+

Klasseledelse

IKT for TOS

16. oktober 2012

Tonje Hilde Giæver

+ Plan for økta

Klasseledelse – generelt

Klasseledelse i teknologitette klasserom

Hva sier mediene om digitale verktøy i klasserommet?

Funn fra undersøkelse i skolen

Tilrettelegging for undervisning og læring

Organisering av klasserommet

Utvikling av relasjoner

Regler og rutiner

Relasjoner med og mellom elevene

Lærerens digitale kompetanse og trygghet

+ Klasseledelse

Summeoppgave:

Hva forbinder dere med

begrepet klasseledelse?

+

«Klasseledelse er disiplinens metode. Det dreier seg om

lærernes kompetanse i å organisere arbeidet slik at det blir

arbeidsro. Arbeidsro vil si at det er mulig for elevene å følge med

eller arbeide uten å bli forstyrret av andre elever, og at læreren

kan undervise uten å bli avbrutt av elever som bryter klassens

regler.»

Ogden, 1987

+

«Begrepet klasseledelse er et begrep man intuitivt forstår, men

som kan være vanskelig å definere. Klasseledelse blir ofte brukt

om relasjonen læreren skaper mellom seg og klassen eller

nærmere bestemt lærerens evne til å være med å etablere et godt

klassemiljø, gode arbeidsforhold og bidra til at elevene opplever

mestring»

Christensen,

2008

+

Lede elevgrupper og undervisningsforløp

Hovedansvar for tilrettelegging av læringsprosesser

Undervise slik at læringsutbytte blir best mulig

Autoritet og respekt

Gode relasjoner

Tydelig voksenperson

Klasseledelse innebærer blant annet at læreren, sammen med elevene, setter konkrete læringsmål, stiller krav og uttrykker forventninger om både arbeidsinnsats og læringsutbytte

Lillejord, Manger og Nordahl , 2010

+

Summeoppgave:

Hva er utfordringene med klasseledelse

ved bruk av digitale verktøy i

klasserommet?

Presentasjonens tittel 5/2/12

+ Fra media – datamaskiner i

klasserommet

+

+ Utfordringer og muligheter

Utfordringer: Datamaskiner i klasserommet stjeler tid og oppmerksomhet Bevissthet om oppstart og avslutning av undervisningen Bevissthet om overganger mellom læringsaktiviteter Åpen tilgang til Internett i klasserommet. Bruk av teknologi som belønning

Ulike utfordringer på ulike nivåer i utdanningssystemet

Muligheter:

Tilrettelegge for individuell læring Tilgang til ulike informasjonskilder Teknologi som støtter samarbeid Utdanne for samtid og framtid Effektivisering, frigjøring av lærerens tid

+ Sammensatt område: Faktorer som

påvirker klasseledelse med IKT

Lærerens digitale trygghet og kompetanse

Å undervise i IKT

Å undervise med IKT (integrert i fag)

Gi god faglig undervisning/læring og integrering av teknologi

Forberede strukturerte undervisningsplaner som sikrer framdrift i læringsarbeidet

Organisering av de fysiske omgivelsene

Utvikling av regler og rutiner

Etablering av omsorgsfulle relasjoner med og mellom elevene

Teknologi til støtte for undervisning og læring

(Disiplinproblemer)

+ Vi fokuserer ikke på:

Teknologi som støtter klasseadministrasjon for:

Å forberede undervisning

Vurdering

Registrering av tilstedeværelse, atferd eller

karakterer

Kontakt med foreldre eller foresatte

+ Ballastprosjektet; to skoler i ett år

• To skoler i Oslo ble studert i skoleåret 2009/2010 etter innføring av Kunnskapsløftet

• Demografisk forholdsvis like

Stor overvekt av norsketniske elever

Middelklassebarn

• Skolene ble valgt ut etter et ønske om å se god praksis

• Eksemplene i denne presentasjonen er først og fremst basert på funn fra dette studiet

+ Forskningsspørsmål

Hvordan er teknologien akseptert og brukt i norsk skole etter

innføring av Kunnskapsløftet?

Vårt hovedanliggende var pedagogisk bruk av IKT for å øke

elevers læringsutbytte

Fokus i denne sammenheng er klasseledelse

+

• Observasjoner av aktiviteter i klasserom på 6. og 7. trinn • To forskere deltok • Etter hver observasjon drøftet forskerne sine observasjoner. Det

ble tatt lydopptak av denne samtalen, lydopptaket ble videre transkribert

• Transkripsjonene og observasjonsnotatene er hovedkilder i dette studiet

• Intervjuer med skoleledelsen ved de to skolene og alle lærere involvert i observasjonene

Metode - datainnsamling

+ Arkitektur

Forstadsskolen:

• 6 år gammel, moderne bygning

• Nærmest ingen dører,

korsformede klasserom utstyrt

med benker og puter. Åpne

undervisningsområder, store

fellesområder, de fleste

klasserom har direkte adgang til

uteområdet

• Støy fra metallmøbler,

betonggulv og lettvegger

Tonje Hilde Giæver and Leikny Øgrim

Sentrumsskolen

• Omtrent 100 år gammel

majestetisk bygning på en

høyde

• Tykke murvegger, de eldste

elevene har klasserom i

øverste etasje

• Tradisjonelle klasserom utstyrt

med rader av pulter og kateter

for læreren

+ Tilgang til datamaskiner

Begge skoler har 3-4 stasjonære datamaskiner i

hvert klasserom, men primært bruker de bærbare

datamaskiner som flyttes rundt etter behov

Forstadsskolen:

2 klassesett med bærbare datamaskiner per seks

klasser

Gamle maskiner, ødelagte strømforsyningsenheter

Ingen datarom

Sentrumsskolen:

1 klassesett med bærbare datamaskiner per seks

klasser

Også her gamle maskiner

To datarom

Tonje Hilde Giæver and Leikny Øgrim

+ Tilrettelegging av undervisning og

læring

Planlegging

Oppstart, overganger og

avslutning

Uforutsette hendelser

Undervisningsmetoder

+ Planlegging:

forbered strukturerte undervisningsplaner

Planer, progresjon, metoder

Hva, hvem, hvorfor, når

Å undervise i IKT

Nivåforskjeller

Korte tidsintervaller med instruksjon

Oppgaver med ulik vanskelighetsgrad

Å undervise med IKT

Oppgavene må være både utfordrende og motiverende

Vekt på samarbeid

Teknologistøtte :

Pedagogiske programmer

Læreren må kjenne programmene godt

Presentasjonens tittel 5/2/12

+

Diskusjon i grupper:

Hva kan læreren gjøre for å legge til rette for en god oppstart av

en time der elevene skal bruke digitale verktøy?

Hva kan læreren gjøre for å unngå at elevene blir fristet av andre

programmer/surfer på nettet? (overganger)

Hva kan læreren gjøre for å avslutte en time med digitale

verktøy på en god måte?

+ Eksempel

Organisering av henting av og pålogging på bærbare

datamaskiner

Forstadsskolen :

Rot, bråk og uoversiktlige rom påvirker konsentrasjon og

arbeidsmiljø

Svake rutiner for lagring, lading og henting av bærbare maskiner

Henting av maskiner og påloggingsrutiner tar MYE tid (opp til 20

minutter av hver time)

Sentrumsskolen

Etablerte rutiner for lagring og lading av maskiner i spesielle skap

Etablerte gode rutiner for henting og pålogging av maskiner

De brukte bare rundt 5 min på å bli klare pålogget

Motivasjon: konkurranse

+

Oppstart av timen

Gi alle beskjeder før maskinenen startes opp

Gjør klar egen pålogging før elevene kommer inn i klassen

På datarom: slå på alle maskinene før timen starter

Etablere gode rutiner for henting og oppstart av maskiner

Strategier for å få oppmerksomhet

La elevene sitte på hendene når læreren forklarer

Slå av skjermen

Lukk lokket på de bærbare datamaskinene

Klapperytmer

+ Håndtere overganger

Strategier for å håndtere overganger

Gjør-nå-aktivitet; elevene vet hva de skal gjøre så snart de har

kommet inn i klasserommet

Elevene vet hva de skal gjøre når de venter

Stillelesningsbok, oppgaver, datamaskiner – hvilke programmer de

skal bruke

Eksempel fra Forstadsskolen: elevene visste ikke hva de skulle gjøre,

så de satt i et hjørne og gjorde ingenting

Eksempel fra Sentrumsskolen; søk etter nettside – lag lenke – ferdig.

Elevene visste ikke at de fikk lov til å søke etter mer materiale om

temaet.

+ Uforutsette hendelser

Som lærer; hva vil du gjøre i disse situasjonene?

Du har funnet fram en nettside med innhold som er

viktig for temaet, og linken er brutt

Elevene har ikke med hjemmearbeidene sine

Elevenes maskiner fungerer ikke som forventet

Elevene har mistet passordet

Det er store forskjeller i elevenes digitale

kompetanse

Presentasjonens tittel 5/2/12

+ Uforutsette hendelser

Observerte strategier ved løsing av tekniske problemer:

Læreren prøver febrilsk å løse problemet med liten eller ingen

kommunikasjon med klassen. Læreren var usikker og stresset.

Elevene urolige.

Læreren forklarer klassen hva som har skjedd og ber klassen

eller enkeltelever om råd/hjelp som prøves ut så alle ser.

Læreren forsøker å hjelpe enkeltelever på bekostning av

klassens felles framdrift.

+

Summeoppgave:

Hvordan kan du som lærer planlegge for uforutsette

teknologiske hendelser?

+ Plan B

Plan B er enda viktigere når vi bruker IKT i klasserommet

Læreren må være trygg på lærerrollen og sin egen digitale

kompetanse

Hvordan reagerer læreren når teknologien ikke fungerer som planlagt (alle kan kjenne seg igjen i situasjonen) Klarhet i kommunikasjonen med klassen

Ingen kontakt med klassen

Hjelp til enkeltelever – på bekostning av kollektiv framdrift

Alternative løsninger

Hvordan håndterer læreren teknologiske utfordringer Frustrasjon

La elevene hjelpe seg

Presentasjonens tittel 5/2/12

+ Undervisningsmetoder

Klasse; kollektivt arbeid, f eks interaktiv tavle

Gruppe; f eks stasjonsundervisning, prosjektarbeid

Individ; f eks tekstbehandling

+ Læringsmetoder

Datamaskiner tilrettelegger for elevaktive læringsformer

Stasjonsundervisning

Prosjektbaserte læringsaktiviteter

Stasjonsundervisning

4-6 stasjoner, 12 min på hver stasjon, elever roterer

En stasjon: digitale lærningsressurser

Elever gjettet svarene, dårlig læringsutbytte

Digitale læringsressurser er ikke nødvendigvis selvinstruerende

Presentasjonens tittel 5/2/12

+ Implementering av faglig engasjerende

undervisning

Engasjerte og faglig dyktige lærere er avgjørende for god

klasseledelse

Digital kompetanse er også et fag

Digital kompetanse er en grunnleggende ferdighet, og skal

undervises i alle fag

IKT i fag– avhengig av det enkelte fags karakteristika

Lærere kan ikke velge om du vil bruke teknologi eller ikke, de

er forpliktet til å lære elevene å håndtere teknologien til det

beste for seg selv og sine læringsprosesser

+ Lærererens rolle i forhold til å implementere

elevaktve læringsmetoder

PCen kan ikke erstatte læreren Gi klare oppgaver så elevene vet hva de skal gjøre

Ikke forvent at ting går av seg selv

Vær sikker på at du kjenner læringsressursene og gi elevene ordentlige instruksjoner i forkant av læringsaktivitetene

Hold øye med elevene og deres arbeid i løpet av timen

Det er ikke programvaren som er pedagogisk, det er måten du som lærer integrerer programvaren i læringsaktivitetene

Det er bortkastet tid når elevene ikke får tilstrekkelig informasjon om hva de skal gjøre

Gi klare oppgaver som er fleksible mhp tid, så elevene kan fortsette med oppgaven til du har anledning til å gi en ny oppgave

Bruk av datamaskiner som belønning Representerer en bruk av datamaskiner som de fleste elever kjenner hjemmefra

Belønningen kan være av faglig utfordrende art

+ Organisering av de fysiske

omgivelsene

Plassering av datamaskiner i klasserommet

Kontakt med elevene

Oversikt over elevenes skjermer

Undervisningsmetoder

Individuell bruk eller flere på hver maskin

Støtte til samarbeid (ulike arbeidsformer)

Datarom – hensiktsmessig for å undervise i IKT

Bærbare datamaskiner (klassesett)

Begrensinger; henting av maskiner, strømtilførsel

Muligheter; fleksibilitet

4-5 stasjonære maskiner tilgjengelig i klasserommet

iPad?

Presentasjonens tittel 5/2/12

+ Organisering av klasserommet

Ta utgangspunkt i klasserommene B323 og B319

Hvilke fordeler og ulemper for lærer og elever ser dere med

disse ulike måtene og organisere klasserommet?

+

Presentasjonens tittel 5/2/12

Hva er fordeler og ulemper med å undervise i disse klasserommene?

+ Overvåkningsteknologi

Fjernkontroll av skjermer Overvåkning og tilgang til å projisere elevenes skjermer

Sporing av elevatferd

Stengning av Internett-tilgang (ulike nivåer) Det vil alltid være teknologier som gir tilgang til Internett (som

Smartphone)

Få arbeidsgivere vil stenge tilgangen til Internett for sine ansatte

Demokrati-baserte kontrakter med elevene

Fordeler og ulemper for hvem?

+ Holdninger

Kontroll eller holdninger

Disiplin eller diskusjon

Elevene skal lære når og hvordan de kan bruke teknologien i

Læringsarbeid

Framtidig arbeid

+ Utvikling av relasjoner

Regler og rutiner

Relasjoner med og mellom elevene

Lærerens digitale kompetanse – trygghet

+ Utvikling av rutiner og regler

Regler – kommuniserer en forventning om riktig oppførsel og

riktige handlinger; f eks datamaskinene skal plasseres i skapet

på en bestemt måte

Husk å inkludere bruk og håndtering av datamaskiner i reglene

Tidlig i skoleåret

Inkluder elevene i utarbeidelsen

Basis for å danne rutiner

Rutiner gir spesielle retningslinjer for hvordan bestemte

oppgaver utføres; som f eks hvordan læreren skal få

oppmerksomhet mens elevene sitter ved datamaskinene

Presentasjonens tittel 5/2/12

+ Rutiner

Klasserutiner

Å hente bærbare datamaskiner

Brukernavn og passord, pålogging og avlogging

Rutiner for undervisningsøkter Instruksjoner/beskjeder før arbeidet starter

Instruksjoner/beskjeder ved overganger f eks mellom

instruksjoner og oppgaver

Rutiner for arbeid med oppgaver

Strategier for å få oppmerksomhet

Samhandling Når og hvordan det er tillatt å prate sammen i klasserommet

Presentasjonens tittel 5/2/12

+ Ad lærerens trygghet: Etablering av

omsorgsfulle relasjoner med og mellom elevene

Hver elev skal føle at hun er viktig for læreren og for klassefellesskapet

Positivitet og omsorg Håndhilsing, smil, øyenkontakt, bevissthet i forhold til hver enkelt

elev

Krav Gjensidig respekt, autoritet – ikke kompis Trygghet i forhold til bruk av teknologi Å bruke elevenes ferdigheter og kompetanse Tillit fra elevene gir læreren rom for å ikke kunne alt

Elevkultur Innebygd differensiering i dataprogrammer gir ekstra tid

til individuell tilrettelegging

Lærernes digitale kompetanse

Lærernes trygghet i forhold til teknologien

Presentasjonens tittel 5/2/12

+ Avsluttende kommentarer

Klasseromsledelse er først og fremst å lede framdriften i

læringsprosessen for individer, grupper og klasser

Klasseromsledelse er som simultansjakk med 20 deltakere:

kombinere et øye for detaljer med en overordnet oversikt

+ Avsluttende kommentarer

Utfordringer med IKT i klassserommet

Elevene blir lettere distrahert

Læreren må være mer oppmerksom på:

Forberede og lede læringsprogresjonen

Tydelige beskjeder

Overganger, inkludert åpning og avslutning av timen

Differensierte oppgaver

+ Avsluttende kommentarer

Fordeler ved bruk av IKT i klasserommet

Motivasjon

Variasjon

Realistisk og oppdatert informasjon

Interaktivitet

Differensiering innebygget i programmer

Verktøy for kollektiv presentasjon og samarbeid

+

Christensen Hanne (2008); Utvikling av klasseledelse gjennom fag, Bedre skole

nr 4. 2008

Garrett Tracey (2012); Classroom Management Essentials,

http://www.classroommanagementessentials.com/, app for ipad, 2012

Lillejord, Sølvi; Terje Manger og Thomas Nordahl (2010); Grunnbok i pedagogikk

og elevkunnskap: Lærerprofesjonalitet, Fagbokforlaget

Ogden T (1987); Atferdspedagogikk i teori og praksis, 3. opplag 1990, Oslo

Universitetsforlaget

Presentasjonens tittel 5/2/12