I

de døves bladNUMMER 8 DESEMBER 1987 83. ÅRGANG

~****************************************

Jule­evangeliet

*****************************************

1. Det skjedde i de dager at det gikk ut befaling frakeiser Augustus om at hele verden skulle innskrives imanntall.

2. Denne første innskriving ble holdt mens Kvirinius varlandshøvding i Syria.

3. Og alle drog av sted for å la seg innskrive, hver til sin by.

4. Josef drog da fra Nasaret i Gal'i1ea opp til Judea, tilDavids by Betlehem, siden han var av Davids hus og ætt,

5. for å la seg innskrive sammen med Maria sin trolovede,som ventet barn.

6. Og mens de var der, kom tiden da hun skulle føde.

7. Og hun fødte sin søn, den førstefødte, svøpte ham ogla ham i en krybbe. For det var ikke plass til dem iherberget.

8. Det var noen gjetere der i nærheten som var ute ogI holdt nattevakt over sauene sine.

9. Med ett stod en Herrens engel foran dem, og Herrensherlighet lyste om dem. De ble meget forferdet.

10. Men engelen sa til dem: «Frykt ikke! Jeg kommer til deremed bud om en stor glede, en glede for hele folket:

11. I dag er det født dere en frelser i Davids by, han erKristus, Herren.

12. Og dette skal dere ha til tegn: «Dere skal finne et barnsom er svøpt og ligger i en krybbe.»

13. Med ett var engelen omgitt aven himmelsk hærskare,som lovpriste Gud og sang:

14. Ære være Gud i det høyeste og fred på jorden blantmerinesker som har Guds velbehag!

BKR

AV OBERST EINAR MADSEN

HAN VAR RIK - BLE FATTIG håpninger om et Davids rike ifornyet storhet, i befestet po­litisk og reell maktposisjon. Sådør han (fe hadde sitt håp til pået kors. Der på korset regnethans fiender med å være fer­dig med ham - og så ble kor- .set et seierstegn. Der vant hanseier over synden, døden ogdjevelen og banet veien til Gudfor fattige menneskesjeler.

«Dere kjenner vår Herre Je­su Kristi nåde: for deres skyldble han fattig da han var rik, forat dere skulle bli rike ved hansfattigdom» (2 Kor 8, 9).

Han ble fattig, - vi blir rikenår vi tar imot ham og den frel­se han har tilveiebrakt.

Faren er at vi også ser guds­frykt som en vei til vinning. Jovisst mener vi, og forstår også,at Jesus kom for å frelse ossfra synd, bane vei til Gud oghimmel og evig liv, men vi vilsvært gjerne at dette samtidigskal bety materielt velvære ogvelstand.

Det var kanskje ikke sådumt om vi fant fram et ord avJesus. La oss hente det fraMatteus 6, 33 og legge vekt påversets første del:

«Søk først Guds rike oghans rettferdighet...»

Selvsagt vet jeg at andre de­len av verset antyder et løfte:«... så skal dere få alt det andrei tillegg». Skulle vi likevel i den­ne julen tenke mer på å gi oglitt mindre på å få. Hvorfor ik­ke si til Jesus, slik vi synger iet av våre omkved: «Jeg gir degalt, og går den vei du har megkalt.»

Mon tro om du da ikke gan­ske snart skulle finne grunn tilå juble med sangeren: «Jeg erfrelst og rik og fri i min kjæreJesus».

ham, tilba ham, hyllet ham.Det ante dem at folket kunetenke seg å utrope ham til kon­ge. Han hadde selv faktisk veden anledning nevnt noe om åsitte sammen med ham på tolvtroner. De drømte om framtidigstorhet og begynte å se påhverandre med vurderendeblikk. Hvem var egentlig stør­ste blant dem? Såpass påtren·gende ble spørsmålet at detførte til krangel om saken ­men Jesus satte det hele påplass med å vaske sine disi­plers føtter.

Blant folk flest var Messias­forventningene knyttet til for-

forestille seg det slik. De had­de sett hans stjerne i østen oghadde fulgt den i spennings­fylt forventning. For dem sy­nes det selvsagt at den nyfød­te jødenes konge var å finne iJerusalem - men de fant hami en stall i Betlehem.

Fariseerne, de skriftlærdeog lovkyndige - åndseliten påJesu tid - mente at dersomhan var Messias, burde han vi­te hvilken krets han hørtehjemme i - men han holdtselskap med tollere og syn­dere.

Disiplene så hvordan folketsamlet seg om ham, beundret

»Alt er blitt til ved ham; utenham er ikke noe blitt til av altsom er til .. 0 Han kom til sitteget, men hans egne tok ikkeimot ham.» (Joh. 1,3 og 11).

"Han gav avkall på sitt eget,tok på seg en tjeners skikkel­se og var mennesker lik.» (Fil.2,7)

Dette er ord og vendinger somhar med Jesu mennesketilbli­velse å gjøre. De beskriver noeav det som skjedde da Gud gasin Sønn, den enbårne, for athver den som tror på ham, ik­ke skal gå fortapt, men ha evigliv.

Mange hadde ventet påMessias, frelseren. Forvent­ningene var holdt ved like gjen­nom stadig gjentatte profetier,helt fra Første Moseboks be­retning om Guds ord til slan­gen i Edens hage (1 Mos 3,14-15) om at kvinnens ætt skalknuse slangens « djevelens»hode. Men da Jesus ble født,skjedde det helt annerleds ennnoen hadde tenkt seg.

Hvem kunne vel tenkt seg atKongenes Konge skulle kom­me til verden i en tømmer­manns familie, så helt utenstatus at ingen herbergeier iBetlehem kunne tenke seg ågjøre noe ekstra for å skaffeskikkelig plass for det losji­søkende ekteparet? Bibelensvise menn, slik Matteuseven­geliets andre kapittel framstil­ler den, kunne i hvert fall ikke

2

BKR

ADVENTSFEIRING pA FØRSKOLENfor hørselshemmede ved Audiopedagogisk avdeling. Fyl­kessykehuset i Ålesund. Bildene er tatt - etter 2. søndagi advent 1986 da døveprest Asgeir Straume hadde sam­lingsstund med barna. Tema den dagen var «Hellige trekonger» - eller de tre vise menn som fulgte stjernen ogtil sist fant Jesusbarnet i krybben i stallen i Betlehem.

Barna hadde også satt opp stall med stjerne over ogellers alt som hører til.

Dermed ble det naturlig plass til julens høytid i før­skolen - og ikke minst tid til å undre seg over det somskjedde i julen!

3

BKR

50 AR SOMBESTYRERTorsdag den 22. oktober var enmerkedag for bestyrer SigridRøssum og Døves Vel på Ha­mar. Denne dagen var det 50 årsiden hun begynte sombestyrer.

Dagen ble feiret på DøvesVel med mange gjester. Og ju­bilanten fikk gaver og mangegode takkens ord. Det var vir·kelig fortjent! Sigrid Røssumer noe mer enn en bestyrer.Hun er mor for alle som border. En mor i ordets beste for­stand. Mange døve har mye åtakke henne for.

Vi bringer her den tale somAmbjørg holdt på vegne av«søskenflokken» på Døves Vel.Den sier mye om den betyd­ning Sigrid Røssum har hattog har for Døves Vel.

Tekst og foto: A. K.

Kjære morVårherre hadde en planmed livet ditt. En veg somdu fikk et kall om å gå.

Her var det ikke snakkom tid eller penger, menVårherres ærend du villegå.

I 50 år har din oppgavevært å skape trygghet ogkjærlighet for vår døve sø­skenflokk. Vi vet at det lå etstort ansvar på deg. Vi vetogså at ikke alle har vært li­ke lete. Du møtte en delmotgang. Men du visste enveg: Det var bønnens vegdu vandret på. Han som badeg om å gå, han visstehvor behovet var størst. Derdet var bruk for mors­kjærlighet og trøst, og ikkeminst Guds levende ord

som viser oss vegen på Sigrid Røssum _ mor _ 50 år som bestyrer på Døves Vel.denne jord.

Så nå er vi samlet for åtakke deg for alt du harskapt for oss. DU har aldrispart deg for noe. Det har

. aldri vært snakk om 8 ti­mers arbeidsdag. Nei, men24 timer har dagen din talt.Vi forstår ikke at du fikk ruk­ket alt. Men EN ting forstårvi: At i bønn og tillit til enallmektig Herre og Frelserfår vi kraft og styrke for hverdag. ~

Hjertelig takk for trofast ],tjeneste i mange år!

HilsenSøskenflokken.

på Døves Vel .....1- .....

Ambjørg holder tale på vegne av ccsøskenflokken»_

4

BKR

En gassisk medarbeider til minne ROALD PREST:Kjære lesere.

Jeg vil gjerne sende et brev og en hilsen. Jeg står på fartentil Israel for å legge opp en reise til dette landet, jeg gleder meg.

Det har vært en travel høst med reiser i Nord og Syd. Sam­menkomst med sørgende var en alvorlig opplevelse, som gavmange tanker, det er mange av oss som bærer tunge tanker ogvi må hjelpe hverandre.

De to siste ukene bar vi mistet flere Venner her Nord. EinarJohansen i Melbu, Kåre Røstad, Levanger, Janna Sødabl, Hom­melvik og Bjørn Øie, Melhus. Alderen var fra 32 til 85 år. Allevar aktive i døvemiljøet og det kjennes som et stort tap å hamistet dem. Fred over deres minne.

Søndag 29. nov. feiret vi i Trondheim 60 års jubileum forkirken vår, hovedpresen kom og flere var invitert.

Arbeidet er rikt og mangfoldig.Til slutt vil jeg minne om at kirketjeneren Harald Størker­

sen og Kirsten Størkersen fyller 70 år i november måned og vitakker dem for innsats. Så ønsker jeg alle alt godt.

Den gassiske styreren ved detnye døvesentret i Antananari­vo, Rakotondrajao Teodimana­na døde den 31. oktober. Hanshelsetilstand har i flere år ik­ke vært så bra, men likevel fikkhan nedlagt et grundig og so­lid arbeid i denne viktige opp­startingsfasen av dette nye dø­vesentret. Han hadde en spe­siell evne til samarbeid og vis­ste å vurdere hver enkelt med­arbeiders innsats. Dervedskapte han en atmosfære avåpenhet og trivsel som bådedøve og hørende nøt godt av.

Teodimanana hadde langerfaring i arbeidet for døve.Han ble ansatt på døveskolenpå Antsirabe i 1958. Sin spe­sialutdanning fikk han både påMadagaskar og ikke minst iFrankrike. .

I 1975 var han på et korterebesøk i Norge etter å ha værttil stede på en internasjonalkonferanse i U.S.A.

Det meste av sin arbeidstidfikk han på døveskolen på Ant­sirabe hvor han var både lærerog overlærer. Da det nye døve­senteret i Antananarivo ble fer­dig i 1985, ble han av kirkenplassert som styrer ved dettesentret hvor han, som nevntfikk nedlagt et solid grunn:arbeid.

Den siste måneden han lev­de var han syk og sengeliggen­de. Vi alle, og ikke minst desmå døve elevene var utrette­lige i sin enkle bønn til Gud omat han måtte gjøre ham friskigjen. Det viste seg at det varikke Guds plan med ham. DaTeodimanana var borte, uttryk­te en av de små døve i sinspontane bønn med døvetegn:"Kjære Jesus, nå har ikke Teo­dimanana det. vondt lenger,men får glede sl:lg hos deg.»

Hans dødsleie var i sannhetpreget aven atmosfære avfred og tillit samt en fast ogurokkelig tro. Han sa bl.a. til si­ne nærmeste: "Jeg ligger herog samtaler uavbrutt med Je­sus.» Noen dager før han dø­de hadde han plutselig løftetsine tidligere så kraftesløsehender og utbrutt: "Jesus le­der min utgang.»

Den siste morgenen han lev­de ba han sine aller nærmestesom var samlet omkring syke­sengen synge den gassiskesalmen som på norsk vil lydeomtrent slik: "Kjære Jesus leddu meg så jeg havner trygt hosdeg.» Så kunngjorde han at nåvar det bare en kort stund igjenog la til: "Jesus vil ta hånd ommeg. Dere skal ikke sørge oggråte. Legg nå mine hender ogføtter til rette.» Det gjorde de,løftet ham forsiktig opp og såtrakk han sitt siste åndedrag.

Da vekkelseskvinnen Neni­lava fikk høre dette, utbrøthun: "Takk Jesus for at du toki mot Teodimanana i fred. Måt­te min utgang bli som hans.»

Teodimananas tro og tillitga kraft og styrke til oss andre,men savnet etter ham er stort.Vi har foreløpig ingen til å fyl­le hans plass. Likevel har viden tillit at døvesentrets fram­tid også er i Guds hender.

Ingebjørg F.

DøvESVENNEKLUBBNoen døve føler at det ervanskelig å komme inn imiljøet i døveforeningog kirke. I Døvekirken iOslo har vi startet et litefellesskap for deg somvil komme sammen medandre døve over en kopp

kaffe og en enkel serve­ring. Vi har mulighetentil enkle spill og konkur­ranser, film, lysbilder ogforskjellig underhold­ning. Er dette noe fordeg, ta kontakt medSteinbru i døvekirken. Visamles i kjelleren i døve­kirken en gang i måne­den.

5

BKR

Til Norge for åstudere døvearbeid

Marie Pettersen i Stjør­dal har sendt oss detteavisutklippet fra Rato­vos besøk i Trondheim.Marie har også lånt ossbilder fra Ratovos besøki Trondheim.

Det er slående hvor godt døvearbeidet i Norge er organIsert på alle nIvå·er, sIer Jean Edmond Ratovonellna. Madagaskars eneste døveprest.

Foto: KJELL A. OLSEN

@ HANNE BERENTZEN- Folk blir forundret når de ser

at de (stumme)) har lært å snakke,har utdannelse og et yrke de kanleve av. Blant enkle menneskerblir døve, som man kaller ..stum·me", ansett for å være mIndre be·gavet. Foreldre med døve barn serliten vlts i å sende dem på skolenår de kan være hjemme og hjelpetil med arbeidet der. Foreldre tilde døve barna som har fått under·visning, er de beste ambassadørerfor vårt arbeid.

Det sier Jean Edmond Ratovo·ne lina, som er Madagaskars enes·te døveprest. Nå er I\an på to må·neders Norges·besøk for å møtekolleger og bli kjent med døvear·beidet i et land der dette arbeideter godt utbygd.

- Det som har gjort mest inn­trykk på meg er hvor godt orgMi·sert døvearbeidet er i Norge, atalle døve, fra de minste til de elds·te, har muligheier og kontakt segimellom og med andre. Mens jeger alene som døveprest i et land

som er omtrent dobbelt så stortsom Norge, har dere mange døve·prester. Det er imponerende å sehvordan de reiser rundt og besø·ker døve som bor isolert. Jeg haret ønske om å kunne gjøre detsamme på Madagaskar, men deter ogsA et økonomisk spørsmål.

Ratovonelina arbeidet først somdøvelærer pA døveskolen i Antsi·rabe, en by som ligger sentraltplassert pA Madagaskar. Døve·skolen her, som drives av den gas­sisk·lutherske kirke, FiangonanaLoterana Malagasy, tar imot 120elever fra hele landet. Inntil etnytt døvesenter ble bygget i ho·vedstaden Antananarivo for et parår siden (ved hjelp av NORAD·midler og gaver fra norske døveog Døves venner i Norge), varskolen i Antsirabe det eneste til·bud for døve.

Ratovonelina understreker atselv om det er den lutherske kir·ken som driver alt døvearbeid, tarde imot alle elever uansett kirke·tilhørighet.

Det var den norske misjonspres·ten Erik A. Borgenvik som tok oppdøvearbeidet på Madagaskar i1950, etter at han hadde møtt endøvblind og ble oppmerksom pA atdet ikke fantes undervisning fordøve. Samtidig hadde lærer Bar­bra Hansen ved Døveskolen i'Trondheim begynt A samle innpenger for å gi en sjanse til døvepA Madagaskar. Disse to møttes,og allerede i 1951 reiste den førstenorske døvelærer for A arbeide påMadagaskar, Ingebjørg Finstad.Hun skal nå reise til Madagaskarfor sin siste periode som norskmedarbeider i den gassisk·lutherske kirken.

- Vi vet ikke hvor mange døvedet er pA Madagaskar, men vi trordet er mange. Det er begrensethvor mange vi kan ta imot, og et·tersom foreldrene må betale kost·penger for barna mens de er pAskole, kan også økonomien væreen hindring for at barna skal fåundervisning, sier Jean EdmondRatovonelina.

- En del av barna fAr hjelp foreksempel av den katolske kirkenpA hjemstedet, en del blir fjern·adoptert av enkeltpersoner og for·eninger i Norge og Tyskland. Utendenne hjelpen ville vi ikke kunnetdrive slik som nA. Kirken gir ensymbolsk sum til arbeidet, statengir litt støtte, og vi fAr litt hjelpfra norske døve og Døves venner,som kanaliseres gjennom Detnorske Misjonsselskap..

Elevene er mellom seks og ti årnAr de kommer til skolen. De harikke noe sprAk nAr de kommer, ogvi lærer dem talesprAk og tegn·språk parallelIt. De får Atte årsteoretisk undervisning i Antsira'be, og deretter to års yrkesunder·visning, guttene i tre· og metallar·beid, jentene i hAndarbeid og mat·lagning.

De fleste prøver å fA jobb i destørre byene, der de kan ha sam·hold i sine døveforeninger, menogsA fungere bra sammen medandre i arbeidslivet. De fleste gif·ter seg med døve, noen ogsA medhørende.

DØVES DAG27. SEPTEMBEIDøves Dag ble markert medgudstjeneste i Tiller kirke. Dø­ves Menighet var invitert avHeimdal Menighet v/prost Lan­ge. Roald Larsen forrettet. Detvar nattverd der begge preste­ne deltok. Det var også offer tildøvearbeidet på Madagaskar- der kom det inn ca 1.600kroner. Etter gudstjenesten vardet kirkekaffe med hjemme­bakte boller og annet godt.

Det var hyggelig å se at såmange døve var møtt frem oghyggelig å se alle fra DøvesAldershjem. En hyggelig mar­kering av dagen.

He/ene.

TIRSDAGSTREFF IDØVES MENIGHETI TRONDHEIMDe døve bor jo så spredt i dagilg mange har ikke lyst til å gåut om kvelden. Vi skulle prøveå gjøre noe med det, derfor harmenighetsrådet begynt medmøter annenhver tirsdag kL1100.

Vi var jo litt spent på dette,men det går over all forvent­ning - og vi ser at det er be­hov for dette tiltaket. Vi har ko­mite, men jeg har inntrykk av'at alle er med i denen komite­en. Når en kommer er alle i

6

BKR

sving. Noen ordner med bord,setter ut stoler og passer på atalle koppene kommer på bor­det. Det er et hyggelig treff vikommer til. En av prestene eralltid med og mange ganger erbegge to der. Vi har ikke noedirekte program, men en ellerannen underholder med dikt, .noen har en historie. Og så erdet kaffekosen da! Utloddningmå jo også være med. En gra­tislodd på hver - og så er vispente da.

Tiden er over - og alle gårtil sitt etter en hyggeligformiddagsstund.

Helene.

Vi hadde en hyggeligtur i sommer - avise­ne tok inn en liten no­tis om turen også.

BynesturSøndag 21. juni arrangerte Dø­

ves menighet sommertur. Væretviste seg fra ·sin beste side. Klæbu- .ruten stilte opp med byens finestebuss, og med en hjelpsom sjåfør.

Turen startet fra Døves Alders­hjem, videre over Heimdal motByneset hvor vi fikk oppleve envakker natur. Dette er Trøndelag iall sin prakt. Så gikk turen videretil Byneset kirke, hvor døveprestRoald Larsen holdt gudstjenestefor hørende og døve. Etterpå gikkturen til Berg bedehus hvor detvar dekket et nydelig bord. der blevi servert sodd og god dessert.Praten gikk livlig, men .tiden gikkså altfor for fort, så vi måtte tenkepå tilbaketuren.

Vi som fikk gleden å få væremed vil med dette få rette en takktil døveprest Roald LB.rsen somhar stått i spissen for dette arran­gementet, likeså til alle som gjor­de søndagsturen til en minnerikdag. Mange takk!

HeleneIngebjørg Finstad og Ratovo holder det gassiske flagget mens HaraldStørkersen holder modellen av døvesenteret på Madagaskar. Model­len er laget av døve. Helt til venstre stod Gerd Iversen som tolket.

Glimtene fra Trondheim er innsendt av Helene Eggen,sekretær i Trondheim menighetsråd.

Fra Døves Menighet i Trondheim fikk Ratovo overrakt et tinnfat medinskripsjon. Ratovo ble meget glad og satte stor pris på dette som etkjært minne fra vår menighet. Fra venstre: Ingebjørg Finstad, Ratovo,Marie Pettersen og Harald Størkersen.

Hjemme hos fru Bertheussen. Ratovo og Roald prest med Marie Pet­tersen mellom seg.

7

BKR

Ratovo i dype tanker mens Ingebjørg Finstad er i livlig samtale medHarald Størkersen.

æren av å motta dette på veg­ne av menigheten - senereskal teppet henges opp ikirken.

Roald prest takket og av­sluttet denne koselige dagenmed bønn.

Det ble en alle tiders misjonskveld hos fru Alfhild Bertheussen. Døve­prest Ratovo var med - tankene våre gikk til de døve på Mad~gask~r.

Fra venstre: Alfhild Bertheussen, Ratovo, Roald Larsen, Ingebjørg Fm­stad og fru Schei.

fat med inskripsjon på - det­te ble overrakt til Ratovo somet minne fra besøket her.

Ratovo overrakte et vakkertteppe som alle barna på døve­skolen hadde vært med på å

. brodere. Randi Rønning fikk

Døveprestene Ratovo og Roald for­retter nattverdgudstjeneste sam­men i Døvekirken. Et gripende syn.

Det ble vist lysbilder fra Ma­dagaskar, der så vi blant annetmange blide barn. Harald Stør­kersen hadde ordnet med et

Så ble det servert kaffe oghjemmebakte kaker som da­mene i menighetsrådet hadde'ordnet med.8

Vi i Døves Menighet i Trond­heim har lyst å sende en hilsengjennom de døves blad ogsamtidig fortelle litt fra døve­arbeidet i Trondheim.

Søndag den 30. august fikkDøves Menighet besøk av dø­veprest Ratovo fra Madagas­kar, sammen med ham kommisjonær Ingebjørg Finstad.Menighetsrådet fikk gleden avå hilse på Ratovo før gudstje­nesten, han fortalte fra døve­arbeidet på Madagaskar. Sam­talen foregikk på fransk ogRoald prest var tolk. Det var ethyggelig møte, men tiden gikkså altfor fort slik den gjør igodt selskap.

Etterpå var det gudstjenesteder begge prestene deltok. Detvar offer i kirken til døvearbei­det på Madagaskar. Det kominn ca 1.800 kroner, samtidigbevilget menighetsrådet kr1.000 til samme formål.

BKR

LYSET FRA KRYBBENAv Liv-Sigfrid Runar

Lukas 2, 8-14: «... og Herrens herlighet lyste omdem...» v. 9 b.

I en av sine juleprekener sier dikterpresten Kaj Munk: "I en kvelden gang vil jeg gå ut og se opp til blomstene som lyser på dehimmelske enger. Hvis du ikke kan gjøre det, så slukk lysenei stuen og rull opp gardinet - eller prøv å samle sinnet dittom treet du har pyntet, og la lysene være himmelens stjernerfor deg. For det er det juletreet egentlig betyr, - at stjernenestiger ned fra himmelen og kommer inn i stuen din for riktigå være nær hos deg.»

Lys og sang hører julen til. Herrens herlighet lyste om hyrde­ne som holdt nattevakt over sauene sine den første julenatt,og den himmelske hærskaren lovsang Gud, leser vi i Lukas'beretning om ~esu fødsel.

Johannes forteller i sitt evangeliums første kapittel at "detsanne lys som opplyser hvert menneske, var i ferd med å kom­me til jorden» (Joh 1,9). Og Jesus selv sa: "Jeg er kommet somet lys til verden forat hver den som tror på meg ikke skal bl imørket» (Joh 12,46).

Når vi på julekvelden vandrer hånd i hånd rundt det opply­ste juletreet og synger, er det dette lyset vi synger om.

I sin vakre julesang forteller kommandør Theodor Wester-gaard om lyset fra krybben:

"Der herligste lovsang på jorderik klangda ut over Betlehem englene sang.Det herligste lys som i verden man så,det lyste i krybben, der Jesus lå.»

I Långasjø kirke i Småland henger det en altertavle, malt avElisabeth Bergstrand Poulsen, - en gripende, enkel beretningom lyset fra barnet i krybben.

Bildet viser en flokk bygdebarn som står foran orgelpipene'I kirken og synger julesalmer, og de gylne og brune fargene bil­det er holdt i, stråler både av varme og hverdag.

øverst i bildet danner et kor avengler en dekorativ og lysen­de gl-arie om Maria og Jesus. Men lyset er ikke forbeholdt dehellige personene. Lyserrammer også Josef, hyrdene og sau­ene går videre nedover langs orgelpipene og faller til sist tilro over barnas ansikter og hender. Der står hele flokken - gut·tene til høyre og pikene til venstr~ - i sine hjemmevevde, ens­fargede klær. Her er ingen opptatt av annet enn sangen. Ingensnakking, roping eller fnising i krokene fordi en ikke forstår inn­holdet eller kan melodien. Her er hverdagens små menneskerbare opptatt aven eneste ting: Å prise Gud. Det er dem lysetblir hos. Et stykke ekte hverdag anbrakt i kirken.

«Å, kunne jeg bli som barn igjen», synger to av våre medar­beidere ofte ved juletider.

Det forteller oss at sangforfatteren forsto hva som måtte tilom julegleden skulle bli hans. Det er også hva Jesus minneross om når han sier: «Uten at dere vender om og blr som barn,kommer dere ikke inn i himmelriket.» (Matt 18,3).

En om vi i denne julehøytid "vendte tilbake» og stilte oss oppsammen med de enkle, høytidsstemte bygdebarna for å lov­synge Herren som lot juleunderet skje, - så lyset fra krybbenogså blir hos oss - midt i vår hverdag!

Julegudstjeneste i Storsalen, Bergen Døveforening 1986, Deter tidligere assisterende døveprest Liv Ekeland som her lederbarna - og sangen er tydeligvis: «Jeg er så glad hver julekveld- for da ble Jesus født».

EN KYLLING LA I EGGETSITT OG SA:«HVA SKAL JEG MEDØYNE OG NEBB? DETER JO IKKE NOE L IVUTENFOR EGGET -. .»

9

BKR

ENGLER FRA HIMMELENDenne bibelhistorien blir gjenfortalt

slik en dagsavis på den tiden kanskje ville ha gjort det

. ;"-=r-'

il -

-L7Z_

og hans navn skal være:Underfull Rådgiver,Veldig Gud,Evig Far og Fredsfyrste.»

(Jes 9,6)Ved O. K.

voksne og barn - eldre og yn·gre - med god tid til en pratmellom kaffekopper, brus ogkaker - og selvfølgelig noensmå taler innimellom.

Muligheter til å samles ettergudstjenesten til kirkekaffe ­det er noe vi savner. Som allevet - byr gamle Nonnesæterkapell ikke på slike muligheter,men i den nye Døvekirken skalvi kunne ha god tid etter guds·tjenesten både til kirkekaffe ogprat.

--.......~---------... ----------------...

Minnevers:«For et barn er oss født,en søn er oss gitt.Herreveldet er lagt på hansskulder,

Det blendende lys slik en kunstner oppfattet det av det gjeterne fortalte.

Som i gode gamle dager vardet en søndag i juli. Da inviter·te nemmelig Margot Hammertil kirkekaffe hjemme i Trollia23.

Først var det gudstjeneste iArna kyrkje - deretter kjørtede som kunne ut til Eidsvåg·neset.

De som har besøkt hjemmeti Trollia - vet at verken kaffe·kjele eller kakefat så snart blirtomme. Det ble en hyggeligsøndagsettermiddag både for ...----­----------------------------

Jeg kommer med en god nyhettil dere, en god nyhet for alle.I dag er Messias født i Betle­hem. Dersom dere ønsker å seham, kan dere gå dit, og derevil finne et barn som ligger i enkrybbe.

- Idet han stanset å snak­ke, hørte vi vakker sang. Et øy­eblikk sto den fremmede deralene, men i neste øyeblikk stodet massevis av lysende skap­ninger omkring ham. De sangnoe jeg aldri' kommer til åglemme: «Ære være Gud i dethøyeste og fred på jordenblant mennesker som harGuds velbehag!»

- Og så plutselig ble detmørkt og stille. Jeg undretmeg på om jeg hadde drømt.Men vi kunne jo ikke ha sam­me drømmen alle sammen, ogalle husket vi tydelig hva denfremmede hadde sagt.

- Vel, vi fulgte antydningenom krybben, og riktig nok, i enstall fant vi et nyfødt barn.Dets mor lå på golvet, og man­nen holdt på å rydde.

- Vi fortalte dem hva somhadde hendt, og hvorfor vi varkommet. De var ikke overra­sket, men de syntes glade foråse oss, og for å dele den lyk­kelige begivenheten med oss.Barnet? Det var likt andre barn,noe lyserødt og sammenkrø­pet. Men hvorfor ikke? Dettemåtte være det vis Gud ønsketå sende Messias til verden på!

Noen gjetere på Betlehems·markene forteller at i natt fikkde besøk aven engel fra him·melen. De påstår også at dehørte et himmelsk kor. Men detmest sensasjonelle ved detteer deres tro på at et barn skalvære født i en stall like i nær·heten, og at barnet ikke er an·dre enn den ventede Messias.

Jeg snakket med en av gjeter­ne og spurte ham ut om detsom hadde hendt:

- Vi var ute på marken somvanlig, fortalte han, - Vi plei­de være der hver natt og pas­se sauene. Vi ser nesten aldriet menneske, folk flest liggerog sover på den tiden.

- Jeg satt og så inn i ildenog følte meg veldig søvnig, ogjeg tror faktisk jeg også had­de slumret noen minutter. Jegvåknet plutselig. Og bare noenfå meter fra ilden sto en storfremmed. Selv om det var natt,kunne jeg se ham ganske klart.Men lyset kom ikke fra ilden,som nå' var i ferd med å slok­ne. Det kom fra den fremmedeselv. Det var også lyst omkringham, og det ble klarere ogskarpere etter hvert.

- Jeg kunne høre de andremumle noe om «ånder» og«engler». Vi sto der i det bien·dende lyset. Jeg kjente jeg blehelt stiv, men kunne ikke løpevekk. Da snakket skapningen:

- Vær ikke redd, sa han. -

10

BKR

11

BKR

1743 NYBERG. ARNE KRISTIAN

JACOB AALLSGT 540:360 aSLe, :3

RETURADRESSE:KALFARVEl 77, 5018 BERGEN

Jul er for mange det samme som gaver - slik ble det under gudstjenesten i BergenDøveforening julaften 1986. Da fikk de 4-åringene som var til stede, utdelt boken MINKIRKEBOK.

DE DØVES MENIGHETER SENDER DE BESTEØNSKER FOR JULEN OG DET NYE ARET!

Prestekontoret I Oslo Menighetssykepleierne Døvearbeidet på Madagaskar Prestekontoret i Trondheim:Fagerborggl. t2 lor Stor Oslo: v/Asle Karlsen Prlnsensgl. IDA0360 Oslo 3 Kontor: Suhmsgl. 1 A Kaltarve; 77, 5018 8ergen 7013 TrondheimTil. Hovedpresten: (02) 46 31 55 0362 Oslo 3 Postgiro 5 87 95 49 TIl. (07) 51 2242Døvekapellan / kateket: TIl. (02) 46 37 29, også ttf.(02) 46 20 46 Prestekontoret i Bergen Prestekontoret i StavanserTeksttelefon (02) 66 01 37 Kaltarvei 77, 5018 Bergen samme adr. og tlf. som

Tlf. (05) 32 56 22, også ttf prestebolig

Utgis av hovedpresten forNorges døve, Fagerborggt. 12, 0360 Oslo 3

Kontingent kr. 40,- pr. år.Postgiro nr. 5305636.

Bankgiro 5277.20.10257.Kalfarvei 77, 5018 BergenRedaktør: Asgeir Straume,

Redaksjonens adresse:Kalfarvei 77, 5018 Bergen

tlf. (05) 32 56 22 (også teksttelefon)Døvekirkens personale:

Hovedprest for Norges døve:Anders Kjuus

Asterudsletta 78, 1344 Haslum,tlf. (02) 53 14 58 (også teksttelefon)

Døvekapellan for Østlandet:Kjell Steinbru,

Løvsetfaret 11, 1188 Oslo 11tlf. (02) 2965 12

tlf. prestekontoret i Oslo (02) 4601 37Kateket i De Døves Menigheter:

Annelin Bøttger,Lyngåsveien 6, 0491 Oslo 4

tlf. (02) 15 46 61 (også teksttelefon)Britt Dahl,

Stadionvei, 3340 Amottlf. (03) 7841 64 (også teksttelefon)

Menighetssøstre for Stor·Oslo:Kontor: Suhmsgt. 1 A, 0362 Oslo 3tlf. (02) 46 37 29 (også teksttelefon)

Gro Wangen, Frierveien 8, 1179 Oslo 11tlf. (02) 08.00-09.00, tlf. (02) 686203

Sissel Roum, Voll Terrasse 73, 1342 Jartlf. (02) 24 34 53

Døveprest for Rogaland og Agder:Georg Arnold Abelsnes

Auglendsbakken 8 c, 4030 Hinnatlf. (04) 588325 (også teksttelefon)

Døveprest for Vestlandet:Gudrun Boge Karlsen,Boge, 5270 Vaksdal,

til. (05) 5972 32 (også teksttelefon)Assisterende døveprest i Bergen:

Asgeir Straume,Londalsflaten 41, 5230 Espeland,

tlf. (05) 24 17 97 (også teksttelefon)

Døveprest for Trøndelag ogNord-Norge:

Roald Larsen,. Otto Skirstads vei 6,

7022 Trondheim, tlf. (07) 558630 (også tlf.)Døvekapellan for det nordenfjellske:

Rolf Plene HalvorsenRostengrenda 87, 7075 Tiller,

tlf. (07) 886201 (også teksttelefon)

Døves Trykkeri AlS - Bergen

BKR