Av og til synes vi synd på Hanna. Hun kan ikke ha det bra. I følge henne selv er pappa en tullebukk, og mamma er ”Gæærn”. Akk ja. All motgang til tross; hun klarer seg ganske bra. I høst inntok hun nærmeste barnehage, og det tok ikke lange tiden før hun følte seg som hjemme der også.

Og på første foreldremøte rakk mamma opp armen når foreldrekontaktene skulle velges. Pappa synes det var litt rart at det var hans arm hun rakk opp, men pytt.

En mulig bivirkning av dette vervet er han har begynt å gå i barndommen igjen; I kjelleren begynner et modellfly å ta form mens Øystein Sunde synger i vei om kameraten i fra Trondheim by. Nabovarsel er sendt ut og forhandleren av antiluftskyts her i omegn har gjort gode penger…

Noen fjortis har vi ikke i huset ennå, men den skuta nærmer seg faretruende. Vi har dog

lovet å ikke røpe hemmelige forelskelser og store Idoler. Allerede er adskillige esker med dukker og kosedyr stuvet

vekk på loftet, som for å understrekesceneskiftet som er i emning.

Til vår egen store overraskelse har vi i år klart å besøke en del av dem vi ikke har sett på lenge, og vi håper trenden fortsetter også inn i 2004. Som en god trønder har formulert det; -”Det vil no vis sæ”!

Etter en oktober med kulderekorder, november med ditto varmerekorder og en desember som så langt har holdt seg mer over nullpunktet enn under, er det ikke så lett å få den rette julestemningen ved å kikke ut vinduet her i nabolaget.

Heldigvis er handelsstanden sitt ansvar bevisst og begynner massesuggesjonen allerede i oktober. Det skal de da ha all ære for: Det blir stadig kortere mellom hver jul.

Vi må beklage at vår familie i år verken har bryllup, fødsler eller huskjøp å by på når vi som alltid kikker oss tilbake på tampen av året. Vi har ikke hilst på kongen, fanget Saddam eller fått en Nobelpris. Ikke i år heller.

Vi har imidlertid har imidlertid hatt tid til å være en familie, og for oss er det en nobelpris god nok. Sommeren ble tilbrakt på Geilo, i frykt for sol, varme og brunhet. Sånt sliter som kjent på huden og helsa.

Nå er ikke mennesket kjent som den mest konsekvente skapningen i skaper-verket – og derfor virket det helt

naturlig å gå høsten i møte med en forsinket bryllupsreise til en

bortgjemt gresk øy.

Barnesavn til tross, det er den beste ferien vi har hatt

noensinne. Avslappende, forfriskende og veeeldig

romantisk!

Nytt Fra

Nisseland

Anno 2003

Marianne er fremdeles på bedringens vei, selv om den veien har vist seg å være atskillig lengre enn først antatt. Vi ser neppe veiens ende til neste år heller, men uansett: ”vi vandrar saman”!

Maja har funnet seg til rette og ser ut til å takle pendlertilværelsenmellom Hamar og Sande bra. Noen fjortistendenser har begynt å gjøre seg gjeldene, men det skulle da bare mangle!

Til vår egen store overraskelse har vi i år klart å besøke en del av dem vi ikke har sett på lenge, og vi håper trenden fortsetter også inn i 2004. Som en god trønder har formulert det; -”Det vil no vis sæ”!

Vi håper venner og kjente i det ganske land har helsa i behold og

ønsker dere alle

God jul og godt nytt år!!