Om juridisk metode

Introduksjon

Oversikt over forelesningsserien

Tirsdag 15.8: Introduksjon til juridisk metode, Christoffer C. Eriksen

Onsdag 16.8: Praksis, vedtak og reelle hensyn, Christoffer C. Eriksen

Torsdag 17.8: Forvaltningspraksis, Christoffer C. Eriksen

Fredag 18.8: Forarbeider til lover, Sondre Torp Helmersen

Mandag 21.8 Lover, Marius Emberland

Tirsdag 22.8 [?] Utvalgte emner fra metodelæren, Jan Helgesen

Onsdag 23.8 Harmonisering, Benedikte Moltumur Høgberg

Onsdag 30.8 Rettspraksis, Marius Emberland

Torsdag 31.8 Internasjonal rett. Marius Emberland

Juridisk metode

• Kort om forelesningsopplegget

• Hva er metode?

• Kilder til kunnskap om juridisk metode

• Systematisering av kunnskap om juridisk metode

• Normer og juridisk metode

• Hovedtrekk i hovedlitteraturen

Oversikt over forelesningen:

Hva er juridisk metode?

Metode for hva?

Metode for å identifisere

hvilke rettsnormer som

gjelder

Metode for å ta stilling til

enkelttilfeller som dommer

Metode for å argumentere som advokat

Metode for å begrunne

offentligrettslieg vedtak

Metode for å foreta

akademiske analyser av

rettsspørsmål

Metode for å fastlegge faktum

Juridisk metode –ferdighet eller fag?

www.kahoot.it

Juridisk metode –ferdighet eller fag?

•Metode for hva og for hvem?

•Oppøvet dyktighet eller noe det er mulig å ha teoretisk kunnskap om?

•Verdinøytral eller verdiladet?

Hva er juridisk metode?

•«Gjør som jurister gjør» og/eller lese om teorier, begreper og normer?

Hvordan lære seg juridisk metode?

•Hvilke kilder bygger kunnskapen om juridisk metode på?

•Hvordan etterprøve kunnskap om juridisk metode?

•Hvordan systematisere kunnskap om juridisk metode?

•Hvilken betydning har normer for juridiske metode?

Hvis juridisk metode er et teoretisk

kunnskapsfag….

Kilder til kunnskap om juridisk metode

• identifiserer hvilke rettsnormer som gjelder?

• løser rettsspørsmål som dommere?

• argumenterer som advokater?

• begrunner offentligrettslig vedtak?

• foretar akademiske analyser av rettsspørsmål?

Hva gir kunnskap

om hvordan jurister

Mulige kunnskapskilder

• Argumentasjon i dommer, betenkninger, vedtak og rettsvitenskapelige fremstillinger

• Intervjuer av dommere, advokater, tjenestemenn, og professorer

• Psykologiserende antagelser om overveielser

• Statistiske analyser av avgjørelsesresultat og andre faktorer

• Andre kilder?

Kunnskapskilder

Etterprøving av kunnskap om juridisk metode?

• Påstander om argumentasjon i eldre tekster kan testes ved andres undersøkelser av de samme tekstene

Bakover:

• Påstander om argumentasjon kan sammenholdes med observasjon av argumentasjon i fremtidige saker

Fremover

Hvordan systematisere kunnskap om juridisk metode?

Kunnskap kan systematiseres på forskjellig måter

gjennom ulike sett av begreper

Formelt eller materielt legalitetsprinsipp

Hensiktsmessige begreper for å forstå

hva jurister gjør?

Normer, verdier, retorikk, sosiale faktorer (bakgrunn, politisk preferanser osv.)?

Begrepenes hensiktsmessighet vil blant annet bero

på formålet

Formålet med kunnskap om juridisk metode?

•Opplæring av juridiske studenter?

•Korrektiv til feil rettsanvendelse?

•Mest mulig realistisk kartlegging av juristers maktutøvelse?

•Andre?

Hvilken betydning har normer for juridisk metode?

• uavhengig av normer

• som normstyrte prosesser

Juridisk metode kan presenteres

• deskriptiv

• normativ

Presentasjon av juridisk

metode kan være

Normer og juridisk metode – forskjellige tilnærminger

Hvordan er metoden presentert?

Hva er metoden ?

Beskrivelse Anbefaling

Uavhengig av normer Når jurister løser

rettsspørsmål er de ikke

bundet av normer, men

påvirket av sosialt press

Når jurister løser rettsspørsmål

bør de ikke være bundet av

normer, men påvirket av sosialt

press

Normstyrt Når jurister løser

rettsspørsmål følger de et

sett av normer for

rettskildebruk

Når jurister løser rettsspørsmål

bør de følge et bestemt sett av

normer for rettskildebruk

Normer og juridisk metode – forskjellige tilnærminger

Hvordan er metoden presentert?

Hva er metoden ?

Beskrivelse Anbefaling

Uavhengig av normer Praksis-deskriptiv Praksis-normativ

Normstyrt Norm-deskriptiv Norm-normativ

Praksis-deskriptivt juridisk metodefag

• identifiserer hvilke rettsnormer som gjelder

• Løser rettsspørsmål som dommer

• argumenterer som advokater

• begrunner offentligrettslig vedtak

• foretar akademiske analyser av rettsspørsmål

Beskriver sosiale forhold mv. som påvirker hvordan jurister

Norm-deskriptivt juridisk metodefag

• identifisere hvilke rettsnormer som gjelder

• løse rettsspørsmål som dommere

• argumentere som advokater

• begrunne offentligrettslig vedtak

• foreta akademiske analyser av rettsspørsmål

Beskriver normer

som styrer hvordan jurister

skal

Norm-normativt juridisk metodefag

• identifisere hvilke rettsnormer som gjelder

• løse rettsspørsmål som dommere

• argumentere som advokater

• begrunne offentligrettslig vedtak

• foreta akademiske analyser av rettsspørsmål

Anbefaler normer som bør

styre hvordan jurister

skal

Normer og juridisk metode – hovedlitteraturens tilnærming

Hvordan er metoden presentert?

Hva er metoden ?

Beskrivelse Anbefaling

Uavhengig av normer Praksis-deskriptiv Praksis-normativ

Normstyrt Norm-deskriptiv Norm-normativ

Eckhoffs Rettskildelære

• Metode for å ta stilling til rettsspørsmål, abstrakt og konkret Metode for hva?

• Både og Ferdighet eller fag?

• Verdiladet prosess Verdinøytral eller verdiladet?

• Faktisk argumentasjon i avgjørelser truffet av Høyesterett Kunnskapsgrunnlaget?

• Påståtte argumentasjonsmønstre kan etterprøves ved undersøkelser av Høyesteretts argumentasjon Etterprøvbarhet?

• Juridisk metode er strukturert etter normer om relevans, slutning og vekt Systematikk?

• Stort sett normdeskriptiv Normers betydning?

Eckhoffs rettskildelære – lest i lys av fortiden

Teoriens skille mellom lov, sedvane og sakens natur

Eckhoffs kritikk av påstått objektivitet

Ambisjoner om en realistisk beskrivelse uten idealiserte forestillinger - «avkledning av makt»

Realistisk sett ser det ut som juridisk argumentasjon bygger på flere argumentbærere enn bare lov og sedvane

Eckhoffs rettskildefaktorer

Lov

Forarbeider

Rettspraksis

Andre myndigheters praksis

Folkerett

Juridisk teori

Reelle hensyn

Nærmere om «juridisk argumentasjon»

• Begrunnelse av standpunkt til abstrakte og konkrete rettsspørsmål

• De fleste føler seg bundet av rettskildeprinsipper

• Høyesteretts begrunnelser som mønstereksempel

• Hvordan håndterer Høyesterett rettskildespørsmål?

Hva menes med «juridisk

argumentasjon»?

Rettskildeprinsipper

Relevansnormer

Slutningsnormer

Vektnormer

Nærmere om normer om relevans, slutning og vekt

Hvordan påvirker rettskildenormene

jurister, og hva betyr normene?

Normer virkelighetstilknytning

Normers meningsinnhold

Kort tilbakeblikk på normteori

•normers virkelighetstilknytning

•normative utsagn meningsinnhold

Teori om

• Psykologiske normbegreper – internaliserte normer

• Ikke psykologiske normbegreper - naturrett

Normers virkelighetstilknytning

• modalitet (plikt, kompetanse og kvalifikasjon)

• saksinnhold (person, situasjon og handling)

• fasthet (faste normer, avveiningsnormer og retningslinjer)

Normative utsagns meningsinnhold

Hvordan kategorisere rettskildenormer?

• Internaliserte juristnormer?

• Internaliserte normer i samfunnet ?

• Grunnleggende rasjonalitet uavhengig av tid/sted?

• Annet eksistensgrunnlag?

Virkelighetstilknytning?

• Kvalfikasjonsnormer: Normer om relevans

• Pliktnormer: Slutnings- og vektnormer

• Kompetansenormer: Har noen kompetanse til å fastsette bindende rettskildelære?

• Stort sett avveiningsnormer og retningslinjer

Meningsinnhold?

Eckhoffs rettskildelære – lest i lys av ettertiden

Regler som nødvendig mellomstasjon mellom rettskildefaktorer og resultat?

Kan rettskildenormer beskrives uavhengig av idealer om hvordan samfunnet bør styres?

Er beskrivelsen av metoden realistisk nok?

Debatten om reelle hensyn, ‘reelle hensyn’ og «reelle hensyn»

Er rettskildenormene «virkelige»?

Er «avveiningsmodellen» dekkende for norske juristers metode?

Undergraver den indre sammenheng mellom slutninger fra ulike kilder

Hva er grunnlaget for rettskildeprinsippene?