år dette leses er overraskelsen like stor for dere som for oss. Ikke bare har vi kommet i mål med årets julebrev, men attpåtil før sølvguttene går i fistel på julaften.

Men så har vi da litt å ta igjen. Bedre sent enn enda senere. Men hva skjedde egentlig i året som gikk fortere enn Oddvar Brå på ski, med eller uten brukket stav? Lammegnåseee….

Siden forrige julebrev rett og slett uteble, summerer vi opp 2004 med fjorårets største nyhet; Maja har flyttet til Sande!! Overgangen fra å være hedmarking til å bli vestfolding ser ut til å ha gått uten de store kulturkrasjene, og i startgropa til ungdomstiden ser hun ut til å klare seg godt både i og utenfor skolegården.

Ungene har våre protester til tross blitt ett år eldre siden i fjor. Og mens Maja har tatt steget over i tenårene og ungdomsskolen, har Hanna begynt sitt siste år i barnehagen.

Våren brakte i år med seg mer enn bare grønne skudd på bladene og varme i været. 1. mai begynte Geir i ny jobb som IT-konsulent - kun 5 km unna hjemmets lune rede. Noen har i etterkant hintet om at han ble litt mer våken og tilstede på kveldene i forhold til da han pendlet til Oslo.

Marianne på sin side trives i selgerrollen på Gjensidige og gir sitt bidrag til at folk og fe i kongeriket får en litt sikrere hverdag.

Maja og Hanna foran barnerommet

Etter å ha fått slitsomme polakker på døra hver vår i fire år på rad (”We paint house – verri cheap!”) har vi tatt hintet og begynt å kle om huset utvendig. Ny isolasjon i ytterveggene har gitt oss et lunere hjem, og nye vinduer har ført huset nærmere sitt opprinnelige utseende. God hjelp av kyndige håndverkere har vært avgjørende, men heldigvis kjenner vi pålitelige folk som vi er stor takk skyldig!

Året som er i ferd med å avsluttes har på flere fronter gitt oss et hyggelig møte med fortiden. Klassejubileer, møter med gamle venner og kollegaer har sørget for å fornye gamle bånd, og vi satser på å fortsette denne trenden i det nye året. Vi ER altfor lite flinke til å holde kontakt med folk, men har vist tendenser til forbedring det siste året.

Så det er håp i det vi legger 2005 bak oss og myser inn i 2006!

Maja fyller tiden med nye klassevenninner og inntreden på ungdomsskole betyr jo et betydelig større utvalg i gutter. Ingen er silt ut ennå, men det er vel bare et spørsmål om tid. Hagle er bestilt…

Sommeravslutningen på Majas siste år på barneskolen avdekket også en sangstemme Maja har holdt godt skjult for oss andre inntil nå. Til daglig holdes talentet ved like med karaoke på Playstation…

å fritiden har Marianne tatt opp igjen paletten og blitt med i en lokal maleklubb som har hatt flere utstillinger.

En kunster er sjelden fornøyd med egne verk, men det er oss andre som skal dømme... - Denne kunstneren ER flink!

Hanna har bestemt seg for å gå skoleverket i næringen og har tjuvstartet på lese- og skriveleksene. Skriftspråket utvikler seg kjapt og i tillegg til de andre tusen ”hvordan” og ”hvorfor” en femåring overøser sine omgivelser med er ”hvordan skriver jeg...” ofte å høre i heimen.

Hanna trives med livet på landet og vokser med oppgavene…

Vi håper venner og kjente i det ganske land har helsa i behold og ønsker dere

Nytt Fra

Nisseland

Anno 2005