innherred samkommune

Brannsjefkonferanse 17.06.2005 –Administrasjonssjef Ola Stene, Innherred samkommune1

ww

w.i

nn

herr

ed

-sam

kom

mu

ne.n

oInnherred samkommune

Landets første (og hittil eneste) Samkommune!


ww

w.i

nn

herr

ed

-sam

kom

mu

ne.n

oStarten på prosessen

Etter et arbeidsseminar med de administrative ledergruppene i juni 2001 laget konsultentfirmaet KPMG en forstudie som ble vedtatt av alle kommunestyrene høsten 2001På bakgrunn av forstudien ble de igangsatt 5 delprosjekt:•Felles formannskapsmøter•Felles IKT-strategi•Samarbeid om barnevern•Samarbeid om rusforebygging•Regionalt utviklingsprogrtam


ww

w.i

nn

herr

ed

-sam

kom

mu

ne.n

o

Samkommunetanken

Tradisjonelt interkommunalt samarbeid har store svakheter, bl.a styringsmessig. Sammenslåing var ikke-tema.

Samkommune-modellen ble presentert høsten 2002 som et alternativ.

• Et viktig argumentet for samkommune-modellen var at den framsto som et forpliktende og vedtaksdyktig politisk organ med egne oppgaver og beslutningsmyndighet.

• Et samkommunebesøk i Finland våren 2003 bidro til betydelig utvidelse av aktuelle tjenester tillagt samkommunen


ww

w.i

nn

herr

ed

-sam

kom

mu

ne.n

o

Hva er en samkommune Har et geografisk nedslagsfelt som dekker minst to

kommuner Har et politisk styringsorgan valgt av og blant

kommunestyrene Har ansvar for flere oppgaver Har beslutningsmyndighet over egne oppgaver Har selvstendig økonomi og er indirekte finansiert Er en egen juridisk enhet med ubegrenset

deltakeransvar Har egen administrasjon og fagavdelinger (utgått fra

kommunene) Medarbeiderne er formelt ansatt i opprinnelig

arbeidskommune, men underlagt samkommunens administrative og faglige ledelse.

Econ 2005


ww

w.i

nn

herr

ed

-sam

kom

mu

ne.n

o

Visjon og hovedmål(Utarbeidet under arbeidsseminar mars 2002. Oppdatert 12.01.04)

Visjon Livskvalitet og Vekst (LV)

Hovedmål: Bedre tjenester innefor eksisterende økonomiske

rammer Opparbeide/øke beredskap til å møte nye utfordringer ISK skal være drivkraften i utvikling av samarbeid i

Innherredsregionen ISK skal være tyngdepunkt for regional utvikling Det skal skapes et positivt bilde /image av regionen Reduserte driftsutgifter på sikt


ww

w.i

nn

herr

ed

-sam

kom

mu

ne.n

oKommunene var svært forskjellige

Frosta Verdal Levanger

Innbyggere Ca 2 500 Ca 14 000 Ca 18 000

Næringsliv Landbruk Industri Service

Økonomi OK Elendig Elendig

Vilje til å avgi suverenitet

Liten Stor Meget stor

Opptatt av å bevare egen kommune

Stor Mindre Minst

Frosta valgte å trekke seg ut etter valget i 2003


ww

w.i

nn

herr

ed

-sam

kom

mu

ne.n

oBilde av samkommunen

Verdal og Levanger legger noen av sine oppgaver til felles ”datterbedrift”, ISK, uten å miste ansvaret for tjenestene som leveres. ISK ER ET VERKTØY for å gi innbyggerne og næringslivet et bedre tilbud

Verdal kommune

Levanger kommune

Innherred Samkommune

Tjenesteproduksjon for innbyggere og næringsliv i Verdal og Levanger


ww

w.i

nn

herr

ed

-sam

kom

mu

ne.n

o

Hva? - Hvorfor?

HVA? Innherred Samkommune er et omfattende og

forpliktende samarbeid mellom nabokommunene Levanger og Verdal

HVORFOR? For å gi innbyggerne og næringslivet i

Levanger og Verdal bedre tjenester


ww

w.i

nn

herr

ed

-sam

kom

mu

ne.n

o

Morkommunene og ISK - profil

Innherred Samkommune skal framstå som et samarbeid mellom to selvstendige nabokommuner. Det er samarbeidet – og ikke institusjonen ISK – som skal profileres. Av dette følger at Morkommunene Verdal og Levanger skal ha langt høyere profil enn ISK. Innbyggerne i kommunene skal fortsatt forholde seg til sine kommuner. De skal ikke forholde seg til et nytt nivå eller en ny institusjon. For brukerne skal det være uinteressant om en tjeneste er organisert i ISK eller i Morkommunen. Servicekontorene i de to kommunene har en viktig funksjon for å møte publikum/brukere.ISK er et alternativ til kommunesammenslåing Sammenslåing av kommunene står ikke på agendaenOverfor enkelte eksterne målgrupper er det hensiktsmessig å gi ISK en høyere profil. Eksempelvis KRD, KS.


ww

w.i

nn

herr

ed

-sam

kom

mu

ne.n

o

Organisasjonen ISK

ca 240 medarbeidere

Ca 200 årsverk

Driftsbudsjett på ca. 100 mill.

Næringsutvikling lagt til nytt felles selskap, Innherred Vekst as

Fra 1.6.05 er dessuten ansvar for servicekontor og arkiv (dokumentsenter) lagt til ISK


ww

w.i

nn

herr

ed

-sam

kom

mu

ne.n

o

Den politiske ledelsen

18 medlemmer. 9 fra hver kommune. Forholdstallsvalgt fra hver kommune, også kjønnsbalanseregler for hver morkommune


ww

w.i

nn

herr

ed

-sam

kom

mu

ne.n

oDe administrative oppgavene

3 ulike modeller ble vurdert:1. Funksjons/oppgavefordeling mellom rådmennene 2. Rullering / åremålsfunksjon mellom kommunene3. Egen administrasjon

Saksbehandling mot felles saksbehandlingssystem

Jobben som ble gjort av tre (to) kommuner, skal effektiviseres til en ”kommune”, Innherred samkommune.

Modell med åremålsfunksjon mellom kommunene ble valgt, men slik at den strategiske ledelsen i samkommunen består av ledergruppene i morkommunene


ww

w.i

nn

herr

ed

-sam

kom

mu

ne.n

o

Delt arbeidsgiveransvar Den enkelte medarbeider har sitt

tilsettingsforhold og stillingsvern i morkommunen.

Personellet er stilt til disposisjon for ISK i prosjektperioden og er underlagt dennes styring og ledelse.

Ansettelse skjer i morkommunen av ISK-leder i samarbeid med fagforening.

Lønn fastsettes i samspill mellom ISK-leder og morkommunen.

Mulig pga felles org.enhet (lønn-personal) og samarbeidsvillige fagforeninger.


ww

w.i

nn

herr

ed

-sam

kom

mu

ne.n

o

Styringsdokumenter

Forskrift om godkjenning av vedtekter om forsøk med interkommunalt samarbeid mellom Levanger og Verdal kommuner", KRD 31.01.04

Grunnavtale for Innherred samkommune, ISK 17.06. Kommunestyrene aug/sept 04

Reglement for Innherred samkommunestyre, ISK 29.01.2004

Delegasjonsreglement for Innherred samkommune, ISK 29.01.2004

Administrativ delegasjon til ISK-lederne


ww

w.i

nn

herr

ed

-sam

kom

mu

ne.n

o

Viktige aktiviteter så langt Utarbeidet og fått godkjent avtaler/forskrift – landets

første samkommune i gang! Skaffet ekstern finansiering av forsøket (KRD,FMNT,KS) Organisert samkommunen – utreda nye områder Investeringer i infrastruktur Nye reglement utarbeidet og tatt i bruk Politikere og ansatte er blitt kjent – skaper tillit… Holder på å bygge ny bedriftskultur Digitalisering og videreutvikling av

servicekontorkonseptet Full drift mens en har arbeidet med dette


ww

w.i

nn

herr

ed

-sam

kom

mu

ne.n

o

Lokalisering 2004

Antall Base SamlokalisertØkonomi 21 Verdal 100 %Plan-bsak-oppm.milø 18 Verdal 100 %Organisasjon 19 Levanger 100 %Landbruk 10 Verdal 100 %Kemner 10 Levanger 100 %IKT 9 Levanger 100 %Helse-rehab 75 Levanger 1 %Barn-familie 65 Verdal 0 %

For helse-rehab og barn-familie er det vanskelig å se for seg fullsamlokalisering, men endringer er under utredning.Servicekontor og arkiv kommer inn 01.06.05. Arkiv blir nok samlaen plass, men servicekontor blir i begge kommunene.


ww

w.i

nn

herr

ed

-sam

kom

mu

ne.n

oEndring av ansattes oppmøtested:

Samkommunestyret har vedtatt at skjevfordeling av arbeidsplasser mellom de to kommunene søkes jevnet ut i forbindelse med evt nye oppgaverfor samkommunen eller ved evt framtidig samlokalisering av personell i barn og familie og helse og rehabiliteringsenheten.

ISK-ansatte i Verdal pr 1.4 2004 89ISK-ansatte i Levanger pr 1.4 2004 138Flyttet fra Verdal til Levanger 16Flytter fra Levanger til Verdal 33ISK-ansatte i Verdal 2005 106ISK-ansatte i Levanger 2005 121


ww

w.i

nn

herr

ed

-sam

kom

mu

ne.n

oFordeling av kostnader pr kommune

Budsjett 2005 %Verdal 44 39 %Levanger 68 61 %Sum 112Korrigert for sosialhjelp Levanger, blir fordelinga 43/57

Folketall 1.1.2005 %Verdal 13.815 43 %Levanger 18.001 57 %Sum 31.816


ww

w.i

nn

herr

ed

-sam

kom

mu

ne.n

o

Vi vinner på

Stordrift i innkjøp og planlegging Felles datasystemer Felles rutiner og reglementer Felles saksbehandling Spesialisering og arbeidsdeling Ta det beste ut av to forskjellige kulturer Overslag til ikke-ISK enheter Redusert ikke-verdiskapende rivalisering om

arbeidsplasser mm


ww

w.i

nn

herr

ed

-sam

kom

mu

ne.n

o

Noen effekter så langt

Besparelser og bedre kvalitet administrasjon Mindre sårbarhet pga felles systemer Eksempel landbruk: Mindre folk – bedre hjelp

til bøndene! Ledelse og ansatte i de to kommunene blir

kjent og samkjørt Vi framstår som én, offensiv næringsregion Mye positiv omtale i riksmedia – gir litt stolthet


ww

w.i

nn

herr

ed

-sam

kom

mu

ne.n

o

Vi satser på å legge alt på nett…


ww

w.i

nn

herr

ed

-sam

kom

mu

ne.n

oDe ansatte er spurt om antatt situasjon i 2008

8 21 21 50

9 17 60 14

38 11 46 5

30 15 30 25

7 17 47 30

18 16 41 25

0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 %

Interne tjenester

Helse og Rehab.

Barn og Fam.

LaNa og PBOM

Morkom.

Totalt

Atskilte kommuner Som nå i ISK Utviklet samkommune Sammenslått


ww

w.i

nn

herr

ed

-sam

kom

mu

ne.n

o

Erfaringer/utfordringer Det er krevende å ”fusjonere” uten å ”slå sammen” Utfordrende å takle behov for økt innsats (f.eks

barnevern) når det er forventninger til sparing. Tar ikke ut effekter om en lar det være tvil i forhold til

om ”det går over”. Det må jobbes aktivt i forhold til samling av fagfolkene

for å unngå subkulturer Om ordningen blir permanent må arbeidsgiveransvaret

ligge 100% samkommunen Vanskelig å se noen veg tilbake til to kommuner som

gjør alt hver for seg! Bør få selskap av flere samkommuner


ww

w.i

nn

herr

ed

-sam

kom

mu

ne.n

o

Reformstrategier

Pragmatisk Strategisk Samkommune

KSS

Om samkommune gjør KSS mer eller mindre sannsynlig er vanskelig å si, men det blir i alle fall mindre nødvendig!

innherred samkommune

Documents