kasusbøyinga i lom i mellomnorsk tid - heimskringla.no · kasus, og om denne avvik frå...
TRANSCRIPT
Vegard Aukrust
Kasusbøyinga i Lom i mellomnorsk tid ein tilstandsrapport
Hovudfagsoppgåve i nordisk språk Institutt for nordistikk og litteraturvitskap Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet Hausten 2004
Vegard Aukrust
Kasusbøyinga i Lom i mellomnorsk tid ein tilstandsrapport
Føreord
I Noreg i dag har me berre att dativ bunden form i substantivbøying av den gamle
kasusbøyinga, og då berre i ein del av målføra i Noreg. Det er ei vanleg oppfatning at dette
òg er på retur, men kanskje ikkje så snøgt som mange trur. Eg fekk ein gong eit spørmål frå
ein arbeidskollega som rekna seg som brummunddøl, men som har butt størstedelen av
livet i Oslo og Tønsberg, om kvifor me seier „på skola” når det heiter „en skole”. Han er
fødd i 1972, så det er grunn til å tru at dativ ikkje forsvinn i vår levetid. Interessa for gamle
norske målføre har eg hatt sidan eg var 15 år. Idéen til emnet for denne oppgåva fekk eg
allereie føre eg byrja med norsk på lærarhøgskulen. Denne oppgåva har såleis teke altfor
lang tid å fullføra, men det kan eg forklåra med at eg er gudbrandsdøl, og ein gudbrandsdøl
rid ikkje den dagen han salar. Eg vil retta ein takk til Austmannalaget for økonomisk støtte
og til Jan Ragnar Hagland for vegleiing og tolmod.
Trondheim november 2004
Vegard Aukrust
P.S. Praeterea censeo, linguam librariam esse delendam!
Kasusbøyinga i Lom i mellomnorsk tid
2
Innhald Kapittel 1 – Innleiing 41.1 Problemstilling og avgrensing av oppgåva 41.2 Bakgrunn 41.3 Kjeldematerialet 6Kapittel 2 – Målmerke 142.1 <h> føre <l>, <n> og <r> 142.2 „O med kvist” 142.3 <æ> eller <ę> 152.4 Samanfall av <æ> og <œ> 152.5 Fonologisk u-omlyd av kort /a/ 152.6 Endingsvokalen <a> 162.7 Endingsvokalane <i>/<e> og <u>/<o> 172.8 Vokalharmoni 182.9 Privativt prefiks 192.10 <fn>/<mn> og <pt>/<ft> 192.11 <þ>/<th> og <ð>/<d(h)> 202.12 Progressiv j-omlyd 212.13 Innskotsvokal 212.14 <g>/<gh> 222.15 <v> føre <ó> 232.16 Palatalisering 242.17 Retrofleks 252.18 Andre målmerke 252.19 Samandrag 25Kapittel 3 – Substantivbøyinga 273.1 Hankjønn 283.1.1 Nominativ eintal 293.1.2 Genitiv eintal 333.1.3 Dativ eintal 363.1.4 Akkusativ eintal 433.1.5 Nominativ fleirtal 483.1.6 Genitiv fleirtal 493.1.7 Dativ fleirtal 513.1.8 Akkusativ fleirtal 543.1.9 Samandrag 553.2 Hokjønn 573.2.1 Nominativ eintal 573.2.2 Genitiv eintal 603.2.3 Dativ eintal 633.2.4 Akkusativ eintal 693.2.5 Nominativ fleirtal 733.2.6 Genitiv fleirtal 743.2.7 Dativ fleirtal 753.2.8 Akkusativ fleirtal 753.2.9 Samandrag 773.3 Inkjekjønn 793.3.1 Nominativ eintal 793.3.2 Genitiv eintal 81
Kasusbøyinga i Lom i mellomnorsk tid
3
3.3.3 Dativ eintal 823.3.4 Akkusativ eintal 853.3.5 Nominativ fleirtal 873.3.6 Genitiv fleirtal 873.3.7 Dativ fleirtal 893.3.8 Akkusativ fleirtal 913.3.9 Samandrag 92Kapittel 4 – Pronomen 934.1 Personlege pronomen 934.2 Eigedomspronomen med adjektivisk bøying 1004.3 Påpeikande pronomen 1074.4 Kvantorar 1144.4.1 Alle 1144.4.2 Annan 1154.4.3 Ingen 1164.4.4 Kvar 1164.4.5 Grunntal 117Kapittel 5 – Om bruken av dei ulike kasusa 1215.1 Nominativ 1215.2 Genitiv 1225.3 Dativ 1235.4 Akkusativ 1255.5 Kasus i preposisjonsuttrykk 1255.6 Samandrag 127Litteraturliste 128
Kasusbøyinga i Lom i mellomnorsk tid
4
Kapittel 1 – Innleiing
1.1 Problemstilling og avgrensing av oppgåva
Sjølve problemstillinga kan formulerast slik:
„Korleis vart kasusbøying nytta for substantiv og pronomen i diploma frå Lom i periden 1400 – 1450?”
Denne oppgåva er meint som ein tilstandsrapport om kasusbruken i språket i diploma frå
Lom i mellomnorsk tid. Som kjeldemateriale nyttar eg 46 diplom som truleg er skrivne i
Lom i perioden 1400-1450. Eg har valt å fokusera på kasusbøyinga av substantiv og
pronomen som eg samanliknar med normalisert norrønt. Eg har òg med eit kapittel om
nokre kjende målmerke frå gamalnorske tekstar for å plassera språket i desse diploma i ein
større samanheng.
I kapittelet om substantivbøyinga drøftar og kommenterer eg dei ulike skrivemåtane
av substantiva sorterte etter kjønn, kasus og bøyingsklasse. I den samanhengen har eg lagt
mest vekt på å forklåra avvika frå normalisert norrønt. På ein tilsvrande måte går eg
gjennom pronomena som er sorterte etter person og tal. Til slutt ser eg på sjølve bruken av
kasus, og om denne avvik frå normalisert norrønt når det gjeld m.a. kva kasus
preposisjonar styrer. Når eg nyttar døme på einskildord frå diploma, set eg talet på diplom
der denne skrivemåten førekjem i parentes føre dømet, om eg då ikkje allereie har skrive at
det er t.d. eitt døme.
1.2 Bakgrunn
Det har vore relativt lite forskning på den mellomnorske perioden samanlikna med
periodane føre svartedauden og etter reformasjonen. Det har òg vore ulike synspunkt på i
kva grad ein kan tala om eit serskilt språkhistorisk utviklingssteg. Magnus Rindal skriv at
det har gått føre seg ei kontinuerleg utvikling frå 1200-talet fram til i dag (Rindal
1988:401). Avgrensinga av mellomnorsk kan variera, men i hovudsak handlar det om
perioden mellom svartedauden og reformasjonen, ofte definert som perioden 1350/70 – ca.
1525. Magnus Rindal drøftar ulike avgrensingar av mellomnorsk (Rindal 1988:395). Han
nemner at Noreen (1887) og Wessén (1965) føredreg termen „fornorska” om språket i
denne perioden. Hægstad (1902) deler mellomnorsk inn i tre periodar: 1) overgangstid frå
Kasusbøyinga i Lom i mellomnorsk tid
5
gamalnorsk til mellomnorsk 1350 – 1400; 2) eigentleg mellomnorsk 1400 – 1450; 3)
overgangstid frå mellomnorsk til nynorsk 1450 – ca. 1520. Gustav Indrebø (1951) òg deler
mellomnorsk inn i tre periodar, men han set skiljet mellom den fyrste og andre perioden til
1390 i staden for 1400 (Rindal 1988:395). Indrebø skriv (i.flg. Rindal) at svensk påverknad
var tydelegast i perioden 1360/70 – 1425/50, og dansk påverknad byrja om lag 1390 og
heldt fram gjennom heile perioden. Han kallar det eit „ofleseleg rot” av gamle og yngre
former, og av danske, svenske og norske former (Rindal 1988:396). Rindal skriv at det
ikkje er noko serdrag for mellomnorsk som gjev grunn til å kalla det eit eige språkhistorisk
stadium (Rindal 1988:401). Han nemner likevel nokre punkt som tykkjest vera felles for
det meste av det norske språkområdet: 1) overgang frå <þ> til <d/t>; 2) samanfall av
nominativ og akkusativ av substantiv; 3) bortfall av kasusbøying av adjektiv; 4) bortfall av
personbøying av verb. Rindal avgrensar gamalnorsk til perioden frå synkpetida til ca. 1500
med eldre gamalnorsk i perioden ca. 700 – ca. 1250, og yngre gamalnorsk ca. 1250 – ca.
1500 (Rindal 1988:401).
Det er ingen grunn til å drøfta bruken av omgrepet „mellomnorsk” eller
avgrensinga av denne perioden. Eg føredreg heller spørsmålet om i kva grad det er eit
serskilt språkhistorisk stadium, og kva som kjenneteiknar det. Amund B. Larsen meiner det
er vanskelegare å rekonstruera mellomnorsk talemål enn tilsvarande stadium av dansk og
svensk p.g.a. nettopp dansk og svensk påverknad i norsk (Larsen 1897:59).
Når eg her nyttar normalisert norrønt som samanlikningsgrunnlag for døma eg har
funne i diploma, er det ikkje heilt uproblematisk. Det hadde kanskje vore meir interessant å
samanlikna med gamalnorsk, men for di normalisert norrønt er ei idealisert form i
motsetnad til målet i gamalnorske handskrifter, er det det mest praktiske å nytta som
samanlikningsgrunnlag. Det er finst fleire grammatikkar over normalisert norrønt, ma. Odd
Einar Haugens Grunnbok i norrønt språk1, Ragnvald Iversens Norrøn grammatikk2, Terje
Spurklands Innføring i norrønt språk3 m.fl. Serleg i samband med substantivbøyinga har
eg nytta Haugen sin måte å dela inn i bøyingsklasser.
1 Haugen, O. E: (1993) Grunnbok i norrønt språk, Oslo: Gyldendal Norsk Forlag 2 Iversen, R. (1994) Norrøn grammatikk, Oslo: Tano 3 Spurkland, T. (1996) Innføring i norrønt språk, Oslo: Universitetsforlaget
Kasusbøyinga i Lom i mellomnorsk tid
6
1.3 Kjeldematerialet
Diploma
46 diplom frå Lom i perioden 1400-1450 utgjer primærkjeldene i denne hovudfagsoppgåva.
Valet av Lom har fleire årsaker:
1) Lom har hatt ei sentral stilling i Nord-Gudbrandsdalen og har framleis eit av dei mest
alderdomelege målføra i Noreg, og eg personleg kjenner godt til dette.
2) Ved å avgrensa utvalet til ei bygd og ein periode på ikkje meir enn to mannsaldrar, kan
ein venta at skrivarane har hatt meir eller mindre eins talemål.
3) Farsætta mi kjem frå Lom og etternamnet mitt er nemnt i eitt av diploma, difor er desse
serskilt interessante for meg personleg.
Diploma er vedlagde bakast i denne hovudfagsoppgåva som faksimilar eller i
diplomatarisk utgåve der eg ikkje har hatt faksimilar tilgjengelege.
Dei fleste av diploma er skrivne av eller for lokale lagrettemenn som er vitne ved
stadfesting av kjøp og sal av jord eller arveskifte, men nokre har heilt anna innhold, t.d. er
nokre skrivne i samanheng med kyrkja. Det kan ikkje vera tvil om at dei diploma som er
skrivne av eller for lagrettemenn, er dei som mest truleg er skrivne av folk som tala det
lokale målføret og såleis er mest representative for det lokale talemålet. Lagrettemennene
var lokale tillitsmenn som fungerte som jury på tinget og som vitne ved kjøp og sal. All
kunnskap tyder på at dei var rekrutterte frå lokalbefolkninga, og såleis burde dei tala det
lokale målføret. Det er ikkje dimed sikkert at dei sjølve skreiv desse diploma, eller at målet
i desse diploma er representativt for talemålet, men for di det er tydelege skilnader på
målet i diplom frå ulike delar av landet, må ein kunna gå ut frå at det lokale talemålet
påverkar skriftspråket. Dei er no uansett dei einaste kjeldene til å få kunnskap om dette
talemålet i dag.
Diploma som nemner kyrkja skil seg ofte, men ikkje alltid, ut i form. Det gjeld m.a.
innleiinga. Presten må ein kunna rekna med var ein av få som kunne skriva sjølv. Han (det
var alltid mannleg prest) kunne sjølvsagt vera fødd og oppvaksen i Lom, men har uansett
truleg lært å skriva utanbygds – mest truleg på Hamar. Presten vert òg omtala som
korsbroder i Hamre i eit diplom. Eit anna diplom nemner sjølve biskopen òg. Liknande
studiar av slike kjelder gjev ikkje noko eintydig inntrykk av om språket i diplom skrivne av
geistlege er mindre representativt for talemålet (Grødtvedt 1978:286). Nokre av diploma
Kasusbøyinga i Lom i mellomnorsk tid
7
som nemner presten, nemner òg ein eller fleire lagrettemenn, og ofte har presten same
funksjon som vitne som lagrettemennene har. Eg har difor ikkje funne grunn til å forkasta
desse diploma som kjelder.
Av desse 46 diploma har eg hatt faksimilar tilgjengelege av 30 av dei. Faksimilane
har eg nytta til å kontrollera tekstane i dei diplomatariske utgåvene. Den viktigaste
kunnskapen eg har fått gjennom arbeidet med dette, gjeld oppløysing av forkortingar og
serskilde bokstavformer. Dette har t.d. avslørt at det av og til er vanskeleg å fastslå om
endingsvokalen i dativendinga <um> er <u> eller <o>. Dette dømet er typisk: . Om
det skal tolkast som Ollum eller Ollom, er uklårt. Difor er det vanskeleg å dra konklusjonar
om endingsvokalisme og vokalharmoni.
Det viktigaste kriteriet for valet av kjelder, er om dei er skrivne i Lom. Dei fleste
nemner òg dette, t.d. „(...) mit varom þær ner j sætzstofuonne aa fyrnæmfdum Monum (...)
þettæ bref er gort var a Monum a are sem fyr sæghir” (DN V:416). Moane er ei grend i
nærleiken av kyrkja i Lom. Den gamle tingstova i Lom ligg på Andvord nedst i Bøverdalen,
ikkje langt unna.
Kommentarar til kvart einskilt diplom
DN V:416, datert 19. mars 1402, har eg ikkje hatt tilgjengeleg som faksimile. Målet skil
seg lite ut frå dei andre bortsett frå utprega bruk av æ-skriving, dette gjeld serleg diftongen
<æi>. Diplomet er truleg skrive av presten for ein lagrettemann.
DN III:574, datert 16. januar 1405, er i god stand med tydeleg tekst på båe sider. På
baksida er det rett nok berre tre ord. Æ-skriving førekjem i dette diplomet òg, men ikkje
like mykje som i det fyrste, diftongen <ei> er t.d. skriven <ei>. Diplomet er skrive av eller
for tre lagrettemenn.
DN IX:201, datert 24. februar 1405, har eg ikkje hatt tilgjengeleg som faksimile. Diftongen
<ei> er skriven <æi>, men det er òg mykje æ-skriving i andre samanhengar. Diplomet er
skrive av eller for presten og ein bonde.
DN XIII:62, datert 1. oktober 1406, er i god stand med tydeleg tekst. Det er lite æ-skriving,
men det er interessant at det er nytta <w> og <o> der ein elles finn <u> eller <v>, t.d.
audwlfwer og koalegho. Diplomet er skrive av eller for tre lagrettemenn.
Kasusbøyinga i Lom i mellomnorsk tid
8
DN XXI:252, datert 8. september 1409 (eller 24. september 1410), har eg ikkje hatt
tilgjengeleg som faksimile. Målet skil seg lite ut, men det er verdt å nemna skrivemåten
nyghio for normalisert norrønt nýju som tyder på palatal uttale av <gh>. Diplomet er skrive
av eller for to lagrettemenn.
DN III:598, datert 3. august 1410, er i god stand bortsett frå ein brett på venstre halvdel.
Bortsett frå diftongen <æi> er det lite æ-skriving. Diplomet er truleg skrive av presten,
men nemner òg ein lagrettemann.
DN III:608, datert 10. april 1412, har eg ikkje hatt tilgjengeleg som faksimile. Målet skil
seg lite ut frå dei andre diploma. Unnataket er skrivemåten jordh i genitiv. Det er skrive av
eller for tre lagrettemenn.
DN X:123, datert 15. mai 1414, har eg ikkje hatt tilgjengeleg som faksimile. Målet syner
nokre eigenskapar som skil seg ut frå dei andre diploma, t.d. preposisjonen á på
normalisert norrønt er skriven paa ein stad. Ein finn òg skrivemåten bekien som kan tyda
på palatalisering av <k>, skrivemåten menom i dativ fleirtal, og <th> for normalisert
norrønt <þ>. I dette diplomet finn ein òg formene haausten og vaaren i hankjønn mot
inkjekjønn i andre diplom og på normalisert norrønt. Det er skrive av eller for to menn som
ikkje vert titulerte som lagrettemenn, men innhaldet liknar slike diplom.
DN III:623, datert 16. mars 1415, har eg ikkje hatt tilgjengeleg som faksimile. Målet skil
seg lite ut. Diplomet er skrive av eller for lensmannen, men nemner fleire namn som er
nemnde som lagrettemenn i andre diplom.
DN X:125, datert 26. mars 1415, har eg ikkje hatt tilgjengeleg som faksimile. Målet i
diplomet har nokre serdrag, ein finn t.d. adverbet út på normalisert norrønt er skrive wt i
fleire samanhengar. Det er òg interessant at ein finn både watnom og wotnom i dativ fleirtal.
Diplomet er skrive av eller for seks menn utan titlar.
DN XXI:274, datert 8. september 1415 (eller 24. september 1416), har eg ikkje hatt
tilgjengeleg som faksimile. Det er ein kort tekst på berre tre liner som refererer ein
lagrettesdom om arv, men det nemner ingen namn.
Kasusbøyinga i Lom i mellomnorsk tid
9
DN III:626, datert 9. september 1415, har ein tydeleg tekst. Målet skil seg lite ut, men
konjunksjonen at er skriven ad. Diplomet er skrive av eller for to lagrettemenn.
DN III:635, datert 24. mars 1418, har for det meste tydeleg tekst, men nokre stader er
blekket utflote. Sjølve målet skil seg lite ut, men ein finn skrivemåten arnno som kan vera
ei form for Anne, meir om dette i kapittel 2. Diplomet er skrive av eller for seks
lagrettemenn.
DN III:640, datert 25. juni 1418, har tydeleg tekst bortsett frå nokre mørke flekkar. Det er
tendensar til æ-skriving av diftongen <æi>, men <ei> førekjem òg. Diplomet er skrive av
eller for to lagrettemenn.
DN III:645, datert 9. april 1419, har tydeleg tekst, men ein mørsk flekk nede på høgre side.
Det er tendensar til æ-skriving som i det førre diplomet. Handskrifta i desse to diploma kan
tyda på at dei er skrivne med same handa. Diplomet er skrive av eller for to lagrettemenn,
men ikkje dei same som i det førre diplomet.
DN III:655, datert 28. februar 1421, har delvis bleika blekk, men elles tydeleg. Det er
tendensar til æ-skriving, som dei to føregåande diploma. Dette diplomet er òg skrive av
eller for to lagrettemenn.
DN IX:231, datert 23. juni 1421, har tydeleg tekst, men to brettar som utydeleggjer delar
av det. I diplomatariet står det at „Brevets Orthographi synes at tyde paa en senere Tid,
maaske kan det være omskrevet mod Aarhundredets Slutning, skjönt Seglene ere i Orden”.
Bortsett frå at normalisert norrøn <þ> er skriven <th>, og at det i slutten av diplomet står at
det var scripnar, medan det i alle dei eldre står at diplomet er gort eller giort, har eg
vanskeleg for å finna noko som tyder på det. Diplomet er skrive av eller for to
lagrettemenn.
DN IX:235, datert 8. januar 1424, har tydeleg tekst, bortsett frå nokre brettar. Lite skil
målet frå dei andre, men ein finn diftongen <ei> skriven <æy> og <ey> eit par stader.
Diplomet er skrive av eller for to lagrettemenn.
Kasusbøyinga i Lom i mellomnorsk tid
10
DN I:693, datert 15. januar 1424, har tydeleg tekst. Målet skil seg ut med nokre døme på
monoftong, og ved at <v> er nytta der det elles er nytta <u>. Diplomet er skrive av eller for
to menn utan titlar.
DN III:672, datert 15. februar 1424, har tydeleg tekst. Målet skil seg lite ut. Diplomet er
skrive av eller for to menn utan titlar.
DN IX:241, datert 28. mai 1425, har relativt tydeleg tekst bortsett frå ein brett på venstre
side. Det er og eit vedheng med delar av teksten. Målet skil seg lite ut. Diplomet er skrive
av eller for fire lagrettemenn.
DN X:145, datert 29. desember 1428, har tydeleg tekst, men relativt kort. Målet skil seg ut
med <th> for normalisert norrøn <þ>. Målet er skrive av eller for ein mann og ei kvinne
utan titlar.
DN III:699, datert 21. februar 1429, har tydeleg tekst. Målet skil seg ut ved at både <œ> og
<ø> er nytta. Diplomet er skrive av eller for to menn utan titlar.
DN III:701, datert 16. mai 1429, har for det meste tydeleg tekst. Målet skil seg lite ut.
Diplomet er skrive av eller for to lagrettemenn.
DN III:702, datert 5. juli 1429, har tydeleg tekst. Målet skil seg lite ut, men diftongen <ei>
er skriven <æi>. Diplomet er skrive av eller for to men utan titlar.
DN VIII:285, datert 1. februar 1430, har for det meste tydeleg tekst, men har nokre flekkar.
Målet skil seg lite ut. Målet er skrive av eller for to lagrettemenn.
DN VI:433, datert 1. februar 1430, har eg ikkje hatt tilgjengeleg som faksimile. Målet skil
seg lite ut. Dette diplomet er skrive same dagen av eller for dei to same lagrettemennene
som det førre.
DN XXI:322, datert 3. januar 1431, har eg ikkje hatt tilgjengeleg som faksimile. Målet i
dette diplomet skil seg svært mykje ut, og det er vel meir dansk enn norsk. Ein finn t.d.
formene Jek eller Jeck for ek og Vy for mer eller mit i dei fleste andre diploma. Ein finn òg
Kasusbøyinga i Lom i mellomnorsk tid
11
skrivemåtane zøn og zen for son i dei fleste andre. Diplomet er skrive av eller for to systrer.
Seinare i oppgåva er dette diplomet nemnt fleire gonger samband med døme som skil seg
ut.
DN IX:257, datert september 1431/32, har eg ikkje hatt tilgjengeleg som faksimile. Målet
skil seg lite ut. Diplomet er skrive av eller for to lagrettemenn.
DN II:711, datert 7. april 1432, har eg ikkje hatt tilgjengeleg som faksimile. Målet skil seg
lite ut, men dateringa skil seg ut. Dette diplomet er datert etter den julianske kalenderen
med latinske ord og romartal i staden for kongens regjeringsår som dei eldre. Diplomet er
skrive av eller for presten og to lagrettemenn. Dateringa kan kanskje tyda på at presten
sjølv skreiv.
DN II:712, datert 31. oktober 1432, har tydeleg tekst, men blekket er bleika nokre stader.
Diplomet har òg tekst på baksida. Målet skil seg lite ut, men dette er òg datert etter den
julianske kalenderen, men i norsk språkform. Diplomet er skrive av eller for ein mann utan
tittel.
DN II:719, datert 29. desember 1434, har i og for seg tydeleg tekst, men sjølve diplomet
verkar i dårlieg stand med avrivne delar i kantane. Målet skil seg ut med <th> for
normalisert norrøn <þ>, men elles er det lite som skil seg ut. Dateringa er som dei fleste
eldre diploma. Det er skrive av eller for tre menn utan titlar.
DN XVI:103, datert 7. april 1436, har delvis bleika tekst og er nokså flekkut, men ikkje
slik at det er vanskeleg å lesa. Målet skil seg ut med <th> for normalisert norrøn <þ>, og i
slutten står det at diplomet var scrifuat eller scripuat i staden for gort eller giort. Diplomet
er skrive av eller for fire lagrettemenn.
DN VIII:297, datert 14. september 1436, har i og for seg tydeleg tekst, men sjølve
diplomet er ganske mørkt og har nokre brettar som gjer teksten utydeleg. Det er òg tekst på
baksida. Målet skil seg lite ut, men diftongen <ei> er skriven <æi>. Det er òg tendensar til
æ-skriving i andre tilfelle. Diplomet er skrive av eller for presten og to lagrettemenn.
Kasusbøyinga i Lom i mellomnorsk tid
12
DN IX:268, datert 17. januar 1437, har tydeleg tekst, men er bleika langs nokre brettar.
Målet skil seg ut med <th> for normalisert norrøn <þ>, men elles lite. Diplomet er skrive
av eller for tre menn utan titlar.
DN I:759, datert 25. januar 1437, har tydeleg tekst. Målet skil seg ut med <th> for
normalisert norrøn <þ>, men elles lite. Diplomet er skrive av eller for ein korsbror på
Hamar og fire lagrettemenn. I diplomet er òg biskopen på Hamar nemnd, men det står
tydeleg at det er skrive på prestgarden i Lom.
DN IX:270, datert 14. mars 1437, har i og for seg tydeleg tekst, men diplomet har nokre
mørke område. Målet skil seg ut med <th> for normalisert norrøn <þ>, men elles lite.
Diplomet er skrive av eller for ein mann som har samla inn pengar for kyrkja.
DN XV:63, datert 18. mars 1437, har for det meste tydeleg tekst, men nokre mørke flekkar
skjuler delar av teksten. Målet skil seg lite ut. Diplomer er skrive av eller for presten og ein
lagrettemann.
DN XV:64, datert 27. oktober 1437, har tydeleg tekst, men nokre mørke område. Målet
skil seg lite ut bortsett frå at diftongen <ei> er skriven både <ei> og <æi>. Diplomet er
skrive av eller for ein lagrettemann.
DN X:168, datert 30. august 1439, har eg ikkje hatt tilgjengeleg som faksimile. Målet
syner at både <þ> og <th> er nytta for normalisert norrøn <þ>. Diplomet er skrive av eller
for to lagrettemenn.
DN III:761, udatert frå 1440, har tydeleg tekst, men med nokre mørke flekkar. Målet syner
tendensar til æ-skriving. Diplomet er skrive av eller for fire lagrettemenn.
DN IX:281, datert 22. april 1441, har eg ikkje hatt tilgjengeleg som faksimile. Målet skil
seg lite ut, men dateringa fylgjer den julianske kalenderen. Diplomet er skrive av eller for
ein mann utan tittel.
DN III:773, udatert frå 1442, har tydeleg tekst. Målet syner at <th> er nytta for normalisert
norrøn <þ>, og pronomenet ek (på normalisert norrønt) er skriven æk, men elles er det lite
Kasusbøyinga i Lom i mellomnorsk tid
13
som tyder på æ-skriving. Diplomet er datert etter den julianske kalenderen. Diplomet er
skrive av eller for ein mann utan tittel.
DN III:782, datert 8. november 1444, har delvis tydeleg tekst, men store område der
teksten er bleik og uleseleg. Målet syner at <th> er nytta for normalisert norrøn <þ>, og
diftongen <ei> er skriven <æy>. Diplomet er skrive av eller for tre lagrettemenn.
DN III:800, datert 30. november 1448, har eg ikkje hatt tilgjengeleg som faksimile. Målet
syner at <th> er nytta for normalisert norrøn <þ>, og i slutten er verbet scripuat nytta der
dei fleste andre nyttar gort eller giort. Diplomet er skrive av eller for fem lagrettemenn.
DN VII:438, datert 15. juni 1449, er det nyaste av kjeldene mine. Eg har ikkje hatt det
tilgjengeleg som faksimile. Målet syner at <th> er nytta i staden for <þ>, men elles skil det
seg lite ut. Diplomet er skrive av eller for tre lagrettemenn.
Dei fleste av desse diploma byrjar med innleiinga „Ollom monnom” (her skrive som i dei
fleste diploma). Denne innleiinga var òg nytta tidlegare i mellomalderen. Diploma skrivne
av eller for presten har ofte ei onnor formulering innleiingsvis, t.d. „Þæt se ollum
monnum”. Det er interessant å sjå korleis dei eldste diploma er daterte etter kongens
regjeringstid, medan frå 1430-talet vert den julianske kalenderen nytta gradvis oftare. Når
det gjeld ortografien og gamalnorske målmerke, kjem eg attende åt det i kapittel 2.
Kasusbøyinga i Lom i mellomnorsk tid
14
Kapittel 2 – Målmerke
Dette kapittelet omhandlar nokre generelle målmerke utanom det eg tek føre meg i kapitla
3 og 4. Dei tydelegaste skilnadene finn ein mellom gamalnorsk og gamalislandsk, men det
var òg fleire tydelege skilnader internt i Noreg. Eg har teke utgangspunkt i det Marius
Hægstad og Hallfrid Christiansen har skrive om gamalnorske målføre og konsentrert meg
om dei målmerka som kan ventast å finnast i Lom og i Nord-Gudbrandsdalen. Attåt dette
ligg Lom heilt mot nord-vest på Austlandet, og dei gamle ferdselsvegane åt Sogn, Stryn og
Geiranger går gjennom Lom. Difor kan ein venta å finna likskapar med målføra på
Vestlandet. I denne kapittelet tek eg ikkje omsyn til serskilde teikn og forkortingar, eg
nyttar vanlege bokstavar i staden for dei bokstavformene som førekjem i diploma, t.d. <f>
for <ö>, <s> for <ſ> ol. Det same for øvrig kapitla 3 og 4.
Målmerka kan delast inn i fleire kategoriar. Nokre er av dei skil mellom norsk og
islandsk, t.d. om det er nytta <h> føre <l>, <n> og <r>, om det er nytta <Ä> (o med kvist)
eller <o>, tilsvarande med <ę> og <æ>, eller om <œ> og <æ> har falle saman. Andre
målmerke skil mellom ulike norske målområde, t.d. fonologisk u-omlyd av kort /a/,
endingsvokalisme, vokalharmoni, privativt prefiks og bruken av <fn>/<mn> og <pt>/<ft>.
Som ein tredje kategori kan ein rekna dei som syner at målet har vorte endra i høve til
normalisert norrønt, t.d. bruken av <þ> og <ð>, progressiv j-omlyd, svarabhaktivokal,
bruken av <g>/<gh> og <vo>, og eventuelle teikn på palatalisering eller retrofleksar.
2.1 <h> føre <l>, <n> og <r>
I alle desse 46 diploma finst det ikkje eit einaste døme på <h> føre <l>, <n> eller <r> sjølv
om det finst mange døme på ord der det er nytta på normalisert norrønt. Det vanlegaste
dømet er truleg ordet lut, på norrønt hlutr. Det var heller ikkje å venta at det skulle
førekoma etter di det er eit typisk islandsk målmerke.
2.2 „O med kvist”
Skrivemåten <Ä>, òg kalla „o med kvist” førekjem heller ikkje desse diploma. Andre
variantar av <Ä> som er kjende frå gamalnorsk, t.d. <Ã> eller <è>, er det heller ikkje
døme på. Derimot er det eit døme på <au>, men om det skal tolkast som ein variant av <Ä>,
Kasusbøyinga i Lom i mellomnorsk tid
15
avheng av om det er fonologisk u-omlyd. Elles er det utelukkande brukt <o> eller <a> i
tilfelle det ikkje er u-omlyd. Dette samsvarar med det ein kunne venta.
2.3 <æ> eller <ę>
Det same gjeld her som i avsnittet ovanfor. I alle diploma er det utan unnatak nytta teiknet
<æ> sjølv om forma kan variere. I dei fleste diploma er det nytta eit teikn som men det
er sjeldan tvil om at det er ein variant av <æ>.
2.4 Samanfall av <æ> og <œ>
På islandsk har, som kjent, vokalane <æ> og <œ> falle saman til <æ>, uttala /ai/.
Samstundes har <Ä> vorte endra til <ö>, uttala /ø/. Dette er ikkje å venta at ein skulle finna
dette i desse diploma, men det gjer ein om det ikkje er <æ> og <œ> som forvekslast etter
di dei liknar så mykje på einannan. Det gjeld diftongen <øy>, på normalisert norrønt
skriven <ey>. I DN IX:231 frå 23. juni 1421 skriv Ossur Bårdsson og Ivar Birgersson
hæyræ i staden for heyra som på norrønt eller høyræ som i dei fleste andre diploma.
Bokstaven <ø> er likevel nytta andre stader i same diplomet når han står for monoftong og
i mannsnamnet Øystein. Det er òg verdt å merka seg at bokstaven er skriven <ø> og ikkje
<œ> i dei fleste, men ikkje alle diploma. I DN III:699 frå 21. februar 1429 skriv Torgils
Sylfestsson og Bjarne Olavsson både høiræ og bœyum. Det er òg verdt å ta med biorn
biornsyni og nœrst frå det same diplomet.
2.5 Fonologisk u-omlyd av kort /a/
Fonologisk u-omlyd vil seia at kort <a> vert endra til <Ä> eller <u> føre <u>, t.d. mÄnnum
i staden for mannum utan omlyd. Denne omlyden, som òg kallast yngre u-omlyd for di han
oppstod seinare enn den andre u-omlyden frå synkopetida, vart gjennomførd berre på
Island og i avgrensa område i Noreg, serleg på Vestlandet. I Trøndelag er han sjeldan,
medan på Austlandet varierer det ein del. Difor er fonemet serskilt interessant i denne
studien.
Dei fleste diploma byrjar med den vanlege helsinga: „øllum mÄnnum, þeim sem
þetta bréf” o.s.v. (normalisert norrønt), og i alle høve er det skrive med yngre u-omlyd.
Andre ord som skulle hatt u-omlyd på normalisert norrønt, har det som oftast ikkje. Eit
Kasusbøyinga i Lom i mellomnorsk tid
16
vanleg døme på dette er verbet hafa, på normalisert norrønt skrive hÄfðum i 1. person
fleirtal. I nokre diplom kan dette òg variere. I DN III:574 kan ein finna både halfu og hofdo.
I DN IX:201 kan ein finna vidergongu. Det siste dømet kan forklårast med nasalen <ng>
etter vokalen. I DN VIII:297 finn ein grimsstodom. I sume diplom er det nytta handom og i
andre hondum. I DN X:125 finn ein same ordet skrive ein gong med omlyd og og ein
annan gong utan: wotnom og watnom.
Ein kan verta freista til å tru at ein stort sett ikkje hadde yngre u-omlyd i målet, og
at innleiingsfrasen Ällum mÄnnum var ei gamal stivna formulering. I DN XV:63 finn ein
jamvel allum sjølv om det i innleiinga er skrive med omlyd. I DN X:168 finn ein eit anna
godt døme på at bruken er inkonsekvent. Her står det fyrst Stanstadum og rett etterpå
Rolfstodum. Desse døma kan kanskje ha samanheng med vokalen i stavinga føre. Eit siste
argument for at yngre u-omlyd ikkje var vanleg, er at oblike former av normalisert norrønt
faðir alltid er skrivne fadhor el. utan omlyd.
På bakgrunn av desse diploma er det difor lite som tyder på at yngre u-omlyd var
ein del av lomsmålet på fyrste helvta av 1400-talet, men det er likevel einskilde døme som
motseier dette. Alt i alt er døma utan yngre u-omlyd i stort fleirtal. Ser ein bort frå „Ällum
mÄnnum” i innleiingane, finn ein at berre godt og vel ein firedel av døma er skrivne med
fonologisk u-omlyd. Nokor god forklåring på denne inkonsekvensen er ikkje lett i finna,
men døma i diploma kan tyda på at det er ein samanheng mellom yngre u-omlyd og om det
er ein av vokalane <o> eller <u> i stavinga føre eller nasalen <ng> som konsonant etter.
2.6 Endingsvokalen <a>
Endingsvokalen <a> har ein tendens til å verta redusert i austnorske målføre, serleg i
overvektsord. Grødtvedt forklårar dette med „intensitetsaksent” på hovudstavinga
(Grødtvedt 1978:287). I dag er uttala i Lomsmålet /ə/, sume vil hevda /ø/. Det er verdt å
merka seg at dette berre gjeld overvektsord. Det heiter t.d. hera for normalisert norrønt
hera, akkusativ av heri, dvs. hare, og /herre/ eller kanskje /herrə/ for normalisert norrønt
herra i alle kasus i eintal. Difor kan ein heller ikkje venta å finna redusert endingsvokal i
ord med kort og einskild vokal og einskild konsonant på norrønt, såkalla jamvektsord.
Dei fleste av desse diploma vart skrivne i kong Eirik av Pommerns regjeringstid, og
som regel er diploma daterte etter kor lenge han hadde vore konge. I desse diploma er han
kalla „herre Eirik, Noregs (Sveriges og Danmarks) konge”, difor er det mange døme på
nettopp ordet herre i genitiv. I dei aller fleste diploma er forma herræ nytta, dvs. <a> har
Kasusbøyinga i Lom i mellomnorsk tid
17
vorte redusert til <æ>. Tilsvarande reduksjon finn ein i pronomen som t.d. þettæ og andre
som endar på <a> på normalisert norrønt, og adjektiv og verb som endar på <a>, t.d. høyræ
for normalisert norrønt heyra. Allereie i det andre diplomet, DN III:574 frå 16. januar 1405,
finn ein høiræ for heyra og þettæ for þetta.
Det finst òg nokre få døme der <a> er redusert til <e>. Prosentvis fordelar dei ulike
variantane av endingsvokalen <a> seg slik at knapt 25% er skrivne <a>, vel 60% er
reduserte til <æ>, og om lag 15% er reduserte til <e> 4 . Av desse er nesten alle
overvektsord. Dei einaste dømet med jamvekt er skrive dala5. Til dette kan nemnast at ein i
målføret i nyare tid finn forma Dålå-Gullbrand for Dale-Gudbrand. Lokale forfattarar som
t.d. Ivar Kleiven skreiv Daalaa-Gullbran 6. Det er interessant at det er ei opphopning av
døme med endingsvokalen <a> i substantiv hokjønn, der denne endingsvokalen er relativt
vanleg på normalisert norrønt. Om skilnaden på <æ> og <e> har noko med uttala å gjera,
eller om det berre heng saman med ortografi, er usikkert. Det som gjer det meir truleg at
det berre har noko med ortografien å gjera, er at dei fleste diploma skil seg frå norrønt på
andre måtar, t.d. er det konsekvent nytta <th> i staden for <þ> i dei same diploma. Kanskje
kan variasjonen mellom <æ> og <e> tolkast som eit teikn på at uttala var /ə/.
2.7 Endingsvokalane <i>/<e> og <u>/<o>
Medan <a> ofte vart redusert til <æ>, vart <i> og <u> ofte skrivne <e> og <o> på
gamalnorsk. Det er likevel ein viktig skilnad: dette er ikkje ein vokalreduksjon. I islandsk
og sume norske målføre er det alltid <i> og <u>, i andre er det alltid <e> og <o>, serleg på
Austlandet. I nokre målføre, Trøndelag og den nørdste luten av Austlandet, er det <i> og
<u> i sume høve og <e> og <o> i andre, avhengig av vokalen i stavinga føre. Dette kallast
vokalharmoni og vert omtala i avsnittet under. Det er ingen grunn til å ramsa opp alle
døma på desse endingsvokalane her, eg kan berre slå fast at båe formene førekjem ofte og i
dei same diploma. Spørsmålet vert difor om det er vokalharmoni i desse diploma.
4 Her er berre substantiv og pronomen nytta som grunnlag. 5 DN X:168 6 Kleiven, I. 1907. I gamle Daaagaa, Oslo: Aschehoug, s. 53
Kasusbøyinga i Lom i mellomnorsk tid
18
2.8 Vokalharmoni
Hallfrid Christiansen forklårar vokalharmoni som „et skifte mellom e og i, o og u i ordenes
trykklette stavinger etter kvaliteten av vokalen i den trykksterke stavingen” (Christiansen
1947:100). Høg vokal vil få <i> eller <u> etter seg, medan medels og låg vokal vil få <e>
eller <o> etter seg. Alle diftongane reknast som høge for di dei endar på høg vokal (<au>,
<ei> og <ey(øy)>). Grødtvedt skriv at vokalharmoni vart avvikla etter 1400, serleg etter
lang vokal (Grødtvedt 1978:286).
Av til saman 533 døme frå alle dei 46 diploma, har eg funne 383 døme som fylgjer
reglane for vokalharmoni og 150 som bryt med regelen. Det gjev over 70% for
vokalharmoni i snautt 30% mot. Det kan sikkert finnast fleire døme enn desse 533 i
diploma, men fordelinga mellom vokalharmoni/ikkje vokalharmoni er nok ganske
representativ. I berre to diplom er det fleire døme som talar mot vokalharmoni, medan
døma på vokalharmoni er i fleirtal i alle dei andre. Det ser heller ikkje ut som det er nokon
samanheng mellom vokalharmoni og alder på diploma slik at det er ingenting som tyder på
at ein eventuell vokalharmoni var på veg ut i denne perioden.
Det er verdt å hugsa at ein uansett ikkje kan venta at vokalharmoni er konsekvent
gjennomførd. Det vil nesten alltid finnast unnatak, difor vert det meir eit spørsmål om det
er fleire døme med vokalharmoni enn utan eller i kva grad det er gjennomført. Ein lyt òg ta
atterhald for di skrifta kan vera utydeleg i mange høve. Det er mange endingar som er
forkorta med serskilde teikn, og nokre stader er det nytta <w> i staden for <u> eller <o>.
Eit anna døme på det som gjer det vanskeleg å avgjera om det er vokalharmoni, er t.d. eit
ord som egho for normalisert norrønt eigu. Som eg kjem attende åt seinare, kan <gh> tyda
på palatal uttale og lyt i så fall reknast som høg vokal. Om det verkeleg var monoftong føre
lukka <g>, er det medels vokal. Det same kan forklåra at det i fleire diplom er det skrive
sæghir eller seghir. Dette kan koma av at fyrstestavinga allereie vart uttala med diftong.
Skrivemåtem sighir førekjem òg. Dette gjer det vanskeleg å påvisa vokalharmonien sikkert.
Elles ligg det usikkerheit i korleis ein skal ta omsyn til at einskilde ord førekjem relativt
sjeldan, medan andre er høgfrekvente. Eg har valt å sjå bort frå innleiinga „Ällum
mÄnnum” etter di dette verkar meir bunde av eit fast mønster.
Kasusbøyinga i Lom i mellomnorsk tid
19
2.9 Privativt prefiks
Det privative prefikset, <u> på moderne norsk, kunne variera på gamalnorsk, både <ú> og
<ó> forekom. Det varierte innan landet kva som dominerte, og det fanst regionale
konvensjonar, og når det gjeld Austlandet, kunne båe formene førekoma. I alle desse
diploma har eg berre funne to døme. I DN VI:433 frå fyrste februar 1430 finn ein ordet
oretis for úréttar. For det fyrste ser ein at genitivendinga har vorte endra, men viktigare her
er skrivemåten med /o/. I DN II:711 frå sjuande april 1432 står det skrive wsiwk, dvs. usjuk.
Etter di <w> står for /ú/ i siste stavinga, er det nærliggjande å tru at det var uttala, og at det
difor var <ú-> som var den lokale varianten. I andre diplom òg står <w> mest sannsynleg
for /ú/ og kan henda for /v/ i sume høve. I dette diplomet tyder det på at <w> har vore nytta
for /ú/ eller kanskje noko nærare europeisk /o/. I dag heiter det /o/ på målet på Lom og i dei
kringliggjande bygdene. Det kan difor vera nærliggjande å tru at uttala har vore slik.
2.10 <fn>/<mn> og <pt>/<ft>
På normalisert norrønt heitte det nafn og eptir, på nyislandsk heiter det nafn og eftir. I dag
har desse konsonantsambanda vorte /mn/ og /ft/ i Gudbrandsdalen. Dømet med eptir er eit
dårleg døme i den samanhengen, likeeins aptr, for di utviklinga har gått vidare til dobbel /t/
i dagens mål. Ein skulle venta å finna <mn> og <ft> i desse diploma, og det eg har kome
fram til, stadfestar dette, men det finst unnatak.
Sambandet <mn> er det mange døme på i ordet fyrnæmnd, for norrønt fyrr nefnd.
Ofte fell <n> bort mellom <m> og <d> slik at det vert fyrnæmd, men <m> er det viktige
her. At <æ> er nytta i staden for <e> i dei fleste døma, er ikkje viktig. I fleire av diploma
finn ein skrivemåten fyrnæmfd. Det er då eit spørsmål kvifor det har kome med ein <f>,
men det verkar ikkje truleg at det har vore uttala nokon slik lyd mellom <m> og <d>. Då er
det meir truleg at skrivaren har vore van ved at det vart skrive med /f/ av andre og vorte
påverka til å skriva både <f> og <m>.
Det vanlegaste dømet på konsonantsambandet <pt> eller <ft> finn ein i ordet eptir
eller etter. I desse diploma er skrivemåten som oftast æfter eller liknande, t.d. æftir, æffter,
æphter, ephter, epther, eft, efter, effter, eftir og etter. Det finst òg eit døme på after, men då
av norrønt aptr, moderne norsk att. Noko døme på eptir finst ikkje, men derimot opt og
skipto. I DN VI:257 frå fyrste februar 1430 skriv Alf Bjørnsson, Ivar Olavsson og Halvard
Nikolasson, lagrettemenn, opt. I same diplomet skriv dei aptan og æpther. Dette kan tyda
Kasusbøyinga i Lom i mellomnorsk tid
20
på ein konsekvent bruk av <pt> i dette diplomet. Det er verdt å merka seg at eg ikkje har
funne dette diplomet som faksimile, men berre i ei utgåve utan kursivering av oppløyste
forkortingar, og at insulær <f> (<ö>) og <p> kan vera ganske like i nokre handskrift. I eit
anna diplom, DN II:719 frå 29. desember 1434, skriv Ogmund Sigurdsson og Sylfest
Toraldsson både skipto og etter. Det er i det heile få og ueintydige døme på
konsonantsambandet <pt> og <ft>, men ei overvekt av <ft> tydar på at det i alle fall var
dominerande. Ein finn òg <pth> for normalisert norrønt <pt>.
I to andre døme finn ein skrivemåten ofno, for normalisert norrønt opnu, og
topthum, for toptum. Det fyrste dømet høver godt til dagens uttale som er ofne. Forklåringa
på dette kan vera at <n> og <t> uttalast ganske nær einannan i munnen, og at dei skapar dei
same konsekvensane for konsonanten føre. Det andre dømet er nær den normaliserte
norrøne skrivemåten, men ein kunne venta at det vart skrive med /ft/ sidan uttala truleg var
slik.
2.11 <þ>/<th> og <ð>/<d(h)>
Perioden 1400-1450 er midt i perioden der <þ> gjekk ut or bruk, <ð> hadde allereie gått ut
or bruk. Eg har berre funne nokre få døme på <ð>, og då berre i diplom som eg ikkje har
faksimile av. I desse døma, t.d. DN III:623 frå 16. mars 1415, er det berre nytta i
eigennamn som Auðon eller stadnamnet Laðalm (Lalm i Vågå). Allereie på 1200-talet tek
<ð> til å verta bytt ut med <d> eller <dh>. I desse diploma er båe desse formene nytta. Det
finst heller ikkje noko døme på <Ð> fyrst i ord. Det er ikkje det same som at /ð/ ikkje
lenger var uttala. Det kan like godt tyda på at den som skreiv, identifiserte /ð/ i uttala med
<d> i skrift slik som islandsk, der <d> var nytta for <ð> frå om lag 1350 til om lag 1800
(Rindal 1988:399).
Ikkje uventa vert <th> nytta oftare dess yngre diploma er, men i fleire diplom er
både <þ> og <th> nytta, t.d. i DN III:655 frå 28. februar 1421. Nokor forklåring på dette
eller nokon samanheng har eg ikkje funne. I store drag tykkjest det som desse diploma
stadfestar at <þ> gjekk gradvis ut or bruk nettopp på 1400-talet.
Kasusbøyinga i Lom i mellomnorsk tid
21
2.12 Progressiv j-omlyd
Progressiv j-omlyd vil seia at <a> vert <æ> eller <e> etter <i> eller <j>, t.d. hjarta vert
hjærta el. Det finst relativt rikeleg med døme på ord med eventuell progressiv j-omlyd i
desse diploma. Det er av di mange av dei er skrivne for som kontraktar for kjøp og sal
anten av jord eller av noko som vart verdsett i tilsvarande verde med jord. Det er om lag
som om me i dag skulle ha sagt „ti-kroners sjokolade”. Heldigvis, i så måte, var den
tradisjonelle gamalnorske bruken av genitiv halden ved lag slik at forma jarðar førekjem i
ei eller onnor form i dei fleste diploma.
I desse diploma er jarðar som oftast skrive iærdær eller jærdær. Døme på dette
finn ein allereie i det fyrste diplomet (DN V:416 frå 19, mars 1402). Det er verdt å merka
seg at det finst mange døme utan progressiv j-omlyd òg, men det er overvekt av døme med
progressiv j-omlyd. Interessant er det òg at det førekjem ei blandingsform mellom gamal
og ny genitiv. I nokre av diploma er det skrive jærdærs eller jærdæræs, t.d. DN III:640 frå
25. juni 1418.
Det finst fleire ord som syner døme på progressiv j-omlyd òg, t.d. Bjærne for Bjarni,
jæm for jafn, salohiællpær for sáluhjalpari, solbiærghæ for sólbjargir og friælsa for frjalsa.
Det siste førekjem òg i formene freallsa og frelsa. Desse formene syner ein gradvis
overgang frå gamalnorsk frjalsa til moderne norsk frelsa/frelse.
Det tykkjest ikkje vera noko mønster i bruken av progressiv j-omlyd som kan
setjast i samanheng med alderen på diploma. Dei få døma utan progressiv j-omlyd fordeler
seg jamt ut over heile perioden.
2.13 Innskotsvokal
Innskotsvokal, eller svarabhaktivokal som han òg kallast, førekjem fyrst og fremst mellom
siste konsonanten føre <r> og <r>, anten som kasusending av substantiv og adjektiv,
einskilde pronomen, presens andre og tredje person eintal eller preteritum andre person
eintal av sterke verb.
I desse diploma er det ganske konskekvent gjennomført <e> som innskotsvokal.
Allereie i det eldste diplomet i denne studien er forma prester nytta i staden for normalisert
norrønt prestr. Det same gjeld fleirtal av hankjønnssubstantiv i r-klassa, t.d. brødher for
normalisert norrønt brœðr. Tilsvarande bruk av <e> er òg vanleg når det gjeld pronomen
og verb. I DN IX:201 frå 24. februar 1405 finn ein forma yder for normalisert norrønt yðr
Kasusbøyinga i Lom i mellomnorsk tid
22
og ligger for liggr. Mannsnamn fylgjer same regelen i nominativ. Det finst døme på både
Amunder, Barder, Eiriker osv.
Innskotsvokalen <e> er som ein kunne venta å finna i gamalnorske tekstar, men det
finst unnatak her òg. Det gjeld fyrst og fremst at <æ> eller <i> er nytta i staden for <e>
som innskotsvokal. Serleg verbet på normalisert norrønt liggr er ofte skrive liggir, t.d. i
DN XXI:252 frå åttande september 1409 (eller 24. september 1410). I DN III:640 frå 25.
juni 1418 finn ein forma adhærnæmdær og sıugurdær for normalisert norrønt aðr nefndr
og Sjúgurðr. Bruken av <i> som innskotsvokal ser ut til å henga saman med <i> i stavinga
føre, men bruken av <æ> er truleg ein variant av same lyden som i andre tilfelle er skriven
<e>. Amund B. Larsen skriv at svarabhaktivokalen kan vera skriven <e>, <æ> eller etter
næraste trykksterke vokal (Larsen 1897:62). Det er fleire samanhengar der <e> og <æ>
tykkjest vera nytta om einannan, kanskje innskotsvokalen eigentleg var uttala /ə/.
2.14 <g>/<gh>
Det er ganske utbreitt i gamalnorske tekstar at <g> vert skrive <gh>. I diplom frå 1200-
talet er dette sett på som eit teikn på at uttala var /¥/ dvs. spirantisk. Seinare er det rekna
som eit reint ortografisk fenomen. Skrivemåten <gh> er relativt vanleg i desse diploma,
men det finst òg mange døme på <gi> i staden. Dette kan tyda på at uttala av <gh> og <gi>
har vore vanskeleg å skilja. Det er òg døme der ein skulle venta palatalisering, i så fall
skriven <gi>, men i staden finn <gh>. Bruken av desse formene varierer ein del, ofte i
same diplomet, men det er ei klår overvekt av <gh>. Palatalisering kjem eg attende åt
seinere.
Allereie i det eldste diplomet finn ein døme på at normalisert norrøn <g> er skriven
<gh>. I DN V:416 frå 19. mars 1402 skriv Stein Petersson, prest på Lom, og Guttorm
Sigurdsson, lagrettemann, sæghir for normalisert norrønt segir. I det neste finn ein endå
fleire. Her skriv Einar Kolbeinsson og Tore Sigurdsson, lagrettemenn, freadaghin, sighir
og dæghi for normalisert norrønt frjádaginn, segir og degi (DN III:574). Så langt kan ein
konstatera at <gh> alltid er fylgt av <i>. Det fyrste av desse døma minner om dagens uttale
som er freda'n, men dette gjeld berre namna på vekedagane. Elles heiter det /dag/, men
/dag'n/. I dativ heiter det no /daje/ som tilsvarar normalisert norrønt degi. I DN IX:201 er
det interessant å sjå korleis det er skrive kyrleigu og seinare i teksten æiighu. Dette verkar
inkonsekvent då det siste ordet er likeeins som siste leden i det fyrste på normalisert
norrønt, ein skulle difor kunna venta at dei vart skrivne likt. I DN XIII:62 frå fyrste oktober
Kasusbøyinga i Lom i mellomnorsk tid
23
1406 dukkar det opp ein ny type som er interessant. Her finn ein skrivemåten nyghio for
norrønt nýju. Dette dømet indikerer at /gh/ og /gi/ vart uttala likeeins. Dette vert styrkt av at
ein finn eigu skrive egho. Mot dette står skrivemåten wagha for Vága (Vågå). Det verkar
lite truleg at wagha har vorte uttala med noko anna enn vanleg /g/ (Torp 2003:226).
Eit døme frå DN X:123 frå 15. mars 1414 fortener serskild omtale. Her står det
nemleg logh for normalisert norrønt lÄg. På moderne norsk heiter det lov og på svensk lag.
Ei form som tilsvarar dagens svenske form, vert òg nytta i norsk i ord som lagmannsrett og
lagting. Det er liten grunn til å tru at logh syner at uttala har vore /loj/, men at <gh> i dette
tilfellet heller syner noko i nærleiken av normalisert norrønt lÄg. Eit anna døme som òg er
interessant, og som er meir omtala i avsnittet om yngre u-omlyd, er norrønt sám som oftast
skrive saghom. I dag er uttala /såg/, og det er ikkje urimeleg å tru at det var uttala med /g/
allereie då. I DN VI:433 frå fyrste februar 1430 finn ein skrivemåten loof. Bokstaven <f>
må her vera uttala /v/. Indrebø beskriv overgangen frå <g> til <j> eller <w> som eit
resultat av dansk påverknad (Rindal 1988:396). I same diplomet finn ein eitt døme der
skrivemåten vilhum er nytta for normalisert norrønt viljum, noko som kan tyda på at <h>
kunne står for /j/-uttale.
Det skapar òg forvirring når eit ord som norrønt liggr, fleire stader vert skrive
liggher eller ligher. Det verkar lite truleg at det har vorte uttala /¥/ eller palatalisert pga.
dobbel <g>. Då er det meir truleg at det har vorte ein vane å skriva <h> etter <g> i analogi
med dei orda som elles er skrivne med <gh>. Det er difor vanskeleg å dra konklusjonar om
bruken av <gh> har noko med uttala å gjera.
2.15 <v> føre <ó>
Det er få døme i denne kategorien, og difor er det vanskeleg å dra konklusjonar. I DN
III:623 frå 16. mars 1415 skriv Andres Jonsson, lensmann, og Halvard Alfsson sworo. I
DN III:626 frå niande september 1415 skriv Aude Nikolasson og Pål Eindridesson swornir.
I DN IX:241 frå 28. mai 1425 skriv Alf Bjørnsson, Gisbrigt Guttormsson, Gudbrand
Haldorsson og Einar Toresson svornær. Desse døma syner at <v> vart brukt i samband
med <o>.
I desse diploma finn ein både varom og vorom, det kan difor vera grunn til å tru at
<a> og <o> i slike høve vart uttala nokså likt (jf. ordet svá på normalisert norrønt, vert
skrive svó på nyislandsk). Det er dessutan vanleg i mange norske målføre å seia /so/. Difor
kan det henda at det same gjeld swa som er eit liknande døme (DN VI:433). Elles finst det
Kasusbøyinga i Lom i mellomnorsk tid
24
døme på både sua og sva. Desse ulike skrivemåtane syner truleg same uttala av <u>, <v>
og <w>. I DN X:125 frå 26. mars 1415 finn ein òg døma worom og wotnom, men desse
døma kan forklåra at uttala har vore /v/.
Eit døme som kan vera døme utan <v> føre <o> er skrive wrdho7 for tredje person
preteritum av verða. Denne forma var på normalisert norrønt skriven orðinn eller urðinn,
seinare vorðinn eller vurðinn. Dette dømet er likevel vanskeleg å tolka slik at ein ikkje kan
leggja for stor vekt på det. Døma over syner, som venteleg, ei klår overvekt av at <v> vart
nytta føre <o>, men ein lyt ta atterhald for di kjeldene inneheld så få døme.
2.16 Palatalisering
Det finst nokre få døme på at palatalisering var kome inn eller var på veg inn i målet
allereie på 1400-talet. I DN X:123 frå 15. mars 1415 finn ein t.d. giort for norrønt gÄrt. Eit
anna døme finn ein i DN IX:201 der norrønt gerð har vorte til giærd, og kiænnizst for
kennisk. Andre døme er bekien for bekkinn, Mikiæls for Mikkel (Mikael), Torgierd for
Þorgerðr, samtykie for samþykki, syætta for ordenstalet sétta (6.) og jærtrudh for
kvinnenamnet Gertruð. Attåt desse syner skrivemåten giordeno for jÄrðinu8, dativ bunden
form av moderne norsk jordet, at <gi> tyder palatal uttale, og då er det naturleg å tru at
tilsvarande gjeld for <ki>.
Døme på palatalisering av /ll/, /nn/, /rl/ og /rn/ finn ein ikkje sjølv om det er utbreitt
i Nord-Gudbrandsdalen i dag. Eit mogleg døme på dette finn ein i DN III:635 frå 24. mars
1418. Her finn ein jentenamnet arnno haldorsdotter. Arnno kan vera er ei form av Anna i
oblik kasus. I dag vert namnet uttala [°Ê…\], på normalisert norrønt ønnu i oblike kasus.
Det er konsonantsambandet /rn(n)/ som i så fall syner palatal uttale, og bruken av <rn(n)>
for <nn> syner i sin tur samanfall av <nn> og <rn> som er vanleg ved palatalisering i dag.
I eitt einaste dilpom, DN XXI:322 frå tredje mars 1431, finn ein formene jek og
jeek for norrønt ek. Dette dømet skil seg likevel frå dei andre ved at det ikkje er nokon
velar eller dental som er palatalisert. Det er vel heller påverknad frå dansk.
7 DN VI:433 8 Dette ordet finn ein ikkje i Samlaget si Norrøn ordbok, men det at ordet er avleitt av jÄrð, kan det knapt vera tvil om.
Kasusbøyinga i Lom i mellomnorsk tid
25
2.17 Retrofleks
Eg har berre funne eitt døme som kan henda er døme på retrofleks i desse diploma, det er i
DN VIII:297 frå 14. september 1436. Der finn ein skrivemåten vtængadz for útangarðs,
men om dette kjem seg av at skrivaren har gløymt <r> eller om det har noko med uttala, er
uvisst. Det er konsekvent nytta <r> i andre tilfelle der ein elles kunne venta å finna
retrofleksar, t.d. jærtrudh.
2.18 Andre målmerke
Eitt målmerke i desse diploma som førekjem ofte, er at <h> føre <ei> fyrst i ord fell bort.
Dette er kjent frå moderne norske (og svenske) målføre. I desse diploma gjeld det serskilt
at verbet heita vert skrive utan <h>. Dette har òg vore utbreitt i moderne mål i dette
distriktet sjølv om det kan henda er på veg ut or målet no. Dette syner at dette var utbreitt
allereie på 1400-talet. Det er faktisk berre eitt døme med <h> (DN III:782). Derimot er
høyra alltid skrive med <h>, dette kan tyda på at det berre gjeld <h> føre <ei> fyrst i ord.
Eit anna målmerke, som ikkje er serleg utbreitt i Lom i dag, er monoftongering. Det
finst i desse diploma døme på vet (skrive veth og veeth) og hørir, men dei utgjer eit lite
mindretal i høve til alle andre der diftongen er nytta. Spørsmålet er om desse døma speglar
talemålet eller om det er påverknad frå dansk eller svensk. Det tredje dømet som kan
tykkjast ha monoftong, men der det like gjerne kan forklårast på ein annan måte, er egher
(DN III:635) for nynorsk eig eller normalisert norrønt á. At skrivemåten utan omlyd er
nytta, er interessant nok, men òg at det er skrive utan diftong. Derimot er <e> fylgd av
<gh>, noko som kan tyda på palatalisering av <g>, dvs. at uttala kan ha vore /eier/ eller
/eiger/ likevel.
2.19 Samandrag
Førekomsten av målmerka over syner at målet i desse diploma skil seg klårt ut frå
normalisert norrønt og islandsk når det gjeld dei fyrste fire fyrste målmerka. Det einaste er
eitt einskilt diplom der <æ> vert nytta i staden for <œ> eller <ø> i samband med <y> i
diftongen <ey> eller <øy>. Yngre u-omlyd finst det få konsekvente døme på utanom
innleiingsfrasen som tykkjest vera ei fast formulering. Trykklett <a>, som endingsvokal,
tykkjest vera systematisk redusert til <æ>, og vokalharmoni førekjem i eit fleirtal av døma
Kasusbøyinga i Lom i mellomnorsk tid
26
der det kan førekoma, men dette er usikkert. Det privative prefikset førekjem berre i to
døme skrivne <o> og <w>, men på bakgrunn av dagens uttale og bruken av <w> i andre
samanhengar er det vanskeleg å dra konklusjonar. Det ser òg ut til at <mn> og <ft> er
konsekvent gjennomført. Det ser òg ut til at <v> konsekvent vart nytta føre <o>. Teiknet
<ð> var gått ut or bruk, medan <þ> var på veg ut. Både progressiv j-omlyd og bruken av
<gh> for <g> ser ut til å vera inkonsekvent med ei overvekt for omlyd og <gh>.
Palatalisering av velarar finst det mange døme på, men palatalisering av dentalar er det
berre eitt høgst usikkert døme på. Retrofleks er det berre usikre døme på.
Kasusbøyinga i Lom i mellomnorsk tid
27
Kapittel 3 – Substantivbøyinga
Hovudproblemstillinga i denne hovudfagsoppgåva er korleis det stod til med
kasussystemet i lomsmålet i mellomnorsk tid. Når det gjeld substantivbøyinga, er dette eit
vesentleg skilje mellom normalisert norrønt og moderne norsk. Normalisert norrønt har
kasusbøying av substantiv med fire kasus, medan moderne norsk skriftspråk ikkje har
kasusbøying. Lom, bygda der diploma som utgjer kjeldene mine kjem frå, er ein av mange
stader i Noreg i dag der det framleis finst kasusbøying av substantiv. Dette er rett nok
avgrensa til to kasus, og då berre i bunden form – eller rettare sagt: det finst framleis
særskilde dativformer i bunden form. Dette tyder på at lomsmålet er arkaisk samanlikna
med båe målformer av skriftspråket.
I samband med kasusbøying av substantiv, er fyrst og fremst endingane interessante,
men ei mengd ord har òg andre kjenneteikn på kasus, t.d. omlydar ol. Nokre problem
dukkar opp, særleg når eit døme står i t.d. dativposisjon på normalisert norrønt, medan
skrivemåten tyder på annan kasus. Når det ikkje er tvil om den syntaktiske kasusen, tek eg
det med i samanheng med den kasusen det syntaktisk bør tilhøyra. Er likevel kasusbruken
tydeleg, sjølv om det ikkje verkar syntaktisk rett, kan det verka meir praktisk å ta det med i
ein annan samanheng. Hovudsaka er at slike døme vert drøfta.
Etter å ha vurdert alle døma i desse diploma, er det om å gjera å finna hovuddraga i
skilnadene frå normalisert norrønt. På bakgrunn av døma kan ein danna seg eit bilete av
kva som var mest utbreitt og representativt for lomsmålet. Målet er ikkje fyrst og fremst å
rekonstruera dialekten slik det var tala eller skrive, men heller å tydeleggjera dei mest
representative formene med sideblikk til skilnadene.
Eg nyttar fyrst og fremst Haugens framstilling som grunnlag. Iversen sorterer
substantiva fyrst etter stomn og inkluderer alle kjønn innanfor kvar stomn, medan Haugen
sorterer substantiva fyrst etter kjønn for så i ta med kvar bøyingstype innan same kjønn.
Kasusbøyinga i Lom i mellomnorsk tid
28
3.1 Hankjønn
På normalisert norrønt kan hannkjønnssubstantiva delast inn i a-klassa, i-klassa, u-klassa,
r-klassa og linne hankjønnsord (Haugen 2001:112). A-klassa kan delast ytterlegare inn i
reine a-typar, substantiv med avleiingssuffiksa –an, -in, -un, -al, -il, -ul, -ar og –ur, og a-
typar med i-innskot (jf. Iversens ija-stomnar, Iversen 1994:50). Til u-klassa høyrer ord med
broten rotstaving, t.d. fjÄrðr. Ord med suffikset –naðr høyrer òg til u-klassa, men dei har òg
nokre likskapar med i-klassa. Til r-klassa høyrer orda bróðir og faðir, men med spesielle
bøyingsformer (Haugen 2001:121).
Det som kjenneteiknar bøyingsformene i ubunden form til hankjønnsorda på
normalisert norrønt er – med unnatak – endingane <r> i nominativ eintal, <s> i genitiv
eintal, <i> eller inga ending i dativ eintal, inga ending i akkusativ eintal, vokal + <r> i
nominativ fleirtal (unnateke r-klassa), og vokal utan <r> i akkusativ fleirtal. Dei linne
hankjønnsorda får endinga <i> i nominativ eintal og <a> i oblike kasus eintal. I fleirtal er
dei som a-klassa av sterke hankjønnsord. Dativ og genitiv fleirtal har dei same endingane i
alle kjønn og klasse, dei er <a> i genitiv og <um> i dativ. Nokre hankjønnsord dannar
genitiv eintal med endinga <ar>, og nokre manglar ending i dativ eintal, serleg i-klassa.
Bunden form vert danna ved at den bunde artikkelen vert lagt til etter kasusendinga.
Spesielt er likevel dativ fleirtal der endinga/artikkelen er skriven <unum>.
Kasusbøyinga i Lom i mellomnorsk tid
29
3.1.1 Nominativ eintal
a-klassa
På normalisert norrønt får denne klassa nominativendinga <r> med unnatak frå nokre få
ord som t.d. biskup (Wetås 2003:282).
Døme Normalisert norrønt (1) biskupær9 biskup (1) domer10, (1) dom11 dómr (2) konungher12, (1) kononger13, (1) konnung14 konungr (6) prester15, (1) prestær16 prestr
Dei aller fleste døma har nominativendinga <r>, anten med innskotskvokalen <e> eller
<æ>. Skilnaden på <e> og <æ> er ikkje vesentleg. Tel ein døma etter talet på kvar type
ending, er det ti døme med endinga <er>, to med endinga <ær> og to utan ending.
Variasjonen kan kanskje tyda på at innskotsvokalen eigentleg har vore uttala som /ə/.
Dømet biskupær skil seg ut for di det ikkje har ending på normalisert norrønt. Her har
endinga truleg kome med som analogi med andre ord i same klassa. To døme manglar
ending. Det eine, skrive dom, står innleiingsvis i ein kort tekst:
„Lagrettes dom a lom, (...)” (DN XXI:274)
Det andre, skrive konnung, er meir komplisert å forklåra. Teksten lyder slik:
„(...) rikix xxv okars vyrdelix her here Eriker med gudz naadhe Norix konnung” (DN X:123)
Namnet Eriker er utan tvil ei nominativform, og det skal vera samsvar mellom desse, men i
dei fleste andre døme med dette uttrykket er det genitiv. Det som kjenneteiknar nominativ
eintal i denne klassa på normalisert norrønt, er endinga <r>. Sume ord med rot som endar
på <l>, <n> og <s>, får i staden dobbel konsonant, t.d. steinn, og nokre få ord manglar
heilt ending i nominativ. Spørmålet her vert då om korleis desse orda skil seg frå
normalisert norrønt.
9 DN IX:270 10 DN III:635 11 DN XXI:274 12 DN VIII:285, DN VI:433 13 DN X:145 14 DN X:123 15 DN V:416, DN III:598, DN II:711, DN VIII:297, DN XV:63, DN IX:281 16 DN IX:270
Kasusbøyinga i Lom i mellomnorsk tid
30
u-klassa
Det einaste ordet som det er døme på i denne klassa, er sonr. På normalisert norrønt
førekjem skrivemåtane son, sonr, sun eller sunr. Dei fleste vil nok føredra forma sonr.
Døme Normalisert norrønt (44) son17, (1) saon18, (1) zøn19 sonr
Døma i desse diploma er alle skriven utan <r>. Dømet på saon er nesten sikkert berre ein
miss frå skrivaren for di same ordet er skrive son alle andre stader i det same diplomet,
dessutan ser det ut til at skrivaren har meint å skriva sigurdasson og i staden skrive
sigurdssaon, på normalisert norrønt Sigurðarsonr. Dømet på zøn er funne i DN XXI:322
som er nemnt i kapittel 1 p.g.a. avvikande ortografi.
r-klassa, reine r-typar
Det einaste ordet ein finn døme i denne klassa, er maðr. På normalisert norrønt har <nn> i
rota vorte <ð> føre <r>.
Døme Normalisert norrønt (6) man20, (2) mader21 maðr
Nominativ eintal av normalisert norrønt maðr finst i to ulike utgåver. Den som liknar mest
på normalisert norrønt, finst berre i to diplom som eg ikkje har faksimilar tilgjengeleg av.
Den andre skrivemåten med <n> er nytta i alle faksimilar, anten skriven med einskild <n>
eller med nasalstrek. Denne skrivemåten tyder på akkusativ og nominativ allereie var
samanfalne. Dette er omtala som døme på analogi mellom nominativ og akkusativ
(Grødtvedt 1978:287).
17 DN V:416, DN III:574, DN IX:201, DN XIII:62, DN XXI:252, DN III:598, DN III:608, DN X:123, DN III:623, DN X:125, DN III:626, DN III:635, DN III:640, DN III:645, DN III:655, DN IX:231, DN IX:235, DN I:693, DN III:672, DN IX:241, DN X:145, DN III:699, DN III:701, DN III:702, DN VIII:285, DN VI:433, DN IX:257, DN II:711, DN II:712, DN II:719, DN XVI:103, DN VIII:297, DN IX:268, DN I:759, DN IX:270, DN XV:63, DN XV:64, DN X:168, DN III:761, DN IX:281, DN III:773, DN III:782, DN III:800, DN VII:438 18 DN III:635 19 DN XXI:322 20 DN V:416, DN III:598, DN II:711, DN IX:270, DN XV:63, DN XV:64 21 DN V:416, DN III:623
Kasusbøyinga i Lom i mellomnorsk tid
31
Slektskapsorda bror og far
Desse orda høyrer òg til r-klassa, men skil seg ut ved at dei i staden for endingar i ulike
kasus, får skifte av vokalen i andre rotstaving. I nominativ er andre rotstaving skriven <ir>
på normalisert norrønt.
Døme Normalisert norrønt (2) broder22, (1) brodher23, (1) brodor24 bróðír (4) fadher25, (1) fader26, (1) fadhor27 faðir
Dei fleste døma i nominativ eintal er skrivne med ei andre rotstaving som tilsvarar
normalisert norrønt. Berre det eine dømet er skrive med endinga <or>, men burde likevel
vera nominativ:
„(...) their heldo handom saman stenar estenson oc ommunde estenson brodor hans (...)” (DN IX:268)
Her ser me at både fornamnet ommunde er liknar ei dativform sjølv om det er subjekt, men
estenson er ikkje nokor dativform. Om brodor skal samsvara med ommunde er det dativ,
og då er det uproblematisk, men syntaktisk burde det vera nominativ. Det andre dømet
skrive med andrestavinga <or>, syner eit liknande avvik:
„(...) medhan syre Stena Petharsson sokna prester aa Monom aa Loom oc min fadhor fadhor lifdhe (...)” (DN IX:281)
Her er det altså tale om ein fars far. Det er såleis det siste tilfellet som skal vera nominativ
sjølv om skrivemåten tyder på annan kasus. Ei forklåring er at det er ein analogi mellom
dei to formene.
22 DN XXI:252, DN I:759 23 DN III:782 24 DN IX:268 25 DN XXI:274, DN III:635, DN III:702, DN III:782 26 DN X:168 27 DN IX:281
Kasusbøyinga i Lom i mellomnorsk tid
32
Linne hankjønnsord
I nominativ eintal får linne hankjønnsord endinga <i> på normalisert norrønt. Unnataka er
framanord som herra og sira. Substantivet kríkr er ikkje lint på normalisert norrønt, men
fleire stader i dette diplomet er det nytta som det.
Døme Normalisert norrønt (1) bonde28 bóndi (1) frendhe29 frændi (23) herræ30, (3) herra31, (3) herre32, (1) here33 herra (1) kriki34 kríkr (2) siræ35, (1) sire36, (1) syre37 sira (1) vilia38 vili
Dei fleste døma i desse diploma har endinga <e>, medan eit har <i>. Dette er skrive kríkr
på normalisert norrønt, men i dette diplomet er det i fleire tilfelle nytta som lint substantiv.
Eit døme har endinga <a> som ein på normalisert norrønt finn i oblike kasus:
„(...) þet war beggæs þeiræ vilia (...)” (DN XV:64)
Det er ingen tvil om at det er subjektspredikativ og difor nominativ. Dette kan tyda på at
verbet vera, som ikkje får objekt i akkusativ på normalisert norrønt, her vert nytta på same
måten som andre verb, og at det difor skal reknast som direkte objekt. Dei fleste andre
døma er døme på framandorda herra og sira. I tre diplom finn ein òg skrivemåten herra,
som er nett som på normalisert norrønt. Dei fleste døma på dette ordet har endingsvokalen
redusert til <æ>. Tilsvarande finn ein i nokre diplom skrivemåten siræ. Attåt desse finst det
nesten sjølvsagt nokre døme der endingsvokalen er redusert til <e>. Dømet skrive here kan
òg vera genitiv og er meir omtala nedanfor.
28 DN IX:201 29 DN III:699 30 DN III:574, DN IX:201, DN XIII:62, DN XXI:252, DN III:598, DN III:608, DN XXI:274, DN X:125, DN III:626, DN III:655, DN IX:231, DN IX:235, DN III:672, DN IX:241, DN III:699, DN III:701, DN III:702, DN IX:257, DN VIII:297, DN IX:270, DN XV:63, DN XV:64, DN X:168 31 DN III:640, DN III:645, DN I:693 32 DN III:635, DN VIII:285, DN VI:433 33 DN X:123 34 DN X:168 35 DN IX:201, DN IX:270 36 DN X:145 37 DN IX:281 38 DN XV:64
Kasusbøyinga i Lom i mellomnorsk tid
33
3.1.2 Genitiv eintal
a-klassa
I genitiv eintal får dei fleste substantiva endinga <s> som dei fleste hankjønnord på
normalisert norrønt, men det finst substantiv med genitivendinga <ar> som elles er vanleg i
hokjønn.
Døme Normalisert norrønt (1) biskups39 biskups (1) hælfings40 helfings (8) konongs41, (8) konungs42, (7) kunungs43, (3) konongx44, (1) konungz45, (1) kunungis46, (1) konongh47
konungs
Dei fleste døma er skrivne med genitivendinga <s>. Båe døma med endingane <x> og <z>
må reknast saman med <s> for di uttala uansett er /s/. I eitt døme er det kome inn ein <i>,
men framleis er endinga <s>. Eitt døme manglar ending. Her gjeld det same som nemnt
over i avsnittet om nominativ. Teksten lyder slik:
„(...) rikis konongh erikx” (DN II:719)
For di erikx står i genitiv, tek eg det med her. Både dette dømet og dømet i nominativ kan
tyda på at kasusbøyinga vert usikker i slike apposisjonar.
i-klassa
Dei fleste substantiva i i-klassa òg får genitivendinga <s> på normalisert norrønt, men det
finst òg døme på <ar>.
Døme Normalisert norrønt (1) burdar48 burðar
Det er berre eit døme i denne kategorien. Genitivendinga av dette ordet er som på
normalisert norrønt. Det er interessant for di denne genitivendinga er ei av dei fyrste
kasusendingane som går ut or bruk p.g.a. vokalreduksjon og r-bortfall (Beito 1957:209). 39 DN I:759 40 DN III:574 41 DN V:416, DN III:598, DN III:645, DN IX:231, DN III:701, DN VIII:297, DN XV:64, DN X:168 42 DN IX:201, DN X:125, DN IX:235, DN III:672, DN IX:241, DN III:699, DN III:702, DN IX:270 43 DN III:574, DN XIII:62, DN III:608, DN III:623, DN III:626, DN III:635, DN IX:257 44 DN III:640, DN I:693 DN XV:63 45 DN X:125 46 DN XXI:252 47 DN II:719 48 DN II:712
Kasusbøyinga i Lom i mellomnorsk tid
34
u-klassa
Ordet son får genitivendinga <ar> på normalisert norrønt.
Døme Normalisert norrønt (11) sonar49, (1) sunar50, (1) synar51 sonar
Alle døma har same endinga som normalisert norrønt. Meir interessant er forma med i-
omlyd som står i fylgjande samanheng:
„(...) annan dagh brylops halsten siwatsynar oc gydhu amundadottor (...)” (DN III:761)
Halsten skulle òg vera genitiv, skrive Hallsteins på normalisert norrønt. Vokalen <y> kan
vera ein analogi med dativ eintal der det er i-omlyd på normalisert norrønt, og såleis tyda
på samanfall av genitiv og dativ når det gjeld i-omlyden, men det førekjem berre i dette
eine dømet. Endingane i desse døma er likevel er nett som på normalisert norrønt.
Slektskapsorda bror og far
Desse substantiva får inga eigentleg ending i genitiv på normalisert norrønt. I staden vert
vokalen i andre rotstaving <u>, og dømet faðir har fonologisk u-omlyd av fyrste rotstaving.
Døme Normalisert norrønt (2) fadher52, (1) fadhor53, (1) faders54 fÄður
Me har allereie sett eit døme på genitiv over. Fyrsteleden av fadhor fadhor tyder fars far.
Fyrste rotstaving manglar fonologisk u-omlyd, men andrestavinga <or> tilsvarar
normalisert norrønt <ur>. Eit døme er skrive med endinga <s>. I dette dømet er rota
ubøygd, men i staden får det genitivendinga <s> som elles finst i andre klasser. Eit anna
døme er skrive heilt ubøygt og utan ending i denne samanhengen:
„(...) kendes oc dagher arneson oc olafuer arneson metdher fadher theiræ ia oc samþykkiæ (...)” (DN XVI:103)
49 DN V:416, DN III:574, DN III:608, DN XXI:274, DN III:623, DN III:635, DN III:672, DN III:701, DN XV:63, DN IX:281, DN VII:438 50 DN II:712 51 DN III:761 52 DN XXI:274, DN XVI:103 53 DN IX:281 54 DN I:759
Kasusbøyinga i Lom i mellomnorsk tid
35
Omsett skulle dette verta „(...) Dag Arneson og Olav Arneson (ved)kjende (seg) med deira
fars ja og samtykke (...)”. Ei forklåring på kvifor fadher ikkje har nokor serskild dativform,
kan vera at theiræ er ei dativform, og at samsvaret i slike tilfelle var delvis inkonsekvent
eller på veg ut or språket. Hadde det vore samanfall av genitiv og dativ, skulle dette ordet
likevel hatt same form.
Linne hankjønnsord
Dei linne hankjønnsorda får endinga <a> i alle oblike kasus på normalisert norrønt.
Døme Normalisert norrønt (1) bondæ55 bónda (27) herræ56, (4) herra57, (1) here58, (1) herre59, (1) hære60, (1) hær61, (1) her62
herra
Nokre døme på endingsvokalen <a> finn ein òg i desse diploma, men ein finn flest døme
med redusert endingsvokal <æ>. Det er òg døme der endingsvokalen er skriven <e>.
Samanhengen er t.d. slik:
„(...) a niunda are ok xx rikis wars wyrduligs herre herre Eirikis (...)” (DN III:635)
Dømet skrive hære kjem frå same diplomet som hær utan vokalending. Desse døma er
skrivne i same frasen som sitatet over. Ein annan skrivemåte òg utan ending førekjem i eit
anna diplom. Dette og dømet here er skrivne i same diplomet:
„(...) a xxv rikix okars vyrdelix her here Eriker (...)” (DN X:123)
Her ser ein at namnet Eriker er skrive i nominativ sjølv om det står i ein genitivposisjon. I
dei aller fleste diploma samsvarar namnet med vyrdelix i ei eller onnor form. Det vert eit
definisjonsspørsmålet om det er „feil kasus” eller „feil genitivform”. Fleirtalet av døma
høver godt til normalisert norrønt, men med endingsvokalen redusert til <æ>.
55 DN XV:63 56 DN V:416, DN III:574, DN IX:201, DN XIII:62, DN XXI:252, DN III:598, DN III:608, DN XXI:274, DN X:125, DN III:626, DN III:655, DN IX:231, DN IX:235, DN III:672, DN IX:241, DN III:699, DN III:701, DN III:702, DN VIII:285, DN IX:257, DN II:712, DN VIII:297, DN I:759, DN IX:270, DN XV:63, DN XV:64, DN X:168 57 DN III:640, DN III:645, DN I:693, DN VI:433 58 DN X:123 59 DN III:635 60 DN X:145 61 DN X:145 62 DN X:123
Kasusbøyinga i Lom i mellomnorsk tid
36
3.1.3 Dativ eintal
a-klassa
Som hovudregel får hankjønnsorda i denne klassa endinga <i> i dativ eintal på normalisert
norrønt. Det eine dømet, skrive kærleiki på normalisert norrønt, kan òg vera eit lint
substantiv.
Døme Normalisert norrønt (4) dale63, (1) dhal64 dali (9) dæghi65, (4) degi66, (3) deghi67, (1) degie68, (1) dægi69, (1) dægie70, (1) degiæ71, (1) daghe72, (1) dag73
degi
(1) dome74 dómi (1) eide75, (1) eidæ76 eiði (1) garde77, (1) gardhe78 garði (1) kærlæykæ79 kærleiki (1) preste80 presti (1) stein81 steini
Det er velkjent at dativendinga <i> på normalisert norrønt, ofte er skriven <e> på
gamalnorsk. Dette er omtala i avsnittet om vokalharmoni i kapittel 2. Dei fleste døma tyder
på at ei av desse dativendingane er nytta. Tre døme har endinga <æ> i staden for <e> eller
<i>. Meir interessante er døma som manglar ending. Eit av desse, skrive dag, kjem frå eit
diplom der målet skil seg mykje frå dei andre. Det andre, skrive dhal, står i
preposisjonsuttrykket:
„(...) wti af Raumsdhal (...)” (DN III:800)
63 DN III:574, DN III:608, DN III:655, DN III:702 64 DN III:800 65 DN III:574, DN IX:201, DN XIII:62, DN XXI:252, DN III:608, DN III:623, DN III:626, DN III:635, DN IX:257 66 DN IX:231, DN VIII:285, DN XVI:103, DN III:800 67 DN III:640, DN III:645, DN XV:64 68 DN VI:433 69 DN III:702 70 DN VII:438 71 DN VII:438 72 DN III:701 73 DN XXI:322 74 DN III:598 75 DN III:623 76 DN III:782 77 DN III:623 78 DN III:699 79 DN III:800 80 DN IX:201 81 DN X:168
Kasusbøyinga i Lom i mellomnorsk tid
37
Preposisjonen af styrer dativ, og ein skulle difor kunna venta ei dativending. Det kan ha
samanheng med at diplomet er relativt nytt, men det er lite som tyder på at det har noko å
seia. Det siste dømet står og i preposisjonsuttrykk:
„(...) efter einom mar(k)stein (...)” (DN X:168)
Preposisjonen eptir kan styra både akkusativ og dativ på normalisert norrønt, oftast
akkusativ, men einom er ei dativform som skal samsvara med substantivet. Ein ser her at
<i> berre er nytta i dei tilfelle der det på normalisert norrønt er palatal omlyd i rotstavinga.
Dativ eintal av dagr, skrive degi på normalisert norrønt, er skrive utan palatal omlyd i eit
døme. I dette dømet, likt fleire andre, er det òg kome inn ein <h>, noko som kanskje kan
tyda på palatal (eller frikativ) uttale av <g>. I eit tilfelle er det skrive degie. Her òg kan
endinga <ie> tyda på palatal uttale av <g>.
Døma på dag bør samanliknast med døma i akkusativ. Fleire av desse står i
preposisjonsuttrykk med á. I kapittel 5 skriv eg om kva kasus preposisjonen á styrer. Det
er mogleg at fleire av døma i akkusativ eigentleg burde vera dativ. Spørsmålet er om døma
som liknar degi på normalisert norrønt, syner ei stivna dativform som berre var nytta i
serskilde uttrykk, medan dag var den føredregne forma.
Bunden form får endinga eller den bundne artikkelen <inum> på normalisert norrønt.
Døme Normalisert norrønt (7) dalenom82, (5) dalenum83, (1) dallen84 dalinum (7) gardenum85, (2) gardenom86 garðinum (1) prestenum87 prestinum (1) wegenom88 veginum
På gamalnorsk finn ein ofte den bundne artikkelen skriven <enom> i staden for <inum>.
Dei fleste døma har liknande former. Eitt døme skil seg ut for di det ikkje har nokor ending
som syner at det er dativ, skrive dallen men det er henta frå DN XXI:322 som er nemnt før.
Alle dei andre har endingane <enom> eller <enum> som tilsvarar normalisert norrønt
<inum>. 82 DN X:123, DN III:640, DN III:645, DN III:701, DN XV:64, DN IX:281, DN III:773 83 DN IX:201, DN III:598, DN IX:231, DN II:712, DN III:800 84 DN XXI:322 85 DN IX:235, DN III:672, DN IX:241, DN I:759, DN XV:63, DN XV:64, DN III:800 86 DN XXI:252, DN III:645 87 DN II:712 88 DN X:168
Kasusbøyinga i Lom i mellomnorsk tid
38
ord som endar på –an, -in, -un, -al, -il, -ul, -ar og –ur
Desse substantiva høyrer eigentleg til a-klassa på normalisert norrønt, men dei skil seg ut
ved at stavinga føre endinga vert samandregen i dativ eintal.
Døme Normalisert norrønt (3) hamre89 Hamri (1) apthanæ90 aptni
Det siste dømet står skrive slik:
„(...) a Paalmesso apthanæ (...)” (DN VI:433)
Det er interessant at andre rotstavinga i apthanæ ikkje er dregen saman føre dativendinga
slik som normalisert norrønt aptni. Det er òg interessant at det her er nytta <æ> i staden for
<e> eller <i> som dativending. Dømet er elles ganske likt normalisert norrønt. Vokalen i
dativendinga vert <æ>, som fleire av døma på reine a-typar.
i-klassa
Til skilnad frå a-klassa får substantiva i a-klassa inga ending i dativ eintal på normalisert
norrønt.
Døme Normalisert norrønt (1) burdh91 burð (2) bøø92 bǿ (2) stad93, (1) stadh94, (1) staadæ95 stað
Dei fleste døma i diploma fylgjer same regelen som normalisert norrønt. Eit døme har
endinga <æ>. Samanhengen det står i, etterlèt ingen tvil om at det er dativ:
„(...) j fyrnemdho boolstaadæ (...)” (DN XVI:103)
Adjektivet er her bøygt som inkjekjønn sjølv om substantivet er hankjønn. Slike endingar
er ofte markerte med forkortingar, men her manglar både nasalstrek og <m>.
Endingsvokalen <æ> har me allereie sett i a-klassa.
89 DN III:598, DN I:759, DN IX:270 90 DN VI:433 91 DN VIII:285 92 DN III:701, DN III:800 93 DN III:702, DN VI:433 94 DN III:782 95 DN XVI:103
Kasusbøyinga i Lom i mellomnorsk tid
39
Ein del døme i dativ eintal av denne klassa skil seg klårt ut frå normalisert norrønt, t.d. (1)
bœyum96, (1) bøøm97, (1) bøøom98, (6) stadum99, (5) stadhum100, (1) stodom101 og (1)
stodum102. Dette kan sjå ut som dativ fleirtal, men det er likevel liten tvil om at det burde
vera eintal:
„(...) mit varom i hia i bøøm er ligger a hofstrond (...)” (DN I:693)
Her ser ein ma. at verbalet er står i tredje person eintal, normalisert norrønt liggr:
„(...) j sydræ gardenum adulfstadhum sem liger a loom (...)” (DN IX:235)
Her òg står verbalet i tredje person eintal. Ei onnor forklåring kan vera at desse døma er i
bunden form, men at fyrstestavinga i den bundne artikkelen <inum> er samandregen. I det
siste sitatet over kan endinga vera analog med endinga i gardenum som er skrive i bunden
form. Ein skal òg leggja merke til at alle desse døma er namn på gardar.
Det er òg fleire døme på dativ eintal i bunden form. På normalisert norrønt får i-klassa
same endinga, eller bundne artikkel, som a-klassa.
Døme Normalisert norrønt (5) luthenum103, (2) lutenom104, (2) lutenum105, (1) lutanom106, (1) luthanum107
hlutinum
Dei fleste skrivemåtane er variantar med same endinga som på normalisert norrønt. To
døme skil seg ut ved å vera skrivne med endingane <anom> og <anum>, noko som elles
liknar meir på tilsvarande ending for linne hankjønnsord. Alle døma er, som vanleg i
gamalnorsk, skrivne utan <h> føre <l>.
96 DN III:699 97 DN I:693 98 DN III:655 99 DN III:598, DN III:608, DN X:123, DN IX:241, DN IX:257, DN X:168 100 DN IX:235, DN III:672, DN IX:241, DN VI:433, DN XVI:103 101 DN II:719 102 DN X:168 103 DN VIII:285, DN VI:433, DN XVI:103, DN III:800, DN VII:438 104 DN IX:281, DN III:773 105 DN IX:241, DN III:702 106 DN IX:231 107 DN VII:438
Kasusbøyinga i Lom i mellomnorsk tid
40
u-klassa
Substantivet son får endinga <i> og i-omlyd av rota i dativ eintal på normalisert norrønt.
Døme Normalisert norrønt (17) syni108, (4) son109 syni
Dei fleste døma har, som nemnt ovanfor, i-omlyd på normalisert norrønt. Dei fleste døma
er faktisk skrivne nett som på normalisert norrønt. Det er ei mogleg feilkjelde i desse døma.
Ordet son er ofte forkorta til <s> eller <ss>, i dativ er det då som regel skrive <si>, men i
t.d. DN III:640 finn ein heilt tydeleg syni:
„(...) af siugurde esteinssyni (...)” (DN III:640)
Fleire stader førekjem den avvikande forma son, t.d.:
„(...) magnvs eindridarson gaf steinar øysteinson oc amvnde estenson (...)” (DN I:693)
Dei to siste namna er indirekte objekt, og det siste fornamnet amvnde er skrive med tydeleg
dativending. I DN VIII:285 finn ein dette preposisjonsuttrykket:
„(...) af bardhe eilifson (...)” (DN VIII:285)
Her òg er fornamnet skrive i dativ, men ikkje eilifson, sjølv om det burde vera samsvar.
Fleirtalet av døma er skrivne med i-omlyd, syni som på normalisert norrønt. Det er sikkert
ein samanheng mellom at døma utan i-omlyd òg er skrivne utan ending. Dei fleste døma
utan i-omlyd kjem relativt seint i perioden. Det er òg verdt å merkja seg at to av døma utan
i-omlyd er skrivne same dagen og er signert av dei to same lagrettemennene (DN VIII:285
og DN VI:433).
108 DN III:574, DN IX:201, DN XXI:252, DN III:598, DN III:635, DN III:640, DN III:645, DN III:655, DN IX:235, DN IX:241, DN III:699, DN III:701, DN II:711, DN XVI:103, DN XV:64, DN X:168, DN IX:281 109 DN I:693, DN VIII:285, DN VI:433, DN III:782
Kasusbøyinga i Lom i mellomnorsk tid
41
ord med broten rotstaving
Desse orda høyrer òg til u-klassa. Det som skil dei frå dei andre i u-klassa, er at urnordisk
<e> i rota har vorte <ja>, eller med u-omlyd <jÄ>. I dativ eintal gjer i-omlyden så
brytninga fell bort og vert <i>. Det einaste dømet i desse diploma er i dativ eintal og er
skrive fiordh110, på normalisert norrønt skrive firði. Her ser ein fyrst og fremst at rota med
brytning er uendra, men òg at dativending manglar.
ord på –naðr
Dei fleste orda som endar på –naðr på normalisert norrønt, høyrer òg med til u-klassa. Dei
er kjenneteikna ved at dei får <i> som endingsvokal i nominativ og akkusativ fleirtal, og ev.
u-omlyd i nominativ og akkusativ eintal og dativ fleirtal på normalisert norrønt. Ordet
mánaðr på normalisert norrønt, tek eg med her sjølv om det eigentleg høyrer til r-klassa
(sjå nedanfor) på normalisert norrønt, men i fleirtal ser det ut som om det høyrer til u-
klassa.
Dei einaste døma i denne kategorien er i dativ eintal og er skrivne (2) fulnæde111, (1)
manadhæ112 og (1) warnadhe113. Det fyrste dømet har <a> i nad redusert til <æ>. I dei
andre dømet står <a>. Alle døma har ei eller onnor form for dativsending, i eitt døme
skrive <æ> som me allereie har sett fleire døme på, medan dei andre har endingsvokalen
<e>.
r-klassa, reine r-typar
I denne klassa òg får substantiva endinga <i> i dativ eintal på normalisert norrønt.
Døme Normalisert norrønt (26) manne114, (3) mannæ115 manni
Dei fleste døma er her skrivne med endinga <e>, men det er òg nokre døme som er som er
skrivne med <æ>. Her òg er det nytta oppløyste forkortingar somme stader, men med ei
ekstra <n> etter nasalstreken, t.d. <māne>. Endingsvokalen <e> i staden for normalisert
norrøn <i> høver godt til det som allereie er nemnt om andre klasser. Skrivemåten med 110 DN III:800 111 DN IX:201, DN XV:63 112 DN III:672 113 DN II:712 114 DN XIII:62, DN XXI:252, DN III:598, DN III:608, DN III:623, DN III:640, DN III:645, DN III:655, DN IX:231, DN I:693, DN IX:241, DN X:145, DN III:701, DN III:702, DN IX:257, DN II:711, DN II:712, DN XVI:103, DN VIII:297, DN IX:268, DN IX:270, DN XV:63, DN XV:64, DN III:773, DN III:800, DN VII:438 115 DN IX:201, DN IX:235, DN III:672
Kasusbøyinga i Lom i mellomnorsk tid
42
<æ>, som er sjeldnare, finst òg i andre klasser. Det er difor inkje som skil desse
dativformene her frå dei førre.
Linne hankjønnsord
På normalisert norrønt får denne kategorien endinga <a>.
Døme Normalisert norrønt (1) bondæ116 bónda (1) frænde117 frænda (1) mathe118 máta (1) siræ119 sira (7) skilmale120, (5) skilmala121, (1) skilmalæ122 skilmála (1) tima123 tíma (2) vilia124 vilja
Denne forma får endinga <a> på normalisert norrønt, og ein finn fleire ulike døme med full
endingsvokal enn i genitiv. Her òg finn ein døme med endingsvokalen redusert til <æ>, og
endå nokre med endingsvokalen redusert til <e>. Eit typisk døme på bruken av det siste
ordet er som fylgjer:
„(...) met þæim skilmale (...)” (DN III:701)
I eit anna diplom står dette:
„(...) Lucia Sigurdzdotter gaf (...) welbornom manne Olafue Hakonssyni frænde sinom (...)” (DN II:711)
Båe desse døma står saman med pronomen i dativ og etterlèt ingen tvil om kasusbruken.
Meir tvil kan det vera om dømet skrive mathe:
„(...) thaw giordhe oll iardær skipthe sin æ millum mædher ia oc handarbandhe oc godhom kærlæykæ j so mathe at (...)” (DN III:800)
På normalisert norrønt styrer preposisjonen í dativ i slike samanhengar. Alternativet er
akkusativ, men i så fall er endinga likeeins på normalisert norrønt.
116 DN III:598 117 DN II:711 118 DN III:800 119 DN IX:201 120 DN IX:231, DN III:702, DN VIII:285, DN II:719, DN XVI:103, DN III:800, DN VII:438 121 DN III:574, DN XIII:62, DN XXI:252, DN III:608, DN IX:257 122 DN III:640 123 DN II:712 124 DN VI:433, DN I:759
Kasusbøyinga i Lom i mellomnorsk tid
43
I dativ eintal bunden form får linne hankjønnsord endinga <anum> på normalisert norrønt.
Som eg skreiv i avsnittet om nominativ, er kríkr nytta som lint substantiv i desse diploma.
Døme Normalisert norrønt (1) krikanom125 *kríkinum
Her står <a> i endinga framleis, venteleg etter di det ikkje er endingsvokal, og
endingsvokalen er <o> som venteleg etter <a> i gamalnorsk med vokalharmoni. Meir
interessant er det at dette dømet, saman med dømet på same ordet i nominativ, her er skrive
som lint substantiv i motsetnad til på normalisert norrønt. Likevel syner desse døma mest
likskapar med sjølve bøyingssystemet på normalisert norrønt.
3.1.4 Akkusativ eintal
a-klassa
Hankjønnsorda i a-klassa akkusativ eintal får inga ending på normalisert norrønt.
Døme Normalisert norrønt (2) arff126, (1) arf127 arf (12) dagh128, (10) dag129, (1) daag130 dag (1) dom131 dóm (1) gardh132 garð (8) pening133, (5) peningh134 pening (1) wegh135 veg
I akkusativ eintal ubunden form står rota utan ending på normalisert norrønt. Desse døma i
ubunden form stadfestar det òg. Når det gjeld ordet dag, finn ein her òg mange døme
skrivne med <gh> sjølv om det ikkje kan reknast som teikn på palatal uttale. Derimot kan
det indikera frikativ. Noko sikkert om det kan ein likevel ikkje vita berre utifrå denne 125 DN X;168 126 DN XXI:274, DN II:719 127 DN III:635 128 DN III:598, DN III:655, DN II:719, DN VIII:297, DN IX:268, DN I:759, DN IX:270, DN XV:63, DN XV:64, DN X:168, DN III:761, DN III:800 129 DN V:416, DN IX:201, DN X:123, DN X:125, DN IX:231, DN IX:235, DN I:693 DN III:672, DN IX:241, DN X:145 130 DN III:702 131 DN III:635 132 DN III:574 133 DN III:640, DN III:645, DN III:655, DN III:672, DN III:701, DN XVI:103, DN VIII:297, DN XV:64 134 DN XIII:62, DN III:608, DN XXI:32, DN IX:257, DN VII:438 135 DN X:168
Kasusbøyinga i Lom i mellomnorsk tid
44
forma. Alle døma er skrivne utan nokor ending og høver i så måte godt til normalisert
norrønt.
I bunden form er endinga, eller den bundne artikkelen, den same som i nominativ bortsett
frå at <r> manglar på same måten som i ubunden form.
Døme Normalisert norrønt (11) daghen136, (9) daghin137, (5) dagen138, (1) daghæn139 daginn (1) dalen140 dalinn (1) garden141, (1) gardhen142 garðinn (1) weghen143 veginn
I bunden form har normalisert norrønt artikkelen <inn> etter rota. Dei fleste døma her har
endinga <en> i staden. Sidan dobbel konsonant sjeldan er nytta i slutten av ord, høver
desse døma godt. Eit døme har vokalen <æ> i endinga, og eit døme, som finst i mange
diplom, er skrive med vokalen <i>.
ord som endar på –an, -in, -un, -al, -il, -ul, -ar og –ur
Desse orda, som framleis høyrer til a-klassa, skil mellom nominativ og akkusativ eintal ved
at konsonanten i endinga, som er dobbel i nominativ, er einskild i akkusativ på normalisert
norrønt..
Døme Normalisert norrønt (1) aptan144, (1) æftæn145, (1) æpthan146 aptan
Dei andre orda i denne klassa er former av ordet aftan eller eftan som står i akkusativ eintal
for di det er tidsuttrykk, og i eitt tilfelle i dativ eintal i preposisjonsuttrykk. I akkusativ
eintal òg er dei fleste skrivne i ubunden form. Døma i akkusativ ubunden form har inga
ending. I det eine dømet er vokalen <a> i andre rotstaving redusert til <æ>. Ein gong er det
136 DN X:125, DN III:655, DN IX:241, DN III:699, DN IX:270, DN XV:63, DN XV:64, DN X:168, DN IX:281, DN III:782, DN VII:438 137 DN III:574, DN XIII:62, DN XXI:252, DN III:608, DN III:623, DN III:626, DN III:635, DN IX:257, DN III:782 138 DN III:640, DN IX:231, DN IX:235, DN I:693, DN III:702 139 DN III:645 140 DN IX:268 141 DN VII:438 142 DN XVI:103 143 DN X:168 144 DN VI:433 145 DN II:712 146 DN VIII:285
Kasusbøyinga i Lom i mellomnorsk tid
45
skrive i bunden form, æptanen147. Dette òg høver vel til normalisert norrønt på bakgrunn
av det som er skrive om den bundne artikkelen over.
i-klassa
Hankjønnsorda i denne klassa har heller ikkje nokor ending i akkusativ eintal på
normalisert norrønt.
Døme Normalisert norrønt (1) burdh148, (1) buurd149 burð (1) reknigxskap150 *reikningskap (1) stadh151 stað
I ubunden form på normalisert norrønt skal ord i denne kategorien ikkje ha nokor ending.
Døma som er skrivne utan ending, skil seg difor ikkje ut når det gjeld kasusbøying. Meir
interessant er det å finna ordet reknigxskap som tilsvarar vårt rekneskap. Dette ordet finn
ein ikkje i Samlaget si Norrøn ordbok, men ein finn ei mengd ord med suffikset –skapr,
akkusativ eintal –skap.
Det er òg eit døme i bunden form. På normalisert norrønt er den bundne artikkelen skriven
<inn>.
Døme Normalisert norrønt (1) bekien152 bekkinn
Endinga <en> i bunden form tilsvarar normalisert norrønt <inn>. Det som er meir
interessant er skrivemåten med vokalane <i> føre den bundne artikkelen. Dette kan tyda på
palatal uttale av <k>. Mot dette tel at ordet ikkje er uttala med palatalisering i dag, bortsett
frå i dativ.
147 DN XVI:103 148 DN IX:281 149 DN VI:433 150 DN IX:270 151 DN IX:241 152 DN X:123
Kasusbøyinga i Lom i mellomnorsk tid
46
u-klassa
U-klassa, t.d. son, har inga ending i akkusativ eintal på normalisert norrønt.
Døme Normalisert norrønt (4) son153, (1) zen154, (1) zøn155 son
Etter di alle døma i nominativ er skrivne utan r-ending, kan ein her venta å finna same
form. Dei fleste døma stadfestar dette. I eit diplom finn ein to ulike avvikande former med
<e> og <ø> i rota. Desse to døma er frå DN XXI:322 som allereie er nemnt pga. avvikande
språk.
r-klassa, reine r-typar
Denne klassa har inga ending i akkusativ eintal på normalisert norrønt.
Døme Normalisert norrønt (3) man156 mann
Alle døma i akkusativ eintal er her skrivne nesten som på normalisert norrønt. Bortsett frå
at det på normalisert norrønt er skrive med dobbel <n>, er det nett som på norrønt. Dette
substantivet og son er dei einaste som syner eit tydeleg samanfall mellom nominativ og
akkusativ. Sidan båe desse substantiva har røter som endar på <n>, kan det kanskje
samanliknast med ein eldre overgang frå stainË > steinn i nominativ eintal.
Slektskapsorda bror og far
På normalisert norrønt er akkusativ eintal lik genitiv og dativ eintal.
Døme Normalisert norrønt (3) fader157, (1) fadhor158 fÄður
Det eine dømet her er skrive med endinga <or> og kan såleis seiast å fylgja same
mønsteret. Det er likevel fleire tilfelle på skrivemåten som er ubøygd. Det er imidlertid
ingen tvil om at det er akkusativ:
„(...) hun ærfde æftir Eilef fader siin (...)” (DN III:608)
153 DN III:623, DN X:125, DN III:626, DN III:635 154 DN XXI:322 155 DN XXI:322 156 DN III:623, DN III:635, DN IX:231 157 DN III:608, DN X:145, DN II:719 158 DN III:761
Kasusbøyinga i Lom i mellomnorsk tid
47
Preposisjonen æftir styrer akkusativ, og namnet Eilef er akkusativ, men det kan ha
samanheng med at det står som apposisjon og at apposisjonen er ubøygd. Dei to andre
døma på same skrivemåten er òg i preposisjonsuttrykk med etter, det handlar om arv, men
i desse tilfella står det ikkje som apposisjon.
Linne hankjønnsord
Dei linne hankjønnsorda får same endinga i akkusativ eintal som i genitiv og dativ eintal.
Døme Normalisert norrønt (1) her159 herra (1) matha160 máta (1) ongga161 unga
Det er interessant at ordet ungi, på normalisert norrønt, er nytta i staden for son, dotter eller
barn. På normalisert norrønt er ungi helst nytta om fugleungar162. Det er òg eit døme på
ord i akkusativposisjon som er skrive utan ending. Her står det slik:
„(...) Jngierdh a Blakarfe þer a wærfan hadhe wtgiefen wtta vyrdhelig her her Hakon (...)” (DN X:125)
Adjektivet vyrdhelig står i akkusativ etter preposisjonen wtta som er ei form for útan på
normalisert norrønt.
159 DN X:125 160 DN IX:231 161 DN III:574 162 jf. Samlaget si Norrøn ordbok
Kasusbøyinga i Lom i mellomnorsk tid
48
3.1.5 Nominativ fleirtal
u-klassa
Døme Normalisert norrønt (2) synir163 synir
Dette er nettopp som på normalisert norrønt med i-omlyd og endinga <ir>.
r-klassa, reine r-typar
Døme Normalisert norrønt (22) men164, (3) mæn165, (1) menn166 menn
I nominativ fleirtal skal det både på normalisert norrønt og moderne norsk, båe målformer,
vera i-omlyd. Desse døma stadfestar det. Som i eintal, er dei fleste døma skrivne med
einskild <n>. Det einaste dømet der det er skrive med dobbel <n>, er henta frå DN
XXI:252 som eg ikkje har faksimile av, men det er nok ei oppløyst forkorting. I så fall er
denne skrivemåten identisk med den fyrste som førekjem i dei fleste diploma. Elles høver
døma godt til normalisert norrønt menn. Skrivemåten med <æ> er nok heller eit uttrykk for
æ-skriving som me allereie har sett førekoma.
Slektskapsorda bror og far
Desse substantiva får ikkje nokor eigentleg fleirtalsending, men bortfall av vokalen i andre
rotstaving og i-omlyd på normalisert norrønt.
Døme Normalisert norrønt (1) brøder167, (1) brødher168, (1) brødhær169 brǿðr
Sjølv om det ikkje er noko ivegen for å har fleire brør, kan ingen ha meir enn ein far. Det
kan kanskje forklåra kvifor det heller ikkje er døme på far i fleirtal. I staden er det ei rekkje
døme på bror i fleirtal. I nominativ fleirtal finn ein to døme med innskotsvokalen <e>. Eit
tredje døme er skrive med innskotsvokalen <æ>. Me har allereie sett at både <e> og <æ>
163 DN XXI:252, DN III:782 164 DN III:574, DN XIII:62, DN III:608, DN X:123, DN III:626, DN III:635, DN III:640, DN III:645, DN III:655, DN IX:231, DN IX:235, DN IX:241, DN III:701, DN IX:257, DN XVI:103, DN VIII:297, DN IX:270, DN X:168, DN III:761, DN III:782, DN III:800, DN VII:438 165 DN IX:201, DN VI:433, DN II:711 166 DN XXI:252 167 DN II:719 168 DN XVI:103 169 DN IX:270
Kasusbøyinga i Lom i mellomnorsk tid
49
er nytta som innskotskvokal, så det er ikkje verdt å skriva noko meir om det her. Ikkje
uventa kan ein stadfesta at rota har same omlyden som på normalisert norrønt og moderne
norsk.
3.1.6 Genitiv fleirtal
a-klassa
Døme Normalisert norrønt (1) dala170 dala (1) væghnæ171 vegna
Genitiv fleirtal endar i alle kjønn og klasser på <a>, i ubunden form på normalisert norrønt.
Det eine døme er skrive dala, er såleis nett som på normalisert norrønt. I det siste ser ein at
endingsvokalen er redusert til <æ>, men elles høver båe døma godt sammanlikna med
normalisert norrønt. Det bør nemnast at det kan vera tvil om det eigentleg er fleirtal i det
fyrste dømet. Det står skrive:
„(...) sudhær til Dufwædala (...)” (DN X:168)
Syntaktisk kan det verka meir logisk med eintal, men forma er tydeleg fleirtal. Attåt dette
kan ein leggja til at nettopp ordet dal ofte er skrive i fleirtal på normalisert norrønt der me i
dag nyttar eintal, t.d. Guðbrandsdalar. Det siste dømet står i denne samanhengen:
„(...) ek jntok a henner væghnæ, (...)” (DN IX:270)
På moderne norsk blir dette „på hennar vegne” eller „på vegne av henne” og bør difor vera
uproblematisk. At det er ein <n> føre endingsvokalen, førekjem i nokre tilfelle på
normalisert norrønt, serleg når det gjeld linne hokjønnsord, men òg dette hankjønnsordet.
170 DN X:168 171 DN IX:270
Kasusbøyinga i Lom i mellomnorsk tid
50
a-klassa med i-innskot
Døme Normalisert norrønt (1) auræ172 aura
Dette dømet er her skrive i samanhengen er som fylgjer:
„(...) godhum peninghom j jardar auræ firir iiii kualæygor jardar (...)” (DN IX:241)
På same måten som for reine a-typar, er endingsvokalen <a> på normalisert norrønt,
redusert til <æ>. Det kan kanskje vera tvil om det er akkusativ eller genitiv, men endinga i
desse formene er den same på normalisert norrønt.
r-klassa, reine r-typar
Døme Normalisert norrønt (1) manna173, (1) manne174 manna
Gentitiv fleirtal endar alltid på <a> på normalisert norrønt. Det eine dømet er difor nett
som på normalisert norrønt. Eit anna døme skil seg ut med endingsvokalen <e>.
Samanhengen det står i, etterlèt ingen tvil om kasusen:
„(...) setthe ek fyrnemhdær ifuar mit inzigle met þessæ godræ manne inzigle er hia varo (...)” (DN VIII:285)
Verbet styrkjer at det er fleirtal. Me har allereie sett at endingsvokalen <a> ofte er redusert
til <æ>. Her er det i staden <e>, men det òg har me allereie sett nokre døme på.
Linne hankjønnsord
Døme Normalisert norrønt (2) gutha175 gota, gotna (1) veenda176, (1) vendha177 venda
Det mest interessante med desse døma er at dei kjem frå to diplom skrivne same dagen av
dei to same lagrettemennene, men på to ulike stader. Når det gjeld bruken av
genitivsending i fleirtal, er dei nett som på normalisert norrønt, men for di dei står som ein
172 DN IX:241 173 DN III:782 174 DN VIII:285 175 DN VIII:285, DN VI:433 176 DN VIII:285 177 DN VI:433
Kasusbøyinga i Lom i mellomnorsk tid
51
del av kongens tittel, kan det vera eit gamalt uttrykk som fylgjer ei fast formulering, og det
er eit spørsmål om det er representativt for språket elles i diploma. Det er likevel inkje som
tyder på det motsette.
3.1.7 Dativ fleirtal
a-klassa
Døme Normalisert norrønt (11) dalum178, (2) dalom179, (1) dala180 dÄlum (2) peningum181, (1) peningom182, (1) peninghom183, (1) pæninghom184
peningum
(1) teghum185, (1) teighum186, (1) tæighum187 teigum
Dativ fleirtal får endinga <um> i ubunden form i alle klasser og kjønn på normalisert
norrønt med nokre få unnatak der endinga er samandregen med rota. På gamalnorsk er
endinga ofte skriven <om>, eventuelt avhengig av vokalharmoni. Dei fleste døma i desse
diploma har ei av desse endingane. Eit døme har endinga <a> som liknar akkusativ fleirtal
på normalisert norrønt, men det står i eit preposisjonsuttrykk med preposisjonen i som skal
ta dativ ved stillstand:
„(...) a Loom j nørdreluthenum i Gudbrandzdala (...)” (DN III:800)
Gudbrandsdalen er, som allereie nemnt, oftast skrive i fleirtal på normalisert norrønt. I
desse diploma er dei fleste døma i dativ skrivne med dalum eller dalom. Desse og alle dei
andre døma har endingane <om> eller <um> som høver godt.
178 DN IX:231, DN IX:241, DN III:699, DN III:702, DN VIII:285, DN VI:433, DN II:711, DN XVI:103, DN IX:281, DN III:773, DN III:800 179 DN II:711, DN II:719 180 DN III:800 181 DN III:598, DN XV:63 182 DN III:626 183 DN IX:241 184 DN VII:438 185 DN XV:64 186 DN XV:63 187 DN III:598
Kasusbøyinga i Lom i mellomnorsk tid
52
i-klassa
Døme Normalisert norrønt (15) lutum188, (5) luthum189, (3) luttum190, (1) lutom191 hlutum (1) stadom192 stÄðum
I dativ fleirtal på normalisert norrønt har alle døma endinga <um>. Endingsvokalen her
varierer mellom <o> og <u>. Fordelinga av desse endingsvokalane tyder på vokalharmoni.
Meir interessant er det kanskje at fonologisk u-omlyd manglar i dømet stadom.
r-klassa, reine r-typar
Døme Normalisert norrønt (28) monnom193, (14) monnum194, (1) menom195 mÄnnum
Dei fleste døma her er skrivne med fonologisk u-omlyd. Dette skulle tyda på at fonologisk
u-omlyd er nytta som på normalisert norrønt, men dei fleste av desse døma kjem frå
innleiinga „øllum mÄnnum, o.s.v.” som ein finn i dei fleste diploma. Dette tyder på at
denne frasen er ei fast formulering som har lite med det lokalet målet å gjera. Eit døme
som ikkje er henta frå ei slik innleiing, er skrive i denne samanhengen:
„(...) han kræfuer ix kyrlogh j þæim peningum sem godom monnom er viterlikt (...)” (DN III:598)
Skilnaden på <o> og <u> i dativendinga er ikkje vesentleg, og det kan vera tilfeldigheiter i
samband med oppløysing av forkortinga – oftast skrive mōm. I andre høve finn ein former
som har dativending, men ikkje fonologisk u-omlyd. Dømet skrive menom er nesten
identisk med dagens lokale form.
188 DN XIII:62, DN XXI:252, DN III:608, DN III:623, DN III:640, DN III:645, DN III:655, DN IX:235, DN III:701, DN IX:257, DN II:712, DN VIII:297, DN IX:268, DN IX:270, DN III:773 189 DN IX:231, DN III:702, DN XVI:103, DN III:800, DN VII:438 190 DN IX:201, DN III:598, DN III:672 191 DN II:711 192 DN X:125 193 DN III:574, DN XIII:62, DN III:598, DN X:123, DN X:125, DN III:635, DN III:640, DN III:645, DN III:655, DN IX:231, DN IX:235, DN I:693, DN III:672, DN III:701, DN III:702, DN VIII:285, DN VI:433, DN II:711, DN II:712, DN II:719, DN XVI:103, DN VIII:297, DN IX:268, DN I:759, DN XV:63, DN X:168, DN III:761, DN IX:281 194 DN V:416, DN IX:201, DN XXI:252, DN III:608, DN III:623, DN III:626, DN IX:241, DN III:699, DN IX:257, DN IX:279, DN XV:64, DN III:782, DN III:800, DN VII:438 195 DN X:123
Kasusbøyinga i Lom i mellomnorsk tid
53
Slektskapsorda bror og far
Døme Normalisert norrønt (1) brødrum196, (1) brødher197 brǿðrum
Det eine dømet her liknar normalisert norrønt med endinga <um>. Det andre dømet står i
dativposisjon, men har ikkje nokor dativform:
„(...) þeim kan eigh sæmiæ adhernæmdom simone ok þeim brødromon amunde østeinssyni ok barde brødher hans (...)” (DN III:574)
Det kan kanskje sjå ut som om brødher er eintal, men eg tolkar det som ein apposisjon til
både amunde og barde. Den mest nærliggjande forklåringa til kvifor det ikkje har
dativform, er at apposisjonar ofte kan stå ubøygde.
I bunden form finn ein dømet brødromon198. Det mest interessante med dette dømet
er at konsonantane i endinga har bytt plass samanlikna med normalisert norrønt. Den mest
nærliggjande forklåringa på dette er at det er påverknad frå svensk der dativ fleirtal bunden
form får endinga <umin> (Bergman 1968:47).
Linne hankjønnsord
Døme Normalisert norrønt (3) eruingium199, (1) erfuingiom200, (1) ærfuingom201, (1) æringia202, (1) ærugio203
erfingjum
(1) skilmalom204 skilmálum
Det eine dømet i dativ fleirtal, skrive eruingium, er svært likt normalisert norrønt. Døma på
ordet erfingjum, høyrer til den typen som for j-innskot i oblike kasus. To døme avvik
tydeleg frå normalisert norrønt. Grunnen til desse avvika er vel helst at kasusbøying ikkje
er nytta i det heile i dette diplomet:
„(...) fro osz och vor Æringia och Ondar forneffde Andrez haluardhszen och Eileff haluardhszøn och teris Ærugio (...)” (DN XXI:322)
196 DN III:782 197 DN III:574 198 DN III:574 199 DN IX:231, DN IX:241, DN VII:438 200 DN I:759 201 DN X:125 202 DN XXI:322 203 DN XXI:322 204 DN IX:268
Kasusbøyinga i Lom i mellomnorsk tid
54
Båe skrivemåtane står til preposisjonen her skriven fro, normalisert norrønt frá, som styrer
dativ.
3.1.8 Akkusativ fleirtal
a-klassa
Døme Normalisert norrønt (1) gardæ205 garða (3) peningæ206. (2) peninga207, (1) peninghæ208 peninga
Akkusativ fleirtal av a-klassa får endinga <a> i ubunden form på normalisert norrønt. Eit
døme, skrive peninga, finst i to diplom og er skrive nett som på normalisert norrønt. I dei
fleste døma er endingsvokalen redusert til <æ>. Utanom endingsvokalen er det lite som
skil desse døma frå normalisert norrønt.
I bunden form finn ein eitt døme, (1) peningana209. som er nett som på normalisert
norrønt.
Linne hankjønnsord
Døme Normalisert norrønt (2) eruingiæ210 erfingja
Det einaste dømet på akkusativ fleirtal førekjem i to diplom. Den eine staden kan det òg
vera både nominativ for di namnet eiriker står i nominativ, og genitiv for di det står i eit
preposisjonsuttrykk med til, men andre ord i same setningsleden er heilt klårt ikkje genitiv:
„(...) til tid nemdan eiriker oc hans eruingiæ (...)” (DN IX:231)
Her ser ein godt korleis skrivaren er ustø i bruken av kasus. Adjektivet nemdan står i
akkusativ, medan namnet står i nominativ. Sidan korkje adjektivet eller namnet er genitiv,
og for di skrivemåten eruingiæ neppe er nominativ fleirtal, går eg ut frå at det er akkusativ.
205 DN X:168 206 DN VI:433, DN IX:270, DN XV:63 207 DN III:626, DN III:761 208 DN VI:433 209 DN III:574 210 DN IX:231, DN IX:241
Kasusbøyinga i Lom i mellomnorsk tid
55
Det bør leggjast til at akkusativ og genitiv fleirtal av dette ordet er like på normalisert
norrønt.
3.1.9 Samandrag
I nominativ eintal finn ein endinga <er> i dei fleste døme på ord som har endinga <r> på
normalisert norrønt. Dette gjeld fyrst og fremst a-klassa, men det manglar døme på i-klassa.
Ein finn òg at endinga – rett nok skriven <ær> – er nytta analogt i ordet biskup som ikkje
får ending på normalisert norrønt. I u- og r-klassa finn ein at nominativendinga <r>
manglar slik at desse formene vert like akkusativ. Slektskapsorda bróðir og faðir er i dei
fleste døma skrivne med endestavinga <er> for normalisert norrønt <ir>. Blant døma på
linne hankjønnsord med endinga <i> på normalisert norrønt, finn ein her endinga <e> i dei
fleste døma. Ordet herra, som har endinga <a> på normalisert norrønt, er her skrive med
endinga <æ> i eit fleirtal av døma. Dei einaste substantiva som tykkjest tyda på
systematisk samanfall av nominativ og akkusativ, er son og mann som i nominativ er
skrive i same form som i akkusativ i desse diploma.
I genitiv eintal finn ein endinga <s> i a-klassa som på normalisert norrønt, og <ar> i
i- og u-klassa. Når det gjeld slektskapsorda bróðir og faðir, er det meir ugreitt å avgjera
kva som var genitivsformene. Det finst eitt døme skrive med endinga <or> for normalisert
norrønt <ur>, men to som har same form som i nominativ og eitt med endinga <ers>.
Skrivemåten med endinga <or> må likevel seiast å vera den som liknar mest på normalisert
norrønt. Blant døma på linne hankjønnsord finn ein endinga <æ> i det store fleirtalet, t.o.m.
ord som har endinga <e> i nominativ i diploma.
I dativ eintal finn ein at eit stort fleirtal av døma i a-klassa har endinga <e> for
normalisert norrønt <i>, men dativforma av dagr har endinga <i> i dei fleste døma. Dette
heng truleg saman med palatal omlyd av rota, og det tyder på palatal uttale av <g>, noko
det finst fleire døme på. Dømet på hankjønnsord med avleiingssuffiksa –an, -in, -un, -al, -il,
-ul, -ar og –ur, aptan, er skrive med endinga <æ>, men meir interessant er det at andre
rotstaving ikkje er samandregen. Det gjeld derimot stadnamnet Hamarr, skrive hamre. I i-
klassa finn ein, som på normalisert norrønt, inga ending i dei fleste døma. Meir interessant
her er det at orda bǿr og staðr fleire stader skrivne som i dativ fleirtal i samband med
gardsnamn. Når det gjeld i-klassa, finn ein stort sett endinga <i>, men dette heng truleg
saman med vokalharmoni og at døma har vokalen <y> i rota. Dømet med broten rotstaving
står utan ending. Dei fleste døma med suffikset –nað har endinga <e>. Når det gjeld linne
Kasusbøyinga i Lom i mellomnorsk tid
56
hankjønnsord, skulle ein kanskje venta former som liknar genitiv og akkusativ, men dei er i
mindretal. Dei fleste har endinga <e>, men det er òg døme med <a> og <æ>.
I akkusativ eintal finn ein lite som skil desse døma frå normalisert norrønt. Alle
døma i a-klassa er utan ending og syner at det er eit tydeleg skilje mellom nominativ og
akkusativ. I klasser utan r-ending i nominativ på normalisert norrønt er det såleis ofte ikkje
noko skilje mellom nominativ og akkusativ. Når det gjeld ordet faðir, er dei fleste døma
skrivne om lag som i nominativ. Døma i akkusativ eintal er for få og sprikande til å dra
konklusjonar.
I nominativ fleirtal manglar det døme på a- og i-klassa. Døma i u-klassa har
endinga <ir>, som på normalisert norrønt, men på bakgrunn av det som er skrive i kapittel
2 om vokalharmoni, kan ein rekna med at <er> òg kan førekoma. Døma i r-klassa syner at
dei har i-omlyd, men manglar fleirtalsending. Ordet bróðir har likevel innskotsvokalen <e>
føre <r> som nominativ eintal av a- og i-klassa.
I genitiv fleirtal er det ikkje mange døme, men sidan endingane i ulike
bøyingsklasser var dei same på normalisert norrønt, kan ein rekna med at skilnadene på dei
som finst, ikkje har samanheng med kva klasse dei høyrer til. Dei syner eit fleirtal med
endinga <a>, men òg <æ> og <e> i nokre få tilfelle. Dette tyder på at det er meir eit
spørsmål om reduksjon av endingsvokal enn bruk av dativ som kasus.
I dativ fleirtal er det òg same endinga i alle klasser på normalisert norrønt.
Unnataka er nokre få ord der endinga er samandregen med rota. Nesten alle døma har
endinga <um> eller <om>. Det er interessant at det er vanskeleg å sjå nokon samanheng
mellom bruken av endingsvokal og vokalharmoni. Det er òg interessant at bortsett frå
innleiingsfrasen „øllum mÄnnum, osv.”, er det nesten ikkje døme på fonologisk u-omlyd.
I akkusativ fleirtal har dei fleste døma i a-klassa endinga redusert til <æ> for
normalisert norrønt <a>. Det same gjeld døma på linne hankjønnsord.
Når det gjeld bunden form, er det færre døme. Sjølve morfemet, den bundne
artikkelen, er det same i nominativ og akkusativ eintal på normalisert norrønt, og det er
ikkje for risikabelt å rekna med at det galdt målet i desse diploma òg. Dei fleste døma, rett
nok i akkusativ, har artikkelen <en>.
I dativ eintal finn ein både endingane <enom> og <enum>, men ikkje <inum>.
Dette avvik frå reglande for vokalharmoni, men høver godt til det ein finn i dativ fleirtal
ubunden form. Når det gjeld linne hankjønnsord finn ein eitt døme med endinga <anom>.
I fleirtal er det berre eitt døme, i akkusativ, med endinga <ana> som er nett som på
normalisert norrønt.
Kasusbøyinga i Lom i mellomnorsk tid
57
3.2 Hokjønn
Hokjønnssubstantiva kan på normalisert norrønt delast inn i a-, i- og r-klassa, og to klasser
linne hokjønnsord (Haugen 2001: 121, 133). A-klassa kan vidare delast inn i urnordiske ō-
stomnar og ijō-stomnar.
A-klassa av urnordiske ō-stomnar har på normalisert norrønt inga ending i
nominativ, akkusativ og dativ eintal, medan urnordiske ijō-stomnar har endinga <r> i
nominativ og endinga <i> i akkusativ og dativ eintal. Båe typane har endinga <ar> i genitiv
eintal. I fleirtal har båe typane endinga <ar> i nominativ og akkusativ fleirtal, <um> i dativ
fleirtal og <a> i genitiv fleirtal. I-klassa har inga ending i nominativ, akkusativ og dativ
eintal, og endinga <ar> i genitiv eintal. I nominativ og akkusativ fleirtal har dei endinga
<ir>. Dativ og genitiv fleirtal er som a-klassa. R-klassa har heller inga ending i nominativ,
akkusativ og dativ eintal, og endinga <ar> i genitiv eintal. Nokre ord, t.d. kýr, har i-omlyd i
nominativ og genitiv eintal, i genitiv er endinga difor <r> (utan <a>). I fleirtal har r-klassa
endinga <r> i nominativ og akkusativ, medan dativ og genitiv er som a- og i-klassa. Orda
dóttir, módir og systir høyrer òg til r-klassa, men har, som bróðir og faðir, skifte av
vokalen i andre rotstaving i eintal, og i-omlyd med bortfall av vokalen i andre rotstaving i
fleirtal. Linne hokjønnsord kan delast inn i urnordiske ōn-stomnar og īn-stomnar.
Urnordiske ōn-stomnar har endingsvokalen <a> i nominativ eintal og <u> i oblike kasus
eintal. I fleirtal har desse endinga <ur> i nominativ og akkusativ, medan dativ er som andre
klassar. Genitiv fleirtal skil seg litegrann ut med endinga <na>. Urnordiske īn-stomnar har
endinga <i> i alle kasus i eintal, men fleirtalsformer manglar.
3.2.1 Nominativ eintal
i-klassa
Døme Normalisert norrønt (1) toft211 topt
På normalisert norrønt får ord i denne kategorien som regel inga ending. Det einaste dømet
stadfestar det. Ikkje uventa er det skrive med <ft> i staden for <pt> som på normalisert
norrønt.
211 DN X:168
Kasusbøyinga i Lom i mellomnorsk tid
58
Slektskapsorda dóttir, móðir og systir
Døme Normalisert norrønt (7) dotter212, (7) dottor213, (3) dother214, (2) doter215, (2) dotther216, (1) daater217
dóttir
(1) syster218 systir
Dei fleste døma i nominativ eintal har alle endinga <er> som tilsvarar normalisert norrønt
<ir>. Eit døme har endinga <or>. Eit par typiske døme syner at det likevel er subjekt, t.d.:
„(...) marghet ellinszdottor gaf sin samtykt (...)” (DN III:645) „(...) torladær bærdorsson ok jærtrudh eilifs dottor oc jostein palsson veitto (...)” (DN III:701)
Verbet står i 3. person fleirtal og mannsnamnet toraldær er tydeleg nominativ, difor burde
jærtrudh eilifs dottor òg vera nominativ. I bunden form finn ein (1) modhernnæ219 og (2)
modhernæ220 for normalisert norrønt móðirin. I eit diplom førekjem båe skrivemåtane,
noko som tyder på at bruken av einskild eller dobbel <n> kan vera tilfeldig. Det er ingen
tvil om at det er subjekt og dimed nominativ:
„(...) førre bøør fadher modhernæ taka arf æfter sonarbarn sitt æder modher modhernnæ (...)” (DN III:635)
Denne uventa endinga i bunden form kan tyda på at uttala av <rn> var retrofleksiv. Det kan
òg sjå ut som det som opprinneleg var akkusativ, her er nytta i nominativ. Dette kan vera
opphavet til <a> som bunden artikkel i dei fleste norske målføra i dag. Mot dette tel at
dialekten i Lom ikkje har denne bundne artikkelen i dag.
212 DN III:608, DN III:623, DN III:635, DN II:711, DN II:719, DN III:782, DN III:800 213 DN III:645, DN III:701, DN VIII:297, DN XV:63, DN XV:64, DN IX:281, DN III:773 214 DN VIII:285, DN VI:433, DN III:800 215 DN IX:231, DN X:145 216 DN III:782, DN III:800 217 DN XXI:322 218 DN XIII:62 219 DN III:635 220 DN XXI:274, DN III:635
Kasusbøyinga i Lom i mellomnorsk tid
59
Linne hokjønnsord
Døme Normalisert norrønt (1) fylgiæ221 fylgja (5) kona222, (1) kono223 kona (1) kyrlæighæ224, (1) kyrlæygha225 kýrleiga
Nominativ eintal i denne klassa endar på <a> på normalisert norrønt. Dei fleste av desse
døma er òg skrivne med denne endingsvokalen, ev. redusert til <æ>. Eit døme står i
nominativposisjon, men har oblik form:
„(...) ii skirikare vitnæ er swa eitha jfuar olaafson oc iangerdhæ niculasdother festarkono fyr nemz juar (...)” (DN VIII:285)
Om iangerdhæ ikkje er nominativ, samsvarar kono, men verbet heita tek
subjektspredikativ og burde difor vera nominativ. Sjølve skrivemåten iangerdhæ tyder på
at kvinnenamn har ein tendens til å få linn bøying (Larsen 1897:61).
Eit døme står i bunden form, skrive kirkien226. Endingsvokalen er her <e> i staden
for <a> på normalisert norrønt. Elles er det ikkje noko som skil dette dømet frå normalisert
norrønt.
221 DN V:416 222 DN III:574, DN III:635, DN III:672, DN VIII:297, DN III:800 223 DN VIII:285 224 DN III:598 225 DN III:699 226 DN I:759
Kasusbøyinga i Lom i mellomnorsk tid
60
3.2.2 Genitiv eintal
i-klassa
Døme Normalisert norrønt (1) hiællpær227 hjalpar (8) sakar228 sakar (1) tid229 tíðar (1) owundh230 Äfundar
I genitiv eintal er endinga <ar> på normalisert norrønt. Eit døme som førekjem i åtte
diplom er identisk med normalisert norrønt. Eit anna døme har same endinga, men med
progressiv j-omlyd og vokalen redusert til <æ>. Eit par døme manglar heilt ending. I det
eine av desse er det ingen tvil om at det burde vera genitiv:
„(...) tel æwerdeligo tid (...)” (DN X:125)
Preposisjonen til styrer alltid genitiv på normalisert norrrønt, slik er det òg i dei aller fleste
døma i desse diploma, likevel er korkje adjektivet eller substantivet skrive i genitiv. Det
andre dømet er òg diskutabelt:
„(...) firir owundh skuldh (...)” (DN VIII:285)
Eg omset dette med „for avunds skuld” på dårleg nynorsk. Desse to døma er uansett i
mindretal og kan reknast for unnatak.
Til ir-klassa høyrer òg ordet jord, på normalisert norrønt skrive jÄrð. Dette ordet har broten
rotstaving med u-omlyd i nominativ eintal på normalisert norrønt, men i genitiv manglar
denne omlyden. Det er mange døme i desse diploma, serleg i genitiv eintal, men
skrivemåtane varierer ganske mykje.
Døme Normalisert norrønt (8) iardar231, (5) jærder232, (5) jærdær233, (4) jærdæræs234, (3) iærdæræs235, (1) iardares236, (1) iardær237, (1) jordhar238, (1) iærdærs239, (1) iærdærær240, (1) iordh241, (1) jordh242, (1) jordo243,
jarðar
227 DN II:712 228 DN IX:201, DN III:598, DN III:699, DN III:702, DN VI:433, DN III:782, DN III:800, DN VII:438 229 DN X:125 230 DN VIII:285 231 DN IX:235, DN I:693, DN III:672, DN IX:241, DN III:699, DN XVI:103, DN III:800, DN VII:438 232 DN XIII:62, DN XXI:252, DN III:623, DN IX:257, DN XV:63 233 DN V:416, DN IX:201, DN III:598, DN X:145, DN XV:64 234 DN II:712, DN VIII:297, DN IX:270, DN XV:64 235 DN III:645, DN III:701, DN XV:63
Kasusbøyinga i Lom i mellomnorsk tid
61
Døma i genitiv fleirtal varierer mykje. Mange av dei er meir eller mindre som normalisert
norrønt. Andre døme har „dobbel” genitivending. Dette kan tyda på at <s> var på veg til å
taka over som genitivending. Atter andre døme har omlyd, analogt med nominativ og
akkusativ eintal. Desse ulike døma kan ein sortera i to grupper – med <a>, ev. <æ>, eller
med <o> i rotstavinga, t.d.:
„(...) iii kualæigu jærdær (...)” (DN V:416)
Døma skrivne med <o> står òg i posisjonar der det burde vera genitiv, t.d.:
„(...) til fyr nemdaræ iordh (...)” (DN IX:235)
Det kan difor sjå ut som om skrivemåten med rotvokalen <a> eller <æ> berre er nytta når
ein talar om verde. Dette kan tyda på at det er ein fast uttrykksmåte og at skrivemåten med
<o> i rota er føredregen i andre samanhengar.
r-klassa
I genitiv eintal er det eitt døme, skrive (1) bokar244, som tilsvarar normalisert norrønt bókar.
Slektskapsorda dóttir, móðir og systir
Døme Normalisert norrønt (3) dottor245, (1) dotter246 dóttur (1) modhor247, (1) modhoors248 móður
To av døma er om lag som ein kan venta når ein samanliknar med normalisert norrønt. Eit
anna døme, skrive dotter, skil seg ut frå normalisert norrønt, men det er utan tvil i
genitivsposisjon:
236 DN VI:433 237 DN III:800 238 DN III:773 239 DN III:640 240 DN XV:63 241 DN IX:235 242 DN III:608 243 DN IX:268 244 DN III:782 245 DN III:574, DN III:701, DN III:761 246 DN III:608 247 DN III:782 248 DN III:640
Kasusbøyinga i Lom i mellomnorsk tid
62
„(...) med ia ok samþykt Særks Þoressonar ok Steinoro Arna dotter ok Roar Arnassonar (...)” (DN III:608)
Eit døme har ei slags dobbel ending. Slike tilfelle har me allereie sett tidlegare. Det er
truleg ein analogi med andre ord som har endinga <s> i genitiv eintal.
Linne hokjønnsord
Døme Normalisert norrønt (6) eigo249, (4) egho250, (3) æiighu251, (2) eygo252, (1) ego253, (1) æighu254, (1) æigo255
eigu
(1) retviso256 réttvísu (6) visso257, (2) viso258, (1) visze259 vissu
Endinga i genitiv eintal av desse orda er <u> på normalisert norrønt. Dei fleste døma er
skrivne med endingane <u> eller <o>. Det som skil skrivemåtane har likevel ikkje så
mykje med kasusbøyinga å gjera. I dei fleste døma er det stavemåten av stavinga <eig>
som varierer. Det einaste vesentlege avviket er skrive visze, men dette dømet kjem frå DN
XXI:322 som på dei fleste måtar har eit sterkt avvikande språk.
249 DN IX:231, DN III:672, DN IX:241, DN XVI:103, DN IX:268, DN VII:438 250 DN XIII:62, DN XXI:252, DN III:623, DN IX:257 251 DN IX:201, DN III:598, DN II:712 252 DN III:702, DN III:800 253 DN III:608 254 DN III:598 255 DN II:719 256 DN VIII:285 257 DN IX:235, DN III:672, DN IX:241, DN VIII:285, DN IX:268, DN IX:281 258 DN X:125, DN XVI:103 259 DN XXI:322
Kasusbøyinga i Lom i mellomnorsk tid
63
3.2.3 Dativ eintal
i-klassa
Døme Normalisert norrønt (1) ærfdh260 erfð (1) giærd261 gerð (1) landskyl262 landskyld (16) nadh263, (10) naadh264, (4) naad265, (3) nad266, (1) nadz267 náð (1) roo268 ró (1) saal269 sál (2) samþykt270, (2) samtykt271, (1) samthykt272 samþykt (4) sokn273, (1) sookn274, (1) soknt275, (1) songh276 sókn (1) thoft277 topt
I denne kategorien er det ei stor mengd døme, både i bunden og ubunden form. Døma i
ubunden form skil seg ikkje så mykje frå normalisert norrønt. Det kan imidlertid hefta tvil
om dømet thoft. Det står i fylgjande samanheng:
„(...) till einnæ ladhu thoft (...)” (DN X:168)
Preposisjonen skulle styra genitiv, men fråveret av genitivending tyder på at det her er
nytta dativ eller kanskje akkusativ. Den ubundne artikkelen einnæ kan vera både genitiv
med r-bortfall og dativ med endingsvokalen <æ> for <i> på normalisert norrønt. Det dømet
som skil seg mest frå normalisert norrønt, er skrive naadhe278 . Samanhengen etterlèt
likevel ingen tvil:
260 DN III:574 261 DN IX:201 262 DN X:281 263 DN III:645, DN IX:231, DN I:693, DN III:672, DN IX:241, DN X:145, DN III:699, DN III:701, DN VI:433, DN IX:257, DN VIII:297, DN I:759, DN IX:270, DN XV:63, DN XV:64, DN X:168 264 DN III:574, DN XIII:62, DN XXI:252, DN III:608, DN III:623, DN X:125, DN III:626, DN III:635, DN III:640, DN III:655 265 DN V:416, DN IX:201, DN III:598, DN VIII:285 266 DN IX:235, DN III:672, DN III:702 267 DN X:125 268 DN III:640 269 DN II:712 270 DN III:608, DN III:640 271 DN XV:63, DN VII:438 272 DN II:719 273 DN IX:241, DN II:711, DN VIII:297, DN VII:438 274 DN VIII:285 275 DN XV:64 276 DN IX:268 277 DN X:168 278 DN X:123
Kasusbøyinga i Lom i mellomnorsk tid
64
„(...) med gudz naadhe (...)” (DN X:123) Dette dømet syner at dagens form nåde var på veg inn i språket. Eit anna døme liknar
genitiv, men her er endinga truleg analog med nærståande ord:
„(...) med gudz nadz Norikz konungz (...)” (DN X:125)
Som ein tydeleg kan sjå, varierer ortografien ein del, men fleirtalet av døma skil seg ikkje
ut frå normalisert norrønt når det gjeld kausbøying.
I bunden form får desse orda endinga <inni> på normalisert norrønt.
Døme Normalisert norrønt (2) lidennæ279, (1) lidene280, (1) lidhenæ281 hlíðinni (3) soknænnæ282, (1) soknenne283, (1) sokninnæ284, (1) soknæn285 sókninni (1) toftenne286 toptinni
Om ein ikkje ser for strengt på bruken av dobbel <n>, syner desse døma liknande former.
Dømet med einskild <n> kan forvekslast med akkusativ, men av samanhengen går det
fram at det må vera dativ:
„(...) som ligher i longelidene (...)” (DN IX:268)
Endingsvokalen, skriven <i> på normalisert norrønt, er som regel skriven <e> eller <æ>.
Skrivmåten med <e> er ikkje uventa, men <æ> er meir avvikande. Det burde likevel ikkje
vera tvil om at det er dativ:
„(...) sem liger a loom [j mo sokninnæ (...)” (DN IX:235)
Eit døme skil seg ut utan endingsvokal i det heile. Det står i same typen
preposisjonsuttrykk som dei to føregåande sitatat.
279 DN VIII:285, DN VI:433 280 DN IX:268 281 DN VIII:285 282 DN III:672, DN IX:241, DN VIII:285 283 DN III:701 284 DN IX:235 285 DN VI:433 286 DN X:168
Kasusbøyinga i Lom i mellomnorsk tid
65
Substantiver jÄrð har ei serskild ending i bunden form som liknar linne hokjønnsord.
Døme Normalisert norrønt (1) iordhenne287 jÄrðunni
I dativ eintal er det berre eitt døme i bunden form. Fyrste endingsvokal er skriven <e> i
staden for <u> og siste endingsvokal er skriven <e> i staden for <i>. Elles er dette dømet
relativt likt normalisert norrønt.
a-klassa
Døme Normalisert norrønt (1) betaling288 betalingu (1) lysing289 lýsingu
Det er to døme på dativ eintal i ubunden form. Til skilnad frå normalisert norrønt har dei
ikkje endinga <u>. Det er likevel ingen tvil om at det er dativ:
„(...) hia varo thessare varare lysing (...)” (DN VIII:285)
Og det andre dømet:
„(...) j godhre betaling (...)” (DN III:761)
Dette dømet er kanskje mest interessant for bruken av ordet betaling som ikkje var nytta i
klassisk gamalnorsk tid.
r-klassa
Døme Normalisert norrønt (1) bok290, (1) book291 bók (1) hendhe292 hendi (1) strond293 strÄnd
Alle døma i dativ eintal ubunden form liknar mykje på normalisert norrønt. Det er òg eit
døme med i-omlyd av ordet hand. Alle desse døma er så nær normalisert norrønt som ein
287 DN III:699 288 DN III:761 289 DN VIII:285 290 DN III:623 291 DN III:782 292 DN VI:433 293 DN I:693
Kasusbøyinga i Lom i mellomnorsk tid
66
kan venta på bakgrunn av det me allereie har sett av andre døme. I eit døme er bok skrive
med dobbel <o>, noko som stadfestar uttale med lang <o>.
Det er òg fleire døme i bunden form med ein skrivemåte som liknar normalisert norrønt.
Eit døme skil seg med ei ending ein elles ventar å finna i hankjønn. I alle tilfelle er det
dativ.
Døme Normalisert norrønt (1) grinddenne294 grindinni (4) strandenne295, (1) strondene296, (1) strondhennæ297, (1) strandenom298, (1) strandenen299, (1) strandene300
strÄndinni
Eit av døma har ein uvanleg bunden artikkel. Av samanhengen er det likevel ikkje tvil om
at det skal vera dativ:
„(...) dømte mer at the men a nordre Strandenen skulde (...)” (DN X:123)
Det kan vera gjort feil i oppløysinga av ei forkorting med nasalstrek. Om siste <n> vert
plassert føre siste <e>, vert skrivemåten nesten som på normalisert norrønt. Ein ting som
ein skal leggja merke til her, er at dei fleste døma på normalisert norrønt strÄndinni er
skrivne utan r-omlyd i rota.
Slektskapsorda dóttir, móðir og systir
Døme Normalisert norrønt (2) dottor301, (1) dotthor302, (1) dotor303 dóttur (1) syster304 systur
Tre av desse døma er skrivne med andrestavinga <or> for normalisert norrønt <ur> og
avvik ikkje vesentleg. Eit døme skil seg ut med endestavinga <er>. Samanhengen er uklår:
„(...) han hafde sælt firnæmdom Sigorde sva mykit sem han atte ok Ragnildæ syster hans (...)” (DN IX:257)
294 DN X:168 295 DN XIII:62, DN III:623, DN III:626, DN IX:257 296 DN II:719 297 DN III:699 298 DN X:123 299 DN X:123 300 DN IX:257 301 DN V:416, DN III:623 302 DN III:782 303 DN IX:235 304 DN IX:257
Kasusbøyinga i Lom i mellomnorsk tid
67
Eg oppfattar det slik at det syster ein del av indirekte objekt, men det kunna kanskje vera
apposisjon til subjektet. Mot dette tel at verbet står i eintal. Det kan verka uvant at direkte
objekt kjem mellom to indirekte objekt i same setningsleden, men nokor onnor forklåring
er ikkje sannsynleg.
Linne hokjønnsord
Døme Normalisert norrønt (4) halfuo305, (4) halfw306, (2) halfu307, (1) hælfæ308 hÄlfu (1) ioonsvaku309 jónsvÄku (2) kono310 konu (1) langafasto311 lÄngufÄstu (5) messo312, (1) mæsso313 messu (1) samþykkiæ314 samþykkju (1) uaku315 vÄku (1) viku316 viku
Dei fleste døma i dativ eintal liknar normalisert norrønt når det gjeld kasusendinga. Alle
døma har endingsvokalane <o> eller <u> som tilsvarar normalisert norrønt <u>, men
manglar fonologisk u-omlyd. Eit par døme har endingsvokalen <æ> som liknar nominativ.
Det burde likevel ikkje vera tvil om at det er dativ:
„(...) af Einne hælfæ (...)” (DN XIII:62)
I det andre dømet med <æ> er det mindre tydeleg:
„(...) metdher fadher theiræ ia oc samþykkiæ (...)” (DN XVI:103)
Preposisjonen med styrer dativ i slike uttrykk, men på normalisert norrønt er det ingen
skilnad på dativ og akkusativ eintal av dette dømet.
305 DN IX:231, DN III:782, DN III:800, DN VII:438 306 DN XXI:252, DN III:608, DN VIII:297, DN XV:63 307 DN III:574, DN IX:257 308 DN XIII:62 309 DN IX:231 310 DN III:623, DN IX:241 311 DN III:635 312 DN III:574, DN III:635, DN VIII:285, DN II:712, DN III:782 313 DN III:598 314 DN XVI:103 315 DN VII:438 316 DN IX:281
Kasusbøyinga i Lom i mellomnorsk tid
68
I bunden form finn ein fleire døme som ikkje skil seg mykje frå normalisert norrønt.
Døme Normalisert norrønt (1) kirkiunne317, (1) kirkiunni318 kirkjunni (1) langafastonnæ319, (1) langefastenom320 lÄngufÄstunni (1) laudhunnæ321 hlÄðunni (1) stofonne322, (1) stofuonne323, (1) stwnne324, (1) stofonæ325, (1) stofuonæ326, (1) stouannæ327, (1) stouofnæ328, (1) stuffuenom329
stÄfunni
Nokre døme har endingsvokalen <e> eller <i> for normalisert norrønt <i>. Det er òg ei
mengd døme med <æ>. Nokre av desse har einskild <n>, men det kan skuldast
oppløysinga av forkortingar. Alle desse døma står i preposisjonsuttrykk med preposisjonen
i som styrer dativ ved ro på normaliset norrønt, t.d.:
„(...) mit vaarum j setstofonæ (...)” (DN VIII:285)
Som det var tilfelle for r-klassa, er det her òg nokre døme med ei ending i bunden form
som ein eigentleg berre skulle finna i hankjønn. Båe desse døma står i preposisjonsuttrykk
som sitatet over, og endingane etterlèt ingen tvil om dativ. Eit anna døme som liknar
normalisert norrønt, men med endingsvokalen <æ> i staden for <i>, er skrive med <au> for
normalisert norrønt <Ä>. Det burde ikkje vera tvil om kasusen:
„(...) swa mykin part som til høyre Køysælaudhunnæ (...)” (DN X:168)
Stavemåten med <au> i rotstavinga for normalisert norrøn <Ä> er interessant, men ikkje
uvanleg i gamalnorsk. Det er tvilsamt om det tyder på fonologisk u-omlyd.
317 DN IX:270 318 DN II:712 319 DN III:699 320 DN X:125 321 DN X:168 322 DN III:782 323 DN V:416 324 DN III:635 325 DN VIII:285 326 DN IX:241 327 DN III:672 328 DN III:699 329 DN X:125
Kasusbøyinga i Lom i mellomnorsk tid
69
3.2.4 Akkusativ eintal
i-klassa
Døme Normalisert norrønt (2) byrdh330 byrð (1) eighn331 eign (1) erfdh332 erfð (1) hæfdh333 hefð (2) huud334 húð (1) landskyld335 landskyld (1) saall336 sál (1) samtykt337 samþykt (8) skuld338, (1) skuldh339, (1) skwld340 skuld (2) tidh341 tíð
Akkusativ eintal ubunden form er på normalisert norrønt lik nominativ i denne klassa.
Ortografien i desse døma skil seg ut frå normalisert norrønt, men ikkje når det gjeld
kasusform.
Det er òg eit døme på bunden form, skrive kwærnenne342. Dette liknar mest på dativ,
men av samanhengen er det ingen tvil om at det syntaktisk skal vera akkusativ:
„(...) fyrnæmder brøder jwer oc ællingr skwlde æige kwærnenne (...)” (DN II:719)
Oppløysinga av forkortinga syner at det kan vera tvil om det skal tolkast som einskild eller
dobbel <n>. Dømet over ser slik ut i faksimilen:
Her ser me noko som ser ut som ein nasalstrek over <e>, noko som føre <n> burde tyda på
dobbel <n>. Er det derimot ikkje meint som nasalstrek, er det einskild <n> som akkusativ
normalisert norrønt. Endingsvokalen, <a> i akkusativ eintal bunden form på normalisert
330 DN IX:281, DN III:773 331 DN IX:270 332 DN III:635 333 DN III:635 334 DN V:416, DN III:598 335 DN VIII:285 336 DN I:759 337 DN III:645 338 DN III:640, DN III:645, DN III:655, DN III:701, DN VIII:297, DN IX:270, DN XV:63, DN XV:64 339 DN VIII:285 340 DN X:168 341 DN IX:270, DN III:782 342 DN II:719
Kasusbøyinga i Lom i mellomnorsk tid
70
norrønt, er her skriven <e>. I utgangspunktet skulle ein heller venta å finna <e> i dativ,
men me har allereie sett i andre døme at endingsvokalen <a> på normalisert norrønt er
redusert både til <æ> og <e>.
Substantivet jÄrð er likt i nominativ og akkusativ eintal.
Døme Normalisert norrønt (3) jord343, (1) iord344, (3) iordh345, (1) ioord346, (1) jordd347, (1) jordh348
jÄrð
Alle døma liknar mykje på normaliser norrønt.
a-klassa
Døme Normalisert norrønt (1) ana349 ána
Det einaste dømet i akkusativ eintal er i bunden form. Sidan aksent ikkje er nytta i desse
diploma, er dette eigentleg identisk med normalisert norrønt.
r-klassa
Døme Normalisert norrønt (2) hand350, (1) handh351, (1) hondh352 hÄnd (1) ku353, (1) kuu354 kú
På same måten fleire døme på strand i dativ, finn ein her eit døme på hand både med og
utan u-omlyd.
343 DN VIII:297, DN XXI:322, DN IX:270 344 DN IX:231 345 DN III:608, DN IX:231, DN III:702 346 DN III:655 347 DN XV:64 348 DN III:773 349 DN IX:257 350 DN V:416, DN XV:64 351 DN IX:281 352 DN I:759 353 DN V:416 354 DN III:598
Kasusbøyinga i Lom i mellomnorsk tid
71
Slektskapsorda dóttir, móðir og systir
Døme Normalisert norrønt (1) modor355, (1) moder356 móður (1) dotter357 dóttur
Båe døma med endestavinga <er> står i preposisjonsuttrykk med etter, som styrer
akkusativ:
„(...) æftir byorn arnæsson ok jngrido nichulas dotter (...)” (DN III:635) „(...) som hon ærfde æpter modersinæ (...)” (DN IX:231)
Syntaktisk er det ingen tvil om at desse døma skal stå i akkusativ på normalisert norrønt,
det siste har òg akkusativforma sinæ for normalisert norrønt sína.
I bunden form finn ein dømet (1) systernnæ358. Endingsvokalen er her redusert til
<æ> som venteleg er. Den bundne artikkelen er den same som i døma på nominativ eintal
bunden form.
355 DN II:719 356 DN IX:231 357 DN III:635 358 DN III:635
Kasusbøyinga i Lom i mellomnorsk tid
72
Linne hokjønnsord
Døme Normalisert norrønt (1) ioonssoko359 jónsvÄku (3) kyrlæygo360, (2) kyrlæigu361, (1) kualego362, (1) kwaleigho363, (1) kyrlegho364, (1) kyrleigho365, (1) kyrlæygho366
kúaleigu
(4) messo367 messu (1) samtykie368 samþykkju (1) vidergongo369, (1) vidergongu370, (1) vidirgongo371, (1) widhirgango372
viðrgÄngu
(1) wiko373 viku
På normalisert norrønt ubunden form, endar akkusativ eintal med vokalen <u>. Dei fleste
døma her har <o> eller <u>. Eit av døma på normalisert norrønt viðrgÄngu manglar
fonologisk u-omlyd. Etter di denne omlyden er sjeldan i dei fleste andre samanhenger der
han førekjem på normalisert norrønt, kan det sjå ut som om døma med denne omlyden her
kjem seg av nasalen <ng>. Eit døme har endinga <e>. Dette dømet skal syntaktiktisk vera
akkusativ på normalisert norrønt, men det er mange avvikande former i same teksten:
„(...) wtta titnemde Haldor a Blakarfue ok hans ærfuingom samtykie tel æwerdeligo tid (...)” (DN X:125)
Her ser me òg at ærfuingom og tid burde vera genitiv. Til saman tyder dette på oppløysing
av kasussystemet eller samanfall av kasusformer.
I bunden form finn ein døma (1) messonæ374 og (1) messono375. Det fyrste av desse
er relativt likt normalisert norrønt. I det andre er endingsvokalen skriven <o> for
normalisert norrønt <a>. Noko forklåring på det er ikkje lett å sjå, men det kan vera i
analogi med vokalen i stavinga føre (Grødtvedt 1978:287).
359 DN III:640 360 DN III:699, DN VIII:285, DN VI:433 361 DN IX:201, DN III:598 362 DN X:145 363 DN XV:63 364 DN VI:433 365 DN III:701 366 DN VIII:285 367 DN XIII:62, DN III:623, DN III:626, DN III:672 368 DN X:125 369 DN III:672 370 DN IX:201 371 DN III:702 372 DN IX:257 373 DN III:608 374 DN III:699 375 DN XXI:252
Kasusbøyinga i Lom i mellomnorsk tid
73
3.2.5 Nominativ fleirtal
i-klassa
Døme Normalisert norrønt (1) jordher376 jarðir
Det mest interessante med dette dømet, er u-omlyden i rota. Denne omlyden er ikkje nytta
på normalisert norrønt i denne forma. Endinga er derimot ikkje så ulik normalisert norrønt.
Slektskapsorda dóttir, móðir og systir
Døme Normalisert norrønt (1) søstre377 systr
Dette dømet er frå DN XXI:322 som elles skil seg ut i målbruken. Det er difor ingen grunn
til å kommentera det meir.
Linne hokjønnsord
Døme Normalisert norrønt (1) kyrlæygor378, (1) kwaleigho379 kýrleigur
I det andre av desse døma kan det kanskje diskuterast kva kasus det er:
„(...) vm þei jordd som fyrnæmd atzstridh selde eilifwe arnesyni som er triggæ kwaleigho jærdæræs (...)” DN XV:64)
Talordet triggæ liknar genitiv, på normalisert norrønt þriggja. I desse diploma er denne
forma ofte nytta i andre kasus òg, t.d. i akkusativ (sjå nedanfor), det kan eventuelt vera ei
analog form med jærdæræs. Om kwaleigho er genitiv, bør det i så fall vera fleirtal. Bortsett
frå at <r> i endinga manglar, liknar dømet ikkje så lite på normalisert norrønt. Bortfallet av
<r> i slike endingar finst det fleire døme på.
376 DN IX:268 377 DN XXI:322 378 DN VII:438 379 DN XV:64
Kasusbøyinga i Lom i mellomnorsk tid
74
3.2.6 Genitiv fleirtal
i-klassa
Døme Normalisert norrønt (1) tiidhæ380 tíða
Genitiv fleirtal finst det berre eitt døme på. Dette er nokså likt normalisert norrønt, men
med redusert endingsvokal. Skrivemåten med dobbel <i> tyder på at det var uttala med
lang vokal.
Døme Normalisert norrønt (1) jarda381 jarða
I genitiv fleirtal finn ein eit døme som er nesten identisk med normalisert norrønt. Bruken
av <d> for <ð> på normalisert norrønt er ikkje uvanleg.
a-klassa
Døme Normalisert norrønt (1) lysingæ382 lýsinga
Endingsvokalen er redusert til <æ>, noko som me allereie har sett i dei fleste andre tilfelle
der endingsvokalen er <a> på normalisert norrønt.
Linne hokjønnsord
Døme Normalisert norrønt (1) kualæiga383, (1) kualæigu384, (1) koalegho385 kúaleigna
Genitiv fleirtal av denne klassa skil seg ut med endinga <na> i ubunden form på
normalisert norrønt. Ingen av døma har <n> i endinga. Eit døme har <a>. Samanhengen er
som fylgjer:
„(...) som til fyr nemda iiii kualæiga hafuer leget (...)” (DN IX:241)
380 DN II:712 381 DN II:711 382 DN II:712 383 DN IX:241 384 DN III:598 385 DN XIII:62
Kasusbøyinga i Lom i mellomnorsk tid
75
Preposisjonen til styrer genitiv så det er ingen tvil om at det skal vera genitiv. To andre
døme er skrivne med endinga <o> og <u>. Båe desse døma er skrivne i same typen
preposisjonsuttrykk som sitatet over.
3.2.7 Dativ fleirtal
i-klassa
Døme Normalisert norrønt (1) topthum386 toptum
Dativ fleirtal finst det òg berre eitt døme på. Bruken av ending er nett som på norrønt. Meir
interessant er det at det er skrive <h> etter <t> i konsonantsambandet <pt>. Andre stader,
men ikkje overalt, er normalisert norrønt <pt> skrive <ft>, og det er liten grunn til å tru at
<t> har vore uttala /þ/ i dette dømet.
r-klassa
Døme Normalisert norrønt (6) handom387, (2) hondum388 hÄndum
I dativ fleirtal finn to ulike døme på ordet hand. Det fyrste av desse, som førekjem i flest
diplom, er skrive utan fonologisk u-omlyd, noko me allereie har sett fleire døme på. Det
andre er meir likt normalisert norrønt.
3.2.8 Akkusativ fleirtal
i-klassa
Døme Normalisert norrønt (1) jærder389 jarðir
Det er eitt døme i akkusativ fleirtal, men dette er til gjengjeld ganske likt normalisert
norrønt. Endingsvokalen er <e> i staden for <i>, men det høver godt til det me allereie har
sett. Til skilnad frå dømet i nominativ fleirtal er det her ingen u-omlyd av rota.
386 DN IX:241 387 DN XIII:62, DN XXI:252, DN III:608, DN IX:257, DN IX:268, DN III:761 388 DN VIII:297, DN XV:63 389 DN III:623
Kasusbøyinga i Lom i mellomnorsk tid
76
r-klassa
Døme Normalisert norrønt (1) hendher390 hendr (1) kyr391 kýr
I akkusativ fleirtal finn ein to døme. Båe døma er svært nær normalisert norrønt. Som i
mange andre former, har det her òg kome inn ein svarabhaktivokal <e> føre endinga <r>.
Linne hokjønnsord
Døme Normalisert norrønt (5) kualæygor392, (3) kwaleighor393, (2) kualæighu394, (2) kualæigu395, (1) koalegho396, (1) koolegho397, (1) kualeygor398, (1) kvaleigo399, (1) kwaleigho400, (1) kwaleigu401, (1) kwaleiighu402, (1) kwalæigor403, (1) kyrlæygo404, (1) kyrlæygor405
kýrleigur
Akkusativ fleirtal er her lik nominativ fleirtal på normalisert norrønt. Alle døma har
endingsvokalen <o> eller <u> for normalisert norrønt <u>, men nokre manglar <r> i
endinga. Det er likevel ingen tvil om at det er fleirtal, t.d.:
„(...) sætti honum till vædhæs iii kualæigu jærdær (...)” (DN V:416)
Eit anna døme stør i denne samanhengen:
„(...) barder gaf ok afhænde olafue syni sinom þriggiæ koalegho jærdær (...)” (DN XXI:252)
Her ser me, som var tilfelle i nominativ, at talordet þriggiæ, som liknar genitiv på
normalisert norrønt.
390 DN IX:231 391 DN III:699 392 DN IX:235, DN III:672, DN IX:241, DN XVI:103, DN III:800 393 DN III:645, DN VIII:297, DN XV:64 394 DN V:416, DN III:598 395 DN V:416, DN III:598 396 DN XXI:252 397 DN III:773 398 DN IX:231 399 DN I:693 400 DN IX:270 401 DN II:712 402 DN XV:63 403 DN III:640 404 DN XVI:103 405 DN VII:438
Kasusbøyinga i Lom i mellomnorsk tid
77
3.2.9 Samandrag
I nominativ eintal finn ein ikkje døme i a-klassa. I i-klassa finn ein eit døme utan ending,
nettopp som på normalisert norrønt. Eit anna døme på jÄrð er skrive med endinga <er>
som elles er mest vanleg i hankjønnsord. I r-klassa finn ein berre døme på slektskapsorda
dóttir og syster. Fleirtalet av desse er skrivne med stavinga <er> der normalisert norrønt
har <ir>. Av linne hokjønnsord er det berre døme på urnordisk ōn-stomnar, og dei fleste
har endinga <a>, men det er òg døme på <æ>.
I genitiv eintal finn ein at fleirtalet av døma har endinga <ar>, der dette er nytta på
normalisert norrønt, men det er òg døme på <ær> og <er>. Nokre få døme står ubøygde. I
r-klassa finn ein berre døme på dóttir og móðir. Dei fleste har endestavinga <or>. Nokre få
døme skil seg ut med <s> attåt rota. Blant dei linne hokjønnsorda med ōn-stomnar har
fleirtalet endinga <o> for <u> på normalisert norrønt <u>.
I dativ eintal har dei fleste døma i i-klassa ikkje nokor ending. I a-klassa finn ein eit
par døme med suffikset –ing. Desse har dativendinga <u> på normalisert norrønt, men her
manglar dei ending. I r-klassa finn ein heller ikkje døme med ending, med unnatak for
hendhe som har endinga <e> og i-omlyd. Slektskapsordet dóttir er skrive med
endestavinga <or>, men det eine dømet på systir har endestavinga <er>. Blant linne
hokjonnsord av ōn-stomnar har dei fleste døma endinga <o>, men òg mange med <u>.
I akkusativ eintal er alle døma i a-, i- og r-klassa skrivne utan ending.
Slektskapsorda dóttir og móðir har både endestavingane <er> og <or>. Blant linne
hokjønnsord finn ein flest døme med endinga <o>.
I nominativ fleirtal er det berre brukbare døme på linne hokjønnsord med endingane
<or>, eventuelt med r-bortfall. Det einaste dømet på systir i DN XXI:322 er lite
representativt.
I genitiv fleirtal finn ein i i- og a-klassa endingane <a> og <æ>. Det er interessant at
alle dei tre døma på linne hokjønnsord har ending utan <n>, medan vokalen varierer jamt
mellom <a>, <o> og <u>.
I dativ fleirtal er alle døma er skrivne med endingane <om> eller <um>.
I akkusativ fleirtal finn ein endinga <er> i i-klassa. Interessant er det at jÄrð er
skrive utan u-omlyd i fleirtal. I r-klassa finn ein endinga <r>, men med innskotsvokalen
<e> mellom konsonantar. Blant linne hokjønnsord finn ein flest døme med endinga <or>,
men òg nokre med r-bortfall.
Kasusbøyinga i Lom i mellomnorsk tid
78
I bunden form eintal finn flest døme i dativ. Dei fleste er skrivne med dobbel <n>
og endingsvokalen <æ>, men nesten like mange med <e>. Vokalen i fyrste endingsstaving
varierer òg, men flest med <e> i a- og i-klassa. Blant linne er fyrste endingsstaving skriven
både <o> og <u>. Det einaste dømet i akkusativ er skrive med artikkelen <na>, men rota
inneheld berre ein vokal.
Kasusbøyinga i Lom i mellomnorsk tid
79
3.3 Inkjekjønn
Inkjekjønnsorda kan på normalisert norrønt delast inn i null-klassa og linne inkjekjønnsord.
Null-klassa kan delast vidare inn i urnordiske reine a-stomnar og ija-stomnar (Haugen
2001:128). Inkjekjønnsorda har som regel inkje skilje mellom nominativ eller akkusativ,
korkje i eintal eller fleirtal. Tilfeldigvis gjeld dette fleire indoeuropeiske språk med
kasusbøying, t.d. gamalgresk, latin og tysk.
Null-klassa av reine a-stomnar har på normalisert norrønt inga ending i nominativ
og akkusativ eintal, endinga <i> i dativ eintal, og endinga <s> i genitiv eintal. Null-klassa
av ija-stomnar har endestavinga <i> i nominativ, akkusativ og dativ eintal, og endinga <s>
(etter <i>) i genitiv eintal. I nominativ og akkusativ fleirtal manglar dei òg ending, men
reine a-stomnar får u-omlyd av rotstaving med <a>. I dativ og genitiv fleirtal har alle
substantiv i utgangspunktet dei same endingane: <um> og <a>. Linne hankjønnsord har
endinga <a> i alle kasus i eintal og <u> i nominativ og akkusativ fleirtal, men det manglar
døme på denne klassa.
Samanlikna med hankjønn og hokjønn er det relativt få bøyingsklasser i inkjekjønn.
Og sidan nominativ og akkusativ er likeeins på normalisert norrønt, kan ein ikkje venta at
det skal finnast noko skilje i desse diploma heller. I inkjekjønn er det dessutan døme på
færre ulike substantiv enn i hankjønn og hokjønn.
3.3.1 Nominativ eintal
reine a-stomnar
Døme Normalisert norrønt (2) hion406, (1) hiun407, (1) hiwn408 hjón
Nominativ eintal av denne klassa har ikkje nokor ending på normalisert norrønt. Den
viktigaste skilnaden på desse døma går mellom skrivemåten med <o> på ei side, og <u>
eller <w> på andre sida. Dei to siste syner truleg same uttala. Både <o> og <u> finst i
Samlaget si Norrøn ordbok, men <o> er nok føredregen. Som på normalisert norrønt, er det
ikkje nokor ending i desse døma.
406 DN VIII:297, DN XV:64 407 DN III:800 408 DN III:672
Kasusbøyinga i Lom i mellomnorsk tid
80
ija-stomnar
Denne klassen høyrer til a-klassa, men rota endar på <i> på normalisert norrønt.
Døme Normalisert norrønt (1) byte409 býti
I nominativ eintal finst det berre eit døme. Det enaste som skil denne skrivemåten frå
normalisert norrønt, er endingsvokalen <e> for normalisert norrønt <i>.
409 DN II:719
Kasusbøyinga i Lom i mellomnorsk tid
81
3.3.2 Genitiv eintal
reine a-stomnar
Døme Normalisert norrønt (1) brylops410 brúð(h)laup (1) bønæhaldz411 bǿnahalds (2) vædhæs412 veðs
Genitiv eintal endar på <s> på normalisert norrønt. Alle døma her har òg <s> eller ein
annan bokstav der uttala tyder på same uttala. I eit døme er endinga skriven <z>, men det
kan forklårast med at kombinasjoen <ds> ofte vert <z> eller <dz> på same måten som <ts>.
ija-stomnar
Døme Normalisert norrønt (6) afrædes413, (4) afrædis414, (1) afredes415, (1) afredis416, (1) afræds417, (1) afrædhe418
afræðis
(23) rikis419, (5) riks420, (4) rikx421, (1) rikix422 ríkis (1) vpheldis423, (1) vppeheldis424 uppheldis
Genitiv eintal endar på <s> (etter <i>) på normalisert norrønt. Dei fleste døma har òg den
endinga eller med vokalen <e> føre <s>. Eit døme manglar <s>, men det er likevel ikkje
tvil om at det skal vera genitiv:
„(...) til æuerdelikar eig[o] oc alsz [af]rædhe (...)” (DN VII:438)
Preposisjonen til styrer genitiv og alsz kan ikkje forvekslast med nokon annan kasus.
410 DN III:761 411 DN II:712 412 DN V:416, DN III:598 413 DN IX:201, DN XXI:252, DN III:598, DN III:702, DN XVI:103, DN III:800 414 DN III:608, DN IX:241, DN IX:257, DN IX:268 415 DN II:712 416 DN III:623 417 DN XIII:62 418 DN VII:438 419 DN V:416, DN III:574, DN IX:201, DN XIII:62, DN XXI:252, DN III:598, DN III:608, DN III:623, DN X:125, DN III:635, DN III:640, DN III:645, DN III:655, DN IX:235, DN I:693, DN X:145, DN III:702, DN VI:433, DN IX:257, DN II:719, DN XV:63, DN XV:64, DN X:168 420 DN IX:231. DN III:672, DN IX:241, DN VIII:285, DN IX:270 421 DN III:626, DN IX:235, DN III:699, DN VIII:297 422 DN X:123 423 DN IX:270 424 DN IX:270
Kasusbøyinga i Lom i mellomnorsk tid
82
3.3.3 Dativ eintal
reine a-stomnar
Døme Normalisert norrønt (33) are425, (4) aare426, (1) aræ427, (1) ar428 ári (9) bande429, (4) bandhe430, (1) bandhæ431 bandi (1) bode432 boði (2) brefue433, (1) brefe434, (1) brefwe435 bréfi (1) folke436 folki (1) heradh437, (1) herade438, (1) hæræde439 heraði (1) kaupi440 kaupi (2) næse441, (1) nese442 nesi (2) ordhe443 orði (1) radhe444 ráði (3) skilorde445, (2) skilordhe446 skilorði (1) vmbodhe447 umboði
På normalisert norrønt får desse orda endinga <i>. Dei fleste av døma i ubunden form er
skrivne med <e> i staden, men det er som ein kunne venta. Eitt døme, kaupi, er skrive nett
som på normalisert norrønt. Nokre døme har endingsvokalen <æ>. Desse døma kan likna
på genitiv fleirtal, men i det yngste av desse diploma står det slik:
„(...) thettæ bref er [giort] war degiæ [ oc aræ sem fyr sig]er (...)” (DN VII:438)
425 DN V:416, DN III:574, DN XIII:62, DN XXI:252, DN III:598, DN III:608, DN III:608, DN XXI:274, DN III:623, DN III:626, DN III:635, DN III:640, DN III:645, DN III:655, DN IX:231, DN IX:235, DN III:672, DN IX:241, DN X:145, DN III:699, DN III:702, DN VIII:285, DN VI:433, DN IX:257, DN II:719, DN XVI:103, DN VIII:297, DN IX:270, DN XV:63, DN XV:64, DN X:168, DN IX:281, DN III:800 426 DN IX:201, DN X:125, DN III:701, DN II:712 427 DN VII:438 428 DN X:168 429 DN III:574, DN III:608, DN III:645, DN III:701, DN IX:257, DN II:711, DN VIII:297, DN XV:63, DN VII:438 430 DN XVI:103, DN IX:268, DN III:800, DN VII:438 431 DN IX:241 432 DN I:759 433 DN III:623, DN III:655 434 DN III:598 435 DN I:759 436 DN X:168 437 DN I:759 438 DN X:145 439 DN IX:257 440 DN III:598 441 DN XXI:252, DN IX:257 442 DN III:672 443 DN IX:281, DN VII:438 444 DN XV:63 445 DN VIII:297, DN XV:63, DN XV:64 446 DN IX:268, DN III:800 447 DN VIII:285
Kasusbøyinga i Lom i mellomnorsk tid
83
Det andre står i preposisjonsuttrykk med preposisjonen med som på normalisert norrønt
styrer dativ i slike høve:
„(...) met ia ok handarbandhæ (...)” (DN IX:241)
Nokre døme har ikkje ending i det heile. Eit døme står i denne samanhengen:
„(...) a sunædaghen nest efter Bartolomeus dagh a fæmtiundæ ar rikis okkars (...)” (DN X:168)
Preposisjonen á styrer både akkusativ og dativ, men i andre døme på same uttrykket styrer
preposisjonen dativ, men her er både dagh og ár akkusativformer.
Det er òg nokre døme på bunden form. På normalisert norrønt er endinga <inu>.
Døme Normalisert norrønt (1) areno448 árinu (1) brefuenom449 bréfinu (1) brylopene450 brúðlaupinu (2) gozseno451 gózinu (2) heradeno452 heraðinu
Eit døme har endingsvokalen <e> i staden for <u> eller <o>. Mest avvikande i høve til
normalisert norrønt er skrivemåten brefuenom. Dette dømet kjem frå same diplomet som
dømet skrive þeim bref, noko som kan tyda på at skrivaren har oppfatta det for å vera eit
hankjønnsord.
448 DN VI:433 449 DN X:125 450 DN III:761 451 DN III:574. DN II:719 452 DN X:145, DN II:719
Kasusbøyinga i Lom i mellomnorsk tid
84
ija-stomnar
Døme Normalisert norrønt (1) giordhe453 *jÄrði (1) insigle454, (1) inzsigli455, (1) jnsigl456, (1) jnzsigli457, (1) jnzzighli458
innsigli
(1) stemne459, (1) stæmne460 stefni
Eit av døma manglar vokalending, men elles er ingen vesentlege avvik frå normalisert
norrønt. Ein ser at <i> i endinga berre er nytta etter rot med <i>.
Det er òg to døme i bunden form.
Døme Normalisert norrønt (1) giordeno461 jÄrðinu (1) stempno462 stefninu
I bunden form finn ein eit døme der fyrste vokalen i endinga er bortfallen. Det er òg
interessant at dette dømet er skrive med <p> mellom <m> og <n>. Likevel syner desse
døma relativt store likskapar med normalisert norrønt når det gjeld den bundne artikkelen.
453 DN VII:438 454 DN III:773 455 DN III:598 456 DN X:145 457 DN IX:201 458 DN IX:270 459 DN XXI:274 460 DN III:635 461 DN X:168 462 DN III:782
Kasusbøyinga i Lom i mellomnorsk tid
85
3.3.4 Akkusativ eintal
reine a-stomnar
Døme Normalisert norrønt (1) aar463 ár (5) bandh464, (1) band465, (1) baandh466, (1) ban467 band (2) barn468, (1) baarn469 barn (43) bref470, (3) breff471 bréf (1) fearhald472 fjárhald (1) gaan473 gan (1) gooz474, (1) gotz475 góz (1) haust476 haust (1) hudhalagh477 húðarlag (13) kaup478, (1) kaupp479, (1) kæup480, (1) køp481 kaup (1) loof482 lof (7) ordh483 orð (2) prof484 próf (1) vmbot485, (1) vmbudh486 umboð
Akkusativ eintal skal vera lik nominativ eintal. Difor kan desse døma i ubunden form
fortelja oss eitkvart om den forma òg. Ingen av desse døma har endingar som skil dei ut frå
normalisert norrønt. 463 DN X:125 464 DN III:574, DN III:672, DN III:702, DN III:800, DN VII:438 465 DN IX:231 466 DN VIII:285 467 DN III:640 468 DN XXI:274, DN III:635 469 DN III:635 470 DN V:416, DN III:574, DN IX:201, DN XIII:62, DN XXI:252, DN III:598, DN III:608, DN X:123, DN X:125, DN III:623, DN X:125, DN III:626, DN III:635, DN III:640, DN III:645, DN III:655, DN IX:231, DN IX:235, DN I:693, DN III:672, DN IX:241, DN X:145, DN III:699, DN III:701, DN III:702, DN VIII:285, DN VI:433, DN IX:257, DN II:711, DN II:712, DN XVI:103, DN VIII:297, DN IX:268, DN I:759, DN IX:270, DN XV:63, DN XV:64, DN X:168, DN III:761, DN IX:281, DN III:782, DN III:800, DN VII:438 471 DN XXI:322, DN II:719, DN III:773 472 DN III:761 473 DN III:699 474 DN III:635 475 DN II:712 476 DN III:598 477 DN IX:281 478 DN XIII:62, DN III:608, DN III:640, DN III:645, DN III:672, DN III:701, DN XXI:322, DN IX:257, DN XVI:103, DN VIII:297, DN XV:63, DN XV:64, DN VII:438 479 DN IX:201 480 DN III:655 481 DN VII:438 482 DN VI:433 483 DN III:574, DN IX:231, DN III:672, DN III:702, DN IX:281, DN III:800, DN VII:438 484 DN III:623, DN III:782 485 DN IX:270 486 DN III:574
Kasusbøyinga i Lom i mellomnorsk tid
86
Det finst òg eit døme i bunden form, skrive (1) haustet487. Dette dømet òg høver
godt til normalisert norrønt. Det einaste som skil det, er endingsvokalen <e> for <i> på
normalisert norrønt.
ija-stomnar
Døme Normalisert norrønt (4) insigle488, (4) inzigle489, (3) inzsigli490, (3) jnzzighli491, (2) incigle492, (1) inciglæ493, (1) inzzigli494, (1) jnsegle495
innsigli
(1) løyue496 leyfi (1) skifte497 skipti
Av desse døma er det lite som skil dei vesentleg frå normalisert norrønt anna enn at
endingsvokalen <i> i somme døme er <e>, og i eitt døme <æ>.
I bunden form finn ein eit døme, skrive kwænelægiet498, kvernlægjet eller –leiet på nynorsk.
Det er kan verka rart at vokalen i endinga er skriven <e> etter vokalen <i> i rota, men det
kan tyda på palatal uttale i denne stavinga òg (jf. kap. 2.16).
487 DN VIII:297 488 DN I:693, DN IX:281, DN III:773, DN III:800 489 DN IX:241, DN VIII:285, DN III:782, DN VII:438 490 DN IX:201, DN III:598, DN II:712 491 DN III:701, DN VIII:297, DN XV:64 492 DN IX:235, DN IX:268 493 DN III:672 494 DN III:645 495 DN XXI:322 496 DN VI:433 497 DN X:168 498 DN II:719
Kasusbøyinga i Lom i mellomnorsk tid
87
3.3.5 Nominativ fleirtal
reine a-stomnar
Døme Normalisert norrønt (1) syskin499, (1) syzkine500, (1) syscen501 systkin, systkini
Desse døma høver godt til båe skrivemåtane på normalisert norrønt. To av døme har <e>
som endingsvokal, rett nok på i kvar si staving, men det svarar til det som allereie er skrive
om dette.
3.3.6 Genitiv fleirtal
reine a-stomnar
Døme Normalisert norrønt (1) aræ502, (1) aaræ503 ára (1) laghe504 laga
Genitiv fleirtal endar alltid på <a> på normalisert norrønt. To av døma er skrivne med
endingsvokalen redusert til <æ>, noko som er om lag som venteleg. Eit døme har
endingsvokalen redusert til <e>, noko som ikkje er like vanleg, men heller ikkje uvanleg.
Det er elles inkje nytt som skil desse døma frå normalisert norrønt.
499 DN II:719 500 DN XIII:62 501 DN II:719 502 DN VIII:285 503 DN II:712 504 DN II:711
Kasusbøyinga i Lom i mellomnorsk tid
88
ija-stomnar
Døme Normalisert norrønt (10) sannindæ505, (6) sannindhe506, (5) sanninde507, (4) sannynda508, (4) sannyndæ509, (2) sanyndæ510, (1) sanynda511, (1) sanindæ512, (1) sanninda513, (1) sannide514, (1) saneido515
sannenda
(3) vitnæ516 vitna
Dei fleste døma på genitiv fleirtal er frå uttrykket „til sannenda (sakar)”. Nokre av dei er
skrivne med endingsvokalen <a> som på normalisert norrønt. Nokre har vokalen <æ> i
staden, og atter nokre har endingsvokalen redusert til <e>. På bakgrunn av det me allereie
har sett om vokalreduksjon, er det om lag som ein kunne venta. Meir interessant er kanskje
at andre rotstaving er skriven med vokalen <i>. Det finst òg eit døme med heilt onnor
ending. Dette dømet skil seg òg ut med suffikset <eid>.
505 DN III:640, DN III:645, DN III:655, DN II:712, DN VIII:297, DN I:759, DN IX:270, DN XV:63, DN XV:64, DN X:168 506 DN III:699, DN III:702, DN VI:433, DN III:782, DN III:800, DN VII:438 507 DN IX:231, DN X:145, DN II:719, DN III:761, DN III:773 508 DN III:574, DN XIII:62, DN III:608, DN III:635 509 DN V:416, DN IX:201, DN III:623, DN IX:257 510 DN III:598, DN III:626 511 DN XXI:252 512 DN III:701 513 DN I:693 514 DN II:711 515 DN X:125 516 DN VIII:285, DN VI:433, DN III:782
Kasusbøyinga i Lom i mellomnorsk tid
89
3.3.7 Dativ fleirtal
reine a-stomnar
Døme Normalisert norrønt (3) arom517, (1) arum518, (1) aarom519 árum (1) husom520, (1) husum521 húsum (2) laghum522, (1) lagom523 lÄgum (4) tillægium524, (2) tillæghum525, (2) tillæygium526, (1) tillagum527, (1) tillæghium528
*tilleggjum
(1) tunum529 túnum (1) watnom530, (1) wotnom531 vÄtnum
Alle desse døma har endinga <om> eller <um> som tilsvarar <um> på normalisert norrønt.
Når det gjeld døma på lÄgum, ser ein at ingen av dei er skrivne med u-omlyd. Det er
kanskje meir interessant at dei to ulike skrivemåtane av vÄtnum førekjem i same diplomet.
Det er altså eitt døme med u-omlyd og eitt utan i same teksten. Det er to moglege
forklåringar på dette. Den eine er at u-omlyden var på veg ut og kanskje inkonsekvent
nytta, den andre er at <a> og <o> kunne ha nokså lik uttale. Om uttala var noko i nærleiken
av moderne /å/, kan det vera tilfeldig kva for ein vokal skrivaren har nytta i kvart tilfelle.
Det er likevel uventa at desse formene førekjem i same diplomet. Det er fleire tilfelle der
<a> og <o> er nytta om einannan etter <u>, <v> og <w> i andre døme (jf. kapittel 4 avsnitt
4 om kvantoren kvar). Det er òg viktig å hugsa at dette ikkje er fonologisk u-omlyd.
517 DN II:719, DN IX:281, DN III:773 518 DN III:699 519 DN I:759 520 DN IX:235 521 DN IX:241 522 DN III:598, DN VII:438 523 DN IX:268 524 DN IX:231, DN III:702, DN III:800, DN VII:438 525 DN XV:63, DN XV:64 526 DN IX:235, DN III:672 527 DN XVI:103 528 DN III:598 529 DN IX:241 530 DN X:125 531 DN X:125
Kasusbøyinga i Lom i mellomnorsk tid
90
ija-stomnar
Døme Normalisert norrønt (1) engium532 engjum (2) herbyrgium533, herbyrgi (7) lunnindum534, (7) lunnindhum535, (3) lunandom536, (3) lunnandom537, (3) lunnindom538, (2) lunnændum539, (1) lunnendom540, (1) lunnendum541
hlunnendum
(2) inzigle542, (1) incigllum543, (1) inszziglom544, (1) inziglom545, (1) inziglum546, (1) inzzighlum547, (1) jnzzigllom548
innsiglum
(1) saneidhom549 sannendum (1) stempdhum550 stefnum (1) vitnum551 vitnum
Dei fleste døma skil seg ikkje vesentleg frå normalisert norrønt. Eit døme manglar heilt
dativending. Det førekjem i to diplom, det eine står i fylgjande samanheng:
„(...) met þessæ godræ manne inzigle (...)” (DN VIII:285)
Preposisjonen með styrer dativ i andre døme og på normalisert norrønt i denne
samanhengen. Dømet stempdhum kan det vera tvil om det er eintal eller fleirtal:
„(...) met sinum skyldar vitnum logligæ firir stempdhum (...)” (DN III:782)
Det tykkjest urimeleg at det er meir enn eitt stemne, men endinga er utan tvil fleirtal.
532 DN III:702 533 DN IX:235, DN IX:241 534 DN III:655, DN III:701, DN III:702, DN VIII:297, DN IX:270, DN XV:63, DN XV:64 535 DN IX:231, DN IX:235, DN III:672, DN IX:241, DN XVI:103, DN III:800, DN VII:438 536 DN XIII:62, DN III:608, DN III:623 537 DN XXI:252, DN IX:257, DN III:773 538 DN III:640, DN III:645, DN II:711 539 DN IX:201, DN III:598 540 DN IX:268 541 DN II:712 542 DN VIII:285, DN III:782 543 DN IX:235 544 DN III:645 545 DN VII:438 546 DN IX:241 547 DN III:701 548 DN VIII:297 549 DN X:123 550 DN III:782 551 DN III:782
Kasusbøyinga i Lom i mellomnorsk tid
91
3.3.8 Akkusativ fleirtal
reine a-stomnar
Døme Normalisert norrønt (2) kyrlagh552, (2) kyrlogh553, (1) kyrlog554 kýrlÄg
Det eine dømet manglar u-omlyd, medan dei andre er mesta som på normalisert norrønt.
Det ser ikkje ut til å vera nokon samanheng med alderen på diploma og bruken av u-omlyd.
ija-stomnar
Døme Normalisert norrønt (5) incigle555, (3) jnsigle556, (3) jnzzighli557, (2) insigle558, (2) jncigle559, (2) inzigle560, (1) insigli561, (1) inzigli562, (1) inzsigli563, (1) jnzigle564, (1) jnzsigle565, (1) inziglæ566
innsigli
(2) skipthe567 skipti
Dei fleste døma i akkusativ fleirtal skil seg ikkje vesentleg frå normalisert norrønt, men
endingsvokalen varierer ein del. At endingsvokalen <i> på normalisert norrønt ofte er
skriven <e>, er vanleg i desse diploma, men <æ> er sjeldnare. Det er likevel såpass mange
døme på dette at desse døma ikkje skil seg meir ut frå normalisert norrønt enn det som
galdt andre bøyingsklasser.
552 DN III:626, DN XV:63 553 DN III:598, DN VII:438 554 DN IX:241 555 DN XXI:252, DN III:623, DN III:626, DN III:635, DN IX:257 556 DN XIII:62, DN X:125, DN I:759 557 DN IX:270, DN XV:63, DN X:168 558 DN II:719, DN III:761 559 DN III:608, DN II:711 560 DN III:702, DN VI:433 561 DN III:640 562 DN IX:231 563 DN V:416 564 DN XVI:103 565 DN III:574 566 DN III:699 567 DN IX:268, DN III:800
Kasusbøyinga i Lom i mellomnorsk tid
92
3.3.9 Samandrag
I nominativ og akkusativ eintal har døma på a-klassa inga ending, medan ija-klassa har
endingsvokalen <e> eller <i>, helst etter staving med vokalen <i>.
I genitiv eintal er nesten alle døma skrivne med endinga <s>, men nokre få døma
med ija-stomn manglar vokal føre <s>.
I dativ eintal finn ein eit stort fleirtal med døme med a-stomn med endinga <e> for
<i> på normalisert norrønt. Blant døma med ija-stomn finn ein òg døme der endinga er
skriven <i>.
Det einaste ordet det er døme på i nominativ fleirtal, gjev lite grunnlag for å dra
konklusjonar, men ingen av døma har ending som skil seg ut.
I genitiv fleirtal har dei fleste døma endinga <æ>, men nokre har <a> og <e>.
I dativ fleirtal har dei fleste døma endinga <um>, men nokre har endinga <om>.
I akkusativ fleirtal har døma med a-stomn inga ending. Dei fleste døma med ija-
stomn har endinga <e>, men både <i> og <æ> førekjem.
I bunden form er det berre døme på dativ eintal. I dei fleste døma er artikkelen
skriven <eno>.
Kasusbøyinga i Lom i mellomnorsk tid
93
Kapittel 4 – Pronomen
Dette kapittelet handlar om kasusbøyinga av pronomen. Personlege pronomen og
påpeikande pronomen er nytta mykje oftare enn andre typar, difor er det desse som er best
dokumentert med døme i desse diploma. Til personlege pronomen høyrer genitivformene.
Eigedomspronomena, som er avleidde av desse, har adjektivisk bøying og er tekne med i
eit eige avsnitt.
4.1 Personlege pronomen
Eintal
1. person
Nom: (10) ek568, (2) æk569, (1) jek570, (1) jeck571
Dat: (3) mer572, (2) mik573
I dei aller fleste diploma er nominativforma skriven nett som på normalisert norrønt. To
døme er skrivne med <j>, men dei er båe frå DN XXI:322. Det eine dømet i dativ liknar
dativ på normalisert norrønt, men det andre liknar akkusativ. I båe diploma det førekjem er
likevel ikkje tvil om at det er dativposisjon:
„(...) ingar kyr far thu af mik (...)” (DN III:699)
Preposisjonen af styrer dativ, men skrivemåten tyder på akkusativ. I det andre diplomet er
det kanskje endå mindre tvil om at det er dativsposisjon:
„(...) hørir mik ok minum syni til (...)” (DN X:168)
Uttrykket heyra til styrer dativ på normalisert norrønt, og frasen minum syni står i dativ
eintal, og difor burde mik vera òg dativ. Utanom desse døma er det ingen døme på
akkusativ. Dette dømet og eit tilsvarande døme i 2. person kan tyda på eit byrjande
samanfall av akkusativ og dativ.
568 DN IX:201, DN III:598, DN III:623, DN X:145, DN VIII:285, DN II:712, DN II:719, DN IX:270, DN XV:64, DN III:782, 569 DN IX:281, DN III:773, 570 DN XXI:322, 571 DN XXI:322, 572 DN IX:201, DN III:598, DN III:623, 573 DN III:699, DN X:168
Kasusbøyinga i Lom i mellomnorsk tid
94
2. person
Nom: (1) thu574 Dat: (1) tig575
Båe døma er henta frå same diplomet. Dømet i nominativ er relativt likt normalisert
norrønt bortsett frå at det er skrive med <th> i staden for <þ>. Dømet i dativ liknar meir
akkusativ på normalisert norrønt. Det er verdt å nemna at det er henta frå same diplomet
som eit liknande døme i 1. person:
„(...) gudh geue tig gaan (...)” (DN III:699)
Her er tig utan tvil indirekt objekt og burde difor vera dativ sjølv om forma liknar meir på
akkusativ. Utanom dette er det ingen døme på akkusativ. Dette og to av døma i 1. person
kan tyda på byrjande samanfall av akkusativ og dativ.
3. person hankjønn
Nom: (12) han576 Gen: (16) hans577 Dat: (5) honom578, (1) honum579
Akk: (1) han580
På normalisert norrønt er nominativ og akkusativ like, og desse døma syner det same.
Dømet i genitiv, skrive hans, er nett som på normalisert norrønt og moderne norsk. Alle
døma i dativ liknar normalisert norrønt sjølv om dei er skrivne med ulik endingsvokal. Det
er verdt å vita at forma honom, eventuelt forkorta 'om, framleis er nytta.
574 DN III:699 575 DN III:699 576 DN X:125, DN IX:231, DN IX:241, DN III:702, DN VI:433, DN IX:257, DN XVI:103, DN IX:268, DN X:168, DN IX:281, DN III:782, DN VII:438, 577 DN III:574, DN X:125, DN III:635, DN III:640, DN IX:231, DN III:672, DN IX:241, DN VI:433, DN IX:257, DN II:711, DN II:712, DN VIII:297, DN IX:268, DN I:759, DN III:800, DN VII:438 578 DN III:598, DN VIII:285, DN IX:268, DN IX:281, DN VII:438, 579 DN V:416 580 DN III:598
Kasusbøyinga i Lom i mellomnorsk tid
95
3. person hokjønn
Nom: (3) hon581 , (3) hun582 Gen: (2) henner583, (1) hennes584 Dat: (1) henne585
Som ein ser, er det jamn fordeling mellom skrivemåtane med <o> og <u> i nominativ.
Døma i genitiv skil seg ut ved at endingsvokalen er skriven <e> i staden for <a> på
normalisert norrønt, og det eine dømet er skrive med <s> i staden for <r>. I dag er
eigedomspronomenet uttala med endingsvokalen <a>, men med r-bortfall. Dømet i dativ
har redusert endingsvokal, men elles liknar det både normalisert norrønt og dagens målføre.
Total
Desse døma er interessante for di dei kan fortelja noko om det framleis var eit skilje
mellom total og fleirtal som på normalisert norrønt.
1. person
Nom: (18) mit586, (2) mer587, (2) meer588, (1) me589, (1) miit590, (1) wit591, (1) vy592
Dat: (1) okkær593, (1) okkæ594
Det store fleirtalet av desse døma og døma på fleirtal stadfestar at det er eit skilje mellom
total og fleirtal. Nokre døme skil seg likevel ut ved at dei har tydelege fleirtalsformer, men
det kan vera tvil om kor mange personar det gjeld. Det er òg nokre tilfelle der desse
formene er nytta om einannan:
„(...) mer vilium ydher kunnikt gæra at mit varum i setstofonæ (...)” (DN VIII:285)
581 DN IX:231, DN II:711, DN IX:268, 582 DN III:608, DN III:623, DN XV:63, 583 DN IX:231, DN IX:270 584 DN II:711 585 DN II:711, 586 DN V:416, DN XXI:252, DN III:598, DN III:626, DN III:655, DN IX:231, DN IX:235, DN I:693, DN III:672, DN X:145, DN III:699, DN III:701, DN III:702, DN VIII:285, DN VI:433, DN IX:257, DN XV:63, DN X:168, 587 DN X:123, DN VIII:285, 588 DN III:640, DN III:645, 589 DN X:123 590 DN III:655, 591 DN XXI:252 592 DN XXI:322, 593 DN X:168, 594 DN III:672
Kasusbøyinga i Lom i mellomnorsk tid
96
Her ser ein at både totals- og fleirtalsform er nytta om einannan. Det bør leggjast til at det
er to menn som er nemnde innleiingsvis. To døme skil seg ut med at dei er skrivne med
<v> og <w> i staden for <m>. Det eine av desse er skrivne i eit diplom der ein òg finn mit.
Skrivemåten med <w> kan ha samanheng med verbet føre:
„(...) ok til Sanynda sættom wit okkor incigle (...)” (DN XXI:252)
Det kan vera ei forklåring at verbet endar på <m> og at det difor har vore unaturleg eller
overflødig å byrja pronomenet med <m>. Det andre dømet, skrive vy, finn ein i DN
XXI:322 som er nemnt mange gonger for avvikande språk. Døma i dativ liknar normalisert
norrønt bortsett frå at dei er skrivne med innskotsvokalen <æ>. Dei eine skil seg òg ut ved
at endinga manglar <r>.
Fleirtal
1. person
Nom: (13) mer595, (5) meer596, (2) mith597, (1) me598, (1) wy599 Dat: (3) os600, (1) oss601, (1) oos602, (1) osz603
Samanliknar ein desse døma med døma på total, stadfestar fleirtalet av dei at det er nytta
serskilde former i total og fleirtal. Dette vert tydelegare av at dette skiljet tydeleg gjeld
både nominativ, dativ og eigedomspronomena som me kjem attende åt. Dei fleste av desse
er skrivne mesta som på normalisert norrønt, men med konsonanten <m> i nominativ. Eit
døme, skrive mith, ser ut som total og finst i to ulike diplom. I det eine av desse finn ein òg
forma meer i innleiinga, men i avslutninga står det slik:
„(...) sateom mith okkor insigle fore þetta bref (...)” (DN III:761)
Ei forklåring kan vera at berre to av dei som er nemnde i diplomet, sette sine innsegl på det.
Eigedomspronomenet okkor er òg ei totalsform og styrkjer dette. Preposisjonen fore i
595 DN III:574, DN XIII:62, DN III:635, DN I:693, DN IX:241, DN VI:433, DN II:719, DN XVI:103, DN VIII:297, DN IX:268, DN III:782, DN III:800, DN VII:438, 596 DN III:574, DN III:608, DN III:635, DN II:711, DN III:761, 597 DN I:759, DN III:761, 598 DN X:125 599 DN I:759, 600 DN III:701, DN VI:433, DN III:782, 601 DN X:125 602 DN III:635, 603 DN XXI:322,
Kasusbøyinga i Lom i mellomnorsk tid
97
staden for fyrir e.l. kan tyda på at språket i dette diplomet er fjernare frå normalisert
norrønt. I eit anna diplom finn ein:
„(...) mith halbiorn reidulfsson koorsbroder j hamre sigurder petersson biærne olafsson taralder berdorsson ok haluardsson sigurdæsson (...)” (DN I:759)
Her ser ein fyrst pronomenet mith, men i apposisjon til dette står det nemnt fem namn.
Lenger ned i same diplomet finn ein dømet wy som tyder på at skrivaren ikkje var heilt
konsekvent. Det er tyder på dansk eller svensk påverknad òg (Almenningen 1992:53).
Døma i dativ skil seg ikkje ut frå normalisert norrønt. Noko anna var vel heller ikkje å
venta etter di denne forma har halde seg i dei fleste variantar av norsk talemål.
Det er òg interessant at dei dominerande formene i nominativ både av total og
fleirtal byrjar med <m>. Det er ikkje uventa med tanke på utbreiinga til denne forma i dag,
men i sjølve Gudbrandsdalen, bortsett frå synste luten, heiter det oss i alle former i dag. I
dei kringliggjande distrikta er me vanleg i dag.
2. person
Dat: (12) ydher604, (2) yder605, (1) ydr606
I 2. person fleirtal er det berre døme på dativ. Desse skil seg heller ikkje serleg ut frå
normalisert norrønt på annan måte enn at dei fleste har innskotsvokalen <e>. Dei fleste er
skrivne med <dh> for normalisert norrønt <ð>. Det er òg interessant at det ikkje finst døme
på total eller noko som liknar dagens lokale form døkk.
604 DN IX:231, DN IX:235, DN III:672, DN IX:241, DN III:699, DN III:702, DN VIII:285, DN VI:433, DN XVI:103, DN III:782, DN III:800, DN VII:438, 605 DN IX:201, DN III:598 606 DN X:123
Kasusbøyinga i Lom i mellomnorsk tid
98
3. person hankjønn
Nom: (5) þeir607, (4) their608, (1) þæir609, (1) ther610, (1) the611, (1) teir612, (1) þeer613 Gen: (8) þæiræ614, (7) þeiræ615, (5) theiræ616, (2) þæira617, (2) theira618, (1) þeira619, (1)
þæyræ620, (1) thæiræ621, (1) theire622, (1) there623, (1) teris624 Dat: (14) þeim625, (14) þæim626, (4) theim627, (3) them628 Akk: (1) þæi629
Døma på nominativ hankjønn fleirtal skil seg ikkje mykje sjølv om det er mange ulike
skrivemåtar. Nokre er skrivne med <þ> og nokre med <th>. Meir interessant er at nokre
døme er skrivne med monoftong i staden for diftong, og eit døme manglar <r>. Genitiv og
dativ er likeeins i alle kjønn, difor gjeld desse døma hokjønn og inkjekjønn òg. Det eine
dømet i dativ er interessant for di det i eit tilfelle syner ein konstruksjon som òg er nytta på
normalisert norrønt:
„(...) þeim kan eigh sæmiæ adhernæmdom (...)” (DN III:574)
Det er òg interessant at verbet står i eintalsform som det ville ha gjort på normalisert
norrønt. Bortsett frå at ein i tre diplom finn skrivemåtar med monoftong, skil dei seg ikkje
nemneverdig frå normalisert norrønt. I genitiv syner dei fleste døma at endingsvokalen er
redusert til <æ>, men elles skil dei seg lite frå normalisert norrønt.
607 DN III:574, DN XXI:252, DN III:623, DN IX:257, DN VIII:297, 608 DN VI:433, DN XVI:103, DN IX:268, DN III:782, 609 DN XVI:103, 610 DN IX:268, 611 DN IX:268 612 DN X:168, 613 DN III:761, 614 DN III:640, DN III:645, DN III:655, DN VIII:297, DN XV:63, DN XV:64, DN III:702, DN III:598 615 DN III:574, DN XIII:62, DN III:608, DN III:635, DN IX:257, DN XV:64, DN XIII:62 616 DN XVI:103, DN VII:438, DN XVI:103, DN III:782, DN IX:231 617 DN III:672, DN III:701 618 DN III:782, DN XVI:103 619 DN III:702 620 DN III:672 621 DN VII:438 622 DN III:800 623 DN II:719 624 DN XXI:322 625 DN III:574, DN XIII:62, DN XXI:252, DN III:608, DN X:125, DN III:626, DN III:635, DN IX:235, DN I:693, DN III:672, DN III:701, DN VIII:285, DN IX:257, DN II:711, 626 DN IX:201, DN III:598, DN III:640, DN III:645, DN III:655, DN IX:241, DN III:699, DN III:702, DN VI:433, DN II:712, DN VIII:297, DN XV:63, DN XV:64, DN X:168, 627 DN XVI:103, DN III:782, DN III:800, DN VII:438, 628 DN X:123, DN IX:231, DN IX:268, 629 DN III:640
Kasusbøyinga i Lom i mellomnorsk tid
99
Det er òg eit døme på akkusativ hankjønn som liknar nominativ, men det burde ikkje vera
tvil om at det er objekt:
„(...) kendez ok siugurdær esteinsson optnæmdær hafwa fyrstæ pening ok øfstæ ok allæ þæi þær j millum (...)” DN III:640)
Eg tolkar þæi som „dei pengane” som kom imellom fyrste og siste, i såfall er det akkusativ
fleirtal. Skrivemåten av kvantoren allæ styrkjer dette.
3. person inkjekjønn (båe kjønn)
Nom: (11) þau630, (2) thaw631, (1) þaw632, (1) thau633
Døma i inkjekjønn er alle i nominativ, og ingen av dei skil seg frå normalisert norrønt på
andre måtar enn bruken av <th> og <w>. Det er òg interessant at alle desse døma syner at
ei eiga form for inkjekjønn var nytta:
„(...) þau heldo oll handom saman pal þosteinsson ok audwlfwer þosteinsson ok gudridh syster þeiræ (...) (DN XIII:62)
Her ser ein tydelag at þau er to menn og ei kvinne. Liknande døme på berre hokjønn finst
ikkje i desse diploma, men me kan slå fast at det er ulike former i nominativ av hankjønn
og inkjekjønn (båe kjønn) fleirtal.
Refleksivpronomen
Refleksivpronomen har inga nominativform.
Gen: (1) siin634 Dat: (1) ser635 Akk: (1) sik636
Det eine dømet i genitiv, skrive siin, er teke med her, og ikkje som eigedomspronomen, for
di det står i denne samanhengen:
„(...) Eirik palsson sem pal østeinsson in tok til siin (...)” (DN III:626)
630 DN III:574, DN XIII:62, DN III:608, DN III:672, DN III:701, DN VIII:285, DN VI:433, DN IX:257, DN VIII:297, DN XV:63, DN XV:64, 631 DN II:719, DN III:800, 632 DN XV:64, 633 DN III:782, 634 DN III:626 635 DN IX:241, 636 DN IX:231
Kasusbøyinga i Lom i mellomnorsk tid
100
Her òg gjeld det at preposisjonen til styrer genitiv, og i denne posisjonen har ikkje siin
adjektivisk bøying. Døma i dativ og akkusativ er skrivne nett som på normalisert norrønt
(men utan aksentar). Dømet i akkusativ burde kanskje heller vera dativ:
„(...) setthe tid nemdh iortruud fyr nemda iord fra sik oc sinui eruingium (...)” (DN IX:231)
Preposisjonen frá styrer dativ på normalisert norrønt, og eruingium er utan tvil dativ.
Skrivemåten sinui er nok helst ein miss frå skrivaren.
4.2 Eigedomspronomen med adjektivisk bøying
1. person eintal
Eintal m. f. n.
Nom: (2) min637 Gen: (3) mins638,
(1) miins639
Dat: (1) minum640 (1) minni641 (5) mino642 Akk: (2) minæ643 (4) mit644,
(2) mith645
Alle døma er i eintal, dei fleste samsvarar godt med normalisert norrønt. Nokre avvik finst
det likevel. Dømet i dativ hankjønn liknar dativ, men samahengen verkar forvirrande:
„(...) hørir mik oc minum syni til (...)” (DN X:168)
Både mik og minum syni burde stå i same kasus, men mik liknar akkusativ, men minum
syni er utan tvil dativ. Moglegheita for samanfall av akkusativ og dativ av 1. person eintal
har eg allereie nemnt. I inkjekjønn finn ein eit døme i to diplom som liknar akkusativ sjølv
om samanhengen skulle tyda på dativ:
„(...) med mith insigle (...)” (DN IX:281)
637 DN X:168, DN IX:281, DN III:699 638 DN III:598, DN III:623, DN XV:64 639 DN IX:201 640 DN X:168 641 DN IX:201 642 DN IX:201, DN III:598, DN III:623, DN X:145, DN IX:270 643 DN III:598, DN XV:64 644 DN VIII:285, DN II:712, DN XV:64, DN III:782 645 DN IX:281, DN III:773
Kasusbøyinga i Lom i mellomnorsk tid
101
Preposisjonen með kan styra både dativ og akkusativ, men i denne samanhengen skulle ein
venta dativ. Det same gjeld det andre diplomet med same dømet:
„(...) thes kennes æk thorer siwrdhasson met mith oppet breff (...)” (DN III:773)
I andre diplom med liknande preposisjonsuttrykk styrer með dativ, men her er det utan tvil
akkusativ. Det bør nemnast at dette diplomet er relativt nytt (1442).
Kasusbøyinga i Lom i mellomnorsk tid
102
Som mín og þín vert óg sín bøygt:
Eintal Fleirtal m. f. n. m. f. n.
Gen: (1) sins646, (1) sinnæ647
(1) sinnæ648
Dat: (3) sinom649, (2) sinum650, (1) sin651
(1) sinne652, (1) sinnæ653
(1) sino654 (2) sinum655, (2) sinom656, (1) sinui657
Akk: (3) sin658, (2) siin659, (1) sinæ660
(25) sinæ661, (8) sina662, (1) sine663, (1) sin664
(9) sit665, (2) siit666, (2) sitt667, (1) sith668
(3) sin669, (2) siin670
Desse døma gjev oss betre grunnlag for å finna ut noko om samsvarsbøyinga av desse
eigedomspronomena. Det manglar rett nok døme i nominativ, men det er rikeleg med
døme i andre kasus, serleg i eintal. Dei fleste døma har former som tyder på at
bøyingsmønsteret i normalisert norrønt framleis er nytta, men med avvik i nokre døme. Det
gjeld ma. det eine dømet i hankjønn genitiv:
„(...) [m]edher ia oc handarbandhe oc samty[kt] sonar sinnæ (...)” (DN VII:438)
646 DN XV:63 647 DN VII:438 648 DN IX:241 649 DN XXI:252, DN II:711, DN I:759 650 DN VI:433, DN VII:438 651 DN III:699 652 DN III:623 653 DN IX:235 654 DN X:125 655 DN IX:241, DN III:782 656 DN X:123, DN X:125 657 DN IX:231 658 DN X:145, DN II:719, DN III:761 659 DN III:608, DN III:626 660 DN III:574 661 DN III:574, DN XIII:62, DN XXI:252, DN III:598, DN III:608, DN III:626, DN III:635, DN III:640, DN III:655, DN IX:231, DN III:672, DN IX:241, DN III:701, DN III:702, DN VIII:285, DN VI:433, DN IX:257, DN XVI:103, DN VIII:297, DN XV:63, DN XV:64, DN X:168, DN III:782, DN III:800, DN VII:438 662 DN III:645, DN IX:235, DN I:693, DN III:699, DN II:711, DN IX:268, DN III:761, DN IX:281 663 DN IX:201 664 DN III:645 665 DN III:645, DN IX:235, DN III:672, DN IX:241, DN X:145, DN III:701, DN VIII:297, DN IX:268, DN VII:438 666 DN III:574, DN III:635 667 DN III:598, DN XXI:274 668 DN III:800 669 DN IX:268, DN IX:270, DN III:800 670 DN IX:201, DN III:623
Kasusbøyinga i Lom i mellomnorsk tid
103
Her bør sin samsvara med sonar og i så fall burde det vera sins. Det kan kanskje vera ein
analogi med genitivendinga i sonar, men dobbel <n> og endingsvokalen <æ> tel imot det.
Det eine dømet i hankjønn dativ liknar nominativ/akkusativ, men det burde ikkje vera tvil
om samanhengen:
„(...) hakon gudbranzson baudh biorn biornsyni kyrlæygo iardar j sin gardhe (...)” (DN III:699)
Preposisjonen í skulle styra dativ i denne samanhengen, og gardhe er utvilsamt ei
dativform. Meir usikkert er kanskje dømet sinæ i hankjønn akkusativ:
„(...) æftir gudrido þosteins dottor systrongga sinæ (...)” (DN III:574)
Preposisjonen eptir styrer som regel akkusativ på normalisert norrønt. På normalisert
norrønt er ungi hankjønn, men forma sinæ liknar akkusativ hokjønn. Det kan kanskje
forklårast med at det står som apposisjon til eit kvinnenamn. Det eine dømet i hokjønn
akkusativ manglar ending:
„(...) marghet ellinszdottor gaf sin samtykt (...)” (DN III:645)
I denne posisjonen er det direkte objekt og burde stå i akkusativ. Det eine dømet på
inkjekjønn dativ burde stå i akkusativ:
„(...) wiste oss brefuenom sino (...)” (DN X:125)
Substantivet står i dativ, riktignok med ein avvikande dativending, og då er pronomenet
rett, men i denne samanhengen er det direkte objekt og burde vera akkusativ. Eit døme i
dativ fleirtal burde vera genitiv:
„(...) te sinom høgsetrom (...)” (DN X:123)
Preposisjonen til styrer genitiv på normalisert norrønt, men her er det tydelegvis dativ.
Dette er omtala i kapittel 5. Dømet skrive sinui er truleg berre ein miss av skrivaren:
„(...) fra sik ok sinui erfuingium (...)” (DN X:231)
Preposisjonen frá stryrer dativ på normalisert norrønt, og eruingium er dativ. At
refleksivpronomenet står i akkusativ, er nemnt i avsnittet om refleksiv pronomen.
Kasusbøyinga i Lom i mellomnorsk tid
104
1. person total
Som eg skreiv om personlege pronomen, tyder fleirtalet av døma i total og fleirtal på eit
klårt skilje mellom desse formene.
Eintal Fleirtal m. n. m. f. n.
Gen: (11) okkars671, (2) okars672, (1) ockors673, (1) okkors674, (1) okkar675, (1) occars676
Dat: (2) okkrom677, (1) okkrum678 Akk: (1) ockort679 (10) okkor680,
(1) ockor681, (1) ockort682, (1) okkam683
Skrivemåten av desse døma varierer når det gjeld bruken av einskild eller dobbel <k> eller
<ck>, og når det gjeld endingsvokalane, men det har ikkje så mykje å seia for
kasusbøyinga. Det er to døme som skil seg ut talmessig, okkars i genitiv hankjønn eintal,
og okkor i akkusativ inkjekjønn fleirtal, men dei fleste av dei andre døma i same gruppe
skil seg lite ut. Eit unnatak i så måte er skrive okkar i genitiv hankjønn eintal. Alle døma i
denne gruppa finn ein i denne samanhengen:
„(...) are rikis ockors wyrduligs herræ Eiriks mæder gudes naad (...)” (DN V:416)
Dette uttrykket er nytta i dateringa av dei fleste diploma. Fyrst på byrjinga av 1430-talet
vert den julianske kallenderen teken i bruk. Desse døma etterlèt liten tvil om kasus, kjønn
og tal.
671 DN III:626, DN III:640, DN III:655, DN IX:231, DN IX:235, DN III:672, DN III:699, DN III:702, DN IX:257, DN XV:63, DN X:168 672 DN X:123, DN VIII:285 673 DN V:416 674 DN XXI:252 675 DN X:125 676 DN III:701 677 DN IX:235, DN III:701 678 DN III:672 679 DN IX:201 680 DN XXI:252, DN III:626, DN III:655, DN IX:231, DN III:699, DN III:702, DN IX:257, DN XV:63, DN X:168, DN III:761 681 DN V:416 682 DN I:693 683 DN X:123
Kasusbøyinga i Lom i mellomnorsk tid
105
Det eine dømet i akkusativ inkjekjønn fleirtal liknar eintal, men samanhengen etterlèt liten
tvil om at det burde vera fleirtal:
„(...) þil sanninda settom mer ocort insigle (...)” (DN I:693)
At det er skrive mer i staden for mit er nok tilfeldig, andre stader i same diplomet er det
skrive mit, og i innleiinga er to namn nemnde. Endinga av ocort tyder uansett på eintal,
men det burde vera minst to sigill. Det andre avvikande dømet, skrive okkam, står i ein
liknande frase. Denne skrivemåten liknar eigentleg ikkje på noko ein kunne venta å finna,
men kanskje mest på dativ fleirtal.
Kasusbøyinga i Lom i mellomnorsk tid
106
1. person fleirtal
Eintal Fleirtal m. f. n. m. f. n.
Nom: (1) wor684 Gen: (10) wars685,
(5) vars686
Dat: (1) varare687 (1) waro688 (2) varom689, (1) varum690, (1) vorom691, (1) warom692, (1) warum693, (1) vor694
Akk: (1) vort695 (5) war696, (2) vor697, (1) wor698, (1) waar699, (1) woor700, (1) okkar701
Bruken av <v> og <w> varierer ein del, men fleirtalet er skrivne med <w>. Det same gjeld
bruken av <a> og <o>, der <a> er mest nytta. Om det er <v> eller <w> som er nytta, har
nok ikkje noko med uttala å gjera, men bruken av <a> og <o> kan tyda på at uttala var
noko i mellom, t.d. /å/ i moderne norsk. Når det gjeld samsvarsbøying, høver dei fleste
døma godt til normalisert norrønt, men eit døme i dativ fleirtal manglar ending. Dette
dømet kjem frå det ofte nemnde diplomet DN XXI:322. Det eine dømet i akkusativ
inkjekjønn fleirtal, skrive okkar, er nytta to stader i diplomet i samanhengar der det ikkje er
tvil om at det er fleirtal sjølv om det liknar total. Innleiingsvis er seks namn nemnde.
684 DN X:125 685 DN III:574, DN XIII:62, DN III:608, DN III:635, DN III:645, DN VI:433, DN II:712, DN VIII:297, DN I:759, DN IX:270 686 DN IX:235, DN I:693, DN III:672, DN IX:241, DN X:145 687 DN VIII:285 688 DN III:655 689 DN IX:268, DN VII:438 690 DN IX:241 691 DN III:645 692 DN VIII:297 693 DN III:800 694 DN XXI:322 695 DN XXI:322 696 DN III:574, DN XIII:62, DN III:608, DN III:635, DN II:711 697 DN II:719, DN XVI:103 698 DN VI:433 699 DN I:759 700 DN III:640 701 DN X:125
Kasusbøyinga i Lom i mellomnorsk tid
107
4.3 Påpeikande pronomen
Dei påpeikande pronomena i dette avsnittet tilsvarar den/det/dei og denne/dette/desse på
moderne norsk. Av desse døma ser ein at bokstaven <þ> på normalisert norrønt ofte er
skriven <th>, men det har truleg ikkje noko å seia for uttala. Derimot kan kanskje døma
som er skrivne med <t>, tyda på annan uttale. Uttala /t/ førekjem òg i sume norske målføre
og på færøysk, t.d. /ta/ for det, på færøysk skrive tað.
Hankjønn eintal – den
Nom: (1) thæn702 Dat: (2) þeim703, (4) theim704, (1) þæim705, (1) then706 Akk: (2) then707
Døma i nominativ og akkusativ eintal hankjønn tyder på at desse er samanfalne, men
fleirtalet av døma i dativ eintal syner serskilde dativformer som er meir eller mindre
identiske med normalisert norrønt. Bruken av <th> for <þ> og <æi> for <ei> har ikkje så
mykje med kasusbøyinga å gjera.
Hokjønn eintal - den
Gen: (1) þeiræ708, (1) þæiræ709, (1) therra710 Akk: (1) þa711, (1) tha712, (1) þæn713, (1) þei714
Døma på akkusativ eintal hokjønn syner nokre variasjonar, men to av døma har same vokal
som normalisert norrønt. Dømet skrive þæn tyder på eit samanfall mellom hankjønn og
hokjønn. Den siste skrivemåten i akkusativ liknar inga tilsvarande form på normalisert
norrønt. Døma i genitiv høver godt til normalisert norrønt bortsett frå at <r> manglar i
endinga.
702 DN X:168 703 DN XIII:62, DN IX:257 704 DN VIII:285, DN II:719, DN XVI:103, DN VII:438 705 DN III:640 706 DN III:800 707 DN X:123, DN IX:231 708 DN XV:63 709 DN XV:64 710 DN III:773 711 DN VIII:285 712 DN IX:231 713 DN IX:270 714 DN XV:64
Kasusbøyinga i Lom i mellomnorsk tid
108
Inkjekjønn eintal - det
Nom: (8 þet715, (5) thet716, (2) þæt717 Gen: (2) þes718, (1) tez719, (1) tes720, (1) thes721, (1) tet722,
(1) tehz723 Dat: (5) þy724, (1) thy725, (1) þwi726, (1) þi727, (1) tj728 Akk: (4) thet729, (3) thet730, (1) þet731
Dei fleste døma på nominativ og akkusativ syner at vokalen er skriven <e>, unnataksvis
<æ>. Samanfallet mellom nominativ og akkusativ er som på normalisert norrønt. Nokre
døme syner at ein bruk av genitiv som òg fanst på normalisert norrønt:
„(...) thes kennes æk (...)” (DN III:773)
To døma på dette uttrykket, skrivne tet og tehz, er henta frå DN XXI:322, og kan difor
ikkje reknast som representativt. Det er likevel interessant at sjølv om bruken av genitiv i
dette diplomet er inkonsekvent, er det teikn på at det her òg er nytta genitiv som på
normalisert norrønt i slike uttrykk. Skrivemåtane av døma på genitiv høver elles godt til
normalisert norrønt. Døma i dativ syner at dei fleste er skrivne med vokalen <y>, medan
berre eitt døme, skrive þwi, liknar normalisert norrønt því. Det er då nærliggjande å
samanlikna med eldre svensk der ein har forma ty i tydinga „for di”. Dette kan tyda på
svensk påverknad
715 DN IX:201, DN III:623, DN III:655, DN IX:241, DN III:701, DN III:702, DN II:712, DN XV:64 716 DN III:672, DN X:145, DN I:759, DN IX:270, DN X:168 717 DN V:416, DN III:598 718 DN III:623, DN IX:281 719 DN XXI:322 720 DN IX:268 721 DN III:773 722 DN XXI:322 723 DN XXI:322 724 DN VI:433, DN II:712, DN VIII:297, DN XV:63, DN XV:64 725 DN I:759 726 DN III:701 727 DN IX:201 728 DN X:125 729 DN X:123, DN IX:235, DN VIII:285, DN II:719 730 DN VI:433, DN III:782, DN VII:438 731 DN III:761
Kasusbøyinga i Lom i mellomnorsk tid
109
Fleirtal hankjønn – dei
Nom: (1) the732 Akk: (3) þa733, (1) tha734, (1) þei735, (1) þæi736
Sidan det berre er døme på nominativ og dativ fleirtal av hankjønn i eit diplom, er det lite
grunnlag for å dra konklusjonar om desse formene. Dei fleste døma i akkusativ liknar
normalisert norrønt. To av døma i akkusativ er skrivne med diftong, og dette kan tyda på
eit samanfall mellom akkusativ og nominativ. Det er likevel ikkje tvil om at det er
akkusativposisjon:
„(...) ganga skifte millæn þei gardæ er swa eitæ Dølwin Blaka(r)f Stamstat oc Mork (...)” (DN X:168) „(...) kendez ok siugurdær esteinsson optnæmdær hafwa fyrstæ pening ok øfstæ ok allæ þæi þær j millum (...)” (DN III:640)
Dømet þei burde samsvara med gardæ som er ei tydeleg akkusativform, og dømet þæi
burde samsvara med allæ som òg er ei tydeleg akkusativform.
Fleirtal hokjønn – dei
Nom: (1) the737
Dette eine dømet gjev ikkje noko grunnlag for å samanlikna med andre kasus, men ein ser
at <r> er bortfallen her òg, og at vokalen er skriven <e> i staden for <æ>. Skilnaden på
dette dømet og normalisert norrønt þær er difor eigentleg ikkje så stor på bakgrunn av det
som allereie er nemnt om r-bortfall og endingsvokalisme.
732 DN X:123 733 DN VI:433, DN XVI:103, DN IX:270 734 DN VII:438 735 DN X:168 736 DN III:640 737 DN VII:438
Kasusbøyinga i Lom i mellomnorsk tid
110
Fleirtal dativ og genitiv alle kjønn – dei
Sidan genitiv og dativ er like uansett kjønn, sorterer eg det for seg sjølv uavhengig av
kjønn.
Gen: (1) þæiræ738 Dat: (15) þeim739, (13) þæim740, (4) theim741, (2) them742
Genitivforma, som me kjenner at frå personelege pronomen, er relativt lik normalisert
norrønt þeir(r)a. Dei fleste dativformene er òg relativt like normalisert norrønt, etter di
diftongane <ei> og <æi> må reknast for å vera ulike skrivemåtar av same uttale.
Hankjønn eintal – denne
Nom: (1) þenne743 Akk: (1) þenna744
Døma i nominativ og akkusativ eintal kan på ein måte tyda på samanfall av desse formene.
Endingsvokalen varierer i desse døma, og det kan tyda på det motsette, men sidan døma
kjem frå ulike diplom kan ein ikkje leggja nokor serleg stor vekt på det.
Hokjønn eintal - denne
Gen: (1) þessæ745 Dat: (1) þæssare746, (1) thessare747 Akk: (1) þæssæ748, (1) tene749
Dømet i genitiv skil seg ut frå normalisert norrønt ved at det manglar <r> i endinga.
Vokalen er redusert til <æ>. Båe døma i dativ har endinga <are>. Denne endinga finn ein
òg døme på i eigedomspronomen. Det eine dømet i akkusativ er relativt likt normalisert
norrønt. Det andre, skrive tene, liknar meir på ei hankjønnsform, men det kjem frå DN
XXI:322 som allereie er nemnt fleire gonger. 738 DN III:598 739 DN III:574, DN XIII:62, DN XXI:252, DN III:608, DN III:623, DN X:125, DN III:626, DN III:635, DN IX:235, DN I:693, DN III:672, DN III:701, DN VIII:285, DN IX:257, DN II:711 740 DN III:598, DN III:640, DN III:645, DN III:655, DN IX:241, DN III:699, DN III:702, DN VI:433, DN II:712, DN VIII:297, DN XV:63, DN XV:64, DN X:168 741 DN XVI:103, DN III:782, DN III:800, DN VII:438 742 DN IX:231, DN IX:268 743 DN III:635 744 DN IX:281 745 DN IX:257 746 DN IX:201 747 DN VIII:285 748 DN IX:270 749 DN XXI:322
Kasusbøyinga i Lom i mellomnorsk tid
111
Inkjekjønn eintal - dette
Nom: (1) thette750, (1) thættæ751 Gen: (1) þettæ752 Dat: (2) þesso753, (1) þæsso754, (1) þærsso755 Akk: (27) þettæ756, (7) þetta757, (5) thettæ758, (3) thetta759, (3) thette760, (2) þette761,
(2) thetthæ762, (1) þett763, (1) tette764, (1) þætta765, (1) þeim766
Normalisert norrønt skil ikkje mellom nominativ og akkusativ i denne kategorien, og desse
døma tyder på at det same gjeld her. Døma i akkusativ syner elles ein variasjon mellom
endingsvokalane <a>, <æ> og <e> som i andre ordklasser. Eit døme i akkusativ liknar
dativ av hankjønn eller fleirtal av den andre kategorien påpeikande pronomen. Det er
likevel ikkje tvil om samanhengen:
„(...) hengie me okkar jnsigle fyre þeim bref er giort var (...)” (DN X:125)
I denne samanhengen er det elles alltid nytta þetta i ei eller onnor form, d.v.s. akkusativ.
Døma i dativ skil seg lite frå normalisert norrønt. Dømet i genitiv er inga tydeleg
genitivform, men samanhengen er tydeleg:
„(...) till þettæ adhærnæmdæ kaup (...)” (DN III:645)
Preposisjonen til styrer alltid genitiv i preposisjonsuttrykk, men korkje pronomenet eller
substantivet står i genitiv. Difor kan ikkje dette dømet eigentleg reknast til genitiv. Avvik
frå regelen om at til styrer genitiv er omtala i kapittel 5.
750 DN II:719 751 DN X:168 752 DN III:645 753 DN III:623, DN III:655 754 DN III:598 755 DN III:598 756 DN V:416, DN III:574, DN IX:201, DN XIII:62, DN XXI:252, DN III:598, DN III:608, DN III:623, DN III:626, DN III:635, DN III:645, DN III:655, DN IX:235, DN III:672, DN IX:241, DN III:701, DN III:702, DN VIII:285, DN VI:433, DN IX:257, DN II:712, DN VIII:297, DN I:759, DN IX:270, DN XV:63, DN XV:64, DN X:168 757 DN III:574, DN XIII:62, DN III:640, DN I:693, DN II:711, DN III:761, DN IX:281 758 DN IX:231, DN III:699, DN III:782, DN III:800, DN VII:438 759 DN IX:268, DN III:773, DN III:782 760 DN X:123, DN X:145, DN II:719 761 DN XIII:62, DN X:125 762 DN XVI:103, DN III:800 763 DN I:693 764 DN XXI:322 765 DN III:761 766 DN X:125
Kasusbøyinga i Lom i mellomnorsk tid
112
Hankjønn fleirtal – desse
Nom: (2) þesser767, (1) þærsser768, (1) thesser769
Desse døma skil seg ikkje frå normalisert norrønt på annan måte enn endingsvokalen <e> i
staden for <i>. Interessant er det at <r> framleis er nytta etter di denne konsonanten elles
ofte fell bort.
Hokjønn fleirtal – desse
Nom: (1) tessar770
Det eine dømet på hokjønn fleirtal i nominativ skil seg frå tilsvarande form i hankjønn med
endinga <ar>. Samanlikna med normalisert norrønt er det berre <t> i staden for <þ> som
skil seg ut.
Inkjekjønn fleirtal – desse
Nom: (1) þessor771
Det eine dømet på inkjekjønn fleirtal i nominativ skil seg tydeleg ut frå normalisert norrønt
med endinga <or>, men det burde ikkje vera tvil om forma:
„(...) hermdho þa þessor ii skilrikæ vitnæ (...)” (DN VI:433)
Verbet hermdho syner at det er fleirtal og subjektet er desse to vitna. Denne forma liknar
heller ikkje nokor onnor form som ho kunne verta forveksla med. Det er difor vanskeleg å
dra nokon konklusjon på grunnlag av dette dømet.
767 DN III:623, DN IX:270 768 DN IX:201 769 DN X:168 770 DN IX:268 771 DN VI:433
Kasusbøyinga i Lom i mellomnorsk tid
113
Fleirtal dativ og genitiv alle kjønn – desse
Sidan genitiv og dativ er like uansett kjønn, sorterer eg det for seg sjølv uavhengig av
kjønn.
Gen: (1) þessa772 Dat: (1) thenom773
I genitiv og dativ fleirtal skil ein ikkje mellom kjønna på normalisert norrønt. Båe desse
døma har endingar som liknar normalisert norrønt, men dømet i dativ har ein konsonant
som er verd å kommentera. Konsonanten <n> i staden for <s> er berre nytta i akkusativ
hankjønn eintal, men endinga er utan tvil ei dativending. Samanhengen syner at det ikkje er
hankjønn, og neppe eintal:
„(...) at skifte thenom setrom jmellom (...)” (DN X:123)
Det er ikkje noko ivegen for at det er eintal syntaktisk, men endinga <om> i substantivet
kan knapt vera nytta anna enn i dativ fleirtal av dette ordet som er hokjønn.
772 DN III:782 773 DN X:123
Kasusbøyinga i Lom i mellomnorsk tid
114
4.4 Kvantorar
Av praktiske årsaker nyttar eg her dei tilsvarande nynorske formene som overskrift.
4.4.1 Alle
Kvantoret allr på normalisert norrønt har ei bøying som sterkt adjektiv. I eintal tyder det
„heil”, medan det i fleirtal betre å omsetja med „alle”. Tabellen nedanfor syner dei ulike
døma i desse diploma.
Eintal m. f. n. Nom: (1) alt774 Gen: (6) alz775, (4) alsz776,
(3) allz777, (1) alzs778 Akk: (1) allan779 (1) alt780
Fleirtal Nom: (2) oll781, (1) all782 Gen: (1) allræ783, (1) alles784, (1) allæ785 Dat: (28) ollom786, (17) ollum787, (5) allum788, (2) allom789 Akk: (9) allæ790, (3)
alla791, (1) alle792 (2) aller793
Av desse døma ser ein at dømet på hankjønn eintal akkusativ er nettopp som på
normalisert norrønt. Det same gjeld inkjekjønn eintal i alle kasus sjølv om skrivemåten i 774 DN X:168 775 DN XIII:62, DN XXI:252, DN III:608, DN III:623, DN IX:257, DN IX:268 776 DN IX:231, DN XVI:103, DN III:800, DN VII:438 777 DN IX:201, DN III:598, DN II:712 778 DN III:702 779 DN III:800 780 DN II:711 781 DN XIII:62, DN III:800 782 DN III:608 783 DN II:712 784 DN II:719 785 DN XV:64 786 DN III:574, DN XIII:62, DN III:598, DN X:123, DN X:125, DN IX:235, DN III:635, DN III:640, DN III:645, DN III:655, DN IX:231, DN I:693, DN III:672, DN III:701, DN III:702, DN VIII:285, DN VI:433, DN IX:241, DN II:711, DN II:719, DN XVI:103, DN VIII:297, DN IX:268, DN I:759, DN XV:63, DN X:168, DN III:761, DN IX:281 787 DN V:416, DN IX:201, DN XIII:62, DN XXI:252, DN III:598, DN III:608, DN III:623, DN III:626, DN III:699, DN IX:257, DN II:712, DN XVI:103, DN IX:270, DN XV:64, DN III:782, DN III:800, DN VII:438 788 DN IX:231, DN III:702, DN XV:63, DN III:800, DN VII:438 789 DN IX:268, DN III:773 790 DN IX:201, DN XIII:62, DN III:672, DN III:701, DN XVI:103, DN VIII:297, DN XV:63, DN XV:64, DN VII:438 791 DN III:608, DN III:640, DN IX:257 792 DN XVI:103 793 DN III:761, DN III:800
Kasusbøyinga i Lom i mellomnorsk tid
115
genitiv varierer ein del. I fleirtal er det større variasjonar. I nominativ inkjekjønn fleirtal
finn ein døme både med og utan, men eit fleirtal med u-omlyd. I akkusativ hankjønn
fleirtal finn ein den same variasjonen i bruk av endingsvokal som me har sett tidlegare.
Fleirtalet har endingsvokalen redusert til <æ>, men det er òg døme med <a> og <e>.
Dømet i hokjønn fleirtal akkusativ har endingsvokalen redusert til <e> for normalisert
norrønt <a>. Den kategorien med flest døme er ikkje uventa dativ fleirtal. Denne
kategorien skil ikkje mellom kjønna. Bruken av vokalane <o> eller <u> varierer på same
måten som i mange andre ordklasser. Meir interessant er kanskje bruken av fonologisk u-
omlyd. Det store fleirtalet av døma har fonologisk u-omlyd, men dei fleste av desse høyrer
til innleiingsfrasen „Ällum mÄnnum”. Sjølv om ein ser bort frå døma i denne samanhengen,
er eit fleirtal av døma skrivne med fonologisk u-omlyd. Her ser det ut som om døma utan
fonologisk u-omlyd førekjem oftare i dei yngste diploma. Dette kan tyda på at fonologisk
u-omlyd var på veg ut or målet på denne tida. I genitiv fleirtal, som heller ikkje skil
mellom kjønna, finn ein eit døme som liknar normalisert norrønt allra, men med
endingsvokalen redusert til <æ>. Eit døme, skrive alles, liknar meir moderne norsk, men
det er ingen tvil om at det er genitiv fleirtal. Det tredje dømet er nytta på same måten som
allræ, men manglar <r> i endinga.
4.4.2 Annan
Dette pronomenet, kan òg vera ordenstal av to. Alle desse døma er eintal.
m. f. n. Dat: (7) annare794,
(2) annæræ795, (1) anare796, (1) adræ797
(1) odhro798
Akk: (1) annan799
Dømet i akkusativ hankjønn er nettopp som på normalisert norrønt. Dei fleste døma i dativ
hokjønn liknar normalisert norrønt annar(r)i, men med endingsvokalane <e> eller <æ>.
Skrivemåten med einskild <n> er ikkje så interessant som skrivemåten med <d> i staden
for <n>. At dobbel <n> vert <ð> føre <r>, er vanleg på normalisert norrønt, men det 794 DN III:574, DN XIII:62, DN XXI:252, DN IX:231, DN IX:257, DN III:800, DN VII:438 795 DN VIII:297, DN XV:63 796 DN III:608 797 DN III:782 798 DN X:168 799 DN III:761
Kasusbøyinga i Lom i mellomnorsk tid
116
føreset at vokalen imellom bortfallen. Dømet i dativ inkjekjønn skil seg ikkje ut frå
normalisert norrønt på annan måte enn at <dh> er nytta for <ð> og endingsvokalen er
skriven <o> i staden for <u>.
4.4.3 Ingen
Det er berre eitt døme på ingen, skrive ingar800, i akkusativ hokjønn fleirtal. Samanhengen
det står i, er synt i avsnittet om personlege pronomen 1. person eintal. Det mest
interessante med dette dømet er bruken av vokalen <i> i fyrste staving. Endinga er som på
normalisert norrønt.
4.4.4 Kvar
Alle desse døma er i eintal.
m. n. Nom: (1) huar801 Dat: (8) hworium802,
(6) huarium803, (6) hwariom804, (4) hvarium805, (3) hwarium806, (1) hwariwm807
(1) huario808
Alle desse døma høver godt til normalisert norrønt, men ein ser at den mest nytta
skrivemåten i hankjønn dativ er skriven med vokalen <o> i staden for <a>. Det er likevel
ikkje fonologisk u-omlyd pga. <i> i endinga. Endingsvokalen <o> for normalisert norrønt
<u> varierer som i andre ordklasser.
800 DN III:699 801 DN X:123 802 DN III:640, DN III:645, DN III:655, DN III:701, DN VIII:297, DN IX:270, DN XV:63, DN XV:64 803 DN IX:201, DN III:598, DN IX:235, DN III:672, DN IX:268, DN III:773 804 DN XIII:62, DN XXI:252, DN III:608, DN III:623, DN IX:257, DN II:712 805 DN I:693, DN IX:241, DN XVI:103, DN VII:438 806 DN IX:231, DN III:702, DN III:800 807 DN X:145 808 DN IX:281
Kasusbøyinga i Lom i mellomnorsk tid
117
4.4.5 Grunntal
Talorda tom. fire vert på normalisert norrønt bøygde i kjønn og kasus. Framleis i dag finn
ein restar av bøyinga i kjønn av talet to (två, tvæ, tvau) på sama måten som ein, ei og eit.
Andre bøyingsformer av grunntala finn ein ikkje lenger.
Ein
m. f. n. Dat: (3) einne809,
(3) einæ810, (2) einni811, (2) eine812, (1) eina813, (1) einnæ814, (1) enæ815
(1) eino816, (1) æinu817
Dat: (1) einom818 Akk: (3) æinæ819,
(1) ene820
Dømet i hankjønn dativ har me allereie sett i samband med substantivbøyinga. Forma ser
utvilsamt ut som ei dativform, men det står i ein samanheng som kan forvekslast akkusativ:
„(...) efter einom mar(k)stein (...)” (DN X:168)
Substantivet ser ikkje ut som nokor dativform, og preposisjonen eptir kan styra både
akkusativ og dativ på normalisert norrønt, men i desse diploma oftast akkusativ. Når det
gjeld døma på hokjønn, må ein vera klår over det som allereie er nemnt om bruken av
dobbel <n> og forkortingar, difor bør ein ikkje leggja for stor vekt dette, men fleirtalet av
døma i dativ og ingen i akkusativ har dobbel <n>. I dativ høver dei fleste døma relativt
godt til normalisert norrønt. Endingsvokalen <e> tilsvarar normalisert norrønt <i>, men
809 DN III:574, DN XIII:62, DN XXI:252 810 DN IX:231, DN III:782, DN VII:438 811 DN VIII:297, DN XV:63 812 DN III:608, DN IX:257 813 DN IX:231 814 DN X:168 815 DN III:800 816 DN XXI:252 817 DN III:598 818 DN X:168 819 DN V:416, DN IX:201, DN III:598 820 DN X:145
Kasusbøyinga i Lom i mellomnorsk tid
118
nokre av døme har endingsvokalane <æ> og <a>. Dømet med <a> står i fylgjande
samanheng:
„(...) met eina iordh (...)” (DN IX:231)
Preposisjonen með kan styra både akkusativ og dativ på normalisert norrønt, men i andre
døme i desse diploma styrer með som regel dativ. Den mest nytta skrivemåten i akkusativ,
skriven æinæ, høver godt til normalisert norrønt eina. Fleire av døma på hokjønn kan tyda
på eit byrjande samanfall av akkusativ og dativ, men ein skal heller ikkje sjå bort frå at
nesten halvparten av døme i dativ er skrivne med dobbel <n>, men ingen i akkusativ. To
av døma i hokjønn er skrivne med monoftong, men dei høyrer til unnataka. Døma i
inkjekjønn dativ skil seg lite frå normalisert norrønt. Dei er skrivne med endingsvokalane
<o> og <u> for normalisert norrønt <u>.
To
f. Gen: (1) tuegiæ821 Akk: (1) tuæær822
Båe døma på talet to er i hokjønn, og båe høver godt til normalisert norrønt tveggja (gen.)
og tvær (akk.). I dag er hokjønnsforma /tvæ/ framleis nytta i Lom.
821 DN III:672 822 DN III:672
Kasusbøyinga i Lom i mellomnorsk tid
119
Tre
f. Nom: (1) triggæ823 Gen: (2) þriggiæ824 Akk: (2) triggæ825,
(1) þriggiæ826, (1) þriggæ827, (1) triggiæ828
Alle døma på talet tre liknar genitiv på normalisert norrønt. Grunnen til at døma i
nominativ og akusativ liknar genitiv, kan vera samanhengen dei førekjem i:
„(...) fyrnænd astridh selde adhærnæmdum eilifwe triggiæ kwaleigho iærdæræs (...)” (DN XV:63)
Spørsmålet vert om talordet skal samsvara med kwaleigho eller iærdæræs. Om det er det
siste, er alle døma genitiv, og sjølv om det syntaktisk ikkje er korrekt på normalisert
norrønt, kan det ha vore ei slik lokal form. At kwaleigho er skrive utan <r>, kan skuldast r-
bortfall.
Fire
f. Akk: (1) firæ829
Det einaste dømet på talet fire liknar meir på moderne norsk enn på normalisert norrønt
fjórar. Ein ser òg at <r> i endinga er bortfallen og at vokalen er redusert til <æ>.
823 DN XV:64 824 DN XXI:252, DN III:598 825 DN XV:63, DN XV:64 826 DN III:640 827 DN IX:270 828 DN XV:63 829 DN VIII:297
Kasusbøyinga i Lom i mellomnorsk tid
120
Høgre tal
Tala f.o.m. fem vert ikkje bøygde på normalisert norrønt. I desse diploma finn ikkje så
mange døme som kan nyttast for di dei oftast er skrivne med romartal.
5 (2) fim830 6 (1) sæx831 7 (1) syau832
13 (1) trættan833 18 (1) atian834
100 (1) hundrædh835
Desse døma liknar meir eller mindre tilsvarande tal på normalisert norrønt. Det mest
interessante er kanskje likskapane med dei uttaleformene som tradisjonelt har vore nytta i
Lom fram til nyare tid. Eit døme er sæx som er skrive med vokalen <æ>, (jf. dagens uttale),
og syau som framleis er nytta i forma /sjau/. Dømet skrive atian kan òg samanliknast med
seinare uttale sjølv om truleg berre gamalt folk seier /attjan/ i dag.
830 DN XIII:62, DN III:626 831 DN II:712 832 DN III:626 833 DN XV:63 834 DN I:759 835 DN II:712
Kasusbøyinga i Lom i mellomnorsk tid
121
Kapittel 5 – Om bruken av dei ulike kasusa
Dette kapittelet handlar om korleis dei ulike kasusa er nytta, og kva kasus ulike
preposisjonar styrer – samanlikna med normalisert norrønt. Noko av det ein kunne venta å
finna på bakgrunn av tidlegare studiar, er samanfall av nominativ og akkusativ av
substantiv (Rindal 1988:401). Eg meiner at døma på nominativ eintal av dei formene som
hadde endinga <r> på normalisert norrønt, tyder på at dette ikkje var kome serleg langt i
desse diploma. Det motsette gjeld sonr og maðr som ikkje i ein einaste faksimile er skrive
annleis i nominativ og akkusativ.
5.1 Nominativ
Nominativ er fyrst og fremst nytta som subjekt i setningar. Dette gjeld vel alle språk med
kasusbøying, t.d. normalisert norrønt, nyislandsk, tysk, latin og gresk. Andre tilfelle er
subjektsprediaktiv for di det kan byta plass med subjektet utan at meininga vert endra, t.d.
Fargen er raud = Raud er fargen. På moderne norsk vil kanskje tonefallet i ei slik setning
avgjera kva som er subjektet, og kva som er subjektspredikativet – iallfall på ein del
målføre. Apposisjonar til subjektet eller subjektspredikativet skal samsvara og difor stå i
nominativ. Eit døme på dette finn ein allereie i det eldste av diploma i denne studien. Der
står det:
„(...) skillde (skulde?) ok Suæin ædernemfder fylgiæ (...) ok fara mæder sem retter æighu man (...)” (DN V:416)
Skrivemåten man skulle ein tru var akkusativ, men som det er skrive i kapittel 3, har
nominativ og akkusativ falle saman, og adjektivet retter er utvilsamt ei nominativform.
Det finst eit døme på nominativ som kan forvekslast med eit preposisjonsuttrykk
der ein skulle venta å finna dativ. Slik står det:
„(...) me varom till krafde af the men som bu paa (...)” (DN X:123)
Forklåringa er truleg at af the men ikkje er preposisjonsuttrykk, men agens eller logisk
subjekt. Preposisjonen af styrer som regel dativ på normalisert norrønt.
Sidan nominativ er ein kasus som førekjem i nesten alle setningar, etterlèt det
sjeldan tvil om bruken.
Kasusbøyinga i Lom i mellomnorsk tid
122
5.2 Genitiv
Genitiv er på normalisert norrønt nytta for å markera kven eller kva noko høyrer til, ikkje
berre personar som eig noko, men òg i samanskrivingar t.d. med namn Sigurdzson836
(Sigurds son) eller farfar (fars far), fÄður faðir på normalisert norrønt.
Ein annan mykje nytta genitivfrase finn ein i samband med verde. Ein finn ofte
uttrykk som dette:
„(...) æinæ kyrlæigu jærdær (...)” (DN IX:201)
Det siste ordet står i genitiv på same måten som ein i dag ville ha sagt t.d. „ti-kroners
sjokolade”.
I samband med dateringa av diploma, serleg i dei eldste diploma, finn ein uttrykk
som dette:
„(...) aa. xvi aare rikis miins. wyr duligs. herræ. herræ Eiriks med guds naad Noregs konungs.” (DN IX:201)
Her ser ein at rikis står i genitiv for di det er „rikets (regjerings-) år”. Frasen miins
wyrduligs herræ er alle genitivformer som samsvarar med Eiriks og konungs for di han
(Erik av Pommern) var konge 1389-1442. Ordet guds høyrer til ein eigen frase: med guds
naad, og Noregs, som høyrer saman med konungs, samsvarar ikkje med konungs, men er
ein eigen genitivfrase. Ein ser her at alle ord som står som apposisjonar til Eiriks, har same
kasus som Eiriks. Dette er nettopp som på normalisert norrønt. På nynorsk skulle
omsetjinga verta om lag slik: „i min vyrdelege herres, herre Eirik med Guds nåde Noregs
konge, 16. regjeringsår”. Det er altså naudsynleg med omskriving for å få noko i nærleiken
av godt språk. Det finst døme i andre diplom der dette ikkje samsvarar. I eitt diplom finn
ein i staden:
„(...) a xxv rikix okars vyrdelix her here Eriker med gudz naadhe Norix konnung.” (DN X:123)
Her er berre tre ord i genitiv, medan apposisjonane seinare i uttrykket står ubøygde.
Eit anna mykje nytta uttrykk med genitiv er dette:
„(...) sakar sannyndæ setto þærsser goder lagretto mæn (...)” (DN IX:201)
836 DN IX:201
Kasusbøyinga i Lom i mellomnorsk tid
123
Her finn ein sakar som er genitiv eintal av sÄk på normalisert norrønt, sak på nynorsk, og
sannyndæ som er genitiv fleirtal av sannendi på normalisert norrønt. På moderne norsk
bokmål skulle omsetjinga verta om lag slik: „for saks sannings (skyld) osv.” eller liknande.
Eit anna døme som godt illustrerer både konsekvent samsvar og avvik, er dette:
„(...) handerbandh þeiræ salfua simonassonar ok jngiebiorgh Eiriks dottor Eghin kona hans (...)” (DN III:574)
Båe dei to namna med patronyma og pronomenet står i genitiv, men apposisjonen kona står
i nominativ. Dette tyder på at kasusbøyinga var mindre konsekvent i slike apposisjonar.
5.3 Dativ
På bakgrunn av normalisert norrønt er dativ kanskje den kasusen som skapar størst
problem, delvis for di dativ førekjem både i indirekte objekt, men òg i direkte objekt etter
nokre serskilde verb, og for di ein heil del preposisjonar styrer både akkusativ og dativ alt
etter samanhengen, t.d. om det er rørsle. Ei onnor sak som gjer det komplisert, er at fleire
bøyingsklasser av substantiv ikkje skil mellom akkusativ og dativ i ubunden form. Likevel
er dativ interessant for di det er den kasusen som har overlevt til våre dagar i norske
målføre med dativ. Det er fleire mogle forklåringar på dette. Ei er at dativformene i bunden
form har meir lydmasse å slite på enn andre former (Venås 1971:262). Ei onnor forklåring
kan vera at dativ funksjonelt er meir avhengig av morfologisk marking for ikkje å verta
forveksla med t.d. akkusativ. Det kan òg vera ein kombinasjon. Nokre dativformer skil seg
klårt ut, t.d. dativ fleirtal som nesten alltid endar på <um> på normalisert norrønt. I bunden
form er det tydelegare om det er dativ, men døma i bunden form er relativt få samanlikna
med ubunden form.
Det er derimot vanskelgare å avgjera om eit døme i dativ fleirtal er i bunden eller
ubunden form. I dagens målføre i Lom er dativ berre nytta i bunden form, og då med
endinga /om/ som liknar ubunden form på normalisert norrønt. Dette er òg kjent frå
mellomnorske tekstar (Seip 1955:303-310).
I dei fleste diploma finn ein innleiinga „Ällum mÄnnum, þeim sem þetta bréf sjá eða
heyra, senda NN kveðju Guðs ok sína” (på normalisert norrønt). P.g.a. av forkorting kan
det vera variasjonar som ikkje kjem til uttrykk, men sjølve dativbruken er udiskutabel.
Slike døme tilhøyrer kategorien indirekte objekt, det ser ein godt i nokre diplom, serleg dei
som er skrivne av eller for presten. Der finn ein ofte ein avvikande variant:
Kasusbøyinga i Lom i mellomnorsk tid
124
„Þæt se ollum monnum kunnigt at (...)” (DN V:416)
I nokre diplom, alle skrivne av eller for presten, fin ein denne konjunktivfrasen þæt se fyrst.
Eit døme på indirekte objekt som ein finn i mange diplom, er dette:
„(...) þau hofdo sælt þorgeire firnæmdom sigmundagardh (...)” (DN III:574)
Her ser ein adjektivet firnæmdom òg i dativ, det er altså Torgeir, og ikkje Sigmundgard,
som er nemnd før.
Dei fleste døma på dativ finn ein, ikkje uventa, i preposisjonsuttrykk. Nokre
preposisjonar styrer alltid dativ, men nokre, og dei er ofte nytta, styrer både akkusativ og
dativ. Dette heng oftast saman med rørsle. Kan ein byta ut preposisjonsuttrykket med der
er det dativ, og kan ein byta det ut med dit, er det akkusativ – som regel. I nokre tilfelle kan
ein ikkje tala om ro eller rørsle, og då vert det brått meir komplisert.
Ei setning som kan vera verd å sjå nærare på, er denne:
„(...) en þeim kan eigh sæmiæ adhernæmdom simone ok þeim brødromon (...)” (DN III:574)
Her syner m.a. verbalet kan som er presens 3.p. eintal, at þeim ikkje er subjekt. Det kan sjå
ut som om adhernæmdom simone ok þeim brødromon er direkte objekt, men på
normalisert norrønt får verbet semja direkte objekt i akkusativ. Løysinga må difor vera at
det er ein apposisjon til þeim. Nokre verb tek direkte objekt i dativ på normalisert norrønt.
Dette gjeld dagens målføre i Lom òg.
I eit vanleg uttrykk finn ein direkte objekt i dativ sjølv om sjølve verbet vanlegvis
ikkje styrer dativ:
„(...) þau heldo oll handom saman (...)” (DN XIII:62)
Dette uttrykket finn ein i fleire diplom, og i alle er det nytta dativ.
I slutten av dei fleste diploma finn ein dateringa teken opp att med denne frasen:
„(...) þetta bref er gort war dæghi ok are sem fir sighir” (DN III:574)
Her finn ein både dæghi og are i dativ, men ikkje i noko preposisjonsuttrykk. Dette er
interessant om ein samanliknar det med preposisjonsuttrykk med á.
Kasusbøyinga i Lom i mellomnorsk tid
125
5.4 Akkusativ
På normalisert norrønt er akkusativ nytta for direkte objekt etter dei fleste verb og i ein del
preposisjonsuttrykk. Direkte objekt i akkusativ finn ein i nesten alle diploma, t.d.:
„Ollom monnom þeim sem þettæ bref sea ædæ høiræ (...)” (DN III:574)
Her er þettæ bref direkte objekt i akkusativ som på normalisert norrønt.
5.5 Kasus i preposisjonsuttrykk
Det Nedanfor er det ei liste over den vanlegaste bruken av kasus i preposisjonsuttrykk.
Fleire av desse skil seg ut frå normalisert norrønt, men i hovudsak er skilnadene ikkje så
store. Dei er sorterte etter stavemåten på normalisert norrønt med stavemåtane ein finn i
diploma i kursiv.
á, a, aa, sjeldan paa: Ved stillstand styrer á dativ som på normalisert norrønt: a
Monum (DN V:416). Ved tidsuttrykk er det usikkert, det kan sjå ut som á styrer akkusativ
når det gjeld dag, men dativ når det gjeld år: aa paalmsunnudag aa xiii are (DN V:416) (jf.
ulike variantar av dativforma degi som er nytta utan preposisjon i mange diplom). Det
same som gjeld dag, tykkjest gjelda aftan: a kyndesmessone aptan a i are (DN VI:433).
Det finst òg eit døme der á styrer dativ av ordet dag: a degiæ oc aræ (DN VII:438).
af, af: Som oftast styrer preposisjonen af dativ som på normalisert norrønt: af einne
halfu En af annare (DN III:574). Unnataksvis kan af styra akkusativ: ingar kyr far thu af
mik (DN III:699), om det då ikkje er samanfall av akkusativ og dativ.
at, ad, aat: Det er ikkje mange døme på at, men dei som er, styrer dativ: ad forno ok
nyghio (DN XIII:62).
eptir, effter, efter, epther, etter, æftir, æfter, æpter, æpther: I nokre uttrykk styrer
eptir dativ: efter þi (DN IX:201), som tilsvarar moderne nynorsk etter di. Dei fleste døma
gjeld arv der eptir styrer akkusativ: hun ærfde æftir Eilef fader siin (DN III:608) og efter
fadhor sin (III:761).
frá, fra, fraa: I alle døma styrer preposisjonen fraa dativ som på normalisert norrønt:
fraa honom dømd (DN III:598) og fra forno ok nyo (DN III:645).
fyrir, firi, firir, firj, firri, for, fore, fyri, fyrir: Ved betaling styrer fyrir akkusativ som
på normalisert norrønt: firir æinæ ku (DN V:416). Fyrir er òg nytta der ein i dag ville ha
nytta annan preposisjon: firir þettæ bref (DN V:416), her er det tale om å setja sigill på eit
Kasusbøyinga i Lom i mellomnorsk tid
126
brev, noko som må reknast som ei rørsle. Ved loving og sverjing styrer fyrir dativ: firir
gudi (DN V:416), firir huarium mannæ (DN IX:201) og værdæ ofrealls gor firir honom
(DN III:598). Ved tenester gjorde for nokon styrer fyrir dativ: firir Jngibiorghu (DN
V:416).
hjá, hia: Denne preposisjonen styrer dativ i alle døma i desse diploma: hiavaro
þæssare minni giærd (DN IX:201).
í, ij, j, jh: I døme med tilhald på ein stad styrer í dativ som på normalisert norrønt: j
bœyum (DN III:699), j mooss soknenne (DN III:701) og j nørdræ luthenum j
gudbranzdalum (DN VIII:285). I tidsuttrykk styrer í dativ: j langafastonnæ (DN III:699).
Ved uttrykk der ein ikkje kan tala om ro eller rørsle inn i eller inne i noko, styrer í dativ i
nokre døme: j sama handerbande (DN III:574), og akkusativ i nokre: hællt j hand (DN
V:416). Det fyrste av desse kan oppfattast som tidsuttrykk, medan det siste kan forklårast
med at nokon tok i ei hand (og sleppte henne att) slik at det kan reknast som rørsle. Ved
rørsle inn i ein stad eller noko som kan oppfattast som tilsvarande, styrer í akkusativ som
på normalisert norrønt: j kaupp ockort kom (DN IX:201).
með, med, meder, medh, medher, met, metder, meth, mæd, mæder: I dei fleste døme
på preposisjonsuttrykk styrer með dativ: med mino jnsigli (DN IX:201), med ollum luttum
ok lunnændum (DN IX:201) og med fullum eide (DN III:623).
mót, mot: Det er få døme, men i dei som er, styrer mót dativ som på normalisert
norrønt: jmot hans williom (DN X:125).
til, te, tel, thil, tiil, til, till, þil: Som på normalisert norrønt styrer til stort sett genitiv:
till vædhæs (DN V:416) og til hælfings (DN III:574). Det er òg fleire døme der til styrer
dativ: te Rofstadum (DN X:123), og akkusativ: till þettæ adhærnæmdæ kaup (DN III:645)
og til dødedag (DN IX:231).
um, om, vm, wm: Som på normalisert norrønt styrer um akkusativ: vm lausa
peningana (DN III:574).
undan, vndan: Som på normalisert norrønt styrer undan dativ: vndan ser ok sinum
æruingium (DN IX:241).
undir, vnfher: Ved rørsle styrer undir akkusativ som på normalisert norrønt: vndher
fyrnemdan eirik (DN IX:241).
við, vidher: På normalisert norrønt kan við styra både akkusativ og dativ. I desse
diploma finn ein eitt døme med akkusativ: mer varum vidher kirkiæ garden (DN VII:438).
yfir, yfuir: I eitt døme styrer yfir akkusativ: yfuir alt hennes gotz (DN II:711).
Kasusbøyinga i Lom i mellomnorsk tid
127
5.6 Samandrag
Bruken av dei ulike kasusa i desse diploma skil seg lite frå normalisert norrønt. Diploma
syner at nominativ er nytta i subjekt, subjektspredikativ og unnataksvis i apposisjonar til
uttrykk i oblike kasus. Genitiv er nytta stort sett som på normalisert norrønt. Ein
samanheng der genitiv er nytta, er for å markera eigedom, dvs. eigaren, ev. samanskriving
av t.d. namn. Ein annan samanheng er i samband med verde. Ein tredje samanheng er
preposisjonsuttrykk med til. Dativ er òg nytta om lag som på normalisert norrønt ved
indirekte objekt og einskilde preposisjonsuttrykk. Sume verb tek direkte objekt i dativ, det
er òg døme på her, men ikkje naudsynlegvis same verb som på normalisert norrønt. Attåt
er det nokre serskilde dativuttrykk. Akkusativ er nytta om lag som på normalisert norrønt i
direkte objekt, og visse proposisjonsuttrykk.
Om ein skal konkludera om kasusbruken, vil ein finna at kasusbruken i dei fleste
tilfelle samsvarar med normalisert norrønt. Nokre unnatak er det når det gjeld uttrykk som
á degi på normalisert norrønt, og verb som tek direkte objekt i dativ. Eit anna viktig
unnatak frå normalisert norrønt, er apposisjonar. Det er ikkje slik at desse unnataka er i
fleirtal, men det førekjem i fleire diplom.
Samanfall av nominativ og akkusativ av substantiv er av fleire omtala som ei viktig
endring i mellomnorsk tid (Rindal 1988:401). Det er òg omtala som det samanfallet som
hadde kome lengst. Beito skriv: „Kasussamanfallet er då kome lenger ved nominativ-
akkusativ enn ved dei andre kasus, trass i at desse to kasus etter sine funksjonar var
skarpast skilde.” (Beito 1957:207-208). Eg vil snu dette paradokset på hovudet. Kanskje
nettopp for di desse funksjonane ikkje kunne mistakast, var det ikkje naudsynleg med
nokor morfologisk markering. Akkusativ og dativ kan lettare fovekslast, serleg i
preposisjonsuttrykk med preposisjonar som kan styra båe desse kasusa, og då kan det vera
meir nyttig med morfologisk markering. Dette samanfallet er uansett mest aktuelt når det
gjeld hankjønnsord. Inkjekjønnsorda har alltid same form i nominativ og akkusativ på
normalisert norrønt, og det same gjeld dei fleste hokjønnsorda sjølv om nokre
bøyingsklasser her òg skil mellom nominativ og akkusativ. Døma i desse diploma tyder
imidlertid på at dette samanfallet ikkje har kome serleg langt. Dei einaste døma der eit slikt
samanfall er tydeleg, er sonr og maðr som har same form i nominativ som i akkusativ.
Samanfall av dativ og genitiv i den tydinga at dativ tek over for genitiv, har eg
berre funne døme på i preposisjonsuttrykk med til.
Kasusbøyinga i Lom i mellomnorsk tid
128
Litteraturliste
Almenningen, O. m.fl. (red.) 1992. Språk og samfunn gjennom tusen år Kap. 1-6, Oslo-Bergen: Universitetsforlaget Beito, O. T. Har alle endringar i eit morfologisk system opphav i innhaldsplanet (1957) (Jahr, E. H. & Lorentz, O. 1993. Historisk språkvitenskap, s. 207-213), Oslo: Novus Forlag Bergman, G. 1968. Kortfattad svensk språkhistoria, s. 29-85, Lund: Bokförlaget Prisma Stockholm Christiansen, H. 1947?. Norske dialekter Hefte II Fra indoeuropeisk grunnspråk til norske dialekter, s. 97- 115, Oslo: Tanum Dyvik, H. Forslag til forklaring av i-omlydens fravær i kortstavete synkoperte former (1973) (Jahr, E. H. & Lorentz, O. 1993. Historisk språkvitenskap, s. 266-276), Oslo: Novus Forlag Falk, H. Om lydlove og analogi (1898) (Jahr, E. H. & Lorentz, O. 1993. Historisk språkvitenskap, s. 69-81), Oslo: Novus Forlag Faarlund, J. T. 2004. The syntax of old norse, New York: Oxford University Press Grønvik, O. Utviklingen av nordisk språk i folkevandrings- og merovingertid (1987) (Jahr, E. H. & Lorentz, O. 1993. Historisk språkvitenskap, s. 365-387), Oslo: Novus Forlag Grøtvedt, P. N. Språksituasjonen i sørøst-norsk før og etter den lutherske reformasjon (1978) (Jahr, E. H. & Lorentz, O. 1993. Historisk språkvitenskap, s. 286-291), Oslo: Novus Forlag Hagland, J. R. A note on Old Norwegian vowel harmony (1978) (Jahr, E. H. & Lorentz, O. 1993. Historisk språkvitenskap, s. 292-298), Oslo: Novus Forlag Halvorsen, E. F. Om uttalen av á i gammelnorsk (1984) (Jahr, E. H. & Lorentz, O. 1993. Historisk språkvitenskap, s. 354-363), Oslo: Novus Forlag Hamre, L. 1972. Innføring i diplomatikk, Oslo-Bergen-Tromsø: Universitetsforlaget Haugen, O. E. 2001. Grunnbok i norrønt språk 4. utg., Oslo: Gyldendal Akademisk Heggestad, L., Hødnebø, F. og Simensen E. 1990. Norrøn ordbok 4. utg., Oslo: Samlaget Hægstad, M. 1909. Det norske maalet fyre 1350, Kristiania: Samlaget(?) Hægstad, M. Upphavet til det norske folkemaal (1899) (Jahr, E. H. & Lorentz, O. 1993. Historisk språkvitenskap, s. 82-96), Oslo: Novus Forlag Indrebø, G. 1951. Norsk målsoga, Bergen: Per Hovda og Per Thorson
Kasusbøyinga i Lom i mellomnorsk tid
129
Indrebø, G. Litt um burtfallet av fleirtal i verbalbøygjingi i norsk (1924) (Jahr, E. H. & Lorentz, O. 1993. Historisk språkvitenskap, s. 136-144), Oslo: Novus Forlag Iversen, R. 1994. Norrøn grammatikk 7. utg., Oslo: Tano Knudsen, T. Om t<þ i fremlyd i pronominale ord (1956) (Jahr, E. H. & Lorentz, O. 1993. Historisk språkvitenskap, s. 202-206), Oslo: Novus Forlag Knudsen, T. Om utforskning og vurdering av gammelnorsk skriftsprog i forrige århundre (Hansen, E. 1979. Fra norsk språkhistorie, s. 179-194) Oslo-Bergen-Tromsø: Universitetsforlaget Knudsen, T. 1967. Skrifttradisjon og litteraturmål, Oslo: Universitetsforlaget Kolsrud, S. Kringum maalskiftet (Hansen, E. 1979. Fra norsk språkhistorie, s. 54-79) Oslo-Bergen-Tromsø: Universitetsforlaget Larsen, A. B. Antegnelser om substantivbøyingen i middelnorsk (1897) (Jahr, E. H. & Lorentz, O. 1993. Historisk språkvitenskap, s. 59-68), Oslo: Novus Forlag Larsen, A. B. Om „undtagelser fra lydlovene” i norske dialekter (1926) (Jahr, E. H. & Lorentz, O. 1993. Historisk språkvitenskap, s. 150-158), Oslo: Novus Forlag Ottoson, K. Utviklinga av person- og numerusbøyinga av verb i gammalnorsk og mellomnorsk, (Faarlund, J. T. (red.) 2003. Språk i endring, s. 111-183), Oslo: Novus Rindal, M. Norsk språk 1350-1500: Gammalnorsk eller mellomnorsk? (1988) (Jahr, E. H. & Lorentz, O. 1993. Historisk språkvitenskap, s. 395-404), Oslo: Novus Forlag Seip, D. A. Fra norsk språkhistorie til omkring 1370 (Hansen, E. 1979. Fra norsk språkhistorie, s. 25-53) Oslo-Bergen-Tromsø: Universitetsforlaget Seip, D. A. Om pronomenet dere i norsk (1927) (Jahr, E. H. & Lorentz, O. 1993. Historisk språkvitenskap, s. 167-176), Oslo: Novus Forlag Skard, V. 1976. Norsk språkhistorie, Bind 1, til 1536, Oslo: Universitetesforlaget Skulerud, O. Nokre merknader om det yngre u-ljodbrigdet i norrønt mål (1950) (Jahr, E. H. & Lorentz, O. 1993. Historisk språkvitenskap, s. 177-194), Oslo: Novus Forlag Sommerfelt, A. Mangelen på i-omlyd efter kort rotstavelse (1927) (Jahr, E. H. & Lorentz, O. 1993. Historisk språkvitenskap, s. 159-166), Oslo: Novus Forlag Thorson, P. Framvoksteren av gamalnorske dentalar + j (1954) (Jahr, E. H. & Lorentz, O. 1993. Historisk språkvitenskap, s. 195-201), Oslo: Novus Forlag Torp, A. Frekvens, trykkletthet, reduksjon, (Faarlund, J. T. (red.) 2003. Språk i endring, s. 219-254), Oslo: Novus
Kasusbøyinga i Lom i mellomnorsk tid
130
Trosterud, T. 2001. The changes in Scandinavian morphology from 1100 to 1500, s. 153-191, Arkiv for nordisk filologi Venås, K. Eit oversyn over dei viktigaste endringar i språkstrukturen frå gammalnorsk til nynorsk (1971) (Jahr, E. H. & Lorentz, O. 1993. Historisk språkvitenskap, s. 253-265), Oslo: Novus Forlag Wetås, Å. 2003. Kan ein komparativ studie av namn og appellativisk materiale kasta lys over kasusbortfallet i mellomnors? , (Faarlund, J. T. (red.) 2003. Språk i endring, s. 279-309), Oslo: Novus
Kasusbøyinga i Lom i mellomnorsk tid
131
Vedlegg
Vedl
egg
19. m
ars 1
402
– D
N V
: 416
Þæ
t se
ollu
m m
onnu
m k
unni
gt a
t mit
Stæ
ini P
eter
sson
pre
ster
a M
onum
ok
Gud
þorm
er S
igur
dzso
n lo
gret
tom
ader
vito
m þ
æt f
irir g
udi
satt
vera
. at m
it va
rom
þæ
r ner
j sæ
tzst
ofuo
nne
aa fy
rnæ
mfd
um M
onum
aa
paal
msu
nnud
ag a
a xi
ii ar
e rik
is o
ckor
s wyr
dulig
s her
ræ
Eirik
s mæ
der g
udes
naa
d N
oreg
s kon
ongs
saam
ok
h/oe
/yrd
um a
. at J
onn
Pete
rsso
n hæ
llt j
hand
Suæ
ins A
udun
ærs
onar
ok
sætti
hon
um
till v
ædh
æs i
ii ku
alæ
igu
jærd
ær j
n/o
e/rd
zstæ
Sta
urus
t er l
igge
r aa
Loom
firir
æin
æ k
u ok
i ky
rhuu
d se
m S
uæin
bor
gædæ
at l
ukæ
firir
Jngi
bior
ghu
Nik
ulas
dot
tor j
skrif
tæm
ork.
skill
di o
k Su
æin
æde
rnæ
mfd
er fy
lgiæ
fyrn
æm
fdre
iii k
ualæ
ighu
jærd
ær j
Sta
urus
t ok
fara
mæ
der s
em re
tter æ
ighu
man
ææ
þæ
r til
er Jo
n Pe
ters
son
lyki
hon
um a
fter [
i] gi
ldæ
ku
ok i
kyrh
uud.
til s
anny
ndæ
sættu
m m
it oc
kor
inzs
igli
firir
þettæ
bre
f er g
ort v
ar a
Mon
um a
are
sem
fyr s
ægh
ir
Vedl
egg
16. j
anua
r 14
05 –
DN
III:
574
Vedl
egg
24. f
ebru
ar 1
405
– D
N IX
:201
O
llum
mon
num
þæ
im se
m þ
ettæ
bre
f sea
æde
r. h/
oe/y
ræ. s
endi
r Ath
le S
igur
dzso
n. b
onde
aa.
Sig
mun
dæne
sse
q. g
. ok
sine
. þet
se y
der
kunn
igt.
at e
k he
fuer
sællt
siræ
Stæ
inæ
Pet
erss
yni p
rest
e .a
a. M
onum
æin
æ k
yrlæ
igu
jærd
ær j
Hol
enum
er l
igge
r .aa
. Loo
m .a
a. B
ifuæ
r
da le
num
. til
æue
rdlig
re æ
iighu
ok
allz
afr
æde
s med
ollu
m lu
ttum
ok
lun-
næ
ndum
forn
om o
k ny
um v
ttæn
gard
z ok
jnnæ
n fr
eals
æ o
k
heim
olæ
firir
hua
rium
man
næ. S
ua k
iænn
izst
ek
ok fu
llæ v
ider
gong
u væ
iitir
at si
ræ S
tæin
i ade
rnæ
mfd
er h
efue
r lok
et m
er u
ell m
ed
fuln
æde
allæ
væ
r dau
ra fi
rir fy
rnæ
mfd
æ k
yrlæ
igu
jærd
ær j
. Hol
enum
efte
r þi s
em j
kaup
p oc
kort
kom
. ok
saka
r san
nynd
æ se
tto
þærs
ser g
oder
lagr
etto
mæ
n se
m h
iava
ro þ
æss
are
min
ni g
iærd
ok
vide
rgon
gu .a
a. L
aupp
ars m
/oe/
sso
dagh
.aa.
Mon
um. E
rlænd
er
Estæ
inss
on. E
stæ
in G
udbr
andz
son
ok Æ
iwin
der N
arfu
æso
n si
in jn
zsig
li m
ed m
ino
inzs
igli
firir
þettæ
bre
f er g
ort v
ar a
a. M
onum
.aa.
dægh
i ade
rnæ
mfd
um o
k aa
. xvi
aar
e rik
is m
iins.
wyr
dul
igs.
herr
æ. h
erræ
Eiri
ks m
ed g
uds n
aad
Nor
egs k
onun
gs
Vedl
egg
1. o
ktob
er 1
406
– D
N X
III:
62
Vedl
egg
8. se
ptem
ber
1409
(24.
sept
embe
r 14
10) –
DN
XX
I: 2
52
Ollu
m m
onnu
m þ
eim
Sem
þet
tæ b
ref s
eæ æ
dæ h
øyræ
sænd
æ n
icul
as o
k jw
ær þ
ores
syni
r log
rætto
men
n a
lom
Q. g
. ok
sinæ
kun
nigt
gera
nde
ad m
it w
arom
a sa
ndnæ
se E
r lig
gir a
Wag
ha a
Fre
adag
hin
nest
æ æ
fter k
irkm
esso
no ij
wis
te a
Ein
o ar
e ok
x x
riki
s okk
ors
wyr
dulig
is h
erræ
her
ræ E
iriki
s med
gud
is n
aadh
nor
eges
kun
ungi
s sag
hom
ok
hørd
om a
[er]
þei
r hel
do h
ando
m sa
man
bar
der
þord
asso
n af
Ein
ne h
alfw
En
af a
nnar
e ol
afue
r bar
dass
on m
ed þ
eim
skilm
ala
ad fi
rnæ
mde
r bar
der g
af o
k af
hænd
e ol
afue
syni
sino
m
þrig
giæ
koa
legh
o jæ
rder
j nø
rdhr
æ g
arde
nom
j sa
ndnæ
se E
r lig
gir a
wag
ha fr
iæls
a ok
hei
mi l
a fir
i hw
ario
m m
anne
med
ollu
m þ
eim
lutu
m o
k lu
nnan
dom
sem
til f
irnæ
md
þrig
giæ
koa
legh
o jæ
rder
j sa
ndnæ
se h
æfw
i[r] l
eghi
t ad
forn
o ok
nyg
hio
vtta
n ga
rdz
ok jn
æn
til
Ewer
delig
har e
gho
ok a
lz a
fræ
des o
k til
San
ynda
sætto
m w
it ok
kor i
ncig
le fi
ri þe
ttæ b
ref E
r gor
t w[a
r] d
ægh
i ok
are
sem
fir s
ighi
r
Vedl
egg
3. a
ugus
t 141
0 –
DN
III:
598
Vedl
egg
10. a
pril
1412
– D
N II
I:60
8 O
llum
mon
num
þei
m se
m þ
ettæ
bre
f sea
ædæ
høy
ræ sæ
ndæ
Þør
ghyø
ls A
rnæ
sson
Hak
on S
igor
dsso
n Þo
re H
ugle
ksso
n lo
græ
ttom
en q
.
g. o
k si
næ k
unni
gt g
eran
de a
d m
eer w
arom
a F
ridiz
son
er li
ggir
jWar
dale
a L
om a
swnn
odag
hin
sem
lyke
r pas
ka w
iko
a þr
idiæ
are
ok
xx ri
kis w
ars w
yrdu
ligs h
erræ
her
ræ E
iriks
med
gud
es n
aadh
Nor
egs k
unun
gs sa
gom
ok
hørd
om a
ad
þau
held
o al
l han
dom
sam
an
Ran
didh
Eile
fs d
otte
r med
ia o
k sa
mþy
kt S
ærk
s Þor
esso
nar o
k St
eino
ro A
rna-
dot
ter o
k R
oar A
rnas
sona
r af e
ine
halfw
en
af a
nare
Frid
iker
Þos
- ste
inss
on m
ed þ
eim
skilm
ala
ad fi
rnæ
mdh
Ran
didh
ok
Særk
er o
k St
ei- n
or o
k R
oar k
iend
oz a
d þa
u ha
fdo
sælt
firnæ
mdo
m F
ridik
ie sw
a m
yklæ
iord
h se
m R
angd
idh
atte
ok
hun
ærf
de æ
ftir E
ilef f
ader
siin
j lit
læ B
olst
adum
er l
iggi
r a L
aðal
me
a
Wag
ha fr
iæls
æ o
k he
imul
a fir
i hw
ario
m m
anne
med
ollu
m þ
eim
lutu
m o
k lu
nand
om se
m ti
l firn
æm
dæ jo
rdh
j litl
æ B
olst
adum
hæ
fwir
legh
it ad
forn
o ok
nig
hio
wtta
n ga
rdz
ok jn
æn
til e
wer
delig
har e
go o
k aI
z af
rædi
s. ki
endi
z ok
ade
rnæ
mdh
Ran
gdid
h Sæ
rker
ok
Stei
nor
ok R
oar j
sam
a ha
nder
band
e ad
þau
haf
do o
pbor
it af
aðe
rnæ
mdo
m F
ridik
ie fy
stæ
pen
ingh
ok
sida
stæ
ok
alla
þer
j m
il- lo
m se
m j
kaup
þeiræ
kom
firi
firsa
gdæ
jord
h j l
itlæ
Bol
stad
um. o
k til
sann
ynda
sætto
m m
eer w
ar jn
cigl
e fir
i þet
tæ b
ref e
r gor
t war
dæ
ghi o
k ar
e se
m
fir si
ghir.
Vedl
egg
15. m
ai 1
414
– D
N X
:123
O
llom
mon
nom
them
sem
thet
te b
ref s
er e
dr h
øyre
send
er O
gmun
dr S
igur
drso
n ok
Jwar
Ola
fson
q. g
udz
ok si
nom
ydr
ger
(o)m
mer
kuno
gt a
t me
varo
m ti
ll kr
afde
af t
he m
en so
m b
u pa
a1 B
laka
rfue
Sta
mst
adum
ok
Mor
k, o
k th
e m
enom
som
bu
a sy
dar A
bost
rand
enen
alt t
e R
ofst
adum
at s
kifte
then
om se
trom
jmel
lom
tha
døm
te m
er a
t the
men
a n
ordr
e St
rand
enen
skul
de sæ
tre a
2 th
en st
ylen
nor
dan
Oos
e- b
ekie
n ha
aust
en o
k va
aren
, ok
the
men
a sy
dare
Abo
stra
nden
om ti
ll R
ofst
adum
at s
ætre
a B
ogda
leno
m o
k Sk
aara
adal
z
styl
enom
hou
sten
ok
vaar
en, o
k si
an h
uar t
e si
nom
høg
setro
m fl
øtia
for s
anei
dhom
setti
e m
er o
kkam
jnsi
glhe
firr
i the
t b(r
e)f e
r gio
rt
var a
Mon
om st
. Hal
vorz
dag
a x
xv ri
kix
okar
s vyr
delix
her
her
e Er
iker
med
gud
z na
adhe
Nor
ix k
onnu
ng.
Bre
f for
sættr
esty
le
nord
an O
useb
æki
en
och
Skaa
rada
lz st
ylen
.
Vedl
egg
16. m
ars 1
415
– D
N II
I:62
3 Þe
t se
ollu
m g
odom
mon
num
kun
nigt
ad
ek A
ndre
s Jon
s- so
n le
nzm
ader
Hal
war
da A
lfsso
nar k
ienn
is m
ed þ
esso
min
o op
no b
re- f
ue a
d
ek w
ar a
Hof
ue e
r lig
gir a
Hof
stra
nden
ne a
Lom
j ræ
ttom
stæ
m- n
ogar
de a
laug
hard
aghi
n ne
stæ
æfte
r Gre
goru
s mes
so a
siet
ta a
re o
k
xxta
riki
s min
s wyr
dolig
s her
ræ h
erræ
Eiri
ks m
ed g
udis
naa
dh N
oreg
s kun
ungs
. tok
ek
þer p
rof s
em e
rligh
man
Hal
war
dh A
lfsso
n le
t
þer g
anga
firi
mer
þei
r sw
a æ
itæ o
k sw
a sw
oro
a bo
k m
ed fu
llum
eid
e Ei
riker
Pal
sson
Auð
on B
ergs
uein
sson
Ein
ar O
lafs
son
ad þ
eir
war
o j s
ydræ
Sun
bo e
r lig
gir a
Wag
ha v
m M
ikiæ
ls m
esso
letit
t a sa
mo
are
sem
fir s
ighi
r. sa
gho
ok h
ørdo
a a
d hu
stru
Rag
na
Jngi
emun
da d
otte
r gaf
ok
afhæ
nde
hust
ru Jæ
rtrud
e Pa
lz d
otto
r fræ
ndko
no si
nne
swa
mar
gha
jærd
er se
m h
un a
tte a
Siil
ok
a La
ðalm
e er
liggi
r a W
agha
friæ
lsæ
ok
heim
ula
firi h
war
iom
man
ne m
ed o
llum
þei
m lu
tum
ok
luna
ndom
sem
til f
irnæ
mda
jærd
er h
æfw
ir le
ghit
ad
forn
o ok
nyg
hio
wtta
n ga
rdz
ok in
nan
til e
wer
delig
har e
gho
ok a
Iz a
fred
is o
k til
þes
mei
ræ sa
n- n
yndæ
sætto
þes
ser g
oder
men
siin
inci
gle
med
min
o se
m j
hia
war
o þa
a er
ek
tok
þettæ
pro
f Jw
ar Þ
ores
son
Ber
gsw
ein
Aud
hona
sson
Kol
- bei
n G
uþor
mss
on fi
ri þe
ttæ
bref
er g
ort w
ar d
ægh
i ok
are
sem
fir s
ighi
r.
Vedl
egg
26. m
ars 1
415
– D
N X
:125
O
llom
mon
nom
þei
m so
m þ
ette
bre
f sia
æde
r høy
ræ, s
ende
Moe
ns T
rugi
lsso
n To
rgie
rd T
rund
sson
Tor
sten
Asl
akso
n St
ephe
n B
erg-
sven
sson
Ola
ff P
aals
son
Jnge
brei
t Bør
gess
on q
. g. o
k si
nom
kun
egt g
iøra
nde
at m
e w
orom
a M
onom
retto
m st
æfn
e st
uffu
enom
a L
om
tys-
dag
hen
nest
eff
ter w
or fr
ue d
ag j
lang
efas
teno
m a
vi a
are
ok x
x rik
is o
kkar
wird
alix
her
ræ h
erræ
Erik
r med
gud
z na
adh
Nor
ikx
konu
ngs,
b.X
s.10
0 sa
agom
ok
høyr
dom
a a
t Hal
dor S
iugu
rdrs
son
a B
laka
rffu
e kl
agad
hom
øfu
e(r)
Ser
ckue
dhar
Ste
nfin
dzss
on a
Mor
k
þe h
an jm
ot h
ans w
illio
m h
adhe
fisk
iat j
Sm
odal
z w
otno
m o
k w
iste
oss
bre
fuen
om si
no so
m h
ustru
Jngi
erdh
a B
laka
rfe
þer a
wæ
rfua
n
hado
wtg
iefe
n w
tta v
yr- d
helig
her
her
Hak
on m
ed g
udz
nadz
Nor
ikz
konu
ngz.
Tj f
rasa
dhe
me
forn
emde
Ser
kued
her a
Mor
k fr
a
offtn
emde
Sm
odal
z w
atno
m o
k sæ
ter-
stad
om o
k jn
gien
þer
at s
etre
hel
der f
iski
e w
ttan
titne
mde
Hal
dor a
Bla
karf
ue o
k ha
ns
ærf
uing
om sa
mty
kie
tel æ
wer
delig
o tid
. Till
ytte
r- m
eire
vis
o ok
sane
ido
her w
m h
engi
e m
e ok
kar j
nsig
le fy
re þ
eim
bre
f er g
iort
var a
Mon
om a
ar o
k da
g so
m fy
r seg
er.
Vedl
egg
8. se
ptem
ber
1415
– D
N X
XI:
274
Lagr
ette
s dom
a lo
m, a
rættæ
wap
næst
emne
a M
onom
, at
forr
æ b
øør f
adhe
r mod
hern
æ ta
ka a
rff æ
pter
sona
r bar
n si
tt æ
der
mod
her m
odhe
rnæ
. a si
unnd
a ar
e ok
xx
Eirik
is.
Vedl
egg
9. se
ptem
ber
1415
– D
N II
I: 6
26
Vedl
egg
24. m
ars 1
418
– D
N II
I:63
5
Vedl
egg
25. j
uni 1
418
– D
N II
I:64
0
Vedl
egg
9. a
pril
1419
– D
N II
I: 6
45
Vedl
egg
28. f
ebru
ar 1
421
– D
N II
I:65
5
Vedl
egg
23.ju
ni 1
421
– D
N IX
:231
Vedl
egg
8. ja
nuar
142
4 –
DN
IX:2
35
Vedl
egg
15. j
anua
r 14
24 –
DN
I:69
3
Vedl
egg
15. f
ebru
ar 1
424
– D
N II
I:67
2
Vedl
egg
28. m
ai 1
425
– D
N IX
:241
Vedl
egg
29. d
esem
ber
1428
– D
N X
:145
Vedl
egg
21. f
ebru
ar 1
429
– D
N II
I:69
9
Vedl
egg
16. m
ai 1
429
– D
N II
I:70
1
Vedl
egg
5. ju
li 14
29 –
DN
III:
702
Vedl
egg
1. fe
brua
r 14
30 –
DN
VII
I:28
5
Vedl
egg
1. fe
brua
r 14
30 –
DN
VI:
433
Ollo
m m
onno
m þ
æim
sem
þet
tæ b
ref s
ea æ
dhæ
hør
æ se
nda
Alfu
er B
iorn
son
Iuar
Ola
afso
n H
alua
rdhe
Nic
ulas
son
loog
reth
æ m
æn
q. g
.
oc si
næ m
er v
ilium
ydh
er k
unni
kt g
æra
at m
er v
arum
a G
auug
stad
bum
som
ligh
er j
Lide
nnæ
j M
oo so
knæ
n a
Loom
j nø
rdræ
luth
enum
j Gud
bran
zdal
um a
kyn
desm
esso
ne a
ptan
a i
are
oc x
l rik
is w
ars v
yrdh
elix
her
re h
erre
Erik
is m
ed g
udz
nadh
Nor
egis
, Sw
erik
is
Dan
mar
ks V
endh
a oc
Gut
ha k
onun
gher
oc
hertu
gher
j Po
mm
ern
herm
dho
þa þ
esso
r ii s
kilri
kæ v
itnæ
firir
os e
r sw
a ei
tha
Hel
giæ
Osm
undh
eson
oc
Sigr
idh
Hal
kels
doth
er a
t þau
var
æ a
Gau
stha
dhum
fyrn
emdh
um a
Paa
lmes
so a
ptha
næ a
sam
a ar
eno
at H
alke
l
Arn
æso
n oc
Siu
gurd
he B
iorn
(son
) kom
a til
Bar
dhe
Hak
onso
n oc
bud
hu fy
rnem
dhum
Bar
dhe
sam
seet
firir
kyr
læyg
o ia
rdar
es j
Hol
enum
som
ligh
er i
Lide
nnæ
j fy
rnem
dhæ
firir
thet
at t
heir
hafd
he fy
ylkt
fyrn
emdæ
kyr
lægh
o til
ore
tis v
than
han
s loo
f oc
løyu
e oc
wrd
ho sw
a sa
atth
er o
c pe
nigh
æ a
f hen
dhe
fyr n
emdh
er H
alke
l adh
er n
emdh
um B
ardh
e æ
pthe
r þy
som
þæ
im b
adhu
m v
æl a
t nød
he.
Jtem
kom
swa
opt n
emdh
er H
alke
l oc
logf
esth
æ þ
a sa
ma
peni
ngæ
soom
han
haf
dhe
fyre
af h
endh
e m
ed si
num
god
hum
vili
a oc
for
baud
ade
r nem
dhum
Bar
dhe
buur
t før
æ þ
a sa
ma
peni
ngæ
then
ne v
itnis
buur
d vi
lium
bad
he b
era
oc sw
æria
som
mit
vilh
um fi
rir g
udj
sann
ast v
era
til sa
nnin
dhe
saka
r set
thum
mer
wor
inzi
gle
firir
þettæ
bre
f er g
ort v
aar s
tad
degi
e oc
are
soom
fyr s
iger
.
Vedl
egg
3. ja
nuar
143
1 –
DN
XX
I:32
2 Te
t Kie
nis J
ek Jm
geur
egh
gesb
rikz
daat
er O
ch E
lin g
esbr
ickz
daa
ter,
at V
y ha
bum
Sol
th A
ndhr
ch h
alff
uard
szøn
och
Eile
ff h
alua
rdsz
øn
Sua
Mik
it so
m V
y A
athe
Baa
de S
østre
i fla
ar so
m L
iggh
er A
a B
effr
a da
llen
a Lo
om fr
o os
z oc
h V
or Æ
ringi
a oc
h O
ndar
forn
effd
e
And
rez
halu
ardh
szen
och
Eile
ff h
alur
dhsz
øn o
ch te
ris Æ
rugi
o. K
ieni
s Vy
och
tehz
ath
Vy
hebu
m O
p B
oret
h M
este
pen
ingh
och
Naf
f
Mes
te S
om i
Kau
p V
ort K
om fo
r ten
e fo
rnem
dheJ
ord.
till
tez
Mer
Vis
ze o
ch b
euis
zan
heng
er Je
ck M
ith Jn
segl
e he
ning
gut
orm
szøn
for
tette
bre
ff o
ch E
iner
tors
zøn,
som
gio
rth V
ar A
aff
axeu
bø S
om L
iggh
er A
Loo
m x
dag
Julæ
143
1
Vedl
egg
sept
embe
r 14
31/3
2 –
DN
IX: 2
57
Ollu
m m
onnu
m þ
eim
sem
þet
tæ b
ref s
eæ æ
dæ h
øyræ
sænd
æ E
inar
Þor
esso
n A
mun
der Ø
stei
nsso
n lo
græ
ttem
en a
Lom
q. g
. ok
sinæ
kunn
igt g
eran
de a
d m
it w
arom
a m
yklæ
Ram
stad
um e
r lig
gir a
Hof
stra
nden
e a
Lom
a k
irkm
esso
dag
hin
a H
ofue
1 a ii
i are
ok
xxxx
riki
s
okka
rs w
yrdu
ligs h
erræ
her
ræ E
iriks
med
gud
s nad
h N
oreg
s kun
ungs
sagh
om o
k hø
rdom
a a
d þe
ir he
ldo
hand
om sa
man
af e
ine
halfu
Jon
Ola
fsso
n en
af a
nnar
e Si
gord
er E
iriks
son
med
þei
m sk
ilmal
a ad
Jon
kien
dist
ok
fulla
wid
hirg
ango
vei
te a
d ha
n ha
fde
sælt
firnæ
mdo
m S
igor
de sv
a m
ykit
sem
han
atte
ok
Rag
nild
æ sy
ster
han
s j R
æid
his n
æse
er l
iggi
r a S
trand
enne
a W
aghæ
ok
swa
myk
it se
m
þau
atto
j Sa
ndnæ
se fi
ri no
rdan
ana
sem
ligg
ir j N
ordh
æræ
de a
Wag
hæ þ
essæ
jærd
er fr
iæls
æ o
k he
imul
æ fi
ri hw
ario
m m
anne
med
ollu
m þ
eim
lutu
m o
k lu
nnan
dom
sem
til f
irnæ
mdæ
jærd
er h
æfu
ir le
ghit
ad fo
rno
ok n
yghi
o vt
tan
gard
z ok
jnnæ
n til
ew
erde
ligha
r egh
o
ok a
lz a
fræ
dis,
kien
dist
þa
firnæ
mde
r Jon
j sa
ma
hand
erba
nde
ad h
an h
afde
opb
orith
af f
irnæ
mdo
m S
igor
de fy
rstæ
pen
ingh
ok
sida
stæ
ok a
lla þ
er j
mill
om se
m j
kaup
þei
ræ k
om fi
ri fy
rnæ
mdæ
jærd
er o
k til
sann
yndæ
sætto
m m
it ok
kor i
ncig
le fi
ri þe
ttæ b
ref e
r gor
t var
dægh
i ok
are
sem
fyr s
ighi
r
Vedl
egg
7. a
pril
1432
– D
N II
:711
O
llom
mon
nom
þei
m se
m þ
etta
bre
f sea
æde
r høy
ra se
nder
sire
Sw
ein
pres
ter H
aldo
r Sig
urdz
sson
oc
Anb
iorn
Þor
dzss
on la
ghræ
ttis
mæ
n q.
g. o
c si
na k
unni
cht g
eran
de a
t mee
r war
om j
hia
oc h
ørdh
om a
a at
Luc
ia S
igur
dzdo
tter g
af o
c af
hænd
e m
eth
ja o
c ha
nder
band
e
heill
oc
wsi
wk
wel
born
om m
anne
Ola
fue
Hak
onss
yni f
rænd
e si
nom
alt
Wiig
h se
m li
gger
j H
wam
me
oc sw
a m
ykit
sem
hon
aag
hær j
Myt
ing
sem
ligg
er j
Rin
ggeb
o so
kn j
Gud
bran
dzda
lom
met
h ol
lom
luto
m o
c lu
nnin
dom
sem
tilli
ggia
oc
legh
it ha
fua
til fy
rda
jard
a.
scal
oc
Ola
f fyr
der w
ære
hen
nes v
mbu
dzm
an y
fuir
alt h
enne
s got
z oc
fors
war
e he
nne
til la
ghe
oc ræ
tte. h
war
e ho
n ka
n ha
ns m
eth
þurf
ue. T
il sa
nnid
e he
r vm
setto
m m
eer w
ar jn
cigl
e fir
ir þe
tta b
ref e
r gor
t war
a B
lake
rarf
ue se
m
ligge
r a L
oom
j fy
rdom
Gud
bran
dzda
lum
ann
o do
min
i mo
cdo
xxxi
io fe
ria se
cund
a po
st d
omin
icam
pas
sion
is.
Vedl
egg
31. o
krob
er 1
432
– D
N II
:712
Vedl
egg
29. d
esem
ber
1434
– D
N II
:719
Vedl
egg
7. a
pril
1436
– D
N X
VI:
103
Vedl
egg
14. s
epte
mbe
r 14
36 –
DN
VII
I:29
7
Vedl
egg
17. j
anua
r 14
37 –
DN
IX: 2
68
Vedl
egg
25. j
anua
r 14
37 –
DN
I:75
9
Vedl
egg
14. m
ars 1
437
– D
N IX
:270
Vedl
egg
18. m
ars 1
437
– D
N X
V: 6
3
Vedl
egg
27. o
ktob
er 1
437
– D
N X
V:6
4
Vedl
egg
30. a
ugus
t 143
9 –
DN
X:1
68
Ollo
m m
onno
m þ
æim
sæm
þet
tæ b
ref s
ia æ
der h
øyræ
send
er S
ilfas
t Tor
alzs
son
oc O
ttær H
alzs
tein
sson
logh
reto
men
a L
oom
q. g
. oc
sinæ
, tilk
rafd
er a
f Hal
dore
Siu
gurd
zsyn
i a fy
rsto
are
er h
an k
om ti
l Bla
kara
(r)f
at s
kodh
a oc
gan
ga sk
ifte
mill
æn
þei g
ardæ
er s
wa
eitæ
Døl
win
Bla
kara
(r)f
Sta
mst
at o
c M
ork,
gen
go th
esse
r god
er m
en fy
rir o
kkæ
r oc
fleiro
odh
ro g
odhr
o fo
lke
er sw
a ei
tæ fy
rst A
lfwæ
r
Bio
rnss
on o
c an
ner S
ærk
kwid
hdæ
r Ste
infin
dzss
on so
m le
nge
hafd
e bu
idh
a B
la- k
ara(
r)fu
e, re
ttæn
alm
annæ
weg
h fr
a
teig
hægr
indd
enne
oc
sudh
ær t
ill e
innæ
ladh
u th
oft,
som
ligg
ær n
idhæ
r af k
rikan
om v
nder
mar
ka g
ior-
den
o, le
itto
ther
þa
efte
r ein
om
mar
(k)s
tein
sunn
æn
fyrir
ladh
utof
tenn
e oc
ofw
an fy
rir a
lman
naw
egen
om, s
om te
ir w
istu
at h
an st
odh,
sagd
e fa
der m
in B
iorn
a
*Sta
nsta
dum
oc
Siug
urdæ
r a R
olfs
todu
m fy
rir o
kkæ
r fyr
næm
dom
Sæ
rkw
iddh
e, a
t thæ
n fy
rnæ
mdæ
r krik
i oc
ladh
utof
t, at
thet
høy
rde
fyrn
æm
do B
laka
rarf
we
til, o
c no
rdæ
r til
teig
hægr
indd
enne
fyrir
ofw
an a
lman
næw
eghe
n, sa
gde
fyrn
æm
fdæ
r Alfw
ær,
at a
lt th
ættæ
fyrir
nedh
an a
lman
næw
eghe
n, h
ørir
mik
oc
min
um sy
ni ti
l fyr
ir vt
æn
swa
myk
in p
art s
om ti
l høy
re K
øysæ
laud
hunn
æ o
c su
dhæ
r til
Duf
wæ
dala
som
tilh
øyrir
fyrn
æm
fdo
Bla
kara
rfw
e, fy
rir sa
nnin
dæ sk
wld
setto
m m
it ok
kor i
nzzi
ghli
fyrir
þet
tæ b
ref e
r gio
rt w
ar a
Moo
nom
a su
næda
ghen
nes
t efte
r Bar
tolo
meu
s dag
h a
fæm
tiund
æ a
r rik
is o
kkar
s wird
ulix
her
ræ h
erræ
Eiri
kx m
ed g
udz
nadh
Nor
ekx
kono
ngs
Vedl
egg
udat
ert 1
440
– D
N II
I: 7
61
Vedl
egg
22. a
pril
1441
– D
N IX
:281
O
llom
mon
nom
þet
ta se
a æ
dder
hør
a se
nder
And
res J
onss
on q
. g. o
c si
na k
unnu
kt g
øran
de a
t æk
veth
firj
gudh
i sat
var
a at
med
han
syre
Ste
na P
etha
rsso
n so
kna
pres
ter a
a M
onom
aa
Loom
oc
min
fadh
or fa
dhor
lifd
he þ
a fø
lde
Ghe
rthru
dh E
ndrid
hado
ttor o
c op
bar
hudh
alag
h aa
hua
rio a
re j
land
skyl
af V
ekke
ne so
m li
gger
aa
Bifr
adal
enom
aa
forn
emdo
Loo
m j
Nør
dhra
lute
nom
j G
ulbr
andz
dalu
m
jtem
ken
nes æ
k Er
ik Jo
onss
on m
ed m
ith in
sigl
e at
æk
var j
hia
oc
saa
æk
aa a
t G(r
)i- m
er B
otol
fsso
n hø
lt j h
andh
Siw
rdh
Erik
sson
ar o
c
fest
e ho
nom
vitn
is b
urdh
sva
ludh
ande
ord
h j f
ra o
rdhe
som
firj
segh
er o
c na
ar fo
rnem
der G
rimer
var
dher
lagl
egha
firj
stem
der þ
aa v
il
han
þenn
a vi
tnis
bur
dh b
adhe
ber
a oc
sver
ia o
m þ
es k
an m
ed þ
orua
oc
tel þ
es m
ere
viss
o oc
sann
ind
hero
m se
ter æ
k m
ith in
sigl
e m
ed
forn
emdo
m A
ndre
s Jon
ssyn
i for
e þe
tta b
ref s
om g
iort
var a
rom
efte
r gud
s byr
dh m
ocdo
xlo
prim
o lo
ghor
dagh
en j
pask
a vi
ku.
Vedl
egg
udat
ert 1
442
– D
N II
I:77
3
Vedl
egg
8. n
ovem
ber
1444
– D
N II
I:78
2
Vedl
egg
30. n
ovem
ber
1448
– D
N II
I:80
0 O
llum
mon
num
thei
m so
m th
ettæ
bre
f sea
ædh
æ h
øyræ
sen-
dhe
r Hal
dor S
iugu
rdso
n Ei
riker
Alfs
on G
udlæ
yker
Sue
inss
on Jo
sthe
in
Thor
erso
n oc
Ola
fuer
Erla
ndzs
on lo
gret
he m
en a
ller q
. g. o
c si
næ m
er v
ilium
ydh
er k
unni
kt g
eræ
at m
er v
arum
i Ø
fræ
bøø
a A
ndre
s
mes
so d
agh
anno
dom
ini m
o. c
d. x
lviii
var
um m
er th
er n
er o
c sa
ghom
han
- dha
rban
dh o
c hø
yrdh
um o
rdh
thei
re so
luda
nde
af e
næ
ha(l)
fuo
Otth
ar H
alst
hein
son
oc B
irgitt
hæ O
tthar
sdot
ther
en
af a
nnar
e ha
lfuo
Thor
gyls
Jfua
rson
oc
Gud
ridh
Otth
arsd
otte
r eyg
in k
ona
hans
mæ
dher
then
skil-
mal
e at
thaw
gio
rdhe
oll
iard
ær s
kipt
he si
n æ
mill
um m
ædh
er ia
oc
hand
arba
ndhe
oc
godh
om k
ærlæ
ykæ
j so
mat
he a
t Gud
rid O
ttars
dotth
er o
c Th
orgy
ls fy
rnem
dh h
iun
skul
a ey
gæ a
llan
Hau
kaas
er l
ighe
r j F
re- n
ia fi
ordh
wti
af R
aum
sdha
l
fria
lsan
oc
heim
olan
firir
hw
ariu
m m
anne
til æ
uerd
elik
ar e
ygo
oc a
lsz
afræ
des m
ædh
er lu
thum
oc
lunn
indh
um o
c al
lum
thei
m ti
l
lægi
um se
m th
il lig
her o
c læ
ghet
haf
uer f
ra fo
rno
oc n
yio
vtha
n ga
rdz
oc in
an o
c iij
kua
læyg
or ia
rdar
i Sk
ærr
æsa
rfue
ther
mæ
dher
er
lighe
r a L
om o
c i n
ørdr
æ g
arde
num
fria
lsar
oc
heim
alar
firir
hw
ariu
m m
anne
mæ
dher
sam
a sk
ilord
he se
m fy
r [se
gir]
. the
r atth
erj m
oth
skal
oc
Birg
ittha
Otth
arsd
othe
r eig
æ a
llan
Efræ
bøø
er li
gher
a B
ifrar
dale
num
a L
oom
j nø
rdre
luth
enum
i G
udbr
andz
dala
fria
lsan
oc
heim
alan
firir
hw
ariu
m m
anne
mæ
dher
fyrn
emdh
o sk
ilord
he so
m fy
r scr
ipua
t sta
r. oc
til m
eire
sann
indh
e sa
kar h
er w
m h
engd
he o
pth
nem
- dhe
r Otth
ar si
th in
sigl
e m
ædh
er w
arum
firir
thet
thæ
bre
f er s
crip
uat w
ar d
egi o
c ar
e so
m fy
r sig
hir
Vedl
egg
15. j
uni 1
449
– D
N V
II:4
38
Ollu
m m
onnu
m th
eim
se[m
] the
ttæ b
ref s
ea æ
dhæ
høy
ræ [s
endh
æ] H
aldo
r Siu
gurd
son
Eirik
er A
lfson
oc
Iost
ein
Thor
erso
n lo
gret
t[hæ
]
men
a L
om j
nørd
ræ lu
then
um j
[Gud
]bra
nzda
lum
q. g
. oc
sinæ
ydh
er k
un- n
ikt g
eran
dhe
at m
er v
arum
vid
her k
irkiæ
gar
den
[a
Mo]
num
j nø
r- d
ræ lu
than
um j
fyrn
emdh
um G
udbr
anzd
alum
sunn
æ[d
a]gh
en n
est f
irir B
otol
f uak
u an
no [d
omin
i] m
o cd
o xl
ix v
arum
me[
r] th
er n
er o
c sa
ghom
han
darb
a[nd
]h o
c hø
rdho
m o
rdh
thæ
iræ s[
ua] l
udan
dhe
ordh
fra
ordh
e af
ein
æ h
alfu
o Ei
riker
Ein
arso
[n æ
]n
af a
nnar
e ha
lfuo
Hal
uard
h[er
Am
]- b
iarn
son
med
her t
heim
skilm
ale
at E
irike
r Ein
arso
n ke
ndes
[m]e
dher
ia o
c ha
ndar
band
he o
c
sam
ty[k
t] so
nar s
innæ
at h
an h
afdh
e se
lt fy
(r)-
nem
dhum
Hal
fuar
dhe
iii k
[yr]
læyg
or ia
rdar
er l
ighe
r i P
rest
egio
rdhe
a S
kæda
kræ
j
Trød
henæ
j fy
rnem
da M
o so
kn a
Lom
oc
[j f]
yrne
m- d
hum
Gud
bran
zdal
um fr
ials
e oc
hei
mol
a fir
ir hv
ariu
m m
anne
til æ
uerd
e- li
kar
eig[
o] o
c al
sz [a
f]ræ
dhe
med
her l
uthu
m o
c lu
nnin
dhum
[oc]
allu
m ti
l læ
gium
som
ther
til h
afue
r leg
et fr
a fo
rno
oc n
yio
[vt]a
n ga
rdz
oc
inan
. ken
des o
c (f
yrn]
emdh
er E
irike
r j sa
ma
hand
arba
nde
at h
an h
afdh
e th
a f[
yrs]
tan
p[en
in]g
h oc
sida
stan
oc
a[ll]
æ th
er j
mill
um so
m
j kau
p th
eiræ
kom
x k
yrlo
gh i
god[
hom
] pæ
ning
ho[m
]. ha
fdhe
oc
tidne
m[d
her]
H[a
l]fua
rdhe
r the
t j sk
ilmal
e si
num
at w
rdhe
the
[iii]
kyrlæ
ygor
[med
her]
lagh
um a
f hon
om sø
ktha
r [t]h
a sk
ildhe
han
ser a
tther
sin
x ky
rlogh
af t
idhn
emdh
um E
irik[
e æ
d]hæ
af h
ans
æru
ingi
um. o
c [y
ther
m]e
iræ sa
n- n
indh
e sa
kar h
er v
m h
enge
r Tho
r[al
]de
Bør
dors
[on
sit]
inzi
gle
med
er [v
arom
inzi
glom
er]
hia
war
tha
thet
tæ k
øp w
ar g
iort
firir
thet
tæ b
ref e
r [gi
ort]
war
a d
egiæ
[ oc
aræ
sem
fyr s
ig]h
er