Innst. 585 S(2020–2021)

Innstilling til Stortinget fra utdannings- og forskningskomiteen

Meld. St. 21 (2020–2021)

Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteenom Fullføringsreformen– med åpne dører til ver-den og fremtiden

Til Stortinget

1. Sammendrag1.1 Hvorfor trenger vi en fullføringsreform?

Regjeringen legger i meldingen frem en rekke vur-deringer og tiltak som skal legge grunnlaget for en full-føringsreform i videregående opplæring (VGO).– Å fullføre VGO gir ungdom og voksne frihet til å

velge sin vei videre i livet.Hvis flere fullfører VGO, betyr det at flere kan stillepå samme startstrek, med like muligheter for åskape seg gode liv. Det er den viktigste grunnen til atregjeringen mener det er nødvendig med en fullfø-ringsreform, og til at regjeringen har som mål at niav ti skal fullføre og bestå VGO i 2030.

– Regjeringens fullføringsreform vil legge grunnlagetfor store endringer i VGO.Regjeringen vil fjerne hindringer, snublesteiner ogbegrensninger slik at det blir tydelig at utdannings-systemets oppgave er å gi ungdom og voksne det til-budet de trenger for å fullføre og bestå med studie-eller yrkeskompetanse.Regjeringen mener at kunnskapsgrunnlaget somlegges frem i meldingen, tyder på at det er behov forå reformere VGO for å få bukt med fem gjenstridigeproblemer regjeringen peker på:

– VGO er i for liten grad tilpasset elever med svake fag-lige forutsetninger.

– Elevene får ikke det de trenger for å bli best muligstudieforberedt.

– Fagopplæringen dekker ikke elevenes og arbeidsli-vets behov godt nok.

– VGO er i for liten grad tilpasset den mangfoldigeelevgruppa.

– VGO er ikke godt nok tilpasset voksne.– Problemene er nærmere beskrevet i meldingen

kapittel 2.

1.2 Bedre muligheter til å fullføre

Regjeringen ønsker å gjennomføre en historisk ut-videlse av retten til videregående opplæring (VGO), slikat de som begynner i VGO, får rett til opplæring frem tilstudie- eller yrkeskompetanse. I meldingens kapittel 3omtales utvidelsen av dagens rett til VGO. Regjeringenvil:– foreslå å utvide retten til VGO og gi alle elever rett til

opplæring inntil de har fullført og bestått VGO medstudie- eller yrkeskompetanse.

– For at alle om ønsker å fullføre VGO skal få bestmulige forutsetninger for å få det til, vil regjeringen:

– vurdere å foreslå en plikt for fylkeskommunene til åjobbe systematisk og forebyggende med elever somstår i fare for ikke å bestå fag.

– foreslå at den utvidede retten til VGO innebærer atelever som ikke består fag, skal få mer opplæringunderveis i opplæringsløpet.

– vurdere å innføre en fylkeskommunal plikt til åtilby et overgangstilbud for elever som har innvand-ret og har svake språkferdigheter og/eller fagligeutfordringer.

– vurdere andre tiltak rettet mot elever som har dår-lige norskferdigheter.

2 Innst. 585 S – 2020–2021

– vurdere å prøve ut frivillige innføringsfag i matema-tikk, norsk, samisk som førstespråk og engelsk.

– Regjeringen har som mål at flere skal få læreplass, ogregjeringen vil:

– foreslå å innføre en ny rett til læreplass eller et like-verdig tilbud som del av opplæringsloven.

– videreføre og styrke Samfunnskontrakt for flerelæreplasser en ny periode.

– videreutvikle lærlingklausulen for at den skal bidratil enda flere læreplasser, og vurdere tiltak for å sikrebedre etterlevelse av klausulen.

– foreslå å opprette et nytt likeverdig tilbud for demsom ikke får læreplass. Tilbudets innretning og inn-hold utvikles i samarbeid med partene i arbeidsli-vet, lærer- og elevorganisasjoner og fylkeskommu-nene.

– For å få til et inkluderende og godt utdanningsløpfor alle, vil regjeringen:

– vurdere hvordan skolene kan få tilgang til kunnskapog kompetanse til å jobbe forebyggende med eleve-nes psykiske helse.

– vurdere å foreslå en plikt for kommunene og fylkes-kommunene til å samarbeide om elevenes over-gang fra grunnskolen til VGO.

– vurdere å foreslå en plikt for fylkeskommunene til åfølge opp elever som har fravær.

– lage en strategi for at elever med nedsatt funksjons-evne skal få et bedre tilbud.

– vurdere å foreslå en plikt for fylkeskommunene til ågi lærlinger tilgang til sosialpedagogisk rådgivning.

– vurdere å foreslå at oppfølgingstjenesten skal jobbeforebyggende.

– vurdere å utvide målgruppa for oppfølgingstje-nesten til personer i alderen 16–24 år.

– vurdere å tydeliggjøre at PPT også skal jobbe fore-byggende.

– videreutvikle lærekandidatordningen og praksis-brevordningen i lys av fullføringsretten.

1.3 VGO skal være en sentral arena for å lære hele livet

Regjeringen ønsker å legge grunnlaget for en ny ogfleksibel opplæring spesielt organisert for voksne. Gjen-nom å tilpasse opplæringen til voksnes livssituasjon,både i tidsbruk, organisering og innhold, vil regjeringentilrettelegge for at flere fullfører VGO. Regjeringen vil:– foreslå en yrkesfaglig rekvalifiseringsrett som gir

alle med fullført studie- eller yrkeskompetansemulighet til å ta en ny yrkeskompetanse.

– foreslå at rekvalifiseringstilbudet i hovedsak gissom opplæring spesielt organisert for voksne.

– foreslå en rett til å velge opplæring spesielt organi-sert for voksne fra og med det året man fyller 19 år.

For å lage opplæringstilbud for voksne som er merfleksible og tilpasset voksnes behov for å kombinereopplæring med jobb- og familieforpliktelser, vil regje-ringen:– legge til rette for at opplæring for voksne blir bedre

tilpasset voksnes behov, og at opplæringen tarutgangspunkt i at sluttkompetansen skal være sty-rende for måten opplæringen organiseres på.

– foreslå at modulstrukturert opplæring skal værehovedmodell for all opplæring for voksne.

– utvikle modulstrukturerte læreplaner med tilpas-sede kompetansemål for voksne på nivået underVGO.

– modulstrukturere læreplanene i VGO for opplæringspesielt organisert for voksne.

– foreslå ny begrepsbruk for opplæring spesielt orga-nisert for voksne til «forberedende opplæring forvoksne» (FOV) for nivået under VGO og «Videregå-ende opplæring for voksne» (VOV) for opplæringspesielt organisert for voksne i VGO.

– vurdere å foreslå endringer i opplæringsloven somåpner for at det kan tas moduler fra VGO samtidigsom man fullfører opplæringen på nivået under.

En fullføringsrett og en rekvalifiseringsrett i VGOgjør det nødvendig å revurdere inntaksreglene til opp-læring spesielt organisert for voksne. Regjeringen vil:– vurdere om inntaksretten til VGO for voksne bør

endres som følge av nye rettigheter i fullføringsre-formen.

– sammen med fylkeskommunene se på hvordaninntaksordningen for voksne kan forbedres slik atvoksne kommer raskere i gang med opplæringen.

Regjeringen vil sørge for bedre tilpasset livsopp-holdstøtte gjennom Lånekassen for voksne i VGO. Re-gjeringen vil:– foreslå endringer i Lånekassens regelverk slik at det

er bedre tilpasset modulstrukturert opplæring.– foreslå endringer i Lånekassens regelverk som følge

av forslag om endringer i retten til VGO.– vurdere endringer i flyktningstipendet for å sikre

god sammenheng med introduksjonsprogrammet.

1.4 Mer fordypning, økt relevans. Struktur og inn-hold i videregående opplæring

For at flere skal fullføre og bestå VGO og samtidiglære mer av det som arbeidsliv og videre utdanning et-terspør, vil regjeringen sette i gang endringer i strukturog inn-hold i opplæringen. Det er regjeringens mål atalle elever i VGO skal få mer fordypning, mer relevantopplæring og mer valgfrihet. Regjeringen vil:– utrede en fag- og timefordeling der alle elever har

mer tid til fordypning.

3Innst. 585 S – 2020–2021

– at fellesfag utgjør en mindre andel av elevenes time-plan enn dagens fellesfag for elever på studieforbe-redende løp. Det bør også utredes hvor stor andelfellesfagene bør være for elever på yrkesfaglige løp;

– at utredningen skal legge til grunn at alle elever ibegge løp skal ha en variant av matematikk, norskog engelsk og et nytt fag som ivaretar andre sentralesider ved formålet til opplæringen, som uttrykt i for-målsparagrafen. Disse fagenes omfang og innholdkan variere mellom utdanningsprogrammene;

– at utredningen gjennomføres i samråd med berørteaktører og forankres hos disse.

– utrede om det er behov for at timene i noen fag skalsamles på én termin.

For programfagene på studieforberedende utdan-ning vil regjeringen:– gjøre en samlet gjennomgang av programfagene på

studieforberedende utdanningsprogrammer for åøke relevansen for samfunns- og arbeidslivet.

– utrede hvordan det kan legges bedre til rette for atalle elever skal ha reell mulighet til å velge program-fag fra andre utdanningsprogrammer.

– vurdere å gi større adgang til fjernundervisning for ågi alle elever et bredt tilbud om opplæring i flestmulig fag i hele landet.

– utrede hvordan UNG-ordningen kan videreutvi-kles, inkludert hvordan den kan omfatte høyereyrkesfaglig utdanning.

For yrkesfaglige programfag og yrkesfaglig fordyp-ning vil regjeringen:– utvikle formål og organisering av faget yrkesfaglig

fordypning for å legge til rette for mer og bedre for-dypning i fag- og yrkesopplæringen.

– vurdere hvordan forberedelse til læreplass kan blien tydeligere del av innholdet i opplæringen på Vg2.

Regjeringen har vurdert tilbudsstrukturen i VGO, ogregjeringen vil:– beholde hovedlinjene i tilbudsstrukturen for de stu-

dieforberedende og yrkesfaglige utdanningspro-grammene.

– gå gjennom oppbyggingen av de studieforbere-dende utdanningsprogrammene, spesielt studie-spesialisering, med sikte på økt fordypning, rele-vans og valgfrihet.

– oppnevne et nasjonalt råd for studieforberedendeutdanningsprogrammer.

– videreutvikle den yrkesfaglige tilbudsstrukturen itråd med endringer i samfunns- og arbeidslivet.

– gå gjennom organiseringen og plasseringen av smålærefag i tilbudsstrukturen, og vurdere om enkeltesmå lærefag bør tilbys som fagskoleutdanning elleropplæring spesielt organisert for voksne.

– vurdere hvordan fylkeskommunene kan få mer fri-het og fleksibilitet i organiseringen av tilbudene forsmå lærefag.

– foreslå forbedringer i ordningen med kryssløp.

For påbygning til generell studiekompetanse vil re-gjeringen:– at det fortsatt skal være mulig å ta påbygging til

generell studiekompetanse både etter Vg2, og etterVg3 eller fag- eller svennebrev.

– at innhold og omfang av påbygging til generell stu-diekompetanse skal utformes på nytt etter at fag- ogtimefordelingen er utredet, og i lys av eventuelle nyekrav til generell studiekompetanse.

1.5 Vurdering i VGO – kunnskap og utfordringer

Vurderingssystemet skal gi elevene og lærlingeneunderveisvurderinger som bidrar til utvikling, ogsluttvurderinger som er rettferdige, pålitelige og gyldige.

Underveisvurdering bør bidra til læring og ikke bi-dra til negativt stress. Regjering vil:– vurdere flere tiltak for å sikre at underveisvurdering

fremmer læring og ikke fører til negativt stress forelevene.

– utvikle digital støtte til underveis- og stand-punktvurdering.

– nedsette en ekspertgruppe for å utrede pedago-giske, juridiske, teknologiske og etiske problemstil-linger knyttet til læringsanalyse og eierskap til elev-data i skolen.

For at sluttvurderingen skal ha høy kvalitet og tilliti samfunnet, må den være gyldig, pålitelig og rettferdig.Regjeringen vil:– styrke kvaliteten på standpunktvurdering gjennom

kompetanseheving og støtte til lokalt arbeid med åetablere mer enhetlig vurderingspraksis nasjonalt.

– styrke kvaliteten på fag- og svenneprøven gjennomkompetanseheving og støtte til lokalt arbeid med åetablere mer enhetlig vurderingspraksis nasjonalt.

– vurdere mulige endringer i eksamen, blant annet itrekkordningen.

Regjeringen vil at kravene til å fullføre og bestå VGOfortsatt skal være høye, men de skal ikke være unødven-dige snublesteiner for elevene. Regjeringen vil:– vurdere modeller der ulike vektinger mellom eksa-

men og standpunkt kan gi bestått i faget.– gjennomgå kravet til bestått vitnemål.– endre inntaksforskriften for yrkesfag slik at pro-

gramfag vektes tyngre enn fellesfag.

Realkompetansevurdering er viktig for at flerevoksne kan få sin kompetanse vurdert på veien mot full-ført utdanning, og for å sikre at voksne kan få dokumen-

4 Innst. 585 S – 2020–2021

tert sine kvalifikasjoner og oppfylle vilkår for inntak tilvidere opplæring. Regjeringen vil:– vurdere om det skal lages et nasjonalt rammeverk

og/eller verktøy for realkompetansevurdering påVGO-nivå.

1.6 Kompetanse og kvalitet i VGO

For å fortsette å bygge kvalitet og kompetanse i VGOer det stadig behov for et godt datagrunnlag ogforskning av høy kvalitet om denne delen av opplæ-ringsløpet. Regjeringen vil:– fortsette å styrke kunnskapsgrunnlaget om VGO

gjennom gode rammebetingelser for forsknings-miljøene.

– vurdere å lyse ut forskningsoppdrag for å støttegjennomføringen av tiltakene i fullføringsreformenog evaluere tiltakene som implementeres.

– styrke datagrunnlaget og stimulere til merforskning om voksne i VGO.

– styrke kunnskapsgrunnlaget om samiske elever oglærlinger i VGO.

Lærerne i VGO er sentrale aktører for å lykkes meden reform av VGO. Regjeringen vil:– kartlegge VGO-lærernes kompetanse i undervis-

ningsfag.– sørge for at eksisterende kompetansehevingstiltak

skal bidra til å dekke behov for kompetanseutvik-ling skapt av fullføringsreformen.

– vurdere å styrke satsingen på Kompetanse for kvalitetslik at ordningen dekker behovene til lærere i VGO.

– vurdere tiltak for at flere lærere i VGO skal få kom-petanse i norsk som andrespråk, spesialpedagogikkog digitalisering.

– vurdere behovet for kompetansepakker som støttetil implementeringen av ny fag- og timefordeling ogmodulstrukturert opplæring.

For å sikre god kvalitet i fag- og yrkesopplæringenvil regjeringen:– utvikle en nettbasert kompetansepakke for å støtte

innføringen av nye læreplaner i bedrift.– utvikle modeller som bidrar til oppdatert og kvali-

tetssikret utstyr i VGO.– videreføre arbeidet med fremragende fag- og yrkes-

opplæring og vurdere tiltak basert på forslag fra SRY.– vurdere å etablere sentre for fremragende yrkesfag.

Regjeringen vil legge til rette for økt likestilling i fag-og yrkesopplæringen og bidra til bedre kjønnsbalanse iopplæringen. Regjeringen vil:– videreføre og styrke tilbudet om karriereveiledning

i VGO.– i samarbeid med partene sette i gang et arbeid for

økt likestilling i fag- og yrkesopplæringen.

– støtte opp om tiltak og initiativ som skal bidra tilbedre kjønnsbalanse i yrker og utdanninger derrekrutteringen er skjev.

Regjeringen ser internasjonalt samarbeid som etgodt virkemiddel for å styrke utdanningskvaliteten iNorge. Det er et mål at internasjonalisering skal være enintegrert del av norsk utdanning på alle nivåer. Regje-ringen vil:– legge til rette for at internasjonalt samarbeid brukes

aktivt i videregående opplæring, som et ledd i ågjøre elevene bedre forberedt for videre studier ogarbeidsliv.

– legge til rette for at elever, lærlinger og lærere skal fåmulighet til å delta i mobilitet.

– vurdere ulike løsninger for å gi alle elever et bredttilbud i opplæring i fremmedspråk, herunder:– gi elever bedre muligheter for å fordype seg i

fremmedspråk.– vurdere å åpne opp for mer fjernundervisning

slik at alle elever kan få et bredt tilbud om opp-læring i fremmedspråk.

– utrede tiltak for å styrke fremmedspråk i grunn-skolen.

– vurdere et nytt programfag i fremmedspråk, med mer vekt på leseforståelse og muntlighet på laveste nivåene.

Regjeringen ønsker å videreutvikle og utvide god-kjenningsordningen for utenlandsk fag- og yrkesopplæ-ring. Regjeringen vil:– videreutvikle godkjenningsordningen for uten-

landsk fag- og yrkesopplæring.– etablere en klagenemnd for godkjenningsordnin-

gen for utenlandsk fag- og yrkesopplæring.

1.7 Fylkeskommunenes helhetlige ansvar for regio-nal kompetansepolitikk

I kapittel 8 går regjeringen gjennom oppgaver somdet er særlig viktig at fylkeskommunene tar tak i for atgjennomføringen av de store tiltakene i fullføringsrefor-men skal bli vellykket: bedre dimensjonering, mer brukav tilpassede opplæringsløp, større kapasitet og god kar-riereveiledning.

For å legge til rette for bedre dimensjoner vil regje-ringen:– vurdere tiltak for å styrke opplæring på og i lulesa-

misk språk.– gi fylkeskommunene større mulighet og ansvar for

at flere skal fullføre VGO, gjennom utvidet rett, plik-ter til å følge opp elevene tettere og plikt til å tilbyovergangstilbud for elever som har svake norsk-ferdigheter.

5Innst. 585 S – 2020–2021

– legge til rette for at flere voksne kan fullføre VGOgjennom blant annet utvidet rett, rett til rekvalifise-ring og modulstrukturert opplæring.

– forbedre fylkeskommunenes kunnskapsgrunnlagog handlingsrom for dimensjonering av utdanning.

– i samarbeid med fylkeskommunene vurdere beho-vet for å videreutvikle digitale verktøy som kanbenyttes for å effektivisere formidlingsprosessen.

God karriereveiledning er viktig for elevene i dag.Med endringene i VGO som er beskrevet i meldingen,vil mange elever gjøre flere valg på et tidligere tids-punkt. Det stiller enda større krav til karriereveilednin-gen i ungdomsskolen og i VGO. Regjeringen vil:– utvikle kompetansestandarder for karriereveiled-

ning i skolen basert på det nasjonale kvalitetsram-meverket.

– forbedre og videreutvikle videreutdanningstilbu-det for dem som jobber med karriereveiledning iskolen.

– styrke og videreutvikle karriereveiledning.no.– legge til rette for økt samarbeid mellom ulike aktø-

rer på veiledningsfeltet, spesielt mellom skolen,oppfølgingstjenesten og de fylkesvise karrieresen-trene.

– vurdere om det bør lovfestes en plikt for fylkeskom-munene til å gi lærlinger tilgang til rådgivning omutdannings- og yrkesvalg i oppfølgingen av NOU2019:23 Ny opplæringslov.

Regjeringen vil at flere skal kunne fullføre VGO. Åsamle ansvaret for grunnskoleopplæring og VGO forvoksne på ett forvaltningsnivå er et mulig tiltak for ålykkes med det. Regjeringen vil:– vurdere behovet for å overføre ansvaret for all opp-

læring for voksne til fylkeskommunene etter at for-søket med modulstrukturert opplæring er evaluert.

Flere av tiltakene i meldingen, og spesielt rett til re-kvalifisering, gjør det nødvendig å se på hvordan fag- ogyrkesopplæringen er finansiert. Regjeringen vil:– vurdere hvordan finansieringen av VGO kan bidra

til flere læreplasser.– vurdere endringer i lærlingtilskuddet som følge av

forslagene om utvidet rett til VGO og en yrkesfagligrekvalifiseringsrett.

2. Komiteens merknaderKo m i t e e n , m e d l e m m e n e f r a H ø y r e ,

M a r i a n n e S y n n e s E m b l e m s v å g , K e n tG u d m u n d s e n , Tu r i d K r i s t e n s e n o gM a t h i l d e Ty b r i n g - G j e d d e , f r a A r b e i d e r p a r -t i e t , Jo r o d d A s p h j e l l , N i n a S a n d b e r g o gTo r s t e i n Tv e d t S o l b e r g , f r a F r e m s k r i t t s p a r -t i e t , l e d e r e n R o y S t e f f e n s e n o g H a n n e

D y v e k e S ø t t a r , f r a S e n t e r p a r t i e t , M a r i tA r n s t a d o g M a r i t K n u t s d a t t e r S t r a n d , f r aS o s i a l i s t i s k Ve n s t r e p a r t i , M o n a F a g e r å s ,f r a Ve n s t r e , S o l v e i g S c h y t z , o g f r a K r i s t e l i gFo l k e p a r t i , H a n s F r e d r i k G r ø v a n , viser tilmeldingen.

Ko m i t e e n avholdt åpen høring i saken 26. april2021. Høringen ble avholdt som videokonferanse. Påhøringen deltok utvalgsleder Ragnhild Lied og 40 orga-nisasjoner, og i tillegg benyttet en rekke organisasjonerseg av muligheten til å gi skriftlige innspill. Høringsinn-spillene er publisert på høringens side på stortinget.no.

Ko m i t e e n peker på at Fullføringsreformen byg-ger på det grundige arbeidet til Liedutvalget som har le-vert NOU 2018:15 Kvalifisert, forberedt og motivert —Et kunnskapsgrunnlag om struktur og innhold i videre-gående opplæring og NOU 2019:25 Med rett til å mestre— Struktur og innhold i videregående opplæring, somgir et kunnskapsgrunnlag om både struktur, utvikling,problembeskrivelser, styrker og svakheter i dagens vi-deregående opplæring (VGO).

Ko m i t e e n mener det er viktig å ta en grundiggjennomgang og modernisering av videregående opp-læring og viser til at den siste store endringen i videregå-ende opplæring var Reform 94, som er nesten 30 år si-den.

Ko m i t e e n viser til at det å fullføre videregåendeopplæring er den viktigste veien til myndiggjøring, vide-re utdanning, arbeid og deltakelse i samfunnet. Det vi-ser seg stadig vanskeligere å klare seg i arbeidsmarkedetuten VGO, og andelen unge i alderen 20–29 år med baregrunnskole som ikke er i jobb eller utdanning, har øktmed ti prosentpoeng fra 2008 til 2017.

Ko m i t e e n merker seg en positiv utvikling i full-føringstallene, hvor 78,1 pst. av elevene som startet påVg1 i 2013 fullførte med studie- eller yrkeskompetanse.Siden det første kullet i Kunnskapsløftet har fullførin-gen økt med total 6 pst. Dette er en positiv trend, menk o m i t e e n er opptatt av at det fremdeles er en stor an-del som ikke fullfører med studie- eller yrkeskompetan-se, og det er ulikheter i fullføring mellom kjønn, bak-grunn og hvor i landet elevene bor – noe som gir et kom-plekst bilde. Samtidig er forskjellen i gjennomføring påyrkesfaglig og studieforberedende utdanningsprogramstor, noe som gir særlige problemstillinger. Ko m i t e e nslutter seg til beskrivelsen av de fem hovedutfordringe-ne i meldingen:– VGO er i for liten grad tilpasset elever med svake fag-

lige forutsetninger.– Elevene får ikke det de trenger for å bli best mulig

studieforberedt.– Fagopplæringen dekker ikke elevenes og arbeidsli-

vets behov godt nok.– VGO er i for liten grad tilpasset den mangfoldige

elevgruppa.

6 Innst. 585 S – 2020–2021

– VGO er ikke godt nok tilpasset voksne

Ko m i t e e n merker seg videre at de overordnedemålene i meldingen er å fjerne hindringer for å fullføreog bestå med studie- eller yrkeskompetanse, innføre enfullføringsrett og fjerne begrensninger i dagens rett tilVGO, vurdere endringer i innhold og struktur og bidratil at flere får en opplæring som gjør dem bedre kvalifi-sert for videre studier eller arbeid.

Ko m i t e e n merker seg at tiltakene i meldingenblant annet vil gjøre det mulig med rekvalifisering gjen-nom å ta nytt fagbrev, tidlig innsats for de elevene somtrenger faglig støtte, legge bedre til rette for at voksnekan gjenoppta og fullføre videregående opplæring og gielevene mer dybdelæring og større valgfrihet. Ko m i -t e e n merker seg at forslagene for å sikre at man kanoppnå formell kompetanse gjennom en fullføringsrettogså henger sammen med Meld. St. 14 (2019–2020)Kompetansereformen – Lære hele livet, som ble be-handlet i 2020.

Ko m i t e e n vil bemerke at koronapandemien harbrakt med seg særlige utfordringer. Både elever og lære-re har hatt et spesielt skoleår og arbeidsmiljø, lærings-miljø og læringsutbytte har i en eller annen grad blittpåvirket positivt eller negativt. Ulikhetene i opplevelseav pandemien og de ulike konsekvensene er det viktig åta på alvor og følge nøye med på. Ko m i t e e n er opptattav å ta med seg de lærdommene pandemien gir oss omsvakheter og styrker i den videregående opplæringen.

Ko m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , Ve n s t r e o g K r i s -t e l i g Fo l k e p a r t i , er glade for at regjeringen leggerfrem en stortingsmelding med mange konkrete ogsvært gode tiltak for at flere skal kunne fullføre og beståvideregående opplæring og for økt kvalitet i opplærin-gen. Fullføringsreformen er den største reformen i vide-regående opplæring siden Reform 94, og samfunnet hargjennomgått store endringer i løpet av disse nesten 30årene. Skolen har ikke vært gjennom den samme end-ringen. F l e r t a l l e t vil peke på at det har blitt stadigvanskeligere å klare seg i arbeidsmarkedet uten videre-gående opplæring.

F l e r t a l l e t anerkjenner de fem hovedutfordringeri dagens videregående skole og regjeringens vilje til åløse disse med denne meldingen. Regjeringen har siden2013 gjennomført mange tiltak for å hindre frafall. Dethar vært satset tungt på læreren og iverksatt en rekkeulike tiltak for tidlig innsats og økt kvalitet i grunnsko-len. Tiltakene har gitt mange et bedre grunnlag for ågjennomføre, men f l e r t a l l e t ser at videregående harfor stort frafall selv om det går i riktig retning med denneregjeringen. I år var gjennomføringsgraden 78 pst., mendet betyr at det fortsatt er i underkant av en fjerdedelsom ikke greier å fullføre og bestå. F l e r t a l l e t registre-

rer også at skolen i for liten grad er tilpasset elever medsvake faglige forutsetninger, at elevene må bli bedre stu-dieforberedt, at fagopplæringen må dekke en større delav elevenes og arbeidslivets behov og at opplæringen ienda større grad må tilpasses elever som trenger ekstraoppfølging og støtte. F l e r t a l l e t ser at et økende antallunge opplever psykiske plager og lidelser. F l e r t a l l e tvet at det ikke nødvendigvis er skolen som er årsaken,men psykiske plager og lidelser er uansett en grunn til atmange ikke fullfører. F l e r t a l l e t mener at meldingensmål om å skape en videregående skole som er bedre til-passet voksne er en meget viktig samfunnsendring. Idag er det godt over 500 000 voksne som ikke har full-ført VGO, mens bare 16 000 er i opplæring. F l e r t a l l e ter derfor særlig fornøyd med regjeringens forslag til enfullføringsrett, en rekvalifiseringsrett for fagbrev og enrett til læreplass eller likeverdig tilbud.

F l e r t a l l e t viser til at regjeringen har en målset-ning om at ni av ti skal fullføre og bestå videregåendeopplæring innen 2030. Den tette sammenhengen mel-lom kompetansen elevene går ut av grunnskolen medog sannsynligheten for å fullføre videregående opplæ-ring viser at det er viktig at Fullføringsreformen sees isammenheng med tiltakene som er gjennomført ogiverksatt i grunnskolen og andre tiltak for at flere skal gåut av ungdomsskolen med et kunnskapsnivå som gjørdem forberedt på overgangen til videregående opplæ-ring.

F l e r t a l l e t viser til at denne stortingsmeldingenbygger på et bredt kunnskapsgrunnlag, ikke minst Lied-utvalgets innstillinger «Kvalifisert, forberedt og moti-vert – Et kunnskapsgrunnlag om struktur, innhold i vi-deregående opplæring» (NOU 2018:15) og «Med rett tilå mestre» (NOU 19:25). Den bygger blant annet også påregjeringens kompetansereform «Lære hele livet»(Meld. St. 14 (2019–2020)), «Fagfornyelsen, stortings-meldingen Tett på – tidlig innsats og inkluderende fel-lesskap i barnehage, skole og SFO» (Meld. St. 6 (2019–2020)) og Utdanningsløftet som ble lansert av regjerin-gen som en kraftig satsing på kompetansetiltak og stør-re kapasitet i hele utdanningssystemet i forbindelsemed koronapandemien. Fullføringsreformen må ogsåfølges opp i det pågående arbeidet med ny opplærings-lov hvor høringsnotatet er planlagt lagt frem i løpet avsommeren 2021.

F l e r t a l l e t mener at denne meldingen legger etgodt grunnlag for at målsetningen om at flere skal kun-ne fullføre videregående opplæring kan nås, og dennehelhetlige reformen legger også til rette for at flere skalbli bedre forberedt for videre studier og arbeidsliv.

Ko m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s k Ve n -s t r e p a r t i vil understreke at det er behov for tiltak ivideregående opplæring som legger til rette for at flere

7Innst. 585 S – 2020–2021

skal fullføre med studie- eller yrkeskompetanse. Nårformelle kvalifikasjoner blir stadig viktigere for å få inn-pass i arbeidslivet, fremstår videregående opplæringstadig mer som en i realiteten obligatorisk utdanning.Dette må gjenspeiles i innsatsen for at flere skal gjen-nomføre videregående opplæring. I meldingen har re-gjeringen mål om at 9 av 10 skal fullføre og beståvideregående opplæring innen 2030, men meldingensier for lite om ambisjoner, tiltak og oppfølging av derundt 6 000 elevene i hvert kull som det ikke er mål omat skal fullføre.

D i s s e m e d l e m m e r vil understreke at målet omfullføring ikke må gå på bekostning av kvaliteten i vide-regående opplæring. Regjeringens finansiering av fyl-keskommunenes oppgaver tvinger mange fylker til åkutte i skolebudsjetter og tilbud. Regjeringens mangel-fulle finansiering av innføringen av nye læreplaner førerallerede til at mange skoler mangler nødvendig utstyrog læremidler i undervisningen. Dersom blant annetforslaget om rett til å fullføre videregående opplæringikke skal gå på bekostning av kvaliteten på videregåen-de opplæring, forutsetter det at det følges opp med til-strekkelige bevilgninger.

Videre mener d i s s e m e d l e m m e r meldingen ifor liten grad viser forståelse for de grunnleggende for-skjellene mellom kvalifikasjonene yrkesfaglige og stu-dieforberedende programmer skal gi elevene, forskjel-len mellom å forberede for videre studier og å gi eleveneavsluttende yrkeskvalifikasjoner. Det gjelder særlig for-slaget om at elever skal gis en likeverdig yrkesopplæringi skole som ute i arbeidslivet, men også manglende vekt-legging og inkludering av partene i arbeidslivet iendringer som gjelder yrkesfaglige utdanningspro-grammer. D i s s e m e d l e m m e r vil understreke atendringer i yrkesfagutdanningene ikke kan gjøres påskolens premisser alene, inkluderingen av partene i ar-beidslivet er helt avgjørende for å ivareta kvaliteten, re-levansen og tilliten til utdanningene som avsluttendeyrkeskvalifikasjoner. D i s s e m e d l e m m e r mener detikke er mulig å gi elever et likeverdig opplæringstilbud iskole som læretiden gir ute i arbeidslivet, og understre-ker at d i s s e m e d l e m m e r vil styrke lærlingordnin-gen fremfor at flere skal ta fagbrev som elev.

D i s s e m e d l e m m e r mener det er bra med ambi-siøse mål på vegne av elevene. Sentralt i stortingsmel-dingen er målet om at ni av ti elever skal fullføre videre-gående opplæring. D i s s e m e d l e m m e r tror likevel aten målsetting av denne typen kan bli for lite nyansert.For det første er det en fare for at kvaliteten på opplærin-gen kan skyves i bakgrunnen hvis målet om en viss gjen-nomføringsprosent blir ensidig vektlagt. For det andremener d i s s e m e d l e m m e r at Norge bør være ambi-siøse på vegne av alle elever, ikke bare 90 pst. Målet måvære at samtlige elever skal få mulighet til å fullføre, selv

om det ikke nødvendigvis betyr yrkes- eller studiekom-petanse for alle.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at halvparten avopplæringstiden er ute i en bedrift i yrkesfaglig utdan-ning. Dette burde vært speilet i meldingen. D i s s em e d l e m m e r savner en samlet visjon fra regjeringenom det yrkesfaglige utdanningsløpet som beskriver par-tenes roller og ansvar, og ikke minst forventninger i ettrepartssamarbeid.

Ko m i t e e n s m e d l e m m e r f r a S e n t e r p a r t i -e t o g S o s i a l i s t i s k Ve n s t r e p a r t i har tidligere på-pekt behovet for en helhetlig gjennomgang avvideregående opplæring – snart er det 30 år siden forri-ge reform, Reform 94. Det gjelder blant annet behovetfor å gjøre videregående opplæring mer fleksibel, utvideungdommens og voksnes rett til å fullføre og til å rekva-lifisere seg. Selv om yrkesfagenes utfordringer har værtdiskutert i flere tiår, så er problemene fortsatt de sam-me. D i s s e m e d l e m m e r vil påpeke at til tross for merteori og vektlegging av basisfagene, så er det store bildettilnærmet uendret: Selv om over halvparten av søkernesøker seg til yrkesfaglige utdanningsprogram, er detganske få elever som til slutt oppnår fag-/svennebrev.Yrkesfagene har betydelige lekkasjer. D i s s e m e d -l e m m e r er bekymret over statistikken som viser at avde som startet i et yrkesfaglig program høsten 2012, vardet kun 34 pst. som fullførte med fagbrev, mens 26 pst.hoppet av fagopplæringen og fullførte med studiekom-petanse gjennom et studieforberedende påbygningsår.Resten av elevene hadde enten sluttet (24 pst.) eller varfremdeles i videregående opplæring ifølge NOU 2019:2.Dersom en ser på totalen av alle elevene som startet i vi-deregående opplæring høsten 2013, oppnådde 58 pst.studiekompetanse og 17 pst. yrkeskompetanse medfagbrev/vitnemål innen fem år. D i s s e m e d l e m m e rvil derfor understreke at behovet for endringer av vide-regående opplæring må forhindre lekkasjen ut av yrkes-fagene og samtidig ivareta kvaliteten i opplæringen.

D i s s e m e d l e m m e r har merket seg at en av kon-klusjonene fra Liedutvalgets første delutredning var atdagens VGO i for stor grad oppfattes som en fortsettelsefra ungdomsskolen, og at elevene har for få mulighetertil individuelle valg, noe som kan virke demotiverende.D i s s e m e d l e m m e r mener det er viktig å åpne VGOopp slik at de ulike utdanningsløpene gir elevene til-strekkelig valgfrihet slik at det vekker motivasjonen ogstimulerer til økt lærelyst. Samtidig er det viktig at struk-turen ikke er så fri at elevene blir usikre og selv må ta etfor stort ansvar for å komponere utdanningsløpet.Strukturen må derfor ivareta balansen mellom økt indi-viduelle valg og gi en forsikring for at eleven sikres ensluttkompetanse som kvalifiserer til videre studier ellerarbeid i tråd med kravene i arbeidslivet.

8 Innst. 585 S – 2020–2021

D i s s e m e d l e m m e r viser til meldingen og erenig i problembeskrivelsen og de overordnede målene imeldingen, men mener regjeringens politikk for å nåmålene til dels er for utydelig og svak når det gjelderkonkrete tiltak på problemstillinger som har vært kjenti mange år.

En grunnleggende svakhet i meldinger er, etterd i s s e m e d l e m m e r s oppfatning, at regjeringens po-litikk i meldingen ikke ivaretar det faktum at studiefor-beredende og fagopplæring er to forskjellige utdan-ningsløp som skal føre til ulik sluttkompetanse. D i s s em e d l e m m e r vil understreke at fagopplæring er pro-fesjonsutdanninger som skal kvalifisere for de krav somarbeidslivet setter. Dersom ikke VGO ivaretar bedrifte-nes behov, så risikerer en at fagopplæringen undergra-ves og næringene etablerer flere egne tilbud. Likeledesskal studieforberedende løp kvalifisere elevene til vide-re studier innenfor høyere utdanning. D i s s e m e d -l e m m e r viser til både Liedutvalgets innstillinger ogden åpne høringen i komiteen, der dette ble understre-ket, og at flere av høringsinstansene mener at meldin-gen ikke er tilstrekkelig tydelig i å imøtekomme behove-ne for å styrke de to sluttkompetansene.

Ko m i t e e n s m e d l e m m e r f r a S e n t e r p a r t i -e t viser til at Senterpartiet i en årrekke har arbeidet forat skolesystemet i større grad skal anerkjenne praktiskkunnskap og kompetanse generelt og yrkesfagene spe-sielt. Dette er en nøkkel til både å øke rekrutteringen tilfagopplæringen og til å motivere og kvalifisere flereelever til å gjennomføre fagopplæringen. D i s s e m e d -l e m m e r viser til Senterpartiets alternative budsjett-forslag for 2021 med forslag om en omfattendeyrkesfagpakke på til sammen 377 mill. kroner.

Ko m i t e e n s m e d l e m m e r f r a S e n t e r p a r t i -e t o g S o s i a l i s t i s k Ve n s t r e p a r t i viser til at dissepartiene har foreslått en rekke tiltak, både for å gjøregrunnopplæringen mer praktisk rettet, heve kvaliteteni fagopplæringen, fjerne hindringer i systemet og økeelevenes motivasjon for å velge yrkesfag. Endringene iarbeidslivet gjør det nødvendig å vurdere om fagopplæ-ringen i dag samsvarer med den kompetansen som ar-beidslivet trenger. Det er fortsatt et problem med høytfrafall i videregående opplæring, og størst er frafalletinnenfor de yrkesfaglige utdanningsprogrammene.

Ko m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e , Ve n -s t r e o g K r i s t e l i g Fo l k e p a r t i viser til sine øvrigemerknader i denne innstillingen, men vil peke på at selvom det er riktig at denne stortingsmeldingen beskriverregjeringens målsetning om at ni av ti skal fullføre og be-stå videregående opplæring med studiekompetanse ellerfag- eller svennebrev innen 2030, så er det ingen som hardefinert at ikke de øvrige elevene ikke skal eller ikke harforutsetninger for å fullføre. Det er ikke riktig at stortings-

meldingen sier lite om ambisjoner, tiltak og oppfølgingav de elevene som ikke skal fullføre med studiekompe-tanse eller fag- og svennebrev. Fullføringsreformen og til-takene i denne omfatter alle elever i videregåendeopplæring, og inneholder også konkrete tiltak for at ogsåelever som har behov for å gå et løp mot planlagt grunn-kompetanse skal få den opplæringen og tilretteleggingende har behov for. Dette handler ikke minst forslaget om åstyrke praksisbrevkandidatordningen og lærekandida-tordningen om.

Ko m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , Ve n s t r e o g K r i s -t e l i g Fo l k e p a r t i , vil vise til at den nylig fremlagtekommuneproposisjonen for 2022 viser at kommuneneog fylkeskommunene jevnt over har solide reserver, ogat for de fleste så er det økonomiske utgangspunktet vedinngangen til 2021 godt. Mange fylkeskommuner satserogså godt på tilbudene i videregående opplæring, og deter ikke grunnlag for å påstå at fylkeskommuner tvingestil å kutte i skolebudsjetter og tilbud. F l e r t a l l e t vilogså peke på at fylkeskommunene allerede får midler tilnye læremidler i rammetilskuddet, og at disse gir romfor å fase inn nye læremidler over tre år – slik implemen-teringen av fagfornyelsen legger opp til.

2.1 Bedre muligheter til å fullføre

2.1.1 Utvidet rett til VGO

Ko m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , Ve n s t r e o g K r i s -t e l i g Fo l k e p a r t i , viser til at hvert år mister opp til5 000 elever retten til videregående opplæring fordi debruker opp retten til tre års opplæring. Fullføringsrefor-men innebærer en historisk utvidelse av retten til vide-regående opplæring slik at alle skal få en reell mulighettil å fullføre og bestå videregående opplæring. F l e r t a l -l e t vil peke på at en slik utvidelse av retten både vil betyat ungdom og voksne som tidligere har brukt opp rettentil videregående opplæring, nå vil få muligheten til å fåopplæring i de fagene de mangler, og at vi kan gå bort fraA4-tankegangen og ta høyde for at elevene ikke går i taktog lærer i ulikt tempo. Med en utvidet rett til videregå-ende opplæring legges det til rette for mer tilpassedeløp. Fylkeskommunene vil måtte ta mer ansvar for å til-passe løpene både for elever som trenger mer tid, somhar behov for å ta færre fag samtidig eller ta fagene overlengre tid, og for elever som trenger ekstra utfordringer.Det vil bli lettere å legge til rette for at elever skal kunnekombinere yrkes- og studiekompetanse, for eksempelgjennom TAF og YSK, og også for flere alternative løpsom kombinerer yrkesfaglig opplæring i skole og lære-tid i bedrift. F l e r t a l l e t er glade for at det også skal gisen rett til yrkesfaglig rekvalifisering som gir alle som tid-ligere har fullført med studie- eller yrkeskompetanse,rett til å ta ny yrkeskompetanse.

9Innst. 585 S – 2020–2021

Ko m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s k Ve n -s t r e p a r t i viser til at meldingen inneholder solideanalyser av årsakene til frafall og behovet for tettereoppfølging, men at regjeringen likevel følger opp medlite forpliktende forslag om flere vurderinger og evalue-ringer. Skal flere elever fullføre videregående opplæring,må forslag om tettere oppfølging iverksettes, ikke vur-deres.

D i s s e m e d l e m m e r vil understreke at det viktig-ste grunnlaget for å forebygge frafall i videregående opp-læring legges i barnehagen og i grunnskolen, samt i å sikrebarn gode oppvekstvilkår. Tidlig innsats er avgjørende forat flere skal fullføre og bestå videregående opplæring.Elever må ha det bra for å lære bra, og de må møte læreresom har tid og tillit til god oppfølging og tilpassing.

Ko m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t viser til at Arbeiderpartiet i statsbudsjettet for2021 blant annet foreslo å ansette flere lærere, barneha-gelærere og miljøarbeidere for at barn og unge skal fåoppfølgingen de trenger.

Ko m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s k Ve n -s t r e p a r t i støtter meldingens intensjon om å bedreelevenes faktiske muligheter til å fullføre videregåendeopplæring, herunder forslaget om å utvide retten tilVGO til en fullføringsrett. D i s s e m e d l e m m e r menerelevenes rett til 3-årig utdanning på studieforberedendeog 4-årig løp for yrkesfagelever, pluss rett til omvalg,uavhengig av om de består eller ei, verken er rettferdigoverfor den enkelte elev, eller bærekraftig for et sam-funn som har behov for å sikre at alle ungdommer ogvoksne er kvalifiserte for videre studier eller arbeidsli-vet. D i s s e m e d l e m m e r mener derfor at opplærings-systemet må ta ansvar og høyde for at elevene har ulikeforutsetninger og behov, der noen går i utakt sammen-lignet med den normerte progresjonen og derfor harbehov for mer tid for å oppnå sluttkompetanse. D i s s em e d l e m m e r mener imidlertid at retten til å fullføreikke blir reell dersom den ikke følges opp med konkretetiltak som sikrer at elevene oppnår sluttkompetanse itråd med de krav som settes til å bestå. Uten konkretetiltak og avklarte ansvarsforhold ser d i s s e m e d l e m -m e r en fare for at ungdommer blir værende i VGO imange år uten å oppnå sluttkompetanse, slik tilfelletvar før R94. D i s s e m e d l e m m e r reagerer på at regje-ringens politikk i meldingen for å sikre alle en rett til åfullføre er vagt formulert som et forsterket ansvar forfylkeskommunene, men uten konkrete grep og finansi-ering som sikrer at intensjonene kan realiseres. D i s s em e d l e m m e r mener regjeringen må ta ansvar for å ut-vikle konkrete tiltak og fullfinansiere disse.

På denne bakgrunn fremmer d i s s e m e d l e m -m e r følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake medkonkrete forslag til tiltak som kvalifiserer elevene oglærlingene i videregående opplæring til å oppnå slutt-kompetanse, samt finansiering av dette.»

Ko m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e , Ve n -s t r e o g K r i s t e l i g Fo l k e p a r t i viser til at regjerin-gen med denne stortingsmeldingen nettopp vil sikre atelevene i videregående opplæring nå får en reell rett tilå fullføre med sluttkompetanse gjennom de mangekonkrete tiltakene som skisseres i meldingen. Det erigangsatt, og skal igangsettes, evalueringer og forsøksom skal gi et godt kunnskapsgrunnlag for videre vurde-ringer av enkelte av tiltakene. Tiltak som krever lov-endringer må ses i sammenheng med det pågåendearbeidet med revidering av opplæringsloven, og forsla-get til ny lov skal sendes på høring i løpet av kort tid.D i s s e m e d l e m m e r mener at det vil være klokt å av-vente resultatet av pågående arbeid og den kommendehøringen før den endelige innretningen på disse tiltake-ne fastslås. D i s s e m e d l e m m e r vil også peke på at re-gjeringen har vært tydelig på at flere av tiltakene vilinnebære økte kostnader og økt ansvar for fylkeskom-munene, og at departementet vil komme tilbake til inn-føringstakt og omfang av fullføringstiltakene i de årligeforslagene til statsbudsjett.

Ko m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s k Ve n -s t r e p a r t i støtter forslaget om å innføre en utvidet retttil å fullføre VGO, og gjøre opplæringa mer tilpasset be-hovene til den enkelte elev. Forslaget vil legge et størreansvar på den enkelte skole til å strekke seg lenger for åfå alle til å fullføre. Slik d i s s e m e d l e m m e r ser det, vildette gi større grad av individuell tilpassing og mestringi VGO, noe som særlig vil være positivt for elever mednedsatt funksjonsevne.

D i s s e m e d l e m m e r vil likevel advare mot noenmulige fallgruver ved større grad av differensiering. Deter viktig at det ikke blir skapt et A- og B-lag blant eleve-ne, hvor elever som trenger et mer individuelt tilpassetløp, får et dårligere tilbud utenfor det ordinære opp-læringstilbudet. D i s s e m e d l e m m e r vil understrekeat tilpassingen i størst mulig grad bør skje i klassefelles-skapet, og må ha et tydelig ressursfokus. I tillegg er detviktig at et utvidet gjennomføringsløp ikke blir en hvile-pute til å la være å tilrettelegge her og nå.

D i s s e m e d l e m m e r mener at det ikke kommergodt nok fram i meldingen hvordan spesialundervis-ning og individuell tilrettelegging skal passe inn i refor-men. Selv om det er positivt med større grad av tilpassetopplæring for alle elever, møter elever med tilretteleg-gingsbehov særskilte utfordringer som må adresseres

10 Innst. 585 S – 2020–2021

spesifikt. D i s s e m e d l e m m e r viser til en NIFU-rap-port fra 2019 hvor det kommer fram at to tredjedeler avvideregåendeelever som mottar spesialundervisning,tas ut av klassen og blir plassert i egne spesialklasser.Mange blir møtt med assistenter uten pedagogisk kom-petanse. Konsekvensen er at mange av disse elevene fårlavere mestringsfølelse, dårligere resultater og enderopp utenfor det sosiale fellesskapet på skolen. Dette ersvært alvorlig, og uten tvil en viktig årsak til at mangefunksjonshemmede elever faller fra i VGO.

På bakgrunn av dette foreslår d i s s e m e d l e m -m e r følgende:

«Stortinget ber regjeringen om å komme tilbake tilStortinget med egnede tiltak for å få flere elever sommottar spesialundervisning og elever med tilretteleg-gingsbehov til å fullføre videregående skole.»

Ko m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e , Ve n -s t r e o g K r i s t e l i g Fo l k e p a r t i er enige i at god til-rettelegging og mer individuelt tilpassede løp ernødvendig for å lykkes med at flere elever skal kunnefullføre og bestå videregående opplæring, både for elev-er som trenger forsterket opplæring og elever som tren-ger større faglige utfordringer. Dagens videregåendeopplæring legger i for liten grad opptil at elevene kan fåslik tilrettelegging, og d i s s e m e d l e m m e r er derforglade for at denne stortingsmeldingen tar opp disse ut-fordringene. D i s s e m e d l e m m e r vil vise til at høsten2020 gikk startskuddet for et nytt og helhetlig kompe-tanseløft i spesialpedagogikk og inkluderende praksis ikommuner og fylkeskommuner, som en oppfølging avNordahl-utvalgets rapport Inkluderende fellesskap forbarn og unge og Meld. St. 6 (2019–2020) Tett på – tidliginnsats og inkluderende fellesskap i barnehage, skole ogSFO. D i s s e m e d l e m m e r vil også vise til at Opplæ-ringslovutvalget, jf. NOU 2019:23, har foreslått flereendringer når det gjelder pedagogisk-psykologisk tje-neste, som vil bli fulgt opp i det videre arbeidet med nyopplæringslov. D i s s e m e d l e m m e r mener at det på-gående arbeidet og den varslede strategien som skalsørge for at elever med nedsatt funksjonsevne skal få etbedre og likeverdig tilbud i videregående opplæring, vilsørge for bedre tilrettelegging, en mer inkluderendepraksis og bedre tilpassede løp for den enkelte elev.

2.1.2 Tidlig innsats for elever med faglige utfordringer

Ko m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , Ve n s t r e o g K r i s -t e l i g F o l k e p a r t i , viser til at det er iverksatt en rekketiltak for tidlig innsats i grunnskolen. Dersom flere skalklare å fullføre og bestå videregående opplæring, er detviktig at det også satses på tidlig innsats i videregåendeskole. F l e r t a l l e t mener at det er viktig at fylkeskom-

munene tidlig identifiserer de elevene som vil ha behovfor tilrettelagt opplæring og jobber systematisk og fore-byggende med elever som står i fare for ikke å bestå fag.F l e r t a l l e t støtter regjeringens forslag som handlerom innføringsfag i norsk, engelsk, matematikk og sa-misk som førstespråk, og at elever som selv har innvan-dret som har svake norskferdigheter, og kanskje ogsåmanglende grunnskoleopplæring, får et overgangstil-bud samtidig som de får muligheten til å starte i videre-gående opplæring. F l e r t a l l e t er glad for at regjerin-gen vil vurdere å innføre en plikt for fylkeskommunenetil å ha et overgangstilbud rettet mot elever som har inn-vandret og som har svake språklige ferdigheter og/ellerfaglige utfordringer. Tilbakemeldinger fra sektoren vi-ser at det er utfordrende å få disse elevene til å velge ådelta i slik opplæring dersom opplæringen er frivillig.F l e r t a l l e t mener derfor at det bør vurderes om etslikt overgangstilbud bør gjøres obligatorisk for elevenesom har behov for dette dersom også disse elevene istørre grad skal ha forutsetninger for å lykkes med ågjennomføre videregående opplæring. F l e r t a l l e t er-kjenner at det er en utfordring for elever med kort botidi Norge å oppnå alle læremålene i fagene, og er glade forat regjeringen også vil vurdere andre tiltak rettet motelever med svake norskferdigheter og manglendegrunnleggende ferdighet.

F l e r t a l l e t viser til at Liedutvalget i sin rapport lasom et viktig premiss at en utvidet rett til videregåendeopplæring burde kombineres med obligatoriske innfø-ringsfag, og at elevene må ha bestått fag for å være kvali-fiserte for neste nivå i faget. F l e r t a l l e t støtter at deforeslåtte innføringsfagene bør prøves ut. F l e r t a l l e ter glade for at regjeringen vil vurdere å endre regelenom progresjon mellom trinn til at elevene må bestå fagfor å gå videre til neste nivå i faget.

F l e r t a l l e t vil peke på at en utvidet rett til videre-gående opplæring ikke innebærer en rett til å fullføre ogbestå, men en rett til opplæring i fagene til elevene harbestått. Det vil være en forutsetning at elevene må bidramed egen innsats for å lære. F l e r t a l l e t ser at noenelever med faglige svake forutsetninger har et godt ut-bytte av å delta på alternative opplæringsarenaer, og erpositive til at disse kan få et tilbud om dette som et for-beredende tilbud mellom ungdomsskolen og videregå-ende opplæring, for eksempel tilbud som UngInvest,OTGR i Oslo eller gjennom et år på folkehøgskolenemed deres Mentorordning.

Ko m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s k Ve n -s t r e p a r t i mener regjeringens forslag om å vurdere enplikt til oppfølging er for lite forpliktende. Det må blislutt på vente-og-se-holdningen. Også i videregåendeopplæring må frafall forebygges så tidlig som mulig,fremfor når det har oppstått problemer. D i s s e m e d -

11Innst. 585 S – 2020–2021

l e m m e r mener fylkeskommunene skal ha plikt til åfølge opp elever som står i fare for frafall fordi de risike-rer å ikke bestå ett eller flere fag, men at plikten også børomfatte et bredere sett av faktorer som grunnlag for åvurdere behovet for tettere oppfølging, som for eksem-pel elever med svakt faglig grunnlag fra grunnskolen,elever som er eller har vært i barnevernets omsorg, ogelever med behov for særskilt oppfølging, tilretteleg-ging og koordinering av tjenester.

D i s s e m e d l e m m e r fremmer på denne bak-grunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen innføre en plikt for fyl-keskommunene til å jobbe systematisk og forebyggen-de med elever i videregående opplæring som står i farefor å ikke bestå fag.»

D i s s e m e d l e m m e r vil ha tettere oppfølging avunge som står utenfor utdanning, arbeid og arbeidstre-ning, der det offentlige tar et oppsøkende ansvar forgruppen opp til fylte 30 år. D i s s e m e d l e m m e r er po-sitive til forslag om at ungdom utenfor opplæring og ar-beid skal følges tett opp også etter at de har fylt 21 år, ogmener oppfølging også bør fortsette ut over 24 år, slik atman ser hele løpet opp til fylte 30 år i sammenheng.D i s s e m e d l e m m e r viser til den urovekkende utvik-lingen hvor antall unge uføre har doblet seg under re-gjeringene Solberg. Oppfølgingstjenesten må spille enviktig rolle, Nav må drive mer oppsøkende virksomhetog lavterskel psykisk helsetilbud må styrkes. Det måderfor gjennomføres en helhetlig satsing hvor man vur-derer rollene Nav, skole, helsevesen og andre skal ha i etstyrket systematisk arbeid for å sikre unge best muligoppfølging for å komme i aktivitet, utdanning og ar-beid, over lengre tid enn i dag.

Ko m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e , Ve n -s t r e o g K r i s t e l i g F o l k e p a r t i viser til at hensiktenmed at regjeringen ønsker å innføre tiltak for tidlig inn-sats i videregående opplæring, slik det er i grunnskolen,er at det ikke lenger skal være en vente-og-se-holdning.Tiltak skal settes inn tidlig, slik at utfordringer og proble-mer ikke skal få vokse seg store. Regjeringen foreslår der-for blant annet å vurdere overgangsordninger for elevermed svakt språklig og/eller faglig grunnlag, utprøving avinnføringsfag og endrede regler for progresjon mellomtrinn, og også en plikt for fylkeskommunene til å jobbesystematisk og forebyggende med elever som står i farefor ikke å bestå fag. D i s s e m e d l e m m e r viser til tidli-gere merknad om disse tiltakene, og peker på at flere avtiltakene krever endringer i lovverket og at noen avendringene krever et bedre kunnskapsgrunnlag før dekan besluttes innført. D i s s e m e d l e m m e r mener atdet vil være nødvendig og hensiktsmessig at forslaget tilny opplæringslov først er hørt og man har fått et bedre

kunnskapsgrunnlag før endelig beslutning om innret-ningen av tiltakene vedtas.

GRUNNSKOLE OG VGO

Ko m i t e e n mener at en av de viktigste forutset-ningene for et vellykket utdanningsløp er å sikre at over-gangene mellom nivåene i skoleløpet er overlappende.Ko m i t e e n er glad for at regjeringen vurderer å innføreen plikt for kommunene og fylkeskommunene til åsamarbeide om overgangen mellom grunnskolen ogVGO. Mange elever med funksjonsnedsetting opplever idag denne overgangen som krevende. På grunn avmanglende informasjonsutveksling mellom skolene, erdet mange som ender opp med å bruke mye tid og kref-ter på å selv koordinere overgangen til VGO. Flere mis-ter også den gode tilretteleggingen de har hatt på ung-domsskolen.

Ko m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , Ve n s t r e o g K r i s -t e l i g F o l k e p a r t i , viser til at regjeringen og Frem-skrittspartiet i Granavolden-plattformen ble enige om åbedre overgangen mellom både barneskole og ung-domsskole, og ungdomsskole og videregående opplæ-ring. F l e r t a l l e t er enige i at overgangen fraungdomsskole til videregående opplæring er et kritiskpunkt i utdanningsløpet og kan ha stor betydning forelevenes utvikling, og er derfor positive til at regjerin-gen vil vurdere å foreslå en plikt for kommunene og fyl-keskommunene til å samarbeide om elevenes overgangfra grunnskolen til videregående opplæring.

E t a n n e t f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r a A r -b e i d e r p a r t i e t , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , S e n t e r -p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s k Ve n s t r e p a r t i , viser tilat Liedutvalget foreslo å prøve ut innføringskurs ellerovergangstilbud for elever med svake språkkunnska-per, kort botid eller svakt faglig grunnlag for å gjennom-føre videregående opplæring, og at det bør vurdereshvorvidt dette skal være frivillige eller obligatoriske til-bud. D e t t e f l e r t a l l e t mener det bør gjennomføresflere forsøk med obligatoriske innføringsfag for å inn-hente kunnskap om faglige resultater og hvordan eleve-ne opplever tilbudet.

D e t t e f l e r t a l l e t fremmer på denne bakgrunnfølgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre forsøkmed obligatorisk overgangskurs for elever med svaktspråklig grunnlag for å gjennomføre videregående opp-læring.»

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre forsøkmed obligatorisk overgangstilbud for elever med svaktfaglig grunnlag for å gjennomføre videregående opplæ-ring.»

12 Innst. 585 S – 2020–2021

Ko m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m s k r i t t s -p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s k Ve n -s t r e p a r t i fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gi elever i videregåendeopplæring som trenger det, rett til innføringsfag. Språk-opplæring i norsk skal være integrert i dette tilbudet, ogopplæringen skal integreres i elevens Vg1-løp.»

Ko m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r a A r -b e i d e r p a r t i e t , H ø y r e , S e n t e r p a r t i e t , S o s i a -l i s t i s k Ve n s t r e p a r t i , Ve n s t r e o g K r i s t e l i gF o l k e p a r t i , mener at det fortsatt skal være en åpen,rettighetsfestet vei inn i videregående opplæring. Selvom det er en utfordring at enkelte elever har svake forut-setninger og kunnskapshull når de går ut av grunnskolen,så må utdanningssystemet rigges slik at disse elevene kankvalifisere seg til å oppnå en form for del- eller sluttkom-petanse i løpet av videregående opplæring.

F l e r t a l l e t vil understreke betydningen av at elev-er med behov for tilrettelagt undervisning for å kvalifi-sere seg til å gjennomføre et utdanningsprogram, får ettilbud som er integrert slik at de ivaretas i læringsmiljø-et på skolen, får tilhørighet med medelever, og får mu-lighet for å delta i undervisningen sammen med eleverfra samme kull i de fag der de har de faglige forutsetnin-gene for å følge undervisningen.

Ko m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m s k r i t t s -p a r t i e t viser til at de som har størst sjanse til å bli endel av frafallsstatistikken ofte er de som har de dårligsteforutsetningene. Blant elevene som har manglende el-ler under 25 grunnskolepoeng, er det bare litt over 20pst. som fullfører videregående. For de mellom 25–35grunnskolepoeng er det litt over 50 pst. som fullfører.Blant elever som har mer enn 35 grunnskolepoeng, erdet godt over 80 pst. som fullfører, og nesten 100 pst.fullfører blant de med 45 eller flere poeng.

D i s s e m e d l e m m e r er opptatt av å hindre frafall,og det viktigste grunnlaget for å hindre frafall legges igrunnskolen. Fra 2013 har den borgerlige regjeringenFremskrittspartiet var en del av gjort mye som d i s s em e d l e m m e r tror vil gi gode resultater på lengre sikt.D i s s e m e d l e m m e r vil blant annet trekke frem atdet har blitt om lag 4 000 flere lærere på 1.–4. klasse-trinn, bedre samarbeid mellom barnehage og skole,strengere mobbelov, og at skolenes plikt til intensivopplæring for barn som står i fare for å bli hengende et-ter, er tydeliggjort.

D i s s e m e d l e m m e r mener overgangen mellomungdomsskole og videregående må være et prioritertområde, og at man i størst mulig grad gjør elevene bedreforberedt til å kunne fullføre videregående. Dette kangjøres ved innføringskurs, og det kan gjøres ved å stillekrav om bestått grunnskole. Danmark har nylig innførtkarakterkrav i dansk og matematikk, og de foreløpige

erfaringene derfra er nedgang i frafall og bedre kvalitetpå undervisningen.

Ko m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e , Ve n -s t r e o g K r i s t e l i g F o l k e p a r t i er enige i at det vik-tigste grunnlaget for å forhindre frafall legges igrunnskolen, og er glade for at regjeringen og Frem-skrittspartiet har fått på plass mange tiltak som vil bidratil det. D i s s e m e d l e m m e r mener likevel at det vilvære uheldig å holde ungdom utenfor videregåendeopplæring, og at det i stedet er viktig at vi legger til rettefor en god overgang mellom grunnskole og videregåen-de opplæring, og at elever som ikke er tilstrekkelig fagligforberedt, får den tilrettelegging og støtte de trenger forå kunne mestre fagene. I Fullføringsreformen ligger enrekke konkrete tiltak som vil bidra til det. D i s s e m e d -l e m m e r viser dessuten til at det i meldingen om Full-føringsreformen opplyses at en studie fra Danmarkviste at de innførte karakterkravene i dansk og matema-tikk for inntak på yrkesfag i videregående opplæringførte til at flere stod utenfor utdanning og en liten øk-ning i kriminalitet.

Ko m i t e e n s m e d l e m f r a S o s i a l i s t i s k Ve n -s t r e p a r t i mener at for å sikre at elevene har lik og godnok kompetanse gjennom hele skolegangen, må mansørge for at grunnopplæringen henger bedre sammen.Det vil si at det bør sikres at eleven har den kompetan-sen hen trenger for å kunne ta fatt på neste nivå. D e t t em e d l e m påpeker at dette krever ikke bare god dialogmellom mottakerskole og avsenderskole, men tydelige-re kompetansesikring når eleven går mot slutten av etnivå. Ungdomsskolen er etter d e t t e m e d l e m s vur-dering for teoretisk innrettet. Det er etter d e t t e m e d -l e m s vurdering særlig viktig å se om en i større gradskal kunne starte et mer praktisk tilrettelagt løp som erknyttet til de muligheter som ligger i det videregåendestudietilbudet.

D e t t e m e d l e m mener at en viktig faktor for engod start i videregående er god og målrettet karrierevei-ledning. Et tett samarbeid mellom nivåene er svært vik-tig, og d e t t e m e d l e m mener at selve karriereveiled-ningen bør eies av VGO. Det er dette nivået som sitter påkunnskapen om mulighetene innenfor det videregåen-de opplæringsløpet. D e t t e m e d l e m mener at skal vilykkes med fullføringsreformen, må ungdommene ogde foresatte få mer innsikt i valgmulighetene. Det måsettes av mer tid til at enhver kan bli inspirert og moti-vert med tanke på hvilket utdanningsløp man skal vel-ge.

Ko m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s k Ve n -s t r e p a r t i vil fremheve at det å heve statusen tilyrkesfagene har vært et gjentakende tema i sektoren ogpå politisk nivå i mange år. Dette forblir en viktig forut-

13Innst. 585 S – 2020–2021

setning for at ungdom skal tørre å bli praktikere. Derformener d i s s e m e d l e m m e r at reformen bør knyttearbeidslivet tettere til skolen og deres fremtidige ar-beidstakere. Oppgaven for lokalt næringsliv og samfun-net blir å synliggjøre de potensielle yrkeskarrierene ogjobbmulighetene. Elevene må kunne se hvordan det delærer kan bli viktig for hvordan de skal løse oppgavene iarbeidslivet. D i s s e m e d l e m m e r mener det bør pri-oriteres å kommunisere tydeligere til elever på ung-domsskolen og deres foresatte hvordan valg av yrkesfagi videregående opplæring kvalifiserer videre til en høy-ere utdanning på fagskoler på lik linje med at studiefor-beredende fag kvalifiserer til høyskole og universitet.

Ko m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , Ve n s t r e o g K r i s -t e l i g Fo l k e p a r t i , vil vise til at man enkelte steder iNorge har begynt å rekruttere ungdommer rett fra ung-domsskolen for å utdanne kompetent arbeidskraftinnenfor yrkesfag. Da begynner ungdommene å arbei-de etter ungdomsskolen, og gjennom et samarbeid mel-lom opplæringskontoret og videregående skole får deogså skolefagene de trenger.

Et eksempel er Steigenmodellen som startet i 2014,med lokalt næringsliv og Steigen kommune som sterkepådrivere i prosessen. I Steigenmodellen blir man lær-ling i en bedrift fra første skoleuke, og all opplæring i detyrket man har valgt skjer i bedriften. F l e r t a l l e t menerdette er en modell som bør prøves flere steder.

Ko m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m s k r i t t s -p a r t i e t viser videre til merknader og forslag i Innst.414 S (2020–2021) – Dokument 8:282 S (2020–2021).

2.1.3 Rett til læreplass eller likeverdig tilbud

Ko m i t e e n mener det er behov for å intensiverearbeidet med å sikre alle lærlinger læreplass i en god-kjent lærebedrift og minimere bruk av Vg3 i skole.

Ko m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t . S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s k Ve n -s t r e p a r t i , viser til meldingen og synes det er uklarthva regjeringen mener og hva som er kvalitativt nyttnår det gjelder omtalen av Vg3 i skole, der det gis inn-trykk av at elevene skal garanteres å avslutte med fag-brev som elev, og at det indirekte gis inntrykk av at detteer en form for læreplassgaranti. D i s s e m e d l e m m e rmener dette er tilslørende og vil i så fall bety en uthulingav dagens modell. I den norske duale modellen, derfagopplæringen bygger på et delt opplæringsansvarmellom skole og lærebedrift, så er begge parter gjensidigavhengig av hverandre for å sikre rekrutteringen av fag-arbeidere. Skolen eller fylkeskommunen kan verkenpålegge bedrifter å ta inn lærlinger, eller garantere at læ-replassen består ut opplæringsløpet, rett og slett fordi

skolen ikke kan inngå økonomiske forpliktelser på veg-ne av andre, eller forutse ordreomfang og økonomien ilærebedriften.

D i s s e m e d l e m m e r mener det samtidig er urea-listisk å avvikle muligheten til å la elever som enten ikkefår lærekontrakt, eller der lærekontrakten termineresunderveis i læretida, å avslutte opplæringsløpet i Vg3 iskole. Poenget er at Vg3 i skole er en nødløsning som måforbedres slik at den fører til en sluttkompetanse somanerkjennes av bransjene og som er tilfredsstillende slikat elevene er tilstrekkelig kvalifisert når de er ferdige. Utover det å bestå fag- eller svenneprøve, må selve opplæ-ringen i Vg3 tilfredsstille de krav som stilles til en lære-bedrift slik at opplæringen anses som tilstrekkelig rele-vant for det elevene vil møte i arbeidslivet.

Ko m i t e e n fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen, i samarbeid med parte-ne, konkretisere nærmere forbedringer av Vg3 i skolesom gir elevene en sluttkompetanse som tilfredsstillerarbeidslivets krav og som har tillit i nærings- og arbeids-livet.»

Ko m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m s k r i t t s -p a r t i e t o g S e n t e r p a r t i e t mener det er en avspor-ing å gi inntrykk av at det går an å utstede enlæreplassgaranti, eller at Vg3 i skole er en form for lære-garanti. Det offentlige bør imidlertid intensivere arbei-det med å rekruttere lærebedrifter, forbedre deøkonomiske rammebetingelsene for lærebedrifter, stil-le vilkår som forplikter virksomheter til å ta inn lærlin-ger for å oppnå kontrakter og andre goder, organisereoppfølgingen av lærlingene slik at flere bedrifter ser segi stand til å påta seg et opplæringsansvar osv.

Ko m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , Ve n s t r e o g K r i s -t e l i g F o l k e p a r t i , viser til at regjeringen har gjen-nomført en sterk satsing på yrkesfag for at flere skal fålæreplass etter endt opplæring i skole. Regjeringen harøkt lærlingtilskuddet med det som tilsvarer en realvekstpå til sammen 25 000 kroner pr. kontrakt siden 2013,Samfunnskontrakten for flere læreplasser er fornyet,lærlingklausulen innebærer at det stilles krav om lær-linger for bedrifter som skal delta i offentlige anbud, deter innført en egen merkeordning for lærebedrifter, deter laget en egen strategi for å øke antallet lærlinger i of-fentlig sektor og det er innført krav om at statlige virk-somheter har minst én lærling. F l e r t a l l e t er glade forat disse tiltakene skal videreføres og forbedres.

F l e r t a l l e t registrerer at stadig flere nå får lære-plass, men at det også fremdeles er for mange som ståruten læreplass. Mangel på læreplass er en av hovedårsa-kene til at frafallet på yrkesfag er markant høyere ennfrafallet på de studieforberedende programmene.

14 Innst. 585 S – 2020–2021

F l e r t a l l e t vil presisere at læreplass i bedrift fortsattskal og må være hovedmodellen, og innsatsen for å sør-ge for flere læreplasser må fortsette med et mål om atalle som er kvalifiserte for læreplass, skal kunne få det.Elever i fag- og yrkesopplæringen må gis større sikker-het for at de får gjennomført et helt og sammenheng-ende opplæringsløp.

E t a n n e t f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r a A r -b e i d e r p a r t i e t , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , S e n t e r -p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s k Ve n s t r e p a r t i , erkritiske til regjeringens forslag om at flere skal ta fagbrevsom elev, som i praksis vil gjøre retten til fullføring liteverdt for elever på yrkesfaglige utdanningsprogram.D e t t e f l e r t a l l e t merker seg at regjeringen hevder åinnføre en rett til læreplass, men at denne er lite verdtnår den innebærer at retten også er oppfylt dersomeleven må ta fagbrev som elev. Å løse mangelen på lære-plasser er avgjørende for at flere skal fullføre videregå-ende opplæring. Regjeringens forslag om å utvideordningen for fagbrev som elev er en snarvei til bedreresultater for fullføring i statistikken, men innebærer enkraftig svekkelse av kvaliteten, relevansen og tilliten tilfag- og yrkesopplæringen og et fagbrev som er mindreattraktivt i arbeidslivet for eleven.

D e t t e f l e r t a l l e t merker seg at regjeringen skri-ver i meldingen at tilbudet om fagbrev som elev fortsattskal være et ikke søkbart alternativ, men regjeringenskriver samtidig at fagbrev som elev skal utvikles til etopplæringstilbud likeverdig opplæring som lærling i ar-beidslivet. Et likeverdig opplæringstilbud vil forutsetteen storstilt opprustning av utstyr og kapasitet i verkste-der og læringsarenaer for at skoler skal kunne tilby sam-me grad av faglig spesialisering og oppdatert teknologisom lærlinger møter ute i arbeidslivet. Og på mangeskoler mangler oppdatert utstyr og tilstrekkelig verk-stedkapasitet til å dekke dagens behov i fag- og yrkes-opplæringen. D e t t e f l e r t a l l e t mener de betydeligeinvesteringene oppbyggingen av et likeverdig tilbud omfagbrev som elev vil kreve av fylkeskommunene også vilvære et incentiv til at tilbudet tas mer i bruk. D e t t ef l e r t a l l e t frykter det vil svekke arbeidet med å få flerelæreplasser og på sikt svekke lærlingordningen.

D e t t e f l e r t a l l e t vil understreke at regjeringenviser manglende forståelse for verdien av at fag- og yr-kesopplæring skjer i arbeidslivet. At arbeidslivet selv bi-drar til å utdanne fagfolk etter de faglige standardene deforventer, har behov for og dermed også har høy tillit til.Og at læretiden også ut over ferdigheter og faglig kom-petanse, sosialiserer lærlingene inn i yrket, og lærer demå håndtere hele bredden av krav og forventninger tildem som fagfolk.

D e t t e f l e r t a l l e t fremmer på denne bakgrunnfølgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge bort forslaget om åutvide ordningen for fagbrev som elev utenfor arbeids-livet og lærlingordningen, og heller vektlegge opp-læringstilbud som skal lede fram til læreplass ogopplæring i arbeidslivet.»

E t t r e d j e f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r a A r -b e i d e r p a r t i e t , F r e m s k r i t t s p a r t i e t o g S e n -t e r p a r t i e t , vil understreke at yrkesfaglig utdanninger en profesjonsutdanning. Dette skjer gjennom denduale modellen med opplæring i skole, etterfulgt avopplæring og verdiskaping i bedrift. Denne opplærings-formen skaper selvstendige fagarbeidere gjennommengdetrening, breddekompetanse, og sosialisering iet arbeidsliv hvor selvstendighet og høy kompetanse erkjerneverdier. En profesjonsutdanning skal gi en høy ogspiss kompetanse som etterspørres av bedriftene, ogsom styrker deres konkurransekraft. D e t t e f l e r t a l -l e t mener at opplæringstid i skole vil aldri bli likeverdigmed opplæring i bedrift.

Ko m i t e e n s m e d l e m f r a S o s i a l i s t i s kVe n s t r e p a r t i understreker at yrkesfaglig utdanninger en profesjonsutdanning. Dette skjer gjennom denduale modellen med opplæring i skole, etterfulgt avopplæring og verdiskaping i bedrift. Opplæringsformenskaper selvstendige fagarbeidere gjennom mengdetre-ning, breddekompetanse, og sosialisering i et arbeidslivhvor selvstendighet og høy kompetanse er kjerneverdi-er.

D e t t e m e d l e m vil styrke innsatsen mot frafallved å sikre at alle elever som skal ut i lære sikres lære-plass. Ungdom tar et viktig valg når de velger videregå-ende opplæring, og d e t t e m e d l e m vil styrke innsat-sen på god rådgivning, oppfølging av elever og bedremuligheten til å ta eksamener som mangler for å få stu-diekompetanse. D e t t e m e d l e m mener at tett opp-følging og flere lærere er nøkkelen for at elevene skallykkes på skolen og at flere elever skal fullføre og beståvideregående opplæring. D e t t e m e d l e m ønsker der-for på sikt å innføre en nasjonal ressursnorm som sikrermaks 12 elever per lærer på yrkesfag, og maks 24 eleverper lærer på studiespesialiserende program.

D e t t e m e d l e m understreker at det trengs en hel-hetlig og overordet tilnærming hvis man skal få flere yr-kesfagelever til å fullføre samtidig som man skal forster-ke kvaliteten i fagopplæringen og opprettholde et sterktfaglig nivå på fagbrev. Utfordringene som fagopplærin-gen står overfor må løses i samarbeid med og med bety-delig innsats fra både fra partene i arbeidslivet, lærling-bedriftene, opplæringskontorene og myndigheter pålokalt, regionalt og nasjonalt nivå.

D e t t e m e d l e m mener at å øke antallet læreplas-ser og øke lærlingtilskuddet er avgjørende, og at en lov-festet rett til læreplass er veien å gå. D e t t e m e d l e m

15Innst. 585 S – 2020–2021

ønsker en gjennomgang av reglene for merkeordningen«godkjent lærebedrift» og øke seriøsitetskravene til ord-ningen. D e t t e m e d l e m mener det er viktig at det stil-les krav om at veileder i lærebedriften har den kompe-tansen som skal til for å sikre lærlinger et godt fagligopplæringstilbud. D e t t e m e d l e m viser til SosialistiskVenstrepartis alternative budsjett om å øke utstyrssti-pendet slik at det faktisk dekker elevenes utgifter, samtå øke borteboerstipendet.

D e t t e m e d l e m stiller seg kritisk til forslaget omat de som ikke får læreplass skal få tilbud om fagbrevsom elev i skolen, som en utvidet ordning av dagens al-ternative Vg3 i skole. D e t t e m e d l e m kjenner godt tilutfordringene med å skaffe nok læreplasser til de som erkvalifisert, og at dagens alternative Vg3 i skole for desom ikke får læreplass, ikke gir en tilfredsstillende opp-læring. Samtidig er det slik at alternativt Vg3 i skole er ennødløsning som aldri fullt ut kan erstatte eller bli et like-verdig tilbud som læretid i bedrift. D e t t e m e d l e mfrykter en ordning som gjør at fokuset på dimensjone-ring i forhold til arbeidslivets behov svekkes, og at regje-ringens forslag vil bli en svekkelse av hele lærlingord-ningen.

Ko m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t ,Ve n s t r e o g K r i s t e l i g F o l k e p a r t i , vil vise til at ennasjonal, lovfestet rett til læreplass ble utredet av regje-ringen Stoltenberg. Konklusjonen var at dette ikke varen god løsning på utfordringen med manglende lære-plasser, og hele forslaget ble lagt i skuffen. En god løs-ning som fungerer godt flere steder, uten statliginvolvering, er at fylkeskommunen inngår en regionalavtale om læreplassgaranti med bransjene i regionen,en avtale som bygger på bedriftenes behov for lærlingerog er tilpasset lokale forhold. Avtaler som dette kan sik-re at flere elever får læreplasser, noe en nasjonalt vedtattlovfestet rett ikke kan.

Ko m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e , Ve n -s t r e o g K r i s t e l i g Fo l k e p a r t i viser til at eleversom ikke får læreplass har i dag rett til opplæring i Vg3 iskole, men det er stor enighet om at det er store manglerved dette tilbudet. Det er derfor behov for å forbedre til-budet til de som av en eller annen grunn ikke får lære-plass. D i s s e m e d l e m m e r støtter derfor regjeringensforslag om både å sørge for at elevene blir bedre forbe-redt på læretiden i løpet av opplæringen i skole og for-slaget om et forbedret tilbud i Vg3. D i s s em e d l e m m e r er glade for at regjeringen har igangsattet arbeid for å komme frem til gode rammer for et slikttilbud i dialog med partene i arbeidslivet, lærer- og elev-organisasjoner og fylkeskommunene. D i s s e m e d -l e m m e r ønsker likevel å peke på at et slikt forbedrettilbud bør innebære at elevene blir enda bedre forbe-

redt på læretid i bedrift, at det legges opp til et tett sam-arbeid med bedrifter i gjennomføringen og at tilbudetfår lenger varighet enn i dag. Selv om dette tilbudet skalkunne føre frem til fag- eller svennebrev, slik det også eri dag, må målet også være at så mange som mulig for-midles til læreplass i løpet av Vg3 i skole.

D i s s e m e d l e m m e r vil peke på at regjeringenikke har fremmet noe forslag om at flere skal ta fagbrevsom elev, men et forslag som sikrer at de elever som avulike grunner ikke får læreplass, får et langt bedre tilbudenn de gjør i dag. D i s s e m e d l e m m e r vil også presise-re at regjeringen ikke foreslår å innføre en rett til lære-plass, men en rett til læreplass eller et likeverdig tilbud.Dette handler ikke om at det skal være noen snarvei for åbedre fullføringsstatistikken, men at det tvert imothandler om å sikre alle elever en bedre fag- og yrkes-fagopplæring, også de som ikke får læreplass. D i s s em e d l e m m e r vil peke på at et forsterket tilbud i Vg3ikke skal være en del av det ordinære tilbudet elevenekan søke seg til, og det er et mål at elevene skal formidlestil læreplass i løpet av opplæringstiden i skole slik at be-driftene får bedre kvalifiserte lærlinger. D i s s e m e d -l e m m e r vil minne om at det er bred enighet om at læ-replass i bedrift fortsatt skal og må være hovedmodellen,men finner det ganske oppsiktsvekkende og uforståeligat Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet ikke ønsker åsørge for et bedre tilbud til alle elever, også de elevenesom i første omgang ikke får læreplass. D i s s e m e d -l e m m e r vil også peke på at tilgangen på læreplasser erkonjunkturavhengig, noe som dessverre ble godt illus-trert under koronapandemien. Det kan også være man-ge grunner til at noen elever står uten læreplass etter Vg2,f.eks. at fag ikke er bestått, høyt fravær eller manglendespråkkunnskaper. Noen elever opplever overgangen tilarbeidslivet som litt brå, og er ikke klare til å gå ut i ar-beidslivet. Dette kan for eksempel handle om elever somhar psykiske utfordringer eller som har særskilte behov.D i s s e m e d l e m m e r viser til at kunnskapsgrunnlagetviser vesentlige mangler ved dagens tilbud når det gjel-der oppstart, varighet og organisering. Disse elevenetrenger derfor et forbedret tilbud som vil sette dem istand til å bli klare for en læreplass. Det handler både omat elevene kan trenge ytterligere opplæring, mer motiva-sjon og mer praksis. Det finnes i dag skoler som lykkesmed å gi elevene den ekstra opplæringen de har behovfor og mer praksis i bedrift i Vg3, noe som i mange tilfel-ler gjør elevene bedre forberedt og også gir bedrifteneden tryggheten de trenger for at de også tar sjansen på ågi flere elever den læreplassen de trenger. D i s s e m e d -l e m m e r vil minne om at regjeringen har igangsatt etarbeid for å komme frem til gode rammer for et slikt til-bud i dialog med partene i arbeidslivet, lærer- og elevor-ganisasjoner og fylkeskommunene. D i s s e m e d l e m -m e r er overbevist om det gode trepartssamarbeidet,som er en av suksessfaktorene i arbeidet med en god fag-

16 Innst. 585 S – 2020–2021

og yrkesopplæring, vil føre frem til et forbedret tilbud iVg3 som også vil føre til at flere elever kan formidles tillæreplass etter noe mer tid i skole.

Ko m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , Ve n s t r e o g K r i s -t e l i g Fo l k e p a r t i , vil vise til at tilgangen på oppda-tert og relevant utstyr for elever og lærlinger ergrunnleggende for at opplæringen skal være mest muligrelevant og av god kvalitet. F l e r t a l l e t vil vise til at detpå oppdrag fra Utdanningsdirektoratet ble publisert enkartlegging av utstyrssituasjonen i videregående skoleri 2016. Denne kartleggingen danner grunnlag for regje-ringens videre arbeid med et forskningsprosjekt som vilprøve ut og teste ulike modeller for finansiering av ut-styr gjennom spleiselag mellom stat, fylkeskommuneog næringsliv. Det er bevilget 65 mill. kroner til detteprosjektet, hvorav 60 mill. kroner går til utstyr i fylkes-kommunene og 5 mill. kroner til forskning. Høsten2020 opprettet Utdanningsdirektoratet en arbeids-gruppe i samarbeid med SRY hvor NHO, LO, Utdan-ningsforbundet og fylkeskommunene er representert.Arbeidsgruppa skal blant annet utarbeide de ulike mo-dellene som det skal forskes på. Modellene skal væreklare i juni 2021, og midlene skal lyses ut før sommeren.Forskere skal følge prosjektet for å finne ut hvilke mo-deller som er bærekraftige og som gir den beste utstyrs-situasjonen. Gaveforsterkningsordningen inngår somen av ordningene som skal testes ut, og en ordning medmobile enheter med teknisk utstyr inngår som en avmodellene som er til vurdering. Målet er å skape en bæ-rekraftig og langsiktig finansiering av utstyrssituasjo-nen for å sørge for oppdatert og kvalitetssikret utstyr ide yrkesfaglige studieprogrammene.

Ko m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e , Ve n -s t r e o g K r i s t e l i g F o l k e p a r t i mener oppdatert ogkvalitetssikret utstyr er viktig og nødvendig og vil kom-me både elevene i Vg1 og Vg2 og elever som skal få etforbedret tilbud i Vg3, til gode.

2.1.4 VGO for en mangfoldig elevgruppe

Ko m i t e e n viser til at det er mange årsaker til atelever opplever utfordringer i videregående opplæring.Manglende gjennomføring skyldes i mange tilfeller år-saker utenfor skolen, og det handler blant annet omvanskelige hjemmeforhold og levekårsutfordringer, fy-siske og psykiske helseutfordringer og språklige utford-ringer. Det er derfor behov for et godt lag rundt eleveneog lærlingene for å kunne møte disse utfordringene, oggod oppfølging for å forhindre frafall og bidra til at elev-ene får den tilretteleggingen de har behov for.

Ko m i t e e n er enige i at dagen systemer for hvilkemuligheter det finnes for fritak for opplæring og vurde-ring kan virke godt for noen elever, men slå uheldig ut

for andre. Organisasjonen Unge funksjonshemmedehar i innspill til arbeidet med meldingen pekt på at deter behov for en gjennomgang av praksisen knyttet tilbruk av fritak for fag i videregående opplæring. K o m i -t e e n mener derfor at det i arbeidet med strategienblant annet bør vurderes hvordan fritaksordningenfungerer og praktiseres i dag og hvordan ordningen kaninnrettes på en best mulig måte i fremtiden. Det er viktigat vedtak om fritak for fag bare fattes dersom dette er ba-sert på individuelle, reelle behov og er helt nødvendigfordi tilrettelegging av undervisning ikke er tilstrekke-lig. Det er videre viktig at både elev og foreldre, elevenselv dersom eleven er myndig, involveres grundig i vur-deringen om fritak skal gis. Konsekvensene av fritak forfag må tydeliggjøres, og det må sikres at fritak for fagikke fører til at eleven ikke kan fullføre med studiekom-petanse eller fag- eller svennebrev fordi det mangler ka-rakterer i obligatoriske fag. Det er også viktig at lærekan-didatordningen og praksisbrevordningen skal videreut-vikles i lys av fullføringsretten og at den videre vurderin-gen av disse også skal sees i sammenheng med utrednin-gen som regjeringen skal gjøre av den såkalteØstfoldmodellen.

Ko m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r a A r -b e i d e r p a r t i e t , F r e m s k r i t t s p a r t i e t S e n t e r -p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s k Ve n s t r e p a r t i , viser tilrapporten fra Wendelborg m.fl. (2017): Overgang skolearbeidsliv for elever med utviklingshemming, som viserat rundt 30 pst. av elever med utviklingshemming tasinn på studieforberedende utdanningsløp. Dette tiltross for at ingen i elevgruppen går videre på universi-tets- eller høgskolestudier. Ifølge rapporten kommerpraksisen av at studieforberedende utdanningsløp harkortere skoledag enn yrkesfaglige utdanningsløp og atinntaket motiveres av økonomiske årsaker. F l e r t a l -l e t vil sterkt anmode departementet om å iverksettehensiktsmessige tiltak som avslutter denne praksisen.

F l e r t a l l e t er bekymret for manglende samsvarmellom innholdet i opplæringen som elever medutviklingshemning mottar og utdanningsløpet de ertatt inn på. Utdanningsløpet er en tilpasning til livet et-ter den videregående utdanningen. Slik bør det ogsåvære for elever med utviklingshemming.

F l e r t a l l e t viser til Wendelborg m.fl. (2017) somdokumenterer at undervisningen overfor elever medutviklingshemming bare unntaksvis følger læreplanen.Læreplanen gir skolens innhold. Lærebøker blir produ-sert med bakgrunn i læreplanen for å nå opplæringsmå-lene i de enkelte fagplanene. Fritak fra fagplanene kanmedføre fritak både fra utdanningens innhold og lære-bøker. Norsk Forbund for Utviklingshemmede (NFU)hevder at fagplanene i liten grad er utarbeidet på en slikmåte at de evner å fange opp elever som har store utfor-dringer for å lære. I tillegg gir læreplanen lite veiledning

17Innst. 585 S – 2020–2021

til lærerne om hvordan de kan benyttes overfor de elev-ene som har størst utfordringer med å lære. Departe-mentet bør vurdere å utforme læreplanen på en slikmåte at de kan ha relevans og være styrende for flestmulig av elevene, samt at det utarbeides veiledere somviser hvordan læreplanen kan benyttes overfor gruppersom i dag har fritak fra fagplanene.

F l e r t a l l e t deler regjeringens bekymring knyttettil utfordringene som elever med funksjonsnedsettelsemøter i den videregående skolen, og er positive til at re-gjeringen foreslår å utarbeide en strategi, i samarbeidmed brukerorganisasjonene, for å bedre forholdene.F l e r t a l l e t vil påpeke betydningen av å starte dette ar-beidet før en foretar vesentlige endringer i videregåen-de opplæring, slik at hensynet til elever med funksjons-nedsettelse blir en integrert del av kommende tiltak.

Ko m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e , Ve n -s t r e o g K r i s t e l i g Fo l k e p a r t i vil vise til at regje-ringen har innført og iverksatt en rekke tiltak for å bedretilbudet til elevene. I Fagfornyelsen er folkehelse og livs-mestring innført som et tverrfaglig tema, det er varslettiltak for å bedre overgangen mellom grunnskole og vi-deregående opplæring, regjeringen har økt bevilgnin-gene til skolehelsetjenesten med 1,3 mrd. kroner siden2013, antallet psykologer i kommunene er økt fra 130 tilmer enn 600, det er satset på minoritetsrådgivere i ung-doms- og videregående skoler, og høsten 2020 gikkstartskuddet for et nytt og helhetlig kompetanseløft ispesialpedagogikk og inkluderende praksis i kommu-ner og fylkeskommuner.

D i s s e m e d l e m m e r er likevel enige med regje-ringen i at det er behov for ytterligere tiltak for å kunnegi en sammensatt og mangfoldig elevgruppe et godt noktilbud. D i s s e m e d l e m m e r vil spesielt peke på forsla-get om at også lærlinger får tilgang til rådgiving, og at detskal utarbeides en strategi for at elever med nedsattfunksjonsevne skal få et bedre og likeverdig tilbud – etarbeid som skal involvere brukerorganisasjoner og an-dre relevante aktører og utføres parallelt med det viderearbeidet med fullføringsreformen.

Ko m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s k Ve n -s t r e p a r t i mener at høyere utdanning eller arbeid måvære et mål for alle elever, uavhengig av funksjonsevne.For å oppfylle dette målet, må fylkeskommunene ogskolene ha et etablert samarbeid med Nav, som kjennerarbeidsmarkedet elevene skal ut i etter videregåendeopplæring.

D i s s e m e d l e m m e r viser til et av de foreslåtte til-takene er å utarbeide en egen strategi for å sikre at elevermed funksjonsnedsettelser får et bedre tilbud i VGO.D i s s e m e d l e m m e r er glad for at regjeringen aner-kjenner at det trengs tiltak for å få ned frafallet blant

funksjonshemmede elever. D i s s e m e d l e m m e r vi-ser til studien «Langt igjen? Levekår og sosial inklude-ring hos menneske med fysiske funksjonsnedsetjingar»,(Finnvold, Jon Erik NOVA-Rapport 12/13) som konklu-derer med at hele 64 pst. av elever med fysiske funk-sjonsnedsettelser ikke fullfører videregående skole.Konsekvensen er at svært mange funksjonshemmedeog kronisk syke elever ikke kvalifiserer seg til høyere ut-danning, og ender opp med betydelig dårligere yrkesut-sikter.

D i s s e m e d l e m m e r stusser imidlertid over atdette kommer i form av en egen strategi som er fristiltfra hovedreformen. D i s s e m e d l e m m e r anerkjennerat det allerede er en utfordring at det lages to spor i ut-danningspolitikken: et for funksjonshemmede elever,og et for alle andre. D i s s e m e d l e m m e r mener dettearbeidet i større grad burde ha blitt sett i sammenhengmed resten av reformen. I tillegg ligger det få føringer imeldingen om hva innholdet i strategien vil være. D i s -s e m e d l e m m e r har en tydelig forventning om atstrategien leverer kraftfulle og forpliktende tiltak, somblir fulgt opp med tildelinger gjennom statsbudsjettet.

D i s s e m e d l e m m e r fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre tett sammenhengmellom den planlagte strategien for å forbedre tilbudettil elever med funksjonsnedsettelser og de overordnedegrepene i Fullføringsreformen. Regjeringen bør involve-re brukerorganisasjonene i oppfølgingen av reformensom helhet, og ikke bare i utarbeidingen av strategien.»

FRAVÆRSGRENSE I VGO

Ko m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , Ve n s t r e o g K r i s -t e l i g F o l k e p a r t i , peker på at fraværsgrensen hoved-sakelig har fungert etter hensikten. Elevene er mer tilstede på skolen, karakterene har gått noe opp og ande-len elever som slutter i løpet av året har gått noe ned.Samtidig har andelen som ikke får karakter i fagene værtstabil. F l e r t a l l e t vil også vise til at evalueringen somer gjennomført, har pekt på at det fortsatt er noen somikke er nok til stede for å få vurdering. F l e r t a l l e t me-ner derfor at det er positivt at regjeringen vil vurdere omfylkeskommuner og friskoler får en plikt til å følge oppelever som har fravær på en systematisk og god måte.

Ko m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t o g S e n t e r p a r t i e t viser til at etter innførin-gen av fraværsgrensen er både time- og dagsfraværetbetydelig redusert. D i s s e m e d l e m m e r er glade overat elevene er mer tilstede på skolen, og viser til at detogså var grunnen til at disse partiene i 2016 bidro til fler-tall for fraværsgrens i Stortinget. D i s s e m e d l e m m e rviser til at Arbeiderpartiet og Senterpartiet hele veienhar slått fast at det skal være et tydelig og klart nasjonalt

18 Innst. 585 S – 2020–2021

regelverk om fravær i videregående opplæring. Mensom også FAFO påpeker i sluttrapporten for evalueringav fraværsgrensen i videregående skole Fafo 2020:09, erregelverket byråkratisk, og rektorer og lærere må brukemer tid enn tidligere på å føre fravær og sende ut varslertil elevene. Fastleger blir oppsøkt av elever som trengerlegeerklæring for mindre helseproblemer, og det erkjent at elever blir stresset av bestemmelsen og må bru-ke tid og penger på å framskaffe dokumentasjon. D i s s em e d l e m m e r er enige med FAFO i behovet for å sup-plere fraværsgrensen med flere typer virkemidler for åsikre en skole der flere kan lykkes og trives godt, og me-ner det trengs flere tiltak for å ta tak i fravær fra dag én.

Ko m i t e e n s m e d l e m f r a S o s i a l i s t i s k Ve n -s t r e p a r t i viser til et sentralt funn fra evalueringsrap-porten «I fraværsgrensens dødvinkel» (FAFO 2018:41)som viser at fraværet er betydelig redusert, men at detskjer en polarisering mellom elevgrupper, mellom demange som reduserer fraværet, og de få som faller ut avopplæringen som en direkte følge av fraværsgrensen.D e t t e m e d l e m er enig med forskerne som mener atdet kan være vanskelig å få øye på dette, hvis man bareser på statistikken.

Dette viser at Sosialistisk Venstrepartis bekymrin-ger knyttet til en statisk grense for fravær har vært høystreelle, og at det er behov for ytterligere endringer. D e t -t e m e d l e m viser til at det ofte er komplekse årsaker tilat en elev har høyt fravær. Det kan handle om motiva-sjon, mistrivsel, psykiske problemer eller en vanskeligfamiliesituasjon. Dagens fraværsgrense kan dessverrevære til hinder for å få disse på skolen. I stedet trengsnærvær, motivasjon, hjelp til livsmestring og tilrettelagtundervisning i skolen.

For å hjelpe dem som står i fare for å droppe ut, såmener d e t t e m e d l e m at skolene må ha et stort faglighandlingsrom til selv å vurdere hvilke tiltak som er bestegnet for å få elever til å gjennomføre videregåendeopplæring. Det trengs dessuten flere lærere og andre an-satte, som for eksempel helsesykepleiere og miljøarbei-der som har tid til å se og følge opp hver enkelt ungdom,og skape et trivselsfremmende skolemiljø. Med dettesom bakgrunn mener d e t t e m e d l e m at forskriftenom en fraværsgrense på ti prosent for enkeltfag må opp-heves.

På denne bakgrunn fremme d e t t e m e d l e m føl-gende forslag:

«Stortinget ber regjeringen oppheve forskriften omen fraværsgrense på ti prosent i enkeltfag i videregåen-de opplæring, og i dialog med sektoren utarbeide et nyttregelverk for fravær.»

Ko m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , Ve n s t r e o g K r i s -t e l i g Fo l k e p a r t i , vil vise til tidligere merknad om

fraværsgrensen. F l e r t a l l e t mener at det å stille krav erå bry seg, og at det er riktig å stille krav til oppmøte ogtilstedeværelse i videregående opplæring. Fraværet er igjennomsnitt gått ned med 27 pst. siden fraværsgrensenble innført. Sluttrapporten fra Fafo viser at elevene somhar redusert fraværet sitt mest, er elevene som haddehøyest fravær fra før. Alle elevgrupper har vist seg å hastørre oppmøte nå enn før fraværsgrensen bli innført.Regjeringen har helt siden innføringen av fraværsgren-sen ble innført vært klare på at det er viktig å ta hensyntil de mest sårbare elevene. Forskerne i Fafo peker på atsårbare elever med høyt fravær har sammensatteutfordringer, men har også konkludert med at fraværs-grensen verken er problemet eller løsningen for disseelevene. F l e r t a l l e t mener derfor at det er behov forgod oppfølging og hjelp til disse elevene, og er glade forat regjeringen foreslår å vurdere at fylkeskommuner ogfriskoler skal få en plikt til å følge opp elever som har fra-vær på en systematisk og god måte.

2.1.5 Opplæringsordninger i fag- og yrkesopplæringen

Ko m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s k Ve n -s t r e p a r t i viser til at de særskilte tilskuddene til lærlin-ger, praksisbrevkandidater og lærekandidater med sær-skilte behov ble avviklet i 2020 og innlemmet i ramme-tilskuddet til fylkeskommunene. I Prop. 1 S (2018–2019)slo regjeringen fast at ordningen skulle videreføres ogvar en viktig prioritering for regjeringen, men at denmåtte gjøres mer treffsikker. D i s s e m e d l e m m e r vilpåpeke at det ikke ble lagt fram informasjon som forkla-rer hvorfor regjeringen isteden valgte å avvikle en til-skuddsordning den inntil nylig mente var svært viktig.

D i s s e m e d l e m m e r uttrykte i 2019 bekymringfor at avviklingen av tilskuddsordningen ville bety stør-re forskjeller, færre tilrettelagte læreplasser og dårligeretilrettelegging for en utsatt gruppe ungdommer, og visertil merknaden fra d i s s e m e d l e m m e r i Innst. 405 S(2018–2019).

Ko m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r a A r -b e i d e r p a r t i e t , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , S e n t e r -p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s k Ve n s t r e p a r t i , menertilskuddsordningen for lærlinger, praksiskandidater oglærekandidater med særskilte behov er viktig, og at ord-ningen burde styrkes fremfor å avvikles.

F l e r t a l l e t mener det fortsatt er et stort behov forordninger som ivaretar disse ungdommene gjennomfleksible opplæringsløp i kombinasjon med jobb. F l e r -t a l l e t er kjent med at fylkeskommunene tilbyr slikeopplæringsløp i forsvinnende liten grad, til tross for atpraksisbrev har vist seg å være effektivt mot frafall fra vi-deregående skole. I svar til Senterpartiet i forbindelsemed behandlingen av statsbudsjettet for 2021, opplyser

19Innst. 585 S – 2020–2021

departementet at det i perioden 2016–2017 til 2017–2018 var kun elleve personer som oppnådde praksis-brev nasjonalt. F l e r t a l l e t viser i den forbindelse til enkartlegging i regi av Fri Fagbevegelse fra høsten 2020,som viser at praksisbrev fortsatt er svært lite utbredt.Bare fire av elleve fylkeskommuner, Rogaland, Oslo,Møre og Romsdal og Innlandet, har praksisbrevkandi-dater. Ytterligere tre fylkeskommuner, Nordland, Vest-fold og Telemark og Trøndelag, har tilbudet, men ingenkandidater. Det betyr at det årlig bare er rundt 50 prak-sisbrevkandidater i Norge, fordelt på Vg1 og Vg2.

F l e r t a l l e t mener erfaringene fra de fylkeskom-munene som har innarbeidet ordningen, blant annetOslo og Møre og Romsdal, viser behov for å gi flere ung-dommer tilbud om praksisbrev. F l e r t a l l e t mener re-gjeringen på denne bakgrunn må sørge for at praksis-brevordningen utvides til å gjelde alle skoler med yrkes-faglige utdanningsprogram, og at praksisbrevkandida-ter gis mulighet til senere å bygge ut praksisbrevet tilfullt fag- eller svennebrev. F l e r t a l l e t viser til den vars-lede meldingen om videregående opplæring, og forven-ter at behovet for slike opplæringsløp blir et sentralttema og at regjeringen i meldingen ser på årsaken til atpraksisbrevordningen er lite brukt, samt legger fram uli-ke modeller for å øke omfanget av praksisopplæring ibedrift.

F l e r t a l l e t fremmer på denne bakgrunn følgendeforslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med for-slag som sikrer at alle videregående skoler med yrkesfaggir tilbud om praksisbrev eller tilsvarende tilbud forelever som har behov for mer tid og et tilrettelagt opp-læringsløp ute i bedrift.»

E t a n n e t f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r a A r -b e i d e r p a r t i e t , F r e m s k r i t t s p a r t i e t o g S e n -t e r p a r t i e t , viser til at det fortsatt er et stort behov fortiltak for å redusere frafallet i videregående opplæring.D e t t e f l e r t a l l e t viser til gode erfaringer med såkalteproduksjonsskoler, både i Danmark og prøveprosjekteri Norge, som et alternativ til den ordinære videregåendefagopplæringen for ungdom som av ulike årsaker drop-per ut av skolen. Selve idé- og verdigrunnlaget til pro-duksjonsskolen er å skape et praktisk læringsgrunnlagsom kan gi ungdom lyst, mulighet og kompetanse til ågjennomføre en videregående utdanning eller klare segpå arbeidsmarkedet. Gjennom produksjon og arbeids-fellesskap oppnår elevene ny motivasjon for utdanningog ser nye muligheter. D e t t e f l e r t a l l e t mener atproduksjonsskoler er et av flere aktuelle tiltak for å gielever som har droppet ut, eller som står i fare for ådroppe ut av skolen, et opplæringstilbud på veien tilba-ke til ordinær opplæring.

Ko m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t o g S e n t e r p a r t i e t er bekymret for at eleversom har droppet ut av skolen, møter de største utfor-dringene på arbeidsmarkedet. D i s s e m e d l e m m e rviser til at Senterpartiet over mange år har fremmet uli-ke initiativ i Stortinget for å gi ungdommer mulighet tilalternative opplæringsløp i kombinasjon mellom skoleog bedrift. Derfor var Senterpartiet glad for at Stortingeti 2016 vedtok å gjøre praksisbrev til en permanent ord-ning som fylkeskommunene er pålagt å tilby. Det er der-for spesielt viktig å gi ungdommer som enten står i farefor å droppe ut av skolen, eller allerede har droppet ut,muligheten til å få dokumentert sin kompetanse, selvom dette er på et lavere nivå enn fag- og svennebrev.Ordninger som praksisbrevkandidater, lærekandidatereller praksiskandidat, kan gi ungdommer og unge voks-ne en mulighet til å få dokumentert sin kompetanse ogpå sikt å bygge på denne til fullt fag- eller svennebrev. Pådenne måten er opplæring i kombinasjon med jobbviktig for å gi ungdommer som ikke finner seg til rette iskolen, en mulighet til å kjenne på mestringsfølelse ogstolthet, og gjennom det vekke en ny interesse og moti-vasjon for videre opplæring. Slik kan en på sikt gi ung-dommene mulighet til å kvalifisere seg fullt ut tilarbeidslivets kompetansekrav.

Ko m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r a A r -b e i d e r p a r t i e t , F r e m s k r i t t s p a r t i e t o g S e n -t e r p a r t i e t , fremmer på denne bakgrunn følgendeforslag:

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for etable-ring av flere produksjonsskoler.»

Ko m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e , Ve n -s t r e o g K r i s t e l i g Fo l k e p a r t i vil vise til at regje-ringen i denne meldingen foreslår å videreutviklelærekandidatordningen og praksisbrevordningen i lysav fullføringsretten. D i s s e m e d l e m m e r mener atdette et viktig grep for å sikre elever som har behov for ågå et løp mot planlagt grunnkompetanse, en videregå-ende opplæring som er bedre tilpasset deres forutset-ninger. Disse elevene må også i større grad enn i dag fårmulighet til å velge en videregående opplæring på et yr-kesfaglig studieprogram. Det er samtidig viktig at lære-kandidate- og praksisbrevkandidater får mulighet til åbygge videre til et fag- eller svennebrev slik at de somkan oppnå fag- eller svennebrev får mulighet til det.D i s s e m e d l e m m e r viser til at erfaringene fylkes-kommuner som har gode tilbud om praksisbrevord-ning og lærekandidatordning, viser at det er et stortbehov for disse ordningene, og det er viktig at alle fyl-keskommuner sørger for at alle elever i målgruppene fåret slikt inkluderende og godt utdanningsløp som girdem muligheter for videre utdanning og god tilknyt-ning til arbeidslivet – uavhengig av hvor i landet de bor.

20 Innst. 585 S – 2020–2021

D i s s e m e d l e m m e r ser derfor frem til at regjeringenskal utrede den såkalte Østfoldmodellen og vurdere omdette kan gjøres til en nasjonal ordning.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at fylkeskommune-ne har stor frihet til å sette i gang ulike tiltak og tilby vi-deregående opplæringer på alternative arenaer. UngIn-vest og andre eksempler som tidligere er trukket frem idisse partienes merknader, er gode eksempler på det.Dette gjelder også muligheten for å etablere produk-sjonsskoler, noe Hardanger produksjonsskule er et godteksempel på.

2.2 VGO skal være en sentral arena for å lære hele livet

2.2.1 Rett til tilbud spesielt organisert for voksne

Ko m i t e e n mener at meldingens mål om å skapeen videregående skole som er bedre tilpasset voksne, eren meget viktig samfunnsendring. I dag er det godt over500 000 voksne som ikke har fullført videregående opp-læring, mens bare 16 000 er i opplæring. Dagens ar-beidsmarked innebærer at også voksne har behov forfullført videregående opplæring for å få innpass i, og va-rig tilknytning til, arbeidsmarkedet. Økt automatise-ring, digitalisering og hurtige endringer i arbeidsmarke-det medfører at mange voksne også har behov for kom-petansepåfyll og omskolering. Ko m i t e e n vil peke påat det i en rekke lærefag er mange voksne som tar fag- ogsvennebrev, og er glade for at også voksne skal gis en yr-kesfaglig rekvalifiseringsrett med mulighet til å få ny yr-keskompetanse også for de som har fullført studie- elleryrkeskompetanse tidligere.

Ko m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r a A r -b e i d e r p a r t i e t , F r e m s k r i t t s p a r t i e t o g S e n -t e r p a r t i e t , mener muligheten til yrkesfagligrekvalifisering er prinsipielt viktig for å sikre at også til-gangen til fagutdanning skal være tilgjengelig hele livet,også når man har fullført andre utdanninger. Det finnesingen hindringer for å ta akademisk utdanning selv omman har fullført en eller flere utdanninger tidligere. I etarbeidsliv med stor behov for omstilling og flere fagar-beidere er det viktig å legge til rette for at fagarbeiderekan bygge på og oppdatere sin kompetanse med flerefagbrev, at muligheten til å gjennomføre yrkesfagligopplæring ikke opphører fordi man har annen utdan-ning og at det rekrutteres bredt til yrkesfagene. F l e r -t a l l e t viser til at regjeringen vil gi rett til én mulighet tilyrkesfaglig rekvalifisering, og mener det bør vurderesom det er riktig og nødvendig med en slik avgrensning.

Ko m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e , Ve n -s t r e o g K r i s t e l i g F o l k e p a r t i viser til at regjerin-gen i denne meldingen foreslår at rett til yrkesfagligrekvalifisering i første omgang begrenses til én ny yrkes-

kompetanse, men at når ordningen har satt seg, vil re-gjeringen vurdere å oppheve denne begrensningen.

2.2.2 Fremtidens opplæringstilbud for voksneKo m i t e e n er glade for at den store utvidelsen av

retten til videregående opplæring også skal gjelde forvoksne. K o m i t e e n mener det er viktig at opplæringentilpasses bedre til voksnes livssituasjon både i tidsbrukog organisering og innhold. Gjennom modulstrukturertopplæring vil det bli langt enklere for voksne å begynnepå og fullføre et opplæringsløp. De som følger dette lø-pet skal ha samme kompetansemål som yngre elever ivideregående opplæring. K o m i t e e n vil også peke påordningen Fagbrev på jobb som en veldig god, alterna-tiv vei til fag- eller svennebrev for voksne, en ordningsom bør gjøres tilgjengelig i alle fylker.

2.2.3 Inntak av voksne til VGOKo m i t e e n støtter regjeringens forslag om at voks-

ne med betydelig realkompetanse, kan få bedre mulig-heter til å få formalisert sin kompetanse og at man vil sepå hvordan inntaksordningen for voksne kan forbedressik at voksne kommer raskere i gang med opplæringen.

2.2.4 Finansiering av livsoppholdKo m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r a

H ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , Ve n s t r e o g K r i s -t e l i g Fo l k e p a r t i , er glade for at regjeringen i stats-budsjettet for 2020 innførte flere tilpasninger i utdan-ningsstøtteordningen, som tilleggslån til livsoppholdfor voksne, avvikling av den nedre grensen for deltidsut-danning på 50 pst. av fulltidsutdanning, gunstigere be-regningsmåte for lån og stipend til deltidsutdanning ogheving av aldersgrensen for når utdanningslånet skalvære tilbakebetalt. Likeså at regjeringen i statsbudsjet-tet for 2021 fulgte opp med en mer fleksibel beregnings-måte av maksimal periode med lån og stipend. F l e r -t a l l e t støtter regjeringens forslag om å bedre tilpasseLånekassens regelverk til modulstrukturert opplæringog å vurdere endringer i flyktningstipendet for å sikregod sammenheng med introduksjonsprogrammet.

2.3 Struktur og innhold i videregående opplæring2.3.1 Fagene i VGO

Ko m i t e e n s m e d l e m m e n e f r a H ø y r e ,Ve n s t r e o g K r i s t e l i g F o l k e p a r t i er enige medregjeringens mål om at minst ni av ti skal fullføre videre-gående opplæring. D i s s e m e d l e m m e r støtter derforfullføringsreformen som er kjernen i stortingsmeldin-gen. D i s s e m e d l e m m e r mener videregående opp-læring skal fornyes slik at den er bedre tilpasset fremti-dens kompetansebehov, utfordringer og muligheter,samtidig som det klare formålet om allmenndannelsefortsatt ligger i bunnen. D i s s e m e d l e m m e r serendringene som foreslås i denne meldingen i et tiårs-

21Innst. 585 S – 2020–2021

perspektiv, og anerkjenner at en reform krever oppslut-ning både i sektoren og i det brede lag av samfunnet.D i s s e m e d l e m m e r er derfor fornøyd med de godeog inkluderende prosessene det legges opp til i behand-lingen av meldingens innhold. En behandling som in-volverer organisasjonene og hele sektoren.

Ko m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t ,Ve n s t r e o g K r i s t e l i g Fo l k e p a r t i , mener at fel-lesfagene har – og fortsatt skal ha – en sentral plass i vi-deregående opplæring. Fellesfagene har, sammen medprogramfagene, en viktig allmenndannende funksjon,og de har en egenverdi det er viktig å ta vare på. F l e r -t a l l e t er samtidig enig med regjeringen i at det er vik-tig å legge til rette for mer valgfrihet. F l e r t a l l e t viserfor eksempel til at Liedutvalget har pekt på at elever,særlig på studieforberedende, har en stor andel obliga-toriske fellesfag, og at disse utgjør nær 67 pst. av det to-tale timetallet på det studiespesialiserendestudieprogrammet. Elevene innenfor studiespesialise-ring har i dag færre timer enn de øvrige studieprogram-mene i videregående opplæring, og elevene har ikkemulighet til å velge noen fag ut fra interesse og ønsketsluttkompetanse på Vg1. Liedutvalget peker også på atmange elever opplever emne- og stofftrengsel, de harfor mange fag og vurderingssituasjoner parallelt, ogmange opplever at de ikke får gått nok i dybden på vik-tige tema. F l e r t a l l e t viser til at dette er dokumentertgjennom en undersøkelse gjort av NOKUT, og det erkommet tydelig fram gjennom mange innspillsrundermed både elever, lærere og representanter for høyereutdanning og arbeidsliv. Når elevene får fordype seg ogbruke mer tid på fagene, ligger det godt til rette for åstyrke ferdigheter som kreativitet, nysgjerrighet og kri-tisk tenkning. Dette er også viktig for å legge til rette foropplæring og trening i akademisk lesing og skriving.

E t a n n e t f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r a H ø y -r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , Ve n s t r e o g K r i s t e l i gF o l k e p a r t i , konstaterer at Liedutvalgets rapport ba-serer seg på en gjennomgang av i videregående opplæ-ring på et tidspunkt før «Fagfornyelsen» var sluttført ogfør denne har blitt implementert videregående opplæ-ring. D e t t e f l e r t a l l e t støtter regjeringens mål om atdet må legges bedre til rette for mer fordypning og merrelevant opplæring, og at dette er et arbeid som må seesi sammenheng med Fagfornyelsen.

D e t t e f l e r t a l l e t merker seg at det har oppståttusikkerhet rundt fellesfagenes rolle etter at stortings-meldingen har blitt lagt frem. Dette til tross for at regje-ringen ikke foreslår å fjerne noen fag. D e t t e f l e r t a l -l e t viser til at Kunnskapsministeren har skrinlagt for-slaget om et mulig nytt fremtidsfag og støtter dette.D e t t e f l e r t a l l e t ønsker ikke omfattende kutt i felles-

fagene og mener disse tydelige signalene vil bidra til åskape ro i den offentlige debatten.

D e t t e f l e r t a l l e t vil peke på at skolene har ståttog står i en svært krevende situasjon under covid-19-pandemien, og er opptatt av å lytte til tilbakemeldingerfra utdanningssektoren. D e t t e f l e r t a l l e t er veldigglad for at skolene er godt i gang med det viktige arbei-det med å implementere nye læreplaner i fagene og detverrfaglige temaene som kom inn med Fagfornyelsen.Fagfornyelsen skal nettopp bidra til å styrke elevenesdybdelæring og forståelse, og innføringen av de nye læ-replanene vil gi verdifulle erfaringer som kan bidra kon-struktivt inn i en prosess rundt fag- og timefordelingen.D e t t e f l e r t a l l e t viser til at Fullføringsreformeninneholder en rekke andre viktige tiltak som også sikrerbedre relevans og gjennomføring i videregående opplæ-ring, og det er viktig å gi sektoren tid og rom til å innføredem på en god måte. For å oppfylle målet med Fullfø-ringsreformen, mener derfor d e t t e f l e r t a l l e t at deter klokt å gjennomføre en gjennomgang av fag- og time-fordelingen når skolene er tilbake i mer normal drift oghvor vi har fått høstet noe erfaringer fra Fagfornyelsen.

D e t t e f l e r t a l l e t viser til flere innspill til Liedut-valget om at mengden av fellesfag på Vg1 studiespesiali-sering medfører liten mulighet for tidlig introduksjontil fagene i ønsket utdanningsretning, og at dette bidrartil lav motivasjon hos elevene. D e t t e f l e r t a l l e t me-ner derfor det bør vurderes en timetallsutvidelse for å girom for mer fordypning, hvordan elevene kan få møtenoe nytt når de begynner i videregående opplæring, pe-riodisering av fagene og hvordan elever, særlig påstudiespesialisering kan få mer valgfrihet.

E t t r e d j e f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r a A r -b e i d e r p a r t i e t , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , S e n t e r -p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s k Ve n s t r e p a r t i , viser tilat videregående opplæring skal føre fram til studie- elleryrkeskompetanse, men skal også gi alle elever et fellesbredere grunnlag for deltakelse i samfunnet, arbeidsli-vet og for å leve gode liv. D e t t e f l e r t a l l e t vil under-streke at endringer i videregående opplæring måbalansere behovet for faglig fordypning, spesialiseringog felles kunnskapsgrunnlag for deltakelse og felles-skap, og at dette nettopp understreker behovet for at engrundig gjennomgang legges til grunn for politiske be-slutninger om endringer i fag og timefordelingen. D e t -t e f l e r t a l l e t støtter Liedutvalgets forslag om ågjennomgå fag- og timefordelingen for å gi rom for merfaglig fordypning og konsentrasjon, men er kritiske tilat regjeringen i meldingen på forhånd har konkludert atgjennomgangen skal føre til færre fellesfag og innførin-gen av et diffust fremtidsfag med uklar faglig forankring.D e t t e f l e r t a l l e t viser til at Liedutvalget først ogfremst pekte på mulighetene for å gi rom for mer fagligfordypning og konsentrasjon ved å organisere fordelin-

22 Innst. 585 S – 2020–2021

gen av timer i ulike fag på nye måter, som for eksempelå samle flere timer i et fag på samme termin.

Ko m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s k Ve n -s t r e p a r t i viser til at fellesfagene i VGO både erbegrunnet i deres allmenndannende funksjon, at de lettermuligheten for overganger mellom studieforberedendetil yrkesfaglige løp og vice versa. I tillegg er kompetanse ifellesfagene nødvendig for å være kvalifisert til både vide-re studier og til å utøve et yrke som fagarbeider.

D i s s e m e d l e m m e r er enig i behovet for en gjen-nomgang av fag- og timefordelingen, men uten de førin-ger som regjeringen legger opp til. En gjennomgang børomhandle både omfanget og timetallet i hvert fellesfag,fordelingen av de enkelte fellesfag mellom Vg1, Vg2 ogVg3 og andelen fellesfag kontra programfag, men uten åredusere antall fag.

D i s s e m e d l e m m e r merker seg at regjeringenogså i denne meldingen legger opp til en ytterligere pri-oritering av fagene matematikk, norsk og engelsk på be-kostning av de øvrige av dagens fellesfag. D i s s e m e d -l e m m e r er uenig i dette og at regjeringens prioriteringmangler faglig støtte i sektoren og i den forutgåendeNOU. Dette er igjen et forsøk fra regjeringen på å snevreinn skolens mandat og allmenndannende oppgave,samtidig som det begrenser elevenes brede kompetan-se. D i s s e m e d l e m m e r mener dette er forhold somikke er tilstrekkelig belyst i meldingen og at det er behovfor en grundigere utredning, både for å sikre elevenesvalgfrihet, fellesfagenes allmenndannende funksjon, fa-genes egenverdi og for å sikre at alle elever i de studiefor-beredende løpene er tilstrekkelig studieforberedt. Dettemå også vurderes i sammenheng med den utredningensom er igangsatt når det gjelder utredning av nytt opp-takssystem for høyere utdanning.

D i s s e m e d l e m m e r er sterkt uenig i regjeringensforslag om å innføre et nytt tverrfaglig fag, et såkaltfremtidsfag, slik det er beskrevet i meldingen og presen-tert av statsråden ved fremleggelsen av meldingen.D i s s e m e d l e m m e r viser til at all undervisning skalbygge på formålsparagrafen og at de enkelte læreplane-ne som er fastsatt gjennom Fagfornyelsen, skal ivaretade temaer og elementer som regjeringen mener at etslikt nytt fag skal være. D i s s e m e d l e m m e r er derforuenig i begrunnelsen for et slikt fag og at dette skal prio-riteres framfor dagens fellesfag.

D i s s e m e d l e m m e r fremmer på denne bak-grunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen om en helhetlig gjen-nomgang av fag- og timefordelingen i videregåendeopplæring, utført i samråd med berørte aktører og for-ankret hos disse, og der det utredes om det er behov forat timene i noen fag skal samles på én termin.»

«Stortinget ber regjeringen legge bort forslaget omet nytt fremtidsfag i videregående opplæring.»

«Stortinget ber regjeringen legge bort forslaget om ådramatisk redusere antallet fellesfag som en forutset-ning for gjennomgangen av fag- og timefordelingen i vi-deregående opplæring.»

Ko m i t e e n s m e d l e m m e r f r a S e n t e r p a r t i -e t fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen om ikke å innføre frem-tidsfaget som et nytt fellesfag, men komme tilbake medforslag til en ny fag- og timefordeling der dagens felles-fag videreføres med et omfang som ivaretar fagenes all-menndannende funksjon, fagenes egenverdi og utenføring om prioritering av kun fagene matematikk, norskog engelsk.»

Ko m i t e e n s m e d l e m m e r A r b e i d e r p a r t i -e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s k Ve n s t r e -p a r t i vil påpeke at en forutsetning for elevenesmulighet til å velge faglig fordypning og spesialisering erdet tilgjengelige tilbudet av programområder, program-fag og valgfag. På samme utdanningsprogram kan detvære store forskjeller i hvor mange programområder ogfag elevene kan velge mellom. D i s s e m e d l e m m e rmener det i gjennomgangen av fag- og timefordelingogså bør vurderes om det skal være noen form for anbe-falinger eller krav til programområder, programfag ellervalgfag elevene skal kunne velge mellom.

Ko m i t e e n s m e d l e m f r a S o s i a l i s t i s k Ve n -s t r e p a r t i mener at økt mulighet til faglig fordypninget sentralt tiltak for økt kompetanse. Endringer i enfagstrukturen blir løftet fram som det viktigste grepetfor å sikre økt fordypning. D e t t e m e d l e m vil påpekeat å lykkes med fordypning handler om mye mer ennfagstruktur. Vi står midt i innføringen av en læreplanre-form som har faglig fordypning som hovedmål. D e t t em e d l e m mener innholdet i fagfornyelsen er det vik-tigste grepet for å oppnå faglig fordypning, og derfor erdet nødvendig å bygge på erfaringene fra fagfornyelsennår vi eventuelt skal endre fagstrukturen for å oppnåenda bedre fordypningskompetanse.

Å gi alle elever like muligheter for deltakelse i sam-funns- og arbeidsliv, innebærer for d e t t e m e d l e m atopplæringen innenfor de ulike utdanningsprogramme-ne er likeverdige, men det betyr ikke at alle fellesfagenebehøver å være like. Det er også viktig med større grad avrelevans i fellesfagene for de ulike utdanningsprogram-mene, i tråd med hvilken kompetanse elevene har brukfor videre.

D e t t e m e d l e m mener at det avgjørende for å lyk-kes dersom man skal sette i gang slike endringer er tillit,reell involvering og samarbeid med faglærere og skole-

23Innst. 585 S – 2020–2021

ledere gjennom hele endringsprosessen. Dette gjøresbest ved å ha langsiktige målsettinger der partene i ut-danningssektoren blir involvert også i det overordnedestrategiarbeidet, og at de involverte kan stole på at de vilbli hørt og ha reell påvirkning når viktige beslutningerskal fattes.

D e t t e m e d l e m støtter forslaget om en gjennom-gang av hvilke fag som trengs i framtidens videregåendeopplæring. D e t t e m e d l e m er enige med lærer- og le-derorganisasjonene om at en slik gjennomgang børforetas av en gruppe sammensatt av personer med rele-vant og variert kompetanse. Representanter fra læreror-ganisasjonene og andre sentrale aktører i videregåendeopplæring må være representert i en slik gruppe, og herbør fagstrukturen i ungdomsskolen og videregåendeopplæring vurderes i sammenheng.

D e t t e m e d l e m utelukker ikke at resultatet av enslik gjennomgang kan bli en noe redusert andel felles-fag, og at ikke alle fag videreføres i dagens form. Samti-dig vil d e t t e m e d l e m understreke hvor viktig felles-fagene er for allmenndanning og for elevenes sluttkom-petanse. D e t t e m e d l e m mener at dette perspektivetikke er godt nok ivaretatt i meldingen.

D e t t e m e d l e m viser til den påfølgende debattenetter at meldingen ble lagt fram, som har vist at fellesfa-gene er svært viktige for at elevene skal bli godt studie-forberedt. D e t t e m e d l e m viser til et innlegg i Aften-posten 19. april 2021 hvor fem dekaner ved Universite-tet i Oslo argumenterer for at fellesfagene bør ha en sen-tral plass i framtidens videregående opplæring. I innleg-get fremheves det at fellesfagene representerer enallmennkompetanse som gir elevene grunnlag for oms-tilling og for å navigere i en verden der omveltningeneskjer raskere enn før.

Ko m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e , Ve n -s t r e o g K r i s t e l i g F o l k e p a r t i viser til tidligeremerknad om fagene i VGO. D i s s e m e d l e m m e r erusikre på hvorfor medlemmer av komiteen ber regje-ringen skrinlegge et forslag regjeringen aldri har frem-met. D i s s e m e d l e m m e r viser til at regjeringen aldrihar foreslått «å dramatisk redusere» antallet fellesfag.D i s s e m e d l e m m e r skulle ønske at medlemmer avkomiteen ikke bidro til å bygge opp under usannheterom dette. D i s s e m e d l e m m e r støtter at kunnskaps-ministeren har skrinlagt forslaget om et mulig nyttfremtidsfag og at en periodisering av fagene skal vurde-res. D i s s e m e d l e m m e r viser også til at regjeringenhar vært tydelige på at en gjennomgang av fag- og time-fordelingen skal gjennomføres i samråd med berørteaktører og forankres hos disse.

TERMININNDELING

Ko m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s k Ve n -

s t r e p a r t i har forståelse for at antall fag og organise-ringen av fagene i dagens struktur, fører til at undervis-ningen og skoledagen kan oppleves som fragmentert ogmed for lite tid til faglig fordypning og dybdelæring. Nårelever kan ha opp mot sju ulike fag i løpet av sammeskoledag, er det forståelig at elevene opplever det somkrevende å flytte oppmerksomheten mellom fageneinnenfor et relativt kort tidsrom. Resultatet blir at opp-læringen oppleves som springende, stressende og at detsvekker konsentrasjonen om det enkelte faget.

D i s s e m e d l e m m e r mener det er gode argumen-ter for å inndele skoleåret i terminer med mulighet for åkonsentrere opplæringen, i tråd med Liedutvalgets an-befaling. En inndeling der enkelte fag konsentreres i éneller noen terminer, vil imøtekomme behovet for kon-sentrasjon og fordypning i det enkelte faget. Termininn-deling vil også gjøre det lettere å organisere opplærin-gen for de elevene som har behov for å fullføre et videre-gående løp tilpasset sitt eget tempo.

Ko m i t e e n s m e d l e m m e r f r a S e n t e r p a r t i -e t fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen dele skoleåret inn i ter-miner med opplæring i et mindre antall fag i hver ter-min, og at fag som i dag strekker seg over mer enn ett år,deles inn i mindre enheter med sluttvurdering slik atbehovet for økt faglig konsentrasjon og dybdeforståelseimøtekommes.»

YRKESFAGLIGE UTDANNINGSPROGRAM

Ko m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s k Ve n -s t r e p a r t i viser til at fellesfagenes andel av fag- og ti-mefordelingen er mindre i de yrkesfaglige utdannings-programmene enn i de studieforberedende. D i s s em e d l e m m e r merker seg at ingen høringsinstansertar til orde for en reduksjon i omfanget av fellesfag i deyrkesfaglige utdanningsprogrammene. Tvert imot blirdet understreket at fellesfagene er viktige for å sikre atfagarbeidere har den nødvendige kompetansen somkreves i dagens og framtidens arbeidsliv. Det som imid-lertid har vært et gjennomgående tema i årene etter atR94 ble innført, er hvordan fellesfagene kan innrettesslik at de understøtter de enkelte utdanningsprogram-mene og formidles slik at de gir en direkte relevans ogkobling til de praktiske programfagene. Ut over den yr-kesrettingen av fellesfagene som det er arbeidet med imange år, mener d i s s e m e d l e m m e r det er behovfor en mer direkte kobling mellom undervisningen i fel-lesfag og at programfag ved fellesfagene fullintegreresmed programfagene. Dette betinger imidlertid at flerelærere får en utvidet kompetanse til å undervise i bådefellesfag og programfag, ev. at undervisningen organise-

24 Innst. 585 S – 2020–2021

res slik at dette skjer parallelt gjennom praktiske øvelserog oppgaver.

D i s s e m e d l e m m e r fremmer på denne bak-grunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme tiltak for enbedre yrkesretting av fellesfagene i de yrkesfaglige stu-dieprogrammene ved å direkte koble sammen og fullin-tegrere undervisningen i fellesfag med undervisningen iprogramfagene, herunder egne etter- og videreutdan-ningstilbud for lærere.»

2.3.2 Tilbudsstrukturen i VGOKo m i t e e n støtter regjeringens ønske om å behol-

de hovedlinjene i dagens tilbudsstruktur for yrkesfagli-ge og studieforberedende utdanningsprogrammer ogmener også at det er viktig at tilbudsstrukturen legger tilrette for et desentralisert utdanningstilbud som gir alleelever reelle valgmuligheter.

Ko m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r a A r -b e i d e r p a r t i e t , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , S e n t e r -p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s k Ve n s t r e p a r t i , vilunderstreke at fagutdanning og studieforberedende erto forskjellige løp i videregående. Fagutdanningen skalvære en profesjonsutdanning som gir kompetanse sometterspørres av bedriftene, og som styrker deres kon-kurransekraft. Dette gjelder for både små og store lære-fag. Studieforberedende skal forberede elevene forstudier. F l e r t a l l e t vil derfor påpeke at utdanningslø-pene må behandles forskjellig.

Ko m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m s k r i t t s -p a r t i e t vil understreke viktigheten av at strukturen ivideregående opplæring tydeliggjør for elevene bådeoppbygningen av utdanningen de søker seg til, og hvil-ken sluttkompetanse de vil sitte igjen med etter endt ut-danning. D i s s e m e d l e m m e r vil også fremheve atfagskole vil være et godt utdanningsvalg for mange somønsker en kortere yrkesrettet utdanning etter videregå-ende skole, og at fagskolenes rolle må gjøres bedre kjentgjennom rådgivning etc.

D i s s e m e d l e m m e r er opptatt av kvalitet i alleledd av utdanningsløpet, og vil understreke det særligeansvaret videregående opplæring har for å kvalifisereelevene til henholdsvis det praktiske arbeidslivet og tilopptak til høyere utdanning.

D i s s e m e d l e m m e r vil understreke at hensiktenmed studieforberedende løp er å sørge for at eleveneblir tilstrekkelig rustet til å velge riktige studier, og til ågjennomføre studier. Høyere utdanning er, og skal være,krevende. Det må derfor være klare krav og et høyt nivåi et bredt spekter av fag på den studieforberedende un-dervisningen i videregående skole.

D i s s e m e d l e m m e r vil peke på at siden utdan-ningsløpene er forskjellige, og må behandles forskjellig,

vil det være naturlig at yrkesfag og studieforberedendefår hvert sitt kapittel i opplæringsloven.

På denne bakgrunn fremmer d i s s e m e d l e m -m e r følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen om at yrkesfag og stu-dieforberedende tildeles hver sine kapitler i den kom-mende opplæringsloven.»

Ko m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e , Ve n -s t r e o g K r i s t e l i g Fo l k e p a r t i viser til at regjerin-gen om kort tid vil sende høringsnotat om nyopplæringslov på høring, og at dette forslaget så vil blilagt ut på høring. D i s s e m e d l e m m e r mener atspørsmålet om inndeling i kapitler i den reviderte opp-læringsloven bør avvente til høringen er gjennomført.

STUDIEFORBEREDENDE STUDIEPROGRAM

Ko m i t e e n støtter også forslaget om å etablere etnasjonalt råd for studieforberedende programmer, slikSamarbeidsrådet for yrkesopplæringen (SRY) og de fag-lige rådene for hvert yrkesfaglige utdanningsprogram errådgivende fora i fag- og yrkesopplæringen.

Ko m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e , Ve n -s t r e o g K r i s t e l i g Fo l k e p a r t i viser til at meldin-gen beskriver at Liedutvalget foreslo å oppretteutdanningsprogrammer som i større grad viser vei tilhøyere utdanning. De fleste høringsinstansene stilte segbak dette forslaget, selv om det var delte meninger omdet er behov for nye programmer og hvilke dette even-tuelt skal være. Liedutvalget pekte spesielt på det øken-de behovet for arbeidskraft innenfor helse- ogvelferdssektoren, både på fagarbeidernivå og på høyereutdanningsnivå.

FJERNUNDERVISNING

Ko m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t o g F r e m s k r i t t s p a r t i e t mener det ergrunn til å være forsiktige med å åpne for en så bred ad-gang til bruk av fjernundervisning som regjeringen leg-ger opp til i meldingen. Koronapandemien har ført tilen teknologisk utvikling som legger til rette for økt brukav fjernundervisning, men samtidig er det også svært ty-delig at fjernundervisning ikke er egnet til å erstatte enordinær undervisningssituasjon der eleven møter lærer,medelever og den sosiale rammen rundt opplæringen.D i s s e m e d l e m m e r frykter en lavere terskel for å ta ibruk fjernundervisning kan føre til et dårligere skoletil-bud for elever i distriktene. Samtidig anerkjenner d i s -s e m e d l e m m e r at fjernundervisning i noen tilfellerkan være et egnet verktøy for å gi enkelte elevgrupper etmer fleksibelt eller tilpasset opplæringstilbud. D i s s em e d l e m m e r mener erfaringene med utstrakt bruk avfjernundervisning under koronapandemien bør leggestil grunn for videre regulering, og at adgangen bør regu-

25Innst. 585 S – 2020–2021

leres nærmere i forskrift. Fortrinnsvis bør en lovendringsees i sammenheng med ny opplæringslov. D i s s em e d l e m m e r viser til komiteens behandling av Prop.145 L (2020–2021), jf. Innst. 512 S (2020–2021).

Ko m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s k Ve n -s t r e p a r t i mener at fjernundervisning kan være enhensiktsmessig løsning i noen tilfeller, for eksempel forelever med langtidssykefravær, dersom visse vilkår eroppfylt. Erfaringene fra våren 2020 viser også at fjern-undervisning kan fungere som en nødløsning i en krise-tid. D i s s e m e d l e m m e r er enig i vurderingen imeldingen om at å åpne opp for mer bruk av fjern-undervisning vil kunne bidra til at flere elever kan få etstørre og bedre tilbud i fremmedspråk fordi det kanåpne for å gi tilbud også på skoler der elevgrunnlagetikke er stort nok i det enkelte faget. I dag er det flere sko-ler som tilbyr et begrenset antall fremmedspråk fordi deikke har tilgang på kvalifiserte lærere.

På bakgrunn av dette fremmer d i s s e m e d l e m -m e r følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen å sette i gang forsøks-prosjekter med digitalundervisning i fremmedspråkved videregående skoler der elevgrunnlaget ikke er stortnok i det enkelte faget og/eller skolen ikke har tilgangpå kvalifiserte lærere. Prosjektet skal se på om dette kanbidra til å sikre like muligheter for elever på mindre sko-ler med færre studietilbud. Stortinget ber regjeringeninnføre ordninger for økte bevilgninger til fylker somdeltar, og i tillegg gjennomføre en følgeevaluering av pi-lotprosjektene.»

Ko m i t e e n s m e d l e m f r a S o s i a l i s t i s k Ve n -s t r e p a r t i viser til Prop. 145 L (2020–2021) og regjerin-gens forslag til ny § 8-4 i opplæringslova og ny § 3-4c ifriskolelova som åpner opp for mer fjernundervisningbåde i grunnskolen og i videregående skole. I likhet medUtdanningsforbundet og Barneombudet mener d e t t em e d l e m at lovforslaget om fjernundervisning inne-holder for mange ubesvarte problemstillinger og flereutilsiktede konsekvenser som i større grad må belysesfør en eventuell lovendring. D e t t e m e d l e m menerdet er viktig at et nytt og omfattende regelverk som skalstå seg over tid, blir gjenstand for en helhetlig behand-ling hvor de ulike bestemmelsene blir sett på og vurderti den sammenhengen de skal inngå i. D e t t e m e d l e mer svært kritisk til at departementets lovforslag til end-ring i reglene om fjernundervisning ikke tar hensyn tilden sammenhengen som bestemmelsen skal inngå i, ogmener det kan føre til en svekkelse av elevenes rettighe-ter. D e t t e m e d l e m viser for øvrig til merknadene fraSosialistisk Venstreparti i behandlingen av Prop. 145 L(2020–2021), jf. Innst. 512 L (2020–2021).

Ko m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t ,Ve n s t r e o g K r i s t e l i g F o l k e p a r t i , viser til at det idag er uklare rammer rundt bruken av fjernundervis-ning, og at det er behov for å avklare rettstilstanden. Deter kjent at fjernundervisning ble brukt i større omfangenn det som er regulert i lovverket i dag, også før pande-mien. Det er grunn til å tro at dette vil fortsette eller økeetter pandemien. Det er dermed viktig å få på plass reg-ler om fjernundervisning, slik at det blir klart når opp-læring kan gis som fjernundervisning, og ikke minstrammene for det. F l e r t a l l e t vil peke på at en åpningfor fjernundervisning er særlig viktig i et land som Nor-ge med store avstander. Uten mulighet til å få noe avopplæringen som fjernundervisning, vil elevenes tilbudbegrenses av det som tilbys på elevens skole. Uten end-ring i bestemmelsen om fjernundervisning vil fjern-undervisning som hovedregel ikke være tillatt. Dettekan hindre skolene i å gi elever opplæring tilpasset sittnivå, f.eks. deltakelse i virtuelle klasserom for høytpresterende elever, og forhindre skolene i å tilby eleve-ne en større mengde fag, som f.eks. språkfag. Dette kanogså bidra til å opprettholde elevtallet ved mindre sko-ler, siden elevene også kan få mulighet til å velge fag sko-len ikke har fysisk tilbud om.

Ko m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e , Ve n -s t r e o g K r i s t e l i g F o l k e p a r t i vil peke på at selv omfjernundervisning i dag er tillatt som et supplement tilelever som må få opplæring hjemme pga. langvarig syke-fravær, er det ingen vilkår eller rammer for denne fjern-undervisningen. Dersom forslaget om fjernundervisningikke vedtas, vil det fortsatt være uklare rettslige rammerfor bruk av fjernundervisning overfor elever som ikke kankomme på skolen pga. helsemessige utfordringer.

D i s s e m e d l e m m e r er enige i at erfaringene medpandemien vil kunne gi nyttig kunnskapsgrunnlag,men mye av kunnskapsgrunnlaget fra pandemien erknyttet til at elevene får digital opplæring hjemme. Ho-vedregelen etter forslaget om fjernundervisning i Prop.145 L (2020–2021) er at elevene skal få fjernundervis-ning på skolen, men at faglæreren kan være et annetsted. Det ligger også i forslaget at ordinær undervisningskal være normalordningen, og at bare deler av opplæ-ringen skal kunne gis som fjernundervisning. Det forut-settes også at det er gode grunner for bruk av fjern-undervisning, og at det er trygt og pedagogisk forsvarligog læreren og eleven kan kommunisere effektivt. Detteer i tråd med det som foreslås i denne stortingsmeldin-gen.

D i s s e m e d l e m m e r vil også peke på at i friskole-loven er fjernundervisning som hovedregel helt for-budt. Friskolene har bare adgang til å tilby fjernunder-visning i helt spesielle tilfeller, typisk ved langvarig syk-dom. Forslaget om fjernundervisning har vært på en

26 Innst. 585 S – 2020–2021

egen høring for friskolene, og det fikk stor støtte fra fri-skolene og deres organisasjoner.

YRKESFAGLIGE UTDANNINGSPROGRAM

Ko m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , Ve n s t r e o g K r i s -t e l i g Fo l k e p a r t i , viser til at regjeringen har innførtny tilbudsstruktur for de yrkesfaglige studieprogram-mene etter en omfattende og grundig prosess med bredinvolvering fra partene i arbeidslivet. Elevene får gjen-nom ny struktur og endringene i Fagfornyelsen tidligerespesialisering, mer praksis og en yrkesretting av felles-fag. Disse endringene gjør opplæringen mer relevant forelever og arbeidsliv, og sikrer at utdanningsprogram oglærefag svarer på arbeidslivets behov. F l e r t a l l e t me-ner det er nødvendig og riktig at regjeringen ønsker ålegge til rette for rutiner og retningslinjer som gjør detmulig å gjøre mer løpende endringer i strukturen ogdermed sikre at tilbudet fortsetter å være godt tilpassetarbeidslivets behov.

F l e r t a l l e t ser at det er en utfordring å tilby et godttilbud til de mange små lærefagene, og støtter derfor atregjeringen vil utrede om de små lærefagene bør organi-seres på en annen måte enn i dag. Et forslag som flerehøringsinstanser har spilt inn er vurdering av opprettel-se av regionale kompetansesentre hvor flere små lære-fag (for eksempel programfag i Vg2) kan samles om fel-les undervisning, hvor verkstedsundervisningen kan til-passes det enkelte lærefag og hvor høye kostnader tilstore, utstyrstunge fag kan reduseres. F l e r t a l l e t støt-ter også at det vurderes om fag som i dag er lærefag kantilbys som spesialisering i høyere yrkesfaglig utdanning,og at regjeringen vil følge opp og vurdere arbeidet medfordypningsområder i den videre utviklingen av til-budsstrukturen. F l e r t a l l e t merker seg at utredningenogså skal omfatte situasjonen for de små, verneverdigetradisjonshåndverksfag, og viser til merknadene i Innst.12 S (2020–2021) – budsjettinnstillingen fra utdan-nings- og forskningskomiteen – hvor en samlet komitéba regjeringen om å se nærmere på ordninger for ek-sempelvis enklere inntak på voksenrett, grunnfinans-iering og rettigheter i Lånekassen som styrker drifts-grunnlaget og skaper større forutsigbarhet ved skolenesom tilbyr disse tradisjonshåndverksfagene, slik at detsikres at tradisjonelle håndverksfag har tilstrekkeligerammevilkår for å ivareta fagkunnskap og fremtidige ut-danningsmuligheter også ut over ressursgrunnlagetknyttet til elevtall fra år til år.

Ko m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s k Ve n -s t r e p a r t i vil påpeke at deler av årsaken til det storefrafallet i fagopplæringen kan forklares med at mangeelever opplever at det tar for lang tid før de får praksis-opplæring i det lærefaget de har valgt. Mange elever

mister dermed motivasjonen for opplæringen. For åsvare på denne utfordringen innførte derfor den rød-grønne regjeringen en «vekslingsmodell» som et like-stilt alternativ til hovedmodellen 2 år i skole + 2 år i lære.Omfanget av teori er det samme, men elevene får vek-selsvis opplæring i teori og praksis i bedrift og skolegjennom hele utdanningsløpet.

Ko m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r a A r -b e i d e r p a r t i e t , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , S e n t e r -p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s k Ve n s t r e p a r t i , hargjentatte ganger påpekt at selv om fleksible utdannings-løp og vekslingsmodeller er likestilt med hovedmodellen2 år i skole og deretter 2 år i lærebedrift, så har ikke regje-ringen lagt inn kompensasjon til fylkeskommunene forden merkostnaden det påfører skolene å tilby ulike veks-lingsmodeller som alternativ til hovedmodellen. Ei hel-ler er det lagt inn kompensasjon eller tiltak for åstimulere lærebedriftene til å tegne lærekontrakter di-rekte med Vg1-elever for et vekslingsløp.

F l e r t a l l e t vil påpeke at relativt få skoler tilbyr sli-ke vekslingsmodeller, til tross for at læringsutbyttet erpositivt, selv om det også er noen utfordringer i organise-ringen. Noe av årsaken kan være at det vil påløpe parallel-le kostnader når opplæringen for et kull skal foregå vek-selsvis mellom opplæringen i bedrift og i skole. F l e r t a l -l e t er bekymret for at dette er en medvirkende årsak tilat relativt få elever og lærlinger får denne muligheten.F l e r t a l l e t mener fleksible opplæringsløp er viktig for åetablere tidlig kontakt med arbeidslivet, og at ungdom-mene på den måten får delta i reelle arbeidssituasjoner ifaget de har valgt – helt fra de begynner på Vg1 – og får øktmotivasjonen for å gjennomføre opplæringsløpet. F l e r -t a l l e t mener det er et problem at skolene i dag slipperansvaret for elevene når de går ut i læretida. Gjennomvekslingsmodellene og andre tiltak må skolene i størregrad følge opp elevene fram til fagbrev. Ved å beholdeelevene/lærlingene som en del av skolemiljøet ved over-gangen til læretid, vil lærlingene beholde kontakten medmedelever, lærere og skolens støttesystem.

F l e r t a l l e t fremmer på denne bakgrunn følgendeforslag:

«Stortinget ber regjeringen gi fylkeskommuneneincitamenter til å utvide omfanget av ulike vekslings-modeller som alternativ til hovedmodellen med 2 år iskole + 2 år i lærebedrift, slik at flere elever får mulighettil å veksle mellom opplæring i skole og bedrift gjen-nom hele opplæringsløpet.»

Ko m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m s k r i t t s -p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s k Ve n -s t r e p a r t i fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen øke lærlingtilskuddet oginnrette det slik at det stimulerer bedriftene til å tilby

27Innst. 585 S – 2020–2021

lærekontrakt til elevene på Vg1 i form av vekslingsmo-deller.»

Ko m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e , Ve n -s t r e o g K r i s t e l i g F o l k e p a r t i mener at det er vik-tig at det legges til rette for flere tilpassede opplæringsløpfor elever og lærlinger for å bidra til at flere kan fullføre ogbestå videregående opplæring med et fag- eller svenne-brev. Dagens regelverk åpner for flere ulike måter å orga-nisere opplæringen på, og fylkeskommunene står fritt tilå tilrettelegge for ulike opplæringsmodeller. Flere fylkes-kommuner tilbyr ulike former for vekslingsmodeller, ogselv om de fleste opplæringsløpene i fag- og yrkesopplæ-ringen følger 2+2-modellen, er det omtrent 25 pst. avopplæringsløpene som har en annen organisering.

Ko m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s k Ve n -s t r e p a r t i viser til representantforslag fra Senterpartieti Dokument 8:81 S (2020–2021), jf. Innst. 257 S (2020–2021) – om behovene for å endre organiseringen av ogsikre finansiering og framtiden for små håndverksfag ogkulturfag. D i s s e m e d l e m m e r viser til at både stats-råden og regjeringspartiene avviste forslagene i repre-sentantforslaget med henvisning til at dette ville svaresut i denne meldingen. D i s s e m e d l e m m e r merkerseg at regjeringen ikke innfrir de forventningene som erskapt, og at det i meldingen kun vises til nye utredningerog vage formuleringer, uten at det skisseres konkrete løs-ninger for de fag og de skoler som i dag ivaretar denneunike kompetansen. D i s s e m e d l e m m e r mener deter tidskritisk å finne løsninger for de skolene som i daghar påtatt seg ansvaret for disse utdanningene og er be-kymret for hvordan dette kan videreføres når ikke regje-ringen innfrir slik det ble forespeilet.

Ko m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , Ve n s t r e o g K r i s -t e l i g F o l k e p a r t i , viser til tidligere merknad om tra-disjonshåndverksfagene. F l e r t a l l e t vil peke på at bådestatsråden og regjeringspartiene i våre merknader tilSenterpartiets representantforslag om tradisjons- oghåndverksfagene, jf. Innst. 257 S (2020–2021) viste til atoppfølgingen av problemstillingene som ble løftet i re-presentantforslaget best kunne ivaretas i prosesser somvil følge av denne stortingsmeldingen. Regjeringen vars-ler derfor også en utredning som vil se på om de små læ-refagene bør organiseres på en annen måte enn i dag, ogat denne utredningen også må ta hensyn til de små lære-fagene og at disse trolig vil ha nytte av ulike tiltak.

2.3.3 Påbygging til generell studiekompetanseKo m i t e e n viser til at innretningen på dagens ord-

ning med påbygging til generell studiekompetanse avmange oppleves som en vanskelig vei for å kvalifisereseg til videre studier, og at en for høy andel av elevene

stryker i fag. Ko m i t e e n ønsker at det fortsatt skal væremulig å ta påbygg til generell studiekompetanse bådeetter Vg2 og etter bestått yrkeskompetanse, og støtterogså regjeringen i at elevene må få tilstrekkelig tid til åoppnå generell studiekompetanse og bli studieforbe-redt og at dagens tidsramme må utvides.

2.4 Vurdering i VGO – kunnskap og utfordringer

2.4.1 Underveisvurdering

Ko m i t e e n mener at en god vurderingspraksis forunderveisvurdering skal bidra til god læring og føre tilmotivasjon og mestring. En forutsetning for at skoleneskal lykkes med dette er at det er god vurderingskompe-tanse på skolene og i lærebedriftene, og at lærerne i godeprofesjonsfellesskap vurderer omfang av underveisvur-deringer i fagene og koordinerer vurderingssituasjone-ne slik at disse fordeler seg på en god måte for elevene.Ko m i t e e n vil peke på at det er tatt flere grep gjennomfagfornyelsen og endringer i vurderingsforskriften somskal bidra til å forenkle og støtte lærernes vurderingsar-beid, og støtter også regjeringens forslag om kompetan-seheving og endringer i vurderingsforskriften for åfremme god vurderingskultur og -praksis.

Ko m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s k Ve n -s t r e p a r t i mener regjeringens forslag til enfullføringsreform mangler noe helt sentralt, nemlig fo-kus på elevens involvering både i skolehverdagen og ilæringen. D i s s e m e d l e m m e r vil understreke atelevene vet hvordan det er å gå på skolen, og at hver en-kelt elev på en skole har noe å bidra med som er betyd-ningsfullt. Derfor er det viktig at elevene får påvirke sinegen skolehverdag. Lærere og skoleledelse vet mye omskolen. Foreldre og storsamfunn vet også noe. Mend i s s e m e d l e m m e r vil understreke at det er elevenesom vet mest om hvordan de liker å lære, og hva somgjør at de trives. En skole som lytter til elevene, blir mertilpasset elevenes behov, og dermed en bedre skolehvor flere vil fullføre og bestå.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at Utdanningsdirek-toratet i 2010 etablerte den fireårige nasjonale satsingenVurdering for læring for å gi støtte i arbeidet med å vide-reutvikle en mer læringsfremmende vurderingspraksisog vurderingskultur. Satsingen ble videreført fra 2014 til2018, som en oppfølging av Meld. St. 20 (2012–2013) Pårett vei. Kompetanseutvikling i vurdering for læring oglærende nettverk som arbeidsmetode har vært sentralt isatsingen, og målgruppene var offentlige skoleeieremed et utvalg skoler, voksenopplæring, PPT og lærebe-drifter, i tillegg til noen private skoler.

D i s s e m e d l e m m e r viser til Udirs erfaringsrap-port fra 2019 (Erfaringer fra nasjonal satsing på vurde-ring for læring (2010–2018)) hvor det kommer fram atmye har skjedd på vurderingsfeltet og med praksis i den

28 Innst. 585 S – 2020–2021

perioden satsingen har pågått. For å fortsette det godeutviklingsarbeidet, mener d i s s e m e d l e m m e r at alleaktører i utdanningssystemet som jobber for elever oglærlingers læring, må vektlegge sammenhenger mellomlæreplaner, læring og vurdering. D i s s e m e d l e m m e rmener det vil være avgjørende i en fullføringsreform åskape en rød tråd i utviklingsarbeidet og bygge videre påerfaringer, nettverk og kompetanse lokalt, og utvikle nykunnskap i møte mellom praksis, forskning og policy.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at en erfaring fraVurdering for læring er at det er krevende å formidleideene som ligger til grunn for vurdering for læring ogomsette dem til god praksis. Det er derfor en generellfare for at vurderingspraksis forenkles og reduseres til etsett av innøvde prosedyrer og mekaniske teknikkeruten at dette bidrar til reflektert praksis og læring. For åmotvirke en snever, instrumentell forståelse vil d i s s em e d l e m m e r understreke at det er avgjørende at bådelærere/instruktører, skoleledere, foresatte og elever/lær-linger har en klar forståelse for hva som er formålet medendringer i vurderingspraksis. Det er viktig å kontinuer-lig løfte opp, minne om og jobbe mot en vurderings-praksis som er i tråd med kjernen i vurdering for læring– elevens og lærlingens læring og at dette ivaretas utvik-ling av støtteressurser og kompetansetiltak på alle nivå iutdanningssystemet.

D i s s e m e d l e m m e r viser til funn fra bl.a. elevun-dersøkelsen, skoleeierrapportene og fra felles nasjonalttilsyn (FNT) i 2014–2017 og i 2018–2021, som viser atdet fortsatt er behov for å ha oppmerksomhet på læ-ringsfremmende vurderingspraksis fremover. Særligviktig mener Utdanningsdirektoratet det er å styrkeinnsatsen for å involvere elever og lærlinger i læringsar-beidet. I tillegg mener direktoratet det er behov for styr-ket innsats knyttet til å praktisering av vurdering for læ-ring i tråd med den grunnleggende ideen som liggerbak, samt å styrke sammenhengen mellom og kvalite-ten på underveis- og standpunktvurdering.

D i s s e m e d l e m m e r viser til ny Overordnet delav læreplanverket som understreker betydningen av enlæringsfremmende vurderingspraksis. En viktig inten-sjon i oppfølgingen av intensjonene i Meld. St. 28 (2015–2016) er at læreplanene skal legge til rette for dybdelæ-ring. Elevens og lærlingens aktive rolle i læringsproses-sen er en kjerne i dybdelæringsbegrepet. Å lære noegrundig og med god forståelse forutsetter aktiv deltagel-se i egne læringsprosesser, bruk av læringsstrategier ogevne til å vurdere egen mestring og fremgang. Dettehenger nøye sammen med prinsippene fra vurderingfor læring. Når skolene/lærebedriftene skal jobbe medat elevene/lærlingene skal forstå hva de skal lære, forståog se sammenheng i lærestoffet, reflektere over egenforståelse og læreprosess, er prinsippene i vurdering forlæring en verdifull inngang, sammen med andre læ-ringsprinsipper som kan fremme dybdelæring. D i s s e

m e d l e m m e r vil understreke at vurdering er et sterktvirkemiddel, og dersom lærerne/instruktørene f.eks. et-terspør gjengivelse av faktakunnskap framfor forståelseav sammenhenger eller at elevene opplever gjentaken-de negative mestringsopplevelser, kan praksisen bidratil å «kortslutte» dybdelæringen. Derfor mener d i s s em e d l e m m e r at et fortsatt fokus på å videreutviklevurderingspraksis, og gode læringsprosesser, blir et avpremissene for å realisere intensjonene i fagfornyelsenog må utgjøre en vesentlig del av en nasjonal fullførings-reform.

På bakgrunn av dette fremmer d i s s e m e d l e m -m e r følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stor-tinget med en plan for hvordan elevenes medvirkning ivurderingsarbeidet i videregående opplæring kan styr-kes.»

Ko m i t e e n s m e d l e m f r a S o s i a l i s t i s k Ve n -s t r e p a r t i fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stor-tinget med en plan for hvordan praktisering av vurde-ring for læring i videregående opplæring kan styrkes.»

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stor-tinget med en plan for hvordan man skal koble det sys-tematiske arbeidet med vurdering for læring til arbeidetmed læreplaner, spesielt å planlegge for læring.»

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stor-tinget med en plan for hvordan kvaliteten på det vurde-ringsfaglige språket i videregående opplæring kanutvikles.»

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stor-tinget med en plan for å styrke vurderingskompetanseog forståelse av vurdering for læring hos andre aktørerutenfor skole/lærebedrift som kan støtte de videregåen-de skolenes arbeid.»

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stor-tinget med en plan for hvordan man kan sikre goderammevilkår for at elevenes tillitsvalgte gis muligheterfor deltakelse og innflytelse i videregående opplæring.»

Ko m i t e e n s m e d l e m m e r f r a S e n t e r p a r t i -e t o g S o s i a l i s t i s k Ve n s t r e p a r t i fremmer følgen-de forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stor-tinget med en plan for hvordan man kan styrke sam-menhengen mellom og kvaliteten på underveis- ogstandpunktvurdering i videregående opplæring.»

29Innst. 585 S – 2020–2021

D i s s e m e d l e m m e r mener det er positivt at re-gjeringen signaliserer at de skal vurdere ulike tiltak for åsikre at underveisvurderingen fremmer læring og ikkefører til negativt stress. Imidlertid går stortingsmeldin-gen i liten grad inn på de systemiske årsakene til at vur-dering skaper unødig stress for elevene og unødvendigmerarbeid og dokumentasjonskrav for lærerne. D i s s em e d l e m m e r mener at det bør foretas en grundiggjennomgang av hvordan strukturene i videregåendeopplæring, inkludert vurderingsordningene og ordnin-gene for poengberegning og vitnemål, kan justeres slikat de i større grad fremmer læring og god mental helsefor elevene.

På denne bakgrunn fremmer d i s s e m e d l e m -m e r følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stor-tinget med et forslag til en gjennomgang av hvordanstrukturene i videregående opplæring, inkludert vurde-ringsordningene og ordningene for poengberegning ogvitnemål, kan justeres slik at de i større grad fremmerlæring og god mental helse for elevene.»

Ko m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , Ve n s t r e o g K r i s -t e l i g F o l k e p a r t i , viser til at et av grepene i fagforny-elsen er at læreplanene nå har vurderingstekster forunderveis- og sluttvurdering i fagene. Disse teksteneskal støtte læreren i vurderingsarbeidet og bidra til ar-beidet med å videreutvikle en lærlingsfremmende vur-deringspraksis. I forbindelse med fagfornyelsen ble ogsåvurderingsforskriften gjennomgått for å passe bedreoverens med nytt læreplanverk. F l e r t a l l e t peker påat elevens medvirkning i vurderingen av eget arbeid erløftet frem i paragrafen som omtaler underveisvurde-ring. F l e r t a l l e t vil også vise til at det til fagfornyelsenogså ble utviklet kompetansepakker for å støtte innfø-ringen. Der kommer det også moduler som omhandlervurdering. I tillegg gjør den nye digitale visningen av læ-replanene det lettere å se sammenhenger og planleggebåde undervisning og vurdering, og det er også utvikletet digitalt planleggingsverktøy til denne læreplanvis-ningen. F l e r t a l l e t viser for øvrig til tidligere merknadom underveisvurdering.

2.4.2 Sluttvurdering

Ko m i t e e n mener at eksamen er en viktig del avvurderingssystemet i skolen og skal opprettholdes blantannet for å sikre rettssikkerhet og likebehandling. Ko -m i t e e n er enige i at det er viktig at sluttvurderingen girmest mulig pålitelig og riktig informasjon. Likeledes atskoler og prøvenemnder må utvikle god felles kultur fortolkning slik at lærernes og nemndmedlemmenes fagli-ge skjønn formes og støttes. Det er viktig at både elevene

og samfunnet har tillit til at karakterene er pålitelige ogrettferdige.

Ko m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , Ve n s t r e o g K r i s -t e l i g Fo l k e p a r t i , vil vise til at regjeringen fra 2021har satt av midler til å øke lærernes vurderingskompe-tanse. Midlene vil bli brukt både til å styrke kvalitetenpå sluttvurderingen og til en langsiktig videreutviklingav sluttvurderingssystemet. F l e r t a l l e t støtter derforforslagene om å styrke kvaliteten på standpunktvurde-ringen og fag- og svenneprøven gjennom kompetanse-heving og støtte til lokalt arbeid med å etablere merenhetlig vurderingspraksis nasjonalt.

Ko m i t e e n vil peke på at eksamen gir viktig infor-masjon om elevens kompetanse ved avslutningen avopplæringen, og Samarbeidsgruppen for evaluering aveksamensordningen peker på at eksamen også er viktigfordi det gir elevene muligheten til å få en ekstern vur-dering av sin fagkompetanse. En vurdering som vedsentralgitte eksamener i tillegg er basert på et nasjonaltenhetlig sett med oppgaver og tilhørende kjennetegnpå måloppnåelse. Gruppen peker videre på at eksamendermed fungerer som en ekstern kvalitetssikring i etsluttvurderingssystem som i stor grad er basert påfaglærers vurdering, og at denne eksterne kvalitetsfunk-sjonen er et eget formål med eksamen. K o m i t e e n me-ner det er viktig med et godt samsvar mellomkompetansemål og eksamensform, og at det må vurde-res hvordan dette best ivaretas i gjennomføring av lo-kalt og sentralt gitte eksamener, og også ulikeeksamensformer.

Ko m i t e e n merker seg at problemstillinger og ut-fordringer knyttet til dagens trekkordning diskuteres imeldingen, og at regjeringen derfor vil vurdere å endretrekkordningen, med et særlig fokus på trekkordningenpå Vg1. Eventuelle endringer i trekkordningen skal ba-seres på systematisk kunnskapsinnhenting og ut-prøving. Ko m i t e e n mener at det i vurderingen avtrekkordningen er viktig å nøye veie forutsigbarhet, li-kebehandling og mulighet til å bevise sin sluttkompe-tanse i fag, samt at elevene beholder motivasjonen til åvære eksamensforberedt i alle fag.

Ko m i t e e n viser til at regjeringen vil vurdere muli-ge endringer i eksamen, blant annet trekkordningen, ogat dette er viktige perspektiver som må inkluderes i detvidere arbeidet.

Ko m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s k Ve n -s t r e p a r t i viser til behandlingen av forslaget omtillitsreform i skolen i Innst. 378 S (2017–2018), jf. Doku-ment 8:194 S (2017–2018), der d i s s e m e d l e m m e rfremmet forslaget:

30 Innst. 585 S – 2020–2021

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med fag-fornyelsen gjennomgå dagens eksamenssystem og se påhvordan standpunktvurdering og eksamen samlet settkan gi pålitelig og relevant informasjon om eleveneskompetanse.»

Ko m i t e e n s m e d l e m m e r f r a S e n t e r p a r t i -e t o g S o s i a l i s t i s k Ve n s t r e p a r t i mener det er etparadoks at dersom elever gjør det dårlig på eksamenfordi de er så uheldige å bli målt på det de har minstkompetanse i, fordi de takler stress dårlig eller har endårlig dag, vil det kunne ha store konsekvenser for omde blir kvalifisert og får vitnemål. Derfor mener d i s s em e d l e m m e r at reformen bør legge sterkere vekt påelevens helhetlige kompetanse. Det må være det somvurderes gjennom hele opplæringsløpet og som nedfel-les i en standpunktkarakter som må vektlegges, og ikkeet enkelt «øyeblikksbilde» hvor en kun tester en brøk-del av elevens samlede kompetansenivå. D i s s e m e d -l e m m e r mener vi trenger et større fokus påvariasjoner i vurderingssituasjonene som grunnlag forelevens sluttvurdering. D i s s e m e d l e m m e r er av denoppfatning at elevene lar seg motivere av god opplæ-ring og variasjon i vurderingene hvor den enkelte fårvist sine ulike styrker og utviklingsmuligheter.

D i s s e m e d l e m m e r mener at det helhetlige vur-deringssystemet i større grad må gjenspeile relevantevurderingssituasjoner som elevene kommer til å ha nyt-te av i sitt fremtidige skole-, arbeids- og samfunnsliv.

På denne bakgrunn fremmer d i s s e m e d l e m -m e r følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med enutredning av hvordan dagens eksamensordning kansuppleres med alternative vurderingsformer, for ek-sempel mappevurdering.»

Ko m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m s k r i t t s -p a r t i e t vil understreke at objektivitet, rettferdighet ogforutsigbarhet er viktige elementer i systemet for vurde-ring av elevene. D i s s e m e d l e m m e r har forståelsefor deler av kritikken mot trekkordningen, men vil like-vel advare mot radikale endringer i dagens trekkord-ning. Et system der man lar elevene velge hvilke fag deskal ha eksamen i vil, som blant annet Norsk Lektorlaghar påpekt, gå ut over andre fag enn eksamensfagene.D i s s e m e d l e m m e r vil understreke viktigheten av atskolefaglige og kvalitetsmessige hensyn er det som skalprioriteres ved eventuelle endringer av sluttvurderings-systemet.

2.4.3 Krav til bestått vitnemål og vekting av karakterer

Ko m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r a A r -b e i d e r p a r t i e t , H ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t ,S e n t e r p a r t i e t , Ve n s t r e o g K r i s t e l i g Fo l k e -

p a r t i , viser til at meldingen diskuterer ulike svakheterved dagens system når det gjelder krav til bestått vitne-mål og vekting av karakterer. F l e r t a l l e t vil peke på atsluttvurderingssystemet som består av både stand-punktkarakterer og eksamen, har lange tradisjoner ogstor tillit i samfunnet. F l e r t a l l e t viser til at det kanoppstå et dilemma når lærere skal sette sine stand-punktkarakterer for elever med svakere måloppnåelse.F l e r t a l l e t viser til at en undersøkelse blant medlem-mene i Norsk Lektorlag som ble gjennomført i 2018, vi-ser at 55,7 pst. oppgir at de opplever press om å sette stå-karakter for at eleven skal kunne fullføre og bestå opp-læringen. F l e r t a l l e t viser til at regjeringen vil vurderemodeller der ulike vektinger mellom eksamen og stand-punkt kan gi bestått i faget og gjennomgå krav til beståttvitnemål, og mener at det er viktig at det i det videre ar-beidet sikres at fremtidig krav til bestått vitnemål ogvekting av karakterer opprettholder den nødvendigetilliten i samfunnet.

Ko m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e , Ve n -s t r e o g K r i s t e l i g Fo l k e p a r t i viser til at regjerin-gen vil at kravene til å fullføre og bestå videregåendeopplæring fortsatt skal være høye, men at det ikke skalvære unødvendige snublesteiner for elevene. D i s s em e d l e m m e r vil vise til at et hovedgrep i Fullførings-reformen nettopp er å fjerne hindringer, snublesteinerog begrensninger slik at det blir tydelig at utdannings-systemets oppgave er å gi ungdom og voksne det tilbu-det de trenger for å fullføre og bestå med studie- ogyrkeskompetanse. Et viktig mål med reformen er ogsåat elevene skal bli bedre forberedt til videre studier ogarbeidsliv. Regjeringen har pekt på at to gjenstridigeproblemer ved dagens videregående opplæring er atelevene ikke får det de trenger for å bli best mulig stu-dieforberedt, og at fagopplæringen ikke dekker eleve-nes og arbeidslivets behov godt nok. Dette innebærerat, i tillegg til å legge til rette for at flere skal kunne full-føre og bestå, så er også økt kvalitet på sluttkompetan-sen til elevene et mål med reformen. D i s s em e d l e m m e r viser til at meldingen peker på at avelevene som gikk ut av Vg3, men ikke bestod videregå-ende opplæring, mangler mer enn en tredjedel karakteri kun ett eller to fag. Gjennom Fullføringsreformen skalelevene nå få en rett til opplæring inntil de har fullførtog bestått, og dermed bedre muligheter til å bestå fag demangler karakter i. Dette innebærer at det legges til ret-te for at flere skal kunne fullføre og bestå, samtidig somkvaliteten i den videregående opplæringen fortsatt skalvære høy og også styrkes.

Ko m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , Ve n s t r e o g K r i s -t e l i g F o l k e p a r t i , vil vise til at det i meldingen visestil at eksamensgruppen mener at begrunnelsen for an-

31Innst. 585 S – 2020–2021

tall karakterer og fordelingen på dagens vitnemål eruklar. Hvor mange karakterer eleven får på vitnemålethar liten eller ingen sammenheng med antall opp-læringstimer i faget. Enkelte fag er gitt større betydningpå vitnemålet enn andre fag, i form av flere karakterer.Her skiller faget norsk seg ut. Elevene har minst firenorskkarakterer hvis de går på et studieforberedendeutdanningsprogram. Hvis de blir trukket ut til eksamen,kan de få seks karakterer i faget. Dette vil være heldig foren elev som er sterk i norsk, mens for en elev som er sva-kere i faget, kan det få uheldige utslag for muligheter forvidere utdanning.

F l e r t a l l e t mener at dette er viktige perspektiver idette arbeidet, og at ønsket om at flere fullfører og be-står ikke må føre til at kravene til sluttkompetansen sen-kes.

2.4.4 Realkompetansevurdering

Ko m i t e e n viser til at lik tilgang til livslang læringvil kreve at hele bredden av læringsarenaer i utdan-ningssystemet tas i bruk, og at potensialet i formell såvel som ikke-formell utdanning utnyttes. Ko m i t e e nvil påpeke at både Markussenutvalget og Liedutvalgetunderstreket behovet for en gjennomgang av systemetfor realkompetansevurdering.

Ko m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e , Ve n -s t r e o g K r i s t e l i g f o l k e p a r t i peker på meldingensomtale av realkompetansevurdering og viktigheten avat voksne kan få sin kompetanse vurdert på veien motfullført utdanning, og for å sikre at voksne kan få doku-mentert sine kvalifikasjoner og oppfylle vilkår for inn-tak til videre opplæring. Det er laget nasjonaleretningslinjer for gjennomføring av realkompetanse-vurdering i VGO for å bidra til god kvalitet og lik praksis.

D i s s e m e d l e m m e r merker seg at fra 1. januar2020 har kommuner og fylkeskommuner kunnet gjørerealkompetansevurderinger på andre språk enn norsk ogsamisk. Vurderingen kan også gjennomføres med tolk

D i s s e m e d l e m m e r viser til at fylkeskommune-ne har ansvar for å tilby og gjennomføre realkompetan-sevurdering opp mot læreplaner i VGO, men at det i dagvarierer i hvilken grad fylkeskommunene tar i bruk ord-ningen eller har gode systemer for bruk. Det vurderessom hensiktsmessig å utvikle felles rutinebeskrivelserog prosedyrer i grunnopplæringen for å fremme mer li-keverdige vurderinger i kommuner og fylker, og d i s s em e d l e m m e r merker seg at regjeringen vil vurdere ålage et nasjonalt rammeverk og/eller verktøy for real-kompetansevurdering på VGO-nivå.

D i s s e m e d l e m m e r ser frem til regjeringens vi-dere arbeid med å sikre gode systemer for realkompe-tansevurdering og vil bemerke viktigheten av at vi har etutdanningssystem hvor dørene til fullføring og doku-mentasjon av kvalifikasjoner er åpne og enkle å entre.

Ko m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s k Ve n -s t r e p a r t i viser til videre til merknader og forslag fradisse partiene om realkompetansevurdering i Innst.370 S (2019–2020), jf. Meld. St. 14 (2019–2020), og visersærlig til forslaget fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet ogSosialistisk Venstreparti:

«Stortinget ber regjeringen sette i gang en utredningmed sikte på å etablere et system for godkjenning ogkvalitetssikring av ikke-formell kompetanse.»

Ko m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r a A r -b e i d e r p a r t i e t , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , S e n t e r -p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s k Ve n s t r e p a r t i , viser tilat Stortinget ved behandlingen av Innst 370 S (2019–2020), jf. Meld St. 14 (2019–2020), vedtok:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stor-tinget med forslag om å utvide retten til realkompetan-sevurdering til også å gjelde voksne uten rett til videre-gående opplæring.»

F l e r t a l l e t merker seg at regjeringen ikke har om-talt oppfølgingen av vedtaket i meldingen, men leggertil grunn at oppfølgingen av vedtaket sees i sammen-heng med oppfølging av meldingen.

2.5 Kompetanse og kvalitet i VGO

2.5.1 Forskning og kunnskapsbehov

Ko m i t e e n viser til at det er behov for et bedrekunnskapsgrunnlag om videregående opplæring for atvi skal lykkes med å fortsette å bygge kvalitet og kompe-tanse i denne delen av utdanningsløpet. Et styrketkunnskapsgrunnlag er viktig for at vi skal ha et godtgrunnlag for å avgjøre hvilke tiltak som bør prioriteresfor å lykkes med at flere skal fullføre og bestå videregå-ende opplæring. Dette gjelder både for fag- og yrkes-opplæringen og det studieforberedende løpet, selv omdet er særlig lite tilgjengelig kunnskap på dette feltet omdet studieforberedende løpet.

Ko m i t e e n vil peke på Strategi for utdannings-forskning 2020–2025 som synliggjøre hvordan departe-mentet vil ivareta sektoransvaret for forskning i årenefremover. Ko m i t e e n vil også vise til at evalueringen avUtdanningsløftet er et godt eksempel på hvordanforskningsbasert evaluering og rask politikkutformingkan kombineres, og støtter at regjeringen vurderer omtiltakene i Fullføringsreformen kan evalueres på tilsva-rende måte. Ko m i t e e n ser at meldingen trekker fremat det er et spesielt behov for et bedre kunnskapsgrunn-lag om voksne i videregående opplæring og om lærings-utbyttet for elever som har opplæring i og på samisk, oger glade for at regjeringen vil styrke forskningsinnsatsenpå disse områdene, blant annet gjennom prosjektmidle-ne som er tildelt Samisk høgskole til evaluering av fagfor-nyelsen.

32 Innst. 585 S – 2020–2021

Ko m i t e e n s m e d l e m m e r f r a S e n t e r p a r t i -e t o g S o s i a l i s t i s k Ve n s t r e p a r t i mener det er be-hov for en mer omfattende satsing på forskning omvideregående opplæring enn det som kommer fram avmeldingen. D i s s e m e d l e m m e r mener det må byg-ges opp sterke forskningsmiljøer for både anvendtforskning og grunnforskning. Vi foreslår derfor at detetableres ett eller flere sentre for forskning på videregå-ende opplæring.

2.5.2 Lærere med høy kompetanse

Ko m i t e e n vil innledningsvis peke på at fagligkompetente lærere som deltar i et godt profesjonsfelles-skap, er den viktigste innsatsfaktoren for at vi skal lykkesmed målsettingen om at flere elever skal fullføre og be-stå videregående opplæring. Lærerne er også den viktig-ste faktoren for at elevene skal få en opplæring av godkvalitet, som forbereder elevene godt til videre studierog arbeidsliv og som bidrar til elevenes dannelse ogsamfunnsdeltakelse.

Ko m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , Ve n s t r e o g K r i s -t e l i g F o l k e p a r t i , vil vise til at regjeringen har gjen-nomført en rekke endringer og forbedringer i ulikelærerutdanninger som også er relevante for videregåen-de opplæring, og har også satset på etter- og videreut-danningsmuligheter som kan gi alternativ karriereveigjennom lærerspesialistordningen. Det er viktig at ogsålærere i videregående opplæring har god tilgang til rele-vant og nødvendig etter- og videreutdanning. F l e r t a l -l e t er derfor glade for at regjeringen vil gjentakartleggingen av lærernes kompetanse i undervisnings-fag, som sist ble gjennomført i 2017, og at regjeringen ertydelige på at den både vil fortsette og fornye satsingenpå etter- og videreutdanning for lærere. F l e r t a l l e t vilpeke at meldingen omtaler en forsterket satsing på vi-dereutdanning i videregående opplæring gjennomKompetanse for kvalitet, og f l e r t a l l e t støtter en slikforsterket satsing slik at ordningen i større grad enn idag dekker behovene til lærere i videregående opplæ-ring.

Ko m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s k Ve n -s t r e p a r t i merker seg at meldingen understreker atdet aller viktigste for en kvalitativt god opplæring ergode lærere. D i s s e m e d l e m m e r støtter regjeringensønske om å legge til rette for at videregående opplæringfortsatt skal ha faglærere med høy kompetanse og storpedagogisk frihet. D i s s e m e d l e m m e r mener imid-lertid at det er behov for en langt mer forpliktende ogambisiøs satsing på lærerkompetanse enn meldingenlegger opp til. Det holder ikke bare å skulle vurdere omsatsingen på Kompetanse for kvalitet skal styrkes, slik

det står i meldingen. D i s s e m e d l e m m e r mener deter udiskutabelt at ordningen må styrkes slik at den tref-fer kompetansebehovene til lærere i videregående opp-læring.

2.5.3 God kvalitet i fag- og yrkesopplæringenKo m i t e e n vil trekke frem betydningen av det

gode samarbeidet med partene i arbeidslivet, bransjer,bedrifter og opplæringskontorer for at vi skal lykkesmed å ha en god fag- og yrkesopplæring. En opplæringsom gjør elevene godt forberedt til læretid og arbeidsli-vet, og også gir bedriftene den kompetansen de har be-hov for.

Ko m i t e e n vil påpeke at Norge trenger flere godefagarbeidere for at vi fortsatt skal være et bærekraftigvelferdssamfunn. For å oppnå målet om flere fagarbei-dere må vi få etablert tettere samarbeid mellom skole ogarbeidsliv, og tillate stor fleksibilitet i fag- og yrkesopp-læringen. Ko m i t e e n mener det må etableres fastemøtepunkter mellom lokalt og regionalt verdiskapendearbeids- og næringsliv og ungdomsskolen og videregå-ende skole. K o m i t e e n vil påpeke at det å opprette ut-danningsplasser som er etterspurt av næringslivet ogdet offentlige arbeidslivet i regionen vil medføre at elev-ene lettere får lærlingplasser, og at opplæring i bedrift eren svært sentral del av en kvalitetsmessig og arbeidslivs-elevant fag- og yrkesopplæring.

Ko m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , Ve n s t r e o g K r i s -t e l i g Fo l k e p a r t i , vil peke på betydningen av godtkvalifiserte lærere på yrkesfag og vise til regjeringenssatsing på Kompetansesenter for yrkesfag ved OsloMetog Senter for yrkesfag og opplæring i arbeidslivet vedUniversitetet i Agder.

F l e r t a l l e t vil vise til at sentre for fremragende yr-kesfag allerede er en sentral del av det å utvikle og frem-me kvalitet i fag- og yrkesopplæringen. Centres of Voca-tional Excellence (CoVe) er en del av Erasmus+-pro-grammet, og Guri Kunna videregående skole ble denførste skolen, som i samarbeid med Trøndelag fylkes-kommune, ble utnevnt til CoVe og ble tildelt 40 mill.kroner fra Europakommisjonen til sitt prosjekt. F l e r -t a l l e t er glade for at det i meldingen foreslås å vurdereå opprette en ordning for tildeling av status som «senterfor fremragende yrkesfag» som kan supplere det euro-peiske CoVe, og at det pekes på at dette vil måtte utviklesi samarbeid med SRY. F l e r t a l l e t støtter at regjeringenarbeider for å legge til rette for økt likestilling i fag- og yr-kesopplæringen, både gjennom en strategi for et mer li-kestilt utdannings- og arbeidsmarked som skal leggesfrem i første halvdel av 2021 og gjennom forslagene somligger i meldingen som vil bidra til dette.

33Innst. 585 S – 2020–2021

E t a n n e t f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r a A r -b e i d e r p a r t i e t , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , S e n t e r -p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s k Ve n s t r e p a r t i , viservidere til merknader og forslag i Innst. 414 S (2020–2021), Dokument 8:282 S (2020–2021).

D e t t e f l e r t a l l e t fremmer videre følgende for-slag:

«Stortinget ber regjeringen forsterke skolenes opp-følgingsansvar for eleven gjennom hele opplæringslø-pet, også i den tiden eleven er lærling i en lærebedrift.»

UTSTYR I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING

Ko m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , Ve n s t r e o g K r i s -t e l i g F o l k e p a r t i , vil peke på betydningen av at sko-lene og elevene har tilgang til oppdatert og relevant ut-styr. Kartlegging av utstyrssituasjonen utført i 2016identifiserte utstyrstunge utdanningsprogram på Vg1og programområder med særlig behov for nytt utstyr oginvesteringer. I en medlemsundersøkelse til Utdan-ningsforbundet i 2020 oppga 42 pst. av lærerne at eleve-ne manglet nødvendig utstyr i programfagene. F l e r -t a l l e t er derfor glade for at regjeringen gjennom etforskningsprosjekt vil prøve ut og teste ulike modellersom kan sikre en bærekraftig og langsiktig finansieringav utstyrssituasjonen. Det er bevilget 65 mill. kroner tildette prosjektet, hvor det meste skal finansiere utstyr iutvalgte fylkeskommuner. F l e r t a l l e t vil vise til at dethøsten 2020 ble opprettet en arbeidsgruppe i samar-beid med SRY hvor NHO, LO, Utdanningsforbundet ogfylkeskommunene er representert, og at denne arbeids-gruppen blant annet skal utvikle de ulike modellene detskal forskes på. Modeller som er til vurdering i arbeids-gruppen er blant annet en gaveforsterkningsordning ogmobile enheter med utstyr som kan betjene flere skoleri et fylke eller i en region. F l e r t a l l e t vil også peke på atdet er etablert mange gode ordninger flere steder i lan-det for å bidra til nødvendig og oppdatert utstyr i under-visningen på yrkesfaglige programmer. Eksempler pådette er K-Tech på Kongsberg, Læringsfabrikken påRaufoss og det gode samarbeidet mellom skoler og be-drifter i Sunnhordland. F l e r t a l l e t ser frem til at ar-beidsgruppen leverer sine anbefalinger og forsøksord-ningene kan iverksettes.

Ko m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s k Ve n -s t r e p a r t i mener kvaliteten på opplæringen ogsluttkompetansen til elever og lærlinger avhenger av atelevene møter tidsriktig og relevant utstyr i opplærin-gen på skolen. Dette gjelder både i de studieforbereden-de utdanningsprogrammene og i de yrkesfagligeutdanningsprogrammene. D i s s e m e d l e m m e r erbekymret for utviklingen innenfor yrkesfaglig opplæ-

ring grunnet manglende satsing fra regjeringen på nyttog tidsriktig utstyr som er kvalitetssikret og oppdatert ihenhold til dagens og morgendagens opplæring. Dettehar vært et gjentagende tema over flere år. D i s s em e d l e m m e r viser til at den rød-grønne regjeringentok opp temaet og foreslo konkrete tiltak i Meld. St. 20(2012–2013) På rett vei, blant annet en kartlegging avutstyrssituasjonen i videregående opplæring for å sikrekvalitet i opplæringen. D i s s e m e d l e m m e r kan ikkese at den sittende regjering har fulgt opp dette. D i s s em e d l e m m e r viser til at opplæring i bruk av maskiner,verktøy osv. er en vesentlig del av fagopplæringen. Forat fagopplæringen skal være relevant, er det viktig atelevene får benytte utstyr som er oppdatert og tilsva-rende det de vil møte i læretida og i arbeidslivet etterendt utdanning. Det er kostnadskrevende å oppdatereskolens utstyr, på flere utdanningssteder må yrkesfage-lever benytte utstyr som er utdatert i arbeidslivet. Dettegjør opplæringen i skole mindre relevant og bidrar sliktil at færre gjennomfører utdanningen. D i s s e m e d -l e m m e r mener det er et stort behov for å bedre øko-nomien i fylkeskommunene, slik at skoler med yrkesfagkan investere i oppdatert og mer tilgjengelig utstyr, slikat elevene blir bedre forberedt og lærer om den teknolo-gien de vil møte i arbeidslivet.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at innføringen avnye læreplaner i videregående opplæring stiller nye oghøyere krav til utstyr i yrkesfagundervisningen, men atregjeringen likevel ikke følger opp med nok penger.D i s s e m e d l e m m e r er bekymret for at det svekkermålet om å utdanne fagarbeidere for fremtidens ar-beidsliv når elevene ikke får opplæring med det utstyretog den teknologien de skal bruke ute i arbeidslivet. Sær-lig krevende er utstyrssituasjonen for yrkesfaglige ut-danningsprogram som krever dyrt utstyr og maskinerfor å kunne gi relevant opplæring.

D i s s e m e d l e m m e r har savnet en mer offensivog helhetlig tilnærming til ulike tiltak for å forbedrekvaliteten i fagopplæringen, herunder utstyr i fagopp-læringen og i ressurskrevende yrkesfag spesielt. D i s s em e d l e m m e r mener det er en utfordring for den en-kelte skole og den enkelte fylkeskommune å sørge for atdisse utdanningsprogrammene har det utstyret somkreves for at utdanningen skal være relevant, og der be-hovet for investeringer i maskiner og utstyr innebæreret kostnadskrevende løft for fylkeskommunene sam-menlignet med andre utdanningsprogram med flereelever.

D i s s e m e d l e m m e r er bekymret for at regjerin-gens manglende investering i utstyr til yrkesfagunder-visningen, kombinert med underfinansiering av fylkes-kommunene, vil føre til at fylkeskommuner tvinges til ålegge ned eller la være å opprette utdanningstilbud ar-beidslivet har stort behov for innenfor blant annet

34 Innst. 585 S – 2020–2021

bygg- og anleggsfag og teknikk og industriell produk-sjon.

Ko m i t e e n f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r a A r -b e i d e r p a r t i e t , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , S e n t e r -p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s k Ve n s t r e p a r t i , fremmerfølgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake i forbin-delse med statsbudsjettet for 2022 med forsterket finan-siering av utstyr i videregående opplæring og ensærskilt toppfinansiering til yrkesfagprogram med be-hov for særlig kostnadskrevende utstyr.»

2.5.4 Kvalitet gjennom internasjonalt samarbeid

Ko m i t e e n mener at det er ønskelig at flere eleverog lærere deltar i mobilitetsaktiviteter, både elever påyrkesfaglige og studieforberedende programmer, og vi-ser til at internasjonalt samarbeid kan være et viktig oggodt verktøy for utvikling i norsk skole. Et utvekslings-opphold for elever er et godt tiltak for mestringsfølelseog motivasjon, og gir i tillegg til faglig utbytte mangegode erfaringer som bidrar til sosiale ferdigheter og per-sonlig utvikling. Ko m i t e e n støtter regjeringens ønskeom å legge til rette for internasjonalt samarbeid og mo-bilitet, og vil peke på at det i dette arbeidet kan væreønskelig å se på i hvilken grad fylkeskommunene gjen-nom internasjonale kontorer, avdelinger o.l. kan spilleen rolle i å koordinere utvekslingsarbeidet mellom elev-er, skoler og utvekslingsaktører. Det bør også sees påhvordan det kan skapes større forutsigbarhet for eleversom reiser på utveksling når det gjelder tilretteleggingfor valg av fag, godkjenningsordninger og fortsatt skole-gang etter hjemkomst til Norge.

Ko m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e , Ve n -s t r e o g K r i s t e l i g F o l k e p a r t i vil peke på at regje-ringen i Meld. St. 7 (2020–2021) har et mål om athalvparten av de som avlegger en grad i norsk høyereutdanning, skal ha et studieopphold i utlandet. Når un-dersøkelser viser at andelen som reiser på utenlands-opphold i høyere utdanning med støtte fra Lånekassen,er tre ganger høyere blant studenter som også var på ut-veksling i Vg2 enn blant norske studenter generelt, så viløkt utveksling i videregående opplæring også bidra til atflere reiser på utenlandsopphold senere i utdanningslø-pet. D i s s e m e d l e m m e r vil også peke på den viktigerollen EU og EØS-avtalen spiller for internasjonalt ut-danningssamarbeid, ikke minst ordningen Erasmus+som i perioden 2014–2020 ga mer enn15 000 elever og5 000 ansatte i videregående opplæring mulighet til etmobilitetsopphold.

Ko m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s k Ve n -s t r e p a r t i viser til at internasjonalisering i

videregående opplæring bidrar til kunnskapsutviklingpå systemnivå, men gir også elever som bruker mulig-heten til utveksling, verdifull læring i form av språk-kunnskaper, kulturforståelse, sosiale ferdigheter ogpersonlig utvikling. D i s s e m e d l e m m e r er viser til atdet over tid har vært en negativ utvikling i antall eleveri videregående opplæring som drar på utveksling, ogmener det må være et mål å tilrettelegge for at flere elev-er benytter denne muligheten. D i s s e m e d l e m m e rvil anmode regjeringen om å vurdere hvordan det bestkan legges bedre til rette for at elever ikke opplever atutvekslingsopphold skaper unødvendig usikkerhet ogutfordringer i opplæringsløpet, herunder tema sommuligheten til å beholde skoleplass og godkjenning avfag. D i s s e m e d l e m m e r understreker at god og for-utsigbar tilrettelegging er viktig for at muligheten til ut-veksling skal være tilgjengelig for alle elever.

2.5.5 Godkjenningsordning for utenlandsk fag- og yrkesopplæring

Ko m i t e e n er enige i at det er ønskelig å videreut-vikle og utvide godkjenningsordningen for utenlandskfag- og yrkesopplæring. En godkjenning er viktig for denenkelte arbeidstaker, for bedriftene og også for samfun-nets innsats mot arbeidslivskriminalitet. Ko m i t e e nregistrerer at det er gjennomført flere evalueringer ogundersøkelser av ordningen, senest Fafos rapport God-kjenningsordning for utenlandske fag- og svennebrev.–Virkninger på arbeidsvilkår, som er gjennomført påoppdrag fra NOKUT. Evalueringene og undersøkelsenepeker på at det er noen utfordringer med dagens ord-ning. Anbefalingene fra arbeidsgruppen som skulle vur-dere erfaringene med ordningen og gi anbefalinger omendringer og utvidelse av ordningen, peker på at det erbehov for noen justeringer før ordningen kan utvides.Fafos rapport viser blant annet at ordningen har positi-ve effekter for både den enkelte arbeidstaker og bedrif-ter. Ordningen har vist seg viktig for bedrifter som deltari offentlige anbud, da det er et krav om at minst 40 pst.av arbeidstimene i et bygge- og anleggsprosjekt skal ut-føres av ansatte med fag- eller svennebrev. Bedriftermed mange ansatte med godkjent fagkompetanse kanbli mer konkurransedyktige i anbudsprosesser. Rappor-ten peker videre på at det ofte er bedriftene som oppfor-drer sin ansatte til å søke. Godkjenningsordningen gjørdet også lettere for byggherre å kontrollere at kravet omfagarbeiderandel er oppfylt ute på den enkelte arbeids-plass. Denne ordningen ble også etablert som et virke-middel i kampen mot arbeidslivskriminalitet, i tillegg tilregjeringens strategi mot arbeidslivskriminalitet somsenest ble revidert i februar 2021. Ordningen er imidler-tid foreløpig relativt lite utbredt, og dette er til hinderfor at ordningen skal kunne gi et stort bidrag til arbeidetmed å hindre sosial dumping, arbeidslivskriminalitet,svart arbeid og andre utfordringer den er ment å bidra

35Innst. 585 S – 2020–2021

inn mot. K o m i t e e n støtter derfor regjeringens forslagom å videreutvikle ordningen i tråd med anbefalingene,og også at det etableres en klagenemnd for godkjen-ningsordningen for utenlandsk fag- og yrkesopplæring.

2.6 Fylkeskommunenes helhetlige ansvar for regio-nal kompetansepolitikk

Ko m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s k Ve n -s t r e p a r t i vil påpeke at ansvaret for og myndighetsut-øvelsen når det gjelder fagopplæring er veldig fragmen-tert og fordelt ut over flere instanser. Dette skaper etuoversiktlig system som det er vanskelig for de øvrigepartene i fagopplæringen å forholde seg til.

For å sikre en enhetlig og helhetlig forvaltning ogutvikling av fagopplæringen foreslår d i s s e m e d l e m -m e r følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen organisere ansvaret forfagopplæringen i departementet og direktoratene slikat det blir en helhetlig forvaltning og et helhetlig ansvarfor læreplanutvikling og for samarbeidet med partene iarbeidslivet.»

2.6.1 Dimensjonering av VGO

Ko m i t e e n viser til at god og riktig dimensjone-ring av videregående opplæring er avgjørende for at viskal lykkes med at flere skal kunne fullføre og bestå vide-regående opplæring, ikke minst på yrkesfaglige studie-programmer. En av grunnene til at elever på yrkesfagikke fullfører og består, er at det ikke er et godt nok sam-svar mellom dimensjoneringen av utdanningsprogramog tilgjengelige læreplasser. Det vil også være viktig atflere elever kan få mulighet til å få opplæring som prak-sisbrevkandidat og lærekandidat, og gjennom det fåmulighet til senere å fullføre med fag- eller svennebrevog/eller tilbud om relevant og meningsfull jobb etterendt opplæring. God og riktig dimensjonering vil ogsåvære svært viktig for at arbeidslivet kan få tilstrekkeligog kvalifisert arbeidskraft – noe som er en forutsetningfor innovasjon, omstilling og verdiskaping i hele landet.

Ko m i t e e n viser videre til at fylkeskommunenehar fått et større strategisk ansvar for den regionalekompetansepolitikken for å sikre bedre samsvar mel-lom tilbud og etterspørsel av kompetanse og arbeids-kraft. Fylkeskommunene har ansvar både for videregå-ende opplæring og fagskoleutdanning, noe som girgode muligheter til å se disse to utdanningsnivåene isammenheng. Dette vil blant annet kunne bidra til atfylkeskommunene vil kunne vurdere behovet for kapa-sitet i fagskolesektoren også ut fra dimensjoneringen avde yrkesfaglige studieprogrammene. Det vil samtidigkunne synliggjøre en viktig karrierevei for elever somhar tatt fag- eller svennebrev og sikre videreutdanning

for fagarbeidere som har spesialisert kompetanse til ar-beidslivet i fylket.

Ko m i t e e n registrerer at det i stortingsmeldingenbekreftes at fylkeskommunene har ulike tradisjoner forhvordan de balanserer elevenes utdanningsønsker ogsøknader til videregående opplæring mot arbeidslivetsbehov, og dermed tilgjengelige læreplasser. Kompetan-sebehovsutvalget beskriver at hovedskillet går mellomskolefylker og opplæringsfylker, der skolefylkene i ho-vedsak dimensjonerer etter elevenes ønsker og opplæ-ringsfylkene i større grad dimensjonerer etter arbeidsli-vets behov. Opplæringslovutvalget viser til at det er sto-re variasjoner, men at de fleste fylkeskommunene i dagvektlegger søkernes førsteønske mer enn samfunnetsbehov.

E t a n n e t f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r a A r -b e i d e r p a r t i e t , H ø y r e , S e n t e r p a r t i e t , S o s i a -l i s t i s k Ve n s t r e p a r t i , Ve n s t r e o g K r i s t e l i gFo l k e p a r t i , vet at elever som får oppfylt førstevalgetsitt har større sjanse for å fullføre videregående opplæ-ring, og dette må selvfølgelig også tillegges vekt, men deter også avgjørende at det er tilgjengelige læreplasser forat elevene skal kunne fullføre og bestå.

Ko m i t e e n mener at yrkesopplæringsnemndene(Y-nemndene) har en helt sentral rolle i å bidra til å sikreriktig dimensjonering og kvalitet i fagopplæringen, ogstøtter at regjeringen vil komme tilbake til opplærings-utvalgets forslag om å legge stor vekt på samfunnets be-hov for kompetanse i dimensjoneringen avvideregående opplæring i forbindelse med ny opplæ-ringslov. Ko m i t e e n mener at det bør vurderes å gå til-bake til ordningen hvor det ble lagt stor vekt på Y-nemndenes anbefaling. Det bør også sikres likere prak-sis for Y-nemndenes arbeid og oppfølging av deres an-befalinger i hele landet, blant annet hvordan de børinvolvere opplæringskontorene, bedriftene og partene iarbeidslivet i sine vurderinger.

Ko m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e , Ve n -s t r e o g K r i s t e l i g F o l k e p a r t i støtter regjeringensvurdering av at det er grunn til å vurdere om formid-lingsprosessen til læreplasser bør starte tidligere ennden vanligvis gjør i dag.

D i s s e m e d l e m m e r vil også vise til at meldingenogså peker på at det er en rekke tiltak i meldingen somogså vil påvirke fylkeskommunenes mulighet til og an-svar for å dimensjonere videregående opplæring, blantannet fleksibiliteten som gjør det mulig å planlegge til-passede løp og sette inn tiltak før elevene får problemersom truer gjennomføringen og muligheten til at flerekan få tilbud om løp som kombinerer yrkes- og studie-kompetanse. D i s s e m e d l e m m e r vil i den sammen-heng også peke på at meldingen også omtaler at det ikkebare er elever som har utfordringer som bør ha bedre til-

36 Innst. 585 S – 2020–2021

passede løp. Dette gjelder også elever som trenger størreutfordringer, som ønsker å ta flere fag og også fag påhøyere nivå.

Ko m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s k Ve n -s t r e p a r t i vil påpeke at en vesentlig årsak til at det ikkeer tilstrekkelig samsvar mellom de utdanningstilbude-ne som tilbys lokalt og regionalt og arbeidslivets behovfor kompetanse, er økonomien i fylkeskommunene.Svingninger i elevgrunnlaget og kutt i de statlige ram-meoverføringene til fylkeskommunene setter videregå-ende utdanningstilbud under press. Spesielt gjelderdette innen de yrkesfaglige utdanningsprogrammenesom er mer kostbare enn de studieforberedende utdan-ningstilbudene som har større volum og lavere driftsut-gifter. Det er spesielt krevende for mangefylkeskommuner å opprettholde en bredde i tilbud påVg2-nivå, noe som dessverre resulterer i at det innen fle-re lærefag mangler lærlinger til bedrifter som har behovfor rekruttering. D i s s e m e d l e m m e r ser med be-kymring på at denne utviklingen kan komme til å for-sterke seg.

Ko m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m s k r i t t s -p a r t i e t viser til at det de siste årene har vært flere re-korder i antall læreplasser, men at det fortsatt er formange elever som ikke får læreplass. D i s s e m e d l e m -m e r vil påpeke at en av årsakene til dette er at dimen-sjoneringen av utdanningstilbudene på videregåendeskole ikke samsvarer godt nok med arbeidslivets behovog muligheter for læreplass. Målet bør først og fremstvære at yrkesfagelevene får læreplass og jobb, ikke at 15-åringer får sitt førsteønske om videregående opplæringoppfylt.

Når fylkeskommuner legger mer vekt på ønskene tilelevene enn på rekrutteringsbehovene i arbeidslivet nårde planlegger antall skoleplasser, så blir konsekvensenav dette at mange elever får opplæring i fag det ikke vilvære nok læreplasser i. Dette har vært en gjennomgåen-de tendens i mange år, og bedriftene er tydelige på at ar-beidslivets behov bør vektlegges høyest i dimensjone-ring av videregående opplæring.

I dimensjoneringen av videregående skole menerd i s s e m e d l e m m e r at opplæringskontorene, bedrif-tene og partene i arbeidslivet bør ha en sentral rolle, vedat fylkeskommunen og Y-nemndene har tett kontaktmed disse når behov skal defineres. D i s s e m e d l e m -m e r vil understreke at vi ikke kan vedta flere lærling-plasser. Nåtidens og fremtidens arbeidsliv skapes i mar-kedet, det vedtas ikke av staten og fylkeskommunen, ogdette må gjenspeiles i rammevilkårene for både utdan-ningssektoren og næringslivet.

D i s s e m e d l e m m e r viser videre til merknaderog forslag i Innst. 414 S (2020–2021), Dokument 8:282 S(2020–2021).

Ko m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r a A r -b e i d e r p a r t i e t , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , S e n t e r -p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s k Ve n s t r e p a r t i , viser tilden viktige funksjonen som opplæringskontorene harsom bindeledd mellom skole og lærebedrifter og somressurs inn i bedriftene og for rekruttering av lærebe-drifter. F l e r t a l l e t har merket seg NOU 2019:23 Nyopplæringslov, der utvalget har foreslått å opphevedagens regulering av opplæringskontorene i opplæ-ringsloven og at opplæringskontorene ikke lenger skalkunne godkjennes som lærebedrift. F l e r t a l l e t menerdette vil svekke opplæringskontorenes mulighet til åmedvirke til at opplæringen i bedriftene er kvalitets-sikret. F l e r t a l l e t er sterkt kritisk til utvalgets forslag.Det vil være spesielt krevende med tanke på nærings-strukturen i Norge med mange små og mellomstore be-drifter. Opplæringskontorene er svært viktige for at småbedrifter skal kunne påta seg ansvaret for lærlinger ogfor å sikre læreplasser.

F l e r t a l l e t fremmer på denne bakgrunn følgendeforslag:

«Stortinget ber regjeringen videreføre lovfesting avopplæringskontorene og godkjenning som lærebedrift,samt forsterke opplæringskontorenes funksjon sombindeledd mellom skolen og lærebedriftene.»

Ko m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e , Ve n -s t r e o g K r i s t e l i g Fo l k e p a r t i er enige i at opplæ-ringskontorene har en viktig funksjon som bindeleddmellom skole og lærebedrifter og som ressurs for bedrif-tene og for rekruttering av lærebedrifter, selv om vi ogsåhar erfaring med at de fungerer til dels forskjellig. D i s -s e m e d l e m m e r vil vise til at regjeringen vil leggefrem et forslag til ny opplæringslov om kort tid, og atforslaget skal legges ut på høring. D i s s e m e d l e m -m e r mener at spørsmålet om lovfesting av opplærings-kontorene bør avvente til høringen er gjennomført.

2.6.2 Karriereveiledning

Ko m i t e e n mener at god rådgiving, det vil si godkarriereveiledning, er avgjørende for at både unge ogvoksne skal kunne ta gode valg. Meldingen peker påkartlegginger som viser at det er delte meninger om kva-liteten på karriereveiledningen i skolen. KompetanseNorge har fått i oppdrag å utvikle et tverrsektorielt kva-litetsrammeverk for økt kvalitet i karriereveiledningen,og en viktig del av rammeverket er kompetansestan-dard for å sikre kvalitet i tjenestene. Med endringene ivideregående opplæring vil mange elever kunne ta valgpå et tidligere tidspunkt, og det stiller enda større krav

37Innst. 585 S – 2020–2021

til karriereveiledningen i ungdomsskolen for å motvir-ke feilvalg, omvalg og frafall.

Ko m i t e e n vil spesielt peke på behovet for at elev-ene på ungdomsskolen får god karriereveiledning for åkunne orientere seg like godt om yrkesfaglige studie-programmer som studieforberedende programmer, omarbeidslivets behov for fagarbeidere og at det bør seespå ordninger som kan øke kompetansen om fagopplæ-ringen. Ko m i t e e n støtter regjeringens forslag om åsikre bedre kvalitet i karriereveiledningen, og vil spesi-elt peke på forslaget om å legge til rette for økt samar-beid mellom ulike aktører på veiledningsfeltet. Et sliksamarbeid bør også inkludere tett kontakt og samar-beid med ungdomsskoler, bedrifter og opplæringskon-torer. Ko m i t e e n mener også at lærlinger skal gis til-gang til karriereveiledning og annen rådgiving.

Ko m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m s k r i t t s -p a r t i e t mener det er viktig at elevene får en realistisktilnærming til utdannings- og arbeidsmarkedet. Eleve-ne må bli gjort oppmerksom på hvilke utdanningersom privat og offentlig arbeidsliv har behov for, og hvil-ke det i langt mindre grad er behov for. Utdanningstil-budet må i større grad speile dette.

I den sammenheng vil d i s s e m e d l e m m e r un-derstreke viktigheten av at elevene har tilgang til rådgi-vere som kan gi dem kvalifiserte råd om utdannings-valg, jobbmuligheter og arbeidsmarked. Rådgiverne påungdomsskoler og videregående skoler må være oppda-tert om elevenes muligheter, da dette kan bidra til å re-dusere og motvirke feilvalg, omvalg og frafall. For å lyk-kes med dette må det utvikles modeller for å rekruttereflere med erfaring fra annet arbeidsliv inn i rådgivnings-tjenesten. Det må legges til rette for en tverrfaglig rådgi-vertjeneste og samarbeid mellom skoleeiere, ungdoms-skole, rådgivertjenesten, den videregående skolen og ar-beidslivet.

D i s s e m e d l e m m e r viser videre til merknaderog forslag i Innst. 414 S (2020–2021), Dokument 8:282 S(2020–2021).

2.6.3 Finansiering av VGO

Ko m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , Ve n s t r e o g K r i s -t e l i g F o l k e p a r t i , merker seg at regjeringen i mel-dingen drøfter at det er grunn til å vurdere om dagens fi-nansiering er den beste for å bidra til tilstrekkelig antalllæreplasser, og at forslag i meldingen forsterker behovetfor dette. F l e r t a l l e t støtter regjeringens forslag om åvurdere hvordan finansieringen av videregående opp-læring kan bidra til flere læreplasser og også vurdereendringer i lærlingtilskuddet som følge av forslageneom utvidet rett til videregående opplæring og yrkesfag-lig rekvalifisering, og også at det er viktig å trekke inn be-

rørte aktører i arbeidslivet, inkludert partene i arbeids-livet og fylkeskommunene, i disse vurderingene.

Ko m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s k Ve n -s t r e p a r t i vil påpeke at finansiering av videregåendeopplæring er en vesentlig faktor for å oppnå de målset-tingene som skisseres i meldingen. D i s s e m e d l e m -m e r viser til at fylkesøkonomien er avgjørende forkvaliteten og omfanget av utdanningstilbud i det enkel-te fylket. Samtidig er fagopplæringen et delt ansvar mel-lom fylkeskommunene og nærings- og arbeidslivet.D i s s e m e d l e m m e r viser til at utgiftene ved å opp-rette yrkesfaglige utdanningsprogram er vesentlig høy-ere enn studieforberedende utdanningsprogrammer.For å innfri arbeidslivets behov for kompetanse er detnødvendig å sikre økonomien i fagopplæringen slik atikke utdanningstilbud legges ned og veksles inn medbilligere tilbud. D i s s e m e d l e m m e r vil understrekebetydningen av en desentralisert struktur i videregåen-de opplæring, slik at færrest mulig tvinges til å flytte påhybel for å ta utdanning, og for å motivere flest mulig tilå fullføre påbegynt utdanning.

D i s s e m e d l e m m e r fremmer på denne bak-grunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå finansierin-gen av videregående opplæring med sikte på å ivaretaarbeidslivets kompetansebehov og en tilstrekkelig de-sentralisert fordeling av yrkesfaglige utdanningspro-gram.»

D i s s e m e d l e m m e r ønsker å peke på nødven-digheten av å sørge for et økonomisk grunnlag for at fyl-keskommunene skal kunne realisere de nødvendigetilbud og tilrettelegginger for ungdom som gjør dem istand til å gjennomføre, og ikke minst et godt økono-misk grunnlag for å etablere gode og tilrettelagte tilbudfor voksne.

2.6.4 Utdanningsstøtte til elever i VGO

BORTEBOENDE ELEVER

Ko m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s k Ve n -s t r e p a r t i mener målsettingene i meldingen om høy-ere fullføring betinger at ordningen for borteboere for-bedres. D i s s e m e d l e m m e r viser til at regjeringenhar gradvis svekket stipendordningene for elever i vide-regående opplæring. Spesielt har det gått ut over eleverog lærlinger innenfor yrkesfaglige utdanningsprogramsom må bo på hybel for å fullføre sitt utdanningsløp.D i s s e m e d l e m m e r mener dette er nok et distrikts-fiendtlig grep, og reagerer på at regjeringen på dennemåten påfører denne elevgruppen en kostnadsulempesammenlignet med hjemmeboende elever. D i s s e

38 Innst. 585 S – 2020–2021

m e d l e m m e r er bekymret for hvordan dette påvirkerelevenes motivasjon og mulighet til å gjennomføre vi-deregående opplæring. D i s s e m e d l e m m e r viser tilat det er dobbelt så høyt frafall blant elever som erborteboere sammenlignet med hjemmeboende, ifølgeSINTEF-rapporten «Intet menneske er en øy» fra 2007.Det samme viste rapporten «Bortvalg og gjennom-strømming i videregående skole i Finnmark» fra Norut(2009). Denne viste også at flere borteboere enn hjem-meboende oppgav at de sluttet fordi de var skoleleie ogmanglet motivasjon. Forskerne peker på at manglendenettverk og støtte for borteboere kan være en forklaring.

D i s s e m e d l e m m e r har tidligere tatt opp beho-vet for en helhetlig gjennomgang av stipend- og låne-ordningene for elever i videregående opplæring for å fåoversikt over hvordan kutt, endringer og andre forholdsamlet sett slår ut, og om prinsippet om lik rett til utdan-ning fremdeles er ivaretatt.

Ko m i t e e n s m e d l e m m e r f r a S e n t e r p a r t i -e t o g S o s i a l i s t i s k Ve n s t r e p a r t i fremmer pådenne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med for-slag til statsbudsjett for 2022 øke bostipendet for borte-boende elever og justering av utdanningsstøtten slik atikke borteboende elever får en kostnadsulempe sam-menlignet med hjemmeboende elever.»

Ko m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m s k r i t t s -p a r t i e t viser til alternativt statsbudsjett for 2021, hvord i s s e m e d l e m m e r foreslo å øke borteboerstipend ivideregående skole med totalt 22,6 mill. kroner, tilsva-rende 2 000 kroner per elev.

UTSTYRSSTIPEND

Ko m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s k Ve n -s t r e p a r t i viser til gratisprinsippet i videregåendeopplæring og at en forutsetning for dette er et samsvarmellom elevenes utgifter og utstyrsstipendet. Det er vik-tig at økonomi ikke er et hinder for å velge utdanning.D i s s e m e d l e m m e r vil understreke behovet for atflere velger yrkesfaglig utdanning i framtida, og det erfølgelig viktig å legge til rette for at alle har råd til å full-føre utdanningen. D i s s e m e d l e m m e r viser til at detikke er samsvar mellom stipendsatsene for innkjøp avnødvendig utstyr til bruk i opplæringen og de reelle ut-giftene som elevene har til utstyr i enkelte utdannings-program. For å sikre gratisprinsippet i videregåendeopplæring og utjevne kostnadsforskjellene mellom uli-ke utdanninger mener d i s s e m e d l e m m e r det ernødvendig å justere stipendsatsene i tråd med det reellekostnadsnivået. Dagens stipendordning er avhengig avhvilket utdanningsprogram en tar, men stadig flereelever har ikke har råd til å kjøpe nødvendig utstyr.

D i s s e m e d l e m m e r er bekymret for den negative ut-viklingen, som gjør at elever blir «utestengt» fra under-visningen på grunn av at de ikke har råd til å kjøpe nød-vendig utstyr.

Ko m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r a A r -b e i d e r p a r t i e t , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , S e n t e r -p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s k Ve n s t r e p a r t i , fremmerfølgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med for-slag til statsbudsjett for 2022 gjennomgå satsene for ut-styrsstipend slik at satsene er i tråd med utstyrskravenesom stilles i de ulike utdanningsprogrammene.»

Ko m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m s k r i t t s -p a r t i e t viser til alternativt statsbudsjett for 2021, hvord i s s e m e d l e m m e r foreslo en trinnvis opptrappingav utstyrsstipendet over tre år, hvorav en økning på 38mill. kroner for 2021.

Ko m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e , Ve n -s t r e o g K r i s t e l i g Fo l k e p a r t i viser til at denne re-gjeringen har økt utstyrsstipendet for elever ivideregående opplæring med 25 mill. kroner for at detskulle bli bedre samsvar mellom stipendet og elevenesutgifter. Denne endringen førte til et markant løft i sti-pendsatsen for flere av de dyrere yrkesfaglige utdan-ningsprogrammene. En ytterligere økning avutstyrsstipendet er et spørsmål som må tas i ordinærbudsjettbehandling.

2.6.5 Veien videreKo m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e , Ve n -

s t r e o g K r i s t e l i g Fo l k e p a r t i viser til at det er flereforhold som også skal følges opp i det videre arbeidet.Den nasjonale kompetansestrategien skal fornyes,kompetansebehovsutvalget skal videreføres med nyttmandat og regjeringen skal legge frem en strategi for de-sentralisert utdanning og en strategi for høyere yrkes-faglig utdanning. Det tas sikte på at endringer i forskrif-ten til opplæringsloven kan fastsettes i løpet av våren2021 for å legge til rette for et friere skolevalg. Det tasogså sikte på en høring av forslag til ny opplæringslov iløpet av sommeren 2021. D i s s e m e d l e m m e r menerat også dette vil være viktige bidrag i det videre arbeidetmed økt kvalitet og økt gjennomføring i videregåendeopplæring.

39Innst. 585 S – 2020–2021

3. Forslag fra mindretallForslag fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialis-tisk Venstreparti:

Forslag 1

Stortinget ber regjeringen komme tilbake med kon-krete forslag til tiltak som kvalifiserer elevene og lærlin-gene i videregående opplæring til å oppnå sluttkompe-tanse, samt finansiering av dette.

Forslag 2

Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stor-tinget med egnede tiltak for å få flere elever som mottarspesialundervisning og elever med tilretteleggingsbe-hov, til å fullføre videregående skole.

Forslag 3

Stortinget ber regjeringen innføre en plikt for fyl-keskommunene til å jobbe systematisk og forebyggendemed elever i videregående opplæring som står i fare forå ikke bestå fag.

Forslag 4

Stortinget ber regjeringen sikre tett sammenhengmellom den planlagte strategien for å forbedre tilbudettil elever med funksjonsnedsettelser og de overordnedegrepene i Fullføringsreformen. Regjeringen bør involve-re brukerorganisasjonene i oppfølgingen av reformensom helhet, og ikke bare i utarbeidingen av strategien.

Forslag 5

Stortinget ber regjeringen om en helhetlig gjen-nomgang av fag- og timefordelingen i videregåendeopplæring, utført i samråd med berørte aktører og for-ankret hos disse, og der det utredes om det er behov forat timene i noen fag skal samles på én termin.

Forslag 6

Stortinget ber regjeringen legge bort forslaget om etnytt fremtidsfag i videregående opplæring.

Forslag 7

Stortinget ber regjeringen legge bort forslaget om ådramatisk redusere antallet fellesfag som en forutset-ning for gjennomgangen av fag- og timefordelingen i vi-deregående opplæring.

Forslag 8

Stortinget ber regjeringen fremme tiltak for en bed-re yrkesretting av fellesfagene i de yrkesfaglige studie-programmene ved å direkte koble sammen og fullinte-grere undervisningen i fellesfag med undervisningen iprogramfagene, herunder egne etter- og videreutdan-ningstilbud for lærere.

Forslag 9Stortinget ber regjeringen å sette i gang forsøkspro-

sjekter med digitalundervisning i fremmedspråk ved vi-deregående skoler der elevgrunnlaget ikke er stort nok idet enkelte faget og/eller skolen ikke har tilgang på kva-lifiserte lærere. Prosjektet skal se på om dette kan bidratil å sikre like muligheter for elever på mindre skolermed færre studietilbud. Stortinget ber regjeringen inn-føre ordninger for økte bevilgninger til fylker som del-tar, og i tillegg gjennomføre en følgeevaluering av pilot-prosjektene.

Forslag 10Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortin-

get med en plan for hvordan elevenes medvirkning i vur-deringsarbeidet i videregående opplæring kan styrkes.

Forslag 11Stortinget ber regjeringen organisere ansvaret for

fagopplæringen i departementet og direktoratene slikat det blir en helhetlig forvaltning og et helhetlig ansvarfor læreplanutvikling og for samarbeidet med partene iarbeidslivet.

Forslag 12Stortinget ber regjeringen gjennomgå finansierin-

gen av videregående opplæring med sikte på å ivaretaarbeidslivets kompetansebehov og en tilstrekkelig de-sentralisert fordeling av yrkesfaglige utdanningspro-gram.

Forslag fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Sosia-listisk Venstreparti:Forslag 13

Stortinget ber regjeringen gi elever i videregåendeopplæring som trenger det, rett til innføringsfag. Språk-opplæring i norsk skal være integrert i dette tilbudet, ogopplæringen skal integreres i elevens Vg1-løp.

Forslag 14Stortinget ber regjeringen øke lærlingtilskuddet og

innrette det slik at det stimulerer bedriftene til å tilbylærekontrakt til elevene på Vg1 i form av vekslingsmo-deller.

Forslag fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti:Forslag 15

Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stor-tinget med en plan for hvordan man kan styrke sam-menhengen mellom og kvaliteten på underveis- ogstandpunktvurdering i videregående opplæring.

40 Innst. 585 S – 2020–2021

Forslag 16Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stor-

tinget med et forslag til en gjennomgang av hvordanstrukturene i videregående opplæring, inkludert vurde-ringsordningene og ordningene for poengberegning ogvitnemål, kan justeres slik at de i større grad fremmerlæring og god mental helse for elevene.

Forslag 17Stortinget ber regjeringen komme tilbake med en

utredning av hvordan dagens eksamensordning kansuppleres med alternative vurderingsformer, for eksem-pel mappevurdering.

Forslag 18Stortinget ber regjeringen i forbindelse med forslag

til statsbudsjett for 2022 øke bostipendet for borte-boende elever og justering av utdanningsstøtten slik atikke borteboende elever får en kostnadsulempe sam-menlignet med hjemmeboende elever.

Forslag fra Fremskrittspartiet:Forslag 19

Stortinget ber regjeringen om at yrkesfag og studie-forberedende tildeles hver sine kapitler i den kommen-de opplæringsloven.

Forslag fra Senterpartiet:Forslag 20

Stortinget ber regjeringen om ikke å innføre frem-tidsfaget som et nytt fellesfag, men komme tilbake medforslag til en ny fag- og timefordeling der dagens felles-fag videreføres med et omfang som ivaretar fagenes all-menndannende funksjon, fagenes egenverdi og uten fø-ring om prioritering av kun fagene matematikk, norskog engelsk.

Forslag 21Stortinget ber regjeringen dele skoleåret inn i termi-

ner med opplæring i et mindre antall fag i hver termin,og at fag som i dag strekker seg over mer enn ett år, delesinn i mindre enheter med sluttvurdering slik at behovetfor økt faglig konsentrasjon og dybdeforståelse imøte-kommes.

Forslag fra Sosialistisk Venstreparti:Forslag 22

Stortinget ber regjeringen oppheve forskriften omen fraværsgrense på ti prosent i enkeltfag i videregåendeopplæring, og i dialog med sektoren utarbeide et nyttregelverk for fravær.

Forslag 23Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stor-

tinget med en plan for hvordan praktisering av vurde-ring for læring i videregående opplæring kan styrkes.

Forslag 24Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stor-

tinget med en plan for hvordan man skal koble det sys-tematiske arbeidet med vurdering for læring til arbeidetmed læreplaner, spesielt å planlegge for læring.

Forslag 25Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stor-

tinget med en plan for hvordan kvaliteten på det vurde-ringsfaglige språket i videregående opplæring kan ut-vikles.

Forslag 26Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stor-

tinget med en plan for å styrke vurderingskompetanseog forståelse av vurdering for læring hos andre aktørerutenfor skole/lærebedrift som kan støtte de videregåen-de skolenes arbeid.

Forslag 27Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stor-

tinget med en plan for hvordan man kan sikre goderammevilkår for at elevenes tillitsvalgte gis muligheterfor deltakelse og innflytelse i videregående opplæring.

4. Komiteens tilrådingKomiteens tilråding I fremmes av en samlet komité.Komiteens tilråding II til X fremmes av Arbeider-

partiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og SosialistiskVenstreparti.

Komiteens tilråding XI fremmes av Arbeiderpartiet,Fremskrittspartiet og Senterpartiet.

Komiteens tilråding XII fremmes av en samlet ko-mité.

Ko m i t e e n har for øvrig ingen merknader, visertil meldingen og rår Stortinget til å gjøre følgende

v e d t a k :

IStortinget ber regjeringen, i samarbeid med par-

tene, konkretisere nærmere forbedringer av Vg3 i sko-le som gir elevene en sluttkompetanse som tilfreds-stiller arbeidslivets krav og som har tillit i nærings- ogarbeidslivet.

41Innst. 585 S – 2020–2021

II

Stortinget ber regjeringen gjennomføre forsøk medobligatorisk overgangskurs for elever med svakt språk-lig grunnlag for å gjennomføre videregående opplæring.

III

Stortinget ber regjeringen gjennomføre forsøkmed obligatorisk overgangstilbud for elever medsvakt faglig grunnlag for å gjennomføre videregåendeopplæring.

IV

Stortinget ber regjeringen legge bort forslaget omå utvide ordningen for fagbrev som elev utenfor ar-beidslivet og lærlingordningen, og heller vektleggeopplæringstilbud som skal lede fram til læreplass ogopplæring i arbeidslivet.

V

Stortinget ber regjeringen komme tilbake medforslag som sikrer at alle videregående skoler med yr-kesfag gir tilbud om praksisbrev eller tilsvarende til-bud for elever som har behov for mer tid og et tilret-telagt opplæringsløp ute i bedrift.

VI

Stortinget ber regjeringen gi fylkeskommuneneincitamenter til å utvide omfanget av ulike vekslings-modeller som alternativ til hovedmodellen med 2 år iskole + 2 år i lærebedrift, slik at flere elever får mulig-het til å veksle mellom opplæring i skole og bedriftgjennom hele opplæringsløpet.

VIIStortinget ber regjeringen forsterke skolenes

oppfølgingsansvar for eleven gjennom hele opplæ-ringsløpet, også i den tiden eleven er lærling i en lære-bedrift.

VIIIStortinget ber regjeringen komme tilbake i for-

bindelse med statsbudsjettet for 2022 med forsterketfinansiering av utstyr i videregående opplæring og ensærskilt toppfinansiering til yrkesfagprogram medbehov for særlig kostnadskrevende utstyr.

IXStortinget ber regjeringen videreføre lovfesting

av opplæringskontorene og godkjenning som lærebe-drift, samt forsterke opplæringskontorenes funksjonsom bindeledd mellom skolen og lærebedriftene.

XStortinget ber regjeringen i forbindelse med for-

slag til statsbudsjett for 2022 gjennomgå satsene forutstyrsstipend slik at satsene er i tråd med utstyrskra-vene som stilles i de ulike utdanningsprogrammene.

XIStortinget ber regjeringen legge til rette for eta-

blering av flere produksjonsskoler.

XIIMeld. St. 21 (2020–2021) – om Fullføringsrefor-

men – med åpne dører til verden og fremtiden – ved-legges protokollen.

Oslo, i utdannings- og forskningskomiteen, den 25. mai 2021

Roy Steffensen Turid Kristensenleder ordfører

Tryk

k og

layo

ut: S

tort

inge

ts g

rafis

ke se

ksjo

nSv

anem

erke

tryk

ksak

, 204

1 06

54