SGO 1900 - MetodeIntroduksjon

Våren 2005Per Gunnar Røe

Hva er metode?

• Forskningsmetode skiller seg fra annen metode ved at den gjøres etter vitenskapelige kriterier

• Metode er en systematisk måte å undersøke virkeligheten på (Halvorsen 1989)

• Metode er de håndverksmessige sidene av vitenskapelig virksomhet

• Metodelære er læren om de verktøy som kan benyttes for å samle inn informasjon (data eller fakta som ”blir til” empiri)

Metodologisk mangfold• Det finnes mange ulike metoder og tilnærminger

til det å drive forskning• Disse ulike strategiene er knyttet til

underliggende vitenskapsfilosofiske debatter• Forskningen er ikke statisk, men har utviklet seg

over tid (ofte som reaksjon på mangler ved andre tilnærminger)

• Dette er en utfordring for studenter, både når man leser litteratur eller selv bedriver forskning (inkludert oppgaveskriving)

Forskning og oppgavearbeid dreier seg om å stille spørsmål

• som er forståelige (som kan operasjonaliseres)

• som kan besvares (med relevante metoder)

• som, når de besvares, bidrar til å øke kunnskapen om et tema (ethvert svar er ikke interessant)

Vitenskapsfilosofi er viktig fordi1. oppgavearbeid innebærer å gi svar på

spørsmål, noe som innebærer at man hevder å vite noe (å hevde det reiser filosofiske spørsmål omkring hvorvidt slike påstander er berettigete)

2. filosofi er for forskning det samme som grammatikk er for språk, man kan ikke gjøre god forskning uten å gjøre visse filosofiske valg (å lære seg å forske, er som å lære seg et nytt språk, og språket varierer fra ”stamme” til ”stamme”)

Det er mange typer geografi

• Dagens geografer snakker ikke ett ”språk”, men mange

• Hver tilnærming har utviklet sine egne regelsett og er derfor inkompatible

• Metodologiske valg er i bunn og grunn filosofiske valg, noe man ikke kan unngå siden dagens geografi er så mangfoldig

Forskningsprosjektets metodologiske rammeverk

• Spørsmålet om tema: Hva er det som studeres?

• Spørsmålet om metode eller tilnærming: Hvordan studeres det som studeres?

• Spørsmålet om geografisk forskning: Hva gjør et forskningsarbeid geografisk (er det hva- eller hvordan-spørsmålene som gjør forskningen geografisk)?

Vanlige oppfatninger av hva geografer forsker på

• Geografer studerer romlige relasjoner• Geografer studerer forholdet mellom

mennesker og deres miljø• Geografer studerer landskap• Geografer studerer regioner eller

lokaliteter

Hvordan geografer forsker• Samfunnsgeografien har forbindelseslinjer både

til naturvitenskapen og humanistiske fag• Den gjør bruk av mange av de samme

tilnærmingene som samfunnsvitenskapen for øvrig

• Noen mener imidlertid at det er en distinkt geografisk tenkemåte, der rombegrepet spiller en sentral rolle

• Etter hvert er det utviklet mange distinkte geografier, eller ”geographic imaginations” (Gregory 1994)

Naturalisme og anti-naturalisme

• Naturalismen hevder at forskning i samfunnsvitenskapen egentlig er det samme som forskning i naturvitenskapen

• Anti-naturalismen hevder tvert i mot at det er fundamentale forskjeller mellom samfunnsvitenskap og fysikk

Den vitenskapelige (naturalistiske) metode

1. Gir empiriske bevis en sentral plass (empirisme)

2. Vektlegger det å komme fram til lovmessigheter (logisk positivisme: testing og verifikasjon av hypoteser/modeller)

Argumentet mot en naturlistisk samfunnsvitenskap

• Samfunnsvitenskapen dreier seg om å studere årsakene til eller konsekvensene av menneskelige handlinger (eller aktiviteter)

• Når vi forklarer våre handlinger, viser vi til våre ønsker og oppfatninger, noe naturvitenskapen ikke trenger å forholde seg til

• Intensjonalitet, rasjonalitet og refleksivitet er fundamentale sider ved menneskelig handling, men naturvitenskapen søker forklaring i naturkreftene, uten å ta hensyn til disse menneskelige egenskapene

Anti-naturalisme grunnlagt i hermeneutiske filosofier

• Menneskelig handling er grunnleggende meningsfylt• Samfunnsvitenskapen kan bare forstå menneskelig

handling i lys av mening og betydning• Forståelsen oppnås gjennom tolkning av slike handlinger• Denne tolkningen krever andre forskningsstrategier enn

naturvitenskapens hypotesetester• Innenfor geografien er det særlig humanistisk geografi

og den nye kulturgeografien som er en del av den ”språklige vendingen” i samfunnsvitenskapen

Realisme og anti-realisme

• Realisme kan betraktes som en ”alminnelig” filosofi som hevder at det finnes en virkelig verden der ute, uavhengig av våre oppfatninger av den

• Anti-realisme fornekter dette og argumenterer for at det ikke er grunnlag for å tro på en realitet annet enn den som bygger på den menneskelige tanke (vi lager vår verden i våre tanker)

Samfunnsgeografiens forhold til mentale konstruksjoner

• Humanistiske geografer har ønsket å forstå hvordan ulike mennesker konstruerer sine verdener

• Den senere vektleggingen av språk og tekst er en utvikling av ulike måter å forstå menneskelige ”realiteter”

• Andre (kritiske realister) har kritisert disse tilnærmingene for å trivialisere ”reelle” sosiale problemer og har argumentert for en dypere realitet som kan ”oppdages”

Samfunnsgeografien i samfunnsteorien

• Hvilken betydning får ulike syn på menneskelig handling for det å gjøre forskning?

• Samfunnsviterens oppgave er å se etter orden og system i den sosiale verdenen, og hvor ser man etter et slikt system?

• Det er noen grunnleggende forskjeller når det gjelder den måten sosial interaksjon beskrives på

• Disse forskjellene kommer fram i den såkalte struktur-aktør -debatten

Marxisme• En særskilt måte å fortolke verden på, basert på Karl Marx’ skrifter • Kalles ofte historisk materialisme fordi den tar utgangspunkt i de

materielle betingelsene for menneskers liv• Den er historistisk fordi den hevder at dagens samfunn må forstås

ut fra tidligere utviklingsstadier• Marxismen er opptatt av de produksjonsforhold som karakteriserer

et samfunn (for eksempel vestens kapitalisme)• Endringene i produksjonsforhold er nøkkelen til å forstå alle andre

sosiale endringer• Disse endringene, eller revolusjonene, er et resultat av

kapitalismens indre motsetninger (kampen mellom klassene i samfunnet)

Forskningsmessige problemer med marxismen

• Det er på den ene siden vanskelig å vitenskapelig teste de indirekte effektene av marxistiske strukturer

• Hvis man på den andre siden vil forfølge en hermeneutisk tilnærming (med vekt på fortolkningen av mening), blir marxismen problematisk siden den ser mening i hendelser som den argumenterer for er skjult for deltagerne selv

Feminismen• Utfordrer marxismen på en annen måte• Det er det historiske forholdet mellom menn og

kvinner som er utgangspunktet for enhver analyse av hvordan samfunnet er strukturert

• Men i likhet med marxismen er dette en holistisk teori, som forklarer individuell handling ved å vise til sosiale fakta på et langt høyere nivå

• Både marxismen og feminismen er problematiske når det gjelder det å rettferdiggjøre deres krav på å vite

Humanistisk kritikk• Humanistene argumenterer mot en mekanistisk

samfunnsmodell, der individet reduseres til en del i maskineriet, til passive aktører i produksjonen og reproduksjonen av systemet

• Deres vektlegging av bevissthet og intensjonalitet, og synes på mennesket som et aktivt handlende vesen, gjør at de forkaster enhver deterministisk fortolkning av menneskelig handling

• Hele vårt rettssystem bygger på forutsetningen at mennesker er moralsk ansvarlige og står fritt til å velge

”Den tredje vei”• Unngå valget mellom disse to retningene• Bygge på kritikken av begge og dermed oppnå en bedre

forståelse av forholdet mellom struktur og aktør• Giddens vektlegger strukturenes dualitet; at individet og

strukturene påvirker hverandre gjensidig• Menneskelige aktører opererer både innenfor en

spesifikk sosial kontekst (struktur) og er aktivt med på å bestemme utfallet av deres sosiale interaksjoner (agent)

• En analyse av samfunnet involverer tre nivåer: Strukturer, institusjoner og handlende aktører

Postmodernismen (de store teorienes død)

1. En historisk epoke som assosieres med en postmoderne stil, eller som karakteriseres ved en tid-rom sammentrekning

2. En metode, der meta-narrativene forkastes og der de mange stemmene blir hørt

• Ingen teori, intet samfunnsforhold eller ingen stemme er privilegert framfor andre

• Forskjelligheten hylles og kunnskap er multippel og situert (posisjonert), noe som gjør det vanskelig å hevde kunnskap

• Dekonstruksjon brukes som en måte å analysere og forstå tekster på (geografer studerer byen og landskapet som tekst)

Hva betyr dette for geografisk forskning?

• Man bør være bevisst de grunnleggende (filosofiske) valgene man gjør når man bedriver forskning

• Hvis man overser sine filosofiske røtter, forstår man mindre av hva man egentlig gjør

• Men selv om metodiske valg tilsier visse filosofiske problemer og svar, nødvendiggjør ikke bestemte filosofiske posisjoner bestemte forskningsstrategier