1 RAPPORT

HELSESØSTERSTILLINGER OG UTDANNING AV HELSESØSTREEn kartlegging av behov for helsesøsterstillinger og helsesøsterutdanning

RAPPORT NR. 2Utdanningsutvalget, LaH NSFAugust 2017

LANDSGRUPPEN AVHELSESØSTRE NSF

3 RAPPORT

INNHOLDInnledning ........................................................................................................................................................................................ 4helsestasjons- og skolehelsetjenesten ............................................................................................................................ 5Behov for helsesøsterårsverk i helststasjons- og skolehelsetjenesten ........................................................ 5Helsesøsters kompetanse ....................................................................................................................................................... 8Helsesøsterutdanningen .......................................................................................................................................................13Studieplasser, opptak og organisering .........................................................................................................................13Praksis .................................................................................................................................................................................................18Mastergradsutdanninger .......................................................................................................................................................20Lærerårsverk ...................................................................................................................................................................................20Oppsummering ...........................................................................................................................................................................21Nyttige linker .................................................................................................................................................................................23

4 RAPPORT

INNLEDNINGUtvalgets sammensetningEster Hjälmhult, helsesøster/førsteamanuensis Høyskolen på VestlandetAnne-Gerd Karlsen, helsesøster/førstelektor Arktisk Universitet, Universitetet i TromsøBerit Misund Dahl, helsesøster/førsteamanuensis NTNU, Høgskolen i Ålesund Anne-May Teige, helsesøster/høgskolelektor Høgskolen Sørøst NorgeAnne Kjersti Myhrene Steffenak, helsesøster/førsteamanuensis Høgskolen i Innlandet, leder

MandatDenne rapporten er utarbeidet av utdanningsutvalget i Landsgruppen av Helsesøstre på oppdrag fra sentralstyret i LaH NSF.

Oppdraget:Utdanningsutvalget i Landsgruppen av helsesøstre NSF (LaH NSF) skal videreføre det arbeidet som beskrevet i rapporten: UTDANNING OG ETTERUTDANNING FOR HELSESØSTRE Nasjonal kartleggingsundersøkelse av tilbud ved utdanningsinstitusjoner og andre aktuelle instanser i mars 2011.

• Gi en oversikt over antall helsesøsterårsverk i helsestasjons- og skolehelsetjenesten, behov nå og de nærmeste årene

• Gi en oppdatert oversikt over studieplasser og studieløp (hel-/deltid), antall søkere ved videreutdanningene for helsesøstre

• Gi en oppdatert oversikt over studieplasser og studieløp, antall søkere ved masterutdanningene for helsesøstre

Utvalgets arbeidUtvalget avholdt et møte i forkant av kartleggingen, fordelte oppgaver mellom medlemmene og utarbeidet et spørreskjema til helsesøsterutdanningene. Det er avholdt fire fellesmøter. Informasjon til denne rapporten er samlet inn fra ulike datakilder og helsesøsterutdanningene ved landets høgskoler og universitet. Spørreskjemaet ble sendt til de ni utdanningsinstitusjonene som har helsesøsterutdanning. Av disse besvarte åtte spørreskjemaet. I tillegg er utdanningenes studie/fagplaner gransket.

Utvalgets tolkning av oppdraget:

Oppdrag:• Utdanningsutvalget bes foreta en kartlegging av antall årsverk i helsestasjon- og

skolehelsetjenesten• Gi en oversikt over studieplasser og studieløp (hel-/deltid), antall søkere på både

videre- og masterutdanningene

5 RAPPORT

HELSESTASJONS- OG SKOLEHELSETJENESTENMålgruppen for helsesøstre er primært barn og unge mellom 0 og 20 år og deres familier. Per 1. januar 2017 var det 1 262 730 registrerte bosatte barn (0 -19 år) i landet. Barn og unge utgjorde 24 prosent av hele befolkningen ved siste årsskifte.

Behov for helsesøsterårsverk i helsestasjons- og skolehelsetjenestenUtviklingsstrategi for helsestasjons- og skolehelsetjenesten (2010) som er utarbeidet av Helsedirektoratet hadde et forslag til anbefalte minimumsnormtall på helsesøsterstillinger i tjenesten (tbl. 1). Normtallene er et konkret måletall, men skal også vurderes opp mot lokale forhold.

Tabell 1 Anbefalte normtall for helsesøsterstillingerHelsestasjonen SkolehelsetjenestenHelsesøster i 100 % stilling kan følge opp maksimalt:

Helsesøster i 100 % stilling kan følge opp maksimalt:

65 fødsler 300 elever i barneskolen

550 elever i ungdomsskolen

800 elever i videregående skole

Utviklingsstrategi for helsestasjons- og skolehelsetjenesten (2010) viste en utregning som estimerte et behov for helsesøsterårsverk på 2994 årsverk. I 2016 var det 2586, 6

6 RAPPORT

helsesøsterårsverk i helsestasjons- og skolehelsetjenesten (Statistisk sentralbyrå (SSB). Relatert til normtalls-beregningen fra 2010 mangler det fortsatt 407,4 årsverk med helsesøsterstillinger i 2016 (tbl. 2).

Tabell 2 Årsverksutviklingen i helsestasjons- og skolehelsetjenesten 2014-2016 (Anbefalt antall for å oppfylle normtall)År 2010 2014 2015 2016Årsverk totalt 4 381 (+112) 4 498,5 (+117,5) 4 917,1 (+418,6)

Helsesøstre 2 994 2 334 (+157) 2 469 (+135) 2 586,6 (+117,6)

Jordmødre 288 (+9) 322.7 (+34.7) 361,5 (+38,8)

Fysioterapeuter 194 202 (+8)

Leger 209 210.1 (+1,1)

Andre sykepleiere 436 504,8 (+68,8) 668.7 (+163,9)

Uten fagutdanning 496 332,2 (-163,8) 339,2 (+7)

Annen fagutdanning 425 457,1 518,8 (+61,7)

Utvidede helsesøsteroppgaver siden årsverksbehovet ble regnet ut i 2010Flere og utvidede oppgaver er blitt tillagt helsesøsters arbeidsområde siden 2010. Mottak og oppfølging av flyktninger, som i de fleste kommuner tillegges helsesøsterfunksjonen, har økt. Vaksinasjonsprogrammet for barn og unge har blitt utvidet med blant annet HPV vaksine til unge jenter og rotavirus-vaksinen til spebarn. Helsesøstre har i flere år rekvirert hormonell prevensjon for aldersgruppen 16-19 år. Ved årsskiftet 2015 ble denne rekvisisjonsretten utvidet til å gjelde alle kvinner over 16 år og alle typer langtidsvirkende hormonell prevensjon (LARC), for å nevne noe. Alle nye oppgaver krever opplæring av de ansatte. I tillegg har befolkningsveksten i aldersgruppen 0-19 år økt med ca. tre prosent. Dette betyr at 2994 årsverk med stor sannsynlighet er et underestimert tall.

Det gjennomføres i dag ingen nasjonal kartlegging som følger utviklingen av stillinger i de ulike deltjenestene av helsestasjons- og skolehelsetjenesten, men det er de siste årene gjennomført to nasjonale kartlegginger som gir et mer detaljert bilde av situasjonen. Studien; Hvor er helsesøster? (Waldum-Grevbo & Haugland, 2015) kartla helsesøsterbemanningen i skolehelsetjenesten i Norge og evaluerte denne opp mot anbefalte normtall og tilstedeværelse. Bare 1, 4 prosent av landets skoler hadde helsesøster til stede hver dag. Antallet helsesøstre i barneskolen må økes med 125 prosent for å nå anbefalt normtall fra 2010. Ungdomsskolen må ha en økningen på 34, 4 prosent og videregående skole 21,1 prosent. Avstanden til normtallet økte med kommune- og skolestørrelse. Tilbudet er ulikt i kommuner, bydeler og mellom skoler og kan ikke betegnes som et likeverdig lavterskeltilbud for alle barn og ungdommer rundt i landet. Helsesøsters mandat blir vanskelig å utføre. Skolehelsetjenesten er ikke bemannet i forhold til anbefalt norm for helsesøsterdekning (Waldum-Grevbo & Haugland, 2015).

Den andre kartleggingen ble gjennomført av Helsedirektoratet sommeren 2016 og omfatter både helsestasjonen og skolehelsetjenesten. Helsedirektoratet ønsket å fremskaffe en bedre

7 RAPPORT

oversikt over årsverk i tjenesten. Kartleggingen er kun deskriptiv.Helsedirektoratet har fått i oppdrag av Helse- og omsorgsdepartementet å utrede en bindende minimumsnorm for helsestasjons- og skolehelsetjenesten. En utredning som skal leveres Helse- og omsorgsdepartementet i oktober 2017.

Andre forhold som har betydning for hvor mange helsesøstre som bør utdannesLaH NSF har en stor andel (tbl. 3)av landets helsesøstre som sine medlemmer, og det er derforgrunn til å kunne anta at alderssammensetningen gjenspeiler alle helsesøstre som er i arbeid. En oversikt pr. mai 2017 viser at det er 537 medlemmer mellom 60 og 67 år (tbl. 3). Mange helsesøstre i denne aldersgruppen vil gå av med pensjon de nærmeste årene. Behovet for helsesøstre på mastergradsnivå bidrar også til at studentene blir værende lengre i utdanning. Kompetanse på mastergradsnivå er nødvendig for å sikre kvaliteten på tiltakene som settes inn i helsestasjons- og skolehelsetjenesten.

Tabell 3 LaH NSF sine medlemmer, antall, kjønn og alderAlder Kvinner Menn Kvinner+Menn20-29 69

30-39 594 3

40-49 1208

50-59 1037 2

60-69 581 2

70-79 63

80+ 6

Totalt 3 565 7 3572

8 RAPPORT

Helsesøsters kompetanseHelsesøster er den eneste profesjonen som har en videreutdanning spesifikt rettet mothelsefremmende og forebyggende arbeid blant barn og unge. Yrket og ramme-betingelsene er i endring, og kravene til kompetanse og kunnskapsbasert praksis er økende. Dokumentet «Spesialistgodkjenning av helsesøstre» (2009) redegjorde for rammeverk, etikk og lover som helsesøsters arbeid er regulert av. Samtidig kreves det ferdighet til å kunne ta komplekse beslutninger. Helsesøster arbeider hovedsakelig med friske barn og unge, men også med ulike helse- og sykdomstilstander. En hovedoppgave er tidligst mulig å avdekke skjevutvikling/sykdom og iverksette aktuelle tiltak, eventuelt henvise videre. I dokumentet «Spesialistgodkjenning av helsesøstre» ble følgende kompetanseområder for helsesøster beskrevet:

9 RAPPORT

HELSESØSTERS KOMPETANSEOMRÅDER

HELSESØSTERS TEORI OG PRAKSIS RETTET MOT BARN, UNGE OG DERES FAMILIERHelsesøster har kompetanse på: Barn og unges utvikling og helse

• betydningen av barnets første leveår, tilknytning og samspill• barn og unges fysiske, psykiske, sosiale, språklige, kulturelle og grunnleggende

normalutvikling og behov• å vurdere risiko for skjevutvikling, sykdom og skade hos barn og unge, og agere adekvat

ut fra aktuelle funn• hva det vil si å bli foreldre (foreldrefunksjonene) og ha omsorgen for barn• amming, ernæring og fysisk aktivitet• barn og unges spesielle behov for ivaretakelse ved sykdom, kriser, ulykker og katastrofer• oppfølging av barn, unge og familier i forbindelse med fysisk og psykisk

funksjonsnedsettelse, eksempelvis individuell plan og habilitering samt å oppdage og følge opp barn i risiko for omsorgssvikt og mishandling

• å melde barnevern og eventuelt politi ved mistanke om omsorgssvikt og mishandling, samt å avverge kjønnslemlestelse og tvangsekteskap

Helsesøster har kompetanse på: Barn og unges oppvekstmiljø• helserisiko i og på barn og unges oppvekstmiljø – og arenaer• skole- og læringsmiljø • ulykkesforebygging• betydningen av en flerkulturell oppvekst• hvordan samspill mellom individ-, gruppe- og samfunn påvirker barn og unge• om samfunnsforhold og hvordan de påvirker barn og unges oppvekst

Helsesøster har kompetanse på: Kartlegging og undersøkelser• anvendelse av anerkjente kartleggings-, undersøkelses- og screeningmetoder i tråd med

nasjonale anbefalinger• å følge opp funn og iverksette nødvendige tiltak• selvstendig å vurdere behov for supplerende undersøkelser og oppfølging

Helsesøster har kompetanse på: Relasjon, informasjon, delaktighet, veiledning og undervisning

• at avgjørelser som berører barnet tas ut fra hensynet til barnets beste• å skape en relasjon der barn, unge og foreldre opplever tillit og trygghet• å ha dialog med barnet rundt situasjoner knyttet til helse og sykdom• i hovedsak å kommunisere med barnet/den unge selv, tilpasset alder og utviklingsnivå• foreldreveiledning• å tilrettelegge for størst mulig delaktighet fra barn, unge og foreldre i det å fremme

barnets/den unges helse

10 RAPPORT

• veiledning, inklusive kunnskaper i kommunikasjon og relasjon• å identifisere barn og unge med spesielle informasjonsbehov, men som selv ikke

nødvendigvis uttrykker dette behovet – eksempelvis prevensjon, barn av psykisk syke foreldre eller rusrelatert problematikk

• i størst mulig grad å sørge for barn/ungdoms medvirkning i spørsmål som angår barnet/den unge

Helsesøster har kompetanse på: Fremming av helse og forebygging av uhelse• initiere og delta i smittevernarbeid og miljørettet helsevern• vurdere hva som påvirker folkehelsen• vurdere behov for å initiere ulike helsefremmende og forebyggende tiltak på individ-,

gruppe- og samfunnsnivå• kartlegge, vurdere og bidra til å påvirke faktorer som virker inn på barn og unges helse• bidra til opprettelse og utvikling av ulike typer nettverk, eksempelvis barselgrupper,

sorggrupper, grupper for barn i familier med samlivsbrudd• informere og undervise barn, unge og foreldre i tema som fremmer helse og

forebygger uhelse• avdekke barn, unge og foreldres ressurser og evne til egenomsorg, og ved behov

motivere for livsstilsendringer

Helsesøster har kompetanse på: Vaksinasjons-, og legemiddelforskrivning - og håndtering

• å vaksinere i henhold til barnevaksinasjonsprogrammet• å vurdere spesielle vaksinasjonsbehov og iverksette adekvat vaksinering• rekvireringsrett til vaksiner i barnevaksinasjonsprogrammet og hormonell prevensjon• aktuelle legemidlers (vaksiner og hormonell prevensjon) egenskaper, anvendelse,

forskrivning og bivirkninger • allergiske og anafylaktiske reaksjoner

FORSKNING, FAGUTVIKLING OG UTDANNINGHelsesøster har kompetanse på: Forskning og fagutvikling

• anvende kunnskapsbasert praksis basert på nasjonale anbefalinger, der dette finnes• bidra til å skape og etablere ny kunnskapsbasert praksis innen helsesøsterfaget• anvende aktuell og fortrinnsvis oppsummert forskning• kritisk vurdere relevant litteratur og vitenskapelige artikler• initiere, medvirke i og/eller drive utviklings- og forskningsprosjekt

Helsesøster har kompetanse på: Utdanning, veiledning og undervisning• ivareta livslang læring, personlig og faglig kompetanseutvikling• ta ansvar for retten og plikten til faglig oppdatering og etterutdanning• reflektere i forhold til egen person og profesjon• kontinuerlig evaluere og korrigere egen yrkesutøvelse

11 RAPPORT

• delta i planlagt faglig veiledning, og søke veiledning ved behov• undervise, veilede og bedømme studenter• veilede kolleger• undervise innenfor helsesøsterfaget• undervise, veilede og instruere andre personellkategorier i forhold til barn og unges helse• tilpasse informasjon og undervisning til aktuelle individ og grupper

LEDELSEHelsesøster har kompetanse på: Ledelse og organisasjonsutvikling

• ut fra barnets og familiens behov, å systematisk lede, prioritere, fordele, delegere, samordne og utvikle helsesøstertjenesten spesielt og arbeidet innenfor helsestasjons- og skolehelsetjenesten generelt

• å bidra i kommunalt plan- og budsjettarbeid• å implementere nasjonale satsingsområder og styringsdokument innenfor

helsefremmende og forebyggende arbeid i kommunens planer og tiltak• aktuelt lovverk, politiske og administrative virkemidler og beslutningsnivå• å kartlegge, evaluere og utvikle tjenesten, i nært samarbeid med brukerne• å være premissleverandør i helsepolitiske spørsmål

Helsesøster har kompetanse på: Sikkerhet, kvalitet og dokumentasjon• å forberede, planlegge, utføre, evaluere, endre og følge opp tjenesten• å utvikle og innarbeide aktuelle prosedyrer og planer• plikten og retten til kontinuerlig faglig oppdatering, og spesielt opplæring

i nye metoder og tiltak• å dokumentere i henhold til aktuelt lovverk• å dokumentere, melde og bidra til å lukke avvik• å føre aktuell statistikk og rapportere til Sysvak og andre instanser• datakunnskap, spesielt i forhold til fagprogram og håndtering av sensitive opplysninger• regelverk knyttet til taushetsplikt og journalhåndtering, og ivaretakelse av dette• å bidra til at tjenestens lokaler er tilrettelagte og trygge for barn og deres familier• å rapportere om relevante forhold til nærmeste leder

Helsesøster har kompetanse på: Samarbeid• å ta initiativ til, organisere og delta i tverrfaglig samarbeid• samarbeid for å oppnå kontinuitet, effektivitet og kvalitet, og ved behov henvise videre.• samarbeid med foreldre og andre omsorgsgivere, samarbeidende personell, aktuelle

organisasjoner og institusjoner, lokale politikere og administrasjon, media • adekvat informasjonsoverføring - innen rammen av taushetspliktbestemmelser - mellom

ulike aktører• samarbeidende yrkesgruppers oppgaver og ansvar i helsefremmende og forebyggende

arbeid, samt muligheter og begrensninger for samarbeid

12 RAPPORT

Helsesøster har kompetanse på: Etikk• å møte barn, unge og foreldre med respekt og empati• å reflektere over etiske dilemma i yrkesutøvelsen og handle i tråd med aktuell

helselovgiving og NSFs yrkesetiske retningslinjer• eget verdigrunnlag og reflekterer over hvordan dette innvirker på yrkesutøvelsen• barnets selvstendige rettigheter, blant annet regulert gjennom Barnekonvensjonen og

aktuelt lovverk• ulike syn på helse i forskjellig vitenskaper, fagfelt og kulturer• den enkeltes ansvar for egen helse og samfunnets ansvar for folkehelsen

13 RAPPORT

HELSESØSTERUTDANNINGENSTUDIEPLASSER, OPPTAK OG ORGANISERINGUntanningsutvalget i LaH NSF har foretatt en gjennomgang av videreutdanninger og mastergradsutdanninger i helsesøsterfaget. I 2017 tilbys det videreutdanninger og mastergrader i helsesøsterfaget ved ni høgskoler og universiteter; Høgskolen i Innlandet (HINN), Høgskolen i Oslo og Akershus (HIOA), Høgskolen i Sør-Øst Norge (HSN), Høgskulen på Vestlandet (HVL), Høyskolen Diakonova, NTNU i Trondheim, NTNU, Ålesund, Universitetet i Stavanger (UiS), Universitetet i Tromsø, Norges Arktiske Universitet (UiT). Videreutdanningene har de siste årene vært i stadig utvikling og endring. I tillegg er det kommet til flere mastergradsutdanninger. Dataene som presenteres her er et resultatet av en spørreundersøkelse som LaH NSF sendte ut til studieansvarlige ved de ni videreutdanningene i 2016. HINN, HSN, HVL, Høyskolen Diakonova, NTNU, Ålesund, UiS og UiT svarte på undersøkelsen. NTNU, Trondheim svarte delvis, og HIOA har ikke svart. Utdanningsutvalget har innhentet noen data fra HiOAs studieplan.

Data som presenteres er fra siste studieår (2016) for videreutdanningene. Mastergrads-utdanningene i sykepleie har vært og er i utvikling. I denne rapporten nevnes kun de som er direkte knyttet opp mot helsesøsterutdanningene. NSF sentralt har i sak ”Gjennomgang og utvikling av videreutdanningene/mastergradsutdanningene” til forbundsstyret i mars 2017, presentert et forslag til ulike mastergrader i sykepleie. Det foreslås en egen mastergradsutdanning for helsesøstre (Østvik, Grumstad, mars 2017).

Gjennomført helsesøsterutdanning kan gi ulikt antall studiepoeng Ifølge Rammeplan og forskrift for helsesøsterutdanning skal videreutdanningen ha et omfang på 60 studiepoeng og tilrettelegges som heltids- eller deltidsstudie. Det skal legges vekt på at studentene anvender kunnskaper og erfaringer fra grunnutdanning i sykepleie og yrkespraksis i studiet (Forskrift til rammeplan for helsesøsterutdanning, 2005).

Helsesøsterutdanningen har tradisjonelt vært en videreutdanning, med 60 studiepoeng (Forskrift til rammeplan for helsesøsterutdanning, 2005). Av de ni utdanningene tilbyr per i dag seks studiesteder mastergrad i helsesøsterfag med ulike studieforløp og organiseringer, enten ved at helsesøsterutdanningen gir innpass i et mastergradstilbud eller organisert som en studieretning innenfor et felles mastergradsprogram med andre helsefag. Avhengig av om den tilbys som en videreutdanning eller en mastergradsutdanning i helsesøsterfaget, vil studenter som har fullført utdanning som kvalifiserer for tilsetting i helsesøsterstilling (jfr. Rammeplanen), ha gjennomført 60, 75 eller 80 eller 120 studiepoeng. Høgskolen i Innlandet og Høgskolen i Sør-Øst Norge har ikke noen tilbud om mastergradsutdanning for helsesøstre.

Opptak, kvoteringer og tilleggspoengGenerelt baserer opptaket til videreutdanningene seg på karakterer fra sykepleierutdanningen, ett års yrkespraksis og annen høyere utdanning. Utover dette har utdanningene svært ulike opptakskriterier.

14 RAPPORT

Fem av utdanningene har ikke kvotering av studenter, de andre fire har ulike kvoteringsmodeller.

Menn: HIOA kvoterer inn menn ved å gi dem et ekstra poeng. Helsesøsterutdanningen på NTNU, Ålesund prioriterer menn ved lik poengsum. Høyskolen Diakonova prioritere, ved lik poengsum mellom studenter, prioriteres søkere som har Høyskolen Diakonova som førsteprioritet og menn. På skolens masterstudium kvoteres 10 % menn.

Distriktspolitiske hensyn, alder og annet: HVL og Høyskolen Diakonova har kvotering fra distriktene. Helsesøsterutdanningen på NTNU, Ålesund kvoterer inn 20 prosent studenter under 30 år. Høyskolen Diakonova kvoterer 10 prosent under 30 år og inntil 10 prosent kan tas opp grunnet helse eller av distriktspolitiske hensyn. For mastergradsstudiet skal 10 prosent av studentene være under 30 år. Inntil 10 prosent kan kvoteres ut ifra arbeidssituasjon, familiesituasjon eller helsesituasjon.

Sykepleiepraksis vektlegges ved opptak, men det er ulikt hvor mange poeng studenten kan oppnå på bakgrunn av dette, opptil 6 poeng. Det varierer også hvorvidt relevansen av praksisen har betydning for om søker får ekstra poeng. Noen steder kreves det at sykepleiepraksisen er innen barn og ungefeltet. En annen modell gir 0,1 poeng per år søker har jobbet fulltidsstilling som sykepleier, hvis arbeidet er knyttet til barn økes desimalen til 0,3 poeng per år. Andre gir 0,5- 1 poeng for relevant etter- eller videreutdanning på 30 – 60 studiepoeng, eller å kun gi tilleggspoeng for høyere utdanning på videreutdanning og/eller masternivå. Beståtte kurs kan gi poeng og uttelling når samlede studiepoeng utgjør minimum 30 studiepoeng noen steder. 1 tilleggspoeng gis enkelte steder til søkere med fullført militær-/ siviltjeneste eller som har hatt omsorg for egne barn.

Krav om autorisasjon som sykepleierAlle med unntak av en utdanningsinstitusjon har spesifisert i studieplanen at de har norsk autorisasjon som sykepleier/offentlig godkjent sykepleier som overordnet opptakskrav.

InternasjonaliseringHSN, HVL, Høyskolen Diakonva og HIOA gir studentene et tilbud om å delta i en form for internasjonalisering i løpet av studietiden.

Studenter på inneværende kullTre av utdanningene er heltidsstudier, mens de resterende seks utdanningene har ulike studieløp på deltid. Med unntak av HIOA som tar opp studenter i januar, har alle studiene opptak om høsten.

15 RAPPORT

Tabell 4. Oversikt over opptak, søkere, alder menn og etnisitet på inneværende kullHøyskoler/ Universitet

Opptak Heltid/ deltid

Antall studenter på inne-værendekull

Antallsøkere

Gjennom-snittsalder

Antallmenn

Annenetnisk bakgrunnenn norsk

Høgskolen i Innlandet

Årlig, høst D 22 297 41,1 0 0

Høgskolen i Oslo og Akershus

Årlig, vinter H 60

Høgskulen på Vestlandet

Årlig, høst H 30 300 34,5 0 0

Høyskolen Diakonova

Årlig, høst D 38-26-15* (64)*kun master

406-200-29 Mangler data 1 1

NTNU, Trondheim Årlig, høst H 32

Universitetet i Stavanger

Årlig, høst D 30 370 39 0 0

Høgskolen i Sør-Øst Norge

Annet hvert år, høst

D 37 335 40,6 0 2

NTNU, Ålesund Annet hvert år, høst

D 41 270 35,9 1 1

Universitetet i Tromsø, Norges Arktiske Universitet

Ikke hatt opptak hvert tredje år, høst

D 22 *Ikke Opp-tak

Mangler data 0 0

Heltid/deltid og opptaksfrekvensDet er tre utdanninger som gjennomfører studiet på heltid, og seks utdanninger som har deltid. Syv utdanninger tar opp studenter årlig, to utdanninger har opptak annethvert år. *En utdanning har ikke opptak hvert tredje år (tbl 4).

Uteksaminerte helsesøstreI 2011 var det 2516 søkere til 330 studieplasser på helsesøsterutdanningene ii følge SSB. Med dette utgangspunktet viser SSB`s framskriving at det vil være opp mot 20 prosent underdekning av helsesøsterårsverk frem mot 2015. Dette utgjør over 500 årsverk, og tar utgangspunkt i at det var full dekning da utregningen ble gjennomført, noe det ikke var. Helsesøsterstudiet har høye søkertall, og tallet er stigende (tbl. 4). De årene hvor alle ni studiesteder har opptak, tas det opp 328 studenter, noe som er på linje med 2011, da Utviklingsstrategien for helsestasjons- og skolehelsetjenesten kom. HSN og UIT tar opp studenter henholdsvis annet hvert og tredje hvert år. Dette medfører at det flere åruteksamineres færre enn 328 helsesøstre, enkelte år 250 og 228. Noen få studenter faller fra i løpet av studiet. Denne type frafall er ikke regnet med her.

GjennomsnittsalderTall fra en utdanning kan tyde på at gjennomsnittsalder går ned når utdanningen er på heltid. Dette er høyst usikkert da vi kun har tall fra en av utdanningene på heltid.Mastergradsstudentene kan også se ut til å være yngre. Dette må undersøkes nærmere.

16 RAPPORT

Antall menn på studietDet er noen mannlige sykepleiere som søker til utdanningene, men de når i lite grad opp ikonkurransen om studieplass. Det er ikke innhentet opplysninger fra hver enkelt utdanning om hvor mange mannlig søker de har.

Annen etnisk bakgrunnDet er usikre og upresise data fra utdanningene om ”annen etnisk bakgrunn enn norsk”, og derfor er dette ikke utdypet i rapporten.

Studienes oppbyggingRammeplan og forskrift for helsesøsterutdanning (2005) beskriver fire emner. I tabell 5 skisseres antall emner, antall eksamener, eksamensformer og vurderingsuttrykk ved de ulike helsesøsterutdanningene. Emner og vurderingsformer knyttet til mastergradsstudiet holdes utenfor.

17 RAPPORT

Tabell 5. Antall emne og eksamener, eksamensform og vurderingsuttrykkHøgskoler/Universitet

Antall emner

Antall eksamener (inkludert praktisk eksamen)

Hjemme- eksamener

Skole- eksamener

Vurderingsut-trykk(inkludert prak-tisk eksamen)

Høgskolen i Innlandet

6 6 3 (individuelle) 1 (gruppe)

1 3 A/F 3 Bestått/ ikke bestått

Høgskolen i Oslo og Akers-hus

6 6 3 (individuelle) 1 (gruppe)

1 (muntlig i gruppe)

4 A/F 2 Bestått/ ikke bestått

Høgskolen i Sør-Øst Norge

4 4 2 (individuelle) 1 3 A/F 1 Bestått/ ikke bestått

Høgskulen på Vestlandet

4 5 2 (individuelle) 1 (gruppe)

1 2 A/F 3 Bestått/ ikke bestått

Høyskolen Diakonova

4 9 3 (individuelle) 5 (gruppe)

0 1 A/F 8 Bestått/ ikke bestått

NTNU, Trond-heim

5 5 3 (individuelle) 1 4 A/F 1 Bestått/ ikke bestått

NTNU, Ålesund 4 4 2 (individuelle) 1 2 A/F 2 Bestått/ ikke bestått

Universitetet i Stavanger

4 5 3 (individuelle) 1 4 A/F 1 Bestått/ ikke bestått

Universitetet i Tromsø, Norges Arktiske Uni-versitet

6 5 3 (individuelle) 1 3 A/F 2 Bestått/ ikke bestått

Alle utdanningene forholder seg til rammeplanen, men det er til dels store variasjoner i hvordan rammeplanens krav løses med hensyn til antall emner og vurderingsformer.

Alle utdanningene med unntak av en har en skoleeksamen. Alle har to eller tre individuelle hjemmeeksamener. Tre utdanninger har en hjemmeeksamen i gruppe, og en utdanning skiller seg ut med fem hjemmeeksamener i gruppe.

Vurderingsformen ved eksamen skiller mellom bokstavkarakter A/F og Bestått/ Ikke bestått. De fleste utdanningene har fra to til fire eksamener med bokstavkarakter og en til tre eksamener med Bestått/ Ikke bestått. En utdanning har en eksamen med bokstavkarakter og åtte eksamener med Bestått/ Ikke bestått. Rammeplanen gir føringer for vurderingsform ved praktisk eksamen som skal vurderes til Bestått/Ikke bestått. Vurderingsformer ved andre eksamener fastsettes på bakgrunn av forskrift for de enkelte høyskoler/ universitet (Lov av 1. april 2005 nr.15 om universiteter og høyskoler § 3-9).

18 RAPPORT

Det kan stilles spørsmål ved om en utstrakt bruk av vurderingsformen Bestått/ Ikke bestått kan bli en ulempe for studenten. Om Bestått/Ikke bestått sidestilles med bokstavkarakteren C eller lavere kan dette gi problemer når studentene skal søke seg til masterprogram som har høyere karakterkrav.

PRAKSISGjennom praksisstudiene skal studentene utvikle forståelse for helsefremmende og forebyggende tenkning, og videreutvikle egen evne til å handle helsefremmende og forebyggende. Det skal legges vekt på at studentene i praksisstudiene videreutvikler sine ferdigheter i kommunikasjon og samhandling innenfor helsestasjons- og skolehelsetjenesten (Forskrift til rammeplan for helsesøsterutdanning, 2005).

Rammeplanen (2005) krever ti uker med praksisstudier. Av studiets totalt 60 studiepoeng skal praksisstudier utgjøre 15 studiepoeng og inneholde elementer fra alle hovedemnene i studiet.

Praksisperiodenes form, antall, lengde og plassering i studieforløpet fastsettes av hver enkelt høgskole-/universitetsstyre og inntas i egne fagplaner. Samme høgskole-/universitetsstyre spesifiserer målene for praksisperioden og fastsetter kriterier for vurdering av studentenes praksisutøvelse. Høgskole-/universitetsstyret utarbeider nærmere retningslinjer, er ansvarlig for tilrettelegging og gjennomføring av praksisstudiene (Forskrift til rammeplan for helsesøsterutdaning, 2005).

Tabell 6. Fordeling av videreutdanningenes ti praksisuker Høgskoler/Universitet Fordeling av praksisuker pr. semester

1. 2. 3. 4.

Høgskolen i Innlandet 1 2 7

Høgskolen i Oslo og Akershus

Høgskolen i Sør-Øst Norge 1 9

Høgskulen på Vestlandet 3 7

Høyskolen Diakonova 4 6

NTNU, Trondheim 3 7

NTNU, Ålesund 2 8

Universitetet i Stavanger 1 2 7

Universitetet i Tromsø, Norges Arktiske Universitet 5 5

De ni utdanningsstedene fordeler praksisukene ulikt utover i studiet (tbl. 6). All utdanningene har kontakt med praksisfeltet i løpet av studentenes utdanning. Det meste av kontakten forgår ved telefon/Skype. Utdanningsstedene sender informasjon til praksisstedet før studentene har sine praksisperioder. Dette kan bestå av skriftlig informasjon/video og praksishefter. De fleste utdanninger har før studenten skal ut i praksis en egen praksisdag sammen med representanter fra praksis eller et praksisveilederseminar.

19 RAPPORT

Flere av utdanningene tilbyr praksisveilederutdanning til de helsesøstrene som skal være veiledere i praksis. Dette kan være alt fra to dagers kurs til et studie på 15 studiepoeng. Det er ulike ordninger for hvordan det skaffes praksisplasser ved de ulike høgskolene/universitetene. Ved enkelte av studiene kontakter lærerne på studiet praksisstedet, mens andre har en egen praksiskontakt.

Alle utdanningene har kontakt med praksisfeltet i løpet av studentenes praksisperiode. Denne kontakten er ulik fra utdanning til utdanning. Ved noen utdanninger som UIT, er lærere ute i praksis flere ganger og alle studentene får besøk av lærer en gang i løpet av hver praksisperiode. Det er avsatt en tidsramme på fire til fem timer for hver student og det gjennomføres samtaler med student, praksisveileder og lærer fra universitet. Lærer er også tilstede når studenten gjennomfører helsesøsterfaglig arbeid. Denne observasjonen etterfølges av en veiledningssamtale, og en fellessamtale – midtveisevaluering med student og praksisveileder.

Ved de andre utdanningene gjennomføres det praksisbesøk fra lærerne med ulik hyppighet. Hos de fleste møte lærer i praksis ved midtevaluering og bruker telefon/SKYPE på de andre veiledningene/vurderingene. I enkelte utdanninger, hvor studentene har sin praksisperiode langt unna kan alle samtaler/veiledninger/vurderinger bli gjort via telefon/SKYPE.Alle utdanningene følger rammeplanen hva gjelder lengden på studentenes praksis, men periodene er ulikt delt opp. Periodene gjennomføres i bolker fra en til ni uker (tabl 6). Det beskrives et godt samarbeid med praksisarenaene, men det er en utfordring for de fleste skolene å få nok praksissteder.

20 RAPPORT

MASTERGRADSUTDANNINGERSykepleiere med videreutdanning som helsesøster kan velge ulike masterløp som beskrevet. Flere høgskoler/universiteter har utviklet/eller er i ferd med å utvikle masterstudier hvor videreutdanning som helsesøster teller som første år i masterløpet (tbl. 7).

HSN og HINN tilbyr ikke masterstudier til inneværende eller kommende studieår . UIS starter«Master i helsesøsterfag» fra høst 2017. HIOA har fra høst 2017 en innpassing for helsesøstrei Masterstudium i sykepleie – klinisk forskning og fagutvikling. Øvrige utdanninger har uliketilbud inn i mastergradsstudier.

Tabell 7. Mastergradsutdanningstilbud, type master, masteroppgave, antall studiepoeng, veiledningstimer på masteroppgavenHøgskoler/ Universitet

Tilbud om master

Type master Masteroppgave Studie-poeng

Høgskolen i Innlandet

Nei

Høgskolen i Oslo og Akershus

Fra vår 2018

Masterstudiet i sykepleie – klinisk forskning og fagutvikling, innpass

30 stp 120

Høgskolen i Sør-Øst Norge

Nei

Høgskulen på Vestlandet

Master i klinisk sykepleie, helsesøster

40 stp 120

Høyskolen Diakonova

Ja Disiplin basert master 45 stp 120

NTNU i Trondheim Nei Master i folkehelse fra 2018, innpass

NTNU i Ålesund Ja Master i folkehelse fra 2018, innpass

45 stp 120

Universitetet i Stavanger

Høst 2017 Master i helsesøsterfag 40 stp

Universitetet i Tromsø, Norges Arktiske Universitet

Ja Master i helsefag, studieretning helsesøsterfag

Individuell master-oppgave med muntlig høring,40 stp

120

LaH NSF la frem en «Gjennomgang og utvikling av videreutdanninger/ mastergradersutdanningen» for sykepleiere til Forbundsstyret i mars 2017 hvor de kommer et forslag til tre ulike løp. De skisserer en egen masterutdanning for helsesøsterfaget (Østvik, Grumstad, mars 2017).

21 RAPPORT

LÆRERÅRSVERKDet er krav om at lærere med førstekompetanse er tilknyttet universitets- og høgskole-utdanninger på videreutdannings- og mastergradsnivå. Det rapporteres fra utdanningene at det er for få lærere med både helsesøster- og førstekompetanse, noe som til en viss grad bekreftes av tabell 8.

Tabell 8. Stillinger tilknyttet studiet/kompetanseHøgskoler/Universitet Hvor mange lærerårsverk er tilknyttet

helsesøsterstudietprosent

Høgskolen i Innlandet Høgskolelektor Førsteamanuensis

90 % 5 %

Høgskolen i Oslo og Akershus Mangler data

Høgskolen i Sør-Øst Norge FørsteamanuensisHøgskolelektorHøgskolelektor

40 %100 % 50 %

Høyskolen Diakonova HøgskolelektorHøgskolelektorHøgskolelektorHøgskolelærer

100 %100 %100 % 70 %

Høgskulen på Vestlandet FørstelektorFørstelektorerFørstelektor

100 % 60 % 40 %

NTNU i Trondheim Mangler data

NTNU i Ålesund FørsteamanuensisFørstelektor

70 % 50 %

Universitetet i Stavanger FørsteamanuensisStipendiatStipendiat

100 %100 %100 %

Universitetet i Tromsø, Norges Arktiske Universitet

FørstelektorFørstelektorFørsteamanuensis II Universitetslektor Stipendiat

100 % 80 % 20 % 50 % 25 %

OPPSUMMERINGRelatert til normtallsberegningen fra 2010 mangler det fortsatt 407,4 helsesøstersårsverk i helsestasjons -og skolehelsetjenesten. Nye oppgaver som er tillagt tjenesten etter 2010 gjør at behovet for helsesøstre har økt utover dette. Normtallene er ikke er justert i forhold til dagens situasjon. Helsedirektoratets utredning av en bindende minimumsnorm som leveres Helse-og omsorgsdepartementet i oktober, vil sannsynligvis føre til oppdaterte normtall, noe som igjen vil føre til et oppjustert behov for helsesøstre.

22 RAPPORT

Kartleggingen fra LaH NSF viser at helsesøsterutdanningen er svært populær. Studiet har høye karakterkrav, og kun et fåtall av søkerne får plass. Det ser ut til at utdanningskapasiteten har gått noe ned siden 2011, på tross av en nasjonal satsning på helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Alle utdanningene følger Rammeplanen og forskrift for helsesøsterutdanning (2005). Det kan stilles spørsmål ved om det utdannes helsesøstre med samme sluttkompetanse når det uteksamineres helsesøstre med 60, 75, 80 eller 120 studiepoeng. Helsesøstre som avslutter sin utdanning med 60, 75 og 80 studiepoeng er helsesøstre med en videreutdanning mens 120 studiepoeng er helsesøstre med en mastergrad. De forskjellige utdanningene har ulike emner, antall og typer eksamener. Veiledning i praksis og tilstedeværelse av lærer i praksis gjennomføres også svært ulikt.

Kommunene rapporterer til LaH NSF at det er utfordrende å få nok helsesøstre til stillingene i helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Sykepleiere som er midlertidig ansatt i helsesøsterstillinger med krav om å gjennomføre videreutdanningen, kommer ikke inn på studiet. Rapportene fra kommunene underbygges av statistikken fra SSB som viser et økende antall sykepleiere ansatt i helsestasjons- og skolehelsetjenesten.

NYTTIGE LINKER

UTVIKLINGSSTRATEGI FOR HELSESTASJONS- OG SKOLEHELSETJENESTEN (2010)https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/650/Utviklingsstrategi-for-helsestasjons-og-skolehelsetjenesten-IS-1798.pdf

HVOR ER HELSESØSTER ? (WALDUM-GREVBO & HAUGLAND, 2015)https://sykepleien.no/forskning/2015/11/en-kartlegging-av-helsesosterbemanningen-i-skolehelsetjenesten

KARTLEGGING AV ÅRSVERK I HELSESTASJONS- OG SKOLEHELSETJENESTENhttps://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/1239/Kartlegging%20av%20%C3%A5rsverk%20i%20helsestasjons-%20og%20skolehelsetjenesten.pdf

SPESIALISTGODKJENNING AV HELSESØSTRE (2009) https://www.nsf.no/Content/1158752/Spesialistgodkjenning_brosjyre%202011.pdf

RAMMEPLAN OG FORSKRIFT FOR HELSESØSTERUTDANNING https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/kilde/kd/pla/2006/0002/ddd/pdfv/269386-rammeplan_for_helsesosterutdanning_05.pdf

ÅRSVERKSUTVIKLINGEN I HELSESTASJONS- OG SKOLEHELSETJENESTENhttps://www.ssb.no/statistikkbanken/selectvarval/Define.asp?subjectcode=&ProductId=&Main-Table=Kostra3KEKommune&nvl=&Language=0&nyTmpVar=true&CMSSubjectArea=helse&-KortNavnWeb=helsetjko&StatVariant=&checked=true

24 RAPPORT

Hovedlogo til Skilt til bygninger og vegger Forenklet skiltlogo til smalere flater. Pins, brevark & Visittkort

Ensfarget og forenklet til appliseringer der det kreves enfarget. f.eks: broderinger og brevark.

Ensfarget til Pins,brevark og andre små applikasjoner

Myriad Pro Regular:Tekst til brødtekst og webadresser

Norsk SykepleierforbundTollbugata 22

Postboks 456 Sentrum, 0104 OsloTelefon: 22 04 33 04

Fax: 22 04 32 40post@sykepleierforbundet.no

www.sykepleierforbundet.no/helsesostre