Hva forteller PISA-resultatene om

utviklingen i norsk skole?

Astrid Roe

Innhold

• Hva måler PISA, og hvordan?

• Hovedfunn fra PISA 2012

• Litt mer om lesing

• Litt fra spørreskjemaet til skolelederne

Deltakelse i PISA 2012

Internasjonalt I Norge

- 65 land - 196 grunnskoler

- 34 OECD-land - Omtrent 4700 elever

PISA måler 15-åringers prestasjoner i lesing,

matematikk og naturfag

• Undersøkelse hvert tredje år

• Alle de tre fagområdene er med hver gang for å kunne måle endring over tid

– Ett av fagområdene blir vektlagt hver gang

– Matematikk er hovedområde i PISA 2012

• Alle resultater er anonyme på elev- og skolenivå

Papirbasert prøve og digital prøve

•Prøven måler elevenes evne til å – finne fram til relevant informasjon i tekster

– forstå og tolke tekster og problemstillinger

– reflektere over og vurdere teksters form og innhold kritisk og analytisk

– trekke konklusjoner og komme med begrunnelser

– argumentere for og imot

•Forslag til tekster og oppgaver kommer fra – og vurderes av - alle deltakerlandene

•Elever og skoleledere svarer også på et spørreskjema

Land Gj.snitt Matematikk

Sør-Korea 554

Japan 536

Sveits 531

Nederland 523

Estland 521

Finland 519

Canada 518

Polen 518

Belgia 515

Tyskland 514

Østerrike 506

Australia 504

Irland 501

Slovenia 501

Danmark 500

New Zealand 500

Tsjekkia 499

Frankrike 495

OECD 494

Storbritannia 494

Island 493

Luxembourg 490

Norge 489

Portugal 487

Italia 485

Spania 484

Slovakia 482

USA 481

Sverige 478Ungarn 477Israel 466

Hellas 453

Tyrkia 448

Chile 423

Mexico 413

300 400 500 600 700

Norske elever

presterer omtrent

som OECD-

gjennomsnittet

i matematikk

Liten endring over tid i norske prestasjoner

460

470

480

490

500

510

520

530

540

2000 2003 2006 2009 2012

Matematikk Naturfag Lesing

Endring av prestasjoner i de nordiske

land i matematikk fra 2003 til 2012

440

460

480

500

520

540

560

2003 2006 2009 2012

Sverige

Finland

Island

Danmark

Norge

-40 -20 0 20 40

Sverige

Finland

New Zealand

Island

Australia

Tsjekkia

Slovakia

Frankrike

Nederland

Belgia

Canada

Danmark

Ungarn

Norge

Luxembourg

OECD

USA

Irland

Spania

Østerrike

Japan

Sveits

Hellas

Tyskland

Sør-Korea

Italia

Portugal

Tyrkia

Polen

Mexico

Endring i

prestasjoner

i matematikk fra

2003 til 2012

for OECD-

landene

Norske elever

presterer

omtrent på

samme nivå

Norske elever

presterer over

OECD-

gjennomsnittet

i lesing

Land Gj.snitt Lesing

Japan 538

Sør-Korea 536

Finland 524

Irland 523

Canada 523

Polen 518

Estland 516

New Zealand 512

Australia 512

Nederland 511

Belgia 509

Sveits 509

Tyskland 508

Frankrike 505

Norge 504

Storbritannia 499

USA 498

OECD 496

Danmark 496

Tsjekkia 493

Italia 490

Østerrike 490

Ungarn 488

Spania 488

Luxembourg 488

Portugal 488

Israel 486

Sverige 483

Island 483Slovenia 481Hellas 477

Tyrkia 475

Slovakia 463

Chile 441

Mexico 424

300 400 500 600 700

Norske elever

presterer under

OECD-

gjennomsnittet

i naturfag

Land Gj.snitt Na turfag

Japan 547

Finland 545

Estland 541

Sør-Korea 538

Polen 526

Canada 525

Tyskland 524

Nederland 522

Irland 522

Australia 521

New Zealand 516

Sveits 515

Slovenia 514

Storbritannia 514

Tsjekkia 508

Østerrike 506

Belgia 505

OECD 501

Frankrike 499

Danmark 498

USA 497

Spania 496

Norge 495

Ungarn 494

Italia 494

Luxembourg 491

Portugal 489

Sverige 485

Island 478Slovakia 471Israel 470

Hellas 467

Tyrkia 463

Chile 445

Mexico 415

300 400 500 600 700

Prestasjonsnivåer i matematikk

7 7 5 7

14 15 13

15

24 24 24

24

25 26

28 26

19 17 20 18

9 8 8 7 3 2 2 2

0

10

20

30

40

50

60

70

80

90

100

2003 2006 2009 2012

Under nivå 1 Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Nivå 4 Nivå 5 Nivå 6

-80 -60 -40 -20 0 20

OECD

Sverige

Island

Finland

Danmark

Norge

Lesing Naturfag Matematikk

Små kjønnsforskjeller i matematikk og naturfag,

store forskjeller i jentenes favør i lesing

Holdninger i matematikk

• Guttene rapporterer i større grad at de er motivert for

matematikk og at de har større grad av utholdenhet

• Guttene har høyere selvoppfatning og

mestringsforventning

• Jentene rapporterer i større grad om at de oftere er

nervøse eller stresset når de arbeider med

matematikk

Motivasjon for matematikk

• Norske elever rapporterer om noe lavere indre

motivasjon enn OECD-gjennomsnittet

– Halvparten av de norske elevene sier at de er interessert i det de

lærer i matematikk, omtrent som OECD-gjennomsnittet

• Norske elever mener at matematikk er viktig, men har

lavere utholdenhet

Mindre uro i klasserommet

36

28

36

41

34

29

21

24

29

28

0 25 50 75 100

Elevene begynner ikke å arbeide før lenge etter at timen har begynt.

Elevene får ikke arbeidet ordentlig.

Læreren må vente lenge før elevene roer seg.

Det er bråk og uro.

Elevene hører ikke etter hva læreren sier.

2012 2003

Bedre samhandling mellom lærer og elev

74

75

55

67

75

77

81

67

75

82

0 25 50 75 100

De fleste av lærerne mine behandler meg rettferdig.

Hvis jeg trenger ekstra hjelp, vil lærerne mine gi meg det.

De fleste av lærerne mine lytter virkelig til hva jeg sier.

De fleste lærerne er interessert i hvordan elevene har det.

Elevene kommer godt overens med de fleste lærerne.

2012 2003

80 60 40 20 0 20 40 60 80 100

Finland Island

Sverige Norge

Danmark Estland

Irland Spania

Canada Polen

USA Mexico

New Zealand Hellas

Storbritannia Australia Portugal

Chile OECD gj.snitt

Sveits Sør-Korea Østerrike

Italia Luxembourg

Tsjekkia Japan Israel

Tyskland Slovenia

Slovak Republic Tyrkia Belgia

Ungarn Nederland

Små forskjeller

i matematikk-

prestasjoner

mellom skoler

i de nordiske

landene

mellom skoler

innen skolen

Norsk skole er god til å utjevne sosial

bakgrunn

• Hvilken skole du går på, har mindre betydning i Norge enn i andre land.

• Svakere sammenheng mellom elevenes hjemmebakgrunn og matematikkskår i 2012 enn i 2003, og sammenhengen er svakere enn i de fleste OECD-land.

• Forskjellen mellom majoritets- og minoritetselever er mindre i Norge enn i de andre nordiske landene – særlig gjelder dette elever som selv er født i Norge.

Lesing i de nordiske landene fra 2000 - 2012

PIAAC*-resultater i ulike aldersgrupper

*Programme for the international Assessment of Adult Competencies.

Norge kom på delt fjerdeplass i “Literacy” etter Japan, Fjnland og

Nederland.

PIAAC i Norge

Nordiske jenter og gutter i forhold

til OECD-gjennomsnittet på 496

*500 = gjennomsnitt, et standardavvik = 100, 35-40 poeng tilsvarer ett skoleår

Leseundersøkelse Trinn Årstall Kjønnsforskjell

(standardisert*)

IEA Reading literacy 4. trinn 1991 16

Nasjonale prøver i lesing 5. trinn 2012 11

PIRLS 2011 4. trinn 2011 14

IEA Reading Literacy 8. trinn (9.) 1991 4 (ikke sign.)

PISA 2000 10. trinn 2000 43

PISA 2012 10. trinn 2012 47

PISA 2012 (digital prøve) 10. trinn 2012 46

Nasjonale prøver i lesing 8. trinn 2012 30

Nasjonale prøver i lesing 9. trinn 2012 32

Kjønnsforskjeller i jentenes favør i ulike leseundersøkelser

Hva forteller PISA-undersøkelsen om

norske elevers sterke og svake sider? Norske elever presterer bedre enn sitt forventede gjennomsnitt

• når oppgaven spør etter hovedbudskap, hovedtema eller hovedintensjon i en tekst

• når informasjonen det spørres etter, er lett å finne, f. eks. befinner seg først i teksten

• når innholdet er relevant og aktuelt for ungdom, eller når emnet er kjent

• når oppgaven krever generell forståelse av grafer, tabeller, kart og skjema

• når teksten og oppgaven krever forståelse av ironi

Norske elever presterer dårligere enn

forventet • når teksten er «kjedelig (?)» og må leses nøye og gjerne

flere ganger

• når oppgaven stiller krav til detaljert og nøyaktig lesing (utholdenhet)

• når elevene må holde styr på mye informasjon fra ulike deler av teksten

• når teksten er har et upersonlig, informasjonstett, «voksent» språk uten nevneverdig bruk av leserengasjerende virkemidler

• når elevene må finne «bortgjemt» informasjon, for eksempel mot slutten av en lang tekst, i en fotnote eller i en underordnet setning

Noen resultater fra

spørreskjemaet til

skolelederne

Pedagogisk ledelse

STØTTE TIL KLASSELEDELSE

Jeg tar initiativ til å diskutere årsakene når en lærer har problemer i klasserommet sitt.

Jeg er opptatt av problemer med forstyrrende atferd i klasserommene.

Når lærere har problemer med arbeidet i klasserommet, løser vi det sammen.

VEILEDNING AV LÆRERNES PEDAGOGISKE ARBEID

Jeg oppfordrer til undervisnings-praksis basert på nyere forskning.

Jeg gjør lærere oppmerksomme på viktigheten av å utvikle elevenes kritiske og sosiale evner.

Jeg roser lærere som har elever som deltar aktivt i undervisningen.

ANSVARLIGGJØRING AV LÆRERE

Jeg gir ansatte muligheten til å delta i beslutningsprosesser angående skolen.

Jeg motiverer lærere til å utvikle en skolekultur basert på stadige forbedringer.

Jeg ber lærere delta i evalueringen av ledelsens arbeid.

RESULTATER OG FAGLIGE MÅL

Jeg bruker elevens faglige resultater for å utvikle skolens pedagogiske mål.

Jeg forsikrer meg om at lærernes utvikling er i samsvar med skolens pedagogiske mål.

Jeg sørger for at lærernes arbeid er i samsvar med skolens pedagogiske mål.

Jeg diskuterer skolens faglige mål med lærere på fellesmøter.

Pedagogisk ledelse (OECD gj.snitt=0, std avvik=1)

Opplevelse av press fra foreldre

Faktorer som hindrer undervisning og læring (OECD gj.snitt=0, std avvik=1)

Skoleleders ansvar

Hovedfunn

• Norske elever presterer fortsatt omtrent som gjennomsnittet i OECD

• Noe tilbakegang i matematikk

• Få elever på de høyeste prestasjonsnivåene

• Fortsatt store kjønnsforskjeller i lesing (økende)

• Elevene mer positive til læringsmiljøet og samhandlingen med lærerne elevene går på, betyr mindre i Norge enn i de fleste andre land

• Færre disiplinproblemer enn i 2000