Masteroppgaven er gjennomfoslashrt som ledd i utdanningen ved

Universitetet i Agder og er godkjent som del av denne utdanningen

Denne godkjenningen innebaeligrer ikke at universitetet innestaringr for de

metoder som er anvendt og de konklusjoner som er trukket

Universitetet i Agder 2011

Fakultet for humaniora og pedagogikk

Institutt for religion filosofi og historie

Jesus ndash mellom teologi og kristologi

- En kritisk vurdering av to nyere tilnaeligrminger i den nytestamentlige

forskningen omkring hvem de foslashrste kristne trodde Jesus var

Morten Beckmann Klepp

Veileder

Tor Vegge

Jesus ndash mellom teologi og kristologi

- En kritisk vurdering av to nyere tilnaeligrminger i den nytestamentlige

forskningen omkring hvem de foslashrste kristne trodde Jesus var

ינו ה אה ל יהו ע ישרא שמ

ד ה אח יהו

Forkortelser

ABD Anchor Bible Dictionary red D N Freedman 6 vol (New York

Doubleday 1992

BDAG W Bauer A Greek-English Lexicon of the New Testament and Other

Early Christian Literature ETW F Arndt og F W Gingrich (red) 3 utgave revidert av F W Danker (Chicago University of Chicago Press 2000)

EDNT Exegetical Dictionary of the New Testament red H Balz og G Schneider 3 vol (Grand Rapids Eerdmans 1990-93)

OED Oxford English Dictionary

TRE Theologische Realenzyklopaumldie red G Krause of G Muumlller (BerlinNew York de Gruyter 1976- )

Alle bibelsitater er hentet fra Bibelselskapets NT05-oversettelse med mindre annet er presisert

De greske tekstene er hentet fra Aland Kurt and Eberhard Nestle Novum Testamentum

Graece 27 utgave Stuttgart Deutsche Bibelgesellschaft 1993

Innholdsfortegnelse

1 INTRODUKSJON 1

11 Problemet og forskningssposlashrsmaringl 1

12 Disposisjon 3

13 Hermeneutiske betraktninger 5

131 Vitenskapsteoretisk inngang til hermeneutiske utfordringer 5

132 Forforstaringelse og bakgrunnskunnskap 6

133 Sammensmeltning av horisonter 6

14 Faglige utfordringer knyttet til dette studiet 8

141 Monoteisme 8

142 Metodisk tilnaeligrming til studiet av monoteisme 10

2 GUDDOMMELIGE SKIKKELSER I DEN JOslashDISKE LITTERATUREN FRA DET ANDRE TEMPLETS PERIODE 12

21 Tilnaeligrminger til debatten om monoteisme og kristologi 12

22 Larry Hurtado ndash ldquoDivine Agencyrdquo 15

23 Richard Bauckham - Christology of Divine Identity 16

24 Analyse av monoteismens karakter i Det andre templets periode 18

241 Personifiserte guddommelige attributter 20

242 Opphoslashyde patriarker 21

243 Erkeengler 25

244 Eskatologisk messianisme 28

245 Hvordan er Messiasrsquo rolle definert i forhold til Guds rolle 29

246 Den syriske 2 Baruk 30

247 Hovedtendenser i 4 Esra og 2 Baruk 31

25 Oppsummering av tendenser 32

3 KRISTOLOGI HOS PAULUS 34

31 Funksjonell overlapping mellom Gud og Kristus hos Paulus 34

32 κύριος-tittelen 36

321 Hva ble lest 37

322 κύριος hos Paulus 38

323 Implikasjoner 39

33 - 1 Kor 85-6 42

34 - Fil 26-11 45

35 - 1 Kor 1524-28 50

36 Oppsummering og hovedtendenser 53

361 Utfordringer - Hurtados tese 54

362 Utfordringer ndash Bauckhams tese 56

4 FORHOLDET MELLOM GUD OG KRISTUS HOS PAULUS 60

41 Paulusrsquo spraringkbruk om Gud og Jesus Kristus 60

411 Paulusrsquo spraringk om Kristus 62

412 Hvem handler 62

413 ἐν Χριστῷ 64

414 διὰ Χριστοῦ 66

42 Sidestilling av Gud- og Kristus-spraringk hos Paulus 68

421 Naringde- og fredshilsener hos Paulus 68

422 Naringde og fred hos Paulus 70

423 Implikasjoner ved sidestilling av Gud- og Kristus-spraringk hos Paulus 72

43 Oppsummering av Paulusrsquo spraringk om Gud og Kristus 74

5 TILBEDELSE HOS PAULUS 77

51 ldquoDen kristne mutasjonenrdquo 77

52 Avgrensning 79

53 Kontinuasjon eller innovasjon 81

531 Boslashnn innenfor ulike sjangre 81

54 Boslashnn rettet direkte til Jesus hos Paulus 82

541 προσεύχοmicroαι og προσευχή 85

542 εὔχοmicroαι og εὐχή 87

543 δέοmicroαι og δέησις 87

544 εὐχαριστέω og εὐχαριστία 88

545 εὐλογητός 96

546 δοξάζω 98

547 Paringkallelser 99

548 Aringndens plass i boslashnn 103

549 Andre boslashnnetekster 104

5410 Flere boslashnnetekster 110

55 Oppsummering av hvem Paulus retter sine boslashnner mot 112

551 Konklusjon 114

6 TILBEDELSEN OG MONOTEISME 115

61 Utfordringer 115

611 ldquoDivine agencyrdquo 115

612 Erfaringsteologi som forklaringsmodell paring et historisk fenomen 116

613 En ny monoteisme Stillhet over kontroverser 117

614 Definisjon av ldquotilbedelserdquo 120

615 ldquoKultiskrdquo tilbedelse ndash For bred definisjon 124

616 Metode og monoteisme 126

7 SAMMENFATNING 128

71 Guddommelige skikkelser 128

72 Ble Jesus tilbedt 129

Litteraturliste 133

1

1 Introduksjon

11 Problemet og forskningssposlashrsmaringl

I 1 Korinterbrev 85-6 skriver Paulus foslashlgende

rdquoDet finnes nok saringkalte guder i himmelen eller paring jorden ja det er mange guder og mange

herrer

6 Men for oss er det eacuten Gud varingr Far

Alt er fra ham og til ham er vi skapt

Og det er eacuten Herre Jesus Kristus

Alt er til ved ham og ved ham lever virdquo

I disse versene beskriver Paulus kjernen i den ldquokristnerdquo tro i polemisk avgrensning mot

samtidens religioslashse miljoslash I versene 5-6a fortsetter Paulus den kjente joslashdiske polemikken mot

avguder og avgudsdyrkelse Ved dette kunne han med rette hevde at han tjente rdquofedrenes

Gudrdquo Ved en avvisning av mange rdquosaringkalte guderrdquo insisterte Paulus paring at rdquofor ossrdquo er det bare

eacuten Gud Versene som man ofte mener alluderer til Shemaacute (Deut 64-5) inneholder her et

interessant tillegg I tillegg til troen paring den ene Gud kommer rdquoeacuten Herrerdquo Jesus Kristus Selv

om tittelen rdquoHerrerdquo (κύριος) i seg selv ikke antyder guddommelighet er maringten Jesus Kristus

er satt opp ved siden av Gud paring likevel unik

Mitt anliggende i denne oppgaven vil vaeligre aring beskrive hvordan de foslashrste kristne tenkte om

dette unike forholdet mellom Gud og Jesus Dette vil jeg forsoslashke aring besvare med utgangspunkt

i to ulike moderne tilnaeligrminger til nytestamentlig kristologi Problemet er forstaringelsen av Gud

og Kristus i paulinske tekster For aring belyse dette vil jeg garing inn paring to forskningssposlashrsmaringl Her

vil jeg fremsette foslashlgende teser

1 I den joslashdiske monoteismen i Det andre templets periode (516 f Kr- 70 e Kr) var det plass

til guddommelige skikkelser ved siden av Gud uten at dette truet erkjennelsen av at ldquoGud

er eacutenrdquo

2 Jesus ble ikke tilbedt Den foslashrste generasjonen av kristne skapte ingen ny variant av joslashdisk

monoteisme De foslashrste kristne aeligret Kristus uten at dette skapte en ny variant av

monoteisme

Ofte er det slik at det er forskerens definisjon av joslashdisk monoteisme i Det andre templets

periode som er premissleverandoslashr for forskerens tolkning av Det nye testamentet og

naturligvis da for Jesu opphoslashyde posisjon i Det nye testamentet Derfor garingr jeg inn i den

2

joslashdiske litteraturen fra Det andre templets periode for aring vurdere hvilke premisser dette gir oss

for tidlig kristologi

I denne sammenheng garingr jeg inn og gir en kritisk vurdering av to ulike tilnaeligrminger til tidlig

kristologi Det foslashrste sposlashrsmaringlet jeg oslashnsker aring diskutere er

1 Var det plass til guddommelige skikkelser ved siden av Gud i den joslashdiske litteraturen i

Det andre templets periode

Dette sposlashrsmaringlet vil diskuteres med Richard Bauckham og Larry Hurtado Paring dette sposlashrsmaringlet

svarer Bauckham nei hvilket indikerer at naringr Jesus beskrives med guddommelige funksjoner i

Det nye testamentet saring gjoslashr det ham til Gud ifoslashlge Bauckham Bauckham hevder at

guddommelige funksjonene ikke bare er noe Gud kan delegere bort ettersom det noe av det

som gjoslashr Gud til Gud Bauckham hevder at ldquointermediary figures who may or may not

participate in divinity are by no means characteristic of the literature of Second Temple

Judaismrdquo1 og avviser dermed at deres status kan kaste lys over nytestamentlig kristologi og

monoteismens karakter i denne perioden

Hurtado derimot svarer ja paring dette sposlashrsmaringlet Det var plass til guddommelige skikkelser i

litteraturen i denne perioden ifoslashlge ham Jeg vil ogsaring svare ja paring dette sposlashrsmaringlet til tross for

at jeg avviker fra Hurtado paring visse punkter

Konklusjonen i denne delen skaper en naturlig overgang til mitt neste forskningssposlashrsmaringl

Hvis det saring var plass til guddommelige skikkelser ved siden av Gud i denne perioden hva da

med tilbedelsen av Jesus Ingen av mediatorskikkelsene2 blir tilbedt men det blir derimot

Jesus ifoslashlge Hurtado Det andre sposlashrsmaringlet jeg derfor oslashnsker aring diskutere er

2 Ble Jesus tilbedt

Dette sposlashrsmaringlet vil staring som grunnlag for en videre droslashfting om vi finner slik Hurtado

hevder en ldquomutasjonrdquo en ny variant av joslashdisk monoteisme som aringpnet opp for tilbedelse av to

skikkelser Gud og hans Messias I denne delen garingr jeg kun i dialog med Larry Hurtado

Larry Hurtado er en mye sitert forsker siden boken hans One God One Lord Early Christian

Devotion and Ancient Jewish Monotheism kom ut for foslashrste gang i 1988 Her hevder han at

det var plass for guddommelige skikkelser ved siden av den ene Gud i Det andre templets

joslashdedom og at disse skikkelsene er viktige for aring forstaring den nytestamentlige kristologi Det er

1 Richard Bauckham Jesus and the God of Israel God Crucified and Other Studies on the New Testaments

Christology of Divine Identity (Grand Rapids Michigan Cambridge UK Eerdmans 2008) 5 2 OED definerer ldquomediatorrdquo som ldquoan intermediary between God and mankindrdquo wwwoedcom (20 april 2011) Foslashlgelig kunne man oversatt dette til ldquomellommannrdquo men jeg velger aring bruke ldquomediatorrdquo ettersom denne termen er saringpass fremtredende i litteraturen

3

likevel en stor forskjell mellom disse mediatorskikkelsene og Jesus i Det nye testamentet Det

er bare Jesus som mottar tilbedelse ifoslashlge Hurtado Her hevder han et viktig punkt Jesus ble

tilbedt av de foslashrste kristne Dette foslashrte til at den tidlig kristne bevegelse skapte en ny variant

av joslashdisk monoteisme Dette kaller Hurtado for ldquobinitarisk monoteismerdquo

I begge disse sposlashrsmaringlene kommer temaet monoteisme med i bakgrunnen Utfallet og svaret

paring begge disse sposlashrsmaringlene sier noe om monoteismens grenser og hva som konstituerte den i

Det andre templets periode

12 Disposisjon

Oppgaven er disponert med 7 kapitler

I kapittel 1 presenterer jeg forskningssposlashrsmaringlene som er utgangspunktet for denne oppgaven

Her vil jeg foslashrst ta opp en generell hermeneutisk droslashfting av utfordringer i tilnaeligrmingen til

antikke tekster og fenomener som monoteisme Deretter foretar jeg en mer konkret metodisk

droslashfting rettet inn mot hvordan man best boslashr tilnaeligrme seg studiet av monoteisme og

kristologi

I kapittel 2 gir jeg en kort oversikt over fagdebatten og viser til forskjellige tilnaeligrminger til

studiet av kristologi og monoteisme Her kommenterer jeg ogsaring kort de ulike forskeres

metodiske tilnaeligrming til kristologidebatten I denne sammenheng vil jeg presentere baringde

Larry Hurtado og Richard Bauckham og forsoslashke aring plassere dem i forhold til fagdebatten

Videre diskuterer jeg monoteismens karakter i Det andre templets periode med Hurtado og

Bauckham hvor jeg vil utfordre Bauckhams tese Ettersom det er hans definisjon av

monoteisme som er premissleverandoslashren for hans tolkning av kristologi i Det nye testamentet

vil jeg nettopp garing inn i premissene for aring vurdere om hans tilnaeligrming og definisjon av

monoteisme virker sakssvarende ut ifra hva man finner i den joslashdiske litteraturen Jeg

argumenterer for at det var plass til guddommelige skikkelser og at den joslashdiske monoteismen

i denne perioden var betydelig mer fleksibel enn hva Bauckham anerkjenner

I kapittel 3 garingr jeg inn i Det nye testamentet og ldquotesterrdquo Bauckhams og Hurtados tese i Det

nye testamentet Her avgrenser jeg meg til tre sentrale Paulus-tekster Foslashr jeg garingr inn paring disse

tekstene foretar jeg en droslashfting av bakgrunnen for ordet κύριος samt hvilke implikasjoner

denne tittelen har naringr den brukes om Jesus Denne gjennomgangen staringr som bakgrunn for

droslashftingen av de tre tekstene hvor denne tittelen er sentral eksplisitt eller implisitt I disse tre

tekstene argumenterer jeg for at Paulus kunne beskrive Jesus med ldquoguddommelige

funksjonerrdquo uten at dette indikerer at Jesus er Gud og at Paulus kunne gi Jesus en stor plass

4

ved siden av Gud samtidig som han foslashlte seg forpliktet overfor eacuten Gud Til slutt i dette

kapittelet foretar jeg en vurdering av Bauckhams og Hurtados tese hvor jeg peker paring

utfordringer ved deres tilnaeligrminger Jeg argumenterer for at monoteismen i Det andre

templets periode ble beskyttet og bevart gjennom tilbedelsen av den ene Gud Dette staringr som

begrunnelsen for hvorfor jeg har valgt mitt neste forskningssposlashrsmaringl Ble Jesus tilbedt

I kapittel 4 garingr jeg inn paring Paulusrsquo spraringk om Gud og Kristus og ser paring hvordan han omtaler

dem i forhold til hverandre Her forsoslashker jeg aring skape en kontekst for min avgrensning i

kapittel 5 hvor jeg garingr inn paring boslashnn i de syv ubestridte Paulus-brevene Derfor vil jeg i kapittel

4 forsoslashke aring danne en kontekst for hvordan vi kan forstaring boslashnnetekstene Ved aring se paring hvordan

Paulus omtaler Gud og Jesus i forhold til hverandre kan vi faring en god antydning om hvordan

han ser paring forholdet mellom Gud og Jesus Her vil jeg garing igjennom uttrykk som ogsaring kommer

opp i boslashnnetekstene Saeligrlig ettersom Gud og Jesus opptrer i samme kontekst i mange av

boslashnnetekstene vil denne gjennomgangen naturligvis ogsaring kaste lys over disse tekstene

I kapittel 5 garingr jeg i dialog med Larry Hurtado for aring diskutere om Jesus ble tilbedt av de foslashrste

kristne Jeg avgrenser meg her til aring vurdere boslashnn i de syv uomtvistede Paulus-brevene og vil

forsoslashke aring garing igjennom de fleste boslashnnetekstene i disse brevene Her presenterer jeg

boslashnneterminologien og forskjellige type boslashnnetekster og garingr igjennom sentrale tekster for aring

se hovedmoslashnsteret i forhold til hvem som er adressaten for boslashnn Her skal jeg vise at det mest

eksplisitte boslashnnespraringket rettes utelukkende til Gud og at direkte appeller til Kristus er svaeligrt

begrenset i omfang

I kapittel 6 vil jeg se paring det store sposlashrsmaringlet om Jesus ble tilbedt av de foslashrste kristne Jeg garingr

inn og peker paring utfordringer ved Hurtados tilnaeligrming til tilbedelse og monoteisme Jeg vil

argumentere for at monoteismen var fleksibel ogsaring paring dette punktet ved at skikkelser kunne

aeligres ved siden av Gud Jeg argumenterer dermed for at de foslashrste kristne ikke skapte en ny

form for monoteisme men saring paring deres hengivenhet til Kristus som en del av det aring tilbe Gud

I kapittel 7 sammenfatter jeg funnene Her forsoslashker jeg aring svare paring de to

forskningssposlashrsmaringlene jeg tok opp i innledningen

5

13 Hermeneutiske betraktninger

Naringr man skal tolke skrifter som er flere tusen aringr gamle er en diskusjon om hermeneutiske

utfordringer en naturlig selvfoslashlge Hvordan skal man faring tak i meningsinnholdet i en antikk

tekst Her kan det vaeligre forskjellige meninger Her velger jeg en tilnaeligrming hvor den litteraeligre

og kulturelle konteksten er avgjoslashrende for aring faring tak i meningsinnholdet i teksten I

tilnaeligrmingen til antikke tekster vil det vaeligre viktig at forskeren maring justere sin

forstaringelseshorisont og ikke presse sin moderne forforstaringelse paring materialet slik at det skaper en

form for anakronisme Saeligrlig i forhold til kristendommen hvor sentrale kristologiske dogmer

senere har blitt til i en helt annen kontekst enn den opprinnelige er det viktig ikke aring ta dette

med seg inn som et premiss for fortolkningen

131 Vitenskapsteoretisk inngang til hermeneutiske utfordringer

Vi snakker ofte om mening i hermeneutikken For i det hele tatt aring kunne snakke om mening er

det en selvfoslashlge at vi maring fortolke Vi fortolker tekster for at de skal kunne forstarings og for at de

skal kunne gi mening Hvis man tilstreber aring faring tak i forfatterens mening eller den

ldquoopprinneligerdquo mening er dette vanligvis lettere naringr man deler mange kulturelle og sosiale

forutsetninger med fortolkningsobjektet Utfordringene kompliseres derimot ved forskjellig

spraringk kultur og avstand i tid Disse faktorene blir saeligrlig utfordrende naringr vi staringr overfor en

antikk tekst Da er teksten blitt til i en historisk periode som er veldig forskjellig fra den vi

lever i Det kan vaeligre spesielle faktorer i samtiden som er ligger til grunn for det forfatteren

skriver Derfor trenger man kunnskap om epoken for aring belyse teksten og sette den inn i en

sammenheng Dermed er det naturligvis viktig aring ha kunnskap om sosiale og kulturelle

forhold kulter og riter og andre ting som har relevans for meningsgrunnlaget i teksten

Utfordringen med aring jobbe med nytestamentlige tekster er at de skriver seg inn i en litteraeligr

tradisjon og at de paring mange maringter hevder at de er en nyfortolkning av gamle tekster En

naturlig selvfoslashlge for tolkningen blir da at vi maring ta med i betraktningen disse andre tekstene

som primaeligrteksten hevder den er en fortolkning og oppfyllelse av

6

132 Forforstaringelse og bakgrunnskunnskap

Man kommer alltid til en tekst med en forutsetning og teksten blir forstaringelig eller kanskje

uforstaringelig i lys av den bakgrunn vi tar med oss inn i forstaringelsesprosessen

Hans-Georg Gadamers bok med den ironiske tittelen Sannhet og Metode (1960) tar et oppgjoslashr

med den modernistiske tanken om at man kunne faring innsikt i objektive sannheter ved hjelp av

en bestemt metodisk fremgangsmaringte Man maring heller ifoslashlge Gadamer innstille seg paring at

fortolkninger og dermed forstaringelse alltid oppstaringr i samspill mellom fortolkeren og historien3

Det store vendepunkt i Gadamers hermeneutikk er saeligrlig hans forstaringelsesbegrep og her

kommer kulturmoslashtet inn i bildet Hvis man foretar en analyse av hva forstaringelse er kan man faring

belyst noen av kulturmoslashtets betingelser4 Den filosofiske hermeneutikken er derfor ikke

konkret men handler om forstaringelsens forutsetninger Den analyserer betingelsen for at

forstaringelse finner sted og gir saringledes ogsaring en pekepinn paring hvorfor mennesker misforstaringr

hverandre Ubetinget forstaringelse er ikke mulig ifoslashlge Gadamer5 Forstaringelse er alltid ledsaget av

bevisste saring vel som ubevisste forventninger som han ofte kaller rdquofordommerrdquo eller

rdquoformeningerrdquo Det finnes intet noslashytralt staringsted som vi kan tolke verden objektivt fra Varingre

fordommer er derfor ikke forbundet med noe negativt De er tvert imot en forutsetning for at

vi i det hele tatt kan orientere oss Forutsetningene angir en retning for hvilke muligheter vi

har Dette ender ikke opp i relativisme hvor et hvilket som helst perspektiv har sin

berettigelse men betyr hos Gadamer at historien leverer rammene for enkeltmenneskes

handling Varingr tolkning skjer ofte i forlengelsen av en historisk-betinget oppfattelse Den

sosialiserte fordom skaper med andre ord et bestemt perspektiv og i den forstand kan man

som enkeltperson aldri unndra seg historien6

133 Sammensmeltning av horisonter

Forsoslashket paring aring forstaring tolkningsobjektet kan beskrives som et forsoslashk paring aring sette seg inn i den

andres horisont Varingr horisont er samtidig en forutsetning og et hinder for forstaringelse ifoslashlge

Gadamer Varingr horisont er en forutsetning for aring forstaring Horisonten er baringde en begrensning og

en innsikt Naringr vi kan forstaring er det ogsaring fordi varingre egne fordommer varingr horisont stammer fra

en tidligere tradisjon varingre historiske roslashtter Det er alltid et baringnd mellom varingr horisont og 3 Anita Holm Riis Kulturmoslashdets Hermeneutik En Filosofisk Analyse Af Kulturmoslashdets Forudsaeligtninger (Univers 2006) 15 4 Ibid 15 5 Ibid 17 6 Ibid 18

7

tidligere horisont Det er dette baringndet som gjoslashr det mulig for oss aring faring innsikt i tidligere

horisonter Maringlet for enhver tolkning blir en horisontsammensmeltning I sposlashrsmaringlet om vi

kan oppnaring full forstaringelse stiller Gadamer seg kritisk til dette Vi lever i en horisont hvor vi

ikke er klar over alle oppfatninger vi har som ikke er bevisste Det som er viktig er at man maring

justere sin horisont i fortolkningsprosessen

Gadamers teori garingr altsaring sterkt imot den modernistiske tro paring at vitenskapelig metode er en

garanti for sannhet Det betyr ikke at metode ikke er viktig for Gadamer men det betyr at det

er grenser for hva den kan oppnaring Sannheten som ligger i forstaringelsen er uloslashselig knyttet opp

mot nuet eller til oslashyeblikket fordi forstaringelsen er under konstante forandringer Selv om

Gadamer hevder at forstaringelsen er knyttet opp mot nuet vil jeg likevel si at vi kan komme langt

paring vei ved aring forsoslashke aring tilnaeligrme oss den andres horisont Selv om man aldri paring dette feltet kan

komme frem til et helt sikkert rdquojardquo eller rdquoneirdquo som kan verifiseres og etterproslashves saring kan man

likevel si en god del om hvordan en boslashr og kan tolke forskjellige tekster og selv om noen

teori aldri er verdinoslashytral er det likevel muligheter for aring komme frem til noe

Naringr man skal tolke antikke tekster maring forskeren justere sin horisont og forsoslashke aring reflektere

over de moderne konsepter og begreper hanhun tar med seg inn i teksten Dette skjer ofte

ureflektert hvilket foslashrer til at man presser moderne kategorier og konsepter paring materialet slik

at det oppstaringr anakronismer I bibelforskningen skjer dette ofte for eksempel ved at forskere

snakker om rdquoDet nye testamentetrdquo som en samlet stoslashrrelse foslashr dette faktisk ble samlet og

kanondannelsen var fullfoslashrt Ofte refereres det tilbake til gamle tekster hvor forskeren

vurderer deres autoritet ut ifra om de senere ble kanonisert Dette er svaeligrt problematisk

Senere klassifiseringer av skrifter kan ikke vaeligre utgangspunktet for hvordan vi skal vurdere

skriftene i sin opprinnelse og kontekst Dette gjelder ogsaring ved teologi og kristologi En

fastholdt treenighetslaeligre kan ikke vaeligre utgangspunktet og premisset for aring forstaring kristologien i

nytestamentlige tekster Kristendommens dogmer fra 300-tallet og senere er uttrykt paring et

filosofisk spraringk ved at det for eksempel snakker om kategorier som vaeligren substans

hypostase ndash kategorier som er fjerne for den joslashdiske bakgrunn hvor troen paring Jesus som

Messias oppstod Dersom man er ute etter den opprinnelige mening i nytestamentlig

kristologi kan ikke denne bli forstaringtt gjennom senere dogmer

La meg illustrere dette problemet ved en belysning av fagdebatten om monoteisme Problemet

man staringr overfor i dag er i stor grad om hvordan vi skal definere rdquomonoteismerdquo og saeligrlig da

ettersom dette ikke var et begrep som ble brukt i antikken Verken joslashder eller kristne kalte seg

selv for rdquomonoteisterrdquo Debatten er ofte preget av anakronisme ved at man tilnaeligrmer seg

8

monoteismebegrepet paring en ensidig moderne systematisk og teoretisk maringte Ofte diskuteres

det som om Paulus maringtte foreta en filosofisk diskusjon om hvordan han kunne ldquoloslashserdquo

kristologien i forhold til monoteismen Denne tilnaeligrming er utilfredsstillende paring flere punkter

For det foslashrste er det tvilsomt at Paulus hadde en slik teoretisk-filosofisk forstaringelse av

teologien For det andre blir ofte kristologiske tekster loslashsrevet fra sin kontekst og dermed

mister man den praktiske konteksten sitatene staringr i Kristus er ofte satt opp i Paulus-brevene

for aring gi et konkret eksempel til etterfoslashlgelse og brevene er leilighetsskrifter som oftest er

skrevet til menigheter han selv har grunnlagt

Varingre fordommer maring derfor settes paring spill naringr vi tilnaeligrmer oss antikke tekster Man maring innse

at det ikke finnes fikse og ferdige verdensanskuelser og vaeligre aringpne for at varingre fordommer maring

vaeligre reviderbare

14 Faglige utfordringer knyttet til dette studiet

Her skal jeg forsoslashke aring paringpeke hermeneutiske utfordringer i forhold til det aktuelle tema

I bibelforskningen de siste femti aringr har det vaeligrt et spesielt fokus paring kristendommens

opprinnelse Dette fokuset har betydd flere ting for bibelforskningen Foslashrst og fremst ble det

mer og mer klart at hvis man skulle forske paring kristendommens opprinnelse var man noslashdt til aring

anerkjenne miljoslashet kristendommen sprang ut av Joslashdedommen Og siden man anser

joslashdedommen som en monoteistisk stoslashrrelse i denne perioden er man naturligvis ogsaring noslashdt til

aring ta stilling til dette naringr man skal vurdere den nytestamentlige kristologi

Jeg skal naring forsoslashke aring eksemplifisere dette i forhold til monoteismen Deretter skal jeg komme

med noen metodiske tanker om hvordan vi best boslashr tilnaeligrme oss studiet av monoteisme

141 Monoteisme

Oxford English Dictionary definerer monoteisme paring foslashlgende maringterdquoa religion or belief based

on a doctrine of a single Godrdquo7 Denne definisjonen uttrykker den moderne bruken av dette

begrepet Men er dette en fruktbar betegnelse for monoteismen i Det andre templets periode

Denne definisjonen av monoteisme staringr som utgangspunktet for droslashftingen

7 wwwoedcom (20 september 2010)

9

Moderne forskning paring monoteisme vender ofte sitt fokus paring det historiske sposlashrsmaringlet om naringr

monoteisme oppstod som konsept8 Denne forskningen hevder ofte at at en ldquoselvbevisstrdquo

monoteisme ikke alltid har vaeligrt en del av israelittisk religion i motsetning til eldre

tradisjonelle syn som generelt synes aring ha tatt for gitt at israelittisk religion gjennom historien

alltid har vaeligrt monoteistisk Til tross for at Bibelen gir oss et bilde av en tilsynelatende

monoteisme fra begynnelsen av er det mye som tyder paring at rdquorenrdquo monoteisme slik som OED

definerer den oppstod relativt sent i Israels historie Naringr man vurderer materialet finner man

mange indikasjoner paring at det gamle Israel anerkjente eksistensen av flere guder og tom et

velde av guddommer som var annerledes enn JHWH Tallrike allusjoner i tidlig poesi om

JHWHs gudeforsamling vitner om at Israel i det store og det hele ansaring denne forsamlingen

som JHWS redskap for aring administrere verden (feks Sal 291 821 Deut 332-3 Job 1-2

3323 Jes 61-10)

En mer passende betegnelse for preeksilsk teologi er rdquohenoteismerdquo Henoteisme kan

defineres som et religioslashst trossystem som aksepterer at det eksisterer mange guder men som

tilber eacuten som overlegen Dette kan man ogsaring kalle monolatrisk henoteisme Man dyrker eacuten

Gud uten aring fornekte andre JHWH ble da forstaringtt som en blant mange guder ndash likevel

overlegen og enestaringende i forhold til de andre gudene Et konsist uttrykk for dette finner vi i

Ex 1511 rdquoHvem er som du blant gudene Herrerdquo Tidlig israelittisk religion var ikke

rdquoselvbevisstrdquo monoteistisk dvs at vi ikke finner ytringer om at det ikke eksisterer andre

guder utenom JHWH Tidlig israelittisk religion synes derimot aring ha blitt stadfestet ved en

uttrykt lojalitet til JHWH9 ved at JHWH er enestaringende blant gudene Bare JHWH var verdig

tilbedelse Tilbedelsen synes ogsaring her aring ha vaeligrt noslashkkelen til aring forstaring Israels lojalitet overfor

JHWH

I forhold til datering ser det ut til aring vaeligre konsensus blant forskerne om at monoteisme slik

OED definerer den ikke kom foslashr Deutero-Jesaja under det babylonske eksil ved midten av det

6 aringrhundret Her finnes vi monoteisme i rdquoegentlig forstandrdquo i klar atskillelse fra henoteisme

og monolatri Her kan vi godt snakke om en rdquoselvbevisstrdquo monoteisme som vi ser ut til aring

finne i Jes 455-7 hvor JHWH taler til Kyros rdquoJeg er Herren det er ingen annen foruten meg

er det ingen Gud Jeg har spent beltet om livet paring deg enda du ikke kjente meg 6 for at folk

fra oslashst til vest skal vite at det ikke er noen ved siden av meg Jeg er Herren ingen annen7 Jeg

8 Bla Loren T Stuckenbruck and Wendy Sproston North Early Jewish and Christian Monotheism Journal for the Study of the New Testament (London T amp T Clark Intl 2004) 9 Baruch Halpern The Development of Israelite Monotheism in Judaic Perspectives on Ancient Israel ed Jacob Neusner Baruch A Levine and Ernest S Frerichs (Philadelphia Fortress 1987) 87-88

10

skaper lyset og danner moslashrket jeg skaper lykke og ulykke Det er jeg Herren som gjoslashr alt

detterdquo Her boslashr man likevel ikke generalisere Man kan regne med at henoteisme ogsaring kan ha

levd ved siden av en mer rdquoselvbevisstrdquo monoteisme Det maring ogsaring aringpnes for variasjon og

mangfold i forhold til folks tro og praksis

Med bakgrunn i det jeg har beskrevet ovenfor kan man sposlashrre seg selv om monoteisme i det

hele tatt synes aring vaeligre en passende kategori for tolkning av bibelske tekster Jeg mener at vi

fortsatt kan bruke begrepet saring lenge man uttrykker seg forsiktig og samtidig gir en pekepinn

paring hva man legger i det

142 Metodisk tilnaeligrming til studiet av monoteisme

I stedet for aring jobbe deduktivt ut i fra en a priori antakelse om hva monoteisme betyr boslashr man

i stedet jobbe induktivt ved aring garing inn i materialet for aring se hvordan monoteisme fungerte i

praksis og i tankegang blant antikkens joslashder og kristne Problemer kan oppstaring hvis man

vurderer materialet opp mot en moderne definisjon av monoteisme som er belagt i senere

teologiske uttrykk Hvis man garingr inn i teksten er vi noslashdt til aring se paring hvordan tekstene uttrykker

det som regnes som akseptabelt innenfor troen paring eacuten Gud Dette betyr ikke at jeg forestiller

meg teksten som en objektiv stoslashrrelse Jeg som fortolker er naturligvis med paring aring skape mening

i en tekst og er naturligvis preget av min forstaringelseshorisont Likevel vil jeg hevde at man kan

se tendenser paring hva som er akseptabelt innenfor den joslashdisk-monoteistiske tradisjon ved aring se

paring rdquounntakrdquo og rdquoavvikrdquo som igjen er ekstremt nyttig for aring danne en forstaringelse av grenser

fleksibilitet og varianter av monoteisme ut ifra vanlige folks faktiske tankemaringter og

tradisjoner En fruktbar metode vil vaeligre slik Hurtado er inne paring10 at vi aksepterer religionen

til de som bekjenner at de tror paring eacuten suveren Gud som monoteistisk til tross for ting som kan

regnes som avvik i laeligre og praksis

Selv om man aldri kommer objektiv til teksten kan metoden beskrevet ovenfor likevel vaeligre

en metode som virker mer sakssvarende i forhold til hva teksten formidler i relasjon til Gud

Utgangspunktet for tolkning er hvilke fortolkende kategorier vi tar med oss inn i teksten og

ikke den bibelske tekst i seg selv Det er verken mulig eller oslashnskelig aring tolke Bibelen uten

post-bibelske betegnelser Betegnelsene rdquobibelskrdquo og rdquopost-bibelskrdquo er som Moberly

10 Hurtados forslag er i seg selv problematisk rdquoif we are to avoid a priori definitions and the imposition of our own theological judgements we have no choice but to accept monotheism the religion of those who profess to be monotheisthelliprdquo Anakronismen oppstaringr ettersom ingen mennesker i antikken bekjente seg som ldquomonoteisterrdquo Se Larry W Hurtado First-Century Jewish Monotheism Journal for the Study of the New Testament no 71 (1998) 6

11

paringpeker i seg selv rdquopost-bibelskerdquo11 Det viktigste er derfor ikke om kategoriene vi tar med

oss inn er rdquobibelskerdquo eller rdquopost-bibelskerdquo men heller om de paring en sakssvarende og god maringte

griper innholdet i bibeltekstene Et annet metodologisk poeng jeg oslashnsker aring fremheve er

viktigheten av aring se paring religioslashs praksis Det er en tendens i bibelforskningen til aring fokusere for

mye paring doktriner og konsepter uten aring ta hensyn til den stoslashrre kontekst av religioslashs praksis som

tekstene oppstod i Naringr man for eksempel forsker paring ord og konsepter i religioslashse tradisjoner

er det saeligrlig viktig aring erkjenne at et ord eller konsept ikke bare kan tolkes paring bakgrunn av

semantiske argumenter Tolkningen maring ogsaring ta med i betraktning nettopp hvordan et ord eller

konsept er knyttet mot praksis i en religioslashs tradisjon Hvis man paring en eller annen maringte skal

finne ut hva rdquomonoteismerdquo betydde i livet til rdquomannen i gatardquo i den joslashdiske tradisjonen i varingr

periode er vi noslashdt til se paring hvordan deres lojalitet overfor JHWH kom til uttrykk i den

religioslashse praksis

Med disse punktene in mente skal jeg naring presentere forskjellige tilnaeligrminger til studiet av

monoteisme og kristologi

11 RWL Moberly How Appropriate Is Monotheism as a Category for Biblical Interpretation in Early

Jewish and Christian Monotheism ed Loren T Stuckenbruck and Wendy E Sproston North Journal for the

Study of the New Testament Supplement Series (Sheffield JSOT Press 2004) 218

12

2 Guddommelige skikkelser i den joslashdiske litteraturen fra Det andre templets periode

Jeg skal naring garing inn i det foslashrste forskningssposlashrsmaringlet Var det plass til guddommelige

skikkelser ved siden av Gud i den joslashdiske litteraturen i Det andre templets periode Foslashr jeg

begynner aring diskutere dette med Richard Bauckham og Larry Hurtado skal jeg gi en kort

innfoslashring i hovedtilnaeligrminger til debatten om kristologi og monoteisme og plassere dem i

forhold til denne fagdebatten

21 Tilnaeligrminger til debatten om monoteisme og kristologi

Det er store uenigheter blant forskere om hvordan man skal definere monoteisme i Det andre

templets periode Noen argumenterer for at den var rdquostrengrdquo mens andre mener at den var

rdquofleksibelrdquo Andre igjen hevder at vi slettes ikke finner noen monoteisme i denne perioden

Til tross for dette skiller man likevel ofte mellom to hovedtilnaeligrminger

Det foslashrste er det synspunktet vi kan definere som rdquostrengrdquo monoteisme Dette betyr at man

ikke kan tillegge guddommelighet til noen andre enn den ene Gud Ut ifra dette synet paring

monoteismen saring vil mange hevde at Jesus ikke virkelig kan ha blitt betraktet som

guddommelig innenfor en joslashdisk-monoteistisk kontekst12 Bare et radikalt brudd med joslashdisk

monoteisme kunne gjoslashre dette mulig Ettersom den tidlige kristne bevegelse oppstod innenfor

denne monoteistiske rammen ser man en tendens i denne tilnaeligrmingen til aring tolke

kristologiske tekster paring en slik maringte at man minimaliserer muligheten for aring finne en

guddommelig kristologi

Et kjent bidrag fra den foslashrstnevnte tilnaeligrmingen (som argumenterer for en streng

monoteisme) er Maurice Casey med boken From Jewish Prophet to Gentile God Som tittelen

indikerer saring hevder Casey at de foslashrste kristne var rdquofullblods-monoteisterrdquo dvs fullt ut

innenfor joslashdedommens fundament Casey jobber ut ifra tesen om at vi finner en klar utvikling

i den tidlige kristne bevegelse fra aring vaeligre en ren joslashdisk-monoteistisk bevegelse til aring bli en ren

ikke-joslashdisk bevegelse (rdquoGentile churchrdquo) Han hevder aring kunne spore denne utviklingen i Det

nye testament selv Kristologien i Det nye testamentet representerer to vidt forskjellige faser i

12 A E Harvey Jesus and the Constraints of History (London Duckworth 1982) Maurice Casey From Jewish

Prophet to Gentile God The Origins and Development of New Testament Christology (Cambridge J Clarke amp Co 1991)

13

bevegelsens utvikling ifoslashlge Casey Hos Paulus og synoptikerne kan vi spore kristologien

tilbake til parallelle beskrivelser om mediatorskikkelser i Det andre templets joslashdedom

Ettersom bevegelsen identifiserte seg som en joslashdisk bevegelse var det umulig aring anse Jesus

som guddommelig ifoslashlge Casey13 Det var foslashrst naringr Jesusbevegelsen identifiserer seg selv

som en ikke-joslashdisk bevegelse at Jesus ble guddommeliggjort Overgangen finner vi i

Johannesevangeliet som uttrykker en guddommelig inkarnasjon

Rent metodisk sett kan man stille seg svaeligrt kritisk til aring jobbe deduktivt ut ifra et a priori om

at Jesusbevegelsens selvbevissthet garingr haringnd i haringnd med kristologisk utvikling fra aring vaeligre en

joslashdisk profet til aring bli en ikke-joslashdisk Gud14 Det er tydelig at det er hans forstaringelse av

monoteismen som driver tolkningen av de nytestamentlige tekstene Ved aring hevde at den

joslashdiske monoteismen hadde klare og sterke hindre saring insisterer Casey paring at pre-johannesiske

skriftsteder som ved foslashrste oslashyekast ser ut til aring reflektere en aktelse for Jesus som

guddommelig i virkeligheten ikke kan forstarings slik ettersom dette var umulig saring lenge

bevegelsen identifiserte seg som en joslashdisk bevegelse Larry Hurtados kommentar til Caseys

arbeidsmaringte synes passenderdquoIt is a handy way of doing exegesis though not always

persuasivehelliprdquo15

Den andre tilnaeligrmingen til studiet av joslashdedom i Det andre templets periode benekter paring ulike

maringter dens strenge monoteistiske karakter Det er viktig aring skille mellom to retninger i denne

leiren Det er de som argumenterer for en rdquofleksibelrdquo monoteisme Dvs at den joslashdiske

monoteismen var fleksibel i den forstand at det var rom for guddommelige skikkelser ved

siden av den ene Gud uten at det utgjorde noen trussel for monoteismen16 Paring den andre siden

har vi de mer radikale som hevder at det andre templets joslashdedom slettes ikke var av en

monoteistisk karakter17 Begge synspunkt fokuserer vanligvis paring forskjellige typer

mediatorskikkelser ndash erkeengler opphoslashyde mennesker personifikasjoner av guddommelige

attributter og funksjoner ndash og man inntar ofte det standpunkt at disse figurene innbefatter en

13 Jonathan G Campbell Reviews Journal of Jewish Studies 45 no 1 (1994) 14 For en mer utdypende kritikk av Caseys bok se Larry W Hurtado Devotion to Jesus and Historical Investigation A Grateful Clarifying and Critical Response to Professor Casey Journal for the Study of the New Testament 27 no 1 (2004) 15 Ibid 350 16 Larry W Hurtado One God One Lord Early Christian Devotion and Ancient Jewish Monotheism (Philadelphia Fortress Press 1988) Martin Hengel The Son of God The Origin of Christology and the History

of Jewish-Hellenistic Religion (Philadelphia Fortress Press 1976) James D G Dunn Christology in the Making A New Testament Inquiry into the Origins of the Doctrine of the Incarnation (London SCM 1989) James D G Dunn Was Christianity a Monotheistic Faith from the Beginning Scottish Journal of Theology 35 no 4 (1982) Charles A Gieschen Angelomorphic Christology Antecedents and Early Evidence Arbeiten Zur Geschichte Des Antiken Judentums Und Des Urchristentums (Leiden Brill 1998) 17 Margaret Barker The Great Angel A Study of Israels Second God (London SPCK 1992) Peter Hayman Monotheism--a Misused Word in Jewish Studies Journal of Jewish Studies 42 no 1 (1991)

14

guddommelig underordnet eller halvguddommelig status Ifoslashlge begge disse synspunktene saring

fantes det ikke et absolutt skille mellom Gud og all annen virkelighet i joslashdedommen i denne

perioden Tilhengere av et slikt syn leter ofte etter joslashdiske forgjengere og paralleller til den

nytestamentlige kristologi og anerkjenner som regel at mange av de nytestamentlige tekstene

fremstiller Jesus paring sett og vis som guddommelig samtidig som de staringr innenfor joslashdedommens

fundament I forsoslashket paring aring forstaring hvordan rdquohoslashyrdquo kristologi kunne ha blitt utviklet innenfor en

joslashdisk bevegelse fokuseres det ofte paring mediatorskikkelser i det andre templets joslashdedom som

ogsaring paring sett og vis er guddommelige

Blant de rdquoradikalerdquo som hevder at Det andre templets joslashdedom ikke var monoteistisk finner

vi bla Margaret Barker Hun hevder at den joslashdiske religionen hadde en monoteistisk retning

samtidig som det eksisterte en form for undergrunnsteologi som representerte en joslashdedom

som alltid hadde hatt to guddommer Joslashdedommen i det foslashrste aringrhundret var saringledes

sammensatt stoslashrrelse hvor det ogsaring fantes en diteistisk retning ifoslashlge Barker Dette bruker

hun som aringrsaksforklaring paring hvordan Jesus saring raskt kunne bli betraktet som guddommelig av

de joslashdekristne nettopp fordi de var helt vant med tanken av at det eksisterte to guddommer

Likevel kan man nok undre seg om hennes skarpe polemiske hensikt har paringvirket hennes

behandling av det kristne og joslashdiske materialet18

Tendensene i disse to hovedtilnaeligrmingene (ldquostrengrdquo og ldquofleksibelikke monoteistisk) ser ut

til aring vaeligre en implisitt enighet paring begge sider om at mer enn en transcendent skikkelse (av

hvilken som helst betydning) kompliserer eller utgjoslashr en svekkelse av eller trussel for

monoteismen De som anser Det andre templets joslashdedom som strengt monoteistisk pleier

derfor aring nedtone betydningen og attributter gitt til andre transcendente skikkelser enn Gud

Disse pleier ofte aring argumentere for at beskrivelsen av slike skikkelser i stor grad er retorisk

Paring den andre siden finner vi de som ofte pleier aring fremheve hvordan andre transcendente

skikkelser enn Gud blir aeligret og den fremtredende plassen de besitter i de religioslashse

forestillingene som vi finner i Det andre templets joslashdiske litteratur19 De mest radikale hevder

saringledes at joslashdedommen i det andre templets periode slettes ikke var monoteistisk

18 Barker referer til en rdquoskjult agendardquo og rdquoen allianse mellom joslashdiske og protestantiske forskererdquo hvis hensikt er aring fremheve Jesu menneskelighet og vise at hans guddommelighet var en senere og uheldig utvikling Dette tar Barker som oppdrag i aring motbevise se Barker The Great Angel A Study of Israels Second God 1 For en mer utfyllende kritikk se Larry W Hurtado What Do We Mean by First-Century Jewish Monotheism Society of

Biblical Literature Seminar Papers no 32 (1993) 352-54 19 Hurtado What Do We Mean by First-Century Jewish Monotheism 354

15

22 Larry Hurtado ndash ldquoDivine Agencyrdquo

Jeg skal naring presentere tesen til Larry Hurtado ettersom jeg diskuterer begge

forskningssposlashrsmaringlene med ham Foslashrst skal jeg plassere ham i forhold til debatten jeg har

skissert ovenfor

I forhold til de ulike tilnaeligrmingene kan Larry Hurtado trygt plasseres under tilnaeligrmingen av

de som argumenterer for en ldquofleksibel monoteismerdquo Ifoslashlge Hurtado finner vi en rekke

himmelske skikkelser i litteraturen fra Det andre templets periode som deltar i Guds

herredoslashmme over jorden og i Guds befrielse av de utvalgte Relevansen av dette for studiet av

den opphoslashyde Jesus er klar ifoslashlge Hurtado Vi trenger ikke aring paringvise en direkte innflytelse av

en bestemt type joslashdedom ettersom det vide spekter av joslashdiske grupper ser ut til aring avspeile et

konsept om at Gud hadde en hovedagent ifoslashlge Hurtado Hurtado kaller dette konseptet for

ldquodivine agencyrdquo Referansene i den joslashdiske litteraturen til disse spesifikke skikkelsene

representerer ifoslashlge Hurtado en grunnleggende ideacute om at Gud hadde en fremtredende

hovedagent som stod over alle Guds tjenere og som var naeligrt forbundet med Gud Det var

likevel ikke noen generell enighet om hvem denne saeligrskilte skikkelsen var De joslashdiske

gruppene i denne perioden var derfor ldquoable to accommodate this or that chief agent in quite

exalted terms without feeling that commitment to one God had been compromisedrdquo20

Hurtado hevder at de foslashrste kristne brukte konseptet om ldquodivine agencyrdquo som ressurs for aring

beskrive Jesus som Guds hovedagent ldquoI contend that the formation of this initial and crucial

premise of subsequent christological developments was assisted by the divine agency tradition

of an exalted position next to God in heavenly gloryrdquo21

Likevel er det en ting som skiller Jesus fra disse andre hovedagentene Jesus er den eneste

som blir tilbedt ifoslashlge Hurtado Hurtado argumenterer for at joslashdene i denne perioden bevarte

Guds unikhet gjennom tilbedelsen De foslashrste kristne utviklet derfor ifoslashlge Hurtado en

ldquomutasjonrdquo (en ny variant) av joslashdisk monoteisme som han kaller ldquobinitarisk monoteismerdquo22

Denne mutasjonen var ifoslashlge Hurtado motivert av at Jesu etterfoslashlgere fikk aringpenbaringer fra

20 Hurtado One God One Lord Early Christian Devotion and Ancient Jewish Monotheism 18 21 Ibid 93-94 22 Termen ldquobinitarisk monoteismerdquo beskriver Hurtado paring foslashlgende maringte ldquoBy this term I refer to the inclusion of Christ with God (the lsquoFatherrsquo) as recipient of worship Larry W Hurtado At the Origins of Christian Worship

The Context and Character of Earliest Christian Devotion 2 ed (Grand Rapids MichiganCambridge UK William B Eerdmans Publishing Company 1999) 63

16

Gud kort tid etter oppstandelsen23 Dette foslashrte ifoslashlge Hurtado til en ldquoeksplosjonrdquo av

kristologiske overbevisninger Denne ldquoeksplosjonenrdquo av kristologiske overbevisningene som

ble mottatt ved aringpenbaringer ble forstaringtt slik at Gud hadde opphoslashyet Kristus og naring krevde at

de skulle tilbe ham Denne nye monoteismen aringpnet dermed opp for tilbedelse av to

skikkelser Gud og hans Messias Hurtados tese om tilbedelsen av Kristus blir naeligrmere

behandlet i mitt andre forskningssposlashrsmaringl Foslashrst vil jeg diskutere guddommelige skikkelser i

den joslashdiske litteraturen med Hurtado Foslashr jeg begynner paring dette vil jeg presentere min andre

samtalepartner i denne debatten Richard Bauckham

23 Richard Bauckham - Christology of Divine Identity

Et interessant og uvanlig bidrag i forhold til debatten skissert ovenfor finner vi hos Richard

Bauckham Jeg vil naring vie en god del oppmerksomhet til hans bidrag ettersom han er en

sentral aktoslashr i debatten om kristologi og monoteisme Denne gjennomgangen vil illustrere

flere poeng i forhold til den metodiske tilnaeligrmingen nevnt tidligere Samtidig vil jeg da

vurdere monoteismens karakter ved aring analysere tekster fra denne perioden Etter metoden jeg

har skissert ovenfor vil jeg undersoslashke tekstene induktivt for aring se hva som er akseptabelt

innenfor troen paring eacuten Gud i denne perioden

Hvordan forstod de foslashrste rdquokristnerdquo Jesu opphoslashyde posisjon i lys av samtidens joslashdiske

monoteisme Dette er sposlashrsmaringlet som Richard Bauckham forsoslashker aring besvare med sin

kristologiske tese kalt Christology of Divine Identity Bauckham definerer monoteismen i Det

andre templets joslashdedom som rdquostrengrdquo hvilket medfoslashrer at man ikke kan tillegge sann

guddommelighet til noen andre enn den ene Gud Bauckham forkaster den populaeligre trenden

med aring finne en kristologisk modell i mediatorskikkelser Bauckhams tilnaeligrming er altsaring

uvanlig i forhold til de to hovedtilnaeligrmingene jeg har skissert ovenfor ved at han

argumenterer for en rdquostrengrdquo monoteisme samtidig som han tillegger Jesus full

guddommelighet

I Bauckhams bok fra 1997 God Crucified Monotheism and Christology in the New

Testament24 foreslaringr han i stedet en kristologisk modell basert paring identitet Her utviklet han

23 Se saeligrlig Larry W Hurtado Lord Jesus Christ Devotion to Jesus in Earliest Christianity (Grand Rapids Mich Eerdmans 2003) 64-74 24 Senere utvidet han sin tese i Bauckham Jesus and the God of Israel God Crucified and Other Studies on the

New Testaments Christology of Divine Identity

17

en tese om at Gud har en identitet som er gjort til kjenne for Israel og verden Ifoslashlge

Bauckham blir Jesus inkludert i Guds identitet av de nytestamentlige forfatterne

Begrepet rdquoidentitetrdquo kan selvfoslashlgelig vaeligre tvetydig men i Bauckhams bruk betyr ikke

identitet numerisk enhet eller ontologisk likhet Identitet betyr personlig identitet og selv-

kontinuitetrdquoReference to Godrsquos identity is by analogy with human personal identity

understood not only as a mere ontological subject without characteristics but as including

both character and personal story These are the ways in which we commonly specify who

someone isrdquo25 Israels Gud hadde en unik identitet Ettersom den bibelske Gud har et navn og

en karakter og ettersom denne Gud handler snakker staringr i forbindelse til mennesker og er en

man kan henvende seg til og som paring en maringte kan kjennes26 ndash saring foreslaringr personlig

menneskelig identitet seg selv som en kategori som oppsummerer den bibelske og joslashdiske

forstaringelsen av Gud ifoslashlge Bauckham I fortellingene om feks Israels historie saring handler Gud

som en karakter i fortellingen identifiserbar i fortellingen i likhet med hvordan menneskelige

karakterer er identifiserbare Gud har en personlig identitet akkurat som Abraham og David

Dette betyr ikke at den menneskelige analogien er likeverdig Selv de passasjer i joslashdisk

litteratur som beskriver Gud i de mest antropomorfe trekk er man samtidig helt bevisst paring

Guds transcendens slik at konsepter og spraringk toslashyes naringr det brukes om Ham Guds identitet i

den joslashdiske forstaringelsen bryter den menneskelige analogien men dens utgangspunkt er helt

klart i analogi til menneskets personlige identitet ifoslashlge Bauckham27

Guds identitet er blitt gjort til kjenne paring flere maringter i forhold til Israel

- Ved Guds unike navn JHWH

- Guds inngripen i historien for Israel (Exodus) korresponderer med Guds aringpenbaring av

hans karakter (Ex 346 rdquoHerren er en barmhjertig og naringdig Gud langmodig og rik paring

miskunn og sannhetrdquo)

- Guds identitet er ogsaring gjort til kjenne paring flere maringter i forhold til hele verden Her er Gud

kjent som

- Skaperen av alle ting

I skapelsen skapte Gud alene

- Oslashverste hersker av alle ting

25 Ibid 6 n5 26 I motsetning til det greske konseptet om den oslashverste Gud ndash som man ofte mente man ikke kunne kjennes Se feks Apg 1723 27 Oppsummering av Bauckham Jesus and the God of Israel God Crucified and Other Studies on the New

Testaments Christology of Divine Identity 6

18

I hans herredoslashmme over universet og historien ldquoansetterrdquo Gud tjenere som

er satt i en streng underordning til ham og ved dette ekskluderes noen som

helst mulighet til aring tolke deres roller som medskapere eller medherskere

Guds herredoslashmme over alle ting definerer hvem Gud er og dette er ikke

noe Gud bare kan delegere bort som en funksjon til en skapning eller en

underordnet skikkelse ifoslashlge Bauckham28

Til tross for at disse karakteristikkene ikke i det hele tatt er tilstrekkelig for aring identifisere Gud

er dette allikevel karakteristiske elementer som uten problemer skaper et absolutt skille

mellom Gud og all annen virkelighet ifoslashlge Bauckham Den eksklusive tilbedelsen av Israels

Gud er dermed bare rdquoa recognition of and response to his unique identityrdquo29

Gud har altsaring en personlig identitet som er basert paring ulike karakteristikker som utgjoslashr hvem

Gud er Karakteristikkene beskrevet ovenfor er en iboende del av Guds identitet hvem Gud

er Naringr den nytestamentlige kristologi blir lest med denne joslashdisk-teologiske konteksten i

bakhodet saring fremstaringr det klart ifoslashlge Bauckham at de foslashrste kristne helt klart inkluderte

Jesus innenfor identiteten til den ene Israels Gud De gjorde dette ved aring inkludere Jesus i den

unike definerende karakteristikken som i joslashdisk monoteisme kun tilhoslashrte Gud Konsekvensen

av dette blir da at rdquothe unique identity of the one God consists of the one God the Father and

the one Lord his Messiah30 I dialog med Hurtado vil jeg naring diskutere premissene for hva

Bauckham hevder i sin tese

24 Analyse av monoteismens karakter i Det andre templets periode

Jeg vil naring garing inn i litteraturen fra Det andre templets periode31 og diskutere om Bauckhams og

Hurtados teser tegner et presist bilde av monoteismens karakter Her er jeg langt paring vei enig

med Hurtado og vil dermed utfordre Bauckhams tese Jeg garingr inn i karakteristikkene som

ifoslashlge Bauckham er en iboende del av hvem Gud er og vurderer om disse karakteristikkene

virkelig er noe Gud ikke deler med andre skikkelser i litteraturen fra denne perioden Som jeg

skal vise saring er karakteristikkene som ifoslashlge Bauckham er en iboende del av hvem Gud er

28 Ibid 184 64rdquoI dissent from the rather popular view among recent scholars that Jewish writers of this period commonly envisaged a single grand vizier or plenipotentiary of God who as second to God in the government of the universe has the whole of the divine sovereignty delegated to himrdquo 29 Ibid 12 30 Ibid 28 31 Jeg garingr ogsaring innom 4 Esra og 2 Baruk til tross for at disse dateres til ca 80 e Kr

19

noe Gud faktisk er villig til aring dele med flere skikkelser i denne perioden Dette er sposlashrsmaringlet

jeg vil forfoslashlge i analysen av tekstene

For den joslashdiske monoteisme i denne perioden var veldig fleksibel i forhold til aring inkorporere et

mangfold i funksjonen til den ene Guds herredoslashmme og vi finner mange referanser til

forskjellige himmelske figurer som blir beskrevet ved at de paring forskjellige maringter deltar i Guds

herredoslashmme og i hans frelse Det mer utpregede synes aring vaeligre at himmelske skikkelser blir

fremstilt i tekstene ved at de besetter en stilling hvor det bare er Gud de er underlegen og at de

i full grad handler paring Guds vegne Referansene i den joslashdiske litteraturen viser at Gud ofte blir

beskrevet med en fremtredende hovedagent som staringr over alle Guds tjenere og som er naeligrt

forbundet med Gud Denne skikkelsen handler ofte med uinnskrenket makt fra Gud Det ser

likevel ikke til aring ha vaeligrt noen generell enighet om hvem denne saeligrskilte skikkelsen var

Ettersom den joslashdiske tradisjon i denne perioden betegner et mangfold av agenter32 saring er det

noslashdvendig aring atskille disse hovedagentene paring en bestemt maringte (1) De blir alle beskrevet enten

med himmelsk opprinnelse eller som opphoslashyde til en himmelsk posisjon og minner paring denne

maringten naeligrt om den opphoslashyde Jesus i Det nye testamentet (2) Til tross for at den enorme

skare av engler ogsaring er av himmelsk opprinnelse saring blir likevel disse hovedagentene

beskrevet med flere egenskaper forbundet med guddommelighet enn de jordiske agentene og

skaren av engler33

Ettersom karakteristikkene som ifoslashlge Bauckham skiller Gud fra all annen virkelighet ofte

glir inn i hverandre er det ikke mulig aring garing inn punkt for punkt i disse karakteristikkene I

stedet garingr jeg inn ved aring kategorisere mellom fire hovedtyper av agenter Personifiserte

guddommelige attributter (Guds Visdom og Ord) opphoslashyde mennesker (patriarker)

erkeengler og Messias(er) I dette begrensede studiet er det ikke mulig aring gi en utfyllende

beskrivelse av mangfoldet av Guds hovedagenter men det har som maringl aring ta for seg de mest

fremtredende eksemplene og la disse figurere som representative eksempler for tendensen i

den joslashdiske litteraturen for denne perioden

32 Feks profeter prester konger Messias 33 Jeg foslashlger Hurtados oppdeling av hovedagenter med ett unntak Hurtado omtaler merkelig nok ikke Messias(er) i denne perioden For Hurtados oppdeling av hovedagenter se Hurtado One God One Lord Early

Christian Devotion and Ancient Jewish Monotheism 18

20

241 Personifiserte guddommelige attributter

Beskrivelsen av guddommelige attributter som personifiserte stoslashrrelser er et velkjent

karakteristisk element i den antikke joslashdedoms religioslashse spraringk med dype roslashtter i historien til

det gamle Israel34 Det ser ut til aring vaeligre en enighet blant forskere om at det er i Salomos

Ordspraringk vi finner det foslashrste klare eksempelet paring Visdommen er personifisert som et

personlig (kvinnelig) vesen (Ordsp 120-33 313-18 81-912) For dette studiet er Ordsp

822-31 saeligrlig interessant hvor Visdommen snakker om seg selv som tilstedevaeligrende ved

skapelsen av verden som Guds foslashlgesvenn ja som hans rdquobygningsmannrdquo Denne

personifikasjonen av Visdommen finner vi ogsaring i senere joslashdisk litteratur naeligrmere bestemt i

Visdommens bok 612-111 I Ordsp 822-31 presenteres Visdommen hovedsakelig som Guds

ledsager i skapelsen av alle andre vesener I Visdommens bok blir Visdommen gitt en mer

aktiv rolle i skapelsen (721 81) og ser ut til aring reflektere en tanke om at Gud brukte en

hovedagent i utfoslashrelsen av skaperverket Her er det beskrivelsen av Visdommen verdt aring merke

seg Den sies aring ha herredoslashmme over hele jorden (81) rdquoDen er innviet i Guds egen viten den

rdquogir ham raringd om hva han skal gjoslashrerdquo (84) den sitter ved Guds trone (94 10) og blir gitt

innsikt i alle guddommelige formaringl

Viktig er det aring fremheve at disse guddommelige attributtene ikke ble forstaringtt som virkelige

vesener ved siden av Gud selv om det poetiske spraringket refererer til dem som guddommelige

agenter Hensikten er bla aring gjoslashre Visdommen til et direkte uttrykk for Guds natur og Guds

formaringl Dette ser vi blant annet i bildespraringket brukt i Visdommens Bok 724-26 hvor

Visdommen blir beskrevet som rdquoet pust av Guds kraftrdquo som stroslashmmer fram rdquofra Den

allmektiges herlighetrdquo som rdquoen avglans av det evige lysrdquo og som et bilde av rdquohans [Guds]

godhet Disse beskrivelsene baringde underordner Visdommen Gud samtidig som Visdommen

opphoslashyes til en hoslashy posisjon35

Sirak 24 beskriver ikke Visdommen som agent ved skapelsen men Visdommen beskrives

likevel her med en fremtredende posisjon i rdquoDen Hoslashyes forsamlingrdquo (242) og med rdquoen bolig

i det hoslashyerdquo og rdquoen trone paring en skystoslashtterdquo(244) og ved at Visdommen hersket rdquoover den vide

jord over alle folkeslag og aeligtterrdquo I Sir 2423 identifiseres Visdommen med Toraen Dette

betyr neppe at Visdommen er en virkelig skikkelse distinkt i forhold til Gud men heller at

34 Ibid 42 35 Ibid 44

21

Guds visdom hadde faringtt et en legemliggjoslashrelse et konkret uttrykk i Toraen Dette er igjen

interessant for hvordan de foslashrste kristne identifiserte Jesus som Visdommen36

Disse beskrivelsene av guddommelige attributter som Guds hovedagent er spesielt interessant

naringr vi ser spraringklige paralleller i attributter gitt til den opphoslashyde Kristus i Det nye testamentet

Det rike billedspraringket i eksemplene ovenfor vitner om at den joslashdiske monoteismen paring denne

tiden ikke var opptatt i aring uttrykke Guds enhet i filosofiske doktriner I stedet brukte de poesi

og metaforikk for aring uttrykke forstaringelsen av den ene Gud som igjen uttrykte deres forstaringelse

av hvordan Gud handlet i forhold til verden og paring vegne av sitt folk

Et problem oppstaringr naringr Bauckham ikke tar hensyn til sjanger i sin tolkning Ettersom dette i

hoslashyeste grad er poetiske tekster hvor for eksempel Visdommen personifiseres som et

guddommelig attributt kan ikke tekstene fortolkes som uttrykk for doktriner eller

laeligresetninger eller som om tekstene inneholder en bevissthet om at Visdommen rdquoikke var

noe annet enn Gud selvrdquo som Bauckham fastholder37

Dersom de guddommelige attributtene bare er aspekter av Gud selv slik Bauckham hevder er

det paringfallende at disse aspektene selv staringr i en underordning til Gud Dette ser vi blant annet

naringr Visdommen beskrives som rdquoavglansen av det evige lysrdquo (og ikke som det evige lys) rdquoet

pust av Guds kraftrdquo og som et bilde av Guds godhet Visdommen opphoslashyes til en hoslashy

posisjon men det er ingen tvil om at Visdommen er underordnet Gud38

Hvis vi skal foslashlge Bauckhams tanke om et absolutt skille mellom Gud og all annen

virkelighet mellom Skaperen og det skapte er det saeligrlig paringfallende at Visdommen selv er

skapt (Ordsp 822) og dermed ikke hoslashrer hjemme paring skaperens side i Guds identitet for aring

bruke Bauckhams betegnelse Dette er interessant nok en tekst Bauckham ikke behandler

242 Opphoslashyde patriarker

En annen hovedtype av agenter er opphoslashyde mennesker (patriarker) De fremtredende

patriarkene er blant annet Adam Seth Enok Abraham Jakob og saeligrlig Moses I dette

tilfellet saring snakker vi om virkelige skikkelser i avgrensning fra Gud som ofte blir beskrevet i

opphoslashyde termer med aring ha en aeligrefull stilling av himmelsk makt og aeligre Her vil jeg ha et

36 1 Kor 86 Joh 11-18 Heb 12f Kol 115ff Aringp 314 37 Bauckham Jesus and the God of Israel God Crucified and Other Studies on the New Testaments Christology

of Divine Identity 217 38 Bauckham benekter at guddommelige attributter er underordnet Gud men snakker likevel om at rdquoJewish wirters envisage some form of real distinction within the unique identity of the one Godrdquo ibid 17

22

saeligrlig fokus paring skikkelser som sitter paring Guds trone ettersom dette ifoslashlge Bauckham er det

mest aringpenbare symbolet paring monoteisme og en av de essensielle karakteristikkene som er en

iboende del av hvem Gud er39

La oss begynne med Enok40 Det er tydelig at omtalen av Enok i 1 Mos 524 gav grobunn for

tanken om Enok som en himmelsk skikkelse rdquoEnok vandret med Gud Saring ble han borte for

Gud tok ham til segrdquo Man skiller ofte mellom to type tradisjoner

(1) Den foslashrste og eldste tradisjonen identifiserer Enok som ldquoMenneskesoslashnnenrdquo i 1 Enok

37-7141 ndash en skikkelse som utoslashver messianske oppgaver i forbindelse med

implementeringen av eskatologiske frelse og dom

(2) Den andre og yngste tradisjonen forteller oss at Enok ble forvandlet til en aeligrefull

himmelsk skikkelse som en engel som ogsaring til slutt identifiserer Enok med Metatron i

3 Enok Ettersom denne teksten vanligvis dateres til det 4 aringrhundre saring unnlater jeg

videre omtale ettersom denne teksten kan vaeligre for sen til aring kaste lys over tidlig

kristologi

I Enoks Billedtaler (1 Enok 37-71) moslashter vi den prominente skikkelsen Menneskesoslashnnen som

er skjult i himmelen i tiden frem til den eskatologiske dom Bakgrunnen for denne teksten ser

ut til aring vaeligre skikkelsen i Daniel 713 i dens kontekst med en rdquomenneskeligrdquo42 skikkelse i

himmelen som den himmelske representant for Guds folk paring jorden som faringr oppgaven med aring

befri Guds folk fra deres undertrykkere I Dan 714 fortelles det at denne skikkelsen rdquofikk

herredoslashmme aeligre og rikerdquo forstaringtt som at rdquoMenneskesoslashnnenrdquo blir innsatt som konge43 I

39 Jf Ibid 164 40 Enok kunne naturligvis ogsaring blitt plassert under ldquomessiaserrdquo 41 Denne delen av 1 Enok blir ofte kalt rdquoEnoks billedtalerrdquo Selv om denne delen av 1 Enok tidligere ble datert sent inn i det foslashrste aringrhundret saring ser det naring ut til aring vaeligre en oslashkende konsensus blant forskere om at Enoks Billedtaler maring ha blitt til innenfor tidsrommet mellom 37 og 4 fkr ndash Det er flere grunner til dette men hovedaringrsaken til denne tidlige dateringen knyttes til den anti-herodianske polemikken Herodes Den store og hans elite krevde for mye skatt av de joslashdiske landeierne hvilket resulterte i at mange ble degradert til forpaktere (rdquotenant farmersrdquo) Den skarpe polemikk i kap 37-71 mot rdquodem som hersker over det toslashrre landrdquo knyttes dermed til denne perioden Oversettelsen av James C VanderKam and George W E Nickelsburg 1 Enoch A New

Translation (Minneapolis Augsburg Fortress 2004) bevarer dette poenget bedre med rdquo rdquothose who possess the landdry groundrdquo Se ogsaring James H Charlesworth Can We Discern the Composition Date of the Parables of Enoch in Enoch and the Messiah Son of Man Revisiting the Book of Parables ed Gabriele Boccaccini (Grand Rapids Mich Eerdmans 2007) 450-68 42 Daniels bok ser ut til aring presentere to guddommelige skikkelser Gud rdquoden gamle av dagerrdquo og den rdquosom var lik en menneskesoslashnnrdquo Begge disse guddommelige skikkelsene er kongelige skikkelser Vi leser i Dan 713 at han rdquosom var lik en menneskesoslashnnrdquo rdquonaeligrmet seg den gamle av dager og ble foslashrt fram for hamrdquo og denne skikkelsen faringr rdquoherredoslashmme aeligre og rikerdquo ndash herredoslashmme over alle folkene paring jorden et velde som ikke skal forgaring og et rike som aldri garingr til grunne Ut ifra beskrivelsene ser det ut til at forfatteren betegner denne skikkelsen som guddommelig 43 Lacocque knytter Daniel 714 opp mot en intronisering av en konge ldquoAs the heavenly patron of Israel the lsquoSon of Manrsquo is enthroned as a king and thus occupies the place of the Davidide in the enthronement festival

23

Enoks billedtaler sitter Menneskesoslashnnen paring Guds trone (554 618 62235 692729 jf

513 og 453) og doslashmmer paring vegne av Gud (554) Betydningen av dette uttrykker Hurtado

slik

The meaning of this is not that the figure rivals God or becomes a second god but

rather that he is seen as performing the eschatological functions associated with God

and is therefore Godrsquos chief agent linked with Godrsquos work to a specially intense

degree44

Menneskesoslashnnen mottar faktisk ogsaring stor aeligrboslashdighet (485 jf ogsaring 629) men ikke paring en

maringte som konkurrerer med eller reduserer aeligrboslashdigheten for Gud ndash nei rdquoalle de som bor i det

toslashrre land skal falle ned for ham [ie Menneskesoslashnnen] og vise ham aeligrboslashdighet De skal

velsigne uttrykke lovprisning og synge salmer til aeligre for navnet til Aringndenes Herre [ie

Gud]45 Her har vi altsaring en genuin joslashdisk tekst hvor baringde (eskatologisk) herredoslashmme og

hyllest av Menneskesoslashnnen oppfattes innenfor rammen av den monoteistiske tro

Bauckham beskriver selv Guds trone i himmelen som et noslashkkelsymbol paring monoteisme og paring

den unike Guds identitet og maring derfor anerkjenne at Menneskesoslashnnen er inkludert innenfor

Guds identitet men bortforklarer denne erkjennelsen paring foslashlgende maringte rdquothe Son of Man in

the Parables of Enoch is the exception that proves the rulerdquo46 En praktisk maringte aring drive

eksegese paring men lite overbevisende

Ettersom skikkelsen i Dan 714 ikke sitter paring Guds egen trone slik Menneskesoslashnnen i Enok

Billedtaler gjoslashr47 faringr ikke denne teksten anerkjennelsen den fortjener av Bauckham I Daniel

714 ser vi ogsaring i motsetning til Bauckhams tese at Gud her delegerer bort herredoslashmmet til

en underordnet skikkelse Delegeringen av makt i Daniel 7 uttrykkes av Andreacute Lacocque

rdquo[hellip]The matter of the delegation of power is important The book of Daniel is

consistent in showing that God throughout history delegates powers to rulers Daniel

when the Temple was standingrdquo Andreacute Lacocque Allusions to Creation in Daniel 7 in The Book of Daniel

Composition and Reception ed John J Collins and Peter W Flint (Boston MA Brill 2001) 122 44 Hurtado One God One Lord Early Christian Devotion and Ancient Jewish Monotheism 53 45 Rolf Furuli and Terje G Simonsen Enoks Bok (Oslo De norske bokklubbene 2004) 48 46 Bauckham Jesus and the God of Israel God Crucified and Other Studies on the New Testaments Christology

of Divine Identity 171 47 Likevel er beskrivelsen av menneskesoslashnnens herredoslashmme i Dan 714 svaeligrt likt beskrivelsen av Guds eget herredoslashmme (Dan 43 434 626)

24

7 befits this conception the ldquoSon of Manrdquo is displacing all political dominions and

replacing them with his own ultimate delegated powerrdquo48

I disse to tekstene (Dan 714 og 1 En 37-71) ser vi hvordan Gud delegerer herredoslashmmet til en

engleaktigmessiansk skikkelse samtidig som denne opptrer paring vegne av Gud uten at det paring

noen maringter skaper problemer for monoteismen

Moses sitter faktisk ogsaring paring Guds trone i The Exagoge of Ezekiel (ABD ca 150 f Kr) Her

fortelles det om Mosesrsquo droslashm hvor Gud vinker til seg Moses og overrekker ham septeret Gud

stiger saring ned fra tronen og beordrer Moses til aring sitte paring den og alle himmelske krefter boslashyer

seg ned for Moses (v 66-89) Bauckhams hevder at denne teksten har blitt misforstaringtt av

ldquoalmost all interpretersrdquo og hevder at rdquowhat the dream means is something other than what it

saysrdquo49 Bauckham argumenterer lite overbevisende etter min mening for at Mosesrsquo

opphoslashyelse til den himmelske trone bare maring forstarings som en billedlig figurativ forutsigelse av

Mosesrsquo bibelske karriere Selv om intronisering av Moses er til dels symbolsk er den ikke

bare brukt som en metafor Som Eskola bemerker er denne scenen rdquotoo apocalyptic to allow

merely an earthly interpretationrdquo50 Moses vil bli gitt en stor trone og vil vaeligre dommer og

leder for hele menneskeheten Dette maring referere til Mosesrsquo himmelske status og ikke bare til

en kosmisk opphoslashyelse slik Bauckham foreslaringr51

Flere tekster kunne nevnes hvor skikkelser sitter paring tronen og hvor Gud delegerer

herredoslashmme til en underordnet skikkelse men de gjennomgaringtte eksempler synes tilstrekkelig

for aring demonstrere mitt poeng52

Naringr vi ser paring disse tekstene og vurderer dem som genuine joslashdiske vitnesbyrd saring ser vi at det

ikke ser ut til aring ha vaeligrt noen doktrinaeligr rdquoregelrdquo om at Gud ikke kan delegere bort herredoslashmme

48 Lacocque Allusions to Creation in Daniel 7 123 Det hebraiske verbet natan (ldquoaring girdquo) blir ogsaring brukt i Daniels bok paring en maringte som indikerer et skifte ift delegering av makt jf Dan 12 221 37 38 812a 13 76 12b 49 Bauckham Jesus and the God of Israel God Crucified and Other Studies on the New Testaments Christology

of Divine Identity 166-67 50 Timo Eskola Messiah and the Throne Jewish Merkabah Mysticism and Early Christian Exaltation Discourse (Tuumlbingen Mohr 2001) 88 51 Bauckham Jesus and the God of Israel God Crucified and Other Studies on the New Testaments Christology

of Divine Identity 167 52 Bauckham erkjenner selv flere tekster som fremmer tanken om at Gud har en stedsfortreder som feks i Joseph and Aseneth 148-9 jf Gen 458) rsquoSannhetens Aringndrsquo eller rsquoLysets Prinsrsquo (identifisert som Michael) i enkelte Qumran-tekster (saeligrlig 1QS 315-41) Men ogsaring i 1QM 176-8 hvor Michael skilles ut fra de Guds tjener og blir gitt en unik status i det himmelske hierarki og 4Q491 som snakker om en intronisert skikkelse som snakker om seg selv paring foslashlgende maringte rdquoingen er saring opphoslashyd som megrdquo Se ogsaring 4 Esra 1232-33 og Mosesrsquo Testamente 101-10 hvor henholdsvis Messias og Michael utfoslashrer Guds dom over Israels fiender

25

til noen feks til en messiansk figur53 eller at en skikkelse kunne sitte paring Guds trone

Problemet med Bauckham utlegging er at han fremstiller joslashdedommen som en doktrinaeligr

stoslashrrelse som hadde klare og faste rammer for hvordan man skulle atskille Gud fra all annen

virkelighet Aringpenbart slik disse tekstene viser oss saring fantes det ingen rdquoregelrdquo om at det er

herredoslashmmet som definerer hvem Gud er slik Bauckham hevder ndash og tekstene viser oss ogsaring

at Gud kunne delegere (bort) herredoslashmmet til en annen (messianskengleaktig) skikkelse

Monoteismen ser imidlertid ut til aring ha blitt ivaretatt paring andre maringter gjennom tilbedelse I

disse tekstene er det altsaring ikke herredoslashmmet som definerer og konstituerer tanken om at Gud

er eacuten Tekstene viser at en guddommelig skikkelse som opptrer paring vegne av Gud ikke truet

monoteismen paring noen maringte ettersom alle disse skikkelsene er underordnet Gud54 Dersom

noen av disse skikkelsene ble beskrevet som likeverdige Gud og som naeligrmest truet Guds

suverenitet da kunne det ha blitt ansett som problematisk i forhold til monoteismen Dette har

vi imidlertid ingen eksempler paring i litteraturen fra denne perioden Den guddommelige

virkelighet og naeligrhet blir derimot ivaretatt og utoslashvd av Guds hovedagent i implementeringen

av eskatologisk herredoslashmme Disse skikkelsene fungerer som en forlengelse av Guds makt og

herredoslashmme

243 Erkeengler

Interessen for engler i joslashdisk litteratur kan foslashres lenger tilbake enn til Det andre templets

periode Mest kjent er nok tradisjonen om rdquoHerrens engelrdquo som vi moslashter allerede i Gen 167

hvor engelen treffer Hagar uten i oslashdemarken etter at hun hadde roslashmt fra Sarai Saeligrlig

interessant er dette ettersom dette faller innenfor det vi kan kalle en teofanisk engel Det betyr

at engelen ikke bare skal gi en beskjed fra Gud men at den representerer Gud paring et personlig

plan og kan ogsaring sies aring legemliggjoslashre Gud55 I Gen 1613 hoslashrer vi om Hagars svar til Herrens

engel Da gav hun Herren som hadde talt til henne navnet laquoDu er Gud som serraquo For hun sa

laquoHar jeg her virkelig faringtt se et glimt av ham som ser megraquo

53 Rabbi Akiba forstod flertallsformen rdquotronerrdquo i Dan 79 til aring bety at den ene tronen var for Gud mens den andre var for den davidiske Messias (b Sanhedrin 38b) Det er ogsaring mulig at Akiba og forfatteren av Dan 7 knyttet Dan 7 til Salme 1101 ndash som er den eneste teksten som eksplisitt snakker om en skikkelse som sitter i hoslashysetet ved siden av Gud Se saeligrlig David M Hay Glory at the Right Hand Psalm 110 in Early Christianity vol 18 Monograph Series (Atlanta Ga Society of Biblical Literature 1973) 19-33 54 McGrath fanger dette poengt ldquoIn ancient Judaism God could empower his agent to wield his full power and authority precisely because any figure so empowered always remained by definition subject and subordinate to the one empowering himrdquo James F McGrath The Only True God Early Christian Monotheism in Its Jewish

Context (University of Illinois Press 2009) 51 55 Se saeligrlig James D G Dunn Did the First Christians Worship Jesus (SPCK Publishing 2010) 66-71

26

I den andre versjonen av denne fortellingen snakker Herrens engel i 1 person som Gud (Gen

2117-18) I Jakobs droslashm sier Guds engel rdquoJeg er den Gud som du saring i Betelrdquo (3111-13)

Filon av Aleksandria gjoslashr et stort poeng ut av disse fortellingene Naringr Guds engel i Gen 3113

sier rdquoJeg er den Gud som du saring i Betelrdquo saring fremhever Filon at det ikke er to guder det er

snakk om men at selve spraringket i teksten gjoslashr en distinksjon mellom Herrens engel som Filon

identifiserer som Logos og Gud selv 56

Ogsaring i teofanien av den brennende busken beskrives den som viser seg for Moses baringde som

rdquoHerrens engelrdquo og som ldquoAbrahams Gud Isaks Gud og Jakobs Gudrdquo (Ex 32-6) Likedan i

historien om Israels vandring i oslashdemarka hvor det guddommelige naeligrvaeligr representeres med

en ild- og skystoslashtte saring kalles ild- og skystoslashtten baringde rdquoGuds engelrdquo og rdquoHerrenrdquo (Ex 1419-

2024) I disse tilfellene er det umulig aring skille mellom Herrens engel og Guds selv Poenget

ser ut til aring vaeligre at fortelleren beskriver det guddommelige naeligrvaeligr i disse teofaniske

opplevelsene Dette betyr ikke at fortellingene benekter Guds annerledeshet eller benekter at

Gud var usynlig for mennesker Fortellingene er helt klare paring Guds annerledeshet som ogsaring

er reflektert i Israels tradisjoner om at man ikke skal lage seg noe gudebilde eller rdquonoe slags

bilde av det som er oppe i himmelenrdquo (Ex 204) og at man ikke kan se Gud og leve (Ex

3320) Tradisjonen om Herrens engel er aringpenbart en mer sofistikert maringte aring snakke om det

guddommelige naeligrvaeligr i forhold til de antropomorfe beskrivelsene av Gud i Gen 2-3

James Dunn understreker dette

rdquoThe angel of the Lord in such stories was a way of speaking of Godrsquos immanence

without detraction from his transcendence The angel of God was God and was not

God Alternatively expressed the angel of God was Godrsquos way of manifesting himself

to his servants without manifesting himself The angel of God was not God as such but

could be said to be God in his self-revelationrdquo57

56 Jf De Somniis 1228-230 hvor Filon kommenterer 1 Mos 3113 ldquohellip And do not fail to mark the language

used but carefully inquire whether there are two Gods for we read ldquo I am the God that appeared to theerdquo not ldquo in my place rdquo but ldquo in the place of Godrdquo as though it were anotherrsquos What then are we to say He that is truly God is One but those that are improperly so called are more than one Accordingly the holy word in the present instance has indicated Him Who is truly God by means of the articles saying ldquoI am the God (egō eimi ho theos)rdquo while it omits the article when mentioning him who is improperly so called saying ldquoWho appeared to thee in the

placerdquo not ldquoof the Godrdquo (ldquoou tou theourdquo) but simply ldquoof Godrdquo (ldquoall auto monon theou) Here it gives the title

ldquoGodrdquo to His chief Word not from any superstitious nicety in applying names but with the one aim before him

to use words to express facts (Mine kursiveringer oversettelse Loeb) 57 Dunn Did the First Christians Worship Jesus 68

27

Dette svarer til Filons bruk av Logos Logos er Guds aringpenbaringsmedium Den sette Logos

aringpenbarer den usette Gud Den transcendente Gud blir immanent gjennom Logos Derfor kan

Logos faktisk kalles rdquogudrdquo (theos) men Logos er ikke den eneste sanne Gud (ho theos)58

I den joslashdiske litteraturen fra Det andre templets periode ser vi dessuten at erkeengler blir

tillagt viktigere roller I litteraturen fra Qumran (11QMelk) spiller erkeengelen Melkisedek59

en viktig rolle i eskatologiske begivenheter hvor han handler paring Guds vegne i frelse og dom I

11QMelk 29-11 som referer til Sal 821-2 hvor rdquoGud (rsquoelocirchimrsquo) staringr fram i gudenes

forsamlingrdquo er faktisk Melkisedek den rdquoGudrdquo (rsquoelocirchimrsquo) som rdquostaringr fremrdquo I Qumran-tekstene

ser vi at denne skikkelsen var saring opphoslashyd og naeligrt forbundet med guddommelige oppgaver at

man uten problemer kunne referere til ham som rdquoElohimrdquo Likevel ser vi at Melkisedek ikke

er identifisert som Gud (El)60 men ser ut til aring bli kalt Elohim i kraft av aring vaeligre erkeengelen

som handler paring Guds vegne

Et annet viktig eksempel er den teofaniske erkeengelen Jahoel i Abrahams Apokalypse

(dateres til 79-81 e Kri ABD) Navnet Jahoel ser ut til aring vaeligre en kombinasjon av to

hebraiske ord for Gud JHWH og El og kan dermed forstarings som en stadfestelse rdquoJHWH er

Gudrdquo Her baeligrer engelen Jahoel Guds navn og saeligrlig spesielt er jo dette ettersom Guds navn

er definerende for hvem Gud er ifoslashlge Bauckham Naringr navnet Jesus baeligrer i Fil 26-11

(κύριος) ser ut til aring henspille paring Guds navn saring betyr det ifoslashlge Bauckham at Jesus blir

inkludert i den unike Guds identitet men naringr erkeengelen Jahoel baeligrer Guds navn saring lener

han seg mot en tolkning av at navnet kan forstarings som en stadfestelse (jf ovenfor) Det faktum

at Gud selv baeligrer dette navn i denne apokalypsen (1713) og i The Ladder of Jacob (218) og

i Mosesrsquo Apokalypse (294 335) taler for at navnet ikke bare er en stadfestelse men en

versjon av det guddommelige navn og paring denne maringten burde erkeengelen Jahoel paring en eller

annen maringte inngaring i Guds identitet ettersom han har eacuten av karakteristikkene som skiller Gud

fra all annen virkelighet og som Gud ikke deler med andre skikkelser ifoslashlge Bauckham

Abrahams Apokalypse ser ut til aring identifisere Jahoel som engelen i Ex 232161 som Gud

sendte foran israelittene for aring foslashre dem til det stedet som var forberedt for dem Gud advarer

her israelittene mot aring sette seg mot ham for rdquomitt navn er i hamrdquo Her gir rdquonavnetrdquo

58 De Somniis 1230 59 Melkisdedek er nok her bare et annet navn for Mikael som er ellers er kjent som hovedengel i Qumran-tekstene Parallellen mellom Mikaels funksjon i Dan 121 og Melkisedeks funksjon i 11Qmelk 24-25 gjoslashr ogsaring en slik identifisering sannsynlig 60 Anders Aschims oversettelse av 11QMelk 29-11 I serien Verdens Hellige Skrifter tydeliggjoslashr dette punktet ved aring oversette rdquoElohimrdquo til rdquoen guddommeligrdquo naringr det referer til Melkisedek ndash slik at det ikke er til forveksling med rdquoGudrdquo(El) for den som ikke har den hebraiske teksten for haringnd 61 Filon identifiserer Logos som engelen i Ex 2321 i Quest Exod 213

28

stedfortrederen (Jahoel) en spesiell autoritet Tradisjonen om Guds navn som ogsaring saeligrlig kan

nevnes i forhold til Guds selvaringpenbaring og immanente forhold til mennesker (Deut 1211

1423) 62 brukes her for aring uttrykke Guds naeligrhet og immanens Jahoel er her et medium for

kraften av det guddommelige navn (Apok Ab 1038)

To ting er verdt aring merke seg her Hans haringr er rdquosom snoslashrdquo (113) og han holder et septer av gull

i hans hoslashyre haringnd (114) Den foslashrste beskrivelsen ligner veldig paring beskrivelsen av Gud i Dan

79 og kan vaeligre et forsoslashk paring aring fremstille Jahoels som Guds oslashverstkommanderende63 i kraft av

det guddommelige navn som er i ham64 Septeret av gull kan representere hans guddommelige

innsatte autoritet Engelen Jahoel blir beskrevet med et saring teofanisk spraringk som noen ganger

faringr utslag i at den som moslashter ham forveksler ham med Gud selv

Disse tekstene reflekterer altsaring ideen om at Gud hadde en erkeengel som stod over alle de

andre englene I tekstene ovenfor handler de paring vegne av Gud med full autoritet isaeligr da

Jahoel som utoslashver makten av det guddommelige navn

244 Eskatologisk messianisme

En maringte man kan belyse kristologien er ved hjelp av eskatologien og saeligrlig ved aring se paring

joslashdiske pseudepigrafer hvor forholdet mellom Gud og Messias blir behandlet ndash og da saeligrlig

hvordan de opprettholder skillet mellom det midlertidige jordiske rike og det evige Guds rike

som etterfoslashlger En slik gjennomgang vil ogsaring kaste lys over Paulusrsquo rdquolaeligrerdquo om Kristi

gjenkomst og den endelige dom saring vel som forholdet mellom Gud og hans Messias Ved en

slik arbeidsmetode kan man faring frem balansen mellom teosentrismen og kristosentrismen i

hans eskatologi Hvordan staringr Gud og Messias i forhold til hverandre i den joslashdiske

apokalyptiske litteraturen fra perioden 200 fKr-100 e Kr Det er verdt aring merke seg hos flere

joslashdiske pseudepigrafer i denne tiden at det er en bemerkelsesverdig grad av hva Larry J

Kreitzer kaller a rdquoconceptual overlap between God and the messsianic agentrdquo65 Ut ifra hva

Kreizers funn er det imidlertid mer presist aring si at det foreligger en ldquofunksjonell overlappingrdquo

mellom Gud og Messias66 Denne overlappingenrdquo er basert paring de eskatologiske roller for baringde

62 Larry W Hurtado Jesus as Gods Name and Jesus as Gods Embodied Name in Justin Martyr in Justin

Martyr and His Worlds ed Sara Parvis and Paul Foster (Minneapolis Minn Fortress Press 2007) 63 Jahoel har her makt over rdquode levende vesenenerdquo som omgjerder Guds trone Jahoel har ogsaring makt over rdquoLeviathanrdquo (108-17) 64 Hurtado Lord Jesus Christ Devotion to Jesus in Earliest Christianity 80 65 L Joseph Kreitzer Jesus and God in Pauls Eschatology vol 19 Journal for the Study of the New Testament Supplement Series (Sheffield JSOT Press 1987) 29 66 Jf ogsaring Neil Richardson Pauls Language About God (JSOT Press 1994) 274

29

Gud og Messias og er mest synlig i de dokumentene som beskriver et midlertidig jordisk rike

Vanligvis er det jordiske riket knyttet til et midlertidig styre utfoslashrt av Messias Denne

funksjonelle overlappingen mellom Gud og Messias betyr likevel ikke at det foslashrer til en

identifikasjon mellom de to slik Kreitzer hevder67 La oss ta en titt paring skriftet 4 Esra Skriftet

dateres vanligvis til slutten av det foslashrste aringrhundret (TRE) mens deler av skriftet 4 Esra 13

dateres til foslashr aringr 7068

Det er lenge anerkjent at 4 Esra fremstaringr som en blanding av joslashdiske og kristne kilder

Kapittel 1-2 og 15-16 blir ofte regnet som kristne tillegg til den eldre joslashdiske tradisjonen som

vi finner kapittel 3-14 Den joslashdiske kjerne i 4 Esra blir ofte kalt rdquoEsras apokalypserdquo Selv om

det er fullt anerkjent at 726-30 er preget av kristen redigering (med referanse til Jesus i v 28)

har vi heldigvis tekstbevis tilgjengelig som bekrefter at denne teksten omtaler Messias69 Til

tross for denne redigeringen betviler man ikke det joslashdiske forfatterskapet

245 Hvordan er Messiasrsquo rolle definert i forhold til Guds rolle

I 4 Esra 726-30 kan vi faring inntrykket av at Messias rolle er ganske passiv i utoslashvelsen av den

endelige dom over verden mens i 1231-34 og 1221-49 ser Messias ut til aring ha en veldig aktiv

rolle Samtidig ser vi at Guds dom vanligvis sies aring foslashlge det messianske rike uavhengig av

Messiasrsquo aktive eller passive rolle I 728-30 ser vi at den rdquopassiverdquo Messias baner vei for Gud

som gir den absolutte dom (733-34) Selv i 1231-34 hvor jorden allerede er underordnet den

rdquoaktiverdquo Messias aktivitet i dom saring ser vi at denne messianske dom blir etterfulgt av en videre

dom av Gud selv Dermed ser vi at uavhengig av Messiasrsquo rolle saring er det alltid innen for

konteksten av Guds endelige dom og autoritet Men i 131-58 blir dette moslashnstret brutt og den

messianske dom etterfoslashlges ikke av Guds dom Det som er viktig ved denne utelatelsen av en

bekreftende dom av Gud er at grensen mellom Gud og Messias i kap 13 er veldig uklar og

overlapper mht deres roller i aring utoslashve dom over verden I dette tilfellet ser det ut til at Gud

utoslashver den endelige dom i og gjennom hans messianske agent

4 Esra 13 og sposlashrsmaringlet om den endelige dom er et gyldig bevis naringr det gjelder Gud og

Messias tvetydige roller i et joslashdisk dokument som ogsaring beskriver et midlertidig messiansk

67 Kreitzer Jesus and God in Pauls Eschatology 90 68 Ibid 206 fotnote 129 Selv om 4 Esra og 2 Baruk er yngre enn Paulus-brevene kan de likevel si mye om joslashdisk messianisme i det foslashrste aringrhundret e Kr 69Den syriske teksten leser rdquoMessiasrdquo mens den armenske teksten leser rdquoMessias mitt barnrdquo) Til tross for at Messiasrsquo doslashd ogsaring nevnes i denne passasjen (v 29) saring finner vi ingen referanse til noen oppstandelse dersom man skulle anta at dette ogsaring skulle vaeligre en kristen redigering

30

rike Messianismen vi finner i 4 Esra er saeligrlig viktig fordi det hjelper oss aring se at man her har

et etablert joslashdisk syn paring en Messias-skikkelse med transcendente kvaliteter og teofani-

assosiasjoner70 som paring mange maringter minner oss om den opphoslashyde Kristus i Det nye

testamentet

Det som er verdt aring merke seg er at boken som inneholder klare monoteistiske erklaeligringer

ogsaring inneholder klare messianske erklaeligringer som den i 1325-26

These are the interpretations of the vision Whereas thou didst see a Man coming up

from the heart of the Sea this is he whom the Most High is keeping many ages and

through whom he will deliver his creation and the same shall order the survivors71

Her ser vi at samtidig som Gud forstarings som frelser saring bekjennes Messias som er selve

middelet for frelsen Tanken synes aring vaeligre at Gud frelser gjennom sin Messias sin Salvede

Slik ser vi at forfatteren av 4 Esra samtidig kunne bekjenne monoteisme og messianisme helt

uten noen aringpenbare reservasjoner72

Samme fenomen finner vi i Mosesrsquo testamente 101-10 hvor Guds sendebud (sannsynligvis

Mikael) er beskrevet som den som utoslashver Guds dom over Israels fiender (v 1-2) Samtidig ser

vi at Gud selv sies aring vaeligre den som utoslashver dommen (v 7) Dette er enda et eksempel paring en

joslashdisk monoteistisk tekst som viser stor fleksibilitet naringr det gjelder forholdet mellom Gud og

hans agent i eskatologiske begivenheter og dom

246 Den syriske 2 Baruk

I 2 Baruk som ogsaring dateres til slutten av det foslashrste aringrhundret (TRE) finner vi ogsaring en

utviklet messiansk-eskatologisk forestilling Kapittel 27-30 regnes som den foslashrste messianske

apokalypse i 2 Baruk Etter beskrivelsen av Messiasrsquo tilbakekomst i herlighet (301)

beskrives oppstandelsen av de doslashde I denne pseudepigrafen returner Messias til himmelen i

herlighet - i motsetning til 4 Esra 729-30 hvor Messias doslashr sammen med resten av

70 4 Esra 1351-52 gir oss ingen tvil om Messiasrsquo himmelske natur selv om den davidiske avstamning er klar i 4 Esra 71 Oversettelsen er hentet fra R H Charles The Apocrypha and Pseudepigrapha of the Old Testament in

English With Introductions and Critical and Explanatory Notes to the Several Books (Oxford Clarendon Press 1913) Det er noen uoverensstemmelser i v 26 Den latinske teksten kan forstarings slik at Gud selv er frelsesagenten Slik er ogsaring gjengivelsen i Bibelselskapets oversettelse Wellhausen hevdet at den latinske teksten misoppfatter den greske teksten Den greske ville da vaeligrt hos di autou (Som gjennom ham=Messias) mens den latinske teksten misoppfatter teksten og leser det som di autou Se Kreitzer Jesus and God in Pauls

Eschatology 206 fotnote 134 72 Kreitzer Jesus and God in Pauls Eschatology 65

31

menneskeheten I de to foslashrste messianske apokalypsene (kap 27-30 og 36-40) har vi en klar

indikasjon paring naringr det messianske riket kommer i forhold til den evige tidsalder Her kommer

det messianske riket forut for det himmelske Jerusalem (41-7) I den tredje apokalypsen (53-

76) hersker det stoslashrre tvil om hvor skillet garingr mellom det messianske riket kommer foslashr (i

slutten av den korrupte verden) eller etter (i begynnelsen av det evige av det evige riket)

Naringr vi ser etter veksling mellom Gud og Messias finner vi ogsaring dette i 2 Baruk og da saeligrlig

i forhold til utoslashvelsen av den endelige dom I dette verket staringr Gud frem som den endelige

dommer av alle ting (194) men i den andre apokalypsen (36-40) ser vi at det er Messias som

doslashmmer nasjonene og hersker for en kort periode Ingen paringfoslashlgende dom over nasjonene av

Gud blir indikert hvilket antyder at Messiasrsquo dom er endelig det vil si at Messiasrsquo dom er

Guds egen dom

247 Hovedtendenser i 4 Esra og 2 Baruk

Baringde 4 Esra og 2 Baruk representerer et spekter av stor variasjon mht eskatologiske

passasjer I begge verkene finner vi tegn baringde paring at Messias til tider er passiv samtidig som

han er en aktiv opphoslashyd figur som paring flere maringter er vanskelig aring atskille fra Gud selv hvilket

foreslaringr en overlapping mellom Gud og den messianske agenten Det ser ogsaring ut til at begge

disse verkene kombinerer passasjer som vitner om et midlertidig messiansk rike samtidig

som de fremhever Guds evige rike Generelt sett kan man si at forvirringen mellom Gud og

den messianske agenten i forhold til den endelige dom har fremkalt en rekke tekstvarianter og

lesinger Den funksjonelle overlappingen gjoslashr at det ofte er svaeligrt vanskelig aring skjelne mellom

Gud og Messias mht hvilke roller disse har Denne overlappingen blir utfoslashrt selv om verket

inneholder monoteistiske deler som alene opphoslashyer den transcendente Guds natur Igjen staringr

dette frem som uproblematisk i forhold til monoteismen Teosentrismen og messianismen

ordnes til slutt ved en kreativ utforming i eskatologien ved det at Messias ble rdquodegradertrdquo til

et midlertidig jordisk herredoslashmme som blir avloslashst av den evige tidsalder73

Poenget med behandlingen av disse skriftene er at vi her har to joslashdiske vitnesbyrd innenfor

det foslashrste aringrhundre som tillegger Messias er stor rolle i eskatologien Paring denne maringten vil disse

skriftene vaeligre med paring aring kaste lys over Paulusrsquo eskatologi og forholdet mellom Gud og

Kristus Jesus

73 Ibid 157-58

32

25 Oppsummering av tendenser

Gjennomgangen av guddommelige agenter i litteraturen fra Det andre templets periode viser

en saeligrlig interesse for mediatorskikkelser Bauckhams paringstand om at ldquointermediary figures

who may or may not participate in divinity are by no means characteristic of the literature of

Second Temple Judaismrdquo74 staringr naeligrmest frem som det motsatte av sannheten Tendensene i

litteraturen viser at Gud kan delegere makt til en rekke skikkelser baringde til opphoslashyde

patriarker messias-skikkelser saring vel som erkeengler Aring si at det fantes et absolutt skille

mellom Gud og all skapning og at dette uttrykkes ved at Gud er eneste hersker som ikke

delegerer makt blir dermed svaeligrt misvisende og lite representativt for hva vi finner i

tekstene

I tilfellet med engler saring vi i flere eksempler at engelen representerer Gud og fremmer Guds

naeligrvaeligr og tilstedevaeligrelse uten at dette reduserer Guds transcendens hans usynlige vesen I

Abrahams Apokalypse advares israelittene mot aring sette seg i mot erkeengelen Jahoel ettersom

Guds navn er ldquoi hamrdquo Jahoel blir her beskrevet med et saring teofanisk spraringk som noen ganger

faringr utslag i at den som moslashter ham forveksler ham med Gud selv Gud ser altsaring ut til aring dele

deg guddommelige navn med erkeengelen Jahoel hvilket gir ham en spesiell makt og

autoritet

Beskrivelsen av Visdommen og andre personifiserte guddommelige attributter viser at joslashdene

brukte poesi og metaforikk for aring uttrykke forstaringelsen av Gud og hvordan Gud handler i

forhold til verden og paring vegne av sitt folk I Ordsp 822-31 presenteres Visdommen som Guds

ledsager i skapelsen av alle andre vesener I Visdommens bok gis Visdommen en mer aktiv

rolle i forhold til skapelsen hvor Visdommen beskrives paring foslashlgende maringte rdquofor visdommen

var min laeligremester den som har skapt alle tingrdquo Dette gir altsaring belegg for aring hevde mot

Bauckham at Gud hadde en medskaper en skapermidler i skapelsen av alle ting

Mange av skikkelsene ovenfor har saring mange guddommelige attributter at det er ofte er

vanskelig aring skille dem deskriptivt fra Gud selv om de er en forlengelse av Guds makt og

herredoslashmme Dette kan vaeligre svaeligrt forvirrende dersom man forventer at monoteismen er

uttrykt i funksjoner som igjen skaper et absolutt skille mellom Gud og all annen virkelighet

Karakteristikkene som ifoslashlge Bauckham gjoslashr Gud til Gud og som han ikke deler med noen

andre er faktisk noe Gud er villig til aring dele med flere skikkelser i denne perioden Dette leder

74 Bauckham Jesus and the God of Israel God Crucified and Other Studies on the New Testaments Christology

of Divine Identity 5

33

meg inn paring et viktig punkt Monoteismen i Det andre templets periode er underforstaringtt i

mange om ikke i alle tekstene som jeg har garingtt igjennom Selv om Gud deler herredoslashmmet

med andre ldquoguddommeligerdquo skikkelser er det ingen tvil om hvem som sitter paring toppen At

Gud er den som er oslashverst virker ubestridt i litteraturen De guddommelige agentene handler

med Guds fulle autoritet og fremmer Guds naeligrhet til skapningen Ingen av disse skikkelsene

ser ut til aring true Guds suverenitet Alle handler derimot i forlengelsen av Guds suverenitet

Dette ble ansett som uproblematisk i forhold til monoteismen ettersom skikkelsene er

underordnet Gud og aldri truer hans suverenitet Ingen av skikkelsene staringr frem som

konkurrenter til Guds makt Ettersom dette var underforstaringtt i den joslashdiske litteraturen var det

heller ingen som foslashlte et behov for aring forsvare dette i forhold til monoteismen

Slik gjennomgangen av den joslashdiske litteraturen fra denne perioden har vist kunne man legge

til guddommelige skikkelser ved siden av den ene Gud uten at det paring noen maringte ldquotruetrdquo

monoteismen Derfor mener jeg at rdquofleksibelrdquo monoteisme er en mer passende og en mer

presis term for denne perioden som er representativ for tendensene i litteraturen

Den utbredte interessen for mediatorskikkelser i denne perioden betyr ikke at man ansaring det

som noslashdvendig med en formidler mellom Gud og hans skapning fordi man forestilte seg Gud

som fjern og mindre tilgjengelig enn foslashr Tvert imot mediatorskikkelsene boslashr heller forstarings

som en forlengelse av Guds virke ved at de fremmer Guds naeligrhet til skapningen

Jeg garingr naring over til Det nye testamentet hvor jeg fortsetter min diskusjon med Bauckham og

Hurtado

34

3 Kristologi hos Paulus

I dette kapittelet garingr jeg inn i Det nye testamentet Her skal jeg diskutere tre sentrale paulinske

tekster med Bauckham og Hurtado Her vil jeg ogsaring ha et hovedfokus paring Bauckhams tese

Foslashr jeg garingr inn i disse tekstene skal jeg ta opp traringden fra behandlingen av Messiaser og se om

vi finner en tilsvarende ldquofunksjonell overlappingrdquo mellom Gud og Messias hos Paulus

Videre garingr jeg inn og beskriver ordet κύριος siden dette er en viktig kristologisk tittel hos

Paulus Her diskuterer jeg bakgrunnen for dette ordet samtidig som jeg kommenterer Paulusrsquo

bruk av det Denne diskusjonen vil staring som bakgrunn for aring belyse gjennomgangen av de tre

paulinske tekstene

Foslashrst vender jeg meg til den funksjonelle overlappingen mellom Gud og Kristus hos Paulus

31 Funksjonell overlapping mellom Gud og Kristus hos Paulus

Som i de joslashdiske pseudepigrafiske skriftene finner man ogsaring hos Paulus en overlapping

mellom Gud og Messias Jesus Hos Paulus er Kristi gjenkomst og den endelige dom

sammenflettet for det er den endelige dom som stoslashtter opp troen paring Jesu gjenkomst i sin

fylde Herren Jesus Kristus kommer tilbake for aring holde dom over all ting og for aring foslashre

frelsesprosessen til sin fullbyrdelse

To viktige ting er verdt aring merke seg angaringende eskatologien hos Paulus For det foslashrste ser vi at

Paulus baserer seg paring den velkjente tanken om rdquoHerrens dagrdquo fra GT da Guds dom blir

klargjort For det andre ser vi at Herrens dag har en aringpenbar kristologisk forbindelse slik at

Paulus kan snakke omvekslende om den gammeltestamentlige ide om rdquoHerrens dagrdquo og

rdquoHerre Jesu Kristi dagrdquo75 Her blir en gammeltestamentlig tekster gitt en kristologisk

nyfortolkning

Som gjennomgangen av 4 Esra og 2 Baruk viste saring finner man en viss veksling i forhold til

hvem som holder dom og hvem som sitter paring dommens trone en veksling mellom Gud og

Messias Dette moslashnster finner man ogsaring igjen i de paulinske brevene Det klareste eksemplet

paring dette er bruken av det greske ordet bēma (domstol) som forekommer to ganger hos Paulus

En gang med Kristus som referanse (2 Kor 510) og en gang med Gud som referanse (Rom

75 Kreitzer Jesus and God in Pauls Eschatology 99 Formuleringen er ikke alltid helt lik Se 1 Kor 18 55 2 Kor 114 og Fil 16 10 216

35

1410)76 Rom 216 viser Paulusrsquo teosentriske fokus ved at Gud doslashmmer menneskene ldquoved

Jesus Kristusrdquo Kristus er her middelet agenten for Guds domsutoslashvelse I to andre eksempler

(1 Kor 1132 jf 44) snakker Paulus om at ldquoHerrenrdquo skal doslashmme Ut ifra sammenhengen er

det sannsynlig at ldquoHerrenrdquo her referer til Kristus

Hos Paulus finner man dermed ogsaring en funksjonell overlapping mellom Gud og Messias

Jesus Denne funksjonelle overlapping er likevel begrenset og forekommer foslashrst og fremst

ved eskatologiske begivenheter77

Hos Paulus er det klart at den oppstandne Kristus langt overgaringr beskrivelsene gitt til

mediatorene i de apokalyptiske skriftene samtidig som han ikke oppsluker Guds plass Men

hvordan beskriver Paulus teosentrismen og kristosentrismen i forhold til hverandre

Hvis man foslashrst skal si noen ord om Paulusrsquo kristologi saring er det klart at Paulus forstaringr Kristus

rolle innenfor rammen av den monoteistiske tro Det vil si at rdquofedrenes Gudrdquo er med hele

tiden Messias-tittelen understreker at Jesus var oppfyllelsen av Guds loslashfter Slik sett kan vi si

at Paulus har en teosentrisk kristologi78 og at det dermed gir bedre mening aring snakke om

rdquomonoteistisk kristologirdquo som McGrath foreslaringr79 fremfor det Bauckham kaller rdquokristologisk

monoteismerdquo Kristologien kan anses som et aspekt ved teo-logien slik James Dunn ogsaring

tidligere har hevdet80

I det foslashlgende vil jeg foslashlge Bauckham og Hurtado inn i tre sentrale Paulus-tekster (1 Kor

1524-28 Fil 26-11 og 1 Kor 85-6) Men foslashrst er det noslashdvendig aring si noe om bakgrunnen for

ordet κύριος og Paulusrsquo bruk dette

76 Blant manuskriptene ser vi at det har vaeligrt en viss forvirring mellom bēmati tou theou og bēmati tou Kjristou I Rom 1410 ser vi blant at flere manuskripter har gjennomgaringtt en redigering ved at theou ble satt inn i stedet for Kjristou Vanligvis ser man for seg at denne forvirringen er foraringrsaket av 2 Kor 510 En slik forvirring finner ikke sted i passasjen fra 2 Kor 5 Ibid 221-22 fotnote 45 77 Richardson Pauls Language About God 289 78 Dette kan nok sies om Det nye testamentets kristologi i sin helhet men saeligrlig da om Johannesevangeliet hvor Jesus fremhever at han er helt avhengig av Faderen i alt han gjoslashr 79 McGrath The Only True God Early Christian Monotheism in Its Jewish Context 52 80 James D G Dunn Christology as an Aspect of Theology in The Future of Christology Essays in Honor of

Leander E Keck ed Leander E Keck Abraham J Malherbe and Wayne A Meeks (Minneapolis Fortress Press 1993) 202-12

36

32 κύριος-tittelen

Ettersom κύριος er et saringpass sentralt begrep i Paulusrsquo kristologi er det noslashdvendig med en kort

diskusjon av dette foslashr jeg garingr inn i tekstene hvor nettopp dette ordet er sentralt Det foslashrste som

maring sies er at dette ordet brukes paring en rekke forskjellige maringter i Paulus-brevene og ellers i NT

Men hva er bakgrunnen for denne tittelen

Det er vel anerkjent at κύριος ble brukt i absolutt form (ὁ κύριός) om guder og menneskelige

herskere i antikken i det oslashstlige middelhavsomraringdet Den greske tittelen (i absolutt form)

finnes i alle fall fra begynnelsen av det foslashrste aringrhundret f Kr i tekster fra Egypt Syria og

Lilleasia81 Tittelen brukes ogsaring i NT om Nero (Apg 2526) Dermed kan ingen som jobber

serioslashst med tittelen i NT ignorere dette utenombibelske materialet Likevel kan man ikke bare

vurdere dette ldquoutenombibelskerdquo materialet naringr man jobber med bakgrunnen for denne tittelen

i NT Det er ogsaring naturlig aring soslashke en palestinsk-joslashdisk bakgrunn for denne tittelen Her har

man ogsaring klare bevis paring at det hebraiske ordet adon og de arameiske ordene mareh og marya

ble brukt i en rekke kontekster til aring referere til enten Gud eller sekulaeligre herrer82 Wilhelm

Boussets tese83 om at tittelen κύριος foslashrst ble anvendt om Jesus i et gresk ikke-joslashdisk miljoslash

representerer altsaring en forenklet loslashsning ikke minst naringr man tar med i betraktning det

arameiske uttrykket maranatha (ldquoVaringr Herre komrdquo) som brukes om Jesus i 1 Kor 1622

Bakgrunnen for κύριος-uttrykket i NT synes altsaring aring vaeligre i kontakt baringde med det palestinske

joslashdiske og det hellenistiske miljoslash Et annet viktig sposlashrsmaringl melder seg Stammer κύριος-

tittelen fra LXX

De manuskriptene vi har fra foslashr-kristen og tidlig-kristen tid med greske oversettelser fra Den

hebraiske bibel viser at det hebraiske tetragrammet ble skrevet inn ogsaring i den greske teksten

eller transkribert som ΙΑΩ84 eller ΠΙΠΙ Ut ifra det tynne kildegrunnlaget vi har finner vi

ingen eksempler i fragmenter eller ruller fra LXX paring at κύριος var et vanlig substitutt for

tetragrammet naringr man oversatte fra hebraisk til gresk κύριος forekommer kun i kristne

81 Joseph A Fitzmyer The Semitic Background of the New Testament Kyrios-Title in A Wandering

Aramean Collected Aramaic Essays (Atlanta Ga Society of Biblical Literature 1979) 117 82 Richardson Pauls Language About God 282 Fitzmyer The Semitic Background of the New Testament Kyrios-Title 115-42 83 Wilhelm Bousset Kyrios Christos Geschichte Des Christusglaubens Von Den Anfaumlngen Des Christentums

Bis Irenaumlus (Goumlttingen Vandenhoeck amp Ruprect 1913) 84 Som i feks 4QLev 427 For flere eksempler se Joseph A Fitzmyer The Semitic Background of the New Testament Kyrios-Title in The Semitic Background of the New Testament (Grand Rapids Mich WB Eerdmans Pub 1997) 138 note 39

37

manuskripter av LXX paring 300-400 tallet og ikke i joslashdiske85 Neil Richardson avviser at

κύριος-tittelen stammer fra LXX selv om han tar et lite forbehold86 Det finnes likevel

indisier paring at det fantes en alternativ oversettelsestradisjon hvor man oversatte JHWH til

κύριος Bevis fra Josefus87 Filon av Aleksandria88 det pseudepigrafiske verket Aristeas

brev89 og ikke minst beviset i Det nye testamentet selv kan tyde paring at det allerede forelaring en

tradisjon eller at det i alle fall var en tradisjon som var paring det begynnende stadiet for aring kalle

JHWH for ldquoHerrenrdquo90 Dette sannsynliggjoslashres ogsaring ved at Paulus i Fil 29 snakker om at Gud

har gitt Jesus ldquonavnet over alle navnrdquo hvilket ogsaring helt klart indikerer at κύριος ble brukt om

Gud allerede paring 50-tallet91 Det er lite som tilsier at Paulus fant paring dette selv hvilket betyr at

denne bruken maring spores enda lenger tilbake

321 Hva ble lest

Det er viktig aring understreke at det jeg har beskrevet ovenfor handler om skriftlige

gjengivelser Naringr man imidlertid ser paring hvordan dette ble lest er saken imidlertid en annen92

Ettersom joslashdene fra tidlig av utviklet en dyp respekt for gudsnavnet93 brukte man ofte

85 I Papyrus Fouad 266 (2 aringrhundret fKr) beholdes tetragrammet 4Q mindre profeter beholder ogsaring tetragrammet Aquila fragmenter fra Kairo beholder tetragrammet I fragmenter fra den andre kolonnen av Hexapla beholdes tetragrammet (jf Origenes og Jeronimus) Ellers brukes tetragrammet i sitater fra pesher-litteraturen fra Qumran 1QpH 4QpPs 37 EL 1QH 126 234 1525 1Q35 15 Se Fitzmyer The Semitic Background of the New Testament Kyrios-Title

86 ldquoThe influence of the LXX however cannot be entirely discountedrdquo Richardson Pauls Language About God 282 jf note 82 87 Josefus bruker ofte δεσπότης som substitutt for JHWH ettersom han mente at det ikke var hans rett aring gjoslashre kjent for hedninger det navnet som ble aringpenbart for Moses (Ant 2276) Likevel bruker han en form av κύριος i to tilfeller I Ant 20sect90 skriver han ldquoὦ δέσποτα κύριεrdquo I Ant1368 presenterer han et sitat fra Jes 1919 i et brev fra hoslashyestepresten Onias Her bruker han ldquoκυρίῳ τῷ θεῷldquo Teksten han siterer stemmer imidlertid ikke med LXX 88 Naringr han kommenterer Ex 314 i De mutatione nominum 1sect12 sier han ldquoYet that the human race should not totally lack a title to give to the supreme goodness He allows them to use by licence of language as though it were His proper name the title of Lord God (κύριος ὁ θεὸς) of the three natural orders teaching perfection practice which are symbolized in the records as Abraham Isaac and Jacobrdquo Filon bruker ogsaring den absolutte formen κύριος i et sitat fra Gen 171 Filon er dermed klar over at hans greske bibel ikke bare gir JHWH tittelen θεός men ogsaring κύριος ettersom han forklarer at κύριος er en tittel som betegner suverenitet og kongeverdighet jf De mutatione nominum 1sect15 ldquohis kingly power had presented itself to the sight for the appellation Lord belongs to authority and sovereignty (ἡ γὰρ κύριος πρόσρησις ἀρχῆς καὶ βασιλείας ἐστιrdquo) Se ellers bruker han κύριος om Gud i foslashlgende tilfeller Leg All 14853889095-96 214751-5371788894101106 89 I 1sect155 forekommer et sitat fra Deut 78-19 hvor det her staringrrdquo Thou shalt surely remember the Lord that wrought in thee those great and wonderful things (microνείᾳ microνησθήσῃ κυρίου τοῦ ποιήσαντος ἔν σοι τὰ microεγάλα καὶ θαυmicroαστά) 90 κύριος er ogsaring brukt om Gud i T Levi 182 [κύριος] og i 1 Enok 109 [ὁ κύριος] 91 Jf ogsaring Sandnes ldquoAt tittelen ldquoHerrerdquo virkelig sikter til Guds eget navn fremgaringr av hyllesten til Jesu navnrdquo Karl Olav Sandnes -I Tidens Fylde- En Innfoslashring I Paulus Teologi (Oslo Luther 1996) 98 92 Dette er en gammel joslashdisk tradisjon hvor man skiller mellom det som ble skrevet (ketiv) og det som ble lest (qere) 93 Her snakker jeg om JHWH som ofte anses som Guds personlige navn

38

substitutter for Guds navn Denne respekten for gudsnavnet fikk ogsaring utslag i praksis ved at

man uttalte Adonai naringr man leste de fire vokalene (JHWH) i den hebraiske teksten Paring samme

maringte med de greske oversettelsene av den hebraiske teksten Der hvor man leste

tetragrammet ΙΑΩ eller ΠΙΠΙ uttalte man dette sannsynligvis som κύριος94 Veien fra aring uttale

κύριος naringr man leste JHWH til aring skrive κύριος (i stedet for JHWH) er imidlertid ikke lang

saeligrlig ikke naringr man skriver til et publikum med lite kjennskap til hebraisk og joslashdisk tradisjon

som ofte var tilfellet i Paulus-brevene Overgangen fra en ren joslashdisk kontekst til en gresk

kontekst som definitivt skjedde med ldquokristendommenrdquo kan ha skapt en grobunn for at man

naring begynte aring skrive tetragrammet som κύριος rett og slett fordi man ikke lenger foslashlte seg

forpliktet til aring gjengi tetragrammet

322 κύριος hos Paulus

Men hva betyr dette for bruken av κύριος om Jesus hos Paulus Som nevnt ovenfor finnes det

naring klare bevis for at det hebraiske ordet adon og de arameiske ordene mareh og marya saring vel

som det greske κύριος ble brukt i en rekke kontekster for aring referere enten til Gud eller til

sekulaeligre herrer95 Jesus blir ofte i evangeliene tiltalt som ldquoHerrerdquo (κύριε) som var en vanlig

(sekulaeligr) maringte aring tiltale menn paring paring samme maringte som ldquosirrdquo paring engelsk Det er derimot lite

sannsynlig mot Richardson96 at Jesus ble omtalt ved den absolutte betegnelsen ldquoHerrenrdquo

under hans tjeneste Selv om man finner den absolutte betegnelsen ldquoHerrenrdquo (bla i Luk 842)

om Jesus i hans jordeliv er det sannsynlig at ldquothe evangelist has simply used of the earthly

Jesus a title that had already become stereotyped in the early Christian community of his own

day and retrojected it into the account of the public ministryrdquo97

Den absolutte betegnelsen ldquoHerrenrdquo ble sannsynligvis foslashrst brukt om Jesus i forbindelse med

hans oppstandelse ved at Faderen hadde reist ham opp fra de doslashde Rom 149 snakker om at

ldquoKristus doslashde og ble levende igjen for at han skulle vaeligre Herre over levende og doslashderdquo Det

betyr at det er Gud som har gjort ham til Herre ved aring reise ham opp fra de doslashde (Rom 109)98

Som en konsekvens av hans fornedrelse og offer har Gud hoslashyt opphoslashyet ham og gitt ham

94 Jf Martin Roumlsel The Reading and Translation of the Divine Name in the Masoretic Tradition and the Greek Pentateuch Journal for the Study of the Old Testament 31 no 4 (2007) 411-28 Bauckham Jesus and the God

of Israel God Crucified and Other Studies on the New Testaments Christology of Divine Identity 190 Filons diskusjon i De Mutatione Nominum 20 21 og 23 ser ut til aring stoslashtte dette 95 Fitzmyer The Semitic Background of the New Testament Kyrios-Title 115-42 96 Richardson Pauls Language About God 282 97 Fitzmyer The Semitic Background of the New Testament Kyrios-Title 128 98 Sandnes -I Tidens Fylde- En Innfoslashring I Paulus Teologi 98 Jf ogsaring Apg 236rdquo Denne Jesus som dere korsfestet ham har Gud gjort til baringde Herre og Messiasrdquo

39

ldquonavnet over alle navnrdquo (Fil 29) Jesu tittel som ldquoHerrerdquo ser dermed ut til aring vaeligre knyttet til

Guds opphoslashyelse av ham99 At Paulus naring underforstaringr Jesus som ldquomin herrerdquo i Salme 1101

(LXX 1091)100 kan ogsaring ha spilt en viktig rolle i denne sammenheng hvor ldquoHerren (JHWH

ὁ κύριος) sa til min herre (adoniτῷ κυρίῳ microου) ldquoSett deg ved min hoslashyre haringnd til jeg faringr lagt

dine fiender som skammel for dine foslashtterrdquo Opphoslashyelsen av Jesus ser definitivt ut til aring ha

vaeligrt det tidspunkt da han ldquosatte segrdquo ved Guds hoslashyre haringnd hvilket innebaeligrer at han deler

Guds herredoslashmme

Videre Paulusrsquo bruk av tittelen ldquoHerrerdquo ser ut til aring vaeligre paringvirket baringde av hellenistisk og

palestinsk-joslashdisk grunn ldquoMarana tardquo i 1 Kor 1622 viser at Jesus hadde faringtt betegnelsen

ldquoHerrerdquo paring arameisk I 1 Kor 85-6 ser Paulus ut til aring spille paring tittelens religioslashse konnotasjon i

det hellenistiske miljoslash naringr han sier at det er ldquomange guder og mange herrerrdquo Basert paring denne

religioslashse konnotasjonen av κύριος i den religioslashse omverdenen konkluderer Fitzmyer med at

ldquothe religious connotation of κύριος in the NT when applied to Jesus must have been

influenced by this use of the Greek title in the contemporary Hellenistic pagan worldrdquo101

323 Implikasjoner

Men hva betyr det naringr Jesus omtales med den absolutte betegnelsen Dette betyr simpelthen

ikke aring kalle Jesus for Gud102 og det faktum at Paulus aldri kaller Jesus for Gud er en sterk

indikasjon paring at dette ikke var betydningen av aring kalle Jesus for ldquoHerrerdquo For Paulus fungerer

κύριος-tittelen naeligrmest mer som en maringte aring atskille Herren Jesus fra den ene Gud103 Dette ser

man i den gjentatte formuleringen ldquoGud varingr Herre Jesu Kristi Farrdquo (Rom 156 2 Kor 13

1131)104 men ogsaring i 1 Kor 86 hvor Kristus bekjennes som ldquoeacuten Herrerdquo ved siden av Shemas

bekjennelse av den eacutene Gud og ikke minst i 1 Kor 1524-28 hvor Kristi rolle som Herre

(kombinert med Sal 1101 og Salme 87) faringr sitt endelige klimaks ved at Soslashnnen underlegger

seg Faderen for at ldquoGud skal vaeligre alt i allerdquo Neil Richardsons kommentar er derfor presis

99 Jf ogsaring James D G Dunn The Theology of Paul the Apostle (Grand Rapids Michigan Cambridge UK Eerdmans 1998) 245 100 Jf 1 Kor 1524-28 101 Fitzmyer The Semitic Background of the New Testament Kyrios-Title 118 102 Fitzmyer mener at κύριος-tittelen ldquoimplies that early Christians regarded Jesus as sharing in some sense in the transcendence of Godthat he was somehow on a par with him This however is meant in an egalitarian sense not in an identifying senserdquo ldquoκύριος does not simply mean θεόςrdquo ibid 130-31 103 Dunn Was Christianity a Monotheistic Faith from the Beginning 328 104 Ogsaring Ef 13 og Kol 13 I Ef 117 kalles ogsaring Gud for ldquovaringr Herre Jesu Kristi Gud herlighetens Farrdquo

40

ldquothe distribution of both the words θεός and κύριος in Paulrsquos writings suggests that Paul

differentiates very clearly between the twordquo105

Paulusrsquo κύριος- og θεός-spraringk forekommer faktisk sjelden sammen hvilket indikerer at det er

to alternative typer spraringk106 Grunnen til dette ser ut til aring vaeligre at i flere tilfeller handler

κύριος Kristus i Guds sted Dette hjelper aring forklare det faktum at κύριος- og θεός-spraringk

sjelden sammenstilles La meg illustrere dette En logisk foslashlge av at Gud har gjort Kristus til

κύριος er at han naring naeligrmest overtar funksjoner som tilskrives Gud i den opprinnelige

konteksten Dette skjer hvor Paulus siterer fra LXX107 I Rom 1013 siteres Joel 232 (LXX

35) direkte hvor ldquohver den som paringkaller Herrens navn (τὸ ὄνοmicroα κυρίου) han skal bli

frelstrdquo Aring paringkalle Herren Jesu Kristi navn ser aringpenbart ut til aring ha vaeligrt et kultisk fenomen blant

de tidligste kristne108 og det er heller ingen tvil i dette verset om at det er Jesus man skal

paringkalle Bauckham er raskt ute og hevder at dette verset ldquomakes a very serious identification

of Jesus with YHWHrdquo109 En mer sannsynlig tolkning derimot er heller at Gud har tildelt

hans frelsende kraft til ldquoHerrenrdquo som sitter paring ved hans hoslashyre side eller at Jesus er

legemliggjoslashrelsen saring vel som utoslashveren av denne frelsende kraft110 Ettersom Rom 109 ser ut

til aring gjoslashre en kobling ved at Gud har gjort Kristus til Herre ved aring reise ham opp111 er det ikke

overraskende i lys av denne konteksten at Jesus naring er blitt den Herre man maring paringkalle for aring bli

frelst Denne koblingen er imidlertid ikke eksplisitt i Rom 10 i motsetning til Apg 2 som

angir en klar begrunnelse for hvorfor man naring skal paringkalle Jesu navn112 Det som synes viktig i

Rom 1013 er at Paulus bruker en tekst paring Jesus i Romerbrevet som i Joel referer til JHWH

Hva betyr det Det betyr ikke noslashdvendigvis at Gud har trappet ned som Herre eller at Jesus

105 Richardson Pauls Language About God 281 Jf ogsaring Werner R Kramer Christ Lord Son of God trans Brian Hardy (Naperville Ill A R Allenson 1966) 159 Sandnesrsquo forenkler dermed saken naringr han kommenterer Rom 95 ldquout fra apostelens kyrios-kristologi er det heller ikke helt uforberedt at Paulus kunne kalle Kristus for Gud og prise ham paring samme maringten som Gudrdquo Sandnes -I Tidens Fylde- En Innfoslashring I Paulus

Teologi 105 106 1 Kor 613-14 86 og 123-4 er sjeldne eksempler jf Richardson Pauls Language About God 281 107 Forekomsten av LXX-sitater som appliseres paring Jesus er ofte overdreven av mange forskere Jeg stoslashtter meg her paring Richardson som anerkjenner Rom 1013 1 Kor 131 (og 2 Kor 1017) 102122 108 Jf ogsaring 1 Kor 12 2 Tim 222 Apg 221 91421 2216 109 Bauckham Jesus and the God of Israel God Crucified and Other Studies on the New Testaments

Christology of Divine Identity 196 110 James D G Dunn Did the First Christians Worship Jesus The New Testament Evidence (London Westminster John Knox Press 2010) 104-05 111 Jf ogsaring Sandnes -I Tidens Fylde- En Innfoslashring I Paulus Teologi 98 112 Begrunnelsen I Apg 2 synes aring vaeligre at Peter gjoslashr en koblingen mellom at Gud har gjort Kristus til Herre og at Jesus naring er blitt den herre man maring paringkalle for aring bli frelst Denne linken er eksplisitt i Apg 221 som ogsaring Davis bekrefterrdquoGod has given him [ie Jesus] the function of Lordship and as a result those who want to escape Godrsquos wrath and be included in the people of God must invoke his namerdquo Carl Judson Davis The Name and

Way of the Lord Old Testament Themes New Testament Christology Journal for the Study of the New Testament Supplement (Sheffield Academic Pr 1996) 126

41

har erstattet han - men det viser at det er naturlig for de troende i Roma aring paringkalle Jesus som

Herre

Paulusrsquo sitering av Joel i denne sammenheng trenger dermed ikke aring vaeligre knyttet opp mot en

bevissthet om at han bruker en tekst om JHWH for aring identifisere Jesus som JHWH som

Richardson ogsaring setter sposlashrsmaringl ved ldquothey [LXX references to God] may be instances of the

transference of God-language to Jesus But it may be more appropriate to use the word

lsquooverlaprsquo as a way of acknowledging that there are parallel expressions in Paulrsquos God-

language and his κύριος-language which may have arisen without any conscious awareness

that he was thereby lsquotransferringrsquo God-language to Jesusrdquo113 For dersom Sal 1101 tillater et

konsept med to herrer hvor den andre herren blir gitt uinnskrenket fullmakt av den foslashrste er

det heller ingen grunn for at et skriftsted som Joel 232 kunne overfoslashres til den andre

herren114

Problemet med Bauckhams tilnaeligrming er at med en gang Herren Jesus opptrer paring Guds plass

i en LXX-sitat isoleres Paulusrsquo bruk av ordet κύριος om Jesus fullstendig og dermed betyr

κύριος plutselig JHWH naringr det brukes om Jesus selv om det er en ny kontekst som ikke

snakker om at man skal paringkalle JHWH men Jesus Konsekvensen blir dermed at betydningen

i den nye konteksten oppslukes av betydningen i den gamle konteksten til tross for at Paulus

gir dette skriftstedet en radikal nyfortolkning115 Som tidligere nevnt kaller Paulus Jesus aldri

for Gud hvilket er en sterk indikasjon paring at dette ikke var betydningen av aring kalle Jesus for

ldquoHerrerdquo

113 Richardson Pauls Language About God 286 Dunns kommentar er ogsaring instruktiv ldquohellipif Ps 1101 allows for the concept of two Lord the second given his plenipotentiary status by the first there is presumably no reason why a passage like Joel 232 should not be referred to the second Lordrdquo 114 Dunn Did the First Christians Worship Jesus The New Testament Evidence 105 note 30 115 Bauckham siterer Joel 227 for aring stoslashtte sitt argument (ldquoDere skal faring sanne at jeg er hos Israel Jeg og ingen annen er Herren deres Gud og mitt folk skal aldri bli til skammerdquo) og bruker dette for aring hevde at ldquoPaul was aware of this monotheistic context in Joel (understanding it as a context of eschatological monotheism) and his awareness of it is reflected in the way in which he uses Joel 232 as the climax of his argument Bauckham Jesus

and the God of Israel God Crucified and Other Studies on the New Testaments Christology of Divine Identity 196 Igjen Bauckham ignorerer den nye konteksten Paulus skriver i som ikke handler om at JHWH skal bli paringkalt men Jesus og hvor Jesus er Herren i konteksten Rom 109-13 Betydningen i den nye konteksten oppslukes altsaring helt av betydningen i den gamle konteksten Dette betyr at en nyfortolkning av dette verset er umulig med mindre Jesus er JHWH som det snakkes om i den gamle konteksten Denne fortolkningen undergraver imidlertid Paulusrsquo radikale nyfortolkning etter min mening At Paulus ogsaring er bevisst den monoteistiske konteksten i Joel 2 synes ogsaring aring vaeligre et feilskjaeligr I Rom 1011 siteres ogsaring Jes 2816 Man kan naturligvis anta at Paulus kjente konteksten av baringde disse skriftstedene men det viktige i Rom 109-13 er nettopp hvordan Paulus kombinerer disse skriftstedene for aring gi dem en ny kristologisk nyfortolkning Dunns kommentar er instruktiv ldquoPaul seems to have had no qualms about transferring Godrsquos role in eschatological salvation to the risen ChristhellipTo conclude from the reuse of the text that Paul ldquoidentified Jesus with Yahwehrdquo oversimplifies Paulrsquos hermeneuticsrdquo Dunn The Theology of Paul the Apostle 250 note 82

42

Som vist i gjennomgangen av Messias(er)116 forekom det en funksjonell overlapping mellom

Gud og Messias Dette er ogsaring tilfellet hos Paulus som vist i eksempelet ovenfor Likevel maring

det sies at denne funksjonelle overlappingen er betydelig stoslashrre hos Paulus enn i eksemplene

fra 4 Esra og 2 Baruk

Denne gjennomgangen av ordet κύριος vil staring som bakgrunn for droslashftingen av de tre tekstene

jeg naring garingr inn paring hvor ogsaring dette ordet er sentralt117

33 - 1 Kor 85-6

NT05 Gresk

5 Det finnes nok saringkalte guder i himmelen eller paring jorden ja det er mange guder og mange herrer

5 καὶ γὰρ εἴπερ εἰσὶν λεγόmicroενοι θεοὶ εἴτε ἐν οὐρανῷ εἴτε ἐπὶ γῆς ὥσπερ εἰσὶν θεοὶ πολλοὶ καὶ κύριοι πολλοί

6 Men for oss er det eacuten Gud varingr Far Alt er fra ham og til ham er vi skapt Og det er eacuten Herre Jesus Kristus Alt er til ved ham og ved ham lever vi

6 ἀλλ᾽ ἡmicroῖν εἷς θεὸς ὁ πατὴρ ἐξ οὗ τὰ πάντα καὶ ἡmicroεῖς εἰς αὐτόν καὶ εἷς κύριος Ἰησοῦς Χριστὸς δι᾽ οὗ τὰ πάντα καὶ ἡmicroεῖς δι᾽ αὐτοῦ

Om 1 Kor 86 har Bauckham foslashlgende aring si

The only possible way to understand Paul as maintaining monotheism is to understand

him to be including Jesus in the unique identity of the one God affirmed in the

Shemarsquo But this is in any case clear from the fact that the term rsquoLordrsquo applied here

to Jesus as the lsquoone Lordrsquo is taken from the Shema itself Paul is not adding to the one

God of the Shema a lsquoLordrsquo the Shema does not mention He is identifying Jesus as the

lsquoLordrsquo (YHWH) whom Shema affirms to be one Thus in Paulrsquos quite unprecedented

reformulation of the Shema the unique identity of the one God consists of the one

God the Father and the one lord his Messiah118

116 Kap 244-247 117 κύριος nevnes ikke i 1 Kor 1524-28 men alluderer til Salme 1101 hvor κύριος er sentralt 118 Bauckham Jesus and the God of Israel God Crucified and Other Studies on the New Testaments

Christology of Divine Identity 28

43

Kan Paulus virkelig mene at den ene Gud bestaringr av baringde Gud Faderen og den ene Herren

Guds Messias Eller er de rett og slett satt opp ved siden av hverandre med forskjellige

funksjoner Det er flere momenter som taler for det sistnevnte

(1) 1 Kor 85-6 maring tolkes i lys av sin kontekst og perikopen representerer intet annet enn den

kjente joslashdiske polemikken mot avguder som Paulus fortsetter ved aring kontrastere avgudene

med de ldquokristnesrdquo syn paring Gud 1 Kor 86 maring leses i lys av kontrasten satt opp i vers 5

Ettersom Paulus refererer til rdquomange guderrdquo og rdquomange herrerrdquo ser det ut til at det er en

klar distinksjon mellom disse to termene ogsaring i det hellenistiske miljoslash Den retoriske

kontrasten med mange herrer i vers 5 settes dessuten ut av sin kraft dersom κύριος i

vers 6 skulle referere til Gud for dette vil jo bryte ned distinksjonen satt opp mellom

mange guder og mange herrer i vers 5 Det at Paulus bruker κύριος som en tittel for

Jesus her ser ut til aring bety at denne tittelen brukt om hedenske guddommer tilhoslashrer

Kristus Den religioslashse konnotasjonen av κύριος i dette tilfellet ser ut til aring vaeligre

kristologisk polemisk i kontakt med bruken av den greske tittelen i samtidens

hellenistiske verden119 og kan derfor ikke bare forstarings som substitutt for JHWH slik

Bauckham hevder Det er kritisk at Bauckham ikke ser noe behov for aring argumentere for at

κύριος bare er et substitutt for JHWH som dermed er uparingvirket fra bruken i den

hellenistiske omverdenen Dette gjelder ogsaring Hurtado Etter aring ha sitert 1 Kor 85-6

konkluderer han med at Jesus blir gitt ldquoa title of divine honour lsquoLordrsquordquo120 Som Davies

paringpeker har κύριοςrdquoa wide range of possible meanings from which Hurtado selects one

without discussionrdquo121

(2) Vi maring heller ikke glemme at Paulus-brevene er leilighetsskrifter som ikke er ment for aring

vaeligre en oppvisning i systematisert teologi Paring samme maringte med denne teksten Paulus

staringr i en kommunikasjonssituasjon med korinterne og setter opp en kontrast i vers 5 som

er i kontakt med samtidens religioslashse miljoslash Han skriver ikke bare her en midrash av Deut

64-5 Den kontrasterte forbindelsen mellom ldquomange guderrdquo og ldquomange herrerrdquo i vers 5

og ldquoeacuten Gudrdquo og ldquoeacuten Herrerdquo gir en sterk indikasjon paring at Paulus ikke bare har omarbeidet

119 Basert paring denne teksten konkluderer Fitzmyer at den nytestamentlige bruken av κύριος maring vaeligre paringvirket av den religioslashse konnotasjonen i det hellenistiske miljoslash ldquoThe religious connotation of κύριος in the NT when applied to Jesus must have been influenced by this use of the Greek title in the contemporary Hellenistic pagan worldrdquo Fitzmyer The Semitic Background of the New Testament Kyrios-Title 118 120 Hurtado One God One Lord Early Christian Devotion and Ancient Jewish Monotheism 1 121 Margaret Davies Review of L Hurtados One God One Lord New Blackfriars 71 no 834 (1990) 52 Se ellers gjennomgangen i 322-323

44

ordene i Shemarsquo slik Bauckham hevder122 Det er mer sannsynlig at Paulus her alluderer

til Shemarsquo i den foslashrste setningen i 86 omformulert til ldquofor oss er det eacuten Gud Faderenrdquo

og dermed legger til enda en bekjennelse ldquoOg eacuten Herre Jesus Kristusrdquo123 Dette garingr ikke

for Bauckham ldquowere he [Paulus] merely associating Jesus with the unique God he

certainly would be repudiating monotheismrdquo124 Dette ville ifoslashlge Bauckham foslashrt til

ldquooutright ditheismrdquo125 Saring fort man innser at Paulus ldquoeacuten Herrerdquo ikke er inkludert i ldquoeacuten

Gudrdquo blir dette imidlertid ikke noe problem Uttrykket εἷς θεὸς ser altsaring ut til aring vaeligre

reservert for dets apposisjon ὁ πατὴρ

(3) Det er sjeldent at Paulus bruker κύριος og θεός sammen126 men naringr han gjoslashr det er han

veldig paringpasselig med aring bruke et korrelat slik at de to ikke forveksles og identifiseres127

slik vi saring i behandlingen av Fil 26-11 og i gjennomgang av ordet κύριος128 Basert paring

dette faktum er det vanskelig aring tro at han skulle mene at den ene Gud inkluderer baringde

Faderen (θεός) og Jesus Kristus (κύριος) uten engang aring kommentere det saeligrlig siden han

nevner at Gud er eacuten i vers 4 Paulus sier ikke at rdquodet er eacuten Gud Faderen alt er fra ham

og til ham er vi skapt OG Jesus Kristus alt er til ved ham og ved ham lever virdquo Paulus

blander dem ikke sammen men atskiller dem og setter dem opp ved siden av hverandre

eacuten Gud og eacuten Herre Eacuten kilde eacuten mediator Gud og hans Messias Om man likevel skal si

at Paulus utvider og splitter opp Shemarsquo splitter han imidlertid ikke opp Gud

1 Kor 86 maring best forstarings som en parallellisme129 I vers 6 brukes en setning med to parallelle

ledd det foslashrste viser Guds gjerning og det andre viser Kristi gjerning Parallellismen kan best

illustreres ved at det settes opp side mot side i en kolonne

122 Bauckham Jesus and the God of Israel God Crucified and Other Studies on the New Testaments

Christology of Divine Identity 212 123 Jf ogsaring McGrath ldquoWhen the oneness of God is coupled with another assertion of oneness in this way we must look carefully to determine whether we are dealing with a splitting of the Shema that is without parallel or an addition of a second clause alongside the Shema which is not in fact unparalleled in Jewish literaturerdquo McGrath The Only True God Early Christian Monotheism in Its Jewish Context 40 124 Bauckham Jesus and the God of Israel God Crucified and Other Studies on the New Testaments

Christology of Divine Identity 213 125 Ibid 212 126 1 Kor 613-14 86 og 123-4 er noen sjeldne eksempler Se Richardson Pauls Language About God 281 127 Richarson uttrykker dette sterkt i hans kommentar til 1 Kor 86 ldquoClearly no simple identification of Christ with God is being made Ibid 300 128 Se saeligrlig kap 322-323 129 Richardson argumenterer for at 1 Kor 86 er en ldquotheological inclusionrdquo som representerer et paulinsk paradigme hvor Paulusrsquo tenkning begynner og slutter med Gud Mellom ldquobevegelsenrdquo fra Gud og tilbake til Gud er Kristus Skjematisk blir strukturen da Gud-Kristus-Kristus-Gud Richardson Pauls Language About God 301 Dette harmoner heller ikke med Bauckhams fortolkning av 1 Kor 86

45

86a 86b εἷς θεὸς εἷς κύριος ὁ πατὴρ Ἰησοῦς Χριστὸς

ἐξ οὗ τὰ πάντα δι᾽ οὗ τὰ πάντα

καὶ ἡmicroεῖς εἰς αὐτόν καὶ ἡmicroεῖς δι᾽ αὐτοῦ

Parallellismen er klar Forskjellen ser ut til aring vaeligre at Gud Faderen er den ytterste kilde som

alle ting springer ut fra mens Herren Jesus Kristus er agent ved hvilket alle disse tingene

kommer130 Her har vi derfor en noslashyaktig distinksjon mellom Faderen som alle tings opphav

og Herren Jesus Kristus som agent midler ved hvilket alle ting ble skapt gjennom131 Slik

inkluderer Paulus Kristi rolle innenfor rammen av den monoteistiske tro

34 - Fil 26-11

NT05 Gresk

6 Han var i Guds skikkelse og saring det ikke som et rov aring vaeligre Gud lik

6 ὃς ἐν microορφῇ θεοῦ ὑπάρχων οὐχ ἁρπαγmicroὸν ἡγήσατο τὸ εἶναι ἴσα θεῷ

7 men ga avkall paring sitt eget tok paring seg tjenerskikkelse og ble mennesker lik Da han sto fram som menneske

7 ἀλλὰ ἑαυτὸν ἐκένωσεν microορφὴν δούλου λαβών ἐν ὁmicroοιώmicroατι ἀνθρώπων γενόmicroενοςmiddot καὶ σχήmicroατι εὑρεθεὶς ὡς ἄνθρωπος

8 fornedret han seg selv og ble lydig til doslashden ja doslashden paring korset

8 ἐταπείνωσεν ἑαυτὸν γενόmicroενος ὑπήκοος microέχρι θανάτου θανάτου δὲ σταυροῦ

9 Derfor har ogsaring Gud opphoslashyet ham til det hoslashyeste og gitt ham navnet over alle navn

9 διὸ καὶ ὁ θεὸς αὐτὸν ὑπερύψωσεν καὶ ἐχαρίσατο αὐτῷ τὸ ὄνοmicroα τὸ ὑπὲρ πᾶν ὄνοmicroα

10 I Jesu navn skal derfor hvert kne boslashye seg

10 ἵνα ἐν τῷ ὀνόmicroατι Ἰησοῦ πᾶν γόνυ κάmicroψῃ

130 Calvin D Redmond Jesus Gods Agent of Creation Andrews University Seminary Studies 42 no 2 (2004) 289 131 Paul Richardson betviler at det ligger en Visdom-forestilling bak 1 Kor 86 og foreslaringr heller at det er frelsen som er i fokus hvor Gud er kilden for frelse og Kristus er mediatoren ved hvilket denne frelsen kommer gjennom Se Richardson Pauls Language About God 306 Som Fee paringpeker finner vi ingen paulinsk analogi for en slik forstaringelse av τὰ πάντα Se Gordon D Fee Pauline Christology An Exegetical-Theological Study (Peabody Mass Hendrickson Publishers 2007) 91 Hurtado knytter τὰ πάντα opp mot Kristi universelle overlengenhet og status som Guds hovedagent ldquoThat lsquoall thingsrsquo are through Christ is intended to give him universal superiority but at the same time he is the unique agent of the lsquoone Godrsquo Hurtado One God One Lord

Early Christian Devotion and Ancient Jewish Monotheism 98

46

i himmelen paring jorden og under jorden

ἐπουρανίων καὶ ἐπιγείων καὶ καταχθονίων

11 og hver tunge skal bekjenne at Jesus Kristus er Herre Gud varingr Far til aeligre

11 καὶ πᾶσα γλῶσσα ἐξοmicroολογήσηται ὅτι κύριος Ἰησοῦς Χριστὸς εἰς δόξαν θεοῦ πατρός

La oss foslashrst se paring oppbygningen i denne mye omdiskuterte perikopen Den foslashrste delen av

denne perikopen refererer til Jesu handlinger (jf verbene ἐκένωσεν og ἐταπείνωσεν) mens

andre halvdel refererer til Guds handlinger (ὑπερύψωσεν og ἐχαρίσατο) I den foslashrste halvdel er

Kristus altsaring subjekt for de finitte verbalene og partisippene og oppmerksomheten er fokusert

paring Jesu nedverdigelse og lydighet ndash med refleksive pronomen i vers 7 og 8 som understreker

denne betoningen I vers 9 skjer en stor forandring En sterk konjunksjon διὸ sammen med

en annen konjunksjon καὶ viser til forandring Kristus som var subjektet for

hovedhandlingene i vers 6-8 blir naring den passive mottakeren og objekt for Guds egne

handlinger Dermed kan vi dele hymnen inn i to deler vers 6-8 og vers 9-11 med to finitte

verb i hver del som paring den ene siden beskriver Jesu fornedrelse og paring den andre siden

Faderens handling ved aring opphoslashye ham132 Dette subordinatoriske spraringket er svaeligrt vanlig for

Paulus i sin beskrivelse av Jesus i forhold til Gud Kristus er sjeldent subjekt for verb med

mindre det er verb som refererer til hans doslashd og oppstandelse133 hvilket er tilfellet her134

La oss naring se paring betydningen av denne teksten I denne perikopen settes Kristus opp som et

forbilde for de troende I vers 6 tilskrives han preeksistens (microορφῇ θεου) Men innebar dette

likhet med Gud

Likhet med Gud

I sposlashrsmaringlet om Jesus hadde likhet med Gud er man noslashdt til aring se paring uttrykket οὐχ ἁρπαγmicroὸν

ἡγήσατο τὸ εἶναι ἴσα θεῷ Hurtado og Bauckham ser ut til aring forstaring dette uttrykket paringfallende

likt Hurtado oversetter dette med ldquodid not regard this being equal to God as something to be

exploitedrdquo135 mens Bauckham oversetter det med ldquodid not regard equality as something to be

132 For strukturen i Fil 26-11 se Peter T OBrien The Epistle to the Philippians A Commentary on the Greek Text The New International Greek Testament Commentary (Exeter Paternoster Press 1991) 192 133 Richardson Pauls Language About God 305 134 Paulusrsquo bruk av ἐν Χριστῷ og διὰ Χριστοῦ viser ogsaring en sterk teosentrisme som reflekterer Kristi underordning til Gud Se kapittel 5 for en utfoslashrlig gjennomgang av disse to begrepene 135 Larry W Hurtado How on Earth Did Jesus Become a God Historical Questions About Earliest Devotion to

Jesus (Grand Rapids Mich Eerdman 2005) 89

47

used for his own advantagerdquo136 For baringde Hurtado og Bauckham var likhet med Gud noe

Kristus hadde foslashr han tok paring seg en ldquotjeners skikkelserdquo (v 7) Hurtado i motsetning til

Bauckham erkjenner likevel at opphoslashyelsen gir Jesus en ny status 137 Bauckhams tolkning ser

ut til aring undergrave den siste delen av hymnen hvor Gud hoslashyt opphoslashyer Jesus og gir ham en ny

status 138 Hvis Jesus hadde likhet med Gud fra begynnelsen av returnerer han simpelthen

bare til denne statusen 139 Den klimatiske slutten av denne hymnen indikerer derimot at Gud

har gitt Kristus en ny stilling og det som ldquoHerrerdquo Etter min mening boslashr dette oversettes med

[han] ldquosaring ikke likhet med Gud som noe aring gripe til segrdquo140 Poenget er her at Jesus ikke griper

til seg ldquolikhet med Gudrdquo i motsetning til de typiske herskerne i antikken Som Joh 518

bekrefter var dette ansett som en blasfemisk handling Ordet som jeg har oversatt med ldquonoe aring

gripe til segrdquo er ἁρπαγmicroός Dette er den eneste forekomsten av ordet i joslashdiske skrifter som ble

skrevet paring gresk men som A Collins bemerker finner man ldquomembers of its word-familyhellip

frequently in these works [joslashdiske skrifter skrevet paring gresk] and they always have the

negative connotation of robbery or taking plunderrdquo141 Med unntak av naringr det betyr aring bli tatt

opp til himmelen har denne ordgruppen vanligvis en negativ betydning i de greske

pseudepigrafene Filon Josefus og NT142 Krav om likhet med Gud har altsaring en sterk negativ

betydning i joslashdisk og tidlig kristen litteratur Poenget er saringledes at selv om Jesus hadde en

guddommelig status forsoslashkte han ikke aring gripe til seg likhet med Gud som de typiske

herskerne i antikken I stedet valgte Jesus aring fornedre seg selv og gi avkall paring sin

guddommelige status ἐν microορφῇ θεοῦ da han tok paring seg microορφὴν δούλου143

136 Bauckham Jesus and the God of Israel God Crucified and Other Studies on the New Testaments

Christology of Divine Identity 43 137 ldquoThe resurrection of Jesus marked his installation in a dignity and office not previously heldrdquo Hurtado One

God One Lord Early Christian Devotion and Ancient Jewish Monotheism 94 138 Jf Bauckham ldquoUnderstanding these phrases is essential for demonstrating that the passage does not mean that Christ only begins to belong to the divine identity at his exaltationrdquo Bauckham Jesus and the God of Israel

God Crucified and Other Studies on the New Testaments Christology of Divine Identity 206 139 jf ogsaring Adela Yarbro Collins and John J Collins King and Messiah as Son of God Divine Human and

Angelic Messianic Figures in Biblical and Related Literature (Grand Rapids Mich Eerdmans 2008) 114 140 Jf ogsaring NAS NIV RSV som oversetter dette med ldquodid not regard equality with God a thing to be graspedrdquo 141 Collins and Collins King and Messiah as Son of God Divine Human and Angelic Messianic Figures in

Biblical and Related Literature 114 142 Samuel Vollenweider Der Raub Der Gottgleichheit Ein Religionsgeschichtlicher Vorschlag Zu Phil 26(-11) New Testament Studies 45 no 3 (1999) 413-33 143 Bauckham gjoslashr rett i aring forkaste en Adam-kristologi i Fil 26-11 men mister helt poenget naringr han fremholder at ldquoeven if there were an Adam Christology at work here it would not be enough to refer to Genesis 35 to explain the phrase to einai isa theō since while this could give it the sense of the blasphemous ambition which Adam attempted to snatch it does not explain the phrase in its positive application to Christrdquo Bauckham Jesus

and the God of Israel God Crucified and Other Studies on the New Testaments Christology of Divine Identity 207 ldquoThe positive application to Christrdquo er nettopp her at han ikke gjoslashr som Adam og herskere i antikken ved aring forsoslashke aring tilrane seg noe han ikke hadde

48

Denne fornedrelsen er grunnlaget og utgangspunktet for Guds opphoslashyelse av Kristus Det

kraftige verbet i vers 9 ὑπερύψωσεν indikerer helt klart at Kristus faringr en hoslashyere status enn

tidligere144 Bauckham hevder rdquothe verb (ὑπερύψωσεν) does not indicate that God had exalted

Jesus to a higher status than he had previously occupiedrdquo145 En slik forstaringelse kan man i

hoslashyeste grad betvile ikke minst ut ifra konteksten i Fil 26-11 men ogsaring naringr vi ser paring tekster

som Rom 11-4 hvor v3-4 beskriver at den oppstandne Kristus har blitt rdquostadfestetrdquo eller

rdquoinnsattrdquo (ὁρισθέντος) som rdquoGuds mektige Soslashnn ved oppstandelsen fra de doslashderdquo Dette kan

ikke bety noe annet enn at den oppstandne Jesu status naring har blitt forandret til en ny

transcendent og himmelsk status Rom 64b ser ogsaring ut til aring peke i samme retning ldquoOg som

Kristus ble reist opp fra de doslashde ved sin Fars herlighet skal ogsaring vi vandre i et nytt liv Naringr

Paulus snakker til romerne om at slik skal vi ogsaring (οὕτως καὶ ἡmicroεῖς) vandre i et nytt liv saring

indikerer det naturligvis ogsaring at da rdquoKristus ble reist opp fra de doslashde ved sin Fars herlighetrdquo

saring gav ogsaring det et nytt liv en ny status for ham Rom 149 illustrerer ogsaring dette poenget rdquoDet

var derfor Kristus doslashde og ble levende igjen for at han skulle vaeligre Herre over baringde levende

og doslashderdquo Denne siste teksten er svaeligrt kritisk for Bauckham ettersom den antyder at Kristus

ikke var Herre foslashr han ldquodoslashde og ble levende igjenrdquo Andre paulinske tekster stoslashtter ogsaring opp

om at Jesus faringr en ny posisjon ved opphoslashyelsen146

Verbet ὑπερυψόω er ogsaring brukt i Sal 979 (LXX 969) Denne salmen blir ogsaring kalt en

ldquoenthronement Psalmrdquo som hyller Gud som konge147 Salme 110 og Salme 2 regnes ogsaring som

ldquointroniserings-salmerrdquo148 som begge brukes om Jesus i Det nye testamentet149 Det gir neppe

mening aring si at Jesus stiger ned fra tronen ved fornedrelsen for saring aring innsettes igjen ved

opphoslashyelsen Introniseringen betyr derimot at Jesus faringr en hoslashyere status enn den han tidligere

besatte ἐν microορφῇ θεου150

144 Jf ogsaring OrsquoBrien ldquoIn his exalted status Jesus has a new rank involving the exercise of universal lordshiprdquo OBrien The Epistle to the Philippians A Commentary on the Greek Text 238 145 Bauckham Jesus and the God of Israel God Crucified and Other Studies on the New Testaments

Christology of Divine Identity 208 146 Hurtado argumenterer ogsaring for at Rom 109-10 ldquoshows that Jesusrsquo resurrection continued to be regarded as the historical basis and demonstration of his exaltation (as reflected also in Rom 13-4) Hurtado Lord Jesus

Christ Devotion to Jesus in Earliest Christianity 113 147 Adela Yarbro Collins How on Earth Did Jesus Become a God A Reply in Israels God and Rebeccas

Children ed DeConick Capes Bond Miller (Waco Texas Baylor Univesity Press 2007) 58 148 Collins and Collins King and Messiah as Son of God Divine Human and Angelic Messianic Figures in Biblical and Related Literature 16 27 149 Sitering eller allusjoner til Sal 110 finnes i Matt 2244 2664 Mark 1236 1462 1619 Luk 2042-43 2269 Apg 233-35 531 755-56 Rom 834 1 Kor 1525 Ef 120 26 Kol 31 Hebr 1313 81 1012-13 122 1 Pet 322 Aringp 321 Sitering eller allusjon til Sal 2 finnes i Mark 111 Luk 322 Apg 1333 Hebr 15 55 150 Dette er altsaring betydelig mer nyansert enn hva Bauckhams erkjenner ldquoRather only one who already belonged to the divine identity could occupy this position of eschatological supremacyrdquo Bauckham Jesus and the God of

49

Videre paring grunnlag av hans fornedrelse har Gud ogsaring gitt ham rdquonavnet over alle navnrdquo Dette

navnet er sannsynligvis κύριος ettersom det utgjoslashr den klimatiske hyllesten av skapningen151

Ut ifra hyllesten til navnet κύριος virker det klart at κύριος ogsaring var et navn som ble brukt om

Gud Det at Jesus blir gitt dette navnet κύριος betyr ikke at Jesus blir identifisert som

JHWH152 eller inkludert i Guds identitet slik Bauckham hevder men at Jesus her faringr Guds

fulle makt og autoritet En annen maringte Paulus unngaringr identifisering mellom rdquo κύριος JHWHrdquo

og rdquo κύριος Kristusrdquo er at Paulus ofte bruker κύριος -tittelen for aring atskille Kristus fra Gud153

Det kvalifiserende innskuddet rdquoJesus Kristusrdquo i vers 11 uttrykker ikke underordning i seg

selv men er et parallelt fenomen for aring skille mellom Herre (Gud) og Herre (Jesus Kristus)

Bakgrunnen for denne teksten er Jes 4523 hvor troskap sverges til Gud som anerkjennelsen

for hans universelle herredoslashmme Paulus siterer ikke Jes 4523 direkte i Fil 210-11 men

tilpasser teksten i en kristologisk vending I Paulusrsquo versjon har ἐν τῷ ὀνόmicroατι Ἰησου erstattet

ἐmicroοὶ154 Tilpassingen av Jesaja-teksten viser at aring boslashye kne i Jesu navn er en ny maringte aring

anerkjenne at JHWH er Gud I stedet for at rdquohver tunge skal sverge troskaprdquo til Gud saring

tilpasser Paulus dette til bekjennelsen at ldquoJesus Kristus er Herrerdquo men det hele er til Guds

Faders aeligre155 Paulus anvendelse av Jes 4523 med sin kristologiske vri viser at Jesu

herredoslashmme staringr for Guds herredoslashmme Kristi herredoslashmme representerer Guds herredoslashmme

uten at det paring noen maringte erstatter det Den innskutte teistiske bemerkningen i vers 11c ser ut

til aring gi et klart uttrykk for at kristologien forstarings innenfor rammen av den monoteistiske tro

Saeligrlig oppklarende er innskuddet i vers 11c ettersom vi staringr overfor en kristosentrisk

formulering som inkluderer aeligrboslashdighet Larry Kreitzer betegner dette for rdquosubordination in

Israel God Crucified and Other Studies on the New Testaments Christology of Divine Identity 206 Interessant er ogsaring Filons kommentar om at κύριος er en tittel som betegner suverenitet og kongeverdighet Se fotnote 88 151 Baringde Hurtado og Bauckham hevder at dette navnet er JHWH men en slik spissfindighet synes ikke aring harmonere med den siste setningen (εἰς δόξαν θεοῦ πατρός) Man maring heller ikke glemme hvordan Paulus faktisk bruker κύριος i sin teologi Se gjennomgangen i kap 322-323 152 jf ogsaring Sandnes -I Tidens Fylde- En Innfoslashring I Paulus Teologi 99 153 Rom 156 1 Kor 86 2 Kor 13 1131 Ef 13 17 Kol 13 Se ogsaring Dunn Was Christianity a Monotheistic Faith from the Beginning 328 154 OrsquoBrien mister dette poenget naringr han sier at ldquoJesus is identified with κύριος (Yahweh) the one to whom universal homage is given (Is 4523) OBrien The Epistle to the Philippians A Commentary on the Greek Text 238 155 rdquotil Guds aeligrerdquo ser ut til aring alludere til Jes 4524 rdquo Bare hos Herren er frelse og kraftrdquo (δόξα) men uttrykket forekommer flere ganger hos Paulus Rom 37 157 1 Kor 1031 2 Kor 415 Fil 19 11 1 Tess 212 Det er verdt aring merke seg at alle disse forekomstene saring er det alltid Guds aeligre det snakkes om I Rom 157 og Fil 111 fullbyrdes et kristologisk utsagn med et teosentrisk uttrykk

50

worshiprdquo 156 men ldquoaring boslashye kne i Jesu navn ser mer ut til aring vaeligre en sterk anerkjennelse av

Kristi autoritet og makt157

Bekjennelsen av Jesus som Herre har altsaring ikke tatt over eller erstattet Gud Tvert i mot det er

Gud som blir aeligret gjennom bekjennelsen av Jesus

Jeg kommenterer naring den siste teksten som ogsaring er sentral for aring forstaring Kristi rolle i forhold til

herredoslashmmet

35 - 1 Kor 1524-28

NT05 Gresk

24 Saring kommer slutten naringr han overgir sin kongsmakt til Gud sin Far etter at han har tilintetgjort alle makter myndigheter og krefter

24 εἶτα τὸ τέλος ὅταν παραδιδῷ τὴν βασιλείαν τῷ θεῷ καὶ πατρί ὅταν καταργήσῃ πᾶσαν ἀρχὴν καὶ πᾶσαν ἐξουσίαν καὶ δύναmicroιν

25 For han skal vaeligre konge helt til Gud har

lagt alle fiender under hans foslashtter

25 δεῖ γὰρ αὐτὸν βασιλεύειν ἄχρι οὗ θῇ πάντας τοὺς ἐχθροὺς ὑπὸ τοὺς πόδας αὐτοῦ

26 Den siste fiende som blir tilintetgjort er doslashden

26 ἔσχατος ἐχθρὸς καταργεῖται ὁ θάνατοςmiddot

27 For alt la han under hans foslashtter Naringr det staringr alt er det klart at Gud er unntatt Det er jo Gud som legger alt under ham

27 πάντα γὰρ ὑπέταξεν ὑπὸ τοὺς πόδας αὐτοῦ ὅταν δὲ εἴπῃ ὅτι πάντα ὑποτέτακται δῆλον ὅτι ἐκτὸς τοῦ ὑποτάξαντος αὐτῷ τὰ πάντα

28 Men naringr alt er underlagt ham skal ogsaring Soslashnnen selv underordne seg Gud som har lagt alt under ham og Gud skal vaeligre alt i alle

28 ὅταν δὲ ὑποταγῇ αὐτῷ τὰ πάντα τότε [καὶ] αὐτὸς ὁ υἱὸς ὑποταγήσεται τῷ ὑποτάξαντι αὐτῷ τὰ πάντα ἵνα ᾖ ὁ θεὸς [τὰ] πάντα ἐν πᾶσιν

Akkurat som i eksemplene fra 2 Baruk og 4 Esra finner man ogsaring hos Paulus tanken om at

det messianske riket har en temporal struktur rdquoSluttenrdquo bestaringr ikke her i Jesu andre komme ei

heller i et felles herredoslashmme mellom Faderen og Soslashnnen som i Aringp 22 nei slutten bestaringr

alene av Faderens herredoslashmme Selv om det er Soslashnnen som hersker saring er klimakset i hans

herredoslashmme at han overgir sin kongsmakt til Gud Vers 27-28 uttrykker eksplisitt at det er

156 L Joseph Kreitzer Jesus and God in Pauls Eschatology Journal for the Study of the New Testament Supplement Series (Sheffield JSOT Press 1987) 160 157 Collins and Collins King and Messiah as Son of God Divine Human and Angelic Messianic Figures in

Biblical and Related Literature 212 note 13 Uten tvil minner dette om 1 En 485 hvor skapelsen faller ned for Menneskesoslashnnen og viser ham aeligrboslashdighet Paring samme maringte som i Fil 210-11 er dette til Guds aeligre

51

Gud som er kilden for all underleggelse Kristi underleggelse er Guds underleggelse Guds

underleggelse skjer gjennom Kristus Jesus Guds Soslashnn Ja Soslashnnen maring faktisk underordne seg

Gud for at Gud skal vaeligre alt i alle158 slik den greske teksten viser oss ἵνα ᾖ ὁ θεὸς [τὰ]

πάντα ἐν πᾶσιν (v 28c) ἵνα-setningen er i sin helhet avhengig av verbet ὑποταγήσεται i 28b

og dermed blir Jesu underordning sett innenfor den stoslashrre kontekst av Guds absolutte autoritet

og herredoslashmme159 Som Karl Olav Sandnes sier helliprdquoKristi og Guds rolle er vevet sammen

men ikke slik at de er to er identiske Kristus- fortellingen er en fortelling som begynner med

Gud og som slutter med Gudrdquo160 Paring den samme kreative maringten som i 4 Esra og 2 Baruk saring

ordnes messianismen og teosentrismen ved at Kristus Jesus overgir sin kongsmakt til Gud og

underlegger seg Gud

I denne teksten kobler Paulus sammen Sal 1101 (LXX 1091) og Sal 86 og gir dem en

messiansk fortolkning161 Bauckham hevder de tidlige kristne leste Sal 1101 paring foslashlgende

maringte ldquoas placing Jesus on the divine throne itself excercising Godrsquos own rule over all things

Som tidligere nevnt hevder Bauckham at Guds trone i himmelen var noslashkkelsymbolet paring

monoteisme og er eacuten av karakteristikkene som Gud ikke deler med andre skikkelser ettersom

det er en iboende del av hvem Gud er

rdquoIn Second Temple Judaism then the throne of God in the highest heaven became the

key symbol of monotheism representative of one of the essential characteristics

definitive of the divine identity While a few traces of other enthroned figures

associated with Godrsquos rule can be found the subordination of such figure to Godrsquos rule

is almost always stressed162 (min understreking)

1 Kor 1528 uttrykker eksplisitt at Soslashnnen selv skal underlegge seg Ham som har lagt alt

under ham Dermed er ikke Jesus noe annerledes enn andre ldquoenthroned figures associated

with Godrsquos rule til tross for at Bauckham insisterer paring dette og fastholder at Jesus er JHWH I

foslashlge Bauckham deler JHWH Jesus og JHWH Far den guddommelige identiteten (som eacuten

Gud) hvor han benekter at den ene er underlagt den andre Med dette som premiss blir 1 Kor

1524-28 en ekstremt problematisk tekst for Bauckhams tese JHWH Jesus kan aringpenbart ikke

158 Bibelselskapets NT05-og 7885-oversettelse mister dette poenget naringr de unnlater aring oversette dette som en hensiktssetning (som innledes med hensiktskonjugasjonen ἵνα) 1930-oversettelsen gjengir derimot dette riktig med rdquoforatrdquo 159 Kreitzer Jesus and God in Pauls Eschatology 158 160 Sandnes -I Tidens Fylde- En Innfoslashring I Paulus Teologi 104 161 Sal 1101 og Sal 86 er sammenflettet eller tilknyttet i Matt 2244 Mark 1236 Ef 120-22 1 Pet 322 jf Hebr 113-29 162 Bauckham Jesus and the God of Israel God Crucified and Other Studies on the New Testaments

Christology of Divine Identity 164

52

vaeligre underlagt JHWH Far til tross for at denne teksten sier at han er det Ettersom dette er en

viktig paulinsk tekst som omhandler Jesus rolle i forhold til herredoslashmmet skulle man forvente

at dette ville vaeligre en interessant tekst for Bauckham Interessant nok unnlater Bauckham aring

kommentere denne teksten

Som nevnt i kapittel 2 opptrer guddommelige skikkelser paring Guds vegne uten at dette truet

monoteismen paring noen maringte ettersom alle disse skikkelsene er underordnet Gud og aldri truer

Guds suverenitet De er derimot en forlengelse av Guds makt og herredoslashmme Paring samme

maringte med denne teksten Kristi herredoslashmme beskrives helt klart innenfor rammen av Guds

herredoslashmme At Gud er subjektet for Kristi underleggelse i vers 27 understreker dette

teosentriske fokuset hvor Kristi underleggelse er Guds underleggelse Selv om det er Soslashnnen

som hersker saring er klimakset i hans herredoslashmme at han overgir sin kongemakt til Gud og selv

underordner seg Gud Som Evans ogsaring uttrykker i sin kommentar til denne tekstenrdquoPaul

makes it clear that he too as had Jesus before him understands the kingdom as of God not as

a kingdom of the Messiahrdquo163 Det viktige sposlashrsmaringlet er nettopp hvordan og i hvilken grad

Jesus deler i Guds herredoslashmme164 Som jeg har forsoslashkt aring vise har det messianske riket hos

Paulus en temporal struktur paring samme maringte som i 4 Esra og 2 Baruk Samtidig var det Guds

oppreisning av Kristus som var tidspunktet da Jesus satte seg ved Guds hoslashyre haringnd hvor Gud

delegerer makt til Jesus165

1 Kor 1524-28 gir oss dermed et annet bilde og kan ikke sies aring harmonere med Bauckhams

tese som hevder at Gud ikke kan delegere herredoslashmmet til noen andre ettersom herredoslashmmet

definerer hvem Gud er Slik jeg har forsoslashkt aring vise tidligere gir tekstene imidlertid et helt

annet bilde

Dersom man skal gi en fullverdig analyse av kristologien til Paulus kan man heller ikke

unnlate aring kommentere det generelle subordinatoriske spraringket Paulus bruker om Kristi forhold

til Gud Da er det ogsaring verdt aring nevne tekster som 1 Kor 113 som setter opp en hierarkisk

autoritetsstruktur som underordner mannen Kristus (rdquoKristus er enhver manns hoderdquo men

Kristus er ogsaring underordet Gud (rdquoKristi hode er Gudrdquo) Denne tanken minner oss ogsaring om 1

163Craig Evans Daniel in the New Testament in The Book of Daniel Composition and Reception ed John J Collins Peter W Flint and Cameron VanEpps (Boston MA Brill 2001) 523 164 Jf ogsaring Collins and Collins King and Messiah as Son of God Divine Human and Angelic Messianic

Figures in Biblical and Related Literature 213 165At Kristus deler Guds herredoslashmme og sitter paring tronen er ikke unikt Til og med i Aringpenbaringen 321 blir kristne i Laodikea lovet en plass paring tronen som Jesus deler med Gud

53

Kor 323 som ogsaring uttrykker et relasjonelt hierarki hvor rdquodere hoslashrer Kristus til og Kristus

hoslashrer Gud tilrdquo166

36 Oppsummering og hovedtendenser

I kapittel 2 forsoslashkte jeg aring vise at den joslashdiske monoteismen i Det andre templets periode ikke

ble konstituert ved funksjoner som skiller Gud fra all annen virkelighet I litteraturen finnes

det fremtredende eksempler paring at Gud deler herredoslashmmet med skikkelser Disse skikkelsene

truer aldri Guds suverenitet eller hans makt De kan handle med Guds fulle autoritet fordi de

er en forlengelse av Guds herredoslashmmet Gjennomgangen viste at karakteristikkene som

ifoslashlge Bauckham er en iboende del av hvem Gud er var noe Gud faktisk er villig til aring dele

med flere skikkelser i denne perioden Det samme kan sies ut ifra gjennomgangen av de tre

paulinske tekstene Gjennomgangen av Fil 26-11 og 1 Kor 1524-28 viste at Gud delegerer

herredoslashmmet til Kristus Guds opphoslashyelse av Jesus synes klart aring vaeligre fundert paring det

historiske fundament av hans fornedrelse hans doslashd som gir han en ny status som Herre Som

i 4 Esra og 2 Baruk har det messianske riket en temporal struktur Kristus skal herske inntil

alle fiender er lagt under hans foslashtter Deretter overgir han sin kongsmakt til Gud Naringr alle

fiender er underlagt skal Jesus selv underlegge seg Gud for at man skal naring det endelige maringl i

Paulus teologi Gud og at Gud skal vaeligre lsquoalt i allersquo Dermed blir Jesu herredoslashmmet sett

innenfor kontekst av Guds absolutte autoritet og herredoslashmme

Paulus gir altsaring Jesus en stor plass i eskatologien ved at han naeligrmest opptrer paring Guds plass

Dette betyr ikke at Jesus er Gud Som vist i gjennomgangen i kapittel 2 kunne Gud delegere

makt og skikkelser uten at det ble ansett som noe problem For Paulus ser det heller ikke ut til

at det er funksjoner som utgjoslashr hvem Gud er Paulus har ingen reservasjoner mot at Jesus

opptrer paring Guds rolle i eskatologisk frelse Jesus erstatter ikke Gud eller forskyver hans makt

Jesu herredoslashmme er derimot det klareste uttrykk for Guds herredoslashmme Derfor skal hele

skapningen boslashye kne i Jesu navn og bekjenne at Jesus er Herre Det hele har et dypt

teosentrisk fokus Det er nettopp gjennom Jesu makt og herredoslashmme at Gud blir aeligret

Gjennomgangen av 1 Kor 85-6 viser at Paulus fortsetter den joslashdiske polemikken mot

ldquosaringkalterdquo guder Her ser Paulus ut til aring alludere til den tradisjonelle joslashdiske bekjennelse om eacuten

Gud Videre legger han til et ldquokristentrdquo tillegg ved troen paring eacuten Herre Paulus sammenblander

166 Bauckham ser rett og slett ut til aring ignorere disse skriftstedene

54

ikke eacuten Gud og eacuten Herre men beskriver dem derimot i forhold til hverandre Den joslashdiske tro

paring den ene Gud er utgangspunktet for aring forstaring hvem Jesus er Gud og Jesus er ogsaring satt opp

med forskjellige funksjoner i forhold til skaperverket Gud beskrives her som alle tings kilde

og opprinnelse hvor Jesus beskrives som med en instrumental rolle i forhold til skapelsen

Her beskrivelsen altsaring Jesus som medskaper167 Dette er mildt sagt fascinerende naringr man tar i

betraktning at Jesus levde en vel 30 aringr foslashr dette brevet ble skrevet For Paulus begrenser ikke

Jesu mediatorrolle ldquobarerdquo til ldquonaringtidrdquo i betydningen at han ldquohar kommetrdquo Det fulle moslashnster

for Jesu formidlende rolle sprenger alle grenser i forhold til mediatorskikkelsene beskrevet i

kapittel 2 For Paulus ser Jesus ut til aring fungere i fortid168 naringtid169 og fremtid170 Dette

moslashnsteret er helt unikt i forhold til beskrivelsene av andre mediatorskikkelsene Det er ogsaring

helt unikt at dette moslashnsteret tilskrives en historisk person171 Den unike rollen som tilskrives

Jesus Kristus ser likevel aldri ut til aring truet monoteismen Til tross for at Paulus tillegger Jesus

en stor rolle foslashler han seg likevel forpliktet overfor ldquoeacuten Gudrdquo Monoteismen ble altsaring ikke

konstituert ved funksjoner som skiller Gud ut fra all annen skapning

Jeg skal naring paringpeke utfordringer ved Hurtados og Bauckhams tilnaeligrminger

361 Utfordringer - Hurtados tese

Selv om jeg er enig med Hurtado paring essensielle punkter er det ogsaring flere utfordringer knyttet

til hans tese Som nevnt hevder Hurtado at Jesu etterfoslashlgere fikk aringpenbaringer fra Gud kort

tid etter oppstandelsen172 Dette foslashrte ifoslashlge Hurtado til en ldquoeksplosjonrdquo av kristologiske

overbevisninger Dette skjedde altsaring lenge foslashr kristendommen ble en overveiende ikke-joslashdisk

religion De kunne forsone synet paring Jesu opphoslashyde posisjon med monoteismen ved aring beskrive

Jesu opphoslashyelse i form av konseptet om ldquodivine agencyrdquo som var allment kjent og bredt

akseptert ifoslashlge Hurtado Det store steget var aring identifisere Jesus som Guds ldquochief agentrdquo ved

aring anvende dette konseptet om Jesus

167 Dette harmonerer heller ikke med Bauckhams tese som benekter at Gud har en medskaper 168 Preeksistens tillegges Jesus i bla Fil 26 169 Kristus har ogsaring kommet til verden ndash bla Fil 27 Gal 44-5 Paulus sier ogsaring at han har moslashtt Kristus (Gal 112 2 Kor 121-48-9) 170 Paulus saring ogsaring til fremtiden hvor Kristus ville spille en viktig rolle baringde for ham personlig (Fil 123) og for hele kosmos (1 Kor 15) 171 For en behandling av moslashnsteret i Jesu mediatorrolle se Philip G Davis Divine Agents Mediators and New Testament Christology Journal of Theological Studies 45 no 2 (1994) 479-503 172 Se saeligrlig Hurtado Lord Jesus Christ Devotion to Jesus in Earliest Christianity 64-74

55

En rekke sposlashrsmaringl kan stilles angaringende hans bruk om konseptet ldquodivine agencyrdquo Her skal jeg

nevne tre punkter

For det foslashrste er jeg kritisk til at dette var et konsept som fantes i joslashdedommen i denne

perioden og som var allment kjent og bredt akseptert Det er riktig at ulike skikkelser faringr

fremtredende posisjoner i den joslashdiske litteraturen i denne tiden men dette betyr imidlertid

ikke at det var et konsept som forfatterne av litteraturen anvendte naringr de skulle beskrive disse

skikkelsene i forhold til Gud Det ser heller ut til at konseptet om ldquodivine agencyrdquo er noe

Hurtado selv konstruerer og tar med seg inn i litteraturen Hurtado maring demonstrere at joslashdene

selv eller i det minste de joslashdiske forfatterne av litteraturen i denne perioden kjente til et slikt

konsept Bevis eller indikasjoner for dette er helt fravaeligrende i litteraturen Hurtados

abstraksjon om ldquodivine agencyrdquo ser ogsaring ut til aring intellektualisere og systematisere fenomenene

han finner i litteraturen Dette virker i aller hoslashyeste grad som en moderne tilnaeligrming som

skaper en form for intellektuell anakronisme ved hans tilnaeligrming Hurtados tese synes ogsaring

til en viss grad at forfatterne av litteraturen kjente til et visst utvalg av litteratur hvor nettopp

konseptet om ldquodivine agencyrdquo var fremtredende

Hurtado trenger altsaring aring paringvise tendenser i litteraturen paring at dette konseptet var joslashdene kjente

til foslashr han kan bruke det som eneste forklaringsmodell for hvordan de tidlige kristne kunne

legge til troen paring Jesus som Guds hovedagent173

For det andre legger Hurtado hovedvekten paring pseudepigrafiske og apokryfe verk naringr han

diskuterer hvordan konseptet om ldquodivine agencyrdquo fungerte og hvordan dette konseptet skulle

bli en ressurs i de tidlige kristnes tro paring Jesus som Guds hovedagent Dermed skjer det en stor

forsoslashmmelse av skriftene som skulle bli TanakSeptuagina Etter min mening er dette den

stoslashrste ressursen for hvordan de ulike forfatterne i NT kom til aring uttrykke sin tro paring Jesus

Beskrivelsene av Jesus i NT som Guds Soslashnn Messias Herre Menneskesoslashnn oslashversteprest

etter Melkisedeks vis Isais rotskudd osv viser alle til motiver i den hebraiske

bibelSeptuaginta Derfor boslashr det legges enda stoslashrre vekt paring at den hebraiske bibel som ressurs

for de foslashrste kristne da de skulle beskrive Jesu funksjon som mellommann mellom Gud og

mennesker Virkningshistorien til alle disse titlene ovenfor indikerer den store betydningen av

den hebraiske bibelSeptuaginta

For det tredje betviler jeg sterkt paring at de nytestamentlige forfatterne foslashlte et behov for aring

plassere Jesus i en kategori for aring ldquoloslashserdquo monoteismen hvor de kunne opphoslashye Jesus samtidig 173 Jf feks ldquoThis concept that God has a chief agent in heaven above all other divine servants served the early Christians in their attempt to accommodate the exalted Jesus alongside Godrdquo Hurtado One God One Lord

Early Christian Devotion and Ancient Jewish Monotheism 50

56

som de kunne foslashle seg forpliktet overfor eacuten Gud Hurtados forskningssposlashrsmaringl viser en slik

tilnaeligrming ldquoHow did the early Jewish Christians accommodate the veneration of the exalted

Jesus alongside God while continuing to see themselves as loyal to the fundamental emphasis

of their ancestral tradition on one Godhellip As an answer to this problem I propose that that the

early Christianity drew upon important resources in ancient Judaismhelliprdquo174 Det diskuteres som

opphoslashyelsen av Jesus var et filosofisk problem man maringtte loslashse i forhold til deres tro paring eacuten

Gud Hurtado argumenterer med at tidlig kristendom brukte konseptet om divine agencyrdquo for

aring definere dette selv om jeg betviler at dette konseptet i det hele tatt eksisterte eller var i

bakhodet paring de joslashdiske forfatterne i Det andre templets periode

Naringr det er sagt maring det ogsaring fremheves at Hurtados gjennomgang av guddommelige agenter i

One God One Lord har vaeligrt banebrytende i forskningen og er en bok moderne forskere ogsaring

maring forholde seg til i dagens debatt Til tross for at jeg ikke mener at ldquodivine agencyrdquo var et

konsept i joslashdedommen med virkningshistorie i Det nye testamentet viser likevel Hurtados

studie at det var rom for guddommelige skikkelser ved siden av Gud i denne perioden og det

er nettopp dette punktet som er avgjoslashrende for bakgrunnen for tidlig kristologi og tidlig

kristen monoteisme

362 Utfordringer ndash Bauckhams tese

Richard Bauckhams tese Christology of Divine Identity er i seg selv en spennede og

utfordrende tese Hovedproblemet med hans tese garingr tilbake til terminologien selv og hans

manglende klargjoslashring i forhold til hva rdquoidentitetrdquo i seg selv betyr Hva er det som utgjoslashr en

personlig identitet Er det bare funksjoner og karakteristikkene som gjoslashr Gud til hvem Gud

er Slik vi har sett i eksemplene fra Det andre templets periode saring er karakteristikker som

ifoslashlge Bauckham gjoslashr Gud til Gud faktisk noe Gud deler med flere hovedagenter Bauckhams

tese er aringpenbart svak paring dette punktet Dette antyder at joslashdene hadde andre maringter aring atskille

Gud fra all annen virkelighet

Ved aring bruke aring bruke en moderne forstaringelse av identitet oppstaringr det ogsaring en anakronisme som

rammer tesens validitet Det er ingen selvfoslashlge at identitet betydde det samme i antikken som

i dag Dette er Bauckham klar over men bruker likevel rdquoidentitetrdquo som en merkelapp for hva

174 Ibid 2

57

han finner i litteraturen175 Hvis Det andre templets joslashdedom virkelig forstod Guds identitet i

analogi med menneskelig identitet slik Bauckham hevder er det fundamentalt viktig aring

beskrive hva menneskelig identitet betydde paring denne tiden Som Halvor Moxnes har vist176

var identitet i antikken bla knyttet opp mot sted hvor du kom fra Dette saringr stor tvil om at det

er karakteristikker som utgjoslashr en personlig identitet som gjoslashr deg til hvem du er Vi maring ogsaring

vaeligre aringpne for at sposlashrsmaringlet om hva som utgjoslashr en personlig identitet sannsynligvis vil bli

besvart forskjellig fra tid til tid fra sted til sted og fra tradisjon til tradisjon Hvordan virker

mangfoldet av identitetsforstaringelser inn paring forstaringelsen av Guds identitet Dette er sposlashrsmaringl

som staringr ubesvart og som beroslashrer sposlashrsmaringlet om rdquoidentitetrdquo i det hele tatt er en fruktbar

betegnelse aring beskrive hvem Gud er i forhold til sin skapelse

Bauckhams tese er ogsaring utfordrende og problematisk rent metodisk og hermeneutisk Store

utfordringer oppstaringr naringr man jobber ut fra en metode som henter ut karakteristikker om Gud

fra diverse tekster for saring aring si at rdquodette er Guds identitetrdquo samtidig som man skal bevare

mangfold og diversiteten i tekstene Bauckham ser ogsaring ut til aring forutsette joslashdedommen i det

andre templets periode som en enhetlig stoslashrrelse hvor alle (med noen faring unntak) deler

premisset om Guds identitet som et ferdig rammeverk Et eksempel paring dette finner vi i

Bauckhams behandling av skikkelser paring Guds trone hvor Bauckham tillegger forfatteren av

The Exagoge en bevissthet om at han bare kunne plassere Moses paring trone for aring illustrere en

sammenligning ettersom rdquoEzekiel is well aware that the cosmic throne of God symbolizes the

unique sovereignty that is intrinsic to the unique identity of Godrdquo 177 Av flere grunner kan

man betvile at forfatterne av litteraturen var seg bevisst slike konsepter og doktriner om Gud

slik Bauckham forutsetter i eksemplet ovenfor

For det foslashrste er det usannsynlig at Bauckham selv kjenner forfatterens motiver og bevissthet

2200 aringr etter at verket er skrevet Denne Ezekielsrsquo bevissthet slik Bauckham beskriver

ovenfor er heller ikke belagt i teksten og Bauckham argumenterer heller ikke for at den er

det

For det andre forutsettes det en filosofisk-teoretisk forstaringelse av monoteisme som om

forfatterne i denne perioden tenkte over at de det skrev ikke paring noen maringte skulle maringtte true

Guds unikhet og suverenitet En slik tankegang er fravaeligrende i litteraturen Selv i Deutero-

175 Bauckham Jesus and the God of Israel God Crucified and Other Studies on the New Testaments

Christology of Divine Identity 6-7 176 Halvor Moxnes Putting Jesus in His Place A Radical Vision of Household and Kingdom (Louisville London Westminster John Knox Press 2003) 177 Bauckham Jesus and the God of Israel God Crucified and Other Studies on the New Testaments

Christology of Divine Identity 169

58

Jesaja skrevet under det traumatiske eksilet i Babylon hvor man kunne forvente at joslashdene

betvilte JHWHs suverenitet og unikhet er JHWHs suverenitet og unikhet ubestridt Naringr denne

tankegangen er fravaeligrende selv naringr fiendene har vunnet over Israel hvor mye mer kan man

ikke da betvile at en skikkelse i Guds eget herredoslashmme skulle redusere Guds unikhet Selv

om man forestiller seg at JHWH i denne perioden ble opphoslashyd til en egen klasse for seg selv

ser en skikkelse paring Guds trone aldri ut til aring true denne erkjennelsen Opphoslashyde skikkelser paring

Guds trone fungerer tvert imot som en forlengelse av Guds makt og herredoslashmme

For det tredje forutsetter Bauckham den hebraiske bibel som en kanonisk samling flere

hundre aringr foslashr dette ble kanonisert Ikke bare det Bauckham forutsetter ogsaring at det var mulig aring

lese hans beskrivelse av Guds identitet ut fra samlingen som helhet178 Igjen forutsettes det en

intellektuell bevissthet i joslashdenes lesning av skriftene som om de leste tekstene med en

filosofisk bevissthet for aring finne ut hva som skilte JHWH ut fra de andre gudene englene og de

andre skikkelsene i hans herrevelde Den hebraiske bibel ble heller ikke samlet foslashr etter

Templets fall I det andre templets periode fantes det altsaring ingen kanonisk samling som de kan

ha lest JHWHs identitet ut ifra

For det fjerde kan man ikke forutsette at det store mangfold delte Bauckhams oppfatning om

Guds identitet En slik forestilling forutsetter en ganske enhetlig joslashdedom - en tanke som har

liten tyngde naringr man ser paring det store mangfold i joslashdedommen i denne perioden hvor det

heller gir mening aring snakke om rdquojoslashdedommerrdquo som igjen uttrykker mangfoldet vi finner i

tekstene ndash og ikke minst mangfoldet vi finner i den religioslashse praksis

Som jeg har skissert opp i metodedelen er det saeligrlig viktig aring unngaring aring ta med seg definisjoner

og dogmatiske forestillinger inn i tekstene og heller se paring hvordan rdquotekstenerdquo uttrykker hva

som regnes som akseptabelt innenfor troen paring eacuten Gud Naringr jeg skriver rdquotekstenerdquo mener jeg

da at vi ikke faringr en eneste antydning i noen av tekstene fra varingr periode om at skikkelser som

sitter paring Guds trone ble ansett som problematisk i forhold til monoteismen Det er interessant

at Bauckham fortsatt velger aring holde seg til konseptet om Guds identitet til tross for alle

unntakene som taler imot at det er karakteristikker som gjoslashr Gud til hvem Gud er Som vi har

sett sitter for eksempel flere skikkelser i denne perioden paring Guds trone I stedet for aring forklare

at Menneskesoslashnnen sitter paring Guds trone som rdquoet unntak som bekrefter regelenrdquo slik

Bauckham gjoslashr boslashr vi heller ta dette eksemplet som et legitimt uttrykk for hva som kunne

anses som akseptabelt innenfor den monoteistiske tradisjon Som vi har sett skapte ikke dette

noe problem for monoteismen simpelthen fordi det ikke fantes noen regel Ettersom

178 Dette bekrefter Bauckham paring mail til meg 30102010

59

monoteismen foslashrst og fremst ikke var et teoretisk konsept er vi i stoslashrre grad noslashdt til aring se paring

hvordan monoteismen gav utslag i religioslashs praksis Som jeg har argumentert for ble den

joslashdiske monoteismen beskyttet og bevart gjennom den praktiske tilbedelsen av den ene Gud

Bare Israels Gud skulle tilbes og bare Israels Gud var verdig tilbedelse Paring denne maringten kan

man se hvordan Guds unikhet ble beskyttet og bevart Guds unikhet kom her til uttrykk ikke

bare som et teoretisk troskonsept men i en praktisk utfoldelse hvor de troende uttrykte sin

lojalitet til Israels Gud i samsvar med Dekalogens foslashrste bud (Ex 203-6)

Dette leder meg over til mitt neste forskningssposlashrsmaringl Ble Jesus tilbedt I det foslashlgende skal

jeg forsoslashke aring skape en kontekst for dette sposlashrsmaringlet

60

4 Forholdet mellom Gud og Kristus hos Paulus

I dette kapittelet skal jeg forsoslashke aring etablere en kontekst for mitt andre forskningssposlashrsmaringl Ble

Jesus tilbedt Larry Hurtados hevder at Jesus ble tilbedt og at de foslashrste kristne utviklet en

ldquomutasjonrdquo en ny variant av joslashdisk monoteisme hvor Jesus ble tilbedt sammen med Gud Han

paringpeker at tilbedelsen av Jesus bestod av seks karakteristiske elementer Jeg skal avgrense

meg til ett av disse punktene Boslashnn hos Paulus Foslashr jeg garingr inn og diskuterer dette direkte med

Hurtado skal jeg forsoslashke aring danne en kontekst for hvordan man kan forstaring boslashnnetekstene

Ettersom Gud og Kristus ofte forekommer sammen i disse kontekstene er det saeligrlig relevant

aring se paring hvordan han omtaler dem i forhold til hverandre og hva man kan slutte ut ifra en

spraringklig sammenstilling i en tekst Gjennomgangen vil ogsaring beroslashre uttrykk som forekommer i

boslashnnetekstene Denne gjennomgangen vil dermed vaeligre med paring aring belyse tekstene som

Hurtado anser som boslashnnetekster Jeg vender meg naring til gjennomgangen

41 Paulusrsquo spraringkbruk om Gud og Jesus Kristus

Det er aringpenbart at Damskushendelsen kom til aring endre Paulusrsquo syn paring Jesus men kom hans

omvendelse til aring forandre hans syn paring Gud hans teo-logi Det er naturligvis vanskelig aring si

noe om hvilket syn Paulus hadde paring Gud foslashr hans omvendelse Siden hans syn paring Gud er

saringpass grunnleggende noe han synes aring ta for gitt i brevene bruker han naturligvis ogsaring lite tid

paring aring utdype dette Men foslashlgende sposlashrsmaringl er likevel interessant Hvordan ble Paulusrsquo konsept

og spraringk om Gud forandret ved hans omvendelse til troen paring Jesus Dette er et sposlashrsmaringl som

ofte har blitt oversett i forskningen paring Det nye testamentet En generell trend i forskningen paring

Det nye testamentet har vaeligrt som Nils A Dahl tidligere har satt fokus paring179 at Gud har vaeligrt

en ldquoforsoslashmt faktorrdquo i studiet av nytestamentlig teologi En grunn til denne forsoslashmmelsen kan

vaeligre som Lindemann foreslaringr180 at siden den brede konsensus om at den

gammeltestamentlige joslashdiske forstaringelsen av Gud blir betraktet som rammeverket for hva Det

nye testamentet sier om Gud saring har nytestamentlig snakk om Gud kommet i bakgrunnen som

noe sekundaeligrt I det foslashlgende skal jeg ikke se paring Paulusrsquo spraringk om Gud men heller den

gjennomgaringende sammenflettingen av Paulus spraringk om Gud og hans spraringk om Kristus En

179 Nils Alstrup Dahl The Neglected Factor in New Testament Theology in Jesus the Christ The Historical

Origins of Christological Doctrine ed Nils Alstrup Dahl and Donald Juel (Minneapolis Fortress Press 1991) 180 Andreas Lindemann Die Rede Von Gott in Der Paulinischen Theologie Theologie und Glaube 69(1979)

61

viktig studie i denne sammenheng er Larry Kreitzers Jesus and God in Pauls Eschatology181

hvor Kreizer setter fokus paring forholdet mellom teosentrisme og kristosentrisme i Paulusrsquo

tenkning En uvurderlig studie paring dette feltet er ogsaring Neil Richardsons Pauls Language About

God182 som vil vaeligre viktig i denne gjennomgangen Viktigheten med aring se paring Paulusrsquo

teologiske spraringkbruk maring ikke undervurderes Man kan faring store innsikter ved aring analysere smaring

grammatiske enheter ettersom disse enhetene reflektere om en ubevisst de teologiske

forharingndstantagelsene til forfatteren Som James Barr sier ldquoIt is in sentences real theological

thinking is donerdquo183

For Paulus er Gud den fundamentale forharingndsantagelsen og utgangspunkt i hans teologi En

ldquohovedregelrdquo i de paulinske brev er at Gud er den legitimerende faktor bak Paulusrsquo livsverk ndash

et typisk eksempel ldquoPaulus som etter Guds vilje er kalt til Kristi Jesu apostelrdquo (1 Kor 11)184

Selv om Gud oftest er den den som ldquostaringr bakrdquo Paulusrsquo livsverk er likevel Karl Olav Sandnes

kommentar instruktiv ldquoParadoksalt nok er det ganske lett aring gjoslashre Gud usynlig i en

fremstilling av Paulusrsquo teologi Guds rolle i hans teologi og for hans kristologi ikke minst

kan lett overses Men har man foslashrst oppdaget Gud i det Paulus skriver dukker Han opp

overaltrdquo185 Det er nok heller ikke tilfeldig at Lukasrsquo fremstilling av Paulusrsquo to prekener til

hedningene i all hovedsak handler om proklamasjonen av Gud hvor Jesus saring vidt nevnes186

Paulus snakker om aring vende om til den levende Gud (Apg 1415) som han han ogsaring minner

konvertittene i Tessalonika paring ldquodere vendte om til Gud fra avgudene for aring tjene den levende

og sanne Gudrdquo (1 Tess 19) Man kan faring en god antydning av Paulusrsquo kristologi ved aring se paring

hvordan Kristus er involvert i spraringket om Gud Dette er ogsaring aktuelt naringr vi senere skal garing inn i

tekstene Hurtado anerkjenner som boslashnnetekster Naringr Gud er det eksplisitte objektet i feks

boslashnn men Jesus likevel er med i konteksten hva kan dette si om Paulus forstaringelse av Jesu

betydning og rolle En analyse av spraringket kan vaeligre en noslashkkel til aring forstaring Paulusrsquo

forharingndsantagelser om forholdet mellom Gud og Jesus Konklusjonene i denne analysen vil

vaeligre med paring aring kaste lys over hvilke implikasjoner vi kan slutte av boslashnnetekstene som senere

blir gjennomgaringtt

181 Kreitzer Jesus and God in Pauls Eschatology 182 Richardson Pauls Language About God 183 Sitert etter ibid 20 Det originale sitatet kommer fra James Barr The Semantics of Biblical Language ([London] Oxford University Press 1961) 184 Flere eksempler kan nevnes Guds naringde var det fundamentale i hans kall og hans arbeid (1Kor 1510310) Gud var ansvarlig for apostelens ydmykelse og skroslashpelighet (1Kor 49 2 Kor 1221 jf 127 som sannsynligvis er en lsquoguddommelig passivrsquo dvs at ldquotornet i kroppenrdquo ble gitt til Paulus av Gud) Gud er ogsaring ansvarlig i apostelens ydmykelser og svakhet som hjelper han (2 Kor 19 47 67) 185 Sandnes -I Tidens Fylde- En Innfoslashring I Paulus Teologi 99 186 Apg 1415-17 1722-31

62

Vi vender oss naring mot hovedtemaet Den gjennomgaringende sammenflettingen av Paulus spraringk

om Gud og hans spraringk om Kristus I det foslashlgende skal jeg skissere (1) Paulusrsquo spraringk om

Kristus (2) Sammenstillingen av Gud- og Kristus-spraringk hos Paulus

411 Paulusrsquo spraringk om Kristus187

I denne foslashrste delen i analysen skal jeg derfor se paring Paulusrsquo spraringkbruk om Kristus og saeligrlig

da hvordan hans spraringk om Kristus staringr i forbindelse til hans spraringk om Gud Jeg vil her forsoslashke

aring vise et dypt teosentrisk perspektiv hos Paulus naringr Jesus og Gud omtales sammen Dette

betyr at Gud som oftest er den aktive handler mens Jesus derimot er mottakeren (midleren

agenten) for Guds handlinger Paring tilsvarende maringte kan man si at Gud handlet i Kristus men

aldri at Kristus handlet i Gud Jeg skal i denne gjennomgangen se paring to paulinske uttrykk som

reflekterer dette moslashnsteret

Til tross for at Paulusrsquo spraringk om Kristus er underordnet hans spraringk om Gud skal jeg likevel

forsoslashke aring vise at det er en dialektikk i Paulusrsquo spraringk om Gud og Kristus Paulusrsquo spraringk om

Kristus faringr dets innhold og mening ut ifra spraringk om Gud men hans spraringk om Gud faringr ogsaring

dets innhold og mening ut ifra hans snakk om Kristus I denne analysen stoslashtter jeg meg

hovedsakelig paring Neil Richardsons grundige analyse188

412 Hvem handler

I denne gjennomgangen vil jeg i hovedsak fokusere paring subjektet og verbalet paring hvem som er

den aktive handler og hvem som er den passive mottakeren for handlingen Richardson

forsoslashker aring vise det teosentriske perspektivet ved aring sette opp en kontrast ved at θεός hos Paulus

sjelden brukes i akkusativ og at Χριστός i nominativ forekommer paring en veldig begrenset

maringte Ved denne sjeldne bruken av θεός i akkusativ nevner Richardson Rom 121 og Gal 49

som ldquovery rare exceptionsrdquo189 At Paulus sjelden bruker θεός i akkusativ virker imidlertid ikke

helt sakssvarende med hele 34 forekomster i de syv ubestridte brevene190 I stedet for aring sette

opp en kontrast mellom nominativ og akkusativ (som naturligvis kan si oss mye om som er

subjekt og objekt) vil jeg heller fokusere paring hvem som er det logiske subjekt for verbalet

187 ldquoKristus-spraringkrdquo brukes her for perikoper hvor ordet Χριστός forekommer 188 Richardson Pauls Language About God 189 Ibid 244 note 1 190 Rom 121x228 223 311 42 51 872728 101 15691730 1 Kor 121 620 83 2 Kor 123 34 791011 913 137 Gal 11024 489 Fil 46 1 Tess 189 458

63

ettersom det grammatiske subjektet like gjerne kan staring i akkusativ genitiv og dativ saring vel som

i nominativ Denne metoden vil lettere fange opp det teosentriske spraringket med fokus paring hvem

som er den aktive handler og hvem som er den passive mottakeren for handlingen

Selv om θεός forekommer mange ganger i akkusativ har Richardson likevel rett i at det

foreligger en bemerkelsesverdig kontrast mellom Paulusrsquo spraringk om Gud og Kristus hvor Gud

oftest den aktive handlende mens Jesus er den passive mottaker av Guds handlinger Selv i de

tilfellene naringr Kristus staringr som det grammatiske subjekt for handlingen er det likevel ofte Gud

som er det logiske subjektet Det store mangfold hvor Kristus staringr som subjekt er der hvor

han er subjekt for (a) et verb som refererer til hans doslashd offer etc191 Kristus er ogsaring subjekt

for (b) verb som referer til oppstandelse opphoslashyelse etc192 og andre verb i passivform193

Det overveiende flertallet av passivformer ved verb som refererer til oppstandelsen og

opphoslashyelsen er betydningsfullt Selv om Kristus staringr som det grammatiske subjekt er Gud

oftest det logiske subjekt dvs at Jesus er den passive mottaker av Guds handlinger Dette

kaller man ofte en ldquoguddommelig passivrdquo Det blir ofte fremhevet i Paulusrsquo teologi at det er

Gud som oppreiste Jesus og at ἐγείρω i passivform er Paulusrsquo favoriserte uttrykk194 Det er

altsaring liten tvil om det teosentriske fokus i nesten alle av Paulusrsquo referanser til oppstandelsen195

Det uvanlige uttrykket i Rom 64 ἠγέρθη Χριστὸς hellip διὰ τῆς δόξης τοῦ πατρός gjoslashr eksplisitt

hva som er implisitt i mange passive verb196 Dette aspektet forsvinner imidlertid i mange

tekster i NT05 hvor mange passivformer gjengis som aktivformer saeligrlig i forhold til

oppstandelsen I disse gjengivelsene ser det da ut til at det er Jesus selv som staringr opp fra de

doslashde197

Paulusrsquo spraringk med hensyn til Kristi doslashd er mer variert Her gis Kristus en mer aktiv rolle som

handlende Tekster som Rom 56 2 Kor 89 Gal 221 og Fil 26-8 indikerer at Jesus ikke var

Guds utilsiktede og ufrivillige offer men viser Kristi lydighet mot Guds frelsesplan Til tross

191 Bla Rom 568 83414915 15381Kor 57 811 153 2 Kor 89 134 Gal 221 Fil 26-8 1 Tess 414 Flere av eksemplene Richardson lister opp som eksempler paring Χριστός i nominativ (Richardson Pauls Language About God 244) staringr derimot ikke i nominativ Rom 158 (akkusativ) 2 Kor 89 (genitiv) Fil 26-8 (hvor Χριστῷ Ἰησοῦ - dativ i v5 er det implisitte subjektet for verbene i Fil 26-8) 192 Bla Rom 649 834 1 Kor 154 (jf Χριστός i v 3) 1 Kor 15121314161720 2 Kor 134 1 Tess 414 193Bla Rom 1520 1 Kor 113 1512 Gal 31 419 Fil 11820 De fleste av disse eksemplene handler om forkynnelsen av Kristus 194 Se feks Rom 424 64 9 74 834 1 Kor 154 12 13 14 16 17 20 195 Se ogsaring tekster hvor det eksplisitt nevnes at det var Gud som oppreiste Jesus Rom 424 811 109 1 Kor 614 2 Kor 414 Gal 11 1 Tess 110 196 Richardson Pauls Language About God 244 197 Jf NT05s gjengivelse av bla 1 Kor 154121314161720

64

for Kristis aktive rolle i hans ofring (som i Gal 220) maring det likevel fremholdes at det ofte er

Guds virke som er aktivt i Jesu doslashd Bruken av παραδίδωmicroι (Rom 425 832) sammen med

det teosentriske fokuset i Rom 1538 og ikke minst referansene til Gud i Rom 58 (ldquoMen

Gud viser sin kjaeligrlighet til oss ved at Kristus doslashde for oss mens vi ennaring var syndererdquo) og i 2

Kor 518 (ldquoMen alt er av Gud han som ved Kristus forsonte oss med seg selv og ga oss

forsoningens tjenesterdquo) etterlater ingen tvil om at Kristi doslashd ble forstaringtt teosentrisk ved at

Kristi lydighet implisitt knyttes til Guds vilje og plan198 Paring tilsvarende maringte τὴν χάριν τοῦ

θεοῦ i Gal 221 viser ogsaring at Kristi doslashd blir fortolket som innvirkende paring Guds naringde

Dermed staringr vi igjen med noen faring forekomster av Χριστός (i nominativ) som subjekt Gal

313 51 2 Konteksten i Galaterbrevet krever at Paulus fremmer Kristi forsoningsverk i sin

polemikk mot de ldquojudaiserenderdquo elementene199 i Galatia hvor ldquoKristus kjoslashpte oss fri fra

lovens forbannelserdquo (Gal 313) Rom 157 (ldquoTa derfor imot hverandre slik Kristus har tatt

imot dererdquo) og 18 (ldquoOg jeg varingger bare aring tale om det Kristus har gjort gjennom meg for aring lede

folkeslagene til lydighetrdquo) og 1 Kor 117 som refererer til Kristi utsendelse av Paulus for aring

forkynne evangeliet

I flertallet av eksempler hvor Kristus er brukt som subjekt for et verb saring er enten Gud det

logiske subjektet eller saring er det en implisitt eller eksplisitt referanse (i konteksten) til Guds

vilje og formaringl Dermed ser vi at Paulusrsquo spraringk om Kristus stort sett er grammatisk

underordnet hans spraringk om Gud Grammatikken reflekterer altsaring teologien Kristi avhengighet

av og lydighet til Gud Likevel maring man ikke glemme foslashlgende poeng Det ser ogsaring ut til at

ordet θεός faringr dets innhold og mening ut ifra dets forhold til Paulusrsquo spraringk om Kristus Dette

poenget er viktig aring ha i bakhodet naringr vi garingr videre

413 ἐν Χριστῷ

Her skal jeg garing gjennom uttrykket ἐν Χριστῷ (Ἰησου) hos Paulus som reflekterer

grunntankene skissert ovenfor Maringlet er ikke aring garing igjennom alle mulige former av dette

uttrykket men heller aring fokusere paring de eksemplene som er relevante for dette studiet ved aring

beskrive hovedfunksjonene til uttrykket og se paring hvilke kontekster det oppstaringr i

198 Jf ogsaring Karl Olav Sandnes ldquoDet teosentriske handler altsaring om den viktige rolle fedrenes Gud spiller i alt det Paulus skriver om Jesusrdquo i Sandnes -I Tidens Fylde- En Innfoslashring I Paulus Teologi 100 199 Viktigheten av Kristi forsoningsverk og fokuset paring mennesket Jesus Kristus i motsetning til κύριος (som ofte brukes om den oppstandne) i Galaterbrevet kan vaeligre aringrsaken til at Jesus bare omtales som κύριος seks ganger contra 47 forekomster i Romerbrevet 67 i 1 Korinterbrev og 29 i 2 Korinterbrev

65

Det foslashrste som maring nevnes er at ἐν Χριστῷ forekommer i kontekster som foreslaringr at uttrykket

betegner fokuspunktet eller middelet for Guds handling200 Dermed var det lsquoi Kristus Jesusrsquo

at Guds frigjoslashringshandling (ἀπολύτρωσις) fant sted (Rom 324)201 Guds naringde blir gitt til

korinterne lsquoi Kristus Jesusrsquo (1 Kor 14)202 Guds naringdegave er evig liv lsquoi Kristus Jesusrsquo (Rom

623)203 Guds kjaeligrlighet oppleves lsquoi Kristus Jesusrsquo (Rom 839) Paulus jager frem mot maringlet

mot den seiersprisen som Gud har kalt ldquoossrdquo til lsquoi Kristus Jesusrsquo (Fil 314)204 Guds troslashst er lsquoi

Kristusrsquo (Fil 21) Aringndens lov som gir liv har lsquoi Kristus Jesusrsquo frigjort Paulus fra syndens og

doslashdens lov (Rom 82) De troende har blitt rettferdiggjort (δικαιωθῆναι) lsquoi Kristusrsquo - merk at

det er en ldquoguddommelig passivrdquo hvor Gud er agenten (Gal 217) Gud forsonte verden med

seg selv lsquoi Kristusrsquo (2 Kor 519)205 Fremtiden blir ogsaring formet av Kristus siden Guds

herlighet vil bli gitt eller mottatt lsquoi Kristus Jesusrsquo (Fil 419)

Det vil derfor vaeligre riktig som Kramer har bemerket at Gud er ofte eksplisitt navngitt som

agenten i setninger hvor formelen ἐν Χριστῷ Ἰησου forekommer206 Dette gjelder ogsaring for de

faring forekomstene av ἐν Χριστῷ i kontekster med formaninger Her har vi τοῦτο γὰρ θέληmicroα

θεοῦ ἐν Χριστῷ Ἰησοῦ εἰς ὑmicroᾶς (1 Tess518b) og ἡ εἰρήνη τοῦ θεοῦhellip φρουρήσει τὰς

καρδίας ὑmicroῶν καὶ τὰ νοήmicroατα ὑmicroῶν ἐν Χριστῷ Ἰησου (Fil 47)207

200 Richardson Pauls Language About God 245 OrsquoBrien forstaringr ogsaring dette uttrykket paring tilsvarende mate ldquoἐν Χριστῷ denotes either the lsquospherersquo in which the admonition occurs ie both apostle and readers are lsquoin Christrsquo or the authority through whom the summons is addressedrdquo OBrien The Epistle to the Philippians A

Commentary on the Greek Text 169 201 Fitzmyer kommenterer ogsaring Kristi mediatorfunksjon i dette uttrykket ldquoPaul uses en Christō Iēsou which could express the mediation of Godrsquos redemption lsquothrough Christ Jesusrsquordquo Joseph A Fitzmyer Romans A New

Translation with Introduction and Commentary vol v 33 (Garden City NY Doubleday 1993) 348 202 Baringde Barrett og Fitzmyer gir uttrykket en instrumental tolkning ldquoThe gift is given in Jesus Christrdquo C K Barrett A Commentary on the First Epistle to the Corinthians Blacks New Testament Commentaries (London A amp C Black 1971) 36 Fitzmyer gir ogsaring en tilsvarende tolkning ldquoin this prayer Paul thanks God the Father for the rich grace and spiritual gifts that have come to Corinthian Christians through Christ Jesusrdquo Joseph A Fitzmyer First Corinthians A New Translation with Introduction and Commentary (New Haven CT USA Yale University Press 2008) 130 203 Fitzmyer beskriver igjen Kristi mediatorfunksjon ldquoAgain Paul uses the concluding formulahellip Paul insists that the ldquogiftrdquo of eternal life is something that comes to Christians through the mediating death and resurrection of Christ Jesusrdquo Fitzmyer Romans A New Translation with Introduction and Commentary 452 204 OrsquoBrien tolker ogsaring dette uttrykket som fokuspunktet for Guds handling ldquoOn any view τοῦ θεοῦ indicates that it is God himselfs who issues the call while ἐν Χριστῷ Ἰησου probably signifies that it is in the sphere of Christ Jesus himself that this summons is givenrdquo OBrien The Epistle to the Philippians A Commentary on the Greek Text 433 Mot en instrumental tolkning av dette skriftstedet mener han at ldquoin light of Pauline usage and especially the notion that election and calling are in him [ie ldquoin Christ Jesusrdquo] it is better to regard the phrase as indicating the sphere in which Godrsquos call occursrdquo ibid 433 note 80 205 Harris tolker dette som at Kristus er fokuset for Guds aringpenbaring og middelet for Guds frelse ldquoPaul here alludes to Christ as the focus divine revelation (ldquoGod was in Christrdquo) and therefore as the means of divine redemptionrdquo Murray J Harris The Second Epistle to the Corinthians A Commentary on the Greek Text The New International Greek Testament Commentary (Exeter Paternoster Press 2005) 443 206 Kramer Christ Lord Son of God 143 Bemerket i Richardson Pauls Language About God 246 207 Orsquobrien kommenterer ldquoἡ εἰρήνη τοῦ θεοῦrdquo refers to the peace the he bestows or gives and is thus equivalent to the eschatological salvation that has been effected in Christ Jesus and that the Philippians have received for themselvesrdquo OBrien The Epistle to the Philippians A Commentary on the Greek Text 496

66

Ut ifra denne gjennomgangen av ldquoi Kristusrdquo virker det klart at Paulusrsquo kristosentrisme og

teosentrisme hoslashrer sammen Utenom personlige og polemiske kontekster brukes ἐν Χριστῷ

av Paulus i kontekster hvor Gud er det eksplisitte eller implisitte subjektet kilde og

opphavsmann208 Paulus spraringk om Gud faringr sitt innhold og mening ut ifra dets forhold til

Paulusrsquo spraringk om Kristus her ved uttrykket ldquoi Kristusrdquo

414 διὰ Χριστοῦ

Den teosentriske karakter er enda mer tydelig i andre preposisjonsuttrykk med substantivet

Χριστός Uttrykket διὰ Χριστοῦ forekommer mange ganger hos Paulus men foslashlgende

gjennomgang vil bare se paring uttrykk hvor ldquoKristusrdquo eller ldquoJesus Kristusrdquo ikke er avhengig av et

annet substantiv som igjen er avhengig av διά med genitiv Dermed er setninger som διὰ

πίστεως Ἰησοῦ Χριστου (Rom 322) utelukket Da staringr vi igjen med 17 forekomster209

Hyppigheten er altsaring unik for Paulus i nytestamentlig sammenheng210

Naringr man ser paring bruken av dette uttrykket ser man at dette ogsaring ser ut til aring reflektere en

teosentrisk grunntanke hos Paulus Kristus er i dette uttrykket ofte fokuspunktet eller middelet

for Guds handling Det er alltid et styrende θεός i konteksten Dermed skal Gud doslashmme ved

Jesus (Rom 216)211 man roser av Gud ldquoved varingr Herre Jesus Kristusrdquo (Rom 511) takk og

takksigelser blir gitt til Gud ved Jesus Kristus (Rom 18 725 1627) man har tillit til Gud

ved Jesus Kristus (2 Kor 34) διά med Χριστός pleier aring forekommer naringr Gud er subjektet

implisitt eller eksplisitt for handlingen som feks i 1 Tess 59 ldquoFor Gud har ikke bestemt

oss til aring komme under hans vrede men til aring vinne frelse ved varingr Herre Jesus Kristusrdquo212

Paulusrsquo bruk av διὰ Χριστοῦ reflekterer ogsaring tilgang til Gud eller bevegelse tilbake til Gud213

Her ser vi ogsaring et viktig punkt i Paulusrsquo spraringk om Gud Gud er ikke bare kilden men ogsaring

maringlet214 Dette finner vi ofte i boslashnner og takksigelser Her er aringpningen i Rom 5 karakteristisk

∆ικαιωθέντες οὖν ἐκ πίστεως εἰρήνην ἔχοmicroεν πρὸς τὸν θεὸν διὰ τοῦ κυρίου ἡmicroῶν Ἰησοῦ

Χριστοῦ (v1) (jf ogsaring 18 511 725 1627 2 Kor 34) I Fil 111 slutter Paulus sin boslashnn 208 Richardson Pauls Language About God 249 209 Ibid 250 210 Vi finner noen faring eksempler paring uttrykket i de deutero-paulinske brevene (Ef 15 [jf 218] og Tit 36 211 Fitzmyer kommenterer ldquothe prep phrase dia Christou Iēsou refers to the mediation of Christ in his eschatological rolerdquo Fitzmyer Romans A New Translation with Introduction and Commentary 312 212 Jf ogsaring 1 Kor 1557 Rom 216 322 59 (hvor Gud er det underforstaringtte subjektet for δικαιωθέντες og σωθησόmicroεθα) Gal 216 2 Cor 15 og 518 Richardson Pauls Language About God 251 note 6 213Ibid 252 214 Jf Ibid 252 men ogsaring Harris ldquofor him [Paulus] the praise and glory of God always was the highest good and ultimate goal (Rom 157 1 Cor 1031 Eph 112 14 Phil 211)rdquo Harris The Second Epistle to the

Corinthians A Commentary on the Greek Text 650

67

ved aring omtale filipperne som ldquofylt av rettferds frukt som vokser fram ved Jesus Kristus til lov

og aeligre for Gudrdquo I Rom 517 hvor Paulus setter Kristus opp mot Adam skriver han at ldquode

som tar imot Guds store naringde og rettferdighetens gaverdquo skal ldquoeie livetrdquo διὰ τοῦ ἑνὸς Ἰησοῦ

Χριστοῦ og avrunder argumentet (i v20) med en referanse til at naringden ble enda stoslashrre

(ὑπερεπερίσσευσεν ἡ χάρις) for at naringden skal ldquoherske gjennom rettferdigheten og gi evig liv

ved Jesus Kristus varingr Herrerdquo (v 21) Som Richardson bemerker215 er argumentets

teosentriske karakter mindre aringpenbar her pga retoriske noslashdvendigheter hvor Paulus forsoslashker

aring presentere hans argument ved to og to ord med motsetning i betydning men lik i lyd

Likevel maring ἡ χάρις τοῦ θεοῦ i vers 15 bemerkes Som ellers i Romerbrevet er Kristus

middelet for Guds naringde Dette betyr at Gud er det underforstaringtte subjektet for verbet

βασιλεύσῃ i vers 21 dvs at det er Guds naringde som skal herske ldquogjennom rettferdigheten og gi

evig liv ved Jesus Kristus varingr Herrerdquo

Dermed ser vi det teosentriske fokus ogsaring i denne gjennomgangen (som i ἐν Χριστῷ)

Thuumlsing konkluderer at skriftsteder med διὰ Χριστοῦ er steder hvor de utvalgtes forhold til

Gud kommer til uttrykk216 Dette harmonerer ogsaring bra med denne gjennomgangen

For aring oppsummere observasjonene til naring ser man at Paulusrsquo Kristus-spraringk grammatisk sett er

underordnet hans spraringk om Gud Dette har vi sett paring flere maringter ved at Χριστός sjelden brukes

som subjekt for verb unntatt naringr det er subjekt for (1) et verb som indikerer offer eller doslashd

eller (2) naringr det staringr som subjekt for passivformen ἐγείρω som indikerer at han er den passive

mottaker av Guds handlinger Paulusrsquo bruk av ἐν Χριστῷ og διὰ Χριστοῦ er ogsaring

gjennomgaringende teosentrisk ἐν Χριστῷ brukes hovedsakelig i kontekster hvor det er stedet

fokuset eller middelet for Guds handling διὰ Χριστοῦ uttrykker middelet for (1) Guds

handling og (2) som takksigelser eller pris som rettes tilbake mot Gud Likevel maring man ha

dialektikken i bakhodet ved at Paulusrsquo spraringk om Gud faringr sitt innhold og mening ut ifra dets

forhold til Paulusrsquo spraringk om Kristus her ved uttrykket ldquoved Kristusrdquo

I neste punkt skal jeg se paring betydningen av Paulusrsquo sidestilling mellom Gud og Jesus

215 Richardson Pauls Language About God 252 216 Wilhelm Thuumlsing Per Christum in Deum Studien Zum Verhaumlltnis Von Christozentrik Und Theozentrikin Den

Paulinischen Hauptbriefen (MynstiW1965) 233-34

68

42 Sidestilling av Gud- og Kristus-spraringk hos Paulus

I denne gjennomgangen skal jeg se paring betydningen av skriftsteder hvor Paulusrsquo Gud- og

Kristus-spraringk sidestilles og hva man kan slutte ut ifra dette

I Gal 11 ser vi at Gud og Kristus er satt opp ved siden av hverandre ldquoΠαῦλος ἀπόστολος οὐκ

ἀπ᾽ ἀνθρώπων οὐδὲ δι᾽ ἀνθρώπου ἀλλὰ διὰ Ἰησοῦ Χριστοῦ καὶ θεοῦ πατρὸς τοῦ ἐγείραντος

αὐτὸν ἐκ νεκρῶν rdquo Paulusrsquo tjeneste som apostel er gitt ved Kristus og Gud Thuumlsing skriver at

denne sammenstillingen i dette verset om ldquoGudrdquo og Kristusrdquo indikerer at begges virke garingr i

hverandre

ldquoPaulus er apostel ved Jesusrdquo betyr Kristus har gjort ham til apostel [hellip]

Sidestillingen av Kristus og Gud ved ordet ldquoogrdquo i Gal 11 betyr ikke her at vi har to

aringrsaksforhold som virker uavhengig av hverandre eller at de bare virker ved siden av

hverandre men innebaeligrer derimot at deres virke er sammenblandet Objektivt sett er

uttrykket i Gal 11 ensbetydende med ldquoGud har gjort Paulus ved Kristus til apostelrdquo

Paulus er apostel ved den opphoslashyde Kristus ndash og nemlig i det ligger ldquoved Gudrdquo fordi

Gud ved oppvekkelsen har gjort Kristus til den Herre som velger ut apostler217

Og ettersom oppvekkelsen ikke er en forbigaringende episode i forholdet mellom Gud og Kristus

men heller etablerer en permanent relasjon er ogsaring Paulusrsquo kall til apostel et Guds virke ndash gitt

ved Jesus Kristus Dette garingr tilbake til det faktum at Gud er den fundamentale forutsetning i

Paulusrsquo teologi Hans kall som apostel kobles da tilbake til Gud Fader som kilden for hans

apostelkall hvor Jesus Kristus er formidleren av Guds virke218 At Guds kall er fokusert i

Kristus og rettet gjennom ham gjoslashr Gal 16 helt klart ldquoDet undrer meg at dere saring raskt

vender dere bort fra ham som har kalt dere ved Kristi naringderdquo

La oss naring vende oss til andre skriftsteder hvor Χριστός og θεός sammenstilles

421 Naringde- og fredshilsener hos Paulus

Sammenstilling av Gud- og Kristus-spraringk forekommer i alle de syv ubestridte Paulus-brevene

De fleste eksemplene finner vi i begynnelsen av brevene ved Paulusrsquo aringpningshilsen Jeg vier

naring litt ekstra oppmerksomhet til disse ettersom Hurtado anser naringde- og fredshilsenene som

217Egen oversettelse fra ibid 168-69 218 Se ellers de teosentriske uttrykkene i Rom 11 ldquoΠαῦλος δοῦλος Χριστοῦ Ἰησοῦ κλητὸς ἀπόστολος ἀφωρισmicroένος εἰς εὐαγγέλιον θεοῦ 1 Kor 11 ldquoΠαῦλος κλητὸς ἀπόστολος Χριστοῦ Ἰησοῦ διὰ θελήmicroατος 2 Kor 11 ldquoΠαῦλος ἀπόστολος Χριστοῦ Ἰησοῦ διὰ θελήmicroατος θεοῦrdquo

69

boslashnner til Gud og Jesus 219 La oss se paring formuleringene Παῦλοςhellip τῇ ἐκκλησίᾳ

Θεσσαλονικέων ἐν θεῷ πατρὶ καὶ κυρίῳ Ἰησοῦ Χριστῷ χάρις ὑmicroῖν καὶ εἰρήνη (1 Tess 11)

χάρις ὑmicroῖν καὶ εἰρήνη ἀπὸ θεοῦ πατρὸς ἡmicroῶν καὶ κυρίου Ἰησοῦ Χριστοῦ (Rom 17 jf ogsaring 1

Kor 13 2 Kor 12 Gal 13 Fil 12 Filem 13) Friedrich har sannsynligvis rett naringr han

hevder at disse formuleringene er selv formulert av Paulus og at dette ikke bare er uttrykk

han tar over Denne bestemte formuleringen av naringde- og fredshilsener som vi ser ovenfor

finnes ikke noe annet sted i Det nye testamentet enn i brevene som baeligrer Paulusrsquo navn220 noe

som ogsaring kan stoslashtte tanken om at dette er et karakteristisk Paulus-uttrykk Dette uttrykket kan

se ut til aring ha en liturgisk klang over seg og kan representere en kjent liturgisk formulering som

ble brukt i Paulus-menighetene Uttrykket synes altsaring aring ha en paulinsk opprinnelse og det er

ogsaring verdt aring merke seg at Paulus modifiserer den konvensjonelle greske maringten aring innlede et

brev paring ndash med ltsender-nominativgt ltmottaker-dativgt χαίρειν221 I stedet byttet han ut χαίρειν

med χάρις og la til den karakteristiske joslashdiske hilsen shalom = εἰρήνη Dermed gav han

hilsenen et mer teologisk innhold som vi naring snart skal se paring Foslashrst maring vi avklare hva en slik

hilsen betyr Betydningen av disse naringde- og fredshilsenene uttrykker Barrett

ldquoWhen one Christian wishes grace and peace to another he prays that he may

apprehend more fully the grace of God in which he already stands and the peace he

already enjoysrdquo222

Dette ser altsaring ut til aring vaeligre en slags ldquointercessory prayerrdquo dvs at Paulus ber om at den

guddommelige gunst (her naringde og fred) maring vaeligre med dem han skriver til som en slags

velsignelse for de troende Dette bekrefter ogsaring BDAG i sin kommentar til ordet χάρις (3b)

ldquoon the part of God and Christ the context will show whether the emphasis is upon the

possession of divine favor as a source of blessings for the believerrdquo Konteksten avgjoslashr

219 Dette besvares i direkte i kap 5410 220 Uttrykket i Rom 17 1 Kor 13 2 Kor 12 Gal 13 Fil 12 Filem 13 synes som et genuint Paulus-uttrykk Vi finner ogsaring andre naringde- og fredshilsen i Det nye testamentet men disse avviker fra Paulusrsquo standardiserte formulering jf 1 Pet 12 χάρις ὑmicroῖν καὶ εἰρήνη πληθυνθείη 2 Pet 12 χάρις ὑmicroῖν καὶ εἰρήνη πληθυνθείη ἐν ἐπιγνώσει τοῦ θεοῦ καὶ Ἰησοῦ τοῦ κυρίου ἡmicroῶν 2 Joh 13 ἔσται microεθ᾽ ἡmicroῶν χάρις ἔλεος εἰρήνη παρὰ θεοῦ πατρὸς καὶ παρὰ Ἰησοῦ Χριστοῦ τοῦ υἱοῦ τοῦ πατρὸς ἐν ἀληθείᾳ καὶ ἀγάπῃ Aringp 14 χάρις ὑmicroῖν καὶ εἰρήνη ἀπὸ ὁ ὢν καὶ ὁ ἦν καὶ ὁ ἐρχόmicroενος καὶ ἀπὸ τῶν ἑπτὰ πνευmicroάτων ἃ ἐνώπιον τοῦ θρόνου αὐτοῦ 221 Jf ogsaring Fitzmyer First Corinthians A New Translation with Introduction and Commentary 148 222 Barrett A Commentary on the First Epistle to the Corinthians 35 Morris gir ogsaring tilsvarende tolkning paring naringde- og fredshilsenen i 1 Tess 11rdquoIt is in the nature of a prayer that Godrsquos grace and his peace with all the richness of the concepts denoted by these terms may be granted to the Thessaloniansrdquo Leon Morris The First

and Second Epistles to the Thessalonians The New International Commentary on the New Testament (Grand Rapids Eerdman 1991) 38

70

naturligvis meningen og BDAG plasserer alle naringde- og fredshilsenene (Rom 17 1 Kor 13 2

Kor 12 Gal 13 Fil 12 Filem 13) under denne beskrivelsen223

Men hva betyr denne sammenstillingen teologisk Det sies ofte ved denne sidestillingen at

baringde Gud og Jesus er kilden til for denne velsignelsen224 Dette ser ut til aring vaeligre en korrekt

observasjon Men naringr Weiss kommenterer at Kristus er like mye forvalter av ldquofredrdquo og ldquonaringderdquo

som Gud225 saring trekker han det for langt og mister viktige nyanser Ikke minst strider Weissrsquo

kommentar ogsaring i mot det teosentriske moslashnsteret vi har sett hvor Gud oftest er det aktive

subjekt og Kristus er middelet for Guds handling

Mot baringde Weiss og Barrett (og Richardson) er jeg imidlertid skeptisk til hvor mye teologi

man kan trekke ut og legge inn i en naringde- og fredshilsen som de gjoslashr226 Men dersom man

skal se paring det fulle moslashnster i den paulinske teologi saring virker det klart at naringden stammer fra

Gud dvs at Gud er kilden og Kristus er middelet for Guds naringde men ogsaring formidler

mediator av Guds naringde (og fred)227

En kort gjennomgang av Paulusrsquo spraringk om naringde kan kaste lys over hvordan vi boslashr forstaring

uttrykket χάρις ὑmicroῖν καὶ εἰρήνη ἀπὸ θεοῦ πατρὸς ἡmicroῶν καὶ κυρίου Ἰησοῦ Χριστου (Rom 17

jf ogsaring 1 Kor 13 2 Kor 12 Gal 13 Fil 12 Filem 13) og liknende uttrykk hvor Kristus

forekommer alene som bla ἡ χάρις τοῦ κυρίου Ἰησοῦ microεθ᾽ ὑmicroῶν (1 Kor 1623 jf ogsaring Rom

1620b Gal 618 Fil 423 1 Tess 528 Filem 125) I disse sistnevnte uttrykkene forekommer

ingen sammenstilling men som vil skal se er Paulusrsquo spraringk i disse uttrykkene likevel naeligrt

forbundet med hva han ellers skriver om naringde og fred

422 Naringde og fred hos Paulus

I denne korte gjennomgangen av ldquonaringdenrdquo hos Paulus skal vi kun se paring sposlashrsmaringl som beroslashrer

Weissrsquo kommentar om Kristus er like mye forvalter av ldquofredrdquo og ldquonaringderdquo som Gud228 Jeg skal

her argumentere for at Kristus beskrives som mediator av Guds naringde og fred Her garingr jeg foslashrst

223 Under punkt 2 c i BDAGs kommentar om χάρις 224 Jf feks Fitzmyer First Corinthians A New Translation with Introduction and Commentary 128 ldquoThe source of blessing is now double coming not only from God out father but also from Jesus Christ as Lordrdquo 225 J Weiss Der Erste Koumlrintherbrief (Goumlttingen Vandenhoeck amp Ruprecht 1910) 5 226 Ibid 5 Barrett kommenterer at naringde og fred i 1 Kor 13 betyr ldquothe Father is the source Christ the means or agentrdquo Barrett A Commentary on the First Epistle to the Corinthians 35 227 Jf ogsaring Richardson ldquoThe grace of God operated and operates in and through Christ (Rom 521 1 Cor 14) Richardson Pauls Language About God 266 Barrett A Commentary on the First Epistle to the Corinthians 35 228 Weiss Der Erste Koumlrintherbrief 5

71

om fremst inn paring Paulusrsquo spraringk om naringden ettersom dette ordet er veldig fremtredende229 Naringr

det gjelder ldquofredrdquo ser Paulus ut til aring reflektere det hebraiske šālocircm som Furnish bekrefter

ldquorefers to the fullness of salvation that comes from Godrdquo230

Naringr den gjelder ldquonaringderdquo maring det bemerkes at dette ordet (χάρις) er nesten helt fravaeligrende som

et ord om Gud i den hebraiske bibel231 DJ Doughty hevder imidlertid at Paulus bytter ut

ἔλεος med χάρις232 men dette stemmer imidlertid ikke naringr vi ser at χάρις aldri forekommer i

noen av Paulusrsquo sitater fra den Septuaginta Saring her har vi med aring gjoslashre et ord som blir brukt i

en ny kontekst og gitt en ny mening av Paulus At χάρις ikke brukes som et ord om Gud i

Septuaginta betyr derimot ikke at Israel ikke kjente til en naringdig Gud Men Doughty gjoslashr rett i

aring hevde at Paulus er den foslashrste teologen som bruker χάρις paring en saeligregen maringte for aring tolke

Guds frelseshandling

Som vi har sett i andre tilfeller er Gud som oftest subjektet eksplisitt eller implisitt Dette

gjelder ogsaring i de paulinske utsagn om naringden 233 Det betyr at Guds naringde virket og virker i og

gjennom Kristus (Rom 521 1 Kor 14) Det vil ogsaring si at Gud er kilden og Kristus er

middelet midleren for Guds naringde og fred234 Paulus sier selv eksplisitt at det er Gud som har

gitt ham selv og de troende naringde (Rom 123 6 1515 1 Kor 14 1 Kor 310 2 Kor 81) At

det er Gud som implisitt er kilden for naringden finner vi ogsaring i mange andre eksempler235 Alt

etter sammenhengen blir Guds naringde gitt i og gjennom Kristus Rom 52 (jf ogsaring Rom 15) er

karakteristisk ldquoGjennom ham har vi ogsaring ved troen faringtt adgang til den naringde vi staringrrdquo Til tross

for at χάρις oftest er et ord om Gud er det likevel som oftest en referanse til Jesus Kristus236

direkte eller indirekte som fyller ordet med innhold Igjen ser vi et poeng som jeg ogsaring

tidligere har bemerket Paulus spraringk om Gud her om Guds naringde faringr dets innhold og mening

ut ifra dets forhold til Paulusrsquo spraringk om Kristus

229 Om ordet fred εἰρήνη boslashr det merkes at Paulusrsquo bruk av dette ordet ogsaring indikerer et teosentrisk fokus jf Fil 47 ldquoOg Guds fred som overgaringr all forstand skal bevare deres hjerter og tanker i Kristus Jesusrdquo Rom 51 ldquoDa vi altsaring er blitt rettferdige ved tro har vi fred med Gud ved varingr Herre Jesus Kristusrdquo Rom 1513rdquoMaring haringpets Gud fylle dere med all glede og fred i troen saring dere kan bli rike paring haringp ved Den hellige aringnds kraftrdquo Gud kalles ogsaring ldquofredens Gudrdquo (Rom 1533 1620 1 Kor 1433 2 Kor 1311 Fil 49 1 Tess 523) Wanamaker gir foslashlgende kommentar paring ldquofredens Gudrdquo i 1 Tess 523 ldquoTo describe God as the God of peace as 1 Thes 523 does is to view God as the source of all well-being for the people of God and idea originating in the OT understanding of šālocircm 230 Victor Paul Furnish 1 Thessalonians 2 Thessalonians (Nashville Tenn Abingdon Press 2007) 123 231 Vanligvis brukes χάρις i Septuaginta i uttrykk som om aring ldquomoslashte velvilje hosrdquo [noen] 232 Darrell J Doughty Priority of Chapis An Investigation of the Theological Language of Paul New

Testament Studies 19 no 2 (1973) 233 Jf ogsaring Barrett A Commentary on the First Epistle to the Corinthians 34-35 ldquoGrace is the antecedent being and act of God which are the ground of all Christian experience (cf 1 Cor xv10)rdquo 234 Jf ogsaring Barrett ldquothe Father is the source Christ the means or agent cf viii 6rdquo ibid 35 235 Bla Rom 324 (guddommelig passiv) 515 521 115 2 Kor 111 (guddommelige passiv) 12 61 98 14 2 Kor 914 Gal 116 29 (guddommelig passiv) 21 Fil 17 236 For Kristi naringde se 2 Kor 89

72

Det stoslashrre bilde av Paulusrsquo teologi viser oss dermed at Weissrsquo paringstand ikke harmonerer med

tekstene vi har sett paring Gud er kilden og Kristus er middelet eller agenten for Guds naringde og

fred I lys av det vi ogsaring har gjennomgaringtt tidligere ser dette ogsaring ut til aring vaeligre en rimelig

tolkning

Paulus pleier ogsaring aring avslutte brevene sine med en naringdehilsen som f eks 1 Kor 1623 ἡ χάρις

τοῦ κυρίου Ἰησοῦ microεθ᾽ ὑmicroῶν (jf ogsaring Rom 1620b Gal 618 1 Tess 528 Filem 125) Her

forekommer Kristus ldquoalenerdquo i naringdehilsener selv om Gud imidlertid ikke forsvinner i

kontekstene Hvis man ser paring disse uttrykkene isolert kan det godt se ut som at Kristus er like

mye kilde av naringde som Gud men det store bilde av Paulusrsquo teologi viser oss at dette

imidlertid er mer nyansert Som vist ovenfor er Kristus middelet eller agenten for Guds naringde

men ikke bare det Hos Paulus er Kristus ogsaring mediator formidler av Guds naringde ved at alle

som staringr i Kristus faringr tilgang til Guds naringde (jf Rom 52)237

Det er i denne sammenheng vi boslashr forstaring uttrykket i 1 Kor 1623 (ldquoHerren Jesu naringde vaeligre

med dererdquo og liknende uttrykk (jf ogsaring Rom 1620b Gal 618 1 Tess 528 Filem 125)

Barretts kommentar til dette uttrykket i 1 Kor 1623 er instruktiv

ldquohellipin these words Paul prays for a continuation and deepening of what has already

been done and given in Corinth (see 14)rdquo238

Paulus ber her om at Kristi naringde Guds naringde gitt i Kristus maring vaeligre kilden til velsignelse for

de troende

423 Implikasjoner ved sidestilling av Gud- og Kristus-spraringk hos Paulus

Som jeg har forsoslashkt aring vise i denne gjennomgangen er Jesus Kristus middelet og formidleren

for Guds naringde Spraringket om Kristus fyller altsaring innholdet av hva som ligger i ἡ χάρις τοῦ θεοῦ

(jf Rom 515) Slik ser man at Paulusrsquo spraringk om Kristus er komplementaeligrt med hans spraringk

237 Richardson kommenterer at vi finner en viss ldquovekslingrdquo av ord mellom Gud og Kristus dvs at ldquoan attribute of God becomes an attribute of Christrdquo og oppsummerer denne vekslingen paring foslashlgende maringte ldquothe grace love power and glory of God are effected through Christ and demonstrated in Christrdquo Richardson Pauls Language About God 277-78 238 Barrett A Commentary on the First Epistle to the Corinthians 398 Jf ogsaring Fitzmyer First Corinthians A

New Translation with Introduction and Commentary 631 ldquoPaul prays that the risen Lordrsquos favor (charis) will be shown to the Corinthian communityrdquo BDAG plasserer ogsaring 1 Kor 1623 og de liknende uttrykkene (Rom 1620b Gal 618 1 Tess 528 Filem 125) under samme kategori som naringde- og fredshilsenene Se BDAGs kommentar (2c) paring ordet χάρις

73

om Gud og at hans syn paring Guds naringde og kjaeligrlighet har blitt gitt en radikal nyfortolkning som

ikke garingr noen annen vei enn gjennom korset239 Det foreligger derfor en gjensidig avhengighet

mellom hans spraringk om Gud og hans spraringk om Kristus

Men betyr disse sidestillingene at Jesus er lik Gud eller at Jesus er Gud Som Richardson

kommenterer er det aring garing ldquobeyond the evidence to conclude that these opening salutations

prove that Paul regards Jesus as Godrdquo 240 og ellers om Paulusrsquo teologi ldquothere is no hint in

Paulrsquos language that Paul ever thought of Christ as an lsquointermediate Godrsquordquo241 Men naringr

Richardson hevder at ldquoa quasi-equal relationship is discernible especially in the opening

salutationsrdquo242 saring trekker han det imidlertid for langt Dette reiser sposlashrsmaringlet Hvor mye

teologi og kristologi kan man trekke ut og legge inn i en naringde- og fredshilsen En naringde- og

fredshilsen rettet mot adressaten er aringpenbart ikke stedet hvor Paulus oslashnsker aring utvikle nye

originale teologiske poenger ved aring si at Jesus er lik Gud Det han skriver i disse hilsenene maring

leses i lys av det han ellers skriver om naringden At Gud og Kristus er sidestilt spraringklig i en

setning i en hilsen indikerer derimot ikke at han teologisk sett anser forholdet mellom dem

som sidestilt Paulusrsquo subordinatoriske spraringk om Kristus kan ikke her ignoreres Paulusrsquo spraringk

om Kristus reflekterer en grammatisk og funksjonell underordning i forhold til hans spraringk om

Gud Likevel foreligger det ogsaring en viss ldquovekslingrdquo av ord mellom Gud og Kristus dvs at ldquoan

attribute of God becomes an attribute of Christrdquo243 Det gir altsaring mening aring snakke om Gud og

Jesus som en enhet selv om de ikke er likestilte Holtz foretrekker aring snakke om en identitet i

handling (ldquodie Identitaumlt des Handelnsrdquo)244 I den grad Gud handlet i Kristus saring eksisterer det

en identitet mellom dem Han understreker at dette er en ensidig identitet (ldquodie Identitaumlt eine

einseitige gerichteterdquo)245 det vil si Gud handlet i Kristus den setningen kan aldri snus rundt

Men Kristus er ogsaring mediator formidler av Guds naringde og kjaeligrlighet Her boslashr vi merke oss 2

Kor 514-18

ldquoFor Kristi kjaeligrlighet tvinger oss Vi vet at eacuten er doslashd for alle derfor er de alle doslashde

15 Og han doslashde for alle for at de som lever ikke lenger skal leve for seg selv men for

ham som doslashde og sto opp for dem 16 Saring kjenner vi ikke lenger noen bare paring 239 Se saeligrlig Rom 58 831-39 og Gal 220 240 Richardson Pauls Language About God 262 241 Ibid 281 242 Ibid 305 243 Ibid 277 jf fotnote 49 ovenfor 244Traugott Holtz Der Erste Brief an Die Thessalonicher vol Bd 13 Evangelisch-Katholischer Kommentar Zum Neuen Testament Ekk (Zuumlrich Benziger 1986) 142 245 Ibid 142

74

menneskelig vis Og har vi foslashr kjent Kristus paring menneskelig vis saring kjenner vi ham

ikke lenger slik 17 Nei den som er i Kristus er en ny skapning Det gamle er borte

se det nye er blitt til 18 Men alt er av Gud han som ved Kristus forsonte oss med seg

selv og ga oss forsoningens tjenesterdquo

I vers 18 ser man igjen det teosentriske fokuset ldquomen alt er av Gudrdquo (τὰ δὲ πάντα ἐκ τοῦ

θεου) Slik er Kristi kjaeligrlighet (ved at han doslashde for alle) kombinert med et overordnet

teosentrisk perspektiv i vers 18 om at alt er fra Gud og at det var Guds som gav ldquoossrdquo

forsoningens tjeneste Disse tekstene er saeligrlig representative for moslashnsteret jeg har garingtt

igjennom hos Paulus Gud er den ytterste kilde som alle ting springer ut fra (ἐκ τοῦ θεοῦ)246

mens Herren Jesus Kristus er agenten mediatoren ved hvilket alle disse tingene kommer (jf

1 Kor 86)

43 Oppsummering av Paulusrsquo spraringk om Gud og Kristus

I denne gjennomgangen av Paulusrsquo spraringk om Gud og Kristus har forsoslashkt aring paringpeke foslashlgende

poenger

(1) At Kristus er subjekt for handlingen brukes paring en veldig begrenset maringte hvor det er

subjekt for (a) et verb som refererer til hans doslashd offer etc247 (b) et verb som referer

til oppstandelse opphoslashyelse etc248 og andre verb i passivform249 Dette betyr at vi

finner et teosentrisk grunnmoslashnster i Paulusrsquo spraringk om Kristus hvor Gud som oftest

eksplisitt eller implisitt er subjekt for handlingen Det betyr at fokuset ligger paring at det

er ldquofedrenes Gudrdquo som handler i og gjennom Kristus I gjennomgangen av uttrykket

ldquoἐν Χριστῷrdquo saring vi at uttrykket betegner fokuspunktet eller middelet for Guds handling

Gjennomgangen av uttrykket ldquoδιὰ Χριστοῦrdquo viste ogsaring den teosentriske grunntanken

ved at det alltid er et styrende θεός i konteksten διὰ Χριστοῦ har ofte en instrumental

246 Dette uttrykket brukes ogsaring i betydning at Gud er kilden i bla Rom 1136 1 Kor 212 1112 2 Kor 35 247 Rom 56 8 834149 15 153 2 Kor 134 (jf Χριστός i v 3) Gal 221 Flere av eksemplene Richardson lister opp (Richardson Pauls Language About God 244) har derimot ikke Χριστός i nominativ 1 Tess 414 (bare Ἰησοῦς) Rom 158 (akkusativ) 2 Kor 89 (genitiv) Fil 26-8 (hvor Χριστῷ Ἰησοῦ - dativ i v5 er det implisitte subjektet for verbene i Fil 26-8) 248 Rom 64 9 834 1 Kor 154 (jf Χριστός i v 3) 1 Kor 1512 13 1416 17 20 Richardsons eksempler i 2 Kor 134 og 1 Tess 414 har derimot ikke Χριστός i nominativ 249 Rom 1520 1 Kor 113 1512 Gal 31 419 Fil 118 20 De fleste av disse eksemplene handler om forkynnelsen av Kristus Andre eksempler som Richardson ikke nevner er 1 Kor 57 1513 14 16 17 20 Her handler det om Kristi doslashd og oppstandelse

75

funksjon ved at det ofte uttrykker middelet for Guds handling hvor Kristus bla er

ldquomiddeletrdquo for Guds rettferdighet (Rom 322) Guds dom (Rom 216) Guds forsoning

(Rom 511 2 Kor 518) Som vi saring i tilfellet med naringden er ogsaring Jesus Kristus

middelet instrumentet for Guds naringde men ikke bare det Han er ogsaring formidleren

mediatoren av disse tingene Sannsynligvis viser dette hos Paulus den praktiske

konsekvensen ved at han saring paring Kristus som aktiv ved Guds hoslashyre haringnd

(2) Paulusrsquo bruk av διὰ Χριστοῦ reflekterer ogsaring tilgang til Gud eller bevegelse tilbake til

Gud (Rom 18 5111 725 1627 1 Kor 1557 2 Kor 34) Dette skjer ofte i

takksigelser men ogsaring i andre tilfeller Her er ikke Gud bare kilden men ogsaring maringlet i

Paulusrsquo teologi Paulusrsquo bruk av ἐν Χριστῷ og διὰ Χριστοῦ viser altsaring et sterkt

teosentrisk fokus som angir den grammatiske underordningen av Kristus til Gud

(3) I gjennomgangen av ldquosidestilling av Gud- og Kristus-spraringk hos Paulusrdquo forsoslashkte jeg aring

vise at den spraringklige sidestillingen derimot ikke angir en teologisk likestilling mellom

Gud og Kristus Utsagn om Gud blir ofte spesifisert og fylt med kristologisk innhold

implisitt eller eksplisitt mens utsagn om Kristus ofte blir satt inn i en teosentrisk

ramme Paulusrsquo spraringk om Gud forklares dermed ved snakk om Kristus og vice versa

Slik foreligger det en gjensidig avhengighet mellom disse to typer spraringk selv om de

ikke er likestilte Fra begynnelse til slutt fungerer Gud som kilden opphav garantist

og maringl mens Kristus har en mer instrumental funksjon som middelet og agenten for

Guds handlinger

Dermed har jeg forsoslashkt aring sette opp en grunnstruktur i Paulusrsquo spraringk om Gud og Kristus

Sandnesrsquo kommentar250 om at ldquofedrenes Gudrdquo er med i bildet hele tiden kan sies aring

oppsummere hele spraringket Paulus bruker om Kristus Slik sett ser vi kontinuiteten mellom ldquodet

gamlerdquo og ldquodet nyerdquo Likevel har vi ogsaring sett at Paulusrsquo spraringk om Gud fylles opp av spraringk om

Kristus Det ville vaeligre upresist aring si at Paulusrsquo dermed har faringtt et nytt guds-syn men hans syn

paring Guds makt kjaeligrlighet naringde og aeligre har likevel faringtt en radikal nyfortolkning som ikke kan

skilles fra korset Paulus kan derfor med rette kalles ldquokorsets teologrdquo Det vil vaeligre presist aring si

at Guds kall har faringtt en ny kanal og et nytt fokus ndash i Kristus

250 Sandnes -I Tidens Fylde- En Innfoslashring I Paulus Teologi 99

76

Hensikten med denne gjennomgangen har vaeligrt tosidet For det foslashrste vil en gjennomgang av

forholdet mellom Paulusrsquo spraringk om Gud og Kristus kunne si mye om hvordan han forstaringr

forholdet dem imellom samtidig som det gir oss en god pekepinn paring hva man kan slutte ut

ifra en slik sammenfletting som vi har sett

For det andre vil gjennomgangen vaeligre med paring aring belyse tekstene som Hurtado anser som

boslashnnetekster saeligrlig ettersom Gud og Kristus ofte forekommer sammen i disse kontekstene

og siden man finner flere parallelle uttrykk

77

5 Tilbedelse hos Paulus

I dette kapittelet skal jeg garing direkte inn paring mitt andre forskningssposlashrsmaringl Ble Jesus tilbedt av

de tidlige kristne Hurtado hevder at de gjorde det og har utviklet en tese om at de tidlige

kristne skapte en ny variant av joslashdisk monoteisme hvor Jesus blir tilbedt sammen med Gud

Hurtado paringpeker at tilbedelsen av Jesus bestod av seks karakteristiske elementer Jeg

avgrenser meg til aring garing dypt inn paring ett av disse elementene Boslashnn Foslashr jeg garingr inn paring dette vil

jeg gi en mer inngaringende presentasjon av Hurtados tese om tilbedelse i den tidlig-kristne

bevegelse

51 ldquoDen kristne mutasjonenrdquo

Som beskrevet i kapittel 2 argumenterer Larry Hurtado for at tidlig kristendom brukte

konseptet om ldquodivine agencyrdquo for aring inkludere Jesus Kristus som Guds hovedagent Her

argumenterer han for at det er store likheter mellom titler og funksjoner gitt til Kristus i Det

nye testamentet og titler og funksjoner gitt til skikkelser i den joslashdiske litteraturen fra Det

andre templets periode Det er likevel eacuten ting som skiller Jesus ut fra alle andre ldquoagenterrdquo i det

andre templets periode ifoslashlge Hurtado Det er ingen andre enn Jesus som blir tilbedt Paring dette

punktet finner han ingen historiske paralleller Dette er kjernen i det Hurtado kaller ldquoden

kristne mutasjonenrdquo innovasjonen i monoteistisk tilbedelse som ifoslashlge Hurtado fant sted

kort tid etter Jesu oppstandelse251 Denne mutasjonen var ikke bare en ny teoretisk stoslashrrelse

men gav utslag i religioslashs praksis som innebaeligrer at den opphoslashyde Jesus ble objekt for

hengivenhet (ldquodevotionrdquo) Ordet ldquodevotionrdquo som Hurtado ofte bruker vil jeg konsekvent

gjengi med ldquohengivenhetrdquo En oppklaring om hva Hurtado legger i dette og lignende begreper

er noslashdvendig

ldquoFor my purposes the terms ldquodevotionrdquo ldquopietyrdquo ldquoreligious practicerdquo and ldquoreligious

liferdquo all overlap and all refer to the ldquoactions which flow from and are determined by

religious experiencerdquo These actions include the inward sphere of feelings and

251 Ut ifra stillheten i Paulus-brevene om noen som helst konflikt om hvordan Kristus ble aktet i den kultiske tilbedelseskonteksten konkluderer Hurtado paring foslashlgende maringte ldquoIt is thus practically an unavoidable conclusion that there was a veritable explosion in devotional innovation as well as in christological beliefs in the very few earliest years (perhaps even the earliest months) that quickly became pervasiverdquo Hurtado Lord Jesus Christ

Devotion to Jesus in Earliest Christianity 136

78

thoughts of course but also those connected with corporate (cultic) worship and those

not tied to this contextrdquo252

Ifoslashlge Hurtado ble Kristus inkludert som objekt i tilbedelsen et karakteristisk aspekt som var

forbeholdt Gud i andre eksempler i den joslashdiske tradisjon Hurtado understreker imidlertid at

dette ikke betyr at Jesus paring noen maringte var en konkurrent til Gud om hengivenheten gitt av de

tidlig kristne Rettere sagt De inkluderte Jesus i deres religioslashse hengivenhet ut fra en

overbevisning om at det var Guds vilje at de skulle gjoslashre dette og de saring paring denne handlingen

som en stadfestelse av Guds aeligre og herredoslashmme

Denne mutasjonen i den joslashdiske tradisjon kan ifoslashlge Hurtado sees paring som en enestaringende

omforming av monoteistisk fromhet som inkluderte et nytt objekt for hengivenhet ved siden

av Gud en skikkelse som ble sett paring som Guds hovedagent Denne mutasjonen skjedde blant

en gruppe som fortsatte aring betrakte seg selv som forpliktet overfor ldquoeacuten Gudrdquo Kort sagt har vi

aring gjoslashre med en redefinisjon av joslashdisk monoteistisk hengivenhet av en gruppe som maring ses som

en bevegelse innenfor den joslashdiske tradisjonen i det foslashrste aringrhundret eKr Den binitariske

form253 av tidlig kristen hengivenhet skyldtes ikke ifoslashlge Hurtado en klumsete krysning

mellom joslashdisk monoteisme og hedensk polyteisme under innflytelse av hedningkristne som

var for daringrlig opplyst om den joslashdiske arv til at de kunne bevare dens karakter I dens foslashrste

(og viktige) faser har vi riktignok derfor en ny men i hovedsak indre utvikling innenfor den

joslashdisk-monoteistiske tradisjon ifoslashlge Hurtado Denne mutasjonen i joslashdisk monoteisme bestod

av seks karakteristiske elementer254 (1) hymnic practices (2) prayer and related practices (3)

use of the name of Christ (4) the Lordrsquos supper (5) confession of faith in Jesus and (6)

prophetic pronouncements of the risen Christ

For Hurtado er disse seks karakteristiske elementene en sammenstilling av

tilbedelsehandlingene og det er den kollektive kraften i fenomenet som danner ldquomutasjonenrdquo

i monoteistisk praksis Hurtado fremmer saeligrlig tre punkter som viktige for hans tese

- Man kan riktignok finne delvise analogier for hver og ett av elementene men Hurtado

finner likevel ingen analogi til det fulle moslashnster for hengivenhet rettet mot Jesus

252 Hurtado One God One Lord Early Christian Devotion and Ancient Jewish Monotheism 99 253 Termen ldquoden binitariske formrdquo (av den tidlig kristne hengivenhet) beskriver Hurtado paring foslashlgende maringte ldquoBy this term I refer to the inclusion of Christ with God (the lsquoFatherrsquo) as recipient of worship Hurtado At the

Origins of Christian Worship The Context and Character of Earliest Christian Devotion 63 [hellip] ldquo 254 For en gjennomgang av disse elementene i hans boslashker se saeligrlig Hurtado One God One Lord Early

Christian Devotion and Ancient Jewish Monotheism 100-14 Hurtado At the Origins of Christian Worship The

Context and Character of Earliest Christian Devotion 74-94 Hurtado Lord Jesus Christ Devotion to Jesus in

Earliest Christianity 137-51

79

- Disse fenomenene er faktiske hengivenhetspraksiser (ldquodevotional practicesrdquo) for

tilhengerne av en kjent religioslashs bevegelse og disse fungerer som identitetsmerket for

deres hengivenhetsliv Spredte referanser til den ene eller andre skikkelsen som mottar

aeligrboslashdighet plassert i den kosmiske fortid (feks englenes befaling om aring vise Adam stor

aeligrboslashdighet som Guds lsquobildersquo i Vitae Adae et Evae 13-14) i den eskatologiske fremtid

(feks aeligrboslashdigheten gitt av fremmede konger til Den UtvalgteMenneskesoslashnn-skikkelsen

i 1 Enok 485 629) eller i et billedlig syn plassert paring et himmelsk nivaring (feks stjernenes

hyllest av Moses i Ezekiel the Tragedian) er alle interessante som illustrerte spekulasjoner

om hvilke retning og hvilken form antikk joslashdisk tradisjon kunne ta overfor opphoslashyde

symbolske skikkelser Men ingen av disse eksemplene gir oss bevis paring en religioslashs gruppe

eller bevegelse som faktisk inkluderte disse skikkelsene i den kultiske tilbedelsen ifoslashlge

Hurtado Alle disse scenene hvor det vises stor aeligrboslashdighet til disse skikkelsene staringr frem

som litteraeligre fenomen ifoslashlge Hurtado og konkluderer med at den aeligrboslashdigheten som blir

vist disse skikkelsene i virkeligheten ikke kan beskrives som faktisk lsquotilbedelsersquo

- Hengivenhetsfenomenene som vi ser paring var alle forbundet med og var integrerte

handlinger av de kollektive liturgiske samlinger blant de tidlige- kristne grupper Dette

indikerer ifoslashlge Hurtado at fenomenet boslashr forstarings som aring utgjoslashre ldquotilbedelserdquo Da snakker

vi ikke om private fromhetshandlinger og enda mindre hemmelige aktiviteter som feks

synes aring ha vaeligrt knyttet i utoslashvelse av ldquomagirdquo Sposlashrsmaringlet vi staringr overfor er hvilke

offentlige aringpne kollektive hengivenhetspraksiser som karakteriserte paulinsk

kristendom255

52 Avgrensning

Det er verken tid eller plass til aring garing dypt inn i hvert punkt av de seks elementene ldquoden kristne

mutasjonenrdquo Derfor vil jeg garing inn i de syv ubestridte Paulus-brevene for aring se om vi kan finne

dette binitariske moslashnsteret i forhold til boslashnn Boslashnn er det andre av de seks elementene i ldquoden

kristne mutasjonenrdquo

Som nevnt ser Hurtado for seg at den kristne mutasjonen oppstod veldig tidlig ikke som en

utvikling men mer som en ldquoeksplosjonrdquo av kristologiske overbevisninger og

255 Hurtado At the Origins of Christian Worship The Context and Character of Earliest Christian Devotion 72-75

80

hengivenhetspraksiser rettet mot Jesus256 Denne eksplosjonen foslashrte ifoslashlge Hurtado til et

binitarisk moslashnster av hengivenhet og tilbedelse hvor Kristus blir behandlet som en mottaker

av hengivenhet med Gud paring en maringte som bare kan liknes med tilbedelse av en guddom257

Dette betyr at Kristus et nytt objekt i tilbedelsen Dette binitariske moslashnsteret begynte saring tidlig

ifoslashlge Hurtado at det ikke er noe spor igjen av noe utviklingstrinn Dette er ogsaring tatt for gitt

som ukontroversielt blant kristne grupper i de paulinske brevene som er varingre tidligste bevarte

kristne kilder I alle Paulus-brevene er kultisk hengivenhet til Kristus forutsatt som et tidlig

kjennemerke paring de paulinske menighetene som igjen betyr at det binitariske moslashnsteret maring

spores tilbake i alle fall til 40-tallet ifoslashlge Hurtado Hvis dette binitariske moslashnsteret av

hengivenhetspraksis er underforstaringtt og saring utbredt slik Hurtado mener boslashr det altsaring ut ifra

Paulus-brevene vaeligre et ganske klart moslashnster hvor Jesus er mottaker av kultisk hengivenhet

ogsaring som adressat for boslashnn Det er dette sposlashrsmaringlet jeg tar for meg i denne delen kan man

finne boslashnn direkte til Kristus i den kultiske tilbedelsen reflektert i Paulus-brevene

I den foslashlgende gjennomgangen vil jeg forsoslashke aring beskrive moslashnsteret hos Paulus i forhold til

hvem boslashnnene er rettet mot med et saeligrlig fokus paring den kultiske tilbedelsen Med ldquokultisk

tilbedelserdquo mener jeg tilbedelse i en offentlig kontekst og fokuset er paring hva som hvem man

bad til i denne kultiske tilbedelsen

Jeg garingr da naturligvis inn paring alle tekstene Hurtado mener inneholder direkte boslashnn til Kristus

Ettersom Hurtado bare bruker fire (smaring) sider (i hans One God one Lord) paring aring beskrive boslashnn

til Kristus i hele Det nye testamentet er det ikke mulig aring diskutere de fleste tekstene direkte

med Hurtado258 I stedet for aring garing inn i tekstene og virkelig argumentere for et binitarisk

moslashnster tar han naeligrmest bare dette moslashnsteret for gitt i mange av disse tilfellene259 Hans

kommentarerer til de sentrale tekstene er ogsaring svaeligrt sparsommelige hvor han naeligrmest bare

konkluderer med at Jesus blir bedt til Derfor vil jeg forsoslashke aring sette opp et eget moslashnster for

boslashnn hos Paulus

256 Se saeligrlig Hurtado Lord Jesus Christ Devotion to Jesus in Earliest Christianity 2 134-37 257 Ibid 135 258 Hurtado One God One Lord Early Christian Devotion and Ancient Jewish Monotheism 104-08 259 Jf ogsaring Davies kritikk av Hurados binitariske tese ldquohe assumes a lsquoChristian Mutationrsquo of Jewish ideas which he neither argues for nor demonstratesrdquo Davies Review of L Hurtados One God One Lord 51-52

81

53 Kontinuasjon eller innovasjon

I den joslashdiske Bibelen finner vi mange eksempler paring boslashnner som rettes mot Gud Uttrykket rdquoX

bad til Herrenrdquo er en typisk formulering rdquoηὔξατο Μωυσῆς πρὸς κύριονldquo(4 Mos 112)

προσηύξατο πρὸς κύριον (1 Sam 110) 2 Kong 433 2 Kroslashn 3224 Job 3326 Jes 3715 Dan

94 Jona 21) Man finner ogsaring det typiske uttrykket ldquoX bad til Gudrdquo καὶ εὐξάmicroην πρὸς τὸν

θεὸν (5 Mos 926) πρόσχες τῇ φωνῇ τῆς δεήσεώς microου ὁ βασιλεύς microου καὶ ὁ θεός microου ὅτι

πρὸς σὲ προσεύξοmicroαι κύριε (Sal 53) 1 Mos 2017 Neh 24 Sal 653

Skulle denne boslashnnetradisjonen om aring be til Gud endre seg etter opphoslashyelsen av Jesus til

Faderens hoslashyre haringnd Skapte opphoslashyelsen grobunn for at man naring ogsaring kunne rette seg direkte

til Jesus i boslashnn Paring dette sposlashrsmaringlet svarer Hurtado ja og hevder at overbevisningen om at

Gud hadde opphoslashyet Jesus og at Gud krevde at han skulle bli aeligret fant sted kort tid etter Jesu

oppstandelse gjennom kraftfulle opplevelser som ble forstaringtt som guddommelige

aringpenbaring260 Boslashnn er altsaring ett av de 6 karakteristiske punktene i ldquoden kristne mutasjonenrdquo

Hurtado forutsetter at boslashnnemoslashnsteret i Paulus-brevene kan reflektere konvensjonen i de

foslashrste menighetene og at boslashnnemoslashnsteret i brevene ikke en paulinsk oppfinnelse ettersom

Paulus selv ser ut til aring ha tatt i mot og blitt opplaeligrt i den kristne ldquolaeligrerdquo (jf 1 Kor 153) Jeg

deler ogsaring denne overbevisningen Boslashnnemoslashnsteret reflektert i brevene kan ikke bare

tilskrives paulinsk kristendom og kan naturligvis vaeligre representativt for hva som var

konvensjonen i den kultiske praksisen i de forskjellige menighetene

531 Boslashnn innenfor ulike sjangre

Boslashnneuttrykk som i eksemplene ovenfor finner vi ogsaring hos Paulus Ettersom brevene er

argumentative tekster viser de ogsaring noe annet enn narrative tekster Fenomenet kommer

saringledes til uttrykk paring en annen maringte enn i de narrative tekstene Uttrykkene er ikke alltid like

enkle som i de typiske eksemplene ovenfor men konteksten kan hjelpe oss til aring forstaring hvem

som er den underforstaringtte adressaten for boslashnnen I de ulike kontekstene i brevene forekommer

boslashnnespraringk i oppfordringer saring vel som i troslashst boslashnn for de troende (ldquointercessory prayer) og

typiske oslashnske-boslashnner

260 Se saeligrlig Hurtado Lord Jesus Christ Devotion to Jesus in Earliest Christianity 64-74

82

54 Boslashnn rettet direkte til Jesus hos Paulus

I denne gjennomgangen av boslashnn garingr jeg inn og ser paring de syv ubestridte Paulus-brevene

brevene som alle er enige om er autentiske Her vil jeg legge vekt paring de tekstene som kan si

oss noe om hvem boslashnnene rettes mot dvs hvem som er adressaten eksplisitt eller implisitt

for boslashnnen Jeg skal i denne sammenheng garing igjennom terminologi som ofte er knyttet til

boslashnn men garingr ogsaring inn i andre tekster som indirekte kan knyttes til boslashnn ved forskjellige

anmodninger til Gud og Kristus (uten at dette eksplisitte boslashnnespraringket er brukt)

Hensikten med denne gjennomgangen er et forsoslashk paring aring faring tak i hovedmoslashnsteret i

boslashnnetekstene Jeg skal argumentere for at Gud er det vanlige objekt for boslashnn ettersom det

mest eksplisitte spraringket om boslashnn kun er rettet mot Gud Med mindre eksplisitt boslashnnespraringk

finner vi likevel ogsaring noen faring appeller rettet mot Herren Jesus Kristus Dette betyr at hvis vi

bare skal vurdere det mest eksplisitte boslashnnespraringket saring er dette utelukkende brukt om Gud

Dette betyr at Kristus aldri er adressat for typiske boslashnneverb som

Verb BDAG Forekomster

προσεύχοmicroαι to petition deity pray προσεύχοmicroαι forekommer 85 ganger i

NT med 12 forekomster hos Paulus

(Rom 826 1 Kor 114513

141314x215x2 Fil 19 1 Tess

51725)

εὔχοmicroαι 1 to speak to or to make

requests of God pray 2 wish

εὔχοmicroαι forekommer bare 7 ganger i NT

med 3 forekomster hos Paulus (Rom 93

2 Kor 1379)

δέοmicroαι to ask for something

pleadingly ask request

b of petition to God

δέοmicroαι forekommer 22 ganger i NT med

6 forekomster hos Paulus (Rom 110 2

Kor 520 84 102 Gal 412 1 Tess

310)

εὐχαριστέω 1 to show that one is under

obligation be thankful feel

obligated to thank

εὐχαριστέω forekommer 38 ganger i NT

med 16 forekomster hos Paulus (Rom

1821 146 x2 164 1 Kor 1414

83

2 to express appreciation for

benefits or blessings give

thanks express thanks

renderreturn thanks

3 pray

1030 1124 141718 2 Kor 111 Fil

13 1 Tess 12 213 518)

Det betyr ogsaring at de korresponderende substantivene aldri er rettet mot eller knyttet til

Kristus

Substantiv BDAG Forekomster

προσευχή 1 petition addressed to deity

prayer

2 a place of or for prayer place

of prayer

προσευχή forekommer 36 ganger i

NT med 8 forekomster hos Paulus

(Rom 110 1212 1530 1 Kor 75

Fil 46 1 Tess 12 Filem 14122)

εὐχή 1 speech or petition directed to

God prayer 2 a solemn promise

with the understanding that one is

subject to penalty for failure to

discharge the obligation vow

εὐχή har kun 3 forekomster i NT (Apg

1818 2123 Jak 515) ndash altsaring ingen

forekomster hos Paulus

δέησις urgent request to meet a need

exclusively addressed to God

prayer

δέησις forekommer 18 ganger i NT

med 7 forekomster hos Paulus (Rom

101 2 Kor 111 914 Fil 14x219

46)

εὐχαριστία 1 the quality of being grateful

with implication of appropriate

attitude thankfulness gratitude

2 the expression or content of

gratitude the rendering of thanks

thanksgiving

εὐχαριστία forekommer 15 ganger i

NT med 6 forekomster hos Paulus (1

Kor 1416 2 Kor 415 91112 Fil

46 1 Tess 39)

Jeg vil ogsaring garing igjennom foslashlgende ord selv om disse ikke alltid er eksplisitt knyttet til boslashnn

men som likevel er rettet mot Gud av de troende

84

Ord BDAG Forekomster

εὐλογητός261

(adjektiv)

blessed praised εὐλογητός forekommer 8 ganger i NT med

4 forekomster hos Paulus (Rom 125 95 2

Kor 13 1131

δοξάζω (verb) 1 to influence onersquos

opinion about another

so as to enhance the

latterrsquos reputation

praise honor extol

2 to cause to have

splendid greatness

clothe in splendor

glorify

δοξάζω forekommer 60 ganger i NT med

11 forekomster hos Paulus (Rom 121 830

1113 1569 1 Kor 620 1226 2 Kor

310x2 913 Gal 124

Ettersom jeg kommenterer de fleste boslashnnetekstene vil det ikke vaeligre mulig aring garing dypt i alle

tekstene Her vil jeg garing dypere inn i de tekstene som synes viktige og avgjoslashrende hvor disse

tekstene igjen kan kaste lys over andre tekster

La oss naring vende oss til gjennomgangen

Jeg behandler her verb og substantiv av samme rot sammen

Rekkefoslashlgen paring dette blir altsaring

541 προσεύχοmicroαι og προσευχή

542 εὔχοmicroαι og εὐχή

543 δέοmicroαι og δέησις

544 εὐχαριστέω og εὐχαριστία

545 εὐλογητός

546 δοξάζω

261 EDNT kommenterer foslashlgende om dette ordet (under εὐλογέω punkt 4) ldquoΕὐλογητός blessed praised is a tr of Heb bsup1rucirc It belongs to a doxological type of expression that is derived from an OT and Jewish traditional form of prayer In the NT it always refers to Godrdquo Jeg garingr ikke systematisk gjennom verbet εὐλογέω eller substantivet εὐλογία ettersom det er svaeligrt faring forekomster i de 7 brevene som betegner en troendes handling overfor Gud eller Jesus

85

547 Paringkallelser

548 Aringndens plass i boslashnn

549 Andre boslashnnetekster

5410 Flere boslashnnetekster

541 προσεύχοmicroαι og προσευχή

1 Kor 112-16 saeligrlig interessant for mitt tema ettersom det her er snakk om hva som skjer i

gudstjenesten i en kultisk sammenheng262 I perikopen 1 Kor 112-16 nevnes ulike former av

προσεύχοmicroαι i boslashnn 3 ganger

1 Kor 114-5 ldquoEn mann som ber (προσευχόmicroενος) eller taler profetisk med noe paring hodet

foslashrer skam over sitt hode 5 Men en kvinne som ber (προσευχοmicroένη) eller taler profetisk med

utildekket hode foslashrer skam over sitt hoderdquo Selv om vers 4-5 ikke sier noe om hvem det bes

til viser likevel vers 13 at det er Gud som er adressaten for boslashnn i denne konteksten ldquoBedoslashm

selv Soslashmmer det seg for en kvinne aring be til Gud uten noe paring hodetrdquo (πρέπον ἐστὶν γυναῖκα

ἀκατακάλυπτον τῷ θεῷ προσεύχεσθαι) En naturlig foslashlge av dette er at Gud er den implisitte

adressaten for boslashnn i vers 4-5

I 1 Kor 1412-18 er det ogsaring en sammenheng til boslashnn hvor Paulus oppfordrer korinterne om

saker som skjer i en kultisk tilbedelseskontekst I denne konteksten oppfordrer Paulus

korinterne til aring ha en balanse ved bruken av aringndsgavene mellom hva som er oppbyggelig for

enkeltindividet mot hva som er oppbyggelig for menigheten I den sammenheng maring ogsaring den

som taler i tunger be (προσευχέσθω) om aring kunne tyde det (v 13) For som Paulus sier rdquoden

som taler i tunger taler ikke for mennesker men for Gudrdquo (v 2) og i vers 9 ldquoBruker dere

ikke tungen til aring tale tydelig hvordan kan en da oppfatte hva som blir sagt Da snakker dere

bare ut i luftenrdquo Saring for at tungetalen ikke bare skal vaeligre ldquosnakk ut i luftenrdquo maring den tydes for

at det skal vaeligre oppbyggelig for de som hoslashrer paring Videre fortsetter Paulus i vers 14 ldquoFor hvis

jeg ber (προσεύχωmicroαι) og taler i tunger er det aringnden min som ber (προσεύχεται) men

forstanden har ingen nytte av detrdquo Loslashsningen paring dette problemet foreslaringr Paulus videre i vers

15rdquoHva skal jeg saring gjoslashre Jo jeg skal be med aringnden men ogsaring med forstanden jeg skal

lovsynge med aringnden men ogsaring med forstanden Vers 16-17 inneholder kjernen i problemet

ldquoHvis du holder takkeboslashnn din aringnd (ἐπεὶ ἐὰν εὐλογῇς [ἐν] πνεύmicroατι) hvordan kan da den som

262 Jf ogsaring Fitzmyers kommentar om denne perikopen ldquoPaul now moves on to another topic which has nothing to do with meat sacrificed to idols but with the conduct of Christian in their cultic assembliesrdquo Fitzmyer First

Corinthians A New Translation with Introduction and Commentary 405

86

ikke er fortrolig med dette si laquoamenraquo til din boslashnn (εὐχαριστίᾳ) Han skjoslashnner jo ikke hva du

sier 17 Du holder nok en god takkeboslashnn (εὐχαριστεῖς) men ingen andre blir oppbygd av

detrdquo

I denne konteksten forekommer altsaring typiske boslashnneformularer flere ganger men hvem er

adressaten for boslashnnen Barrett knytter setningen i vers 14 (ldquohvis jeg ber og taler i tungerrdquo) til

ldquotale for Gudrdquo i vers 2263 Dette ser ut til aring stemme overens med konteksten hvilket indikerer

at det er Gud man retter seg til Vers 18 gjoslashr ogsaring klart hvem som er den underforstaringtte

adressaten for takkeboslashnnen i vers 16-17264 ldquoJeg takker Gud (Εὐχαριστῶ τῷ θεῷ) for at jeg

taler mer i tunger enn noen av dere Men det er et stort rdquomenrdquo som staringr godt til Paulus

understreking av at tilbedelsen skal vaeligre oppbyggelig for menigheten ldquo19 Men naringr

menigheten er samlet vil jeg heller si fem ord med forstanden saring jeg ogsaring kan laeligre andre noe

enn tale tusenvis av ord i tunger

I Rom 1530 forekommer ogsaring boslashnn hvor Paulus formaner romerne (ldquoved varingr Herre Jesus

Kristus og ved den kjaeligrlighet som Aringnden girrdquo) om aring kjempe sammen med ham i boslashnner til

Gud for ham (συναγωνίσασθαί microοι ἐν ταῖς προσευχαῖς ὑπὲρ ἐmicroοῦ πρὸς τὸν θεόν) Adressaten

for boslashnnen er klar πρὸς τὸν θεόν

I Fil 46 forekommer ogsaring et avsnitt hvor Paulus oppfordrer til boslashnn I dette verset gjengir

NT05-oversettelsen gresken ganske upresist ldquoVaeligr ikke bekymret for noe Men legg alt dere

har paring hjertet fram for Gud Be og kall paring ham med takkrdquo Det er flere problemer knyttet til

denne gjengivelsen

- For det foslashrste er ldquolegg alt dere har paring hjertetrdquo en upresis gjengivelse av ἐν παντιhellipτὰ

αἰτήmicroατα ὑmicroῶν γνωριζέσθω πρὸς τὸν θεόν Dette boslashr heller boslashr gjengis med ldquoi alle tinghellip

la deres anmodninger komme frem for Gudrdquo som bedre fanger opp τὰ αἰτήmicroατα ὑmicroῶν

- For det andre deler NT05 opp setningen slik at τῇ προσευχῇ καὶ τῇ δεήσει microετὰ

εὐχαριστίας isoleres i en egen setning Disse substantivene gjengis ogsaring upresist som verb

i imperativ Sentralt i dette verset er verbet γνωριζέσθω som ikke bare fanger opp ἐν

παντι men ogsaring τῇ προσευχῇ καὶ τῇ δεήσει microετὰ εὐχαριστίας Poenget i verset er at

Paulus oppfordrer korinterne om i alle ting ved boslashnner paringkallelser sammen med

takksigelser at de lar sine anmodninger komme frem for Gud

263 Barrett A Commentary on the First Epistle to the Corinthians 319 264 At det er Gud som alltid er mottakeren av takksigelser og takkeboslashnner hos Paulus ser ogsaring ut til aring bekrefte dette jf 2 Kor 91112 Fil 46 1 Tess 39 I 2 Kor 415 er takksigelsen ldquotil Guds aeligrerdquo

87

Bedre synes derfor gjengivelsen ldquoVaeligr ikke bekymret for noe men i alle ting ved boslashnner

paringkallelser med takksigelser la deres anmodninger komme frem for Gudrdquo265 Uttrykket πρὸς

τὸν θεόν (som i Rom 1530) etterlater heller ingen tvil om hvem anmodningene rettes mot

enten disse blir lagt frem for Gud i boslashnner paringkallelser eller takksigelser

542 εὔχοmicroαι og εὐχή

Det eneste eksempelet hos Paulus hvor εὔχοmicroαι brukes i boslashnn er i teksten 2 Kor 137-9 hvor

det i vers 7 forekommer sammen med uttrykket πρὸς τὸν θεὸν som i de to eksemplene

ovenfor Her ser man Paulusrsquo forboslashnn for korinterne ldquoVi ber til Gud (εὐχόmicroεθα δὲ πρὸς τὸν

θεὸν) at dere ikke maring gjoslashre noe ondt Paulus boslashnnerapport i vers 9b (ldquoVi ber (εὐχόmicroεθα) ogsaring

om at dere skal naring fram til stoslashrre modenhetrdquo) har nok heller ikke endret adressat

543 δέοmicroαι og δέησις

I 2 Kor 18-11 forteller Paulus om den noslashd han og medarbeiderne led i Asia De saring ingen utvei

til aring berge livet og regnet seg som doslashdsdoslashmte ldquofor vi skulle ikke stole paring oss selv men paring

Gud som oppreiser de doslashde 10 Han reddet oss fra den visse doslashd og han skal gjoslashre det igjen

Til ham har vi satt varingrt haringp og han skal redde oss paring ny 11 Ogsaring dere maring hjelpe til ved aring be

for oss (ὑπὲρ ἡmicroῶν τῇ δεήσει) Naringr mange ber vil takken for den naringdige hjelp vi faringr stige opp

fra manges munn

Uttrykket i vers 10 og oppfordringen om forboslashnn i vers 11 ser ut til aring indikere at Paulus ogsaring

her har bedt om redning og blitt boslashnnhoslashrt da han regnet seg som doslashdsdoslashmt 11 Ogsaring dere maring

hjelpe til ved aring be for ossrdquo (min understreking) I denne konteksten ser det ut til at Gud er den

implisitte adressaten ettersom det er til Ham de har satt sitt haringp (jf v 9)

I Rom 101 uttrykker Paulus sitt oslashnske om at joslashdene maring anerkjenne Kristus og bli frelst

Soslashsken mitt hjertes oslashnske og min boslashnn til Gud (ἡ δέησις πρὸς τὸν θεὸν) er at de maring bli frelst

265 RSV synes ogsaring aring gjengi dette mer presist med ldquoHave no anxiety about anything but in everything by prayer and supplication with thanksgiving let your requests be made known to Godrdquo

88

544 εὐχαριστέω og εὐχαριστία

Takkeavsnitt hos Paulus

Det maring foslashrst sies noe generelt om takkeavsnittene hos Paulus saeligrlig ettersom boslashnn ofte er

nevnt i disse tekstene Takksigelser til Gud finnes i fem av de syv ubestridte brevene (jf Rom

18-12 1 Kor 14-9 Fil 13-11 1 Tess Filem 14-6) hvor det i Galaterbrevet og 2

Korinterbrev er spesielle hensyn som gjoslashr at denne overgangen utelates266 Som OrsquoBrien har

vist267 er Paulusrsquo takksigelser i stor grad joslashdisk i form og innhold To punkter er verdt aring

merke seg om takksigelsene i Paulus-brevene

(1) Paulusrsquo takksigelser og boslashnnerapporter for adressaten i begynnelsen av brevene viser

nok ikke bare apostelens dype pastorale omsorg for adressaten268 men er nok ogsaring et

retorisk grep for aring faring velvilje Her ser Paulus ut til aring aringpne med en captatio

benevolentiae noen bemerkninger som skal sikre han positiv oppmerksomhet269 Dette

vises ikke bare i Paulusrsquo faktiske boslashnner men ogsaring ved det faktum at han forteller

dem om hans takksigelser og boslashnner for dem

(2) Takksigelsene har ogsaring en didaktisk funksjon Man kan ikke anta at takksigelsene og

boslashnnene i disse versene bare er gjengivelser av komplette boslashnner De kan likevel

vaeligre som OrsquoBrien foreslaringr270 at takksigelsene kanskje er korte sammendrag av hans

faktiske boslashnner til Gud

Jeg begynner foslashrst med de fem takkeavsnittene som forekommer i begynnelsen av brevene

og behandler andre takkeavsnitt senere

Vi takker alltid Gud for dere alle naringr vi husker paring dere i varingre boslashnner (Εὐχαριστοῦmicroεν τῷ θεῷ

πάντοτε περὶ πάντων ὑmicroῶν microνείαν ποιούmicroενοι ἐπὶ τῶν προσευχῶν271 ἡmicroῶν) 3 For varingr Gud

og Fars ansikt husker vi stadig paring hvordan dere er virksomme i tro arbeider i kjaeligrlighet og

holder ut i haringp til varingr Herre Jesus Kristus (1 Tess 12-3)

266 En takksigelse i Galaterbrevets polemiske kontekst ville vaeligrt unaturlig ettersom Paulus er misfornoslashyd og under seg over at galaterne vender seg bort fra ldquoham som har kalt dere ved Kristi naringde og til et annet evangeliumrdquo (Gal 16) I 2 Kor 13 setter Paulus opp en beraka (Εὐλογητὸς ὁ θεὸς) i stedet for en takksigelse hvilket foslashrer til en annen struktur Se Peter T OBrien Introductory Thanksgivings in the Letters of Paul (Leiden E J Brill 1977) 233-34 267 Ibid 268 Mot OrsquoBrien ibid 13 269 Se Oslashivind Andersen I Retorikkens Hage (Oslo Universitetsforlaget 1995) 36 270 OBrien Introductory Thanksgivings in the Letters of Paul 13 271 Dette ordet behandles ogsaring under 541

89

I denne teksten forteller Paulus om at han takker Gud ldquofor dererdquo naringr han husker paring dem i sine

boslashnner Vers 3 ser naeligrmest her ut til aring tegne opp scenen for det som blir sagt i vers 2 ved at

Paulus nevner tessalonikerne i sine boslashnner ἔmicroπροσθεν τοῦ θεοῦ272 καὶ πατρὸς ἡmicroῶν

Som Hurtado ogsaring erkjenner er boslashnnene i takksigelsene alltid rettet mot Gud Fader273 men i

noen tekster dukker ogsaring Kristus likevel opp i konteksten Her vil det vaeligre mer aktuelt aring garing

dypere inn i teksten

I 1 Kor 14-9 takker Paulus ldquomin Gud for dere for den naringde som han har gitt dere i Kristus

Jesusrdquo (v 4) Ogsaring her ser uttrykket ldquoi Kristusrdquo ut til aring betegne middelet instrumentet for

Guds handling274 Videre fortsetter han om Kristus rdquoI ham er dere blitt rike paring alt baringde paring

laeligre og kunnskap 6 vitnesbyrdet om Kristus har da ogsaring faringtt sikkert feste hos dere 7 Derfor

mangler dere ikke noen naringdegave mens dere venter paring at varingr Herre Jesus Kristus skal

aringpenbare segrdquo

Selv om Kristus her er dypt inn i konteksten og selv om korinterne ldquoi hamrdquo har blitt rike paring

alt og Kristus naeligrmest fremstaringr som agenten for deres ldquorikdomrdquo er det Gud som takkes Det

er likevel en mulighet for at uttrykket ldquoi hamrdquo som peker tilbake paring ἐν Χριστῷ Ἰησου i v 4

boslashr forstarings paring den maringten ved at det er Gud som er agenten for korinternes rikdom og Kristus

er instrumentet for dette275 Som Kramer har bemerket er Gud ofte eksplisitt navngitt som

agenten i setninger hvor formelen ἐν Χριστῷ Ἰησου forekommer276 Dette forekommer i vers

4 og det ville jo ikke vaeligrt en urimelig tolkning om dette skulle ligge implisitt i uttrykket ldquoi

hamrdquo som faktisk har ldquoi Kristusrdquo i vers 4 som korrelat

Videre i vers 8 er det en viss tvetydighet om hvem ὃς refererer tilbake til Er du Gud eller

Kristus Barrett hevder det vil vaeligre en krevende lesning aring knytte Gud (i vers 4) som korrelat

til relativpronomenet ὃς i vers 8277 men resten av vers 8 antyder derimot at det her er snakk

om Gud at det er Gud som skal grunnfeste ldquodere helt til enden kommer saring dere kan staring uten aring

bli anklaget paring varingr Herre Jesu Kristi dagrdquo At det er Gud det snakkes om forsterkes ogsaring ved

utsagnet om at ldquoGud er trofastrdquo i vers 9 ldquohan som har kalt dere til fellesskap med sin Soslashnn

Jesus Kristus varingr Herrerdquo Relativpronomenet kan tolkes paring forskjellig vis men boslashnnen er i

likevel for Gud

272 Dette uttrykket brukes ogsaring i boslashnn i 1 Tess 39 273 Hurtado One God One Lord Early Christian Devotion and Ancient Jewish Monotheism 104 274 Jf ogsaring Fitzmyer First Corinthians A New Translation with Introduction and Commentary 131-32 275 Se kap 413 276 Kramer Christ Lord Son of God 143 277 Barrett A Commentary on the First Epistle to the Corinthians 39

90

I denne takkeboslashnnen fyller Kristus innholdet i Paulusrsquo takksigelse til Gud Her takker Paulus

ldquomin Gudrdquo278 for dere for den naringde som han har gitt dere i Kristus Jesus (ἐν Χριστῷ Ἰησοῦ)

Det kan naeligrmest se ut som at alt han takker Gud for handler om hva Gud har gjort i Kristus

Rom 18-10 er saeligrlig interessant ettersom Paulus ikke takker Gud paring samme maringte som han

pleier279 Πρῶτον microὲν εὐχαριστῶ τῷ θεῷ microου διὰ Ἰησοῦ Χριστοῦ (Rom 18) Som OrsquoBrien

bemerker er Kristus ldquoconjoined with εὐχαριστέω so that Christ is in some sense the

Mediator of the thanksgivingrdquo280 Gud er objektet mottakeren for takksigelsen mens Kristus

er mediator Om Kristus her er mediator i den forstand at han baeligrer frem Paulusrsquo takkeboslashnn

til Gud er imidlertid vanskelig aring si ut ifra denne ene forekomsten hos Paulus Heller kan man

tenke seg at Kristus er mediator ved det at han hans doslashd hadde aringpnet opp og sikret veien inn

til Guds naeligrvaeligr og dermed gjort tilbedelsen virkningsfull Dermed gir deg ogsaring mening i

denne sammenheng aring si at διὰ Ἰησοῦ Χριστοῦ betyr ldquothe basis and validation of prayerrdquo281

Her reflekterer ogsaring Paulusrsquo bruk av διὰ Χριστοῦ tilgang til Gud eller bevegelse tilbake til

Gud som i flere andre tilfeller282 Her ser vi ogsaring et viktig punkt i Paulusrsquo spraringk om Gud Gud

er ikke bare kilden men ogsaring maringlet og her Det ultimate maringl for all takk283

Uttrykket i vers 9 ldquoGud er mitt vitne paring at jeg alltid husker paring dere i mine boslashnnerrdquo viser at

adressaten for boslashnnen er Gud Paulus ber ogsaring om at det maring lykkes ham aring komme seg til

romerne ldquoom Gud vilrdquo Dette siste uttrykket indikerer ogsaring at det er Gud som styrer og viser

igjen den teosentriske tankegang hos Paulus

Takkeavsnittet i Fil 13-11 viser ogsaring at Gud er det endelig maringl for boslashnnen I vers 6 er det

verdt aring merke seg at Paulus er trygg paring at ldquohan [ie Gud] som begynte sin gjerning i dere skal

fullfoslashre den ndash helt til Jesu Kristi dagrdquo Vers 9-11 inneholder ogsaring et eskatologisk motiv ldquoOg

dette ber jeg om at deres kjaeligrlighet maring bli mer og mer rik paring innsikt og doslashmmekraft 10 slik

at dere kan forstaring og avgjoslashre hva som er viktig og staring rene og uten feil paring Kristi dag 11 fylt

278 Fitzmyers kommentar om ldquomin Gudrdquo er instruktiv Paul prays to ldquomy Godrdquo meaning the God of the OT whom he still worships even as a Christian worship Fitzmyer First Corinthians A New Translation with

Introduction and Commentary 130 Uttrykket ldquomin Gudrdquo finner vi ogsaring i Rom 18 2 Kor 1221 Fil 13 419 Filem 4 Paulusrsquo bruk av dette uttrykket er sannsynligvis paringvirket av LXX Sal 38 53 7247 124 173293147 2123 241 er noen faring eksempler paring tallrike forekomster av dette uttrykket i LXX 279 Jf 1 Kor 1413 148 Fil 13 1 Tess 12 Filem 14 280 Jf ogsaring Fitzmyer Romans A New Translation with Introduction and Commentary 244 281 Ibid 244 282Richardson Pauls Language About God 252 283 Jf Ibid 252 men ogsaring Harris ldquofor him [Paulus] the praise and glory of God always was the highest good and ultimate goal (Rom 157 1 Cor 1031 Eph 112 14 Phil 211)rdquo Harris The Second Epistle to the

Corinthians A Commentary on the Greek Text 650

91

av rettferds frukt som vokser fram ved Jesus Kristus til lov og aeligre for Gudrdquo Her er enda et

eksempel paring at Gud er det endelige maringl i Paulus teologi her aring staring rene og uten feil paring Kristi

dag er til lov og aeligre for Gud284 og at διὰ Χριστοῦ reflekterer ogsaring tilgang til Gud eller

bevegelse tilbake til Gud πεπληρωmicroένοι καρπὸν δικαιοσύνης τὸν διὰ Ἰησοῦ Χριστοῦ εἰς

δόξαν καὶ ἔπαινον θεοῦ (vers 11)

Filem 14-6 viser det samme moslashnsteret Takksigelsen er til Gud men innholdet i takksigelsen

er fylt med spraringk om Kristus Paulus takker Gud for han hoslashrer rdquoom den kjaeligrligheten du har

til alle de hellige og om din tro paring Herren Jesus 6 Jeg ber om at den tro du har felles med oss

maring vaeligre virksom og gi deg stoslashrre innsikt i alt det gode vi har i Kristusrdquo

Takkeavsnitt i andre deler av brevene

I 1 Kor 1123-24 er det Jesus selv som ber takkeboslashnnen foslashr paringskemaringltidet

ldquoFor jeg har mottatt fra Herren det jeg ogsaring har gitt videre til dere

I den natt da Herren Jesus ble forraringdt tok han et broslashd 24 takket (εὐχαριστήσας) broslasht det

og sa laquoDette er min kropp som er for dere Gjoslashr dette til minne om megrdquo

I Paulusrsquo gjengivelse av innstiftelsen av nattverdsmaringltidet fremstaringr Jesus som en from joslashde

som gjorde hva som var joslashdisk skikk ved hvert maringltid285 men som saeligrlig hadde noe alvorlig

over seg ved paringskemaringltidet Overhodet i den joslashdiske husholdningen holdt takkeboslashnnen for

maringltidet Ifoslashlge Barrett loslashd denne velsignelsen (jf 1 Kor 1016) eller takksigelsen over broslashdet

paring foslashlgende maringte ldquoBlessed art thou O Lord our God King eternal who bringest forth bread

from the earthrdquo286

2 Kor 96-15

Denne perikopen inneholder flere boslashnneord Jeg har valgt aring plassere denne teksten under

takkeavsnittene pga forekomstene av disse ordene i vers 1112 og 15 I 2 Kor 8-9 forsoslashker

Paulus aring oppfordre korinterne til aring gi en gave til Jerusalem-kirken 2 Kor 96-15 er en

argumenterende tekst hvor Paulus forsoslashker aring gi korinterne en motivasjon til en donasjon

284 Dette eskatologiske motivet ligger ogsaring i 1 Tess 313 285 Jf b Ber 35a Se ellers Mark 86 1423 Matt 1423 1536 2627 Luk 221719 Joh 61123 286 Barrett A Commentary on the First Epistle to the Corinthians 266

92

Dette forsoslashker han aring gjoslashre ved aring begrunne sin oppfordring ved aring peke tilbake paring Guds

generoslashsitet Ettersom jeg gir en mer utfoslashrlig gjennomgang av denne teksten velger jeg her aring

gjengi hele teksten

ldquoMen det sier jeg Den som saringr sparsomt skal hoslashste sparsomt og den som saringr med

velsignelse skal hoslashste med velsignelse 7 Enhver skal gi det han har bestemt seg for i sitt

hjerte ikke med ulyst eller av tvang For Gud elsker en glad giver

8 Og Gud makter aring gi dere all sin gave i rikt maringl

saring dere alltid og under alle forhold har nok av alt

ja har overflod til all god gjerning

9 For det staringr skrevet

Han stroslashdde ut og ga til de fattige

hans rettferd skal alltid vare

10 Han som gir saringkorn til den som skal saring og broslashd til aring spise han skal ogsaring gi dere saringkorn og

la det baeligre rikelig og la deres rettferdighet baeligre rik frukt 11 Dere skal ha rikelig av alt saring

dere gjerne vil gi Og saring skal takken stige opp til Gud naringr vi overbringer gaven 12 For denne

tjenesten denne gudstjenesten er ikke bare en hjelp for de hellige i deres noslashd den skaper

ogsaring en overflod av takk til Gud 13 Naringr dere trofast har fullfoslashrt tjenesten vil de prise Gud

fordi dere var lydige og bekjente dere til Kristi evangelium og helhjertet delte med dem og

med alle 14 Og de vil be for dere og lengte etter dere fordi Gud har gitt dere denne

overveldende naringde 15 Gud vaeligre takk for sin usigelige gaverdquo

Perikopen 2 Kor 96-15 beskriver to fordeler ved gavmildhet

1 I versene 6-11 er fordelen en paringgaringende gavmildhet fra Gud baringde materielt og aringndelig

sett for at de troende skal bli oppfordret til aring vaeligre gavmilde (jf v11ldquosaring dere gjerne

vil girdquo) Vers 11 slutter med et sammendrag av den andre fordelen ved gavmildhet

takken skal stige opp til Gud naringr ldquovirdquo overbringer gaven

2 Den andre fordelen ved gavmildhet som beskrives i versene 12-15 handler om de

som mottar korinternes gave baringde Jerusalem-kirkens noslashd og Jerusalem-kirken

generelt de vil takke Gud for korinternes gavmildhet i deres noslashd samtidig som de vil

garing i forboslashnn for korinterne

La oss se litt mer inngaringende paring beskrivelsen i versene 12-15

Vers 12-14

93

NT05s gjengivelse av ἡ διακονία τῆς λειτουργίας ταύτης (ldquodenne tjenesten denne

gudstjenestenrdquo) i vers 12 kan gjoslashre at man kan faring assosiasjoner til en faktisk (liturgisk)

gudstjeneste noe som ikke synes aring vaeligre poenget i vers 12 selv om dette ville vaeligrt interessant

for denne diskusjonen BDAG plasserer ἡ διακονία i denne teksten under kategorien ldquoservice

rendered in an intermediary capacity mediation assignmentrdquo287 og τῆς λειτουργίας ταύτης

under ldquoservice of a personal nature help assistance servicerdquo288 Harrisrsquo gjengivelse er her

presis og staringr bedre i traringd med gresken ldquoThe rendering of this act of servicerdquo289 Bedre er

ogsaring NO88s gjengivelse ldquoFor den hjelp som dere gir ved denne tjenestenrdquo Det kan ogsaring vaeligre

at Paulus her forsoslashker et hoslashystemt uttrykk som gir det en dobbel betydning ettersom dette

uttrykket lett kunne gi assosiasjoner til en kultisk tjeneste for Gud290

Det at korinterne hjelper ldquode helligerdquo i deres noslashd foslashrer ikke bare til noe ensidig ved at

Jerusalem-kirkens behov blir dekket Hjelpen foslashrer derimot til mangfoldige konsekvenser

Vers 12 Korinterne gavmildhet skaper ogsaring en overflod av takk til Gud (ἀλλὰ καὶ

περισσεύουσα διὰ πολλῶν εὐχαριστιῶν τῷ θεῷ)

Vers 13 Naringr korinterne har gitt gaven vil mottakerne prise Gud (δοξάζοντες291 τὸν θεὸν)

ldquofordi dere var lydige og bekjente dere til Kristi evangelium og helhjertet delte

med dem og med allerdquo

Vers 14 Pga korinternes gavmildhet vil de ogsaring be for dem (καὶ αὐτῶν δεήσει292 ὑπὲρ

ὑmicroῶν) og lengte etter dem (ἐπιποθούντων ὑmicroᾶς) ldquofordi Gud har gitt dere denne

overveldende naringderdquo (διὰ τὴν ὑπερβάλλουσαν χάριν τοῦ θεοῦ ἐφ᾽ ὑmicroῖν)

Vers 15

Χάρις τῷ θεῷ ἐπὶ τῇ ἀνεκδιηγήτῳ αὐτοῦ δωρεᾷ

I denne konteksten brukes χάρις i betydningen ldquotakkrdquo ved menneskers takk til Gud og ikke

som ldquonaringderdquo som i eksemplene tidligere vist

287 BDAG διακονία punkt 1 288 BDAG λειτουργία punkt 2 289 Harris The Second Epistle to the Corinthians A Commentary on the Greek Text 649 290 Jf feks LXX 2 Mos 3719 4 Mos 822 169 184 2 Kroslashn 312 291 Dette ordet behandles ogsaring under 546 292 Dette ordet behandles ogsaring under 543

94

Etter aring ha snakket om prise Gud for gavmildhet blant mennesker retter naring Paulus sin takk til

Gud for hans gave Harrisrsquo kommentar til vers 15 fanger dette poenget godt ldquohellipPaul now

says in effect ldquoLet us give all thanks to God for his supremely generous gift to usrdquo I

konteksten av kapittel 8 og 9 er χάρις er et viktig tema (jf 8146791619 9814-15) Mens

det i vers 14 handler om velvilje og edle handlinger av en velgjoslashrer handler det i vers 15 om

takknemlighet for det man nyter godt av Vi finner tre eksempler i 2 Korinterbrev med

kombinasjonen χάρις med τῷ θεῷ293

214 Τῷ δὲ θεῷ χάρις τῷ hellip θριαmicroβεύοντι

816 Χάρις δὲ τῷ θεῷ τῷ δόντι

915 Χάρις τῷ θεῷ ἐπὶ τῇhellip αὐτοῦ δωρεᾷ

I hvert tilfelle hvor dette uttrykket kommer er Gud den som handler den som gir og den som

takk rettes til anerkjennelse av denne handlingen fremkaller takknemligheten og grunnen for

takksigelsen blir alltid nevnt294 I tilfellet vers 15 er grunnen (ἐπὶ) for takksigelsen litt mer

tvetydig ettersom vi kun har eacuten forekomst av δωρεά i 2 Korinterbrev Flertallet av

kommentarer foreslaringr at det er Kristus som er Guds ldquousigelige gaverdquo295 Det er flere grunner

til aring stoslashtte en slik konklusjon

- Det ville neppe vaeligrt overraskende hvis Paulus hadde sluttet sin lange anmodning om

uselviskhet ved aring vise til det virkelige eksempelet paring og motivasjonen for en gavmild

handling ved at Gud gav Kristus som igjen som var ldquorikrdquo men ble fattig for andre skyld

(jf 2 Kor 89296 Rom 832)297

- δωρεά forekommer ogsaring i Rom 51517 med ingen andre enn Kristus som referanse298

δωρεά ser dermed ut til aring betegne Kristus og den frelsen han bringer

293 Denne kombinasjonen finner vi ogsaring i Rom 617 725 1 Kor 1557 294 Harris The Second Epistle to the Corinthians A Commentary on the Greek Text 659 295 Ibid 660 jf ogsaring Barnett ldquorsquoGodrsquos indescribable giftrsquo can only be gracious Jesus himself who though rich impoverished himself to make the poor rich (see 89)rdquo Paul Barnett The Second Epistle to the Corinthians (Grand Rapids Mich WB Eerdmans Publishing Company 1997) 448-49 296 NT05 gjengir begynnelsen av dette verset med ldquodere kjenner varingr Herre Jesu Kristi naringderdquo Poenget i denne konteksten hvor Kristus settes opp for et forbilde for korinterne fanges bedre opp etter min mening dersom χάρις gjengis med generoslashsitet ettersom Paulus i 2 Kor 8-9 oppfordrer korinterne til aring vaeligre generoslashse foslashrst ved aring sette opp menighetene i Makedonia som forbilde paring god givervilje (83-4) saring Kristus (89) og til slutt Gud (915) som forbilde paring generoslashs giverglede 297 Richardson kommenterer motivasjonen i paulinske formaninger her fra Rom 121-1513 ldquoMost of the God-language here has a warranting function answering the question lsquowhy should we (do this)rsquo Thus the reasons for conduct time and again are theocentric in character (because of) what God has donerdquo Richardson Pauls Language About God 195 298 Ogsaring i Ef 47

95

Oppsummering av tendensene i 2 Kor 96-15

Konklusjonen jeg trekker ut ifra 2 Kor 96-15 er veldig lik konklusjonen i andre tilfeller med

boslashnn og takkeboslashnner All takk (v 111215) og pris (v 13) rettes mot Gud fordi han blir

ansett som kilden opphavsmann garantist og maringl Klimakset i dette er at Paulus takker Gud

for Kristus (ἐπὶ τῇ ἀνεκδιηγήτῳ αὐτοῦ δωρεα) i vers 15

Ogsaring i dette tilfellet ser vi at spraringk om Gud fylles med et kristologisk innhold Som i tilfellet

med naringden er det Jesus som fyller ordet med innhold I vers 15 ser vi ogsaring at Jesus fyller

innholdet i Guds ldquousigelige gaverdquo Jesus er altsaring innholdet i Paulusrsquo snakk om Gud ogsaring i det

mest eksplisitte boslashnnespraringket

Det samme moslashnsteret synes ogsaring aring ligge i Rom 722-25

ldquoMitt indre menneske sier med glede ja til Guds lov 23 men jeg merker en annen lov i

lemmene Den kjemper mot loven i mitt sinn og tar meg til fange under syndens lov som er i

lemmene 24 Jeg ulykkelige menneske Hvem skal fri meg fra denne doslashdens kropp 25 Gud

vaeligre takk ved Jesus Kristus varingr Herre (χάρις δὲ τῷ θεῷ διὰ Ἰησοῦ Χριστοῦ τοῦ κυρίου

ἡmicroῶν) Altsaring tjener jeg Guds lov med mitt sinn men syndens lov med mitt kjoslashtt og blodrdquo

Fitzmyer kaller perikopen 714-25 for ldquocomplaint and cry of human beings enslaved by the

Lawrdquo299 Frustrasjonen over kjoslashdets makt i vers 24 faringr sin endelige forloslashsning ved hva Gud

har gjort ved Kristus for menneskeheten i vers 25 Her ser vi igjen Kristi instrumentale

funksjon ved at διὰ Χριστοῦ uttrykker middelet for Guds handling og her Det er Gud ved

Kristus som gir det som mangler ved den svake menneskenaturen og dette takker Paulus Gud

for Igjen ser vi at takksigelsen har et kristologisk innhold Paring ulike maringter takker Paulus Gud

for hva han har gjort i og ved Kristus som igjen har skapt en ny situasjon for de troende

Andre tekster hvor Paulus snakker om aring takke Gud er Rom 121 146 2 Kor 415 1 Tess

213 39

299 Fitzmyer Romans A New Translation with Introduction and Commentary 472

96

545 εὐλογητός

Ifoslashlge EDNT300 er εὐλογητός (velsignet lovprist lovet) en oversettelse av det hebraiske bsup1rucirc

som ldquobelongs to a doxological type of expression that is derived from an OT and Jewish

traditional form of prayerrdquo301

Rom 125 synes ogsaring aring vaeligre et eksempel paring en slik lovprisning av Gud

ldquoDe byttet ut Guds sannhet med loslashgn og tilba og dyrket det skapte istedenfor Skaperen

(οἵτινες microετήλλαξαν τὴν ἀλήθειαν τοῦ θεοῦ ἐν τῷ ψεύδει καὶ ἐσεβάσθησαν καὶ ἐλάτρευσαν

τῇ κτίσει παρὰ τὸν κτίσαντα) han som er velsignet i evighet (ὅς ἐστιν εὐλογητὸς εἰς τοὺς

αἰῶνας) Amenrdquo

I Rom 95 er sposlashrsmaringlet om hvem lovprisningen er rettet til

ldquoDe har fedrene og fra dem er Kristus kommet som menneske han som er Gud over alle ting

lovprist i all evighet Amenrdquo

ὧν οἱ πατέρες καὶ ἐξ ὧν ὁ Χριστὸς τὸ κατὰ σάρκα ὁ ὢν ἐπὶ πάντων302 θεὸς εὐλογητὸς εἰς

τοὺς αἰῶνας ἀmicroήν

Sposlashrsmaringlet i Rom 95 er om hvorvidt denne lovprisningen er til Jesus (slik NT05 tolker den)

eller om den er til Gud Refererer θεὸς her til det forutgaringende Χριστὸς eller er det en

lovprisning i asyndeton 303 Vanligvis brukes εὐλογητὸς i slike lovprisninger som foslashrste ord i

setningen men det finnes ogsaring eksempler i LXX hvor εὐλογητός ikke innleder lovprisningen

I LXX Sal 6719-20 (NT05 Sal 6819-20) er κύριος ὁ θεὸς εὐλογητός satt inn foslashr εὐλογητὸς

κύριος Paring den andre siden kaller Paulus aldri Jesus for Gud Dersom verset skal forstarings som

en selvstendig lovprising til Gud ville dette gitt en oversettelse i form av ldquoDe har fedrene og

fra dem er Kristus kommet som menneske han som er over alle ting Gud vaeligre velsignet i all

evighet Amenrdquo304

Ettersom de tidligste manuskriptene av Paulus-brevene er uten tegnsetting er man her noslashdt til

aring gjoslashre en fortolkning Et godt utgangspunkt for denne fortolkningen ville vaeligre aring se paring

konteksten dette verset staringr i Dette verset kommer etter et kort avsnitt (v 1-5) hvor Paulus

300 EDNT εὐλογέω punkt 4 301 EDNT εὐλογέω punkt 4 Sal 4114 7218 8953 10648 er eksempler joslashdiske lovprisninger jf ogsaring Luk 168 302 ἐπὶ πάντων er ogsaring brukt om Gud i Ef 46 303 Asyndeton betegner en skrivestil som utelater konjunksjoner mellom ord fraser og setninger 304 Sandnes foreslaringr ogsaring en mulighet for aring lese dette paring foslashlgende maringte ldquorsquohellip og fra dem er Kristus kommet Han som er Gud over alle ting vaeligre lovet i evighetrsquo Da leses siste delen av verset som en selvstendig lovprisning til Gudrdquo Sandnes -I Tidens Fylde- En Innfoslashring I Paulus Teologi 104

97

uttrykker sin sorg over at mange av hans landsmenn har avvist evangeliet (v 1-3) Versene 4-

5a lister opp joslashdenes syv privilegier og avslutter med en aringttende som klimakset med en

referanse til Messias ldquoog fra dem er Kristus kommet som menneskerdquo Paulus bruker ogsaring

samme uttrykk (κατὰ σάρκα) om Messias i Rom 13 ldquokommet som menneske av Davids aeligttrdquo

I vers 5 er Kristus da klimakset i joslashdenes privilegier I lys av konteksten ville det da vaeligrt

naturlig om Paulus ville prise Gud for disse gavene305 Dette ville heller ikke vaeligrt

overraskende i lys av brevet i sin helhet med sitt saeligrlige fokus paring Gud306 hvor ogsaring kapittel

9-11 munner ut i en lovprisning til Gud (Rom 1136) Det er da naturlig at Rom 95

sannsynligvis svarer til denne og andre lovprisninger hos Paulus (og i Det nye testamentet)307

som alltid er rettet til Gud og at denne teksten ogsaring maring ses som en selvstendig lovprisning til

Gud308 Paulus foslashrste referanse til Gud i denne delen er da en veldig tradisjonell joslashdisk

lovprisning til Gud som ikke minst er naturlig ut ifra konteksten som handler om at Gud staringr

ved sine loslashfter til Israel309 Hvor mye mer naturlig ville det ikke da vaeligrt aring prise Gud for

nettopp dette

Som det ble klart i gjennomgangen i kapittel 4 i gjennomgangen av Paulusrsquo spraringk om Gud og

Kristus er Paulus svaeligrt paringpasselig naringr han beskriver de i forhold til hverandre slik at de paring

ingen maringte identifiseres Dette gjelder ogsaring for Rom 9-11 som Sandnes ogsaring bemerker i sin

kommentar til Rom 95 ldquoDet er vanskelig aring se at Paulus nettopp i Rom 9-11 kaster over bord

all sin forsiktighet naringr det gjelder aring skjelne mellom Kristus og fedrenes Gudrdquo310

I 2 Kor 13-5 forekommer en tradisjonell lovprisning av Gud Her stilles Gud i relasjon til

Kristus311 og beskrives som ldquovaringr Herre Jesu Kristi Farrdquo La oss se paring teksten

ldquoLovet vaeligre Gud (Εὐλογητὸς ὁ θεὸς) varingr Herre Jesu Kristi Far den Far som er rik paring

barmhjertighet varingr Gud som gir all troslashst 4 Han troslashster oss i all varingr noslashd saring vi skal kunne

305 Jf ogsaring Fitzmyer Romans A New Translation with Introduction and Commentary 548 306 Ordet θεός forekommer utrolig 153 ganger i Romerbrevet 307 Rom 121 2 Kor 13 1131 Ef 13 1 Pet 13 308 Sandnes -I Tidens Fylde- En Innfoslashring I Paulus Teologi 105 Richardson Pauls Language About God 31 Ogsaring OBrien Introductory Thanksgivings in the Letters of Paul 236 Kjente engelske oversettelsen som KJV NAS RSV stoslashtter ogsaring denne oversettelsen samt ogsaring bla EDNT og TGL 309 Sandnes -I Tidens Fylde- En Innfoslashring I Paulus Teologi 105 310 Ibid 105 Fitzmyer kommenterer at selv om θεός i denne konteksten skulle referere til Kristus saring handler det ikke om at Jesus blir identifisert som Gud men boslashr heller forstarings ldquoas an extension of the Fatherrsquos title to the risen Christrdquo Fitzmyer Romans A New Translation with Introduction and Commentary 549 Dunn er mer klar paring dette punktet ldquoRomans 95 of course is regularly taken as referring to Christ as God For myself however I find it virtually impossible to argue that any Jew or Gentile familiar with Jewish theology as Paul assumes the readers of Romans to be would think to read the benediction God over all things as referring to the Jewish Messiahrdquo Dunn Christology as an Aspect of Theology 206 311 Som i bla 2 Kor 1331 Rom 156

98

troslashste dem som er i noslashd med den troslashst vi selv faringr av Gud 5 For om vi har rikelig del i Kristi

lidelser faringr vi ved Kristus ogsaring rikelig troslashstrdquo

Det som ogsaring er interessant i denne konteksten er at Gud beskrives som kilden for troslashsten

troslashsten faringr ldquovirdquo av Gud (ὑπὸ τοῦ θεου) i vers 4 samtidig som det sies at ldquovirdquo ogsaring faringr rikelig

troslashst ved Kristus (διὰ τοῦ Χριστοῦ) som ogsaring ser ut til aring bekrefte Kristi mediator-rolle

I 2 Kor 1131 forekommer ogsaring en tradisjonell lovprisning til Gud ogsaring beskrevet som ldquovaringr

Herre Jesu Farrdquo

546 δοξάζω

Rom 121

De kjente Gud men likevel lovpriste (ἐδόξασαν) og takket de (ηὐχαρίστησαν312) ham ikke

som Gud Med sine tanker endte de i tomhet og deres uforstandige hjerter ble formoslashrket

I denne teksten som beskriver Guds dom over hedenskapet ser man ogsaring at Gud skal prises

og takkes som Gud (ὡς θεὸν)

Rom 155-9 er ogsaring en tekst med interessant innhold I vers 5 forekommer en

oslashnskeoppfordring om at ldquotaringlmodighetens og troslashstens Gudrdquo maring hjelpe (δῴη) ldquodere alle til aring

vise enighet etter Jesu Kristi viljerdquo for at ldquodererdquo samstemt og med eacuten munn kan ldquoprise Gud

varingr Herre Jesu Kristi Far (δοξάζητε τὸν θεὸν καὶ πατέρα τοῦ κυρίου ἡmicroῶν Ἰησοῦ Χριστοῦ)

Det foslashlgende er verdt aring merke seg i disse versene Som i 1 Tess 311-13 forekommer det ogsaring

her et verb i optativ (δῴη) for aring uttrykke et oslashnske I denne teksten staringr Gud alene som den som

ldquomaring hjelperdquo romerne til aring vise enighet og beskrives i relasjon til Kristus som ldquovaringr Herre Jesu

Kristi Farrdquo Her ser man ogsaring det teosentriske perspektivet i Paulusrsquo spraringk om Gud og Kristus

Videre i vers 7 oppfordrer Paulus om aring ta ldquoimot hverandre slik Kristus har tatt i mot dererdquo

Denne handlingen er ikke for aring aeligre Kristus som er satt opp som etisk forbilde Det hele er til

Guds aeligre Vers 8-9 er ogsaring dypt teosentrisk hvor Gud i begge versene er det oslashverste

referansepunkt hvor Gud omtales i forhold til hva han har gjort i Kristus I vers 8 ved at

ldquoKristus ble en tjener for de omskaringrne for aring vise at Gud taler sant og for aring stadfeste loslashftene til

fedrenerdquo Videre i vers 9 skal Gud og prises for hva han har gjort i Kristus for at han har vist

312 Dette ordet behandles ogsaring under 544

99

sin barmhjertighet mot dem ved at han har ldquopodetldquo hedningene inn i blant grenene og ved at

de har faringtt sevje fra roten sammen med joslashdene (jf Rom 1117)

Ogsaring i denne perikopen vises et overordnet fokus paring Gud og paring hva han har gjort i Kristus

Paring ulike maringter er Kristus ogsaring her innholdet Paulusrsquo snakk om Gud

Gal 124 viser ikke bare at Gud kan aeligres for hva han har gjort i Kristus men han kan ogsaring

lovprises pga Paulus ldquoOg de lovpriste Gud paring grunn av megrdquo (καὶ ἐδόξαζον ἐν ἐmicroοὶ τὸν

θεόν)313

547 Paringkallelser

Foslashr jeg garingr inn paring tekstene er det noslashdvendig foslashrst aring si noe om paringkallelser Hurtado behandler

disse tekstene ogsaring under ldquoprayer to Christrdquo314 hvilket betyr at han ogsaring anser paringkallelser for

boslashnn Som Alan Segal har vist315 blir en rekke engler paringkalt i ulike Hekhaloth-tekster

(esoteriske tekster) Dette nedtoner likevel Hurtado i sin behandling av tekstene316 La oss se

paring tekstene

1 Tess 39-10

Jeg behandler denne teksten under ldquoparingkallelserrdquo ettersom denne teksten staringr i sammenheng og

i samme kontekst med versene 11-13 som behandles etterparing

9 Hvordan kan vi i varingre boslashnner faring takket Gud nok for dere (τίνα γὰρ εὐχαριστίαν317 δυνάmicroεθα

τῷ θεῷ ἀνταποδοῦναι περὶ ὑmicroῶν) for all den glede dere gir oss 10 Natt og dag ber vi

313 Andre tekster som snakker om aring aeligre Gud er1 Kor 620 2 Kor 913 314 Hurtado One God One Lord Early Christian Devotion and Ancient Jewish Monotheism 104-08 315Alan Segal Pauls Soma Pneumatikon and the Worship of Jesus in The Jewish Roots of Christological

Monotheism Papers from the St Andrews Conference on the Historical Origins of the Worship of Jesus ed Carey C Newman James R Davila and Gladys Sherman Lewis (Leiden Brill 1999) Se ogsaring Loren T Stuckenbruck Angel Veneration and Christology A Study in Early Judaism and in the Christology of the

Apocalypse of John Wissenschaftliche Untersuchungen Zum Neuen Testament (Tubingen J C B Mohr (Paul Siebeck) 1995) 176 316 Jf ogsaring Stuckenbrucks kritikk av Hurtado ldquoHurtadorsquos tendency to play down the significance of invocation to angels for religious life in even some Jewish circles corresponds to his tendency to identify the motif with lsquoculticrsquo venerationrdquo Stuckenbruck Angel Veneration and Christology A Study in Early Judaism and in the

Christology of the Apocalypse of John 50 note 4 317 Dette ordet behandles ogsaring under 544

100

inntrengende (νυκτὸς καὶ ἡmicroέρας ὑπερεκπερισσοῦ δεόmicroενοι318) om aring faring se dere igjen ansikt til

ansikt og utfylle det som ennaring mangler i deres tro

I strukturen til dette brevet maring det nevnes at man ofte regner 1 Tess 21-310 som

ldquonarratiordquo319 og at 311-13 er en slags oslashnskeboslashnn som representerer ldquotransitus from narratio

to probatiordquo320

I versene 9 ser vi at en typisk paulinsk takksigelse til Gud At Paulus her takker Gud for ldquoall

den glede dere gir ossrdquo for varingr Guds aringsyn321 (ἔmicroπροσθεν τοῦ θεοῦ ἡmicroῶν) ser ut til aring indikere

at hans takksigelse ble gjort i boslashnn til Gud322 I vers 10 ser vi at Paulus gjengir sin boslashnn til

Gud om aring faring se tessalonikerne igjen

Wiles har argumentert for at en av de viktige funksjonene til boslashnnegjengivelser som i 310

som er vanlig i Paulusrsquo brev (jf 1 Tess 12f Rom 19f Fil 149-11) er at de ldquoannounce either

the central message or the precise occasion of the letter and anticipate its main paraenetic

thrustrdquo323 Dette ser ogsaring ut til aring stemme for vers 10 og anmodningen i vers 11-13 fungerer

som en repetisjon av Paulusrsquo sterke oslashnske om aring komme for aring styrke deres tro og fremstaringr da

som klimakset av hovedtemaet i 217-310

1 Tess 311-13 ndash paringkallelse av Gud og Kristus i en ldquooslashnskeboslashnnrdquo

11 Maring Gud selv varingr Far og varingr Herre Jesus foslashre oss til dere 12 Og maring Herren la den

kjaeligrligheten dere har til hverandre og til alle mennesker faring vokse seg rik og stor slik som varingr

kjaeligrlighet til dere 13 Slik skal han styrke hjertene deres saring dere staringr uklanderlige og hellige

for varingr Gud og Far naringr varingr Herre Jesus kommer med alle sine hellige [Amen]

Vers 11-13 er ikke en gjengivelse av hans boslashnner som i vers 9-10 og fremstaringr dermed som en

slags oslashnskeboslashnn hvor han paringkaller baringde Gud og Kristus for aring komme til tessalonikerne Wiles

318 Dette ordet behandles ogsaring under 543 319 Jf bla Charles A Wanamaker The Epistles to the Thessalonians A Commentary on the Greek Text The New International Greek Testament Commentary (Exeter Paternoster Press 1990) 90-139 Et annet syn er at strukturen i 1 Tess er at 12-310 bestaringr av en takksigelse Ernst von Dobschuumltz Die Thessalonicher-Briefe vol 10 Abtheilung Kritisch-Exegetischer Kommentar Uumlber Das Neue Testament (Goumlttingen Vandenhoeck amp Ruprecht 1909) 23 Bemerket i Richardson Pauls Language About God 198 320 Wanamaker The Epistles to the Thessalonians A Commentary on the Greek Text 140 Ogsaring Richardson Pauls Language About God 197-98 321 NT05 unnlater merkelig nok aring oversette ἔmicroπροσθεν τοῦ θεοῦ ἡmicroῶν 322 Jf Wanamaker The Epistles to the Thessalonians A Commentary on the Greek Text 138 323 Gordon P Wiles Pauls Intercessory Prayers The Significance of the Intercessory Prayer Passages in the

Letters of St Paul vol 24 Monograph Series (Cambridge Cambridge University Press 1974) 229

101

kaller dette ldquoan intercessory wish-prayerrdquo324 som igjen skaper klimakset i overgangen ldquofrom

narratio to probatiordquo 325 La oss naring se litt mer inngaringende paring vers 11-13

Vers 11

Αὐτὸς δὲ ὁ θεὸς καὶ πατὴρ ἡmicroῶν καὶ ὁ κύριος ἡmicroῶν Ἰησοῦς κατευθύναι τὴν ὁδὸν ἡmicroῶν πρὸς

ὑmicroᾶςmiddot

I vers 11 brukes et verb (κατευθύναι) i optativ for aring uttrykke et boslashnne-oslashnske326 Verbet i

entall blir ofte bemerket i kommentarer327 Verbet i entall kan se ut til aring antyde at Paulus

forstod det slik at det er en naeligr relasjon mellom dem328 men som Furnish bemerker kan man

ikke kan tillegge verbet i entall en teologisk betydning ettersom aring bruke et verb i entall

(ldquofoslashrerdquo) som etterfoslashlger det forbindende subjektet ikke er uvanlig i gresk329 Det som

imidlertid er verdt aring merke seg i vers 11 er at baringde Gud og Herre Jesus blir paringkalt for aring lede

τὴν ὁδὸν ἡmicroῶν πρὸς ὑmicroᾶς som refererer til Paulusrsquo oslashnske om komme til Tessalonikerne og at

han maring overkomme hindrene som tidligere har forhindret ham i aring besoslashke dem (jf 218)

Vers 12

ὑmicroᾶς δὲ ὁ κύριος πλεονάσαι καὶ περισσεύσαι τῇ ἀγάπῃ εἰς ἀλλήλους καὶ εἰς πάντας καθάπερ

καὶ ἡmicroεῖς εἰς ὑmicroᾶς

I vers 12 blir ldquoHerrenrdquo paringkalt for aring la ldquoden kjaeligrligheten dere har til hverandre og til alle

menneskerrdquo maring vokse seg rik og stor (πλεονάσαι καὶ περισσεύσαι) Ut ifra beskrivelsen av

Jesus som ldquoHerre Jesusrdquo i vers 11 virker det aringpenbart at Jesus er ldquoHerrenrdquo det snakkes om i

vers 12330 selv om bla Holtz motsetter seg dette paring bakgrunn av at han anser vers 12 som et

324 Ibid 325 Wanamaker The Epistles to the Thessalonians A Commentary on the Greek Text 140 Ogsaring Richardson Pauls Language About God 197-98 326 Optativ er vanlig modus for aring uttrykke oslashnsker jf ogsaring 1 Tess 312 523 Rom 155 og 13 Wanamaker The

Epistles to the Thessalonians A Commentary on the Greek Text 141 327Selv om verbet staringr i entall ser vi likevel at det er to subjekter hvor Paulus bruker bestemt artikkel paring begge (ὁ θεὸςhellipὁ κύριος) hvilket antyder at han anser dem som to atskilte personer jf Ibid 142 328 Jf ogsaring ibid 142 329 Furnish 1 Thessalonians 2 Thessalonians 83 OrsquoBrien mener heller ikke at verbet i entall har noen teologisk betydning ldquosince in such constructions the verb commonly agrees with the nearer subjectrdquo OBrien Introductory Thanksgivings in the Letters of Paul 162 330 Jf bla OBrien Introductory Thanksgivings in the Letters of Paul 162 note 14 Richardson Pauls Language About God 263 Dunn Did the First Christians Worship Jesus The New Testament Evidence 36 Furnish 1 Thessalonians 2 Thessalonians 83

102

fast uttrykk som Paulus overtar fra joslashdisk tradisjon331 Om Holtz har rett i at Gud er ὁ κύριος i

vers 12 ville det virke veldig kunstig ut ifra sammenhengen i vers 13 hvor ldquohanrdquo (ὁ κύριος)

ldquoskal styrke hjertene deres saring dere staringr uklanderlige og hellige for varingr Gudhelliprdquo332 At Gud

(ldquoHerrenrdquo) skal styrke ldquohjertene deres saring dere staringr uklanderlige og hellige for varingr Gudrdquo

fremstaringr ulogisk og representerer intet annet enn Holtzs a priori antakelse om at Paulus aldri

gjoslashr appeller mot den oppstandne333

Vers 13

εἰς τὸ στηρίξαι ὑmicroῶν τὰς καρδίας ἀmicroέmicroπτους ἐν ἁγιωσύνῃ ἔmicroπροσθεν τοῦ θεοῦ καὶ πατρὸς

ἡmicroῶν ἐν τῇ παρουσίᾳ τοῦ κυρίου ἡmicroῶν Ἰησοῦ microετὰ πάντων τῶν ἁγίων αὐτοῦ [ἀmicroήν]

Tanken i vers 13 utgjoslashr enda et oslashnske fra Paulus til tessalonikerne Han oslashnsker at de skal staring

ldquouklanderlige og hellige for varingr Gud og Far naringr varingr Herre Jesus kommer med alle sine

helligerdquo Igjen ser vi et poeng som allerede er nevnt Gud er ikke bare kilden i Paulusrsquo

teologi men ogsaring maringlet334 Paulus oslashnsker her at Herren (Jesus) maring styrke deres hjerter for at

de skal staring ldquouklanderlige og helligerdquo ἔmicroπροσθεν τοῦ θεοῦ ved Jesu gjenkomst Samme tanke

forekommer ogsaring i boslashnnegjengivelsen i Fil 110 hvor de troende skal staring ldquouten feil

(ἀπρόσκοποι) paring Kristi dagrdquo Det gir dermed god grunn aring kalle 1 Tess 311-13 ldquoan

eschatological wish-prayerrdquo slik Donfried gjoslashr335

1 Tess 311-13

I disse versene ytrer Paulus et oslashnske om at Herren Jesus Kristus og Gud maring foslashre ldquovaringrrdquo vei

frem til tessalonikerne I vers 12 ytrer Paulus et oslashnske om at Herren sannsynligvis Jesus maring

styrke de troendes hjerter saring de kan staring uklanderlige og hellige foran Gud naeligrvaeligr ved Herren

Jesu Kristi gjenkomst Et sposlashrsmaringl melder seg i disse tekstene Paulus ber om at Gud og

Herren Jesus maring lede veien men er det en boslashnn til Gud og Herren Jesus om aring lede oss til

331 Holtz Der Erste Brief an Die Thessalonicher 143 332 Selv om NT05 gjengir det greske εἰς τὸ στηρίξαι litt upresist som et finitt verb ldquoslik skal han styrkerdquo er denne finale infinitiven likevel avhengig av hovedsetningen i vers 12 som igjen betyr at ldquoHerrenrdquo i vers 12 er det underforstaringtte subjektet i vers 13a Uansett konstruksjon blir det uansett kunstig dersom ldquoHerrenrdquo her skulle vaeligre Gud 333 Se Holtz Der Erste Brief an Die Thessalonicher 143-44 Best poengterer at selv om Herren Jesus blir paringkalt alene i vers 12 betyr ikke dette at Paulus ldquoheld a Trinitarian or Binitarian theologyrdquoErnest Best The First and

Second Epistles to the Thessalonians vol [1986] Blacks New Testament Commentaries (London A amp C Black 1986) 147 334 Som ogsaring nevnt finner vi ofte dette moslashnsteret i boslashnner og takksigelser 335 Karl P Donfried 1 Thessalonians in The Blackwell Companion to the New Testament ed David Edward Aune ([Chichester] Wiley-Blackwell 2010)

103

dere Det samme gjelder ogsaring for de andre versene med oslashnske uttrykt i optativ Er det mer et

oslashnske som representerer en kommunikasjon mellom Paulus og adressaten eller retter Paulus

ser her til Gud og Kristus Det som synes viktig i dette verset er i alle fall at Jesus er naeligrt

knyttet til Guds aktivitet som sannsynligvis representerer en tanke om at han var aktiv ved

Guds hoslashyre haringnd

1 Tess 523 ndash paringkallelse av Gud

Maring han fredens Gud hellige dere helt igjennom og maring deres aringnd sjel og kropp bli bevart

uskadet saring dere ikke kan klandres for noe naringr varingr Herre Jesus Kristus kommer

Αὐτὸς δὲ ὁ θεὸς τῆς εἰρήνης ἁγιάσαι ὑmicroᾶς ὁλοτελεῖς καὶ ὁλόκληρον ὑmicroῶν τὸ πνεῦmicroα καὶ ἡ

ψυχὴ καὶ τὸ σῶmicroα ἀmicroέmicroπτως ἐν τῇ παρουσίᾳ τοῦ κυρίου ἡmicroῶν Ἰησοῦ Χριστοῦ τηρηθείη

I 1 Tess 523 ligner paring paringkallelsen vi saring paring i 311 (Αὐτὸς δὲ ὁ θεὸς καὶ πατὴρ ἡmicroῶν καὶ ὁ

κύριος) men her ser vi at det er ldquofredens Gudrdquo og ikke Kristus som blir paringkalt for aring hellige

tessalonikerne for at de ikke kan klandres for noe ldquonaringr varingr Herre Jesus Kristus kommerrdquo

Dermed gir det mening ogsaring aring karakterisere dette som en eskatologisk oslashnskeboslashnn

548 Aringndens plass i boslashnn

Rom 826-34

Aringnden har ogsaring en funksjon i boslashnn hos Paulus og det er som forbeder ndash Rom 826-27 ldquoParing

samme maringte kommer ogsaring Aringnden oss til hjelp i varingr svakhet For vi vet ikke hva vi skal be om

(προσευξώmicroεθα) for aring be rett men Aringnden selv garingr i forboslashnn (ὑπερεντυγχάνει) for oss med

sukk uten ord 27 Og han som gransker hjertene vet hva Aringnden vil for Aringnden ber for

(ἐντυγχάνει) de hellige etter Guds viljerdquo

Her er altsaring Aringnden selv subjektet for handlingen i disse to versene som forbeder Det er verdt

aring merke seg at Kristus Jesus ogsaring beskrives som forbeder i samme perikope (Rom 834)

ldquoHvem kan da fordoslashmme Kristus Jesus er den som doslashde ja mer enn det han sto opp og

sitter ved Guds hoslashyre haringnd og han ber for ossrdquo (ἐντυγχάνει) Her gis altsaring Kristus og Aringnden

samme funksjon336 som forbedere I varingr sammenheng er det saeligrlig interessant at Kristus

beskrives som forbeder dvs paring ldquovaringr siderdquo som en deltaker i tilbedelsen og ikke da en man

336 Sml v 27 og 34 hvor baringde Aringnden og Kristus er subjekt for verbet ἐντυγχάνω Kristus er ogsaring forbeder i Hebr 725

104

ber til Dette betyr imidlertid ikke at man ikke finner appeller til den oppstandne hos Paulus

Det indikerer derimot at Kristus er med paring begge sider dvs en som appellerer ber for ldquoossrdquo

samtidig som han er en som de troende selv kan appellere til som ogsaring Fitzmyer bekrefter

Christ acts as the mediator not only of Godrsquos acticity toward human beings but also of

human praise and honor of God especially in his status as the risen Lord337

I Fil 119 nevnes ogsaring Aringnden i sammenheng med boslashnn men paring en litt annen maringte enn i

teksten ovenfor ldquoFor jeg vet at dette skal bli til frelse for meg ved at dere ber for meg og Jesu

Kristi Aringnd hjelper megrdquo

Paulusrsquo frelse vil her komme ved (διὰ) boslashnnene til filipperne og ved at Jesu Kristi Aringnd hjelper

ham og dette vil gjoslashre ham i stand til aring frikjenne seg selv fra under hans rettergang ettersom

han skriver til dem i fangenskap Jesu Kristi Aringnd kan ikke vaeligre noe annet her enn Den

Hellige Aringnd

Ved andre steder oppfordrer Paulus ogsaring at de troende ber for ham i hans harde og farlige

arbeid ved spre evangeliet (Rom 1530-32 2 Kor 111 1 Tess 525 Filem 122)338

549 Andre boslashnnetekster

1 Kor 1622

ldquoDen som ikke elsker Herren forbannet vaeligre han Marana tardquo

At Paulus her ikke oversetter det arameiske microαράνα θά og bare transkriberer det er en klar

indikasjon paring at dette var et uttrykk som korinterne kjente godt til til tross for deres ikke-

joslashdiske bakgrunn339 Uttrykket ldquomarana tardquo blir ofte oversatt med ldquovaringr Herre komrdquo Ettersom

uttrykket naturligvis ble skrevet uten mellomrom i de tidligste manuskriptene kan man ogsaring

dele opp uttrykket til ldquomaran athardquo som vil bety ldquovaringr Herre har kommetrdquo Men en appell til

Kristus om at han maring komme virker mer sannsynlig ogsaring ettersom mange mener at Aringp 2220

(ἔρχου κύριε Ἰησου) er en oversettelse av det arameiske uttrykket Denne eskatologiske

appellen om at Jesus maring komme fra himmelen staringr ogsaring godt til den sterke troen hos Paulus

og de foslashrste kristne om at Jesu gjenkomst var naeligrvaeligrende340 Det blir ofte foreslaringtt at dette

337 Fitzmyer Romans A New Translation with Introduction and Commentary 244 338 Dette finner vi ogsaring i Ef 619 Kol 43 2 Tess 31-2 339 Dette uttrykket er ogsaring gjengitt direkte (uten oversettelse) i Didache 106 I Gal 46 og Rom 815 omtales Gud som abba det arameiske ordet for ldquofarrdquo som ogsaring tillegges Jesus i Mark 1436 340 1 Kor 1551 1 Tess 415-17 ellers ogsaring Apg 111 319-21 Aringp 2220

105

uttrykket ble brukt ved nattverdsfeiringen og at haringpet om Jesu gjenkomst var en viktig del av

dette maringltidet jf 1 Kor 1126 ldquoFor hver gang dere spiser dette broslashdet og drikker av begeret

forkynner dere Herrens doslashd helt til han kommerrdquo Uttrykket ble nok sannsynligvis brukt i

flere enn eacuten kontekst som Eriksson foreslaringr341 og nattverdsmaringltidet var neppe den eneste

gangen korinterne bad inntrengende om Jesu gjenkomst Dette ser altsaring ut til aring vaeligre en appell

til Kristus som naturligvis var naeligrt knyttet til Paulusrsquo forstaringelse av Kristi rolle i eskatologiens

gang Men er denne anmodningen annerledes enn for eksempel en anmodning til Elias som

ogsaring skulle komme igjen Elias ble tatt opp til himmelen uten aring doslash (2 Kong 211-12) og som

i tilfellet med Enok skapte dette ogsaring spekulasjoner og her ved at han skulle komme igjen foslashr

Herrens dag342 I Mark 1535-36 naringr Jesus skriker ut sitt klagerop tror noen tilskuere at han

roper (φωνεῖ) paring Elias Likevel har vi ikke noen eksempler i Det andre templets joslashdedom paring

appeller som ble gjort til Elias om hans gjenkomst eller som et rop om hjelp Det som

imidlertid er verdt aring merke seg er at Mark 1535-36 viser at Jesu samtidige kunne tenke seg en

appell til en som hadde blitt rykket opp til himmelen om aring komme igjen til jorden Ville dette

da vaeligrt noe annet enn en appell til en opphoslashyd skikkelse om aring oppfylle haringpene som var

knyttet til ham Paring samme maringte med 1 Kor 1622 synes maranatha aring vaeligre en appell rettet

direkte mot Jesus om at han maring komme igjen om at han maring oppfylle haringpet som er knyttet til

hans gjenkomst

Hurtado kommenterer riktig at mareh ble brukt i en rekke kontekster i foslashr-kristne tekster og

at det ikke foslashlger noen automatikk i at en skikkelse kalt mareh var guddommelig Hurtado tar

imidlertid dette enda et steg videre

ldquoThe term is used sometimes however as a title for God in Aramaic Jewish writings

of the time and so the use of it as a title for Christ could connote a view of him as

likened to God Against some earlier claims nothing requires us to think that the title

was not capable of this connotation As a matter of fact there are good reasons for

concluding that the use of marecirch for Christ did connote the conviction that he had

been made to share in divine glory and transcendence and therefore was to be

reverenced in terms and actions characteristically reserved for Godrdquo343

Her ser det naeligrmest ut til at tittelen i 1 Kor 1622 faringr sin betydning ut ifra hvordan mareh er

brukt i den foslashr-kristne arameiske litteraturen og ikke hvordan tittelen brukes i denne teksten 341 Anders Eriksson Traditions as Rhetorical Proof Pauline Argumentation in 1 Corinthians (Gleerup 1998) 117 342 Se saeligrlig Mal 45 ldquoSe jeg sender profeten Elia til dere foslashr Herrens dag kommer den store og skremmenderdquo men ogsaring Mark 615 828 Joh 121 343 Hurtado One God One Lord Early Christian Devotion and Ancient Jewish Monotheism 107

106

og igjen velger Hurtado eacuten betydning for tittelen uten aring argumentere for dette Bakgrunnen for

titlene κύριος mareh og adon i foslashr-kristen tid er naturligvis interessant for bruken i Det nye

testamentet men verken av eksemplene kan bestemme bruken og betydningen for disse titlene

i Det nye testamentet Her er det er bruken og kommunikasjonssituasjonen i Det nye

testamentet som er avgjoslashrende Eksempelet i 1 Kor 1622 viser at Jesus ble kalt ldquoHerrerdquo paring

arameisk og at denne bruken naturligvis maring tilskrives det palestinske joslashdekristne miljoslashet

Dette danner naturligvis en bakgrunn for Paulusrsquo bruk av tittelen κύριος Som vist i

gjennomgangen av dette ordet344 viser Paulusrsquo bruk av denne tittelen om Kristus en stoslashrre

betydningsnyanse enn simpelthen aring kalle Kristus for Gud Om Paulus derimot ikke hadde skilt

mellom κύριος-Gud og κύριος-Kristus slik han gjoslashr er det likevel en lang vei til aring anta at

tittelen i seg selv skulle baeligre begrunnelsen for at Kristus naring skal bli aktet ldquoin terms and

actions characteristically reserved for Godrdquo Ved boslashnn finner vi ikke hos Paulus et helt nytt

moslashnster om at boslashnn som var forbeholdt Gud naring rettes til Kristus Som vist rettes aldri det

eksplisitte boslashnnespraringket mot Kristus verken i de syv brevene eller hos resten av brevene som

tilskrives Paulus

2 Kor 121-10

Ettersom jeg garingr litt grundigere gjennom denne teksten gjengis hele tekstavsnittet

ldquoJeg maring altsaring skryte av meg selv enda det ikke tjener til noe Jeg kommer naring til de syner og

aringpenbaringer jeg har faringtt fra Herren 2 Jeg vet om et menneske i Kristus som for fjorten aringr

siden ble rykket bort til den tredje himmel ndash om han var i kroppen eller utenfor kroppen vet

jeg ikke Gud vet det 3 Men jeg vet at dette mennesket ble rykket bort til paradis ndash om han

var i kroppen eller utenfor kroppen vet jeg ikke Gud vet det ndash 4 og der fikk han hoslashre

usigelige ord som et menneske ikke har lov til aring uttale 5 Dette mennesket kan jeg skryte av

Men meg selv vil jeg ikke skryte av i saring fall bare av mine svakheter 6 Og selv om jeg skulle

oslashnske aring skryte ville jeg ikke vaeligre en daringre345 for det jeg sa ville vaeligre sant Men jeg lar det

vaeligre for jeg vil ikke at noen skal gjoslashre seg stoslashrre tanker om meg enn de faringr naringr de ser og

hoslashrer meg 7 For at jeg ikke skal bli hovmodig paring grunn av de hoslashye aringpenbaringene har jeg

faringtt en torn i kroppen en Satans engel som skal slaring meg ndash for at jeg ikke skal bli

hovmodig 8 Tre ganger ba jeg Herren om at den maringtte bli tatt fra meg (ὑπὲρ τούτου τρὶς τὸν

κύριον παρεκάλεσα ἵνα ἀποστῇ ἀπ᾽ ἐmicroοῦ) 9 men han svarte laquoMin naringde er nok for deg for

344 Se saeligrlig kap 322 og 323 345 Egen oversettelse av dette verset

107

kraften fullendes i svakhetraquo Derfor vil jeg helst vaeligre stolt av mine svakheter for at Kristi

kraft kan ta bolig i meg 10 Og derfor er jeg fylt av glede naringr jeg for Kristi skyld er svak blir

mishandlet er i noslashd forfoslashlgelser og vanskeligheter For naringr jeg er svak da er jeg sterkrdquo

Kontekst

Gjennom hele dette 2 Korinterbrev og saeligrlig i kapittel 11-12 ser vi at Paulus forsoslashker aring

argumentere for og bevise hans apostelkall Dette ser vi ogsaring i 121-10 hvor han maring ty til skryt

om aringpenbaringene han har faringtt fra ldquoHerrenrdquo (v1) for aring bygge opp sin egen autoritet

Perikopen 2 Kor 1121b-1213 hvor Paulusrsquo kjemper kraftig for sitt apostelskap kalles ofte for

ldquoFoolrsquos speechrdquo346

La oss naring garing inn i teksten hvor Paulus snakker om aringpenbaringene fra Herren

Hvem er ldquoHerrenrdquo

Det foslashrste vi maring ta stilling til i behandlingen av 2 Kor 121-10 er hvem som er ldquoHerrenrdquo i vers

1 og 8 Det foreslarings ofte at det er Kristus som er ldquoHerrenrdquo i begge tilfellene347 Som vi har sett

tidligere er Paulusrsquo bruk av κύριος mildt sagt komplisert og ikke minst mer komplisert enn

hva mange forskere erkjenner Men er det noen faktorer som kan tilsi at ldquoHerrenrdquo i dette

tilfellet er Gud og ikke Kristus

Det snakkes ofte om at Paulus lager en ldquoteologi om svakhetrdquo hvor svakhet er stedet for

aringpenbaring av den guddommelige kraft I 1 Kor 1 snakker Paulus om Guds og menneskers

visdom og i vers 18 beskriver han ldquoordet om korsetrdquo som ldquoGuds kraftrdquo (δύναmicroις θεου) og

beskriver i vers 24 Kristus selv som Guds kraft (θεοῦ δύναmicroιν) En mulighet kan dermed vaeligre

at det er Gud som svarer Paulus i 2 Kor 129 ldquomin naringde er nok for deg for kraften [ie ldquoGuds

kraft]348 fullendes i svakhetrdquo og at Paulus snakker om ldquoKristi kraftrdquo i vers 10 ettersom Kristus

er ldquoGuds kraftrdquo paring tilsvarende maringte i 1 Kor 1 Denne tolkningen er imidlertid krevende Det

synes bedre aring snu det rundt

Ettersom Kristus beskrives som ldquoGuds kraftrdquo i 1 Kor 1 kan det ogsaring vaeligre mer sannsynlig at

det skjer en veksling i spraringket ved at siden Jesus er ldquoGuds kraftrdquo kan man like gjerne snakke

346 Jf bla Harris The Second Epistle to the Corinthians A Commentary on the Greek Text 729 347 Bla Richardson Pauls Language About God 277 Dunn Did the First Christians Worship Jesus The

New Testament Evidence 34Harris The Second Epistle to the Corinthians A Commentary on the Greek Text 861-63 348 Som Harris ogsaring riktig bemerker ldquoOnly if ὁ κύριος in v 8 referred to God could δύναmicroις in v9a refer to Godrsquos powerrdquoHarris The Second Epistle to the Corinthians A Commentary on the Greek Text 863 note 187

108

om ldquoKristi kraftrdquo og ldquokraftenrdquo i vers 9 underforstarings som ldquoKristi kraftrdquo Som vi har sett i

tilfellet med naringden forekommer det en viss ldquovekslingrdquo av ord mellom Gud og Kristus dvs

ldquoan attribute of God becomes an attribute of Christrdquo349 Paring samme maringte som at man kan si at

Kristus er mediator for Guds naringde (ogsaring i v 9 hvor Kristus snakker om ldquomin naringderdquo) er

Kristus ogsaring mediator for Guds kraft Det faktum at det nesten alltid er Kristus som er

ldquoHerrenrdquo hos Paulus med unntak av forekomster i sitater fra den hebraiske bibel gjoslashr det

ogsaring sannsynlig at ldquoHerrenrdquo her er Kristus Aring forkynne ldquoKristus Jesus som Herrerdquo (2 Kor 45)

er en saringpass integrert del i paulinske kerygma at det store flertall av forskere erkjenner at det

er Jesus som er Herren i vers 1 og 8 Med dette som utgangspunkt la oss garing litt dypere inn i

teksten

Vers 1-10

I varingr tekst snakker Paulus om da han ldquofor fjorten aringr sidenrdquo ble rykket bort til paradis hvor han

fikk hoslashre ldquousigelige ord som et menneske ikke har lov til aring uttalerdquo (v4) Videre uttrykket i

vers 7 ἐδόθη microοι σκόλοψ τῇ σαρκί ser ut til aring reflektere en ldquoguddommelig passivrdquo dvs at Gud

er den implisitte agenten350 Det som er interessant her er at ldquotornen i kjoslashdetrdquo ble gitt av Gud

samtidig som den ble brukt av ldquoen Satans engelrdquo Dette betyr imidlertid ikke at Gud virker

gjennom Satan eller at det er en aringndskamp mellom to krefter men heller at Satan er aktiv

samtidig som Gud og det ved Guds tillatelse I vers 8 boslashnnfaller Paulus ldquoHerrenrdquo om at ldquodenrdquo

(σκόλοψ τῇ σαρκί) maring bli tatt bort fra han I lys av 2 Korinterbrev som helhet synes denne

ldquotornen i kjoslashdetrdquo aring vaeligre forbundet med Paulus lsquosvakheter og med mange andre ulike ting som

har rammet ham i og gjennom hans aposteltjeneste Appellen til Kristus i vers 8 ser aringpenbart

ut til aring ha skjedd i ettertid av opprykkelsen som skjedde fjorten aringr tidligere351 Ordet som

brukes om Paulusrsquo appell er aoristformen av verbet παρακαλέω Dette ordet som Paulus

bruker veldig ofte i sine formaninger har flere betydninger avhengig av konteksten det staringr i

I evangeliene blir dette vanligvis brukt for aring beskrive anmodninger til Jesus for hjelp enten

ved helbredelse (feks Mark 822 Matt 85) eller for aring be noen om aring gjoslashre oppfylle en

foresposlashrsel (feks Mark 517-18) men ordet kan ogsaring brukes i betydningen ldquotroslashsterdquo og

ldquooppfordre BDAG kategoriserer varingr tekst under betydningen summon to onersquos aid call upon

349 Richardson Pauls Language About God 277 jf fotnote 49 ovenfor 350 Som ogsaring i ἁρπαγέντα (v2) og ἡρπάγη (v4)Harris The Second Epistle to the Corinthians A Commentary

on the Greek Text 855-56 351 Mot Harris maring det bemerkes at ldquotornen i kjoslashdetrdquo synes aring vaeligre forbundet med Paulusrsquo svakheter og med mange andre ulike ting som har rammet ham i og gjennom hans aposteltjeneste og ikke bare noe som han bad Herren om aring fjerne rett etter opprykkelsen for ldquofjorten aringr sidenrdquo Se ibid

109

for help352 hvilket staringr bra til konteksten i versene 7-8 Hvis Paulus ville uttrykke at han

appellerte ofte til Herren om dette er det som Harris bemerker353 merkelig at han ikke

bruker πολλάκις (822 112326-27) Eller dersom τρὶς skulle fremheve intensiteten i hans

oslashnsker ville ikke da παρακαλέω blitt uttrykt sammen med et ord som πολλὰ (Mark 51023)

eller σπουδαίως (Luk 74) Om παρεκάλεσα er en konstaterende aorist som uttrykker tre

punktuelle handlinger ved samme tidspunkt eller ved tre forskjellige tidspunkt er ut ifra denne

konteksten vanskelig aring si noe om

Det viktigste er imidlertid aring merke seg at Paulus appellerte til Herren tre ganger og at Herren

ikke boslashnnhoslashrte ham for at Paulus ikke skulle bli ldquooppblaringstrdquo Aoristformen ser ut til aring indikere

at dette (aring ta bort ldquotornen i kjoslashdetrdquo) var noe Paulus ldquobarerdquo bad om disse tre ganger og at han

ikke fortsatte med dette etter boslashnnesvaret Vi faringr ikke vite noe om hvordan Paulus fikk

boslashnnesvaret om han fikk det i en droslashm eller i et syn eller noe liknende

Bruk av παρακαλέω i en boslashnnekontekst

Det er verdt aring merke seg at παρακαλέω eller παράκλησις aldri er brukt i betydning boslashnn i Den

joslashdiske bibel eller i Det nye testamentet354 Hovedbruken er en anmodning oppfordring

formaning og troslashst Dette eksempelet kan likevel skille seg ut som et unikt tilfelle Dette

verset forekommer i en aringpenbar privat kontekst men kan man atskille boslashnn i en privat

kontekst fra boslashnn i en offentlig kultisk kontekst Bultmann setter opp et skille her og hevder

at boslashnn direkte til Kristus bare skjedde ldquooutside of formal liturgical worshiphellip in the lives of

individualsrdquo355 Hurtado gjoslashr sannsynligvis rett i aring avvise dette skillet ettersom det skaper en

anakronistisk tilnaeligrming til fenomenet356 Samtidig erkjenner Hurtado at det finnes bevis for

at man brukte tradisjonelle liturgiske uttrykk men neppe et ferdig moslashnster Man kan anta at

liturgien kunne variere fra sted til sted uten et behov for aring lage en samlet ldquosalmebokrdquo som ble

brukt i alle menighetene men hva med Paulus-brevene Dersom Paulus ber en boslashnn til

Kristus paring samme maringte som han ofte ber til Gud er det likevel paringfallende at han ikke bruker

et tradisjonelt boslashnneverb som han alltid ellers bruker naringr han gjengir sine boslashnner Som

tidligere nevnt er aldri det eksplisitte boslashnnespraringket rettet mot Kristus men ved mindre

eksplisitt boslashnnespraringk som i dette tilfellet er situasjonen noe annerledes

352 BDAG παρακαλέω punkt 1 c 353 Harris The Second Epistle to the Corinthians A Commentary on the Greek Text 860 354 Det maring ogsaring bemerkes at παρακαλέω i sekulaeligr gresk var et vanlig ord for aring paringkalle en guddom for hjelp jf Gerhard Kittel Geoffrey W Bromiley and Gerhard Friedrich Theological Dictionary of the New Testament (Grand Rapids Mich Eerdmans 1985) 775 355 Rudolf Bultmann Theology of the New Testament (Lond SCM Press 1974) 1128 356 Hurtado One God One Lord Early Christian Devotion and Ancient Jewish Monotheism 105

110

Dette ordet er som nevnt brukt ofte i evangeliene357 om folks henvendelser til Jesus hvor

folket ber ham om hjelp ofte i forbindelse med tilfeller hvor de ber ham om helbredelse Paring

samme maringte er det ogsaring mulig at Paulus ber Herren om helbredelse Dette staringr da frem som et

eksempel paring at Paulus appellerer til den oppstandne og viser at han forstod Kristus som en

man kunne appellere til for hjelp sannsynligvis som en praktisk konsekvens ved at han at han

ansaring Jesus som aktiv ved Guds hoslashyre haringnd

5410 Flere boslashnnetekster

Her vil jeg ogsaring vurdere flere tekster som Hurtado mener er boslashnner rettet direkte mot

Kristus358 Hurtado mener det foreligger boslashnner til Kristus i naringde- og fredshilsenene

In other Pauline passages prayer to Christ seems reflected in the prayer-like

expressions such as ldquograce and peacerdquo greetings common at the beginning of his

letters and in the benedictions at their end359

Hurtado tolker altsaring naringde- og fredshilsene i begynnelsen av brevene (Rom 17 1 Kor 13 2

Kor 12 Gal 13 Fil 12 Filem 13) og velsignelsene i slutten av brevene (Rom 1620b 1 Kor

1623 Gal 618 1 Tess 528 Filem 125) som bevis paring boslashnn til Kristus Det hele konkluderer

han paring foslashlgende maringte

That these expressions are to be taken as genuine prayers is confirmed by 1 Thess

311-13 where in similar form of expression ldquoour God and Father himself and our

Lord Jesusrdquo are implored both to allow Paul to visit the Thessalonian church again and

to bless the believers richly so that they are prepared for the return of Christ360

Dette er virkelig en praktisk men lite troverdig maringte aring drive eksegese paring 1 Tess 311-13 kan

virkelig ikke bekrefte hvordan andre tekster i en helt annen kontekst ble forstaringtt Naringr man ser

naeligrmere paring tekstene og sammenligner dem ser man at det imidlertid er flere forskjeller enn

likheter mellom dem For det foslashrste er naringde- og fredshilsene standardiserte uttrykk som

357 Feks Matt 8534 1436 1829 Mark 140 523 656 732 822 Luk 74 841 358 Her bygger jeg paring Hurtado One God One Lord Early Christian Devotion and Ancient Jewish Monotheism 104-08 359 Ibid 105 360 Ibid 105

111

brukes i Paulusrsquo hilsener i begynnelsen av brevene Paring samme maringte er de liknende uttrykkene

i slutten av brevene (Rom 1620b 1 Kor 1623 Gal 618 1 Tess 528 Filem 125) ogsaring

standardiserte formularer som forekommer i slutten av brevene Verken av disse uttrykkene

har et verb i motsetning til 1 Tess 311 som har et verb (κατευθύναι) i optativ for aring uttrykke

et boslashnne-oslashnske361 Her paringkalles baringde Gud og Kristus for aring ldquofoslashre oss til dererdquo 1 Tess 311-13

staringr ogsaring midt inne i en perikope som er eksplisitt knyttet sammen med boslashnn jf 39-10

Konteksten for disse uttrykkene er altsaring svaeligrt forskjellige 1 Tess 311-13 kan altsaring ikke

bekrefte at naringde- og fredshilsener og liknende uttrykk ble forstaringtt som boslashnner

Dersom man skal kunne snakke om boslashnn direkte til Jesus slik Hurtado gjoslashr362 forutsetter det

at Paulus faktisk retter seg direkte til Jesus i boslashnn 363 Jesus og Gud er ikke her adressatene for

Paulusrsquo boslashnn Konteksten antyder imidlertid en annen betydning av disse tekstene som ogsaring

BDAG bekrefter i sin kommentar til ordet χάρις (3b) ldquoon the part of God and Christ the

context will show whether the emphasis is upon the possession of divine favor as a source of

blessings for the believerrdquo Konteksten avgjoslashr naturligvis meningen og BDAG plasserer alle

naringde- og fredshilsenene (Rom 17 1 Kor 13 2 Kor 12 Gal 13 Fil 12 Filem 13) under

denne beskrivelsen BDAG plasserer ogsaring 1 Kor 1623 og de liknende uttrykkene (Rom

1620b Gal 618 1 Tess 528 Filem 125) under denne beskrivelsen364

Som jeg tidligere har argumentert for365 boslashr disse tekstene best forstarings som ldquointercessory

prayersrdquo dvs at Paulus ber om at den guddommelige gunst maring vaeligre med dem han skriver til

som en slags forboslashnn og velsignelse for menighetene han skriver til366 Med dette mener jeg

mot Hurtado367 at Paulus ikke retter seg eksplisitt til Gud og Kristus i boslashnn men at forboslashnnen

heller har et underforstaringtt objekt

Naringr man ser paring hvordan disse naringde- og fredshilsene fungerer i brever ser man at Paulus alltid

avslutter med denne hilsenen foslashr han garingr over i en takksigelse til Gud (jf Rom 18-12 1 Kor

361Optativ er vanlig modus for aring uttrykke oslashnsker jf ogsaring 1 Tess 312 523 Rom 155 og 13 Wanamaker The

Epistles to the Thessalonians A Commentary on the Greek Text 141 Donfried kaller 1 Tess 311-13 for en ldquoeschatological wish-prayerrdquo Donfried 1 Thessalonians 362 Hurtado One God One Lord Early Christian Devotion and Ancient Jewish Monotheism 105 363 Jf ogsaring Bradshaws kritikk av Hurtado ldquoSome though certainly not all of the examples cited by Hurtado in his important studies on devotion to Jesus fall under the category of honor rather than the object of prayer as suchrdquo Paul Bradshaw God Christ and the Holy Spirit in Early Christian Praying in The Place of Christ in

Liturgical Prayer Trinity Christology and Liturgical Theology ed Bryan D Spinks (Collegeville Minn Liturgical Press 2008) 54 364 Se punkt 2 c i BDAGs kommentar om χάρις 365 Se kap 421-422 366 Barretts kommentar paring 1 Kor 13 ser ogsaring ut til aring forutsette at dette er en forboslashnn ldquoWhen one Christian wishes grace and peace to another he prays that he may apprehend more fully the grace of God in which he already stands and the peace he already enjoysrdquo Barrett A Commentary on the First Epistle to the Corinthians 35 367 Hurtado One God One Lord Early Christian Devotion and Ancient Jewish Monotheism 105

112

14-9 Fil 13-11 Filem 14-6) med unntak av Galaterbrevet og 2 Korinterbrev hvor det er

spesielle hensyn som gjoslashr at denne overgangen utelates368 I takksigelsene rettes all takk mot

Gud og der hvor boslashnn nevnes er disse alltid rettet mot Gud (jf Rom 19 Fil 13-4 1 Tess

12 Filem 14)369 Innenfor disse kontekstene er boslashnn alltid rettes direkte mot Gud Dermed

ville det altsaring vaeligre rart om Gud ikke ogsaring ville vaeligre det underforstaringtt objektet av Paulusrsquo

forboslashnn

55 Oppsummering av hvem Paulus retter sine boslashnner mot

I denne gjennomgangen har jeg naring garingtt igjennom de syv ubestridte Paulus-brevene for aring proslashve

aring etablere et slags grunnmoslashnster i forhold til hvem boslashnnene rettes mot i de syv brevene

Gjennomgangen av de tradisjonelle boslashnneordene (i kap 541-543) viste at ingen andre enn

Gud er den implisitte eller eksplisitte mottaker av boslashnn Ved disse ordene var heller ikke

Kristus med i konteksten ved at han feks hadde en mellomfunksjon ved at man ber gjennom

Kristus I tekster hvor Paulus synes aring snakke om hva som skjer i gudstjenesten er ogsaring Gud

den implisitte og eksplisitte mottaker av boslashnn

Gjennomgangen av takkeavsnittene hos Paulus (544) viste at Paulus alltid takker Gud men

at Kristus ofte er innholdet i hva Paulus takker Gud for Paulus takker derfor Gud bla for

ldquoden naringde som er gitt dere i Kristusrdquo (1 Kor 14) Han takker ogsaring Gud for forloslashsningen han

har gitt menneskeheten ved Kristus (Rom 722-25) I 2 Kor 96-15 ser det ut til at Paulus

oslashnsker aring gi korinterne et guddommelig forbilde for aring gi en gave til Jerusalem-kirken ved at

Gud gav Kristus som igjen var rik men ble fattig for ldquoderes skyld saring dere skulle bli rike ved

hans fattigdomrdquo (2 Kor 89) Klimakset i dette er at Paulus takker Gud for sin gave Kristus i

2 Kor 915

I Rom 18 takker Paulus Gud ved Jesus Kristus370 fordi hele verden har hoslashrt om romernes tro

Her kan man tenke seg at Kristus er mediator ved det at han hans doslashd hadde aringpnet opp og

sikret veien inn til Guds naeligrvaeligr og dermed gjort tilbedelsen virkningsfull Dermed gir deg 368 En takksigelse i Galaterbrevets polemiske kontekst ville vaeligrt unaturlig ettersom Paulus er misfornoslashyd og under seg over at galaterne vender seg bort fra ldquoham som har kalt dere ved Kristi naringde og til et annet evangeliumrdquo (Gal 16) I 2 Kor 13 setter Paulus opp en beraka (Εὐλογητὸς ὁ θεὸς) i stedet for en takksigelse hvilket foslashrer til en annen struktur Se OBrien Introductory Thanksgivings in the Letters of Paul 233-34 369 Ogsaring i de deutero-paulinske brevene Ef 115 Kol 13 2 Tess 111 2 Tim 13 370Fitzmyers kommenterer boslashnnemoslashnsteret hos Paulus ldquoFor Paul genuine prayer is addressed to God the Father through Christ his Son in the holy Spiritrdquo Fitzmyer Romans A New Translation with Introduction and

Commentary 518 Det sposlashrs likevel om man kan generalisere hele boslashnnemoslashnsteret ut ifra noen faring eksempler hvor Paulus taker Gud ldquoved Kristusrdquo

113

ogsaring mening i denne sammenheng aring si at διὰ Ἰησοῦ Χριστοῦ betyr ldquothe basis and validation

of prayerrdquo371 I mange av disse tilfellene reflekterer ogsaring Paulusrsquo bruk av διὰ Χριστοῦ tilgang

til Gud eller bevegelse tilbake til Gud372 Gud er ikke bare kilden men ogsaring maringlet i Paulusrsquo

teologi og her Det ultimate maringl for all takk373 1 Kor 1123-24 gjengir Jesu ord ved

innstiftelsen av nattverden Her presenteres Jesus som en from joslashde som selv holder

takkeboslashnnen for maringltidet

Punkt 545 viste at alle velsignelser rettes mot Gud identifisert som ldquovaringr Herre Jesu Kristi

Farrdquo (2 Kor 13 1131)

Gjennomgangen av ordet δοξάζω i punkt 546 viste at for Paulus saring skal Gud takkes og

lovprises som Gud (Rom 121) ogsaring identifisert som ldquovaringr Herre Jesu Kristi Farrdquo (Rom 156)

Gjennomgangen av paringkallelser i punkt 547 viste ogsaring at i eacuten tekst (1 Tess 311-13) blir

Herren Jesus Kristus paringkalt sammen med Gud for aring lede Paulusrsquo vei til tessalonikerne Denne

teksten forekommer i en kontekst som handler om boslashnn til Gud (vers 9-10) og anmodningen i

vers 11-13 fungerer som en repetisjon av Paulusrsquo sterke oslashnske om aring komme for aring styrke deres

tro og fremstaringr da som klimakset av hovedtemaet i 217-310 I andre paringkallelser blir Gud

alene paringkalt (1 Tess 523 Rom 15513)

Gjennomgangen av Aringndens plass i punkt 548 viste at Aringnden og Kristus gis samme funksjon

som forbedere (Rom 826-34)374 og viser at Kristus ikke bare er mediator for Guds aktivitet

mot mennesker men ogsaring for menneskers aktiviteter mot Gud

Gjennomgangen av ldquoandre boslashnneteksterrdquo i punkt 549 viste to interessante tekster I 1 Kor

1622 forekommer det en klar appell til Kristus om at han maring komme igjen Denne appellen

som naturligvis lett kan forstarings som boslashnn er naeligrt knyttet til Jesu rolle i eskatologien og kan

dermed betegnes som en slags eskatologisk oslashnskeboslashnn I 2 Kor 121-10 boslashnnfaller Paulus den

oppstandne om aring ta bort ldquotornen i kjoslashdetrdquo men han blir ikke boslashnnhoslashrt for at han ikke skal bli

hovmodig og for at ldquokraften skal fullendes i svakhetrdquo

371 Ibid 244 372Richardson Pauls Language About God 252 373 Jf Ibid 252 men ogsaring Harris ldquofor him [Paulus] the praise and glory of God always was the highest good and ultimate goal (Rom 157 1 Cor 1031 Eph 112 14 Phil 211)rdquo Harris The Second Epistle to the

Corinthians A Commentary on the Greek Text 650 374 Sml med hoslashyestepresten Jesus i Hebr 725

114

551 Konklusjon

Konklusjonen som trekkes her er naturligvis naeligrt knyttet til tesen jeg skrev ut i punkt 53

Det tradisjonelle og mest eksplisitte boslashnnespraringket er utelukkende rettet mot Gud Hvis man

skal snakke med pinlig noslashyaktighet saring ble ldquoboslashnnrdquo rettet mot Gud og ikke mot Kristus i

tilbedelsen blant de tidligste menighetene Med mindre eksplisitt boslashnnespraringk finner vi likevel

ogsaring noen faring appeller rettet mot Herren Jesus Kristus Disse appellene indikerer at de tidligste

kristne ansaring Jesus som aktiv ved Guds hoslashyre haringnd som en man kunne appellere til og som en

man appellerte til for hans gjenkomst Likevel er disse appellene svaeligrt begrenset i omfang

Dersom Paulus ber en boslashnn til Kristus paring samme maringte som han ofte ber til Gud er det likevel

paringfallende at han ikke bruker et tradisjonelt boslashnneverb som han alltid ellers bruker naringr han

gjengir sine boslashnner At de typiske boslashnneverbene aldri er rettet mot Kristus tyder paring en gradert

ldquodevotionrdquo slik at hengivenhet til Gud og hengivenhet til Kristus ikke kan settes paring like fot

Hensikten med aring garing igjennom Paulus-brevene var for aring se om man kunne finne direkte boslashnn i

de tidligste vitnesbyrdene i Det nye testamentet Hurtado mener at den kristne mutasjonen

den nye varianten av joslashdisk monoteisme som han kaller binitarisk monoteisme kom som en

eksplosjon og ikke som en utvikling over tid Dersom Hurtado har rett i dette og at boslashnn til

Kristus (som ett av seks punkter i mutasjonen) kom som en eksplosjon uten utviklingstrekk

er det svaeligrt paringfallende at alt det tradisjonelle og eksklusive boslashnnespraringket utelukkende er brukt

om Gud aldri om Kristus375 Gjennomgangen av boslashnnemoslashnsteret i de syv Paulus-brevene

kan etter min mening ikke karakteriseres som binitarisk Dette viser igjen Paulusrsquo dype

teosentriske fokus Dette viser at dette temaet er betydelig mer nyansert enn hva Hurtado

erkjenner376

375 Hurtado er mer forsiktig i uttrykksmaringten i Origins hvor han erkjenner at i NT lsquoany direct prayer or appeal to Christ is always to be framed by the sovereignty of the one God and is in fact very limited in scope and frequencyrsquo Hurtado At the Origins of Christian Worship The Context and Character of Earliest Christian

Devotion 104 Dette tones imidlertid ned baringde i Hurtado Lord Jesus Christ Devotion to Jesus in Earliest

Christianity 138-40 og Hurtado One God One Lord Early Christian Devotion and Ancient Jewish

Monotheism 104-08 376 Jungmanns observasjon er ogsaring viktig ldquoLooking back over the first centuries of the Christian era we may come to this conclusion to judge from all that survives in documents and accounts of the Churchrsquos life in this period liturgical prayer in regard to its form or address keeps with considerable unanimity to the rule of turning to God (repeatedly described as the Father of Jesus Christ) through Christ the High Priesthellip It was not until the end of the fourth century that we meet by way of exception prayers to Christ the Lord and these are not within the eucharistic celebration proper but in the pre-Mass and in baptismrdquo J A Jungmann The Place of Christ in

Liturgical Prayer (London Chapman 1965) 164-6

115

6 Tilbedelsen og monoteisme

I dette kapittelet skal jeg ta opp traringden til det stoslashrre temaet i mitt andre forskningssposlashrsmaringl

Ble Jesus tilbedt Jeg skal ogsaring svare mer direkte paring om de foslashrste kristnes utviklet en ny

variant av monoteisme ldquobinitarisk monoteismerdquo som Hurtado kaller den

61 Utfordringer

Jeg skal naring forsoslashke aring ta opp traringden til det store sposlashrsmaringlet Ble Jesus tilbedt av de tidligste

kristne Skjedde det en mutasjon i joslashdisk monoteisme Foslashrst skal jeg ta opp Hurtados tese om

ldquodivine agencyrdquo for aring sette temaet inn i konteksten av hans tese Jeg skal paringpeke noen kritiske

punkt ved hans tese samtidig som jeg vurderer hans metode og tilnaeligrming til disse

sposlashrsmaringlene

611 ldquoDivine agencyrdquo

Jeg skal naring forsoslashke aring ta traringden opp igjen til Hurtados tese om ldquodivine agencyrdquo konseptet som

de joslashdekristne tok med i betraktning for aring ordne kristologien i forhold til monoteismen

Gjennom kapittel eacuten til fire i hans One God One Lord streber han sterkt aring argumentere for at

ldquodivine agencyrdquo ikke endret monoteismen Her forsoslashker han aring vise at personifiserte

guddommelige attributter ikke skapte noen form for hypostasering samtidig som han

argumenterer for at opphoslashyde patriarker og erkeengler forble atskilte fra Gud og var

underordet Ham De joslashdiske forfatterne var dermed forsiktige og opprettholdte et gap mellom

Gud og verden Joslashdene tilbad tross alt ikke disse skikkelsene ifoslashlge Hurtado Men hvordan

kunne de tidlige kristne da bruke konseptet om ldquodivine agencyrdquo for aring loslashse problemet ved en

kultisk opphoslashyelse av Jesus ved siden av Gud Dersom Jesus bare var som en av de andre

hovedagentene i den joslashdiske litteraturen da ville det ikke ha skjedd noen foslashrt til noen endring

i monoteismen Og dersom Jesus ble beskrevet med konseptet om ldquodivine agencyrdquo som disse

andre guddommelige agentene ville ikke nettopp dette ha hindret dem i aring tilbe ham paring

samme maringte som med disse andre skikkelsene heller ikke ble tilbedt Dersom troen paring

ldquodivine agencyrdquo ikke paringvirket monoteismen hvordan kan den da forklare mutasjonen av

116

joslashdisk monoteisme Dette viser enda et problem ved Hurtados bruk av ldquodivine agencyrdquo som

forklaringsmodell for hvordan man kunne forsone kristologien med monoteismen

612 Erfaringsteologi som forklaringsmodell paring et historisk fenomen

Hurtado forsoslashker heller aring forklare opprinnelsen for ldquoden kristne mutasjonenrdquo med bakgrunn i

religioslashse erfaringer ved at de foslashrste kristne kort tid etter oppstandelsen fikk kraftfulle

opplevelser som ble forstaringtt som guddommelige aringpenbaring377 Hurtado hevder at ldquosuch

experiences were not the simple products of prior christological convictions but were often

the generative cause of christological convictionsrdquo378 Den kristne mutasjonen som inneholdt

en ldquoeksplosjonrdquo av kristologiske overbevisninger kom naeligrmest ned fra himmelen selv

Dermed ansaring de ikke bare denne redefinisjonen som legitim men ogsaring som noe Gud krevde

av dem ifoslashlge Hurtado379 Jeg skal naring peke paring noen problemer med denne tilnaeligrmingen

I og med at Hurtados analyse av monoteismen i varingr periode viser at den naeligrmest var i en uroslashrt

tilstand380 er det tvilsomt at de tidlige joslashdekristne ville ha skilt seg saring mye ut fra deres joslashdiske

broslashdre ved aring skape en saring ny og radikal form for monoteisme ndash og det uten bakgrunn i noe

Jesus selv hadde sagt381 Dersom Jesus selv hadde argumentert for dette maringtte hans

begrunnelse likevel vaeligre fundert i skriftene som var joslashdedommens fundament I et forsoslashk paring

aring bygge opp sin tese om at Jesus ble tilbedt hevder Hurtado at det var de kristnes tilbedelse av

Jesus og opphoslashyelse av ham som fikk Saul av Tarsus til aring forfoslashlge dem ldquoprominent among

his [SaulsPaulusrsquo] reasons for proceeding against the early Jewish Christians was his outrage

over their claims about Jesus and their reverence of himrdquo382 Foslashr Paulusrsquo omvendelse kan man

slutte ifoslashlge Hurtado ldquothat his [Paulusrsquo] previous opposition had been directed against just

the sort of view of Jesus as he felt divinely directed to embrace in his conversionrdquo383 Av flere

grunner er dette usannsynlig etter min mening Den stoslashrste grunnen er stillheten om

kontroverser i brevene omkring dette og hva Paulus faktisk selv sier om hvorfor han forfulgte

sine Jesus-troende joslashdiske broslashdre Jeg vender meg naring til dette ettersom Hurtado bruker

377 Se saeligrlig Hurtado Lord Jesus Christ Devotion to Jesus in Earliest Christianity 64-74 378 Hurtado One God One Lord Early Christian Devotion and Ancient Jewish Monotheism 120 379 Ibid 11 380 Monoteismen var uroslashrt ettersom de ifoslashlge Hurtado brukte konseptet om ldquodivine agencyrdquo De tilbad heller ingen av disse skikkelsene 381 Jf ogsaring Paul A Rainbow Jewish Monotheism as the Matrix for New Testament Christology A Review Article Novum testamentum 33 no 1 (1991) 88-90 382 Hurtado How on Earth Did Jesus Become a God Historical Questions About Earliest Devotion to Jesus 34 383 Ibid 34-36 ogsaring 69-74 Hurtado Lord Jesus Christ Devotion to Jesus in Earliest Christianity 175-76

117

stillheten over kontroverser i brevene for aring sannsynliggjoslashre sin tese Hurtado bruker

ldquostillhetenrdquo derimot som et sterkt indisium paring at mutasjonen var ubestridt paring 50-tallet

613 En ny monoteisme Stillhet over kontroverser

For det foslashrste er stillheten over kontroverser i Paulus-brevene svaeligrt paringfallende dersom det

skjedde en radikal mutasjon innen joslashdisk monoteisme Ut ifra Paulus-brevene og Acta kan

man anta at Paulus ikke akkurat var en type som var redd for aring ta opp ting dersom han var

uenig med noen og han er heller ikke redd for aring nevne at folk er uenige med ham384 Naringr man

ser hvor mye braringk det ble angaringende omskjaeligrelsen og om sposlashrsmaringlet om hedningkristne maringtte

omskjaeligres for aring bli ldquokristnerdquo hvor mye mer kan man ikke da anta at det ville blitt braringk

dersom man endret monoteismen kjernepunktet i den joslashdiske tro Troen paring eacuten Gud og at man

bare skulle tilbe Ham synes aring ha vaeligrt det store kjennetegnet paring joslashdene paring denne tiden Av

nettopp denne grunn var joslashdene fritatt ofringen til romernes guder og til keiseren385 Under

Antiokus Epifantes ville mange joslashder heller gi sitt liv for aring forsvare den joslashdiske tradisjon

fremfor aring tilbe Zeus som oslashverste Gud (2 Makk 61-12) Stillheten i Paulus-brevene og i hele

Det nye testamentet om noen som helst konflikt om hvordan Kristus ble aktet i den kultiske

tilbedelseskonteksten trenger altsaring ikke aring indikere at dette naring hadde blitt ubestridt og allment

akseptert Saeligrlig i Galaterbrevet og Romerbrevet ville dette vaeligrt beroslashrt hvor Paulus veldig

direkte tar del i sposlashrsmaringl som handler om tradisjonell joslashdisk tro som han stoslashter paring under hans

misjon386 Stillheten og mangelen paring kontroverser omkring dette ser heller ut til aring indikere at

en mutasjon ikke hadde skjedd i joslashdisk monoteisme

For det andre tar Hurtado lite hensyn til hva Paulus selv faktisk sier om hvorfor han forfulgte

de kristne I Fil 36 uttrykker Paulus eksplisitt at hans forfoslashlgelse var motivert av hans

brennende nidkjaeligrhet ldquoi forhold til iver forfoslashlger av kirken i forhold til rettferdighet etter

loven uklanderligrdquo387 Implikasjonen av Paulusrsquo andre erindring av hans foslashr-ldquokristnerdquo fortid

og omvendelse peker samme vei som Fil 36

384 Se bla Gal 2413 Fil 32 2 Kor 1113 385 Keiseren Gaius Caligula ser imidlerid ut til aring krevd at de skulle ofre direkte til ham og ikke bare paring vegne av

ham til se Leg Gai 353-56 saeligrlig 357 232 North kommenterer denne teksten rdquoFor the Judaism for which Philo is spokesman and here he is probably speaking for all observant Jews there is a lsquofundamental differencersquo (SRF Price) between sacrifice foron behalf of (ὑπέρ) and sacrifice to (dativerdquo J Lionel North Jesus and Worship God and Sacrifice in Early Jewish and Christian Monotheism ed Loren T Stuckenbruck and Wendy Sproston North Journal for the Study of the New Testament (London T amp T Clark Intl 2004) 202 386 Dunn Did the First Christians Worship Jesus The New Testament Evidence 116 387 Egen oversettelse

118

ldquoDere har jo hoslashrt hvordan jeg tidligere foacuter fram som joslashde hvor voldsomt jeg forfulgte

Guds kirke og forsoslashkte aring utrydde den 14 Jeg gikk lenger i min joslashdedom enn mange

jevnaldrende i mitt folk og brant enda sterkere av iver for overleveringene fra fedrenerdquo

(Gal 113-14)

Implikasjonen av disse to skriftsteder ser ut til aring vaeligre at Paulusrsquo forfoslashlgelse av de foslashrste

kristne var basert paring hans fariseiske ldquoiverrdquo for loven og tradisjonene ldquofra fedrenerdquo Dette betyr

at han forfulgte de kristne fordi han ansaring deres tro som en overtredelse av hva joslashdedommen

krevde av dem som stod i strid med Loven og ldquooverleveringene fra fedrenerdquo Paulus

omvendelse innebar naturligvis en radikal endring i hans syn paring Jesus som han selv antyder i

Fil 37-11 Men hva var det med forkynnelsen av Jesus som han tidligere ansaring som stoslashtende

Beviset fra 1 Kor 123 om at ldquoen korsfestet Kristusrdquo [ie en korsfestet Messias] er en

ldquosnublestein for joslashderrdquo ser ogsaring ut til aring antyde at dette var Paulusrsquo syn foslashr omvendelsen Man

kan ogsaring antyde fra Gal 313 at mange joslashder ville ha sett paring den korsfestede Jesus som

forbannet av Gud En korsfestet Messias som instrumentet for Guds frelse ser dermed ut til aring

ha vaeligrt ldquosnublesteinenrdquo for joslashder og var sannsynligvis ogsaring en snublestein for Paulus foslashr han

selv snublet over ham paring veien til Damaskus

Dersom Hurtado har rett i at det var opphoslashyelsen av Jesus og de foslashrste kristnes tilbedelse av

ham som fikk Saul til aring forfoslashlge dem og dersom joslashden Saul mente at det var de kristnes

tilbedelse av Jesus som var helt forkastelig og et grunnleggende brudd paring joslashdiske tro er det

svaeligrt paringfallende at han tilsynelatende bare skulle godta alt dette etter kristofanien Som Paul

Rainbow sier ldquoThe vision would have required Paul to deduce no more than that Jesus stood

in Godrsquos favourrdquo388 Kristofanien ville heller faringtt Paulus til aring innse at den korsfestede Messias

virkelig var Guds Messias og ikke bare en gudsforlatt forbannelse som ble korsfestet som en

forbryter Denne Guds aringpenbaring av hans Soslashnn (Gal 115-16) fikk Paulus senere til aring innse at

ldquoKristus kjoslashpte oss fri fra lovens forbannelse da han kom under forbannelse for varingr skyld For

det staringr skrevet Forbannet er hver den som henger paring et trerdquo (Gal 313) Det at Paulus i

Galaterbrevet og Romerbrevet setter Kristus opp mot Loven kan ogsaring faring en til aring tenke at

Paulus tidligere hadde satt opp Loven mot Kristus og at det var dette som var problemet med

aring akseptere Jesus som Messias Den sterke iveren forteller Paulus selv om i Gal 114 ldquoJeg

gikk lenger i min joslashdedom enn mange jevnaldrende i mitt folk og brant enda sterkere av iver

for overleveringene fra fedrenerdquo Denne brennende iveren for ldquooverleveringene fra fedrenerdquo

388 Rainbows kritiserer Hurtado paring dette punktet ldquoHurtado adopts uncritically S Kimrsquos conclusion that Paulrsquos vision of Christ persuaded him of Jesusrsquo divine Sonshiphelliprdquo Rainbow Jewish Monotheism as the Matrix for New Testament Christology A Review Article 87 note 21

119

kan naturligvis ha faringtt Paulus til aring legitimere vold mot sine joslashdiske broslashdre for hva han ansaring

som en uakseptabel krenkelse av Loven Hurtado mener derimot at det var de kristnes

opphoslashyelse og tilbedelse av ham som var aringrsaken ettersom en krenkelse av Loven i form av

en mindre streng overholdelse av Loven enn fariseerne eller sosial kontakt med ikke-joslashder

ikke ville foslashrt til raseriet av Sauls karakter Hurtado forenkler dette naringr han nedgraderer

problemet til aring gjelde sosial kontakt med ikke-joslashder og en mindre streng lovfromhet 389 Det

ser aringpenbart ut til aring ha staringtt mer paring spill for Saul enn hva Hurtado erkjenner hvor

bekjennelsen av Jesus som Messias ser ut til aring ha vaeligrt en direkte krenkelse av Loven og

ldquooverleveringene fra fedrenerdquo Paulus forfoslashlgelse av de foslashrste kristne maring dermed ha vaeligrt

knyttet til hans sterke fariseiske iver som igjen foslashrte til at hans voldelige fremtreden mot de

tidligste kristne Tradisjonen for joslashdisk nidkjaeligrhet viser flere eksempler paring slike reaksjoner

Vi har altsaring ingen bevis eller indikasjoner paring at Jesu opphoslashyde posisjon ble ansett som spesielt

kontroversielt390 og anstoslashtelig for joslashdene391 og enda mindre at dette angivelige anstoslashtet hadde

bakgrunn i de foslashrste kristnes kultiske tilbedelse av ham Dette punktet setter tvil om Hurtados

understreking av at han jobber med en religionshistorisk metode og gjoslashr hans tese paring dette

punktet blir spekulativ og lite fundert paring faktiske bevis og indikasjoner392

Det tredje og siste punktet jeg vil nevne handler om de foslashrste kristnes begrunnelse for denne

mutasjonen Som nevnt argumenterer Hurtado for at mutasjonen hadde sin opprinnelse i

kraftfulle opplevelser (guddommelige aringpenbaringer) blant Jesu tidligste etterfoslashlgere Dette var

altsaring ikke noe Jesus hadde overbevist disiplene og andre tilhoslashrere om Ei heller var dette paring

noe sett basert paring en begrunnelse fra skriftene I begynnelsen kan man naturligvis anta at de

fleste som sluttet seg til bevegelsen var joslashder samtidig som antallet ikke-joslashder steg raskt

389 Hurtado hevder at Paulus forfulgte de kristne ldquoto destroy what he regarded as an unacceptable innovation [ie mutasjon] in Second-Temple Jewish religionhellip Consorting with Gentiles socially or even being less observant of the Torah than Pharisees would preferred is not likely to have generated this sort of actionrdquo Hurtado How on

Earth Did Jesus Become a God Historical Questions About Earliest Devotion to Jesus 36 390 En uvurderlig studie paring dette feltet er James D G Dunn How Controversial Was Pauls Christology in From Jesus to John (Sheffield Eng JSOT Pr 1993) 148-67 391 De eneste refereansene i Det nye testamentet som eksplisitt beroslashrer joslashdiske innvendingene mot Jesus er i Joh 518 og 1033 I Joh 518 anklages Jesus for at rdquohan kalte ogsaring Gud sin egen far og gjorde seg selv lik Gudrdquo Det siste uttrykket er ikke knyttet til noe ontologisk men simpelhen at Jesus foretar seg et privilegium bare Gud har hvilket er aring jobbe paring sabbaten jf Jesu svar til joslashdene i 517 392 Jf ogsaring Dunns kritikk av Hurtado paring dette punktet ldquoHurtadorsquos argument however is surprisingly weakhellip the argument that Paulrsquos pre-Christian dismissal of earliest Christian cultic devotion of Jesus goes well beyond the evidence and is in grave danger of the classic fault of petition principii that is of begging the question and reading into the data what one wants to read out from itrdquo Dunn Did the First Christians Worship Jesus The

New Testament Evidence 113 Capes paringpeker ogsaring at lsquoNo sure evidence exists regarding what non-believing Jews may have thought about Paulrsquos Christology beyond (1 Cor 123)rdquo David B Capes Yhwh Texts and Monotheism in Pauls Christology in Early Jewish and Christian Monotheism ed Loren T Stuckenbruck and Wendy E Sproston North Journal for the Study of the New Testament Supplement Series (Sheffield JSOT Press 2004) 134

120

Hvis disse joslashdene foslashlte at Jesus ble gitt en religioslashs tilbedelse som man mente bare skulle gis til

Gud saring ville man tro at de trengte en begrunnelse for dette Joslashder som hadde sluttet seg til

Jesus-bevegelsen ville naturligvis ha behoslashvd en legitimering for hvordan de naring kunne tilbe

Guds agent som hans likemann uten aring miste Guds velvilje Samtidig kan man i det minste

anta at noen ikke-joslashder ville ha stilt sposlashrsmaringl med hvordan disse hengivenhetspraksisene hang

sammen med paringstanden om at bevegelsen forholdt seg trofast til de joslashdiske skriftene som

bevegelsen aktivt brukte for aring rettferdiggjoslashre sin tro paring Jesus

Jeg skal naring forsoslashke aring garing inn paring noen kritiske punkter ved Hurtados tilnaeligrming til begrepet

ldquotilbedelserdquo

614 Definisjon av ldquotilbedelserdquo393

Som nevnt tidligere er det sammensetningen av hengivenhetspraksis som utgjoslashr

ldquomutasjonenrdquo i joslashdisk monoteismen og dermed ogsaring ldquotilbedelserdquo av Jesus ifoslashlge Hurtado De

tidligste kristne maring altsaring ha reflektert paring hva de gjorde i begynnelsen da de endret

monoteismen i samsvar med deres aringpenbaringer om at dette var Guds vilje og noe han krevde

av dem Selv om jeg er grunnleggende uenig i denne bevisstheten om at de endret

monoteismen staringr det likevel frem et viktig sposlashrsmaringl Ettersom det er sammensetningen av

hengivenhetspraksisene som utgjoslashr ldquotilbedelserdquo for Hurtado saring maring det ogsaring ha vaeligrt en

bevissthet om dette at summen av deres handlinger utgjorde tilbedelse av Jesus som igjen

endret deres monoteisme paring et sentralt punkt Selv om de naring skal ha faringtt disse kristologiske

overbevisningene gjennom aringpenbaring er det ingenting som tilsier at de kjente til en samlet

konsekvens av dette ved at summen av hengivenhetspraksisene som Gud naring krevde av dem

ville foslashre til ldquotilbedelserdquo (som vanligvis var reservert Gud) Dette er Hurtados egen definisjon

av tilbedelse som han tar med seg inn i materialet Ikke bare maring de foslashrste kristne ha visst hva

de gjorde naringr aeligret Kristus ved forskjellige hengivenhetshandligner de maring ogsaring ha kjent til

konsekvensen av summen av deres handlinger Denne definisjonen kan ikke belegges i tidlig

joslashdisk litteratur og brukes ikke saring vidt jeg kjenner til av noen andre forskere paring tidlig-kristne

tilbedelse Dette er Hurtados eget verktoslashy for aring fremme sin tese og etterlater sine lesere med

inntrykket om at han har valgt en kategori som mulige joslashdiske forloslashpere for tilbedelse ikke

passer inn i men som likevel kan brukes som et kriterium for aring maringle saeligregenheten ved tidlige

393 Se kap 51 for en presentasjonen av Hurtados tese om tilbedelse

121

kristnes kristologiske overbevisninger394 Hurtado krever nemlig en ldquokultrdquo en analogi for det

fulle moslashnster av hengivenhet rettet mot Jesus og bruker dette som et negativt kriterium for aring

vurdere tidligere og samtidige studier paring joslashdiske forgjengere for hengivenheten rettet mot

Jesus

Spredte referanser til den ene eller andre skikkelsen som mottar aeligrboslashdighet plassert i den

kosmiske fortid (feks englenes befaling om aring vise Adam stor aeligrboslashdighet som Guds lsquobildersquo i

Vitae Adae et Evae 13-14) i den eskatologiske fremtid (feks aeligrboslashdigheten gitt av fremmede

konger til Den UtvalgteMenneskesoslashnn-skikkelsen i 1 Enok 485 629) eller i et billedlig syn

plassert paring et himmelsk nivaring (feks stjernenes hyllest av Moses i Ezekiel the Tragedian) er

alle interessante som illustrerte spekulasjoner om hvilke retning og hvilken form antikk

joslashdisk tradisjon kunne ta overfor opphoslashyde symbolske skikkelser ifoslashlge Hurtado Men ingen

av disse eksemplene gir oss bevis paring en religioslashs gruppe eller bevegelse som faktisk inkluderte

disse skikkelsene i den kultiske tilbedelsen ifoslashlge ham Alle disse scenene hvor det vises stor

aeligrboslashdighet til disse skikkelsene staringr frem som litteraeligre fenomen ifoslashlge Hurtado og dermed

konkluderer han med at den aeligrboslashdigheten som blir vist disse skikkelsene i virkeligheten ikke

kan beskrives som faktisk lsquotilbedelsersquo

Hurtado krever altsaring en tilstedevaeligrelse av et kultisk system hvilket er enkelt aring moslashte i forhold

til Jesus men som er vanskelig i forhold til andre skikkelser ettersom man ikke har ldquobevisrdquo

paring at en historisk joslashdisk gruppe rettet det fulle moslashnsteret av hengivenhet mot en annen

skikkelse enn Gud

Det er imidlertid flere problemer knyttet til denne tilnaeligrmingen Hurtado skaper er lite

fruktbart skille mellom ldquofaktiskrdquo hengivenhet og litteraeligre fenomen Saeligrlig i forhold til engler

fantes et det ikke et saring absolutt skille mellom litteraeligre tekster og praksis395 ettersom kritikken

mot dette ofte har vaeligrt at den antikke leseren har misforstaringtt teksten og antatt at det her

handler om aring tilbe engelen og lignende i praksis Det faktum at det har oppstaringtt en ldquorefusal

traditionrdquo for aring tilbe engler bekrefter dette396

394 Stuckenbruck Angel Veneration and Christology A Study in Early Judaism and in the Christology of the

Apocalypse of John 13 395 Stuckenbruck kommenterer ogsaring dette i sin gjennomgang av englers opphoslashyde posisjon ldquothe relationship between literary (especially non-liturgical) evidence and religious praxis is quite often far from clearrdquo ibid 48 396 Jf ogsaring Stuckenbruck ldquoThe intensity of refusal is hard to explain without positing some form of underlying venerative behavior which may have been deemed appropriate toward Godrsquos messengersrdquo Stuckenbruck and North Early Jewish and Christian Monotheism 103 Stuckenbruck kritiserer Hurtado for aring skille for skarpt mellom tekst og praksis ldquoHurtado asserts that the rabbis were primarily occupied with scriptural interpretation on the basis of the texts one can only assert that they were (merely) attempting to specify the meaning of prohibitions in the Decalogue (Ex 204 20) Finally he maintains without much explanation that an actual veneration of angels among Jews would have precipitated a more vigorous response within the

122

Dersom man skal vurdere monoteismens ldquogrenserrdquo og forutsetninger i Det andre templets

periode kan ogsaring posisjonen og aeligrboslashdigheten gitt til ldquolitteraeligrerdquo skikkelser si oss mye om

monoteismens grenser og fleksibilitet Det maring ogsaring understrekes at forfatterne bak disse

joslashdiske skriftene sannsynligvis ikke mente at dette bare var ldquolitteraeligrerdquo fenomen Man kan

anta at forfatterne trodde at det de skrev om skulle skje Dette demonstrerer hvordan

hyllesten av andre (eskatologiske) skikkelser aldri ser ut til aring ha vaeligrt noe ldquoproblemrdquo for

monoteismen Naringr Hurtado bruker konseptet om ldquodivine agencyrdquo som analogi og

forklaringsmodell for hvordan de nytestamentlige forfatterne kunne tillegge Jesus

ldquoguddommeligerdquo funksjoner bryr han seg fint lite om aring skille mellom litteraeligre og faktiske

fenomener For faktum er at vi heller ikke har noen eksempler paring guddommelige agenter som

er beskrevet med det fulle moslashnsteret som tillegges Jesus i Det nye testamentet Med ldquodet fulle

moslashnsteretrdquo mener jeg da at Jesus fungerer baringde i fortid naringtid og fremtid Ei heller finner vi

eksempler paring at disse guddommelige agentene anses som faktiske (historiske) skikkelser som

i tilfellet Jesus Det fulle moslashnsteret er altsaring uten paralleller eller analogier i den joslashdiske

litteraturen men det betyr derimot ikke at man boslashr forkaste analogiene som om disse ikke

kan si oss noe om monoteismens grenser og fleksibilitet i denne perioden Selv om vi ikke

finner analogier for det fulle moslashnsteret kan likevel disse ldquolitteraeligrerdquo skikkelsene beskrevet

som guddommelige agenter si oss mye om monoteismens grenser og fleksibilitet i denne

perioden ndash og paring samme maringte med ldquotilbedelsenrdquo Selv om vi ikke har noen eksempler paring det

fulle moslashnsteret av hengivenhet sier likevel eksemplene paring hengivenhet gitt til andre

skikkelser en god del om monoteismens fleksibilitet ogsaring paring dette punktet Det er en aringpenbar

inkonsekvens i Hurtados metode her hvor ldquolitteraeligrerdquo skikkelser i det ene tilfellet

(guddommelige skikkelser) kan vise oss monoteismens karakter mens de i det andre

eksempelet (tilbedelsen) ikke kan vise oss noe om monoteismens karakter Naringr Hurtado

fokuserer saring mye paring en ldquomutasjonenrdquo i joslashdisk monoteisme overser han og ignorerer

muligheten for at joslashdiske ideer kunne vaeligre med paring aring danne bakgrunnen for hengivenheten

rettet mot Jesus397 Hurtados sterke nedtoning av analogier ift hengivenhet til andre

skikkelser ser naeligrmest ut til aring fungere som en forsterkning av hans egen tese ved at

literaturehellipHurtado proceeds on the even more problematic assumption that the interpretation of scripture unless shown otherwise was not related to contemporary currents of religious attitudes and observancehellipi t would be misleading to conclude with Hurtado that such statements against venerating angels were merely the product of exegesisrdquo ibid 54-55 73 397 William Horbury hevder bla at Kristus-kulten fikk sin hovedinnflytelse fra joslashdisk messianisme hvor man gav kultisk aeligrboslashdighet til konger og engler se William Horbury Jewish Messianism and the Cult of Christ (London SCM Press 1998)

123

hengivenhet til Kristus da staringr frem som et enda mer spektakulaeligrt fenomen Vi finner ogsaring en

viss hengivenhet til engler som Hurtado ogsaring for enkelt avviser398

Dersom det er mulig aring snakke om en viss aeligrboslashdighet gitt til mediatorskikkelser uten aring

demonstrere dette med eksistensen av kultiske ritualer staringr man naturligvis i en posisjon hvor

det er lettere aring snakke om en viss kontinuitet som kan vaeligre relatert til aeligrboslashdigheten gitt til

Kristus blant de tidlige kristne

Problemet med aring sette opp ldquofaktisk tilbedelserdquo som kriterium er at dette ikke kan testes ut paring

eskatologiske skikkelser Her er jeg inne paring noe jeg mener er et viktig punkt Forskjellen

mellom de eskatologiske guddommelige agentene og Jesus er at Jesus fra Nasaret er den

eneste personen som har en historisk gruppe troende som mener han har kommet og at

profetiene er oppfylt i ham399 Eksempler i den joslashdiske litteraturen i Det andre templets

periode viser at skikkelser ved siden Gud ogsaring ble gitt aeligrboslashdighet400 og viser en fleksibilitet i

monoteismen ogsaring paring dette punktet Men naringr det eksisterer en gruppe som hevder at Messias

har kommet og oppfylt profetiene samtidig som han skal komme igjen er det i aller hoslashyeste

grad grunn til aring forvente at denne skikkelsen ogsaring blir aeligret ved siden av Gud men ikke paring en

maringte som reduserer Guds aeligre Hyllesten av Kristus stopper ikke hos Kristus den garingr videre

opp til Gud og er til Gud Faders aeligre (jf ogsaring Fil 26-11) Naringr Gud har gitt en forloslashsning i sin

Messias er det naturlig aring takke Gud for denne forloslashsningen som flere av takkeavsnittene hos

Paulus viste flere eksempler paring Samtidig er det ogsaring naturlig aring aeligre Messias som ved aring gi sitt

liv for de troende har gitt de troende en ny vei til Gud Men en slik aeligrboslashdighet gis til Guds

aeligre Mitt poeng er her at noe nytt er dermed noslashdt til aring skje naringr en historisk gruppe hevder at

oppfyllelsen har skjedd Dette betyr likevel ikke at de maringtte endre sin monoteisme for gi aeligre

til Messias Jesus Man kan naeligrmest sposlashrre det motsatte sposlashrsmaringlet Hvordan kunne de i det

hele tatt unngaring aring aeligre den agenten hvor Gud har kommet naeligr og hvor Gud har vist sin store

naringde Troen paring at denne skikkelsen har kommer synes aring vaeligre hovedforskjellen mellom Jesus-

398 Se feks Levis Testamente 55 Tobit 1114-15 Josef og Asenath 1512 Stuckenbrucks kommentar er ogsaring instruktiv ldquoWhat can be said about angelological antecedents in Early Judaism to the worship of Christ hellipA number of texts however suggest that to a lesser degree angels could be made objects of veneration as beings aligned with and subordinate to Godhellip A number of other texts in which angels are praised addressed or invoked leaves little room (if any) to infer that a devotional posture towards angels was intended as an affront to monotheistic beliefhellip Moreover descriptions of the awesome appearance of a given angel or angels may have ultimately derived from an interest in underscoring the incomparable glory of the one transcendent Godrdquo Stuckenbruck Angel Veneration and Christology A Study in Early Judaism and in the Christology of the

Apocalypse of John 269 399 Man kan naturligvis vise til Simon Bar Kochba som Rabbi Akiva anerkjente som Messias Troen paring dette ble imidlertid knust ved den andre joslashdiske krig Saring vidt jeg kjenner til er den kristne bevegelse den eneste gruppen som har overlevd fra det foslashrste aringrhundret som hevder at en eskatologisk skikkelse har kommet 400 Se feks 1 Kroslashn 2920-23 1 Enok 485 629 Levis Testamente 55 Tobit 1114-15 Josef og Asenath 1512

124

bevegelsen og andre bevegelser (som fortsatt ventet paring Messias og eskatologisk frelse) Dette

er sannsynligvis grunnen til at vi ikke har flere analogier paring praksiser som ogsaring McGrath

paringpeker

ldquoThe fact that these specific practices are not evidenced prior to the rise of Christianity

is best attributed to the fact that for most if not all of the Jewish groups whose

literature we have the Messiah and the dawn of eschatological salvation were still

expected in the future whereas the early Christians perceived and responded to them

as present realitiesrdquo401

Fravaeligret av diskusjon omkring tilbedelse i Det nye testamentet selv indikerer heller at de

tidlige kristne ikke bare mente at hengivenhet bare kunne gis til Gud Dette leder meg inn paring

et annet punkt ved Hurtados definisjon av tilbedelse

615 ldquoKultiskrdquo tilbedelse ndash For bred definisjon

For aring kunne snakke om tilbedelse krever Hurtado en kult Naringr det foslashrst foreligger en kult

snakker han om de seks enkeltpunktene i ldquoden kristne mutasjonenrdquo som ldquotilbedelserdquo til tross

for at man kan finne analogier til noen enkeltpunkter bla paringkallelse av engler Det finnes

ogsaring en analogi til ldquobruken av navnrdquo ved demonutdrivelser Ett av de seks punktene i

mutajonen er ldquothe use of the name of Jesusrdquo som feks brukes ved demonutdrivelser i NT

Dette har en analogi i maringten navnet paring engler blir paringkalt i demonutdrivelser i Salomos

Testamente Hurtado fokuserer paring ldquokultisk tilbedelserdquo og at det var paring dette punktet joslashdene

bevarte og beskyttet Guds unikhet Her bruker han en altfor vid definisjon av ldquokultiskrdquo

tilbedelse For eksempel i forhold til boslashnn saring ser ikke det ut til aring vaeligre tilbedelse i ordets

egentlige betydning402 Dette gjelder ogsaring for paringkallelser og bruken av navn i eksorsisme som

ogsaring har analogier Hvor trakk joslashdene grensen i forhold til hva som var tilbedelse reservert

Gud Dersom man skal snakke ut ifra eksemplene med analogiene ovenfor ville det vaeligre

villedende aring konkludere med at lsquokultisk tilbedelsersquo i den brede forstand fungerte som

tilbedelse som var ldquoforbeholdtrdquo Gud Hvis det var et sted joslashdene trakk grensen saring var det i

forhold til ofring Ofring skulle ikke gjoslashres til noen annen enn Israels Gud Betydningen av

joslashdenes fritak i forhold til ofring til romernes guder og til keiseren stoslashtter ogsaring opp om tanken

om at joslashdene var svaeligrt restriktive paring dette punktet Tilbedelse ved ofring synes dermed aring ha

401 McGrath The Only True God Early Christian Monotheism in Its Jewish Context 63-64 402 Jf ogsaring Bauckham ldquoPetitionary prayer to Jesus is not as such worship of Jesusrdquo Bauckham Jesus and the

God of Israel God Crucified and Other Studies on the New Testaments Christology of Divine Identity 129

125

vaeligrt stedet hvor joslashdene trakk grensen for hva som kun skulle rettes mot Israels Gud403 Hvis

man ser paring tilfellet med Jesus saring var han heller tilbedelseofferet enn den man ofret til I 1 Kor

153 nevner Paulus ldquoat Kristus doslashde for varingre synder som skriftene har sagtrdquo At Jesu doslashd ble

betraktet som et syndoffer som syndebukken paring forsoningsdagen bekreftes ogsaring av andre

paulinske tekster404 Fra dette kan man slutte at mange om ikke alle av de foslashrste kristne ansaring

Jesu doslashd som et offer som renset og gjoslashre bot for synden Dette betyr ogsaring som James Dunn

paringpeker ldquoto refer to Jesusrsquo death as a sacrifice for sin was to imply that no other sacrifices for

sin were thereafter necessary for those who believed in Jesusrdquo405 Dermed kan man ikke som

McGrath gjoslashr406 kreve at det skal ofres til Jesus for aring snakke om en tilbedelse av ham Det er

naturligvis viktig aring ta opp sposlashrsmaringlet mottar Jesus samme tilbedelse som ble gitt til Gud av

joslashdene Paring flere maringter gjoslashr ikke Jesus det I forhold til gjennomgangen av boslashnn hos Paulus

fant jeg ikke et genuint nytt moslashnster i forhold hvem man rettet boslashnn mot Ei heller i forhold til

ofring nettopp fordi Jesus selv er ofringen I og med at Jesus er det endelige syndoffer til

Gud er det en aringpenbar diskontinuitet mellom joslashdedommen og tidlig kristendom og dermed

kan man heller ikke kreve at ofring til Jesus for aring snakke om tilbedelse av ham slik McGrath

gjoslashr407 De eneste tilfellene av ldquosacrificial worshiprdquo som er knyttet til kristne er tilskrevet de

joslashdiske troende i Acta hvor det helt klart fungerer som en del av deres deltakelse (som joslashder)

i tilbedelsen av fedrenes Gud Vi finner ingen andre tilfeller i Det nye testamentet paring at kristne

fortsetter med ofring til Gud Fravaeligret av dette er paringfallende og tilsier at de tidlige kristne

ansaring Kristi doslashd som et effektivt og meningsfullt syndoffer som fullendte ofringen en gang for

alle Hans offerdoslashd tok oppgjoslashret med synden og aringpnet en ny vei til Gud De kristnes

inntreden til Guds naeligrvaeligr ble ikke bare gjort mulig pga hva Kristus hadde gjort ved sin

offerdoslashd Deres inntreden til Guds naeligrvaeligr skjedde ogsaring ved ham og i ham Kristus er ikke

bare middelet men ogsaring formidleren mediatoren som aringpner opp veien for Guds naeligrvaeligr

Dersom vi skal oppnaring en stoslashrre klarhet i sposlashrsmaringlet om Jesus ble tilbedt paring samme maringte som

Gud eller ved handlinger som var forbeholdt Gud ville en definisjon av tilbedelse vaeligrt tjent

med en klarhet i forhold til hvilke handlinger som ble ansett som akseptable overfor andre

403 Jf ogsaring McGrath ldquoSacrificial worship [was] the defining feature of Jewish exclusive devotion to only one Godrdquo ldquothe sacrificial worship of the one God without images was the make-or-break issuerdquo McGrath The Only

True God Early Christian Monotheism in Its Jewish Context 3135 North Jesus and Worship God and Sacrifice Dunn Did the First Christians Worship Jesus The New Testament Evidence 53 404 Rom 325 83 2 Kor 521 405 Dunn Did the First Christians Worship Jesus The New Testament Evidence 55 406 feks ldquoJesus is at times thought of as a sacrifice adressed to God but sacrifice (whether literally or methaphorically) is never said to be offered to Jesus Paul keeps the ultimate and incontrovertible boundary marker of Jewish monotheism in placerdquo McGrath The Only True God Early Christian Monotheism in Its

Jewish Context 54 407 Ibid 54

126

skikkelser og hvilke handlinger som kun akseptable overfor Gud Her ser ofringen ut til aring ha

vaeligrt ldquothe make-or-break issuerdquo for joslashdene For de kristne var Jesus det endelige syndoffer til

Gud

616 Metode og monoteisme

Som nevnt i ldquometodisk tilnaeligrming i studiet av monoteismerdquo408 foreslaringr Hurtado en god

metode for hvordan vi best boslashr tilnaeligrme oss studiet av monoteisme ldquoif we are to avoid a

priori definitions and the imposition of our own theological judgements we have no choice

but to accept monotheism the religion of those who profess to be monotheisthelliprdquo409 Hurtado

understreker ogsaring at forstaringelsen av tidlig joslashdisk monoteisme maring vaeligre informert av en mer

induktiv tilnaeligrming som aringpner opp for aring se fleksibiliteten i maringten joslashder og kristne kunne

bruke dette konseptet for aring beskrive forskjellige aspekter ved religionen som de sluttet seg til

Hurtados egne metodiske maringl foslashlges imidlertid ikke opp i hans faktiske anvendelse av dette

prinsippet410 Selv om hans definisjon av monoteisme omfavner baringde tilbedelsen av eacuten Gud i

joslashdedommen og dens mutasjon av Jesus-bevegelsen saring bruker han begrepet i dens strenge

forstand nesten utelukkende innenfor konteksten av tidlig joslashdedom (og ikke om ldquoden kristne

mutasjonenrdquo) For Hurtado er det saeligrlig uttrykket ldquobinitarismerdquo som angir saeligregenheten i

tilbedelsen av Jesus Inntrykket man da sitter igjen med er at i forhold til tidlig joslashdedom saring

ender han opp med en definisjon (ldquostrengrdquo monoteisme) som virker mer snever enn hva hans

oppfordring til en fleksibel forstaringelse foreslaringr Reduserer denne underkategorien

(ldquomutasjonenrdquo) fleksibiliteten som ldquomonoteismenrdquo tillater Her er det et aringpenbart

motsetningsforhold i Hurtados tese hvor han presenterer joslashdedommen i Det andre templets

periode som fleksibel mens den tidlige kristendom er saring fleksibel at den ldquosprekkerrdquo og

dermed utvikler en ny variant av monoteisme Dersom man skal foslashlge Hurtados prinsipp om aring

se paring fleksibiliteten joslashder og kristne tillater i forhold til monoteismen vil man ikke da ende

opp en konklusjon om at de tidlige kristne kunne tilbe Jesus uten aring endre monoteismen

Som jeg har forsoslashkt aring paringvise i denne oppgaven er ldquofleksibel monoteismerdquo en passende term

baringde for joslashdedommen i Det andre templets periode og tidlig kristendom I det foslashrste

forskningssposlashrsmaringlet argumenterte jeg for at det var plass til guddommelige skikkelser ved

408 kap 142 409 Hurtados forslag er i seg selv problematisk rdquo Anakronismen oppstaringr ettersom ingen mennesker i antikken bekjente seg som ldquomonoteisterrdquo Se Hurtado First-Century Jewish Monotheism 6 410 Stuckenbruck Angel Veneration and Christology A Study in Early Judaism and in the Christology of the

Apocalypse of John 20-21

127

siden av Gud uten at dette var noe problem for at ldquoGud er eacutenrdquo At disse skikkelsene fikk makt

og herredoslashmme ser aldri ut til aring ha truet monoteismen eller de troendes forpliktelse overfor

Gud Paring samme maringte med aeligringen av Kristus De tidlige kristne kunne gi Kristus en stor

plass samtidig som de erkjente at Gud er eacuten De kunne aeligre Kristus uten at dette ble ansett

som et problem i forhold til deres forpliktelse overfor Gud Tilfellet Jesus Kristus er unikt i

begge sposlashrsmaringlene ved at vi ikke finner noen analogier for det fulle moslashnsteret i verken av

tilfellene Analogiene i begge tilfellene viser at joslashdedommen i Det andre templets periode

kunne ha strenge monoteistisk krav i den forstand om at ldquoGud er eacutenrdquo samtidig som den var

fleksibel i forhold til at andre underordnede skikkelser kunne beskrives med et aeligrefullt spraringk

Stuckenbrucks forslag er instruktivt ldquoIt is preferable to see how strict monotheistic claims

could be coupled with venerative language associated with other beingshellip then ndash and more

in line with the understanding of Jesusrsquo devotees- we may speak of the degree to which a

claim to the exclusive worship of the one universal God continued to be operative in early

Christologiesrdquo411

411 Ibid 21

128

7 Sammenfatning

I denne oppgaven har jeg forsoslashkt aring gi et lite bidrag paring to forskningssposlashrsmaringl La meg begynne

med det foslashrste

71 Guddommelige skikkelser

Som jeg har vist var monoteismen i denne periode en fleksibel stoslashrrelse som kunne

inkorporere et mangfold av guddommelige agenter En felles forutsetning for tekstene synes aring

vaeligre at Gud sitter paring toppen og innsetter disse agenter Dette betyr at agentene er en

forlengelse av Guds makt og virke og fremmer dermed Guds naeligrhet til skapningen At JHWH

er den oslashverste hersker virker ubestridt i alle tekstene En skikkelse paring Guds trone ser derfor

aldri ut til aring true denne erkjennelsen Dette viser at man kunne tillegge ldquoguddommelige

funksjonerrdquo til skikkelser underordnet Gud ndash uten at det dermed gjorde dem til Gud I stedet

for aring forklare at Menneskesoslashnnen i Enoks billedtaler sitter paring Guds trone som rdquoet unntak som

bekrefter regelenrdquo slik Bauckham gjoslashr boslashr man heller ta dette eksemplet som et legitimt

uttrykk for hva som kunne anses som akseptabelt innenfor den monoteistiske tradisjon Som

gjennomgangen viste skapte ikke dette noe problem for monoteismen simpelthen fordi det

ikke fantes noen regel

Derfor har jeg avvist tanken om at joslashdene saring et behov for aring systematisere tankene om Gud for

aring identifisere deres Guds unikhet vis-a-vis alle hedenske guder Problemet med Bauckhams

tilnaeligrming er at han intellektualiserer og systematiserer et materiale som i seg selv synes

fjernt fra en slik tilnaeligrming Joslashdedommen i denne periode var som tekstene viser en

sammensatt og mangfoldig stoslashrrelse Derfor kan man heller ikke bruke et ldquoconceptual

frameworkrdquo om Guds identitet og forvente at alle de joslashdiske skriftene fra denne perioden

forutsetter dette rammeverket Samtidig kan man heller ikke tillegge forfatterne en bevissthet

omkring dette konseptet slik Bauckham bla gjoslashr i eksempelet fra The Exagoge ldquoEzekiel is

well aware that the cosmic throne of God symbolizes the unique sovereignty that is intrinsic

to the unique identity of Godrdquo 412 Min belysning av Bauckhams tilnaeligrming viser at det blir

problematisk aring jobbe deduktivt ut ifra en saring grovmasket modell en saring streng definisjon av hva

monoteismen i Det andre templets periode er for saring aring bruke dette som premisset for aring fortolke 412 Bauckham Jesus and the God of Israel God Crucified and Other Studies on the New Testaments

Christology of Divine Identity 169

129

alle tekstene Bauckhams tese om Guds identitet etterlater ingen rom for variasjon i

litteraturen og garingr dermed glipp av den rike variasjonen som faktisk finnes i litteraturen Ved

aring sette opp et absolutt skille mellom Gud og all annen virkelighet garingr man dermed glipp av

alle mellomskikkelsene mellom Gud og mennesker i litteraturen Det er denne fleksible

karakteren paring monoteismen i Det andre templets periode som baner vei for hvordan de foslashrste

kristne kunne legge til troen paring en guddommelig skikkelse ved siden av Gud Jeg har kritisert

Hurtados oppfatning om at ldquodivine agencyrdquo en virkningshistorie i Det nye testamentet Jeg

mener likevel at disse guddommelige agentene en god del om monoteismens karakter og

fleksibilitet som igjen angir forutsetningene for den tidlige kristologi Naringr det er sagt

sprenger Jesus likevel alle grenser i forhold til analogiene av mediatorskikkelser ved at han

fungerer i fortid naringtid og fremtid

Ettersom monoteismen foslashrst og fremst ikke var et teoretisk konsept er man i stoslashrre grad noslashdt

til aring se paring hvordan monoteismen gav utslag i religioslashs praksis Som jeg har argumentert for ble

den joslashdiske monoteismen beskyttet og bevart gjennom den praktiske tilbedelsen av den ene

Gud Bare Israels Gud skulle tilbes og bare Israels Gud var verdig tilbedelse Paring denne maringten

kan man se hvordan Guds unikhet ble beskyttet og bevart Guds unikhet kom her til uttrykk

ikke bare som et teoretisk troskonsept men i en praktisk utfoldelse hvor de troende uttrykte

sin lojalitet til Israels Gud i samsvar med Dekalogens foslashrste bud (Ex 203-6)

Dette er begrunnelsen og bakgrunnen for mitt neste sposlashrsmaringl Hvis skikkelser med

guddommelige funksjoner aldri ser ut til aring true Guds unikhet hva er det da som konstituerer

Guds unikhet Her argumenterte jeg for at Guds unikhet ble beskyttet og bevart gjennom

tilbedelsen Dette stod som bakgrunn for mitt neste forskningssposlashrsmaringl

72 Ble Jesus tilbedt

I dette sposlashrsmaringlet valgte jeg aring avgrense meg til boslashnn i de syv ubestridte Paulus-brevene siden

dette er ett av de seks punktene i Hurtados tese om ldquoden kristne mutasjonenrdquo Ettersom Gud

og Kristus ofte forekommer sammen i mange av boslashnnetekstene valgte jeg aring se paring hvordan

Paulus omtaler Gud og Kristus i forhold til hverandre Gjennomgangen av dette i kapittel 4

viste at Paulusrsquo spraringkbruk er av en dyp teosentrisk karakter

I flertallet av eksempler hvor Kristus er brukt som subjekt for et verb saring er enten Gud det

logiske subjektet eller saring er det en implisitt eller eksplisitt referanse (i konteksten) til Guds

vilje og formaringl Dermed ser vi at Paulusrsquo spraringk om Kristus stort sett er grammatisk

130

underordnet hans spraringk om Gud Grammatikken reflekterer altsaring teologien Kristi avhengighet

av og lydighet til Gud Likevel er det en dialektikk i Paulusrsquo spraringk om Gud og Kristus

Paulusrsquo spraringk om Kristus faringr dets innhold og mening ut ifra spraringk om Gud men hans spraringk

om Gud faringr ogsaring dets innhold og mening ut ifra hans snakk om Kristus Det samme moslashnsteret

fant jeg i gjennomgangen av boslashnnetekstene Selv om Gud er det eksplisitte objektet for boslashnn

er ofte innholdet i disse boslashnnene kristologisk ved at Paulus takker Gud for hva han har gjort i

Kristus Paulus takker ogsaring Gud ved Kristus Her ser vi et viktig punkt i den tidlige kristne

tilbedelse Gud blir paring forskjellige maringter tilbedt med referanse til Kristus Her kan man tenke

seg at Kristus er mediator ved det at han hans doslashd hadde aringpnet opp og sikret veien inn til

Guds naeligrvaeligr og dermed gjort tilbedelsen virkningsfull Dermed kan det gi mening i denne

sammenheng aring si at ldquoved Kristusrdquo betyr ldquothe basis and validation of prayerrdquo413 Likevel er

boslashnnen oftest hos Paulus rettet direkte til Gud uten referanse til Kristus Som vist var det

tradisjonelle og mest eksplisitte boslashnnespraringket utelukkende rettet mot Gud Hvis man skal

snakke med pinlig noslashyaktighet saring ble ldquoboslashnnrdquo rettet mot Gud og ikke mot Kristus i

tilbedelsen blant de tidligste menighetene Med mindre eksplisitt boslashnnespraringk finner vi likevel

ogsaring noen faring appeller rettet mot Herren Jesus Kristus Disse appellene indikerer at de tidligste

kristne ansaring Jesus som aktiv ved Guds hoslashyre haringnd som en man kunne appellere til og som en

man appellerte til for hans gjenkomst Likevel er disse appellene svaeligrt begrenset i omfang

Hensikten med aring garing igjennom Paulus-brevene var for aring se om man kunne finne direkte boslashnn i

de tidligste vitnesbyrdene i Det nye testamentet Hurtado mener at den kristne mutasjonen

den nye varianten av joslashdisk monoteisme som han kaller binitarisk monoteisme kom som en

eksplosjon og ikke som en utvikling over tid Dersom Hurtado har rett og at boslashnn til Kristus

(som ett av seks punkter i mutasjonen) kom som en eksplosjon uten utviklingstrekk er det

svaeligrt paringfallende at alt det tradisjonelle og eksklusive boslashnnespraringket utelukkende er brukt om

Gud aldri om Kristus Gjennomgangen av boslashnnemoslashnsteret i de syv Paulus-brevene kan ikke

etter min mening beskrives som binitarisk Dette leder meg over paring det store sposlashrsmaringlet

Finner vi en mutasjon av joslashdisk monoteisme hvor Jesus blir tilbedt

Som vist i gjennomgangen av kap 614 er det et behov for aring klargjoslashre hva man legger i

definisjonen tilbedelse Dersom vi skal oppnaring en stoslashrre klarhet i sposlashrsmaringlet om Jesus ble

tilbedt paring samme maringte som Gud eller ved handlinger som var forbeholdt Gud ville en

definisjon av tilbedelse vaeligrt tjent med en klarhet i forhold til hvilke handlinger som ble ansett

som akseptable overfor andre skikkelser og hvilke handlinger som kun ble ansett som

413 Fitzmyer Romans A New Translation with Introduction and Commentary 244

131

akseptable overfor Gud Tilbedelse ved ofring synes aring ha vaeligrt stedet hvor joslashdene trakk

grensen for hva som kun skulle rettes mot Israels Gud Hvis man ser paring tilfellet med Jesus saring

beskrives han heller som tilbedelseofferet syndofferet enn den man ofret til Man kan likevel

ikke slik McGrath gjoslashr414 kreve at det skal ofres til Jesus for aring snakke om en tilbedelse av

ham Fravaeligret av ofring blant de tidlige kristne tilsier at de ansaring Kristi doslashd som et effektivt og

meningsfullt syndoffer som fullendte ofringen en gang for alle Hans offerdoslashd tok oppgjoslashret

med synden og aringpnet en ny vei til Gud De kristnes inntreden til Guds naeligrvaeligr ble ikke bare

gjort mulig pga hva Kristus hadde gjort ved sin offerdoslashd Deres inntreden til Guds naeligrvaeligr

skjedde ogsaring ved ham og i ham Kristus er dermed mer innholdet i tilbedelsen av Gud enn

mottakeren av tilbedelse

Naringr det gjelder analogier er det klart at Jesus ogsaring i dette tilfellet sprenger alle grenser Paring

samme maringte som med de guddommelige agentene i litteraturen har vi heller ikke her en

analogi til det fulle moslashnsteret som tilskrives Jesus i Det nye testamentet Det betyr derimot

ikke at vi boslashr avvise de delvise analogiene Disse analogiene kan ogsaring si oss en god del om at

monoteismens grenser og fleksibilitet i forhold til det aring aeligre skikkelser ved siden av Gud

Hurtado avviser dette for enkelt idet han setter opp et lite fruktbart skille mellom ldquofaktiskrdquo

hengivenhet og ldquolitteraeligrerdquo fenomen Dette bryr han seg lite om naringr han skal finne analogier til

den opphoslashyde Jesus i Det nye testamentet hvor han bruker deres status som

forklaringsmodell for hvordan de foslashrste kristne kunne legge til troen paring Jesus som Guds

hovedagent

Reaksjoner paring hengivenhet rettet mot engler i tekster tilsier at det ikke fantes et saring absolutt

skille mellom litteraeligre tekster og praksis ettersom kritikken mot dette ofte har vaeligrt at leseren

har misforstaringtt teksten og antatt at det her handler om aring tilbe engelen og lignende i praksis415

Det faktum at det har oppstaringtt reaksjoner paring hengivenhet rettet mot engler bekrefter dette Vi

finner ogsaring aeligring av eskatologiske agenter i litteraturen i denne perioden Den tidlige kristne

mente derimot at en eskatologisk skikkelse har kommet Etter min mening er derfor noe

naeligrmest noslashdt til aring skje naringr de mener at en oppfyllelse har funnet sted Dette betyr likevel ikke

at de maringtte endre sin monoteisme for gi aeligre til Messias Jesus Oppfyllelse er hovedforskjellen

mellom Jesus-bevegelsen og andre bevegelser som fortsatt ventet paring Messias og eskatologisk

frelse Dette er sannsynligvis grunnen til at vi ikke har flere analogier paring praksiser Naringr

Hurtado fokuserer saring mye paring en ldquomutasjonenrdquo i joslashdisk monoteisme overser han og ignorerer

414 McGrath The Only True God Early Christian Monotheism in Its Jewish Context 415 Se fotnote 395-396

132

muligheten for at joslashdiske ideer kunne vaeligre med paring aring danne bakgrunnen for hengivenheten

rettet mot Jesus

Fravaeligret av diskusjon og kontroverser omkring tilbedelse i Det nye testamentet selv indikerer

at de tidlige kristne ikke bare mente at hengivenhet bare kunne gis til Gud men ogsaring til hans

messianske agent som igjen var til Guds aeligre Det ble dermed naturlig aring aeligre den agenten hvor

Gud har kommet naeligr og som ved sin doslashd banet en ny vei for dem vei til Gud Jesus blir alltid

aeligret med henvisning til Gud hvor Gud samtidig aeligres for hva han har gjort i og ved Kristus

De tidlige kristnes tilbedelse skjer dermed til Gud gjennom Kristus Derfor er aeligrboslashdigheten

gitt til Jesus en del av det aring tilbe Gud

Derfor skal hvert kne skal boslashye seg i Jesu navn

i himmelen paring jorden og under jorden

11 og hver tunge bekjenne

Jesus Kristus er Herre til Gud Faders aeligre

133

Litteraturliste

Andersen Oslashivind I Retorikkens Hage Oslo Universitetsforlaget 1995

Barker Margaret The Great Angel A Study of Israels Second God London SPCK 1992

Barnett Paul The Second Epistle to the Corinthians Grand Rapids Mich WB Eerdmans Publishing

Company 1997

Barr James The Semantics of Biblical Language [London] Oxford University Press 1961

Barrett C K A Commentary on the First Epistle to the Corinthians Blacks New Testament

Commentaries London A amp C Black 1971 Bauckham Richard Jesus and the God of Israel God Crucified and Other Studies on the New

Testaments Christology of Divine Identity Grand Rapids Michigan Cambridge UK

Eerdmans 2008

Best Ernest The First and Second Epistles to the Thessalonians Vol [1986] Blacks New Testament

Commentaries London A amp C Black 1986

Bousset Wilhelm Kyrios Christos Geschichte Des Christusglaubens Von Den Anfaumlngen Des

Christentums Bis Irenaumlus Goumlttingen Vandenhoeck amp Ruprect 1913

Bradshaw Paul God Christ and the Holy Spirit in Early Christian Praying In The Place of Christ in

Liturgical Prayer Trinity Christology and Liturgical Theology edited by Bryan D Spinks xiii

378 s Collegeville Minn Liturgical Press 2008 Bultmann Rudolf Theology of the New Testament Lond SCM Press 1974

Campbell Jonathan G Reviews Journal of Jewish Studies 45 no 1 (1994) 137

Capes David B Yhwh Texts and Monotheism in Pauls Christology In Early Jewish and Christian

Monotheism edited by Loren T Stuckenbruck and Wendy E Sproston North VIII 264 s

Sheffield JSOT Press 2004

Casey Maurice From Jewish Prophet to Gentile God The Origins and Development of New

Testament Christology Cambridge J Clarke amp Co 1991

Charles R H The Apocrypha and Pseudepigrapha of the Old Testament in English With Introductions

and Critical and Explanatory Notes to the Several Books Oxford Clarendon Press 1913

Charlesworth James H Can We Discern the Composition Date of the Parables of Enoch In Enoch

and the Messiah Son of Man Revisiting the Book of Parables edited by Gabriele Boccaccini

XV 539 s Grand Rapids Mich Eerdmans 2007

Collins Adela Yarbro How on Earth Did Jesus Become a God A Reply In Israels God and

Rebeccas Children edited by DeConick Capes Bond Miller 55-66 Waco Texas Baylor

Univesity Press 2007

Collins Adela Yarbro and John J Collins King and Messiah as Son of God Divine Human and Angelic

Messianic Figures in Biblical and Related Literature Grand Rapids Mich Eerdmans 2008

Dahl Nils Alstrup The Neglected Factor in New Testament Theology In Jesus the Christ The

Historical Origins of Christological Doctrine edited by Nils Alstrup Dahl and Donald Juel 249 s Minneapolis Fortress Press 1991

Davies Margaret Review of L Hurtados One God One Lord New Blackfriars 71 no 834 (1990)

51-52

Davis Carl Judson The Name and Way of the Lord Old Testament Themes New Testament

Christology Journal for the Study of the New Testament Supplement Sheffield Academic Pr

1996

Davis Philip G Divine Agents Mediators and New Testament Christology Journal of Theological

Studies 45 no 2 (1994) 479-503

Dobschuumltz Ernst von Die Thessalonicher-Briefe Vol 10 Abtheilung Kritisch-Exegetischer

Kommentar Uumlber Das Neue Testament Goumlttingen Vandenhoeck amp Ruprecht 1909

134

Donfried Karl P 1 Thessalonians In The Blackwell Companion to the New Testament edited by

David Edward Aune XVI 696 s [Chichester] Wiley-Blackwell 2010

Doughty Darrell J Priority of Chapis An Investigation of the Theological Language of Paul New

Testament Studies 19 no 2 (1973) 163-80

Dunn James D G Christology as an Aspect of Theology In The Future of Christology Essays in

Honor of Leander E Keck edited by Leander E Keck Abraham J Malherbe and Wayne A

Meeks xxi 265 s Minneapolis Fortress Press 1993

Dunn James D G Christology in the Making A New Testament Inquiry into the Origins of the

Doctrine of the Incarnation London SCM 1989 Dunn James D G Did the First Christians Worship Jesus SPCK Publishing 2010

Dunn James D G Did the First Christians Worship Jesus The New Testament Evidence London

Westminster John Knox Press 2010

Dunn James D G How Controversial Was Pauls Christology In From Jesus to John 148-67

Sheffield Eng JSOT Pr 1993

Dunn James D G The Theology of Paul the Apostle Grand Rapids Michigan Cambridge UK

Eerdmans 1998

Dunn James D G Was Christianity a Monotheistic Faith from the Beginning Scottish Journal of

Theology 35 no 4 (1982) 303-36

Eriksson Anders Traditions as Rhetorical Proof Pauline Argumentation in 1 Corinthians Gleerup 1998

Eskola Timo Messiah and the Throne Jewish Merkabah Mysticism and Early Christian Exaltation

Discourse Tuumlbingen Mohr 2001

Evans Craig Daniel in the New Testament In The Book of Daniel Composition and Reception

edited by John J Collins Peter W Flint and Cameron VanEpps XIX 769 s Boston MA Brill

2001

Fee Gordon D Pauline Christology An Exegetical-Theological Study Peabody Mass Hendrickson

Publishers 2007

Fitzmyer Joseph A First Corinthians A New Translation with Introduction and Commentary New

Haven CT USA Yale University Press 2008 Fitzmyer Joseph A Romans A New Translation with Introduction and Commentary Vol v 33

Garden City NY Doubleday 1993

Fitzmyer Joseph A The Semitic Background of the New Testament Kyrios-Title In The Semitic

Background of the New Testament XXI 524 300 s Grand Rapids Mich WB Eerdmans

Pub 1997

Fitzmyer Joseph A The Semitic Background of the New Testament Kyrios-Title In A Wandering

Aramean Collected Aramaic Essays XVII 290 s Atlanta Ga Society of Biblical Literature

1979

Furnish Victor Paul 1 Thessalonians 2 Thessalonians Nashville Tenn Abingdon Press 2007

Furuli Rolf and Terje G Simonsen Enoks Bok Oslo De norske bokklubbene 2004 Gieschen Charles A Angelomorphic Christology Antecedents and Early Evidence Arbeiten Zur

Geschichte Des Antiken Judentums Und Des Urchristentums Leiden Brill 1998

Halpern Baruch The Development of Israelite Monotheism In Judaic Perspectives on Ancient

Israel edited by Jacob Neusner Baruch A Levine and Ernest S Frerichs XVIII 318 s

Philadelphia Fortress 1987

Harris Murray J The Second Epistle to the Corinthians A Commentary on the Greek Text The New

International Greek Testament Commentary Exeter Paternoster Press 2005

Harvey A E Jesus and the Constraints of History London Duckworth 1982

Hay David M Glory at the Right Hand Psalm 110 in Early Christianity Vol 18 Monograph Series

Atlanta Ga Society of Biblical Literature 1973 Hayman Peter Monotheism--a Misused Word in Jewish Studies Journal of Jewish Studies 42 no

1 (1991) 1-15

135

Hengel Martin The Son of God The Origin of Christology and the History of Jewish-Hellenistic

Religion Philadelphia Fortress Press 1976

Holtz Traugott Der Erste Brief an Die Thessalonicher Vol Bd 13 Evangelisch-Katholischer

Kommentar Zum Neuen Testament Ekk Zuumlrich Benziger 1986

Horbury William Jewish Messianism and the Cult of Christ London SCM Press 1998

Hurtado Larry W At the Origins of Christian Worship The Context and Character of Earliest Christian

Devotion 2 ed Grand Rapids MichiganCambridge UK William B Eerdmans Publishing

Company 1999

Hurtado Larry W Devotion to Jesus and Historical Investigation A Grateful Clarifying and Critical Response to Professor Casey Journal for the Study of the New Testament 27 no 1 (2004)

97-104

Hurtado Larry W First-Century Jewish Monotheism Journal for the Study of the New Testament

no 71 (1998) 3-26

Hurtado Larry W How on Earth Did Jesus Become a God Historical Questions About Earliest

Devotion to Jesus Grand Rapids Mich Eerdman 2005

Hurtado Larry W Jesus as Gods Name and Jesus as Gods Embodied Name in Justin Martyr In

Justin Martyr and His Worlds edited by Sara Parvis and Paul Foster XV 246 s [4] pl

Minneapolis Minn Fortress Press 2007

Hurtado Larry W Lord Jesus Christ Devotion to Jesus in Earliest Christianity Grand Rapids Mich Eerdmans 2003

Hurtado Larry W One God One Lord Early Christian Devotion and Ancient Jewish Monotheism

Philadelphia Fortress Press 1988

Hurtado Larry W What Do We Mean by First-Century Jewish Monotheism Society of Biblical

Literature Seminar Papers no 32 (1993) 348-68

Jungmann J A The Place of Christ in Liturgical Prayer London Chapman 1965

Kittel Gerhard Geoffrey W Bromiley and Gerhard Friedrich Theological Dictionary of the New

Testament Grand Rapids Mich Eerdmans 1985

Kramer Werner R Christ Lord Son of God Translated by Brian Hardy Naperville Ill A R Allenson

1966 Kreitzer L Joseph Jesus and God in Pauls Eschatology Journal for the Study of the New Testament

Supplement Series Sheffield JSOT Press 1987

Kreitzer L Joseph Jesus and God in Pauls Eschatology Vol 19 Journal for the Study of the New

Testament Supplement Series Sheffield JSOT Press 1987

Lacocque Andreacute Allusions to Creation in Daniel 7 In The Book of Daniel Composition and

Reception edited by John J Collins and Peter W Flint b Boston MA Brill 2001

Lindemann Andreas Die Rede Von Gott in Der Paulinischen Theologie Theologie und Glaube 69

(1979) 357-76

McGrath James F The Only True God Early Christian Monotheism in Its Jewish Context University of

Illinois Press 2009 Moberly RWL How Appropriate Is Monotheism as a Category for Biblical Interpretation In

Early Jewish and Christian Monotheism edited by Loren T Stuckenbruck and Wendy E

Sproston North Sheffield JSOT Press 2004

Morris Leon The First and Second Epistles to the Thessalonians The New International Commentary

on the New Testament Grand Rapids Eerdman 1991

Moxnes Halvor Putting Jesus in His Place A Radical Vision of Household and Kingdom Louisville

London Westminster John Knox Press 2003

North J Lionel Jesus and Worship God and Sacrifice In Early Jewish and Christian Monotheism

edited by Loren T Stuckenbruck and Wendy Sproston North London T amp T Clark Intl 2004

OBrien Peter T The Epistle to the Philippians A Commentary on the Greek Text The New International Greek Testament Commentary Exeter Paternoster Press 1991

OBrien Peter T Introductory Thanksgivings in the Letters of Paul Leiden E J Brill 1977

136

Rainbow Paul A Jewish Monotheism as the Matrix for New Testament Christology A Review

Article Novum testamentum 33 no 1 (1991) 78-91

Redmond Calvin D Jesus Gods Agent of Creation Andrews University Seminary Studies 42 no 2

(2004) 287-303

Richardson Neil Pauls Language About God JSOT Press 1994

Riis Anita Holm Kulturmoslashdets Hermeneutik En Filosofisk Analyse Af Kulturmoslashdets

Forudsaeligtninger Univers 2006

Roumlsel Martin The Reading and Translation of the Divine Name in the Masoretic Tradition and the

Greek Pentateuch Journal for the Study of the Old Testament 31 no 4 (2007) 411-28 Sandnes Karl Olav -I Tidens Fylde- En Innfoslashring I Paulus Teologi Oslo Luther 1996

Segal Alan Pauls Soma Pneumatikon and the Worship of Jesus In The Jewish Roots of

Christological Monotheism Papers from the St Andrews Conference on the Historical Origins

of the Worship of Jesus edited by Carey C Newman James R Davila and Gladys Sherman

Lewis XI 373 s Leiden Brill 1999

Stuckenbruck Loren T Angel Veneration and Christology A Study in Early Judaism and in the

Christology of the Apocalypse of John Wissenschaftliche Untersuchungen Zum Neuen

Testament Tubingen J C B Mohr (Paul Siebeck) 1995

Stuckenbruck Loren T and Wendy Sproston North Early Jewish and Christian Monotheism Journal

for the Study of the New Testament London T amp T Clark Intl 2004 Thuumlsing Wilhelm Per Christum in Deum Studien Zum Verhaumlltnis Von Christozentrik Und

Theozentrikin Den Paulinischen Hauptbriefen MynstiW1965

VanderKam James C and George W E Nickelsburg 1 Enoch A New Translation Minneapolis

Augsburg Fortress 2004

Vollenweider Samuel Der Raub Der Gottgleichheit Ein Religionsgeschichtlicher Vorschlag Zu Phil

26(-11) New Testament Studies 45 no 3 (1999) 413-33

Wanamaker Charles A The Epistles to the Thessalonians A Commentary on the Greek Text The New

International Greek Testament Commentary Exeter Paternoster Press 1990

Weiss J Der Erste Koumlrintherbrief Goumlttingen Vandenhoeck amp Ruprecht 1910

Wiles Gordon P Pauls Intercessory Prayers The Significance of the Intercessory Prayer Passages in

the Letters of St Paul Vol 24 Monograph Series Cambridge Cambridge University Press

1974

Jesus ndash mellom teologi og kristologi

- En kritisk vurdering av to nyere tilnaeligrminger i den nytestamentlige

forskningen omkring hvem de foslashrste kristne trodde Jesus var

ינו ה אה ל יהו ע ישרא שמ

ד ה אח יהו

Forkortelser

ABD Anchor Bible Dictionary red D N Freedman 6 vol (New York

Doubleday 1992

BDAG W Bauer A Greek-English Lexicon of the New Testament and Other

Early Christian Literature ETW F Arndt og F W Gingrich (red) 3 utgave revidert av F W Danker (Chicago University of Chicago Press 2000)

EDNT Exegetical Dictionary of the New Testament red H Balz og G Schneider 3 vol (Grand Rapids Eerdmans 1990-93)

OED Oxford English Dictionary

TRE Theologische Realenzyklopaumldie red G Krause of G Muumlller (BerlinNew York de Gruyter 1976- )

Alle bibelsitater er hentet fra Bibelselskapets NT05-oversettelse med mindre annet er presisert

De greske tekstene er hentet fra Aland Kurt and Eberhard Nestle Novum Testamentum

Graece 27 utgave Stuttgart Deutsche Bibelgesellschaft 1993

Innholdsfortegnelse

1 INTRODUKSJON 1

11 Problemet og forskningssposlashrsmaringl 1

12 Disposisjon 3

13 Hermeneutiske betraktninger 5

131 Vitenskapsteoretisk inngang til hermeneutiske utfordringer 5

132 Forforstaringelse og bakgrunnskunnskap 6

133 Sammensmeltning av horisonter 6

14 Faglige utfordringer knyttet til dette studiet 8

141 Monoteisme 8

142 Metodisk tilnaeligrming til studiet av monoteisme 10

2 GUDDOMMELIGE SKIKKELSER I DEN JOslashDISKE LITTERATUREN FRA DET ANDRE TEMPLETS PERIODE 12

21 Tilnaeligrminger til debatten om monoteisme og kristologi 12

22 Larry Hurtado ndash ldquoDivine Agencyrdquo 15

23 Richard Bauckham - Christology of Divine Identity 16

24 Analyse av monoteismens karakter i Det andre templets periode 18

241 Personifiserte guddommelige attributter 20

242 Opphoslashyde patriarker 21

243 Erkeengler 25

244 Eskatologisk messianisme 28

245 Hvordan er Messiasrsquo rolle definert i forhold til Guds rolle 29

246 Den syriske 2 Baruk 30

247 Hovedtendenser i 4 Esra og 2 Baruk 31

25 Oppsummering av tendenser 32

3 KRISTOLOGI HOS PAULUS 34

31 Funksjonell overlapping mellom Gud og Kristus hos Paulus 34

32 κύριος-tittelen 36

321 Hva ble lest 37

322 κύριος hos Paulus 38

323 Implikasjoner 39

33 - 1 Kor 85-6 42

34 - Fil 26-11 45

35 - 1 Kor 1524-28 50

36 Oppsummering og hovedtendenser 53

361 Utfordringer - Hurtados tese 54

362 Utfordringer ndash Bauckhams tese 56

4 FORHOLDET MELLOM GUD OG KRISTUS HOS PAULUS 60

41 Paulusrsquo spraringkbruk om Gud og Jesus Kristus 60

411 Paulusrsquo spraringk om Kristus 62

412 Hvem handler 62

413 ἐν Χριστῷ 64

414 διὰ Χριστοῦ 66

42 Sidestilling av Gud- og Kristus-spraringk hos Paulus 68

421 Naringde- og fredshilsener hos Paulus 68

422 Naringde og fred hos Paulus 70

423 Implikasjoner ved sidestilling av Gud- og Kristus-spraringk hos Paulus 72

43 Oppsummering av Paulusrsquo spraringk om Gud og Kristus 74

5 TILBEDELSE HOS PAULUS 77

51 ldquoDen kristne mutasjonenrdquo 77

52 Avgrensning 79

53 Kontinuasjon eller innovasjon 81

531 Boslashnn innenfor ulike sjangre 81

54 Boslashnn rettet direkte til Jesus hos Paulus 82

541 προσεύχοmicroαι og προσευχή 85

542 εὔχοmicroαι og εὐχή 87

543 δέοmicroαι og δέησις 87

544 εὐχαριστέω og εὐχαριστία 88

545 εὐλογητός 96

546 δοξάζω 98

547 Paringkallelser 99

548 Aringndens plass i boslashnn 103

549 Andre boslashnnetekster 104

5410 Flere boslashnnetekster 110

55 Oppsummering av hvem Paulus retter sine boslashnner mot 112

551 Konklusjon 114

6 TILBEDELSEN OG MONOTEISME 115

61 Utfordringer 115

611 ldquoDivine agencyrdquo 115

612 Erfaringsteologi som forklaringsmodell paring et historisk fenomen 116

613 En ny monoteisme Stillhet over kontroverser 117

614 Definisjon av ldquotilbedelserdquo 120

615 ldquoKultiskrdquo tilbedelse ndash For bred definisjon 124

616 Metode og monoteisme 126

7 SAMMENFATNING 128

71 Guddommelige skikkelser 128

72 Ble Jesus tilbedt 129

Litteraturliste 133

1

1 Introduksjon

11 Problemet og forskningssposlashrsmaringl

I 1 Korinterbrev 85-6 skriver Paulus foslashlgende

rdquoDet finnes nok saringkalte guder i himmelen eller paring jorden ja det er mange guder og mange

herrer

6 Men for oss er det eacuten Gud varingr Far

Alt er fra ham og til ham er vi skapt

Og det er eacuten Herre Jesus Kristus

Alt er til ved ham og ved ham lever virdquo

I disse versene beskriver Paulus kjernen i den ldquokristnerdquo tro i polemisk avgrensning mot

samtidens religioslashse miljoslash I versene 5-6a fortsetter Paulus den kjente joslashdiske polemikken mot

avguder og avgudsdyrkelse Ved dette kunne han med rette hevde at han tjente rdquofedrenes

Gudrdquo Ved en avvisning av mange rdquosaringkalte guderrdquo insisterte Paulus paring at rdquofor ossrdquo er det bare

eacuten Gud Versene som man ofte mener alluderer til Shemaacute (Deut 64-5) inneholder her et

interessant tillegg I tillegg til troen paring den ene Gud kommer rdquoeacuten Herrerdquo Jesus Kristus Selv

om tittelen rdquoHerrerdquo (κύριος) i seg selv ikke antyder guddommelighet er maringten Jesus Kristus

er satt opp ved siden av Gud paring likevel unik

Mitt anliggende i denne oppgaven vil vaeligre aring beskrive hvordan de foslashrste kristne tenkte om

dette unike forholdet mellom Gud og Jesus Dette vil jeg forsoslashke aring besvare med utgangspunkt

i to ulike moderne tilnaeligrminger til nytestamentlig kristologi Problemet er forstaringelsen av Gud

og Kristus i paulinske tekster For aring belyse dette vil jeg garing inn paring to forskningssposlashrsmaringl Her

vil jeg fremsette foslashlgende teser

1 I den joslashdiske monoteismen i Det andre templets periode (516 f Kr- 70 e Kr) var det plass

til guddommelige skikkelser ved siden av Gud uten at dette truet erkjennelsen av at ldquoGud

er eacutenrdquo

2 Jesus ble ikke tilbedt Den foslashrste generasjonen av kristne skapte ingen ny variant av joslashdisk

monoteisme De foslashrste kristne aeligret Kristus uten at dette skapte en ny variant av

monoteisme

Ofte er det slik at det er forskerens definisjon av joslashdisk monoteisme i Det andre templets

periode som er premissleverandoslashr for forskerens tolkning av Det nye testamentet og

naturligvis da for Jesu opphoslashyde posisjon i Det nye testamentet Derfor garingr jeg inn i den

2

joslashdiske litteraturen fra Det andre templets periode for aring vurdere hvilke premisser dette gir oss

for tidlig kristologi

I denne sammenheng garingr jeg inn og gir en kritisk vurdering av to ulike tilnaeligrminger til tidlig

kristologi Det foslashrste sposlashrsmaringlet jeg oslashnsker aring diskutere er

1 Var det plass til guddommelige skikkelser ved siden av Gud i den joslashdiske litteraturen i

Det andre templets periode

Dette sposlashrsmaringlet vil diskuteres med Richard Bauckham og Larry Hurtado Paring dette sposlashrsmaringlet

svarer Bauckham nei hvilket indikerer at naringr Jesus beskrives med guddommelige funksjoner i

Det nye testamentet saring gjoslashr det ham til Gud ifoslashlge Bauckham Bauckham hevder at

guddommelige funksjonene ikke bare er noe Gud kan delegere bort ettersom det noe av det

som gjoslashr Gud til Gud Bauckham hevder at ldquointermediary figures who may or may not

participate in divinity are by no means characteristic of the literature of Second Temple

Judaismrdquo1 og avviser dermed at deres status kan kaste lys over nytestamentlig kristologi og

monoteismens karakter i denne perioden

Hurtado derimot svarer ja paring dette sposlashrsmaringlet Det var plass til guddommelige skikkelser i

litteraturen i denne perioden ifoslashlge ham Jeg vil ogsaring svare ja paring dette sposlashrsmaringlet til tross for

at jeg avviker fra Hurtado paring visse punkter

Konklusjonen i denne delen skaper en naturlig overgang til mitt neste forskningssposlashrsmaringl

Hvis det saring var plass til guddommelige skikkelser ved siden av Gud i denne perioden hva da

med tilbedelsen av Jesus Ingen av mediatorskikkelsene2 blir tilbedt men det blir derimot

Jesus ifoslashlge Hurtado Det andre sposlashrsmaringlet jeg derfor oslashnsker aring diskutere er

2 Ble Jesus tilbedt

Dette sposlashrsmaringlet vil staring som grunnlag for en videre droslashfting om vi finner slik Hurtado

hevder en ldquomutasjonrdquo en ny variant av joslashdisk monoteisme som aringpnet opp for tilbedelse av to

skikkelser Gud og hans Messias I denne delen garingr jeg kun i dialog med Larry Hurtado

Larry Hurtado er en mye sitert forsker siden boken hans One God One Lord Early Christian

Devotion and Ancient Jewish Monotheism kom ut for foslashrste gang i 1988 Her hevder han at

det var plass for guddommelige skikkelser ved siden av den ene Gud i Det andre templets

joslashdedom og at disse skikkelsene er viktige for aring forstaring den nytestamentlige kristologi Det er

1 Richard Bauckham Jesus and the God of Israel God Crucified and Other Studies on the New Testaments

Christology of Divine Identity (Grand Rapids Michigan Cambridge UK Eerdmans 2008) 5 2 OED definerer ldquomediatorrdquo som ldquoan intermediary between God and mankindrdquo wwwoedcom (20 april 2011) Foslashlgelig kunne man oversatt dette til ldquomellommannrdquo men jeg velger aring bruke ldquomediatorrdquo ettersom denne termen er saringpass fremtredende i litteraturen

3

likevel en stor forskjell mellom disse mediatorskikkelsene og Jesus i Det nye testamentet Det

er bare Jesus som mottar tilbedelse ifoslashlge Hurtado Her hevder han et viktig punkt Jesus ble

tilbedt av de foslashrste kristne Dette foslashrte til at den tidlig kristne bevegelse skapte en ny variant

av joslashdisk monoteisme Dette kaller Hurtado for ldquobinitarisk monoteismerdquo

I begge disse sposlashrsmaringlene kommer temaet monoteisme med i bakgrunnen Utfallet og svaret

paring begge disse sposlashrsmaringlene sier noe om monoteismens grenser og hva som konstituerte den i

Det andre templets periode

12 Disposisjon

Oppgaven er disponert med 7 kapitler

I kapittel 1 presenterer jeg forskningssposlashrsmaringlene som er utgangspunktet for denne oppgaven

Her vil jeg foslashrst ta opp en generell hermeneutisk droslashfting av utfordringer i tilnaeligrmingen til

antikke tekster og fenomener som monoteisme Deretter foretar jeg en mer konkret metodisk

droslashfting rettet inn mot hvordan man best boslashr tilnaeligrme seg studiet av monoteisme og

kristologi

I kapittel 2 gir jeg en kort oversikt over fagdebatten og viser til forskjellige tilnaeligrminger til

studiet av kristologi og monoteisme Her kommenterer jeg ogsaring kort de ulike forskeres

metodiske tilnaeligrming til kristologidebatten I denne sammenheng vil jeg presentere baringde

Larry Hurtado og Richard Bauckham og forsoslashke aring plassere dem i forhold til fagdebatten

Videre diskuterer jeg monoteismens karakter i Det andre templets periode med Hurtado og

Bauckham hvor jeg vil utfordre Bauckhams tese Ettersom det er hans definisjon av

monoteisme som er premissleverandoslashren for hans tolkning av kristologi i Det nye testamentet

vil jeg nettopp garing inn i premissene for aring vurdere om hans tilnaeligrming og definisjon av

monoteisme virker sakssvarende ut ifra hva man finner i den joslashdiske litteraturen Jeg

argumenterer for at det var plass til guddommelige skikkelser og at den joslashdiske monoteismen

i denne perioden var betydelig mer fleksibel enn hva Bauckham anerkjenner

I kapittel 3 garingr jeg inn i Det nye testamentet og ldquotesterrdquo Bauckhams og Hurtados tese i Det

nye testamentet Her avgrenser jeg meg til tre sentrale Paulus-tekster Foslashr jeg garingr inn paring disse

tekstene foretar jeg en droslashfting av bakgrunnen for ordet κύριος samt hvilke implikasjoner

denne tittelen har naringr den brukes om Jesus Denne gjennomgangen staringr som bakgrunn for

droslashftingen av de tre tekstene hvor denne tittelen er sentral eksplisitt eller implisitt I disse tre

tekstene argumenterer jeg for at Paulus kunne beskrive Jesus med ldquoguddommelige

funksjonerrdquo uten at dette indikerer at Jesus er Gud og at Paulus kunne gi Jesus en stor plass

4

ved siden av Gud samtidig som han foslashlte seg forpliktet overfor eacuten Gud Til slutt i dette

kapittelet foretar jeg en vurdering av Bauckhams og Hurtados tese hvor jeg peker paring

utfordringer ved deres tilnaeligrminger Jeg argumenterer for at monoteismen i Det andre

templets periode ble beskyttet og bevart gjennom tilbedelsen av den ene Gud Dette staringr som

begrunnelsen for hvorfor jeg har valgt mitt neste forskningssposlashrsmaringl Ble Jesus tilbedt

I kapittel 4 garingr jeg inn paring Paulusrsquo spraringk om Gud og Kristus og ser paring hvordan han omtaler

dem i forhold til hverandre Her forsoslashker jeg aring skape en kontekst for min avgrensning i

kapittel 5 hvor jeg garingr inn paring boslashnn i de syv ubestridte Paulus-brevene Derfor vil jeg i kapittel

4 forsoslashke aring danne en kontekst for hvordan vi kan forstaring boslashnnetekstene Ved aring se paring hvordan

Paulus omtaler Gud og Jesus i forhold til hverandre kan vi faring en god antydning om hvordan

han ser paring forholdet mellom Gud og Jesus Her vil jeg garing igjennom uttrykk som ogsaring kommer

opp i boslashnnetekstene Saeligrlig ettersom Gud og Jesus opptrer i samme kontekst i mange av

boslashnnetekstene vil denne gjennomgangen naturligvis ogsaring kaste lys over disse tekstene

I kapittel 5 garingr jeg i dialog med Larry Hurtado for aring diskutere om Jesus ble tilbedt av de foslashrste

kristne Jeg avgrenser meg her til aring vurdere boslashnn i de syv uomtvistede Paulus-brevene og vil

forsoslashke aring garing igjennom de fleste boslashnnetekstene i disse brevene Her presenterer jeg

boslashnneterminologien og forskjellige type boslashnnetekster og garingr igjennom sentrale tekster for aring

se hovedmoslashnsteret i forhold til hvem som er adressaten for boslashnn Her skal jeg vise at det mest

eksplisitte boslashnnespraringket rettes utelukkende til Gud og at direkte appeller til Kristus er svaeligrt

begrenset i omfang

I kapittel 6 vil jeg se paring det store sposlashrsmaringlet om Jesus ble tilbedt av de foslashrste kristne Jeg garingr

inn og peker paring utfordringer ved Hurtados tilnaeligrming til tilbedelse og monoteisme Jeg vil

argumentere for at monoteismen var fleksibel ogsaring paring dette punktet ved at skikkelser kunne

aeligres ved siden av Gud Jeg argumenterer dermed for at de foslashrste kristne ikke skapte en ny

form for monoteisme men saring paring deres hengivenhet til Kristus som en del av det aring tilbe Gud

I kapittel 7 sammenfatter jeg funnene Her forsoslashker jeg aring svare paring de to

forskningssposlashrsmaringlene jeg tok opp i innledningen

5

13 Hermeneutiske betraktninger

Naringr man skal tolke skrifter som er flere tusen aringr gamle er en diskusjon om hermeneutiske

utfordringer en naturlig selvfoslashlge Hvordan skal man faring tak i meningsinnholdet i en antikk

tekst Her kan det vaeligre forskjellige meninger Her velger jeg en tilnaeligrming hvor den litteraeligre

og kulturelle konteksten er avgjoslashrende for aring faring tak i meningsinnholdet i teksten I

tilnaeligrmingen til antikke tekster vil det vaeligre viktig at forskeren maring justere sin

forstaringelseshorisont og ikke presse sin moderne forforstaringelse paring materialet slik at det skaper en

form for anakronisme Saeligrlig i forhold til kristendommen hvor sentrale kristologiske dogmer

senere har blitt til i en helt annen kontekst enn den opprinnelige er det viktig ikke aring ta dette

med seg inn som et premiss for fortolkningen

131 Vitenskapsteoretisk inngang til hermeneutiske utfordringer

Vi snakker ofte om mening i hermeneutikken For i det hele tatt aring kunne snakke om mening er

det en selvfoslashlge at vi maring fortolke Vi fortolker tekster for at de skal kunne forstarings og for at de

skal kunne gi mening Hvis man tilstreber aring faring tak i forfatterens mening eller den

ldquoopprinneligerdquo mening er dette vanligvis lettere naringr man deler mange kulturelle og sosiale

forutsetninger med fortolkningsobjektet Utfordringene kompliseres derimot ved forskjellig

spraringk kultur og avstand i tid Disse faktorene blir saeligrlig utfordrende naringr vi staringr overfor en

antikk tekst Da er teksten blitt til i en historisk periode som er veldig forskjellig fra den vi

lever i Det kan vaeligre spesielle faktorer i samtiden som er ligger til grunn for det forfatteren

skriver Derfor trenger man kunnskap om epoken for aring belyse teksten og sette den inn i en

sammenheng Dermed er det naturligvis viktig aring ha kunnskap om sosiale og kulturelle

forhold kulter og riter og andre ting som har relevans for meningsgrunnlaget i teksten

Utfordringen med aring jobbe med nytestamentlige tekster er at de skriver seg inn i en litteraeligr

tradisjon og at de paring mange maringter hevder at de er en nyfortolkning av gamle tekster En

naturlig selvfoslashlge for tolkningen blir da at vi maring ta med i betraktningen disse andre tekstene

som primaeligrteksten hevder den er en fortolkning og oppfyllelse av

6

132 Forforstaringelse og bakgrunnskunnskap

Man kommer alltid til en tekst med en forutsetning og teksten blir forstaringelig eller kanskje

uforstaringelig i lys av den bakgrunn vi tar med oss inn i forstaringelsesprosessen

Hans-Georg Gadamers bok med den ironiske tittelen Sannhet og Metode (1960) tar et oppgjoslashr

med den modernistiske tanken om at man kunne faring innsikt i objektive sannheter ved hjelp av

en bestemt metodisk fremgangsmaringte Man maring heller ifoslashlge Gadamer innstille seg paring at

fortolkninger og dermed forstaringelse alltid oppstaringr i samspill mellom fortolkeren og historien3

Det store vendepunkt i Gadamers hermeneutikk er saeligrlig hans forstaringelsesbegrep og her

kommer kulturmoslashtet inn i bildet Hvis man foretar en analyse av hva forstaringelse er kan man faring

belyst noen av kulturmoslashtets betingelser4 Den filosofiske hermeneutikken er derfor ikke

konkret men handler om forstaringelsens forutsetninger Den analyserer betingelsen for at

forstaringelse finner sted og gir saringledes ogsaring en pekepinn paring hvorfor mennesker misforstaringr

hverandre Ubetinget forstaringelse er ikke mulig ifoslashlge Gadamer5 Forstaringelse er alltid ledsaget av

bevisste saring vel som ubevisste forventninger som han ofte kaller rdquofordommerrdquo eller

rdquoformeningerrdquo Det finnes intet noslashytralt staringsted som vi kan tolke verden objektivt fra Varingre

fordommer er derfor ikke forbundet med noe negativt De er tvert imot en forutsetning for at

vi i det hele tatt kan orientere oss Forutsetningene angir en retning for hvilke muligheter vi

har Dette ender ikke opp i relativisme hvor et hvilket som helst perspektiv har sin

berettigelse men betyr hos Gadamer at historien leverer rammene for enkeltmenneskes

handling Varingr tolkning skjer ofte i forlengelsen av en historisk-betinget oppfattelse Den

sosialiserte fordom skaper med andre ord et bestemt perspektiv og i den forstand kan man

som enkeltperson aldri unndra seg historien6

133 Sammensmeltning av horisonter

Forsoslashket paring aring forstaring tolkningsobjektet kan beskrives som et forsoslashk paring aring sette seg inn i den

andres horisont Varingr horisont er samtidig en forutsetning og et hinder for forstaringelse ifoslashlge

Gadamer Varingr horisont er en forutsetning for aring forstaring Horisonten er baringde en begrensning og

en innsikt Naringr vi kan forstaring er det ogsaring fordi varingre egne fordommer varingr horisont stammer fra

en tidligere tradisjon varingre historiske roslashtter Det er alltid et baringnd mellom varingr horisont og 3 Anita Holm Riis Kulturmoslashdets Hermeneutik En Filosofisk Analyse Af Kulturmoslashdets Forudsaeligtninger (Univers 2006) 15 4 Ibid 15 5 Ibid 17 6 Ibid 18

7

tidligere horisont Det er dette baringndet som gjoslashr det mulig for oss aring faring innsikt i tidligere

horisonter Maringlet for enhver tolkning blir en horisontsammensmeltning I sposlashrsmaringlet om vi

kan oppnaring full forstaringelse stiller Gadamer seg kritisk til dette Vi lever i en horisont hvor vi

ikke er klar over alle oppfatninger vi har som ikke er bevisste Det som er viktig er at man maring

justere sin horisont i fortolkningsprosessen

Gadamers teori garingr altsaring sterkt imot den modernistiske tro paring at vitenskapelig metode er en

garanti for sannhet Det betyr ikke at metode ikke er viktig for Gadamer men det betyr at det

er grenser for hva den kan oppnaring Sannheten som ligger i forstaringelsen er uloslashselig knyttet opp

mot nuet eller til oslashyeblikket fordi forstaringelsen er under konstante forandringer Selv om

Gadamer hevder at forstaringelsen er knyttet opp mot nuet vil jeg likevel si at vi kan komme langt

paring vei ved aring forsoslashke aring tilnaeligrme oss den andres horisont Selv om man aldri paring dette feltet kan

komme frem til et helt sikkert rdquojardquo eller rdquoneirdquo som kan verifiseres og etterproslashves saring kan man

likevel si en god del om hvordan en boslashr og kan tolke forskjellige tekster og selv om noen

teori aldri er verdinoslashytral er det likevel muligheter for aring komme frem til noe

Naringr man skal tolke antikke tekster maring forskeren justere sin horisont og forsoslashke aring reflektere

over de moderne konsepter og begreper hanhun tar med seg inn i teksten Dette skjer ofte

ureflektert hvilket foslashrer til at man presser moderne kategorier og konsepter paring materialet slik

at det oppstaringr anakronismer I bibelforskningen skjer dette ofte for eksempel ved at forskere

snakker om rdquoDet nye testamentetrdquo som en samlet stoslashrrelse foslashr dette faktisk ble samlet og

kanondannelsen var fullfoslashrt Ofte refereres det tilbake til gamle tekster hvor forskeren

vurderer deres autoritet ut ifra om de senere ble kanonisert Dette er svaeligrt problematisk

Senere klassifiseringer av skrifter kan ikke vaeligre utgangspunktet for hvordan vi skal vurdere

skriftene i sin opprinnelse og kontekst Dette gjelder ogsaring ved teologi og kristologi En

fastholdt treenighetslaeligre kan ikke vaeligre utgangspunktet og premisset for aring forstaring kristologien i

nytestamentlige tekster Kristendommens dogmer fra 300-tallet og senere er uttrykt paring et

filosofisk spraringk ved at det for eksempel snakker om kategorier som vaeligren substans

hypostase ndash kategorier som er fjerne for den joslashdiske bakgrunn hvor troen paring Jesus som

Messias oppstod Dersom man er ute etter den opprinnelige mening i nytestamentlig

kristologi kan ikke denne bli forstaringtt gjennom senere dogmer

La meg illustrere dette problemet ved en belysning av fagdebatten om monoteisme Problemet

man staringr overfor i dag er i stor grad om hvordan vi skal definere rdquomonoteismerdquo og saeligrlig da

ettersom dette ikke var et begrep som ble brukt i antikken Verken joslashder eller kristne kalte seg

selv for rdquomonoteisterrdquo Debatten er ofte preget av anakronisme ved at man tilnaeligrmer seg

8

monoteismebegrepet paring en ensidig moderne systematisk og teoretisk maringte Ofte diskuteres

det som om Paulus maringtte foreta en filosofisk diskusjon om hvordan han kunne ldquoloslashserdquo

kristologien i forhold til monoteismen Denne tilnaeligrming er utilfredsstillende paring flere punkter

For det foslashrste er det tvilsomt at Paulus hadde en slik teoretisk-filosofisk forstaringelse av

teologien For det andre blir ofte kristologiske tekster loslashsrevet fra sin kontekst og dermed

mister man den praktiske konteksten sitatene staringr i Kristus er ofte satt opp i Paulus-brevene

for aring gi et konkret eksempel til etterfoslashlgelse og brevene er leilighetsskrifter som oftest er

skrevet til menigheter han selv har grunnlagt

Varingre fordommer maring derfor settes paring spill naringr vi tilnaeligrmer oss antikke tekster Man maring innse

at det ikke finnes fikse og ferdige verdensanskuelser og vaeligre aringpne for at varingre fordommer maring

vaeligre reviderbare

14 Faglige utfordringer knyttet til dette studiet

Her skal jeg forsoslashke aring paringpeke hermeneutiske utfordringer i forhold til det aktuelle tema

I bibelforskningen de siste femti aringr har det vaeligrt et spesielt fokus paring kristendommens

opprinnelse Dette fokuset har betydd flere ting for bibelforskningen Foslashrst og fremst ble det

mer og mer klart at hvis man skulle forske paring kristendommens opprinnelse var man noslashdt til aring

anerkjenne miljoslashet kristendommen sprang ut av Joslashdedommen Og siden man anser

joslashdedommen som en monoteistisk stoslashrrelse i denne perioden er man naturligvis ogsaring noslashdt til

aring ta stilling til dette naringr man skal vurdere den nytestamentlige kristologi

Jeg skal naring forsoslashke aring eksemplifisere dette i forhold til monoteismen Deretter skal jeg komme

med noen metodiske tanker om hvordan vi best boslashr tilnaeligrme oss studiet av monoteisme

141 Monoteisme

Oxford English Dictionary definerer monoteisme paring foslashlgende maringterdquoa religion or belief based

on a doctrine of a single Godrdquo7 Denne definisjonen uttrykker den moderne bruken av dette

begrepet Men er dette en fruktbar betegnelse for monoteismen i Det andre templets periode

Denne definisjonen av monoteisme staringr som utgangspunktet for droslashftingen

7 wwwoedcom (20 september 2010)

9

Moderne forskning paring monoteisme vender ofte sitt fokus paring det historiske sposlashrsmaringlet om naringr

monoteisme oppstod som konsept8 Denne forskningen hevder ofte at at en ldquoselvbevisstrdquo

monoteisme ikke alltid har vaeligrt en del av israelittisk religion i motsetning til eldre

tradisjonelle syn som generelt synes aring ha tatt for gitt at israelittisk religion gjennom historien

alltid har vaeligrt monoteistisk Til tross for at Bibelen gir oss et bilde av en tilsynelatende

monoteisme fra begynnelsen av er det mye som tyder paring at rdquorenrdquo monoteisme slik som OED

definerer den oppstod relativt sent i Israels historie Naringr man vurderer materialet finner man

mange indikasjoner paring at det gamle Israel anerkjente eksistensen av flere guder og tom et

velde av guddommer som var annerledes enn JHWH Tallrike allusjoner i tidlig poesi om

JHWHs gudeforsamling vitner om at Israel i det store og det hele ansaring denne forsamlingen

som JHWS redskap for aring administrere verden (feks Sal 291 821 Deut 332-3 Job 1-2

3323 Jes 61-10)

En mer passende betegnelse for preeksilsk teologi er rdquohenoteismerdquo Henoteisme kan

defineres som et religioslashst trossystem som aksepterer at det eksisterer mange guder men som

tilber eacuten som overlegen Dette kan man ogsaring kalle monolatrisk henoteisme Man dyrker eacuten

Gud uten aring fornekte andre JHWH ble da forstaringtt som en blant mange guder ndash likevel

overlegen og enestaringende i forhold til de andre gudene Et konsist uttrykk for dette finner vi i

Ex 1511 rdquoHvem er som du blant gudene Herrerdquo Tidlig israelittisk religion var ikke

rdquoselvbevisstrdquo monoteistisk dvs at vi ikke finner ytringer om at det ikke eksisterer andre

guder utenom JHWH Tidlig israelittisk religion synes derimot aring ha blitt stadfestet ved en

uttrykt lojalitet til JHWH9 ved at JHWH er enestaringende blant gudene Bare JHWH var verdig

tilbedelse Tilbedelsen synes ogsaring her aring ha vaeligrt noslashkkelen til aring forstaring Israels lojalitet overfor

JHWH

I forhold til datering ser det ut til aring vaeligre konsensus blant forskerne om at monoteisme slik

OED definerer den ikke kom foslashr Deutero-Jesaja under det babylonske eksil ved midten av det

6 aringrhundret Her finnes vi monoteisme i rdquoegentlig forstandrdquo i klar atskillelse fra henoteisme

og monolatri Her kan vi godt snakke om en rdquoselvbevisstrdquo monoteisme som vi ser ut til aring

finne i Jes 455-7 hvor JHWH taler til Kyros rdquoJeg er Herren det er ingen annen foruten meg

er det ingen Gud Jeg har spent beltet om livet paring deg enda du ikke kjente meg 6 for at folk

fra oslashst til vest skal vite at det ikke er noen ved siden av meg Jeg er Herren ingen annen7 Jeg

8 Bla Loren T Stuckenbruck and Wendy Sproston North Early Jewish and Christian Monotheism Journal for the Study of the New Testament (London T amp T Clark Intl 2004) 9 Baruch Halpern The Development of Israelite Monotheism in Judaic Perspectives on Ancient Israel ed Jacob Neusner Baruch A Levine and Ernest S Frerichs (Philadelphia Fortress 1987) 87-88

10

skaper lyset og danner moslashrket jeg skaper lykke og ulykke Det er jeg Herren som gjoslashr alt

detterdquo Her boslashr man likevel ikke generalisere Man kan regne med at henoteisme ogsaring kan ha

levd ved siden av en mer rdquoselvbevisstrdquo monoteisme Det maring ogsaring aringpnes for variasjon og

mangfold i forhold til folks tro og praksis

Med bakgrunn i det jeg har beskrevet ovenfor kan man sposlashrre seg selv om monoteisme i det

hele tatt synes aring vaeligre en passende kategori for tolkning av bibelske tekster Jeg mener at vi

fortsatt kan bruke begrepet saring lenge man uttrykker seg forsiktig og samtidig gir en pekepinn

paring hva man legger i det

142 Metodisk tilnaeligrming til studiet av monoteisme

I stedet for aring jobbe deduktivt ut i fra en a priori antakelse om hva monoteisme betyr boslashr man

i stedet jobbe induktivt ved aring garing inn i materialet for aring se hvordan monoteisme fungerte i

praksis og i tankegang blant antikkens joslashder og kristne Problemer kan oppstaring hvis man

vurderer materialet opp mot en moderne definisjon av monoteisme som er belagt i senere

teologiske uttrykk Hvis man garingr inn i teksten er vi noslashdt til aring se paring hvordan tekstene uttrykker

det som regnes som akseptabelt innenfor troen paring eacuten Gud Dette betyr ikke at jeg forestiller

meg teksten som en objektiv stoslashrrelse Jeg som fortolker er naturligvis med paring aring skape mening

i en tekst og er naturligvis preget av min forstaringelseshorisont Likevel vil jeg hevde at man kan

se tendenser paring hva som er akseptabelt innenfor den joslashdisk-monoteistiske tradisjon ved aring se

paring rdquounntakrdquo og rdquoavvikrdquo som igjen er ekstremt nyttig for aring danne en forstaringelse av grenser

fleksibilitet og varianter av monoteisme ut ifra vanlige folks faktiske tankemaringter og

tradisjoner En fruktbar metode vil vaeligre slik Hurtado er inne paring10 at vi aksepterer religionen

til de som bekjenner at de tror paring eacuten suveren Gud som monoteistisk til tross for ting som kan

regnes som avvik i laeligre og praksis

Selv om man aldri kommer objektiv til teksten kan metoden beskrevet ovenfor likevel vaeligre

en metode som virker mer sakssvarende i forhold til hva teksten formidler i relasjon til Gud

Utgangspunktet for tolkning er hvilke fortolkende kategorier vi tar med oss inn i teksten og

ikke den bibelske tekst i seg selv Det er verken mulig eller oslashnskelig aring tolke Bibelen uten

post-bibelske betegnelser Betegnelsene rdquobibelskrdquo og rdquopost-bibelskrdquo er som Moberly

10 Hurtados forslag er i seg selv problematisk rdquoif we are to avoid a priori definitions and the imposition of our own theological judgements we have no choice but to accept monotheism the religion of those who profess to be monotheisthelliprdquo Anakronismen oppstaringr ettersom ingen mennesker i antikken bekjente seg som ldquomonoteisterrdquo Se Larry W Hurtado First-Century Jewish Monotheism Journal for the Study of the New Testament no 71 (1998) 6

11

paringpeker i seg selv rdquopost-bibelskerdquo11 Det viktigste er derfor ikke om kategoriene vi tar med

oss inn er rdquobibelskerdquo eller rdquopost-bibelskerdquo men heller om de paring en sakssvarende og god maringte

griper innholdet i bibeltekstene Et annet metodologisk poeng jeg oslashnsker aring fremheve er

viktigheten av aring se paring religioslashs praksis Det er en tendens i bibelforskningen til aring fokusere for

mye paring doktriner og konsepter uten aring ta hensyn til den stoslashrre kontekst av religioslashs praksis som

tekstene oppstod i Naringr man for eksempel forsker paring ord og konsepter i religioslashse tradisjoner

er det saeligrlig viktig aring erkjenne at et ord eller konsept ikke bare kan tolkes paring bakgrunn av

semantiske argumenter Tolkningen maring ogsaring ta med i betraktning nettopp hvordan et ord eller

konsept er knyttet mot praksis i en religioslashs tradisjon Hvis man paring en eller annen maringte skal

finne ut hva rdquomonoteismerdquo betydde i livet til rdquomannen i gatardquo i den joslashdiske tradisjonen i varingr

periode er vi noslashdt til se paring hvordan deres lojalitet overfor JHWH kom til uttrykk i den

religioslashse praksis

Med disse punktene in mente skal jeg naring presentere forskjellige tilnaeligrminger til studiet av

monoteisme og kristologi

11 RWL Moberly How Appropriate Is Monotheism as a Category for Biblical Interpretation in Early

Jewish and Christian Monotheism ed Loren T Stuckenbruck and Wendy E Sproston North Journal for the

Study of the New Testament Supplement Series (Sheffield JSOT Press 2004) 218

12

2 Guddommelige skikkelser i den joslashdiske litteraturen fra Det andre templets periode

Jeg skal naring garing inn i det foslashrste forskningssposlashrsmaringlet Var det plass til guddommelige

skikkelser ved siden av Gud i den joslashdiske litteraturen i Det andre templets periode Foslashr jeg

begynner aring diskutere dette med Richard Bauckham og Larry Hurtado skal jeg gi en kort

innfoslashring i hovedtilnaeligrminger til debatten om kristologi og monoteisme og plassere dem i

forhold til denne fagdebatten

21 Tilnaeligrminger til debatten om monoteisme og kristologi

Det er store uenigheter blant forskere om hvordan man skal definere monoteisme i Det andre

templets periode Noen argumenterer for at den var rdquostrengrdquo mens andre mener at den var

rdquofleksibelrdquo Andre igjen hevder at vi slettes ikke finner noen monoteisme i denne perioden

Til tross for dette skiller man likevel ofte mellom to hovedtilnaeligrminger

Det foslashrste er det synspunktet vi kan definere som rdquostrengrdquo monoteisme Dette betyr at man

ikke kan tillegge guddommelighet til noen andre enn den ene Gud Ut ifra dette synet paring

monoteismen saring vil mange hevde at Jesus ikke virkelig kan ha blitt betraktet som

guddommelig innenfor en joslashdisk-monoteistisk kontekst12 Bare et radikalt brudd med joslashdisk

monoteisme kunne gjoslashre dette mulig Ettersom den tidlige kristne bevegelse oppstod innenfor

denne monoteistiske rammen ser man en tendens i denne tilnaeligrmingen til aring tolke

kristologiske tekster paring en slik maringte at man minimaliserer muligheten for aring finne en

guddommelig kristologi

Et kjent bidrag fra den foslashrstnevnte tilnaeligrmingen (som argumenterer for en streng

monoteisme) er Maurice Casey med boken From Jewish Prophet to Gentile God Som tittelen

indikerer saring hevder Casey at de foslashrste kristne var rdquofullblods-monoteisterrdquo dvs fullt ut

innenfor joslashdedommens fundament Casey jobber ut ifra tesen om at vi finner en klar utvikling

i den tidlige kristne bevegelse fra aring vaeligre en ren joslashdisk-monoteistisk bevegelse til aring bli en ren

ikke-joslashdisk bevegelse (rdquoGentile churchrdquo) Han hevder aring kunne spore denne utviklingen i Det

nye testament selv Kristologien i Det nye testamentet representerer to vidt forskjellige faser i

12 A E Harvey Jesus and the Constraints of History (London Duckworth 1982) Maurice Casey From Jewish

Prophet to Gentile God The Origins and Development of New Testament Christology (Cambridge J Clarke amp Co 1991)

13

bevegelsens utvikling ifoslashlge Casey Hos Paulus og synoptikerne kan vi spore kristologien

tilbake til parallelle beskrivelser om mediatorskikkelser i Det andre templets joslashdedom

Ettersom bevegelsen identifiserte seg som en joslashdisk bevegelse var det umulig aring anse Jesus

som guddommelig ifoslashlge Casey13 Det var foslashrst naringr Jesusbevegelsen identifiserer seg selv

som en ikke-joslashdisk bevegelse at Jesus ble guddommeliggjort Overgangen finner vi i

Johannesevangeliet som uttrykker en guddommelig inkarnasjon

Rent metodisk sett kan man stille seg svaeligrt kritisk til aring jobbe deduktivt ut ifra et a priori om

at Jesusbevegelsens selvbevissthet garingr haringnd i haringnd med kristologisk utvikling fra aring vaeligre en

joslashdisk profet til aring bli en ikke-joslashdisk Gud14 Det er tydelig at det er hans forstaringelse av

monoteismen som driver tolkningen av de nytestamentlige tekstene Ved aring hevde at den

joslashdiske monoteismen hadde klare og sterke hindre saring insisterer Casey paring at pre-johannesiske

skriftsteder som ved foslashrste oslashyekast ser ut til aring reflektere en aktelse for Jesus som

guddommelig i virkeligheten ikke kan forstarings slik ettersom dette var umulig saring lenge

bevegelsen identifiserte seg som en joslashdisk bevegelse Larry Hurtados kommentar til Caseys

arbeidsmaringte synes passenderdquoIt is a handy way of doing exegesis though not always

persuasivehelliprdquo15

Den andre tilnaeligrmingen til studiet av joslashdedom i Det andre templets periode benekter paring ulike

maringter dens strenge monoteistiske karakter Det er viktig aring skille mellom to retninger i denne

leiren Det er de som argumenterer for en rdquofleksibelrdquo monoteisme Dvs at den joslashdiske

monoteismen var fleksibel i den forstand at det var rom for guddommelige skikkelser ved

siden av den ene Gud uten at det utgjorde noen trussel for monoteismen16 Paring den andre siden

har vi de mer radikale som hevder at det andre templets joslashdedom slettes ikke var av en

monoteistisk karakter17 Begge synspunkt fokuserer vanligvis paring forskjellige typer

mediatorskikkelser ndash erkeengler opphoslashyde mennesker personifikasjoner av guddommelige

attributter og funksjoner ndash og man inntar ofte det standpunkt at disse figurene innbefatter en

13 Jonathan G Campbell Reviews Journal of Jewish Studies 45 no 1 (1994) 14 For en mer utdypende kritikk av Caseys bok se Larry W Hurtado Devotion to Jesus and Historical Investigation A Grateful Clarifying and Critical Response to Professor Casey Journal for the Study of the New Testament 27 no 1 (2004) 15 Ibid 350 16 Larry W Hurtado One God One Lord Early Christian Devotion and Ancient Jewish Monotheism (Philadelphia Fortress Press 1988) Martin Hengel The Son of God The Origin of Christology and the History

of Jewish-Hellenistic Religion (Philadelphia Fortress Press 1976) James D G Dunn Christology in the Making A New Testament Inquiry into the Origins of the Doctrine of the Incarnation (London SCM 1989) James D G Dunn Was Christianity a Monotheistic Faith from the Beginning Scottish Journal of Theology 35 no 4 (1982) Charles A Gieschen Angelomorphic Christology Antecedents and Early Evidence Arbeiten Zur Geschichte Des Antiken Judentums Und Des Urchristentums (Leiden Brill 1998) 17 Margaret Barker The Great Angel A Study of Israels Second God (London SPCK 1992) Peter Hayman Monotheism--a Misused Word in Jewish Studies Journal of Jewish Studies 42 no 1 (1991)

14

guddommelig underordnet eller halvguddommelig status Ifoslashlge begge disse synspunktene saring

fantes det ikke et absolutt skille mellom Gud og all annen virkelighet i joslashdedommen i denne

perioden Tilhengere av et slikt syn leter ofte etter joslashdiske forgjengere og paralleller til den

nytestamentlige kristologi og anerkjenner som regel at mange av de nytestamentlige tekstene

fremstiller Jesus paring sett og vis som guddommelig samtidig som de staringr innenfor joslashdedommens

fundament I forsoslashket paring aring forstaring hvordan rdquohoslashyrdquo kristologi kunne ha blitt utviklet innenfor en

joslashdisk bevegelse fokuseres det ofte paring mediatorskikkelser i det andre templets joslashdedom som

ogsaring paring sett og vis er guddommelige

Blant de rdquoradikalerdquo som hevder at Det andre templets joslashdedom ikke var monoteistisk finner

vi bla Margaret Barker Hun hevder at den joslashdiske religionen hadde en monoteistisk retning

samtidig som det eksisterte en form for undergrunnsteologi som representerte en joslashdedom

som alltid hadde hatt to guddommer Joslashdedommen i det foslashrste aringrhundret var saringledes

sammensatt stoslashrrelse hvor det ogsaring fantes en diteistisk retning ifoslashlge Barker Dette bruker

hun som aringrsaksforklaring paring hvordan Jesus saring raskt kunne bli betraktet som guddommelig av

de joslashdekristne nettopp fordi de var helt vant med tanken av at det eksisterte to guddommer

Likevel kan man nok undre seg om hennes skarpe polemiske hensikt har paringvirket hennes

behandling av det kristne og joslashdiske materialet18

Tendensene i disse to hovedtilnaeligrmingene (ldquostrengrdquo og ldquofleksibelikke monoteistisk) ser ut

til aring vaeligre en implisitt enighet paring begge sider om at mer enn en transcendent skikkelse (av

hvilken som helst betydning) kompliserer eller utgjoslashr en svekkelse av eller trussel for

monoteismen De som anser Det andre templets joslashdedom som strengt monoteistisk pleier

derfor aring nedtone betydningen og attributter gitt til andre transcendente skikkelser enn Gud

Disse pleier ofte aring argumentere for at beskrivelsen av slike skikkelser i stor grad er retorisk

Paring den andre siden finner vi de som ofte pleier aring fremheve hvordan andre transcendente

skikkelser enn Gud blir aeligret og den fremtredende plassen de besitter i de religioslashse

forestillingene som vi finner i Det andre templets joslashdiske litteratur19 De mest radikale hevder

saringledes at joslashdedommen i det andre templets periode slettes ikke var monoteistisk

18 Barker referer til en rdquoskjult agendardquo og rdquoen allianse mellom joslashdiske og protestantiske forskererdquo hvis hensikt er aring fremheve Jesu menneskelighet og vise at hans guddommelighet var en senere og uheldig utvikling Dette tar Barker som oppdrag i aring motbevise se Barker The Great Angel A Study of Israels Second God 1 For en mer utfyllende kritikk se Larry W Hurtado What Do We Mean by First-Century Jewish Monotheism Society of

Biblical Literature Seminar Papers no 32 (1993) 352-54 19 Hurtado What Do We Mean by First-Century Jewish Monotheism 354

15

22 Larry Hurtado ndash ldquoDivine Agencyrdquo

Jeg skal naring presentere tesen til Larry Hurtado ettersom jeg diskuterer begge

forskningssposlashrsmaringlene med ham Foslashrst skal jeg plassere ham i forhold til debatten jeg har

skissert ovenfor

I forhold til de ulike tilnaeligrmingene kan Larry Hurtado trygt plasseres under tilnaeligrmingen av

de som argumenterer for en ldquofleksibel monoteismerdquo Ifoslashlge Hurtado finner vi en rekke

himmelske skikkelser i litteraturen fra Det andre templets periode som deltar i Guds

herredoslashmme over jorden og i Guds befrielse av de utvalgte Relevansen av dette for studiet av

den opphoslashyde Jesus er klar ifoslashlge Hurtado Vi trenger ikke aring paringvise en direkte innflytelse av

en bestemt type joslashdedom ettersom det vide spekter av joslashdiske grupper ser ut til aring avspeile et

konsept om at Gud hadde en hovedagent ifoslashlge Hurtado Hurtado kaller dette konseptet for

ldquodivine agencyrdquo Referansene i den joslashdiske litteraturen til disse spesifikke skikkelsene

representerer ifoslashlge Hurtado en grunnleggende ideacute om at Gud hadde en fremtredende

hovedagent som stod over alle Guds tjenere og som var naeligrt forbundet med Gud Det var

likevel ikke noen generell enighet om hvem denne saeligrskilte skikkelsen var De joslashdiske

gruppene i denne perioden var derfor ldquoable to accommodate this or that chief agent in quite

exalted terms without feeling that commitment to one God had been compromisedrdquo20

Hurtado hevder at de foslashrste kristne brukte konseptet om ldquodivine agencyrdquo som ressurs for aring

beskrive Jesus som Guds hovedagent ldquoI contend that the formation of this initial and crucial

premise of subsequent christological developments was assisted by the divine agency tradition

of an exalted position next to God in heavenly gloryrdquo21

Likevel er det en ting som skiller Jesus fra disse andre hovedagentene Jesus er den eneste

som blir tilbedt ifoslashlge Hurtado Hurtado argumenterer for at joslashdene i denne perioden bevarte

Guds unikhet gjennom tilbedelsen De foslashrste kristne utviklet derfor ifoslashlge Hurtado en

ldquomutasjonrdquo (en ny variant) av joslashdisk monoteisme som han kaller ldquobinitarisk monoteismerdquo22

Denne mutasjonen var ifoslashlge Hurtado motivert av at Jesu etterfoslashlgere fikk aringpenbaringer fra

20 Hurtado One God One Lord Early Christian Devotion and Ancient Jewish Monotheism 18 21 Ibid 93-94 22 Termen ldquobinitarisk monoteismerdquo beskriver Hurtado paring foslashlgende maringte ldquoBy this term I refer to the inclusion of Christ with God (the lsquoFatherrsquo) as recipient of worship Larry W Hurtado At the Origins of Christian Worship

The Context and Character of Earliest Christian Devotion 2 ed (Grand Rapids MichiganCambridge UK William B Eerdmans Publishing Company 1999) 63

16

Gud kort tid etter oppstandelsen23 Dette foslashrte ifoslashlge Hurtado til en ldquoeksplosjonrdquo av

kristologiske overbevisninger Denne ldquoeksplosjonenrdquo av kristologiske overbevisningene som

ble mottatt ved aringpenbaringer ble forstaringtt slik at Gud hadde opphoslashyet Kristus og naring krevde at

de skulle tilbe ham Denne nye monoteismen aringpnet dermed opp for tilbedelse av to

skikkelser Gud og hans Messias Hurtados tese om tilbedelsen av Kristus blir naeligrmere

behandlet i mitt andre forskningssposlashrsmaringl Foslashrst vil jeg diskutere guddommelige skikkelser i

den joslashdiske litteraturen med Hurtado Foslashr jeg begynner paring dette vil jeg presentere min andre

samtalepartner i denne debatten Richard Bauckham

23 Richard Bauckham - Christology of Divine Identity

Et interessant og uvanlig bidrag i forhold til debatten skissert ovenfor finner vi hos Richard

Bauckham Jeg vil naring vie en god del oppmerksomhet til hans bidrag ettersom han er en

sentral aktoslashr i debatten om kristologi og monoteisme Denne gjennomgangen vil illustrere

flere poeng i forhold til den metodiske tilnaeligrmingen nevnt tidligere Samtidig vil jeg da

vurdere monoteismens karakter ved aring analysere tekster fra denne perioden Etter metoden jeg

har skissert ovenfor vil jeg undersoslashke tekstene induktivt for aring se hva som er akseptabelt

innenfor troen paring eacuten Gud i denne perioden

Hvordan forstod de foslashrste rdquokristnerdquo Jesu opphoslashyde posisjon i lys av samtidens joslashdiske

monoteisme Dette er sposlashrsmaringlet som Richard Bauckham forsoslashker aring besvare med sin

kristologiske tese kalt Christology of Divine Identity Bauckham definerer monoteismen i Det

andre templets joslashdedom som rdquostrengrdquo hvilket medfoslashrer at man ikke kan tillegge sann

guddommelighet til noen andre enn den ene Gud Bauckham forkaster den populaeligre trenden

med aring finne en kristologisk modell i mediatorskikkelser Bauckhams tilnaeligrming er altsaring

uvanlig i forhold til de to hovedtilnaeligrmingene jeg har skissert ovenfor ved at han

argumenterer for en rdquostrengrdquo monoteisme samtidig som han tillegger Jesus full

guddommelighet

I Bauckhams bok fra 1997 God Crucified Monotheism and Christology in the New

Testament24 foreslaringr han i stedet en kristologisk modell basert paring identitet Her utviklet han

23 Se saeligrlig Larry W Hurtado Lord Jesus Christ Devotion to Jesus in Earliest Christianity (Grand Rapids Mich Eerdmans 2003) 64-74 24 Senere utvidet han sin tese i Bauckham Jesus and the God of Israel God Crucified and Other Studies on the

New Testaments Christology of Divine Identity

17

en tese om at Gud har en identitet som er gjort til kjenne for Israel og verden Ifoslashlge

Bauckham blir Jesus inkludert i Guds identitet av de nytestamentlige forfatterne

Begrepet rdquoidentitetrdquo kan selvfoslashlgelig vaeligre tvetydig men i Bauckhams bruk betyr ikke

identitet numerisk enhet eller ontologisk likhet Identitet betyr personlig identitet og selv-

kontinuitetrdquoReference to Godrsquos identity is by analogy with human personal identity

understood not only as a mere ontological subject without characteristics but as including

both character and personal story These are the ways in which we commonly specify who

someone isrdquo25 Israels Gud hadde en unik identitet Ettersom den bibelske Gud har et navn og

en karakter og ettersom denne Gud handler snakker staringr i forbindelse til mennesker og er en

man kan henvende seg til og som paring en maringte kan kjennes26 ndash saring foreslaringr personlig

menneskelig identitet seg selv som en kategori som oppsummerer den bibelske og joslashdiske

forstaringelsen av Gud ifoslashlge Bauckham I fortellingene om feks Israels historie saring handler Gud

som en karakter i fortellingen identifiserbar i fortellingen i likhet med hvordan menneskelige

karakterer er identifiserbare Gud har en personlig identitet akkurat som Abraham og David

Dette betyr ikke at den menneskelige analogien er likeverdig Selv de passasjer i joslashdisk

litteratur som beskriver Gud i de mest antropomorfe trekk er man samtidig helt bevisst paring

Guds transcendens slik at konsepter og spraringk toslashyes naringr det brukes om Ham Guds identitet i

den joslashdiske forstaringelsen bryter den menneskelige analogien men dens utgangspunkt er helt

klart i analogi til menneskets personlige identitet ifoslashlge Bauckham27

Guds identitet er blitt gjort til kjenne paring flere maringter i forhold til Israel

- Ved Guds unike navn JHWH

- Guds inngripen i historien for Israel (Exodus) korresponderer med Guds aringpenbaring av

hans karakter (Ex 346 rdquoHerren er en barmhjertig og naringdig Gud langmodig og rik paring

miskunn og sannhetrdquo)

- Guds identitet er ogsaring gjort til kjenne paring flere maringter i forhold til hele verden Her er Gud

kjent som

- Skaperen av alle ting

I skapelsen skapte Gud alene

- Oslashverste hersker av alle ting

25 Ibid 6 n5 26 I motsetning til det greske konseptet om den oslashverste Gud ndash som man ofte mente man ikke kunne kjennes Se feks Apg 1723 27 Oppsummering av Bauckham Jesus and the God of Israel God Crucified and Other Studies on the New

Testaments Christology of Divine Identity 6

18

I hans herredoslashmme over universet og historien ldquoansetterrdquo Gud tjenere som

er satt i en streng underordning til ham og ved dette ekskluderes noen som

helst mulighet til aring tolke deres roller som medskapere eller medherskere

Guds herredoslashmme over alle ting definerer hvem Gud er og dette er ikke

noe Gud bare kan delegere bort som en funksjon til en skapning eller en

underordnet skikkelse ifoslashlge Bauckham28

Til tross for at disse karakteristikkene ikke i det hele tatt er tilstrekkelig for aring identifisere Gud

er dette allikevel karakteristiske elementer som uten problemer skaper et absolutt skille

mellom Gud og all annen virkelighet ifoslashlge Bauckham Den eksklusive tilbedelsen av Israels

Gud er dermed bare rdquoa recognition of and response to his unique identityrdquo29

Gud har altsaring en personlig identitet som er basert paring ulike karakteristikker som utgjoslashr hvem

Gud er Karakteristikkene beskrevet ovenfor er en iboende del av Guds identitet hvem Gud

er Naringr den nytestamentlige kristologi blir lest med denne joslashdisk-teologiske konteksten i

bakhodet saring fremstaringr det klart ifoslashlge Bauckham at de foslashrste kristne helt klart inkluderte

Jesus innenfor identiteten til den ene Israels Gud De gjorde dette ved aring inkludere Jesus i den

unike definerende karakteristikken som i joslashdisk monoteisme kun tilhoslashrte Gud Konsekvensen

av dette blir da at rdquothe unique identity of the one God consists of the one God the Father and

the one Lord his Messiah30 I dialog med Hurtado vil jeg naring diskutere premissene for hva

Bauckham hevder i sin tese

24 Analyse av monoteismens karakter i Det andre templets periode

Jeg vil naring garing inn i litteraturen fra Det andre templets periode31 og diskutere om Bauckhams og

Hurtados teser tegner et presist bilde av monoteismens karakter Her er jeg langt paring vei enig

med Hurtado og vil dermed utfordre Bauckhams tese Jeg garingr inn i karakteristikkene som

ifoslashlge Bauckham er en iboende del av hvem Gud er og vurderer om disse karakteristikkene

virkelig er noe Gud ikke deler med andre skikkelser i litteraturen fra denne perioden Som jeg

skal vise saring er karakteristikkene som ifoslashlge Bauckham er en iboende del av hvem Gud er

28 Ibid 184 64rdquoI dissent from the rather popular view among recent scholars that Jewish writers of this period commonly envisaged a single grand vizier or plenipotentiary of God who as second to God in the government of the universe has the whole of the divine sovereignty delegated to himrdquo 29 Ibid 12 30 Ibid 28 31 Jeg garingr ogsaring innom 4 Esra og 2 Baruk til tross for at disse dateres til ca 80 e Kr

19

noe Gud faktisk er villig til aring dele med flere skikkelser i denne perioden Dette er sposlashrsmaringlet

jeg vil forfoslashlge i analysen av tekstene

For den joslashdiske monoteisme i denne perioden var veldig fleksibel i forhold til aring inkorporere et

mangfold i funksjonen til den ene Guds herredoslashmme og vi finner mange referanser til

forskjellige himmelske figurer som blir beskrevet ved at de paring forskjellige maringter deltar i Guds

herredoslashmme og i hans frelse Det mer utpregede synes aring vaeligre at himmelske skikkelser blir

fremstilt i tekstene ved at de besetter en stilling hvor det bare er Gud de er underlegen og at de

i full grad handler paring Guds vegne Referansene i den joslashdiske litteraturen viser at Gud ofte blir

beskrevet med en fremtredende hovedagent som staringr over alle Guds tjenere og som er naeligrt

forbundet med Gud Denne skikkelsen handler ofte med uinnskrenket makt fra Gud Det ser

likevel ikke til aring ha vaeligrt noen generell enighet om hvem denne saeligrskilte skikkelsen var

Ettersom den joslashdiske tradisjon i denne perioden betegner et mangfold av agenter32 saring er det

noslashdvendig aring atskille disse hovedagentene paring en bestemt maringte (1) De blir alle beskrevet enten

med himmelsk opprinnelse eller som opphoslashyde til en himmelsk posisjon og minner paring denne

maringten naeligrt om den opphoslashyde Jesus i Det nye testamentet (2) Til tross for at den enorme

skare av engler ogsaring er av himmelsk opprinnelse saring blir likevel disse hovedagentene

beskrevet med flere egenskaper forbundet med guddommelighet enn de jordiske agentene og

skaren av engler33

Ettersom karakteristikkene som ifoslashlge Bauckham skiller Gud fra all annen virkelighet ofte

glir inn i hverandre er det ikke mulig aring garing inn punkt for punkt i disse karakteristikkene I

stedet garingr jeg inn ved aring kategorisere mellom fire hovedtyper av agenter Personifiserte

guddommelige attributter (Guds Visdom og Ord) opphoslashyde mennesker (patriarker)

erkeengler og Messias(er) I dette begrensede studiet er det ikke mulig aring gi en utfyllende

beskrivelse av mangfoldet av Guds hovedagenter men det har som maringl aring ta for seg de mest

fremtredende eksemplene og la disse figurere som representative eksempler for tendensen i

den joslashdiske litteraturen for denne perioden

32 Feks profeter prester konger Messias 33 Jeg foslashlger Hurtados oppdeling av hovedagenter med ett unntak Hurtado omtaler merkelig nok ikke Messias(er) i denne perioden For Hurtados oppdeling av hovedagenter se Hurtado One God One Lord Early

Christian Devotion and Ancient Jewish Monotheism 18

20

241 Personifiserte guddommelige attributter

Beskrivelsen av guddommelige attributter som personifiserte stoslashrrelser er et velkjent

karakteristisk element i den antikke joslashdedoms religioslashse spraringk med dype roslashtter i historien til

det gamle Israel34 Det ser ut til aring vaeligre en enighet blant forskere om at det er i Salomos

Ordspraringk vi finner det foslashrste klare eksempelet paring Visdommen er personifisert som et

personlig (kvinnelig) vesen (Ordsp 120-33 313-18 81-912) For dette studiet er Ordsp

822-31 saeligrlig interessant hvor Visdommen snakker om seg selv som tilstedevaeligrende ved

skapelsen av verden som Guds foslashlgesvenn ja som hans rdquobygningsmannrdquo Denne

personifikasjonen av Visdommen finner vi ogsaring i senere joslashdisk litteratur naeligrmere bestemt i

Visdommens bok 612-111 I Ordsp 822-31 presenteres Visdommen hovedsakelig som Guds

ledsager i skapelsen av alle andre vesener I Visdommens bok blir Visdommen gitt en mer

aktiv rolle i skapelsen (721 81) og ser ut til aring reflektere en tanke om at Gud brukte en

hovedagent i utfoslashrelsen av skaperverket Her er det beskrivelsen av Visdommen verdt aring merke

seg Den sies aring ha herredoslashmme over hele jorden (81) rdquoDen er innviet i Guds egen viten den

rdquogir ham raringd om hva han skal gjoslashrerdquo (84) den sitter ved Guds trone (94 10) og blir gitt

innsikt i alle guddommelige formaringl

Viktig er det aring fremheve at disse guddommelige attributtene ikke ble forstaringtt som virkelige

vesener ved siden av Gud selv om det poetiske spraringket refererer til dem som guddommelige

agenter Hensikten er bla aring gjoslashre Visdommen til et direkte uttrykk for Guds natur og Guds

formaringl Dette ser vi blant annet i bildespraringket brukt i Visdommens Bok 724-26 hvor

Visdommen blir beskrevet som rdquoet pust av Guds kraftrdquo som stroslashmmer fram rdquofra Den

allmektiges herlighetrdquo som rdquoen avglans av det evige lysrdquo og som et bilde av rdquohans [Guds]

godhet Disse beskrivelsene baringde underordner Visdommen Gud samtidig som Visdommen

opphoslashyes til en hoslashy posisjon35

Sirak 24 beskriver ikke Visdommen som agent ved skapelsen men Visdommen beskrives

likevel her med en fremtredende posisjon i rdquoDen Hoslashyes forsamlingrdquo (242) og med rdquoen bolig

i det hoslashyerdquo og rdquoen trone paring en skystoslashtterdquo(244) og ved at Visdommen hersket rdquoover den vide

jord over alle folkeslag og aeligtterrdquo I Sir 2423 identifiseres Visdommen med Toraen Dette

betyr neppe at Visdommen er en virkelig skikkelse distinkt i forhold til Gud men heller at

34 Ibid 42 35 Ibid 44

21

Guds visdom hadde faringtt et en legemliggjoslashrelse et konkret uttrykk i Toraen Dette er igjen

interessant for hvordan de foslashrste kristne identifiserte Jesus som Visdommen36

Disse beskrivelsene av guddommelige attributter som Guds hovedagent er spesielt interessant

naringr vi ser spraringklige paralleller i attributter gitt til den opphoslashyde Kristus i Det nye testamentet

Det rike billedspraringket i eksemplene ovenfor vitner om at den joslashdiske monoteismen paring denne

tiden ikke var opptatt i aring uttrykke Guds enhet i filosofiske doktriner I stedet brukte de poesi

og metaforikk for aring uttrykke forstaringelsen av den ene Gud som igjen uttrykte deres forstaringelse

av hvordan Gud handlet i forhold til verden og paring vegne av sitt folk

Et problem oppstaringr naringr Bauckham ikke tar hensyn til sjanger i sin tolkning Ettersom dette i

hoslashyeste grad er poetiske tekster hvor for eksempel Visdommen personifiseres som et

guddommelig attributt kan ikke tekstene fortolkes som uttrykk for doktriner eller

laeligresetninger eller som om tekstene inneholder en bevissthet om at Visdommen rdquoikke var

noe annet enn Gud selvrdquo som Bauckham fastholder37

Dersom de guddommelige attributtene bare er aspekter av Gud selv slik Bauckham hevder er

det paringfallende at disse aspektene selv staringr i en underordning til Gud Dette ser vi blant annet

naringr Visdommen beskrives som rdquoavglansen av det evige lysrdquo (og ikke som det evige lys) rdquoet

pust av Guds kraftrdquo og som et bilde av Guds godhet Visdommen opphoslashyes til en hoslashy

posisjon men det er ingen tvil om at Visdommen er underordnet Gud38

Hvis vi skal foslashlge Bauckhams tanke om et absolutt skille mellom Gud og all annen

virkelighet mellom Skaperen og det skapte er det saeligrlig paringfallende at Visdommen selv er

skapt (Ordsp 822) og dermed ikke hoslashrer hjemme paring skaperens side i Guds identitet for aring

bruke Bauckhams betegnelse Dette er interessant nok en tekst Bauckham ikke behandler

242 Opphoslashyde patriarker

En annen hovedtype av agenter er opphoslashyde mennesker (patriarker) De fremtredende

patriarkene er blant annet Adam Seth Enok Abraham Jakob og saeligrlig Moses I dette

tilfellet saring snakker vi om virkelige skikkelser i avgrensning fra Gud som ofte blir beskrevet i

opphoslashyde termer med aring ha en aeligrefull stilling av himmelsk makt og aeligre Her vil jeg ha et

36 1 Kor 86 Joh 11-18 Heb 12f Kol 115ff Aringp 314 37 Bauckham Jesus and the God of Israel God Crucified and Other Studies on the New Testaments Christology

of Divine Identity 217 38 Bauckham benekter at guddommelige attributter er underordnet Gud men snakker likevel om at rdquoJewish wirters envisage some form of real distinction within the unique identity of the one Godrdquo ibid 17

22

saeligrlig fokus paring skikkelser som sitter paring Guds trone ettersom dette ifoslashlge Bauckham er det

mest aringpenbare symbolet paring monoteisme og en av de essensielle karakteristikkene som er en

iboende del av hvem Gud er39

La oss begynne med Enok40 Det er tydelig at omtalen av Enok i 1 Mos 524 gav grobunn for

tanken om Enok som en himmelsk skikkelse rdquoEnok vandret med Gud Saring ble han borte for

Gud tok ham til segrdquo Man skiller ofte mellom to type tradisjoner

(1) Den foslashrste og eldste tradisjonen identifiserer Enok som ldquoMenneskesoslashnnenrdquo i 1 Enok

37-7141 ndash en skikkelse som utoslashver messianske oppgaver i forbindelse med

implementeringen av eskatologiske frelse og dom

(2) Den andre og yngste tradisjonen forteller oss at Enok ble forvandlet til en aeligrefull

himmelsk skikkelse som en engel som ogsaring til slutt identifiserer Enok med Metatron i

3 Enok Ettersom denne teksten vanligvis dateres til det 4 aringrhundre saring unnlater jeg

videre omtale ettersom denne teksten kan vaeligre for sen til aring kaste lys over tidlig

kristologi

I Enoks Billedtaler (1 Enok 37-71) moslashter vi den prominente skikkelsen Menneskesoslashnnen som

er skjult i himmelen i tiden frem til den eskatologiske dom Bakgrunnen for denne teksten ser

ut til aring vaeligre skikkelsen i Daniel 713 i dens kontekst med en rdquomenneskeligrdquo42 skikkelse i

himmelen som den himmelske representant for Guds folk paring jorden som faringr oppgaven med aring

befri Guds folk fra deres undertrykkere I Dan 714 fortelles det at denne skikkelsen rdquofikk

herredoslashmme aeligre og rikerdquo forstaringtt som at rdquoMenneskesoslashnnenrdquo blir innsatt som konge43 I

39 Jf Ibid 164 40 Enok kunne naturligvis ogsaring blitt plassert under ldquomessiaserrdquo 41 Denne delen av 1 Enok blir ofte kalt rdquoEnoks billedtalerrdquo Selv om denne delen av 1 Enok tidligere ble datert sent inn i det foslashrste aringrhundret saring ser det naring ut til aring vaeligre en oslashkende konsensus blant forskere om at Enoks Billedtaler maring ha blitt til innenfor tidsrommet mellom 37 og 4 fkr ndash Det er flere grunner til dette men hovedaringrsaken til denne tidlige dateringen knyttes til den anti-herodianske polemikken Herodes Den store og hans elite krevde for mye skatt av de joslashdiske landeierne hvilket resulterte i at mange ble degradert til forpaktere (rdquotenant farmersrdquo) Den skarpe polemikk i kap 37-71 mot rdquodem som hersker over det toslashrre landrdquo knyttes dermed til denne perioden Oversettelsen av James C VanderKam and George W E Nickelsburg 1 Enoch A New

Translation (Minneapolis Augsburg Fortress 2004) bevarer dette poenget bedre med rdquo rdquothose who possess the landdry groundrdquo Se ogsaring James H Charlesworth Can We Discern the Composition Date of the Parables of Enoch in Enoch and the Messiah Son of Man Revisiting the Book of Parables ed Gabriele Boccaccini (Grand Rapids Mich Eerdmans 2007) 450-68 42 Daniels bok ser ut til aring presentere to guddommelige skikkelser Gud rdquoden gamle av dagerrdquo og den rdquosom var lik en menneskesoslashnnrdquo Begge disse guddommelige skikkelsene er kongelige skikkelser Vi leser i Dan 713 at han rdquosom var lik en menneskesoslashnnrdquo rdquonaeligrmet seg den gamle av dager og ble foslashrt fram for hamrdquo og denne skikkelsen faringr rdquoherredoslashmme aeligre og rikerdquo ndash herredoslashmme over alle folkene paring jorden et velde som ikke skal forgaring og et rike som aldri garingr til grunne Ut ifra beskrivelsene ser det ut til at forfatteren betegner denne skikkelsen som guddommelig 43 Lacocque knytter Daniel 714 opp mot en intronisering av en konge ldquoAs the heavenly patron of Israel the lsquoSon of Manrsquo is enthroned as a king and thus occupies the place of the Davidide in the enthronement festival

23

Enoks billedtaler sitter Menneskesoslashnnen paring Guds trone (554 618 62235 692729 jf

513 og 453) og doslashmmer paring vegne av Gud (554) Betydningen av dette uttrykker Hurtado

slik

The meaning of this is not that the figure rivals God or becomes a second god but

rather that he is seen as performing the eschatological functions associated with God

and is therefore Godrsquos chief agent linked with Godrsquos work to a specially intense

degree44

Menneskesoslashnnen mottar faktisk ogsaring stor aeligrboslashdighet (485 jf ogsaring 629) men ikke paring en

maringte som konkurrerer med eller reduserer aeligrboslashdigheten for Gud ndash nei rdquoalle de som bor i det

toslashrre land skal falle ned for ham [ie Menneskesoslashnnen] og vise ham aeligrboslashdighet De skal

velsigne uttrykke lovprisning og synge salmer til aeligre for navnet til Aringndenes Herre [ie

Gud]45 Her har vi altsaring en genuin joslashdisk tekst hvor baringde (eskatologisk) herredoslashmme og

hyllest av Menneskesoslashnnen oppfattes innenfor rammen av den monoteistiske tro

Bauckham beskriver selv Guds trone i himmelen som et noslashkkelsymbol paring monoteisme og paring

den unike Guds identitet og maring derfor anerkjenne at Menneskesoslashnnen er inkludert innenfor

Guds identitet men bortforklarer denne erkjennelsen paring foslashlgende maringte rdquothe Son of Man in

the Parables of Enoch is the exception that proves the rulerdquo46 En praktisk maringte aring drive

eksegese paring men lite overbevisende

Ettersom skikkelsen i Dan 714 ikke sitter paring Guds egen trone slik Menneskesoslashnnen i Enok

Billedtaler gjoslashr47 faringr ikke denne teksten anerkjennelsen den fortjener av Bauckham I Daniel

714 ser vi ogsaring i motsetning til Bauckhams tese at Gud her delegerer bort herredoslashmmet til

en underordnet skikkelse Delegeringen av makt i Daniel 7 uttrykkes av Andreacute Lacocque

rdquo[hellip]The matter of the delegation of power is important The book of Daniel is

consistent in showing that God throughout history delegates powers to rulers Daniel

when the Temple was standingrdquo Andreacute Lacocque Allusions to Creation in Daniel 7 in The Book of Daniel

Composition and Reception ed John J Collins and Peter W Flint (Boston MA Brill 2001) 122 44 Hurtado One God One Lord Early Christian Devotion and Ancient Jewish Monotheism 53 45 Rolf Furuli and Terje G Simonsen Enoks Bok (Oslo De norske bokklubbene 2004) 48 46 Bauckham Jesus and the God of Israel God Crucified and Other Studies on the New Testaments Christology

of Divine Identity 171 47 Likevel er beskrivelsen av menneskesoslashnnens herredoslashmme i Dan 714 svaeligrt likt beskrivelsen av Guds eget herredoslashmme (Dan 43 434 626)

24

7 befits this conception the ldquoSon of Manrdquo is displacing all political dominions and

replacing them with his own ultimate delegated powerrdquo48

I disse to tekstene (Dan 714 og 1 En 37-71) ser vi hvordan Gud delegerer herredoslashmmet til en

engleaktigmessiansk skikkelse samtidig som denne opptrer paring vegne av Gud uten at det paring

noen maringter skaper problemer for monoteismen

Moses sitter faktisk ogsaring paring Guds trone i The Exagoge of Ezekiel (ABD ca 150 f Kr) Her

fortelles det om Mosesrsquo droslashm hvor Gud vinker til seg Moses og overrekker ham septeret Gud

stiger saring ned fra tronen og beordrer Moses til aring sitte paring den og alle himmelske krefter boslashyer

seg ned for Moses (v 66-89) Bauckhams hevder at denne teksten har blitt misforstaringtt av

ldquoalmost all interpretersrdquo og hevder at rdquowhat the dream means is something other than what it

saysrdquo49 Bauckham argumenterer lite overbevisende etter min mening for at Mosesrsquo

opphoslashyelse til den himmelske trone bare maring forstarings som en billedlig figurativ forutsigelse av

Mosesrsquo bibelske karriere Selv om intronisering av Moses er til dels symbolsk er den ikke

bare brukt som en metafor Som Eskola bemerker er denne scenen rdquotoo apocalyptic to allow

merely an earthly interpretationrdquo50 Moses vil bli gitt en stor trone og vil vaeligre dommer og

leder for hele menneskeheten Dette maring referere til Mosesrsquo himmelske status og ikke bare til

en kosmisk opphoslashyelse slik Bauckham foreslaringr51

Flere tekster kunne nevnes hvor skikkelser sitter paring tronen og hvor Gud delegerer

herredoslashmme til en underordnet skikkelse men de gjennomgaringtte eksempler synes tilstrekkelig

for aring demonstrere mitt poeng52

Naringr vi ser paring disse tekstene og vurderer dem som genuine joslashdiske vitnesbyrd saring ser vi at det

ikke ser ut til aring ha vaeligrt noen doktrinaeligr rdquoregelrdquo om at Gud ikke kan delegere bort herredoslashmme

48 Lacocque Allusions to Creation in Daniel 7 123 Det hebraiske verbet natan (ldquoaring girdquo) blir ogsaring brukt i Daniels bok paring en maringte som indikerer et skifte ift delegering av makt jf Dan 12 221 37 38 812a 13 76 12b 49 Bauckham Jesus and the God of Israel God Crucified and Other Studies on the New Testaments Christology

of Divine Identity 166-67 50 Timo Eskola Messiah and the Throne Jewish Merkabah Mysticism and Early Christian Exaltation Discourse (Tuumlbingen Mohr 2001) 88 51 Bauckham Jesus and the God of Israel God Crucified and Other Studies on the New Testaments Christology

of Divine Identity 167 52 Bauckham erkjenner selv flere tekster som fremmer tanken om at Gud har en stedsfortreder som feks i Joseph and Aseneth 148-9 jf Gen 458) rsquoSannhetens Aringndrsquo eller rsquoLysets Prinsrsquo (identifisert som Michael) i enkelte Qumran-tekster (saeligrlig 1QS 315-41) Men ogsaring i 1QM 176-8 hvor Michael skilles ut fra de Guds tjener og blir gitt en unik status i det himmelske hierarki og 4Q491 som snakker om en intronisert skikkelse som snakker om seg selv paring foslashlgende maringte rdquoingen er saring opphoslashyd som megrdquo Se ogsaring 4 Esra 1232-33 og Mosesrsquo Testamente 101-10 hvor henholdsvis Messias og Michael utfoslashrer Guds dom over Israels fiender

25

til noen feks til en messiansk figur53 eller at en skikkelse kunne sitte paring Guds trone

Problemet med Bauckham utlegging er at han fremstiller joslashdedommen som en doktrinaeligr

stoslashrrelse som hadde klare og faste rammer for hvordan man skulle atskille Gud fra all annen

virkelighet Aringpenbart slik disse tekstene viser oss saring fantes det ingen rdquoregelrdquo om at det er

herredoslashmmet som definerer hvem Gud er slik Bauckham hevder ndash og tekstene viser oss ogsaring

at Gud kunne delegere (bort) herredoslashmmet til en annen (messianskengleaktig) skikkelse

Monoteismen ser imidlertid ut til aring ha blitt ivaretatt paring andre maringter gjennom tilbedelse I

disse tekstene er det altsaring ikke herredoslashmmet som definerer og konstituerer tanken om at Gud

er eacuten Tekstene viser at en guddommelig skikkelse som opptrer paring vegne av Gud ikke truet

monoteismen paring noen maringte ettersom alle disse skikkelsene er underordnet Gud54 Dersom

noen av disse skikkelsene ble beskrevet som likeverdige Gud og som naeligrmest truet Guds

suverenitet da kunne det ha blitt ansett som problematisk i forhold til monoteismen Dette har

vi imidlertid ingen eksempler paring i litteraturen fra denne perioden Den guddommelige

virkelighet og naeligrhet blir derimot ivaretatt og utoslashvd av Guds hovedagent i implementeringen

av eskatologisk herredoslashmme Disse skikkelsene fungerer som en forlengelse av Guds makt og

herredoslashmme

243 Erkeengler

Interessen for engler i joslashdisk litteratur kan foslashres lenger tilbake enn til Det andre templets

periode Mest kjent er nok tradisjonen om rdquoHerrens engelrdquo som vi moslashter allerede i Gen 167

hvor engelen treffer Hagar uten i oslashdemarken etter at hun hadde roslashmt fra Sarai Saeligrlig

interessant er dette ettersom dette faller innenfor det vi kan kalle en teofanisk engel Det betyr

at engelen ikke bare skal gi en beskjed fra Gud men at den representerer Gud paring et personlig

plan og kan ogsaring sies aring legemliggjoslashre Gud55 I Gen 1613 hoslashrer vi om Hagars svar til Herrens

engel Da gav hun Herren som hadde talt til henne navnet laquoDu er Gud som serraquo For hun sa

laquoHar jeg her virkelig faringtt se et glimt av ham som ser megraquo

53 Rabbi Akiba forstod flertallsformen rdquotronerrdquo i Dan 79 til aring bety at den ene tronen var for Gud mens den andre var for den davidiske Messias (b Sanhedrin 38b) Det er ogsaring mulig at Akiba og forfatteren av Dan 7 knyttet Dan 7 til Salme 1101 ndash som er den eneste teksten som eksplisitt snakker om en skikkelse som sitter i hoslashysetet ved siden av Gud Se saeligrlig David M Hay Glory at the Right Hand Psalm 110 in Early Christianity vol 18 Monograph Series (Atlanta Ga Society of Biblical Literature 1973) 19-33 54 McGrath fanger dette poengt ldquoIn ancient Judaism God could empower his agent to wield his full power and authority precisely because any figure so empowered always remained by definition subject and subordinate to the one empowering himrdquo James F McGrath The Only True God Early Christian Monotheism in Its Jewish

Context (University of Illinois Press 2009) 51 55 Se saeligrlig James D G Dunn Did the First Christians Worship Jesus (SPCK Publishing 2010) 66-71

26

I den andre versjonen av denne fortellingen snakker Herrens engel i 1 person som Gud (Gen

2117-18) I Jakobs droslashm sier Guds engel rdquoJeg er den Gud som du saring i Betelrdquo (3111-13)

Filon av Aleksandria gjoslashr et stort poeng ut av disse fortellingene Naringr Guds engel i Gen 3113

sier rdquoJeg er den Gud som du saring i Betelrdquo saring fremhever Filon at det ikke er to guder det er

snakk om men at selve spraringket i teksten gjoslashr en distinksjon mellom Herrens engel som Filon

identifiserer som Logos og Gud selv 56

Ogsaring i teofanien av den brennende busken beskrives den som viser seg for Moses baringde som

rdquoHerrens engelrdquo og som ldquoAbrahams Gud Isaks Gud og Jakobs Gudrdquo (Ex 32-6) Likedan i

historien om Israels vandring i oslashdemarka hvor det guddommelige naeligrvaeligr representeres med

en ild- og skystoslashtte saring kalles ild- og skystoslashtten baringde rdquoGuds engelrdquo og rdquoHerrenrdquo (Ex 1419-

2024) I disse tilfellene er det umulig aring skille mellom Herrens engel og Guds selv Poenget

ser ut til aring vaeligre at fortelleren beskriver det guddommelige naeligrvaeligr i disse teofaniske

opplevelsene Dette betyr ikke at fortellingene benekter Guds annerledeshet eller benekter at

Gud var usynlig for mennesker Fortellingene er helt klare paring Guds annerledeshet som ogsaring

er reflektert i Israels tradisjoner om at man ikke skal lage seg noe gudebilde eller rdquonoe slags

bilde av det som er oppe i himmelenrdquo (Ex 204) og at man ikke kan se Gud og leve (Ex

3320) Tradisjonen om Herrens engel er aringpenbart en mer sofistikert maringte aring snakke om det

guddommelige naeligrvaeligr i forhold til de antropomorfe beskrivelsene av Gud i Gen 2-3

James Dunn understreker dette

rdquoThe angel of the Lord in such stories was a way of speaking of Godrsquos immanence

without detraction from his transcendence The angel of God was God and was not

God Alternatively expressed the angel of God was Godrsquos way of manifesting himself

to his servants without manifesting himself The angel of God was not God as such but

could be said to be God in his self-revelationrdquo57

56 Jf De Somniis 1228-230 hvor Filon kommenterer 1 Mos 3113 ldquohellip And do not fail to mark the language

used but carefully inquire whether there are two Gods for we read ldquo I am the God that appeared to theerdquo not ldquo in my place rdquo but ldquo in the place of Godrdquo as though it were anotherrsquos What then are we to say He that is truly God is One but those that are improperly so called are more than one Accordingly the holy word in the present instance has indicated Him Who is truly God by means of the articles saying ldquoI am the God (egō eimi ho theos)rdquo while it omits the article when mentioning him who is improperly so called saying ldquoWho appeared to thee in the

placerdquo not ldquoof the Godrdquo (ldquoou tou theourdquo) but simply ldquoof Godrdquo (ldquoall auto monon theou) Here it gives the title

ldquoGodrdquo to His chief Word not from any superstitious nicety in applying names but with the one aim before him

to use words to express facts (Mine kursiveringer oversettelse Loeb) 57 Dunn Did the First Christians Worship Jesus 68

27

Dette svarer til Filons bruk av Logos Logos er Guds aringpenbaringsmedium Den sette Logos

aringpenbarer den usette Gud Den transcendente Gud blir immanent gjennom Logos Derfor kan

Logos faktisk kalles rdquogudrdquo (theos) men Logos er ikke den eneste sanne Gud (ho theos)58

I den joslashdiske litteraturen fra Det andre templets periode ser vi dessuten at erkeengler blir

tillagt viktigere roller I litteraturen fra Qumran (11QMelk) spiller erkeengelen Melkisedek59

en viktig rolle i eskatologiske begivenheter hvor han handler paring Guds vegne i frelse og dom I

11QMelk 29-11 som referer til Sal 821-2 hvor rdquoGud (rsquoelocirchimrsquo) staringr fram i gudenes

forsamlingrdquo er faktisk Melkisedek den rdquoGudrdquo (rsquoelocirchimrsquo) som rdquostaringr fremrdquo I Qumran-tekstene

ser vi at denne skikkelsen var saring opphoslashyd og naeligrt forbundet med guddommelige oppgaver at

man uten problemer kunne referere til ham som rdquoElohimrdquo Likevel ser vi at Melkisedek ikke

er identifisert som Gud (El)60 men ser ut til aring bli kalt Elohim i kraft av aring vaeligre erkeengelen

som handler paring Guds vegne

Et annet viktig eksempel er den teofaniske erkeengelen Jahoel i Abrahams Apokalypse

(dateres til 79-81 e Kri ABD) Navnet Jahoel ser ut til aring vaeligre en kombinasjon av to

hebraiske ord for Gud JHWH og El og kan dermed forstarings som en stadfestelse rdquoJHWH er

Gudrdquo Her baeligrer engelen Jahoel Guds navn og saeligrlig spesielt er jo dette ettersom Guds navn

er definerende for hvem Gud er ifoslashlge Bauckham Naringr navnet Jesus baeligrer i Fil 26-11

(κύριος) ser ut til aring henspille paring Guds navn saring betyr det ifoslashlge Bauckham at Jesus blir

inkludert i den unike Guds identitet men naringr erkeengelen Jahoel baeligrer Guds navn saring lener

han seg mot en tolkning av at navnet kan forstarings som en stadfestelse (jf ovenfor) Det faktum

at Gud selv baeligrer dette navn i denne apokalypsen (1713) og i The Ladder of Jacob (218) og

i Mosesrsquo Apokalypse (294 335) taler for at navnet ikke bare er en stadfestelse men en

versjon av det guddommelige navn og paring denne maringten burde erkeengelen Jahoel paring en eller

annen maringte inngaring i Guds identitet ettersom han har eacuten av karakteristikkene som skiller Gud

fra all annen virkelighet og som Gud ikke deler med andre skikkelser ifoslashlge Bauckham

Abrahams Apokalypse ser ut til aring identifisere Jahoel som engelen i Ex 232161 som Gud

sendte foran israelittene for aring foslashre dem til det stedet som var forberedt for dem Gud advarer

her israelittene mot aring sette seg mot ham for rdquomitt navn er i hamrdquo Her gir rdquonavnetrdquo

58 De Somniis 1230 59 Melkisdedek er nok her bare et annet navn for Mikael som er ellers er kjent som hovedengel i Qumran-tekstene Parallellen mellom Mikaels funksjon i Dan 121 og Melkisedeks funksjon i 11Qmelk 24-25 gjoslashr ogsaring en slik identifisering sannsynlig 60 Anders Aschims oversettelse av 11QMelk 29-11 I serien Verdens Hellige Skrifter tydeliggjoslashr dette punktet ved aring oversette rdquoElohimrdquo til rdquoen guddommeligrdquo naringr det referer til Melkisedek ndash slik at det ikke er til forveksling med rdquoGudrdquo(El) for den som ikke har den hebraiske teksten for haringnd 61 Filon identifiserer Logos som engelen i Ex 2321 i Quest Exod 213

28

stedfortrederen (Jahoel) en spesiell autoritet Tradisjonen om Guds navn som ogsaring saeligrlig kan

nevnes i forhold til Guds selvaringpenbaring og immanente forhold til mennesker (Deut 1211

1423) 62 brukes her for aring uttrykke Guds naeligrhet og immanens Jahoel er her et medium for

kraften av det guddommelige navn (Apok Ab 1038)

To ting er verdt aring merke seg her Hans haringr er rdquosom snoslashrdquo (113) og han holder et septer av gull

i hans hoslashyre haringnd (114) Den foslashrste beskrivelsen ligner veldig paring beskrivelsen av Gud i Dan

79 og kan vaeligre et forsoslashk paring aring fremstille Jahoels som Guds oslashverstkommanderende63 i kraft av

det guddommelige navn som er i ham64 Septeret av gull kan representere hans guddommelige

innsatte autoritet Engelen Jahoel blir beskrevet med et saring teofanisk spraringk som noen ganger

faringr utslag i at den som moslashter ham forveksler ham med Gud selv

Disse tekstene reflekterer altsaring ideen om at Gud hadde en erkeengel som stod over alle de

andre englene I tekstene ovenfor handler de paring vegne av Gud med full autoritet isaeligr da

Jahoel som utoslashver makten av det guddommelige navn

244 Eskatologisk messianisme

En maringte man kan belyse kristologien er ved hjelp av eskatologien og saeligrlig ved aring se paring

joslashdiske pseudepigrafer hvor forholdet mellom Gud og Messias blir behandlet ndash og da saeligrlig

hvordan de opprettholder skillet mellom det midlertidige jordiske rike og det evige Guds rike

som etterfoslashlger En slik gjennomgang vil ogsaring kaste lys over Paulusrsquo rdquolaeligrerdquo om Kristi

gjenkomst og den endelige dom saring vel som forholdet mellom Gud og hans Messias Ved en

slik arbeidsmetode kan man faring frem balansen mellom teosentrismen og kristosentrismen i

hans eskatologi Hvordan staringr Gud og Messias i forhold til hverandre i den joslashdiske

apokalyptiske litteraturen fra perioden 200 fKr-100 e Kr Det er verdt aring merke seg hos flere

joslashdiske pseudepigrafer i denne tiden at det er en bemerkelsesverdig grad av hva Larry J

Kreitzer kaller a rdquoconceptual overlap between God and the messsianic agentrdquo65 Ut ifra hva

Kreizers funn er det imidlertid mer presist aring si at det foreligger en ldquofunksjonell overlappingrdquo

mellom Gud og Messias66 Denne overlappingenrdquo er basert paring de eskatologiske roller for baringde

62 Larry W Hurtado Jesus as Gods Name and Jesus as Gods Embodied Name in Justin Martyr in Justin

Martyr and His Worlds ed Sara Parvis and Paul Foster (Minneapolis Minn Fortress Press 2007) 63 Jahoel har her makt over rdquode levende vesenenerdquo som omgjerder Guds trone Jahoel har ogsaring makt over rdquoLeviathanrdquo (108-17) 64 Hurtado Lord Jesus Christ Devotion to Jesus in Earliest Christianity 80 65 L Joseph Kreitzer Jesus and God in Pauls Eschatology vol 19 Journal for the Study of the New Testament Supplement Series (Sheffield JSOT Press 1987) 29 66 Jf ogsaring Neil Richardson Pauls Language About God (JSOT Press 1994) 274

29

Gud og Messias og er mest synlig i de dokumentene som beskriver et midlertidig jordisk rike

Vanligvis er det jordiske riket knyttet til et midlertidig styre utfoslashrt av Messias Denne

funksjonelle overlappingen mellom Gud og Messias betyr likevel ikke at det foslashrer til en

identifikasjon mellom de to slik Kreitzer hevder67 La oss ta en titt paring skriftet 4 Esra Skriftet

dateres vanligvis til slutten av det foslashrste aringrhundret (TRE) mens deler av skriftet 4 Esra 13

dateres til foslashr aringr 7068

Det er lenge anerkjent at 4 Esra fremstaringr som en blanding av joslashdiske og kristne kilder

Kapittel 1-2 og 15-16 blir ofte regnet som kristne tillegg til den eldre joslashdiske tradisjonen som

vi finner kapittel 3-14 Den joslashdiske kjerne i 4 Esra blir ofte kalt rdquoEsras apokalypserdquo Selv om

det er fullt anerkjent at 726-30 er preget av kristen redigering (med referanse til Jesus i v 28)

har vi heldigvis tekstbevis tilgjengelig som bekrefter at denne teksten omtaler Messias69 Til

tross for denne redigeringen betviler man ikke det joslashdiske forfatterskapet

245 Hvordan er Messiasrsquo rolle definert i forhold til Guds rolle

I 4 Esra 726-30 kan vi faring inntrykket av at Messias rolle er ganske passiv i utoslashvelsen av den

endelige dom over verden mens i 1231-34 og 1221-49 ser Messias ut til aring ha en veldig aktiv

rolle Samtidig ser vi at Guds dom vanligvis sies aring foslashlge det messianske rike uavhengig av

Messiasrsquo aktive eller passive rolle I 728-30 ser vi at den rdquopassiverdquo Messias baner vei for Gud

som gir den absolutte dom (733-34) Selv i 1231-34 hvor jorden allerede er underordnet den

rdquoaktiverdquo Messias aktivitet i dom saring ser vi at denne messianske dom blir etterfulgt av en videre

dom av Gud selv Dermed ser vi at uavhengig av Messiasrsquo rolle saring er det alltid innen for

konteksten av Guds endelige dom og autoritet Men i 131-58 blir dette moslashnstret brutt og den

messianske dom etterfoslashlges ikke av Guds dom Det som er viktig ved denne utelatelsen av en

bekreftende dom av Gud er at grensen mellom Gud og Messias i kap 13 er veldig uklar og

overlapper mht deres roller i aring utoslashve dom over verden I dette tilfellet ser det ut til at Gud

utoslashver den endelige dom i og gjennom hans messianske agent

4 Esra 13 og sposlashrsmaringlet om den endelige dom er et gyldig bevis naringr det gjelder Gud og

Messias tvetydige roller i et joslashdisk dokument som ogsaring beskriver et midlertidig messiansk

67 Kreitzer Jesus and God in Pauls Eschatology 90 68 Ibid 206 fotnote 129 Selv om 4 Esra og 2 Baruk er yngre enn Paulus-brevene kan de likevel si mye om joslashdisk messianisme i det foslashrste aringrhundret e Kr 69Den syriske teksten leser rdquoMessiasrdquo mens den armenske teksten leser rdquoMessias mitt barnrdquo) Til tross for at Messiasrsquo doslashd ogsaring nevnes i denne passasjen (v 29) saring finner vi ingen referanse til noen oppstandelse dersom man skulle anta at dette ogsaring skulle vaeligre en kristen redigering

30

rike Messianismen vi finner i 4 Esra er saeligrlig viktig fordi det hjelper oss aring se at man her har

et etablert joslashdisk syn paring en Messias-skikkelse med transcendente kvaliteter og teofani-

assosiasjoner70 som paring mange maringter minner oss om den opphoslashyde Kristus i Det nye

testamentet

Det som er verdt aring merke seg er at boken som inneholder klare monoteistiske erklaeligringer

ogsaring inneholder klare messianske erklaeligringer som den i 1325-26

These are the interpretations of the vision Whereas thou didst see a Man coming up

from the heart of the Sea this is he whom the Most High is keeping many ages and

through whom he will deliver his creation and the same shall order the survivors71

Her ser vi at samtidig som Gud forstarings som frelser saring bekjennes Messias som er selve

middelet for frelsen Tanken synes aring vaeligre at Gud frelser gjennom sin Messias sin Salvede

Slik ser vi at forfatteren av 4 Esra samtidig kunne bekjenne monoteisme og messianisme helt

uten noen aringpenbare reservasjoner72

Samme fenomen finner vi i Mosesrsquo testamente 101-10 hvor Guds sendebud (sannsynligvis

Mikael) er beskrevet som den som utoslashver Guds dom over Israels fiender (v 1-2) Samtidig ser

vi at Gud selv sies aring vaeligre den som utoslashver dommen (v 7) Dette er enda et eksempel paring en

joslashdisk monoteistisk tekst som viser stor fleksibilitet naringr det gjelder forholdet mellom Gud og

hans agent i eskatologiske begivenheter og dom

246 Den syriske 2 Baruk

I 2 Baruk som ogsaring dateres til slutten av det foslashrste aringrhundret (TRE) finner vi ogsaring en

utviklet messiansk-eskatologisk forestilling Kapittel 27-30 regnes som den foslashrste messianske

apokalypse i 2 Baruk Etter beskrivelsen av Messiasrsquo tilbakekomst i herlighet (301)

beskrives oppstandelsen av de doslashde I denne pseudepigrafen returner Messias til himmelen i

herlighet - i motsetning til 4 Esra 729-30 hvor Messias doslashr sammen med resten av

70 4 Esra 1351-52 gir oss ingen tvil om Messiasrsquo himmelske natur selv om den davidiske avstamning er klar i 4 Esra 71 Oversettelsen er hentet fra R H Charles The Apocrypha and Pseudepigrapha of the Old Testament in

English With Introductions and Critical and Explanatory Notes to the Several Books (Oxford Clarendon Press 1913) Det er noen uoverensstemmelser i v 26 Den latinske teksten kan forstarings slik at Gud selv er frelsesagenten Slik er ogsaring gjengivelsen i Bibelselskapets oversettelse Wellhausen hevdet at den latinske teksten misoppfatter den greske teksten Den greske ville da vaeligrt hos di autou (Som gjennom ham=Messias) mens den latinske teksten misoppfatter teksten og leser det som di autou Se Kreitzer Jesus and God in Pauls

Eschatology 206 fotnote 134 72 Kreitzer Jesus and God in Pauls Eschatology 65

31

menneskeheten I de to foslashrste messianske apokalypsene (kap 27-30 og 36-40) har vi en klar

indikasjon paring naringr det messianske riket kommer i forhold til den evige tidsalder Her kommer

det messianske riket forut for det himmelske Jerusalem (41-7) I den tredje apokalypsen (53-

76) hersker det stoslashrre tvil om hvor skillet garingr mellom det messianske riket kommer foslashr (i

slutten av den korrupte verden) eller etter (i begynnelsen av det evige av det evige riket)

Naringr vi ser etter veksling mellom Gud og Messias finner vi ogsaring dette i 2 Baruk og da saeligrlig

i forhold til utoslashvelsen av den endelige dom I dette verket staringr Gud frem som den endelige

dommer av alle ting (194) men i den andre apokalypsen (36-40) ser vi at det er Messias som

doslashmmer nasjonene og hersker for en kort periode Ingen paringfoslashlgende dom over nasjonene av

Gud blir indikert hvilket antyder at Messiasrsquo dom er endelig det vil si at Messiasrsquo dom er

Guds egen dom

247 Hovedtendenser i 4 Esra og 2 Baruk

Baringde 4 Esra og 2 Baruk representerer et spekter av stor variasjon mht eskatologiske

passasjer I begge verkene finner vi tegn baringde paring at Messias til tider er passiv samtidig som

han er en aktiv opphoslashyd figur som paring flere maringter er vanskelig aring atskille fra Gud selv hvilket

foreslaringr en overlapping mellom Gud og den messianske agenten Det ser ogsaring ut til at begge

disse verkene kombinerer passasjer som vitner om et midlertidig messiansk rike samtidig

som de fremhever Guds evige rike Generelt sett kan man si at forvirringen mellom Gud og

den messianske agenten i forhold til den endelige dom har fremkalt en rekke tekstvarianter og

lesinger Den funksjonelle overlappingen gjoslashr at det ofte er svaeligrt vanskelig aring skjelne mellom

Gud og Messias mht hvilke roller disse har Denne overlappingen blir utfoslashrt selv om verket

inneholder monoteistiske deler som alene opphoslashyer den transcendente Guds natur Igjen staringr

dette frem som uproblematisk i forhold til monoteismen Teosentrismen og messianismen

ordnes til slutt ved en kreativ utforming i eskatologien ved det at Messias ble rdquodegradertrdquo til

et midlertidig jordisk herredoslashmme som blir avloslashst av den evige tidsalder73

Poenget med behandlingen av disse skriftene er at vi her har to joslashdiske vitnesbyrd innenfor

det foslashrste aringrhundre som tillegger Messias er stor rolle i eskatologien Paring denne maringten vil disse

skriftene vaeligre med paring aring kaste lys over Paulusrsquo eskatologi og forholdet mellom Gud og

Kristus Jesus

73 Ibid 157-58

32

25 Oppsummering av tendenser

Gjennomgangen av guddommelige agenter i litteraturen fra Det andre templets periode viser

en saeligrlig interesse for mediatorskikkelser Bauckhams paringstand om at ldquointermediary figures

who may or may not participate in divinity are by no means characteristic of the literature of

Second Temple Judaismrdquo74 staringr naeligrmest frem som det motsatte av sannheten Tendensene i

litteraturen viser at Gud kan delegere makt til en rekke skikkelser baringde til opphoslashyde

patriarker messias-skikkelser saring vel som erkeengler Aring si at det fantes et absolutt skille

mellom Gud og all skapning og at dette uttrykkes ved at Gud er eneste hersker som ikke

delegerer makt blir dermed svaeligrt misvisende og lite representativt for hva vi finner i

tekstene

I tilfellet med engler saring vi i flere eksempler at engelen representerer Gud og fremmer Guds

naeligrvaeligr og tilstedevaeligrelse uten at dette reduserer Guds transcendens hans usynlige vesen I

Abrahams Apokalypse advares israelittene mot aring sette seg i mot erkeengelen Jahoel ettersom

Guds navn er ldquoi hamrdquo Jahoel blir her beskrevet med et saring teofanisk spraringk som noen ganger

faringr utslag i at den som moslashter ham forveksler ham med Gud selv Gud ser altsaring ut til aring dele

deg guddommelige navn med erkeengelen Jahoel hvilket gir ham en spesiell makt og

autoritet

Beskrivelsen av Visdommen og andre personifiserte guddommelige attributter viser at joslashdene

brukte poesi og metaforikk for aring uttrykke forstaringelsen av Gud og hvordan Gud handler i

forhold til verden og paring vegne av sitt folk I Ordsp 822-31 presenteres Visdommen som Guds

ledsager i skapelsen av alle andre vesener I Visdommens bok gis Visdommen en mer aktiv

rolle i forhold til skapelsen hvor Visdommen beskrives paring foslashlgende maringte rdquofor visdommen

var min laeligremester den som har skapt alle tingrdquo Dette gir altsaring belegg for aring hevde mot

Bauckham at Gud hadde en medskaper en skapermidler i skapelsen av alle ting

Mange av skikkelsene ovenfor har saring mange guddommelige attributter at det er ofte er

vanskelig aring skille dem deskriptivt fra Gud selv om de er en forlengelse av Guds makt og

herredoslashmme Dette kan vaeligre svaeligrt forvirrende dersom man forventer at monoteismen er

uttrykt i funksjoner som igjen skaper et absolutt skille mellom Gud og all annen virkelighet

Karakteristikkene som ifoslashlge Bauckham gjoslashr Gud til Gud og som han ikke deler med noen

andre er faktisk noe Gud er villig til aring dele med flere skikkelser i denne perioden Dette leder

74 Bauckham Jesus and the God of Israel God Crucified and Other Studies on the New Testaments Christology

of Divine Identity 5

33

meg inn paring et viktig punkt Monoteismen i Det andre templets periode er underforstaringtt i

mange om ikke i alle tekstene som jeg har garingtt igjennom Selv om Gud deler herredoslashmmet

med andre ldquoguddommeligerdquo skikkelser er det ingen tvil om hvem som sitter paring toppen At

Gud er den som er oslashverst virker ubestridt i litteraturen De guddommelige agentene handler

med Guds fulle autoritet og fremmer Guds naeligrhet til skapningen Ingen av disse skikkelsene

ser ut til aring true Guds suverenitet Alle handler derimot i forlengelsen av Guds suverenitet

Dette ble ansett som uproblematisk i forhold til monoteismen ettersom skikkelsene er

underordnet Gud og aldri truer hans suverenitet Ingen av skikkelsene staringr frem som

konkurrenter til Guds makt Ettersom dette var underforstaringtt i den joslashdiske litteraturen var det

heller ingen som foslashlte et behov for aring forsvare dette i forhold til monoteismen

Slik gjennomgangen av den joslashdiske litteraturen fra denne perioden har vist kunne man legge

til guddommelige skikkelser ved siden av den ene Gud uten at det paring noen maringte ldquotruetrdquo

monoteismen Derfor mener jeg at rdquofleksibelrdquo monoteisme er en mer passende og en mer

presis term for denne perioden som er representativ for tendensene i litteraturen

Den utbredte interessen for mediatorskikkelser i denne perioden betyr ikke at man ansaring det

som noslashdvendig med en formidler mellom Gud og hans skapning fordi man forestilte seg Gud

som fjern og mindre tilgjengelig enn foslashr Tvert imot mediatorskikkelsene boslashr heller forstarings

som en forlengelse av Guds virke ved at de fremmer Guds naeligrhet til skapningen

Jeg garingr naring over til Det nye testamentet hvor jeg fortsetter min diskusjon med Bauckham og

Hurtado

34

3 Kristologi hos Paulus

I dette kapittelet garingr jeg inn i Det nye testamentet Her skal jeg diskutere tre sentrale paulinske

tekster med Bauckham og Hurtado Her vil jeg ogsaring ha et hovedfokus paring Bauckhams tese

Foslashr jeg garingr inn i disse tekstene skal jeg ta opp traringden fra behandlingen av Messiaser og se om

vi finner en tilsvarende ldquofunksjonell overlappingrdquo mellom Gud og Messias hos Paulus

Videre garingr jeg inn og beskriver ordet κύριος siden dette er en viktig kristologisk tittel hos

Paulus Her diskuterer jeg bakgrunnen for dette ordet samtidig som jeg kommenterer Paulusrsquo

bruk av det Denne diskusjonen vil staring som bakgrunn for aring belyse gjennomgangen av de tre

paulinske tekstene

Foslashrst vender jeg meg til den funksjonelle overlappingen mellom Gud og Kristus hos Paulus

31 Funksjonell overlapping mellom Gud og Kristus hos Paulus

Som i de joslashdiske pseudepigrafiske skriftene finner man ogsaring hos Paulus en overlapping

mellom Gud og Messias Jesus Hos Paulus er Kristi gjenkomst og den endelige dom

sammenflettet for det er den endelige dom som stoslashtter opp troen paring Jesu gjenkomst i sin

fylde Herren Jesus Kristus kommer tilbake for aring holde dom over all ting og for aring foslashre

frelsesprosessen til sin fullbyrdelse

To viktige ting er verdt aring merke seg angaringende eskatologien hos Paulus For det foslashrste ser vi at

Paulus baserer seg paring den velkjente tanken om rdquoHerrens dagrdquo fra GT da Guds dom blir

klargjort For det andre ser vi at Herrens dag har en aringpenbar kristologisk forbindelse slik at

Paulus kan snakke omvekslende om den gammeltestamentlige ide om rdquoHerrens dagrdquo og

rdquoHerre Jesu Kristi dagrdquo75 Her blir en gammeltestamentlig tekster gitt en kristologisk

nyfortolkning

Som gjennomgangen av 4 Esra og 2 Baruk viste saring finner man en viss veksling i forhold til

hvem som holder dom og hvem som sitter paring dommens trone en veksling mellom Gud og

Messias Dette moslashnster finner man ogsaring igjen i de paulinske brevene Det klareste eksemplet

paring dette er bruken av det greske ordet bēma (domstol) som forekommer to ganger hos Paulus

En gang med Kristus som referanse (2 Kor 510) og en gang med Gud som referanse (Rom

75 Kreitzer Jesus and God in Pauls Eschatology 99 Formuleringen er ikke alltid helt lik Se 1 Kor 18 55 2 Kor 114 og Fil 16 10 216

35

1410)76 Rom 216 viser Paulusrsquo teosentriske fokus ved at Gud doslashmmer menneskene ldquoved

Jesus Kristusrdquo Kristus er her middelet agenten for Guds domsutoslashvelse I to andre eksempler

(1 Kor 1132 jf 44) snakker Paulus om at ldquoHerrenrdquo skal doslashmme Ut ifra sammenhengen er

det sannsynlig at ldquoHerrenrdquo her referer til Kristus

Hos Paulus finner man dermed ogsaring en funksjonell overlapping mellom Gud og Messias

Jesus Denne funksjonelle overlapping er likevel begrenset og forekommer foslashrst og fremst

ved eskatologiske begivenheter77

Hos Paulus er det klart at den oppstandne Kristus langt overgaringr beskrivelsene gitt til

mediatorene i de apokalyptiske skriftene samtidig som han ikke oppsluker Guds plass Men

hvordan beskriver Paulus teosentrismen og kristosentrismen i forhold til hverandre

Hvis man foslashrst skal si noen ord om Paulusrsquo kristologi saring er det klart at Paulus forstaringr Kristus

rolle innenfor rammen av den monoteistiske tro Det vil si at rdquofedrenes Gudrdquo er med hele

tiden Messias-tittelen understreker at Jesus var oppfyllelsen av Guds loslashfter Slik sett kan vi si

at Paulus har en teosentrisk kristologi78 og at det dermed gir bedre mening aring snakke om

rdquomonoteistisk kristologirdquo som McGrath foreslaringr79 fremfor det Bauckham kaller rdquokristologisk

monoteismerdquo Kristologien kan anses som et aspekt ved teo-logien slik James Dunn ogsaring

tidligere har hevdet80

I det foslashlgende vil jeg foslashlge Bauckham og Hurtado inn i tre sentrale Paulus-tekster (1 Kor

1524-28 Fil 26-11 og 1 Kor 85-6) Men foslashrst er det noslashdvendig aring si noe om bakgrunnen for

ordet κύριος og Paulusrsquo bruk dette

76 Blant manuskriptene ser vi at det har vaeligrt en viss forvirring mellom bēmati tou theou og bēmati tou Kjristou I Rom 1410 ser vi blant at flere manuskripter har gjennomgaringtt en redigering ved at theou ble satt inn i stedet for Kjristou Vanligvis ser man for seg at denne forvirringen er foraringrsaket av 2 Kor 510 En slik forvirring finner ikke sted i passasjen fra 2 Kor 5 Ibid 221-22 fotnote 45 77 Richardson Pauls Language About God 289 78 Dette kan nok sies om Det nye testamentets kristologi i sin helhet men saeligrlig da om Johannesevangeliet hvor Jesus fremhever at han er helt avhengig av Faderen i alt han gjoslashr 79 McGrath The Only True God Early Christian Monotheism in Its Jewish Context 52 80 James D G Dunn Christology as an Aspect of Theology in The Future of Christology Essays in Honor of

Leander E Keck ed Leander E Keck Abraham J Malherbe and Wayne A Meeks (Minneapolis Fortress Press 1993) 202-12

36

32 κύριος-tittelen

Ettersom κύριος er et saringpass sentralt begrep i Paulusrsquo kristologi er det noslashdvendig med en kort

diskusjon av dette foslashr jeg garingr inn i tekstene hvor nettopp dette ordet er sentralt Det foslashrste som

maring sies er at dette ordet brukes paring en rekke forskjellige maringter i Paulus-brevene og ellers i NT

Men hva er bakgrunnen for denne tittelen

Det er vel anerkjent at κύριος ble brukt i absolutt form (ὁ κύριός) om guder og menneskelige

herskere i antikken i det oslashstlige middelhavsomraringdet Den greske tittelen (i absolutt form)

finnes i alle fall fra begynnelsen av det foslashrste aringrhundret f Kr i tekster fra Egypt Syria og

Lilleasia81 Tittelen brukes ogsaring i NT om Nero (Apg 2526) Dermed kan ingen som jobber

serioslashst med tittelen i NT ignorere dette utenombibelske materialet Likevel kan man ikke bare

vurdere dette ldquoutenombibelskerdquo materialet naringr man jobber med bakgrunnen for denne tittelen

i NT Det er ogsaring naturlig aring soslashke en palestinsk-joslashdisk bakgrunn for denne tittelen Her har

man ogsaring klare bevis paring at det hebraiske ordet adon og de arameiske ordene mareh og marya

ble brukt i en rekke kontekster til aring referere til enten Gud eller sekulaeligre herrer82 Wilhelm

Boussets tese83 om at tittelen κύριος foslashrst ble anvendt om Jesus i et gresk ikke-joslashdisk miljoslash

representerer altsaring en forenklet loslashsning ikke minst naringr man tar med i betraktning det

arameiske uttrykket maranatha (ldquoVaringr Herre komrdquo) som brukes om Jesus i 1 Kor 1622

Bakgrunnen for κύριος-uttrykket i NT synes altsaring aring vaeligre i kontakt baringde med det palestinske

joslashdiske og det hellenistiske miljoslash Et annet viktig sposlashrsmaringl melder seg Stammer κύριος-

tittelen fra LXX

De manuskriptene vi har fra foslashr-kristen og tidlig-kristen tid med greske oversettelser fra Den

hebraiske bibel viser at det hebraiske tetragrammet ble skrevet inn ogsaring i den greske teksten

eller transkribert som ΙΑΩ84 eller ΠΙΠΙ Ut ifra det tynne kildegrunnlaget vi har finner vi

ingen eksempler i fragmenter eller ruller fra LXX paring at κύριος var et vanlig substitutt for

tetragrammet naringr man oversatte fra hebraisk til gresk κύριος forekommer kun i kristne

81 Joseph A Fitzmyer The Semitic Background of the New Testament Kyrios-Title in A Wandering

Aramean Collected Aramaic Essays (Atlanta Ga Society of Biblical Literature 1979) 117 82 Richardson Pauls Language About God 282 Fitzmyer The Semitic Background of the New Testament Kyrios-Title 115-42 83 Wilhelm Bousset Kyrios Christos Geschichte Des Christusglaubens Von Den Anfaumlngen Des Christentums

Bis Irenaumlus (Goumlttingen Vandenhoeck amp Ruprect 1913) 84 Som i feks 4QLev 427 For flere eksempler se Joseph A Fitzmyer The Semitic Background of the New Testament Kyrios-Title in The Semitic Background of the New Testament (Grand Rapids Mich WB Eerdmans Pub 1997) 138 note 39

37

manuskripter av LXX paring 300-400 tallet og ikke i joslashdiske85 Neil Richardson avviser at

κύριος-tittelen stammer fra LXX selv om han tar et lite forbehold86 Det finnes likevel

indisier paring at det fantes en alternativ oversettelsestradisjon hvor man oversatte JHWH til

κύριος Bevis fra Josefus87 Filon av Aleksandria88 det pseudepigrafiske verket Aristeas

brev89 og ikke minst beviset i Det nye testamentet selv kan tyde paring at det allerede forelaring en

tradisjon eller at det i alle fall var en tradisjon som var paring det begynnende stadiet for aring kalle

JHWH for ldquoHerrenrdquo90 Dette sannsynliggjoslashres ogsaring ved at Paulus i Fil 29 snakker om at Gud

har gitt Jesus ldquonavnet over alle navnrdquo hvilket ogsaring helt klart indikerer at κύριος ble brukt om

Gud allerede paring 50-tallet91 Det er lite som tilsier at Paulus fant paring dette selv hvilket betyr at

denne bruken maring spores enda lenger tilbake

321 Hva ble lest

Det er viktig aring understreke at det jeg har beskrevet ovenfor handler om skriftlige

gjengivelser Naringr man imidlertid ser paring hvordan dette ble lest er saken imidlertid en annen92

Ettersom joslashdene fra tidlig av utviklet en dyp respekt for gudsnavnet93 brukte man ofte

85 I Papyrus Fouad 266 (2 aringrhundret fKr) beholdes tetragrammet 4Q mindre profeter beholder ogsaring tetragrammet Aquila fragmenter fra Kairo beholder tetragrammet I fragmenter fra den andre kolonnen av Hexapla beholdes tetragrammet (jf Origenes og Jeronimus) Ellers brukes tetragrammet i sitater fra pesher-litteraturen fra Qumran 1QpH 4QpPs 37 EL 1QH 126 234 1525 1Q35 15 Se Fitzmyer The Semitic Background of the New Testament Kyrios-Title

86 ldquoThe influence of the LXX however cannot be entirely discountedrdquo Richardson Pauls Language About God 282 jf note 82 87 Josefus bruker ofte δεσπότης som substitutt for JHWH ettersom han mente at det ikke var hans rett aring gjoslashre kjent for hedninger det navnet som ble aringpenbart for Moses (Ant 2276) Likevel bruker han en form av κύριος i to tilfeller I Ant 20sect90 skriver han ldquoὦ δέσποτα κύριεrdquo I Ant1368 presenterer han et sitat fra Jes 1919 i et brev fra hoslashyestepresten Onias Her bruker han ldquoκυρίῳ τῷ θεῷldquo Teksten han siterer stemmer imidlertid ikke med LXX 88 Naringr han kommenterer Ex 314 i De mutatione nominum 1sect12 sier han ldquoYet that the human race should not totally lack a title to give to the supreme goodness He allows them to use by licence of language as though it were His proper name the title of Lord God (κύριος ὁ θεὸς) of the three natural orders teaching perfection practice which are symbolized in the records as Abraham Isaac and Jacobrdquo Filon bruker ogsaring den absolutte formen κύριος i et sitat fra Gen 171 Filon er dermed klar over at hans greske bibel ikke bare gir JHWH tittelen θεός men ogsaring κύριος ettersom han forklarer at κύριος er en tittel som betegner suverenitet og kongeverdighet jf De mutatione nominum 1sect15 ldquohis kingly power had presented itself to the sight for the appellation Lord belongs to authority and sovereignty (ἡ γὰρ κύριος πρόσρησις ἀρχῆς καὶ βασιλείας ἐστιrdquo) Se ellers bruker han κύριος om Gud i foslashlgende tilfeller Leg All 14853889095-96 214751-5371788894101106 89 I 1sect155 forekommer et sitat fra Deut 78-19 hvor det her staringrrdquo Thou shalt surely remember the Lord that wrought in thee those great and wonderful things (microνείᾳ microνησθήσῃ κυρίου τοῦ ποιήσαντος ἔν σοι τὰ microεγάλα καὶ θαυmicroαστά) 90 κύριος er ogsaring brukt om Gud i T Levi 182 [κύριος] og i 1 Enok 109 [ὁ κύριος] 91 Jf ogsaring Sandnes ldquoAt tittelen ldquoHerrerdquo virkelig sikter til Guds eget navn fremgaringr av hyllesten til Jesu navnrdquo Karl Olav Sandnes -I Tidens Fylde- En Innfoslashring I Paulus Teologi (Oslo Luther 1996) 98 92 Dette er en gammel joslashdisk tradisjon hvor man skiller mellom det som ble skrevet (ketiv) og det som ble lest (qere) 93 Her snakker jeg om JHWH som ofte anses som Guds personlige navn

38

substitutter for Guds navn Denne respekten for gudsnavnet fikk ogsaring utslag i praksis ved at

man uttalte Adonai naringr man leste de fire vokalene (JHWH) i den hebraiske teksten Paring samme

maringte med de greske oversettelsene av den hebraiske teksten Der hvor man leste

tetragrammet ΙΑΩ eller ΠΙΠΙ uttalte man dette sannsynligvis som κύριος94 Veien fra aring uttale

κύριος naringr man leste JHWH til aring skrive κύριος (i stedet for JHWH) er imidlertid ikke lang

saeligrlig ikke naringr man skriver til et publikum med lite kjennskap til hebraisk og joslashdisk tradisjon

som ofte var tilfellet i Paulus-brevene Overgangen fra en ren joslashdisk kontekst til en gresk

kontekst som definitivt skjedde med ldquokristendommenrdquo kan ha skapt en grobunn for at man

naring begynte aring skrive tetragrammet som κύριος rett og slett fordi man ikke lenger foslashlte seg

forpliktet til aring gjengi tetragrammet

322 κύριος hos Paulus

Men hva betyr dette for bruken av κύριος om Jesus hos Paulus Som nevnt ovenfor finnes det

naring klare bevis for at det hebraiske ordet adon og de arameiske ordene mareh og marya saring vel

som det greske κύριος ble brukt i en rekke kontekster for aring referere enten til Gud eller til

sekulaeligre herrer95 Jesus blir ofte i evangeliene tiltalt som ldquoHerrerdquo (κύριε) som var en vanlig

(sekulaeligr) maringte aring tiltale menn paring paring samme maringte som ldquosirrdquo paring engelsk Det er derimot lite

sannsynlig mot Richardson96 at Jesus ble omtalt ved den absolutte betegnelsen ldquoHerrenrdquo

under hans tjeneste Selv om man finner den absolutte betegnelsen ldquoHerrenrdquo (bla i Luk 842)

om Jesus i hans jordeliv er det sannsynlig at ldquothe evangelist has simply used of the earthly

Jesus a title that had already become stereotyped in the early Christian community of his own

day and retrojected it into the account of the public ministryrdquo97

Den absolutte betegnelsen ldquoHerrenrdquo ble sannsynligvis foslashrst brukt om Jesus i forbindelse med

hans oppstandelse ved at Faderen hadde reist ham opp fra de doslashde Rom 149 snakker om at

ldquoKristus doslashde og ble levende igjen for at han skulle vaeligre Herre over levende og doslashderdquo Det

betyr at det er Gud som har gjort ham til Herre ved aring reise ham opp fra de doslashde (Rom 109)98

Som en konsekvens av hans fornedrelse og offer har Gud hoslashyt opphoslashyet ham og gitt ham

94 Jf Martin Roumlsel The Reading and Translation of the Divine Name in the Masoretic Tradition and the Greek Pentateuch Journal for the Study of the Old Testament 31 no 4 (2007) 411-28 Bauckham Jesus and the God

of Israel God Crucified and Other Studies on the New Testaments Christology of Divine Identity 190 Filons diskusjon i De Mutatione Nominum 20 21 og 23 ser ut til aring stoslashtte dette 95 Fitzmyer The Semitic Background of the New Testament Kyrios-Title 115-42 96 Richardson Pauls Language About God 282 97 Fitzmyer The Semitic Background of the New Testament Kyrios-Title 128 98 Sandnes -I Tidens Fylde- En Innfoslashring I Paulus Teologi 98 Jf ogsaring Apg 236rdquo Denne Jesus som dere korsfestet ham har Gud gjort til baringde Herre og Messiasrdquo

39

ldquonavnet over alle navnrdquo (Fil 29) Jesu tittel som ldquoHerrerdquo ser dermed ut til aring vaeligre knyttet til

Guds opphoslashyelse av ham99 At Paulus naring underforstaringr Jesus som ldquomin herrerdquo i Salme 1101

(LXX 1091)100 kan ogsaring ha spilt en viktig rolle i denne sammenheng hvor ldquoHerren (JHWH

ὁ κύριος) sa til min herre (adoniτῷ κυρίῳ microου) ldquoSett deg ved min hoslashyre haringnd til jeg faringr lagt

dine fiender som skammel for dine foslashtterrdquo Opphoslashyelsen av Jesus ser definitivt ut til aring ha

vaeligrt det tidspunkt da han ldquosatte segrdquo ved Guds hoslashyre haringnd hvilket innebaeligrer at han deler

Guds herredoslashmme

Videre Paulusrsquo bruk av tittelen ldquoHerrerdquo ser ut til aring vaeligre paringvirket baringde av hellenistisk og

palestinsk-joslashdisk grunn ldquoMarana tardquo i 1 Kor 1622 viser at Jesus hadde faringtt betegnelsen

ldquoHerrerdquo paring arameisk I 1 Kor 85-6 ser Paulus ut til aring spille paring tittelens religioslashse konnotasjon i

det hellenistiske miljoslash naringr han sier at det er ldquomange guder og mange herrerrdquo Basert paring denne

religioslashse konnotasjonen av κύριος i den religioslashse omverdenen konkluderer Fitzmyer med at

ldquothe religious connotation of κύριος in the NT when applied to Jesus must have been

influenced by this use of the Greek title in the contemporary Hellenistic pagan worldrdquo101

323 Implikasjoner

Men hva betyr det naringr Jesus omtales med den absolutte betegnelsen Dette betyr simpelthen

ikke aring kalle Jesus for Gud102 og det faktum at Paulus aldri kaller Jesus for Gud er en sterk

indikasjon paring at dette ikke var betydningen av aring kalle Jesus for ldquoHerrerdquo For Paulus fungerer

κύριος-tittelen naeligrmest mer som en maringte aring atskille Herren Jesus fra den ene Gud103 Dette ser

man i den gjentatte formuleringen ldquoGud varingr Herre Jesu Kristi Farrdquo (Rom 156 2 Kor 13

1131)104 men ogsaring i 1 Kor 86 hvor Kristus bekjennes som ldquoeacuten Herrerdquo ved siden av Shemas

bekjennelse av den eacutene Gud og ikke minst i 1 Kor 1524-28 hvor Kristi rolle som Herre

(kombinert med Sal 1101 og Salme 87) faringr sitt endelige klimaks ved at Soslashnnen underlegger

seg Faderen for at ldquoGud skal vaeligre alt i allerdquo Neil Richardsons kommentar er derfor presis

99 Jf ogsaring James D G Dunn The Theology of Paul the Apostle (Grand Rapids Michigan Cambridge UK Eerdmans 1998) 245 100 Jf 1 Kor 1524-28 101 Fitzmyer The Semitic Background of the New Testament Kyrios-Title 118 102 Fitzmyer mener at κύριος-tittelen ldquoimplies that early Christians regarded Jesus as sharing in some sense in the transcendence of Godthat he was somehow on a par with him This however is meant in an egalitarian sense not in an identifying senserdquo ldquoκύριος does not simply mean θεόςrdquo ibid 130-31 103 Dunn Was Christianity a Monotheistic Faith from the Beginning 328 104 Ogsaring Ef 13 og Kol 13 I Ef 117 kalles ogsaring Gud for ldquovaringr Herre Jesu Kristi Gud herlighetens Farrdquo

40

ldquothe distribution of both the words θεός and κύριος in Paulrsquos writings suggests that Paul

differentiates very clearly between the twordquo105

Paulusrsquo κύριος- og θεός-spraringk forekommer faktisk sjelden sammen hvilket indikerer at det er

to alternative typer spraringk106 Grunnen til dette ser ut til aring vaeligre at i flere tilfeller handler

κύριος Kristus i Guds sted Dette hjelper aring forklare det faktum at κύριος- og θεός-spraringk

sjelden sammenstilles La meg illustrere dette En logisk foslashlge av at Gud har gjort Kristus til

κύριος er at han naring naeligrmest overtar funksjoner som tilskrives Gud i den opprinnelige

konteksten Dette skjer hvor Paulus siterer fra LXX107 I Rom 1013 siteres Joel 232 (LXX

35) direkte hvor ldquohver den som paringkaller Herrens navn (τὸ ὄνοmicroα κυρίου) han skal bli

frelstrdquo Aring paringkalle Herren Jesu Kristi navn ser aringpenbart ut til aring ha vaeligrt et kultisk fenomen blant

de tidligste kristne108 og det er heller ingen tvil i dette verset om at det er Jesus man skal

paringkalle Bauckham er raskt ute og hevder at dette verset ldquomakes a very serious identification

of Jesus with YHWHrdquo109 En mer sannsynlig tolkning derimot er heller at Gud har tildelt

hans frelsende kraft til ldquoHerrenrdquo som sitter paring ved hans hoslashyre side eller at Jesus er

legemliggjoslashrelsen saring vel som utoslashveren av denne frelsende kraft110 Ettersom Rom 109 ser ut

til aring gjoslashre en kobling ved at Gud har gjort Kristus til Herre ved aring reise ham opp111 er det ikke

overraskende i lys av denne konteksten at Jesus naring er blitt den Herre man maring paringkalle for aring bli

frelst Denne koblingen er imidlertid ikke eksplisitt i Rom 10 i motsetning til Apg 2 som

angir en klar begrunnelse for hvorfor man naring skal paringkalle Jesu navn112 Det som synes viktig i

Rom 1013 er at Paulus bruker en tekst paring Jesus i Romerbrevet som i Joel referer til JHWH

Hva betyr det Det betyr ikke noslashdvendigvis at Gud har trappet ned som Herre eller at Jesus

105 Richardson Pauls Language About God 281 Jf ogsaring Werner R Kramer Christ Lord Son of God trans Brian Hardy (Naperville Ill A R Allenson 1966) 159 Sandnesrsquo forenkler dermed saken naringr han kommenterer Rom 95 ldquout fra apostelens kyrios-kristologi er det heller ikke helt uforberedt at Paulus kunne kalle Kristus for Gud og prise ham paring samme maringten som Gudrdquo Sandnes -I Tidens Fylde- En Innfoslashring I Paulus

Teologi 105 106 1 Kor 613-14 86 og 123-4 er sjeldne eksempler jf Richardson Pauls Language About God 281 107 Forekomsten av LXX-sitater som appliseres paring Jesus er ofte overdreven av mange forskere Jeg stoslashtter meg her paring Richardson som anerkjenner Rom 1013 1 Kor 131 (og 2 Kor 1017) 102122 108 Jf ogsaring 1 Kor 12 2 Tim 222 Apg 221 91421 2216 109 Bauckham Jesus and the God of Israel God Crucified and Other Studies on the New Testaments

Christology of Divine Identity 196 110 James D G Dunn Did the First Christians Worship Jesus The New Testament Evidence (London Westminster John Knox Press 2010) 104-05 111 Jf ogsaring Sandnes -I Tidens Fylde- En Innfoslashring I Paulus Teologi 98 112 Begrunnelsen I Apg 2 synes aring vaeligre at Peter gjoslashr en koblingen mellom at Gud har gjort Kristus til Herre og at Jesus naring er blitt den herre man maring paringkalle for aring bli frelst Denne linken er eksplisitt i Apg 221 som ogsaring Davis bekrefterrdquoGod has given him [ie Jesus] the function of Lordship and as a result those who want to escape Godrsquos wrath and be included in the people of God must invoke his namerdquo Carl Judson Davis The Name and

Way of the Lord Old Testament Themes New Testament Christology Journal for the Study of the New Testament Supplement (Sheffield Academic Pr 1996) 126

41

har erstattet han - men det viser at det er naturlig for de troende i Roma aring paringkalle Jesus som

Herre

Paulusrsquo sitering av Joel i denne sammenheng trenger dermed ikke aring vaeligre knyttet opp mot en

bevissthet om at han bruker en tekst om JHWH for aring identifisere Jesus som JHWH som

Richardson ogsaring setter sposlashrsmaringl ved ldquothey [LXX references to God] may be instances of the

transference of God-language to Jesus But it may be more appropriate to use the word

lsquooverlaprsquo as a way of acknowledging that there are parallel expressions in Paulrsquos God-

language and his κύριος-language which may have arisen without any conscious awareness

that he was thereby lsquotransferringrsquo God-language to Jesusrdquo113 For dersom Sal 1101 tillater et

konsept med to herrer hvor den andre herren blir gitt uinnskrenket fullmakt av den foslashrste er

det heller ingen grunn for at et skriftsted som Joel 232 kunne overfoslashres til den andre

herren114

Problemet med Bauckhams tilnaeligrming er at med en gang Herren Jesus opptrer paring Guds plass

i en LXX-sitat isoleres Paulusrsquo bruk av ordet κύριος om Jesus fullstendig og dermed betyr

κύριος plutselig JHWH naringr det brukes om Jesus selv om det er en ny kontekst som ikke

snakker om at man skal paringkalle JHWH men Jesus Konsekvensen blir dermed at betydningen

i den nye konteksten oppslukes av betydningen i den gamle konteksten til tross for at Paulus

gir dette skriftstedet en radikal nyfortolkning115 Som tidligere nevnt kaller Paulus Jesus aldri

for Gud hvilket er en sterk indikasjon paring at dette ikke var betydningen av aring kalle Jesus for

ldquoHerrerdquo

113 Richardson Pauls Language About God 286 Dunns kommentar er ogsaring instruktiv ldquohellipif Ps 1101 allows for the concept of two Lord the second given his plenipotentiary status by the first there is presumably no reason why a passage like Joel 232 should not be referred to the second Lordrdquo 114 Dunn Did the First Christians Worship Jesus The New Testament Evidence 105 note 30 115 Bauckham siterer Joel 227 for aring stoslashtte sitt argument (ldquoDere skal faring sanne at jeg er hos Israel Jeg og ingen annen er Herren deres Gud og mitt folk skal aldri bli til skammerdquo) og bruker dette for aring hevde at ldquoPaul was aware of this monotheistic context in Joel (understanding it as a context of eschatological monotheism) and his awareness of it is reflected in the way in which he uses Joel 232 as the climax of his argument Bauckham Jesus

and the God of Israel God Crucified and Other Studies on the New Testaments Christology of Divine Identity 196 Igjen Bauckham ignorerer den nye konteksten Paulus skriver i som ikke handler om at JHWH skal bli paringkalt men Jesus og hvor Jesus er Herren i konteksten Rom 109-13 Betydningen i den nye konteksten oppslukes altsaring helt av betydningen i den gamle konteksten Dette betyr at en nyfortolkning av dette verset er umulig med mindre Jesus er JHWH som det snakkes om i den gamle konteksten Denne fortolkningen undergraver imidlertid Paulusrsquo radikale nyfortolkning etter min mening At Paulus ogsaring er bevisst den monoteistiske konteksten i Joel 2 synes ogsaring aring vaeligre et feilskjaeligr I Rom 1011 siteres ogsaring Jes 2816 Man kan naturligvis anta at Paulus kjente konteksten av baringde disse skriftstedene men det viktige i Rom 109-13 er nettopp hvordan Paulus kombinerer disse skriftstedene for aring gi dem en ny kristologisk nyfortolkning Dunns kommentar er instruktiv ldquoPaul seems to have had no qualms about transferring Godrsquos role in eschatological salvation to the risen ChristhellipTo conclude from the reuse of the text that Paul ldquoidentified Jesus with Yahwehrdquo oversimplifies Paulrsquos hermeneuticsrdquo Dunn The Theology of Paul the Apostle 250 note 82

42

Som vist i gjennomgangen av Messias(er)116 forekom det en funksjonell overlapping mellom

Gud og Messias Dette er ogsaring tilfellet hos Paulus som vist i eksempelet ovenfor Likevel maring

det sies at denne funksjonelle overlappingen er betydelig stoslashrre hos Paulus enn i eksemplene

fra 4 Esra og 2 Baruk

Denne gjennomgangen av ordet κύριος vil staring som bakgrunn for droslashftingen av de tre tekstene

jeg naring garingr inn paring hvor ogsaring dette ordet er sentralt117

33 - 1 Kor 85-6

NT05 Gresk

5 Det finnes nok saringkalte guder i himmelen eller paring jorden ja det er mange guder og mange herrer

5 καὶ γὰρ εἴπερ εἰσὶν λεγόmicroενοι θεοὶ εἴτε ἐν οὐρανῷ εἴτε ἐπὶ γῆς ὥσπερ εἰσὶν θεοὶ πολλοὶ καὶ κύριοι πολλοί

6 Men for oss er det eacuten Gud varingr Far Alt er fra ham og til ham er vi skapt Og det er eacuten Herre Jesus Kristus Alt er til ved ham og ved ham lever vi

6 ἀλλ᾽ ἡmicroῖν εἷς θεὸς ὁ πατὴρ ἐξ οὗ τὰ πάντα καὶ ἡmicroεῖς εἰς αὐτόν καὶ εἷς κύριος Ἰησοῦς Χριστὸς δι᾽ οὗ τὰ πάντα καὶ ἡmicroεῖς δι᾽ αὐτοῦ

Om 1 Kor 86 har Bauckham foslashlgende aring si

The only possible way to understand Paul as maintaining monotheism is to understand

him to be including Jesus in the unique identity of the one God affirmed in the

Shemarsquo But this is in any case clear from the fact that the term rsquoLordrsquo applied here

to Jesus as the lsquoone Lordrsquo is taken from the Shema itself Paul is not adding to the one

God of the Shema a lsquoLordrsquo the Shema does not mention He is identifying Jesus as the

lsquoLordrsquo (YHWH) whom Shema affirms to be one Thus in Paulrsquos quite unprecedented

reformulation of the Shema the unique identity of the one God consists of the one

God the Father and the one lord his Messiah118

116 Kap 244-247 117 κύριος nevnes ikke i 1 Kor 1524-28 men alluderer til Salme 1101 hvor κύριος er sentralt 118 Bauckham Jesus and the God of Israel God Crucified and Other Studies on the New Testaments

Christology of Divine Identity 28

43

Kan Paulus virkelig mene at den ene Gud bestaringr av baringde Gud Faderen og den ene Herren

Guds Messias Eller er de rett og slett satt opp ved siden av hverandre med forskjellige

funksjoner Det er flere momenter som taler for det sistnevnte

(1) 1 Kor 85-6 maring tolkes i lys av sin kontekst og perikopen representerer intet annet enn den

kjente joslashdiske polemikken mot avguder som Paulus fortsetter ved aring kontrastere avgudene

med de ldquokristnesrdquo syn paring Gud 1 Kor 86 maring leses i lys av kontrasten satt opp i vers 5

Ettersom Paulus refererer til rdquomange guderrdquo og rdquomange herrerrdquo ser det ut til at det er en

klar distinksjon mellom disse to termene ogsaring i det hellenistiske miljoslash Den retoriske

kontrasten med mange herrer i vers 5 settes dessuten ut av sin kraft dersom κύριος i

vers 6 skulle referere til Gud for dette vil jo bryte ned distinksjonen satt opp mellom

mange guder og mange herrer i vers 5 Det at Paulus bruker κύριος som en tittel for

Jesus her ser ut til aring bety at denne tittelen brukt om hedenske guddommer tilhoslashrer

Kristus Den religioslashse konnotasjonen av κύριος i dette tilfellet ser ut til aring vaeligre

kristologisk polemisk i kontakt med bruken av den greske tittelen i samtidens

hellenistiske verden119 og kan derfor ikke bare forstarings som substitutt for JHWH slik

Bauckham hevder Det er kritisk at Bauckham ikke ser noe behov for aring argumentere for at

κύριος bare er et substitutt for JHWH som dermed er uparingvirket fra bruken i den

hellenistiske omverdenen Dette gjelder ogsaring Hurtado Etter aring ha sitert 1 Kor 85-6

konkluderer han med at Jesus blir gitt ldquoa title of divine honour lsquoLordrsquordquo120 Som Davies

paringpeker har κύριοςrdquoa wide range of possible meanings from which Hurtado selects one

without discussionrdquo121

(2) Vi maring heller ikke glemme at Paulus-brevene er leilighetsskrifter som ikke er ment for aring

vaeligre en oppvisning i systematisert teologi Paring samme maringte med denne teksten Paulus

staringr i en kommunikasjonssituasjon med korinterne og setter opp en kontrast i vers 5 som

er i kontakt med samtidens religioslashse miljoslash Han skriver ikke bare her en midrash av Deut

64-5 Den kontrasterte forbindelsen mellom ldquomange guderrdquo og ldquomange herrerrdquo i vers 5

og ldquoeacuten Gudrdquo og ldquoeacuten Herrerdquo gir en sterk indikasjon paring at Paulus ikke bare har omarbeidet

119 Basert paring denne teksten konkluderer Fitzmyer at den nytestamentlige bruken av κύριος maring vaeligre paringvirket av den religioslashse konnotasjonen i det hellenistiske miljoslash ldquoThe religious connotation of κύριος in the NT when applied to Jesus must have been influenced by this use of the Greek title in the contemporary Hellenistic pagan worldrdquo Fitzmyer The Semitic Background of the New Testament Kyrios-Title 118 120 Hurtado One God One Lord Early Christian Devotion and Ancient Jewish Monotheism 1 121 Margaret Davies Review of L Hurtados One God One Lord New Blackfriars 71 no 834 (1990) 52 Se ellers gjennomgangen i 322-323

44

ordene i Shemarsquo slik Bauckham hevder122 Det er mer sannsynlig at Paulus her alluderer

til Shemarsquo i den foslashrste setningen i 86 omformulert til ldquofor oss er det eacuten Gud Faderenrdquo

og dermed legger til enda en bekjennelse ldquoOg eacuten Herre Jesus Kristusrdquo123 Dette garingr ikke

for Bauckham ldquowere he [Paulus] merely associating Jesus with the unique God he

certainly would be repudiating monotheismrdquo124 Dette ville ifoslashlge Bauckham foslashrt til

ldquooutright ditheismrdquo125 Saring fort man innser at Paulus ldquoeacuten Herrerdquo ikke er inkludert i ldquoeacuten

Gudrdquo blir dette imidlertid ikke noe problem Uttrykket εἷς θεὸς ser altsaring ut til aring vaeligre

reservert for dets apposisjon ὁ πατὴρ

(3) Det er sjeldent at Paulus bruker κύριος og θεός sammen126 men naringr han gjoslashr det er han

veldig paringpasselig med aring bruke et korrelat slik at de to ikke forveksles og identifiseres127

slik vi saring i behandlingen av Fil 26-11 og i gjennomgang av ordet κύριος128 Basert paring

dette faktum er det vanskelig aring tro at han skulle mene at den ene Gud inkluderer baringde

Faderen (θεός) og Jesus Kristus (κύριος) uten engang aring kommentere det saeligrlig siden han

nevner at Gud er eacuten i vers 4 Paulus sier ikke at rdquodet er eacuten Gud Faderen alt er fra ham

og til ham er vi skapt OG Jesus Kristus alt er til ved ham og ved ham lever virdquo Paulus

blander dem ikke sammen men atskiller dem og setter dem opp ved siden av hverandre

eacuten Gud og eacuten Herre Eacuten kilde eacuten mediator Gud og hans Messias Om man likevel skal si

at Paulus utvider og splitter opp Shemarsquo splitter han imidlertid ikke opp Gud

1 Kor 86 maring best forstarings som en parallellisme129 I vers 6 brukes en setning med to parallelle

ledd det foslashrste viser Guds gjerning og det andre viser Kristi gjerning Parallellismen kan best

illustreres ved at det settes opp side mot side i en kolonne

122 Bauckham Jesus and the God of Israel God Crucified and Other Studies on the New Testaments

Christology of Divine Identity 212 123 Jf ogsaring McGrath ldquoWhen the oneness of God is coupled with another assertion of oneness in this way we must look carefully to determine whether we are dealing with a splitting of the Shema that is without parallel or an addition of a second clause alongside the Shema which is not in fact unparalleled in Jewish literaturerdquo McGrath The Only True God Early Christian Monotheism in Its Jewish Context 40 124 Bauckham Jesus and the God of Israel God Crucified and Other Studies on the New Testaments

Christology of Divine Identity 213 125 Ibid 212 126 1 Kor 613-14 86 og 123-4 er noen sjeldne eksempler Se Richardson Pauls Language About God 281 127 Richarson uttrykker dette sterkt i hans kommentar til 1 Kor 86 ldquoClearly no simple identification of Christ with God is being made Ibid 300 128 Se saeligrlig kap 322-323 129 Richardson argumenterer for at 1 Kor 86 er en ldquotheological inclusionrdquo som representerer et paulinsk paradigme hvor Paulusrsquo tenkning begynner og slutter med Gud Mellom ldquobevegelsenrdquo fra Gud og tilbake til Gud er Kristus Skjematisk blir strukturen da Gud-Kristus-Kristus-Gud Richardson Pauls Language About God 301 Dette harmoner heller ikke med Bauckhams fortolkning av 1 Kor 86

45

86a 86b εἷς θεὸς εἷς κύριος ὁ πατὴρ Ἰησοῦς Χριστὸς

ἐξ οὗ τὰ πάντα δι᾽ οὗ τὰ πάντα

καὶ ἡmicroεῖς εἰς αὐτόν καὶ ἡmicroεῖς δι᾽ αὐτοῦ

Parallellismen er klar Forskjellen ser ut til aring vaeligre at Gud Faderen er den ytterste kilde som

alle ting springer ut fra mens Herren Jesus Kristus er agent ved hvilket alle disse tingene

kommer130 Her har vi derfor en noslashyaktig distinksjon mellom Faderen som alle tings opphav

og Herren Jesus Kristus som agent midler ved hvilket alle ting ble skapt gjennom131 Slik

inkluderer Paulus Kristi rolle innenfor rammen av den monoteistiske tro

34 - Fil 26-11

NT05 Gresk

6 Han var i Guds skikkelse og saring det ikke som et rov aring vaeligre Gud lik

6 ὃς ἐν microορφῇ θεοῦ ὑπάρχων οὐχ ἁρπαγmicroὸν ἡγήσατο τὸ εἶναι ἴσα θεῷ

7 men ga avkall paring sitt eget tok paring seg tjenerskikkelse og ble mennesker lik Da han sto fram som menneske

7 ἀλλὰ ἑαυτὸν ἐκένωσεν microορφὴν δούλου λαβών ἐν ὁmicroοιώmicroατι ἀνθρώπων γενόmicroενοςmiddot καὶ σχήmicroατι εὑρεθεὶς ὡς ἄνθρωπος

8 fornedret han seg selv og ble lydig til doslashden ja doslashden paring korset

8 ἐταπείνωσεν ἑαυτὸν γενόmicroενος ὑπήκοος microέχρι θανάτου θανάτου δὲ σταυροῦ

9 Derfor har ogsaring Gud opphoslashyet ham til det hoslashyeste og gitt ham navnet over alle navn

9 διὸ καὶ ὁ θεὸς αὐτὸν ὑπερύψωσεν καὶ ἐχαρίσατο αὐτῷ τὸ ὄνοmicroα τὸ ὑπὲρ πᾶν ὄνοmicroα

10 I Jesu navn skal derfor hvert kne boslashye seg

10 ἵνα ἐν τῷ ὀνόmicroατι Ἰησοῦ πᾶν γόνυ κάmicroψῃ

130 Calvin D Redmond Jesus Gods Agent of Creation Andrews University Seminary Studies 42 no 2 (2004) 289 131 Paul Richardson betviler at det ligger en Visdom-forestilling bak 1 Kor 86 og foreslaringr heller at det er frelsen som er i fokus hvor Gud er kilden for frelse og Kristus er mediatoren ved hvilket denne frelsen kommer gjennom Se Richardson Pauls Language About God 306 Som Fee paringpeker finner vi ingen paulinsk analogi for en slik forstaringelse av τὰ πάντα Se Gordon D Fee Pauline Christology An Exegetical-Theological Study (Peabody Mass Hendrickson Publishers 2007) 91 Hurtado knytter τὰ πάντα opp mot Kristi universelle overlengenhet og status som Guds hovedagent ldquoThat lsquoall thingsrsquo are through Christ is intended to give him universal superiority but at the same time he is the unique agent of the lsquoone Godrsquo Hurtado One God One Lord

Early Christian Devotion and Ancient Jewish Monotheism 98

46

i himmelen paring jorden og under jorden

ἐπουρανίων καὶ ἐπιγείων καὶ καταχθονίων

11 og hver tunge skal bekjenne at Jesus Kristus er Herre Gud varingr Far til aeligre

11 καὶ πᾶσα γλῶσσα ἐξοmicroολογήσηται ὅτι κύριος Ἰησοῦς Χριστὸς εἰς δόξαν θεοῦ πατρός

La oss foslashrst se paring oppbygningen i denne mye omdiskuterte perikopen Den foslashrste delen av

denne perikopen refererer til Jesu handlinger (jf verbene ἐκένωσεν og ἐταπείνωσεν) mens

andre halvdel refererer til Guds handlinger (ὑπερύψωσεν og ἐχαρίσατο) I den foslashrste halvdel er

Kristus altsaring subjekt for de finitte verbalene og partisippene og oppmerksomheten er fokusert

paring Jesu nedverdigelse og lydighet ndash med refleksive pronomen i vers 7 og 8 som understreker

denne betoningen I vers 9 skjer en stor forandring En sterk konjunksjon διὸ sammen med

en annen konjunksjon καὶ viser til forandring Kristus som var subjektet for

hovedhandlingene i vers 6-8 blir naring den passive mottakeren og objekt for Guds egne

handlinger Dermed kan vi dele hymnen inn i to deler vers 6-8 og vers 9-11 med to finitte

verb i hver del som paring den ene siden beskriver Jesu fornedrelse og paring den andre siden

Faderens handling ved aring opphoslashye ham132 Dette subordinatoriske spraringket er svaeligrt vanlig for

Paulus i sin beskrivelse av Jesus i forhold til Gud Kristus er sjeldent subjekt for verb med

mindre det er verb som refererer til hans doslashd og oppstandelse133 hvilket er tilfellet her134

La oss naring se paring betydningen av denne teksten I denne perikopen settes Kristus opp som et

forbilde for de troende I vers 6 tilskrives han preeksistens (microορφῇ θεου) Men innebar dette

likhet med Gud

Likhet med Gud

I sposlashrsmaringlet om Jesus hadde likhet med Gud er man noslashdt til aring se paring uttrykket οὐχ ἁρπαγmicroὸν

ἡγήσατο τὸ εἶναι ἴσα θεῷ Hurtado og Bauckham ser ut til aring forstaring dette uttrykket paringfallende

likt Hurtado oversetter dette med ldquodid not regard this being equal to God as something to be

exploitedrdquo135 mens Bauckham oversetter det med ldquodid not regard equality as something to be

132 For strukturen i Fil 26-11 se Peter T OBrien The Epistle to the Philippians A Commentary on the Greek Text The New International Greek Testament Commentary (Exeter Paternoster Press 1991) 192 133 Richardson Pauls Language About God 305 134 Paulusrsquo bruk av ἐν Χριστῷ og διὰ Χριστοῦ viser ogsaring en sterk teosentrisme som reflekterer Kristi underordning til Gud Se kapittel 5 for en utfoslashrlig gjennomgang av disse to begrepene 135 Larry W Hurtado How on Earth Did Jesus Become a God Historical Questions About Earliest Devotion to

Jesus (Grand Rapids Mich Eerdman 2005) 89

47

used for his own advantagerdquo136 For baringde Hurtado og Bauckham var likhet med Gud noe

Kristus hadde foslashr han tok paring seg en ldquotjeners skikkelserdquo (v 7) Hurtado i motsetning til

Bauckham erkjenner likevel at opphoslashyelsen gir Jesus en ny status 137 Bauckhams tolkning ser

ut til aring undergrave den siste delen av hymnen hvor Gud hoslashyt opphoslashyer Jesus og gir ham en ny

status 138 Hvis Jesus hadde likhet med Gud fra begynnelsen av returnerer han simpelthen

bare til denne statusen 139 Den klimatiske slutten av denne hymnen indikerer derimot at Gud

har gitt Kristus en ny stilling og det som ldquoHerrerdquo Etter min mening boslashr dette oversettes med

[han] ldquosaring ikke likhet med Gud som noe aring gripe til segrdquo140 Poenget er her at Jesus ikke griper

til seg ldquolikhet med Gudrdquo i motsetning til de typiske herskerne i antikken Som Joh 518

bekrefter var dette ansett som en blasfemisk handling Ordet som jeg har oversatt med ldquonoe aring

gripe til segrdquo er ἁρπαγmicroός Dette er den eneste forekomsten av ordet i joslashdiske skrifter som ble

skrevet paring gresk men som A Collins bemerker finner man ldquomembers of its word-familyhellip

frequently in these works [joslashdiske skrifter skrevet paring gresk] and they always have the

negative connotation of robbery or taking plunderrdquo141 Med unntak av naringr det betyr aring bli tatt

opp til himmelen har denne ordgruppen vanligvis en negativ betydning i de greske

pseudepigrafene Filon Josefus og NT142 Krav om likhet med Gud har altsaring en sterk negativ

betydning i joslashdisk og tidlig kristen litteratur Poenget er saringledes at selv om Jesus hadde en

guddommelig status forsoslashkte han ikke aring gripe til seg likhet med Gud som de typiske

herskerne i antikken I stedet valgte Jesus aring fornedre seg selv og gi avkall paring sin

guddommelige status ἐν microορφῇ θεοῦ da han tok paring seg microορφὴν δούλου143

136 Bauckham Jesus and the God of Israel God Crucified and Other Studies on the New Testaments

Christology of Divine Identity 43 137 ldquoThe resurrection of Jesus marked his installation in a dignity and office not previously heldrdquo Hurtado One

God One Lord Early Christian Devotion and Ancient Jewish Monotheism 94 138 Jf Bauckham ldquoUnderstanding these phrases is essential for demonstrating that the passage does not mean that Christ only begins to belong to the divine identity at his exaltationrdquo Bauckham Jesus and the God of Israel

God Crucified and Other Studies on the New Testaments Christology of Divine Identity 206 139 jf ogsaring Adela Yarbro Collins and John J Collins King and Messiah as Son of God Divine Human and

Angelic Messianic Figures in Biblical and Related Literature (Grand Rapids Mich Eerdmans 2008) 114 140 Jf ogsaring NAS NIV RSV som oversetter dette med ldquodid not regard equality with God a thing to be graspedrdquo 141 Collins and Collins King and Messiah as Son of God Divine Human and Angelic Messianic Figures in

Biblical and Related Literature 114 142 Samuel Vollenweider Der Raub Der Gottgleichheit Ein Religionsgeschichtlicher Vorschlag Zu Phil 26(-11) New Testament Studies 45 no 3 (1999) 413-33 143 Bauckham gjoslashr rett i aring forkaste en Adam-kristologi i Fil 26-11 men mister helt poenget naringr han fremholder at ldquoeven if there were an Adam Christology at work here it would not be enough to refer to Genesis 35 to explain the phrase to einai isa theō since while this could give it the sense of the blasphemous ambition which Adam attempted to snatch it does not explain the phrase in its positive application to Christrdquo Bauckham Jesus

and the God of Israel God Crucified and Other Studies on the New Testaments Christology of Divine Identity 207 ldquoThe positive application to Christrdquo er nettopp her at han ikke gjoslashr som Adam og herskere i antikken ved aring forsoslashke aring tilrane seg noe han ikke hadde

48

Denne fornedrelsen er grunnlaget og utgangspunktet for Guds opphoslashyelse av Kristus Det

kraftige verbet i vers 9 ὑπερύψωσεν indikerer helt klart at Kristus faringr en hoslashyere status enn

tidligere144 Bauckham hevder rdquothe verb (ὑπερύψωσεν) does not indicate that God had exalted

Jesus to a higher status than he had previously occupiedrdquo145 En slik forstaringelse kan man i

hoslashyeste grad betvile ikke minst ut ifra konteksten i Fil 26-11 men ogsaring naringr vi ser paring tekster

som Rom 11-4 hvor v3-4 beskriver at den oppstandne Kristus har blitt rdquostadfestetrdquo eller

rdquoinnsattrdquo (ὁρισθέντος) som rdquoGuds mektige Soslashnn ved oppstandelsen fra de doslashderdquo Dette kan

ikke bety noe annet enn at den oppstandne Jesu status naring har blitt forandret til en ny

transcendent og himmelsk status Rom 64b ser ogsaring ut til aring peke i samme retning ldquoOg som

Kristus ble reist opp fra de doslashde ved sin Fars herlighet skal ogsaring vi vandre i et nytt liv Naringr

Paulus snakker til romerne om at slik skal vi ogsaring (οὕτως καὶ ἡmicroεῖς) vandre i et nytt liv saring

indikerer det naturligvis ogsaring at da rdquoKristus ble reist opp fra de doslashde ved sin Fars herlighetrdquo

saring gav ogsaring det et nytt liv en ny status for ham Rom 149 illustrerer ogsaring dette poenget rdquoDet

var derfor Kristus doslashde og ble levende igjen for at han skulle vaeligre Herre over baringde levende

og doslashderdquo Denne siste teksten er svaeligrt kritisk for Bauckham ettersom den antyder at Kristus

ikke var Herre foslashr han ldquodoslashde og ble levende igjenrdquo Andre paulinske tekster stoslashtter ogsaring opp

om at Jesus faringr en ny posisjon ved opphoslashyelsen146

Verbet ὑπερυψόω er ogsaring brukt i Sal 979 (LXX 969) Denne salmen blir ogsaring kalt en

ldquoenthronement Psalmrdquo som hyller Gud som konge147 Salme 110 og Salme 2 regnes ogsaring som

ldquointroniserings-salmerrdquo148 som begge brukes om Jesus i Det nye testamentet149 Det gir neppe

mening aring si at Jesus stiger ned fra tronen ved fornedrelsen for saring aring innsettes igjen ved

opphoslashyelsen Introniseringen betyr derimot at Jesus faringr en hoslashyere status enn den han tidligere

besatte ἐν microορφῇ θεου150

144 Jf ogsaring OrsquoBrien ldquoIn his exalted status Jesus has a new rank involving the exercise of universal lordshiprdquo OBrien The Epistle to the Philippians A Commentary on the Greek Text 238 145 Bauckham Jesus and the God of Israel God Crucified and Other Studies on the New Testaments

Christology of Divine Identity 208 146 Hurtado argumenterer ogsaring for at Rom 109-10 ldquoshows that Jesusrsquo resurrection continued to be regarded as the historical basis and demonstration of his exaltation (as reflected also in Rom 13-4) Hurtado Lord Jesus

Christ Devotion to Jesus in Earliest Christianity 113 147 Adela Yarbro Collins How on Earth Did Jesus Become a God A Reply in Israels God and Rebeccas

Children ed DeConick Capes Bond Miller (Waco Texas Baylor Univesity Press 2007) 58 148 Collins and Collins King and Messiah as Son of God Divine Human and Angelic Messianic Figures in Biblical and Related Literature 16 27 149 Sitering eller allusjoner til Sal 110 finnes i Matt 2244 2664 Mark 1236 1462 1619 Luk 2042-43 2269 Apg 233-35 531 755-56 Rom 834 1 Kor 1525 Ef 120 26 Kol 31 Hebr 1313 81 1012-13 122 1 Pet 322 Aringp 321 Sitering eller allusjon til Sal 2 finnes i Mark 111 Luk 322 Apg 1333 Hebr 15 55 150 Dette er altsaring betydelig mer nyansert enn hva Bauckhams erkjenner ldquoRather only one who already belonged to the divine identity could occupy this position of eschatological supremacyrdquo Bauckham Jesus and the God of

49

Videre paring grunnlag av hans fornedrelse har Gud ogsaring gitt ham rdquonavnet over alle navnrdquo Dette

navnet er sannsynligvis κύριος ettersom det utgjoslashr den klimatiske hyllesten av skapningen151

Ut ifra hyllesten til navnet κύριος virker det klart at κύριος ogsaring var et navn som ble brukt om

Gud Det at Jesus blir gitt dette navnet κύριος betyr ikke at Jesus blir identifisert som

JHWH152 eller inkludert i Guds identitet slik Bauckham hevder men at Jesus her faringr Guds

fulle makt og autoritet En annen maringte Paulus unngaringr identifisering mellom rdquo κύριος JHWHrdquo

og rdquo κύριος Kristusrdquo er at Paulus ofte bruker κύριος -tittelen for aring atskille Kristus fra Gud153

Det kvalifiserende innskuddet rdquoJesus Kristusrdquo i vers 11 uttrykker ikke underordning i seg

selv men er et parallelt fenomen for aring skille mellom Herre (Gud) og Herre (Jesus Kristus)

Bakgrunnen for denne teksten er Jes 4523 hvor troskap sverges til Gud som anerkjennelsen

for hans universelle herredoslashmme Paulus siterer ikke Jes 4523 direkte i Fil 210-11 men

tilpasser teksten i en kristologisk vending I Paulusrsquo versjon har ἐν τῷ ὀνόmicroατι Ἰησου erstattet

ἐmicroοὶ154 Tilpassingen av Jesaja-teksten viser at aring boslashye kne i Jesu navn er en ny maringte aring

anerkjenne at JHWH er Gud I stedet for at rdquohver tunge skal sverge troskaprdquo til Gud saring

tilpasser Paulus dette til bekjennelsen at ldquoJesus Kristus er Herrerdquo men det hele er til Guds

Faders aeligre155 Paulus anvendelse av Jes 4523 med sin kristologiske vri viser at Jesu

herredoslashmme staringr for Guds herredoslashmme Kristi herredoslashmme representerer Guds herredoslashmme

uten at det paring noen maringte erstatter det Den innskutte teistiske bemerkningen i vers 11c ser ut

til aring gi et klart uttrykk for at kristologien forstarings innenfor rammen av den monoteistiske tro

Saeligrlig oppklarende er innskuddet i vers 11c ettersom vi staringr overfor en kristosentrisk

formulering som inkluderer aeligrboslashdighet Larry Kreitzer betegner dette for rdquosubordination in

Israel God Crucified and Other Studies on the New Testaments Christology of Divine Identity 206 Interessant er ogsaring Filons kommentar om at κύριος er en tittel som betegner suverenitet og kongeverdighet Se fotnote 88 151 Baringde Hurtado og Bauckham hevder at dette navnet er JHWH men en slik spissfindighet synes ikke aring harmonere med den siste setningen (εἰς δόξαν θεοῦ πατρός) Man maring heller ikke glemme hvordan Paulus faktisk bruker κύριος i sin teologi Se gjennomgangen i kap 322-323 152 jf ogsaring Sandnes -I Tidens Fylde- En Innfoslashring I Paulus Teologi 99 153 Rom 156 1 Kor 86 2 Kor 13 1131 Ef 13 17 Kol 13 Se ogsaring Dunn Was Christianity a Monotheistic Faith from the Beginning 328 154 OrsquoBrien mister dette poenget naringr han sier at ldquoJesus is identified with κύριος (Yahweh) the one to whom universal homage is given (Is 4523) OBrien The Epistle to the Philippians A Commentary on the Greek Text 238 155 rdquotil Guds aeligrerdquo ser ut til aring alludere til Jes 4524 rdquo Bare hos Herren er frelse og kraftrdquo (δόξα) men uttrykket forekommer flere ganger hos Paulus Rom 37 157 1 Kor 1031 2 Kor 415 Fil 19 11 1 Tess 212 Det er verdt aring merke seg at alle disse forekomstene saring er det alltid Guds aeligre det snakkes om I Rom 157 og Fil 111 fullbyrdes et kristologisk utsagn med et teosentrisk uttrykk

50

worshiprdquo 156 men ldquoaring boslashye kne i Jesu navn ser mer ut til aring vaeligre en sterk anerkjennelse av

Kristi autoritet og makt157

Bekjennelsen av Jesus som Herre har altsaring ikke tatt over eller erstattet Gud Tvert i mot det er

Gud som blir aeligret gjennom bekjennelsen av Jesus

Jeg kommenterer naring den siste teksten som ogsaring er sentral for aring forstaring Kristi rolle i forhold til

herredoslashmmet

35 - 1 Kor 1524-28

NT05 Gresk

24 Saring kommer slutten naringr han overgir sin kongsmakt til Gud sin Far etter at han har tilintetgjort alle makter myndigheter og krefter

24 εἶτα τὸ τέλος ὅταν παραδιδῷ τὴν βασιλείαν τῷ θεῷ καὶ πατρί ὅταν καταργήσῃ πᾶσαν ἀρχὴν καὶ πᾶσαν ἐξουσίαν καὶ δύναmicroιν

25 For han skal vaeligre konge helt til Gud har

lagt alle fiender under hans foslashtter

25 δεῖ γὰρ αὐτὸν βασιλεύειν ἄχρι οὗ θῇ πάντας τοὺς ἐχθροὺς ὑπὸ τοὺς πόδας αὐτοῦ

26 Den siste fiende som blir tilintetgjort er doslashden

26 ἔσχατος ἐχθρὸς καταργεῖται ὁ θάνατοςmiddot

27 For alt la han under hans foslashtter Naringr det staringr alt er det klart at Gud er unntatt Det er jo Gud som legger alt under ham

27 πάντα γὰρ ὑπέταξεν ὑπὸ τοὺς πόδας αὐτοῦ ὅταν δὲ εἴπῃ ὅτι πάντα ὑποτέτακται δῆλον ὅτι ἐκτὸς τοῦ ὑποτάξαντος αὐτῷ τὰ πάντα

28 Men naringr alt er underlagt ham skal ogsaring Soslashnnen selv underordne seg Gud som har lagt alt under ham og Gud skal vaeligre alt i alle

28 ὅταν δὲ ὑποταγῇ αὐτῷ τὰ πάντα τότε [καὶ] αὐτὸς ὁ υἱὸς ὑποταγήσεται τῷ ὑποτάξαντι αὐτῷ τὰ πάντα ἵνα ᾖ ὁ θεὸς [τὰ] πάντα ἐν πᾶσιν

Akkurat som i eksemplene fra 2 Baruk og 4 Esra finner man ogsaring hos Paulus tanken om at

det messianske riket har en temporal struktur rdquoSluttenrdquo bestaringr ikke her i Jesu andre komme ei

heller i et felles herredoslashmme mellom Faderen og Soslashnnen som i Aringp 22 nei slutten bestaringr

alene av Faderens herredoslashmme Selv om det er Soslashnnen som hersker saring er klimakset i hans

herredoslashmme at han overgir sin kongsmakt til Gud Vers 27-28 uttrykker eksplisitt at det er

156 L Joseph Kreitzer Jesus and God in Pauls Eschatology Journal for the Study of the New Testament Supplement Series (Sheffield JSOT Press 1987) 160 157 Collins and Collins King and Messiah as Son of God Divine Human and Angelic Messianic Figures in

Biblical and Related Literature 212 note 13 Uten tvil minner dette om 1 En 485 hvor skapelsen faller ned for Menneskesoslashnnen og viser ham aeligrboslashdighet Paring samme maringte som i Fil 210-11 er dette til Guds aeligre

51

Gud som er kilden for all underleggelse Kristi underleggelse er Guds underleggelse Guds

underleggelse skjer gjennom Kristus Jesus Guds Soslashnn Ja Soslashnnen maring faktisk underordne seg

Gud for at Gud skal vaeligre alt i alle158 slik den greske teksten viser oss ἵνα ᾖ ὁ θεὸς [τὰ]

πάντα ἐν πᾶσιν (v 28c) ἵνα-setningen er i sin helhet avhengig av verbet ὑποταγήσεται i 28b

og dermed blir Jesu underordning sett innenfor den stoslashrre kontekst av Guds absolutte autoritet

og herredoslashmme159 Som Karl Olav Sandnes sier helliprdquoKristi og Guds rolle er vevet sammen

men ikke slik at de er to er identiske Kristus- fortellingen er en fortelling som begynner med

Gud og som slutter med Gudrdquo160 Paring den samme kreative maringten som i 4 Esra og 2 Baruk saring

ordnes messianismen og teosentrismen ved at Kristus Jesus overgir sin kongsmakt til Gud og

underlegger seg Gud

I denne teksten kobler Paulus sammen Sal 1101 (LXX 1091) og Sal 86 og gir dem en

messiansk fortolkning161 Bauckham hevder de tidlige kristne leste Sal 1101 paring foslashlgende

maringte ldquoas placing Jesus on the divine throne itself excercising Godrsquos own rule over all things

Som tidligere nevnt hevder Bauckham at Guds trone i himmelen var noslashkkelsymbolet paring

monoteisme og er eacuten av karakteristikkene som Gud ikke deler med andre skikkelser ettersom

det er en iboende del av hvem Gud er

rdquoIn Second Temple Judaism then the throne of God in the highest heaven became the

key symbol of monotheism representative of one of the essential characteristics

definitive of the divine identity While a few traces of other enthroned figures

associated with Godrsquos rule can be found the subordination of such figure to Godrsquos rule

is almost always stressed162 (min understreking)

1 Kor 1528 uttrykker eksplisitt at Soslashnnen selv skal underlegge seg Ham som har lagt alt

under ham Dermed er ikke Jesus noe annerledes enn andre ldquoenthroned figures associated

with Godrsquos rule til tross for at Bauckham insisterer paring dette og fastholder at Jesus er JHWH I

foslashlge Bauckham deler JHWH Jesus og JHWH Far den guddommelige identiteten (som eacuten

Gud) hvor han benekter at den ene er underlagt den andre Med dette som premiss blir 1 Kor

1524-28 en ekstremt problematisk tekst for Bauckhams tese JHWH Jesus kan aringpenbart ikke

158 Bibelselskapets NT05-og 7885-oversettelse mister dette poenget naringr de unnlater aring oversette dette som en hensiktssetning (som innledes med hensiktskonjugasjonen ἵνα) 1930-oversettelsen gjengir derimot dette riktig med rdquoforatrdquo 159 Kreitzer Jesus and God in Pauls Eschatology 158 160 Sandnes -I Tidens Fylde- En Innfoslashring I Paulus Teologi 104 161 Sal 1101 og Sal 86 er sammenflettet eller tilknyttet i Matt 2244 Mark 1236 Ef 120-22 1 Pet 322 jf Hebr 113-29 162 Bauckham Jesus and the God of Israel God Crucified and Other Studies on the New Testaments

Christology of Divine Identity 164

52

vaeligre underlagt JHWH Far til tross for at denne teksten sier at han er det Ettersom dette er en

viktig paulinsk tekst som omhandler Jesus rolle i forhold til herredoslashmmet skulle man forvente

at dette ville vaeligre en interessant tekst for Bauckham Interessant nok unnlater Bauckham aring

kommentere denne teksten

Som nevnt i kapittel 2 opptrer guddommelige skikkelser paring Guds vegne uten at dette truet

monoteismen paring noen maringte ettersom alle disse skikkelsene er underordnet Gud og aldri truer

Guds suverenitet De er derimot en forlengelse av Guds makt og herredoslashmme Paring samme

maringte med denne teksten Kristi herredoslashmme beskrives helt klart innenfor rammen av Guds

herredoslashmme At Gud er subjektet for Kristi underleggelse i vers 27 understreker dette

teosentriske fokuset hvor Kristi underleggelse er Guds underleggelse Selv om det er Soslashnnen

som hersker saring er klimakset i hans herredoslashmme at han overgir sin kongemakt til Gud og selv

underordner seg Gud Som Evans ogsaring uttrykker i sin kommentar til denne tekstenrdquoPaul

makes it clear that he too as had Jesus before him understands the kingdom as of God not as

a kingdom of the Messiahrdquo163 Det viktige sposlashrsmaringlet er nettopp hvordan og i hvilken grad

Jesus deler i Guds herredoslashmme164 Som jeg har forsoslashkt aring vise har det messianske riket hos

Paulus en temporal struktur paring samme maringte som i 4 Esra og 2 Baruk Samtidig var det Guds

oppreisning av Kristus som var tidspunktet da Jesus satte seg ved Guds hoslashyre haringnd hvor Gud

delegerer makt til Jesus165

1 Kor 1524-28 gir oss dermed et annet bilde og kan ikke sies aring harmonere med Bauckhams

tese som hevder at Gud ikke kan delegere herredoslashmmet til noen andre ettersom herredoslashmmet

definerer hvem Gud er Slik jeg har forsoslashkt aring vise tidligere gir tekstene imidlertid et helt

annet bilde

Dersom man skal gi en fullverdig analyse av kristologien til Paulus kan man heller ikke

unnlate aring kommentere det generelle subordinatoriske spraringket Paulus bruker om Kristi forhold

til Gud Da er det ogsaring verdt aring nevne tekster som 1 Kor 113 som setter opp en hierarkisk

autoritetsstruktur som underordner mannen Kristus (rdquoKristus er enhver manns hoderdquo men

Kristus er ogsaring underordet Gud (rdquoKristi hode er Gudrdquo) Denne tanken minner oss ogsaring om 1

163Craig Evans Daniel in the New Testament in The Book of Daniel Composition and Reception ed John J Collins Peter W Flint and Cameron VanEpps (Boston MA Brill 2001) 523 164 Jf ogsaring Collins and Collins King and Messiah as Son of God Divine Human and Angelic Messianic

Figures in Biblical and Related Literature 213 165At Kristus deler Guds herredoslashmme og sitter paring tronen er ikke unikt Til og med i Aringpenbaringen 321 blir kristne i Laodikea lovet en plass paring tronen som Jesus deler med Gud

53

Kor 323 som ogsaring uttrykker et relasjonelt hierarki hvor rdquodere hoslashrer Kristus til og Kristus

hoslashrer Gud tilrdquo166

36 Oppsummering og hovedtendenser

I kapittel 2 forsoslashkte jeg aring vise at den joslashdiske monoteismen i Det andre templets periode ikke

ble konstituert ved funksjoner som skiller Gud fra all annen virkelighet I litteraturen finnes

det fremtredende eksempler paring at Gud deler herredoslashmmet med skikkelser Disse skikkelsene

truer aldri Guds suverenitet eller hans makt De kan handle med Guds fulle autoritet fordi de

er en forlengelse av Guds herredoslashmmet Gjennomgangen viste at karakteristikkene som

ifoslashlge Bauckham er en iboende del av hvem Gud er var noe Gud faktisk er villig til aring dele

med flere skikkelser i denne perioden Det samme kan sies ut ifra gjennomgangen av de tre

paulinske tekstene Gjennomgangen av Fil 26-11 og 1 Kor 1524-28 viste at Gud delegerer

herredoslashmmet til Kristus Guds opphoslashyelse av Jesus synes klart aring vaeligre fundert paring det

historiske fundament av hans fornedrelse hans doslashd som gir han en ny status som Herre Som

i 4 Esra og 2 Baruk har det messianske riket en temporal struktur Kristus skal herske inntil

alle fiender er lagt under hans foslashtter Deretter overgir han sin kongsmakt til Gud Naringr alle

fiender er underlagt skal Jesus selv underlegge seg Gud for at man skal naring det endelige maringl i

Paulus teologi Gud og at Gud skal vaeligre lsquoalt i allersquo Dermed blir Jesu herredoslashmmet sett

innenfor kontekst av Guds absolutte autoritet og herredoslashmme

Paulus gir altsaring Jesus en stor plass i eskatologien ved at han naeligrmest opptrer paring Guds plass

Dette betyr ikke at Jesus er Gud Som vist i gjennomgangen i kapittel 2 kunne Gud delegere

makt og skikkelser uten at det ble ansett som noe problem For Paulus ser det heller ikke ut til

at det er funksjoner som utgjoslashr hvem Gud er Paulus har ingen reservasjoner mot at Jesus

opptrer paring Guds rolle i eskatologisk frelse Jesus erstatter ikke Gud eller forskyver hans makt

Jesu herredoslashmme er derimot det klareste uttrykk for Guds herredoslashmme Derfor skal hele

skapningen boslashye kne i Jesu navn og bekjenne at Jesus er Herre Det hele har et dypt

teosentrisk fokus Det er nettopp gjennom Jesu makt og herredoslashmme at Gud blir aeligret

Gjennomgangen av 1 Kor 85-6 viser at Paulus fortsetter den joslashdiske polemikken mot

ldquosaringkalterdquo guder Her ser Paulus ut til aring alludere til den tradisjonelle joslashdiske bekjennelse om eacuten

Gud Videre legger han til et ldquokristentrdquo tillegg ved troen paring eacuten Herre Paulus sammenblander

166 Bauckham ser rett og slett ut til aring ignorere disse skriftstedene

54

ikke eacuten Gud og eacuten Herre men beskriver dem derimot i forhold til hverandre Den joslashdiske tro

paring den ene Gud er utgangspunktet for aring forstaring hvem Jesus er Gud og Jesus er ogsaring satt opp

med forskjellige funksjoner i forhold til skaperverket Gud beskrives her som alle tings kilde

og opprinnelse hvor Jesus beskrives som med en instrumental rolle i forhold til skapelsen

Her beskrivelsen altsaring Jesus som medskaper167 Dette er mildt sagt fascinerende naringr man tar i

betraktning at Jesus levde en vel 30 aringr foslashr dette brevet ble skrevet For Paulus begrenser ikke

Jesu mediatorrolle ldquobarerdquo til ldquonaringtidrdquo i betydningen at han ldquohar kommetrdquo Det fulle moslashnster

for Jesu formidlende rolle sprenger alle grenser i forhold til mediatorskikkelsene beskrevet i

kapittel 2 For Paulus ser Jesus ut til aring fungere i fortid168 naringtid169 og fremtid170 Dette

moslashnsteret er helt unikt i forhold til beskrivelsene av andre mediatorskikkelsene Det er ogsaring

helt unikt at dette moslashnsteret tilskrives en historisk person171 Den unike rollen som tilskrives

Jesus Kristus ser likevel aldri ut til aring truet monoteismen Til tross for at Paulus tillegger Jesus

en stor rolle foslashler han seg likevel forpliktet overfor ldquoeacuten Gudrdquo Monoteismen ble altsaring ikke

konstituert ved funksjoner som skiller Gud ut fra all annen skapning

Jeg skal naring paringpeke utfordringer ved Hurtados og Bauckhams tilnaeligrminger

361 Utfordringer - Hurtados tese

Selv om jeg er enig med Hurtado paring essensielle punkter er det ogsaring flere utfordringer knyttet

til hans tese Som nevnt hevder Hurtado at Jesu etterfoslashlgere fikk aringpenbaringer fra Gud kort

tid etter oppstandelsen172 Dette foslashrte ifoslashlge Hurtado til en ldquoeksplosjonrdquo av kristologiske

overbevisninger Dette skjedde altsaring lenge foslashr kristendommen ble en overveiende ikke-joslashdisk

religion De kunne forsone synet paring Jesu opphoslashyde posisjon med monoteismen ved aring beskrive

Jesu opphoslashyelse i form av konseptet om ldquodivine agencyrdquo som var allment kjent og bredt

akseptert ifoslashlge Hurtado Det store steget var aring identifisere Jesus som Guds ldquochief agentrdquo ved

aring anvende dette konseptet om Jesus

167 Dette harmonerer heller ikke med Bauckhams tese som benekter at Gud har en medskaper 168 Preeksistens tillegges Jesus i bla Fil 26 169 Kristus har ogsaring kommet til verden ndash bla Fil 27 Gal 44-5 Paulus sier ogsaring at han har moslashtt Kristus (Gal 112 2 Kor 121-48-9) 170 Paulus saring ogsaring til fremtiden hvor Kristus ville spille en viktig rolle baringde for ham personlig (Fil 123) og for hele kosmos (1 Kor 15) 171 For en behandling av moslashnsteret i Jesu mediatorrolle se Philip G Davis Divine Agents Mediators and New Testament Christology Journal of Theological Studies 45 no 2 (1994) 479-503 172 Se saeligrlig Hurtado Lord Jesus Christ Devotion to Jesus in Earliest Christianity 64-74

55

En rekke sposlashrsmaringl kan stilles angaringende hans bruk om konseptet ldquodivine agencyrdquo Her skal jeg

nevne tre punkter

For det foslashrste er jeg kritisk til at dette var et konsept som fantes i joslashdedommen i denne

perioden og som var allment kjent og bredt akseptert Det er riktig at ulike skikkelser faringr

fremtredende posisjoner i den joslashdiske litteraturen i denne tiden men dette betyr imidlertid

ikke at det var et konsept som forfatterne av litteraturen anvendte naringr de skulle beskrive disse

skikkelsene i forhold til Gud Det ser heller ut til at konseptet om ldquodivine agencyrdquo er noe

Hurtado selv konstruerer og tar med seg inn i litteraturen Hurtado maring demonstrere at joslashdene

selv eller i det minste de joslashdiske forfatterne av litteraturen i denne perioden kjente til et slikt

konsept Bevis eller indikasjoner for dette er helt fravaeligrende i litteraturen Hurtados

abstraksjon om ldquodivine agencyrdquo ser ogsaring ut til aring intellektualisere og systematisere fenomenene

han finner i litteraturen Dette virker i aller hoslashyeste grad som en moderne tilnaeligrming som

skaper en form for intellektuell anakronisme ved hans tilnaeligrming Hurtados tese synes ogsaring

til en viss grad at forfatterne av litteraturen kjente til et visst utvalg av litteratur hvor nettopp

konseptet om ldquodivine agencyrdquo var fremtredende

Hurtado trenger altsaring aring paringvise tendenser i litteraturen paring at dette konseptet var joslashdene kjente

til foslashr han kan bruke det som eneste forklaringsmodell for hvordan de tidlige kristne kunne

legge til troen paring Jesus som Guds hovedagent173

For det andre legger Hurtado hovedvekten paring pseudepigrafiske og apokryfe verk naringr han

diskuterer hvordan konseptet om ldquodivine agencyrdquo fungerte og hvordan dette konseptet skulle

bli en ressurs i de tidlige kristnes tro paring Jesus som Guds hovedagent Dermed skjer det en stor

forsoslashmmelse av skriftene som skulle bli TanakSeptuagina Etter min mening er dette den

stoslashrste ressursen for hvordan de ulike forfatterne i NT kom til aring uttrykke sin tro paring Jesus

Beskrivelsene av Jesus i NT som Guds Soslashnn Messias Herre Menneskesoslashnn oslashversteprest

etter Melkisedeks vis Isais rotskudd osv viser alle til motiver i den hebraiske

bibelSeptuaginta Derfor boslashr det legges enda stoslashrre vekt paring at den hebraiske bibel som ressurs

for de foslashrste kristne da de skulle beskrive Jesu funksjon som mellommann mellom Gud og

mennesker Virkningshistorien til alle disse titlene ovenfor indikerer den store betydningen av

den hebraiske bibelSeptuaginta

For det tredje betviler jeg sterkt paring at de nytestamentlige forfatterne foslashlte et behov for aring

plassere Jesus i en kategori for aring ldquoloslashserdquo monoteismen hvor de kunne opphoslashye Jesus samtidig 173 Jf feks ldquoThis concept that God has a chief agent in heaven above all other divine servants served the early Christians in their attempt to accommodate the exalted Jesus alongside Godrdquo Hurtado One God One Lord

Early Christian Devotion and Ancient Jewish Monotheism 50

56

som de kunne foslashle seg forpliktet overfor eacuten Gud Hurtados forskningssposlashrsmaringl viser en slik

tilnaeligrming ldquoHow did the early Jewish Christians accommodate the veneration of the exalted

Jesus alongside God while continuing to see themselves as loyal to the fundamental emphasis

of their ancestral tradition on one Godhellip As an answer to this problem I propose that that the

early Christianity drew upon important resources in ancient Judaismhelliprdquo174 Det diskuteres som

opphoslashyelsen av Jesus var et filosofisk problem man maringtte loslashse i forhold til deres tro paring eacuten

Gud Hurtado argumenterer med at tidlig kristendom brukte konseptet om divine agencyrdquo for

aring definere dette selv om jeg betviler at dette konseptet i det hele tatt eksisterte eller var i

bakhodet paring de joslashdiske forfatterne i Det andre templets periode

Naringr det er sagt maring det ogsaring fremheves at Hurtados gjennomgang av guddommelige agenter i

One God One Lord har vaeligrt banebrytende i forskningen og er en bok moderne forskere ogsaring

maring forholde seg til i dagens debatt Til tross for at jeg ikke mener at ldquodivine agencyrdquo var et

konsept i joslashdedommen med virkningshistorie i Det nye testamentet viser likevel Hurtados

studie at det var rom for guddommelige skikkelser ved siden av Gud i denne perioden og det

er nettopp dette punktet som er avgjoslashrende for bakgrunnen for tidlig kristologi og tidlig

kristen monoteisme

362 Utfordringer ndash Bauckhams tese

Richard Bauckhams tese Christology of Divine Identity er i seg selv en spennede og

utfordrende tese Hovedproblemet med hans tese garingr tilbake til terminologien selv og hans

manglende klargjoslashring i forhold til hva rdquoidentitetrdquo i seg selv betyr Hva er det som utgjoslashr en

personlig identitet Er det bare funksjoner og karakteristikkene som gjoslashr Gud til hvem Gud

er Slik vi har sett i eksemplene fra Det andre templets periode saring er karakteristikker som

ifoslashlge Bauckham gjoslashr Gud til Gud faktisk noe Gud deler med flere hovedagenter Bauckhams

tese er aringpenbart svak paring dette punktet Dette antyder at joslashdene hadde andre maringter aring atskille

Gud fra all annen virkelighet

Ved aring bruke aring bruke en moderne forstaringelse av identitet oppstaringr det ogsaring en anakronisme som

rammer tesens validitet Det er ingen selvfoslashlge at identitet betydde det samme i antikken som

i dag Dette er Bauckham klar over men bruker likevel rdquoidentitetrdquo som en merkelapp for hva

174 Ibid 2

57

han finner i litteraturen175 Hvis Det andre templets joslashdedom virkelig forstod Guds identitet i

analogi med menneskelig identitet slik Bauckham hevder er det fundamentalt viktig aring

beskrive hva menneskelig identitet betydde paring denne tiden Som Halvor Moxnes har vist176

var identitet i antikken bla knyttet opp mot sted hvor du kom fra Dette saringr stor tvil om at det

er karakteristikker som utgjoslashr en personlig identitet som gjoslashr deg til hvem du er Vi maring ogsaring

vaeligre aringpne for at sposlashrsmaringlet om hva som utgjoslashr en personlig identitet sannsynligvis vil bli

besvart forskjellig fra tid til tid fra sted til sted og fra tradisjon til tradisjon Hvordan virker

mangfoldet av identitetsforstaringelser inn paring forstaringelsen av Guds identitet Dette er sposlashrsmaringl

som staringr ubesvart og som beroslashrer sposlashrsmaringlet om rdquoidentitetrdquo i det hele tatt er en fruktbar

betegnelse aring beskrive hvem Gud er i forhold til sin skapelse

Bauckhams tese er ogsaring utfordrende og problematisk rent metodisk og hermeneutisk Store

utfordringer oppstaringr naringr man jobber ut fra en metode som henter ut karakteristikker om Gud

fra diverse tekster for saring aring si at rdquodette er Guds identitetrdquo samtidig som man skal bevare

mangfold og diversiteten i tekstene Bauckham ser ogsaring ut til aring forutsette joslashdedommen i det

andre templets periode som en enhetlig stoslashrrelse hvor alle (med noen faring unntak) deler

premisset om Guds identitet som et ferdig rammeverk Et eksempel paring dette finner vi i

Bauckhams behandling av skikkelser paring Guds trone hvor Bauckham tillegger forfatteren av

The Exagoge en bevissthet om at han bare kunne plassere Moses paring trone for aring illustrere en

sammenligning ettersom rdquoEzekiel is well aware that the cosmic throne of God symbolizes the

unique sovereignty that is intrinsic to the unique identity of Godrdquo 177 Av flere grunner kan

man betvile at forfatterne av litteraturen var seg bevisst slike konsepter og doktriner om Gud

slik Bauckham forutsetter i eksemplet ovenfor

For det foslashrste er det usannsynlig at Bauckham selv kjenner forfatterens motiver og bevissthet

2200 aringr etter at verket er skrevet Denne Ezekielsrsquo bevissthet slik Bauckham beskriver

ovenfor er heller ikke belagt i teksten og Bauckham argumenterer heller ikke for at den er

det

For det andre forutsettes det en filosofisk-teoretisk forstaringelse av monoteisme som om

forfatterne i denne perioden tenkte over at de det skrev ikke paring noen maringte skulle maringtte true

Guds unikhet og suverenitet En slik tankegang er fravaeligrende i litteraturen Selv i Deutero-

175 Bauckham Jesus and the God of Israel God Crucified and Other Studies on the New Testaments

Christology of Divine Identity 6-7 176 Halvor Moxnes Putting Jesus in His Place A Radical Vision of Household and Kingdom (Louisville London Westminster John Knox Press 2003) 177 Bauckham Jesus and the God of Israel God Crucified and Other Studies on the New Testaments

Christology of Divine Identity 169

58

Jesaja skrevet under det traumatiske eksilet i Babylon hvor man kunne forvente at joslashdene

betvilte JHWHs suverenitet og unikhet er JHWHs suverenitet og unikhet ubestridt Naringr denne

tankegangen er fravaeligrende selv naringr fiendene har vunnet over Israel hvor mye mer kan man

ikke da betvile at en skikkelse i Guds eget herredoslashmme skulle redusere Guds unikhet Selv

om man forestiller seg at JHWH i denne perioden ble opphoslashyd til en egen klasse for seg selv

ser en skikkelse paring Guds trone aldri ut til aring true denne erkjennelsen Opphoslashyde skikkelser paring

Guds trone fungerer tvert imot som en forlengelse av Guds makt og herredoslashmme

For det tredje forutsetter Bauckham den hebraiske bibel som en kanonisk samling flere

hundre aringr foslashr dette ble kanonisert Ikke bare det Bauckham forutsetter ogsaring at det var mulig aring

lese hans beskrivelse av Guds identitet ut fra samlingen som helhet178 Igjen forutsettes det en

intellektuell bevissthet i joslashdenes lesning av skriftene som om de leste tekstene med en

filosofisk bevissthet for aring finne ut hva som skilte JHWH ut fra de andre gudene englene og de

andre skikkelsene i hans herrevelde Den hebraiske bibel ble heller ikke samlet foslashr etter

Templets fall I det andre templets periode fantes det altsaring ingen kanonisk samling som de kan

ha lest JHWHs identitet ut ifra

For det fjerde kan man ikke forutsette at det store mangfold delte Bauckhams oppfatning om

Guds identitet En slik forestilling forutsetter en ganske enhetlig joslashdedom - en tanke som har

liten tyngde naringr man ser paring det store mangfold i joslashdedommen i denne perioden hvor det

heller gir mening aring snakke om rdquojoslashdedommerrdquo som igjen uttrykker mangfoldet vi finner i

tekstene ndash og ikke minst mangfoldet vi finner i den religioslashse praksis

Som jeg har skissert opp i metodedelen er det saeligrlig viktig aring unngaring aring ta med seg definisjoner

og dogmatiske forestillinger inn i tekstene og heller se paring hvordan rdquotekstenerdquo uttrykker hva

som regnes som akseptabelt innenfor troen paring eacuten Gud Naringr jeg skriver rdquotekstenerdquo mener jeg

da at vi ikke faringr en eneste antydning i noen av tekstene fra varingr periode om at skikkelser som

sitter paring Guds trone ble ansett som problematisk i forhold til monoteismen Det er interessant

at Bauckham fortsatt velger aring holde seg til konseptet om Guds identitet til tross for alle

unntakene som taler imot at det er karakteristikker som gjoslashr Gud til hvem Gud er Som vi har

sett sitter for eksempel flere skikkelser i denne perioden paring Guds trone I stedet for aring forklare

at Menneskesoslashnnen sitter paring Guds trone som rdquoet unntak som bekrefter regelenrdquo slik

Bauckham gjoslashr boslashr vi heller ta dette eksemplet som et legitimt uttrykk for hva som kunne

anses som akseptabelt innenfor den monoteistiske tradisjon Som vi har sett skapte ikke dette

noe problem for monoteismen simpelthen fordi det ikke fantes noen regel Ettersom

178 Dette bekrefter Bauckham paring mail til meg 30102010

59

monoteismen foslashrst og fremst ikke var et teoretisk konsept er vi i stoslashrre grad noslashdt til aring se paring

hvordan monoteismen gav utslag i religioslashs praksis Som jeg har argumentert for ble den

joslashdiske monoteismen beskyttet og bevart gjennom den praktiske tilbedelsen av den ene Gud

Bare Israels Gud skulle tilbes og bare Israels Gud var verdig tilbedelse Paring denne maringten kan

man se hvordan Guds unikhet ble beskyttet og bevart Guds unikhet kom her til uttrykk ikke

bare som et teoretisk troskonsept men i en praktisk utfoldelse hvor de troende uttrykte sin

lojalitet til Israels Gud i samsvar med Dekalogens foslashrste bud (Ex 203-6)

Dette leder meg over til mitt neste forskningssposlashrsmaringl Ble Jesus tilbedt I det foslashlgende skal

jeg forsoslashke aring skape en kontekst for dette sposlashrsmaringlet

60

4 Forholdet mellom Gud og Kristus hos Paulus

I dette kapittelet skal jeg forsoslashke aring etablere en kontekst for mitt andre forskningssposlashrsmaringl Ble

Jesus tilbedt Larry Hurtados hevder at Jesus ble tilbedt og at de foslashrste kristne utviklet en

ldquomutasjonrdquo en ny variant av joslashdisk monoteisme hvor Jesus ble tilbedt sammen med Gud Han

paringpeker at tilbedelsen av Jesus bestod av seks karakteristiske elementer Jeg skal avgrense

meg til ett av disse punktene Boslashnn hos Paulus Foslashr jeg garingr inn og diskuterer dette direkte med

Hurtado skal jeg forsoslashke aring danne en kontekst for hvordan man kan forstaring boslashnnetekstene

Ettersom Gud og Kristus ofte forekommer sammen i disse kontekstene er det saeligrlig relevant

aring se paring hvordan han omtaler dem i forhold til hverandre og hva man kan slutte ut ifra en

spraringklig sammenstilling i en tekst Gjennomgangen vil ogsaring beroslashre uttrykk som forekommer i

boslashnnetekstene Denne gjennomgangen vil dermed vaeligre med paring aring belyse tekstene som

Hurtado anser som boslashnnetekster Jeg vender meg naring til gjennomgangen

41 Paulusrsquo spraringkbruk om Gud og Jesus Kristus

Det er aringpenbart at Damskushendelsen kom til aring endre Paulusrsquo syn paring Jesus men kom hans

omvendelse til aring forandre hans syn paring Gud hans teo-logi Det er naturligvis vanskelig aring si

noe om hvilket syn Paulus hadde paring Gud foslashr hans omvendelse Siden hans syn paring Gud er

saringpass grunnleggende noe han synes aring ta for gitt i brevene bruker han naturligvis ogsaring lite tid

paring aring utdype dette Men foslashlgende sposlashrsmaringl er likevel interessant Hvordan ble Paulusrsquo konsept

og spraringk om Gud forandret ved hans omvendelse til troen paring Jesus Dette er et sposlashrsmaringl som

ofte har blitt oversett i forskningen paring Det nye testamentet En generell trend i forskningen paring

Det nye testamentet har vaeligrt som Nils A Dahl tidligere har satt fokus paring179 at Gud har vaeligrt

en ldquoforsoslashmt faktorrdquo i studiet av nytestamentlig teologi En grunn til denne forsoslashmmelsen kan

vaeligre som Lindemann foreslaringr180 at siden den brede konsensus om at den

gammeltestamentlige joslashdiske forstaringelsen av Gud blir betraktet som rammeverket for hva Det

nye testamentet sier om Gud saring har nytestamentlig snakk om Gud kommet i bakgrunnen som

noe sekundaeligrt I det foslashlgende skal jeg ikke se paring Paulusrsquo spraringk om Gud men heller den

gjennomgaringende sammenflettingen av Paulus spraringk om Gud og hans spraringk om Kristus En

179 Nils Alstrup Dahl The Neglected Factor in New Testament Theology in Jesus the Christ The Historical

Origins of Christological Doctrine ed Nils Alstrup Dahl and Donald Juel (Minneapolis Fortress Press 1991) 180 Andreas Lindemann Die Rede Von Gott in Der Paulinischen Theologie Theologie und Glaube 69(1979)

61

viktig studie i denne sammenheng er Larry Kreitzers Jesus and God in Pauls Eschatology181

hvor Kreizer setter fokus paring forholdet mellom teosentrisme og kristosentrisme i Paulusrsquo

tenkning En uvurderlig studie paring dette feltet er ogsaring Neil Richardsons Pauls Language About

God182 som vil vaeligre viktig i denne gjennomgangen Viktigheten med aring se paring Paulusrsquo

teologiske spraringkbruk maring ikke undervurderes Man kan faring store innsikter ved aring analysere smaring

grammatiske enheter ettersom disse enhetene reflektere om en ubevisst de teologiske

forharingndstantagelsene til forfatteren Som James Barr sier ldquoIt is in sentences real theological

thinking is donerdquo183

For Paulus er Gud den fundamentale forharingndsantagelsen og utgangspunkt i hans teologi En

ldquohovedregelrdquo i de paulinske brev er at Gud er den legitimerende faktor bak Paulusrsquo livsverk ndash

et typisk eksempel ldquoPaulus som etter Guds vilje er kalt til Kristi Jesu apostelrdquo (1 Kor 11)184

Selv om Gud oftest er den den som ldquostaringr bakrdquo Paulusrsquo livsverk er likevel Karl Olav Sandnes

kommentar instruktiv ldquoParadoksalt nok er det ganske lett aring gjoslashre Gud usynlig i en

fremstilling av Paulusrsquo teologi Guds rolle i hans teologi og for hans kristologi ikke minst

kan lett overses Men har man foslashrst oppdaget Gud i det Paulus skriver dukker Han opp

overaltrdquo185 Det er nok heller ikke tilfeldig at Lukasrsquo fremstilling av Paulusrsquo to prekener til

hedningene i all hovedsak handler om proklamasjonen av Gud hvor Jesus saring vidt nevnes186

Paulus snakker om aring vende om til den levende Gud (Apg 1415) som han han ogsaring minner

konvertittene i Tessalonika paring ldquodere vendte om til Gud fra avgudene for aring tjene den levende

og sanne Gudrdquo (1 Tess 19) Man kan faring en god antydning av Paulusrsquo kristologi ved aring se paring

hvordan Kristus er involvert i spraringket om Gud Dette er ogsaring aktuelt naringr vi senere skal garing inn i

tekstene Hurtado anerkjenner som boslashnnetekster Naringr Gud er det eksplisitte objektet i feks

boslashnn men Jesus likevel er med i konteksten hva kan dette si om Paulus forstaringelse av Jesu

betydning og rolle En analyse av spraringket kan vaeligre en noslashkkel til aring forstaring Paulusrsquo

forharingndsantagelser om forholdet mellom Gud og Jesus Konklusjonene i denne analysen vil

vaeligre med paring aring kaste lys over hvilke implikasjoner vi kan slutte av boslashnnetekstene som senere

blir gjennomgaringtt

181 Kreitzer Jesus and God in Pauls Eschatology 182 Richardson Pauls Language About God 183 Sitert etter ibid 20 Det originale sitatet kommer fra James Barr The Semantics of Biblical Language ([London] Oxford University Press 1961) 184 Flere eksempler kan nevnes Guds naringde var det fundamentale i hans kall og hans arbeid (1Kor 1510310) Gud var ansvarlig for apostelens ydmykelse og skroslashpelighet (1Kor 49 2 Kor 1221 jf 127 som sannsynligvis er en lsquoguddommelig passivrsquo dvs at ldquotornet i kroppenrdquo ble gitt til Paulus av Gud) Gud er ogsaring ansvarlig i apostelens ydmykelser og svakhet som hjelper han (2 Kor 19 47 67) 185 Sandnes -I Tidens Fylde- En Innfoslashring I Paulus Teologi 99 186 Apg 1415-17 1722-31

62

Vi vender oss naring mot hovedtemaet Den gjennomgaringende sammenflettingen av Paulus spraringk

om Gud og hans spraringk om Kristus I det foslashlgende skal jeg skissere (1) Paulusrsquo spraringk om

Kristus (2) Sammenstillingen av Gud- og Kristus-spraringk hos Paulus

411 Paulusrsquo spraringk om Kristus187

I denne foslashrste delen i analysen skal jeg derfor se paring Paulusrsquo spraringkbruk om Kristus og saeligrlig

da hvordan hans spraringk om Kristus staringr i forbindelse til hans spraringk om Gud Jeg vil her forsoslashke

aring vise et dypt teosentrisk perspektiv hos Paulus naringr Jesus og Gud omtales sammen Dette

betyr at Gud som oftest er den aktive handler mens Jesus derimot er mottakeren (midleren

agenten) for Guds handlinger Paring tilsvarende maringte kan man si at Gud handlet i Kristus men

aldri at Kristus handlet i Gud Jeg skal i denne gjennomgangen se paring to paulinske uttrykk som

reflekterer dette moslashnsteret

Til tross for at Paulusrsquo spraringk om Kristus er underordnet hans spraringk om Gud skal jeg likevel

forsoslashke aring vise at det er en dialektikk i Paulusrsquo spraringk om Gud og Kristus Paulusrsquo spraringk om

Kristus faringr dets innhold og mening ut ifra spraringk om Gud men hans spraringk om Gud faringr ogsaring

dets innhold og mening ut ifra hans snakk om Kristus I denne analysen stoslashtter jeg meg

hovedsakelig paring Neil Richardsons grundige analyse188

412 Hvem handler

I denne gjennomgangen vil jeg i hovedsak fokusere paring subjektet og verbalet paring hvem som er

den aktive handler og hvem som er den passive mottakeren for handlingen Richardson

forsoslashker aring vise det teosentriske perspektivet ved aring sette opp en kontrast ved at θεός hos Paulus

sjelden brukes i akkusativ og at Χριστός i nominativ forekommer paring en veldig begrenset

maringte Ved denne sjeldne bruken av θεός i akkusativ nevner Richardson Rom 121 og Gal 49

som ldquovery rare exceptionsrdquo189 At Paulus sjelden bruker θεός i akkusativ virker imidlertid ikke

helt sakssvarende med hele 34 forekomster i de syv ubestridte brevene190 I stedet for aring sette

opp en kontrast mellom nominativ og akkusativ (som naturligvis kan si oss mye om som er

subjekt og objekt) vil jeg heller fokusere paring hvem som er det logiske subjekt for verbalet

187 ldquoKristus-spraringkrdquo brukes her for perikoper hvor ordet Χριστός forekommer 188 Richardson Pauls Language About God 189 Ibid 244 note 1 190 Rom 121x228 223 311 42 51 872728 101 15691730 1 Kor 121 620 83 2 Kor 123 34 791011 913 137 Gal 11024 489 Fil 46 1 Tess 189 458

63

ettersom det grammatiske subjektet like gjerne kan staring i akkusativ genitiv og dativ saring vel som

i nominativ Denne metoden vil lettere fange opp det teosentriske spraringket med fokus paring hvem

som er den aktive handler og hvem som er den passive mottakeren for handlingen

Selv om θεός forekommer mange ganger i akkusativ har Richardson likevel rett i at det

foreligger en bemerkelsesverdig kontrast mellom Paulusrsquo spraringk om Gud og Kristus hvor Gud

oftest den aktive handlende mens Jesus er den passive mottaker av Guds handlinger Selv i de

tilfellene naringr Kristus staringr som det grammatiske subjekt for handlingen er det likevel ofte Gud

som er det logiske subjektet Det store mangfold hvor Kristus staringr som subjekt er der hvor

han er subjekt for (a) et verb som refererer til hans doslashd offer etc191 Kristus er ogsaring subjekt

for (b) verb som referer til oppstandelse opphoslashyelse etc192 og andre verb i passivform193

Det overveiende flertallet av passivformer ved verb som refererer til oppstandelsen og

opphoslashyelsen er betydningsfullt Selv om Kristus staringr som det grammatiske subjekt er Gud

oftest det logiske subjekt dvs at Jesus er den passive mottaker av Guds handlinger Dette

kaller man ofte en ldquoguddommelig passivrdquo Det blir ofte fremhevet i Paulusrsquo teologi at det er

Gud som oppreiste Jesus og at ἐγείρω i passivform er Paulusrsquo favoriserte uttrykk194 Det er

altsaring liten tvil om det teosentriske fokus i nesten alle av Paulusrsquo referanser til oppstandelsen195

Det uvanlige uttrykket i Rom 64 ἠγέρθη Χριστὸς hellip διὰ τῆς δόξης τοῦ πατρός gjoslashr eksplisitt

hva som er implisitt i mange passive verb196 Dette aspektet forsvinner imidlertid i mange

tekster i NT05 hvor mange passivformer gjengis som aktivformer saeligrlig i forhold til

oppstandelsen I disse gjengivelsene ser det da ut til at det er Jesus selv som staringr opp fra de

doslashde197

Paulusrsquo spraringk med hensyn til Kristi doslashd er mer variert Her gis Kristus en mer aktiv rolle som

handlende Tekster som Rom 56 2 Kor 89 Gal 221 og Fil 26-8 indikerer at Jesus ikke var

Guds utilsiktede og ufrivillige offer men viser Kristi lydighet mot Guds frelsesplan Til tross

191 Bla Rom 568 83414915 15381Kor 57 811 153 2 Kor 89 134 Gal 221 Fil 26-8 1 Tess 414 Flere av eksemplene Richardson lister opp som eksempler paring Χριστός i nominativ (Richardson Pauls Language About God 244) staringr derimot ikke i nominativ Rom 158 (akkusativ) 2 Kor 89 (genitiv) Fil 26-8 (hvor Χριστῷ Ἰησοῦ - dativ i v5 er det implisitte subjektet for verbene i Fil 26-8) 192 Bla Rom 649 834 1 Kor 154 (jf Χριστός i v 3) 1 Kor 15121314161720 2 Kor 134 1 Tess 414 193Bla Rom 1520 1 Kor 113 1512 Gal 31 419 Fil 11820 De fleste av disse eksemplene handler om forkynnelsen av Kristus 194 Se feks Rom 424 64 9 74 834 1 Kor 154 12 13 14 16 17 20 195 Se ogsaring tekster hvor det eksplisitt nevnes at det var Gud som oppreiste Jesus Rom 424 811 109 1 Kor 614 2 Kor 414 Gal 11 1 Tess 110 196 Richardson Pauls Language About God 244 197 Jf NT05s gjengivelse av bla 1 Kor 154121314161720

64

for Kristis aktive rolle i hans ofring (som i Gal 220) maring det likevel fremholdes at det ofte er

Guds virke som er aktivt i Jesu doslashd Bruken av παραδίδωmicroι (Rom 425 832) sammen med

det teosentriske fokuset i Rom 1538 og ikke minst referansene til Gud i Rom 58 (ldquoMen

Gud viser sin kjaeligrlighet til oss ved at Kristus doslashde for oss mens vi ennaring var syndererdquo) og i 2

Kor 518 (ldquoMen alt er av Gud han som ved Kristus forsonte oss med seg selv og ga oss

forsoningens tjenesterdquo) etterlater ingen tvil om at Kristi doslashd ble forstaringtt teosentrisk ved at

Kristi lydighet implisitt knyttes til Guds vilje og plan198 Paring tilsvarende maringte τὴν χάριν τοῦ

θεοῦ i Gal 221 viser ogsaring at Kristi doslashd blir fortolket som innvirkende paring Guds naringde

Dermed staringr vi igjen med noen faring forekomster av Χριστός (i nominativ) som subjekt Gal

313 51 2 Konteksten i Galaterbrevet krever at Paulus fremmer Kristi forsoningsverk i sin

polemikk mot de ldquojudaiserenderdquo elementene199 i Galatia hvor ldquoKristus kjoslashpte oss fri fra

lovens forbannelserdquo (Gal 313) Rom 157 (ldquoTa derfor imot hverandre slik Kristus har tatt

imot dererdquo) og 18 (ldquoOg jeg varingger bare aring tale om det Kristus har gjort gjennom meg for aring lede

folkeslagene til lydighetrdquo) og 1 Kor 117 som refererer til Kristi utsendelse av Paulus for aring

forkynne evangeliet

I flertallet av eksempler hvor Kristus er brukt som subjekt for et verb saring er enten Gud det

logiske subjektet eller saring er det en implisitt eller eksplisitt referanse (i konteksten) til Guds

vilje og formaringl Dermed ser vi at Paulusrsquo spraringk om Kristus stort sett er grammatisk

underordnet hans spraringk om Gud Grammatikken reflekterer altsaring teologien Kristi avhengighet

av og lydighet til Gud Likevel maring man ikke glemme foslashlgende poeng Det ser ogsaring ut til at

ordet θεός faringr dets innhold og mening ut ifra dets forhold til Paulusrsquo spraringk om Kristus Dette

poenget er viktig aring ha i bakhodet naringr vi garingr videre

413 ἐν Χριστῷ

Her skal jeg garing gjennom uttrykket ἐν Χριστῷ (Ἰησου) hos Paulus som reflekterer

grunntankene skissert ovenfor Maringlet er ikke aring garing igjennom alle mulige former av dette

uttrykket men heller aring fokusere paring de eksemplene som er relevante for dette studiet ved aring

beskrive hovedfunksjonene til uttrykket og se paring hvilke kontekster det oppstaringr i

198 Jf ogsaring Karl Olav Sandnes ldquoDet teosentriske handler altsaring om den viktige rolle fedrenes Gud spiller i alt det Paulus skriver om Jesusrdquo i Sandnes -I Tidens Fylde- En Innfoslashring I Paulus Teologi 100 199 Viktigheten av Kristi forsoningsverk og fokuset paring mennesket Jesus Kristus i motsetning til κύριος (som ofte brukes om den oppstandne) i Galaterbrevet kan vaeligre aringrsaken til at Jesus bare omtales som κύριος seks ganger contra 47 forekomster i Romerbrevet 67 i 1 Korinterbrev og 29 i 2 Korinterbrev

65

Det foslashrste som maring nevnes er at ἐν Χριστῷ forekommer i kontekster som foreslaringr at uttrykket

betegner fokuspunktet eller middelet for Guds handling200 Dermed var det lsquoi Kristus Jesusrsquo

at Guds frigjoslashringshandling (ἀπολύτρωσις) fant sted (Rom 324)201 Guds naringde blir gitt til

korinterne lsquoi Kristus Jesusrsquo (1 Kor 14)202 Guds naringdegave er evig liv lsquoi Kristus Jesusrsquo (Rom

623)203 Guds kjaeligrlighet oppleves lsquoi Kristus Jesusrsquo (Rom 839) Paulus jager frem mot maringlet

mot den seiersprisen som Gud har kalt ldquoossrdquo til lsquoi Kristus Jesusrsquo (Fil 314)204 Guds troslashst er lsquoi

Kristusrsquo (Fil 21) Aringndens lov som gir liv har lsquoi Kristus Jesusrsquo frigjort Paulus fra syndens og

doslashdens lov (Rom 82) De troende har blitt rettferdiggjort (δικαιωθῆναι) lsquoi Kristusrsquo - merk at

det er en ldquoguddommelig passivrdquo hvor Gud er agenten (Gal 217) Gud forsonte verden med

seg selv lsquoi Kristusrsquo (2 Kor 519)205 Fremtiden blir ogsaring formet av Kristus siden Guds

herlighet vil bli gitt eller mottatt lsquoi Kristus Jesusrsquo (Fil 419)

Det vil derfor vaeligre riktig som Kramer har bemerket at Gud er ofte eksplisitt navngitt som

agenten i setninger hvor formelen ἐν Χριστῷ Ἰησου forekommer206 Dette gjelder ogsaring for de

faring forekomstene av ἐν Χριστῷ i kontekster med formaninger Her har vi τοῦτο γὰρ θέληmicroα

θεοῦ ἐν Χριστῷ Ἰησοῦ εἰς ὑmicroᾶς (1 Tess518b) og ἡ εἰρήνη τοῦ θεοῦhellip φρουρήσει τὰς

καρδίας ὑmicroῶν καὶ τὰ νοήmicroατα ὑmicroῶν ἐν Χριστῷ Ἰησου (Fil 47)207

200 Richardson Pauls Language About God 245 OrsquoBrien forstaringr ogsaring dette uttrykket paring tilsvarende mate ldquoἐν Χριστῷ denotes either the lsquospherersquo in which the admonition occurs ie both apostle and readers are lsquoin Christrsquo or the authority through whom the summons is addressedrdquo OBrien The Epistle to the Philippians A

Commentary on the Greek Text 169 201 Fitzmyer kommenterer ogsaring Kristi mediatorfunksjon i dette uttrykket ldquoPaul uses en Christō Iēsou which could express the mediation of Godrsquos redemption lsquothrough Christ Jesusrsquordquo Joseph A Fitzmyer Romans A New

Translation with Introduction and Commentary vol v 33 (Garden City NY Doubleday 1993) 348 202 Baringde Barrett og Fitzmyer gir uttrykket en instrumental tolkning ldquoThe gift is given in Jesus Christrdquo C K Barrett A Commentary on the First Epistle to the Corinthians Blacks New Testament Commentaries (London A amp C Black 1971) 36 Fitzmyer gir ogsaring en tilsvarende tolkning ldquoin this prayer Paul thanks God the Father for the rich grace and spiritual gifts that have come to Corinthian Christians through Christ Jesusrdquo Joseph A Fitzmyer First Corinthians A New Translation with Introduction and Commentary (New Haven CT USA Yale University Press 2008) 130 203 Fitzmyer beskriver igjen Kristi mediatorfunksjon ldquoAgain Paul uses the concluding formulahellip Paul insists that the ldquogiftrdquo of eternal life is something that comes to Christians through the mediating death and resurrection of Christ Jesusrdquo Fitzmyer Romans A New Translation with Introduction and Commentary 452 204 OrsquoBrien tolker ogsaring dette uttrykket som fokuspunktet for Guds handling ldquoOn any view τοῦ θεοῦ indicates that it is God himselfs who issues the call while ἐν Χριστῷ Ἰησου probably signifies that it is in the sphere of Christ Jesus himself that this summons is givenrdquo OBrien The Epistle to the Philippians A Commentary on the Greek Text 433 Mot en instrumental tolkning av dette skriftstedet mener han at ldquoin light of Pauline usage and especially the notion that election and calling are in him [ie ldquoin Christ Jesusrdquo] it is better to regard the phrase as indicating the sphere in which Godrsquos call occursrdquo ibid 433 note 80 205 Harris tolker dette som at Kristus er fokuset for Guds aringpenbaring og middelet for Guds frelse ldquoPaul here alludes to Christ as the focus divine revelation (ldquoGod was in Christrdquo) and therefore as the means of divine redemptionrdquo Murray J Harris The Second Epistle to the Corinthians A Commentary on the Greek Text The New International Greek Testament Commentary (Exeter Paternoster Press 2005) 443 206 Kramer Christ Lord Son of God 143 Bemerket i Richardson Pauls Language About God 246 207 Orsquobrien kommenterer ldquoἡ εἰρήνη τοῦ θεοῦrdquo refers to the peace the he bestows or gives and is thus equivalent to the eschatological salvation that has been effected in Christ Jesus and that the Philippians have received for themselvesrdquo OBrien The Epistle to the Philippians A Commentary on the Greek Text 496

66

Ut ifra denne gjennomgangen av ldquoi Kristusrdquo virker det klart at Paulusrsquo kristosentrisme og

teosentrisme hoslashrer sammen Utenom personlige og polemiske kontekster brukes ἐν Χριστῷ

av Paulus i kontekster hvor Gud er det eksplisitte eller implisitte subjektet kilde og

opphavsmann208 Paulus spraringk om Gud faringr sitt innhold og mening ut ifra dets forhold til

Paulusrsquo spraringk om Kristus her ved uttrykket ldquoi Kristusrdquo

414 διὰ Χριστοῦ

Den teosentriske karakter er enda mer tydelig i andre preposisjonsuttrykk med substantivet

Χριστός Uttrykket διὰ Χριστοῦ forekommer mange ganger hos Paulus men foslashlgende

gjennomgang vil bare se paring uttrykk hvor ldquoKristusrdquo eller ldquoJesus Kristusrdquo ikke er avhengig av et

annet substantiv som igjen er avhengig av διά med genitiv Dermed er setninger som διὰ

πίστεως Ἰησοῦ Χριστου (Rom 322) utelukket Da staringr vi igjen med 17 forekomster209

Hyppigheten er altsaring unik for Paulus i nytestamentlig sammenheng210

Naringr man ser paring bruken av dette uttrykket ser man at dette ogsaring ser ut til aring reflektere en

teosentrisk grunntanke hos Paulus Kristus er i dette uttrykket ofte fokuspunktet eller middelet

for Guds handling Det er alltid et styrende θεός i konteksten Dermed skal Gud doslashmme ved

Jesus (Rom 216)211 man roser av Gud ldquoved varingr Herre Jesus Kristusrdquo (Rom 511) takk og

takksigelser blir gitt til Gud ved Jesus Kristus (Rom 18 725 1627) man har tillit til Gud

ved Jesus Kristus (2 Kor 34) διά med Χριστός pleier aring forekommer naringr Gud er subjektet

implisitt eller eksplisitt for handlingen som feks i 1 Tess 59 ldquoFor Gud har ikke bestemt

oss til aring komme under hans vrede men til aring vinne frelse ved varingr Herre Jesus Kristusrdquo212

Paulusrsquo bruk av διὰ Χριστοῦ reflekterer ogsaring tilgang til Gud eller bevegelse tilbake til Gud213

Her ser vi ogsaring et viktig punkt i Paulusrsquo spraringk om Gud Gud er ikke bare kilden men ogsaring

maringlet214 Dette finner vi ofte i boslashnner og takksigelser Her er aringpningen i Rom 5 karakteristisk

∆ικαιωθέντες οὖν ἐκ πίστεως εἰρήνην ἔχοmicroεν πρὸς τὸν θεὸν διὰ τοῦ κυρίου ἡmicroῶν Ἰησοῦ

Χριστοῦ (v1) (jf ogsaring 18 511 725 1627 2 Kor 34) I Fil 111 slutter Paulus sin boslashnn 208 Richardson Pauls Language About God 249 209 Ibid 250 210 Vi finner noen faring eksempler paring uttrykket i de deutero-paulinske brevene (Ef 15 [jf 218] og Tit 36 211 Fitzmyer kommenterer ldquothe prep phrase dia Christou Iēsou refers to the mediation of Christ in his eschatological rolerdquo Fitzmyer Romans A New Translation with Introduction and Commentary 312 212 Jf ogsaring 1 Kor 1557 Rom 216 322 59 (hvor Gud er det underforstaringtte subjektet for δικαιωθέντες og σωθησόmicroεθα) Gal 216 2 Cor 15 og 518 Richardson Pauls Language About God 251 note 6 213Ibid 252 214 Jf Ibid 252 men ogsaring Harris ldquofor him [Paulus] the praise and glory of God always was the highest good and ultimate goal (Rom 157 1 Cor 1031 Eph 112 14 Phil 211)rdquo Harris The Second Epistle to the

Corinthians A Commentary on the Greek Text 650

67

ved aring omtale filipperne som ldquofylt av rettferds frukt som vokser fram ved Jesus Kristus til lov

og aeligre for Gudrdquo I Rom 517 hvor Paulus setter Kristus opp mot Adam skriver han at ldquode

som tar imot Guds store naringde og rettferdighetens gaverdquo skal ldquoeie livetrdquo διὰ τοῦ ἑνὸς Ἰησοῦ

Χριστοῦ og avrunder argumentet (i v20) med en referanse til at naringden ble enda stoslashrre

(ὑπερεπερίσσευσεν ἡ χάρις) for at naringden skal ldquoherske gjennom rettferdigheten og gi evig liv

ved Jesus Kristus varingr Herrerdquo (v 21) Som Richardson bemerker215 er argumentets

teosentriske karakter mindre aringpenbar her pga retoriske noslashdvendigheter hvor Paulus forsoslashker

aring presentere hans argument ved to og to ord med motsetning i betydning men lik i lyd

Likevel maring ἡ χάρις τοῦ θεοῦ i vers 15 bemerkes Som ellers i Romerbrevet er Kristus

middelet for Guds naringde Dette betyr at Gud er det underforstaringtte subjektet for verbet

βασιλεύσῃ i vers 21 dvs at det er Guds naringde som skal herske ldquogjennom rettferdigheten og gi

evig liv ved Jesus Kristus varingr Herrerdquo

Dermed ser vi det teosentriske fokus ogsaring i denne gjennomgangen (som i ἐν Χριστῷ)

Thuumlsing konkluderer at skriftsteder med διὰ Χριστοῦ er steder hvor de utvalgtes forhold til

Gud kommer til uttrykk216 Dette harmonerer ogsaring bra med denne gjennomgangen

For aring oppsummere observasjonene til naring ser man at Paulusrsquo Kristus-spraringk grammatisk sett er

underordnet hans spraringk om Gud Dette har vi sett paring flere maringter ved at Χριστός sjelden brukes

som subjekt for verb unntatt naringr det er subjekt for (1) et verb som indikerer offer eller doslashd

eller (2) naringr det staringr som subjekt for passivformen ἐγείρω som indikerer at han er den passive

mottaker av Guds handlinger Paulusrsquo bruk av ἐν Χριστῷ og διὰ Χριστοῦ er ogsaring

gjennomgaringende teosentrisk ἐν Χριστῷ brukes hovedsakelig i kontekster hvor det er stedet

fokuset eller middelet for Guds handling διὰ Χριστοῦ uttrykker middelet for (1) Guds

handling og (2) som takksigelser eller pris som rettes tilbake mot Gud Likevel maring man ha

dialektikken i bakhodet ved at Paulusrsquo spraringk om Gud faringr sitt innhold og mening ut ifra dets

forhold til Paulusrsquo spraringk om Kristus her ved uttrykket ldquoved Kristusrdquo

I neste punkt skal jeg se paring betydningen av Paulusrsquo sidestilling mellom Gud og Jesus

215 Richardson Pauls Language About God 252 216 Wilhelm Thuumlsing Per Christum in Deum Studien Zum Verhaumlltnis Von Christozentrik Und Theozentrikin Den

Paulinischen Hauptbriefen (MynstiW1965) 233-34

68

42 Sidestilling av Gud- og Kristus-spraringk hos Paulus

I denne gjennomgangen skal jeg se paring betydningen av skriftsteder hvor Paulusrsquo Gud- og

Kristus-spraringk sidestilles og hva man kan slutte ut ifra dette

I Gal 11 ser vi at Gud og Kristus er satt opp ved siden av hverandre ldquoΠαῦλος ἀπόστολος οὐκ

ἀπ᾽ ἀνθρώπων οὐδὲ δι᾽ ἀνθρώπου ἀλλὰ διὰ Ἰησοῦ Χριστοῦ καὶ θεοῦ πατρὸς τοῦ ἐγείραντος

αὐτὸν ἐκ νεκρῶν rdquo Paulusrsquo tjeneste som apostel er gitt ved Kristus og Gud Thuumlsing skriver at

denne sammenstillingen i dette verset om ldquoGudrdquo og Kristusrdquo indikerer at begges virke garingr i

hverandre

ldquoPaulus er apostel ved Jesusrdquo betyr Kristus har gjort ham til apostel [hellip]

Sidestillingen av Kristus og Gud ved ordet ldquoogrdquo i Gal 11 betyr ikke her at vi har to

aringrsaksforhold som virker uavhengig av hverandre eller at de bare virker ved siden av

hverandre men innebaeligrer derimot at deres virke er sammenblandet Objektivt sett er

uttrykket i Gal 11 ensbetydende med ldquoGud har gjort Paulus ved Kristus til apostelrdquo

Paulus er apostel ved den opphoslashyde Kristus ndash og nemlig i det ligger ldquoved Gudrdquo fordi

Gud ved oppvekkelsen har gjort Kristus til den Herre som velger ut apostler217

Og ettersom oppvekkelsen ikke er en forbigaringende episode i forholdet mellom Gud og Kristus

men heller etablerer en permanent relasjon er ogsaring Paulusrsquo kall til apostel et Guds virke ndash gitt

ved Jesus Kristus Dette garingr tilbake til det faktum at Gud er den fundamentale forutsetning i

Paulusrsquo teologi Hans kall som apostel kobles da tilbake til Gud Fader som kilden for hans

apostelkall hvor Jesus Kristus er formidleren av Guds virke218 At Guds kall er fokusert i

Kristus og rettet gjennom ham gjoslashr Gal 16 helt klart ldquoDet undrer meg at dere saring raskt

vender dere bort fra ham som har kalt dere ved Kristi naringderdquo

La oss naring vende oss til andre skriftsteder hvor Χριστός og θεός sammenstilles

421 Naringde- og fredshilsener hos Paulus

Sammenstilling av Gud- og Kristus-spraringk forekommer i alle de syv ubestridte Paulus-brevene

De fleste eksemplene finner vi i begynnelsen av brevene ved Paulusrsquo aringpningshilsen Jeg vier

naring litt ekstra oppmerksomhet til disse ettersom Hurtado anser naringde- og fredshilsenene som

217Egen oversettelse fra ibid 168-69 218 Se ellers de teosentriske uttrykkene i Rom 11 ldquoΠαῦλος δοῦλος Χριστοῦ Ἰησοῦ κλητὸς ἀπόστολος ἀφωρισmicroένος εἰς εὐαγγέλιον θεοῦ 1 Kor 11 ldquoΠαῦλος κλητὸς ἀπόστολος Χριστοῦ Ἰησοῦ διὰ θελήmicroατος 2 Kor 11 ldquoΠαῦλος ἀπόστολος Χριστοῦ Ἰησοῦ διὰ θελήmicroατος θεοῦrdquo

69

boslashnner til Gud og Jesus 219 La oss se paring formuleringene Παῦλοςhellip τῇ ἐκκλησίᾳ

Θεσσαλονικέων ἐν θεῷ πατρὶ καὶ κυρίῳ Ἰησοῦ Χριστῷ χάρις ὑmicroῖν καὶ εἰρήνη (1 Tess 11)

χάρις ὑmicroῖν καὶ εἰρήνη ἀπὸ θεοῦ πατρὸς ἡmicroῶν καὶ κυρίου Ἰησοῦ Χριστοῦ (Rom 17 jf ogsaring 1

Kor 13 2 Kor 12 Gal 13 Fil 12 Filem 13) Friedrich har sannsynligvis rett naringr han

hevder at disse formuleringene er selv formulert av Paulus og at dette ikke bare er uttrykk

han tar over Denne bestemte formuleringen av naringde- og fredshilsener som vi ser ovenfor

finnes ikke noe annet sted i Det nye testamentet enn i brevene som baeligrer Paulusrsquo navn220 noe

som ogsaring kan stoslashtte tanken om at dette er et karakteristisk Paulus-uttrykk Dette uttrykket kan

se ut til aring ha en liturgisk klang over seg og kan representere en kjent liturgisk formulering som

ble brukt i Paulus-menighetene Uttrykket synes altsaring aring ha en paulinsk opprinnelse og det er

ogsaring verdt aring merke seg at Paulus modifiserer den konvensjonelle greske maringten aring innlede et

brev paring ndash med ltsender-nominativgt ltmottaker-dativgt χαίρειν221 I stedet byttet han ut χαίρειν

med χάρις og la til den karakteristiske joslashdiske hilsen shalom = εἰρήνη Dermed gav han

hilsenen et mer teologisk innhold som vi naring snart skal se paring Foslashrst maring vi avklare hva en slik

hilsen betyr Betydningen av disse naringde- og fredshilsenene uttrykker Barrett

ldquoWhen one Christian wishes grace and peace to another he prays that he may

apprehend more fully the grace of God in which he already stands and the peace he

already enjoysrdquo222

Dette ser altsaring ut til aring vaeligre en slags ldquointercessory prayerrdquo dvs at Paulus ber om at den

guddommelige gunst (her naringde og fred) maring vaeligre med dem han skriver til som en slags

velsignelse for de troende Dette bekrefter ogsaring BDAG i sin kommentar til ordet χάρις (3b)

ldquoon the part of God and Christ the context will show whether the emphasis is upon the

possession of divine favor as a source of blessings for the believerrdquo Konteksten avgjoslashr

219 Dette besvares i direkte i kap 5410 220 Uttrykket i Rom 17 1 Kor 13 2 Kor 12 Gal 13 Fil 12 Filem 13 synes som et genuint Paulus-uttrykk Vi finner ogsaring andre naringde- og fredshilsen i Det nye testamentet men disse avviker fra Paulusrsquo standardiserte formulering jf 1 Pet 12 χάρις ὑmicroῖν καὶ εἰρήνη πληθυνθείη 2 Pet 12 χάρις ὑmicroῖν καὶ εἰρήνη πληθυνθείη ἐν ἐπιγνώσει τοῦ θεοῦ καὶ Ἰησοῦ τοῦ κυρίου ἡmicroῶν 2 Joh 13 ἔσται microεθ᾽ ἡmicroῶν χάρις ἔλεος εἰρήνη παρὰ θεοῦ πατρὸς καὶ παρὰ Ἰησοῦ Χριστοῦ τοῦ υἱοῦ τοῦ πατρὸς ἐν ἀληθείᾳ καὶ ἀγάπῃ Aringp 14 χάρις ὑmicroῖν καὶ εἰρήνη ἀπὸ ὁ ὢν καὶ ὁ ἦν καὶ ὁ ἐρχόmicroενος καὶ ἀπὸ τῶν ἑπτὰ πνευmicroάτων ἃ ἐνώπιον τοῦ θρόνου αὐτοῦ 221 Jf ogsaring Fitzmyer First Corinthians A New Translation with Introduction and Commentary 148 222 Barrett A Commentary on the First Epistle to the Corinthians 35 Morris gir ogsaring tilsvarende tolkning paring naringde- og fredshilsenen i 1 Tess 11rdquoIt is in the nature of a prayer that Godrsquos grace and his peace with all the richness of the concepts denoted by these terms may be granted to the Thessaloniansrdquo Leon Morris The First

and Second Epistles to the Thessalonians The New International Commentary on the New Testament (Grand Rapids Eerdman 1991) 38

70

naturligvis meningen og BDAG plasserer alle naringde- og fredshilsenene (Rom 17 1 Kor 13 2

Kor 12 Gal 13 Fil 12 Filem 13) under denne beskrivelsen223

Men hva betyr denne sammenstillingen teologisk Det sies ofte ved denne sidestillingen at

baringde Gud og Jesus er kilden til for denne velsignelsen224 Dette ser ut til aring vaeligre en korrekt

observasjon Men naringr Weiss kommenterer at Kristus er like mye forvalter av ldquofredrdquo og ldquonaringderdquo

som Gud225 saring trekker han det for langt og mister viktige nyanser Ikke minst strider Weissrsquo

kommentar ogsaring i mot det teosentriske moslashnsteret vi har sett hvor Gud oftest er det aktive

subjekt og Kristus er middelet for Guds handling

Mot baringde Weiss og Barrett (og Richardson) er jeg imidlertid skeptisk til hvor mye teologi

man kan trekke ut og legge inn i en naringde- og fredshilsen som de gjoslashr226 Men dersom man

skal se paring det fulle moslashnster i den paulinske teologi saring virker det klart at naringden stammer fra

Gud dvs at Gud er kilden og Kristus er middelet for Guds naringde men ogsaring formidler

mediator av Guds naringde (og fred)227

En kort gjennomgang av Paulusrsquo spraringk om naringde kan kaste lys over hvordan vi boslashr forstaring

uttrykket χάρις ὑmicroῖν καὶ εἰρήνη ἀπὸ θεοῦ πατρὸς ἡmicroῶν καὶ κυρίου Ἰησοῦ Χριστου (Rom 17

jf ogsaring 1 Kor 13 2 Kor 12 Gal 13 Fil 12 Filem 13) og liknende uttrykk hvor Kristus

forekommer alene som bla ἡ χάρις τοῦ κυρίου Ἰησοῦ microεθ᾽ ὑmicroῶν (1 Kor 1623 jf ogsaring Rom

1620b Gal 618 Fil 423 1 Tess 528 Filem 125) I disse sistnevnte uttrykkene forekommer

ingen sammenstilling men som vil skal se er Paulusrsquo spraringk i disse uttrykkene likevel naeligrt

forbundet med hva han ellers skriver om naringde og fred

422 Naringde og fred hos Paulus

I denne korte gjennomgangen av ldquonaringdenrdquo hos Paulus skal vi kun se paring sposlashrsmaringl som beroslashrer

Weissrsquo kommentar om Kristus er like mye forvalter av ldquofredrdquo og ldquonaringderdquo som Gud228 Jeg skal

her argumentere for at Kristus beskrives som mediator av Guds naringde og fred Her garingr jeg foslashrst

223 Under punkt 2 c i BDAGs kommentar om χάρις 224 Jf feks Fitzmyer First Corinthians A New Translation with Introduction and Commentary 128 ldquoThe source of blessing is now double coming not only from God out father but also from Jesus Christ as Lordrdquo 225 J Weiss Der Erste Koumlrintherbrief (Goumlttingen Vandenhoeck amp Ruprecht 1910) 5 226 Ibid 5 Barrett kommenterer at naringde og fred i 1 Kor 13 betyr ldquothe Father is the source Christ the means or agentrdquo Barrett A Commentary on the First Epistle to the Corinthians 35 227 Jf ogsaring Richardson ldquoThe grace of God operated and operates in and through Christ (Rom 521 1 Cor 14) Richardson Pauls Language About God 266 Barrett A Commentary on the First Epistle to the Corinthians 35 228 Weiss Der Erste Koumlrintherbrief 5

71

om fremst inn paring Paulusrsquo spraringk om naringden ettersom dette ordet er veldig fremtredende229 Naringr

det gjelder ldquofredrdquo ser Paulus ut til aring reflektere det hebraiske šālocircm som Furnish bekrefter

ldquorefers to the fullness of salvation that comes from Godrdquo230

Naringr den gjelder ldquonaringderdquo maring det bemerkes at dette ordet (χάρις) er nesten helt fravaeligrende som

et ord om Gud i den hebraiske bibel231 DJ Doughty hevder imidlertid at Paulus bytter ut

ἔλεος med χάρις232 men dette stemmer imidlertid ikke naringr vi ser at χάρις aldri forekommer i

noen av Paulusrsquo sitater fra den Septuaginta Saring her har vi med aring gjoslashre et ord som blir brukt i

en ny kontekst og gitt en ny mening av Paulus At χάρις ikke brukes som et ord om Gud i

Septuaginta betyr derimot ikke at Israel ikke kjente til en naringdig Gud Men Doughty gjoslashr rett i

aring hevde at Paulus er den foslashrste teologen som bruker χάρις paring en saeligregen maringte for aring tolke

Guds frelseshandling

Som vi har sett i andre tilfeller er Gud som oftest subjektet eksplisitt eller implisitt Dette

gjelder ogsaring i de paulinske utsagn om naringden 233 Det betyr at Guds naringde virket og virker i og

gjennom Kristus (Rom 521 1 Kor 14) Det vil ogsaring si at Gud er kilden og Kristus er

middelet midleren for Guds naringde og fred234 Paulus sier selv eksplisitt at det er Gud som har

gitt ham selv og de troende naringde (Rom 123 6 1515 1 Kor 14 1 Kor 310 2 Kor 81) At

det er Gud som implisitt er kilden for naringden finner vi ogsaring i mange andre eksempler235 Alt

etter sammenhengen blir Guds naringde gitt i og gjennom Kristus Rom 52 (jf ogsaring Rom 15) er

karakteristisk ldquoGjennom ham har vi ogsaring ved troen faringtt adgang til den naringde vi staringrrdquo Til tross

for at χάρις oftest er et ord om Gud er det likevel som oftest en referanse til Jesus Kristus236

direkte eller indirekte som fyller ordet med innhold Igjen ser vi et poeng som jeg ogsaring

tidligere har bemerket Paulus spraringk om Gud her om Guds naringde faringr dets innhold og mening

ut ifra dets forhold til Paulusrsquo spraringk om Kristus

229 Om ordet fred εἰρήνη boslashr det merkes at Paulusrsquo bruk av dette ordet ogsaring indikerer et teosentrisk fokus jf Fil 47 ldquoOg Guds fred som overgaringr all forstand skal bevare deres hjerter og tanker i Kristus Jesusrdquo Rom 51 ldquoDa vi altsaring er blitt rettferdige ved tro har vi fred med Gud ved varingr Herre Jesus Kristusrdquo Rom 1513rdquoMaring haringpets Gud fylle dere med all glede og fred i troen saring dere kan bli rike paring haringp ved Den hellige aringnds kraftrdquo Gud kalles ogsaring ldquofredens Gudrdquo (Rom 1533 1620 1 Kor 1433 2 Kor 1311 Fil 49 1 Tess 523) Wanamaker gir foslashlgende kommentar paring ldquofredens Gudrdquo i 1 Tess 523 ldquoTo describe God as the God of peace as 1 Thes 523 does is to view God as the source of all well-being for the people of God and idea originating in the OT understanding of šālocircm 230 Victor Paul Furnish 1 Thessalonians 2 Thessalonians (Nashville Tenn Abingdon Press 2007) 123 231 Vanligvis brukes χάρις i Septuaginta i uttrykk som om aring ldquomoslashte velvilje hosrdquo [noen] 232 Darrell J Doughty Priority of Chapis An Investigation of the Theological Language of Paul New

Testament Studies 19 no 2 (1973) 233 Jf ogsaring Barrett A Commentary on the First Epistle to the Corinthians 34-35 ldquoGrace is the antecedent being and act of God which are the ground of all Christian experience (cf 1 Cor xv10)rdquo 234 Jf ogsaring Barrett ldquothe Father is the source Christ the means or agent cf viii 6rdquo ibid 35 235 Bla Rom 324 (guddommelig passiv) 515 521 115 2 Kor 111 (guddommelige passiv) 12 61 98 14 2 Kor 914 Gal 116 29 (guddommelig passiv) 21 Fil 17 236 For Kristi naringde se 2 Kor 89

72

Det stoslashrre bilde av Paulusrsquo teologi viser oss dermed at Weissrsquo paringstand ikke harmonerer med

tekstene vi har sett paring Gud er kilden og Kristus er middelet eller agenten for Guds naringde og

fred I lys av det vi ogsaring har gjennomgaringtt tidligere ser dette ogsaring ut til aring vaeligre en rimelig

tolkning

Paulus pleier ogsaring aring avslutte brevene sine med en naringdehilsen som f eks 1 Kor 1623 ἡ χάρις

τοῦ κυρίου Ἰησοῦ microεθ᾽ ὑmicroῶν (jf ogsaring Rom 1620b Gal 618 1 Tess 528 Filem 125) Her

forekommer Kristus ldquoalenerdquo i naringdehilsener selv om Gud imidlertid ikke forsvinner i

kontekstene Hvis man ser paring disse uttrykkene isolert kan det godt se ut som at Kristus er like

mye kilde av naringde som Gud men det store bilde av Paulusrsquo teologi viser oss at dette

imidlertid er mer nyansert Som vist ovenfor er Kristus middelet eller agenten for Guds naringde

men ikke bare det Hos Paulus er Kristus ogsaring mediator formidler av Guds naringde ved at alle

som staringr i Kristus faringr tilgang til Guds naringde (jf Rom 52)237

Det er i denne sammenheng vi boslashr forstaring uttrykket i 1 Kor 1623 (ldquoHerren Jesu naringde vaeligre

med dererdquo og liknende uttrykk (jf ogsaring Rom 1620b Gal 618 1 Tess 528 Filem 125)

Barretts kommentar til dette uttrykket i 1 Kor 1623 er instruktiv

ldquohellipin these words Paul prays for a continuation and deepening of what has already

been done and given in Corinth (see 14)rdquo238

Paulus ber her om at Kristi naringde Guds naringde gitt i Kristus maring vaeligre kilden til velsignelse for

de troende

423 Implikasjoner ved sidestilling av Gud- og Kristus-spraringk hos Paulus

Som jeg har forsoslashkt aring vise i denne gjennomgangen er Jesus Kristus middelet og formidleren

for Guds naringde Spraringket om Kristus fyller altsaring innholdet av hva som ligger i ἡ χάρις τοῦ θεοῦ

(jf Rom 515) Slik ser man at Paulusrsquo spraringk om Kristus er komplementaeligrt med hans spraringk

237 Richardson kommenterer at vi finner en viss ldquovekslingrdquo av ord mellom Gud og Kristus dvs at ldquoan attribute of God becomes an attribute of Christrdquo og oppsummerer denne vekslingen paring foslashlgende maringte ldquothe grace love power and glory of God are effected through Christ and demonstrated in Christrdquo Richardson Pauls Language About God 277-78 238 Barrett A Commentary on the First Epistle to the Corinthians 398 Jf ogsaring Fitzmyer First Corinthians A

New Translation with Introduction and Commentary 631 ldquoPaul prays that the risen Lordrsquos favor (charis) will be shown to the Corinthian communityrdquo BDAG plasserer ogsaring 1 Kor 1623 og de liknende uttrykkene (Rom 1620b Gal 618 1 Tess 528 Filem 125) under samme kategori som naringde- og fredshilsenene Se BDAGs kommentar (2c) paring ordet χάρις

73

om Gud og at hans syn paring Guds naringde og kjaeligrlighet har blitt gitt en radikal nyfortolkning som

ikke garingr noen annen vei enn gjennom korset239 Det foreligger derfor en gjensidig avhengighet

mellom hans spraringk om Gud og hans spraringk om Kristus

Men betyr disse sidestillingene at Jesus er lik Gud eller at Jesus er Gud Som Richardson

kommenterer er det aring garing ldquobeyond the evidence to conclude that these opening salutations

prove that Paul regards Jesus as Godrdquo 240 og ellers om Paulusrsquo teologi ldquothere is no hint in

Paulrsquos language that Paul ever thought of Christ as an lsquointermediate Godrsquordquo241 Men naringr

Richardson hevder at ldquoa quasi-equal relationship is discernible especially in the opening

salutationsrdquo242 saring trekker han det imidlertid for langt Dette reiser sposlashrsmaringlet Hvor mye

teologi og kristologi kan man trekke ut og legge inn i en naringde- og fredshilsen En naringde- og

fredshilsen rettet mot adressaten er aringpenbart ikke stedet hvor Paulus oslashnsker aring utvikle nye

originale teologiske poenger ved aring si at Jesus er lik Gud Det han skriver i disse hilsenene maring

leses i lys av det han ellers skriver om naringden At Gud og Kristus er sidestilt spraringklig i en

setning i en hilsen indikerer derimot ikke at han teologisk sett anser forholdet mellom dem

som sidestilt Paulusrsquo subordinatoriske spraringk om Kristus kan ikke her ignoreres Paulusrsquo spraringk

om Kristus reflekterer en grammatisk og funksjonell underordning i forhold til hans spraringk om

Gud Likevel foreligger det ogsaring en viss ldquovekslingrdquo av ord mellom Gud og Kristus dvs at ldquoan

attribute of God becomes an attribute of Christrdquo243 Det gir altsaring mening aring snakke om Gud og

Jesus som en enhet selv om de ikke er likestilte Holtz foretrekker aring snakke om en identitet i

handling (ldquodie Identitaumlt des Handelnsrdquo)244 I den grad Gud handlet i Kristus saring eksisterer det

en identitet mellom dem Han understreker at dette er en ensidig identitet (ldquodie Identitaumlt eine

einseitige gerichteterdquo)245 det vil si Gud handlet i Kristus den setningen kan aldri snus rundt

Men Kristus er ogsaring mediator formidler av Guds naringde og kjaeligrlighet Her boslashr vi merke oss 2

Kor 514-18

ldquoFor Kristi kjaeligrlighet tvinger oss Vi vet at eacuten er doslashd for alle derfor er de alle doslashde

15 Og han doslashde for alle for at de som lever ikke lenger skal leve for seg selv men for

ham som doslashde og sto opp for dem 16 Saring kjenner vi ikke lenger noen bare paring 239 Se saeligrlig Rom 58 831-39 og Gal 220 240 Richardson Pauls Language About God 262 241 Ibid 281 242 Ibid 305 243 Ibid 277 jf fotnote 49 ovenfor 244Traugott Holtz Der Erste Brief an Die Thessalonicher vol Bd 13 Evangelisch-Katholischer Kommentar Zum Neuen Testament Ekk (Zuumlrich Benziger 1986) 142 245 Ibid 142

74

menneskelig vis Og har vi foslashr kjent Kristus paring menneskelig vis saring kjenner vi ham

ikke lenger slik 17 Nei den som er i Kristus er en ny skapning Det gamle er borte

se det nye er blitt til 18 Men alt er av Gud han som ved Kristus forsonte oss med seg

selv og ga oss forsoningens tjenesterdquo

I vers 18 ser man igjen det teosentriske fokuset ldquomen alt er av Gudrdquo (τὰ δὲ πάντα ἐκ τοῦ

θεου) Slik er Kristi kjaeligrlighet (ved at han doslashde for alle) kombinert med et overordnet

teosentrisk perspektiv i vers 18 om at alt er fra Gud og at det var Guds som gav ldquoossrdquo

forsoningens tjeneste Disse tekstene er saeligrlig representative for moslashnsteret jeg har garingtt

igjennom hos Paulus Gud er den ytterste kilde som alle ting springer ut fra (ἐκ τοῦ θεοῦ)246

mens Herren Jesus Kristus er agenten mediatoren ved hvilket alle disse tingene kommer (jf

1 Kor 86)

43 Oppsummering av Paulusrsquo spraringk om Gud og Kristus

I denne gjennomgangen av Paulusrsquo spraringk om Gud og Kristus har forsoslashkt aring paringpeke foslashlgende

poenger

(1) At Kristus er subjekt for handlingen brukes paring en veldig begrenset maringte hvor det er

subjekt for (a) et verb som refererer til hans doslashd offer etc247 (b) et verb som referer

til oppstandelse opphoslashyelse etc248 og andre verb i passivform249 Dette betyr at vi

finner et teosentrisk grunnmoslashnster i Paulusrsquo spraringk om Kristus hvor Gud som oftest

eksplisitt eller implisitt er subjekt for handlingen Det betyr at fokuset ligger paring at det

er ldquofedrenes Gudrdquo som handler i og gjennom Kristus I gjennomgangen av uttrykket

ldquoἐν Χριστῷrdquo saring vi at uttrykket betegner fokuspunktet eller middelet for Guds handling

Gjennomgangen av uttrykket ldquoδιὰ Χριστοῦrdquo viste ogsaring den teosentriske grunntanken

ved at det alltid er et styrende θεός i konteksten διὰ Χριστοῦ har ofte en instrumental

246 Dette uttrykket brukes ogsaring i betydning at Gud er kilden i bla Rom 1136 1 Kor 212 1112 2 Kor 35 247 Rom 56 8 834149 15 153 2 Kor 134 (jf Χριστός i v 3) Gal 221 Flere av eksemplene Richardson lister opp (Richardson Pauls Language About God 244) har derimot ikke Χριστός i nominativ 1 Tess 414 (bare Ἰησοῦς) Rom 158 (akkusativ) 2 Kor 89 (genitiv) Fil 26-8 (hvor Χριστῷ Ἰησοῦ - dativ i v5 er det implisitte subjektet for verbene i Fil 26-8) 248 Rom 64 9 834 1 Kor 154 (jf Χριστός i v 3) 1 Kor 1512 13 1416 17 20 Richardsons eksempler i 2 Kor 134 og 1 Tess 414 har derimot ikke Χριστός i nominativ 249 Rom 1520 1 Kor 113 1512 Gal 31 419 Fil 118 20 De fleste av disse eksemplene handler om forkynnelsen av Kristus Andre eksempler som Richardson ikke nevner er 1 Kor 57 1513 14 16 17 20 Her handler det om Kristi doslashd og oppstandelse

75

funksjon ved at det ofte uttrykker middelet for Guds handling hvor Kristus bla er

ldquomiddeletrdquo for Guds rettferdighet (Rom 322) Guds dom (Rom 216) Guds forsoning

(Rom 511 2 Kor 518) Som vi saring i tilfellet med naringden er ogsaring Jesus Kristus

middelet instrumentet for Guds naringde men ikke bare det Han er ogsaring formidleren

mediatoren av disse tingene Sannsynligvis viser dette hos Paulus den praktiske

konsekvensen ved at han saring paring Kristus som aktiv ved Guds hoslashyre haringnd

(2) Paulusrsquo bruk av διὰ Χριστοῦ reflekterer ogsaring tilgang til Gud eller bevegelse tilbake til

Gud (Rom 18 5111 725 1627 1 Kor 1557 2 Kor 34) Dette skjer ofte i

takksigelser men ogsaring i andre tilfeller Her er ikke Gud bare kilden men ogsaring maringlet i

Paulusrsquo teologi Paulusrsquo bruk av ἐν Χριστῷ og διὰ Χριστοῦ viser altsaring et sterkt

teosentrisk fokus som angir den grammatiske underordningen av Kristus til Gud

(3) I gjennomgangen av ldquosidestilling av Gud- og Kristus-spraringk hos Paulusrdquo forsoslashkte jeg aring

vise at den spraringklige sidestillingen derimot ikke angir en teologisk likestilling mellom

Gud og Kristus Utsagn om Gud blir ofte spesifisert og fylt med kristologisk innhold

implisitt eller eksplisitt mens utsagn om Kristus ofte blir satt inn i en teosentrisk

ramme Paulusrsquo spraringk om Gud forklares dermed ved snakk om Kristus og vice versa

Slik foreligger det en gjensidig avhengighet mellom disse to typer spraringk selv om de

ikke er likestilte Fra begynnelse til slutt fungerer Gud som kilden opphav garantist

og maringl mens Kristus har en mer instrumental funksjon som middelet og agenten for

Guds handlinger

Dermed har jeg forsoslashkt aring sette opp en grunnstruktur i Paulusrsquo spraringk om Gud og Kristus

Sandnesrsquo kommentar250 om at ldquofedrenes Gudrdquo er med i bildet hele tiden kan sies aring

oppsummere hele spraringket Paulus bruker om Kristus Slik sett ser vi kontinuiteten mellom ldquodet

gamlerdquo og ldquodet nyerdquo Likevel har vi ogsaring sett at Paulusrsquo spraringk om Gud fylles opp av spraringk om

Kristus Det ville vaeligre upresist aring si at Paulusrsquo dermed har faringtt et nytt guds-syn men hans syn

paring Guds makt kjaeligrlighet naringde og aeligre har likevel faringtt en radikal nyfortolkning som ikke kan

skilles fra korset Paulus kan derfor med rette kalles ldquokorsets teologrdquo Det vil vaeligre presist aring si

at Guds kall har faringtt en ny kanal og et nytt fokus ndash i Kristus

250 Sandnes -I Tidens Fylde- En Innfoslashring I Paulus Teologi 99

76

Hensikten med denne gjennomgangen har vaeligrt tosidet For det foslashrste vil en gjennomgang av

forholdet mellom Paulusrsquo spraringk om Gud og Kristus kunne si mye om hvordan han forstaringr

forholdet dem imellom samtidig som det gir oss en god pekepinn paring hva man kan slutte ut

ifra en slik sammenfletting som vi har sett

For det andre vil gjennomgangen vaeligre med paring aring belyse tekstene som Hurtado anser som

boslashnnetekster saeligrlig ettersom Gud og Kristus ofte forekommer sammen i disse kontekstene

og siden man finner flere parallelle uttrykk

77

5 Tilbedelse hos Paulus

I dette kapittelet skal jeg garing direkte inn paring mitt andre forskningssposlashrsmaringl Ble Jesus tilbedt av

de tidlige kristne Hurtado hevder at de gjorde det og har utviklet en tese om at de tidlige

kristne skapte en ny variant av joslashdisk monoteisme hvor Jesus blir tilbedt sammen med Gud

Hurtado paringpeker at tilbedelsen av Jesus bestod av seks karakteristiske elementer Jeg

avgrenser meg til aring garing dypt inn paring ett av disse elementene Boslashnn Foslashr jeg garingr inn paring dette vil

jeg gi en mer inngaringende presentasjon av Hurtados tese om tilbedelse i den tidlig-kristne

bevegelse

51 ldquoDen kristne mutasjonenrdquo

Som beskrevet i kapittel 2 argumenterer Larry Hurtado for at tidlig kristendom brukte

konseptet om ldquodivine agencyrdquo for aring inkludere Jesus Kristus som Guds hovedagent Her

argumenterer han for at det er store likheter mellom titler og funksjoner gitt til Kristus i Det

nye testamentet og titler og funksjoner gitt til skikkelser i den joslashdiske litteraturen fra Det

andre templets periode Det er likevel eacuten ting som skiller Jesus ut fra alle andre ldquoagenterrdquo i det

andre templets periode ifoslashlge Hurtado Det er ingen andre enn Jesus som blir tilbedt Paring dette

punktet finner han ingen historiske paralleller Dette er kjernen i det Hurtado kaller ldquoden

kristne mutasjonenrdquo innovasjonen i monoteistisk tilbedelse som ifoslashlge Hurtado fant sted

kort tid etter Jesu oppstandelse251 Denne mutasjonen var ikke bare en ny teoretisk stoslashrrelse

men gav utslag i religioslashs praksis som innebaeligrer at den opphoslashyde Jesus ble objekt for

hengivenhet (ldquodevotionrdquo) Ordet ldquodevotionrdquo som Hurtado ofte bruker vil jeg konsekvent

gjengi med ldquohengivenhetrdquo En oppklaring om hva Hurtado legger i dette og lignende begreper

er noslashdvendig

ldquoFor my purposes the terms ldquodevotionrdquo ldquopietyrdquo ldquoreligious practicerdquo and ldquoreligious

liferdquo all overlap and all refer to the ldquoactions which flow from and are determined by

religious experiencerdquo These actions include the inward sphere of feelings and

251 Ut ifra stillheten i Paulus-brevene om noen som helst konflikt om hvordan Kristus ble aktet i den kultiske tilbedelseskonteksten konkluderer Hurtado paring foslashlgende maringte ldquoIt is thus practically an unavoidable conclusion that there was a veritable explosion in devotional innovation as well as in christological beliefs in the very few earliest years (perhaps even the earliest months) that quickly became pervasiverdquo Hurtado Lord Jesus Christ

Devotion to Jesus in Earliest Christianity 136

78

thoughts of course but also those connected with corporate (cultic) worship and those

not tied to this contextrdquo252

Ifoslashlge Hurtado ble Kristus inkludert som objekt i tilbedelsen et karakteristisk aspekt som var

forbeholdt Gud i andre eksempler i den joslashdiske tradisjon Hurtado understreker imidlertid at

dette ikke betyr at Jesus paring noen maringte var en konkurrent til Gud om hengivenheten gitt av de

tidlig kristne Rettere sagt De inkluderte Jesus i deres religioslashse hengivenhet ut fra en

overbevisning om at det var Guds vilje at de skulle gjoslashre dette og de saring paring denne handlingen

som en stadfestelse av Guds aeligre og herredoslashmme

Denne mutasjonen i den joslashdiske tradisjon kan ifoslashlge Hurtado sees paring som en enestaringende

omforming av monoteistisk fromhet som inkluderte et nytt objekt for hengivenhet ved siden

av Gud en skikkelse som ble sett paring som Guds hovedagent Denne mutasjonen skjedde blant

en gruppe som fortsatte aring betrakte seg selv som forpliktet overfor ldquoeacuten Gudrdquo Kort sagt har vi

aring gjoslashre med en redefinisjon av joslashdisk monoteistisk hengivenhet av en gruppe som maring ses som

en bevegelse innenfor den joslashdiske tradisjonen i det foslashrste aringrhundret eKr Den binitariske

form253 av tidlig kristen hengivenhet skyldtes ikke ifoslashlge Hurtado en klumsete krysning

mellom joslashdisk monoteisme og hedensk polyteisme under innflytelse av hedningkristne som

var for daringrlig opplyst om den joslashdiske arv til at de kunne bevare dens karakter I dens foslashrste

(og viktige) faser har vi riktignok derfor en ny men i hovedsak indre utvikling innenfor den

joslashdisk-monoteistiske tradisjon ifoslashlge Hurtado Denne mutasjonen i joslashdisk monoteisme bestod

av seks karakteristiske elementer254 (1) hymnic practices (2) prayer and related practices (3)

use of the name of Christ (4) the Lordrsquos supper (5) confession of faith in Jesus and (6)

prophetic pronouncements of the risen Christ

For Hurtado er disse seks karakteristiske elementene en sammenstilling av

tilbedelsehandlingene og det er den kollektive kraften i fenomenet som danner ldquomutasjonenrdquo

i monoteistisk praksis Hurtado fremmer saeligrlig tre punkter som viktige for hans tese

- Man kan riktignok finne delvise analogier for hver og ett av elementene men Hurtado

finner likevel ingen analogi til det fulle moslashnster for hengivenhet rettet mot Jesus

252 Hurtado One God One Lord Early Christian Devotion and Ancient Jewish Monotheism 99 253 Termen ldquoden binitariske formrdquo (av den tidlig kristne hengivenhet) beskriver Hurtado paring foslashlgende maringte ldquoBy this term I refer to the inclusion of Christ with God (the lsquoFatherrsquo) as recipient of worship Hurtado At the

Origins of Christian Worship The Context and Character of Earliest Christian Devotion 63 [hellip] ldquo 254 For en gjennomgang av disse elementene i hans boslashker se saeligrlig Hurtado One God One Lord Early

Christian Devotion and Ancient Jewish Monotheism 100-14 Hurtado At the Origins of Christian Worship The

Context and Character of Earliest Christian Devotion 74-94 Hurtado Lord Jesus Christ Devotion to Jesus in

Earliest Christianity 137-51

79

- Disse fenomenene er faktiske hengivenhetspraksiser (ldquodevotional practicesrdquo) for

tilhengerne av en kjent religioslashs bevegelse og disse fungerer som identitetsmerket for

deres hengivenhetsliv Spredte referanser til den ene eller andre skikkelsen som mottar

aeligrboslashdighet plassert i den kosmiske fortid (feks englenes befaling om aring vise Adam stor

aeligrboslashdighet som Guds lsquobildersquo i Vitae Adae et Evae 13-14) i den eskatologiske fremtid

(feks aeligrboslashdigheten gitt av fremmede konger til Den UtvalgteMenneskesoslashnn-skikkelsen

i 1 Enok 485 629) eller i et billedlig syn plassert paring et himmelsk nivaring (feks stjernenes

hyllest av Moses i Ezekiel the Tragedian) er alle interessante som illustrerte spekulasjoner

om hvilke retning og hvilken form antikk joslashdisk tradisjon kunne ta overfor opphoslashyde

symbolske skikkelser Men ingen av disse eksemplene gir oss bevis paring en religioslashs gruppe

eller bevegelse som faktisk inkluderte disse skikkelsene i den kultiske tilbedelsen ifoslashlge

Hurtado Alle disse scenene hvor det vises stor aeligrboslashdighet til disse skikkelsene staringr frem

som litteraeligre fenomen ifoslashlge Hurtado og konkluderer med at den aeligrboslashdigheten som blir

vist disse skikkelsene i virkeligheten ikke kan beskrives som faktisk lsquotilbedelsersquo

- Hengivenhetsfenomenene som vi ser paring var alle forbundet med og var integrerte

handlinger av de kollektive liturgiske samlinger blant de tidlige- kristne grupper Dette

indikerer ifoslashlge Hurtado at fenomenet boslashr forstarings som aring utgjoslashre ldquotilbedelserdquo Da snakker

vi ikke om private fromhetshandlinger og enda mindre hemmelige aktiviteter som feks

synes aring ha vaeligrt knyttet i utoslashvelse av ldquomagirdquo Sposlashrsmaringlet vi staringr overfor er hvilke

offentlige aringpne kollektive hengivenhetspraksiser som karakteriserte paulinsk

kristendom255

52 Avgrensning

Det er verken tid eller plass til aring garing dypt inn i hvert punkt av de seks elementene ldquoden kristne

mutasjonenrdquo Derfor vil jeg garing inn i de syv ubestridte Paulus-brevene for aring se om vi kan finne

dette binitariske moslashnsteret i forhold til boslashnn Boslashnn er det andre av de seks elementene i ldquoden

kristne mutasjonenrdquo

Som nevnt ser Hurtado for seg at den kristne mutasjonen oppstod veldig tidlig ikke som en

utvikling men mer som en ldquoeksplosjonrdquo av kristologiske overbevisninger og

255 Hurtado At the Origins of Christian Worship The Context and Character of Earliest Christian Devotion 72-75

80

hengivenhetspraksiser rettet mot Jesus256 Denne eksplosjonen foslashrte ifoslashlge Hurtado til et

binitarisk moslashnster av hengivenhet og tilbedelse hvor Kristus blir behandlet som en mottaker

av hengivenhet med Gud paring en maringte som bare kan liknes med tilbedelse av en guddom257

Dette betyr at Kristus et nytt objekt i tilbedelsen Dette binitariske moslashnsteret begynte saring tidlig

ifoslashlge Hurtado at det ikke er noe spor igjen av noe utviklingstrinn Dette er ogsaring tatt for gitt

som ukontroversielt blant kristne grupper i de paulinske brevene som er varingre tidligste bevarte

kristne kilder I alle Paulus-brevene er kultisk hengivenhet til Kristus forutsatt som et tidlig

kjennemerke paring de paulinske menighetene som igjen betyr at det binitariske moslashnsteret maring

spores tilbake i alle fall til 40-tallet ifoslashlge Hurtado Hvis dette binitariske moslashnsteret av

hengivenhetspraksis er underforstaringtt og saring utbredt slik Hurtado mener boslashr det altsaring ut ifra

Paulus-brevene vaeligre et ganske klart moslashnster hvor Jesus er mottaker av kultisk hengivenhet

ogsaring som adressat for boslashnn Det er dette sposlashrsmaringlet jeg tar for meg i denne delen kan man

finne boslashnn direkte til Kristus i den kultiske tilbedelsen reflektert i Paulus-brevene

I den foslashlgende gjennomgangen vil jeg forsoslashke aring beskrive moslashnsteret hos Paulus i forhold til

hvem boslashnnene er rettet mot med et saeligrlig fokus paring den kultiske tilbedelsen Med ldquokultisk

tilbedelserdquo mener jeg tilbedelse i en offentlig kontekst og fokuset er paring hva som hvem man

bad til i denne kultiske tilbedelsen

Jeg garingr da naturligvis inn paring alle tekstene Hurtado mener inneholder direkte boslashnn til Kristus

Ettersom Hurtado bare bruker fire (smaring) sider (i hans One God one Lord) paring aring beskrive boslashnn

til Kristus i hele Det nye testamentet er det ikke mulig aring diskutere de fleste tekstene direkte

med Hurtado258 I stedet for aring garing inn i tekstene og virkelig argumentere for et binitarisk

moslashnster tar han naeligrmest bare dette moslashnsteret for gitt i mange av disse tilfellene259 Hans

kommentarerer til de sentrale tekstene er ogsaring svaeligrt sparsommelige hvor han naeligrmest bare

konkluderer med at Jesus blir bedt til Derfor vil jeg forsoslashke aring sette opp et eget moslashnster for

boslashnn hos Paulus

256 Se saeligrlig Hurtado Lord Jesus Christ Devotion to Jesus in Earliest Christianity 2 134-37 257 Ibid 135 258 Hurtado One God One Lord Early Christian Devotion and Ancient Jewish Monotheism 104-08 259 Jf ogsaring Davies kritikk av Hurados binitariske tese ldquohe assumes a lsquoChristian Mutationrsquo of Jewish ideas which he neither argues for nor demonstratesrdquo Davies Review of L Hurtados One God One Lord 51-52

81

53 Kontinuasjon eller innovasjon

I den joslashdiske Bibelen finner vi mange eksempler paring boslashnner som rettes mot Gud Uttrykket rdquoX

bad til Herrenrdquo er en typisk formulering rdquoηὔξατο Μωυσῆς πρὸς κύριονldquo(4 Mos 112)

προσηύξατο πρὸς κύριον (1 Sam 110) 2 Kong 433 2 Kroslashn 3224 Job 3326 Jes 3715 Dan

94 Jona 21) Man finner ogsaring det typiske uttrykket ldquoX bad til Gudrdquo καὶ εὐξάmicroην πρὸς τὸν

θεὸν (5 Mos 926) πρόσχες τῇ φωνῇ τῆς δεήσεώς microου ὁ βασιλεύς microου καὶ ὁ θεός microου ὅτι

πρὸς σὲ προσεύξοmicroαι κύριε (Sal 53) 1 Mos 2017 Neh 24 Sal 653

Skulle denne boslashnnetradisjonen om aring be til Gud endre seg etter opphoslashyelsen av Jesus til

Faderens hoslashyre haringnd Skapte opphoslashyelsen grobunn for at man naring ogsaring kunne rette seg direkte

til Jesus i boslashnn Paring dette sposlashrsmaringlet svarer Hurtado ja og hevder at overbevisningen om at

Gud hadde opphoslashyet Jesus og at Gud krevde at han skulle bli aeligret fant sted kort tid etter Jesu

oppstandelse gjennom kraftfulle opplevelser som ble forstaringtt som guddommelige

aringpenbaring260 Boslashnn er altsaring ett av de 6 karakteristiske punktene i ldquoden kristne mutasjonenrdquo

Hurtado forutsetter at boslashnnemoslashnsteret i Paulus-brevene kan reflektere konvensjonen i de

foslashrste menighetene og at boslashnnemoslashnsteret i brevene ikke en paulinsk oppfinnelse ettersom

Paulus selv ser ut til aring ha tatt i mot og blitt opplaeligrt i den kristne ldquolaeligrerdquo (jf 1 Kor 153) Jeg

deler ogsaring denne overbevisningen Boslashnnemoslashnsteret reflektert i brevene kan ikke bare

tilskrives paulinsk kristendom og kan naturligvis vaeligre representativt for hva som var

konvensjonen i den kultiske praksisen i de forskjellige menighetene

531 Boslashnn innenfor ulike sjangre

Boslashnneuttrykk som i eksemplene ovenfor finner vi ogsaring hos Paulus Ettersom brevene er

argumentative tekster viser de ogsaring noe annet enn narrative tekster Fenomenet kommer

saringledes til uttrykk paring en annen maringte enn i de narrative tekstene Uttrykkene er ikke alltid like

enkle som i de typiske eksemplene ovenfor men konteksten kan hjelpe oss til aring forstaring hvem

som er den underforstaringtte adressaten for boslashnnen I de ulike kontekstene i brevene forekommer

boslashnnespraringk i oppfordringer saring vel som i troslashst boslashnn for de troende (ldquointercessory prayer) og

typiske oslashnske-boslashnner

260 Se saeligrlig Hurtado Lord Jesus Christ Devotion to Jesus in Earliest Christianity 64-74

82

54 Boslashnn rettet direkte til Jesus hos Paulus

I denne gjennomgangen av boslashnn garingr jeg inn og ser paring de syv ubestridte Paulus-brevene

brevene som alle er enige om er autentiske Her vil jeg legge vekt paring de tekstene som kan si

oss noe om hvem boslashnnene rettes mot dvs hvem som er adressaten eksplisitt eller implisitt

for boslashnnen Jeg skal i denne sammenheng garing igjennom terminologi som ofte er knyttet til

boslashnn men garingr ogsaring inn i andre tekster som indirekte kan knyttes til boslashnn ved forskjellige

anmodninger til Gud og Kristus (uten at dette eksplisitte boslashnnespraringket er brukt)

Hensikten med denne gjennomgangen er et forsoslashk paring aring faring tak i hovedmoslashnsteret i

boslashnnetekstene Jeg skal argumentere for at Gud er det vanlige objekt for boslashnn ettersom det

mest eksplisitte spraringket om boslashnn kun er rettet mot Gud Med mindre eksplisitt boslashnnespraringk

finner vi likevel ogsaring noen faring appeller rettet mot Herren Jesus Kristus Dette betyr at hvis vi

bare skal vurdere det mest eksplisitte boslashnnespraringket saring er dette utelukkende brukt om Gud

Dette betyr at Kristus aldri er adressat for typiske boslashnneverb som

Verb BDAG Forekomster

προσεύχοmicroαι to petition deity pray προσεύχοmicroαι forekommer 85 ganger i

NT med 12 forekomster hos Paulus

(Rom 826 1 Kor 114513

141314x215x2 Fil 19 1 Tess

51725)

εὔχοmicroαι 1 to speak to or to make

requests of God pray 2 wish

εὔχοmicroαι forekommer bare 7 ganger i NT

med 3 forekomster hos Paulus (Rom 93

2 Kor 1379)

δέοmicroαι to ask for something

pleadingly ask request

b of petition to God

δέοmicroαι forekommer 22 ganger i NT med

6 forekomster hos Paulus (Rom 110 2

Kor 520 84 102 Gal 412 1 Tess

310)

εὐχαριστέω 1 to show that one is under

obligation be thankful feel

obligated to thank

εὐχαριστέω forekommer 38 ganger i NT

med 16 forekomster hos Paulus (Rom

1821 146 x2 164 1 Kor 1414

83

2 to express appreciation for

benefits or blessings give

thanks express thanks

renderreturn thanks

3 pray

1030 1124 141718 2 Kor 111 Fil

13 1 Tess 12 213 518)

Det betyr ogsaring at de korresponderende substantivene aldri er rettet mot eller knyttet til

Kristus

Substantiv BDAG Forekomster

προσευχή 1 petition addressed to deity

prayer

2 a place of or for prayer place

of prayer

προσευχή forekommer 36 ganger i

NT med 8 forekomster hos Paulus

(Rom 110 1212 1530 1 Kor 75

Fil 46 1 Tess 12 Filem 14122)

εὐχή 1 speech or petition directed to

God prayer 2 a solemn promise

with the understanding that one is

subject to penalty for failure to

discharge the obligation vow

εὐχή har kun 3 forekomster i NT (Apg

1818 2123 Jak 515) ndash altsaring ingen

forekomster hos Paulus

δέησις urgent request to meet a need

exclusively addressed to God

prayer

δέησις forekommer 18 ganger i NT

med 7 forekomster hos Paulus (Rom

101 2 Kor 111 914 Fil 14x219

46)

εὐχαριστία 1 the quality of being grateful

with implication of appropriate

attitude thankfulness gratitude

2 the expression or content of

gratitude the rendering of thanks

thanksgiving

εὐχαριστία forekommer 15 ganger i

NT med 6 forekomster hos Paulus (1

Kor 1416 2 Kor 415 91112 Fil

46 1 Tess 39)

Jeg vil ogsaring garing igjennom foslashlgende ord selv om disse ikke alltid er eksplisitt knyttet til boslashnn

men som likevel er rettet mot Gud av de troende

84

Ord BDAG Forekomster

εὐλογητός261

(adjektiv)

blessed praised εὐλογητός forekommer 8 ganger i NT med

4 forekomster hos Paulus (Rom 125 95 2

Kor 13 1131

δοξάζω (verb) 1 to influence onersquos

opinion about another

so as to enhance the

latterrsquos reputation

praise honor extol

2 to cause to have

splendid greatness

clothe in splendor

glorify

δοξάζω forekommer 60 ganger i NT med

11 forekomster hos Paulus (Rom 121 830

1113 1569 1 Kor 620 1226 2 Kor

310x2 913 Gal 124

Ettersom jeg kommenterer de fleste boslashnnetekstene vil det ikke vaeligre mulig aring garing dypt i alle

tekstene Her vil jeg garing dypere inn i de tekstene som synes viktige og avgjoslashrende hvor disse

tekstene igjen kan kaste lys over andre tekster

La oss naring vende oss til gjennomgangen

Jeg behandler her verb og substantiv av samme rot sammen

Rekkefoslashlgen paring dette blir altsaring

541 προσεύχοmicroαι og προσευχή

542 εὔχοmicroαι og εὐχή

543 δέοmicroαι og δέησις

544 εὐχαριστέω og εὐχαριστία

545 εὐλογητός

546 δοξάζω

261 EDNT kommenterer foslashlgende om dette ordet (under εὐλογέω punkt 4) ldquoΕὐλογητός blessed praised is a tr of Heb bsup1rucirc It belongs to a doxological type of expression that is derived from an OT and Jewish traditional form of prayer In the NT it always refers to Godrdquo Jeg garingr ikke systematisk gjennom verbet εὐλογέω eller substantivet εὐλογία ettersom det er svaeligrt faring forekomster i de 7 brevene som betegner en troendes handling overfor Gud eller Jesus

85

547 Paringkallelser

548 Aringndens plass i boslashnn

549 Andre boslashnnetekster

5410 Flere boslashnnetekster

541 προσεύχοmicroαι og προσευχή

1 Kor 112-16 saeligrlig interessant for mitt tema ettersom det her er snakk om hva som skjer i

gudstjenesten i en kultisk sammenheng262 I perikopen 1 Kor 112-16 nevnes ulike former av

προσεύχοmicroαι i boslashnn 3 ganger

1 Kor 114-5 ldquoEn mann som ber (προσευχόmicroενος) eller taler profetisk med noe paring hodet

foslashrer skam over sitt hode 5 Men en kvinne som ber (προσευχοmicroένη) eller taler profetisk med

utildekket hode foslashrer skam over sitt hoderdquo Selv om vers 4-5 ikke sier noe om hvem det bes

til viser likevel vers 13 at det er Gud som er adressaten for boslashnn i denne konteksten ldquoBedoslashm

selv Soslashmmer det seg for en kvinne aring be til Gud uten noe paring hodetrdquo (πρέπον ἐστὶν γυναῖκα

ἀκατακάλυπτον τῷ θεῷ προσεύχεσθαι) En naturlig foslashlge av dette er at Gud er den implisitte

adressaten for boslashnn i vers 4-5

I 1 Kor 1412-18 er det ogsaring en sammenheng til boslashnn hvor Paulus oppfordrer korinterne om

saker som skjer i en kultisk tilbedelseskontekst I denne konteksten oppfordrer Paulus

korinterne til aring ha en balanse ved bruken av aringndsgavene mellom hva som er oppbyggelig for

enkeltindividet mot hva som er oppbyggelig for menigheten I den sammenheng maring ogsaring den

som taler i tunger be (προσευχέσθω) om aring kunne tyde det (v 13) For som Paulus sier rdquoden

som taler i tunger taler ikke for mennesker men for Gudrdquo (v 2) og i vers 9 ldquoBruker dere

ikke tungen til aring tale tydelig hvordan kan en da oppfatte hva som blir sagt Da snakker dere

bare ut i luftenrdquo Saring for at tungetalen ikke bare skal vaeligre ldquosnakk ut i luftenrdquo maring den tydes for

at det skal vaeligre oppbyggelig for de som hoslashrer paring Videre fortsetter Paulus i vers 14 ldquoFor hvis

jeg ber (προσεύχωmicroαι) og taler i tunger er det aringnden min som ber (προσεύχεται) men

forstanden har ingen nytte av detrdquo Loslashsningen paring dette problemet foreslaringr Paulus videre i vers

15rdquoHva skal jeg saring gjoslashre Jo jeg skal be med aringnden men ogsaring med forstanden jeg skal

lovsynge med aringnden men ogsaring med forstanden Vers 16-17 inneholder kjernen i problemet

ldquoHvis du holder takkeboslashnn din aringnd (ἐπεὶ ἐὰν εὐλογῇς [ἐν] πνεύmicroατι) hvordan kan da den som

262 Jf ogsaring Fitzmyers kommentar om denne perikopen ldquoPaul now moves on to another topic which has nothing to do with meat sacrificed to idols but with the conduct of Christian in their cultic assembliesrdquo Fitzmyer First

Corinthians A New Translation with Introduction and Commentary 405

86

ikke er fortrolig med dette si laquoamenraquo til din boslashnn (εὐχαριστίᾳ) Han skjoslashnner jo ikke hva du

sier 17 Du holder nok en god takkeboslashnn (εὐχαριστεῖς) men ingen andre blir oppbygd av

detrdquo

I denne konteksten forekommer altsaring typiske boslashnneformularer flere ganger men hvem er

adressaten for boslashnnen Barrett knytter setningen i vers 14 (ldquohvis jeg ber og taler i tungerrdquo) til

ldquotale for Gudrdquo i vers 2263 Dette ser ut til aring stemme overens med konteksten hvilket indikerer

at det er Gud man retter seg til Vers 18 gjoslashr ogsaring klart hvem som er den underforstaringtte

adressaten for takkeboslashnnen i vers 16-17264 ldquoJeg takker Gud (Εὐχαριστῶ τῷ θεῷ) for at jeg

taler mer i tunger enn noen av dere Men det er et stort rdquomenrdquo som staringr godt til Paulus

understreking av at tilbedelsen skal vaeligre oppbyggelig for menigheten ldquo19 Men naringr

menigheten er samlet vil jeg heller si fem ord med forstanden saring jeg ogsaring kan laeligre andre noe

enn tale tusenvis av ord i tunger

I Rom 1530 forekommer ogsaring boslashnn hvor Paulus formaner romerne (ldquoved varingr Herre Jesus

Kristus og ved den kjaeligrlighet som Aringnden girrdquo) om aring kjempe sammen med ham i boslashnner til

Gud for ham (συναγωνίσασθαί microοι ἐν ταῖς προσευχαῖς ὑπὲρ ἐmicroοῦ πρὸς τὸν θεόν) Adressaten

for boslashnnen er klar πρὸς τὸν θεόν

I Fil 46 forekommer ogsaring et avsnitt hvor Paulus oppfordrer til boslashnn I dette verset gjengir

NT05-oversettelsen gresken ganske upresist ldquoVaeligr ikke bekymret for noe Men legg alt dere

har paring hjertet fram for Gud Be og kall paring ham med takkrdquo Det er flere problemer knyttet til

denne gjengivelsen

- For det foslashrste er ldquolegg alt dere har paring hjertetrdquo en upresis gjengivelse av ἐν παντιhellipτὰ

αἰτήmicroατα ὑmicroῶν γνωριζέσθω πρὸς τὸν θεόν Dette boslashr heller boslashr gjengis med ldquoi alle tinghellip

la deres anmodninger komme frem for Gudrdquo som bedre fanger opp τὰ αἰτήmicroατα ὑmicroῶν

- For det andre deler NT05 opp setningen slik at τῇ προσευχῇ καὶ τῇ δεήσει microετὰ

εὐχαριστίας isoleres i en egen setning Disse substantivene gjengis ogsaring upresist som verb

i imperativ Sentralt i dette verset er verbet γνωριζέσθω som ikke bare fanger opp ἐν

παντι men ogsaring τῇ προσευχῇ καὶ τῇ δεήσει microετὰ εὐχαριστίας Poenget i verset er at

Paulus oppfordrer korinterne om i alle ting ved boslashnner paringkallelser sammen med

takksigelser at de lar sine anmodninger komme frem for Gud

263 Barrett A Commentary on the First Epistle to the Corinthians 319 264 At det er Gud som alltid er mottakeren av takksigelser og takkeboslashnner hos Paulus ser ogsaring ut til aring bekrefte dette jf 2 Kor 91112 Fil 46 1 Tess 39 I 2 Kor 415 er takksigelsen ldquotil Guds aeligrerdquo

87

Bedre synes derfor gjengivelsen ldquoVaeligr ikke bekymret for noe men i alle ting ved boslashnner

paringkallelser med takksigelser la deres anmodninger komme frem for Gudrdquo265 Uttrykket πρὸς

τὸν θεόν (som i Rom 1530) etterlater heller ingen tvil om hvem anmodningene rettes mot

enten disse blir lagt frem for Gud i boslashnner paringkallelser eller takksigelser

542 εὔχοmicroαι og εὐχή

Det eneste eksempelet hos Paulus hvor εὔχοmicroαι brukes i boslashnn er i teksten 2 Kor 137-9 hvor

det i vers 7 forekommer sammen med uttrykket πρὸς τὸν θεὸν som i de to eksemplene

ovenfor Her ser man Paulusrsquo forboslashnn for korinterne ldquoVi ber til Gud (εὐχόmicroεθα δὲ πρὸς τὸν

θεὸν) at dere ikke maring gjoslashre noe ondt Paulus boslashnnerapport i vers 9b (ldquoVi ber (εὐχόmicroεθα) ogsaring

om at dere skal naring fram til stoslashrre modenhetrdquo) har nok heller ikke endret adressat

543 δέοmicroαι og δέησις

I 2 Kor 18-11 forteller Paulus om den noslashd han og medarbeiderne led i Asia De saring ingen utvei

til aring berge livet og regnet seg som doslashdsdoslashmte ldquofor vi skulle ikke stole paring oss selv men paring

Gud som oppreiser de doslashde 10 Han reddet oss fra den visse doslashd og han skal gjoslashre det igjen

Til ham har vi satt varingrt haringp og han skal redde oss paring ny 11 Ogsaring dere maring hjelpe til ved aring be

for oss (ὑπὲρ ἡmicroῶν τῇ δεήσει) Naringr mange ber vil takken for den naringdige hjelp vi faringr stige opp

fra manges munn

Uttrykket i vers 10 og oppfordringen om forboslashnn i vers 11 ser ut til aring indikere at Paulus ogsaring

her har bedt om redning og blitt boslashnnhoslashrt da han regnet seg som doslashdsdoslashmt 11 Ogsaring dere maring

hjelpe til ved aring be for ossrdquo (min understreking) I denne konteksten ser det ut til at Gud er den

implisitte adressaten ettersom det er til Ham de har satt sitt haringp (jf v 9)

I Rom 101 uttrykker Paulus sitt oslashnske om at joslashdene maring anerkjenne Kristus og bli frelst

Soslashsken mitt hjertes oslashnske og min boslashnn til Gud (ἡ δέησις πρὸς τὸν θεὸν) er at de maring bli frelst

265 RSV synes ogsaring aring gjengi dette mer presist med ldquoHave no anxiety about anything but in everything by prayer and supplication with thanksgiving let your requests be made known to Godrdquo

88

544 εὐχαριστέω og εὐχαριστία

Takkeavsnitt hos Paulus

Det maring foslashrst sies noe generelt om takkeavsnittene hos Paulus saeligrlig ettersom boslashnn ofte er

nevnt i disse tekstene Takksigelser til Gud finnes i fem av de syv ubestridte brevene (jf Rom

18-12 1 Kor 14-9 Fil 13-11 1 Tess Filem 14-6) hvor det i Galaterbrevet og 2

Korinterbrev er spesielle hensyn som gjoslashr at denne overgangen utelates266 Som OrsquoBrien har

vist267 er Paulusrsquo takksigelser i stor grad joslashdisk i form og innhold To punkter er verdt aring

merke seg om takksigelsene i Paulus-brevene

(1) Paulusrsquo takksigelser og boslashnnerapporter for adressaten i begynnelsen av brevene viser

nok ikke bare apostelens dype pastorale omsorg for adressaten268 men er nok ogsaring et

retorisk grep for aring faring velvilje Her ser Paulus ut til aring aringpne med en captatio

benevolentiae noen bemerkninger som skal sikre han positiv oppmerksomhet269 Dette

vises ikke bare i Paulusrsquo faktiske boslashnner men ogsaring ved det faktum at han forteller

dem om hans takksigelser og boslashnner for dem

(2) Takksigelsene har ogsaring en didaktisk funksjon Man kan ikke anta at takksigelsene og

boslashnnene i disse versene bare er gjengivelser av komplette boslashnner De kan likevel

vaeligre som OrsquoBrien foreslaringr270 at takksigelsene kanskje er korte sammendrag av hans

faktiske boslashnner til Gud

Jeg begynner foslashrst med de fem takkeavsnittene som forekommer i begynnelsen av brevene

og behandler andre takkeavsnitt senere

Vi takker alltid Gud for dere alle naringr vi husker paring dere i varingre boslashnner (Εὐχαριστοῦmicroεν τῷ θεῷ

πάντοτε περὶ πάντων ὑmicroῶν microνείαν ποιούmicroενοι ἐπὶ τῶν προσευχῶν271 ἡmicroῶν) 3 For varingr Gud

og Fars ansikt husker vi stadig paring hvordan dere er virksomme i tro arbeider i kjaeligrlighet og

holder ut i haringp til varingr Herre Jesus Kristus (1 Tess 12-3)

266 En takksigelse i Galaterbrevets polemiske kontekst ville vaeligrt unaturlig ettersom Paulus er misfornoslashyd og under seg over at galaterne vender seg bort fra ldquoham som har kalt dere ved Kristi naringde og til et annet evangeliumrdquo (Gal 16) I 2 Kor 13 setter Paulus opp en beraka (Εὐλογητὸς ὁ θεὸς) i stedet for en takksigelse hvilket foslashrer til en annen struktur Se Peter T OBrien Introductory Thanksgivings in the Letters of Paul (Leiden E J Brill 1977) 233-34 267 Ibid 268 Mot OrsquoBrien ibid 13 269 Se Oslashivind Andersen I Retorikkens Hage (Oslo Universitetsforlaget 1995) 36 270 OBrien Introductory Thanksgivings in the Letters of Paul 13 271 Dette ordet behandles ogsaring under 541

89

I denne teksten forteller Paulus om at han takker Gud ldquofor dererdquo naringr han husker paring dem i sine

boslashnner Vers 3 ser naeligrmest her ut til aring tegne opp scenen for det som blir sagt i vers 2 ved at

Paulus nevner tessalonikerne i sine boslashnner ἔmicroπροσθεν τοῦ θεοῦ272 καὶ πατρὸς ἡmicroῶν

Som Hurtado ogsaring erkjenner er boslashnnene i takksigelsene alltid rettet mot Gud Fader273 men i

noen tekster dukker ogsaring Kristus likevel opp i konteksten Her vil det vaeligre mer aktuelt aring garing

dypere inn i teksten

I 1 Kor 14-9 takker Paulus ldquomin Gud for dere for den naringde som han har gitt dere i Kristus

Jesusrdquo (v 4) Ogsaring her ser uttrykket ldquoi Kristusrdquo ut til aring betegne middelet instrumentet for

Guds handling274 Videre fortsetter han om Kristus rdquoI ham er dere blitt rike paring alt baringde paring

laeligre og kunnskap 6 vitnesbyrdet om Kristus har da ogsaring faringtt sikkert feste hos dere 7 Derfor

mangler dere ikke noen naringdegave mens dere venter paring at varingr Herre Jesus Kristus skal

aringpenbare segrdquo

Selv om Kristus her er dypt inn i konteksten og selv om korinterne ldquoi hamrdquo har blitt rike paring

alt og Kristus naeligrmest fremstaringr som agenten for deres ldquorikdomrdquo er det Gud som takkes Det

er likevel en mulighet for at uttrykket ldquoi hamrdquo som peker tilbake paring ἐν Χριστῷ Ἰησου i v 4

boslashr forstarings paring den maringten ved at det er Gud som er agenten for korinternes rikdom og Kristus

er instrumentet for dette275 Som Kramer har bemerket er Gud ofte eksplisitt navngitt som

agenten i setninger hvor formelen ἐν Χριστῷ Ἰησου forekommer276 Dette forekommer i vers

4 og det ville jo ikke vaeligrt en urimelig tolkning om dette skulle ligge implisitt i uttrykket ldquoi

hamrdquo som faktisk har ldquoi Kristusrdquo i vers 4 som korrelat

Videre i vers 8 er det en viss tvetydighet om hvem ὃς refererer tilbake til Er du Gud eller

Kristus Barrett hevder det vil vaeligre en krevende lesning aring knytte Gud (i vers 4) som korrelat

til relativpronomenet ὃς i vers 8277 men resten av vers 8 antyder derimot at det her er snakk

om Gud at det er Gud som skal grunnfeste ldquodere helt til enden kommer saring dere kan staring uten aring

bli anklaget paring varingr Herre Jesu Kristi dagrdquo At det er Gud det snakkes om forsterkes ogsaring ved

utsagnet om at ldquoGud er trofastrdquo i vers 9 ldquohan som har kalt dere til fellesskap med sin Soslashnn

Jesus Kristus varingr Herrerdquo Relativpronomenet kan tolkes paring forskjellig vis men boslashnnen er i

likevel for Gud

272 Dette uttrykket brukes ogsaring i boslashnn i 1 Tess 39 273 Hurtado One God One Lord Early Christian Devotion and Ancient Jewish Monotheism 104 274 Jf ogsaring Fitzmyer First Corinthians A New Translation with Introduction and Commentary 131-32 275 Se kap 413 276 Kramer Christ Lord Son of God 143 277 Barrett A Commentary on the First Epistle to the Corinthians 39

90

I denne takkeboslashnnen fyller Kristus innholdet i Paulusrsquo takksigelse til Gud Her takker Paulus

ldquomin Gudrdquo278 for dere for den naringde som han har gitt dere i Kristus Jesus (ἐν Χριστῷ Ἰησοῦ)

Det kan naeligrmest se ut som at alt han takker Gud for handler om hva Gud har gjort i Kristus

Rom 18-10 er saeligrlig interessant ettersom Paulus ikke takker Gud paring samme maringte som han

pleier279 Πρῶτον microὲν εὐχαριστῶ τῷ θεῷ microου διὰ Ἰησοῦ Χριστοῦ (Rom 18) Som OrsquoBrien

bemerker er Kristus ldquoconjoined with εὐχαριστέω so that Christ is in some sense the

Mediator of the thanksgivingrdquo280 Gud er objektet mottakeren for takksigelsen mens Kristus

er mediator Om Kristus her er mediator i den forstand at han baeligrer frem Paulusrsquo takkeboslashnn

til Gud er imidlertid vanskelig aring si ut ifra denne ene forekomsten hos Paulus Heller kan man

tenke seg at Kristus er mediator ved det at han hans doslashd hadde aringpnet opp og sikret veien inn

til Guds naeligrvaeligr og dermed gjort tilbedelsen virkningsfull Dermed gir deg ogsaring mening i

denne sammenheng aring si at διὰ Ἰησοῦ Χριστοῦ betyr ldquothe basis and validation of prayerrdquo281

Her reflekterer ogsaring Paulusrsquo bruk av διὰ Χριστοῦ tilgang til Gud eller bevegelse tilbake til

Gud som i flere andre tilfeller282 Her ser vi ogsaring et viktig punkt i Paulusrsquo spraringk om Gud Gud

er ikke bare kilden men ogsaring maringlet og her Det ultimate maringl for all takk283

Uttrykket i vers 9 ldquoGud er mitt vitne paring at jeg alltid husker paring dere i mine boslashnnerrdquo viser at

adressaten for boslashnnen er Gud Paulus ber ogsaring om at det maring lykkes ham aring komme seg til

romerne ldquoom Gud vilrdquo Dette siste uttrykket indikerer ogsaring at det er Gud som styrer og viser

igjen den teosentriske tankegang hos Paulus

Takkeavsnittet i Fil 13-11 viser ogsaring at Gud er det endelig maringl for boslashnnen I vers 6 er det

verdt aring merke seg at Paulus er trygg paring at ldquohan [ie Gud] som begynte sin gjerning i dere skal

fullfoslashre den ndash helt til Jesu Kristi dagrdquo Vers 9-11 inneholder ogsaring et eskatologisk motiv ldquoOg

dette ber jeg om at deres kjaeligrlighet maring bli mer og mer rik paring innsikt og doslashmmekraft 10 slik

at dere kan forstaring og avgjoslashre hva som er viktig og staring rene og uten feil paring Kristi dag 11 fylt

278 Fitzmyers kommentar om ldquomin Gudrdquo er instruktiv Paul prays to ldquomy Godrdquo meaning the God of the OT whom he still worships even as a Christian worship Fitzmyer First Corinthians A New Translation with

Introduction and Commentary 130 Uttrykket ldquomin Gudrdquo finner vi ogsaring i Rom 18 2 Kor 1221 Fil 13 419 Filem 4 Paulusrsquo bruk av dette uttrykket er sannsynligvis paringvirket av LXX Sal 38 53 7247 124 173293147 2123 241 er noen faring eksempler paring tallrike forekomster av dette uttrykket i LXX 279 Jf 1 Kor 1413 148 Fil 13 1 Tess 12 Filem 14 280 Jf ogsaring Fitzmyer Romans A New Translation with Introduction and Commentary 244 281 Ibid 244 282Richardson Pauls Language About God 252 283 Jf Ibid 252 men ogsaring Harris ldquofor him [Paulus] the praise and glory of God always was the highest good and ultimate goal (Rom 157 1 Cor 1031 Eph 112 14 Phil 211)rdquo Harris The Second Epistle to the

Corinthians A Commentary on the Greek Text 650

91

av rettferds frukt som vokser fram ved Jesus Kristus til lov og aeligre for Gudrdquo Her er enda et

eksempel paring at Gud er det endelige maringl i Paulus teologi her aring staring rene og uten feil paring Kristi

dag er til lov og aeligre for Gud284 og at διὰ Χριστοῦ reflekterer ogsaring tilgang til Gud eller

bevegelse tilbake til Gud πεπληρωmicroένοι καρπὸν δικαιοσύνης τὸν διὰ Ἰησοῦ Χριστοῦ εἰς

δόξαν καὶ ἔπαινον θεοῦ (vers 11)

Filem 14-6 viser det samme moslashnsteret Takksigelsen er til Gud men innholdet i takksigelsen

er fylt med spraringk om Kristus Paulus takker Gud for han hoslashrer rdquoom den kjaeligrligheten du har

til alle de hellige og om din tro paring Herren Jesus 6 Jeg ber om at den tro du har felles med oss

maring vaeligre virksom og gi deg stoslashrre innsikt i alt det gode vi har i Kristusrdquo

Takkeavsnitt i andre deler av brevene

I 1 Kor 1123-24 er det Jesus selv som ber takkeboslashnnen foslashr paringskemaringltidet

ldquoFor jeg har mottatt fra Herren det jeg ogsaring har gitt videre til dere

I den natt da Herren Jesus ble forraringdt tok han et broslashd 24 takket (εὐχαριστήσας) broslasht det

og sa laquoDette er min kropp som er for dere Gjoslashr dette til minne om megrdquo

I Paulusrsquo gjengivelse av innstiftelsen av nattverdsmaringltidet fremstaringr Jesus som en from joslashde

som gjorde hva som var joslashdisk skikk ved hvert maringltid285 men som saeligrlig hadde noe alvorlig

over seg ved paringskemaringltidet Overhodet i den joslashdiske husholdningen holdt takkeboslashnnen for

maringltidet Ifoslashlge Barrett loslashd denne velsignelsen (jf 1 Kor 1016) eller takksigelsen over broslashdet

paring foslashlgende maringte ldquoBlessed art thou O Lord our God King eternal who bringest forth bread

from the earthrdquo286

2 Kor 96-15

Denne perikopen inneholder flere boslashnneord Jeg har valgt aring plassere denne teksten under

takkeavsnittene pga forekomstene av disse ordene i vers 1112 og 15 I 2 Kor 8-9 forsoslashker

Paulus aring oppfordre korinterne til aring gi en gave til Jerusalem-kirken 2 Kor 96-15 er en

argumenterende tekst hvor Paulus forsoslashker aring gi korinterne en motivasjon til en donasjon

284 Dette eskatologiske motivet ligger ogsaring i 1 Tess 313 285 Jf b Ber 35a Se ellers Mark 86 1423 Matt 1423 1536 2627 Luk 221719 Joh 61123 286 Barrett A Commentary on the First Epistle to the Corinthians 266

92

Dette forsoslashker han aring gjoslashre ved aring begrunne sin oppfordring ved aring peke tilbake paring Guds

generoslashsitet Ettersom jeg gir en mer utfoslashrlig gjennomgang av denne teksten velger jeg her aring

gjengi hele teksten

ldquoMen det sier jeg Den som saringr sparsomt skal hoslashste sparsomt og den som saringr med

velsignelse skal hoslashste med velsignelse 7 Enhver skal gi det han har bestemt seg for i sitt

hjerte ikke med ulyst eller av tvang For Gud elsker en glad giver

8 Og Gud makter aring gi dere all sin gave i rikt maringl

saring dere alltid og under alle forhold har nok av alt

ja har overflod til all god gjerning

9 For det staringr skrevet

Han stroslashdde ut og ga til de fattige

hans rettferd skal alltid vare

10 Han som gir saringkorn til den som skal saring og broslashd til aring spise han skal ogsaring gi dere saringkorn og

la det baeligre rikelig og la deres rettferdighet baeligre rik frukt 11 Dere skal ha rikelig av alt saring

dere gjerne vil gi Og saring skal takken stige opp til Gud naringr vi overbringer gaven 12 For denne

tjenesten denne gudstjenesten er ikke bare en hjelp for de hellige i deres noslashd den skaper

ogsaring en overflod av takk til Gud 13 Naringr dere trofast har fullfoslashrt tjenesten vil de prise Gud

fordi dere var lydige og bekjente dere til Kristi evangelium og helhjertet delte med dem og

med alle 14 Og de vil be for dere og lengte etter dere fordi Gud har gitt dere denne

overveldende naringde 15 Gud vaeligre takk for sin usigelige gaverdquo

Perikopen 2 Kor 96-15 beskriver to fordeler ved gavmildhet

1 I versene 6-11 er fordelen en paringgaringende gavmildhet fra Gud baringde materielt og aringndelig

sett for at de troende skal bli oppfordret til aring vaeligre gavmilde (jf v11ldquosaring dere gjerne

vil girdquo) Vers 11 slutter med et sammendrag av den andre fordelen ved gavmildhet

takken skal stige opp til Gud naringr ldquovirdquo overbringer gaven

2 Den andre fordelen ved gavmildhet som beskrives i versene 12-15 handler om de

som mottar korinternes gave baringde Jerusalem-kirkens noslashd og Jerusalem-kirken

generelt de vil takke Gud for korinternes gavmildhet i deres noslashd samtidig som de vil

garing i forboslashnn for korinterne

La oss se litt mer inngaringende paring beskrivelsen i versene 12-15

Vers 12-14

93

NT05s gjengivelse av ἡ διακονία τῆς λειτουργίας ταύτης (ldquodenne tjenesten denne

gudstjenestenrdquo) i vers 12 kan gjoslashre at man kan faring assosiasjoner til en faktisk (liturgisk)

gudstjeneste noe som ikke synes aring vaeligre poenget i vers 12 selv om dette ville vaeligrt interessant

for denne diskusjonen BDAG plasserer ἡ διακονία i denne teksten under kategorien ldquoservice

rendered in an intermediary capacity mediation assignmentrdquo287 og τῆς λειτουργίας ταύτης

under ldquoservice of a personal nature help assistance servicerdquo288 Harrisrsquo gjengivelse er her

presis og staringr bedre i traringd med gresken ldquoThe rendering of this act of servicerdquo289 Bedre er

ogsaring NO88s gjengivelse ldquoFor den hjelp som dere gir ved denne tjenestenrdquo Det kan ogsaring vaeligre

at Paulus her forsoslashker et hoslashystemt uttrykk som gir det en dobbel betydning ettersom dette

uttrykket lett kunne gi assosiasjoner til en kultisk tjeneste for Gud290

Det at korinterne hjelper ldquode helligerdquo i deres noslashd foslashrer ikke bare til noe ensidig ved at

Jerusalem-kirkens behov blir dekket Hjelpen foslashrer derimot til mangfoldige konsekvenser

Vers 12 Korinterne gavmildhet skaper ogsaring en overflod av takk til Gud (ἀλλὰ καὶ

περισσεύουσα διὰ πολλῶν εὐχαριστιῶν τῷ θεῷ)

Vers 13 Naringr korinterne har gitt gaven vil mottakerne prise Gud (δοξάζοντες291 τὸν θεὸν)

ldquofordi dere var lydige og bekjente dere til Kristi evangelium og helhjertet delte

med dem og med allerdquo

Vers 14 Pga korinternes gavmildhet vil de ogsaring be for dem (καὶ αὐτῶν δεήσει292 ὑπὲρ

ὑmicroῶν) og lengte etter dem (ἐπιποθούντων ὑmicroᾶς) ldquofordi Gud har gitt dere denne

overveldende naringderdquo (διὰ τὴν ὑπερβάλλουσαν χάριν τοῦ θεοῦ ἐφ᾽ ὑmicroῖν)

Vers 15

Χάρις τῷ θεῷ ἐπὶ τῇ ἀνεκδιηγήτῳ αὐτοῦ δωρεᾷ

I denne konteksten brukes χάρις i betydningen ldquotakkrdquo ved menneskers takk til Gud og ikke

som ldquonaringderdquo som i eksemplene tidligere vist

287 BDAG διακονία punkt 1 288 BDAG λειτουργία punkt 2 289 Harris The Second Epistle to the Corinthians A Commentary on the Greek Text 649 290 Jf feks LXX 2 Mos 3719 4 Mos 822 169 184 2 Kroslashn 312 291 Dette ordet behandles ogsaring under 546 292 Dette ordet behandles ogsaring under 543

94

Etter aring ha snakket om prise Gud for gavmildhet blant mennesker retter naring Paulus sin takk til

Gud for hans gave Harrisrsquo kommentar til vers 15 fanger dette poenget godt ldquohellipPaul now

says in effect ldquoLet us give all thanks to God for his supremely generous gift to usrdquo I

konteksten av kapittel 8 og 9 er χάρις er et viktig tema (jf 8146791619 9814-15) Mens

det i vers 14 handler om velvilje og edle handlinger av en velgjoslashrer handler det i vers 15 om

takknemlighet for det man nyter godt av Vi finner tre eksempler i 2 Korinterbrev med

kombinasjonen χάρις med τῷ θεῷ293

214 Τῷ δὲ θεῷ χάρις τῷ hellip θριαmicroβεύοντι

816 Χάρις δὲ τῷ θεῷ τῷ δόντι

915 Χάρις τῷ θεῷ ἐπὶ τῇhellip αὐτοῦ δωρεᾷ

I hvert tilfelle hvor dette uttrykket kommer er Gud den som handler den som gir og den som

takk rettes til anerkjennelse av denne handlingen fremkaller takknemligheten og grunnen for

takksigelsen blir alltid nevnt294 I tilfellet vers 15 er grunnen (ἐπὶ) for takksigelsen litt mer

tvetydig ettersom vi kun har eacuten forekomst av δωρεά i 2 Korinterbrev Flertallet av

kommentarer foreslaringr at det er Kristus som er Guds ldquousigelige gaverdquo295 Det er flere grunner

til aring stoslashtte en slik konklusjon

- Det ville neppe vaeligrt overraskende hvis Paulus hadde sluttet sin lange anmodning om

uselviskhet ved aring vise til det virkelige eksempelet paring og motivasjonen for en gavmild

handling ved at Gud gav Kristus som igjen som var ldquorikrdquo men ble fattig for andre skyld

(jf 2 Kor 89296 Rom 832)297

- δωρεά forekommer ogsaring i Rom 51517 med ingen andre enn Kristus som referanse298

δωρεά ser dermed ut til aring betegne Kristus og den frelsen han bringer

293 Denne kombinasjonen finner vi ogsaring i Rom 617 725 1 Kor 1557 294 Harris The Second Epistle to the Corinthians A Commentary on the Greek Text 659 295 Ibid 660 jf ogsaring Barnett ldquorsquoGodrsquos indescribable giftrsquo can only be gracious Jesus himself who though rich impoverished himself to make the poor rich (see 89)rdquo Paul Barnett The Second Epistle to the Corinthians (Grand Rapids Mich WB Eerdmans Publishing Company 1997) 448-49 296 NT05 gjengir begynnelsen av dette verset med ldquodere kjenner varingr Herre Jesu Kristi naringderdquo Poenget i denne konteksten hvor Kristus settes opp for et forbilde for korinterne fanges bedre opp etter min mening dersom χάρις gjengis med generoslashsitet ettersom Paulus i 2 Kor 8-9 oppfordrer korinterne til aring vaeligre generoslashse foslashrst ved aring sette opp menighetene i Makedonia som forbilde paring god givervilje (83-4) saring Kristus (89) og til slutt Gud (915) som forbilde paring generoslashs giverglede 297 Richardson kommenterer motivasjonen i paulinske formaninger her fra Rom 121-1513 ldquoMost of the God-language here has a warranting function answering the question lsquowhy should we (do this)rsquo Thus the reasons for conduct time and again are theocentric in character (because of) what God has donerdquo Richardson Pauls Language About God 195 298 Ogsaring i Ef 47

95

Oppsummering av tendensene i 2 Kor 96-15

Konklusjonen jeg trekker ut ifra 2 Kor 96-15 er veldig lik konklusjonen i andre tilfeller med

boslashnn og takkeboslashnner All takk (v 111215) og pris (v 13) rettes mot Gud fordi han blir

ansett som kilden opphavsmann garantist og maringl Klimakset i dette er at Paulus takker Gud

for Kristus (ἐπὶ τῇ ἀνεκδιηγήτῳ αὐτοῦ δωρεα) i vers 15

Ogsaring i dette tilfellet ser vi at spraringk om Gud fylles med et kristologisk innhold Som i tilfellet

med naringden er det Jesus som fyller ordet med innhold I vers 15 ser vi ogsaring at Jesus fyller

innholdet i Guds ldquousigelige gaverdquo Jesus er altsaring innholdet i Paulusrsquo snakk om Gud ogsaring i det

mest eksplisitte boslashnnespraringket

Det samme moslashnsteret synes ogsaring aring ligge i Rom 722-25

ldquoMitt indre menneske sier med glede ja til Guds lov 23 men jeg merker en annen lov i

lemmene Den kjemper mot loven i mitt sinn og tar meg til fange under syndens lov som er i

lemmene 24 Jeg ulykkelige menneske Hvem skal fri meg fra denne doslashdens kropp 25 Gud

vaeligre takk ved Jesus Kristus varingr Herre (χάρις δὲ τῷ θεῷ διὰ Ἰησοῦ Χριστοῦ τοῦ κυρίου

ἡmicroῶν) Altsaring tjener jeg Guds lov med mitt sinn men syndens lov med mitt kjoslashtt og blodrdquo

Fitzmyer kaller perikopen 714-25 for ldquocomplaint and cry of human beings enslaved by the

Lawrdquo299 Frustrasjonen over kjoslashdets makt i vers 24 faringr sin endelige forloslashsning ved hva Gud

har gjort ved Kristus for menneskeheten i vers 25 Her ser vi igjen Kristi instrumentale

funksjon ved at διὰ Χριστοῦ uttrykker middelet for Guds handling og her Det er Gud ved

Kristus som gir det som mangler ved den svake menneskenaturen og dette takker Paulus Gud

for Igjen ser vi at takksigelsen har et kristologisk innhold Paring ulike maringter takker Paulus Gud

for hva han har gjort i og ved Kristus som igjen har skapt en ny situasjon for de troende

Andre tekster hvor Paulus snakker om aring takke Gud er Rom 121 146 2 Kor 415 1 Tess

213 39

299 Fitzmyer Romans A New Translation with Introduction and Commentary 472

96

545 εὐλογητός

Ifoslashlge EDNT300 er εὐλογητός (velsignet lovprist lovet) en oversettelse av det hebraiske bsup1rucirc

som ldquobelongs to a doxological type of expression that is derived from an OT and Jewish

traditional form of prayerrdquo301

Rom 125 synes ogsaring aring vaeligre et eksempel paring en slik lovprisning av Gud

ldquoDe byttet ut Guds sannhet med loslashgn og tilba og dyrket det skapte istedenfor Skaperen

(οἵτινες microετήλλαξαν τὴν ἀλήθειαν τοῦ θεοῦ ἐν τῷ ψεύδει καὶ ἐσεβάσθησαν καὶ ἐλάτρευσαν

τῇ κτίσει παρὰ τὸν κτίσαντα) han som er velsignet i evighet (ὅς ἐστιν εὐλογητὸς εἰς τοὺς

αἰῶνας) Amenrdquo

I Rom 95 er sposlashrsmaringlet om hvem lovprisningen er rettet til

ldquoDe har fedrene og fra dem er Kristus kommet som menneske han som er Gud over alle ting

lovprist i all evighet Amenrdquo

ὧν οἱ πατέρες καὶ ἐξ ὧν ὁ Χριστὸς τὸ κατὰ σάρκα ὁ ὢν ἐπὶ πάντων302 θεὸς εὐλογητὸς εἰς

τοὺς αἰῶνας ἀmicroήν

Sposlashrsmaringlet i Rom 95 er om hvorvidt denne lovprisningen er til Jesus (slik NT05 tolker den)

eller om den er til Gud Refererer θεὸς her til det forutgaringende Χριστὸς eller er det en

lovprisning i asyndeton 303 Vanligvis brukes εὐλογητὸς i slike lovprisninger som foslashrste ord i

setningen men det finnes ogsaring eksempler i LXX hvor εὐλογητός ikke innleder lovprisningen

I LXX Sal 6719-20 (NT05 Sal 6819-20) er κύριος ὁ θεὸς εὐλογητός satt inn foslashr εὐλογητὸς

κύριος Paring den andre siden kaller Paulus aldri Jesus for Gud Dersom verset skal forstarings som

en selvstendig lovprising til Gud ville dette gitt en oversettelse i form av ldquoDe har fedrene og

fra dem er Kristus kommet som menneske han som er over alle ting Gud vaeligre velsignet i all

evighet Amenrdquo304

Ettersom de tidligste manuskriptene av Paulus-brevene er uten tegnsetting er man her noslashdt til

aring gjoslashre en fortolkning Et godt utgangspunkt for denne fortolkningen ville vaeligre aring se paring

konteksten dette verset staringr i Dette verset kommer etter et kort avsnitt (v 1-5) hvor Paulus

300 EDNT εὐλογέω punkt 4 301 EDNT εὐλογέω punkt 4 Sal 4114 7218 8953 10648 er eksempler joslashdiske lovprisninger jf ogsaring Luk 168 302 ἐπὶ πάντων er ogsaring brukt om Gud i Ef 46 303 Asyndeton betegner en skrivestil som utelater konjunksjoner mellom ord fraser og setninger 304 Sandnes foreslaringr ogsaring en mulighet for aring lese dette paring foslashlgende maringte ldquorsquohellip og fra dem er Kristus kommet Han som er Gud over alle ting vaeligre lovet i evighetrsquo Da leses siste delen av verset som en selvstendig lovprisning til Gudrdquo Sandnes -I Tidens Fylde- En Innfoslashring I Paulus Teologi 104

97

uttrykker sin sorg over at mange av hans landsmenn har avvist evangeliet (v 1-3) Versene 4-

5a lister opp joslashdenes syv privilegier og avslutter med en aringttende som klimakset med en

referanse til Messias ldquoog fra dem er Kristus kommet som menneskerdquo Paulus bruker ogsaring

samme uttrykk (κατὰ σάρκα) om Messias i Rom 13 ldquokommet som menneske av Davids aeligttrdquo

I vers 5 er Kristus da klimakset i joslashdenes privilegier I lys av konteksten ville det da vaeligrt

naturlig om Paulus ville prise Gud for disse gavene305 Dette ville heller ikke vaeligrt

overraskende i lys av brevet i sin helhet med sitt saeligrlige fokus paring Gud306 hvor ogsaring kapittel

9-11 munner ut i en lovprisning til Gud (Rom 1136) Det er da naturlig at Rom 95

sannsynligvis svarer til denne og andre lovprisninger hos Paulus (og i Det nye testamentet)307

som alltid er rettet til Gud og at denne teksten ogsaring maring ses som en selvstendig lovprisning til

Gud308 Paulus foslashrste referanse til Gud i denne delen er da en veldig tradisjonell joslashdisk

lovprisning til Gud som ikke minst er naturlig ut ifra konteksten som handler om at Gud staringr

ved sine loslashfter til Israel309 Hvor mye mer naturlig ville det ikke da vaeligrt aring prise Gud for

nettopp dette

Som det ble klart i gjennomgangen i kapittel 4 i gjennomgangen av Paulusrsquo spraringk om Gud og

Kristus er Paulus svaeligrt paringpasselig naringr han beskriver de i forhold til hverandre slik at de paring

ingen maringte identifiseres Dette gjelder ogsaring for Rom 9-11 som Sandnes ogsaring bemerker i sin

kommentar til Rom 95 ldquoDet er vanskelig aring se at Paulus nettopp i Rom 9-11 kaster over bord

all sin forsiktighet naringr det gjelder aring skjelne mellom Kristus og fedrenes Gudrdquo310

I 2 Kor 13-5 forekommer en tradisjonell lovprisning av Gud Her stilles Gud i relasjon til

Kristus311 og beskrives som ldquovaringr Herre Jesu Kristi Farrdquo La oss se paring teksten

ldquoLovet vaeligre Gud (Εὐλογητὸς ὁ θεὸς) varingr Herre Jesu Kristi Far den Far som er rik paring

barmhjertighet varingr Gud som gir all troslashst 4 Han troslashster oss i all varingr noslashd saring vi skal kunne

305 Jf ogsaring Fitzmyer Romans A New Translation with Introduction and Commentary 548 306 Ordet θεός forekommer utrolig 153 ganger i Romerbrevet 307 Rom 121 2 Kor 13 1131 Ef 13 1 Pet 13 308 Sandnes -I Tidens Fylde- En Innfoslashring I Paulus Teologi 105 Richardson Pauls Language About God 31 Ogsaring OBrien Introductory Thanksgivings in the Letters of Paul 236 Kjente engelske oversettelsen som KJV NAS RSV stoslashtter ogsaring denne oversettelsen samt ogsaring bla EDNT og TGL 309 Sandnes -I Tidens Fylde- En Innfoslashring I Paulus Teologi 105 310 Ibid 105 Fitzmyer kommenterer at selv om θεός i denne konteksten skulle referere til Kristus saring handler det ikke om at Jesus blir identifisert som Gud men boslashr heller forstarings ldquoas an extension of the Fatherrsquos title to the risen Christrdquo Fitzmyer Romans A New Translation with Introduction and Commentary 549 Dunn er mer klar paring dette punktet ldquoRomans 95 of course is regularly taken as referring to Christ as God For myself however I find it virtually impossible to argue that any Jew or Gentile familiar with Jewish theology as Paul assumes the readers of Romans to be would think to read the benediction God over all things as referring to the Jewish Messiahrdquo Dunn Christology as an Aspect of Theology 206 311 Som i bla 2 Kor 1331 Rom 156

98

troslashste dem som er i noslashd med den troslashst vi selv faringr av Gud 5 For om vi har rikelig del i Kristi

lidelser faringr vi ved Kristus ogsaring rikelig troslashstrdquo

Det som ogsaring er interessant i denne konteksten er at Gud beskrives som kilden for troslashsten

troslashsten faringr ldquovirdquo av Gud (ὑπὸ τοῦ θεου) i vers 4 samtidig som det sies at ldquovirdquo ogsaring faringr rikelig

troslashst ved Kristus (διὰ τοῦ Χριστοῦ) som ogsaring ser ut til aring bekrefte Kristi mediator-rolle

I 2 Kor 1131 forekommer ogsaring en tradisjonell lovprisning til Gud ogsaring beskrevet som ldquovaringr

Herre Jesu Farrdquo

546 δοξάζω

Rom 121

De kjente Gud men likevel lovpriste (ἐδόξασαν) og takket de (ηὐχαρίστησαν312) ham ikke

som Gud Med sine tanker endte de i tomhet og deres uforstandige hjerter ble formoslashrket

I denne teksten som beskriver Guds dom over hedenskapet ser man ogsaring at Gud skal prises

og takkes som Gud (ὡς θεὸν)

Rom 155-9 er ogsaring en tekst med interessant innhold I vers 5 forekommer en

oslashnskeoppfordring om at ldquotaringlmodighetens og troslashstens Gudrdquo maring hjelpe (δῴη) ldquodere alle til aring

vise enighet etter Jesu Kristi viljerdquo for at ldquodererdquo samstemt og med eacuten munn kan ldquoprise Gud

varingr Herre Jesu Kristi Far (δοξάζητε τὸν θεὸν καὶ πατέρα τοῦ κυρίου ἡmicroῶν Ἰησοῦ Χριστοῦ)

Det foslashlgende er verdt aring merke seg i disse versene Som i 1 Tess 311-13 forekommer det ogsaring

her et verb i optativ (δῴη) for aring uttrykke et oslashnske I denne teksten staringr Gud alene som den som

ldquomaring hjelperdquo romerne til aring vise enighet og beskrives i relasjon til Kristus som ldquovaringr Herre Jesu

Kristi Farrdquo Her ser man ogsaring det teosentriske perspektivet i Paulusrsquo spraringk om Gud og Kristus

Videre i vers 7 oppfordrer Paulus om aring ta ldquoimot hverandre slik Kristus har tatt i mot dererdquo

Denne handlingen er ikke for aring aeligre Kristus som er satt opp som etisk forbilde Det hele er til

Guds aeligre Vers 8-9 er ogsaring dypt teosentrisk hvor Gud i begge versene er det oslashverste

referansepunkt hvor Gud omtales i forhold til hva han har gjort i Kristus I vers 8 ved at

ldquoKristus ble en tjener for de omskaringrne for aring vise at Gud taler sant og for aring stadfeste loslashftene til

fedrenerdquo Videre i vers 9 skal Gud og prises for hva han har gjort i Kristus for at han har vist

312 Dette ordet behandles ogsaring under 544

99

sin barmhjertighet mot dem ved at han har ldquopodetldquo hedningene inn i blant grenene og ved at

de har faringtt sevje fra roten sammen med joslashdene (jf Rom 1117)

Ogsaring i denne perikopen vises et overordnet fokus paring Gud og paring hva han har gjort i Kristus

Paring ulike maringter er Kristus ogsaring her innholdet Paulusrsquo snakk om Gud

Gal 124 viser ikke bare at Gud kan aeligres for hva han har gjort i Kristus men han kan ogsaring

lovprises pga Paulus ldquoOg de lovpriste Gud paring grunn av megrdquo (καὶ ἐδόξαζον ἐν ἐmicroοὶ τὸν

θεόν)313

547 Paringkallelser

Foslashr jeg garingr inn paring tekstene er det noslashdvendig foslashrst aring si noe om paringkallelser Hurtado behandler

disse tekstene ogsaring under ldquoprayer to Christrdquo314 hvilket betyr at han ogsaring anser paringkallelser for

boslashnn Som Alan Segal har vist315 blir en rekke engler paringkalt i ulike Hekhaloth-tekster

(esoteriske tekster) Dette nedtoner likevel Hurtado i sin behandling av tekstene316 La oss se

paring tekstene

1 Tess 39-10

Jeg behandler denne teksten under ldquoparingkallelserrdquo ettersom denne teksten staringr i sammenheng og

i samme kontekst med versene 11-13 som behandles etterparing

9 Hvordan kan vi i varingre boslashnner faring takket Gud nok for dere (τίνα γὰρ εὐχαριστίαν317 δυνάmicroεθα

τῷ θεῷ ἀνταποδοῦναι περὶ ὑmicroῶν) for all den glede dere gir oss 10 Natt og dag ber vi

313 Andre tekster som snakker om aring aeligre Gud er1 Kor 620 2 Kor 913 314 Hurtado One God One Lord Early Christian Devotion and Ancient Jewish Monotheism 104-08 315Alan Segal Pauls Soma Pneumatikon and the Worship of Jesus in The Jewish Roots of Christological

Monotheism Papers from the St Andrews Conference on the Historical Origins of the Worship of Jesus ed Carey C Newman James R Davila and Gladys Sherman Lewis (Leiden Brill 1999) Se ogsaring Loren T Stuckenbruck Angel Veneration and Christology A Study in Early Judaism and in the Christology of the

Apocalypse of John Wissenschaftliche Untersuchungen Zum Neuen Testament (Tubingen J C B Mohr (Paul Siebeck) 1995) 176 316 Jf ogsaring Stuckenbrucks kritikk av Hurtado ldquoHurtadorsquos tendency to play down the significance of invocation to angels for religious life in even some Jewish circles corresponds to his tendency to identify the motif with lsquoculticrsquo venerationrdquo Stuckenbruck Angel Veneration and Christology A Study in Early Judaism and in the

Christology of the Apocalypse of John 50 note 4 317 Dette ordet behandles ogsaring under 544

100

inntrengende (νυκτὸς καὶ ἡmicroέρας ὑπερεκπερισσοῦ δεόmicroενοι318) om aring faring se dere igjen ansikt til

ansikt og utfylle det som ennaring mangler i deres tro

I strukturen til dette brevet maring det nevnes at man ofte regner 1 Tess 21-310 som

ldquonarratiordquo319 og at 311-13 er en slags oslashnskeboslashnn som representerer ldquotransitus from narratio

to probatiordquo320

I versene 9 ser vi at en typisk paulinsk takksigelse til Gud At Paulus her takker Gud for ldquoall

den glede dere gir ossrdquo for varingr Guds aringsyn321 (ἔmicroπροσθεν τοῦ θεοῦ ἡmicroῶν) ser ut til aring indikere

at hans takksigelse ble gjort i boslashnn til Gud322 I vers 10 ser vi at Paulus gjengir sin boslashnn til

Gud om aring faring se tessalonikerne igjen

Wiles har argumentert for at en av de viktige funksjonene til boslashnnegjengivelser som i 310

som er vanlig i Paulusrsquo brev (jf 1 Tess 12f Rom 19f Fil 149-11) er at de ldquoannounce either

the central message or the precise occasion of the letter and anticipate its main paraenetic

thrustrdquo323 Dette ser ogsaring ut til aring stemme for vers 10 og anmodningen i vers 11-13 fungerer

som en repetisjon av Paulusrsquo sterke oslashnske om aring komme for aring styrke deres tro og fremstaringr da

som klimakset av hovedtemaet i 217-310

1 Tess 311-13 ndash paringkallelse av Gud og Kristus i en ldquooslashnskeboslashnnrdquo

11 Maring Gud selv varingr Far og varingr Herre Jesus foslashre oss til dere 12 Og maring Herren la den

kjaeligrligheten dere har til hverandre og til alle mennesker faring vokse seg rik og stor slik som varingr

kjaeligrlighet til dere 13 Slik skal han styrke hjertene deres saring dere staringr uklanderlige og hellige

for varingr Gud og Far naringr varingr Herre Jesus kommer med alle sine hellige [Amen]

Vers 11-13 er ikke en gjengivelse av hans boslashnner som i vers 9-10 og fremstaringr dermed som en

slags oslashnskeboslashnn hvor han paringkaller baringde Gud og Kristus for aring komme til tessalonikerne Wiles

318 Dette ordet behandles ogsaring under 543 319 Jf bla Charles A Wanamaker The Epistles to the Thessalonians A Commentary on the Greek Text The New International Greek Testament Commentary (Exeter Paternoster Press 1990) 90-139 Et annet syn er at strukturen i 1 Tess er at 12-310 bestaringr av en takksigelse Ernst von Dobschuumltz Die Thessalonicher-Briefe vol 10 Abtheilung Kritisch-Exegetischer Kommentar Uumlber Das Neue Testament (Goumlttingen Vandenhoeck amp Ruprecht 1909) 23 Bemerket i Richardson Pauls Language About God 198 320 Wanamaker The Epistles to the Thessalonians A Commentary on the Greek Text 140 Ogsaring Richardson Pauls Language About God 197-98 321 NT05 unnlater merkelig nok aring oversette ἔmicroπροσθεν τοῦ θεοῦ ἡmicroῶν 322 Jf Wanamaker The Epistles to the Thessalonians A Commentary on the Greek Text 138 323 Gordon P Wiles Pauls Intercessory Prayers The Significance of the Intercessory Prayer Passages in the

Letters of St Paul vol 24 Monograph Series (Cambridge Cambridge University Press 1974) 229

101

kaller dette ldquoan intercessory wish-prayerrdquo324 som igjen skaper klimakset i overgangen ldquofrom

narratio to probatiordquo 325 La oss naring se litt mer inngaringende paring vers 11-13

Vers 11

Αὐτὸς δὲ ὁ θεὸς καὶ πατὴρ ἡmicroῶν καὶ ὁ κύριος ἡmicroῶν Ἰησοῦς κατευθύναι τὴν ὁδὸν ἡmicroῶν πρὸς

ὑmicroᾶςmiddot

I vers 11 brukes et verb (κατευθύναι) i optativ for aring uttrykke et boslashnne-oslashnske326 Verbet i

entall blir ofte bemerket i kommentarer327 Verbet i entall kan se ut til aring antyde at Paulus

forstod det slik at det er en naeligr relasjon mellom dem328 men som Furnish bemerker kan man

ikke kan tillegge verbet i entall en teologisk betydning ettersom aring bruke et verb i entall

(ldquofoslashrerdquo) som etterfoslashlger det forbindende subjektet ikke er uvanlig i gresk329 Det som

imidlertid er verdt aring merke seg i vers 11 er at baringde Gud og Herre Jesus blir paringkalt for aring lede

τὴν ὁδὸν ἡmicroῶν πρὸς ὑmicroᾶς som refererer til Paulusrsquo oslashnske om komme til Tessalonikerne og at

han maring overkomme hindrene som tidligere har forhindret ham i aring besoslashke dem (jf 218)

Vers 12

ὑmicroᾶς δὲ ὁ κύριος πλεονάσαι καὶ περισσεύσαι τῇ ἀγάπῃ εἰς ἀλλήλους καὶ εἰς πάντας καθάπερ

καὶ ἡmicroεῖς εἰς ὑmicroᾶς

I vers 12 blir ldquoHerrenrdquo paringkalt for aring la ldquoden kjaeligrligheten dere har til hverandre og til alle

menneskerrdquo maring vokse seg rik og stor (πλεονάσαι καὶ περισσεύσαι) Ut ifra beskrivelsen av

Jesus som ldquoHerre Jesusrdquo i vers 11 virker det aringpenbart at Jesus er ldquoHerrenrdquo det snakkes om i

vers 12330 selv om bla Holtz motsetter seg dette paring bakgrunn av at han anser vers 12 som et

324 Ibid 325 Wanamaker The Epistles to the Thessalonians A Commentary on the Greek Text 140 Ogsaring Richardson Pauls Language About God 197-98 326 Optativ er vanlig modus for aring uttrykke oslashnsker jf ogsaring 1 Tess 312 523 Rom 155 og 13 Wanamaker The

Epistles to the Thessalonians A Commentary on the Greek Text 141 327Selv om verbet staringr i entall ser vi likevel at det er to subjekter hvor Paulus bruker bestemt artikkel paring begge (ὁ θεὸςhellipὁ κύριος) hvilket antyder at han anser dem som to atskilte personer jf Ibid 142 328 Jf ogsaring ibid 142 329 Furnish 1 Thessalonians 2 Thessalonians 83 OrsquoBrien mener heller ikke at verbet i entall har noen teologisk betydning ldquosince in such constructions the verb commonly agrees with the nearer subjectrdquo OBrien Introductory Thanksgivings in the Letters of Paul 162 330 Jf bla OBrien Introductory Thanksgivings in the Letters of Paul 162 note 14 Richardson Pauls Language About God 263 Dunn Did the First Christians Worship Jesus The New Testament Evidence 36 Furnish 1 Thessalonians 2 Thessalonians 83

102

fast uttrykk som Paulus overtar fra joslashdisk tradisjon331 Om Holtz har rett i at Gud er ὁ κύριος i

vers 12 ville det virke veldig kunstig ut ifra sammenhengen i vers 13 hvor ldquohanrdquo (ὁ κύριος)

ldquoskal styrke hjertene deres saring dere staringr uklanderlige og hellige for varingr Gudhelliprdquo332 At Gud

(ldquoHerrenrdquo) skal styrke ldquohjertene deres saring dere staringr uklanderlige og hellige for varingr Gudrdquo

fremstaringr ulogisk og representerer intet annet enn Holtzs a priori antakelse om at Paulus aldri

gjoslashr appeller mot den oppstandne333

Vers 13

εἰς τὸ στηρίξαι ὑmicroῶν τὰς καρδίας ἀmicroέmicroπτους ἐν ἁγιωσύνῃ ἔmicroπροσθεν τοῦ θεοῦ καὶ πατρὸς

ἡmicroῶν ἐν τῇ παρουσίᾳ τοῦ κυρίου ἡmicroῶν Ἰησοῦ microετὰ πάντων τῶν ἁγίων αὐτοῦ [ἀmicroήν]

Tanken i vers 13 utgjoslashr enda et oslashnske fra Paulus til tessalonikerne Han oslashnsker at de skal staring

ldquouklanderlige og hellige for varingr Gud og Far naringr varingr Herre Jesus kommer med alle sine

helligerdquo Igjen ser vi et poeng som allerede er nevnt Gud er ikke bare kilden i Paulusrsquo

teologi men ogsaring maringlet334 Paulus oslashnsker her at Herren (Jesus) maring styrke deres hjerter for at

de skal staring ldquouklanderlige og helligerdquo ἔmicroπροσθεν τοῦ θεοῦ ved Jesu gjenkomst Samme tanke

forekommer ogsaring i boslashnnegjengivelsen i Fil 110 hvor de troende skal staring ldquouten feil

(ἀπρόσκοποι) paring Kristi dagrdquo Det gir dermed god grunn aring kalle 1 Tess 311-13 ldquoan

eschatological wish-prayerrdquo slik Donfried gjoslashr335

1 Tess 311-13

I disse versene ytrer Paulus et oslashnske om at Herren Jesus Kristus og Gud maring foslashre ldquovaringrrdquo vei

frem til tessalonikerne I vers 12 ytrer Paulus et oslashnske om at Herren sannsynligvis Jesus maring

styrke de troendes hjerter saring de kan staring uklanderlige og hellige foran Gud naeligrvaeligr ved Herren

Jesu Kristi gjenkomst Et sposlashrsmaringl melder seg i disse tekstene Paulus ber om at Gud og

Herren Jesus maring lede veien men er det en boslashnn til Gud og Herren Jesus om aring lede oss til

331 Holtz Der Erste Brief an Die Thessalonicher 143 332 Selv om NT05 gjengir det greske εἰς τὸ στηρίξαι litt upresist som et finitt verb ldquoslik skal han styrkerdquo er denne finale infinitiven likevel avhengig av hovedsetningen i vers 12 som igjen betyr at ldquoHerrenrdquo i vers 12 er det underforstaringtte subjektet i vers 13a Uansett konstruksjon blir det uansett kunstig dersom ldquoHerrenrdquo her skulle vaeligre Gud 333 Se Holtz Der Erste Brief an Die Thessalonicher 143-44 Best poengterer at selv om Herren Jesus blir paringkalt alene i vers 12 betyr ikke dette at Paulus ldquoheld a Trinitarian or Binitarian theologyrdquoErnest Best The First and

Second Epistles to the Thessalonians vol [1986] Blacks New Testament Commentaries (London A amp C Black 1986) 147 334 Som ogsaring nevnt finner vi ofte dette moslashnsteret i boslashnner og takksigelser 335 Karl P Donfried 1 Thessalonians in The Blackwell Companion to the New Testament ed David Edward Aune ([Chichester] Wiley-Blackwell 2010)

103

dere Det samme gjelder ogsaring for de andre versene med oslashnske uttrykt i optativ Er det mer et

oslashnske som representerer en kommunikasjon mellom Paulus og adressaten eller retter Paulus

ser her til Gud og Kristus Det som synes viktig i dette verset er i alle fall at Jesus er naeligrt

knyttet til Guds aktivitet som sannsynligvis representerer en tanke om at han var aktiv ved

Guds hoslashyre haringnd

1 Tess 523 ndash paringkallelse av Gud

Maring han fredens Gud hellige dere helt igjennom og maring deres aringnd sjel og kropp bli bevart

uskadet saring dere ikke kan klandres for noe naringr varingr Herre Jesus Kristus kommer

Αὐτὸς δὲ ὁ θεὸς τῆς εἰρήνης ἁγιάσαι ὑmicroᾶς ὁλοτελεῖς καὶ ὁλόκληρον ὑmicroῶν τὸ πνεῦmicroα καὶ ἡ

ψυχὴ καὶ τὸ σῶmicroα ἀmicroέmicroπτως ἐν τῇ παρουσίᾳ τοῦ κυρίου ἡmicroῶν Ἰησοῦ Χριστοῦ τηρηθείη

I 1 Tess 523 ligner paring paringkallelsen vi saring paring i 311 (Αὐτὸς δὲ ὁ θεὸς καὶ πατὴρ ἡmicroῶν καὶ ὁ

κύριος) men her ser vi at det er ldquofredens Gudrdquo og ikke Kristus som blir paringkalt for aring hellige

tessalonikerne for at de ikke kan klandres for noe ldquonaringr varingr Herre Jesus Kristus kommerrdquo

Dermed gir det mening ogsaring aring karakterisere dette som en eskatologisk oslashnskeboslashnn

548 Aringndens plass i boslashnn

Rom 826-34

Aringnden har ogsaring en funksjon i boslashnn hos Paulus og det er som forbeder ndash Rom 826-27 ldquoParing

samme maringte kommer ogsaring Aringnden oss til hjelp i varingr svakhet For vi vet ikke hva vi skal be om

(προσευξώmicroεθα) for aring be rett men Aringnden selv garingr i forboslashnn (ὑπερεντυγχάνει) for oss med

sukk uten ord 27 Og han som gransker hjertene vet hva Aringnden vil for Aringnden ber for

(ἐντυγχάνει) de hellige etter Guds viljerdquo

Her er altsaring Aringnden selv subjektet for handlingen i disse to versene som forbeder Det er verdt

aring merke seg at Kristus Jesus ogsaring beskrives som forbeder i samme perikope (Rom 834)

ldquoHvem kan da fordoslashmme Kristus Jesus er den som doslashde ja mer enn det han sto opp og

sitter ved Guds hoslashyre haringnd og han ber for ossrdquo (ἐντυγχάνει) Her gis altsaring Kristus og Aringnden

samme funksjon336 som forbedere I varingr sammenheng er det saeligrlig interessant at Kristus

beskrives som forbeder dvs paring ldquovaringr siderdquo som en deltaker i tilbedelsen og ikke da en man

336 Sml v 27 og 34 hvor baringde Aringnden og Kristus er subjekt for verbet ἐντυγχάνω Kristus er ogsaring forbeder i Hebr 725

104

ber til Dette betyr imidlertid ikke at man ikke finner appeller til den oppstandne hos Paulus

Det indikerer derimot at Kristus er med paring begge sider dvs en som appellerer ber for ldquoossrdquo

samtidig som han er en som de troende selv kan appellere til som ogsaring Fitzmyer bekrefter

Christ acts as the mediator not only of Godrsquos acticity toward human beings but also of

human praise and honor of God especially in his status as the risen Lord337

I Fil 119 nevnes ogsaring Aringnden i sammenheng med boslashnn men paring en litt annen maringte enn i

teksten ovenfor ldquoFor jeg vet at dette skal bli til frelse for meg ved at dere ber for meg og Jesu

Kristi Aringnd hjelper megrdquo

Paulusrsquo frelse vil her komme ved (διὰ) boslashnnene til filipperne og ved at Jesu Kristi Aringnd hjelper

ham og dette vil gjoslashre ham i stand til aring frikjenne seg selv fra under hans rettergang ettersom

han skriver til dem i fangenskap Jesu Kristi Aringnd kan ikke vaeligre noe annet her enn Den

Hellige Aringnd

Ved andre steder oppfordrer Paulus ogsaring at de troende ber for ham i hans harde og farlige

arbeid ved spre evangeliet (Rom 1530-32 2 Kor 111 1 Tess 525 Filem 122)338

549 Andre boslashnnetekster

1 Kor 1622

ldquoDen som ikke elsker Herren forbannet vaeligre han Marana tardquo

At Paulus her ikke oversetter det arameiske microαράνα θά og bare transkriberer det er en klar

indikasjon paring at dette var et uttrykk som korinterne kjente godt til til tross for deres ikke-

joslashdiske bakgrunn339 Uttrykket ldquomarana tardquo blir ofte oversatt med ldquovaringr Herre komrdquo Ettersom

uttrykket naturligvis ble skrevet uten mellomrom i de tidligste manuskriptene kan man ogsaring

dele opp uttrykket til ldquomaran athardquo som vil bety ldquovaringr Herre har kommetrdquo Men en appell til

Kristus om at han maring komme virker mer sannsynlig ogsaring ettersom mange mener at Aringp 2220

(ἔρχου κύριε Ἰησου) er en oversettelse av det arameiske uttrykket Denne eskatologiske

appellen om at Jesus maring komme fra himmelen staringr ogsaring godt til den sterke troen hos Paulus

og de foslashrste kristne om at Jesu gjenkomst var naeligrvaeligrende340 Det blir ofte foreslaringtt at dette

337 Fitzmyer Romans A New Translation with Introduction and Commentary 244 338 Dette finner vi ogsaring i Ef 619 Kol 43 2 Tess 31-2 339 Dette uttrykket er ogsaring gjengitt direkte (uten oversettelse) i Didache 106 I Gal 46 og Rom 815 omtales Gud som abba det arameiske ordet for ldquofarrdquo som ogsaring tillegges Jesus i Mark 1436 340 1 Kor 1551 1 Tess 415-17 ellers ogsaring Apg 111 319-21 Aringp 2220

105

uttrykket ble brukt ved nattverdsfeiringen og at haringpet om Jesu gjenkomst var en viktig del av

dette maringltidet jf 1 Kor 1126 ldquoFor hver gang dere spiser dette broslashdet og drikker av begeret

forkynner dere Herrens doslashd helt til han kommerrdquo Uttrykket ble nok sannsynligvis brukt i

flere enn eacuten kontekst som Eriksson foreslaringr341 og nattverdsmaringltidet var neppe den eneste

gangen korinterne bad inntrengende om Jesu gjenkomst Dette ser altsaring ut til aring vaeligre en appell

til Kristus som naturligvis var naeligrt knyttet til Paulusrsquo forstaringelse av Kristi rolle i eskatologiens

gang Men er denne anmodningen annerledes enn for eksempel en anmodning til Elias som

ogsaring skulle komme igjen Elias ble tatt opp til himmelen uten aring doslash (2 Kong 211-12) og som

i tilfellet med Enok skapte dette ogsaring spekulasjoner og her ved at han skulle komme igjen foslashr

Herrens dag342 I Mark 1535-36 naringr Jesus skriker ut sitt klagerop tror noen tilskuere at han

roper (φωνεῖ) paring Elias Likevel har vi ikke noen eksempler i Det andre templets joslashdedom paring

appeller som ble gjort til Elias om hans gjenkomst eller som et rop om hjelp Det som

imidlertid er verdt aring merke seg er at Mark 1535-36 viser at Jesu samtidige kunne tenke seg en

appell til en som hadde blitt rykket opp til himmelen om aring komme igjen til jorden Ville dette

da vaeligrt noe annet enn en appell til en opphoslashyd skikkelse om aring oppfylle haringpene som var

knyttet til ham Paring samme maringte med 1 Kor 1622 synes maranatha aring vaeligre en appell rettet

direkte mot Jesus om at han maring komme igjen om at han maring oppfylle haringpet som er knyttet til

hans gjenkomst

Hurtado kommenterer riktig at mareh ble brukt i en rekke kontekster i foslashr-kristne tekster og

at det ikke foslashlger noen automatikk i at en skikkelse kalt mareh var guddommelig Hurtado tar

imidlertid dette enda et steg videre

ldquoThe term is used sometimes however as a title for God in Aramaic Jewish writings

of the time and so the use of it as a title for Christ could connote a view of him as

likened to God Against some earlier claims nothing requires us to think that the title

was not capable of this connotation As a matter of fact there are good reasons for

concluding that the use of marecirch for Christ did connote the conviction that he had

been made to share in divine glory and transcendence and therefore was to be

reverenced in terms and actions characteristically reserved for Godrdquo343

Her ser det naeligrmest ut til at tittelen i 1 Kor 1622 faringr sin betydning ut ifra hvordan mareh er

brukt i den foslashr-kristne arameiske litteraturen og ikke hvordan tittelen brukes i denne teksten 341 Anders Eriksson Traditions as Rhetorical Proof Pauline Argumentation in 1 Corinthians (Gleerup 1998) 117 342 Se saeligrlig Mal 45 ldquoSe jeg sender profeten Elia til dere foslashr Herrens dag kommer den store og skremmenderdquo men ogsaring Mark 615 828 Joh 121 343 Hurtado One God One Lord Early Christian Devotion and Ancient Jewish Monotheism 107

106

og igjen velger Hurtado eacuten betydning for tittelen uten aring argumentere for dette Bakgrunnen for

titlene κύριος mareh og adon i foslashr-kristen tid er naturligvis interessant for bruken i Det nye

testamentet men verken av eksemplene kan bestemme bruken og betydningen for disse titlene

i Det nye testamentet Her er det er bruken og kommunikasjonssituasjonen i Det nye

testamentet som er avgjoslashrende Eksempelet i 1 Kor 1622 viser at Jesus ble kalt ldquoHerrerdquo paring

arameisk og at denne bruken naturligvis maring tilskrives det palestinske joslashdekristne miljoslashet

Dette danner naturligvis en bakgrunn for Paulusrsquo bruk av tittelen κύριος Som vist i

gjennomgangen av dette ordet344 viser Paulusrsquo bruk av denne tittelen om Kristus en stoslashrre

betydningsnyanse enn simpelthen aring kalle Kristus for Gud Om Paulus derimot ikke hadde skilt

mellom κύριος-Gud og κύριος-Kristus slik han gjoslashr er det likevel en lang vei til aring anta at

tittelen i seg selv skulle baeligre begrunnelsen for at Kristus naring skal bli aktet ldquoin terms and

actions characteristically reserved for Godrdquo Ved boslashnn finner vi ikke hos Paulus et helt nytt

moslashnster om at boslashnn som var forbeholdt Gud naring rettes til Kristus Som vist rettes aldri det

eksplisitte boslashnnespraringket mot Kristus verken i de syv brevene eller hos resten av brevene som

tilskrives Paulus

2 Kor 121-10

Ettersom jeg garingr litt grundigere gjennom denne teksten gjengis hele tekstavsnittet

ldquoJeg maring altsaring skryte av meg selv enda det ikke tjener til noe Jeg kommer naring til de syner og

aringpenbaringer jeg har faringtt fra Herren 2 Jeg vet om et menneske i Kristus som for fjorten aringr

siden ble rykket bort til den tredje himmel ndash om han var i kroppen eller utenfor kroppen vet

jeg ikke Gud vet det 3 Men jeg vet at dette mennesket ble rykket bort til paradis ndash om han

var i kroppen eller utenfor kroppen vet jeg ikke Gud vet det ndash 4 og der fikk han hoslashre

usigelige ord som et menneske ikke har lov til aring uttale 5 Dette mennesket kan jeg skryte av

Men meg selv vil jeg ikke skryte av i saring fall bare av mine svakheter 6 Og selv om jeg skulle

oslashnske aring skryte ville jeg ikke vaeligre en daringre345 for det jeg sa ville vaeligre sant Men jeg lar det

vaeligre for jeg vil ikke at noen skal gjoslashre seg stoslashrre tanker om meg enn de faringr naringr de ser og

hoslashrer meg 7 For at jeg ikke skal bli hovmodig paring grunn av de hoslashye aringpenbaringene har jeg

faringtt en torn i kroppen en Satans engel som skal slaring meg ndash for at jeg ikke skal bli

hovmodig 8 Tre ganger ba jeg Herren om at den maringtte bli tatt fra meg (ὑπὲρ τούτου τρὶς τὸν

κύριον παρεκάλεσα ἵνα ἀποστῇ ἀπ᾽ ἐmicroοῦ) 9 men han svarte laquoMin naringde er nok for deg for

344 Se saeligrlig kap 322 og 323 345 Egen oversettelse av dette verset

107

kraften fullendes i svakhetraquo Derfor vil jeg helst vaeligre stolt av mine svakheter for at Kristi

kraft kan ta bolig i meg 10 Og derfor er jeg fylt av glede naringr jeg for Kristi skyld er svak blir

mishandlet er i noslashd forfoslashlgelser og vanskeligheter For naringr jeg er svak da er jeg sterkrdquo

Kontekst

Gjennom hele dette 2 Korinterbrev og saeligrlig i kapittel 11-12 ser vi at Paulus forsoslashker aring

argumentere for og bevise hans apostelkall Dette ser vi ogsaring i 121-10 hvor han maring ty til skryt

om aringpenbaringene han har faringtt fra ldquoHerrenrdquo (v1) for aring bygge opp sin egen autoritet

Perikopen 2 Kor 1121b-1213 hvor Paulusrsquo kjemper kraftig for sitt apostelskap kalles ofte for

ldquoFoolrsquos speechrdquo346

La oss naring garing inn i teksten hvor Paulus snakker om aringpenbaringene fra Herren

Hvem er ldquoHerrenrdquo

Det foslashrste vi maring ta stilling til i behandlingen av 2 Kor 121-10 er hvem som er ldquoHerrenrdquo i vers

1 og 8 Det foreslarings ofte at det er Kristus som er ldquoHerrenrdquo i begge tilfellene347 Som vi har sett

tidligere er Paulusrsquo bruk av κύριος mildt sagt komplisert og ikke minst mer komplisert enn

hva mange forskere erkjenner Men er det noen faktorer som kan tilsi at ldquoHerrenrdquo i dette

tilfellet er Gud og ikke Kristus

Det snakkes ofte om at Paulus lager en ldquoteologi om svakhetrdquo hvor svakhet er stedet for

aringpenbaring av den guddommelige kraft I 1 Kor 1 snakker Paulus om Guds og menneskers

visdom og i vers 18 beskriver han ldquoordet om korsetrdquo som ldquoGuds kraftrdquo (δύναmicroις θεου) og

beskriver i vers 24 Kristus selv som Guds kraft (θεοῦ δύναmicroιν) En mulighet kan dermed vaeligre

at det er Gud som svarer Paulus i 2 Kor 129 ldquomin naringde er nok for deg for kraften [ie ldquoGuds

kraft]348 fullendes i svakhetrdquo og at Paulus snakker om ldquoKristi kraftrdquo i vers 10 ettersom Kristus

er ldquoGuds kraftrdquo paring tilsvarende maringte i 1 Kor 1 Denne tolkningen er imidlertid krevende Det

synes bedre aring snu det rundt

Ettersom Kristus beskrives som ldquoGuds kraftrdquo i 1 Kor 1 kan det ogsaring vaeligre mer sannsynlig at

det skjer en veksling i spraringket ved at siden Jesus er ldquoGuds kraftrdquo kan man like gjerne snakke

346 Jf bla Harris The Second Epistle to the Corinthians A Commentary on the Greek Text 729 347 Bla Richardson Pauls Language About God 277 Dunn Did the First Christians Worship Jesus The

New Testament Evidence 34Harris The Second Epistle to the Corinthians A Commentary on the Greek Text 861-63 348 Som Harris ogsaring riktig bemerker ldquoOnly if ὁ κύριος in v 8 referred to God could δύναmicroις in v9a refer to Godrsquos powerrdquoHarris The Second Epistle to the Corinthians A Commentary on the Greek Text 863 note 187

108

om ldquoKristi kraftrdquo og ldquokraftenrdquo i vers 9 underforstarings som ldquoKristi kraftrdquo Som vi har sett i

tilfellet med naringden forekommer det en viss ldquovekslingrdquo av ord mellom Gud og Kristus dvs

ldquoan attribute of God becomes an attribute of Christrdquo349 Paring samme maringte som at man kan si at

Kristus er mediator for Guds naringde (ogsaring i v 9 hvor Kristus snakker om ldquomin naringderdquo) er

Kristus ogsaring mediator for Guds kraft Det faktum at det nesten alltid er Kristus som er

ldquoHerrenrdquo hos Paulus med unntak av forekomster i sitater fra den hebraiske bibel gjoslashr det

ogsaring sannsynlig at ldquoHerrenrdquo her er Kristus Aring forkynne ldquoKristus Jesus som Herrerdquo (2 Kor 45)

er en saringpass integrert del i paulinske kerygma at det store flertall av forskere erkjenner at det

er Jesus som er Herren i vers 1 og 8 Med dette som utgangspunkt la oss garing litt dypere inn i

teksten

Vers 1-10

I varingr tekst snakker Paulus om da han ldquofor fjorten aringr sidenrdquo ble rykket bort til paradis hvor han

fikk hoslashre ldquousigelige ord som et menneske ikke har lov til aring uttalerdquo (v4) Videre uttrykket i

vers 7 ἐδόθη microοι σκόλοψ τῇ σαρκί ser ut til aring reflektere en ldquoguddommelig passivrdquo dvs at Gud

er den implisitte agenten350 Det som er interessant her er at ldquotornen i kjoslashdetrdquo ble gitt av Gud

samtidig som den ble brukt av ldquoen Satans engelrdquo Dette betyr imidlertid ikke at Gud virker

gjennom Satan eller at det er en aringndskamp mellom to krefter men heller at Satan er aktiv

samtidig som Gud og det ved Guds tillatelse I vers 8 boslashnnfaller Paulus ldquoHerrenrdquo om at ldquodenrdquo

(σκόλοψ τῇ σαρκί) maring bli tatt bort fra han I lys av 2 Korinterbrev som helhet synes denne

ldquotornen i kjoslashdetrdquo aring vaeligre forbundet med Paulus lsquosvakheter og med mange andre ulike ting som

har rammet ham i og gjennom hans aposteltjeneste Appellen til Kristus i vers 8 ser aringpenbart

ut til aring ha skjedd i ettertid av opprykkelsen som skjedde fjorten aringr tidligere351 Ordet som

brukes om Paulusrsquo appell er aoristformen av verbet παρακαλέω Dette ordet som Paulus

bruker veldig ofte i sine formaninger har flere betydninger avhengig av konteksten det staringr i

I evangeliene blir dette vanligvis brukt for aring beskrive anmodninger til Jesus for hjelp enten

ved helbredelse (feks Mark 822 Matt 85) eller for aring be noen om aring gjoslashre oppfylle en

foresposlashrsel (feks Mark 517-18) men ordet kan ogsaring brukes i betydningen ldquotroslashsterdquo og

ldquooppfordre BDAG kategoriserer varingr tekst under betydningen summon to onersquos aid call upon

349 Richardson Pauls Language About God 277 jf fotnote 49 ovenfor 350 Som ogsaring i ἁρπαγέντα (v2) og ἡρπάγη (v4)Harris The Second Epistle to the Corinthians A Commentary

on the Greek Text 855-56 351 Mot Harris maring det bemerkes at ldquotornen i kjoslashdetrdquo synes aring vaeligre forbundet med Paulusrsquo svakheter og med mange andre ulike ting som har rammet ham i og gjennom hans aposteltjeneste og ikke bare noe som han bad Herren om aring fjerne rett etter opprykkelsen for ldquofjorten aringr sidenrdquo Se ibid

109

for help352 hvilket staringr bra til konteksten i versene 7-8 Hvis Paulus ville uttrykke at han

appellerte ofte til Herren om dette er det som Harris bemerker353 merkelig at han ikke

bruker πολλάκις (822 112326-27) Eller dersom τρὶς skulle fremheve intensiteten i hans

oslashnsker ville ikke da παρακαλέω blitt uttrykt sammen med et ord som πολλὰ (Mark 51023)

eller σπουδαίως (Luk 74) Om παρεκάλεσα er en konstaterende aorist som uttrykker tre

punktuelle handlinger ved samme tidspunkt eller ved tre forskjellige tidspunkt er ut ifra denne

konteksten vanskelig aring si noe om

Det viktigste er imidlertid aring merke seg at Paulus appellerte til Herren tre ganger og at Herren

ikke boslashnnhoslashrte ham for at Paulus ikke skulle bli ldquooppblaringstrdquo Aoristformen ser ut til aring indikere

at dette (aring ta bort ldquotornen i kjoslashdetrdquo) var noe Paulus ldquobarerdquo bad om disse tre ganger og at han

ikke fortsatte med dette etter boslashnnesvaret Vi faringr ikke vite noe om hvordan Paulus fikk

boslashnnesvaret om han fikk det i en droslashm eller i et syn eller noe liknende

Bruk av παρακαλέω i en boslashnnekontekst

Det er verdt aring merke seg at παρακαλέω eller παράκλησις aldri er brukt i betydning boslashnn i Den

joslashdiske bibel eller i Det nye testamentet354 Hovedbruken er en anmodning oppfordring

formaning og troslashst Dette eksempelet kan likevel skille seg ut som et unikt tilfelle Dette

verset forekommer i en aringpenbar privat kontekst men kan man atskille boslashnn i en privat

kontekst fra boslashnn i en offentlig kultisk kontekst Bultmann setter opp et skille her og hevder

at boslashnn direkte til Kristus bare skjedde ldquooutside of formal liturgical worshiphellip in the lives of

individualsrdquo355 Hurtado gjoslashr sannsynligvis rett i aring avvise dette skillet ettersom det skaper en

anakronistisk tilnaeligrming til fenomenet356 Samtidig erkjenner Hurtado at det finnes bevis for

at man brukte tradisjonelle liturgiske uttrykk men neppe et ferdig moslashnster Man kan anta at

liturgien kunne variere fra sted til sted uten et behov for aring lage en samlet ldquosalmebokrdquo som ble

brukt i alle menighetene men hva med Paulus-brevene Dersom Paulus ber en boslashnn til

Kristus paring samme maringte som han ofte ber til Gud er det likevel paringfallende at han ikke bruker

et tradisjonelt boslashnneverb som han alltid ellers bruker naringr han gjengir sine boslashnner Som

tidligere nevnt er aldri det eksplisitte boslashnnespraringket rettet mot Kristus men ved mindre

eksplisitt boslashnnespraringk som i dette tilfellet er situasjonen noe annerledes

352 BDAG παρακαλέω punkt 1 c 353 Harris The Second Epistle to the Corinthians A Commentary on the Greek Text 860 354 Det maring ogsaring bemerkes at παρακαλέω i sekulaeligr gresk var et vanlig ord for aring paringkalle en guddom for hjelp jf Gerhard Kittel Geoffrey W Bromiley and Gerhard Friedrich Theological Dictionary of the New Testament (Grand Rapids Mich Eerdmans 1985) 775 355 Rudolf Bultmann Theology of the New Testament (Lond SCM Press 1974) 1128 356 Hurtado One God One Lord Early Christian Devotion and Ancient Jewish Monotheism 105

110

Dette ordet er som nevnt brukt ofte i evangeliene357 om folks henvendelser til Jesus hvor

folket ber ham om hjelp ofte i forbindelse med tilfeller hvor de ber ham om helbredelse Paring

samme maringte er det ogsaring mulig at Paulus ber Herren om helbredelse Dette staringr da frem som et

eksempel paring at Paulus appellerer til den oppstandne og viser at han forstod Kristus som en

man kunne appellere til for hjelp sannsynligvis som en praktisk konsekvens ved at han at han

ansaring Jesus som aktiv ved Guds hoslashyre haringnd

5410 Flere boslashnnetekster

Her vil jeg ogsaring vurdere flere tekster som Hurtado mener er boslashnner rettet direkte mot

Kristus358 Hurtado mener det foreligger boslashnner til Kristus i naringde- og fredshilsenene

In other Pauline passages prayer to Christ seems reflected in the prayer-like

expressions such as ldquograce and peacerdquo greetings common at the beginning of his

letters and in the benedictions at their end359

Hurtado tolker altsaring naringde- og fredshilsene i begynnelsen av brevene (Rom 17 1 Kor 13 2

Kor 12 Gal 13 Fil 12 Filem 13) og velsignelsene i slutten av brevene (Rom 1620b 1 Kor

1623 Gal 618 1 Tess 528 Filem 125) som bevis paring boslashnn til Kristus Det hele konkluderer

han paring foslashlgende maringte

That these expressions are to be taken as genuine prayers is confirmed by 1 Thess

311-13 where in similar form of expression ldquoour God and Father himself and our

Lord Jesusrdquo are implored both to allow Paul to visit the Thessalonian church again and

to bless the believers richly so that they are prepared for the return of Christ360

Dette er virkelig en praktisk men lite troverdig maringte aring drive eksegese paring 1 Tess 311-13 kan

virkelig ikke bekrefte hvordan andre tekster i en helt annen kontekst ble forstaringtt Naringr man ser

naeligrmere paring tekstene og sammenligner dem ser man at det imidlertid er flere forskjeller enn

likheter mellom dem For det foslashrste er naringde- og fredshilsene standardiserte uttrykk som

357 Feks Matt 8534 1436 1829 Mark 140 523 656 732 822 Luk 74 841 358 Her bygger jeg paring Hurtado One God One Lord Early Christian Devotion and Ancient Jewish Monotheism 104-08 359 Ibid 105 360 Ibid 105

111

brukes i Paulusrsquo hilsener i begynnelsen av brevene Paring samme maringte er de liknende uttrykkene

i slutten av brevene (Rom 1620b 1 Kor 1623 Gal 618 1 Tess 528 Filem 125) ogsaring

standardiserte formularer som forekommer i slutten av brevene Verken av disse uttrykkene

har et verb i motsetning til 1 Tess 311 som har et verb (κατευθύναι) i optativ for aring uttrykke

et boslashnne-oslashnske361 Her paringkalles baringde Gud og Kristus for aring ldquofoslashre oss til dererdquo 1 Tess 311-13

staringr ogsaring midt inne i en perikope som er eksplisitt knyttet sammen med boslashnn jf 39-10

Konteksten for disse uttrykkene er altsaring svaeligrt forskjellige 1 Tess 311-13 kan altsaring ikke

bekrefte at naringde- og fredshilsener og liknende uttrykk ble forstaringtt som boslashnner

Dersom man skal kunne snakke om boslashnn direkte til Jesus slik Hurtado gjoslashr362 forutsetter det

at Paulus faktisk retter seg direkte til Jesus i boslashnn 363 Jesus og Gud er ikke her adressatene for

Paulusrsquo boslashnn Konteksten antyder imidlertid en annen betydning av disse tekstene som ogsaring

BDAG bekrefter i sin kommentar til ordet χάρις (3b) ldquoon the part of God and Christ the

context will show whether the emphasis is upon the possession of divine favor as a source of

blessings for the believerrdquo Konteksten avgjoslashr naturligvis meningen og BDAG plasserer alle

naringde- og fredshilsenene (Rom 17 1 Kor 13 2 Kor 12 Gal 13 Fil 12 Filem 13) under

denne beskrivelsen BDAG plasserer ogsaring 1 Kor 1623 og de liknende uttrykkene (Rom

1620b Gal 618 1 Tess 528 Filem 125) under denne beskrivelsen364

Som jeg tidligere har argumentert for365 boslashr disse tekstene best forstarings som ldquointercessory

prayersrdquo dvs at Paulus ber om at den guddommelige gunst maring vaeligre med dem han skriver til

som en slags forboslashnn og velsignelse for menighetene han skriver til366 Med dette mener jeg

mot Hurtado367 at Paulus ikke retter seg eksplisitt til Gud og Kristus i boslashnn men at forboslashnnen

heller har et underforstaringtt objekt

Naringr man ser paring hvordan disse naringde- og fredshilsene fungerer i brever ser man at Paulus alltid

avslutter med denne hilsenen foslashr han garingr over i en takksigelse til Gud (jf Rom 18-12 1 Kor

361Optativ er vanlig modus for aring uttrykke oslashnsker jf ogsaring 1 Tess 312 523 Rom 155 og 13 Wanamaker The

Epistles to the Thessalonians A Commentary on the Greek Text 141 Donfried kaller 1 Tess 311-13 for en ldquoeschatological wish-prayerrdquo Donfried 1 Thessalonians 362 Hurtado One God One Lord Early Christian Devotion and Ancient Jewish Monotheism 105 363 Jf ogsaring Bradshaws kritikk av Hurtado ldquoSome though certainly not all of the examples cited by Hurtado in his important studies on devotion to Jesus fall under the category of honor rather than the object of prayer as suchrdquo Paul Bradshaw God Christ and the Holy Spirit in Early Christian Praying in The Place of Christ in

Liturgical Prayer Trinity Christology and Liturgical Theology ed Bryan D Spinks (Collegeville Minn Liturgical Press 2008) 54 364 Se punkt 2 c i BDAGs kommentar om χάρις 365 Se kap 421-422 366 Barretts kommentar paring 1 Kor 13 ser ogsaring ut til aring forutsette at dette er en forboslashnn ldquoWhen one Christian wishes grace and peace to another he prays that he may apprehend more fully the grace of God in which he already stands and the peace he already enjoysrdquo Barrett A Commentary on the First Epistle to the Corinthians 35 367 Hurtado One God One Lord Early Christian Devotion and Ancient Jewish Monotheism 105

112

14-9 Fil 13-11 Filem 14-6) med unntak av Galaterbrevet og 2 Korinterbrev hvor det er

spesielle hensyn som gjoslashr at denne overgangen utelates368 I takksigelsene rettes all takk mot

Gud og der hvor boslashnn nevnes er disse alltid rettet mot Gud (jf Rom 19 Fil 13-4 1 Tess

12 Filem 14)369 Innenfor disse kontekstene er boslashnn alltid rettes direkte mot Gud Dermed

ville det altsaring vaeligre rart om Gud ikke ogsaring ville vaeligre det underforstaringtt objektet av Paulusrsquo

forboslashnn

55 Oppsummering av hvem Paulus retter sine boslashnner mot

I denne gjennomgangen har jeg naring garingtt igjennom de syv ubestridte Paulus-brevene for aring proslashve

aring etablere et slags grunnmoslashnster i forhold til hvem boslashnnene rettes mot i de syv brevene

Gjennomgangen av de tradisjonelle boslashnneordene (i kap 541-543) viste at ingen andre enn

Gud er den implisitte eller eksplisitte mottaker av boslashnn Ved disse ordene var heller ikke

Kristus med i konteksten ved at han feks hadde en mellomfunksjon ved at man ber gjennom

Kristus I tekster hvor Paulus synes aring snakke om hva som skjer i gudstjenesten er ogsaring Gud

den implisitte og eksplisitte mottaker av boslashnn

Gjennomgangen av takkeavsnittene hos Paulus (544) viste at Paulus alltid takker Gud men

at Kristus ofte er innholdet i hva Paulus takker Gud for Paulus takker derfor Gud bla for

ldquoden naringde som er gitt dere i Kristusrdquo (1 Kor 14) Han takker ogsaring Gud for forloslashsningen han

har gitt menneskeheten ved Kristus (Rom 722-25) I 2 Kor 96-15 ser det ut til at Paulus

oslashnsker aring gi korinterne et guddommelig forbilde for aring gi en gave til Jerusalem-kirken ved at

Gud gav Kristus som igjen var rik men ble fattig for ldquoderes skyld saring dere skulle bli rike ved

hans fattigdomrdquo (2 Kor 89) Klimakset i dette er at Paulus takker Gud for sin gave Kristus i

2 Kor 915

I Rom 18 takker Paulus Gud ved Jesus Kristus370 fordi hele verden har hoslashrt om romernes tro

Her kan man tenke seg at Kristus er mediator ved det at han hans doslashd hadde aringpnet opp og

sikret veien inn til Guds naeligrvaeligr og dermed gjort tilbedelsen virkningsfull Dermed gir deg 368 En takksigelse i Galaterbrevets polemiske kontekst ville vaeligrt unaturlig ettersom Paulus er misfornoslashyd og under seg over at galaterne vender seg bort fra ldquoham som har kalt dere ved Kristi naringde og til et annet evangeliumrdquo (Gal 16) I 2 Kor 13 setter Paulus opp en beraka (Εὐλογητὸς ὁ θεὸς) i stedet for en takksigelse hvilket foslashrer til en annen struktur Se OBrien Introductory Thanksgivings in the Letters of Paul 233-34 369 Ogsaring i de deutero-paulinske brevene Ef 115 Kol 13 2 Tess 111 2 Tim 13 370Fitzmyers kommenterer boslashnnemoslashnsteret hos Paulus ldquoFor Paul genuine prayer is addressed to God the Father through Christ his Son in the holy Spiritrdquo Fitzmyer Romans A New Translation with Introduction and

Commentary 518 Det sposlashrs likevel om man kan generalisere hele boslashnnemoslashnsteret ut ifra noen faring eksempler hvor Paulus taker Gud ldquoved Kristusrdquo

113

ogsaring mening i denne sammenheng aring si at διὰ Ἰησοῦ Χριστοῦ betyr ldquothe basis and validation

of prayerrdquo371 I mange av disse tilfellene reflekterer ogsaring Paulusrsquo bruk av διὰ Χριστοῦ tilgang

til Gud eller bevegelse tilbake til Gud372 Gud er ikke bare kilden men ogsaring maringlet i Paulusrsquo

teologi og her Det ultimate maringl for all takk373 1 Kor 1123-24 gjengir Jesu ord ved

innstiftelsen av nattverden Her presenteres Jesus som en from joslashde som selv holder

takkeboslashnnen for maringltidet

Punkt 545 viste at alle velsignelser rettes mot Gud identifisert som ldquovaringr Herre Jesu Kristi

Farrdquo (2 Kor 13 1131)

Gjennomgangen av ordet δοξάζω i punkt 546 viste at for Paulus saring skal Gud takkes og

lovprises som Gud (Rom 121) ogsaring identifisert som ldquovaringr Herre Jesu Kristi Farrdquo (Rom 156)

Gjennomgangen av paringkallelser i punkt 547 viste ogsaring at i eacuten tekst (1 Tess 311-13) blir

Herren Jesus Kristus paringkalt sammen med Gud for aring lede Paulusrsquo vei til tessalonikerne Denne

teksten forekommer i en kontekst som handler om boslashnn til Gud (vers 9-10) og anmodningen i

vers 11-13 fungerer som en repetisjon av Paulusrsquo sterke oslashnske om aring komme for aring styrke deres

tro og fremstaringr da som klimakset av hovedtemaet i 217-310 I andre paringkallelser blir Gud

alene paringkalt (1 Tess 523 Rom 15513)

Gjennomgangen av Aringndens plass i punkt 548 viste at Aringnden og Kristus gis samme funksjon

som forbedere (Rom 826-34)374 og viser at Kristus ikke bare er mediator for Guds aktivitet

mot mennesker men ogsaring for menneskers aktiviteter mot Gud

Gjennomgangen av ldquoandre boslashnneteksterrdquo i punkt 549 viste to interessante tekster I 1 Kor

1622 forekommer det en klar appell til Kristus om at han maring komme igjen Denne appellen

som naturligvis lett kan forstarings som boslashnn er naeligrt knyttet til Jesu rolle i eskatologien og kan

dermed betegnes som en slags eskatologisk oslashnskeboslashnn I 2 Kor 121-10 boslashnnfaller Paulus den

oppstandne om aring ta bort ldquotornen i kjoslashdetrdquo men han blir ikke boslashnnhoslashrt for at han ikke skal bli

hovmodig og for at ldquokraften skal fullendes i svakhetrdquo

371 Ibid 244 372Richardson Pauls Language About God 252 373 Jf Ibid 252 men ogsaring Harris ldquofor him [Paulus] the praise and glory of God always was the highest good and ultimate goal (Rom 157 1 Cor 1031 Eph 112 14 Phil 211)rdquo Harris The Second Epistle to the

Corinthians A Commentary on the Greek Text 650 374 Sml med hoslashyestepresten Jesus i Hebr 725

114

551 Konklusjon

Konklusjonen som trekkes her er naturligvis naeligrt knyttet til tesen jeg skrev ut i punkt 53

Det tradisjonelle og mest eksplisitte boslashnnespraringket er utelukkende rettet mot Gud Hvis man

skal snakke med pinlig noslashyaktighet saring ble ldquoboslashnnrdquo rettet mot Gud og ikke mot Kristus i

tilbedelsen blant de tidligste menighetene Med mindre eksplisitt boslashnnespraringk finner vi likevel

ogsaring noen faring appeller rettet mot Herren Jesus Kristus Disse appellene indikerer at de tidligste

kristne ansaring Jesus som aktiv ved Guds hoslashyre haringnd som en man kunne appellere til og som en

man appellerte til for hans gjenkomst Likevel er disse appellene svaeligrt begrenset i omfang

Dersom Paulus ber en boslashnn til Kristus paring samme maringte som han ofte ber til Gud er det likevel

paringfallende at han ikke bruker et tradisjonelt boslashnneverb som han alltid ellers bruker naringr han

gjengir sine boslashnner At de typiske boslashnneverbene aldri er rettet mot Kristus tyder paring en gradert

ldquodevotionrdquo slik at hengivenhet til Gud og hengivenhet til Kristus ikke kan settes paring like fot

Hensikten med aring garing igjennom Paulus-brevene var for aring se om man kunne finne direkte boslashnn i

de tidligste vitnesbyrdene i Det nye testamentet Hurtado mener at den kristne mutasjonen

den nye varianten av joslashdisk monoteisme som han kaller binitarisk monoteisme kom som en

eksplosjon og ikke som en utvikling over tid Dersom Hurtado har rett i dette og at boslashnn til

Kristus (som ett av seks punkter i mutasjonen) kom som en eksplosjon uten utviklingstrekk

er det svaeligrt paringfallende at alt det tradisjonelle og eksklusive boslashnnespraringket utelukkende er brukt

om Gud aldri om Kristus375 Gjennomgangen av boslashnnemoslashnsteret i de syv Paulus-brevene

kan etter min mening ikke karakteriseres som binitarisk Dette viser igjen Paulusrsquo dype

teosentriske fokus Dette viser at dette temaet er betydelig mer nyansert enn hva Hurtado

erkjenner376

375 Hurtado er mer forsiktig i uttrykksmaringten i Origins hvor han erkjenner at i NT lsquoany direct prayer or appeal to Christ is always to be framed by the sovereignty of the one God and is in fact very limited in scope and frequencyrsquo Hurtado At the Origins of Christian Worship The Context and Character of Earliest Christian

Devotion 104 Dette tones imidlertid ned baringde i Hurtado Lord Jesus Christ Devotion to Jesus in Earliest

Christianity 138-40 og Hurtado One God One Lord Early Christian Devotion and Ancient Jewish

Monotheism 104-08 376 Jungmanns observasjon er ogsaring viktig ldquoLooking back over the first centuries of the Christian era we may come to this conclusion to judge from all that survives in documents and accounts of the Churchrsquos life in this period liturgical prayer in regard to its form or address keeps with considerable unanimity to the rule of turning to God (repeatedly described as the Father of Jesus Christ) through Christ the High Priesthellip It was not until the end of the fourth century that we meet by way of exception prayers to Christ the Lord and these are not within the eucharistic celebration proper but in the pre-Mass and in baptismrdquo J A Jungmann The Place of Christ in

Liturgical Prayer (London Chapman 1965) 164-6

115

6 Tilbedelsen og monoteisme

I dette kapittelet skal jeg ta opp traringden til det stoslashrre temaet i mitt andre forskningssposlashrsmaringl

Ble Jesus tilbedt Jeg skal ogsaring svare mer direkte paring om de foslashrste kristnes utviklet en ny

variant av monoteisme ldquobinitarisk monoteismerdquo som Hurtado kaller den

61 Utfordringer

Jeg skal naring forsoslashke aring ta opp traringden til det store sposlashrsmaringlet Ble Jesus tilbedt av de tidligste

kristne Skjedde det en mutasjon i joslashdisk monoteisme Foslashrst skal jeg ta opp Hurtados tese om

ldquodivine agencyrdquo for aring sette temaet inn i konteksten av hans tese Jeg skal paringpeke noen kritiske

punkt ved hans tese samtidig som jeg vurderer hans metode og tilnaeligrming til disse

sposlashrsmaringlene

611 ldquoDivine agencyrdquo

Jeg skal naring forsoslashke aring ta traringden opp igjen til Hurtados tese om ldquodivine agencyrdquo konseptet som

de joslashdekristne tok med i betraktning for aring ordne kristologien i forhold til monoteismen

Gjennom kapittel eacuten til fire i hans One God One Lord streber han sterkt aring argumentere for at

ldquodivine agencyrdquo ikke endret monoteismen Her forsoslashker han aring vise at personifiserte

guddommelige attributter ikke skapte noen form for hypostasering samtidig som han

argumenterer for at opphoslashyde patriarker og erkeengler forble atskilte fra Gud og var

underordet Ham De joslashdiske forfatterne var dermed forsiktige og opprettholdte et gap mellom

Gud og verden Joslashdene tilbad tross alt ikke disse skikkelsene ifoslashlge Hurtado Men hvordan

kunne de tidlige kristne da bruke konseptet om ldquodivine agencyrdquo for aring loslashse problemet ved en

kultisk opphoslashyelse av Jesus ved siden av Gud Dersom Jesus bare var som en av de andre

hovedagentene i den joslashdiske litteraturen da ville det ikke ha skjedd noen foslashrt til noen endring

i monoteismen Og dersom Jesus ble beskrevet med konseptet om ldquodivine agencyrdquo som disse

andre guddommelige agentene ville ikke nettopp dette ha hindret dem i aring tilbe ham paring

samme maringte som med disse andre skikkelsene heller ikke ble tilbedt Dersom troen paring

ldquodivine agencyrdquo ikke paringvirket monoteismen hvordan kan den da forklare mutasjonen av

116

joslashdisk monoteisme Dette viser enda et problem ved Hurtados bruk av ldquodivine agencyrdquo som

forklaringsmodell for hvordan man kunne forsone kristologien med monoteismen

612 Erfaringsteologi som forklaringsmodell paring et historisk fenomen

Hurtado forsoslashker heller aring forklare opprinnelsen for ldquoden kristne mutasjonenrdquo med bakgrunn i

religioslashse erfaringer ved at de foslashrste kristne kort tid etter oppstandelsen fikk kraftfulle

opplevelser som ble forstaringtt som guddommelige aringpenbaring377 Hurtado hevder at ldquosuch

experiences were not the simple products of prior christological convictions but were often

the generative cause of christological convictionsrdquo378 Den kristne mutasjonen som inneholdt

en ldquoeksplosjonrdquo av kristologiske overbevisninger kom naeligrmest ned fra himmelen selv

Dermed ansaring de ikke bare denne redefinisjonen som legitim men ogsaring som noe Gud krevde

av dem ifoslashlge Hurtado379 Jeg skal naring peke paring noen problemer med denne tilnaeligrmingen

I og med at Hurtados analyse av monoteismen i varingr periode viser at den naeligrmest var i en uroslashrt

tilstand380 er det tvilsomt at de tidlige joslashdekristne ville ha skilt seg saring mye ut fra deres joslashdiske

broslashdre ved aring skape en saring ny og radikal form for monoteisme ndash og det uten bakgrunn i noe

Jesus selv hadde sagt381 Dersom Jesus selv hadde argumentert for dette maringtte hans

begrunnelse likevel vaeligre fundert i skriftene som var joslashdedommens fundament I et forsoslashk paring

aring bygge opp sin tese om at Jesus ble tilbedt hevder Hurtado at det var de kristnes tilbedelse av

Jesus og opphoslashyelse av ham som fikk Saul av Tarsus til aring forfoslashlge dem ldquoprominent among

his [SaulsPaulusrsquo] reasons for proceeding against the early Jewish Christians was his outrage

over their claims about Jesus and their reverence of himrdquo382 Foslashr Paulusrsquo omvendelse kan man

slutte ifoslashlge Hurtado ldquothat his [Paulusrsquo] previous opposition had been directed against just

the sort of view of Jesus as he felt divinely directed to embrace in his conversionrdquo383 Av flere

grunner er dette usannsynlig etter min mening Den stoslashrste grunnen er stillheten om

kontroverser i brevene omkring dette og hva Paulus faktisk selv sier om hvorfor han forfulgte

sine Jesus-troende joslashdiske broslashdre Jeg vender meg naring til dette ettersom Hurtado bruker

377 Se saeligrlig Hurtado Lord Jesus Christ Devotion to Jesus in Earliest Christianity 64-74 378 Hurtado One God One Lord Early Christian Devotion and Ancient Jewish Monotheism 120 379 Ibid 11 380 Monoteismen var uroslashrt ettersom de ifoslashlge Hurtado brukte konseptet om ldquodivine agencyrdquo De tilbad heller ingen av disse skikkelsene 381 Jf ogsaring Paul A Rainbow Jewish Monotheism as the Matrix for New Testament Christology A Review Article Novum testamentum 33 no 1 (1991) 88-90 382 Hurtado How on Earth Did Jesus Become a God Historical Questions About Earliest Devotion to Jesus 34 383 Ibid 34-36 ogsaring 69-74 Hurtado Lord Jesus Christ Devotion to Jesus in Earliest Christianity 175-76

117

stillheten over kontroverser i brevene for aring sannsynliggjoslashre sin tese Hurtado bruker

ldquostillhetenrdquo derimot som et sterkt indisium paring at mutasjonen var ubestridt paring 50-tallet

613 En ny monoteisme Stillhet over kontroverser

For det foslashrste er stillheten over kontroverser i Paulus-brevene svaeligrt paringfallende dersom det

skjedde en radikal mutasjon innen joslashdisk monoteisme Ut ifra Paulus-brevene og Acta kan

man anta at Paulus ikke akkurat var en type som var redd for aring ta opp ting dersom han var

uenig med noen og han er heller ikke redd for aring nevne at folk er uenige med ham384 Naringr man

ser hvor mye braringk det ble angaringende omskjaeligrelsen og om sposlashrsmaringlet om hedningkristne maringtte

omskjaeligres for aring bli ldquokristnerdquo hvor mye mer kan man ikke da anta at det ville blitt braringk

dersom man endret monoteismen kjernepunktet i den joslashdiske tro Troen paring eacuten Gud og at man

bare skulle tilbe Ham synes aring ha vaeligrt det store kjennetegnet paring joslashdene paring denne tiden Av

nettopp denne grunn var joslashdene fritatt ofringen til romernes guder og til keiseren385 Under

Antiokus Epifantes ville mange joslashder heller gi sitt liv for aring forsvare den joslashdiske tradisjon

fremfor aring tilbe Zeus som oslashverste Gud (2 Makk 61-12) Stillheten i Paulus-brevene og i hele

Det nye testamentet om noen som helst konflikt om hvordan Kristus ble aktet i den kultiske

tilbedelseskonteksten trenger altsaring ikke aring indikere at dette naring hadde blitt ubestridt og allment

akseptert Saeligrlig i Galaterbrevet og Romerbrevet ville dette vaeligrt beroslashrt hvor Paulus veldig

direkte tar del i sposlashrsmaringl som handler om tradisjonell joslashdisk tro som han stoslashter paring under hans

misjon386 Stillheten og mangelen paring kontroverser omkring dette ser heller ut til aring indikere at

en mutasjon ikke hadde skjedd i joslashdisk monoteisme

For det andre tar Hurtado lite hensyn til hva Paulus selv faktisk sier om hvorfor han forfulgte

de kristne I Fil 36 uttrykker Paulus eksplisitt at hans forfoslashlgelse var motivert av hans

brennende nidkjaeligrhet ldquoi forhold til iver forfoslashlger av kirken i forhold til rettferdighet etter

loven uklanderligrdquo387 Implikasjonen av Paulusrsquo andre erindring av hans foslashr-ldquokristnerdquo fortid

og omvendelse peker samme vei som Fil 36

384 Se bla Gal 2413 Fil 32 2 Kor 1113 385 Keiseren Gaius Caligula ser imidlerid ut til aring krevd at de skulle ofre direkte til ham og ikke bare paring vegne av

ham til se Leg Gai 353-56 saeligrlig 357 232 North kommenterer denne teksten rdquoFor the Judaism for which Philo is spokesman and here he is probably speaking for all observant Jews there is a lsquofundamental differencersquo (SRF Price) between sacrifice foron behalf of (ὑπέρ) and sacrifice to (dativerdquo J Lionel North Jesus and Worship God and Sacrifice in Early Jewish and Christian Monotheism ed Loren T Stuckenbruck and Wendy Sproston North Journal for the Study of the New Testament (London T amp T Clark Intl 2004) 202 386 Dunn Did the First Christians Worship Jesus The New Testament Evidence 116 387 Egen oversettelse

118

ldquoDere har jo hoslashrt hvordan jeg tidligere foacuter fram som joslashde hvor voldsomt jeg forfulgte

Guds kirke og forsoslashkte aring utrydde den 14 Jeg gikk lenger i min joslashdedom enn mange

jevnaldrende i mitt folk og brant enda sterkere av iver for overleveringene fra fedrenerdquo

(Gal 113-14)

Implikasjonen av disse to skriftsteder ser ut til aring vaeligre at Paulusrsquo forfoslashlgelse av de foslashrste

kristne var basert paring hans fariseiske ldquoiverrdquo for loven og tradisjonene ldquofra fedrenerdquo Dette betyr

at han forfulgte de kristne fordi han ansaring deres tro som en overtredelse av hva joslashdedommen

krevde av dem som stod i strid med Loven og ldquooverleveringene fra fedrenerdquo Paulus

omvendelse innebar naturligvis en radikal endring i hans syn paring Jesus som han selv antyder i

Fil 37-11 Men hva var det med forkynnelsen av Jesus som han tidligere ansaring som stoslashtende

Beviset fra 1 Kor 123 om at ldquoen korsfestet Kristusrdquo [ie en korsfestet Messias] er en

ldquosnublestein for joslashderrdquo ser ogsaring ut til aring antyde at dette var Paulusrsquo syn foslashr omvendelsen Man

kan ogsaring antyde fra Gal 313 at mange joslashder ville ha sett paring den korsfestede Jesus som

forbannet av Gud En korsfestet Messias som instrumentet for Guds frelse ser dermed ut til aring

ha vaeligrt ldquosnublesteinenrdquo for joslashder og var sannsynligvis ogsaring en snublestein for Paulus foslashr han

selv snublet over ham paring veien til Damaskus

Dersom Hurtado har rett i at det var opphoslashyelsen av Jesus og de foslashrste kristnes tilbedelse av

ham som fikk Saul til aring forfoslashlge dem og dersom joslashden Saul mente at det var de kristnes

tilbedelse av Jesus som var helt forkastelig og et grunnleggende brudd paring joslashdiske tro er det

svaeligrt paringfallende at han tilsynelatende bare skulle godta alt dette etter kristofanien Som Paul

Rainbow sier ldquoThe vision would have required Paul to deduce no more than that Jesus stood

in Godrsquos favourrdquo388 Kristofanien ville heller faringtt Paulus til aring innse at den korsfestede Messias

virkelig var Guds Messias og ikke bare en gudsforlatt forbannelse som ble korsfestet som en

forbryter Denne Guds aringpenbaring av hans Soslashnn (Gal 115-16) fikk Paulus senere til aring innse at

ldquoKristus kjoslashpte oss fri fra lovens forbannelse da han kom under forbannelse for varingr skyld For

det staringr skrevet Forbannet er hver den som henger paring et trerdquo (Gal 313) Det at Paulus i

Galaterbrevet og Romerbrevet setter Kristus opp mot Loven kan ogsaring faring en til aring tenke at

Paulus tidligere hadde satt opp Loven mot Kristus og at det var dette som var problemet med

aring akseptere Jesus som Messias Den sterke iveren forteller Paulus selv om i Gal 114 ldquoJeg

gikk lenger i min joslashdedom enn mange jevnaldrende i mitt folk og brant enda sterkere av iver

for overleveringene fra fedrenerdquo Denne brennende iveren for ldquooverleveringene fra fedrenerdquo

388 Rainbows kritiserer Hurtado paring dette punktet ldquoHurtado adopts uncritically S Kimrsquos conclusion that Paulrsquos vision of Christ persuaded him of Jesusrsquo divine Sonshiphelliprdquo Rainbow Jewish Monotheism as the Matrix for New Testament Christology A Review Article 87 note 21

119

kan naturligvis ha faringtt Paulus til aring legitimere vold mot sine joslashdiske broslashdre for hva han ansaring

som en uakseptabel krenkelse av Loven Hurtado mener derimot at det var de kristnes

opphoslashyelse og tilbedelse av ham som var aringrsaken ettersom en krenkelse av Loven i form av

en mindre streng overholdelse av Loven enn fariseerne eller sosial kontakt med ikke-joslashder

ikke ville foslashrt til raseriet av Sauls karakter Hurtado forenkler dette naringr han nedgraderer

problemet til aring gjelde sosial kontakt med ikke-joslashder og en mindre streng lovfromhet 389 Det

ser aringpenbart ut til aring ha staringtt mer paring spill for Saul enn hva Hurtado erkjenner hvor

bekjennelsen av Jesus som Messias ser ut til aring ha vaeligrt en direkte krenkelse av Loven og

ldquooverleveringene fra fedrenerdquo Paulus forfoslashlgelse av de foslashrste kristne maring dermed ha vaeligrt

knyttet til hans sterke fariseiske iver som igjen foslashrte til at hans voldelige fremtreden mot de

tidligste kristne Tradisjonen for joslashdisk nidkjaeligrhet viser flere eksempler paring slike reaksjoner

Vi har altsaring ingen bevis eller indikasjoner paring at Jesu opphoslashyde posisjon ble ansett som spesielt

kontroversielt390 og anstoslashtelig for joslashdene391 og enda mindre at dette angivelige anstoslashtet hadde

bakgrunn i de foslashrste kristnes kultiske tilbedelse av ham Dette punktet setter tvil om Hurtados

understreking av at han jobber med en religionshistorisk metode og gjoslashr hans tese paring dette

punktet blir spekulativ og lite fundert paring faktiske bevis og indikasjoner392

Det tredje og siste punktet jeg vil nevne handler om de foslashrste kristnes begrunnelse for denne

mutasjonen Som nevnt argumenterer Hurtado for at mutasjonen hadde sin opprinnelse i

kraftfulle opplevelser (guddommelige aringpenbaringer) blant Jesu tidligste etterfoslashlgere Dette var

altsaring ikke noe Jesus hadde overbevist disiplene og andre tilhoslashrere om Ei heller var dette paring

noe sett basert paring en begrunnelse fra skriftene I begynnelsen kan man naturligvis anta at de

fleste som sluttet seg til bevegelsen var joslashder samtidig som antallet ikke-joslashder steg raskt

389 Hurtado hevder at Paulus forfulgte de kristne ldquoto destroy what he regarded as an unacceptable innovation [ie mutasjon] in Second-Temple Jewish religionhellip Consorting with Gentiles socially or even being less observant of the Torah than Pharisees would preferred is not likely to have generated this sort of actionrdquo Hurtado How on

Earth Did Jesus Become a God Historical Questions About Earliest Devotion to Jesus 36 390 En uvurderlig studie paring dette feltet er James D G Dunn How Controversial Was Pauls Christology in From Jesus to John (Sheffield Eng JSOT Pr 1993) 148-67 391 De eneste refereansene i Det nye testamentet som eksplisitt beroslashrer joslashdiske innvendingene mot Jesus er i Joh 518 og 1033 I Joh 518 anklages Jesus for at rdquohan kalte ogsaring Gud sin egen far og gjorde seg selv lik Gudrdquo Det siste uttrykket er ikke knyttet til noe ontologisk men simpelhen at Jesus foretar seg et privilegium bare Gud har hvilket er aring jobbe paring sabbaten jf Jesu svar til joslashdene i 517 392 Jf ogsaring Dunns kritikk av Hurtado paring dette punktet ldquoHurtadorsquos argument however is surprisingly weakhellip the argument that Paulrsquos pre-Christian dismissal of earliest Christian cultic devotion of Jesus goes well beyond the evidence and is in grave danger of the classic fault of petition principii that is of begging the question and reading into the data what one wants to read out from itrdquo Dunn Did the First Christians Worship Jesus The

New Testament Evidence 113 Capes paringpeker ogsaring at lsquoNo sure evidence exists regarding what non-believing Jews may have thought about Paulrsquos Christology beyond (1 Cor 123)rdquo David B Capes Yhwh Texts and Monotheism in Pauls Christology in Early Jewish and Christian Monotheism ed Loren T Stuckenbruck and Wendy E Sproston North Journal for the Study of the New Testament Supplement Series (Sheffield JSOT Press 2004) 134

120

Hvis disse joslashdene foslashlte at Jesus ble gitt en religioslashs tilbedelse som man mente bare skulle gis til

Gud saring ville man tro at de trengte en begrunnelse for dette Joslashder som hadde sluttet seg til

Jesus-bevegelsen ville naturligvis ha behoslashvd en legitimering for hvordan de naring kunne tilbe

Guds agent som hans likemann uten aring miste Guds velvilje Samtidig kan man i det minste

anta at noen ikke-joslashder ville ha stilt sposlashrsmaringl med hvordan disse hengivenhetspraksisene hang

sammen med paringstanden om at bevegelsen forholdt seg trofast til de joslashdiske skriftene som

bevegelsen aktivt brukte for aring rettferdiggjoslashre sin tro paring Jesus

Jeg skal naring forsoslashke aring garing inn paring noen kritiske punkter ved Hurtados tilnaeligrming til begrepet

ldquotilbedelserdquo

614 Definisjon av ldquotilbedelserdquo393

Som nevnt tidligere er det sammensetningen av hengivenhetspraksis som utgjoslashr

ldquomutasjonenrdquo i joslashdisk monoteismen og dermed ogsaring ldquotilbedelserdquo av Jesus ifoslashlge Hurtado De

tidligste kristne maring altsaring ha reflektert paring hva de gjorde i begynnelsen da de endret

monoteismen i samsvar med deres aringpenbaringer om at dette var Guds vilje og noe han krevde

av dem Selv om jeg er grunnleggende uenig i denne bevisstheten om at de endret

monoteismen staringr det likevel frem et viktig sposlashrsmaringl Ettersom det er sammensetningen av

hengivenhetspraksisene som utgjoslashr ldquotilbedelserdquo for Hurtado saring maring det ogsaring ha vaeligrt en

bevissthet om dette at summen av deres handlinger utgjorde tilbedelse av Jesus som igjen

endret deres monoteisme paring et sentralt punkt Selv om de naring skal ha faringtt disse kristologiske

overbevisningene gjennom aringpenbaring er det ingenting som tilsier at de kjente til en samlet

konsekvens av dette ved at summen av hengivenhetspraksisene som Gud naring krevde av dem

ville foslashre til ldquotilbedelserdquo (som vanligvis var reservert Gud) Dette er Hurtados egen definisjon

av tilbedelse som han tar med seg inn i materialet Ikke bare maring de foslashrste kristne ha visst hva

de gjorde naringr aeligret Kristus ved forskjellige hengivenhetshandligner de maring ogsaring ha kjent til

konsekvensen av summen av deres handlinger Denne definisjonen kan ikke belegges i tidlig

joslashdisk litteratur og brukes ikke saring vidt jeg kjenner til av noen andre forskere paring tidlig-kristne

tilbedelse Dette er Hurtados eget verktoslashy for aring fremme sin tese og etterlater sine lesere med

inntrykket om at han har valgt en kategori som mulige joslashdiske forloslashpere for tilbedelse ikke

passer inn i men som likevel kan brukes som et kriterium for aring maringle saeligregenheten ved tidlige

393 Se kap 51 for en presentasjonen av Hurtados tese om tilbedelse

121

kristnes kristologiske overbevisninger394 Hurtado krever nemlig en ldquokultrdquo en analogi for det

fulle moslashnster av hengivenhet rettet mot Jesus og bruker dette som et negativt kriterium for aring

vurdere tidligere og samtidige studier paring joslashdiske forgjengere for hengivenheten rettet mot

Jesus

Spredte referanser til den ene eller andre skikkelsen som mottar aeligrboslashdighet plassert i den

kosmiske fortid (feks englenes befaling om aring vise Adam stor aeligrboslashdighet som Guds lsquobildersquo i

Vitae Adae et Evae 13-14) i den eskatologiske fremtid (feks aeligrboslashdigheten gitt av fremmede

konger til Den UtvalgteMenneskesoslashnn-skikkelsen i 1 Enok 485 629) eller i et billedlig syn

plassert paring et himmelsk nivaring (feks stjernenes hyllest av Moses i Ezekiel the Tragedian) er

alle interessante som illustrerte spekulasjoner om hvilke retning og hvilken form antikk

joslashdisk tradisjon kunne ta overfor opphoslashyde symbolske skikkelser ifoslashlge Hurtado Men ingen

av disse eksemplene gir oss bevis paring en religioslashs gruppe eller bevegelse som faktisk inkluderte

disse skikkelsene i den kultiske tilbedelsen ifoslashlge ham Alle disse scenene hvor det vises stor

aeligrboslashdighet til disse skikkelsene staringr frem som litteraeligre fenomen ifoslashlge Hurtado og dermed

konkluderer han med at den aeligrboslashdigheten som blir vist disse skikkelsene i virkeligheten ikke

kan beskrives som faktisk lsquotilbedelsersquo

Hurtado krever altsaring en tilstedevaeligrelse av et kultisk system hvilket er enkelt aring moslashte i forhold

til Jesus men som er vanskelig i forhold til andre skikkelser ettersom man ikke har ldquobevisrdquo

paring at en historisk joslashdisk gruppe rettet det fulle moslashnsteret av hengivenhet mot en annen

skikkelse enn Gud

Det er imidlertid flere problemer knyttet til denne tilnaeligrmingen Hurtado skaper er lite

fruktbart skille mellom ldquofaktiskrdquo hengivenhet og litteraeligre fenomen Saeligrlig i forhold til engler

fantes et det ikke et saring absolutt skille mellom litteraeligre tekster og praksis395 ettersom kritikken

mot dette ofte har vaeligrt at den antikke leseren har misforstaringtt teksten og antatt at det her

handler om aring tilbe engelen og lignende i praksis Det faktum at det har oppstaringtt en ldquorefusal

traditionrdquo for aring tilbe engler bekrefter dette396

394 Stuckenbruck Angel Veneration and Christology A Study in Early Judaism and in the Christology of the

Apocalypse of John 13 395 Stuckenbruck kommenterer ogsaring dette i sin gjennomgang av englers opphoslashyde posisjon ldquothe relationship between literary (especially non-liturgical) evidence and religious praxis is quite often far from clearrdquo ibid 48 396 Jf ogsaring Stuckenbruck ldquoThe intensity of refusal is hard to explain without positing some form of underlying venerative behavior which may have been deemed appropriate toward Godrsquos messengersrdquo Stuckenbruck and North Early Jewish and Christian Monotheism 103 Stuckenbruck kritiserer Hurtado for aring skille for skarpt mellom tekst og praksis ldquoHurtado asserts that the rabbis were primarily occupied with scriptural interpretation on the basis of the texts one can only assert that they were (merely) attempting to specify the meaning of prohibitions in the Decalogue (Ex 204 20) Finally he maintains without much explanation that an actual veneration of angels among Jews would have precipitated a more vigorous response within the

122

Dersom man skal vurdere monoteismens ldquogrenserrdquo og forutsetninger i Det andre templets

periode kan ogsaring posisjonen og aeligrboslashdigheten gitt til ldquolitteraeligrerdquo skikkelser si oss mye om

monoteismens grenser og fleksibilitet Det maring ogsaring understrekes at forfatterne bak disse

joslashdiske skriftene sannsynligvis ikke mente at dette bare var ldquolitteraeligrerdquo fenomen Man kan

anta at forfatterne trodde at det de skrev om skulle skje Dette demonstrerer hvordan

hyllesten av andre (eskatologiske) skikkelser aldri ser ut til aring ha vaeligrt noe ldquoproblemrdquo for

monoteismen Naringr Hurtado bruker konseptet om ldquodivine agencyrdquo som analogi og

forklaringsmodell for hvordan de nytestamentlige forfatterne kunne tillegge Jesus

ldquoguddommeligerdquo funksjoner bryr han seg fint lite om aring skille mellom litteraeligre og faktiske

fenomener For faktum er at vi heller ikke har noen eksempler paring guddommelige agenter som

er beskrevet med det fulle moslashnsteret som tillegges Jesus i Det nye testamentet Med ldquodet fulle

moslashnsteretrdquo mener jeg da at Jesus fungerer baringde i fortid naringtid og fremtid Ei heller finner vi

eksempler paring at disse guddommelige agentene anses som faktiske (historiske) skikkelser som

i tilfellet Jesus Det fulle moslashnsteret er altsaring uten paralleller eller analogier i den joslashdiske

litteraturen men det betyr derimot ikke at man boslashr forkaste analogiene som om disse ikke

kan si oss noe om monoteismens grenser og fleksibilitet i denne perioden Selv om vi ikke

finner analogier for det fulle moslashnsteret kan likevel disse ldquolitteraeligrerdquo skikkelsene beskrevet

som guddommelige agenter si oss mye om monoteismens grenser og fleksibilitet i denne

perioden ndash og paring samme maringte med ldquotilbedelsenrdquo Selv om vi ikke har noen eksempler paring det

fulle moslashnsteret av hengivenhet sier likevel eksemplene paring hengivenhet gitt til andre

skikkelser en god del om monoteismens fleksibilitet ogsaring paring dette punktet Det er en aringpenbar

inkonsekvens i Hurtados metode her hvor ldquolitteraeligrerdquo skikkelser i det ene tilfellet

(guddommelige skikkelser) kan vise oss monoteismens karakter mens de i det andre

eksempelet (tilbedelsen) ikke kan vise oss noe om monoteismens karakter Naringr Hurtado

fokuserer saring mye paring en ldquomutasjonenrdquo i joslashdisk monoteisme overser han og ignorerer

muligheten for at joslashdiske ideer kunne vaeligre med paring aring danne bakgrunnen for hengivenheten

rettet mot Jesus397 Hurtados sterke nedtoning av analogier ift hengivenhet til andre

skikkelser ser naeligrmest ut til aring fungere som en forsterkning av hans egen tese ved at

literaturehellipHurtado proceeds on the even more problematic assumption that the interpretation of scripture unless shown otherwise was not related to contemporary currents of religious attitudes and observancehellipi t would be misleading to conclude with Hurtado that such statements against venerating angels were merely the product of exegesisrdquo ibid 54-55 73 397 William Horbury hevder bla at Kristus-kulten fikk sin hovedinnflytelse fra joslashdisk messianisme hvor man gav kultisk aeligrboslashdighet til konger og engler se William Horbury Jewish Messianism and the Cult of Christ (London SCM Press 1998)

123

hengivenhet til Kristus da staringr frem som et enda mer spektakulaeligrt fenomen Vi finner ogsaring en

viss hengivenhet til engler som Hurtado ogsaring for enkelt avviser398

Dersom det er mulig aring snakke om en viss aeligrboslashdighet gitt til mediatorskikkelser uten aring

demonstrere dette med eksistensen av kultiske ritualer staringr man naturligvis i en posisjon hvor

det er lettere aring snakke om en viss kontinuitet som kan vaeligre relatert til aeligrboslashdigheten gitt til

Kristus blant de tidlige kristne

Problemet med aring sette opp ldquofaktisk tilbedelserdquo som kriterium er at dette ikke kan testes ut paring

eskatologiske skikkelser Her er jeg inne paring noe jeg mener er et viktig punkt Forskjellen

mellom de eskatologiske guddommelige agentene og Jesus er at Jesus fra Nasaret er den

eneste personen som har en historisk gruppe troende som mener han har kommet og at

profetiene er oppfylt i ham399 Eksempler i den joslashdiske litteraturen i Det andre templets

periode viser at skikkelser ved siden Gud ogsaring ble gitt aeligrboslashdighet400 og viser en fleksibilitet i

monoteismen ogsaring paring dette punktet Men naringr det eksisterer en gruppe som hevder at Messias

har kommet og oppfylt profetiene samtidig som han skal komme igjen er det i aller hoslashyeste

grad grunn til aring forvente at denne skikkelsen ogsaring blir aeligret ved siden av Gud men ikke paring en

maringte som reduserer Guds aeligre Hyllesten av Kristus stopper ikke hos Kristus den garingr videre

opp til Gud og er til Gud Faders aeligre (jf ogsaring Fil 26-11) Naringr Gud har gitt en forloslashsning i sin

Messias er det naturlig aring takke Gud for denne forloslashsningen som flere av takkeavsnittene hos

Paulus viste flere eksempler paring Samtidig er det ogsaring naturlig aring aeligre Messias som ved aring gi sitt

liv for de troende har gitt de troende en ny vei til Gud Men en slik aeligrboslashdighet gis til Guds

aeligre Mitt poeng er her at noe nytt er dermed noslashdt til aring skje naringr en historisk gruppe hevder at

oppfyllelsen har skjedd Dette betyr likevel ikke at de maringtte endre sin monoteisme for gi aeligre

til Messias Jesus Man kan naeligrmest sposlashrre det motsatte sposlashrsmaringlet Hvordan kunne de i det

hele tatt unngaring aring aeligre den agenten hvor Gud har kommet naeligr og hvor Gud har vist sin store

naringde Troen paring at denne skikkelsen har kommer synes aring vaeligre hovedforskjellen mellom Jesus-

398 Se feks Levis Testamente 55 Tobit 1114-15 Josef og Asenath 1512 Stuckenbrucks kommentar er ogsaring instruktiv ldquoWhat can be said about angelological antecedents in Early Judaism to the worship of Christ hellipA number of texts however suggest that to a lesser degree angels could be made objects of veneration as beings aligned with and subordinate to Godhellip A number of other texts in which angels are praised addressed or invoked leaves little room (if any) to infer that a devotional posture towards angels was intended as an affront to monotheistic beliefhellip Moreover descriptions of the awesome appearance of a given angel or angels may have ultimately derived from an interest in underscoring the incomparable glory of the one transcendent Godrdquo Stuckenbruck Angel Veneration and Christology A Study in Early Judaism and in the Christology of the

Apocalypse of John 269 399 Man kan naturligvis vise til Simon Bar Kochba som Rabbi Akiva anerkjente som Messias Troen paring dette ble imidlertid knust ved den andre joslashdiske krig Saring vidt jeg kjenner til er den kristne bevegelse den eneste gruppen som har overlevd fra det foslashrste aringrhundret som hevder at en eskatologisk skikkelse har kommet 400 Se feks 1 Kroslashn 2920-23 1 Enok 485 629 Levis Testamente 55 Tobit 1114-15 Josef og Asenath 1512

124

bevegelsen og andre bevegelser (som fortsatt ventet paring Messias og eskatologisk frelse) Dette

er sannsynligvis grunnen til at vi ikke har flere analogier paring praksiser som ogsaring McGrath

paringpeker

ldquoThe fact that these specific practices are not evidenced prior to the rise of Christianity

is best attributed to the fact that for most if not all of the Jewish groups whose

literature we have the Messiah and the dawn of eschatological salvation were still

expected in the future whereas the early Christians perceived and responded to them

as present realitiesrdquo401

Fravaeligret av diskusjon omkring tilbedelse i Det nye testamentet selv indikerer heller at de

tidlige kristne ikke bare mente at hengivenhet bare kunne gis til Gud Dette leder meg inn paring

et annet punkt ved Hurtados definisjon av tilbedelse

615 ldquoKultiskrdquo tilbedelse ndash For bred definisjon

For aring kunne snakke om tilbedelse krever Hurtado en kult Naringr det foslashrst foreligger en kult

snakker han om de seks enkeltpunktene i ldquoden kristne mutasjonenrdquo som ldquotilbedelserdquo til tross

for at man kan finne analogier til noen enkeltpunkter bla paringkallelse av engler Det finnes

ogsaring en analogi til ldquobruken av navnrdquo ved demonutdrivelser Ett av de seks punktene i

mutajonen er ldquothe use of the name of Jesusrdquo som feks brukes ved demonutdrivelser i NT

Dette har en analogi i maringten navnet paring engler blir paringkalt i demonutdrivelser i Salomos

Testamente Hurtado fokuserer paring ldquokultisk tilbedelserdquo og at det var paring dette punktet joslashdene

bevarte og beskyttet Guds unikhet Her bruker han en altfor vid definisjon av ldquokultiskrdquo

tilbedelse For eksempel i forhold til boslashnn saring ser ikke det ut til aring vaeligre tilbedelse i ordets

egentlige betydning402 Dette gjelder ogsaring for paringkallelser og bruken av navn i eksorsisme som

ogsaring har analogier Hvor trakk joslashdene grensen i forhold til hva som var tilbedelse reservert

Gud Dersom man skal snakke ut ifra eksemplene med analogiene ovenfor ville det vaeligre

villedende aring konkludere med at lsquokultisk tilbedelsersquo i den brede forstand fungerte som

tilbedelse som var ldquoforbeholdtrdquo Gud Hvis det var et sted joslashdene trakk grensen saring var det i

forhold til ofring Ofring skulle ikke gjoslashres til noen annen enn Israels Gud Betydningen av

joslashdenes fritak i forhold til ofring til romernes guder og til keiseren stoslashtter ogsaring opp om tanken

om at joslashdene var svaeligrt restriktive paring dette punktet Tilbedelse ved ofring synes dermed aring ha

401 McGrath The Only True God Early Christian Monotheism in Its Jewish Context 63-64 402 Jf ogsaring Bauckham ldquoPetitionary prayer to Jesus is not as such worship of Jesusrdquo Bauckham Jesus and the

God of Israel God Crucified and Other Studies on the New Testaments Christology of Divine Identity 129

125

vaeligrt stedet hvor joslashdene trakk grensen for hva som kun skulle rettes mot Israels Gud403 Hvis

man ser paring tilfellet med Jesus saring var han heller tilbedelseofferet enn den man ofret til I 1 Kor

153 nevner Paulus ldquoat Kristus doslashde for varingre synder som skriftene har sagtrdquo At Jesu doslashd ble

betraktet som et syndoffer som syndebukken paring forsoningsdagen bekreftes ogsaring av andre

paulinske tekster404 Fra dette kan man slutte at mange om ikke alle av de foslashrste kristne ansaring

Jesu doslashd som et offer som renset og gjoslashre bot for synden Dette betyr ogsaring som James Dunn

paringpeker ldquoto refer to Jesusrsquo death as a sacrifice for sin was to imply that no other sacrifices for

sin were thereafter necessary for those who believed in Jesusrdquo405 Dermed kan man ikke som

McGrath gjoslashr406 kreve at det skal ofres til Jesus for aring snakke om en tilbedelse av ham Det er

naturligvis viktig aring ta opp sposlashrsmaringlet mottar Jesus samme tilbedelse som ble gitt til Gud av

joslashdene Paring flere maringter gjoslashr ikke Jesus det I forhold til gjennomgangen av boslashnn hos Paulus

fant jeg ikke et genuint nytt moslashnster i forhold hvem man rettet boslashnn mot Ei heller i forhold til

ofring nettopp fordi Jesus selv er ofringen I og med at Jesus er det endelige syndoffer til

Gud er det en aringpenbar diskontinuitet mellom joslashdedommen og tidlig kristendom og dermed

kan man heller ikke kreve at ofring til Jesus for aring snakke om tilbedelse av ham slik McGrath

gjoslashr407 De eneste tilfellene av ldquosacrificial worshiprdquo som er knyttet til kristne er tilskrevet de

joslashdiske troende i Acta hvor det helt klart fungerer som en del av deres deltakelse (som joslashder)

i tilbedelsen av fedrenes Gud Vi finner ingen andre tilfeller i Det nye testamentet paring at kristne

fortsetter med ofring til Gud Fravaeligret av dette er paringfallende og tilsier at de tidlige kristne

ansaring Kristi doslashd som et effektivt og meningsfullt syndoffer som fullendte ofringen en gang for

alle Hans offerdoslashd tok oppgjoslashret med synden og aringpnet en ny vei til Gud De kristnes

inntreden til Guds naeligrvaeligr ble ikke bare gjort mulig pga hva Kristus hadde gjort ved sin

offerdoslashd Deres inntreden til Guds naeligrvaeligr skjedde ogsaring ved ham og i ham Kristus er ikke

bare middelet men ogsaring formidleren mediatoren som aringpner opp veien for Guds naeligrvaeligr

Dersom vi skal oppnaring en stoslashrre klarhet i sposlashrsmaringlet om Jesus ble tilbedt paring samme maringte som

Gud eller ved handlinger som var forbeholdt Gud ville en definisjon av tilbedelse vaeligrt tjent

med en klarhet i forhold til hvilke handlinger som ble ansett som akseptable overfor andre

403 Jf ogsaring McGrath ldquoSacrificial worship [was] the defining feature of Jewish exclusive devotion to only one Godrdquo ldquothe sacrificial worship of the one God without images was the make-or-break issuerdquo McGrath The Only

True God Early Christian Monotheism in Its Jewish Context 3135 North Jesus and Worship God and Sacrifice Dunn Did the First Christians Worship Jesus The New Testament Evidence 53 404 Rom 325 83 2 Kor 521 405 Dunn Did the First Christians Worship Jesus The New Testament Evidence 55 406 feks ldquoJesus is at times thought of as a sacrifice adressed to God but sacrifice (whether literally or methaphorically) is never said to be offered to Jesus Paul keeps the ultimate and incontrovertible boundary marker of Jewish monotheism in placerdquo McGrath The Only True God Early Christian Monotheism in Its

Jewish Context 54 407 Ibid 54

126

skikkelser og hvilke handlinger som kun akseptable overfor Gud Her ser ofringen ut til aring ha

vaeligrt ldquothe make-or-break issuerdquo for joslashdene For de kristne var Jesus det endelige syndoffer til

Gud

616 Metode og monoteisme

Som nevnt i ldquometodisk tilnaeligrming i studiet av monoteismerdquo408 foreslaringr Hurtado en god

metode for hvordan vi best boslashr tilnaeligrme oss studiet av monoteisme ldquoif we are to avoid a

priori definitions and the imposition of our own theological judgements we have no choice

but to accept monotheism the religion of those who profess to be monotheisthelliprdquo409 Hurtado

understreker ogsaring at forstaringelsen av tidlig joslashdisk monoteisme maring vaeligre informert av en mer

induktiv tilnaeligrming som aringpner opp for aring se fleksibiliteten i maringten joslashder og kristne kunne

bruke dette konseptet for aring beskrive forskjellige aspekter ved religionen som de sluttet seg til

Hurtados egne metodiske maringl foslashlges imidlertid ikke opp i hans faktiske anvendelse av dette

prinsippet410 Selv om hans definisjon av monoteisme omfavner baringde tilbedelsen av eacuten Gud i

joslashdedommen og dens mutasjon av Jesus-bevegelsen saring bruker han begrepet i dens strenge

forstand nesten utelukkende innenfor konteksten av tidlig joslashdedom (og ikke om ldquoden kristne

mutasjonenrdquo) For Hurtado er det saeligrlig uttrykket ldquobinitarismerdquo som angir saeligregenheten i

tilbedelsen av Jesus Inntrykket man da sitter igjen med er at i forhold til tidlig joslashdedom saring

ender han opp med en definisjon (ldquostrengrdquo monoteisme) som virker mer snever enn hva hans

oppfordring til en fleksibel forstaringelse foreslaringr Reduserer denne underkategorien

(ldquomutasjonenrdquo) fleksibiliteten som ldquomonoteismenrdquo tillater Her er det et aringpenbart

motsetningsforhold i Hurtados tese hvor han presenterer joslashdedommen i Det andre templets

periode som fleksibel mens den tidlige kristendom er saring fleksibel at den ldquosprekkerrdquo og

dermed utvikler en ny variant av monoteisme Dersom man skal foslashlge Hurtados prinsipp om aring

se paring fleksibiliteten joslashder og kristne tillater i forhold til monoteismen vil man ikke da ende

opp en konklusjon om at de tidlige kristne kunne tilbe Jesus uten aring endre monoteismen

Som jeg har forsoslashkt aring paringvise i denne oppgaven er ldquofleksibel monoteismerdquo en passende term

baringde for joslashdedommen i Det andre templets periode og tidlig kristendom I det foslashrste

forskningssposlashrsmaringlet argumenterte jeg for at det var plass til guddommelige skikkelser ved

408 kap 142 409 Hurtados forslag er i seg selv problematisk rdquo Anakronismen oppstaringr ettersom ingen mennesker i antikken bekjente seg som ldquomonoteisterrdquo Se Hurtado First-Century Jewish Monotheism 6 410 Stuckenbruck Angel Veneration and Christology A Study in Early Judaism and in the Christology of the

Apocalypse of John 20-21

127

siden av Gud uten at dette var noe problem for at ldquoGud er eacutenrdquo At disse skikkelsene fikk makt

og herredoslashmme ser aldri ut til aring ha truet monoteismen eller de troendes forpliktelse overfor

Gud Paring samme maringte med aeligringen av Kristus De tidlige kristne kunne gi Kristus en stor

plass samtidig som de erkjente at Gud er eacuten De kunne aeligre Kristus uten at dette ble ansett

som et problem i forhold til deres forpliktelse overfor Gud Tilfellet Jesus Kristus er unikt i

begge sposlashrsmaringlene ved at vi ikke finner noen analogier for det fulle moslashnsteret i verken av

tilfellene Analogiene i begge tilfellene viser at joslashdedommen i Det andre templets periode

kunne ha strenge monoteistisk krav i den forstand om at ldquoGud er eacutenrdquo samtidig som den var

fleksibel i forhold til at andre underordnede skikkelser kunne beskrives med et aeligrefullt spraringk

Stuckenbrucks forslag er instruktivt ldquoIt is preferable to see how strict monotheistic claims

could be coupled with venerative language associated with other beingshellip then ndash and more

in line with the understanding of Jesusrsquo devotees- we may speak of the degree to which a

claim to the exclusive worship of the one universal God continued to be operative in early

Christologiesrdquo411

411 Ibid 21

128

7 Sammenfatning

I denne oppgaven har jeg forsoslashkt aring gi et lite bidrag paring to forskningssposlashrsmaringl La meg begynne

med det foslashrste

71 Guddommelige skikkelser

Som jeg har vist var monoteismen i denne periode en fleksibel stoslashrrelse som kunne

inkorporere et mangfold av guddommelige agenter En felles forutsetning for tekstene synes aring

vaeligre at Gud sitter paring toppen og innsetter disse agenter Dette betyr at agentene er en

forlengelse av Guds makt og virke og fremmer dermed Guds naeligrhet til skapningen At JHWH

er den oslashverste hersker virker ubestridt i alle tekstene En skikkelse paring Guds trone ser derfor

aldri ut til aring true denne erkjennelsen Dette viser at man kunne tillegge ldquoguddommelige

funksjonerrdquo til skikkelser underordnet Gud ndash uten at det dermed gjorde dem til Gud I stedet

for aring forklare at Menneskesoslashnnen i Enoks billedtaler sitter paring Guds trone som rdquoet unntak som

bekrefter regelenrdquo slik Bauckham gjoslashr boslashr man heller ta dette eksemplet som et legitimt

uttrykk for hva som kunne anses som akseptabelt innenfor den monoteistiske tradisjon Som

gjennomgangen viste skapte ikke dette noe problem for monoteismen simpelthen fordi det

ikke fantes noen regel

Derfor har jeg avvist tanken om at joslashdene saring et behov for aring systematisere tankene om Gud for

aring identifisere deres Guds unikhet vis-a-vis alle hedenske guder Problemet med Bauckhams

tilnaeligrming er at han intellektualiserer og systematiserer et materiale som i seg selv synes

fjernt fra en slik tilnaeligrming Joslashdedommen i denne periode var som tekstene viser en

sammensatt og mangfoldig stoslashrrelse Derfor kan man heller ikke bruke et ldquoconceptual

frameworkrdquo om Guds identitet og forvente at alle de joslashdiske skriftene fra denne perioden

forutsetter dette rammeverket Samtidig kan man heller ikke tillegge forfatterne en bevissthet

omkring dette konseptet slik Bauckham bla gjoslashr i eksempelet fra The Exagoge ldquoEzekiel is

well aware that the cosmic throne of God symbolizes the unique sovereignty that is intrinsic

to the unique identity of Godrdquo 412 Min belysning av Bauckhams tilnaeligrming viser at det blir

problematisk aring jobbe deduktivt ut ifra en saring grovmasket modell en saring streng definisjon av hva

monoteismen i Det andre templets periode er for saring aring bruke dette som premisset for aring fortolke 412 Bauckham Jesus and the God of Israel God Crucified and Other Studies on the New Testaments

Christology of Divine Identity 169

129

alle tekstene Bauckhams tese om Guds identitet etterlater ingen rom for variasjon i

litteraturen og garingr dermed glipp av den rike variasjonen som faktisk finnes i litteraturen Ved

aring sette opp et absolutt skille mellom Gud og all annen virkelighet garingr man dermed glipp av

alle mellomskikkelsene mellom Gud og mennesker i litteraturen Det er denne fleksible

karakteren paring monoteismen i Det andre templets periode som baner vei for hvordan de foslashrste

kristne kunne legge til troen paring en guddommelig skikkelse ved siden av Gud Jeg har kritisert

Hurtados oppfatning om at ldquodivine agencyrdquo en virkningshistorie i Det nye testamentet Jeg

mener likevel at disse guddommelige agentene en god del om monoteismens karakter og

fleksibilitet som igjen angir forutsetningene for den tidlige kristologi Naringr det er sagt

sprenger Jesus likevel alle grenser i forhold til analogiene av mediatorskikkelser ved at han

fungerer i fortid naringtid og fremtid

Ettersom monoteismen foslashrst og fremst ikke var et teoretisk konsept er man i stoslashrre grad noslashdt

til aring se paring hvordan monoteismen gav utslag i religioslashs praksis Som jeg har argumentert for ble

den joslashdiske monoteismen beskyttet og bevart gjennom den praktiske tilbedelsen av den ene

Gud Bare Israels Gud skulle tilbes og bare Israels Gud var verdig tilbedelse Paring denne maringten

kan man se hvordan Guds unikhet ble beskyttet og bevart Guds unikhet kom her til uttrykk

ikke bare som et teoretisk troskonsept men i en praktisk utfoldelse hvor de troende uttrykte

sin lojalitet til Israels Gud i samsvar med Dekalogens foslashrste bud (Ex 203-6)

Dette er begrunnelsen og bakgrunnen for mitt neste sposlashrsmaringl Hvis skikkelser med

guddommelige funksjoner aldri ser ut til aring true Guds unikhet hva er det da som konstituerer

Guds unikhet Her argumenterte jeg for at Guds unikhet ble beskyttet og bevart gjennom

tilbedelsen Dette stod som bakgrunn for mitt neste forskningssposlashrsmaringl

72 Ble Jesus tilbedt

I dette sposlashrsmaringlet valgte jeg aring avgrense meg til boslashnn i de syv ubestridte Paulus-brevene siden

dette er ett av de seks punktene i Hurtados tese om ldquoden kristne mutasjonenrdquo Ettersom Gud

og Kristus ofte forekommer sammen i mange av boslashnnetekstene valgte jeg aring se paring hvordan

Paulus omtaler Gud og Kristus i forhold til hverandre Gjennomgangen av dette i kapittel 4

viste at Paulusrsquo spraringkbruk er av en dyp teosentrisk karakter

I flertallet av eksempler hvor Kristus er brukt som subjekt for et verb saring er enten Gud det

logiske subjektet eller saring er det en implisitt eller eksplisitt referanse (i konteksten) til Guds

vilje og formaringl Dermed ser vi at Paulusrsquo spraringk om Kristus stort sett er grammatisk

130

underordnet hans spraringk om Gud Grammatikken reflekterer altsaring teologien Kristi avhengighet

av og lydighet til Gud Likevel er det en dialektikk i Paulusrsquo spraringk om Gud og Kristus

Paulusrsquo spraringk om Kristus faringr dets innhold og mening ut ifra spraringk om Gud men hans spraringk

om Gud faringr ogsaring dets innhold og mening ut ifra hans snakk om Kristus Det samme moslashnsteret

fant jeg i gjennomgangen av boslashnnetekstene Selv om Gud er det eksplisitte objektet for boslashnn

er ofte innholdet i disse boslashnnene kristologisk ved at Paulus takker Gud for hva han har gjort i

Kristus Paulus takker ogsaring Gud ved Kristus Her ser vi et viktig punkt i den tidlige kristne

tilbedelse Gud blir paring forskjellige maringter tilbedt med referanse til Kristus Her kan man tenke

seg at Kristus er mediator ved det at han hans doslashd hadde aringpnet opp og sikret veien inn til

Guds naeligrvaeligr og dermed gjort tilbedelsen virkningsfull Dermed kan det gi mening i denne

sammenheng aring si at ldquoved Kristusrdquo betyr ldquothe basis and validation of prayerrdquo413 Likevel er

boslashnnen oftest hos Paulus rettet direkte til Gud uten referanse til Kristus Som vist var det

tradisjonelle og mest eksplisitte boslashnnespraringket utelukkende rettet mot Gud Hvis man skal

snakke med pinlig noslashyaktighet saring ble ldquoboslashnnrdquo rettet mot Gud og ikke mot Kristus i

tilbedelsen blant de tidligste menighetene Med mindre eksplisitt boslashnnespraringk finner vi likevel

ogsaring noen faring appeller rettet mot Herren Jesus Kristus Disse appellene indikerer at de tidligste

kristne ansaring Jesus som aktiv ved Guds hoslashyre haringnd som en man kunne appellere til og som en

man appellerte til for hans gjenkomst Likevel er disse appellene svaeligrt begrenset i omfang

Hensikten med aring garing igjennom Paulus-brevene var for aring se om man kunne finne direkte boslashnn i

de tidligste vitnesbyrdene i Det nye testamentet Hurtado mener at den kristne mutasjonen

den nye varianten av joslashdisk monoteisme som han kaller binitarisk monoteisme kom som en

eksplosjon og ikke som en utvikling over tid Dersom Hurtado har rett og at boslashnn til Kristus

(som ett av seks punkter i mutasjonen) kom som en eksplosjon uten utviklingstrekk er det

svaeligrt paringfallende at alt det tradisjonelle og eksklusive boslashnnespraringket utelukkende er brukt om

Gud aldri om Kristus Gjennomgangen av boslashnnemoslashnsteret i de syv Paulus-brevene kan ikke

etter min mening beskrives som binitarisk Dette leder meg over paring det store sposlashrsmaringlet

Finner vi en mutasjon av joslashdisk monoteisme hvor Jesus blir tilbedt

Som vist i gjennomgangen av kap 614 er det et behov for aring klargjoslashre hva man legger i

definisjonen tilbedelse Dersom vi skal oppnaring en stoslashrre klarhet i sposlashrsmaringlet om Jesus ble

tilbedt paring samme maringte som Gud eller ved handlinger som var forbeholdt Gud ville en

definisjon av tilbedelse vaeligrt tjent med en klarhet i forhold til hvilke handlinger som ble ansett

som akseptable overfor andre skikkelser og hvilke handlinger som kun ble ansett som

413 Fitzmyer Romans A New Translation with Introduction and Commentary 244

131

akseptable overfor Gud Tilbedelse ved ofring synes aring ha vaeligrt stedet hvor joslashdene trakk

grensen for hva som kun skulle rettes mot Israels Gud Hvis man ser paring tilfellet med Jesus saring

beskrives han heller som tilbedelseofferet syndofferet enn den man ofret til Man kan likevel

ikke slik McGrath gjoslashr414 kreve at det skal ofres til Jesus for aring snakke om en tilbedelse av

ham Fravaeligret av ofring blant de tidlige kristne tilsier at de ansaring Kristi doslashd som et effektivt og

meningsfullt syndoffer som fullendte ofringen en gang for alle Hans offerdoslashd tok oppgjoslashret

med synden og aringpnet en ny vei til Gud De kristnes inntreden til Guds naeligrvaeligr ble ikke bare

gjort mulig pga hva Kristus hadde gjort ved sin offerdoslashd Deres inntreden til Guds naeligrvaeligr

skjedde ogsaring ved ham og i ham Kristus er dermed mer innholdet i tilbedelsen av Gud enn

mottakeren av tilbedelse

Naringr det gjelder analogier er det klart at Jesus ogsaring i dette tilfellet sprenger alle grenser Paring

samme maringte som med de guddommelige agentene i litteraturen har vi heller ikke her en

analogi til det fulle moslashnsteret som tilskrives Jesus i Det nye testamentet Det betyr derimot

ikke at vi boslashr avvise de delvise analogiene Disse analogiene kan ogsaring si oss en god del om at

monoteismens grenser og fleksibilitet i forhold til det aring aeligre skikkelser ved siden av Gud

Hurtado avviser dette for enkelt idet han setter opp et lite fruktbart skille mellom ldquofaktiskrdquo

hengivenhet og ldquolitteraeligrerdquo fenomen Dette bryr han seg lite om naringr han skal finne analogier til

den opphoslashyde Jesus i Det nye testamentet hvor han bruker deres status som

forklaringsmodell for hvordan de foslashrste kristne kunne legge til troen paring Jesus som Guds

hovedagent

Reaksjoner paring hengivenhet rettet mot engler i tekster tilsier at det ikke fantes et saring absolutt

skille mellom litteraeligre tekster og praksis ettersom kritikken mot dette ofte har vaeligrt at leseren

har misforstaringtt teksten og antatt at det her handler om aring tilbe engelen og lignende i praksis415

Det faktum at det har oppstaringtt reaksjoner paring hengivenhet rettet mot engler bekrefter dette Vi

finner ogsaring aeligring av eskatologiske agenter i litteraturen i denne perioden Den tidlige kristne

mente derimot at en eskatologisk skikkelse har kommet Etter min mening er derfor noe

naeligrmest noslashdt til aring skje naringr de mener at en oppfyllelse har funnet sted Dette betyr likevel ikke

at de maringtte endre sin monoteisme for gi aeligre til Messias Jesus Oppfyllelse er hovedforskjellen

mellom Jesus-bevegelsen og andre bevegelser som fortsatt ventet paring Messias og eskatologisk

frelse Dette er sannsynligvis grunnen til at vi ikke har flere analogier paring praksiser Naringr

Hurtado fokuserer saring mye paring en ldquomutasjonenrdquo i joslashdisk monoteisme overser han og ignorerer

414 McGrath The Only True God Early Christian Monotheism in Its Jewish Context 415 Se fotnote 395-396

132

muligheten for at joslashdiske ideer kunne vaeligre med paring aring danne bakgrunnen for hengivenheten

rettet mot Jesus

Fravaeligret av diskusjon og kontroverser omkring tilbedelse i Det nye testamentet selv indikerer

at de tidlige kristne ikke bare mente at hengivenhet bare kunne gis til Gud men ogsaring til hans

messianske agent som igjen var til Guds aeligre Det ble dermed naturlig aring aeligre den agenten hvor

Gud har kommet naeligr og som ved sin doslashd banet en ny vei for dem vei til Gud Jesus blir alltid

aeligret med henvisning til Gud hvor Gud samtidig aeligres for hva han har gjort i og ved Kristus

De tidlige kristnes tilbedelse skjer dermed til Gud gjennom Kristus Derfor er aeligrboslashdigheten

gitt til Jesus en del av det aring tilbe Gud

Derfor skal hvert kne skal boslashye seg i Jesu navn

i himmelen paring jorden og under jorden

11 og hver tunge bekjenne

Jesus Kristus er Herre til Gud Faders aeligre

133

Litteraturliste

Andersen Oslashivind I Retorikkens Hage Oslo Universitetsforlaget 1995

Barker Margaret The Great Angel A Study of Israels Second God London SPCK 1992

Barnett Paul The Second Epistle to the Corinthians Grand Rapids Mich WB Eerdmans Publishing

Company 1997

Barr James The Semantics of Biblical Language [London] Oxford University Press 1961

Barrett C K A Commentary on the First Epistle to the Corinthians Blacks New Testament

Commentaries London A amp C Black 1971 Bauckham Richard Jesus and the God of Israel God Crucified and Other Studies on the New

Testaments Christology of Divine Identity Grand Rapids Michigan Cambridge UK

Eerdmans 2008

Best Ernest The First and Second Epistles to the Thessalonians Vol [1986] Blacks New Testament

Commentaries London A amp C Black 1986

Bousset Wilhelm Kyrios Christos Geschichte Des Christusglaubens Von Den Anfaumlngen Des

Christentums Bis Irenaumlus Goumlttingen Vandenhoeck amp Ruprect 1913

Bradshaw Paul God Christ and the Holy Spirit in Early Christian Praying In The Place of Christ in

Liturgical Prayer Trinity Christology and Liturgical Theology edited by Bryan D Spinks xiii

378 s Collegeville Minn Liturgical Press 2008 Bultmann Rudolf Theology of the New Testament Lond SCM Press 1974

Campbell Jonathan G Reviews Journal of Jewish Studies 45 no 1 (1994) 137

Capes David B Yhwh Texts and Monotheism in Pauls Christology In Early Jewish and Christian

Monotheism edited by Loren T Stuckenbruck and Wendy E Sproston North VIII 264 s

Sheffield JSOT Press 2004

Casey Maurice From Jewish Prophet to Gentile God The Origins and Development of New

Testament Christology Cambridge J Clarke amp Co 1991

Charles R H The Apocrypha and Pseudepigrapha of the Old Testament in English With Introductions

and Critical and Explanatory Notes to the Several Books Oxford Clarendon Press 1913

Charlesworth James H Can We Discern the Composition Date of the Parables of Enoch In Enoch

and the Messiah Son of Man Revisiting the Book of Parables edited by Gabriele Boccaccini

XV 539 s Grand Rapids Mich Eerdmans 2007

Collins Adela Yarbro How on Earth Did Jesus Become a God A Reply In Israels God and

Rebeccas Children edited by DeConick Capes Bond Miller 55-66 Waco Texas Baylor

Univesity Press 2007

Collins Adela Yarbro and John J Collins King and Messiah as Son of God Divine Human and Angelic

Messianic Figures in Biblical and Related Literature Grand Rapids Mich Eerdmans 2008

Dahl Nils Alstrup The Neglected Factor in New Testament Theology In Jesus the Christ The

Historical Origins of Christological Doctrine edited by Nils Alstrup Dahl and Donald Juel 249 s Minneapolis Fortress Press 1991

Davies Margaret Review of L Hurtados One God One Lord New Blackfriars 71 no 834 (1990)

51-52

Davis Carl Judson The Name and Way of the Lord Old Testament Themes New Testament

Christology Journal for the Study of the New Testament Supplement Sheffield Academic Pr

1996

Davis Philip G Divine Agents Mediators and New Testament Christology Journal of Theological

Studies 45 no 2 (1994) 479-503

Dobschuumltz Ernst von Die Thessalonicher-Briefe Vol 10 Abtheilung Kritisch-Exegetischer

Kommentar Uumlber Das Neue Testament Goumlttingen Vandenhoeck amp Ruprecht 1909

134

Donfried Karl P 1 Thessalonians In The Blackwell Companion to the New Testament edited by

David Edward Aune XVI 696 s [Chichester] Wiley-Blackwell 2010

Doughty Darrell J Priority of Chapis An Investigation of the Theological Language of Paul New

Testament Studies 19 no 2 (1973) 163-80

Dunn James D G Christology as an Aspect of Theology In The Future of Christology Essays in

Honor of Leander E Keck edited by Leander E Keck Abraham J Malherbe and Wayne A

Meeks xxi 265 s Minneapolis Fortress Press 1993

Dunn James D G Christology in the Making A New Testament Inquiry into the Origins of the

Doctrine of the Incarnation London SCM 1989 Dunn James D G Did the First Christians Worship Jesus SPCK Publishing 2010

Dunn James D G Did the First Christians Worship Jesus The New Testament Evidence London

Westminster John Knox Press 2010

Dunn James D G How Controversial Was Pauls Christology In From Jesus to John 148-67

Sheffield Eng JSOT Pr 1993

Dunn James D G The Theology of Paul the Apostle Grand Rapids Michigan Cambridge UK

Eerdmans 1998

Dunn James D G Was Christianity a Monotheistic Faith from the Beginning Scottish Journal of

Theology 35 no 4 (1982) 303-36

Eriksson Anders Traditions as Rhetorical Proof Pauline Argumentation in 1 Corinthians Gleerup 1998

Eskola Timo Messiah and the Throne Jewish Merkabah Mysticism and Early Christian Exaltation

Discourse Tuumlbingen Mohr 2001

Evans Craig Daniel in the New Testament In The Book of Daniel Composition and Reception

edited by John J Collins Peter W Flint and Cameron VanEpps XIX 769 s Boston MA Brill

2001

Fee Gordon D Pauline Christology An Exegetical-Theological Study Peabody Mass Hendrickson

Publishers 2007

Fitzmyer Joseph A First Corinthians A New Translation with Introduction and Commentary New

Haven CT USA Yale University Press 2008 Fitzmyer Joseph A Romans A New Translation with Introduction and Commentary Vol v 33

Garden City NY Doubleday 1993

Fitzmyer Joseph A The Semitic Background of the New Testament Kyrios-Title In The Semitic

Background of the New Testament XXI 524 300 s Grand Rapids Mich WB Eerdmans

Pub 1997

Fitzmyer Joseph A The Semitic Background of the New Testament Kyrios-Title In A Wandering

Aramean Collected Aramaic Essays XVII 290 s Atlanta Ga Society of Biblical Literature

1979

Furnish Victor Paul 1 Thessalonians 2 Thessalonians Nashville Tenn Abingdon Press 2007

Furuli Rolf and Terje G Simonsen Enoks Bok Oslo De norske bokklubbene 2004 Gieschen Charles A Angelomorphic Christology Antecedents and Early Evidence Arbeiten Zur

Geschichte Des Antiken Judentums Und Des Urchristentums Leiden Brill 1998

Halpern Baruch The Development of Israelite Monotheism In Judaic Perspectives on Ancient

Israel edited by Jacob Neusner Baruch A Levine and Ernest S Frerichs XVIII 318 s

Philadelphia Fortress 1987

Harris Murray J The Second Epistle to the Corinthians A Commentary on the Greek Text The New

International Greek Testament Commentary Exeter Paternoster Press 2005

Harvey A E Jesus and the Constraints of History London Duckworth 1982

Hay David M Glory at the Right Hand Psalm 110 in Early Christianity Vol 18 Monograph Series

Atlanta Ga Society of Biblical Literature 1973 Hayman Peter Monotheism--a Misused Word in Jewish Studies Journal of Jewish Studies 42 no

1 (1991) 1-15

135

Hengel Martin The Son of God The Origin of Christology and the History of Jewish-Hellenistic

Religion Philadelphia Fortress Press 1976

Holtz Traugott Der Erste Brief an Die Thessalonicher Vol Bd 13 Evangelisch-Katholischer

Kommentar Zum Neuen Testament Ekk Zuumlrich Benziger 1986

Horbury William Jewish Messianism and the Cult of Christ London SCM Press 1998

Hurtado Larry W At the Origins of Christian Worship The Context and Character of Earliest Christian

Devotion 2 ed Grand Rapids MichiganCambridge UK William B Eerdmans Publishing

Company 1999

Hurtado Larry W Devotion to Jesus and Historical Investigation A Grateful Clarifying and Critical Response to Professor Casey Journal for the Study of the New Testament 27 no 1 (2004)

97-104

Hurtado Larry W First-Century Jewish Monotheism Journal for the Study of the New Testament

no 71 (1998) 3-26

Hurtado Larry W How on Earth Did Jesus Become a God Historical Questions About Earliest

Devotion to Jesus Grand Rapids Mich Eerdman 2005

Hurtado Larry W Jesus as Gods Name and Jesus as Gods Embodied Name in Justin Martyr In

Justin Martyr and His Worlds edited by Sara Parvis and Paul Foster XV 246 s [4] pl

Minneapolis Minn Fortress Press 2007

Hurtado Larry W Lord Jesus Christ Devotion to Jesus in Earliest Christianity Grand Rapids Mich Eerdmans 2003

Hurtado Larry W One God One Lord Early Christian Devotion and Ancient Jewish Monotheism

Philadelphia Fortress Press 1988

Hurtado Larry W What Do We Mean by First-Century Jewish Monotheism Society of Biblical

Literature Seminar Papers no 32 (1993) 348-68

Jungmann J A The Place of Christ in Liturgical Prayer London Chapman 1965

Kittel Gerhard Geoffrey W Bromiley and Gerhard Friedrich Theological Dictionary of the New

Testament Grand Rapids Mich Eerdmans 1985

Kramer Werner R Christ Lord Son of God Translated by Brian Hardy Naperville Ill A R Allenson

1966 Kreitzer L Joseph Jesus and God in Pauls Eschatology Journal for the Study of the New Testament

Supplement Series Sheffield JSOT Press 1987

Kreitzer L Joseph Jesus and God in Pauls Eschatology Vol 19 Journal for the Study of the New

Testament Supplement Series Sheffield JSOT Press 1987

Lacocque Andreacute Allusions to Creation in Daniel 7 In The Book of Daniel Composition and

Reception edited by John J Collins and Peter W Flint b Boston MA Brill 2001

Lindemann Andreas Die Rede Von Gott in Der Paulinischen Theologie Theologie und Glaube 69

(1979) 357-76

McGrath James F The Only True God Early Christian Monotheism in Its Jewish Context University of

Illinois Press 2009 Moberly RWL How Appropriate Is Monotheism as a Category for Biblical Interpretation In

Early Jewish and Christian Monotheism edited by Loren T Stuckenbruck and Wendy E

Sproston North Sheffield JSOT Press 2004

Morris Leon The First and Second Epistles to the Thessalonians The New International Commentary

on the New Testament Grand Rapids Eerdman 1991

Moxnes Halvor Putting Jesus in His Place A Radical Vision of Household and Kingdom Louisville

London Westminster John Knox Press 2003

North J Lionel Jesus and Worship God and Sacrifice In Early Jewish and Christian Monotheism

edited by Loren T Stuckenbruck and Wendy Sproston North London T amp T Clark Intl 2004

OBrien Peter T The Epistle to the Philippians A Commentary on the Greek Text The New International Greek Testament Commentary Exeter Paternoster Press 1991

OBrien Peter T Introductory Thanksgivings in the Letters of Paul Leiden E J Brill 1977

136

Rainbow Paul A Jewish Monotheism as the Matrix for New Testament Christology A Review

Article Novum testamentum 33 no 1 (1991) 78-91

Redmond Calvin D Jesus Gods Agent of Creation Andrews University Seminary Studies 42 no 2

(2004) 287-303

Richardson Neil Pauls Language About God JSOT Press 1994

Riis Anita Holm Kulturmoslashdets Hermeneutik En Filosofisk Analyse Af Kulturmoslashdets

Forudsaeligtninger Univers 2006

Roumlsel Martin The Reading and Translation of the Divine Name in the Masoretic Tradition and the

Greek Pentateuch Journal for the Study of the Old Testament 31 no 4 (2007) 411-28 Sandnes Karl Olav -I Tidens Fylde- En Innfoslashring I Paulus Teologi Oslo Luther 1996

Segal Alan Pauls Soma Pneumatikon and the Worship of Jesus In The Jewish Roots of

Christological Monotheism Papers from the St Andrews Conference on the Historical Origins

of the Worship of Jesus edited by Carey C Newman James R Davila and Gladys Sherman

Lewis XI 373 s Leiden Brill 1999

Stuckenbruck Loren T Angel Veneration and Christology A Study in Early Judaism and in the

Christology of the Apocalypse of John Wissenschaftliche Untersuchungen Zum Neuen

Testament Tubingen J C B Mohr (Paul Siebeck) 1995

Stuckenbruck Loren T and Wendy Sproston North Early Jewish and Christian Monotheism Journal

for the Study of the New Testament London T amp T Clark Intl 2004 Thuumlsing Wilhelm Per Christum in Deum Studien Zum Verhaumlltnis Von Christozentrik Und

Theozentrikin Den Paulinischen Hauptbriefen MynstiW1965

VanderKam James C and George W E Nickelsburg 1 Enoch A New Translation Minneapolis

Augsburg Fortress 2004

Vollenweider Samuel Der Raub Der Gottgleichheit Ein Religionsgeschichtlicher Vorschlag Zu Phil

26(-11) New Testament Studies 45 no 3 (1999) 413-33

Wanamaker Charles A The Epistles to the Thessalonians A Commentary on the Greek Text The New

International Greek Testament Commentary Exeter Paternoster Press 1990

Weiss J Der Erste Koumlrintherbrief Goumlttingen Vandenhoeck amp Ruprecht 1910

Wiles Gordon P Pauls Intercessory Prayers The Significance of the Intercessory Prayer Passages in

the Letters of St Paul Vol 24 Monograph Series Cambridge Cambridge University Press

1974

Forkortelser

ABD Anchor Bible Dictionary red D N Freedman 6 vol (New York

Doubleday 1992

BDAG W Bauer A Greek-English Lexicon of the New Testament and Other

Early Christian Literature ETW F Arndt og F W Gingrich (red) 3 utgave revidert av F W Danker (Chicago University of Chicago Press 2000)

EDNT Exegetical Dictionary of the New Testament red H Balz og G Schneider 3 vol (Grand Rapids Eerdmans 1990-93)

OED Oxford English Dictionary

TRE Theologische Realenzyklopaumldie red G Krause of G Muumlller (BerlinNew York de Gruyter 1976- )

Alle bibelsitater er hentet fra Bibelselskapets NT05-oversettelse med mindre annet er presisert

De greske tekstene er hentet fra Aland Kurt and Eberhard Nestle Novum Testamentum

Graece 27 utgave Stuttgart Deutsche Bibelgesellschaft 1993

Innholdsfortegnelse

1 INTRODUKSJON 1

11 Problemet og forskningssposlashrsmaringl 1

12 Disposisjon 3

13 Hermeneutiske betraktninger 5

131 Vitenskapsteoretisk inngang til hermeneutiske utfordringer 5

132 Forforstaringelse og bakgrunnskunnskap 6

133 Sammensmeltning av horisonter 6

14 Faglige utfordringer knyttet til dette studiet 8

141 Monoteisme 8

142 Metodisk tilnaeligrming til studiet av monoteisme 10

2 GUDDOMMELIGE SKIKKELSER I DEN JOslashDISKE LITTERATUREN FRA DET ANDRE TEMPLETS PERIODE 12

21 Tilnaeligrminger til debatten om monoteisme og kristologi 12

22 Larry Hurtado ndash ldquoDivine Agencyrdquo 15

23 Richard Bauckham - Christology of Divine Identity 16

24 Analyse av monoteismens karakter i Det andre templets periode 18

241 Personifiserte guddommelige attributter 20

242 Opphoslashyde patriarker 21

243 Erkeengler 25

244 Eskatologisk messianisme 28

245 Hvordan er Messiasrsquo rolle definert i forhold til Guds rolle 29

246 Den syriske 2 Baruk 30

247 Hovedtendenser i 4 Esra og 2 Baruk 31

25 Oppsummering av tendenser 32

3 KRISTOLOGI HOS PAULUS 34

31 Funksjonell overlapping mellom Gud og Kristus hos Paulus 34

32 κύριος-tittelen 36

321 Hva ble lest 37

322 κύριος hos Paulus 38

323 Implikasjoner 39

33 - 1 Kor 85-6 42

34 - Fil 26-11 45

35 - 1 Kor 1524-28 50

36 Oppsummering og hovedtendenser 53

361 Utfordringer - Hurtados tese 54

362 Utfordringer ndash Bauckhams tese 56

4 FORHOLDET MELLOM GUD OG KRISTUS HOS PAULUS 60

41 Paulusrsquo spraringkbruk om Gud og Jesus Kristus 60

411 Paulusrsquo spraringk om Kristus 62

412 Hvem handler 62

413 ἐν Χριστῷ 64

414 διὰ Χριστοῦ 66

42 Sidestilling av Gud- og Kristus-spraringk hos Paulus 68

421 Naringde- og fredshilsener hos Paulus 68

422 Naringde og fred hos Paulus 70

423 Implikasjoner ved sidestilling av Gud- og Kristus-spraringk hos Paulus 72

43 Oppsummering av Paulusrsquo spraringk om Gud og Kristus 74

5 TILBEDELSE HOS PAULUS 77

51 ldquoDen kristne mutasjonenrdquo 77

52 Avgrensning 79

53 Kontinuasjon eller innovasjon 81

531 Boslashnn innenfor ulike sjangre 81

54 Boslashnn rettet direkte til Jesus hos Paulus 82

541 προσεύχοmicroαι og προσευχή 85

542 εὔχοmicroαι og εὐχή 87

543 δέοmicroαι og δέησις 87

544 εὐχαριστέω og εὐχαριστία 88

545 εὐλογητός 96

546 δοξάζω 98

547 Paringkallelser 99

548 Aringndens plass i boslashnn 103

549 Andre boslashnnetekster 104

5410 Flere boslashnnetekster 110

55 Oppsummering av hvem Paulus retter sine boslashnner mot 112

551 Konklusjon 114

6 TILBEDELSEN OG MONOTEISME 115

61 Utfordringer 115

611 ldquoDivine agencyrdquo 115

612 Erfaringsteologi som forklaringsmodell paring et historisk fenomen 116

613 En ny monoteisme Stillhet over kontroverser 117

614 Definisjon av ldquotilbedelserdquo 120

615 ldquoKultiskrdquo tilbedelse ndash For bred definisjon 124

616 Metode og monoteisme 126

7 SAMMENFATNING 128

71 Guddommelige skikkelser 128

72 Ble Jesus tilbedt 129

Litteraturliste 133

1

1 Introduksjon

11 Problemet og forskningssposlashrsmaringl

I 1 Korinterbrev 85-6 skriver Paulus foslashlgende

rdquoDet finnes nok saringkalte guder i himmelen eller paring jorden ja det er mange guder og mange

herrer

6 Men for oss er det eacuten Gud varingr Far

Alt er fra ham og til ham er vi skapt

Og det er eacuten Herre Jesus Kristus

Alt er til ved ham og ved ham lever virdquo

I disse versene beskriver Paulus kjernen i den ldquokristnerdquo tro i polemisk avgrensning mot

samtidens religioslashse miljoslash I versene 5-6a fortsetter Paulus den kjente joslashdiske polemikken mot

avguder og avgudsdyrkelse Ved dette kunne han med rette hevde at han tjente rdquofedrenes

Gudrdquo Ved en avvisning av mange rdquosaringkalte guderrdquo insisterte Paulus paring at rdquofor ossrdquo er det bare

eacuten Gud Versene som man ofte mener alluderer til Shemaacute (Deut 64-5) inneholder her et

interessant tillegg I tillegg til troen paring den ene Gud kommer rdquoeacuten Herrerdquo Jesus Kristus Selv

om tittelen rdquoHerrerdquo (κύριος) i seg selv ikke antyder guddommelighet er maringten Jesus Kristus

er satt opp ved siden av Gud paring likevel unik

Mitt anliggende i denne oppgaven vil vaeligre aring beskrive hvordan de foslashrste kristne tenkte om

dette unike forholdet mellom Gud og Jesus Dette vil jeg forsoslashke aring besvare med utgangspunkt

i to ulike moderne tilnaeligrminger til nytestamentlig kristologi Problemet er forstaringelsen av Gud

og Kristus i paulinske tekster For aring belyse dette vil jeg garing inn paring to forskningssposlashrsmaringl Her

vil jeg fremsette foslashlgende teser

1 I den joslashdiske monoteismen i Det andre templets periode (516 f Kr- 70 e Kr) var det plass

til guddommelige skikkelser ved siden av Gud uten at dette truet erkjennelsen av at ldquoGud

er eacutenrdquo

2 Jesus ble ikke tilbedt Den foslashrste generasjonen av kristne skapte ingen ny variant av joslashdisk

monoteisme De foslashrste kristne aeligret Kristus uten at dette skapte en ny variant av

monoteisme

Ofte er det slik at det er forskerens definisjon av joslashdisk monoteisme i Det andre templets

periode som er premissleverandoslashr for forskerens tolkning av Det nye testamentet og

naturligvis da for Jesu opphoslashyde posisjon i Det nye testamentet Derfor garingr jeg inn i den

2

joslashdiske litteraturen fra Det andre templets periode for aring vurdere hvilke premisser dette gir oss

for tidlig kristologi

I denne sammenheng garingr jeg inn og gir en kritisk vurdering av to ulike tilnaeligrminger til tidlig

kristologi Det foslashrste sposlashrsmaringlet jeg oslashnsker aring diskutere er

1 Var det plass til guddommelige skikkelser ved siden av Gud i den joslashdiske litteraturen i

Det andre templets periode

Dette sposlashrsmaringlet vil diskuteres med Richard Bauckham og Larry Hurtado Paring dette sposlashrsmaringlet

svarer Bauckham nei hvilket indikerer at naringr Jesus beskrives med guddommelige funksjoner i

Det nye testamentet saring gjoslashr det ham til Gud ifoslashlge Bauckham Bauckham hevder at

guddommelige funksjonene ikke bare er noe Gud kan delegere bort ettersom det noe av det

som gjoslashr Gud til Gud Bauckham hevder at ldquointermediary figures who may or may not

participate in divinity are by no means characteristic of the literature of Second Temple

Judaismrdquo1 og avviser dermed at deres status kan kaste lys over nytestamentlig kristologi og

monoteismens karakter i denne perioden

Hurtado derimot svarer ja paring dette sposlashrsmaringlet Det var plass til guddommelige skikkelser i

litteraturen i denne perioden ifoslashlge ham Jeg vil ogsaring svare ja paring dette sposlashrsmaringlet til tross for

at jeg avviker fra Hurtado paring visse punkter

Konklusjonen i denne delen skaper en naturlig overgang til mitt neste forskningssposlashrsmaringl

Hvis det saring var plass til guddommelige skikkelser ved siden av Gud i denne perioden hva da

med tilbedelsen av Jesus Ingen av mediatorskikkelsene2 blir tilbedt men det blir derimot

Jesus ifoslashlge Hurtado Det andre sposlashrsmaringlet jeg derfor oslashnsker aring diskutere er

2 Ble Jesus tilbedt

Dette sposlashrsmaringlet vil staring som grunnlag for en videre droslashfting om vi finner slik Hurtado

hevder en ldquomutasjonrdquo en ny variant av joslashdisk monoteisme som aringpnet opp for tilbedelse av to

skikkelser Gud og hans Messias I denne delen garingr jeg kun i dialog med Larry Hurtado

Larry Hurtado er en mye sitert forsker siden boken hans One God One Lord Early Christian

Devotion and Ancient Jewish Monotheism kom ut for foslashrste gang i 1988 Her hevder han at

det var plass for guddommelige skikkelser ved siden av den ene Gud i Det andre templets

joslashdedom og at disse skikkelsene er viktige for aring forstaring den nytestamentlige kristologi Det er

1 Richard Bauckham Jesus and the God of Israel God Crucified and Other Studies on the New Testaments

Christology of Divine Identity (Grand Rapids Michigan Cambridge UK Eerdmans 2008) 5 2 OED definerer ldquomediatorrdquo som ldquoan intermediary between God and mankindrdquo wwwoedcom (20 april 2011) Foslashlgelig kunne man oversatt dette til ldquomellommannrdquo men jeg velger aring bruke ldquomediatorrdquo ettersom denne termen er saringpass fremtredende i litteraturen

3

likevel en stor forskjell mellom disse mediatorskikkelsene og Jesus i Det nye testamentet Det

er bare Jesus som mottar tilbedelse ifoslashlge Hurtado Her hevder han et viktig punkt Jesus ble

tilbedt av de foslashrste kristne Dette foslashrte til at den tidlig kristne bevegelse skapte en ny variant

av joslashdisk monoteisme Dette kaller Hurtado for ldquobinitarisk monoteismerdquo

I begge disse sposlashrsmaringlene kommer temaet monoteisme med i bakgrunnen Utfallet og svaret

paring begge disse sposlashrsmaringlene sier noe om monoteismens grenser og hva som konstituerte den i

Det andre templets periode

12 Disposisjon

Oppgaven er disponert med 7 kapitler

I kapittel 1 presenterer jeg forskningssposlashrsmaringlene som er utgangspunktet for denne oppgaven

Her vil jeg foslashrst ta opp en generell hermeneutisk droslashfting av utfordringer i tilnaeligrmingen til

antikke tekster og fenomener som monoteisme Deretter foretar jeg en mer konkret metodisk

droslashfting rettet inn mot hvordan man best boslashr tilnaeligrme seg studiet av monoteisme og

kristologi

I kapittel 2 gir jeg en kort oversikt over fagdebatten og viser til forskjellige tilnaeligrminger til

studiet av kristologi og monoteisme Her kommenterer jeg ogsaring kort de ulike forskeres

metodiske tilnaeligrming til kristologidebatten I denne sammenheng vil jeg presentere baringde

Larry Hurtado og Richard Bauckham og forsoslashke aring plassere dem i forhold til fagdebatten

Videre diskuterer jeg monoteismens karakter i Det andre templets periode med Hurtado og

Bauckham hvor jeg vil utfordre Bauckhams tese Ettersom det er hans definisjon av

monoteisme som er premissleverandoslashren for hans tolkning av kristologi i Det nye testamentet

vil jeg nettopp garing inn i premissene for aring vurdere om hans tilnaeligrming og definisjon av

monoteisme virker sakssvarende ut ifra hva man finner i den joslashdiske litteraturen Jeg

argumenterer for at det var plass til guddommelige skikkelser og at den joslashdiske monoteismen

i denne perioden var betydelig mer fleksibel enn hva Bauckham anerkjenner

I kapittel 3 garingr jeg inn i Det nye testamentet og ldquotesterrdquo Bauckhams og Hurtados tese i Det

nye testamentet Her avgrenser jeg meg til tre sentrale Paulus-tekster Foslashr jeg garingr inn paring disse

tekstene foretar jeg en droslashfting av bakgrunnen for ordet κύριος samt hvilke implikasjoner

denne tittelen har naringr den brukes om Jesus Denne gjennomgangen staringr som bakgrunn for

droslashftingen av de tre tekstene hvor denne tittelen er sentral eksplisitt eller implisitt I disse tre

tekstene argumenterer jeg for at Paulus kunne beskrive Jesus med ldquoguddommelige

funksjonerrdquo uten at dette indikerer at Jesus er Gud og at Paulus kunne gi Jesus en stor plass

4

ved siden av Gud samtidig som han foslashlte seg forpliktet overfor eacuten Gud Til slutt i dette

kapittelet foretar jeg en vurdering av Bauckhams og Hurtados tese hvor jeg peker paring

utfordringer ved deres tilnaeligrminger Jeg argumenterer for at monoteismen i Det andre

templets periode ble beskyttet og bevart gjennom tilbedelsen av den ene Gud Dette staringr som

begrunnelsen for hvorfor jeg har valgt mitt neste forskningssposlashrsmaringl Ble Jesus tilbedt

I kapittel 4 garingr jeg inn paring Paulusrsquo spraringk om Gud og Kristus og ser paring hvordan han omtaler

dem i forhold til hverandre Her forsoslashker jeg aring skape en kontekst for min avgrensning i

kapittel 5 hvor jeg garingr inn paring boslashnn i de syv ubestridte Paulus-brevene Derfor vil jeg i kapittel

4 forsoslashke aring danne en kontekst for hvordan vi kan forstaring boslashnnetekstene Ved aring se paring hvordan

Paulus omtaler Gud og Jesus i forhold til hverandre kan vi faring en god antydning om hvordan

han ser paring forholdet mellom Gud og Jesus Her vil jeg garing igjennom uttrykk som ogsaring kommer

opp i boslashnnetekstene Saeligrlig ettersom Gud og Jesus opptrer i samme kontekst i mange av

boslashnnetekstene vil denne gjennomgangen naturligvis ogsaring kaste lys over disse tekstene

I kapittel 5 garingr jeg i dialog med Larry Hurtado for aring diskutere om Jesus ble tilbedt av de foslashrste

kristne Jeg avgrenser meg her til aring vurdere boslashnn i de syv uomtvistede Paulus-brevene og vil

forsoslashke aring garing igjennom de fleste boslashnnetekstene i disse brevene Her presenterer jeg

boslashnneterminologien og forskjellige type boslashnnetekster og garingr igjennom sentrale tekster for aring

se hovedmoslashnsteret i forhold til hvem som er adressaten for boslashnn Her skal jeg vise at det mest

eksplisitte boslashnnespraringket rettes utelukkende til Gud og at direkte appeller til Kristus er svaeligrt

begrenset i omfang

I kapittel 6 vil jeg se paring det store sposlashrsmaringlet om Jesus ble tilbedt av de foslashrste kristne Jeg garingr

inn og peker paring utfordringer ved Hurtados tilnaeligrming til tilbedelse og monoteisme Jeg vil

argumentere for at monoteismen var fleksibel ogsaring paring dette punktet ved at skikkelser kunne

aeligres ved siden av Gud Jeg argumenterer dermed for at de foslashrste kristne ikke skapte en ny

form for monoteisme men saring paring deres hengivenhet til Kristus som en del av det aring tilbe Gud

I kapittel 7 sammenfatter jeg funnene Her forsoslashker jeg aring svare paring de to

forskningssposlashrsmaringlene jeg tok opp i innledningen

5

13 Hermeneutiske betraktninger

Naringr man skal tolke skrifter som er flere tusen aringr gamle er en diskusjon om hermeneutiske

utfordringer en naturlig selvfoslashlge Hvordan skal man faring tak i meningsinnholdet i en antikk

tekst Her kan det vaeligre forskjellige meninger Her velger jeg en tilnaeligrming hvor den litteraeligre

og kulturelle konteksten er avgjoslashrende for aring faring tak i meningsinnholdet i teksten I

tilnaeligrmingen til antikke tekster vil det vaeligre viktig at forskeren maring justere sin

forstaringelseshorisont og ikke presse sin moderne forforstaringelse paring materialet slik at det skaper en

form for anakronisme Saeligrlig i forhold til kristendommen hvor sentrale kristologiske dogmer

senere har blitt til i en helt annen kontekst enn den opprinnelige er det viktig ikke aring ta dette

med seg inn som et premiss for fortolkningen

131 Vitenskapsteoretisk inngang til hermeneutiske utfordringer

Vi snakker ofte om mening i hermeneutikken For i det hele tatt aring kunne snakke om mening er

det en selvfoslashlge at vi maring fortolke Vi fortolker tekster for at de skal kunne forstarings og for at de

skal kunne gi mening Hvis man tilstreber aring faring tak i forfatterens mening eller den

ldquoopprinneligerdquo mening er dette vanligvis lettere naringr man deler mange kulturelle og sosiale

forutsetninger med fortolkningsobjektet Utfordringene kompliseres derimot ved forskjellig

spraringk kultur og avstand i tid Disse faktorene blir saeligrlig utfordrende naringr vi staringr overfor en

antikk tekst Da er teksten blitt til i en historisk periode som er veldig forskjellig fra den vi

lever i Det kan vaeligre spesielle faktorer i samtiden som er ligger til grunn for det forfatteren

skriver Derfor trenger man kunnskap om epoken for aring belyse teksten og sette den inn i en

sammenheng Dermed er det naturligvis viktig aring ha kunnskap om sosiale og kulturelle

forhold kulter og riter og andre ting som har relevans for meningsgrunnlaget i teksten

Utfordringen med aring jobbe med nytestamentlige tekster er at de skriver seg inn i en litteraeligr

tradisjon og at de paring mange maringter hevder at de er en nyfortolkning av gamle tekster En

naturlig selvfoslashlge for tolkningen blir da at vi maring ta med i betraktningen disse andre tekstene

som primaeligrteksten hevder den er en fortolkning og oppfyllelse av

6

132 Forforstaringelse og bakgrunnskunnskap

Man kommer alltid til en tekst med en forutsetning og teksten blir forstaringelig eller kanskje

uforstaringelig i lys av den bakgrunn vi tar med oss inn i forstaringelsesprosessen

Hans-Georg Gadamers bok med den ironiske tittelen Sannhet og Metode (1960) tar et oppgjoslashr

med den modernistiske tanken om at man kunne faring innsikt i objektive sannheter ved hjelp av

en bestemt metodisk fremgangsmaringte Man maring heller ifoslashlge Gadamer innstille seg paring at

fortolkninger og dermed forstaringelse alltid oppstaringr i samspill mellom fortolkeren og historien3

Det store vendepunkt i Gadamers hermeneutikk er saeligrlig hans forstaringelsesbegrep og her

kommer kulturmoslashtet inn i bildet Hvis man foretar en analyse av hva forstaringelse er kan man faring

belyst noen av kulturmoslashtets betingelser4 Den filosofiske hermeneutikken er derfor ikke

konkret men handler om forstaringelsens forutsetninger Den analyserer betingelsen for at

forstaringelse finner sted og gir saringledes ogsaring en pekepinn paring hvorfor mennesker misforstaringr

hverandre Ubetinget forstaringelse er ikke mulig ifoslashlge Gadamer5 Forstaringelse er alltid ledsaget av

bevisste saring vel som ubevisste forventninger som han ofte kaller rdquofordommerrdquo eller

rdquoformeningerrdquo Det finnes intet noslashytralt staringsted som vi kan tolke verden objektivt fra Varingre

fordommer er derfor ikke forbundet med noe negativt De er tvert imot en forutsetning for at

vi i det hele tatt kan orientere oss Forutsetningene angir en retning for hvilke muligheter vi

har Dette ender ikke opp i relativisme hvor et hvilket som helst perspektiv har sin

berettigelse men betyr hos Gadamer at historien leverer rammene for enkeltmenneskes

handling Varingr tolkning skjer ofte i forlengelsen av en historisk-betinget oppfattelse Den

sosialiserte fordom skaper med andre ord et bestemt perspektiv og i den forstand kan man

som enkeltperson aldri unndra seg historien6

133 Sammensmeltning av horisonter

Forsoslashket paring aring forstaring tolkningsobjektet kan beskrives som et forsoslashk paring aring sette seg inn i den

andres horisont Varingr horisont er samtidig en forutsetning og et hinder for forstaringelse ifoslashlge

Gadamer Varingr horisont er en forutsetning for aring forstaring Horisonten er baringde en begrensning og

en innsikt Naringr vi kan forstaring er det ogsaring fordi varingre egne fordommer varingr horisont stammer fra

en tidligere tradisjon varingre historiske roslashtter Det er alltid et baringnd mellom varingr horisont og 3 Anita Holm Riis Kulturmoslashdets Hermeneutik En Filosofisk Analyse Af Kulturmoslashdets Forudsaeligtninger (Univers 2006) 15 4 Ibid 15 5 Ibid 17 6 Ibid 18

7

tidligere horisont Det er dette baringndet som gjoslashr det mulig for oss aring faring innsikt i tidligere

horisonter Maringlet for enhver tolkning blir en horisontsammensmeltning I sposlashrsmaringlet om vi

kan oppnaring full forstaringelse stiller Gadamer seg kritisk til dette Vi lever i en horisont hvor vi

ikke er klar over alle oppfatninger vi har som ikke er bevisste Det som er viktig er at man maring

justere sin horisont i fortolkningsprosessen

Gadamers teori garingr altsaring sterkt imot den modernistiske tro paring at vitenskapelig metode er en

garanti for sannhet Det betyr ikke at metode ikke er viktig for Gadamer men det betyr at det

er grenser for hva den kan oppnaring Sannheten som ligger i forstaringelsen er uloslashselig knyttet opp

mot nuet eller til oslashyeblikket fordi forstaringelsen er under konstante forandringer Selv om

Gadamer hevder at forstaringelsen er knyttet opp mot nuet vil jeg likevel si at vi kan komme langt

paring vei ved aring forsoslashke aring tilnaeligrme oss den andres horisont Selv om man aldri paring dette feltet kan

komme frem til et helt sikkert rdquojardquo eller rdquoneirdquo som kan verifiseres og etterproslashves saring kan man

likevel si en god del om hvordan en boslashr og kan tolke forskjellige tekster og selv om noen

teori aldri er verdinoslashytral er det likevel muligheter for aring komme frem til noe

Naringr man skal tolke antikke tekster maring forskeren justere sin horisont og forsoslashke aring reflektere

over de moderne konsepter og begreper hanhun tar med seg inn i teksten Dette skjer ofte

ureflektert hvilket foslashrer til at man presser moderne kategorier og konsepter paring materialet slik

at det oppstaringr anakronismer I bibelforskningen skjer dette ofte for eksempel ved at forskere

snakker om rdquoDet nye testamentetrdquo som en samlet stoslashrrelse foslashr dette faktisk ble samlet og

kanondannelsen var fullfoslashrt Ofte refereres det tilbake til gamle tekster hvor forskeren

vurderer deres autoritet ut ifra om de senere ble kanonisert Dette er svaeligrt problematisk

Senere klassifiseringer av skrifter kan ikke vaeligre utgangspunktet for hvordan vi skal vurdere

skriftene i sin opprinnelse og kontekst Dette gjelder ogsaring ved teologi og kristologi En

fastholdt treenighetslaeligre kan ikke vaeligre utgangspunktet og premisset for aring forstaring kristologien i

nytestamentlige tekster Kristendommens dogmer fra 300-tallet og senere er uttrykt paring et

filosofisk spraringk ved at det for eksempel snakker om kategorier som vaeligren substans

hypostase ndash kategorier som er fjerne for den joslashdiske bakgrunn hvor troen paring Jesus som

Messias oppstod Dersom man er ute etter den opprinnelige mening i nytestamentlig

kristologi kan ikke denne bli forstaringtt gjennom senere dogmer

La meg illustrere dette problemet ved en belysning av fagdebatten om monoteisme Problemet

man staringr overfor i dag er i stor grad om hvordan vi skal definere rdquomonoteismerdquo og saeligrlig da

ettersom dette ikke var et begrep som ble brukt i antikken Verken joslashder eller kristne kalte seg

selv for rdquomonoteisterrdquo Debatten er ofte preget av anakronisme ved at man tilnaeligrmer seg

8

monoteismebegrepet paring en ensidig moderne systematisk og teoretisk maringte Ofte diskuteres

det som om Paulus maringtte foreta en filosofisk diskusjon om hvordan han kunne ldquoloslashserdquo

kristologien i forhold til monoteismen Denne tilnaeligrming er utilfredsstillende paring flere punkter

For det foslashrste er det tvilsomt at Paulus hadde en slik teoretisk-filosofisk forstaringelse av

teologien For det andre blir ofte kristologiske tekster loslashsrevet fra sin kontekst og dermed

mister man den praktiske konteksten sitatene staringr i Kristus er ofte satt opp i Paulus-brevene

for aring gi et konkret eksempel til etterfoslashlgelse og brevene er leilighetsskrifter som oftest er

skrevet til menigheter han selv har grunnlagt

Varingre fordommer maring derfor settes paring spill naringr vi tilnaeligrmer oss antikke tekster Man maring innse

at det ikke finnes fikse og ferdige verdensanskuelser og vaeligre aringpne for at varingre fordommer maring

vaeligre reviderbare

14 Faglige utfordringer knyttet til dette studiet

Her skal jeg forsoslashke aring paringpeke hermeneutiske utfordringer i forhold til det aktuelle tema

I bibelforskningen de siste femti aringr har det vaeligrt et spesielt fokus paring kristendommens

opprinnelse Dette fokuset har betydd flere ting for bibelforskningen Foslashrst og fremst ble det

mer og mer klart at hvis man skulle forske paring kristendommens opprinnelse var man noslashdt til aring

anerkjenne miljoslashet kristendommen sprang ut av Joslashdedommen Og siden man anser

joslashdedommen som en monoteistisk stoslashrrelse i denne perioden er man naturligvis ogsaring noslashdt til

aring ta stilling til dette naringr man skal vurdere den nytestamentlige kristologi

Jeg skal naring forsoslashke aring eksemplifisere dette i forhold til monoteismen Deretter skal jeg komme

med noen metodiske tanker om hvordan vi best boslashr tilnaeligrme oss studiet av monoteisme

141 Monoteisme

Oxford English Dictionary definerer monoteisme paring foslashlgende maringterdquoa religion or belief based

on a doctrine of a single Godrdquo7 Denne definisjonen uttrykker den moderne bruken av dette

begrepet Men er dette en fruktbar betegnelse for monoteismen i Det andre templets periode

Denne definisjonen av monoteisme staringr som utgangspunktet for droslashftingen

7 wwwoedcom (20 september 2010)

9

Moderne forskning paring monoteisme vender ofte sitt fokus paring det historiske sposlashrsmaringlet om naringr

monoteisme oppstod som konsept8 Denne forskningen hevder ofte at at en ldquoselvbevisstrdquo

monoteisme ikke alltid har vaeligrt en del av israelittisk religion i motsetning til eldre

tradisjonelle syn som generelt synes aring ha tatt for gitt at israelittisk religion gjennom historien

alltid har vaeligrt monoteistisk Til tross for at Bibelen gir oss et bilde av en tilsynelatende

monoteisme fra begynnelsen av er det mye som tyder paring at rdquorenrdquo monoteisme slik som OED

definerer den oppstod relativt sent i Israels historie Naringr man vurderer materialet finner man

mange indikasjoner paring at det gamle Israel anerkjente eksistensen av flere guder og tom et

velde av guddommer som var annerledes enn JHWH Tallrike allusjoner i tidlig poesi om

JHWHs gudeforsamling vitner om at Israel i det store og det hele ansaring denne forsamlingen

som JHWS redskap for aring administrere verden (feks Sal 291 821 Deut 332-3 Job 1-2

3323 Jes 61-10)

En mer passende betegnelse for preeksilsk teologi er rdquohenoteismerdquo Henoteisme kan

defineres som et religioslashst trossystem som aksepterer at det eksisterer mange guder men som

tilber eacuten som overlegen Dette kan man ogsaring kalle monolatrisk henoteisme Man dyrker eacuten

Gud uten aring fornekte andre JHWH ble da forstaringtt som en blant mange guder ndash likevel

overlegen og enestaringende i forhold til de andre gudene Et konsist uttrykk for dette finner vi i

Ex 1511 rdquoHvem er som du blant gudene Herrerdquo Tidlig israelittisk religion var ikke

rdquoselvbevisstrdquo monoteistisk dvs at vi ikke finner ytringer om at det ikke eksisterer andre

guder utenom JHWH Tidlig israelittisk religion synes derimot aring ha blitt stadfestet ved en

uttrykt lojalitet til JHWH9 ved at JHWH er enestaringende blant gudene Bare JHWH var verdig

tilbedelse Tilbedelsen synes ogsaring her aring ha vaeligrt noslashkkelen til aring forstaring Israels lojalitet overfor

JHWH

I forhold til datering ser det ut til aring vaeligre konsensus blant forskerne om at monoteisme slik

OED definerer den ikke kom foslashr Deutero-Jesaja under det babylonske eksil ved midten av det

6 aringrhundret Her finnes vi monoteisme i rdquoegentlig forstandrdquo i klar atskillelse fra henoteisme

og monolatri Her kan vi godt snakke om en rdquoselvbevisstrdquo monoteisme som vi ser ut til aring

finne i Jes 455-7 hvor JHWH taler til Kyros rdquoJeg er Herren det er ingen annen foruten meg

er det ingen Gud Jeg har spent beltet om livet paring deg enda du ikke kjente meg 6 for at folk

fra oslashst til vest skal vite at det ikke er noen ved siden av meg Jeg er Herren ingen annen7 Jeg

8 Bla Loren T Stuckenbruck and Wendy Sproston North Early Jewish and Christian Monotheism Journal for the Study of the New Testament (London T amp T Clark Intl 2004) 9 Baruch Halpern The Development of Israelite Monotheism in Judaic Perspectives on Ancient Israel ed Jacob Neusner Baruch A Levine and Ernest S Frerichs (Philadelphia Fortress 1987) 87-88

10

skaper lyset og danner moslashrket jeg skaper lykke og ulykke Det er jeg Herren som gjoslashr alt

detterdquo Her boslashr man likevel ikke generalisere Man kan regne med at henoteisme ogsaring kan ha

levd ved siden av en mer rdquoselvbevisstrdquo monoteisme Det maring ogsaring aringpnes for variasjon og

mangfold i forhold til folks tro og praksis

Med bakgrunn i det jeg har beskrevet ovenfor kan man sposlashrre seg selv om monoteisme i det

hele tatt synes aring vaeligre en passende kategori for tolkning av bibelske tekster Jeg mener at vi

fortsatt kan bruke begrepet saring lenge man uttrykker seg forsiktig og samtidig gir en pekepinn

paring hva man legger i det

142 Metodisk tilnaeligrming til studiet av monoteisme

I stedet for aring jobbe deduktivt ut i fra en a priori antakelse om hva monoteisme betyr boslashr man

i stedet jobbe induktivt ved aring garing inn i materialet for aring se hvordan monoteisme fungerte i

praksis og i tankegang blant antikkens joslashder og kristne Problemer kan oppstaring hvis man

vurderer materialet opp mot en moderne definisjon av monoteisme som er belagt i senere

teologiske uttrykk Hvis man garingr inn i teksten er vi noslashdt til aring se paring hvordan tekstene uttrykker

det som regnes som akseptabelt innenfor troen paring eacuten Gud Dette betyr ikke at jeg forestiller

meg teksten som en objektiv stoslashrrelse Jeg som fortolker er naturligvis med paring aring skape mening

i en tekst og er naturligvis preget av min forstaringelseshorisont Likevel vil jeg hevde at man kan

se tendenser paring hva som er akseptabelt innenfor den joslashdisk-monoteistiske tradisjon ved aring se

paring rdquounntakrdquo og rdquoavvikrdquo som igjen er ekstremt nyttig for aring danne en forstaringelse av grenser

fleksibilitet og varianter av monoteisme ut ifra vanlige folks faktiske tankemaringter og

tradisjoner En fruktbar metode vil vaeligre slik Hurtado er inne paring10 at vi aksepterer religionen

til de som bekjenner at de tror paring eacuten suveren Gud som monoteistisk til tross for ting som kan

regnes som avvik i laeligre og praksis

Selv om man aldri kommer objektiv til teksten kan metoden beskrevet ovenfor likevel vaeligre

en metode som virker mer sakssvarende i forhold til hva teksten formidler i relasjon til Gud

Utgangspunktet for tolkning er hvilke fortolkende kategorier vi tar med oss inn i teksten og

ikke den bibelske tekst i seg selv Det er verken mulig eller oslashnskelig aring tolke Bibelen uten

post-bibelske betegnelser Betegnelsene rdquobibelskrdquo og rdquopost-bibelskrdquo er som Moberly

10 Hurtados forslag er i seg selv problematisk rdquoif we are to avoid a priori definitions and the imposition of our own theological judgements we have no choice but to accept monotheism the religion of those who profess to be monotheisthelliprdquo Anakronismen oppstaringr ettersom ingen mennesker i antikken bekjente seg som ldquomonoteisterrdquo Se Larry W Hurtado First-Century Jewish Monotheism Journal for the Study of the New Testament no 71 (1998) 6

11

paringpeker i seg selv rdquopost-bibelskerdquo11 Det viktigste er derfor ikke om kategoriene vi tar med

oss inn er rdquobibelskerdquo eller rdquopost-bibelskerdquo men heller om de paring en sakssvarende og god maringte

griper innholdet i bibeltekstene Et annet metodologisk poeng jeg oslashnsker aring fremheve er

viktigheten av aring se paring religioslashs praksis Det er en tendens i bibelforskningen til aring fokusere for

mye paring doktriner og konsepter uten aring ta hensyn til den stoslashrre kontekst av religioslashs praksis som

tekstene oppstod i Naringr man for eksempel forsker paring ord og konsepter i religioslashse tradisjoner

er det saeligrlig viktig aring erkjenne at et ord eller konsept ikke bare kan tolkes paring bakgrunn av

semantiske argumenter Tolkningen maring ogsaring ta med i betraktning nettopp hvordan et ord eller

konsept er knyttet mot praksis i en religioslashs tradisjon Hvis man paring en eller annen maringte skal

finne ut hva rdquomonoteismerdquo betydde i livet til rdquomannen i gatardquo i den joslashdiske tradisjonen i varingr

periode er vi noslashdt til se paring hvordan deres lojalitet overfor JHWH kom til uttrykk i den

religioslashse praksis

Med disse punktene in mente skal jeg naring presentere forskjellige tilnaeligrminger til studiet av

monoteisme og kristologi

11 RWL Moberly How Appropriate Is Monotheism as a Category for Biblical Interpretation in Early

Jewish and Christian Monotheism ed Loren T Stuckenbruck and Wendy E Sproston North Journal for the

Study of the New Testament Supplement Series (Sheffield JSOT Press 2004) 218

12

2 Guddommelige skikkelser i den joslashdiske litteraturen fra Det andre templets periode

Jeg skal naring garing inn i det foslashrste forskningssposlashrsmaringlet Var det plass til guddommelige

skikkelser ved siden av Gud i den joslashdiske litteraturen i Det andre templets periode Foslashr jeg

begynner aring diskutere dette med Richard Bauckham og Larry Hurtado skal jeg gi en kort

innfoslashring i hovedtilnaeligrminger til debatten om kristologi og monoteisme og plassere dem i

forhold til denne fagdebatten

21 Tilnaeligrminger til debatten om monoteisme og kristologi

Det er store uenigheter blant forskere om hvordan man skal definere monoteisme i Det andre

templets periode Noen argumenterer for at den var rdquostrengrdquo mens andre mener at den var

rdquofleksibelrdquo Andre igjen hevder at vi slettes ikke finner noen monoteisme i denne perioden

Til tross for dette skiller man likevel ofte mellom to hovedtilnaeligrminger

Det foslashrste er det synspunktet vi kan definere som rdquostrengrdquo monoteisme Dette betyr at man

ikke kan tillegge guddommelighet til noen andre enn den ene Gud Ut ifra dette synet paring

monoteismen saring vil mange hevde at Jesus ikke virkelig kan ha blitt betraktet som

guddommelig innenfor en joslashdisk-monoteistisk kontekst12 Bare et radikalt brudd med joslashdisk

monoteisme kunne gjoslashre dette mulig Ettersom den tidlige kristne bevegelse oppstod innenfor

denne monoteistiske rammen ser man en tendens i denne tilnaeligrmingen til aring tolke

kristologiske tekster paring en slik maringte at man minimaliserer muligheten for aring finne en

guddommelig kristologi

Et kjent bidrag fra den foslashrstnevnte tilnaeligrmingen (som argumenterer for en streng

monoteisme) er Maurice Casey med boken From Jewish Prophet to Gentile God Som tittelen

indikerer saring hevder Casey at de foslashrste kristne var rdquofullblods-monoteisterrdquo dvs fullt ut

innenfor joslashdedommens fundament Casey jobber ut ifra tesen om at vi finner en klar utvikling

i den tidlige kristne bevegelse fra aring vaeligre en ren joslashdisk-monoteistisk bevegelse til aring bli en ren

ikke-joslashdisk bevegelse (rdquoGentile churchrdquo) Han hevder aring kunne spore denne utviklingen i Det

nye testament selv Kristologien i Det nye testamentet representerer to vidt forskjellige faser i

12 A E Harvey Jesus and the Constraints of History (London Duckworth 1982) Maurice Casey From Jewish

Prophet to Gentile God The Origins and Development of New Testament Christology (Cambridge J Clarke amp Co 1991)

13

bevegelsens utvikling ifoslashlge Casey Hos Paulus og synoptikerne kan vi spore kristologien

tilbake til parallelle beskrivelser om mediatorskikkelser i Det andre templets joslashdedom

Ettersom bevegelsen identifiserte seg som en joslashdisk bevegelse var det umulig aring anse Jesus

som guddommelig ifoslashlge Casey13 Det var foslashrst naringr Jesusbevegelsen identifiserer seg selv

som en ikke-joslashdisk bevegelse at Jesus ble guddommeliggjort Overgangen finner vi i

Johannesevangeliet som uttrykker en guddommelig inkarnasjon

Rent metodisk sett kan man stille seg svaeligrt kritisk til aring jobbe deduktivt ut ifra et a priori om

at Jesusbevegelsens selvbevissthet garingr haringnd i haringnd med kristologisk utvikling fra aring vaeligre en

joslashdisk profet til aring bli en ikke-joslashdisk Gud14 Det er tydelig at det er hans forstaringelse av

monoteismen som driver tolkningen av de nytestamentlige tekstene Ved aring hevde at den

joslashdiske monoteismen hadde klare og sterke hindre saring insisterer Casey paring at pre-johannesiske

skriftsteder som ved foslashrste oslashyekast ser ut til aring reflektere en aktelse for Jesus som

guddommelig i virkeligheten ikke kan forstarings slik ettersom dette var umulig saring lenge

bevegelsen identifiserte seg som en joslashdisk bevegelse Larry Hurtados kommentar til Caseys

arbeidsmaringte synes passenderdquoIt is a handy way of doing exegesis though not always

persuasivehelliprdquo15

Den andre tilnaeligrmingen til studiet av joslashdedom i Det andre templets periode benekter paring ulike

maringter dens strenge monoteistiske karakter Det er viktig aring skille mellom to retninger i denne

leiren Det er de som argumenterer for en rdquofleksibelrdquo monoteisme Dvs at den joslashdiske

monoteismen var fleksibel i den forstand at det var rom for guddommelige skikkelser ved

siden av den ene Gud uten at det utgjorde noen trussel for monoteismen16 Paring den andre siden

har vi de mer radikale som hevder at det andre templets joslashdedom slettes ikke var av en

monoteistisk karakter17 Begge synspunkt fokuserer vanligvis paring forskjellige typer

mediatorskikkelser ndash erkeengler opphoslashyde mennesker personifikasjoner av guddommelige

attributter og funksjoner ndash og man inntar ofte det standpunkt at disse figurene innbefatter en

13 Jonathan G Campbell Reviews Journal of Jewish Studies 45 no 1 (1994) 14 For en mer utdypende kritikk av Caseys bok se Larry W Hurtado Devotion to Jesus and Historical Investigation A Grateful Clarifying and Critical Response to Professor Casey Journal for the Study of the New Testament 27 no 1 (2004) 15 Ibid 350 16 Larry W Hurtado One God One Lord Early Christian Devotion and Ancient Jewish Monotheism (Philadelphia Fortress Press 1988) Martin Hengel The Son of God The Origin of Christology and the History

of Jewish-Hellenistic Religion (Philadelphia Fortress Press 1976) James D G Dunn Christology in the Making A New Testament Inquiry into the Origins of the Doctrine of the Incarnation (London SCM 1989) James D G Dunn Was Christianity a Monotheistic Faith from the Beginning Scottish Journal of Theology 35 no 4 (1982) Charles A Gieschen Angelomorphic Christology Antecedents and Early Evidence Arbeiten Zur Geschichte Des Antiken Judentums Und Des Urchristentums (Leiden Brill 1998) 17 Margaret Barker The Great Angel A Study of Israels Second God (London SPCK 1992) Peter Hayman Monotheism--a Misused Word in Jewish Studies Journal of Jewish Studies 42 no 1 (1991)

14

guddommelig underordnet eller halvguddommelig status Ifoslashlge begge disse synspunktene saring

fantes det ikke et absolutt skille mellom Gud og all annen virkelighet i joslashdedommen i denne

perioden Tilhengere av et slikt syn leter ofte etter joslashdiske forgjengere og paralleller til den

nytestamentlige kristologi og anerkjenner som regel at mange av de nytestamentlige tekstene

fremstiller Jesus paring sett og vis som guddommelig samtidig som de staringr innenfor joslashdedommens

fundament I forsoslashket paring aring forstaring hvordan rdquohoslashyrdquo kristologi kunne ha blitt utviklet innenfor en

joslashdisk bevegelse fokuseres det ofte paring mediatorskikkelser i det andre templets joslashdedom som

ogsaring paring sett og vis er guddommelige

Blant de rdquoradikalerdquo som hevder at Det andre templets joslashdedom ikke var monoteistisk finner

vi bla Margaret Barker Hun hevder at den joslashdiske religionen hadde en monoteistisk retning

samtidig som det eksisterte en form for undergrunnsteologi som representerte en joslashdedom

som alltid hadde hatt to guddommer Joslashdedommen i det foslashrste aringrhundret var saringledes

sammensatt stoslashrrelse hvor det ogsaring fantes en diteistisk retning ifoslashlge Barker Dette bruker

hun som aringrsaksforklaring paring hvordan Jesus saring raskt kunne bli betraktet som guddommelig av

de joslashdekristne nettopp fordi de var helt vant med tanken av at det eksisterte to guddommer

Likevel kan man nok undre seg om hennes skarpe polemiske hensikt har paringvirket hennes

behandling av det kristne og joslashdiske materialet18

Tendensene i disse to hovedtilnaeligrmingene (ldquostrengrdquo og ldquofleksibelikke monoteistisk) ser ut

til aring vaeligre en implisitt enighet paring begge sider om at mer enn en transcendent skikkelse (av

hvilken som helst betydning) kompliserer eller utgjoslashr en svekkelse av eller trussel for

monoteismen De som anser Det andre templets joslashdedom som strengt monoteistisk pleier

derfor aring nedtone betydningen og attributter gitt til andre transcendente skikkelser enn Gud

Disse pleier ofte aring argumentere for at beskrivelsen av slike skikkelser i stor grad er retorisk

Paring den andre siden finner vi de som ofte pleier aring fremheve hvordan andre transcendente

skikkelser enn Gud blir aeligret og den fremtredende plassen de besitter i de religioslashse

forestillingene som vi finner i Det andre templets joslashdiske litteratur19 De mest radikale hevder

saringledes at joslashdedommen i det andre templets periode slettes ikke var monoteistisk

18 Barker referer til en rdquoskjult agendardquo og rdquoen allianse mellom joslashdiske og protestantiske forskererdquo hvis hensikt er aring fremheve Jesu menneskelighet og vise at hans guddommelighet var en senere og uheldig utvikling Dette tar Barker som oppdrag i aring motbevise se Barker The Great Angel A Study of Israels Second God 1 For en mer utfyllende kritikk se Larry W Hurtado What Do We Mean by First-Century Jewish Monotheism Society of

Biblical Literature Seminar Papers no 32 (1993) 352-54 19 Hurtado What Do We Mean by First-Century Jewish Monotheism 354

15

22 Larry Hurtado ndash ldquoDivine Agencyrdquo

Jeg skal naring presentere tesen til Larry Hurtado ettersom jeg diskuterer begge

forskningssposlashrsmaringlene med ham Foslashrst skal jeg plassere ham i forhold til debatten jeg har

skissert ovenfor

I forhold til de ulike tilnaeligrmingene kan Larry Hurtado trygt plasseres under tilnaeligrmingen av

de som argumenterer for en ldquofleksibel monoteismerdquo Ifoslashlge Hurtado finner vi en rekke

himmelske skikkelser i litteraturen fra Det andre templets periode som deltar i Guds

herredoslashmme over jorden og i Guds befrielse av de utvalgte Relevansen av dette for studiet av

den opphoslashyde Jesus er klar ifoslashlge Hurtado Vi trenger ikke aring paringvise en direkte innflytelse av

en bestemt type joslashdedom ettersom det vide spekter av joslashdiske grupper ser ut til aring avspeile et

konsept om at Gud hadde en hovedagent ifoslashlge Hurtado Hurtado kaller dette konseptet for

ldquodivine agencyrdquo Referansene i den joslashdiske litteraturen til disse spesifikke skikkelsene

representerer ifoslashlge Hurtado en grunnleggende ideacute om at Gud hadde en fremtredende

hovedagent som stod over alle Guds tjenere og som var naeligrt forbundet med Gud Det var

likevel ikke noen generell enighet om hvem denne saeligrskilte skikkelsen var De joslashdiske

gruppene i denne perioden var derfor ldquoable to accommodate this or that chief agent in quite

exalted terms without feeling that commitment to one God had been compromisedrdquo20

Hurtado hevder at de foslashrste kristne brukte konseptet om ldquodivine agencyrdquo som ressurs for aring

beskrive Jesus som Guds hovedagent ldquoI contend that the formation of this initial and crucial

premise of subsequent christological developments was assisted by the divine agency tradition

of an exalted position next to God in heavenly gloryrdquo21

Likevel er det en ting som skiller Jesus fra disse andre hovedagentene Jesus er den eneste

som blir tilbedt ifoslashlge Hurtado Hurtado argumenterer for at joslashdene i denne perioden bevarte

Guds unikhet gjennom tilbedelsen De foslashrste kristne utviklet derfor ifoslashlge Hurtado en

ldquomutasjonrdquo (en ny variant) av joslashdisk monoteisme som han kaller ldquobinitarisk monoteismerdquo22

Denne mutasjonen var ifoslashlge Hurtado motivert av at Jesu etterfoslashlgere fikk aringpenbaringer fra

20 Hurtado One God One Lord Early Christian Devotion and Ancient Jewish Monotheism 18 21 Ibid 93-94 22 Termen ldquobinitarisk monoteismerdquo beskriver Hurtado paring foslashlgende maringte ldquoBy this term I refer to the inclusion of Christ with God (the lsquoFatherrsquo) as recipient of worship Larry W Hurtado At the Origins of Christian Worship

The Context and Character of Earliest Christian Devotion 2 ed (Grand Rapids MichiganCambridge UK William B Eerdmans Publishing Company 1999) 63

16

Gud kort tid etter oppstandelsen23 Dette foslashrte ifoslashlge Hurtado til en ldquoeksplosjonrdquo av

kristologiske overbevisninger Denne ldquoeksplosjonenrdquo av kristologiske overbevisningene som

ble mottatt ved aringpenbaringer ble forstaringtt slik at Gud hadde opphoslashyet Kristus og naring krevde at

de skulle tilbe ham Denne nye monoteismen aringpnet dermed opp for tilbedelse av to

skikkelser Gud og hans Messias Hurtados tese om tilbedelsen av Kristus blir naeligrmere

behandlet i mitt andre forskningssposlashrsmaringl Foslashrst vil jeg diskutere guddommelige skikkelser i

den joslashdiske litteraturen med Hurtado Foslashr jeg begynner paring dette vil jeg presentere min andre

samtalepartner i denne debatten Richard Bauckham

23 Richard Bauckham - Christology of Divine Identity

Et interessant og uvanlig bidrag i forhold til debatten skissert ovenfor finner vi hos Richard

Bauckham Jeg vil naring vie en god del oppmerksomhet til hans bidrag ettersom han er en

sentral aktoslashr i debatten om kristologi og monoteisme Denne gjennomgangen vil illustrere

flere poeng i forhold til den metodiske tilnaeligrmingen nevnt tidligere Samtidig vil jeg da

vurdere monoteismens karakter ved aring analysere tekster fra denne perioden Etter metoden jeg

har skissert ovenfor vil jeg undersoslashke tekstene induktivt for aring se hva som er akseptabelt

innenfor troen paring eacuten Gud i denne perioden

Hvordan forstod de foslashrste rdquokristnerdquo Jesu opphoslashyde posisjon i lys av samtidens joslashdiske

monoteisme Dette er sposlashrsmaringlet som Richard Bauckham forsoslashker aring besvare med sin

kristologiske tese kalt Christology of Divine Identity Bauckham definerer monoteismen i Det

andre templets joslashdedom som rdquostrengrdquo hvilket medfoslashrer at man ikke kan tillegge sann

guddommelighet til noen andre enn den ene Gud Bauckham forkaster den populaeligre trenden

med aring finne en kristologisk modell i mediatorskikkelser Bauckhams tilnaeligrming er altsaring

uvanlig i forhold til de to hovedtilnaeligrmingene jeg har skissert ovenfor ved at han

argumenterer for en rdquostrengrdquo monoteisme samtidig som han tillegger Jesus full

guddommelighet

I Bauckhams bok fra 1997 God Crucified Monotheism and Christology in the New

Testament24 foreslaringr han i stedet en kristologisk modell basert paring identitet Her utviklet han

23 Se saeligrlig Larry W Hurtado Lord Jesus Christ Devotion to Jesus in Earliest Christianity (Grand Rapids Mich Eerdmans 2003) 64-74 24 Senere utvidet han sin tese i Bauckham Jesus and the God of Israel God Crucified and Other Studies on the

New Testaments Christology of Divine Identity

17

en tese om at Gud har en identitet som er gjort til kjenne for Israel og verden Ifoslashlge

Bauckham blir Jesus inkludert i Guds identitet av de nytestamentlige forfatterne

Begrepet rdquoidentitetrdquo kan selvfoslashlgelig vaeligre tvetydig men i Bauckhams bruk betyr ikke

identitet numerisk enhet eller ontologisk likhet Identitet betyr personlig identitet og selv-

kontinuitetrdquoReference to Godrsquos identity is by analogy with human personal identity

understood not only as a mere ontological subject without characteristics but as including

both character and personal story These are the ways in which we commonly specify who

someone isrdquo25 Israels Gud hadde en unik identitet Ettersom den bibelske Gud har et navn og

en karakter og ettersom denne Gud handler snakker staringr i forbindelse til mennesker og er en

man kan henvende seg til og som paring en maringte kan kjennes26 ndash saring foreslaringr personlig

menneskelig identitet seg selv som en kategori som oppsummerer den bibelske og joslashdiske

forstaringelsen av Gud ifoslashlge Bauckham I fortellingene om feks Israels historie saring handler Gud

som en karakter i fortellingen identifiserbar i fortellingen i likhet med hvordan menneskelige

karakterer er identifiserbare Gud har en personlig identitet akkurat som Abraham og David

Dette betyr ikke at den menneskelige analogien er likeverdig Selv de passasjer i joslashdisk

litteratur som beskriver Gud i de mest antropomorfe trekk er man samtidig helt bevisst paring

Guds transcendens slik at konsepter og spraringk toslashyes naringr det brukes om Ham Guds identitet i

den joslashdiske forstaringelsen bryter den menneskelige analogien men dens utgangspunkt er helt

klart i analogi til menneskets personlige identitet ifoslashlge Bauckham27

Guds identitet er blitt gjort til kjenne paring flere maringter i forhold til Israel

- Ved Guds unike navn JHWH

- Guds inngripen i historien for Israel (Exodus) korresponderer med Guds aringpenbaring av

hans karakter (Ex 346 rdquoHerren er en barmhjertig og naringdig Gud langmodig og rik paring

miskunn og sannhetrdquo)

- Guds identitet er ogsaring gjort til kjenne paring flere maringter i forhold til hele verden Her er Gud

kjent som

- Skaperen av alle ting

I skapelsen skapte Gud alene

- Oslashverste hersker av alle ting

25 Ibid 6 n5 26 I motsetning til det greske konseptet om den oslashverste Gud ndash som man ofte mente man ikke kunne kjennes Se feks Apg 1723 27 Oppsummering av Bauckham Jesus and the God of Israel God Crucified and Other Studies on the New

Testaments Christology of Divine Identity 6

18

I hans herredoslashmme over universet og historien ldquoansetterrdquo Gud tjenere som

er satt i en streng underordning til ham og ved dette ekskluderes noen som

helst mulighet til aring tolke deres roller som medskapere eller medherskere

Guds herredoslashmme over alle ting definerer hvem Gud er og dette er ikke

noe Gud bare kan delegere bort som en funksjon til en skapning eller en

underordnet skikkelse ifoslashlge Bauckham28

Til tross for at disse karakteristikkene ikke i det hele tatt er tilstrekkelig for aring identifisere Gud

er dette allikevel karakteristiske elementer som uten problemer skaper et absolutt skille

mellom Gud og all annen virkelighet ifoslashlge Bauckham Den eksklusive tilbedelsen av Israels

Gud er dermed bare rdquoa recognition of and response to his unique identityrdquo29

Gud har altsaring en personlig identitet som er basert paring ulike karakteristikker som utgjoslashr hvem

Gud er Karakteristikkene beskrevet ovenfor er en iboende del av Guds identitet hvem Gud

er Naringr den nytestamentlige kristologi blir lest med denne joslashdisk-teologiske konteksten i

bakhodet saring fremstaringr det klart ifoslashlge Bauckham at de foslashrste kristne helt klart inkluderte

Jesus innenfor identiteten til den ene Israels Gud De gjorde dette ved aring inkludere Jesus i den

unike definerende karakteristikken som i joslashdisk monoteisme kun tilhoslashrte Gud Konsekvensen

av dette blir da at rdquothe unique identity of the one God consists of the one God the Father and

the one Lord his Messiah30 I dialog med Hurtado vil jeg naring diskutere premissene for hva

Bauckham hevder i sin tese

24 Analyse av monoteismens karakter i Det andre templets periode

Jeg vil naring garing inn i litteraturen fra Det andre templets periode31 og diskutere om Bauckhams og

Hurtados teser tegner et presist bilde av monoteismens karakter Her er jeg langt paring vei enig

med Hurtado og vil dermed utfordre Bauckhams tese Jeg garingr inn i karakteristikkene som

ifoslashlge Bauckham er en iboende del av hvem Gud er og vurderer om disse karakteristikkene

virkelig er noe Gud ikke deler med andre skikkelser i litteraturen fra denne perioden Som jeg

skal vise saring er karakteristikkene som ifoslashlge Bauckham er en iboende del av hvem Gud er

28 Ibid 184 64rdquoI dissent from the rather popular view among recent scholars that Jewish writers of this period commonly envisaged a single grand vizier or plenipotentiary of God who as second to God in the government of the universe has the whole of the divine sovereignty delegated to himrdquo 29 Ibid 12 30 Ibid 28 31 Jeg garingr ogsaring innom 4 Esra og 2 Baruk til tross for at disse dateres til ca 80 e Kr

19

noe Gud faktisk er villig til aring dele med flere skikkelser i denne perioden Dette er sposlashrsmaringlet

jeg vil forfoslashlge i analysen av tekstene

For den joslashdiske monoteisme i denne perioden var veldig fleksibel i forhold til aring inkorporere et

mangfold i funksjonen til den ene Guds herredoslashmme og vi finner mange referanser til

forskjellige himmelske figurer som blir beskrevet ved at de paring forskjellige maringter deltar i Guds

herredoslashmme og i hans frelse Det mer utpregede synes aring vaeligre at himmelske skikkelser blir

fremstilt i tekstene ved at de besetter en stilling hvor det bare er Gud de er underlegen og at de

i full grad handler paring Guds vegne Referansene i den joslashdiske litteraturen viser at Gud ofte blir

beskrevet med en fremtredende hovedagent som staringr over alle Guds tjenere og som er naeligrt

forbundet med Gud Denne skikkelsen handler ofte med uinnskrenket makt fra Gud Det ser

likevel ikke til aring ha vaeligrt noen generell enighet om hvem denne saeligrskilte skikkelsen var

Ettersom den joslashdiske tradisjon i denne perioden betegner et mangfold av agenter32 saring er det

noslashdvendig aring atskille disse hovedagentene paring en bestemt maringte (1) De blir alle beskrevet enten

med himmelsk opprinnelse eller som opphoslashyde til en himmelsk posisjon og minner paring denne

maringten naeligrt om den opphoslashyde Jesus i Det nye testamentet (2) Til tross for at den enorme

skare av engler ogsaring er av himmelsk opprinnelse saring blir likevel disse hovedagentene

beskrevet med flere egenskaper forbundet med guddommelighet enn de jordiske agentene og

skaren av engler33

Ettersom karakteristikkene som ifoslashlge Bauckham skiller Gud fra all annen virkelighet ofte

glir inn i hverandre er det ikke mulig aring garing inn punkt for punkt i disse karakteristikkene I

stedet garingr jeg inn ved aring kategorisere mellom fire hovedtyper av agenter Personifiserte

guddommelige attributter (Guds Visdom og Ord) opphoslashyde mennesker (patriarker)

erkeengler og Messias(er) I dette begrensede studiet er det ikke mulig aring gi en utfyllende

beskrivelse av mangfoldet av Guds hovedagenter men det har som maringl aring ta for seg de mest

fremtredende eksemplene og la disse figurere som representative eksempler for tendensen i

den joslashdiske litteraturen for denne perioden

32 Feks profeter prester konger Messias 33 Jeg foslashlger Hurtados oppdeling av hovedagenter med ett unntak Hurtado omtaler merkelig nok ikke Messias(er) i denne perioden For Hurtados oppdeling av hovedagenter se Hurtado One God One Lord Early

Christian Devotion and Ancient Jewish Monotheism 18

20

241 Personifiserte guddommelige attributter

Beskrivelsen av guddommelige attributter som personifiserte stoslashrrelser er et velkjent

karakteristisk element i den antikke joslashdedoms religioslashse spraringk med dype roslashtter i historien til

det gamle Israel34 Det ser ut til aring vaeligre en enighet blant forskere om at det er i Salomos

Ordspraringk vi finner det foslashrste klare eksempelet paring Visdommen er personifisert som et

personlig (kvinnelig) vesen (Ordsp 120-33 313-18 81-912) For dette studiet er Ordsp

822-31 saeligrlig interessant hvor Visdommen snakker om seg selv som tilstedevaeligrende ved

skapelsen av verden som Guds foslashlgesvenn ja som hans rdquobygningsmannrdquo Denne

personifikasjonen av Visdommen finner vi ogsaring i senere joslashdisk litteratur naeligrmere bestemt i

Visdommens bok 612-111 I Ordsp 822-31 presenteres Visdommen hovedsakelig som Guds

ledsager i skapelsen av alle andre vesener I Visdommens bok blir Visdommen gitt en mer

aktiv rolle i skapelsen (721 81) og ser ut til aring reflektere en tanke om at Gud brukte en

hovedagent i utfoslashrelsen av skaperverket Her er det beskrivelsen av Visdommen verdt aring merke

seg Den sies aring ha herredoslashmme over hele jorden (81) rdquoDen er innviet i Guds egen viten den

rdquogir ham raringd om hva han skal gjoslashrerdquo (84) den sitter ved Guds trone (94 10) og blir gitt

innsikt i alle guddommelige formaringl

Viktig er det aring fremheve at disse guddommelige attributtene ikke ble forstaringtt som virkelige

vesener ved siden av Gud selv om det poetiske spraringket refererer til dem som guddommelige

agenter Hensikten er bla aring gjoslashre Visdommen til et direkte uttrykk for Guds natur og Guds

formaringl Dette ser vi blant annet i bildespraringket brukt i Visdommens Bok 724-26 hvor

Visdommen blir beskrevet som rdquoet pust av Guds kraftrdquo som stroslashmmer fram rdquofra Den

allmektiges herlighetrdquo som rdquoen avglans av det evige lysrdquo og som et bilde av rdquohans [Guds]

godhet Disse beskrivelsene baringde underordner Visdommen Gud samtidig som Visdommen

opphoslashyes til en hoslashy posisjon35

Sirak 24 beskriver ikke Visdommen som agent ved skapelsen men Visdommen beskrives

likevel her med en fremtredende posisjon i rdquoDen Hoslashyes forsamlingrdquo (242) og med rdquoen bolig

i det hoslashyerdquo og rdquoen trone paring en skystoslashtterdquo(244) og ved at Visdommen hersket rdquoover den vide

jord over alle folkeslag og aeligtterrdquo I Sir 2423 identifiseres Visdommen med Toraen Dette

betyr neppe at Visdommen er en virkelig skikkelse distinkt i forhold til Gud men heller at

34 Ibid 42 35 Ibid 44

21

Guds visdom hadde faringtt et en legemliggjoslashrelse et konkret uttrykk i Toraen Dette er igjen

interessant for hvordan de foslashrste kristne identifiserte Jesus som Visdommen36

Disse beskrivelsene av guddommelige attributter som Guds hovedagent er spesielt interessant

naringr vi ser spraringklige paralleller i attributter gitt til den opphoslashyde Kristus i Det nye testamentet

Det rike billedspraringket i eksemplene ovenfor vitner om at den joslashdiske monoteismen paring denne

tiden ikke var opptatt i aring uttrykke Guds enhet i filosofiske doktriner I stedet brukte de poesi

og metaforikk for aring uttrykke forstaringelsen av den ene Gud som igjen uttrykte deres forstaringelse

av hvordan Gud handlet i forhold til verden og paring vegne av sitt folk

Et problem oppstaringr naringr Bauckham ikke tar hensyn til sjanger i sin tolkning Ettersom dette i

hoslashyeste grad er poetiske tekster hvor for eksempel Visdommen personifiseres som et

guddommelig attributt kan ikke tekstene fortolkes som uttrykk for doktriner eller

laeligresetninger eller som om tekstene inneholder en bevissthet om at Visdommen rdquoikke var

noe annet enn Gud selvrdquo som Bauckham fastholder37

Dersom de guddommelige attributtene bare er aspekter av Gud selv slik Bauckham hevder er

det paringfallende at disse aspektene selv staringr i en underordning til Gud Dette ser vi blant annet

naringr Visdommen beskrives som rdquoavglansen av det evige lysrdquo (og ikke som det evige lys) rdquoet

pust av Guds kraftrdquo og som et bilde av Guds godhet Visdommen opphoslashyes til en hoslashy

posisjon men det er ingen tvil om at Visdommen er underordnet Gud38

Hvis vi skal foslashlge Bauckhams tanke om et absolutt skille mellom Gud og all annen

virkelighet mellom Skaperen og det skapte er det saeligrlig paringfallende at Visdommen selv er

skapt (Ordsp 822) og dermed ikke hoslashrer hjemme paring skaperens side i Guds identitet for aring

bruke Bauckhams betegnelse Dette er interessant nok en tekst Bauckham ikke behandler

242 Opphoslashyde patriarker

En annen hovedtype av agenter er opphoslashyde mennesker (patriarker) De fremtredende

patriarkene er blant annet Adam Seth Enok Abraham Jakob og saeligrlig Moses I dette

tilfellet saring snakker vi om virkelige skikkelser i avgrensning fra Gud som ofte blir beskrevet i

opphoslashyde termer med aring ha en aeligrefull stilling av himmelsk makt og aeligre Her vil jeg ha et

36 1 Kor 86 Joh 11-18 Heb 12f Kol 115ff Aringp 314 37 Bauckham Jesus and the God of Israel God Crucified and Other Studies on the New Testaments Christology

of Divine Identity 217 38 Bauckham benekter at guddommelige attributter er underordnet Gud men snakker likevel om at rdquoJewish wirters envisage some form of real distinction within the unique identity of the one Godrdquo ibid 17

22

saeligrlig fokus paring skikkelser som sitter paring Guds trone ettersom dette ifoslashlge Bauckham er det

mest aringpenbare symbolet paring monoteisme og en av de essensielle karakteristikkene som er en

iboende del av hvem Gud er39

La oss begynne med Enok40 Det er tydelig at omtalen av Enok i 1 Mos 524 gav grobunn for

tanken om Enok som en himmelsk skikkelse rdquoEnok vandret med Gud Saring ble han borte for

Gud tok ham til segrdquo Man skiller ofte mellom to type tradisjoner

(1) Den foslashrste og eldste tradisjonen identifiserer Enok som ldquoMenneskesoslashnnenrdquo i 1 Enok

37-7141 ndash en skikkelse som utoslashver messianske oppgaver i forbindelse med

implementeringen av eskatologiske frelse og dom

(2) Den andre og yngste tradisjonen forteller oss at Enok ble forvandlet til en aeligrefull

himmelsk skikkelse som en engel som ogsaring til slutt identifiserer Enok med Metatron i

3 Enok Ettersom denne teksten vanligvis dateres til det 4 aringrhundre saring unnlater jeg

videre omtale ettersom denne teksten kan vaeligre for sen til aring kaste lys over tidlig

kristologi

I Enoks Billedtaler (1 Enok 37-71) moslashter vi den prominente skikkelsen Menneskesoslashnnen som

er skjult i himmelen i tiden frem til den eskatologiske dom Bakgrunnen for denne teksten ser

ut til aring vaeligre skikkelsen i Daniel 713 i dens kontekst med en rdquomenneskeligrdquo42 skikkelse i

himmelen som den himmelske representant for Guds folk paring jorden som faringr oppgaven med aring

befri Guds folk fra deres undertrykkere I Dan 714 fortelles det at denne skikkelsen rdquofikk

herredoslashmme aeligre og rikerdquo forstaringtt som at rdquoMenneskesoslashnnenrdquo blir innsatt som konge43 I

39 Jf Ibid 164 40 Enok kunne naturligvis ogsaring blitt plassert under ldquomessiaserrdquo 41 Denne delen av 1 Enok blir ofte kalt rdquoEnoks billedtalerrdquo Selv om denne delen av 1 Enok tidligere ble datert sent inn i det foslashrste aringrhundret saring ser det naring ut til aring vaeligre en oslashkende konsensus blant forskere om at Enoks Billedtaler maring ha blitt til innenfor tidsrommet mellom 37 og 4 fkr ndash Det er flere grunner til dette men hovedaringrsaken til denne tidlige dateringen knyttes til den anti-herodianske polemikken Herodes Den store og hans elite krevde for mye skatt av de joslashdiske landeierne hvilket resulterte i at mange ble degradert til forpaktere (rdquotenant farmersrdquo) Den skarpe polemikk i kap 37-71 mot rdquodem som hersker over det toslashrre landrdquo knyttes dermed til denne perioden Oversettelsen av James C VanderKam and George W E Nickelsburg 1 Enoch A New

Translation (Minneapolis Augsburg Fortress 2004) bevarer dette poenget bedre med rdquo rdquothose who possess the landdry groundrdquo Se ogsaring James H Charlesworth Can We Discern the Composition Date of the Parables of Enoch in Enoch and the Messiah Son of Man Revisiting the Book of Parables ed Gabriele Boccaccini (Grand Rapids Mich Eerdmans 2007) 450-68 42 Daniels bok ser ut til aring presentere to guddommelige skikkelser Gud rdquoden gamle av dagerrdquo og den rdquosom var lik en menneskesoslashnnrdquo Begge disse guddommelige skikkelsene er kongelige skikkelser Vi leser i Dan 713 at han rdquosom var lik en menneskesoslashnnrdquo rdquonaeligrmet seg den gamle av dager og ble foslashrt fram for hamrdquo og denne skikkelsen faringr rdquoherredoslashmme aeligre og rikerdquo ndash herredoslashmme over alle folkene paring jorden et velde som ikke skal forgaring og et rike som aldri garingr til grunne Ut ifra beskrivelsene ser det ut til at forfatteren betegner denne skikkelsen som guddommelig 43 Lacocque knytter Daniel 714 opp mot en intronisering av en konge ldquoAs the heavenly patron of Israel the lsquoSon of Manrsquo is enthroned as a king and thus occupies the place of the Davidide in the enthronement festival

23

Enoks billedtaler sitter Menneskesoslashnnen paring Guds trone (554 618 62235 692729 jf

513 og 453) og doslashmmer paring vegne av Gud (554) Betydningen av dette uttrykker Hurtado

slik

The meaning of this is not that the figure rivals God or becomes a second god but

rather that he is seen as performing the eschatological functions associated with God

and is therefore Godrsquos chief agent linked with Godrsquos work to a specially intense

degree44

Menneskesoslashnnen mottar faktisk ogsaring stor aeligrboslashdighet (485 jf ogsaring 629) men ikke paring en

maringte som konkurrerer med eller reduserer aeligrboslashdigheten for Gud ndash nei rdquoalle de som bor i det

toslashrre land skal falle ned for ham [ie Menneskesoslashnnen] og vise ham aeligrboslashdighet De skal

velsigne uttrykke lovprisning og synge salmer til aeligre for navnet til Aringndenes Herre [ie

Gud]45 Her har vi altsaring en genuin joslashdisk tekst hvor baringde (eskatologisk) herredoslashmme og

hyllest av Menneskesoslashnnen oppfattes innenfor rammen av den monoteistiske tro

Bauckham beskriver selv Guds trone i himmelen som et noslashkkelsymbol paring monoteisme og paring

den unike Guds identitet og maring derfor anerkjenne at Menneskesoslashnnen er inkludert innenfor

Guds identitet men bortforklarer denne erkjennelsen paring foslashlgende maringte rdquothe Son of Man in

the Parables of Enoch is the exception that proves the rulerdquo46 En praktisk maringte aring drive

eksegese paring men lite overbevisende

Ettersom skikkelsen i Dan 714 ikke sitter paring Guds egen trone slik Menneskesoslashnnen i Enok

Billedtaler gjoslashr47 faringr ikke denne teksten anerkjennelsen den fortjener av Bauckham I Daniel

714 ser vi ogsaring i motsetning til Bauckhams tese at Gud her delegerer bort herredoslashmmet til

en underordnet skikkelse Delegeringen av makt i Daniel 7 uttrykkes av Andreacute Lacocque

rdquo[hellip]The matter of the delegation of power is important The book of Daniel is

consistent in showing that God throughout history delegates powers to rulers Daniel

when the Temple was standingrdquo Andreacute Lacocque Allusions to Creation in Daniel 7 in The Book of Daniel

Composition and Reception ed John J Collins and Peter W Flint (Boston MA Brill 2001) 122 44 Hurtado One God One Lord Early Christian Devotion and Ancient Jewish Monotheism 53 45 Rolf Furuli and Terje G Simonsen Enoks Bok (Oslo De norske bokklubbene 2004) 48 46 Bauckham Jesus and the God of Israel God Crucified and Other Studies on the New Testaments Christology

of Divine Identity 171 47 Likevel er beskrivelsen av menneskesoslashnnens herredoslashmme i Dan 714 svaeligrt likt beskrivelsen av Guds eget herredoslashmme (Dan 43 434 626)

24

7 befits this conception the ldquoSon of Manrdquo is displacing all political dominions and

replacing them with his own ultimate delegated powerrdquo48

I disse to tekstene (Dan 714 og 1 En 37-71) ser vi hvordan Gud delegerer herredoslashmmet til en

engleaktigmessiansk skikkelse samtidig som denne opptrer paring vegne av Gud uten at det paring

noen maringter skaper problemer for monoteismen

Moses sitter faktisk ogsaring paring Guds trone i The Exagoge of Ezekiel (ABD ca 150 f Kr) Her

fortelles det om Mosesrsquo droslashm hvor Gud vinker til seg Moses og overrekker ham septeret Gud

stiger saring ned fra tronen og beordrer Moses til aring sitte paring den og alle himmelske krefter boslashyer

seg ned for Moses (v 66-89) Bauckhams hevder at denne teksten har blitt misforstaringtt av

ldquoalmost all interpretersrdquo og hevder at rdquowhat the dream means is something other than what it

saysrdquo49 Bauckham argumenterer lite overbevisende etter min mening for at Mosesrsquo

opphoslashyelse til den himmelske trone bare maring forstarings som en billedlig figurativ forutsigelse av

Mosesrsquo bibelske karriere Selv om intronisering av Moses er til dels symbolsk er den ikke

bare brukt som en metafor Som Eskola bemerker er denne scenen rdquotoo apocalyptic to allow

merely an earthly interpretationrdquo50 Moses vil bli gitt en stor trone og vil vaeligre dommer og

leder for hele menneskeheten Dette maring referere til Mosesrsquo himmelske status og ikke bare til

en kosmisk opphoslashyelse slik Bauckham foreslaringr51

Flere tekster kunne nevnes hvor skikkelser sitter paring tronen og hvor Gud delegerer

herredoslashmme til en underordnet skikkelse men de gjennomgaringtte eksempler synes tilstrekkelig

for aring demonstrere mitt poeng52

Naringr vi ser paring disse tekstene og vurderer dem som genuine joslashdiske vitnesbyrd saring ser vi at det

ikke ser ut til aring ha vaeligrt noen doktrinaeligr rdquoregelrdquo om at Gud ikke kan delegere bort herredoslashmme

48 Lacocque Allusions to Creation in Daniel 7 123 Det hebraiske verbet natan (ldquoaring girdquo) blir ogsaring brukt i Daniels bok paring en maringte som indikerer et skifte ift delegering av makt jf Dan 12 221 37 38 812a 13 76 12b 49 Bauckham Jesus and the God of Israel God Crucified and Other Studies on the New Testaments Christology

of Divine Identity 166-67 50 Timo Eskola Messiah and the Throne Jewish Merkabah Mysticism and Early Christian Exaltation Discourse (Tuumlbingen Mohr 2001) 88 51 Bauckham Jesus and the God of Israel God Crucified and Other Studies on the New Testaments Christology

of Divine Identity 167 52 Bauckham erkjenner selv flere tekster som fremmer tanken om at Gud har en stedsfortreder som feks i Joseph and Aseneth 148-9 jf Gen 458) rsquoSannhetens Aringndrsquo eller rsquoLysets Prinsrsquo (identifisert som Michael) i enkelte Qumran-tekster (saeligrlig 1QS 315-41) Men ogsaring i 1QM 176-8 hvor Michael skilles ut fra de Guds tjener og blir gitt en unik status i det himmelske hierarki og 4Q491 som snakker om en intronisert skikkelse som snakker om seg selv paring foslashlgende maringte rdquoingen er saring opphoslashyd som megrdquo Se ogsaring 4 Esra 1232-33 og Mosesrsquo Testamente 101-10 hvor henholdsvis Messias og Michael utfoslashrer Guds dom over Israels fiender

25

til noen feks til en messiansk figur53 eller at en skikkelse kunne sitte paring Guds trone

Problemet med Bauckham utlegging er at han fremstiller joslashdedommen som en doktrinaeligr

stoslashrrelse som hadde klare og faste rammer for hvordan man skulle atskille Gud fra all annen

virkelighet Aringpenbart slik disse tekstene viser oss saring fantes det ingen rdquoregelrdquo om at det er

herredoslashmmet som definerer hvem Gud er slik Bauckham hevder ndash og tekstene viser oss ogsaring

at Gud kunne delegere (bort) herredoslashmmet til en annen (messianskengleaktig) skikkelse

Monoteismen ser imidlertid ut til aring ha blitt ivaretatt paring andre maringter gjennom tilbedelse I

disse tekstene er det altsaring ikke herredoslashmmet som definerer og konstituerer tanken om at Gud

er eacuten Tekstene viser at en guddommelig skikkelse som opptrer paring vegne av Gud ikke truet

monoteismen paring noen maringte ettersom alle disse skikkelsene er underordnet Gud54 Dersom

noen av disse skikkelsene ble beskrevet som likeverdige Gud og som naeligrmest truet Guds

suverenitet da kunne det ha blitt ansett som problematisk i forhold til monoteismen Dette har

vi imidlertid ingen eksempler paring i litteraturen fra denne perioden Den guddommelige

virkelighet og naeligrhet blir derimot ivaretatt og utoslashvd av Guds hovedagent i implementeringen

av eskatologisk herredoslashmme Disse skikkelsene fungerer som en forlengelse av Guds makt og

herredoslashmme

243 Erkeengler

Interessen for engler i joslashdisk litteratur kan foslashres lenger tilbake enn til Det andre templets

periode Mest kjent er nok tradisjonen om rdquoHerrens engelrdquo som vi moslashter allerede i Gen 167

hvor engelen treffer Hagar uten i oslashdemarken etter at hun hadde roslashmt fra Sarai Saeligrlig

interessant er dette ettersom dette faller innenfor det vi kan kalle en teofanisk engel Det betyr

at engelen ikke bare skal gi en beskjed fra Gud men at den representerer Gud paring et personlig

plan og kan ogsaring sies aring legemliggjoslashre Gud55 I Gen 1613 hoslashrer vi om Hagars svar til Herrens

engel Da gav hun Herren som hadde talt til henne navnet laquoDu er Gud som serraquo For hun sa

laquoHar jeg her virkelig faringtt se et glimt av ham som ser megraquo

53 Rabbi Akiba forstod flertallsformen rdquotronerrdquo i Dan 79 til aring bety at den ene tronen var for Gud mens den andre var for den davidiske Messias (b Sanhedrin 38b) Det er ogsaring mulig at Akiba og forfatteren av Dan 7 knyttet Dan 7 til Salme 1101 ndash som er den eneste teksten som eksplisitt snakker om en skikkelse som sitter i hoslashysetet ved siden av Gud Se saeligrlig David M Hay Glory at the Right Hand Psalm 110 in Early Christianity vol 18 Monograph Series (Atlanta Ga Society of Biblical Literature 1973) 19-33 54 McGrath fanger dette poengt ldquoIn ancient Judaism God could empower his agent to wield his full power and authority precisely because any figure so empowered always remained by definition subject and subordinate to the one empowering himrdquo James F McGrath The Only True God Early Christian Monotheism in Its Jewish

Context (University of Illinois Press 2009) 51 55 Se saeligrlig James D G Dunn Did the First Christians Worship Jesus (SPCK Publishing 2010) 66-71

26

I den andre versjonen av denne fortellingen snakker Herrens engel i 1 person som Gud (Gen

2117-18) I Jakobs droslashm sier Guds engel rdquoJeg er den Gud som du saring i Betelrdquo (3111-13)

Filon av Aleksandria gjoslashr et stort poeng ut av disse fortellingene Naringr Guds engel i Gen 3113

sier rdquoJeg er den Gud som du saring i Betelrdquo saring fremhever Filon at det ikke er to guder det er

snakk om men at selve spraringket i teksten gjoslashr en distinksjon mellom Herrens engel som Filon

identifiserer som Logos og Gud selv 56

Ogsaring i teofanien av den brennende busken beskrives den som viser seg for Moses baringde som

rdquoHerrens engelrdquo og som ldquoAbrahams Gud Isaks Gud og Jakobs Gudrdquo (Ex 32-6) Likedan i

historien om Israels vandring i oslashdemarka hvor det guddommelige naeligrvaeligr representeres med

en ild- og skystoslashtte saring kalles ild- og skystoslashtten baringde rdquoGuds engelrdquo og rdquoHerrenrdquo (Ex 1419-

2024) I disse tilfellene er det umulig aring skille mellom Herrens engel og Guds selv Poenget

ser ut til aring vaeligre at fortelleren beskriver det guddommelige naeligrvaeligr i disse teofaniske

opplevelsene Dette betyr ikke at fortellingene benekter Guds annerledeshet eller benekter at

Gud var usynlig for mennesker Fortellingene er helt klare paring Guds annerledeshet som ogsaring

er reflektert i Israels tradisjoner om at man ikke skal lage seg noe gudebilde eller rdquonoe slags

bilde av det som er oppe i himmelenrdquo (Ex 204) og at man ikke kan se Gud og leve (Ex

3320) Tradisjonen om Herrens engel er aringpenbart en mer sofistikert maringte aring snakke om det

guddommelige naeligrvaeligr i forhold til de antropomorfe beskrivelsene av Gud i Gen 2-3

James Dunn understreker dette

rdquoThe angel of the Lord in such stories was a way of speaking of Godrsquos immanence

without detraction from his transcendence The angel of God was God and was not

God Alternatively expressed the angel of God was Godrsquos way of manifesting himself

to his servants without manifesting himself The angel of God was not God as such but

could be said to be God in his self-revelationrdquo57

56 Jf De Somniis 1228-230 hvor Filon kommenterer 1 Mos 3113 ldquohellip And do not fail to mark the language

used but carefully inquire whether there are two Gods for we read ldquo I am the God that appeared to theerdquo not ldquo in my place rdquo but ldquo in the place of Godrdquo as though it were anotherrsquos What then are we to say He that is truly God is One but those that are improperly so called are more than one Accordingly the holy word in the present instance has indicated Him Who is truly God by means of the articles saying ldquoI am the God (egō eimi ho theos)rdquo while it omits the article when mentioning him who is improperly so called saying ldquoWho appeared to thee in the

placerdquo not ldquoof the Godrdquo (ldquoou tou theourdquo) but simply ldquoof Godrdquo (ldquoall auto monon theou) Here it gives the title

ldquoGodrdquo to His chief Word not from any superstitious nicety in applying names but with the one aim before him

to use words to express facts (Mine kursiveringer oversettelse Loeb) 57 Dunn Did the First Christians Worship Jesus 68

27

Dette svarer til Filons bruk av Logos Logos er Guds aringpenbaringsmedium Den sette Logos

aringpenbarer den usette Gud Den transcendente Gud blir immanent gjennom Logos Derfor kan

Logos faktisk kalles rdquogudrdquo (theos) men Logos er ikke den eneste sanne Gud (ho theos)58

I den joslashdiske litteraturen fra Det andre templets periode ser vi dessuten at erkeengler blir

tillagt viktigere roller I litteraturen fra Qumran (11QMelk) spiller erkeengelen Melkisedek59

en viktig rolle i eskatologiske begivenheter hvor han handler paring Guds vegne i frelse og dom I

11QMelk 29-11 som referer til Sal 821-2 hvor rdquoGud (rsquoelocirchimrsquo) staringr fram i gudenes

forsamlingrdquo er faktisk Melkisedek den rdquoGudrdquo (rsquoelocirchimrsquo) som rdquostaringr fremrdquo I Qumran-tekstene

ser vi at denne skikkelsen var saring opphoslashyd og naeligrt forbundet med guddommelige oppgaver at

man uten problemer kunne referere til ham som rdquoElohimrdquo Likevel ser vi at Melkisedek ikke

er identifisert som Gud (El)60 men ser ut til aring bli kalt Elohim i kraft av aring vaeligre erkeengelen

som handler paring Guds vegne

Et annet viktig eksempel er den teofaniske erkeengelen Jahoel i Abrahams Apokalypse

(dateres til 79-81 e Kri ABD) Navnet Jahoel ser ut til aring vaeligre en kombinasjon av to

hebraiske ord for Gud JHWH og El og kan dermed forstarings som en stadfestelse rdquoJHWH er

Gudrdquo Her baeligrer engelen Jahoel Guds navn og saeligrlig spesielt er jo dette ettersom Guds navn

er definerende for hvem Gud er ifoslashlge Bauckham Naringr navnet Jesus baeligrer i Fil 26-11

(κύριος) ser ut til aring henspille paring Guds navn saring betyr det ifoslashlge Bauckham at Jesus blir

inkludert i den unike Guds identitet men naringr erkeengelen Jahoel baeligrer Guds navn saring lener

han seg mot en tolkning av at navnet kan forstarings som en stadfestelse (jf ovenfor) Det faktum

at Gud selv baeligrer dette navn i denne apokalypsen (1713) og i The Ladder of Jacob (218) og

i Mosesrsquo Apokalypse (294 335) taler for at navnet ikke bare er en stadfestelse men en

versjon av det guddommelige navn og paring denne maringten burde erkeengelen Jahoel paring en eller

annen maringte inngaring i Guds identitet ettersom han har eacuten av karakteristikkene som skiller Gud

fra all annen virkelighet og som Gud ikke deler med andre skikkelser ifoslashlge Bauckham

Abrahams Apokalypse ser ut til aring identifisere Jahoel som engelen i Ex 232161 som Gud

sendte foran israelittene for aring foslashre dem til det stedet som var forberedt for dem Gud advarer

her israelittene mot aring sette seg mot ham for rdquomitt navn er i hamrdquo Her gir rdquonavnetrdquo

58 De Somniis 1230 59 Melkisdedek er nok her bare et annet navn for Mikael som er ellers er kjent som hovedengel i Qumran-tekstene Parallellen mellom Mikaels funksjon i Dan 121 og Melkisedeks funksjon i 11Qmelk 24-25 gjoslashr ogsaring en slik identifisering sannsynlig 60 Anders Aschims oversettelse av 11QMelk 29-11 I serien Verdens Hellige Skrifter tydeliggjoslashr dette punktet ved aring oversette rdquoElohimrdquo til rdquoen guddommeligrdquo naringr det referer til Melkisedek ndash slik at det ikke er til forveksling med rdquoGudrdquo(El) for den som ikke har den hebraiske teksten for haringnd 61 Filon identifiserer Logos som engelen i Ex 2321 i Quest Exod 213

28

stedfortrederen (Jahoel) en spesiell autoritet Tradisjonen om Guds navn som ogsaring saeligrlig kan

nevnes i forhold til Guds selvaringpenbaring og immanente forhold til mennesker (Deut 1211

1423) 62 brukes her for aring uttrykke Guds naeligrhet og immanens Jahoel er her et medium for

kraften av det guddommelige navn (Apok Ab 1038)

To ting er verdt aring merke seg her Hans haringr er rdquosom snoslashrdquo (113) og han holder et septer av gull

i hans hoslashyre haringnd (114) Den foslashrste beskrivelsen ligner veldig paring beskrivelsen av Gud i Dan

79 og kan vaeligre et forsoslashk paring aring fremstille Jahoels som Guds oslashverstkommanderende63 i kraft av

det guddommelige navn som er i ham64 Septeret av gull kan representere hans guddommelige

innsatte autoritet Engelen Jahoel blir beskrevet med et saring teofanisk spraringk som noen ganger

faringr utslag i at den som moslashter ham forveksler ham med Gud selv

Disse tekstene reflekterer altsaring ideen om at Gud hadde en erkeengel som stod over alle de

andre englene I tekstene ovenfor handler de paring vegne av Gud med full autoritet isaeligr da

Jahoel som utoslashver makten av det guddommelige navn

244 Eskatologisk messianisme

En maringte man kan belyse kristologien er ved hjelp av eskatologien og saeligrlig ved aring se paring

joslashdiske pseudepigrafer hvor forholdet mellom Gud og Messias blir behandlet ndash og da saeligrlig

hvordan de opprettholder skillet mellom det midlertidige jordiske rike og det evige Guds rike

som etterfoslashlger En slik gjennomgang vil ogsaring kaste lys over Paulusrsquo rdquolaeligrerdquo om Kristi

gjenkomst og den endelige dom saring vel som forholdet mellom Gud og hans Messias Ved en

slik arbeidsmetode kan man faring frem balansen mellom teosentrismen og kristosentrismen i

hans eskatologi Hvordan staringr Gud og Messias i forhold til hverandre i den joslashdiske

apokalyptiske litteraturen fra perioden 200 fKr-100 e Kr Det er verdt aring merke seg hos flere

joslashdiske pseudepigrafer i denne tiden at det er en bemerkelsesverdig grad av hva Larry J

Kreitzer kaller a rdquoconceptual overlap between God and the messsianic agentrdquo65 Ut ifra hva

Kreizers funn er det imidlertid mer presist aring si at det foreligger en ldquofunksjonell overlappingrdquo

mellom Gud og Messias66 Denne overlappingenrdquo er basert paring de eskatologiske roller for baringde

62 Larry W Hurtado Jesus as Gods Name and Jesus as Gods Embodied Name in Justin Martyr in Justin

Martyr and His Worlds ed Sara Parvis and Paul Foster (Minneapolis Minn Fortress Press 2007) 63 Jahoel har her makt over rdquode levende vesenenerdquo som omgjerder Guds trone Jahoel har ogsaring makt over rdquoLeviathanrdquo (108-17) 64 Hurtado Lord Jesus Christ Devotion to Jesus in Earliest Christianity 80 65 L Joseph Kreitzer Jesus and God in Pauls Eschatology vol 19 Journal for the Study of the New Testament Supplement Series (Sheffield JSOT Press 1987) 29 66 Jf ogsaring Neil Richardson Pauls Language About God (JSOT Press 1994) 274

29

Gud og Messias og er mest synlig i de dokumentene som beskriver et midlertidig jordisk rike

Vanligvis er det jordiske riket knyttet til et midlertidig styre utfoslashrt av Messias Denne

funksjonelle overlappingen mellom Gud og Messias betyr likevel ikke at det foslashrer til en

identifikasjon mellom de to slik Kreitzer hevder67 La oss ta en titt paring skriftet 4 Esra Skriftet

dateres vanligvis til slutten av det foslashrste aringrhundret (TRE) mens deler av skriftet 4 Esra 13

dateres til foslashr aringr 7068

Det er lenge anerkjent at 4 Esra fremstaringr som en blanding av joslashdiske og kristne kilder

Kapittel 1-2 og 15-16 blir ofte regnet som kristne tillegg til den eldre joslashdiske tradisjonen som

vi finner kapittel 3-14 Den joslashdiske kjerne i 4 Esra blir ofte kalt rdquoEsras apokalypserdquo Selv om

det er fullt anerkjent at 726-30 er preget av kristen redigering (med referanse til Jesus i v 28)

har vi heldigvis tekstbevis tilgjengelig som bekrefter at denne teksten omtaler Messias69 Til

tross for denne redigeringen betviler man ikke det joslashdiske forfatterskapet

245 Hvordan er Messiasrsquo rolle definert i forhold til Guds rolle

I 4 Esra 726-30 kan vi faring inntrykket av at Messias rolle er ganske passiv i utoslashvelsen av den

endelige dom over verden mens i 1231-34 og 1221-49 ser Messias ut til aring ha en veldig aktiv

rolle Samtidig ser vi at Guds dom vanligvis sies aring foslashlge det messianske rike uavhengig av

Messiasrsquo aktive eller passive rolle I 728-30 ser vi at den rdquopassiverdquo Messias baner vei for Gud

som gir den absolutte dom (733-34) Selv i 1231-34 hvor jorden allerede er underordnet den

rdquoaktiverdquo Messias aktivitet i dom saring ser vi at denne messianske dom blir etterfulgt av en videre

dom av Gud selv Dermed ser vi at uavhengig av Messiasrsquo rolle saring er det alltid innen for

konteksten av Guds endelige dom og autoritet Men i 131-58 blir dette moslashnstret brutt og den

messianske dom etterfoslashlges ikke av Guds dom Det som er viktig ved denne utelatelsen av en

bekreftende dom av Gud er at grensen mellom Gud og Messias i kap 13 er veldig uklar og

overlapper mht deres roller i aring utoslashve dom over verden I dette tilfellet ser det ut til at Gud

utoslashver den endelige dom i og gjennom hans messianske agent

4 Esra 13 og sposlashrsmaringlet om den endelige dom er et gyldig bevis naringr det gjelder Gud og

Messias tvetydige roller i et joslashdisk dokument som ogsaring beskriver et midlertidig messiansk

67 Kreitzer Jesus and God in Pauls Eschatology 90 68 Ibid 206 fotnote 129 Selv om 4 Esra og 2 Baruk er yngre enn Paulus-brevene kan de likevel si mye om joslashdisk messianisme i det foslashrste aringrhundret e Kr 69Den syriske teksten leser rdquoMessiasrdquo mens den armenske teksten leser rdquoMessias mitt barnrdquo) Til tross for at Messiasrsquo doslashd ogsaring nevnes i denne passasjen (v 29) saring finner vi ingen referanse til noen oppstandelse dersom man skulle anta at dette ogsaring skulle vaeligre en kristen redigering

30

rike Messianismen vi finner i 4 Esra er saeligrlig viktig fordi det hjelper oss aring se at man her har

et etablert joslashdisk syn paring en Messias-skikkelse med transcendente kvaliteter og teofani-

assosiasjoner70 som paring mange maringter minner oss om den opphoslashyde Kristus i Det nye

testamentet

Det som er verdt aring merke seg er at boken som inneholder klare monoteistiske erklaeligringer

ogsaring inneholder klare messianske erklaeligringer som den i 1325-26

These are the interpretations of the vision Whereas thou didst see a Man coming up

from the heart of the Sea this is he whom the Most High is keeping many ages and

through whom he will deliver his creation and the same shall order the survivors71

Her ser vi at samtidig som Gud forstarings som frelser saring bekjennes Messias som er selve

middelet for frelsen Tanken synes aring vaeligre at Gud frelser gjennom sin Messias sin Salvede

Slik ser vi at forfatteren av 4 Esra samtidig kunne bekjenne monoteisme og messianisme helt

uten noen aringpenbare reservasjoner72

Samme fenomen finner vi i Mosesrsquo testamente 101-10 hvor Guds sendebud (sannsynligvis

Mikael) er beskrevet som den som utoslashver Guds dom over Israels fiender (v 1-2) Samtidig ser

vi at Gud selv sies aring vaeligre den som utoslashver dommen (v 7) Dette er enda et eksempel paring en

joslashdisk monoteistisk tekst som viser stor fleksibilitet naringr det gjelder forholdet mellom Gud og

hans agent i eskatologiske begivenheter og dom

246 Den syriske 2 Baruk

I 2 Baruk som ogsaring dateres til slutten av det foslashrste aringrhundret (TRE) finner vi ogsaring en

utviklet messiansk-eskatologisk forestilling Kapittel 27-30 regnes som den foslashrste messianske

apokalypse i 2 Baruk Etter beskrivelsen av Messiasrsquo tilbakekomst i herlighet (301)

beskrives oppstandelsen av de doslashde I denne pseudepigrafen returner Messias til himmelen i

herlighet - i motsetning til 4 Esra 729-30 hvor Messias doslashr sammen med resten av

70 4 Esra 1351-52 gir oss ingen tvil om Messiasrsquo himmelske natur selv om den davidiske avstamning er klar i 4 Esra 71 Oversettelsen er hentet fra R H Charles The Apocrypha and Pseudepigrapha of the Old Testament in

English With Introductions and Critical and Explanatory Notes to the Several Books (Oxford Clarendon Press 1913) Det er noen uoverensstemmelser i v 26 Den latinske teksten kan forstarings slik at Gud selv er frelsesagenten Slik er ogsaring gjengivelsen i Bibelselskapets oversettelse Wellhausen hevdet at den latinske teksten misoppfatter den greske teksten Den greske ville da vaeligrt hos di autou (Som gjennom ham=Messias) mens den latinske teksten misoppfatter teksten og leser det som di autou Se Kreitzer Jesus and God in Pauls

Eschatology 206 fotnote 134 72 Kreitzer Jesus and God in Pauls Eschatology 65

31

menneskeheten I de to foslashrste messianske apokalypsene (kap 27-30 og 36-40) har vi en klar

indikasjon paring naringr det messianske riket kommer i forhold til den evige tidsalder Her kommer

det messianske riket forut for det himmelske Jerusalem (41-7) I den tredje apokalypsen (53-

76) hersker det stoslashrre tvil om hvor skillet garingr mellom det messianske riket kommer foslashr (i

slutten av den korrupte verden) eller etter (i begynnelsen av det evige av det evige riket)

Naringr vi ser etter veksling mellom Gud og Messias finner vi ogsaring dette i 2 Baruk og da saeligrlig

i forhold til utoslashvelsen av den endelige dom I dette verket staringr Gud frem som den endelige

dommer av alle ting (194) men i den andre apokalypsen (36-40) ser vi at det er Messias som

doslashmmer nasjonene og hersker for en kort periode Ingen paringfoslashlgende dom over nasjonene av

Gud blir indikert hvilket antyder at Messiasrsquo dom er endelig det vil si at Messiasrsquo dom er

Guds egen dom

247 Hovedtendenser i 4 Esra og 2 Baruk

Baringde 4 Esra og 2 Baruk representerer et spekter av stor variasjon mht eskatologiske

passasjer I begge verkene finner vi tegn baringde paring at Messias til tider er passiv samtidig som

han er en aktiv opphoslashyd figur som paring flere maringter er vanskelig aring atskille fra Gud selv hvilket

foreslaringr en overlapping mellom Gud og den messianske agenten Det ser ogsaring ut til at begge

disse verkene kombinerer passasjer som vitner om et midlertidig messiansk rike samtidig

som de fremhever Guds evige rike Generelt sett kan man si at forvirringen mellom Gud og

den messianske agenten i forhold til den endelige dom har fremkalt en rekke tekstvarianter og

lesinger Den funksjonelle overlappingen gjoslashr at det ofte er svaeligrt vanskelig aring skjelne mellom

Gud og Messias mht hvilke roller disse har Denne overlappingen blir utfoslashrt selv om verket

inneholder monoteistiske deler som alene opphoslashyer den transcendente Guds natur Igjen staringr

dette frem som uproblematisk i forhold til monoteismen Teosentrismen og messianismen

ordnes til slutt ved en kreativ utforming i eskatologien ved det at Messias ble rdquodegradertrdquo til

et midlertidig jordisk herredoslashmme som blir avloslashst av den evige tidsalder73

Poenget med behandlingen av disse skriftene er at vi her har to joslashdiske vitnesbyrd innenfor

det foslashrste aringrhundre som tillegger Messias er stor rolle i eskatologien Paring denne maringten vil disse

skriftene vaeligre med paring aring kaste lys over Paulusrsquo eskatologi og forholdet mellom Gud og

Kristus Jesus

73 Ibid 157-58

32

25 Oppsummering av tendenser

Gjennomgangen av guddommelige agenter i litteraturen fra Det andre templets periode viser

en saeligrlig interesse for mediatorskikkelser Bauckhams paringstand om at ldquointermediary figures

who may or may not participate in divinity are by no means characteristic of the literature of

Second Temple Judaismrdquo74 staringr naeligrmest frem som det motsatte av sannheten Tendensene i

litteraturen viser at Gud kan delegere makt til en rekke skikkelser baringde til opphoslashyde

patriarker messias-skikkelser saring vel som erkeengler Aring si at det fantes et absolutt skille

mellom Gud og all skapning og at dette uttrykkes ved at Gud er eneste hersker som ikke

delegerer makt blir dermed svaeligrt misvisende og lite representativt for hva vi finner i

tekstene

I tilfellet med engler saring vi i flere eksempler at engelen representerer Gud og fremmer Guds

naeligrvaeligr og tilstedevaeligrelse uten at dette reduserer Guds transcendens hans usynlige vesen I

Abrahams Apokalypse advares israelittene mot aring sette seg i mot erkeengelen Jahoel ettersom

Guds navn er ldquoi hamrdquo Jahoel blir her beskrevet med et saring teofanisk spraringk som noen ganger

faringr utslag i at den som moslashter ham forveksler ham med Gud selv Gud ser altsaring ut til aring dele

deg guddommelige navn med erkeengelen Jahoel hvilket gir ham en spesiell makt og

autoritet

Beskrivelsen av Visdommen og andre personifiserte guddommelige attributter viser at joslashdene

brukte poesi og metaforikk for aring uttrykke forstaringelsen av Gud og hvordan Gud handler i

forhold til verden og paring vegne av sitt folk I Ordsp 822-31 presenteres Visdommen som Guds

ledsager i skapelsen av alle andre vesener I Visdommens bok gis Visdommen en mer aktiv

rolle i forhold til skapelsen hvor Visdommen beskrives paring foslashlgende maringte rdquofor visdommen

var min laeligremester den som har skapt alle tingrdquo Dette gir altsaring belegg for aring hevde mot

Bauckham at Gud hadde en medskaper en skapermidler i skapelsen av alle ting

Mange av skikkelsene ovenfor har saring mange guddommelige attributter at det er ofte er

vanskelig aring skille dem deskriptivt fra Gud selv om de er en forlengelse av Guds makt og

herredoslashmme Dette kan vaeligre svaeligrt forvirrende dersom man forventer at monoteismen er

uttrykt i funksjoner som igjen skaper et absolutt skille mellom Gud og all annen virkelighet

Karakteristikkene som ifoslashlge Bauckham gjoslashr Gud til Gud og som han ikke deler med noen

andre er faktisk noe Gud er villig til aring dele med flere skikkelser i denne perioden Dette leder

74 Bauckham Jesus and the God of Israel God Crucified and Other Studies on the New Testaments Christology

of Divine Identity 5

33

meg inn paring et viktig punkt Monoteismen i Det andre templets periode er underforstaringtt i

mange om ikke i alle tekstene som jeg har garingtt igjennom Selv om Gud deler herredoslashmmet

med andre ldquoguddommeligerdquo skikkelser er det ingen tvil om hvem som sitter paring toppen At

Gud er den som er oslashverst virker ubestridt i litteraturen De guddommelige agentene handler

med Guds fulle autoritet og fremmer Guds naeligrhet til skapningen Ingen av disse skikkelsene

ser ut til aring true Guds suverenitet Alle handler derimot i forlengelsen av Guds suverenitet

Dette ble ansett som uproblematisk i forhold til monoteismen ettersom skikkelsene er

underordnet Gud og aldri truer hans suverenitet Ingen av skikkelsene staringr frem som

konkurrenter til Guds makt Ettersom dette var underforstaringtt i den joslashdiske litteraturen var det

heller ingen som foslashlte et behov for aring forsvare dette i forhold til monoteismen

Slik gjennomgangen av den joslashdiske litteraturen fra denne perioden har vist kunne man legge

til guddommelige skikkelser ved siden av den ene Gud uten at det paring noen maringte ldquotruetrdquo

monoteismen Derfor mener jeg at rdquofleksibelrdquo monoteisme er en mer passende og en mer

presis term for denne perioden som er representativ for tendensene i litteraturen

Den utbredte interessen for mediatorskikkelser i denne perioden betyr ikke at man ansaring det

som noslashdvendig med en formidler mellom Gud og hans skapning fordi man forestilte seg Gud

som fjern og mindre tilgjengelig enn foslashr Tvert imot mediatorskikkelsene boslashr heller forstarings

som en forlengelse av Guds virke ved at de fremmer Guds naeligrhet til skapningen

Jeg garingr naring over til Det nye testamentet hvor jeg fortsetter min diskusjon med Bauckham og

Hurtado

34

3 Kristologi hos Paulus

I dette kapittelet garingr jeg inn i Det nye testamentet Her skal jeg diskutere tre sentrale paulinske

tekster med Bauckham og Hurtado Her vil jeg ogsaring ha et hovedfokus paring Bauckhams tese

Foslashr jeg garingr inn i disse tekstene skal jeg ta opp traringden fra behandlingen av Messiaser og se om

vi finner en tilsvarende ldquofunksjonell overlappingrdquo mellom Gud og Messias hos Paulus

Videre garingr jeg inn og beskriver ordet κύριος siden dette er en viktig kristologisk tittel hos

Paulus Her diskuterer jeg bakgrunnen for dette ordet samtidig som jeg kommenterer Paulusrsquo

bruk av det Denne diskusjonen vil staring som bakgrunn for aring belyse gjennomgangen av de tre

paulinske tekstene

Foslashrst vender jeg meg til den funksjonelle overlappingen mellom Gud og Kristus hos Paulus

31 Funksjonell overlapping mellom Gud og Kristus hos Paulus

Som i de joslashdiske pseudepigrafiske skriftene finner man ogsaring hos Paulus en overlapping

mellom Gud og Messias Jesus Hos Paulus er Kristi gjenkomst og den endelige dom

sammenflettet for det er den endelige dom som stoslashtter opp troen paring Jesu gjenkomst i sin

fylde Herren Jesus Kristus kommer tilbake for aring holde dom over all ting og for aring foslashre

frelsesprosessen til sin fullbyrdelse

To viktige ting er verdt aring merke seg angaringende eskatologien hos Paulus For det foslashrste ser vi at

Paulus baserer seg paring den velkjente tanken om rdquoHerrens dagrdquo fra GT da Guds dom blir

klargjort For det andre ser vi at Herrens dag har en aringpenbar kristologisk forbindelse slik at

Paulus kan snakke omvekslende om den gammeltestamentlige ide om rdquoHerrens dagrdquo og

rdquoHerre Jesu Kristi dagrdquo75 Her blir en gammeltestamentlig tekster gitt en kristologisk

nyfortolkning

Som gjennomgangen av 4 Esra og 2 Baruk viste saring finner man en viss veksling i forhold til

hvem som holder dom og hvem som sitter paring dommens trone en veksling mellom Gud og

Messias Dette moslashnster finner man ogsaring igjen i de paulinske brevene Det klareste eksemplet

paring dette er bruken av det greske ordet bēma (domstol) som forekommer to ganger hos Paulus

En gang med Kristus som referanse (2 Kor 510) og en gang med Gud som referanse (Rom

75 Kreitzer Jesus and God in Pauls Eschatology 99 Formuleringen er ikke alltid helt lik Se 1 Kor 18 55 2 Kor 114 og Fil 16 10 216

35

1410)76 Rom 216 viser Paulusrsquo teosentriske fokus ved at Gud doslashmmer menneskene ldquoved

Jesus Kristusrdquo Kristus er her middelet agenten for Guds domsutoslashvelse I to andre eksempler

(1 Kor 1132 jf 44) snakker Paulus om at ldquoHerrenrdquo skal doslashmme Ut ifra sammenhengen er

det sannsynlig at ldquoHerrenrdquo her referer til Kristus

Hos Paulus finner man dermed ogsaring en funksjonell overlapping mellom Gud og Messias

Jesus Denne funksjonelle overlapping er likevel begrenset og forekommer foslashrst og fremst

ved eskatologiske begivenheter77

Hos Paulus er det klart at den oppstandne Kristus langt overgaringr beskrivelsene gitt til

mediatorene i de apokalyptiske skriftene samtidig som han ikke oppsluker Guds plass Men

hvordan beskriver Paulus teosentrismen og kristosentrismen i forhold til hverandre

Hvis man foslashrst skal si noen ord om Paulusrsquo kristologi saring er det klart at Paulus forstaringr Kristus

rolle innenfor rammen av den monoteistiske tro Det vil si at rdquofedrenes Gudrdquo er med hele

tiden Messias-tittelen understreker at Jesus var oppfyllelsen av Guds loslashfter Slik sett kan vi si

at Paulus har en teosentrisk kristologi78 og at det dermed gir bedre mening aring snakke om

rdquomonoteistisk kristologirdquo som McGrath foreslaringr79 fremfor det Bauckham kaller rdquokristologisk

monoteismerdquo Kristologien kan anses som et aspekt ved teo-logien slik James Dunn ogsaring

tidligere har hevdet80

I det foslashlgende vil jeg foslashlge Bauckham og Hurtado inn i tre sentrale Paulus-tekster (1 Kor

1524-28 Fil 26-11 og 1 Kor 85-6) Men foslashrst er det noslashdvendig aring si noe om bakgrunnen for

ordet κύριος og Paulusrsquo bruk dette

76 Blant manuskriptene ser vi at det har vaeligrt en viss forvirring mellom bēmati tou theou og bēmati tou Kjristou I Rom 1410 ser vi blant at flere manuskripter har gjennomgaringtt en redigering ved at theou ble satt inn i stedet for Kjristou Vanligvis ser man for seg at denne forvirringen er foraringrsaket av 2 Kor 510 En slik forvirring finner ikke sted i passasjen fra 2 Kor 5 Ibid 221-22 fotnote 45 77 Richardson Pauls Language About God 289 78 Dette kan nok sies om Det nye testamentets kristologi i sin helhet men saeligrlig da om Johannesevangeliet hvor Jesus fremhever at han er helt avhengig av Faderen i alt han gjoslashr 79 McGrath The Only True God Early Christian Monotheism in Its Jewish Context 52 80 James D G Dunn Christology as an Aspect of Theology in The Future of Christology Essays in Honor of

Leander E Keck ed Leander E Keck Abraham J Malherbe and Wayne A Meeks (Minneapolis Fortress Press 1993) 202-12

36

32 κύριος-tittelen

Ettersom κύριος er et saringpass sentralt begrep i Paulusrsquo kristologi er det noslashdvendig med en kort

diskusjon av dette foslashr jeg garingr inn i tekstene hvor nettopp dette ordet er sentralt Det foslashrste som

maring sies er at dette ordet brukes paring en rekke forskjellige maringter i Paulus-brevene og ellers i NT

Men hva er bakgrunnen for denne tittelen

Det er vel anerkjent at κύριος ble brukt i absolutt form (ὁ κύριός) om guder og menneskelige

herskere i antikken i det oslashstlige middelhavsomraringdet Den greske tittelen (i absolutt form)

finnes i alle fall fra begynnelsen av det foslashrste aringrhundret f Kr i tekster fra Egypt Syria og

Lilleasia81 Tittelen brukes ogsaring i NT om Nero (Apg 2526) Dermed kan ingen som jobber

serioslashst med tittelen i NT ignorere dette utenombibelske materialet Likevel kan man ikke bare

vurdere dette ldquoutenombibelskerdquo materialet naringr man jobber med bakgrunnen for denne tittelen

i NT Det er ogsaring naturlig aring soslashke en palestinsk-joslashdisk bakgrunn for denne tittelen Her har

man ogsaring klare bevis paring at det hebraiske ordet adon og de arameiske ordene mareh og marya

ble brukt i en rekke kontekster til aring referere til enten Gud eller sekulaeligre herrer82 Wilhelm

Boussets tese83 om at tittelen κύριος foslashrst ble anvendt om Jesus i et gresk ikke-joslashdisk miljoslash

representerer altsaring en forenklet loslashsning ikke minst naringr man tar med i betraktning det

arameiske uttrykket maranatha (ldquoVaringr Herre komrdquo) som brukes om Jesus i 1 Kor 1622

Bakgrunnen for κύριος-uttrykket i NT synes altsaring aring vaeligre i kontakt baringde med det palestinske

joslashdiske og det hellenistiske miljoslash Et annet viktig sposlashrsmaringl melder seg Stammer κύριος-

tittelen fra LXX

De manuskriptene vi har fra foslashr-kristen og tidlig-kristen tid med greske oversettelser fra Den

hebraiske bibel viser at det hebraiske tetragrammet ble skrevet inn ogsaring i den greske teksten

eller transkribert som ΙΑΩ84 eller ΠΙΠΙ Ut ifra det tynne kildegrunnlaget vi har finner vi

ingen eksempler i fragmenter eller ruller fra LXX paring at κύριος var et vanlig substitutt for

tetragrammet naringr man oversatte fra hebraisk til gresk κύριος forekommer kun i kristne

81 Joseph A Fitzmyer The Semitic Background of the New Testament Kyrios-Title in A Wandering

Aramean Collected Aramaic Essays (Atlanta Ga Society of Biblical Literature 1979) 117 82 Richardson Pauls Language About God 282 Fitzmyer The Semitic Background of the New Testament Kyrios-Title 115-42 83 Wilhelm Bousset Kyrios Christos Geschichte Des Christusglaubens Von Den Anfaumlngen Des Christentums

Bis Irenaumlus (Goumlttingen Vandenhoeck amp Ruprect 1913) 84 Som i feks 4QLev 427 For flere eksempler se Joseph A Fitzmyer The Semitic Background of the New Testament Kyrios-Title in The Semitic Background of the New Testament (Grand Rapids Mich WB Eerdmans Pub 1997) 138 note 39

37

manuskripter av LXX paring 300-400 tallet og ikke i joslashdiske85 Neil Richardson avviser at

κύριος-tittelen stammer fra LXX selv om han tar et lite forbehold86 Det finnes likevel

indisier paring at det fantes en alternativ oversettelsestradisjon hvor man oversatte JHWH til

κύριος Bevis fra Josefus87 Filon av Aleksandria88 det pseudepigrafiske verket Aristeas

brev89 og ikke minst beviset i Det nye testamentet selv kan tyde paring at det allerede forelaring en

tradisjon eller at det i alle fall var en tradisjon som var paring det begynnende stadiet for aring kalle

JHWH for ldquoHerrenrdquo90 Dette sannsynliggjoslashres ogsaring ved at Paulus i Fil 29 snakker om at Gud

har gitt Jesus ldquonavnet over alle navnrdquo hvilket ogsaring helt klart indikerer at κύριος ble brukt om

Gud allerede paring 50-tallet91 Det er lite som tilsier at Paulus fant paring dette selv hvilket betyr at

denne bruken maring spores enda lenger tilbake

321 Hva ble lest

Det er viktig aring understreke at det jeg har beskrevet ovenfor handler om skriftlige

gjengivelser Naringr man imidlertid ser paring hvordan dette ble lest er saken imidlertid en annen92

Ettersom joslashdene fra tidlig av utviklet en dyp respekt for gudsnavnet93 brukte man ofte

85 I Papyrus Fouad 266 (2 aringrhundret fKr) beholdes tetragrammet 4Q mindre profeter beholder ogsaring tetragrammet Aquila fragmenter fra Kairo beholder tetragrammet I fragmenter fra den andre kolonnen av Hexapla beholdes tetragrammet (jf Origenes og Jeronimus) Ellers brukes tetragrammet i sitater fra pesher-litteraturen fra Qumran 1QpH 4QpPs 37 EL 1QH 126 234 1525 1Q35 15 Se Fitzmyer The Semitic Background of the New Testament Kyrios-Title

86 ldquoThe influence of the LXX however cannot be entirely discountedrdquo Richardson Pauls Language About God 282 jf note 82 87 Josefus bruker ofte δεσπότης som substitutt for JHWH ettersom han mente at det ikke var hans rett aring gjoslashre kjent for hedninger det navnet som ble aringpenbart for Moses (Ant 2276) Likevel bruker han en form av κύριος i to tilfeller I Ant 20sect90 skriver han ldquoὦ δέσποτα κύριεrdquo I Ant1368 presenterer han et sitat fra Jes 1919 i et brev fra hoslashyestepresten Onias Her bruker han ldquoκυρίῳ τῷ θεῷldquo Teksten han siterer stemmer imidlertid ikke med LXX 88 Naringr han kommenterer Ex 314 i De mutatione nominum 1sect12 sier han ldquoYet that the human race should not totally lack a title to give to the supreme goodness He allows them to use by licence of language as though it were His proper name the title of Lord God (κύριος ὁ θεὸς) of the three natural orders teaching perfection practice which are symbolized in the records as Abraham Isaac and Jacobrdquo Filon bruker ogsaring den absolutte formen κύριος i et sitat fra Gen 171 Filon er dermed klar over at hans greske bibel ikke bare gir JHWH tittelen θεός men ogsaring κύριος ettersom han forklarer at κύριος er en tittel som betegner suverenitet og kongeverdighet jf De mutatione nominum 1sect15 ldquohis kingly power had presented itself to the sight for the appellation Lord belongs to authority and sovereignty (ἡ γὰρ κύριος πρόσρησις ἀρχῆς καὶ βασιλείας ἐστιrdquo) Se ellers bruker han κύριος om Gud i foslashlgende tilfeller Leg All 14853889095-96 214751-5371788894101106 89 I 1sect155 forekommer et sitat fra Deut 78-19 hvor det her staringrrdquo Thou shalt surely remember the Lord that wrought in thee those great and wonderful things (microνείᾳ microνησθήσῃ κυρίου τοῦ ποιήσαντος ἔν σοι τὰ microεγάλα καὶ θαυmicroαστά) 90 κύριος er ogsaring brukt om Gud i T Levi 182 [κύριος] og i 1 Enok 109 [ὁ κύριος] 91 Jf ogsaring Sandnes ldquoAt tittelen ldquoHerrerdquo virkelig sikter til Guds eget navn fremgaringr av hyllesten til Jesu navnrdquo Karl Olav Sandnes -I Tidens Fylde- En Innfoslashring I Paulus Teologi (Oslo Luther 1996) 98 92 Dette er en gammel joslashdisk tradisjon hvor man skiller mellom det som ble skrevet (ketiv) og det som ble lest (qere) 93 Her snakker jeg om JHWH som ofte anses som Guds personlige navn

38

substitutter for Guds navn Denne respekten for gudsnavnet fikk ogsaring utslag i praksis ved at

man uttalte Adonai naringr man leste de fire vokalene (JHWH) i den hebraiske teksten Paring samme

maringte med de greske oversettelsene av den hebraiske teksten Der hvor man leste

tetragrammet ΙΑΩ eller ΠΙΠΙ uttalte man dette sannsynligvis som κύριος94 Veien fra aring uttale

κύριος naringr man leste JHWH til aring skrive κύριος (i stedet for JHWH) er imidlertid ikke lang

saeligrlig ikke naringr man skriver til et publikum med lite kjennskap til hebraisk og joslashdisk tradisjon

som ofte var tilfellet i Paulus-brevene Overgangen fra en ren joslashdisk kontekst til en gresk

kontekst som definitivt skjedde med ldquokristendommenrdquo kan ha skapt en grobunn for at man

naring begynte aring skrive tetragrammet som κύριος rett og slett fordi man ikke lenger foslashlte seg

forpliktet til aring gjengi tetragrammet

322 κύριος hos Paulus

Men hva betyr dette for bruken av κύριος om Jesus hos Paulus Som nevnt ovenfor finnes det

naring klare bevis for at det hebraiske ordet adon og de arameiske ordene mareh og marya saring vel

som det greske κύριος ble brukt i en rekke kontekster for aring referere enten til Gud eller til

sekulaeligre herrer95 Jesus blir ofte i evangeliene tiltalt som ldquoHerrerdquo (κύριε) som var en vanlig

(sekulaeligr) maringte aring tiltale menn paring paring samme maringte som ldquosirrdquo paring engelsk Det er derimot lite

sannsynlig mot Richardson96 at Jesus ble omtalt ved den absolutte betegnelsen ldquoHerrenrdquo

under hans tjeneste Selv om man finner den absolutte betegnelsen ldquoHerrenrdquo (bla i Luk 842)

om Jesus i hans jordeliv er det sannsynlig at ldquothe evangelist has simply used of the earthly

Jesus a title that had already become stereotyped in the early Christian community of his own

day and retrojected it into the account of the public ministryrdquo97

Den absolutte betegnelsen ldquoHerrenrdquo ble sannsynligvis foslashrst brukt om Jesus i forbindelse med

hans oppstandelse ved at Faderen hadde reist ham opp fra de doslashde Rom 149 snakker om at

ldquoKristus doslashde og ble levende igjen for at han skulle vaeligre Herre over levende og doslashderdquo Det

betyr at det er Gud som har gjort ham til Herre ved aring reise ham opp fra de doslashde (Rom 109)98

Som en konsekvens av hans fornedrelse og offer har Gud hoslashyt opphoslashyet ham og gitt ham

94 Jf Martin Roumlsel The Reading and Translation of the Divine Name in the Masoretic Tradition and the Greek Pentateuch Journal for the Study of the Old Testament 31 no 4 (2007) 411-28 Bauckham Jesus and the God

of Israel God Crucified and Other Studies on the New Testaments Christology of Divine Identity 190 Filons diskusjon i De Mutatione Nominum 20 21 og 23 ser ut til aring stoslashtte dette 95 Fitzmyer The Semitic Background of the New Testament Kyrios-Title 115-42 96 Richardson Pauls Language About God 282 97 Fitzmyer The Semitic Background of the New Testament Kyrios-Title 128 98 Sandnes -I Tidens Fylde- En Innfoslashring I Paulus Teologi 98 Jf ogsaring Apg 236rdquo Denne Jesus som dere korsfestet ham har Gud gjort til baringde Herre og Messiasrdquo

39

ldquonavnet over alle navnrdquo (Fil 29) Jesu tittel som ldquoHerrerdquo ser dermed ut til aring vaeligre knyttet til

Guds opphoslashyelse av ham99 At Paulus naring underforstaringr Jesus som ldquomin herrerdquo i Salme 1101

(LXX 1091)100 kan ogsaring ha spilt en viktig rolle i denne sammenheng hvor ldquoHerren (JHWH

ὁ κύριος) sa til min herre (adoniτῷ κυρίῳ microου) ldquoSett deg ved min hoslashyre haringnd til jeg faringr lagt

dine fiender som skammel for dine foslashtterrdquo Opphoslashyelsen av Jesus ser definitivt ut til aring ha

vaeligrt det tidspunkt da han ldquosatte segrdquo ved Guds hoslashyre haringnd hvilket innebaeligrer at han deler

Guds herredoslashmme

Videre Paulusrsquo bruk av tittelen ldquoHerrerdquo ser ut til aring vaeligre paringvirket baringde av hellenistisk og

palestinsk-joslashdisk grunn ldquoMarana tardquo i 1 Kor 1622 viser at Jesus hadde faringtt betegnelsen

ldquoHerrerdquo paring arameisk I 1 Kor 85-6 ser Paulus ut til aring spille paring tittelens religioslashse konnotasjon i

det hellenistiske miljoslash naringr han sier at det er ldquomange guder og mange herrerrdquo Basert paring denne

religioslashse konnotasjonen av κύριος i den religioslashse omverdenen konkluderer Fitzmyer med at

ldquothe religious connotation of κύριος in the NT when applied to Jesus must have been

influenced by this use of the Greek title in the contemporary Hellenistic pagan worldrdquo101

323 Implikasjoner

Men hva betyr det naringr Jesus omtales med den absolutte betegnelsen Dette betyr simpelthen

ikke aring kalle Jesus for Gud102 og det faktum at Paulus aldri kaller Jesus for Gud er en sterk

indikasjon paring at dette ikke var betydningen av aring kalle Jesus for ldquoHerrerdquo For Paulus fungerer

κύριος-tittelen naeligrmest mer som en maringte aring atskille Herren Jesus fra den ene Gud103 Dette ser

man i den gjentatte formuleringen ldquoGud varingr Herre Jesu Kristi Farrdquo (Rom 156 2 Kor 13

1131)104 men ogsaring i 1 Kor 86 hvor Kristus bekjennes som ldquoeacuten Herrerdquo ved siden av Shemas

bekjennelse av den eacutene Gud og ikke minst i 1 Kor 1524-28 hvor Kristi rolle som Herre

(kombinert med Sal 1101 og Salme 87) faringr sitt endelige klimaks ved at Soslashnnen underlegger

seg Faderen for at ldquoGud skal vaeligre alt i allerdquo Neil Richardsons kommentar er derfor presis

99 Jf ogsaring James D G Dunn The Theology of Paul the Apostle (Grand Rapids Michigan Cambridge UK Eerdmans 1998) 245 100 Jf 1 Kor 1524-28 101 Fitzmyer The Semitic Background of the New Testament Kyrios-Title 118 102 Fitzmyer mener at κύριος-tittelen ldquoimplies that early Christians regarded Jesus as sharing in some sense in the transcendence of Godthat he was somehow on a par with him This however is meant in an egalitarian sense not in an identifying senserdquo ldquoκύριος does not simply mean θεόςrdquo ibid 130-31 103 Dunn Was Christianity a Monotheistic Faith from the Beginning 328 104 Ogsaring Ef 13 og Kol 13 I Ef 117 kalles ogsaring Gud for ldquovaringr Herre Jesu Kristi Gud herlighetens Farrdquo

40

ldquothe distribution of both the words θεός and κύριος in Paulrsquos writings suggests that Paul

differentiates very clearly between the twordquo105

Paulusrsquo κύριος- og θεός-spraringk forekommer faktisk sjelden sammen hvilket indikerer at det er

to alternative typer spraringk106 Grunnen til dette ser ut til aring vaeligre at i flere tilfeller handler

κύριος Kristus i Guds sted Dette hjelper aring forklare det faktum at κύριος- og θεός-spraringk

sjelden sammenstilles La meg illustrere dette En logisk foslashlge av at Gud har gjort Kristus til

κύριος er at han naring naeligrmest overtar funksjoner som tilskrives Gud i den opprinnelige

konteksten Dette skjer hvor Paulus siterer fra LXX107 I Rom 1013 siteres Joel 232 (LXX

35) direkte hvor ldquohver den som paringkaller Herrens navn (τὸ ὄνοmicroα κυρίου) han skal bli

frelstrdquo Aring paringkalle Herren Jesu Kristi navn ser aringpenbart ut til aring ha vaeligrt et kultisk fenomen blant

de tidligste kristne108 og det er heller ingen tvil i dette verset om at det er Jesus man skal

paringkalle Bauckham er raskt ute og hevder at dette verset ldquomakes a very serious identification

of Jesus with YHWHrdquo109 En mer sannsynlig tolkning derimot er heller at Gud har tildelt

hans frelsende kraft til ldquoHerrenrdquo som sitter paring ved hans hoslashyre side eller at Jesus er

legemliggjoslashrelsen saring vel som utoslashveren av denne frelsende kraft110 Ettersom Rom 109 ser ut

til aring gjoslashre en kobling ved at Gud har gjort Kristus til Herre ved aring reise ham opp111 er det ikke

overraskende i lys av denne konteksten at Jesus naring er blitt den Herre man maring paringkalle for aring bli

frelst Denne koblingen er imidlertid ikke eksplisitt i Rom 10 i motsetning til Apg 2 som

angir en klar begrunnelse for hvorfor man naring skal paringkalle Jesu navn112 Det som synes viktig i

Rom 1013 er at Paulus bruker en tekst paring Jesus i Romerbrevet som i Joel referer til JHWH

Hva betyr det Det betyr ikke noslashdvendigvis at Gud har trappet ned som Herre eller at Jesus

105 Richardson Pauls Language About God 281 Jf ogsaring Werner R Kramer Christ Lord Son of God trans Brian Hardy (Naperville Ill A R Allenson 1966) 159 Sandnesrsquo forenkler dermed saken naringr han kommenterer Rom 95 ldquout fra apostelens kyrios-kristologi er det heller ikke helt uforberedt at Paulus kunne kalle Kristus for Gud og prise ham paring samme maringten som Gudrdquo Sandnes -I Tidens Fylde- En Innfoslashring I Paulus

Teologi 105 106 1 Kor 613-14 86 og 123-4 er sjeldne eksempler jf Richardson Pauls Language About God 281 107 Forekomsten av LXX-sitater som appliseres paring Jesus er ofte overdreven av mange forskere Jeg stoslashtter meg her paring Richardson som anerkjenner Rom 1013 1 Kor 131 (og 2 Kor 1017) 102122 108 Jf ogsaring 1 Kor 12 2 Tim 222 Apg 221 91421 2216 109 Bauckham Jesus and the God of Israel God Crucified and Other Studies on the New Testaments

Christology of Divine Identity 196 110 James D G Dunn Did the First Christians Worship Jesus The New Testament Evidence (London Westminster John Knox Press 2010) 104-05 111 Jf ogsaring Sandnes -I Tidens Fylde- En Innfoslashring I Paulus Teologi 98 112 Begrunnelsen I Apg 2 synes aring vaeligre at Peter gjoslashr en koblingen mellom at Gud har gjort Kristus til Herre og at Jesus naring er blitt den herre man maring paringkalle for aring bli frelst Denne linken er eksplisitt i Apg 221 som ogsaring Davis bekrefterrdquoGod has given him [ie Jesus] the function of Lordship and as a result those who want to escape Godrsquos wrath and be included in the people of God must invoke his namerdquo Carl Judson Davis The Name and

Way of the Lord Old Testament Themes New Testament Christology Journal for the Study of the New Testament Supplement (Sheffield Academic Pr 1996) 126

41

har erstattet han - men det viser at det er naturlig for de troende i Roma aring paringkalle Jesus som

Herre

Paulusrsquo sitering av Joel i denne sammenheng trenger dermed ikke aring vaeligre knyttet opp mot en

bevissthet om at han bruker en tekst om JHWH for aring identifisere Jesus som JHWH som

Richardson ogsaring setter sposlashrsmaringl ved ldquothey [LXX references to God] may be instances of the

transference of God-language to Jesus But it may be more appropriate to use the word

lsquooverlaprsquo as a way of acknowledging that there are parallel expressions in Paulrsquos God-

language and his κύριος-language which may have arisen without any conscious awareness

that he was thereby lsquotransferringrsquo God-language to Jesusrdquo113 For dersom Sal 1101 tillater et

konsept med to herrer hvor den andre herren blir gitt uinnskrenket fullmakt av den foslashrste er

det heller ingen grunn for at et skriftsted som Joel 232 kunne overfoslashres til den andre

herren114

Problemet med Bauckhams tilnaeligrming er at med en gang Herren Jesus opptrer paring Guds plass

i en LXX-sitat isoleres Paulusrsquo bruk av ordet κύριος om Jesus fullstendig og dermed betyr

κύριος plutselig JHWH naringr det brukes om Jesus selv om det er en ny kontekst som ikke

snakker om at man skal paringkalle JHWH men Jesus Konsekvensen blir dermed at betydningen

i den nye konteksten oppslukes av betydningen i den gamle konteksten til tross for at Paulus

gir dette skriftstedet en radikal nyfortolkning115 Som tidligere nevnt kaller Paulus Jesus aldri

for Gud hvilket er en sterk indikasjon paring at dette ikke var betydningen av aring kalle Jesus for

ldquoHerrerdquo

113 Richardson Pauls Language About God 286 Dunns kommentar er ogsaring instruktiv ldquohellipif Ps 1101 allows for the concept of two Lord the second given his plenipotentiary status by the first there is presumably no reason why a passage like Joel 232 should not be referred to the second Lordrdquo 114 Dunn Did the First Christians Worship Jesus The New Testament Evidence 105 note 30 115 Bauckham siterer Joel 227 for aring stoslashtte sitt argument (ldquoDere skal faring sanne at jeg er hos Israel Jeg og ingen annen er Herren deres Gud og mitt folk skal aldri bli til skammerdquo) og bruker dette for aring hevde at ldquoPaul was aware of this monotheistic context in Joel (understanding it as a context of eschatological monotheism) and his awareness of it is reflected in the way in which he uses Joel 232 as the climax of his argument Bauckham Jesus

and the God of Israel God Crucified and Other Studies on the New Testaments Christology of Divine Identity 196 Igjen Bauckham ignorerer den nye konteksten Paulus skriver i som ikke handler om at JHWH skal bli paringkalt men Jesus og hvor Jesus er Herren i konteksten Rom 109-13 Betydningen i den nye konteksten oppslukes altsaring helt av betydningen i den gamle konteksten Dette betyr at en nyfortolkning av dette verset er umulig med mindre Jesus er JHWH som det snakkes om i den gamle konteksten Denne fortolkningen undergraver imidlertid Paulusrsquo radikale nyfortolkning etter min mening At Paulus ogsaring er bevisst den monoteistiske konteksten i Joel 2 synes ogsaring aring vaeligre et feilskjaeligr I Rom 1011 siteres ogsaring Jes 2816 Man kan naturligvis anta at Paulus kjente konteksten av baringde disse skriftstedene men det viktige i Rom 109-13 er nettopp hvordan Paulus kombinerer disse skriftstedene for aring gi dem en ny kristologisk nyfortolkning Dunns kommentar er instruktiv ldquoPaul seems to have had no qualms about transferring Godrsquos role in eschatological salvation to the risen ChristhellipTo conclude from the reuse of the text that Paul ldquoidentified Jesus with Yahwehrdquo oversimplifies Paulrsquos hermeneuticsrdquo Dunn The Theology of Paul the Apostle 250 note 82

42

Som vist i gjennomgangen av Messias(er)116 forekom det en funksjonell overlapping mellom

Gud og Messias Dette er ogsaring tilfellet hos Paulus som vist i eksempelet ovenfor Likevel maring

det sies at denne funksjonelle overlappingen er betydelig stoslashrre hos Paulus enn i eksemplene

fra 4 Esra og 2 Baruk

Denne gjennomgangen av ordet κύριος vil staring som bakgrunn for droslashftingen av de tre tekstene

jeg naring garingr inn paring hvor ogsaring dette ordet er sentralt117

33 - 1 Kor 85-6

NT05 Gresk

5 Det finnes nok saringkalte guder i himmelen eller paring jorden ja det er mange guder og mange herrer

5 καὶ γὰρ εἴπερ εἰσὶν λεγόmicroενοι θεοὶ εἴτε ἐν οὐρανῷ εἴτε ἐπὶ γῆς ὥσπερ εἰσὶν θεοὶ πολλοὶ καὶ κύριοι πολλοί

6 Men for oss er det eacuten Gud varingr Far Alt er fra ham og til ham er vi skapt Og det er eacuten Herre Jesus Kristus Alt er til ved ham og ved ham lever vi

6 ἀλλ᾽ ἡmicroῖν εἷς θεὸς ὁ πατὴρ ἐξ οὗ τὰ πάντα καὶ ἡmicroεῖς εἰς αὐτόν καὶ εἷς κύριος Ἰησοῦς Χριστὸς δι᾽ οὗ τὰ πάντα καὶ ἡmicroεῖς δι᾽ αὐτοῦ

Om 1 Kor 86 har Bauckham foslashlgende aring si

The only possible way to understand Paul as maintaining monotheism is to understand

him to be including Jesus in the unique identity of the one God affirmed in the

Shemarsquo But this is in any case clear from the fact that the term rsquoLordrsquo applied here

to Jesus as the lsquoone Lordrsquo is taken from the Shema itself Paul is not adding to the one

God of the Shema a lsquoLordrsquo the Shema does not mention He is identifying Jesus as the

lsquoLordrsquo (YHWH) whom Shema affirms to be one Thus in Paulrsquos quite unprecedented

reformulation of the Shema the unique identity of the one God consists of the one

God the Father and the one lord his Messiah118

116 Kap 244-247 117 κύριος nevnes ikke i 1 Kor 1524-28 men alluderer til Salme 1101 hvor κύριος er sentralt 118 Bauckham Jesus and the God of Israel God Crucified and Other Studies on the New Testaments

Christology of Divine Identity 28

43

Kan Paulus virkelig mene at den ene Gud bestaringr av baringde Gud Faderen og den ene Herren

Guds Messias Eller er de rett og slett satt opp ved siden av hverandre med forskjellige

funksjoner Det er flere momenter som taler for det sistnevnte

(1) 1 Kor 85-6 maring tolkes i lys av sin kontekst og perikopen representerer intet annet enn den

kjente joslashdiske polemikken mot avguder som Paulus fortsetter ved aring kontrastere avgudene

med de ldquokristnesrdquo syn paring Gud 1 Kor 86 maring leses i lys av kontrasten satt opp i vers 5

Ettersom Paulus refererer til rdquomange guderrdquo og rdquomange herrerrdquo ser det ut til at det er en

klar distinksjon mellom disse to termene ogsaring i det hellenistiske miljoslash Den retoriske

kontrasten med mange herrer i vers 5 settes dessuten ut av sin kraft dersom κύριος i

vers 6 skulle referere til Gud for dette vil jo bryte ned distinksjonen satt opp mellom

mange guder og mange herrer i vers 5 Det at Paulus bruker κύριος som en tittel for

Jesus her ser ut til aring bety at denne tittelen brukt om hedenske guddommer tilhoslashrer

Kristus Den religioslashse konnotasjonen av κύριος i dette tilfellet ser ut til aring vaeligre

kristologisk polemisk i kontakt med bruken av den greske tittelen i samtidens

hellenistiske verden119 og kan derfor ikke bare forstarings som substitutt for JHWH slik

Bauckham hevder Det er kritisk at Bauckham ikke ser noe behov for aring argumentere for at

κύριος bare er et substitutt for JHWH som dermed er uparingvirket fra bruken i den

hellenistiske omverdenen Dette gjelder ogsaring Hurtado Etter aring ha sitert 1 Kor 85-6

konkluderer han med at Jesus blir gitt ldquoa title of divine honour lsquoLordrsquordquo120 Som Davies

paringpeker har κύριοςrdquoa wide range of possible meanings from which Hurtado selects one

without discussionrdquo121

(2) Vi maring heller ikke glemme at Paulus-brevene er leilighetsskrifter som ikke er ment for aring

vaeligre en oppvisning i systematisert teologi Paring samme maringte med denne teksten Paulus

staringr i en kommunikasjonssituasjon med korinterne og setter opp en kontrast i vers 5 som

er i kontakt med samtidens religioslashse miljoslash Han skriver ikke bare her en midrash av Deut

64-5 Den kontrasterte forbindelsen mellom ldquomange guderrdquo og ldquomange herrerrdquo i vers 5

og ldquoeacuten Gudrdquo og ldquoeacuten Herrerdquo gir en sterk indikasjon paring at Paulus ikke bare har omarbeidet

119 Basert paring denne teksten konkluderer Fitzmyer at den nytestamentlige bruken av κύριος maring vaeligre paringvirket av den religioslashse konnotasjonen i det hellenistiske miljoslash ldquoThe religious connotation of κύριος in the NT when applied to Jesus must have been influenced by this use of the Greek title in the contemporary Hellenistic pagan worldrdquo Fitzmyer The Semitic Background of the New Testament Kyrios-Title 118 120 Hurtado One God One Lord Early Christian Devotion and Ancient Jewish Monotheism 1 121 Margaret Davies Review of L Hurtados One God One Lord New Blackfriars 71 no 834 (1990) 52 Se ellers gjennomgangen i 322-323

44

ordene i Shemarsquo slik Bauckham hevder122 Det er mer sannsynlig at Paulus her alluderer

til Shemarsquo i den foslashrste setningen i 86 omformulert til ldquofor oss er det eacuten Gud Faderenrdquo

og dermed legger til enda en bekjennelse ldquoOg eacuten Herre Jesus Kristusrdquo123 Dette garingr ikke

for Bauckham ldquowere he [Paulus] merely associating Jesus with the unique God he

certainly would be repudiating monotheismrdquo124 Dette ville ifoslashlge Bauckham foslashrt til

ldquooutright ditheismrdquo125 Saring fort man innser at Paulus ldquoeacuten Herrerdquo ikke er inkludert i ldquoeacuten

Gudrdquo blir dette imidlertid ikke noe problem Uttrykket εἷς θεὸς ser altsaring ut til aring vaeligre

reservert for dets apposisjon ὁ πατὴρ

(3) Det er sjeldent at Paulus bruker κύριος og θεός sammen126 men naringr han gjoslashr det er han

veldig paringpasselig med aring bruke et korrelat slik at de to ikke forveksles og identifiseres127

slik vi saring i behandlingen av Fil 26-11 og i gjennomgang av ordet κύριος128 Basert paring

dette faktum er det vanskelig aring tro at han skulle mene at den ene Gud inkluderer baringde

Faderen (θεός) og Jesus Kristus (κύριος) uten engang aring kommentere det saeligrlig siden han

nevner at Gud er eacuten i vers 4 Paulus sier ikke at rdquodet er eacuten Gud Faderen alt er fra ham

og til ham er vi skapt OG Jesus Kristus alt er til ved ham og ved ham lever virdquo Paulus

blander dem ikke sammen men atskiller dem og setter dem opp ved siden av hverandre

eacuten Gud og eacuten Herre Eacuten kilde eacuten mediator Gud og hans Messias Om man likevel skal si

at Paulus utvider og splitter opp Shemarsquo splitter han imidlertid ikke opp Gud

1 Kor 86 maring best forstarings som en parallellisme129 I vers 6 brukes en setning med to parallelle

ledd det foslashrste viser Guds gjerning og det andre viser Kristi gjerning Parallellismen kan best

illustreres ved at det settes opp side mot side i en kolonne

122 Bauckham Jesus and the God of Israel God Crucified and Other Studies on the New Testaments

Christology of Divine Identity 212 123 Jf ogsaring McGrath ldquoWhen the oneness of God is coupled with another assertion of oneness in this way we must look carefully to determine whether we are dealing with a splitting of the Shema that is without parallel or an addition of a second clause alongside the Shema which is not in fact unparalleled in Jewish literaturerdquo McGrath The Only True God Early Christian Monotheism in Its Jewish Context 40 124 Bauckham Jesus and the God of Israel God Crucified and Other Studies on the New Testaments

Christology of Divine Identity 213 125 Ibid 212 126 1 Kor 613-14 86 og 123-4 er noen sjeldne eksempler Se Richardson Pauls Language About God 281 127 Richarson uttrykker dette sterkt i hans kommentar til 1 Kor 86 ldquoClearly no simple identification of Christ with God is being made Ibid 300 128 Se saeligrlig kap 322-323 129 Richardson argumenterer for at 1 Kor 86 er en ldquotheological inclusionrdquo som representerer et paulinsk paradigme hvor Paulusrsquo tenkning begynner og slutter med Gud Mellom ldquobevegelsenrdquo fra Gud og tilbake til Gud er Kristus Skjematisk blir strukturen da Gud-Kristus-Kristus-Gud Richardson Pauls Language About God 301 Dette harmoner heller ikke med Bauckhams fortolkning av 1 Kor 86

45

86a 86b εἷς θεὸς εἷς κύριος ὁ πατὴρ Ἰησοῦς Χριστὸς

ἐξ οὗ τὰ πάντα δι᾽ οὗ τὰ πάντα

καὶ ἡmicroεῖς εἰς αὐτόν καὶ ἡmicroεῖς δι᾽ αὐτοῦ

Parallellismen er klar Forskjellen ser ut til aring vaeligre at Gud Faderen er den ytterste kilde som

alle ting springer ut fra mens Herren Jesus Kristus er agent ved hvilket alle disse tingene

kommer130 Her har vi derfor en noslashyaktig distinksjon mellom Faderen som alle tings opphav

og Herren Jesus Kristus som agent midler ved hvilket alle ting ble skapt gjennom131 Slik

inkluderer Paulus Kristi rolle innenfor rammen av den monoteistiske tro

34 - Fil 26-11

NT05 Gresk

6 Han var i Guds skikkelse og saring det ikke som et rov aring vaeligre Gud lik

6 ὃς ἐν microορφῇ θεοῦ ὑπάρχων οὐχ ἁρπαγmicroὸν ἡγήσατο τὸ εἶναι ἴσα θεῷ

7 men ga avkall paring sitt eget tok paring seg tjenerskikkelse og ble mennesker lik Da han sto fram som menneske

7 ἀλλὰ ἑαυτὸν ἐκένωσεν microορφὴν δούλου λαβών ἐν ὁmicroοιώmicroατι ἀνθρώπων γενόmicroενοςmiddot καὶ σχήmicroατι εὑρεθεὶς ὡς ἄνθρωπος

8 fornedret han seg selv og ble lydig til doslashden ja doslashden paring korset

8 ἐταπείνωσεν ἑαυτὸν γενόmicroενος ὑπήκοος microέχρι θανάτου θανάτου δὲ σταυροῦ

9 Derfor har ogsaring Gud opphoslashyet ham til det hoslashyeste og gitt ham navnet over alle navn

9 διὸ καὶ ὁ θεὸς αὐτὸν ὑπερύψωσεν καὶ ἐχαρίσατο αὐτῷ τὸ ὄνοmicroα τὸ ὑπὲρ πᾶν ὄνοmicroα

10 I Jesu navn skal derfor hvert kne boslashye seg

10 ἵνα ἐν τῷ ὀνόmicroατι Ἰησοῦ πᾶν γόνυ κάmicroψῃ

130 Calvin D Redmond Jesus Gods Agent of Creation Andrews University Seminary Studies 42 no 2 (2004) 289 131 Paul Richardson betviler at det ligger en Visdom-forestilling bak 1 Kor 86 og foreslaringr heller at det er frelsen som er i fokus hvor Gud er kilden for frelse og Kristus er mediatoren ved hvilket denne frelsen kommer gjennom Se Richardson Pauls Language About God 306 Som Fee paringpeker finner vi ingen paulinsk analogi for en slik forstaringelse av τὰ πάντα Se Gordon D Fee Pauline Christology An Exegetical-Theological Study (Peabody Mass Hendrickson Publishers 2007) 91 Hurtado knytter τὰ πάντα opp mot Kristi universelle overlengenhet og status som Guds hovedagent ldquoThat lsquoall thingsrsquo are through Christ is intended to give him universal superiority but at the same time he is the unique agent of the lsquoone Godrsquo Hurtado One God One Lord

Early Christian Devotion and Ancient Jewish Monotheism 98

46

i himmelen paring jorden og under jorden

ἐπουρανίων καὶ ἐπιγείων καὶ καταχθονίων

11 og hver tunge skal bekjenne at Jesus Kristus er Herre Gud varingr Far til aeligre

11 καὶ πᾶσα γλῶσσα ἐξοmicroολογήσηται ὅτι κύριος Ἰησοῦς Χριστὸς εἰς δόξαν θεοῦ πατρός

La oss foslashrst se paring oppbygningen i denne mye omdiskuterte perikopen Den foslashrste delen av

denne perikopen refererer til Jesu handlinger (jf verbene ἐκένωσεν og ἐταπείνωσεν) mens

andre halvdel refererer til Guds handlinger (ὑπερύψωσεν og ἐχαρίσατο) I den foslashrste halvdel er

Kristus altsaring subjekt for de finitte verbalene og partisippene og oppmerksomheten er fokusert

paring Jesu nedverdigelse og lydighet ndash med refleksive pronomen i vers 7 og 8 som understreker

denne betoningen I vers 9 skjer en stor forandring En sterk konjunksjon διὸ sammen med

en annen konjunksjon καὶ viser til forandring Kristus som var subjektet for

hovedhandlingene i vers 6-8 blir naring den passive mottakeren og objekt for Guds egne

handlinger Dermed kan vi dele hymnen inn i to deler vers 6-8 og vers 9-11 med to finitte

verb i hver del som paring den ene siden beskriver Jesu fornedrelse og paring den andre siden

Faderens handling ved aring opphoslashye ham132 Dette subordinatoriske spraringket er svaeligrt vanlig for

Paulus i sin beskrivelse av Jesus i forhold til Gud Kristus er sjeldent subjekt for verb med

mindre det er verb som refererer til hans doslashd og oppstandelse133 hvilket er tilfellet her134

La oss naring se paring betydningen av denne teksten I denne perikopen settes Kristus opp som et

forbilde for de troende I vers 6 tilskrives han preeksistens (microορφῇ θεου) Men innebar dette

likhet med Gud

Likhet med Gud

I sposlashrsmaringlet om Jesus hadde likhet med Gud er man noslashdt til aring se paring uttrykket οὐχ ἁρπαγmicroὸν

ἡγήσατο τὸ εἶναι ἴσα θεῷ Hurtado og Bauckham ser ut til aring forstaring dette uttrykket paringfallende

likt Hurtado oversetter dette med ldquodid not regard this being equal to God as something to be

exploitedrdquo135 mens Bauckham oversetter det med ldquodid not regard equality as something to be

132 For strukturen i Fil 26-11 se Peter T OBrien The Epistle to the Philippians A Commentary on the Greek Text The New International Greek Testament Commentary (Exeter Paternoster Press 1991) 192 133 Richardson Pauls Language About God 305 134 Paulusrsquo bruk av ἐν Χριστῷ og διὰ Χριστοῦ viser ogsaring en sterk teosentrisme som reflekterer Kristi underordning til Gud Se kapittel 5 for en utfoslashrlig gjennomgang av disse to begrepene 135 Larry W Hurtado How on Earth Did Jesus Become a God Historical Questions About Earliest Devotion to

Jesus (Grand Rapids Mich Eerdman 2005) 89

47

used for his own advantagerdquo136 For baringde Hurtado og Bauckham var likhet med Gud noe

Kristus hadde foslashr han tok paring seg en ldquotjeners skikkelserdquo (v 7) Hurtado i motsetning til

Bauckham erkjenner likevel at opphoslashyelsen gir Jesus en ny status 137 Bauckhams tolkning ser

ut til aring undergrave den siste delen av hymnen hvor Gud hoslashyt opphoslashyer Jesus og gir ham en ny

status 138 Hvis Jesus hadde likhet med Gud fra begynnelsen av returnerer han simpelthen

bare til denne statusen 139 Den klimatiske slutten av denne hymnen indikerer derimot at Gud

har gitt Kristus en ny stilling og det som ldquoHerrerdquo Etter min mening boslashr dette oversettes med

[han] ldquosaring ikke likhet med Gud som noe aring gripe til segrdquo140 Poenget er her at Jesus ikke griper

til seg ldquolikhet med Gudrdquo i motsetning til de typiske herskerne i antikken Som Joh 518

bekrefter var dette ansett som en blasfemisk handling Ordet som jeg har oversatt med ldquonoe aring

gripe til segrdquo er ἁρπαγmicroός Dette er den eneste forekomsten av ordet i joslashdiske skrifter som ble

skrevet paring gresk men som A Collins bemerker finner man ldquomembers of its word-familyhellip

frequently in these works [joslashdiske skrifter skrevet paring gresk] and they always have the

negative connotation of robbery or taking plunderrdquo141 Med unntak av naringr det betyr aring bli tatt

opp til himmelen har denne ordgruppen vanligvis en negativ betydning i de greske

pseudepigrafene Filon Josefus og NT142 Krav om likhet med Gud har altsaring en sterk negativ

betydning i joslashdisk og tidlig kristen litteratur Poenget er saringledes at selv om Jesus hadde en

guddommelig status forsoslashkte han ikke aring gripe til seg likhet med Gud som de typiske

herskerne i antikken I stedet valgte Jesus aring fornedre seg selv og gi avkall paring sin

guddommelige status ἐν microορφῇ θεοῦ da han tok paring seg microορφὴν δούλου143

136 Bauckham Jesus and the God of Israel God Crucified and Other Studies on the New Testaments

Christology of Divine Identity 43 137 ldquoThe resurrection of Jesus marked his installation in a dignity and office not previously heldrdquo Hurtado One

God One Lord Early Christian Devotion and Ancient Jewish Monotheism 94 138 Jf Bauckham ldquoUnderstanding these phrases is essential for demonstrating that the passage does not mean that Christ only begins to belong to the divine identity at his exaltationrdquo Bauckham Jesus and the God of Israel

God Crucified and Other Studies on the New Testaments Christology of Divine Identity 206 139 jf ogsaring Adela Yarbro Collins and John J Collins King and Messiah as Son of God Divine Human and

Angelic Messianic Figures in Biblical and Related Literature (Grand Rapids Mich Eerdmans 2008) 114 140 Jf ogsaring NAS NIV RSV som oversetter dette med ldquodid not regard equality with God a thing to be graspedrdquo 141 Collins and Collins King and Messiah as Son of God Divine Human and Angelic Messianic Figures in

Biblical and Related Literature 114 142 Samuel Vollenweider Der Raub Der Gottgleichheit Ein Religionsgeschichtlicher Vorschlag Zu Phil 26(-11) New Testament Studies 45 no 3 (1999) 413-33 143 Bauckham gjoslashr rett i aring forkaste en Adam-kristologi i Fil 26-11 men mister helt poenget naringr han fremholder at ldquoeven if there were an Adam Christology at work here it would not be enough to refer to Genesis 35 to explain the phrase to einai isa theō since while this could give it the sense of the blasphemous ambition which Adam attempted to snatch it does not explain the phrase in its positive application to Christrdquo Bauckham Jesus

and the God of Israel God Crucified and Other Studies on the New Testaments Christology of Divine Identity 207 ldquoThe positive application to Christrdquo er nettopp her at han ikke gjoslashr som Adam og herskere i antikken ved aring forsoslashke aring tilrane seg noe han ikke hadde

48

Denne fornedrelsen er grunnlaget og utgangspunktet for Guds opphoslashyelse av Kristus Det

kraftige verbet i vers 9 ὑπερύψωσεν indikerer helt klart at Kristus faringr en hoslashyere status enn

tidligere144 Bauckham hevder rdquothe verb (ὑπερύψωσεν) does not indicate that God had exalted

Jesus to a higher status than he had previously occupiedrdquo145 En slik forstaringelse kan man i

hoslashyeste grad betvile ikke minst ut ifra konteksten i Fil 26-11 men ogsaring naringr vi ser paring tekster

som Rom 11-4 hvor v3-4 beskriver at den oppstandne Kristus har blitt rdquostadfestetrdquo eller

rdquoinnsattrdquo (ὁρισθέντος) som rdquoGuds mektige Soslashnn ved oppstandelsen fra de doslashderdquo Dette kan

ikke bety noe annet enn at den oppstandne Jesu status naring har blitt forandret til en ny

transcendent og himmelsk status Rom 64b ser ogsaring ut til aring peke i samme retning ldquoOg som

Kristus ble reist opp fra de doslashde ved sin Fars herlighet skal ogsaring vi vandre i et nytt liv Naringr

Paulus snakker til romerne om at slik skal vi ogsaring (οὕτως καὶ ἡmicroεῖς) vandre i et nytt liv saring

indikerer det naturligvis ogsaring at da rdquoKristus ble reist opp fra de doslashde ved sin Fars herlighetrdquo

saring gav ogsaring det et nytt liv en ny status for ham Rom 149 illustrerer ogsaring dette poenget rdquoDet

var derfor Kristus doslashde og ble levende igjen for at han skulle vaeligre Herre over baringde levende

og doslashderdquo Denne siste teksten er svaeligrt kritisk for Bauckham ettersom den antyder at Kristus

ikke var Herre foslashr han ldquodoslashde og ble levende igjenrdquo Andre paulinske tekster stoslashtter ogsaring opp

om at Jesus faringr en ny posisjon ved opphoslashyelsen146

Verbet ὑπερυψόω er ogsaring brukt i Sal 979 (LXX 969) Denne salmen blir ogsaring kalt en

ldquoenthronement Psalmrdquo som hyller Gud som konge147 Salme 110 og Salme 2 regnes ogsaring som

ldquointroniserings-salmerrdquo148 som begge brukes om Jesus i Det nye testamentet149 Det gir neppe

mening aring si at Jesus stiger ned fra tronen ved fornedrelsen for saring aring innsettes igjen ved

opphoslashyelsen Introniseringen betyr derimot at Jesus faringr en hoslashyere status enn den han tidligere

besatte ἐν microορφῇ θεου150

144 Jf ogsaring OrsquoBrien ldquoIn his exalted status Jesus has a new rank involving the exercise of universal lordshiprdquo OBrien The Epistle to the Philippians A Commentary on the Greek Text 238 145 Bauckham Jesus and the God of Israel God Crucified and Other Studies on the New Testaments

Christology of Divine Identity 208 146 Hurtado argumenterer ogsaring for at Rom 109-10 ldquoshows that Jesusrsquo resurrection continued to be regarded as the historical basis and demonstration of his exaltation (as reflected also in Rom 13-4) Hurtado Lord Jesus

Christ Devotion to Jesus in Earliest Christianity 113 147 Adela Yarbro Collins How on Earth Did Jesus Become a God A Reply in Israels God and Rebeccas

Children ed DeConick Capes Bond Miller (Waco Texas Baylor Univesity Press 2007) 58 148 Collins and Collins King and Messiah as Son of God Divine Human and Angelic Messianic Figures in Biblical and Related Literature 16 27 149 Sitering eller allusjoner til Sal 110 finnes i Matt 2244 2664 Mark 1236 1462 1619 Luk 2042-43 2269 Apg 233-35 531 755-56 Rom 834 1 Kor 1525 Ef 120 26 Kol 31 Hebr 1313 81 1012-13 122 1 Pet 322 Aringp 321 Sitering eller allusjon til Sal 2 finnes i Mark 111 Luk 322 Apg 1333 Hebr 15 55 150 Dette er altsaring betydelig mer nyansert enn hva Bauckhams erkjenner ldquoRather only one who already belonged to the divine identity could occupy this position of eschatological supremacyrdquo Bauckham Jesus and the God of

49

Videre paring grunnlag av hans fornedrelse har Gud ogsaring gitt ham rdquonavnet over alle navnrdquo Dette

navnet er sannsynligvis κύριος ettersom det utgjoslashr den klimatiske hyllesten av skapningen151

Ut ifra hyllesten til navnet κύριος virker det klart at κύριος ogsaring var et navn som ble brukt om

Gud Det at Jesus blir gitt dette navnet κύριος betyr ikke at Jesus blir identifisert som

JHWH152 eller inkludert i Guds identitet slik Bauckham hevder men at Jesus her faringr Guds

fulle makt og autoritet En annen maringte Paulus unngaringr identifisering mellom rdquo κύριος JHWHrdquo

og rdquo κύριος Kristusrdquo er at Paulus ofte bruker κύριος -tittelen for aring atskille Kristus fra Gud153

Det kvalifiserende innskuddet rdquoJesus Kristusrdquo i vers 11 uttrykker ikke underordning i seg

selv men er et parallelt fenomen for aring skille mellom Herre (Gud) og Herre (Jesus Kristus)

Bakgrunnen for denne teksten er Jes 4523 hvor troskap sverges til Gud som anerkjennelsen

for hans universelle herredoslashmme Paulus siterer ikke Jes 4523 direkte i Fil 210-11 men

tilpasser teksten i en kristologisk vending I Paulusrsquo versjon har ἐν τῷ ὀνόmicroατι Ἰησου erstattet

ἐmicroοὶ154 Tilpassingen av Jesaja-teksten viser at aring boslashye kne i Jesu navn er en ny maringte aring

anerkjenne at JHWH er Gud I stedet for at rdquohver tunge skal sverge troskaprdquo til Gud saring

tilpasser Paulus dette til bekjennelsen at ldquoJesus Kristus er Herrerdquo men det hele er til Guds

Faders aeligre155 Paulus anvendelse av Jes 4523 med sin kristologiske vri viser at Jesu

herredoslashmme staringr for Guds herredoslashmme Kristi herredoslashmme representerer Guds herredoslashmme

uten at det paring noen maringte erstatter det Den innskutte teistiske bemerkningen i vers 11c ser ut

til aring gi et klart uttrykk for at kristologien forstarings innenfor rammen av den monoteistiske tro

Saeligrlig oppklarende er innskuddet i vers 11c ettersom vi staringr overfor en kristosentrisk

formulering som inkluderer aeligrboslashdighet Larry Kreitzer betegner dette for rdquosubordination in

Israel God Crucified and Other Studies on the New Testaments Christology of Divine Identity 206 Interessant er ogsaring Filons kommentar om at κύριος er en tittel som betegner suverenitet og kongeverdighet Se fotnote 88 151 Baringde Hurtado og Bauckham hevder at dette navnet er JHWH men en slik spissfindighet synes ikke aring harmonere med den siste setningen (εἰς δόξαν θεοῦ πατρός) Man maring heller ikke glemme hvordan Paulus faktisk bruker κύριος i sin teologi Se gjennomgangen i kap 322-323 152 jf ogsaring Sandnes -I Tidens Fylde- En Innfoslashring I Paulus Teologi 99 153 Rom 156 1 Kor 86 2 Kor 13 1131 Ef 13 17 Kol 13 Se ogsaring Dunn Was Christianity a Monotheistic Faith from the Beginning 328 154 OrsquoBrien mister dette poenget naringr han sier at ldquoJesus is identified with κύριος (Yahweh) the one to whom universal homage is given (Is 4523) OBrien The Epistle to the Philippians A Commentary on the Greek Text 238 155 rdquotil Guds aeligrerdquo ser ut til aring alludere til Jes 4524 rdquo Bare hos Herren er frelse og kraftrdquo (δόξα) men uttrykket forekommer flere ganger hos Paulus Rom 37 157 1 Kor 1031 2 Kor 415 Fil 19 11 1 Tess 212 Det er verdt aring merke seg at alle disse forekomstene saring er det alltid Guds aeligre det snakkes om I Rom 157 og Fil 111 fullbyrdes et kristologisk utsagn med et teosentrisk uttrykk

50

worshiprdquo 156 men ldquoaring boslashye kne i Jesu navn ser mer ut til aring vaeligre en sterk anerkjennelse av

Kristi autoritet og makt157

Bekjennelsen av Jesus som Herre har altsaring ikke tatt over eller erstattet Gud Tvert i mot det er

Gud som blir aeligret gjennom bekjennelsen av Jesus

Jeg kommenterer naring den siste teksten som ogsaring er sentral for aring forstaring Kristi rolle i forhold til

herredoslashmmet

35 - 1 Kor 1524-28

NT05 Gresk

24 Saring kommer slutten naringr han overgir sin kongsmakt til Gud sin Far etter at han har tilintetgjort alle makter myndigheter og krefter

24 εἶτα τὸ τέλος ὅταν παραδιδῷ τὴν βασιλείαν τῷ θεῷ καὶ πατρί ὅταν καταργήσῃ πᾶσαν ἀρχὴν καὶ πᾶσαν ἐξουσίαν καὶ δύναmicroιν

25 For han skal vaeligre konge helt til Gud har

lagt alle fiender under hans foslashtter

25 δεῖ γὰρ αὐτὸν βασιλεύειν ἄχρι οὗ θῇ πάντας τοὺς ἐχθροὺς ὑπὸ τοὺς πόδας αὐτοῦ

26 Den siste fiende som blir tilintetgjort er doslashden

26 ἔσχατος ἐχθρὸς καταργεῖται ὁ θάνατοςmiddot

27 For alt la han under hans foslashtter Naringr det staringr alt er det klart at Gud er unntatt Det er jo Gud som legger alt under ham

27 πάντα γὰρ ὑπέταξεν ὑπὸ τοὺς πόδας αὐτοῦ ὅταν δὲ εἴπῃ ὅτι πάντα ὑποτέτακται δῆλον ὅτι ἐκτὸς τοῦ ὑποτάξαντος αὐτῷ τὰ πάντα

28 Men naringr alt er underlagt ham skal ogsaring Soslashnnen selv underordne seg Gud som har lagt alt under ham og Gud skal vaeligre alt i alle

28 ὅταν δὲ ὑποταγῇ αὐτῷ τὰ πάντα τότε [καὶ] αὐτὸς ὁ υἱὸς ὑποταγήσεται τῷ ὑποτάξαντι αὐτῷ τὰ πάντα ἵνα ᾖ ὁ θεὸς [τὰ] πάντα ἐν πᾶσιν

Akkurat som i eksemplene fra 2 Baruk og 4 Esra finner man ogsaring hos Paulus tanken om at

det messianske riket har en temporal struktur rdquoSluttenrdquo bestaringr ikke her i Jesu andre komme ei

heller i et felles herredoslashmme mellom Faderen og Soslashnnen som i Aringp 22 nei slutten bestaringr

alene av Faderens herredoslashmme Selv om det er Soslashnnen som hersker saring er klimakset i hans

herredoslashmme at han overgir sin kongsmakt til Gud Vers 27-28 uttrykker eksplisitt at det er

156 L Joseph Kreitzer Jesus and God in Pauls Eschatology Journal for the Study of the New Testament Supplement Series (Sheffield JSOT Press 1987) 160 157 Collins and Collins King and Messiah as Son of God Divine Human and Angelic Messianic Figures in

Biblical and Related Literature 212 note 13 Uten tvil minner dette om 1 En 485 hvor skapelsen faller ned for Menneskesoslashnnen og viser ham aeligrboslashdighet Paring samme maringte som i Fil 210-11 er dette til Guds aeligre

51

Gud som er kilden for all underleggelse Kristi underleggelse er Guds underleggelse Guds

underleggelse skjer gjennom Kristus Jesus Guds Soslashnn Ja Soslashnnen maring faktisk underordne seg

Gud for at Gud skal vaeligre alt i alle158 slik den greske teksten viser oss ἵνα ᾖ ὁ θεὸς [τὰ]

πάντα ἐν πᾶσιν (v 28c) ἵνα-setningen er i sin helhet avhengig av verbet ὑποταγήσεται i 28b

og dermed blir Jesu underordning sett innenfor den stoslashrre kontekst av Guds absolutte autoritet

og herredoslashmme159 Som Karl Olav Sandnes sier helliprdquoKristi og Guds rolle er vevet sammen

men ikke slik at de er to er identiske Kristus- fortellingen er en fortelling som begynner med

Gud og som slutter med Gudrdquo160 Paring den samme kreative maringten som i 4 Esra og 2 Baruk saring

ordnes messianismen og teosentrismen ved at Kristus Jesus overgir sin kongsmakt til Gud og

underlegger seg Gud

I denne teksten kobler Paulus sammen Sal 1101 (LXX 1091) og Sal 86 og gir dem en

messiansk fortolkning161 Bauckham hevder de tidlige kristne leste Sal 1101 paring foslashlgende

maringte ldquoas placing Jesus on the divine throne itself excercising Godrsquos own rule over all things

Som tidligere nevnt hevder Bauckham at Guds trone i himmelen var noslashkkelsymbolet paring

monoteisme og er eacuten av karakteristikkene som Gud ikke deler med andre skikkelser ettersom

det er en iboende del av hvem Gud er

rdquoIn Second Temple Judaism then the throne of God in the highest heaven became the

key symbol of monotheism representative of one of the essential characteristics

definitive of the divine identity While a few traces of other enthroned figures

associated with Godrsquos rule can be found the subordination of such figure to Godrsquos rule

is almost always stressed162 (min understreking)

1 Kor 1528 uttrykker eksplisitt at Soslashnnen selv skal underlegge seg Ham som har lagt alt

under ham Dermed er ikke Jesus noe annerledes enn andre ldquoenthroned figures associated

with Godrsquos rule til tross for at Bauckham insisterer paring dette og fastholder at Jesus er JHWH I

foslashlge Bauckham deler JHWH Jesus og JHWH Far den guddommelige identiteten (som eacuten

Gud) hvor han benekter at den ene er underlagt den andre Med dette som premiss blir 1 Kor

1524-28 en ekstremt problematisk tekst for Bauckhams tese JHWH Jesus kan aringpenbart ikke

158 Bibelselskapets NT05-og 7885-oversettelse mister dette poenget naringr de unnlater aring oversette dette som en hensiktssetning (som innledes med hensiktskonjugasjonen ἵνα) 1930-oversettelsen gjengir derimot dette riktig med rdquoforatrdquo 159 Kreitzer Jesus and God in Pauls Eschatology 158 160 Sandnes -I Tidens Fylde- En Innfoslashring I Paulus Teologi 104 161 Sal 1101 og Sal 86 er sammenflettet eller tilknyttet i Matt 2244 Mark 1236 Ef 120-22 1 Pet 322 jf Hebr 113-29 162 Bauckham Jesus and the God of Israel God Crucified and Other Studies on the New Testaments

Christology of Divine Identity 164

52

vaeligre underlagt JHWH Far til tross for at denne teksten sier at han er det Ettersom dette er en

viktig paulinsk tekst som omhandler Jesus rolle i forhold til herredoslashmmet skulle man forvente

at dette ville vaeligre en interessant tekst for Bauckham Interessant nok unnlater Bauckham aring

kommentere denne teksten

Som nevnt i kapittel 2 opptrer guddommelige skikkelser paring Guds vegne uten at dette truet

monoteismen paring noen maringte ettersom alle disse skikkelsene er underordnet Gud og aldri truer

Guds suverenitet De er derimot en forlengelse av Guds makt og herredoslashmme Paring samme

maringte med denne teksten Kristi herredoslashmme beskrives helt klart innenfor rammen av Guds

herredoslashmme At Gud er subjektet for Kristi underleggelse i vers 27 understreker dette

teosentriske fokuset hvor Kristi underleggelse er Guds underleggelse Selv om det er Soslashnnen

som hersker saring er klimakset i hans herredoslashmme at han overgir sin kongemakt til Gud og selv

underordner seg Gud Som Evans ogsaring uttrykker i sin kommentar til denne tekstenrdquoPaul

makes it clear that he too as had Jesus before him understands the kingdom as of God not as

a kingdom of the Messiahrdquo163 Det viktige sposlashrsmaringlet er nettopp hvordan og i hvilken grad

Jesus deler i Guds herredoslashmme164 Som jeg har forsoslashkt aring vise har det messianske riket hos

Paulus en temporal struktur paring samme maringte som i 4 Esra og 2 Baruk Samtidig var det Guds

oppreisning av Kristus som var tidspunktet da Jesus satte seg ved Guds hoslashyre haringnd hvor Gud

delegerer makt til Jesus165

1 Kor 1524-28 gir oss dermed et annet bilde og kan ikke sies aring harmonere med Bauckhams

tese som hevder at Gud ikke kan delegere herredoslashmmet til noen andre ettersom herredoslashmmet

definerer hvem Gud er Slik jeg har forsoslashkt aring vise tidligere gir tekstene imidlertid et helt

annet bilde

Dersom man skal gi en fullverdig analyse av kristologien til Paulus kan man heller ikke

unnlate aring kommentere det generelle subordinatoriske spraringket Paulus bruker om Kristi forhold

til Gud Da er det ogsaring verdt aring nevne tekster som 1 Kor 113 som setter opp en hierarkisk

autoritetsstruktur som underordner mannen Kristus (rdquoKristus er enhver manns hoderdquo men

Kristus er ogsaring underordet Gud (rdquoKristi hode er Gudrdquo) Denne tanken minner oss ogsaring om 1

163Craig Evans Daniel in the New Testament in The Book of Daniel Composition and Reception ed John J Collins Peter W Flint and Cameron VanEpps (Boston MA Brill 2001) 523 164 Jf ogsaring Collins and Collins King and Messiah as Son of God Divine Human and Angelic Messianic

Figures in Biblical and Related Literature 213 165At Kristus deler Guds herredoslashmme og sitter paring tronen er ikke unikt Til og med i Aringpenbaringen 321 blir kristne i Laodikea lovet en plass paring tronen som Jesus deler med Gud

53

Kor 323 som ogsaring uttrykker et relasjonelt hierarki hvor rdquodere hoslashrer Kristus til og Kristus

hoslashrer Gud tilrdquo166

36 Oppsummering og hovedtendenser

I kapittel 2 forsoslashkte jeg aring vise at den joslashdiske monoteismen i Det andre templets periode ikke

ble konstituert ved funksjoner som skiller Gud fra all annen virkelighet I litteraturen finnes

det fremtredende eksempler paring at Gud deler herredoslashmmet med skikkelser Disse skikkelsene

truer aldri Guds suverenitet eller hans makt De kan handle med Guds fulle autoritet fordi de

er en forlengelse av Guds herredoslashmmet Gjennomgangen viste at karakteristikkene som

ifoslashlge Bauckham er en iboende del av hvem Gud er var noe Gud faktisk er villig til aring dele

med flere skikkelser i denne perioden Det samme kan sies ut ifra gjennomgangen av de tre

paulinske tekstene Gjennomgangen av Fil 26-11 og 1 Kor 1524-28 viste at Gud delegerer

herredoslashmmet til Kristus Guds opphoslashyelse av Jesus synes klart aring vaeligre fundert paring det

historiske fundament av hans fornedrelse hans doslashd som gir han en ny status som Herre Som

i 4 Esra og 2 Baruk har det messianske riket en temporal struktur Kristus skal herske inntil

alle fiender er lagt under hans foslashtter Deretter overgir han sin kongsmakt til Gud Naringr alle

fiender er underlagt skal Jesus selv underlegge seg Gud for at man skal naring det endelige maringl i

Paulus teologi Gud og at Gud skal vaeligre lsquoalt i allersquo Dermed blir Jesu herredoslashmmet sett

innenfor kontekst av Guds absolutte autoritet og herredoslashmme

Paulus gir altsaring Jesus en stor plass i eskatologien ved at han naeligrmest opptrer paring Guds plass

Dette betyr ikke at Jesus er Gud Som vist i gjennomgangen i kapittel 2 kunne Gud delegere

makt og skikkelser uten at det ble ansett som noe problem For Paulus ser det heller ikke ut til

at det er funksjoner som utgjoslashr hvem Gud er Paulus har ingen reservasjoner mot at Jesus

opptrer paring Guds rolle i eskatologisk frelse Jesus erstatter ikke Gud eller forskyver hans makt

Jesu herredoslashmme er derimot det klareste uttrykk for Guds herredoslashmme Derfor skal hele

skapningen boslashye kne i Jesu navn og bekjenne at Jesus er Herre Det hele har et dypt

teosentrisk fokus Det er nettopp gjennom Jesu makt og herredoslashmme at Gud blir aeligret

Gjennomgangen av 1 Kor 85-6 viser at Paulus fortsetter den joslashdiske polemikken mot

ldquosaringkalterdquo guder Her ser Paulus ut til aring alludere til den tradisjonelle joslashdiske bekjennelse om eacuten

Gud Videre legger han til et ldquokristentrdquo tillegg ved troen paring eacuten Herre Paulus sammenblander

166 Bauckham ser rett og slett ut til aring ignorere disse skriftstedene

54

ikke eacuten Gud og eacuten Herre men beskriver dem derimot i forhold til hverandre Den joslashdiske tro

paring den ene Gud er utgangspunktet for aring forstaring hvem Jesus er Gud og Jesus er ogsaring satt opp

med forskjellige funksjoner i forhold til skaperverket Gud beskrives her som alle tings kilde

og opprinnelse hvor Jesus beskrives som med en instrumental rolle i forhold til skapelsen

Her beskrivelsen altsaring Jesus som medskaper167 Dette er mildt sagt fascinerende naringr man tar i

betraktning at Jesus levde en vel 30 aringr foslashr dette brevet ble skrevet For Paulus begrenser ikke

Jesu mediatorrolle ldquobarerdquo til ldquonaringtidrdquo i betydningen at han ldquohar kommetrdquo Det fulle moslashnster

for Jesu formidlende rolle sprenger alle grenser i forhold til mediatorskikkelsene beskrevet i

kapittel 2 For Paulus ser Jesus ut til aring fungere i fortid168 naringtid169 og fremtid170 Dette

moslashnsteret er helt unikt i forhold til beskrivelsene av andre mediatorskikkelsene Det er ogsaring

helt unikt at dette moslashnsteret tilskrives en historisk person171 Den unike rollen som tilskrives

Jesus Kristus ser likevel aldri ut til aring truet monoteismen Til tross for at Paulus tillegger Jesus

en stor rolle foslashler han seg likevel forpliktet overfor ldquoeacuten Gudrdquo Monoteismen ble altsaring ikke

konstituert ved funksjoner som skiller Gud ut fra all annen skapning

Jeg skal naring paringpeke utfordringer ved Hurtados og Bauckhams tilnaeligrminger

361 Utfordringer - Hurtados tese

Selv om jeg er enig med Hurtado paring essensielle punkter er det ogsaring flere utfordringer knyttet

til hans tese Som nevnt hevder Hurtado at Jesu etterfoslashlgere fikk aringpenbaringer fra Gud kort

tid etter oppstandelsen172 Dette foslashrte ifoslashlge Hurtado til en ldquoeksplosjonrdquo av kristologiske

overbevisninger Dette skjedde altsaring lenge foslashr kristendommen ble en overveiende ikke-joslashdisk

religion De kunne forsone synet paring Jesu opphoslashyde posisjon med monoteismen ved aring beskrive

Jesu opphoslashyelse i form av konseptet om ldquodivine agencyrdquo som var allment kjent og bredt

akseptert ifoslashlge Hurtado Det store steget var aring identifisere Jesus som Guds ldquochief agentrdquo ved

aring anvende dette konseptet om Jesus

167 Dette harmonerer heller ikke med Bauckhams tese som benekter at Gud har en medskaper 168 Preeksistens tillegges Jesus i bla Fil 26 169 Kristus har ogsaring kommet til verden ndash bla Fil 27 Gal 44-5 Paulus sier ogsaring at han har moslashtt Kristus (Gal 112 2 Kor 121-48-9) 170 Paulus saring ogsaring til fremtiden hvor Kristus ville spille en viktig rolle baringde for ham personlig (Fil 123) og for hele kosmos (1 Kor 15) 171 For en behandling av moslashnsteret i Jesu mediatorrolle se Philip G Davis Divine Agents Mediators and New Testament Christology Journal of Theological Studies 45 no 2 (1994) 479-503 172 Se saeligrlig Hurtado Lord Jesus Christ Devotion to Jesus in Earliest Christianity 64-74

55

En rekke sposlashrsmaringl kan stilles angaringende hans bruk om konseptet ldquodivine agencyrdquo Her skal jeg

nevne tre punkter

For det foslashrste er jeg kritisk til at dette var et konsept som fantes i joslashdedommen i denne

perioden og som var allment kjent og bredt akseptert Det er riktig at ulike skikkelser faringr

fremtredende posisjoner i den joslashdiske litteraturen i denne tiden men dette betyr imidlertid

ikke at det var et konsept som forfatterne av litteraturen anvendte naringr de skulle beskrive disse

skikkelsene i forhold til Gud Det ser heller ut til at konseptet om ldquodivine agencyrdquo er noe

Hurtado selv konstruerer og tar med seg inn i litteraturen Hurtado maring demonstrere at joslashdene

selv eller i det minste de joslashdiske forfatterne av litteraturen i denne perioden kjente til et slikt

konsept Bevis eller indikasjoner for dette er helt fravaeligrende i litteraturen Hurtados

abstraksjon om ldquodivine agencyrdquo ser ogsaring ut til aring intellektualisere og systematisere fenomenene

han finner i litteraturen Dette virker i aller hoslashyeste grad som en moderne tilnaeligrming som

skaper en form for intellektuell anakronisme ved hans tilnaeligrming Hurtados tese synes ogsaring

til en viss grad at forfatterne av litteraturen kjente til et visst utvalg av litteratur hvor nettopp

konseptet om ldquodivine agencyrdquo var fremtredende

Hurtado trenger altsaring aring paringvise tendenser i litteraturen paring at dette konseptet var joslashdene kjente

til foslashr han kan bruke det som eneste forklaringsmodell for hvordan de tidlige kristne kunne

legge til troen paring Jesus som Guds hovedagent173

For det andre legger Hurtado hovedvekten paring pseudepigrafiske og apokryfe verk naringr han

diskuterer hvordan konseptet om ldquodivine agencyrdquo fungerte og hvordan dette konseptet skulle

bli en ressurs i de tidlige kristnes tro paring Jesus som Guds hovedagent Dermed skjer det en stor

forsoslashmmelse av skriftene som skulle bli TanakSeptuagina Etter min mening er dette den

stoslashrste ressursen for hvordan de ulike forfatterne i NT kom til aring uttrykke sin tro paring Jesus

Beskrivelsene av Jesus i NT som Guds Soslashnn Messias Herre Menneskesoslashnn oslashversteprest

etter Melkisedeks vis Isais rotskudd osv viser alle til motiver i den hebraiske

bibelSeptuaginta Derfor boslashr det legges enda stoslashrre vekt paring at den hebraiske bibel som ressurs

for de foslashrste kristne da de skulle beskrive Jesu funksjon som mellommann mellom Gud og

mennesker Virkningshistorien til alle disse titlene ovenfor indikerer den store betydningen av

den hebraiske bibelSeptuaginta

For det tredje betviler jeg sterkt paring at de nytestamentlige forfatterne foslashlte et behov for aring

plassere Jesus i en kategori for aring ldquoloslashserdquo monoteismen hvor de kunne opphoslashye Jesus samtidig 173 Jf feks ldquoThis concept that God has a chief agent in heaven above all other divine servants served the early Christians in their attempt to accommodate the exalted Jesus alongside Godrdquo Hurtado One God One Lord

Early Christian Devotion and Ancient Jewish Monotheism 50

56

som de kunne foslashle seg forpliktet overfor eacuten Gud Hurtados forskningssposlashrsmaringl viser en slik

tilnaeligrming ldquoHow did the early Jewish Christians accommodate the veneration of the exalted

Jesus alongside God while continuing to see themselves as loyal to the fundamental emphasis

of their ancestral tradition on one Godhellip As an answer to this problem I propose that that the

early Christianity drew upon important resources in ancient Judaismhelliprdquo174 Det diskuteres som

opphoslashyelsen av Jesus var et filosofisk problem man maringtte loslashse i forhold til deres tro paring eacuten

Gud Hurtado argumenterer med at tidlig kristendom brukte konseptet om divine agencyrdquo for

aring definere dette selv om jeg betviler at dette konseptet i det hele tatt eksisterte eller var i

bakhodet paring de joslashdiske forfatterne i Det andre templets periode

Naringr det er sagt maring det ogsaring fremheves at Hurtados gjennomgang av guddommelige agenter i

One God One Lord har vaeligrt banebrytende i forskningen og er en bok moderne forskere ogsaring

maring forholde seg til i dagens debatt Til tross for at jeg ikke mener at ldquodivine agencyrdquo var et

konsept i joslashdedommen med virkningshistorie i Det nye testamentet viser likevel Hurtados

studie at det var rom for guddommelige skikkelser ved siden av Gud i denne perioden og det

er nettopp dette punktet som er avgjoslashrende for bakgrunnen for tidlig kristologi og tidlig

kristen monoteisme

362 Utfordringer ndash Bauckhams tese

Richard Bauckhams tese Christology of Divine Identity er i seg selv en spennede og

utfordrende tese Hovedproblemet med hans tese garingr tilbake til terminologien selv og hans

manglende klargjoslashring i forhold til hva rdquoidentitetrdquo i seg selv betyr Hva er det som utgjoslashr en

personlig identitet Er det bare funksjoner og karakteristikkene som gjoslashr Gud til hvem Gud

er Slik vi har sett i eksemplene fra Det andre templets periode saring er karakteristikker som

ifoslashlge Bauckham gjoslashr Gud til Gud faktisk noe Gud deler med flere hovedagenter Bauckhams

tese er aringpenbart svak paring dette punktet Dette antyder at joslashdene hadde andre maringter aring atskille

Gud fra all annen virkelighet

Ved aring bruke aring bruke en moderne forstaringelse av identitet oppstaringr det ogsaring en anakronisme som

rammer tesens validitet Det er ingen selvfoslashlge at identitet betydde det samme i antikken som

i dag Dette er Bauckham klar over men bruker likevel rdquoidentitetrdquo som en merkelapp for hva

174 Ibid 2

57

han finner i litteraturen175 Hvis Det andre templets joslashdedom virkelig forstod Guds identitet i

analogi med menneskelig identitet slik Bauckham hevder er det fundamentalt viktig aring

beskrive hva menneskelig identitet betydde paring denne tiden Som Halvor Moxnes har vist176

var identitet i antikken bla knyttet opp mot sted hvor du kom fra Dette saringr stor tvil om at det

er karakteristikker som utgjoslashr en personlig identitet som gjoslashr deg til hvem du er Vi maring ogsaring

vaeligre aringpne for at sposlashrsmaringlet om hva som utgjoslashr en personlig identitet sannsynligvis vil bli

besvart forskjellig fra tid til tid fra sted til sted og fra tradisjon til tradisjon Hvordan virker

mangfoldet av identitetsforstaringelser inn paring forstaringelsen av Guds identitet Dette er sposlashrsmaringl

som staringr ubesvart og som beroslashrer sposlashrsmaringlet om rdquoidentitetrdquo i det hele tatt er en fruktbar

betegnelse aring beskrive hvem Gud er i forhold til sin skapelse

Bauckhams tese er ogsaring utfordrende og problematisk rent metodisk og hermeneutisk Store

utfordringer oppstaringr naringr man jobber ut fra en metode som henter ut karakteristikker om Gud

fra diverse tekster for saring aring si at rdquodette er Guds identitetrdquo samtidig som man skal bevare

mangfold og diversiteten i tekstene Bauckham ser ogsaring ut til aring forutsette joslashdedommen i det

andre templets periode som en enhetlig stoslashrrelse hvor alle (med noen faring unntak) deler

premisset om Guds identitet som et ferdig rammeverk Et eksempel paring dette finner vi i

Bauckhams behandling av skikkelser paring Guds trone hvor Bauckham tillegger forfatteren av

The Exagoge en bevissthet om at han bare kunne plassere Moses paring trone for aring illustrere en

sammenligning ettersom rdquoEzekiel is well aware that the cosmic throne of God symbolizes the

unique sovereignty that is intrinsic to the unique identity of Godrdquo 177 Av flere grunner kan

man betvile at forfatterne av litteraturen var seg bevisst slike konsepter og doktriner om Gud

slik Bauckham forutsetter i eksemplet ovenfor

For det foslashrste er det usannsynlig at Bauckham selv kjenner forfatterens motiver og bevissthet

2200 aringr etter at verket er skrevet Denne Ezekielsrsquo bevissthet slik Bauckham beskriver

ovenfor er heller ikke belagt i teksten og Bauckham argumenterer heller ikke for at den er

det

For det andre forutsettes det en filosofisk-teoretisk forstaringelse av monoteisme som om

forfatterne i denne perioden tenkte over at de det skrev ikke paring noen maringte skulle maringtte true

Guds unikhet og suverenitet En slik tankegang er fravaeligrende i litteraturen Selv i Deutero-

175 Bauckham Jesus and the God of Israel God Crucified and Other Studies on the New Testaments

Christology of Divine Identity 6-7 176 Halvor Moxnes Putting Jesus in His Place A Radical Vision of Household and Kingdom (Louisville London Westminster John Knox Press 2003) 177 Bauckham Jesus and the God of Israel God Crucified and Other Studies on the New Testaments

Christology of Divine Identity 169

58

Jesaja skrevet under det traumatiske eksilet i Babylon hvor man kunne forvente at joslashdene

betvilte JHWHs suverenitet og unikhet er JHWHs suverenitet og unikhet ubestridt Naringr denne

tankegangen er fravaeligrende selv naringr fiendene har vunnet over Israel hvor mye mer kan man

ikke da betvile at en skikkelse i Guds eget herredoslashmme skulle redusere Guds unikhet Selv

om man forestiller seg at JHWH i denne perioden ble opphoslashyd til en egen klasse for seg selv

ser en skikkelse paring Guds trone aldri ut til aring true denne erkjennelsen Opphoslashyde skikkelser paring

Guds trone fungerer tvert imot som en forlengelse av Guds makt og herredoslashmme

For det tredje forutsetter Bauckham den hebraiske bibel som en kanonisk samling flere

hundre aringr foslashr dette ble kanonisert Ikke bare det Bauckham forutsetter ogsaring at det var mulig aring

lese hans beskrivelse av Guds identitet ut fra samlingen som helhet178 Igjen forutsettes det en

intellektuell bevissthet i joslashdenes lesning av skriftene som om de leste tekstene med en

filosofisk bevissthet for aring finne ut hva som skilte JHWH ut fra de andre gudene englene og de

andre skikkelsene i hans herrevelde Den hebraiske bibel ble heller ikke samlet foslashr etter

Templets fall I det andre templets periode fantes det altsaring ingen kanonisk samling som de kan

ha lest JHWHs identitet ut ifra

For det fjerde kan man ikke forutsette at det store mangfold delte Bauckhams oppfatning om

Guds identitet En slik forestilling forutsetter en ganske enhetlig joslashdedom - en tanke som har

liten tyngde naringr man ser paring det store mangfold i joslashdedommen i denne perioden hvor det

heller gir mening aring snakke om rdquojoslashdedommerrdquo som igjen uttrykker mangfoldet vi finner i

tekstene ndash og ikke minst mangfoldet vi finner i den religioslashse praksis

Som jeg har skissert opp i metodedelen er det saeligrlig viktig aring unngaring aring ta med seg definisjoner

og dogmatiske forestillinger inn i tekstene og heller se paring hvordan rdquotekstenerdquo uttrykker hva

som regnes som akseptabelt innenfor troen paring eacuten Gud Naringr jeg skriver rdquotekstenerdquo mener jeg

da at vi ikke faringr en eneste antydning i noen av tekstene fra varingr periode om at skikkelser som

sitter paring Guds trone ble ansett som problematisk i forhold til monoteismen Det er interessant

at Bauckham fortsatt velger aring holde seg til konseptet om Guds identitet til tross for alle

unntakene som taler imot at det er karakteristikker som gjoslashr Gud til hvem Gud er Som vi har

sett sitter for eksempel flere skikkelser i denne perioden paring Guds trone I stedet for aring forklare

at Menneskesoslashnnen sitter paring Guds trone som rdquoet unntak som bekrefter regelenrdquo slik

Bauckham gjoslashr boslashr vi heller ta dette eksemplet som et legitimt uttrykk for hva som kunne

anses som akseptabelt innenfor den monoteistiske tradisjon Som vi har sett skapte ikke dette

noe problem for monoteismen simpelthen fordi det ikke fantes noen regel Ettersom

178 Dette bekrefter Bauckham paring mail til meg 30102010

59

monoteismen foslashrst og fremst ikke var et teoretisk konsept er vi i stoslashrre grad noslashdt til aring se paring

hvordan monoteismen gav utslag i religioslashs praksis Som jeg har argumentert for ble den

joslashdiske monoteismen beskyttet og bevart gjennom den praktiske tilbedelsen av den ene Gud

Bare Israels Gud skulle tilbes og bare Israels Gud var verdig tilbedelse Paring denne maringten kan

man se hvordan Guds unikhet ble beskyttet og bevart Guds unikhet kom her til uttrykk ikke

bare som et teoretisk troskonsept men i en praktisk utfoldelse hvor de troende uttrykte sin

lojalitet til Israels Gud i samsvar med Dekalogens foslashrste bud (Ex 203-6)

Dette leder meg over til mitt neste forskningssposlashrsmaringl Ble Jesus tilbedt I det foslashlgende skal

jeg forsoslashke aring skape en kontekst for dette sposlashrsmaringlet

60

4 Forholdet mellom Gud og Kristus hos Paulus

I dette kapittelet skal jeg forsoslashke aring etablere en kontekst for mitt andre forskningssposlashrsmaringl Ble

Jesus tilbedt Larry Hurtados hevder at Jesus ble tilbedt og at de foslashrste kristne utviklet en

ldquomutasjonrdquo en ny variant av joslashdisk monoteisme hvor Jesus ble tilbedt sammen med Gud Han

paringpeker at tilbedelsen av Jesus bestod av seks karakteristiske elementer Jeg skal avgrense

meg til ett av disse punktene Boslashnn hos Paulus Foslashr jeg garingr inn og diskuterer dette direkte med

Hurtado skal jeg forsoslashke aring danne en kontekst for hvordan man kan forstaring boslashnnetekstene

Ettersom Gud og Kristus ofte forekommer sammen i disse kontekstene er det saeligrlig relevant

aring se paring hvordan han omtaler dem i forhold til hverandre og hva man kan slutte ut ifra en

spraringklig sammenstilling i en tekst Gjennomgangen vil ogsaring beroslashre uttrykk som forekommer i

boslashnnetekstene Denne gjennomgangen vil dermed vaeligre med paring aring belyse tekstene som

Hurtado anser som boslashnnetekster Jeg vender meg naring til gjennomgangen

41 Paulusrsquo spraringkbruk om Gud og Jesus Kristus

Det er aringpenbart at Damskushendelsen kom til aring endre Paulusrsquo syn paring Jesus men kom hans

omvendelse til aring forandre hans syn paring Gud hans teo-logi Det er naturligvis vanskelig aring si

noe om hvilket syn Paulus hadde paring Gud foslashr hans omvendelse Siden hans syn paring Gud er

saringpass grunnleggende noe han synes aring ta for gitt i brevene bruker han naturligvis ogsaring lite tid

paring aring utdype dette Men foslashlgende sposlashrsmaringl er likevel interessant Hvordan ble Paulusrsquo konsept

og spraringk om Gud forandret ved hans omvendelse til troen paring Jesus Dette er et sposlashrsmaringl som

ofte har blitt oversett i forskningen paring Det nye testamentet En generell trend i forskningen paring

Det nye testamentet har vaeligrt som Nils A Dahl tidligere har satt fokus paring179 at Gud har vaeligrt

en ldquoforsoslashmt faktorrdquo i studiet av nytestamentlig teologi En grunn til denne forsoslashmmelsen kan

vaeligre som Lindemann foreslaringr180 at siden den brede konsensus om at den

gammeltestamentlige joslashdiske forstaringelsen av Gud blir betraktet som rammeverket for hva Det

nye testamentet sier om Gud saring har nytestamentlig snakk om Gud kommet i bakgrunnen som

noe sekundaeligrt I det foslashlgende skal jeg ikke se paring Paulusrsquo spraringk om Gud men heller den

gjennomgaringende sammenflettingen av Paulus spraringk om Gud og hans spraringk om Kristus En

179 Nils Alstrup Dahl The Neglected Factor in New Testament Theology in Jesus the Christ The Historical

Origins of Christological Doctrine ed Nils Alstrup Dahl and Donald Juel (Minneapolis Fortress Press 1991) 180 Andreas Lindemann Die Rede Von Gott in Der Paulinischen Theologie Theologie und Glaube 69(1979)

61

viktig studie i denne sammenheng er Larry Kreitzers Jesus and God in Pauls Eschatology181

hvor Kreizer setter fokus paring forholdet mellom teosentrisme og kristosentrisme i Paulusrsquo

tenkning En uvurderlig studie paring dette feltet er ogsaring Neil Richardsons Pauls Language About

God182 som vil vaeligre viktig i denne gjennomgangen Viktigheten med aring se paring Paulusrsquo

teologiske spraringkbruk maring ikke undervurderes Man kan faring store innsikter ved aring analysere smaring

grammatiske enheter ettersom disse enhetene reflektere om en ubevisst de teologiske

forharingndstantagelsene til forfatteren Som James Barr sier ldquoIt is in sentences real theological

thinking is donerdquo183

For Paulus er Gud den fundamentale forharingndsantagelsen og utgangspunkt i hans teologi En

ldquohovedregelrdquo i de paulinske brev er at Gud er den legitimerende faktor bak Paulusrsquo livsverk ndash

et typisk eksempel ldquoPaulus som etter Guds vilje er kalt til Kristi Jesu apostelrdquo (1 Kor 11)184

Selv om Gud oftest er den den som ldquostaringr bakrdquo Paulusrsquo livsverk er likevel Karl Olav Sandnes

kommentar instruktiv ldquoParadoksalt nok er det ganske lett aring gjoslashre Gud usynlig i en

fremstilling av Paulusrsquo teologi Guds rolle i hans teologi og for hans kristologi ikke minst

kan lett overses Men har man foslashrst oppdaget Gud i det Paulus skriver dukker Han opp

overaltrdquo185 Det er nok heller ikke tilfeldig at Lukasrsquo fremstilling av Paulusrsquo to prekener til

hedningene i all hovedsak handler om proklamasjonen av Gud hvor Jesus saring vidt nevnes186

Paulus snakker om aring vende om til den levende Gud (Apg 1415) som han han ogsaring minner

konvertittene i Tessalonika paring ldquodere vendte om til Gud fra avgudene for aring tjene den levende

og sanne Gudrdquo (1 Tess 19) Man kan faring en god antydning av Paulusrsquo kristologi ved aring se paring

hvordan Kristus er involvert i spraringket om Gud Dette er ogsaring aktuelt naringr vi senere skal garing inn i

tekstene Hurtado anerkjenner som boslashnnetekster Naringr Gud er det eksplisitte objektet i feks

boslashnn men Jesus likevel er med i konteksten hva kan dette si om Paulus forstaringelse av Jesu

betydning og rolle En analyse av spraringket kan vaeligre en noslashkkel til aring forstaring Paulusrsquo

forharingndsantagelser om forholdet mellom Gud og Jesus Konklusjonene i denne analysen vil

vaeligre med paring aring kaste lys over hvilke implikasjoner vi kan slutte av boslashnnetekstene som senere

blir gjennomgaringtt

181 Kreitzer Jesus and God in Pauls Eschatology 182 Richardson Pauls Language About God 183 Sitert etter ibid 20 Det originale sitatet kommer fra James Barr The Semantics of Biblical Language ([London] Oxford University Press 1961) 184 Flere eksempler kan nevnes Guds naringde var det fundamentale i hans kall og hans arbeid (1Kor 1510310) Gud var ansvarlig for apostelens ydmykelse og skroslashpelighet (1Kor 49 2 Kor 1221 jf 127 som sannsynligvis er en lsquoguddommelig passivrsquo dvs at ldquotornet i kroppenrdquo ble gitt til Paulus av Gud) Gud er ogsaring ansvarlig i apostelens ydmykelser og svakhet som hjelper han (2 Kor 19 47 67) 185 Sandnes -I Tidens Fylde- En Innfoslashring I Paulus Teologi 99 186 Apg 1415-17 1722-31

62

Vi vender oss naring mot hovedtemaet Den gjennomgaringende sammenflettingen av Paulus spraringk

om Gud og hans spraringk om Kristus I det foslashlgende skal jeg skissere (1) Paulusrsquo spraringk om

Kristus (2) Sammenstillingen av Gud- og Kristus-spraringk hos Paulus

411 Paulusrsquo spraringk om Kristus187

I denne foslashrste delen i analysen skal jeg derfor se paring Paulusrsquo spraringkbruk om Kristus og saeligrlig

da hvordan hans spraringk om Kristus staringr i forbindelse til hans spraringk om Gud Jeg vil her forsoslashke

aring vise et dypt teosentrisk perspektiv hos Paulus naringr Jesus og Gud omtales sammen Dette

betyr at Gud som oftest er den aktive handler mens Jesus derimot er mottakeren (midleren

agenten) for Guds handlinger Paring tilsvarende maringte kan man si at Gud handlet i Kristus men

aldri at Kristus handlet i Gud Jeg skal i denne gjennomgangen se paring to paulinske uttrykk som

reflekterer dette moslashnsteret

Til tross for at Paulusrsquo spraringk om Kristus er underordnet hans spraringk om Gud skal jeg likevel

forsoslashke aring vise at det er en dialektikk i Paulusrsquo spraringk om Gud og Kristus Paulusrsquo spraringk om

Kristus faringr dets innhold og mening ut ifra spraringk om Gud men hans spraringk om Gud faringr ogsaring

dets innhold og mening ut ifra hans snakk om Kristus I denne analysen stoslashtter jeg meg

hovedsakelig paring Neil Richardsons grundige analyse188

412 Hvem handler

I denne gjennomgangen vil jeg i hovedsak fokusere paring subjektet og verbalet paring hvem som er

den aktive handler og hvem som er den passive mottakeren for handlingen Richardson

forsoslashker aring vise det teosentriske perspektivet ved aring sette opp en kontrast ved at θεός hos Paulus

sjelden brukes i akkusativ og at Χριστός i nominativ forekommer paring en veldig begrenset

maringte Ved denne sjeldne bruken av θεός i akkusativ nevner Richardson Rom 121 og Gal 49

som ldquovery rare exceptionsrdquo189 At Paulus sjelden bruker θεός i akkusativ virker imidlertid ikke

helt sakssvarende med hele 34 forekomster i de syv ubestridte brevene190 I stedet for aring sette

opp en kontrast mellom nominativ og akkusativ (som naturligvis kan si oss mye om som er

subjekt og objekt) vil jeg heller fokusere paring hvem som er det logiske subjekt for verbalet

187 ldquoKristus-spraringkrdquo brukes her for perikoper hvor ordet Χριστός forekommer 188 Richardson Pauls Language About God 189 Ibid 244 note 1 190 Rom 121x228 223 311 42 51 872728 101 15691730 1 Kor 121 620 83 2 Kor 123 34 791011 913 137 Gal 11024 489 Fil 46 1 Tess 189 458

63

ettersom det grammatiske subjektet like gjerne kan staring i akkusativ genitiv og dativ saring vel som

i nominativ Denne metoden vil lettere fange opp det teosentriske spraringket med fokus paring hvem

som er den aktive handler og hvem som er den passive mottakeren for handlingen

Selv om θεός forekommer mange ganger i akkusativ har Richardson likevel rett i at det

foreligger en bemerkelsesverdig kontrast mellom Paulusrsquo spraringk om Gud og Kristus hvor Gud

oftest den aktive handlende mens Jesus er den passive mottaker av Guds handlinger Selv i de

tilfellene naringr Kristus staringr som det grammatiske subjekt for handlingen er det likevel ofte Gud

som er det logiske subjektet Det store mangfold hvor Kristus staringr som subjekt er der hvor

han er subjekt for (a) et verb som refererer til hans doslashd offer etc191 Kristus er ogsaring subjekt

for (b) verb som referer til oppstandelse opphoslashyelse etc192 og andre verb i passivform193

Det overveiende flertallet av passivformer ved verb som refererer til oppstandelsen og

opphoslashyelsen er betydningsfullt Selv om Kristus staringr som det grammatiske subjekt er Gud

oftest det logiske subjekt dvs at Jesus er den passive mottaker av Guds handlinger Dette

kaller man ofte en ldquoguddommelig passivrdquo Det blir ofte fremhevet i Paulusrsquo teologi at det er

Gud som oppreiste Jesus og at ἐγείρω i passivform er Paulusrsquo favoriserte uttrykk194 Det er

altsaring liten tvil om det teosentriske fokus i nesten alle av Paulusrsquo referanser til oppstandelsen195

Det uvanlige uttrykket i Rom 64 ἠγέρθη Χριστὸς hellip διὰ τῆς δόξης τοῦ πατρός gjoslashr eksplisitt

hva som er implisitt i mange passive verb196 Dette aspektet forsvinner imidlertid i mange

tekster i NT05 hvor mange passivformer gjengis som aktivformer saeligrlig i forhold til

oppstandelsen I disse gjengivelsene ser det da ut til at det er Jesus selv som staringr opp fra de

doslashde197

Paulusrsquo spraringk med hensyn til Kristi doslashd er mer variert Her gis Kristus en mer aktiv rolle som

handlende Tekster som Rom 56 2 Kor 89 Gal 221 og Fil 26-8 indikerer at Jesus ikke var

Guds utilsiktede og ufrivillige offer men viser Kristi lydighet mot Guds frelsesplan Til tross

191 Bla Rom 568 83414915 15381Kor 57 811 153 2 Kor 89 134 Gal 221 Fil 26-8 1 Tess 414 Flere av eksemplene Richardson lister opp som eksempler paring Χριστός i nominativ (Richardson Pauls Language About God 244) staringr derimot ikke i nominativ Rom 158 (akkusativ) 2 Kor 89 (genitiv) Fil 26-8 (hvor Χριστῷ Ἰησοῦ - dativ i v5 er det implisitte subjektet for verbene i Fil 26-8) 192 Bla Rom 649 834 1 Kor 154 (jf Χριστός i v 3) 1 Kor 15121314161720 2 Kor 134 1 Tess 414 193Bla Rom 1520 1 Kor 113 1512 Gal 31 419 Fil 11820 De fleste av disse eksemplene handler om forkynnelsen av Kristus 194 Se feks Rom 424 64 9 74 834 1 Kor 154 12 13 14 16 17 20 195 Se ogsaring tekster hvor det eksplisitt nevnes at det var Gud som oppreiste Jesus Rom 424 811 109 1 Kor 614 2 Kor 414 Gal 11 1 Tess 110 196 Richardson Pauls Language About God 244 197 Jf NT05s gjengivelse av bla 1 Kor 154121314161720

64

for Kristis aktive rolle i hans ofring (som i Gal 220) maring det likevel fremholdes at det ofte er

Guds virke som er aktivt i Jesu doslashd Bruken av παραδίδωmicroι (Rom 425 832) sammen med

det teosentriske fokuset i Rom 1538 og ikke minst referansene til Gud i Rom 58 (ldquoMen

Gud viser sin kjaeligrlighet til oss ved at Kristus doslashde for oss mens vi ennaring var syndererdquo) og i 2

Kor 518 (ldquoMen alt er av Gud han som ved Kristus forsonte oss med seg selv og ga oss

forsoningens tjenesterdquo) etterlater ingen tvil om at Kristi doslashd ble forstaringtt teosentrisk ved at

Kristi lydighet implisitt knyttes til Guds vilje og plan198 Paring tilsvarende maringte τὴν χάριν τοῦ

θεοῦ i Gal 221 viser ogsaring at Kristi doslashd blir fortolket som innvirkende paring Guds naringde

Dermed staringr vi igjen med noen faring forekomster av Χριστός (i nominativ) som subjekt Gal

313 51 2 Konteksten i Galaterbrevet krever at Paulus fremmer Kristi forsoningsverk i sin

polemikk mot de ldquojudaiserenderdquo elementene199 i Galatia hvor ldquoKristus kjoslashpte oss fri fra

lovens forbannelserdquo (Gal 313) Rom 157 (ldquoTa derfor imot hverandre slik Kristus har tatt

imot dererdquo) og 18 (ldquoOg jeg varingger bare aring tale om det Kristus har gjort gjennom meg for aring lede

folkeslagene til lydighetrdquo) og 1 Kor 117 som refererer til Kristi utsendelse av Paulus for aring

forkynne evangeliet

I flertallet av eksempler hvor Kristus er brukt som subjekt for et verb saring er enten Gud det

logiske subjektet eller saring er det en implisitt eller eksplisitt referanse (i konteksten) til Guds

vilje og formaringl Dermed ser vi at Paulusrsquo spraringk om Kristus stort sett er grammatisk

underordnet hans spraringk om Gud Grammatikken reflekterer altsaring teologien Kristi avhengighet

av og lydighet til Gud Likevel maring man ikke glemme foslashlgende poeng Det ser ogsaring ut til at

ordet θεός faringr dets innhold og mening ut ifra dets forhold til Paulusrsquo spraringk om Kristus Dette

poenget er viktig aring ha i bakhodet naringr vi garingr videre

413 ἐν Χριστῷ

Her skal jeg garing gjennom uttrykket ἐν Χριστῷ (Ἰησου) hos Paulus som reflekterer

grunntankene skissert ovenfor Maringlet er ikke aring garing igjennom alle mulige former av dette

uttrykket men heller aring fokusere paring de eksemplene som er relevante for dette studiet ved aring

beskrive hovedfunksjonene til uttrykket og se paring hvilke kontekster det oppstaringr i

198 Jf ogsaring Karl Olav Sandnes ldquoDet teosentriske handler altsaring om den viktige rolle fedrenes Gud spiller i alt det Paulus skriver om Jesusrdquo i Sandnes -I Tidens Fylde- En Innfoslashring I Paulus Teologi 100 199 Viktigheten av Kristi forsoningsverk og fokuset paring mennesket Jesus Kristus i motsetning til κύριος (som ofte brukes om den oppstandne) i Galaterbrevet kan vaeligre aringrsaken til at Jesus bare omtales som κύριος seks ganger contra 47 forekomster i Romerbrevet 67 i 1 Korinterbrev og 29 i 2 Korinterbrev

65

Det foslashrste som maring nevnes er at ἐν Χριστῷ forekommer i kontekster som foreslaringr at uttrykket

betegner fokuspunktet eller middelet for Guds handling200 Dermed var det lsquoi Kristus Jesusrsquo

at Guds frigjoslashringshandling (ἀπολύτρωσις) fant sted (Rom 324)201 Guds naringde blir gitt til

korinterne lsquoi Kristus Jesusrsquo (1 Kor 14)202 Guds naringdegave er evig liv lsquoi Kristus Jesusrsquo (Rom

623)203 Guds kjaeligrlighet oppleves lsquoi Kristus Jesusrsquo (Rom 839) Paulus jager frem mot maringlet

mot den seiersprisen som Gud har kalt ldquoossrdquo til lsquoi Kristus Jesusrsquo (Fil 314)204 Guds troslashst er lsquoi

Kristusrsquo (Fil 21) Aringndens lov som gir liv har lsquoi Kristus Jesusrsquo frigjort Paulus fra syndens og

doslashdens lov (Rom 82) De troende har blitt rettferdiggjort (δικαιωθῆναι) lsquoi Kristusrsquo - merk at

det er en ldquoguddommelig passivrdquo hvor Gud er agenten (Gal 217) Gud forsonte verden med

seg selv lsquoi Kristusrsquo (2 Kor 519)205 Fremtiden blir ogsaring formet av Kristus siden Guds

herlighet vil bli gitt eller mottatt lsquoi Kristus Jesusrsquo (Fil 419)

Det vil derfor vaeligre riktig som Kramer har bemerket at Gud er ofte eksplisitt navngitt som

agenten i setninger hvor formelen ἐν Χριστῷ Ἰησου forekommer206 Dette gjelder ogsaring for de

faring forekomstene av ἐν Χριστῷ i kontekster med formaninger Her har vi τοῦτο γὰρ θέληmicroα

θεοῦ ἐν Χριστῷ Ἰησοῦ εἰς ὑmicroᾶς (1 Tess518b) og ἡ εἰρήνη τοῦ θεοῦhellip φρουρήσει τὰς

καρδίας ὑmicroῶν καὶ τὰ νοήmicroατα ὑmicroῶν ἐν Χριστῷ Ἰησου (Fil 47)207

200 Richardson Pauls Language About God 245 OrsquoBrien forstaringr ogsaring dette uttrykket paring tilsvarende mate ldquoἐν Χριστῷ denotes either the lsquospherersquo in which the admonition occurs ie both apostle and readers are lsquoin Christrsquo or the authority through whom the summons is addressedrdquo OBrien The Epistle to the Philippians A

Commentary on the Greek Text 169 201 Fitzmyer kommenterer ogsaring Kristi mediatorfunksjon i dette uttrykket ldquoPaul uses en Christō Iēsou which could express the mediation of Godrsquos redemption lsquothrough Christ Jesusrsquordquo Joseph A Fitzmyer Romans A New

Translation with Introduction and Commentary vol v 33 (Garden City NY Doubleday 1993) 348 202 Baringde Barrett og Fitzmyer gir uttrykket en instrumental tolkning ldquoThe gift is given in Jesus Christrdquo C K Barrett A Commentary on the First Epistle to the Corinthians Blacks New Testament Commentaries (London A amp C Black 1971) 36 Fitzmyer gir ogsaring en tilsvarende tolkning ldquoin this prayer Paul thanks God the Father for the rich grace and spiritual gifts that have come to Corinthian Christians through Christ Jesusrdquo Joseph A Fitzmyer First Corinthians A New Translation with Introduction and Commentary (New Haven CT USA Yale University Press 2008) 130 203 Fitzmyer beskriver igjen Kristi mediatorfunksjon ldquoAgain Paul uses the concluding formulahellip Paul insists that the ldquogiftrdquo of eternal life is something that comes to Christians through the mediating death and resurrection of Christ Jesusrdquo Fitzmyer Romans A New Translation with Introduction and Commentary 452 204 OrsquoBrien tolker ogsaring dette uttrykket som fokuspunktet for Guds handling ldquoOn any view τοῦ θεοῦ indicates that it is God himselfs who issues the call while ἐν Χριστῷ Ἰησου probably signifies that it is in the sphere of Christ Jesus himself that this summons is givenrdquo OBrien The Epistle to the Philippians A Commentary on the Greek Text 433 Mot en instrumental tolkning av dette skriftstedet mener han at ldquoin light of Pauline usage and especially the notion that election and calling are in him [ie ldquoin Christ Jesusrdquo] it is better to regard the phrase as indicating the sphere in which Godrsquos call occursrdquo ibid 433 note 80 205 Harris tolker dette som at Kristus er fokuset for Guds aringpenbaring og middelet for Guds frelse ldquoPaul here alludes to Christ as the focus divine revelation (ldquoGod was in Christrdquo) and therefore as the means of divine redemptionrdquo Murray J Harris The Second Epistle to the Corinthians A Commentary on the Greek Text The New International Greek Testament Commentary (Exeter Paternoster Press 2005) 443 206 Kramer Christ Lord Son of God 143 Bemerket i Richardson Pauls Language About God 246 207 Orsquobrien kommenterer ldquoἡ εἰρήνη τοῦ θεοῦrdquo refers to the peace the he bestows or gives and is thus equivalent to the eschatological salvation that has been effected in Christ Jesus and that the Philippians have received for themselvesrdquo OBrien The Epistle to the Philippians A Commentary on the Greek Text 496

66

Ut ifra denne gjennomgangen av ldquoi Kristusrdquo virker det klart at Paulusrsquo kristosentrisme og

teosentrisme hoslashrer sammen Utenom personlige og polemiske kontekster brukes ἐν Χριστῷ

av Paulus i kontekster hvor Gud er det eksplisitte eller implisitte subjektet kilde og

opphavsmann208 Paulus spraringk om Gud faringr sitt innhold og mening ut ifra dets forhold til

Paulusrsquo spraringk om Kristus her ved uttrykket ldquoi Kristusrdquo

414 διὰ Χριστοῦ

Den teosentriske karakter er enda mer tydelig i andre preposisjonsuttrykk med substantivet

Χριστός Uttrykket διὰ Χριστοῦ forekommer mange ganger hos Paulus men foslashlgende

gjennomgang vil bare se paring uttrykk hvor ldquoKristusrdquo eller ldquoJesus Kristusrdquo ikke er avhengig av et

annet substantiv som igjen er avhengig av διά med genitiv Dermed er setninger som διὰ

πίστεως Ἰησοῦ Χριστου (Rom 322) utelukket Da staringr vi igjen med 17 forekomster209

Hyppigheten er altsaring unik for Paulus i nytestamentlig sammenheng210

Naringr man ser paring bruken av dette uttrykket ser man at dette ogsaring ser ut til aring reflektere en

teosentrisk grunntanke hos Paulus Kristus er i dette uttrykket ofte fokuspunktet eller middelet

for Guds handling Det er alltid et styrende θεός i konteksten Dermed skal Gud doslashmme ved

Jesus (Rom 216)211 man roser av Gud ldquoved varingr Herre Jesus Kristusrdquo (Rom 511) takk og

takksigelser blir gitt til Gud ved Jesus Kristus (Rom 18 725 1627) man har tillit til Gud

ved Jesus Kristus (2 Kor 34) διά med Χριστός pleier aring forekommer naringr Gud er subjektet

implisitt eller eksplisitt for handlingen som feks i 1 Tess 59 ldquoFor Gud har ikke bestemt

oss til aring komme under hans vrede men til aring vinne frelse ved varingr Herre Jesus Kristusrdquo212

Paulusrsquo bruk av διὰ Χριστοῦ reflekterer ogsaring tilgang til Gud eller bevegelse tilbake til Gud213

Her ser vi ogsaring et viktig punkt i Paulusrsquo spraringk om Gud Gud er ikke bare kilden men ogsaring

maringlet214 Dette finner vi ofte i boslashnner og takksigelser Her er aringpningen i Rom 5 karakteristisk

∆ικαιωθέντες οὖν ἐκ πίστεως εἰρήνην ἔχοmicroεν πρὸς τὸν θεὸν διὰ τοῦ κυρίου ἡmicroῶν Ἰησοῦ

Χριστοῦ (v1) (jf ogsaring 18 511 725 1627 2 Kor 34) I Fil 111 slutter Paulus sin boslashnn 208 Richardson Pauls Language About God 249 209 Ibid 250 210 Vi finner noen faring eksempler paring uttrykket i de deutero-paulinske brevene (Ef 15 [jf 218] og Tit 36 211 Fitzmyer kommenterer ldquothe prep phrase dia Christou Iēsou refers to the mediation of Christ in his eschatological rolerdquo Fitzmyer Romans A New Translation with Introduction and Commentary 312 212 Jf ogsaring 1 Kor 1557 Rom 216 322 59 (hvor Gud er det underforstaringtte subjektet for δικαιωθέντες og σωθησόmicroεθα) Gal 216 2 Cor 15 og 518 Richardson Pauls Language About God 251 note 6 213Ibid 252 214 Jf Ibid 252 men ogsaring Harris ldquofor him [Paulus] the praise and glory of God always was the highest good and ultimate goal (Rom 157 1 Cor 1031 Eph 112 14 Phil 211)rdquo Harris The Second Epistle to the

Corinthians A Commentary on the Greek Text 650

67

ved aring omtale filipperne som ldquofylt av rettferds frukt som vokser fram ved Jesus Kristus til lov

og aeligre for Gudrdquo I Rom 517 hvor Paulus setter Kristus opp mot Adam skriver han at ldquode

som tar imot Guds store naringde og rettferdighetens gaverdquo skal ldquoeie livetrdquo διὰ τοῦ ἑνὸς Ἰησοῦ

Χριστοῦ og avrunder argumentet (i v20) med en referanse til at naringden ble enda stoslashrre

(ὑπερεπερίσσευσεν ἡ χάρις) for at naringden skal ldquoherske gjennom rettferdigheten og gi evig liv

ved Jesus Kristus varingr Herrerdquo (v 21) Som Richardson bemerker215 er argumentets

teosentriske karakter mindre aringpenbar her pga retoriske noslashdvendigheter hvor Paulus forsoslashker

aring presentere hans argument ved to og to ord med motsetning i betydning men lik i lyd

Likevel maring ἡ χάρις τοῦ θεοῦ i vers 15 bemerkes Som ellers i Romerbrevet er Kristus

middelet for Guds naringde Dette betyr at Gud er det underforstaringtte subjektet for verbet

βασιλεύσῃ i vers 21 dvs at det er Guds naringde som skal herske ldquogjennom rettferdigheten og gi

evig liv ved Jesus Kristus varingr Herrerdquo

Dermed ser vi det teosentriske fokus ogsaring i denne gjennomgangen (som i ἐν Χριστῷ)

Thuumlsing konkluderer at skriftsteder med διὰ Χριστοῦ er steder hvor de utvalgtes forhold til

Gud kommer til uttrykk216 Dette harmonerer ogsaring bra med denne gjennomgangen

For aring oppsummere observasjonene til naring ser man at Paulusrsquo Kristus-spraringk grammatisk sett er

underordnet hans spraringk om Gud Dette har vi sett paring flere maringter ved at Χριστός sjelden brukes

som subjekt for verb unntatt naringr det er subjekt for (1) et verb som indikerer offer eller doslashd

eller (2) naringr det staringr som subjekt for passivformen ἐγείρω som indikerer at han er den passive

mottaker av Guds handlinger Paulusrsquo bruk av ἐν Χριστῷ og διὰ Χριστοῦ er ogsaring

gjennomgaringende teosentrisk ἐν Χριστῷ brukes hovedsakelig i kontekster hvor det er stedet

fokuset eller middelet for Guds handling διὰ Χριστοῦ uttrykker middelet for (1) Guds

handling og (2) som takksigelser eller pris som rettes tilbake mot Gud Likevel maring man ha

dialektikken i bakhodet ved at Paulusrsquo spraringk om Gud faringr sitt innhold og mening ut ifra dets

forhold til Paulusrsquo spraringk om Kristus her ved uttrykket ldquoved Kristusrdquo

I neste punkt skal jeg se paring betydningen av Paulusrsquo sidestilling mellom Gud og Jesus

215 Richardson Pauls Language About God 252 216 Wilhelm Thuumlsing Per Christum in Deum Studien Zum Verhaumlltnis Von Christozentrik Und Theozentrikin Den

Paulinischen Hauptbriefen (MynstiW1965) 233-34

68

42 Sidestilling av Gud- og Kristus-spraringk hos Paulus

I denne gjennomgangen skal jeg se paring betydningen av skriftsteder hvor Paulusrsquo Gud- og

Kristus-spraringk sidestilles og hva man kan slutte ut ifra dette

I Gal 11 ser vi at Gud og Kristus er satt opp ved siden av hverandre ldquoΠαῦλος ἀπόστολος οὐκ

ἀπ᾽ ἀνθρώπων οὐδὲ δι᾽ ἀνθρώπου ἀλλὰ διὰ Ἰησοῦ Χριστοῦ καὶ θεοῦ πατρὸς τοῦ ἐγείραντος

αὐτὸν ἐκ νεκρῶν rdquo Paulusrsquo tjeneste som apostel er gitt ved Kristus og Gud Thuumlsing skriver at

denne sammenstillingen i dette verset om ldquoGudrdquo og Kristusrdquo indikerer at begges virke garingr i

hverandre

ldquoPaulus er apostel ved Jesusrdquo betyr Kristus har gjort ham til apostel [hellip]

Sidestillingen av Kristus og Gud ved ordet ldquoogrdquo i Gal 11 betyr ikke her at vi har to

aringrsaksforhold som virker uavhengig av hverandre eller at de bare virker ved siden av

hverandre men innebaeligrer derimot at deres virke er sammenblandet Objektivt sett er

uttrykket i Gal 11 ensbetydende med ldquoGud har gjort Paulus ved Kristus til apostelrdquo

Paulus er apostel ved den opphoslashyde Kristus ndash og nemlig i det ligger ldquoved Gudrdquo fordi

Gud ved oppvekkelsen har gjort Kristus til den Herre som velger ut apostler217

Og ettersom oppvekkelsen ikke er en forbigaringende episode i forholdet mellom Gud og Kristus

men heller etablerer en permanent relasjon er ogsaring Paulusrsquo kall til apostel et Guds virke ndash gitt

ved Jesus Kristus Dette garingr tilbake til det faktum at Gud er den fundamentale forutsetning i

Paulusrsquo teologi Hans kall som apostel kobles da tilbake til Gud Fader som kilden for hans

apostelkall hvor Jesus Kristus er formidleren av Guds virke218 At Guds kall er fokusert i

Kristus og rettet gjennom ham gjoslashr Gal 16 helt klart ldquoDet undrer meg at dere saring raskt

vender dere bort fra ham som har kalt dere ved Kristi naringderdquo

La oss naring vende oss til andre skriftsteder hvor Χριστός og θεός sammenstilles

421 Naringde- og fredshilsener hos Paulus

Sammenstilling av Gud- og Kristus-spraringk forekommer i alle de syv ubestridte Paulus-brevene

De fleste eksemplene finner vi i begynnelsen av brevene ved Paulusrsquo aringpningshilsen Jeg vier

naring litt ekstra oppmerksomhet til disse ettersom Hurtado anser naringde- og fredshilsenene som

217Egen oversettelse fra ibid 168-69 218 Se ellers de teosentriske uttrykkene i Rom 11 ldquoΠαῦλος δοῦλος Χριστοῦ Ἰησοῦ κλητὸς ἀπόστολος ἀφωρισmicroένος εἰς εὐαγγέλιον θεοῦ 1 Kor 11 ldquoΠαῦλος κλητὸς ἀπόστολος Χριστοῦ Ἰησοῦ διὰ θελήmicroατος 2 Kor 11 ldquoΠαῦλος ἀπόστολος Χριστοῦ Ἰησοῦ διὰ θελήmicroατος θεοῦrdquo

69

boslashnner til Gud og Jesus 219 La oss se paring formuleringene Παῦλοςhellip τῇ ἐκκλησίᾳ

Θεσσαλονικέων ἐν θεῷ πατρὶ καὶ κυρίῳ Ἰησοῦ Χριστῷ χάρις ὑmicroῖν καὶ εἰρήνη (1 Tess 11)

χάρις ὑmicroῖν καὶ εἰρήνη ἀπὸ θεοῦ πατρὸς ἡmicroῶν καὶ κυρίου Ἰησοῦ Χριστοῦ (Rom 17 jf ogsaring 1

Kor 13 2 Kor 12 Gal 13 Fil 12 Filem 13) Friedrich har sannsynligvis rett naringr han

hevder at disse formuleringene er selv formulert av Paulus og at dette ikke bare er uttrykk

han tar over Denne bestemte formuleringen av naringde- og fredshilsener som vi ser ovenfor

finnes ikke noe annet sted i Det nye testamentet enn i brevene som baeligrer Paulusrsquo navn220 noe

som ogsaring kan stoslashtte tanken om at dette er et karakteristisk Paulus-uttrykk Dette uttrykket kan

se ut til aring ha en liturgisk klang over seg og kan representere en kjent liturgisk formulering som

ble brukt i Paulus-menighetene Uttrykket synes altsaring aring ha en paulinsk opprinnelse og det er

ogsaring verdt aring merke seg at Paulus modifiserer den konvensjonelle greske maringten aring innlede et

brev paring ndash med ltsender-nominativgt ltmottaker-dativgt χαίρειν221 I stedet byttet han ut χαίρειν

med χάρις og la til den karakteristiske joslashdiske hilsen shalom = εἰρήνη Dermed gav han

hilsenen et mer teologisk innhold som vi naring snart skal se paring Foslashrst maring vi avklare hva en slik

hilsen betyr Betydningen av disse naringde- og fredshilsenene uttrykker Barrett

ldquoWhen one Christian wishes grace and peace to another he prays that he may

apprehend more fully the grace of God in which he already stands and the peace he

already enjoysrdquo222

Dette ser altsaring ut til aring vaeligre en slags ldquointercessory prayerrdquo dvs at Paulus ber om at den

guddommelige gunst (her naringde og fred) maring vaeligre med dem han skriver til som en slags

velsignelse for de troende Dette bekrefter ogsaring BDAG i sin kommentar til ordet χάρις (3b)

ldquoon the part of God and Christ the context will show whether the emphasis is upon the

possession of divine favor as a source of blessings for the believerrdquo Konteksten avgjoslashr

219 Dette besvares i direkte i kap 5410 220 Uttrykket i Rom 17 1 Kor 13 2 Kor 12 Gal 13 Fil 12 Filem 13 synes som et genuint Paulus-uttrykk Vi finner ogsaring andre naringde- og fredshilsen i Det nye testamentet men disse avviker fra Paulusrsquo standardiserte formulering jf 1 Pet 12 χάρις ὑmicroῖν καὶ εἰρήνη πληθυνθείη 2 Pet 12 χάρις ὑmicroῖν καὶ εἰρήνη πληθυνθείη ἐν ἐπιγνώσει τοῦ θεοῦ καὶ Ἰησοῦ τοῦ κυρίου ἡmicroῶν 2 Joh 13 ἔσται microεθ᾽ ἡmicroῶν χάρις ἔλεος εἰρήνη παρὰ θεοῦ πατρὸς καὶ παρὰ Ἰησοῦ Χριστοῦ τοῦ υἱοῦ τοῦ πατρὸς ἐν ἀληθείᾳ καὶ ἀγάπῃ Aringp 14 χάρις ὑmicroῖν καὶ εἰρήνη ἀπὸ ὁ ὢν καὶ ὁ ἦν καὶ ὁ ἐρχόmicroενος καὶ ἀπὸ τῶν ἑπτὰ πνευmicroάτων ἃ ἐνώπιον τοῦ θρόνου αὐτοῦ 221 Jf ogsaring Fitzmyer First Corinthians A New Translation with Introduction and Commentary 148 222 Barrett A Commentary on the First Epistle to the Corinthians 35 Morris gir ogsaring tilsvarende tolkning paring naringde- og fredshilsenen i 1 Tess 11rdquoIt is in the nature of a prayer that Godrsquos grace and his peace with all the richness of the concepts denoted by these terms may be granted to the Thessaloniansrdquo Leon Morris The First

and Second Epistles to the Thessalonians The New International Commentary on the New Testament (Grand Rapids Eerdman 1991) 38

70

naturligvis meningen og BDAG plasserer alle naringde- og fredshilsenene (Rom 17 1 Kor 13 2

Kor 12 Gal 13 Fil 12 Filem 13) under denne beskrivelsen223

Men hva betyr denne sammenstillingen teologisk Det sies ofte ved denne sidestillingen at

baringde Gud og Jesus er kilden til for denne velsignelsen224 Dette ser ut til aring vaeligre en korrekt

observasjon Men naringr Weiss kommenterer at Kristus er like mye forvalter av ldquofredrdquo og ldquonaringderdquo

som Gud225 saring trekker han det for langt og mister viktige nyanser Ikke minst strider Weissrsquo

kommentar ogsaring i mot det teosentriske moslashnsteret vi har sett hvor Gud oftest er det aktive

subjekt og Kristus er middelet for Guds handling

Mot baringde Weiss og Barrett (og Richardson) er jeg imidlertid skeptisk til hvor mye teologi

man kan trekke ut og legge inn i en naringde- og fredshilsen som de gjoslashr226 Men dersom man

skal se paring det fulle moslashnster i den paulinske teologi saring virker det klart at naringden stammer fra

Gud dvs at Gud er kilden og Kristus er middelet for Guds naringde men ogsaring formidler

mediator av Guds naringde (og fred)227

En kort gjennomgang av Paulusrsquo spraringk om naringde kan kaste lys over hvordan vi boslashr forstaring

uttrykket χάρις ὑmicroῖν καὶ εἰρήνη ἀπὸ θεοῦ πατρὸς ἡmicroῶν καὶ κυρίου Ἰησοῦ Χριστου (Rom 17

jf ogsaring 1 Kor 13 2 Kor 12 Gal 13 Fil 12 Filem 13) og liknende uttrykk hvor Kristus

forekommer alene som bla ἡ χάρις τοῦ κυρίου Ἰησοῦ microεθ᾽ ὑmicroῶν (1 Kor 1623 jf ogsaring Rom

1620b Gal 618 Fil 423 1 Tess 528 Filem 125) I disse sistnevnte uttrykkene forekommer

ingen sammenstilling men som vil skal se er Paulusrsquo spraringk i disse uttrykkene likevel naeligrt

forbundet med hva han ellers skriver om naringde og fred

422 Naringde og fred hos Paulus

I denne korte gjennomgangen av ldquonaringdenrdquo hos Paulus skal vi kun se paring sposlashrsmaringl som beroslashrer

Weissrsquo kommentar om Kristus er like mye forvalter av ldquofredrdquo og ldquonaringderdquo som Gud228 Jeg skal

her argumentere for at Kristus beskrives som mediator av Guds naringde og fred Her garingr jeg foslashrst

223 Under punkt 2 c i BDAGs kommentar om χάρις 224 Jf feks Fitzmyer First Corinthians A New Translation with Introduction and Commentary 128 ldquoThe source of blessing is now double coming not only from God out father but also from Jesus Christ as Lordrdquo 225 J Weiss Der Erste Koumlrintherbrief (Goumlttingen Vandenhoeck amp Ruprecht 1910) 5 226 Ibid 5 Barrett kommenterer at naringde og fred i 1 Kor 13 betyr ldquothe Father is the source Christ the means or agentrdquo Barrett A Commentary on the First Epistle to the Corinthians 35 227 Jf ogsaring Richardson ldquoThe grace of God operated and operates in and through Christ (Rom 521 1 Cor 14) Richardson Pauls Language About God 266 Barrett A Commentary on the First Epistle to the Corinthians 35 228 Weiss Der Erste Koumlrintherbrief 5

71

om fremst inn paring Paulusrsquo spraringk om naringden ettersom dette ordet er veldig fremtredende229 Naringr

det gjelder ldquofredrdquo ser Paulus ut til aring reflektere det hebraiske šālocircm som Furnish bekrefter

ldquorefers to the fullness of salvation that comes from Godrdquo230

Naringr den gjelder ldquonaringderdquo maring det bemerkes at dette ordet (χάρις) er nesten helt fravaeligrende som

et ord om Gud i den hebraiske bibel231 DJ Doughty hevder imidlertid at Paulus bytter ut

ἔλεος med χάρις232 men dette stemmer imidlertid ikke naringr vi ser at χάρις aldri forekommer i

noen av Paulusrsquo sitater fra den Septuaginta Saring her har vi med aring gjoslashre et ord som blir brukt i

en ny kontekst og gitt en ny mening av Paulus At χάρις ikke brukes som et ord om Gud i

Septuaginta betyr derimot ikke at Israel ikke kjente til en naringdig Gud Men Doughty gjoslashr rett i

aring hevde at Paulus er den foslashrste teologen som bruker χάρις paring en saeligregen maringte for aring tolke

Guds frelseshandling

Som vi har sett i andre tilfeller er Gud som oftest subjektet eksplisitt eller implisitt Dette

gjelder ogsaring i de paulinske utsagn om naringden 233 Det betyr at Guds naringde virket og virker i og

gjennom Kristus (Rom 521 1 Kor 14) Det vil ogsaring si at Gud er kilden og Kristus er

middelet midleren for Guds naringde og fred234 Paulus sier selv eksplisitt at det er Gud som har

gitt ham selv og de troende naringde (Rom 123 6 1515 1 Kor 14 1 Kor 310 2 Kor 81) At

det er Gud som implisitt er kilden for naringden finner vi ogsaring i mange andre eksempler235 Alt

etter sammenhengen blir Guds naringde gitt i og gjennom Kristus Rom 52 (jf ogsaring Rom 15) er

karakteristisk ldquoGjennom ham har vi ogsaring ved troen faringtt adgang til den naringde vi staringrrdquo Til tross

for at χάρις oftest er et ord om Gud er det likevel som oftest en referanse til Jesus Kristus236

direkte eller indirekte som fyller ordet med innhold Igjen ser vi et poeng som jeg ogsaring

tidligere har bemerket Paulus spraringk om Gud her om Guds naringde faringr dets innhold og mening

ut ifra dets forhold til Paulusrsquo spraringk om Kristus

229 Om ordet fred εἰρήνη boslashr det merkes at Paulusrsquo bruk av dette ordet ogsaring indikerer et teosentrisk fokus jf Fil 47 ldquoOg Guds fred som overgaringr all forstand skal bevare deres hjerter og tanker i Kristus Jesusrdquo Rom 51 ldquoDa vi altsaring er blitt rettferdige ved tro har vi fred med Gud ved varingr Herre Jesus Kristusrdquo Rom 1513rdquoMaring haringpets Gud fylle dere med all glede og fred i troen saring dere kan bli rike paring haringp ved Den hellige aringnds kraftrdquo Gud kalles ogsaring ldquofredens Gudrdquo (Rom 1533 1620 1 Kor 1433 2 Kor 1311 Fil 49 1 Tess 523) Wanamaker gir foslashlgende kommentar paring ldquofredens Gudrdquo i 1 Tess 523 ldquoTo describe God as the God of peace as 1 Thes 523 does is to view God as the source of all well-being for the people of God and idea originating in the OT understanding of šālocircm 230 Victor Paul Furnish 1 Thessalonians 2 Thessalonians (Nashville Tenn Abingdon Press 2007) 123 231 Vanligvis brukes χάρις i Septuaginta i uttrykk som om aring ldquomoslashte velvilje hosrdquo [noen] 232 Darrell J Doughty Priority of Chapis An Investigation of the Theological Language of Paul New

Testament Studies 19 no 2 (1973) 233 Jf ogsaring Barrett A Commentary on the First Epistle to the Corinthians 34-35 ldquoGrace is the antecedent being and act of God which are the ground of all Christian experience (cf 1 Cor xv10)rdquo 234 Jf ogsaring Barrett ldquothe Father is the source Christ the means or agent cf viii 6rdquo ibid 35 235 Bla Rom 324 (guddommelig passiv) 515 521 115 2 Kor 111 (guddommelige passiv) 12 61 98 14 2 Kor 914 Gal 116 29 (guddommelig passiv) 21 Fil 17 236 For Kristi naringde se 2 Kor 89

72

Det stoslashrre bilde av Paulusrsquo teologi viser oss dermed at Weissrsquo paringstand ikke harmonerer med

tekstene vi har sett paring Gud er kilden og Kristus er middelet eller agenten for Guds naringde og

fred I lys av det vi ogsaring har gjennomgaringtt tidligere ser dette ogsaring ut til aring vaeligre en rimelig

tolkning

Paulus pleier ogsaring aring avslutte brevene sine med en naringdehilsen som f eks 1 Kor 1623 ἡ χάρις

τοῦ κυρίου Ἰησοῦ microεθ᾽ ὑmicroῶν (jf ogsaring Rom 1620b Gal 618 1 Tess 528 Filem 125) Her

forekommer Kristus ldquoalenerdquo i naringdehilsener selv om Gud imidlertid ikke forsvinner i

kontekstene Hvis man ser paring disse uttrykkene isolert kan det godt se ut som at Kristus er like

mye kilde av naringde som Gud men det store bilde av Paulusrsquo teologi viser oss at dette

imidlertid er mer nyansert Som vist ovenfor er Kristus middelet eller agenten for Guds naringde

men ikke bare det Hos Paulus er Kristus ogsaring mediator formidler av Guds naringde ved at alle

som staringr i Kristus faringr tilgang til Guds naringde (jf Rom 52)237

Det er i denne sammenheng vi boslashr forstaring uttrykket i 1 Kor 1623 (ldquoHerren Jesu naringde vaeligre

med dererdquo og liknende uttrykk (jf ogsaring Rom 1620b Gal 618 1 Tess 528 Filem 125)

Barretts kommentar til dette uttrykket i 1 Kor 1623 er instruktiv

ldquohellipin these words Paul prays for a continuation and deepening of what has already

been done and given in Corinth (see 14)rdquo238

Paulus ber her om at Kristi naringde Guds naringde gitt i Kristus maring vaeligre kilden til velsignelse for

de troende

423 Implikasjoner ved sidestilling av Gud- og Kristus-spraringk hos Paulus

Som jeg har forsoslashkt aring vise i denne gjennomgangen er Jesus Kristus middelet og formidleren

for Guds naringde Spraringket om Kristus fyller altsaring innholdet av hva som ligger i ἡ χάρις τοῦ θεοῦ

(jf Rom 515) Slik ser man at Paulusrsquo spraringk om Kristus er komplementaeligrt med hans spraringk

237 Richardson kommenterer at vi finner en viss ldquovekslingrdquo av ord mellom Gud og Kristus dvs at ldquoan attribute of God becomes an attribute of Christrdquo og oppsummerer denne vekslingen paring foslashlgende maringte ldquothe grace love power and glory of God are effected through Christ and demonstrated in Christrdquo Richardson Pauls Language About God 277-78 238 Barrett A Commentary on the First Epistle to the Corinthians 398 Jf ogsaring Fitzmyer First Corinthians A

New Translation with Introduction and Commentary 631 ldquoPaul prays that the risen Lordrsquos favor (charis) will be shown to the Corinthian communityrdquo BDAG plasserer ogsaring 1 Kor 1623 og de liknende uttrykkene (Rom 1620b Gal 618 1 Tess 528 Filem 125) under samme kategori som naringde- og fredshilsenene Se BDAGs kommentar (2c) paring ordet χάρις

73

om Gud og at hans syn paring Guds naringde og kjaeligrlighet har blitt gitt en radikal nyfortolkning som

ikke garingr noen annen vei enn gjennom korset239 Det foreligger derfor en gjensidig avhengighet

mellom hans spraringk om Gud og hans spraringk om Kristus

Men betyr disse sidestillingene at Jesus er lik Gud eller at Jesus er Gud Som Richardson

kommenterer er det aring garing ldquobeyond the evidence to conclude that these opening salutations

prove that Paul regards Jesus as Godrdquo 240 og ellers om Paulusrsquo teologi ldquothere is no hint in

Paulrsquos language that Paul ever thought of Christ as an lsquointermediate Godrsquordquo241 Men naringr

Richardson hevder at ldquoa quasi-equal relationship is discernible especially in the opening

salutationsrdquo242 saring trekker han det imidlertid for langt Dette reiser sposlashrsmaringlet Hvor mye

teologi og kristologi kan man trekke ut og legge inn i en naringde- og fredshilsen En naringde- og

fredshilsen rettet mot adressaten er aringpenbart ikke stedet hvor Paulus oslashnsker aring utvikle nye

originale teologiske poenger ved aring si at Jesus er lik Gud Det han skriver i disse hilsenene maring

leses i lys av det han ellers skriver om naringden At Gud og Kristus er sidestilt spraringklig i en

setning i en hilsen indikerer derimot ikke at han teologisk sett anser forholdet mellom dem

som sidestilt Paulusrsquo subordinatoriske spraringk om Kristus kan ikke her ignoreres Paulusrsquo spraringk

om Kristus reflekterer en grammatisk og funksjonell underordning i forhold til hans spraringk om

Gud Likevel foreligger det ogsaring en viss ldquovekslingrdquo av ord mellom Gud og Kristus dvs at ldquoan

attribute of God becomes an attribute of Christrdquo243 Det gir altsaring mening aring snakke om Gud og

Jesus som en enhet selv om de ikke er likestilte Holtz foretrekker aring snakke om en identitet i

handling (ldquodie Identitaumlt des Handelnsrdquo)244 I den grad Gud handlet i Kristus saring eksisterer det

en identitet mellom dem Han understreker at dette er en ensidig identitet (ldquodie Identitaumlt eine

einseitige gerichteterdquo)245 det vil si Gud handlet i Kristus den setningen kan aldri snus rundt

Men Kristus er ogsaring mediator formidler av Guds naringde og kjaeligrlighet Her boslashr vi merke oss 2

Kor 514-18

ldquoFor Kristi kjaeligrlighet tvinger oss Vi vet at eacuten er doslashd for alle derfor er de alle doslashde

15 Og han doslashde for alle for at de som lever ikke lenger skal leve for seg selv men for

ham som doslashde og sto opp for dem 16 Saring kjenner vi ikke lenger noen bare paring 239 Se saeligrlig Rom 58 831-39 og Gal 220 240 Richardson Pauls Language About God 262 241 Ibid 281 242 Ibid 305 243 Ibid 277 jf fotnote 49 ovenfor 244Traugott Holtz Der Erste Brief an Die Thessalonicher vol Bd 13 Evangelisch-Katholischer Kommentar Zum Neuen Testament Ekk (Zuumlrich Benziger 1986) 142 245 Ibid 142

74

menneskelig vis Og har vi foslashr kjent Kristus paring menneskelig vis saring kjenner vi ham

ikke lenger slik 17 Nei den som er i Kristus er en ny skapning Det gamle er borte

se det nye er blitt til 18 Men alt er av Gud han som ved Kristus forsonte oss med seg

selv og ga oss forsoningens tjenesterdquo

I vers 18 ser man igjen det teosentriske fokuset ldquomen alt er av Gudrdquo (τὰ δὲ πάντα ἐκ τοῦ

θεου) Slik er Kristi kjaeligrlighet (ved at han doslashde for alle) kombinert med et overordnet

teosentrisk perspektiv i vers 18 om at alt er fra Gud og at det var Guds som gav ldquoossrdquo

forsoningens tjeneste Disse tekstene er saeligrlig representative for moslashnsteret jeg har garingtt

igjennom hos Paulus Gud er den ytterste kilde som alle ting springer ut fra (ἐκ τοῦ θεοῦ)246

mens Herren Jesus Kristus er agenten mediatoren ved hvilket alle disse tingene kommer (jf

1 Kor 86)

43 Oppsummering av Paulusrsquo spraringk om Gud og Kristus

I denne gjennomgangen av Paulusrsquo spraringk om Gud og Kristus har forsoslashkt aring paringpeke foslashlgende

poenger

(1) At Kristus er subjekt for handlingen brukes paring en veldig begrenset maringte hvor det er

subjekt for (a) et verb som refererer til hans doslashd offer etc247 (b) et verb som referer

til oppstandelse opphoslashyelse etc248 og andre verb i passivform249 Dette betyr at vi

finner et teosentrisk grunnmoslashnster i Paulusrsquo spraringk om Kristus hvor Gud som oftest

eksplisitt eller implisitt er subjekt for handlingen Det betyr at fokuset ligger paring at det

er ldquofedrenes Gudrdquo som handler i og gjennom Kristus I gjennomgangen av uttrykket

ldquoἐν Χριστῷrdquo saring vi at uttrykket betegner fokuspunktet eller middelet for Guds handling

Gjennomgangen av uttrykket ldquoδιὰ Χριστοῦrdquo viste ogsaring den teosentriske grunntanken

ved at det alltid er et styrende θεός i konteksten διὰ Χριστοῦ har ofte en instrumental

246 Dette uttrykket brukes ogsaring i betydning at Gud er kilden i bla Rom 1136 1 Kor 212 1112 2 Kor 35 247 Rom 56 8 834149 15 153 2 Kor 134 (jf Χριστός i v 3) Gal 221 Flere av eksemplene Richardson lister opp (Richardson Pauls Language About God 244) har derimot ikke Χριστός i nominativ 1 Tess 414 (bare Ἰησοῦς) Rom 158 (akkusativ) 2 Kor 89 (genitiv) Fil 26-8 (hvor Χριστῷ Ἰησοῦ - dativ i v5 er det implisitte subjektet for verbene i Fil 26-8) 248 Rom 64 9 834 1 Kor 154 (jf Χριστός i v 3) 1 Kor 1512 13 1416 17 20 Richardsons eksempler i 2 Kor 134 og 1 Tess 414 har derimot ikke Χριστός i nominativ 249 Rom 1520 1 Kor 113 1512 Gal 31 419 Fil 118 20 De fleste av disse eksemplene handler om forkynnelsen av Kristus Andre eksempler som Richardson ikke nevner er 1 Kor 57 1513 14 16 17 20 Her handler det om Kristi doslashd og oppstandelse

75

funksjon ved at det ofte uttrykker middelet for Guds handling hvor Kristus bla er

ldquomiddeletrdquo for Guds rettferdighet (Rom 322) Guds dom (Rom 216) Guds forsoning

(Rom 511 2 Kor 518) Som vi saring i tilfellet med naringden er ogsaring Jesus Kristus

middelet instrumentet for Guds naringde men ikke bare det Han er ogsaring formidleren

mediatoren av disse tingene Sannsynligvis viser dette hos Paulus den praktiske

konsekvensen ved at han saring paring Kristus som aktiv ved Guds hoslashyre haringnd

(2) Paulusrsquo bruk av διὰ Χριστοῦ reflekterer ogsaring tilgang til Gud eller bevegelse tilbake til

Gud (Rom 18 5111 725 1627 1 Kor 1557 2 Kor 34) Dette skjer ofte i

takksigelser men ogsaring i andre tilfeller Her er ikke Gud bare kilden men ogsaring maringlet i

Paulusrsquo teologi Paulusrsquo bruk av ἐν Χριστῷ og διὰ Χριστοῦ viser altsaring et sterkt

teosentrisk fokus som angir den grammatiske underordningen av Kristus til Gud

(3) I gjennomgangen av ldquosidestilling av Gud- og Kristus-spraringk hos Paulusrdquo forsoslashkte jeg aring

vise at den spraringklige sidestillingen derimot ikke angir en teologisk likestilling mellom

Gud og Kristus Utsagn om Gud blir ofte spesifisert og fylt med kristologisk innhold

implisitt eller eksplisitt mens utsagn om Kristus ofte blir satt inn i en teosentrisk

ramme Paulusrsquo spraringk om Gud forklares dermed ved snakk om Kristus og vice versa

Slik foreligger det en gjensidig avhengighet mellom disse to typer spraringk selv om de

ikke er likestilte Fra begynnelse til slutt fungerer Gud som kilden opphav garantist

og maringl mens Kristus har en mer instrumental funksjon som middelet og agenten for

Guds handlinger

Dermed har jeg forsoslashkt aring sette opp en grunnstruktur i Paulusrsquo spraringk om Gud og Kristus

Sandnesrsquo kommentar250 om at ldquofedrenes Gudrdquo er med i bildet hele tiden kan sies aring

oppsummere hele spraringket Paulus bruker om Kristus Slik sett ser vi kontinuiteten mellom ldquodet

gamlerdquo og ldquodet nyerdquo Likevel har vi ogsaring sett at Paulusrsquo spraringk om Gud fylles opp av spraringk om

Kristus Det ville vaeligre upresist aring si at Paulusrsquo dermed har faringtt et nytt guds-syn men hans syn

paring Guds makt kjaeligrlighet naringde og aeligre har likevel faringtt en radikal nyfortolkning som ikke kan

skilles fra korset Paulus kan derfor med rette kalles ldquokorsets teologrdquo Det vil vaeligre presist aring si

at Guds kall har faringtt en ny kanal og et nytt fokus ndash i Kristus

250 Sandnes -I Tidens Fylde- En Innfoslashring I Paulus Teologi 99

76

Hensikten med denne gjennomgangen har vaeligrt tosidet For det foslashrste vil en gjennomgang av

forholdet mellom Paulusrsquo spraringk om Gud og Kristus kunne si mye om hvordan han forstaringr

forholdet dem imellom samtidig som det gir oss en god pekepinn paring hva man kan slutte ut

ifra en slik sammenfletting som vi har sett

For det andre vil gjennomgangen vaeligre med paring aring belyse tekstene som Hurtado anser som

boslashnnetekster saeligrlig ettersom Gud og Kristus ofte forekommer sammen i disse kontekstene

og siden man finner flere parallelle uttrykk

77

5 Tilbedelse hos Paulus

I dette kapittelet skal jeg garing direkte inn paring mitt andre forskningssposlashrsmaringl Ble Jesus tilbedt av

de tidlige kristne Hurtado hevder at de gjorde det og har utviklet en tese om at de tidlige

kristne skapte en ny variant av joslashdisk monoteisme hvor Jesus blir tilbedt sammen med Gud

Hurtado paringpeker at tilbedelsen av Jesus bestod av seks karakteristiske elementer Jeg

avgrenser meg til aring garing dypt inn paring ett av disse elementene Boslashnn Foslashr jeg garingr inn paring dette vil

jeg gi en mer inngaringende presentasjon av Hurtados tese om tilbedelse i den tidlig-kristne

bevegelse

51 ldquoDen kristne mutasjonenrdquo

Som beskrevet i kapittel 2 argumenterer Larry Hurtado for at tidlig kristendom brukte

konseptet om ldquodivine agencyrdquo for aring inkludere Jesus Kristus som Guds hovedagent Her

argumenterer han for at det er store likheter mellom titler og funksjoner gitt til Kristus i Det

nye testamentet og titler og funksjoner gitt til skikkelser i den joslashdiske litteraturen fra Det

andre templets periode Det er likevel eacuten ting som skiller Jesus ut fra alle andre ldquoagenterrdquo i det

andre templets periode ifoslashlge Hurtado Det er ingen andre enn Jesus som blir tilbedt Paring dette

punktet finner han ingen historiske paralleller Dette er kjernen i det Hurtado kaller ldquoden

kristne mutasjonenrdquo innovasjonen i monoteistisk tilbedelse som ifoslashlge Hurtado fant sted

kort tid etter Jesu oppstandelse251 Denne mutasjonen var ikke bare en ny teoretisk stoslashrrelse

men gav utslag i religioslashs praksis som innebaeligrer at den opphoslashyde Jesus ble objekt for

hengivenhet (ldquodevotionrdquo) Ordet ldquodevotionrdquo som Hurtado ofte bruker vil jeg konsekvent

gjengi med ldquohengivenhetrdquo En oppklaring om hva Hurtado legger i dette og lignende begreper

er noslashdvendig

ldquoFor my purposes the terms ldquodevotionrdquo ldquopietyrdquo ldquoreligious practicerdquo and ldquoreligious

liferdquo all overlap and all refer to the ldquoactions which flow from and are determined by

religious experiencerdquo These actions include the inward sphere of feelings and

251 Ut ifra stillheten i Paulus-brevene om noen som helst konflikt om hvordan Kristus ble aktet i den kultiske tilbedelseskonteksten konkluderer Hurtado paring foslashlgende maringte ldquoIt is thus practically an unavoidable conclusion that there was a veritable explosion in devotional innovation as well as in christological beliefs in the very few earliest years (perhaps even the earliest months) that quickly became pervasiverdquo Hurtado Lord Jesus Christ

Devotion to Jesus in Earliest Christianity 136

78

thoughts of course but also those connected with corporate (cultic) worship and those

not tied to this contextrdquo252

Ifoslashlge Hurtado ble Kristus inkludert som objekt i tilbedelsen et karakteristisk aspekt som var

forbeholdt Gud i andre eksempler i den joslashdiske tradisjon Hurtado understreker imidlertid at

dette ikke betyr at Jesus paring noen maringte var en konkurrent til Gud om hengivenheten gitt av de

tidlig kristne Rettere sagt De inkluderte Jesus i deres religioslashse hengivenhet ut fra en

overbevisning om at det var Guds vilje at de skulle gjoslashre dette og de saring paring denne handlingen

som en stadfestelse av Guds aeligre og herredoslashmme

Denne mutasjonen i den joslashdiske tradisjon kan ifoslashlge Hurtado sees paring som en enestaringende

omforming av monoteistisk fromhet som inkluderte et nytt objekt for hengivenhet ved siden

av Gud en skikkelse som ble sett paring som Guds hovedagent Denne mutasjonen skjedde blant

en gruppe som fortsatte aring betrakte seg selv som forpliktet overfor ldquoeacuten Gudrdquo Kort sagt har vi

aring gjoslashre med en redefinisjon av joslashdisk monoteistisk hengivenhet av en gruppe som maring ses som

en bevegelse innenfor den joslashdiske tradisjonen i det foslashrste aringrhundret eKr Den binitariske

form253 av tidlig kristen hengivenhet skyldtes ikke ifoslashlge Hurtado en klumsete krysning

mellom joslashdisk monoteisme og hedensk polyteisme under innflytelse av hedningkristne som

var for daringrlig opplyst om den joslashdiske arv til at de kunne bevare dens karakter I dens foslashrste

(og viktige) faser har vi riktignok derfor en ny men i hovedsak indre utvikling innenfor den

joslashdisk-monoteistiske tradisjon ifoslashlge Hurtado Denne mutasjonen i joslashdisk monoteisme bestod

av seks karakteristiske elementer254 (1) hymnic practices (2) prayer and related practices (3)

use of the name of Christ (4) the Lordrsquos supper (5) confession of faith in Jesus and (6)

prophetic pronouncements of the risen Christ

For Hurtado er disse seks karakteristiske elementene en sammenstilling av

tilbedelsehandlingene og det er den kollektive kraften i fenomenet som danner ldquomutasjonenrdquo

i monoteistisk praksis Hurtado fremmer saeligrlig tre punkter som viktige for hans tese

- Man kan riktignok finne delvise analogier for hver og ett av elementene men Hurtado

finner likevel ingen analogi til det fulle moslashnster for hengivenhet rettet mot Jesus

252 Hurtado One God One Lord Early Christian Devotion and Ancient Jewish Monotheism 99 253 Termen ldquoden binitariske formrdquo (av den tidlig kristne hengivenhet) beskriver Hurtado paring foslashlgende maringte ldquoBy this term I refer to the inclusion of Christ with God (the lsquoFatherrsquo) as recipient of worship Hurtado At the

Origins of Christian Worship The Context and Character of Earliest Christian Devotion 63 [hellip] ldquo 254 For en gjennomgang av disse elementene i hans boslashker se saeligrlig Hurtado One God One Lord Early

Christian Devotion and Ancient Jewish Monotheism 100-14 Hurtado At the Origins of Christian Worship The

Context and Character of Earliest Christian Devotion 74-94 Hurtado Lord Jesus Christ Devotion to Jesus in

Earliest Christianity 137-51

79

- Disse fenomenene er faktiske hengivenhetspraksiser (ldquodevotional practicesrdquo) for

tilhengerne av en kjent religioslashs bevegelse og disse fungerer som identitetsmerket for

deres hengivenhetsliv Spredte referanser til den ene eller andre skikkelsen som mottar

aeligrboslashdighet plassert i den kosmiske fortid (feks englenes befaling om aring vise Adam stor

aeligrboslashdighet som Guds lsquobildersquo i Vitae Adae et Evae 13-14) i den eskatologiske fremtid

(feks aeligrboslashdigheten gitt av fremmede konger til Den UtvalgteMenneskesoslashnn-skikkelsen

i 1 Enok 485 629) eller i et billedlig syn plassert paring et himmelsk nivaring (feks stjernenes

hyllest av Moses i Ezekiel the Tragedian) er alle interessante som illustrerte spekulasjoner

om hvilke retning og hvilken form antikk joslashdisk tradisjon kunne ta overfor opphoslashyde

symbolske skikkelser Men ingen av disse eksemplene gir oss bevis paring en religioslashs gruppe

eller bevegelse som faktisk inkluderte disse skikkelsene i den kultiske tilbedelsen ifoslashlge

Hurtado Alle disse scenene hvor det vises stor aeligrboslashdighet til disse skikkelsene staringr frem

som litteraeligre fenomen ifoslashlge Hurtado og konkluderer med at den aeligrboslashdigheten som blir

vist disse skikkelsene i virkeligheten ikke kan beskrives som faktisk lsquotilbedelsersquo

- Hengivenhetsfenomenene som vi ser paring var alle forbundet med og var integrerte

handlinger av de kollektive liturgiske samlinger blant de tidlige- kristne grupper Dette

indikerer ifoslashlge Hurtado at fenomenet boslashr forstarings som aring utgjoslashre ldquotilbedelserdquo Da snakker

vi ikke om private fromhetshandlinger og enda mindre hemmelige aktiviteter som feks

synes aring ha vaeligrt knyttet i utoslashvelse av ldquomagirdquo Sposlashrsmaringlet vi staringr overfor er hvilke

offentlige aringpne kollektive hengivenhetspraksiser som karakteriserte paulinsk

kristendom255

52 Avgrensning

Det er verken tid eller plass til aring garing dypt inn i hvert punkt av de seks elementene ldquoden kristne

mutasjonenrdquo Derfor vil jeg garing inn i de syv ubestridte Paulus-brevene for aring se om vi kan finne

dette binitariske moslashnsteret i forhold til boslashnn Boslashnn er det andre av de seks elementene i ldquoden

kristne mutasjonenrdquo

Som nevnt ser Hurtado for seg at den kristne mutasjonen oppstod veldig tidlig ikke som en

utvikling men mer som en ldquoeksplosjonrdquo av kristologiske overbevisninger og

255 Hurtado At the Origins of Christian Worship The Context and Character of Earliest Christian Devotion 72-75

80

hengivenhetspraksiser rettet mot Jesus256 Denne eksplosjonen foslashrte ifoslashlge Hurtado til et

binitarisk moslashnster av hengivenhet og tilbedelse hvor Kristus blir behandlet som en mottaker

av hengivenhet med Gud paring en maringte som bare kan liknes med tilbedelse av en guddom257

Dette betyr at Kristus et nytt objekt i tilbedelsen Dette binitariske moslashnsteret begynte saring tidlig

ifoslashlge Hurtado at det ikke er noe spor igjen av noe utviklingstrinn Dette er ogsaring tatt for gitt

som ukontroversielt blant kristne grupper i de paulinske brevene som er varingre tidligste bevarte

kristne kilder I alle Paulus-brevene er kultisk hengivenhet til Kristus forutsatt som et tidlig

kjennemerke paring de paulinske menighetene som igjen betyr at det binitariske moslashnsteret maring

spores tilbake i alle fall til 40-tallet ifoslashlge Hurtado Hvis dette binitariske moslashnsteret av

hengivenhetspraksis er underforstaringtt og saring utbredt slik Hurtado mener boslashr det altsaring ut ifra

Paulus-brevene vaeligre et ganske klart moslashnster hvor Jesus er mottaker av kultisk hengivenhet

ogsaring som adressat for boslashnn Det er dette sposlashrsmaringlet jeg tar for meg i denne delen kan man

finne boslashnn direkte til Kristus i den kultiske tilbedelsen reflektert i Paulus-brevene

I den foslashlgende gjennomgangen vil jeg forsoslashke aring beskrive moslashnsteret hos Paulus i forhold til

hvem boslashnnene er rettet mot med et saeligrlig fokus paring den kultiske tilbedelsen Med ldquokultisk

tilbedelserdquo mener jeg tilbedelse i en offentlig kontekst og fokuset er paring hva som hvem man

bad til i denne kultiske tilbedelsen

Jeg garingr da naturligvis inn paring alle tekstene Hurtado mener inneholder direkte boslashnn til Kristus

Ettersom Hurtado bare bruker fire (smaring) sider (i hans One God one Lord) paring aring beskrive boslashnn

til Kristus i hele Det nye testamentet er det ikke mulig aring diskutere de fleste tekstene direkte

med Hurtado258 I stedet for aring garing inn i tekstene og virkelig argumentere for et binitarisk

moslashnster tar han naeligrmest bare dette moslashnsteret for gitt i mange av disse tilfellene259 Hans

kommentarerer til de sentrale tekstene er ogsaring svaeligrt sparsommelige hvor han naeligrmest bare

konkluderer med at Jesus blir bedt til Derfor vil jeg forsoslashke aring sette opp et eget moslashnster for

boslashnn hos Paulus

256 Se saeligrlig Hurtado Lord Jesus Christ Devotion to Jesus in Earliest Christianity 2 134-37 257 Ibid 135 258 Hurtado One God One Lord Early Christian Devotion and Ancient Jewish Monotheism 104-08 259 Jf ogsaring Davies kritikk av Hurados binitariske tese ldquohe assumes a lsquoChristian Mutationrsquo of Jewish ideas which he neither argues for nor demonstratesrdquo Davies Review of L Hurtados One God One Lord 51-52

81

53 Kontinuasjon eller innovasjon

I den joslashdiske Bibelen finner vi mange eksempler paring boslashnner som rettes mot Gud Uttrykket rdquoX

bad til Herrenrdquo er en typisk formulering rdquoηὔξατο Μωυσῆς πρὸς κύριονldquo(4 Mos 112)

προσηύξατο πρὸς κύριον (1 Sam 110) 2 Kong 433 2 Kroslashn 3224 Job 3326 Jes 3715 Dan

94 Jona 21) Man finner ogsaring det typiske uttrykket ldquoX bad til Gudrdquo καὶ εὐξάmicroην πρὸς τὸν

θεὸν (5 Mos 926) πρόσχες τῇ φωνῇ τῆς δεήσεώς microου ὁ βασιλεύς microου καὶ ὁ θεός microου ὅτι

πρὸς σὲ προσεύξοmicroαι κύριε (Sal 53) 1 Mos 2017 Neh 24 Sal 653

Skulle denne boslashnnetradisjonen om aring be til Gud endre seg etter opphoslashyelsen av Jesus til

Faderens hoslashyre haringnd Skapte opphoslashyelsen grobunn for at man naring ogsaring kunne rette seg direkte

til Jesus i boslashnn Paring dette sposlashrsmaringlet svarer Hurtado ja og hevder at overbevisningen om at

Gud hadde opphoslashyet Jesus og at Gud krevde at han skulle bli aeligret fant sted kort tid etter Jesu

oppstandelse gjennom kraftfulle opplevelser som ble forstaringtt som guddommelige

aringpenbaring260 Boslashnn er altsaring ett av de 6 karakteristiske punktene i ldquoden kristne mutasjonenrdquo

Hurtado forutsetter at boslashnnemoslashnsteret i Paulus-brevene kan reflektere konvensjonen i de

foslashrste menighetene og at boslashnnemoslashnsteret i brevene ikke en paulinsk oppfinnelse ettersom

Paulus selv ser ut til aring ha tatt i mot og blitt opplaeligrt i den kristne ldquolaeligrerdquo (jf 1 Kor 153) Jeg

deler ogsaring denne overbevisningen Boslashnnemoslashnsteret reflektert i brevene kan ikke bare

tilskrives paulinsk kristendom og kan naturligvis vaeligre representativt for hva som var

konvensjonen i den kultiske praksisen i de forskjellige menighetene

531 Boslashnn innenfor ulike sjangre

Boslashnneuttrykk som i eksemplene ovenfor finner vi ogsaring hos Paulus Ettersom brevene er

argumentative tekster viser de ogsaring noe annet enn narrative tekster Fenomenet kommer

saringledes til uttrykk paring en annen maringte enn i de narrative tekstene Uttrykkene er ikke alltid like

enkle som i de typiske eksemplene ovenfor men konteksten kan hjelpe oss til aring forstaring hvem

som er den underforstaringtte adressaten for boslashnnen I de ulike kontekstene i brevene forekommer

boslashnnespraringk i oppfordringer saring vel som i troslashst boslashnn for de troende (ldquointercessory prayer) og

typiske oslashnske-boslashnner

260 Se saeligrlig Hurtado Lord Jesus Christ Devotion to Jesus in Earliest Christianity 64-74

82

54 Boslashnn rettet direkte til Jesus hos Paulus

I denne gjennomgangen av boslashnn garingr jeg inn og ser paring de syv ubestridte Paulus-brevene

brevene som alle er enige om er autentiske Her vil jeg legge vekt paring de tekstene som kan si

oss noe om hvem boslashnnene rettes mot dvs hvem som er adressaten eksplisitt eller implisitt

for boslashnnen Jeg skal i denne sammenheng garing igjennom terminologi som ofte er knyttet til

boslashnn men garingr ogsaring inn i andre tekster som indirekte kan knyttes til boslashnn ved forskjellige

anmodninger til Gud og Kristus (uten at dette eksplisitte boslashnnespraringket er brukt)

Hensikten med denne gjennomgangen er et forsoslashk paring aring faring tak i hovedmoslashnsteret i

boslashnnetekstene Jeg skal argumentere for at Gud er det vanlige objekt for boslashnn ettersom det

mest eksplisitte spraringket om boslashnn kun er rettet mot Gud Med mindre eksplisitt boslashnnespraringk

finner vi likevel ogsaring noen faring appeller rettet mot Herren Jesus Kristus Dette betyr at hvis vi

bare skal vurdere det mest eksplisitte boslashnnespraringket saring er dette utelukkende brukt om Gud

Dette betyr at Kristus aldri er adressat for typiske boslashnneverb som

Verb BDAG Forekomster

προσεύχοmicroαι to petition deity pray προσεύχοmicroαι forekommer 85 ganger i

NT med 12 forekomster hos Paulus

(Rom 826 1 Kor 114513

141314x215x2 Fil 19 1 Tess

51725)

εὔχοmicroαι 1 to speak to or to make

requests of God pray 2 wish

εὔχοmicroαι forekommer bare 7 ganger i NT

med 3 forekomster hos Paulus (Rom 93

2 Kor 1379)

δέοmicroαι to ask for something

pleadingly ask request

b of petition to God

δέοmicroαι forekommer 22 ganger i NT med

6 forekomster hos Paulus (Rom 110 2

Kor 520 84 102 Gal 412 1 Tess

310)

εὐχαριστέω 1 to show that one is under

obligation be thankful feel

obligated to thank

εὐχαριστέω forekommer 38 ganger i NT

med 16 forekomster hos Paulus (Rom

1821 146 x2 164 1 Kor 1414

83

2 to express appreciation for

benefits or blessings give

thanks express thanks

renderreturn thanks

3 pray

1030 1124 141718 2 Kor 111 Fil

13 1 Tess 12 213 518)

Det betyr ogsaring at de korresponderende substantivene aldri er rettet mot eller knyttet til

Kristus

Substantiv BDAG Forekomster

προσευχή 1 petition addressed to deity

prayer

2 a place of or for prayer place

of prayer

προσευχή forekommer 36 ganger i

NT med 8 forekomster hos Paulus

(Rom 110 1212 1530 1 Kor 75

Fil 46 1 Tess 12 Filem 14122)

εὐχή 1 speech or petition directed to

God prayer 2 a solemn promise

with the understanding that one is

subject to penalty for failure to

discharge the obligation vow

εὐχή har kun 3 forekomster i NT (Apg

1818 2123 Jak 515) ndash altsaring ingen

forekomster hos Paulus

δέησις urgent request to meet a need

exclusively addressed to God

prayer

δέησις forekommer 18 ganger i NT

med 7 forekomster hos Paulus (Rom

101 2 Kor 111 914 Fil 14x219

46)

εὐχαριστία 1 the quality of being grateful

with implication of appropriate

attitude thankfulness gratitude

2 the expression or content of

gratitude the rendering of thanks

thanksgiving

εὐχαριστία forekommer 15 ganger i

NT med 6 forekomster hos Paulus (1

Kor 1416 2 Kor 415 91112 Fil

46 1 Tess 39)

Jeg vil ogsaring garing igjennom foslashlgende ord selv om disse ikke alltid er eksplisitt knyttet til boslashnn

men som likevel er rettet mot Gud av de troende

84

Ord BDAG Forekomster

εὐλογητός261

(adjektiv)

blessed praised εὐλογητός forekommer 8 ganger i NT med

4 forekomster hos Paulus (Rom 125 95 2

Kor 13 1131

δοξάζω (verb) 1 to influence onersquos

opinion about another

so as to enhance the

latterrsquos reputation

praise honor extol

2 to cause to have

splendid greatness

clothe in splendor

glorify

δοξάζω forekommer 60 ganger i NT med

11 forekomster hos Paulus (Rom 121 830

1113 1569 1 Kor 620 1226 2 Kor

310x2 913 Gal 124

Ettersom jeg kommenterer de fleste boslashnnetekstene vil det ikke vaeligre mulig aring garing dypt i alle

tekstene Her vil jeg garing dypere inn i de tekstene som synes viktige og avgjoslashrende hvor disse

tekstene igjen kan kaste lys over andre tekster

La oss naring vende oss til gjennomgangen

Jeg behandler her verb og substantiv av samme rot sammen

Rekkefoslashlgen paring dette blir altsaring

541 προσεύχοmicroαι og προσευχή

542 εὔχοmicroαι og εὐχή

543 δέοmicroαι og δέησις

544 εὐχαριστέω og εὐχαριστία

545 εὐλογητός

546 δοξάζω

261 EDNT kommenterer foslashlgende om dette ordet (under εὐλογέω punkt 4) ldquoΕὐλογητός blessed praised is a tr of Heb bsup1rucirc It belongs to a doxological type of expression that is derived from an OT and Jewish traditional form of prayer In the NT it always refers to Godrdquo Jeg garingr ikke systematisk gjennom verbet εὐλογέω eller substantivet εὐλογία ettersom det er svaeligrt faring forekomster i de 7 brevene som betegner en troendes handling overfor Gud eller Jesus

85

547 Paringkallelser

548 Aringndens plass i boslashnn

549 Andre boslashnnetekster

5410 Flere boslashnnetekster

541 προσεύχοmicroαι og προσευχή

1 Kor 112-16 saeligrlig interessant for mitt tema ettersom det her er snakk om hva som skjer i

gudstjenesten i en kultisk sammenheng262 I perikopen 1 Kor 112-16 nevnes ulike former av

προσεύχοmicroαι i boslashnn 3 ganger

1 Kor 114-5 ldquoEn mann som ber (προσευχόmicroενος) eller taler profetisk med noe paring hodet

foslashrer skam over sitt hode 5 Men en kvinne som ber (προσευχοmicroένη) eller taler profetisk med

utildekket hode foslashrer skam over sitt hoderdquo Selv om vers 4-5 ikke sier noe om hvem det bes

til viser likevel vers 13 at det er Gud som er adressaten for boslashnn i denne konteksten ldquoBedoslashm

selv Soslashmmer det seg for en kvinne aring be til Gud uten noe paring hodetrdquo (πρέπον ἐστὶν γυναῖκα

ἀκατακάλυπτον τῷ θεῷ προσεύχεσθαι) En naturlig foslashlge av dette er at Gud er den implisitte

adressaten for boslashnn i vers 4-5

I 1 Kor 1412-18 er det ogsaring en sammenheng til boslashnn hvor Paulus oppfordrer korinterne om

saker som skjer i en kultisk tilbedelseskontekst I denne konteksten oppfordrer Paulus

korinterne til aring ha en balanse ved bruken av aringndsgavene mellom hva som er oppbyggelig for

enkeltindividet mot hva som er oppbyggelig for menigheten I den sammenheng maring ogsaring den

som taler i tunger be (προσευχέσθω) om aring kunne tyde det (v 13) For som Paulus sier rdquoden

som taler i tunger taler ikke for mennesker men for Gudrdquo (v 2) og i vers 9 ldquoBruker dere

ikke tungen til aring tale tydelig hvordan kan en da oppfatte hva som blir sagt Da snakker dere

bare ut i luftenrdquo Saring for at tungetalen ikke bare skal vaeligre ldquosnakk ut i luftenrdquo maring den tydes for

at det skal vaeligre oppbyggelig for de som hoslashrer paring Videre fortsetter Paulus i vers 14 ldquoFor hvis

jeg ber (προσεύχωmicroαι) og taler i tunger er det aringnden min som ber (προσεύχεται) men

forstanden har ingen nytte av detrdquo Loslashsningen paring dette problemet foreslaringr Paulus videre i vers

15rdquoHva skal jeg saring gjoslashre Jo jeg skal be med aringnden men ogsaring med forstanden jeg skal

lovsynge med aringnden men ogsaring med forstanden Vers 16-17 inneholder kjernen i problemet

ldquoHvis du holder takkeboslashnn din aringnd (ἐπεὶ ἐὰν εὐλογῇς [ἐν] πνεύmicroατι) hvordan kan da den som

262 Jf ogsaring Fitzmyers kommentar om denne perikopen ldquoPaul now moves on to another topic which has nothing to do with meat sacrificed to idols but with the conduct of Christian in their cultic assembliesrdquo Fitzmyer First

Corinthians A New Translation with Introduction and Commentary 405

86

ikke er fortrolig med dette si laquoamenraquo til din boslashnn (εὐχαριστίᾳ) Han skjoslashnner jo ikke hva du

sier 17 Du holder nok en god takkeboslashnn (εὐχαριστεῖς) men ingen andre blir oppbygd av

detrdquo

I denne konteksten forekommer altsaring typiske boslashnneformularer flere ganger men hvem er

adressaten for boslashnnen Barrett knytter setningen i vers 14 (ldquohvis jeg ber og taler i tungerrdquo) til

ldquotale for Gudrdquo i vers 2263 Dette ser ut til aring stemme overens med konteksten hvilket indikerer

at det er Gud man retter seg til Vers 18 gjoslashr ogsaring klart hvem som er den underforstaringtte

adressaten for takkeboslashnnen i vers 16-17264 ldquoJeg takker Gud (Εὐχαριστῶ τῷ θεῷ) for at jeg

taler mer i tunger enn noen av dere Men det er et stort rdquomenrdquo som staringr godt til Paulus

understreking av at tilbedelsen skal vaeligre oppbyggelig for menigheten ldquo19 Men naringr

menigheten er samlet vil jeg heller si fem ord med forstanden saring jeg ogsaring kan laeligre andre noe

enn tale tusenvis av ord i tunger

I Rom 1530 forekommer ogsaring boslashnn hvor Paulus formaner romerne (ldquoved varingr Herre Jesus

Kristus og ved den kjaeligrlighet som Aringnden girrdquo) om aring kjempe sammen med ham i boslashnner til

Gud for ham (συναγωνίσασθαί microοι ἐν ταῖς προσευχαῖς ὑπὲρ ἐmicroοῦ πρὸς τὸν θεόν) Adressaten

for boslashnnen er klar πρὸς τὸν θεόν

I Fil 46 forekommer ogsaring et avsnitt hvor Paulus oppfordrer til boslashnn I dette verset gjengir

NT05-oversettelsen gresken ganske upresist ldquoVaeligr ikke bekymret for noe Men legg alt dere

har paring hjertet fram for Gud Be og kall paring ham med takkrdquo Det er flere problemer knyttet til

denne gjengivelsen

- For det foslashrste er ldquolegg alt dere har paring hjertetrdquo en upresis gjengivelse av ἐν παντιhellipτὰ

αἰτήmicroατα ὑmicroῶν γνωριζέσθω πρὸς τὸν θεόν Dette boslashr heller boslashr gjengis med ldquoi alle tinghellip

la deres anmodninger komme frem for Gudrdquo som bedre fanger opp τὰ αἰτήmicroατα ὑmicroῶν

- For det andre deler NT05 opp setningen slik at τῇ προσευχῇ καὶ τῇ δεήσει microετὰ

εὐχαριστίας isoleres i en egen setning Disse substantivene gjengis ogsaring upresist som verb

i imperativ Sentralt i dette verset er verbet γνωριζέσθω som ikke bare fanger opp ἐν

παντι men ogsaring τῇ προσευχῇ καὶ τῇ δεήσει microετὰ εὐχαριστίας Poenget i verset er at

Paulus oppfordrer korinterne om i alle ting ved boslashnner paringkallelser sammen med

takksigelser at de lar sine anmodninger komme frem for Gud

263 Barrett A Commentary on the First Epistle to the Corinthians 319 264 At det er Gud som alltid er mottakeren av takksigelser og takkeboslashnner hos Paulus ser ogsaring ut til aring bekrefte dette jf 2 Kor 91112 Fil 46 1 Tess 39 I 2 Kor 415 er takksigelsen ldquotil Guds aeligrerdquo

87

Bedre synes derfor gjengivelsen ldquoVaeligr ikke bekymret for noe men i alle ting ved boslashnner

paringkallelser med takksigelser la deres anmodninger komme frem for Gudrdquo265 Uttrykket πρὸς

τὸν θεόν (som i Rom 1530) etterlater heller ingen tvil om hvem anmodningene rettes mot

enten disse blir lagt frem for Gud i boslashnner paringkallelser eller takksigelser

542 εὔχοmicroαι og εὐχή

Det eneste eksempelet hos Paulus hvor εὔχοmicroαι brukes i boslashnn er i teksten 2 Kor 137-9 hvor

det i vers 7 forekommer sammen med uttrykket πρὸς τὸν θεὸν som i de to eksemplene

ovenfor Her ser man Paulusrsquo forboslashnn for korinterne ldquoVi ber til Gud (εὐχόmicroεθα δὲ πρὸς τὸν

θεὸν) at dere ikke maring gjoslashre noe ondt Paulus boslashnnerapport i vers 9b (ldquoVi ber (εὐχόmicroεθα) ogsaring

om at dere skal naring fram til stoslashrre modenhetrdquo) har nok heller ikke endret adressat

543 δέοmicroαι og δέησις

I 2 Kor 18-11 forteller Paulus om den noslashd han og medarbeiderne led i Asia De saring ingen utvei

til aring berge livet og regnet seg som doslashdsdoslashmte ldquofor vi skulle ikke stole paring oss selv men paring

Gud som oppreiser de doslashde 10 Han reddet oss fra den visse doslashd og han skal gjoslashre det igjen

Til ham har vi satt varingrt haringp og han skal redde oss paring ny 11 Ogsaring dere maring hjelpe til ved aring be

for oss (ὑπὲρ ἡmicroῶν τῇ δεήσει) Naringr mange ber vil takken for den naringdige hjelp vi faringr stige opp

fra manges munn

Uttrykket i vers 10 og oppfordringen om forboslashnn i vers 11 ser ut til aring indikere at Paulus ogsaring

her har bedt om redning og blitt boslashnnhoslashrt da han regnet seg som doslashdsdoslashmt 11 Ogsaring dere maring

hjelpe til ved aring be for ossrdquo (min understreking) I denne konteksten ser det ut til at Gud er den

implisitte adressaten ettersom det er til Ham de har satt sitt haringp (jf v 9)

I Rom 101 uttrykker Paulus sitt oslashnske om at joslashdene maring anerkjenne Kristus og bli frelst

Soslashsken mitt hjertes oslashnske og min boslashnn til Gud (ἡ δέησις πρὸς τὸν θεὸν) er at de maring bli frelst

265 RSV synes ogsaring aring gjengi dette mer presist med ldquoHave no anxiety about anything but in everything by prayer and supplication with thanksgiving let your requests be made known to Godrdquo

88

544 εὐχαριστέω og εὐχαριστία

Takkeavsnitt hos Paulus

Det maring foslashrst sies noe generelt om takkeavsnittene hos Paulus saeligrlig ettersom boslashnn ofte er

nevnt i disse tekstene Takksigelser til Gud finnes i fem av de syv ubestridte brevene (jf Rom

18-12 1 Kor 14-9 Fil 13-11 1 Tess Filem 14-6) hvor det i Galaterbrevet og 2

Korinterbrev er spesielle hensyn som gjoslashr at denne overgangen utelates266 Som OrsquoBrien har

vist267 er Paulusrsquo takksigelser i stor grad joslashdisk i form og innhold To punkter er verdt aring

merke seg om takksigelsene i Paulus-brevene

(1) Paulusrsquo takksigelser og boslashnnerapporter for adressaten i begynnelsen av brevene viser

nok ikke bare apostelens dype pastorale omsorg for adressaten268 men er nok ogsaring et

retorisk grep for aring faring velvilje Her ser Paulus ut til aring aringpne med en captatio

benevolentiae noen bemerkninger som skal sikre han positiv oppmerksomhet269 Dette

vises ikke bare i Paulusrsquo faktiske boslashnner men ogsaring ved det faktum at han forteller

dem om hans takksigelser og boslashnner for dem

(2) Takksigelsene har ogsaring en didaktisk funksjon Man kan ikke anta at takksigelsene og

boslashnnene i disse versene bare er gjengivelser av komplette boslashnner De kan likevel

vaeligre som OrsquoBrien foreslaringr270 at takksigelsene kanskje er korte sammendrag av hans

faktiske boslashnner til Gud

Jeg begynner foslashrst med de fem takkeavsnittene som forekommer i begynnelsen av brevene

og behandler andre takkeavsnitt senere

Vi takker alltid Gud for dere alle naringr vi husker paring dere i varingre boslashnner (Εὐχαριστοῦmicroεν τῷ θεῷ

πάντοτε περὶ πάντων ὑmicroῶν microνείαν ποιούmicroενοι ἐπὶ τῶν προσευχῶν271 ἡmicroῶν) 3 For varingr Gud

og Fars ansikt husker vi stadig paring hvordan dere er virksomme i tro arbeider i kjaeligrlighet og

holder ut i haringp til varingr Herre Jesus Kristus (1 Tess 12-3)

266 En takksigelse i Galaterbrevets polemiske kontekst ville vaeligrt unaturlig ettersom Paulus er misfornoslashyd og under seg over at galaterne vender seg bort fra ldquoham som har kalt dere ved Kristi naringde og til et annet evangeliumrdquo (Gal 16) I 2 Kor 13 setter Paulus opp en beraka (Εὐλογητὸς ὁ θεὸς) i stedet for en takksigelse hvilket foslashrer til en annen struktur Se Peter T OBrien Introductory Thanksgivings in the Letters of Paul (Leiden E J Brill 1977) 233-34 267 Ibid 268 Mot OrsquoBrien ibid 13 269 Se Oslashivind Andersen I Retorikkens Hage (Oslo Universitetsforlaget 1995) 36 270 OBrien Introductory Thanksgivings in the Letters of Paul 13 271 Dette ordet behandles ogsaring under 541

89

I denne teksten forteller Paulus om at han takker Gud ldquofor dererdquo naringr han husker paring dem i sine

boslashnner Vers 3 ser naeligrmest her ut til aring tegne opp scenen for det som blir sagt i vers 2 ved at

Paulus nevner tessalonikerne i sine boslashnner ἔmicroπροσθεν τοῦ θεοῦ272 καὶ πατρὸς ἡmicroῶν

Som Hurtado ogsaring erkjenner er boslashnnene i takksigelsene alltid rettet mot Gud Fader273 men i

noen tekster dukker ogsaring Kristus likevel opp i konteksten Her vil det vaeligre mer aktuelt aring garing

dypere inn i teksten

I 1 Kor 14-9 takker Paulus ldquomin Gud for dere for den naringde som han har gitt dere i Kristus

Jesusrdquo (v 4) Ogsaring her ser uttrykket ldquoi Kristusrdquo ut til aring betegne middelet instrumentet for

Guds handling274 Videre fortsetter han om Kristus rdquoI ham er dere blitt rike paring alt baringde paring

laeligre og kunnskap 6 vitnesbyrdet om Kristus har da ogsaring faringtt sikkert feste hos dere 7 Derfor

mangler dere ikke noen naringdegave mens dere venter paring at varingr Herre Jesus Kristus skal

aringpenbare segrdquo

Selv om Kristus her er dypt inn i konteksten og selv om korinterne ldquoi hamrdquo har blitt rike paring

alt og Kristus naeligrmest fremstaringr som agenten for deres ldquorikdomrdquo er det Gud som takkes Det

er likevel en mulighet for at uttrykket ldquoi hamrdquo som peker tilbake paring ἐν Χριστῷ Ἰησου i v 4

boslashr forstarings paring den maringten ved at det er Gud som er agenten for korinternes rikdom og Kristus

er instrumentet for dette275 Som Kramer har bemerket er Gud ofte eksplisitt navngitt som

agenten i setninger hvor formelen ἐν Χριστῷ Ἰησου forekommer276 Dette forekommer i vers

4 og det ville jo ikke vaeligrt en urimelig tolkning om dette skulle ligge implisitt i uttrykket ldquoi

hamrdquo som faktisk har ldquoi Kristusrdquo i vers 4 som korrelat

Videre i vers 8 er det en viss tvetydighet om hvem ὃς refererer tilbake til Er du Gud eller

Kristus Barrett hevder det vil vaeligre en krevende lesning aring knytte Gud (i vers 4) som korrelat

til relativpronomenet ὃς i vers 8277 men resten av vers 8 antyder derimot at det her er snakk

om Gud at det er Gud som skal grunnfeste ldquodere helt til enden kommer saring dere kan staring uten aring

bli anklaget paring varingr Herre Jesu Kristi dagrdquo At det er Gud det snakkes om forsterkes ogsaring ved

utsagnet om at ldquoGud er trofastrdquo i vers 9 ldquohan som har kalt dere til fellesskap med sin Soslashnn

Jesus Kristus varingr Herrerdquo Relativpronomenet kan tolkes paring forskjellig vis men boslashnnen er i

likevel for Gud

272 Dette uttrykket brukes ogsaring i boslashnn i 1 Tess 39 273 Hurtado One God One Lord Early Christian Devotion and Ancient Jewish Monotheism 104 274 Jf ogsaring Fitzmyer First Corinthians A New Translation with Introduction and Commentary 131-32 275 Se kap 413 276 Kramer Christ Lord Son of God 143 277 Barrett A Commentary on the First Epistle to the Corinthians 39

90

I denne takkeboslashnnen fyller Kristus innholdet i Paulusrsquo takksigelse til Gud Her takker Paulus

ldquomin Gudrdquo278 for dere for den naringde som han har gitt dere i Kristus Jesus (ἐν Χριστῷ Ἰησοῦ)

Det kan naeligrmest se ut som at alt han takker Gud for handler om hva Gud har gjort i Kristus

Rom 18-10 er saeligrlig interessant ettersom Paulus ikke takker Gud paring samme maringte som han

pleier279 Πρῶτον microὲν εὐχαριστῶ τῷ θεῷ microου διὰ Ἰησοῦ Χριστοῦ (Rom 18) Som OrsquoBrien

bemerker er Kristus ldquoconjoined with εὐχαριστέω so that Christ is in some sense the

Mediator of the thanksgivingrdquo280 Gud er objektet mottakeren for takksigelsen mens Kristus

er mediator Om Kristus her er mediator i den forstand at han baeligrer frem Paulusrsquo takkeboslashnn

til Gud er imidlertid vanskelig aring si ut ifra denne ene forekomsten hos Paulus Heller kan man

tenke seg at Kristus er mediator ved det at han hans doslashd hadde aringpnet opp og sikret veien inn

til Guds naeligrvaeligr og dermed gjort tilbedelsen virkningsfull Dermed gir deg ogsaring mening i

denne sammenheng aring si at διὰ Ἰησοῦ Χριστοῦ betyr ldquothe basis and validation of prayerrdquo281

Her reflekterer ogsaring Paulusrsquo bruk av διὰ Χριστοῦ tilgang til Gud eller bevegelse tilbake til

Gud som i flere andre tilfeller282 Her ser vi ogsaring et viktig punkt i Paulusrsquo spraringk om Gud Gud

er ikke bare kilden men ogsaring maringlet og her Det ultimate maringl for all takk283

Uttrykket i vers 9 ldquoGud er mitt vitne paring at jeg alltid husker paring dere i mine boslashnnerrdquo viser at

adressaten for boslashnnen er Gud Paulus ber ogsaring om at det maring lykkes ham aring komme seg til

romerne ldquoom Gud vilrdquo Dette siste uttrykket indikerer ogsaring at det er Gud som styrer og viser

igjen den teosentriske tankegang hos Paulus

Takkeavsnittet i Fil 13-11 viser ogsaring at Gud er det endelig maringl for boslashnnen I vers 6 er det

verdt aring merke seg at Paulus er trygg paring at ldquohan [ie Gud] som begynte sin gjerning i dere skal

fullfoslashre den ndash helt til Jesu Kristi dagrdquo Vers 9-11 inneholder ogsaring et eskatologisk motiv ldquoOg

dette ber jeg om at deres kjaeligrlighet maring bli mer og mer rik paring innsikt og doslashmmekraft 10 slik

at dere kan forstaring og avgjoslashre hva som er viktig og staring rene og uten feil paring Kristi dag 11 fylt

278 Fitzmyers kommentar om ldquomin Gudrdquo er instruktiv Paul prays to ldquomy Godrdquo meaning the God of the OT whom he still worships even as a Christian worship Fitzmyer First Corinthians A New Translation with

Introduction and Commentary 130 Uttrykket ldquomin Gudrdquo finner vi ogsaring i Rom 18 2 Kor 1221 Fil 13 419 Filem 4 Paulusrsquo bruk av dette uttrykket er sannsynligvis paringvirket av LXX Sal 38 53 7247 124 173293147 2123 241 er noen faring eksempler paring tallrike forekomster av dette uttrykket i LXX 279 Jf 1 Kor 1413 148 Fil 13 1 Tess 12 Filem 14 280 Jf ogsaring Fitzmyer Romans A New Translation with Introduction and Commentary 244 281 Ibid 244 282Richardson Pauls Language About God 252 283 Jf Ibid 252 men ogsaring Harris ldquofor him [Paulus] the praise and glory of God always was the highest good and ultimate goal (Rom 157 1 Cor 1031 Eph 112 14 Phil 211)rdquo Harris The Second Epistle to the

Corinthians A Commentary on the Greek Text 650

91

av rettferds frukt som vokser fram ved Jesus Kristus til lov og aeligre for Gudrdquo Her er enda et

eksempel paring at Gud er det endelige maringl i Paulus teologi her aring staring rene og uten feil paring Kristi

dag er til lov og aeligre for Gud284 og at διὰ Χριστοῦ reflekterer ogsaring tilgang til Gud eller

bevegelse tilbake til Gud πεπληρωmicroένοι καρπὸν δικαιοσύνης τὸν διὰ Ἰησοῦ Χριστοῦ εἰς

δόξαν καὶ ἔπαινον θεοῦ (vers 11)

Filem 14-6 viser det samme moslashnsteret Takksigelsen er til Gud men innholdet i takksigelsen

er fylt med spraringk om Kristus Paulus takker Gud for han hoslashrer rdquoom den kjaeligrligheten du har

til alle de hellige og om din tro paring Herren Jesus 6 Jeg ber om at den tro du har felles med oss

maring vaeligre virksom og gi deg stoslashrre innsikt i alt det gode vi har i Kristusrdquo

Takkeavsnitt i andre deler av brevene

I 1 Kor 1123-24 er det Jesus selv som ber takkeboslashnnen foslashr paringskemaringltidet

ldquoFor jeg har mottatt fra Herren det jeg ogsaring har gitt videre til dere

I den natt da Herren Jesus ble forraringdt tok han et broslashd 24 takket (εὐχαριστήσας) broslasht det

og sa laquoDette er min kropp som er for dere Gjoslashr dette til minne om megrdquo

I Paulusrsquo gjengivelse av innstiftelsen av nattverdsmaringltidet fremstaringr Jesus som en from joslashde

som gjorde hva som var joslashdisk skikk ved hvert maringltid285 men som saeligrlig hadde noe alvorlig

over seg ved paringskemaringltidet Overhodet i den joslashdiske husholdningen holdt takkeboslashnnen for

maringltidet Ifoslashlge Barrett loslashd denne velsignelsen (jf 1 Kor 1016) eller takksigelsen over broslashdet

paring foslashlgende maringte ldquoBlessed art thou O Lord our God King eternal who bringest forth bread

from the earthrdquo286

2 Kor 96-15

Denne perikopen inneholder flere boslashnneord Jeg har valgt aring plassere denne teksten under

takkeavsnittene pga forekomstene av disse ordene i vers 1112 og 15 I 2 Kor 8-9 forsoslashker

Paulus aring oppfordre korinterne til aring gi en gave til Jerusalem-kirken 2 Kor 96-15 er en

argumenterende tekst hvor Paulus forsoslashker aring gi korinterne en motivasjon til en donasjon

284 Dette eskatologiske motivet ligger ogsaring i 1 Tess 313 285 Jf b Ber 35a Se ellers Mark 86 1423 Matt 1423 1536 2627 Luk 221719 Joh 61123 286 Barrett A Commentary on the First Epistle to the Corinthians 266

92

Dette forsoslashker han aring gjoslashre ved aring begrunne sin oppfordring ved aring peke tilbake paring Guds

generoslashsitet Ettersom jeg gir en mer utfoslashrlig gjennomgang av denne teksten velger jeg her aring

gjengi hele teksten

ldquoMen det sier jeg Den som saringr sparsomt skal hoslashste sparsomt og den som saringr med

velsignelse skal hoslashste med velsignelse 7 Enhver skal gi det han har bestemt seg for i sitt

hjerte ikke med ulyst eller av tvang For Gud elsker en glad giver

8 Og Gud makter aring gi dere all sin gave i rikt maringl

saring dere alltid og under alle forhold har nok av alt

ja har overflod til all god gjerning

9 For det staringr skrevet

Han stroslashdde ut og ga til de fattige

hans rettferd skal alltid vare

10 Han som gir saringkorn til den som skal saring og broslashd til aring spise han skal ogsaring gi dere saringkorn og

la det baeligre rikelig og la deres rettferdighet baeligre rik frukt 11 Dere skal ha rikelig av alt saring

dere gjerne vil gi Og saring skal takken stige opp til Gud naringr vi overbringer gaven 12 For denne

tjenesten denne gudstjenesten er ikke bare en hjelp for de hellige i deres noslashd den skaper

ogsaring en overflod av takk til Gud 13 Naringr dere trofast har fullfoslashrt tjenesten vil de prise Gud

fordi dere var lydige og bekjente dere til Kristi evangelium og helhjertet delte med dem og

med alle 14 Og de vil be for dere og lengte etter dere fordi Gud har gitt dere denne

overveldende naringde 15 Gud vaeligre takk for sin usigelige gaverdquo

Perikopen 2 Kor 96-15 beskriver to fordeler ved gavmildhet

1 I versene 6-11 er fordelen en paringgaringende gavmildhet fra Gud baringde materielt og aringndelig

sett for at de troende skal bli oppfordret til aring vaeligre gavmilde (jf v11ldquosaring dere gjerne

vil girdquo) Vers 11 slutter med et sammendrag av den andre fordelen ved gavmildhet

takken skal stige opp til Gud naringr ldquovirdquo overbringer gaven

2 Den andre fordelen ved gavmildhet som beskrives i versene 12-15 handler om de

som mottar korinternes gave baringde Jerusalem-kirkens noslashd og Jerusalem-kirken

generelt de vil takke Gud for korinternes gavmildhet i deres noslashd samtidig som de vil

garing i forboslashnn for korinterne

La oss se litt mer inngaringende paring beskrivelsen i versene 12-15

Vers 12-14

93

NT05s gjengivelse av ἡ διακονία τῆς λειτουργίας ταύτης (ldquodenne tjenesten denne

gudstjenestenrdquo) i vers 12 kan gjoslashre at man kan faring assosiasjoner til en faktisk (liturgisk)

gudstjeneste noe som ikke synes aring vaeligre poenget i vers 12 selv om dette ville vaeligrt interessant

for denne diskusjonen BDAG plasserer ἡ διακονία i denne teksten under kategorien ldquoservice

rendered in an intermediary capacity mediation assignmentrdquo287 og τῆς λειτουργίας ταύτης

under ldquoservice of a personal nature help assistance servicerdquo288 Harrisrsquo gjengivelse er her

presis og staringr bedre i traringd med gresken ldquoThe rendering of this act of servicerdquo289 Bedre er

ogsaring NO88s gjengivelse ldquoFor den hjelp som dere gir ved denne tjenestenrdquo Det kan ogsaring vaeligre

at Paulus her forsoslashker et hoslashystemt uttrykk som gir det en dobbel betydning ettersom dette

uttrykket lett kunne gi assosiasjoner til en kultisk tjeneste for Gud290

Det at korinterne hjelper ldquode helligerdquo i deres noslashd foslashrer ikke bare til noe ensidig ved at

Jerusalem-kirkens behov blir dekket Hjelpen foslashrer derimot til mangfoldige konsekvenser

Vers 12 Korinterne gavmildhet skaper ogsaring en overflod av takk til Gud (ἀλλὰ καὶ

περισσεύουσα διὰ πολλῶν εὐχαριστιῶν τῷ θεῷ)

Vers 13 Naringr korinterne har gitt gaven vil mottakerne prise Gud (δοξάζοντες291 τὸν θεὸν)

ldquofordi dere var lydige og bekjente dere til Kristi evangelium og helhjertet delte

med dem og med allerdquo

Vers 14 Pga korinternes gavmildhet vil de ogsaring be for dem (καὶ αὐτῶν δεήσει292 ὑπὲρ

ὑmicroῶν) og lengte etter dem (ἐπιποθούντων ὑmicroᾶς) ldquofordi Gud har gitt dere denne

overveldende naringderdquo (διὰ τὴν ὑπερβάλλουσαν χάριν τοῦ θεοῦ ἐφ᾽ ὑmicroῖν)

Vers 15

Χάρις τῷ θεῷ ἐπὶ τῇ ἀνεκδιηγήτῳ αὐτοῦ δωρεᾷ

I denne konteksten brukes χάρις i betydningen ldquotakkrdquo ved menneskers takk til Gud og ikke

som ldquonaringderdquo som i eksemplene tidligere vist

287 BDAG διακονία punkt 1 288 BDAG λειτουργία punkt 2 289 Harris The Second Epistle to the Corinthians A Commentary on the Greek Text 649 290 Jf feks LXX 2 Mos 3719 4 Mos 822 169 184 2 Kroslashn 312 291 Dette ordet behandles ogsaring under 546 292 Dette ordet behandles ogsaring under 543

94

Etter aring ha snakket om prise Gud for gavmildhet blant mennesker retter naring Paulus sin takk til

Gud for hans gave Harrisrsquo kommentar til vers 15 fanger dette poenget godt ldquohellipPaul now

says in effect ldquoLet us give all thanks to God for his supremely generous gift to usrdquo I

konteksten av kapittel 8 og 9 er χάρις er et viktig tema (jf 8146791619 9814-15) Mens

det i vers 14 handler om velvilje og edle handlinger av en velgjoslashrer handler det i vers 15 om

takknemlighet for det man nyter godt av Vi finner tre eksempler i 2 Korinterbrev med

kombinasjonen χάρις med τῷ θεῷ293

214 Τῷ δὲ θεῷ χάρις τῷ hellip θριαmicroβεύοντι

816 Χάρις δὲ τῷ θεῷ τῷ δόντι

915 Χάρις τῷ θεῷ ἐπὶ τῇhellip αὐτοῦ δωρεᾷ

I hvert tilfelle hvor dette uttrykket kommer er Gud den som handler den som gir og den som

takk rettes til anerkjennelse av denne handlingen fremkaller takknemligheten og grunnen for

takksigelsen blir alltid nevnt294 I tilfellet vers 15 er grunnen (ἐπὶ) for takksigelsen litt mer

tvetydig ettersom vi kun har eacuten forekomst av δωρεά i 2 Korinterbrev Flertallet av

kommentarer foreslaringr at det er Kristus som er Guds ldquousigelige gaverdquo295 Det er flere grunner

til aring stoslashtte en slik konklusjon

- Det ville neppe vaeligrt overraskende hvis Paulus hadde sluttet sin lange anmodning om

uselviskhet ved aring vise til det virkelige eksempelet paring og motivasjonen for en gavmild

handling ved at Gud gav Kristus som igjen som var ldquorikrdquo men ble fattig for andre skyld

(jf 2 Kor 89296 Rom 832)297

- δωρεά forekommer ogsaring i Rom 51517 med ingen andre enn Kristus som referanse298

δωρεά ser dermed ut til aring betegne Kristus og den frelsen han bringer

293 Denne kombinasjonen finner vi ogsaring i Rom 617 725 1 Kor 1557 294 Harris The Second Epistle to the Corinthians A Commentary on the Greek Text 659 295 Ibid 660 jf ogsaring Barnett ldquorsquoGodrsquos indescribable giftrsquo can only be gracious Jesus himself who though rich impoverished himself to make the poor rich (see 89)rdquo Paul Barnett The Second Epistle to the Corinthians (Grand Rapids Mich WB Eerdmans Publishing Company 1997) 448-49 296 NT05 gjengir begynnelsen av dette verset med ldquodere kjenner varingr Herre Jesu Kristi naringderdquo Poenget i denne konteksten hvor Kristus settes opp for et forbilde for korinterne fanges bedre opp etter min mening dersom χάρις gjengis med generoslashsitet ettersom Paulus i 2 Kor 8-9 oppfordrer korinterne til aring vaeligre generoslashse foslashrst ved aring sette opp menighetene i Makedonia som forbilde paring god givervilje (83-4) saring Kristus (89) og til slutt Gud (915) som forbilde paring generoslashs giverglede 297 Richardson kommenterer motivasjonen i paulinske formaninger her fra Rom 121-1513 ldquoMost of the God-language here has a warranting function answering the question lsquowhy should we (do this)rsquo Thus the reasons for conduct time and again are theocentric in character (because of) what God has donerdquo Richardson Pauls Language About God 195 298 Ogsaring i Ef 47

95

Oppsummering av tendensene i 2 Kor 96-15

Konklusjonen jeg trekker ut ifra 2 Kor 96-15 er veldig lik konklusjonen i andre tilfeller med

boslashnn og takkeboslashnner All takk (v 111215) og pris (v 13) rettes mot Gud fordi han blir

ansett som kilden opphavsmann garantist og maringl Klimakset i dette er at Paulus takker Gud

for Kristus (ἐπὶ τῇ ἀνεκδιηγήτῳ αὐτοῦ δωρεα) i vers 15

Ogsaring i dette tilfellet ser vi at spraringk om Gud fylles med et kristologisk innhold Som i tilfellet

med naringden er det Jesus som fyller ordet med innhold I vers 15 ser vi ogsaring at Jesus fyller

innholdet i Guds ldquousigelige gaverdquo Jesus er altsaring innholdet i Paulusrsquo snakk om Gud ogsaring i det

mest eksplisitte boslashnnespraringket

Det samme moslashnsteret synes ogsaring aring ligge i Rom 722-25

ldquoMitt indre menneske sier med glede ja til Guds lov 23 men jeg merker en annen lov i

lemmene Den kjemper mot loven i mitt sinn og tar meg til fange under syndens lov som er i

lemmene 24 Jeg ulykkelige menneske Hvem skal fri meg fra denne doslashdens kropp 25 Gud

vaeligre takk ved Jesus Kristus varingr Herre (χάρις δὲ τῷ θεῷ διὰ Ἰησοῦ Χριστοῦ τοῦ κυρίου

ἡmicroῶν) Altsaring tjener jeg Guds lov med mitt sinn men syndens lov med mitt kjoslashtt og blodrdquo

Fitzmyer kaller perikopen 714-25 for ldquocomplaint and cry of human beings enslaved by the

Lawrdquo299 Frustrasjonen over kjoslashdets makt i vers 24 faringr sin endelige forloslashsning ved hva Gud

har gjort ved Kristus for menneskeheten i vers 25 Her ser vi igjen Kristi instrumentale

funksjon ved at διὰ Χριστοῦ uttrykker middelet for Guds handling og her Det er Gud ved

Kristus som gir det som mangler ved den svake menneskenaturen og dette takker Paulus Gud

for Igjen ser vi at takksigelsen har et kristologisk innhold Paring ulike maringter takker Paulus Gud

for hva han har gjort i og ved Kristus som igjen har skapt en ny situasjon for de troende

Andre tekster hvor Paulus snakker om aring takke Gud er Rom 121 146 2 Kor 415 1 Tess

213 39

299 Fitzmyer Romans A New Translation with Introduction and Commentary 472

96

545 εὐλογητός

Ifoslashlge EDNT300 er εὐλογητός (velsignet lovprist lovet) en oversettelse av det hebraiske bsup1rucirc

som ldquobelongs to a doxological type of expression that is derived from an OT and Jewish

traditional form of prayerrdquo301

Rom 125 synes ogsaring aring vaeligre et eksempel paring en slik lovprisning av Gud

ldquoDe byttet ut Guds sannhet med loslashgn og tilba og dyrket det skapte istedenfor Skaperen

(οἵτινες microετήλλαξαν τὴν ἀλήθειαν τοῦ θεοῦ ἐν τῷ ψεύδει καὶ ἐσεβάσθησαν καὶ ἐλάτρευσαν

τῇ κτίσει παρὰ τὸν κτίσαντα) han som er velsignet i evighet (ὅς ἐστιν εὐλογητὸς εἰς τοὺς

αἰῶνας) Amenrdquo

I Rom 95 er sposlashrsmaringlet om hvem lovprisningen er rettet til

ldquoDe har fedrene og fra dem er Kristus kommet som menneske han som er Gud over alle ting

lovprist i all evighet Amenrdquo

ὧν οἱ πατέρες καὶ ἐξ ὧν ὁ Χριστὸς τὸ κατὰ σάρκα ὁ ὢν ἐπὶ πάντων302 θεὸς εὐλογητὸς εἰς

τοὺς αἰῶνας ἀmicroήν

Sposlashrsmaringlet i Rom 95 er om hvorvidt denne lovprisningen er til Jesus (slik NT05 tolker den)

eller om den er til Gud Refererer θεὸς her til det forutgaringende Χριστὸς eller er det en

lovprisning i asyndeton 303 Vanligvis brukes εὐλογητὸς i slike lovprisninger som foslashrste ord i

setningen men det finnes ogsaring eksempler i LXX hvor εὐλογητός ikke innleder lovprisningen

I LXX Sal 6719-20 (NT05 Sal 6819-20) er κύριος ὁ θεὸς εὐλογητός satt inn foslashr εὐλογητὸς

κύριος Paring den andre siden kaller Paulus aldri Jesus for Gud Dersom verset skal forstarings som

en selvstendig lovprising til Gud ville dette gitt en oversettelse i form av ldquoDe har fedrene og

fra dem er Kristus kommet som menneske han som er over alle ting Gud vaeligre velsignet i all

evighet Amenrdquo304

Ettersom de tidligste manuskriptene av Paulus-brevene er uten tegnsetting er man her noslashdt til

aring gjoslashre en fortolkning Et godt utgangspunkt for denne fortolkningen ville vaeligre aring se paring

konteksten dette verset staringr i Dette verset kommer etter et kort avsnitt (v 1-5) hvor Paulus

300 EDNT εὐλογέω punkt 4 301 EDNT εὐλογέω punkt 4 Sal 4114 7218 8953 10648 er eksempler joslashdiske lovprisninger jf ogsaring Luk 168 302 ἐπὶ πάντων er ogsaring brukt om Gud i Ef 46 303 Asyndeton betegner en skrivestil som utelater konjunksjoner mellom ord fraser og setninger 304 Sandnes foreslaringr ogsaring en mulighet for aring lese dette paring foslashlgende maringte ldquorsquohellip og fra dem er Kristus kommet Han som er Gud over alle ting vaeligre lovet i evighetrsquo Da leses siste delen av verset som en selvstendig lovprisning til Gudrdquo Sandnes -I Tidens Fylde- En Innfoslashring I Paulus Teologi 104

97

uttrykker sin sorg over at mange av hans landsmenn har avvist evangeliet (v 1-3) Versene 4-

5a lister opp joslashdenes syv privilegier og avslutter med en aringttende som klimakset med en

referanse til Messias ldquoog fra dem er Kristus kommet som menneskerdquo Paulus bruker ogsaring

samme uttrykk (κατὰ σάρκα) om Messias i Rom 13 ldquokommet som menneske av Davids aeligttrdquo

I vers 5 er Kristus da klimakset i joslashdenes privilegier I lys av konteksten ville det da vaeligrt

naturlig om Paulus ville prise Gud for disse gavene305 Dette ville heller ikke vaeligrt

overraskende i lys av brevet i sin helhet med sitt saeligrlige fokus paring Gud306 hvor ogsaring kapittel

9-11 munner ut i en lovprisning til Gud (Rom 1136) Det er da naturlig at Rom 95

sannsynligvis svarer til denne og andre lovprisninger hos Paulus (og i Det nye testamentet)307

som alltid er rettet til Gud og at denne teksten ogsaring maring ses som en selvstendig lovprisning til

Gud308 Paulus foslashrste referanse til Gud i denne delen er da en veldig tradisjonell joslashdisk

lovprisning til Gud som ikke minst er naturlig ut ifra konteksten som handler om at Gud staringr

ved sine loslashfter til Israel309 Hvor mye mer naturlig ville det ikke da vaeligrt aring prise Gud for

nettopp dette

Som det ble klart i gjennomgangen i kapittel 4 i gjennomgangen av Paulusrsquo spraringk om Gud og

Kristus er Paulus svaeligrt paringpasselig naringr han beskriver de i forhold til hverandre slik at de paring

ingen maringte identifiseres Dette gjelder ogsaring for Rom 9-11 som Sandnes ogsaring bemerker i sin

kommentar til Rom 95 ldquoDet er vanskelig aring se at Paulus nettopp i Rom 9-11 kaster over bord

all sin forsiktighet naringr det gjelder aring skjelne mellom Kristus og fedrenes Gudrdquo310

I 2 Kor 13-5 forekommer en tradisjonell lovprisning av Gud Her stilles Gud i relasjon til

Kristus311 og beskrives som ldquovaringr Herre Jesu Kristi Farrdquo La oss se paring teksten

ldquoLovet vaeligre Gud (Εὐλογητὸς ὁ θεὸς) varingr Herre Jesu Kristi Far den Far som er rik paring

barmhjertighet varingr Gud som gir all troslashst 4 Han troslashster oss i all varingr noslashd saring vi skal kunne

305 Jf ogsaring Fitzmyer Romans A New Translation with Introduction and Commentary 548 306 Ordet θεός forekommer utrolig 153 ganger i Romerbrevet 307 Rom 121 2 Kor 13 1131 Ef 13 1 Pet 13 308 Sandnes -I Tidens Fylde- En Innfoslashring I Paulus Teologi 105 Richardson Pauls Language About God 31 Ogsaring OBrien Introductory Thanksgivings in the Letters of Paul 236 Kjente engelske oversettelsen som KJV NAS RSV stoslashtter ogsaring denne oversettelsen samt ogsaring bla EDNT og TGL 309 Sandnes -I Tidens Fylde- En Innfoslashring I Paulus Teologi 105 310 Ibid 105 Fitzmyer kommenterer at selv om θεός i denne konteksten skulle referere til Kristus saring handler det ikke om at Jesus blir identifisert som Gud men boslashr heller forstarings ldquoas an extension of the Fatherrsquos title to the risen Christrdquo Fitzmyer Romans A New Translation with Introduction and Commentary 549 Dunn er mer klar paring dette punktet ldquoRomans 95 of course is regularly taken as referring to Christ as God For myself however I find it virtually impossible to argue that any Jew or Gentile familiar with Jewish theology as Paul assumes the readers of Romans to be would think to read the benediction God over all things as referring to the Jewish Messiahrdquo Dunn Christology as an Aspect of Theology 206 311 Som i bla 2 Kor 1331 Rom 156

98

troslashste dem som er i noslashd med den troslashst vi selv faringr av Gud 5 For om vi har rikelig del i Kristi

lidelser faringr vi ved Kristus ogsaring rikelig troslashstrdquo

Det som ogsaring er interessant i denne konteksten er at Gud beskrives som kilden for troslashsten

troslashsten faringr ldquovirdquo av Gud (ὑπὸ τοῦ θεου) i vers 4 samtidig som det sies at ldquovirdquo ogsaring faringr rikelig

troslashst ved Kristus (διὰ τοῦ Χριστοῦ) som ogsaring ser ut til aring bekrefte Kristi mediator-rolle

I 2 Kor 1131 forekommer ogsaring en tradisjonell lovprisning til Gud ogsaring beskrevet som ldquovaringr

Herre Jesu Farrdquo

546 δοξάζω

Rom 121

De kjente Gud men likevel lovpriste (ἐδόξασαν) og takket de (ηὐχαρίστησαν312) ham ikke

som Gud Med sine tanker endte de i tomhet og deres uforstandige hjerter ble formoslashrket

I denne teksten som beskriver Guds dom over hedenskapet ser man ogsaring at Gud skal prises

og takkes som Gud (ὡς θεὸν)

Rom 155-9 er ogsaring en tekst med interessant innhold I vers 5 forekommer en

oslashnskeoppfordring om at ldquotaringlmodighetens og troslashstens Gudrdquo maring hjelpe (δῴη) ldquodere alle til aring

vise enighet etter Jesu Kristi viljerdquo for at ldquodererdquo samstemt og med eacuten munn kan ldquoprise Gud

varingr Herre Jesu Kristi Far (δοξάζητε τὸν θεὸν καὶ πατέρα τοῦ κυρίου ἡmicroῶν Ἰησοῦ Χριστοῦ)

Det foslashlgende er verdt aring merke seg i disse versene Som i 1 Tess 311-13 forekommer det ogsaring

her et verb i optativ (δῴη) for aring uttrykke et oslashnske I denne teksten staringr Gud alene som den som

ldquomaring hjelperdquo romerne til aring vise enighet og beskrives i relasjon til Kristus som ldquovaringr Herre Jesu

Kristi Farrdquo Her ser man ogsaring det teosentriske perspektivet i Paulusrsquo spraringk om Gud og Kristus

Videre i vers 7 oppfordrer Paulus om aring ta ldquoimot hverandre slik Kristus har tatt i mot dererdquo

Denne handlingen er ikke for aring aeligre Kristus som er satt opp som etisk forbilde Det hele er til

Guds aeligre Vers 8-9 er ogsaring dypt teosentrisk hvor Gud i begge versene er det oslashverste

referansepunkt hvor Gud omtales i forhold til hva han har gjort i Kristus I vers 8 ved at

ldquoKristus ble en tjener for de omskaringrne for aring vise at Gud taler sant og for aring stadfeste loslashftene til

fedrenerdquo Videre i vers 9 skal Gud og prises for hva han har gjort i Kristus for at han har vist

312 Dette ordet behandles ogsaring under 544

99

sin barmhjertighet mot dem ved at han har ldquopodetldquo hedningene inn i blant grenene og ved at

de har faringtt sevje fra roten sammen med joslashdene (jf Rom 1117)

Ogsaring i denne perikopen vises et overordnet fokus paring Gud og paring hva han har gjort i Kristus

Paring ulike maringter er Kristus ogsaring her innholdet Paulusrsquo snakk om Gud

Gal 124 viser ikke bare at Gud kan aeligres for hva han har gjort i Kristus men han kan ogsaring

lovprises pga Paulus ldquoOg de lovpriste Gud paring grunn av megrdquo (καὶ ἐδόξαζον ἐν ἐmicroοὶ τὸν

θεόν)313

547 Paringkallelser

Foslashr jeg garingr inn paring tekstene er det noslashdvendig foslashrst aring si noe om paringkallelser Hurtado behandler

disse tekstene ogsaring under ldquoprayer to Christrdquo314 hvilket betyr at han ogsaring anser paringkallelser for

boslashnn Som Alan Segal har vist315 blir en rekke engler paringkalt i ulike Hekhaloth-tekster

(esoteriske tekster) Dette nedtoner likevel Hurtado i sin behandling av tekstene316 La oss se

paring tekstene

1 Tess 39-10

Jeg behandler denne teksten under ldquoparingkallelserrdquo ettersom denne teksten staringr i sammenheng og

i samme kontekst med versene 11-13 som behandles etterparing

9 Hvordan kan vi i varingre boslashnner faring takket Gud nok for dere (τίνα γὰρ εὐχαριστίαν317 δυνάmicroεθα

τῷ θεῷ ἀνταποδοῦναι περὶ ὑmicroῶν) for all den glede dere gir oss 10 Natt og dag ber vi

313 Andre tekster som snakker om aring aeligre Gud er1 Kor 620 2 Kor 913 314 Hurtado One God One Lord Early Christian Devotion and Ancient Jewish Monotheism 104-08 315Alan Segal Pauls Soma Pneumatikon and the Worship of Jesus in The Jewish Roots of Christological

Monotheism Papers from the St Andrews Conference on the Historical Origins of the Worship of Jesus ed Carey C Newman James R Davila and Gladys Sherman Lewis (Leiden Brill 1999) Se ogsaring Loren T Stuckenbruck Angel Veneration and Christology A Study in Early Judaism and in the Christology of the

Apocalypse of John Wissenschaftliche Untersuchungen Zum Neuen Testament (Tubingen J C B Mohr (Paul Siebeck) 1995) 176 316 Jf ogsaring Stuckenbrucks kritikk av Hurtado ldquoHurtadorsquos tendency to play down the significance of invocation to angels for religious life in even some Jewish circles corresponds to his tendency to identify the motif with lsquoculticrsquo venerationrdquo Stuckenbruck Angel Veneration and Christology A Study in Early Judaism and in the

Christology of the Apocalypse of John 50 note 4 317 Dette ordet behandles ogsaring under 544

100

inntrengende (νυκτὸς καὶ ἡmicroέρας ὑπερεκπερισσοῦ δεόmicroενοι318) om aring faring se dere igjen ansikt til

ansikt og utfylle det som ennaring mangler i deres tro

I strukturen til dette brevet maring det nevnes at man ofte regner 1 Tess 21-310 som

ldquonarratiordquo319 og at 311-13 er en slags oslashnskeboslashnn som representerer ldquotransitus from narratio

to probatiordquo320

I versene 9 ser vi at en typisk paulinsk takksigelse til Gud At Paulus her takker Gud for ldquoall

den glede dere gir ossrdquo for varingr Guds aringsyn321 (ἔmicroπροσθεν τοῦ θεοῦ ἡmicroῶν) ser ut til aring indikere

at hans takksigelse ble gjort i boslashnn til Gud322 I vers 10 ser vi at Paulus gjengir sin boslashnn til

Gud om aring faring se tessalonikerne igjen

Wiles har argumentert for at en av de viktige funksjonene til boslashnnegjengivelser som i 310

som er vanlig i Paulusrsquo brev (jf 1 Tess 12f Rom 19f Fil 149-11) er at de ldquoannounce either

the central message or the precise occasion of the letter and anticipate its main paraenetic

thrustrdquo323 Dette ser ogsaring ut til aring stemme for vers 10 og anmodningen i vers 11-13 fungerer

som en repetisjon av Paulusrsquo sterke oslashnske om aring komme for aring styrke deres tro og fremstaringr da

som klimakset av hovedtemaet i 217-310

1 Tess 311-13 ndash paringkallelse av Gud og Kristus i en ldquooslashnskeboslashnnrdquo

11 Maring Gud selv varingr Far og varingr Herre Jesus foslashre oss til dere 12 Og maring Herren la den

kjaeligrligheten dere har til hverandre og til alle mennesker faring vokse seg rik og stor slik som varingr

kjaeligrlighet til dere 13 Slik skal han styrke hjertene deres saring dere staringr uklanderlige og hellige

for varingr Gud og Far naringr varingr Herre Jesus kommer med alle sine hellige [Amen]

Vers 11-13 er ikke en gjengivelse av hans boslashnner som i vers 9-10 og fremstaringr dermed som en

slags oslashnskeboslashnn hvor han paringkaller baringde Gud og Kristus for aring komme til tessalonikerne Wiles

318 Dette ordet behandles ogsaring under 543 319 Jf bla Charles A Wanamaker The Epistles to the Thessalonians A Commentary on the Greek Text The New International Greek Testament Commentary (Exeter Paternoster Press 1990) 90-139 Et annet syn er at strukturen i 1 Tess er at 12-310 bestaringr av en takksigelse Ernst von Dobschuumltz Die Thessalonicher-Briefe vol 10 Abtheilung Kritisch-Exegetischer Kommentar Uumlber Das Neue Testament (Goumlttingen Vandenhoeck amp Ruprecht 1909) 23 Bemerket i Richardson Pauls Language About God 198 320 Wanamaker The Epistles to the Thessalonians A Commentary on the Greek Text 140 Ogsaring Richardson Pauls Language About God 197-98 321 NT05 unnlater merkelig nok aring oversette ἔmicroπροσθεν τοῦ θεοῦ ἡmicroῶν 322 Jf Wanamaker The Epistles to the Thessalonians A Commentary on the Greek Text 138 323 Gordon P Wiles Pauls Intercessory Prayers The Significance of the Intercessory Prayer Passages in the

Letters of St Paul vol 24 Monograph Series (Cambridge Cambridge University Press 1974) 229

101

kaller dette ldquoan intercessory wish-prayerrdquo324 som igjen skaper klimakset i overgangen ldquofrom

narratio to probatiordquo 325 La oss naring se litt mer inngaringende paring vers 11-13

Vers 11

Αὐτὸς δὲ ὁ θεὸς καὶ πατὴρ ἡmicroῶν καὶ ὁ κύριος ἡmicroῶν Ἰησοῦς κατευθύναι τὴν ὁδὸν ἡmicroῶν πρὸς

ὑmicroᾶςmiddot

I vers 11 brukes et verb (κατευθύναι) i optativ for aring uttrykke et boslashnne-oslashnske326 Verbet i

entall blir ofte bemerket i kommentarer327 Verbet i entall kan se ut til aring antyde at Paulus

forstod det slik at det er en naeligr relasjon mellom dem328 men som Furnish bemerker kan man

ikke kan tillegge verbet i entall en teologisk betydning ettersom aring bruke et verb i entall

(ldquofoslashrerdquo) som etterfoslashlger det forbindende subjektet ikke er uvanlig i gresk329 Det som

imidlertid er verdt aring merke seg i vers 11 er at baringde Gud og Herre Jesus blir paringkalt for aring lede

τὴν ὁδὸν ἡmicroῶν πρὸς ὑmicroᾶς som refererer til Paulusrsquo oslashnske om komme til Tessalonikerne og at

han maring overkomme hindrene som tidligere har forhindret ham i aring besoslashke dem (jf 218)

Vers 12

ὑmicroᾶς δὲ ὁ κύριος πλεονάσαι καὶ περισσεύσαι τῇ ἀγάπῃ εἰς ἀλλήλους καὶ εἰς πάντας καθάπερ

καὶ ἡmicroεῖς εἰς ὑmicroᾶς

I vers 12 blir ldquoHerrenrdquo paringkalt for aring la ldquoden kjaeligrligheten dere har til hverandre og til alle

menneskerrdquo maring vokse seg rik og stor (πλεονάσαι καὶ περισσεύσαι) Ut ifra beskrivelsen av

Jesus som ldquoHerre Jesusrdquo i vers 11 virker det aringpenbart at Jesus er ldquoHerrenrdquo det snakkes om i

vers 12330 selv om bla Holtz motsetter seg dette paring bakgrunn av at han anser vers 12 som et

324 Ibid 325 Wanamaker The Epistles to the Thessalonians A Commentary on the Greek Text 140 Ogsaring Richardson Pauls Language About God 197-98 326 Optativ er vanlig modus for aring uttrykke oslashnsker jf ogsaring 1 Tess 312 523 Rom 155 og 13 Wanamaker The

Epistles to the Thessalonians A Commentary on the Greek Text 141 327Selv om verbet staringr i entall ser vi likevel at det er to subjekter hvor Paulus bruker bestemt artikkel paring begge (ὁ θεὸςhellipὁ κύριος) hvilket antyder at han anser dem som to atskilte personer jf Ibid 142 328 Jf ogsaring ibid 142 329 Furnish 1 Thessalonians 2 Thessalonians 83 OrsquoBrien mener heller ikke at verbet i entall har noen teologisk betydning ldquosince in such constructions the verb commonly agrees with the nearer subjectrdquo OBrien Introductory Thanksgivings in the Letters of Paul 162 330 Jf bla OBrien Introductory Thanksgivings in the Letters of Paul 162 note 14 Richardson Pauls Language About God 263 Dunn Did the First Christians Worship Jesus The New Testament Evidence 36 Furnish 1 Thessalonians 2 Thessalonians 83

102

fast uttrykk som Paulus overtar fra joslashdisk tradisjon331 Om Holtz har rett i at Gud er ὁ κύριος i

vers 12 ville det virke veldig kunstig ut ifra sammenhengen i vers 13 hvor ldquohanrdquo (ὁ κύριος)

ldquoskal styrke hjertene deres saring dere staringr uklanderlige og hellige for varingr Gudhelliprdquo332 At Gud

(ldquoHerrenrdquo) skal styrke ldquohjertene deres saring dere staringr uklanderlige og hellige for varingr Gudrdquo

fremstaringr ulogisk og representerer intet annet enn Holtzs a priori antakelse om at Paulus aldri

gjoslashr appeller mot den oppstandne333

Vers 13

εἰς τὸ στηρίξαι ὑmicroῶν τὰς καρδίας ἀmicroέmicroπτους ἐν ἁγιωσύνῃ ἔmicroπροσθεν τοῦ θεοῦ καὶ πατρὸς

ἡmicroῶν ἐν τῇ παρουσίᾳ τοῦ κυρίου ἡmicroῶν Ἰησοῦ microετὰ πάντων τῶν ἁγίων αὐτοῦ [ἀmicroήν]

Tanken i vers 13 utgjoslashr enda et oslashnske fra Paulus til tessalonikerne Han oslashnsker at de skal staring

ldquouklanderlige og hellige for varingr Gud og Far naringr varingr Herre Jesus kommer med alle sine

helligerdquo Igjen ser vi et poeng som allerede er nevnt Gud er ikke bare kilden i Paulusrsquo

teologi men ogsaring maringlet334 Paulus oslashnsker her at Herren (Jesus) maring styrke deres hjerter for at

de skal staring ldquouklanderlige og helligerdquo ἔmicroπροσθεν τοῦ θεοῦ ved Jesu gjenkomst Samme tanke

forekommer ogsaring i boslashnnegjengivelsen i Fil 110 hvor de troende skal staring ldquouten feil

(ἀπρόσκοποι) paring Kristi dagrdquo Det gir dermed god grunn aring kalle 1 Tess 311-13 ldquoan

eschatological wish-prayerrdquo slik Donfried gjoslashr335

1 Tess 311-13

I disse versene ytrer Paulus et oslashnske om at Herren Jesus Kristus og Gud maring foslashre ldquovaringrrdquo vei

frem til tessalonikerne I vers 12 ytrer Paulus et oslashnske om at Herren sannsynligvis Jesus maring

styrke de troendes hjerter saring de kan staring uklanderlige og hellige foran Gud naeligrvaeligr ved Herren

Jesu Kristi gjenkomst Et sposlashrsmaringl melder seg i disse tekstene Paulus ber om at Gud og

Herren Jesus maring lede veien men er det en boslashnn til Gud og Herren Jesus om aring lede oss til

331 Holtz Der Erste Brief an Die Thessalonicher 143 332 Selv om NT05 gjengir det greske εἰς τὸ στηρίξαι litt upresist som et finitt verb ldquoslik skal han styrkerdquo er denne finale infinitiven likevel avhengig av hovedsetningen i vers 12 som igjen betyr at ldquoHerrenrdquo i vers 12 er det underforstaringtte subjektet i vers 13a Uansett konstruksjon blir det uansett kunstig dersom ldquoHerrenrdquo her skulle vaeligre Gud 333 Se Holtz Der Erste Brief an Die Thessalonicher 143-44 Best poengterer at selv om Herren Jesus blir paringkalt alene i vers 12 betyr ikke dette at Paulus ldquoheld a Trinitarian or Binitarian theologyrdquoErnest Best The First and

Second Epistles to the Thessalonians vol [1986] Blacks New Testament Commentaries (London A amp C Black 1986) 147 334 Som ogsaring nevnt finner vi ofte dette moslashnsteret i boslashnner og takksigelser 335 Karl P Donfried 1 Thessalonians in The Blackwell Companion to the New Testament ed David Edward Aune ([Chichester] Wiley-Blackwell 2010)

103

dere Det samme gjelder ogsaring for de andre versene med oslashnske uttrykt i optativ Er det mer et

oslashnske som representerer en kommunikasjon mellom Paulus og adressaten eller retter Paulus

ser her til Gud og Kristus Det som synes viktig i dette verset er i alle fall at Jesus er naeligrt

knyttet til Guds aktivitet som sannsynligvis representerer en tanke om at han var aktiv ved

Guds hoslashyre haringnd

1 Tess 523 ndash paringkallelse av Gud

Maring han fredens Gud hellige dere helt igjennom og maring deres aringnd sjel og kropp bli bevart

uskadet saring dere ikke kan klandres for noe naringr varingr Herre Jesus Kristus kommer

Αὐτὸς δὲ ὁ θεὸς τῆς εἰρήνης ἁγιάσαι ὑmicroᾶς ὁλοτελεῖς καὶ ὁλόκληρον ὑmicroῶν τὸ πνεῦmicroα καὶ ἡ

ψυχὴ καὶ τὸ σῶmicroα ἀmicroέmicroπτως ἐν τῇ παρουσίᾳ τοῦ κυρίου ἡmicroῶν Ἰησοῦ Χριστοῦ τηρηθείη

I 1 Tess 523 ligner paring paringkallelsen vi saring paring i 311 (Αὐτὸς δὲ ὁ θεὸς καὶ πατὴρ ἡmicroῶν καὶ ὁ

κύριος) men her ser vi at det er ldquofredens Gudrdquo og ikke Kristus som blir paringkalt for aring hellige

tessalonikerne for at de ikke kan klandres for noe ldquonaringr varingr Herre Jesus Kristus kommerrdquo

Dermed gir det mening ogsaring aring karakterisere dette som en eskatologisk oslashnskeboslashnn

548 Aringndens plass i boslashnn

Rom 826-34

Aringnden har ogsaring en funksjon i boslashnn hos Paulus og det er som forbeder ndash Rom 826-27 ldquoParing

samme maringte kommer ogsaring Aringnden oss til hjelp i varingr svakhet For vi vet ikke hva vi skal be om

(προσευξώmicroεθα) for aring be rett men Aringnden selv garingr i forboslashnn (ὑπερεντυγχάνει) for oss med

sukk uten ord 27 Og han som gransker hjertene vet hva Aringnden vil for Aringnden ber for

(ἐντυγχάνει) de hellige etter Guds viljerdquo

Her er altsaring Aringnden selv subjektet for handlingen i disse to versene som forbeder Det er verdt

aring merke seg at Kristus Jesus ogsaring beskrives som forbeder i samme perikope (Rom 834)

ldquoHvem kan da fordoslashmme Kristus Jesus er den som doslashde ja mer enn det han sto opp og

sitter ved Guds hoslashyre haringnd og han ber for ossrdquo (ἐντυγχάνει) Her gis altsaring Kristus og Aringnden

samme funksjon336 som forbedere I varingr sammenheng er det saeligrlig interessant at Kristus

beskrives som forbeder dvs paring ldquovaringr siderdquo som en deltaker i tilbedelsen og ikke da en man

336 Sml v 27 og 34 hvor baringde Aringnden og Kristus er subjekt for verbet ἐντυγχάνω Kristus er ogsaring forbeder i Hebr 725

104

ber til Dette betyr imidlertid ikke at man ikke finner appeller til den oppstandne hos Paulus

Det indikerer derimot at Kristus er med paring begge sider dvs en som appellerer ber for ldquoossrdquo

samtidig som han er en som de troende selv kan appellere til som ogsaring Fitzmyer bekrefter

Christ acts as the mediator not only of Godrsquos acticity toward human beings but also of

human praise and honor of God especially in his status as the risen Lord337

I Fil 119 nevnes ogsaring Aringnden i sammenheng med boslashnn men paring en litt annen maringte enn i

teksten ovenfor ldquoFor jeg vet at dette skal bli til frelse for meg ved at dere ber for meg og Jesu

Kristi Aringnd hjelper megrdquo

Paulusrsquo frelse vil her komme ved (διὰ) boslashnnene til filipperne og ved at Jesu Kristi Aringnd hjelper

ham og dette vil gjoslashre ham i stand til aring frikjenne seg selv fra under hans rettergang ettersom

han skriver til dem i fangenskap Jesu Kristi Aringnd kan ikke vaeligre noe annet her enn Den

Hellige Aringnd

Ved andre steder oppfordrer Paulus ogsaring at de troende ber for ham i hans harde og farlige

arbeid ved spre evangeliet (Rom 1530-32 2 Kor 111 1 Tess 525 Filem 122)338

549 Andre boslashnnetekster

1 Kor 1622

ldquoDen som ikke elsker Herren forbannet vaeligre han Marana tardquo

At Paulus her ikke oversetter det arameiske microαράνα θά og bare transkriberer det er en klar

indikasjon paring at dette var et uttrykk som korinterne kjente godt til til tross for deres ikke-

joslashdiske bakgrunn339 Uttrykket ldquomarana tardquo blir ofte oversatt med ldquovaringr Herre komrdquo Ettersom

uttrykket naturligvis ble skrevet uten mellomrom i de tidligste manuskriptene kan man ogsaring

dele opp uttrykket til ldquomaran athardquo som vil bety ldquovaringr Herre har kommetrdquo Men en appell til

Kristus om at han maring komme virker mer sannsynlig ogsaring ettersom mange mener at Aringp 2220

(ἔρχου κύριε Ἰησου) er en oversettelse av det arameiske uttrykket Denne eskatologiske

appellen om at Jesus maring komme fra himmelen staringr ogsaring godt til den sterke troen hos Paulus

og de foslashrste kristne om at Jesu gjenkomst var naeligrvaeligrende340 Det blir ofte foreslaringtt at dette

337 Fitzmyer Romans A New Translation with Introduction and Commentary 244 338 Dette finner vi ogsaring i Ef 619 Kol 43 2 Tess 31-2 339 Dette uttrykket er ogsaring gjengitt direkte (uten oversettelse) i Didache 106 I Gal 46 og Rom 815 omtales Gud som abba det arameiske ordet for ldquofarrdquo som ogsaring tillegges Jesus i Mark 1436 340 1 Kor 1551 1 Tess 415-17 ellers ogsaring Apg 111 319-21 Aringp 2220

105

uttrykket ble brukt ved nattverdsfeiringen og at haringpet om Jesu gjenkomst var en viktig del av

dette maringltidet jf 1 Kor 1126 ldquoFor hver gang dere spiser dette broslashdet og drikker av begeret

forkynner dere Herrens doslashd helt til han kommerrdquo Uttrykket ble nok sannsynligvis brukt i

flere enn eacuten kontekst som Eriksson foreslaringr341 og nattverdsmaringltidet var neppe den eneste

gangen korinterne bad inntrengende om Jesu gjenkomst Dette ser altsaring ut til aring vaeligre en appell

til Kristus som naturligvis var naeligrt knyttet til Paulusrsquo forstaringelse av Kristi rolle i eskatologiens

gang Men er denne anmodningen annerledes enn for eksempel en anmodning til Elias som

ogsaring skulle komme igjen Elias ble tatt opp til himmelen uten aring doslash (2 Kong 211-12) og som

i tilfellet med Enok skapte dette ogsaring spekulasjoner og her ved at han skulle komme igjen foslashr

Herrens dag342 I Mark 1535-36 naringr Jesus skriker ut sitt klagerop tror noen tilskuere at han

roper (φωνεῖ) paring Elias Likevel har vi ikke noen eksempler i Det andre templets joslashdedom paring

appeller som ble gjort til Elias om hans gjenkomst eller som et rop om hjelp Det som

imidlertid er verdt aring merke seg er at Mark 1535-36 viser at Jesu samtidige kunne tenke seg en

appell til en som hadde blitt rykket opp til himmelen om aring komme igjen til jorden Ville dette

da vaeligrt noe annet enn en appell til en opphoslashyd skikkelse om aring oppfylle haringpene som var

knyttet til ham Paring samme maringte med 1 Kor 1622 synes maranatha aring vaeligre en appell rettet

direkte mot Jesus om at han maring komme igjen om at han maring oppfylle haringpet som er knyttet til

hans gjenkomst

Hurtado kommenterer riktig at mareh ble brukt i en rekke kontekster i foslashr-kristne tekster og

at det ikke foslashlger noen automatikk i at en skikkelse kalt mareh var guddommelig Hurtado tar

imidlertid dette enda et steg videre

ldquoThe term is used sometimes however as a title for God in Aramaic Jewish writings

of the time and so the use of it as a title for Christ could connote a view of him as

likened to God Against some earlier claims nothing requires us to think that the title

was not capable of this connotation As a matter of fact there are good reasons for

concluding that the use of marecirch for Christ did connote the conviction that he had

been made to share in divine glory and transcendence and therefore was to be

reverenced in terms and actions characteristically reserved for Godrdquo343

Her ser det naeligrmest ut til at tittelen i 1 Kor 1622 faringr sin betydning ut ifra hvordan mareh er

brukt i den foslashr-kristne arameiske litteraturen og ikke hvordan tittelen brukes i denne teksten 341 Anders Eriksson Traditions as Rhetorical Proof Pauline Argumentation in 1 Corinthians (Gleerup 1998) 117 342 Se saeligrlig Mal 45 ldquoSe jeg sender profeten Elia til dere foslashr Herrens dag kommer den store og skremmenderdquo men ogsaring Mark 615 828 Joh 121 343 Hurtado One God One Lord Early Christian Devotion and Ancient Jewish Monotheism 107

106

og igjen velger Hurtado eacuten betydning for tittelen uten aring argumentere for dette Bakgrunnen for

titlene κύριος mareh og adon i foslashr-kristen tid er naturligvis interessant for bruken i Det nye

testamentet men verken av eksemplene kan bestemme bruken og betydningen for disse titlene

i Det nye testamentet Her er det er bruken og kommunikasjonssituasjonen i Det nye

testamentet som er avgjoslashrende Eksempelet i 1 Kor 1622 viser at Jesus ble kalt ldquoHerrerdquo paring

arameisk og at denne bruken naturligvis maring tilskrives det palestinske joslashdekristne miljoslashet

Dette danner naturligvis en bakgrunn for Paulusrsquo bruk av tittelen κύριος Som vist i

gjennomgangen av dette ordet344 viser Paulusrsquo bruk av denne tittelen om Kristus en stoslashrre

betydningsnyanse enn simpelthen aring kalle Kristus for Gud Om Paulus derimot ikke hadde skilt

mellom κύριος-Gud og κύριος-Kristus slik han gjoslashr er det likevel en lang vei til aring anta at

tittelen i seg selv skulle baeligre begrunnelsen for at Kristus naring skal bli aktet ldquoin terms and

actions characteristically reserved for Godrdquo Ved boslashnn finner vi ikke hos Paulus et helt nytt

moslashnster om at boslashnn som var forbeholdt Gud naring rettes til Kristus Som vist rettes aldri det

eksplisitte boslashnnespraringket mot Kristus verken i de syv brevene eller hos resten av brevene som

tilskrives Paulus

2 Kor 121-10

Ettersom jeg garingr litt grundigere gjennom denne teksten gjengis hele tekstavsnittet

ldquoJeg maring altsaring skryte av meg selv enda det ikke tjener til noe Jeg kommer naring til de syner og

aringpenbaringer jeg har faringtt fra Herren 2 Jeg vet om et menneske i Kristus som for fjorten aringr

siden ble rykket bort til den tredje himmel ndash om han var i kroppen eller utenfor kroppen vet

jeg ikke Gud vet det 3 Men jeg vet at dette mennesket ble rykket bort til paradis ndash om han

var i kroppen eller utenfor kroppen vet jeg ikke Gud vet det ndash 4 og der fikk han hoslashre

usigelige ord som et menneske ikke har lov til aring uttale 5 Dette mennesket kan jeg skryte av

Men meg selv vil jeg ikke skryte av i saring fall bare av mine svakheter 6 Og selv om jeg skulle

oslashnske aring skryte ville jeg ikke vaeligre en daringre345 for det jeg sa ville vaeligre sant Men jeg lar det

vaeligre for jeg vil ikke at noen skal gjoslashre seg stoslashrre tanker om meg enn de faringr naringr de ser og

hoslashrer meg 7 For at jeg ikke skal bli hovmodig paring grunn av de hoslashye aringpenbaringene har jeg

faringtt en torn i kroppen en Satans engel som skal slaring meg ndash for at jeg ikke skal bli

hovmodig 8 Tre ganger ba jeg Herren om at den maringtte bli tatt fra meg (ὑπὲρ τούτου τρὶς τὸν

κύριον παρεκάλεσα ἵνα ἀποστῇ ἀπ᾽ ἐmicroοῦ) 9 men han svarte laquoMin naringde er nok for deg for

344 Se saeligrlig kap 322 og 323 345 Egen oversettelse av dette verset

107

kraften fullendes i svakhetraquo Derfor vil jeg helst vaeligre stolt av mine svakheter for at Kristi

kraft kan ta bolig i meg 10 Og derfor er jeg fylt av glede naringr jeg for Kristi skyld er svak blir

mishandlet er i noslashd forfoslashlgelser og vanskeligheter For naringr jeg er svak da er jeg sterkrdquo

Kontekst

Gjennom hele dette 2 Korinterbrev og saeligrlig i kapittel 11-12 ser vi at Paulus forsoslashker aring

argumentere for og bevise hans apostelkall Dette ser vi ogsaring i 121-10 hvor han maring ty til skryt

om aringpenbaringene han har faringtt fra ldquoHerrenrdquo (v1) for aring bygge opp sin egen autoritet

Perikopen 2 Kor 1121b-1213 hvor Paulusrsquo kjemper kraftig for sitt apostelskap kalles ofte for

ldquoFoolrsquos speechrdquo346

La oss naring garing inn i teksten hvor Paulus snakker om aringpenbaringene fra Herren

Hvem er ldquoHerrenrdquo

Det foslashrste vi maring ta stilling til i behandlingen av 2 Kor 121-10 er hvem som er ldquoHerrenrdquo i vers

1 og 8 Det foreslarings ofte at det er Kristus som er ldquoHerrenrdquo i begge tilfellene347 Som vi har sett

tidligere er Paulusrsquo bruk av κύριος mildt sagt komplisert og ikke minst mer komplisert enn

hva mange forskere erkjenner Men er det noen faktorer som kan tilsi at ldquoHerrenrdquo i dette

tilfellet er Gud og ikke Kristus

Det snakkes ofte om at Paulus lager en ldquoteologi om svakhetrdquo hvor svakhet er stedet for

aringpenbaring av den guddommelige kraft I 1 Kor 1 snakker Paulus om Guds og menneskers

visdom og i vers 18 beskriver han ldquoordet om korsetrdquo som ldquoGuds kraftrdquo (δύναmicroις θεου) og

beskriver i vers 24 Kristus selv som Guds kraft (θεοῦ δύναmicroιν) En mulighet kan dermed vaeligre

at det er Gud som svarer Paulus i 2 Kor 129 ldquomin naringde er nok for deg for kraften [ie ldquoGuds

kraft]348 fullendes i svakhetrdquo og at Paulus snakker om ldquoKristi kraftrdquo i vers 10 ettersom Kristus

er ldquoGuds kraftrdquo paring tilsvarende maringte i 1 Kor 1 Denne tolkningen er imidlertid krevende Det

synes bedre aring snu det rundt

Ettersom Kristus beskrives som ldquoGuds kraftrdquo i 1 Kor 1 kan det ogsaring vaeligre mer sannsynlig at

det skjer en veksling i spraringket ved at siden Jesus er ldquoGuds kraftrdquo kan man like gjerne snakke

346 Jf bla Harris The Second Epistle to the Corinthians A Commentary on the Greek Text 729 347 Bla Richardson Pauls Language About God 277 Dunn Did the First Christians Worship Jesus The

New Testament Evidence 34Harris The Second Epistle to the Corinthians A Commentary on the Greek Text 861-63 348 Som Harris ogsaring riktig bemerker ldquoOnly if ὁ κύριος in v 8 referred to God could δύναmicroις in v9a refer to Godrsquos powerrdquoHarris The Second Epistle to the Corinthians A Commentary on the Greek Text 863 note 187

108

om ldquoKristi kraftrdquo og ldquokraftenrdquo i vers 9 underforstarings som ldquoKristi kraftrdquo Som vi har sett i

tilfellet med naringden forekommer det en viss ldquovekslingrdquo av ord mellom Gud og Kristus dvs

ldquoan attribute of God becomes an attribute of Christrdquo349 Paring samme maringte som at man kan si at

Kristus er mediator for Guds naringde (ogsaring i v 9 hvor Kristus snakker om ldquomin naringderdquo) er

Kristus ogsaring mediator for Guds kraft Det faktum at det nesten alltid er Kristus som er

ldquoHerrenrdquo hos Paulus med unntak av forekomster i sitater fra den hebraiske bibel gjoslashr det

ogsaring sannsynlig at ldquoHerrenrdquo her er Kristus Aring forkynne ldquoKristus Jesus som Herrerdquo (2 Kor 45)

er en saringpass integrert del i paulinske kerygma at det store flertall av forskere erkjenner at det

er Jesus som er Herren i vers 1 og 8 Med dette som utgangspunkt la oss garing litt dypere inn i

teksten

Vers 1-10

I varingr tekst snakker Paulus om da han ldquofor fjorten aringr sidenrdquo ble rykket bort til paradis hvor han

fikk hoslashre ldquousigelige ord som et menneske ikke har lov til aring uttalerdquo (v4) Videre uttrykket i

vers 7 ἐδόθη microοι σκόλοψ τῇ σαρκί ser ut til aring reflektere en ldquoguddommelig passivrdquo dvs at Gud

er den implisitte agenten350 Det som er interessant her er at ldquotornen i kjoslashdetrdquo ble gitt av Gud

samtidig som den ble brukt av ldquoen Satans engelrdquo Dette betyr imidlertid ikke at Gud virker

gjennom Satan eller at det er en aringndskamp mellom to krefter men heller at Satan er aktiv

samtidig som Gud og det ved Guds tillatelse I vers 8 boslashnnfaller Paulus ldquoHerrenrdquo om at ldquodenrdquo

(σκόλοψ τῇ σαρκί) maring bli tatt bort fra han I lys av 2 Korinterbrev som helhet synes denne

ldquotornen i kjoslashdetrdquo aring vaeligre forbundet med Paulus lsquosvakheter og med mange andre ulike ting som

har rammet ham i og gjennom hans aposteltjeneste Appellen til Kristus i vers 8 ser aringpenbart

ut til aring ha skjedd i ettertid av opprykkelsen som skjedde fjorten aringr tidligere351 Ordet som

brukes om Paulusrsquo appell er aoristformen av verbet παρακαλέω Dette ordet som Paulus

bruker veldig ofte i sine formaninger har flere betydninger avhengig av konteksten det staringr i

I evangeliene blir dette vanligvis brukt for aring beskrive anmodninger til Jesus for hjelp enten

ved helbredelse (feks Mark 822 Matt 85) eller for aring be noen om aring gjoslashre oppfylle en

foresposlashrsel (feks Mark 517-18) men ordet kan ogsaring brukes i betydningen ldquotroslashsterdquo og

ldquooppfordre BDAG kategoriserer varingr tekst under betydningen summon to onersquos aid call upon

349 Richardson Pauls Language About God 277 jf fotnote 49 ovenfor 350 Som ogsaring i ἁρπαγέντα (v2) og ἡρπάγη (v4)Harris The Second Epistle to the Corinthians A Commentary

on the Greek Text 855-56 351 Mot Harris maring det bemerkes at ldquotornen i kjoslashdetrdquo synes aring vaeligre forbundet med Paulusrsquo svakheter og med mange andre ulike ting som har rammet ham i og gjennom hans aposteltjeneste og ikke bare noe som han bad Herren om aring fjerne rett etter opprykkelsen for ldquofjorten aringr sidenrdquo Se ibid

109

for help352 hvilket staringr bra til konteksten i versene 7-8 Hvis Paulus ville uttrykke at han

appellerte ofte til Herren om dette er det som Harris bemerker353 merkelig at han ikke

bruker πολλάκις (822 112326-27) Eller dersom τρὶς skulle fremheve intensiteten i hans

oslashnsker ville ikke da παρακαλέω blitt uttrykt sammen med et ord som πολλὰ (Mark 51023)

eller σπουδαίως (Luk 74) Om παρεκάλεσα er en konstaterende aorist som uttrykker tre

punktuelle handlinger ved samme tidspunkt eller ved tre forskjellige tidspunkt er ut ifra denne

konteksten vanskelig aring si noe om

Det viktigste er imidlertid aring merke seg at Paulus appellerte til Herren tre ganger og at Herren

ikke boslashnnhoslashrte ham for at Paulus ikke skulle bli ldquooppblaringstrdquo Aoristformen ser ut til aring indikere

at dette (aring ta bort ldquotornen i kjoslashdetrdquo) var noe Paulus ldquobarerdquo bad om disse tre ganger og at han

ikke fortsatte med dette etter boslashnnesvaret Vi faringr ikke vite noe om hvordan Paulus fikk

boslashnnesvaret om han fikk det i en droslashm eller i et syn eller noe liknende

Bruk av παρακαλέω i en boslashnnekontekst

Det er verdt aring merke seg at παρακαλέω eller παράκλησις aldri er brukt i betydning boslashnn i Den

joslashdiske bibel eller i Det nye testamentet354 Hovedbruken er en anmodning oppfordring

formaning og troslashst Dette eksempelet kan likevel skille seg ut som et unikt tilfelle Dette

verset forekommer i en aringpenbar privat kontekst men kan man atskille boslashnn i en privat

kontekst fra boslashnn i en offentlig kultisk kontekst Bultmann setter opp et skille her og hevder

at boslashnn direkte til Kristus bare skjedde ldquooutside of formal liturgical worshiphellip in the lives of

individualsrdquo355 Hurtado gjoslashr sannsynligvis rett i aring avvise dette skillet ettersom det skaper en

anakronistisk tilnaeligrming til fenomenet356 Samtidig erkjenner Hurtado at det finnes bevis for

at man brukte tradisjonelle liturgiske uttrykk men neppe et ferdig moslashnster Man kan anta at

liturgien kunne variere fra sted til sted uten et behov for aring lage en samlet ldquosalmebokrdquo som ble

brukt i alle menighetene men hva med Paulus-brevene Dersom Paulus ber en boslashnn til

Kristus paring samme maringte som han ofte ber til Gud er det likevel paringfallende at han ikke bruker

et tradisjonelt boslashnneverb som han alltid ellers bruker naringr han gjengir sine boslashnner Som

tidligere nevnt er aldri det eksplisitte boslashnnespraringket rettet mot Kristus men ved mindre

eksplisitt boslashnnespraringk som i dette tilfellet er situasjonen noe annerledes

352 BDAG παρακαλέω punkt 1 c 353 Harris The Second Epistle to the Corinthians A Commentary on the Greek Text 860 354 Det maring ogsaring bemerkes at παρακαλέω i sekulaeligr gresk var et vanlig ord for aring paringkalle en guddom for hjelp jf Gerhard Kittel Geoffrey W Bromiley and Gerhard Friedrich Theological Dictionary of the New Testament (Grand Rapids Mich Eerdmans 1985) 775 355 Rudolf Bultmann Theology of the New Testament (Lond SCM Press 1974) 1128 356 Hurtado One God One Lord Early Christian Devotion and Ancient Jewish Monotheism 105

110

Dette ordet er som nevnt brukt ofte i evangeliene357 om folks henvendelser til Jesus hvor

folket ber ham om hjelp ofte i forbindelse med tilfeller hvor de ber ham om helbredelse Paring

samme maringte er det ogsaring mulig at Paulus ber Herren om helbredelse Dette staringr da frem som et

eksempel paring at Paulus appellerer til den oppstandne og viser at han forstod Kristus som en

man kunne appellere til for hjelp sannsynligvis som en praktisk konsekvens ved at han at han

ansaring Jesus som aktiv ved Guds hoslashyre haringnd

5410 Flere boslashnnetekster

Her vil jeg ogsaring vurdere flere tekster som Hurtado mener er boslashnner rettet direkte mot

Kristus358 Hurtado mener det foreligger boslashnner til Kristus i naringde- og fredshilsenene

In other Pauline passages prayer to Christ seems reflected in the prayer-like

expressions such as ldquograce and peacerdquo greetings common at the beginning of his

letters and in the benedictions at their end359

Hurtado tolker altsaring naringde- og fredshilsene i begynnelsen av brevene (Rom 17 1 Kor 13 2

Kor 12 Gal 13 Fil 12 Filem 13) og velsignelsene i slutten av brevene (Rom 1620b 1 Kor

1623 Gal 618 1 Tess 528 Filem 125) som bevis paring boslashnn til Kristus Det hele konkluderer

han paring foslashlgende maringte

That these expressions are to be taken as genuine prayers is confirmed by 1 Thess

311-13 where in similar form of expression ldquoour God and Father himself and our

Lord Jesusrdquo are implored both to allow Paul to visit the Thessalonian church again and

to bless the believers richly so that they are prepared for the return of Christ360

Dette er virkelig en praktisk men lite troverdig maringte aring drive eksegese paring 1 Tess 311-13 kan

virkelig ikke bekrefte hvordan andre tekster i en helt annen kontekst ble forstaringtt Naringr man ser

naeligrmere paring tekstene og sammenligner dem ser man at det imidlertid er flere forskjeller enn

likheter mellom dem For det foslashrste er naringde- og fredshilsene standardiserte uttrykk som

357 Feks Matt 8534 1436 1829 Mark 140 523 656 732 822 Luk 74 841 358 Her bygger jeg paring Hurtado One God One Lord Early Christian Devotion and Ancient Jewish Monotheism 104-08 359 Ibid 105 360 Ibid 105

111

brukes i Paulusrsquo hilsener i begynnelsen av brevene Paring samme maringte er de liknende uttrykkene

i slutten av brevene (Rom 1620b 1 Kor 1623 Gal 618 1 Tess 528 Filem 125) ogsaring

standardiserte formularer som forekommer i slutten av brevene Verken av disse uttrykkene

har et verb i motsetning til 1 Tess 311 som har et verb (κατευθύναι) i optativ for aring uttrykke

et boslashnne-oslashnske361 Her paringkalles baringde Gud og Kristus for aring ldquofoslashre oss til dererdquo 1 Tess 311-13

staringr ogsaring midt inne i en perikope som er eksplisitt knyttet sammen med boslashnn jf 39-10

Konteksten for disse uttrykkene er altsaring svaeligrt forskjellige 1 Tess 311-13 kan altsaring ikke

bekrefte at naringde- og fredshilsener og liknende uttrykk ble forstaringtt som boslashnner

Dersom man skal kunne snakke om boslashnn direkte til Jesus slik Hurtado gjoslashr362 forutsetter det

at Paulus faktisk retter seg direkte til Jesus i boslashnn 363 Jesus og Gud er ikke her adressatene for

Paulusrsquo boslashnn Konteksten antyder imidlertid en annen betydning av disse tekstene som ogsaring

BDAG bekrefter i sin kommentar til ordet χάρις (3b) ldquoon the part of God and Christ the

context will show whether the emphasis is upon the possession of divine favor as a source of

blessings for the believerrdquo Konteksten avgjoslashr naturligvis meningen og BDAG plasserer alle

naringde- og fredshilsenene (Rom 17 1 Kor 13 2 Kor 12 Gal 13 Fil 12 Filem 13) under

denne beskrivelsen BDAG plasserer ogsaring 1 Kor 1623 og de liknende uttrykkene (Rom

1620b Gal 618 1 Tess 528 Filem 125) under denne beskrivelsen364

Som jeg tidligere har argumentert for365 boslashr disse tekstene best forstarings som ldquointercessory

prayersrdquo dvs at Paulus ber om at den guddommelige gunst maring vaeligre med dem han skriver til

som en slags forboslashnn og velsignelse for menighetene han skriver til366 Med dette mener jeg

mot Hurtado367 at Paulus ikke retter seg eksplisitt til Gud og Kristus i boslashnn men at forboslashnnen

heller har et underforstaringtt objekt

Naringr man ser paring hvordan disse naringde- og fredshilsene fungerer i brever ser man at Paulus alltid

avslutter med denne hilsenen foslashr han garingr over i en takksigelse til Gud (jf Rom 18-12 1 Kor

361Optativ er vanlig modus for aring uttrykke oslashnsker jf ogsaring 1 Tess 312 523 Rom 155 og 13 Wanamaker The

Epistles to the Thessalonians A Commentary on the Greek Text 141 Donfried kaller 1 Tess 311-13 for en ldquoeschatological wish-prayerrdquo Donfried 1 Thessalonians 362 Hurtado One God One Lord Early Christian Devotion and Ancient Jewish Monotheism 105 363 Jf ogsaring Bradshaws kritikk av Hurtado ldquoSome though certainly not all of the examples cited by Hurtado in his important studies on devotion to Jesus fall under the category of honor rather than the object of prayer as suchrdquo Paul Bradshaw God Christ and the Holy Spirit in Early Christian Praying in The Place of Christ in

Liturgical Prayer Trinity Christology and Liturgical Theology ed Bryan D Spinks (Collegeville Minn Liturgical Press 2008) 54 364 Se punkt 2 c i BDAGs kommentar om χάρις 365 Se kap 421-422 366 Barretts kommentar paring 1 Kor 13 ser ogsaring ut til aring forutsette at dette er en forboslashnn ldquoWhen one Christian wishes grace and peace to another he prays that he may apprehend more fully the grace of God in which he already stands and the peace he already enjoysrdquo Barrett A Commentary on the First Epistle to the Corinthians 35 367 Hurtado One God One Lord Early Christian Devotion and Ancient Jewish Monotheism 105

112

14-9 Fil 13-11 Filem 14-6) med unntak av Galaterbrevet og 2 Korinterbrev hvor det er

spesielle hensyn som gjoslashr at denne overgangen utelates368 I takksigelsene rettes all takk mot

Gud og der hvor boslashnn nevnes er disse alltid rettet mot Gud (jf Rom 19 Fil 13-4 1 Tess

12 Filem 14)369 Innenfor disse kontekstene er boslashnn alltid rettes direkte mot Gud Dermed

ville det altsaring vaeligre rart om Gud ikke ogsaring ville vaeligre det underforstaringtt objektet av Paulusrsquo

forboslashnn

55 Oppsummering av hvem Paulus retter sine boslashnner mot

I denne gjennomgangen har jeg naring garingtt igjennom de syv ubestridte Paulus-brevene for aring proslashve

aring etablere et slags grunnmoslashnster i forhold til hvem boslashnnene rettes mot i de syv brevene

Gjennomgangen av de tradisjonelle boslashnneordene (i kap 541-543) viste at ingen andre enn

Gud er den implisitte eller eksplisitte mottaker av boslashnn Ved disse ordene var heller ikke

Kristus med i konteksten ved at han feks hadde en mellomfunksjon ved at man ber gjennom

Kristus I tekster hvor Paulus synes aring snakke om hva som skjer i gudstjenesten er ogsaring Gud

den implisitte og eksplisitte mottaker av boslashnn

Gjennomgangen av takkeavsnittene hos Paulus (544) viste at Paulus alltid takker Gud men

at Kristus ofte er innholdet i hva Paulus takker Gud for Paulus takker derfor Gud bla for

ldquoden naringde som er gitt dere i Kristusrdquo (1 Kor 14) Han takker ogsaring Gud for forloslashsningen han

har gitt menneskeheten ved Kristus (Rom 722-25) I 2 Kor 96-15 ser det ut til at Paulus

oslashnsker aring gi korinterne et guddommelig forbilde for aring gi en gave til Jerusalem-kirken ved at

Gud gav Kristus som igjen var rik men ble fattig for ldquoderes skyld saring dere skulle bli rike ved

hans fattigdomrdquo (2 Kor 89) Klimakset i dette er at Paulus takker Gud for sin gave Kristus i

2 Kor 915

I Rom 18 takker Paulus Gud ved Jesus Kristus370 fordi hele verden har hoslashrt om romernes tro

Her kan man tenke seg at Kristus er mediator ved det at han hans doslashd hadde aringpnet opp og

sikret veien inn til Guds naeligrvaeligr og dermed gjort tilbedelsen virkningsfull Dermed gir deg 368 En takksigelse i Galaterbrevets polemiske kontekst ville vaeligrt unaturlig ettersom Paulus er misfornoslashyd og under seg over at galaterne vender seg bort fra ldquoham som har kalt dere ved Kristi naringde og til et annet evangeliumrdquo (Gal 16) I 2 Kor 13 setter Paulus opp en beraka (Εὐλογητὸς ὁ θεὸς) i stedet for en takksigelse hvilket foslashrer til en annen struktur Se OBrien Introductory Thanksgivings in the Letters of Paul 233-34 369 Ogsaring i de deutero-paulinske brevene Ef 115 Kol 13 2 Tess 111 2 Tim 13 370Fitzmyers kommenterer boslashnnemoslashnsteret hos Paulus ldquoFor Paul genuine prayer is addressed to God the Father through Christ his Son in the holy Spiritrdquo Fitzmyer Romans A New Translation with Introduction and

Commentary 518 Det sposlashrs likevel om man kan generalisere hele boslashnnemoslashnsteret ut ifra noen faring eksempler hvor Paulus taker Gud ldquoved Kristusrdquo

113

ogsaring mening i denne sammenheng aring si at διὰ Ἰησοῦ Χριστοῦ betyr ldquothe basis and validation

of prayerrdquo371 I mange av disse tilfellene reflekterer ogsaring Paulusrsquo bruk av διὰ Χριστοῦ tilgang

til Gud eller bevegelse tilbake til Gud372 Gud er ikke bare kilden men ogsaring maringlet i Paulusrsquo

teologi og her Det ultimate maringl for all takk373 1 Kor 1123-24 gjengir Jesu ord ved

innstiftelsen av nattverden Her presenteres Jesus som en from joslashde som selv holder

takkeboslashnnen for maringltidet

Punkt 545 viste at alle velsignelser rettes mot Gud identifisert som ldquovaringr Herre Jesu Kristi

Farrdquo (2 Kor 13 1131)

Gjennomgangen av ordet δοξάζω i punkt 546 viste at for Paulus saring skal Gud takkes og

lovprises som Gud (Rom 121) ogsaring identifisert som ldquovaringr Herre Jesu Kristi Farrdquo (Rom 156)

Gjennomgangen av paringkallelser i punkt 547 viste ogsaring at i eacuten tekst (1 Tess 311-13) blir

Herren Jesus Kristus paringkalt sammen med Gud for aring lede Paulusrsquo vei til tessalonikerne Denne

teksten forekommer i en kontekst som handler om boslashnn til Gud (vers 9-10) og anmodningen i

vers 11-13 fungerer som en repetisjon av Paulusrsquo sterke oslashnske om aring komme for aring styrke deres

tro og fremstaringr da som klimakset av hovedtemaet i 217-310 I andre paringkallelser blir Gud

alene paringkalt (1 Tess 523 Rom 15513)

Gjennomgangen av Aringndens plass i punkt 548 viste at Aringnden og Kristus gis samme funksjon

som forbedere (Rom 826-34)374 og viser at Kristus ikke bare er mediator for Guds aktivitet

mot mennesker men ogsaring for menneskers aktiviteter mot Gud

Gjennomgangen av ldquoandre boslashnneteksterrdquo i punkt 549 viste to interessante tekster I 1 Kor

1622 forekommer det en klar appell til Kristus om at han maring komme igjen Denne appellen

som naturligvis lett kan forstarings som boslashnn er naeligrt knyttet til Jesu rolle i eskatologien og kan

dermed betegnes som en slags eskatologisk oslashnskeboslashnn I 2 Kor 121-10 boslashnnfaller Paulus den

oppstandne om aring ta bort ldquotornen i kjoslashdetrdquo men han blir ikke boslashnnhoslashrt for at han ikke skal bli

hovmodig og for at ldquokraften skal fullendes i svakhetrdquo

371 Ibid 244 372Richardson Pauls Language About God 252 373 Jf Ibid 252 men ogsaring Harris ldquofor him [Paulus] the praise and glory of God always was the highest good and ultimate goal (Rom 157 1 Cor 1031 Eph 112 14 Phil 211)rdquo Harris The Second Epistle to the

Corinthians A Commentary on the Greek Text 650 374 Sml med hoslashyestepresten Jesus i Hebr 725

114

551 Konklusjon

Konklusjonen som trekkes her er naturligvis naeligrt knyttet til tesen jeg skrev ut i punkt 53

Det tradisjonelle og mest eksplisitte boslashnnespraringket er utelukkende rettet mot Gud Hvis man

skal snakke med pinlig noslashyaktighet saring ble ldquoboslashnnrdquo rettet mot Gud og ikke mot Kristus i

tilbedelsen blant de tidligste menighetene Med mindre eksplisitt boslashnnespraringk finner vi likevel

ogsaring noen faring appeller rettet mot Herren Jesus Kristus Disse appellene indikerer at de tidligste

kristne ansaring Jesus som aktiv ved Guds hoslashyre haringnd som en man kunne appellere til og som en

man appellerte til for hans gjenkomst Likevel er disse appellene svaeligrt begrenset i omfang

Dersom Paulus ber en boslashnn til Kristus paring samme maringte som han ofte ber til Gud er det likevel

paringfallende at han ikke bruker et tradisjonelt boslashnneverb som han alltid ellers bruker naringr han

gjengir sine boslashnner At de typiske boslashnneverbene aldri er rettet mot Kristus tyder paring en gradert

ldquodevotionrdquo slik at hengivenhet til Gud og hengivenhet til Kristus ikke kan settes paring like fot

Hensikten med aring garing igjennom Paulus-brevene var for aring se om man kunne finne direkte boslashnn i

de tidligste vitnesbyrdene i Det nye testamentet Hurtado mener at den kristne mutasjonen

den nye varianten av joslashdisk monoteisme som han kaller binitarisk monoteisme kom som en

eksplosjon og ikke som en utvikling over tid Dersom Hurtado har rett i dette og at boslashnn til

Kristus (som ett av seks punkter i mutasjonen) kom som en eksplosjon uten utviklingstrekk

er det svaeligrt paringfallende at alt det tradisjonelle og eksklusive boslashnnespraringket utelukkende er brukt

om Gud aldri om Kristus375 Gjennomgangen av boslashnnemoslashnsteret i de syv Paulus-brevene

kan etter min mening ikke karakteriseres som binitarisk Dette viser igjen Paulusrsquo dype

teosentriske fokus Dette viser at dette temaet er betydelig mer nyansert enn hva Hurtado

erkjenner376

375 Hurtado er mer forsiktig i uttrykksmaringten i Origins hvor han erkjenner at i NT lsquoany direct prayer or appeal to Christ is always to be framed by the sovereignty of the one God and is in fact very limited in scope and frequencyrsquo Hurtado At the Origins of Christian Worship The Context and Character of Earliest Christian

Devotion 104 Dette tones imidlertid ned baringde i Hurtado Lord Jesus Christ Devotion to Jesus in Earliest

Christianity 138-40 og Hurtado One God One Lord Early Christian Devotion and Ancient Jewish

Monotheism 104-08 376 Jungmanns observasjon er ogsaring viktig ldquoLooking back over the first centuries of the Christian era we may come to this conclusion to judge from all that survives in documents and accounts of the Churchrsquos life in this period liturgical prayer in regard to its form or address keeps with considerable unanimity to the rule of turning to God (repeatedly described as the Father of Jesus Christ) through Christ the High Priesthellip It was not until the end of the fourth century that we meet by way of exception prayers to Christ the Lord and these are not within the eucharistic celebration proper but in the pre-Mass and in baptismrdquo J A Jungmann The Place of Christ in

Liturgical Prayer (London Chapman 1965) 164-6

115

6 Tilbedelsen og monoteisme

I dette kapittelet skal jeg ta opp traringden til det stoslashrre temaet i mitt andre forskningssposlashrsmaringl

Ble Jesus tilbedt Jeg skal ogsaring svare mer direkte paring om de foslashrste kristnes utviklet en ny

variant av monoteisme ldquobinitarisk monoteismerdquo som Hurtado kaller den

61 Utfordringer

Jeg skal naring forsoslashke aring ta opp traringden til det store sposlashrsmaringlet Ble Jesus tilbedt av de tidligste

kristne Skjedde det en mutasjon i joslashdisk monoteisme Foslashrst skal jeg ta opp Hurtados tese om

ldquodivine agencyrdquo for aring sette temaet inn i konteksten av hans tese Jeg skal paringpeke noen kritiske

punkt ved hans tese samtidig som jeg vurderer hans metode og tilnaeligrming til disse

sposlashrsmaringlene

611 ldquoDivine agencyrdquo

Jeg skal naring forsoslashke aring ta traringden opp igjen til Hurtados tese om ldquodivine agencyrdquo konseptet som

de joslashdekristne tok med i betraktning for aring ordne kristologien i forhold til monoteismen

Gjennom kapittel eacuten til fire i hans One God One Lord streber han sterkt aring argumentere for at

ldquodivine agencyrdquo ikke endret monoteismen Her forsoslashker han aring vise at personifiserte

guddommelige attributter ikke skapte noen form for hypostasering samtidig som han

argumenterer for at opphoslashyde patriarker og erkeengler forble atskilte fra Gud og var

underordet Ham De joslashdiske forfatterne var dermed forsiktige og opprettholdte et gap mellom

Gud og verden Joslashdene tilbad tross alt ikke disse skikkelsene ifoslashlge Hurtado Men hvordan

kunne de tidlige kristne da bruke konseptet om ldquodivine agencyrdquo for aring loslashse problemet ved en

kultisk opphoslashyelse av Jesus ved siden av Gud Dersom Jesus bare var som en av de andre

hovedagentene i den joslashdiske litteraturen da ville det ikke ha skjedd noen foslashrt til noen endring

i monoteismen Og dersom Jesus ble beskrevet med konseptet om ldquodivine agencyrdquo som disse

andre guddommelige agentene ville ikke nettopp dette ha hindret dem i aring tilbe ham paring

samme maringte som med disse andre skikkelsene heller ikke ble tilbedt Dersom troen paring

ldquodivine agencyrdquo ikke paringvirket monoteismen hvordan kan den da forklare mutasjonen av

116

joslashdisk monoteisme Dette viser enda et problem ved Hurtados bruk av ldquodivine agencyrdquo som

forklaringsmodell for hvordan man kunne forsone kristologien med monoteismen

612 Erfaringsteologi som forklaringsmodell paring et historisk fenomen

Hurtado forsoslashker heller aring forklare opprinnelsen for ldquoden kristne mutasjonenrdquo med bakgrunn i

religioslashse erfaringer ved at de foslashrste kristne kort tid etter oppstandelsen fikk kraftfulle

opplevelser som ble forstaringtt som guddommelige aringpenbaring377 Hurtado hevder at ldquosuch

experiences were not the simple products of prior christological convictions but were often

the generative cause of christological convictionsrdquo378 Den kristne mutasjonen som inneholdt

en ldquoeksplosjonrdquo av kristologiske overbevisninger kom naeligrmest ned fra himmelen selv

Dermed ansaring de ikke bare denne redefinisjonen som legitim men ogsaring som noe Gud krevde

av dem ifoslashlge Hurtado379 Jeg skal naring peke paring noen problemer med denne tilnaeligrmingen

I og med at Hurtados analyse av monoteismen i varingr periode viser at den naeligrmest var i en uroslashrt

tilstand380 er det tvilsomt at de tidlige joslashdekristne ville ha skilt seg saring mye ut fra deres joslashdiske

broslashdre ved aring skape en saring ny og radikal form for monoteisme ndash og det uten bakgrunn i noe

Jesus selv hadde sagt381 Dersom Jesus selv hadde argumentert for dette maringtte hans

begrunnelse likevel vaeligre fundert i skriftene som var joslashdedommens fundament I et forsoslashk paring

aring bygge opp sin tese om at Jesus ble tilbedt hevder Hurtado at det var de kristnes tilbedelse av

Jesus og opphoslashyelse av ham som fikk Saul av Tarsus til aring forfoslashlge dem ldquoprominent among

his [SaulsPaulusrsquo] reasons for proceeding against the early Jewish Christians was his outrage

over their claims about Jesus and their reverence of himrdquo382 Foslashr Paulusrsquo omvendelse kan man

slutte ifoslashlge Hurtado ldquothat his [Paulusrsquo] previous opposition had been directed against just

the sort of view of Jesus as he felt divinely directed to embrace in his conversionrdquo383 Av flere

grunner er dette usannsynlig etter min mening Den stoslashrste grunnen er stillheten om

kontroverser i brevene omkring dette og hva Paulus faktisk selv sier om hvorfor han forfulgte

sine Jesus-troende joslashdiske broslashdre Jeg vender meg naring til dette ettersom Hurtado bruker

377 Se saeligrlig Hurtado Lord Jesus Christ Devotion to Jesus in Earliest Christianity 64-74 378 Hurtado One God One Lord Early Christian Devotion and Ancient Jewish Monotheism 120 379 Ibid 11 380 Monoteismen var uroslashrt ettersom de ifoslashlge Hurtado brukte konseptet om ldquodivine agencyrdquo De tilbad heller ingen av disse skikkelsene 381 Jf ogsaring Paul A Rainbow Jewish Monotheism as the Matrix for New Testament Christology A Review Article Novum testamentum 33 no 1 (1991) 88-90 382 Hurtado How on Earth Did Jesus Become a God Historical Questions About Earliest Devotion to Jesus 34 383 Ibid 34-36 ogsaring 69-74 Hurtado Lord Jesus Christ Devotion to Jesus in Earliest Christianity 175-76

117

stillheten over kontroverser i brevene for aring sannsynliggjoslashre sin tese Hurtado bruker

ldquostillhetenrdquo derimot som et sterkt indisium paring at mutasjonen var ubestridt paring 50-tallet

613 En ny monoteisme Stillhet over kontroverser

For det foslashrste er stillheten over kontroverser i Paulus-brevene svaeligrt paringfallende dersom det

skjedde en radikal mutasjon innen joslashdisk monoteisme Ut ifra Paulus-brevene og Acta kan

man anta at Paulus ikke akkurat var en type som var redd for aring ta opp ting dersom han var

uenig med noen og han er heller ikke redd for aring nevne at folk er uenige med ham384 Naringr man

ser hvor mye braringk det ble angaringende omskjaeligrelsen og om sposlashrsmaringlet om hedningkristne maringtte

omskjaeligres for aring bli ldquokristnerdquo hvor mye mer kan man ikke da anta at det ville blitt braringk

dersom man endret monoteismen kjernepunktet i den joslashdiske tro Troen paring eacuten Gud og at man

bare skulle tilbe Ham synes aring ha vaeligrt det store kjennetegnet paring joslashdene paring denne tiden Av

nettopp denne grunn var joslashdene fritatt ofringen til romernes guder og til keiseren385 Under

Antiokus Epifantes ville mange joslashder heller gi sitt liv for aring forsvare den joslashdiske tradisjon

fremfor aring tilbe Zeus som oslashverste Gud (2 Makk 61-12) Stillheten i Paulus-brevene og i hele

Det nye testamentet om noen som helst konflikt om hvordan Kristus ble aktet i den kultiske

tilbedelseskonteksten trenger altsaring ikke aring indikere at dette naring hadde blitt ubestridt og allment

akseptert Saeligrlig i Galaterbrevet og Romerbrevet ville dette vaeligrt beroslashrt hvor Paulus veldig

direkte tar del i sposlashrsmaringl som handler om tradisjonell joslashdisk tro som han stoslashter paring under hans

misjon386 Stillheten og mangelen paring kontroverser omkring dette ser heller ut til aring indikere at

en mutasjon ikke hadde skjedd i joslashdisk monoteisme

For det andre tar Hurtado lite hensyn til hva Paulus selv faktisk sier om hvorfor han forfulgte

de kristne I Fil 36 uttrykker Paulus eksplisitt at hans forfoslashlgelse var motivert av hans

brennende nidkjaeligrhet ldquoi forhold til iver forfoslashlger av kirken i forhold til rettferdighet etter

loven uklanderligrdquo387 Implikasjonen av Paulusrsquo andre erindring av hans foslashr-ldquokristnerdquo fortid

og omvendelse peker samme vei som Fil 36

384 Se bla Gal 2413 Fil 32 2 Kor 1113 385 Keiseren Gaius Caligula ser imidlerid ut til aring krevd at de skulle ofre direkte til ham og ikke bare paring vegne av

ham til se Leg Gai 353-56 saeligrlig 357 232 North kommenterer denne teksten rdquoFor the Judaism for which Philo is spokesman and here he is probably speaking for all observant Jews there is a lsquofundamental differencersquo (SRF Price) between sacrifice foron behalf of (ὑπέρ) and sacrifice to (dativerdquo J Lionel North Jesus and Worship God and Sacrifice in Early Jewish and Christian Monotheism ed Loren T Stuckenbruck and Wendy Sproston North Journal for the Study of the New Testament (London T amp T Clark Intl 2004) 202 386 Dunn Did the First Christians Worship Jesus The New Testament Evidence 116 387 Egen oversettelse

118

ldquoDere har jo hoslashrt hvordan jeg tidligere foacuter fram som joslashde hvor voldsomt jeg forfulgte

Guds kirke og forsoslashkte aring utrydde den 14 Jeg gikk lenger i min joslashdedom enn mange

jevnaldrende i mitt folk og brant enda sterkere av iver for overleveringene fra fedrenerdquo

(Gal 113-14)

Implikasjonen av disse to skriftsteder ser ut til aring vaeligre at Paulusrsquo forfoslashlgelse av de foslashrste

kristne var basert paring hans fariseiske ldquoiverrdquo for loven og tradisjonene ldquofra fedrenerdquo Dette betyr

at han forfulgte de kristne fordi han ansaring deres tro som en overtredelse av hva joslashdedommen

krevde av dem som stod i strid med Loven og ldquooverleveringene fra fedrenerdquo Paulus

omvendelse innebar naturligvis en radikal endring i hans syn paring Jesus som han selv antyder i

Fil 37-11 Men hva var det med forkynnelsen av Jesus som han tidligere ansaring som stoslashtende

Beviset fra 1 Kor 123 om at ldquoen korsfestet Kristusrdquo [ie en korsfestet Messias] er en

ldquosnublestein for joslashderrdquo ser ogsaring ut til aring antyde at dette var Paulusrsquo syn foslashr omvendelsen Man

kan ogsaring antyde fra Gal 313 at mange joslashder ville ha sett paring den korsfestede Jesus som

forbannet av Gud En korsfestet Messias som instrumentet for Guds frelse ser dermed ut til aring

ha vaeligrt ldquosnublesteinenrdquo for joslashder og var sannsynligvis ogsaring en snublestein for Paulus foslashr han

selv snublet over ham paring veien til Damaskus

Dersom Hurtado har rett i at det var opphoslashyelsen av Jesus og de foslashrste kristnes tilbedelse av

ham som fikk Saul til aring forfoslashlge dem og dersom joslashden Saul mente at det var de kristnes

tilbedelse av Jesus som var helt forkastelig og et grunnleggende brudd paring joslashdiske tro er det

svaeligrt paringfallende at han tilsynelatende bare skulle godta alt dette etter kristofanien Som Paul

Rainbow sier ldquoThe vision would have required Paul to deduce no more than that Jesus stood

in Godrsquos favourrdquo388 Kristofanien ville heller faringtt Paulus til aring innse at den korsfestede Messias

virkelig var Guds Messias og ikke bare en gudsforlatt forbannelse som ble korsfestet som en

forbryter Denne Guds aringpenbaring av hans Soslashnn (Gal 115-16) fikk Paulus senere til aring innse at

ldquoKristus kjoslashpte oss fri fra lovens forbannelse da han kom under forbannelse for varingr skyld For

det staringr skrevet Forbannet er hver den som henger paring et trerdquo (Gal 313) Det at Paulus i

Galaterbrevet og Romerbrevet setter Kristus opp mot Loven kan ogsaring faring en til aring tenke at

Paulus tidligere hadde satt opp Loven mot Kristus og at det var dette som var problemet med

aring akseptere Jesus som Messias Den sterke iveren forteller Paulus selv om i Gal 114 ldquoJeg

gikk lenger i min joslashdedom enn mange jevnaldrende i mitt folk og brant enda sterkere av iver

for overleveringene fra fedrenerdquo Denne brennende iveren for ldquooverleveringene fra fedrenerdquo

388 Rainbows kritiserer Hurtado paring dette punktet ldquoHurtado adopts uncritically S Kimrsquos conclusion that Paulrsquos vision of Christ persuaded him of Jesusrsquo divine Sonshiphelliprdquo Rainbow Jewish Monotheism as the Matrix for New Testament Christology A Review Article 87 note 21

119

kan naturligvis ha faringtt Paulus til aring legitimere vold mot sine joslashdiske broslashdre for hva han ansaring

som en uakseptabel krenkelse av Loven Hurtado mener derimot at det var de kristnes

opphoslashyelse og tilbedelse av ham som var aringrsaken ettersom en krenkelse av Loven i form av

en mindre streng overholdelse av Loven enn fariseerne eller sosial kontakt med ikke-joslashder

ikke ville foslashrt til raseriet av Sauls karakter Hurtado forenkler dette naringr han nedgraderer

problemet til aring gjelde sosial kontakt med ikke-joslashder og en mindre streng lovfromhet 389 Det

ser aringpenbart ut til aring ha staringtt mer paring spill for Saul enn hva Hurtado erkjenner hvor

bekjennelsen av Jesus som Messias ser ut til aring ha vaeligrt en direkte krenkelse av Loven og

ldquooverleveringene fra fedrenerdquo Paulus forfoslashlgelse av de foslashrste kristne maring dermed ha vaeligrt

knyttet til hans sterke fariseiske iver som igjen foslashrte til at hans voldelige fremtreden mot de

tidligste kristne Tradisjonen for joslashdisk nidkjaeligrhet viser flere eksempler paring slike reaksjoner

Vi har altsaring ingen bevis eller indikasjoner paring at Jesu opphoslashyde posisjon ble ansett som spesielt

kontroversielt390 og anstoslashtelig for joslashdene391 og enda mindre at dette angivelige anstoslashtet hadde

bakgrunn i de foslashrste kristnes kultiske tilbedelse av ham Dette punktet setter tvil om Hurtados

understreking av at han jobber med en religionshistorisk metode og gjoslashr hans tese paring dette

punktet blir spekulativ og lite fundert paring faktiske bevis og indikasjoner392

Det tredje og siste punktet jeg vil nevne handler om de foslashrste kristnes begrunnelse for denne

mutasjonen Som nevnt argumenterer Hurtado for at mutasjonen hadde sin opprinnelse i

kraftfulle opplevelser (guddommelige aringpenbaringer) blant Jesu tidligste etterfoslashlgere Dette var

altsaring ikke noe Jesus hadde overbevist disiplene og andre tilhoslashrere om Ei heller var dette paring

noe sett basert paring en begrunnelse fra skriftene I begynnelsen kan man naturligvis anta at de

fleste som sluttet seg til bevegelsen var joslashder samtidig som antallet ikke-joslashder steg raskt

389 Hurtado hevder at Paulus forfulgte de kristne ldquoto destroy what he regarded as an unacceptable innovation [ie mutasjon] in Second-Temple Jewish religionhellip Consorting with Gentiles socially or even being less observant of the Torah than Pharisees would preferred is not likely to have generated this sort of actionrdquo Hurtado How on

Earth Did Jesus Become a God Historical Questions About Earliest Devotion to Jesus 36 390 En uvurderlig studie paring dette feltet er James D G Dunn How Controversial Was Pauls Christology in From Jesus to John (Sheffield Eng JSOT Pr 1993) 148-67 391 De eneste refereansene i Det nye testamentet som eksplisitt beroslashrer joslashdiske innvendingene mot Jesus er i Joh 518 og 1033 I Joh 518 anklages Jesus for at rdquohan kalte ogsaring Gud sin egen far og gjorde seg selv lik Gudrdquo Det siste uttrykket er ikke knyttet til noe ontologisk men simpelhen at Jesus foretar seg et privilegium bare Gud har hvilket er aring jobbe paring sabbaten jf Jesu svar til joslashdene i 517 392 Jf ogsaring Dunns kritikk av Hurtado paring dette punktet ldquoHurtadorsquos argument however is surprisingly weakhellip the argument that Paulrsquos pre-Christian dismissal of earliest Christian cultic devotion of Jesus goes well beyond the evidence and is in grave danger of the classic fault of petition principii that is of begging the question and reading into the data what one wants to read out from itrdquo Dunn Did the First Christians Worship Jesus The

New Testament Evidence 113 Capes paringpeker ogsaring at lsquoNo sure evidence exists regarding what non-believing Jews may have thought about Paulrsquos Christology beyond (1 Cor 123)rdquo David B Capes Yhwh Texts and Monotheism in Pauls Christology in Early Jewish and Christian Monotheism ed Loren T Stuckenbruck and Wendy E Sproston North Journal for the Study of the New Testament Supplement Series (Sheffield JSOT Press 2004) 134

120

Hvis disse joslashdene foslashlte at Jesus ble gitt en religioslashs tilbedelse som man mente bare skulle gis til

Gud saring ville man tro at de trengte en begrunnelse for dette Joslashder som hadde sluttet seg til

Jesus-bevegelsen ville naturligvis ha behoslashvd en legitimering for hvordan de naring kunne tilbe

Guds agent som hans likemann uten aring miste Guds velvilje Samtidig kan man i det minste

anta at noen ikke-joslashder ville ha stilt sposlashrsmaringl med hvordan disse hengivenhetspraksisene hang

sammen med paringstanden om at bevegelsen forholdt seg trofast til de joslashdiske skriftene som

bevegelsen aktivt brukte for aring rettferdiggjoslashre sin tro paring Jesus

Jeg skal naring forsoslashke aring garing inn paring noen kritiske punkter ved Hurtados tilnaeligrming til begrepet

ldquotilbedelserdquo

614 Definisjon av ldquotilbedelserdquo393

Som nevnt tidligere er det sammensetningen av hengivenhetspraksis som utgjoslashr

ldquomutasjonenrdquo i joslashdisk monoteismen og dermed ogsaring ldquotilbedelserdquo av Jesus ifoslashlge Hurtado De

tidligste kristne maring altsaring ha reflektert paring hva de gjorde i begynnelsen da de endret

monoteismen i samsvar med deres aringpenbaringer om at dette var Guds vilje og noe han krevde

av dem Selv om jeg er grunnleggende uenig i denne bevisstheten om at de endret

monoteismen staringr det likevel frem et viktig sposlashrsmaringl Ettersom det er sammensetningen av

hengivenhetspraksisene som utgjoslashr ldquotilbedelserdquo for Hurtado saring maring det ogsaring ha vaeligrt en

bevissthet om dette at summen av deres handlinger utgjorde tilbedelse av Jesus som igjen

endret deres monoteisme paring et sentralt punkt Selv om de naring skal ha faringtt disse kristologiske

overbevisningene gjennom aringpenbaring er det ingenting som tilsier at de kjente til en samlet

konsekvens av dette ved at summen av hengivenhetspraksisene som Gud naring krevde av dem

ville foslashre til ldquotilbedelserdquo (som vanligvis var reservert Gud) Dette er Hurtados egen definisjon

av tilbedelse som han tar med seg inn i materialet Ikke bare maring de foslashrste kristne ha visst hva

de gjorde naringr aeligret Kristus ved forskjellige hengivenhetshandligner de maring ogsaring ha kjent til

konsekvensen av summen av deres handlinger Denne definisjonen kan ikke belegges i tidlig

joslashdisk litteratur og brukes ikke saring vidt jeg kjenner til av noen andre forskere paring tidlig-kristne

tilbedelse Dette er Hurtados eget verktoslashy for aring fremme sin tese og etterlater sine lesere med

inntrykket om at han har valgt en kategori som mulige joslashdiske forloslashpere for tilbedelse ikke

passer inn i men som likevel kan brukes som et kriterium for aring maringle saeligregenheten ved tidlige

393 Se kap 51 for en presentasjonen av Hurtados tese om tilbedelse

121

kristnes kristologiske overbevisninger394 Hurtado krever nemlig en ldquokultrdquo en analogi for det

fulle moslashnster av hengivenhet rettet mot Jesus og bruker dette som et negativt kriterium for aring

vurdere tidligere og samtidige studier paring joslashdiske forgjengere for hengivenheten rettet mot

Jesus

Spredte referanser til den ene eller andre skikkelsen som mottar aeligrboslashdighet plassert i den

kosmiske fortid (feks englenes befaling om aring vise Adam stor aeligrboslashdighet som Guds lsquobildersquo i

Vitae Adae et Evae 13-14) i den eskatologiske fremtid (feks aeligrboslashdigheten gitt av fremmede

konger til Den UtvalgteMenneskesoslashnn-skikkelsen i 1 Enok 485 629) eller i et billedlig syn

plassert paring et himmelsk nivaring (feks stjernenes hyllest av Moses i Ezekiel the Tragedian) er

alle interessante som illustrerte spekulasjoner om hvilke retning og hvilken form antikk

joslashdisk tradisjon kunne ta overfor opphoslashyde symbolske skikkelser ifoslashlge Hurtado Men ingen

av disse eksemplene gir oss bevis paring en religioslashs gruppe eller bevegelse som faktisk inkluderte

disse skikkelsene i den kultiske tilbedelsen ifoslashlge ham Alle disse scenene hvor det vises stor

aeligrboslashdighet til disse skikkelsene staringr frem som litteraeligre fenomen ifoslashlge Hurtado og dermed

konkluderer han med at den aeligrboslashdigheten som blir vist disse skikkelsene i virkeligheten ikke

kan beskrives som faktisk lsquotilbedelsersquo

Hurtado krever altsaring en tilstedevaeligrelse av et kultisk system hvilket er enkelt aring moslashte i forhold

til Jesus men som er vanskelig i forhold til andre skikkelser ettersom man ikke har ldquobevisrdquo

paring at en historisk joslashdisk gruppe rettet det fulle moslashnsteret av hengivenhet mot en annen

skikkelse enn Gud

Det er imidlertid flere problemer knyttet til denne tilnaeligrmingen Hurtado skaper er lite

fruktbart skille mellom ldquofaktiskrdquo hengivenhet og litteraeligre fenomen Saeligrlig i forhold til engler

fantes et det ikke et saring absolutt skille mellom litteraeligre tekster og praksis395 ettersom kritikken

mot dette ofte har vaeligrt at den antikke leseren har misforstaringtt teksten og antatt at det her

handler om aring tilbe engelen og lignende i praksis Det faktum at det har oppstaringtt en ldquorefusal

traditionrdquo for aring tilbe engler bekrefter dette396

394 Stuckenbruck Angel Veneration and Christology A Study in Early Judaism and in the Christology of the

Apocalypse of John 13 395 Stuckenbruck kommenterer ogsaring dette i sin gjennomgang av englers opphoslashyde posisjon ldquothe relationship between literary (especially non-liturgical) evidence and religious praxis is quite often far from clearrdquo ibid 48 396 Jf ogsaring Stuckenbruck ldquoThe intensity of refusal is hard to explain without positing some form of underlying venerative behavior which may have been deemed appropriate toward Godrsquos messengersrdquo Stuckenbruck and North Early Jewish and Christian Monotheism 103 Stuckenbruck kritiserer Hurtado for aring skille for skarpt mellom tekst og praksis ldquoHurtado asserts that the rabbis were primarily occupied with scriptural interpretation on the basis of the texts one can only assert that they were (merely) attempting to specify the meaning of prohibitions in the Decalogue (Ex 204 20) Finally he maintains without much explanation that an actual veneration of angels among Jews would have precipitated a more vigorous response within the

122

Dersom man skal vurdere monoteismens ldquogrenserrdquo og forutsetninger i Det andre templets

periode kan ogsaring posisjonen og aeligrboslashdigheten gitt til ldquolitteraeligrerdquo skikkelser si oss mye om

monoteismens grenser og fleksibilitet Det maring ogsaring understrekes at forfatterne bak disse

joslashdiske skriftene sannsynligvis ikke mente at dette bare var ldquolitteraeligrerdquo fenomen Man kan

anta at forfatterne trodde at det de skrev om skulle skje Dette demonstrerer hvordan

hyllesten av andre (eskatologiske) skikkelser aldri ser ut til aring ha vaeligrt noe ldquoproblemrdquo for

monoteismen Naringr Hurtado bruker konseptet om ldquodivine agencyrdquo som analogi og

forklaringsmodell for hvordan de nytestamentlige forfatterne kunne tillegge Jesus

ldquoguddommeligerdquo funksjoner bryr han seg fint lite om aring skille mellom litteraeligre og faktiske

fenomener For faktum er at vi heller ikke har noen eksempler paring guddommelige agenter som

er beskrevet med det fulle moslashnsteret som tillegges Jesus i Det nye testamentet Med ldquodet fulle

moslashnsteretrdquo mener jeg da at Jesus fungerer baringde i fortid naringtid og fremtid Ei heller finner vi

eksempler paring at disse guddommelige agentene anses som faktiske (historiske) skikkelser som

i tilfellet Jesus Det fulle moslashnsteret er altsaring uten paralleller eller analogier i den joslashdiske

litteraturen men det betyr derimot ikke at man boslashr forkaste analogiene som om disse ikke

kan si oss noe om monoteismens grenser og fleksibilitet i denne perioden Selv om vi ikke

finner analogier for det fulle moslashnsteret kan likevel disse ldquolitteraeligrerdquo skikkelsene beskrevet

som guddommelige agenter si oss mye om monoteismens grenser og fleksibilitet i denne

perioden ndash og paring samme maringte med ldquotilbedelsenrdquo Selv om vi ikke har noen eksempler paring det

fulle moslashnsteret av hengivenhet sier likevel eksemplene paring hengivenhet gitt til andre

skikkelser en god del om monoteismens fleksibilitet ogsaring paring dette punktet Det er en aringpenbar

inkonsekvens i Hurtados metode her hvor ldquolitteraeligrerdquo skikkelser i det ene tilfellet

(guddommelige skikkelser) kan vise oss monoteismens karakter mens de i det andre

eksempelet (tilbedelsen) ikke kan vise oss noe om monoteismens karakter Naringr Hurtado

fokuserer saring mye paring en ldquomutasjonenrdquo i joslashdisk monoteisme overser han og ignorerer

muligheten for at joslashdiske ideer kunne vaeligre med paring aring danne bakgrunnen for hengivenheten

rettet mot Jesus397 Hurtados sterke nedtoning av analogier ift hengivenhet til andre

skikkelser ser naeligrmest ut til aring fungere som en forsterkning av hans egen tese ved at

literaturehellipHurtado proceeds on the even more problematic assumption that the interpretation of scripture unless shown otherwise was not related to contemporary currents of religious attitudes and observancehellipi t would be misleading to conclude with Hurtado that such statements against venerating angels were merely the product of exegesisrdquo ibid 54-55 73 397 William Horbury hevder bla at Kristus-kulten fikk sin hovedinnflytelse fra joslashdisk messianisme hvor man gav kultisk aeligrboslashdighet til konger og engler se William Horbury Jewish Messianism and the Cult of Christ (London SCM Press 1998)

123

hengivenhet til Kristus da staringr frem som et enda mer spektakulaeligrt fenomen Vi finner ogsaring en

viss hengivenhet til engler som Hurtado ogsaring for enkelt avviser398

Dersom det er mulig aring snakke om en viss aeligrboslashdighet gitt til mediatorskikkelser uten aring

demonstrere dette med eksistensen av kultiske ritualer staringr man naturligvis i en posisjon hvor

det er lettere aring snakke om en viss kontinuitet som kan vaeligre relatert til aeligrboslashdigheten gitt til

Kristus blant de tidlige kristne

Problemet med aring sette opp ldquofaktisk tilbedelserdquo som kriterium er at dette ikke kan testes ut paring

eskatologiske skikkelser Her er jeg inne paring noe jeg mener er et viktig punkt Forskjellen

mellom de eskatologiske guddommelige agentene og Jesus er at Jesus fra Nasaret er den

eneste personen som har en historisk gruppe troende som mener han har kommet og at

profetiene er oppfylt i ham399 Eksempler i den joslashdiske litteraturen i Det andre templets

periode viser at skikkelser ved siden Gud ogsaring ble gitt aeligrboslashdighet400 og viser en fleksibilitet i

monoteismen ogsaring paring dette punktet Men naringr det eksisterer en gruppe som hevder at Messias

har kommet og oppfylt profetiene samtidig som han skal komme igjen er det i aller hoslashyeste

grad grunn til aring forvente at denne skikkelsen ogsaring blir aeligret ved siden av Gud men ikke paring en

maringte som reduserer Guds aeligre Hyllesten av Kristus stopper ikke hos Kristus den garingr videre

opp til Gud og er til Gud Faders aeligre (jf ogsaring Fil 26-11) Naringr Gud har gitt en forloslashsning i sin

Messias er det naturlig aring takke Gud for denne forloslashsningen som flere av takkeavsnittene hos

Paulus viste flere eksempler paring Samtidig er det ogsaring naturlig aring aeligre Messias som ved aring gi sitt

liv for de troende har gitt de troende en ny vei til Gud Men en slik aeligrboslashdighet gis til Guds

aeligre Mitt poeng er her at noe nytt er dermed noslashdt til aring skje naringr en historisk gruppe hevder at

oppfyllelsen har skjedd Dette betyr likevel ikke at de maringtte endre sin monoteisme for gi aeligre

til Messias Jesus Man kan naeligrmest sposlashrre det motsatte sposlashrsmaringlet Hvordan kunne de i det

hele tatt unngaring aring aeligre den agenten hvor Gud har kommet naeligr og hvor Gud har vist sin store

naringde Troen paring at denne skikkelsen har kommer synes aring vaeligre hovedforskjellen mellom Jesus-

398 Se feks Levis Testamente 55 Tobit 1114-15 Josef og Asenath 1512 Stuckenbrucks kommentar er ogsaring instruktiv ldquoWhat can be said about angelological antecedents in Early Judaism to the worship of Christ hellipA number of texts however suggest that to a lesser degree angels could be made objects of veneration as beings aligned with and subordinate to Godhellip A number of other texts in which angels are praised addressed or invoked leaves little room (if any) to infer that a devotional posture towards angels was intended as an affront to monotheistic beliefhellip Moreover descriptions of the awesome appearance of a given angel or angels may have ultimately derived from an interest in underscoring the incomparable glory of the one transcendent Godrdquo Stuckenbruck Angel Veneration and Christology A Study in Early Judaism and in the Christology of the

Apocalypse of John 269 399 Man kan naturligvis vise til Simon Bar Kochba som Rabbi Akiva anerkjente som Messias Troen paring dette ble imidlertid knust ved den andre joslashdiske krig Saring vidt jeg kjenner til er den kristne bevegelse den eneste gruppen som har overlevd fra det foslashrste aringrhundret som hevder at en eskatologisk skikkelse har kommet 400 Se feks 1 Kroslashn 2920-23 1 Enok 485 629 Levis Testamente 55 Tobit 1114-15 Josef og Asenath 1512

124

bevegelsen og andre bevegelser (som fortsatt ventet paring Messias og eskatologisk frelse) Dette

er sannsynligvis grunnen til at vi ikke har flere analogier paring praksiser som ogsaring McGrath

paringpeker

ldquoThe fact that these specific practices are not evidenced prior to the rise of Christianity

is best attributed to the fact that for most if not all of the Jewish groups whose

literature we have the Messiah and the dawn of eschatological salvation were still

expected in the future whereas the early Christians perceived and responded to them

as present realitiesrdquo401

Fravaeligret av diskusjon omkring tilbedelse i Det nye testamentet selv indikerer heller at de

tidlige kristne ikke bare mente at hengivenhet bare kunne gis til Gud Dette leder meg inn paring

et annet punkt ved Hurtados definisjon av tilbedelse

615 ldquoKultiskrdquo tilbedelse ndash For bred definisjon

For aring kunne snakke om tilbedelse krever Hurtado en kult Naringr det foslashrst foreligger en kult

snakker han om de seks enkeltpunktene i ldquoden kristne mutasjonenrdquo som ldquotilbedelserdquo til tross

for at man kan finne analogier til noen enkeltpunkter bla paringkallelse av engler Det finnes

ogsaring en analogi til ldquobruken av navnrdquo ved demonutdrivelser Ett av de seks punktene i

mutajonen er ldquothe use of the name of Jesusrdquo som feks brukes ved demonutdrivelser i NT

Dette har en analogi i maringten navnet paring engler blir paringkalt i demonutdrivelser i Salomos

Testamente Hurtado fokuserer paring ldquokultisk tilbedelserdquo og at det var paring dette punktet joslashdene

bevarte og beskyttet Guds unikhet Her bruker han en altfor vid definisjon av ldquokultiskrdquo

tilbedelse For eksempel i forhold til boslashnn saring ser ikke det ut til aring vaeligre tilbedelse i ordets

egentlige betydning402 Dette gjelder ogsaring for paringkallelser og bruken av navn i eksorsisme som

ogsaring har analogier Hvor trakk joslashdene grensen i forhold til hva som var tilbedelse reservert

Gud Dersom man skal snakke ut ifra eksemplene med analogiene ovenfor ville det vaeligre

villedende aring konkludere med at lsquokultisk tilbedelsersquo i den brede forstand fungerte som

tilbedelse som var ldquoforbeholdtrdquo Gud Hvis det var et sted joslashdene trakk grensen saring var det i

forhold til ofring Ofring skulle ikke gjoslashres til noen annen enn Israels Gud Betydningen av

joslashdenes fritak i forhold til ofring til romernes guder og til keiseren stoslashtter ogsaring opp om tanken

om at joslashdene var svaeligrt restriktive paring dette punktet Tilbedelse ved ofring synes dermed aring ha

401 McGrath The Only True God Early Christian Monotheism in Its Jewish Context 63-64 402 Jf ogsaring Bauckham ldquoPetitionary prayer to Jesus is not as such worship of Jesusrdquo Bauckham Jesus and the

God of Israel God Crucified and Other Studies on the New Testaments Christology of Divine Identity 129

125

vaeligrt stedet hvor joslashdene trakk grensen for hva som kun skulle rettes mot Israels Gud403 Hvis

man ser paring tilfellet med Jesus saring var han heller tilbedelseofferet enn den man ofret til I 1 Kor

153 nevner Paulus ldquoat Kristus doslashde for varingre synder som skriftene har sagtrdquo At Jesu doslashd ble

betraktet som et syndoffer som syndebukken paring forsoningsdagen bekreftes ogsaring av andre

paulinske tekster404 Fra dette kan man slutte at mange om ikke alle av de foslashrste kristne ansaring

Jesu doslashd som et offer som renset og gjoslashre bot for synden Dette betyr ogsaring som James Dunn

paringpeker ldquoto refer to Jesusrsquo death as a sacrifice for sin was to imply that no other sacrifices for

sin were thereafter necessary for those who believed in Jesusrdquo405 Dermed kan man ikke som

McGrath gjoslashr406 kreve at det skal ofres til Jesus for aring snakke om en tilbedelse av ham Det er

naturligvis viktig aring ta opp sposlashrsmaringlet mottar Jesus samme tilbedelse som ble gitt til Gud av

joslashdene Paring flere maringter gjoslashr ikke Jesus det I forhold til gjennomgangen av boslashnn hos Paulus

fant jeg ikke et genuint nytt moslashnster i forhold hvem man rettet boslashnn mot Ei heller i forhold til

ofring nettopp fordi Jesus selv er ofringen I og med at Jesus er det endelige syndoffer til

Gud er det en aringpenbar diskontinuitet mellom joslashdedommen og tidlig kristendom og dermed

kan man heller ikke kreve at ofring til Jesus for aring snakke om tilbedelse av ham slik McGrath

gjoslashr407 De eneste tilfellene av ldquosacrificial worshiprdquo som er knyttet til kristne er tilskrevet de

joslashdiske troende i Acta hvor det helt klart fungerer som en del av deres deltakelse (som joslashder)

i tilbedelsen av fedrenes Gud Vi finner ingen andre tilfeller i Det nye testamentet paring at kristne

fortsetter med ofring til Gud Fravaeligret av dette er paringfallende og tilsier at de tidlige kristne

ansaring Kristi doslashd som et effektivt og meningsfullt syndoffer som fullendte ofringen en gang for

alle Hans offerdoslashd tok oppgjoslashret med synden og aringpnet en ny vei til Gud De kristnes

inntreden til Guds naeligrvaeligr ble ikke bare gjort mulig pga hva Kristus hadde gjort ved sin

offerdoslashd Deres inntreden til Guds naeligrvaeligr skjedde ogsaring ved ham og i ham Kristus er ikke

bare middelet men ogsaring formidleren mediatoren som aringpner opp veien for Guds naeligrvaeligr

Dersom vi skal oppnaring en stoslashrre klarhet i sposlashrsmaringlet om Jesus ble tilbedt paring samme maringte som

Gud eller ved handlinger som var forbeholdt Gud ville en definisjon av tilbedelse vaeligrt tjent

med en klarhet i forhold til hvilke handlinger som ble ansett som akseptable overfor andre

403 Jf ogsaring McGrath ldquoSacrificial worship [was] the defining feature of Jewish exclusive devotion to only one Godrdquo ldquothe sacrificial worship of the one God without images was the make-or-break issuerdquo McGrath The Only

True God Early Christian Monotheism in Its Jewish Context 3135 North Jesus and Worship God and Sacrifice Dunn Did the First Christians Worship Jesus The New Testament Evidence 53 404 Rom 325 83 2 Kor 521 405 Dunn Did the First Christians Worship Jesus The New Testament Evidence 55 406 feks ldquoJesus is at times thought of as a sacrifice adressed to God but sacrifice (whether literally or methaphorically) is never said to be offered to Jesus Paul keeps the ultimate and incontrovertible boundary marker of Jewish monotheism in placerdquo McGrath The Only True God Early Christian Monotheism in Its

Jewish Context 54 407 Ibid 54

126

skikkelser og hvilke handlinger som kun akseptable overfor Gud Her ser ofringen ut til aring ha

vaeligrt ldquothe make-or-break issuerdquo for joslashdene For de kristne var Jesus det endelige syndoffer til

Gud

616 Metode og monoteisme

Som nevnt i ldquometodisk tilnaeligrming i studiet av monoteismerdquo408 foreslaringr Hurtado en god

metode for hvordan vi best boslashr tilnaeligrme oss studiet av monoteisme ldquoif we are to avoid a

priori definitions and the imposition of our own theological judgements we have no choice

but to accept monotheism the religion of those who profess to be monotheisthelliprdquo409 Hurtado

understreker ogsaring at forstaringelsen av tidlig joslashdisk monoteisme maring vaeligre informert av en mer

induktiv tilnaeligrming som aringpner opp for aring se fleksibiliteten i maringten joslashder og kristne kunne

bruke dette konseptet for aring beskrive forskjellige aspekter ved religionen som de sluttet seg til

Hurtados egne metodiske maringl foslashlges imidlertid ikke opp i hans faktiske anvendelse av dette

prinsippet410 Selv om hans definisjon av monoteisme omfavner baringde tilbedelsen av eacuten Gud i

joslashdedommen og dens mutasjon av Jesus-bevegelsen saring bruker han begrepet i dens strenge

forstand nesten utelukkende innenfor konteksten av tidlig joslashdedom (og ikke om ldquoden kristne

mutasjonenrdquo) For Hurtado er det saeligrlig uttrykket ldquobinitarismerdquo som angir saeligregenheten i

tilbedelsen av Jesus Inntrykket man da sitter igjen med er at i forhold til tidlig joslashdedom saring

ender han opp med en definisjon (ldquostrengrdquo monoteisme) som virker mer snever enn hva hans

oppfordring til en fleksibel forstaringelse foreslaringr Reduserer denne underkategorien

(ldquomutasjonenrdquo) fleksibiliteten som ldquomonoteismenrdquo tillater Her er det et aringpenbart

motsetningsforhold i Hurtados tese hvor han presenterer joslashdedommen i Det andre templets

periode som fleksibel mens den tidlige kristendom er saring fleksibel at den ldquosprekkerrdquo og

dermed utvikler en ny variant av monoteisme Dersom man skal foslashlge Hurtados prinsipp om aring

se paring fleksibiliteten joslashder og kristne tillater i forhold til monoteismen vil man ikke da ende

opp en konklusjon om at de tidlige kristne kunne tilbe Jesus uten aring endre monoteismen

Som jeg har forsoslashkt aring paringvise i denne oppgaven er ldquofleksibel monoteismerdquo en passende term

baringde for joslashdedommen i Det andre templets periode og tidlig kristendom I det foslashrste

forskningssposlashrsmaringlet argumenterte jeg for at det var plass til guddommelige skikkelser ved

408 kap 142 409 Hurtados forslag er i seg selv problematisk rdquo Anakronismen oppstaringr ettersom ingen mennesker i antikken bekjente seg som ldquomonoteisterrdquo Se Hurtado First-Century Jewish Monotheism 6 410 Stuckenbruck Angel Veneration and Christology A Study in Early Judaism and in the Christology of the

Apocalypse of John 20-21

127

siden av Gud uten at dette var noe problem for at ldquoGud er eacutenrdquo At disse skikkelsene fikk makt

og herredoslashmme ser aldri ut til aring ha truet monoteismen eller de troendes forpliktelse overfor

Gud Paring samme maringte med aeligringen av Kristus De tidlige kristne kunne gi Kristus en stor

plass samtidig som de erkjente at Gud er eacuten De kunne aeligre Kristus uten at dette ble ansett

som et problem i forhold til deres forpliktelse overfor Gud Tilfellet Jesus Kristus er unikt i

begge sposlashrsmaringlene ved at vi ikke finner noen analogier for det fulle moslashnsteret i verken av

tilfellene Analogiene i begge tilfellene viser at joslashdedommen i Det andre templets periode

kunne ha strenge monoteistisk krav i den forstand om at ldquoGud er eacutenrdquo samtidig som den var

fleksibel i forhold til at andre underordnede skikkelser kunne beskrives med et aeligrefullt spraringk

Stuckenbrucks forslag er instruktivt ldquoIt is preferable to see how strict monotheistic claims

could be coupled with venerative language associated with other beingshellip then ndash and more

in line with the understanding of Jesusrsquo devotees- we may speak of the degree to which a

claim to the exclusive worship of the one universal God continued to be operative in early

Christologiesrdquo411

411 Ibid 21

128

7 Sammenfatning

I denne oppgaven har jeg forsoslashkt aring gi et lite bidrag paring to forskningssposlashrsmaringl La meg begynne

med det foslashrste

71 Guddommelige skikkelser

Som jeg har vist var monoteismen i denne periode en fleksibel stoslashrrelse som kunne

inkorporere et mangfold av guddommelige agenter En felles forutsetning for tekstene synes aring

vaeligre at Gud sitter paring toppen og innsetter disse agenter Dette betyr at agentene er en

forlengelse av Guds makt og virke og fremmer dermed Guds naeligrhet til skapningen At JHWH

er den oslashverste hersker virker ubestridt i alle tekstene En skikkelse paring Guds trone ser derfor

aldri ut til aring true denne erkjennelsen Dette viser at man kunne tillegge ldquoguddommelige

funksjonerrdquo til skikkelser underordnet Gud ndash uten at det dermed gjorde dem til Gud I stedet

for aring forklare at Menneskesoslashnnen i Enoks billedtaler sitter paring Guds trone som rdquoet unntak som

bekrefter regelenrdquo slik Bauckham gjoslashr boslashr man heller ta dette eksemplet som et legitimt

uttrykk for hva som kunne anses som akseptabelt innenfor den monoteistiske tradisjon Som

gjennomgangen viste skapte ikke dette noe problem for monoteismen simpelthen fordi det

ikke fantes noen regel

Derfor har jeg avvist tanken om at joslashdene saring et behov for aring systematisere tankene om Gud for

aring identifisere deres Guds unikhet vis-a-vis alle hedenske guder Problemet med Bauckhams

tilnaeligrming er at han intellektualiserer og systematiserer et materiale som i seg selv synes

fjernt fra en slik tilnaeligrming Joslashdedommen i denne periode var som tekstene viser en

sammensatt og mangfoldig stoslashrrelse Derfor kan man heller ikke bruke et ldquoconceptual

frameworkrdquo om Guds identitet og forvente at alle de joslashdiske skriftene fra denne perioden

forutsetter dette rammeverket Samtidig kan man heller ikke tillegge forfatterne en bevissthet

omkring dette konseptet slik Bauckham bla gjoslashr i eksempelet fra The Exagoge ldquoEzekiel is

well aware that the cosmic throne of God symbolizes the unique sovereignty that is intrinsic

to the unique identity of Godrdquo 412 Min belysning av Bauckhams tilnaeligrming viser at det blir

problematisk aring jobbe deduktivt ut ifra en saring grovmasket modell en saring streng definisjon av hva

monoteismen i Det andre templets periode er for saring aring bruke dette som premisset for aring fortolke 412 Bauckham Jesus and the God of Israel God Crucified and Other Studies on the New Testaments

Christology of Divine Identity 169

129

alle tekstene Bauckhams tese om Guds identitet etterlater ingen rom for variasjon i

litteraturen og garingr dermed glipp av den rike variasjonen som faktisk finnes i litteraturen Ved

aring sette opp et absolutt skille mellom Gud og all annen virkelighet garingr man dermed glipp av

alle mellomskikkelsene mellom Gud og mennesker i litteraturen Det er denne fleksible

karakteren paring monoteismen i Det andre templets periode som baner vei for hvordan de foslashrste

kristne kunne legge til troen paring en guddommelig skikkelse ved siden av Gud Jeg har kritisert

Hurtados oppfatning om at ldquodivine agencyrdquo en virkningshistorie i Det nye testamentet Jeg

mener likevel at disse guddommelige agentene en god del om monoteismens karakter og

fleksibilitet som igjen angir forutsetningene for den tidlige kristologi Naringr det er sagt

sprenger Jesus likevel alle grenser i forhold til analogiene av mediatorskikkelser ved at han

fungerer i fortid naringtid og fremtid

Ettersom monoteismen foslashrst og fremst ikke var et teoretisk konsept er man i stoslashrre grad noslashdt

til aring se paring hvordan monoteismen gav utslag i religioslashs praksis Som jeg har argumentert for ble

den joslashdiske monoteismen beskyttet og bevart gjennom den praktiske tilbedelsen av den ene

Gud Bare Israels Gud skulle tilbes og bare Israels Gud var verdig tilbedelse Paring denne maringten

kan man se hvordan Guds unikhet ble beskyttet og bevart Guds unikhet kom her til uttrykk

ikke bare som et teoretisk troskonsept men i en praktisk utfoldelse hvor de troende uttrykte

sin lojalitet til Israels Gud i samsvar med Dekalogens foslashrste bud (Ex 203-6)

Dette er begrunnelsen og bakgrunnen for mitt neste sposlashrsmaringl Hvis skikkelser med

guddommelige funksjoner aldri ser ut til aring true Guds unikhet hva er det da som konstituerer

Guds unikhet Her argumenterte jeg for at Guds unikhet ble beskyttet og bevart gjennom

tilbedelsen Dette stod som bakgrunn for mitt neste forskningssposlashrsmaringl

72 Ble Jesus tilbedt

I dette sposlashrsmaringlet valgte jeg aring avgrense meg til boslashnn i de syv ubestridte Paulus-brevene siden

dette er ett av de seks punktene i Hurtados tese om ldquoden kristne mutasjonenrdquo Ettersom Gud

og Kristus ofte forekommer sammen i mange av boslashnnetekstene valgte jeg aring se paring hvordan

Paulus omtaler Gud og Kristus i forhold til hverandre Gjennomgangen av dette i kapittel 4

viste at Paulusrsquo spraringkbruk er av en dyp teosentrisk karakter

I flertallet av eksempler hvor Kristus er brukt som subjekt for et verb saring er enten Gud det

logiske subjektet eller saring er det en implisitt eller eksplisitt referanse (i konteksten) til Guds

vilje og formaringl Dermed ser vi at Paulusrsquo spraringk om Kristus stort sett er grammatisk

130

underordnet hans spraringk om Gud Grammatikken reflekterer altsaring teologien Kristi avhengighet

av og lydighet til Gud Likevel er det en dialektikk i Paulusrsquo spraringk om Gud og Kristus

Paulusrsquo spraringk om Kristus faringr dets innhold og mening ut ifra spraringk om Gud men hans spraringk

om Gud faringr ogsaring dets innhold og mening ut ifra hans snakk om Kristus Det samme moslashnsteret

fant jeg i gjennomgangen av boslashnnetekstene Selv om Gud er det eksplisitte objektet for boslashnn

er ofte innholdet i disse boslashnnene kristologisk ved at Paulus takker Gud for hva han har gjort i

Kristus Paulus takker ogsaring Gud ved Kristus Her ser vi et viktig punkt i den tidlige kristne

tilbedelse Gud blir paring forskjellige maringter tilbedt med referanse til Kristus Her kan man tenke

seg at Kristus er mediator ved det at han hans doslashd hadde aringpnet opp og sikret veien inn til

Guds naeligrvaeligr og dermed gjort tilbedelsen virkningsfull Dermed kan det gi mening i denne

sammenheng aring si at ldquoved Kristusrdquo betyr ldquothe basis and validation of prayerrdquo413 Likevel er

boslashnnen oftest hos Paulus rettet direkte til Gud uten referanse til Kristus Som vist var det

tradisjonelle og mest eksplisitte boslashnnespraringket utelukkende rettet mot Gud Hvis man skal

snakke med pinlig noslashyaktighet saring ble ldquoboslashnnrdquo rettet mot Gud og ikke mot Kristus i

tilbedelsen blant de tidligste menighetene Med mindre eksplisitt boslashnnespraringk finner vi likevel

ogsaring noen faring appeller rettet mot Herren Jesus Kristus Disse appellene indikerer at de tidligste

kristne ansaring Jesus som aktiv ved Guds hoslashyre haringnd som en man kunne appellere til og som en

man appellerte til for hans gjenkomst Likevel er disse appellene svaeligrt begrenset i omfang

Hensikten med aring garing igjennom Paulus-brevene var for aring se om man kunne finne direkte boslashnn i

de tidligste vitnesbyrdene i Det nye testamentet Hurtado mener at den kristne mutasjonen

den nye varianten av joslashdisk monoteisme som han kaller binitarisk monoteisme kom som en

eksplosjon og ikke som en utvikling over tid Dersom Hurtado har rett og at boslashnn til Kristus

(som ett av seks punkter i mutasjonen) kom som en eksplosjon uten utviklingstrekk er det

svaeligrt paringfallende at alt det tradisjonelle og eksklusive boslashnnespraringket utelukkende er brukt om

Gud aldri om Kristus Gjennomgangen av boslashnnemoslashnsteret i de syv Paulus-brevene kan ikke

etter min mening beskrives som binitarisk Dette leder meg over paring det store sposlashrsmaringlet

Finner vi en mutasjon av joslashdisk monoteisme hvor Jesus blir tilbedt

Som vist i gjennomgangen av kap 614 er det et behov for aring klargjoslashre hva man legger i

definisjonen tilbedelse Dersom vi skal oppnaring en stoslashrre klarhet i sposlashrsmaringlet om Jesus ble

tilbedt paring samme maringte som Gud eller ved handlinger som var forbeholdt Gud ville en

definisjon av tilbedelse vaeligrt tjent med en klarhet i forhold til hvilke handlinger som ble ansett

som akseptable overfor andre skikkelser og hvilke handlinger som kun ble ansett som

413 Fitzmyer Romans A New Translation with Introduction and Commentary 244

131

akseptable overfor Gud Tilbedelse ved ofring synes aring ha vaeligrt stedet hvor joslashdene trakk

grensen for hva som kun skulle rettes mot Israels Gud Hvis man ser paring tilfellet med Jesus saring

beskrives han heller som tilbedelseofferet syndofferet enn den man ofret til Man kan likevel

ikke slik McGrath gjoslashr414 kreve at det skal ofres til Jesus for aring snakke om en tilbedelse av

ham Fravaeligret av ofring blant de tidlige kristne tilsier at de ansaring Kristi doslashd som et effektivt og

meningsfullt syndoffer som fullendte ofringen en gang for alle Hans offerdoslashd tok oppgjoslashret

med synden og aringpnet en ny vei til Gud De kristnes inntreden til Guds naeligrvaeligr ble ikke bare

gjort mulig pga hva Kristus hadde gjort ved sin offerdoslashd Deres inntreden til Guds naeligrvaeligr

skjedde ogsaring ved ham og i ham Kristus er dermed mer innholdet i tilbedelsen av Gud enn

mottakeren av tilbedelse

Naringr det gjelder analogier er det klart at Jesus ogsaring i dette tilfellet sprenger alle grenser Paring

samme maringte som med de guddommelige agentene i litteraturen har vi heller ikke her en

analogi til det fulle moslashnsteret som tilskrives Jesus i Det nye testamentet Det betyr derimot

ikke at vi boslashr avvise de delvise analogiene Disse analogiene kan ogsaring si oss en god del om at

monoteismens grenser og fleksibilitet i forhold til det aring aeligre skikkelser ved siden av Gud

Hurtado avviser dette for enkelt idet han setter opp et lite fruktbart skille mellom ldquofaktiskrdquo

hengivenhet og ldquolitteraeligrerdquo fenomen Dette bryr han seg lite om naringr han skal finne analogier til

den opphoslashyde Jesus i Det nye testamentet hvor han bruker deres status som

forklaringsmodell for hvordan de foslashrste kristne kunne legge til troen paring Jesus som Guds

hovedagent

Reaksjoner paring hengivenhet rettet mot engler i tekster tilsier at det ikke fantes et saring absolutt

skille mellom litteraeligre tekster og praksis ettersom kritikken mot dette ofte har vaeligrt at leseren

har misforstaringtt teksten og antatt at det her handler om aring tilbe engelen og lignende i praksis415

Det faktum at det har oppstaringtt reaksjoner paring hengivenhet rettet mot engler bekrefter dette Vi

finner ogsaring aeligring av eskatologiske agenter i litteraturen i denne perioden Den tidlige kristne

mente derimot at en eskatologisk skikkelse har kommet Etter min mening er derfor noe

naeligrmest noslashdt til aring skje naringr de mener at en oppfyllelse har funnet sted Dette betyr likevel ikke

at de maringtte endre sin monoteisme for gi aeligre til Messias Jesus Oppfyllelse er hovedforskjellen

mellom Jesus-bevegelsen og andre bevegelser som fortsatt ventet paring Messias og eskatologisk

frelse Dette er sannsynligvis grunnen til at vi ikke har flere analogier paring praksiser Naringr

Hurtado fokuserer saring mye paring en ldquomutasjonenrdquo i joslashdisk monoteisme overser han og ignorerer

414 McGrath The Only True God Early Christian Monotheism in Its Jewish Context 415 Se fotnote 395-396

132

muligheten for at joslashdiske ideer kunne vaeligre med paring aring danne bakgrunnen for hengivenheten

rettet mot Jesus

Fravaeligret av diskusjon og kontroverser omkring tilbedelse i Det nye testamentet selv indikerer

at de tidlige kristne ikke bare mente at hengivenhet bare kunne gis til Gud men ogsaring til hans

messianske agent som igjen var til Guds aeligre Det ble dermed naturlig aring aeligre den agenten hvor

Gud har kommet naeligr og som ved sin doslashd banet en ny vei for dem vei til Gud Jesus blir alltid

aeligret med henvisning til Gud hvor Gud samtidig aeligres for hva han har gjort i og ved Kristus

De tidlige kristnes tilbedelse skjer dermed til Gud gjennom Kristus Derfor er aeligrboslashdigheten

gitt til Jesus en del av det aring tilbe Gud

Derfor skal hvert kne skal boslashye seg i Jesu navn

i himmelen paring jorden og under jorden

11 og hver tunge bekjenne

Jesus Kristus er Herre til Gud Faders aeligre

133

Litteraturliste

Andersen Oslashivind I Retorikkens Hage Oslo Universitetsforlaget 1995

Barker Margaret The Great Angel A Study of Israels Second God London SPCK 1992

Barnett Paul The Second Epistle to the Corinthians Grand Rapids Mich WB Eerdmans Publishing

Company 1997

Barr James The Semantics of Biblical Language [London] Oxford University Press 1961

Barrett C K A Commentary on the First Epistle to the Corinthians Blacks New Testament

Commentaries London A amp C Black 1971 Bauckham Richard Jesus and the God of Israel God Crucified and Other Studies on the New

Testaments Christology of Divine Identity Grand Rapids Michigan Cambridge UK

Eerdmans 2008

Best Ernest The First and Second Epistles to the Thessalonians Vol [1986] Blacks New Testament

Commentaries London A amp C Black 1986

Bousset Wilhelm Kyrios Christos Geschichte Des Christusglaubens Von Den Anfaumlngen Des

Christentums Bis Irenaumlus Goumlttingen Vandenhoeck amp Ruprect 1913

Bradshaw Paul God Christ and the Holy Spirit in Early Christian Praying In The Place of Christ in

Liturgical Prayer Trinity Christology and Liturgical Theology edited by Bryan D Spinks xiii

378 s Collegeville Minn Liturgical Press 2008 Bultmann Rudolf Theology of the New Testament Lond SCM Press 1974

Campbell Jonathan G Reviews Journal of Jewish Studies 45 no 1 (1994) 137

Capes David B Yhwh Texts and Monotheism in Pauls Christology In Early Jewish and Christian

Monotheism edited by Loren T Stuckenbruck and Wendy E Sproston North VIII 264 s

Sheffield JSOT Press 2004

Casey Maurice From Jewish Prophet to Gentile God The Origins and Development of New

Testament Christology Cambridge J Clarke amp Co 1991

Charles R H The Apocrypha and Pseudepigrapha of the Old Testament in English With Introductions

and Critical and Explanatory Notes to the Several Books Oxford Clarendon Press 1913

Charlesworth James H Can We Discern the Composition Date of the Parables of Enoch In Enoch

and the Messiah Son of Man Revisiting the Book of Parables edited by Gabriele Boccaccini

XV 539 s Grand Rapids Mich Eerdmans 2007

Collins Adela Yarbro How on Earth Did Jesus Become a God A Reply In Israels God and

Rebeccas Children edited by DeConick Capes Bond Miller 55-66 Waco Texas Baylor

Univesity Press 2007

Collins Adela Yarbro and John J Collins King and Messiah as Son of God Divine Human and Angelic

Messianic Figures in Biblical and Related Literature Grand Rapids Mich Eerdmans 2008

Dahl Nils Alstrup The Neglected Factor in New Testament Theology In Jesus the Christ The

Historical Origins of Christological Doctrine edited by Nils Alstrup Dahl and Donald Juel 249 s Minneapolis Fortress Press 1991

Davies Margaret Review of L Hurtados One God One Lord New Blackfriars 71 no 834 (1990)

51-52

Davis Carl Judson The Name and Way of the Lord Old Testament Themes New Testament

Christology Journal for the Study of the New Testament Supplement Sheffield Academic Pr

1996

Davis Philip G Divine Agents Mediators and New Testament Christology Journal of Theological

Studies 45 no 2 (1994) 479-503

Dobschuumltz Ernst von Die Thessalonicher-Briefe Vol 10 Abtheilung Kritisch-Exegetischer

Kommentar Uumlber Das Neue Testament Goumlttingen Vandenhoeck amp Ruprecht 1909

134

Donfried Karl P 1 Thessalonians In The Blackwell Companion to the New Testament edited by

David Edward Aune XVI 696 s [Chichester] Wiley-Blackwell 2010

Doughty Darrell J Priority of Chapis An Investigation of the Theological Language of Paul New

Testament Studies 19 no 2 (1973) 163-80

Dunn James D G Christology as an Aspect of Theology In The Future of Christology Essays in

Honor of Leander E Keck edited by Leander E Keck Abraham J Malherbe and Wayne A

Meeks xxi 265 s Minneapolis Fortress Press 1993

Dunn James D G Christology in the Making A New Testament Inquiry into the Origins of the

Doctrine of the Incarnation London SCM 1989 Dunn James D G Did the First Christians Worship Jesus SPCK Publishing 2010

Dunn James D G Did the First Christians Worship Jesus The New Testament Evidence London

Westminster John Knox Press 2010

Dunn James D G How Controversial Was Pauls Christology In From Jesus to John 148-67

Sheffield Eng JSOT Pr 1993

Dunn James D G The Theology of Paul the Apostle Grand Rapids Michigan Cambridge UK

Eerdmans 1998

Dunn James D G Was Christianity a Monotheistic Faith from the Beginning Scottish Journal of

Theology 35 no 4 (1982) 303-36

Eriksson Anders Traditions as Rhetorical Proof Pauline Argumentation in 1 Corinthians Gleerup 1998

Eskola Timo Messiah and the Throne Jewish Merkabah Mysticism and Early Christian Exaltation

Discourse Tuumlbingen Mohr 2001

Evans Craig Daniel in the New Testament In The Book of Daniel Composition and Reception

edited by John J Collins Peter W Flint and Cameron VanEpps XIX 769 s Boston MA Brill

2001

Fee Gordon D Pauline Christology An Exegetical-Theological Study Peabody Mass Hendrickson

Publishers 2007

Fitzmyer Joseph A First Corinthians A New Translation with Introduction and Commentary New

Haven CT USA Yale University Press 2008 Fitzmyer Joseph A Romans A New Translation with Introduction and Commentary Vol v 33

Garden City NY Doubleday 1993

Fitzmyer Joseph A The Semitic Background of the New Testament Kyrios-Title In The Semitic

Background of the New Testament XXI 524 300 s Grand Rapids Mich WB Eerdmans

Pub 1997

Fitzmyer Joseph A The Semitic Background of the New Testament Kyrios-Title In A Wandering

Aramean Collected Aramaic Essays XVII 290 s Atlanta Ga Society of Biblical Literature

1979

Furnish Victor Paul 1 Thessalonians 2 Thessalonians Nashville Tenn Abingdon Press 2007

Furuli Rolf and Terje G Simonsen Enoks Bok Oslo De norske bokklubbene 2004 Gieschen Charles A Angelomorphic Christology Antecedents and Early Evidence Arbeiten Zur

Geschichte Des Antiken Judentums Und Des Urchristentums Leiden Brill 1998

Halpern Baruch The Development of Israelite Monotheism In Judaic Perspectives on Ancient

Israel edited by Jacob Neusner Baruch A Levine and Ernest S Frerichs XVIII 318 s

Philadelphia Fortress 1987

Harris Murray J The Second Epistle to the Corinthians A Commentary on the Greek Text The New

International Greek Testament Commentary Exeter Paternoster Press 2005

Harvey A E Jesus and the Constraints of History London Duckworth 1982

Hay David M Glory at the Right Hand Psalm 110 in Early Christianity Vol 18 Monograph Series

Atlanta Ga Society of Biblical Literature 1973 Hayman Peter Monotheism--a Misused Word in Jewish Studies Journal of Jewish Studies 42 no

1 (1991) 1-15

135

Hengel Martin The Son of God The Origin of Christology and the History of Jewish-Hellenistic

Religion Philadelphia Fortress Press 1976

Holtz Traugott Der Erste Brief an Die Thessalonicher Vol Bd 13 Evangelisch-Katholischer

Kommentar Zum Neuen Testament Ekk Zuumlrich Benziger 1986

Horbury William Jewish Messianism and the Cult of Christ London SCM Press 1998

Hurtado Larry W At the Origins of Christian Worship The Context and Character of Earliest Christian

Devotion 2 ed Grand Rapids MichiganCambridge UK William B Eerdmans Publishing

Company 1999

Hurtado Larry W Devotion to Jesus and Historical Investigation A Grateful Clarifying and Critical Response to Professor Casey Journal for the Study of the New Testament 27 no 1 (2004)

97-104

Hurtado Larry W First-Century Jewish Monotheism Journal for the Study of the New Testament

no 71 (1998) 3-26

Hurtado Larry W How on Earth Did Jesus Become a God Historical Questions About Earliest

Devotion to Jesus Grand Rapids Mich Eerdman 2005

Hurtado Larry W Jesus as Gods Name and Jesus as Gods Embodied Name in Justin Martyr In

Justin Martyr and His Worlds edited by Sara Parvis and Paul Foster XV 246 s [4] pl

Minneapolis Minn Fortress Press 2007

Hurtado Larry W Lord Jesus Christ Devotion to Jesus in Earliest Christianity Grand Rapids Mich Eerdmans 2003

Hurtado Larry W One God One Lord Early Christian Devotion and Ancient Jewish Monotheism

Philadelphia Fortress Press 1988

Hurtado Larry W What Do We Mean by First-Century Jewish Monotheism Society of Biblical

Literature Seminar Papers no 32 (1993) 348-68

Jungmann J A The Place of Christ in Liturgical Prayer London Chapman 1965

Kittel Gerhard Geoffrey W Bromiley and Gerhard Friedrich Theological Dictionary of the New

Testament Grand Rapids Mich Eerdmans 1985

Kramer Werner R Christ Lord Son of God Translated by Brian Hardy Naperville Ill A R Allenson

1966 Kreitzer L Joseph Jesus and God in Pauls Eschatology Journal for the Study of the New Testament

Supplement Series Sheffield JSOT Press 1987

Kreitzer L Joseph Jesus and God in Pauls Eschatology Vol 19 Journal for the Study of the New

Testament Supplement Series Sheffield JSOT Press 1987

Lacocque Andreacute Allusions to Creation in Daniel 7 In The Book of Daniel Composition and

Reception edited by John J Collins and Peter W Flint b Boston MA Brill 2001

Lindemann Andreas Die Rede Von Gott in Der Paulinischen Theologie Theologie und Glaube 69

(1979) 357-76

McGrath James F The Only True God Early Christian Monotheism in Its Jewish Context University of

Illinois Press 2009 Moberly RWL How Appropriate Is Monotheism as a Category for Biblical Interpretation In

Early Jewish and Christian Monotheism edited by Loren T Stuckenbruck and Wendy E

Sproston North Sheffield JSOT Press 2004

Morris Leon The First and Second Epistles to the Thessalonians The New International Commentary

on the New Testament Grand Rapids Eerdman 1991

Moxnes Halvor Putting Jesus in His Place A Radical Vision of Household and Kingdom Louisville

London Westminster John Knox Press 2003

North J Lionel Jesus and Worship God and Sacrifice In Early Jewish and Christian Monotheism

edited by Loren T Stuckenbruck and Wendy Sproston North London T amp T Clark Intl 2004

OBrien Peter T The Epistle to the Philippians A Commentary on the Greek Text The New International Greek Testament Commentary Exeter Paternoster Press 1991

OBrien Peter T Introductory Thanksgivings in the Letters of Paul Leiden E J Brill 1977

136

Rainbow Paul A Jewish Monotheism as the Matrix for New Testament Christology A Review

Article Novum testamentum 33 no 1 (1991) 78-91

Redmond Calvin D Jesus Gods Agent of Creation Andrews University Seminary Studies 42 no 2

(2004) 287-303

Richardson Neil Pauls Language About God JSOT Press 1994

Riis Anita Holm Kulturmoslashdets Hermeneutik En Filosofisk Analyse Af Kulturmoslashdets

Forudsaeligtninger Univers 2006

Roumlsel Martin The Reading and Translation of the Divine Name in the Masoretic Tradition and the

Greek Pentateuch Journal for the Study of the Old Testament 31 no 4 (2007) 411-28 Sandnes Karl Olav -I Tidens Fylde- En Innfoslashring I Paulus Teologi Oslo Luther 1996

Segal Alan Pauls Soma Pneumatikon and the Worship of Jesus In The Jewish Roots of

Christological Monotheism Papers from the St Andrews Conference on the Historical Origins

of the Worship of Jesus edited by Carey C Newman James R Davila and Gladys Sherman

Lewis XI 373 s Leiden Brill 1999

Stuckenbruck Loren T Angel Veneration and Christology A Study in Early Judaism and in the

Christology of the Apocalypse of John Wissenschaftliche Untersuchungen Zum Neuen

Testament Tubingen J C B Mohr (Paul Siebeck) 1995

Stuckenbruck Loren T and Wendy Sproston North Early Jewish and Christian Monotheism Journal

for the Study of the New Testament London T amp T Clark Intl 2004 Thuumlsing Wilhelm Per Christum in Deum Studien Zum Verhaumlltnis Von Christozentrik Und

Theozentrikin Den Paulinischen Hauptbriefen MynstiW1965

VanderKam James C and George W E Nickelsburg 1 Enoch A New Translation Minneapolis

Augsburg Fortress 2004

Vollenweider Samuel Der Raub Der Gottgleichheit Ein Religionsgeschichtlicher Vorschlag Zu Phil

26(-11) New Testament Studies 45 no 3 (1999) 413-33

Wanamaker Charles A The Epistles to the Thessalonians A Commentary on the Greek Text The New

International Greek Testament Commentary Exeter Paternoster Press 1990

Weiss J Der Erste Koumlrintherbrief Goumlttingen Vandenhoeck amp Ruprecht 1910

Wiles Gordon P Pauls Intercessory Prayers The Significance of the Intercessory Prayer Passages in

the Letters of St Paul Vol 24 Monograph Series Cambridge Cambridge University Press

1974

Innholdsfortegnelse

1 INTRODUKSJON 1

11 Problemet og forskningssposlashrsmaringl 1

12 Disposisjon 3

13 Hermeneutiske betraktninger 5

131 Vitenskapsteoretisk inngang til hermeneutiske utfordringer 5

132 Forforstaringelse og bakgrunnskunnskap 6

133 Sammensmeltning av horisonter 6

14 Faglige utfordringer knyttet til dette studiet 8

141 Monoteisme 8

142 Metodisk tilnaeligrming til studiet av monoteisme 10

2 GUDDOMMELIGE SKIKKELSER I DEN JOslashDISKE LITTERATUREN FRA DET ANDRE TEMPLETS PERIODE 12

21 Tilnaeligrminger til debatten om monoteisme og kristologi 12

22 Larry Hurtado ndash ldquoDivine Agencyrdquo 15

23 Richard Bauckham - Christology of Divine Identity 16

24 Analyse av monoteismens karakter i Det andre templets periode 18

241 Personifiserte guddommelige attributter 20

242 Opphoslashyde patriarker 21

243 Erkeengler 25

244 Eskatologisk messianisme 28

245 Hvordan er Messiasrsquo rolle definert i forhold til Guds rolle 29

246 Den syriske 2 Baruk 30

247 Hovedtendenser i 4 Esra og 2 Baruk 31

25 Oppsummering av tendenser 32

3 KRISTOLOGI HOS PAULUS 34

31 Funksjonell overlapping mellom Gud og Kristus hos Paulus 34

32 κύριος-tittelen 36

321 Hva ble lest 37

322 κύριος hos Paulus 38

323 Implikasjoner 39

33 - 1 Kor 85-6 42

34 - Fil 26-11 45

35 - 1 Kor 1524-28 50

36 Oppsummering og hovedtendenser 53

361 Utfordringer - Hurtados tese 54

362 Utfordringer ndash Bauckhams tese 56

4 FORHOLDET MELLOM GUD OG KRISTUS HOS PAULUS 60

41 Paulusrsquo spraringkbruk om Gud og Jesus Kristus 60

411 Paulusrsquo spraringk om Kristus 62

412 Hvem handler 62

413 ἐν Χριστῷ 64

414 διὰ Χριστοῦ 66

42 Sidestilling av Gud- og Kristus-spraringk hos Paulus 68

421 Naringde- og fredshilsener hos Paulus 68

422 Naringde og fred hos Paulus 70

423 Implikasjoner ved sidestilling av Gud- og Kristus-spraringk hos Paulus 72

43 Oppsummering av Paulusrsquo spraringk om Gud og Kristus 74

5 TILBEDELSE HOS PAULUS 77

51 ldquoDen kristne mutasjonenrdquo 77

52 Avgrensning 79

53 Kontinuasjon eller innovasjon 81

531 Boslashnn innenfor ulike sjangre 81

54 Boslashnn rettet direkte til Jesus hos Paulus 82

541 προσεύχοmicroαι og προσευχή 85

542 εὔχοmicroαι og εὐχή 87

543 δέοmicroαι og δέησις 87

544 εὐχαριστέω og εὐχαριστία 88

545 εὐλογητός 96

546 δοξάζω 98

547 Paringkallelser 99

548 Aringndens plass i boslashnn 103

549 Andre boslashnnetekster 104

5410 Flere boslashnnetekster 110

55 Oppsummering av hvem Paulus retter sine boslashnner mot 112

551 Konklusjon 114

6 TILBEDELSEN OG MONOTEISME 115

61 Utfordringer 115

611 ldquoDivine agencyrdquo 115

612 Erfaringsteologi som forklaringsmodell paring et historisk fenomen 116

613 En ny monoteisme Stillhet over kontroverser 117

614 Definisjon av ldquotilbedelserdquo 120

615 ldquoKultiskrdquo tilbedelse ndash For bred definisjon 124

616 Metode og monoteisme 126

7 SAMMENFATNING 128

71 Guddommelige skikkelser 128

72 Ble Jesus tilbedt 129

Litteraturliste 133

1

1 Introduksjon

11 Problemet og forskningssposlashrsmaringl

I 1 Korinterbrev 85-6 skriver Paulus foslashlgende

rdquoDet finnes nok saringkalte guder i himmelen eller paring jorden ja det er mange guder og mange

herrer

6 Men for oss er det eacuten Gud varingr Far

Alt er fra ham og til ham er vi skapt

Og det er eacuten Herre Jesus Kristus

Alt er til ved ham og ved ham lever virdquo

I disse versene beskriver Paulus kjernen i den ldquokristnerdquo tro i polemisk avgrensning mot

samtidens religioslashse miljoslash I versene 5-6a fortsetter Paulus den kjente joslashdiske polemikken mot

avguder og avgudsdyrkelse Ved dette kunne han med rette hevde at han tjente rdquofedrenes

Gudrdquo Ved en avvisning av mange rdquosaringkalte guderrdquo insisterte Paulus paring at rdquofor ossrdquo er det bare

eacuten Gud Versene som man ofte mener alluderer til Shemaacute (Deut 64-5) inneholder her et

interessant tillegg I tillegg til troen paring den ene Gud kommer rdquoeacuten Herrerdquo Jesus Kristus Selv

om tittelen rdquoHerrerdquo (κύριος) i seg selv ikke antyder guddommelighet er maringten Jesus Kristus

er satt opp ved siden av Gud paring likevel unik

Mitt anliggende i denne oppgaven vil vaeligre aring beskrive hvordan de foslashrste kristne tenkte om

dette unike forholdet mellom Gud og Jesus Dette vil jeg forsoslashke aring besvare med utgangspunkt

i to ulike moderne tilnaeligrminger til nytestamentlig kristologi Problemet er forstaringelsen av Gud

og Kristus i paulinske tekster For aring belyse dette vil jeg garing inn paring to forskningssposlashrsmaringl Her

vil jeg fremsette foslashlgende teser

1 I den joslashdiske monoteismen i Det andre templets periode (516 f Kr- 70 e Kr) var det plass

til guddommelige skikkelser ved siden av Gud uten at dette truet erkjennelsen av at ldquoGud

er eacutenrdquo

2 Jesus ble ikke tilbedt Den foslashrste generasjonen av kristne skapte ingen ny variant av joslashdisk

monoteisme De foslashrste kristne aeligret Kristus uten at dette skapte en ny variant av

monoteisme

Ofte er det slik at det er forskerens definisjon av joslashdisk monoteisme i Det andre templets

periode som er premissleverandoslashr for forskerens tolkning av Det nye testamentet og

naturligvis da for Jesu opphoslashyde posisjon i Det nye testamentet Derfor garingr jeg inn i den

2

joslashdiske litteraturen fra Det andre templets periode for aring vurdere hvilke premisser dette gir oss

for tidlig kristologi

I denne sammenheng garingr jeg inn og gir en kritisk vurdering av to ulike tilnaeligrminger til tidlig

kristologi Det foslashrste sposlashrsmaringlet jeg oslashnsker aring diskutere er

1 Var det plass til guddommelige skikkelser ved siden av Gud i den joslashdiske litteraturen i

Det andre templets periode

Dette sposlashrsmaringlet vil diskuteres med Richard Bauckham og Larry Hurtado Paring dette sposlashrsmaringlet

svarer Bauckham nei hvilket indikerer at naringr Jesus beskrives med guddommelige funksjoner i

Det nye testamentet saring gjoslashr det ham til Gud ifoslashlge Bauckham Bauckham hevder at

guddommelige funksjonene ikke bare er noe Gud kan delegere bort ettersom det noe av det

som gjoslashr Gud til Gud Bauckham hevder at ldquointermediary figures who may or may not

participate in divinity are by no means characteristic of the literature of Second Temple

Judaismrdquo1 og avviser dermed at deres status kan kaste lys over nytestamentlig kristologi og

monoteismens karakter i denne perioden

Hurtado derimot svarer ja paring dette sposlashrsmaringlet Det var plass til guddommelige skikkelser i

litteraturen i denne perioden ifoslashlge ham Jeg vil ogsaring svare ja paring dette sposlashrsmaringlet til tross for

at jeg avviker fra Hurtado paring visse punkter

Konklusjonen i denne delen skaper en naturlig overgang til mitt neste forskningssposlashrsmaringl

Hvis det saring var plass til guddommelige skikkelser ved siden av Gud i denne perioden hva da

med tilbedelsen av Jesus Ingen av mediatorskikkelsene2 blir tilbedt men det blir derimot

Jesus ifoslashlge Hurtado Det andre sposlashrsmaringlet jeg derfor oslashnsker aring diskutere er

2 Ble Jesus tilbedt

Dette sposlashrsmaringlet vil staring som grunnlag for en videre droslashfting om vi finner slik Hurtado

hevder en ldquomutasjonrdquo en ny variant av joslashdisk monoteisme som aringpnet opp for tilbedelse av to

skikkelser Gud og hans Messias I denne delen garingr jeg kun i dialog med Larry Hurtado

Larry Hurtado er en mye sitert forsker siden boken hans One God One Lord Early Christian

Devotion and Ancient Jewish Monotheism kom ut for foslashrste gang i 1988 Her hevder han at

det var plass for guddommelige skikkelser ved siden av den ene Gud i Det andre templets

joslashdedom og at disse skikkelsene er viktige for aring forstaring den nytestamentlige kristologi Det er

1 Richard Bauckham Jesus and the God of Israel God Crucified and Other Studies on the New Testaments

Christology of Divine Identity (Grand Rapids Michigan Cambridge UK Eerdmans 2008) 5 2 OED definerer ldquomediatorrdquo som ldquoan intermediary between God and mankindrdquo wwwoedcom (20 april 2011) Foslashlgelig kunne man oversatt dette til ldquomellommannrdquo men jeg velger aring bruke ldquomediatorrdquo ettersom denne termen er saringpass fremtredende i litteraturen

3

likevel en stor forskjell mellom disse mediatorskikkelsene og Jesus i Det nye testamentet Det

er bare Jesus som mottar tilbedelse ifoslashlge Hurtado Her hevder han et viktig punkt Jesus ble

tilbedt av de foslashrste kristne Dette foslashrte til at den tidlig kristne bevegelse skapte en ny variant

av joslashdisk monoteisme Dette kaller Hurtado for ldquobinitarisk monoteismerdquo

I begge disse sposlashrsmaringlene kommer temaet monoteisme med i bakgrunnen Utfallet og svaret

paring begge disse sposlashrsmaringlene sier noe om monoteismens grenser og hva som konstituerte den i

Det andre templets periode

12 Disposisjon

Oppgaven er disponert med 7 kapitler

I kapittel 1 presenterer jeg forskningssposlashrsmaringlene som er utgangspunktet for denne oppgaven

Her vil jeg foslashrst ta opp en generell hermeneutisk droslashfting av utfordringer i tilnaeligrmingen til

antikke tekster og fenomener som monoteisme Deretter foretar jeg en mer konkret metodisk

droslashfting rettet inn mot hvordan man best boslashr tilnaeligrme seg studiet av monoteisme og

kristologi

I kapittel 2 gir jeg en kort oversikt over fagdebatten og viser til forskjellige tilnaeligrminger til

studiet av kristologi og monoteisme Her kommenterer jeg ogsaring kort de ulike forskeres

metodiske tilnaeligrming til kristologidebatten I denne sammenheng vil jeg presentere baringde

Larry Hurtado og Richard Bauckham og forsoslashke aring plassere dem i forhold til fagdebatten

Videre diskuterer jeg monoteismens karakter i Det andre templets periode med Hurtado og

Bauckham hvor jeg vil utfordre Bauckhams tese Ettersom det er hans definisjon av

monoteisme som er premissleverandoslashren for hans tolkning av kristologi i Det nye testamentet

vil jeg nettopp garing inn i premissene for aring vurdere om hans tilnaeligrming og definisjon av

monoteisme virker sakssvarende ut ifra hva man finner i den joslashdiske litteraturen Jeg

argumenterer for at det var plass til guddommelige skikkelser og at den joslashdiske monoteismen

i denne perioden var betydelig mer fleksibel enn hva Bauckham anerkjenner

I kapittel 3 garingr jeg inn i Det nye testamentet og ldquotesterrdquo Bauckhams og Hurtados tese i Det

nye testamentet Her avgrenser jeg meg til tre sentrale Paulus-tekster Foslashr jeg garingr inn paring disse

tekstene foretar jeg en droslashfting av bakgrunnen for ordet κύριος samt hvilke implikasjoner

denne tittelen har naringr den brukes om Jesus Denne gjennomgangen staringr som bakgrunn for

droslashftingen av de tre tekstene hvor denne tittelen er sentral eksplisitt eller implisitt I disse tre

tekstene argumenterer jeg for at Paulus kunne beskrive Jesus med ldquoguddommelige

funksjonerrdquo uten at dette indikerer at Jesus er Gud og at Paulus kunne gi Jesus en stor plass

4

ved siden av Gud samtidig som han foslashlte seg forpliktet overfor eacuten Gud Til slutt i dette

kapittelet foretar jeg en vurdering av Bauckhams og Hurtados tese hvor jeg peker paring

utfordringer ved deres tilnaeligrminger Jeg argumenterer for at monoteismen i Det andre

templets periode ble beskyttet og bevart gjennom tilbedelsen av den ene Gud Dette staringr som

begrunnelsen for hvorfor jeg har valgt mitt neste forskningssposlashrsmaringl Ble Jesus tilbedt

I kapittel 4 garingr jeg inn paring Paulusrsquo spraringk om Gud og Kristus og ser paring hvordan han omtaler

dem i forhold til hverandre Her forsoslashker jeg aring skape en kontekst for min avgrensning i

kapittel 5 hvor jeg garingr inn paring boslashnn i de syv ubestridte Paulus-brevene Derfor vil jeg i kapittel

4 forsoslashke aring danne en kontekst for hvordan vi kan forstaring boslashnnetekstene Ved aring se paring hvordan

Paulus omtaler Gud og Jesus i forhold til hverandre kan vi faring en god antydning om hvordan

han ser paring forholdet mellom Gud og Jesus Her vil jeg garing igjennom uttrykk som ogsaring kommer

opp i boslashnnetekstene Saeligrlig ettersom Gud og Jesus opptrer i samme kontekst i mange av

boslashnnetekstene vil denne gjennomgangen naturligvis ogsaring kaste lys over disse tekstene

I kapittel 5 garingr jeg i dialog med Larry Hurtado for aring diskutere om Jesus ble tilbedt av de foslashrste

kristne Jeg avgrenser meg her til aring vurdere boslashnn i de syv uomtvistede Paulus-brevene og vil

forsoslashke aring garing igjennom de fleste boslashnnetekstene i disse brevene Her presenterer jeg

boslashnneterminologien og forskjellige type boslashnnetekster og garingr igjennom sentrale tekster for aring

se hovedmoslashnsteret i forhold til hvem som er adressaten for boslashnn Her skal jeg vise at det mest

eksplisitte boslashnnespraringket rettes utelukkende til Gud og at direkte appeller til Kristus er svaeligrt

begrenset i omfang

I kapittel 6 vil jeg se paring det store sposlashrsmaringlet om Jesus ble tilbedt av de foslashrste kristne Jeg garingr

inn og peker paring utfordringer ved Hurtados tilnaeligrming til tilbedelse og monoteisme Jeg vil

argumentere for at monoteismen var fleksibel ogsaring paring dette punktet ved at skikkelser kunne

aeligres ved siden av Gud Jeg argumenterer dermed for at de foslashrste kristne ikke skapte en ny

form for monoteisme men saring paring deres hengivenhet til Kristus som en del av det aring tilbe Gud

I kapittel 7 sammenfatter jeg funnene Her forsoslashker jeg aring svare paring de to

forskningssposlashrsmaringlene jeg tok opp i innledningen

5

13 Hermeneutiske betraktninger

Naringr man skal tolke skrifter som er flere tusen aringr gamle er en diskusjon om hermeneutiske

utfordringer en naturlig selvfoslashlge Hvordan skal man faring tak i meningsinnholdet i en antikk

tekst Her kan det vaeligre forskjellige meninger Her velger jeg en tilnaeligrming hvor den litteraeligre

og kulturelle konteksten er avgjoslashrende for aring faring tak i meningsinnholdet i teksten I

tilnaeligrmingen til antikke tekster vil det vaeligre viktig at forskeren maring justere sin

forstaringelseshorisont og ikke presse sin moderne forforstaringelse paring materialet slik at det skaper en

form for anakronisme Saeligrlig i forhold til kristendommen hvor sentrale kristologiske dogmer

senere har blitt til i en helt annen kontekst enn den opprinnelige er det viktig ikke aring ta dette

med seg inn som et premiss for fortolkningen

131 Vitenskapsteoretisk inngang til hermeneutiske utfordringer

Vi snakker ofte om mening i hermeneutikken For i det hele tatt aring kunne snakke om mening er

det en selvfoslashlge at vi maring fortolke Vi fortolker tekster for at de skal kunne forstarings og for at de

skal kunne gi mening Hvis man tilstreber aring faring tak i forfatterens mening eller den

ldquoopprinneligerdquo mening er dette vanligvis lettere naringr man deler mange kulturelle og sosiale

forutsetninger med fortolkningsobjektet Utfordringene kompliseres derimot ved forskjellig

spraringk kultur og avstand i tid Disse faktorene blir saeligrlig utfordrende naringr vi staringr overfor en

antikk tekst Da er teksten blitt til i en historisk periode som er veldig forskjellig fra den vi

lever i Det kan vaeligre spesielle faktorer i samtiden som er ligger til grunn for det forfatteren

skriver Derfor trenger man kunnskap om epoken for aring belyse teksten og sette den inn i en

sammenheng Dermed er det naturligvis viktig aring ha kunnskap om sosiale og kulturelle

forhold kulter og riter og andre ting som har relevans for meningsgrunnlaget i teksten

Utfordringen med aring jobbe med nytestamentlige tekster er at de skriver seg inn i en litteraeligr

tradisjon og at de paring mange maringter hevder at de er en nyfortolkning av gamle tekster En

naturlig selvfoslashlge for tolkningen blir da at vi maring ta med i betraktningen disse andre tekstene

som primaeligrteksten hevder den er en fortolkning og oppfyllelse av

6

132 Forforstaringelse og bakgrunnskunnskap

Man kommer alltid til en tekst med en forutsetning og teksten blir forstaringelig eller kanskje

uforstaringelig i lys av den bakgrunn vi tar med oss inn i forstaringelsesprosessen

Hans-Georg Gadamers bok med den ironiske tittelen Sannhet og Metode (1960) tar et oppgjoslashr

med den modernistiske tanken om at man kunne faring innsikt i objektive sannheter ved hjelp av

en bestemt metodisk fremgangsmaringte Man maring heller ifoslashlge Gadamer innstille seg paring at

fortolkninger og dermed forstaringelse alltid oppstaringr i samspill mellom fortolkeren og historien3

Det store vendepunkt i Gadamers hermeneutikk er saeligrlig hans forstaringelsesbegrep og her

kommer kulturmoslashtet inn i bildet Hvis man foretar en analyse av hva forstaringelse er kan man faring

belyst noen av kulturmoslashtets betingelser4 Den filosofiske hermeneutikken er derfor ikke

konkret men handler om forstaringelsens forutsetninger Den analyserer betingelsen for at

forstaringelse finner sted og gir saringledes ogsaring en pekepinn paring hvorfor mennesker misforstaringr

hverandre Ubetinget forstaringelse er ikke mulig ifoslashlge Gadamer5 Forstaringelse er alltid ledsaget av

bevisste saring vel som ubevisste forventninger som han ofte kaller rdquofordommerrdquo eller

rdquoformeningerrdquo Det finnes intet noslashytralt staringsted som vi kan tolke verden objektivt fra Varingre

fordommer er derfor ikke forbundet med noe negativt De er tvert imot en forutsetning for at

vi i det hele tatt kan orientere oss Forutsetningene angir en retning for hvilke muligheter vi

har Dette ender ikke opp i relativisme hvor et hvilket som helst perspektiv har sin

berettigelse men betyr hos Gadamer at historien leverer rammene for enkeltmenneskes

handling Varingr tolkning skjer ofte i forlengelsen av en historisk-betinget oppfattelse Den

sosialiserte fordom skaper med andre ord et bestemt perspektiv og i den forstand kan man

som enkeltperson aldri unndra seg historien6

133 Sammensmeltning av horisonter

Forsoslashket paring aring forstaring tolkningsobjektet kan beskrives som et forsoslashk paring aring sette seg inn i den

andres horisont Varingr horisont er samtidig en forutsetning og et hinder for forstaringelse ifoslashlge

Gadamer Varingr horisont er en forutsetning for aring forstaring Horisonten er baringde en begrensning og

en innsikt Naringr vi kan forstaring er det ogsaring fordi varingre egne fordommer varingr horisont stammer fra

en tidligere tradisjon varingre historiske roslashtter Det er alltid et baringnd mellom varingr horisont og 3 Anita Holm Riis Kulturmoslashdets Hermeneutik En Filosofisk Analyse Af Kulturmoslashdets Forudsaeligtninger (Univers 2006) 15 4 Ibid 15 5 Ibid 17 6 Ibid 18

7

tidligere horisont Det er dette baringndet som gjoslashr det mulig for oss aring faring innsikt i tidligere

horisonter Maringlet for enhver tolkning blir en horisontsammensmeltning I sposlashrsmaringlet om vi

kan oppnaring full forstaringelse stiller Gadamer seg kritisk til dette Vi lever i en horisont hvor vi

ikke er klar over alle oppfatninger vi har som ikke er bevisste Det som er viktig er at man maring

justere sin horisont i fortolkningsprosessen

Gadamers teori garingr altsaring sterkt imot den modernistiske tro paring at vitenskapelig metode er en

garanti for sannhet Det betyr ikke at metode ikke er viktig for Gadamer men det betyr at det

er grenser for hva den kan oppnaring Sannheten som ligger i forstaringelsen er uloslashselig knyttet opp

mot nuet eller til oslashyeblikket fordi forstaringelsen er under konstante forandringer Selv om

Gadamer hevder at forstaringelsen er knyttet opp mot nuet vil jeg likevel si at vi kan komme langt

paring vei ved aring forsoslashke aring tilnaeligrme oss den andres horisont Selv om man aldri paring dette feltet kan

komme frem til et helt sikkert rdquojardquo eller rdquoneirdquo som kan verifiseres og etterproslashves saring kan man

likevel si en god del om hvordan en boslashr og kan tolke forskjellige tekster og selv om noen

teori aldri er verdinoslashytral er det likevel muligheter for aring komme frem til noe

Naringr man skal tolke antikke tekster maring forskeren justere sin horisont og forsoslashke aring reflektere

over de moderne konsepter og begreper hanhun tar med seg inn i teksten Dette skjer ofte

ureflektert hvilket foslashrer til at man presser moderne kategorier og konsepter paring materialet slik

at det oppstaringr anakronismer I bibelforskningen skjer dette ofte for eksempel ved at forskere

snakker om rdquoDet nye testamentetrdquo som en samlet stoslashrrelse foslashr dette faktisk ble samlet og

kanondannelsen var fullfoslashrt Ofte refereres det tilbake til gamle tekster hvor forskeren

vurderer deres autoritet ut ifra om de senere ble kanonisert Dette er svaeligrt problematisk

Senere klassifiseringer av skrifter kan ikke vaeligre utgangspunktet for hvordan vi skal vurdere

skriftene i sin opprinnelse og kontekst Dette gjelder ogsaring ved teologi og kristologi En

fastholdt treenighetslaeligre kan ikke vaeligre utgangspunktet og premisset for aring forstaring kristologien i

nytestamentlige tekster Kristendommens dogmer fra 300-tallet og senere er uttrykt paring et

filosofisk spraringk ved at det for eksempel snakker om kategorier som vaeligren substans

hypostase ndash kategorier som er fjerne for den joslashdiske bakgrunn hvor troen paring Jesus som

Messias oppstod Dersom man er ute etter den opprinnelige mening i nytestamentlig

kristologi kan ikke denne bli forstaringtt gjennom senere dogmer

La meg illustrere dette problemet ved en belysning av fagdebatten om monoteisme Problemet

man staringr overfor i dag er i stor grad om hvordan vi skal definere rdquomonoteismerdquo og saeligrlig da

ettersom dette ikke var et begrep som ble brukt i antikken Verken joslashder eller kristne kalte seg

selv for rdquomonoteisterrdquo Debatten er ofte preget av anakronisme ved at man tilnaeligrmer seg

8

monoteismebegrepet paring en ensidig moderne systematisk og teoretisk maringte Ofte diskuteres

det som om Paulus maringtte foreta en filosofisk diskusjon om hvordan han kunne ldquoloslashserdquo

kristologien i forhold til monoteismen Denne tilnaeligrming er utilfredsstillende paring flere punkter

For det foslashrste er det tvilsomt at Paulus hadde en slik teoretisk-filosofisk forstaringelse av

teologien For det andre blir ofte kristologiske tekster loslashsrevet fra sin kontekst og dermed

mister man den praktiske konteksten sitatene staringr i Kristus er ofte satt opp i Paulus-brevene

for aring gi et konkret eksempel til etterfoslashlgelse og brevene er leilighetsskrifter som oftest er

skrevet til menigheter han selv har grunnlagt

Varingre fordommer maring derfor settes paring spill naringr vi tilnaeligrmer oss antikke tekster Man maring innse

at det ikke finnes fikse og ferdige verdensanskuelser og vaeligre aringpne for at varingre fordommer maring

vaeligre reviderbare

14 Faglige utfordringer knyttet til dette studiet

Her skal jeg forsoslashke aring paringpeke hermeneutiske utfordringer i forhold til det aktuelle tema

I bibelforskningen de siste femti aringr har det vaeligrt et spesielt fokus paring kristendommens

opprinnelse Dette fokuset har betydd flere ting for bibelforskningen Foslashrst og fremst ble det

mer og mer klart at hvis man skulle forske paring kristendommens opprinnelse var man noslashdt til aring

anerkjenne miljoslashet kristendommen sprang ut av Joslashdedommen Og siden man anser

joslashdedommen som en monoteistisk stoslashrrelse i denne perioden er man naturligvis ogsaring noslashdt til

aring ta stilling til dette naringr man skal vurdere den nytestamentlige kristologi

Jeg skal naring forsoslashke aring eksemplifisere dette i forhold til monoteismen Deretter skal jeg komme

med noen metodiske tanker om hvordan vi best boslashr tilnaeligrme oss studiet av monoteisme

141 Monoteisme

Oxford English Dictionary definerer monoteisme paring foslashlgende maringterdquoa religion or belief based

on a doctrine of a single Godrdquo7 Denne definisjonen uttrykker den moderne bruken av dette

begrepet Men er dette en fruktbar betegnelse for monoteismen i Det andre templets periode

Denne definisjonen av monoteisme staringr som utgangspunktet for droslashftingen

7 wwwoedcom (20 september 2010)

9

Moderne forskning paring monoteisme vender ofte sitt fokus paring det historiske sposlashrsmaringlet om naringr

monoteisme oppstod som konsept8 Denne forskningen hevder ofte at at en ldquoselvbevisstrdquo

monoteisme ikke alltid har vaeligrt en del av israelittisk religion i motsetning til eldre

tradisjonelle syn som generelt synes aring ha tatt for gitt at israelittisk religion gjennom historien

alltid har vaeligrt monoteistisk Til tross for at Bibelen gir oss et bilde av en tilsynelatende

monoteisme fra begynnelsen av er det mye som tyder paring at rdquorenrdquo monoteisme slik som OED

definerer den oppstod relativt sent i Israels historie Naringr man vurderer materialet finner man

mange indikasjoner paring at det gamle Israel anerkjente eksistensen av flere guder og tom et

velde av guddommer som var annerledes enn JHWH Tallrike allusjoner i tidlig poesi om

JHWHs gudeforsamling vitner om at Israel i det store og det hele ansaring denne forsamlingen

som JHWS redskap for aring administrere verden (feks Sal 291 821 Deut 332-3 Job 1-2

3323 Jes 61-10)

En mer passende betegnelse for preeksilsk teologi er rdquohenoteismerdquo Henoteisme kan

defineres som et religioslashst trossystem som aksepterer at det eksisterer mange guder men som

tilber eacuten som overlegen Dette kan man ogsaring kalle monolatrisk henoteisme Man dyrker eacuten

Gud uten aring fornekte andre JHWH ble da forstaringtt som en blant mange guder ndash likevel

overlegen og enestaringende i forhold til de andre gudene Et konsist uttrykk for dette finner vi i

Ex 1511 rdquoHvem er som du blant gudene Herrerdquo Tidlig israelittisk religion var ikke

rdquoselvbevisstrdquo monoteistisk dvs at vi ikke finner ytringer om at det ikke eksisterer andre

guder utenom JHWH Tidlig israelittisk religion synes derimot aring ha blitt stadfestet ved en

uttrykt lojalitet til JHWH9 ved at JHWH er enestaringende blant gudene Bare JHWH var verdig

tilbedelse Tilbedelsen synes ogsaring her aring ha vaeligrt noslashkkelen til aring forstaring Israels lojalitet overfor

JHWH

I forhold til datering ser det ut til aring vaeligre konsensus blant forskerne om at monoteisme slik

OED definerer den ikke kom foslashr Deutero-Jesaja under det babylonske eksil ved midten av det

6 aringrhundret Her finnes vi monoteisme i rdquoegentlig forstandrdquo i klar atskillelse fra henoteisme

og monolatri Her kan vi godt snakke om en rdquoselvbevisstrdquo monoteisme som vi ser ut til aring

finne i Jes 455-7 hvor JHWH taler til Kyros rdquoJeg er Herren det er ingen annen foruten meg

er det ingen Gud Jeg har spent beltet om livet paring deg enda du ikke kjente meg 6 for at folk

fra oslashst til vest skal vite at det ikke er noen ved siden av meg Jeg er Herren ingen annen7 Jeg

8 Bla Loren T Stuckenbruck and Wendy Sproston North Early Jewish and Christian Monotheism Journal for the Study of the New Testament (London T amp T Clark Intl 2004) 9 Baruch Halpern The Development of Israelite Monotheism in Judaic Perspectives on Ancient Israel ed Jacob Neusner Baruch A Levine and Ernest S Frerichs (Philadelphia Fortress 1987) 87-88

10

skaper lyset og danner moslashrket jeg skaper lykke og ulykke Det er jeg Herren som gjoslashr alt

detterdquo Her boslashr man likevel ikke generalisere Man kan regne med at henoteisme ogsaring kan ha

levd ved siden av en mer rdquoselvbevisstrdquo monoteisme Det maring ogsaring aringpnes for variasjon og

mangfold i forhold til folks tro og praksis

Med bakgrunn i det jeg har beskrevet ovenfor kan man sposlashrre seg selv om monoteisme i det

hele tatt synes aring vaeligre en passende kategori for tolkning av bibelske tekster Jeg mener at vi

fortsatt kan bruke begrepet saring lenge man uttrykker seg forsiktig og samtidig gir en pekepinn

paring hva man legger i det

142 Metodisk tilnaeligrming til studiet av monoteisme

I stedet for aring jobbe deduktivt ut i fra en a priori antakelse om hva monoteisme betyr boslashr man

i stedet jobbe induktivt ved aring garing inn i materialet for aring se hvordan monoteisme fungerte i

praksis og i tankegang blant antikkens joslashder og kristne Problemer kan oppstaring hvis man

vurderer materialet opp mot en moderne definisjon av monoteisme som er belagt i senere

teologiske uttrykk Hvis man garingr inn i teksten er vi noslashdt til aring se paring hvordan tekstene uttrykker

det som regnes som akseptabelt innenfor troen paring eacuten Gud Dette betyr ikke at jeg forestiller

meg teksten som en objektiv stoslashrrelse Jeg som fortolker er naturligvis med paring aring skape mening

i en tekst og er naturligvis preget av min forstaringelseshorisont Likevel vil jeg hevde at man kan

se tendenser paring hva som er akseptabelt innenfor den joslashdisk-monoteistiske tradisjon ved aring se

paring rdquounntakrdquo og rdquoavvikrdquo som igjen er ekstremt nyttig for aring danne en forstaringelse av grenser

fleksibilitet og varianter av monoteisme ut ifra vanlige folks faktiske tankemaringter og

tradisjoner En fruktbar metode vil vaeligre slik Hurtado er inne paring10 at vi aksepterer religionen

til de som bekjenner at de tror paring eacuten suveren Gud som monoteistisk til tross for ting som kan

regnes som avvik i laeligre og praksis

Selv om man aldri kommer objektiv til teksten kan metoden beskrevet ovenfor likevel vaeligre

en metode som virker mer sakssvarende i forhold til hva teksten formidler i relasjon til Gud

Utgangspunktet for tolkning er hvilke fortolkende kategorier vi tar med oss inn i teksten og

ikke den bibelske tekst i seg selv Det er verken mulig eller oslashnskelig aring tolke Bibelen uten

post-bibelske betegnelser Betegnelsene rdquobibelskrdquo og rdquopost-bibelskrdquo er som Moberly

10 Hurtados forslag er i seg selv problematisk rdquoif we are to avoid a priori definitions and the imposition of our own theological judgements we have no choice but to accept monotheism the religion of those who profess to be monotheisthelliprdquo Anakronismen oppstaringr ettersom ingen mennesker i antikken bekjente seg som ldquomonoteisterrdquo Se Larry W Hurtado First-Century Jewish Monotheism Journal for the Study of the New Testament no 71 (1998) 6

11

paringpeker i seg selv rdquopost-bibelskerdquo11 Det viktigste er derfor ikke om kategoriene vi tar med

oss inn er rdquobibelskerdquo eller rdquopost-bibelskerdquo men heller om de paring en sakssvarende og god maringte

griper innholdet i bibeltekstene Et annet metodologisk poeng jeg oslashnsker aring fremheve er

viktigheten av aring se paring religioslashs praksis Det er en tendens i bibelforskningen til aring fokusere for

mye paring doktriner og konsepter uten aring ta hensyn til den stoslashrre kontekst av religioslashs praksis som

tekstene oppstod i Naringr man for eksempel forsker paring ord og konsepter i religioslashse tradisjoner

er det saeligrlig viktig aring erkjenne at et ord eller konsept ikke bare kan tolkes paring bakgrunn av

semantiske argumenter Tolkningen maring ogsaring ta med i betraktning nettopp hvordan et ord eller

konsept er knyttet mot praksis i en religioslashs tradisjon Hvis man paring en eller annen maringte skal

finne ut hva rdquomonoteismerdquo betydde i livet til rdquomannen i gatardquo i den joslashdiske tradisjonen i varingr

periode er vi noslashdt til se paring hvordan deres lojalitet overfor JHWH kom til uttrykk i den

religioslashse praksis

Med disse punktene in mente skal jeg naring presentere forskjellige tilnaeligrminger til studiet av

monoteisme og kristologi

11 RWL Moberly How Appropriate Is Monotheism as a Category for Biblical Interpretation in Early

Jewish and Christian Monotheism ed Loren T Stuckenbruck and Wendy E Sproston North Journal for the

Study of the New Testament Supplement Series (Sheffield JSOT Press 2004) 218

12

2 Guddommelige skikkelser i den joslashdiske litteraturen fra Det andre templets periode

Jeg skal naring garing inn i det foslashrste forskningssposlashrsmaringlet Var det plass til guddommelige

skikkelser ved siden av Gud i den joslashdiske litteraturen i Det andre templets periode Foslashr jeg

begynner aring diskutere dette med Richard Bauckham og Larry Hurtado skal jeg gi en kort

innfoslashring i hovedtilnaeligrminger til debatten om kristologi og monoteisme og plassere dem i

forhold til denne fagdebatten

21 Tilnaeligrminger til debatten om monoteisme og kristologi

Det er store uenigheter blant forskere om hvordan man skal definere monoteisme i Det andre

templets periode Noen argumenterer for at den var rdquostrengrdquo mens andre mener at den var

rdquofleksibelrdquo Andre igjen hevder at vi slettes ikke finner noen monoteisme i denne perioden

Til tross for dette skiller man likevel ofte mellom to hovedtilnaeligrminger

Det foslashrste er det synspunktet vi kan definere som rdquostrengrdquo monoteisme Dette betyr at man

ikke kan tillegge guddommelighet til noen andre enn den ene Gud Ut ifra dette synet paring

monoteismen saring vil mange hevde at Jesus ikke virkelig kan ha blitt betraktet som

guddommelig innenfor en joslashdisk-monoteistisk kontekst12 Bare et radikalt brudd med joslashdisk

monoteisme kunne gjoslashre dette mulig Ettersom den tidlige kristne bevegelse oppstod innenfor

denne monoteistiske rammen ser man en tendens i denne tilnaeligrmingen til aring tolke

kristologiske tekster paring en slik maringte at man minimaliserer muligheten for aring finne en

guddommelig kristologi

Et kjent bidrag fra den foslashrstnevnte tilnaeligrmingen (som argumenterer for en streng

monoteisme) er Maurice Casey med boken From Jewish Prophet to Gentile God Som tittelen

indikerer saring hevder Casey at de foslashrste kristne var rdquofullblods-monoteisterrdquo dvs fullt ut

innenfor joslashdedommens fundament Casey jobber ut ifra tesen om at vi finner en klar utvikling

i den tidlige kristne bevegelse fra aring vaeligre en ren joslashdisk-monoteistisk bevegelse til aring bli en ren

ikke-joslashdisk bevegelse (rdquoGentile churchrdquo) Han hevder aring kunne spore denne utviklingen i Det

nye testament selv Kristologien i Det nye testamentet representerer to vidt forskjellige faser i

12 A E Harvey Jesus and the Constraints of History (London Duckworth 1982) Maurice Casey From Jewish

Prophet to Gentile God The Origins and Development of New Testament Christology (Cambridge J Clarke amp Co 1991)

13

bevegelsens utvikling ifoslashlge Casey Hos Paulus og synoptikerne kan vi spore kristologien

tilbake til parallelle beskrivelser om mediatorskikkelser i Det andre templets joslashdedom

Ettersom bevegelsen identifiserte seg som en joslashdisk bevegelse var det umulig aring anse Jesus

som guddommelig ifoslashlge Casey13 Det var foslashrst naringr Jesusbevegelsen identifiserer seg selv

som en ikke-joslashdisk bevegelse at Jesus ble guddommeliggjort Overgangen finner vi i

Johannesevangeliet som uttrykker en guddommelig inkarnasjon

Rent metodisk sett kan man stille seg svaeligrt kritisk til aring jobbe deduktivt ut ifra et a priori om

at Jesusbevegelsens selvbevissthet garingr haringnd i haringnd med kristologisk utvikling fra aring vaeligre en

joslashdisk profet til aring bli en ikke-joslashdisk Gud14 Det er tydelig at det er hans forstaringelse av

monoteismen som driver tolkningen av de nytestamentlige tekstene Ved aring hevde at den

joslashdiske monoteismen hadde klare og sterke hindre saring insisterer Casey paring at pre-johannesiske

skriftsteder som ved foslashrste oslashyekast ser ut til aring reflektere en aktelse for Jesus som

guddommelig i virkeligheten ikke kan forstarings slik ettersom dette var umulig saring lenge

bevegelsen identifiserte seg som en joslashdisk bevegelse Larry Hurtados kommentar til Caseys

arbeidsmaringte synes passenderdquoIt is a handy way of doing exegesis though not always

persuasivehelliprdquo15

Den andre tilnaeligrmingen til studiet av joslashdedom i Det andre templets periode benekter paring ulike

maringter dens strenge monoteistiske karakter Det er viktig aring skille mellom to retninger i denne

leiren Det er de som argumenterer for en rdquofleksibelrdquo monoteisme Dvs at den joslashdiske

monoteismen var fleksibel i den forstand at det var rom for guddommelige skikkelser ved

siden av den ene Gud uten at det utgjorde noen trussel for monoteismen16 Paring den andre siden

har vi de mer radikale som hevder at det andre templets joslashdedom slettes ikke var av en

monoteistisk karakter17 Begge synspunkt fokuserer vanligvis paring forskjellige typer

mediatorskikkelser ndash erkeengler opphoslashyde mennesker personifikasjoner av guddommelige

attributter og funksjoner ndash og man inntar ofte det standpunkt at disse figurene innbefatter en

13 Jonathan G Campbell Reviews Journal of Jewish Studies 45 no 1 (1994) 14 For en mer utdypende kritikk av Caseys bok se Larry W Hurtado Devotion to Jesus and Historical Investigation A Grateful Clarifying and Critical Response to Professor Casey Journal for the Study of the New Testament 27 no 1 (2004) 15 Ibid 350 16 Larry W Hurtado One God One Lord Early Christian Devotion and Ancient Jewish Monotheism (Philadelphia Fortress Press 1988) Martin Hengel The Son of God The Origin of Christology and the History

of Jewish-Hellenistic Religion (Philadelphia Fortress Press 1976) James D G Dunn Christology in the Making A New Testament Inquiry into the Origins of the Doctrine of the Incarnation (London SCM 1989) James D G Dunn Was Christianity a Monotheistic Faith from the Beginning Scottish Journal of Theology 35 no 4 (1982) Charles A Gieschen Angelomorphic Christology Antecedents and Early Evidence Arbeiten Zur Geschichte Des Antiken Judentums Und Des Urchristentums (Leiden Brill 1998) 17 Margaret Barker The Great Angel A Study of Israels Second God (London SPCK 1992) Peter Hayman Monotheism--a Misused Word in Jewish Studies Journal of Jewish Studies 42 no 1 (1991)

14

guddommelig underordnet eller halvguddommelig status Ifoslashlge begge disse synspunktene saring

fantes det ikke et absolutt skille mellom Gud og all annen virkelighet i joslashdedommen i denne

perioden Tilhengere av et slikt syn leter ofte etter joslashdiske forgjengere og paralleller til den

nytestamentlige kristologi og anerkjenner som regel at mange av de nytestamentlige tekstene

fremstiller Jesus paring sett og vis som guddommelig samtidig som de staringr innenfor joslashdedommens

fundament I forsoslashket paring aring forstaring hvordan rdquohoslashyrdquo kristologi kunne ha blitt utviklet innenfor en

joslashdisk bevegelse fokuseres det ofte paring mediatorskikkelser i det andre templets joslashdedom som

ogsaring paring sett og vis er guddommelige

Blant de rdquoradikalerdquo som hevder at Det andre templets joslashdedom ikke var monoteistisk finner

vi bla Margaret Barker Hun hevder at den joslashdiske religionen hadde en monoteistisk retning

samtidig som det eksisterte en form for undergrunnsteologi som representerte en joslashdedom

som alltid hadde hatt to guddommer Joslashdedommen i det foslashrste aringrhundret var saringledes

sammensatt stoslashrrelse hvor det ogsaring fantes en diteistisk retning ifoslashlge Barker Dette bruker

hun som aringrsaksforklaring paring hvordan Jesus saring raskt kunne bli betraktet som guddommelig av

de joslashdekristne nettopp fordi de var helt vant med tanken av at det eksisterte to guddommer

Likevel kan man nok undre seg om hennes skarpe polemiske hensikt har paringvirket hennes

behandling av det kristne og joslashdiske materialet18

Tendensene i disse to hovedtilnaeligrmingene (ldquostrengrdquo og ldquofleksibelikke monoteistisk) ser ut

til aring vaeligre en implisitt enighet paring begge sider om at mer enn en transcendent skikkelse (av

hvilken som helst betydning) kompliserer eller utgjoslashr en svekkelse av eller trussel for

monoteismen De som anser Det andre templets joslashdedom som strengt monoteistisk pleier

derfor aring nedtone betydningen og attributter gitt til andre transcendente skikkelser enn Gud

Disse pleier ofte aring argumentere for at beskrivelsen av slike skikkelser i stor grad er retorisk

Paring den andre siden finner vi de som ofte pleier aring fremheve hvordan andre transcendente

skikkelser enn Gud blir aeligret og den fremtredende plassen de besitter i de religioslashse

forestillingene som vi finner i Det andre templets joslashdiske litteratur19 De mest radikale hevder

saringledes at joslashdedommen i det andre templets periode slettes ikke var monoteistisk

18 Barker referer til en rdquoskjult agendardquo og rdquoen allianse mellom joslashdiske og protestantiske forskererdquo hvis hensikt er aring fremheve Jesu menneskelighet og vise at hans guddommelighet var en senere og uheldig utvikling Dette tar Barker som oppdrag i aring motbevise se Barker The Great Angel A Study of Israels Second God 1 For en mer utfyllende kritikk se Larry W Hurtado What Do We Mean by First-Century Jewish Monotheism Society of

Biblical Literature Seminar Papers no 32 (1993) 352-54 19 Hurtado What Do We Mean by First-Century Jewish Monotheism 354

15

22 Larry Hurtado ndash ldquoDivine Agencyrdquo

Jeg skal naring presentere tesen til Larry Hurtado ettersom jeg diskuterer begge

forskningssposlashrsmaringlene med ham Foslashrst skal jeg plassere ham i forhold til debatten jeg har

skissert ovenfor

I forhold til de ulike tilnaeligrmingene kan Larry Hurtado trygt plasseres under tilnaeligrmingen av

de som argumenterer for en ldquofleksibel monoteismerdquo Ifoslashlge Hurtado finner vi en rekke

himmelske skikkelser i litteraturen fra Det andre templets periode som deltar i Guds

herredoslashmme over jorden og i Guds befrielse av de utvalgte Relevansen av dette for studiet av

den opphoslashyde Jesus er klar ifoslashlge Hurtado Vi trenger ikke aring paringvise en direkte innflytelse av

en bestemt type joslashdedom ettersom det vide spekter av joslashdiske grupper ser ut til aring avspeile et

konsept om at Gud hadde en hovedagent ifoslashlge Hurtado Hurtado kaller dette konseptet for

ldquodivine agencyrdquo Referansene i den joslashdiske litteraturen til disse spesifikke skikkelsene

representerer ifoslashlge Hurtado en grunnleggende ideacute om at Gud hadde en fremtredende

hovedagent som stod over alle Guds tjenere og som var naeligrt forbundet med Gud Det var

likevel ikke noen generell enighet om hvem denne saeligrskilte skikkelsen var De joslashdiske

gruppene i denne perioden var derfor ldquoable to accommodate this or that chief agent in quite

exalted terms without feeling that commitment to one God had been compromisedrdquo20

Hurtado hevder at de foslashrste kristne brukte konseptet om ldquodivine agencyrdquo som ressurs for aring

beskrive Jesus som Guds hovedagent ldquoI contend that the formation of this initial and crucial

premise of subsequent christological developments was assisted by the divine agency tradition

of an exalted position next to God in heavenly gloryrdquo21

Likevel er det en ting som skiller Jesus fra disse andre hovedagentene Jesus er den eneste

som blir tilbedt ifoslashlge Hurtado Hurtado argumenterer for at joslashdene i denne perioden bevarte

Guds unikhet gjennom tilbedelsen De foslashrste kristne utviklet derfor ifoslashlge Hurtado en

ldquomutasjonrdquo (en ny variant) av joslashdisk monoteisme som han kaller ldquobinitarisk monoteismerdquo22

Denne mutasjonen var ifoslashlge Hurtado motivert av at Jesu etterfoslashlgere fikk aringpenbaringer fra

20 Hurtado One God One Lord Early Christian Devotion and Ancient Jewish Monotheism 18 21 Ibid 93-94 22 Termen ldquobinitarisk monoteismerdquo beskriver Hurtado paring foslashlgende maringte ldquoBy this term I refer to the inclusion of Christ with God (the lsquoFatherrsquo) as recipient of worship Larry W Hurtado At the Origins of Christian Worship

The Context and Character of Earliest Christian Devotion 2 ed (Grand Rapids MichiganCambridge UK William B Eerdmans Publishing Company 1999) 63

16

Gud kort tid etter oppstandelsen23 Dette foslashrte ifoslashlge Hurtado til en ldquoeksplosjonrdquo av

kristologiske overbevisninger Denne ldquoeksplosjonenrdquo av kristologiske overbevisningene som

ble mottatt ved aringpenbaringer ble forstaringtt slik at Gud hadde opphoslashyet Kristus og naring krevde at

de skulle tilbe ham Denne nye monoteismen aringpnet dermed opp for tilbedelse av to

skikkelser Gud og hans Messias Hurtados tese om tilbedelsen av Kristus blir naeligrmere

behandlet i mitt andre forskningssposlashrsmaringl Foslashrst vil jeg diskutere guddommelige skikkelser i

den joslashdiske litteraturen med Hurtado Foslashr jeg begynner paring dette vil jeg presentere min andre

samtalepartner i denne debatten Richard Bauckham

23 Richard Bauckham - Christology of Divine Identity

Et interessant og uvanlig bidrag i forhold til debatten skissert ovenfor finner vi hos Richard

Bauckham Jeg vil naring vie en god del oppmerksomhet til hans bidrag ettersom han er en

sentral aktoslashr i debatten om kristologi og monoteisme Denne gjennomgangen vil illustrere

flere poeng i forhold til den metodiske tilnaeligrmingen nevnt tidligere Samtidig vil jeg da

vurdere monoteismens karakter ved aring analysere tekster fra denne perioden Etter metoden jeg

har skissert ovenfor vil jeg undersoslashke tekstene induktivt for aring se hva som er akseptabelt

innenfor troen paring eacuten Gud i denne perioden

Hvordan forstod de foslashrste rdquokristnerdquo Jesu opphoslashyde posisjon i lys av samtidens joslashdiske

monoteisme Dette er sposlashrsmaringlet som Richard Bauckham forsoslashker aring besvare med sin

kristologiske tese kalt Christology of Divine Identity Bauckham definerer monoteismen i Det

andre templets joslashdedom som rdquostrengrdquo hvilket medfoslashrer at man ikke kan tillegge sann

guddommelighet til noen andre enn den ene Gud Bauckham forkaster den populaeligre trenden

med aring finne en kristologisk modell i mediatorskikkelser Bauckhams tilnaeligrming er altsaring

uvanlig i forhold til de to hovedtilnaeligrmingene jeg har skissert ovenfor ved at han

argumenterer for en rdquostrengrdquo monoteisme samtidig som han tillegger Jesus full

guddommelighet

I Bauckhams bok fra 1997 God Crucified Monotheism and Christology in the New

Testament24 foreslaringr han i stedet en kristologisk modell basert paring identitet Her utviklet han

23 Se saeligrlig Larry W Hurtado Lord Jesus Christ Devotion to Jesus in Earliest Christianity (Grand Rapids Mich Eerdmans 2003) 64-74 24 Senere utvidet han sin tese i Bauckham Jesus and the God of Israel God Crucified and Other Studies on the

New Testaments Christology of Divine Identity

17

en tese om at Gud har en identitet som er gjort til kjenne for Israel og verden Ifoslashlge

Bauckham blir Jesus inkludert i Guds identitet av de nytestamentlige forfatterne

Begrepet rdquoidentitetrdquo kan selvfoslashlgelig vaeligre tvetydig men i Bauckhams bruk betyr ikke

identitet numerisk enhet eller ontologisk likhet Identitet betyr personlig identitet og selv-

kontinuitetrdquoReference to Godrsquos identity is by analogy with human personal identity

understood not only as a mere ontological subject without characteristics but as including

both character and personal story These are the ways in which we commonly specify who

someone isrdquo25 Israels Gud hadde en unik identitet Ettersom den bibelske Gud har et navn og

en karakter og ettersom denne Gud handler snakker staringr i forbindelse til mennesker og er en

man kan henvende seg til og som paring en maringte kan kjennes26 ndash saring foreslaringr personlig

menneskelig identitet seg selv som en kategori som oppsummerer den bibelske og joslashdiske

forstaringelsen av Gud ifoslashlge Bauckham I fortellingene om feks Israels historie saring handler Gud

som en karakter i fortellingen identifiserbar i fortellingen i likhet med hvordan menneskelige

karakterer er identifiserbare Gud har en personlig identitet akkurat som Abraham og David

Dette betyr ikke at den menneskelige analogien er likeverdig Selv de passasjer i joslashdisk

litteratur som beskriver Gud i de mest antropomorfe trekk er man samtidig helt bevisst paring

Guds transcendens slik at konsepter og spraringk toslashyes naringr det brukes om Ham Guds identitet i

den joslashdiske forstaringelsen bryter den menneskelige analogien men dens utgangspunkt er helt

klart i analogi til menneskets personlige identitet ifoslashlge Bauckham27

Guds identitet er blitt gjort til kjenne paring flere maringter i forhold til Israel

- Ved Guds unike navn JHWH

- Guds inngripen i historien for Israel (Exodus) korresponderer med Guds aringpenbaring av

hans karakter (Ex 346 rdquoHerren er en barmhjertig og naringdig Gud langmodig og rik paring

miskunn og sannhetrdquo)

- Guds identitet er ogsaring gjort til kjenne paring flere maringter i forhold til hele verden Her er Gud

kjent som

- Skaperen av alle ting

I skapelsen skapte Gud alene

- Oslashverste hersker av alle ting

25 Ibid 6 n5 26 I motsetning til det greske konseptet om den oslashverste Gud ndash som man ofte mente man ikke kunne kjennes Se feks Apg 1723 27 Oppsummering av Bauckham Jesus and the God of Israel God Crucified and Other Studies on the New

Testaments Christology of Divine Identity 6

18

I hans herredoslashmme over universet og historien ldquoansetterrdquo Gud tjenere som

er satt i en streng underordning til ham og ved dette ekskluderes noen som

helst mulighet til aring tolke deres roller som medskapere eller medherskere

Guds herredoslashmme over alle ting definerer hvem Gud er og dette er ikke

noe Gud bare kan delegere bort som en funksjon til en skapning eller en

underordnet skikkelse ifoslashlge Bauckham28

Til tross for at disse karakteristikkene ikke i det hele tatt er tilstrekkelig for aring identifisere Gud

er dette allikevel karakteristiske elementer som uten problemer skaper et absolutt skille

mellom Gud og all annen virkelighet ifoslashlge Bauckham Den eksklusive tilbedelsen av Israels

Gud er dermed bare rdquoa recognition of and response to his unique identityrdquo29

Gud har altsaring en personlig identitet som er basert paring ulike karakteristikker som utgjoslashr hvem

Gud er Karakteristikkene beskrevet ovenfor er en iboende del av Guds identitet hvem Gud

er Naringr den nytestamentlige kristologi blir lest med denne joslashdisk-teologiske konteksten i

bakhodet saring fremstaringr det klart ifoslashlge Bauckham at de foslashrste kristne helt klart inkluderte

Jesus innenfor identiteten til den ene Israels Gud De gjorde dette ved aring inkludere Jesus i den

unike definerende karakteristikken som i joslashdisk monoteisme kun tilhoslashrte Gud Konsekvensen

av dette blir da at rdquothe unique identity of the one God consists of the one God the Father and

the one Lord his Messiah30 I dialog med Hurtado vil jeg naring diskutere premissene for hva

Bauckham hevder i sin tese

24 Analyse av monoteismens karakter i Det andre templets periode

Jeg vil naring garing inn i litteraturen fra Det andre templets periode31 og diskutere om Bauckhams og

Hurtados teser tegner et presist bilde av monoteismens karakter Her er jeg langt paring vei enig

med Hurtado og vil dermed utfordre Bauckhams tese Jeg garingr inn i karakteristikkene som

ifoslashlge Bauckham er en iboende del av hvem Gud er og vurderer om disse karakteristikkene

virkelig er noe Gud ikke deler med andre skikkelser i litteraturen fra denne perioden Som jeg

skal vise saring er karakteristikkene som ifoslashlge Bauckham er en iboende del av hvem Gud er

28 Ibid 184 64rdquoI dissent from the rather popular view among recent scholars that Jewish writers of this period commonly envisaged a single grand vizier or plenipotentiary of God who as second to God in the government of the universe has the whole of the divine sovereignty delegated to himrdquo 29 Ibid 12 30 Ibid 28 31 Jeg garingr ogsaring innom 4 Esra og 2 Baruk til tross for at disse dateres til ca 80 e Kr

19

noe Gud faktisk er villig til aring dele med flere skikkelser i denne perioden Dette er sposlashrsmaringlet

jeg vil forfoslashlge i analysen av tekstene

For den joslashdiske monoteisme i denne perioden var veldig fleksibel i forhold til aring inkorporere et

mangfold i funksjonen til den ene Guds herredoslashmme og vi finner mange referanser til

forskjellige himmelske figurer som blir beskrevet ved at de paring forskjellige maringter deltar i Guds

herredoslashmme og i hans frelse Det mer utpregede synes aring vaeligre at himmelske skikkelser blir

fremstilt i tekstene ved at de besetter en stilling hvor det bare er Gud de er underlegen og at de

i full grad handler paring Guds vegne Referansene i den joslashdiske litteraturen viser at Gud ofte blir

beskrevet med en fremtredende hovedagent som staringr over alle Guds tjenere og som er naeligrt

forbundet med Gud Denne skikkelsen handler ofte med uinnskrenket makt fra Gud Det ser

likevel ikke til aring ha vaeligrt noen generell enighet om hvem denne saeligrskilte skikkelsen var

Ettersom den joslashdiske tradisjon i denne perioden betegner et mangfold av agenter32 saring er det

noslashdvendig aring atskille disse hovedagentene paring en bestemt maringte (1) De blir alle beskrevet enten

med himmelsk opprinnelse eller som opphoslashyde til en himmelsk posisjon og minner paring denne

maringten naeligrt om den opphoslashyde Jesus i Det nye testamentet (2) Til tross for at den enorme

skare av engler ogsaring er av himmelsk opprinnelse saring blir likevel disse hovedagentene

beskrevet med flere egenskaper forbundet med guddommelighet enn de jordiske agentene og

skaren av engler33

Ettersom karakteristikkene som ifoslashlge Bauckham skiller Gud fra all annen virkelighet ofte

glir inn i hverandre er det ikke mulig aring garing inn punkt for punkt i disse karakteristikkene I

stedet garingr jeg inn ved aring kategorisere mellom fire hovedtyper av agenter Personifiserte

guddommelige attributter (Guds Visdom og Ord) opphoslashyde mennesker (patriarker)

erkeengler og Messias(er) I dette begrensede studiet er det ikke mulig aring gi en utfyllende

beskrivelse av mangfoldet av Guds hovedagenter men det har som maringl aring ta for seg de mest

fremtredende eksemplene og la disse figurere som representative eksempler for tendensen i

den joslashdiske litteraturen for denne perioden

32 Feks profeter prester konger Messias 33 Jeg foslashlger Hurtados oppdeling av hovedagenter med ett unntak Hurtado omtaler merkelig nok ikke Messias(er) i denne perioden For Hurtados oppdeling av hovedagenter se Hurtado One God One Lord Early

Christian Devotion and Ancient Jewish Monotheism 18

20

241 Personifiserte guddommelige attributter

Beskrivelsen av guddommelige attributter som personifiserte stoslashrrelser er et velkjent

karakteristisk element i den antikke joslashdedoms religioslashse spraringk med dype roslashtter i historien til

det gamle Israel34 Det ser ut til aring vaeligre en enighet blant forskere om at det er i Salomos

Ordspraringk vi finner det foslashrste klare eksempelet paring Visdommen er personifisert som et

personlig (kvinnelig) vesen (Ordsp 120-33 313-18 81-912) For dette studiet er Ordsp

822-31 saeligrlig interessant hvor Visdommen snakker om seg selv som tilstedevaeligrende ved

skapelsen av verden som Guds foslashlgesvenn ja som hans rdquobygningsmannrdquo Denne

personifikasjonen av Visdommen finner vi ogsaring i senere joslashdisk litteratur naeligrmere bestemt i

Visdommens bok 612-111 I Ordsp 822-31 presenteres Visdommen hovedsakelig som Guds

ledsager i skapelsen av alle andre vesener I Visdommens bok blir Visdommen gitt en mer

aktiv rolle i skapelsen (721 81) og ser ut til aring reflektere en tanke om at Gud brukte en

hovedagent i utfoslashrelsen av skaperverket Her er det beskrivelsen av Visdommen verdt aring merke

seg Den sies aring ha herredoslashmme over hele jorden (81) rdquoDen er innviet i Guds egen viten den

rdquogir ham raringd om hva han skal gjoslashrerdquo (84) den sitter ved Guds trone (94 10) og blir gitt

innsikt i alle guddommelige formaringl

Viktig er det aring fremheve at disse guddommelige attributtene ikke ble forstaringtt som virkelige

vesener ved siden av Gud selv om det poetiske spraringket refererer til dem som guddommelige

agenter Hensikten er bla aring gjoslashre Visdommen til et direkte uttrykk for Guds natur og Guds

formaringl Dette ser vi blant annet i bildespraringket brukt i Visdommens Bok 724-26 hvor

Visdommen blir beskrevet som rdquoet pust av Guds kraftrdquo som stroslashmmer fram rdquofra Den

allmektiges herlighetrdquo som rdquoen avglans av det evige lysrdquo og som et bilde av rdquohans [Guds]

godhet Disse beskrivelsene baringde underordner Visdommen Gud samtidig som Visdommen

opphoslashyes til en hoslashy posisjon35

Sirak 24 beskriver ikke Visdommen som agent ved skapelsen men Visdommen beskrives

likevel her med en fremtredende posisjon i rdquoDen Hoslashyes forsamlingrdquo (242) og med rdquoen bolig

i det hoslashyerdquo og rdquoen trone paring en skystoslashtterdquo(244) og ved at Visdommen hersket rdquoover den vide

jord over alle folkeslag og aeligtterrdquo I Sir 2423 identifiseres Visdommen med Toraen Dette

betyr neppe at Visdommen er en virkelig skikkelse distinkt i forhold til Gud men heller at

34 Ibid 42 35 Ibid 44

21

Guds visdom hadde faringtt et en legemliggjoslashrelse et konkret uttrykk i Toraen Dette er igjen

interessant for hvordan de foslashrste kristne identifiserte Jesus som Visdommen36

Disse beskrivelsene av guddommelige attributter som Guds hovedagent er spesielt interessant

naringr vi ser spraringklige paralleller i attributter gitt til den opphoslashyde Kristus i Det nye testamentet

Det rike billedspraringket i eksemplene ovenfor vitner om at den joslashdiske monoteismen paring denne

tiden ikke var opptatt i aring uttrykke Guds enhet i filosofiske doktriner I stedet brukte de poesi

og metaforikk for aring uttrykke forstaringelsen av den ene Gud som igjen uttrykte deres forstaringelse

av hvordan Gud handlet i forhold til verden og paring vegne av sitt folk

Et problem oppstaringr naringr Bauckham ikke tar hensyn til sjanger i sin tolkning Ettersom dette i

hoslashyeste grad er poetiske tekster hvor for eksempel Visdommen personifiseres som et

guddommelig attributt kan ikke tekstene fortolkes som uttrykk for doktriner eller

laeligresetninger eller som om tekstene inneholder en bevissthet om at Visdommen rdquoikke var

noe annet enn Gud selvrdquo som Bauckham fastholder37

Dersom de guddommelige attributtene bare er aspekter av Gud selv slik Bauckham hevder er

det paringfallende at disse aspektene selv staringr i en underordning til Gud Dette ser vi blant annet

naringr Visdommen beskrives som rdquoavglansen av det evige lysrdquo (og ikke som det evige lys) rdquoet

pust av Guds kraftrdquo og som et bilde av Guds godhet Visdommen opphoslashyes til en hoslashy

posisjon men det er ingen tvil om at Visdommen er underordnet Gud38

Hvis vi skal foslashlge Bauckhams tanke om et absolutt skille mellom Gud og all annen

virkelighet mellom Skaperen og det skapte er det saeligrlig paringfallende at Visdommen selv er

skapt (Ordsp 822) og dermed ikke hoslashrer hjemme paring skaperens side i Guds identitet for aring

bruke Bauckhams betegnelse Dette er interessant nok en tekst Bauckham ikke behandler

242 Opphoslashyde patriarker

En annen hovedtype av agenter er opphoslashyde mennesker (patriarker) De fremtredende

patriarkene er blant annet Adam Seth Enok Abraham Jakob og saeligrlig Moses I dette

tilfellet saring snakker vi om virkelige skikkelser i avgrensning fra Gud som ofte blir beskrevet i

opphoslashyde termer med aring ha en aeligrefull stilling av himmelsk makt og aeligre Her vil jeg ha et

36 1 Kor 86 Joh 11-18 Heb 12f Kol 115ff Aringp 314 37 Bauckham Jesus and the God of Israel God Crucified and Other Studies on the New Testaments Christology

of Divine Identity 217 38 Bauckham benekter at guddommelige attributter er underordnet Gud men snakker likevel om at rdquoJewish wirters envisage some form of real distinction within the unique identity of the one Godrdquo ibid 17

22

saeligrlig fokus paring skikkelser som sitter paring Guds trone ettersom dette ifoslashlge Bauckham er det

mest aringpenbare symbolet paring monoteisme og en av de essensielle karakteristikkene som er en

iboende del av hvem Gud er39

La oss begynne med Enok40 Det er tydelig at omtalen av Enok i 1 Mos 524 gav grobunn for

tanken om Enok som en himmelsk skikkelse rdquoEnok vandret med Gud Saring ble han borte for

Gud tok ham til segrdquo Man skiller ofte mellom to type tradisjoner

(1) Den foslashrste og eldste tradisjonen identifiserer Enok som ldquoMenneskesoslashnnenrdquo i 1 Enok

37-7141 ndash en skikkelse som utoslashver messianske oppgaver i forbindelse med

implementeringen av eskatologiske frelse og dom

(2) Den andre og yngste tradisjonen forteller oss at Enok ble forvandlet til en aeligrefull

himmelsk skikkelse som en engel som ogsaring til slutt identifiserer Enok med Metatron i

3 Enok Ettersom denne teksten vanligvis dateres til det 4 aringrhundre saring unnlater jeg

videre omtale ettersom denne teksten kan vaeligre for sen til aring kaste lys over tidlig

kristologi

I Enoks Billedtaler (1 Enok 37-71) moslashter vi den prominente skikkelsen Menneskesoslashnnen som

er skjult i himmelen i tiden frem til den eskatologiske dom Bakgrunnen for denne teksten ser

ut til aring vaeligre skikkelsen i Daniel 713 i dens kontekst med en rdquomenneskeligrdquo42 skikkelse i

himmelen som den himmelske representant for Guds folk paring jorden som faringr oppgaven med aring

befri Guds folk fra deres undertrykkere I Dan 714 fortelles det at denne skikkelsen rdquofikk

herredoslashmme aeligre og rikerdquo forstaringtt som at rdquoMenneskesoslashnnenrdquo blir innsatt som konge43 I

39 Jf Ibid 164 40 Enok kunne naturligvis ogsaring blitt plassert under ldquomessiaserrdquo 41 Denne delen av 1 Enok blir ofte kalt rdquoEnoks billedtalerrdquo Selv om denne delen av 1 Enok tidligere ble datert sent inn i det foslashrste aringrhundret saring ser det naring ut til aring vaeligre en oslashkende konsensus blant forskere om at Enoks Billedtaler maring ha blitt til innenfor tidsrommet mellom 37 og 4 fkr ndash Det er flere grunner til dette men hovedaringrsaken til denne tidlige dateringen knyttes til den anti-herodianske polemikken Herodes Den store og hans elite krevde for mye skatt av de joslashdiske landeierne hvilket resulterte i at mange ble degradert til forpaktere (rdquotenant farmersrdquo) Den skarpe polemikk i kap 37-71 mot rdquodem som hersker over det toslashrre landrdquo knyttes dermed til denne perioden Oversettelsen av James C VanderKam and George W E Nickelsburg 1 Enoch A New

Translation (Minneapolis Augsburg Fortress 2004) bevarer dette poenget bedre med rdquo rdquothose who possess the landdry groundrdquo Se ogsaring James H Charlesworth Can We Discern the Composition Date of the Parables of Enoch in Enoch and the Messiah Son of Man Revisiting the Book of Parables ed Gabriele Boccaccini (Grand Rapids Mich Eerdmans 2007) 450-68 42 Daniels bok ser ut til aring presentere to guddommelige skikkelser Gud rdquoden gamle av dagerrdquo og den rdquosom var lik en menneskesoslashnnrdquo Begge disse guddommelige skikkelsene er kongelige skikkelser Vi leser i Dan 713 at han rdquosom var lik en menneskesoslashnnrdquo rdquonaeligrmet seg den gamle av dager og ble foslashrt fram for hamrdquo og denne skikkelsen faringr rdquoherredoslashmme aeligre og rikerdquo ndash herredoslashmme over alle folkene paring jorden et velde som ikke skal forgaring og et rike som aldri garingr til grunne Ut ifra beskrivelsene ser det ut til at forfatteren betegner denne skikkelsen som guddommelig 43 Lacocque knytter Daniel 714 opp mot en intronisering av en konge ldquoAs the heavenly patron of Israel the lsquoSon of Manrsquo is enthroned as a king and thus occupies the place of the Davidide in the enthronement festival

23

Enoks billedtaler sitter Menneskesoslashnnen paring Guds trone (554 618 62235 692729 jf

513 og 453) og doslashmmer paring vegne av Gud (554) Betydningen av dette uttrykker Hurtado

slik

The meaning of this is not that the figure rivals God or becomes a second god but

rather that he is seen as performing the eschatological functions associated with God

and is therefore Godrsquos chief agent linked with Godrsquos work to a specially intense

degree44

Menneskesoslashnnen mottar faktisk ogsaring stor aeligrboslashdighet (485 jf ogsaring 629) men ikke paring en

maringte som konkurrerer med eller reduserer aeligrboslashdigheten for Gud ndash nei rdquoalle de som bor i det

toslashrre land skal falle ned for ham [ie Menneskesoslashnnen] og vise ham aeligrboslashdighet De skal

velsigne uttrykke lovprisning og synge salmer til aeligre for navnet til Aringndenes Herre [ie

Gud]45 Her har vi altsaring en genuin joslashdisk tekst hvor baringde (eskatologisk) herredoslashmme og

hyllest av Menneskesoslashnnen oppfattes innenfor rammen av den monoteistiske tro

Bauckham beskriver selv Guds trone i himmelen som et noslashkkelsymbol paring monoteisme og paring

den unike Guds identitet og maring derfor anerkjenne at Menneskesoslashnnen er inkludert innenfor

Guds identitet men bortforklarer denne erkjennelsen paring foslashlgende maringte rdquothe Son of Man in

the Parables of Enoch is the exception that proves the rulerdquo46 En praktisk maringte aring drive

eksegese paring men lite overbevisende

Ettersom skikkelsen i Dan 714 ikke sitter paring Guds egen trone slik Menneskesoslashnnen i Enok

Billedtaler gjoslashr47 faringr ikke denne teksten anerkjennelsen den fortjener av Bauckham I Daniel

714 ser vi ogsaring i motsetning til Bauckhams tese at Gud her delegerer bort herredoslashmmet til

en underordnet skikkelse Delegeringen av makt i Daniel 7 uttrykkes av Andreacute Lacocque

rdquo[hellip]The matter of the delegation of power is important The book of Daniel is

consistent in showing that God throughout history delegates powers to rulers Daniel

when the Temple was standingrdquo Andreacute Lacocque Allusions to Creation in Daniel 7 in The Book of Daniel

Composition and Reception ed John J Collins and Peter W Flint (Boston MA Brill 2001) 122 44 Hurtado One God One Lord Early Christian Devotion and Ancient Jewish Monotheism 53 45 Rolf Furuli and Terje G Simonsen Enoks Bok (Oslo De norske bokklubbene 2004) 48 46 Bauckham Jesus and the God of Israel God Crucified and Other Studies on the New Testaments Christology

of Divine Identity 171 47 Likevel er beskrivelsen av menneskesoslashnnens herredoslashmme i Dan 714 svaeligrt likt beskrivelsen av Guds eget herredoslashmme (Dan 43 434 626)

24

7 befits this conception the ldquoSon of Manrdquo is displacing all political dominions and

replacing them with his own ultimate delegated powerrdquo48

I disse to tekstene (Dan 714 og 1 En 37-71) ser vi hvordan Gud delegerer herredoslashmmet til en

engleaktigmessiansk skikkelse samtidig som denne opptrer paring vegne av Gud uten at det paring

noen maringter skaper problemer for monoteismen

Moses sitter faktisk ogsaring paring Guds trone i The Exagoge of Ezekiel (ABD ca 150 f Kr) Her

fortelles det om Mosesrsquo droslashm hvor Gud vinker til seg Moses og overrekker ham septeret Gud

stiger saring ned fra tronen og beordrer Moses til aring sitte paring den og alle himmelske krefter boslashyer

seg ned for Moses (v 66-89) Bauckhams hevder at denne teksten har blitt misforstaringtt av

ldquoalmost all interpretersrdquo og hevder at rdquowhat the dream means is something other than what it

saysrdquo49 Bauckham argumenterer lite overbevisende etter min mening for at Mosesrsquo

opphoslashyelse til den himmelske trone bare maring forstarings som en billedlig figurativ forutsigelse av

Mosesrsquo bibelske karriere Selv om intronisering av Moses er til dels symbolsk er den ikke

bare brukt som en metafor Som Eskola bemerker er denne scenen rdquotoo apocalyptic to allow

merely an earthly interpretationrdquo50 Moses vil bli gitt en stor trone og vil vaeligre dommer og

leder for hele menneskeheten Dette maring referere til Mosesrsquo himmelske status og ikke bare til

en kosmisk opphoslashyelse slik Bauckham foreslaringr51

Flere tekster kunne nevnes hvor skikkelser sitter paring tronen og hvor Gud delegerer

herredoslashmme til en underordnet skikkelse men de gjennomgaringtte eksempler synes tilstrekkelig

for aring demonstrere mitt poeng52

Naringr vi ser paring disse tekstene og vurderer dem som genuine joslashdiske vitnesbyrd saring ser vi at det

ikke ser ut til aring ha vaeligrt noen doktrinaeligr rdquoregelrdquo om at Gud ikke kan delegere bort herredoslashmme

48 Lacocque Allusions to Creation in Daniel 7 123 Det hebraiske verbet natan (ldquoaring girdquo) blir ogsaring brukt i Daniels bok paring en maringte som indikerer et skifte ift delegering av makt jf Dan 12 221 37 38 812a 13 76 12b 49 Bauckham Jesus and the God of Israel God Crucified and Other Studies on the New Testaments Christology

of Divine Identity 166-67 50 Timo Eskola Messiah and the Throne Jewish Merkabah Mysticism and Early Christian Exaltation Discourse (Tuumlbingen Mohr 2001) 88 51 Bauckham Jesus and the God of Israel God Crucified and Other Studies on the New Testaments Christology

of Divine Identity 167 52 Bauckham erkjenner selv flere tekster som fremmer tanken om at Gud har en stedsfortreder som feks i Joseph and Aseneth 148-9 jf Gen 458) rsquoSannhetens Aringndrsquo eller rsquoLysets Prinsrsquo (identifisert som Michael) i enkelte Qumran-tekster (saeligrlig 1QS 315-41) Men ogsaring i 1QM 176-8 hvor Michael skilles ut fra de Guds tjener og blir gitt en unik status i det himmelske hierarki og 4Q491 som snakker om en intronisert skikkelse som snakker om seg selv paring foslashlgende maringte rdquoingen er saring opphoslashyd som megrdquo Se ogsaring 4 Esra 1232-33 og Mosesrsquo Testamente 101-10 hvor henholdsvis Messias og Michael utfoslashrer Guds dom over Israels fiender

25

til noen feks til en messiansk figur53 eller at en skikkelse kunne sitte paring Guds trone

Problemet med Bauckham utlegging er at han fremstiller joslashdedommen som en doktrinaeligr

stoslashrrelse som hadde klare og faste rammer for hvordan man skulle atskille Gud fra all annen

virkelighet Aringpenbart slik disse tekstene viser oss saring fantes det ingen rdquoregelrdquo om at det er

herredoslashmmet som definerer hvem Gud er slik Bauckham hevder ndash og tekstene viser oss ogsaring

at Gud kunne delegere (bort) herredoslashmmet til en annen (messianskengleaktig) skikkelse

Monoteismen ser imidlertid ut til aring ha blitt ivaretatt paring andre maringter gjennom tilbedelse I

disse tekstene er det altsaring ikke herredoslashmmet som definerer og konstituerer tanken om at Gud

er eacuten Tekstene viser at en guddommelig skikkelse som opptrer paring vegne av Gud ikke truet

monoteismen paring noen maringte ettersom alle disse skikkelsene er underordnet Gud54 Dersom

noen av disse skikkelsene ble beskrevet som likeverdige Gud og som naeligrmest truet Guds

suverenitet da kunne det ha blitt ansett som problematisk i forhold til monoteismen Dette har

vi imidlertid ingen eksempler paring i litteraturen fra denne perioden Den guddommelige

virkelighet og naeligrhet blir derimot ivaretatt og utoslashvd av Guds hovedagent i implementeringen

av eskatologisk herredoslashmme Disse skikkelsene fungerer som en forlengelse av Guds makt og

herredoslashmme

243 Erkeengler

Interessen for engler i joslashdisk litteratur kan foslashres lenger tilbake enn til Det andre templets

periode Mest kjent er nok tradisjonen om rdquoHerrens engelrdquo som vi moslashter allerede i Gen 167

hvor engelen treffer Hagar uten i oslashdemarken etter at hun hadde roslashmt fra Sarai Saeligrlig

interessant er dette ettersom dette faller innenfor det vi kan kalle en teofanisk engel Det betyr

at engelen ikke bare skal gi en beskjed fra Gud men at den representerer Gud paring et personlig

plan og kan ogsaring sies aring legemliggjoslashre Gud55 I Gen 1613 hoslashrer vi om Hagars svar til Herrens

engel Da gav hun Herren som hadde talt til henne navnet laquoDu er Gud som serraquo For hun sa

laquoHar jeg her virkelig faringtt se et glimt av ham som ser megraquo

53 Rabbi Akiba forstod flertallsformen rdquotronerrdquo i Dan 79 til aring bety at den ene tronen var for Gud mens den andre var for den davidiske Messias (b Sanhedrin 38b) Det er ogsaring mulig at Akiba og forfatteren av Dan 7 knyttet Dan 7 til Salme 1101 ndash som er den eneste teksten som eksplisitt snakker om en skikkelse som sitter i hoslashysetet ved siden av Gud Se saeligrlig David M Hay Glory at the Right Hand Psalm 110 in Early Christianity vol 18 Monograph Series (Atlanta Ga Society of Biblical Literature 1973) 19-33 54 McGrath fanger dette poengt ldquoIn ancient Judaism God could empower his agent to wield his full power and authority precisely because any figure so empowered always remained by definition subject and subordinate to the one empowering himrdquo James F McGrath The Only True God Early Christian Monotheism in Its Jewish

Context (University of Illinois Press 2009) 51 55 Se saeligrlig James D G Dunn Did the First Christians Worship Jesus (SPCK Publishing 2010) 66-71

26

I den andre versjonen av denne fortellingen snakker Herrens engel i 1 person som Gud (Gen

2117-18) I Jakobs droslashm sier Guds engel rdquoJeg er den Gud som du saring i Betelrdquo (3111-13)

Filon av Aleksandria gjoslashr et stort poeng ut av disse fortellingene Naringr Guds engel i Gen 3113

sier rdquoJeg er den Gud som du saring i Betelrdquo saring fremhever Filon at det ikke er to guder det er

snakk om men at selve spraringket i teksten gjoslashr en distinksjon mellom Herrens engel som Filon

identifiserer som Logos og Gud selv 56

Ogsaring i teofanien av den brennende busken beskrives den som viser seg for Moses baringde som

rdquoHerrens engelrdquo og som ldquoAbrahams Gud Isaks Gud og Jakobs Gudrdquo (Ex 32-6) Likedan i

historien om Israels vandring i oslashdemarka hvor det guddommelige naeligrvaeligr representeres med

en ild- og skystoslashtte saring kalles ild- og skystoslashtten baringde rdquoGuds engelrdquo og rdquoHerrenrdquo (Ex 1419-

2024) I disse tilfellene er det umulig aring skille mellom Herrens engel og Guds selv Poenget

ser ut til aring vaeligre at fortelleren beskriver det guddommelige naeligrvaeligr i disse teofaniske

opplevelsene Dette betyr ikke at fortellingene benekter Guds annerledeshet eller benekter at

Gud var usynlig for mennesker Fortellingene er helt klare paring Guds annerledeshet som ogsaring

er reflektert i Israels tradisjoner om at man ikke skal lage seg noe gudebilde eller rdquonoe slags

bilde av det som er oppe i himmelenrdquo (Ex 204) og at man ikke kan se Gud og leve (Ex

3320) Tradisjonen om Herrens engel er aringpenbart en mer sofistikert maringte aring snakke om det

guddommelige naeligrvaeligr i forhold til de antropomorfe beskrivelsene av Gud i Gen 2-3

James Dunn understreker dette

rdquoThe angel of the Lord in such stories was a way of speaking of Godrsquos immanence

without detraction from his transcendence The angel of God was God and was not

God Alternatively expressed the angel of God was Godrsquos way of manifesting himself

to his servants without manifesting himself The angel of God was not God as such but

could be said to be God in his self-revelationrdquo57

56 Jf De Somniis 1228-230 hvor Filon kommenterer 1 Mos 3113 ldquohellip And do not fail to mark the language

used but carefully inquire whether there are two Gods for we read ldquo I am the God that appeared to theerdquo not ldquo in my place rdquo but ldquo in the place of Godrdquo as though it were anotherrsquos What then are we to say He that is truly God is One but those that are improperly so called are more than one Accordingly the holy word in the present instance has indicated Him Who is truly God by means of the articles saying ldquoI am the God (egō eimi ho theos)rdquo while it omits the article when mentioning him who is improperly so called saying ldquoWho appeared to thee in the

placerdquo not ldquoof the Godrdquo (ldquoou tou theourdquo) but simply ldquoof Godrdquo (ldquoall auto monon theou) Here it gives the title

ldquoGodrdquo to His chief Word not from any superstitious nicety in applying names but with the one aim before him

to use words to express facts (Mine kursiveringer oversettelse Loeb) 57 Dunn Did the First Christians Worship Jesus 68

27

Dette svarer til Filons bruk av Logos Logos er Guds aringpenbaringsmedium Den sette Logos

aringpenbarer den usette Gud Den transcendente Gud blir immanent gjennom Logos Derfor kan

Logos faktisk kalles rdquogudrdquo (theos) men Logos er ikke den eneste sanne Gud (ho theos)58

I den joslashdiske litteraturen fra Det andre templets periode ser vi dessuten at erkeengler blir

tillagt viktigere roller I litteraturen fra Qumran (11QMelk) spiller erkeengelen Melkisedek59

en viktig rolle i eskatologiske begivenheter hvor han handler paring Guds vegne i frelse og dom I

11QMelk 29-11 som referer til Sal 821-2 hvor rdquoGud (rsquoelocirchimrsquo) staringr fram i gudenes

forsamlingrdquo er faktisk Melkisedek den rdquoGudrdquo (rsquoelocirchimrsquo) som rdquostaringr fremrdquo I Qumran-tekstene

ser vi at denne skikkelsen var saring opphoslashyd og naeligrt forbundet med guddommelige oppgaver at

man uten problemer kunne referere til ham som rdquoElohimrdquo Likevel ser vi at Melkisedek ikke

er identifisert som Gud (El)60 men ser ut til aring bli kalt Elohim i kraft av aring vaeligre erkeengelen

som handler paring Guds vegne

Et annet viktig eksempel er den teofaniske erkeengelen Jahoel i Abrahams Apokalypse

(dateres til 79-81 e Kri ABD) Navnet Jahoel ser ut til aring vaeligre en kombinasjon av to

hebraiske ord for Gud JHWH og El og kan dermed forstarings som en stadfestelse rdquoJHWH er

Gudrdquo Her baeligrer engelen Jahoel Guds navn og saeligrlig spesielt er jo dette ettersom Guds navn

er definerende for hvem Gud er ifoslashlge Bauckham Naringr navnet Jesus baeligrer i Fil 26-11

(κύριος) ser ut til aring henspille paring Guds navn saring betyr det ifoslashlge Bauckham at Jesus blir

inkludert i den unike Guds identitet men naringr erkeengelen Jahoel baeligrer Guds navn saring lener

han seg mot en tolkning av at navnet kan forstarings som en stadfestelse (jf ovenfor) Det faktum

at Gud selv baeligrer dette navn i denne apokalypsen (1713) og i The Ladder of Jacob (218) og

i Mosesrsquo Apokalypse (294 335) taler for at navnet ikke bare er en stadfestelse men en

versjon av det guddommelige navn og paring denne maringten burde erkeengelen Jahoel paring en eller

annen maringte inngaring i Guds identitet ettersom han har eacuten av karakteristikkene som skiller Gud

fra all annen virkelighet og som Gud ikke deler med andre skikkelser ifoslashlge Bauckham

Abrahams Apokalypse ser ut til aring identifisere Jahoel som engelen i Ex 232161 som Gud

sendte foran israelittene for aring foslashre dem til det stedet som var forberedt for dem Gud advarer

her israelittene mot aring sette seg mot ham for rdquomitt navn er i hamrdquo Her gir rdquonavnetrdquo

58 De Somniis 1230 59 Melkisdedek er nok her bare et annet navn for Mikael som er ellers er kjent som hovedengel i Qumran-tekstene Parallellen mellom Mikaels funksjon i Dan 121 og Melkisedeks funksjon i 11Qmelk 24-25 gjoslashr ogsaring en slik identifisering sannsynlig 60 Anders Aschims oversettelse av 11QMelk 29-11 I serien Verdens Hellige Skrifter tydeliggjoslashr dette punktet ved aring oversette rdquoElohimrdquo til rdquoen guddommeligrdquo naringr det referer til Melkisedek ndash slik at det ikke er til forveksling med rdquoGudrdquo(El) for den som ikke har den hebraiske teksten for haringnd 61 Filon identifiserer Logos som engelen i Ex 2321 i Quest Exod 213

28

stedfortrederen (Jahoel) en spesiell autoritet Tradisjonen om Guds navn som ogsaring saeligrlig kan

nevnes i forhold til Guds selvaringpenbaring og immanente forhold til mennesker (Deut 1211

1423) 62 brukes her for aring uttrykke Guds naeligrhet og immanens Jahoel er her et medium for

kraften av det guddommelige navn (Apok Ab 1038)

To ting er verdt aring merke seg her Hans haringr er rdquosom snoslashrdquo (113) og han holder et septer av gull

i hans hoslashyre haringnd (114) Den foslashrste beskrivelsen ligner veldig paring beskrivelsen av Gud i Dan

79 og kan vaeligre et forsoslashk paring aring fremstille Jahoels som Guds oslashverstkommanderende63 i kraft av

det guddommelige navn som er i ham64 Septeret av gull kan representere hans guddommelige

innsatte autoritet Engelen Jahoel blir beskrevet med et saring teofanisk spraringk som noen ganger

faringr utslag i at den som moslashter ham forveksler ham med Gud selv

Disse tekstene reflekterer altsaring ideen om at Gud hadde en erkeengel som stod over alle de

andre englene I tekstene ovenfor handler de paring vegne av Gud med full autoritet isaeligr da

Jahoel som utoslashver makten av det guddommelige navn

244 Eskatologisk messianisme

En maringte man kan belyse kristologien er ved hjelp av eskatologien og saeligrlig ved aring se paring

joslashdiske pseudepigrafer hvor forholdet mellom Gud og Messias blir behandlet ndash og da saeligrlig

hvordan de opprettholder skillet mellom det midlertidige jordiske rike og det evige Guds rike

som etterfoslashlger En slik gjennomgang vil ogsaring kaste lys over Paulusrsquo rdquolaeligrerdquo om Kristi

gjenkomst og den endelige dom saring vel som forholdet mellom Gud og hans Messias Ved en

slik arbeidsmetode kan man faring frem balansen mellom teosentrismen og kristosentrismen i

hans eskatologi Hvordan staringr Gud og Messias i forhold til hverandre i den joslashdiske

apokalyptiske litteraturen fra perioden 200 fKr-100 e Kr Det er verdt aring merke seg hos flere

joslashdiske pseudepigrafer i denne tiden at det er en bemerkelsesverdig grad av hva Larry J

Kreitzer kaller a rdquoconceptual overlap between God and the messsianic agentrdquo65 Ut ifra hva

Kreizers funn er det imidlertid mer presist aring si at det foreligger en ldquofunksjonell overlappingrdquo

mellom Gud og Messias66 Denne overlappingenrdquo er basert paring de eskatologiske roller for baringde

62 Larry W Hurtado Jesus as Gods Name and Jesus as Gods Embodied Name in Justin Martyr in Justin

Martyr and His Worlds ed Sara Parvis and Paul Foster (Minneapolis Minn Fortress Press 2007) 63 Jahoel har her makt over rdquode levende vesenenerdquo som omgjerder Guds trone Jahoel har ogsaring makt over rdquoLeviathanrdquo (108-17) 64 Hurtado Lord Jesus Christ Devotion to Jesus in Earliest Christianity 80 65 L Joseph Kreitzer Jesus and God in Pauls Eschatology vol 19 Journal for the Study of the New Testament Supplement Series (Sheffield JSOT Press 1987) 29 66 Jf ogsaring Neil Richardson Pauls Language About God (JSOT Press 1994) 274

29

Gud og Messias og er mest synlig i de dokumentene som beskriver et midlertidig jordisk rike

Vanligvis er det jordiske riket knyttet til et midlertidig styre utfoslashrt av Messias Denne

funksjonelle overlappingen mellom Gud og Messias betyr likevel ikke at det foslashrer til en

identifikasjon mellom de to slik Kreitzer hevder67 La oss ta en titt paring skriftet 4 Esra Skriftet

dateres vanligvis til slutten av det foslashrste aringrhundret (TRE) mens deler av skriftet 4 Esra 13

dateres til foslashr aringr 7068

Det er lenge anerkjent at 4 Esra fremstaringr som en blanding av joslashdiske og kristne kilder

Kapittel 1-2 og 15-16 blir ofte regnet som kristne tillegg til den eldre joslashdiske tradisjonen som

vi finner kapittel 3-14 Den joslashdiske kjerne i 4 Esra blir ofte kalt rdquoEsras apokalypserdquo Selv om

det er fullt anerkjent at 726-30 er preget av kristen redigering (med referanse til Jesus i v 28)

har vi heldigvis tekstbevis tilgjengelig som bekrefter at denne teksten omtaler Messias69 Til

tross for denne redigeringen betviler man ikke det joslashdiske forfatterskapet

245 Hvordan er Messiasrsquo rolle definert i forhold til Guds rolle

I 4 Esra 726-30 kan vi faring inntrykket av at Messias rolle er ganske passiv i utoslashvelsen av den

endelige dom over verden mens i 1231-34 og 1221-49 ser Messias ut til aring ha en veldig aktiv

rolle Samtidig ser vi at Guds dom vanligvis sies aring foslashlge det messianske rike uavhengig av

Messiasrsquo aktive eller passive rolle I 728-30 ser vi at den rdquopassiverdquo Messias baner vei for Gud

som gir den absolutte dom (733-34) Selv i 1231-34 hvor jorden allerede er underordnet den

rdquoaktiverdquo Messias aktivitet i dom saring ser vi at denne messianske dom blir etterfulgt av en videre

dom av Gud selv Dermed ser vi at uavhengig av Messiasrsquo rolle saring er det alltid innen for

konteksten av Guds endelige dom og autoritet Men i 131-58 blir dette moslashnstret brutt og den

messianske dom etterfoslashlges ikke av Guds dom Det som er viktig ved denne utelatelsen av en

bekreftende dom av Gud er at grensen mellom Gud og Messias i kap 13 er veldig uklar og

overlapper mht deres roller i aring utoslashve dom over verden I dette tilfellet ser det ut til at Gud

utoslashver den endelige dom i og gjennom hans messianske agent

4 Esra 13 og sposlashrsmaringlet om den endelige dom er et gyldig bevis naringr det gjelder Gud og

Messias tvetydige roller i et joslashdisk dokument som ogsaring beskriver et midlertidig messiansk

67 Kreitzer Jesus and God in Pauls Eschatology 90 68 Ibid 206 fotnote 129 Selv om 4 Esra og 2 Baruk er yngre enn Paulus-brevene kan de likevel si mye om joslashdisk messianisme i det foslashrste aringrhundret e Kr 69Den syriske teksten leser rdquoMessiasrdquo mens den armenske teksten leser rdquoMessias mitt barnrdquo) Til tross for at Messiasrsquo doslashd ogsaring nevnes i denne passasjen (v 29) saring finner vi ingen referanse til noen oppstandelse dersom man skulle anta at dette ogsaring skulle vaeligre en kristen redigering

30

rike Messianismen vi finner i 4 Esra er saeligrlig viktig fordi det hjelper oss aring se at man her har

et etablert joslashdisk syn paring en Messias-skikkelse med transcendente kvaliteter og teofani-

assosiasjoner70 som paring mange maringter minner oss om den opphoslashyde Kristus i Det nye

testamentet

Det som er verdt aring merke seg er at boken som inneholder klare monoteistiske erklaeligringer

ogsaring inneholder klare messianske erklaeligringer som den i 1325-26

These are the interpretations of the vision Whereas thou didst see a Man coming up

from the heart of the Sea this is he whom the Most High is keeping many ages and

through whom he will deliver his creation and the same shall order the survivors71

Her ser vi at samtidig som Gud forstarings som frelser saring bekjennes Messias som er selve

middelet for frelsen Tanken synes aring vaeligre at Gud frelser gjennom sin Messias sin Salvede

Slik ser vi at forfatteren av 4 Esra samtidig kunne bekjenne monoteisme og messianisme helt

uten noen aringpenbare reservasjoner72

Samme fenomen finner vi i Mosesrsquo testamente 101-10 hvor Guds sendebud (sannsynligvis

Mikael) er beskrevet som den som utoslashver Guds dom over Israels fiender (v 1-2) Samtidig ser

vi at Gud selv sies aring vaeligre den som utoslashver dommen (v 7) Dette er enda et eksempel paring en

joslashdisk monoteistisk tekst som viser stor fleksibilitet naringr det gjelder forholdet mellom Gud og

hans agent i eskatologiske begivenheter og dom

246 Den syriske 2 Baruk

I 2 Baruk som ogsaring dateres til slutten av det foslashrste aringrhundret (TRE) finner vi ogsaring en

utviklet messiansk-eskatologisk forestilling Kapittel 27-30 regnes som den foslashrste messianske

apokalypse i 2 Baruk Etter beskrivelsen av Messiasrsquo tilbakekomst i herlighet (301)

beskrives oppstandelsen av de doslashde I denne pseudepigrafen returner Messias til himmelen i

herlighet - i motsetning til 4 Esra 729-30 hvor Messias doslashr sammen med resten av

70 4 Esra 1351-52 gir oss ingen tvil om Messiasrsquo himmelske natur selv om den davidiske avstamning er klar i 4 Esra 71 Oversettelsen er hentet fra R H Charles The Apocrypha and Pseudepigrapha of the Old Testament in

English With Introductions and Critical and Explanatory Notes to the Several Books (Oxford Clarendon Press 1913) Det er noen uoverensstemmelser i v 26 Den latinske teksten kan forstarings slik at Gud selv er frelsesagenten Slik er ogsaring gjengivelsen i Bibelselskapets oversettelse Wellhausen hevdet at den latinske teksten misoppfatter den greske teksten Den greske ville da vaeligrt hos di autou (Som gjennom ham=Messias) mens den latinske teksten misoppfatter teksten og leser det som di autou Se Kreitzer Jesus and God in Pauls

Eschatology 206 fotnote 134 72 Kreitzer Jesus and God in Pauls Eschatology 65

31

menneskeheten I de to foslashrste messianske apokalypsene (kap 27-30 og 36-40) har vi en klar

indikasjon paring naringr det messianske riket kommer i forhold til den evige tidsalder Her kommer

det messianske riket forut for det himmelske Jerusalem (41-7) I den tredje apokalypsen (53-

76) hersker det stoslashrre tvil om hvor skillet garingr mellom det messianske riket kommer foslashr (i

slutten av den korrupte verden) eller etter (i begynnelsen av det evige av det evige riket)

Naringr vi ser etter veksling mellom Gud og Messias finner vi ogsaring dette i 2 Baruk og da saeligrlig

i forhold til utoslashvelsen av den endelige dom I dette verket staringr Gud frem som den endelige

dommer av alle ting (194) men i den andre apokalypsen (36-40) ser vi at det er Messias som

doslashmmer nasjonene og hersker for en kort periode Ingen paringfoslashlgende dom over nasjonene av

Gud blir indikert hvilket antyder at Messiasrsquo dom er endelig det vil si at Messiasrsquo dom er

Guds egen dom

247 Hovedtendenser i 4 Esra og 2 Baruk

Baringde 4 Esra og 2 Baruk representerer et spekter av stor variasjon mht eskatologiske

passasjer I begge verkene finner vi tegn baringde paring at Messias til tider er passiv samtidig som

han er en aktiv opphoslashyd figur som paring flere maringter er vanskelig aring atskille fra Gud selv hvilket

foreslaringr en overlapping mellom Gud og den messianske agenten Det ser ogsaring ut til at begge

disse verkene kombinerer passasjer som vitner om et midlertidig messiansk rike samtidig

som de fremhever Guds evige rike Generelt sett kan man si at forvirringen mellom Gud og

den messianske agenten i forhold til den endelige dom har fremkalt en rekke tekstvarianter og

lesinger Den funksjonelle overlappingen gjoslashr at det ofte er svaeligrt vanskelig aring skjelne mellom

Gud og Messias mht hvilke roller disse har Denne overlappingen blir utfoslashrt selv om verket

inneholder monoteistiske deler som alene opphoslashyer den transcendente Guds natur Igjen staringr

dette frem som uproblematisk i forhold til monoteismen Teosentrismen og messianismen

ordnes til slutt ved en kreativ utforming i eskatologien ved det at Messias ble rdquodegradertrdquo til

et midlertidig jordisk herredoslashmme som blir avloslashst av den evige tidsalder73

Poenget med behandlingen av disse skriftene er at vi her har to joslashdiske vitnesbyrd innenfor

det foslashrste aringrhundre som tillegger Messias er stor rolle i eskatologien Paring denne maringten vil disse

skriftene vaeligre med paring aring kaste lys over Paulusrsquo eskatologi og forholdet mellom Gud og

Kristus Jesus

73 Ibid 157-58

32

25 Oppsummering av tendenser

Gjennomgangen av guddommelige agenter i litteraturen fra Det andre templets periode viser

en saeligrlig interesse for mediatorskikkelser Bauckhams paringstand om at ldquointermediary figures

who may or may not participate in divinity are by no means characteristic of the literature of

Second Temple Judaismrdquo74 staringr naeligrmest frem som det motsatte av sannheten Tendensene i

litteraturen viser at Gud kan delegere makt til en rekke skikkelser baringde til opphoslashyde

patriarker messias-skikkelser saring vel som erkeengler Aring si at det fantes et absolutt skille

mellom Gud og all skapning og at dette uttrykkes ved at Gud er eneste hersker som ikke

delegerer makt blir dermed svaeligrt misvisende og lite representativt for hva vi finner i

tekstene

I tilfellet med engler saring vi i flere eksempler at engelen representerer Gud og fremmer Guds

naeligrvaeligr og tilstedevaeligrelse uten at dette reduserer Guds transcendens hans usynlige vesen I

Abrahams Apokalypse advares israelittene mot aring sette seg i mot erkeengelen Jahoel ettersom

Guds navn er ldquoi hamrdquo Jahoel blir her beskrevet med et saring teofanisk spraringk som noen ganger

faringr utslag i at den som moslashter ham forveksler ham med Gud selv Gud ser altsaring ut til aring dele

deg guddommelige navn med erkeengelen Jahoel hvilket gir ham en spesiell makt og

autoritet

Beskrivelsen av Visdommen og andre personifiserte guddommelige attributter viser at joslashdene

brukte poesi og metaforikk for aring uttrykke forstaringelsen av Gud og hvordan Gud handler i

forhold til verden og paring vegne av sitt folk I Ordsp 822-31 presenteres Visdommen som Guds

ledsager i skapelsen av alle andre vesener I Visdommens bok gis Visdommen en mer aktiv

rolle i forhold til skapelsen hvor Visdommen beskrives paring foslashlgende maringte rdquofor visdommen

var min laeligremester den som har skapt alle tingrdquo Dette gir altsaring belegg for aring hevde mot

Bauckham at Gud hadde en medskaper en skapermidler i skapelsen av alle ting

Mange av skikkelsene ovenfor har saring mange guddommelige attributter at det er ofte er

vanskelig aring skille dem deskriptivt fra Gud selv om de er en forlengelse av Guds makt og

herredoslashmme Dette kan vaeligre svaeligrt forvirrende dersom man forventer at monoteismen er

uttrykt i funksjoner som igjen skaper et absolutt skille mellom Gud og all annen virkelighet

Karakteristikkene som ifoslashlge Bauckham gjoslashr Gud til Gud og som han ikke deler med noen

andre er faktisk noe Gud er villig til aring dele med flere skikkelser i denne perioden Dette leder

74 Bauckham Jesus and the God of Israel God Crucified and Other Studies on the New Testaments Christology

of Divine Identity 5

33

meg inn paring et viktig punkt Monoteismen i Det andre templets periode er underforstaringtt i

mange om ikke i alle tekstene som jeg har garingtt igjennom Selv om Gud deler herredoslashmmet

med andre ldquoguddommeligerdquo skikkelser er det ingen tvil om hvem som sitter paring toppen At

Gud er den som er oslashverst virker ubestridt i litteraturen De guddommelige agentene handler

med Guds fulle autoritet og fremmer Guds naeligrhet til skapningen Ingen av disse skikkelsene

ser ut til aring true Guds suverenitet Alle handler derimot i forlengelsen av Guds suverenitet

Dette ble ansett som uproblematisk i forhold til monoteismen ettersom skikkelsene er

underordnet Gud og aldri truer hans suverenitet Ingen av skikkelsene staringr frem som

konkurrenter til Guds makt Ettersom dette var underforstaringtt i den joslashdiske litteraturen var det

heller ingen som foslashlte et behov for aring forsvare dette i forhold til monoteismen

Slik gjennomgangen av den joslashdiske litteraturen fra denne perioden har vist kunne man legge

til guddommelige skikkelser ved siden av den ene Gud uten at det paring noen maringte ldquotruetrdquo

monoteismen Derfor mener jeg at rdquofleksibelrdquo monoteisme er en mer passende og en mer

presis term for denne perioden som er representativ for tendensene i litteraturen

Den utbredte interessen for mediatorskikkelser i denne perioden betyr ikke at man ansaring det

som noslashdvendig med en formidler mellom Gud og hans skapning fordi man forestilte seg Gud

som fjern og mindre tilgjengelig enn foslashr Tvert imot mediatorskikkelsene boslashr heller forstarings

som en forlengelse av Guds virke ved at de fremmer Guds naeligrhet til skapningen

Jeg garingr naring over til Det nye testamentet hvor jeg fortsetter min diskusjon med Bauckham og

Hurtado

34

3 Kristologi hos Paulus

I dette kapittelet garingr jeg inn i Det nye testamentet Her skal jeg diskutere tre sentrale paulinske

tekster med Bauckham og Hurtado Her vil jeg ogsaring ha et hovedfokus paring Bauckhams tese

Foslashr jeg garingr inn i disse tekstene skal jeg ta opp traringden fra behandlingen av Messiaser og se om

vi finner en tilsvarende ldquofunksjonell overlappingrdquo mellom Gud og Messias hos Paulus

Videre garingr jeg inn og beskriver ordet κύριος siden dette er en viktig kristologisk tittel hos

Paulus Her diskuterer jeg bakgrunnen for dette ordet samtidig som jeg kommenterer Paulusrsquo

bruk av det Denne diskusjonen vil staring som bakgrunn for aring belyse gjennomgangen av de tre

paulinske tekstene

Foslashrst vender jeg meg til den funksjonelle overlappingen mellom Gud og Kristus hos Paulus

31 Funksjonell overlapping mellom Gud og Kristus hos Paulus

Som i de joslashdiske pseudepigrafiske skriftene finner man ogsaring hos Paulus en overlapping

mellom Gud og Messias Jesus Hos Paulus er Kristi gjenkomst og den endelige dom

sammenflettet for det er den endelige dom som stoslashtter opp troen paring Jesu gjenkomst i sin

fylde Herren Jesus Kristus kommer tilbake for aring holde dom over all ting og for aring foslashre

frelsesprosessen til sin fullbyrdelse

To viktige ting er verdt aring merke seg angaringende eskatologien hos Paulus For det foslashrste ser vi at

Paulus baserer seg paring den velkjente tanken om rdquoHerrens dagrdquo fra GT da Guds dom blir

klargjort For det andre ser vi at Herrens dag har en aringpenbar kristologisk forbindelse slik at

Paulus kan snakke omvekslende om den gammeltestamentlige ide om rdquoHerrens dagrdquo og

rdquoHerre Jesu Kristi dagrdquo75 Her blir en gammeltestamentlig tekster gitt en kristologisk

nyfortolkning

Som gjennomgangen av 4 Esra og 2 Baruk viste saring finner man en viss veksling i forhold til

hvem som holder dom og hvem som sitter paring dommens trone en veksling mellom Gud og

Messias Dette moslashnster finner man ogsaring igjen i de paulinske brevene Det klareste eksemplet

paring dette er bruken av det greske ordet bēma (domstol) som forekommer to ganger hos Paulus

En gang med Kristus som referanse (2 Kor 510) og en gang med Gud som referanse (Rom

75 Kreitzer Jesus and God in Pauls Eschatology 99 Formuleringen er ikke alltid helt lik Se 1 Kor 18 55 2 Kor 114 og Fil 16 10 216

35

1410)76 Rom 216 viser Paulusrsquo teosentriske fokus ved at Gud doslashmmer menneskene ldquoved

Jesus Kristusrdquo Kristus er her middelet agenten for Guds domsutoslashvelse I to andre eksempler

(1 Kor 1132 jf 44) snakker Paulus om at ldquoHerrenrdquo skal doslashmme Ut ifra sammenhengen er

det sannsynlig at ldquoHerrenrdquo her referer til Kristus

Hos Paulus finner man dermed ogsaring en funksjonell overlapping mellom Gud og Messias

Jesus Denne funksjonelle overlapping er likevel begrenset og forekommer foslashrst og fremst

ved eskatologiske begivenheter77

Hos Paulus er det klart at den oppstandne Kristus langt overgaringr beskrivelsene gitt til

mediatorene i de apokalyptiske skriftene samtidig som han ikke oppsluker Guds plass Men

hvordan beskriver Paulus teosentrismen og kristosentrismen i forhold til hverandre

Hvis man foslashrst skal si noen ord om Paulusrsquo kristologi saring er det klart at Paulus forstaringr Kristus

rolle innenfor rammen av den monoteistiske tro Det vil si at rdquofedrenes Gudrdquo er med hele

tiden Messias-tittelen understreker at Jesus var oppfyllelsen av Guds loslashfter Slik sett kan vi si

at Paulus har en teosentrisk kristologi78 og at det dermed gir bedre mening aring snakke om

rdquomonoteistisk kristologirdquo som McGrath foreslaringr79 fremfor det Bauckham kaller rdquokristologisk

monoteismerdquo Kristologien kan anses som et aspekt ved teo-logien slik James Dunn ogsaring

tidligere har hevdet80

I det foslashlgende vil jeg foslashlge Bauckham og Hurtado inn i tre sentrale Paulus-tekster (1 Kor

1524-28 Fil 26-11 og 1 Kor 85-6) Men foslashrst er det noslashdvendig aring si noe om bakgrunnen for

ordet κύριος og Paulusrsquo bruk dette

76 Blant manuskriptene ser vi at det har vaeligrt en viss forvirring mellom bēmati tou theou og bēmati tou Kjristou I Rom 1410 ser vi blant at flere manuskripter har gjennomgaringtt en redigering ved at theou ble satt inn i stedet for Kjristou Vanligvis ser man for seg at denne forvirringen er foraringrsaket av 2 Kor 510 En slik forvirring finner ikke sted i passasjen fra 2 Kor 5 Ibid 221-22 fotnote 45 77 Richardson Pauls Language About God 289 78 Dette kan nok sies om Det nye testamentets kristologi i sin helhet men saeligrlig da om Johannesevangeliet hvor Jesus fremhever at han er helt avhengig av Faderen i alt han gjoslashr 79 McGrath The Only True God Early Christian Monotheism in Its Jewish Context 52 80 James D G Dunn Christology as an Aspect of Theology in The Future of Christology Essays in Honor of

Leander E Keck ed Leander E Keck Abraham J Malherbe and Wayne A Meeks (Minneapolis Fortress Press 1993) 202-12

36

32 κύριος-tittelen

Ettersom κύριος er et saringpass sentralt begrep i Paulusrsquo kristologi er det noslashdvendig med en kort

diskusjon av dette foslashr jeg garingr inn i tekstene hvor nettopp dette ordet er sentralt Det foslashrste som

maring sies er at dette ordet brukes paring en rekke forskjellige maringter i Paulus-brevene og ellers i NT

Men hva er bakgrunnen for denne tittelen

Det er vel anerkjent at κύριος ble brukt i absolutt form (ὁ κύριός) om guder og menneskelige

herskere i antikken i det oslashstlige middelhavsomraringdet Den greske tittelen (i absolutt form)

finnes i alle fall fra begynnelsen av det foslashrste aringrhundret f Kr i tekster fra Egypt Syria og

Lilleasia81 Tittelen brukes ogsaring i NT om Nero (Apg 2526) Dermed kan ingen som jobber

serioslashst med tittelen i NT ignorere dette utenombibelske materialet Likevel kan man ikke bare

vurdere dette ldquoutenombibelskerdquo materialet naringr man jobber med bakgrunnen for denne tittelen

i NT Det er ogsaring naturlig aring soslashke en palestinsk-joslashdisk bakgrunn for denne tittelen Her har

man ogsaring klare bevis paring at det hebraiske ordet adon og de arameiske ordene mareh og marya

ble brukt i en rekke kontekster til aring referere til enten Gud eller sekulaeligre herrer82 Wilhelm

Boussets tese83 om at tittelen κύριος foslashrst ble anvendt om Jesus i et gresk ikke-joslashdisk miljoslash

representerer altsaring en forenklet loslashsning ikke minst naringr man tar med i betraktning det

arameiske uttrykket maranatha (ldquoVaringr Herre komrdquo) som brukes om Jesus i 1 Kor 1622

Bakgrunnen for κύριος-uttrykket i NT synes altsaring aring vaeligre i kontakt baringde med det palestinske

joslashdiske og det hellenistiske miljoslash Et annet viktig sposlashrsmaringl melder seg Stammer κύριος-

tittelen fra LXX

De manuskriptene vi har fra foslashr-kristen og tidlig-kristen tid med greske oversettelser fra Den

hebraiske bibel viser at det hebraiske tetragrammet ble skrevet inn ogsaring i den greske teksten

eller transkribert som ΙΑΩ84 eller ΠΙΠΙ Ut ifra det tynne kildegrunnlaget vi har finner vi

ingen eksempler i fragmenter eller ruller fra LXX paring at κύριος var et vanlig substitutt for

tetragrammet naringr man oversatte fra hebraisk til gresk κύριος forekommer kun i kristne

81 Joseph A Fitzmyer The Semitic Background of the New Testament Kyrios-Title in A Wandering

Aramean Collected Aramaic Essays (Atlanta Ga Society of Biblical Literature 1979) 117 82 Richardson Pauls Language About God 282 Fitzmyer The Semitic Background of the New Testament Kyrios-Title 115-42 83 Wilhelm Bousset Kyrios Christos Geschichte Des Christusglaubens Von Den Anfaumlngen Des Christentums

Bis Irenaumlus (Goumlttingen Vandenhoeck amp Ruprect 1913) 84 Som i feks 4QLev 427 For flere eksempler se Joseph A Fitzmyer The Semitic Background of the New Testament Kyrios-Title in The Semitic Background of the New Testament (Grand Rapids Mich WB Eerdmans Pub 1997) 138 note 39

37

manuskripter av LXX paring 300-400 tallet og ikke i joslashdiske85 Neil Richardson avviser at

κύριος-tittelen stammer fra LXX selv om han tar et lite forbehold86 Det finnes likevel

indisier paring at det fantes en alternativ oversettelsestradisjon hvor man oversatte JHWH til

κύριος Bevis fra Josefus87 Filon av Aleksandria88 det pseudepigrafiske verket Aristeas

brev89 og ikke minst beviset i Det nye testamentet selv kan tyde paring at det allerede forelaring en

tradisjon eller at det i alle fall var en tradisjon som var paring det begynnende stadiet for aring kalle

JHWH for ldquoHerrenrdquo90 Dette sannsynliggjoslashres ogsaring ved at Paulus i Fil 29 snakker om at Gud

har gitt Jesus ldquonavnet over alle navnrdquo hvilket ogsaring helt klart indikerer at κύριος ble brukt om

Gud allerede paring 50-tallet91 Det er lite som tilsier at Paulus fant paring dette selv hvilket betyr at

denne bruken maring spores enda lenger tilbake

321 Hva ble lest

Det er viktig aring understreke at det jeg har beskrevet ovenfor handler om skriftlige

gjengivelser Naringr man imidlertid ser paring hvordan dette ble lest er saken imidlertid en annen92

Ettersom joslashdene fra tidlig av utviklet en dyp respekt for gudsnavnet93 brukte man ofte

85 I Papyrus Fouad 266 (2 aringrhundret fKr) beholdes tetragrammet 4Q mindre profeter beholder ogsaring tetragrammet Aquila fragmenter fra Kairo beholder tetragrammet I fragmenter fra den andre kolonnen av Hexapla beholdes tetragrammet (jf Origenes og Jeronimus) Ellers brukes tetragrammet i sitater fra pesher-litteraturen fra Qumran 1QpH 4QpPs 37 EL 1QH 126 234 1525 1Q35 15 Se Fitzmyer The Semitic Background of the New Testament Kyrios-Title

86 ldquoThe influence of the LXX however cannot be entirely discountedrdquo Richardson Pauls Language About God 282 jf note 82 87 Josefus bruker ofte δεσπότης som substitutt for JHWH ettersom han mente at det ikke var hans rett aring gjoslashre kjent for hedninger det navnet som ble aringpenbart for Moses (Ant 2276) Likevel bruker han en form av κύριος i to tilfeller I Ant 20sect90 skriver han ldquoὦ δέσποτα κύριεrdquo I Ant1368 presenterer han et sitat fra Jes 1919 i et brev fra hoslashyestepresten Onias Her bruker han ldquoκυρίῳ τῷ θεῷldquo Teksten han siterer stemmer imidlertid ikke med LXX 88 Naringr han kommenterer Ex 314 i De mutatione nominum 1sect12 sier han ldquoYet that the human race should not totally lack a title to give to the supreme goodness He allows them to use by licence of language as though it were His proper name the title of Lord God (κύριος ὁ θεὸς) of the three natural orders teaching perfection practice which are symbolized in the records as Abraham Isaac and Jacobrdquo Filon bruker ogsaring den absolutte formen κύριος i et sitat fra Gen 171 Filon er dermed klar over at hans greske bibel ikke bare gir JHWH tittelen θεός men ogsaring κύριος ettersom han forklarer at κύριος er en tittel som betegner suverenitet og kongeverdighet jf De mutatione nominum 1sect15 ldquohis kingly power had presented itself to the sight for the appellation Lord belongs to authority and sovereignty (ἡ γὰρ κύριος πρόσρησις ἀρχῆς καὶ βασιλείας ἐστιrdquo) Se ellers bruker han κύριος om Gud i foslashlgende tilfeller Leg All 14853889095-96 214751-5371788894101106 89 I 1sect155 forekommer et sitat fra Deut 78-19 hvor det her staringrrdquo Thou shalt surely remember the Lord that wrought in thee those great and wonderful things (microνείᾳ microνησθήσῃ κυρίου τοῦ ποιήσαντος ἔν σοι τὰ microεγάλα καὶ θαυmicroαστά) 90 κύριος er ogsaring brukt om Gud i T Levi 182 [κύριος] og i 1 Enok 109 [ὁ κύριος] 91 Jf ogsaring Sandnes ldquoAt tittelen ldquoHerrerdquo virkelig sikter til Guds eget navn fremgaringr av hyllesten til Jesu navnrdquo Karl Olav Sandnes -I Tidens Fylde- En Innfoslashring I Paulus Teologi (Oslo Luther 1996) 98 92 Dette er en gammel joslashdisk tradisjon hvor man skiller mellom det som ble skrevet (ketiv) og det som ble lest (qere) 93 Her snakker jeg om JHWH som ofte anses som Guds personlige navn

38

substitutter for Guds navn Denne respekten for gudsnavnet fikk ogsaring utslag i praksis ved at

man uttalte Adonai naringr man leste de fire vokalene (JHWH) i den hebraiske teksten Paring samme

maringte med de greske oversettelsene av den hebraiske teksten Der hvor man leste

tetragrammet ΙΑΩ eller ΠΙΠΙ uttalte man dette sannsynligvis som κύριος94 Veien fra aring uttale

κύριος naringr man leste JHWH til aring skrive κύριος (i stedet for JHWH) er imidlertid ikke lang

saeligrlig ikke naringr man skriver til et publikum med lite kjennskap til hebraisk og joslashdisk tradisjon

som ofte var tilfellet i Paulus-brevene Overgangen fra en ren joslashdisk kontekst til en gresk

kontekst som definitivt skjedde med ldquokristendommenrdquo kan ha skapt en grobunn for at man

naring begynte aring skrive tetragrammet som κύριος rett og slett fordi man ikke lenger foslashlte seg

forpliktet til aring gjengi tetragrammet

322 κύριος hos Paulus

Men hva betyr dette for bruken av κύριος om Jesus hos Paulus Som nevnt ovenfor finnes det

naring klare bevis for at det hebraiske ordet adon og de arameiske ordene mareh og marya saring vel

som det greske κύριος ble brukt i en rekke kontekster for aring referere enten til Gud eller til

sekulaeligre herrer95 Jesus blir ofte i evangeliene tiltalt som ldquoHerrerdquo (κύριε) som var en vanlig

(sekulaeligr) maringte aring tiltale menn paring paring samme maringte som ldquosirrdquo paring engelsk Det er derimot lite

sannsynlig mot Richardson96 at Jesus ble omtalt ved den absolutte betegnelsen ldquoHerrenrdquo

under hans tjeneste Selv om man finner den absolutte betegnelsen ldquoHerrenrdquo (bla i Luk 842)

om Jesus i hans jordeliv er det sannsynlig at ldquothe evangelist has simply used of the earthly

Jesus a title that had already become stereotyped in the early Christian community of his own

day and retrojected it into the account of the public ministryrdquo97

Den absolutte betegnelsen ldquoHerrenrdquo ble sannsynligvis foslashrst brukt om Jesus i forbindelse med

hans oppstandelse ved at Faderen hadde reist ham opp fra de doslashde Rom 149 snakker om at

ldquoKristus doslashde og ble levende igjen for at han skulle vaeligre Herre over levende og doslashderdquo Det

betyr at det er Gud som har gjort ham til Herre ved aring reise ham opp fra de doslashde (Rom 109)98

Som en konsekvens av hans fornedrelse og offer har Gud hoslashyt opphoslashyet ham og gitt ham

94 Jf Martin Roumlsel The Reading and Translation of the Divine Name in the Masoretic Tradition and the Greek Pentateuch Journal for the Study of the Old Testament 31 no 4 (2007) 411-28 Bauckham Jesus and the God

of Israel God Crucified and Other Studies on the New Testaments Christology of Divine Identity 190 Filons diskusjon i De Mutatione Nominum 20 21 og 23 ser ut til aring stoslashtte dette 95 Fitzmyer The Semitic Background of the New Testament Kyrios-Title 115-42 96 Richardson Pauls Language About God 282 97 Fitzmyer The Semitic Background of the New Testament Kyrios-Title 128 98 Sandnes -I Tidens Fylde- En Innfoslashring I Paulus Teologi 98 Jf ogsaring Apg 236rdquo Denne Jesus som dere korsfestet ham har Gud gjort til baringde Herre og Messiasrdquo

39

ldquonavnet over alle navnrdquo (Fil 29) Jesu tittel som ldquoHerrerdquo ser dermed ut til aring vaeligre knyttet til

Guds opphoslashyelse av ham99 At Paulus naring underforstaringr Jesus som ldquomin herrerdquo i Salme 1101

(LXX 1091)100 kan ogsaring ha spilt en viktig rolle i denne sammenheng hvor ldquoHerren (JHWH

ὁ κύριος) sa til min herre (adoniτῷ κυρίῳ microου) ldquoSett deg ved min hoslashyre haringnd til jeg faringr lagt

dine fiender som skammel for dine foslashtterrdquo Opphoslashyelsen av Jesus ser definitivt ut til aring ha

vaeligrt det tidspunkt da han ldquosatte segrdquo ved Guds hoslashyre haringnd hvilket innebaeligrer at han deler

Guds herredoslashmme

Videre Paulusrsquo bruk av tittelen ldquoHerrerdquo ser ut til aring vaeligre paringvirket baringde av hellenistisk og

palestinsk-joslashdisk grunn ldquoMarana tardquo i 1 Kor 1622 viser at Jesus hadde faringtt betegnelsen

ldquoHerrerdquo paring arameisk I 1 Kor 85-6 ser Paulus ut til aring spille paring tittelens religioslashse konnotasjon i

det hellenistiske miljoslash naringr han sier at det er ldquomange guder og mange herrerrdquo Basert paring denne

religioslashse konnotasjonen av κύριος i den religioslashse omverdenen konkluderer Fitzmyer med at

ldquothe religious connotation of κύριος in the NT when applied to Jesus must have been

influenced by this use of the Greek title in the contemporary Hellenistic pagan worldrdquo101

323 Implikasjoner

Men hva betyr det naringr Jesus omtales med den absolutte betegnelsen Dette betyr simpelthen

ikke aring kalle Jesus for Gud102 og det faktum at Paulus aldri kaller Jesus for Gud er en sterk

indikasjon paring at dette ikke var betydningen av aring kalle Jesus for ldquoHerrerdquo For Paulus fungerer

κύριος-tittelen naeligrmest mer som en maringte aring atskille Herren Jesus fra den ene Gud103 Dette ser

man i den gjentatte formuleringen ldquoGud varingr Herre Jesu Kristi Farrdquo (Rom 156 2 Kor 13

1131)104 men ogsaring i 1 Kor 86 hvor Kristus bekjennes som ldquoeacuten Herrerdquo ved siden av Shemas

bekjennelse av den eacutene Gud og ikke minst i 1 Kor 1524-28 hvor Kristi rolle som Herre

(kombinert med Sal 1101 og Salme 87) faringr sitt endelige klimaks ved at Soslashnnen underlegger

seg Faderen for at ldquoGud skal vaeligre alt i allerdquo Neil Richardsons kommentar er derfor presis

99 Jf ogsaring James D G Dunn The Theology of Paul the Apostle (Grand Rapids Michigan Cambridge UK Eerdmans 1998) 245 100 Jf 1 Kor 1524-28 101 Fitzmyer The Semitic Background of the New Testament Kyrios-Title 118 102 Fitzmyer mener at κύριος-tittelen ldquoimplies that early Christians regarded Jesus as sharing in some sense in the transcendence of Godthat he was somehow on a par with him This however is meant in an egalitarian sense not in an identifying senserdquo ldquoκύριος does not simply mean θεόςrdquo ibid 130-31 103 Dunn Was Christianity a Monotheistic Faith from the Beginning 328 104 Ogsaring Ef 13 og Kol 13 I Ef 117 kalles ogsaring Gud for ldquovaringr Herre Jesu Kristi Gud herlighetens Farrdquo

40

ldquothe distribution of both the words θεός and κύριος in Paulrsquos writings suggests that Paul

differentiates very clearly between the twordquo105

Paulusrsquo κύριος- og θεός-spraringk forekommer faktisk sjelden sammen hvilket indikerer at det er

to alternative typer spraringk106 Grunnen til dette ser ut til aring vaeligre at i flere tilfeller handler

κύριος Kristus i Guds sted Dette hjelper aring forklare det faktum at κύριος- og θεός-spraringk

sjelden sammenstilles La meg illustrere dette En logisk foslashlge av at Gud har gjort Kristus til

κύριος er at han naring naeligrmest overtar funksjoner som tilskrives Gud i den opprinnelige

konteksten Dette skjer hvor Paulus siterer fra LXX107 I Rom 1013 siteres Joel 232 (LXX

35) direkte hvor ldquohver den som paringkaller Herrens navn (τὸ ὄνοmicroα κυρίου) han skal bli

frelstrdquo Aring paringkalle Herren Jesu Kristi navn ser aringpenbart ut til aring ha vaeligrt et kultisk fenomen blant

de tidligste kristne108 og det er heller ingen tvil i dette verset om at det er Jesus man skal

paringkalle Bauckham er raskt ute og hevder at dette verset ldquomakes a very serious identification

of Jesus with YHWHrdquo109 En mer sannsynlig tolkning derimot er heller at Gud har tildelt

hans frelsende kraft til ldquoHerrenrdquo som sitter paring ved hans hoslashyre side eller at Jesus er

legemliggjoslashrelsen saring vel som utoslashveren av denne frelsende kraft110 Ettersom Rom 109 ser ut

til aring gjoslashre en kobling ved at Gud har gjort Kristus til Herre ved aring reise ham opp111 er det ikke

overraskende i lys av denne konteksten at Jesus naring er blitt den Herre man maring paringkalle for aring bli

frelst Denne koblingen er imidlertid ikke eksplisitt i Rom 10 i motsetning til Apg 2 som

angir en klar begrunnelse for hvorfor man naring skal paringkalle Jesu navn112 Det som synes viktig i

Rom 1013 er at Paulus bruker en tekst paring Jesus i Romerbrevet som i Joel referer til JHWH

Hva betyr det Det betyr ikke noslashdvendigvis at Gud har trappet ned som Herre eller at Jesus

105 Richardson Pauls Language About God 281 Jf ogsaring Werner R Kramer Christ Lord Son of God trans Brian Hardy (Naperville Ill A R Allenson 1966) 159 Sandnesrsquo forenkler dermed saken naringr han kommenterer Rom 95 ldquout fra apostelens kyrios-kristologi er det heller ikke helt uforberedt at Paulus kunne kalle Kristus for Gud og prise ham paring samme maringten som Gudrdquo Sandnes -I Tidens Fylde- En Innfoslashring I Paulus

Teologi 105 106 1 Kor 613-14 86 og 123-4 er sjeldne eksempler jf Richardson Pauls Language About God 281 107 Forekomsten av LXX-sitater som appliseres paring Jesus er ofte overdreven av mange forskere Jeg stoslashtter meg her paring Richardson som anerkjenner Rom 1013 1 Kor 131 (og 2 Kor 1017) 102122 108 Jf ogsaring 1 Kor 12 2 Tim 222 Apg 221 91421 2216 109 Bauckham Jesus and the God of Israel God Crucified and Other Studies on the New Testaments

Christology of Divine Identity 196 110 James D G Dunn Did the First Christians Worship Jesus The New Testament Evidence (London Westminster John Knox Press 2010) 104-05 111 Jf ogsaring Sandnes -I Tidens Fylde- En Innfoslashring I Paulus Teologi 98 112 Begrunnelsen I Apg 2 synes aring vaeligre at Peter gjoslashr en koblingen mellom at Gud har gjort Kristus til Herre og at Jesus naring er blitt den herre man maring paringkalle for aring bli frelst Denne linken er eksplisitt i Apg 221 som ogsaring Davis bekrefterrdquoGod has given him [ie Jesus] the function of Lordship and as a result those who want to escape Godrsquos wrath and be included in the people of God must invoke his namerdquo Carl Judson Davis The Name and

Way of the Lord Old Testament Themes New Testament Christology Journal for the Study of the New Testament Supplement (Sheffield Academic Pr 1996) 126

41

har erstattet han - men det viser at det er naturlig for de troende i Roma aring paringkalle Jesus som

Herre

Paulusrsquo sitering av Joel i denne sammenheng trenger dermed ikke aring vaeligre knyttet opp mot en

bevissthet om at han bruker en tekst om JHWH for aring identifisere Jesus som JHWH som

Richardson ogsaring setter sposlashrsmaringl ved ldquothey [LXX references to God] may be instances of the

transference of God-language to Jesus But it may be more appropriate to use the word

lsquooverlaprsquo as a way of acknowledging that there are parallel expressions in Paulrsquos God-

language and his κύριος-language which may have arisen without any conscious awareness

that he was thereby lsquotransferringrsquo God-language to Jesusrdquo113 For dersom Sal 1101 tillater et

konsept med to herrer hvor den andre herren blir gitt uinnskrenket fullmakt av den foslashrste er

det heller ingen grunn for at et skriftsted som Joel 232 kunne overfoslashres til den andre

herren114

Problemet med Bauckhams tilnaeligrming er at med en gang Herren Jesus opptrer paring Guds plass

i en LXX-sitat isoleres Paulusrsquo bruk av ordet κύριος om Jesus fullstendig og dermed betyr

κύριος plutselig JHWH naringr det brukes om Jesus selv om det er en ny kontekst som ikke

snakker om at man skal paringkalle JHWH men Jesus Konsekvensen blir dermed at betydningen

i den nye konteksten oppslukes av betydningen i den gamle konteksten til tross for at Paulus

gir dette skriftstedet en radikal nyfortolkning115 Som tidligere nevnt kaller Paulus Jesus aldri

for Gud hvilket er en sterk indikasjon paring at dette ikke var betydningen av aring kalle Jesus for

ldquoHerrerdquo

113 Richardson Pauls Language About God 286 Dunns kommentar er ogsaring instruktiv ldquohellipif Ps 1101 allows for the concept of two Lord the second given his plenipotentiary status by the first there is presumably no reason why a passage like Joel 232 should not be referred to the second Lordrdquo 114 Dunn Did the First Christians Worship Jesus The New Testament Evidence 105 note 30 115 Bauckham siterer Joel 227 for aring stoslashtte sitt argument (ldquoDere skal faring sanne at jeg er hos Israel Jeg og ingen annen er Herren deres Gud og mitt folk skal aldri bli til skammerdquo) og bruker dette for aring hevde at ldquoPaul was aware of this monotheistic context in Joel (understanding it as a context of eschatological monotheism) and his awareness of it is reflected in the way in which he uses Joel 232 as the climax of his argument Bauckham Jesus

and the God of Israel God Crucified and Other Studies on the New Testaments Christology of Divine Identity 196 Igjen Bauckham ignorerer den nye konteksten Paulus skriver i som ikke handler om at JHWH skal bli paringkalt men Jesus og hvor Jesus er Herren i konteksten Rom 109-13 Betydningen i den nye konteksten oppslukes altsaring helt av betydningen i den gamle konteksten Dette betyr at en nyfortolkning av dette verset er umulig med mindre Jesus er JHWH som det snakkes om i den gamle konteksten Denne fortolkningen undergraver imidlertid Paulusrsquo radikale nyfortolkning etter min mening At Paulus ogsaring er bevisst den monoteistiske konteksten i Joel 2 synes ogsaring aring vaeligre et feilskjaeligr I Rom 1011 siteres ogsaring Jes 2816 Man kan naturligvis anta at Paulus kjente konteksten av baringde disse skriftstedene men det viktige i Rom 109-13 er nettopp hvordan Paulus kombinerer disse skriftstedene for aring gi dem en ny kristologisk nyfortolkning Dunns kommentar er instruktiv ldquoPaul seems to have had no qualms about transferring Godrsquos role in eschatological salvation to the risen ChristhellipTo conclude from the reuse of the text that Paul ldquoidentified Jesus with Yahwehrdquo oversimplifies Paulrsquos hermeneuticsrdquo Dunn The Theology of Paul the Apostle 250 note 82

42

Som vist i gjennomgangen av Messias(er)116 forekom det en funksjonell overlapping mellom

Gud og Messias Dette er ogsaring tilfellet hos Paulus som vist i eksempelet ovenfor Likevel maring

det sies at denne funksjonelle overlappingen er betydelig stoslashrre hos Paulus enn i eksemplene

fra 4 Esra og 2 Baruk

Denne gjennomgangen av ordet κύριος vil staring som bakgrunn for droslashftingen av de tre tekstene

jeg naring garingr inn paring hvor ogsaring dette ordet er sentralt117

33 - 1 Kor 85-6

NT05 Gresk

5 Det finnes nok saringkalte guder i himmelen eller paring jorden ja det er mange guder og mange herrer

5 καὶ γὰρ εἴπερ εἰσὶν λεγόmicroενοι θεοὶ εἴτε ἐν οὐρανῷ εἴτε ἐπὶ γῆς ὥσπερ εἰσὶν θεοὶ πολλοὶ καὶ κύριοι πολλοί

6 Men for oss er det eacuten Gud varingr Far Alt er fra ham og til ham er vi skapt Og det er eacuten Herre Jesus Kristus Alt er til ved ham og ved ham lever vi

6 ἀλλ᾽ ἡmicroῖν εἷς θεὸς ὁ πατὴρ ἐξ οὗ τὰ πάντα καὶ ἡmicroεῖς εἰς αὐτόν καὶ εἷς κύριος Ἰησοῦς Χριστὸς δι᾽ οὗ τὰ πάντα καὶ ἡmicroεῖς δι᾽ αὐτοῦ

Om 1 Kor 86 har Bauckham foslashlgende aring si

The only possible way to understand Paul as maintaining monotheism is to understand

him to be including Jesus in the unique identity of the one God affirmed in the

Shemarsquo But this is in any case clear from the fact that the term rsquoLordrsquo applied here

to Jesus as the lsquoone Lordrsquo is taken from the Shema itself Paul is not adding to the one

God of the Shema a lsquoLordrsquo the Shema does not mention He is identifying Jesus as the

lsquoLordrsquo (YHWH) whom Shema affirms to be one Thus in Paulrsquos quite unprecedented

reformulation of the Shema the unique identity of the one God consists of the one

God the Father and the one lord his Messiah118

116 Kap 244-247 117 κύριος nevnes ikke i 1 Kor 1524-28 men alluderer til Salme 1101 hvor κύριος er sentralt 118 Bauckham Jesus and the God of Israel God Crucified and Other Studies on the New Testaments

Christology of Divine Identity 28

43

Kan Paulus virkelig mene at den ene Gud bestaringr av baringde Gud Faderen og den ene Herren

Guds Messias Eller er de rett og slett satt opp ved siden av hverandre med forskjellige

funksjoner Det er flere momenter som taler for det sistnevnte

(1) 1 Kor 85-6 maring tolkes i lys av sin kontekst og perikopen representerer intet annet enn den

kjente joslashdiske polemikken mot avguder som Paulus fortsetter ved aring kontrastere avgudene

med de ldquokristnesrdquo syn paring Gud 1 Kor 86 maring leses i lys av kontrasten satt opp i vers 5

Ettersom Paulus refererer til rdquomange guderrdquo og rdquomange herrerrdquo ser det ut til at det er en

klar distinksjon mellom disse to termene ogsaring i det hellenistiske miljoslash Den retoriske

kontrasten med mange herrer i vers 5 settes dessuten ut av sin kraft dersom κύριος i

vers 6 skulle referere til Gud for dette vil jo bryte ned distinksjonen satt opp mellom

mange guder og mange herrer i vers 5 Det at Paulus bruker κύριος som en tittel for

Jesus her ser ut til aring bety at denne tittelen brukt om hedenske guddommer tilhoslashrer

Kristus Den religioslashse konnotasjonen av κύριος i dette tilfellet ser ut til aring vaeligre

kristologisk polemisk i kontakt med bruken av den greske tittelen i samtidens

hellenistiske verden119 og kan derfor ikke bare forstarings som substitutt for JHWH slik

Bauckham hevder Det er kritisk at Bauckham ikke ser noe behov for aring argumentere for at

κύριος bare er et substitutt for JHWH som dermed er uparingvirket fra bruken i den

hellenistiske omverdenen Dette gjelder ogsaring Hurtado Etter aring ha sitert 1 Kor 85-6

konkluderer han med at Jesus blir gitt ldquoa title of divine honour lsquoLordrsquordquo120 Som Davies

paringpeker har κύριοςrdquoa wide range of possible meanings from which Hurtado selects one

without discussionrdquo121

(2) Vi maring heller ikke glemme at Paulus-brevene er leilighetsskrifter som ikke er ment for aring

vaeligre en oppvisning i systematisert teologi Paring samme maringte med denne teksten Paulus

staringr i en kommunikasjonssituasjon med korinterne og setter opp en kontrast i vers 5 som

er i kontakt med samtidens religioslashse miljoslash Han skriver ikke bare her en midrash av Deut

64-5 Den kontrasterte forbindelsen mellom ldquomange guderrdquo og ldquomange herrerrdquo i vers 5

og ldquoeacuten Gudrdquo og ldquoeacuten Herrerdquo gir en sterk indikasjon paring at Paulus ikke bare har omarbeidet

119 Basert paring denne teksten konkluderer Fitzmyer at den nytestamentlige bruken av κύριος maring vaeligre paringvirket av den religioslashse konnotasjonen i det hellenistiske miljoslash ldquoThe religious connotation of κύριος in the NT when applied to Jesus must have been influenced by this use of the Greek title in the contemporary Hellenistic pagan worldrdquo Fitzmyer The Semitic Background of the New Testament Kyrios-Title 118 120 Hurtado One God One Lord Early Christian Devotion and Ancient Jewish Monotheism 1 121 Margaret Davies Review of L Hurtados One God One Lord New Blackfriars 71 no 834 (1990) 52 Se ellers gjennomgangen i 322-323

44

ordene i Shemarsquo slik Bauckham hevder122 Det er mer sannsynlig at Paulus her alluderer

til Shemarsquo i den foslashrste setningen i 86 omformulert til ldquofor oss er det eacuten Gud Faderenrdquo

og dermed legger til enda en bekjennelse ldquoOg eacuten Herre Jesus Kristusrdquo123 Dette garingr ikke

for Bauckham ldquowere he [Paulus] merely associating Jesus with the unique God he

certainly would be repudiating monotheismrdquo124 Dette ville ifoslashlge Bauckham foslashrt til

ldquooutright ditheismrdquo125 Saring fort man innser at Paulus ldquoeacuten Herrerdquo ikke er inkludert i ldquoeacuten

Gudrdquo blir dette imidlertid ikke noe problem Uttrykket εἷς θεὸς ser altsaring ut til aring vaeligre

reservert for dets apposisjon ὁ πατὴρ

(3) Det er sjeldent at Paulus bruker κύριος og θεός sammen126 men naringr han gjoslashr det er han

veldig paringpasselig med aring bruke et korrelat slik at de to ikke forveksles og identifiseres127

slik vi saring i behandlingen av Fil 26-11 og i gjennomgang av ordet κύριος128 Basert paring

dette faktum er det vanskelig aring tro at han skulle mene at den ene Gud inkluderer baringde

Faderen (θεός) og Jesus Kristus (κύριος) uten engang aring kommentere det saeligrlig siden han

nevner at Gud er eacuten i vers 4 Paulus sier ikke at rdquodet er eacuten Gud Faderen alt er fra ham

og til ham er vi skapt OG Jesus Kristus alt er til ved ham og ved ham lever virdquo Paulus

blander dem ikke sammen men atskiller dem og setter dem opp ved siden av hverandre

eacuten Gud og eacuten Herre Eacuten kilde eacuten mediator Gud og hans Messias Om man likevel skal si

at Paulus utvider og splitter opp Shemarsquo splitter han imidlertid ikke opp Gud

1 Kor 86 maring best forstarings som en parallellisme129 I vers 6 brukes en setning med to parallelle

ledd det foslashrste viser Guds gjerning og det andre viser Kristi gjerning Parallellismen kan best

illustreres ved at det settes opp side mot side i en kolonne

122 Bauckham Jesus and the God of Israel God Crucified and Other Studies on the New Testaments

Christology of Divine Identity 212 123 Jf ogsaring McGrath ldquoWhen the oneness of God is coupled with another assertion of oneness in this way we must look carefully to determine whether we are dealing with a splitting of the Shema that is without parallel or an addition of a second clause alongside the Shema which is not in fact unparalleled in Jewish literaturerdquo McGrath The Only True God Early Christian Monotheism in Its Jewish Context 40 124 Bauckham Jesus and the God of Israel God Crucified and Other Studies on the New Testaments

Christology of Divine Identity 213 125 Ibid 212 126 1 Kor 613-14 86 og 123-4 er noen sjeldne eksempler Se Richardson Pauls Language About God 281 127 Richarson uttrykker dette sterkt i hans kommentar til 1 Kor 86 ldquoClearly no simple identification of Christ with God is being made Ibid 300 128 Se saeligrlig kap 322-323 129 Richardson argumenterer for at 1 Kor 86 er en ldquotheological inclusionrdquo som representerer et paulinsk paradigme hvor Paulusrsquo tenkning begynner og slutter med Gud Mellom ldquobevegelsenrdquo fra Gud og tilbake til Gud er Kristus Skjematisk blir strukturen da Gud-Kristus-Kristus-Gud Richardson Pauls Language About God 301 Dette harmoner heller ikke med Bauckhams fortolkning av 1 Kor 86

45

86a 86b εἷς θεὸς εἷς κύριος ὁ πατὴρ Ἰησοῦς Χριστὸς

ἐξ οὗ τὰ πάντα δι᾽ οὗ τὰ πάντα

καὶ ἡmicroεῖς εἰς αὐτόν καὶ ἡmicroεῖς δι᾽ αὐτοῦ

Parallellismen er klar Forskjellen ser ut til aring vaeligre at Gud Faderen er den ytterste kilde som

alle ting springer ut fra mens Herren Jesus Kristus er agent ved hvilket alle disse tingene

kommer130 Her har vi derfor en noslashyaktig distinksjon mellom Faderen som alle tings opphav

og Herren Jesus Kristus som agent midler ved hvilket alle ting ble skapt gjennom131 Slik

inkluderer Paulus Kristi rolle innenfor rammen av den monoteistiske tro

34 - Fil 26-11

NT05 Gresk

6 Han var i Guds skikkelse og saring det ikke som et rov aring vaeligre Gud lik

6 ὃς ἐν microορφῇ θεοῦ ὑπάρχων οὐχ ἁρπαγmicroὸν ἡγήσατο τὸ εἶναι ἴσα θεῷ

7 men ga avkall paring sitt eget tok paring seg tjenerskikkelse og ble mennesker lik Da han sto fram som menneske

7 ἀλλὰ ἑαυτὸν ἐκένωσεν microορφὴν δούλου λαβών ἐν ὁmicroοιώmicroατι ἀνθρώπων γενόmicroενοςmiddot καὶ σχήmicroατι εὑρεθεὶς ὡς ἄνθρωπος

8 fornedret han seg selv og ble lydig til doslashden ja doslashden paring korset

8 ἐταπείνωσεν ἑαυτὸν γενόmicroενος ὑπήκοος microέχρι θανάτου θανάτου δὲ σταυροῦ

9 Derfor har ogsaring Gud opphoslashyet ham til det hoslashyeste og gitt ham navnet over alle navn

9 διὸ καὶ ὁ θεὸς αὐτὸν ὑπερύψωσεν καὶ ἐχαρίσατο αὐτῷ τὸ ὄνοmicroα τὸ ὑπὲρ πᾶν ὄνοmicroα

10 I Jesu navn skal derfor hvert kne boslashye seg

10 ἵνα ἐν τῷ ὀνόmicroατι Ἰησοῦ πᾶν γόνυ κάmicroψῃ

130 Calvin D Redmond Jesus Gods Agent of Creation Andrews University Seminary Studies 42 no 2 (2004) 289 131 Paul Richardson betviler at det ligger en Visdom-forestilling bak 1 Kor 86 og foreslaringr heller at det er frelsen som er i fokus hvor Gud er kilden for frelse og Kristus er mediatoren ved hvilket denne frelsen kommer gjennom Se Richardson Pauls Language About God 306 Som Fee paringpeker finner vi ingen paulinsk analogi for en slik forstaringelse av τὰ πάντα Se Gordon D Fee Pauline Christology An Exegetical-Theological Study (Peabody Mass Hendrickson Publishers 2007) 91 Hurtado knytter τὰ πάντα opp mot Kristi universelle overlengenhet og status som Guds hovedagent ldquoThat lsquoall thingsrsquo are through Christ is intended to give him universal superiority but at the same time he is the unique agent of the lsquoone Godrsquo Hurtado One God One Lord

Early Christian Devotion and Ancient Jewish Monotheism 98

46

i himmelen paring jorden og under jorden

ἐπουρανίων καὶ ἐπιγείων καὶ καταχθονίων

11 og hver tunge skal bekjenne at Jesus Kristus er Herre Gud varingr Far til aeligre

11 καὶ πᾶσα γλῶσσα ἐξοmicroολογήσηται ὅτι κύριος Ἰησοῦς Χριστὸς εἰς δόξαν θεοῦ πατρός

La oss foslashrst se paring oppbygningen i denne mye omdiskuterte perikopen Den foslashrste delen av

denne perikopen refererer til Jesu handlinger (jf verbene ἐκένωσεν og ἐταπείνωσεν) mens

andre halvdel refererer til Guds handlinger (ὑπερύψωσεν og ἐχαρίσατο) I den foslashrste halvdel er

Kristus altsaring subjekt for de finitte verbalene og partisippene og oppmerksomheten er fokusert

paring Jesu nedverdigelse og lydighet ndash med refleksive pronomen i vers 7 og 8 som understreker

denne betoningen I vers 9 skjer en stor forandring En sterk konjunksjon διὸ sammen med

en annen konjunksjon καὶ viser til forandring Kristus som var subjektet for

hovedhandlingene i vers 6-8 blir naring den passive mottakeren og objekt for Guds egne

handlinger Dermed kan vi dele hymnen inn i to deler vers 6-8 og vers 9-11 med to finitte

verb i hver del som paring den ene siden beskriver Jesu fornedrelse og paring den andre siden

Faderens handling ved aring opphoslashye ham132 Dette subordinatoriske spraringket er svaeligrt vanlig for

Paulus i sin beskrivelse av Jesus i forhold til Gud Kristus er sjeldent subjekt for verb med

mindre det er verb som refererer til hans doslashd og oppstandelse133 hvilket er tilfellet her134

La oss naring se paring betydningen av denne teksten I denne perikopen settes Kristus opp som et

forbilde for de troende I vers 6 tilskrives han preeksistens (microορφῇ θεου) Men innebar dette

likhet med Gud

Likhet med Gud

I sposlashrsmaringlet om Jesus hadde likhet med Gud er man noslashdt til aring se paring uttrykket οὐχ ἁρπαγmicroὸν

ἡγήσατο τὸ εἶναι ἴσα θεῷ Hurtado og Bauckham ser ut til aring forstaring dette uttrykket paringfallende

likt Hurtado oversetter dette med ldquodid not regard this being equal to God as something to be

exploitedrdquo135 mens Bauckham oversetter det med ldquodid not regard equality as something to be

132 For strukturen i Fil 26-11 se Peter T OBrien The Epistle to the Philippians A Commentary on the Greek Text The New International Greek Testament Commentary (Exeter Paternoster Press 1991) 192 133 Richardson Pauls Language About God 305 134 Paulusrsquo bruk av ἐν Χριστῷ og διὰ Χριστοῦ viser ogsaring en sterk teosentrisme som reflekterer Kristi underordning til Gud Se kapittel 5 for en utfoslashrlig gjennomgang av disse to begrepene 135 Larry W Hurtado How on Earth Did Jesus Become a God Historical Questions About Earliest Devotion to

Jesus (Grand Rapids Mich Eerdman 2005) 89

47

used for his own advantagerdquo136 For baringde Hurtado og Bauckham var likhet med Gud noe

Kristus hadde foslashr han tok paring seg en ldquotjeners skikkelserdquo (v 7) Hurtado i motsetning til

Bauckham erkjenner likevel at opphoslashyelsen gir Jesus en ny status 137 Bauckhams tolkning ser

ut til aring undergrave den siste delen av hymnen hvor Gud hoslashyt opphoslashyer Jesus og gir ham en ny

status 138 Hvis Jesus hadde likhet med Gud fra begynnelsen av returnerer han simpelthen

bare til denne statusen 139 Den klimatiske slutten av denne hymnen indikerer derimot at Gud

har gitt Kristus en ny stilling og det som ldquoHerrerdquo Etter min mening boslashr dette oversettes med

[han] ldquosaring ikke likhet med Gud som noe aring gripe til segrdquo140 Poenget er her at Jesus ikke griper

til seg ldquolikhet med Gudrdquo i motsetning til de typiske herskerne i antikken Som Joh 518

bekrefter var dette ansett som en blasfemisk handling Ordet som jeg har oversatt med ldquonoe aring

gripe til segrdquo er ἁρπαγmicroός Dette er den eneste forekomsten av ordet i joslashdiske skrifter som ble

skrevet paring gresk men som A Collins bemerker finner man ldquomembers of its word-familyhellip

frequently in these works [joslashdiske skrifter skrevet paring gresk] and they always have the

negative connotation of robbery or taking plunderrdquo141 Med unntak av naringr det betyr aring bli tatt

opp til himmelen har denne ordgruppen vanligvis en negativ betydning i de greske

pseudepigrafene Filon Josefus og NT142 Krav om likhet med Gud har altsaring en sterk negativ

betydning i joslashdisk og tidlig kristen litteratur Poenget er saringledes at selv om Jesus hadde en

guddommelig status forsoslashkte han ikke aring gripe til seg likhet med Gud som de typiske

herskerne i antikken I stedet valgte Jesus aring fornedre seg selv og gi avkall paring sin

guddommelige status ἐν microορφῇ θεοῦ da han tok paring seg microορφὴν δούλου143

136 Bauckham Jesus and the God of Israel God Crucified and Other Studies on the New Testaments

Christology of Divine Identity 43 137 ldquoThe resurrection of Jesus marked his installation in a dignity and office not previously heldrdquo Hurtado One

God One Lord Early Christian Devotion and Ancient Jewish Monotheism 94 138 Jf Bauckham ldquoUnderstanding these phrases is essential for demonstrating that the passage does not mean that Christ only begins to belong to the divine identity at his exaltationrdquo Bauckham Jesus and the God of Israel

God Crucified and Other Studies on the New Testaments Christology of Divine Identity 206 139 jf ogsaring Adela Yarbro Collins and John J Collins King and Messiah as Son of God Divine Human and

Angelic Messianic Figures in Biblical and Related Literature (Grand Rapids Mich Eerdmans 2008) 114 140 Jf ogsaring NAS NIV RSV som oversetter dette med ldquodid not regard equality with God a thing to be graspedrdquo 141 Collins and Collins King and Messiah as Son of God Divine Human and Angelic Messianic Figures in

Biblical and Related Literature 114 142 Samuel Vollenweider Der Raub Der Gottgleichheit Ein Religionsgeschichtlicher Vorschlag Zu Phil 26(-11) New Testament Studies 45 no 3 (1999) 413-33 143 Bauckham gjoslashr rett i aring forkaste en Adam-kristologi i Fil 26-11 men mister helt poenget naringr han fremholder at ldquoeven if there were an Adam Christology at work here it would not be enough to refer to Genesis 35 to explain the phrase to einai isa theō since while this could give it the sense of the blasphemous ambition which Adam attempted to snatch it does not explain the phrase in its positive application to Christrdquo Bauckham Jesus

and the God of Israel God Crucified and Other Studies on the New Testaments Christology of Divine Identity 207 ldquoThe positive application to Christrdquo er nettopp her at han ikke gjoslashr som Adam og herskere i antikken ved aring forsoslashke aring tilrane seg noe han ikke hadde

48

Denne fornedrelsen er grunnlaget og utgangspunktet for Guds opphoslashyelse av Kristus Det

kraftige verbet i vers 9 ὑπερύψωσεν indikerer helt klart at Kristus faringr en hoslashyere status enn

tidligere144 Bauckham hevder rdquothe verb (ὑπερύψωσεν) does not indicate that God had exalted

Jesus to a higher status than he had previously occupiedrdquo145 En slik forstaringelse kan man i

hoslashyeste grad betvile ikke minst ut ifra konteksten i Fil 26-11 men ogsaring naringr vi ser paring tekster

som Rom 11-4 hvor v3-4 beskriver at den oppstandne Kristus har blitt rdquostadfestetrdquo eller

rdquoinnsattrdquo (ὁρισθέντος) som rdquoGuds mektige Soslashnn ved oppstandelsen fra de doslashderdquo Dette kan

ikke bety noe annet enn at den oppstandne Jesu status naring har blitt forandret til en ny

transcendent og himmelsk status Rom 64b ser ogsaring ut til aring peke i samme retning ldquoOg som

Kristus ble reist opp fra de doslashde ved sin Fars herlighet skal ogsaring vi vandre i et nytt liv Naringr

Paulus snakker til romerne om at slik skal vi ogsaring (οὕτως καὶ ἡmicroεῖς) vandre i et nytt liv saring

indikerer det naturligvis ogsaring at da rdquoKristus ble reist opp fra de doslashde ved sin Fars herlighetrdquo

saring gav ogsaring det et nytt liv en ny status for ham Rom 149 illustrerer ogsaring dette poenget rdquoDet

var derfor Kristus doslashde og ble levende igjen for at han skulle vaeligre Herre over baringde levende

og doslashderdquo Denne siste teksten er svaeligrt kritisk for Bauckham ettersom den antyder at Kristus

ikke var Herre foslashr han ldquodoslashde og ble levende igjenrdquo Andre paulinske tekster stoslashtter ogsaring opp

om at Jesus faringr en ny posisjon ved opphoslashyelsen146

Verbet ὑπερυψόω er ogsaring brukt i Sal 979 (LXX 969) Denne salmen blir ogsaring kalt en

ldquoenthronement Psalmrdquo som hyller Gud som konge147 Salme 110 og Salme 2 regnes ogsaring som

ldquointroniserings-salmerrdquo148 som begge brukes om Jesus i Det nye testamentet149 Det gir neppe

mening aring si at Jesus stiger ned fra tronen ved fornedrelsen for saring aring innsettes igjen ved

opphoslashyelsen Introniseringen betyr derimot at Jesus faringr en hoslashyere status enn den han tidligere

besatte ἐν microορφῇ θεου150

144 Jf ogsaring OrsquoBrien ldquoIn his exalted status Jesus has a new rank involving the exercise of universal lordshiprdquo OBrien The Epistle to the Philippians A Commentary on the Greek Text 238 145 Bauckham Jesus and the God of Israel God Crucified and Other Studies on the New Testaments

Christology of Divine Identity 208 146 Hurtado argumenterer ogsaring for at Rom 109-10 ldquoshows that Jesusrsquo resurrection continued to be regarded as the historical basis and demonstration of his exaltation (as reflected also in Rom 13-4) Hurtado Lord Jesus

Christ Devotion to Jesus in Earliest Christianity 113 147 Adela Yarbro Collins How on Earth Did Jesus Become a God A Reply in Israels God and Rebeccas

Children ed DeConick Capes Bond Miller (Waco Texas Baylor Univesity Press 2007) 58 148 Collins and Collins King and Messiah as Son of God Divine Human and Angelic Messianic Figures in Biblical and Related Literature 16 27 149 Sitering eller allusjoner til Sal 110 finnes i Matt 2244 2664 Mark 1236 1462 1619 Luk 2042-43 2269 Apg 233-35 531 755-56 Rom 834 1 Kor 1525 Ef 120 26 Kol 31 Hebr 1313 81 1012-13 122 1 Pet 322 Aringp 321 Sitering eller allusjon til Sal 2 finnes i Mark 111 Luk 322 Apg 1333 Hebr 15 55 150 Dette er altsaring betydelig mer nyansert enn hva Bauckhams erkjenner ldquoRather only one who already belonged to the divine identity could occupy this position of eschatological supremacyrdquo Bauckham Jesus and the God of

49

Videre paring grunnlag av hans fornedrelse har Gud ogsaring gitt ham rdquonavnet over alle navnrdquo Dette

navnet er sannsynligvis κύριος ettersom det utgjoslashr den klimatiske hyllesten av skapningen151

Ut ifra hyllesten til navnet κύριος virker det klart at κύριος ogsaring var et navn som ble brukt om

Gud Det at Jesus blir gitt dette navnet κύριος betyr ikke at Jesus blir identifisert som

JHWH152 eller inkludert i Guds identitet slik Bauckham hevder men at Jesus her faringr Guds

fulle makt og autoritet En annen maringte Paulus unngaringr identifisering mellom rdquo κύριος JHWHrdquo

og rdquo κύριος Kristusrdquo er at Paulus ofte bruker κύριος -tittelen for aring atskille Kristus fra Gud153

Det kvalifiserende innskuddet rdquoJesus Kristusrdquo i vers 11 uttrykker ikke underordning i seg

selv men er et parallelt fenomen for aring skille mellom Herre (Gud) og Herre (Jesus Kristus)

Bakgrunnen for denne teksten er Jes 4523 hvor troskap sverges til Gud som anerkjennelsen

for hans universelle herredoslashmme Paulus siterer ikke Jes 4523 direkte i Fil 210-11 men

tilpasser teksten i en kristologisk vending I Paulusrsquo versjon har ἐν τῷ ὀνόmicroατι Ἰησου erstattet

ἐmicroοὶ154 Tilpassingen av Jesaja-teksten viser at aring boslashye kne i Jesu navn er en ny maringte aring

anerkjenne at JHWH er Gud I stedet for at rdquohver tunge skal sverge troskaprdquo til Gud saring

tilpasser Paulus dette til bekjennelsen at ldquoJesus Kristus er Herrerdquo men det hele er til Guds

Faders aeligre155 Paulus anvendelse av Jes 4523 med sin kristologiske vri viser at Jesu

herredoslashmme staringr for Guds herredoslashmme Kristi herredoslashmme representerer Guds herredoslashmme

uten at det paring noen maringte erstatter det Den innskutte teistiske bemerkningen i vers 11c ser ut

til aring gi et klart uttrykk for at kristologien forstarings innenfor rammen av den monoteistiske tro

Saeligrlig oppklarende er innskuddet i vers 11c ettersom vi staringr overfor en kristosentrisk

formulering som inkluderer aeligrboslashdighet Larry Kreitzer betegner dette for rdquosubordination in

Israel God Crucified and Other Studies on the New Testaments Christology of Divine Identity 206 Interessant er ogsaring Filons kommentar om at κύριος er en tittel som betegner suverenitet og kongeverdighet Se fotnote 88 151 Baringde Hurtado og Bauckham hevder at dette navnet er JHWH men en slik spissfindighet synes ikke aring harmonere med den siste setningen (εἰς δόξαν θεοῦ πατρός) Man maring heller ikke glemme hvordan Paulus faktisk bruker κύριος i sin teologi Se gjennomgangen i kap 322-323 152 jf ogsaring Sandnes -I Tidens Fylde- En Innfoslashring I Paulus Teologi 99 153 Rom 156 1 Kor 86 2 Kor 13 1131 Ef 13 17 Kol 13 Se ogsaring Dunn Was Christianity a Monotheistic Faith from the Beginning 328 154 OrsquoBrien mister dette poenget naringr han sier at ldquoJesus is identified with κύριος (Yahweh) the one to whom universal homage is given (Is 4523) OBrien The Epistle to the Philippians A Commentary on the Greek Text 238 155 rdquotil Guds aeligrerdquo ser ut til aring alludere til Jes 4524 rdquo Bare hos Herren er frelse og kraftrdquo (δόξα) men uttrykket forekommer flere ganger hos Paulus Rom 37 157 1 Kor 1031 2 Kor 415 Fil 19 11 1 Tess 212 Det er verdt aring merke seg at alle disse forekomstene saring er det alltid Guds aeligre det snakkes om I Rom 157 og Fil 111 fullbyrdes et kristologisk utsagn med et teosentrisk uttrykk

50

worshiprdquo 156 men ldquoaring boslashye kne i Jesu navn ser mer ut til aring vaeligre en sterk anerkjennelse av

Kristi autoritet og makt157

Bekjennelsen av Jesus som Herre har altsaring ikke tatt over eller erstattet Gud Tvert i mot det er

Gud som blir aeligret gjennom bekjennelsen av Jesus

Jeg kommenterer naring den siste teksten som ogsaring er sentral for aring forstaring Kristi rolle i forhold til

herredoslashmmet

35 - 1 Kor 1524-28

NT05 Gresk

24 Saring kommer slutten naringr han overgir sin kongsmakt til Gud sin Far etter at han har tilintetgjort alle makter myndigheter og krefter

24 εἶτα τὸ τέλος ὅταν παραδιδῷ τὴν βασιλείαν τῷ θεῷ καὶ πατρί ὅταν καταργήσῃ πᾶσαν ἀρχὴν καὶ πᾶσαν ἐξουσίαν καὶ δύναmicroιν

25 For han skal vaeligre konge helt til Gud har

lagt alle fiender under hans foslashtter

25 δεῖ γὰρ αὐτὸν βασιλεύειν ἄχρι οὗ θῇ πάντας τοὺς ἐχθροὺς ὑπὸ τοὺς πόδας αὐτοῦ

26 Den siste fiende som blir tilintetgjort er doslashden

26 ἔσχατος ἐχθρὸς καταργεῖται ὁ θάνατοςmiddot

27 For alt la han under hans foslashtter Naringr det staringr alt er det klart at Gud er unntatt Det er jo Gud som legger alt under ham

27 πάντα γὰρ ὑπέταξεν ὑπὸ τοὺς πόδας αὐτοῦ ὅταν δὲ εἴπῃ ὅτι πάντα ὑποτέτακται δῆλον ὅτι ἐκτὸς τοῦ ὑποτάξαντος αὐτῷ τὰ πάντα

28 Men naringr alt er underlagt ham skal ogsaring Soslashnnen selv underordne seg Gud som har lagt alt under ham og Gud skal vaeligre alt i alle

28 ὅταν δὲ ὑποταγῇ αὐτῷ τὰ πάντα τότε [καὶ] αὐτὸς ὁ υἱὸς ὑποταγήσεται τῷ ὑποτάξαντι αὐτῷ τὰ πάντα ἵνα ᾖ ὁ θεὸς [τὰ] πάντα ἐν πᾶσιν

Akkurat som i eksemplene fra 2 Baruk og 4 Esra finner man ogsaring hos Paulus tanken om at

det messianske riket har en temporal struktur rdquoSluttenrdquo bestaringr ikke her i Jesu andre komme ei

heller i et felles herredoslashmme mellom Faderen og Soslashnnen som i Aringp 22 nei slutten bestaringr

alene av Faderens herredoslashmme Selv om det er Soslashnnen som hersker saring er klimakset i hans

herredoslashmme at han overgir sin kongsmakt til Gud Vers 27-28 uttrykker eksplisitt at det er

156 L Joseph Kreitzer Jesus and God in Pauls Eschatology Journal for the Study of the New Testament Supplement Series (Sheffield JSOT Press 1987) 160 157 Collins and Collins King and Messiah as Son of God Divine Human and Angelic Messianic Figures in

Biblical and Related Literature 212 note 13 Uten tvil minner dette om 1 En 485 hvor skapelsen faller ned for Menneskesoslashnnen og viser ham aeligrboslashdighet Paring samme maringte som i Fil 210-11 er dette til Guds aeligre

51

Gud som er kilden for all underleggelse Kristi underleggelse er Guds underleggelse Guds

underleggelse skjer gjennom Kristus Jesus Guds Soslashnn Ja Soslashnnen maring faktisk underordne seg

Gud for at Gud skal vaeligre alt i alle158 slik den greske teksten viser oss ἵνα ᾖ ὁ θεὸς [τὰ]

πάντα ἐν πᾶσιν (v 28c) ἵνα-setningen er i sin helhet avhengig av verbet ὑποταγήσεται i 28b

og dermed blir Jesu underordning sett innenfor den stoslashrre kontekst av Guds absolutte autoritet

og herredoslashmme159 Som Karl Olav Sandnes sier helliprdquoKristi og Guds rolle er vevet sammen

men ikke slik at de er to er identiske Kristus- fortellingen er en fortelling som begynner med

Gud og som slutter med Gudrdquo160 Paring den samme kreative maringten som i 4 Esra og 2 Baruk saring

ordnes messianismen og teosentrismen ved at Kristus Jesus overgir sin kongsmakt til Gud og

underlegger seg Gud

I denne teksten kobler Paulus sammen Sal 1101 (LXX 1091) og Sal 86 og gir dem en

messiansk fortolkning161 Bauckham hevder de tidlige kristne leste Sal 1101 paring foslashlgende

maringte ldquoas placing Jesus on the divine throne itself excercising Godrsquos own rule over all things

Som tidligere nevnt hevder Bauckham at Guds trone i himmelen var noslashkkelsymbolet paring

monoteisme og er eacuten av karakteristikkene som Gud ikke deler med andre skikkelser ettersom

det er en iboende del av hvem Gud er

rdquoIn Second Temple Judaism then the throne of God in the highest heaven became the

key symbol of monotheism representative of one of the essential characteristics

definitive of the divine identity While a few traces of other enthroned figures

associated with Godrsquos rule can be found the subordination of such figure to Godrsquos rule

is almost always stressed162 (min understreking)

1 Kor 1528 uttrykker eksplisitt at Soslashnnen selv skal underlegge seg Ham som har lagt alt

under ham Dermed er ikke Jesus noe annerledes enn andre ldquoenthroned figures associated

with Godrsquos rule til tross for at Bauckham insisterer paring dette og fastholder at Jesus er JHWH I

foslashlge Bauckham deler JHWH Jesus og JHWH Far den guddommelige identiteten (som eacuten

Gud) hvor han benekter at den ene er underlagt den andre Med dette som premiss blir 1 Kor

1524-28 en ekstremt problematisk tekst for Bauckhams tese JHWH Jesus kan aringpenbart ikke

158 Bibelselskapets NT05-og 7885-oversettelse mister dette poenget naringr de unnlater aring oversette dette som en hensiktssetning (som innledes med hensiktskonjugasjonen ἵνα) 1930-oversettelsen gjengir derimot dette riktig med rdquoforatrdquo 159 Kreitzer Jesus and God in Pauls Eschatology 158 160 Sandnes -I Tidens Fylde- En Innfoslashring I Paulus Teologi 104 161 Sal 1101 og Sal 86 er sammenflettet eller tilknyttet i Matt 2244 Mark 1236 Ef 120-22 1 Pet 322 jf Hebr 113-29 162 Bauckham Jesus and the God of Israel God Crucified and Other Studies on the New Testaments

Christology of Divine Identity 164

52

vaeligre underlagt JHWH Far til tross for at denne teksten sier at han er det Ettersom dette er en

viktig paulinsk tekst som omhandler Jesus rolle i forhold til herredoslashmmet skulle man forvente

at dette ville vaeligre en interessant tekst for Bauckham Interessant nok unnlater Bauckham aring

kommentere denne teksten

Som nevnt i kapittel 2 opptrer guddommelige skikkelser paring Guds vegne uten at dette truet

monoteismen paring noen maringte ettersom alle disse skikkelsene er underordnet Gud og aldri truer

Guds suverenitet De er derimot en forlengelse av Guds makt og herredoslashmme Paring samme

maringte med denne teksten Kristi herredoslashmme beskrives helt klart innenfor rammen av Guds

herredoslashmme At Gud er subjektet for Kristi underleggelse i vers 27 understreker dette

teosentriske fokuset hvor Kristi underleggelse er Guds underleggelse Selv om det er Soslashnnen

som hersker saring er klimakset i hans herredoslashmme at han overgir sin kongemakt til Gud og selv

underordner seg Gud Som Evans ogsaring uttrykker i sin kommentar til denne tekstenrdquoPaul

makes it clear that he too as had Jesus before him understands the kingdom as of God not as

a kingdom of the Messiahrdquo163 Det viktige sposlashrsmaringlet er nettopp hvordan og i hvilken grad

Jesus deler i Guds herredoslashmme164 Som jeg har forsoslashkt aring vise har det messianske riket hos

Paulus en temporal struktur paring samme maringte som i 4 Esra og 2 Baruk Samtidig var det Guds

oppreisning av Kristus som var tidspunktet da Jesus satte seg ved Guds hoslashyre haringnd hvor Gud

delegerer makt til Jesus165

1 Kor 1524-28 gir oss dermed et annet bilde og kan ikke sies aring harmonere med Bauckhams

tese som hevder at Gud ikke kan delegere herredoslashmmet til noen andre ettersom herredoslashmmet

definerer hvem Gud er Slik jeg har forsoslashkt aring vise tidligere gir tekstene imidlertid et helt

annet bilde

Dersom man skal gi en fullverdig analyse av kristologien til Paulus kan man heller ikke

unnlate aring kommentere det generelle subordinatoriske spraringket Paulus bruker om Kristi forhold

til Gud Da er det ogsaring verdt aring nevne tekster som 1 Kor 113 som setter opp en hierarkisk

autoritetsstruktur som underordner mannen Kristus (rdquoKristus er enhver manns hoderdquo men

Kristus er ogsaring underordet Gud (rdquoKristi hode er Gudrdquo) Denne tanken minner oss ogsaring om 1

163Craig Evans Daniel in the New Testament in The Book of Daniel Composition and Reception ed John J Collins Peter W Flint and Cameron VanEpps (Boston MA Brill 2001) 523 164 Jf ogsaring Collins and Collins King and Messiah as Son of God Divine Human and Angelic Messianic

Figures in Biblical and Related Literature 213 165At Kristus deler Guds herredoslashmme og sitter paring tronen er ikke unikt Til og med i Aringpenbaringen 321 blir kristne i Laodikea lovet en plass paring tronen som Jesus deler med Gud

53

Kor 323 som ogsaring uttrykker et relasjonelt hierarki hvor rdquodere hoslashrer Kristus til og Kristus

hoslashrer Gud tilrdquo166

36 Oppsummering og hovedtendenser

I kapittel 2 forsoslashkte jeg aring vise at den joslashdiske monoteismen i Det andre templets periode ikke

ble konstituert ved funksjoner som skiller Gud fra all annen virkelighet I litteraturen finnes

det fremtredende eksempler paring at Gud deler herredoslashmmet med skikkelser Disse skikkelsene

truer aldri Guds suverenitet eller hans makt De kan handle med Guds fulle autoritet fordi de

er en forlengelse av Guds herredoslashmmet Gjennomgangen viste at karakteristikkene som

ifoslashlge Bauckham er en iboende del av hvem Gud er var noe Gud faktisk er villig til aring dele

med flere skikkelser i denne perioden Det samme kan sies ut ifra gjennomgangen av de tre

paulinske tekstene Gjennomgangen av Fil 26-11 og 1 Kor 1524-28 viste at Gud delegerer

herredoslashmmet til Kristus Guds opphoslashyelse av Jesus synes klart aring vaeligre fundert paring det

historiske fundament av hans fornedrelse hans doslashd som gir han en ny status som Herre Som

i 4 Esra og 2 Baruk har det messianske riket en temporal struktur Kristus skal herske inntil

alle fiender er lagt under hans foslashtter Deretter overgir han sin kongsmakt til Gud Naringr alle

fiender er underlagt skal Jesus selv underlegge seg Gud for at man skal naring det endelige maringl i

Paulus teologi Gud og at Gud skal vaeligre lsquoalt i allersquo Dermed blir Jesu herredoslashmmet sett

innenfor kontekst av Guds absolutte autoritet og herredoslashmme

Paulus gir altsaring Jesus en stor plass i eskatologien ved at han naeligrmest opptrer paring Guds plass

Dette betyr ikke at Jesus er Gud Som vist i gjennomgangen i kapittel 2 kunne Gud delegere

makt og skikkelser uten at det ble ansett som noe problem For Paulus ser det heller ikke ut til

at det er funksjoner som utgjoslashr hvem Gud er Paulus har ingen reservasjoner mot at Jesus

opptrer paring Guds rolle i eskatologisk frelse Jesus erstatter ikke Gud eller forskyver hans makt

Jesu herredoslashmme er derimot det klareste uttrykk for Guds herredoslashmme Derfor skal hele

skapningen boslashye kne i Jesu navn og bekjenne at Jesus er Herre Det hele har et dypt

teosentrisk fokus Det er nettopp gjennom Jesu makt og herredoslashmme at Gud blir aeligret

Gjennomgangen av 1 Kor 85-6 viser at Paulus fortsetter den joslashdiske polemikken mot

ldquosaringkalterdquo guder Her ser Paulus ut til aring alludere til den tradisjonelle joslashdiske bekjennelse om eacuten

Gud Videre legger han til et ldquokristentrdquo tillegg ved troen paring eacuten Herre Paulus sammenblander

166 Bauckham ser rett og slett ut til aring ignorere disse skriftstedene

54

ikke eacuten Gud og eacuten Herre men beskriver dem derimot i forhold til hverandre Den joslashdiske tro

paring den ene Gud er utgangspunktet for aring forstaring hvem Jesus er Gud og Jesus er ogsaring satt opp

med forskjellige funksjoner i forhold til skaperverket Gud beskrives her som alle tings kilde

og opprinnelse hvor Jesus beskrives som med en instrumental rolle i forhold til skapelsen

Her beskrivelsen altsaring Jesus som medskaper167 Dette er mildt sagt fascinerende naringr man tar i

betraktning at Jesus levde en vel 30 aringr foslashr dette brevet ble skrevet For Paulus begrenser ikke

Jesu mediatorrolle ldquobarerdquo til ldquonaringtidrdquo i betydningen at han ldquohar kommetrdquo Det fulle moslashnster

for Jesu formidlende rolle sprenger alle grenser i forhold til mediatorskikkelsene beskrevet i

kapittel 2 For Paulus ser Jesus ut til aring fungere i fortid168 naringtid169 og fremtid170 Dette

moslashnsteret er helt unikt i forhold til beskrivelsene av andre mediatorskikkelsene Det er ogsaring

helt unikt at dette moslashnsteret tilskrives en historisk person171 Den unike rollen som tilskrives

Jesus Kristus ser likevel aldri ut til aring truet monoteismen Til tross for at Paulus tillegger Jesus

en stor rolle foslashler han seg likevel forpliktet overfor ldquoeacuten Gudrdquo Monoteismen ble altsaring ikke

konstituert ved funksjoner som skiller Gud ut fra all annen skapning

Jeg skal naring paringpeke utfordringer ved Hurtados og Bauckhams tilnaeligrminger

361 Utfordringer - Hurtados tese

Selv om jeg er enig med Hurtado paring essensielle punkter er det ogsaring flere utfordringer knyttet

til hans tese Som nevnt hevder Hurtado at Jesu etterfoslashlgere fikk aringpenbaringer fra Gud kort

tid etter oppstandelsen172 Dette foslashrte ifoslashlge Hurtado til en ldquoeksplosjonrdquo av kristologiske

overbevisninger Dette skjedde altsaring lenge foslashr kristendommen ble en overveiende ikke-joslashdisk

religion De kunne forsone synet paring Jesu opphoslashyde posisjon med monoteismen ved aring beskrive

Jesu opphoslashyelse i form av konseptet om ldquodivine agencyrdquo som var allment kjent og bredt

akseptert ifoslashlge Hurtado Det store steget var aring identifisere Jesus som Guds ldquochief agentrdquo ved

aring anvende dette konseptet om Jesus

167 Dette harmonerer heller ikke med Bauckhams tese som benekter at Gud har en medskaper 168 Preeksistens tillegges Jesus i bla Fil 26 169 Kristus har ogsaring kommet til verden ndash bla Fil 27 Gal 44-5 Paulus sier ogsaring at han har moslashtt Kristus (Gal 112 2 Kor 121-48-9) 170 Paulus saring ogsaring til fremtiden hvor Kristus ville spille en viktig rolle baringde for ham personlig (Fil 123) og for hele kosmos (1 Kor 15) 171 For en behandling av moslashnsteret i Jesu mediatorrolle se Philip G Davis Divine Agents Mediators and New Testament Christology Journal of Theological Studies 45 no 2 (1994) 479-503 172 Se saeligrlig Hurtado Lord Jesus Christ Devotion to Jesus in Earliest Christianity 64-74

55

En rekke sposlashrsmaringl kan stilles angaringende hans bruk om konseptet ldquodivine agencyrdquo Her skal jeg

nevne tre punkter

For det foslashrste er jeg kritisk til at dette var et konsept som fantes i joslashdedommen i denne

perioden og som var allment kjent og bredt akseptert Det er riktig at ulike skikkelser faringr

fremtredende posisjoner i den joslashdiske litteraturen i denne tiden men dette betyr imidlertid

ikke at det var et konsept som forfatterne av litteraturen anvendte naringr de skulle beskrive disse

skikkelsene i forhold til Gud Det ser heller ut til at konseptet om ldquodivine agencyrdquo er noe

Hurtado selv konstruerer og tar med seg inn i litteraturen Hurtado maring demonstrere at joslashdene

selv eller i det minste de joslashdiske forfatterne av litteraturen i denne perioden kjente til et slikt

konsept Bevis eller indikasjoner for dette er helt fravaeligrende i litteraturen Hurtados

abstraksjon om ldquodivine agencyrdquo ser ogsaring ut til aring intellektualisere og systematisere fenomenene

han finner i litteraturen Dette virker i aller hoslashyeste grad som en moderne tilnaeligrming som

skaper en form for intellektuell anakronisme ved hans tilnaeligrming Hurtados tese synes ogsaring

til en viss grad at forfatterne av litteraturen kjente til et visst utvalg av litteratur hvor nettopp

konseptet om ldquodivine agencyrdquo var fremtredende

Hurtado trenger altsaring aring paringvise tendenser i litteraturen paring at dette konseptet var joslashdene kjente

til foslashr han kan bruke det som eneste forklaringsmodell for hvordan de tidlige kristne kunne

legge til troen paring Jesus som Guds hovedagent173

For det andre legger Hurtado hovedvekten paring pseudepigrafiske og apokryfe verk naringr han

diskuterer hvordan konseptet om ldquodivine agencyrdquo fungerte og hvordan dette konseptet skulle

bli en ressurs i de tidlige kristnes tro paring Jesus som Guds hovedagent Dermed skjer det en stor

forsoslashmmelse av skriftene som skulle bli TanakSeptuagina Etter min mening er dette den

stoslashrste ressursen for hvordan de ulike forfatterne i NT kom til aring uttrykke sin tro paring Jesus

Beskrivelsene av Jesus i NT som Guds Soslashnn Messias Herre Menneskesoslashnn oslashversteprest

etter Melkisedeks vis Isais rotskudd osv viser alle til motiver i den hebraiske

bibelSeptuaginta Derfor boslashr det legges enda stoslashrre vekt paring at den hebraiske bibel som ressurs

for de foslashrste kristne da de skulle beskrive Jesu funksjon som mellommann mellom Gud og

mennesker Virkningshistorien til alle disse titlene ovenfor indikerer den store betydningen av

den hebraiske bibelSeptuaginta

For det tredje betviler jeg sterkt paring at de nytestamentlige forfatterne foslashlte et behov for aring

plassere Jesus i en kategori for aring ldquoloslashserdquo monoteismen hvor de kunne opphoslashye Jesus samtidig 173 Jf feks ldquoThis concept that God has a chief agent in heaven above all other divine servants served the early Christians in their attempt to accommodate the exalted Jesus alongside Godrdquo Hurtado One God One Lord

Early Christian Devotion and Ancient Jewish Monotheism 50

56

som de kunne foslashle seg forpliktet overfor eacuten Gud Hurtados forskningssposlashrsmaringl viser en slik

tilnaeligrming ldquoHow did the early Jewish Christians accommodate the veneration of the exalted

Jesus alongside God while continuing to see themselves as loyal to the fundamental emphasis

of their ancestral tradition on one Godhellip As an answer to this problem I propose that that the

early Christianity drew upon important resources in ancient Judaismhelliprdquo174 Det diskuteres som

opphoslashyelsen av Jesus var et filosofisk problem man maringtte loslashse i forhold til deres tro paring eacuten

Gud Hurtado argumenterer med at tidlig kristendom brukte konseptet om divine agencyrdquo for

aring definere dette selv om jeg betviler at dette konseptet i det hele tatt eksisterte eller var i

bakhodet paring de joslashdiske forfatterne i Det andre templets periode

Naringr det er sagt maring det ogsaring fremheves at Hurtados gjennomgang av guddommelige agenter i

One God One Lord har vaeligrt banebrytende i forskningen og er en bok moderne forskere ogsaring

maring forholde seg til i dagens debatt Til tross for at jeg ikke mener at ldquodivine agencyrdquo var et

konsept i joslashdedommen med virkningshistorie i Det nye testamentet viser likevel Hurtados

studie at det var rom for guddommelige skikkelser ved siden av Gud i denne perioden og det

er nettopp dette punktet som er avgjoslashrende for bakgrunnen for tidlig kristologi og tidlig

kristen monoteisme

362 Utfordringer ndash Bauckhams tese

Richard Bauckhams tese Christology of Divine Identity er i seg selv en spennede og

utfordrende tese Hovedproblemet med hans tese garingr tilbake til terminologien selv og hans

manglende klargjoslashring i forhold til hva rdquoidentitetrdquo i seg selv betyr Hva er det som utgjoslashr en

personlig identitet Er det bare funksjoner og karakteristikkene som gjoslashr Gud til hvem Gud

er Slik vi har sett i eksemplene fra Det andre templets periode saring er karakteristikker som

ifoslashlge Bauckham gjoslashr Gud til Gud faktisk noe Gud deler med flere hovedagenter Bauckhams

tese er aringpenbart svak paring dette punktet Dette antyder at joslashdene hadde andre maringter aring atskille

Gud fra all annen virkelighet

Ved aring bruke aring bruke en moderne forstaringelse av identitet oppstaringr det ogsaring en anakronisme som

rammer tesens validitet Det er ingen selvfoslashlge at identitet betydde det samme i antikken som

i dag Dette er Bauckham klar over men bruker likevel rdquoidentitetrdquo som en merkelapp for hva

174 Ibid 2

57

han finner i litteraturen175 Hvis Det andre templets joslashdedom virkelig forstod Guds identitet i

analogi med menneskelig identitet slik Bauckham hevder er det fundamentalt viktig aring

beskrive hva menneskelig identitet betydde paring denne tiden Som Halvor Moxnes har vist176

var identitet i antikken bla knyttet opp mot sted hvor du kom fra Dette saringr stor tvil om at det

er karakteristikker som utgjoslashr en personlig identitet som gjoslashr deg til hvem du er Vi maring ogsaring

vaeligre aringpne for at sposlashrsmaringlet om hva som utgjoslashr en personlig identitet sannsynligvis vil bli

besvart forskjellig fra tid til tid fra sted til sted og fra tradisjon til tradisjon Hvordan virker

mangfoldet av identitetsforstaringelser inn paring forstaringelsen av Guds identitet Dette er sposlashrsmaringl

som staringr ubesvart og som beroslashrer sposlashrsmaringlet om rdquoidentitetrdquo i det hele tatt er en fruktbar

betegnelse aring beskrive hvem Gud er i forhold til sin skapelse

Bauckhams tese er ogsaring utfordrende og problematisk rent metodisk og hermeneutisk Store

utfordringer oppstaringr naringr man jobber ut fra en metode som henter ut karakteristikker om Gud

fra diverse tekster for saring aring si at rdquodette er Guds identitetrdquo samtidig som man skal bevare

mangfold og diversiteten i tekstene Bauckham ser ogsaring ut til aring forutsette joslashdedommen i det

andre templets periode som en enhetlig stoslashrrelse hvor alle (med noen faring unntak) deler

premisset om Guds identitet som et ferdig rammeverk Et eksempel paring dette finner vi i

Bauckhams behandling av skikkelser paring Guds trone hvor Bauckham tillegger forfatteren av

The Exagoge en bevissthet om at han bare kunne plassere Moses paring trone for aring illustrere en

sammenligning ettersom rdquoEzekiel is well aware that the cosmic throne of God symbolizes the

unique sovereignty that is intrinsic to the unique identity of Godrdquo 177 Av flere grunner kan

man betvile at forfatterne av litteraturen var seg bevisst slike konsepter og doktriner om Gud

slik Bauckham forutsetter i eksemplet ovenfor

For det foslashrste er det usannsynlig at Bauckham selv kjenner forfatterens motiver og bevissthet

2200 aringr etter at verket er skrevet Denne Ezekielsrsquo bevissthet slik Bauckham beskriver

ovenfor er heller ikke belagt i teksten og Bauckham argumenterer heller ikke for at den er

det

For det andre forutsettes det en filosofisk-teoretisk forstaringelse av monoteisme som om

forfatterne i denne perioden tenkte over at de det skrev ikke paring noen maringte skulle maringtte true

Guds unikhet og suverenitet En slik tankegang er fravaeligrende i litteraturen Selv i Deutero-

175 Bauckham Jesus and the God of Israel God Crucified and Other Studies on the New Testaments

Christology of Divine Identity 6-7 176 Halvor Moxnes Putting Jesus in His Place A Radical Vision of Household and Kingdom (Louisville London Westminster John Knox Press 2003) 177 Bauckham Jesus and the God of Israel God Crucified and Other Studies on the New Testaments

Christology of Divine Identity 169

58

Jesaja skrevet under det traumatiske eksilet i Babylon hvor man kunne forvente at joslashdene

betvilte JHWHs suverenitet og unikhet er JHWHs suverenitet og unikhet ubestridt Naringr denne

tankegangen er fravaeligrende selv naringr fiendene har vunnet over Israel hvor mye mer kan man

ikke da betvile at en skikkelse i Guds eget herredoslashmme skulle redusere Guds unikhet Selv

om man forestiller seg at JHWH i denne perioden ble opphoslashyd til en egen klasse for seg selv

ser en skikkelse paring Guds trone aldri ut til aring true denne erkjennelsen Opphoslashyde skikkelser paring

Guds trone fungerer tvert imot som en forlengelse av Guds makt og herredoslashmme

For det tredje forutsetter Bauckham den hebraiske bibel som en kanonisk samling flere

hundre aringr foslashr dette ble kanonisert Ikke bare det Bauckham forutsetter ogsaring at det var mulig aring

lese hans beskrivelse av Guds identitet ut fra samlingen som helhet178 Igjen forutsettes det en

intellektuell bevissthet i joslashdenes lesning av skriftene som om de leste tekstene med en

filosofisk bevissthet for aring finne ut hva som skilte JHWH ut fra de andre gudene englene og de

andre skikkelsene i hans herrevelde Den hebraiske bibel ble heller ikke samlet foslashr etter

Templets fall I det andre templets periode fantes det altsaring ingen kanonisk samling som de kan

ha lest JHWHs identitet ut ifra

For det fjerde kan man ikke forutsette at det store mangfold delte Bauckhams oppfatning om

Guds identitet En slik forestilling forutsetter en ganske enhetlig joslashdedom - en tanke som har

liten tyngde naringr man ser paring det store mangfold i joslashdedommen i denne perioden hvor det

heller gir mening aring snakke om rdquojoslashdedommerrdquo som igjen uttrykker mangfoldet vi finner i

tekstene ndash og ikke minst mangfoldet vi finner i den religioslashse praksis

Som jeg har skissert opp i metodedelen er det saeligrlig viktig aring unngaring aring ta med seg definisjoner

og dogmatiske forestillinger inn i tekstene og heller se paring hvordan rdquotekstenerdquo uttrykker hva

som regnes som akseptabelt innenfor troen paring eacuten Gud Naringr jeg skriver rdquotekstenerdquo mener jeg

da at vi ikke faringr en eneste antydning i noen av tekstene fra varingr periode om at skikkelser som

sitter paring Guds trone ble ansett som problematisk i forhold til monoteismen Det er interessant

at Bauckham fortsatt velger aring holde seg til konseptet om Guds identitet til tross for alle

unntakene som taler imot at det er karakteristikker som gjoslashr Gud til hvem Gud er Som vi har

sett sitter for eksempel flere skikkelser i denne perioden paring Guds trone I stedet for aring forklare

at Menneskesoslashnnen sitter paring Guds trone som rdquoet unntak som bekrefter regelenrdquo slik

Bauckham gjoslashr boslashr vi heller ta dette eksemplet som et legitimt uttrykk for hva som kunne

anses som akseptabelt innenfor den monoteistiske tradisjon Som vi har sett skapte ikke dette

noe problem for monoteismen simpelthen fordi det ikke fantes noen regel Ettersom

178 Dette bekrefter Bauckham paring mail til meg 30102010

59

monoteismen foslashrst og fremst ikke var et teoretisk konsept er vi i stoslashrre grad noslashdt til aring se paring

hvordan monoteismen gav utslag i religioslashs praksis Som jeg har argumentert for ble den

joslashdiske monoteismen beskyttet og bevart gjennom den praktiske tilbedelsen av den ene Gud

Bare Israels Gud skulle tilbes og bare Israels Gud var verdig tilbedelse Paring denne maringten kan

man se hvordan Guds unikhet ble beskyttet og bevart Guds unikhet kom her til uttrykk ikke

bare som et teoretisk troskonsept men i en praktisk utfoldelse hvor de troende uttrykte sin

lojalitet til Israels Gud i samsvar med Dekalogens foslashrste bud (Ex 203-6)

Dette leder meg over til mitt neste forskningssposlashrsmaringl Ble Jesus tilbedt I det foslashlgende skal

jeg forsoslashke aring skape en kontekst for dette sposlashrsmaringlet

60

4 Forholdet mellom Gud og Kristus hos Paulus

I dette kapittelet skal jeg forsoslashke aring etablere en kontekst for mitt andre forskningssposlashrsmaringl Ble

Jesus tilbedt Larry Hurtados hevder at Jesus ble tilbedt og at de foslashrste kristne utviklet en

ldquomutasjonrdquo en ny variant av joslashdisk monoteisme hvor Jesus ble tilbedt sammen med Gud Han

paringpeker at tilbedelsen av Jesus bestod av seks karakteristiske elementer Jeg skal avgrense

meg til ett av disse punktene Boslashnn hos Paulus Foslashr jeg garingr inn og diskuterer dette direkte med

Hurtado skal jeg forsoslashke aring danne en kontekst for hvordan man kan forstaring boslashnnetekstene

Ettersom Gud og Kristus ofte forekommer sammen i disse kontekstene er det saeligrlig relevant

aring se paring hvordan han omtaler dem i forhold til hverandre og hva man kan slutte ut ifra en

spraringklig sammenstilling i en tekst Gjennomgangen vil ogsaring beroslashre uttrykk som forekommer i

boslashnnetekstene Denne gjennomgangen vil dermed vaeligre med paring aring belyse tekstene som

Hurtado anser som boslashnnetekster Jeg vender meg naring til gjennomgangen

41 Paulusrsquo spraringkbruk om Gud og Jesus Kristus

Det er aringpenbart at Damskushendelsen kom til aring endre Paulusrsquo syn paring Jesus men kom hans

omvendelse til aring forandre hans syn paring Gud hans teo-logi Det er naturligvis vanskelig aring si

noe om hvilket syn Paulus hadde paring Gud foslashr hans omvendelse Siden hans syn paring Gud er

saringpass grunnleggende noe han synes aring ta for gitt i brevene bruker han naturligvis ogsaring lite tid

paring aring utdype dette Men foslashlgende sposlashrsmaringl er likevel interessant Hvordan ble Paulusrsquo konsept

og spraringk om Gud forandret ved hans omvendelse til troen paring Jesus Dette er et sposlashrsmaringl som

ofte har blitt oversett i forskningen paring Det nye testamentet En generell trend i forskningen paring

Det nye testamentet har vaeligrt som Nils A Dahl tidligere har satt fokus paring179 at Gud har vaeligrt

en ldquoforsoslashmt faktorrdquo i studiet av nytestamentlig teologi En grunn til denne forsoslashmmelsen kan

vaeligre som Lindemann foreslaringr180 at siden den brede konsensus om at den

gammeltestamentlige joslashdiske forstaringelsen av Gud blir betraktet som rammeverket for hva Det

nye testamentet sier om Gud saring har nytestamentlig snakk om Gud kommet i bakgrunnen som

noe sekundaeligrt I det foslashlgende skal jeg ikke se paring Paulusrsquo spraringk om Gud men heller den

gjennomgaringende sammenflettingen av Paulus spraringk om Gud og hans spraringk om Kristus En

179 Nils Alstrup Dahl The Neglected Factor in New Testament Theology in Jesus the Christ The Historical

Origins of Christological Doctrine ed Nils Alstrup Dahl and Donald Juel (Minneapolis Fortress Press 1991) 180 Andreas Lindemann Die Rede Von Gott in Der Paulinischen Theologie Theologie und Glaube 69(1979)

61

viktig studie i denne sammenheng er Larry Kreitzers Jesus and God in Pauls Eschatology181

hvor Kreizer setter fokus paring forholdet mellom teosentrisme og kristosentrisme i Paulusrsquo

tenkning En uvurderlig studie paring dette feltet er ogsaring Neil Richardsons Pauls Language About

God182 som vil vaeligre viktig i denne gjennomgangen Viktigheten med aring se paring Paulusrsquo

teologiske spraringkbruk maring ikke undervurderes Man kan faring store innsikter ved aring analysere smaring

grammatiske enheter ettersom disse enhetene reflektere om en ubevisst de teologiske

forharingndstantagelsene til forfatteren Som James Barr sier ldquoIt is in sentences real theological

thinking is donerdquo183

For Paulus er Gud den fundamentale forharingndsantagelsen og utgangspunkt i hans teologi En

ldquohovedregelrdquo i de paulinske brev er at Gud er den legitimerende faktor bak Paulusrsquo livsverk ndash

et typisk eksempel ldquoPaulus som etter Guds vilje er kalt til Kristi Jesu apostelrdquo (1 Kor 11)184

Selv om Gud oftest er den den som ldquostaringr bakrdquo Paulusrsquo livsverk er likevel Karl Olav Sandnes

kommentar instruktiv ldquoParadoksalt nok er det ganske lett aring gjoslashre Gud usynlig i en

fremstilling av Paulusrsquo teologi Guds rolle i hans teologi og for hans kristologi ikke minst

kan lett overses Men har man foslashrst oppdaget Gud i det Paulus skriver dukker Han opp

overaltrdquo185 Det er nok heller ikke tilfeldig at Lukasrsquo fremstilling av Paulusrsquo to prekener til

hedningene i all hovedsak handler om proklamasjonen av Gud hvor Jesus saring vidt nevnes186

Paulus snakker om aring vende om til den levende Gud (Apg 1415) som han han ogsaring minner

konvertittene i Tessalonika paring ldquodere vendte om til Gud fra avgudene for aring tjene den levende

og sanne Gudrdquo (1 Tess 19) Man kan faring en god antydning av Paulusrsquo kristologi ved aring se paring

hvordan Kristus er involvert i spraringket om Gud Dette er ogsaring aktuelt naringr vi senere skal garing inn i

tekstene Hurtado anerkjenner som boslashnnetekster Naringr Gud er det eksplisitte objektet i feks

boslashnn men Jesus likevel er med i konteksten hva kan dette si om Paulus forstaringelse av Jesu

betydning og rolle En analyse av spraringket kan vaeligre en noslashkkel til aring forstaring Paulusrsquo

forharingndsantagelser om forholdet mellom Gud og Jesus Konklusjonene i denne analysen vil

vaeligre med paring aring kaste lys over hvilke implikasjoner vi kan slutte av boslashnnetekstene som senere

blir gjennomgaringtt

181 Kreitzer Jesus and God in Pauls Eschatology 182 Richardson Pauls Language About God 183 Sitert etter ibid 20 Det originale sitatet kommer fra James Barr The Semantics of Biblical Language ([London] Oxford University Press 1961) 184 Flere eksempler kan nevnes Guds naringde var det fundamentale i hans kall og hans arbeid (1Kor 1510310) Gud var ansvarlig for apostelens ydmykelse og skroslashpelighet (1Kor 49 2 Kor 1221 jf 127 som sannsynligvis er en lsquoguddommelig passivrsquo dvs at ldquotornet i kroppenrdquo ble gitt til Paulus av Gud) Gud er ogsaring ansvarlig i apostelens ydmykelser og svakhet som hjelper han (2 Kor 19 47 67) 185 Sandnes -I Tidens Fylde- En Innfoslashring I Paulus Teologi 99 186 Apg 1415-17 1722-31

62

Vi vender oss naring mot hovedtemaet Den gjennomgaringende sammenflettingen av Paulus spraringk

om Gud og hans spraringk om Kristus I det foslashlgende skal jeg skissere (1) Paulusrsquo spraringk om

Kristus (2) Sammenstillingen av Gud- og Kristus-spraringk hos Paulus

411 Paulusrsquo spraringk om Kristus187

I denne foslashrste delen i analysen skal jeg derfor se paring Paulusrsquo spraringkbruk om Kristus og saeligrlig

da hvordan hans spraringk om Kristus staringr i forbindelse til hans spraringk om Gud Jeg vil her forsoslashke

aring vise et dypt teosentrisk perspektiv hos Paulus naringr Jesus og Gud omtales sammen Dette

betyr at Gud som oftest er den aktive handler mens Jesus derimot er mottakeren (midleren

agenten) for Guds handlinger Paring tilsvarende maringte kan man si at Gud handlet i Kristus men

aldri at Kristus handlet i Gud Jeg skal i denne gjennomgangen se paring to paulinske uttrykk som

reflekterer dette moslashnsteret

Til tross for at Paulusrsquo spraringk om Kristus er underordnet hans spraringk om Gud skal jeg likevel

forsoslashke aring vise at det er en dialektikk i Paulusrsquo spraringk om Gud og Kristus Paulusrsquo spraringk om

Kristus faringr dets innhold og mening ut ifra spraringk om Gud men hans spraringk om Gud faringr ogsaring

dets innhold og mening ut ifra hans snakk om Kristus I denne analysen stoslashtter jeg meg

hovedsakelig paring Neil Richardsons grundige analyse188

412 Hvem handler

I denne gjennomgangen vil jeg i hovedsak fokusere paring subjektet og verbalet paring hvem som er

den aktive handler og hvem som er den passive mottakeren for handlingen Richardson

forsoslashker aring vise det teosentriske perspektivet ved aring sette opp en kontrast ved at θεός hos Paulus

sjelden brukes i akkusativ og at Χριστός i nominativ forekommer paring en veldig begrenset

maringte Ved denne sjeldne bruken av θεός i akkusativ nevner Richardson Rom 121 og Gal 49

som ldquovery rare exceptionsrdquo189 At Paulus sjelden bruker θεός i akkusativ virker imidlertid ikke

helt sakssvarende med hele 34 forekomster i de syv ubestridte brevene190 I stedet for aring sette

opp en kontrast mellom nominativ og akkusativ (som naturligvis kan si oss mye om som er

subjekt og objekt) vil jeg heller fokusere paring hvem som er det logiske subjekt for verbalet

187 ldquoKristus-spraringkrdquo brukes her for perikoper hvor ordet Χριστός forekommer 188 Richardson Pauls Language About God 189 Ibid 244 note 1 190 Rom 121x228 223 311 42 51 872728 101 15691730 1 Kor 121 620 83 2 Kor 123 34 791011 913 137 Gal 11024 489 Fil 46 1 Tess 189 458

63

ettersom det grammatiske subjektet like gjerne kan staring i akkusativ genitiv og dativ saring vel som

i nominativ Denne metoden vil lettere fange opp det teosentriske spraringket med fokus paring hvem

som er den aktive handler og hvem som er den passive mottakeren for handlingen

Selv om θεός forekommer mange ganger i akkusativ har Richardson likevel rett i at det

foreligger en bemerkelsesverdig kontrast mellom Paulusrsquo spraringk om Gud og Kristus hvor Gud

oftest den aktive handlende mens Jesus er den passive mottaker av Guds handlinger Selv i de

tilfellene naringr Kristus staringr som det grammatiske subjekt for handlingen er det likevel ofte Gud

som er det logiske subjektet Det store mangfold hvor Kristus staringr som subjekt er der hvor

han er subjekt for (a) et verb som refererer til hans doslashd offer etc191 Kristus er ogsaring subjekt

for (b) verb som referer til oppstandelse opphoslashyelse etc192 og andre verb i passivform193

Det overveiende flertallet av passivformer ved verb som refererer til oppstandelsen og

opphoslashyelsen er betydningsfullt Selv om Kristus staringr som det grammatiske subjekt er Gud

oftest det logiske subjekt dvs at Jesus er den passive mottaker av Guds handlinger Dette

kaller man ofte en ldquoguddommelig passivrdquo Det blir ofte fremhevet i Paulusrsquo teologi at det er

Gud som oppreiste Jesus og at ἐγείρω i passivform er Paulusrsquo favoriserte uttrykk194 Det er

altsaring liten tvil om det teosentriske fokus i nesten alle av Paulusrsquo referanser til oppstandelsen195

Det uvanlige uttrykket i Rom 64 ἠγέρθη Χριστὸς hellip διὰ τῆς δόξης τοῦ πατρός gjoslashr eksplisitt

hva som er implisitt i mange passive verb196 Dette aspektet forsvinner imidlertid i mange

tekster i NT05 hvor mange passivformer gjengis som aktivformer saeligrlig i forhold til

oppstandelsen I disse gjengivelsene ser det da ut til at det er Jesus selv som staringr opp fra de

doslashde197

Paulusrsquo spraringk med hensyn til Kristi doslashd er mer variert Her gis Kristus en mer aktiv rolle som

handlende Tekster som Rom 56 2 Kor 89 Gal 221 og Fil 26-8 indikerer at Jesus ikke var

Guds utilsiktede og ufrivillige offer men viser Kristi lydighet mot Guds frelsesplan Til tross

191 Bla Rom 568 83414915 15381Kor 57 811 153 2 Kor 89 134 Gal 221 Fil 26-8 1 Tess 414 Flere av eksemplene Richardson lister opp som eksempler paring Χριστός i nominativ (Richardson Pauls Language About God 244) staringr derimot ikke i nominativ Rom 158 (akkusativ) 2 Kor 89 (genitiv) Fil 26-8 (hvor Χριστῷ Ἰησοῦ - dativ i v5 er det implisitte subjektet for verbene i Fil 26-8) 192 Bla Rom 649 834 1 Kor 154 (jf Χριστός i v 3) 1 Kor 15121314161720 2 Kor 134 1 Tess 414 193Bla Rom 1520 1 Kor 113 1512 Gal 31 419 Fil 11820 De fleste av disse eksemplene handler om forkynnelsen av Kristus 194 Se feks Rom 424 64 9 74 834 1 Kor 154 12 13 14 16 17 20 195 Se ogsaring tekster hvor det eksplisitt nevnes at det var Gud som oppreiste Jesus Rom 424 811 109 1 Kor 614 2 Kor 414 Gal 11 1 Tess 110 196 Richardson Pauls Language About God 244 197 Jf NT05s gjengivelse av bla 1 Kor 154121314161720

64

for Kristis aktive rolle i hans ofring (som i Gal 220) maring det likevel fremholdes at det ofte er

Guds virke som er aktivt i Jesu doslashd Bruken av παραδίδωmicroι (Rom 425 832) sammen med

det teosentriske fokuset i Rom 1538 og ikke minst referansene til Gud i Rom 58 (ldquoMen

Gud viser sin kjaeligrlighet til oss ved at Kristus doslashde for oss mens vi ennaring var syndererdquo) og i 2

Kor 518 (ldquoMen alt er av Gud han som ved Kristus forsonte oss med seg selv og ga oss

forsoningens tjenesterdquo) etterlater ingen tvil om at Kristi doslashd ble forstaringtt teosentrisk ved at

Kristi lydighet implisitt knyttes til Guds vilje og plan198 Paring tilsvarende maringte τὴν χάριν τοῦ

θεοῦ i Gal 221 viser ogsaring at Kristi doslashd blir fortolket som innvirkende paring Guds naringde

Dermed staringr vi igjen med noen faring forekomster av Χριστός (i nominativ) som subjekt Gal

313 51 2 Konteksten i Galaterbrevet krever at Paulus fremmer Kristi forsoningsverk i sin

polemikk mot de ldquojudaiserenderdquo elementene199 i Galatia hvor ldquoKristus kjoslashpte oss fri fra

lovens forbannelserdquo (Gal 313) Rom 157 (ldquoTa derfor imot hverandre slik Kristus har tatt

imot dererdquo) og 18 (ldquoOg jeg varingger bare aring tale om det Kristus har gjort gjennom meg for aring lede

folkeslagene til lydighetrdquo) og 1 Kor 117 som refererer til Kristi utsendelse av Paulus for aring

forkynne evangeliet

I flertallet av eksempler hvor Kristus er brukt som subjekt for et verb saring er enten Gud det

logiske subjektet eller saring er det en implisitt eller eksplisitt referanse (i konteksten) til Guds

vilje og formaringl Dermed ser vi at Paulusrsquo spraringk om Kristus stort sett er grammatisk

underordnet hans spraringk om Gud Grammatikken reflekterer altsaring teologien Kristi avhengighet

av og lydighet til Gud Likevel maring man ikke glemme foslashlgende poeng Det ser ogsaring ut til at

ordet θεός faringr dets innhold og mening ut ifra dets forhold til Paulusrsquo spraringk om Kristus Dette

poenget er viktig aring ha i bakhodet naringr vi garingr videre

413 ἐν Χριστῷ

Her skal jeg garing gjennom uttrykket ἐν Χριστῷ (Ἰησου) hos Paulus som reflekterer

grunntankene skissert ovenfor Maringlet er ikke aring garing igjennom alle mulige former av dette

uttrykket men heller aring fokusere paring de eksemplene som er relevante for dette studiet ved aring

beskrive hovedfunksjonene til uttrykket og se paring hvilke kontekster det oppstaringr i

198 Jf ogsaring Karl Olav Sandnes ldquoDet teosentriske handler altsaring om den viktige rolle fedrenes Gud spiller i alt det Paulus skriver om Jesusrdquo i Sandnes -I Tidens Fylde- En Innfoslashring I Paulus Teologi 100 199 Viktigheten av Kristi forsoningsverk og fokuset paring mennesket Jesus Kristus i motsetning til κύριος (som ofte brukes om den oppstandne) i Galaterbrevet kan vaeligre aringrsaken til at Jesus bare omtales som κύριος seks ganger contra 47 forekomster i Romerbrevet 67 i 1 Korinterbrev og 29 i 2 Korinterbrev

65

Det foslashrste som maring nevnes er at ἐν Χριστῷ forekommer i kontekster som foreslaringr at uttrykket

betegner fokuspunktet eller middelet for Guds handling200 Dermed var det lsquoi Kristus Jesusrsquo

at Guds frigjoslashringshandling (ἀπολύτρωσις) fant sted (Rom 324)201 Guds naringde blir gitt til

korinterne lsquoi Kristus Jesusrsquo (1 Kor 14)202 Guds naringdegave er evig liv lsquoi Kristus Jesusrsquo (Rom

623)203 Guds kjaeligrlighet oppleves lsquoi Kristus Jesusrsquo (Rom 839) Paulus jager frem mot maringlet

mot den seiersprisen som Gud har kalt ldquoossrdquo til lsquoi Kristus Jesusrsquo (Fil 314)204 Guds troslashst er lsquoi

Kristusrsquo (Fil 21) Aringndens lov som gir liv har lsquoi Kristus Jesusrsquo frigjort Paulus fra syndens og

doslashdens lov (Rom 82) De troende har blitt rettferdiggjort (δικαιωθῆναι) lsquoi Kristusrsquo - merk at

det er en ldquoguddommelig passivrdquo hvor Gud er agenten (Gal 217) Gud forsonte verden med

seg selv lsquoi Kristusrsquo (2 Kor 519)205 Fremtiden blir ogsaring formet av Kristus siden Guds

herlighet vil bli gitt eller mottatt lsquoi Kristus Jesusrsquo (Fil 419)

Det vil derfor vaeligre riktig som Kramer har bemerket at Gud er ofte eksplisitt navngitt som

agenten i setninger hvor formelen ἐν Χριστῷ Ἰησου forekommer206 Dette gjelder ogsaring for de

faring forekomstene av ἐν Χριστῷ i kontekster med formaninger Her har vi τοῦτο γὰρ θέληmicroα

θεοῦ ἐν Χριστῷ Ἰησοῦ εἰς ὑmicroᾶς (1 Tess518b) og ἡ εἰρήνη τοῦ θεοῦhellip φρουρήσει τὰς

καρδίας ὑmicroῶν καὶ τὰ νοήmicroατα ὑmicroῶν ἐν Χριστῷ Ἰησου (Fil 47)207

200 Richardson Pauls Language About God 245 OrsquoBrien forstaringr ogsaring dette uttrykket paring tilsvarende mate ldquoἐν Χριστῷ denotes either the lsquospherersquo in which the admonition occurs ie both apostle and readers are lsquoin Christrsquo or the authority through whom the summons is addressedrdquo OBrien The Epistle to the Philippians A

Commentary on the Greek Text 169 201 Fitzmyer kommenterer ogsaring Kristi mediatorfunksjon i dette uttrykket ldquoPaul uses en Christō Iēsou which could express the mediation of Godrsquos redemption lsquothrough Christ Jesusrsquordquo Joseph A Fitzmyer Romans A New

Translation with Introduction and Commentary vol v 33 (Garden City NY Doubleday 1993) 348 202 Baringde Barrett og Fitzmyer gir uttrykket en instrumental tolkning ldquoThe gift is given in Jesus Christrdquo C K Barrett A Commentary on the First Epistle to the Corinthians Blacks New Testament Commentaries (London A amp C Black 1971) 36 Fitzmyer gir ogsaring en tilsvarende tolkning ldquoin this prayer Paul thanks God the Father for the rich grace and spiritual gifts that have come to Corinthian Christians through Christ Jesusrdquo Joseph A Fitzmyer First Corinthians A New Translation with Introduction and Commentary (New Haven CT USA Yale University Press 2008) 130 203 Fitzmyer beskriver igjen Kristi mediatorfunksjon ldquoAgain Paul uses the concluding formulahellip Paul insists that the ldquogiftrdquo of eternal life is something that comes to Christians through the mediating death and resurrection of Christ Jesusrdquo Fitzmyer Romans A New Translation with Introduction and Commentary 452 204 OrsquoBrien tolker ogsaring dette uttrykket som fokuspunktet for Guds handling ldquoOn any view τοῦ θεοῦ indicates that it is God himselfs who issues the call while ἐν Χριστῷ Ἰησου probably signifies that it is in the sphere of Christ Jesus himself that this summons is givenrdquo OBrien The Epistle to the Philippians A Commentary on the Greek Text 433 Mot en instrumental tolkning av dette skriftstedet mener han at ldquoin light of Pauline usage and especially the notion that election and calling are in him [ie ldquoin Christ Jesusrdquo] it is better to regard the phrase as indicating the sphere in which Godrsquos call occursrdquo ibid 433 note 80 205 Harris tolker dette som at Kristus er fokuset for Guds aringpenbaring og middelet for Guds frelse ldquoPaul here alludes to Christ as the focus divine revelation (ldquoGod was in Christrdquo) and therefore as the means of divine redemptionrdquo Murray J Harris The Second Epistle to the Corinthians A Commentary on the Greek Text The New International Greek Testament Commentary (Exeter Paternoster Press 2005) 443 206 Kramer Christ Lord Son of God 143 Bemerket i Richardson Pauls Language About God 246 207 Orsquobrien kommenterer ldquoἡ εἰρήνη τοῦ θεοῦrdquo refers to the peace the he bestows or gives and is thus equivalent to the eschatological salvation that has been effected in Christ Jesus and that the Philippians have received for themselvesrdquo OBrien The Epistle to the Philippians A Commentary on the Greek Text 496

66

Ut ifra denne gjennomgangen av ldquoi Kristusrdquo virker det klart at Paulusrsquo kristosentrisme og

teosentrisme hoslashrer sammen Utenom personlige og polemiske kontekster brukes ἐν Χριστῷ

av Paulus i kontekster hvor Gud er det eksplisitte eller implisitte subjektet kilde og

opphavsmann208 Paulus spraringk om Gud faringr sitt innhold og mening ut ifra dets forhold til

Paulusrsquo spraringk om Kristus her ved uttrykket ldquoi Kristusrdquo

414 διὰ Χριστοῦ

Den teosentriske karakter er enda mer tydelig i andre preposisjonsuttrykk med substantivet

Χριστός Uttrykket διὰ Χριστοῦ forekommer mange ganger hos Paulus men foslashlgende

gjennomgang vil bare se paring uttrykk hvor ldquoKristusrdquo eller ldquoJesus Kristusrdquo ikke er avhengig av et

annet substantiv som igjen er avhengig av διά med genitiv Dermed er setninger som διὰ

πίστεως Ἰησοῦ Χριστου (Rom 322) utelukket Da staringr vi igjen med 17 forekomster209

Hyppigheten er altsaring unik for Paulus i nytestamentlig sammenheng210

Naringr man ser paring bruken av dette uttrykket ser man at dette ogsaring ser ut til aring reflektere en

teosentrisk grunntanke hos Paulus Kristus er i dette uttrykket ofte fokuspunktet eller middelet

for Guds handling Det er alltid et styrende θεός i konteksten Dermed skal Gud doslashmme ved

Jesus (Rom 216)211 man roser av Gud ldquoved varingr Herre Jesus Kristusrdquo (Rom 511) takk og

takksigelser blir gitt til Gud ved Jesus Kristus (Rom 18 725 1627) man har tillit til Gud

ved Jesus Kristus (2 Kor 34) διά med Χριστός pleier aring forekommer naringr Gud er subjektet

implisitt eller eksplisitt for handlingen som feks i 1 Tess 59 ldquoFor Gud har ikke bestemt

oss til aring komme under hans vrede men til aring vinne frelse ved varingr Herre Jesus Kristusrdquo212

Paulusrsquo bruk av διὰ Χριστοῦ reflekterer ogsaring tilgang til Gud eller bevegelse tilbake til Gud213

Her ser vi ogsaring et viktig punkt i Paulusrsquo spraringk om Gud Gud er ikke bare kilden men ogsaring

maringlet214 Dette finner vi ofte i boslashnner og takksigelser Her er aringpningen i Rom 5 karakteristisk

∆ικαιωθέντες οὖν ἐκ πίστεως εἰρήνην ἔχοmicroεν πρὸς τὸν θεὸν διὰ τοῦ κυρίου ἡmicroῶν Ἰησοῦ

Χριστοῦ (v1) (jf ogsaring 18 511 725 1627 2 Kor 34) I Fil 111 slutter Paulus sin boslashnn 208 Richardson Pauls Language About God 249 209 Ibid 250 210 Vi finner noen faring eksempler paring uttrykket i de deutero-paulinske brevene (Ef 15 [jf 218] og Tit 36 211 Fitzmyer kommenterer ldquothe prep phrase dia Christou Iēsou refers to the mediation of Christ in his eschatological rolerdquo Fitzmyer Romans A New Translation with Introduction and Commentary 312 212 Jf ogsaring 1 Kor 1557 Rom 216 322 59 (hvor Gud er det underforstaringtte subjektet for δικαιωθέντες og σωθησόmicroεθα) Gal 216 2 Cor 15 og 518 Richardson Pauls Language About God 251 note 6 213Ibid 252 214 Jf Ibid 252 men ogsaring Harris ldquofor him [Paulus] the praise and glory of God always was the highest good and ultimate goal (Rom 157 1 Cor 1031 Eph 112 14 Phil 211)rdquo Harris The Second Epistle to the

Corinthians A Commentary on the Greek Text 650

67

ved aring omtale filipperne som ldquofylt av rettferds frukt som vokser fram ved Jesus Kristus til lov

og aeligre for Gudrdquo I Rom 517 hvor Paulus setter Kristus opp mot Adam skriver han at ldquode

som tar imot Guds store naringde og rettferdighetens gaverdquo skal ldquoeie livetrdquo διὰ τοῦ ἑνὸς Ἰησοῦ

Χριστοῦ og avrunder argumentet (i v20) med en referanse til at naringden ble enda stoslashrre

(ὑπερεπερίσσευσεν ἡ χάρις) for at naringden skal ldquoherske gjennom rettferdigheten og gi evig liv

ved Jesus Kristus varingr Herrerdquo (v 21) Som Richardson bemerker215 er argumentets

teosentriske karakter mindre aringpenbar her pga retoriske noslashdvendigheter hvor Paulus forsoslashker

aring presentere hans argument ved to og to ord med motsetning i betydning men lik i lyd

Likevel maring ἡ χάρις τοῦ θεοῦ i vers 15 bemerkes Som ellers i Romerbrevet er Kristus

middelet for Guds naringde Dette betyr at Gud er det underforstaringtte subjektet for verbet

βασιλεύσῃ i vers 21 dvs at det er Guds naringde som skal herske ldquogjennom rettferdigheten og gi

evig liv ved Jesus Kristus varingr Herrerdquo

Dermed ser vi det teosentriske fokus ogsaring i denne gjennomgangen (som i ἐν Χριστῷ)

Thuumlsing konkluderer at skriftsteder med διὰ Χριστοῦ er steder hvor de utvalgtes forhold til

Gud kommer til uttrykk216 Dette harmonerer ogsaring bra med denne gjennomgangen

For aring oppsummere observasjonene til naring ser man at Paulusrsquo Kristus-spraringk grammatisk sett er

underordnet hans spraringk om Gud Dette har vi sett paring flere maringter ved at Χριστός sjelden brukes

som subjekt for verb unntatt naringr det er subjekt for (1) et verb som indikerer offer eller doslashd

eller (2) naringr det staringr som subjekt for passivformen ἐγείρω som indikerer at han er den passive

mottaker av Guds handlinger Paulusrsquo bruk av ἐν Χριστῷ og διὰ Χριστοῦ er ogsaring

gjennomgaringende teosentrisk ἐν Χριστῷ brukes hovedsakelig i kontekster hvor det er stedet

fokuset eller middelet for Guds handling διὰ Χριστοῦ uttrykker middelet for (1) Guds

handling og (2) som takksigelser eller pris som rettes tilbake mot Gud Likevel maring man ha

dialektikken i bakhodet ved at Paulusrsquo spraringk om Gud faringr sitt innhold og mening ut ifra dets

forhold til Paulusrsquo spraringk om Kristus her ved uttrykket ldquoved Kristusrdquo

I neste punkt skal jeg se paring betydningen av Paulusrsquo sidestilling mellom Gud og Jesus

215 Richardson Pauls Language About God 252 216 Wilhelm Thuumlsing Per Christum in Deum Studien Zum Verhaumlltnis Von Christozentrik Und Theozentrikin Den

Paulinischen Hauptbriefen (MynstiW1965) 233-34

68

42 Sidestilling av Gud- og Kristus-spraringk hos Paulus

I denne gjennomgangen skal jeg se paring betydningen av skriftsteder hvor Paulusrsquo Gud- og

Kristus-spraringk sidestilles og hva man kan slutte ut ifra dette

I Gal 11 ser vi at Gud og Kristus er satt opp ved siden av hverandre ldquoΠαῦλος ἀπόστολος οὐκ

ἀπ᾽ ἀνθρώπων οὐδὲ δι᾽ ἀνθρώπου ἀλλὰ διὰ Ἰησοῦ Χριστοῦ καὶ θεοῦ πατρὸς τοῦ ἐγείραντος

αὐτὸν ἐκ νεκρῶν rdquo Paulusrsquo tjeneste som apostel er gitt ved Kristus og Gud Thuumlsing skriver at

denne sammenstillingen i dette verset om ldquoGudrdquo og Kristusrdquo indikerer at begges virke garingr i

hverandre

ldquoPaulus er apostel ved Jesusrdquo betyr Kristus har gjort ham til apostel [hellip]

Sidestillingen av Kristus og Gud ved ordet ldquoogrdquo i Gal 11 betyr ikke her at vi har to

aringrsaksforhold som virker uavhengig av hverandre eller at de bare virker ved siden av

hverandre men innebaeligrer derimot at deres virke er sammenblandet Objektivt sett er

uttrykket i Gal 11 ensbetydende med ldquoGud har gjort Paulus ved Kristus til apostelrdquo

Paulus er apostel ved den opphoslashyde Kristus ndash og nemlig i det ligger ldquoved Gudrdquo fordi

Gud ved oppvekkelsen har gjort Kristus til den Herre som velger ut apostler217

Og ettersom oppvekkelsen ikke er en forbigaringende episode i forholdet mellom Gud og Kristus

men heller etablerer en permanent relasjon er ogsaring Paulusrsquo kall til apostel et Guds virke ndash gitt

ved Jesus Kristus Dette garingr tilbake til det faktum at Gud er den fundamentale forutsetning i

Paulusrsquo teologi Hans kall som apostel kobles da tilbake til Gud Fader som kilden for hans

apostelkall hvor Jesus Kristus er formidleren av Guds virke218 At Guds kall er fokusert i

Kristus og rettet gjennom ham gjoslashr Gal 16 helt klart ldquoDet undrer meg at dere saring raskt

vender dere bort fra ham som har kalt dere ved Kristi naringderdquo

La oss naring vende oss til andre skriftsteder hvor Χριστός og θεός sammenstilles

421 Naringde- og fredshilsener hos Paulus

Sammenstilling av Gud- og Kristus-spraringk forekommer i alle de syv ubestridte Paulus-brevene

De fleste eksemplene finner vi i begynnelsen av brevene ved Paulusrsquo aringpningshilsen Jeg vier

naring litt ekstra oppmerksomhet til disse ettersom Hurtado anser naringde- og fredshilsenene som

217Egen oversettelse fra ibid 168-69 218 Se ellers de teosentriske uttrykkene i Rom 11 ldquoΠαῦλος δοῦλος Χριστοῦ Ἰησοῦ κλητὸς ἀπόστολος ἀφωρισmicroένος εἰς εὐαγγέλιον θεοῦ 1 Kor 11 ldquoΠαῦλος κλητὸς ἀπόστολος Χριστοῦ Ἰησοῦ διὰ θελήmicroατος 2 Kor 11 ldquoΠαῦλος ἀπόστολος Χριστοῦ Ἰησοῦ διὰ θελήmicroατος θεοῦrdquo

69

boslashnner til Gud og Jesus 219 La oss se paring formuleringene Παῦλοςhellip τῇ ἐκκλησίᾳ

Θεσσαλονικέων ἐν θεῷ πατρὶ καὶ κυρίῳ Ἰησοῦ Χριστῷ χάρις ὑmicroῖν καὶ εἰρήνη (1 Tess 11)

χάρις ὑmicroῖν καὶ εἰρήνη ἀπὸ θεοῦ πατρὸς ἡmicroῶν καὶ κυρίου Ἰησοῦ Χριστοῦ (Rom 17 jf ogsaring 1

Kor 13 2 Kor 12 Gal 13 Fil 12 Filem 13) Friedrich har sannsynligvis rett naringr han

hevder at disse formuleringene er selv formulert av Paulus og at dette ikke bare er uttrykk

han tar over Denne bestemte formuleringen av naringde- og fredshilsener som vi ser ovenfor

finnes ikke noe annet sted i Det nye testamentet enn i brevene som baeligrer Paulusrsquo navn220 noe

som ogsaring kan stoslashtte tanken om at dette er et karakteristisk Paulus-uttrykk Dette uttrykket kan

se ut til aring ha en liturgisk klang over seg og kan representere en kjent liturgisk formulering som

ble brukt i Paulus-menighetene Uttrykket synes altsaring aring ha en paulinsk opprinnelse og det er

ogsaring verdt aring merke seg at Paulus modifiserer den konvensjonelle greske maringten aring innlede et

brev paring ndash med ltsender-nominativgt ltmottaker-dativgt χαίρειν221 I stedet byttet han ut χαίρειν

med χάρις og la til den karakteristiske joslashdiske hilsen shalom = εἰρήνη Dermed gav han

hilsenen et mer teologisk innhold som vi naring snart skal se paring Foslashrst maring vi avklare hva en slik

hilsen betyr Betydningen av disse naringde- og fredshilsenene uttrykker Barrett

ldquoWhen one Christian wishes grace and peace to another he prays that he may

apprehend more fully the grace of God in which he already stands and the peace he

already enjoysrdquo222

Dette ser altsaring ut til aring vaeligre en slags ldquointercessory prayerrdquo dvs at Paulus ber om at den

guddommelige gunst (her naringde og fred) maring vaeligre med dem han skriver til som en slags

velsignelse for de troende Dette bekrefter ogsaring BDAG i sin kommentar til ordet χάρις (3b)

ldquoon the part of God and Christ the context will show whether the emphasis is upon the

possession of divine favor as a source of blessings for the believerrdquo Konteksten avgjoslashr

219 Dette besvares i direkte i kap 5410 220 Uttrykket i Rom 17 1 Kor 13 2 Kor 12 Gal 13 Fil 12 Filem 13 synes som et genuint Paulus-uttrykk Vi finner ogsaring andre naringde- og fredshilsen i Det nye testamentet men disse avviker fra Paulusrsquo standardiserte formulering jf 1 Pet 12 χάρις ὑmicroῖν καὶ εἰρήνη πληθυνθείη 2 Pet 12 χάρις ὑmicroῖν καὶ εἰρήνη πληθυνθείη ἐν ἐπιγνώσει τοῦ θεοῦ καὶ Ἰησοῦ τοῦ κυρίου ἡmicroῶν 2 Joh 13 ἔσται microεθ᾽ ἡmicroῶν χάρις ἔλεος εἰρήνη παρὰ θεοῦ πατρὸς καὶ παρὰ Ἰησοῦ Χριστοῦ τοῦ υἱοῦ τοῦ πατρὸς ἐν ἀληθείᾳ καὶ ἀγάπῃ Aringp 14 χάρις ὑmicroῖν καὶ εἰρήνη ἀπὸ ὁ ὢν καὶ ὁ ἦν καὶ ὁ ἐρχόmicroενος καὶ ἀπὸ τῶν ἑπτὰ πνευmicroάτων ἃ ἐνώπιον τοῦ θρόνου αὐτοῦ 221 Jf ogsaring Fitzmyer First Corinthians A New Translation with Introduction and Commentary 148 222 Barrett A Commentary on the First Epistle to the Corinthians 35 Morris gir ogsaring tilsvarende tolkning paring naringde- og fredshilsenen i 1 Tess 11rdquoIt is in the nature of a prayer that Godrsquos grace and his peace with all the richness of the concepts denoted by these terms may be granted to the Thessaloniansrdquo Leon Morris The First

and Second Epistles to the Thessalonians The New International Commentary on the New Testament (Grand Rapids Eerdman 1991) 38

70

naturligvis meningen og BDAG plasserer alle naringde- og fredshilsenene (Rom 17 1 Kor 13 2

Kor 12 Gal 13 Fil 12 Filem 13) under denne beskrivelsen223

Men hva betyr denne sammenstillingen teologisk Det sies ofte ved denne sidestillingen at

baringde Gud og Jesus er kilden til for denne velsignelsen224 Dette ser ut til aring vaeligre en korrekt

observasjon Men naringr Weiss kommenterer at Kristus er like mye forvalter av ldquofredrdquo og ldquonaringderdquo

som Gud225 saring trekker han det for langt og mister viktige nyanser Ikke minst strider Weissrsquo

kommentar ogsaring i mot det teosentriske moslashnsteret vi har sett hvor Gud oftest er det aktive

subjekt og Kristus er middelet for Guds handling

Mot baringde Weiss og Barrett (og Richardson) er jeg imidlertid skeptisk til hvor mye teologi

man kan trekke ut og legge inn i en naringde- og fredshilsen som de gjoslashr226 Men dersom man

skal se paring det fulle moslashnster i den paulinske teologi saring virker det klart at naringden stammer fra

Gud dvs at Gud er kilden og Kristus er middelet for Guds naringde men ogsaring formidler

mediator av Guds naringde (og fred)227

En kort gjennomgang av Paulusrsquo spraringk om naringde kan kaste lys over hvordan vi boslashr forstaring

uttrykket χάρις ὑmicroῖν καὶ εἰρήνη ἀπὸ θεοῦ πατρὸς ἡmicroῶν καὶ κυρίου Ἰησοῦ Χριστου (Rom 17

jf ogsaring 1 Kor 13 2 Kor 12 Gal 13 Fil 12 Filem 13) og liknende uttrykk hvor Kristus

forekommer alene som bla ἡ χάρις τοῦ κυρίου Ἰησοῦ microεθ᾽ ὑmicroῶν (1 Kor 1623 jf ogsaring Rom

1620b Gal 618 Fil 423 1 Tess 528 Filem 125) I disse sistnevnte uttrykkene forekommer

ingen sammenstilling men som vil skal se er Paulusrsquo spraringk i disse uttrykkene likevel naeligrt

forbundet med hva han ellers skriver om naringde og fred

422 Naringde og fred hos Paulus

I denne korte gjennomgangen av ldquonaringdenrdquo hos Paulus skal vi kun se paring sposlashrsmaringl som beroslashrer

Weissrsquo kommentar om Kristus er like mye forvalter av ldquofredrdquo og ldquonaringderdquo som Gud228 Jeg skal

her argumentere for at Kristus beskrives som mediator av Guds naringde og fred Her garingr jeg foslashrst

223 Under punkt 2 c i BDAGs kommentar om χάρις 224 Jf feks Fitzmyer First Corinthians A New Translation with Introduction and Commentary 128 ldquoThe source of blessing is now double coming not only from God out father but also from Jesus Christ as Lordrdquo 225 J Weiss Der Erste Koumlrintherbrief (Goumlttingen Vandenhoeck amp Ruprecht 1910) 5 226 Ibid 5 Barrett kommenterer at naringde og fred i 1 Kor 13 betyr ldquothe Father is the source Christ the means or agentrdquo Barrett A Commentary on the First Epistle to the Corinthians 35 227 Jf ogsaring Richardson ldquoThe grace of God operated and operates in and through Christ (Rom 521 1 Cor 14) Richardson Pauls Language About God 266 Barrett A Commentary on the First Epistle to the Corinthians 35 228 Weiss Der Erste Koumlrintherbrief 5

71

om fremst inn paring Paulusrsquo spraringk om naringden ettersom dette ordet er veldig fremtredende229 Naringr

det gjelder ldquofredrdquo ser Paulus ut til aring reflektere det hebraiske šālocircm som Furnish bekrefter

ldquorefers to the fullness of salvation that comes from Godrdquo230

Naringr den gjelder ldquonaringderdquo maring det bemerkes at dette ordet (χάρις) er nesten helt fravaeligrende som

et ord om Gud i den hebraiske bibel231 DJ Doughty hevder imidlertid at Paulus bytter ut

ἔλεος med χάρις232 men dette stemmer imidlertid ikke naringr vi ser at χάρις aldri forekommer i

noen av Paulusrsquo sitater fra den Septuaginta Saring her har vi med aring gjoslashre et ord som blir brukt i

en ny kontekst og gitt en ny mening av Paulus At χάρις ikke brukes som et ord om Gud i

Septuaginta betyr derimot ikke at Israel ikke kjente til en naringdig Gud Men Doughty gjoslashr rett i

aring hevde at Paulus er den foslashrste teologen som bruker χάρις paring en saeligregen maringte for aring tolke

Guds frelseshandling

Som vi har sett i andre tilfeller er Gud som oftest subjektet eksplisitt eller implisitt Dette

gjelder ogsaring i de paulinske utsagn om naringden 233 Det betyr at Guds naringde virket og virker i og

gjennom Kristus (Rom 521 1 Kor 14) Det vil ogsaring si at Gud er kilden og Kristus er

middelet midleren for Guds naringde og fred234 Paulus sier selv eksplisitt at det er Gud som har

gitt ham selv og de troende naringde (Rom 123 6 1515 1 Kor 14 1 Kor 310 2 Kor 81) At

det er Gud som implisitt er kilden for naringden finner vi ogsaring i mange andre eksempler235 Alt

etter sammenhengen blir Guds naringde gitt i og gjennom Kristus Rom 52 (jf ogsaring Rom 15) er

karakteristisk ldquoGjennom ham har vi ogsaring ved troen faringtt adgang til den naringde vi staringrrdquo Til tross

for at χάρις oftest er et ord om Gud er det likevel som oftest en referanse til Jesus Kristus236

direkte eller indirekte som fyller ordet med innhold Igjen ser vi et poeng som jeg ogsaring

tidligere har bemerket Paulus spraringk om Gud her om Guds naringde faringr dets innhold og mening

ut ifra dets forhold til Paulusrsquo spraringk om Kristus

229 Om ordet fred εἰρήνη boslashr det merkes at Paulusrsquo bruk av dette ordet ogsaring indikerer et teosentrisk fokus jf Fil 47 ldquoOg Guds fred som overgaringr all forstand skal bevare deres hjerter og tanker i Kristus Jesusrdquo Rom 51 ldquoDa vi altsaring er blitt rettferdige ved tro har vi fred med Gud ved varingr Herre Jesus Kristusrdquo Rom 1513rdquoMaring haringpets Gud fylle dere med all glede og fred i troen saring dere kan bli rike paring haringp ved Den hellige aringnds kraftrdquo Gud kalles ogsaring ldquofredens Gudrdquo (Rom 1533 1620 1 Kor 1433 2 Kor 1311 Fil 49 1 Tess 523) Wanamaker gir foslashlgende kommentar paring ldquofredens Gudrdquo i 1 Tess 523 ldquoTo describe God as the God of peace as 1 Thes 523 does is to view God as the source of all well-being for the people of God and idea originating in the OT understanding of šālocircm 230 Victor Paul Furnish 1 Thessalonians 2 Thessalonians (Nashville Tenn Abingdon Press 2007) 123 231 Vanligvis brukes χάρις i Septuaginta i uttrykk som om aring ldquomoslashte velvilje hosrdquo [noen] 232 Darrell J Doughty Priority of Chapis An Investigation of the Theological Language of Paul New

Testament Studies 19 no 2 (1973) 233 Jf ogsaring Barrett A Commentary on the First Epistle to the Corinthians 34-35 ldquoGrace is the antecedent being and act of God which are the ground of all Christian experience (cf 1 Cor xv10)rdquo 234 Jf ogsaring Barrett ldquothe Father is the source Christ the means or agent cf viii 6rdquo ibid 35 235 Bla Rom 324 (guddommelig passiv) 515 521 115 2 Kor 111 (guddommelige passiv) 12 61 98 14 2 Kor 914 Gal 116 29 (guddommelig passiv) 21 Fil 17 236 For Kristi naringde se 2 Kor 89

72

Det stoslashrre bilde av Paulusrsquo teologi viser oss dermed at Weissrsquo paringstand ikke harmonerer med

tekstene vi har sett paring Gud er kilden og Kristus er middelet eller agenten for Guds naringde og

fred I lys av det vi ogsaring har gjennomgaringtt tidligere ser dette ogsaring ut til aring vaeligre en rimelig

tolkning

Paulus pleier ogsaring aring avslutte brevene sine med en naringdehilsen som f eks 1 Kor 1623 ἡ χάρις

τοῦ κυρίου Ἰησοῦ microεθ᾽ ὑmicroῶν (jf ogsaring Rom 1620b Gal 618 1 Tess 528 Filem 125) Her

forekommer Kristus ldquoalenerdquo i naringdehilsener selv om Gud imidlertid ikke forsvinner i

kontekstene Hvis man ser paring disse uttrykkene isolert kan det godt se ut som at Kristus er like

mye kilde av naringde som Gud men det store bilde av Paulusrsquo teologi viser oss at dette

imidlertid er mer nyansert Som vist ovenfor er Kristus middelet eller agenten for Guds naringde

men ikke bare det Hos Paulus er Kristus ogsaring mediator formidler av Guds naringde ved at alle

som staringr i Kristus faringr tilgang til Guds naringde (jf Rom 52)237

Det er i denne sammenheng vi boslashr forstaring uttrykket i 1 Kor 1623 (ldquoHerren Jesu naringde vaeligre

med dererdquo og liknende uttrykk (jf ogsaring Rom 1620b Gal 618 1 Tess 528 Filem 125)

Barretts kommentar til dette uttrykket i 1 Kor 1623 er instruktiv

ldquohellipin these words Paul prays for a continuation and deepening of what has already

been done and given in Corinth (see 14)rdquo238

Paulus ber her om at Kristi naringde Guds naringde gitt i Kristus maring vaeligre kilden til velsignelse for

de troende

423 Implikasjoner ved sidestilling av Gud- og Kristus-spraringk hos Paulus

Som jeg har forsoslashkt aring vise i denne gjennomgangen er Jesus Kristus middelet og formidleren

for Guds naringde Spraringket om Kristus fyller altsaring innholdet av hva som ligger i ἡ χάρις τοῦ θεοῦ

(jf Rom 515) Slik ser man at Paulusrsquo spraringk om Kristus er komplementaeligrt med hans spraringk

237 Richardson kommenterer at vi finner en viss ldquovekslingrdquo av ord mellom Gud og Kristus dvs at ldquoan attribute of God becomes an attribute of Christrdquo og oppsummerer denne vekslingen paring foslashlgende maringte ldquothe grace love power and glory of God are effected through Christ and demonstrated in Christrdquo Richardson Pauls Language About God 277-78 238 Barrett A Commentary on the First Epistle to the Corinthians 398 Jf ogsaring Fitzmyer First Corinthians A

New Translation with Introduction and Commentary 631 ldquoPaul prays that the risen Lordrsquos favor (charis) will be shown to the Corinthian communityrdquo BDAG plasserer ogsaring 1 Kor 1623 og de liknende uttrykkene (Rom 1620b Gal 618 1 Tess 528 Filem 125) under samme kategori som naringde- og fredshilsenene Se BDAGs kommentar (2c) paring ordet χάρις

73

om Gud og at hans syn paring Guds naringde og kjaeligrlighet har blitt gitt en radikal nyfortolkning som

ikke garingr noen annen vei enn gjennom korset239 Det foreligger derfor en gjensidig avhengighet

mellom hans spraringk om Gud og hans spraringk om Kristus

Men betyr disse sidestillingene at Jesus er lik Gud eller at Jesus er Gud Som Richardson

kommenterer er det aring garing ldquobeyond the evidence to conclude that these opening salutations

prove that Paul regards Jesus as Godrdquo 240 og ellers om Paulusrsquo teologi ldquothere is no hint in

Paulrsquos language that Paul ever thought of Christ as an lsquointermediate Godrsquordquo241 Men naringr

Richardson hevder at ldquoa quasi-equal relationship is discernible especially in the opening

salutationsrdquo242 saring trekker han det imidlertid for langt Dette reiser sposlashrsmaringlet Hvor mye

teologi og kristologi kan man trekke ut og legge inn i en naringde- og fredshilsen En naringde- og

fredshilsen rettet mot adressaten er aringpenbart ikke stedet hvor Paulus oslashnsker aring utvikle nye

originale teologiske poenger ved aring si at Jesus er lik Gud Det han skriver i disse hilsenene maring

leses i lys av det han ellers skriver om naringden At Gud og Kristus er sidestilt spraringklig i en

setning i en hilsen indikerer derimot ikke at han teologisk sett anser forholdet mellom dem

som sidestilt Paulusrsquo subordinatoriske spraringk om Kristus kan ikke her ignoreres Paulusrsquo spraringk

om Kristus reflekterer en grammatisk og funksjonell underordning i forhold til hans spraringk om

Gud Likevel foreligger det ogsaring en viss ldquovekslingrdquo av ord mellom Gud og Kristus dvs at ldquoan

attribute of God becomes an attribute of Christrdquo243 Det gir altsaring mening aring snakke om Gud og

Jesus som en enhet selv om de ikke er likestilte Holtz foretrekker aring snakke om en identitet i

handling (ldquodie Identitaumlt des Handelnsrdquo)244 I den grad Gud handlet i Kristus saring eksisterer det

en identitet mellom dem Han understreker at dette er en ensidig identitet (ldquodie Identitaumlt eine

einseitige gerichteterdquo)245 det vil si Gud handlet i Kristus den setningen kan aldri snus rundt

Men Kristus er ogsaring mediator formidler av Guds naringde og kjaeligrlighet Her boslashr vi merke oss 2

Kor 514-18

ldquoFor Kristi kjaeligrlighet tvinger oss Vi vet at eacuten er doslashd for alle derfor er de alle doslashde

15 Og han doslashde for alle for at de som lever ikke lenger skal leve for seg selv men for

ham som doslashde og sto opp for dem 16 Saring kjenner vi ikke lenger noen bare paring 239 Se saeligrlig Rom 58 831-39 og Gal 220 240 Richardson Pauls Language About God 262 241 Ibid 281 242 Ibid 305 243 Ibid 277 jf fotnote 49 ovenfor 244Traugott Holtz Der Erste Brief an Die Thessalonicher vol Bd 13 Evangelisch-Katholischer Kommentar Zum Neuen Testament Ekk (Zuumlrich Benziger 1986) 142 245 Ibid 142

74

menneskelig vis Og har vi foslashr kjent Kristus paring menneskelig vis saring kjenner vi ham

ikke lenger slik 17 Nei den som er i Kristus er en ny skapning Det gamle er borte

se det nye er blitt til 18 Men alt er av Gud han som ved Kristus forsonte oss med seg

selv og ga oss forsoningens tjenesterdquo

I vers 18 ser man igjen det teosentriske fokuset ldquomen alt er av Gudrdquo (τὰ δὲ πάντα ἐκ τοῦ

θεου) Slik er Kristi kjaeligrlighet (ved at han doslashde for alle) kombinert med et overordnet

teosentrisk perspektiv i vers 18 om at alt er fra Gud og at det var Guds som gav ldquoossrdquo

forsoningens tjeneste Disse tekstene er saeligrlig representative for moslashnsteret jeg har garingtt

igjennom hos Paulus Gud er den ytterste kilde som alle ting springer ut fra (ἐκ τοῦ θεοῦ)246

mens Herren Jesus Kristus er agenten mediatoren ved hvilket alle disse tingene kommer (jf

1 Kor 86)

43 Oppsummering av Paulusrsquo spraringk om Gud og Kristus

I denne gjennomgangen av Paulusrsquo spraringk om Gud og Kristus har forsoslashkt aring paringpeke foslashlgende

poenger

(1) At Kristus er subjekt for handlingen brukes paring en veldig begrenset maringte hvor det er

subjekt for (a) et verb som refererer til hans doslashd offer etc247 (b) et verb som referer

til oppstandelse opphoslashyelse etc248 og andre verb i passivform249 Dette betyr at vi

finner et teosentrisk grunnmoslashnster i Paulusrsquo spraringk om Kristus hvor Gud som oftest

eksplisitt eller implisitt er subjekt for handlingen Det betyr at fokuset ligger paring at det

er ldquofedrenes Gudrdquo som handler i og gjennom Kristus I gjennomgangen av uttrykket

ldquoἐν Χριστῷrdquo saring vi at uttrykket betegner fokuspunktet eller middelet for Guds handling

Gjennomgangen av uttrykket ldquoδιὰ Χριστοῦrdquo viste ogsaring den teosentriske grunntanken

ved at det alltid er et styrende θεός i konteksten διὰ Χριστοῦ har ofte en instrumental

246 Dette uttrykket brukes ogsaring i betydning at Gud er kilden i bla Rom 1136 1 Kor 212 1112 2 Kor 35 247 Rom 56 8 834149 15 153 2 Kor 134 (jf Χριστός i v 3) Gal 221 Flere av eksemplene Richardson lister opp (Richardson Pauls Language About God 244) har derimot ikke Χριστός i nominativ 1 Tess 414 (bare Ἰησοῦς) Rom 158 (akkusativ) 2 Kor 89 (genitiv) Fil 26-8 (hvor Χριστῷ Ἰησοῦ - dativ i v5 er det implisitte subjektet for verbene i Fil 26-8) 248 Rom 64 9 834 1 Kor 154 (jf Χριστός i v 3) 1 Kor 1512 13 1416 17 20 Richardsons eksempler i 2 Kor 134 og 1 Tess 414 har derimot ikke Χριστός i nominativ 249 Rom 1520 1 Kor 113 1512 Gal 31 419 Fil 118 20 De fleste av disse eksemplene handler om forkynnelsen av Kristus Andre eksempler som Richardson ikke nevner er 1 Kor 57 1513 14 16 17 20 Her handler det om Kristi doslashd og oppstandelse

75

funksjon ved at det ofte uttrykker middelet for Guds handling hvor Kristus bla er

ldquomiddeletrdquo for Guds rettferdighet (Rom 322) Guds dom (Rom 216) Guds forsoning

(Rom 511 2 Kor 518) Som vi saring i tilfellet med naringden er ogsaring Jesus Kristus

middelet instrumentet for Guds naringde men ikke bare det Han er ogsaring formidleren

mediatoren av disse tingene Sannsynligvis viser dette hos Paulus den praktiske

konsekvensen ved at han saring paring Kristus som aktiv ved Guds hoslashyre haringnd

(2) Paulusrsquo bruk av διὰ Χριστοῦ reflekterer ogsaring tilgang til Gud eller bevegelse tilbake til

Gud (Rom 18 5111 725 1627 1 Kor 1557 2 Kor 34) Dette skjer ofte i

takksigelser men ogsaring i andre tilfeller Her er ikke Gud bare kilden men ogsaring maringlet i

Paulusrsquo teologi Paulusrsquo bruk av ἐν Χριστῷ og διὰ Χριστοῦ viser altsaring et sterkt

teosentrisk fokus som angir den grammatiske underordningen av Kristus til Gud

(3) I gjennomgangen av ldquosidestilling av Gud- og Kristus-spraringk hos Paulusrdquo forsoslashkte jeg aring

vise at den spraringklige sidestillingen derimot ikke angir en teologisk likestilling mellom

Gud og Kristus Utsagn om Gud blir ofte spesifisert og fylt med kristologisk innhold

implisitt eller eksplisitt mens utsagn om Kristus ofte blir satt inn i en teosentrisk

ramme Paulusrsquo spraringk om Gud forklares dermed ved snakk om Kristus og vice versa

Slik foreligger det en gjensidig avhengighet mellom disse to typer spraringk selv om de

ikke er likestilte Fra begynnelse til slutt fungerer Gud som kilden opphav garantist

og maringl mens Kristus har en mer instrumental funksjon som middelet og agenten for

Guds handlinger

Dermed har jeg forsoslashkt aring sette opp en grunnstruktur i Paulusrsquo spraringk om Gud og Kristus

Sandnesrsquo kommentar250 om at ldquofedrenes Gudrdquo er med i bildet hele tiden kan sies aring

oppsummere hele spraringket Paulus bruker om Kristus Slik sett ser vi kontinuiteten mellom ldquodet

gamlerdquo og ldquodet nyerdquo Likevel har vi ogsaring sett at Paulusrsquo spraringk om Gud fylles opp av spraringk om

Kristus Det ville vaeligre upresist aring si at Paulusrsquo dermed har faringtt et nytt guds-syn men hans syn

paring Guds makt kjaeligrlighet naringde og aeligre har likevel faringtt en radikal nyfortolkning som ikke kan

skilles fra korset Paulus kan derfor med rette kalles ldquokorsets teologrdquo Det vil vaeligre presist aring si

at Guds kall har faringtt en ny kanal og et nytt fokus ndash i Kristus

250 Sandnes -I Tidens Fylde- En Innfoslashring I Paulus Teologi 99

76

Hensikten med denne gjennomgangen har vaeligrt tosidet For det foslashrste vil en gjennomgang av

forholdet mellom Paulusrsquo spraringk om Gud og Kristus kunne si mye om hvordan han forstaringr

forholdet dem imellom samtidig som det gir oss en god pekepinn paring hva man kan slutte ut

ifra en slik sammenfletting som vi har sett

For det andre vil gjennomgangen vaeligre med paring aring belyse tekstene som Hurtado anser som

boslashnnetekster saeligrlig ettersom Gud og Kristus ofte forekommer sammen i disse kontekstene

og siden man finner flere parallelle uttrykk

77

5 Tilbedelse hos Paulus

I dette kapittelet skal jeg garing direkte inn paring mitt andre forskningssposlashrsmaringl Ble Jesus tilbedt av

de tidlige kristne Hurtado hevder at de gjorde det og har utviklet en tese om at de tidlige

kristne skapte en ny variant av joslashdisk monoteisme hvor Jesus blir tilbedt sammen med Gud

Hurtado paringpeker at tilbedelsen av Jesus bestod av seks karakteristiske elementer Jeg

avgrenser meg til aring garing dypt inn paring ett av disse elementene Boslashnn Foslashr jeg garingr inn paring dette vil

jeg gi en mer inngaringende presentasjon av Hurtados tese om tilbedelse i den tidlig-kristne

bevegelse

51 ldquoDen kristne mutasjonenrdquo

Som beskrevet i kapittel 2 argumenterer Larry Hurtado for at tidlig kristendom brukte

konseptet om ldquodivine agencyrdquo for aring inkludere Jesus Kristus som Guds hovedagent Her

argumenterer han for at det er store likheter mellom titler og funksjoner gitt til Kristus i Det

nye testamentet og titler og funksjoner gitt til skikkelser i den joslashdiske litteraturen fra Det

andre templets periode Det er likevel eacuten ting som skiller Jesus ut fra alle andre ldquoagenterrdquo i det

andre templets periode ifoslashlge Hurtado Det er ingen andre enn Jesus som blir tilbedt Paring dette

punktet finner han ingen historiske paralleller Dette er kjernen i det Hurtado kaller ldquoden

kristne mutasjonenrdquo innovasjonen i monoteistisk tilbedelse som ifoslashlge Hurtado fant sted

kort tid etter Jesu oppstandelse251 Denne mutasjonen var ikke bare en ny teoretisk stoslashrrelse

men gav utslag i religioslashs praksis som innebaeligrer at den opphoslashyde Jesus ble objekt for

hengivenhet (ldquodevotionrdquo) Ordet ldquodevotionrdquo som Hurtado ofte bruker vil jeg konsekvent

gjengi med ldquohengivenhetrdquo En oppklaring om hva Hurtado legger i dette og lignende begreper

er noslashdvendig

ldquoFor my purposes the terms ldquodevotionrdquo ldquopietyrdquo ldquoreligious practicerdquo and ldquoreligious

liferdquo all overlap and all refer to the ldquoactions which flow from and are determined by

religious experiencerdquo These actions include the inward sphere of feelings and

251 Ut ifra stillheten i Paulus-brevene om noen som helst konflikt om hvordan Kristus ble aktet i den kultiske tilbedelseskonteksten konkluderer Hurtado paring foslashlgende maringte ldquoIt is thus practically an unavoidable conclusion that there was a veritable explosion in devotional innovation as well as in christological beliefs in the very few earliest years (perhaps even the earliest months) that quickly became pervasiverdquo Hurtado Lord Jesus Christ

Devotion to Jesus in Earliest Christianity 136

78

thoughts of course but also those connected with corporate (cultic) worship and those

not tied to this contextrdquo252

Ifoslashlge Hurtado ble Kristus inkludert som objekt i tilbedelsen et karakteristisk aspekt som var

forbeholdt Gud i andre eksempler i den joslashdiske tradisjon Hurtado understreker imidlertid at

dette ikke betyr at Jesus paring noen maringte var en konkurrent til Gud om hengivenheten gitt av de

tidlig kristne Rettere sagt De inkluderte Jesus i deres religioslashse hengivenhet ut fra en

overbevisning om at det var Guds vilje at de skulle gjoslashre dette og de saring paring denne handlingen

som en stadfestelse av Guds aeligre og herredoslashmme

Denne mutasjonen i den joslashdiske tradisjon kan ifoslashlge Hurtado sees paring som en enestaringende

omforming av monoteistisk fromhet som inkluderte et nytt objekt for hengivenhet ved siden

av Gud en skikkelse som ble sett paring som Guds hovedagent Denne mutasjonen skjedde blant

en gruppe som fortsatte aring betrakte seg selv som forpliktet overfor ldquoeacuten Gudrdquo Kort sagt har vi

aring gjoslashre med en redefinisjon av joslashdisk monoteistisk hengivenhet av en gruppe som maring ses som

en bevegelse innenfor den joslashdiske tradisjonen i det foslashrste aringrhundret eKr Den binitariske

form253 av tidlig kristen hengivenhet skyldtes ikke ifoslashlge Hurtado en klumsete krysning

mellom joslashdisk monoteisme og hedensk polyteisme under innflytelse av hedningkristne som

var for daringrlig opplyst om den joslashdiske arv til at de kunne bevare dens karakter I dens foslashrste

(og viktige) faser har vi riktignok derfor en ny men i hovedsak indre utvikling innenfor den

joslashdisk-monoteistiske tradisjon ifoslashlge Hurtado Denne mutasjonen i joslashdisk monoteisme bestod

av seks karakteristiske elementer254 (1) hymnic practices (2) prayer and related practices (3)

use of the name of Christ (4) the Lordrsquos supper (5) confession of faith in Jesus and (6)

prophetic pronouncements of the risen Christ

For Hurtado er disse seks karakteristiske elementene en sammenstilling av

tilbedelsehandlingene og det er den kollektive kraften i fenomenet som danner ldquomutasjonenrdquo

i monoteistisk praksis Hurtado fremmer saeligrlig tre punkter som viktige for hans tese

- Man kan riktignok finne delvise analogier for hver og ett av elementene men Hurtado

finner likevel ingen analogi til det fulle moslashnster for hengivenhet rettet mot Jesus

252 Hurtado One God One Lord Early Christian Devotion and Ancient Jewish Monotheism 99 253 Termen ldquoden binitariske formrdquo (av den tidlig kristne hengivenhet) beskriver Hurtado paring foslashlgende maringte ldquoBy this term I refer to the inclusion of Christ with God (the lsquoFatherrsquo) as recipient of worship Hurtado At the

Origins of Christian Worship The Context and Character of Earliest Christian Devotion 63 [hellip] ldquo 254 For en gjennomgang av disse elementene i hans boslashker se saeligrlig Hurtado One God One Lord Early

Christian Devotion and Ancient Jewish Monotheism 100-14 Hurtado At the Origins of Christian Worship The

Context and Character of Earliest Christian Devotion 74-94 Hurtado Lord Jesus Christ Devotion to Jesus in

Earliest Christianity 137-51

79

- Disse fenomenene er faktiske hengivenhetspraksiser (ldquodevotional practicesrdquo) for

tilhengerne av en kjent religioslashs bevegelse og disse fungerer som identitetsmerket for

deres hengivenhetsliv Spredte referanser til den ene eller andre skikkelsen som mottar

aeligrboslashdighet plassert i den kosmiske fortid (feks englenes befaling om aring vise Adam stor

aeligrboslashdighet som Guds lsquobildersquo i Vitae Adae et Evae 13-14) i den eskatologiske fremtid

(feks aeligrboslashdigheten gitt av fremmede konger til Den UtvalgteMenneskesoslashnn-skikkelsen

i 1 Enok 485 629) eller i et billedlig syn plassert paring et himmelsk nivaring (feks stjernenes

hyllest av Moses i Ezekiel the Tragedian) er alle interessante som illustrerte spekulasjoner

om hvilke retning og hvilken form antikk joslashdisk tradisjon kunne ta overfor opphoslashyde

symbolske skikkelser Men ingen av disse eksemplene gir oss bevis paring en religioslashs gruppe

eller bevegelse som faktisk inkluderte disse skikkelsene i den kultiske tilbedelsen ifoslashlge

Hurtado Alle disse scenene hvor det vises stor aeligrboslashdighet til disse skikkelsene staringr frem

som litteraeligre fenomen ifoslashlge Hurtado og konkluderer med at den aeligrboslashdigheten som blir

vist disse skikkelsene i virkeligheten ikke kan beskrives som faktisk lsquotilbedelsersquo

- Hengivenhetsfenomenene som vi ser paring var alle forbundet med og var integrerte

handlinger av de kollektive liturgiske samlinger blant de tidlige- kristne grupper Dette

indikerer ifoslashlge Hurtado at fenomenet boslashr forstarings som aring utgjoslashre ldquotilbedelserdquo Da snakker

vi ikke om private fromhetshandlinger og enda mindre hemmelige aktiviteter som feks

synes aring ha vaeligrt knyttet i utoslashvelse av ldquomagirdquo Sposlashrsmaringlet vi staringr overfor er hvilke

offentlige aringpne kollektive hengivenhetspraksiser som karakteriserte paulinsk

kristendom255

52 Avgrensning

Det er verken tid eller plass til aring garing dypt inn i hvert punkt av de seks elementene ldquoden kristne

mutasjonenrdquo Derfor vil jeg garing inn i de syv ubestridte Paulus-brevene for aring se om vi kan finne

dette binitariske moslashnsteret i forhold til boslashnn Boslashnn er det andre av de seks elementene i ldquoden

kristne mutasjonenrdquo

Som nevnt ser Hurtado for seg at den kristne mutasjonen oppstod veldig tidlig ikke som en

utvikling men mer som en ldquoeksplosjonrdquo av kristologiske overbevisninger og

255 Hurtado At the Origins of Christian Worship The Context and Character of Earliest Christian Devotion 72-75

80

hengivenhetspraksiser rettet mot Jesus256 Denne eksplosjonen foslashrte ifoslashlge Hurtado til et

binitarisk moslashnster av hengivenhet og tilbedelse hvor Kristus blir behandlet som en mottaker

av hengivenhet med Gud paring en maringte som bare kan liknes med tilbedelse av en guddom257

Dette betyr at Kristus et nytt objekt i tilbedelsen Dette binitariske moslashnsteret begynte saring tidlig

ifoslashlge Hurtado at det ikke er noe spor igjen av noe utviklingstrinn Dette er ogsaring tatt for gitt

som ukontroversielt blant kristne grupper i de paulinske brevene som er varingre tidligste bevarte

kristne kilder I alle Paulus-brevene er kultisk hengivenhet til Kristus forutsatt som et tidlig

kjennemerke paring de paulinske menighetene som igjen betyr at det binitariske moslashnsteret maring

spores tilbake i alle fall til 40-tallet ifoslashlge Hurtado Hvis dette binitariske moslashnsteret av

hengivenhetspraksis er underforstaringtt og saring utbredt slik Hurtado mener boslashr det altsaring ut ifra

Paulus-brevene vaeligre et ganske klart moslashnster hvor Jesus er mottaker av kultisk hengivenhet

ogsaring som adressat for boslashnn Det er dette sposlashrsmaringlet jeg tar for meg i denne delen kan man

finne boslashnn direkte til Kristus i den kultiske tilbedelsen reflektert i Paulus-brevene

I den foslashlgende gjennomgangen vil jeg forsoslashke aring beskrive moslashnsteret hos Paulus i forhold til

hvem boslashnnene er rettet mot med et saeligrlig fokus paring den kultiske tilbedelsen Med ldquokultisk

tilbedelserdquo mener jeg tilbedelse i en offentlig kontekst og fokuset er paring hva som hvem man

bad til i denne kultiske tilbedelsen

Jeg garingr da naturligvis inn paring alle tekstene Hurtado mener inneholder direkte boslashnn til Kristus

Ettersom Hurtado bare bruker fire (smaring) sider (i hans One God one Lord) paring aring beskrive boslashnn

til Kristus i hele Det nye testamentet er det ikke mulig aring diskutere de fleste tekstene direkte

med Hurtado258 I stedet for aring garing inn i tekstene og virkelig argumentere for et binitarisk

moslashnster tar han naeligrmest bare dette moslashnsteret for gitt i mange av disse tilfellene259 Hans

kommentarerer til de sentrale tekstene er ogsaring svaeligrt sparsommelige hvor han naeligrmest bare

konkluderer med at Jesus blir bedt til Derfor vil jeg forsoslashke aring sette opp et eget moslashnster for

boslashnn hos Paulus

256 Se saeligrlig Hurtado Lord Jesus Christ Devotion to Jesus in Earliest Christianity 2 134-37 257 Ibid 135 258 Hurtado One God One Lord Early Christian Devotion and Ancient Jewish Monotheism 104-08 259 Jf ogsaring Davies kritikk av Hurados binitariske tese ldquohe assumes a lsquoChristian Mutationrsquo of Jewish ideas which he neither argues for nor demonstratesrdquo Davies Review of L Hurtados One God One Lord 51-52

81

53 Kontinuasjon eller innovasjon

I den joslashdiske Bibelen finner vi mange eksempler paring boslashnner som rettes mot Gud Uttrykket rdquoX

bad til Herrenrdquo er en typisk formulering rdquoηὔξατο Μωυσῆς πρὸς κύριονldquo(4 Mos 112)

προσηύξατο πρὸς κύριον (1 Sam 110) 2 Kong 433 2 Kroslashn 3224 Job 3326 Jes 3715 Dan

94 Jona 21) Man finner ogsaring det typiske uttrykket ldquoX bad til Gudrdquo καὶ εὐξάmicroην πρὸς τὸν

θεὸν (5 Mos 926) πρόσχες τῇ φωνῇ τῆς δεήσεώς microου ὁ βασιλεύς microου καὶ ὁ θεός microου ὅτι

πρὸς σὲ προσεύξοmicroαι κύριε (Sal 53) 1 Mos 2017 Neh 24 Sal 653

Skulle denne boslashnnetradisjonen om aring be til Gud endre seg etter opphoslashyelsen av Jesus til

Faderens hoslashyre haringnd Skapte opphoslashyelsen grobunn for at man naring ogsaring kunne rette seg direkte

til Jesus i boslashnn Paring dette sposlashrsmaringlet svarer Hurtado ja og hevder at overbevisningen om at

Gud hadde opphoslashyet Jesus og at Gud krevde at han skulle bli aeligret fant sted kort tid etter Jesu

oppstandelse gjennom kraftfulle opplevelser som ble forstaringtt som guddommelige

aringpenbaring260 Boslashnn er altsaring ett av de 6 karakteristiske punktene i ldquoden kristne mutasjonenrdquo

Hurtado forutsetter at boslashnnemoslashnsteret i Paulus-brevene kan reflektere konvensjonen i de

foslashrste menighetene og at boslashnnemoslashnsteret i brevene ikke en paulinsk oppfinnelse ettersom

Paulus selv ser ut til aring ha tatt i mot og blitt opplaeligrt i den kristne ldquolaeligrerdquo (jf 1 Kor 153) Jeg

deler ogsaring denne overbevisningen Boslashnnemoslashnsteret reflektert i brevene kan ikke bare

tilskrives paulinsk kristendom og kan naturligvis vaeligre representativt for hva som var

konvensjonen i den kultiske praksisen i de forskjellige menighetene

531 Boslashnn innenfor ulike sjangre

Boslashnneuttrykk som i eksemplene ovenfor finner vi ogsaring hos Paulus Ettersom brevene er

argumentative tekster viser de ogsaring noe annet enn narrative tekster Fenomenet kommer

saringledes til uttrykk paring en annen maringte enn i de narrative tekstene Uttrykkene er ikke alltid like

enkle som i de typiske eksemplene ovenfor men konteksten kan hjelpe oss til aring forstaring hvem

som er den underforstaringtte adressaten for boslashnnen I de ulike kontekstene i brevene forekommer

boslashnnespraringk i oppfordringer saring vel som i troslashst boslashnn for de troende (ldquointercessory prayer) og

typiske oslashnske-boslashnner

260 Se saeligrlig Hurtado Lord Jesus Christ Devotion to Jesus in Earliest Christianity 64-74

82

54 Boslashnn rettet direkte til Jesus hos Paulus

I denne gjennomgangen av boslashnn garingr jeg inn og ser paring de syv ubestridte Paulus-brevene

brevene som alle er enige om er autentiske Her vil jeg legge vekt paring de tekstene som kan si

oss noe om hvem boslashnnene rettes mot dvs hvem som er adressaten eksplisitt eller implisitt

for boslashnnen Jeg skal i denne sammenheng garing igjennom terminologi som ofte er knyttet til

boslashnn men garingr ogsaring inn i andre tekster som indirekte kan knyttes til boslashnn ved forskjellige

anmodninger til Gud og Kristus (uten at dette eksplisitte boslashnnespraringket er brukt)

Hensikten med denne gjennomgangen er et forsoslashk paring aring faring tak i hovedmoslashnsteret i

boslashnnetekstene Jeg skal argumentere for at Gud er det vanlige objekt for boslashnn ettersom det

mest eksplisitte spraringket om boslashnn kun er rettet mot Gud Med mindre eksplisitt boslashnnespraringk

finner vi likevel ogsaring noen faring appeller rettet mot Herren Jesus Kristus Dette betyr at hvis vi

bare skal vurdere det mest eksplisitte boslashnnespraringket saring er dette utelukkende brukt om Gud

Dette betyr at Kristus aldri er adressat for typiske boslashnneverb som

Verb BDAG Forekomster

προσεύχοmicroαι to petition deity pray προσεύχοmicroαι forekommer 85 ganger i

NT med 12 forekomster hos Paulus

(Rom 826 1 Kor 114513

141314x215x2 Fil 19 1 Tess

51725)

εὔχοmicroαι 1 to speak to or to make

requests of God pray 2 wish

εὔχοmicroαι forekommer bare 7 ganger i NT

med 3 forekomster hos Paulus (Rom 93

2 Kor 1379)

δέοmicroαι to ask for something

pleadingly ask request

b of petition to God

δέοmicroαι forekommer 22 ganger i NT med

6 forekomster hos Paulus (Rom 110 2

Kor 520 84 102 Gal 412 1 Tess

310)

εὐχαριστέω 1 to show that one is under

obligation be thankful feel

obligated to thank

εὐχαριστέω forekommer 38 ganger i NT

med 16 forekomster hos Paulus (Rom

1821 146 x2 164 1 Kor 1414

83

2 to express appreciation for

benefits or blessings give

thanks express thanks

renderreturn thanks

3 pray

1030 1124 141718 2 Kor 111 Fil

13 1 Tess 12 213 518)

Det betyr ogsaring at de korresponderende substantivene aldri er rettet mot eller knyttet til

Kristus

Substantiv BDAG Forekomster

προσευχή 1 petition addressed to deity

prayer

2 a place of or for prayer place

of prayer

προσευχή forekommer 36 ganger i

NT med 8 forekomster hos Paulus

(Rom 110 1212 1530 1 Kor 75

Fil 46 1 Tess 12 Filem 14122)

εὐχή 1 speech or petition directed to

God prayer 2 a solemn promise

with the understanding that one is

subject to penalty for failure to

discharge the obligation vow

εὐχή har kun 3 forekomster i NT (Apg

1818 2123 Jak 515) ndash altsaring ingen

forekomster hos Paulus

δέησις urgent request to meet a need

exclusively addressed to God

prayer

δέησις forekommer 18 ganger i NT

med 7 forekomster hos Paulus (Rom

101 2 Kor 111 914 Fil 14x219

46)

εὐχαριστία 1 the quality of being grateful

with implication of appropriate

attitude thankfulness gratitude

2 the expression or content of

gratitude the rendering of thanks

thanksgiving

εὐχαριστία forekommer 15 ganger i

NT med 6 forekomster hos Paulus (1

Kor 1416 2 Kor 415 91112 Fil

46 1 Tess 39)

Jeg vil ogsaring garing igjennom foslashlgende ord selv om disse ikke alltid er eksplisitt knyttet til boslashnn

men som likevel er rettet mot Gud av de troende

84

Ord BDAG Forekomster

εὐλογητός261

(adjektiv)

blessed praised εὐλογητός forekommer 8 ganger i NT med

4 forekomster hos Paulus (Rom 125 95 2

Kor 13 1131

δοξάζω (verb) 1 to influence onersquos

opinion about another

so as to enhance the

latterrsquos reputation

praise honor extol

2 to cause to have

splendid greatness

clothe in splendor

glorify

δοξάζω forekommer 60 ganger i NT med

11 forekomster hos Paulus (Rom 121 830

1113 1569 1 Kor 620 1226 2 Kor

310x2 913 Gal 124

Ettersom jeg kommenterer de fleste boslashnnetekstene vil det ikke vaeligre mulig aring garing dypt i alle

tekstene Her vil jeg garing dypere inn i de tekstene som synes viktige og avgjoslashrende hvor disse

tekstene igjen kan kaste lys over andre tekster

La oss naring vende oss til gjennomgangen

Jeg behandler her verb og substantiv av samme rot sammen

Rekkefoslashlgen paring dette blir altsaring

541 προσεύχοmicroαι og προσευχή

542 εὔχοmicroαι og εὐχή

543 δέοmicroαι og δέησις

544 εὐχαριστέω og εὐχαριστία

545 εὐλογητός

546 δοξάζω

261 EDNT kommenterer foslashlgende om dette ordet (under εὐλογέω punkt 4) ldquoΕὐλογητός blessed praised is a tr of Heb bsup1rucirc It belongs to a doxological type of expression that is derived from an OT and Jewish traditional form of prayer In the NT it always refers to Godrdquo Jeg garingr ikke systematisk gjennom verbet εὐλογέω eller substantivet εὐλογία ettersom det er svaeligrt faring forekomster i de 7 brevene som betegner en troendes handling overfor Gud eller Jesus

85

547 Paringkallelser

548 Aringndens plass i boslashnn

549 Andre boslashnnetekster

5410 Flere boslashnnetekster

541 προσεύχοmicroαι og προσευχή

1 Kor 112-16 saeligrlig interessant for mitt tema ettersom det her er snakk om hva som skjer i

gudstjenesten i en kultisk sammenheng262 I perikopen 1 Kor 112-16 nevnes ulike former av

προσεύχοmicroαι i boslashnn 3 ganger

1 Kor 114-5 ldquoEn mann som ber (προσευχόmicroενος) eller taler profetisk med noe paring hodet

foslashrer skam over sitt hode 5 Men en kvinne som ber (προσευχοmicroένη) eller taler profetisk med

utildekket hode foslashrer skam over sitt hoderdquo Selv om vers 4-5 ikke sier noe om hvem det bes

til viser likevel vers 13 at det er Gud som er adressaten for boslashnn i denne konteksten ldquoBedoslashm

selv Soslashmmer det seg for en kvinne aring be til Gud uten noe paring hodetrdquo (πρέπον ἐστὶν γυναῖκα

ἀκατακάλυπτον τῷ θεῷ προσεύχεσθαι) En naturlig foslashlge av dette er at Gud er den implisitte

adressaten for boslashnn i vers 4-5

I 1 Kor 1412-18 er det ogsaring en sammenheng til boslashnn hvor Paulus oppfordrer korinterne om

saker som skjer i en kultisk tilbedelseskontekst I denne konteksten oppfordrer Paulus

korinterne til aring ha en balanse ved bruken av aringndsgavene mellom hva som er oppbyggelig for

enkeltindividet mot hva som er oppbyggelig for menigheten I den sammenheng maring ogsaring den

som taler i tunger be (προσευχέσθω) om aring kunne tyde det (v 13) For som Paulus sier rdquoden

som taler i tunger taler ikke for mennesker men for Gudrdquo (v 2) og i vers 9 ldquoBruker dere

ikke tungen til aring tale tydelig hvordan kan en da oppfatte hva som blir sagt Da snakker dere

bare ut i luftenrdquo Saring for at tungetalen ikke bare skal vaeligre ldquosnakk ut i luftenrdquo maring den tydes for

at det skal vaeligre oppbyggelig for de som hoslashrer paring Videre fortsetter Paulus i vers 14 ldquoFor hvis

jeg ber (προσεύχωmicroαι) og taler i tunger er det aringnden min som ber (προσεύχεται) men

forstanden har ingen nytte av detrdquo Loslashsningen paring dette problemet foreslaringr Paulus videre i vers

15rdquoHva skal jeg saring gjoslashre Jo jeg skal be med aringnden men ogsaring med forstanden jeg skal

lovsynge med aringnden men ogsaring med forstanden Vers 16-17 inneholder kjernen i problemet

ldquoHvis du holder takkeboslashnn din aringnd (ἐπεὶ ἐὰν εὐλογῇς [ἐν] πνεύmicroατι) hvordan kan da den som

262 Jf ogsaring Fitzmyers kommentar om denne perikopen ldquoPaul now moves on to another topic which has nothing to do with meat sacrificed to idols but with the conduct of Christian in their cultic assembliesrdquo Fitzmyer First

Corinthians A New Translation with Introduction and Commentary 405

86

ikke er fortrolig med dette si laquoamenraquo til din boslashnn (εὐχαριστίᾳ) Han skjoslashnner jo ikke hva du

sier 17 Du holder nok en god takkeboslashnn (εὐχαριστεῖς) men ingen andre blir oppbygd av

detrdquo

I denne konteksten forekommer altsaring typiske boslashnneformularer flere ganger men hvem er

adressaten for boslashnnen Barrett knytter setningen i vers 14 (ldquohvis jeg ber og taler i tungerrdquo) til

ldquotale for Gudrdquo i vers 2263 Dette ser ut til aring stemme overens med konteksten hvilket indikerer

at det er Gud man retter seg til Vers 18 gjoslashr ogsaring klart hvem som er den underforstaringtte

adressaten for takkeboslashnnen i vers 16-17264 ldquoJeg takker Gud (Εὐχαριστῶ τῷ θεῷ) for at jeg

taler mer i tunger enn noen av dere Men det er et stort rdquomenrdquo som staringr godt til Paulus

understreking av at tilbedelsen skal vaeligre oppbyggelig for menigheten ldquo19 Men naringr

menigheten er samlet vil jeg heller si fem ord med forstanden saring jeg ogsaring kan laeligre andre noe

enn tale tusenvis av ord i tunger

I Rom 1530 forekommer ogsaring boslashnn hvor Paulus formaner romerne (ldquoved varingr Herre Jesus

Kristus og ved den kjaeligrlighet som Aringnden girrdquo) om aring kjempe sammen med ham i boslashnner til

Gud for ham (συναγωνίσασθαί microοι ἐν ταῖς προσευχαῖς ὑπὲρ ἐmicroοῦ πρὸς τὸν θεόν) Adressaten

for boslashnnen er klar πρὸς τὸν θεόν

I Fil 46 forekommer ogsaring et avsnitt hvor Paulus oppfordrer til boslashnn I dette verset gjengir

NT05-oversettelsen gresken ganske upresist ldquoVaeligr ikke bekymret for noe Men legg alt dere

har paring hjertet fram for Gud Be og kall paring ham med takkrdquo Det er flere problemer knyttet til

denne gjengivelsen

- For det foslashrste er ldquolegg alt dere har paring hjertetrdquo en upresis gjengivelse av ἐν παντιhellipτὰ

αἰτήmicroατα ὑmicroῶν γνωριζέσθω πρὸς τὸν θεόν Dette boslashr heller boslashr gjengis med ldquoi alle tinghellip

la deres anmodninger komme frem for Gudrdquo som bedre fanger opp τὰ αἰτήmicroατα ὑmicroῶν

- For det andre deler NT05 opp setningen slik at τῇ προσευχῇ καὶ τῇ δεήσει microετὰ

εὐχαριστίας isoleres i en egen setning Disse substantivene gjengis ogsaring upresist som verb

i imperativ Sentralt i dette verset er verbet γνωριζέσθω som ikke bare fanger opp ἐν

παντι men ogsaring τῇ προσευχῇ καὶ τῇ δεήσει microετὰ εὐχαριστίας Poenget i verset er at

Paulus oppfordrer korinterne om i alle ting ved boslashnner paringkallelser sammen med

takksigelser at de lar sine anmodninger komme frem for Gud

263 Barrett A Commentary on the First Epistle to the Corinthians 319 264 At det er Gud som alltid er mottakeren av takksigelser og takkeboslashnner hos Paulus ser ogsaring ut til aring bekrefte dette jf 2 Kor 91112 Fil 46 1 Tess 39 I 2 Kor 415 er takksigelsen ldquotil Guds aeligrerdquo

87

Bedre synes derfor gjengivelsen ldquoVaeligr ikke bekymret for noe men i alle ting ved boslashnner

paringkallelser med takksigelser la deres anmodninger komme frem for Gudrdquo265 Uttrykket πρὸς

τὸν θεόν (som i Rom 1530) etterlater heller ingen tvil om hvem anmodningene rettes mot

enten disse blir lagt frem for Gud i boslashnner paringkallelser eller takksigelser

542 εὔχοmicroαι og εὐχή

Det eneste eksempelet hos Paulus hvor εὔχοmicroαι brukes i boslashnn er i teksten 2 Kor 137-9 hvor

det i vers 7 forekommer sammen med uttrykket πρὸς τὸν θεὸν som i de to eksemplene

ovenfor Her ser man Paulusrsquo forboslashnn for korinterne ldquoVi ber til Gud (εὐχόmicroεθα δὲ πρὸς τὸν

θεὸν) at dere ikke maring gjoslashre noe ondt Paulus boslashnnerapport i vers 9b (ldquoVi ber (εὐχόmicroεθα) ogsaring

om at dere skal naring fram til stoslashrre modenhetrdquo) har nok heller ikke endret adressat

543 δέοmicroαι og δέησις

I 2 Kor 18-11 forteller Paulus om den noslashd han og medarbeiderne led i Asia De saring ingen utvei

til aring berge livet og regnet seg som doslashdsdoslashmte ldquofor vi skulle ikke stole paring oss selv men paring

Gud som oppreiser de doslashde 10 Han reddet oss fra den visse doslashd og han skal gjoslashre det igjen

Til ham har vi satt varingrt haringp og han skal redde oss paring ny 11 Ogsaring dere maring hjelpe til ved aring be

for oss (ὑπὲρ ἡmicroῶν τῇ δεήσει) Naringr mange ber vil takken for den naringdige hjelp vi faringr stige opp

fra manges munn

Uttrykket i vers 10 og oppfordringen om forboslashnn i vers 11 ser ut til aring indikere at Paulus ogsaring

her har bedt om redning og blitt boslashnnhoslashrt da han regnet seg som doslashdsdoslashmt 11 Ogsaring dere maring

hjelpe til ved aring be for ossrdquo (min understreking) I denne konteksten ser det ut til at Gud er den

implisitte adressaten ettersom det er til Ham de har satt sitt haringp (jf v 9)

I Rom 101 uttrykker Paulus sitt oslashnske om at joslashdene maring anerkjenne Kristus og bli frelst

Soslashsken mitt hjertes oslashnske og min boslashnn til Gud (ἡ δέησις πρὸς τὸν θεὸν) er at de maring bli frelst

265 RSV synes ogsaring aring gjengi dette mer presist med ldquoHave no anxiety about anything but in everything by prayer and supplication with thanksgiving let your requests be made known to Godrdquo

88

544 εὐχαριστέω og εὐχαριστία

Takkeavsnitt hos Paulus

Det maring foslashrst sies noe generelt om takkeavsnittene hos Paulus saeligrlig ettersom boslashnn ofte er

nevnt i disse tekstene Takksigelser til Gud finnes i fem av de syv ubestridte brevene (jf Rom

18-12 1 Kor 14-9 Fil 13-11 1 Tess Filem 14-6) hvor det i Galaterbrevet og 2

Korinterbrev er spesielle hensyn som gjoslashr at denne overgangen utelates266 Som OrsquoBrien har

vist267 er Paulusrsquo takksigelser i stor grad joslashdisk i form og innhold To punkter er verdt aring

merke seg om takksigelsene i Paulus-brevene

(1) Paulusrsquo takksigelser og boslashnnerapporter for adressaten i begynnelsen av brevene viser

nok ikke bare apostelens dype pastorale omsorg for adressaten268 men er nok ogsaring et

retorisk grep for aring faring velvilje Her ser Paulus ut til aring aringpne med en captatio

benevolentiae noen bemerkninger som skal sikre han positiv oppmerksomhet269 Dette

vises ikke bare i Paulusrsquo faktiske boslashnner men ogsaring ved det faktum at han forteller

dem om hans takksigelser og boslashnner for dem

(2) Takksigelsene har ogsaring en didaktisk funksjon Man kan ikke anta at takksigelsene og

boslashnnene i disse versene bare er gjengivelser av komplette boslashnner De kan likevel

vaeligre som OrsquoBrien foreslaringr270 at takksigelsene kanskje er korte sammendrag av hans

faktiske boslashnner til Gud

Jeg begynner foslashrst med de fem takkeavsnittene som forekommer i begynnelsen av brevene

og behandler andre takkeavsnitt senere

Vi takker alltid Gud for dere alle naringr vi husker paring dere i varingre boslashnner (Εὐχαριστοῦmicroεν τῷ θεῷ

πάντοτε περὶ πάντων ὑmicroῶν microνείαν ποιούmicroενοι ἐπὶ τῶν προσευχῶν271 ἡmicroῶν) 3 For varingr Gud

og Fars ansikt husker vi stadig paring hvordan dere er virksomme i tro arbeider i kjaeligrlighet og

holder ut i haringp til varingr Herre Jesus Kristus (1 Tess 12-3)

266 En takksigelse i Galaterbrevets polemiske kontekst ville vaeligrt unaturlig ettersom Paulus er misfornoslashyd og under seg over at galaterne vender seg bort fra ldquoham som har kalt dere ved Kristi naringde og til et annet evangeliumrdquo (Gal 16) I 2 Kor 13 setter Paulus opp en beraka (Εὐλογητὸς ὁ θεὸς) i stedet for en takksigelse hvilket foslashrer til en annen struktur Se Peter T OBrien Introductory Thanksgivings in the Letters of Paul (Leiden E J Brill 1977) 233-34 267 Ibid 268 Mot OrsquoBrien ibid 13 269 Se Oslashivind Andersen I Retorikkens Hage (Oslo Universitetsforlaget 1995) 36 270 OBrien Introductory Thanksgivings in the Letters of Paul 13 271 Dette ordet behandles ogsaring under 541

89

I denne teksten forteller Paulus om at han takker Gud ldquofor dererdquo naringr han husker paring dem i sine

boslashnner Vers 3 ser naeligrmest her ut til aring tegne opp scenen for det som blir sagt i vers 2 ved at

Paulus nevner tessalonikerne i sine boslashnner ἔmicroπροσθεν τοῦ θεοῦ272 καὶ πατρὸς ἡmicroῶν

Som Hurtado ogsaring erkjenner er boslashnnene i takksigelsene alltid rettet mot Gud Fader273 men i

noen tekster dukker ogsaring Kristus likevel opp i konteksten Her vil det vaeligre mer aktuelt aring garing

dypere inn i teksten

I 1 Kor 14-9 takker Paulus ldquomin Gud for dere for den naringde som han har gitt dere i Kristus

Jesusrdquo (v 4) Ogsaring her ser uttrykket ldquoi Kristusrdquo ut til aring betegne middelet instrumentet for

Guds handling274 Videre fortsetter han om Kristus rdquoI ham er dere blitt rike paring alt baringde paring

laeligre og kunnskap 6 vitnesbyrdet om Kristus har da ogsaring faringtt sikkert feste hos dere 7 Derfor

mangler dere ikke noen naringdegave mens dere venter paring at varingr Herre Jesus Kristus skal

aringpenbare segrdquo

Selv om Kristus her er dypt inn i konteksten og selv om korinterne ldquoi hamrdquo har blitt rike paring

alt og Kristus naeligrmest fremstaringr som agenten for deres ldquorikdomrdquo er det Gud som takkes Det

er likevel en mulighet for at uttrykket ldquoi hamrdquo som peker tilbake paring ἐν Χριστῷ Ἰησου i v 4

boslashr forstarings paring den maringten ved at det er Gud som er agenten for korinternes rikdom og Kristus

er instrumentet for dette275 Som Kramer har bemerket er Gud ofte eksplisitt navngitt som

agenten i setninger hvor formelen ἐν Χριστῷ Ἰησου forekommer276 Dette forekommer i vers

4 og det ville jo ikke vaeligrt en urimelig tolkning om dette skulle ligge implisitt i uttrykket ldquoi

hamrdquo som faktisk har ldquoi Kristusrdquo i vers 4 som korrelat

Videre i vers 8 er det en viss tvetydighet om hvem ὃς refererer tilbake til Er du Gud eller

Kristus Barrett hevder det vil vaeligre en krevende lesning aring knytte Gud (i vers 4) som korrelat

til relativpronomenet ὃς i vers 8277 men resten av vers 8 antyder derimot at det her er snakk

om Gud at det er Gud som skal grunnfeste ldquodere helt til enden kommer saring dere kan staring uten aring

bli anklaget paring varingr Herre Jesu Kristi dagrdquo At det er Gud det snakkes om forsterkes ogsaring ved

utsagnet om at ldquoGud er trofastrdquo i vers 9 ldquohan som har kalt dere til fellesskap med sin Soslashnn

Jesus Kristus varingr Herrerdquo Relativpronomenet kan tolkes paring forskjellig vis men boslashnnen er i

likevel for Gud

272 Dette uttrykket brukes ogsaring i boslashnn i 1 Tess 39 273 Hurtado One God One Lord Early Christian Devotion and Ancient Jewish Monotheism 104 274 Jf ogsaring Fitzmyer First Corinthians A New Translation with Introduction and Commentary 131-32 275 Se kap 413 276 Kramer Christ Lord Son of God 143 277 Barrett A Commentary on the First Epistle to the Corinthians 39

90

I denne takkeboslashnnen fyller Kristus innholdet i Paulusrsquo takksigelse til Gud Her takker Paulus

ldquomin Gudrdquo278 for dere for den naringde som han har gitt dere i Kristus Jesus (ἐν Χριστῷ Ἰησοῦ)

Det kan naeligrmest se ut som at alt han takker Gud for handler om hva Gud har gjort i Kristus

Rom 18-10 er saeligrlig interessant ettersom Paulus ikke takker Gud paring samme maringte som han

pleier279 Πρῶτον microὲν εὐχαριστῶ τῷ θεῷ microου διὰ Ἰησοῦ Χριστοῦ (Rom 18) Som OrsquoBrien

bemerker er Kristus ldquoconjoined with εὐχαριστέω so that Christ is in some sense the

Mediator of the thanksgivingrdquo280 Gud er objektet mottakeren for takksigelsen mens Kristus

er mediator Om Kristus her er mediator i den forstand at han baeligrer frem Paulusrsquo takkeboslashnn

til Gud er imidlertid vanskelig aring si ut ifra denne ene forekomsten hos Paulus Heller kan man

tenke seg at Kristus er mediator ved det at han hans doslashd hadde aringpnet opp og sikret veien inn

til Guds naeligrvaeligr og dermed gjort tilbedelsen virkningsfull Dermed gir deg ogsaring mening i

denne sammenheng aring si at διὰ Ἰησοῦ Χριστοῦ betyr ldquothe basis and validation of prayerrdquo281

Her reflekterer ogsaring Paulusrsquo bruk av διὰ Χριστοῦ tilgang til Gud eller bevegelse tilbake til

Gud som i flere andre tilfeller282 Her ser vi ogsaring et viktig punkt i Paulusrsquo spraringk om Gud Gud

er ikke bare kilden men ogsaring maringlet og her Det ultimate maringl for all takk283

Uttrykket i vers 9 ldquoGud er mitt vitne paring at jeg alltid husker paring dere i mine boslashnnerrdquo viser at

adressaten for boslashnnen er Gud Paulus ber ogsaring om at det maring lykkes ham aring komme seg til

romerne ldquoom Gud vilrdquo Dette siste uttrykket indikerer ogsaring at det er Gud som styrer og viser

igjen den teosentriske tankegang hos Paulus

Takkeavsnittet i Fil 13-11 viser ogsaring at Gud er det endelig maringl for boslashnnen I vers 6 er det

verdt aring merke seg at Paulus er trygg paring at ldquohan [ie Gud] som begynte sin gjerning i dere skal

fullfoslashre den ndash helt til Jesu Kristi dagrdquo Vers 9-11 inneholder ogsaring et eskatologisk motiv ldquoOg

dette ber jeg om at deres kjaeligrlighet maring bli mer og mer rik paring innsikt og doslashmmekraft 10 slik

at dere kan forstaring og avgjoslashre hva som er viktig og staring rene og uten feil paring Kristi dag 11 fylt

278 Fitzmyers kommentar om ldquomin Gudrdquo er instruktiv Paul prays to ldquomy Godrdquo meaning the God of the OT whom he still worships even as a Christian worship Fitzmyer First Corinthians A New Translation with

Introduction and Commentary 130 Uttrykket ldquomin Gudrdquo finner vi ogsaring i Rom 18 2 Kor 1221 Fil 13 419 Filem 4 Paulusrsquo bruk av dette uttrykket er sannsynligvis paringvirket av LXX Sal 38 53 7247 124 173293147 2123 241 er noen faring eksempler paring tallrike forekomster av dette uttrykket i LXX 279 Jf 1 Kor 1413 148 Fil 13 1 Tess 12 Filem 14 280 Jf ogsaring Fitzmyer Romans A New Translation with Introduction and Commentary 244 281 Ibid 244 282Richardson Pauls Language About God 252 283 Jf Ibid 252 men ogsaring Harris ldquofor him [Paulus] the praise and glory of God always was the highest good and ultimate goal (Rom 157 1 Cor 1031 Eph 112 14 Phil 211)rdquo Harris The Second Epistle to the

Corinthians A Commentary on the Greek Text 650

91

av rettferds frukt som vokser fram ved Jesus Kristus til lov og aeligre for Gudrdquo Her er enda et

eksempel paring at Gud er det endelige maringl i Paulus teologi her aring staring rene og uten feil paring Kristi

dag er til lov og aeligre for Gud284 og at διὰ Χριστοῦ reflekterer ogsaring tilgang til Gud eller

bevegelse tilbake til Gud πεπληρωmicroένοι καρπὸν δικαιοσύνης τὸν διὰ Ἰησοῦ Χριστοῦ εἰς

δόξαν καὶ ἔπαινον θεοῦ (vers 11)

Filem 14-6 viser det samme moslashnsteret Takksigelsen er til Gud men innholdet i takksigelsen

er fylt med spraringk om Kristus Paulus takker Gud for han hoslashrer rdquoom den kjaeligrligheten du har

til alle de hellige og om din tro paring Herren Jesus 6 Jeg ber om at den tro du har felles med oss

maring vaeligre virksom og gi deg stoslashrre innsikt i alt det gode vi har i Kristusrdquo

Takkeavsnitt i andre deler av brevene

I 1 Kor 1123-24 er det Jesus selv som ber takkeboslashnnen foslashr paringskemaringltidet

ldquoFor jeg har mottatt fra Herren det jeg ogsaring har gitt videre til dere

I den natt da Herren Jesus ble forraringdt tok han et broslashd 24 takket (εὐχαριστήσας) broslasht det

og sa laquoDette er min kropp som er for dere Gjoslashr dette til minne om megrdquo

I Paulusrsquo gjengivelse av innstiftelsen av nattverdsmaringltidet fremstaringr Jesus som en from joslashde

som gjorde hva som var joslashdisk skikk ved hvert maringltid285 men som saeligrlig hadde noe alvorlig

over seg ved paringskemaringltidet Overhodet i den joslashdiske husholdningen holdt takkeboslashnnen for

maringltidet Ifoslashlge Barrett loslashd denne velsignelsen (jf 1 Kor 1016) eller takksigelsen over broslashdet

paring foslashlgende maringte ldquoBlessed art thou O Lord our God King eternal who bringest forth bread

from the earthrdquo286

2 Kor 96-15

Denne perikopen inneholder flere boslashnneord Jeg har valgt aring plassere denne teksten under

takkeavsnittene pga forekomstene av disse ordene i vers 1112 og 15 I 2 Kor 8-9 forsoslashker

Paulus aring oppfordre korinterne til aring gi en gave til Jerusalem-kirken 2 Kor 96-15 er en

argumenterende tekst hvor Paulus forsoslashker aring gi korinterne en motivasjon til en donasjon

284 Dette eskatologiske motivet ligger ogsaring i 1 Tess 313 285 Jf b Ber 35a Se ellers Mark 86 1423 Matt 1423 1536 2627 Luk 221719 Joh 61123 286 Barrett A Commentary on the First Epistle to the Corinthians 266

92

Dette forsoslashker han aring gjoslashre ved aring begrunne sin oppfordring ved aring peke tilbake paring Guds

generoslashsitet Ettersom jeg gir en mer utfoslashrlig gjennomgang av denne teksten velger jeg her aring

gjengi hele teksten

ldquoMen det sier jeg Den som saringr sparsomt skal hoslashste sparsomt og den som saringr med

velsignelse skal hoslashste med velsignelse 7 Enhver skal gi det han har bestemt seg for i sitt

hjerte ikke med ulyst eller av tvang For Gud elsker en glad giver

8 Og Gud makter aring gi dere all sin gave i rikt maringl

saring dere alltid og under alle forhold har nok av alt

ja har overflod til all god gjerning

9 For det staringr skrevet

Han stroslashdde ut og ga til de fattige

hans rettferd skal alltid vare

10 Han som gir saringkorn til den som skal saring og broslashd til aring spise han skal ogsaring gi dere saringkorn og

la det baeligre rikelig og la deres rettferdighet baeligre rik frukt 11 Dere skal ha rikelig av alt saring

dere gjerne vil gi Og saring skal takken stige opp til Gud naringr vi overbringer gaven 12 For denne

tjenesten denne gudstjenesten er ikke bare en hjelp for de hellige i deres noslashd den skaper

ogsaring en overflod av takk til Gud 13 Naringr dere trofast har fullfoslashrt tjenesten vil de prise Gud

fordi dere var lydige og bekjente dere til Kristi evangelium og helhjertet delte med dem og

med alle 14 Og de vil be for dere og lengte etter dere fordi Gud har gitt dere denne

overveldende naringde 15 Gud vaeligre takk for sin usigelige gaverdquo

Perikopen 2 Kor 96-15 beskriver to fordeler ved gavmildhet

1 I versene 6-11 er fordelen en paringgaringende gavmildhet fra Gud baringde materielt og aringndelig

sett for at de troende skal bli oppfordret til aring vaeligre gavmilde (jf v11ldquosaring dere gjerne

vil girdquo) Vers 11 slutter med et sammendrag av den andre fordelen ved gavmildhet

takken skal stige opp til Gud naringr ldquovirdquo overbringer gaven

2 Den andre fordelen ved gavmildhet som beskrives i versene 12-15 handler om de

som mottar korinternes gave baringde Jerusalem-kirkens noslashd og Jerusalem-kirken

generelt de vil takke Gud for korinternes gavmildhet i deres noslashd samtidig som de vil

garing i forboslashnn for korinterne

La oss se litt mer inngaringende paring beskrivelsen i versene 12-15

Vers 12-14

93

NT05s gjengivelse av ἡ διακονία τῆς λειτουργίας ταύτης (ldquodenne tjenesten denne

gudstjenestenrdquo) i vers 12 kan gjoslashre at man kan faring assosiasjoner til en faktisk (liturgisk)

gudstjeneste noe som ikke synes aring vaeligre poenget i vers 12 selv om dette ville vaeligrt interessant

for denne diskusjonen BDAG plasserer ἡ διακονία i denne teksten under kategorien ldquoservice

rendered in an intermediary capacity mediation assignmentrdquo287 og τῆς λειτουργίας ταύτης

under ldquoservice of a personal nature help assistance servicerdquo288 Harrisrsquo gjengivelse er her

presis og staringr bedre i traringd med gresken ldquoThe rendering of this act of servicerdquo289 Bedre er

ogsaring NO88s gjengivelse ldquoFor den hjelp som dere gir ved denne tjenestenrdquo Det kan ogsaring vaeligre

at Paulus her forsoslashker et hoslashystemt uttrykk som gir det en dobbel betydning ettersom dette

uttrykket lett kunne gi assosiasjoner til en kultisk tjeneste for Gud290

Det at korinterne hjelper ldquode helligerdquo i deres noslashd foslashrer ikke bare til noe ensidig ved at

Jerusalem-kirkens behov blir dekket Hjelpen foslashrer derimot til mangfoldige konsekvenser

Vers 12 Korinterne gavmildhet skaper ogsaring en overflod av takk til Gud (ἀλλὰ καὶ

περισσεύουσα διὰ πολλῶν εὐχαριστιῶν τῷ θεῷ)

Vers 13 Naringr korinterne har gitt gaven vil mottakerne prise Gud (δοξάζοντες291 τὸν θεὸν)

ldquofordi dere var lydige og bekjente dere til Kristi evangelium og helhjertet delte

med dem og med allerdquo

Vers 14 Pga korinternes gavmildhet vil de ogsaring be for dem (καὶ αὐτῶν δεήσει292 ὑπὲρ

ὑmicroῶν) og lengte etter dem (ἐπιποθούντων ὑmicroᾶς) ldquofordi Gud har gitt dere denne

overveldende naringderdquo (διὰ τὴν ὑπερβάλλουσαν χάριν τοῦ θεοῦ ἐφ᾽ ὑmicroῖν)

Vers 15

Χάρις τῷ θεῷ ἐπὶ τῇ ἀνεκδιηγήτῳ αὐτοῦ δωρεᾷ

I denne konteksten brukes χάρις i betydningen ldquotakkrdquo ved menneskers takk til Gud og ikke

som ldquonaringderdquo som i eksemplene tidligere vist

287 BDAG διακονία punkt 1 288 BDAG λειτουργία punkt 2 289 Harris The Second Epistle to the Corinthians A Commentary on the Greek Text 649 290 Jf feks LXX 2 Mos 3719 4 Mos 822 169 184 2 Kroslashn 312 291 Dette ordet behandles ogsaring under 546 292 Dette ordet behandles ogsaring under 543

94

Etter aring ha snakket om prise Gud for gavmildhet blant mennesker retter naring Paulus sin takk til

Gud for hans gave Harrisrsquo kommentar til vers 15 fanger dette poenget godt ldquohellipPaul now

says in effect ldquoLet us give all thanks to God for his supremely generous gift to usrdquo I

konteksten av kapittel 8 og 9 er χάρις er et viktig tema (jf 8146791619 9814-15) Mens

det i vers 14 handler om velvilje og edle handlinger av en velgjoslashrer handler det i vers 15 om

takknemlighet for det man nyter godt av Vi finner tre eksempler i 2 Korinterbrev med

kombinasjonen χάρις med τῷ θεῷ293

214 Τῷ δὲ θεῷ χάρις τῷ hellip θριαmicroβεύοντι

816 Χάρις δὲ τῷ θεῷ τῷ δόντι

915 Χάρις τῷ θεῷ ἐπὶ τῇhellip αὐτοῦ δωρεᾷ

I hvert tilfelle hvor dette uttrykket kommer er Gud den som handler den som gir og den som

takk rettes til anerkjennelse av denne handlingen fremkaller takknemligheten og grunnen for

takksigelsen blir alltid nevnt294 I tilfellet vers 15 er grunnen (ἐπὶ) for takksigelsen litt mer

tvetydig ettersom vi kun har eacuten forekomst av δωρεά i 2 Korinterbrev Flertallet av

kommentarer foreslaringr at det er Kristus som er Guds ldquousigelige gaverdquo295 Det er flere grunner

til aring stoslashtte en slik konklusjon

- Det ville neppe vaeligrt overraskende hvis Paulus hadde sluttet sin lange anmodning om

uselviskhet ved aring vise til det virkelige eksempelet paring og motivasjonen for en gavmild

handling ved at Gud gav Kristus som igjen som var ldquorikrdquo men ble fattig for andre skyld

(jf 2 Kor 89296 Rom 832)297

- δωρεά forekommer ogsaring i Rom 51517 med ingen andre enn Kristus som referanse298

δωρεά ser dermed ut til aring betegne Kristus og den frelsen han bringer

293 Denne kombinasjonen finner vi ogsaring i Rom 617 725 1 Kor 1557 294 Harris The Second Epistle to the Corinthians A Commentary on the Greek Text 659 295 Ibid 660 jf ogsaring Barnett ldquorsquoGodrsquos indescribable giftrsquo can only be gracious Jesus himself who though rich impoverished himself to make the poor rich (see 89)rdquo Paul Barnett The Second Epistle to the Corinthians (Grand Rapids Mich WB Eerdmans Publishing Company 1997) 448-49 296 NT05 gjengir begynnelsen av dette verset med ldquodere kjenner varingr Herre Jesu Kristi naringderdquo Poenget i denne konteksten hvor Kristus settes opp for et forbilde for korinterne fanges bedre opp etter min mening dersom χάρις gjengis med generoslashsitet ettersom Paulus i 2 Kor 8-9 oppfordrer korinterne til aring vaeligre generoslashse foslashrst ved aring sette opp menighetene i Makedonia som forbilde paring god givervilje (83-4) saring Kristus (89) og til slutt Gud (915) som forbilde paring generoslashs giverglede 297 Richardson kommenterer motivasjonen i paulinske formaninger her fra Rom 121-1513 ldquoMost of the God-language here has a warranting function answering the question lsquowhy should we (do this)rsquo Thus the reasons for conduct time and again are theocentric in character (because of) what God has donerdquo Richardson Pauls Language About God 195 298 Ogsaring i Ef 47

95

Oppsummering av tendensene i 2 Kor 96-15

Konklusjonen jeg trekker ut ifra 2 Kor 96-15 er veldig lik konklusjonen i andre tilfeller med

boslashnn og takkeboslashnner All takk (v 111215) og pris (v 13) rettes mot Gud fordi han blir

ansett som kilden opphavsmann garantist og maringl Klimakset i dette er at Paulus takker Gud

for Kristus (ἐπὶ τῇ ἀνεκδιηγήτῳ αὐτοῦ δωρεα) i vers 15

Ogsaring i dette tilfellet ser vi at spraringk om Gud fylles med et kristologisk innhold Som i tilfellet

med naringden er det Jesus som fyller ordet med innhold I vers 15 ser vi ogsaring at Jesus fyller

innholdet i Guds ldquousigelige gaverdquo Jesus er altsaring innholdet i Paulusrsquo snakk om Gud ogsaring i det

mest eksplisitte boslashnnespraringket

Det samme moslashnsteret synes ogsaring aring ligge i Rom 722-25

ldquoMitt indre menneske sier med glede ja til Guds lov 23 men jeg merker en annen lov i

lemmene Den kjemper mot loven i mitt sinn og tar meg til fange under syndens lov som er i

lemmene 24 Jeg ulykkelige menneske Hvem skal fri meg fra denne doslashdens kropp 25 Gud

vaeligre takk ved Jesus Kristus varingr Herre (χάρις δὲ τῷ θεῷ διὰ Ἰησοῦ Χριστοῦ τοῦ κυρίου

ἡmicroῶν) Altsaring tjener jeg Guds lov med mitt sinn men syndens lov med mitt kjoslashtt og blodrdquo

Fitzmyer kaller perikopen 714-25 for ldquocomplaint and cry of human beings enslaved by the

Lawrdquo299 Frustrasjonen over kjoslashdets makt i vers 24 faringr sin endelige forloslashsning ved hva Gud

har gjort ved Kristus for menneskeheten i vers 25 Her ser vi igjen Kristi instrumentale

funksjon ved at διὰ Χριστοῦ uttrykker middelet for Guds handling og her Det er Gud ved

Kristus som gir det som mangler ved den svake menneskenaturen og dette takker Paulus Gud

for Igjen ser vi at takksigelsen har et kristologisk innhold Paring ulike maringter takker Paulus Gud

for hva han har gjort i og ved Kristus som igjen har skapt en ny situasjon for de troende

Andre tekster hvor Paulus snakker om aring takke Gud er Rom 121 146 2 Kor 415 1 Tess

213 39

299 Fitzmyer Romans A New Translation with Introduction and Commentary 472

96

545 εὐλογητός

Ifoslashlge EDNT300 er εὐλογητός (velsignet lovprist lovet) en oversettelse av det hebraiske bsup1rucirc

som ldquobelongs to a doxological type of expression that is derived from an OT and Jewish

traditional form of prayerrdquo301

Rom 125 synes ogsaring aring vaeligre et eksempel paring en slik lovprisning av Gud

ldquoDe byttet ut Guds sannhet med loslashgn og tilba og dyrket det skapte istedenfor Skaperen

(οἵτινες microετήλλαξαν τὴν ἀλήθειαν τοῦ θεοῦ ἐν τῷ ψεύδει καὶ ἐσεβάσθησαν καὶ ἐλάτρευσαν

τῇ κτίσει παρὰ τὸν κτίσαντα) han som er velsignet i evighet (ὅς ἐστιν εὐλογητὸς εἰς τοὺς

αἰῶνας) Amenrdquo

I Rom 95 er sposlashrsmaringlet om hvem lovprisningen er rettet til

ldquoDe har fedrene og fra dem er Kristus kommet som menneske han som er Gud over alle ting

lovprist i all evighet Amenrdquo

ὧν οἱ πατέρες καὶ ἐξ ὧν ὁ Χριστὸς τὸ κατὰ σάρκα ὁ ὢν ἐπὶ πάντων302 θεὸς εὐλογητὸς εἰς

τοὺς αἰῶνας ἀmicroήν

Sposlashrsmaringlet i Rom 95 er om hvorvidt denne lovprisningen er til Jesus (slik NT05 tolker den)

eller om den er til Gud Refererer θεὸς her til det forutgaringende Χριστὸς eller er det en

lovprisning i asyndeton 303 Vanligvis brukes εὐλογητὸς i slike lovprisninger som foslashrste ord i

setningen men det finnes ogsaring eksempler i LXX hvor εὐλογητός ikke innleder lovprisningen

I LXX Sal 6719-20 (NT05 Sal 6819-20) er κύριος ὁ θεὸς εὐλογητός satt inn foslashr εὐλογητὸς

κύριος Paring den andre siden kaller Paulus aldri Jesus for Gud Dersom verset skal forstarings som

en selvstendig lovprising til Gud ville dette gitt en oversettelse i form av ldquoDe har fedrene og

fra dem er Kristus kommet som menneske han som er over alle ting Gud vaeligre velsignet i all

evighet Amenrdquo304

Ettersom de tidligste manuskriptene av Paulus-brevene er uten tegnsetting er man her noslashdt til

aring gjoslashre en fortolkning Et godt utgangspunkt for denne fortolkningen ville vaeligre aring se paring

konteksten dette verset staringr i Dette verset kommer etter et kort avsnitt (v 1-5) hvor Paulus

300 EDNT εὐλογέω punkt 4 301 EDNT εὐλογέω punkt 4 Sal 4114 7218 8953 10648 er eksempler joslashdiske lovprisninger jf ogsaring Luk 168 302 ἐπὶ πάντων er ogsaring brukt om Gud i Ef 46 303 Asyndeton betegner en skrivestil som utelater konjunksjoner mellom ord fraser og setninger 304 Sandnes foreslaringr ogsaring en mulighet for aring lese dette paring foslashlgende maringte ldquorsquohellip og fra dem er Kristus kommet Han som er Gud over alle ting vaeligre lovet i evighetrsquo Da leses siste delen av verset som en selvstendig lovprisning til Gudrdquo Sandnes -I Tidens Fylde- En Innfoslashring I Paulus Teologi 104

97

uttrykker sin sorg over at mange av hans landsmenn har avvist evangeliet (v 1-3) Versene 4-

5a lister opp joslashdenes syv privilegier og avslutter med en aringttende som klimakset med en

referanse til Messias ldquoog fra dem er Kristus kommet som menneskerdquo Paulus bruker ogsaring

samme uttrykk (κατὰ σάρκα) om Messias i Rom 13 ldquokommet som menneske av Davids aeligttrdquo

I vers 5 er Kristus da klimakset i joslashdenes privilegier I lys av konteksten ville det da vaeligrt

naturlig om Paulus ville prise Gud for disse gavene305 Dette ville heller ikke vaeligrt

overraskende i lys av brevet i sin helhet med sitt saeligrlige fokus paring Gud306 hvor ogsaring kapittel

9-11 munner ut i en lovprisning til Gud (Rom 1136) Det er da naturlig at Rom 95

sannsynligvis svarer til denne og andre lovprisninger hos Paulus (og i Det nye testamentet)307

som alltid er rettet til Gud og at denne teksten ogsaring maring ses som en selvstendig lovprisning til

Gud308 Paulus foslashrste referanse til Gud i denne delen er da en veldig tradisjonell joslashdisk

lovprisning til Gud som ikke minst er naturlig ut ifra konteksten som handler om at Gud staringr

ved sine loslashfter til Israel309 Hvor mye mer naturlig ville det ikke da vaeligrt aring prise Gud for

nettopp dette

Som det ble klart i gjennomgangen i kapittel 4 i gjennomgangen av Paulusrsquo spraringk om Gud og

Kristus er Paulus svaeligrt paringpasselig naringr han beskriver de i forhold til hverandre slik at de paring

ingen maringte identifiseres Dette gjelder ogsaring for Rom 9-11 som Sandnes ogsaring bemerker i sin

kommentar til Rom 95 ldquoDet er vanskelig aring se at Paulus nettopp i Rom 9-11 kaster over bord

all sin forsiktighet naringr det gjelder aring skjelne mellom Kristus og fedrenes Gudrdquo310

I 2 Kor 13-5 forekommer en tradisjonell lovprisning av Gud Her stilles Gud i relasjon til

Kristus311 og beskrives som ldquovaringr Herre Jesu Kristi Farrdquo La oss se paring teksten

ldquoLovet vaeligre Gud (Εὐλογητὸς ὁ θεὸς) varingr Herre Jesu Kristi Far den Far som er rik paring

barmhjertighet varingr Gud som gir all troslashst 4 Han troslashster oss i all varingr noslashd saring vi skal kunne

305 Jf ogsaring Fitzmyer Romans A New Translation with Introduction and Commentary 548 306 Ordet θεός forekommer utrolig 153 ganger i Romerbrevet 307 Rom 121 2 Kor 13 1131 Ef 13 1 Pet 13 308 Sandnes -I Tidens Fylde- En Innfoslashring I Paulus Teologi 105 Richardson Pauls Language About God 31 Ogsaring OBrien Introductory Thanksgivings in the Letters of Paul 236 Kjente engelske oversettelsen som KJV NAS RSV stoslashtter ogsaring denne oversettelsen samt ogsaring bla EDNT og TGL 309 Sandnes -I Tidens Fylde- En Innfoslashring I Paulus Teologi 105 310 Ibid 105 Fitzmyer kommenterer at selv om θεός i denne konteksten skulle referere til Kristus saring handler det ikke om at Jesus blir identifisert som Gud men boslashr heller forstarings ldquoas an extension of the Fatherrsquos title to the risen Christrdquo Fitzmyer Romans A New Translation with Introduction and Commentary 549 Dunn er mer klar paring dette punktet ldquoRomans 95 of course is regularly taken as referring to Christ as God For myself however I find it virtually impossible to argue that any Jew or Gentile familiar with Jewish theology as Paul assumes the readers of Romans to be would think to read the benediction God over all things as referring to the Jewish Messiahrdquo Dunn Christology as an Aspect of Theology 206 311 Som i bla 2 Kor 1331 Rom 156

98

troslashste dem som er i noslashd med den troslashst vi selv faringr av Gud 5 For om vi har rikelig del i Kristi

lidelser faringr vi ved Kristus ogsaring rikelig troslashstrdquo

Det som ogsaring er interessant i denne konteksten er at Gud beskrives som kilden for troslashsten

troslashsten faringr ldquovirdquo av Gud (ὑπὸ τοῦ θεου) i vers 4 samtidig som det sies at ldquovirdquo ogsaring faringr rikelig

troslashst ved Kristus (διὰ τοῦ Χριστοῦ) som ogsaring ser ut til aring bekrefte Kristi mediator-rolle

I 2 Kor 1131 forekommer ogsaring en tradisjonell lovprisning til Gud ogsaring beskrevet som ldquovaringr

Herre Jesu Farrdquo

546 δοξάζω

Rom 121

De kjente Gud men likevel lovpriste (ἐδόξασαν) og takket de (ηὐχαρίστησαν312) ham ikke

som Gud Med sine tanker endte de i tomhet og deres uforstandige hjerter ble formoslashrket

I denne teksten som beskriver Guds dom over hedenskapet ser man ogsaring at Gud skal prises

og takkes som Gud (ὡς θεὸν)

Rom 155-9 er ogsaring en tekst med interessant innhold I vers 5 forekommer en

oslashnskeoppfordring om at ldquotaringlmodighetens og troslashstens Gudrdquo maring hjelpe (δῴη) ldquodere alle til aring

vise enighet etter Jesu Kristi viljerdquo for at ldquodererdquo samstemt og med eacuten munn kan ldquoprise Gud

varingr Herre Jesu Kristi Far (δοξάζητε τὸν θεὸν καὶ πατέρα τοῦ κυρίου ἡmicroῶν Ἰησοῦ Χριστοῦ)

Det foslashlgende er verdt aring merke seg i disse versene Som i 1 Tess 311-13 forekommer det ogsaring

her et verb i optativ (δῴη) for aring uttrykke et oslashnske I denne teksten staringr Gud alene som den som

ldquomaring hjelperdquo romerne til aring vise enighet og beskrives i relasjon til Kristus som ldquovaringr Herre Jesu

Kristi Farrdquo Her ser man ogsaring det teosentriske perspektivet i Paulusrsquo spraringk om Gud og Kristus

Videre i vers 7 oppfordrer Paulus om aring ta ldquoimot hverandre slik Kristus har tatt i mot dererdquo

Denne handlingen er ikke for aring aeligre Kristus som er satt opp som etisk forbilde Det hele er til

Guds aeligre Vers 8-9 er ogsaring dypt teosentrisk hvor Gud i begge versene er det oslashverste

referansepunkt hvor Gud omtales i forhold til hva han har gjort i Kristus I vers 8 ved at

ldquoKristus ble en tjener for de omskaringrne for aring vise at Gud taler sant og for aring stadfeste loslashftene til

fedrenerdquo Videre i vers 9 skal Gud og prises for hva han har gjort i Kristus for at han har vist

312 Dette ordet behandles ogsaring under 544

99

sin barmhjertighet mot dem ved at han har ldquopodetldquo hedningene inn i blant grenene og ved at

de har faringtt sevje fra roten sammen med joslashdene (jf Rom 1117)

Ogsaring i denne perikopen vises et overordnet fokus paring Gud og paring hva han har gjort i Kristus

Paring ulike maringter er Kristus ogsaring her innholdet Paulusrsquo snakk om Gud

Gal 124 viser ikke bare at Gud kan aeligres for hva han har gjort i Kristus men han kan ogsaring

lovprises pga Paulus ldquoOg de lovpriste Gud paring grunn av megrdquo (καὶ ἐδόξαζον ἐν ἐmicroοὶ τὸν

θεόν)313

547 Paringkallelser

Foslashr jeg garingr inn paring tekstene er det noslashdvendig foslashrst aring si noe om paringkallelser Hurtado behandler

disse tekstene ogsaring under ldquoprayer to Christrdquo314 hvilket betyr at han ogsaring anser paringkallelser for

boslashnn Som Alan Segal har vist315 blir en rekke engler paringkalt i ulike Hekhaloth-tekster

(esoteriske tekster) Dette nedtoner likevel Hurtado i sin behandling av tekstene316 La oss se

paring tekstene

1 Tess 39-10

Jeg behandler denne teksten under ldquoparingkallelserrdquo ettersom denne teksten staringr i sammenheng og

i samme kontekst med versene 11-13 som behandles etterparing

9 Hvordan kan vi i varingre boslashnner faring takket Gud nok for dere (τίνα γὰρ εὐχαριστίαν317 δυνάmicroεθα

τῷ θεῷ ἀνταποδοῦναι περὶ ὑmicroῶν) for all den glede dere gir oss 10 Natt og dag ber vi

313 Andre tekster som snakker om aring aeligre Gud er1 Kor 620 2 Kor 913 314 Hurtado One God One Lord Early Christian Devotion and Ancient Jewish Monotheism 104-08 315Alan Segal Pauls Soma Pneumatikon and the Worship of Jesus in The Jewish Roots of Christological

Monotheism Papers from the St Andrews Conference on the Historical Origins of the Worship of Jesus ed Carey C Newman James R Davila and Gladys Sherman Lewis (Leiden Brill 1999) Se ogsaring Loren T Stuckenbruck Angel Veneration and Christology A Study in Early Judaism and in the Christology of the

Apocalypse of John Wissenschaftliche Untersuchungen Zum Neuen Testament (Tubingen J C B Mohr (Paul Siebeck) 1995) 176 316 Jf ogsaring Stuckenbrucks kritikk av Hurtado ldquoHurtadorsquos tendency to play down the significance of invocation to angels for religious life in even some Jewish circles corresponds to his tendency to identify the motif with lsquoculticrsquo venerationrdquo Stuckenbruck Angel Veneration and Christology A Study in Early Judaism and in the

Christology of the Apocalypse of John 50 note 4 317 Dette ordet behandles ogsaring under 544

100

inntrengende (νυκτὸς καὶ ἡmicroέρας ὑπερεκπερισσοῦ δεόmicroενοι318) om aring faring se dere igjen ansikt til

ansikt og utfylle det som ennaring mangler i deres tro

I strukturen til dette brevet maring det nevnes at man ofte regner 1 Tess 21-310 som

ldquonarratiordquo319 og at 311-13 er en slags oslashnskeboslashnn som representerer ldquotransitus from narratio

to probatiordquo320

I versene 9 ser vi at en typisk paulinsk takksigelse til Gud At Paulus her takker Gud for ldquoall

den glede dere gir ossrdquo for varingr Guds aringsyn321 (ἔmicroπροσθεν τοῦ θεοῦ ἡmicroῶν) ser ut til aring indikere

at hans takksigelse ble gjort i boslashnn til Gud322 I vers 10 ser vi at Paulus gjengir sin boslashnn til

Gud om aring faring se tessalonikerne igjen

Wiles har argumentert for at en av de viktige funksjonene til boslashnnegjengivelser som i 310

som er vanlig i Paulusrsquo brev (jf 1 Tess 12f Rom 19f Fil 149-11) er at de ldquoannounce either

the central message or the precise occasion of the letter and anticipate its main paraenetic

thrustrdquo323 Dette ser ogsaring ut til aring stemme for vers 10 og anmodningen i vers 11-13 fungerer

som en repetisjon av Paulusrsquo sterke oslashnske om aring komme for aring styrke deres tro og fremstaringr da

som klimakset av hovedtemaet i 217-310

1 Tess 311-13 ndash paringkallelse av Gud og Kristus i en ldquooslashnskeboslashnnrdquo

11 Maring Gud selv varingr Far og varingr Herre Jesus foslashre oss til dere 12 Og maring Herren la den

kjaeligrligheten dere har til hverandre og til alle mennesker faring vokse seg rik og stor slik som varingr

kjaeligrlighet til dere 13 Slik skal han styrke hjertene deres saring dere staringr uklanderlige og hellige

for varingr Gud og Far naringr varingr Herre Jesus kommer med alle sine hellige [Amen]

Vers 11-13 er ikke en gjengivelse av hans boslashnner som i vers 9-10 og fremstaringr dermed som en

slags oslashnskeboslashnn hvor han paringkaller baringde Gud og Kristus for aring komme til tessalonikerne Wiles

318 Dette ordet behandles ogsaring under 543 319 Jf bla Charles A Wanamaker The Epistles to the Thessalonians A Commentary on the Greek Text The New International Greek Testament Commentary (Exeter Paternoster Press 1990) 90-139 Et annet syn er at strukturen i 1 Tess er at 12-310 bestaringr av en takksigelse Ernst von Dobschuumltz Die Thessalonicher-Briefe vol 10 Abtheilung Kritisch-Exegetischer Kommentar Uumlber Das Neue Testament (Goumlttingen Vandenhoeck amp Ruprecht 1909) 23 Bemerket i Richardson Pauls Language About God 198 320 Wanamaker The Epistles to the Thessalonians A Commentary on the Greek Text 140 Ogsaring Richardson Pauls Language About God 197-98 321 NT05 unnlater merkelig nok aring oversette ἔmicroπροσθεν τοῦ θεοῦ ἡmicroῶν 322 Jf Wanamaker The Epistles to the Thessalonians A Commentary on the Greek Text 138 323 Gordon P Wiles Pauls Intercessory Prayers The Significance of the Intercessory Prayer Passages in the

Letters of St Paul vol 24 Monograph Series (Cambridge Cambridge University Press 1974) 229

101

kaller dette ldquoan intercessory wish-prayerrdquo324 som igjen skaper klimakset i overgangen ldquofrom

narratio to probatiordquo 325 La oss naring se litt mer inngaringende paring vers 11-13

Vers 11

Αὐτὸς δὲ ὁ θεὸς καὶ πατὴρ ἡmicroῶν καὶ ὁ κύριος ἡmicroῶν Ἰησοῦς κατευθύναι τὴν ὁδὸν ἡmicroῶν πρὸς

ὑmicroᾶςmiddot

I vers 11 brukes et verb (κατευθύναι) i optativ for aring uttrykke et boslashnne-oslashnske326 Verbet i

entall blir ofte bemerket i kommentarer327 Verbet i entall kan se ut til aring antyde at Paulus

forstod det slik at det er en naeligr relasjon mellom dem328 men som Furnish bemerker kan man

ikke kan tillegge verbet i entall en teologisk betydning ettersom aring bruke et verb i entall

(ldquofoslashrerdquo) som etterfoslashlger det forbindende subjektet ikke er uvanlig i gresk329 Det som

imidlertid er verdt aring merke seg i vers 11 er at baringde Gud og Herre Jesus blir paringkalt for aring lede

τὴν ὁδὸν ἡmicroῶν πρὸς ὑmicroᾶς som refererer til Paulusrsquo oslashnske om komme til Tessalonikerne og at

han maring overkomme hindrene som tidligere har forhindret ham i aring besoslashke dem (jf 218)

Vers 12

ὑmicroᾶς δὲ ὁ κύριος πλεονάσαι καὶ περισσεύσαι τῇ ἀγάπῃ εἰς ἀλλήλους καὶ εἰς πάντας καθάπερ

καὶ ἡmicroεῖς εἰς ὑmicroᾶς

I vers 12 blir ldquoHerrenrdquo paringkalt for aring la ldquoden kjaeligrligheten dere har til hverandre og til alle

menneskerrdquo maring vokse seg rik og stor (πλεονάσαι καὶ περισσεύσαι) Ut ifra beskrivelsen av

Jesus som ldquoHerre Jesusrdquo i vers 11 virker det aringpenbart at Jesus er ldquoHerrenrdquo det snakkes om i

vers 12330 selv om bla Holtz motsetter seg dette paring bakgrunn av at han anser vers 12 som et

324 Ibid 325 Wanamaker The Epistles to the Thessalonians A Commentary on the Greek Text 140 Ogsaring Richardson Pauls Language About God 197-98 326 Optativ er vanlig modus for aring uttrykke oslashnsker jf ogsaring 1 Tess 312 523 Rom 155 og 13 Wanamaker The

Epistles to the Thessalonians A Commentary on the Greek Text 141 327Selv om verbet staringr i entall ser vi likevel at det er to subjekter hvor Paulus bruker bestemt artikkel paring begge (ὁ θεὸςhellipὁ κύριος) hvilket antyder at han anser dem som to atskilte personer jf Ibid 142 328 Jf ogsaring ibid 142 329 Furnish 1 Thessalonians 2 Thessalonians 83 OrsquoBrien mener heller ikke at verbet i entall har noen teologisk betydning ldquosince in such constructions the verb commonly agrees with the nearer subjectrdquo OBrien Introductory Thanksgivings in the Letters of Paul 162 330 Jf bla OBrien Introductory Thanksgivings in the Letters of Paul 162 note 14 Richardson Pauls Language About God 263 Dunn Did the First Christians Worship Jesus The New Testament Evidence 36 Furnish 1 Thessalonians 2 Thessalonians 83

102

fast uttrykk som Paulus overtar fra joslashdisk tradisjon331 Om Holtz har rett i at Gud er ὁ κύριος i

vers 12 ville det virke veldig kunstig ut ifra sammenhengen i vers 13 hvor ldquohanrdquo (ὁ κύριος)

ldquoskal styrke hjertene deres saring dere staringr uklanderlige og hellige for varingr Gudhelliprdquo332 At Gud

(ldquoHerrenrdquo) skal styrke ldquohjertene deres saring dere staringr uklanderlige og hellige for varingr Gudrdquo

fremstaringr ulogisk og representerer intet annet enn Holtzs a priori antakelse om at Paulus aldri

gjoslashr appeller mot den oppstandne333

Vers 13

εἰς τὸ στηρίξαι ὑmicroῶν τὰς καρδίας ἀmicroέmicroπτους ἐν ἁγιωσύνῃ ἔmicroπροσθεν τοῦ θεοῦ καὶ πατρὸς

ἡmicroῶν ἐν τῇ παρουσίᾳ τοῦ κυρίου ἡmicroῶν Ἰησοῦ microετὰ πάντων τῶν ἁγίων αὐτοῦ [ἀmicroήν]

Tanken i vers 13 utgjoslashr enda et oslashnske fra Paulus til tessalonikerne Han oslashnsker at de skal staring

ldquouklanderlige og hellige for varingr Gud og Far naringr varingr Herre Jesus kommer med alle sine

helligerdquo Igjen ser vi et poeng som allerede er nevnt Gud er ikke bare kilden i Paulusrsquo

teologi men ogsaring maringlet334 Paulus oslashnsker her at Herren (Jesus) maring styrke deres hjerter for at

de skal staring ldquouklanderlige og helligerdquo ἔmicroπροσθεν τοῦ θεοῦ ved Jesu gjenkomst Samme tanke

forekommer ogsaring i boslashnnegjengivelsen i Fil 110 hvor de troende skal staring ldquouten feil

(ἀπρόσκοποι) paring Kristi dagrdquo Det gir dermed god grunn aring kalle 1 Tess 311-13 ldquoan

eschatological wish-prayerrdquo slik Donfried gjoslashr335

1 Tess 311-13

I disse versene ytrer Paulus et oslashnske om at Herren Jesus Kristus og Gud maring foslashre ldquovaringrrdquo vei

frem til tessalonikerne I vers 12 ytrer Paulus et oslashnske om at Herren sannsynligvis Jesus maring

styrke de troendes hjerter saring de kan staring uklanderlige og hellige foran Gud naeligrvaeligr ved Herren

Jesu Kristi gjenkomst Et sposlashrsmaringl melder seg i disse tekstene Paulus ber om at Gud og

Herren Jesus maring lede veien men er det en boslashnn til Gud og Herren Jesus om aring lede oss til

331 Holtz Der Erste Brief an Die Thessalonicher 143 332 Selv om NT05 gjengir det greske εἰς τὸ στηρίξαι litt upresist som et finitt verb ldquoslik skal han styrkerdquo er denne finale infinitiven likevel avhengig av hovedsetningen i vers 12 som igjen betyr at ldquoHerrenrdquo i vers 12 er det underforstaringtte subjektet i vers 13a Uansett konstruksjon blir det uansett kunstig dersom ldquoHerrenrdquo her skulle vaeligre Gud 333 Se Holtz Der Erste Brief an Die Thessalonicher 143-44 Best poengterer at selv om Herren Jesus blir paringkalt alene i vers 12 betyr ikke dette at Paulus ldquoheld a Trinitarian or Binitarian theologyrdquoErnest Best The First and

Second Epistles to the Thessalonians vol [1986] Blacks New Testament Commentaries (London A amp C Black 1986) 147 334 Som ogsaring nevnt finner vi ofte dette moslashnsteret i boslashnner og takksigelser 335 Karl P Donfried 1 Thessalonians in The Blackwell Companion to the New Testament ed David Edward Aune ([Chichester] Wiley-Blackwell 2010)

103

dere Det samme gjelder ogsaring for de andre versene med oslashnske uttrykt i optativ Er det mer et

oslashnske som representerer en kommunikasjon mellom Paulus og adressaten eller retter Paulus

ser her til Gud og Kristus Det som synes viktig i dette verset er i alle fall at Jesus er naeligrt

knyttet til Guds aktivitet som sannsynligvis representerer en tanke om at han var aktiv ved

Guds hoslashyre haringnd

1 Tess 523 ndash paringkallelse av Gud

Maring han fredens Gud hellige dere helt igjennom og maring deres aringnd sjel og kropp bli bevart

uskadet saring dere ikke kan klandres for noe naringr varingr Herre Jesus Kristus kommer

Αὐτὸς δὲ ὁ θεὸς τῆς εἰρήνης ἁγιάσαι ὑmicroᾶς ὁλοτελεῖς καὶ ὁλόκληρον ὑmicroῶν τὸ πνεῦmicroα καὶ ἡ

ψυχὴ καὶ τὸ σῶmicroα ἀmicroέmicroπτως ἐν τῇ παρουσίᾳ τοῦ κυρίου ἡmicroῶν Ἰησοῦ Χριστοῦ τηρηθείη

I 1 Tess 523 ligner paring paringkallelsen vi saring paring i 311 (Αὐτὸς δὲ ὁ θεὸς καὶ πατὴρ ἡmicroῶν καὶ ὁ

κύριος) men her ser vi at det er ldquofredens Gudrdquo og ikke Kristus som blir paringkalt for aring hellige

tessalonikerne for at de ikke kan klandres for noe ldquonaringr varingr Herre Jesus Kristus kommerrdquo

Dermed gir det mening ogsaring aring karakterisere dette som en eskatologisk oslashnskeboslashnn

548 Aringndens plass i boslashnn

Rom 826-34

Aringnden har ogsaring en funksjon i boslashnn hos Paulus og det er som forbeder ndash Rom 826-27 ldquoParing

samme maringte kommer ogsaring Aringnden oss til hjelp i varingr svakhet For vi vet ikke hva vi skal be om

(προσευξώmicroεθα) for aring be rett men Aringnden selv garingr i forboslashnn (ὑπερεντυγχάνει) for oss med

sukk uten ord 27 Og han som gransker hjertene vet hva Aringnden vil for Aringnden ber for

(ἐντυγχάνει) de hellige etter Guds viljerdquo

Her er altsaring Aringnden selv subjektet for handlingen i disse to versene som forbeder Det er verdt

aring merke seg at Kristus Jesus ogsaring beskrives som forbeder i samme perikope (Rom 834)

ldquoHvem kan da fordoslashmme Kristus Jesus er den som doslashde ja mer enn det han sto opp og

sitter ved Guds hoslashyre haringnd og han ber for ossrdquo (ἐντυγχάνει) Her gis altsaring Kristus og Aringnden

samme funksjon336 som forbedere I varingr sammenheng er det saeligrlig interessant at Kristus

beskrives som forbeder dvs paring ldquovaringr siderdquo som en deltaker i tilbedelsen og ikke da en man

336 Sml v 27 og 34 hvor baringde Aringnden og Kristus er subjekt for verbet ἐντυγχάνω Kristus er ogsaring forbeder i Hebr 725

104

ber til Dette betyr imidlertid ikke at man ikke finner appeller til den oppstandne hos Paulus

Det indikerer derimot at Kristus er med paring begge sider dvs en som appellerer ber for ldquoossrdquo

samtidig som han er en som de troende selv kan appellere til som ogsaring Fitzmyer bekrefter

Christ acts as the mediator not only of Godrsquos acticity toward human beings but also of

human praise and honor of God especially in his status as the risen Lord337

I Fil 119 nevnes ogsaring Aringnden i sammenheng med boslashnn men paring en litt annen maringte enn i

teksten ovenfor ldquoFor jeg vet at dette skal bli til frelse for meg ved at dere ber for meg og Jesu

Kristi Aringnd hjelper megrdquo

Paulusrsquo frelse vil her komme ved (διὰ) boslashnnene til filipperne og ved at Jesu Kristi Aringnd hjelper

ham og dette vil gjoslashre ham i stand til aring frikjenne seg selv fra under hans rettergang ettersom

han skriver til dem i fangenskap Jesu Kristi Aringnd kan ikke vaeligre noe annet her enn Den

Hellige Aringnd

Ved andre steder oppfordrer Paulus ogsaring at de troende ber for ham i hans harde og farlige

arbeid ved spre evangeliet (Rom 1530-32 2 Kor 111 1 Tess 525 Filem 122)338

549 Andre boslashnnetekster

1 Kor 1622

ldquoDen som ikke elsker Herren forbannet vaeligre han Marana tardquo

At Paulus her ikke oversetter det arameiske microαράνα θά og bare transkriberer det er en klar

indikasjon paring at dette var et uttrykk som korinterne kjente godt til til tross for deres ikke-

joslashdiske bakgrunn339 Uttrykket ldquomarana tardquo blir ofte oversatt med ldquovaringr Herre komrdquo Ettersom

uttrykket naturligvis ble skrevet uten mellomrom i de tidligste manuskriptene kan man ogsaring

dele opp uttrykket til ldquomaran athardquo som vil bety ldquovaringr Herre har kommetrdquo Men en appell til

Kristus om at han maring komme virker mer sannsynlig ogsaring ettersom mange mener at Aringp 2220

(ἔρχου κύριε Ἰησου) er en oversettelse av det arameiske uttrykket Denne eskatologiske

appellen om at Jesus maring komme fra himmelen staringr ogsaring godt til den sterke troen hos Paulus

og de foslashrste kristne om at Jesu gjenkomst var naeligrvaeligrende340 Det blir ofte foreslaringtt at dette

337 Fitzmyer Romans A New Translation with Introduction and Commentary 244 338 Dette finner vi ogsaring i Ef 619 Kol 43 2 Tess 31-2 339 Dette uttrykket er ogsaring gjengitt direkte (uten oversettelse) i Didache 106 I Gal 46 og Rom 815 omtales Gud som abba det arameiske ordet for ldquofarrdquo som ogsaring tillegges Jesus i Mark 1436 340 1 Kor 1551 1 Tess 415-17 ellers ogsaring Apg 111 319-21 Aringp 2220

105

uttrykket ble brukt ved nattverdsfeiringen og at haringpet om Jesu gjenkomst var en viktig del av

dette maringltidet jf 1 Kor 1126 ldquoFor hver gang dere spiser dette broslashdet og drikker av begeret

forkynner dere Herrens doslashd helt til han kommerrdquo Uttrykket ble nok sannsynligvis brukt i

flere enn eacuten kontekst som Eriksson foreslaringr341 og nattverdsmaringltidet var neppe den eneste

gangen korinterne bad inntrengende om Jesu gjenkomst Dette ser altsaring ut til aring vaeligre en appell

til Kristus som naturligvis var naeligrt knyttet til Paulusrsquo forstaringelse av Kristi rolle i eskatologiens

gang Men er denne anmodningen annerledes enn for eksempel en anmodning til Elias som

ogsaring skulle komme igjen Elias ble tatt opp til himmelen uten aring doslash (2 Kong 211-12) og som

i tilfellet med Enok skapte dette ogsaring spekulasjoner og her ved at han skulle komme igjen foslashr

Herrens dag342 I Mark 1535-36 naringr Jesus skriker ut sitt klagerop tror noen tilskuere at han

roper (φωνεῖ) paring Elias Likevel har vi ikke noen eksempler i Det andre templets joslashdedom paring

appeller som ble gjort til Elias om hans gjenkomst eller som et rop om hjelp Det som

imidlertid er verdt aring merke seg er at Mark 1535-36 viser at Jesu samtidige kunne tenke seg en

appell til en som hadde blitt rykket opp til himmelen om aring komme igjen til jorden Ville dette

da vaeligrt noe annet enn en appell til en opphoslashyd skikkelse om aring oppfylle haringpene som var

knyttet til ham Paring samme maringte med 1 Kor 1622 synes maranatha aring vaeligre en appell rettet

direkte mot Jesus om at han maring komme igjen om at han maring oppfylle haringpet som er knyttet til

hans gjenkomst

Hurtado kommenterer riktig at mareh ble brukt i en rekke kontekster i foslashr-kristne tekster og

at det ikke foslashlger noen automatikk i at en skikkelse kalt mareh var guddommelig Hurtado tar

imidlertid dette enda et steg videre

ldquoThe term is used sometimes however as a title for God in Aramaic Jewish writings

of the time and so the use of it as a title for Christ could connote a view of him as

likened to God Against some earlier claims nothing requires us to think that the title

was not capable of this connotation As a matter of fact there are good reasons for

concluding that the use of marecirch for Christ did connote the conviction that he had

been made to share in divine glory and transcendence and therefore was to be

reverenced in terms and actions characteristically reserved for Godrdquo343

Her ser det naeligrmest ut til at tittelen i 1 Kor 1622 faringr sin betydning ut ifra hvordan mareh er

brukt i den foslashr-kristne arameiske litteraturen og ikke hvordan tittelen brukes i denne teksten 341 Anders Eriksson Traditions as Rhetorical Proof Pauline Argumentation in 1 Corinthians (Gleerup 1998) 117 342 Se saeligrlig Mal 45 ldquoSe jeg sender profeten Elia til dere foslashr Herrens dag kommer den store og skremmenderdquo men ogsaring Mark 615 828 Joh 121 343 Hurtado One God One Lord Early Christian Devotion and Ancient Jewish Monotheism 107

106

og igjen velger Hurtado eacuten betydning for tittelen uten aring argumentere for dette Bakgrunnen for

titlene κύριος mareh og adon i foslashr-kristen tid er naturligvis interessant for bruken i Det nye

testamentet men verken av eksemplene kan bestemme bruken og betydningen for disse titlene

i Det nye testamentet Her er det er bruken og kommunikasjonssituasjonen i Det nye

testamentet som er avgjoslashrende Eksempelet i 1 Kor 1622 viser at Jesus ble kalt ldquoHerrerdquo paring

arameisk og at denne bruken naturligvis maring tilskrives det palestinske joslashdekristne miljoslashet

Dette danner naturligvis en bakgrunn for Paulusrsquo bruk av tittelen κύριος Som vist i

gjennomgangen av dette ordet344 viser Paulusrsquo bruk av denne tittelen om Kristus en stoslashrre

betydningsnyanse enn simpelthen aring kalle Kristus for Gud Om Paulus derimot ikke hadde skilt

mellom κύριος-Gud og κύριος-Kristus slik han gjoslashr er det likevel en lang vei til aring anta at

tittelen i seg selv skulle baeligre begrunnelsen for at Kristus naring skal bli aktet ldquoin terms and

actions characteristically reserved for Godrdquo Ved boslashnn finner vi ikke hos Paulus et helt nytt

moslashnster om at boslashnn som var forbeholdt Gud naring rettes til Kristus Som vist rettes aldri det

eksplisitte boslashnnespraringket mot Kristus verken i de syv brevene eller hos resten av brevene som

tilskrives Paulus

2 Kor 121-10

Ettersom jeg garingr litt grundigere gjennom denne teksten gjengis hele tekstavsnittet

ldquoJeg maring altsaring skryte av meg selv enda det ikke tjener til noe Jeg kommer naring til de syner og

aringpenbaringer jeg har faringtt fra Herren 2 Jeg vet om et menneske i Kristus som for fjorten aringr

siden ble rykket bort til den tredje himmel ndash om han var i kroppen eller utenfor kroppen vet

jeg ikke Gud vet det 3 Men jeg vet at dette mennesket ble rykket bort til paradis ndash om han

var i kroppen eller utenfor kroppen vet jeg ikke Gud vet det ndash 4 og der fikk han hoslashre

usigelige ord som et menneske ikke har lov til aring uttale 5 Dette mennesket kan jeg skryte av

Men meg selv vil jeg ikke skryte av i saring fall bare av mine svakheter 6 Og selv om jeg skulle

oslashnske aring skryte ville jeg ikke vaeligre en daringre345 for det jeg sa ville vaeligre sant Men jeg lar det

vaeligre for jeg vil ikke at noen skal gjoslashre seg stoslashrre tanker om meg enn de faringr naringr de ser og

hoslashrer meg 7 For at jeg ikke skal bli hovmodig paring grunn av de hoslashye aringpenbaringene har jeg

faringtt en torn i kroppen en Satans engel som skal slaring meg ndash for at jeg ikke skal bli

hovmodig 8 Tre ganger ba jeg Herren om at den maringtte bli tatt fra meg (ὑπὲρ τούτου τρὶς τὸν

κύριον παρεκάλεσα ἵνα ἀποστῇ ἀπ᾽ ἐmicroοῦ) 9 men han svarte laquoMin naringde er nok for deg for

344 Se saeligrlig kap 322 og 323 345 Egen oversettelse av dette verset

107

kraften fullendes i svakhetraquo Derfor vil jeg helst vaeligre stolt av mine svakheter for at Kristi

kraft kan ta bolig i meg 10 Og derfor er jeg fylt av glede naringr jeg for Kristi skyld er svak blir

mishandlet er i noslashd forfoslashlgelser og vanskeligheter For naringr jeg er svak da er jeg sterkrdquo

Kontekst

Gjennom hele dette 2 Korinterbrev og saeligrlig i kapittel 11-12 ser vi at Paulus forsoslashker aring

argumentere for og bevise hans apostelkall Dette ser vi ogsaring i 121-10 hvor han maring ty til skryt

om aringpenbaringene han har faringtt fra ldquoHerrenrdquo (v1) for aring bygge opp sin egen autoritet

Perikopen 2 Kor 1121b-1213 hvor Paulusrsquo kjemper kraftig for sitt apostelskap kalles ofte for

ldquoFoolrsquos speechrdquo346

La oss naring garing inn i teksten hvor Paulus snakker om aringpenbaringene fra Herren

Hvem er ldquoHerrenrdquo

Det foslashrste vi maring ta stilling til i behandlingen av 2 Kor 121-10 er hvem som er ldquoHerrenrdquo i vers

1 og 8 Det foreslarings ofte at det er Kristus som er ldquoHerrenrdquo i begge tilfellene347 Som vi har sett

tidligere er Paulusrsquo bruk av κύριος mildt sagt komplisert og ikke minst mer komplisert enn

hva mange forskere erkjenner Men er det noen faktorer som kan tilsi at ldquoHerrenrdquo i dette

tilfellet er Gud og ikke Kristus

Det snakkes ofte om at Paulus lager en ldquoteologi om svakhetrdquo hvor svakhet er stedet for

aringpenbaring av den guddommelige kraft I 1 Kor 1 snakker Paulus om Guds og menneskers

visdom og i vers 18 beskriver han ldquoordet om korsetrdquo som ldquoGuds kraftrdquo (δύναmicroις θεου) og

beskriver i vers 24 Kristus selv som Guds kraft (θεοῦ δύναmicroιν) En mulighet kan dermed vaeligre

at det er Gud som svarer Paulus i 2 Kor 129 ldquomin naringde er nok for deg for kraften [ie ldquoGuds

kraft]348 fullendes i svakhetrdquo og at Paulus snakker om ldquoKristi kraftrdquo i vers 10 ettersom Kristus

er ldquoGuds kraftrdquo paring tilsvarende maringte i 1 Kor 1 Denne tolkningen er imidlertid krevende Det

synes bedre aring snu det rundt

Ettersom Kristus beskrives som ldquoGuds kraftrdquo i 1 Kor 1 kan det ogsaring vaeligre mer sannsynlig at

det skjer en veksling i spraringket ved at siden Jesus er ldquoGuds kraftrdquo kan man like gjerne snakke

346 Jf bla Harris The Second Epistle to the Corinthians A Commentary on the Greek Text 729 347 Bla Richardson Pauls Language About God 277 Dunn Did the First Christians Worship Jesus The

New Testament Evidence 34Harris The Second Epistle to the Corinthians A Commentary on the Greek Text 861-63 348 Som Harris ogsaring riktig bemerker ldquoOnly if ὁ κύριος in v 8 referred to God could δύναmicroις in v9a refer to Godrsquos powerrdquoHarris The Second Epistle to the Corinthians A Commentary on the Greek Text 863 note 187

108

om ldquoKristi kraftrdquo og ldquokraftenrdquo i vers 9 underforstarings som ldquoKristi kraftrdquo Som vi har sett i

tilfellet med naringden forekommer det en viss ldquovekslingrdquo av ord mellom Gud og Kristus dvs

ldquoan attribute of God becomes an attribute of Christrdquo349 Paring samme maringte som at man kan si at

Kristus er mediator for Guds naringde (ogsaring i v 9 hvor Kristus snakker om ldquomin naringderdquo) er

Kristus ogsaring mediator for Guds kraft Det faktum at det nesten alltid er Kristus som er

ldquoHerrenrdquo hos Paulus med unntak av forekomster i sitater fra den hebraiske bibel gjoslashr det

ogsaring sannsynlig at ldquoHerrenrdquo her er Kristus Aring forkynne ldquoKristus Jesus som Herrerdquo (2 Kor 45)

er en saringpass integrert del i paulinske kerygma at det store flertall av forskere erkjenner at det

er Jesus som er Herren i vers 1 og 8 Med dette som utgangspunkt la oss garing litt dypere inn i

teksten

Vers 1-10

I varingr tekst snakker Paulus om da han ldquofor fjorten aringr sidenrdquo ble rykket bort til paradis hvor han

fikk hoslashre ldquousigelige ord som et menneske ikke har lov til aring uttalerdquo (v4) Videre uttrykket i

vers 7 ἐδόθη microοι σκόλοψ τῇ σαρκί ser ut til aring reflektere en ldquoguddommelig passivrdquo dvs at Gud

er den implisitte agenten350 Det som er interessant her er at ldquotornen i kjoslashdetrdquo ble gitt av Gud

samtidig som den ble brukt av ldquoen Satans engelrdquo Dette betyr imidlertid ikke at Gud virker

gjennom Satan eller at det er en aringndskamp mellom to krefter men heller at Satan er aktiv

samtidig som Gud og det ved Guds tillatelse I vers 8 boslashnnfaller Paulus ldquoHerrenrdquo om at ldquodenrdquo

(σκόλοψ τῇ σαρκί) maring bli tatt bort fra han I lys av 2 Korinterbrev som helhet synes denne

ldquotornen i kjoslashdetrdquo aring vaeligre forbundet med Paulus lsquosvakheter og med mange andre ulike ting som

har rammet ham i og gjennom hans aposteltjeneste Appellen til Kristus i vers 8 ser aringpenbart

ut til aring ha skjedd i ettertid av opprykkelsen som skjedde fjorten aringr tidligere351 Ordet som

brukes om Paulusrsquo appell er aoristformen av verbet παρακαλέω Dette ordet som Paulus

bruker veldig ofte i sine formaninger har flere betydninger avhengig av konteksten det staringr i

I evangeliene blir dette vanligvis brukt for aring beskrive anmodninger til Jesus for hjelp enten

ved helbredelse (feks Mark 822 Matt 85) eller for aring be noen om aring gjoslashre oppfylle en

foresposlashrsel (feks Mark 517-18) men ordet kan ogsaring brukes i betydningen ldquotroslashsterdquo og

ldquooppfordre BDAG kategoriserer varingr tekst under betydningen summon to onersquos aid call upon

349 Richardson Pauls Language About God 277 jf fotnote 49 ovenfor 350 Som ogsaring i ἁρπαγέντα (v2) og ἡρπάγη (v4)Harris The Second Epistle to the Corinthians A Commentary

on the Greek Text 855-56 351 Mot Harris maring det bemerkes at ldquotornen i kjoslashdetrdquo synes aring vaeligre forbundet med Paulusrsquo svakheter og med mange andre ulike ting som har rammet ham i og gjennom hans aposteltjeneste og ikke bare noe som han bad Herren om aring fjerne rett etter opprykkelsen for ldquofjorten aringr sidenrdquo Se ibid

109

for help352 hvilket staringr bra til konteksten i versene 7-8 Hvis Paulus ville uttrykke at han

appellerte ofte til Herren om dette er det som Harris bemerker353 merkelig at han ikke

bruker πολλάκις (822 112326-27) Eller dersom τρὶς skulle fremheve intensiteten i hans

oslashnsker ville ikke da παρακαλέω blitt uttrykt sammen med et ord som πολλὰ (Mark 51023)

eller σπουδαίως (Luk 74) Om παρεκάλεσα er en konstaterende aorist som uttrykker tre

punktuelle handlinger ved samme tidspunkt eller ved tre forskjellige tidspunkt er ut ifra denne

konteksten vanskelig aring si noe om

Det viktigste er imidlertid aring merke seg at Paulus appellerte til Herren tre ganger og at Herren

ikke boslashnnhoslashrte ham for at Paulus ikke skulle bli ldquooppblaringstrdquo Aoristformen ser ut til aring indikere

at dette (aring ta bort ldquotornen i kjoslashdetrdquo) var noe Paulus ldquobarerdquo bad om disse tre ganger og at han

ikke fortsatte med dette etter boslashnnesvaret Vi faringr ikke vite noe om hvordan Paulus fikk

boslashnnesvaret om han fikk det i en droslashm eller i et syn eller noe liknende

Bruk av παρακαλέω i en boslashnnekontekst

Det er verdt aring merke seg at παρακαλέω eller παράκλησις aldri er brukt i betydning boslashnn i Den

joslashdiske bibel eller i Det nye testamentet354 Hovedbruken er en anmodning oppfordring

formaning og troslashst Dette eksempelet kan likevel skille seg ut som et unikt tilfelle Dette

verset forekommer i en aringpenbar privat kontekst men kan man atskille boslashnn i en privat

kontekst fra boslashnn i en offentlig kultisk kontekst Bultmann setter opp et skille her og hevder

at boslashnn direkte til Kristus bare skjedde ldquooutside of formal liturgical worshiphellip in the lives of

individualsrdquo355 Hurtado gjoslashr sannsynligvis rett i aring avvise dette skillet ettersom det skaper en

anakronistisk tilnaeligrming til fenomenet356 Samtidig erkjenner Hurtado at det finnes bevis for

at man brukte tradisjonelle liturgiske uttrykk men neppe et ferdig moslashnster Man kan anta at

liturgien kunne variere fra sted til sted uten et behov for aring lage en samlet ldquosalmebokrdquo som ble

brukt i alle menighetene men hva med Paulus-brevene Dersom Paulus ber en boslashnn til

Kristus paring samme maringte som han ofte ber til Gud er det likevel paringfallende at han ikke bruker

et tradisjonelt boslashnneverb som han alltid ellers bruker naringr han gjengir sine boslashnner Som

tidligere nevnt er aldri det eksplisitte boslashnnespraringket rettet mot Kristus men ved mindre

eksplisitt boslashnnespraringk som i dette tilfellet er situasjonen noe annerledes

352 BDAG παρακαλέω punkt 1 c 353 Harris The Second Epistle to the Corinthians A Commentary on the Greek Text 860 354 Det maring ogsaring bemerkes at παρακαλέω i sekulaeligr gresk var et vanlig ord for aring paringkalle en guddom for hjelp jf Gerhard Kittel Geoffrey W Bromiley and Gerhard Friedrich Theological Dictionary of the New Testament (Grand Rapids Mich Eerdmans 1985) 775 355 Rudolf Bultmann Theology of the New Testament (Lond SCM Press 1974) 1128 356 Hurtado One God One Lord Early Christian Devotion and Ancient Jewish Monotheism 105

110

Dette ordet er som nevnt brukt ofte i evangeliene357 om folks henvendelser til Jesus hvor

folket ber ham om hjelp ofte i forbindelse med tilfeller hvor de ber ham om helbredelse Paring

samme maringte er det ogsaring mulig at Paulus ber Herren om helbredelse Dette staringr da frem som et

eksempel paring at Paulus appellerer til den oppstandne og viser at han forstod Kristus som en

man kunne appellere til for hjelp sannsynligvis som en praktisk konsekvens ved at han at han

ansaring Jesus som aktiv ved Guds hoslashyre haringnd

5410 Flere boslashnnetekster

Her vil jeg ogsaring vurdere flere tekster som Hurtado mener er boslashnner rettet direkte mot

Kristus358 Hurtado mener det foreligger boslashnner til Kristus i naringde- og fredshilsenene

In other Pauline passages prayer to Christ seems reflected in the prayer-like

expressions such as ldquograce and peacerdquo greetings common at the beginning of his

letters and in the benedictions at their end359

Hurtado tolker altsaring naringde- og fredshilsene i begynnelsen av brevene (Rom 17 1 Kor 13 2

Kor 12 Gal 13 Fil 12 Filem 13) og velsignelsene i slutten av brevene (Rom 1620b 1 Kor

1623 Gal 618 1 Tess 528 Filem 125) som bevis paring boslashnn til Kristus Det hele konkluderer

han paring foslashlgende maringte

That these expressions are to be taken as genuine prayers is confirmed by 1 Thess

311-13 where in similar form of expression ldquoour God and Father himself and our

Lord Jesusrdquo are implored both to allow Paul to visit the Thessalonian church again and

to bless the believers richly so that they are prepared for the return of Christ360

Dette er virkelig en praktisk men lite troverdig maringte aring drive eksegese paring 1 Tess 311-13 kan

virkelig ikke bekrefte hvordan andre tekster i en helt annen kontekst ble forstaringtt Naringr man ser

naeligrmere paring tekstene og sammenligner dem ser man at det imidlertid er flere forskjeller enn

likheter mellom dem For det foslashrste er naringde- og fredshilsene standardiserte uttrykk som

357 Feks Matt 8534 1436 1829 Mark 140 523 656 732 822 Luk 74 841 358 Her bygger jeg paring Hurtado One God One Lord Early Christian Devotion and Ancient Jewish Monotheism 104-08 359 Ibid 105 360 Ibid 105

111

brukes i Paulusrsquo hilsener i begynnelsen av brevene Paring samme maringte er de liknende uttrykkene

i slutten av brevene (Rom 1620b 1 Kor 1623 Gal 618 1 Tess 528 Filem 125) ogsaring

standardiserte formularer som forekommer i slutten av brevene Verken av disse uttrykkene

har et verb i motsetning til 1 Tess 311 som har et verb (κατευθύναι) i optativ for aring uttrykke

et boslashnne-oslashnske361 Her paringkalles baringde Gud og Kristus for aring ldquofoslashre oss til dererdquo 1 Tess 311-13

staringr ogsaring midt inne i en perikope som er eksplisitt knyttet sammen med boslashnn jf 39-10

Konteksten for disse uttrykkene er altsaring svaeligrt forskjellige 1 Tess 311-13 kan altsaring ikke

bekrefte at naringde- og fredshilsener og liknende uttrykk ble forstaringtt som boslashnner

Dersom man skal kunne snakke om boslashnn direkte til Jesus slik Hurtado gjoslashr362 forutsetter det

at Paulus faktisk retter seg direkte til Jesus i boslashnn 363 Jesus og Gud er ikke her adressatene for

Paulusrsquo boslashnn Konteksten antyder imidlertid en annen betydning av disse tekstene som ogsaring

BDAG bekrefter i sin kommentar til ordet χάρις (3b) ldquoon the part of God and Christ the

context will show whether the emphasis is upon the possession of divine favor as a source of

blessings for the believerrdquo Konteksten avgjoslashr naturligvis meningen og BDAG plasserer alle

naringde- og fredshilsenene (Rom 17 1 Kor 13 2 Kor 12 Gal 13 Fil 12 Filem 13) under

denne beskrivelsen BDAG plasserer ogsaring 1 Kor 1623 og de liknende uttrykkene (Rom

1620b Gal 618 1 Tess 528 Filem 125) under denne beskrivelsen364

Som jeg tidligere har argumentert for365 boslashr disse tekstene best forstarings som ldquointercessory

prayersrdquo dvs at Paulus ber om at den guddommelige gunst maring vaeligre med dem han skriver til

som en slags forboslashnn og velsignelse for menighetene han skriver til366 Med dette mener jeg

mot Hurtado367 at Paulus ikke retter seg eksplisitt til Gud og Kristus i boslashnn men at forboslashnnen

heller har et underforstaringtt objekt

Naringr man ser paring hvordan disse naringde- og fredshilsene fungerer i brever ser man at Paulus alltid

avslutter med denne hilsenen foslashr han garingr over i en takksigelse til Gud (jf Rom 18-12 1 Kor

361Optativ er vanlig modus for aring uttrykke oslashnsker jf ogsaring 1 Tess 312 523 Rom 155 og 13 Wanamaker The

Epistles to the Thessalonians A Commentary on the Greek Text 141 Donfried kaller 1 Tess 311-13 for en ldquoeschatological wish-prayerrdquo Donfried 1 Thessalonians 362 Hurtado One God One Lord Early Christian Devotion and Ancient Jewish Monotheism 105 363 Jf ogsaring Bradshaws kritikk av Hurtado ldquoSome though certainly not all of the examples cited by Hurtado in his important studies on devotion to Jesus fall under the category of honor rather than the object of prayer as suchrdquo Paul Bradshaw God Christ and the Holy Spirit in Early Christian Praying in The Place of Christ in

Liturgical Prayer Trinity Christology and Liturgical Theology ed Bryan D Spinks (Collegeville Minn Liturgical Press 2008) 54 364 Se punkt 2 c i BDAGs kommentar om χάρις 365 Se kap 421-422 366 Barretts kommentar paring 1 Kor 13 ser ogsaring ut til aring forutsette at dette er en forboslashnn ldquoWhen one Christian wishes grace and peace to another he prays that he may apprehend more fully the grace of God in which he already stands and the peace he already enjoysrdquo Barrett A Commentary on the First Epistle to the Corinthians 35 367 Hurtado One God One Lord Early Christian Devotion and Ancient Jewish Monotheism 105

112

14-9 Fil 13-11 Filem 14-6) med unntak av Galaterbrevet og 2 Korinterbrev hvor det er

spesielle hensyn som gjoslashr at denne overgangen utelates368 I takksigelsene rettes all takk mot

Gud og der hvor boslashnn nevnes er disse alltid rettet mot Gud (jf Rom 19 Fil 13-4 1 Tess

12 Filem 14)369 Innenfor disse kontekstene er boslashnn alltid rettes direkte mot Gud Dermed

ville det altsaring vaeligre rart om Gud ikke ogsaring ville vaeligre det underforstaringtt objektet av Paulusrsquo

forboslashnn

55 Oppsummering av hvem Paulus retter sine boslashnner mot

I denne gjennomgangen har jeg naring garingtt igjennom de syv ubestridte Paulus-brevene for aring proslashve

aring etablere et slags grunnmoslashnster i forhold til hvem boslashnnene rettes mot i de syv brevene

Gjennomgangen av de tradisjonelle boslashnneordene (i kap 541-543) viste at ingen andre enn

Gud er den implisitte eller eksplisitte mottaker av boslashnn Ved disse ordene var heller ikke

Kristus med i konteksten ved at han feks hadde en mellomfunksjon ved at man ber gjennom

Kristus I tekster hvor Paulus synes aring snakke om hva som skjer i gudstjenesten er ogsaring Gud

den implisitte og eksplisitte mottaker av boslashnn

Gjennomgangen av takkeavsnittene hos Paulus (544) viste at Paulus alltid takker Gud men

at Kristus ofte er innholdet i hva Paulus takker Gud for Paulus takker derfor Gud bla for

ldquoden naringde som er gitt dere i Kristusrdquo (1 Kor 14) Han takker ogsaring Gud for forloslashsningen han

har gitt menneskeheten ved Kristus (Rom 722-25) I 2 Kor 96-15 ser det ut til at Paulus

oslashnsker aring gi korinterne et guddommelig forbilde for aring gi en gave til Jerusalem-kirken ved at

Gud gav Kristus som igjen var rik men ble fattig for ldquoderes skyld saring dere skulle bli rike ved

hans fattigdomrdquo (2 Kor 89) Klimakset i dette er at Paulus takker Gud for sin gave Kristus i

2 Kor 915

I Rom 18 takker Paulus Gud ved Jesus Kristus370 fordi hele verden har hoslashrt om romernes tro

Her kan man tenke seg at Kristus er mediator ved det at han hans doslashd hadde aringpnet opp og

sikret veien inn til Guds naeligrvaeligr og dermed gjort tilbedelsen virkningsfull Dermed gir deg 368 En takksigelse i Galaterbrevets polemiske kontekst ville vaeligrt unaturlig ettersom Paulus er misfornoslashyd og under seg over at galaterne vender seg bort fra ldquoham som har kalt dere ved Kristi naringde og til et annet evangeliumrdquo (Gal 16) I 2 Kor 13 setter Paulus opp en beraka (Εὐλογητὸς ὁ θεὸς) i stedet for en takksigelse hvilket foslashrer til en annen struktur Se OBrien Introductory Thanksgivings in the Letters of Paul 233-34 369 Ogsaring i de deutero-paulinske brevene Ef 115 Kol 13 2 Tess 111 2 Tim 13 370Fitzmyers kommenterer boslashnnemoslashnsteret hos Paulus ldquoFor Paul genuine prayer is addressed to God the Father through Christ his Son in the holy Spiritrdquo Fitzmyer Romans A New Translation with Introduction and

Commentary 518 Det sposlashrs likevel om man kan generalisere hele boslashnnemoslashnsteret ut ifra noen faring eksempler hvor Paulus taker Gud ldquoved Kristusrdquo

113

ogsaring mening i denne sammenheng aring si at διὰ Ἰησοῦ Χριστοῦ betyr ldquothe basis and validation

of prayerrdquo371 I mange av disse tilfellene reflekterer ogsaring Paulusrsquo bruk av διὰ Χριστοῦ tilgang

til Gud eller bevegelse tilbake til Gud372 Gud er ikke bare kilden men ogsaring maringlet i Paulusrsquo

teologi og her Det ultimate maringl for all takk373 1 Kor 1123-24 gjengir Jesu ord ved

innstiftelsen av nattverden Her presenteres Jesus som en from joslashde som selv holder

takkeboslashnnen for maringltidet

Punkt 545 viste at alle velsignelser rettes mot Gud identifisert som ldquovaringr Herre Jesu Kristi

Farrdquo (2 Kor 13 1131)

Gjennomgangen av ordet δοξάζω i punkt 546 viste at for Paulus saring skal Gud takkes og

lovprises som Gud (Rom 121) ogsaring identifisert som ldquovaringr Herre Jesu Kristi Farrdquo (Rom 156)

Gjennomgangen av paringkallelser i punkt 547 viste ogsaring at i eacuten tekst (1 Tess 311-13) blir

Herren Jesus Kristus paringkalt sammen med Gud for aring lede Paulusrsquo vei til tessalonikerne Denne

teksten forekommer i en kontekst som handler om boslashnn til Gud (vers 9-10) og anmodningen i

vers 11-13 fungerer som en repetisjon av Paulusrsquo sterke oslashnske om aring komme for aring styrke deres

tro og fremstaringr da som klimakset av hovedtemaet i 217-310 I andre paringkallelser blir Gud

alene paringkalt (1 Tess 523 Rom 15513)

Gjennomgangen av Aringndens plass i punkt 548 viste at Aringnden og Kristus gis samme funksjon

som forbedere (Rom 826-34)374 og viser at Kristus ikke bare er mediator for Guds aktivitet

mot mennesker men ogsaring for menneskers aktiviteter mot Gud

Gjennomgangen av ldquoandre boslashnneteksterrdquo i punkt 549 viste to interessante tekster I 1 Kor

1622 forekommer det en klar appell til Kristus om at han maring komme igjen Denne appellen

som naturligvis lett kan forstarings som boslashnn er naeligrt knyttet til Jesu rolle i eskatologien og kan

dermed betegnes som en slags eskatologisk oslashnskeboslashnn I 2 Kor 121-10 boslashnnfaller Paulus den

oppstandne om aring ta bort ldquotornen i kjoslashdetrdquo men han blir ikke boslashnnhoslashrt for at han ikke skal bli

hovmodig og for at ldquokraften skal fullendes i svakhetrdquo

371 Ibid 244 372Richardson Pauls Language About God 252 373 Jf Ibid 252 men ogsaring Harris ldquofor him [Paulus] the praise and glory of God always was the highest good and ultimate goal (Rom 157 1 Cor 1031 Eph 112 14 Phil 211)rdquo Harris The Second Epistle to the

Corinthians A Commentary on the Greek Text 650 374 Sml med hoslashyestepresten Jesus i Hebr 725

114

551 Konklusjon

Konklusjonen som trekkes her er naturligvis naeligrt knyttet til tesen jeg skrev ut i punkt 53

Det tradisjonelle og mest eksplisitte boslashnnespraringket er utelukkende rettet mot Gud Hvis man

skal snakke med pinlig noslashyaktighet saring ble ldquoboslashnnrdquo rettet mot Gud og ikke mot Kristus i

tilbedelsen blant de tidligste menighetene Med mindre eksplisitt boslashnnespraringk finner vi likevel

ogsaring noen faring appeller rettet mot Herren Jesus Kristus Disse appellene indikerer at de tidligste

kristne ansaring Jesus som aktiv ved Guds hoslashyre haringnd som en man kunne appellere til og som en

man appellerte til for hans gjenkomst Likevel er disse appellene svaeligrt begrenset i omfang

Dersom Paulus ber en boslashnn til Kristus paring samme maringte som han ofte ber til Gud er det likevel

paringfallende at han ikke bruker et tradisjonelt boslashnneverb som han alltid ellers bruker naringr han

gjengir sine boslashnner At de typiske boslashnneverbene aldri er rettet mot Kristus tyder paring en gradert

ldquodevotionrdquo slik at hengivenhet til Gud og hengivenhet til Kristus ikke kan settes paring like fot

Hensikten med aring garing igjennom Paulus-brevene var for aring se om man kunne finne direkte boslashnn i

de tidligste vitnesbyrdene i Det nye testamentet Hurtado mener at den kristne mutasjonen

den nye varianten av joslashdisk monoteisme som han kaller binitarisk monoteisme kom som en

eksplosjon og ikke som en utvikling over tid Dersom Hurtado har rett i dette og at boslashnn til

Kristus (som ett av seks punkter i mutasjonen) kom som en eksplosjon uten utviklingstrekk

er det svaeligrt paringfallende at alt det tradisjonelle og eksklusive boslashnnespraringket utelukkende er brukt

om Gud aldri om Kristus375 Gjennomgangen av boslashnnemoslashnsteret i de syv Paulus-brevene

kan etter min mening ikke karakteriseres som binitarisk Dette viser igjen Paulusrsquo dype

teosentriske fokus Dette viser at dette temaet er betydelig mer nyansert enn hva Hurtado

erkjenner376

375 Hurtado er mer forsiktig i uttrykksmaringten i Origins hvor han erkjenner at i NT lsquoany direct prayer or appeal to Christ is always to be framed by the sovereignty of the one God and is in fact very limited in scope and frequencyrsquo Hurtado At the Origins of Christian Worship The Context and Character of Earliest Christian

Devotion 104 Dette tones imidlertid ned baringde i Hurtado Lord Jesus Christ Devotion to Jesus in Earliest

Christianity 138-40 og Hurtado One God One Lord Early Christian Devotion and Ancient Jewish

Monotheism 104-08 376 Jungmanns observasjon er ogsaring viktig ldquoLooking back over the first centuries of the Christian era we may come to this conclusion to judge from all that survives in documents and accounts of the Churchrsquos life in this period liturgical prayer in regard to its form or address keeps with considerable unanimity to the rule of turning to God (repeatedly described as the Father of Jesus Christ) through Christ the High Priesthellip It was not until the end of the fourth century that we meet by way of exception prayers to Christ the Lord and these are not within the eucharistic celebration proper but in the pre-Mass and in baptismrdquo J A Jungmann The Place of Christ in

Liturgical Prayer (London Chapman 1965) 164-6

115

6 Tilbedelsen og monoteisme

I dette kapittelet skal jeg ta opp traringden til det stoslashrre temaet i mitt andre forskningssposlashrsmaringl

Ble Jesus tilbedt Jeg skal ogsaring svare mer direkte paring om de foslashrste kristnes utviklet en ny

variant av monoteisme ldquobinitarisk monoteismerdquo som Hurtado kaller den

61 Utfordringer

Jeg skal naring forsoslashke aring ta opp traringden til det store sposlashrsmaringlet Ble Jesus tilbedt av de tidligste

kristne Skjedde det en mutasjon i joslashdisk monoteisme Foslashrst skal jeg ta opp Hurtados tese om

ldquodivine agencyrdquo for aring sette temaet inn i konteksten av hans tese Jeg skal paringpeke noen kritiske

punkt ved hans tese samtidig som jeg vurderer hans metode og tilnaeligrming til disse

sposlashrsmaringlene

611 ldquoDivine agencyrdquo

Jeg skal naring forsoslashke aring ta traringden opp igjen til Hurtados tese om ldquodivine agencyrdquo konseptet som

de joslashdekristne tok med i betraktning for aring ordne kristologien i forhold til monoteismen

Gjennom kapittel eacuten til fire i hans One God One Lord streber han sterkt aring argumentere for at

ldquodivine agencyrdquo ikke endret monoteismen Her forsoslashker han aring vise at personifiserte

guddommelige attributter ikke skapte noen form for hypostasering samtidig som han

argumenterer for at opphoslashyde patriarker og erkeengler forble atskilte fra Gud og var

underordet Ham De joslashdiske forfatterne var dermed forsiktige og opprettholdte et gap mellom

Gud og verden Joslashdene tilbad tross alt ikke disse skikkelsene ifoslashlge Hurtado Men hvordan

kunne de tidlige kristne da bruke konseptet om ldquodivine agencyrdquo for aring loslashse problemet ved en

kultisk opphoslashyelse av Jesus ved siden av Gud Dersom Jesus bare var som en av de andre

hovedagentene i den joslashdiske litteraturen da ville det ikke ha skjedd noen foslashrt til noen endring

i monoteismen Og dersom Jesus ble beskrevet med konseptet om ldquodivine agencyrdquo som disse

andre guddommelige agentene ville ikke nettopp dette ha hindret dem i aring tilbe ham paring

samme maringte som med disse andre skikkelsene heller ikke ble tilbedt Dersom troen paring

ldquodivine agencyrdquo ikke paringvirket monoteismen hvordan kan den da forklare mutasjonen av

116

joslashdisk monoteisme Dette viser enda et problem ved Hurtados bruk av ldquodivine agencyrdquo som

forklaringsmodell for hvordan man kunne forsone kristologien med monoteismen

612 Erfaringsteologi som forklaringsmodell paring et historisk fenomen

Hurtado forsoslashker heller aring forklare opprinnelsen for ldquoden kristne mutasjonenrdquo med bakgrunn i

religioslashse erfaringer ved at de foslashrste kristne kort tid etter oppstandelsen fikk kraftfulle

opplevelser som ble forstaringtt som guddommelige aringpenbaring377 Hurtado hevder at ldquosuch

experiences were not the simple products of prior christological convictions but were often

the generative cause of christological convictionsrdquo378 Den kristne mutasjonen som inneholdt

en ldquoeksplosjonrdquo av kristologiske overbevisninger kom naeligrmest ned fra himmelen selv

Dermed ansaring de ikke bare denne redefinisjonen som legitim men ogsaring som noe Gud krevde

av dem ifoslashlge Hurtado379 Jeg skal naring peke paring noen problemer med denne tilnaeligrmingen

I og med at Hurtados analyse av monoteismen i varingr periode viser at den naeligrmest var i en uroslashrt

tilstand380 er det tvilsomt at de tidlige joslashdekristne ville ha skilt seg saring mye ut fra deres joslashdiske

broslashdre ved aring skape en saring ny og radikal form for monoteisme ndash og det uten bakgrunn i noe

Jesus selv hadde sagt381 Dersom Jesus selv hadde argumentert for dette maringtte hans

begrunnelse likevel vaeligre fundert i skriftene som var joslashdedommens fundament I et forsoslashk paring

aring bygge opp sin tese om at Jesus ble tilbedt hevder Hurtado at det var de kristnes tilbedelse av

Jesus og opphoslashyelse av ham som fikk Saul av Tarsus til aring forfoslashlge dem ldquoprominent among

his [SaulsPaulusrsquo] reasons for proceeding against the early Jewish Christians was his outrage

over their claims about Jesus and their reverence of himrdquo382 Foslashr Paulusrsquo omvendelse kan man

slutte ifoslashlge Hurtado ldquothat his [Paulusrsquo] previous opposition had been directed against just

the sort of view of Jesus as he felt divinely directed to embrace in his conversionrdquo383 Av flere

grunner er dette usannsynlig etter min mening Den stoslashrste grunnen er stillheten om

kontroverser i brevene omkring dette og hva Paulus faktisk selv sier om hvorfor han forfulgte

sine Jesus-troende joslashdiske broslashdre Jeg vender meg naring til dette ettersom Hurtado bruker

377 Se saeligrlig Hurtado Lord Jesus Christ Devotion to Jesus in Earliest Christianity 64-74 378 Hurtado One God One Lord Early Christian Devotion and Ancient Jewish Monotheism 120 379 Ibid 11 380 Monoteismen var uroslashrt ettersom de ifoslashlge Hurtado brukte konseptet om ldquodivine agencyrdquo De tilbad heller ingen av disse skikkelsene 381 Jf ogsaring Paul A Rainbow Jewish Monotheism as the Matrix for New Testament Christology A Review Article Novum testamentum 33 no 1 (1991) 88-90 382 Hurtado How on Earth Did Jesus Become a God Historical Questions About Earliest Devotion to Jesus 34 383 Ibid 34-36 ogsaring 69-74 Hurtado Lord Jesus Christ Devotion to Jesus in Earliest Christianity 175-76

117

stillheten over kontroverser i brevene for aring sannsynliggjoslashre sin tese Hurtado bruker

ldquostillhetenrdquo derimot som et sterkt indisium paring at mutasjonen var ubestridt paring 50-tallet

613 En ny monoteisme Stillhet over kontroverser

For det foslashrste er stillheten over kontroverser i Paulus-brevene svaeligrt paringfallende dersom det

skjedde en radikal mutasjon innen joslashdisk monoteisme Ut ifra Paulus-brevene og Acta kan

man anta at Paulus ikke akkurat var en type som var redd for aring ta opp ting dersom han var

uenig med noen og han er heller ikke redd for aring nevne at folk er uenige med ham384 Naringr man

ser hvor mye braringk det ble angaringende omskjaeligrelsen og om sposlashrsmaringlet om hedningkristne maringtte

omskjaeligres for aring bli ldquokristnerdquo hvor mye mer kan man ikke da anta at det ville blitt braringk

dersom man endret monoteismen kjernepunktet i den joslashdiske tro Troen paring eacuten Gud og at man

bare skulle tilbe Ham synes aring ha vaeligrt det store kjennetegnet paring joslashdene paring denne tiden Av

nettopp denne grunn var joslashdene fritatt ofringen til romernes guder og til keiseren385 Under

Antiokus Epifantes ville mange joslashder heller gi sitt liv for aring forsvare den joslashdiske tradisjon

fremfor aring tilbe Zeus som oslashverste Gud (2 Makk 61-12) Stillheten i Paulus-brevene og i hele

Det nye testamentet om noen som helst konflikt om hvordan Kristus ble aktet i den kultiske

tilbedelseskonteksten trenger altsaring ikke aring indikere at dette naring hadde blitt ubestridt og allment

akseptert Saeligrlig i Galaterbrevet og Romerbrevet ville dette vaeligrt beroslashrt hvor Paulus veldig

direkte tar del i sposlashrsmaringl som handler om tradisjonell joslashdisk tro som han stoslashter paring under hans

misjon386 Stillheten og mangelen paring kontroverser omkring dette ser heller ut til aring indikere at

en mutasjon ikke hadde skjedd i joslashdisk monoteisme

For det andre tar Hurtado lite hensyn til hva Paulus selv faktisk sier om hvorfor han forfulgte

de kristne I Fil 36 uttrykker Paulus eksplisitt at hans forfoslashlgelse var motivert av hans

brennende nidkjaeligrhet ldquoi forhold til iver forfoslashlger av kirken i forhold til rettferdighet etter

loven uklanderligrdquo387 Implikasjonen av Paulusrsquo andre erindring av hans foslashr-ldquokristnerdquo fortid

og omvendelse peker samme vei som Fil 36

384 Se bla Gal 2413 Fil 32 2 Kor 1113 385 Keiseren Gaius Caligula ser imidlerid ut til aring krevd at de skulle ofre direkte til ham og ikke bare paring vegne av

ham til se Leg Gai 353-56 saeligrlig 357 232 North kommenterer denne teksten rdquoFor the Judaism for which Philo is spokesman and here he is probably speaking for all observant Jews there is a lsquofundamental differencersquo (SRF Price) between sacrifice foron behalf of (ὑπέρ) and sacrifice to (dativerdquo J Lionel North Jesus and Worship God and Sacrifice in Early Jewish and Christian Monotheism ed Loren T Stuckenbruck and Wendy Sproston North Journal for the Study of the New Testament (London T amp T Clark Intl 2004) 202 386 Dunn Did the First Christians Worship Jesus The New Testament Evidence 116 387 Egen oversettelse

118

ldquoDere har jo hoslashrt hvordan jeg tidligere foacuter fram som joslashde hvor voldsomt jeg forfulgte

Guds kirke og forsoslashkte aring utrydde den 14 Jeg gikk lenger i min joslashdedom enn mange

jevnaldrende i mitt folk og brant enda sterkere av iver for overleveringene fra fedrenerdquo

(Gal 113-14)

Implikasjonen av disse to skriftsteder ser ut til aring vaeligre at Paulusrsquo forfoslashlgelse av de foslashrste

kristne var basert paring hans fariseiske ldquoiverrdquo for loven og tradisjonene ldquofra fedrenerdquo Dette betyr

at han forfulgte de kristne fordi han ansaring deres tro som en overtredelse av hva joslashdedommen

krevde av dem som stod i strid med Loven og ldquooverleveringene fra fedrenerdquo Paulus

omvendelse innebar naturligvis en radikal endring i hans syn paring Jesus som han selv antyder i

Fil 37-11 Men hva var det med forkynnelsen av Jesus som han tidligere ansaring som stoslashtende

Beviset fra 1 Kor 123 om at ldquoen korsfestet Kristusrdquo [ie en korsfestet Messias] er en

ldquosnublestein for joslashderrdquo ser ogsaring ut til aring antyde at dette var Paulusrsquo syn foslashr omvendelsen Man

kan ogsaring antyde fra Gal 313 at mange joslashder ville ha sett paring den korsfestede Jesus som

forbannet av Gud En korsfestet Messias som instrumentet for Guds frelse ser dermed ut til aring

ha vaeligrt ldquosnublesteinenrdquo for joslashder og var sannsynligvis ogsaring en snublestein for Paulus foslashr han

selv snublet over ham paring veien til Damaskus

Dersom Hurtado har rett i at det var opphoslashyelsen av Jesus og de foslashrste kristnes tilbedelse av

ham som fikk Saul til aring forfoslashlge dem og dersom joslashden Saul mente at det var de kristnes

tilbedelse av Jesus som var helt forkastelig og et grunnleggende brudd paring joslashdiske tro er det

svaeligrt paringfallende at han tilsynelatende bare skulle godta alt dette etter kristofanien Som Paul

Rainbow sier ldquoThe vision would have required Paul to deduce no more than that Jesus stood

in Godrsquos favourrdquo388 Kristofanien ville heller faringtt Paulus til aring innse at den korsfestede Messias

virkelig var Guds Messias og ikke bare en gudsforlatt forbannelse som ble korsfestet som en

forbryter Denne Guds aringpenbaring av hans Soslashnn (Gal 115-16) fikk Paulus senere til aring innse at

ldquoKristus kjoslashpte oss fri fra lovens forbannelse da han kom under forbannelse for varingr skyld For

det staringr skrevet Forbannet er hver den som henger paring et trerdquo (Gal 313) Det at Paulus i

Galaterbrevet og Romerbrevet setter Kristus opp mot Loven kan ogsaring faring en til aring tenke at

Paulus tidligere hadde satt opp Loven mot Kristus og at det var dette som var problemet med

aring akseptere Jesus som Messias Den sterke iveren forteller Paulus selv om i Gal 114 ldquoJeg

gikk lenger i min joslashdedom enn mange jevnaldrende i mitt folk og brant enda sterkere av iver

for overleveringene fra fedrenerdquo Denne brennende iveren for ldquooverleveringene fra fedrenerdquo

388 Rainbows kritiserer Hurtado paring dette punktet ldquoHurtado adopts uncritically S Kimrsquos conclusion that Paulrsquos vision of Christ persuaded him of Jesusrsquo divine Sonshiphelliprdquo Rainbow Jewish Monotheism as the Matrix for New Testament Christology A Review Article 87 note 21

119

kan naturligvis ha faringtt Paulus til aring legitimere vold mot sine joslashdiske broslashdre for hva han ansaring

som en uakseptabel krenkelse av Loven Hurtado mener derimot at det var de kristnes

opphoslashyelse og tilbedelse av ham som var aringrsaken ettersom en krenkelse av Loven i form av

en mindre streng overholdelse av Loven enn fariseerne eller sosial kontakt med ikke-joslashder

ikke ville foslashrt til raseriet av Sauls karakter Hurtado forenkler dette naringr han nedgraderer

problemet til aring gjelde sosial kontakt med ikke-joslashder og en mindre streng lovfromhet 389 Det

ser aringpenbart ut til aring ha staringtt mer paring spill for Saul enn hva Hurtado erkjenner hvor

bekjennelsen av Jesus som Messias ser ut til aring ha vaeligrt en direkte krenkelse av Loven og

ldquooverleveringene fra fedrenerdquo Paulus forfoslashlgelse av de foslashrste kristne maring dermed ha vaeligrt

knyttet til hans sterke fariseiske iver som igjen foslashrte til at hans voldelige fremtreden mot de

tidligste kristne Tradisjonen for joslashdisk nidkjaeligrhet viser flere eksempler paring slike reaksjoner

Vi har altsaring ingen bevis eller indikasjoner paring at Jesu opphoslashyde posisjon ble ansett som spesielt

kontroversielt390 og anstoslashtelig for joslashdene391 og enda mindre at dette angivelige anstoslashtet hadde

bakgrunn i de foslashrste kristnes kultiske tilbedelse av ham Dette punktet setter tvil om Hurtados

understreking av at han jobber med en religionshistorisk metode og gjoslashr hans tese paring dette

punktet blir spekulativ og lite fundert paring faktiske bevis og indikasjoner392

Det tredje og siste punktet jeg vil nevne handler om de foslashrste kristnes begrunnelse for denne

mutasjonen Som nevnt argumenterer Hurtado for at mutasjonen hadde sin opprinnelse i

kraftfulle opplevelser (guddommelige aringpenbaringer) blant Jesu tidligste etterfoslashlgere Dette var

altsaring ikke noe Jesus hadde overbevist disiplene og andre tilhoslashrere om Ei heller var dette paring

noe sett basert paring en begrunnelse fra skriftene I begynnelsen kan man naturligvis anta at de

fleste som sluttet seg til bevegelsen var joslashder samtidig som antallet ikke-joslashder steg raskt

389 Hurtado hevder at Paulus forfulgte de kristne ldquoto destroy what he regarded as an unacceptable innovation [ie mutasjon] in Second-Temple Jewish religionhellip Consorting with Gentiles socially or even being less observant of the Torah than Pharisees would preferred is not likely to have generated this sort of actionrdquo Hurtado How on

Earth Did Jesus Become a God Historical Questions About Earliest Devotion to Jesus 36 390 En uvurderlig studie paring dette feltet er James D G Dunn How Controversial Was Pauls Christology in From Jesus to John (Sheffield Eng JSOT Pr 1993) 148-67 391 De eneste refereansene i Det nye testamentet som eksplisitt beroslashrer joslashdiske innvendingene mot Jesus er i Joh 518 og 1033 I Joh 518 anklages Jesus for at rdquohan kalte ogsaring Gud sin egen far og gjorde seg selv lik Gudrdquo Det siste uttrykket er ikke knyttet til noe ontologisk men simpelhen at Jesus foretar seg et privilegium bare Gud har hvilket er aring jobbe paring sabbaten jf Jesu svar til joslashdene i 517 392 Jf ogsaring Dunns kritikk av Hurtado paring dette punktet ldquoHurtadorsquos argument however is surprisingly weakhellip the argument that Paulrsquos pre-Christian dismissal of earliest Christian cultic devotion of Jesus goes well beyond the evidence and is in grave danger of the classic fault of petition principii that is of begging the question and reading into the data what one wants to read out from itrdquo Dunn Did the First Christians Worship Jesus The

New Testament Evidence 113 Capes paringpeker ogsaring at lsquoNo sure evidence exists regarding what non-believing Jews may have thought about Paulrsquos Christology beyond (1 Cor 123)rdquo David B Capes Yhwh Texts and Monotheism in Pauls Christology in Early Jewish and Christian Monotheism ed Loren T Stuckenbruck and Wendy E Sproston North Journal for the Study of the New Testament Supplement Series (Sheffield JSOT Press 2004) 134

120

Hvis disse joslashdene foslashlte at Jesus ble gitt en religioslashs tilbedelse som man mente bare skulle gis til

Gud saring ville man tro at de trengte en begrunnelse for dette Joslashder som hadde sluttet seg til

Jesus-bevegelsen ville naturligvis ha behoslashvd en legitimering for hvordan de naring kunne tilbe

Guds agent som hans likemann uten aring miste Guds velvilje Samtidig kan man i det minste

anta at noen ikke-joslashder ville ha stilt sposlashrsmaringl med hvordan disse hengivenhetspraksisene hang

sammen med paringstanden om at bevegelsen forholdt seg trofast til de joslashdiske skriftene som

bevegelsen aktivt brukte for aring rettferdiggjoslashre sin tro paring Jesus

Jeg skal naring forsoslashke aring garing inn paring noen kritiske punkter ved Hurtados tilnaeligrming til begrepet

ldquotilbedelserdquo

614 Definisjon av ldquotilbedelserdquo393

Som nevnt tidligere er det sammensetningen av hengivenhetspraksis som utgjoslashr

ldquomutasjonenrdquo i joslashdisk monoteismen og dermed ogsaring ldquotilbedelserdquo av Jesus ifoslashlge Hurtado De

tidligste kristne maring altsaring ha reflektert paring hva de gjorde i begynnelsen da de endret

monoteismen i samsvar med deres aringpenbaringer om at dette var Guds vilje og noe han krevde

av dem Selv om jeg er grunnleggende uenig i denne bevisstheten om at de endret

monoteismen staringr det likevel frem et viktig sposlashrsmaringl Ettersom det er sammensetningen av

hengivenhetspraksisene som utgjoslashr ldquotilbedelserdquo for Hurtado saring maring det ogsaring ha vaeligrt en

bevissthet om dette at summen av deres handlinger utgjorde tilbedelse av Jesus som igjen

endret deres monoteisme paring et sentralt punkt Selv om de naring skal ha faringtt disse kristologiske

overbevisningene gjennom aringpenbaring er det ingenting som tilsier at de kjente til en samlet

konsekvens av dette ved at summen av hengivenhetspraksisene som Gud naring krevde av dem

ville foslashre til ldquotilbedelserdquo (som vanligvis var reservert Gud) Dette er Hurtados egen definisjon

av tilbedelse som han tar med seg inn i materialet Ikke bare maring de foslashrste kristne ha visst hva

de gjorde naringr aeligret Kristus ved forskjellige hengivenhetshandligner de maring ogsaring ha kjent til

konsekvensen av summen av deres handlinger Denne definisjonen kan ikke belegges i tidlig

joslashdisk litteratur og brukes ikke saring vidt jeg kjenner til av noen andre forskere paring tidlig-kristne

tilbedelse Dette er Hurtados eget verktoslashy for aring fremme sin tese og etterlater sine lesere med

inntrykket om at han har valgt en kategori som mulige joslashdiske forloslashpere for tilbedelse ikke

passer inn i men som likevel kan brukes som et kriterium for aring maringle saeligregenheten ved tidlige

393 Se kap 51 for en presentasjonen av Hurtados tese om tilbedelse

121

kristnes kristologiske overbevisninger394 Hurtado krever nemlig en ldquokultrdquo en analogi for det

fulle moslashnster av hengivenhet rettet mot Jesus og bruker dette som et negativt kriterium for aring

vurdere tidligere og samtidige studier paring joslashdiske forgjengere for hengivenheten rettet mot

Jesus

Spredte referanser til den ene eller andre skikkelsen som mottar aeligrboslashdighet plassert i den

kosmiske fortid (feks englenes befaling om aring vise Adam stor aeligrboslashdighet som Guds lsquobildersquo i

Vitae Adae et Evae 13-14) i den eskatologiske fremtid (feks aeligrboslashdigheten gitt av fremmede

konger til Den UtvalgteMenneskesoslashnn-skikkelsen i 1 Enok 485 629) eller i et billedlig syn

plassert paring et himmelsk nivaring (feks stjernenes hyllest av Moses i Ezekiel the Tragedian) er

alle interessante som illustrerte spekulasjoner om hvilke retning og hvilken form antikk

joslashdisk tradisjon kunne ta overfor opphoslashyde symbolske skikkelser ifoslashlge Hurtado Men ingen

av disse eksemplene gir oss bevis paring en religioslashs gruppe eller bevegelse som faktisk inkluderte

disse skikkelsene i den kultiske tilbedelsen ifoslashlge ham Alle disse scenene hvor det vises stor

aeligrboslashdighet til disse skikkelsene staringr frem som litteraeligre fenomen ifoslashlge Hurtado og dermed

konkluderer han med at den aeligrboslashdigheten som blir vist disse skikkelsene i virkeligheten ikke

kan beskrives som faktisk lsquotilbedelsersquo

Hurtado krever altsaring en tilstedevaeligrelse av et kultisk system hvilket er enkelt aring moslashte i forhold

til Jesus men som er vanskelig i forhold til andre skikkelser ettersom man ikke har ldquobevisrdquo

paring at en historisk joslashdisk gruppe rettet det fulle moslashnsteret av hengivenhet mot en annen

skikkelse enn Gud

Det er imidlertid flere problemer knyttet til denne tilnaeligrmingen Hurtado skaper er lite

fruktbart skille mellom ldquofaktiskrdquo hengivenhet og litteraeligre fenomen Saeligrlig i forhold til engler

fantes et det ikke et saring absolutt skille mellom litteraeligre tekster og praksis395 ettersom kritikken

mot dette ofte har vaeligrt at den antikke leseren har misforstaringtt teksten og antatt at det her

handler om aring tilbe engelen og lignende i praksis Det faktum at det har oppstaringtt en ldquorefusal

traditionrdquo for aring tilbe engler bekrefter dette396

394 Stuckenbruck Angel Veneration and Christology A Study in Early Judaism and in the Christology of the

Apocalypse of John 13 395 Stuckenbruck kommenterer ogsaring dette i sin gjennomgang av englers opphoslashyde posisjon ldquothe relationship between literary (especially non-liturgical) evidence and religious praxis is quite often far from clearrdquo ibid 48 396 Jf ogsaring Stuckenbruck ldquoThe intensity of refusal is hard to explain without positing some form of underlying venerative behavior which may have been deemed appropriate toward Godrsquos messengersrdquo Stuckenbruck and North Early Jewish and Christian Monotheism 103 Stuckenbruck kritiserer Hurtado for aring skille for skarpt mellom tekst og praksis ldquoHurtado asserts that the rabbis were primarily occupied with scriptural interpretation on the basis of the texts one can only assert that they were (merely) attempting to specify the meaning of prohibitions in the Decalogue (Ex 204 20) Finally he maintains without much explanation that an actual veneration of angels among Jews would have precipitated a more vigorous response within the

122

Dersom man skal vurdere monoteismens ldquogrenserrdquo og forutsetninger i Det andre templets

periode kan ogsaring posisjonen og aeligrboslashdigheten gitt til ldquolitteraeligrerdquo skikkelser si oss mye om

monoteismens grenser og fleksibilitet Det maring ogsaring understrekes at forfatterne bak disse

joslashdiske skriftene sannsynligvis ikke mente at dette bare var ldquolitteraeligrerdquo fenomen Man kan

anta at forfatterne trodde at det de skrev om skulle skje Dette demonstrerer hvordan

hyllesten av andre (eskatologiske) skikkelser aldri ser ut til aring ha vaeligrt noe ldquoproblemrdquo for

monoteismen Naringr Hurtado bruker konseptet om ldquodivine agencyrdquo som analogi og

forklaringsmodell for hvordan de nytestamentlige forfatterne kunne tillegge Jesus

ldquoguddommeligerdquo funksjoner bryr han seg fint lite om aring skille mellom litteraeligre og faktiske

fenomener For faktum er at vi heller ikke har noen eksempler paring guddommelige agenter som

er beskrevet med det fulle moslashnsteret som tillegges Jesus i Det nye testamentet Med ldquodet fulle

moslashnsteretrdquo mener jeg da at Jesus fungerer baringde i fortid naringtid og fremtid Ei heller finner vi

eksempler paring at disse guddommelige agentene anses som faktiske (historiske) skikkelser som

i tilfellet Jesus Det fulle moslashnsteret er altsaring uten paralleller eller analogier i den joslashdiske

litteraturen men det betyr derimot ikke at man boslashr forkaste analogiene som om disse ikke

kan si oss noe om monoteismens grenser og fleksibilitet i denne perioden Selv om vi ikke

finner analogier for det fulle moslashnsteret kan likevel disse ldquolitteraeligrerdquo skikkelsene beskrevet

som guddommelige agenter si oss mye om monoteismens grenser og fleksibilitet i denne

perioden ndash og paring samme maringte med ldquotilbedelsenrdquo Selv om vi ikke har noen eksempler paring det

fulle moslashnsteret av hengivenhet sier likevel eksemplene paring hengivenhet gitt til andre

skikkelser en god del om monoteismens fleksibilitet ogsaring paring dette punktet Det er en aringpenbar

inkonsekvens i Hurtados metode her hvor ldquolitteraeligrerdquo skikkelser i det ene tilfellet

(guddommelige skikkelser) kan vise oss monoteismens karakter mens de i det andre

eksempelet (tilbedelsen) ikke kan vise oss noe om monoteismens karakter Naringr Hurtado

fokuserer saring mye paring en ldquomutasjonenrdquo i joslashdisk monoteisme overser han og ignorerer

muligheten for at joslashdiske ideer kunne vaeligre med paring aring danne bakgrunnen for hengivenheten

rettet mot Jesus397 Hurtados sterke nedtoning av analogier ift hengivenhet til andre

skikkelser ser naeligrmest ut til aring fungere som en forsterkning av hans egen tese ved at

literaturehellipHurtado proceeds on the even more problematic assumption that the interpretation of scripture unless shown otherwise was not related to contemporary currents of religious attitudes and observancehellipi t would be misleading to conclude with Hurtado that such statements against venerating angels were merely the product of exegesisrdquo ibid 54-55 73 397 William Horbury hevder bla at Kristus-kulten fikk sin hovedinnflytelse fra joslashdisk messianisme hvor man gav kultisk aeligrboslashdighet til konger og engler se William Horbury Jewish Messianism and the Cult of Christ (London SCM Press 1998)

123

hengivenhet til Kristus da staringr frem som et enda mer spektakulaeligrt fenomen Vi finner ogsaring en

viss hengivenhet til engler som Hurtado ogsaring for enkelt avviser398

Dersom det er mulig aring snakke om en viss aeligrboslashdighet gitt til mediatorskikkelser uten aring

demonstrere dette med eksistensen av kultiske ritualer staringr man naturligvis i en posisjon hvor

det er lettere aring snakke om en viss kontinuitet som kan vaeligre relatert til aeligrboslashdigheten gitt til

Kristus blant de tidlige kristne

Problemet med aring sette opp ldquofaktisk tilbedelserdquo som kriterium er at dette ikke kan testes ut paring

eskatologiske skikkelser Her er jeg inne paring noe jeg mener er et viktig punkt Forskjellen

mellom de eskatologiske guddommelige agentene og Jesus er at Jesus fra Nasaret er den

eneste personen som har en historisk gruppe troende som mener han har kommet og at

profetiene er oppfylt i ham399 Eksempler i den joslashdiske litteraturen i Det andre templets

periode viser at skikkelser ved siden Gud ogsaring ble gitt aeligrboslashdighet400 og viser en fleksibilitet i

monoteismen ogsaring paring dette punktet Men naringr det eksisterer en gruppe som hevder at Messias

har kommet og oppfylt profetiene samtidig som han skal komme igjen er det i aller hoslashyeste

grad grunn til aring forvente at denne skikkelsen ogsaring blir aeligret ved siden av Gud men ikke paring en

maringte som reduserer Guds aeligre Hyllesten av Kristus stopper ikke hos Kristus den garingr videre

opp til Gud og er til Gud Faders aeligre (jf ogsaring Fil 26-11) Naringr Gud har gitt en forloslashsning i sin

Messias er det naturlig aring takke Gud for denne forloslashsningen som flere av takkeavsnittene hos

Paulus viste flere eksempler paring Samtidig er det ogsaring naturlig aring aeligre Messias som ved aring gi sitt

liv for de troende har gitt de troende en ny vei til Gud Men en slik aeligrboslashdighet gis til Guds

aeligre Mitt poeng er her at noe nytt er dermed noslashdt til aring skje naringr en historisk gruppe hevder at

oppfyllelsen har skjedd Dette betyr likevel ikke at de maringtte endre sin monoteisme for gi aeligre

til Messias Jesus Man kan naeligrmest sposlashrre det motsatte sposlashrsmaringlet Hvordan kunne de i det

hele tatt unngaring aring aeligre den agenten hvor Gud har kommet naeligr og hvor Gud har vist sin store

naringde Troen paring at denne skikkelsen har kommer synes aring vaeligre hovedforskjellen mellom Jesus-

398 Se feks Levis Testamente 55 Tobit 1114-15 Josef og Asenath 1512 Stuckenbrucks kommentar er ogsaring instruktiv ldquoWhat can be said about angelological antecedents in Early Judaism to the worship of Christ hellipA number of texts however suggest that to a lesser degree angels could be made objects of veneration as beings aligned with and subordinate to Godhellip A number of other texts in which angels are praised addressed or invoked leaves little room (if any) to infer that a devotional posture towards angels was intended as an affront to monotheistic beliefhellip Moreover descriptions of the awesome appearance of a given angel or angels may have ultimately derived from an interest in underscoring the incomparable glory of the one transcendent Godrdquo Stuckenbruck Angel Veneration and Christology A Study in Early Judaism and in the Christology of the

Apocalypse of John 269 399 Man kan naturligvis vise til Simon Bar Kochba som Rabbi Akiva anerkjente som Messias Troen paring dette ble imidlertid knust ved den andre joslashdiske krig Saring vidt jeg kjenner til er den kristne bevegelse den eneste gruppen som har overlevd fra det foslashrste aringrhundret som hevder at en eskatologisk skikkelse har kommet 400 Se feks 1 Kroslashn 2920-23 1 Enok 485 629 Levis Testamente 55 Tobit 1114-15 Josef og Asenath 1512

124

bevegelsen og andre bevegelser (som fortsatt ventet paring Messias og eskatologisk frelse) Dette

er sannsynligvis grunnen til at vi ikke har flere analogier paring praksiser som ogsaring McGrath

paringpeker

ldquoThe fact that these specific practices are not evidenced prior to the rise of Christianity

is best attributed to the fact that for most if not all of the Jewish groups whose

literature we have the Messiah and the dawn of eschatological salvation were still

expected in the future whereas the early Christians perceived and responded to them

as present realitiesrdquo401

Fravaeligret av diskusjon omkring tilbedelse i Det nye testamentet selv indikerer heller at de

tidlige kristne ikke bare mente at hengivenhet bare kunne gis til Gud Dette leder meg inn paring

et annet punkt ved Hurtados definisjon av tilbedelse

615 ldquoKultiskrdquo tilbedelse ndash For bred definisjon

For aring kunne snakke om tilbedelse krever Hurtado en kult Naringr det foslashrst foreligger en kult

snakker han om de seks enkeltpunktene i ldquoden kristne mutasjonenrdquo som ldquotilbedelserdquo til tross

for at man kan finne analogier til noen enkeltpunkter bla paringkallelse av engler Det finnes

ogsaring en analogi til ldquobruken av navnrdquo ved demonutdrivelser Ett av de seks punktene i

mutajonen er ldquothe use of the name of Jesusrdquo som feks brukes ved demonutdrivelser i NT

Dette har en analogi i maringten navnet paring engler blir paringkalt i demonutdrivelser i Salomos

Testamente Hurtado fokuserer paring ldquokultisk tilbedelserdquo og at det var paring dette punktet joslashdene

bevarte og beskyttet Guds unikhet Her bruker han en altfor vid definisjon av ldquokultiskrdquo

tilbedelse For eksempel i forhold til boslashnn saring ser ikke det ut til aring vaeligre tilbedelse i ordets

egentlige betydning402 Dette gjelder ogsaring for paringkallelser og bruken av navn i eksorsisme som

ogsaring har analogier Hvor trakk joslashdene grensen i forhold til hva som var tilbedelse reservert

Gud Dersom man skal snakke ut ifra eksemplene med analogiene ovenfor ville det vaeligre

villedende aring konkludere med at lsquokultisk tilbedelsersquo i den brede forstand fungerte som

tilbedelse som var ldquoforbeholdtrdquo Gud Hvis det var et sted joslashdene trakk grensen saring var det i

forhold til ofring Ofring skulle ikke gjoslashres til noen annen enn Israels Gud Betydningen av

joslashdenes fritak i forhold til ofring til romernes guder og til keiseren stoslashtter ogsaring opp om tanken

om at joslashdene var svaeligrt restriktive paring dette punktet Tilbedelse ved ofring synes dermed aring ha

401 McGrath The Only True God Early Christian Monotheism in Its Jewish Context 63-64 402 Jf ogsaring Bauckham ldquoPetitionary prayer to Jesus is not as such worship of Jesusrdquo Bauckham Jesus and the

God of Israel God Crucified and Other Studies on the New Testaments Christology of Divine Identity 129

125

vaeligrt stedet hvor joslashdene trakk grensen for hva som kun skulle rettes mot Israels Gud403 Hvis

man ser paring tilfellet med Jesus saring var han heller tilbedelseofferet enn den man ofret til I 1 Kor

153 nevner Paulus ldquoat Kristus doslashde for varingre synder som skriftene har sagtrdquo At Jesu doslashd ble

betraktet som et syndoffer som syndebukken paring forsoningsdagen bekreftes ogsaring av andre

paulinske tekster404 Fra dette kan man slutte at mange om ikke alle av de foslashrste kristne ansaring

Jesu doslashd som et offer som renset og gjoslashre bot for synden Dette betyr ogsaring som James Dunn

paringpeker ldquoto refer to Jesusrsquo death as a sacrifice for sin was to imply that no other sacrifices for

sin were thereafter necessary for those who believed in Jesusrdquo405 Dermed kan man ikke som

McGrath gjoslashr406 kreve at det skal ofres til Jesus for aring snakke om en tilbedelse av ham Det er

naturligvis viktig aring ta opp sposlashrsmaringlet mottar Jesus samme tilbedelse som ble gitt til Gud av

joslashdene Paring flere maringter gjoslashr ikke Jesus det I forhold til gjennomgangen av boslashnn hos Paulus

fant jeg ikke et genuint nytt moslashnster i forhold hvem man rettet boslashnn mot Ei heller i forhold til

ofring nettopp fordi Jesus selv er ofringen I og med at Jesus er det endelige syndoffer til

Gud er det en aringpenbar diskontinuitet mellom joslashdedommen og tidlig kristendom og dermed

kan man heller ikke kreve at ofring til Jesus for aring snakke om tilbedelse av ham slik McGrath

gjoslashr407 De eneste tilfellene av ldquosacrificial worshiprdquo som er knyttet til kristne er tilskrevet de

joslashdiske troende i Acta hvor det helt klart fungerer som en del av deres deltakelse (som joslashder)

i tilbedelsen av fedrenes Gud Vi finner ingen andre tilfeller i Det nye testamentet paring at kristne

fortsetter med ofring til Gud Fravaeligret av dette er paringfallende og tilsier at de tidlige kristne

ansaring Kristi doslashd som et effektivt og meningsfullt syndoffer som fullendte ofringen en gang for

alle Hans offerdoslashd tok oppgjoslashret med synden og aringpnet en ny vei til Gud De kristnes

inntreden til Guds naeligrvaeligr ble ikke bare gjort mulig pga hva Kristus hadde gjort ved sin

offerdoslashd Deres inntreden til Guds naeligrvaeligr skjedde ogsaring ved ham og i ham Kristus er ikke

bare middelet men ogsaring formidleren mediatoren som aringpner opp veien for Guds naeligrvaeligr

Dersom vi skal oppnaring en stoslashrre klarhet i sposlashrsmaringlet om Jesus ble tilbedt paring samme maringte som

Gud eller ved handlinger som var forbeholdt Gud ville en definisjon av tilbedelse vaeligrt tjent

med en klarhet i forhold til hvilke handlinger som ble ansett som akseptable overfor andre

403 Jf ogsaring McGrath ldquoSacrificial worship [was] the defining feature of Jewish exclusive devotion to only one Godrdquo ldquothe sacrificial worship of the one God without images was the make-or-break issuerdquo McGrath The Only

True God Early Christian Monotheism in Its Jewish Context 3135 North Jesus and Worship God and Sacrifice Dunn Did the First Christians Worship Jesus The New Testament Evidence 53 404 Rom 325 83 2 Kor 521 405 Dunn Did the First Christians Worship Jesus The New Testament Evidence 55 406 feks ldquoJesus is at times thought of as a sacrifice adressed to God but sacrifice (whether literally or methaphorically) is never said to be offered to Jesus Paul keeps the ultimate and incontrovertible boundary marker of Jewish monotheism in placerdquo McGrath The Only True God Early Christian Monotheism in Its

Jewish Context 54 407 Ibid 54

126

skikkelser og hvilke handlinger som kun akseptable overfor Gud Her ser ofringen ut til aring ha

vaeligrt ldquothe make-or-break issuerdquo for joslashdene For de kristne var Jesus det endelige syndoffer til

Gud

616 Metode og monoteisme

Som nevnt i ldquometodisk tilnaeligrming i studiet av monoteismerdquo408 foreslaringr Hurtado en god

metode for hvordan vi best boslashr tilnaeligrme oss studiet av monoteisme ldquoif we are to avoid a

priori definitions and the imposition of our own theological judgements we have no choice

but to accept monotheism the religion of those who profess to be monotheisthelliprdquo409 Hurtado

understreker ogsaring at forstaringelsen av tidlig joslashdisk monoteisme maring vaeligre informert av en mer

induktiv tilnaeligrming som aringpner opp for aring se fleksibiliteten i maringten joslashder og kristne kunne

bruke dette konseptet for aring beskrive forskjellige aspekter ved religionen som de sluttet seg til

Hurtados egne metodiske maringl foslashlges imidlertid ikke opp i hans faktiske anvendelse av dette

prinsippet410 Selv om hans definisjon av monoteisme omfavner baringde tilbedelsen av eacuten Gud i

joslashdedommen og dens mutasjon av Jesus-bevegelsen saring bruker han begrepet i dens strenge

forstand nesten utelukkende innenfor konteksten av tidlig joslashdedom (og ikke om ldquoden kristne

mutasjonenrdquo) For Hurtado er det saeligrlig uttrykket ldquobinitarismerdquo som angir saeligregenheten i

tilbedelsen av Jesus Inntrykket man da sitter igjen med er at i forhold til tidlig joslashdedom saring

ender han opp med en definisjon (ldquostrengrdquo monoteisme) som virker mer snever enn hva hans

oppfordring til en fleksibel forstaringelse foreslaringr Reduserer denne underkategorien

(ldquomutasjonenrdquo) fleksibiliteten som ldquomonoteismenrdquo tillater Her er det et aringpenbart

motsetningsforhold i Hurtados tese hvor han presenterer joslashdedommen i Det andre templets

periode som fleksibel mens den tidlige kristendom er saring fleksibel at den ldquosprekkerrdquo og

dermed utvikler en ny variant av monoteisme Dersom man skal foslashlge Hurtados prinsipp om aring

se paring fleksibiliteten joslashder og kristne tillater i forhold til monoteismen vil man ikke da ende

opp en konklusjon om at de tidlige kristne kunne tilbe Jesus uten aring endre monoteismen

Som jeg har forsoslashkt aring paringvise i denne oppgaven er ldquofleksibel monoteismerdquo en passende term

baringde for joslashdedommen i Det andre templets periode og tidlig kristendom I det foslashrste

forskningssposlashrsmaringlet argumenterte jeg for at det var plass til guddommelige skikkelser ved

408 kap 142 409 Hurtados forslag er i seg selv problematisk rdquo Anakronismen oppstaringr ettersom ingen mennesker i antikken bekjente seg som ldquomonoteisterrdquo Se Hurtado First-Century Jewish Monotheism 6 410 Stuckenbruck Angel Veneration and Christology A Study in Early Judaism and in the Christology of the

Apocalypse of John 20-21

127

siden av Gud uten at dette var noe problem for at ldquoGud er eacutenrdquo At disse skikkelsene fikk makt

og herredoslashmme ser aldri ut til aring ha truet monoteismen eller de troendes forpliktelse overfor

Gud Paring samme maringte med aeligringen av Kristus De tidlige kristne kunne gi Kristus en stor

plass samtidig som de erkjente at Gud er eacuten De kunne aeligre Kristus uten at dette ble ansett

som et problem i forhold til deres forpliktelse overfor Gud Tilfellet Jesus Kristus er unikt i

begge sposlashrsmaringlene ved at vi ikke finner noen analogier for det fulle moslashnsteret i verken av

tilfellene Analogiene i begge tilfellene viser at joslashdedommen i Det andre templets periode

kunne ha strenge monoteistisk krav i den forstand om at ldquoGud er eacutenrdquo samtidig som den var

fleksibel i forhold til at andre underordnede skikkelser kunne beskrives med et aeligrefullt spraringk

Stuckenbrucks forslag er instruktivt ldquoIt is preferable to see how strict monotheistic claims

could be coupled with venerative language associated with other beingshellip then ndash and more

in line with the understanding of Jesusrsquo devotees- we may speak of the degree to which a

claim to the exclusive worship of the one universal God continued to be operative in early

Christologiesrdquo411

411 Ibid 21

128

7 Sammenfatning

I denne oppgaven har jeg forsoslashkt aring gi et lite bidrag paring to forskningssposlashrsmaringl La meg begynne

med det foslashrste

71 Guddommelige skikkelser

Som jeg har vist var monoteismen i denne periode en fleksibel stoslashrrelse som kunne

inkorporere et mangfold av guddommelige agenter En felles forutsetning for tekstene synes aring

vaeligre at Gud sitter paring toppen og innsetter disse agenter Dette betyr at agentene er en

forlengelse av Guds makt og virke og fremmer dermed Guds naeligrhet til skapningen At JHWH

er den oslashverste hersker virker ubestridt i alle tekstene En skikkelse paring Guds trone ser derfor

aldri ut til aring true denne erkjennelsen Dette viser at man kunne tillegge ldquoguddommelige

funksjonerrdquo til skikkelser underordnet Gud ndash uten at det dermed gjorde dem til Gud I stedet

for aring forklare at Menneskesoslashnnen i Enoks billedtaler sitter paring Guds trone som rdquoet unntak som

bekrefter regelenrdquo slik Bauckham gjoslashr boslashr man heller ta dette eksemplet som et legitimt

uttrykk for hva som kunne anses som akseptabelt innenfor den monoteistiske tradisjon Som

gjennomgangen viste skapte ikke dette noe problem for monoteismen simpelthen fordi det

ikke fantes noen regel

Derfor har jeg avvist tanken om at joslashdene saring et behov for aring systematisere tankene om Gud for

aring identifisere deres Guds unikhet vis-a-vis alle hedenske guder Problemet med Bauckhams

tilnaeligrming er at han intellektualiserer og systematiserer et materiale som i seg selv synes

fjernt fra en slik tilnaeligrming Joslashdedommen i denne periode var som tekstene viser en

sammensatt og mangfoldig stoslashrrelse Derfor kan man heller ikke bruke et ldquoconceptual

frameworkrdquo om Guds identitet og forvente at alle de joslashdiske skriftene fra denne perioden

forutsetter dette rammeverket Samtidig kan man heller ikke tillegge forfatterne en bevissthet

omkring dette konseptet slik Bauckham bla gjoslashr i eksempelet fra The Exagoge ldquoEzekiel is

well aware that the cosmic throne of God symbolizes the unique sovereignty that is intrinsic

to the unique identity of Godrdquo 412 Min belysning av Bauckhams tilnaeligrming viser at det blir

problematisk aring jobbe deduktivt ut ifra en saring grovmasket modell en saring streng definisjon av hva

monoteismen i Det andre templets periode er for saring aring bruke dette som premisset for aring fortolke 412 Bauckham Jesus and the God of Israel God Crucified and Other Studies on the New Testaments

Christology of Divine Identity 169

129

alle tekstene Bauckhams tese om Guds identitet etterlater ingen rom for variasjon i

litteraturen og garingr dermed glipp av den rike variasjonen som faktisk finnes i litteraturen Ved

aring sette opp et absolutt skille mellom Gud og all annen virkelighet garingr man dermed glipp av

alle mellomskikkelsene mellom Gud og mennesker i litteraturen Det er denne fleksible

karakteren paring monoteismen i Det andre templets periode som baner vei for hvordan de foslashrste

kristne kunne legge til troen paring en guddommelig skikkelse ved siden av Gud Jeg har kritisert

Hurtados oppfatning om at ldquodivine agencyrdquo en virkningshistorie i Det nye testamentet Jeg

mener likevel at disse guddommelige agentene en god del om monoteismens karakter og

fleksibilitet som igjen angir forutsetningene for den tidlige kristologi Naringr det er sagt

sprenger Jesus likevel alle grenser i forhold til analogiene av mediatorskikkelser ved at han

fungerer i fortid naringtid og fremtid

Ettersom monoteismen foslashrst og fremst ikke var et teoretisk konsept er man i stoslashrre grad noslashdt

til aring se paring hvordan monoteismen gav utslag i religioslashs praksis Som jeg har argumentert for ble

den joslashdiske monoteismen beskyttet og bevart gjennom den praktiske tilbedelsen av den ene

Gud Bare Israels Gud skulle tilbes og bare Israels Gud var verdig tilbedelse Paring denne maringten

kan man se hvordan Guds unikhet ble beskyttet og bevart Guds unikhet kom her til uttrykk

ikke bare som et teoretisk troskonsept men i en praktisk utfoldelse hvor de troende uttrykte

sin lojalitet til Israels Gud i samsvar med Dekalogens foslashrste bud (Ex 203-6)

Dette er begrunnelsen og bakgrunnen for mitt neste sposlashrsmaringl Hvis skikkelser med

guddommelige funksjoner aldri ser ut til aring true Guds unikhet hva er det da som konstituerer

Guds unikhet Her argumenterte jeg for at Guds unikhet ble beskyttet og bevart gjennom

tilbedelsen Dette stod som bakgrunn for mitt neste forskningssposlashrsmaringl

72 Ble Jesus tilbedt

I dette sposlashrsmaringlet valgte jeg aring avgrense meg til boslashnn i de syv ubestridte Paulus-brevene siden

dette er ett av de seks punktene i Hurtados tese om ldquoden kristne mutasjonenrdquo Ettersom Gud

og Kristus ofte forekommer sammen i mange av boslashnnetekstene valgte jeg aring se paring hvordan

Paulus omtaler Gud og Kristus i forhold til hverandre Gjennomgangen av dette i kapittel 4

viste at Paulusrsquo spraringkbruk er av en dyp teosentrisk karakter

I flertallet av eksempler hvor Kristus er brukt som subjekt for et verb saring er enten Gud det

logiske subjektet eller saring er det en implisitt eller eksplisitt referanse (i konteksten) til Guds

vilje og formaringl Dermed ser vi at Paulusrsquo spraringk om Kristus stort sett er grammatisk

130

underordnet hans spraringk om Gud Grammatikken reflekterer altsaring teologien Kristi avhengighet

av og lydighet til Gud Likevel er det en dialektikk i Paulusrsquo spraringk om Gud og Kristus

Paulusrsquo spraringk om Kristus faringr dets innhold og mening ut ifra spraringk om Gud men hans spraringk

om Gud faringr ogsaring dets innhold og mening ut ifra hans snakk om Kristus Det samme moslashnsteret

fant jeg i gjennomgangen av boslashnnetekstene Selv om Gud er det eksplisitte objektet for boslashnn

er ofte innholdet i disse boslashnnene kristologisk ved at Paulus takker Gud for hva han har gjort i

Kristus Paulus takker ogsaring Gud ved Kristus Her ser vi et viktig punkt i den tidlige kristne

tilbedelse Gud blir paring forskjellige maringter tilbedt med referanse til Kristus Her kan man tenke

seg at Kristus er mediator ved det at han hans doslashd hadde aringpnet opp og sikret veien inn til

Guds naeligrvaeligr og dermed gjort tilbedelsen virkningsfull Dermed kan det gi mening i denne

sammenheng aring si at ldquoved Kristusrdquo betyr ldquothe basis and validation of prayerrdquo413 Likevel er

boslashnnen oftest hos Paulus rettet direkte til Gud uten referanse til Kristus Som vist var det

tradisjonelle og mest eksplisitte boslashnnespraringket utelukkende rettet mot Gud Hvis man skal

snakke med pinlig noslashyaktighet saring ble ldquoboslashnnrdquo rettet mot Gud og ikke mot Kristus i

tilbedelsen blant de tidligste menighetene Med mindre eksplisitt boslashnnespraringk finner vi likevel

ogsaring noen faring appeller rettet mot Herren Jesus Kristus Disse appellene indikerer at de tidligste

kristne ansaring Jesus som aktiv ved Guds hoslashyre haringnd som en man kunne appellere til og som en

man appellerte til for hans gjenkomst Likevel er disse appellene svaeligrt begrenset i omfang

Hensikten med aring garing igjennom Paulus-brevene var for aring se om man kunne finne direkte boslashnn i

de tidligste vitnesbyrdene i Det nye testamentet Hurtado mener at den kristne mutasjonen

den nye varianten av joslashdisk monoteisme som han kaller binitarisk monoteisme kom som en

eksplosjon og ikke som en utvikling over tid Dersom Hurtado har rett og at boslashnn til Kristus

(som ett av seks punkter i mutasjonen) kom som en eksplosjon uten utviklingstrekk er det

svaeligrt paringfallende at alt det tradisjonelle og eksklusive boslashnnespraringket utelukkende er brukt om

Gud aldri om Kristus Gjennomgangen av boslashnnemoslashnsteret i de syv Paulus-brevene kan ikke

etter min mening beskrives som binitarisk Dette leder meg over paring det store sposlashrsmaringlet

Finner vi en mutasjon av joslashdisk monoteisme hvor Jesus blir tilbedt

Som vist i gjennomgangen av kap 614 er det et behov for aring klargjoslashre hva man legger i

definisjonen tilbedelse Dersom vi skal oppnaring en stoslashrre klarhet i sposlashrsmaringlet om Jesus ble

tilbedt paring samme maringte som Gud eller ved handlinger som var forbeholdt Gud ville en

definisjon av tilbedelse vaeligrt tjent med en klarhet i forhold til hvilke handlinger som ble ansett

som akseptable overfor andre skikkelser og hvilke handlinger som kun ble ansett som

413 Fitzmyer Romans A New Translation with Introduction and Commentary 244

131

akseptable overfor Gud Tilbedelse ved ofring synes aring ha vaeligrt stedet hvor joslashdene trakk

grensen for hva som kun skulle rettes mot Israels Gud Hvis man ser paring tilfellet med Jesus saring

beskrives han heller som tilbedelseofferet syndofferet enn den man ofret til Man kan likevel

ikke slik McGrath gjoslashr414 kreve at det skal ofres til Jesus for aring snakke om en tilbedelse av

ham Fravaeligret av ofring blant de tidlige kristne tilsier at de ansaring Kristi doslashd som et effektivt og

meningsfullt syndoffer som fullendte ofringen en gang for alle Hans offerdoslashd tok oppgjoslashret

med synden og aringpnet en ny vei til Gud De kristnes inntreden til Guds naeligrvaeligr ble ikke bare

gjort mulig pga hva Kristus hadde gjort ved sin offerdoslashd Deres inntreden til Guds naeligrvaeligr

skjedde ogsaring ved ham og i ham Kristus er dermed mer innholdet i tilbedelsen av Gud enn

mottakeren av tilbedelse

Naringr det gjelder analogier er det klart at Jesus ogsaring i dette tilfellet sprenger alle grenser Paring

samme maringte som med de guddommelige agentene i litteraturen har vi heller ikke her en

analogi til det fulle moslashnsteret som tilskrives Jesus i Det nye testamentet Det betyr derimot

ikke at vi boslashr avvise de delvise analogiene Disse analogiene kan ogsaring si oss en god del om at

monoteismens grenser og fleksibilitet i forhold til det aring aeligre skikkelser ved siden av Gud

Hurtado avviser dette for enkelt idet han setter opp et lite fruktbart skille mellom ldquofaktiskrdquo

hengivenhet og ldquolitteraeligrerdquo fenomen Dette bryr han seg lite om naringr han skal finne analogier til

den opphoslashyde Jesus i Det nye testamentet hvor han bruker deres status som

forklaringsmodell for hvordan de foslashrste kristne kunne legge til troen paring Jesus som Guds

hovedagent

Reaksjoner paring hengivenhet rettet mot engler i tekster tilsier at det ikke fantes et saring absolutt

skille mellom litteraeligre tekster og praksis ettersom kritikken mot dette ofte har vaeligrt at leseren

har misforstaringtt teksten og antatt at det her handler om aring tilbe engelen og lignende i praksis415

Det faktum at det har oppstaringtt reaksjoner paring hengivenhet rettet mot engler bekrefter dette Vi

finner ogsaring aeligring av eskatologiske agenter i litteraturen i denne perioden Den tidlige kristne

mente derimot at en eskatologisk skikkelse har kommet Etter min mening er derfor noe

naeligrmest noslashdt til aring skje naringr de mener at en oppfyllelse har funnet sted Dette betyr likevel ikke

at de maringtte endre sin monoteisme for gi aeligre til Messias Jesus Oppfyllelse er hovedforskjellen

mellom Jesus-bevegelsen og andre bevegelser som fortsatt ventet paring Messias og eskatologisk

frelse Dette er sannsynligvis grunnen til at vi ikke har flere analogier paring praksiser Naringr

Hurtado fokuserer saring mye paring en ldquomutasjonenrdquo i joslashdisk monoteisme overser han og ignorerer

414 McGrath The Only True God Early Christian Monotheism in Its Jewish Context 415 Se fotnote 395-396

132

muligheten for at joslashdiske ideer kunne vaeligre med paring aring danne bakgrunnen for hengivenheten

rettet mot Jesus

Fravaeligret av diskusjon og kontroverser omkring tilbedelse i Det nye testamentet selv indikerer

at de tidlige kristne ikke bare mente at hengivenhet bare kunne gis til Gud men ogsaring til hans

messianske agent som igjen var til Guds aeligre Det ble dermed naturlig aring aeligre den agenten hvor

Gud har kommet naeligr og som ved sin doslashd banet en ny vei for dem vei til Gud Jesus blir alltid

aeligret med henvisning til Gud hvor Gud samtidig aeligres for hva han har gjort i og ved Kristus

De tidlige kristnes tilbedelse skjer dermed til Gud gjennom Kristus Derfor er aeligrboslashdigheten

gitt til Jesus en del av det aring tilbe Gud

Derfor skal hvert kne skal boslashye seg i Jesu navn

i himmelen paring jorden og under jorden

11 og hver tunge bekjenne

Jesus Kristus er Herre til Gud Faders aeligre

133

Litteraturliste

Andersen Oslashivind I Retorikkens Hage Oslo Universitetsforlaget 1995

Barker Margaret The Great Angel A Study of Israels Second God London SPCK 1992

Barnett Paul The Second Epistle to the Corinthians Grand Rapids Mich WB Eerdmans Publishing

Company 1997

Barr James The Semantics of Biblical Language [London] Oxford University Press 1961

Barrett C K A Commentary on the First Epistle to the Corinthians Blacks New Testament

Commentaries London A amp C Black 1971 Bauckham Richard Jesus and the God of Israel God Crucified and Other Studies on the New

Testaments Christology of Divine Identity Grand Rapids Michigan Cambridge UK

Eerdmans 2008

Best Ernest The First and Second Epistles to the Thessalonians Vol [1986] Blacks New Testament

Commentaries London A amp C Black 1986

Bousset Wilhelm Kyrios Christos Geschichte Des Christusglaubens Von Den Anfaumlngen Des

Christentums Bis Irenaumlus Goumlttingen Vandenhoeck amp Ruprect 1913

Bradshaw Paul God Christ and the Holy Spirit in Early Christian Praying In The Place of Christ in

Liturgical Prayer Trinity Christology and Liturgical Theology edited by Bryan D Spinks xiii

378 s Collegeville Minn Liturgical Press 2008 Bultmann Rudolf Theology of the New Testament Lond SCM Press 1974

Campbell Jonathan G Reviews Journal of Jewish Studies 45 no 1 (1994) 137

Capes David B Yhwh Texts and Monotheism in Pauls Christology In Early Jewish and Christian

Monotheism edited by Loren T Stuckenbruck and Wendy E Sproston North VIII 264 s

Sheffield JSOT Press 2004

Casey Maurice From Jewish Prophet to Gentile God The Origins and Development of New

Testament Christology Cambridge J Clarke amp Co 1991

Charles R H The Apocrypha and Pseudepigrapha of the Old Testament in English With Introductions

and Critical and Explanatory Notes to the Several Books Oxford Clarendon Press 1913

Charlesworth James H Can We Discern the Composition Date of the Parables of Enoch In Enoch

and the Messiah Son of Man Revisiting the Book of Parables edited by Gabriele Boccaccini

XV 539 s Grand Rapids Mich Eerdmans 2007

Collins Adela Yarbro How on Earth Did Jesus Become a God A Reply In Israels God and

Rebeccas Children edited by DeConick Capes Bond Miller 55-66 Waco Texas Baylor

Univesity Press 2007

Collins Adela Yarbro and John J Collins King and Messiah as Son of God Divine Human and Angelic

Messianic Figures in Biblical and Related Literature Grand Rapids Mich Eerdmans 2008

Dahl Nils Alstrup The Neglected Factor in New Testament Theology In Jesus the Christ The

Historical Origins of Christological Doctrine edited by Nils Alstrup Dahl and Donald Juel 249 s Minneapolis Fortress Press 1991

Davies Margaret Review of L Hurtados One God One Lord New Blackfriars 71 no 834 (1990)

51-52

Davis Carl Judson The Name and Way of the Lord Old Testament Themes New Testament

Christology Journal for the Study of the New Testament Supplement Sheffield Academic Pr

1996

Davis Philip G Divine Agents Mediators and New Testament Christology Journal of Theological

Studies 45 no 2 (1994) 479-503

Dobschuumltz Ernst von Die Thessalonicher-Briefe Vol 10 Abtheilung Kritisch-Exegetischer

Kommentar Uumlber Das Neue Testament Goumlttingen Vandenhoeck amp Ruprecht 1909

134

Donfried Karl P 1 Thessalonians In The Blackwell Companion to the New Testament edited by

David Edward Aune XVI 696 s [Chichester] Wiley-Blackwell 2010

Doughty Darrell J Priority of Chapis An Investigation of the Theological Language of Paul New

Testament Studies 19 no 2 (1973) 163-80

Dunn James D G Christology as an Aspect of Theology In The Future of Christology Essays in

Honor of Leander E Keck edited by Leander E Keck Abraham J Malherbe and Wayne A

Meeks xxi 265 s Minneapolis Fortress Press 1993

Dunn James D G Christology in the Making A New Testament Inquiry into the Origins of the

Doctrine of the Incarnation London SCM 1989 Dunn James D G Did the First Christians Worship Jesus SPCK Publishing 2010

Dunn James D G Did the First Christians Worship Jesus The New Testament Evidence London

Westminster John Knox Press 2010

Dunn James D G How Controversial Was Pauls Christology In From Jesus to John 148-67

Sheffield Eng JSOT Pr 1993

Dunn James D G The Theology of Paul the Apostle Grand Rapids Michigan Cambridge UK

Eerdmans 1998

Dunn James D G Was Christianity a Monotheistic Faith from the Beginning Scottish Journal of

Theology 35 no 4 (1982) 303-36

Eriksson Anders Traditions as Rhetorical Proof Pauline Argumentation in 1 Corinthians Gleerup 1998

Eskola Timo Messiah and the Throne Jewish Merkabah Mysticism and Early Christian Exaltation

Discourse Tuumlbingen Mohr 2001

Evans Craig Daniel in the New Testament In The Book of Daniel Composition and Reception

edited by John J Collins Peter W Flint and Cameron VanEpps XIX 769 s Boston MA Brill

2001

Fee Gordon D Pauline Christology An Exegetical-Theological Study Peabody Mass Hendrickson

Publishers 2007

Fitzmyer Joseph A First Corinthians A New Translation with Introduction and Commentary New

Haven CT USA Yale University Press 2008 Fitzmyer Joseph A Romans A New Translation with Introduction and Commentary Vol v 33

Garden City NY Doubleday 1993

Fitzmyer Joseph A The Semitic Background of the New Testament Kyrios-Title In The Semitic

Background of the New Testament XXI 524 300 s Grand Rapids Mich WB Eerdmans

Pub 1997

Fitzmyer Joseph A The Semitic Background of the New Testament Kyrios-Title In A Wandering

Aramean Collected Aramaic Essays XVII 290 s Atlanta Ga Society of Biblical Literature

1979

Furnish Victor Paul 1 Thessalonians 2 Thessalonians Nashville Tenn Abingdon Press 2007

Furuli Rolf and Terje G Simonsen Enoks Bok Oslo De norske bokklubbene 2004 Gieschen Charles A Angelomorphic Christology Antecedents and Early Evidence Arbeiten Zur

Geschichte Des Antiken Judentums Und Des Urchristentums Leiden Brill 1998

Halpern Baruch The Development of Israelite Monotheism In Judaic Perspectives on Ancient

Israel edited by Jacob Neusner Baruch A Levine and Ernest S Frerichs XVIII 318 s

Philadelphia Fortress 1987

Harris Murray J The Second Epistle to the Corinthians A Commentary on the Greek Text The New

International Greek Testament Commentary Exeter Paternoster Press 2005

Harvey A E Jesus and the Constraints of History London Duckworth 1982

Hay David M Glory at the Right Hand Psalm 110 in Early Christianity Vol 18 Monograph Series

Atlanta Ga Society of Biblical Literature 1973 Hayman Peter Monotheism--a Misused Word in Jewish Studies Journal of Jewish Studies 42 no

1 (1991) 1-15

135

Hengel Martin The Son of God The Origin of Christology and the History of Jewish-Hellenistic

Religion Philadelphia Fortress Press 1976

Holtz Traugott Der Erste Brief an Die Thessalonicher Vol Bd 13 Evangelisch-Katholischer

Kommentar Zum Neuen Testament Ekk Zuumlrich Benziger 1986

Horbury William Jewish Messianism and the Cult of Christ London SCM Press 1998

Hurtado Larry W At the Origins of Christian Worship The Context and Character of Earliest Christian

Devotion 2 ed Grand Rapids MichiganCambridge UK William B Eerdmans Publishing

Company 1999

Hurtado Larry W Devotion to Jesus and Historical Investigation A Grateful Clarifying and Critical Response to Professor Casey Journal for the Study of the New Testament 27 no 1 (2004)

97-104

Hurtado Larry W First-Century Jewish Monotheism Journal for the Study of the New Testament

no 71 (1998) 3-26

Hurtado Larry W How on Earth Did Jesus Become a God Historical Questions About Earliest

Devotion to Jesus Grand Rapids Mich Eerdman 2005

Hurtado Larry W Jesus as Gods Name and Jesus as Gods Embodied Name in Justin Martyr In

Justin Martyr and His Worlds edited by Sara Parvis and Paul Foster XV 246 s [4] pl

Minneapolis Minn Fortress Press 2007

Hurtado Larry W Lord Jesus Christ Devotion to Jesus in Earliest Christianity Grand Rapids Mich Eerdmans 2003

Hurtado Larry W One God One Lord Early Christian Devotion and Ancient Jewish Monotheism

Philadelphia Fortress Press 1988

Hurtado Larry W What Do We Mean by First-Century Jewish Monotheism Society of Biblical

Literature Seminar Papers no 32 (1993) 348-68

Jungmann J A The Place of Christ in Liturgical Prayer London Chapman 1965

Kittel Gerhard Geoffrey W Bromiley and Gerhard Friedrich Theological Dictionary of the New

Testament Grand Rapids Mich Eerdmans 1985

Kramer Werner R Christ Lord Son of God Translated by Brian Hardy Naperville Ill A R Allenson

1966 Kreitzer L Joseph Jesus and God in Pauls Eschatology Journal for the Study of the New Testament

Supplement Series Sheffield JSOT Press 1987

Kreitzer L Joseph Jesus and God in Pauls Eschatology Vol 19 Journal for the Study of the New

Testament Supplement Series Sheffield JSOT Press 1987

Lacocque Andreacute Allusions to Creation in Daniel 7 In The Book of Daniel Composition and

Reception edited by John J Collins and Peter W Flint b Boston MA Brill 2001

Lindemann Andreas Die Rede Von Gott in Der Paulinischen Theologie Theologie und Glaube 69

(1979) 357-76

McGrath James F The Only True God Early Christian Monotheism in Its Jewish Context University of

Illinois Press 2009 Moberly RWL How Appropriate Is Monotheism as a Category for Biblical Interpretation In

Early Jewish and Christian Monotheism edited by Loren T Stuckenbruck and Wendy E

Sproston North Sheffield JSOT Press 2004

Morris Leon The First and Second Epistles to the Thessalonians The New International Commentary

on the New Testament Grand Rapids Eerdman 1991

Moxnes Halvor Putting Jesus in His Place A Radical Vision of Household and Kingdom Louisville

London Westminster John Knox Press 2003

North J Lionel Jesus and Worship God and Sacrifice In Early Jewish and Christian Monotheism

edited by Loren T Stuckenbruck and Wendy Sproston North London T amp T Clark Intl 2004

OBrien Peter T The Epistle to the Philippians A Commentary on the Greek Text The New International Greek Testament Commentary Exeter Paternoster Press 1991

OBrien Peter T Introductory Thanksgivings in the Letters of Paul Leiden E J Brill 1977

136

Rainbow Paul A Jewish Monotheism as the Matrix for New Testament Christology A Review

Article Novum testamentum 33 no 1 (1991) 78-91

Redmond Calvin D Jesus Gods Agent of Creation Andrews University Seminary Studies 42 no 2

(2004) 287-303

Richardson Neil Pauls Language About God JSOT Press 1994

Riis Anita Holm Kulturmoslashdets Hermeneutik En Filosofisk Analyse Af Kulturmoslashdets

Forudsaeligtninger Univers 2006

Roumlsel Martin The Reading and Translation of the Divine Name in the Masoretic Tradition and the

Greek Pentateuch Journal for the Study of the Old Testament 31 no 4 (2007) 411-28 Sandnes Karl Olav -I Tidens Fylde- En Innfoslashring I Paulus Teologi Oslo Luther 1996

Segal Alan Pauls Soma Pneumatikon and the Worship of Jesus In The Jewish Roots of

Christological Monotheism Papers from the St Andrews Conference on the Historical Origins

of the Worship of Jesus edited by Carey C Newman James R Davila and Gladys Sherman

Lewis XI 373 s Leiden Brill 1999

Stuckenbruck Loren T Angel Veneration and Christology A Study in Early Judaism and in the

Christology of the Apocalypse of John Wissenschaftliche Untersuchungen Zum Neuen

Testament Tubingen J C B Mohr (Paul Siebeck) 1995

Stuckenbruck Loren T and Wendy Sproston North Early Jewish and Christian Monotheism Journal

for the Study of the New Testament London T amp T Clark Intl 2004 Thuumlsing Wilhelm Per Christum in Deum Studien Zum Verhaumlltnis Von Christozentrik Und

Theozentrikin Den Paulinischen Hauptbriefen MynstiW1965

VanderKam James C and George W E Nickelsburg 1 Enoch A New Translation Minneapolis

Augsburg Fortress 2004

Vollenweider Samuel Der Raub Der Gottgleichheit Ein Religionsgeschichtlicher Vorschlag Zu Phil

26(-11) New Testament Studies 45 no 3 (1999) 413-33

Wanamaker Charles A The Epistles to the Thessalonians A Commentary on the Greek Text The New

International Greek Testament Commentary Exeter Paternoster Press 1990

Weiss J Der Erste Koumlrintherbrief Goumlttingen Vandenhoeck amp Ruprecht 1910

Wiles Gordon P Pauls Intercessory Prayers The Significance of the Intercessory Prayer Passages in

the Letters of St Paul Vol 24 Monograph Series Cambridge Cambridge University Press

1974

321 Hva ble lest 37

322 κύριος hos Paulus 38

323 Implikasjoner 39

33 - 1 Kor 85-6 42

34 - Fil 26-11 45

35 - 1 Kor 1524-28 50

36 Oppsummering og hovedtendenser 53

361 Utfordringer - Hurtados tese 54

362 Utfordringer ndash Bauckhams tese 56

4 FORHOLDET MELLOM GUD OG KRISTUS HOS PAULUS 60

41 Paulusrsquo spraringkbruk om Gud og Jesus Kristus 60

411 Paulusrsquo spraringk om Kristus 62

412 Hvem handler 62

413 ἐν Χριστῷ 64

414 διὰ Χριστοῦ 66

42 Sidestilling av Gud- og Kristus-spraringk hos Paulus 68

421 Naringde- og fredshilsener hos Paulus 68

422 Naringde og fred hos Paulus 70

423 Implikasjoner ved sidestilling av Gud- og Kristus-spraringk hos Paulus 72

43 Oppsummering av Paulusrsquo spraringk om Gud og Kristus 74

5 TILBEDELSE HOS PAULUS 77

51 ldquoDen kristne mutasjonenrdquo 77

52 Avgrensning 79

53 Kontinuasjon eller innovasjon 81

531 Boslashnn innenfor ulike sjangre 81

54 Boslashnn rettet direkte til Jesus hos Paulus 82

541 προσεύχοmicroαι og προσευχή 85

542 εὔχοmicroαι og εὐχή 87

543 δέοmicroαι og δέησις 87

544 εὐχαριστέω og εὐχαριστία 88

545 εὐλογητός 96

546 δοξάζω 98

547 Paringkallelser 99

548 Aringndens plass i boslashnn 103

549 Andre boslashnnetekster 104

5410 Flere boslashnnetekster 110

55 Oppsummering av hvem Paulus retter sine boslashnner mot 112

551 Konklusjon 114

6 TILBEDELSEN OG MONOTEISME 115

61 Utfordringer 115

611 ldquoDivine agencyrdquo 115

612 Erfaringsteologi som forklaringsmodell paring et historisk fenomen 116

613 En ny monoteisme Stillhet over kontroverser 117

614 Definisjon av ldquotilbedelserdquo 120

615 ldquoKultiskrdquo tilbedelse ndash For bred definisjon 124

616 Metode og monoteisme 126

7 SAMMENFATNING 128

71 Guddommelige skikkelser 128

72 Ble Jesus tilbedt 129

Litteraturliste 133

1

1 Introduksjon

11 Problemet og forskningssposlashrsmaringl

I 1 Korinterbrev 85-6 skriver Paulus foslashlgende

rdquoDet finnes nok saringkalte guder i himmelen eller paring jorden ja det er mange guder og mange

herrer

6 Men for oss er det eacuten Gud varingr Far

Alt er fra ham og til ham er vi skapt

Og det er eacuten Herre Jesus Kristus

Alt er til ved ham og ved ham lever virdquo

I disse versene beskriver Paulus kjernen i den ldquokristnerdquo tro i polemisk avgrensning mot

samtidens religioslashse miljoslash I versene 5-6a fortsetter Paulus den kjente joslashdiske polemikken mot

avguder og avgudsdyrkelse Ved dette kunne han med rette hevde at han tjente rdquofedrenes

Gudrdquo Ved en avvisning av mange rdquosaringkalte guderrdquo insisterte Paulus paring at rdquofor ossrdquo er det bare

eacuten Gud Versene som man ofte mener alluderer til Shemaacute (Deut 64-5) inneholder her et

interessant tillegg I tillegg til troen paring den ene Gud kommer rdquoeacuten Herrerdquo Jesus Kristus Selv

om tittelen rdquoHerrerdquo (κύριος) i seg selv ikke antyder guddommelighet er maringten Jesus Kristus

er satt opp ved siden av Gud paring likevel unik

Mitt anliggende i denne oppgaven vil vaeligre aring beskrive hvordan de foslashrste kristne tenkte om

dette unike forholdet mellom Gud og Jesus Dette vil jeg forsoslashke aring besvare med utgangspunkt

i to ulike moderne tilnaeligrminger til nytestamentlig kristologi Problemet er forstaringelsen av Gud

og Kristus i paulinske tekster For aring belyse dette vil jeg garing inn paring to forskningssposlashrsmaringl Her

vil jeg fremsette foslashlgende teser

1 I den joslashdiske monoteismen i Det andre templets periode (516 f Kr- 70 e Kr) var det plass

til guddommelige skikkelser ved siden av Gud uten at dette truet erkjennelsen av at ldquoGud

er eacutenrdquo

2 Jesus ble ikke tilbedt Den foslashrste generasjonen av kristne skapte ingen ny variant av joslashdisk

monoteisme De foslashrste kristne aeligret Kristus uten at dette skapte en ny variant av

monoteisme

Ofte er det slik at det er forskerens definisjon av joslashdisk monoteisme i Det andre templets

periode som er premissleverandoslashr for forskerens tolkning av Det nye testamentet og

naturligvis da for Jesu opphoslashyde posisjon i Det nye testamentet Derfor garingr jeg inn i den

2

joslashdiske litteraturen fra Det andre templets periode for aring vurdere hvilke premisser dette gir oss

for tidlig kristologi

I denne sammenheng garingr jeg inn og gir en kritisk vurdering av to ulike tilnaeligrminger til tidlig

kristologi Det foslashrste sposlashrsmaringlet jeg oslashnsker aring diskutere er

1 Var det plass til guddommelige skikkelser ved siden av Gud i den joslashdiske litteraturen i

Det andre templets periode

Dette sposlashrsmaringlet vil diskuteres med Richard Bauckham og Larry Hurtado Paring dette sposlashrsmaringlet

svarer Bauckham nei hvilket indikerer at naringr Jesus beskrives med guddommelige funksjoner i

Det nye testamentet saring gjoslashr det ham til Gud ifoslashlge Bauckham Bauckham hevder at

guddommelige funksjonene ikke bare er noe Gud kan delegere bort ettersom det noe av det

som gjoslashr Gud til Gud Bauckham hevder at ldquointermediary figures who may or may not

participate in divinity are by no means characteristic of the literature of Second Temple

Judaismrdquo1 og avviser dermed at deres status kan kaste lys over nytestamentlig kristologi og

monoteismens karakter i denne perioden

Hurtado derimot svarer ja paring dette sposlashrsmaringlet Det var plass til guddommelige skikkelser i

litteraturen i denne perioden ifoslashlge ham Jeg vil ogsaring svare ja paring dette sposlashrsmaringlet til tross for

at jeg avviker fra Hurtado paring visse punkter

Konklusjonen i denne delen skaper en naturlig overgang til mitt neste forskningssposlashrsmaringl

Hvis det saring var plass til guddommelige skikkelser ved siden av Gud i denne perioden hva da

med tilbedelsen av Jesus Ingen av mediatorskikkelsene2 blir tilbedt men det blir derimot

Jesus ifoslashlge Hurtado Det andre sposlashrsmaringlet jeg derfor oslashnsker aring diskutere er

2 Ble Jesus tilbedt

Dette sposlashrsmaringlet vil staring som grunnlag for en videre droslashfting om vi finner slik Hurtado

hevder en ldquomutasjonrdquo en ny variant av joslashdisk monoteisme som aringpnet opp for tilbedelse av to

skikkelser Gud og hans Messias I denne delen garingr jeg kun i dialog med Larry Hurtado

Larry Hurtado er en mye sitert forsker siden boken hans One God One Lord Early Christian

Devotion and Ancient Jewish Monotheism kom ut for foslashrste gang i 1988 Her hevder han at

det var plass for guddommelige skikkelser ved siden av den ene Gud i Det andre templets

joslashdedom og at disse skikkelsene er viktige for aring forstaring den nytestamentlige kristologi Det er

1 Richard Bauckham Jesus and the God of Israel God Crucified and Other Studies on the New Testaments

Christology of Divine Identity (Grand Rapids Michigan Cambridge UK Eerdmans 2008) 5 2 OED definerer ldquomediatorrdquo som ldquoan intermediary between God and mankindrdquo wwwoedcom (20 april 2011) Foslashlgelig kunne man oversatt dette til ldquomellommannrdquo men jeg velger aring bruke ldquomediatorrdquo ettersom denne termen er saringpass fremtredende i litteraturen

3

likevel en stor forskjell mellom disse mediatorskikkelsene og Jesus i Det nye testamentet Det

er bare Jesus som mottar tilbedelse ifoslashlge Hurtado Her hevder han et viktig punkt Jesus ble

tilbedt av de foslashrste kristne Dette foslashrte til at den tidlig kristne bevegelse skapte en ny variant

av joslashdisk monoteisme Dette kaller Hurtado for ldquobinitarisk monoteismerdquo

I begge disse sposlashrsmaringlene kommer temaet monoteisme med i bakgrunnen Utfallet og svaret

paring begge disse sposlashrsmaringlene sier noe om monoteismens grenser og hva som konstituerte den i

Det andre templets periode

12 Disposisjon

Oppgaven er disponert med 7 kapitler

I kapittel 1 presenterer jeg forskningssposlashrsmaringlene som er utgangspunktet for denne oppgaven

Her vil jeg foslashrst ta opp en generell hermeneutisk droslashfting av utfordringer i tilnaeligrmingen til

antikke tekster og fenomener som monoteisme Deretter foretar jeg en mer konkret metodisk

droslashfting rettet inn mot hvordan man best boslashr tilnaeligrme seg studiet av monoteisme og

kristologi

I kapittel 2 gir jeg en kort oversikt over fagdebatten og viser til forskjellige tilnaeligrminger til

studiet av kristologi og monoteisme Her kommenterer jeg ogsaring kort de ulike forskeres

metodiske tilnaeligrming til kristologidebatten I denne sammenheng vil jeg presentere baringde

Larry Hurtado og Richard Bauckham og forsoslashke aring plassere dem i forhold til fagdebatten

Videre diskuterer jeg monoteismens karakter i Det andre templets periode med Hurtado og

Bauckham hvor jeg vil utfordre Bauckhams tese Ettersom det er hans definisjon av

monoteisme som er premissleverandoslashren for hans tolkning av kristologi i Det nye testamentet

vil jeg nettopp garing inn i premissene for aring vurdere om hans tilnaeligrming og definisjon av

monoteisme virker sakssvarende ut ifra hva man finner i den joslashdiske litteraturen Jeg

argumenterer for at det var plass til guddommelige skikkelser og at den joslashdiske monoteismen

i denne perioden var betydelig mer fleksibel enn hva Bauckham anerkjenner

I kapittel 3 garingr jeg inn i Det nye testamentet og ldquotesterrdquo Bauckhams og Hurtados tese i Det

nye testamentet Her avgrenser jeg meg til tre sentrale Paulus-tekster Foslashr jeg garingr inn paring disse

tekstene foretar jeg en droslashfting av bakgrunnen for ordet κύριος samt hvilke implikasjoner

denne tittelen har naringr den brukes om Jesus Denne gjennomgangen staringr som bakgrunn for

droslashftingen av de tre tekstene hvor denne tittelen er sentral eksplisitt eller implisitt I disse tre

tekstene argumenterer jeg for at Paulus kunne beskrive Jesus med ldquoguddommelige

funksjonerrdquo uten at dette indikerer at Jesus er Gud og at Paulus kunne gi Jesus en stor plass

4

ved siden av Gud samtidig som han foslashlte seg forpliktet overfor eacuten Gud Til slutt i dette

kapittelet foretar jeg en vurdering av Bauckhams og Hurtados tese hvor jeg peker paring

utfordringer ved deres tilnaeligrminger Jeg argumenterer for at monoteismen i Det andre

templets periode ble beskyttet og bevart gjennom tilbedelsen av den ene Gud Dette staringr som

begrunnelsen for hvorfor jeg har valgt mitt neste forskningssposlashrsmaringl Ble Jesus tilbedt

I kapittel 4 garingr jeg inn paring Paulusrsquo spraringk om Gud og Kristus og ser paring hvordan han omtaler

dem i forhold til hverandre Her forsoslashker jeg aring skape en kontekst for min avgrensning i

kapittel 5 hvor jeg garingr inn paring boslashnn i de syv ubestridte Paulus-brevene Derfor vil jeg i kapittel

4 forsoslashke aring danne en kontekst for hvordan vi kan forstaring boslashnnetekstene Ved aring se paring hvordan

Paulus omtaler Gud og Jesus i forhold til hverandre kan vi faring en god antydning om hvordan

han ser paring forholdet mellom Gud og Jesus Her vil jeg garing igjennom uttrykk som ogsaring kommer

opp i boslashnnetekstene Saeligrlig ettersom Gud og Jesus opptrer i samme kontekst i mange av

boslashnnetekstene vil denne gjennomgangen naturligvis ogsaring kaste lys over disse tekstene

I kapittel 5 garingr jeg i dialog med Larry Hurtado for aring diskutere om Jesus ble tilbedt av de foslashrste

kristne Jeg avgrenser meg her til aring vurdere boslashnn i de syv uomtvistede Paulus-brevene og vil

forsoslashke aring garing igjennom de fleste boslashnnetekstene i disse brevene Her presenterer jeg

boslashnneterminologien og forskjellige type boslashnnetekster og garingr igjennom sentrale tekster for aring

se hovedmoslashnsteret i forhold til hvem som er adressaten for boslashnn Her skal jeg vise at det mest

eksplisitte boslashnnespraringket rettes utelukkende til Gud og at direkte appeller til Kristus er svaeligrt

begrenset i omfang

I kapittel 6 vil jeg se paring det store sposlashrsmaringlet om Jesus ble tilbedt av de foslashrste kristne Jeg garingr

inn og peker paring utfordringer ved Hurtados tilnaeligrming til tilbedelse og monoteisme Jeg vil

argumentere for at monoteismen var fleksibel ogsaring paring dette punktet ved at skikkelser kunne

aeligres ved siden av Gud Jeg argumenterer dermed for at de foslashrste kristne ikke skapte en ny

form for monoteisme men saring paring deres hengivenhet til Kristus som en del av det aring tilbe Gud

I kapittel 7 sammenfatter jeg funnene Her forsoslashker jeg aring svare paring de to

forskningssposlashrsmaringlene jeg tok opp i innledningen

5

13 Hermeneutiske betraktninger

Naringr man skal tolke skrifter som er flere tusen aringr gamle er en diskusjon om hermeneutiske

utfordringer en naturlig selvfoslashlge Hvordan skal man faring tak i meningsinnholdet i en antikk

tekst Her kan det vaeligre forskjellige meninger Her velger jeg en tilnaeligrming hvor den litteraeligre

og kulturelle konteksten er avgjoslashrende for aring faring tak i meningsinnholdet i teksten I

tilnaeligrmingen til antikke tekster vil det vaeligre viktig at forskeren maring justere sin

forstaringelseshorisont og ikke presse sin moderne forforstaringelse paring materialet slik at det skaper en

form for anakronisme Saeligrlig i forhold til kristendommen hvor sentrale kristologiske dogmer

senere har blitt til i en helt annen kontekst enn den opprinnelige er det viktig ikke aring ta dette

med seg inn som et premiss for fortolkningen

131 Vitenskapsteoretisk inngang til hermeneutiske utfordringer

Vi snakker ofte om mening i hermeneutikken For i det hele tatt aring kunne snakke om mening er

det en selvfoslashlge at vi maring fortolke Vi fortolker tekster for at de skal kunne forstarings og for at de

skal kunne gi mening Hvis man tilstreber aring faring tak i forfatterens mening eller den

ldquoopprinneligerdquo mening er dette vanligvis lettere naringr man deler mange kulturelle og sosiale

forutsetninger med fortolkningsobjektet Utfordringene kompliseres derimot ved forskjellig

spraringk kultur og avstand i tid Disse faktorene blir saeligrlig utfordrende naringr vi staringr overfor en

antikk tekst Da er teksten blitt til i en historisk periode som er veldig forskjellig fra den vi

lever i Det kan vaeligre spesielle faktorer i samtiden som er ligger til grunn for det forfatteren

skriver Derfor trenger man kunnskap om epoken for aring belyse teksten og sette den inn i en

sammenheng Dermed er det naturligvis viktig aring ha kunnskap om sosiale og kulturelle

forhold kulter og riter og andre ting som har relevans for meningsgrunnlaget i teksten

Utfordringen med aring jobbe med nytestamentlige tekster er at de skriver seg inn i en litteraeligr

tradisjon og at de paring mange maringter hevder at de er en nyfortolkning av gamle tekster En

naturlig selvfoslashlge for tolkningen blir da at vi maring ta med i betraktningen disse andre tekstene

som primaeligrteksten hevder den er en fortolkning og oppfyllelse av

6

132 Forforstaringelse og bakgrunnskunnskap

Man kommer alltid til en tekst med en forutsetning og teksten blir forstaringelig eller kanskje

uforstaringelig i lys av den bakgrunn vi tar med oss inn i forstaringelsesprosessen

Hans-Georg Gadamers bok med den ironiske tittelen Sannhet og Metode (1960) tar et oppgjoslashr

med den modernistiske tanken om at man kunne faring innsikt i objektive sannheter ved hjelp av

en bestemt metodisk fremgangsmaringte Man maring heller ifoslashlge Gadamer innstille seg paring at

fortolkninger og dermed forstaringelse alltid oppstaringr i samspill mellom fortolkeren og historien3

Det store vendepunkt i Gadamers hermeneutikk er saeligrlig hans forstaringelsesbegrep og her

kommer kulturmoslashtet inn i bildet Hvis man foretar en analyse av hva forstaringelse er kan man faring

belyst noen av kulturmoslashtets betingelser4 Den filosofiske hermeneutikken er derfor ikke

konkret men handler om forstaringelsens forutsetninger Den analyserer betingelsen for at

forstaringelse finner sted og gir saringledes ogsaring en pekepinn paring hvorfor mennesker misforstaringr

hverandre Ubetinget forstaringelse er ikke mulig ifoslashlge Gadamer5 Forstaringelse er alltid ledsaget av

bevisste saring vel som ubevisste forventninger som han ofte kaller rdquofordommerrdquo eller

rdquoformeningerrdquo Det finnes intet noslashytralt staringsted som vi kan tolke verden objektivt fra Varingre

fordommer er derfor ikke forbundet med noe negativt De er tvert imot en forutsetning for at

vi i det hele tatt kan orientere oss Forutsetningene angir en retning for hvilke muligheter vi

har Dette ender ikke opp i relativisme hvor et hvilket som helst perspektiv har sin

berettigelse men betyr hos Gadamer at historien leverer rammene for enkeltmenneskes

handling Varingr tolkning skjer ofte i forlengelsen av en historisk-betinget oppfattelse Den

sosialiserte fordom skaper med andre ord et bestemt perspektiv og i den forstand kan man

som enkeltperson aldri unndra seg historien6

133 Sammensmeltning av horisonter

Forsoslashket paring aring forstaring tolkningsobjektet kan beskrives som et forsoslashk paring aring sette seg inn i den

andres horisont Varingr horisont er samtidig en forutsetning og et hinder for forstaringelse ifoslashlge

Gadamer Varingr horisont er en forutsetning for aring forstaring Horisonten er baringde en begrensning og

en innsikt Naringr vi kan forstaring er det ogsaring fordi varingre egne fordommer varingr horisont stammer fra

en tidligere tradisjon varingre historiske roslashtter Det er alltid et baringnd mellom varingr horisont og 3 Anita Holm Riis Kulturmoslashdets Hermeneutik En Filosofisk Analyse Af Kulturmoslashdets Forudsaeligtninger (Univers 2006) 15 4 Ibid 15 5 Ibid 17 6 Ibid 18

7

tidligere horisont Det er dette baringndet som gjoslashr det mulig for oss aring faring innsikt i tidligere

horisonter Maringlet for enhver tolkning blir en horisontsammensmeltning I sposlashrsmaringlet om vi

kan oppnaring full forstaringelse stiller Gadamer seg kritisk til dette Vi lever i en horisont hvor vi

ikke er klar over alle oppfatninger vi har som ikke er bevisste Det som er viktig er at man maring

justere sin horisont i fortolkningsprosessen

Gadamers teori garingr altsaring sterkt imot den modernistiske tro paring at vitenskapelig metode er en

garanti for sannhet Det betyr ikke at metode ikke er viktig for Gadamer men det betyr at det

er grenser for hva den kan oppnaring Sannheten som ligger i forstaringelsen er uloslashselig knyttet opp

mot nuet eller til oslashyeblikket fordi forstaringelsen er under konstante forandringer Selv om

Gadamer hevder at forstaringelsen er knyttet opp mot nuet vil jeg likevel si at vi kan komme langt

paring vei ved aring forsoslashke aring tilnaeligrme oss den andres horisont Selv om man aldri paring dette feltet kan

komme frem til et helt sikkert rdquojardquo eller rdquoneirdquo som kan verifiseres og etterproslashves saring kan man

likevel si en god del om hvordan en boslashr og kan tolke forskjellige tekster og selv om noen

teori aldri er verdinoslashytral er det likevel muligheter for aring komme frem til noe

Naringr man skal tolke antikke tekster maring forskeren justere sin horisont og forsoslashke aring reflektere

over de moderne konsepter og begreper hanhun tar med seg inn i teksten Dette skjer ofte

ureflektert hvilket foslashrer til at man presser moderne kategorier og konsepter paring materialet slik

at det oppstaringr anakronismer I bibelforskningen skjer dette ofte for eksempel ved at forskere

snakker om rdquoDet nye testamentetrdquo som en samlet stoslashrrelse foslashr dette faktisk ble samlet og

kanondannelsen var fullfoslashrt Ofte refereres det tilbake til gamle tekster hvor forskeren

vurderer deres autoritet ut ifra om de senere ble kanonisert Dette er svaeligrt problematisk

Senere klassifiseringer av skrifter kan ikke vaeligre utgangspunktet for hvordan vi skal vurdere

skriftene i sin opprinnelse og kontekst Dette gjelder ogsaring ved teologi og kristologi En

fastholdt treenighetslaeligre kan ikke vaeligre utgangspunktet og premisset for aring forstaring kristologien i

nytestamentlige tekster Kristendommens dogmer fra 300-tallet og senere er uttrykt paring et

filosofisk spraringk ved at det for eksempel snakker om kategorier som vaeligren substans

hypostase ndash kategorier som er fjerne for den joslashdiske bakgrunn hvor troen paring Jesus som

Messias oppstod Dersom man er ute etter den opprinnelige mening i nytestamentlig

kristologi kan ikke denne bli forstaringtt gjennom senere dogmer

La meg illustrere dette problemet ved en belysning av fagdebatten om monoteisme Problemet

man staringr overfor i dag er i stor grad om hvordan vi skal definere rdquomonoteismerdquo og saeligrlig da

ettersom dette ikke var et begrep som ble brukt i antikken Verken joslashder eller kristne kalte seg

selv for rdquomonoteisterrdquo Debatten er ofte preget av anakronisme ved at man tilnaeligrmer seg

8

monoteismebegrepet paring en ensidig moderne systematisk og teoretisk maringte Ofte diskuteres

det som om Paulus maringtte foreta en filosofisk diskusjon om hvordan han kunne ldquoloslashserdquo

kristologien i forhold til monoteismen Denne tilnaeligrming er utilfredsstillende paring flere punkter

For det foslashrste er det tvilsomt at Paulus hadde en slik teoretisk-filosofisk forstaringelse av

teologien For det andre blir ofte kristologiske tekster loslashsrevet fra sin kontekst og dermed

mister man den praktiske konteksten sitatene staringr i Kristus er ofte satt opp i Paulus-brevene

for aring gi et konkret eksempel til etterfoslashlgelse og brevene er leilighetsskrifter som oftest er

skrevet til menigheter han selv har grunnlagt

Varingre fordommer maring derfor settes paring spill naringr vi tilnaeligrmer oss antikke tekster Man maring innse

at det ikke finnes fikse og ferdige verdensanskuelser og vaeligre aringpne for at varingre fordommer maring

vaeligre reviderbare

14 Faglige utfordringer knyttet til dette studiet

Her skal jeg forsoslashke aring paringpeke hermeneutiske utfordringer i forhold til det aktuelle tema

I bibelforskningen de siste femti aringr har det vaeligrt et spesielt fokus paring kristendommens

opprinnelse Dette fokuset har betydd flere ting for bibelforskningen Foslashrst og fremst ble det

mer og mer klart at hvis man skulle forske paring kristendommens opprinnelse var man noslashdt til aring

anerkjenne miljoslashet kristendommen sprang ut av Joslashdedommen Og siden man anser

joslashdedommen som en monoteistisk stoslashrrelse i denne perioden er man naturligvis ogsaring noslashdt til

aring ta stilling til dette naringr man skal vurdere den nytestamentlige kristologi

Jeg skal naring forsoslashke aring eksemplifisere dette i forhold til monoteismen Deretter skal jeg komme

med noen metodiske tanker om hvordan vi best boslashr tilnaeligrme oss studiet av monoteisme

141 Monoteisme

Oxford English Dictionary definerer monoteisme paring foslashlgende maringterdquoa religion or belief based

on a doctrine of a single Godrdquo7 Denne definisjonen uttrykker den moderne bruken av dette

begrepet Men er dette en fruktbar betegnelse for monoteismen i Det andre templets periode

Denne definisjonen av monoteisme staringr som utgangspunktet for droslashftingen

7 wwwoedcom (20 september 2010)

9

Moderne forskning paring monoteisme vender ofte sitt fokus paring det historiske sposlashrsmaringlet om naringr

monoteisme oppstod som konsept8 Denne forskningen hevder ofte at at en ldquoselvbevisstrdquo

monoteisme ikke alltid har vaeligrt en del av israelittisk religion i motsetning til eldre

tradisjonelle syn som generelt synes aring ha tatt for gitt at israelittisk religion gjennom historien

alltid har vaeligrt monoteistisk Til tross for at Bibelen gir oss et bilde av en tilsynelatende

monoteisme fra begynnelsen av er det mye som tyder paring at rdquorenrdquo monoteisme slik som OED

definerer den oppstod relativt sent i Israels historie Naringr man vurderer materialet finner man

mange indikasjoner paring at det gamle Israel anerkjente eksistensen av flere guder og tom et

velde av guddommer som var annerledes enn JHWH Tallrike allusjoner i tidlig poesi om

JHWHs gudeforsamling vitner om at Israel i det store og det hele ansaring denne forsamlingen

som JHWS redskap for aring administrere verden (feks Sal 291 821 Deut 332-3 Job 1-2

3323 Jes 61-10)

En mer passende betegnelse for preeksilsk teologi er rdquohenoteismerdquo Henoteisme kan

defineres som et religioslashst trossystem som aksepterer at det eksisterer mange guder men som

tilber eacuten som overlegen Dette kan man ogsaring kalle monolatrisk henoteisme Man dyrker eacuten

Gud uten aring fornekte andre JHWH ble da forstaringtt som en blant mange guder ndash likevel

overlegen og enestaringende i forhold til de andre gudene Et konsist uttrykk for dette finner vi i

Ex 1511 rdquoHvem er som du blant gudene Herrerdquo Tidlig israelittisk religion var ikke

rdquoselvbevisstrdquo monoteistisk dvs at vi ikke finner ytringer om at det ikke eksisterer andre

guder utenom JHWH Tidlig israelittisk religion synes derimot aring ha blitt stadfestet ved en

uttrykt lojalitet til JHWH9 ved at JHWH er enestaringende blant gudene Bare JHWH var verdig

tilbedelse Tilbedelsen synes ogsaring her aring ha vaeligrt noslashkkelen til aring forstaring Israels lojalitet overfor

JHWH

I forhold til datering ser det ut til aring vaeligre konsensus blant forskerne om at monoteisme slik

OED definerer den ikke kom foslashr Deutero-Jesaja under det babylonske eksil ved midten av det

6 aringrhundret Her finnes vi monoteisme i rdquoegentlig forstandrdquo i klar atskillelse fra henoteisme

og monolatri Her kan vi godt snakke om en rdquoselvbevisstrdquo monoteisme som vi ser ut til aring

finne i Jes 455-7 hvor JHWH taler til Kyros rdquoJeg er Herren det er ingen annen foruten meg

er det ingen Gud Jeg har spent beltet om livet paring deg enda du ikke kjente meg 6 for at folk

fra oslashst til vest skal vite at det ikke er noen ved siden av meg Jeg er Herren ingen annen7 Jeg

8 Bla Loren T Stuckenbruck and Wendy Sproston North Early Jewish and Christian Monotheism Journal for the Study of the New Testament (London T amp T Clark Intl 2004) 9 Baruch Halpern The Development of Israelite Monotheism in Judaic Perspectives on Ancient Israel ed Jacob Neusner Baruch A Levine and Ernest S Frerichs (Philadelphia Fortress 1987) 87-88

10

skaper lyset og danner moslashrket jeg skaper lykke og ulykke Det er jeg Herren som gjoslashr alt

detterdquo Her boslashr man likevel ikke generalisere Man kan regne med at henoteisme ogsaring kan ha

levd ved siden av en mer rdquoselvbevisstrdquo monoteisme Det maring ogsaring aringpnes for variasjon og

mangfold i forhold til folks tro og praksis

Med bakgrunn i det jeg har beskrevet ovenfor kan man sposlashrre seg selv om monoteisme i det

hele tatt synes aring vaeligre en passende kategori for tolkning av bibelske tekster Jeg mener at vi

fortsatt kan bruke begrepet saring lenge man uttrykker seg forsiktig og samtidig gir en pekepinn

paring hva man legger i det

142 Metodisk tilnaeligrming til studiet av monoteisme

I stedet for aring jobbe deduktivt ut i fra en a priori antakelse om hva monoteisme betyr boslashr man

i stedet jobbe induktivt ved aring garing inn i materialet for aring se hvordan monoteisme fungerte i

praksis og i tankegang blant antikkens joslashder og kristne Problemer kan oppstaring hvis man

vurderer materialet opp mot en moderne definisjon av monoteisme som er belagt i senere

teologiske uttrykk Hvis man garingr inn i teksten er vi noslashdt til aring se paring hvordan tekstene uttrykker

det som regnes som akseptabelt innenfor troen paring eacuten Gud Dette betyr ikke at jeg forestiller

meg teksten som en objektiv stoslashrrelse Jeg som fortolker er naturligvis med paring aring skape mening

i en tekst og er naturligvis preget av min forstaringelseshorisont Likevel vil jeg hevde at man kan

se tendenser paring hva som er akseptabelt innenfor den joslashdisk-monoteistiske tradisjon ved aring se

paring rdquounntakrdquo og rdquoavvikrdquo som igjen er ekstremt nyttig for aring danne en forstaringelse av grenser

fleksibilitet og varianter av monoteisme ut ifra vanlige folks faktiske tankemaringter og

tradisjoner En fruktbar metode vil vaeligre slik Hurtado er inne paring10 at vi aksepterer religionen

til de som bekjenner at de tror paring eacuten suveren Gud som monoteistisk til tross for ting som kan

regnes som avvik i laeligre og praksis

Selv om man aldri kommer objektiv til teksten kan metoden beskrevet ovenfor likevel vaeligre

en metode som virker mer sakssvarende i forhold til hva teksten formidler i relasjon til Gud

Utgangspunktet for tolkning er hvilke fortolkende kategorier vi tar med oss inn i teksten og

ikke den bibelske tekst i seg selv Det er verken mulig eller oslashnskelig aring tolke Bibelen uten

post-bibelske betegnelser Betegnelsene rdquobibelskrdquo og rdquopost-bibelskrdquo er som Moberly

10 Hurtados forslag er i seg selv problematisk rdquoif we are to avoid a priori definitions and the imposition of our own theological judgements we have no choice but to accept monotheism the religion of those who profess to be monotheisthelliprdquo Anakronismen oppstaringr ettersom ingen mennesker i antikken bekjente seg som ldquomonoteisterrdquo Se Larry W Hurtado First-Century Jewish Monotheism Journal for the Study of the New Testament no 71 (1998) 6

11

paringpeker i seg selv rdquopost-bibelskerdquo11 Det viktigste er derfor ikke om kategoriene vi tar med

oss inn er rdquobibelskerdquo eller rdquopost-bibelskerdquo men heller om de paring en sakssvarende og god maringte

griper innholdet i bibeltekstene Et annet metodologisk poeng jeg oslashnsker aring fremheve er

viktigheten av aring se paring religioslashs praksis Det er en tendens i bibelforskningen til aring fokusere for

mye paring doktriner og konsepter uten aring ta hensyn til den stoslashrre kontekst av religioslashs praksis som

tekstene oppstod i Naringr man for eksempel forsker paring ord og konsepter i religioslashse tradisjoner

er det saeligrlig viktig aring erkjenne at et ord eller konsept ikke bare kan tolkes paring bakgrunn av

semantiske argumenter Tolkningen maring ogsaring ta med i betraktning nettopp hvordan et ord eller

konsept er knyttet mot praksis i en religioslashs tradisjon Hvis man paring en eller annen maringte skal

finne ut hva rdquomonoteismerdquo betydde i livet til rdquomannen i gatardquo i den joslashdiske tradisjonen i varingr

periode er vi noslashdt til se paring hvordan deres lojalitet overfor JHWH kom til uttrykk i den

religioslashse praksis

Med disse punktene in mente skal jeg naring presentere forskjellige tilnaeligrminger til studiet av

monoteisme og kristologi

11 RWL Moberly How Appropriate Is Monotheism as a Category for Biblical Interpretation in Early

Jewish and Christian Monotheism ed Loren T Stuckenbruck and Wendy E Sproston North Journal for the

Study of the New Testament Supplement Series (Sheffield JSOT Press 2004) 218

12

2 Guddommelige skikkelser i den joslashdiske litteraturen fra Det andre templets periode

Jeg skal naring garing inn i det foslashrste forskningssposlashrsmaringlet Var det plass til guddommelige

skikkelser ved siden av Gud i den joslashdiske litteraturen i Det andre templets periode Foslashr jeg

begynner aring diskutere dette med Richard Bauckham og Larry Hurtado skal jeg gi en kort

innfoslashring i hovedtilnaeligrminger til debatten om kristologi og monoteisme og plassere dem i

forhold til denne fagdebatten

21 Tilnaeligrminger til debatten om monoteisme og kristologi

Det er store uenigheter blant forskere om hvordan man skal definere monoteisme i Det andre

templets periode Noen argumenterer for at den var rdquostrengrdquo mens andre mener at den var

rdquofleksibelrdquo Andre igjen hevder at vi slettes ikke finner noen monoteisme i denne perioden

Til tross for dette skiller man likevel ofte mellom to hovedtilnaeligrminger

Det foslashrste er det synspunktet vi kan definere som rdquostrengrdquo monoteisme Dette betyr at man

ikke kan tillegge guddommelighet til noen andre enn den ene Gud Ut ifra dette synet paring

monoteismen saring vil mange hevde at Jesus ikke virkelig kan ha blitt betraktet som

guddommelig innenfor en joslashdisk-monoteistisk kontekst12 Bare et radikalt brudd med joslashdisk

monoteisme kunne gjoslashre dette mulig Ettersom den tidlige kristne bevegelse oppstod innenfor

denne monoteistiske rammen ser man en tendens i denne tilnaeligrmingen til aring tolke

kristologiske tekster paring en slik maringte at man minimaliserer muligheten for aring finne en

guddommelig kristologi

Et kjent bidrag fra den foslashrstnevnte tilnaeligrmingen (som argumenterer for en streng

monoteisme) er Maurice Casey med boken From Jewish Prophet to Gentile God Som tittelen

indikerer saring hevder Casey at de foslashrste kristne var rdquofullblods-monoteisterrdquo dvs fullt ut

innenfor joslashdedommens fundament Casey jobber ut ifra tesen om at vi finner en klar utvikling

i den tidlige kristne bevegelse fra aring vaeligre en ren joslashdisk-monoteistisk bevegelse til aring bli en ren

ikke-joslashdisk bevegelse (rdquoGentile churchrdquo) Han hevder aring kunne spore denne utviklingen i Det

nye testament selv Kristologien i Det nye testamentet representerer to vidt forskjellige faser i

12 A E Harvey Jesus and the Constraints of History (London Duckworth 1982) Maurice Casey From Jewish

Prophet to Gentile God The Origins and Development of New Testament Christology (Cambridge J Clarke amp Co 1991)

13

bevegelsens utvikling ifoslashlge Casey Hos Paulus og synoptikerne kan vi spore kristologien

tilbake til parallelle beskrivelser om mediatorskikkelser i Det andre templets joslashdedom

Ettersom bevegelsen identifiserte seg som en joslashdisk bevegelse var det umulig aring anse Jesus

som guddommelig ifoslashlge Casey13 Det var foslashrst naringr Jesusbevegelsen identifiserer seg selv

som en ikke-joslashdisk bevegelse at Jesus ble guddommeliggjort Overgangen finner vi i

Johannesevangeliet som uttrykker en guddommelig inkarnasjon

Rent metodisk sett kan man stille seg svaeligrt kritisk til aring jobbe deduktivt ut ifra et a priori om

at Jesusbevegelsens selvbevissthet garingr haringnd i haringnd med kristologisk utvikling fra aring vaeligre en

joslashdisk profet til aring bli en ikke-joslashdisk Gud14 Det er tydelig at det er hans forstaringelse av

monoteismen som driver tolkningen av de nytestamentlige tekstene Ved aring hevde at den

joslashdiske monoteismen hadde klare og sterke hindre saring insisterer Casey paring at pre-johannesiske

skriftsteder som ved foslashrste oslashyekast ser ut til aring reflektere en aktelse for Jesus som

guddommelig i virkeligheten ikke kan forstarings slik ettersom dette var umulig saring lenge

bevegelsen identifiserte seg som en joslashdisk bevegelse Larry Hurtados kommentar til Caseys

arbeidsmaringte synes passenderdquoIt is a handy way of doing exegesis though not always

persuasivehelliprdquo15

Den andre tilnaeligrmingen til studiet av joslashdedom i Det andre templets periode benekter paring ulike

maringter dens strenge monoteistiske karakter Det er viktig aring skille mellom to retninger i denne

leiren Det er de som argumenterer for en rdquofleksibelrdquo monoteisme Dvs at den joslashdiske

monoteismen var fleksibel i den forstand at det var rom for guddommelige skikkelser ved

siden av den ene Gud uten at det utgjorde noen trussel for monoteismen16 Paring den andre siden

har vi de mer radikale som hevder at det andre templets joslashdedom slettes ikke var av en

monoteistisk karakter17 Begge synspunkt fokuserer vanligvis paring forskjellige typer

mediatorskikkelser ndash erkeengler opphoslashyde mennesker personifikasjoner av guddommelige

attributter og funksjoner ndash og man inntar ofte det standpunkt at disse figurene innbefatter en

13 Jonathan G Campbell Reviews Journal of Jewish Studies 45 no 1 (1994) 14 For en mer utdypende kritikk av Caseys bok se Larry W Hurtado Devotion to Jesus and Historical Investigation A Grateful Clarifying and Critical Response to Professor Casey Journal for the Study of the New Testament 27 no 1 (2004) 15 Ibid 350 16 Larry W Hurtado One God One Lord Early Christian Devotion and Ancient Jewish Monotheism (Philadelphia Fortress Press 1988) Martin Hengel The Son of God The Origin of Christology and the History

of Jewish-Hellenistic Religion (Philadelphia Fortress Press 1976) James D G Dunn Christology in the Making A New Testament Inquiry into the Origins of the Doctrine of the Incarnation (London SCM 1989) James D G Dunn Was Christianity a Monotheistic Faith from the Beginning Scottish Journal of Theology 35 no 4 (1982) Charles A Gieschen Angelomorphic Christology Antecedents and Early Evidence Arbeiten Zur Geschichte Des Antiken Judentums Und Des Urchristentums (Leiden Brill 1998) 17 Margaret Barker The Great Angel A Study of Israels Second God (London SPCK 1992) Peter Hayman Monotheism--a Misused Word in Jewish Studies Journal of Jewish Studies 42 no 1 (1991)

14

guddommelig underordnet eller halvguddommelig status Ifoslashlge begge disse synspunktene saring

fantes det ikke et absolutt skille mellom Gud og all annen virkelighet i joslashdedommen i denne

perioden Tilhengere av et slikt syn leter ofte etter joslashdiske forgjengere og paralleller til den

nytestamentlige kristologi og anerkjenner som regel at mange av de nytestamentlige tekstene

fremstiller Jesus paring sett og vis som guddommelig samtidig som de staringr innenfor joslashdedommens

fundament I forsoslashket paring aring forstaring hvordan rdquohoslashyrdquo kristologi kunne ha blitt utviklet innenfor en

joslashdisk bevegelse fokuseres det ofte paring mediatorskikkelser i det andre templets joslashdedom som

ogsaring paring sett og vis er guddommelige

Blant de rdquoradikalerdquo som hevder at Det andre templets joslashdedom ikke var monoteistisk finner

vi bla Margaret Barker Hun hevder at den joslashdiske religionen hadde en monoteistisk retning

samtidig som det eksisterte en form for undergrunnsteologi som representerte en joslashdedom

som alltid hadde hatt to guddommer Joslashdedommen i det foslashrste aringrhundret var saringledes

sammensatt stoslashrrelse hvor det ogsaring fantes en diteistisk retning ifoslashlge Barker Dette bruker

hun som aringrsaksforklaring paring hvordan Jesus saring raskt kunne bli betraktet som guddommelig av

de joslashdekristne nettopp fordi de var helt vant med tanken av at det eksisterte to guddommer

Likevel kan man nok undre seg om hennes skarpe polemiske hensikt har paringvirket hennes

behandling av det kristne og joslashdiske materialet18

Tendensene i disse to hovedtilnaeligrmingene (ldquostrengrdquo og ldquofleksibelikke monoteistisk) ser ut

til aring vaeligre en implisitt enighet paring begge sider om at mer enn en transcendent skikkelse (av

hvilken som helst betydning) kompliserer eller utgjoslashr en svekkelse av eller trussel for

monoteismen De som anser Det andre templets joslashdedom som strengt monoteistisk pleier

derfor aring nedtone betydningen og attributter gitt til andre transcendente skikkelser enn Gud

Disse pleier ofte aring argumentere for at beskrivelsen av slike skikkelser i stor grad er retorisk

Paring den andre siden finner vi de som ofte pleier aring fremheve hvordan andre transcendente

skikkelser enn Gud blir aeligret og den fremtredende plassen de besitter i de religioslashse

forestillingene som vi finner i Det andre templets joslashdiske litteratur19 De mest radikale hevder

saringledes at joslashdedommen i det andre templets periode slettes ikke var monoteistisk

18 Barker referer til en rdquoskjult agendardquo og rdquoen allianse mellom joslashdiske og protestantiske forskererdquo hvis hensikt er aring fremheve Jesu menneskelighet og vise at hans guddommelighet var en senere og uheldig utvikling Dette tar Barker som oppdrag i aring motbevise se Barker The Great Angel A Study of Israels Second God 1 For en mer utfyllende kritikk se Larry W Hurtado What Do We Mean by First-Century Jewish Monotheism Society of

Biblical Literature Seminar Papers no 32 (1993) 352-54 19 Hurtado What Do We Mean by First-Century Jewish Monotheism 354

15

22 Larry Hurtado ndash ldquoDivine Agencyrdquo

Jeg skal naring presentere tesen til Larry Hurtado ettersom jeg diskuterer begge

forskningssposlashrsmaringlene med ham Foslashrst skal jeg plassere ham i forhold til debatten jeg har

skissert ovenfor

I forhold til de ulike tilnaeligrmingene kan Larry Hurtado trygt plasseres under tilnaeligrmingen av

de som argumenterer for en ldquofleksibel monoteismerdquo Ifoslashlge Hurtado finner vi en rekke

himmelske skikkelser i litteraturen fra Det andre templets periode som deltar i Guds

herredoslashmme over jorden og i Guds befrielse av de utvalgte Relevansen av dette for studiet av

den opphoslashyde Jesus er klar ifoslashlge Hurtado Vi trenger ikke aring paringvise en direkte innflytelse av

en bestemt type joslashdedom ettersom det vide spekter av joslashdiske grupper ser ut til aring avspeile et

konsept om at Gud hadde en hovedagent ifoslashlge Hurtado Hurtado kaller dette konseptet for

ldquodivine agencyrdquo Referansene i den joslashdiske litteraturen til disse spesifikke skikkelsene

representerer ifoslashlge Hurtado en grunnleggende ideacute om at Gud hadde en fremtredende

hovedagent som stod over alle Guds tjenere og som var naeligrt forbundet med Gud Det var

likevel ikke noen generell enighet om hvem denne saeligrskilte skikkelsen var De joslashdiske

gruppene i denne perioden var derfor ldquoable to accommodate this or that chief agent in quite

exalted terms without feeling that commitment to one God had been compromisedrdquo20

Hurtado hevder at de foslashrste kristne brukte konseptet om ldquodivine agencyrdquo som ressurs for aring

beskrive Jesus som Guds hovedagent ldquoI contend that the formation of this initial and crucial

premise of subsequent christological developments was assisted by the divine agency tradition

of an exalted position next to God in heavenly gloryrdquo21

Likevel er det en ting som skiller Jesus fra disse andre hovedagentene Jesus er den eneste

som blir tilbedt ifoslashlge Hurtado Hurtado argumenterer for at joslashdene i denne perioden bevarte

Guds unikhet gjennom tilbedelsen De foslashrste kristne utviklet derfor ifoslashlge Hurtado en

ldquomutasjonrdquo (en ny variant) av joslashdisk monoteisme som han kaller ldquobinitarisk monoteismerdquo22

Denne mutasjonen var ifoslashlge Hurtado motivert av at Jesu etterfoslashlgere fikk aringpenbaringer fra

20 Hurtado One God One Lord Early Christian Devotion and Ancient Jewish Monotheism 18 21 Ibid 93-94 22 Termen ldquobinitarisk monoteismerdquo beskriver Hurtado paring foslashlgende maringte ldquoBy this term I refer to the inclusion of Christ with God (the lsquoFatherrsquo) as recipient of worship Larry W Hurtado At the Origins of Christian Worship

The Context and Character of Earliest Christian Devotion 2 ed (Grand Rapids MichiganCambridge UK William B Eerdmans Publishing Company 1999) 63

16

Gud kort tid etter oppstandelsen23 Dette foslashrte ifoslashlge Hurtado til en ldquoeksplosjonrdquo av

kristologiske overbevisninger Denne ldquoeksplosjonenrdquo av kristologiske overbevisningene som

ble mottatt ved aringpenbaringer ble forstaringtt slik at Gud hadde opphoslashyet Kristus og naring krevde at

de skulle tilbe ham Denne nye monoteismen aringpnet dermed opp for tilbedelse av to

skikkelser Gud og hans Messias Hurtados tese om tilbedelsen av Kristus blir naeligrmere

behandlet i mitt andre forskningssposlashrsmaringl Foslashrst vil jeg diskutere guddommelige skikkelser i

den joslashdiske litteraturen med Hurtado Foslashr jeg begynner paring dette vil jeg presentere min andre

samtalepartner i denne debatten Richard Bauckham

23 Richard Bauckham - Christology of Divine Identity

Et interessant og uvanlig bidrag i forhold til debatten skissert ovenfor finner vi hos Richard

Bauckham Jeg vil naring vie en god del oppmerksomhet til hans bidrag ettersom han er en

sentral aktoslashr i debatten om kristologi og monoteisme Denne gjennomgangen vil illustrere

flere poeng i forhold til den metodiske tilnaeligrmingen nevnt tidligere Samtidig vil jeg da

vurdere monoteismens karakter ved aring analysere tekster fra denne perioden Etter metoden jeg

har skissert ovenfor vil jeg undersoslashke tekstene induktivt for aring se hva som er akseptabelt

innenfor troen paring eacuten Gud i denne perioden

Hvordan forstod de foslashrste rdquokristnerdquo Jesu opphoslashyde posisjon i lys av samtidens joslashdiske

monoteisme Dette er sposlashrsmaringlet som Richard Bauckham forsoslashker aring besvare med sin

kristologiske tese kalt Christology of Divine Identity Bauckham definerer monoteismen i Det

andre templets joslashdedom som rdquostrengrdquo hvilket medfoslashrer at man ikke kan tillegge sann

guddommelighet til noen andre enn den ene Gud Bauckham forkaster den populaeligre trenden

med aring finne en kristologisk modell i mediatorskikkelser Bauckhams tilnaeligrming er altsaring

uvanlig i forhold til de to hovedtilnaeligrmingene jeg har skissert ovenfor ved at han

argumenterer for en rdquostrengrdquo monoteisme samtidig som han tillegger Jesus full

guddommelighet

I Bauckhams bok fra 1997 God Crucified Monotheism and Christology in the New

Testament24 foreslaringr han i stedet en kristologisk modell basert paring identitet Her utviklet han

23 Se saeligrlig Larry W Hurtado Lord Jesus Christ Devotion to Jesus in Earliest Christianity (Grand Rapids Mich Eerdmans 2003) 64-74 24 Senere utvidet han sin tese i Bauckham Jesus and the God of Israel God Crucified and Other Studies on the

New Testaments Christology of Divine Identity

17

en tese om at Gud har en identitet som er gjort til kjenne for Israel og verden Ifoslashlge

Bauckham blir Jesus inkludert i Guds identitet av de nytestamentlige forfatterne

Begrepet rdquoidentitetrdquo kan selvfoslashlgelig vaeligre tvetydig men i Bauckhams bruk betyr ikke

identitet numerisk enhet eller ontologisk likhet Identitet betyr personlig identitet og selv-

kontinuitetrdquoReference to Godrsquos identity is by analogy with human personal identity

understood not only as a mere ontological subject without characteristics but as including

both character and personal story These are the ways in which we commonly specify who

someone isrdquo25 Israels Gud hadde en unik identitet Ettersom den bibelske Gud har et navn og

en karakter og ettersom denne Gud handler snakker staringr i forbindelse til mennesker og er en

man kan henvende seg til og som paring en maringte kan kjennes26 ndash saring foreslaringr personlig

menneskelig identitet seg selv som en kategori som oppsummerer den bibelske og joslashdiske

forstaringelsen av Gud ifoslashlge Bauckham I fortellingene om feks Israels historie saring handler Gud

som en karakter i fortellingen identifiserbar i fortellingen i likhet med hvordan menneskelige

karakterer er identifiserbare Gud har en personlig identitet akkurat som Abraham og David

Dette betyr ikke at den menneskelige analogien er likeverdig Selv de passasjer i joslashdisk

litteratur som beskriver Gud i de mest antropomorfe trekk er man samtidig helt bevisst paring

Guds transcendens slik at konsepter og spraringk toslashyes naringr det brukes om Ham Guds identitet i

den joslashdiske forstaringelsen bryter den menneskelige analogien men dens utgangspunkt er helt

klart i analogi til menneskets personlige identitet ifoslashlge Bauckham27

Guds identitet er blitt gjort til kjenne paring flere maringter i forhold til Israel

- Ved Guds unike navn JHWH

- Guds inngripen i historien for Israel (Exodus) korresponderer med Guds aringpenbaring av

hans karakter (Ex 346 rdquoHerren er en barmhjertig og naringdig Gud langmodig og rik paring

miskunn og sannhetrdquo)

- Guds identitet er ogsaring gjort til kjenne paring flere maringter i forhold til hele verden Her er Gud

kjent som

- Skaperen av alle ting

I skapelsen skapte Gud alene

- Oslashverste hersker av alle ting

25 Ibid 6 n5 26 I motsetning til det greske konseptet om den oslashverste Gud ndash som man ofte mente man ikke kunne kjennes Se feks Apg 1723 27 Oppsummering av Bauckham Jesus and the God of Israel God Crucified and Other Studies on the New

Testaments Christology of Divine Identity 6

18

I hans herredoslashmme over universet og historien ldquoansetterrdquo Gud tjenere som

er satt i en streng underordning til ham og ved dette ekskluderes noen som

helst mulighet til aring tolke deres roller som medskapere eller medherskere

Guds herredoslashmme over alle ting definerer hvem Gud er og dette er ikke

noe Gud bare kan delegere bort som en funksjon til en skapning eller en

underordnet skikkelse ifoslashlge Bauckham28

Til tross for at disse karakteristikkene ikke i det hele tatt er tilstrekkelig for aring identifisere Gud

er dette allikevel karakteristiske elementer som uten problemer skaper et absolutt skille

mellom Gud og all annen virkelighet ifoslashlge Bauckham Den eksklusive tilbedelsen av Israels

Gud er dermed bare rdquoa recognition of and response to his unique identityrdquo29

Gud har altsaring en personlig identitet som er basert paring ulike karakteristikker som utgjoslashr hvem

Gud er Karakteristikkene beskrevet ovenfor er en iboende del av Guds identitet hvem Gud

er Naringr den nytestamentlige kristologi blir lest med denne joslashdisk-teologiske konteksten i

bakhodet saring fremstaringr det klart ifoslashlge Bauckham at de foslashrste kristne helt klart inkluderte

Jesus innenfor identiteten til den ene Israels Gud De gjorde dette ved aring inkludere Jesus i den

unike definerende karakteristikken som i joslashdisk monoteisme kun tilhoslashrte Gud Konsekvensen

av dette blir da at rdquothe unique identity of the one God consists of the one God the Father and

the one Lord his Messiah30 I dialog med Hurtado vil jeg naring diskutere premissene for hva

Bauckham hevder i sin tese

24 Analyse av monoteismens karakter i Det andre templets periode

Jeg vil naring garing inn i litteraturen fra Det andre templets periode31 og diskutere om Bauckhams og

Hurtados teser tegner et presist bilde av monoteismens karakter Her er jeg langt paring vei enig

med Hurtado og vil dermed utfordre Bauckhams tese Jeg garingr inn i karakteristikkene som

ifoslashlge Bauckham er en iboende del av hvem Gud er og vurderer om disse karakteristikkene

virkelig er noe Gud ikke deler med andre skikkelser i litteraturen fra denne perioden Som jeg

skal vise saring er karakteristikkene som ifoslashlge Bauckham er en iboende del av hvem Gud er

28 Ibid 184 64rdquoI dissent from the rather popular view among recent scholars that Jewish writers of this period commonly envisaged a single grand vizier or plenipotentiary of God who as second to God in the government of the universe has the whole of the divine sovereignty delegated to himrdquo 29 Ibid 12 30 Ibid 28 31 Jeg garingr ogsaring innom 4 Esra og 2 Baruk til tross for at disse dateres til ca 80 e Kr

19

noe Gud faktisk er villig til aring dele med flere skikkelser i denne perioden Dette er sposlashrsmaringlet

jeg vil forfoslashlge i analysen av tekstene

For den joslashdiske monoteisme i denne perioden var veldig fleksibel i forhold til aring inkorporere et

mangfold i funksjonen til den ene Guds herredoslashmme og vi finner mange referanser til

forskjellige himmelske figurer som blir beskrevet ved at de paring forskjellige maringter deltar i Guds

herredoslashmme og i hans frelse Det mer utpregede synes aring vaeligre at himmelske skikkelser blir

fremstilt i tekstene ved at de besetter en stilling hvor det bare er Gud de er underlegen og at de

i full grad handler paring Guds vegne Referansene i den joslashdiske litteraturen viser at Gud ofte blir

beskrevet med en fremtredende hovedagent som staringr over alle Guds tjenere og som er naeligrt

forbundet med Gud Denne skikkelsen handler ofte med uinnskrenket makt fra Gud Det ser

likevel ikke til aring ha vaeligrt noen generell enighet om hvem denne saeligrskilte skikkelsen var

Ettersom den joslashdiske tradisjon i denne perioden betegner et mangfold av agenter32 saring er det

noslashdvendig aring atskille disse hovedagentene paring en bestemt maringte (1) De blir alle beskrevet enten

med himmelsk opprinnelse eller som opphoslashyde til en himmelsk posisjon og minner paring denne

maringten naeligrt om den opphoslashyde Jesus i Det nye testamentet (2) Til tross for at den enorme

skare av engler ogsaring er av himmelsk opprinnelse saring blir likevel disse hovedagentene

beskrevet med flere egenskaper forbundet med guddommelighet enn de jordiske agentene og

skaren av engler33

Ettersom karakteristikkene som ifoslashlge Bauckham skiller Gud fra all annen virkelighet ofte

glir inn i hverandre er det ikke mulig aring garing inn punkt for punkt i disse karakteristikkene I

stedet garingr jeg inn ved aring kategorisere mellom fire hovedtyper av agenter Personifiserte

guddommelige attributter (Guds Visdom og Ord) opphoslashyde mennesker (patriarker)

erkeengler og Messias(er) I dette begrensede studiet er det ikke mulig aring gi en utfyllende

beskrivelse av mangfoldet av Guds hovedagenter men det har som maringl aring ta for seg de mest

fremtredende eksemplene og la disse figurere som representative eksempler for tendensen i

den joslashdiske litteraturen for denne perioden

32 Feks profeter prester konger Messias 33 Jeg foslashlger Hurtados oppdeling av hovedagenter med ett unntak Hurtado omtaler merkelig nok ikke Messias(er) i denne perioden For Hurtados oppdeling av hovedagenter se Hurtado One God One Lord Early

Christian Devotion and Ancient Jewish Monotheism 18

20

241 Personifiserte guddommelige attributter

Beskrivelsen av guddommelige attributter som personifiserte stoslashrrelser er et velkjent

karakteristisk element i den antikke joslashdedoms religioslashse spraringk med dype roslashtter i historien til

det gamle Israel34 Det ser ut til aring vaeligre en enighet blant forskere om at det er i Salomos

Ordspraringk vi finner det foslashrste klare eksempelet paring Visdommen er personifisert som et

personlig (kvinnelig) vesen (Ordsp 120-33 313-18 81-912) For dette studiet er Ordsp

822-31 saeligrlig interessant hvor Visdommen snakker om seg selv som tilstedevaeligrende ved

skapelsen av verden som Guds foslashlgesvenn ja som hans rdquobygningsmannrdquo Denne

personifikasjonen av Visdommen finner vi ogsaring i senere joslashdisk litteratur naeligrmere bestemt i

Visdommens bok 612-111 I Ordsp 822-31 presenteres Visdommen hovedsakelig som Guds

ledsager i skapelsen av alle andre vesener I Visdommens bok blir Visdommen gitt en mer

aktiv rolle i skapelsen (721 81) og ser ut til aring reflektere en tanke om at Gud brukte en

hovedagent i utfoslashrelsen av skaperverket Her er det beskrivelsen av Visdommen verdt aring merke

seg Den sies aring ha herredoslashmme over hele jorden (81) rdquoDen er innviet i Guds egen viten den

rdquogir ham raringd om hva han skal gjoslashrerdquo (84) den sitter ved Guds trone (94 10) og blir gitt

innsikt i alle guddommelige formaringl

Viktig er det aring fremheve at disse guddommelige attributtene ikke ble forstaringtt som virkelige

vesener ved siden av Gud selv om det poetiske spraringket refererer til dem som guddommelige

agenter Hensikten er bla aring gjoslashre Visdommen til et direkte uttrykk for Guds natur og Guds

formaringl Dette ser vi blant annet i bildespraringket brukt i Visdommens Bok 724-26 hvor

Visdommen blir beskrevet som rdquoet pust av Guds kraftrdquo som stroslashmmer fram rdquofra Den

allmektiges herlighetrdquo som rdquoen avglans av det evige lysrdquo og som et bilde av rdquohans [Guds]

godhet Disse beskrivelsene baringde underordner Visdommen Gud samtidig som Visdommen

opphoslashyes til en hoslashy posisjon35

Sirak 24 beskriver ikke Visdommen som agent ved skapelsen men Visdommen beskrives

likevel her med en fremtredende posisjon i rdquoDen Hoslashyes forsamlingrdquo (242) og med rdquoen bolig

i det hoslashyerdquo og rdquoen trone paring en skystoslashtterdquo(244) og ved at Visdommen hersket rdquoover den vide

jord over alle folkeslag og aeligtterrdquo I Sir 2423 identifiseres Visdommen med Toraen Dette

betyr neppe at Visdommen er en virkelig skikkelse distinkt i forhold til Gud men heller at

34 Ibid 42 35 Ibid 44

21

Guds visdom hadde faringtt et en legemliggjoslashrelse et konkret uttrykk i Toraen Dette er igjen

interessant for hvordan de foslashrste kristne identifiserte Jesus som Visdommen36

Disse beskrivelsene av guddommelige attributter som Guds hovedagent er spesielt interessant

naringr vi ser spraringklige paralleller i attributter gitt til den opphoslashyde Kristus i Det nye testamentet

Det rike billedspraringket i eksemplene ovenfor vitner om at den joslashdiske monoteismen paring denne

tiden ikke var opptatt i aring uttrykke Guds enhet i filosofiske doktriner I stedet brukte de poesi

og metaforikk for aring uttrykke forstaringelsen av den ene Gud som igjen uttrykte deres forstaringelse

av hvordan Gud handlet i forhold til verden og paring vegne av sitt folk

Et problem oppstaringr naringr Bauckham ikke tar hensyn til sjanger i sin tolkning Ettersom dette i

hoslashyeste grad er poetiske tekster hvor for eksempel Visdommen personifiseres som et

guddommelig attributt kan ikke tekstene fortolkes som uttrykk for doktriner eller

laeligresetninger eller som om tekstene inneholder en bevissthet om at Visdommen rdquoikke var

noe annet enn Gud selvrdquo som Bauckham fastholder37

Dersom de guddommelige attributtene bare er aspekter av Gud selv slik Bauckham hevder er

det paringfallende at disse aspektene selv staringr i en underordning til Gud Dette ser vi blant annet

naringr Visdommen beskrives som rdquoavglansen av det evige lysrdquo (og ikke som det evige lys) rdquoet

pust av Guds kraftrdquo og som et bilde av Guds godhet Visdommen opphoslashyes til en hoslashy

posisjon men det er ingen tvil om at Visdommen er underordnet Gud38

Hvis vi skal foslashlge Bauckhams tanke om et absolutt skille mellom Gud og all annen

virkelighet mellom Skaperen og det skapte er det saeligrlig paringfallende at Visdommen selv er

skapt (Ordsp 822) og dermed ikke hoslashrer hjemme paring skaperens side i Guds identitet for aring

bruke Bauckhams betegnelse Dette er interessant nok en tekst Bauckham ikke behandler

242 Opphoslashyde patriarker

En annen hovedtype av agenter er opphoslashyde mennesker (patriarker) De fremtredende

patriarkene er blant annet Adam Seth Enok Abraham Jakob og saeligrlig Moses I dette

tilfellet saring snakker vi om virkelige skikkelser i avgrensning fra Gud som ofte blir beskrevet i

opphoslashyde termer med aring ha en aeligrefull stilling av himmelsk makt og aeligre Her vil jeg ha et

36 1 Kor 86 Joh 11-18 Heb 12f Kol 115ff Aringp 314 37 Bauckham Jesus and the God of Israel God Crucified and Other Studies on the New Testaments Christology

of Divine Identity 217 38 Bauckham benekter at guddommelige attributter er underordnet Gud men snakker likevel om at rdquoJewish wirters envisage some form of real distinction within the unique identity of the one Godrdquo ibid 17

22

saeligrlig fokus paring skikkelser som sitter paring Guds trone ettersom dette ifoslashlge Bauckham er det

mest aringpenbare symbolet paring monoteisme og en av de essensielle karakteristikkene som er en

iboende del av hvem Gud er39

La oss begynne med Enok40 Det er tydelig at omtalen av Enok i 1 Mos 524 gav grobunn for

tanken om Enok som en himmelsk skikkelse rdquoEnok vandret med Gud Saring ble han borte for

Gud tok ham til segrdquo Man skiller ofte mellom to type tradisjoner

(1) Den foslashrste og eldste tradisjonen identifiserer Enok som ldquoMenneskesoslashnnenrdquo i 1 Enok

37-7141 ndash en skikkelse som utoslashver messianske oppgaver i forbindelse med

implementeringen av eskatologiske frelse og dom

(2) Den andre og yngste tradisjonen forteller oss at Enok ble forvandlet til en aeligrefull

himmelsk skikkelse som en engel som ogsaring til slutt identifiserer Enok med Metatron i

3 Enok Ettersom denne teksten vanligvis dateres til det 4 aringrhundre saring unnlater jeg

videre omtale ettersom denne teksten kan vaeligre for sen til aring kaste lys over tidlig

kristologi

I Enoks Billedtaler (1 Enok 37-71) moslashter vi den prominente skikkelsen Menneskesoslashnnen som

er skjult i himmelen i tiden frem til den eskatologiske dom Bakgrunnen for denne teksten ser

ut til aring vaeligre skikkelsen i Daniel 713 i dens kontekst med en rdquomenneskeligrdquo42 skikkelse i

himmelen som den himmelske representant for Guds folk paring jorden som faringr oppgaven med aring

befri Guds folk fra deres undertrykkere I Dan 714 fortelles det at denne skikkelsen rdquofikk

herredoslashmme aeligre og rikerdquo forstaringtt som at rdquoMenneskesoslashnnenrdquo blir innsatt som konge43 I

39 Jf Ibid 164 40 Enok kunne naturligvis ogsaring blitt plassert under ldquomessiaserrdquo 41 Denne delen av 1 Enok blir ofte kalt rdquoEnoks billedtalerrdquo Selv om denne delen av 1 Enok tidligere ble datert sent inn i det foslashrste aringrhundret saring ser det naring ut til aring vaeligre en oslashkende konsensus blant forskere om at Enoks Billedtaler maring ha blitt til innenfor tidsrommet mellom 37 og 4 fkr ndash Det er flere grunner til dette men hovedaringrsaken til denne tidlige dateringen knyttes til den anti-herodianske polemikken Herodes Den store og hans elite krevde for mye skatt av de joslashdiske landeierne hvilket resulterte i at mange ble degradert til forpaktere (rdquotenant farmersrdquo) Den skarpe polemikk i kap 37-71 mot rdquodem som hersker over det toslashrre landrdquo knyttes dermed til denne perioden Oversettelsen av James C VanderKam and George W E Nickelsburg 1 Enoch A New

Translation (Minneapolis Augsburg Fortress 2004) bevarer dette poenget bedre med rdquo rdquothose who possess the landdry groundrdquo Se ogsaring James H Charlesworth Can We Discern the Composition Date of the Parables of Enoch in Enoch and the Messiah Son of Man Revisiting the Book of Parables ed Gabriele Boccaccini (Grand Rapids Mich Eerdmans 2007) 450-68 42 Daniels bok ser ut til aring presentere to guddommelige skikkelser Gud rdquoden gamle av dagerrdquo og den rdquosom var lik en menneskesoslashnnrdquo Begge disse guddommelige skikkelsene er kongelige skikkelser Vi leser i Dan 713 at han rdquosom var lik en menneskesoslashnnrdquo rdquonaeligrmet seg den gamle av dager og ble foslashrt fram for hamrdquo og denne skikkelsen faringr rdquoherredoslashmme aeligre og rikerdquo ndash herredoslashmme over alle folkene paring jorden et velde som ikke skal forgaring og et rike som aldri garingr til grunne Ut ifra beskrivelsene ser det ut til at forfatteren betegner denne skikkelsen som guddommelig 43 Lacocque knytter Daniel 714 opp mot en intronisering av en konge ldquoAs the heavenly patron of Israel the lsquoSon of Manrsquo is enthroned as a king and thus occupies the place of the Davidide in the enthronement festival

23

Enoks billedtaler sitter Menneskesoslashnnen paring Guds trone (554 618 62235 692729 jf

513 og 453) og doslashmmer paring vegne av Gud (554) Betydningen av dette uttrykker Hurtado

slik

The meaning of this is not that the figure rivals God or becomes a second god but

rather that he is seen as performing the eschatological functions associated with God

and is therefore Godrsquos chief agent linked with Godrsquos work to a specially intense

degree44

Menneskesoslashnnen mottar faktisk ogsaring stor aeligrboslashdighet (485 jf ogsaring 629) men ikke paring en

maringte som konkurrerer med eller reduserer aeligrboslashdigheten for Gud ndash nei rdquoalle de som bor i det

toslashrre land skal falle ned for ham [ie Menneskesoslashnnen] og vise ham aeligrboslashdighet De skal

velsigne uttrykke lovprisning og synge salmer til aeligre for navnet til Aringndenes Herre [ie

Gud]45 Her har vi altsaring en genuin joslashdisk tekst hvor baringde (eskatologisk) herredoslashmme og

hyllest av Menneskesoslashnnen oppfattes innenfor rammen av den monoteistiske tro

Bauckham beskriver selv Guds trone i himmelen som et noslashkkelsymbol paring monoteisme og paring

den unike Guds identitet og maring derfor anerkjenne at Menneskesoslashnnen er inkludert innenfor

Guds identitet men bortforklarer denne erkjennelsen paring foslashlgende maringte rdquothe Son of Man in

the Parables of Enoch is the exception that proves the rulerdquo46 En praktisk maringte aring drive

eksegese paring men lite overbevisende

Ettersom skikkelsen i Dan 714 ikke sitter paring Guds egen trone slik Menneskesoslashnnen i Enok

Billedtaler gjoslashr47 faringr ikke denne teksten anerkjennelsen den fortjener av Bauckham I Daniel

714 ser vi ogsaring i motsetning til Bauckhams tese at Gud her delegerer bort herredoslashmmet til

en underordnet skikkelse Delegeringen av makt i Daniel 7 uttrykkes av Andreacute Lacocque

rdquo[hellip]The matter of the delegation of power is important The book of Daniel is

consistent in showing that God throughout history delegates powers to rulers Daniel

when the Temple was standingrdquo Andreacute Lacocque Allusions to Creation in Daniel 7 in The Book of Daniel

Composition and Reception ed John J Collins and Peter W Flint (Boston MA Brill 2001) 122 44 Hurtado One God One Lord Early Christian Devotion and Ancient Jewish Monotheism 53 45 Rolf Furuli and Terje G Simonsen Enoks Bok (Oslo De norske bokklubbene 2004) 48 46 Bauckham Jesus and the God of Israel God Crucified and Other Studies on the New Testaments Christology

of Divine Identity 171 47 Likevel er beskrivelsen av menneskesoslashnnens herredoslashmme i Dan 714 svaeligrt likt beskrivelsen av Guds eget herredoslashmme (Dan 43 434 626)

24

7 befits this conception the ldquoSon of Manrdquo is displacing all political dominions and

replacing them with his own ultimate delegated powerrdquo48

I disse to tekstene (Dan 714 og 1 En 37-71) ser vi hvordan Gud delegerer herredoslashmmet til en

engleaktigmessiansk skikkelse samtidig som denne opptrer paring vegne av Gud uten at det paring

noen maringter skaper problemer for monoteismen

Moses sitter faktisk ogsaring paring Guds trone i The Exagoge of Ezekiel (ABD ca 150 f Kr) Her

fortelles det om Mosesrsquo droslashm hvor Gud vinker til seg Moses og overrekker ham septeret Gud

stiger saring ned fra tronen og beordrer Moses til aring sitte paring den og alle himmelske krefter boslashyer

seg ned for Moses (v 66-89) Bauckhams hevder at denne teksten har blitt misforstaringtt av

ldquoalmost all interpretersrdquo og hevder at rdquowhat the dream means is something other than what it

saysrdquo49 Bauckham argumenterer lite overbevisende etter min mening for at Mosesrsquo

opphoslashyelse til den himmelske trone bare maring forstarings som en billedlig figurativ forutsigelse av

Mosesrsquo bibelske karriere Selv om intronisering av Moses er til dels symbolsk er den ikke

bare brukt som en metafor Som Eskola bemerker er denne scenen rdquotoo apocalyptic to allow

merely an earthly interpretationrdquo50 Moses vil bli gitt en stor trone og vil vaeligre dommer og

leder for hele menneskeheten Dette maring referere til Mosesrsquo himmelske status og ikke bare til

en kosmisk opphoslashyelse slik Bauckham foreslaringr51

Flere tekster kunne nevnes hvor skikkelser sitter paring tronen og hvor Gud delegerer

herredoslashmme til en underordnet skikkelse men de gjennomgaringtte eksempler synes tilstrekkelig

for aring demonstrere mitt poeng52

Naringr vi ser paring disse tekstene og vurderer dem som genuine joslashdiske vitnesbyrd saring ser vi at det

ikke ser ut til aring ha vaeligrt noen doktrinaeligr rdquoregelrdquo om at Gud ikke kan delegere bort herredoslashmme

48 Lacocque Allusions to Creation in Daniel 7 123 Det hebraiske verbet natan (ldquoaring girdquo) blir ogsaring brukt i Daniels bok paring en maringte som indikerer et skifte ift delegering av makt jf Dan 12 221 37 38 812a 13 76 12b 49 Bauckham Jesus and the God of Israel God Crucified and Other Studies on the New Testaments Christology

of Divine Identity 166-67 50 Timo Eskola Messiah and the Throne Jewish Merkabah Mysticism and Early Christian Exaltation Discourse (Tuumlbingen Mohr 2001) 88 51 Bauckham Jesus and the God of Israel God Crucified and Other Studies on the New Testaments Christology

of Divine Identity 167 52 Bauckham erkjenner selv flere tekster som fremmer tanken om at Gud har en stedsfortreder som feks i Joseph and Aseneth 148-9 jf Gen 458) rsquoSannhetens Aringndrsquo eller rsquoLysets Prinsrsquo (identifisert som Michael) i enkelte Qumran-tekster (saeligrlig 1QS 315-41) Men ogsaring i 1QM 176-8 hvor Michael skilles ut fra de Guds tjener og blir gitt en unik status i det himmelske hierarki og 4Q491 som snakker om en intronisert skikkelse som snakker om seg selv paring foslashlgende maringte rdquoingen er saring opphoslashyd som megrdquo Se ogsaring 4 Esra 1232-33 og Mosesrsquo Testamente 101-10 hvor henholdsvis Messias og Michael utfoslashrer Guds dom over Israels fiender

25

til noen feks til en messiansk figur53 eller at en skikkelse kunne sitte paring Guds trone

Problemet med Bauckham utlegging er at han fremstiller joslashdedommen som en doktrinaeligr

stoslashrrelse som hadde klare og faste rammer for hvordan man skulle atskille Gud fra all annen

virkelighet Aringpenbart slik disse tekstene viser oss saring fantes det ingen rdquoregelrdquo om at det er

herredoslashmmet som definerer hvem Gud er slik Bauckham hevder ndash og tekstene viser oss ogsaring

at Gud kunne delegere (bort) herredoslashmmet til en annen (messianskengleaktig) skikkelse

Monoteismen ser imidlertid ut til aring ha blitt ivaretatt paring andre maringter gjennom tilbedelse I

disse tekstene er det altsaring ikke herredoslashmmet som definerer og konstituerer tanken om at Gud

er eacuten Tekstene viser at en guddommelig skikkelse som opptrer paring vegne av Gud ikke truet

monoteismen paring noen maringte ettersom alle disse skikkelsene er underordnet Gud54 Dersom

noen av disse skikkelsene ble beskrevet som likeverdige Gud og som naeligrmest truet Guds

suverenitet da kunne det ha blitt ansett som problematisk i forhold til monoteismen Dette har

vi imidlertid ingen eksempler paring i litteraturen fra denne perioden Den guddommelige

virkelighet og naeligrhet blir derimot ivaretatt og utoslashvd av Guds hovedagent i implementeringen

av eskatologisk herredoslashmme Disse skikkelsene fungerer som en forlengelse av Guds makt og

herredoslashmme

243 Erkeengler

Interessen for engler i joslashdisk litteratur kan foslashres lenger tilbake enn til Det andre templets

periode Mest kjent er nok tradisjonen om rdquoHerrens engelrdquo som vi moslashter allerede i Gen 167

hvor engelen treffer Hagar uten i oslashdemarken etter at hun hadde roslashmt fra Sarai Saeligrlig

interessant er dette ettersom dette faller innenfor det vi kan kalle en teofanisk engel Det betyr

at engelen ikke bare skal gi en beskjed fra Gud men at den representerer Gud paring et personlig

plan og kan ogsaring sies aring legemliggjoslashre Gud55 I Gen 1613 hoslashrer vi om Hagars svar til Herrens

engel Da gav hun Herren som hadde talt til henne navnet laquoDu er Gud som serraquo For hun sa

laquoHar jeg her virkelig faringtt se et glimt av ham som ser megraquo

53 Rabbi Akiba forstod flertallsformen rdquotronerrdquo i Dan 79 til aring bety at den ene tronen var for Gud mens den andre var for den davidiske Messias (b Sanhedrin 38b) Det er ogsaring mulig at Akiba og forfatteren av Dan 7 knyttet Dan 7 til Salme 1101 ndash som er den eneste teksten som eksplisitt snakker om en skikkelse som sitter i hoslashysetet ved siden av Gud Se saeligrlig David M Hay Glory at the Right Hand Psalm 110 in Early Christianity vol 18 Monograph Series (Atlanta Ga Society of Biblical Literature 1973) 19-33 54 McGrath fanger dette poengt ldquoIn ancient Judaism God could empower his agent to wield his full power and authority precisely because any figure so empowered always remained by definition subject and subordinate to the one empowering himrdquo James F McGrath The Only True God Early Christian Monotheism in Its Jewish

Context (University of Illinois Press 2009) 51 55 Se saeligrlig James D G Dunn Did the First Christians Worship Jesus (SPCK Publishing 2010) 66-71

26

I den andre versjonen av denne fortellingen snakker Herrens engel i 1 person som Gud (Gen

2117-18) I Jakobs droslashm sier Guds engel rdquoJeg er den Gud som du saring i Betelrdquo (3111-13)

Filon av Aleksandria gjoslashr et stort poeng ut av disse fortellingene Naringr Guds engel i Gen 3113

sier rdquoJeg er den Gud som du saring i Betelrdquo saring fremhever Filon at det ikke er to guder det er

snakk om men at selve spraringket i teksten gjoslashr en distinksjon mellom Herrens engel som Filon

identifiserer som Logos og Gud selv 56

Ogsaring i teofanien av den brennende busken beskrives den som viser seg for Moses baringde som

rdquoHerrens engelrdquo og som ldquoAbrahams Gud Isaks Gud og Jakobs Gudrdquo (Ex 32-6) Likedan i

historien om Israels vandring i oslashdemarka hvor det guddommelige naeligrvaeligr representeres med

en ild- og skystoslashtte saring kalles ild- og skystoslashtten baringde rdquoGuds engelrdquo og rdquoHerrenrdquo (Ex 1419-

2024) I disse tilfellene er det umulig aring skille mellom Herrens engel og Guds selv Poenget

ser ut til aring vaeligre at fortelleren beskriver det guddommelige naeligrvaeligr i disse teofaniske

opplevelsene Dette betyr ikke at fortellingene benekter Guds annerledeshet eller benekter at

Gud var usynlig for mennesker Fortellingene er helt klare paring Guds annerledeshet som ogsaring

er reflektert i Israels tradisjoner om at man ikke skal lage seg noe gudebilde eller rdquonoe slags

bilde av det som er oppe i himmelenrdquo (Ex 204) og at man ikke kan se Gud og leve (Ex

3320) Tradisjonen om Herrens engel er aringpenbart en mer sofistikert maringte aring snakke om det

guddommelige naeligrvaeligr i forhold til de antropomorfe beskrivelsene av Gud i Gen 2-3

James Dunn understreker dette

rdquoThe angel of the Lord in such stories was a way of speaking of Godrsquos immanence

without detraction from his transcendence The angel of God was God and was not

God Alternatively expressed the angel of God was Godrsquos way of manifesting himself

to his servants without manifesting himself The angel of God was not God as such but

could be said to be God in his self-revelationrdquo57

56 Jf De Somniis 1228-230 hvor Filon kommenterer 1 Mos 3113 ldquohellip And do not fail to mark the language

used but carefully inquire whether there are two Gods for we read ldquo I am the God that appeared to theerdquo not ldquo in my place rdquo but ldquo in the place of Godrdquo as though it were anotherrsquos What then are we to say He that is truly God is One but those that are improperly so called are more than one Accordingly the holy word in the present instance has indicated Him Who is truly God by means of the articles saying ldquoI am the God (egō eimi ho theos)rdquo while it omits the article when mentioning him who is improperly so called saying ldquoWho appeared to thee in the

placerdquo not ldquoof the Godrdquo (ldquoou tou theourdquo) but simply ldquoof Godrdquo (ldquoall auto monon theou) Here it gives the title

ldquoGodrdquo to His chief Word not from any superstitious nicety in applying names but with the one aim before him

to use words to express facts (Mine kursiveringer oversettelse Loeb) 57 Dunn Did the First Christians Worship Jesus 68

27

Dette svarer til Filons bruk av Logos Logos er Guds aringpenbaringsmedium Den sette Logos

aringpenbarer den usette Gud Den transcendente Gud blir immanent gjennom Logos Derfor kan

Logos faktisk kalles rdquogudrdquo (theos) men Logos er ikke den eneste sanne Gud (ho theos)58

I den joslashdiske litteraturen fra Det andre templets periode ser vi dessuten at erkeengler blir

tillagt viktigere roller I litteraturen fra Qumran (11QMelk) spiller erkeengelen Melkisedek59

en viktig rolle i eskatologiske begivenheter hvor han handler paring Guds vegne i frelse og dom I

11QMelk 29-11 som referer til Sal 821-2 hvor rdquoGud (rsquoelocirchimrsquo) staringr fram i gudenes

forsamlingrdquo er faktisk Melkisedek den rdquoGudrdquo (rsquoelocirchimrsquo) som rdquostaringr fremrdquo I Qumran-tekstene

ser vi at denne skikkelsen var saring opphoslashyd og naeligrt forbundet med guddommelige oppgaver at

man uten problemer kunne referere til ham som rdquoElohimrdquo Likevel ser vi at Melkisedek ikke

er identifisert som Gud (El)60 men ser ut til aring bli kalt Elohim i kraft av aring vaeligre erkeengelen

som handler paring Guds vegne

Et annet viktig eksempel er den teofaniske erkeengelen Jahoel i Abrahams Apokalypse

(dateres til 79-81 e Kri ABD) Navnet Jahoel ser ut til aring vaeligre en kombinasjon av to

hebraiske ord for Gud JHWH og El og kan dermed forstarings som en stadfestelse rdquoJHWH er

Gudrdquo Her baeligrer engelen Jahoel Guds navn og saeligrlig spesielt er jo dette ettersom Guds navn

er definerende for hvem Gud er ifoslashlge Bauckham Naringr navnet Jesus baeligrer i Fil 26-11

(κύριος) ser ut til aring henspille paring Guds navn saring betyr det ifoslashlge Bauckham at Jesus blir

inkludert i den unike Guds identitet men naringr erkeengelen Jahoel baeligrer Guds navn saring lener

han seg mot en tolkning av at navnet kan forstarings som en stadfestelse (jf ovenfor) Det faktum

at Gud selv baeligrer dette navn i denne apokalypsen (1713) og i The Ladder of Jacob (218) og

i Mosesrsquo Apokalypse (294 335) taler for at navnet ikke bare er en stadfestelse men en

versjon av det guddommelige navn og paring denne maringten burde erkeengelen Jahoel paring en eller

annen maringte inngaring i Guds identitet ettersom han har eacuten av karakteristikkene som skiller Gud

fra all annen virkelighet og som Gud ikke deler med andre skikkelser ifoslashlge Bauckham

Abrahams Apokalypse ser ut til aring identifisere Jahoel som engelen i Ex 232161 som Gud

sendte foran israelittene for aring foslashre dem til det stedet som var forberedt for dem Gud advarer

her israelittene mot aring sette seg mot ham for rdquomitt navn er i hamrdquo Her gir rdquonavnetrdquo

58 De Somniis 1230 59 Melkisdedek er nok her bare et annet navn for Mikael som er ellers er kjent som hovedengel i Qumran-tekstene Parallellen mellom Mikaels funksjon i Dan 121 og Melkisedeks funksjon i 11Qmelk 24-25 gjoslashr ogsaring en slik identifisering sannsynlig 60 Anders Aschims oversettelse av 11QMelk 29-11 I serien Verdens Hellige Skrifter tydeliggjoslashr dette punktet ved aring oversette rdquoElohimrdquo til rdquoen guddommeligrdquo naringr det referer til Melkisedek ndash slik at det ikke er til forveksling med rdquoGudrdquo(El) for den som ikke har den hebraiske teksten for haringnd 61 Filon identifiserer Logos som engelen i Ex 2321 i Quest Exod 213

28

stedfortrederen (Jahoel) en spesiell autoritet Tradisjonen om Guds navn som ogsaring saeligrlig kan

nevnes i forhold til Guds selvaringpenbaring og immanente forhold til mennesker (Deut 1211

1423) 62 brukes her for aring uttrykke Guds naeligrhet og immanens Jahoel er her et medium for

kraften av det guddommelige navn (Apok Ab 1038)

To ting er verdt aring merke seg her Hans haringr er rdquosom snoslashrdquo (113) og han holder et septer av gull

i hans hoslashyre haringnd (114) Den foslashrste beskrivelsen ligner veldig paring beskrivelsen av Gud i Dan

79 og kan vaeligre et forsoslashk paring aring fremstille Jahoels som Guds oslashverstkommanderende63 i kraft av

det guddommelige navn som er i ham64 Septeret av gull kan representere hans guddommelige

innsatte autoritet Engelen Jahoel blir beskrevet med et saring teofanisk spraringk som noen ganger

faringr utslag i at den som moslashter ham forveksler ham med Gud selv

Disse tekstene reflekterer altsaring ideen om at Gud hadde en erkeengel som stod over alle de

andre englene I tekstene ovenfor handler de paring vegne av Gud med full autoritet isaeligr da

Jahoel som utoslashver makten av det guddommelige navn

244 Eskatologisk messianisme

En maringte man kan belyse kristologien er ved hjelp av eskatologien og saeligrlig ved aring se paring

joslashdiske pseudepigrafer hvor forholdet mellom Gud og Messias blir behandlet ndash og da saeligrlig

hvordan de opprettholder skillet mellom det midlertidige jordiske rike og det evige Guds rike

som etterfoslashlger En slik gjennomgang vil ogsaring kaste lys over Paulusrsquo rdquolaeligrerdquo om Kristi

gjenkomst og den endelige dom saring vel som forholdet mellom Gud og hans Messias Ved en

slik arbeidsmetode kan man faring frem balansen mellom teosentrismen og kristosentrismen i

hans eskatologi Hvordan staringr Gud og Messias i forhold til hverandre i den joslashdiske

apokalyptiske litteraturen fra perioden 200 fKr-100 e Kr Det er verdt aring merke seg hos flere

joslashdiske pseudepigrafer i denne tiden at det er en bemerkelsesverdig grad av hva Larry J

Kreitzer kaller a rdquoconceptual overlap between God and the messsianic agentrdquo65 Ut ifra hva

Kreizers funn er det imidlertid mer presist aring si at det foreligger en ldquofunksjonell overlappingrdquo

mellom Gud og Messias66 Denne overlappingenrdquo er basert paring de eskatologiske roller for baringde

62 Larry W Hurtado Jesus as Gods Name and Jesus as Gods Embodied Name in Justin Martyr in Justin

Martyr and His Worlds ed Sara Parvis and Paul Foster (Minneapolis Minn Fortress Press 2007) 63 Jahoel har her makt over rdquode levende vesenenerdquo som omgjerder Guds trone Jahoel har ogsaring makt over rdquoLeviathanrdquo (108-17) 64 Hurtado Lord Jesus Christ Devotion to Jesus in Earliest Christianity 80 65 L Joseph Kreitzer Jesus and God in Pauls Eschatology vol 19 Journal for the Study of the New Testament Supplement Series (Sheffield JSOT Press 1987) 29 66 Jf ogsaring Neil Richardson Pauls Language About God (JSOT Press 1994) 274

29

Gud og Messias og er mest synlig i de dokumentene som beskriver et midlertidig jordisk rike

Vanligvis er det jordiske riket knyttet til et midlertidig styre utfoslashrt av Messias Denne

funksjonelle overlappingen mellom Gud og Messias betyr likevel ikke at det foslashrer til en

identifikasjon mellom de to slik Kreitzer hevder67 La oss ta en titt paring skriftet 4 Esra Skriftet

dateres vanligvis til slutten av det foslashrste aringrhundret (TRE) mens deler av skriftet 4 Esra 13

dateres til foslashr aringr 7068

Det er lenge anerkjent at 4 Esra fremstaringr som en blanding av joslashdiske og kristne kilder

Kapittel 1-2 og 15-16 blir ofte regnet som kristne tillegg til den eldre joslashdiske tradisjonen som

vi finner kapittel 3-14 Den joslashdiske kjerne i 4 Esra blir ofte kalt rdquoEsras apokalypserdquo Selv om

det er fullt anerkjent at 726-30 er preget av kristen redigering (med referanse til Jesus i v 28)

har vi heldigvis tekstbevis tilgjengelig som bekrefter at denne teksten omtaler Messias69 Til

tross for denne redigeringen betviler man ikke det joslashdiske forfatterskapet

245 Hvordan er Messiasrsquo rolle definert i forhold til Guds rolle

I 4 Esra 726-30 kan vi faring inntrykket av at Messias rolle er ganske passiv i utoslashvelsen av den

endelige dom over verden mens i 1231-34 og 1221-49 ser Messias ut til aring ha en veldig aktiv

rolle Samtidig ser vi at Guds dom vanligvis sies aring foslashlge det messianske rike uavhengig av

Messiasrsquo aktive eller passive rolle I 728-30 ser vi at den rdquopassiverdquo Messias baner vei for Gud

som gir den absolutte dom (733-34) Selv i 1231-34 hvor jorden allerede er underordnet den

rdquoaktiverdquo Messias aktivitet i dom saring ser vi at denne messianske dom blir etterfulgt av en videre

dom av Gud selv Dermed ser vi at uavhengig av Messiasrsquo rolle saring er det alltid innen for

konteksten av Guds endelige dom og autoritet Men i 131-58 blir dette moslashnstret brutt og den

messianske dom etterfoslashlges ikke av Guds dom Det som er viktig ved denne utelatelsen av en

bekreftende dom av Gud er at grensen mellom Gud og Messias i kap 13 er veldig uklar og

overlapper mht deres roller i aring utoslashve dom over verden I dette tilfellet ser det ut til at Gud

utoslashver den endelige dom i og gjennom hans messianske agent

4 Esra 13 og sposlashrsmaringlet om den endelige dom er et gyldig bevis naringr det gjelder Gud og

Messias tvetydige roller i et joslashdisk dokument som ogsaring beskriver et midlertidig messiansk

67 Kreitzer Jesus and God in Pauls Eschatology 90 68 Ibid 206 fotnote 129 Selv om 4 Esra og 2 Baruk er yngre enn Paulus-brevene kan de likevel si mye om joslashdisk messianisme i det foslashrste aringrhundret e Kr 69Den syriske teksten leser rdquoMessiasrdquo mens den armenske teksten leser rdquoMessias mitt barnrdquo) Til tross for at Messiasrsquo doslashd ogsaring nevnes i denne passasjen (v 29) saring finner vi ingen referanse til noen oppstandelse dersom man skulle anta at dette ogsaring skulle vaeligre en kristen redigering

30

rike Messianismen vi finner i 4 Esra er saeligrlig viktig fordi det hjelper oss aring se at man her har

et etablert joslashdisk syn paring en Messias-skikkelse med transcendente kvaliteter og teofani-

assosiasjoner70 som paring mange maringter minner oss om den opphoslashyde Kristus i Det nye

testamentet

Det som er verdt aring merke seg er at boken som inneholder klare monoteistiske erklaeligringer

ogsaring inneholder klare messianske erklaeligringer som den i 1325-26

These are the interpretations of the vision Whereas thou didst see a Man coming up

from the heart of the Sea this is he whom the Most High is keeping many ages and

through whom he will deliver his creation and the same shall order the survivors71

Her ser vi at samtidig som Gud forstarings som frelser saring bekjennes Messias som er selve

middelet for frelsen Tanken synes aring vaeligre at Gud frelser gjennom sin Messias sin Salvede

Slik ser vi at forfatteren av 4 Esra samtidig kunne bekjenne monoteisme og messianisme helt

uten noen aringpenbare reservasjoner72

Samme fenomen finner vi i Mosesrsquo testamente 101-10 hvor Guds sendebud (sannsynligvis

Mikael) er beskrevet som den som utoslashver Guds dom over Israels fiender (v 1-2) Samtidig ser

vi at Gud selv sies aring vaeligre den som utoslashver dommen (v 7) Dette er enda et eksempel paring en

joslashdisk monoteistisk tekst som viser stor fleksibilitet naringr det gjelder forholdet mellom Gud og

hans agent i eskatologiske begivenheter og dom

246 Den syriske 2 Baruk

I 2 Baruk som ogsaring dateres til slutten av det foslashrste aringrhundret (TRE) finner vi ogsaring en

utviklet messiansk-eskatologisk forestilling Kapittel 27-30 regnes som den foslashrste messianske

apokalypse i 2 Baruk Etter beskrivelsen av Messiasrsquo tilbakekomst i herlighet (301)

beskrives oppstandelsen av de doslashde I denne pseudepigrafen returner Messias til himmelen i

herlighet - i motsetning til 4 Esra 729-30 hvor Messias doslashr sammen med resten av

70 4 Esra 1351-52 gir oss ingen tvil om Messiasrsquo himmelske natur selv om den davidiske avstamning er klar i 4 Esra 71 Oversettelsen er hentet fra R H Charles The Apocrypha and Pseudepigrapha of the Old Testament in

English With Introductions and Critical and Explanatory Notes to the Several Books (Oxford Clarendon Press 1913) Det er noen uoverensstemmelser i v 26 Den latinske teksten kan forstarings slik at Gud selv er frelsesagenten Slik er ogsaring gjengivelsen i Bibelselskapets oversettelse Wellhausen hevdet at den latinske teksten misoppfatter den greske teksten Den greske ville da vaeligrt hos di autou (Som gjennom ham=Messias) mens den latinske teksten misoppfatter teksten og leser det som di autou Se Kreitzer Jesus and God in Pauls

Eschatology 206 fotnote 134 72 Kreitzer Jesus and God in Pauls Eschatology 65

31

menneskeheten I de to foslashrste messianske apokalypsene (kap 27-30 og 36-40) har vi en klar

indikasjon paring naringr det messianske riket kommer i forhold til den evige tidsalder Her kommer

det messianske riket forut for det himmelske Jerusalem (41-7) I den tredje apokalypsen (53-

76) hersker det stoslashrre tvil om hvor skillet garingr mellom det messianske riket kommer foslashr (i

slutten av den korrupte verden) eller etter (i begynnelsen av det evige av det evige riket)

Naringr vi ser etter veksling mellom Gud og Messias finner vi ogsaring dette i 2 Baruk og da saeligrlig

i forhold til utoslashvelsen av den endelige dom I dette verket staringr Gud frem som den endelige

dommer av alle ting (194) men i den andre apokalypsen (36-40) ser vi at det er Messias som

doslashmmer nasjonene og hersker for en kort periode Ingen paringfoslashlgende dom over nasjonene av

Gud blir indikert hvilket antyder at Messiasrsquo dom er endelig det vil si at Messiasrsquo dom er

Guds egen dom

247 Hovedtendenser i 4 Esra og 2 Baruk

Baringde 4 Esra og 2 Baruk representerer et spekter av stor variasjon mht eskatologiske

passasjer I begge verkene finner vi tegn baringde paring at Messias til tider er passiv samtidig som

han er en aktiv opphoslashyd figur som paring flere maringter er vanskelig aring atskille fra Gud selv hvilket

foreslaringr en overlapping mellom Gud og den messianske agenten Det ser ogsaring ut til at begge

disse verkene kombinerer passasjer som vitner om et midlertidig messiansk rike samtidig

som de fremhever Guds evige rike Generelt sett kan man si at forvirringen mellom Gud og

den messianske agenten i forhold til den endelige dom har fremkalt en rekke tekstvarianter og

lesinger Den funksjonelle overlappingen gjoslashr at det ofte er svaeligrt vanskelig aring skjelne mellom

Gud og Messias mht hvilke roller disse har Denne overlappingen blir utfoslashrt selv om verket

inneholder monoteistiske deler som alene opphoslashyer den transcendente Guds natur Igjen staringr

dette frem som uproblematisk i forhold til monoteismen Teosentrismen og messianismen

ordnes til slutt ved en kreativ utforming i eskatologien ved det at Messias ble rdquodegradertrdquo til

et midlertidig jordisk herredoslashmme som blir avloslashst av den evige tidsalder73

Poenget med behandlingen av disse skriftene er at vi her har to joslashdiske vitnesbyrd innenfor

det foslashrste aringrhundre som tillegger Messias er stor rolle i eskatologien Paring denne maringten vil disse

skriftene vaeligre med paring aring kaste lys over Paulusrsquo eskatologi og forholdet mellom Gud og

Kristus Jesus

73 Ibid 157-58

32

25 Oppsummering av tendenser

Gjennomgangen av guddommelige agenter i litteraturen fra Det andre templets periode viser

en saeligrlig interesse for mediatorskikkelser Bauckhams paringstand om at ldquointermediary figures

who may or may not participate in divinity are by no means characteristic of the literature of

Second Temple Judaismrdquo74 staringr naeligrmest frem som det motsatte av sannheten Tendensene i

litteraturen viser at Gud kan delegere makt til en rekke skikkelser baringde til opphoslashyde

patriarker messias-skikkelser saring vel som erkeengler Aring si at det fantes et absolutt skille

mellom Gud og all skapning og at dette uttrykkes ved at Gud er eneste hersker som ikke

delegerer makt blir dermed svaeligrt misvisende og lite representativt for hva vi finner i

tekstene

I tilfellet med engler saring vi i flere eksempler at engelen representerer Gud og fremmer Guds

naeligrvaeligr og tilstedevaeligrelse uten at dette reduserer Guds transcendens hans usynlige vesen I

Abrahams Apokalypse advares israelittene mot aring sette seg i mot erkeengelen Jahoel ettersom

Guds navn er ldquoi hamrdquo Jahoel blir her beskrevet med et saring teofanisk spraringk som noen ganger

faringr utslag i at den som moslashter ham forveksler ham med Gud selv Gud ser altsaring ut til aring dele

deg guddommelige navn med erkeengelen Jahoel hvilket gir ham en spesiell makt og

autoritet

Beskrivelsen av Visdommen og andre personifiserte guddommelige attributter viser at joslashdene

brukte poesi og metaforikk for aring uttrykke forstaringelsen av Gud og hvordan Gud handler i

forhold til verden og paring vegne av sitt folk I Ordsp 822-31 presenteres Visdommen som Guds

ledsager i skapelsen av alle andre vesener I Visdommens bok gis Visdommen en mer aktiv

rolle i forhold til skapelsen hvor Visdommen beskrives paring foslashlgende maringte rdquofor visdommen

var min laeligremester den som har skapt alle tingrdquo Dette gir altsaring belegg for aring hevde mot

Bauckham at Gud hadde en medskaper en skapermidler i skapelsen av alle ting

Mange av skikkelsene ovenfor har saring mange guddommelige attributter at det er ofte er

vanskelig aring skille dem deskriptivt fra Gud selv om de er en forlengelse av Guds makt og

herredoslashmme Dette kan vaeligre svaeligrt forvirrende dersom man forventer at monoteismen er

uttrykt i funksjoner som igjen skaper et absolutt skille mellom Gud og all annen virkelighet

Karakteristikkene som ifoslashlge Bauckham gjoslashr Gud til Gud og som han ikke deler med noen

andre er faktisk noe Gud er villig til aring dele med flere skikkelser i denne perioden Dette leder

74 Bauckham Jesus and the God of Israel God Crucified and Other Studies on the New Testaments Christology

of Divine Identity 5

33

meg inn paring et viktig punkt Monoteismen i Det andre templets periode er underforstaringtt i

mange om ikke i alle tekstene som jeg har garingtt igjennom Selv om Gud deler herredoslashmmet

med andre ldquoguddommeligerdquo skikkelser er det ingen tvil om hvem som sitter paring toppen At

Gud er den som er oslashverst virker ubestridt i litteraturen De guddommelige agentene handler

med Guds fulle autoritet og fremmer Guds naeligrhet til skapningen Ingen av disse skikkelsene

ser ut til aring true Guds suverenitet Alle handler derimot i forlengelsen av Guds suverenitet

Dette ble ansett som uproblematisk i forhold til monoteismen ettersom skikkelsene er

underordnet Gud og aldri truer hans suverenitet Ingen av skikkelsene staringr frem som

konkurrenter til Guds makt Ettersom dette var underforstaringtt i den joslashdiske litteraturen var det

heller ingen som foslashlte et behov for aring forsvare dette i forhold til monoteismen

Slik gjennomgangen av den joslashdiske litteraturen fra denne perioden har vist kunne man legge

til guddommelige skikkelser ved siden av den ene Gud uten at det paring noen maringte ldquotruetrdquo

monoteismen Derfor mener jeg at rdquofleksibelrdquo monoteisme er en mer passende og en mer

presis term for denne perioden som er representativ for tendensene i litteraturen

Den utbredte interessen for mediatorskikkelser i denne perioden betyr ikke at man ansaring det

som noslashdvendig med en formidler mellom Gud og hans skapning fordi man forestilte seg Gud

som fjern og mindre tilgjengelig enn foslashr Tvert imot mediatorskikkelsene boslashr heller forstarings

som en forlengelse av Guds virke ved at de fremmer Guds naeligrhet til skapningen

Jeg garingr naring over til Det nye testamentet hvor jeg fortsetter min diskusjon med Bauckham og

Hurtado

34

3 Kristologi hos Paulus

I dette kapittelet garingr jeg inn i Det nye testamentet Her skal jeg diskutere tre sentrale paulinske

tekster med Bauckham og Hurtado Her vil jeg ogsaring ha et hovedfokus paring Bauckhams tese

Foslashr jeg garingr inn i disse tekstene skal jeg ta opp traringden fra behandlingen av Messiaser og se om

vi finner en tilsvarende ldquofunksjonell overlappingrdquo mellom Gud og Messias hos Paulus

Videre garingr jeg inn og beskriver ordet κύριος siden dette er en viktig kristologisk tittel hos

Paulus Her diskuterer jeg bakgrunnen for dette ordet samtidig som jeg kommenterer Paulusrsquo

bruk av det Denne diskusjonen vil staring som bakgrunn for aring belyse gjennomgangen av de tre

paulinske tekstene

Foslashrst vender jeg meg til den funksjonelle overlappingen mellom Gud og Kristus hos Paulus

31 Funksjonell overlapping mellom Gud og Kristus hos Paulus

Som i de joslashdiske pseudepigrafiske skriftene finner man ogsaring hos Paulus en overlapping

mellom Gud og Messias Jesus Hos Paulus er Kristi gjenkomst og den endelige dom

sammenflettet for det er den endelige dom som stoslashtter opp troen paring Jesu gjenkomst i sin

fylde Herren Jesus Kristus kommer tilbake for aring holde dom over all ting og for aring foslashre

frelsesprosessen til sin fullbyrdelse

To viktige ting er verdt aring merke seg angaringende eskatologien hos Paulus For det foslashrste ser vi at

Paulus baserer seg paring den velkjente tanken om rdquoHerrens dagrdquo fra GT da Guds dom blir

klargjort For det andre ser vi at Herrens dag har en aringpenbar kristologisk forbindelse slik at

Paulus kan snakke omvekslende om den gammeltestamentlige ide om rdquoHerrens dagrdquo og

rdquoHerre Jesu Kristi dagrdquo75 Her blir en gammeltestamentlig tekster gitt en kristologisk

nyfortolkning

Som gjennomgangen av 4 Esra og 2 Baruk viste saring finner man en viss veksling i forhold til

hvem som holder dom og hvem som sitter paring dommens trone en veksling mellom Gud og

Messias Dette moslashnster finner man ogsaring igjen i de paulinske brevene Det klareste eksemplet

paring dette er bruken av det greske ordet bēma (domstol) som forekommer to ganger hos Paulus

En gang med Kristus som referanse (2 Kor 510) og en gang med Gud som referanse (Rom

75 Kreitzer Jesus and God in Pauls Eschatology 99 Formuleringen er ikke alltid helt lik Se 1 Kor 18 55 2 Kor 114 og Fil 16 10 216

35

1410)76 Rom 216 viser Paulusrsquo teosentriske fokus ved at Gud doslashmmer menneskene ldquoved

Jesus Kristusrdquo Kristus er her middelet agenten for Guds domsutoslashvelse I to andre eksempler

(1 Kor 1132 jf 44) snakker Paulus om at ldquoHerrenrdquo skal doslashmme Ut ifra sammenhengen er

det sannsynlig at ldquoHerrenrdquo her referer til Kristus

Hos Paulus finner man dermed ogsaring en funksjonell overlapping mellom Gud og Messias

Jesus Denne funksjonelle overlapping er likevel begrenset og forekommer foslashrst og fremst

ved eskatologiske begivenheter77

Hos Paulus er det klart at den oppstandne Kristus langt overgaringr beskrivelsene gitt til

mediatorene i de apokalyptiske skriftene samtidig som han ikke oppsluker Guds plass Men

hvordan beskriver Paulus teosentrismen og kristosentrismen i forhold til hverandre

Hvis man foslashrst skal si noen ord om Paulusrsquo kristologi saring er det klart at Paulus forstaringr Kristus

rolle innenfor rammen av den monoteistiske tro Det vil si at rdquofedrenes Gudrdquo er med hele

tiden Messias-tittelen understreker at Jesus var oppfyllelsen av Guds loslashfter Slik sett kan vi si

at Paulus har en teosentrisk kristologi78 og at det dermed gir bedre mening aring snakke om

rdquomonoteistisk kristologirdquo som McGrath foreslaringr79 fremfor det Bauckham kaller rdquokristologisk

monoteismerdquo Kristologien kan anses som et aspekt ved teo-logien slik James Dunn ogsaring

tidligere har hevdet80

I det foslashlgende vil jeg foslashlge Bauckham og Hurtado inn i tre sentrale Paulus-tekster (1 Kor

1524-28 Fil 26-11 og 1 Kor 85-6) Men foslashrst er det noslashdvendig aring si noe om bakgrunnen for

ordet κύριος og Paulusrsquo bruk dette

76 Blant manuskriptene ser vi at det har vaeligrt en viss forvirring mellom bēmati tou theou og bēmati tou Kjristou I Rom 1410 ser vi blant at flere manuskripter har gjennomgaringtt en redigering ved at theou ble satt inn i stedet for Kjristou Vanligvis ser man for seg at denne forvirringen er foraringrsaket av 2 Kor 510 En slik forvirring finner ikke sted i passasjen fra 2 Kor 5 Ibid 221-22 fotnote 45 77 Richardson Pauls Language About God 289 78 Dette kan nok sies om Det nye testamentets kristologi i sin helhet men saeligrlig da om Johannesevangeliet hvor Jesus fremhever at han er helt avhengig av Faderen i alt han gjoslashr 79 McGrath The Only True God Early Christian Monotheism in Its Jewish Context 52 80 James D G Dunn Christology as an Aspect of Theology in The Future of Christology Essays in Honor of

Leander E Keck ed Leander E Keck Abraham J Malherbe and Wayne A Meeks (Minneapolis Fortress Press 1993) 202-12

36

32 κύριος-tittelen

Ettersom κύριος er et saringpass sentralt begrep i Paulusrsquo kristologi er det noslashdvendig med en kort

diskusjon av dette foslashr jeg garingr inn i tekstene hvor nettopp dette ordet er sentralt Det foslashrste som

maring sies er at dette ordet brukes paring en rekke forskjellige maringter i Paulus-brevene og ellers i NT

Men hva er bakgrunnen for denne tittelen

Det er vel anerkjent at κύριος ble brukt i absolutt form (ὁ κύριός) om guder og menneskelige

herskere i antikken i det oslashstlige middelhavsomraringdet Den greske tittelen (i absolutt form)

finnes i alle fall fra begynnelsen av det foslashrste aringrhundret f Kr i tekster fra Egypt Syria og

Lilleasia81 Tittelen brukes ogsaring i NT om Nero (Apg 2526) Dermed kan ingen som jobber

serioslashst med tittelen i NT ignorere dette utenombibelske materialet Likevel kan man ikke bare

vurdere dette ldquoutenombibelskerdquo materialet naringr man jobber med bakgrunnen for denne tittelen

i NT Det er ogsaring naturlig aring soslashke en palestinsk-joslashdisk bakgrunn for denne tittelen Her har

man ogsaring klare bevis paring at det hebraiske ordet adon og de arameiske ordene mareh og marya

ble brukt i en rekke kontekster til aring referere til enten Gud eller sekulaeligre herrer82 Wilhelm

Boussets tese83 om at tittelen κύριος foslashrst ble anvendt om Jesus i et gresk ikke-joslashdisk miljoslash

representerer altsaring en forenklet loslashsning ikke minst naringr man tar med i betraktning det

arameiske uttrykket maranatha (ldquoVaringr Herre komrdquo) som brukes om Jesus i 1 Kor 1622

Bakgrunnen for κύριος-uttrykket i NT synes altsaring aring vaeligre i kontakt baringde med det palestinske

joslashdiske og det hellenistiske miljoslash Et annet viktig sposlashrsmaringl melder seg Stammer κύριος-

tittelen fra LXX

De manuskriptene vi har fra foslashr-kristen og tidlig-kristen tid med greske oversettelser fra Den

hebraiske bibel viser at det hebraiske tetragrammet ble skrevet inn ogsaring i den greske teksten

eller transkribert som ΙΑΩ84 eller ΠΙΠΙ Ut ifra det tynne kildegrunnlaget vi har finner vi

ingen eksempler i fragmenter eller ruller fra LXX paring at κύριος var et vanlig substitutt for

tetragrammet naringr man oversatte fra hebraisk til gresk κύριος forekommer kun i kristne

81 Joseph A Fitzmyer The Semitic Background of the New Testament Kyrios-Title in A Wandering

Aramean Collected Aramaic Essays (Atlanta Ga Society of Biblical Literature 1979) 117 82 Richardson Pauls Language About God 282 Fitzmyer The Semitic Background of the New Testament Kyrios-Title 115-42 83 Wilhelm Bousset Kyrios Christos Geschichte Des Christusglaubens Von Den Anfaumlngen Des Christentums

Bis Irenaumlus (Goumlttingen Vandenhoeck amp Ruprect 1913) 84 Som i feks 4QLev 427 For flere eksempler se Joseph A Fitzmyer The Semitic Background of the New Testament Kyrios-Title in The Semitic Background of the New Testament (Grand Rapids Mich WB Eerdmans Pub 1997) 138 note 39

37

manuskripter av LXX paring 300-400 tallet og ikke i joslashdiske85 Neil Richardson avviser at

κύριος-tittelen stammer fra LXX selv om han tar et lite forbehold86 Det finnes likevel

indisier paring at det fantes en alternativ oversettelsestradisjon hvor man oversatte JHWH til

κύριος Bevis fra Josefus87 Filon av Aleksandria88 det pseudepigrafiske verket Aristeas

brev89 og ikke minst beviset i Det nye testamentet selv kan tyde paring at det allerede forelaring en

tradisjon eller at det i alle fall var en tradisjon som var paring det begynnende stadiet for aring kalle

JHWH for ldquoHerrenrdquo90 Dette sannsynliggjoslashres ogsaring ved at Paulus i Fil 29 snakker om at Gud

har gitt Jesus ldquonavnet over alle navnrdquo hvilket ogsaring helt klart indikerer at κύριος ble brukt om

Gud allerede paring 50-tallet91 Det er lite som tilsier at Paulus fant paring dette selv hvilket betyr at

denne bruken maring spores enda lenger tilbake

321 Hva ble lest

Det er viktig aring understreke at det jeg har beskrevet ovenfor handler om skriftlige

gjengivelser Naringr man imidlertid ser paring hvordan dette ble lest er saken imidlertid en annen92

Ettersom joslashdene fra tidlig av utviklet en dyp respekt for gudsnavnet93 brukte man ofte

85 I Papyrus Fouad 266 (2 aringrhundret fKr) beholdes tetragrammet 4Q mindre profeter beholder ogsaring tetragrammet Aquila fragmenter fra Kairo beholder tetragrammet I fragmenter fra den andre kolonnen av Hexapla beholdes tetragrammet (jf Origenes og Jeronimus) Ellers brukes tetragrammet i sitater fra pesher-litteraturen fra Qumran 1QpH 4QpPs 37 EL 1QH 126 234 1525 1Q35 15 Se Fitzmyer The Semitic Background of the New Testament Kyrios-Title

86 ldquoThe influence of the LXX however cannot be entirely discountedrdquo Richardson Pauls Language About God 282 jf note 82 87 Josefus bruker ofte δεσπότης som substitutt for JHWH ettersom han mente at det ikke var hans rett aring gjoslashre kjent for hedninger det navnet som ble aringpenbart for Moses (Ant 2276) Likevel bruker han en form av κύριος i to tilfeller I Ant 20sect90 skriver han ldquoὦ δέσποτα κύριεrdquo I Ant1368 presenterer han et sitat fra Jes 1919 i et brev fra hoslashyestepresten Onias Her bruker han ldquoκυρίῳ τῷ θεῷldquo Teksten han siterer stemmer imidlertid ikke med LXX 88 Naringr han kommenterer Ex 314 i De mutatione nominum 1sect12 sier han ldquoYet that the human race should not totally lack a title to give to the supreme goodness He allows them to use by licence of language as though it were His proper name the title of Lord God (κύριος ὁ θεὸς) of the three natural orders teaching perfection practice which are symbolized in the records as Abraham Isaac and Jacobrdquo Filon bruker ogsaring den absolutte formen κύριος i et sitat fra Gen 171 Filon er dermed klar over at hans greske bibel ikke bare gir JHWH tittelen θεός men ogsaring κύριος ettersom han forklarer at κύριος er en tittel som betegner suverenitet og kongeverdighet jf De mutatione nominum 1sect15 ldquohis kingly power had presented itself to the sight for the appellation Lord belongs to authority and sovereignty (ἡ γὰρ κύριος πρόσρησις ἀρχῆς καὶ βασιλείας ἐστιrdquo) Se ellers bruker han κύριος om Gud i foslashlgende tilfeller Leg All 14853889095-96 214751-5371788894101106 89 I 1sect155 forekommer et sitat fra Deut 78-19 hvor det her staringrrdquo Thou shalt surely remember the Lord that wrought in thee those great and wonderful things (microνείᾳ microνησθήσῃ κυρίου τοῦ ποιήσαντος ἔν σοι τὰ microεγάλα καὶ θαυmicroαστά) 90 κύριος er ogsaring brukt om Gud i T Levi 182 [κύριος] og i 1 Enok 109 [ὁ κύριος] 91 Jf ogsaring Sandnes ldquoAt tittelen ldquoHerrerdquo virkelig sikter til Guds eget navn fremgaringr av hyllesten til Jesu navnrdquo Karl Olav Sandnes -I Tidens Fylde- En Innfoslashring I Paulus Teologi (Oslo Luther 1996) 98 92 Dette er en gammel joslashdisk tradisjon hvor man skiller mellom det som ble skrevet (ketiv) og det som ble lest (qere) 93 Her snakker jeg om JHWH som ofte anses som Guds personlige navn

38

substitutter for Guds navn Denne respekten for gudsnavnet fikk ogsaring utslag i praksis ved at

man uttalte Adonai naringr man leste de fire vokalene (JHWH) i den hebraiske teksten Paring samme

maringte med de greske oversettelsene av den hebraiske teksten Der hvor man leste

tetragrammet ΙΑΩ eller ΠΙΠΙ uttalte man dette sannsynligvis som κύριος94 Veien fra aring uttale

κύριος naringr man leste JHWH til aring skrive κύριος (i stedet for JHWH) er imidlertid ikke lang

saeligrlig ikke naringr man skriver til et publikum med lite kjennskap til hebraisk og joslashdisk tradisjon

som ofte var tilfellet i Paulus-brevene Overgangen fra en ren joslashdisk kontekst til en gresk

kontekst som definitivt skjedde med ldquokristendommenrdquo kan ha skapt en grobunn for at man

naring begynte aring skrive tetragrammet som κύριος rett og slett fordi man ikke lenger foslashlte seg

forpliktet til aring gjengi tetragrammet

322 κύριος hos Paulus

Men hva betyr dette for bruken av κύριος om Jesus hos Paulus Som nevnt ovenfor finnes det

naring klare bevis for at det hebraiske ordet adon og de arameiske ordene mareh og marya saring vel

som det greske κύριος ble brukt i en rekke kontekster for aring referere enten til Gud eller til

sekulaeligre herrer95 Jesus blir ofte i evangeliene tiltalt som ldquoHerrerdquo (κύριε) som var en vanlig

(sekulaeligr) maringte aring tiltale menn paring paring samme maringte som ldquosirrdquo paring engelsk Det er derimot lite

sannsynlig mot Richardson96 at Jesus ble omtalt ved den absolutte betegnelsen ldquoHerrenrdquo

under hans tjeneste Selv om man finner den absolutte betegnelsen ldquoHerrenrdquo (bla i Luk 842)

om Jesus i hans jordeliv er det sannsynlig at ldquothe evangelist has simply used of the earthly

Jesus a title that had already become stereotyped in the early Christian community of his own

day and retrojected it into the account of the public ministryrdquo97

Den absolutte betegnelsen ldquoHerrenrdquo ble sannsynligvis foslashrst brukt om Jesus i forbindelse med

hans oppstandelse ved at Faderen hadde reist ham opp fra de doslashde Rom 149 snakker om at

ldquoKristus doslashde og ble levende igjen for at han skulle vaeligre Herre over levende og doslashderdquo Det

betyr at det er Gud som har gjort ham til Herre ved aring reise ham opp fra de doslashde (Rom 109)98

Som en konsekvens av hans fornedrelse og offer har Gud hoslashyt opphoslashyet ham og gitt ham

94 Jf Martin Roumlsel The Reading and Translation of the Divine Name in the Masoretic Tradition and the Greek Pentateuch Journal for the Study of the Old Testament 31 no 4 (2007) 411-28 Bauckham Jesus and the God

of Israel God Crucified and Other Studies on the New Testaments Christology of Divine Identity 190 Filons diskusjon i De Mutatione Nominum 20 21 og 23 ser ut til aring stoslashtte dette 95 Fitzmyer The Semitic Background of the New Testament Kyrios-Title 115-42 96 Richardson Pauls Language About God 282 97 Fitzmyer The Semitic Background of the New Testament Kyrios-Title 128 98 Sandnes -I Tidens Fylde- En Innfoslashring I Paulus Teologi 98 Jf ogsaring Apg 236rdquo Denne Jesus som dere korsfestet ham har Gud gjort til baringde Herre og Messiasrdquo

39

ldquonavnet over alle navnrdquo (Fil 29) Jesu tittel som ldquoHerrerdquo ser dermed ut til aring vaeligre knyttet til

Guds opphoslashyelse av ham99 At Paulus naring underforstaringr Jesus som ldquomin herrerdquo i Salme 1101

(LXX 1091)100 kan ogsaring ha spilt en viktig rolle i denne sammenheng hvor ldquoHerren (JHWH

ὁ κύριος) sa til min herre (adoniτῷ κυρίῳ microου) ldquoSett deg ved min hoslashyre haringnd til jeg faringr lagt

dine fiender som skammel for dine foslashtterrdquo Opphoslashyelsen av Jesus ser definitivt ut til aring ha

vaeligrt det tidspunkt da han ldquosatte segrdquo ved Guds hoslashyre haringnd hvilket innebaeligrer at han deler

Guds herredoslashmme

Videre Paulusrsquo bruk av tittelen ldquoHerrerdquo ser ut til aring vaeligre paringvirket baringde av hellenistisk og

palestinsk-joslashdisk grunn ldquoMarana tardquo i 1 Kor 1622 viser at Jesus hadde faringtt betegnelsen

ldquoHerrerdquo paring arameisk I 1 Kor 85-6 ser Paulus ut til aring spille paring tittelens religioslashse konnotasjon i

det hellenistiske miljoslash naringr han sier at det er ldquomange guder og mange herrerrdquo Basert paring denne

religioslashse konnotasjonen av κύριος i den religioslashse omverdenen konkluderer Fitzmyer med at

ldquothe religious connotation of κύριος in the NT when applied to Jesus must have been

influenced by this use of the Greek title in the contemporary Hellenistic pagan worldrdquo101

323 Implikasjoner

Men hva betyr det naringr Jesus omtales med den absolutte betegnelsen Dette betyr simpelthen

ikke aring kalle Jesus for Gud102 og det faktum at Paulus aldri kaller Jesus for Gud er en sterk

indikasjon paring at dette ikke var betydningen av aring kalle Jesus for ldquoHerrerdquo For Paulus fungerer

κύριος-tittelen naeligrmest mer som en maringte aring atskille Herren Jesus fra den ene Gud103 Dette ser

man i den gjentatte formuleringen ldquoGud varingr Herre Jesu Kristi Farrdquo (Rom 156 2 Kor 13

1131)104 men ogsaring i 1 Kor 86 hvor Kristus bekjennes som ldquoeacuten Herrerdquo ved siden av Shemas

bekjennelse av den eacutene Gud og ikke minst i 1 Kor 1524-28 hvor Kristi rolle som Herre

(kombinert med Sal 1101 og Salme 87) faringr sitt endelige klimaks ved at Soslashnnen underlegger

seg Faderen for at ldquoGud skal vaeligre alt i allerdquo Neil Richardsons kommentar er derfor presis

99 Jf ogsaring James D G Dunn The Theology of Paul the Apostle (Grand Rapids Michigan Cambridge UK Eerdmans 1998) 245 100 Jf 1 Kor 1524-28 101 Fitzmyer The Semitic Background of the New Testament Kyrios-Title 118 102 Fitzmyer mener at κύριος-tittelen ldquoimplies that early Christians regarded Jesus as sharing in some sense in the transcendence of Godthat he was somehow on a par with him This however is meant in an egalitarian sense not in an identifying senserdquo ldquoκύριος does not simply mean θεόςrdquo ibid 130-31 103 Dunn Was Christianity a Monotheistic Faith from the Beginning 328 104 Ogsaring Ef 13 og Kol 13 I Ef 117 kalles ogsaring Gud for ldquovaringr Herre Jesu Kristi Gud herlighetens Farrdquo

40

ldquothe distribution of both the words θεός and κύριος in Paulrsquos writings suggests that Paul

differentiates very clearly between the twordquo105

Paulusrsquo κύριος- og θεός-spraringk forekommer faktisk sjelden sammen hvilket indikerer at det er

to alternative typer spraringk106 Grunnen til dette ser ut til aring vaeligre at i flere tilfeller handler

κύριος Kristus i Guds sted Dette hjelper aring forklare det faktum at κύριος- og θεός-spraringk

sjelden sammenstilles La meg illustrere dette En logisk foslashlge av at Gud har gjort Kristus til

κύριος er at han naring naeligrmest overtar funksjoner som tilskrives Gud i den opprinnelige

konteksten Dette skjer hvor Paulus siterer fra LXX107 I Rom 1013 siteres Joel 232 (LXX

35) direkte hvor ldquohver den som paringkaller Herrens navn (τὸ ὄνοmicroα κυρίου) han skal bli

frelstrdquo Aring paringkalle Herren Jesu Kristi navn ser aringpenbart ut til aring ha vaeligrt et kultisk fenomen blant

de tidligste kristne108 og det er heller ingen tvil i dette verset om at det er Jesus man skal

paringkalle Bauckham er raskt ute og hevder at dette verset ldquomakes a very serious identification

of Jesus with YHWHrdquo109 En mer sannsynlig tolkning derimot er heller at Gud har tildelt

hans frelsende kraft til ldquoHerrenrdquo som sitter paring ved hans hoslashyre side eller at Jesus er

legemliggjoslashrelsen saring vel som utoslashveren av denne frelsende kraft110 Ettersom Rom 109 ser ut

til aring gjoslashre en kobling ved at Gud har gjort Kristus til Herre ved aring reise ham opp111 er det ikke

overraskende i lys av denne konteksten at Jesus naring er blitt den Herre man maring paringkalle for aring bli

frelst Denne koblingen er imidlertid ikke eksplisitt i Rom 10 i motsetning til Apg 2 som

angir en klar begrunnelse for hvorfor man naring skal paringkalle Jesu navn112 Det som synes viktig i

Rom 1013 er at Paulus bruker en tekst paring Jesus i Romerbrevet som i Joel referer til JHWH

Hva betyr det Det betyr ikke noslashdvendigvis at Gud har trappet ned som Herre eller at Jesus

105 Richardson Pauls Language About God 281 Jf ogsaring Werner R Kramer Christ Lord Son of God trans Brian Hardy (Naperville Ill A R Allenson 1966) 159 Sandnesrsquo forenkler dermed saken naringr han kommenterer Rom 95 ldquout fra apostelens kyrios-kristologi er det heller ikke helt uforberedt at Paulus kunne kalle Kristus for Gud og prise ham paring samme maringten som Gudrdquo Sandnes -I Tidens Fylde- En Innfoslashring I Paulus

Teologi 105 106 1 Kor 613-14 86 og 123-4 er sjeldne eksempler jf Richardson Pauls Language About God 281 107 Forekomsten av LXX-sitater som appliseres paring Jesus er ofte overdreven av mange forskere Jeg stoslashtter meg her paring Richardson som anerkjenner Rom 1013 1 Kor 131 (og 2 Kor 1017) 102122 108 Jf ogsaring 1 Kor 12 2 Tim 222 Apg 221 91421 2216 109 Bauckham Jesus and the God of Israel God Crucified and Other Studies on the New Testaments

Christology of Divine Identity 196 110 James D G Dunn Did the First Christians Worship Jesus The New Testament Evidence (London Westminster John Knox Press 2010) 104-05 111 Jf ogsaring Sandnes -I Tidens Fylde- En Innfoslashring I Paulus Teologi 98 112 Begrunnelsen I Apg 2 synes aring vaeligre at Peter gjoslashr en koblingen mellom at Gud har gjort Kristus til Herre og at Jesus naring er blitt den herre man maring paringkalle for aring bli frelst Denne linken er eksplisitt i Apg 221 som ogsaring Davis bekrefterrdquoGod has given him [ie Jesus] the function of Lordship and as a result those who want to escape Godrsquos wrath and be included in the people of God must invoke his namerdquo Carl Judson Davis The Name and

Way of the Lord Old Testament Themes New Testament Christology Journal for the Study of the New Testament Supplement (Sheffield Academic Pr 1996) 126

41

har erstattet han - men det viser at det er naturlig for de troende i Roma aring paringkalle Jesus som

Herre

Paulusrsquo sitering av Joel i denne sammenheng trenger dermed ikke aring vaeligre knyttet opp mot en

bevissthet om at han bruker en tekst om JHWH for aring identifisere Jesus som JHWH som

Richardson ogsaring setter sposlashrsmaringl ved ldquothey [LXX references to God] may be instances of the

transference of God-language to Jesus But it may be more appropriate to use the word

lsquooverlaprsquo as a way of acknowledging that there are parallel expressions in Paulrsquos God-

language and his κύριος-language which may have arisen without any conscious awareness

that he was thereby lsquotransferringrsquo God-language to Jesusrdquo113 For dersom Sal 1101 tillater et

konsept med to herrer hvor den andre herren blir gitt uinnskrenket fullmakt av den foslashrste er

det heller ingen grunn for at et skriftsted som Joel 232 kunne overfoslashres til den andre

herren114

Problemet med Bauckhams tilnaeligrming er at med en gang Herren Jesus opptrer paring Guds plass

i en LXX-sitat isoleres Paulusrsquo bruk av ordet κύριος om Jesus fullstendig og dermed betyr

κύριος plutselig JHWH naringr det brukes om Jesus selv om det er en ny kontekst som ikke

snakker om at man skal paringkalle JHWH men Jesus Konsekvensen blir dermed at betydningen

i den nye konteksten oppslukes av betydningen i den gamle konteksten til tross for at Paulus

gir dette skriftstedet en radikal nyfortolkning115 Som tidligere nevnt kaller Paulus Jesus aldri

for Gud hvilket er en sterk indikasjon paring at dette ikke var betydningen av aring kalle Jesus for

ldquoHerrerdquo

113 Richardson Pauls Language About God 286 Dunns kommentar er ogsaring instruktiv ldquohellipif Ps 1101 allows for the concept of two Lord the second given his plenipotentiary status by the first there is presumably no reason why a passage like Joel 232 should not be referred to the second Lordrdquo 114 Dunn Did the First Christians Worship Jesus The New Testament Evidence 105 note 30 115 Bauckham siterer Joel 227 for aring stoslashtte sitt argument (ldquoDere skal faring sanne at jeg er hos Israel Jeg og ingen annen er Herren deres Gud og mitt folk skal aldri bli til skammerdquo) og bruker dette for aring hevde at ldquoPaul was aware of this monotheistic context in Joel (understanding it as a context of eschatological monotheism) and his awareness of it is reflected in the way in which he uses Joel 232 as the climax of his argument Bauckham Jesus

and the God of Israel God Crucified and Other Studies on the New Testaments Christology of Divine Identity 196 Igjen Bauckham ignorerer den nye konteksten Paulus skriver i som ikke handler om at JHWH skal bli paringkalt men Jesus og hvor Jesus er Herren i konteksten Rom 109-13 Betydningen i den nye konteksten oppslukes altsaring helt av betydningen i den gamle konteksten Dette betyr at en nyfortolkning av dette verset er umulig med mindre Jesus er JHWH som det snakkes om i den gamle konteksten Denne fortolkningen undergraver imidlertid Paulusrsquo radikale nyfortolkning etter min mening At Paulus ogsaring er bevisst den monoteistiske konteksten i Joel 2 synes ogsaring aring vaeligre et feilskjaeligr I Rom 1011 siteres ogsaring Jes 2816 Man kan naturligvis anta at Paulus kjente konteksten av baringde disse skriftstedene men det viktige i Rom 109-13 er nettopp hvordan Paulus kombinerer disse skriftstedene for aring gi dem en ny kristologisk nyfortolkning Dunns kommentar er instruktiv ldquoPaul seems to have had no qualms about transferring Godrsquos role in eschatological salvation to the risen ChristhellipTo conclude from the reuse of the text that Paul ldquoidentified Jesus with Yahwehrdquo oversimplifies Paulrsquos hermeneuticsrdquo Dunn The Theology of Paul the Apostle 250 note 82

42

Som vist i gjennomgangen av Messias(er)116 forekom det en funksjonell overlapping mellom

Gud og Messias Dette er ogsaring tilfellet hos Paulus som vist i eksempelet ovenfor Likevel maring

det sies at denne funksjonelle overlappingen er betydelig stoslashrre hos Paulus enn i eksemplene

fra 4 Esra og 2 Baruk

Denne gjennomgangen av ordet κύριος vil staring som bakgrunn for droslashftingen av de tre tekstene

jeg naring garingr inn paring hvor ogsaring dette ordet er sentralt117

33 - 1 Kor 85-6

NT05 Gresk

5 Det finnes nok saringkalte guder i himmelen eller paring jorden ja det er mange guder og mange herrer

5 καὶ γὰρ εἴπερ εἰσὶν λεγόmicroενοι θεοὶ εἴτε ἐν οὐρανῷ εἴτε ἐπὶ γῆς ὥσπερ εἰσὶν θεοὶ πολλοὶ καὶ κύριοι πολλοί

6 Men for oss er det eacuten Gud varingr Far Alt er fra ham og til ham er vi skapt Og det er eacuten Herre Jesus Kristus Alt er til ved ham og ved ham lever vi

6 ἀλλ᾽ ἡmicroῖν εἷς θεὸς ὁ πατὴρ ἐξ οὗ τὰ πάντα καὶ ἡmicroεῖς εἰς αὐτόν καὶ εἷς κύριος Ἰησοῦς Χριστὸς δι᾽ οὗ τὰ πάντα καὶ ἡmicroεῖς δι᾽ αὐτοῦ

Om 1 Kor 86 har Bauckham foslashlgende aring si

The only possible way to understand Paul as maintaining monotheism is to understand

him to be including Jesus in the unique identity of the one God affirmed in the

Shemarsquo But this is in any case clear from the fact that the term rsquoLordrsquo applied here

to Jesus as the lsquoone Lordrsquo is taken from the Shema itself Paul is not adding to the one

God of the Shema a lsquoLordrsquo the Shema does not mention He is identifying Jesus as the

lsquoLordrsquo (YHWH) whom Shema affirms to be one Thus in Paulrsquos quite unprecedented

reformulation of the Shema the unique identity of the one God consists of the one

God the Father and the one lord his Messiah118

116 Kap 244-247 117 κύριος nevnes ikke i 1 Kor 1524-28 men alluderer til Salme 1101 hvor κύριος er sentralt 118 Bauckham Jesus and the God of Israel God Crucified and Other Studies on the New Testaments

Christology of Divine Identity 28

43

Kan Paulus virkelig mene at den ene Gud bestaringr av baringde Gud Faderen og den ene Herren

Guds Messias Eller er de rett og slett satt opp ved siden av hverandre med forskjellige

funksjoner Det er flere momenter som taler for det sistnevnte

(1) 1 Kor 85-6 maring tolkes i lys av sin kontekst og perikopen representerer intet annet enn den

kjente joslashdiske polemikken mot avguder som Paulus fortsetter ved aring kontrastere avgudene

med de ldquokristnesrdquo syn paring Gud 1 Kor 86 maring leses i lys av kontrasten satt opp i vers 5

Ettersom Paulus refererer til rdquomange guderrdquo og rdquomange herrerrdquo ser det ut til at det er en

klar distinksjon mellom disse to termene ogsaring i det hellenistiske miljoslash Den retoriske

kontrasten med mange herrer i vers 5 settes dessuten ut av sin kraft dersom κύριος i

vers 6 skulle referere til Gud for dette vil jo bryte ned distinksjonen satt opp mellom

mange guder og mange herrer i vers 5 Det at Paulus bruker κύριος som en tittel for

Jesus her ser ut til aring bety at denne tittelen brukt om hedenske guddommer tilhoslashrer

Kristus Den religioslashse konnotasjonen av κύριος i dette tilfellet ser ut til aring vaeligre

kristologisk polemisk i kontakt med bruken av den greske tittelen i samtidens

hellenistiske verden119 og kan derfor ikke bare forstarings som substitutt for JHWH slik

Bauckham hevder Det er kritisk at Bauckham ikke ser noe behov for aring argumentere for at

κύριος bare er et substitutt for JHWH som dermed er uparingvirket fra bruken i den

hellenistiske omverdenen Dette gjelder ogsaring Hurtado Etter aring ha sitert 1 Kor 85-6

konkluderer han med at Jesus blir gitt ldquoa title of divine honour lsquoLordrsquordquo120 Som Davies

paringpeker har κύριοςrdquoa wide range of possible meanings from which Hurtado selects one

without discussionrdquo121

(2) Vi maring heller ikke glemme at Paulus-brevene er leilighetsskrifter som ikke er ment for aring

vaeligre en oppvisning i systematisert teologi Paring samme maringte med denne teksten Paulus

staringr i en kommunikasjonssituasjon med korinterne og setter opp en kontrast i vers 5 som

er i kontakt med samtidens religioslashse miljoslash Han skriver ikke bare her en midrash av Deut

64-5 Den kontrasterte forbindelsen mellom ldquomange guderrdquo og ldquomange herrerrdquo i vers 5

og ldquoeacuten Gudrdquo og ldquoeacuten Herrerdquo gir en sterk indikasjon paring at Paulus ikke bare har omarbeidet

119 Basert paring denne teksten konkluderer Fitzmyer at den nytestamentlige bruken av κύριος maring vaeligre paringvirket av den religioslashse konnotasjonen i det hellenistiske miljoslash ldquoThe religious connotation of κύριος in the NT when applied to Jesus must have been influenced by this use of the Greek title in the contemporary Hellenistic pagan worldrdquo Fitzmyer The Semitic Background of the New Testament Kyrios-Title 118 120 Hurtado One God One Lord Early Christian Devotion and Ancient Jewish Monotheism 1 121 Margaret Davies Review of L Hurtados One God One Lord New Blackfriars 71 no 834 (1990) 52 Se ellers gjennomgangen i 322-323

44

ordene i Shemarsquo slik Bauckham hevder122 Det er mer sannsynlig at Paulus her alluderer

til Shemarsquo i den foslashrste setningen i 86 omformulert til ldquofor oss er det eacuten Gud Faderenrdquo

og dermed legger til enda en bekjennelse ldquoOg eacuten Herre Jesus Kristusrdquo123 Dette garingr ikke

for Bauckham ldquowere he [Paulus] merely associating Jesus with the unique God he

certainly would be repudiating monotheismrdquo124 Dette ville ifoslashlge Bauckham foslashrt til

ldquooutright ditheismrdquo125 Saring fort man innser at Paulus ldquoeacuten Herrerdquo ikke er inkludert i ldquoeacuten

Gudrdquo blir dette imidlertid ikke noe problem Uttrykket εἷς θεὸς ser altsaring ut til aring vaeligre

reservert for dets apposisjon ὁ πατὴρ

(3) Det er sjeldent at Paulus bruker κύριος og θεός sammen126 men naringr han gjoslashr det er han

veldig paringpasselig med aring bruke et korrelat slik at de to ikke forveksles og identifiseres127

slik vi saring i behandlingen av Fil 26-11 og i gjennomgang av ordet κύριος128 Basert paring

dette faktum er det vanskelig aring tro at han skulle mene at den ene Gud inkluderer baringde

Faderen (θεός) og Jesus Kristus (κύριος) uten engang aring kommentere det saeligrlig siden han

nevner at Gud er eacuten i vers 4 Paulus sier ikke at rdquodet er eacuten Gud Faderen alt er fra ham

og til ham er vi skapt OG Jesus Kristus alt er til ved ham og ved ham lever virdquo Paulus

blander dem ikke sammen men atskiller dem og setter dem opp ved siden av hverandre

eacuten Gud og eacuten Herre Eacuten kilde eacuten mediator Gud og hans Messias Om man likevel skal si

at Paulus utvider og splitter opp Shemarsquo splitter han imidlertid ikke opp Gud

1 Kor 86 maring best forstarings som en parallellisme129 I vers 6 brukes en setning med to parallelle

ledd det foslashrste viser Guds gjerning og det andre viser Kristi gjerning Parallellismen kan best

illustreres ved at det settes opp side mot side i en kolonne

122 Bauckham Jesus and the God of Israel God Crucified and Other Studies on the New Testaments

Christology of Divine Identity 212 123 Jf ogsaring McGrath ldquoWhen the oneness of God is coupled with another assertion of oneness in this way we must look carefully to determine whether we are dealing with a splitting of the Shema that is without parallel or an addition of a second clause alongside the Shema which is not in fact unparalleled in Jewish literaturerdquo McGrath The Only True God Early Christian Monotheism in Its Jewish Context 40 124 Bauckham Jesus and the God of Israel God Crucified and Other Studies on the New Testaments

Christology of Divine Identity 213 125 Ibid 212 126 1 Kor 613-14 86 og 123-4 er noen sjeldne eksempler Se Richardson Pauls Language About God 281 127 Richarson uttrykker dette sterkt i hans kommentar til 1 Kor 86 ldquoClearly no simple identification of Christ with God is being made Ibid 300 128 Se saeligrlig kap 322-323 129 Richardson argumenterer for at 1 Kor 86 er en ldquotheological inclusionrdquo som representerer et paulinsk paradigme hvor Paulusrsquo tenkning begynner og slutter med Gud Mellom ldquobevegelsenrdquo fra Gud og tilbake til Gud er Kristus Skjematisk blir strukturen da Gud-Kristus-Kristus-Gud Richardson Pauls Language About God 301 Dette harmoner heller ikke med Bauckhams fortolkning av 1 Kor 86

45

86a 86b εἷς θεὸς εἷς κύριος ὁ πατὴρ Ἰησοῦς Χριστὸς

ἐξ οὗ τὰ πάντα δι᾽ οὗ τὰ πάντα

καὶ ἡmicroεῖς εἰς αὐτόν καὶ ἡmicroεῖς δι᾽ αὐτοῦ

Parallellismen er klar Forskjellen ser ut til aring vaeligre at Gud Faderen er den ytterste kilde som

alle ting springer ut fra mens Herren Jesus Kristus er agent ved hvilket alle disse tingene

kommer130 Her har vi derfor en noslashyaktig distinksjon mellom Faderen som alle tings opphav

og Herren Jesus Kristus som agent midler ved hvilket alle ting ble skapt gjennom131 Slik

inkluderer Paulus Kristi rolle innenfor rammen av den monoteistiske tro

34 - Fil 26-11

NT05 Gresk

6 Han var i Guds skikkelse og saring det ikke som et rov aring vaeligre Gud lik

6 ὃς ἐν microορφῇ θεοῦ ὑπάρχων οὐχ ἁρπαγmicroὸν ἡγήσατο τὸ εἶναι ἴσα θεῷ

7 men ga avkall paring sitt eget tok paring seg tjenerskikkelse og ble mennesker lik Da han sto fram som menneske

7 ἀλλὰ ἑαυτὸν ἐκένωσεν microορφὴν δούλου λαβών ἐν ὁmicroοιώmicroατι ἀνθρώπων γενόmicroενοςmiddot καὶ σχήmicroατι εὑρεθεὶς ὡς ἄνθρωπος

8 fornedret han seg selv og ble lydig til doslashden ja doslashden paring korset

8 ἐταπείνωσεν ἑαυτὸν γενόmicroενος ὑπήκοος microέχρι θανάτου θανάτου δὲ σταυροῦ

9 Derfor har ogsaring Gud opphoslashyet ham til det hoslashyeste og gitt ham navnet over alle navn

9 διὸ καὶ ὁ θεὸς αὐτὸν ὑπερύψωσεν καὶ ἐχαρίσατο αὐτῷ τὸ ὄνοmicroα τὸ ὑπὲρ πᾶν ὄνοmicroα

10 I Jesu navn skal derfor hvert kne boslashye seg

10 ἵνα ἐν τῷ ὀνόmicroατι Ἰησοῦ πᾶν γόνυ κάmicroψῃ

130 Calvin D Redmond Jesus Gods Agent of Creation Andrews University Seminary Studies 42 no 2 (2004) 289 131 Paul Richardson betviler at det ligger en Visdom-forestilling bak 1 Kor 86 og foreslaringr heller at det er frelsen som er i fokus hvor Gud er kilden for frelse og Kristus er mediatoren ved hvilket denne frelsen kommer gjennom Se Richardson Pauls Language About God 306 Som Fee paringpeker finner vi ingen paulinsk analogi for en slik forstaringelse av τὰ πάντα Se Gordon D Fee Pauline Christology An Exegetical-Theological Study (Peabody Mass Hendrickson Publishers 2007) 91 Hurtado knytter τὰ πάντα opp mot Kristi universelle overlengenhet og status som Guds hovedagent ldquoThat lsquoall thingsrsquo are through Christ is intended to give him universal superiority but at the same time he is the unique agent of the lsquoone Godrsquo Hurtado One God One Lord

Early Christian Devotion and Ancient Jewish Monotheism 98

46

i himmelen paring jorden og under jorden

ἐπουρανίων καὶ ἐπιγείων καὶ καταχθονίων

11 og hver tunge skal bekjenne at Jesus Kristus er Herre Gud varingr Far til aeligre

11 καὶ πᾶσα γλῶσσα ἐξοmicroολογήσηται ὅτι κύριος Ἰησοῦς Χριστὸς εἰς δόξαν θεοῦ πατρός

La oss foslashrst se paring oppbygningen i denne mye omdiskuterte perikopen Den foslashrste delen av

denne perikopen refererer til Jesu handlinger (jf verbene ἐκένωσεν og ἐταπείνωσεν) mens

andre halvdel refererer til Guds handlinger (ὑπερύψωσεν og ἐχαρίσατο) I den foslashrste halvdel er

Kristus altsaring subjekt for de finitte verbalene og partisippene og oppmerksomheten er fokusert

paring Jesu nedverdigelse og lydighet ndash med refleksive pronomen i vers 7 og 8 som understreker

denne betoningen I vers 9 skjer en stor forandring En sterk konjunksjon διὸ sammen med

en annen konjunksjon καὶ viser til forandring Kristus som var subjektet for

hovedhandlingene i vers 6-8 blir naring den passive mottakeren og objekt for Guds egne

handlinger Dermed kan vi dele hymnen inn i to deler vers 6-8 og vers 9-11 med to finitte

verb i hver del som paring den ene siden beskriver Jesu fornedrelse og paring den andre siden

Faderens handling ved aring opphoslashye ham132 Dette subordinatoriske spraringket er svaeligrt vanlig for

Paulus i sin beskrivelse av Jesus i forhold til Gud Kristus er sjeldent subjekt for verb med

mindre det er verb som refererer til hans doslashd og oppstandelse133 hvilket er tilfellet her134

La oss naring se paring betydningen av denne teksten I denne perikopen settes Kristus opp som et

forbilde for de troende I vers 6 tilskrives han preeksistens (microορφῇ θεου) Men innebar dette

likhet med Gud

Likhet med Gud

I sposlashrsmaringlet om Jesus hadde likhet med Gud er man noslashdt til aring se paring uttrykket οὐχ ἁρπαγmicroὸν

ἡγήσατο τὸ εἶναι ἴσα θεῷ Hurtado og Bauckham ser ut til aring forstaring dette uttrykket paringfallende

likt Hurtado oversetter dette med ldquodid not regard this being equal to God as something to be

exploitedrdquo135 mens Bauckham oversetter det med ldquodid not regard equality as something to be

132 For strukturen i Fil 26-11 se Peter T OBrien The Epistle to the Philippians A Commentary on the Greek Text The New International Greek Testament Commentary (Exeter Paternoster Press 1991) 192 133 Richardson Pauls Language About God 305 134 Paulusrsquo bruk av ἐν Χριστῷ og διὰ Χριστοῦ viser ogsaring en sterk teosentrisme som reflekterer Kristi underordning til Gud Se kapittel 5 for en utfoslashrlig gjennomgang av disse to begrepene 135 Larry W Hurtado How on Earth Did Jesus Become a God Historical Questions About Earliest Devotion to

Jesus (Grand Rapids Mich Eerdman 2005) 89

47

used for his own advantagerdquo136 For baringde Hurtado og Bauckham var likhet med Gud noe

Kristus hadde foslashr han tok paring seg en ldquotjeners skikkelserdquo (v 7) Hurtado i motsetning til

Bauckham erkjenner likevel at opphoslashyelsen gir Jesus en ny status 137 Bauckhams tolkning ser

ut til aring undergrave den siste delen av hymnen hvor Gud hoslashyt opphoslashyer Jesus og gir ham en ny

status 138 Hvis Jesus hadde likhet med Gud fra begynnelsen av returnerer han simpelthen

bare til denne statusen 139 Den klimatiske slutten av denne hymnen indikerer derimot at Gud

har gitt Kristus en ny stilling og det som ldquoHerrerdquo Etter min mening boslashr dette oversettes med

[han] ldquosaring ikke likhet med Gud som noe aring gripe til segrdquo140 Poenget er her at Jesus ikke griper

til seg ldquolikhet med Gudrdquo i motsetning til de typiske herskerne i antikken Som Joh 518

bekrefter var dette ansett som en blasfemisk handling Ordet som jeg har oversatt med ldquonoe aring

gripe til segrdquo er ἁρπαγmicroός Dette er den eneste forekomsten av ordet i joslashdiske skrifter som ble

skrevet paring gresk men som A Collins bemerker finner man ldquomembers of its word-familyhellip

frequently in these works [joslashdiske skrifter skrevet paring gresk] and they always have the

negative connotation of robbery or taking plunderrdquo141 Med unntak av naringr det betyr aring bli tatt

opp til himmelen har denne ordgruppen vanligvis en negativ betydning i de greske

pseudepigrafene Filon Josefus og NT142 Krav om likhet med Gud har altsaring en sterk negativ

betydning i joslashdisk og tidlig kristen litteratur Poenget er saringledes at selv om Jesus hadde en

guddommelig status forsoslashkte han ikke aring gripe til seg likhet med Gud som de typiske

herskerne i antikken I stedet valgte Jesus aring fornedre seg selv og gi avkall paring sin

guddommelige status ἐν microορφῇ θεοῦ da han tok paring seg microορφὴν δούλου143

136 Bauckham Jesus and the God of Israel God Crucified and Other Studies on the New Testaments

Christology of Divine Identity 43 137 ldquoThe resurrection of Jesus marked his installation in a dignity and office not previously heldrdquo Hurtado One

God One Lord Early Christian Devotion and Ancient Jewish Monotheism 94 138 Jf Bauckham ldquoUnderstanding these phrases is essential for demonstrating that the passage does not mean that Christ only begins to belong to the divine identity at his exaltationrdquo Bauckham Jesus and the God of Israel

God Crucified and Other Studies on the New Testaments Christology of Divine Identity 206 139 jf ogsaring Adela Yarbro Collins and John J Collins King and Messiah as Son of God Divine Human and

Angelic Messianic Figures in Biblical and Related Literature (Grand Rapids Mich Eerdmans 2008) 114 140 Jf ogsaring NAS NIV RSV som oversetter dette med ldquodid not regard equality with God a thing to be graspedrdquo 141 Collins and Collins King and Messiah as Son of God Divine Human and Angelic Messianic Figures in

Biblical and Related Literature 114 142 Samuel Vollenweider Der Raub Der Gottgleichheit Ein Religionsgeschichtlicher Vorschlag Zu Phil 26(-11) New Testament Studies 45 no 3 (1999) 413-33 143 Bauckham gjoslashr rett i aring forkaste en Adam-kristologi i Fil 26-11 men mister helt poenget naringr han fremholder at ldquoeven if there were an Adam Christology at work here it would not be enough to refer to Genesis 35 to explain the phrase to einai isa theō since while this could give it the sense of the blasphemous ambition which Adam attempted to snatch it does not explain the phrase in its positive application to Christrdquo Bauckham Jesus

and the God of Israel God Crucified and Other Studies on the New Testaments Christology of Divine Identity 207 ldquoThe positive application to Christrdquo er nettopp her at han ikke gjoslashr som Adam og herskere i antikken ved aring forsoslashke aring tilrane seg noe han ikke hadde

48

Denne fornedrelsen er grunnlaget og utgangspunktet for Guds opphoslashyelse av Kristus Det

kraftige verbet i vers 9 ὑπερύψωσεν indikerer helt klart at Kristus faringr en hoslashyere status enn

tidligere144 Bauckham hevder rdquothe verb (ὑπερύψωσεν) does not indicate that God had exalted

Jesus to a higher status than he had previously occupiedrdquo145 En slik forstaringelse kan man i

hoslashyeste grad betvile ikke minst ut ifra konteksten i Fil 26-11 men ogsaring naringr vi ser paring tekster

som Rom 11-4 hvor v3-4 beskriver at den oppstandne Kristus har blitt rdquostadfestetrdquo eller

rdquoinnsattrdquo (ὁρισθέντος) som rdquoGuds mektige Soslashnn ved oppstandelsen fra de doslashderdquo Dette kan

ikke bety noe annet enn at den oppstandne Jesu status naring har blitt forandret til en ny

transcendent og himmelsk status Rom 64b ser ogsaring ut til aring peke i samme retning ldquoOg som

Kristus ble reist opp fra de doslashde ved sin Fars herlighet skal ogsaring vi vandre i et nytt liv Naringr

Paulus snakker til romerne om at slik skal vi ogsaring (οὕτως καὶ ἡmicroεῖς) vandre i et nytt liv saring

indikerer det naturligvis ogsaring at da rdquoKristus ble reist opp fra de doslashde ved sin Fars herlighetrdquo

saring gav ogsaring det et nytt liv en ny status for ham Rom 149 illustrerer ogsaring dette poenget rdquoDet

var derfor Kristus doslashde og ble levende igjen for at han skulle vaeligre Herre over baringde levende

og doslashderdquo Denne siste teksten er svaeligrt kritisk for Bauckham ettersom den antyder at Kristus

ikke var Herre foslashr han ldquodoslashde og ble levende igjenrdquo Andre paulinske tekster stoslashtter ogsaring opp

om at Jesus faringr en ny posisjon ved opphoslashyelsen146

Verbet ὑπερυψόω er ogsaring brukt i Sal 979 (LXX 969) Denne salmen blir ogsaring kalt en

ldquoenthronement Psalmrdquo som hyller Gud som konge147 Salme 110 og Salme 2 regnes ogsaring som

ldquointroniserings-salmerrdquo148 som begge brukes om Jesus i Det nye testamentet149 Det gir neppe

mening aring si at Jesus stiger ned fra tronen ved fornedrelsen for saring aring innsettes igjen ved

opphoslashyelsen Introniseringen betyr derimot at Jesus faringr en hoslashyere status enn den han tidligere

besatte ἐν microορφῇ θεου150

144 Jf ogsaring OrsquoBrien ldquoIn his exalted status Jesus has a new rank involving the exercise of universal lordshiprdquo OBrien The Epistle to the Philippians A Commentary on the Greek Text 238 145 Bauckham Jesus and the God of Israel God Crucified and Other Studies on the New Testaments

Christology of Divine Identity 208 146 Hurtado argumenterer ogsaring for at Rom 109-10 ldquoshows that Jesusrsquo resurrection continued to be regarded as the historical basis and demonstration of his exaltation (as reflected also in Rom 13-4) Hurtado Lord Jesus

Christ Devotion to Jesus in Earliest Christianity 113 147 Adela Yarbro Collins How on Earth Did Jesus Become a God A Reply in Israels God and Rebeccas

Children ed DeConick Capes Bond Miller (Waco Texas Baylor Univesity Press 2007) 58 148 Collins and Collins King and Messiah as Son of God Divine Human and Angelic Messianic Figures in Biblical and Related Literature 16 27 149 Sitering eller allusjoner til Sal 110 finnes i Matt 2244 2664 Mark 1236 1462 1619 Luk 2042-43 2269 Apg 233-35 531 755-56 Rom 834 1 Kor 1525 Ef 120 26 Kol 31 Hebr 1313 81 1012-13 122 1 Pet 322 Aringp 321 Sitering eller allusjon til Sal 2 finnes i Mark 111 Luk 322 Apg 1333 Hebr 15 55 150 Dette er altsaring betydelig mer nyansert enn hva Bauckhams erkjenner ldquoRather only one who already belonged to the divine identity could occupy this position of eschatological supremacyrdquo Bauckham Jesus and the God of

49

Videre paring grunnlag av hans fornedrelse har Gud ogsaring gitt ham rdquonavnet over alle navnrdquo Dette

navnet er sannsynligvis κύριος ettersom det utgjoslashr den klimatiske hyllesten av skapningen151

Ut ifra hyllesten til navnet κύριος virker det klart at κύριος ogsaring var et navn som ble brukt om

Gud Det at Jesus blir gitt dette navnet κύριος betyr ikke at Jesus blir identifisert som

JHWH152 eller inkludert i Guds identitet slik Bauckham hevder men at Jesus her faringr Guds

fulle makt og autoritet En annen maringte Paulus unngaringr identifisering mellom rdquo κύριος JHWHrdquo

og rdquo κύριος Kristusrdquo er at Paulus ofte bruker κύριος -tittelen for aring atskille Kristus fra Gud153

Det kvalifiserende innskuddet rdquoJesus Kristusrdquo i vers 11 uttrykker ikke underordning i seg

selv men er et parallelt fenomen for aring skille mellom Herre (Gud) og Herre (Jesus Kristus)

Bakgrunnen for denne teksten er Jes 4523 hvor troskap sverges til Gud som anerkjennelsen

for hans universelle herredoslashmme Paulus siterer ikke Jes 4523 direkte i Fil 210-11 men

tilpasser teksten i en kristologisk vending I Paulusrsquo versjon har ἐν τῷ ὀνόmicroατι Ἰησου erstattet

ἐmicroοὶ154 Tilpassingen av Jesaja-teksten viser at aring boslashye kne i Jesu navn er en ny maringte aring

anerkjenne at JHWH er Gud I stedet for at rdquohver tunge skal sverge troskaprdquo til Gud saring

tilpasser Paulus dette til bekjennelsen at ldquoJesus Kristus er Herrerdquo men det hele er til Guds

Faders aeligre155 Paulus anvendelse av Jes 4523 med sin kristologiske vri viser at Jesu

herredoslashmme staringr for Guds herredoslashmme Kristi herredoslashmme representerer Guds herredoslashmme

uten at det paring noen maringte erstatter det Den innskutte teistiske bemerkningen i vers 11c ser ut

til aring gi et klart uttrykk for at kristologien forstarings innenfor rammen av den monoteistiske tro

Saeligrlig oppklarende er innskuddet i vers 11c ettersom vi staringr overfor en kristosentrisk

formulering som inkluderer aeligrboslashdighet Larry Kreitzer betegner dette for rdquosubordination in

Israel God Crucified and Other Studies on the New Testaments Christology of Divine Identity 206 Interessant er ogsaring Filons kommentar om at κύριος er en tittel som betegner suverenitet og kongeverdighet Se fotnote 88 151 Baringde Hurtado og Bauckham hevder at dette navnet er JHWH men en slik spissfindighet synes ikke aring harmonere med den siste setningen (εἰς δόξαν θεοῦ πατρός) Man maring heller ikke glemme hvordan Paulus faktisk bruker κύριος i sin teologi Se gjennomgangen i kap 322-323 152 jf ogsaring Sandnes -I Tidens Fylde- En Innfoslashring I Paulus Teologi 99 153 Rom 156 1 Kor 86 2 Kor 13 1131 Ef 13 17 Kol 13 Se ogsaring Dunn Was Christianity a Monotheistic Faith from the Beginning 328 154 OrsquoBrien mister dette poenget naringr han sier at ldquoJesus is identified with κύριος (Yahweh) the one to whom universal homage is given (Is 4523) OBrien The Epistle to the Philippians A Commentary on the Greek Text 238 155 rdquotil Guds aeligrerdquo ser ut til aring alludere til Jes 4524 rdquo Bare hos Herren er frelse og kraftrdquo (δόξα) men uttrykket forekommer flere ganger hos Paulus Rom 37 157 1 Kor 1031 2 Kor 415 Fil 19 11 1 Tess 212 Det er verdt aring merke seg at alle disse forekomstene saring er det alltid Guds aeligre det snakkes om I Rom 157 og Fil 111 fullbyrdes et kristologisk utsagn med et teosentrisk uttrykk

50

worshiprdquo 156 men ldquoaring boslashye kne i Jesu navn ser mer ut til aring vaeligre en sterk anerkjennelse av

Kristi autoritet og makt157

Bekjennelsen av Jesus som Herre har altsaring ikke tatt over eller erstattet Gud Tvert i mot det er

Gud som blir aeligret gjennom bekjennelsen av Jesus

Jeg kommenterer naring den siste teksten som ogsaring er sentral for aring forstaring Kristi rolle i forhold til

herredoslashmmet

35 - 1 Kor 1524-28

NT05 Gresk

24 Saring kommer slutten naringr han overgir sin kongsmakt til Gud sin Far etter at han har tilintetgjort alle makter myndigheter og krefter

24 εἶτα τὸ τέλος ὅταν παραδιδῷ τὴν βασιλείαν τῷ θεῷ καὶ πατρί ὅταν καταργήσῃ πᾶσαν ἀρχὴν καὶ πᾶσαν ἐξουσίαν καὶ δύναmicroιν

25 For han skal vaeligre konge helt til Gud har

lagt alle fiender under hans foslashtter

25 δεῖ γὰρ αὐτὸν βασιλεύειν ἄχρι οὗ θῇ πάντας τοὺς ἐχθροὺς ὑπὸ τοὺς πόδας αὐτοῦ

26 Den siste fiende som blir tilintetgjort er doslashden

26 ἔσχατος ἐχθρὸς καταργεῖται ὁ θάνατοςmiddot

27 For alt la han under hans foslashtter Naringr det staringr alt er det klart at Gud er unntatt Det er jo Gud som legger alt under ham

27 πάντα γὰρ ὑπέταξεν ὑπὸ τοὺς πόδας αὐτοῦ ὅταν δὲ εἴπῃ ὅτι πάντα ὑποτέτακται δῆλον ὅτι ἐκτὸς τοῦ ὑποτάξαντος αὐτῷ τὰ πάντα

28 Men naringr alt er underlagt ham skal ogsaring Soslashnnen selv underordne seg Gud som har lagt alt under ham og Gud skal vaeligre alt i alle

28 ὅταν δὲ ὑποταγῇ αὐτῷ τὰ πάντα τότε [καὶ] αὐτὸς ὁ υἱὸς ὑποταγήσεται τῷ ὑποτάξαντι αὐτῷ τὰ πάντα ἵνα ᾖ ὁ θεὸς [τὰ] πάντα ἐν πᾶσιν

Akkurat som i eksemplene fra 2 Baruk og 4 Esra finner man ogsaring hos Paulus tanken om at

det messianske riket har en temporal struktur rdquoSluttenrdquo bestaringr ikke her i Jesu andre komme ei

heller i et felles herredoslashmme mellom Faderen og Soslashnnen som i Aringp 22 nei slutten bestaringr

alene av Faderens herredoslashmme Selv om det er Soslashnnen som hersker saring er klimakset i hans

herredoslashmme at han overgir sin kongsmakt til Gud Vers 27-28 uttrykker eksplisitt at det er

156 L Joseph Kreitzer Jesus and God in Pauls Eschatology Journal for the Study of the New Testament Supplement Series (Sheffield JSOT Press 1987) 160 157 Collins and Collins King and Messiah as Son of God Divine Human and Angelic Messianic Figures in

Biblical and Related Literature 212 note 13 Uten tvil minner dette om 1 En 485 hvor skapelsen faller ned for Menneskesoslashnnen og viser ham aeligrboslashdighet Paring samme maringte som i Fil 210-11 er dette til Guds aeligre

51

Gud som er kilden for all underleggelse Kristi underleggelse er Guds underleggelse Guds

underleggelse skjer gjennom Kristus Jesus Guds Soslashnn Ja Soslashnnen maring faktisk underordne seg

Gud for at Gud skal vaeligre alt i alle158 slik den greske teksten viser oss ἵνα ᾖ ὁ θεὸς [τὰ]

πάντα ἐν πᾶσιν (v 28c) ἵνα-setningen er i sin helhet avhengig av verbet ὑποταγήσεται i 28b

og dermed blir Jesu underordning sett innenfor den stoslashrre kontekst av Guds absolutte autoritet

og herredoslashmme159 Som Karl Olav Sandnes sier helliprdquoKristi og Guds rolle er vevet sammen

men ikke slik at de er to er identiske Kristus- fortellingen er en fortelling som begynner med

Gud og som slutter med Gudrdquo160 Paring den samme kreative maringten som i 4 Esra og 2 Baruk saring

ordnes messianismen og teosentrismen ved at Kristus Jesus overgir sin kongsmakt til Gud og

underlegger seg Gud

I denne teksten kobler Paulus sammen Sal 1101 (LXX 1091) og Sal 86 og gir dem en

messiansk fortolkning161 Bauckham hevder de tidlige kristne leste Sal 1101 paring foslashlgende

maringte ldquoas placing Jesus on the divine throne itself excercising Godrsquos own rule over all things

Som tidligere nevnt hevder Bauckham at Guds trone i himmelen var noslashkkelsymbolet paring

monoteisme og er eacuten av karakteristikkene som Gud ikke deler med andre skikkelser ettersom

det er en iboende del av hvem Gud er

rdquoIn Second Temple Judaism then the throne of God in the highest heaven became the

key symbol of monotheism representative of one of the essential characteristics

definitive of the divine identity While a few traces of other enthroned figures

associated with Godrsquos rule can be found the subordination of such figure to Godrsquos rule

is almost always stressed162 (min understreking)

1 Kor 1528 uttrykker eksplisitt at Soslashnnen selv skal underlegge seg Ham som har lagt alt

under ham Dermed er ikke Jesus noe annerledes enn andre ldquoenthroned figures associated

with Godrsquos rule til tross for at Bauckham insisterer paring dette og fastholder at Jesus er JHWH I

foslashlge Bauckham deler JHWH Jesus og JHWH Far den guddommelige identiteten (som eacuten

Gud) hvor han benekter at den ene er underlagt den andre Med dette som premiss blir 1 Kor

1524-28 en ekstremt problematisk tekst for Bauckhams tese JHWH Jesus kan aringpenbart ikke

158 Bibelselskapets NT05-og 7885-oversettelse mister dette poenget naringr de unnlater aring oversette dette som en hensiktssetning (som innledes med hensiktskonjugasjonen ἵνα) 1930-oversettelsen gjengir derimot dette riktig med rdquoforatrdquo 159 Kreitzer Jesus and God in Pauls Eschatology 158 160 Sandnes -I Tidens Fylde- En Innfoslashring I Paulus Teologi 104 161 Sal 1101 og Sal 86 er sammenflettet eller tilknyttet i Matt 2244 Mark 1236 Ef 120-22 1 Pet 322 jf Hebr 113-29 162 Bauckham Jesus and the God of Israel God Crucified and Other Studies on the New Testaments

Christology of Divine Identity 164

52

vaeligre underlagt JHWH Far til tross for at denne teksten sier at han er det Ettersom dette er en

viktig paulinsk tekst som omhandler Jesus rolle i forhold til herredoslashmmet skulle man forvente

at dette ville vaeligre en interessant tekst for Bauckham Interessant nok unnlater Bauckham aring

kommentere denne teksten

Som nevnt i kapittel 2 opptrer guddommelige skikkelser paring Guds vegne uten at dette truet

monoteismen paring noen maringte ettersom alle disse skikkelsene er underordnet Gud og aldri truer

Guds suverenitet De er derimot en forlengelse av Guds makt og herredoslashmme Paring samme

maringte med denne teksten Kristi herredoslashmme beskrives helt klart innenfor rammen av Guds

herredoslashmme At Gud er subjektet for Kristi underleggelse i vers 27 understreker dette

teosentriske fokuset hvor Kristi underleggelse er Guds underleggelse Selv om det er Soslashnnen

som hersker saring er klimakset i hans herredoslashmme at han overgir sin kongemakt til Gud og selv

underordner seg Gud Som Evans ogsaring uttrykker i sin kommentar til denne tekstenrdquoPaul

makes it clear that he too as had Jesus before him understands the kingdom as of God not as

a kingdom of the Messiahrdquo163 Det viktige sposlashrsmaringlet er nettopp hvordan og i hvilken grad

Jesus deler i Guds herredoslashmme164 Som jeg har forsoslashkt aring vise har det messianske riket hos

Paulus en temporal struktur paring samme maringte som i 4 Esra og 2 Baruk Samtidig var det Guds

oppreisning av Kristus som var tidspunktet da Jesus satte seg ved Guds hoslashyre haringnd hvor Gud

delegerer makt til Jesus165

1 Kor 1524-28 gir oss dermed et annet bilde og kan ikke sies aring harmonere med Bauckhams

tese som hevder at Gud ikke kan delegere herredoslashmmet til noen andre ettersom herredoslashmmet

definerer hvem Gud er Slik jeg har forsoslashkt aring vise tidligere gir tekstene imidlertid et helt

annet bilde

Dersom man skal gi en fullverdig analyse av kristologien til Paulus kan man heller ikke

unnlate aring kommentere det generelle subordinatoriske spraringket Paulus bruker om Kristi forhold

til Gud Da er det ogsaring verdt aring nevne tekster som 1 Kor 113 som setter opp en hierarkisk

autoritetsstruktur som underordner mannen Kristus (rdquoKristus er enhver manns hoderdquo men

Kristus er ogsaring underordet Gud (rdquoKristi hode er Gudrdquo) Denne tanken minner oss ogsaring om 1

163Craig Evans Daniel in the New Testament in The Book of Daniel Composition and Reception ed John J Collins Peter W Flint and Cameron VanEpps (Boston MA Brill 2001) 523 164 Jf ogsaring Collins and Collins King and Messiah as Son of God Divine Human and Angelic Messianic

Figures in Biblical and Related Literature 213 165At Kristus deler Guds herredoslashmme og sitter paring tronen er ikke unikt Til og med i Aringpenbaringen 321 blir kristne i Laodikea lovet en plass paring tronen som Jesus deler med Gud

53

Kor 323 som ogsaring uttrykker et relasjonelt hierarki hvor rdquodere hoslashrer Kristus til og Kristus

hoslashrer Gud tilrdquo166

36 Oppsummering og hovedtendenser

I kapittel 2 forsoslashkte jeg aring vise at den joslashdiske monoteismen i Det andre templets periode ikke

ble konstituert ved funksjoner som skiller Gud fra all annen virkelighet I litteraturen finnes

det fremtredende eksempler paring at Gud deler herredoslashmmet med skikkelser Disse skikkelsene

truer aldri Guds suverenitet eller hans makt De kan handle med Guds fulle autoritet fordi de

er en forlengelse av Guds herredoslashmmet Gjennomgangen viste at karakteristikkene som

ifoslashlge Bauckham er en iboende del av hvem Gud er var noe Gud faktisk er villig til aring dele

med flere skikkelser i denne perioden Det samme kan sies ut ifra gjennomgangen av de tre

paulinske tekstene Gjennomgangen av Fil 26-11 og 1 Kor 1524-28 viste at Gud delegerer

herredoslashmmet til Kristus Guds opphoslashyelse av Jesus synes klart aring vaeligre fundert paring det

historiske fundament av hans fornedrelse hans doslashd som gir han en ny status som Herre Som

i 4 Esra og 2 Baruk har det messianske riket en temporal struktur Kristus skal herske inntil

alle fiender er lagt under hans foslashtter Deretter overgir han sin kongsmakt til Gud Naringr alle

fiender er underlagt skal Jesus selv underlegge seg Gud for at man skal naring det endelige maringl i

Paulus teologi Gud og at Gud skal vaeligre lsquoalt i allersquo Dermed blir Jesu herredoslashmmet sett

innenfor kontekst av Guds absolutte autoritet og herredoslashmme

Paulus gir altsaring Jesus en stor plass i eskatologien ved at han naeligrmest opptrer paring Guds plass

Dette betyr ikke at Jesus er Gud Som vist i gjennomgangen i kapittel 2 kunne Gud delegere

makt og skikkelser uten at det ble ansett som noe problem For Paulus ser det heller ikke ut til

at det er funksjoner som utgjoslashr hvem Gud er Paulus har ingen reservasjoner mot at Jesus

opptrer paring Guds rolle i eskatologisk frelse Jesus erstatter ikke Gud eller forskyver hans makt

Jesu herredoslashmme er derimot det klareste uttrykk for Guds herredoslashmme Derfor skal hele

skapningen boslashye kne i Jesu navn og bekjenne at Jesus er Herre Det hele har et dypt

teosentrisk fokus Det er nettopp gjennom Jesu makt og herredoslashmme at Gud blir aeligret

Gjennomgangen av 1 Kor 85-6 viser at Paulus fortsetter den joslashdiske polemikken mot

ldquosaringkalterdquo guder Her ser Paulus ut til aring alludere til den tradisjonelle joslashdiske bekjennelse om eacuten

Gud Videre legger han til et ldquokristentrdquo tillegg ved troen paring eacuten Herre Paulus sammenblander

166 Bauckham ser rett og slett ut til aring ignorere disse skriftstedene

54

ikke eacuten Gud og eacuten Herre men beskriver dem derimot i forhold til hverandre Den joslashdiske tro

paring den ene Gud er utgangspunktet for aring forstaring hvem Jesus er Gud og Jesus er ogsaring satt opp

med forskjellige funksjoner i forhold til skaperverket Gud beskrives her som alle tings kilde

og opprinnelse hvor Jesus beskrives som med en instrumental rolle i forhold til skapelsen

Her beskrivelsen altsaring Jesus som medskaper167 Dette er mildt sagt fascinerende naringr man tar i

betraktning at Jesus levde en vel 30 aringr foslashr dette brevet ble skrevet For Paulus begrenser ikke

Jesu mediatorrolle ldquobarerdquo til ldquonaringtidrdquo i betydningen at han ldquohar kommetrdquo Det fulle moslashnster

for Jesu formidlende rolle sprenger alle grenser i forhold til mediatorskikkelsene beskrevet i

kapittel 2 For Paulus ser Jesus ut til aring fungere i fortid168 naringtid169 og fremtid170 Dette

moslashnsteret er helt unikt i forhold til beskrivelsene av andre mediatorskikkelsene Det er ogsaring

helt unikt at dette moslashnsteret tilskrives en historisk person171 Den unike rollen som tilskrives

Jesus Kristus ser likevel aldri ut til aring truet monoteismen Til tross for at Paulus tillegger Jesus

en stor rolle foslashler han seg likevel forpliktet overfor ldquoeacuten Gudrdquo Monoteismen ble altsaring ikke

konstituert ved funksjoner som skiller Gud ut fra all annen skapning

Jeg skal naring paringpeke utfordringer ved Hurtados og Bauckhams tilnaeligrminger

361 Utfordringer - Hurtados tese

Selv om jeg er enig med Hurtado paring essensielle punkter er det ogsaring flere utfordringer knyttet

til hans tese Som nevnt hevder Hurtado at Jesu etterfoslashlgere fikk aringpenbaringer fra Gud kort

tid etter oppstandelsen172 Dette foslashrte ifoslashlge Hurtado til en ldquoeksplosjonrdquo av kristologiske

overbevisninger Dette skjedde altsaring lenge foslashr kristendommen ble en overveiende ikke-joslashdisk

religion De kunne forsone synet paring Jesu opphoslashyde posisjon med monoteismen ved aring beskrive

Jesu opphoslashyelse i form av konseptet om ldquodivine agencyrdquo som var allment kjent og bredt

akseptert ifoslashlge Hurtado Det store steget var aring identifisere Jesus som Guds ldquochief agentrdquo ved

aring anvende dette konseptet om Jesus

167 Dette harmonerer heller ikke med Bauckhams tese som benekter at Gud har en medskaper 168 Preeksistens tillegges Jesus i bla Fil 26 169 Kristus har ogsaring kommet til verden ndash bla Fil 27 Gal 44-5 Paulus sier ogsaring at han har moslashtt Kristus (Gal 112 2 Kor 121-48-9) 170 Paulus saring ogsaring til fremtiden hvor Kristus ville spille en viktig rolle baringde for ham personlig (Fil 123) og for hele kosmos (1 Kor 15) 171 For en behandling av moslashnsteret i Jesu mediatorrolle se Philip G Davis Divine Agents Mediators and New Testament Christology Journal of Theological Studies 45 no 2 (1994) 479-503 172 Se saeligrlig Hurtado Lord Jesus Christ Devotion to Jesus in Earliest Christianity 64-74

55

En rekke sposlashrsmaringl kan stilles angaringende hans bruk om konseptet ldquodivine agencyrdquo Her skal jeg

nevne tre punkter

For det foslashrste er jeg kritisk til at dette var et konsept som fantes i joslashdedommen i denne

perioden og som var allment kjent og bredt akseptert Det er riktig at ulike skikkelser faringr

fremtredende posisjoner i den joslashdiske litteraturen i denne tiden men dette betyr imidlertid

ikke at det var et konsept som forfatterne av litteraturen anvendte naringr de skulle beskrive disse

skikkelsene i forhold til Gud Det ser heller ut til at konseptet om ldquodivine agencyrdquo er noe

Hurtado selv konstruerer og tar med seg inn i litteraturen Hurtado maring demonstrere at joslashdene

selv eller i det minste de joslashdiske forfatterne av litteraturen i denne perioden kjente til et slikt

konsept Bevis eller indikasjoner for dette er helt fravaeligrende i litteraturen Hurtados

abstraksjon om ldquodivine agencyrdquo ser ogsaring ut til aring intellektualisere og systematisere fenomenene

han finner i litteraturen Dette virker i aller hoslashyeste grad som en moderne tilnaeligrming som

skaper en form for intellektuell anakronisme ved hans tilnaeligrming Hurtados tese synes ogsaring

til en viss grad at forfatterne av litteraturen kjente til et visst utvalg av litteratur hvor nettopp

konseptet om ldquodivine agencyrdquo var fremtredende

Hurtado trenger altsaring aring paringvise tendenser i litteraturen paring at dette konseptet var joslashdene kjente

til foslashr han kan bruke det som eneste forklaringsmodell for hvordan de tidlige kristne kunne

legge til troen paring Jesus som Guds hovedagent173

For det andre legger Hurtado hovedvekten paring pseudepigrafiske og apokryfe verk naringr han

diskuterer hvordan konseptet om ldquodivine agencyrdquo fungerte og hvordan dette konseptet skulle

bli en ressurs i de tidlige kristnes tro paring Jesus som Guds hovedagent Dermed skjer det en stor

forsoslashmmelse av skriftene som skulle bli TanakSeptuagina Etter min mening er dette den

stoslashrste ressursen for hvordan de ulike forfatterne i NT kom til aring uttrykke sin tro paring Jesus

Beskrivelsene av Jesus i NT som Guds Soslashnn Messias Herre Menneskesoslashnn oslashversteprest

etter Melkisedeks vis Isais rotskudd osv viser alle til motiver i den hebraiske

bibelSeptuaginta Derfor boslashr det legges enda stoslashrre vekt paring at den hebraiske bibel som ressurs

for de foslashrste kristne da de skulle beskrive Jesu funksjon som mellommann mellom Gud og

mennesker Virkningshistorien til alle disse titlene ovenfor indikerer den store betydningen av

den hebraiske bibelSeptuaginta

For det tredje betviler jeg sterkt paring at de nytestamentlige forfatterne foslashlte et behov for aring

plassere Jesus i en kategori for aring ldquoloslashserdquo monoteismen hvor de kunne opphoslashye Jesus samtidig 173 Jf feks ldquoThis concept that God has a chief agent in heaven above all other divine servants served the early Christians in their attempt to accommodate the exalted Jesus alongside Godrdquo Hurtado One God One Lord

Early Christian Devotion and Ancient Jewish Monotheism 50

56

som de kunne foslashle seg forpliktet overfor eacuten Gud Hurtados forskningssposlashrsmaringl viser en slik

tilnaeligrming ldquoHow did the early Jewish Christians accommodate the veneration of the exalted

Jesus alongside God while continuing to see themselves as loyal to the fundamental emphasis

of their ancestral tradition on one Godhellip As an answer to this problem I propose that that the

early Christianity drew upon important resources in ancient Judaismhelliprdquo174 Det diskuteres som

opphoslashyelsen av Jesus var et filosofisk problem man maringtte loslashse i forhold til deres tro paring eacuten

Gud Hurtado argumenterer med at tidlig kristendom brukte konseptet om divine agencyrdquo for

aring definere dette selv om jeg betviler at dette konseptet i det hele tatt eksisterte eller var i

bakhodet paring de joslashdiske forfatterne i Det andre templets periode

Naringr det er sagt maring det ogsaring fremheves at Hurtados gjennomgang av guddommelige agenter i

One God One Lord har vaeligrt banebrytende i forskningen og er en bok moderne forskere ogsaring

maring forholde seg til i dagens debatt Til tross for at jeg ikke mener at ldquodivine agencyrdquo var et

konsept i joslashdedommen med virkningshistorie i Det nye testamentet viser likevel Hurtados

studie at det var rom for guddommelige skikkelser ved siden av Gud i denne perioden og det

er nettopp dette punktet som er avgjoslashrende for bakgrunnen for tidlig kristologi og tidlig

kristen monoteisme

362 Utfordringer ndash Bauckhams tese

Richard Bauckhams tese Christology of Divine Identity er i seg selv en spennede og

utfordrende tese Hovedproblemet med hans tese garingr tilbake til terminologien selv og hans

manglende klargjoslashring i forhold til hva rdquoidentitetrdquo i seg selv betyr Hva er det som utgjoslashr en

personlig identitet Er det bare funksjoner og karakteristikkene som gjoslashr Gud til hvem Gud

er Slik vi har sett i eksemplene fra Det andre templets periode saring er karakteristikker som

ifoslashlge Bauckham gjoslashr Gud til Gud faktisk noe Gud deler med flere hovedagenter Bauckhams

tese er aringpenbart svak paring dette punktet Dette antyder at joslashdene hadde andre maringter aring atskille

Gud fra all annen virkelighet

Ved aring bruke aring bruke en moderne forstaringelse av identitet oppstaringr det ogsaring en anakronisme som

rammer tesens validitet Det er ingen selvfoslashlge at identitet betydde det samme i antikken som

i dag Dette er Bauckham klar over men bruker likevel rdquoidentitetrdquo som en merkelapp for hva

174 Ibid 2

57

han finner i litteraturen175 Hvis Det andre templets joslashdedom virkelig forstod Guds identitet i

analogi med menneskelig identitet slik Bauckham hevder er det fundamentalt viktig aring

beskrive hva menneskelig identitet betydde paring denne tiden Som Halvor Moxnes har vist176

var identitet i antikken bla knyttet opp mot sted hvor du kom fra Dette saringr stor tvil om at det

er karakteristikker som utgjoslashr en personlig identitet som gjoslashr deg til hvem du er Vi maring ogsaring

vaeligre aringpne for at sposlashrsmaringlet om hva som utgjoslashr en personlig identitet sannsynligvis vil bli

besvart forskjellig fra tid til tid fra sted til sted og fra tradisjon til tradisjon Hvordan virker

mangfoldet av identitetsforstaringelser inn paring forstaringelsen av Guds identitet Dette er sposlashrsmaringl

som staringr ubesvart og som beroslashrer sposlashrsmaringlet om rdquoidentitetrdquo i det hele tatt er en fruktbar

betegnelse aring beskrive hvem Gud er i forhold til sin skapelse

Bauckhams tese er ogsaring utfordrende og problematisk rent metodisk og hermeneutisk Store

utfordringer oppstaringr naringr man jobber ut fra en metode som henter ut karakteristikker om Gud

fra diverse tekster for saring aring si at rdquodette er Guds identitetrdquo samtidig som man skal bevare

mangfold og diversiteten i tekstene Bauckham ser ogsaring ut til aring forutsette joslashdedommen i det

andre templets periode som en enhetlig stoslashrrelse hvor alle (med noen faring unntak) deler

premisset om Guds identitet som et ferdig rammeverk Et eksempel paring dette finner vi i

Bauckhams behandling av skikkelser paring Guds trone hvor Bauckham tillegger forfatteren av

The Exagoge en bevissthet om at han bare kunne plassere Moses paring trone for aring illustrere en

sammenligning ettersom rdquoEzekiel is well aware that the cosmic throne of God symbolizes the

unique sovereignty that is intrinsic to the unique identity of Godrdquo 177 Av flere grunner kan

man betvile at forfatterne av litteraturen var seg bevisst slike konsepter og doktriner om Gud

slik Bauckham forutsetter i eksemplet ovenfor

For det foslashrste er det usannsynlig at Bauckham selv kjenner forfatterens motiver og bevissthet

2200 aringr etter at verket er skrevet Denne Ezekielsrsquo bevissthet slik Bauckham beskriver

ovenfor er heller ikke belagt i teksten og Bauckham argumenterer heller ikke for at den er

det

For det andre forutsettes det en filosofisk-teoretisk forstaringelse av monoteisme som om

forfatterne i denne perioden tenkte over at de det skrev ikke paring noen maringte skulle maringtte true

Guds unikhet og suverenitet En slik tankegang er fravaeligrende i litteraturen Selv i Deutero-

175 Bauckham Jesus and the God of Israel God Crucified and Other Studies on the New Testaments

Christology of Divine Identity 6-7 176 Halvor Moxnes Putting Jesus in His Place A Radical Vision of Household and Kingdom (Louisville London Westminster John Knox Press 2003) 177 Bauckham Jesus and the God of Israel God Crucified and Other Studies on the New Testaments

Christology of Divine Identity 169

58

Jesaja skrevet under det traumatiske eksilet i Babylon hvor man kunne forvente at joslashdene

betvilte JHWHs suverenitet og unikhet er JHWHs suverenitet og unikhet ubestridt Naringr denne

tankegangen er fravaeligrende selv naringr fiendene har vunnet over Israel hvor mye mer kan man

ikke da betvile at en skikkelse i Guds eget herredoslashmme skulle redusere Guds unikhet Selv

om man forestiller seg at JHWH i denne perioden ble opphoslashyd til en egen klasse for seg selv

ser en skikkelse paring Guds trone aldri ut til aring true denne erkjennelsen Opphoslashyde skikkelser paring

Guds trone fungerer tvert imot som en forlengelse av Guds makt og herredoslashmme

For det tredje forutsetter Bauckham den hebraiske bibel som en kanonisk samling flere

hundre aringr foslashr dette ble kanonisert Ikke bare det Bauckham forutsetter ogsaring at det var mulig aring

lese hans beskrivelse av Guds identitet ut fra samlingen som helhet178 Igjen forutsettes det en

intellektuell bevissthet i joslashdenes lesning av skriftene som om de leste tekstene med en

filosofisk bevissthet for aring finne ut hva som skilte JHWH ut fra de andre gudene englene og de

andre skikkelsene i hans herrevelde Den hebraiske bibel ble heller ikke samlet foslashr etter

Templets fall I det andre templets periode fantes det altsaring ingen kanonisk samling som de kan

ha lest JHWHs identitet ut ifra

For det fjerde kan man ikke forutsette at det store mangfold delte Bauckhams oppfatning om

Guds identitet En slik forestilling forutsetter en ganske enhetlig joslashdedom - en tanke som har

liten tyngde naringr man ser paring det store mangfold i joslashdedommen i denne perioden hvor det

heller gir mening aring snakke om rdquojoslashdedommerrdquo som igjen uttrykker mangfoldet vi finner i

tekstene ndash og ikke minst mangfoldet vi finner i den religioslashse praksis

Som jeg har skissert opp i metodedelen er det saeligrlig viktig aring unngaring aring ta med seg definisjoner

og dogmatiske forestillinger inn i tekstene og heller se paring hvordan rdquotekstenerdquo uttrykker hva

som regnes som akseptabelt innenfor troen paring eacuten Gud Naringr jeg skriver rdquotekstenerdquo mener jeg

da at vi ikke faringr en eneste antydning i noen av tekstene fra varingr periode om at skikkelser som

sitter paring Guds trone ble ansett som problematisk i forhold til monoteismen Det er interessant

at Bauckham fortsatt velger aring holde seg til konseptet om Guds identitet til tross for alle

unntakene som taler imot at det er karakteristikker som gjoslashr Gud til hvem Gud er Som vi har

sett sitter for eksempel flere skikkelser i denne perioden paring Guds trone I stedet for aring forklare

at Menneskesoslashnnen sitter paring Guds trone som rdquoet unntak som bekrefter regelenrdquo slik

Bauckham gjoslashr boslashr vi heller ta dette eksemplet som et legitimt uttrykk for hva som kunne

anses som akseptabelt innenfor den monoteistiske tradisjon Som vi har sett skapte ikke dette

noe problem for monoteismen simpelthen fordi det ikke fantes noen regel Ettersom

178 Dette bekrefter Bauckham paring mail til meg 30102010

59

monoteismen foslashrst og fremst ikke var et teoretisk konsept er vi i stoslashrre grad noslashdt til aring se paring

hvordan monoteismen gav utslag i religioslashs praksis Som jeg har argumentert for ble den

joslashdiske monoteismen beskyttet og bevart gjennom den praktiske tilbedelsen av den ene Gud

Bare Israels Gud skulle tilbes og bare Israels Gud var verdig tilbedelse Paring denne maringten kan

man se hvordan Guds unikhet ble beskyttet og bevart Guds unikhet kom her til uttrykk ikke

bare som et teoretisk troskonsept men i en praktisk utfoldelse hvor de troende uttrykte sin

lojalitet til Israels Gud i samsvar med Dekalogens foslashrste bud (Ex 203-6)

Dette leder meg over til mitt neste forskningssposlashrsmaringl Ble Jesus tilbedt I det foslashlgende skal

jeg forsoslashke aring skape en kontekst for dette sposlashrsmaringlet

60

4 Forholdet mellom Gud og Kristus hos Paulus

I dette kapittelet skal jeg forsoslashke aring etablere en kontekst for mitt andre forskningssposlashrsmaringl Ble

Jesus tilbedt Larry Hurtados hevder at Jesus ble tilbedt og at de foslashrste kristne utviklet en

ldquomutasjonrdquo en ny variant av joslashdisk monoteisme hvor Jesus ble tilbedt sammen med Gud Han

paringpeker at tilbedelsen av Jesus bestod av seks karakteristiske elementer Jeg skal avgrense

meg til ett av disse punktene Boslashnn hos Paulus Foslashr jeg garingr inn og diskuterer dette direkte med

Hurtado skal jeg forsoslashke aring danne en kontekst for hvordan man kan forstaring boslashnnetekstene

Ettersom Gud og Kristus ofte forekommer sammen i disse kontekstene er det saeligrlig relevant

aring se paring hvordan han omtaler dem i forhold til hverandre og hva man kan slutte ut ifra en

spraringklig sammenstilling i en tekst Gjennomgangen vil ogsaring beroslashre uttrykk som forekommer i

boslashnnetekstene Denne gjennomgangen vil dermed vaeligre med paring aring belyse tekstene som

Hurtado anser som boslashnnetekster Jeg vender meg naring til gjennomgangen

41 Paulusrsquo spraringkbruk om Gud og Jesus Kristus

Det er aringpenbart at Damskushendelsen kom til aring endre Paulusrsquo syn paring Jesus men kom hans

omvendelse til aring forandre hans syn paring Gud hans teo-logi Det er naturligvis vanskelig aring si

noe om hvilket syn Paulus hadde paring Gud foslashr hans omvendelse Siden hans syn paring Gud er

saringpass grunnleggende noe han synes aring ta for gitt i brevene bruker han naturligvis ogsaring lite tid

paring aring utdype dette Men foslashlgende sposlashrsmaringl er likevel interessant Hvordan ble Paulusrsquo konsept

og spraringk om Gud forandret ved hans omvendelse til troen paring Jesus Dette er et sposlashrsmaringl som

ofte har blitt oversett i forskningen paring Det nye testamentet En generell trend i forskningen paring

Det nye testamentet har vaeligrt som Nils A Dahl tidligere har satt fokus paring179 at Gud har vaeligrt

en ldquoforsoslashmt faktorrdquo i studiet av nytestamentlig teologi En grunn til denne forsoslashmmelsen kan

vaeligre som Lindemann foreslaringr180 at siden den brede konsensus om at den

gammeltestamentlige joslashdiske forstaringelsen av Gud blir betraktet som rammeverket for hva Det

nye testamentet sier om Gud saring har nytestamentlig snakk om Gud kommet i bakgrunnen som

noe sekundaeligrt I det foslashlgende skal jeg ikke se paring Paulusrsquo spraringk om Gud men heller den

gjennomgaringende sammenflettingen av Paulus spraringk om Gud og hans spraringk om Kristus En

179 Nils Alstrup Dahl The Neglected Factor in New Testament Theology in Jesus the Christ The Historical

Origins of Christological Doctrine ed Nils Alstrup Dahl and Donald Juel (Minneapolis Fortress Press 1991) 180 Andreas Lindemann Die Rede Von Gott in Der Paulinischen Theologie Theologie und Glaube 69(1979)

61

viktig studie i denne sammenheng er Larry Kreitzers Jesus and God in Pauls Eschatology181

hvor Kreizer setter fokus paring forholdet mellom teosentrisme og kristosentrisme i Paulusrsquo

tenkning En uvurderlig studie paring dette feltet er ogsaring Neil Richardsons Pauls Language About

God182 som vil vaeligre viktig i denne gjennomgangen Viktigheten med aring se paring Paulusrsquo

teologiske spraringkbruk maring ikke undervurderes Man kan faring store innsikter ved aring analysere smaring

grammatiske enheter ettersom disse enhetene reflektere om en ubevisst de teologiske

forharingndstantagelsene til forfatteren Som James Barr sier ldquoIt is in sentences real theological

thinking is donerdquo183

For Paulus er Gud den fundamentale forharingndsantagelsen og utgangspunkt i hans teologi En

ldquohovedregelrdquo i de paulinske brev er at Gud er den legitimerende faktor bak Paulusrsquo livsverk ndash

et typisk eksempel ldquoPaulus som etter Guds vilje er kalt til Kristi Jesu apostelrdquo (1 Kor 11)184

Selv om Gud oftest er den den som ldquostaringr bakrdquo Paulusrsquo livsverk er likevel Karl Olav Sandnes

kommentar instruktiv ldquoParadoksalt nok er det ganske lett aring gjoslashre Gud usynlig i en

fremstilling av Paulusrsquo teologi Guds rolle i hans teologi og for hans kristologi ikke minst

kan lett overses Men har man foslashrst oppdaget Gud i det Paulus skriver dukker Han opp

overaltrdquo185 Det er nok heller ikke tilfeldig at Lukasrsquo fremstilling av Paulusrsquo to prekener til

hedningene i all hovedsak handler om proklamasjonen av Gud hvor Jesus saring vidt nevnes186

Paulus snakker om aring vende om til den levende Gud (Apg 1415) som han han ogsaring minner

konvertittene i Tessalonika paring ldquodere vendte om til Gud fra avgudene for aring tjene den levende

og sanne Gudrdquo (1 Tess 19) Man kan faring en god antydning av Paulusrsquo kristologi ved aring se paring

hvordan Kristus er involvert i spraringket om Gud Dette er ogsaring aktuelt naringr vi senere skal garing inn i

tekstene Hurtado anerkjenner som boslashnnetekster Naringr Gud er det eksplisitte objektet i feks

boslashnn men Jesus likevel er med i konteksten hva kan dette si om Paulus forstaringelse av Jesu

betydning og rolle En analyse av spraringket kan vaeligre en noslashkkel til aring forstaring Paulusrsquo

forharingndsantagelser om forholdet mellom Gud og Jesus Konklusjonene i denne analysen vil

vaeligre med paring aring kaste lys over hvilke implikasjoner vi kan slutte av boslashnnetekstene som senere

blir gjennomgaringtt

181 Kreitzer Jesus and God in Pauls Eschatology 182 Richardson Pauls Language About God 183 Sitert etter ibid 20 Det originale sitatet kommer fra James Barr The Semantics of Biblical Language ([London] Oxford University Press 1961) 184 Flere eksempler kan nevnes Guds naringde var det fundamentale i hans kall og hans arbeid (1Kor 1510310) Gud var ansvarlig for apostelens ydmykelse og skroslashpelighet (1Kor 49 2 Kor 1221 jf 127 som sannsynligvis er en lsquoguddommelig passivrsquo dvs at ldquotornet i kroppenrdquo ble gitt til Paulus av Gud) Gud er ogsaring ansvarlig i apostelens ydmykelser og svakhet som hjelper han (2 Kor 19 47 67) 185 Sandnes -I Tidens Fylde- En Innfoslashring I Paulus Teologi 99 186 Apg 1415-17 1722-31

62

Vi vender oss naring mot hovedtemaet Den gjennomgaringende sammenflettingen av Paulus spraringk

om Gud og hans spraringk om Kristus I det foslashlgende skal jeg skissere (1) Paulusrsquo spraringk om

Kristus (2) Sammenstillingen av Gud- og Kristus-spraringk hos Paulus

411 Paulusrsquo spraringk om Kristus187

I denne foslashrste delen i analysen skal jeg derfor se paring Paulusrsquo spraringkbruk om Kristus og saeligrlig

da hvordan hans spraringk om Kristus staringr i forbindelse til hans spraringk om Gud Jeg vil her forsoslashke

aring vise et dypt teosentrisk perspektiv hos Paulus naringr Jesus og Gud omtales sammen Dette

betyr at Gud som oftest er den aktive handler mens Jesus derimot er mottakeren (midleren

agenten) for Guds handlinger Paring tilsvarende maringte kan man si at Gud handlet i Kristus men

aldri at Kristus handlet i Gud Jeg skal i denne gjennomgangen se paring to paulinske uttrykk som

reflekterer dette moslashnsteret

Til tross for at Paulusrsquo spraringk om Kristus er underordnet hans spraringk om Gud skal jeg likevel

forsoslashke aring vise at det er en dialektikk i Paulusrsquo spraringk om Gud og Kristus Paulusrsquo spraringk om

Kristus faringr dets innhold og mening ut ifra spraringk om Gud men hans spraringk om Gud faringr ogsaring

dets innhold og mening ut ifra hans snakk om Kristus I denne analysen stoslashtter jeg meg

hovedsakelig paring Neil Richardsons grundige analyse188

412 Hvem handler

I denne gjennomgangen vil jeg i hovedsak fokusere paring subjektet og verbalet paring hvem som er

den aktive handler og hvem som er den passive mottakeren for handlingen Richardson

forsoslashker aring vise det teosentriske perspektivet ved aring sette opp en kontrast ved at θεός hos Paulus

sjelden brukes i akkusativ og at Χριστός i nominativ forekommer paring en veldig begrenset

maringte Ved denne sjeldne bruken av θεός i akkusativ nevner Richardson Rom 121 og Gal 49

som ldquovery rare exceptionsrdquo189 At Paulus sjelden bruker θεός i akkusativ virker imidlertid ikke

helt sakssvarende med hele 34 forekomster i de syv ubestridte brevene190 I stedet for aring sette

opp en kontrast mellom nominativ og akkusativ (som naturligvis kan si oss mye om som er

subjekt og objekt) vil jeg heller fokusere paring hvem som er det logiske subjekt for verbalet

187 ldquoKristus-spraringkrdquo brukes her for perikoper hvor ordet Χριστός forekommer 188 Richardson Pauls Language About God 189 Ibid 244 note 1 190 Rom 121x228 223 311 42 51 872728 101 15691730 1 Kor 121 620 83 2 Kor 123 34 791011 913 137 Gal 11024 489 Fil 46 1 Tess 189 458

63

ettersom det grammatiske subjektet like gjerne kan staring i akkusativ genitiv og dativ saring vel som

i nominativ Denne metoden vil lettere fange opp det teosentriske spraringket med fokus paring hvem

som er den aktive handler og hvem som er den passive mottakeren for handlingen

Selv om θεός forekommer mange ganger i akkusativ har Richardson likevel rett i at det

foreligger en bemerkelsesverdig kontrast mellom Paulusrsquo spraringk om Gud og Kristus hvor Gud

oftest den aktive handlende mens Jesus er den passive mottaker av Guds handlinger Selv i de

tilfellene naringr Kristus staringr som det grammatiske subjekt for handlingen er det likevel ofte Gud

som er det logiske subjektet Det store mangfold hvor Kristus staringr som subjekt er der hvor

han er subjekt for (a) et verb som refererer til hans doslashd offer etc191 Kristus er ogsaring subjekt

for (b) verb som referer til oppstandelse opphoslashyelse etc192 og andre verb i passivform193

Det overveiende flertallet av passivformer ved verb som refererer til oppstandelsen og

opphoslashyelsen er betydningsfullt Selv om Kristus staringr som det grammatiske subjekt er Gud

oftest det logiske subjekt dvs at Jesus er den passive mottaker av Guds handlinger Dette

kaller man ofte en ldquoguddommelig passivrdquo Det blir ofte fremhevet i Paulusrsquo teologi at det er

Gud som oppreiste Jesus og at ἐγείρω i passivform er Paulusrsquo favoriserte uttrykk194 Det er

altsaring liten tvil om det teosentriske fokus i nesten alle av Paulusrsquo referanser til oppstandelsen195

Det uvanlige uttrykket i Rom 64 ἠγέρθη Χριστὸς hellip διὰ τῆς δόξης τοῦ πατρός gjoslashr eksplisitt

hva som er implisitt i mange passive verb196 Dette aspektet forsvinner imidlertid i mange

tekster i NT05 hvor mange passivformer gjengis som aktivformer saeligrlig i forhold til

oppstandelsen I disse gjengivelsene ser det da ut til at det er Jesus selv som staringr opp fra de

doslashde197

Paulusrsquo spraringk med hensyn til Kristi doslashd er mer variert Her gis Kristus en mer aktiv rolle som

handlende Tekster som Rom 56 2 Kor 89 Gal 221 og Fil 26-8 indikerer at Jesus ikke var

Guds utilsiktede og ufrivillige offer men viser Kristi lydighet mot Guds frelsesplan Til tross

191 Bla Rom 568 83414915 15381Kor 57 811 153 2 Kor 89 134 Gal 221 Fil 26-8 1 Tess 414 Flere av eksemplene Richardson lister opp som eksempler paring Χριστός i nominativ (Richardson Pauls Language About God 244) staringr derimot ikke i nominativ Rom 158 (akkusativ) 2 Kor 89 (genitiv) Fil 26-8 (hvor Χριστῷ Ἰησοῦ - dativ i v5 er det implisitte subjektet for verbene i Fil 26-8) 192 Bla Rom 649 834 1 Kor 154 (jf Χριστός i v 3) 1 Kor 15121314161720 2 Kor 134 1 Tess 414 193Bla Rom 1520 1 Kor 113 1512 Gal 31 419 Fil 11820 De fleste av disse eksemplene handler om forkynnelsen av Kristus 194 Se feks Rom 424 64 9 74 834 1 Kor 154 12 13 14 16 17 20 195 Se ogsaring tekster hvor det eksplisitt nevnes at det var Gud som oppreiste Jesus Rom 424 811 109 1 Kor 614 2 Kor 414 Gal 11 1 Tess 110 196 Richardson Pauls Language About God 244 197 Jf NT05s gjengivelse av bla 1 Kor 154121314161720

64

for Kristis aktive rolle i hans ofring (som i Gal 220) maring det likevel fremholdes at det ofte er

Guds virke som er aktivt i Jesu doslashd Bruken av παραδίδωmicroι (Rom 425 832) sammen med

det teosentriske fokuset i Rom 1538 og ikke minst referansene til Gud i Rom 58 (ldquoMen

Gud viser sin kjaeligrlighet til oss ved at Kristus doslashde for oss mens vi ennaring var syndererdquo) og i 2

Kor 518 (ldquoMen alt er av Gud han som ved Kristus forsonte oss med seg selv og ga oss

forsoningens tjenesterdquo) etterlater ingen tvil om at Kristi doslashd ble forstaringtt teosentrisk ved at

Kristi lydighet implisitt knyttes til Guds vilje og plan198 Paring tilsvarende maringte τὴν χάριν τοῦ

θεοῦ i Gal 221 viser ogsaring at Kristi doslashd blir fortolket som innvirkende paring Guds naringde

Dermed staringr vi igjen med noen faring forekomster av Χριστός (i nominativ) som subjekt Gal

313 51 2 Konteksten i Galaterbrevet krever at Paulus fremmer Kristi forsoningsverk i sin

polemikk mot de ldquojudaiserenderdquo elementene199 i Galatia hvor ldquoKristus kjoslashpte oss fri fra

lovens forbannelserdquo (Gal 313) Rom 157 (ldquoTa derfor imot hverandre slik Kristus har tatt

imot dererdquo) og 18 (ldquoOg jeg varingger bare aring tale om det Kristus har gjort gjennom meg for aring lede

folkeslagene til lydighetrdquo) og 1 Kor 117 som refererer til Kristi utsendelse av Paulus for aring

forkynne evangeliet

I flertallet av eksempler hvor Kristus er brukt som subjekt for et verb saring er enten Gud det

logiske subjektet eller saring er det en implisitt eller eksplisitt referanse (i konteksten) til Guds

vilje og formaringl Dermed ser vi at Paulusrsquo spraringk om Kristus stort sett er grammatisk

underordnet hans spraringk om Gud Grammatikken reflekterer altsaring teologien Kristi avhengighet

av og lydighet til Gud Likevel maring man ikke glemme foslashlgende poeng Det ser ogsaring ut til at

ordet θεός faringr dets innhold og mening ut ifra dets forhold til Paulusrsquo spraringk om Kristus Dette

poenget er viktig aring ha i bakhodet naringr vi garingr videre

413 ἐν Χριστῷ

Her skal jeg garing gjennom uttrykket ἐν Χριστῷ (Ἰησου) hos Paulus som reflekterer

grunntankene skissert ovenfor Maringlet er ikke aring garing igjennom alle mulige former av dette

uttrykket men heller aring fokusere paring de eksemplene som er relevante for dette studiet ved aring

beskrive hovedfunksjonene til uttrykket og se paring hvilke kontekster det oppstaringr i

198 Jf ogsaring Karl Olav Sandnes ldquoDet teosentriske handler altsaring om den viktige rolle fedrenes Gud spiller i alt det Paulus skriver om Jesusrdquo i Sandnes -I Tidens Fylde- En Innfoslashring I Paulus Teologi 100 199 Viktigheten av Kristi forsoningsverk og fokuset paring mennesket Jesus Kristus i motsetning til κύριος (som ofte brukes om den oppstandne) i Galaterbrevet kan vaeligre aringrsaken til at Jesus bare omtales som κύριος seks ganger contra 47 forekomster i Romerbrevet 67 i 1 Korinterbrev og 29 i 2 Korinterbrev

65

Det foslashrste som maring nevnes er at ἐν Χριστῷ forekommer i kontekster som foreslaringr at uttrykket

betegner fokuspunktet eller middelet for Guds handling200 Dermed var det lsquoi Kristus Jesusrsquo

at Guds frigjoslashringshandling (ἀπολύτρωσις) fant sted (Rom 324)201 Guds naringde blir gitt til

korinterne lsquoi Kristus Jesusrsquo (1 Kor 14)202 Guds naringdegave er evig liv lsquoi Kristus Jesusrsquo (Rom

623)203 Guds kjaeligrlighet oppleves lsquoi Kristus Jesusrsquo (Rom 839) Paulus jager frem mot maringlet

mot den seiersprisen som Gud har kalt ldquoossrdquo til lsquoi Kristus Jesusrsquo (Fil 314)204 Guds troslashst er lsquoi

Kristusrsquo (Fil 21) Aringndens lov som gir liv har lsquoi Kristus Jesusrsquo frigjort Paulus fra syndens og

doslashdens lov (Rom 82) De troende har blitt rettferdiggjort (δικαιωθῆναι) lsquoi Kristusrsquo - merk at

det er en ldquoguddommelig passivrdquo hvor Gud er agenten (Gal 217) Gud forsonte verden med

seg selv lsquoi Kristusrsquo (2 Kor 519)205 Fremtiden blir ogsaring formet av Kristus siden Guds

herlighet vil bli gitt eller mottatt lsquoi Kristus Jesusrsquo (Fil 419)

Det vil derfor vaeligre riktig som Kramer har bemerket at Gud er ofte eksplisitt navngitt som

agenten i setninger hvor formelen ἐν Χριστῷ Ἰησου forekommer206 Dette gjelder ogsaring for de

faring forekomstene av ἐν Χριστῷ i kontekster med formaninger Her har vi τοῦτο γὰρ θέληmicroα

θεοῦ ἐν Χριστῷ Ἰησοῦ εἰς ὑmicroᾶς (1 Tess518b) og ἡ εἰρήνη τοῦ θεοῦhellip φρουρήσει τὰς

καρδίας ὑmicroῶν καὶ τὰ νοήmicroατα ὑmicroῶν ἐν Χριστῷ Ἰησου (Fil 47)207

200 Richardson Pauls Language About God 245 OrsquoBrien forstaringr ogsaring dette uttrykket paring tilsvarende mate ldquoἐν Χριστῷ denotes either the lsquospherersquo in which the admonition occurs ie both apostle and readers are lsquoin Christrsquo or the authority through whom the summons is addressedrdquo OBrien The Epistle to the Philippians A

Commentary on the Greek Text 169 201 Fitzmyer kommenterer ogsaring Kristi mediatorfunksjon i dette uttrykket ldquoPaul uses en Christō Iēsou which could express the mediation of Godrsquos redemption lsquothrough Christ Jesusrsquordquo Joseph A Fitzmyer Romans A New

Translation with Introduction and Commentary vol v 33 (Garden City NY Doubleday 1993) 348 202 Baringde Barrett og Fitzmyer gir uttrykket en instrumental tolkning ldquoThe gift is given in Jesus Christrdquo C K Barrett A Commentary on the First Epistle to the Corinthians Blacks New Testament Commentaries (London A amp C Black 1971) 36 Fitzmyer gir ogsaring en tilsvarende tolkning ldquoin this prayer Paul thanks God the Father for the rich grace and spiritual gifts that have come to Corinthian Christians through Christ Jesusrdquo Joseph A Fitzmyer First Corinthians A New Translation with Introduction and Commentary (New Haven CT USA Yale University Press 2008) 130 203 Fitzmyer beskriver igjen Kristi mediatorfunksjon ldquoAgain Paul uses the concluding formulahellip Paul insists that the ldquogiftrdquo of eternal life is something that comes to Christians through the mediating death and resurrection of Christ Jesusrdquo Fitzmyer Romans A New Translation with Introduction and Commentary 452 204 OrsquoBrien tolker ogsaring dette uttrykket som fokuspunktet for Guds handling ldquoOn any view τοῦ θεοῦ indicates that it is God himselfs who issues the call while ἐν Χριστῷ Ἰησου probably signifies that it is in the sphere of Christ Jesus himself that this summons is givenrdquo OBrien The Epistle to the Philippians A Commentary on the Greek Text 433 Mot en instrumental tolkning av dette skriftstedet mener han at ldquoin light of Pauline usage and especially the notion that election and calling are in him [ie ldquoin Christ Jesusrdquo] it is better to regard the phrase as indicating the sphere in which Godrsquos call occursrdquo ibid 433 note 80 205 Harris tolker dette som at Kristus er fokuset for Guds aringpenbaring og middelet for Guds frelse ldquoPaul here alludes to Christ as the focus divine revelation (ldquoGod was in Christrdquo) and therefore as the means of divine redemptionrdquo Murray J Harris The Second Epistle to the Corinthians A Commentary on the Greek Text The New International Greek Testament Commentary (Exeter Paternoster Press 2005) 443 206 Kramer Christ Lord Son of God 143 Bemerket i Richardson Pauls Language About God 246 207 Orsquobrien kommenterer ldquoἡ εἰρήνη τοῦ θεοῦrdquo refers to the peace the he bestows or gives and is thus equivalent to the eschatological salvation that has been effected in Christ Jesus and that the Philippians have received for themselvesrdquo OBrien The Epistle to the Philippians A Commentary on the Greek Text 496

66

Ut ifra denne gjennomgangen av ldquoi Kristusrdquo virker det klart at Paulusrsquo kristosentrisme og

teosentrisme hoslashrer sammen Utenom personlige og polemiske kontekster brukes ἐν Χριστῷ

av Paulus i kontekster hvor Gud er det eksplisitte eller implisitte subjektet kilde og

opphavsmann208 Paulus spraringk om Gud faringr sitt innhold og mening ut ifra dets forhold til

Paulusrsquo spraringk om Kristus her ved uttrykket ldquoi Kristusrdquo

414 διὰ Χριστοῦ

Den teosentriske karakter er enda mer tydelig i andre preposisjonsuttrykk med substantivet

Χριστός Uttrykket διὰ Χριστοῦ forekommer mange ganger hos Paulus men foslashlgende

gjennomgang vil bare se paring uttrykk hvor ldquoKristusrdquo eller ldquoJesus Kristusrdquo ikke er avhengig av et

annet substantiv som igjen er avhengig av διά med genitiv Dermed er setninger som διὰ

πίστεως Ἰησοῦ Χριστου (Rom 322) utelukket Da staringr vi igjen med 17 forekomster209

Hyppigheten er altsaring unik for Paulus i nytestamentlig sammenheng210

Naringr man ser paring bruken av dette uttrykket ser man at dette ogsaring ser ut til aring reflektere en

teosentrisk grunntanke hos Paulus Kristus er i dette uttrykket ofte fokuspunktet eller middelet

for Guds handling Det er alltid et styrende θεός i konteksten Dermed skal Gud doslashmme ved

Jesus (Rom 216)211 man roser av Gud ldquoved varingr Herre Jesus Kristusrdquo (Rom 511) takk og

takksigelser blir gitt til Gud ved Jesus Kristus (Rom 18 725 1627) man har tillit til Gud

ved Jesus Kristus (2 Kor 34) διά med Χριστός pleier aring forekommer naringr Gud er subjektet

implisitt eller eksplisitt for handlingen som feks i 1 Tess 59 ldquoFor Gud har ikke bestemt

oss til aring komme under hans vrede men til aring vinne frelse ved varingr Herre Jesus Kristusrdquo212

Paulusrsquo bruk av διὰ Χριστοῦ reflekterer ogsaring tilgang til Gud eller bevegelse tilbake til Gud213

Her ser vi ogsaring et viktig punkt i Paulusrsquo spraringk om Gud Gud er ikke bare kilden men ogsaring

maringlet214 Dette finner vi ofte i boslashnner og takksigelser Her er aringpningen i Rom 5 karakteristisk

∆ικαιωθέντες οὖν ἐκ πίστεως εἰρήνην ἔχοmicroεν πρὸς τὸν θεὸν διὰ τοῦ κυρίου ἡmicroῶν Ἰησοῦ

Χριστοῦ (v1) (jf ogsaring 18 511 725 1627 2 Kor 34) I Fil 111 slutter Paulus sin boslashnn 208 Richardson Pauls Language About God 249 209 Ibid 250 210 Vi finner noen faring eksempler paring uttrykket i de deutero-paulinske brevene (Ef 15 [jf 218] og Tit 36 211 Fitzmyer kommenterer ldquothe prep phrase dia Christou Iēsou refers to the mediation of Christ in his eschatological rolerdquo Fitzmyer Romans A New Translation with Introduction and Commentary 312 212 Jf ogsaring 1 Kor 1557 Rom 216 322 59 (hvor Gud er det underforstaringtte subjektet for δικαιωθέντες og σωθησόmicroεθα) Gal 216 2 Cor 15 og 518 Richardson Pauls Language About God 251 note 6 213Ibid 252 214 Jf Ibid 252 men ogsaring Harris ldquofor him [Paulus] the praise and glory of God always was the highest good and ultimate goal (Rom 157 1 Cor 1031 Eph 112 14 Phil 211)rdquo Harris The Second Epistle to the

Corinthians A Commentary on the Greek Text 650

67

ved aring omtale filipperne som ldquofylt av rettferds frukt som vokser fram ved Jesus Kristus til lov

og aeligre for Gudrdquo I Rom 517 hvor Paulus setter Kristus opp mot Adam skriver han at ldquode

som tar imot Guds store naringde og rettferdighetens gaverdquo skal ldquoeie livetrdquo διὰ τοῦ ἑνὸς Ἰησοῦ

Χριστοῦ og avrunder argumentet (i v20) med en referanse til at naringden ble enda stoslashrre

(ὑπερεπερίσσευσεν ἡ χάρις) for at naringden skal ldquoherske gjennom rettferdigheten og gi evig liv

ved Jesus Kristus varingr Herrerdquo (v 21) Som Richardson bemerker215 er argumentets

teosentriske karakter mindre aringpenbar her pga retoriske noslashdvendigheter hvor Paulus forsoslashker

aring presentere hans argument ved to og to ord med motsetning i betydning men lik i lyd

Likevel maring ἡ χάρις τοῦ θεοῦ i vers 15 bemerkes Som ellers i Romerbrevet er Kristus

middelet for Guds naringde Dette betyr at Gud er det underforstaringtte subjektet for verbet

βασιλεύσῃ i vers 21 dvs at det er Guds naringde som skal herske ldquogjennom rettferdigheten og gi

evig liv ved Jesus Kristus varingr Herrerdquo

Dermed ser vi det teosentriske fokus ogsaring i denne gjennomgangen (som i ἐν Χριστῷ)

Thuumlsing konkluderer at skriftsteder med διὰ Χριστοῦ er steder hvor de utvalgtes forhold til

Gud kommer til uttrykk216 Dette harmonerer ogsaring bra med denne gjennomgangen

For aring oppsummere observasjonene til naring ser man at Paulusrsquo Kristus-spraringk grammatisk sett er

underordnet hans spraringk om Gud Dette har vi sett paring flere maringter ved at Χριστός sjelden brukes

som subjekt for verb unntatt naringr det er subjekt for (1) et verb som indikerer offer eller doslashd

eller (2) naringr det staringr som subjekt for passivformen ἐγείρω som indikerer at han er den passive

mottaker av Guds handlinger Paulusrsquo bruk av ἐν Χριστῷ og διὰ Χριστοῦ er ogsaring

gjennomgaringende teosentrisk ἐν Χριστῷ brukes hovedsakelig i kontekster hvor det er stedet

fokuset eller middelet for Guds handling διὰ Χριστοῦ uttrykker middelet for (1) Guds

handling og (2) som takksigelser eller pris som rettes tilbake mot Gud Likevel maring man ha

dialektikken i bakhodet ved at Paulusrsquo spraringk om Gud faringr sitt innhold og mening ut ifra dets

forhold til Paulusrsquo spraringk om Kristus her ved uttrykket ldquoved Kristusrdquo

I neste punkt skal jeg se paring betydningen av Paulusrsquo sidestilling mellom Gud og Jesus

215 Richardson Pauls Language About God 252 216 Wilhelm Thuumlsing Per Christum in Deum Studien Zum Verhaumlltnis Von Christozentrik Und Theozentrikin Den

Paulinischen Hauptbriefen (MynstiW1965) 233-34

68

42 Sidestilling av Gud- og Kristus-spraringk hos Paulus

I denne gjennomgangen skal jeg se paring betydningen av skriftsteder hvor Paulusrsquo Gud- og

Kristus-spraringk sidestilles og hva man kan slutte ut ifra dette

I Gal 11 ser vi at Gud og Kristus er satt opp ved siden av hverandre ldquoΠαῦλος ἀπόστολος οὐκ

ἀπ᾽ ἀνθρώπων οὐδὲ δι᾽ ἀνθρώπου ἀλλὰ διὰ Ἰησοῦ Χριστοῦ καὶ θεοῦ πατρὸς τοῦ ἐγείραντος

αὐτὸν ἐκ νεκρῶν rdquo Paulusrsquo tjeneste som apostel er gitt ved Kristus og Gud Thuumlsing skriver at

denne sammenstillingen i dette verset om ldquoGudrdquo og Kristusrdquo indikerer at begges virke garingr i

hverandre

ldquoPaulus er apostel ved Jesusrdquo betyr Kristus har gjort ham til apostel [hellip]

Sidestillingen av Kristus og Gud ved ordet ldquoogrdquo i Gal 11 betyr ikke her at vi har to

aringrsaksforhold som virker uavhengig av hverandre eller at de bare virker ved siden av

hverandre men innebaeligrer derimot at deres virke er sammenblandet Objektivt sett er

uttrykket i Gal 11 ensbetydende med ldquoGud har gjort Paulus ved Kristus til apostelrdquo

Paulus er apostel ved den opphoslashyde Kristus ndash og nemlig i det ligger ldquoved Gudrdquo fordi

Gud ved oppvekkelsen har gjort Kristus til den Herre som velger ut apostler217

Og ettersom oppvekkelsen ikke er en forbigaringende episode i forholdet mellom Gud og Kristus

men heller etablerer en permanent relasjon er ogsaring Paulusrsquo kall til apostel et Guds virke ndash gitt

ved Jesus Kristus Dette garingr tilbake til det faktum at Gud er den fundamentale forutsetning i

Paulusrsquo teologi Hans kall som apostel kobles da tilbake til Gud Fader som kilden for hans

apostelkall hvor Jesus Kristus er formidleren av Guds virke218 At Guds kall er fokusert i

Kristus og rettet gjennom ham gjoslashr Gal 16 helt klart ldquoDet undrer meg at dere saring raskt

vender dere bort fra ham som har kalt dere ved Kristi naringderdquo

La oss naring vende oss til andre skriftsteder hvor Χριστός og θεός sammenstilles

421 Naringde- og fredshilsener hos Paulus

Sammenstilling av Gud- og Kristus-spraringk forekommer i alle de syv ubestridte Paulus-brevene

De fleste eksemplene finner vi i begynnelsen av brevene ved Paulusrsquo aringpningshilsen Jeg vier

naring litt ekstra oppmerksomhet til disse ettersom Hurtado anser naringde- og fredshilsenene som

217Egen oversettelse fra ibid 168-69 218 Se ellers de teosentriske uttrykkene i Rom 11 ldquoΠαῦλος δοῦλος Χριστοῦ Ἰησοῦ κλητὸς ἀπόστολος ἀφωρισmicroένος εἰς εὐαγγέλιον θεοῦ 1 Kor 11 ldquoΠαῦλος κλητὸς ἀπόστολος Χριστοῦ Ἰησοῦ διὰ θελήmicroατος 2 Kor 11 ldquoΠαῦλος ἀπόστολος Χριστοῦ Ἰησοῦ διὰ θελήmicroατος θεοῦrdquo

69

boslashnner til Gud og Jesus 219 La oss se paring formuleringene Παῦλοςhellip τῇ ἐκκλησίᾳ

Θεσσαλονικέων ἐν θεῷ πατρὶ καὶ κυρίῳ Ἰησοῦ Χριστῷ χάρις ὑmicroῖν καὶ εἰρήνη (1 Tess 11)

χάρις ὑmicroῖν καὶ εἰρήνη ἀπὸ θεοῦ πατρὸς ἡmicroῶν καὶ κυρίου Ἰησοῦ Χριστοῦ (Rom 17 jf ogsaring 1

Kor 13 2 Kor 12 Gal 13 Fil 12 Filem 13) Friedrich har sannsynligvis rett naringr han

hevder at disse formuleringene er selv formulert av Paulus og at dette ikke bare er uttrykk

han tar over Denne bestemte formuleringen av naringde- og fredshilsener som vi ser ovenfor

finnes ikke noe annet sted i Det nye testamentet enn i brevene som baeligrer Paulusrsquo navn220 noe

som ogsaring kan stoslashtte tanken om at dette er et karakteristisk Paulus-uttrykk Dette uttrykket kan

se ut til aring ha en liturgisk klang over seg og kan representere en kjent liturgisk formulering som

ble brukt i Paulus-menighetene Uttrykket synes altsaring aring ha en paulinsk opprinnelse og det er

ogsaring verdt aring merke seg at Paulus modifiserer den konvensjonelle greske maringten aring innlede et

brev paring ndash med ltsender-nominativgt ltmottaker-dativgt χαίρειν221 I stedet byttet han ut χαίρειν

med χάρις og la til den karakteristiske joslashdiske hilsen shalom = εἰρήνη Dermed gav han

hilsenen et mer teologisk innhold som vi naring snart skal se paring Foslashrst maring vi avklare hva en slik

hilsen betyr Betydningen av disse naringde- og fredshilsenene uttrykker Barrett

ldquoWhen one Christian wishes grace and peace to another he prays that he may

apprehend more fully the grace of God in which he already stands and the peace he

already enjoysrdquo222

Dette ser altsaring ut til aring vaeligre en slags ldquointercessory prayerrdquo dvs at Paulus ber om at den

guddommelige gunst (her naringde og fred) maring vaeligre med dem han skriver til som en slags

velsignelse for de troende Dette bekrefter ogsaring BDAG i sin kommentar til ordet χάρις (3b)

ldquoon the part of God and Christ the context will show whether the emphasis is upon the

possession of divine favor as a source of blessings for the believerrdquo Konteksten avgjoslashr

219 Dette besvares i direkte i kap 5410 220 Uttrykket i Rom 17 1 Kor 13 2 Kor 12 Gal 13 Fil 12 Filem 13 synes som et genuint Paulus-uttrykk Vi finner ogsaring andre naringde- og fredshilsen i Det nye testamentet men disse avviker fra Paulusrsquo standardiserte formulering jf 1 Pet 12 χάρις ὑmicroῖν καὶ εἰρήνη πληθυνθείη 2 Pet 12 χάρις ὑmicroῖν καὶ εἰρήνη πληθυνθείη ἐν ἐπιγνώσει τοῦ θεοῦ καὶ Ἰησοῦ τοῦ κυρίου ἡmicroῶν 2 Joh 13 ἔσται microεθ᾽ ἡmicroῶν χάρις ἔλεος εἰρήνη παρὰ θεοῦ πατρὸς καὶ παρὰ Ἰησοῦ Χριστοῦ τοῦ υἱοῦ τοῦ πατρὸς ἐν ἀληθείᾳ καὶ ἀγάπῃ Aringp 14 χάρις ὑmicroῖν καὶ εἰρήνη ἀπὸ ὁ ὢν καὶ ὁ ἦν καὶ ὁ ἐρχόmicroενος καὶ ἀπὸ τῶν ἑπτὰ πνευmicroάτων ἃ ἐνώπιον τοῦ θρόνου αὐτοῦ 221 Jf ogsaring Fitzmyer First Corinthians A New Translation with Introduction and Commentary 148 222 Barrett A Commentary on the First Epistle to the Corinthians 35 Morris gir ogsaring tilsvarende tolkning paring naringde- og fredshilsenen i 1 Tess 11rdquoIt is in the nature of a prayer that Godrsquos grace and his peace with all the richness of the concepts denoted by these terms may be granted to the Thessaloniansrdquo Leon Morris The First

and Second Epistles to the Thessalonians The New International Commentary on the New Testament (Grand Rapids Eerdman 1991) 38

70

naturligvis meningen og BDAG plasserer alle naringde- og fredshilsenene (Rom 17 1 Kor 13 2

Kor 12 Gal 13 Fil 12 Filem 13) under denne beskrivelsen223

Men hva betyr denne sammenstillingen teologisk Det sies ofte ved denne sidestillingen at

baringde Gud og Jesus er kilden til for denne velsignelsen224 Dette ser ut til aring vaeligre en korrekt

observasjon Men naringr Weiss kommenterer at Kristus er like mye forvalter av ldquofredrdquo og ldquonaringderdquo

som Gud225 saring trekker han det for langt og mister viktige nyanser Ikke minst strider Weissrsquo

kommentar ogsaring i mot det teosentriske moslashnsteret vi har sett hvor Gud oftest er det aktive

subjekt og Kristus er middelet for Guds handling

Mot baringde Weiss og Barrett (og Richardson) er jeg imidlertid skeptisk til hvor mye teologi

man kan trekke ut og legge inn i en naringde- og fredshilsen som de gjoslashr226 Men dersom man

skal se paring det fulle moslashnster i den paulinske teologi saring virker det klart at naringden stammer fra

Gud dvs at Gud er kilden og Kristus er middelet for Guds naringde men ogsaring formidler

mediator av Guds naringde (og fred)227

En kort gjennomgang av Paulusrsquo spraringk om naringde kan kaste lys over hvordan vi boslashr forstaring

uttrykket χάρις ὑmicroῖν καὶ εἰρήνη ἀπὸ θεοῦ πατρὸς ἡmicroῶν καὶ κυρίου Ἰησοῦ Χριστου (Rom 17

jf ogsaring 1 Kor 13 2 Kor 12 Gal 13 Fil 12 Filem 13) og liknende uttrykk hvor Kristus

forekommer alene som bla ἡ χάρις τοῦ κυρίου Ἰησοῦ microεθ᾽ ὑmicroῶν (1 Kor 1623 jf ogsaring Rom

1620b Gal 618 Fil 423 1 Tess 528 Filem 125) I disse sistnevnte uttrykkene forekommer

ingen sammenstilling men som vil skal se er Paulusrsquo spraringk i disse uttrykkene likevel naeligrt

forbundet med hva han ellers skriver om naringde og fred

422 Naringde og fred hos Paulus

I denne korte gjennomgangen av ldquonaringdenrdquo hos Paulus skal vi kun se paring sposlashrsmaringl som beroslashrer

Weissrsquo kommentar om Kristus er like mye forvalter av ldquofredrdquo og ldquonaringderdquo som Gud228 Jeg skal

her argumentere for at Kristus beskrives som mediator av Guds naringde og fred Her garingr jeg foslashrst

223 Under punkt 2 c i BDAGs kommentar om χάρις 224 Jf feks Fitzmyer First Corinthians A New Translation with Introduction and Commentary 128 ldquoThe source of blessing is now double coming not only from God out father but also from Jesus Christ as Lordrdquo 225 J Weiss Der Erste Koumlrintherbrief (Goumlttingen Vandenhoeck amp Ruprecht 1910) 5 226 Ibid 5 Barrett kommenterer at naringde og fred i 1 Kor 13 betyr ldquothe Father is the source Christ the means or agentrdquo Barrett A Commentary on the First Epistle to the Corinthians 35 227 Jf ogsaring Richardson ldquoThe grace of God operated and operates in and through Christ (Rom 521 1 Cor 14) Richardson Pauls Language About God 266 Barrett A Commentary on the First Epistle to the Corinthians 35 228 Weiss Der Erste Koumlrintherbrief 5

71

om fremst inn paring Paulusrsquo spraringk om naringden ettersom dette ordet er veldig fremtredende229 Naringr

det gjelder ldquofredrdquo ser Paulus ut til aring reflektere det hebraiske šālocircm som Furnish bekrefter

ldquorefers to the fullness of salvation that comes from Godrdquo230

Naringr den gjelder ldquonaringderdquo maring det bemerkes at dette ordet (χάρις) er nesten helt fravaeligrende som

et ord om Gud i den hebraiske bibel231 DJ Doughty hevder imidlertid at Paulus bytter ut

ἔλεος med χάρις232 men dette stemmer imidlertid ikke naringr vi ser at χάρις aldri forekommer i

noen av Paulusrsquo sitater fra den Septuaginta Saring her har vi med aring gjoslashre et ord som blir brukt i

en ny kontekst og gitt en ny mening av Paulus At χάρις ikke brukes som et ord om Gud i

Septuaginta betyr derimot ikke at Israel ikke kjente til en naringdig Gud Men Doughty gjoslashr rett i

aring hevde at Paulus er den foslashrste teologen som bruker χάρις paring en saeligregen maringte for aring tolke

Guds frelseshandling

Som vi har sett i andre tilfeller er Gud som oftest subjektet eksplisitt eller implisitt Dette

gjelder ogsaring i de paulinske utsagn om naringden 233 Det betyr at Guds naringde virket og virker i og

gjennom Kristus (Rom 521 1 Kor 14) Det vil ogsaring si at Gud er kilden og Kristus er

middelet midleren for Guds naringde og fred234 Paulus sier selv eksplisitt at det er Gud som har

gitt ham selv og de troende naringde (Rom 123 6 1515 1 Kor 14 1 Kor 310 2 Kor 81) At

det er Gud som implisitt er kilden for naringden finner vi ogsaring i mange andre eksempler235 Alt

etter sammenhengen blir Guds naringde gitt i og gjennom Kristus Rom 52 (jf ogsaring Rom 15) er

karakteristisk ldquoGjennom ham har vi ogsaring ved troen faringtt adgang til den naringde vi staringrrdquo Til tross

for at χάρις oftest er et ord om Gud er det likevel som oftest en referanse til Jesus Kristus236

direkte eller indirekte som fyller ordet med innhold Igjen ser vi et poeng som jeg ogsaring

tidligere har bemerket Paulus spraringk om Gud her om Guds naringde faringr dets innhold og mening

ut ifra dets forhold til Paulusrsquo spraringk om Kristus

229 Om ordet fred εἰρήνη boslashr det merkes at Paulusrsquo bruk av dette ordet ogsaring indikerer et teosentrisk fokus jf Fil 47 ldquoOg Guds fred som overgaringr all forstand skal bevare deres hjerter og tanker i Kristus Jesusrdquo Rom 51 ldquoDa vi altsaring er blitt rettferdige ved tro har vi fred med Gud ved varingr Herre Jesus Kristusrdquo Rom 1513rdquoMaring haringpets Gud fylle dere med all glede og fred i troen saring dere kan bli rike paring haringp ved Den hellige aringnds kraftrdquo Gud kalles ogsaring ldquofredens Gudrdquo (Rom 1533 1620 1 Kor 1433 2 Kor 1311 Fil 49 1 Tess 523) Wanamaker gir foslashlgende kommentar paring ldquofredens Gudrdquo i 1 Tess 523 ldquoTo describe God as the God of peace as 1 Thes 523 does is to view God as the source of all well-being for the people of God and idea originating in the OT understanding of šālocircm 230 Victor Paul Furnish 1 Thessalonians 2 Thessalonians (Nashville Tenn Abingdon Press 2007) 123 231 Vanligvis brukes χάρις i Septuaginta i uttrykk som om aring ldquomoslashte velvilje hosrdquo [noen] 232 Darrell J Doughty Priority of Chapis An Investigation of the Theological Language of Paul New

Testament Studies 19 no 2 (1973) 233 Jf ogsaring Barrett A Commentary on the First Epistle to the Corinthians 34-35 ldquoGrace is the antecedent being and act of God which are the ground of all Christian experience (cf 1 Cor xv10)rdquo 234 Jf ogsaring Barrett ldquothe Father is the source Christ the means or agent cf viii 6rdquo ibid 35 235 Bla Rom 324 (guddommelig passiv) 515 521 115 2 Kor 111 (guddommelige passiv) 12 61 98 14 2 Kor 914 Gal 116 29 (guddommelig passiv) 21 Fil 17 236 For Kristi naringde se 2 Kor 89

72

Det stoslashrre bilde av Paulusrsquo teologi viser oss dermed at Weissrsquo paringstand ikke harmonerer med

tekstene vi har sett paring Gud er kilden og Kristus er middelet eller agenten for Guds naringde og

fred I lys av det vi ogsaring har gjennomgaringtt tidligere ser dette ogsaring ut til aring vaeligre en rimelig

tolkning

Paulus pleier ogsaring aring avslutte brevene sine med en naringdehilsen som f eks 1 Kor 1623 ἡ χάρις

τοῦ κυρίου Ἰησοῦ microεθ᾽ ὑmicroῶν (jf ogsaring Rom 1620b Gal 618 1 Tess 528 Filem 125) Her

forekommer Kristus ldquoalenerdquo i naringdehilsener selv om Gud imidlertid ikke forsvinner i

kontekstene Hvis man ser paring disse uttrykkene isolert kan det godt se ut som at Kristus er like

mye kilde av naringde som Gud men det store bilde av Paulusrsquo teologi viser oss at dette

imidlertid er mer nyansert Som vist ovenfor er Kristus middelet eller agenten for Guds naringde

men ikke bare det Hos Paulus er Kristus ogsaring mediator formidler av Guds naringde ved at alle

som staringr i Kristus faringr tilgang til Guds naringde (jf Rom 52)237

Det er i denne sammenheng vi boslashr forstaring uttrykket i 1 Kor 1623 (ldquoHerren Jesu naringde vaeligre

med dererdquo og liknende uttrykk (jf ogsaring Rom 1620b Gal 618 1 Tess 528 Filem 125)

Barretts kommentar til dette uttrykket i 1 Kor 1623 er instruktiv

ldquohellipin these words Paul prays for a continuation and deepening of what has already

been done and given in Corinth (see 14)rdquo238

Paulus ber her om at Kristi naringde Guds naringde gitt i Kristus maring vaeligre kilden til velsignelse for

de troende

423 Implikasjoner ved sidestilling av Gud- og Kristus-spraringk hos Paulus

Som jeg har forsoslashkt aring vise i denne gjennomgangen er Jesus Kristus middelet og formidleren

for Guds naringde Spraringket om Kristus fyller altsaring innholdet av hva som ligger i ἡ χάρις τοῦ θεοῦ

(jf Rom 515) Slik ser man at Paulusrsquo spraringk om Kristus er komplementaeligrt med hans spraringk

237 Richardson kommenterer at vi finner en viss ldquovekslingrdquo av ord mellom Gud og Kristus dvs at ldquoan attribute of God becomes an attribute of Christrdquo og oppsummerer denne vekslingen paring foslashlgende maringte ldquothe grace love power and glory of God are effected through Christ and demonstrated in Christrdquo Richardson Pauls Language About God 277-78 238 Barrett A Commentary on the First Epistle to the Corinthians 398 Jf ogsaring Fitzmyer First Corinthians A

New Translation with Introduction and Commentary 631 ldquoPaul prays that the risen Lordrsquos favor (charis) will be shown to the Corinthian communityrdquo BDAG plasserer ogsaring 1 Kor 1623 og de liknende uttrykkene (Rom 1620b Gal 618 1 Tess 528 Filem 125) under samme kategori som naringde- og fredshilsenene Se BDAGs kommentar (2c) paring ordet χάρις

73

om Gud og at hans syn paring Guds naringde og kjaeligrlighet har blitt gitt en radikal nyfortolkning som

ikke garingr noen annen vei enn gjennom korset239 Det foreligger derfor en gjensidig avhengighet

mellom hans spraringk om Gud og hans spraringk om Kristus

Men betyr disse sidestillingene at Jesus er lik Gud eller at Jesus er Gud Som Richardson

kommenterer er det aring garing ldquobeyond the evidence to conclude that these opening salutations

prove that Paul regards Jesus as Godrdquo 240 og ellers om Paulusrsquo teologi ldquothere is no hint in

Paulrsquos language that Paul ever thought of Christ as an lsquointermediate Godrsquordquo241 Men naringr

Richardson hevder at ldquoa quasi-equal relationship is discernible especially in the opening

salutationsrdquo242 saring trekker han det imidlertid for langt Dette reiser sposlashrsmaringlet Hvor mye

teologi og kristologi kan man trekke ut og legge inn i en naringde- og fredshilsen En naringde- og

fredshilsen rettet mot adressaten er aringpenbart ikke stedet hvor Paulus oslashnsker aring utvikle nye

originale teologiske poenger ved aring si at Jesus er lik Gud Det han skriver i disse hilsenene maring

leses i lys av det han ellers skriver om naringden At Gud og Kristus er sidestilt spraringklig i en

setning i en hilsen indikerer derimot ikke at han teologisk sett anser forholdet mellom dem

som sidestilt Paulusrsquo subordinatoriske spraringk om Kristus kan ikke her ignoreres Paulusrsquo spraringk

om Kristus reflekterer en grammatisk og funksjonell underordning i forhold til hans spraringk om

Gud Likevel foreligger det ogsaring en viss ldquovekslingrdquo av ord mellom Gud og Kristus dvs at ldquoan

attribute of God becomes an attribute of Christrdquo243 Det gir altsaring mening aring snakke om Gud og

Jesus som en enhet selv om de ikke er likestilte Holtz foretrekker aring snakke om en identitet i

handling (ldquodie Identitaumlt des Handelnsrdquo)244 I den grad Gud handlet i Kristus saring eksisterer det

en identitet mellom dem Han understreker at dette er en ensidig identitet (ldquodie Identitaumlt eine

einseitige gerichteterdquo)245 det vil si Gud handlet i Kristus den setningen kan aldri snus rundt

Men Kristus er ogsaring mediator formidler av Guds naringde og kjaeligrlighet Her boslashr vi merke oss 2

Kor 514-18

ldquoFor Kristi kjaeligrlighet tvinger oss Vi vet at eacuten er doslashd for alle derfor er de alle doslashde

15 Og han doslashde for alle for at de som lever ikke lenger skal leve for seg selv men for

ham som doslashde og sto opp for dem 16 Saring kjenner vi ikke lenger noen bare paring 239 Se saeligrlig Rom 58 831-39 og Gal 220 240 Richardson Pauls Language About God 262 241 Ibid 281 242 Ibid 305 243 Ibid 277 jf fotnote 49 ovenfor 244Traugott Holtz Der Erste Brief an Die Thessalonicher vol Bd 13 Evangelisch-Katholischer Kommentar Zum Neuen Testament Ekk (Zuumlrich Benziger 1986) 142 245 Ibid 142

74

menneskelig vis Og har vi foslashr kjent Kristus paring menneskelig vis saring kjenner vi ham

ikke lenger slik 17 Nei den som er i Kristus er en ny skapning Det gamle er borte

se det nye er blitt til 18 Men alt er av Gud han som ved Kristus forsonte oss med seg

selv og ga oss forsoningens tjenesterdquo

I vers 18 ser man igjen det teosentriske fokuset ldquomen alt er av Gudrdquo (τὰ δὲ πάντα ἐκ τοῦ

θεου) Slik er Kristi kjaeligrlighet (ved at han doslashde for alle) kombinert med et overordnet

teosentrisk perspektiv i vers 18 om at alt er fra Gud og at det var Guds som gav ldquoossrdquo

forsoningens tjeneste Disse tekstene er saeligrlig representative for moslashnsteret jeg har garingtt

igjennom hos Paulus Gud er den ytterste kilde som alle ting springer ut fra (ἐκ τοῦ θεοῦ)246

mens Herren Jesus Kristus er agenten mediatoren ved hvilket alle disse tingene kommer (jf

1 Kor 86)

43 Oppsummering av Paulusrsquo spraringk om Gud og Kristus

I denne gjennomgangen av Paulusrsquo spraringk om Gud og Kristus har forsoslashkt aring paringpeke foslashlgende

poenger

(1) At Kristus er subjekt for handlingen brukes paring en veldig begrenset maringte hvor det er

subjekt for (a) et verb som refererer til hans doslashd offer etc247 (b) et verb som referer

til oppstandelse opphoslashyelse etc248 og andre verb i passivform249 Dette betyr at vi

finner et teosentrisk grunnmoslashnster i Paulusrsquo spraringk om Kristus hvor Gud som oftest

eksplisitt eller implisitt er subjekt for handlingen Det betyr at fokuset ligger paring at det

er ldquofedrenes Gudrdquo som handler i og gjennom Kristus I gjennomgangen av uttrykket

ldquoἐν Χριστῷrdquo saring vi at uttrykket betegner fokuspunktet eller middelet for Guds handling

Gjennomgangen av uttrykket ldquoδιὰ Χριστοῦrdquo viste ogsaring den teosentriske grunntanken

ved at det alltid er et styrende θεός i konteksten διὰ Χριστοῦ har ofte en instrumental

246 Dette uttrykket brukes ogsaring i betydning at Gud er kilden i bla Rom 1136 1 Kor 212 1112 2 Kor 35 247 Rom 56 8 834149 15 153 2 Kor 134 (jf Χριστός i v 3) Gal 221 Flere av eksemplene Richardson lister opp (Richardson Pauls Language About God 244) har derimot ikke Χριστός i nominativ 1 Tess 414 (bare Ἰησοῦς) Rom 158 (akkusativ) 2 Kor 89 (genitiv) Fil 26-8 (hvor Χριστῷ Ἰησοῦ - dativ i v5 er det implisitte subjektet for verbene i Fil 26-8) 248 Rom 64 9 834 1 Kor 154 (jf Χριστός i v 3) 1 Kor 1512 13 1416 17 20 Richardsons eksempler i 2 Kor 134 og 1 Tess 414 har derimot ikke Χριστός i nominativ 249 Rom 1520 1 Kor 113 1512 Gal 31 419 Fil 118 20 De fleste av disse eksemplene handler om forkynnelsen av Kristus Andre eksempler som Richardson ikke nevner er 1 Kor 57 1513 14 16 17 20 Her handler det om Kristi doslashd og oppstandelse

75

funksjon ved at det ofte uttrykker middelet for Guds handling hvor Kristus bla er

ldquomiddeletrdquo for Guds rettferdighet (Rom 322) Guds dom (Rom 216) Guds forsoning

(Rom 511 2 Kor 518) Som vi saring i tilfellet med naringden er ogsaring Jesus Kristus

middelet instrumentet for Guds naringde men ikke bare det Han er ogsaring formidleren

mediatoren av disse tingene Sannsynligvis viser dette hos Paulus den praktiske

konsekvensen ved at han saring paring Kristus som aktiv ved Guds hoslashyre haringnd

(2) Paulusrsquo bruk av διὰ Χριστοῦ reflekterer ogsaring tilgang til Gud eller bevegelse tilbake til

Gud (Rom 18 5111 725 1627 1 Kor 1557 2 Kor 34) Dette skjer ofte i

takksigelser men ogsaring i andre tilfeller Her er ikke Gud bare kilden men ogsaring maringlet i

Paulusrsquo teologi Paulusrsquo bruk av ἐν Χριστῷ og διὰ Χριστοῦ viser altsaring et sterkt

teosentrisk fokus som angir den grammatiske underordningen av Kristus til Gud

(3) I gjennomgangen av ldquosidestilling av Gud- og Kristus-spraringk hos Paulusrdquo forsoslashkte jeg aring

vise at den spraringklige sidestillingen derimot ikke angir en teologisk likestilling mellom

Gud og Kristus Utsagn om Gud blir ofte spesifisert og fylt med kristologisk innhold

implisitt eller eksplisitt mens utsagn om Kristus ofte blir satt inn i en teosentrisk

ramme Paulusrsquo spraringk om Gud forklares dermed ved snakk om Kristus og vice versa

Slik foreligger det en gjensidig avhengighet mellom disse to typer spraringk selv om de

ikke er likestilte Fra begynnelse til slutt fungerer Gud som kilden opphav garantist

og maringl mens Kristus har en mer instrumental funksjon som middelet og agenten for

Guds handlinger

Dermed har jeg forsoslashkt aring sette opp en grunnstruktur i Paulusrsquo spraringk om Gud og Kristus

Sandnesrsquo kommentar250 om at ldquofedrenes Gudrdquo er med i bildet hele tiden kan sies aring

oppsummere hele spraringket Paulus bruker om Kristus Slik sett ser vi kontinuiteten mellom ldquodet

gamlerdquo og ldquodet nyerdquo Likevel har vi ogsaring sett at Paulusrsquo spraringk om Gud fylles opp av spraringk om

Kristus Det ville vaeligre upresist aring si at Paulusrsquo dermed har faringtt et nytt guds-syn men hans syn

paring Guds makt kjaeligrlighet naringde og aeligre har likevel faringtt en radikal nyfortolkning som ikke kan

skilles fra korset Paulus kan derfor med rette kalles ldquokorsets teologrdquo Det vil vaeligre presist aring si

at Guds kall har faringtt en ny kanal og et nytt fokus ndash i Kristus

250 Sandnes -I Tidens Fylde- En Innfoslashring I Paulus Teologi 99

76

Hensikten med denne gjennomgangen har vaeligrt tosidet For det foslashrste vil en gjennomgang av

forholdet mellom Paulusrsquo spraringk om Gud og Kristus kunne si mye om hvordan han forstaringr

forholdet dem imellom samtidig som det gir oss en god pekepinn paring hva man kan slutte ut

ifra en slik sammenfletting som vi har sett

For det andre vil gjennomgangen vaeligre med paring aring belyse tekstene som Hurtado anser som

boslashnnetekster saeligrlig ettersom Gud og Kristus ofte forekommer sammen i disse kontekstene

og siden man finner flere parallelle uttrykk

77

5 Tilbedelse hos Paulus

I dette kapittelet skal jeg garing direkte inn paring mitt andre forskningssposlashrsmaringl Ble Jesus tilbedt av

de tidlige kristne Hurtado hevder at de gjorde det og har utviklet en tese om at de tidlige

kristne skapte en ny variant av joslashdisk monoteisme hvor Jesus blir tilbedt sammen med Gud

Hurtado paringpeker at tilbedelsen av Jesus bestod av seks karakteristiske elementer Jeg

avgrenser meg til aring garing dypt inn paring ett av disse elementene Boslashnn Foslashr jeg garingr inn paring dette vil

jeg gi en mer inngaringende presentasjon av Hurtados tese om tilbedelse i den tidlig-kristne

bevegelse

51 ldquoDen kristne mutasjonenrdquo

Som beskrevet i kapittel 2 argumenterer Larry Hurtado for at tidlig kristendom brukte

konseptet om ldquodivine agencyrdquo for aring inkludere Jesus Kristus som Guds hovedagent Her

argumenterer han for at det er store likheter mellom titler og funksjoner gitt til Kristus i Det

nye testamentet og titler og funksjoner gitt til skikkelser i den joslashdiske litteraturen fra Det

andre templets periode Det er likevel eacuten ting som skiller Jesus ut fra alle andre ldquoagenterrdquo i det

andre templets periode ifoslashlge Hurtado Det er ingen andre enn Jesus som blir tilbedt Paring dette

punktet finner han ingen historiske paralleller Dette er kjernen i det Hurtado kaller ldquoden

kristne mutasjonenrdquo innovasjonen i monoteistisk tilbedelse som ifoslashlge Hurtado fant sted

kort tid etter Jesu oppstandelse251 Denne mutasjonen var ikke bare en ny teoretisk stoslashrrelse

men gav utslag i religioslashs praksis som innebaeligrer at den opphoslashyde Jesus ble objekt for

hengivenhet (ldquodevotionrdquo) Ordet ldquodevotionrdquo som Hurtado ofte bruker vil jeg konsekvent

gjengi med ldquohengivenhetrdquo En oppklaring om hva Hurtado legger i dette og lignende begreper

er noslashdvendig

ldquoFor my purposes the terms ldquodevotionrdquo ldquopietyrdquo ldquoreligious practicerdquo and ldquoreligious

liferdquo all overlap and all refer to the ldquoactions which flow from and are determined by

religious experiencerdquo These actions include the inward sphere of feelings and

251 Ut ifra stillheten i Paulus-brevene om noen som helst konflikt om hvordan Kristus ble aktet i den kultiske tilbedelseskonteksten konkluderer Hurtado paring foslashlgende maringte ldquoIt is thus practically an unavoidable conclusion that there was a veritable explosion in devotional innovation as well as in christological beliefs in the very few earliest years (perhaps even the earliest months) that quickly became pervasiverdquo Hurtado Lord Jesus Christ

Devotion to Jesus in Earliest Christianity 136

78

thoughts of course but also those connected with corporate (cultic) worship and those

not tied to this contextrdquo252

Ifoslashlge Hurtado ble Kristus inkludert som objekt i tilbedelsen et karakteristisk aspekt som var

forbeholdt Gud i andre eksempler i den joslashdiske tradisjon Hurtado understreker imidlertid at

dette ikke betyr at Jesus paring noen maringte var en konkurrent til Gud om hengivenheten gitt av de

tidlig kristne Rettere sagt De inkluderte Jesus i deres religioslashse hengivenhet ut fra en

overbevisning om at det var Guds vilje at de skulle gjoslashre dette og de saring paring denne handlingen

som en stadfestelse av Guds aeligre og herredoslashmme

Denne mutasjonen i den joslashdiske tradisjon kan ifoslashlge Hurtado sees paring som en enestaringende

omforming av monoteistisk fromhet som inkluderte et nytt objekt for hengivenhet ved siden

av Gud en skikkelse som ble sett paring som Guds hovedagent Denne mutasjonen skjedde blant

en gruppe som fortsatte aring betrakte seg selv som forpliktet overfor ldquoeacuten Gudrdquo Kort sagt har vi

aring gjoslashre med en redefinisjon av joslashdisk monoteistisk hengivenhet av en gruppe som maring ses som

en bevegelse innenfor den joslashdiske tradisjonen i det foslashrste aringrhundret eKr Den binitariske

form253 av tidlig kristen hengivenhet skyldtes ikke ifoslashlge Hurtado en klumsete krysning

mellom joslashdisk monoteisme og hedensk polyteisme under innflytelse av hedningkristne som

var for daringrlig opplyst om den joslashdiske arv til at de kunne bevare dens karakter I dens foslashrste

(og viktige) faser har vi riktignok derfor en ny men i hovedsak indre utvikling innenfor den

joslashdisk-monoteistiske tradisjon ifoslashlge Hurtado Denne mutasjonen i joslashdisk monoteisme bestod

av seks karakteristiske elementer254 (1) hymnic practices (2) prayer and related practices (3)

use of the name of Christ (4) the Lordrsquos supper (5) confession of faith in Jesus and (6)

prophetic pronouncements of the risen Christ

For Hurtado er disse seks karakteristiske elementene en sammenstilling av

tilbedelsehandlingene og det er den kollektive kraften i fenomenet som danner ldquomutasjonenrdquo

i monoteistisk praksis Hurtado fremmer saeligrlig tre punkter som viktige for hans tese

- Man kan riktignok finne delvise analogier for hver og ett av elementene men Hurtado

finner likevel ingen analogi til det fulle moslashnster for hengivenhet rettet mot Jesus

252 Hurtado One God One Lord Early Christian Devotion and Ancient Jewish Monotheism 99 253 Termen ldquoden binitariske formrdquo (av den tidlig kristne hengivenhet) beskriver Hurtado paring foslashlgende maringte ldquoBy this term I refer to the inclusion of Christ with God (the lsquoFatherrsquo) as recipient of worship Hurtado At the

Origins of Christian Worship The Context and Character of Earliest Christian Devotion 63 [hellip] ldquo 254 For en gjennomgang av disse elementene i hans boslashker se saeligrlig Hurtado One God One Lord Early

Christian Devotion and Ancient Jewish Monotheism 100-14 Hurtado At the Origins of Christian Worship The

Context and Character of Earliest Christian Devotion 74-94 Hurtado Lord Jesus Christ Devotion to Jesus in

Earliest Christianity 137-51

79

- Disse fenomenene er faktiske hengivenhetspraksiser (ldquodevotional practicesrdquo) for

tilhengerne av en kjent religioslashs bevegelse og disse fungerer som identitetsmerket for

deres hengivenhetsliv Spredte referanser til den ene eller andre skikkelsen som mottar

aeligrboslashdighet plassert i den kosmiske fortid (feks englenes befaling om aring vise Adam stor

aeligrboslashdighet som Guds lsquobildersquo i Vitae Adae et Evae 13-14) i den eskatologiske fremtid

(feks aeligrboslashdigheten gitt av fremmede konger til Den UtvalgteMenneskesoslashnn-skikkelsen

i 1 Enok 485 629) eller i et billedlig syn plassert paring et himmelsk nivaring (feks stjernenes

hyllest av Moses i Ezekiel the Tragedian) er alle interessante som illustrerte spekulasjoner

om hvilke retning og hvilken form antikk joslashdisk tradisjon kunne ta overfor opphoslashyde

symbolske skikkelser Men ingen av disse eksemplene gir oss bevis paring en religioslashs gruppe

eller bevegelse som faktisk inkluderte disse skikkelsene i den kultiske tilbedelsen ifoslashlge

Hurtado Alle disse scenene hvor det vises stor aeligrboslashdighet til disse skikkelsene staringr frem

som litteraeligre fenomen ifoslashlge Hurtado og konkluderer med at den aeligrboslashdigheten som blir

vist disse skikkelsene i virkeligheten ikke kan beskrives som faktisk lsquotilbedelsersquo

- Hengivenhetsfenomenene som vi ser paring var alle forbundet med og var integrerte

handlinger av de kollektive liturgiske samlinger blant de tidlige- kristne grupper Dette

indikerer ifoslashlge Hurtado at fenomenet boslashr forstarings som aring utgjoslashre ldquotilbedelserdquo Da snakker

vi ikke om private fromhetshandlinger og enda mindre hemmelige aktiviteter som feks

synes aring ha vaeligrt knyttet i utoslashvelse av ldquomagirdquo Sposlashrsmaringlet vi staringr overfor er hvilke

offentlige aringpne kollektive hengivenhetspraksiser som karakteriserte paulinsk

kristendom255

52 Avgrensning

Det er verken tid eller plass til aring garing dypt inn i hvert punkt av de seks elementene ldquoden kristne

mutasjonenrdquo Derfor vil jeg garing inn i de syv ubestridte Paulus-brevene for aring se om vi kan finne

dette binitariske moslashnsteret i forhold til boslashnn Boslashnn er det andre av de seks elementene i ldquoden

kristne mutasjonenrdquo

Som nevnt ser Hurtado for seg at den kristne mutasjonen oppstod veldig tidlig ikke som en

utvikling men mer som en ldquoeksplosjonrdquo av kristologiske overbevisninger og

255 Hurtado At the Origins of Christian Worship The Context and Character of Earliest Christian Devotion 72-75

80

hengivenhetspraksiser rettet mot Jesus256 Denne eksplosjonen foslashrte ifoslashlge Hurtado til et

binitarisk moslashnster av hengivenhet og tilbedelse hvor Kristus blir behandlet som en mottaker

av hengivenhet med Gud paring en maringte som bare kan liknes med tilbedelse av en guddom257

Dette betyr at Kristus et nytt objekt i tilbedelsen Dette binitariske moslashnsteret begynte saring tidlig

ifoslashlge Hurtado at det ikke er noe spor igjen av noe utviklingstrinn Dette er ogsaring tatt for gitt

som ukontroversielt blant kristne grupper i de paulinske brevene som er varingre tidligste bevarte

kristne kilder I alle Paulus-brevene er kultisk hengivenhet til Kristus forutsatt som et tidlig

kjennemerke paring de paulinske menighetene som igjen betyr at det binitariske moslashnsteret maring

spores tilbake i alle fall til 40-tallet ifoslashlge Hurtado Hvis dette binitariske moslashnsteret av

hengivenhetspraksis er underforstaringtt og saring utbredt slik Hurtado mener boslashr det altsaring ut ifra

Paulus-brevene vaeligre et ganske klart moslashnster hvor Jesus er mottaker av kultisk hengivenhet

ogsaring som adressat for boslashnn Det er dette sposlashrsmaringlet jeg tar for meg i denne delen kan man

finne boslashnn direkte til Kristus i den kultiske tilbedelsen reflektert i Paulus-brevene

I den foslashlgende gjennomgangen vil jeg forsoslashke aring beskrive moslashnsteret hos Paulus i forhold til

hvem boslashnnene er rettet mot med et saeligrlig fokus paring den kultiske tilbedelsen Med ldquokultisk

tilbedelserdquo mener jeg tilbedelse i en offentlig kontekst og fokuset er paring hva som hvem man

bad til i denne kultiske tilbedelsen

Jeg garingr da naturligvis inn paring alle tekstene Hurtado mener inneholder direkte boslashnn til Kristus

Ettersom Hurtado bare bruker fire (smaring) sider (i hans One God one Lord) paring aring beskrive boslashnn

til Kristus i hele Det nye testamentet er det ikke mulig aring diskutere de fleste tekstene direkte

med Hurtado258 I stedet for aring garing inn i tekstene og virkelig argumentere for et binitarisk

moslashnster tar han naeligrmest bare dette moslashnsteret for gitt i mange av disse tilfellene259 Hans

kommentarerer til de sentrale tekstene er ogsaring svaeligrt sparsommelige hvor han naeligrmest bare

konkluderer med at Jesus blir bedt til Derfor vil jeg forsoslashke aring sette opp et eget moslashnster for

boslashnn hos Paulus

256 Se saeligrlig Hurtado Lord Jesus Christ Devotion to Jesus in Earliest Christianity 2 134-37 257 Ibid 135 258 Hurtado One God One Lord Early Christian Devotion and Ancient Jewish Monotheism 104-08 259 Jf ogsaring Davies kritikk av Hurados binitariske tese ldquohe assumes a lsquoChristian Mutationrsquo of Jewish ideas which he neither argues for nor demonstratesrdquo Davies Review of L Hurtados One God One Lord 51-52

81

53 Kontinuasjon eller innovasjon

I den joslashdiske Bibelen finner vi mange eksempler paring boslashnner som rettes mot Gud Uttrykket rdquoX

bad til Herrenrdquo er en typisk formulering rdquoηὔξατο Μωυσῆς πρὸς κύριονldquo(4 Mos 112)

προσηύξατο πρὸς κύριον (1 Sam 110) 2 Kong 433 2 Kroslashn 3224 Job 3326 Jes 3715 Dan

94 Jona 21) Man finner ogsaring det typiske uttrykket ldquoX bad til Gudrdquo καὶ εὐξάmicroην πρὸς τὸν

θεὸν (5 Mos 926) πρόσχες τῇ φωνῇ τῆς δεήσεώς microου ὁ βασιλεύς microου καὶ ὁ θεός microου ὅτι

πρὸς σὲ προσεύξοmicroαι κύριε (Sal 53) 1 Mos 2017 Neh 24 Sal 653

Skulle denne boslashnnetradisjonen om aring be til Gud endre seg etter opphoslashyelsen av Jesus til

Faderens hoslashyre haringnd Skapte opphoslashyelsen grobunn for at man naring ogsaring kunne rette seg direkte

til Jesus i boslashnn Paring dette sposlashrsmaringlet svarer Hurtado ja og hevder at overbevisningen om at

Gud hadde opphoslashyet Jesus og at Gud krevde at han skulle bli aeligret fant sted kort tid etter Jesu

oppstandelse gjennom kraftfulle opplevelser som ble forstaringtt som guddommelige

aringpenbaring260 Boslashnn er altsaring ett av de 6 karakteristiske punktene i ldquoden kristne mutasjonenrdquo

Hurtado forutsetter at boslashnnemoslashnsteret i Paulus-brevene kan reflektere konvensjonen i de

foslashrste menighetene og at boslashnnemoslashnsteret i brevene ikke en paulinsk oppfinnelse ettersom

Paulus selv ser ut til aring ha tatt i mot og blitt opplaeligrt i den kristne ldquolaeligrerdquo (jf 1 Kor 153) Jeg

deler ogsaring denne overbevisningen Boslashnnemoslashnsteret reflektert i brevene kan ikke bare

tilskrives paulinsk kristendom og kan naturligvis vaeligre representativt for hva som var

konvensjonen i den kultiske praksisen i de forskjellige menighetene

531 Boslashnn innenfor ulike sjangre

Boslashnneuttrykk som i eksemplene ovenfor finner vi ogsaring hos Paulus Ettersom brevene er

argumentative tekster viser de ogsaring noe annet enn narrative tekster Fenomenet kommer

saringledes til uttrykk paring en annen maringte enn i de narrative tekstene Uttrykkene er ikke alltid like

enkle som i de typiske eksemplene ovenfor men konteksten kan hjelpe oss til aring forstaring hvem

som er den underforstaringtte adressaten for boslashnnen I de ulike kontekstene i brevene forekommer

boslashnnespraringk i oppfordringer saring vel som i troslashst boslashnn for de troende (ldquointercessory prayer) og

typiske oslashnske-boslashnner

260 Se saeligrlig Hurtado Lord Jesus Christ Devotion to Jesus in Earliest Christianity 64-74

82

54 Boslashnn rettet direkte til Jesus hos Paulus

I denne gjennomgangen av boslashnn garingr jeg inn og ser paring de syv ubestridte Paulus-brevene

brevene som alle er enige om er autentiske Her vil jeg legge vekt paring de tekstene som kan si

oss noe om hvem boslashnnene rettes mot dvs hvem som er adressaten eksplisitt eller implisitt

for boslashnnen Jeg skal i denne sammenheng garing igjennom terminologi som ofte er knyttet til

boslashnn men garingr ogsaring inn i andre tekster som indirekte kan knyttes til boslashnn ved forskjellige

anmodninger til Gud og Kristus (uten at dette eksplisitte boslashnnespraringket er brukt)

Hensikten med denne gjennomgangen er et forsoslashk paring aring faring tak i hovedmoslashnsteret i

boslashnnetekstene Jeg skal argumentere for at Gud er det vanlige objekt for boslashnn ettersom det

mest eksplisitte spraringket om boslashnn kun er rettet mot Gud Med mindre eksplisitt boslashnnespraringk

finner vi likevel ogsaring noen faring appeller rettet mot Herren Jesus Kristus Dette betyr at hvis vi

bare skal vurdere det mest eksplisitte boslashnnespraringket saring er dette utelukkende brukt om Gud

Dette betyr at Kristus aldri er adressat for typiske boslashnneverb som

Verb BDAG Forekomster

προσεύχοmicroαι to petition deity pray προσεύχοmicroαι forekommer 85 ganger i

NT med 12 forekomster hos Paulus

(Rom 826 1 Kor 114513

141314x215x2 Fil 19 1 Tess

51725)

εὔχοmicroαι 1 to speak to or to make

requests of God pray 2 wish

εὔχοmicroαι forekommer bare 7 ganger i NT

med 3 forekomster hos Paulus (Rom 93

2 Kor 1379)

δέοmicroαι to ask for something

pleadingly ask request

b of petition to God

δέοmicroαι forekommer 22 ganger i NT med

6 forekomster hos Paulus (Rom 110 2

Kor 520 84 102 Gal 412 1 Tess

310)

εὐχαριστέω 1 to show that one is under

obligation be thankful feel

obligated to thank

εὐχαριστέω forekommer 38 ganger i NT

med 16 forekomster hos Paulus (Rom

1821 146 x2 164 1 Kor 1414

83

2 to express appreciation for

benefits or blessings give

thanks express thanks

renderreturn thanks

3 pray

1030 1124 141718 2 Kor 111 Fil

13 1 Tess 12 213 518)

Det betyr ogsaring at de korresponderende substantivene aldri er rettet mot eller knyttet til

Kristus

Substantiv BDAG Forekomster

προσευχή 1 petition addressed to deity

prayer

2 a place of or for prayer place

of prayer

προσευχή forekommer 36 ganger i

NT med 8 forekomster hos Paulus

(Rom 110 1212 1530 1 Kor 75

Fil 46 1 Tess 12 Filem 14122)

εὐχή 1 speech or petition directed to

God prayer 2 a solemn promise

with the understanding that one is

subject to penalty for failure to

discharge the obligation vow

εὐχή har kun 3 forekomster i NT (Apg

1818 2123 Jak 515) ndash altsaring ingen

forekomster hos Paulus

δέησις urgent request to meet a need

exclusively addressed to God

prayer

δέησις forekommer 18 ganger i NT

med 7 forekomster hos Paulus (Rom

101 2 Kor 111 914 Fil 14x219

46)

εὐχαριστία 1 the quality of being grateful

with implication of appropriate

attitude thankfulness gratitude

2 the expression or content of

gratitude the rendering of thanks

thanksgiving

εὐχαριστία forekommer 15 ganger i

NT med 6 forekomster hos Paulus (1

Kor 1416 2 Kor 415 91112 Fil

46 1 Tess 39)

Jeg vil ogsaring garing igjennom foslashlgende ord selv om disse ikke alltid er eksplisitt knyttet til boslashnn

men som likevel er rettet mot Gud av de troende

84

Ord BDAG Forekomster

εὐλογητός261

(adjektiv)

blessed praised εὐλογητός forekommer 8 ganger i NT med

4 forekomster hos Paulus (Rom 125 95 2

Kor 13 1131

δοξάζω (verb) 1 to influence onersquos

opinion about another

so as to enhance the

latterrsquos reputation

praise honor extol

2 to cause to have

splendid greatness

clothe in splendor

glorify

δοξάζω forekommer 60 ganger i NT med

11 forekomster hos Paulus (Rom 121 830

1113 1569 1 Kor 620 1226 2 Kor

310x2 913 Gal 124

Ettersom jeg kommenterer de fleste boslashnnetekstene vil det ikke vaeligre mulig aring garing dypt i alle

tekstene Her vil jeg garing dypere inn i de tekstene som synes viktige og avgjoslashrende hvor disse

tekstene igjen kan kaste lys over andre tekster

La oss naring vende oss til gjennomgangen

Jeg behandler her verb og substantiv av samme rot sammen

Rekkefoslashlgen paring dette blir altsaring

541 προσεύχοmicroαι og προσευχή

542 εὔχοmicroαι og εὐχή

543 δέοmicroαι og δέησις

544 εὐχαριστέω og εὐχαριστία

545 εὐλογητός

546 δοξάζω

261 EDNT kommenterer foslashlgende om dette ordet (under εὐλογέω punkt 4) ldquoΕὐλογητός blessed praised is a tr of Heb bsup1rucirc It belongs to a doxological type of expression that is derived from an OT and Jewish traditional form of prayer In the NT it always refers to Godrdquo Jeg garingr ikke systematisk gjennom verbet εὐλογέω eller substantivet εὐλογία ettersom det er svaeligrt faring forekomster i de 7 brevene som betegner en troendes handling overfor Gud eller Jesus

85

547 Paringkallelser

548 Aringndens plass i boslashnn

549 Andre boslashnnetekster

5410 Flere boslashnnetekster

541 προσεύχοmicroαι og προσευχή

1 Kor 112-16 saeligrlig interessant for mitt tema ettersom det her er snakk om hva som skjer i

gudstjenesten i en kultisk sammenheng262 I perikopen 1 Kor 112-16 nevnes ulike former av

προσεύχοmicroαι i boslashnn 3 ganger

1 Kor 114-5 ldquoEn mann som ber (προσευχόmicroενος) eller taler profetisk med noe paring hodet

foslashrer skam over sitt hode 5 Men en kvinne som ber (προσευχοmicroένη) eller taler profetisk med

utildekket hode foslashrer skam over sitt hoderdquo Selv om vers 4-5 ikke sier noe om hvem det bes

til viser likevel vers 13 at det er Gud som er adressaten for boslashnn i denne konteksten ldquoBedoslashm

selv Soslashmmer det seg for en kvinne aring be til Gud uten noe paring hodetrdquo (πρέπον ἐστὶν γυναῖκα

ἀκατακάλυπτον τῷ θεῷ προσεύχεσθαι) En naturlig foslashlge av dette er at Gud er den implisitte

adressaten for boslashnn i vers 4-5

I 1 Kor 1412-18 er det ogsaring en sammenheng til boslashnn hvor Paulus oppfordrer korinterne om

saker som skjer i en kultisk tilbedelseskontekst I denne konteksten oppfordrer Paulus

korinterne til aring ha en balanse ved bruken av aringndsgavene mellom hva som er oppbyggelig for

enkeltindividet mot hva som er oppbyggelig for menigheten I den sammenheng maring ogsaring den

som taler i tunger be (προσευχέσθω) om aring kunne tyde det (v 13) For som Paulus sier rdquoden

som taler i tunger taler ikke for mennesker men for Gudrdquo (v 2) og i vers 9 ldquoBruker dere

ikke tungen til aring tale tydelig hvordan kan en da oppfatte hva som blir sagt Da snakker dere

bare ut i luftenrdquo Saring for at tungetalen ikke bare skal vaeligre ldquosnakk ut i luftenrdquo maring den tydes for

at det skal vaeligre oppbyggelig for de som hoslashrer paring Videre fortsetter Paulus i vers 14 ldquoFor hvis

jeg ber (προσεύχωmicroαι) og taler i tunger er det aringnden min som ber (προσεύχεται) men

forstanden har ingen nytte av detrdquo Loslashsningen paring dette problemet foreslaringr Paulus videre i vers

15rdquoHva skal jeg saring gjoslashre Jo jeg skal be med aringnden men ogsaring med forstanden jeg skal

lovsynge med aringnden men ogsaring med forstanden Vers 16-17 inneholder kjernen i problemet

ldquoHvis du holder takkeboslashnn din aringnd (ἐπεὶ ἐὰν εὐλογῇς [ἐν] πνεύmicroατι) hvordan kan da den som

262 Jf ogsaring Fitzmyers kommentar om denne perikopen ldquoPaul now moves on to another topic which has nothing to do with meat sacrificed to idols but with the conduct of Christian in their cultic assembliesrdquo Fitzmyer First

Corinthians A New Translation with Introduction and Commentary 405

86

ikke er fortrolig med dette si laquoamenraquo til din boslashnn (εὐχαριστίᾳ) Han skjoslashnner jo ikke hva du

sier 17 Du holder nok en god takkeboslashnn (εὐχαριστεῖς) men ingen andre blir oppbygd av

detrdquo

I denne konteksten forekommer altsaring typiske boslashnneformularer flere ganger men hvem er

adressaten for boslashnnen Barrett knytter setningen i vers 14 (ldquohvis jeg ber og taler i tungerrdquo) til

ldquotale for Gudrdquo i vers 2263 Dette ser ut til aring stemme overens med konteksten hvilket indikerer

at det er Gud man retter seg til Vers 18 gjoslashr ogsaring klart hvem som er den underforstaringtte

adressaten for takkeboslashnnen i vers 16-17264 ldquoJeg takker Gud (Εὐχαριστῶ τῷ θεῷ) for at jeg

taler mer i tunger enn noen av dere Men det er et stort rdquomenrdquo som staringr godt til Paulus

understreking av at tilbedelsen skal vaeligre oppbyggelig for menigheten ldquo19 Men naringr

menigheten er samlet vil jeg heller si fem ord med forstanden saring jeg ogsaring kan laeligre andre noe

enn tale tusenvis av ord i tunger

I Rom 1530 forekommer ogsaring boslashnn hvor Paulus formaner romerne (ldquoved varingr Herre Jesus

Kristus og ved den kjaeligrlighet som Aringnden girrdquo) om aring kjempe sammen med ham i boslashnner til

Gud for ham (συναγωνίσασθαί microοι ἐν ταῖς προσευχαῖς ὑπὲρ ἐmicroοῦ πρὸς τὸν θεόν) Adressaten

for boslashnnen er klar πρὸς τὸν θεόν

I Fil 46 forekommer ogsaring et avsnitt hvor Paulus oppfordrer til boslashnn I dette verset gjengir

NT05-oversettelsen gresken ganske upresist ldquoVaeligr ikke bekymret for noe Men legg alt dere

har paring hjertet fram for Gud Be og kall paring ham med takkrdquo Det er flere problemer knyttet til

denne gjengivelsen

- For det foslashrste er ldquolegg alt dere har paring hjertetrdquo en upresis gjengivelse av ἐν παντιhellipτὰ

αἰτήmicroατα ὑmicroῶν γνωριζέσθω πρὸς τὸν θεόν Dette boslashr heller boslashr gjengis med ldquoi alle tinghellip

la deres anmodninger komme frem for Gudrdquo som bedre fanger opp τὰ αἰτήmicroατα ὑmicroῶν

- For det andre deler NT05 opp setningen slik at τῇ προσευχῇ καὶ τῇ δεήσει microετὰ

εὐχαριστίας isoleres i en egen setning Disse substantivene gjengis ogsaring upresist som verb

i imperativ Sentralt i dette verset er verbet γνωριζέσθω som ikke bare fanger opp ἐν

παντι men ogsaring τῇ προσευχῇ καὶ τῇ δεήσει microετὰ εὐχαριστίας Poenget i verset er at

Paulus oppfordrer korinterne om i alle ting ved boslashnner paringkallelser sammen med

takksigelser at de lar sine anmodninger komme frem for Gud

263 Barrett A Commentary on the First Epistle to the Corinthians 319 264 At det er Gud som alltid er mottakeren av takksigelser og takkeboslashnner hos Paulus ser ogsaring ut til aring bekrefte dette jf 2 Kor 91112 Fil 46 1 Tess 39 I 2 Kor 415 er takksigelsen ldquotil Guds aeligrerdquo

87

Bedre synes derfor gjengivelsen ldquoVaeligr ikke bekymret for noe men i alle ting ved boslashnner

paringkallelser med takksigelser la deres anmodninger komme frem for Gudrdquo265 Uttrykket πρὸς

τὸν θεόν (som i Rom 1530) etterlater heller ingen tvil om hvem anmodningene rettes mot

enten disse blir lagt frem for Gud i boslashnner paringkallelser eller takksigelser

542 εὔχοmicroαι og εὐχή

Det eneste eksempelet hos Paulus hvor εὔχοmicroαι brukes i boslashnn er i teksten 2 Kor 137-9 hvor

det i vers 7 forekommer sammen med uttrykket πρὸς τὸν θεὸν som i de to eksemplene

ovenfor Her ser man Paulusrsquo forboslashnn for korinterne ldquoVi ber til Gud (εὐχόmicroεθα δὲ πρὸς τὸν

θεὸν) at dere ikke maring gjoslashre noe ondt Paulus boslashnnerapport i vers 9b (ldquoVi ber (εὐχόmicroεθα) ogsaring

om at dere skal naring fram til stoslashrre modenhetrdquo) har nok heller ikke endret adressat

543 δέοmicroαι og δέησις

I 2 Kor 18-11 forteller Paulus om den noslashd han og medarbeiderne led i Asia De saring ingen utvei

til aring berge livet og regnet seg som doslashdsdoslashmte ldquofor vi skulle ikke stole paring oss selv men paring

Gud som oppreiser de doslashde 10 Han reddet oss fra den visse doslashd og han skal gjoslashre det igjen

Til ham har vi satt varingrt haringp og han skal redde oss paring ny 11 Ogsaring dere maring hjelpe til ved aring be

for oss (ὑπὲρ ἡmicroῶν τῇ δεήσει) Naringr mange ber vil takken for den naringdige hjelp vi faringr stige opp

fra manges munn

Uttrykket i vers 10 og oppfordringen om forboslashnn i vers 11 ser ut til aring indikere at Paulus ogsaring

her har bedt om redning og blitt boslashnnhoslashrt da han regnet seg som doslashdsdoslashmt 11 Ogsaring dere maring

hjelpe til ved aring be for ossrdquo (min understreking) I denne konteksten ser det ut til at Gud er den

implisitte adressaten ettersom det er til Ham de har satt sitt haringp (jf v 9)

I Rom 101 uttrykker Paulus sitt oslashnske om at joslashdene maring anerkjenne Kristus og bli frelst

Soslashsken mitt hjertes oslashnske og min boslashnn til Gud (ἡ δέησις πρὸς τὸν θεὸν) er at de maring bli frelst

265 RSV synes ogsaring aring gjengi dette mer presist med ldquoHave no anxiety about anything but in everything by prayer and supplication with thanksgiving let your requests be made known to Godrdquo

88

544 εὐχαριστέω og εὐχαριστία

Takkeavsnitt hos Paulus

Det maring foslashrst sies noe generelt om takkeavsnittene hos Paulus saeligrlig ettersom boslashnn ofte er

nevnt i disse tekstene Takksigelser til Gud finnes i fem av de syv ubestridte brevene (jf Rom

18-12 1 Kor 14-9 Fil 13-11 1 Tess Filem 14-6) hvor det i Galaterbrevet og 2

Korinterbrev er spesielle hensyn som gjoslashr at denne overgangen utelates266 Som OrsquoBrien har

vist267 er Paulusrsquo takksigelser i stor grad joslashdisk i form og innhold To punkter er verdt aring

merke seg om takksigelsene i Paulus-brevene

(1) Paulusrsquo takksigelser og boslashnnerapporter for adressaten i begynnelsen av brevene viser

nok ikke bare apostelens dype pastorale omsorg for adressaten268 men er nok ogsaring et

retorisk grep for aring faring velvilje Her ser Paulus ut til aring aringpne med en captatio

benevolentiae noen bemerkninger som skal sikre han positiv oppmerksomhet269 Dette

vises ikke bare i Paulusrsquo faktiske boslashnner men ogsaring ved det faktum at han forteller

dem om hans takksigelser og boslashnner for dem

(2) Takksigelsene har ogsaring en didaktisk funksjon Man kan ikke anta at takksigelsene og

boslashnnene i disse versene bare er gjengivelser av komplette boslashnner De kan likevel

vaeligre som OrsquoBrien foreslaringr270 at takksigelsene kanskje er korte sammendrag av hans

faktiske boslashnner til Gud

Jeg begynner foslashrst med de fem takkeavsnittene som forekommer i begynnelsen av brevene

og behandler andre takkeavsnitt senere

Vi takker alltid Gud for dere alle naringr vi husker paring dere i varingre boslashnner (Εὐχαριστοῦmicroεν τῷ θεῷ

πάντοτε περὶ πάντων ὑmicroῶν microνείαν ποιούmicroενοι ἐπὶ τῶν προσευχῶν271 ἡmicroῶν) 3 For varingr Gud

og Fars ansikt husker vi stadig paring hvordan dere er virksomme i tro arbeider i kjaeligrlighet og

holder ut i haringp til varingr Herre Jesus Kristus (1 Tess 12-3)

266 En takksigelse i Galaterbrevets polemiske kontekst ville vaeligrt unaturlig ettersom Paulus er misfornoslashyd og under seg over at galaterne vender seg bort fra ldquoham som har kalt dere ved Kristi naringde og til et annet evangeliumrdquo (Gal 16) I 2 Kor 13 setter Paulus opp en beraka (Εὐλογητὸς ὁ θεὸς) i stedet for en takksigelse hvilket foslashrer til en annen struktur Se Peter T OBrien Introductory Thanksgivings in the Letters of Paul (Leiden E J Brill 1977) 233-34 267 Ibid 268 Mot OrsquoBrien ibid 13 269 Se Oslashivind Andersen I Retorikkens Hage (Oslo Universitetsforlaget 1995) 36 270 OBrien Introductory Thanksgivings in the Letters of Paul 13 271 Dette ordet behandles ogsaring under 541

89

I denne teksten forteller Paulus om at han takker Gud ldquofor dererdquo naringr han husker paring dem i sine

boslashnner Vers 3 ser naeligrmest her ut til aring tegne opp scenen for det som blir sagt i vers 2 ved at

Paulus nevner tessalonikerne i sine boslashnner ἔmicroπροσθεν τοῦ θεοῦ272 καὶ πατρὸς ἡmicroῶν

Som Hurtado ogsaring erkjenner er boslashnnene i takksigelsene alltid rettet mot Gud Fader273 men i

noen tekster dukker ogsaring Kristus likevel opp i konteksten Her vil det vaeligre mer aktuelt aring garing

dypere inn i teksten

I 1 Kor 14-9 takker Paulus ldquomin Gud for dere for den naringde som han har gitt dere i Kristus

Jesusrdquo (v 4) Ogsaring her ser uttrykket ldquoi Kristusrdquo ut til aring betegne middelet instrumentet for

Guds handling274 Videre fortsetter han om Kristus rdquoI ham er dere blitt rike paring alt baringde paring

laeligre og kunnskap 6 vitnesbyrdet om Kristus har da ogsaring faringtt sikkert feste hos dere 7 Derfor

mangler dere ikke noen naringdegave mens dere venter paring at varingr Herre Jesus Kristus skal

aringpenbare segrdquo

Selv om Kristus her er dypt inn i konteksten og selv om korinterne ldquoi hamrdquo har blitt rike paring

alt og Kristus naeligrmest fremstaringr som agenten for deres ldquorikdomrdquo er det Gud som takkes Det

er likevel en mulighet for at uttrykket ldquoi hamrdquo som peker tilbake paring ἐν Χριστῷ Ἰησου i v 4

boslashr forstarings paring den maringten ved at det er Gud som er agenten for korinternes rikdom og Kristus

er instrumentet for dette275 Som Kramer har bemerket er Gud ofte eksplisitt navngitt som

agenten i setninger hvor formelen ἐν Χριστῷ Ἰησου forekommer276 Dette forekommer i vers

4 og det ville jo ikke vaeligrt en urimelig tolkning om dette skulle ligge implisitt i uttrykket ldquoi

hamrdquo som faktisk har ldquoi Kristusrdquo i vers 4 som korrelat

Videre i vers 8 er det en viss tvetydighet om hvem ὃς refererer tilbake til Er du Gud eller

Kristus Barrett hevder det vil vaeligre en krevende lesning aring knytte Gud (i vers 4) som korrelat

til relativpronomenet ὃς i vers 8277 men resten av vers 8 antyder derimot at det her er snakk

om Gud at det er Gud som skal grunnfeste ldquodere helt til enden kommer saring dere kan staring uten aring

bli anklaget paring varingr Herre Jesu Kristi dagrdquo At det er Gud det snakkes om forsterkes ogsaring ved

utsagnet om at ldquoGud er trofastrdquo i vers 9 ldquohan som har kalt dere til fellesskap med sin Soslashnn

Jesus Kristus varingr Herrerdquo Relativpronomenet kan tolkes paring forskjellig vis men boslashnnen er i

likevel for Gud

272 Dette uttrykket brukes ogsaring i boslashnn i 1 Tess 39 273 Hurtado One God One Lord Early Christian Devotion and Ancient Jewish Monotheism 104 274 Jf ogsaring Fitzmyer First Corinthians A New Translation with Introduction and Commentary 131-32 275 Se kap 413 276 Kramer Christ Lord Son of God 143 277 Barrett A Commentary on the First Epistle to the Corinthians 39

90

I denne takkeboslashnnen fyller Kristus innholdet i Paulusrsquo takksigelse til Gud Her takker Paulus

ldquomin Gudrdquo278 for dere for den naringde som han har gitt dere i Kristus Jesus (ἐν Χριστῷ Ἰησοῦ)

Det kan naeligrmest se ut som at alt han takker Gud for handler om hva Gud har gjort i Kristus

Rom 18-10 er saeligrlig interessant ettersom Paulus ikke takker Gud paring samme maringte som han

pleier279 Πρῶτον microὲν εὐχαριστῶ τῷ θεῷ microου διὰ Ἰησοῦ Χριστοῦ (Rom 18) Som OrsquoBrien

bemerker er Kristus ldquoconjoined with εὐχαριστέω so that Christ is in some sense the

Mediator of the thanksgivingrdquo280 Gud er objektet mottakeren for takksigelsen mens Kristus

er mediator Om Kristus her er mediator i den forstand at han baeligrer frem Paulusrsquo takkeboslashnn

til Gud er imidlertid vanskelig aring si ut ifra denne ene forekomsten hos Paulus Heller kan man

tenke seg at Kristus er mediator ved det at han hans doslashd hadde aringpnet opp og sikret veien inn

til Guds naeligrvaeligr og dermed gjort tilbedelsen virkningsfull Dermed gir deg ogsaring mening i

denne sammenheng aring si at διὰ Ἰησοῦ Χριστοῦ betyr ldquothe basis and validation of prayerrdquo281

Her reflekterer ogsaring Paulusrsquo bruk av διὰ Χριστοῦ tilgang til Gud eller bevegelse tilbake til

Gud som i flere andre tilfeller282 Her ser vi ogsaring et viktig punkt i Paulusrsquo spraringk om Gud Gud

er ikke bare kilden men ogsaring maringlet og her Det ultimate maringl for all takk283

Uttrykket i vers 9 ldquoGud er mitt vitne paring at jeg alltid husker paring dere i mine boslashnnerrdquo viser at

adressaten for boslashnnen er Gud Paulus ber ogsaring om at det maring lykkes ham aring komme seg til

romerne ldquoom Gud vilrdquo Dette siste uttrykket indikerer ogsaring at det er Gud som styrer og viser

igjen den teosentriske tankegang hos Paulus

Takkeavsnittet i Fil 13-11 viser ogsaring at Gud er det endelig maringl for boslashnnen I vers 6 er det

verdt aring merke seg at Paulus er trygg paring at ldquohan [ie Gud] som begynte sin gjerning i dere skal

fullfoslashre den ndash helt til Jesu Kristi dagrdquo Vers 9-11 inneholder ogsaring et eskatologisk motiv ldquoOg

dette ber jeg om at deres kjaeligrlighet maring bli mer og mer rik paring innsikt og doslashmmekraft 10 slik

at dere kan forstaring og avgjoslashre hva som er viktig og staring rene og uten feil paring Kristi dag 11 fylt

278 Fitzmyers kommentar om ldquomin Gudrdquo er instruktiv Paul prays to ldquomy Godrdquo meaning the God of the OT whom he still worships even as a Christian worship Fitzmyer First Corinthians A New Translation with

Introduction and Commentary 130 Uttrykket ldquomin Gudrdquo finner vi ogsaring i Rom 18 2 Kor 1221 Fil 13 419 Filem 4 Paulusrsquo bruk av dette uttrykket er sannsynligvis paringvirket av LXX Sal 38 53 7247 124 173293147 2123 241 er noen faring eksempler paring tallrike forekomster av dette uttrykket i LXX 279 Jf 1 Kor 1413 148 Fil 13 1 Tess 12 Filem 14 280 Jf ogsaring Fitzmyer Romans A New Translation with Introduction and Commentary 244 281 Ibid 244 282Richardson Pauls Language About God 252 283 Jf Ibid 252 men ogsaring Harris ldquofor him [Paulus] the praise and glory of God always was the highest good and ultimate goal (Rom 157 1 Cor 1031 Eph 112 14 Phil 211)rdquo Harris The Second Epistle to the

Corinthians A Commentary on the Greek Text 650

91

av rettferds frukt som vokser fram ved Jesus Kristus til lov og aeligre for Gudrdquo Her er enda et

eksempel paring at Gud er det endelige maringl i Paulus teologi her aring staring rene og uten feil paring Kristi

dag er til lov og aeligre for Gud284 og at διὰ Χριστοῦ reflekterer ogsaring tilgang til Gud eller

bevegelse tilbake til Gud πεπληρωmicroένοι καρπὸν δικαιοσύνης τὸν διὰ Ἰησοῦ Χριστοῦ εἰς

δόξαν καὶ ἔπαινον θεοῦ (vers 11)

Filem 14-6 viser det samme moslashnsteret Takksigelsen er til Gud men innholdet i takksigelsen

er fylt med spraringk om Kristus Paulus takker Gud for han hoslashrer rdquoom den kjaeligrligheten du har

til alle de hellige og om din tro paring Herren Jesus 6 Jeg ber om at den tro du har felles med oss

maring vaeligre virksom og gi deg stoslashrre innsikt i alt det gode vi har i Kristusrdquo

Takkeavsnitt i andre deler av brevene

I 1 Kor 1123-24 er det Jesus selv som ber takkeboslashnnen foslashr paringskemaringltidet

ldquoFor jeg har mottatt fra Herren det jeg ogsaring har gitt videre til dere

I den natt da Herren Jesus ble forraringdt tok han et broslashd 24 takket (εὐχαριστήσας) broslasht det

og sa laquoDette er min kropp som er for dere Gjoslashr dette til minne om megrdquo

I Paulusrsquo gjengivelse av innstiftelsen av nattverdsmaringltidet fremstaringr Jesus som en from joslashde

som gjorde hva som var joslashdisk skikk ved hvert maringltid285 men som saeligrlig hadde noe alvorlig

over seg ved paringskemaringltidet Overhodet i den joslashdiske husholdningen holdt takkeboslashnnen for

maringltidet Ifoslashlge Barrett loslashd denne velsignelsen (jf 1 Kor 1016) eller takksigelsen over broslashdet

paring foslashlgende maringte ldquoBlessed art thou O Lord our God King eternal who bringest forth bread

from the earthrdquo286

2 Kor 96-15

Denne perikopen inneholder flere boslashnneord Jeg har valgt aring plassere denne teksten under

takkeavsnittene pga forekomstene av disse ordene i vers 1112 og 15 I 2 Kor 8-9 forsoslashker

Paulus aring oppfordre korinterne til aring gi en gave til Jerusalem-kirken 2 Kor 96-15 er en

argumenterende tekst hvor Paulus forsoslashker aring gi korinterne en motivasjon til en donasjon

284 Dette eskatologiske motivet ligger ogsaring i 1 Tess 313 285 Jf b Ber 35a Se ellers Mark 86 1423 Matt 1423 1536 2627 Luk 221719 Joh 61123 286 Barrett A Commentary on the First Epistle to the Corinthians 266

92

Dette forsoslashker han aring gjoslashre ved aring begrunne sin oppfordring ved aring peke tilbake paring Guds

generoslashsitet Ettersom jeg gir en mer utfoslashrlig gjennomgang av denne teksten velger jeg her aring

gjengi hele teksten

ldquoMen det sier jeg Den som saringr sparsomt skal hoslashste sparsomt og den som saringr med

velsignelse skal hoslashste med velsignelse 7 Enhver skal gi det han har bestemt seg for i sitt

hjerte ikke med ulyst eller av tvang For Gud elsker en glad giver

8 Og Gud makter aring gi dere all sin gave i rikt maringl

saring dere alltid og under alle forhold har nok av alt

ja har overflod til all god gjerning

9 For det staringr skrevet

Han stroslashdde ut og ga til de fattige

hans rettferd skal alltid vare

10 Han som gir saringkorn til den som skal saring og broslashd til aring spise han skal ogsaring gi dere saringkorn og

la det baeligre rikelig og la deres rettferdighet baeligre rik frukt 11 Dere skal ha rikelig av alt saring

dere gjerne vil gi Og saring skal takken stige opp til Gud naringr vi overbringer gaven 12 For denne

tjenesten denne gudstjenesten er ikke bare en hjelp for de hellige i deres noslashd den skaper

ogsaring en overflod av takk til Gud 13 Naringr dere trofast har fullfoslashrt tjenesten vil de prise Gud

fordi dere var lydige og bekjente dere til Kristi evangelium og helhjertet delte med dem og

med alle 14 Og de vil be for dere og lengte etter dere fordi Gud har gitt dere denne

overveldende naringde 15 Gud vaeligre takk for sin usigelige gaverdquo

Perikopen 2 Kor 96-15 beskriver to fordeler ved gavmildhet

1 I versene 6-11 er fordelen en paringgaringende gavmildhet fra Gud baringde materielt og aringndelig

sett for at de troende skal bli oppfordret til aring vaeligre gavmilde (jf v11ldquosaring dere gjerne

vil girdquo) Vers 11 slutter med et sammendrag av den andre fordelen ved gavmildhet

takken skal stige opp til Gud naringr ldquovirdquo overbringer gaven

2 Den andre fordelen ved gavmildhet som beskrives i versene 12-15 handler om de

som mottar korinternes gave baringde Jerusalem-kirkens noslashd og Jerusalem-kirken

generelt de vil takke Gud for korinternes gavmildhet i deres noslashd samtidig som de vil

garing i forboslashnn for korinterne

La oss se litt mer inngaringende paring beskrivelsen i versene 12-15

Vers 12-14

93

NT05s gjengivelse av ἡ διακονία τῆς λειτουργίας ταύτης (ldquodenne tjenesten denne

gudstjenestenrdquo) i vers 12 kan gjoslashre at man kan faring assosiasjoner til en faktisk (liturgisk)

gudstjeneste noe som ikke synes aring vaeligre poenget i vers 12 selv om dette ville vaeligrt interessant

for denne diskusjonen BDAG plasserer ἡ διακονία i denne teksten under kategorien ldquoservice

rendered in an intermediary capacity mediation assignmentrdquo287 og τῆς λειτουργίας ταύτης

under ldquoservice of a personal nature help assistance servicerdquo288 Harrisrsquo gjengivelse er her

presis og staringr bedre i traringd med gresken ldquoThe rendering of this act of servicerdquo289 Bedre er

ogsaring NO88s gjengivelse ldquoFor den hjelp som dere gir ved denne tjenestenrdquo Det kan ogsaring vaeligre

at Paulus her forsoslashker et hoslashystemt uttrykk som gir det en dobbel betydning ettersom dette

uttrykket lett kunne gi assosiasjoner til en kultisk tjeneste for Gud290

Det at korinterne hjelper ldquode helligerdquo i deres noslashd foslashrer ikke bare til noe ensidig ved at

Jerusalem-kirkens behov blir dekket Hjelpen foslashrer derimot til mangfoldige konsekvenser

Vers 12 Korinterne gavmildhet skaper ogsaring en overflod av takk til Gud (ἀλλὰ καὶ

περισσεύουσα διὰ πολλῶν εὐχαριστιῶν τῷ θεῷ)

Vers 13 Naringr korinterne har gitt gaven vil mottakerne prise Gud (δοξάζοντες291 τὸν θεὸν)

ldquofordi dere var lydige og bekjente dere til Kristi evangelium og helhjertet delte

med dem og med allerdquo

Vers 14 Pga korinternes gavmildhet vil de ogsaring be for dem (καὶ αὐτῶν δεήσει292 ὑπὲρ

ὑmicroῶν) og lengte etter dem (ἐπιποθούντων ὑmicroᾶς) ldquofordi Gud har gitt dere denne

overveldende naringderdquo (διὰ τὴν ὑπερβάλλουσαν χάριν τοῦ θεοῦ ἐφ᾽ ὑmicroῖν)

Vers 15

Χάρις τῷ θεῷ ἐπὶ τῇ ἀνεκδιηγήτῳ αὐτοῦ δωρεᾷ

I denne konteksten brukes χάρις i betydningen ldquotakkrdquo ved menneskers takk til Gud og ikke

som ldquonaringderdquo som i eksemplene tidligere vist

287 BDAG διακονία punkt 1 288 BDAG λειτουργία punkt 2 289 Harris The Second Epistle to the Corinthians A Commentary on the Greek Text 649 290 Jf feks LXX 2 Mos 3719 4 Mos 822 169 184 2 Kroslashn 312 291 Dette ordet behandles ogsaring under 546 292 Dette ordet behandles ogsaring under 543

94

Etter aring ha snakket om prise Gud for gavmildhet blant mennesker retter naring Paulus sin takk til

Gud for hans gave Harrisrsquo kommentar til vers 15 fanger dette poenget godt ldquohellipPaul now

says in effect ldquoLet us give all thanks to God for his supremely generous gift to usrdquo I

konteksten av kapittel 8 og 9 er χάρις er et viktig tema (jf 8146791619 9814-15) Mens

det i vers 14 handler om velvilje og edle handlinger av en velgjoslashrer handler det i vers 15 om

takknemlighet for det man nyter godt av Vi finner tre eksempler i 2 Korinterbrev med

kombinasjonen χάρις med τῷ θεῷ293

214 Τῷ δὲ θεῷ χάρις τῷ hellip θριαmicroβεύοντι

816 Χάρις δὲ τῷ θεῷ τῷ δόντι

915 Χάρις τῷ θεῷ ἐπὶ τῇhellip αὐτοῦ δωρεᾷ

I hvert tilfelle hvor dette uttrykket kommer er Gud den som handler den som gir og den som

takk rettes til anerkjennelse av denne handlingen fremkaller takknemligheten og grunnen for

takksigelsen blir alltid nevnt294 I tilfellet vers 15 er grunnen (ἐπὶ) for takksigelsen litt mer

tvetydig ettersom vi kun har eacuten forekomst av δωρεά i 2 Korinterbrev Flertallet av

kommentarer foreslaringr at det er Kristus som er Guds ldquousigelige gaverdquo295 Det er flere grunner

til aring stoslashtte en slik konklusjon

- Det ville neppe vaeligrt overraskende hvis Paulus hadde sluttet sin lange anmodning om

uselviskhet ved aring vise til det virkelige eksempelet paring og motivasjonen for en gavmild

handling ved at Gud gav Kristus som igjen som var ldquorikrdquo men ble fattig for andre skyld

(jf 2 Kor 89296 Rom 832)297

- δωρεά forekommer ogsaring i Rom 51517 med ingen andre enn Kristus som referanse298

δωρεά ser dermed ut til aring betegne Kristus og den frelsen han bringer

293 Denne kombinasjonen finner vi ogsaring i Rom 617 725 1 Kor 1557 294 Harris The Second Epistle to the Corinthians A Commentary on the Greek Text 659 295 Ibid 660 jf ogsaring Barnett ldquorsquoGodrsquos indescribable giftrsquo can only be gracious Jesus himself who though rich impoverished himself to make the poor rich (see 89)rdquo Paul Barnett The Second Epistle to the Corinthians (Grand Rapids Mich WB Eerdmans Publishing Company 1997) 448-49 296 NT05 gjengir begynnelsen av dette verset med ldquodere kjenner varingr Herre Jesu Kristi naringderdquo Poenget i denne konteksten hvor Kristus settes opp for et forbilde for korinterne fanges bedre opp etter min mening dersom χάρις gjengis med generoslashsitet ettersom Paulus i 2 Kor 8-9 oppfordrer korinterne til aring vaeligre generoslashse foslashrst ved aring sette opp menighetene i Makedonia som forbilde paring god givervilje (83-4) saring Kristus (89) og til slutt Gud (915) som forbilde paring generoslashs giverglede 297 Richardson kommenterer motivasjonen i paulinske formaninger her fra Rom 121-1513 ldquoMost of the God-language here has a warranting function answering the question lsquowhy should we (do this)rsquo Thus the reasons for conduct time and again are theocentric in character (because of) what God has donerdquo Richardson Pauls Language About God 195 298 Ogsaring i Ef 47

95

Oppsummering av tendensene i 2 Kor 96-15

Konklusjonen jeg trekker ut ifra 2 Kor 96-15 er veldig lik konklusjonen i andre tilfeller med

boslashnn og takkeboslashnner All takk (v 111215) og pris (v 13) rettes mot Gud fordi han blir

ansett som kilden opphavsmann garantist og maringl Klimakset i dette er at Paulus takker Gud

for Kristus (ἐπὶ τῇ ἀνεκδιηγήτῳ αὐτοῦ δωρεα) i vers 15

Ogsaring i dette tilfellet ser vi at spraringk om Gud fylles med et kristologisk innhold Som i tilfellet

med naringden er det Jesus som fyller ordet med innhold I vers 15 ser vi ogsaring at Jesus fyller

innholdet i Guds ldquousigelige gaverdquo Jesus er altsaring innholdet i Paulusrsquo snakk om Gud ogsaring i det

mest eksplisitte boslashnnespraringket

Det samme moslashnsteret synes ogsaring aring ligge i Rom 722-25

ldquoMitt indre menneske sier med glede ja til Guds lov 23 men jeg merker en annen lov i

lemmene Den kjemper mot loven i mitt sinn og tar meg til fange under syndens lov som er i

lemmene 24 Jeg ulykkelige menneske Hvem skal fri meg fra denne doslashdens kropp 25 Gud

vaeligre takk ved Jesus Kristus varingr Herre (χάρις δὲ τῷ θεῷ διὰ Ἰησοῦ Χριστοῦ τοῦ κυρίου

ἡmicroῶν) Altsaring tjener jeg Guds lov med mitt sinn men syndens lov med mitt kjoslashtt og blodrdquo

Fitzmyer kaller perikopen 714-25 for ldquocomplaint and cry of human beings enslaved by the

Lawrdquo299 Frustrasjonen over kjoslashdets makt i vers 24 faringr sin endelige forloslashsning ved hva Gud

har gjort ved Kristus for menneskeheten i vers 25 Her ser vi igjen Kristi instrumentale

funksjon ved at διὰ Χριστοῦ uttrykker middelet for Guds handling og her Det er Gud ved

Kristus som gir det som mangler ved den svake menneskenaturen og dette takker Paulus Gud

for Igjen ser vi at takksigelsen har et kristologisk innhold Paring ulike maringter takker Paulus Gud

for hva han har gjort i og ved Kristus som igjen har skapt en ny situasjon for de troende

Andre tekster hvor Paulus snakker om aring takke Gud er Rom 121 146 2 Kor 415 1 Tess

213 39

299 Fitzmyer Romans A New Translation with Introduction and Commentary 472

96

545 εὐλογητός

Ifoslashlge EDNT300 er εὐλογητός (velsignet lovprist lovet) en oversettelse av det hebraiske bsup1rucirc

som ldquobelongs to a doxological type of expression that is derived from an OT and Jewish

traditional form of prayerrdquo301

Rom 125 synes ogsaring aring vaeligre et eksempel paring en slik lovprisning av Gud

ldquoDe byttet ut Guds sannhet med loslashgn og tilba og dyrket det skapte istedenfor Skaperen

(οἵτινες microετήλλαξαν τὴν ἀλήθειαν τοῦ θεοῦ ἐν τῷ ψεύδει καὶ ἐσεβάσθησαν καὶ ἐλάτρευσαν

τῇ κτίσει παρὰ τὸν κτίσαντα) han som er velsignet i evighet (ὅς ἐστιν εὐλογητὸς εἰς τοὺς

αἰῶνας) Amenrdquo

I Rom 95 er sposlashrsmaringlet om hvem lovprisningen er rettet til

ldquoDe har fedrene og fra dem er Kristus kommet som menneske han som er Gud over alle ting

lovprist i all evighet Amenrdquo

ὧν οἱ πατέρες καὶ ἐξ ὧν ὁ Χριστὸς τὸ κατὰ σάρκα ὁ ὢν ἐπὶ πάντων302 θεὸς εὐλογητὸς εἰς

τοὺς αἰῶνας ἀmicroήν

Sposlashrsmaringlet i Rom 95 er om hvorvidt denne lovprisningen er til Jesus (slik NT05 tolker den)

eller om den er til Gud Refererer θεὸς her til det forutgaringende Χριστὸς eller er det en

lovprisning i asyndeton 303 Vanligvis brukes εὐλογητὸς i slike lovprisninger som foslashrste ord i

setningen men det finnes ogsaring eksempler i LXX hvor εὐλογητός ikke innleder lovprisningen

I LXX Sal 6719-20 (NT05 Sal 6819-20) er κύριος ὁ θεὸς εὐλογητός satt inn foslashr εὐλογητὸς

κύριος Paring den andre siden kaller Paulus aldri Jesus for Gud Dersom verset skal forstarings som

en selvstendig lovprising til Gud ville dette gitt en oversettelse i form av ldquoDe har fedrene og

fra dem er Kristus kommet som menneske han som er over alle ting Gud vaeligre velsignet i all

evighet Amenrdquo304

Ettersom de tidligste manuskriptene av Paulus-brevene er uten tegnsetting er man her noslashdt til

aring gjoslashre en fortolkning Et godt utgangspunkt for denne fortolkningen ville vaeligre aring se paring

konteksten dette verset staringr i Dette verset kommer etter et kort avsnitt (v 1-5) hvor Paulus

300 EDNT εὐλογέω punkt 4 301 EDNT εὐλογέω punkt 4 Sal 4114 7218 8953 10648 er eksempler joslashdiske lovprisninger jf ogsaring Luk 168 302 ἐπὶ πάντων er ogsaring brukt om Gud i Ef 46 303 Asyndeton betegner en skrivestil som utelater konjunksjoner mellom ord fraser og setninger 304 Sandnes foreslaringr ogsaring en mulighet for aring lese dette paring foslashlgende maringte ldquorsquohellip og fra dem er Kristus kommet Han som er Gud over alle ting vaeligre lovet i evighetrsquo Da leses siste delen av verset som en selvstendig lovprisning til Gudrdquo Sandnes -I Tidens Fylde- En Innfoslashring I Paulus Teologi 104

97

uttrykker sin sorg over at mange av hans landsmenn har avvist evangeliet (v 1-3) Versene 4-

5a lister opp joslashdenes syv privilegier og avslutter med en aringttende som klimakset med en

referanse til Messias ldquoog fra dem er Kristus kommet som menneskerdquo Paulus bruker ogsaring

samme uttrykk (κατὰ σάρκα) om Messias i Rom 13 ldquokommet som menneske av Davids aeligttrdquo

I vers 5 er Kristus da klimakset i joslashdenes privilegier I lys av konteksten ville det da vaeligrt

naturlig om Paulus ville prise Gud for disse gavene305 Dette ville heller ikke vaeligrt

overraskende i lys av brevet i sin helhet med sitt saeligrlige fokus paring Gud306 hvor ogsaring kapittel

9-11 munner ut i en lovprisning til Gud (Rom 1136) Det er da naturlig at Rom 95

sannsynligvis svarer til denne og andre lovprisninger hos Paulus (og i Det nye testamentet)307

som alltid er rettet til Gud og at denne teksten ogsaring maring ses som en selvstendig lovprisning til

Gud308 Paulus foslashrste referanse til Gud i denne delen er da en veldig tradisjonell joslashdisk

lovprisning til Gud som ikke minst er naturlig ut ifra konteksten som handler om at Gud staringr

ved sine loslashfter til Israel309 Hvor mye mer naturlig ville det ikke da vaeligrt aring prise Gud for

nettopp dette

Som det ble klart i gjennomgangen i kapittel 4 i gjennomgangen av Paulusrsquo spraringk om Gud og

Kristus er Paulus svaeligrt paringpasselig naringr han beskriver de i forhold til hverandre slik at de paring

ingen maringte identifiseres Dette gjelder ogsaring for Rom 9-11 som Sandnes ogsaring bemerker i sin

kommentar til Rom 95 ldquoDet er vanskelig aring se at Paulus nettopp i Rom 9-11 kaster over bord

all sin forsiktighet naringr det gjelder aring skjelne mellom Kristus og fedrenes Gudrdquo310

I 2 Kor 13-5 forekommer en tradisjonell lovprisning av Gud Her stilles Gud i relasjon til

Kristus311 og beskrives som ldquovaringr Herre Jesu Kristi Farrdquo La oss se paring teksten

ldquoLovet vaeligre Gud (Εὐλογητὸς ὁ θεὸς) varingr Herre Jesu Kristi Far den Far som er rik paring

barmhjertighet varingr Gud som gir all troslashst 4 Han troslashster oss i all varingr noslashd saring vi skal kunne

305 Jf ogsaring Fitzmyer Romans A New Translation with Introduction and Commentary 548 306 Ordet θεός forekommer utrolig 153 ganger i Romerbrevet 307 Rom 121 2 Kor 13 1131 Ef 13 1 Pet 13 308 Sandnes -I Tidens Fylde- En Innfoslashring I Paulus Teologi 105 Richardson Pauls Language About God 31 Ogsaring OBrien Introductory Thanksgivings in the Letters of Paul 236 Kjente engelske oversettelsen som KJV NAS RSV stoslashtter ogsaring denne oversettelsen samt ogsaring bla EDNT og TGL 309 Sandnes -I Tidens Fylde- En Innfoslashring I Paulus Teologi 105 310 Ibid 105 Fitzmyer kommenterer at selv om θεός i denne konteksten skulle referere til Kristus saring handler det ikke om at Jesus blir identifisert som Gud men boslashr heller forstarings ldquoas an extension of the Fatherrsquos title to the risen Christrdquo Fitzmyer Romans A New Translation with Introduction and Commentary 549 Dunn er mer klar paring dette punktet ldquoRomans 95 of course is regularly taken as referring to Christ as God For myself however I find it virtually impossible to argue that any Jew or Gentile familiar with Jewish theology as Paul assumes the readers of Romans to be would think to read the benediction God over all things as referring to the Jewish Messiahrdquo Dunn Christology as an Aspect of Theology 206 311 Som i bla 2 Kor 1331 Rom 156

98

troslashste dem som er i noslashd med den troslashst vi selv faringr av Gud 5 For om vi har rikelig del i Kristi

lidelser faringr vi ved Kristus ogsaring rikelig troslashstrdquo

Det som ogsaring er interessant i denne konteksten er at Gud beskrives som kilden for troslashsten

troslashsten faringr ldquovirdquo av Gud (ὑπὸ τοῦ θεου) i vers 4 samtidig som det sies at ldquovirdquo ogsaring faringr rikelig

troslashst ved Kristus (διὰ τοῦ Χριστοῦ) som ogsaring ser ut til aring bekrefte Kristi mediator-rolle

I 2 Kor 1131 forekommer ogsaring en tradisjonell lovprisning til Gud ogsaring beskrevet som ldquovaringr

Herre Jesu Farrdquo

546 δοξάζω

Rom 121

De kjente Gud men likevel lovpriste (ἐδόξασαν) og takket de (ηὐχαρίστησαν312) ham ikke

som Gud Med sine tanker endte de i tomhet og deres uforstandige hjerter ble formoslashrket

I denne teksten som beskriver Guds dom over hedenskapet ser man ogsaring at Gud skal prises

og takkes som Gud (ὡς θεὸν)

Rom 155-9 er ogsaring en tekst med interessant innhold I vers 5 forekommer en

oslashnskeoppfordring om at ldquotaringlmodighetens og troslashstens Gudrdquo maring hjelpe (δῴη) ldquodere alle til aring

vise enighet etter Jesu Kristi viljerdquo for at ldquodererdquo samstemt og med eacuten munn kan ldquoprise Gud

varingr Herre Jesu Kristi Far (δοξάζητε τὸν θεὸν καὶ πατέρα τοῦ κυρίου ἡmicroῶν Ἰησοῦ Χριστοῦ)

Det foslashlgende er verdt aring merke seg i disse versene Som i 1 Tess 311-13 forekommer det ogsaring

her et verb i optativ (δῴη) for aring uttrykke et oslashnske I denne teksten staringr Gud alene som den som

ldquomaring hjelperdquo romerne til aring vise enighet og beskrives i relasjon til Kristus som ldquovaringr Herre Jesu

Kristi Farrdquo Her ser man ogsaring det teosentriske perspektivet i Paulusrsquo spraringk om Gud og Kristus

Videre i vers 7 oppfordrer Paulus om aring ta ldquoimot hverandre slik Kristus har tatt i mot dererdquo

Denne handlingen er ikke for aring aeligre Kristus som er satt opp som etisk forbilde Det hele er til

Guds aeligre Vers 8-9 er ogsaring dypt teosentrisk hvor Gud i begge versene er det oslashverste

referansepunkt hvor Gud omtales i forhold til hva han har gjort i Kristus I vers 8 ved at

ldquoKristus ble en tjener for de omskaringrne for aring vise at Gud taler sant og for aring stadfeste loslashftene til

fedrenerdquo Videre i vers 9 skal Gud og prises for hva han har gjort i Kristus for at han har vist

312 Dette ordet behandles ogsaring under 544

99

sin barmhjertighet mot dem ved at han har ldquopodetldquo hedningene inn i blant grenene og ved at

de har faringtt sevje fra roten sammen med joslashdene (jf Rom 1117)

Ogsaring i denne perikopen vises et overordnet fokus paring Gud og paring hva han har gjort i Kristus

Paring ulike maringter er Kristus ogsaring her innholdet Paulusrsquo snakk om Gud

Gal 124 viser ikke bare at Gud kan aeligres for hva han har gjort i Kristus men han kan ogsaring

lovprises pga Paulus ldquoOg de lovpriste Gud paring grunn av megrdquo (καὶ ἐδόξαζον ἐν ἐmicroοὶ τὸν

θεόν)313

547 Paringkallelser

Foslashr jeg garingr inn paring tekstene er det noslashdvendig foslashrst aring si noe om paringkallelser Hurtado behandler

disse tekstene ogsaring under ldquoprayer to Christrdquo314 hvilket betyr at han ogsaring anser paringkallelser for

boslashnn Som Alan Segal har vist315 blir en rekke engler paringkalt i ulike Hekhaloth-tekster

(esoteriske tekster) Dette nedtoner likevel Hurtado i sin behandling av tekstene316 La oss se

paring tekstene

1 Tess 39-10

Jeg behandler denne teksten under ldquoparingkallelserrdquo ettersom denne teksten staringr i sammenheng og

i samme kontekst med versene 11-13 som behandles etterparing

9 Hvordan kan vi i varingre boslashnner faring takket Gud nok for dere (τίνα γὰρ εὐχαριστίαν317 δυνάmicroεθα

τῷ θεῷ ἀνταποδοῦναι περὶ ὑmicroῶν) for all den glede dere gir oss 10 Natt og dag ber vi

313 Andre tekster som snakker om aring aeligre Gud er1 Kor 620 2 Kor 913 314 Hurtado One God One Lord Early Christian Devotion and Ancient Jewish Monotheism 104-08 315Alan Segal Pauls Soma Pneumatikon and the Worship of Jesus in The Jewish Roots of Christological

Monotheism Papers from the St Andrews Conference on the Historical Origins of the Worship of Jesus ed Carey C Newman James R Davila and Gladys Sherman Lewis (Leiden Brill 1999) Se ogsaring Loren T Stuckenbruck Angel Veneration and Christology A Study in Early Judaism and in the Christology of the

Apocalypse of John Wissenschaftliche Untersuchungen Zum Neuen Testament (Tubingen J C B Mohr (Paul Siebeck) 1995) 176 316 Jf ogsaring Stuckenbrucks kritikk av Hurtado ldquoHurtadorsquos tendency to play down the significance of invocation to angels for religious life in even some Jewish circles corresponds to his tendency to identify the motif with lsquoculticrsquo venerationrdquo Stuckenbruck Angel Veneration and Christology A Study in Early Judaism and in the

Christology of the Apocalypse of John 50 note 4 317 Dette ordet behandles ogsaring under 544

100

inntrengende (νυκτὸς καὶ ἡmicroέρας ὑπερεκπερισσοῦ δεόmicroενοι318) om aring faring se dere igjen ansikt til

ansikt og utfylle det som ennaring mangler i deres tro

I strukturen til dette brevet maring det nevnes at man ofte regner 1 Tess 21-310 som

ldquonarratiordquo319 og at 311-13 er en slags oslashnskeboslashnn som representerer ldquotransitus from narratio

to probatiordquo320

I versene 9 ser vi at en typisk paulinsk takksigelse til Gud At Paulus her takker Gud for ldquoall

den glede dere gir ossrdquo for varingr Guds aringsyn321 (ἔmicroπροσθεν τοῦ θεοῦ ἡmicroῶν) ser ut til aring indikere

at hans takksigelse ble gjort i boslashnn til Gud322 I vers 10 ser vi at Paulus gjengir sin boslashnn til

Gud om aring faring se tessalonikerne igjen

Wiles har argumentert for at en av de viktige funksjonene til boslashnnegjengivelser som i 310

som er vanlig i Paulusrsquo brev (jf 1 Tess 12f Rom 19f Fil 149-11) er at de ldquoannounce either

the central message or the precise occasion of the letter and anticipate its main paraenetic

thrustrdquo323 Dette ser ogsaring ut til aring stemme for vers 10 og anmodningen i vers 11-13 fungerer

som en repetisjon av Paulusrsquo sterke oslashnske om aring komme for aring styrke deres tro og fremstaringr da

som klimakset av hovedtemaet i 217-310

1 Tess 311-13 ndash paringkallelse av Gud og Kristus i en ldquooslashnskeboslashnnrdquo

11 Maring Gud selv varingr Far og varingr Herre Jesus foslashre oss til dere 12 Og maring Herren la den

kjaeligrligheten dere har til hverandre og til alle mennesker faring vokse seg rik og stor slik som varingr

kjaeligrlighet til dere 13 Slik skal han styrke hjertene deres saring dere staringr uklanderlige og hellige

for varingr Gud og Far naringr varingr Herre Jesus kommer med alle sine hellige [Amen]

Vers 11-13 er ikke en gjengivelse av hans boslashnner som i vers 9-10 og fremstaringr dermed som en

slags oslashnskeboslashnn hvor han paringkaller baringde Gud og Kristus for aring komme til tessalonikerne Wiles

318 Dette ordet behandles ogsaring under 543 319 Jf bla Charles A Wanamaker The Epistles to the Thessalonians A Commentary on the Greek Text The New International Greek Testament Commentary (Exeter Paternoster Press 1990) 90-139 Et annet syn er at strukturen i 1 Tess er at 12-310 bestaringr av en takksigelse Ernst von Dobschuumltz Die Thessalonicher-Briefe vol 10 Abtheilung Kritisch-Exegetischer Kommentar Uumlber Das Neue Testament (Goumlttingen Vandenhoeck amp Ruprecht 1909) 23 Bemerket i Richardson Pauls Language About God 198 320 Wanamaker The Epistles to the Thessalonians A Commentary on the Greek Text 140 Ogsaring Richardson Pauls Language About God 197-98 321 NT05 unnlater merkelig nok aring oversette ἔmicroπροσθεν τοῦ θεοῦ ἡmicroῶν 322 Jf Wanamaker The Epistles to the Thessalonians A Commentary on the Greek Text 138 323 Gordon P Wiles Pauls Intercessory Prayers The Significance of the Intercessory Prayer Passages in the

Letters of St Paul vol 24 Monograph Series (Cambridge Cambridge University Press 1974) 229

101

kaller dette ldquoan intercessory wish-prayerrdquo324 som igjen skaper klimakset i overgangen ldquofrom

narratio to probatiordquo 325 La oss naring se litt mer inngaringende paring vers 11-13

Vers 11

Αὐτὸς δὲ ὁ θεὸς καὶ πατὴρ ἡmicroῶν καὶ ὁ κύριος ἡmicroῶν Ἰησοῦς κατευθύναι τὴν ὁδὸν ἡmicroῶν πρὸς

ὑmicroᾶςmiddot

I vers 11 brukes et verb (κατευθύναι) i optativ for aring uttrykke et boslashnne-oslashnske326 Verbet i

entall blir ofte bemerket i kommentarer327 Verbet i entall kan se ut til aring antyde at Paulus

forstod det slik at det er en naeligr relasjon mellom dem328 men som Furnish bemerker kan man

ikke kan tillegge verbet i entall en teologisk betydning ettersom aring bruke et verb i entall

(ldquofoslashrerdquo) som etterfoslashlger det forbindende subjektet ikke er uvanlig i gresk329 Det som

imidlertid er verdt aring merke seg i vers 11 er at baringde Gud og Herre Jesus blir paringkalt for aring lede

τὴν ὁδὸν ἡmicroῶν πρὸς ὑmicroᾶς som refererer til Paulusrsquo oslashnske om komme til Tessalonikerne og at

han maring overkomme hindrene som tidligere har forhindret ham i aring besoslashke dem (jf 218)

Vers 12

ὑmicroᾶς δὲ ὁ κύριος πλεονάσαι καὶ περισσεύσαι τῇ ἀγάπῃ εἰς ἀλλήλους καὶ εἰς πάντας καθάπερ

καὶ ἡmicroεῖς εἰς ὑmicroᾶς

I vers 12 blir ldquoHerrenrdquo paringkalt for aring la ldquoden kjaeligrligheten dere har til hverandre og til alle

menneskerrdquo maring vokse seg rik og stor (πλεονάσαι καὶ περισσεύσαι) Ut ifra beskrivelsen av

Jesus som ldquoHerre Jesusrdquo i vers 11 virker det aringpenbart at Jesus er ldquoHerrenrdquo det snakkes om i

vers 12330 selv om bla Holtz motsetter seg dette paring bakgrunn av at han anser vers 12 som et

324 Ibid 325 Wanamaker The Epistles to the Thessalonians A Commentary on the Greek Text 140 Ogsaring Richardson Pauls Language About God 197-98 326 Optativ er vanlig modus for aring uttrykke oslashnsker jf ogsaring 1 Tess 312 523 Rom 155 og 13 Wanamaker The

Epistles to the Thessalonians A Commentary on the Greek Text 141 327Selv om verbet staringr i entall ser vi likevel at det er to subjekter hvor Paulus bruker bestemt artikkel paring begge (ὁ θεὸςhellipὁ κύριος) hvilket antyder at han anser dem som to atskilte personer jf Ibid 142 328 Jf ogsaring ibid 142 329 Furnish 1 Thessalonians 2 Thessalonians 83 OrsquoBrien mener heller ikke at verbet i entall har noen teologisk betydning ldquosince in such constructions the verb commonly agrees with the nearer subjectrdquo OBrien Introductory Thanksgivings in the Letters of Paul 162 330 Jf bla OBrien Introductory Thanksgivings in the Letters of Paul 162 note 14 Richardson Pauls Language About God 263 Dunn Did the First Christians Worship Jesus The New Testament Evidence 36 Furnish 1 Thessalonians 2 Thessalonians 83

102

fast uttrykk som Paulus overtar fra joslashdisk tradisjon331 Om Holtz har rett i at Gud er ὁ κύριος i

vers 12 ville det virke veldig kunstig ut ifra sammenhengen i vers 13 hvor ldquohanrdquo (ὁ κύριος)

ldquoskal styrke hjertene deres saring dere staringr uklanderlige og hellige for varingr Gudhelliprdquo332 At Gud

(ldquoHerrenrdquo) skal styrke ldquohjertene deres saring dere staringr uklanderlige og hellige for varingr Gudrdquo

fremstaringr ulogisk og representerer intet annet enn Holtzs a priori antakelse om at Paulus aldri

gjoslashr appeller mot den oppstandne333

Vers 13

εἰς τὸ στηρίξαι ὑmicroῶν τὰς καρδίας ἀmicroέmicroπτους ἐν ἁγιωσύνῃ ἔmicroπροσθεν τοῦ θεοῦ καὶ πατρὸς

ἡmicroῶν ἐν τῇ παρουσίᾳ τοῦ κυρίου ἡmicroῶν Ἰησοῦ microετὰ πάντων τῶν ἁγίων αὐτοῦ [ἀmicroήν]

Tanken i vers 13 utgjoslashr enda et oslashnske fra Paulus til tessalonikerne Han oslashnsker at de skal staring

ldquouklanderlige og hellige for varingr Gud og Far naringr varingr Herre Jesus kommer med alle sine

helligerdquo Igjen ser vi et poeng som allerede er nevnt Gud er ikke bare kilden i Paulusrsquo

teologi men ogsaring maringlet334 Paulus oslashnsker her at Herren (Jesus) maring styrke deres hjerter for at

de skal staring ldquouklanderlige og helligerdquo ἔmicroπροσθεν τοῦ θεοῦ ved Jesu gjenkomst Samme tanke

forekommer ogsaring i boslashnnegjengivelsen i Fil 110 hvor de troende skal staring ldquouten feil

(ἀπρόσκοποι) paring Kristi dagrdquo Det gir dermed god grunn aring kalle 1 Tess 311-13 ldquoan

eschatological wish-prayerrdquo slik Donfried gjoslashr335

1 Tess 311-13

I disse versene ytrer Paulus et oslashnske om at Herren Jesus Kristus og Gud maring foslashre ldquovaringrrdquo vei

frem til tessalonikerne I vers 12 ytrer Paulus et oslashnske om at Herren sannsynligvis Jesus maring

styrke de troendes hjerter saring de kan staring uklanderlige og hellige foran Gud naeligrvaeligr ved Herren

Jesu Kristi gjenkomst Et sposlashrsmaringl melder seg i disse tekstene Paulus ber om at Gud og

Herren Jesus maring lede veien men er det en boslashnn til Gud og Herren Jesus om aring lede oss til

331 Holtz Der Erste Brief an Die Thessalonicher 143 332 Selv om NT05 gjengir det greske εἰς τὸ στηρίξαι litt upresist som et finitt verb ldquoslik skal han styrkerdquo er denne finale infinitiven likevel avhengig av hovedsetningen i vers 12 som igjen betyr at ldquoHerrenrdquo i vers 12 er det underforstaringtte subjektet i vers 13a Uansett konstruksjon blir det uansett kunstig dersom ldquoHerrenrdquo her skulle vaeligre Gud 333 Se Holtz Der Erste Brief an Die Thessalonicher 143-44 Best poengterer at selv om Herren Jesus blir paringkalt alene i vers 12 betyr ikke dette at Paulus ldquoheld a Trinitarian or Binitarian theologyrdquoErnest Best The First and

Second Epistles to the Thessalonians vol [1986] Blacks New Testament Commentaries (London A amp C Black 1986) 147 334 Som ogsaring nevnt finner vi ofte dette moslashnsteret i boslashnner og takksigelser 335 Karl P Donfried 1 Thessalonians in The Blackwell Companion to the New Testament ed David Edward Aune ([Chichester] Wiley-Blackwell 2010)

103

dere Det samme gjelder ogsaring for de andre versene med oslashnske uttrykt i optativ Er det mer et

oslashnske som representerer en kommunikasjon mellom Paulus og adressaten eller retter Paulus

ser her til Gud og Kristus Det som synes viktig i dette verset er i alle fall at Jesus er naeligrt

knyttet til Guds aktivitet som sannsynligvis representerer en tanke om at han var aktiv ved

Guds hoslashyre haringnd

1 Tess 523 ndash paringkallelse av Gud

Maring han fredens Gud hellige dere helt igjennom og maring deres aringnd sjel og kropp bli bevart

uskadet saring dere ikke kan klandres for noe naringr varingr Herre Jesus Kristus kommer

Αὐτὸς δὲ ὁ θεὸς τῆς εἰρήνης ἁγιάσαι ὑmicroᾶς ὁλοτελεῖς καὶ ὁλόκληρον ὑmicroῶν τὸ πνεῦmicroα καὶ ἡ

ψυχὴ καὶ τὸ σῶmicroα ἀmicroέmicroπτως ἐν τῇ παρουσίᾳ τοῦ κυρίου ἡmicroῶν Ἰησοῦ Χριστοῦ τηρηθείη

I 1 Tess 523 ligner paring paringkallelsen vi saring paring i 311 (Αὐτὸς δὲ ὁ θεὸς καὶ πατὴρ ἡmicroῶν καὶ ὁ

κύριος) men her ser vi at det er ldquofredens Gudrdquo og ikke Kristus som blir paringkalt for aring hellige

tessalonikerne for at de ikke kan klandres for noe ldquonaringr varingr Herre Jesus Kristus kommerrdquo

Dermed gir det mening ogsaring aring karakterisere dette som en eskatologisk oslashnskeboslashnn

548 Aringndens plass i boslashnn

Rom 826-34

Aringnden har ogsaring en funksjon i boslashnn hos Paulus og det er som forbeder ndash Rom 826-27 ldquoParing

samme maringte kommer ogsaring Aringnden oss til hjelp i varingr svakhet For vi vet ikke hva vi skal be om

(προσευξώmicroεθα) for aring be rett men Aringnden selv garingr i forboslashnn (ὑπερεντυγχάνει) for oss med

sukk uten ord 27 Og han som gransker hjertene vet hva Aringnden vil for Aringnden ber for

(ἐντυγχάνει) de hellige etter Guds viljerdquo

Her er altsaring Aringnden selv subjektet for handlingen i disse to versene som forbeder Det er verdt

aring merke seg at Kristus Jesus ogsaring beskrives som forbeder i samme perikope (Rom 834)

ldquoHvem kan da fordoslashmme Kristus Jesus er den som doslashde ja mer enn det han sto opp og

sitter ved Guds hoslashyre haringnd og han ber for ossrdquo (ἐντυγχάνει) Her gis altsaring Kristus og Aringnden

samme funksjon336 som forbedere I varingr sammenheng er det saeligrlig interessant at Kristus

beskrives som forbeder dvs paring ldquovaringr siderdquo som en deltaker i tilbedelsen og ikke da en man

336 Sml v 27 og 34 hvor baringde Aringnden og Kristus er subjekt for verbet ἐντυγχάνω Kristus er ogsaring forbeder i Hebr 725

104

ber til Dette betyr imidlertid ikke at man ikke finner appeller til den oppstandne hos Paulus

Det indikerer derimot at Kristus er med paring begge sider dvs en som appellerer ber for ldquoossrdquo

samtidig som han er en som de troende selv kan appellere til som ogsaring Fitzmyer bekrefter

Christ acts as the mediator not only of Godrsquos acticity toward human beings but also of

human praise and honor of God especially in his status as the risen Lord337

I Fil 119 nevnes ogsaring Aringnden i sammenheng med boslashnn men paring en litt annen maringte enn i

teksten ovenfor ldquoFor jeg vet at dette skal bli til frelse for meg ved at dere ber for meg og Jesu

Kristi Aringnd hjelper megrdquo

Paulusrsquo frelse vil her komme ved (διὰ) boslashnnene til filipperne og ved at Jesu Kristi Aringnd hjelper

ham og dette vil gjoslashre ham i stand til aring frikjenne seg selv fra under hans rettergang ettersom

han skriver til dem i fangenskap Jesu Kristi Aringnd kan ikke vaeligre noe annet her enn Den

Hellige Aringnd

Ved andre steder oppfordrer Paulus ogsaring at de troende ber for ham i hans harde og farlige

arbeid ved spre evangeliet (Rom 1530-32 2 Kor 111 1 Tess 525 Filem 122)338

549 Andre boslashnnetekster

1 Kor 1622

ldquoDen som ikke elsker Herren forbannet vaeligre han Marana tardquo

At Paulus her ikke oversetter det arameiske microαράνα θά og bare transkriberer det er en klar

indikasjon paring at dette var et uttrykk som korinterne kjente godt til til tross for deres ikke-

joslashdiske bakgrunn339 Uttrykket ldquomarana tardquo blir ofte oversatt med ldquovaringr Herre komrdquo Ettersom

uttrykket naturligvis ble skrevet uten mellomrom i de tidligste manuskriptene kan man ogsaring

dele opp uttrykket til ldquomaran athardquo som vil bety ldquovaringr Herre har kommetrdquo Men en appell til

Kristus om at han maring komme virker mer sannsynlig ogsaring ettersom mange mener at Aringp 2220

(ἔρχου κύριε Ἰησου) er en oversettelse av det arameiske uttrykket Denne eskatologiske

appellen om at Jesus maring komme fra himmelen staringr ogsaring godt til den sterke troen hos Paulus

og de foslashrste kristne om at Jesu gjenkomst var naeligrvaeligrende340 Det blir ofte foreslaringtt at dette

337 Fitzmyer Romans A New Translation with Introduction and Commentary 244 338 Dette finner vi ogsaring i Ef 619 Kol 43 2 Tess 31-2 339 Dette uttrykket er ogsaring gjengitt direkte (uten oversettelse) i Didache 106 I Gal 46 og Rom 815 omtales Gud som abba det arameiske ordet for ldquofarrdquo som ogsaring tillegges Jesus i Mark 1436 340 1 Kor 1551 1 Tess 415-17 ellers ogsaring Apg 111 319-21 Aringp 2220

105

uttrykket ble brukt ved nattverdsfeiringen og at haringpet om Jesu gjenkomst var en viktig del av

dette maringltidet jf 1 Kor 1126 ldquoFor hver gang dere spiser dette broslashdet og drikker av begeret

forkynner dere Herrens doslashd helt til han kommerrdquo Uttrykket ble nok sannsynligvis brukt i

flere enn eacuten kontekst som Eriksson foreslaringr341 og nattverdsmaringltidet var neppe den eneste

gangen korinterne bad inntrengende om Jesu gjenkomst Dette ser altsaring ut til aring vaeligre en appell

til Kristus som naturligvis var naeligrt knyttet til Paulusrsquo forstaringelse av Kristi rolle i eskatologiens

gang Men er denne anmodningen annerledes enn for eksempel en anmodning til Elias som

ogsaring skulle komme igjen Elias ble tatt opp til himmelen uten aring doslash (2 Kong 211-12) og som

i tilfellet med Enok skapte dette ogsaring spekulasjoner og her ved at han skulle komme igjen foslashr

Herrens dag342 I Mark 1535-36 naringr Jesus skriker ut sitt klagerop tror noen tilskuere at han

roper (φωνεῖ) paring Elias Likevel har vi ikke noen eksempler i Det andre templets joslashdedom paring

appeller som ble gjort til Elias om hans gjenkomst eller som et rop om hjelp Det som

imidlertid er verdt aring merke seg er at Mark 1535-36 viser at Jesu samtidige kunne tenke seg en

appell til en som hadde blitt rykket opp til himmelen om aring komme igjen til jorden Ville dette

da vaeligrt noe annet enn en appell til en opphoslashyd skikkelse om aring oppfylle haringpene som var

knyttet til ham Paring samme maringte med 1 Kor 1622 synes maranatha aring vaeligre en appell rettet

direkte mot Jesus om at han maring komme igjen om at han maring oppfylle haringpet som er knyttet til

hans gjenkomst

Hurtado kommenterer riktig at mareh ble brukt i en rekke kontekster i foslashr-kristne tekster og

at det ikke foslashlger noen automatikk i at en skikkelse kalt mareh var guddommelig Hurtado tar

imidlertid dette enda et steg videre

ldquoThe term is used sometimes however as a title for God in Aramaic Jewish writings

of the time and so the use of it as a title for Christ could connote a view of him as

likened to God Against some earlier claims nothing requires us to think that the title

was not capable of this connotation As a matter of fact there are good reasons for

concluding that the use of marecirch for Christ did connote the conviction that he had

been made to share in divine glory and transcendence and therefore was to be

reverenced in terms and actions characteristically reserved for Godrdquo343

Her ser det naeligrmest ut til at tittelen i 1 Kor 1622 faringr sin betydning ut ifra hvordan mareh er

brukt i den foslashr-kristne arameiske litteraturen og ikke hvordan tittelen brukes i denne teksten 341 Anders Eriksson Traditions as Rhetorical Proof Pauline Argumentation in 1 Corinthians (Gleerup 1998) 117 342 Se saeligrlig Mal 45 ldquoSe jeg sender profeten Elia til dere foslashr Herrens dag kommer den store og skremmenderdquo men ogsaring Mark 615 828 Joh 121 343 Hurtado One God One Lord Early Christian Devotion and Ancient Jewish Monotheism 107

106

og igjen velger Hurtado eacuten betydning for tittelen uten aring argumentere for dette Bakgrunnen for

titlene κύριος mareh og adon i foslashr-kristen tid er naturligvis interessant for bruken i Det nye

testamentet men verken av eksemplene kan bestemme bruken og betydningen for disse titlene

i Det nye testamentet Her er det er bruken og kommunikasjonssituasjonen i Det nye

testamentet som er avgjoslashrende Eksempelet i 1 Kor 1622 viser at Jesus ble kalt ldquoHerrerdquo paring

arameisk og at denne bruken naturligvis maring tilskrives det palestinske joslashdekristne miljoslashet

Dette danner naturligvis en bakgrunn for Paulusrsquo bruk av tittelen κύριος Som vist i

gjennomgangen av dette ordet344 viser Paulusrsquo bruk av denne tittelen om Kristus en stoslashrre

betydningsnyanse enn simpelthen aring kalle Kristus for Gud Om Paulus derimot ikke hadde skilt

mellom κύριος-Gud og κύριος-Kristus slik han gjoslashr er det likevel en lang vei til aring anta at

tittelen i seg selv skulle baeligre begrunnelsen for at Kristus naring skal bli aktet ldquoin terms and

actions characteristically reserved for Godrdquo Ved boslashnn finner vi ikke hos Paulus et helt nytt

moslashnster om at boslashnn som var forbeholdt Gud naring rettes til Kristus Som vist rettes aldri det

eksplisitte boslashnnespraringket mot Kristus verken i de syv brevene eller hos resten av brevene som

tilskrives Paulus

2 Kor 121-10

Ettersom jeg garingr litt grundigere gjennom denne teksten gjengis hele tekstavsnittet

ldquoJeg maring altsaring skryte av meg selv enda det ikke tjener til noe Jeg kommer naring til de syner og

aringpenbaringer jeg har faringtt fra Herren 2 Jeg vet om et menneske i Kristus som for fjorten aringr

siden ble rykket bort til den tredje himmel ndash om han var i kroppen eller utenfor kroppen vet

jeg ikke Gud vet det 3 Men jeg vet at dette mennesket ble rykket bort til paradis ndash om han

var i kroppen eller utenfor kroppen vet jeg ikke Gud vet det ndash 4 og der fikk han hoslashre

usigelige ord som et menneske ikke har lov til aring uttale 5 Dette mennesket kan jeg skryte av

Men meg selv vil jeg ikke skryte av i saring fall bare av mine svakheter 6 Og selv om jeg skulle

oslashnske aring skryte ville jeg ikke vaeligre en daringre345 for det jeg sa ville vaeligre sant Men jeg lar det

vaeligre for jeg vil ikke at noen skal gjoslashre seg stoslashrre tanker om meg enn de faringr naringr de ser og

hoslashrer meg 7 For at jeg ikke skal bli hovmodig paring grunn av de hoslashye aringpenbaringene har jeg

faringtt en torn i kroppen en Satans engel som skal slaring meg ndash for at jeg ikke skal bli

hovmodig 8 Tre ganger ba jeg Herren om at den maringtte bli tatt fra meg (ὑπὲρ τούτου τρὶς τὸν

κύριον παρεκάλεσα ἵνα ἀποστῇ ἀπ᾽ ἐmicroοῦ) 9 men han svarte laquoMin naringde er nok for deg for

344 Se saeligrlig kap 322 og 323 345 Egen oversettelse av dette verset

107

kraften fullendes i svakhetraquo Derfor vil jeg helst vaeligre stolt av mine svakheter for at Kristi

kraft kan ta bolig i meg 10 Og derfor er jeg fylt av glede naringr jeg for Kristi skyld er svak blir

mishandlet er i noslashd forfoslashlgelser og vanskeligheter For naringr jeg er svak da er jeg sterkrdquo

Kontekst

Gjennom hele dette 2 Korinterbrev og saeligrlig i kapittel 11-12 ser vi at Paulus forsoslashker aring

argumentere for og bevise hans apostelkall Dette ser vi ogsaring i 121-10 hvor han maring ty til skryt

om aringpenbaringene han har faringtt fra ldquoHerrenrdquo (v1) for aring bygge opp sin egen autoritet

Perikopen 2 Kor 1121b-1213 hvor Paulusrsquo kjemper kraftig for sitt apostelskap kalles ofte for

ldquoFoolrsquos speechrdquo346

La oss naring garing inn i teksten hvor Paulus snakker om aringpenbaringene fra Herren

Hvem er ldquoHerrenrdquo

Det foslashrste vi maring ta stilling til i behandlingen av 2 Kor 121-10 er hvem som er ldquoHerrenrdquo i vers

1 og 8 Det foreslarings ofte at det er Kristus som er ldquoHerrenrdquo i begge tilfellene347 Som vi har sett

tidligere er Paulusrsquo bruk av κύριος mildt sagt komplisert og ikke minst mer komplisert enn

hva mange forskere erkjenner Men er det noen faktorer som kan tilsi at ldquoHerrenrdquo i dette

tilfellet er Gud og ikke Kristus

Det snakkes ofte om at Paulus lager en ldquoteologi om svakhetrdquo hvor svakhet er stedet for

aringpenbaring av den guddommelige kraft I 1 Kor 1 snakker Paulus om Guds og menneskers

visdom og i vers 18 beskriver han ldquoordet om korsetrdquo som ldquoGuds kraftrdquo (δύναmicroις θεου) og

beskriver i vers 24 Kristus selv som Guds kraft (θεοῦ δύναmicroιν) En mulighet kan dermed vaeligre

at det er Gud som svarer Paulus i 2 Kor 129 ldquomin naringde er nok for deg for kraften [ie ldquoGuds

kraft]348 fullendes i svakhetrdquo og at Paulus snakker om ldquoKristi kraftrdquo i vers 10 ettersom Kristus

er ldquoGuds kraftrdquo paring tilsvarende maringte i 1 Kor 1 Denne tolkningen er imidlertid krevende Det

synes bedre aring snu det rundt

Ettersom Kristus beskrives som ldquoGuds kraftrdquo i 1 Kor 1 kan det ogsaring vaeligre mer sannsynlig at

det skjer en veksling i spraringket ved at siden Jesus er ldquoGuds kraftrdquo kan man like gjerne snakke

346 Jf bla Harris The Second Epistle to the Corinthians A Commentary on the Greek Text 729 347 Bla Richardson Pauls Language About God 277 Dunn Did the First Christians Worship Jesus The

New Testament Evidence 34Harris The Second Epistle to the Corinthians A Commentary on the Greek Text 861-63 348 Som Harris ogsaring riktig bemerker ldquoOnly if ὁ κύριος in v 8 referred to God could δύναmicroις in v9a refer to Godrsquos powerrdquoHarris The Second Epistle to the Corinthians A Commentary on the Greek Text 863 note 187

108

om ldquoKristi kraftrdquo og ldquokraftenrdquo i vers 9 underforstarings som ldquoKristi kraftrdquo Som vi har sett i

tilfellet med naringden forekommer det en viss ldquovekslingrdquo av ord mellom Gud og Kristus dvs

ldquoan attribute of God becomes an attribute of Christrdquo349 Paring samme maringte som at man kan si at

Kristus er mediator for Guds naringde (ogsaring i v 9 hvor Kristus snakker om ldquomin naringderdquo) er

Kristus ogsaring mediator for Guds kraft Det faktum at det nesten alltid er Kristus som er

ldquoHerrenrdquo hos Paulus med unntak av forekomster i sitater fra den hebraiske bibel gjoslashr det

ogsaring sannsynlig at ldquoHerrenrdquo her er Kristus Aring forkynne ldquoKristus Jesus som Herrerdquo (2 Kor 45)

er en saringpass integrert del i paulinske kerygma at det store flertall av forskere erkjenner at det

er Jesus som er Herren i vers 1 og 8 Med dette som utgangspunkt la oss garing litt dypere inn i

teksten

Vers 1-10

I varingr tekst snakker Paulus om da han ldquofor fjorten aringr sidenrdquo ble rykket bort til paradis hvor han

fikk hoslashre ldquousigelige ord som et menneske ikke har lov til aring uttalerdquo (v4) Videre uttrykket i

vers 7 ἐδόθη microοι σκόλοψ τῇ σαρκί ser ut til aring reflektere en ldquoguddommelig passivrdquo dvs at Gud

er den implisitte agenten350 Det som er interessant her er at ldquotornen i kjoslashdetrdquo ble gitt av Gud

samtidig som den ble brukt av ldquoen Satans engelrdquo Dette betyr imidlertid ikke at Gud virker

gjennom Satan eller at det er en aringndskamp mellom to krefter men heller at Satan er aktiv

samtidig som Gud og det ved Guds tillatelse I vers 8 boslashnnfaller Paulus ldquoHerrenrdquo om at ldquodenrdquo

(σκόλοψ τῇ σαρκί) maring bli tatt bort fra han I lys av 2 Korinterbrev som helhet synes denne

ldquotornen i kjoslashdetrdquo aring vaeligre forbundet med Paulus lsquosvakheter og med mange andre ulike ting som

har rammet ham i og gjennom hans aposteltjeneste Appellen til Kristus i vers 8 ser aringpenbart

ut til aring ha skjedd i ettertid av opprykkelsen som skjedde fjorten aringr tidligere351 Ordet som

brukes om Paulusrsquo appell er aoristformen av verbet παρακαλέω Dette ordet som Paulus

bruker veldig ofte i sine formaninger har flere betydninger avhengig av konteksten det staringr i

I evangeliene blir dette vanligvis brukt for aring beskrive anmodninger til Jesus for hjelp enten

ved helbredelse (feks Mark 822 Matt 85) eller for aring be noen om aring gjoslashre oppfylle en

foresposlashrsel (feks Mark 517-18) men ordet kan ogsaring brukes i betydningen ldquotroslashsterdquo og

ldquooppfordre BDAG kategoriserer varingr tekst under betydningen summon to onersquos aid call upon

349 Richardson Pauls Language About God 277 jf fotnote 49 ovenfor 350 Som ogsaring i ἁρπαγέντα (v2) og ἡρπάγη (v4)Harris The Second Epistle to the Corinthians A Commentary

on the Greek Text 855-56 351 Mot Harris maring det bemerkes at ldquotornen i kjoslashdetrdquo synes aring vaeligre forbundet med Paulusrsquo svakheter og med mange andre ulike ting som har rammet ham i og gjennom hans aposteltjeneste og ikke bare noe som han bad Herren om aring fjerne rett etter opprykkelsen for ldquofjorten aringr sidenrdquo Se ibid

109

for help352 hvilket staringr bra til konteksten i versene 7-8 Hvis Paulus ville uttrykke at han

appellerte ofte til Herren om dette er det som Harris bemerker353 merkelig at han ikke

bruker πολλάκις (822 112326-27) Eller dersom τρὶς skulle fremheve intensiteten i hans

oslashnsker ville ikke da παρακαλέω blitt uttrykt sammen med et ord som πολλὰ (Mark 51023)

eller σπουδαίως (Luk 74) Om παρεκάλεσα er en konstaterende aorist som uttrykker tre

punktuelle handlinger ved samme tidspunkt eller ved tre forskjellige tidspunkt er ut ifra denne

konteksten vanskelig aring si noe om

Det viktigste er imidlertid aring merke seg at Paulus appellerte til Herren tre ganger og at Herren

ikke boslashnnhoslashrte ham for at Paulus ikke skulle bli ldquooppblaringstrdquo Aoristformen ser ut til aring indikere

at dette (aring ta bort ldquotornen i kjoslashdetrdquo) var noe Paulus ldquobarerdquo bad om disse tre ganger og at han

ikke fortsatte med dette etter boslashnnesvaret Vi faringr ikke vite noe om hvordan Paulus fikk

boslashnnesvaret om han fikk det i en droslashm eller i et syn eller noe liknende

Bruk av παρακαλέω i en boslashnnekontekst

Det er verdt aring merke seg at παρακαλέω eller παράκλησις aldri er brukt i betydning boslashnn i Den

joslashdiske bibel eller i Det nye testamentet354 Hovedbruken er en anmodning oppfordring

formaning og troslashst Dette eksempelet kan likevel skille seg ut som et unikt tilfelle Dette

verset forekommer i en aringpenbar privat kontekst men kan man atskille boslashnn i en privat

kontekst fra boslashnn i en offentlig kultisk kontekst Bultmann setter opp et skille her og hevder

at boslashnn direkte til Kristus bare skjedde ldquooutside of formal liturgical worshiphellip in the lives of

individualsrdquo355 Hurtado gjoslashr sannsynligvis rett i aring avvise dette skillet ettersom det skaper en

anakronistisk tilnaeligrming til fenomenet356 Samtidig erkjenner Hurtado at det finnes bevis for

at man brukte tradisjonelle liturgiske uttrykk men neppe et ferdig moslashnster Man kan anta at

liturgien kunne variere fra sted til sted uten et behov for aring lage en samlet ldquosalmebokrdquo som ble

brukt i alle menighetene men hva med Paulus-brevene Dersom Paulus ber en boslashnn til

Kristus paring samme maringte som han ofte ber til Gud er det likevel paringfallende at han ikke bruker

et tradisjonelt boslashnneverb som han alltid ellers bruker naringr han gjengir sine boslashnner Som

tidligere nevnt er aldri det eksplisitte boslashnnespraringket rettet mot Kristus men ved mindre

eksplisitt boslashnnespraringk som i dette tilfellet er situasjonen noe annerledes

352 BDAG παρακαλέω punkt 1 c 353 Harris The Second Epistle to the Corinthians A Commentary on the Greek Text 860 354 Det maring ogsaring bemerkes at παρακαλέω i sekulaeligr gresk var et vanlig ord for aring paringkalle en guddom for hjelp jf Gerhard Kittel Geoffrey W Bromiley and Gerhard Friedrich Theological Dictionary of the New Testament (Grand Rapids Mich Eerdmans 1985) 775 355 Rudolf Bultmann Theology of the New Testament (Lond SCM Press 1974) 1128 356 Hurtado One God One Lord Early Christian Devotion and Ancient Jewish Monotheism 105

110

Dette ordet er som nevnt brukt ofte i evangeliene357 om folks henvendelser til Jesus hvor

folket ber ham om hjelp ofte i forbindelse med tilfeller hvor de ber ham om helbredelse Paring

samme maringte er det ogsaring mulig at Paulus ber Herren om helbredelse Dette staringr da frem som et

eksempel paring at Paulus appellerer til den oppstandne og viser at han forstod Kristus som en

man kunne appellere til for hjelp sannsynligvis som en praktisk konsekvens ved at han at han

ansaring Jesus som aktiv ved Guds hoslashyre haringnd

5410 Flere boslashnnetekster

Her vil jeg ogsaring vurdere flere tekster som Hurtado mener er boslashnner rettet direkte mot

Kristus358 Hurtado mener det foreligger boslashnner til Kristus i naringde- og fredshilsenene

In other Pauline passages prayer to Christ seems reflected in the prayer-like

expressions such as ldquograce and peacerdquo greetings common at the beginning of his

letters and in the benedictions at their end359

Hurtado tolker altsaring naringde- og fredshilsene i begynnelsen av brevene (Rom 17 1 Kor 13 2

Kor 12 Gal 13 Fil 12 Filem 13) og velsignelsene i slutten av brevene (Rom 1620b 1 Kor

1623 Gal 618 1 Tess 528 Filem 125) som bevis paring boslashnn til Kristus Det hele konkluderer

han paring foslashlgende maringte

That these expressions are to be taken as genuine prayers is confirmed by 1 Thess

311-13 where in similar form of expression ldquoour God and Father himself and our

Lord Jesusrdquo are implored both to allow Paul to visit the Thessalonian church again and

to bless the believers richly so that they are prepared for the return of Christ360

Dette er virkelig en praktisk men lite troverdig maringte aring drive eksegese paring 1 Tess 311-13 kan

virkelig ikke bekrefte hvordan andre tekster i en helt annen kontekst ble forstaringtt Naringr man ser

naeligrmere paring tekstene og sammenligner dem ser man at det imidlertid er flere forskjeller enn

likheter mellom dem For det foslashrste er naringde- og fredshilsene standardiserte uttrykk som

357 Feks Matt 8534 1436 1829 Mark 140 523 656 732 822 Luk 74 841 358 Her bygger jeg paring Hurtado One God One Lord Early Christian Devotion and Ancient Jewish Monotheism 104-08 359 Ibid 105 360 Ibid 105

111

brukes i Paulusrsquo hilsener i begynnelsen av brevene Paring samme maringte er de liknende uttrykkene

i slutten av brevene (Rom 1620b 1 Kor 1623 Gal 618 1 Tess 528 Filem 125) ogsaring

standardiserte formularer som forekommer i slutten av brevene Verken av disse uttrykkene

har et verb i motsetning til 1 Tess 311 som har et verb (κατευθύναι) i optativ for aring uttrykke

et boslashnne-oslashnske361 Her paringkalles baringde Gud og Kristus for aring ldquofoslashre oss til dererdquo 1 Tess 311-13

staringr ogsaring midt inne i en perikope som er eksplisitt knyttet sammen med boslashnn jf 39-10

Konteksten for disse uttrykkene er altsaring svaeligrt forskjellige 1 Tess 311-13 kan altsaring ikke

bekrefte at naringde- og fredshilsener og liknende uttrykk ble forstaringtt som boslashnner

Dersom man skal kunne snakke om boslashnn direkte til Jesus slik Hurtado gjoslashr362 forutsetter det

at Paulus faktisk retter seg direkte til Jesus i boslashnn 363 Jesus og Gud er ikke her adressatene for

Paulusrsquo boslashnn Konteksten antyder imidlertid en annen betydning av disse tekstene som ogsaring

BDAG bekrefter i sin kommentar til ordet χάρις (3b) ldquoon the part of God and Christ the

context will show whether the emphasis is upon the possession of divine favor as a source of

blessings for the believerrdquo Konteksten avgjoslashr naturligvis meningen og BDAG plasserer alle

naringde- og fredshilsenene (Rom 17 1 Kor 13 2 Kor 12 Gal 13 Fil 12 Filem 13) under

denne beskrivelsen BDAG plasserer ogsaring 1 Kor 1623 og de liknende uttrykkene (Rom

1620b Gal 618 1 Tess 528 Filem 125) under denne beskrivelsen364

Som jeg tidligere har argumentert for365 boslashr disse tekstene best forstarings som ldquointercessory

prayersrdquo dvs at Paulus ber om at den guddommelige gunst maring vaeligre med dem han skriver til

som en slags forboslashnn og velsignelse for menighetene han skriver til366 Med dette mener jeg

mot Hurtado367 at Paulus ikke retter seg eksplisitt til Gud og Kristus i boslashnn men at forboslashnnen

heller har et underforstaringtt objekt

Naringr man ser paring hvordan disse naringde- og fredshilsene fungerer i brever ser man at Paulus alltid

avslutter med denne hilsenen foslashr han garingr over i en takksigelse til Gud (jf Rom 18-12 1 Kor

361Optativ er vanlig modus for aring uttrykke oslashnsker jf ogsaring 1 Tess 312 523 Rom 155 og 13 Wanamaker The

Epistles to the Thessalonians A Commentary on the Greek Text 141 Donfried kaller 1 Tess 311-13 for en ldquoeschatological wish-prayerrdquo Donfried 1 Thessalonians 362 Hurtado One God One Lord Early Christian Devotion and Ancient Jewish Monotheism 105 363 Jf ogsaring Bradshaws kritikk av Hurtado ldquoSome though certainly not all of the examples cited by Hurtado in his important studies on devotion to Jesus fall under the category of honor rather than the object of prayer as suchrdquo Paul Bradshaw God Christ and the Holy Spirit in Early Christian Praying in The Place of Christ in

Liturgical Prayer Trinity Christology and Liturgical Theology ed Bryan D Spinks (Collegeville Minn Liturgical Press 2008) 54 364 Se punkt 2 c i BDAGs kommentar om χάρις 365 Se kap 421-422 366 Barretts kommentar paring 1 Kor 13 ser ogsaring ut til aring forutsette at dette er en forboslashnn ldquoWhen one Christian wishes grace and peace to another he prays that he may apprehend more fully the grace of God in which he already stands and the peace he already enjoysrdquo Barrett A Commentary on the First Epistle to the Corinthians 35 367 Hurtado One God One Lord Early Christian Devotion and Ancient Jewish Monotheism 105

112

14-9 Fil 13-11 Filem 14-6) med unntak av Galaterbrevet og 2 Korinterbrev hvor det er

spesielle hensyn som gjoslashr at denne overgangen utelates368 I takksigelsene rettes all takk mot

Gud og der hvor boslashnn nevnes er disse alltid rettet mot Gud (jf Rom 19 Fil 13-4 1 Tess

12 Filem 14)369 Innenfor disse kontekstene er boslashnn alltid rettes direkte mot Gud Dermed

ville det altsaring vaeligre rart om Gud ikke ogsaring ville vaeligre det underforstaringtt objektet av Paulusrsquo

forboslashnn

55 Oppsummering av hvem Paulus retter sine boslashnner mot

I denne gjennomgangen har jeg naring garingtt igjennom de syv ubestridte Paulus-brevene for aring proslashve

aring etablere et slags grunnmoslashnster i forhold til hvem boslashnnene rettes mot i de syv brevene

Gjennomgangen av de tradisjonelle boslashnneordene (i kap 541-543) viste at ingen andre enn

Gud er den implisitte eller eksplisitte mottaker av boslashnn Ved disse ordene var heller ikke

Kristus med i konteksten ved at han feks hadde en mellomfunksjon ved at man ber gjennom

Kristus I tekster hvor Paulus synes aring snakke om hva som skjer i gudstjenesten er ogsaring Gud

den implisitte og eksplisitte mottaker av boslashnn

Gjennomgangen av takkeavsnittene hos Paulus (544) viste at Paulus alltid takker Gud men

at Kristus ofte er innholdet i hva Paulus takker Gud for Paulus takker derfor Gud bla for

ldquoden naringde som er gitt dere i Kristusrdquo (1 Kor 14) Han takker ogsaring Gud for forloslashsningen han

har gitt menneskeheten ved Kristus (Rom 722-25) I 2 Kor 96-15 ser det ut til at Paulus

oslashnsker aring gi korinterne et guddommelig forbilde for aring gi en gave til Jerusalem-kirken ved at

Gud gav Kristus som igjen var rik men ble fattig for ldquoderes skyld saring dere skulle bli rike ved

hans fattigdomrdquo (2 Kor 89) Klimakset i dette er at Paulus takker Gud for sin gave Kristus i

2 Kor 915

I Rom 18 takker Paulus Gud ved Jesus Kristus370 fordi hele verden har hoslashrt om romernes tro

Her kan man tenke seg at Kristus er mediator ved det at han hans doslashd hadde aringpnet opp og

sikret veien inn til Guds naeligrvaeligr og dermed gjort tilbedelsen virkningsfull Dermed gir deg 368 En takksigelse i Galaterbrevets polemiske kontekst ville vaeligrt unaturlig ettersom Paulus er misfornoslashyd og under seg over at galaterne vender seg bort fra ldquoham som har kalt dere ved Kristi naringde og til et annet evangeliumrdquo (Gal 16) I 2 Kor 13 setter Paulus opp en beraka (Εὐλογητὸς ὁ θεὸς) i stedet for en takksigelse hvilket foslashrer til en annen struktur Se OBrien Introductory Thanksgivings in the Letters of Paul 233-34 369 Ogsaring i de deutero-paulinske brevene Ef 115 Kol 13 2 Tess 111 2 Tim 13 370Fitzmyers kommenterer boslashnnemoslashnsteret hos Paulus ldquoFor Paul genuine prayer is addressed to God the Father through Christ his Son in the holy Spiritrdquo Fitzmyer Romans A New Translation with Introduction and

Commentary 518 Det sposlashrs likevel om man kan generalisere hele boslashnnemoslashnsteret ut ifra noen faring eksempler hvor Paulus taker Gud ldquoved Kristusrdquo

113

ogsaring mening i denne sammenheng aring si at διὰ Ἰησοῦ Χριστοῦ betyr ldquothe basis and validation

of prayerrdquo371 I mange av disse tilfellene reflekterer ogsaring Paulusrsquo bruk av διὰ Χριστοῦ tilgang

til Gud eller bevegelse tilbake til Gud372 Gud er ikke bare kilden men ogsaring maringlet i Paulusrsquo

teologi og her Det ultimate maringl for all takk373 1 Kor 1123-24 gjengir Jesu ord ved

innstiftelsen av nattverden Her presenteres Jesus som en from joslashde som selv holder

takkeboslashnnen for maringltidet

Punkt 545 viste at alle velsignelser rettes mot Gud identifisert som ldquovaringr Herre Jesu Kristi

Farrdquo (2 Kor 13 1131)

Gjennomgangen av ordet δοξάζω i punkt 546 viste at for Paulus saring skal Gud takkes og

lovprises som Gud (Rom 121) ogsaring identifisert som ldquovaringr Herre Jesu Kristi Farrdquo (Rom 156)

Gjennomgangen av paringkallelser i punkt 547 viste ogsaring at i eacuten tekst (1 Tess 311-13) blir

Herren Jesus Kristus paringkalt sammen med Gud for aring lede Paulusrsquo vei til tessalonikerne Denne

teksten forekommer i en kontekst som handler om boslashnn til Gud (vers 9-10) og anmodningen i

vers 11-13 fungerer som en repetisjon av Paulusrsquo sterke oslashnske om aring komme for aring styrke deres

tro og fremstaringr da som klimakset av hovedtemaet i 217-310 I andre paringkallelser blir Gud

alene paringkalt (1 Tess 523 Rom 15513)

Gjennomgangen av Aringndens plass i punkt 548 viste at Aringnden og Kristus gis samme funksjon

som forbedere (Rom 826-34)374 og viser at Kristus ikke bare er mediator for Guds aktivitet

mot mennesker men ogsaring for menneskers aktiviteter mot Gud

Gjennomgangen av ldquoandre boslashnneteksterrdquo i punkt 549 viste to interessante tekster I 1 Kor

1622 forekommer det en klar appell til Kristus om at han maring komme igjen Denne appellen

som naturligvis lett kan forstarings som boslashnn er naeligrt knyttet til Jesu rolle i eskatologien og kan

dermed betegnes som en slags eskatologisk oslashnskeboslashnn I 2 Kor 121-10 boslashnnfaller Paulus den

oppstandne om aring ta bort ldquotornen i kjoslashdetrdquo men han blir ikke boslashnnhoslashrt for at han ikke skal bli

hovmodig og for at ldquokraften skal fullendes i svakhetrdquo

371 Ibid 244 372Richardson Pauls Language About God 252 373 Jf Ibid 252 men ogsaring Harris ldquofor him [Paulus] the praise and glory of God always was the highest good and ultimate goal (Rom 157 1 Cor 1031 Eph 112 14 Phil 211)rdquo Harris The Second Epistle to the

Corinthians A Commentary on the Greek Text 650 374 Sml med hoslashyestepresten Jesus i Hebr 725

114

551 Konklusjon

Konklusjonen som trekkes her er naturligvis naeligrt knyttet til tesen jeg skrev ut i punkt 53

Det tradisjonelle og mest eksplisitte boslashnnespraringket er utelukkende rettet mot Gud Hvis man

skal snakke med pinlig noslashyaktighet saring ble ldquoboslashnnrdquo rettet mot Gud og ikke mot Kristus i

tilbedelsen blant de tidligste menighetene Med mindre eksplisitt boslashnnespraringk finner vi likevel

ogsaring noen faring appeller rettet mot Herren Jesus Kristus Disse appellene indikerer at de tidligste

kristne ansaring Jesus som aktiv ved Guds hoslashyre haringnd som en man kunne appellere til og som en

man appellerte til for hans gjenkomst Likevel er disse appellene svaeligrt begrenset i omfang

Dersom Paulus ber en boslashnn til Kristus paring samme maringte som han ofte ber til Gud er det likevel

paringfallende at han ikke bruker et tradisjonelt boslashnneverb som han alltid ellers bruker naringr han

gjengir sine boslashnner At de typiske boslashnneverbene aldri er rettet mot Kristus tyder paring en gradert

ldquodevotionrdquo slik at hengivenhet til Gud og hengivenhet til Kristus ikke kan settes paring like fot

Hensikten med aring garing igjennom Paulus-brevene var for aring se om man kunne finne direkte boslashnn i

de tidligste vitnesbyrdene i Det nye testamentet Hurtado mener at den kristne mutasjonen

den nye varianten av joslashdisk monoteisme som han kaller binitarisk monoteisme kom som en

eksplosjon og ikke som en utvikling over tid Dersom Hurtado har rett i dette og at boslashnn til

Kristus (som ett av seks punkter i mutasjonen) kom som en eksplosjon uten utviklingstrekk

er det svaeligrt paringfallende at alt det tradisjonelle og eksklusive boslashnnespraringket utelukkende er brukt

om Gud aldri om Kristus375 Gjennomgangen av boslashnnemoslashnsteret i de syv Paulus-brevene

kan etter min mening ikke karakteriseres som binitarisk Dette viser igjen Paulusrsquo dype

teosentriske fokus Dette viser at dette temaet er betydelig mer nyansert enn hva Hurtado

erkjenner376

375 Hurtado er mer forsiktig i uttrykksmaringten i Origins hvor han erkjenner at i NT lsquoany direct prayer or appeal to Christ is always to be framed by the sovereignty of the one God and is in fact very limited in scope and frequencyrsquo Hurtado At the Origins of Christian Worship The Context and Character of Earliest Christian

Devotion 104 Dette tones imidlertid ned baringde i Hurtado Lord Jesus Christ Devotion to Jesus in Earliest

Christianity 138-40 og Hurtado One God One Lord Early Christian Devotion and Ancient Jewish

Monotheism 104-08 376 Jungmanns observasjon er ogsaring viktig ldquoLooking back over the first centuries of the Christian era we may come to this conclusion to judge from all that survives in documents and accounts of the Churchrsquos life in this period liturgical prayer in regard to its form or address keeps with considerable unanimity to the rule of turning to God (repeatedly described as the Father of Jesus Christ) through Christ the High Priesthellip It was not until the end of the fourth century that we meet by way of exception prayers to Christ the Lord and these are not within the eucharistic celebration proper but in the pre-Mass and in baptismrdquo J A Jungmann The Place of Christ in

Liturgical Prayer (London Chapman 1965) 164-6

115

6 Tilbedelsen og monoteisme

I dette kapittelet skal jeg ta opp traringden til det stoslashrre temaet i mitt andre forskningssposlashrsmaringl

Ble Jesus tilbedt Jeg skal ogsaring svare mer direkte paring om de foslashrste kristnes utviklet en ny

variant av monoteisme ldquobinitarisk monoteismerdquo som Hurtado kaller den

61 Utfordringer

Jeg skal naring forsoslashke aring ta opp traringden til det store sposlashrsmaringlet Ble Jesus tilbedt av de tidligste

kristne Skjedde det en mutasjon i joslashdisk monoteisme Foslashrst skal jeg ta opp Hurtados tese om

ldquodivine agencyrdquo for aring sette temaet inn i konteksten av hans tese Jeg skal paringpeke noen kritiske

punkt ved hans tese samtidig som jeg vurderer hans metode og tilnaeligrming til disse

sposlashrsmaringlene

611 ldquoDivine agencyrdquo

Jeg skal naring forsoslashke aring ta traringden opp igjen til Hurtados tese om ldquodivine agencyrdquo konseptet som

de joslashdekristne tok med i betraktning for aring ordne kristologien i forhold til monoteismen

Gjennom kapittel eacuten til fire i hans One God One Lord streber han sterkt aring argumentere for at

ldquodivine agencyrdquo ikke endret monoteismen Her forsoslashker han aring vise at personifiserte

guddommelige attributter ikke skapte noen form for hypostasering samtidig som han

argumenterer for at opphoslashyde patriarker og erkeengler forble atskilte fra Gud og var

underordet Ham De joslashdiske forfatterne var dermed forsiktige og opprettholdte et gap mellom

Gud og verden Joslashdene tilbad tross alt ikke disse skikkelsene ifoslashlge Hurtado Men hvordan

kunne de tidlige kristne da bruke konseptet om ldquodivine agencyrdquo for aring loslashse problemet ved en

kultisk opphoslashyelse av Jesus ved siden av Gud Dersom Jesus bare var som en av de andre

hovedagentene i den joslashdiske litteraturen da ville det ikke ha skjedd noen foslashrt til noen endring

i monoteismen Og dersom Jesus ble beskrevet med konseptet om ldquodivine agencyrdquo som disse

andre guddommelige agentene ville ikke nettopp dette ha hindret dem i aring tilbe ham paring

samme maringte som med disse andre skikkelsene heller ikke ble tilbedt Dersom troen paring

ldquodivine agencyrdquo ikke paringvirket monoteismen hvordan kan den da forklare mutasjonen av

116

joslashdisk monoteisme Dette viser enda et problem ved Hurtados bruk av ldquodivine agencyrdquo som

forklaringsmodell for hvordan man kunne forsone kristologien med monoteismen

612 Erfaringsteologi som forklaringsmodell paring et historisk fenomen

Hurtado forsoslashker heller aring forklare opprinnelsen for ldquoden kristne mutasjonenrdquo med bakgrunn i

religioslashse erfaringer ved at de foslashrste kristne kort tid etter oppstandelsen fikk kraftfulle

opplevelser som ble forstaringtt som guddommelige aringpenbaring377 Hurtado hevder at ldquosuch

experiences were not the simple products of prior christological convictions but were often

the generative cause of christological convictionsrdquo378 Den kristne mutasjonen som inneholdt

en ldquoeksplosjonrdquo av kristologiske overbevisninger kom naeligrmest ned fra himmelen selv

Dermed ansaring de ikke bare denne redefinisjonen som legitim men ogsaring som noe Gud krevde

av dem ifoslashlge Hurtado379 Jeg skal naring peke paring noen problemer med denne tilnaeligrmingen

I og med at Hurtados analyse av monoteismen i varingr periode viser at den naeligrmest var i en uroslashrt

tilstand380 er det tvilsomt at de tidlige joslashdekristne ville ha skilt seg saring mye ut fra deres joslashdiske

broslashdre ved aring skape en saring ny og radikal form for monoteisme ndash og det uten bakgrunn i noe

Jesus selv hadde sagt381 Dersom Jesus selv hadde argumentert for dette maringtte hans

begrunnelse likevel vaeligre fundert i skriftene som var joslashdedommens fundament I et forsoslashk paring

aring bygge opp sin tese om at Jesus ble tilbedt hevder Hurtado at det var de kristnes tilbedelse av

Jesus og opphoslashyelse av ham som fikk Saul av Tarsus til aring forfoslashlge dem ldquoprominent among

his [SaulsPaulusrsquo] reasons for proceeding against the early Jewish Christians was his outrage

over their claims about Jesus and their reverence of himrdquo382 Foslashr Paulusrsquo omvendelse kan man

slutte ifoslashlge Hurtado ldquothat his [Paulusrsquo] previous opposition had been directed against just

the sort of view of Jesus as he felt divinely directed to embrace in his conversionrdquo383 Av flere

grunner er dette usannsynlig etter min mening Den stoslashrste grunnen er stillheten om

kontroverser i brevene omkring dette og hva Paulus faktisk selv sier om hvorfor han forfulgte

sine Jesus-troende joslashdiske broslashdre Jeg vender meg naring til dette ettersom Hurtado bruker

377 Se saeligrlig Hurtado Lord Jesus Christ Devotion to Jesus in Earliest Christianity 64-74 378 Hurtado One God One Lord Early Christian Devotion and Ancient Jewish Monotheism 120 379 Ibid 11 380 Monoteismen var uroslashrt ettersom de ifoslashlge Hurtado brukte konseptet om ldquodivine agencyrdquo De tilbad heller ingen av disse skikkelsene 381 Jf ogsaring Paul A Rainbow Jewish Monotheism as the Matrix for New Testament Christology A Review Article Novum testamentum 33 no 1 (1991) 88-90 382 Hurtado How on Earth Did Jesus Become a God Historical Questions About Earliest Devotion to Jesus 34 383 Ibid 34-36 ogsaring 69-74 Hurtado Lord Jesus Christ Devotion to Jesus in Earliest Christianity 175-76

117

stillheten over kontroverser i brevene for aring sannsynliggjoslashre sin tese Hurtado bruker

ldquostillhetenrdquo derimot som et sterkt indisium paring at mutasjonen var ubestridt paring 50-tallet

613 En ny monoteisme Stillhet over kontroverser

For det foslashrste er stillheten over kontroverser i Paulus-brevene svaeligrt paringfallende dersom det

skjedde en radikal mutasjon innen joslashdisk monoteisme Ut ifra Paulus-brevene og Acta kan

man anta at Paulus ikke akkurat var en type som var redd for aring ta opp ting dersom han var

uenig med noen og han er heller ikke redd for aring nevne at folk er uenige med ham384 Naringr man

ser hvor mye braringk det ble angaringende omskjaeligrelsen og om sposlashrsmaringlet om hedningkristne maringtte

omskjaeligres for aring bli ldquokristnerdquo hvor mye mer kan man ikke da anta at det ville blitt braringk

dersom man endret monoteismen kjernepunktet i den joslashdiske tro Troen paring eacuten Gud og at man

bare skulle tilbe Ham synes aring ha vaeligrt det store kjennetegnet paring joslashdene paring denne tiden Av

nettopp denne grunn var joslashdene fritatt ofringen til romernes guder og til keiseren385 Under

Antiokus Epifantes ville mange joslashder heller gi sitt liv for aring forsvare den joslashdiske tradisjon

fremfor aring tilbe Zeus som oslashverste Gud (2 Makk 61-12) Stillheten i Paulus-brevene og i hele

Det nye testamentet om noen som helst konflikt om hvordan Kristus ble aktet i den kultiske

tilbedelseskonteksten trenger altsaring ikke aring indikere at dette naring hadde blitt ubestridt og allment

akseptert Saeligrlig i Galaterbrevet og Romerbrevet ville dette vaeligrt beroslashrt hvor Paulus veldig

direkte tar del i sposlashrsmaringl som handler om tradisjonell joslashdisk tro som han stoslashter paring under hans

misjon386 Stillheten og mangelen paring kontroverser omkring dette ser heller ut til aring indikere at

en mutasjon ikke hadde skjedd i joslashdisk monoteisme

For det andre tar Hurtado lite hensyn til hva Paulus selv faktisk sier om hvorfor han forfulgte

de kristne I Fil 36 uttrykker Paulus eksplisitt at hans forfoslashlgelse var motivert av hans

brennende nidkjaeligrhet ldquoi forhold til iver forfoslashlger av kirken i forhold til rettferdighet etter

loven uklanderligrdquo387 Implikasjonen av Paulusrsquo andre erindring av hans foslashr-ldquokristnerdquo fortid

og omvendelse peker samme vei som Fil 36

384 Se bla Gal 2413 Fil 32 2 Kor 1113 385 Keiseren Gaius Caligula ser imidlerid ut til aring krevd at de skulle ofre direkte til ham og ikke bare paring vegne av

ham til se Leg Gai 353-56 saeligrlig 357 232 North kommenterer denne teksten rdquoFor the Judaism for which Philo is spokesman and here he is probably speaking for all observant Jews there is a lsquofundamental differencersquo (SRF Price) between sacrifice foron behalf of (ὑπέρ) and sacrifice to (dativerdquo J Lionel North Jesus and Worship God and Sacrifice in Early Jewish and Christian Monotheism ed Loren T Stuckenbruck and Wendy Sproston North Journal for the Study of the New Testament (London T amp T Clark Intl 2004) 202 386 Dunn Did the First Christians Worship Jesus The New Testament Evidence 116 387 Egen oversettelse

118

ldquoDere har jo hoslashrt hvordan jeg tidligere foacuter fram som joslashde hvor voldsomt jeg forfulgte

Guds kirke og forsoslashkte aring utrydde den 14 Jeg gikk lenger i min joslashdedom enn mange

jevnaldrende i mitt folk og brant enda sterkere av iver for overleveringene fra fedrenerdquo

(Gal 113-14)

Implikasjonen av disse to skriftsteder ser ut til aring vaeligre at Paulusrsquo forfoslashlgelse av de foslashrste

kristne var basert paring hans fariseiske ldquoiverrdquo for loven og tradisjonene ldquofra fedrenerdquo Dette betyr

at han forfulgte de kristne fordi han ansaring deres tro som en overtredelse av hva joslashdedommen

krevde av dem som stod i strid med Loven og ldquooverleveringene fra fedrenerdquo Paulus

omvendelse innebar naturligvis en radikal endring i hans syn paring Jesus som han selv antyder i

Fil 37-11 Men hva var det med forkynnelsen av Jesus som han tidligere ansaring som stoslashtende

Beviset fra 1 Kor 123 om at ldquoen korsfestet Kristusrdquo [ie en korsfestet Messias] er en

ldquosnublestein for joslashderrdquo ser ogsaring ut til aring antyde at dette var Paulusrsquo syn foslashr omvendelsen Man

kan ogsaring antyde fra Gal 313 at mange joslashder ville ha sett paring den korsfestede Jesus som

forbannet av Gud En korsfestet Messias som instrumentet for Guds frelse ser dermed ut til aring

ha vaeligrt ldquosnublesteinenrdquo for joslashder og var sannsynligvis ogsaring en snublestein for Paulus foslashr han

selv snublet over ham paring veien til Damaskus

Dersom Hurtado har rett i at det var opphoslashyelsen av Jesus og de foslashrste kristnes tilbedelse av

ham som fikk Saul til aring forfoslashlge dem og dersom joslashden Saul mente at det var de kristnes

tilbedelse av Jesus som var helt forkastelig og et grunnleggende brudd paring joslashdiske tro er det

svaeligrt paringfallende at han tilsynelatende bare skulle godta alt dette etter kristofanien Som Paul

Rainbow sier ldquoThe vision would have required Paul to deduce no more than that Jesus stood

in Godrsquos favourrdquo388 Kristofanien ville heller faringtt Paulus til aring innse at den korsfestede Messias

virkelig var Guds Messias og ikke bare en gudsforlatt forbannelse som ble korsfestet som en

forbryter Denne Guds aringpenbaring av hans Soslashnn (Gal 115-16) fikk Paulus senere til aring innse at

ldquoKristus kjoslashpte oss fri fra lovens forbannelse da han kom under forbannelse for varingr skyld For

det staringr skrevet Forbannet er hver den som henger paring et trerdquo (Gal 313) Det at Paulus i

Galaterbrevet og Romerbrevet setter Kristus opp mot Loven kan ogsaring faring en til aring tenke at

Paulus tidligere hadde satt opp Loven mot Kristus og at det var dette som var problemet med

aring akseptere Jesus som Messias Den sterke iveren forteller Paulus selv om i Gal 114 ldquoJeg

gikk lenger i min joslashdedom enn mange jevnaldrende i mitt folk og brant enda sterkere av iver

for overleveringene fra fedrenerdquo Denne brennende iveren for ldquooverleveringene fra fedrenerdquo

388 Rainbows kritiserer Hurtado paring dette punktet ldquoHurtado adopts uncritically S Kimrsquos conclusion that Paulrsquos vision of Christ persuaded him of Jesusrsquo divine Sonshiphelliprdquo Rainbow Jewish Monotheism as the Matrix for New Testament Christology A Review Article 87 note 21

119

kan naturligvis ha faringtt Paulus til aring legitimere vold mot sine joslashdiske broslashdre for hva han ansaring

som en uakseptabel krenkelse av Loven Hurtado mener derimot at det var de kristnes

opphoslashyelse og tilbedelse av ham som var aringrsaken ettersom en krenkelse av Loven i form av

en mindre streng overholdelse av Loven enn fariseerne eller sosial kontakt med ikke-joslashder

ikke ville foslashrt til raseriet av Sauls karakter Hurtado forenkler dette naringr han nedgraderer

problemet til aring gjelde sosial kontakt med ikke-joslashder og en mindre streng lovfromhet 389 Det

ser aringpenbart ut til aring ha staringtt mer paring spill for Saul enn hva Hurtado erkjenner hvor

bekjennelsen av Jesus som Messias ser ut til aring ha vaeligrt en direkte krenkelse av Loven og

ldquooverleveringene fra fedrenerdquo Paulus forfoslashlgelse av de foslashrste kristne maring dermed ha vaeligrt

knyttet til hans sterke fariseiske iver som igjen foslashrte til at hans voldelige fremtreden mot de

tidligste kristne Tradisjonen for joslashdisk nidkjaeligrhet viser flere eksempler paring slike reaksjoner

Vi har altsaring ingen bevis eller indikasjoner paring at Jesu opphoslashyde posisjon ble ansett som spesielt

kontroversielt390 og anstoslashtelig for joslashdene391 og enda mindre at dette angivelige anstoslashtet hadde

bakgrunn i de foslashrste kristnes kultiske tilbedelse av ham Dette punktet setter tvil om Hurtados

understreking av at han jobber med en religionshistorisk metode og gjoslashr hans tese paring dette

punktet blir spekulativ og lite fundert paring faktiske bevis og indikasjoner392

Det tredje og siste punktet jeg vil nevne handler om de foslashrste kristnes begrunnelse for denne

mutasjonen Som nevnt argumenterer Hurtado for at mutasjonen hadde sin opprinnelse i

kraftfulle opplevelser (guddommelige aringpenbaringer) blant Jesu tidligste etterfoslashlgere Dette var

altsaring ikke noe Jesus hadde overbevist disiplene og andre tilhoslashrere om Ei heller var dette paring

noe sett basert paring en begrunnelse fra skriftene I begynnelsen kan man naturligvis anta at de

fleste som sluttet seg til bevegelsen var joslashder samtidig som antallet ikke-joslashder steg raskt

389 Hurtado hevder at Paulus forfulgte de kristne ldquoto destroy what he regarded as an unacceptable innovation [ie mutasjon] in Second-Temple Jewish religionhellip Consorting with Gentiles socially or even being less observant of the Torah than Pharisees would preferred is not likely to have generated this sort of actionrdquo Hurtado How on

Earth Did Jesus Become a God Historical Questions About Earliest Devotion to Jesus 36 390 En uvurderlig studie paring dette feltet er James D G Dunn How Controversial Was Pauls Christology in From Jesus to John (Sheffield Eng JSOT Pr 1993) 148-67 391 De eneste refereansene i Det nye testamentet som eksplisitt beroslashrer joslashdiske innvendingene mot Jesus er i Joh 518 og 1033 I Joh 518 anklages Jesus for at rdquohan kalte ogsaring Gud sin egen far og gjorde seg selv lik Gudrdquo Det siste uttrykket er ikke knyttet til noe ontologisk men simpelhen at Jesus foretar seg et privilegium bare Gud har hvilket er aring jobbe paring sabbaten jf Jesu svar til joslashdene i 517 392 Jf ogsaring Dunns kritikk av Hurtado paring dette punktet ldquoHurtadorsquos argument however is surprisingly weakhellip the argument that Paulrsquos pre-Christian dismissal of earliest Christian cultic devotion of Jesus goes well beyond the evidence and is in grave danger of the classic fault of petition principii that is of begging the question and reading into the data what one wants to read out from itrdquo Dunn Did the First Christians Worship Jesus The

New Testament Evidence 113 Capes paringpeker ogsaring at lsquoNo sure evidence exists regarding what non-believing Jews may have thought about Paulrsquos Christology beyond (1 Cor 123)rdquo David B Capes Yhwh Texts and Monotheism in Pauls Christology in Early Jewish and Christian Monotheism ed Loren T Stuckenbruck and Wendy E Sproston North Journal for the Study of the New Testament Supplement Series (Sheffield JSOT Press 2004) 134

120

Hvis disse joslashdene foslashlte at Jesus ble gitt en religioslashs tilbedelse som man mente bare skulle gis til

Gud saring ville man tro at de trengte en begrunnelse for dette Joslashder som hadde sluttet seg til

Jesus-bevegelsen ville naturligvis ha behoslashvd en legitimering for hvordan de naring kunne tilbe

Guds agent som hans likemann uten aring miste Guds velvilje Samtidig kan man i det minste

anta at noen ikke-joslashder ville ha stilt sposlashrsmaringl med hvordan disse hengivenhetspraksisene hang

sammen med paringstanden om at bevegelsen forholdt seg trofast til de joslashdiske skriftene som

bevegelsen aktivt brukte for aring rettferdiggjoslashre sin tro paring Jesus

Jeg skal naring forsoslashke aring garing inn paring noen kritiske punkter ved Hurtados tilnaeligrming til begrepet

ldquotilbedelserdquo

614 Definisjon av ldquotilbedelserdquo393

Som nevnt tidligere er det sammensetningen av hengivenhetspraksis som utgjoslashr

ldquomutasjonenrdquo i joslashdisk monoteismen og dermed ogsaring ldquotilbedelserdquo av Jesus ifoslashlge Hurtado De

tidligste kristne maring altsaring ha reflektert paring hva de gjorde i begynnelsen da de endret

monoteismen i samsvar med deres aringpenbaringer om at dette var Guds vilje og noe han krevde

av dem Selv om jeg er grunnleggende uenig i denne bevisstheten om at de endret

monoteismen staringr det likevel frem et viktig sposlashrsmaringl Ettersom det er sammensetningen av

hengivenhetspraksisene som utgjoslashr ldquotilbedelserdquo for Hurtado saring maring det ogsaring ha vaeligrt en

bevissthet om dette at summen av deres handlinger utgjorde tilbedelse av Jesus som igjen

endret deres monoteisme paring et sentralt punkt Selv om de naring skal ha faringtt disse kristologiske

overbevisningene gjennom aringpenbaring er det ingenting som tilsier at de kjente til en samlet

konsekvens av dette ved at summen av hengivenhetspraksisene som Gud naring krevde av dem

ville foslashre til ldquotilbedelserdquo (som vanligvis var reservert Gud) Dette er Hurtados egen definisjon

av tilbedelse som han tar med seg inn i materialet Ikke bare maring de foslashrste kristne ha visst hva

de gjorde naringr aeligret Kristus ved forskjellige hengivenhetshandligner de maring ogsaring ha kjent til

konsekvensen av summen av deres handlinger Denne definisjonen kan ikke belegges i tidlig

joslashdisk litteratur og brukes ikke saring vidt jeg kjenner til av noen andre forskere paring tidlig-kristne

tilbedelse Dette er Hurtados eget verktoslashy for aring fremme sin tese og etterlater sine lesere med

inntrykket om at han har valgt en kategori som mulige joslashdiske forloslashpere for tilbedelse ikke

passer inn i men som likevel kan brukes som et kriterium for aring maringle saeligregenheten ved tidlige

393 Se kap 51 for en presentasjonen av Hurtados tese om tilbedelse

121

kristnes kristologiske overbevisninger394 Hurtado krever nemlig en ldquokultrdquo en analogi for det

fulle moslashnster av hengivenhet rettet mot Jesus og bruker dette som et negativt kriterium for aring

vurdere tidligere og samtidige studier paring joslashdiske forgjengere for hengivenheten rettet mot

Jesus

Spredte referanser til den ene eller andre skikkelsen som mottar aeligrboslashdighet plassert i den

kosmiske fortid (feks englenes befaling om aring vise Adam stor aeligrboslashdighet som Guds lsquobildersquo i

Vitae Adae et Evae 13-14) i den eskatologiske fremtid (feks aeligrboslashdigheten gitt av fremmede

konger til Den UtvalgteMenneskesoslashnn-skikkelsen i 1 Enok 485 629) eller i et billedlig syn

plassert paring et himmelsk nivaring (feks stjernenes hyllest av Moses i Ezekiel the Tragedian) er

alle interessante som illustrerte spekulasjoner om hvilke retning og hvilken form antikk

joslashdisk tradisjon kunne ta overfor opphoslashyde symbolske skikkelser ifoslashlge Hurtado Men ingen

av disse eksemplene gir oss bevis paring en religioslashs gruppe eller bevegelse som faktisk inkluderte

disse skikkelsene i den kultiske tilbedelsen ifoslashlge ham Alle disse scenene hvor det vises stor

aeligrboslashdighet til disse skikkelsene staringr frem som litteraeligre fenomen ifoslashlge Hurtado og dermed

konkluderer han med at den aeligrboslashdigheten som blir vist disse skikkelsene i virkeligheten ikke

kan beskrives som faktisk lsquotilbedelsersquo

Hurtado krever altsaring en tilstedevaeligrelse av et kultisk system hvilket er enkelt aring moslashte i forhold

til Jesus men som er vanskelig i forhold til andre skikkelser ettersom man ikke har ldquobevisrdquo

paring at en historisk joslashdisk gruppe rettet det fulle moslashnsteret av hengivenhet mot en annen

skikkelse enn Gud

Det er imidlertid flere problemer knyttet til denne tilnaeligrmingen Hurtado skaper er lite

fruktbart skille mellom ldquofaktiskrdquo hengivenhet og litteraeligre fenomen Saeligrlig i forhold til engler

fantes et det ikke et saring absolutt skille mellom litteraeligre tekster og praksis395 ettersom kritikken

mot dette ofte har vaeligrt at den antikke leseren har misforstaringtt teksten og antatt at det her

handler om aring tilbe engelen og lignende i praksis Det faktum at det har oppstaringtt en ldquorefusal

traditionrdquo for aring tilbe engler bekrefter dette396

394 Stuckenbruck Angel Veneration and Christology A Study in Early Judaism and in the Christology of the

Apocalypse of John 13 395 Stuckenbruck kommenterer ogsaring dette i sin gjennomgang av englers opphoslashyde posisjon ldquothe relationship between literary (especially non-liturgical) evidence and religious praxis is quite often far from clearrdquo ibid 48 396 Jf ogsaring Stuckenbruck ldquoThe intensity of refusal is hard to explain without positing some form of underlying venerative behavior which may have been deemed appropriate toward Godrsquos messengersrdquo Stuckenbruck and North Early Jewish and Christian Monotheism 103 Stuckenbruck kritiserer Hurtado for aring skille for skarpt mellom tekst og praksis ldquoHurtado asserts that the rabbis were primarily occupied with scriptural interpretation on the basis of the texts one can only assert that they were (merely) attempting to specify the meaning of prohibitions in the Decalogue (Ex 204 20) Finally he maintains without much explanation that an actual veneration of angels among Jews would have precipitated a more vigorous response within the

122

Dersom man skal vurdere monoteismens ldquogrenserrdquo og forutsetninger i Det andre templets

periode kan ogsaring posisjonen og aeligrboslashdigheten gitt til ldquolitteraeligrerdquo skikkelser si oss mye om

monoteismens grenser og fleksibilitet Det maring ogsaring understrekes at forfatterne bak disse

joslashdiske skriftene sannsynligvis ikke mente at dette bare var ldquolitteraeligrerdquo fenomen Man kan

anta at forfatterne trodde at det de skrev om skulle skje Dette demonstrerer hvordan

hyllesten av andre (eskatologiske) skikkelser aldri ser ut til aring ha vaeligrt noe ldquoproblemrdquo for

monoteismen Naringr Hurtado bruker konseptet om ldquodivine agencyrdquo som analogi og

forklaringsmodell for hvordan de nytestamentlige forfatterne kunne tillegge Jesus

ldquoguddommeligerdquo funksjoner bryr han seg fint lite om aring skille mellom litteraeligre og faktiske

fenomener For faktum er at vi heller ikke har noen eksempler paring guddommelige agenter som

er beskrevet med det fulle moslashnsteret som tillegges Jesus i Det nye testamentet Med ldquodet fulle

moslashnsteretrdquo mener jeg da at Jesus fungerer baringde i fortid naringtid og fremtid Ei heller finner vi

eksempler paring at disse guddommelige agentene anses som faktiske (historiske) skikkelser som

i tilfellet Jesus Det fulle moslashnsteret er altsaring uten paralleller eller analogier i den joslashdiske

litteraturen men det betyr derimot ikke at man boslashr forkaste analogiene som om disse ikke

kan si oss noe om monoteismens grenser og fleksibilitet i denne perioden Selv om vi ikke

finner analogier for det fulle moslashnsteret kan likevel disse ldquolitteraeligrerdquo skikkelsene beskrevet

som guddommelige agenter si oss mye om monoteismens grenser og fleksibilitet i denne

perioden ndash og paring samme maringte med ldquotilbedelsenrdquo Selv om vi ikke har noen eksempler paring det

fulle moslashnsteret av hengivenhet sier likevel eksemplene paring hengivenhet gitt til andre

skikkelser en god del om monoteismens fleksibilitet ogsaring paring dette punktet Det er en aringpenbar

inkonsekvens i Hurtados metode her hvor ldquolitteraeligrerdquo skikkelser i det ene tilfellet

(guddommelige skikkelser) kan vise oss monoteismens karakter mens de i det andre

eksempelet (tilbedelsen) ikke kan vise oss noe om monoteismens karakter Naringr Hurtado

fokuserer saring mye paring en ldquomutasjonenrdquo i joslashdisk monoteisme overser han og ignorerer

muligheten for at joslashdiske ideer kunne vaeligre med paring aring danne bakgrunnen for hengivenheten

rettet mot Jesus397 Hurtados sterke nedtoning av analogier ift hengivenhet til andre

skikkelser ser naeligrmest ut til aring fungere som en forsterkning av hans egen tese ved at

literaturehellipHurtado proceeds on the even more problematic assumption that the interpretation of scripture unless shown otherwise was not related to contemporary currents of religious attitudes and observancehellipi t would be misleading to conclude with Hurtado that such statements against venerating angels were merely the product of exegesisrdquo ibid 54-55 73 397 William Horbury hevder bla at Kristus-kulten fikk sin hovedinnflytelse fra joslashdisk messianisme hvor man gav kultisk aeligrboslashdighet til konger og engler se William Horbury Jewish Messianism and the Cult of Christ (London SCM Press 1998)

123

hengivenhet til Kristus da staringr frem som et enda mer spektakulaeligrt fenomen Vi finner ogsaring en

viss hengivenhet til engler som Hurtado ogsaring for enkelt avviser398

Dersom det er mulig aring snakke om en viss aeligrboslashdighet gitt til mediatorskikkelser uten aring

demonstrere dette med eksistensen av kultiske ritualer staringr man naturligvis i en posisjon hvor

det er lettere aring snakke om en viss kontinuitet som kan vaeligre relatert til aeligrboslashdigheten gitt til

Kristus blant de tidlige kristne

Problemet med aring sette opp ldquofaktisk tilbedelserdquo som kriterium er at dette ikke kan testes ut paring

eskatologiske skikkelser Her er jeg inne paring noe jeg mener er et viktig punkt Forskjellen

mellom de eskatologiske guddommelige agentene og Jesus er at Jesus fra Nasaret er den

eneste personen som har en historisk gruppe troende som mener han har kommet og at

profetiene er oppfylt i ham399 Eksempler i den joslashdiske litteraturen i Det andre templets

periode viser at skikkelser ved siden Gud ogsaring ble gitt aeligrboslashdighet400 og viser en fleksibilitet i

monoteismen ogsaring paring dette punktet Men naringr det eksisterer en gruppe som hevder at Messias

har kommet og oppfylt profetiene samtidig som han skal komme igjen er det i aller hoslashyeste

grad grunn til aring forvente at denne skikkelsen ogsaring blir aeligret ved siden av Gud men ikke paring en

maringte som reduserer Guds aeligre Hyllesten av Kristus stopper ikke hos Kristus den garingr videre

opp til Gud og er til Gud Faders aeligre (jf ogsaring Fil 26-11) Naringr Gud har gitt en forloslashsning i sin

Messias er det naturlig aring takke Gud for denne forloslashsningen som flere av takkeavsnittene hos

Paulus viste flere eksempler paring Samtidig er det ogsaring naturlig aring aeligre Messias som ved aring gi sitt

liv for de troende har gitt de troende en ny vei til Gud Men en slik aeligrboslashdighet gis til Guds

aeligre Mitt poeng er her at noe nytt er dermed noslashdt til aring skje naringr en historisk gruppe hevder at

oppfyllelsen har skjedd Dette betyr likevel ikke at de maringtte endre sin monoteisme for gi aeligre

til Messias Jesus Man kan naeligrmest sposlashrre det motsatte sposlashrsmaringlet Hvordan kunne de i det

hele tatt unngaring aring aeligre den agenten hvor Gud har kommet naeligr og hvor Gud har vist sin store

naringde Troen paring at denne skikkelsen har kommer synes aring vaeligre hovedforskjellen mellom Jesus-

398 Se feks Levis Testamente 55 Tobit 1114-15 Josef og Asenath 1512 Stuckenbrucks kommentar er ogsaring instruktiv ldquoWhat can be said about angelological antecedents in Early Judaism to the worship of Christ hellipA number of texts however suggest that to a lesser degree angels could be made objects of veneration as beings aligned with and subordinate to Godhellip A number of other texts in which angels are praised addressed or invoked leaves little room (if any) to infer that a devotional posture towards angels was intended as an affront to monotheistic beliefhellip Moreover descriptions of the awesome appearance of a given angel or angels may have ultimately derived from an interest in underscoring the incomparable glory of the one transcendent Godrdquo Stuckenbruck Angel Veneration and Christology A Study in Early Judaism and in the Christology of the

Apocalypse of John 269 399 Man kan naturligvis vise til Simon Bar Kochba som Rabbi Akiva anerkjente som Messias Troen paring dette ble imidlertid knust ved den andre joslashdiske krig Saring vidt jeg kjenner til er den kristne bevegelse den eneste gruppen som har overlevd fra det foslashrste aringrhundret som hevder at en eskatologisk skikkelse har kommet 400 Se feks 1 Kroslashn 2920-23 1 Enok 485 629 Levis Testamente 55 Tobit 1114-15 Josef og Asenath 1512

124

bevegelsen og andre bevegelser (som fortsatt ventet paring Messias og eskatologisk frelse) Dette

er sannsynligvis grunnen til at vi ikke har flere analogier paring praksiser som ogsaring McGrath

paringpeker

ldquoThe fact that these specific practices are not evidenced prior to the rise of Christianity

is best attributed to the fact that for most if not all of the Jewish groups whose

literature we have the Messiah and the dawn of eschatological salvation were still

expected in the future whereas the early Christians perceived and responded to them

as present realitiesrdquo401

Fravaeligret av diskusjon omkring tilbedelse i Det nye testamentet selv indikerer heller at de

tidlige kristne ikke bare mente at hengivenhet bare kunne gis til Gud Dette leder meg inn paring

et annet punkt ved Hurtados definisjon av tilbedelse

615 ldquoKultiskrdquo tilbedelse ndash For bred definisjon

For aring kunne snakke om tilbedelse krever Hurtado en kult Naringr det foslashrst foreligger en kult

snakker han om de seks enkeltpunktene i ldquoden kristne mutasjonenrdquo som ldquotilbedelserdquo til tross

for at man kan finne analogier til noen enkeltpunkter bla paringkallelse av engler Det finnes

ogsaring en analogi til ldquobruken av navnrdquo ved demonutdrivelser Ett av de seks punktene i

mutajonen er ldquothe use of the name of Jesusrdquo som feks brukes ved demonutdrivelser i NT

Dette har en analogi i maringten navnet paring engler blir paringkalt i demonutdrivelser i Salomos

Testamente Hurtado fokuserer paring ldquokultisk tilbedelserdquo og at det var paring dette punktet joslashdene

bevarte og beskyttet Guds unikhet Her bruker han en altfor vid definisjon av ldquokultiskrdquo

tilbedelse For eksempel i forhold til boslashnn saring ser ikke det ut til aring vaeligre tilbedelse i ordets

egentlige betydning402 Dette gjelder ogsaring for paringkallelser og bruken av navn i eksorsisme som

ogsaring har analogier Hvor trakk joslashdene grensen i forhold til hva som var tilbedelse reservert

Gud Dersom man skal snakke ut ifra eksemplene med analogiene ovenfor ville det vaeligre

villedende aring konkludere med at lsquokultisk tilbedelsersquo i den brede forstand fungerte som

tilbedelse som var ldquoforbeholdtrdquo Gud Hvis det var et sted joslashdene trakk grensen saring var det i

forhold til ofring Ofring skulle ikke gjoslashres til noen annen enn Israels Gud Betydningen av

joslashdenes fritak i forhold til ofring til romernes guder og til keiseren stoslashtter ogsaring opp om tanken

om at joslashdene var svaeligrt restriktive paring dette punktet Tilbedelse ved ofring synes dermed aring ha

401 McGrath The Only True God Early Christian Monotheism in Its Jewish Context 63-64 402 Jf ogsaring Bauckham ldquoPetitionary prayer to Jesus is not as such worship of Jesusrdquo Bauckham Jesus and the

God of Israel God Crucified and Other Studies on the New Testaments Christology of Divine Identity 129

125

vaeligrt stedet hvor joslashdene trakk grensen for hva som kun skulle rettes mot Israels Gud403 Hvis

man ser paring tilfellet med Jesus saring var han heller tilbedelseofferet enn den man ofret til I 1 Kor

153 nevner Paulus ldquoat Kristus doslashde for varingre synder som skriftene har sagtrdquo At Jesu doslashd ble

betraktet som et syndoffer som syndebukken paring forsoningsdagen bekreftes ogsaring av andre

paulinske tekster404 Fra dette kan man slutte at mange om ikke alle av de foslashrste kristne ansaring

Jesu doslashd som et offer som renset og gjoslashre bot for synden Dette betyr ogsaring som James Dunn

paringpeker ldquoto refer to Jesusrsquo death as a sacrifice for sin was to imply that no other sacrifices for

sin were thereafter necessary for those who believed in Jesusrdquo405 Dermed kan man ikke som

McGrath gjoslashr406 kreve at det skal ofres til Jesus for aring snakke om en tilbedelse av ham Det er

naturligvis viktig aring ta opp sposlashrsmaringlet mottar Jesus samme tilbedelse som ble gitt til Gud av

joslashdene Paring flere maringter gjoslashr ikke Jesus det I forhold til gjennomgangen av boslashnn hos Paulus

fant jeg ikke et genuint nytt moslashnster i forhold hvem man rettet boslashnn mot Ei heller i forhold til

ofring nettopp fordi Jesus selv er ofringen I og med at Jesus er det endelige syndoffer til

Gud er det en aringpenbar diskontinuitet mellom joslashdedommen og tidlig kristendom og dermed

kan man heller ikke kreve at ofring til Jesus for aring snakke om tilbedelse av ham slik McGrath

gjoslashr407 De eneste tilfellene av ldquosacrificial worshiprdquo som er knyttet til kristne er tilskrevet de

joslashdiske troende i Acta hvor det helt klart fungerer som en del av deres deltakelse (som joslashder)

i tilbedelsen av fedrenes Gud Vi finner ingen andre tilfeller i Det nye testamentet paring at kristne

fortsetter med ofring til Gud Fravaeligret av dette er paringfallende og tilsier at de tidlige kristne

ansaring Kristi doslashd som et effektivt og meningsfullt syndoffer som fullendte ofringen en gang for

alle Hans offerdoslashd tok oppgjoslashret med synden og aringpnet en ny vei til Gud De kristnes

inntreden til Guds naeligrvaeligr ble ikke bare gjort mulig pga hva Kristus hadde gjort ved sin

offerdoslashd Deres inntreden til Guds naeligrvaeligr skjedde ogsaring ved ham og i ham Kristus er ikke

bare middelet men ogsaring formidleren mediatoren som aringpner opp veien for Guds naeligrvaeligr

Dersom vi skal oppnaring en stoslashrre klarhet i sposlashrsmaringlet om Jesus ble tilbedt paring samme maringte som

Gud eller ved handlinger som var forbeholdt Gud ville en definisjon av tilbedelse vaeligrt tjent

med en klarhet i forhold til hvilke handlinger som ble ansett som akseptable overfor andre

403 Jf ogsaring McGrath ldquoSacrificial worship [was] the defining feature of Jewish exclusive devotion to only one Godrdquo ldquothe sacrificial worship of the one God without images was the make-or-break issuerdquo McGrath The Only

True God Early Christian Monotheism in Its Jewish Context 3135 North Jesus and Worship God and Sacrifice Dunn Did the First Christians Worship Jesus The New Testament Evidence 53 404 Rom 325 83 2 Kor 521 405 Dunn Did the First Christians Worship Jesus The New Testament Evidence 55 406 feks ldquoJesus is at times thought of as a sacrifice adressed to God but sacrifice (whether literally or methaphorically) is never said to be offered to Jesus Paul keeps the ultimate and incontrovertible boundary marker of Jewish monotheism in placerdquo McGrath The Only True God Early Christian Monotheism in Its

Jewish Context 54 407 Ibid 54

126

skikkelser og hvilke handlinger som kun akseptable overfor Gud Her ser ofringen ut til aring ha

vaeligrt ldquothe make-or-break issuerdquo for joslashdene For de kristne var Jesus det endelige syndoffer til

Gud

616 Metode og monoteisme

Som nevnt i ldquometodisk tilnaeligrming i studiet av monoteismerdquo408 foreslaringr Hurtado en god

metode for hvordan vi best boslashr tilnaeligrme oss studiet av monoteisme ldquoif we are to avoid a

priori definitions and the imposition of our own theological judgements we have no choice

but to accept monotheism the religion of those who profess to be monotheisthelliprdquo409 Hurtado

understreker ogsaring at forstaringelsen av tidlig joslashdisk monoteisme maring vaeligre informert av en mer

induktiv tilnaeligrming som aringpner opp for aring se fleksibiliteten i maringten joslashder og kristne kunne

bruke dette konseptet for aring beskrive forskjellige aspekter ved religionen som de sluttet seg til

Hurtados egne metodiske maringl foslashlges imidlertid ikke opp i hans faktiske anvendelse av dette

prinsippet410 Selv om hans definisjon av monoteisme omfavner baringde tilbedelsen av eacuten Gud i

joslashdedommen og dens mutasjon av Jesus-bevegelsen saring bruker han begrepet i dens strenge

forstand nesten utelukkende innenfor konteksten av tidlig joslashdedom (og ikke om ldquoden kristne

mutasjonenrdquo) For Hurtado er det saeligrlig uttrykket ldquobinitarismerdquo som angir saeligregenheten i

tilbedelsen av Jesus Inntrykket man da sitter igjen med er at i forhold til tidlig joslashdedom saring

ender han opp med en definisjon (ldquostrengrdquo monoteisme) som virker mer snever enn hva hans

oppfordring til en fleksibel forstaringelse foreslaringr Reduserer denne underkategorien

(ldquomutasjonenrdquo) fleksibiliteten som ldquomonoteismenrdquo tillater Her er det et aringpenbart

motsetningsforhold i Hurtados tese hvor han presenterer joslashdedommen i Det andre templets

periode som fleksibel mens den tidlige kristendom er saring fleksibel at den ldquosprekkerrdquo og

dermed utvikler en ny variant av monoteisme Dersom man skal foslashlge Hurtados prinsipp om aring

se paring fleksibiliteten joslashder og kristne tillater i forhold til monoteismen vil man ikke da ende

opp en konklusjon om at de tidlige kristne kunne tilbe Jesus uten aring endre monoteismen

Som jeg har forsoslashkt aring paringvise i denne oppgaven er ldquofleksibel monoteismerdquo en passende term

baringde for joslashdedommen i Det andre templets periode og tidlig kristendom I det foslashrste

forskningssposlashrsmaringlet argumenterte jeg for at det var plass til guddommelige skikkelser ved

408 kap 142 409 Hurtados forslag er i seg selv problematisk rdquo Anakronismen oppstaringr ettersom ingen mennesker i antikken bekjente seg som ldquomonoteisterrdquo Se Hurtado First-Century Jewish Monotheism 6 410 Stuckenbruck Angel Veneration and Christology A Study in Early Judaism and in the Christology of the

Apocalypse of John 20-21

127

siden av Gud uten at dette var noe problem for at ldquoGud er eacutenrdquo At disse skikkelsene fikk makt

og herredoslashmme ser aldri ut til aring ha truet monoteismen eller de troendes forpliktelse overfor

Gud Paring samme maringte med aeligringen av Kristus De tidlige kristne kunne gi Kristus en stor

plass samtidig som de erkjente at Gud er eacuten De kunne aeligre Kristus uten at dette ble ansett

som et problem i forhold til deres forpliktelse overfor Gud Tilfellet Jesus Kristus er unikt i

begge sposlashrsmaringlene ved at vi ikke finner noen analogier for det fulle moslashnsteret i verken av

tilfellene Analogiene i begge tilfellene viser at joslashdedommen i Det andre templets periode

kunne ha strenge monoteistisk krav i den forstand om at ldquoGud er eacutenrdquo samtidig som den var

fleksibel i forhold til at andre underordnede skikkelser kunne beskrives med et aeligrefullt spraringk

Stuckenbrucks forslag er instruktivt ldquoIt is preferable to see how strict monotheistic claims

could be coupled with venerative language associated with other beingshellip then ndash and more

in line with the understanding of Jesusrsquo devotees- we may speak of the degree to which a

claim to the exclusive worship of the one universal God continued to be operative in early

Christologiesrdquo411

411 Ibid 21

128

7 Sammenfatning

I denne oppgaven har jeg forsoslashkt aring gi et lite bidrag paring to forskningssposlashrsmaringl La meg begynne

med det foslashrste

71 Guddommelige skikkelser

Som jeg har vist var monoteismen i denne periode en fleksibel stoslashrrelse som kunne

inkorporere et mangfold av guddommelige agenter En felles forutsetning for tekstene synes aring

vaeligre at Gud sitter paring toppen og innsetter disse agenter Dette betyr at agentene er en

forlengelse av Guds makt og virke og fremmer dermed Guds naeligrhet til skapningen At JHWH

er den oslashverste hersker virker ubestridt i alle tekstene En skikkelse paring Guds trone ser derfor

aldri ut til aring true denne erkjennelsen Dette viser at man kunne tillegge ldquoguddommelige

funksjonerrdquo til skikkelser underordnet Gud ndash uten at det dermed gjorde dem til Gud I stedet

for aring forklare at Menneskesoslashnnen i Enoks billedtaler sitter paring Guds trone som rdquoet unntak som

bekrefter regelenrdquo slik Bauckham gjoslashr boslashr man heller ta dette eksemplet som et legitimt

uttrykk for hva som kunne anses som akseptabelt innenfor den monoteistiske tradisjon Som

gjennomgangen viste skapte ikke dette noe problem for monoteismen simpelthen fordi det

ikke fantes noen regel

Derfor har jeg avvist tanken om at joslashdene saring et behov for aring systematisere tankene om Gud for

aring identifisere deres Guds unikhet vis-a-vis alle hedenske guder Problemet med Bauckhams

tilnaeligrming er at han intellektualiserer og systematiserer et materiale som i seg selv synes

fjernt fra en slik tilnaeligrming Joslashdedommen i denne periode var som tekstene viser en

sammensatt og mangfoldig stoslashrrelse Derfor kan man heller ikke bruke et ldquoconceptual

frameworkrdquo om Guds identitet og forvente at alle de joslashdiske skriftene fra denne perioden

forutsetter dette rammeverket Samtidig kan man heller ikke tillegge forfatterne en bevissthet

omkring dette konseptet slik Bauckham bla gjoslashr i eksempelet fra The Exagoge ldquoEzekiel is

well aware that the cosmic throne of God symbolizes the unique sovereignty that is intrinsic

to the unique identity of Godrdquo 412 Min belysning av Bauckhams tilnaeligrming viser at det blir

problematisk aring jobbe deduktivt ut ifra en saring grovmasket modell en saring streng definisjon av hva

monoteismen i Det andre templets periode er for saring aring bruke dette som premisset for aring fortolke 412 Bauckham Jesus and the God of Israel God Crucified and Other Studies on the New Testaments

Christology of Divine Identity 169

129

alle tekstene Bauckhams tese om Guds identitet etterlater ingen rom for variasjon i

litteraturen og garingr dermed glipp av den rike variasjonen som faktisk finnes i litteraturen Ved

aring sette opp et absolutt skille mellom Gud og all annen virkelighet garingr man dermed glipp av

alle mellomskikkelsene mellom Gud og mennesker i litteraturen Det er denne fleksible

karakteren paring monoteismen i Det andre templets periode som baner vei for hvordan de foslashrste

kristne kunne legge til troen paring en guddommelig skikkelse ved siden av Gud Jeg har kritisert

Hurtados oppfatning om at ldquodivine agencyrdquo en virkningshistorie i Det nye testamentet Jeg

mener likevel at disse guddommelige agentene en god del om monoteismens karakter og

fleksibilitet som igjen angir forutsetningene for den tidlige kristologi Naringr det er sagt

sprenger Jesus likevel alle grenser i forhold til analogiene av mediatorskikkelser ved at han

fungerer i fortid naringtid og fremtid

Ettersom monoteismen foslashrst og fremst ikke var et teoretisk konsept er man i stoslashrre grad noslashdt

til aring se paring hvordan monoteismen gav utslag i religioslashs praksis Som jeg har argumentert for ble

den joslashdiske monoteismen beskyttet og bevart gjennom den praktiske tilbedelsen av den ene

Gud Bare Israels Gud skulle tilbes og bare Israels Gud var verdig tilbedelse Paring denne maringten

kan man se hvordan Guds unikhet ble beskyttet og bevart Guds unikhet kom her til uttrykk

ikke bare som et teoretisk troskonsept men i en praktisk utfoldelse hvor de troende uttrykte

sin lojalitet til Israels Gud i samsvar med Dekalogens foslashrste bud (Ex 203-6)

Dette er begrunnelsen og bakgrunnen for mitt neste sposlashrsmaringl Hvis skikkelser med

guddommelige funksjoner aldri ser ut til aring true Guds unikhet hva er det da som konstituerer

Guds unikhet Her argumenterte jeg for at Guds unikhet ble beskyttet og bevart gjennom

tilbedelsen Dette stod som bakgrunn for mitt neste forskningssposlashrsmaringl

72 Ble Jesus tilbedt

I dette sposlashrsmaringlet valgte jeg aring avgrense meg til boslashnn i de syv ubestridte Paulus-brevene siden

dette er ett av de seks punktene i Hurtados tese om ldquoden kristne mutasjonenrdquo Ettersom Gud

og Kristus ofte forekommer sammen i mange av boslashnnetekstene valgte jeg aring se paring hvordan

Paulus omtaler Gud og Kristus i forhold til hverandre Gjennomgangen av dette i kapittel 4

viste at Paulusrsquo spraringkbruk er av en dyp teosentrisk karakter

I flertallet av eksempler hvor Kristus er brukt som subjekt for et verb saring er enten Gud det

logiske subjektet eller saring er det en implisitt eller eksplisitt referanse (i konteksten) til Guds

vilje og formaringl Dermed ser vi at Paulusrsquo spraringk om Kristus stort sett er grammatisk

130

underordnet hans spraringk om Gud Grammatikken reflekterer altsaring teologien Kristi avhengighet

av og lydighet til Gud Likevel er det en dialektikk i Paulusrsquo spraringk om Gud og Kristus

Paulusrsquo spraringk om Kristus faringr dets innhold og mening ut ifra spraringk om Gud men hans spraringk

om Gud faringr ogsaring dets innhold og mening ut ifra hans snakk om Kristus Det samme moslashnsteret

fant jeg i gjennomgangen av boslashnnetekstene Selv om Gud er det eksplisitte objektet for boslashnn

er ofte innholdet i disse boslashnnene kristologisk ved at Paulus takker Gud for hva han har gjort i

Kristus Paulus takker ogsaring Gud ved Kristus Her ser vi et viktig punkt i den tidlige kristne

tilbedelse Gud blir paring forskjellige maringter tilbedt med referanse til Kristus Her kan man tenke

seg at Kristus er mediator ved det at han hans doslashd hadde aringpnet opp og sikret veien inn til

Guds naeligrvaeligr og dermed gjort tilbedelsen virkningsfull Dermed kan det gi mening i denne

sammenheng aring si at ldquoved Kristusrdquo betyr ldquothe basis and validation of prayerrdquo413 Likevel er

boslashnnen oftest hos Paulus rettet direkte til Gud uten referanse til Kristus Som vist var det

tradisjonelle og mest eksplisitte boslashnnespraringket utelukkende rettet mot Gud Hvis man skal

snakke med pinlig noslashyaktighet saring ble ldquoboslashnnrdquo rettet mot Gud og ikke mot Kristus i

tilbedelsen blant de tidligste menighetene Med mindre eksplisitt boslashnnespraringk finner vi likevel

ogsaring noen faring appeller rettet mot Herren Jesus Kristus Disse appellene indikerer at de tidligste

kristne ansaring Jesus som aktiv ved Guds hoslashyre haringnd som en man kunne appellere til og som en

man appellerte til for hans gjenkomst Likevel er disse appellene svaeligrt begrenset i omfang

Hensikten med aring garing igjennom Paulus-brevene var for aring se om man kunne finne direkte boslashnn i

de tidligste vitnesbyrdene i Det nye testamentet Hurtado mener at den kristne mutasjonen

den nye varianten av joslashdisk monoteisme som han kaller binitarisk monoteisme kom som en

eksplosjon og ikke som en utvikling over tid Dersom Hurtado har rett og at boslashnn til Kristus

(som ett av seks punkter i mutasjonen) kom som en eksplosjon uten utviklingstrekk er det

svaeligrt paringfallende at alt det tradisjonelle og eksklusive boslashnnespraringket utelukkende er brukt om

Gud aldri om Kristus Gjennomgangen av boslashnnemoslashnsteret i de syv Paulus-brevene kan ikke

etter min mening beskrives som binitarisk Dette leder meg over paring det store sposlashrsmaringlet

Finner vi en mutasjon av joslashdisk monoteisme hvor Jesus blir tilbedt

Som vist i gjennomgangen av kap 614 er det et behov for aring klargjoslashre hva man legger i

definisjonen tilbedelse Dersom vi skal oppnaring en stoslashrre klarhet i sposlashrsmaringlet om Jesus ble

tilbedt paring samme maringte som Gud eller ved handlinger som var forbeholdt Gud ville en

definisjon av tilbedelse vaeligrt tjent med en klarhet i forhold til hvilke handlinger som ble ansett

som akseptable overfor andre skikkelser og hvilke handlinger som kun ble ansett som

413 Fitzmyer Romans A New Translation with Introduction and Commentary 244

131

akseptable overfor Gud Tilbedelse ved ofring synes aring ha vaeligrt stedet hvor joslashdene trakk

grensen for hva som kun skulle rettes mot Israels Gud Hvis man ser paring tilfellet med Jesus saring

beskrives han heller som tilbedelseofferet syndofferet enn den man ofret til Man kan likevel

ikke slik McGrath gjoslashr414 kreve at det skal ofres til Jesus for aring snakke om en tilbedelse av

ham Fravaeligret av ofring blant de tidlige kristne tilsier at de ansaring Kristi doslashd som et effektivt og

meningsfullt syndoffer som fullendte ofringen en gang for alle Hans offerdoslashd tok oppgjoslashret

med synden og aringpnet en ny vei til Gud De kristnes inntreden til Guds naeligrvaeligr ble ikke bare

gjort mulig pga hva Kristus hadde gjort ved sin offerdoslashd Deres inntreden til Guds naeligrvaeligr

skjedde ogsaring ved ham og i ham Kristus er dermed mer innholdet i tilbedelsen av Gud enn

mottakeren av tilbedelse

Naringr det gjelder analogier er det klart at Jesus ogsaring i dette tilfellet sprenger alle grenser Paring

samme maringte som med de guddommelige agentene i litteraturen har vi heller ikke her en

analogi til det fulle moslashnsteret som tilskrives Jesus i Det nye testamentet Det betyr derimot

ikke at vi boslashr avvise de delvise analogiene Disse analogiene kan ogsaring si oss en god del om at

monoteismens grenser og fleksibilitet i forhold til det aring aeligre skikkelser ved siden av Gud

Hurtado avviser dette for enkelt idet han setter opp et lite fruktbart skille mellom ldquofaktiskrdquo

hengivenhet og ldquolitteraeligrerdquo fenomen Dette bryr han seg lite om naringr han skal finne analogier til

den opphoslashyde Jesus i Det nye testamentet hvor han bruker deres status som

forklaringsmodell for hvordan de foslashrste kristne kunne legge til troen paring Jesus som Guds

hovedagent

Reaksjoner paring hengivenhet rettet mot engler i tekster tilsier at det ikke fantes et saring absolutt

skille mellom litteraeligre tekster og praksis ettersom kritikken mot dette ofte har vaeligrt at leseren

har misforstaringtt teksten og antatt at det her handler om aring tilbe engelen og lignende i praksis415

Det faktum at det har oppstaringtt reaksjoner paring hengivenhet rettet mot engler bekrefter dette Vi

finner ogsaring aeligring av eskatologiske agenter i litteraturen i denne perioden Den tidlige kristne

mente derimot at en eskatologisk skikkelse har kommet Etter min mening er derfor noe

naeligrmest noslashdt til aring skje naringr de mener at en oppfyllelse har funnet sted Dette betyr likevel ikke

at de maringtte endre sin monoteisme for gi aeligre til Messias Jesus Oppfyllelse er hovedforskjellen

mellom Jesus-bevegelsen og andre bevegelser som fortsatt ventet paring Messias og eskatologisk

frelse Dette er sannsynligvis grunnen til at vi ikke har flere analogier paring praksiser Naringr

Hurtado fokuserer saring mye paring en ldquomutasjonenrdquo i joslashdisk monoteisme overser han og ignorerer

414 McGrath The Only True God Early Christian Monotheism in Its Jewish Context 415 Se fotnote 395-396

132

muligheten for at joslashdiske ideer kunne vaeligre med paring aring danne bakgrunnen for hengivenheten

rettet mot Jesus

Fravaeligret av diskusjon og kontroverser omkring tilbedelse i Det nye testamentet selv indikerer

at de tidlige kristne ikke bare mente at hengivenhet bare kunne gis til Gud men ogsaring til hans

messianske agent som igjen var til Guds aeligre Det ble dermed naturlig aring aeligre den agenten hvor

Gud har kommet naeligr og som ved sin doslashd banet en ny vei for dem vei til Gud Jesus blir alltid

aeligret med henvisning til Gud hvor Gud samtidig aeligres for hva han har gjort i og ved Kristus

De tidlige kristnes tilbedelse skjer dermed til Gud gjennom Kristus Derfor er aeligrboslashdigheten

gitt til Jesus en del av det aring tilbe Gud

Derfor skal hvert kne skal boslashye seg i Jesu navn

i himmelen paring jorden og under jorden

11 og hver tunge bekjenne

Jesus Kristus er Herre til Gud Faders aeligre

133

Litteraturliste

Andersen Oslashivind I Retorikkens Hage Oslo Universitetsforlaget 1995

Barker Margaret The Great Angel A Study of Israels Second God London SPCK 1992

Barnett Paul The Second Epistle to the Corinthians Grand Rapids Mich WB Eerdmans Publishing

Company 1997

Barr James The Semantics of Biblical Language [London] Oxford University Press 1961

Barrett C K A Commentary on the First Epistle to the Corinthians Blacks New Testament

Commentaries London A amp C Black 1971 Bauckham Richard Jesus and the God of Israel God Crucified and Other Studies on the New

Testaments Christology of Divine Identity Grand Rapids Michigan Cambridge UK

Eerdmans 2008

Best Ernest The First and Second Epistles to the Thessalonians Vol [1986] Blacks New Testament

Commentaries London A amp C Black 1986

Bousset Wilhelm Kyrios Christos Geschichte Des Christusglaubens Von Den Anfaumlngen Des

Christentums Bis Irenaumlus Goumlttingen Vandenhoeck amp Ruprect 1913

Bradshaw Paul God Christ and the Holy Spirit in Early Christian Praying In The Place of Christ in

Liturgical Prayer Trinity Christology and Liturgical Theology edited by Bryan D Spinks xiii

378 s Collegeville Minn Liturgical Press 2008 Bultmann Rudolf Theology of the New Testament Lond SCM Press 1974

Campbell Jonathan G Reviews Journal of Jewish Studies 45 no 1 (1994) 137

Capes David B Yhwh Texts and Monotheism in Pauls Christology In Early Jewish and Christian

Monotheism edited by Loren T Stuckenbruck and Wendy E Sproston North VIII 264 s

Sheffield JSOT Press 2004

Casey Maurice From Jewish Prophet to Gentile God The Origins and Development of New

Testament Christology Cambridge J Clarke amp Co 1991

Charles R H The Apocrypha and Pseudepigrapha of the Old Testament in English With Introductions

and Critical and Explanatory Notes to the Several Books Oxford Clarendon Press 1913

Charlesworth James H Can We Discern the Composition Date of the Parables of Enoch In Enoch

and the Messiah Son of Man Revisiting the Book of Parables edited by Gabriele Boccaccini

XV 539 s Grand Rapids Mich Eerdmans 2007

Collins Adela Yarbro How on Earth Did Jesus Become a God A Reply In Israels God and

Rebeccas Children edited by DeConick Capes Bond Miller 55-66 Waco Texas Baylor

Univesity Press 2007

Collins Adela Yarbro and John J Collins King and Messiah as Son of God Divine Human and Angelic

Messianic Figures in Biblical and Related Literature Grand Rapids Mich Eerdmans 2008

Dahl Nils Alstrup The Neglected Factor in New Testament Theology In Jesus the Christ The

Historical Origins of Christological Doctrine edited by Nils Alstrup Dahl and Donald Juel 249 s Minneapolis Fortress Press 1991

Davies Margaret Review of L Hurtados One God One Lord New Blackfriars 71 no 834 (1990)

51-52

Davis Carl Judson The Name and Way of the Lord Old Testament Themes New Testament

Christology Journal for the Study of the New Testament Supplement Sheffield Academic Pr

1996

Davis Philip G Divine Agents Mediators and New Testament Christology Journal of Theological

Studies 45 no 2 (1994) 479-503

Dobschuumltz Ernst von Die Thessalonicher-Briefe Vol 10 Abtheilung Kritisch-Exegetischer

Kommentar Uumlber Das Neue Testament Goumlttingen Vandenhoeck amp Ruprecht 1909

134

Donfried Karl P 1 Thessalonians In The Blackwell Companion to the New Testament edited by

David Edward Aune XVI 696 s [Chichester] Wiley-Blackwell 2010

Doughty Darrell J Priority of Chapis An Investigation of the Theological Language of Paul New

Testament Studies 19 no 2 (1973) 163-80

Dunn James D G Christology as an Aspect of Theology In The Future of Christology Essays in

Honor of Leander E Keck edited by Leander E Keck Abraham J Malherbe and Wayne A

Meeks xxi 265 s Minneapolis Fortress Press 1993

Dunn James D G Christology in the Making A New Testament Inquiry into the Origins of the

Doctrine of the Incarnation London SCM 1989 Dunn James D G Did the First Christians Worship Jesus SPCK Publishing 2010

Dunn James D G Did the First Christians Worship Jesus The New Testament Evidence London

Westminster John Knox Press 2010

Dunn James D G How Controversial Was Pauls Christology In From Jesus to John 148-67

Sheffield Eng JSOT Pr 1993

Dunn James D G The Theology of Paul the Apostle Grand Rapids Michigan Cambridge UK

Eerdmans 1998

Dunn James D G Was Christianity a Monotheistic Faith from the Beginning Scottish Journal of

Theology 35 no 4 (1982) 303-36

Eriksson Anders Traditions as Rhetorical Proof Pauline Argumentation in 1 Corinthians Gleerup 1998

Eskola Timo Messiah and the Throne Jewish Merkabah Mysticism and Early Christian Exaltation

Discourse Tuumlbingen Mohr 2001

Evans Craig Daniel in the New Testament In The Book of Daniel Composition and Reception

edited by John J Collins Peter W Flint and Cameron VanEpps XIX 769 s Boston MA Brill

2001

Fee Gordon D Pauline Christology An Exegetical-Theological Study Peabody Mass Hendrickson

Publishers 2007

Fitzmyer Joseph A First Corinthians A New Translation with Introduction and Commentary New

Haven CT USA Yale University Press 2008 Fitzmyer Joseph A Romans A New Translation with Introduction and Commentary Vol v 33

Garden City NY Doubleday 1993

Fitzmyer Joseph A The Semitic Background of the New Testament Kyrios-Title In The Semitic

Background of the New Testament XXI 524 300 s Grand Rapids Mich WB Eerdmans

Pub 1997

Fitzmyer Joseph A The Semitic Background of the New Testament Kyrios-Title In A Wandering

Aramean Collected Aramaic Essays XVII 290 s Atlanta Ga Society of Biblical Literature

1979

Furnish Victor Paul 1 Thessalonians 2 Thessalonians Nashville Tenn Abingdon Press 2007

Furuli Rolf and Terje G Simonsen Enoks Bok Oslo De norske bokklubbene 2004 Gieschen Charles A Angelomorphic Christology Antecedents and Early Evidence Arbeiten Zur

Geschichte Des Antiken Judentums Und Des Urchristentums Leiden Brill 1998

Halpern Baruch The Development of Israelite Monotheism In Judaic Perspectives on Ancient

Israel edited by Jacob Neusner Baruch A Levine and Ernest S Frerichs XVIII 318 s

Philadelphia Fortress 1987

Harris Murray J The Second Epistle to the Corinthians A Commentary on the Greek Text The New

International Greek Testament Commentary Exeter Paternoster Press 2005

Harvey A E Jesus and the Constraints of History London Duckworth 1982

Hay David M Glory at the Right Hand Psalm 110 in Early Christianity Vol 18 Monograph Series

Atlanta Ga Society of Biblical Literature 1973 Hayman Peter Monotheism--a Misused Word in Jewish Studies Journal of Jewish Studies 42 no

1 (1991) 1-15

135

Hengel Martin The Son of God The Origin of Christology and the History of Jewish-Hellenistic

Religion Philadelphia Fortress Press 1976

Holtz Traugott Der Erste Brief an Die Thessalonicher Vol Bd 13 Evangelisch-Katholischer

Kommentar Zum Neuen Testament Ekk Zuumlrich Benziger 1986

Horbury William Jewish Messianism and the Cult of Christ London SCM Press 1998

Hurtado Larry W At the Origins of Christian Worship The Context and Character of Earliest Christian

Devotion 2 ed Grand Rapids MichiganCambridge UK William B Eerdmans Publishing

Company 1999

Hurtado Larry W Devotion to Jesus and Historical Investigation A Grateful Clarifying and Critical Response to Professor Casey Journal for the Study of the New Testament 27 no 1 (2004)

97-104

Hurtado Larry W First-Century Jewish Monotheism Journal for the Study of the New Testament

no 71 (1998) 3-26

Hurtado Larry W How on Earth Did Jesus Become a God Historical Questions About Earliest

Devotion to Jesus Grand Rapids Mich Eerdman 2005

Hurtado Larry W Jesus as Gods Name and Jesus as Gods Embodied Name in Justin Martyr In

Justin Martyr and His Worlds edited by Sara Parvis and Paul Foster XV 246 s [4] pl

Minneapolis Minn Fortress Press 2007

Hurtado Larry W Lord Jesus Christ Devotion to Jesus in Earliest Christianity Grand Rapids Mich Eerdmans 2003

Hurtado Larry W One God One Lord Early Christian Devotion and Ancient Jewish Monotheism

Philadelphia Fortress Press 1988

Hurtado Larry W What Do We Mean by First-Century Jewish Monotheism Society of Biblical

Literature Seminar Papers no 32 (1993) 348-68

Jungmann J A The Place of Christ in Liturgical Prayer London Chapman 1965

Kittel Gerhard Geoffrey W Bromiley and Gerhard Friedrich Theological Dictionary of the New

Testament Grand Rapids Mich Eerdmans 1985

Kramer Werner R Christ Lord Son of God Translated by Brian Hardy Naperville Ill A R Allenson

1966 Kreitzer L Joseph Jesus and God in Pauls Eschatology Journal for the Study of the New Testament

Supplement Series Sheffield JSOT Press 1987

Kreitzer L Joseph Jesus and God in Pauls Eschatology Vol 19 Journal for the Study of the New

Testament Supplement Series Sheffield JSOT Press 1987

Lacocque Andreacute Allusions to Creation in Daniel 7 In The Book of Daniel Composition and

Reception edited by John J Collins and Peter W Flint b Boston MA Brill 2001

Lindemann Andreas Die Rede Von Gott in Der Paulinischen Theologie Theologie und Glaube 69

(1979) 357-76

McGrath James F The Only True God Early Christian Monotheism in Its Jewish Context University of

Illinois Press 2009 Moberly RWL How Appropriate Is Monotheism as a Category for Biblical Interpretation In

Early Jewish and Christian Monotheism edited by Loren T Stuckenbruck and Wendy E

Sproston North Sheffield JSOT Press 2004

Morris Leon The First and Second Epistles to the Thessalonians The New International Commentary

on the New Testament Grand Rapids Eerdman 1991

Moxnes Halvor Putting Jesus in His Place A Radical Vision of Household and Kingdom Louisville

London Westminster John Knox Press 2003

North J Lionel Jesus and Worship God and Sacrifice In Early Jewish and Christian Monotheism

edited by Loren T Stuckenbruck and Wendy Sproston North London T amp T Clark Intl 2004

OBrien Peter T The Epistle to the Philippians A Commentary on the Greek Text The New International Greek Testament Commentary Exeter Paternoster Press 1991

OBrien Peter T Introductory Thanksgivings in the Letters of Paul Leiden E J Brill 1977

136

Rainbow Paul A Jewish Monotheism as the Matrix for New Testament Christology A Review

Article Novum testamentum 33 no 1 (1991) 78-91

Redmond Calvin D Jesus Gods Agent of Creation Andrews University Seminary Studies 42 no 2

(2004) 287-303

Richardson Neil Pauls Language About God JSOT Press 1994

Riis Anita Holm Kulturmoslashdets Hermeneutik En Filosofisk Analyse Af Kulturmoslashdets

Forudsaeligtninger Univers 2006

Roumlsel Martin The Reading and Translation of the Divine Name in the Masoretic Tradition and the

Greek Pentateuch Journal for the Study of the Old Testament 31 no 4 (2007) 411-28 Sandnes Karl Olav -I Tidens Fylde- En Innfoslashring I Paulus Teologi Oslo Luther 1996

Segal Alan Pauls Soma Pneumatikon and the Worship of Jesus In The Jewish Roots of

Christological Monotheism Papers from the St Andrews Conference on the Historical Origins

of the Worship of Jesus edited by Carey C Newman James R Davila and Gladys Sherman

Lewis XI 373 s Leiden Brill 1999

Stuckenbruck Loren T Angel Veneration and Christology A Study in Early Judaism and in the

Christology of the Apocalypse of John Wissenschaftliche Untersuchungen Zum Neuen

Testament Tubingen J C B Mohr (Paul Siebeck) 1995

Stuckenbruck Loren T and Wendy Sproston North Early Jewish and Christian Monotheism Journal

for the Study of the New Testament London T amp T Clark Intl 2004 Thuumlsing Wilhelm Per Christum in Deum Studien Zum Verhaumlltnis Von Christozentrik Und

Theozentrikin Den Paulinischen Hauptbriefen MynstiW1965

VanderKam James C and George W E Nickelsburg 1 Enoch A New Translation Minneapolis

Augsburg Fortress 2004

Vollenweider Samuel Der Raub Der Gottgleichheit Ein Religionsgeschichtlicher Vorschlag Zu Phil

26(-11) New Testament Studies 45 no 3 (1999) 413-33

Wanamaker Charles A The Epistles to the Thessalonians A Commentary on the Greek Text The New

International Greek Testament Commentary Exeter Paternoster Press 1990

Weiss J Der Erste Koumlrintherbrief Goumlttingen Vandenhoeck amp Ruprecht 1910

Wiles Gordon P Pauls Intercessory Prayers The Significance of the Intercessory Prayer Passages in

the Letters of St Paul Vol 24 Monograph Series Cambridge Cambridge University Press

1974