InformasjonskompetanseKilder, kildekritikk, søketeknikker,

opphavsrett, referanser og plagiering

Vibeke Bårnes

vibeke.baarnes@uit.no

Universitetsbiblioteket, UiT 2018

Innhold1.Kilder og kildekritikk

2.Søketeknikker

3.Sitering og referanseteknikker

4.Plagiering og juks

5.Eksamensregler

6.Bibliotekinformasjon

Hele forelesninga finner du i Canvas eller her:

http://ub.uit.no/download/kilder.pdf

19.09.20

183

Nyttig bok

- kildekritikk- søketeknikker - henvisning - sitering - referering- juks- og plagiering- oppgaveskriving

m.m.

Bårnes, Vibeke og Mariann Løkse (2015):Informasjonskompetanse: Håndbok i kildebruk og referanseteknikker. 2.utg.Oslo: Cappelen Damm Akademisk.

Tre informasjonsrevolusjoner

• Skriftkulturen: ca. 4000 f.Kr.

• Boktrykkerkunsten: ca.1450

• Internett: 1990-tallet «The art of

searching, surfing and sharing»

global

digital

online

informasjon + kommunikasjon

19.09.20

185

Hva er

!NF¤?M@$J%N$K0MPET@N£E?

- vite at du trenger (ny) informasjon

- hvor du finner informasjon

- beherske søketeknikker

- kritisk vurdere søkeresultatene (= kildekritikk)

- evaluere relevans, kontekst og mengde

- bruke/integrere denne informasjonen med korrekte siteringer og

referanser

- forstå den juridiske og etiske sammenheng informasjonsbruken

inngår i (= akademisk redelighet)

- hvordan unngå juks og plagiering

Hva er kilder?Kilder: opphavet til kunnskap • Bøker

• Tidsskrift

• Referanseverk (leksika etc.)

• Oppgaver/avhandlinger

• Rapporter, statistikk m.m.

• Nyhetsmedier

• Objekter/artefakter/levninger

• Empiri

• Internett

• etc.

NB: Alle kilder skal dokumenteres!19.09.20

186

19.09.20

187

Hvorfor bruke kilder?

• Faglig selvstendighet:

I akademiske oppgaver forventes det at man bruker og henviser til hva andre har kommet frem til.

• Kunnskap og nysgjerrighet kan gi oss ny innsikt og gode argumenter til å skrive undersøkende og selvstendige tekster gjennom studietida.

• Det er i litteraturbruken/kildeanvendelsen du viser dine ferdigheter i å håndtere faget og oppgaveskrivinga.

Hvor finner vi kildene?

19.09.20

188

19.09.20

18

Det fysiske UB• 11 bibliotek på fem campus

• Tre fagbibliotek på campus BreivikaKS = kultur- og samfunnsfag

NH = natur- og helsefag

PJ = psykologi og jus

• Bøker, tidsskrift, aviser, dvd m.m.

• Leseplasser, kollokvierom

• Publikumsterminaler

• Utskrift, kopiering og skanning

• Trådløst nettverk

• Veiledning, søkehjelp

Hvorfor bruke biblioteket?

Finner man ikke

alt man trenger

fritt tilgjengelig

på nettet?

Det elektroniske UB• UB abonnerer på

600.000 e-bøker

55.600 internasjonale fagtidsskrift

250 databaser

Alle i fulltekst

• Kun tilgjengelig for studenter og ansatte

• Fri tilgang fra campus og studenthjem

• Tilgang utenfra via VPN (se hjemmesida til UB)

19.09.20

1811

Kildekritikk på Internett• Ingen kvalitetskontroll eller ansvarlig redaktør

Hvem som helst

kan skrive hva som helst

når som helst, nesten

hvor som helst på nettet

• Kvalitetssikring: Viktig å sortere god og relevantinformasjon fra dårlige eller irrelevante kilder.

• Kildekritikk: Du må selv trene deg opp til å bli kildekritisk og informasjonskompetent.

Er du kildekritisk?

Kilde: Internett

Kilder fra Google etc.

• vær oppmerksom på at åpne

nettartikler kan bli endret/fjernet

• vis kritisk sans til det du finner på

nettet

• sammenlikn gjerne flere kilder

• husk lesedato, evt. kopi som

dokumentasjon

19.09.20

18

Kvalitet på Internett• 1. Det åpne nettet:

Søkemotorer som Google, Bing, Yahoo! etc.

→ Generelt lite kvalitetskontroll

• 2. Det “lukka” nettet:

portaler, databaser etc. (ofte i abonnement)

→ Vanligvis kvalitetssikret

– Prøv Google Scholar (“akademisk” google)

19.09.20

18

Noen spørsmål til kildene• Hvilken kilde er dette? Faglig/vitenskapelig?

• Hvem er forfatter? Bakgrunn? Kompetanse?

• Hvem er utgiver?

• Hvem er mottaker?

• Hvor pålitelig/kvalitetssikret er dette?

• Er det fagfellevurdert (peer-reviewed)?

• Er det partisk eller uavhengig?

• Hvor relevant er det (for mitt formål)?

• Kontekst? Oppdateringer? Referanser?

Øv deg på å bli kildekritisk!

Oppsøk og sammenlikn flere kilder om samme emnet

Hvordan kvalitetssikre et søk?

Søk: terrorism norway (Sept. 2018)

• Google: ca. 12 300 000 treff

• Google scholar: ca. 74 400 treff Lenke til: UiT Fulltext

• ORIA (bibliotekbasen): 124 519 treff

• UB-database (f. eks. Proquest Political Science Database):

4229 (1547 fagfellevurderte)

Hvilke(n) ville du bruke?

19.09.20

18

Søketips 1Bruk trunkeringstegn *

• F. eks. child* vil søke på child, children, childhood, childcare etc. (barn* søker på barn, barndom, barnehage etc.)

– barn* dyslek*

– barn* dyslek* tospråklig*

– prostitu* AND fattig* (søker begge)

– prostitu* OR trafficking* (søker eller/synonym)

– prostitu* NOT kvinne* (utelater et begrep)

– obama* AND health* OR welfare*

NB: AND kan utelates da mellomrom automatisk søker begge/alle ord

Søketips 2

• Frasesøknår du søker på et begrep i en gitt rekkefølge, forsøk anførselstegn:

«martin luther king»

«kognitiv læringsteori»

«bærekraftig utvikling»

«problem-based learning»

«contemporary postcolonial theory»

19.09.20

1819

Søketips 3

• Kombiner flere språk: dyreforsøk OR «animal testing»

• Norsk har ofte sammensatte ord: dyreforsøk (ikke dyre forsøk)

friidrett (ikke fri idrett eller fri-idrett)

sosialarbeider (ikke sosial arbeider)

19.09.20

18

Søketips 4

Ingen eller få treff?

• Er ordet korrekt skrevet?• Søker du på rett språk? • I rett database?• Prøv med et synonym

• NB: Amerikansk engelsk (globalization, labor)

gir normalt flere treff enn

britisk engelsk (globalisation, labour).

Unngå dette ved å trunkere til globali* og labo*r.

• Forsøk på nytt!• Spør om hjelp!

19.09.20

1822

Akademiske ferdigheter

og forventninger

Prosjekt- og oppgaveskriving krever at du

• går utover oppsatt pensum

• (ofte) at du (helt eller delvis) selv må definere tema

og formulere problemstilling

• selv må finne og velge ut kilder

• selv må bearbeide informasjonen i kildene og

bruke dem på en relevant og forsvarlig måte

• analyserer, argumenterer og konkluderer

• siterer og refererer korrekt

Sitering er kunnskapsdeling• Ytringsfrihet

• Informasjonsfrihet

• Retten til å sitere andre

• Fri utveksling av ideer/meninger

• Deling av kunnskap

• Motargumentere

• Demokratisk prinsipp/menneskerettighet

• Fri og uavhengig forskning/vitenskap

• Gjenfinne originalkilden

• Respekt for opphavspersonen til en kilde

Faglige arbeid bygger alltid

på tidligere forskning

Sir Isaac Newton (1643-1727):

«If I have seen further, it is by standing on the shoulders of giants.»

Kumulativ kunnskapsproduksjon

19.09.20

1825

Sitering er kunnskapsdeling

Når man publiserer noe, betyr det at man kan bli sitert eller referert til.

For å kunne imøtegå eller argumentere mot et utsagn, er det ei forutsetning at man kan sitere det mest mulig korrekt, samt gjenfinne kilden.

Akademisk redelighet

Etisk bruk av kilder

Bruk av kilder krever referanser

Klare regler for referanseoppsett

Referanselister:

1. anerkjenne andres arbeid

2. etterprøve ditt arbeid

3. unngå plagiering og juks

19.09.20

1827

Kilder, etikk og jus • Forskningsetikk: å kreditere opphavspersonen

«If it’s not yours, quote it.»

• Akademisk redelighet = respekt for andres arbeid

• God referanseskikk er en måte å sikre seg mot plagiering.

• Universitet/høgskoler aksepterer ikke innleveringer med gal eller ufullstendig referansebruk.

• Jus: rettslige retningslinger for opphavrett og sitatbruk

19.09.20

1828

Opphavsrett/copyright• Jus: Kildebruk er lovregulert i «Lov om

opphavsrett til åndsverk»

Åndsverkloven § 1:

”Den som skaper et åndsverk, har opphavsrett til verket.”

Åndsverk: resultatet av en forfatter/kunstners arbeid (tekst, tegning, foto, maleri, skulptur, musikkverk etc.)

Kilde: Åndsverkloven: Lov om opphavsrett til åndsverk m.v. 12.mai 1961, nr.2.

19.09.20

1829

Fra ÅndsverklovenRettslige retningslinjer og fagetiske normer for henvisninger

§ 3: «Opphavsmannen har krav på å bli navngitt slik som god skikk tilsier …»”

§ 22: «Det er tillatt å sitere fra et offentliggjort verk i samsvar med god skikk og i den utstrekning formålet betinger.»

Kilde: Åndsverkloven: Lov om opphavsrett til åndsverk m.v. 12.mai 1961, nr.2.

19.09.20

1830

Sitatrett og sitatbruk

• Sitér med måte: Du kan sitere uten å be

forfatteren om tillatelse eller betale vederlag.

Men sitatene må være begrenset i omfang.

• Kildehenvisning: Enten du siterer direkte,

parafraserer (gjengir med egne ord) eller

bruker andre sine synspunkt, teorier eller

ideer, skal opphavspersonen oppgis!

Mer om sitatbruk• Ikke bruk for mange sitater.

• Ikke bruk for lange sitater.

• Sitatet må være relevant for diskusjonen.

• Sitater skal støtte opp om teksten (belegge, eksemplifisere, illustrere, argumentere, sammenlikne, kontrastere m.m.).

• Sitatet må tolkes/forklares inn i sammenhengen.

• Når man siterer noen ordrett, skal man alltid oppgi sidetallet.

Viktig!• Kildehenvisninger må ikke utgjøre en

for stor del av teksten; det er dine

egne, selvstendige analyser og

konklusjoner basert på kildene som

er det sentrale i oppgaveskrivinga.

Tre viktige begrep1. Sitat: Man siterer noe(n) i en tekst.

2. Henvisning: Etter sitatet kommer

en (kort) henvisning (til kilden).

3. Referanse: Til slutt i dokumentet

kommer den fullstendige

referanselista/litteraturlista over alle

henvisningene.

19.09.20

1833

Eksempler• Direkte sitat: «Uansett hvordan det siteres skal det angis hvor det

siteres fra.»

• Med henvisning:

«Uansett hvordan det siteres skal det angis hvor det siteres fra.»

(Olsen 2010:45)

• Full referanse:

Olsen, Oda (2010): Nettvett rett og slett: Digital dømmekraft.

Tromsø: Kritisk Forlag.

19.09.20

1835

To former for sitering

1. Direkte sitat:

helt ordrett gjengivelse av andres tekst

(presist, entydig, velformulert)

2. Indirekte sitat/parafrase:

omformulering av andres tekst med egne

ord (integreres bedre i teksten)

Husk alltid å oppgi kilde – uansett sitattype

19.09.20

1836

Mer om direkte sitat• Et direkte sitat skal gjengis ordrett uten å endre på

ordlyden eller tegnsetting.

• Dersom man siterer deler av ei setning, skal det

markeres med … eller (…) når begynnelsen eller

slutten mangler.

• Gjengi direkte sitat på originalspråket.

Men dersom det oversettes, skal man alltid oppgi at det er

egen oversettelse, f. eks.: (Kant 1785:412, egen oversettelse).

19.09.20

1837

Hvilken referansestil?• Forskjellige fagmiljø og forlag kan ha egne regler/stiler

for hvordan sitat og referanser skal stå i litteraturlista (APA, Chicago, Harvard, MLA, Vancouver m.fl.)

• Avtal med veileder/lærer hvilket oppsett/standard du kan bruke.

• Uansett stil eller oppsett:VÆR KONSEKVENT!

Bruk samme standard hele tiden.Det viktigste er at alle bibliografiske opplysninger

er med.

Ulike referansestiler

• Ariansen, Per og Tove Pettersen (2003): Essayskriving til ex.phil.: hvordan og hvorfor. Oslo: Gyldendal akademisk.

• Ariansen, Per og Pettersen, Tove 2003: Essayskriving til ex.phil.: hvordan og hvorfor. Oslo: Gyldendal akademisk.

• Ariansen, P. og Pettersen, T.: Essayskriving til ex.phil.: hvordan og hvorfor. Oslo: Gyldendal akademisk. 2003.

• Etc.

Eksempler på ulike

referansestiler

Eksempel på Chicago:

Kramnick, Jonathan. «Against Literary Darwinism.» Critical Inquiry 37, no. 2 (2011): 315–47.

Eksempel på APA:

Kramnick, J. (2011). Against Literary Darwinism. Critical Inquiry, 37(2), 315–347.

Eksempel på MLA:

Kramnick, Jonathan. «Against Literary Darwinism.» Critical Inquiry 37.2 (2011): 315–47.

Eksempel på Vancouver:

Kramnick J. Against Literary Darwinism. Critical Inquiry. 2011;37(2):315–47.

Eksempel på Harvard:

Kramnick, Jonathan (2011): «Against Literary Darwinism». Critical Inquiry 37(2):315–47.

1. Kort direkte sitat (ordrett)

• A. I teksten: mindre enn 3 linjer, i anførselstegn:

Manguel (2008:224) sier om Internett at ”There are no nationalities on the

Web…, and there is no censorship …”. Det er nok riktig, men jeg vil tilføye

at…osv.

Den fullstendige referansen til slutt i dokumentet:

Manguel, Alberto (2008): The library at night. New Haven: Yale University

Press.

1. Lengre direkte sitat (ordrett)

• B. Med innrykk: mer enn 3 linjer, ikke anførselstegn, men avsnitt

og innrykk:

Manguel (2008:224-225) sier om Internett at:

The web defines itself as a space that belongs to all, and it precludes a

sense of the past. There are no nationalities on the Web (except, of

course, for the fact that its lingua franca is a watered-down version of

English), and there is no censorship (except that governments are

finding ways to ban access to certain sites).

Det er nok riktig, men jeg vil tilføye at … osv.

19.09.20

1842

2. Indirekte sitat (egne ord)• Gjengir med egne ord (parafraserer) andres

formuleringer. Også her oppgir man forfatter, årstall

og sidetall i parentes:

F.eks.

– De konkluderer med … (Hansen og Olsen 2010:87).

– Nilsen mfl. (1999:112) mener at …

– …men i følge Descartes (2003:45-48) vil …

– …i motsetning til Brown (1986:kap.5) er …

Fra direkte til indirekte sitat

1. Direkte sitat (ordrett på originalspråket) :

Manguel (2008:224) sier om Internett at ”There are no nationalities on the

Web…, and there is no censorship …”. Det er nok riktig, men… osv.

2. Indirekte sitat (gjengitt med egne ord og på eget språk):

Som Manguel (2008:224) sier er Internett universelt fordi det overskrider

nasjonalitet og sensur. Det er nok riktig, men… osv.

HUSK alltid den fullstendige referansen til slutt:

Manguel, Alberto (2008): The library at night. New Haven: Yale University

Press.

19.09.20

1844

NB: Referansene skal oppgis to

steder i et skriftlig arbeid1. I den løpende teksten (henvisning), både ved

a. direkte sitat: «To see or not to see» (Olsen 2010:24)

b. indirekte sitat: Hun hevder at å se … (Olsen 2010:24)

2. Fullstendig referanse helt til slutt i den alfabetiskelitteraturlista/referanselista over alle henvisningene:

*Olsen, Oda (2010): Nettvett rett og slett: Digital dømmekraft. Tromsø: Kritisk forlag. (*oppdiktet kilde)

19.09.20

1845

Hva er fotnoter?1. Alternativt til (Olsen 2010:149), kan man bruke et fotnotetegn

som henvisning.

Det markeres gjerne med et tall i teksten, f.eks.14

(fotnotereferanse) som kan forklares nederst på sida, til slutt

etter hvert kapittel eller helt til slutt i boka, og da med utførlige

referanser på vanlig måte.

2. Fotnoter blir også brukt der det er behov for utførlige

tilleggsopplysninger eller kommentarer som ikke er

naturlig eller nødvendig i den løpende teksten.

19.09.20

1846

Eksempel på fotnote

• Eksempel fra en tekst i ei bok* (Manguel 2008:226)

Our future paperless society, defined by Bill Gates in a paper

book245, is a society without history, since everything on the

Web is instantly contemporary…

Fotnoten til slutt i boka:

245. Gates, Bill (1996): The Road Ahead. New York: Penguin.

*Kilde: Manguel, Alberto (2008): The library at night. New Haven: Yale

University Press.

19.09.20

1848

• Schackt, Jon (2009): Kulturteori: innføring i et

flerfaglig felt. Oslo: Fagbokforlaget.

• Henvisning i teksten: (Schackt 2009:34)

NB: Tittelen på boka står alltid i kursiv.

1. Referanse til ei bok

19.09.20

1849

2. Bok med to eller tre forfattere

• Bye, Patrik, Trond Trosterud og Øystein Vangsnes (2003): Språk og språkvitenskap: Ei innføring i lingvistikk. Oslo: Samlaget.

• I teksten: (Bye, Trosterud og Vangsnes 2003:105)

3. Bok med flere enn tre forfattere

• Brodersen, Randi Benedikte mfl. (2009): Tekstens

autoritet: Tekstanalyse og skriving i akademia. Oslo:

Universitetsforlaget.

• I teksten: (Brodersen mfl. 2009:25)

4. Bok med redaktør(er)

• Angell, Elisabeth, Sveinung Eikeland og Per Selle (red.)

(2010): Nordområdepolitikken sett fra nord. Oslo:

Fagbokforlaget.

• I teksten: (Angell, Eikeland og Selle 2010:124)

19.09.20

1852

5. Referanse til et kapittel i

ei bok/antologi

• Solberg, Mariann (2014): «Innføring i logikk». I: Berg, Bård A. (red.): Introduksjon til menneskevitenskapene. Oslo: Universitetsforlaget.

• I teksten: (Solberg 2014:230)

«Tittel på kapittel» (i anførsel)

Tittel på boka (alltid i kursiv)

NB: Det skal alltid være (alfabetisk) samsvar mellom henvisninga i teksten og referanselista til slutt.

Antologi: samling av tekster av flere forfattere, vanligvis om samme emne/tema (med redaktør)

19.09.20

1853

6. Referanse til en artikkel i et

tidsskrift

• Iversen, Roald (2014): «Utdanning og ulikhet».

Norsk pedagogisk tidsskrift nr. 2, s.105-114.

• I teksten: (Iversen 2014:110)

NB: «Tittel på artikkel» (i anførsel)

tittel på tidsskriftet (alltid i kursiv)

19.09.20

1854

NettkilderOpphavsretten og åndsverkloven gjelder også for kilder

på internett.

- Hele nettadressen/URL skal oppgis

- Husk å skrive ned når du leste dokumentet på nett

(lesedato).

- Innholdet på nettsider kan ofte endre seg eller

forsvinne. Ta kopi av artikkelen som

dokumentasjon ved eksamen.

- Alternativt: DOI-kode der den er tilgjengelig

(stabil, trenger ikke lesedato)

7. Referanse til en nettkilde• 1. Med URL (web-adresse):

• Wikipedia: ”Plagiarism ”: https://en.wikipedia.org/wiki/Plagiarism(Lesedato 17.09.2018).

• 2. eller med DOI-kode (når den fins):

Aslaksen, Silje (2010): «Oil and democracy: More than a cross-country correlation?». Journal of Peace Research 47(4): 421 – 431.

DOI: 10.1177/0022343310368348

19.09.20

1855

19.09.20

1856

8. Offentlige dokumenter o.l.

Publikasjoner uten (entydig) forfatter skal stå

alfabetisk på tittel (i kursiv).

• Adopsjon: til barnets beste. Barne -, ungdoms - og

familiedepartementet. (NOU 2009:21)

• Forvaltningsloven. Lov av 10.februar 1967 om

behandlingsmåten i forvaltningssaker.

• Kriminalstatistikk 1992.Oslo-Kongsvinger:Statistisk

sentralbyrå,1994. (Norges offisielle statistikk).

• Sosiologisk leksikon (2008): «Forskningsetikk». Oslo:

Universitetsforlaget.

• VG 29.05.2010:15: «Mener juksere bør miste stipendandel».

• Wikipedia: «Plagiat». https://no.wikipedia.org/wiki/Plagiat

[Lesedato 17.09.2018]

Personlige eller upubliserte

referanser?• Unngå uformelle eller upubliserte kilder

(brev, e-post, telefonsamtaler, intervju,

forelesninger, handouts, kopier, muntlige

meddelelser m.m.)

Ikke søkbart eller gjenfinnbart for leseren.

NB! Bruk av musikk, bilder, foto, grafikk o.l. må

ha tillatelse fra opphavsperson og evt.

vederlag må betales.

19.09.20

1857

19.09.20

1858

Eksempel på ei litteraturlisteAlltid alfabetisk oppført, gjerne med innrykk

Adopsjon: til barnets beste. Barne-, ungdoms- og familiedepartementet. (NOU 2009:21)

Bourdieu, Pierre (1991): Language and symbolic power. Oxford: Polity Press.

Brodersen, Randi Benedikte m.fl.(2009): Tekstens autoritet: Tekstanalyse og skriving i akademia. Oslo: Universitetforlaget.

Jenssen, Toril (1992): ”Når jenter slutter å skulke”. I: Elin Svenneby (red.): Kvinnfolk på tvers. Oslo: Emilia forlag.

Sosiologisk leksikon (2006): ”Forskningsetikk”. Oslo: Universitetsforlaget.

Sundby, Johanne (2010): ”Hva er en mor?”. Samtiden nr.4:90-105.

Torvund, Olav: Opphavsrett: en introduksjon

http://www.torvund.net/index.php?page=opph-innl [Lesedato 23.09.2014]

NB: Det er vanligvis den kursiverte tittelen man søker på i databaser og bibliotek

19.09.20

1860

Noen unntak?• Man trenger ikke kildehenvisninger på fakta,

allmennkunnskap eller basiskunnskap i faget:

- Norge er ikke med i EU.

- Leonardo da Vinci ble født i 1492.

- UiT er verdens nordligste universitet.

- Descartes regnes som en av våre største filosofer.

- Shakespeare er kanskje verdens meste siterte forfatter.

…men er du i tvil er det bedre å oppgi for mye enn for lite

19.09.20

1862

Trenger du hjelp med referansene?

– Elektronisk verktøy for lagring, organisering og gjenbruk av referanser og litteraturlister.

– Gratis nedlasting

– UB gir kurs for interesserte

– Mer info på UBs hjemmeside:

Plagiering

Å presentere noe andre har laget som ditt

eget

Plagiarus (latin): kidnapper

enkelt sagt…

Å plagiere er å bruke andres tanker, tekster eller resultater og presentere det som sitt eget uten korrekt henvisning til kildene.

Kilde: Google images

Juks og plagiering• Ulovlig bruk av hjelpemidler til

eksamen (skoleeksamen)

• Avskrift, kopiering eller sitering

uten å oppgi kilder

• Fabrikkering av fiktive data

• Forfalskning av data og metoder

• Omarbeiding av tekst («koking»)

• Selektiv bruk av kilder

• Ulovlig samarbeid

• ”Klipp og lim”

• Kjøp eller lån av oppgaver

• «Ghost writing»

• Selvplagiering (dobbelpublisering)

Ikke plagier deg selv!

• Hvis du studerer relaterte emner, kan du ikke kopiere hele eller deler av tidligere oppgaver og presentere det som «nytt».

• Du kan referere til deg selv, som du gjør til andre, men i begrenset omfang.

Don’t republish

old papers

SamarbeidHvis du skriver en oppgave sammen med andre, er du ansvarlig for hele oppgaven, inkludert kildene, ikke bare den delen du selv har skrevet.

…men æ visste ikkje at det va plagiat!

• Hvis du anklages for plagiering eller juks, er

det ingen unnskyldning at det var uaktsomt og

ikke med vilje. Du skal vite forskjellen.

• Skriv selvstendig

• Vær bevisst kildebruken

• Stol på din egen stemme

M.C. Escher (1898-1972)

19.09.20

1872

Plagiatkontroll

• Tekstgjenkjenningsprogram (Urkund) kan spore opp og avsløre plagiering

• sammenlikner med internettkilder, Canvas, tidligere innleverte tekster osv.

Lett å jukse, lett å avsløre!

KonsekvenserPlagiat regnes som juks og kan

ifølge Universitetsloven medføre

annullert eksamen og/eller

utvisning i inntil et år.

19.09.20

1873

19.09.20

1874

Forskrift for eksamener ved Universitetet

i Tromsø (utdrag)

§ 19. Kildebruk og tillatte hjelpemidler ved eksamen

Ved hjemmeeksamen og andre skriftlige arbeider vil kopiering eller avskrift av faglitteratur og andres arbeider uten henvisning bli vurdert som fusk.

§ 20. Fusk ved eksamen

Kandidater som blir tatt i fusk eller forsøk på fusk ved eksamen, kan utestenges fra institusjonen og fratas retten til å gå opp til eksamen ved alle institusjoner i inntil ett år.

Fastsatt av universitetsstyret 15.12.05 i sak S 74/05 med hjemmel i lov av 1.4. 2005.

Hele forskriften, samt andre regelverk, finner du på nettsidene til UiT på Avdeling for utdanning/Regelverk

Forskrift for eksamener

ved Universitetet i Tromsø

19.09.20

1876

Tall fra Avdeling for utdanning

• 90% av plagieringstilfellene gjelder

hjemmeeksamen.

• 2016: 35 av 43 disiplinærsaker

(juks/plagiering) ved UiT resulterte i en

reaksjon i form av annullering av eksamen

og/eller opp til ett års utestenging fra alle

universitet.

Kilde: Avdeling for utdanning, UiT, 2017

Juks og etikk• Juks er et alvorlig tillitsbrudd mellom

student og lærested.

• Juks er usolidarisk og urettferdigoverfor andre studenter.

• …i tillegg lærer man lite av å plagiere andre!

19.09.20

1877

19.09.20

1878

Hvordan unngå juks og

plagiering• Hvis det ikke er dine egne ord, sitér det!

• Før alltid opp alle referanser du har brukt.

• Sjekk at referansene er korrekte.

• Vis respekt for andres arbeid. Bruk kritisk sans, sunn

skepsis og faglig redelighet ved kildebruk.

• Sett deg inn i reglene for sitering og referansebruk.

Etterrettelighet og etterprøvbarhet

Skikk og bruk i dagliglivet!• Gi alltid honnør til og informasjon om opphavspersonen til ethvert uttrykk man

låner, bruker eller siterer, også i private sammenhenger (julebord, bryllup, begravelser etc.)

Gjerne sitere,

men husk å kreditere!

Kilde: Aftenposten 15.09.2015

Sosiale medier

og barns rett til privatliv

God skikk: • Legg ikke ut bilder på nettet

uten å spørre dem det måtte angå

om tillatelse.

• Du kan ikke nekte andre å ta

bilder av deg, men du kan i visse

tilfelle nekte dem å publisere eller

gjengi bilder av deg offentlig.

• Publisér heller ikke bilder av barn

under 18 år.

• FNs barnekonvensjon art. 16:

«Alle barn har rett til privatliv.»

Bilder kan mistolkes,

manipuleres og misbrukes.

Fem gode råd fra en advokat

«I sosiale medier er alt et tastetrykk unna. Også fengselsstraff.»

1. Spør alltid før du deler.

2. Ikke del andres bilder videre.

3. Ikke drikk og del.

4. Tenk to ganger før du deler.

5. Hvis du innehar eller deler seksualiserte filmer eller bilder, vær helt sikker på at det ikke gjelder noen under 18 år!

Kilde: Jens Johan Hjort: Debattinnlegg i Aftenposten 3. sept. 2018

Apropos

alternative fakta, fake news og post-truths

Everyone is

entitled

to his own

opinion,

but not his own

facts. Daniel Patrick Moynihan

19.09.20

1883

Hvordan oppnå gode resultat som student?

• lese faglige tekster

• skrive faglige tekster

• diskutere med andre

• diskutere med kildene

• bruke kilder i eget arbeid

• utvikle selvstendighet i tenkning, refleksjon og argumentasjon

Øvelse gjør mester!

Akademisk skriving• Bruk andres arbeid ved å sitere, henvise og referere.

• Vis selvstendighet i eget arbeid ved å vise at du kan bruke det

du har lest.

• Egne ord: bruk andres ord til å relatere, dokumentere, diskutere,

argumentere, analysere og konkludere i eget arbeid.

• Men ikke sitér for mye!

• Balansegangen mellom egne ord og andres tekst viser din evne

til å skrive akademisk på en relevant, uavhengig, kritisk og etisk

riktig måte.

19.09.20

1884

19.09.20

1885

Språket er også viktig

• Ikke bare innholdet og referansene i en

oppgave bør være godt og korrekt, det samme

bør språket være.

• Et godt og korrekt språk styrker og forbedrer

alltid en oppgave.

• Tren opp språkfølelsen ved bevisst lesing og

skriving

19.09.20

1886

Praktisk hjelp til godt språk

Akademiske besvarelser:

• Nøytralt, saklig, faglig og korrekt prosanorsk

• Unngå moralske vurderinger, subjektiv ”synsing”, muntlig språk og ladete ord og uttrykk.

• Bruk gjerne fagtermer og fremmedord (forklar første gang)

• Unngå for mange direkte sitater, omskriv med egne ord.

• Unngå for lange setninger/mange bisetninger

• avsnitt gir oversikt

• Nyttig å ha:

rettskrivnings- og definisjonsordbok,

fremmedordbok

engelsk-norsk/norsk-engelsk ordbok

19.09.20

1887

Språkhjelp på nettet

www.ordnett.no (UB database)

www.sprakrad.no

www.korrekturavdelingen.no

(gratis på nettet)

19.09.20

1890

Biblioteksøk i Oria.no

• Oria: elektronisk felleskatalog for de fleste fag- og

forskningsbibliotek i Norge.

• Oria kan avgrenses slik at du bare søker i UiT sin

bibliotekkatalog (= Mitt bibliotek).

• I Oria kan du søke opp, reservere og evt. bestille

(fjernlåne) litteratur.

• På Min konto kan du selv logge deg inn og

fornye lånene dine. (= Logg på)

19.09.20

1891

Noen nyttige databaser• Oria: generell oversikt over alle dokumentene

• IDUNN: norske fagtidsskriftartikler i fulltekst

• MUNIN: avhandlinger/forskning i fulltekst fra UiT

• ATEKST: avisarkiv i fulltekst fra norske aviser

• Google Scholar: ”akademisk/kvalitetssikra” google

• Fulltekst leksikon, ordbøker, offentlig informasjon m.m.

• PROQUEST Research library: ulike fagdatabaser

• Web of Science: siterings- og artikkelbase

• SCOPUS: resyme og siteringsdatabase av

fagfellevurdert og kvalitetslitteratur på nettet

• Etc.

19.09.20

1892

Lynkurs i oppgaveskriving

1. Problemstilling

2. Lag emneord for søk

3. Hvor skal jeg søke?

Hjemmesida til UB: Finn litteratur

- Bibliotekbasen ORIA (bøker, tidsskriftsartikler,

avhandlinger etc.)

- ATEKST (fulltekst avisartikler i arkiv)

- Google scholar

- + mange internasjonale fagdatabaser

19.09.20

1893

Repetisjon

Du er informasjonskompetent når du

- vet at du trenger (ny) informasjon

- vet hvor du kan finne denne informasjonen

- behersker søketeknikker

- kritisk kan vurdere søkeresultatene (kildekritikk)

- kan evaluere relevans, kontekst og mengde

- kan bruke/integrere denne informasjonen i eget

arbeid med korrekte siteringer og referanser

- forstår den juridiske og akademiske

sammenheng informasjonsbruken inngår i

19.09.20

1894

Nyttig bok

- kildekritikk- søketeknikker - henvisning - sitering - referering- juks- og plagiering- oppgaveskriving

m.m.

Bårnes, Vibeke og Mariann Løkse (2015):Informasjonskompetanse: Håndbok i kildebruk og referanseteknikker. 2.utg.Oslo: Cappelen Damm Akademisk.

www.ikomp.no

Test deg selv! Gratis onlinekurs

19.09.20

1896

Lære for livet

og ansvar for egen læring

Kilder/data → informasjon → kunnskap

→ klokskap → visdom!

Kunnskap (og sannheter) er aldri noe endelig og

avsluttet, men noe vi kan søke, dele, forske og

bygge videre på…

19.09.20

1897

Oppgave:

Test deg selv! Hvor går grensen for plagiering?

Her beskrives 6 ulike måter å bruke kilder på. Den første er plagiering (altså juks og fanteri), den siste er det ikke. Når krysser man grensen, og hvorfor mener du det skjer akkurat der?

1. Kopierer et avsnitt ordrett fra en kilde uten å oppgi kilden. 2. Kopierer et avsnitt og gjør små endringer – for eksempel erstatter et par

verb, erstatter et adjektiv med et synonym; oppgir kilden i ei kildeliste, men refererer ikke til den i teksten.

3. Klipper og limer til et avsnitt ved å bruke setninger fra originalen, men utelater et par og forandrer rekkefølgen på et par. Bruker ikke anførselstegn. Referanse oppgis i tekst og referanseliste.

4. Komponerer et avsnitt ved å hente korte fraser fra flere ulike kilder, setter dem sammen til en helhet. Referanser og referanseliste er med.

5. Parafrasering av et avsnitt ved å skrive om med betydelige endringer i både språk og struktur; den nye versjonen er også forskjellig med hensyn til mengden detaljer og hva slags eksempler som er brukt. Kilden tilkjennegis i teksten og føres opp i referanselista.

6. Siterer et avsnitt ved å markere at det er et sitat, og oppgir kilden i både teksten og referanselista.

Fasit: Grensa mellom plagiering og forsvarlig kildebruk går mellom 4 og 5. 5 og 6 er korrekte måter å sitere,

parafrasere og referere anvendte kilder på.

De seks punktene er ei omarbeiding av Carroll, J. (2001): "What kinds of solutions can we find for plagiarism?" The Higher EducationAcademy.

19.09.20

1898

Kopiering og etikk

• UB tilbyr (foreløpig) alle studenter

gratis utskrift, kopiering og skanning.

• Det betyr ikke at man kan og skal

kopiere alt man kommer over.

• Bøker også kan lånes og kjøpes!

19.09.20

1899

Lovlig kopieringDette har studenter og ansatte lov å kopiere:

• Fra bøker: Inntil 15% av sidetallet, men likevel en hel novelle

eller et helt kapittel eller lignende avsnitt. Fra bøker som ikke

lenger er å få i handelen eller direkte fra utgiver innen rimelig

tid, kan det kopieres inntil 30 %.

• Fra vitenskapelige tidsskrift: Inntil to artikler per år fra samme

nummer, dog ikke mer enn 25% av sidetallet.

• Fra aviser, ukeblader, tidsskrifter osv. kan det kopieres uten

omfangsbegrensninger – dette gjelder også for materiale lagt ut

på åpne internettsider. (Ubegrenset)

Kilde: Kopinoravtalen (kopinor.no)

Bruk biblioteket!

19.09.20

18101

You Tube: Medieval helpdesk (3 min.)

(Øystein og jeg, NRK, 2001)

http://www.youtube.com/watch?v=pQHX-SjgQvQ

You Tube: Et plagieringseventyr (5 min.)

(Universitetsbiblioteket i Bergen)

http://www.youtube.com/watch?v=Mwbw9KF-ACY

Takk for at du fyller ut evalueringsskjemaet!

Lykke til med eksamen og videre studier!

19.09.20

18102

Evalueringsskjema:

Repetisjon? bit.ly/ubevalno

Har du behov for å repetere

noe av det du har hørt?

Hele forelesninga, inkludert enda flere lysbilder finner du i Canvas

eller her:

ttp://ub.uit.no/download/kilder.pdf