jul i smaalenenes

Jul i SmaaleneneJul i Smaalenene

NissefrittjulehusNissefrittjulehus Hjemme hos Camilla

Kobbevik finner duikke rød julepynt. � Side 4 og 5

Bilag til Smaalenenes Avis 8. desember 2012

FOTO

: H

AN

NE

TØFT

E

2 Lørdag 8. desember 2012JUL I SMAALENENE

Thale Wieses julenisserer klare for det store ju-lemarkedet på bygde-tunet Vestre Bråte imorgen.HOBØL: – Jeg får følelser for nis-sene mine fordi det tar lang tidlage dem. Alle får sitt helt spesi-elleuttrykk.Noenersværtblideandre litt mer molefonkne, detvil si littmer tristeller slukkøret,forteller nissemakeren.

I 13 år har hun drevet enkelt-mannsforetaket Thale WiesesSøm og Hobby. Hun var den før-ste som ble kåret til årets kjer-ring påKjerringtorget;detårligearrangementet i Hobøl der pro-duktive og kreative kvinner fraØstfold deltar med hjemmelage-deprodukter.Det skjedde i2004.

Hovedgrunnen til at Thale Wi-ese fikk prisen var fordi hun be-nytternaturprodukter. Linogullbruker hun ennå.

– Det er nærmest blitt kjenne-merke mitt. Jeg liker ikke så myedillogdall.Tingskalværeenkelt,fastslår hun.

I kjellerstua63-åringen har sin arbeidsplass ikjellerstua i eneboligen på Tom-ter. Der syr hun ut og inn buna-der, lager busseruller, nisser og

nisseklær, englerogdukker.Hunstrikkerogsyr.Nettoppnåholderhun på med votter som hun hak-ker, forteller hun.

– Det er en gammel teknikksom er en mellomting mellomhekling og strikking. Denne tek-nikken ble mye benyttet i Nord-Norge fordi vottene var spesieltgode og varme for fiskerne, for-klarer hun.

ChampisnisserThale Wiese viser også frem sine

mininisser laget av champagne-korker.

– Det hender også at folk påTomter etter en fest eller et sel-skap, legger korkene i postkassami. Flere vet at jeg lager nisser avdem.

–Hvor lengehardudrevetmedhåndarbeid?

– Jeg har alltid drevet med det.Håndarbeid har etter hvert blitten livsstil. Jeg må alltid ha noe ihendene. Mannen min spøkermed det når vi skal på tur med

bobilen: «Du skal vel ha med degsymaskinen, også Thale», sierhan.Mendenlar jegståhjemme.Derimot er strikkepinnene med.

Neste år skal hun ha sin egenjuleutstilling.

–Dethar jeghvert tredjeår.Daåpner jeg huset for folk og setterfrem produktene jeg har laget iløpet av året, forteller hun.

LISE-KARI HOLØ[email protected]

915 46 456

Skaper naturnisserThale Wiese (63) fra Hobøl har håndarbeid som livsstil

NISSETID: Julen er for lengst i gang hjemme hos Thale Wiese. Det tar tid å lage alle nissene til jul.

SJARMTROLL: Julenissene er hjemmelaget frainnerst til ytterst. Det tar mange timer å lageen slik nisse.

CHAMPAGNENISSER: Mininissene lages avchampagnekorker, og sambygdingene bidrargjerne med korker etter en fest.

GAMLE TEKNIKKER: Thale Wiesetar i bruk gamle strikketeknikkernår hun lager slike votter.

JULEENGLER: Ingen jul uten hjemmestrik-kede og tovede engler, mener kreativeThale Wiese.

3Lørdag 8. desember 2012 JUL I SMAALENENE

Navn: Tove Jorunn LundAlder: 53Yrke: RammemakerBosted: Hærland

– Det er vanskelig å si hva som ermin juledrøm. Man drømmer joom så mangt. Julen kan være enveldig vanskelig tid for mange.Jeg kjenner noen som har mistetsine kjære. For dem er julen eks-tra tung.

Julen har mange krav. Alt skalvære så vellykket. Og så blir detikke alltid slik.

Min drøm er å ha familien rundtmeg. At vi alle er friske, og alle ergode venner. Julen burde væreen tid med fred og ro i sjelen i enoppjaget tid. Det er kanskje detjeg drømmer mest om. Fred ogro og nyttårsaften på hytta i Fu-glevik.

Jeg elsker å være på hytta. Dener min barndoms dal ogmin barndomsdrøm. Alleferiene ble tilbrakt på hyt-ta da jeg var barn. Egentligvar det min bestefar sombygget en liten hytte derfor mange år siden. Da pappa tokover, bygget han en ny og størrehytte. Nå går kjærligheten til ste-det videre til mine unger. Det ergodt å tenke på.

KARI [email protected]

416 62 300

Elskerå værepå hytta

MINDRØM

329 kr

torsdag 3. januar.


Hos Camilla Kobbevikbegynner juletreetå drysse alleredei november.

SPYDEBERG: I fjormåttehunkjø-pe hele tre juletrær. For når manpynter juletreet allerede i okto-ber, da trenger treet avløsningbådeénogtoganger før julaften.

– I tillegghar jobarnahvertsittjuletre på rommet. Det blir endel juletrær, ler Camilla Kobbe-vik (38).

I det lillehuset iLøvestadveieni Spydeberg har det vært pyntettil jul sidenoktober.Menher fin-nes verken julenisser eller sporav julerødt.

Rosa julestjerner, lilla svibler,brune kongler og grønne furu-kvister gir huset en noe annerle-des og avdempet julestemning.

– Jegklarer ikke rødt, jegharetaltfor høyt tempo i meg! Jeg harså mange ting i huset. Hvis deskulle hatt farge, ville det blittaltfor mye. For meg er gode duf-ter like viktig som farge. Jeg harikke tall på antall svibler jeg kjø-per før jul, sier hun.

Venter med stjernenI stua står treet pyntet med kon-gler og selvlagde kremmerhus.

– Julepyntingen hjelper meggjennom en mørk høst. Jeg kosermegmedåpyntemedkonglerogtelys, sier hun.

Noen ting er likevel hellig.– Adventsstjerne og adventslys

tennes ikke før den 1. desember,sier hun.

Litt nærmere julaften hengerhunlillakulerpåtreet.Svak lilla,vel å merke. Kun én nisse slipper

inn i stua, en gammel nisse hunhar arvet.

–Hvamedrødedorullnisserogandrekunstverksombarnakom-mer hjem med?

–Defårpyntesomdeselvvilpårommene sine. Der har de rødenisserog juletrærsomdefårpyn-te selv. Pynten de kommer hjemmed, samler jeggjernepåetstortfat som vi setter midt på stuebor-det. Det er bedre enn å ha én tingher, og en annen ting der. Det eret kompromiss vi alle er fornøydmed, smiler hun.

Skiftet yrkeMye av julepynten lager Camillaselv.

–Det trenger ikkekostesåmye,sier hun.

Moseogkonglerhentes frasko-gen. Små grantrær graves opp ogsettes i potte. Svibler stappes nedi gamle norgesglass.

– Pynt bord med ting fra natu-

ren.Høye lysestakererveldig fintkombinert med kongler, telys ogpene kvister, anbefaler hun.

Den ekstremt tidlige julepyn-tingen kommer godt med i Ca-millas yrke. Huset er et perfektsted når det skal knipses stem-ningsfulle bilder.

For noen år siden valgte nem-lig førskolelæreren å gjøre hob-byen om til yrke. Hun utdannetseg til makeup-artist i Oslo. Nåjobber Camilla fulltid med sty-ling. Arbeidet omfatter alt frahud og hår til butikker og interi-ør.Cubus,Vivikes,BikBokogCar-lings er blant arbeidsgiverne.

Fra Øymark– Jeg lager også reklamebrosjy-rene fra Nille som alle får i pos-ten. Julereklamene ble nylig la-get her i huset. Kjøkkenbordetmitt er avbildet en del ganger ide brosjyrene, humrer hun.

CamillaKobbeviker fraYtterb-

øl i Øymark. For noen år sidendrev hun og ektemannen Ås-mundenfamiliebarnehage iSpy-deberg.Nåkreverdetnyeyrketathun nesten daglig pendler tilOslo. Innimellom underviserhun også på makeup-skolen derhun selv var elev.

–Viharvurdertå flytte tilOslo,men Åsmund er fra Spydeberg,og ungene stortrives på skolen.Så vi blir nok her. Nå er vi i gangmed å kjøpe dette huset, som vifrem til nå har leid, sier hun.

Dagene som stylist blir travle,oppdragene strømmer på.

– Men jeg ser at når jeg klarer åholdehuset iorden,dahar jegak-kurat nok å gjøre. Det å flyttetingrundt ihuset,det eryoga formeg. Andre ser på tv for å slappeav, sier hun.

HANNE TØ[email protected]

97 75 32 54

Pynter til jul– i oktober

SKØYTEPYNT: De gamle skøy-tene til Camillas far gjør seg godtsom pynt på veggen.

MINITRE: Et lite grantre er nap-pet opp og har fått nytt liv somjulepynt på kjøkkenet.

LYSER OPP: Tente lys i forskjelligeblanke telysholdere skaperstemning i mørketiden.

Hva får degi julestemning?

TOVE GRØNLUND (59),SPYDEBERG: – Når jegfår være sammen medbarnebarna mine. Jegliker også veldig godt åkjøpe julegaver. Dethører med til jula.

ELLEN SCHMEDLING(38), SPYDEBERG:– Jeg får julefølelse avjulesanger. Det er ikkenoen spesielle somskiller seg ut. Jeg kom-mer i stemning av alle.

MAGNE MOLLE (63),SKIPTVET: – Når jegspiser mølje. Ved sidenav drikker jeg akevitt.

FIRE PÅJULEGATA

TEKST/FOTO:KARINA TORBERNTSSON

TOM ROGNSTAD (56),ASKIM: – Det må værelukten av julebakst. Fa-voritten min er enformkake som heterMor Monsen. Den erveldig god.

Julegavenefinner duhos oss!

Julegavene fi nner du

Tvillinggata 1 Ørje. Tlf. 69 81 20 15. Mob. 472 55 175.E-post: [email protected]

HAR DU TREIG MASKIN?Ta den med til butikken for en rens

Eksklusivbelgisk sjokolade

Julesjokoladen har kommet kom innom og la deg friste!

Mandag - fredag: 10 - 16For åpningstider før jul, sjekk www.sjokoladehagen.no

Følg oss på Facebook

Storgata 45, 1870 ØRJE, tlf. 90 15 31 56


AVDEMPET JUL: Duse farger preger huset til stylist Camilla Kobbevik (38) fra Spydeberg. Her slipper ingen røde nisser inn. Dette bildet ble tatt i midten av november. – I dag måjeg ut og kjøpe nytt tre. Nå faller snart alle nålene av, ler hun. Trolig blir det også et tredje tre før julefreden senker seg.

KJØKKENKOS: Camilla Kobbevik trives med å pynte i huset. – For to uker siden maltejeg hele kjøkkenet helt hvitt. Med lyse vegger kommer tingene mer til sin rett, sier hun.

JULEHUS: Det lille huset i Løvestadveien rommer en familie på fire og en stor mengdejulepynt.

JulensSIKRE VINNER

Hvitt gull meddiamanter 0,25 ct w.si

NÅ 3.999,-5.999,-

ensRE VINNER

R

NÅ 5.999,-8.999,-

Hvitt gull med diamanter 0,25 ct tcr.p

Smykke-sett

Smykkesett i sølv med zirkoniaog ferskvannsperle

NÅ 399,-5.99,-

Askimtorget tlf. 69 88 10 56 www.juvelen.no


Er du på jakt etter skosom du vil imponerevenner, kjæreste ogkollegaer med? Butik-kene tipser om åretsjulemote.Du finner dem i alle fasonger.Høye, lave, gode, vonde, runde,skinnende og pusete. De flestekvinner har et forhold til demog mener et par er bedre ennén. Nei, det er ikke snakk ommenn. Det er snakk om sko.

Kle deg etter høytidenMed høysesong for ball og jule-bord fylles butikkene av ivrigejenter og damer med et mål førde kaster seg over hyllene; åfinne de perfekte skoene. Menhvilke farger og fasonger skal

til for at føttene dine skalskinne i desember?

–Gullogglitter, svarerdagligleder for Økonomisko på As-kimtorget kjøpesenter, Chatri-ne Strand.

– Høye hæler, sier eier av ThvRom sko as, Lars Rom.

– Det har også kommet en nytype skohæl der formen buerseg inn på midten, sier dagliglederforSkoskapet iSpydeberg,Berit Svenneby.

Desisteårenehargullogsølvblitt en stor trend. Både innenjulepynt og hva vi pynter ossmed, men de tradisjonelle ad-ventsfargene har heller ikkeforsvunnet.

– Røde sko blir kjøpt inn tilbutikkene og vi selger en delnår jula nærmer seg. Hvis jegskal nevne hvem som våger åkjøperødeskohar jeg lyst tilåsi

spreke kvinner, men det er fak-tisk alle typer, ler Svenneby.

Vil skinne på juleballetPå Eurosko på Askimtorget stårei jente og holder fram en gull-sko. Venninna som sitter på enrød puff gir henne et lett nikkog betraktet fottøyet.

– Vi titter på sko som vi kanbruke på juleballet, fniser JuliaHelena Navdahl.

For 13-åringene er ikke detteet hvilket som helst arrange-ment. De skal på ball for allerførste gang og temaet de skalkle seg etter er «Dress to im-press».

– Hva tenker du på når duskal finne deg sko?

– De må være fine og helst påmoten. Til dette ballet vil jegegentlig ikkehasåhøyesko, for-dihanjeggårmeder ikkesåvel-

dig mye høyere enn meg, sierhun.

Til tross for dilemmaet vil Ju-lia Helena vurdere gullskoene.

– De er så fine, og de haddepasset fint til kjolen som ersvart og gull. Jeg har alleredekjøpt sko, men det er ballerinasko. Det er jo fint med høye hæ-ler til juleball, mener hun.

For Siri Nielsen er kravene tilskoene litt annerledes.

– De må ha god demping slikat jeg kan gå med dem fra mor-gentilkveld, smiler49-åringen.

– Jeg må le av tenåringsjen-tene som kommer med tolv cmhøye hæler på konserter og festog tar av seg skoene ved inn-gangsdøra, forsetter hun.

Vedlikehold er viktig for atdu og skoene dine skal holde åretter år.

– Generelt anbefaler jeg skli-

såler som man limer på skoen.Det er det fineste alternativetettersom den ikke synes, for-klarerChatrineStrandhosØko-nomisko.

Det finnes også flere sklisi-kre produkter.

– Du kan bruke brodder somman fester i tuppen av skoene.

Aller viktigst er impregne-ring av fottøyet.

– Hvis det er dårlig vær børman tørke av skoen og impreg-nere dem daglig etter bruk.Hvis ikke risikerer skoen å blifylt med hvite saltrenner somikke går bort, sier hun.

KARINA [email protected]

47 90 97 55

FORNØYD: Julia Helena Navdahl (13) vurderer å kjøpe moderne gullsko til sitt aller første skoleball.

SKINNENDE: De klassiskerøde lakkskoene er en sikkervinner på enhver julefest.

LILLA: Pusete sko finnes iflere farger og fasonger.Denne skoen har en lakk-hæl.

TILBEHØR: Finn matchendetilbehør til skoene dine. Dettevil gi deg en gjennomført stil.

TENK HØYDE: Disse okserødeskoene vil gi deg et løft medmoderne høye hæler.

BRED HÆL: I år skal skohæ-lene ha bredde.

Gull med ballskoJulia Helena (13) fant sko til sitt aller første ball

SELGER MER: Når jula inn-treffer øker salget av rødesko, ifølge butikkene.

NY HÆL: Denne skoen haren buet hæl som er ny påmarkedet.

BLÅ PUMPS: En nøytral kjo-le kan man kombinere medspreke farger.


149NÅ

Saustermos0,4 l før 249,- nå 149,-

399NÅ

Somvist

på tv!

299NÅ Sausekasserolle

m/helletut før 699,-nå 299,-

VictorinoxKokkekniv 22 cm. Før 529,-Konditorkniv/stor brødkniv. Før 595,-

329NÅ

pr. stk.

ProfessionalStekepanne Ø 28 cmFør 899,- nå 399,-

Somvist

på tv!

KreerDekorerImponer

Butikknavn • Tlf. 00 00 00 00 • www.tilbords.no

40%på

Nissefra

Porsgrund

Gågata, Askim. Tlf. 99 55 99 33 www.tilbords.no

Mørstad StorsenterMysen

Tlf. 478 40364

www.ringo.no

JULEGAVENE FOR SMÅ OG STORE!

Myke og harde! Til gutter og jenter!På Mørstad Storsenter!


Hva er det rarestedu har fått ellergitt bort til jul?

GRETHE MARIE W.IHLEBAKKE (21),SKIPTVET: – Det er etvanskelig spørsmål,jeg tror ikke jeg pleierå gi bort eller få så rareting.

JONAS W. IHLEBAKKE(16), SKIPTVET: – Jeghar aldri kjøpt noe sær-lig med julegaver, jeghar aldri fått noe sær-lig rart heller. Det ra-reste jeg har fått var tilbursdagen min hvorjeg fikk våtservietter.

TIRIL STRAND ORHAUG(14), SKIPTVET: – Jegvet ikke helt, jeg gabort en stein til ei venn-inne en gang, det er littrart. Det var en steinmed en frosk oppå.

MADELEINE HØYTORP(16), ASKIM: – Det vetjeg ikke helt, jeg kom-mer ikke på noe spesi-elt i farta.

ROBIN HOLM (16),SKIPTVET: – Jeg fikkanmerkning en gang –for å ha åpnet advents-kalenderen på skolenfor tidlig.

FEM PÅJULEGATA

TEKST/FOTO:TORMOD MALVIN SÆTHER

– Folk sier jeg burdefinne meg en hobbysom passer bedrefor min alder, siermarkingen JonJessesen (39).

MARKER: Å kjøpe julegave til Joner verdens enkleste ting; helt si-den han var barn har han ønsketseg lego. I dag har han trolig Nor-gesmestkomplette legosamling.Kanskje også verdens mest kom-plette Star Wars-samling i lego.Det skal Guinness avgjøre.

Det er regn i luften og tåkenhenger over Rødenessjøen. Mar-kingen bor fint til med storevinduer som vender mot sjøen.Vi er forlengst inne i julemåne-den, men før ribba blir servertskal Jon fikse noen jernbanesk-inner og gjerne bygge litt legosammen med barna.

– Jeg har startet nytt firma, for-teller Jon og legger ikke skjul påatåret somnåsnarterommeharvært tøft.

– Legobygging har vært god te-rapi. Om et par uker vil jeg få be-skjed fra Guinness om jeg sitterpå verdens mest komplette lego-samlingellerei, sier Jon.Hanme-ner lego er langt mer enn noenplastklosser som kan settes sam-men.

– Det er pedagoger som menerat lego er et uvurderlig verktøyfor å inspirere barns skapergle-de, kreativitet og evne til pro-blemløsning, sier Jessesen oglukker opp døra til kanskje ver-dens største samling.

Et helt rom i huset er fullt avlego. Øverst på hyllene står deteske på eske.

– Jeghar500sett,275avdemeruåpnet. Alt finnes i originales-ker. Og det er det som er verdi-fullt, sier Jon og lar hånden gligjennomeneskemedhvite lego-klosser. Alt er sortert etter fargerog funksjon.

– Det er viktig for å slippe oglete, sier 39-åringen.

Globetrotter-oppvekstØrje-mannen er bitt av legobasil-len, og mener samlingen er et re-sultat av en klassisk mannfolk-greie.

– Jegharalltiddrevetmedlego,ogplastklossenevardet første jegpakket ned og tok med meg da viflyttet rundt som guttunge. Jeger oppvokst både i Vest-Afrika,Asia, Midtøsten og USA. Da jegvar 14 år døde pappa, og å byggelego ble da min form for terapi.Jeg tror ikke Playstation og mo-biltelefon kan erstatte forel-drene, så jeg bygger mye legosammenmedbarna.Deterkvali-tetstid.

Inspirasjon i LegolandLegoentusiasten reiser seg fra so-faen og henter kaffekannen og

heller opp rykende varm kaffe ikoppene, før han igjen begynnerå prate om plastklossene.

– Samlerinteressen kom etteren familietur til Legoland i 2004.Legofabrikken hadde akkuratkommet ut med Star Wars-seri-en, og det satte fantasien i sving.Jeg begynte å sjekke på nettet et-ter Star Wars-sett. Skal en samleerdetuåpnedeeskersomgjelder.

– I dag er lego det mest solgteandrehåndsproduktet. Går jeginn på nettet får jeg over 40.000treff bare på Star Wars. Og så kandu tenke deg alle andre seriersom lego har kommet ut med,sier han og henter en arbeidsma-skin med kran og lift i lego.

– Dette er en tro kopi av maski-nen vi jobber med på jernbanes-poret. Det er ikke bare å bygge,den skal ha funksjonen og fines-

sene som den originale maski-nen har. I dag kan dette gjøressvært så teknisk, forteller Jonmed ivrig stemme og viser framØrjes sluser i lego.

–Kanalbrua,originalbrua,kanikke skyves til side i dag, men detkan denne. Sluseportene kan åp-nes og alt er i riktig skala. Jeg ogungene satt en hel helg med det-te byggverket, forteller han

Millioner av kombinasjonerIfølge Jon Jessesen er det 13 kjen-te personer i hele verden som erprofesjonelle legobyggere, ogsom bygger storstilte ting.

–Deter lovogså forenvoksenåvære littklossete.Seksvanlige le-goklosser kan en sette sammenpå 915 millioner forskjellige må-ter. Det sier litt om hva en kangjøre med lego. Lego er også ver-

densdesidert størstedekkprodu-sent. Hvert år spyr de ut 306 mil-lioner dekk, og produserer 19milliarder legodeler iåret, fortel-ler Jessesen, som har begynt åtitte litt på Ringenes Herre somogså har kommet ut i lego.

– De har også varslet flere sett iStar Wars-serien, så vi får se....Men jeg kommer garantert til åfortsettemeddette, sier Jon, somallerede har begynt å få plass-mangel i legorommet.

–Måletervelåkunnevise framsamlingen for barn og voksnesom trenger å unnslippe hverda-gen litt. For i det virkelige livetlærer man seg at en også kanmøte noen vegger. Da er lego te-rapi, sier markingen.

GERD INGER [email protected]

416 62 365

LegokongenHar Norges mest komplette Star Wars-samling

SLUSENE I ØRJE: Jon Jessesen brukte 30 timer på å bygge Ørjes sluser av lego. Både kanalbru og sluseporter kan


GALLERI 22 HJEM& SJELønsker dere velkommen til en koseligjulehandel.

Vi har julegaven! Både den spesielle, den lilleog den personlige. Vi fører merkene:

KLÆR: Occupied, Fransa, European Culture, DearDharma, Tulip & Tatamo, Barfota &Amor, Trust & Truth

SMYKKER: Dyrberg & Kern og Barfota

INTERIØR: Trend Design, LisbethDahl, Trademark Living, HouseDoctor m.m. Hjem&sjel

Tlf: 928 45 094Mørstad Storsenter, Smedgt. 30, Mysen

åpnes og stenges.

DARTH VADER: Denne figuren har en sentral plass i Star Wars-samlingen.

ARBEIDSMASKIN: Dette er en av flere ting som Jon Jessesen ogbarna har bygget av legoklosser.

Alt du trenger er små kake-former, vann og et parkuldegrader.

Er du ferdig med julebak-sten eller har du kanskje over-lattdentilandre iår?Dubør li-kevel finne frem noen av desmå kakeformene og lage ditteget, lille kunstverk utendørs.Det eneste som kreves er kul-degrader.

Bruk fantasienTa for eksempel noen sandka-keformer. Fest fargerike båndeller hyssing med vannfast,klar tape ibunnenav formeneog så kan du slippe kreativite-ten løs. Fyll formene medvann, både med og uten kon-ditorfarge. Kanskje vil du strøpå noen gull-, sølv- eller farge-de stjerner? Bruk fantatasien.Ta gjerne med barn eller bar-nebarn på eksperimentet.Sett formene på et brett ellerlignende og få det ut i kulda.Forhusk:Det funker ikkeutenminusgrader,og jokalderedeter joraskere fryser innholdet ide små formene.

Finn en kvistI mellomtiden kan du gå turog finne en grankvist, einer-kvist eller rett og slett en bargrein. Fest greinen på et godtsynlig sted ute, helst i nærhe-ten av en lyskilde. Når innhol-det i formene er frosset er detbare å få det ut av formene oghenge det opp på greinen. Såkan du pynte og stasje så myedu vil. Kunstverket tar ikkelang tid og er i tillegg mor-somt,særlig når det dingler ivinden og får noensnøfnuggpåseg. Skulledet tine såerdetbare å lage et nytt når kuldakommer tilbake. Og kanskjevarer det helt til påske...

Lykke til og god jul.LIV JOHANSEN

[email protected] 99 581

Lagiskaldpynttil døra

DEN ENKLE VARIANTEN: Sandkakeformer i bånd på grønn grein underutelyset.


EventPartnerNorge asSted: AskimPriser: 498, 698og 998 kroner.Tine 2 (mellom-størrelsen) be-står av: Røketlaks, røkt juleskin-ke, gravet laks,sylte, senneps-saus, sursild, jule-postei, julelefse,nøtter, greddost,salt kjeks, Twist,pepperkaker,tomtegløgg, jule-kaffe, mini baby-belost og julemar-sipan.

AskimAsvoSted: AskimPris: 241 kronerKurv med firekilo frukt og littsøtsaker: Appel-siner, klementi-ner, epler, bana-ner, druer, grana-teple og persi-mon. Sjokoladeog marsipan.

CaféMørkSted: SpydebergPriser: 495, 695og 995 kroner.Mediumutgavenbestår av: Jule-kaffe, røket laks,sennepssaus, sur-sild, Twist, marsip-anpose, tomte-gløgg, gravet laks,røkt juleskinke,sylte, dadler, jule-lefse, nøtter, gred-dost, salt kjeks, ju-lepostei, meieris-mør og pepperka-ker.

Brødr.DiskerudSted: MysenPriser: 650, 850og 1.000 kroner.Gaveeske imellomstørrelsebestår av: Gam-meldags hodesyl-te, håndsydd ok-serull, danskgræddost, jule-medisterpølse,grov leverpostei,grove julekjøttka-ker og sennep.

Nesten 200 år etter at skikkenkom til Norge har juletreet eta-blert seg som kanskje det vik-tigste symbolet på julehøytid.

En fersk undersøkelse fra Opp-lysningskontoret for Juletrær av-slører at juletretradisjonen hargodt fotfeste i Norge. Syv av tiplanlegger å skaffe seg juletre iår, mens ni av ti nordmenn me-ner et pyntet juletre hjemme eravgjørende foråkommeiskikke-lig julestemning. Det viser enfersk undersøkelse gjennomførtav Respons Analyse for Planta-

sjens Opplysningskontor for ju-letrær.

–Deterselvsagtveldighyggeligfor oss som jobber med dette.Særlig når vi ser at et pyntet tre ijulehøytiden er omtrent like vik-tig for folk i hele landet. Selv omforskjelleneerminimale, er jule-treet mest populært i Nord-Nor-ge, sier Svein Vadøy i Opplys-ningskontoret for Juletrær.

HELGE [email protected]

996 44 019

Syv av ti skal ha juletre i år

STEMNING: Et flertall blant nord-menn vil ha juletre. ARKIVFOTO

BEM

AN

NIN

GS-O

GREKRUTTERIN

GSLØ

SNIN

GER

Store nok til å levere– små nok til å bry seg!

Ann Christin Winger ByhrøTlf. 69 81 59 40

[email protected]

Ståle PaulsenMob. 951 89 494

[email protected]

Tone LøkenMob. 948 14 353

[email protected]

Merete Arnegård BuråsMob. 940 00 844

[email protected]

VI ØNSKERDERE ALLE ENRIKTIG GODJUL OG ET

GODT NYTT ÅR


Hva gir du i julegave tildine ansatte? Eller beste-mor som allerede haralt? For mange blir jule-tinen løsningen.

Godmathører julentil.Ogvikostergjernepåoss litt festmatutoverdetvanlige når vi går inn i årets sisteuke. Juletinene bugner av juleskin-ke og sylte, sursild og gravet laks,pepperkaker og julemarsipan.

Lokale kjøttvarer– I fjor leverte vi cirka 300 tiner, sierOleRetteraaseniEventPartnerNor-ge i Askim.

– Firmaer som vil sende ut en

takktilmedarbeidereogkundererblant de store avtakerne. De flesteer lokale,menfor toår sidenhaddevi Oslo Taxi som kunde.

– Vi har også privatfolk somkunder. For hva gir du i julegave tilen 60-åring som har alt? For mangeer juletinenengodjulegaveidé, sierRetteraasen.

Fra og med i år bruker firmaetkjøttvarer fra sin nye samarbeids-partner iTrøgstad, JohnHaugenas.

Fruktkurv til julØnsker du et alternativ til sylte ogfet julemat, kan julekurven fra As-kim Asvo være en god løsning.

Bedriften for yrkeshemmede le-verer frukt til firmaer og bedrifterpåhelårsbasis,menvarteroppmed

en spesiallaget fruktkurv til jul.Fire kilo frukt omfatter eksempel-vis appelsiner, klementiner, epler,bananer, druer, granateple og per-simon. Noen søtsaker i form av sjo-koladeogmarsipansniker segogsåmed til ære for høytidsdagene.

–Ognoenleggerenrødvinsflaskeoppi kurven. Men det må kundenselv sørge for, smiler Ann-KristinBønøgård, daglig leder i AskimAsvo.

Håndsydd matAnn Beate Siggerud i Cafe Mørk iSpydebergsierat juletineneiallho-vedsak går ut den siste uka før jul.Lille julaften pakkes de siste tine-ne.

– Jeg har tre størrelser, og det går

mest av den mellomste, sier hun.SlakterbedriftenBrødr.Diskerud

påMysenleggervektpåengaveeskemed håndlagede produkter fraegen virksomhet. Håndsydd okse-rull og gammeldags hodesylte, så-kalt bestemorssylte, er blant deli-katessene i tinen.

– Antall leveranser varierer, menvi ligger ofte på rundt 200 esker,sier produksjonssjef Atle Ihlen.

Han røper at mange av eskenegår til Oslo-området, ettersom eier-ne av den tradisjonsrike Mysen-be-driften nå er en Oslo-familie.

GUNNAR [email protected]

416 62 318

Tiner som glederDette får du i gaveesken fra sjefen til jul

HÅNDLAGET: Produksjonssjef Atle Ihlen hos Brødr. Diskerud på Mysen legger sin ære i å tilby en juleeske med håndlaget julemat – eksempelvis okse-rull og hodesylte.

Hva erden bestejulegavendu har fått?

PETTER KASPERSEN(28), MYSEN: – Det varda jeg var seks år ogfikk de første CCM-skøytene av mor og far.

LINN-AGATHE FRILUND(15), MYSEN: – Jeg fikken flatskjerm av mam-ma i fjor som jeg harpå rommet mitt. Det erdet fineste jeg har fått.

HILLEVI RISBRÅTHEKLEPPE (9), TRØGSTAD:– Det er de nye skienejeg fikk av bestemor ogbestefar. Jeg synes deter morsomt å gå på ski,jeg driver med lang-renn på fritiden.

JEANETTE RØMSETHRUUD (14), MYSEN:– Jeg fikk en Samsungmobiltelefon av mam-ma og pappa i fjor.Den knuste i sommer,så jeg håper jeg får enny i år.

KJELL ERIK OLSEN (20),MYSEN: – Det er tre li-ter med Jeltzin, som erbrennevin. Det fikk jegav en god kompis.

FEM PÅJULEGATA


13Lørdag 8. desember 2012 JUL I SMAALENENE12 Lørdag 8. desember 2012JUL I SMAALENENE

Storgata15,1830 AskimTlf. 69 88 25 06

Vi har garn til DortheSkappel genser.

Distriktets størstegarnforretningover 100 m2!

STRIKK ENVARMENDEJULEGAVE

TORPERavd. Mysen

ÅPNINGSTIDER: MAXBO MYSEN,07-19 (09-16)Opsahlveien 1, 1850 Mysen.Tlf: 69 89 40 95

Dørkrans m/80 lys 3 mledning før kr. 209,-

begrenset antall

ledning før kr. 209,

begrenset antallNÅ kr. 49,- Vedbærer stål

før kr. 449,-

begrenset antall

før kr. 449,

begrenset antallNÅ kr. 89,-

Storgt. 1, 1850 Mysenmob. 915 84 223epost. [email protected]

Godt utvalg i billedkunstog gaver som gleder.

Ønsker der alle en god førjulstid.

Sender dujulekort?

EINAR KITTELSEN (58),ASKIM: – Nei, ikke jeg,det er det kona somgjør! Vi sender enklejulekort i posten. Grun-nen til at vi ikke brukere-post er sikkert tradi-sjon.

LEONA KLETHAGENTVETEN (10), TRØG-STAD: – Vi sender jule-kort med bilde avmamma og meg tilhele slekta og vennenevåre. Vi sender dem iposten, det er mer per-sonlig enn på mail.

ERIK HALSTVEDT (61),ASKIM: – Jeg sendernoen, men ikke såmange. Jeg skriverdem for hånd, det ermer personlig enn pådatamaskin. Det erkorte julehilsener, ikkenoen lange historierom det siste året.

KEITH MELLINGEN (19),TRØGSTAD: – Forel-drene mine gjør detfor meg, vi senderkorte hilsener i postentil familien.

FIRE PÅJULEGATA


Tenk hvor trist ogmørkt det haddevært i desemberuten glitrende jule-trær og lyspyntedejulegater...Det er rart med det. Når detgår mot jul er dagene sørge-lig korte og mørke. Heldigvishar vi en løsning for å kom-me ut av all tristheten: Vipynter med lys.

Gater og torg blir julepyn-tet med girlandere og stjer-ner og lysende engler og nis-ser, og i butikkvinduene bug-ner det av juletilbud – altskikkelig opplyst for at gave-tipsene skal komme til sinrett.

Og så er det alle julegate-åpningene. I alle byer og tett-steder skal lysene tennes.

Det er noe folk skal ha medseg, om programmet er likekjedelig som det pleier åvære og det er aldri så gråttog trist ute. «For ungenesskyld», sier de voksne.

Når dette leses er nok defleste juletrærne og julega-tene tent, for handelsstan-den har ikke tid til å vente tillangt ut i desember. Jula star-tes i november.

Vi har rotet i de gamle bil-dearkivene til lokalaviseneog har funnet fram et knippebilder fra «gamle dager» avjulegater og andre juleforbe-redelser.

Dessverre står vi fast påenkelte navn, men vi håperde som er med på bildenekjenner seg igjen.

TOM [email protected]

97 54 86 55JULESANG: Året er 1950, og Askim Damekor og Askim Mannskorsynger julen inn i den tradisjonelle førjulskonserten i Askim kir-ke.

FOLK I BY’N: Bildet er tatt en gang på 1980-tal-let. Det er julegateåpning i Mysen. Det er myefolk i gatene, men bortsett fra juledekorasjone-ne i Storgaten er det ikke mye som forteller atdet snart er jul.

JULEFAMILIE: Denne blide gjengen ble påtruffetpå julegateåpningen i Mysen 1991. «De bådesang og lo i nissetoget, forteller bildeteksten. Herer Thale Christine Heller (12), Liss Bente Tangen(12), Ellen Ryan Hovland (12). Foran står JonChristian Ryan Hovland (6) og Mia Cecilie Heller(8).

POPULÆRUTSTILLING:Det mestspennendebutikkvinduetå kikke i forbåde små ogstore var hosHoff og Lund iDr. Randersgate i Askim.Det er var det

mye artig å se. En gang, trolig på slutten av 1980-tallet, domi-nerte dette nissehuset med en musikalsk nissefamilie butikkvin-duet.

JULEMUSIKK: Disse to navnløse damene fra HobølBrass «skapte den store julestemningen med sinevakre julesalmer som tonet ut over bankplassen»står det i bildeteksten fra julegateåpningen i Hobøl1991.

JUL I REGN: Det var folksomt rundtden store grana utenfor Festivite-ten i Mysen i 1972. Det ser ikke uttil at regnet legger noen demperpå stemningen. Bare en er godtkledd og bruker paraply ordner altseg.

STALLNISSE: Den ekte gårdsnissen har et godtforhold til dyra. I mangel av en ekte nisse tok vimed en Hasle-nisse på besøk i stallen hos OveGlosli på Berger i Eidsberg en førjul på 1980-tallet. Det ser ut til at fjordingen og nissen setterpris på hverandre.

JULEPYNTET GATE: Også dette julepostkortet fra Askim er fra slutten av1950-tallet. Fotografen, Gunnar Nybråten, har stått i Trøgstadveien forå ta sitt bilde av Storgata. Sparebanken ligger til høyre. Til venstre Ro-miegården.

JULEINTERVJU: Hvem de tobarna er vet vi ikke, men vigjenkjenner norgesvennenThore Skogman som en gangfor mange år siden var gjestpå «Jul i bygda»-arrangemen-tet i Trøgstad.

GLITRENDE: Så flott opplystjuletre er det sjelden vi ser.Bildet er fra julegateåp-ningen i Askim i 1986.

SLAPSEFØRE: Her er det ikke sle-deføre, akkurat. Bildet er tatt iStorgata i Askim tidlig på 1980-tallet.

REGNVÆR: «Smånissene Elisabeth, IngerAnne og Bodil fra håndballgruppa lot regn-vær være regnvær og sang julesanger av fullhals», forteller bildeteksten fra julegateåp-ningen i Spydeberg 1991.

VIKINGENE: Arne Reino og Kai RogerBiltvedt var utkledd som to staute vi-kinger i nissetoget i Mysen i 1991. Påryggene sto det skrevet «Den siste vi-king»

MØTTE NISSEN: En noe betenkt Liss-Anita fikken god klem av selveste nissefar under jule-gateåpningen i Spydeberg 1991.

JULESTEMNING: Årstallet er ukjent, men bildet av Storgata i Askim,som ble påtrykt «God Jul» og laget postkort av, er tatt i siste halvdel av1950-tallet. Fotografen fra Strøms Foto har stått der utestedet Kos lig-ger i dag. I forretningen til venstre har Tilbords sine lokaler nå. Forret-ningene rett fram er Østfold Byggekompani og lenger ned i gata Ro-miegården.

Julegater i«gamle dager»


POENG 19/42: Årets test-ta-per. Får under middels sco-re på både farge, duft,skum, smak og ettersmak.Hele panelet var enig i atølen var i mildeste laget.– Lett, jevn og lite utfor-drende, sier Geir Atle Tei-gen. – Lett og framtredendehumlesmak, mener ArvidTennefoss. – Den er mild,men har en helt grei etter-smak, sier Thor Hals diplo-matisk.

POENG 28/42: Nok en øl heltpå det jevne. Får middelsscore i alle kategorier.– Frisk smak, men smakermer som juliøl enn juleøl,mener Geir Atle Teigen.– Bra balanse med en littubestemmelig ettersmak,mener Thor Hals.

POENGSUM 29/42: Det varlitt delte meninger om den-ne ølen, men den får jevntover god poengsum blantde fleste i panelet. – God ogframtredende bitterhet, me-ner Anders Riseng. – Formild, men god smak, kom-menterer Thor Hals.

På forhånd hadde ingen av ju-ryens fem medlemmer levnetRingnes særlig store sjanser iårets juleøltest. Etter å ha vur-dert tiulikeølsortermedskjultetikett var derfor forbauselsenstor da poengene ble slått sam-men og vinneren kåret. Kne-pent foran Aass fra Drammensikret nemlig Ringnes første-plassen.

– Jeg hadde regnet med atAass skulle gjøre det bra, menikke Ringnes, sa Askim-ordfø-rer Thor Hals.

Sammen med Anders Ri-seng,DnB-sjefGeirAtleTeigen,ølprodusent Arvid Tennefossog Bjørnar Andreassen i Delta-gruppen var han blant de eks-klusivt utvalgte i årets testpa-nel.

– Det er få ting jeg tenke megsom er bedre å gjøre på en fre-dagskveld enn dette, humretTennefossdaøltestenvargodt igang. Roma Brus og Ølutsalgsto forarrangementetogserve-ringsansvarlig var AleksanderBjørkli.

– Det som gjør test av øl merspennende enn vin er at øl måsvelges.Mendet trenger jegvelkanskje ikke fortelledennefor-samlingen her, sa han etter etstortantall tommeflaskerhad-de samlet seg opp på bordet.

Men panelet skal ikke be-skyldes for å ta lett på ølsma-kingsoppgaven. Grundig blehvert enkelt ølslag vurdert oggitt karakter etter både farge,duft, skum, smak og etter-smak.

–Hvorforerdetoverraskendeat Ringnes stikker av med seie-ren?

– Jegvetneimenikke. Jegtrormange er skeptiske til Ringnesav en eller annen grunn. Jeg eroverbevistomatresultatethad-de blitt et annet om det ikkehadde vært en blindtest, sierBjørnar Andreassen.

Etter å ha tenkt seg litt omsvarer ølprodusent Tennefoss.

– Men egentlig burde detkanskje ikke være så overras-kende. Det er vel Ringnes vi ermest vant til.

SIGURD Ø[email protected]

476 24 422 TESTPANELET: Bjørnar Andreassen (f.v.), Geir Atle Teigen, Thor Hals, Anders Riseng og Arvid Tennefoss

juleølRogalands juleøl

Hansa juleøl

Borg juleøl

En gammel og landskjent traver overrasket hele panelet med enknepen seier i årets lokale blindtest av juleøl.

Her er årets beste


POENG 25/42: Får brukbarpoengsum for farge, mennår ikke opp i de andre ka-tegoriene. – På det jevne.Litt mye humle, sier ThorHals. – Ikke så velbalansert,men fin farge, mener An-

ders Riseng.

POENG 29/42: Atna får jevntover god poengsum påbåde farge, duft, skum,smak og ettersmak. Denneølen ble avslørt i blindtes-ten av Arvid Tennefoss.Grunnen er at den er såkalt«Bottle conditioned», noesom betyr at den siste gjæ-ringsprosessen skjer i flas-ken. Dermed må hele ølentappes i glass på en gang,noe som ble glemt av tap-peansvarlig AleksanderBjørkli. – En øl for videre-komne, kommenterer An-ders Riseng.

testet ti ulike juleøl. De så ut til å kose seg med oppgaven.

POENG 34/42: Får omtrentsamme poeng som test-vinner Ringnes i alle kate-gorier. Ett poeng mindre ifarge trekker den ned fratopplasseringen. – Ølen harmye smak og en behageligettersmak, mener Geir AtleTeigen. – God sødme, sierBjørnar Andreassen mensAnders Riseng påpeker enfrisk og fin ettersmak.

POENG 35/42: Hele paneletskrøt av fargen, og den fikk isnitt 5,4 av 6 poeng på far-ge, noe som er suverentbest i testen. Ølen fikk ogsåsvært god poengsum bådepå smak og ettersmak.– Veldig bra. Perfekt, uttalteThor Hals. – Meget god bit-terhet, legger Anders Ri-seng til.

Aass juleølRingnes juleølPOENG 31/42: Dette var Ar-vid Tennefoss’ favoritt, ogden får også høy scoreblant de andre i panelet.– Kort, men god ettersmak,kommenterer Geir Atle Tei-gen. – God! Denne ølen nårnesten helt opp, supplererThor Hals.

POENG 22/42: Havner pånest sisteplass i testen. Nårikke opp i noen av kategori-ene. – Litt for lett, mener Ar-vid Tennefoss. – Helt ok,mener Bjørnar Andreassen.– Midt på treet. Ingen utpre-get juleøl, kommenterer An-ders Riseng.

CB juleøl

Moss juleøl

Atna juleøl

Lervik juleøl

POENG 28/42: Når ikke heltopp blant de aller beste itesten. Får dårlig poeng påskum og duft, noe som trek-ker den ned. Blir imidlertidbare slått av Aass og Ring-nes på ettersmak. – Juleøl-smak, balansert og mild,mener Anders Riseng.– Kort, men god smak, sierGeir Atle Teigen.

Dahls juleøl


Hvem skal dufeire jul medi år?

LENE-MARIE SKJELLE(27), SKIPTVET: – Jeg skalfeire med søsknenemine, samboeren, barnetmitt, moren min og sam-boeren min sin mor. Van-ligvis pleier vi å feirehjemme hos oss, men i årskal vi være i Rakkestad.

ÅSE THORBJØRNSEN (70),SKIPTVET: – Vi har ikkeavtalt det helt sikkertennå, men jeg tror jegskal feire med datter ogsvigersønn. Jeg pleier åfeire annethvert år meddatteren og sønnen minsin familie.

YNGVAR NILSEN (72),SKIPTVET: – I år skal jegfeire med hele kjernefa-milien, inkludert barne-barn. Dette er blitt en fastgjeng, men i år skal deteldste barnebarnet tamed seg samboeren, såda får vi et nytt fjes med igjengen. Det blir hygge-lig!

TONJE ASKØ DRAMSTAD(28), SKIPTVET:– Jeg skal feire med fa-milien til broren min,kjæresten, mor og far.Ofte har det bare værtmed mor og far, og at vibare har spist lunsj påjulaften med broren minsin familie.

MANJA ISELIN ESPENES(32), SKIPTVET: – Jeg skalfeire med hele familien,mannen min og barna. Vipleier å gjøre dette hvertår, også i år.

FEM PÅJULEGATA

TEKST/FOTO: OLINE SÆTHER

Feirer jul bakTom Krister Bakke (47) soner sinTom Krister Bakkesitter inne denne julaogså.TRØGSTAD: – Julaften blir nokikke så ille.Deter litt verremednyttårsaften, sier han.

Da møtes vennene. Da er detfest. Da er det moro.

Han medgir at det kan blitungt å se fyrverkeriet der ute.Dethjelper faktisk littå seutpåverden fra et vindu i Havnås ogikke Oslo.

Bakke–sombor ienannenbypå Østlandet – har et ganske av-slappet forhold til høytidensom kommer. Dessverre er detlangt fra første gangen han sit-ter inne. Nå er han en av 90 inn-satte ved Indre Østfold fengselavdeling Trøgstad.

Dom nummer 1547-åringensnakkeråpentomli-vet som kriminell gjengangerog egne dumheter. I voksen al-der begynte han å tulle det tilfor alvor. Det er blitt mye vin-ningskriminalitet. Han kunn-gjør litt spøkefullt at han nokikkepassertilåværekriminell –han som blir tatt hver gang.

Bakke har blant annet stjåletbilerogbåter.Sistegangenkjør-te han uten førerkort, også. Oghan hadde satt falske skilter påbilen. Blant annet.

– Jeg fikk 11 måneder. Jeg be-gynte å sone i oktober og slip-per ut i august neste år.

For med gjengangerstatus erdet null sjanse for permisjon ijula. Han må pent sitte inne iHavnås,menblir langt fraaleneom det.

Sin første fengselsdom fikkhan i 1997. Før dette hadde haneget transportfirma. Nå sonerhan dom nummer 15. Det er endom per år, og summen av alldenne tiden begynner å blilang.

– Mellom syv og ti år av livetmitt i fengsel, sierhanogtarenliten pause.

– Det blir for dumt å holde påsånn,og jeg jobber foråsnudet-te til noe annet. Denne gangentror jeg at det kanskje kan gå.Jeg er i ferd med å ta maskinfø-rerbevis, og på sikt få tilbakeførerkortet for bil, selv om detnok vil ta en del tid, sier Bakke.

Drømmer om gravemaskinHans store drøm er å kjøre gra-vemaskin. Få seg en jobb medmaskiner. Han stortrives med åskru biler og maskiner i verk-stedet,ogpåkveldstid leserhanteori.

Da lokalavisen møter hamdenneførjulsdagen,glederhansegtilåværemedigjengensomskal ut å jobbe. De har fått opp-draget med å rydde litt langslysløypene i Trøgstad.

– Motorsagen er klar, smilerhan.

Han vet ikke nøyaktig hvor-dan årets julaften blir. De fårnok litt ekstragodmat.Såkom-merRødeKors,ogkanskjepres-ten. Og så får de kanskje gaver.

– Ofte er det en pakke tobakkog en pakke twist.

Holder sammenAvdelingenhanshareget felles-rom der de kan lage seg mat.

Herhardetvogkanse filmerel-ler spille Playstation.

Da Tom Bakke viser Smaale-nenesAvisrundtpåavdelingen,forsikrer de andre karene blidtatdealle skal fåenhyggelig jul-aften sammen, tvil ikke på det.

BaardWrighthar jobbensomfag- og innholdsleder. Han sky-ter inn at en egen gruppe av an-satte avgjør alle detaljer rundtjuleavviklingen. Stikkord erblant annet mat, aktiviteter,

pynting, besøk og ikke minstpermisjoner. Foreløpig er ikkealle detaljer avklart ennå.

Utrivelig forrige gangFor to år siden tilbrakte TomBakkejula i fengselet iEidsberg.

– Jeg skulle være en av to påden eneste dobbeltcella. Hanjeg skulle dele rom med, haddeskikkelig abstinens og spyddened hele cella. Det var ikke bra.

– Jeg liker meg ikke så godt i

UTSIKTEN: Utsikten fra fellesrommet over fengselsområdet og deler av Havnås er upåklagelig. Og lokalet


HOLDER SAMMEN:Tom Krister Bakke isofaen foran tv-enpå fellesrommet.Her samles guttaofte om kvelden.

lås og slåfengselsdom nummer 15

kalles også for Utsikten.

Eidsberg fengsel. Bygget er sågammelt. Trangt.

Han har sittet i det topp mo-derne fengselet i Halden også.Fengselet som mange mener erfor luksuriøst.

– Bare tull. Folk henger segopp i at fangene har flatskjer-mer og flislagte bad, men det erda vanlig standard i alle hjem.DessutenerHaldenfengsel stortog byråkratisk, sier han, og avvi-ser at det skulle være noe lett

sted å sone. Bakke synes det erlitt enklere i Trøgstad. Meråpent og friere. Han synes hanfår det til litt bedre her, at hanklarer å ta litt grep over eget liv.En ulempe er at han sitter såmyelengerennsværtmangean-dre.

– Mange er innom her så korttid at det ikke er vits i å bli nær-mere kjent en gang, men noenav oss blir jo en mer sammen-sveiset gjeng, sier han og beskri-

ver miljøet blant de 90 fangenesom generelt bra.

–Hvor skulledutilbrakt julaf-ten,dersomduikkehaddesittetinne?

– Antakelig hos søsteren min.Hun er flink til å be meg og til åta seg av meg.

Annen familie har han sværtliten kontakt med.

– Skal du pynte cella di til jul?– Nei, det skal jeg ikke. Jeg har

aldri pleid å pynte til jul hjem-

me heller. Julaften hjemme hosmeg er egentlig ikke så veldigforskjellig fra en vanlig søndag.

Stas å være nisseErdetnoesomerstasmed julaf-ten,erdetå fåværenisse forbar-na. Han har vært kveldens høy-depunktoverforonkelunger, se-nereoverforandreunger.Deterstor stas.

– Skal du gi gaver selv i år, da?– Å ja da. Jeg har blant annet

en venninne der ute som harbedt meg å snekre en minipall igave til henne mens jeg er her,og det skal jeg, ler han.

Pallen blir så liten at den fårplass i en fyrstikkeske.

Men det blir uansett en jule-gave – fra Tom i fengselet i Trøg-stad.

TROND EIVIND [email protected]

915 12 078

FAKTA

� Indre Østfold fengsel har toavdelinger.

� Ved avdelingen i Trøgstader det 90 plasser.

� Ved avdelingen i Eidsberger det 107 plasser.

197 fengselsplasser i IØ


Bård Kirkeby Brødre-moen (40) begynte ålage kornnek som 16-åring. Nå selger hannek til hele landet.

EIDSBERG: Hjemme på gårdenØstreng henger han selvfølgeligutnektil småfuglene.Mendeterlangt flere fugler som kan koseseg med nekene Eidsberg-bon-den selv har laget.

100.000 nek fra Østreng stårrundt om i landet julaften. Omman legger til grunn at ti fuglerdeleretnek, såsørgerBårdKirke-by Brødremoen for julemidda-gen til hele 1 million fugler.

Lange turer før julFørjulstiden er travel for 40-åringen.Daskalnekenekjøresutfra gården og leveres til forhand-lere over hele landet.

– Jeg leverer til hagesentere,blomsterbutikker, noen juletre-selgere og foreninger. Nå fremmot jul har jeg mange og langeturer med lastebilen til blant an-net Sørlandet og Vestlandet. Jeg

leverer også til kunder i Nord-Norge,mendenekenesender jegmed andre transportører, fortel-ler han.

Det må 250 mål med havre tilfor å få 100.000 kornnek. Brødre-moen har eksperimentert med

enrekkehavreslag forå finnedetbest egnede til nekproduksjo-nen. IårharhanbruktRingsakerogBelinda.Nesteår skalhanprø-ve Haga.

– Utfordringen er å finne etslag som holder godt på kornet. Itilleggskaldethaenfingulfarge,påpeker han.

Bindes om på låvenNår kornet er modent blir detslått med en spesialbygd anret-ning som bonden har laget selv.Det er nemlig ikke lett å få tak inytt utstyr.

– Jeg bruker gamle maskinersom slår og binder nekene. Jeghar syv-åtte slike stående, slik atjegharreservedeleromnoeskul-le skjæreseg, fortellerBrødremo-en.

Når kornet er i hus må det tør-kes ialt fra tretil sjudager ivarm-luftstørka.

– De siste årene har det værtmye nedbør. Da har det gått medmye fyring i tørka for å få kornettørt, sier han.

Deretter må kornnekene bin-des om. Brødremoen leier innutenlandske arbeidere for å fåjobbengjort.Nekenemåjusteres

slik at alt kornet er like over dennye bindingen. Kornbonden harenmaskinpå låvensomsetterpådet nye båndet.

–Etterdetmånekenegresoverfor å fjerne løs halm. Så skjæresde ibunnen,slikatallestråeneerlike lange, forklarer han.

Gammel tradisjonKornnekenelagrespå låventil ju-len nærmer seg.

– Nekene er helt klart noe folkforbinder med jul. Vi har prøvd åselge det i butikkene hele vinte-ren gjennom, men det er til julfolk vil ha dem, sier han.

Han mener det henger sam-men med gamle tradisjoner.

– For å få en god avling året et-ter skullemanhengeutkornnektil fuglene før julen ble ringt innpå julaften. Det var for å gi noetilbake til naturen.

– Du må jo få grådig gode av-linger som produserer 100.000kornbånd som henges ut?

– Hehe. Man skulle jo tro det,men det er dessverre ikke slik,sier han.

MONIKA [email protected]

414 34 307

Metter fugleneKjører ut 100.000 kornnek til hele landet

TRAVEL TID: Bård Kirkeby Brødremoen (40) er i full gang med å kjøre ut kornnekene sine. Hver dag frem mot jul triller om lag fire tusen nek utav låven på Østreng.

GRER NEKENE: Etterpå må nekene gres med fingrene, for å fjerne løshalm.

BINDER OM: Ved hjelp av denne gamle maskinen blir kornnekenebundet om.

FAKTA

Historien om kornneket� Et kornnek, eller julenek,

skulle være stort og av bes-te sort korn. Eldre forskeretolket julenek som et offertil Odin eller fruktbarhets-demoner.

� Senere er skikken forklartsom en form for magiskbestikkelse av skadegjø-rende fugler for å hindredisse i å ødelegge neste årsavling, som man også tokvarsel for av fuglene i ne-ket.

� En nyere forklaring på jule-nek er ganske enkelt at i ju-len skal alle ha en ekstragodbit.Kilde: Store norske leksikon

Hva spiser dupå julaften?

JULIE FJELD (15),ASKIM: – Ribbe, medi-sterkaker, julepølser,potet, surkål, saus oggrønnsaker. Til desserter det riskrem med syl-tetøy. Til maten drikkerjeg julebrus.

TOR ANDRE TOVERUD(35), ASKIM: – Tradisjo-nell julemat med ribbe,medisterkake, medi-sterpølser, surkål, rød-kål, tyttebær og saus.Jeg er ikke noe des-sertmenneske, menspiser riskrem med rødsaus på julaften.

CECILIE BYE (34),ASKIM: – Ikke så mye,for jeg ikke er noe gladi julemat. Jeg spiserkanskje et par medi-sterkaker. Familien minspiser tradisjonell jule-mat, og jeg gleder megtil desserten. Alt som ersøtt er godt, så riskremmed rød saus er ethøydepunkt.

INGRID THON HEKTO-EN (66), ASKIM: – Daspiser jeg ribbe, kjøtt-kaker, surkål, rødkål,grønnsaker og stek. Tildessert er det riskremmed mandel og rødsaus. Den som fårmandelen vinner enmarsipangris.

THEA STRAND ORHAUG(14), SKIPTVET: – Kjøtt-kaker, ribbe, poteter,surkål, saus, grønnsa-ker og tyttebærsyltetøy.Til dessert er det ris-krem med mandel,den som får mandelenfår en sjokoladeplate.

FEM PÅJULEGATA


19Lørdag 8. desember 2012 ANNONSE

UT I NATUREN PÅ 1. KLASSE

Skinninteriør

SUMMUMUTSTYR og VOLVO ON CALL:

VOLVO V60 AWD VOLVO XC70

VOLVO XC60

KOMPLETT UTSTYRT

VOLVO V60 D4 AWD 163 HK, AUT kr 000 000,-*VOLVO XC60 D3 2WD 136 HK, MAN kr 000 000,-*VOLVO XC60 D4 AWD 163 HK, MAN kr 000 000,-*VOLVO XC70 D4 AWD 163 HK, MAN kr 000 000,-*

Volvo On Call tar vare på deg ogstår til din tjeneste 24 timer i døgnetåret rundt. Med smarttelefon får dui tillegg direkte tilgang til en rekkekomfort- og sikkerhetsfunksjoner.

VELGER DU HØYESTE UTSTYRSNIVÅ SUMMUM OG VOLVO ON CALL GIR VI DEG 30 000,- i AVSLAG*

VOLVOCARS.NO

MysenRamstadveien 2,1850 Mysen.Tlf. 69 84 58 58www.ramstadkryssetauto.no

kr

kr kr kr

517.700,-*500.200,-*570.200,-*574.600,-*


EIENDOMSMEGLER 1 ASKIM

Marianne D. BergersenEiendomsmegler MNEFTlf. 97 58 09 66

Nina WamliEiendomsmegler MNEFTlf. 91 61 16 50

Vi ønsker allevåre kunderGOD SOMMER!Hilsen Nina og Marianne

GOD JULOG GODTNYTTÅR

FRA OSS!

Velger du oss får du entrygg og enkelBOLIGHANDEL!

Tlf. 69 89 25 10. Torggt. 20, MysenBesøk oss på

39995Skjorte

49995Blazer49995

299Blazer

Topp

29995Skjorte

29995Genser

39995Genser

39995Morgenkåpe

24995Nattskjorte

Til morDu vet selv hvormye hun er verdt

Fra far

JULEGAVETIPS


Hva skal dugjøre i romjula?

EMILIE MARTINSEN (8),SKIPTVET: – Jeg skalvære med pappa iromjula. Jeg gledermeg til å leke med ga-vene mine, og så skaljeg gå på ski og tennebål i skogen. Jeg tror vifår besøk fra familienmin i Nord-Norgeogså.

ELISABETH HUTH (43),SKIPTVET: – Da skal vitil Beitostølen og stå påski med hele familienog noen venner.

ANNE-BERIT KJØLBERG(58), SKIPTVET: – Jegtror nissen tar med segnoen bøker til jul, såjeg har tenkt å brukeromjula til å lese disse.Ellers skal jeg kosemeg med barnebarnaog gå fine turer.

BENJAMIN FRORUD(10), SKIPTVET: – I rom-jula skal jeg være medfamilien, og så tror jegvi skal en tur på hytta.Jeg gleder meg også tilå leke med gavene jeghåper jeg får til jul.

ROLF IMERSLUND (62),SKIPTVET: – Da skaljeg nyte jula og roehelt ned. Jeg skal værehjemme med familien,og være sammen medbarna og barnebarna.

FEM PÅJULEGATA


Som godt voksne tokAud og Frank Nordbæket bevisst valg. De bleJehovas vitner.

ASKIM: NårAudNordbæktennerstearinlysene i mørketiden, erdet ikke for å lage julestemning.Hun har ikke hatt julestemningpå 26 år, og hun savner det ikke.Et Jehovasvitne feirerverken jul,påske,pinse,17.maieller fødsels-dager. Som sterkt bibeltro men-nesker er dette resultatet ettermange års studier av bøkenesbok.

– Vi markerer bryllupsdagenvår med god mat og gaver tilhverandre. Ofte benytter vi an-ledningen til å gi gaver til barnogbarnebarnogså.Aldri til julel-ler fødselsdag.Devetaldrinårdefår presanger. Det kan gjernevære midt på sommeren – og detkommer helt uventet. Da blir deså overrasket og glade, smilerAud.

Ikke enkelt valgAud og Frank feiret sin siste jul-aften i 1986. Da hadde Aud stu-dert Bibelen i to år sammen medto andre vitner, mens Frank had-de vært en ivrig bibelstudent i ethalvt år. 16. juli 1988 ble beggedøpt og ble Jehovas vitner.

– Da hadde vi innviet oss til Je-hova i bønn. Vi tok et selvstendigvalg som voksne. Det var ikke etenkelt valg, men riktig. Vi haddeværtsentrale ihelestorfamilien ijulefeiringer og fødselsdagsfes-ter. Det er få som var så juletesomjegmedengler, julepynt,ka-ker, nisser og pakker i en mixmed det kristne budskap. Noenble nok skuffet over valget vi tok,sier Aud.

Reiser bort– Hva med de seks barna deres?

–Ettavvårebarner Jehovasvit-ne i dag. I mange år tok vi barnamed til Syden i juleferien. Fort-satt reiservibort til sologvarme.

– Er det en flukt?– Overhodet ikke. Vi bruker fri-

dagenebestmulig foross.Menvihar da vært hjemme alenemange julaftener, og av og tilsammen med venner fra menig-heten. Faller julaften på en lør-dag, inviterer vi ofte venner framenigheten. Vi hygger oss sam-men som en hvilken som helstannen kveld. Er det menighets-møtedenkvelden,gårvi selvsagtdit, smiler Askim-kvinnen.

Hedensk skikkMen hun innrømmer at hun sav-net julestemningen i starten.Pynten, stemningen, vakre jule-salmer, lukten av jul.

– Etter hvert som jeg fikk merkunnskap, forsvant savnet. Detble mer sentralt å følge Bibelenslære. Idagvet jegat julefeiringenhar en hedensk opprinnelse.

Og Frank legger til:– Den 25. desember var en fest

for vintersolverv som ble feiret iRoma med fest, drikkelag og ut-

veksling av gaver. Kirkelige myn-digheter «kristnet» den dagenved å kalle den Jesu fødselsdag istedet for solens fødselsdag. San-ne kristne tror på Bibelens lære.Det står ingen ting i Bibelen omhvilken dato Jesus ble født. Detfinnesheller ingenhistoriskevit-nesbyrd om at de første kristnefeiret Jesufødselsdag.DerimotgaJesus en befaling om å minneshans død. Det gjorde han underdet siste måltidet de hadde sam-men.

Feirer Jesu dødsdagDerfor feirer Aud og Frank bareJesu dødsdag som er den 14. da-genimånedenNisanetterdenjø-diske kalender. Det er rundt på-sketider. Da møtes alle i Jehovasmenigheter over hele verden tilforedrag og samvær. Liturgien erden samme over hele verden.Symbolene på Jesu siste måltidblir båret fram for alle; et usyretbrød og et glass vin.

–Blirdet somennattverd idenkristne kirke?

– Nei. Alle Jehovas vitner harmulighet til forsyne seg, menkun dem som tilhører resten avden himmelske klasse – de ut-valgte 144.000 mennesker fraheleverden.Deforsynerseg.Den-ne himmelske klasse sammenmed Kristus utgjør Guds rike.Dette er en himmelsk regjeringsom skal styre over alle mennes-kene på jorden. Det er Bibelenshovedtema, sier Frank.

Mannen lederSom mannen i huset har Franket stort ansvar for sin kone og sinfamilie. Han tar de store avgjø-relsene, og ifølge Jehovas Vitnerskal Aud innordne seg hans valg.Men det har hun ingen proble-mer med. Ut fra Bibelens lære erdet slik det skal være.

– En god mann behandler sinkone og sine barn med kjærlig-het og dyp respekt. Han skal el-ske sin kone som seg selv. På denmåtenviserhansinkjærlighet tilGud som følger med på alle hansgjerninger. Slik Jesus var en godleder, er mannen en god leder iGudsbilde.Bibeleneralltidman-nens rettesnor for hans samvit-tighet, presiserer Frank.

Jehovas vitner tror at oppstan-

delsen kommer i løpet av 1.000år, fraendetidenstartet i1914.Endag skal alle regjeringer og sty-rende makter på jorden bli er-stattet av Guds rike. Ifølge Jeho-vas Vitner blir jorden da et para-dis. Ingenersyke, ingenharsorg,allekrigererborte,alle leverevigog fredelig sammen.

– Vi har opplevet døden pånærtholdvedåmiste toavbarnavåre. Derfor har troen på en opp-standelse trøstet oss mye. Opp-standelsen er også en sentral delav den kristne tro. Bibelen erGuds budskap til menneskene.Vi skaloppståtiletparadispå jor-den, sier Aud og Frank Nordbæk.


41 66 23 00

NU TENNER MODER ALLE LYS: Men ikke for å feire jul. Aud Nordbæk fra Askim er Jehovas vitne, og tror på Jesubefaling om å minnes hans død. Ikke hans fødsel.

SAMMEN I TROEN: Aud og Frank Nordbæk mener deres tro ikke ernoe nytt, men en gjenopprettelse av det første århundres kristendom.

FAKTA

� Startet med en bibelstudi-egruppe i 1870 i USA,grunnlagt av Charles TazeRussel. I 1931 tok de nav-net Jehovas Vitner.

� I dag er det 7,3 millionervitner i verden, fordelt på109.403 menigheter i 236land. 19 millioner mennes-ker kommer på møter ogstevner.

� Vitnene utgir bibler og bi-belske tekster på 540språk. De siste ti årene erdet gitt ut 20 milliarder bi-belske tekster.

� Jehovas Vitner er kjent fordør-til dør-forkynnelsemed medlemsbladet Vakt-tårnet og Våkn opp! De fei-rer ikke jul, påske, fødsels-dager eller andre høytidersom de mener er en he-densk skikk og uforenligmed den kristne lære.

� Jehovas Vitner nekter mili-tærtjeneste og blodoverfø-ring, og kan ikke gifte segigjen ved skilsmisse. Gjen-gifte er kun tillatt ved dødeller umoralsk oppførselfra tidligere ektefelle.

� Mannen er overhodet medet stort ansvar økonomiskog sosialt for familien.

Jehovas Vitner

Gi nødplakat i gavetil den som har altKartverket lanserer nå nødplakatensom årets julegave. Nødetateneopplever ofte at folk som kontakterdem ikke klarer å forklare godt nok

hvor de er. Spesielt gjelder det omde ringer fra ei hytte. Nødplakateninneholder blant annet GPS-koor-dinater og kartutsnitt. Har du ennødplakat lett tilgjengelig, kan duraskt formidle til redningsmannska-pene nøyaktig hvor de kan finne

deg. – Alle kjenner vi noen som harei hytte. Plott inn hytta deres påkartet som du kommer inn på franettsiden vår, ta utskrift av nødpla-katen og sett den inn i en ramme,sier kartverksjef Anne CathrineFrøstrup.– Har nok skuffet noen

Ekteparet Aud og Frank Nordbæk har ikke feiret jul siden 1986


Hva slagsforhold har dutil julekaker?

FRANK TANGEN (41),MYSEN: – Favorittka-ken min er terteringer.Da jeg var liten ble jegnemlig kalt tertitten.Jeg var utrolig glad idisse kakene, så dafikk de navnet terte-ringer etter meg.

SYNNØVE ASHEIMHANSEN (64), SKIPT-VET: – Jeg baker en deljulebakst selv, men jegkjøper en også noenkaker her på julegran-tenningen i Skiptvet.Jeg pleier vel ha rundtfem forskjellige slag. Iår kan det hende jegrekker å bake flere, nåsom jeg er blitt pensjo-nist.

ODD ALFREDSEN (58),SKIPTVET: – Jeg spisergjerne julebaksten,men jeg er aldri medog baker. Favorittjule-kaken er noen vi kallerfor røtterkaker. Jeg vetikke helt hva de er lagdav, men gode er de!

LARS BOGEN (20),SKIPTVET: – Jeg ermed og baker kakermed familien. Favorit-ten min er boller lagetav puffet ris dyppet isjokolade, så den måjeg i alle fall passe påat blir laget. Vi bakervel omtrent sju forskjel-lige slag.

SIRI HOLM JOHANSEN(17), SKIPTVET: – Favo-ritten min er serinaka-ker, og det er vel nes-ten fordi at deigen erså god. Jeg er med ogbaker sammen medmamma. Jeg må væremed for at det skal bliordentlig jul.

FEM PÅJULEGATA


Helle liker ikke jule-grøt. Selv om det er jul-aften og egentlig enbursdag. Er det forres-ten en engel som harbursdag?

EIDSBERG: Vi er tre som sittersammen i barnehagen i Trøm-borg. Femåringene Linn Thue ogHelle Andrine Trømborg – og såjeg.

I rommet ved siden av er dethektisk juleverksted med lim,kongler og nøtter. Marielle, Jo-nass og Liv Anne lager julegavertil mamma, mens Linn og Helleskal forklaremegomjulensmys-terier.

– Det er nok julaften snart. Fori dag er det rim på bakken ogkaldt. Det kan være ganske kaldtnår det er jul nemlig.

Begge to nikker allvitende.

Julen for foreldreneMen det er kanskje veldig lengetil jul likevel. Enda begge to harlaget julegave til mamma i bar-nehagen. Kanskje det er en heluke til jul.

– Vet dere hvorfor vi feirer julda?

– Det er fordi vi skal gi noe tilpappan og mamman våres, sierLinn, mens Helle legger forkla-rende til:

– Ja, nemlig! For mammane ogpappane gir julegaver til barna –og så gir alle barna julegaver til

mammane og pappane.– Skal dere lage mange julega-

ver?– Tja, sånn omtrent 90 stykker

tenker jeg, svarerLinn,mensHel-le er mer beskjeden. Hun trorikke hun rekker å lage flere ennni julepresanger.

– Får alle barn julegaver?Begge to ser på hverandre. Linnfår en rynke mellom øynene, ogHelle presser tungespissen motkinnet.

– Neeii. Ikke alle i hele verden.Ikke de barna som bor i søpleby-en. Søplebyen er langt borte. Deheter Stefanus-barn og mammasender penger så de kan få mat.

Linn tror ikke stefanusbarnafår julekaker heller.

– Og så slipper de å spise jule-grøt. Jeg liker ikke julegrøt. Mendet gjør mamma og pappa ogOdin. Odin er storebroren min.Vetduatkaninenvårerblitt bor-te? Men den kommer sikkerthjem til jul.

Tre bursdager på én gangHelle setter seg bedre til rette itrappen. Hun gleder seg til jul.Det beste med julen er nye lekerog masse godteri. Men hun erusikker på hvem det er somegentlig har bursdag. For julaf-ten er en bursdag. Det vet de beg-ge to.

– Det er nok Gud som har burs-dag, sier Linn.

– Nei, du da! Det er sikkert enengel! Forrestenerdetkanskje Je-

MYE MYSTISK: Linn Thue (5) og Helle Andrine Trømborg (5) snakker gjerne sammen om julaftens hemmeligheter.

– Kommer julenLinn og Helle fra Trømborg er ikke helt


Askimtorget, tlf. 69 89 18 28

ALLEVARER FRA

÷3050%AVSLAGjakker, gensere, bukser,undertøy, luer, votter, m.m

illustrasjons bilder.

��

��

Storgt. 1, Mysen, tlf. 69 89 11 53

Lekkertundertøytil jul!

JULEGAVER TIL MAMMA: Liv Anne Karlsen (3) er i gang med jule-forberedelsene i Menighetens barnehage i Trømborg.

MORSOMT MED JULEVERKSTED: Liv Anne Karlsen (3) og MichelleElofsson (5) får hjelp av Lise Undrum.

HEMMELIG: Jonass FerdinandJonasson(4) er snart ferdigmed julegaven. Han forklarerat vi feirer jul fordi julenissensnart kommer med julegaver.

LIM OG KONGLER: MichelleElofsson(5) er veldig nøye nårhun velger ut kongler og nøttersom hun skal bruke til en flottjulepresang.

sus som har bursdag.Helle og Linn løser proble-

met enkelt og greit. De harbursdag alle tre på en gang;Gud, Jesus og engelen.

Dermed er den diskusjonenute av verden.

– Finnes julenissen og kom-mer han til dere?

– Å ja! Han bor oppå Nordpo-len. Men det er langt herfra. Såbestefar på Ise kler seg ut og la-ter som han er julenissen, sierHelle.

– Ja, for det er nemlig alltidnoen som har kledt seg ut medmaske, forklarerLinn.Mammaer julenisse – eller også Jon An-ders.

– Hva gjør dere ellers når deter jul da?

– Jeg synger «På låven sitternissen med sin julegrøt» og såpynter jeg juletreetogOdinset-ter på stjerna i toppen av treet.Og så skal det være røde båndrundt hele treet, og sånn derreglittersomstårutmedsmåpig-ger. Helle tegner i luften og vi-ser hvordan juletreet hjemmeser ut.

Synger for avisdamenHelle har pyntet juletreet førogakkurat sånnskaldetbli i årogså. Både Linn og Helle presi-serer at alt skal være likt.

– Synger dere andre sangerogså?

Helle retter seg opp. Smiler.Så synger hun med klar røst –og Linn henger seg på:

«Da Jesus ble født ga Gud sittlys til vår jordtil glede for hele folketvi gir lyset videre til litenog til stortil glede for hele folketEt julelys til degog mange tusen lys gir vi utÆre være Gud.»

– Syns du den er fin, du avis-damen?

– Det syns jeg.


41 66 23 00

issen snart?enige om hvorfor vi feirer jul


JulegledeCheimantha eller julebe-gonia som den også kal-les, liker seg best ved 15til 18 grader. Den vil gjer-ne ha det lyst og må hol-des jevnt fuktig på gren-sen til litt tørr. Visne blom-ster må plukkes av. Detlønner seg å kjøpe krafti-ge planter med velutvikle-de blomster og knopper.De senere årene har pro-duksjonsmetoder og nyesorter medført langt bed-re holdbarhet.

JuleroseHelleborus niger er svært po-pulær. Det er en staude somkan blomstre ute i desemberdersom det er mildvær. Dendrives fram til jul som potte-plante. Ofte er bladene fjernetslik at blomsterstilkene ogblomstens eleganse visesgodt. Den må holdes jevnt fuk-tig, men må ikke bli stående ivann. Den trives i kjølig tempe-ratur, men klarer seg fint i rom-temperatur noen uker.

FAVNEN FULL: Line Schi har favnen og butikken full av blomster til advent og jul.

Kjøper du blomster tiladvent? Og forventer atde skal holde til januar?Da kan Line Schi gi degnoen gode råd.ASKIM: Advent. Det er tiden for åhive ut de gamle potteplantene ogfylle opp bord og vinduskarmermedjulegleder, julestjerner, svibler,amaryllis og asaleaer. Plutselig hardu et flott og blomstrende julehus.

Men hvor lenge var Adam i para-dis? Eller for den saks skyld Eva?Ikke særlig lenge, hvis du er sommange av oss. For hva er vel merfrustrerende enn at svibelen er av-blomstret midt i desember? Eller atalle bladene på julestjernene liggerpå bordet? Da er det bare å ta framlommeboka og kjøpe nye. Hvis duikke lytter til gode råd fra noen somkan sine saker.

Jul i hvitt og sølvEn som kan blomster, er innehaverog blomsterdekoratør Line Schi hosInterflora Line Blomster i Askim.Hun har god hjelp av daglig lederPål Inge Søreng som nærmest leverog ånder for alt som spirer og gror.

Selv om Line Schi liker å selgeblomster, likerhunogsåatkundenetar godt vare på dem slik at de leverlenge. Mange har en bruk- og kast-holdning. Men med godt stell kandu ha glede av blomsten i mangeuker og måneder.

I år er trenden hvitt og sølv. Jule-rose i en sølvfarget vase eller pokaler svært populært. Selv om det bareer advent, fyller vi huset med jule-blomster.

–Folker flinkere til åkoseseg iad-ventstidennåennfør.Detteer start-skuddet for kjøp av juleblomster,sier hun.

Stort sett trives de fleste blom-stene ved lav innetemperatur. Menerdupåpasseligmedvanningen, tå-ler de å stå i et varmere rom også.Vær oppmerksom på at et fat medfrukt avgir etylengass som har enforråtnende effekt på blomstene.Samme effekt har også julegrana.

Så tenker du sikkert at hva slagsjul skal dette bli hvis jeg vil ha finejuleblomster? Ikke fruktfat, jule-gran eller god innetemperatur?

Allergivennlige blomsterMenså illeerdet likevel ikke.Medetoppmerksomt blikk og bruk avsunnfornufterdet fulltmuligåhol-de liv i blomstene også etter at jule-freden har senket seg.

Er du allergiker, kan du reagerepå julestjerne, liljer, tulipaner, svi-bler og julegleder. Da er asalea, ild-topp og orkidé et godt alternativ.Fjernes den gule blomsten i jule-stjernen, vil de fleste allergikere li-kevel tåle å ha denne i hus i julen.

BIRGIT [email protected]

970 64 129

AmaryllisHippeastrum eller ridderstjer-ne som den også kalles, trivesbest i et lyst rom med rundt20 grader. Den skal vannesmeget sparsomt til blomster-stilken er 25 til 30 centimeter.Når knoppen utvikler seg, kanvannmengden økes. Det er enfordel å snu planten daglig slikat den ikke vokser skjevt. Der-som stilken blir så lang atplanten velter, kan den gjernesnittes av og settes i en vase.Den holder like godt somsnittblomst.

Hva ønskerdu deg til jul?

BJØRN NORDHAGEN(71), KNAPSTAD: – Jegvet ikke helt, men jegkunne tenkt meg en nyjakke. Jeg har ikke mo-bil, så det kunne ogsåvært kjekt.

BJØRG LUND (62), SPY-DEBERG: – Jeg har detjeg trenger, så det jegønsker meg til jul er åvære sammen medbarnebarnet mitt.

EVA HJELMERUD (72),KNAPSTAD: – Jeg øn-sker meg snille men-nesker. Folk er veldigsnille ved juletider,men jeg synes alle bur-de være snille heleåret.

KATE JOHANSEN (70),TOMTER: – Jeg ønskermeg snille barn. Dethar jeg sagt i mange årnå. Selv har jeg veldigsnille barn.

ARILD ELGEN (66),KNAPSTAD: – Jeg øn-sker meg en ny mobil.Min er svart og gam-mel. Hele fire år harden blitt.

FEM PÅJULEGATA

TEKST/FOTO:KARINA TORBERNTSSON

La julenblomstreLa julenblomstre


��Gi bort et gavekort på hudpleie

eller fotpleie

Eidsbergv. 4, 1830 Askim

-10%på hudpleieprodukter

Gjelder på julegateåpningen

Vi har ogsågavesett!

JulestjerneEuphorbia pulcherri-ma vil gjerne ha en lysplassering i vanlig stu-etemperatur, menikke kjøligere enn 15grader. Den må van-nes jevnlig, men unn-gå overvanning. Dentåler ikke trekk og hel-ler ikke strålevarme.Det er med andre ordlite smart å plassereden i vinduskarmenover en panelovn.

SvibelHyasint må vannes sparsomtfram til den er i blomst. Denholder lenger ved laveretemperatur og bør setteskjølig om natten. Skal du hasvibler til både jul og advent,bør du kjøpe disse i flereomganger. Er temperaturenover null, kan svibelen ogsåvære fin utendørs.

AsaleaRhododendron simsii vilgjerne ha det lyst, menikke stå i direkte sollys.Den må vannes jevnlig.Det er en fordel å dyppehele potten under vannhver andre eller tredjedag. Under blomstringmå den ikke tørke ut. Asa-leaen trives best ved kjøli-gere temperatur, mendersom den passes godtmed vann, klarer den segogså i vanlig stuetempe-ratur.


TILBAKE: Både barn ogvoksne kan fryde seg over«Oppdrag Nemo» i 3D.

KRITIKERROST: «Beasts ofthe southern wild» skil-drer et lite, fattig kyst-samfunn i Louisiana, ogden lille sterke jentaHushpuppy som bor medsin fordrukne far.

ALLE FOTO: FILMWEB

Da «It’s a wonderful life»kom ut i 1946 rømte publi-kum salene. Den var fordeprimerende.

ASKIM: Få hadde spådd filmen en lysframtid, og ingen hadde vel trodd denskulle bli blant de aller største julefil-mene gjennom tidene.

«It’s a wonderful life» har imidlertidfått rikelig med heder siden. Nå er denpå American Film Institute sin listeover de 100 beste filmene som noens-inne er laget.

Fra flopp til suksessRegissør Frank Capra var en mester i åfortelleomdethederlige, vanligemen-nesket,og«It’sawonderful life»er intetunntak. Den handler om familiefarenGeorge Bailey som vurderer å ta selv-mord på julaften.

Da filmen hadde premiere i julen1946, syntes publikum den var depri-merende. Derfor ble den overhodetingen suksess. Men egentlig er filmenen optimistisk hyllest til livet, venn-skapet og kjærligheten.

Capra selv skal aldri ha tenkt på fil-mensomenjulefilm,ogbleoverrasketda tradisjonen utviklet seg på 60-talletogtv-stasjonenebegynteåvisedeni ju-len.

Med årene har flere filmer nærmestblitt en like stor del av julen som gran-treet i stua.Kinosjef iAskim,EspenFos-sum, har sin klare favoritt.

– «Alene hjemme» er det første jegtenker på, smiler han.

– En perfekt avslutningBåde Festiviteten kino i Mysen og As-kim kino har et godt og variert pro-gram for julen. Publikum har virkeligkvalitetsfilm å fryde seg over, og kino-sjef Fossum er nærmest i ekstase.

– Jeg gleder meg som et lite barn til åse «Hobbiten: En uventet reise». Jeg hå-per og tror den blir like fantastisk somRingenes Herre-trilogien, sier han.

«Life of pi» er også en visuell nytelse.– Den er fantastisk og veldig gri-

pende. Disse to filmene utgjør en per-fektavslutningpåetveldig,veldiggodtkinoår. Jeg setter stor pris på at såmange i Indre Østfold bruker kinoen

vår, sier Fossum. Det har vært storttrykk på «Reisen til julestjernen». Denligger an til å bli den fjerde mest settefilmen på Askim kino iår, med 2.069besøkende. Filmen fortsetter ut de-sember.

– Det er en tidløs historie som virke-lig setterdeg i julestemning.Detvarpåtide med en oppdatert filmatisering,synsFossum.Øverstpå listentroner forøvrignorske«Kon-tiki», fulgtav«Istid4»og Bond-filmen «Skyfall» på 4. plass.

En film kinosjefen mener ikke harfåttdenoppmerksomhetendenfortje-ner fra publikum er «De urørlige».

– Jeg skulle ønske at flere hadde settdenne filmen. Det er ikke ofte filmersuser rett inn på topplisten til kinosje-fen, men det gjør denne, understrekerFossum.

INA [email protected]

402 33 458

ANIMERT: I «De fem legen-dene» slår mytiske skap-ninger seg sammen for åbeskytte jorden mot enskremmende trussel.

GRIPENDE: – Fantastisk vi-suell og gripende, sier ki-nosjef Espen Fossum om«Life of pi». Filmen er ba-sert på boken med sam-me navn som kom i 2001.

MANGES JULEFAVORITT: Filmen «It`s a wonderful life» fra 1946 regnes av mange somGeorge Bailey, i skuespillerlegenden James Stewarts skikkelse, tiltrekker seg sin skyts-

Filmklassikere� Tidenes julefilm fikk en dårlig start

Disse filmene later folk til å væreskjønt enige om hører julen til:

Noenharakkurat føyet seg innirek-ken,andrefilmerharvært julefavoritti mange tiår. Det er ikke alle som di-rekte handler om julen, men som erblitt en del av den likevel.

«Bad santa» (2003). Amerikanskkomedieomenkriminell somklersegut som julenisse på kjøpesentre i denhensikt å rane dem.

«Home alone» (1990). Amerikanskkomedie om 8-åringen Kevin McCal-lister. Ved en feil blir han forlatt alenehjemme da familien flyr til Frankrikepå juleferie.

«Love actually» (2003). Ameri-kansk/britisk romantisk komedie

Her er et

HENRYKT: Kinosjefen i Askim, EspenFossum.


ANBEFALES STERKT: Filmen«De urørlige» suser rett innpå listen over favorittfil-mer hos Askims kinosjef,Espen Fossum. FOTO: FILMWEB

FORVENTNINGER: «Hobbi-ten: En uventet reise» erden første filmen i en trilo-gi basert på J.R.R Tolkiensverk «Hobbiten».

FOTO: FILMWEB

den største julefilmen av alle. Handlingen finner sted i den fiktive byen Bedford Falls like etter andre verdenskrig. En frustrertengels oppmerksomhet da han vurderer å begå selvmord på julaften. ALLE FOTO: FILMWEB

e og nye perler� Store opplevelser på kinoen i julen

knippe filmklassikere i julen

ALENE HJEMME: Filmen omåtte år gamle Kevin McCal-lister som hamler opp medinnbruddstyver, har nær-mest blitt en nødvendighetfor mange i julen.

FOTO: SF NORGE

med et stjernegalleri av skuespillere. Fil-men vever flere historier sammen, ro-mantiske, triste og fantastisk mor-somme.

«National Lampoon’s Christmas»(1989). Amerikansk komedie som hand-ler om Chevy Chase og hans families ka-tastrofale julefeiring.

«Fanny & Alexander» (1982).Oscarbe-lønnet svenskdramaregissertav IngmarBergman. Dreier seg om herskapsfamili-enEkdahl somstyresavenkenHelenaoghennes tre sønner. Førstedelomhandlerfamiliens overdådige julefeiring i Hel-enas hjem i familiens storslåtte bygård.

«Tre nøtter til Askepott» (1973). Øst-tysk-tsjekkoslovakiskeventyrfilmsomvi-ses årlig på julaften i flere land. Manges

absolutte julefavoritt.«Med Grimm og gru» (1976).Musikal-

film i russisk-fransk-rumensk sampro-duksjon.Handlingentarutgangspunkt ieventyret om ulven og de tre geitekil-lingene, framført somenrock’nroll-mu-sikal.

«Flåklypa Grand Prix (1975). Norsk,helaftens dukkefilm som handler om etbilløp i den oppdiktede bygda Flåklypa,med et usedvanlig sjarmerende per-songalleri. Den mest sette norske filmengjennom tidene. Sendes på flere norsketv-kanaler i løpet av julen.

«Tante Pose» (1940). Norsk filmkome-die om en rekke forviklinger i julestria.De oppstår da den upopulære søsterentil sorenskriver Bals, nemlig tante Pose,

melder sin ankomst til Balsgården.«Polarexpressen» (2004). Ameri-

kanskanimasjonsfilmomenforrykendetogferd mot Nordpolen gjennom jule-natten. Toget har med seg forventnings-fulle barn som skal få treffe selveste jule-nissen.

«Reisen til julestjernen» (1976).Norsk eventyrfilm basert på SverreBrandts kjente teaterstykke med sammetittel fra 1924. Handler om den lillekongsdatteren Sonja som forsvinner utpå en farefull ferd i jakten på julestjer-nen. Blir vist hver julaften på norskeskjermer.

«It’s a wonderful life» (1946). Avmange regnet som den ultimate julefil-men (omtalt i hovedsaken).

POPULÆR: Den nye filmati-seringen av «Reisen til jule-stjernen» er så langt denfjerde mest sette filmen påAskim kino i år. FOTO: FILMWEB


Lyser i mørketVAKKERT BELYST: Nytt lyskasteranlegg sørger for at Skiptvet kirke lyser vakkert opp mot den mørke vinterhimmelen.

Skiptvet kirke erpraktfullt opplyst ivintermørket. Mangemerker seg at utskif-tingen av lys har gittfull effekt.

SKIPTVET: – Hyggelig å høre atdet leggesmerketil, sierkirke-verge Terje Stenholt når vi på-peker at avisen har fått inn-spill om hvilket flott skue kir-ken er i det flotte flomlyset.Han har også selv fått mangepositive tilbakemeldinger.

Stenholt opplyser at belys-ningen ble byttet for ett år si-

den. Den forrige var gammel,hadde dårlig lyseffekt og var itillegg dyr i drift.

Både i mørke og i tåkeDenyelyskasterneerrettet innmot både kirkebygg og tårnet.De sørger for at kirken er godtlystoppbåde imørkeog i tåke.

Anlegget er levert av Rakke-stad Energi, og installasjons-sjef Dag Olav Ringstad opply-ser at anlegget består av toasymmetriske lyskastere på400 watt som lyser opp selvekirkebygningen samt en min-dre lyskaster på 150 watt somlyser opp tårnet. Prisen på an-legget er på cirka 25.000 kro-ner.

Trær er blitt hogd i områdetrundt kirken, noe som sørgerfor at kirken kommer endabedre fram.Kirken liggerpåetmarkant høydepunkt vedMeieribyen, og synes nå godtbåde når man kommer kjø-rende sørfra og nordfra.

Brant for 250 år siden– Vi har nå en kirke i god standetter at den ble rehabilitert i2010. Den bør helt klart væremoden for 100 nye år. Riktignok vet vi at kobberet på tår-netmåbyttesomnoenår,mendette presser seg ikke på somnoen hastesak, sier Stenholt.

Ikke fullt såhyggeligerdetåminne om at det i disse dager

er 250 år siden kirken brant.Skiptvet kirke er en middelal-derkirkeogskriversinhistoriehelt tilbake til mellom 1150 og1200. Det var denne originalekirken som brant i 1762, og de-ler av den måtte bygges oppigjen. Ikkenoeavdetoriginaleinventaret er igjen.

Til den gamle kirken var detknyttet et sagn om en drage.Det er dette sagnet som liggerbak kommunevåpenet i Skipt-vet – en sølvgrå drage på rødbakgrunn.

GUNNAR [email protected]

416 62 318

FAKTA

� Byggeår: Cirka 1150–1200.

� Endringer: Delvis gjen-oppbygget etter brann i1762, restaurert i 1937.

� Steinkirke, med arkitek-tur fra romansk periode.

� Prekestol i tre fra 1768.� Altertavle av Albert Lo-

bech fra 1768 (motiv:nattverden).

� Har sitteplasser til cirka350 tilhørere.

Kilde: Wikipedia

Skiptvet kirke

Skal du gå i kirken på julaften?

IVANAFRANZEN(14),MYSEN:– Nei, detskal jegikke. Jeg

tror ikke på Gud og har aldrigjort det heller.

ANN-MARIDELBEKK(16), MY-SEN: – Nei,det skal jegikke. Jegpleide ågjøre detda jeg varmindre,

men etter at jeg sluttet i korethar jeg ikke vært i kirken.

ANDREASSMAADAHL(17),MYSEN:– Nei, jegtror ikke påGud. Jeghar aldri

gått i kirken, bortsett fra da jegble konfirmert.

VIGDISSIMONSEN(70), SPYDE-BERG: – Jegtror ikke jegskal det. Jeghar jobbetsom organist ihele mitt yrke-saktive liv oghar fått mindose med jule-

salmer. Det skal sies at jeg ikkehar noe imot kirken.

HANSPETTERSJØEN (41),SPYDE-BERG: – Nei,jeg har ikkenoen tradi-

sjon for det. Jeg får julestem-ning uten kirken.

FEM PÅJULEGATA

TEKST/FOTO: TORMOD MALVIN SÆTHER

jul i smaalenenes

Documents