ikke «fast track» på norsk · elsk, også kan sies på norsk (7). det trengs derfor et norsk ord...

2
SPRÅKSPALTEN Tidsskr Nor Legeforen nr. 14 – 15, 2016; 136: 1251 – 2 1251 Språkspalten Ikke «fast track» på norsk 1251 – 2 «Fast track» er i ferd med å bli et etablert uttrykk i norsk medisinsk terminologi. Vi bør heller bruke et norsk uttrykk, for eksempel hurtigforløp. «Fast track» kan defineres som den raskeste eller mest direkte ruten til et mål. En slik definisjon innebærer at det finnes en tregere rute eller omvei. På engelsk kan begrepet både være et substantiv («a fast track») og et verb («to fast track»). Ved triagering i akuttmottak foregår en hastegradsvurdering og prioritering av pasienter, avhengig av problemstilling. I til- legg finnes standardiserte pasientforløp for pasienter med visse forhåndsdefinerte pro- blemstillinger, ofte uavhengig av triagerings- grad, slik at oppholdstiden i akuttmottaket skal være så kort som mulig. Et slikt standar- disert, raskt pasientforløp betegnes ofte som «fast track» (med og uten bindestrek og med og uten anførselstegn). Eksempler er «fast track hoftebrudd/lårhalsbrudd» og «fast track trombolyse» ved hjerneslag. I tillegg til akuttmedisin blir uttrykket i medisinsk sam- menheng særlig brukt i kirurgiske fag, ane- stesi og i medisinsk publisering (manus som haster, og som bør publiseres raskt). Riktig billettype «Fast track» blir brukt på flyplasser for ras- kere passasje gjennom sikkerhetskontrollen om man har riktig billettype (1). I akuttmot- taket vil riktig billettype være innleggelse med spørsmål om for eksempel hoftebrudd eller akutt hjerneinfarkt for eksemplene nevnt ovenfor. Ved å søke i PubMed får man 3 377 treff på betegnelsen (11.3.2016), hvorav 88 % av artiklene er fra 2000 eller senere. Men uttrykket er likevel ikke helt nytt. Et eksem- pel er en artikkel fra 1972 som har tittelen «Fast track» and new methodology in hos- pital planning and construction (2). I Helsedirektoratets nasjonale retnings- linje, Faglige og organisatoriske kvalitets- krav for somatiske akuttmottak, nevnes ikke begrepet, men prinsippet beskrives som «pasientforløp som skal følge anerkjente behandlingsalgoritmer» (3). I Kunnskaps- senterets læringsnotat, Akuttmottak – en risikosone for pasientsikkerhet (4), beskri- ves «fast track» (med anførselstegn og både med og uten bindestrek) som et raskere behandlingsforløp. Pakkeforløp for kreft kan ses på som et «fast track»-system. Uttrykket er også blitt brukt for rask god- kjenning (snarvei) av et kreftlegemiddel (5). Ved St. Olavs hospital er det fra 2011 blitt arrangert årlige, nasjonale «fast-track»- seminarer (6). Mulige betegnelser på norsk «Fast track» er altså i ferd med å bli et godt etablert uttrykk i norsk medisinsk termino- logi og er relatert til organisering, logistikk, effektivitet, kvalitet og pasientsikkerhet. Tidligere manusredaktør og ansvarlig for Språkspalten i Tidsskriftet, Raida Øde- gaard, har uttalt at alt som kan sies på eng- elsk, også kan sies på norsk (7). Det trengs derfor et norsk ord eller uttrykk, med mindre vi adopterer det engelske. Språk- rådet har laget en liste over norske avløser- ord som kan brukes i stedet for de tilsva- rende engelske ordene, men «fast track» er ikke inkludert i denne oversikten (8). Direkte oversatt kan man vurdere for- slagene raskt spor, rask vei og rask bane. Norske uttrykk som er blitt brukt, er akse- lerert (pasient-)forløp (9, 10), optimalt pasientforløp (11), («fast track»-)sløyfe (12), standardisert pasientforløp (13) og rød løper (14). En sløyfe er en sirkelformet buktning, hvor man vender og kjører tilbake (for eks- empel på en trikkelinje), men meningen med det engelske uttrykket er ikke å vende tilbake, men å komme raskere frem. Opti- malt og standardisert pasientforløp sier ikke noe om hastigheten av forløpet. Konklusjon Akselerert forløp er en mulighet, men jeg vil heller foreslå at uttrykket hurtigforløp brukes. Hurtigforløp er enklere og kortere enn akselerert forløp og forklarer minst like godt hva som menes. Alternativt kunne man ha brukt hurtigløp, som, direkte oversatt, ligger nærmere originaluttrykket, men hur- tigløp forbindes mer med skøyteløp enn pasientløp. Jeg foreslår altså at «fast track» kalles hurtigforløp på norsk. Kashif Waqar Faiz kashif.faiz@medisin.uio.no Kashif Waqar Faiz (f. 1978) er spesialist i nevro- logi, ph.d. og seksjonsleder/overlege ved Nevro- klinikken, Akershus universitetssykehus. Han har tidligere vært avdelingssjef ved Avdeling for akuttmedisin. Illustrasjonsfoto: Thinkstock >>>

Upload: others

Post on 15-Jan-2020

2 views

Category:

Documents


0 download

TRANSCRIPT

Page 1: Ikke «fast track» på norsk · elsk, også kan sies på norsk (7). Det trengs derfor et norsk ord eller uttrykk, med mindre vi adopterer det engelske. Språk-rådet har laget en

SPRÅKSPALTEN

Språkspalten

Ikke «fast track» på norsk 1251 – 2

«Fast track» er i ferd med å bli et etablert uttrykk i norsk medisinsk terminologi. Vi bør heller bruke et norsk

uttrykk, for eksempel hurtigforløp.

«Fast track» kan defineres som den raskeste eller mest direkte ruten til et mål. En slik definisjon innebærer at det finnes en tregere rute eller omvei. På engelsk kan begrepet både være et substantiv («a fast track») og et verb («to fast track»).

Ved triagering i akuttmottak foregår en hastegradsvurdering og prioritering av pasienter, avhengig av problemstilling. I til-legg finnes standardiserte pasientforløp for pasienter med visse forhåndsdefinerte pro-blemstillinger, ofte uavhengig av triagerings-grad, slik at oppholdstiden i akuttmottaket skal være så kort som mulig. Et slikt standar-disert, raskt pasientforløp betegnes ofte som «fast track» (med og uten bindestrek og med og uten anførselstegn). Eksempler er «fast track hoftebrudd/lårhalsbrudd» og «fast track trombolyse» ved hjerneslag. I tillegg til akuttmedisin blir uttrykket i medisinsk sam-menheng særlig brukt i kirurgiske fag, ane-stesi og i medisinsk publisering (manus som haster, og som bør publiseres raskt).

Riktig billettype«Fast track» blir brukt på flyplasser for ras-kere passasje gjennom sikkerhetskontrollen om man har riktig billettype (1). I akuttmot-taket vil riktig billettype være innleggelse med spørsmål om for eksempel hoftebrudd eller akutt hjerneinfarkt for eksemplene nevnt ovenfor.

Ved å søke i PubMed får man 3 377 treff på betegnelsen (11.3.2016), hvorav 88 % av artiklene er fra 2000 eller senere. Men uttrykket er likevel ikke helt nytt. Et eksem-pel er en artikkel fra 1972 som har tittelen «Fast track» and new methodology in hos-pital planning and construction (2).

I Helsedirektoratets nasjonale retnings-linje, Faglige og organisatoriske kvalitets-krav for somatiske akuttmottak, nevnes ikke begrepet, men prinsippet beskrives som «pasientforløp som skal følge anerkjente behandlingsalgoritmer» (3). I Kunnskaps-senterets læringsnotat, Akuttmottak – en risikosone for pasientsikkerhet (4), beskri-ves «fast track» (med anførselstegn og både med og uten bindestrek) som et raskere behandlingsforløp. Pakkeforløp for kreft kan ses på som et «fast track»-system. Uttrykket er også blitt brukt for rask god-kjenning (snarvei) av et kreftlegemiddel (5).

Ved St. Olavs hospital er det fra 2011

Tidsskr Nor Legeforen nr. 14 – 15, 2016; 136: 1251 – 2

blitt arrangert årlige, nasjonale «fast-track»-seminarer (6).

Mulige betegnelser på norsk«Fast track» er altså i ferd med å bli et godt etablert uttrykk i norsk medisinsk termino-logi og er relatert til organisering, logistikk, effektivitet, kvalitet og pasientsikkerhet. Tidligere manusredaktør og ansvarlig for Språkspalten i Tidsskriftet, Raida Øde-gaard, har uttalt at alt som kan sies på eng-elsk, også kan sies på norsk (7). Det trengs derfor et norsk ord eller uttrykk, med mindre vi adopterer det engelske. Språk-rådet har laget en liste over norske avløser-ord som kan brukes i stedet for de tilsva-rende engelske ordene, men «fast track» er ikke inkludert i denne oversikten (8).

Direkte oversatt kan man vurdere for-slagene raskt spor, rask vei og rask bane. Norske uttrykk som er blitt brukt, er akse-lerert (pasient-)forløp (9, 10), optimalt pasientforløp (11), («fast track»-)sløyfe (12), standardisert pasientforløp (13) og rød løper (14).

En sløyfe er en sirkelformet buktning, hvor man vender og kjører tilbake (for eks-empel på en trikkelinje), men meningen

Illustrasjonsfoto: Thinkstock

med det engelske uttrykket er ikke å vende tilbake, men å komme raskere frem. Opti-malt og standardisert pasientforløp sier ikke noe om hastigheten av forløpet.

KonklusjonAkselerert forløp er en mulighet, men jeg vil heller foreslå at uttrykket hurtigforløp brukes. Hurtigforløp er enklere og kortere enn akselerert forløp og forklarer minst like godt hva som menes. Alternativt kunne man ha brukt hurtigløp, som, direkte oversatt, ligger nærmere originaluttrykket, men hur-tigløp forbindes mer med skøyteløp enn pasientløp.

Jeg foreslår altså at «fast track» kalles hurtigforløp på norsk.

Kashif Waqar [email protected]

Kashif Waqar Faiz (f. 1978) er spesialist i nevro-

logi, ph.d. og seksjonsleder/overlege ved Nevro-

klinikken, Akershus universitetssykehus. Han

har tidligere vært avdelingssjef ved Avdeling for

akuttmedisin.

>>>

1251

Page 2: Ikke «fast track» på norsk · elsk, også kan sies på norsk (7). Det trengs derfor et norsk ord eller uttrykk, med mindre vi adopterer det engelske. Språk-rådet har laget en

SPRÅKSPALTEN

Litteratur1. Avinor. Oslo lufthavn, fast track. https://avinor.no/

flyplass/oslo/planlegg-reisen/fast-track/ (5.4.2016).

2. Price DL. «Fast track» and new methodology in hospital planning and construction. Hosp Prog 1972; 53: 50 – 7, passim.

3. Helsdirektoratet. Faglige og organisatoriske kvali-tetskrav for somatiske akuttmottak. Oslo: Helse-direktoratet, 2014.

4. Krogstad U, Lindahl AK, Saastad E et al. Akuttmot-tak – en risikosone for pasientsikkerhet. Lærings-notat fra Meldeordningen i Kunnskapssenteret 2015. Oslo: Nasjonalt kunnskapssenter for helse-tjenesten, 2015.

5. Dagens medisin. Kreftmedisin gikk fast-track. 5.2.2016. www.dagensmedisin.no/artikler/2016/02/05/kreftmedisin-gikk-fast-track/ (5.4.2016).

6. St. Olavs hospital. Fast-track seminar 2014. http://data.stolav.no/no/Om-oss/Avdelinger/

1252

Ortopedisk-avdeling/Seminarer/Fast-track-seminar-2014-med-mulighet-for-omvisning-pa-Bevegelsessenteret/127820/ (5.4.2016).

7. Feiring E, Språkdoktoren. Språkdoktoren. Tidsskr Nor Legeforen 2013; 133: 1346 – 7.

8. Språkrådet. På godt norsk – avløserord. 28.4.2016. www.sprakradet.no/sprakhjelp/Skriverad/Norsk-for-engelsk/Avloeysarord/#F (3.6.2016).

9. Johnsen LG, Watne LO, Frihagen F et al. Hvorfor ortogeriatri? Tidsskr Nor Legeforen 2015; 135: 523 – 4.

10. Sundlisæter E, Mjåland O. Komplikasjoner etter gastrokirurgiske operasjoner. Tidsskr Nor Lege-foren 2009; 129: 2098 – 102.

11. Sørlandet sykehus. Raskere frisk etter store ope-rasjoner. 29.11.2013. www.sshf.no/aktuelt_/nyheter_/Sider/raskere-frisk-etter-store-operasjoner.aspx (5.4.2016).

12. Regional etisk komité. Forskningsprosjekt Kortere ventetid til operasjon hos pasienter med lårhals-

brudd. https://helseforskning.etikkom.no/ikbViewer/page/prosjekterirek/prosjektregister/prosjekt?p_document_id=509773&p_parent_id=516682&_ikbLanguageCode=us (5.4.2016).

13. St. Olavs hospital. Standardisert pasientforløp Leddprotese Hofte (Fast-track). http://data.stolav.no/ftp/stolav/eqspublic/pasientforlop/docs/doc_29292/index.html (5.4.2016).

14. Helsedirektoratet. Når det haster. www.fylkesmannen.no/Documents/Dokument%20FMTE/Helse%20og%20omsorg/2014%20kurs/14%20h%C3%B8stkonf/11%20Nasjonalt%20legevaktnummer%20del%201,%20Terje%20Olav%20%C3%98en.pdf (5.4.2016).

Mottatt 5.4. 2016, første revisjon innsendt 5.6. 2016, godkjent 9.6. 2016. Redaktør: Erlend Hem.

Tidsskr Nor Legeforen nr. 14 – 15, 2016; 136