hensiktmed(forelesningen( · interne>:(bruker9typer(i(ulike(land(0 10 20 30 40 50 60 norge...
TRANSCRIPT
Hensikt med forelesningen Overordnet: Hvordan endrer 4lgang på IT-‐teknologi folks 4lværelse og karakter? • Hvem bruker Interne> og på hvilke måter? • Hvordan henger bruk av sosiale medier på ne>et sammen med individers personlighet?
• Hva er karakteris4ske bruksmåter av sosiale medier
• Hva karakteriserer de endringer i levese> som er forbundet med digitalisering?
• Endrer digital og mobil teknologi vår menneskelige karakter og vårt tenkese>?
Ikke bare et skille mellom ”haves” og ”have not”
• Folk med like nivåer for adgang involverer seg i og bruker Interne> på ulike måter
• Interne> betyr ulike 4ng for ulike mennesker og er brukt på forskjellige måter med forskjellige begrunnelser eller formål
• Hensikten med prosjektet 4l Brantzøg et al er å iden4fisere ulike bruksmåter (typer) og å vise hvordan disse henger sammen med sosial biografi (kjennetegn ved personer og husholdninger)
Interne>: Bruker-‐typer i ulike land
0
10
20
30
40
50
60
Norge Sverige Østerike Storbrit. Spania
Sporadiske brukere
Instrumentelle brukere
Ikke-‐brukere
Avanserte brukere
Underholdningsbrukere
Kilde: Brantdtzæg et al. 2010, s.129
Resultater Brantdtzæg et al. 2010
• I de undersøkte europeiske landene er det store forskjeller både mellom og innen ulike land når det gjelder bruksmåter
• Hele 60% av hele populasjonen var ikke brukere eller sporadiske brukere av Interne>
• Kontekstuelle forhold ser ut 4l å ha stor betydning. Sammenhengen mellom sosial biografi og bruksmåte varierer mye mellom landene.
Sosiale ne>samfunn Norge, 2.kvartal 2011
• 3 av 5 brukte sosiale ne>samfunn • 92% har 4lgang 4l Interne> hjemme • 61% kvinner og 57% menn brukte sosiale medier
• 9 av 10 under 35 år, men bare 13% i gruppa 65 4l 74 år brukte sosiale medier
Kilde:h>p://www.ssb.no/emner/10/03/ikthus/main.html
Folk eller profiler: Individuelle forskjeller i bruk av sosiale medier
Definerer fire ulike bruksmåter av sosiale medier: • Facebook as Roman-c tool: Sosiale medier som verktøy for ”da4ng”
• Facebook-‐only Rela-onships: Inns4lt på å avgrense den sosiale kontakt 4l det virtuelle rom
• Facebook as Interac-ve Tool: Sosiale medier som et redskap 4l å styrke intensiteten i og kvaliteten på sosiale bånd generelt
• Facebook as Real-‐Life Supplement: Bruker Facebook 4l å finne ut hva som rører seg, planlegge ak4viteter og inngå avtaler ”offline”.
Kilde: Carpenter et al 2011, s.538
Femfaktorteorien (”Big Five Theory”)
En personlighetsteori basert på antakelsen om at menneskers personlighet har iden4fiserbare, universelle trekk • Erfaringsåpen vs. forsik4g og skep4sk 4l alt ny> • Samvieghetsfull/effek4v vs. spontan og avslappet • Energisk og utadvendt vs. reservert og sjenert • Samarbeidsvillig og medfølende vs. mistenksom og reservert
• Følselsesmessig stabil og trygg vs. oppfarende eller deprimert
Vårt nye Interne>-‐liv
”The Internet has profoundly changed the human experience. We use the web to find informa-on, buy and sell products, watch television shows, seek mates, search for informa-on, and par-cipate in poli-cal sheres…..The InterneG is part of our everyday lives, and who we are guides how we use it” Correa et al, 2010, s.247
Forskningsspørsmål og hypoteser Correa et al, 2010
• Hvordan henger personlighetstrekk sammen med måtene vi bruker sosiale medier på og hvordan varierer bruksmåten med kjønn og alder?
• H1: Utadvendte mennesker vil i større grad bruke sosiale medier
• H2: Følelsesmessig stabile og sjøltrygge mennesker vil i mindre grad bruke sosiale medier
• H3: Erfaringsåpne mennesker vil i større grad bruke sosiale medier
• S1 og S2: Er sammenhengen mellom personlighet og bruk av sosiale medier be4nget av kjønn og alder?
Resultater Correa et al, 2010
• Alle hypotesene ble bekrehet • Det var svak eller ingen sammenheng mellom grad av og form for bruk av sosiale medier og opplevelse av generell 4lfredshet med livet
• For menn var det å være utadvendt forbundet med mer bruk av sosiale medier, for kvinner slo både de>e og det å være åpen for nye erfaringer ut
• For de under 30 år var det å være utadvendt det eneste personlighetstrekket som vare utslagsgivende
Ting skaper folk
Gjør mobil og digital teknologi at vi oppfører oss annerledes og er sammen på andre måter enn før? Svaret må være ja! Om svaret er ja – betyr det at vi er forandret som mennesker?
28.03.12 11
Hva gjør mobil teknologi så vik4g?
• Tingen i seg selv se>es høyt og blir en del av ens iden4tet og personlige s4l
• Avtaleregimene endres • Skillet mellom det som 4lhører det offentlige og det som er privat endres
• Folk er sammen (og adskilt) på nye måter • Nye muligheter 4l å løsrive seg og 4l å bli overvåket (frihetsopplevelsen)
• Nye be4ngelser når det gjelder å oppleve trygghet og å føle seg redd (risiko-‐opplevelsen)
28.03.12 12
Forandrer vi oss som mennesker i det digitaliserte samfunnet?
• Langsomme prosesser – Vi blir høyere (gjennomsni>shøyde for kvinner og menn)
– Vi blir tyngre (andel overvek4ge øker i velstandsamfunn)
– Vi blir smartere (målt i IQ) • Raskere, mer “plas4ske prosesser” – Mobiliteten øker – Omgangsformene endres – Regler for oppførsel (normene) endres – Måtene å lære, lese og tenke på endres
En klassisk Sony Walkman kasse>spiller, lansert 1979
28.03.12 13
Hva er fleksibilitet?
’Flexible’ (kan bøyes 4l en ny form)
”Malleable” (kan hamres 4l en ny form)
Påstander om vår formbarhet
• Vi er det vi har – når 4ngene vi disponerer i hverdagen forandrer seg, endres vi
• Vi er det vi gjør – når sosiale praksiser og hverdagsvalg endres, skjer det noe med folk som gjør disse valgene
• Vi er språket vårt – når ord og talemåter endres, følger tankemåtene e>er
• Vi er vårt samspill – når måtene vi er sammen med andre på endres, blir vi også ”nye”
• Vi er det vi leser og lærer – vår bagasje av kunnskap og dannelse former hvordan vi tenker og ter oss
• ”We are how we read” (Maryanne Wolf): Lese og læremåter former vår fortolkningsevne og kogni4ve orientering
28.03.12 15
Hva er temmelig stabilt? • Vi er fortsa> behovsvesener – vi trenger og har et driv i retning av å dekke fundamentale behov selv om innholdet i disse behovene og måten de dekkes på endres
• Vi 4lstreber å bli mø> med respekt og vi søker anerkjennelse
• Vi er sosiale vesener, oppsøker, former og formes av andre
• Vi er livsbejaende og har et ønske om å oppleve nåets gleder spontan livsutoldelse
• Vi prøver å utvikle og fastholde en personlig og sosial iden4tet
• Det må være et poeng og en mening med våre liv som gir det retning og som peker ut over her og nå
Digitaliseringskri4kk Nicolas Carr: Does the Internet Make You Dumber? h>p://online.wsj.com/ar4cle/SB10001424052748704025304575284981644790098.html Nicolas Carr: Is Google Making Us Stupid? h>p://www.theatlan4c.com/magazine/archive/2008/07/is-‐google-‐making-‐us-‐stupid/6868/
Gjør ne>et og Google oss ”dummere”?
”What Taylor did for the work of hand, Google is doing for the work of the Mind” Nicholas Carr
”The pancake people”
”I see within us all (myself included) the replacement of complex inner density with a new kind of self – evolving under the pressure of
informa-on overload and the techology of the instantly available” (Nicholas Carr)
Personlighetstrekk og karakterendring
Ulike stabile og veldefinerte personlighetstrekk
Menneskers ulike valg av bruksmåter når det gjelder mobil og digital teknologi (for eksempel ”Facebook”)
De teknologiske mulig-‐heter og umuligheter som rammer inn/strukturerer moderne digitaliserte liv
Formbare og nydannede karaktertrekk som oppstår som en følge av teknologiske muligheter og valg av bruksmåter
”Psykologisk essensialisme” ”Sosiologisk
konstruksjonisme”
Det store endringsfle>verket NYE INSTITUSJONER Informasjons-‐ og kommunika-‐ sjonssamfunnets spilleregler og arenaer
NYE HVERDAGSPRAKSISER Hvordan folk innre>er seg i et mer mobilt, travelt og individualisert dagligliv
NYE TING Dingser, teknologi, artefakter i hjemmet, underveis, på skoler, i arbeidslivet og i cyberspace
NYE FOLK
28.03.12 21