Informasjonskompetanse- en kort veiledning i kildebrukAv: Liv Fles Dybing og Bjørn Terje Husby Utgitt av Dalane videregående skole, Egersund 2012

INNLEDNINGDette heftet handler om hvordan du skal søke etter litteratur til bruk i oppgaveskriving og eksamensarbeid (kalt ’søkespråk’).

Heftet gir deg også en kort oversikt over hva som kjennetegner ulike typer litteratur, for eksempel hva er forskjellen på en fagbok og en artikkel i et leksikon (kalt ’informasjonskilder’).

Videre gir heftet deg en god, men kort oversikt over ’reglene’ for hvordan du skal skrive ned kildene du har brukt. Det betyr at det må være tydelig i oppgaven din hvor du har hentet dine synspunkter og teorier i fra (kalt ’bruk av informasjon’).

Du vil også i heftet lære litt om hvordan du skal vurdere litteraturen du har funnet (kalt ’kildekritikk’).

HVa Er INformasjoNs-kompEtaNsE (Ik)?ik er ferdigheter knyttet til:- Å se behovet for informasjon- Lokalisering av informasjon- Vurdering av informasjon- Bruk av informasjon

en informasjonskompetent elev kan:- Definere sine informasjonsbehov- Vite hvor og hvordan man finner relevant informasjon- kritisk velge ut og vurdere informasjonen- Bearbeide den kreativt og gjøre den til sin nye kunnskap- Bruke den effektivt på en etisk forsvarlig måte- presentere informasjonen ved hjelp av ulike medier

INformasjoNskILDErhva skal jeg velge av informasjon og litteratur?til din oppgave skal du NÅ finne informasjon og litteratur i en brukbar mengde. Du skal finne det som passer ditt emne og som gir svar/tolkning på din problemstilling.

Når du har oversikt og kunnskap om de ulike litteraturtypene, vil det være lettere for deg å velge rett kilde til rett emne. kanskje vil det noen ganger være nok med et kapittel i en bok for å skrive en kort oppgave eller presentere et emne muntlig. andre ganger trenger du både analoge (fysiske) og internettbaserte kilder.

De mest sentrale/vanlige kildene du møter/har bruk for er disse:

bøker / e-bøkerfagbøker er viktig fordi de gir både bredde og dybde.

leksika / oppslagsverkBakgrunnsinformasjonen i leksika kan hjelpe deg til å forstå hvordan et fagområde er delt inn, og det blir lettere å avgrense emnet ditt.

aviserDen største fordelen ved å bruke aviser er nyhetsaspektet, begivenheter blir ofte skrevet mens de foregår. En annen fordel er den geografiske vinklingen.

tidsskriftartikler i fagtidsskrift fokuserer i detalj på et bestemt tema eller problemstilling.

offentlig informasjonViktig informasjon fra stat, fylke, kommune og offentlige etater.

primÆrkilderprimærkilder er ubehandlet materiale som stammer fra deltakere eller tilskuere til begivenheter eller tidsepoker. Disse bringer deg nærmest den objektive versjonen av det som skjedde.

internettsiderBruk internettsider til å finne fagdatabaser, fulltekstpublikasjoner, offentlig informasjon, informasjon i fra foretak og organisasjoner, e-bøker, e-tidsskrift, e-leksika, bibliotekdatabaser, emneportaler osv.

GjØr sØkENE BEst mULIGÅ beherske søkespråk på internett er helt nødvendig får å gjøre søk mest mulig presist. De mest vanlige ord og tegn søkemotorene bruker er disse:

frasesøk [” ”] jeg vil søke på en setning eller et navn

Eks.”to be or not to be”

trunkering [*] jeg vil søke på en setning eller et navn, men husker ikke alt

Eks.”Bård * johansen”

pluss [+] og minus [-] jeg vil ikke ha/vil ha med et bestemt ord i søket

Eks.+trikk+buss-sykkel

Boolsk søking [and, or, not], [og, eller, ikke]

jeg vil søke på ulike ord om emnet, og det er det samme hvilket av dem som får treff

Eks.betakaroten or anti-oksidanter or vitaminer or kosttilskudd

Å finne internettsider [link]

jeg vil finne internett-sidene som lenker til en bestemt internettside

Eks.link:www.stortinget.no

emnet/overskriften i dokumentet [intitle]

jeg vil finne internettsider som handler nøyaktig om det jeg søker på

Eks.intitle:økoetikk

synonymer [~] jeg vil finne engelske synonymer og ord som er i slekt med søkeordet

Eks.~evolution

Definisjon av et søkeord [define]

jeg vil finne en definisjon av søkeordet (virker ofte bare med engelske ord)

Eks.define:global warming

VUrDErING aV INformasjoNkildekritikkHvor kommer informasjonen i fra?

skal du skrive en oppgave, må du kritisk vurdere verdien av informasjonskildene du finner. Dette gjelder både om kildene er analoge eller digitale. aLLE kildene må vurderes.

fire sentrale nøkkelord (toNE) som omhandler kildekritikk:

troverdighetobjektivitetnøyaktighetegnethet

Innbakt i toNE finner du disse viktige spørsmålene:

stemmer opplysningene med andre kilder?Hvem har skrevet teksten?Har vedkommende en spesiell kompetanse eller troverdighet?Hvor finner du teksten? Er dokumentet for eksempel knyttet til en bestemt organisasjon?Hvorfor er teksten blitt skrevet? skal den overbevise, informere, harselere osv.?Når er teksten skrevet? Er den ny nok?Er språket korrekt? passer tonen inn i språket til temaet?Er layouten profesjonell?Er kilden sponset? reklame?får du svar på det du trenger?

HUSK TONE!TroverdighetObjektivitetNøyaktighetEgnethet

Det er lov å ‘stjele’ dersom du

‘inrømmer’ det i kildehenvisning

og litteraturlisten!

Plagiering er å stjele!

BrUk aV INformasjoNkildebruk har også en etisk og juridisk side.

opphavsrettDet er en rett en forfatter eller skapende kunstner har til sine åndsverk (lov om opphavsrett til åndsverk av 12. mai 1961).

hvorfor må du oppgi kilder?- anerkjenne andres arbeider- Vise at du har lest litteratur om emnet- setter ditt arbeid inn i en større faglig sammenheng- Viser at du behersker teknikken med å oppgi kilder

bruk av kilderkorrekt bruk av kilder gjør at andre kan identifisere og gjenfinne kildene du har brukt.

‘‘riktig kildebruk er et signal til leseren om at du bygger på kunnskap andre har kommet frem til, og at du er til å stole på i faglig sammenheng’’ (Utdanningsdirektoratet, 2012).

plagieringVær oppmerksom på at feil eller manglende bruk av kilder kalles plagiering.

på videregående skole er plagiering uredelig og blir vurdert til lav måloppnåelse. Det betyr at besvarelsen få en lav karakter (1 eller 2) (Utdanningsdirektoratet, 2012).

på universitet og høyskole medfører plagiering at du stryker på oppgaven, og du kan miste retten til eksamen (Universitets- og høyskoleloven §4-7 og §4-8).

staNDarD for kILDEHENVIsNINGDet finnes ulike måter eller standarder å oppgi kilder på. De vanligste standarder for kildehenvisninger er: apa - standard Harvard - standard Chicago - standard

Disse standardene brukes også ved norske universitet og høyskoler som kildehenvisning ved oppgaveskriving og de er ofte fagspesifikke. for eksempel brukes det på BI Chicago-standarden.

kildehenvisningÅ oppgi kilder kan bestå av tre deler

1. kildehenvisning i teksten (fullstendig kilde finnes i litteraturliste)2. sitater i teksten (fullstendig kilde finnes i litteraturliste)3. Litteraturliste

Litteraturlisten skal plasseres ved slutten av oppgaven. Den skal inneholde alle kilder du har brukt i arbeidet med oppgaven og som du har gitt henvisninger til i din tekst. Litteraturlisten skal være i alfabetisk rekkefølge.

HUSK!Kildehenvisning i teksten: settes i parentes.Direkte sitat under 40 ord merkes ‘‘......’’

ENkEL staNDarDpå Dalane vgs. brukes en forenklet utgave av flere standarder (enkel standard).

hovedregler for kildehenvisning i teksten

bøker, artikler, internettsettes i parentes (forfatters etternavn publikasjonens utgivelsesår: sidetall) Eksempel: (Nørgaard 2011: s. 59)

offentlig informasjonse eksempelsamling.

fotnoteralternativt kan det brukes fotnoter.

sitater i tekstenUnder 40 ord Direkte sitat settes i anførselstegn i den løpende teksten hvis det er på rundt 40 ord eller under fire til fem tekstlinjer.

over 40 ordsitater som er over 40 ord eller fire til fem tekstlinjer markeres med innrykket avsnitt og åpen linje over og under, men uten anførselstegn. Den siterte teksten kan om ønskelig, ha litt mindre font enn resten av oppgaveteksten.

dine egne ordDet skal også oppgis kilde når du tar med litt av teksten og når du gjengir kildestoffet med egne ord.

almenne sannheteralmenne sannheter trenger du ikke å oppgi som kilde, som for eksempel at parlamentarismen ble innført i Norge i 1884.

hovedregler for litteraturliste

• Litteraturlisten starter på en ny side• Bruk Litteraturliste som overskrift• ordne listen alfabetisk • ett linjeskift mellom hver referanse

bøkeretternavn, Initial. (År) tittel på boken. sted. forlag.Eksempel: Haslund, I.k. (2006) Ungdomsspråk. Bergen. fagbokforlaget. artikkel fra tidsskriftetternavn, Initial. (År) tittel på artikkel. tittel på tidsskrift, nr. eller årgang, sidetall.Eksempel: singh, s. (2007) Det geniale fjols. Levende Historie, nr. 5, s. 52 – 55. artikkel i leksikonetternavn, Initial. (År) tittel på artikkel. navn på leksikon. sted. Utgiver.Eksempel: Berg, o.t. (2005) Norge - stat og styresett. aschehoug og Gyldendals store norske leksikon. oslo. kunnskapsforlaget.

artikkel i avisetternavn, Initial. (År) tittel på artikkel. I: navn på avis, dato, sidetall.Eksempel: ringen, s. (2004) La ikke Erna solberg rasere det lokale folkestyre. I: aftenposten, 25. mars, s.10.

internettsideforfatter/redaktør, Initial. (År) tittel. Url. (Hentet fra internett dag, måned, år).Eksempel: fugelsnes, E. (2004) oppvarmet støv kan gi økte helseplager. http://www.forskning.no/artikler/2004/mars/1079517069.32. (Hentet fra internett 18. juni, 2008).

HUSK!Ny sideOverskrift: LitteraturlisteAlfabetsik rekkefølgeLinjeskift

EksEmpELsamLINGkildehenvisning i teksten

bøkeren forfatter/redaktør:(Lagemaat 2005: s. 92)

to til tre forfattere:(Hiim og Hippe 1998: s. 232)(Giske, Hollingen og pensgård 1999: s. 20)

flere enn tre forfattere:førstenevnte forfatter etterfulgt av et. al. (Giske et. al. 1999: s. 129)

kapittel fra bok med redaktørDet henvises til den forfatteren som har skrevet kapittelet og ikke til redaktøren(Huggler 2004: s. 306)

tidsskriftartikkel og avisartikkelDet henvises til den forfatteren som har skrevet artikkelen(sørensen 2008: s. 41)

offentlig informasjon(NoU 2008:10)(st.meld. nr. 17 (2000-2001))

internettsider / elektroniske kilderDet henvises til forfatter, organisasjon eller institusjon(fugelsnes 2004)

sitater Under 40 ord: Det diskuteres mye rundt didaktikk. ”også vi mener at en vid oppfatning av didaktikk er nødvendig. Ensidig fokusering på innholdet eller målene vil lett medføre at andre forhold i undervisningen blir undervurdert og kanskje oversett” (Hiim og Hippe 1998: s. 232). Viktig og …….

over 40 ord: mange forskere har jobbet lenge med forskning rundt støvplager.

så lenge lampa eller ovnen er i bruk, vil det ikke bygge seg opp nytt støv. Det er når apparatene ikke er i bruk at støvet samler seg opp, og når vi slår dem på, at støvpartiklene sprer seg. alle partiklene støvet utgjør, har til sammen en veldig stor overflate, som kan binde til seg andre helsefarlige stoffer i innemiljøet. Denne bindingen oppløses lett, så når ovnen slås på, spres både de små støv- partiklene og de helsefarlige stoffene. Ifølge mathiesen er det derfor også viktig å redusere bruk av produkter som avgir flyktige forbindelser til innelufta, for eksempel maling, lim og spraybokser (fugelsnes 2004: s. 21).

med andre ord kan vi si at forskning ………..

i litteraturlisten

bøkeretternavn, Initial. (År) tittel på boka. sted. forlag.

en forfatter:Haslund, I.k. (2006) Ungdomsspråk. Bergen. fagbokforlaget.

to eller tre forfattere:Her skrives kun første forfatter med etternavnet først. De andre skrives med initial (fornavnets første bokstav) etterfulgt av etternavn på vanlig måte.pohl, p. og k. Gieth (1992) jeg savner deg, jeg savner deg. oslo. Gyldendal.

flere enn tre forfattere:Ved flere enn tre forfattere skrives bare en av forfatternes etternavn, men de andre navnene erstattes med m.fl. Giske, r. m.fl. (1999) Gruppe- og konkurransepsykologi. oslo. Universitetsforlaget.

redaktør:redaktøren settes på samme sted som forfattere, men man opplyser om at det er en redaktør og ikke en forfatter. Brunes, a. (red.) (1993) aktivitetslære. oslo. Universitetsforlaget.

artikkel i tidsskriftetternavn, Initial. (År) tittel på artikkel. tittel på tidsskrift, nr. eller årgang, sidetall.singh, s. (2007) Det geniale fjols. Levende Historie, nr. 5, s. 52 – 55.

artikkel i leksikonetternavn, Initial. (År) tittel på artikkel. navn på leksikon. sted. Utgiver.

Leksikonartikkel med forfatter:Berg, o.t. (2005) Norge - stat og styresett. aschehoug og Gyldendals store norske leksikon. oslo. kunnskapsforlaget.

Leksikonartikkel uten forfatter:Hvite busser. aschehoug og Gyldendals store norske leksikon. oslo. kunnskapsforlaget. 2005.

artikkel i avisetternavn, Initial. (År) tittel på artikkel. I: navn på avis, dato, sidetall.ringen, s. (2004) La ikke Erna solberg rasere det lokale folkestyre. I: aftenposten, 25. mars, s.10.to forfattere eller flere – se eksempler på bøker.

internettsideforfatter/redaktør, Initial. (År) tittel. Url. (Hentet fra internett dato, måned, år).

kan føres opp som trykte kilder, se eksemplene over. Internettadressen (Url-en) skal alltid oppgis, sammen med datoen du leste eller lastet ned siden. tips: kopier for eksempel informasjonen fra internett inn i et Word-dokument eller lagre på annen måte. sidene kan være endret når læreren skal sjekke.

Internettsider med forfatter:fugelsnes, E. (2004) oppvarmet støv kan gi økte helseplager. http://www.forskning.no/artikler/2004/mars/1079517069.32. (Hentet fra internett 18. juni, 2008).

Internettsider uten forfatter:kosthold og ernæring. http://www.norsknettskole.no/fag/ressurser/itstud/fuv/dromnas/energi.html (Hentet fra internett 18. juni, 2008).

filmtittel (regi, år)Blue Velvet (David Lynch, 1986)

muntlige kilder, samtaler, e-post, brev, forelesningsnotater o.l.skal ikke føres opp i litteraturlisten, men kun henvises til i tekstenDisse kildene kan ikke søkes opp eller gjenfinnes av andre, og skal derfor ikke føres opp i litteraturlisten. Bruk fotnoter for å opplyse om muntlige kilder. for å kunne henvise til e-post eller brev, må avsender spørres om lov. Når det henvises til forelesningsnotater må læreren/foreleseren bekrefte at innholdet er gjengitt riktig.

kunstverkskal ikke føres opp i litteraturlisten, men kun henvisning under bildet. Der opplyses det om kunstnerens navn, verkets tittel og årstall.

Christian krohg, “sovende mor med barn” 1883.

eksempel på litteraturliste

litteraturlisteBerg, o.t. (2005) Norge - stat og styresett. aschehoug og Gyldendals store norske leksikon. oslo. kunnskapsforlaget.

fugelsnes, E. (2004) oppvarmet støv kan gi økte helseplager. http://www.forskning.no/artikler/2004/mars/1079517069.32. (Hentet fra internett 18. juni, 2008).

Haslund, I.k. (2006) Ungdomsspråk. Bergen. fagbokforlaget.

Hvite busser. aschehoug og Gyldendals store norske leksikon. oslo. kunnskapsforlaget. 2005.

kosthold og ernæring. http://www.norsknettskole.no/fag/ressurser/itstud/fuv/dromnas/energi.html (Hentet fra internett 18. juni, 2008).

pinochet. http://no.wikipedia.org/wiki/pinochet (Hentet fra internett 18. juni, 2008).

pohl, p. og k. Gieth (1992) jeg savner deg, jeg savner deg. oslo. Gyldendal.

singh, s. (2007) Det geniale fjols. Levende Historie, nr. 5, s. 52 – 55.

EGNE NotatEr

Layo

Ut:

DEs

IGN

str

Ek 2

012.

fo

to: I

sto

Ck

litteraturliste

Bærum kommune, biblioteket. https://www.baerum.kommune.no/bibliotek/temasider/nettguide/effektiv _soking_google/ (Hentet fra internett 20. desember, 2011).

Drammen vgs. Vedrørende sitat fra Utdannings- direktoratet. http://www.drammen.vgs.no/modules/skolen.aspx?objecttype=article&ElementID=8813&Category.ID=3885 (Hentet fra internett 8. desember, 2011).

fogh-Nielsen, s. og L. alsted Henrichsen (2007) søk og du skal finne. oslo. Biblioteksentralen.

Hvilke informasjonskilder passer best for ditt behov? http://www.ntnu.no/viko/informasjonskilder (Hentet fra internett 22. november, 2011)

kildekritikk. http://www.ntnu.no/viko/kildekritikk (Hentet fra internett 22. november, 2011).

Lovdata. http://www.lovdata.no/all/tl-19610512-002-041.html#40 (Hentet fra internett 1. desember, 2011).

sandefjord vgs. http://svgs.vfk.no/default.aspx?sc_itemid=%7B421afa06-997B-4f6a-9BB4-32B6171E75E2%7D (Hentet fra internett 8. desember, 2011).

sandefjord vgs. http://svgs.vfk.no/default.aspx?sc_itemid={6a9B1EE6-5475-4743-a048-829444DD178f} (Hentet fra internett 8. desember, 2011).

st. svithun vgs. Vedrørende kildekritikk. http://ressurswiki.wikispaces.com/kildekritikk (Hentet fra internett 18. juni, 2012).

Utdanningsdirektoratet. http://www.udir.no/Vurdering/Eksamen/Erfaringer-og-vurdering-av-eksamen-2011-og-2012/ (Hentet fra internett 9. januar, 2012).

VIko. http://www.ntnu.no/viko/oppgave (Hentet fra internett 1. desember, 2011).

Scann QR-koden for online versjon av brosjyren.