klynger

ANNONSEBILAG

02/10

Forskning og utvikling med ny vriPolytec:

Petromaritim fremtid

ET MAGASIN SOM GIR INNSIKT I KLYNGER

Klynger

Arena Bil

Tema 02/10 er et annonsebilag utgitt av Magnet Media ASTlf: 56 90 11 20www.magnetmedia.no

Grafisk produksjon: Alf Gundersen AS

Trykk:

Opplag: 117 500

Prosjektleder:Roy Terje Lind Furnes, tlf: 56 90 11 [email protected]

Prosjektleder:Annette Sem Ringeltlf: 56 90 11 [email protected]

Annonseansvarlige:Christian Olowo, tlf: 56 90 11 [email protected] Kobbeltvedt, tlf: 56 90 11 [email protected]

Innhold

Tema Klynger er et bilag i Teknisk Ukeblad, produsert av Magnet Media AS.

Magnet Media er et medieselskap som pro-duserer og leverer kvalitetsbilag fra ide til ferdig produkt i nært samarbeid med våre kunder og oppdragsgivere. Vi har også flere distribusjonskanaler gjennom flere magasin og aviser i Norge og Norden.

Magnet Media satser stort i år med nye prosjekter og samarbeidspartnere.

Vi skifter nå profil og skal utgi vårt første magasin i den nye serien ”Innsikt” som kommer i Teknisk Ukeblad nr 6.

Nancy Bundt/Innovasjon Norge

Buskerud og Oppland

Klynger består av like og relaterte bedrifter i samme region som er knyttet sammen gjennom lokalt samarbeid og konkurranse. Klyn-ger stimulerer innovasjons- og konkurranseevnen gjennom inno-vasjonspress, komplementaritet og kunnskapsutvikling. BUSINESS-EUROPE (Europeiske NHO) mener utvikling av klynger er essensielt for den økonomiske endringen frem-over og oppfordrer til en ambisiøs klyngestrategi for å sikre vekst og jobbskaping.

Hvordan kan man bidra til klynge-utvikling? Mine erfaringer viser at ut-vikling av relasjoner og tillit mellom mennesker og bedrifter er den mest sentrale faktoren. Videre må man ha kobling til globale verdikjeder og sette bedriftene og deres behov og kompetanse i sentrum. Stimulering til kunnskapsutvikling, gjennom for-prosjekter og FoU, samt bevegelse og energi er også viktige faktorer.

Min forskning viser at relasjoner og tillit utvikles når mennesker møtes ansikt-til-ansikt på ulike steder, gjerne hos bedriftene, for å jobbe sammen med temaer av felles inte-resse. Videre anbefales en veksling mellom klyngemøter og jobbing i små grupper under tidspress. Pro-

sessene bør ledes på en måte som gir en samarbeidende kommuni-kasjon der deltakerne oppfordres til å reflektere (stille tenking), dele tanker og ideer og finne løsninger sammen, kombinert med en fast struktur. Dette gjør vi i praksis i VRI Vestfold, og resultatene kan du lese om på side 4 og 5.

Hvordan utvikle klynger?

4 Vestfold er en fremtidsrettet teknologiregion i spennende utvikling

6 Forskning og utvikling med ny vri

7 Petromaritim fremtid

8 Arena bil

9 Oppdrettsteknologi

10 En kreativ virkemiddelaktør

12 Utvikler ideer og nye produkter for kommersialisering

12 Fullskala testing av ny teknologi

13 Bredt engasjement i det regionale partnerskapet

15 Lokale nettverk med globalt potensial

16 Smart innovasjonsarena for morgendagens vekstvinnere

17 Sikrer din bedrifts fremtid

Anne Haugen GausdalFørsteamanuensis Høgskolen i Vestfold, PhD Prosjektleder VRI Vestfold

Anne Haugen Gausdal har doktorgrad i klyngeut-

vikling og 10 års praktisk erfaring med klyngeut-

vikling i Electronic Coast og Vannklyngen.

Fordi klynger er så verdifulle er det viktig å vite noe om hvordan de kan utvikles.

TEMA Klynger 02/20104 TEMA Klynger 02/2010 5

- For å øke innovasjon og verdiskapingen i disse teknologinæringene ytterligere, har vi gjennom VRI Vestfold satset på klyngeutvikling i disse næringene. Jeg anser dette allerede som en betydelig suksess, sier Einar Røsås, region-direktør i NHO.

www.vri-vestfold.no

Omstilling fra marinebase til elektronikkklyngeElektronikkbedriftene i Vestfold har med sin kompetansetyngde en verdensledende rolle innen markeder som maritim elektronikk, for-svarssystemer, sikkerhetssystemer, medisin, fly, romfart, telekommunikasjon og bilelektronikk. Elektronikkeventyret i Horten startet med krisen som oppstod da marinen flyttet sin virksomhet fra Horten til Bergen tidlig på 1960-tallet. Hor-ten ble ”reddet” av fire pionérbedrifter: Vingtor Radio Elektro, Simrad, Norcontrol og Akers

Electronics. De fleste av dagens bedrifter i elek-tronikkklyngen har forbindelse til en av disse bedriftene.

Mikroelektronikkbedrifter i NCE innen Mikro- og nanoteknologiNCE-MNT jobber i tett samarbeid med Høg-skolen i Vestfold mot miniatyrisering av IKT-sys-temer, mikrosystemer og anvendelse av MNT. Høgskolen har etter sterkt påtrykk fra bedrifte-ne utviklet forskningsmiljø og utdanningstilbud på bachelor og masternivå innen MNT. Fors-kningsmiljøet teller i dag over 50 forskere. Nett-verksforeningen Electronic Coast (EC) har røtter tilbake til 80-tallet og Horten Ingeniørhøgskole. Bedrifter i EC dannet sitt eget opplæringskon-tor i 2001og nettverket har utdannet ca 150 fag-arbeidere.

VRI programmetFra 2007 har VRI programmet stimulert til flere

nye samhandlingsprosjekter i klyngen forteller delprosjektleder Lill-Kristin Gundersen. Hoved-aktivitetene i 2008 -2009 var tre-trinnsmodellen 1) Foresight Asia 2) Sounding Board 3) Look to Asia. Det siste et program initiert av Innovasjon Norge.

- I 2010 legger vi etter ønske fra bedriftene ho-vedvekt på Kompetansekartlegging, e-lærings-kurs og prosjektlederutdanning for aktive be-drifter som vil være med på mer ressursdeling og kompetanseutvikling, sier Gundersen. Dette gjøres i samarbeid med de andre teknologiklyn-gene i VRI Vestfold, Vannklyngen og Enginee-ring Coast,

www.electronic-coast.no

VannklyngenVestfold har Norges tyngste industrielle base innenfor vannrenseteknologi. Gjennom VRI har

disse bedriftene utviklet Vannklyngen, som på 2 år har blitt en tillitsbasert møteplass som gir innsikt i hverandres kunnskap, forretningsmes-sig samarbeid, ideutvikling, samarbeid med Høgskolen i Vestfold og Universitetet for Miljø og Biovitenskap (UMB), og et uformelt faglig nettverk, sier Flemming Wessman, daglig leder i Krüger Kaldnes og styreleder i Vannklyngen.

Fra problemløsning til nye forretningsmuligheterFor å stimulere til samarbeid om utviklingspro-sjekter arrangerer VRI tenketanker og støtter forprosjekter. Målet med et av disse var å øke vannrensekapasiteten på Langøya, forteller pro-sjektleder Kristin MacBeath fra NOAH. I løpet av få måneder har det dukket opp spennende muligheter som en følge av samarbeidet med Krüger Kaldnes, UMB og Asplan Viak.- Våre samarbeidspartnere besitter et nettverk og en slags ”verktøykasse” av teknologi og me-toder for vannrensing som vi ikke hadde fra før. Vi kan mye om kjemi og behandling av avfall, men gjennom Vannklyngen har vi fått kontakt med en ekspertise på vannrensing som er helt unik. Forprosjektet har resultert i teknikk-er og metoder som NOAH ikke kjente til fra før. Det å sitte med disse bedriftene, fremme ideer og tanker og hva bedriftene kan klare å skape av nye ting i fellesskap er gull verdt. Før renset vi vann på grunn av egne behov, nå ser vi nye forretningsmuligheter ved å ta imot forurenset vann fra diverse aktører i industrien, sier Mac-Beath.www.vannklyngen.no

Vestfold er en fremtidsrettet teknologiregion i spennende utvikling

Nå kan utstyret komme til pasienten og ikke omvendt!Vscan, en lommeultralydmaskin ”Made in Horten” av GE Vingmed Ultrasound og kåret til Årets Ingeniørbragd 2009.

Dette gjelder ikke bare innen elektronikk, men også innen maritim engineering og vannrensing. Dette skyldes både at regionen har Norges eldste ingeniørhøgskole og at samarbeidet mellom teknologibe-driftene og Høgskolen har utviklet seg kraftig innenfor både forskning, utviklingsprosjekter og utdanning.

GE Vingmed Ultrasounds Vivid E9 som gir 3dimensjonale avbildninger ved f.eks. hjerteovervåking.

FoU leder Terje Kirkeng og prosjektleder Kristin MacBeath er strålende fornøyd med resultatet av klynge-samarbeidet i forprosjektet som ga nye forretningsmuligheter for vannrenseanlegget til NOAH AS.

Flemming G. Wessman, daglig leder i Krüger Kaldnes og styreleder i Vannklyngen.

Einar Røsås, regiondirektør i NHO og leder av styringsgruppen for VRI Vestfold, Lill-Kristin Gunder-sen, delprosjektleder for mikroteknologi/elektronikk og webredaktør og Stein Erik Fjeldstad, rådgiver i

av nettstedet www.vri.vestfold.no

Fredrik Johannesen, Business Development Manager i GL Noble Denton.

Engineering CoastEngineering Coast er en klynge som med støtte fra VRI-programmet er utviklet for Vestfold- regionens betydelige miljø innen engineering for energi og maritim sektor. Klyngen består av Det Norske Veritas, HVE, GL Noble Denton, Gren-land Group, Kongsberg Maritime Engineering, NLI og Rambøll Oil & Gas.

- I 2008 sysselsatte bedrifter innen engineering-sektoren i Vestfold rundt 2600 personer, og i tillegg kommer alle de ansatte i den mariti-me sektoren. Det er viktig for oss å få synliggjort kompetansen innen disse markedsområdene i Vestfold, det er fordelaktig for kunder å kunne besøke flere leverandører innen liten radius, og positivt for arbeidstagere å kunne bytte jobb uten at ektefellen må finne ny arbeidsgiver og barna bytte barnehage og skole. I tillegg får vi arbeidssøkere fra Høgskolen i Vestfold som er mer rettet mot den type jobb vi gjør, fordi vi har mulighet til å påvirke innholdet i undervis-ningen, sier Fredrik Johannesen, Business De-velopment Manager i GL Noble Denton. – Det er spennende at HVE hjelper oss å øke innova-sjonstakten, de besitter mye kompetanse som normalt ikke finnes i bedrifter. Vi samarbeider godt, og høgskolen er en viktig møteplass for nettverksbygging. Uten HVE og midler fra VRI hadde bedriftene stått alene, i Engineering Co-ast står vi sterkere, sier Johannesen.

www.engineeringcoast.com


Kunnskapsbasert utvikling og innovasjon er en stadig viktigere ingrediens for et levedyktig næringsliv. Fremskaffelse av nye, forbedrede produkter og evnen til å finne smartere metoder å arbeide på, krever høy kompetanse på ulike felt. Kunnskapsflyt mellom bedrifter og ulike kunnskapsaktører er en forutsetning for åpne innovasjonsprosesser og verdiskaping.

Virkemidler for regional FoUProgrammet virkemidler for regional forskning og innovasjon (VRI), mobiliserer bedrifter til å gjøre bruk av forsknings- og utviklingskompe-tanse. Gjennom VRI-programmet stilles det til rådighet både økonomiske virkemidler og fag-lig kompetanse for å drive næringsrettet forsk-nings- og utviklingsarbeid (FoU).

Maritim og marin innovasjonI Møre og Romsdal er innsatsen rettet mot ma-ritimt og marint næringsliv. Disse er de to viktig-ste bransjene i fylket målt etter sysselsetting og verdiskaping, og blant de som i stor grad kan nyttiggjøre seg av FoU. Arbeidet samordnes med Norwegian Centre of Expertise Maritime og Arenaprogrammet ”Omegaland”. Mørefor-sking koordinerer den daglige bruken av virke-

midlene, og utfører selv en del av forsknings- arbeidet sammen med de tre høgskolene i fyl-ket. FoU-miljø utenfor regionen trekkes med når det er behov for særskilt kompetanse som ikke finnes i regionalt.

Møreforsking og høgskolene som kompetansemeglereAnsatte ved Møreforsking og høgskolene, opp-søker bedrifter i Møre og Romsdal for å kartleg-ge bedriftsspesifikke FoU-utfordringer som kan løses gjennom større eller mindre forsknings-prosjekter. Slik kompetansemegling har siden høsten 2007 avstedkommet nytt FoU-arbeid (forprosjekter) i over 60 bedrifter som får støtte fra VRI-programmet. Eksempler på tema i disse prosjektene er uttesting av ny fryseteknologi for bedre bevaring av sjømat, stimulering av sys-tem for demping av rulle-/stampebevegelser for skip og integrering av utenlandsk arbeidskraft i industribedrifter.

På kort og lang siktVRI-programmet har både en kortsiktig og lang-siktig innretning. På kort sikt bidrar det til å løse bedrifters umiddelbare innovasjonsutfordringer. På lenger sikt vil undervisnings- og forsknings-

institusjonenes samhandling med bedriftene sørge for at næringsmiljøene holder tritt med utviklingen og sikrer fremtidig verdiskaping.

Analysen hadde til formål å avdekke forutsetnin-ger for selvforsterkende vekst. Det er den mo-derne næringspolitikkens Utopia. En utfordring i dette arbeidet er at bedriftene som er en del av klyngen ikke kjenner fundamentet for denne typen nettverksteori. - Vi antar at ved å kjenne klyngens vesen, er det lettere å utnytte fordelene ved å være en del av en klynge, sier forsknings-leder i Polytec, Thorvald F. Gundersen. Forutset-ningene for selvforsterkende vekst omtales som oppgraderingsmekanismer og bør utnyttes be-visst gjennom en felles ”klyngestrategi”.

For denne spesifikke regionale klyngen vil et felles strategiarbeid naturlig nedfelles i partner-skapet bak Arena Offshorefartøy. Det er ikke før de enkelte bedriftene som utgjør klyngen har nedfelt oppgraderingsmekanismer i sine strate-gier, at man kan oppnå felles mål for individuell økonomisk vekst. Som en konsekvens av denne refleksjonen vil Polytec sin forskningsinnsats fremskaffe ny kunnskap om hvordan man skal kunne utarbeide klyngestrategier. - På denne måten mener vi at Polytec oppfyller vårt formål om å bidra til økt verdiskaping i vår region, av-slutter Gundersen.

Industrielle muligheter innen vindkraftDet er mye som tyder på sterk vekst innenfor vindkraftindustrien de neste tiårene. Norsk le-verandørindustri er naturlig nok sterkt knyttet til petroleumsindustrien. En undersøkelse som Po-lytec i Haugesund har gjennomført i 2009 viser at det finnes norske leverandører som har kom-petansemessig potensial til å betjene hele vind-kraftverdikjeden. - Per i dag er dette potensialet ikke utløst, men jobber den norske industrien målrettet sammen om å penetrere vindkraftmar-kedet, er det gode odds for å kunne bli en del av fremtidens vindkraftindustri, sier forsker Øystein Sørhaug i Polytec.

Den langsiktige verdiskapingen ligger nok mest i å kunne levere varer og tjenester inn i den eksis-terende verdikjeden. Mulighetenes vindu som vi opplever det i dag vil lukkes i god tid før nasjo-nale rammebetingelser og samfunnsmessig ak-sept for utbygging av vindkraft i Norge. Vi har per definisjon ingen vindkraftklynge i Norge i dag. Gjennom planmessig arbeid med de 4 offentlig delfinansierte initiativene; to forskningssentre for miljøvennlig energi med fokus på offshore vind-kraft og to Arena-prosjekt for klyngeutvikling innenfor vindkraftindustrien, ligger forholdene til rette for en samlet innsats for å kunne levere inn til den eksisterende vindkraftindustrien.

Forskning og utvikling med ny vriPetromaritim fremtid

VRI:

www.vrimr.no

Polytec:

www.polytec.no

www.hkpark.no

Skipet designet av Ulstein Design – sjefdesigner er engasjert som Prof II ved høgskolen i Ålesund med støtte fra VRI.

Rett med kråkebollerogn, et produkt som det er testet frysemetoder for, med støtte fra VRI-midler. Bedrift Can Aqua og MMC kulde – FoU-partner Møreforsking Marin.

landets fremste og største produsenter. VRI del-

Prosjektgruppen som arbeidet med industrielle muligheter innenfor vindkraftindustrien i 2009.Fra venstre: Thorvald F. Gundersen, Dag Abel Sveen, Kjersti V. Meland, Tony Oosterkamp og Øystein Sørhaug. Foto: Gunnar W. Birkeland

eller i bedriftene.

Forskningsstiftelsen Polytec i Haugesund utarbeidet i 2009 en klyngeanalyse over den petromaritime klyngen i Haugaland- og Sunnhordlandsregionen.

Flere studenter og fagansatte ved høg-skolene ved Volda, Ålesund og Molde får

nå verdifull praksis i regionale kunnskaps-bedrifter takket være VRI-programmet.”


Dette har bransjen klart fordi vi har evne til å hele tiden finne nye smartere løsninger og kontinuer-lig tenke forbedring for å hevde oss i den globale konkurransen.

Arena Bil er et nettverksprosjekt initiert av bran-sjefellesskapet for norske underleverandører til bilindustrien - Norpart. Prosjektet startet opp i 2007 og ble finansiert av Innovasjon Norge og bedriftene i felleskap. Prosjektet har pågått i tre år og det jobbes nå for en videreføring. Bedrifter som er underleverandører til internasjonal bilin-dustri og en rekke andre bedrifter med spesiali-serte produkter og tjenester til verdikjede bil har vært deltakere.

Bilindustrien regnes som en av verdens mest utfordrende, krevende og konkurranseutsatte bransjer. Norske bedrifter har over lang tid eta-blert seg som anerkjente underleverandører og vi har kunder som Volvo, Audi, BMW, Saab og Toyota. Arena Bil er en kunnskapsrik klynge med bred kompetanse, og omsetter i dag for flere milliarder kroner i Norge. Det ønsker vi å gjøre i fremtiden også.

Dette oppnådde Arena Bil:Arena Bil-nettverket ble ett av de viktigste verk-tøyene for å få samlet norsk bildelsindustri mot felles mål og økt samhandling. Arena Bil fungerer som et senter for videreutvikling som sikrer økt kompetanse og innovasjonstakt gjennom sam-arbeid mellom næringsliv, F&U-institusjoner og offentlige aktører.

Ved hjelp av et godt nettverkssamarbeid ble informasjon og kompetanse spredt til flere bedrif-ter og dette styrket klyngens totale konkurran-sekraft. Samlinger og spissede workshops har ledet til økt innsikt og kompetanse hos deltaker-ne innen temaer som BIA-programmet til Norges Forskningsråd, internasjonalisering, gjennom- føring av F&U-prosjekter og innovasjon.

Arena Bil har bidratt til at norsk bildelsindustri forsatt er en av fastlands-norges viktigste inno-vative og eksportrettede industriområder med høy verdiskapning. Nettverkssamarbeidet har vært viktig for å synliggjøre og samle bransjen i krisetiden som kom som en følge av den økono-miske situasjonen i verden.

Norsk bildelsproduksjon fokuserer på interna-sjonalt samarbeid, leveranser og bedriftsetable-ringer både i Europa, Amerika og Asia. I løpet av 2009 har nye initiativ mot bil og annen vare-produserende industri i EU vært viktige. Arena Bil har deltatt i EU- fokusert posisjonering rundt initiativene ”Green Car” og ”Factory for the Futu-re”. Dette er forskningsprogrammer som inngår i EU sitt syvende rammeprogram og tar sikte på å styrke Europas konkurransekraft ved hjelp av forskning og utvikling.

Arena Bil

Omdømmeprosjektet NORWEGIAN MOTION ble startet for å synlig-gjøre bilbransjen og bidra til økt rekruttering.

Prosjektleder: [email protected]

www.norwegianmotion.no

Norske bedrifter selger avanserte produkter og systemer til den internasjonale bilindustrien.

En analyse gjennomført av Burson-Marsteller på oppdrag fra Teknologi akvARENA og NCE Aquaculture viser at norsk oppdrettsteknologi blir oppfattet som verdensledende innen indus-trielt oppdrett i mange viktige markeder. Analy-sen peker også på viktige forbedringsområder for norske leverandører. På hjemmebane har næringen uløste utfordringer og de største er knyttet til miljøproblemstillinger som rømming av fisk og bekjempelse av lakselus.

Nye løsningerNy teknologi, nye prosesser og nye samarbeids-løsninger er nødvendig for å løse næringens ut-fordringer og dette er også kjernen i arenapro-sjektet Teknologi akvARENA i Midt-Norge. Den sterke tilstedeværelsen av utstyrsleverandører, oppdrettsselskap, forskningsinstitusjoner og utdanningsinstitusjoner gjør samarbeid om utfordringene i næringen langt enklere. Det er derfor naturlig at næringen velger denne regio-nen for dannelsen av en havbruksklynge med teknologifokus.

HandlingsorienterteakvARENA ønsker å være handlingsorientert og gjennom felles prosjekter, samlinger og workshops knyttes klyngens medlemmer tet-tere sammen. Gjennom prosjekter får bedrifter og kunnskapsleverandører muligheten til å løse

bestemte problemstillinger sammen, mens på samlinger og workshops utfordres ’’vedtatte sannheter’’ og nettverk bygges.

Konkrete innovasjonsprosjekterProsjektene er initiert av bedriftene og de inne-bærer et samarbeid mellom en eller flere bedrif-ter og FoU institusjoner, eksempler:

fra oppdrettsnæringen

laksesmolt

sjonssystemer og grensesnitt

Økt internasjonalisering Flere av aktørene i akvARENA er allerede inter-nasjonale, men det er fortsatt et stort uløst po-tensial for norsk oppdrettsteknologi, eksempel-vis i Asia der det nå bygges opp marint oppdrett av en rekke arter. Både studieturer og markeds-analyser av spesielt interessante markeder er aktuelt, samt felles markedsfremstøt. Noen av bedriftene i akvARENA har gjennomført et pro-sjekt der de har undersøkt markedsmulighetene i Midt-Østen og Gulf-området.

Oppdrettsteknologi - en nøkkel for økt verdiskaping langs kysten

Access Mid-NorwayAKVA group Aqua Optima AquaCulture Engi-neering AqualineAquastructures Bjørøya Fiskeoppdrett Botngård Containerservice Ottersøy CREATE (SFI)EIVA- SAFEXErling HaugFHL Midt-Norsk HavbrukslagFolla MaritimeFlatsetsund Engine-ering. HavbrukstjenestenHøgskolen i Sør-Trøndelag IMH - Internasjonalt Miljø for havbruks-kompetanse Infront-X

Inventas Produkt-designITT Norge Lerøy Hydrotech Lerøy Midnor Marine Harvest Matiq Midt-Norsk HavbrukNidaros Elektro NorbitNorske Sjømatbe-drifters LandsforeningNorsk Fiskeriretur NTNU Marin Kyst-utviklingRambøll Norge Salsnes Filter SalMar Farming SINTEF Fiskeri og havbrukStrandplast TelCage Thelma Biotel Vikna SjøfarmÅsen Settefisk

akvARENA

foreningen i Trondheim.

SINTEF Fiskeri og havbruk, [email protected]

leverandører i samspill bidrar til en betydelig verdiskaping.

Klyngens medlemmer:

Teknologi i verdensklasse er en forutsetning for å lykkes. Foto: Midt Norsk Havbruk

TEMA Klynger 02/201010

SIVA har utviklet et nettverk av slike tilbud gjen-nom sitt eierskap i et omfattende innovasjons-system. I dette innovasjonssystemet beveger det seg hele tiden impulser som fremmer inno-vasjon, og det skapes betydelige resultater. - Anslagsvis snakker vi om rundt 200 nye og framtidsrettede kunnskapsbedrifter pr. år. I til-legg vet vi at en rekke bedrifter knytter seg opp

mot disse miljøene, for å utnytte de fordelene slike næringsklynger representerer, sier Kjel-stad.

- Nettverk mellom utviklingsfokuserte miljøer er avgjørende viktig for et lands innovasjonsevne. Det bidrar til økt omstillingsevne, styrket lønn-somhet, flere nyetableringer og arbeidsplasser. Hver på sitt sted bidrar de ulike aktørene til økt verdiskaping og innovasjon.

SIVA er et nasjonalt verktøy for nyskaping og innovasjon, og har spesielt fokus på vekst og utvikling av næringslivet i distriktene. Selskapet utgjør en viktig del av det offentlige virkemiddel-apparatet som arbeider med dette for øyet.

SIVA tilbyr kompetanse, nettverk og kapital. Gjennom våre investeringer reduseres risikoen ved nyetableringer, både for tradisjonell industri og moderne kunnskapsbedrifter.

SIVA samarbeider bredt og tett med en mengde ulike aktører, offentlige og private, bedrifter og organisasjoner, med Innovasjon Norge, fylkes-kommunene, Norges forskningsråd, osv. SIVA legger vekt på å investere sammen med privat næringsvirksomhet.

SIVA bygger og virker gjennom et omfattende nettverk av verdiskapingsmiljø. Nettverket ut-

gjør et nasjonalt verktøy for nyskaping og inno-vasjon. SIVA jobber hele tiden for å videreutvikle og gjøre dette verktøyet bedre.

Målrettede investeringer, eiendomsutvikling og tilrettelegging for innovasjon er viktige arbeids-metoder i SIVA. Aktivt eierskap er også et sen-tralt stikkord.

SIVA – en kreativ virkemiddelaktør

SIVA – Selskapet for industrivekst SF

Nærings- og handelsdepartementet

kunnskapsparker, 56 nærings- hager og 18 industri-inkubatorer

batorer og 12 NCE

kroner

- Bedrifter og mennesker med pågangsmot og skaperevne trenger gode støttespillere. De trenger fysisk infrastruktur, tilgang på risikovillig kapital, møteplasser, nettverk og rådgivning, sier administre-rende direktør Harald Kjelstad.

magnornæringshagewww.magnorhagen.no

Foto: Åge Hojem

Harald Kjelstad Administrerende direktør i SIVAFoto: Åge Hojem


Prekubator TTO (technology transfer office) samarbeider med forskningsmiljøene i Roga-land og industrien i Norge om å utvikle ny tekno-logi. Prekubator bistår i innovasjonsprosessen med å fange ideen når den oppstår, vurderer og evaluerer, før en går mot en prototypeutvikling, verifisering og videre industrialisering.

Prekubator støtter opp om nye cluster-dannel-ser gjennom aktivt å gå inn i teknologiutvikling og innovasjonsprosesser. Historisk har utvikling av petroleumsteknologi vært dominerende. Nye spennende teknologiområder fra Rogaland som bioteknologi, helse, mat, IKT og fornybar energi vises allerede gjennom industri og forsknings-prosjekter med stort potensiale.

Innomed programmet (Behovsdrevet Innova-sjon i helsesektoren) og FORNY programmet (Forskningsbasert Innovasjon) ivaretas av Pre-kubator TTO i Rogaland i nært samarbeid med industri og forskningsmiljøene.

Samarbeidende forskningsmiljø er Universitetet i Stavanger, Stavanger Universitetssjukehus, International Research Institute of Stavanger (IRIS), Nofima Norconserv, Bioforsk Vest, Nor-ges Veterinærhøgskole avd. Sandnes, Misjons-høgskolen, Polytec, Høgskolen Stord/Hauge-sund og Helse Fonna.

Prekubator er en del av innovasjonsmiljøet på Ullandhaug og er lokalisert i Ipark Inkubator på universitetsområdet i Stavanger.

Les mer: www.prekubator.no

Kilde: Typhonix AS

Målet til METSenter (Marin Energi Test Senter) er å tilby optimale forhold for uttesting av ny teknologi innen marin energiproduksjon. Test-feltet skal tilrettelegge for fullskala testing av ulike type marine energiteknologier under ulike dybde- og bølgeforhold.

Nye former for marin energi teknologi må tes-tes i flere år før de kan lanseres kommersielt. Tekniske løsninger som strømtilkobling, pro-duksjonsstabilitet og ytelse, valg av materialer og teknologi, må testes ut. Det er både dyrt og

tidkrevende å utvikle denne typen testfasiliteter for et enkelt prosjekt.

De viktigste elementene vil være:

egnet og ferdig kartlagt ift. dybde-, vind-, bølge og grunnforhold.

infrastruktur som gir mulighet for å levere produsert strøm inn på kraftnettet på land.

med mulighet for modifisering og vedlike-

holdstjenester.

ringsmuligheter.

utviklere og FOU-miljø i innland og utland.

land, hvor aktørene kan drifte sine testpro- sjekter og benytte seg av overvåknings- og testutstyr.

www.metsenter.no

VRI Buskerud har følgende tre innsatsområder;

andørnettverkene knyttet til industriloko- motivene i Kongsbergregionen og prosess- utvikling i verdikjeden for å øke kvaliteten i sam- handlingen mellom kunde og leverandør.

bærekraftig næringsvirksomhet i og i umid- delbar nærhet til verna områder og sammen- hengen mellom lokal mat og stedsidentitet i reiselivsproduktene.

eldre.

Forskingsaktiviteten i VRI er knyttet tett opp mot utfordringene i innsatsområdene og tar ut-gangspunkt i følgende spørsmål:

bedriftsovergripende samarbeidet er det som hemmer eller fremmer innovasjon?

aktiviteter påvirke næringslivsaktørers for- ventning til høgskolen som bidragsyter i regional innovasjon?

sjonsformer og samarbeidsrelasjoner er det som fremmer eller hemmer innovasjon i den enkelte bedrift?

Holdbarhet vasket RingerikspotetFlere bønder på Ringerike står sammen om Ringerikspotet BA og markedsfører Ringeriks-potet i hele landet i egen innpakning. Gjennom VRI Buskerud har Ringerikespotet fått tilgang til midler for å gjennomføre et FoU prosjekt for å kartlegge lagringstemperatur og lys i forhold til vasket og uvasket potet, samt muligheten for å redusere tørråtesprøyting. Nofima og Bioforsk har gjort FoU arbeidet i prosjektet, og har kom-met frem til verdifull kunnskap for å videreutvikle Ringerikspoteten til et ennå bedre produkt.

Ringerikspotet ved Anne Berte Lerberg fremhe-ver at det har vært svært verdifullt for dem å få kontakt med kompetansemiljøene og forskerne. Dette har tilført Ringerikspotet nyttig kunnskap og nettverk, og åpnet opp for samarbeid med forskerne i fremtiden.

Trygg løpestrengNorske Opplevelser har i lang tid jobbet med å lansere Norges første Zip-line i Hemsedal Ski-senter. Zip-line er en wire spent mellom 2 master hvor man blir koplet til wiren med en sitte-sele og formelig flyr gjennom luften. Denne aktivite-ten tilbys på flere skisteder rundt om i verden og Norske Opplevelser tror bestemt dette nye tilbudet vil heve opplevelsestilbudet på Hemse-dal betraktelig.

Gjennom VRI Buskerud har Norske Opplevelser blitt koblet opp mot Sintef, Raufoss og tilført ressurser slik at det er gjennomført et mindre FoU prosjekt. Formålet med FoU-prosjektet har vært å tilpasse bremsemekanismen på Zip-linen til forholdene i Hemsedal og få produktet godkjent i Norge.

For mer informasjon: www.vri-buskerud.no

Utvikler ideer og nye produkter for kommersialisering

Fullskala testing av ny teknologi Bredt engasjement i det regionale partnerskapet

FOTO: ELISABETH TØNNESSEN

VRI Buskerud, som er en del av Forskningsrådets nasjonale satsing på økt innovasjon og forskning i regionene, er et godt forankret samarbeide mellom Høgskolen i Buskerud, Buskerud fylkeskom-

Det er for tiden ingen fasiliteter i Norge for fullskala testing av ny teknologi innen fornybar marin energi.


I Nordfjord har aksen Måløy-Eid-Stryn etter hvert fostret mange samarbeidspro-sjekter, der de ulike regionenes kompe-tanse er tilgjengelig for de involverte sel-skapene. Næringslivsbyen Måløy er kjent for marin og maritim næring, fagre Stryn er et lokomotiv innen industri og reiseliv og Eid, med det slående slagordet ”Eid inviterer”, er midtpunktet i Nordfjord med en rekke sentrumsfunksjoner. Ikke rart at disse ulike regionene utfyller hverandre på en god måte. Et godt eksempel er West Mekan på Nordfjordeid som leverer propellutstyr og passasjerstoler både til bedrifter i de to nabokommunene, over hele landet ellers og ikke minst til eksport til hele verden. - Dyktige medarbeidere, satsing på forskning og utvikling og en bevisst holdning til nettverksbygging er sentralt for West Mekans fremdrift og suksess, sier daglig leder Konrad Skibe-nes i West Mekan.

Lokomotiv på ren energiNordfjord er en sterk region innen sat-sing på ren, fornybar energi og ENØK, og alle energiprosjektene har et globalt

perspektiv. Eid er verdensledende på bruk av fjordvarme gjennom selskapet Fjordvarme AS, der kommunen har gått inn aktivt på eiersiden for å utvikle en unik teknologi for energiøkonomisering. Vekst-selskapet Måløy Vekst satser på offshore vindkraft, og er blant annet i ledelsen i det nyetablerte Vindkraftforum Sogn og Fjor-dane. Mest overraskende er det kanskje at det er Stryn og Inkubator Vest som er i førersetet for en av verdens ledende bølgekraftteknologier, gjennom selskapet Havkraft AS.

- Havkraft AS har startet som inkuba-torbedrift gjennom Inkubator Vest i Stryn. Selskapet er aksjonærbedrift i Måløy Vekst og har forretningsadresse i Vågsøy, med drahjelp fra bedrifter i Eid og Stryn. Et ekte nordfjordselskap som vi er svært stolte av, og som kanskje er det beste ek-sempelet vi har akkurat nå på at vi kan nå langt ved å dra lasset sammen over kom-mune- og næringslivsgrenser, sier daglig leder i Inkubator Vest, Sven Flo.

Nordfjord – lokale nettverk med globalt potensialwww.asplanviak.no

KVALITET, SMARTE LØSNINGER, RESPEKT OG

SAMFUNNSENGASJEMENT

Asplan Viak er med sin store faglige bredde et unikt rådgivningsmiljø. Våre ca. 600

ansatte arbeider ved til sammen 20 kontorer i Norge. Asplan Viak AS eies av en

stiftelse med formål å drive samfunnsplanlegging og utvikle gode arbeidsplasser.

Internasjonalt arbeider vi gjennom NORPLAN.

VANN- OG MILJØTEKNIKK

Asplan Viak er et av landets største fagmiljøer innenfor vann- og miljøteknikk, med

ca. 120 medarbeidere fordelt på 18 kontorer. I Telemark og Vestfold har vi kontorer i

Skien og Tønsberg. Vår kompetanse innenfor vann og avløp strekker seg fra forprosjekt

og hovedplaner, via detaljprosjektering til byggeledelse og driftsassistanse for vann-

forsyning og avløp. Gjennom NORPLAN har vi en lang referanseliste fra prosjekter i

Afrika, Balkan og Østen.

KOMPETANSEOMRÅDER I ASPLAN VIAK

Arkitektur

By- og arealplanlegging

Bygg og anlegg

Energi og miljø

Geoinformasjon og visualisering

Landskapsarkitektur

Samferdsel

Samfunnsanalyse

Samfunnsplanlegging

Tekniske installasjoner

Vann- og miljøteknikk Eidsfoss vannverk, kap: 1200 l/s Prosjektert av Asplan Viak

Svartediket vannverk, kap: 925 l/s Prosjektert av Asplan Viak

STOL PÅ DINE IDÉER OG OSSVi tilbyr teknisk og juridisk bistand på alle nivåer i saker som angår patent, varemerke, design, opphavsrett, domenenavn, markedsføringsrett og illojal konkurranse. Vår stab omfatter patent-ingeniører innenfor alle tekniske fagområder samt advokater med immaterialrett som spesialfelt.

P A T E N T V A R E M E R K E D E S I G N J U R I D I S K

Kongens gate 15, 0153 OsloTlf: 46 90 30 00 Faks: 22 00 31 31 [email protected]

www.baa.nowww.framtidsfylket.no

ww

w.in

form

.as

KarriereVårt fylkesdekkjande traineeprogram med arbeidsgjevarar i privatnæring og i offentleg sektor, gir deg moglegheitene til ein unikstart på karriera.

UtviklingDu får sjansen til å påvirke og samtidig utvikle deg sjølv både fagleg og personleg.

NettverkSaman med dei andre traineeane blir du ein del av eit større nettverk av kompetansebedrifter.

LivsgledeMoglegheiter for ei aktiv fritid ifantastiske omgjevnader.

i Sogn og Fjordane?Trainee Søknadsfrist 8. mars 2010

Meir informasjon og elektronisk søknad finn du på www.framtidsfylket.no

Nettverkene i Nordfjord er ikke først og fremst kjennetegnet ved store, tunge bedrifter som har gått sammen til felles nytte. – Nordfjord er mye åpnere og knytter kontakter på tvers av tradisjonelt eta-blerte klynger, alt etter hvilke mål som skal oppnås. Det har gitt resultater, mener gründer i Havkraft AS, Geir Arne Solheim.


Basert på en kombinasjon av juridisk og teknisk kompetanse tilbyr Onsagers et bredt spekter av tjenester og rådgivning for å beskytte din be-drifts teknologisk innovasjon, varemerker og design.

For at du skal kunne holde oversikt over dine konkurrenters utvikling tilbyr Onsagers også en rekke tjenester for å skape et klarere bilde av dine konkurrenters rettigheter.

Patent, varemerke og design i sam-menheng med forretningsutviklingDet er viktig å se patenter, varemerker og de-sign i en forretningsmessig sammenheng. Det handler tross alt om hvilken verdi rettighetene kan tilføre din bedrift.

Onsagers tilbyr en rekke tjenester innen stra-

tegisk bruk av rettigheter, samt rådgivning og kurs for å øke kunnskapen om hvorledes ret-tighetene i din bedrift kan utvikles for å bidra til verdiskapning.

Onsagers tilbyr også en rekke tjenester i forhold til forvaltning og administrasjon av din bedrifts rettigheter. Enten du velger full outsourcing av rettighetshåndtering eller rådgivning ved van-skelige valg skal du kunne leve i trygg forviss-ning om at din bedrifts rettigheter håndteres profesjonelt og rasjonelt.

En internasjonal rådgiverOnsagers yter tjenester særlig til norske bedrif-ter og kan vise til en lang og solid historie med kunder både med et nasjonalt og internasjonalt fokus. Med et stort miljø av konsulenter samt et solid internasjonalt nettverk kan Onsagers tilby

sine kunder tilgang til solid kompetanse i de deler av verden som er viktige for din bedrift.

Onsagers bærer med seg en stolt tradisjon med kvalitet og engasjement og vi stiller de samme krav til at våre internasjonale samarbeidspart-nere. For deg som kunde betyr det at du kan stole på at du hele tiden har tilgang til de beste og mest oppdaterte rådgiverne.

Ta kontakt så kan vi hjelpe degOnsagers er et av Norges største miljøer innen patent-, varemerke- og designbeskyttelse. Fir-maet tilbyr tjenester til bedrifter i hele Norge og kommer gjerne til din bedrift for å fortelle hva vi kan bistå med.

Morgendagens vinnere vil være mer åpne, raskere til å dele sine ideer med omverdenen og flinkere til å verdiøke nye ideer. Det hele vil fungere i et kontinuerlig samspill med entre-prenører, eksperter og investorer utenfor deres egen selskapsstruktur, sier Managing partner i Movation Truls Berg.

Unikt nettverkMovation har i flere år har jobbet for å fremme norsk innovasjon i en av verdens mest konkur-ranseutsatte næringer og bygget opp et unikt nettverk hvor ledende aktører i næringslivet henter inspirasjon, deler kompetanse og sprer resultater på tvers av tradisjonelle virksomhets-grenser. – Innovasjon fungerer best når men-nesker møtes. Movation kobler kreative hoder, kompetanse, kunnskap og kapital, slikt blir det resultater av, forteller Berg.

Kobler aktøreneSelskapet har erfaring, relevant verktøy og det nettverket av små og store aktører som skal til for å lykkes, og har i det stille utviklet seg til å bli Norges prefererte uavhengige innova-sjonsarena.

Vår styrke ligger i samspillet vi skaper på tvers av gamle barrierer mellom akademia, nærings-liv, ideeierne og investorene – resultatet har blitt en åpen innovasjonsarena hvor alle kan nyte

godt av synergiene. Eksperter med ulik faglig bakgrunn og kompetanse deler og utnytter sin kunnskap på nye måter, - og nye innovasjoner hjelpes frem i et langt høyere tempo enn tidli-gere, forteller professor Josef Noll, Movations Chief Technologist.

Movation Collaboration CentreVi har bygget et sterkt og velfungerende nett-verk som tar for seg det økende behovet for innovasjonssamspill på tvers av bedrifter, bransjer og landegrenser, mener Berg. – Mova-tion Collaboration Centre (Mc) er ikke bare en møteplass for informasjonsutveksling om nye prosjekter, men fungerer også som en innova-sjonsbørs og en virtuell møteplass for våre 650 medlemmer.

Movation har analysert markedet og konklu-dert med at Norge verken mangler gode ideer, dyktige fageksperter, akademiske ildsjeler eller private investorer - inntil nå har de manglet en naturlig møteplass.

Det er dette Movation tilbyr, en ”One Stop Shop” tilnærming som sparer morgendagens vinnere mye tid og øker kvaliteten på resulta-tene de leverer.

Rent konkret har man dannet tre ulike nettverk som alle deler samme åpne plattform hvor

medlemmene står fritt til å dele ideer, informa-sjon og utveksle gode råd. Takket være Mova-tions utdeling av 100 000 ”innovationpoints” til alle sine ildsjeler blir hele nettverket delaktig i jakten på de gode ideene.

Sikrer din bedrifts fremtidMorgendagens innovasjonsarena?

Onsagers ASOnsagers er et konsulent-selskap som bistår norske og internasjonale selskaper i arbeidet med patenter, varemerker og designbeskyttelse.

www.onsagers.no

de produkter og tjenester som vil tiltrekke seg kunder i fremtidens marked. Movation tilbyr hjelp for alle de som vet ”at det neste store” allerede er underveis.

Noen av Movations innercircle partnere:

Telenor Opera Comperio SimulaBBSIBM

MovationMovations management team vet hva de snakker om. De har så langt startet over 10 virksomheter med til sammen over 1200 arbeidsplas-ser og en samlet 2009 omsetning på over 1,2 Milliarder norske kroner.

www.movation.no

God innovasjon sprer glede, skaper arbeidsplasser og sikrer Norges konkurranseevne, fastslår f.v. Josef Noll og Truls Berg.

klynger

Documents