kompetanse for kvalitet studiekatalog

Kompetanse for kvalitet – videreutdanning for lærere og rektorutdanning

Studiekatalog 2012

2

3 Hilsen fra Kristin Halvorsen

5 Nye muligheter for deg som lærer og skoleleder

6 Videreutdanning for lærere

7 Hvem finansierer?

8 Hvordan søker jeg?

11 Spørsmål og svar

12 Møt to lærere som deler sine erfaringer

14 Studietilbudene

26 Rektorutdanningen

29 Hvordan søker jeg?

30 Spørsmål og svar om rektorutdanningen

31 Møt en rektor

Design: Siste Skrik Kommunikasjon

Illustrasjoner: Elisabeth Moseng

Foto: Jannecke Sanne Normann

Foto Robert Stoltenberg: Kåre Eide

Trykk: Andvord Grafisk AS

Utgiver: Utdanningsdirektoratet 2012

Innhold

3

Høy faglig og pedagogisk kompetanse blant lærere og skoleledere gir bedre læringsvilkår og for elevene. Det er derfor viktig å legge til rette for at flere deltar på videre-utdanning for å øke sin formelle kompetanse.

Kunnskapsdepartementet, KS, Utdanningsforbundet, Norsk lektorlag, Skolenes Landsforbund, Skolelederfor- bundet og Nasjonalt råd for lærerutdanning har skrevet under en ny strategi: ”Kompetanse for kvalitet - Strategi for etter- og videreutdanning”. Formålet er å styrke elevens læring og motivasjon i grunnopplæringen, ved å øke læreres og skolelederes kompetanse.

Studietilbudene er fleksible, slik at du som deltar, kan tilpasse videreutdanningen til din livssituasjon. Vi håper videreutdanningen vil motivere deg til å stå lenger

i arbeidet og at økt kompetanse gjør læreryrket og skole-lederrollen mer attraktiv.

I denne studiekatalogen kan du lese om studietilbudene som tilbys, og hvordan du går frem for å søke på tilbudene. Vi håper at det vil inspirere deg til å søke. Snakk med din skoleleder om mulighet for å delta. Søknadsfristen er 15. mars 2012.

Lykke til!

Vennlig hilsen

Kristin Halvorsen Kunnskapsminister

Fleksibel videreutdanning for lærere og skoleledere

“

Du kan gi elevene en enda bedre opplæring. Vi vet at videreutdanning virker.

Kristin Halvorsen

Foto: S

tatsministerens kontor

5

Kompetanse for kvalitet - Strategi for etter- og videreutdanning 2012 – 2015

Kompetanse for kvalitet – Strategi for etter- og videreutdanning er navnet på satsingen på etter- og videreutdanning 2012- 2015. Formålet med strategien er å øke elevenes læring og motivasjon i grunnopplæringen. Videreutdanningen er rettet mot fag og områder som det er særlig behov for å styrke. Du kan øke elevenes prestasjoner ved å styrke din egen kompetanse. Deltakerunder- søkelser viser at både lærere og skoleledere er svært fornøyde med tilbudene. Høy faglig kompetanse har stor betydning for elevenes utbytte av opplæringen.

En felles strategi for kompetanseutvikling gjør sammenhengen mellom etter- og videreutdanning og rektorutdanning mer tydelig, samtidig som satsingen bidrar til at kompetansen i opplæringen styrkes i alle ledd. Systematisk kompetanse-utvikling forutsetter dyktige skoleledere. Den nasjonale rektorutdanningen synliggjør skoleledernes rolle og ansvar.

Det er skoleeier som har ansvar for at det finnes riktig og nødvendig kom-petanse på skolen, og at det er et system som gir lærere og skoleledere kom-petanseutvikling. Gjennom Kompetanse for kvalitet bidrar staten med studie-plasser og vikarmidler. Målet er at flest mulig lærere og skoleledere deltar.

Nye muligheter for deg som er

lærer og skoleleder

Mål for Kompetanse for kvalitet 2012 – 2015 er å:

•økeantalllæreresomharfagligogfagdidaktiskkompetanseopptil 60 studiepoeng •økelærerneskompetansegjennometterutdanningpåprioritertefag og områder •styrkeskoleledereskompetansegjennomdetnasjonalerektorprogrammet

Videreutdanning for lærere:

•Vikarkostnadenefordeles mellom skoleeier (25 %) og staten (50 %). Lærerens bidrag er bruk av tid (25 %).

•Lærernesomdeltargårikkened i lønn i studieperioden. •Kompetanseforkvaliteteret samarbeid mellom KS, Utdan- ningsforbundet, Skolenes landsforbund, Skolelederforbundet, Norsk lektorlag og Nasjonalt råd for lærerutdanning (NRLU).

•74studietilbudved25univers- iteter og høgskoler er særskilt opprettet for strategien.

•Prioritertefagogområderer norsk, samisk, matematikk, engelsk, leseopplæring, rådgiv- ning, andrespråkspedagogikk samt mat og helse, kropps- øving, musikk og kunst og håndverk.

•Deterogsåopprettettilbud for lærere som arbeider i videre- gående opplæring

Strategien Kompetanse for kvalitet – Strategi for etter- og videreutdanning kan lastes ned på www.udir.no/videreutdanning

Rektorutdanning:

•Rektorbeholderfulllønnog betaler ikke for studiet.

•Detblirikkesattinnvikarmens rektor går på rektorutdanningen.

•Eventuelleutgiftertilreise, opphold og læremidler dekkes av skoleeier.

•Rektorutdanningentilbysved seks universiteter og høgskoler fordelt over hele landet.

Se Yngve Freiholt i filmen for videreutdanning av lærere!

By the way, hva heter de to

andre primærfargene i tillegg til rødt?

Svart og hvitt?

Gult oG Blått!

udir.no/videreutdanning

Nei, nei, nei!

Det er dere som har ansvar

for Norges new generation!

Wake up!

7

Videreutdanning for lærere Hvem finansierer videreutdanningen?Lærere som deltar i Kompetanse for kvalitet, skal få fri fra sine ordinære arbeidsoppgaver for å studere. Kompetanse for kvalitet er et spleiselag mellom staten, skoleeiere og den enkelte læreren. Staten bidrar med 50 % av kostnadene, mens skoleeier og lærer bidrar med 25 % prosent hver. Lærerens bidrag er bruk av tid. Skoleeier skal dekke eventuelle utgifter til reise, opphold og læremidler.

Læreren bidrar med en del av kostnadene uten at de går ned i lønn. Lærere som tar 30 studiepoeng over et år, og som er ansatt i 100 % stilling, skal arbeide 62,5 % stilling.

8

Hvordan søker jeg?

Andre studietilbud

Søk innen 15. mars på www.udir.no/videreutdanning

Skoleeier har frist til 15. april til å

prioritere mellom søknadene.

Ta kontakt med din rektor før du søker.

Påudir.no/videreutdanning finner du også informasjon om hvordan du søker, søknadsskjema og lenker til studiestedene.

Finner du ikke studietilbud som passer for deg i studiekatalogen, kan du søke på andre tilbud ved universiteter og høgskoler, og få de samme betingelsene.

Andre studietilbud er ordinære tilbud ved høgskoler og universiteter. Ønsker du å delta på andre tilbud, må du både søke på Utdannings- direktoratets nettside og søke om studieplass ved den aktuelle høgskolen eller universitetet på egen hånd.

9

3. Søk på udir.no/videreutdanning

2. Snakk med din rektor

1. Velg studietilbud

10

And

resp

råks

peda

gogi

kk

Enge

lsk

Kro

ppsø

ving

Kun

st o

g hå

ndve

rk

Lese

oppl

æring

Mat

og

hels

e

Mus

ikk

Mat

emat

ikk

Nor

sk

Råd

givn

ing

Sam

isk

Yrke

sfag

/vgs

Oversikt over fag- og studiesteder

Høgskolen i Oslo og Akershus 2 1 1+2 1+2 1+2

Høgskolen i Bergen 1 2 1+2 1+2 1

Høgskolen i Finnmark 1

Høgskolen i Hedmark 1 1 2

Høgskolen i Lillehammer 2

Høgskolen i Nesna 1

Høgskolen i Nord-Trøndelag 1 1 1 Sørsamisk 1

Høgskulen i Sogn og Fjordane 1

Høgskolen Stord/Haugesund 1

Høgskolen i Sør-Trøndelag 1 1 2 1+2

Høgskolen i Telemark 1 2

Høgskolen i Vestfold 1 1 2

Høgskulen i Volda 1

Høgskolen i Østfold 1+2 1+2

Norges musikkhøgskole 1

Norges idrettshøgskole 1

NLA Høgskolen 1+2

NTNU 2 1 2

Samisk Høgskole 1

Universitetet i Agder 1 1 2

Universitetet i Bergen

UMB

Universitetet i Nordland 1 1 Lulesamisk 3

Universitetet i Stavanger 1 1+2

Universitetet i Tromsø 1 1 2

Yrkesretting av programfag

Læringsledelse og vurdering

Prosjekttilfordypning

Vurdering i elevenes læringsarbeid

Teknikk og industriell produksjon og Fysikk 2

Matematikk

Naturbruk og matematikk med fagdidaktikk

Lesing, læring og vurderingKjemi 2 og naturfag for vg. opplæring

11

Hvem kan delta på videreutdanningen?Tilbudene er for lærere i grunnskolen og videregående opplæring, og lærere som underviser voksne på disse områdene.

Kan jeg som arbeider ved en privat skole søke om å delta?Ja. Du kan søke om å delta.

Hva er fristen for å søke?Fristen for å søke er 15. mars. Det er samme søknadsfrist for videreutdanningen for lærere og rektorutdanningen.

Må jeg avklare med min skoleleder for å søke?Ja, du må ha godkjenning fra din rektor for å søke. Skoleeier prioriterer blant lærerne som har søkt, og bestemmer hvilke av søknadene som skal sendes til Utdanningsdirektoratet.

Når får jeg vite om jeg har fått studieplass?Det er skoleeier som gir deg svar på søknaden din. Skoleeiere får tilbakemelding om fordeling av studie- plasser innen 10. juni.

Hvilke fag og områder er prioriterte?Prioritertefagogområderernorsk,samisk,matematikk,engelsk, leseopplæring, rådgivning, andrespråks- pedagogikk, mat og helse, kroppsøving, musikk og kunst og håndverk. Tilbudene til lærere i videregående opplæring er prioritert ut fra skoleeiers lokale behov.

Kan jeg søke på andre studietilbud enn de som står i studiekatalogen?Ja, det kan du. Du kan søke på ordinære videreutdannings-tilbud ved universiteter og høgskoler. Ønsker du å delta på disse tilbudene må du både søke om opptak på www.udir.no/videreutdanning og søke om studieplass ved den aktuelle høgskolen eller universitetet på egen hånd. Du får de samme betingelsene som når du søker på tilbud i studiekatalogen.

Hvor mange studiepoeng kan jeg ta?Du kan ta opp til 60 studiepoeng. De fleste tilbudene du finner i studiekatalogen, er på 30 studiepoeng. Studie-tilbudene er delt inn i 2 moduler på 15 studiepoeng hver. Du kan velge om du bare vil ta en av modulene eller begge modulene.

Må jeg betale noe for å delta på videreutdanningen?Nei, men du må bidra med bruk av egen tid. Dette vil si at du som deltar (og arbeider i 100 % stilling) skal frigjøres fra dineordinærearbeidsoppgavertilsvarende37,5%,selvomarbeidsbelastningen på studiet tilsvarer 50 % ved studier på 30 studiepoeng.

Hvor kan jeg finne informasjon om studietilbud, frister og informasjon om søknadsprosessen?Informasjon om Kompetanse for kvalitet 2012/2013 kan du finne på Utdanningsdirektoratets nettsider www.udir.no/videreutdanning. Her kan du også laste ned studiekatalogen med oversikt over tilbudene som du kan søke på. Utfyllende informasjon om studietilbudene kan du finne på universitetenes og høgskolenes egne nettsider.

Hvor kan jeg henvende meg hvis jeg vil ha svar på spørsmål i søkeprosessen?Har du spørsmål om Kompetanse for kvalitet, kan du enten stille oss spørsmål på Utdanningsdirektoratets side på facebook.com/Utdanningsdirektoratet eller på twitter.com/udir. Du kan også sende oss e-post til [email protected].

Oversikt over fag- og studiesteder

Ofte stilte spørsmål og svar

Høgskolen i Oslo og Akershus 2 1 1+2 1+2 1+2

Høgskolen i Bergen 1 2 1+2 1+2 1

Høgskolen i Finnmark 1

Høgskolen i Hedmark 1 1 2

Høgskolen i Lillehammer 2

Høgskolen i Nesna 1

Høgskolen i Nord-Trøndelag 1 1 1 Sørsamisk 1

Høgskulen i Sogn og Fjordane 1

Høgskolen Stord/Haugesund 1

Høgskolen i Sør-Trøndelag 1 1 2 1+2

Høgskolen i Telemark 1 2

Høgskolen i Vestfold 1 1 2

Høgskulen i Volda 1

Høgskolen i Østfold 1+2 1+2

Norges musikkhøgskole 1

Norges idrettshøgskole 1

NLA Høgskolen 1+2

NTNU 2 1 2

Samisk Høgskole 1

Universitetet i Agder 1 1 2


UMB

Universitetet i Nordland 1 1 Lulesamisk 3

Universitetet i Stavanger 1 1+2

Universitetet i Tromsø 1 1 2

12

Hvorfor valgte du å ta videreutdanning? Jeg fikk tilbud fra ledelsen ved skolen og takket ja fordi jeg syntes det ville være fint med faglig påfyll. Hvorfor valgte du norsk? Jeg underviste i norsk på barnetrinnet fra før, og skolen hadde behov for en lærer med videreutdanning i faget.

Synes du utdanningen svarte til forventningene? For meg var det en skikkelig bra opplevelse. Videreutdanningen var veldig matnyttig. Det jeg lærte, kunne jeg ta med meg direkte inn i under-visningen. Hva synes du om å møte andre lærere på ”skolebenken”? Veldigbra.Vivar14-15læreresomtok Norsk I og tolv av oss tok senere

Norsk II. Vi var en gjeng som fikk god kontakt og som stiller opp for hverandre hvis vi har behov for å diskutere noe.

Hvordan var det å kombinere utdanningen med jobb? Jeg har studert før ved siden av full jobb, men dette var noe helt annet. Med studiepermisjon fikk jeg tid til å jobbe skikkelig med oppgavene. Det er en veldig bra ordning!

Har du blitt en ”ny” lærer på noen måte? Jeg lærte mye av prosessen med eksamensoppgaven, der vi fikk respons fra medstudentene og fore-leserne underveis. Den har jeg med stort hell adoptert til bruk for mine egne elever.

Bør flere lærere ta videreutdanning? Absolutt!

Hvordan påvirker videreutdanningen undervisningen i klasserommet? Videreutdanningen har gitt meg faglig trygghet, noe som gjør at jeg ikke lar meg styre av lærebøkene på samme måte som tidligere.

Møt to lærere som gjerne deler sine erfaringer med degVi har snakket med to engasjerte lærere som har deltatt på videreutdanning.

Navn: Oddveig Jorunn Winsjansen Alder: 55 år Jobb: Lærer på Botngård skole Kurs: Norsk 1 og 2 ved Høgskolen i Sør-Trøndelag

Hvordan vil du bli husket som lærer? Inspirerende og morsom Kunnskapsrik og klok Streng, men rettferdig

Foto: Fosen Foto

13

Møt to lærere som gjerne deler sine erfaringer med degVi har snakket med to engasjerte lærere som har deltatt på videreutdanning.

Hvorfor valgte du å ta videre-utdanning? Jeg har vært praksislærer i mange år og har følt at det har vært og er et rom for forbedring blant lærere. Hvorfor valgte du lesing? Jeg så at Lesing 1 og 2 har mange temaer jeg synes er interessante – og som ville gi meg muligheter til å forbedre min undervisningspraksis. Det er friskt å ta videreutdanning i en alder av 60? Ja, men det er friskt at skolen satte meg opp som kandidat, og at kom-munen godkjente søknaden også. Synes du utdanningen svarte til forventningene? For meg som har jobbet 20 år i skolen, er det fantastisk inspirerende å få slikt påfyll!

Hva synes du om å møte andre lærere på ”skolebenken”? Kjempebra. Flere av dem som tok Lesing 1 i fjor, tar Lesing 2 i år. Vi har nettbaserte diskusjoner og responderer på hverandres oppgaver. Det har gjort at vi har blitt godt kjent med hverandre. Hvordan er det å kombinere utdanningen med jobb? I starten tok det litt tid å knekke koden for riktig oppgaveskriving. Men kombinasjonen av jobb og utdan-ning er egentlig ypperlig – teori og praksis går hånd i hånd, og du kan bruke ny kunnskap i undervisningen med én gang.

Har du blitt en ”ny” lærer på noen måte? Ja absolutt. Jeg har blitt mer bevisst på å gjøre ting bedre og tar med meg

Navn: Torill Stordalen Alder: 60 år Jobb: Lærer på Madlavoll skole Kurs: Lesing 1 og 2 ved Universitet i Stavanger

kunnskap fra forelesningene ut i praksis i undervisningen. Bør flere lærere ta videreutdanning? Det er fantastisk at lærere har fått denne muligheten. Samtidig vil jeg si til andre lærere at det er viktig at de selv viser interesse for å gjøre en innsats for skolen. Til syvende og sist – tror du videreutdanningen gjør noen forskjell for elevene dine? Ja, jeg ser at det engasjerer og motiverer elevene når jeg prøver ut nye undervisningsopplegg, og det er inspirerende.

Hvordan vil du bli husket som lærer? Inspirerende og morsom Kunnskapsrik og klok Streng, men rettferdig

Foto: Kjetil A

lsvik

14

StudietilbodPådeinestesidenefinnduinformasjonomtilbodasomersærskiltopprettafor Kompetanse for kvalitet. For å bli teken opp som student ved desse studietilboda, er det eit krav at du har fullført utdanning som lærar. Ved somme av tilboda kan det vere særskilde opptakskrav. Desse opptakskrava er det gjort greie for på nettsidene til høgskolane og universiteta. Lenkjer til lærestader finn du på www.udir.no/videreutdanning.

15

Høgskolen i Oslo og Akershus

Norsk 1Studiet gir ei fagdidaktisk tilnærming til sentrale emne i tekstfaget norsk: skjønnlitteratur, sakprosa, lærebok-tekstar, språkkunnskap, retorikk, vidaregåande lese- og skriveopp-læring, mappe som arbeids- og vurderingsform og IKT som reiskap i norskfaget. Tilpassa opplæring og den fleirkulturelle skolen er gjennom-gåande perspektiv. Samanhengen mellom teoretisk fagstoff, didaktisk refleksjon og praksisaktivitetar står sentralt. Studiet rettar seg mot lærarar som underviser på ungdomssteget.

Norsk 2Studiet fokuserer på forståing og produksjon av munnlege, samansette og skriftlege tekstar. Vidareutvikling av lese- og skriveferdigheiter og munn-lege ferdigheiter står sentralt. Eit mål for studiet er å skape forståing for lin-jene mellom fortid og samtid i språk- og tekstkultur. Blant emna som blir tekne opp, er retorikk, språkutvikling og språkvariasjon, fleirspråklegheit, eldre litteratur og samtidslitteratur – både skjønnlitteratur, sakprosa- sjangrar og samansette tekstar.

Engelsk 2Studiet skal gi deltakarane eit solid grunnlag for det praktiske arbeidet med engelsk på slutten av barnesteget og på ungdomssteget. Engelsk 2 er eit fordjupingsstudium som byggjer på engelsk 1 og består av to modular. Studiet fokuserer på vidareutvikling av munnlege ferdigheiter og auka pre-sisjon og samanheng i den skriftlege språkbruken. Faget er sett inn i ein historisk samanheng, og det blir stilt krav til kritisk vurdering og kunnskaps-baserte grunngivingar for faglege og didaktiske val. I begge modulane

arbeider studentane didaktisk med språkets struktur, tekst og kultur, med læringsfremmande vurdering og med tilpassa opplæring for ei mangfaldig elevgruppe.

Matematikk 1Studiet er meint for lærarar som underviser i matematikk på ungdoms-steget, men som har mindre enn 30 studiepoeng i faget frå før. Studiet tek i hovudsak for seg tal, talforståing og algebra. Emna blir behandla utover grunnskolenivået for å gi grunnlag for ei djupare forståing av faget. I arbeidet med hovudemna ser vi også på bruken av matematikk.

Matematikk 2Studiet omfattar ulike emne knytte til matematikkfaget og til undervisning og læring i faget. Innhaldet er valt ut frå sentrale emne innan matema-tikk på ungdomssteget og omfattar tal og algebra, funksjonar og grafar, geometri og måling, statistikk og sannsynsrekning. Emna blir behandla utover grunnskolenivået for å gi grunn-lag for ei djupare forståing. Vi vil også sjå nærmare på bruken av matema-tikk. Det matematikkdidaktiske arbei-det skal gi innsikt og kompetanse i å planleggje, gjennomføre og vurdere undervisninga. Opptakskravet er 30 studiepoeng i matematikk.

Leseopplæring 1Samanhengen mellom teori og praksis dannar grunnlaget for studiet, og ein sentral del av arbeidet er knytt til eigen undervisningspraksis og eigne praksiserfaringar. Leseopplæring 1 er retta inn mot begynnaropplæringa i lesing. I studiet inngår mellom anna emna teoriar om lesing, lese- og skriveopplæring i ein fleirkulturell skole, lese- og skrivevanskar: førebygging og tiltak, lesetestar og kartleggingsverktøy som grunnlag for

tilpassa undervisning og lesing i eit breitt tekstperspektiv.

Leseopplæring 2Studiet inneheld emna vidaregåande og tilpassa leseopplæring, lesing og skriving som læringsreiskap og fagspesifikk kompetanse, og kartleg-ging av lesekompetanse i norsk og internasjonalt perspektiv. I tillegg dreiar studiet seg om forholdet mel-lom munnleg og skriftleg litteratur, fiksjonslesing, læreboktekst og lesing av samansette tekstar. Leseopplæring 1 og leseopplæring 2 ved Høgskolen i Oslo og Akershus er to sidestilte modular.

Digital kunst og handverkStudiet digital kunst og handverk 1 dekkjer hovudområda visuell kommu-nikasjon, design, kunst og arkitektur i grunnskolen. Deltakarane får ei innføring i ulike materiale og teknikkar på verkstad, og opplæring i digitale verktøy som biletbehandlingsverk-tøyet Gimp, skjermdump, blogg, wiki, PowerPoint,brukavLMSogGoogleSketchUp. Det blir lagt stor vekt på tverrfagleg arbeid og samarbeid på eigen skole. Arbeid med det fleirfag-lege emnet teknologi, design og entre-prenørskap er òg ein del av studiet.

Yrkesretting av programfagTilbodet i yrkesretting av programfag er retta mot yrkesfaglærarar i vidare-gåande opplæring. Studiet er til-rettelagt for lærarar som ønskjer å vidareutvikle sin eigen kompetanse, særleg breiddekompetanse, knytt til undervisning i programfag. Studiet er praksisbasert og røyndomsnært og tek utgangspunkt i verksemda på skolen og den kompetansehevinga kvarenkeltstudenttreng.Praksisieibedrift eller ein institusjon og utvikling av god kvardagsdokumentasjon inngår i studiet.

STUDIETILBOD Vidareutdanning for lærarar 2012/2013

Dei fleste av studietilboda er delte inn i modular på 15 studiepoeng. Du finn meir informasjon om tilboda på nettsidene til universiteta og høgskolane. Lenkjer finn du på www.udir.no/videreutdanning

16

Høgskolen i Bergen

Norsk 1Hovudtemaa i studietilbodet er tekstkunnskap, med fokus på tekstlesing og tekstteori, og språkkunnskap, med fokus på grammatikk. Inhaldet i studie-tilbodet rettar seg mot undervisning på mellomsteget og ungdomssteget. Målgruppa for studietilbodet norsk 1 er lærarar med mindre enn 30 studie-poeng i norsk. Studietilbodet er eit samarbeid mellom Høgskolen i Bergen og Høgskulen i Sogn og Fjordane.

Norsk 2Norsk 2 rettar seg mot lærarar som har minst 30 studiepoeng i norsk, og som underviser på mellomsteget eller ungdomssteget. Studiet er delt inn i to modular: språkdidaktikk, med blant anna fokus på nynorskdidak-tikk og norsk som andrespråk, og lesekunnskap, med fokus på lesing av ulike typar tekstar og lesing for ulike formål. Lesing av samansette tekstar og bruk av digitale verktøy i litteratur-undervisninga er også ein del av fagstoffet i dette emnet. Høgskolen i Bergen og Høgskulen i Sogn og Fjordane samarbeider om tilbodet.

Engelsk 2Gjennom dette studiet skal deltakar-ane utvikle kompetansen sin og tileigne seg ferdigheiter og didaktisk kompetanse i faget. Studiet fokuserer på korleis ein kan få elevane til å utvikle munnleg og skriftleg kompe-tanse, sjangerkunnskap og andre grunnleggjande ferdigheiter i engelsk-faget, gjennom relevante tema som vurdering for læring og språkpermen. Studiet er praksisretta, og deltakar-ane skal gjennomføre eit didaktisk prosjekt der dei reflekterer over eigen praksis. Studietilbodet er eit samar-beid mellom Høgskolen i Bergen og Høgskolen Stord/Haugesund.

Matematikk 1Målgruppa for dette studiet er lærarar i grunnskulen (særleg ungdomssteget) som ønskjer undervisningskompe-tanse i matematikk. Studiet er praksisretta, og yrkespraksisen til deltakarane vil bli brukt som utprøv-ingsarena og refleksjonsgrunnlag. Tilbodet legg spesielt vekt på arbeidet med dei grunnleggjande ferdigheitene, vurdering for læring, undersøkjande verksemd, IKT i undervisninga og læringssamtalen som instrument i den praktiske matematikkunder-visninga. Studietilbodet består av to modular: tall og algebra og geometri og måling.

Matematikk 2Studiet handlar om emna funksjonar, statistikk, kombinatorikk og sannsyn. Målgruppa er lærarar i grunnskolen (særleg ungdomssteget) som ønskjer undervisningskompetanse i matema-tikk. Yrkespraksisen til deltakarane blir knytt til studiet og brukt som ut-prøvingsarena og refleksjonsgrunnlag. Gjennom utforsking, utprøving, erfar-ing, refleksjon og litteraturstudium blir deltakarane utfordra til å vinne innsikt i og utvikle sin eigen kunnskap.

Rådgiving 1Studiet er samansett av to emne og tek blant anna opp problemstillingar knytte til rettleiing og kommunikasjon, etikk i rettleiinga, rådgiving opp mot ungdomskulturen, og systemretta arbeid med førebygging og tilrette-legging for enkeltelevar og skolemiljø. Gjennom utprøving blir studiet knytt tett opp mot arbeidet i skolen. Tilbodet er et samarbeid mellom Høgskolen i Bergen, NLA Høgskolen, og Høgskulen i Sogn og Fjordane.

AndrespråkspedagogikkStudiet rettar seg mot lærarar i grunnskolen og gir grunnlag for arbeid med elevar som ikkje har norsk som morsmål (tospråklegheit), og

elevar med fleire morsmål enn norsk (fleirspråklegheit). Yrkeserfaringa til studentane blir knytt til arbeidet med faget, og dei får høve til å prøve ut og reflektere over emne og fagstoff gjennom eiga undervisning.

Høgskolen i Finnmark

Leseopplæring 1Studiet skal inspirere til å under-vise, rettleie og evaluere i lesing og skriving. Målgruppa er lærarar som underviserpå1.–7.klassesteg,ogsom har gjennomført allmennlærar-utdanning med norsk 1. Deltakarane skal tileigne seg kompetanse i tekst-produksjon, tekstrefleksjon, tekst-vurdering og skriftlege og samansette tekstar.

Høgskolen i Hedmark

Engelsk 1Studiet er organisert i to modular: language in use og literature and culture, og målgruppa er lærarar som underviser eller ønskjer å undervise på 5.–10. klassesteg. Studiet skal medverke til å heve deltakarane sin eigen kompetanse i engelsk. I modul-ane inngår blant anna praktisk engelsk språkbruk, engelsk lydsys-tem og grammatikk, engelskspråkleg barne- og ungdomslitteratur, og korleis ein kan fremme læring og leseglede blant elevane. Det blir lagt vekt på bruk av digitale verktøy gjennom heile studiet.

Leseopplæring 2Studiet er bygd opp rundt hovudtema tilpassa leseopplæring og organiser-ing og utvikling av leseundervisning. Innhaldet i studiet er i stor grad knytt til daglege arbeidet lærarane gjer på skolen. Gjennom eit praksisorientert


17

prosjekt, som står sentralt i studiet, kan den enkelte deltakaren fordjupe seg i eit hovudtema innan leseopp-læring etter avtale med faglæraren.

AndrespråkspedagogikkStudiet rettar seg mot lærarar i grunnskolen og er samansett av to modular: kunnskap om språk og språkutvikling i fleirspråkleg perspek-tiv og lese-, skrive- og språkopplæring for elevar med norsk som andrespråk. Målet med studiet er å utvikle føre-setnadene for å drive norskopplæring for elevar som ikkje har norsk som førstespråk, anten med utgangspunkt i læreplanen i grunnleggjande norsk for språklege minoritetar eller gjen-nom ei tilpassing av den ordinære læreplanen. I den første modulen ligg hovudvekta på språkkunnskapar og kunnskapar om språkutvikling og språklæring som er nyttige i undervis-ninga i norsk som andrespråk. Sentralt i den andre modulen står didaktiske utfordringar og mogleg- heiter i opplæringa for minoritets-språklege elevar.

Høgskolen i Lillehammer

Læringsleiing og vurderingTilbodet fokuserer på faktorar ved undervisningspraksis som har stor innverknad på elevars læring. Studiet legg til rette for kompetanseutvikling i

eigen praksis, men også for kvalitets-utvikling av den organisasjonen studenten jobbar innanfor. Studenten utviklar seg i ei rolle som pedagogisk ressursperson på eigen skole, og det er derfor ein føresetnad at skole- leiinga blir involvert.

Rådgiving 2I dette studiet blir det lagt vekt på ei heilskapleg tilnærming til utdannings- og yrkesrådgiving og sosialpeda-gogisk rådgiving. Vi ser på varierte undervisningsmetodar og legg vekt på at studentane skal delta aktivt i læringsprosessen, både individuelt og i gruppe. I mellomperiodane vil deltakarane jobbe med praksisretta arbeidskrav, der deira eigen arbeids-plass blir ein sentral arena for læring og refleksjon. Studietilbodet er eit samarbeid mellom Høgskolen i Lillehammer og Høgskolen i Hedmark.

Høgskolen i Nesna

Rådgiving 1Rådgiving 1 byggjer på rettleiande nasjonale kompetansekriterium for sosialpedagogiske rådgivarar og ut-dannings- og yrkesrådgivarar i skolen. Målgruppa er lærarar, rådgivarar og leiarar i grunnskole og vidaregåande skole. Studiet går over eitt studieår og er bygd opp rundt to emne: sosialiser-ing og danning og rådgivarrolla.

Høgskolen i Nord-Trøndelag

Matematikk 1 for 1.–7. steg Studiet er samansett av to modular som gir ei fagleg og fagdidaktisk ford-juping i matematikk retta mot under-visning på barnesteget. Studiet skal hjelpe lærarar å utvikle kompetanse til å analysere den matematiske utviklin-ga til elevane, å vere gode matemat-

iske rettleiarar og samtalepartnarar, å velje ut og lage gode matematiske eksempel og oppgåver, og å evaluere og velje ut materiell til bruk i matema-tikkundervisninga. Målgruppa er lærarar som underviser i matematikk på barnesteget, og som har mindre enn 30 studiepoeng i matematikk. Lærarar som har 15 studiepoeng i matematikk frå før, kan begynne direkte på modul 2. Matematikk 1 ved Høgskolen i Nord-Trøndelag er et samarbeid med Høgskolen i Sør-Trøndelag. Mat og helse i grunnskolen Gjennom dette studiet skal lærarane utvikle kompetansen til å støtte barn og unge i val av helsefremmande, kulturorientert og forbrukaransvarleg åtferd. Hovudemna i tilbodet er mat i eit læringsperspektiv og mat og fysisk aktivitet i eit helseperspektiv. Det blir lagt vekt på praktisk matlaging, kost-planlegging og verdien av fysisk aktivitet, mat og måltid for enkelt-individ og samfunn. Gjennom ulike didaktiske og metodiske øvingar vil studentane tileigne seg kunnskap og ferdigheiter i førebyggjande og helse-fremmande tiltak. Studietilbodet er eit samarbeid mellom Høgskolen i Nord-Trøndelag, NTNU og Høgskolen i Sør-Trøndelag.

Musikkproduksjon og rytmikkStudiet vil gi lærarar kompetanse i å arbeide med musikk gjennom bruk av ulike digitale verktøy. Deltakarane vil lære å utføre ulike former for lydopptak, redigering og editering og få erfaring med studioarbeid. Mykje av arbeidet vil vere knytt til grunn-leggjande ferdigheiter, blant anna gjennom bruk av ferdigproduserte og eigne tekstar. Innhaldet i tilbodet vil bli tilpassa deltakarane og skole- eigarane. Musikkproduksjon og ryt-mikk ved Høgskolen i Nord-Trøndelag er et samarbeid med NTNU.


18

Sørsamisk 1 Det faglege innhaldet i studiet er språkkunnskap, litteratur- og kultur-kunnskap og fagdidaktikk. Gjennom studieåret arbeider deltakarane med utfordringar knytte til språkbevar-ing, tospråklegheit og språkutvikling. Studiet er samlingsbasert med ulike former for nettstøtte.

Høgskulen i Sogn og Fjordane

KroppsøvingMålgruppa for dette studietilbodet er lærarar i grunnskolen som treng påfyll og oppdatering i kroppsøvings-faget. Blant temaa som blir tekne opp i studiet, er kroppsøvingsfagets eigenart, lærarrolla i kroppsøvings-faget, og faglege og fagdidaktiske vurderingar knytte til undervising og læring for elevar på 5.–10 klassesteg. Studiet legg til rette for at studentane skal tileigne seg kompetanse til å leie læringsarbeid med spesielt blikk på motivasjon, ferdigheitsutvikling og tilpassa opplæring.

Prosjekt til fordjupingDette studietilbodet skal gi grunnlag for å vidareutvikle arbeidet med lokale læreplanar og praksis i faget med utgangspunkt i dei erfaringane delta-karane har frå eigen praksis. Studiet høver for lærarar og rådgivarar som arbeider på yrkesfaglege program i vidaregåande skole. Blant tema som blir tekne opp gjennom studiet, er arbeid med læreplanar, organisering, vurdering, identitetsutvikling og val av yrke.

Høgskolen Stord/Haugesund

MusikkStudiet er samansett av to modular og fokuserer på innføring i musikkfag-lege element og musikkproduksjon. Musikkdidaktikk, bruksinstrument, høyrelære og song/stemmebruk er nokre av emna som blir tekne opp. Det er lagt opp til at deltakarane skal arbeide med fagstoff i sine eigne skoleklasser gjennom utdanninga. Studiet er eit samarbeid mellom Høgskolen i Bergen og Høgskolen Stord/Haugesund.

Høgskolen i Sør-Trøndelag

Norsk 1 Studiet har to modular, norskfaget på1.–3.stegognorskfagetpå4–7.steg, og gir brei innføring i sentrale emne. Studiet handlar om språk og språkutvikling, metaspråkleg medvit, den første og den vidare lese- og skriveopplæringa, rettleidd lesing og skriving, litteraturarbeid, munnleg arbeid i klasserommet, norsk for minoritetsspråklege elevar og ut-vikling av digital kompetanse. Begge modulane tek for seg grunnleggjande språklege ferdigheiter, inkludert kartlegging og vurdering for læring. Målgruppaerlærararpå1.–7.klassesteg som har mindre enn 30 studie-poeng i norsk, eller som ønskjer å oppdatere og utvikle den norskfaglege kompetansen sin. Studietilbodet er eit samarbeid mellom Høgskolen i Sør-Trøndelag og Høgskolen i Nord-Trøndelag.

Norsk 2, 8.–10. steg Studiet har to modular, språkleg og tekstleg mangfald og tekst og kommu-nikasjon i ulike medium, som gir norskfagleg fordjuping. Eit overgripande perspektiv i studiet er norskfaget i

endring, og deltakarane studerer alle emne i lys av den historiske utviklinga. Arbeidet med språkleg mangfald inklu-derer dialektvariasjon og språknorm- ering så vel som nabo-språk og fleir-kulturalitet. Studentane får arbeide med språk, tekst og kommunikasjon i ulike medium og med munnlege og skriftlege sjangrar i endring. Litteraturarbeid og arbeid med lese- og skrivestrategiar står sentralt. Målgruppa er lærarar som underviser på1.–7.klassestegpågrunnskolen,og som har minst 30 studiepoeng i norsk. Norsk 2 ved Høgskolen i Sør-Trøndelag er et samarbeid med Høgskolen i Nord-Trøndelag og NTNU.

Engelsk 1 Studiet gir ei innføring i språkopp-læring og fagdidaktikk med spesiell vekt på begynnaropplæringa i engelsk. Utvikling av eigen språkferdigheit og tekstkompetanse er sentrale tema. Studiet omfattar engelskundervisning for barnesteget og kva som er kjenne-teikn for barn i denne aldersgruppa og språkutviklinga deira. I tillegg tek vi for oss varierte aktivitetar og metodar innan engelskopplæringa i skolen. Vi legg vekt på å bruke praksiserfar-ingar som deltakarane sjølv har, for å forstå språkutviklinga hos yngre barn. Målgruppa er lærarar som ønskjer å undervise i engelsk på barnesteget.

Matematikk 2 (5.–10. steg) I studiet er det lagt vekt på matema-tikkfaglege emne som står sentralt på barnesteget, slik som talforståing og rekning, tidleg algebra, geometri og måling. Fagdidaktiske emne vil vere knytte til å identifisere, karakterisere og forstå fenomen og prosessar som kan inngå i matematikkundervisning og -læring, spesielt innanfor dei fagemna som inngår i studieeininga. I kvar av dei to modulane blir det gitt konkrete oppdrag som har karakter av klasseromsforsking, der målet er at deltakarane skal utvikle større


19

kunnskap om korleis elevar lærer matematikk. Målgruppa for studiet er lærarar på barnesteget som allereie har 30 studiepoeng i matematikk. Matematikk 2 ved Høgskolen i Sør-Trøndelag er et samarbeid med Høgskolen i Nord-Trøndelag og NTNU.

Lesing og tekstkunnskap 1 Studiet fokuserer på korleis lærarar på barne- og mellomsteget kan utvikle leseinteressene og leseferdigheitene til elevane i ulike fag. Studiet har to modular: grunnleggjande lese- og skriveopplæring og vidareutvikling av lese- og skriveferdigheiter. Her set vi søkjelyset på skriveopplæring, lese-stimulering og leseutvikling, lese-strategiar, arbeid med skjønnlitteratur og faktatekstar, lesing av samansette tekstar, IKT i lese- og skriveopp-læringa og lesing og læring i alle fag. Kartleggingsmateriell, ulike vurderings-former og tilrettelegging av lesing for elevar med spesielle behov er ein del

av studiet. Målgruppa er lærarar i alle fag på barnesteget i grunnskolen. Les-ing og tekstkunnskap ved Høgskolen i Sør-Trøndelag er et samarbeid med Høgskolen i Nord-Trøndelag.

Høgskolen i Telemark

Matematikk 2Studiet er delt inn i to modular, kvar på 15 studiepoeng. Modul 1 er funk-sjonslære, og modul 2 er statistikk og sannsynsrekning. Fagdidaktikk inngår som ein integrert del av begge modulane. Målgruppa er lærarar som underviser i grunnskolen.

Kunst og handverkStudiet er delt inn i modulane design og kunst og søkjer å vidareføre hand-verkstradisjonar frå sløyd og handar-beid og skapande arbeid innanfor bilete og skulptur. Bruk av digitale

biletbehandlingsprogram er integrert i emna. Viktige perspektiv i studiet er vurdering, det fleirkulturelle perspek-tivet, grunnleggjande ferdigheiter og bruk av praksiserfaringar. Målgruppa er lærarar som underviser i grunn-skolen. Vurdering i elevars læringsarbeid i vidaregåande opplæring Studiet tek for seg vurdering sett i lys av Kunnskapsløftet (LK06) i den vidaregåande skolen. Vurdering for og av læring tek utgangspunkt i den praktiske lærarkvardagen og er sett inn i eit forskings- og teoriperspektiv for å utvide forståinga og handlings-kompetansen i møte med lærings-arbeidet til elevane. Gjennom fokus på læreplanen og operasjonalisering av kompetansemåla blir tema som tilpassa opplæring, grunnleggjande ferdigheiter, klasseleiing og elevmed-verknad lyfta fram i eit vurderings-perspektiv.

Høgskolen i Vestfold

Leseopplæring 1Studiet er retta mot lærarar som underviserpå1.–4.steg,ogbestårav to modular. Sentrale emne er blant anna teoriar om lesing og lese- og skriveopplæring, lesing som grunn-leggjande ferdigheit i alle fag og lese- og skrivestrategiar. Studiet har eit vidt tekstperspektiv, og studentane vil gjennom studiet arbeide med lesing av fagtekstar, samansette tekstar og digitale tekstar. Studiet er utforma med særleg omsyn til skolens behov for kompetanseheving innanfor lesing som grunnleggjande ferdigheit i alle fag. Studie-tilbodet er eit samarbeid mellom Høgskolen i Vestfold og Høg-skolen i Buskerud.


20

Mat og helse 1Studiet tek opp tema som mat, identitet og religion, matlagings- og måltidshistorikk, helsepolitikk, ernæring, trygg matlaging, matmerk-ing, vurdering og fagdidaktikk. Målet er å gi studentane kompetanse til å undervise i skolefaget mat og helse. Det nettbaserte studiet byg-gjer på forskrift om rammeplan for grunnskolelærarutdanningane for 1.–7.stegog5.–10.steg,læreplan-verket for Kunnskapsløftet og norsk helsepolitikk. Studietilbodet er eit samarbeid mellom Høgskolen i Vest-fold og Høgskolen i Buskerud.

Norsk 2Studiet er retta mot lærarar som underviser i norsk på 5.–10. steg i grunnskolen. Studiet består av to modular. Modul 1 er konsentrert om tre fagområde: lesing og lese-opplæring, litteratur og litteratur-didaktikk og munnleg opplæring.

Det fleirspråklege og fleirkulturelle perspektivet vil bli integrert i alle tre fagområda. Modul 2 tek for seg fem fagområde: skriveopplæring og arbeid med elevtekstar med vekt på 5.–10. steg, språket som system, språkut-vikling, språknormering – bokmål og nynorsk, og skriveopplæring med vekt på ungdomssteget. Studietilbodet er eit samarbeid mellom Høgskolen i Vestfold og Høgskolen i Buskerud.

Høgskulen i Volda

Leseopplæring 1Målgruppa for studietilbodet er lærarar som underviser frå 5. til 10. klasse i alle fag. Studiet skal gi kompetanse i leseopplæring i tråd med føreset-nadene i Kunnskapsløftet. Lesing er både ein norskfagleg og ein fleirfagleg kompetanse, og dette studiet tek sikte på å kvalifisere lærarar til arbeid med

å utvikle lese- og skrivekompetansen til elevane i alle fag i ein fleirkulturell skole. Studietilbodet er eit samarbeid mellom Høgskulen i Volda og Høg-skolen Stord/Haugesund.

Høgskolen i Østfold

Engelsk 1Studiet rettar seg mot lærarar i grunnskolen som har mindre enn 30 studiepoeng i faget. Studiet er praksisnært og profesjonsretta, og studieplanen er utforma i tråd med kompetansemåla og andre sentrale element i Kunnskapsløftet. Delta-karane skal bruke undervisningserfaringa og undervisningskompe-tansen sin som utgangspunkt for å tileigne seg og vidareutvikle kunnskapar, ferdigheiter og haldningar som er nødvendige for å bli ein dugande lærar i engelsk.

Engelsk 2Studiet rettar seg mot lærarar i grunnskolen som har 30 studiepoeng i faget frå før. Studiet er praksisnært og profesjonsretta, og studieplanen er utforma i tråd med kompetansemåla og andre sentrale element i Kunn-skapsløftet. Deltakarane skal bruke undervisningserfaringa og undervis-ningskompetansen sin som utgangspunkt for å tileigne seg og vidareut-vikle kunnskap, ferdigheiter og hald-ningar som er nødvendige for å bli ein dugande lærar i engelsk. Studiet er samansett av to emne: språklærar og profesjonsutøvar og kultur, samfunn og litteratur.

Matematikk 1Studiet rettar seg primært mot lærarar som underviser på ungdomssteget, men lærarar på mellomsteget kan også delta. Studiet er samansett av to emne, V1: tal og algebra, statistikk og funksjonar 1 og V2: geometri, måling


21

og grunnleggjande sannsyn 1. Ein tek opp alle hovudområda i Kunnska-psløftet (tal og algebra, geometri, måling, statistikk og sannsynsrekning, funksjonar) og didaktikk i tilknyting til det matematikkfaglege stoffet. Tema er grunnleggjande ferdigheiter, ulike arbeidsmåtar, tilpassa opplæring, elevars læring og forståing, bruk av IKT, ulike typar matematikkoppgåver og vurdering.

Matematikk 2Studiet rettar seg primært mot lærarar som underviser på ungdoms-steget, men lærarar på mellomsteget kan også delta. Studiet er samansett av to emne: tal og algebra, statistikk og funksjonar 2 og geometri, måling og grunnleggjande sannsyn 2. Det er dei matematikkfaglege emna frå matematikk 1 som blir utdjupa, og dei blir knytte opp mot matematikkdidaktikk. Matematikkdidaktiske emne er elles kunnskap om nyare forsking innan matematikkdidaktikk, erfaring og innsikt i den matematiske opp-dagingsprosessen, kartlegging av matematikkvanskar, vurdering, erfaring med ulike arbeidsmåtar.

Norges idrettshøgskole

KroppsøvingStudiet eignar seg for lærarar på alle klassesteg på grunnskolen. Innhaldet blir tilpassa dei ulike skolestega og det behovet for kompetanseutvikling som deltakarane har. Gjennom studiet får studentane kunnskap om mål, innhald, tilrettelegging, gjennomføring og vurdering av undervisninga i kropps-øving. I tillegg vil studentane gjen-nom undervisninga få kunnskap om grunnleggjande ferdigheiter i kropps-øvingsfaget, fysisk aktivitet som del av skolekvardagen og kroppsøving i eit tverrfagleg perspektiv.

Norges musikkhøgskole

Musikk 1Målgruppa for studiet er lærarar som ønskjer å utvikle kompetansen sin i musikk, og som har mindre enn 30 studiepoeng i musikk frå før. Innhald og arbeidsformer reflekterer lærarens arbeid med musikkfaget i Kunnskaps-løftet og er hovudsakleg retta inn mot ungdomssteget. Studiet er samansett av dei to modulane musikalsk eigen- utvikling og musikkdidaktikk og vil blant anna ta for seg emna musisere, komponere og lytte, musikalsk mangfald og sjangerbreidd, tematikk om musikkoppleving og musikalske erfaringar, og analyse og fortolking av musikk og musikkbruk. Det er ingen særskilte krav til forkunnskapar, men studentane bør ha musikalsk erfar-ing frå kor, orkester, korps, band eller liknande. Studiet blir gjennomført i samarbeid med Høgskolen i Hedmark.

NLA Høgskolen

Leseopplæring 1Leseopplæring 1 er eit tilbod for lærarar på barnesteget. Studiet skal gi grunnlag for refleksjon over og vid-areutvikling av praktisk yrkesutøving, knytt både til den grunnleggjande og den vidare leseopplæringa på barne-steget. Eit delmål er at deltakarane skal kunne brukast som leserett-leiarar på eigen skole. Opptakskrav er avslutta allmennlærarutdanning med norsk i fagkrinsen eller tilsvarande utdanning.

Leseopplæring 2Studietilbodet er retta mot lærarar på barnesteget og skal gi grunnlag for refleksjon over og vidareutvikling av den praktiske yrkesutøvinga. Eit delmål er at deltakarane skal kunne brukast som leserettleiarar på sin eigen skole. Opptakskrav til studiet

er leseopplæring 1 eller tilsvarande studium. Det er ein føresetnad at deltakarane har kontakt med ein barne-skole der dei kan hente inn materiale og ta del i læringsarbeidet. Studietil-bodet er eit samarbeid mellom NLA Høgskolen og Høgskolen i Bergen.

NTNU

Leseopplæring for 8.–10. stegHovudemne i studiet er lesevitskap og vurdering, lese- og læringsstrategiar, multimodalitet og digital literacy, og literacy coaching. Å lese i alle fag er eit sentralt satsingsområde som er relevant for alle lærarar som under-viser i ungdomsskolen. Studiet gir eit fagleg fundament for tekstarbeid og vurdering av korleis elevane handterer alt frå statistikk og leksikalske opp-lysningar til historiske primærtekstar, anekdotar og filosofiske essay. Tilbodet er tilpassa lærarar som underviser på 8.–10. klassesteg. Studietilbodet er eit samarbeid mel-lom NTNU, Høgskolen i Sør-Trøndelag og Høgskolen i Nord-Trøndelag.

Engelsk 2 for 8.–10. steg Studiet byggjer på engelsk 1 og gir eit godt fagleg fundament for undervisn-ing på ungdomssteget i grunnskolen. Det er eit praksisretta studium der ut-prøving av undervisning i eiga klasse og refleksjon over eigen praksis står sentralt. Differensiering, vurdering, kompetansemål og grunnleggjande ferdigheiter er viktige element, og deltakarane får trening i bruk av IKT gjennom arbeidet. Målgruppa for tilbodet er lærarar som har 30 studie-poeng i engelsk frå før og/eller tek sikte på å undervise i engelsk på ungdomssteget. Studietilbodet er eit samarbeid mellom NTNU, Høgskolen i Sør-Trøndelag og Høgskolen i Nord-Trøndelag.


22

Rådgiving 2 Gjennom dette studiet får studentane erfaring med reiskapar innan ulike for-merforrettleiing.Profesjonsutviklingsom rådgivar skjer gjennom aksjon-slæring knytt til eigen arbeidsplass. Innhaldet i studiet tek utgangspunkt i behovet for ulike rådgivingstenester i skolen. Blant emna som blir tekne opp, er rettleiing i eit sosialpedagog-isk perspektiv og rådgiving i skolen som organisasjon. Målgruppa er rettleiarar, rådgivarar og andre med rådgivaroppgåver i grunnskolen eller den vidaregåande skolen. Studiet byggjer på rådgiving 1. Rådgivning 2 ved NTNU er et samarbeid med Høg-skolen i Sør-Trøndelag.

Teknikk og industriell produksjon – yrkesfagStudiet er organisert i to modular: materiallære med verkstadteknikk og automatiseringsteknikk med hydrau-likk. Yrkesdidaktikk er ein vesentleg del av modulane. Undervisninga består av forelesingar, laboratorie-arbeid, teoretiske øvingar og ekskurs-jonar.

Fysikk 2Studiet er tilpassa lærarar som ønskjer å undervise i naturfag og/eller fysikk. Det er spesielt tilrådd for naturfaglærarar som ikkje har fysikk i fagkombinasjonen frå før. Studiet dreiar seg om elektromagnetisme, elektrisitetslære, elektronikk, mod-erne fysikk, lys og optikk. Fysikkdidak-tikk er ein integrert del av alle tema. Fysikk 2 byggjer på fysikk 1 eller tilsvarande.

Samisk Høgskole

Samisk andrespråkspedagogikkStudiet består av to modular med fokus på språkpedagogikk og meto- dikk og på samanhengen mellom sam-funn og samiskopplæring. Blant emna som blir tekne opp, er språktileigning hos barn, strategiar for tospråkleg opplæring, urfolksspråk som skolefag og samisk sosiolingvistikk.

Universitetet i Agder

Norsk 2 (5.–10. steg)Gjennom dette studiet får deltakar-ane solid bakgrunn i tradisjonelle fagemne innan språk og litteratur som er vektlagde i norskplanen for ung-domssteget. I tillegg får studentane oppdatert kompetanse på sentrale felt i den andre leseopplæringa, slik som lesing og lesestrategiar, lesing og skriving i skolen og i kulturen, ung-domslitteratur, medietekstar for ungdom og adaptasjon, samansette

tekstar, tekstskaping i ulike sjangrar og medium.

Matematikk 1Studiet gir deltakarane ei innføring i inquiry-basert undervisning og undervisning som legg til rette for utforsking, diskusjon og refleksjon. Sentrale element er forsking rundt eigen praksis og trening i å utvikle undervisningsopplegg i matematikk. Gjennom dette studiet får deltakarane auka kunnskap i tal og algebra og i funksjonslære.

Mat og helseSentrale tema i studiet er fagdidak-tikk, læreplanforståing, vurdering, rettleiing, tilpassa opplæring, digital kompetanse, grunnleggjande fer-digheiter, tverrfagleg undervisning, matvarekunnskap, praktiske matlag-ingsteknikkar på kjøkkenet, ernæring og helse og kosthaldstilrådingar. Mat og helse er eit nettbasert studium med to samlingar i tre dagar kvart semester kombinert med nettstøtta undervisningsformer.


23


Matematikk for vidaregåande skoleStudietilbodet har hovudsakleg eit matematikkfagleg innhald, men inneheld òg element som skal gi del-takarane auka kompetanse, kunnskap og perspektiv som er viktige i ein matematikkdidaktisk samanheng. Målet er at deltakarane skal få eit breiare bilete av matematikkfaget og større forståing for eigenarten i faget. Gjennom studiet vil deltakarane blant anna møte læringsutfordringar på same måte som elevane gjer det.

Universitetet for miljø- og biovitenskap

NaturbrukStudiet gir solid kompetanse innan grunnleggjande termofysikk, klima og klimaendringar, og innan fornybar energi med vekt på bioenergi og solenergi (solvarme og solceller). Deltakarane får i tillegg kompetanse i bruk av metodar for kartlegging av etterspørsel etter varer og tenester frå naturbruk. Øvingane inneheld refleksjonsoppgåver knytte til utvikling av undervisningsopplegg for elevar. Deltakarane blir inviterte til å bruke UMBs energilaboratorium saman med elevane sine etter at studiet er fullført.

Matematikk med fagdidaktikkStudiet gir kunnskap om grunn-leggjande omgrep og setningar i teo-rien, og studentane lærer å meistre standardmetodar for å analysere og operere med skalerbare funksjonar og vektorfunksjonar med éin eller fleire variablar. Blant emna som inngår i studiet, er grunnleggjande algebra, elementære funksjonar (lineære og kvadratiske funksjonar, polynom og trigonometriske funksjonar). Opptaks-

krav utover godkjend lærarutdanning er minimum matematikk 1 og 2 frå allmennlærarutdanninga eller fullfor-djuping i matematikk frå vidaregåande skole tilsvarande R2.

Universitetet i Nordland

Matematikk 1Studiet gir ei fagleg og didaktisk utdjuping innan tal, algebra, geometri, måling og didaktikk for ungdoms-steget. Sentrale element i Kunnskaps- løftet inngår i studiet, slik som kompe-tansemål, vurdering, tilpassa opp-læring og grunnleggjande ferdigheiter. Det blir fokusert spesielt på bruk av digitale læremiddel i undervisninga.

Kunst og handverk Studiet er basert på grunnskolefaget kunst og handverk. Vesentlege delar av fagkunnskapen blir utvikla og inter-nalisert gjennom skapande formgiv-ing, og studentane skal derfor sjølv arbeide praktisk på samlingane. Det blir vidare lagt vekt på fagleg og fag-didaktisk undervisning og refleksjon, visuell og digital kompetanse. Vi ser også på korleis nasjonale og regionale satsingar – som vurdering for læring, entreprenørskap og samisk duodje – kjem til uttrykk i kunst og handverk.

Lulesamisk 3Studiet er eit vidareutdanningstilbod for lærarar og kan også inngå som del av ei bachelorutdanning i lulesamisk. Universitetet i Nordland har ein sam-arbeidsavtale med det lulesamiske senteret Árran i Tysfjord, og ein stor del av studiet, som kombinerer nett-studium og samlingar, vil bli lagd til dette senteret.

Universitetet i Stavanger

Engelsk 1Gjennom dette studiet skal deltak-arane tileigne seg kompetanse i å uttrykkje seg munnleg og skriftleg i engelsk. Målgruppa er hovudsakleg lærararsomunderviserpå1.–7.klassesteg. Studiet består av dels samlingar med forelesingar, seminar-grupper, diskusjon, demonstrasjon og praktiske øvingar og dels nettbasert studentarbeid.

Leseopplæring 1Målgruppa for dette studiet er lærarar som arbeider i grunnskolen på 1.–10. klassesteg. Målet er å gi kunnskap og innsikt i nyare teoriar om lesing og skriving. Samanhengen mellom teori og praksis dannar grunnlag for studiet, og ein sentral del er knytt til eigen undervisningspraksis. Studiet føreset at deltakarane har ei undervis-ningsstilling.

Leseopplæring 2Målgruppa er lærarar som arbeider i grunnskolen på 1.–10. klassesteg. Studiet skal gi grunnlag for refleksjon over og vidareutvikling av praktisk yrkesutøving knytt til skriftspråks-opplæring i grunnskolen. Gjennom studiet skal deltakarane blant anna få kompetanse til å vurdere sterke og svake sider ved ulike typar læremid-del til bruk i skolen, og dei skal få kunnskapar om spesielle utfordringar som elevar kan møte når dei skal lese og lære på eit andrespråk. I tillegg skal dei lære å bruke vurdering for å fremme læring.

Lesing, læring og vurdering i vidaregåande skoleStudiet passar for lærarar i alle fag i vidaregåande skole, men spesielt for lærarar i yrkesfaglege studiepro-gram. Studieeininga er på 15 studie-poeng. Målet er å gi deltakarane


24

betre kunnskapar og ferdigheiter til å fremme elevars læring og kontroll over eiga læring. Vidare er det eit mål å utvikle kompetente lærarar som veit kva det inneber å fokusere på grunnleggjande ferdigheiter i alle fag. Studiet vil vere nær knytt opp til prak-sis i skolen. Deltakarane vil kunne byggje på studiet til 30 studiepoeng ved å ta emne innanfor vidareutdan-ningstilboda lesing 1 eller lesing 2.

Universitetet i Tromsø

Norsk 2Norsk 2 er eit studietilbod for lærarar i ungdomsskolen og vender seg til lærarar som har norsk 1 (30 studie-poeng). Det blir lagt vekt på eit fagleg og fagdidaktisk innhald i kombinasjon med utprøving av og refleksjon over praksis. Studiet har to modular: skriv-ing og utforsking av språk og lesing og litteratur. Studiet er samlings- og nett-basert og knytt til arbeid og utprøving i praksis.

Engelsk 1Engelsk 1 er eit studietilbod særleg for lærarar som er tilsette på ung-domssteget, og som ikkje har kompe-tanse i faget frå før. Studiet er delt inn i to modular: kultur, samfunn og litteratur og språklæring og kommu-nikasjon. Målet er at lærarane skal utvikle fagleg kunnskap, språkferdig-heiter og fagdidaktisk kompetanse gjennom utprøving i eige klasserom.

Mat og helseStudietilbodet er primært for læra-rar på ungdomssteget som manglar formell kompetanse i faget. Studiet er bygd opp av modulane eksperimen-tell matlaging, kultur og tradisjon og ernæring, helse og fysisk aktivitet / idrett. Studentane skal tileigne seg kompetanse i faget på generelt nivå.

Studentane skal tileigne seg kompe-tanse som koplar mat og helse – både på eit generelt nivå og med tanke på livsstilssjukdommar. Studietilbodet er eit samarbeid mellom Universitetet i

Tromsø, Høgskolen i Finnmark, Høg-skolen i Nesna og Universitetet i Nordland.

Naturfag for vidaregåande opplæringStudietilbodet i naturfag er primært meint for lærarar som vil kvalifisere seg til å undervise i naturfag i vidare-gåande skole, men naturfaglærarar i ungdomsskolen som ønskjer å utvikle kompetansen sin, kan også delta. Studiet vil fokusere på hovudområda ernæring og helse, stråling og radio-aktivitet, energi for framtida, bio-teknologi og forskarspira.

Kjemi 2Kjemi 2 er primært meint for lærarar som vil kvalifisere seg til å undervise i kjemi. Studiet byggjer på kjemi 1, men lærarar som har grunnleggjande kjemi og ønskjer påbygging i faget, kan også delta. Studiet er samansett av to modular: fysikalsk kjemi og analytisk kjemi for lærarar og uorganisk kjemi og organisk kjemi 2.


26

Senere på kontoret...Hva er vitsen med å henge opp lister og legga seg i sælene

når det ikke blir fulgt opp?

Detta er som å bli kalt inn på rektors

kontor

Medfører det riktighet at du ved

tre tilfeller har tørka undertøy på verranndan til tross for at søndag er en tørkefri dag?

Det kan godthende...

Det å hånntere elever er ikke´no

mot å få beboera i tertitten til å gjøre

hjemmeleksa!

Se Roy Narvestad og Ruth i filmen for rektorutdanningen

udir.no/rektorutdanning

27

Rektorutdanningen Den nasjonale rektorutdanningen ble opprettet i 2009. Fra studieåret 2012/2013 er rektorutdanningen også en del av Kompetanse for kvalitet – strategi for etter- og videreutdanning. Du som er skoleleder, assisterende skoleleder, inspektør eller avdelingsleder har mulighet til å søke.

Målet med rektorutdanningen er at deltakerne skal videreutvikle sin kompetanse og sine ferdigheter som skoleleder. Studiet fokuserer på fem kompetanseområder:

•Elevenes/barnslæringogutvikling •Styringogadministrasjon •Samarbeidogorganisasjonsbygging,veiledningavpersonalet •Utviklingogendring •Lederrollen

28

God ledelse er viktig for å utvikle skolenRektorutdanningen er et viktig satsingsområde i Kompetanse for kvalitet 2012 – 2015. Videreutdanningstilbudet gir deltakerne verktøy til å analysere, forvalte, utvikle og vurdere skolen.

Rektorutdanningen gir deg kunnskap om forskning, teori om styring, ledelse, læring og organisasjonsutvikling. Den knyttes opp mot din lederfaring og gir deg verktøy som kan brukes i praksis. Utdanningen kvalifiserer for ledelse i skolen, og for videre studier på mastergradsnivå.

Slik er studiet organisertStudiet går over tre semester, og deltakerne møter på ledersamlinger. Samlingene er organisert på forskjellige måter. Du finner mer informasjon om antall samlinger og når de finner sted på www.udir.no/rektorutdanning

Studiet er gratis for deltakerne. Skoleeier dekker eventuelle kostnader til reise, opphold og læremidler.

Søk innen 15. mars på www.udir.no/rektorutdanning

Skoleeier har frist til 15. april

til å prioritere mellom søknadene.

29

Hvordan søker jeg?Ønsker du å søke på rektorutdanningen, finner du søknadsskjema på www.udir.no/rektorutdanning

Søknaden din sendes til skoleeier for godkjenning. Skoleeier prioriterer mellom søkere dersom det er oversøkning. Utdanningsdirektoratet tildeler studieplassene.

Har du spørsmål kan du kontakte Utdanningsdirektoratet på facebook.com/Utdanningsdirektoratet eller twitter.com/udir. Du kan også kontakte direktoratet på e-postadressen [email protected]

Universitetet i Oslo (UiO)

Universitetet i Bergen (UiB)

NTNU Trondheim

Handelshøyskolen BI

Administrativt forskningsfond (AFF)

Norges handelshøyskole (NHH)

Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA)

NTNU Tromsø

30

Hvem kan søke på rektorutdanningen? Du som jobber som rektor, assisterende rektor, inspektør eller avdelingsleder

Kan skoleledere som arbeider på private skoler søke på rektorutdanningen? Ja. Tilbudet gjelder alle skoletyper.

Skal jeg søke selv, eller er det skoleeier som søker for meg? Alle som ønsker å delta, søker direkte, men med godkjenning av skoleeier.

Når er fristen for å søke på rektorutdanningen?Søknadsfristen er 15. mars. Kan jeg selv velge studiested? Nei. Du kan prioritere hvilket studiested du ønsker å søke på, men det gis ingen garantier for at du får ønsket studiested.

Hvilke læresteder tilbyr den nasjonale rektorutdanningen? •UniversitetetiOslo(UiO)•UniversitetetiBergen(UiB)•HandelshøyskolenBI•Administrativtforskningsfond(AFF) ved Norges handelshøyskole (NHH)•HøgskoleniOsloogAkershus(HiOA)•NTNU

Kan rektorutdanningen inngå som en master i skoleledelse? Ja. Det er mulig å bygge på rektorutdanningen slik at rektorutdanningen blir en del av en mastergrad. Du må da søke om opptak på vanlig måte, og etter opptakskriterier som gjelder for det enkelte lærested. Du må selv finansiere en eventuell påbygning.

Hva er omfanget på rektorutdanningen? Utdanningen er på 30 studiepoeng i universitets-/ høgskolesystemet, og varer 1,5 år.

Ofte stilte spørsmål og svar

31

Hvorfor valgte du å ta rektorutdanning? Jeg tok rektorutdanningen i mitt femte år som rektor, og var ferdig i novem-ber. Jeg synes det er viktig å få faglig og teoretisk påfyll med hensyn til skole og skoleutvikling. Det er klart det er viktig å henge med på det som skjer ute i verden. Synes du at rektorutdanningen svarte til forventningene? Ja, den ga meg masse, både i forhold til det å diskutere og reflektere sammen med andre skoleledere. Ikke minst er det fint å forankre mine egne tanker som skoleleder i teorien. Det gjør at jeg føler meg mer faglig sterkere.

Hva synes du om å møte andre rektorer på «skolebenken»? Klart det er nyttig å kaste ball med folk i samme situasjon, og det er fint å bli utfordret. Det å drøfte sin egen lederstil gjør at en blir mer bevisst på svakheter og fordeler med sin egen måte å lede på. Har du konkrete utfordringer på skolen din som rektorutdanningen har hjulpet deg med å løse?

Ikke akkurat konkrete utfordringer, men det har hjulpet meg til å tenke prosesser på en annen måte. En kon-kret ting kan være det at jeg har klart å organisere deler av arbeidstiden til lærerne slik at vi setter av tid og rom til å drive felles skoleutvikling.

Hvordan er det å kombinere utdanningen med jobb? Det var verdt det! Til tider hektisk, men på den annen side fikk jeg stort utbytte av det. Samlingene ble på en måte et fristed der vi kunne ta i mot kunnskap og tenke videre og lengre enn det vi ellers tar oss tid til.

Føler du at du har blitt «ny» som leder? De fleste lærere som tar videreutdan-ning, synes det er flott å kunne trekke kunnskapene rett inn i skolehver-dagen, og slik er det for oss rektorer også. Det er jo ikke bare for oss selv vi gjør dette. På hvilken måte har du blitt «ny”? Jeg er blitt mer bevisst på hvilke veier vi velger, og hvordan jeg setter i gang prosesser. Forhåpentligvis har hele skolen glede av at jeg er blitt bedre som leder.

Får du mer tid til å drive faglig ledelse nå? Jeg har alltid forsøkt å prioritere faglig ledelse. Nå har jeg den teoretiske bak-grunnen på plass. Jeg ser tydeligere hva som kan gjøres annerledes. Kan-skje jeg er tydeligere som leder?

Hva er din mest positive opplev-else ved utdanningen? Coachingen gjorde meg mer bevisst på mine positive og negative sider. Vi fikk også det teoretiske bakteppet som skal til for å utvikle skolen som en lærende organisasjon.

Vil du anbefale andre rektorer å gjøre det samme? Utvilsomt, det burde være obliga-torisk!

Til syvende og sist - tror du at rektorutdanningen gjør noen forskjell for skolen din – for elever og lærere? Den vil kanskje gjøre en forskjell på lang sikt. Jeg har fått et sett med verktøy i forhold til teori og forskning om hvordan en skole kan bli bedre. Vi skal i hvert fall ha tydelige mål og retning for vårt arbeid.

Møt en rektor og la deg inspirereNavn: Christer Høyning Alder: 35 år Jobb: Rektor på Trømborg skole Kurs: Rektorutdanning på ILS, Universitetet i Oslo

Hvilken type rektor vil du bli husket som? Rettferdig, men streng Effektiv, men ikke så farlig Morsom og rettferdig

Foto: Fotograf Grinna

Telefon 23 30 12 00

www.utdanningsdirektoratet.no

kompetanse for kvalitet studiekatalog

Documents