kunnskapsgrunnlag for nye arter i oppdrett · vannkvalitet, levendefôr, mikrobiologi, m.m. •...

Kunnskapsgrunnlag for nye arter i oppdrett

Utredning for Norges forskningsråd, Område for ressursnæringer og miljø

Sats Marint 4.-5. februar 2020

Innhold

1. Presentasjon av prosjektet «Kunnskapsgrunnlag nye arter»

2. Litt om veien videre

Prosjektgruppe og referansegruppe

Akvaplan-nivaLars Olav SparboeTrude BorchReinhold FielerAlbert Kjartansson Imsland

Norsk institutt for vannforskningTrine Dale

HavforskningsinstituttetBirgitta Norberg og Øivind Strand (HI)

Samfunns- og næringsforskningTrond Bjørndal

Siri Vike Pharmaq-Analytiq

Bjørn Myrseth Vitamar

James A. Young University of Stirling

José M. Fernández Polanco University of Cantabria

Sigve Nordrum Aker Biomarin

Kathrine Tveiterås UiT Norges Arktiske Universitet

Observatør Inger Oline Røsvik Norges forskningsråd

Observatør Kjell Emil Naas Norges forskningsråd

Observatør Solbjørg Hogstad Mattilsynet

Observatør Anne-Mari Voll Nærings- og fiskeridepartementet

Observatør Marius Dalen Nærings- og fiskeridepartementet

Observatør Ole Jørgen Marvik Innovasjon Norge

Referansegruppen for prosjektetProsjektgruppe

Bestilling fra NFD og NFR

Sjømat fra norsk havbruk i framtiden

Havbruk er svaret på det meste!

Mat til verden Sunnhet Mest effektive proteinproduksjon

Klimaforbedring, osv.

Prosjektets formål

«…et best mulig kunnskapsgrunnlag om mulighetene og utfordringene for produksjon av andre arter enn laks og regnbueørret, og da særlig utfordringer hvor myndighetene har/kan ha en rolle.

2018/2019

https://www.hi.no/filarkiv/2018/08/23-2018_framtidsrettet_mat_1408.pdf/nb-nohttps://www.forskningsradet.no/om-forskningsradet/publikasjoner/2019/kunnskapsgrunnlag-for-nye-arter-i-oppdrett/

2003

https://imr.brage.unit.no/imr-xmlui/handle/11250/112713https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/planmessig-igangsetting-av-nye-arter-i-o/id105856/

Utredninger

https://www.hi.no/filarkiv/2018/08/23-2018_framtidsrettet_mat_1408.pdf/nb-nohttps://www.forskningsradet.no/om-forskningsradet/publikasjoner/2019/kunnskapsgrunnlag-for-nye-arter-i-oppdrett/https://imr.brage.unit.no/imr-xmlui/handle/11250/112713https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/planmessig-igangsetting-av-nye-arter-i-o/id105856/

Krevende å utvikle nye arter

-50

-40

-30

-20

-10

0

10

20

Kapit

al

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15

År

DriftInvesteringer

InntektAkkumulert kapitalbehov

Behov for FoU

Anvendt forskning

PilotOppskalering

Tidlig kommersiellFaser

-50

-40

-30

-20

-10

0

10

20

Kapit

al

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15

År

DriftInvesteringer

InntektAkkumulert kapitalbehov

Behov for FoU

Anvendt forskning

PilotOppskalering


Behov for FoU

Anvendt forskning

PilotOppskalering


Kilde: St. meld. nr. 19 (2004-2005) Marin næringsutvikling. Den blå åker.)

Avgrensninger for prosjektetI samråd med oppdragsgiver

• Artsvurdering, ikke konsepter (havbeite, akvaponi, IMTA, osv.)• «Nye arter» = «andre arter» • Muligheter og potensiale for:

– menneskemat– biomasse til fôrproduksjon

• Utenfor prosjektets ramme:– ingredienser eller biomolekyler til fôr, mat, kosmetikk,

medisin, m.m. – hjelpeart til laks (rensefisk)– råstoff til energiproduksjon

Konklusjoner må derfor leses med forsiktighet!

Kveita e me!

Utviklingen på nye arter etter at Nye arter-rapporten blepublisert i 2003

Analysen er redegjort for i Del 2, kapittel 1

Kilde: Fiskeridirektoratet

Utviklingen på nye arter etter at Nye arter-rapporten blepublisert i 2003

• Torsk ble utvalgt som den mest lovende arten• Torskeoppdrett økte til 20 000 tonn i 2010• Kollapset deretter til 0 tonn i 2015• Laks økte fra 0,6 mill. tonn til 1,35 mill. tonn

• Kveite, røye og piggvar har vært stabilt lav, flekksteinbit nådde aldri kommersiell produksjon.

• Med unntak av torsk og rognkjeks, har det vært bruktlite ressurser på utvikling av nye arter i norskhavbruksnæring.

Hva kan vi lære av utviklingen av rognkjeks?Analysen er redegjort for i Del 2, kapittel 2

Hva kan vi lære av utviklingen av rognkjeks?Analysen er redegjort for i Del 2, kapittel 2

• Rognkjeks ble ikke ansett å ha noe potensial i 2003• Rognkjeks økte fra 0 i 2010 til 28 mill. individer i 2018

• Ikke åpenbart hvilke arter som “lykkes”• Rognkjeks hadde gunstige betingelser:

– Betydelig marinfisk kompetanse (torsk)– Ledige anlegg etter torsk stod klare– Kort produksjonstid og høye priser

Lakseoppdrett en stor driver.

Prosjektets aktiviteter

RG = Referansegruppemøte

60 arter

Utvalg av arter

Arter utelatt fra videre utredning

Konklusjon

EvalueringskriterierMarkedspotensial

LønnsomhetMiljømessig bærekraft

Komparative fortrinn NorgeUtviklingsstatus

Dybdeevaluering

RG 1

RG 2

Informanter17 intervjuer

RG 3

RG 4

Evaluering av arteneResultatet av evalueringen av alle artene er vist i matriser i Del 2, kapittel 7.

1) Evaluering av hvert art- Vekting og score i forhold til kriterier- Begrunnelse

Dårligste score 1 har rød farge, score 2 gul og beste score 3 har grønn farge.

Torsk (Cod) Totalscore: 2,17

Kommentarer Delscore

A large market for cod

3 A controlled production process provides opportunities for developing existing markets and new markets.

3 Farmed cod will have a lower use potential than wild due to lower quality. High price also salted.

2 A well established market network for wild cod that can be utilized for farmed.

3 This is the real thread. Meanwhile I can have fresh Norwegian cod for less than €8 per kilo, why I would pay more?

1 A number of white fish species can compete with cod in the market (pangasius etc.)

1 System risk. Several factors that are uncertain.

2 There is a conflict potential here. What would be the reaction of cod fishermen if the Government supports competition from aquaculture? Creating and stimulating a competitor to Norwegian wild cod may be a bad strategy.

2,3


3 High production cost, low fillet yield.

1 A large existing market implies a limited price effect if high volume. Wild cod and substitutes represent uncertainty/risk.

3 3 3 Risk related to increased cod production and substitutes.

1 2


Spawns in the cages, vulnerable coastal cod stocks. Escapees still a challenge.

1 Risk of spread of several pathogens and parasite agents to rainbow trout, coastal cod and marine species in general.

1 Access to wild fish for breeding programs is good. Will not have any significant ecosystem effects.

3 Similar to any other open cage production.

2 Can anticipate use of medicals in a period.

2 The use of copper for impregnation of nets. Fish feed can contain environmental toxins and marine feed ingredients have a higher level of toxins than vegetable.

2 High probability for spawning in cages and genetic interaction with wild cod unless this is solved through regulation or technology it represents a high risk. VHS

1

Juvenile production in closed cages on land. Further process open cages

2 Fish production in open sea pens is area effective

3 Marine species 3 Carnivor 2


Substantial knowledge base

3 Substantial experience

3 Available area 3 The largest part of the production process is in open sea pens

3 Well tested species 3 3


Several small companies produce cod today. The production has been reaching 20' tons

2,5 Experience from industrial production.

3 2,7

Sustainability (25%)

Ecological interactions Ecological interactions, releases to the environment Risk evaluation

Development status (15%)

Development status Risk assessmentSpecies Risk

60 % 40 %

15 % 15 % 15 % 15 % 40 %Advantages (10%)

Competence Natural given Risk assessmentSpecies General Space Clean water Risk

For all fish farming one can anticipate pathogen infection and use of medicals for a period of time. Known diseases are often battled with vaccination. Parasites will be handled by preventive (vaccines), treating (medicines and chemicals) or physical barriers.

1,54

RessursforbrukEnergy Areal Fresh water Feed ingredients

3 % 2 % 2 % 3 %

40 %

Risk

10 % 10 % 10 % 5 % 5 % 10 % 40 %

Genetic influence Infection spread Larvae, juveniles and stock fish

Organic Legemidler/medication Toxins

Profitability (25%)

Current profitability Expected development Expected development in production costEfficiency

10 % 10 % 20 % 10 % 10 %

40 %

Risk assessmentPrice Cost of production Price Scale effects Risk

Markets (25%)

Markets Market potential SubstitutesWild Farmed

20 % 10 % 10 % 10 % 5 % 5 %

Risk assessmentExisting Potential markets Product diversification Market access Risk

Evaluering av artene

2) Rangering av artene- Sammenlagt vurdering fem hovedkriterier- Rangering for hver av de fem kriteriene

Rangeringen er ikke ment å utgjøre et endelig svar på hvilke arter som det bør satses på i Norge.

Innspill fra informanterFor nærmere beskrivelse av intervjumal, se rapportens Del 2, kapittel 5.

• Informantene ble valgt av prosjektgruppen ut i frabakgrunn frå næringsliv- og kompetansemiljø.

• Ga innspill på sentrale utviklingstrekk• Anbefalte arter, med begrunnelse

Innspill fra intervjuer av informanter

Reguleringer og rammebetingelser:• Norge har mange fortrinn sammenlignet med andre

land:– mye tilgjengelig areal– aksept for akvakultur– lakseoppdrett som driver– rent vann– god forvaltning– god forskningsfinansiering

• Ambisjonsnivået til Norge som akvakulturnasjon gjenspeiles ikke i tilretteleggingen av arealer: avgjøres lokalt

• Reguleringene blir flere og strammere• Rammebetingelser må forbedres: forenkle krav og

reguleringer, øke FoU-midler og finansiell risikoavlastning, tilrettelegge arealer.


Markeder:• Laks, regnbueørret og seabass/sea-bream har utviklet

markedet for nye arter. • Marked og produktutvikling bør vektlegges tidligere på

nye arter enn det gjøres i dag. • Sats på typisk "norske" arter – kaldtvannsarter.• Unngå nye arter med stort villfiske, velg høyprisarter og

arter med lavt miljøavtrykk, fokusere på mattrygghet og tillit.

• Akvakultur er den mest bærekraftige proteinproduksjon vi har, men fokuset bør likevel også rettes mot alternative råstoffkilder til fôr.

• Nye arter kan øke laksens bærekraftimage gjennom IMTA og som fôrråstoff.


Økonomi:• Kapital er en av Norges styrker i forhold til en rekke

andre land med akvakultur.• Finansielle verktøy var bedre da lakseoppdrett var i en

tidlig fase enn i dag.• Flere kapitalverktøy (eks. Nysnø Klimainvestering)• Høyere produksjonskostnader i Norge må møtes med

høyere automatiseringsgrad og alternative råstoffkilder til fôr.

• Fiskearter med høyere markedspriser enn 40 kr/kg (rundvekt) har best sjanse for å lykkes.

• Landbasert oppdrett i Norge gjør det nødvendig å velge høyprisarter.


Teknologi:• Teknologi er sammen med markedet det viktigste

premisset da det definerer produksjonskostnadene.• RAS-teknologi vil spille en viktig rolle for nye arter, og

den bør videreutvikles.• Det bør vektlegges fokus på tidlige livsstadier hos nye

arter; viktig grunnlag for vellykket produksjon.• Offshore-teknologi for nye arter vil redusere

konkurransen med de andre blå næringene.• Offshore-teknologi er lite relevant for nye arter og

medfører høy risiko.• Landbasert teknologi kan redusere miljøavtrykket, men

har samtidig en del miljømessige utfordringer.• Norge bør vektlegge utvikling av teknologi for

utnyttelse av avfall og spillvarme.


Kompetanse:• Høy norsk kompetanse hos leverandører innen

fiskehelse, teknologi, ledelse, miljøforhold, vannkvalitet, levendefôr, mikrobiologi, m.m.

• Norge har industrielle nettverk i akvakultur og helintegrerte selskaper med høy akvakulturkompetanse.

• Det bør utvikles kompetanse som vil komme alle nye arter til gode. Høy risiko å satse på bare enkeltarter.

• Det bør vektlegges å utdanne eksperter på nye arter• Kompetanse og teknologi på nye arter er vel så viktige

eksportprodukter som organismen er.

Innspilte arter fra informanter og prosjektgruppe

Kategorier:

Tall etter art = antall informanter som foreslo artenPG = prosjektgruppe

Marine arterFerskvannsfiskLavtrofiske arter, mat Lavtrofiske arter, biomasseLavtrofiske arter, makroalger

Torsk (Cod) 9Kveite (Halibut) 8Røye (Arctic charr) 7Tunge (Sole) 3Piggvar (Turbot) 7Flekksteinbit (Spotted wolffish) 5Havabbor (Seabass & bream) 1Lysing (Hake) 1Lomre (Lemon sole) PGSmørflyndre (Righteye flounder) PGRødspette (Plaice) PGBreiflabb (Monkfish) PGMakrellstørje (Blue fin tuna) PGSt.Petersfisk (John Dory) 1Hummer (Lobster) 2Gjørs (Pike perch) 1Lake (Burbot) 1Sik (European whitefish) 1Stør (Sturgeon) 1Blåskjell (Blue mussels) 3Kråkeboller (Sea urchin) 2Flatøsters (European oyster) 4Kamskjell (Scallop) 5Sjøpølser (Sea cucumber) 2Teppeskjell/Gullskjell 1Blåskjell (Blue mussels, biomass) 5Sekkedyr (Tunicates) 2Børstemark (Polycheata) 1Makroalger (gruppebetegnelse) 5Sukkertare (Sugar kelp) 2Butare (Winged kelp) 1Søl (Dulse/Red algae) 1

EVALUERING AV ARTENE

Modellverktøyet

• Kriteriene• Vekting• Scoring

– 1 dårligst, rød farge– 2 middels, gul farge– 3 best, grønn farge

• Begrunnelse

EvalueringskriterieneKriteriene er nærmere beskrevet i rapportens Del 2, kapittel 4. Det femte kriteriet, utviklingsstatus, er bare beskrevet i Del 2.

Miljømessig bærekraft – med underkriterier

Evalueringskriteriene

Markedspotensiale – med underkriterier


Lønnsomhet – med underkriterier

Lønnsomhet

Nåværende lønnsomhet

Pris

Produksjonskostnad

Forventet prisutvikling

Forventet utvikling i produksjonskostnad

Skalaeffekter

Effektivitet


Utnyttelse av Norges fortrinn – med underkriterier

Evalueringskriterienes innbyrdes vekting

Vektingen for hovedkriteriene er vist med rød skrift over hvert hovedkriterium.

Utfordringer i evalueringenDisse utfordringene i evalueringen er nærmere drøftet i Del 2, kapittel 4.

• Hvilken teknologi skal man legge til grunn for en art i fremtiden?

– Eksempel bærekraft: Landbasert vs. sjøbasert

• Tidsperspektivet – Hvilken tidshorisont skal en leggetil grunn for vurderingene?

– 15-20 år

Utfordringer i evalueringenDisse utfordringene i evalueringen er nærmere drøftet i Del 2, kapittel 4.

• Hvordan håndtere at for noen arter har man lite kunnskaper?

– Basere seg på erfaringer med andre arter

• Hvordan håndtere risiko i evalueringene? -> Delkriterium for risiko, høy vekting

Evaluering av hver art – torsk som eksempelAlle 31 artene som er vurdert er vist i egne matriser i Del 2, kapittel 7.

• Metoden gir oversikt over utfordringer og muligheterfor hver art.

• Oversikten vil bidra til at ulike aktører kan oppnå enfelles forståelse for komplekse årsaksforhold og det sammensatte bildet det er å utvikle nye arter.

• Kunnskapen kan oppdateres løpende i takt med øktforståelse av hvert delområde

Totalscore: 2.09Kommentarer

Stort marked for torsk 3 Kontrollert produksjonsprosess gir store muligheter for å viderutvikle markeder samt skape nye

3 Smalere anvendelse enn vill torsk grunnet kvalitet.

2 Betydelig konkurranse fra villfangst.

1 En rekke hvitfiskarter kan konkurrere med torsk (pangasius m.fl)

1 Systemrisiko - flere spørsmål som må avklares

2 Kan kanskje skape konflikt mellom villfangst og oppdrett, noe en ser for ulike arter i enkelte land.

2.3

Kommentarer

Høy pris på tross av stort kvantum

3 Høy produksjonskostnad. 1 Stor marked gir begrenset priseffekt av betydelige volum. Villfiske og substitutter gir usikkerhet.

3 Vil vente skalaeffekter ved oppskalering av produksjonen.

3 Grunnlag for bedre effektivitet.

3 Usikkerhet med hensyn til substitutter ved økning i produksjonen.

1 2

Kommentarer

Gyter i merd, sårbare kystbestander og rømming er fortsatt en utfordring.

1 Muligheter for spredning av flere patogener og parasittære agens til regnbueørret kysttorsk og marine arter generelt

1 Som annet sjøbasert oppdrett

1 Forventet bruk av legemidler ved sykdom.

2 Bruk av impregnering av nøter. Fiskefôr kan inneholde miljøgifter, blant annet har marine råstoffer høyere innhold av slike enn vegetabilske.

1 Det er stor sannsynlighet for gyting og konsekvens for genetisk interaksjon. Hvis ikke dette løses med regeleverk eller teknologi, er dette risiko.

1

Yngelfase på land etterfulgt av merdproduksjon

2 Fisk i merd er effektiv unyttelse av areal

3 Marin art 3 Carnivor, trenger høy proteinandel i fôret. Høy fôrfaktor.

1

Kommentarer

Betydelig kunnskap fra tidligere satsninger.

3 Betydelig erfaring fra tidligere satsninger.

3 Areal tilgjengelig. 3 Størstedelen av livssyklusen i merd.

3 Velutprøvd art 3 3

Kommentarer

Flere mindre bedrifter i dag, har vært oppe i 20 tusen tonn.

2.5 God erfaring med industriell produksjon

3 2.7

Utv

iklin

gsst

atus

(15%

)

Utviklingsstatus

10%

Fort

rinn

Nor

ge

(10%

)

Kompetanse Naturgitte

5% 5% 2%

Bære

kraf

t

(25%

)

Økologiske interaksjoner Økologiske interaksjoner, utslippMiljøgifter

RessursforbrukEnergi Areal

Risikovurdering Del-scoreArter Risiko

60% 40%

Risikovurdering Del-scoreArter Generelt Areal Rent vann Risiko

15% 15% 15% 15% 40%

Del-scorePris Prod.kost Pris Skalaeffekter Effektivitet Risiko

10% 10%

Ferskvann Fôrråstoff

Legemidler Risiko10% 10% 10% 5% 3% 40%

1.24

Lønn

som

het

(25%

)

Nåv. lønnsomhet Forventet prisutvikling Forventet utvikling i prod. kost Risikovurdering

20% 10% 10% 40%

Risikovurdering Del-scoreGenetisk påvirkning Smittespredning Organisk

Del-scoreEksisterende Potensielle markeder Produktdiversifisering Ville Oppdrettede Risiko

25% 15% 40%

Markedspotensial Substitutter

Mar

ked

(2

5%)

Marked Risikovurdering

10% 5% 5%

Tors

k

Markets

Marked

MarkedMarkedspotensialSubstitutterLogistics (tatt ut)RisikovurderingTotalscoreKommentarer

Vekt %25%25%10%40%

25%15%10%0%5%5%40%

Cat.EksisterendePotensielle markederProduktdiversifiseringMarket accessVilleOppdrettedeLogisticsRisiko

Torsk (Cod)Stort marked for torsk3Kontrollert produksjonsprosess gir store muligheter for å viderutvikle markeder samt skape nye3Smalere anvendelse enn vill torsk grunnet kvalitet. 2Velutviklet nettverk for villfanget torsk.3Betydelig konkurranse fra villfangst. 1En rekke hvitfiskarter kan konkurrere med torsk (pangasius m.fl)1Systemrisiko - flere spørsmål som må avklares22.30Kan kanskje skape konflikt mellom villfangst og oppdrett, noe en ser for ulike arter i enkelte land.But most coastal communities where activity is based on fisheries are already struuggling. Salmon based communities are doing much better. Hence, while I agree that there is a potentiial issue and that there are people tha may be bringing it up, it is far from oobvious that it is a game changer

Sukkertare (Sugar kelp)Ubetydelig Europeisk marked for sukkertare til konsum.1På 15-20 års sikt er det små utsikter til et konsummarked for tare i Europa1Få diversifiserings-muligheter1Ingen hindringer i dag3Andre tarearter1Andre tarearter1Usikkert om man vil lykkes med å utvikle et konsummarked for tare i Europa. Høyt jodinnhold i ubehandlet sukkertare. Innhold av tungmetaller og uorganisk arsen er også utfordringer som må løses for visse produkter.21.40Matsegmentet behøver ikke nødvendigvis være i sjømatsektoren, men markedsført sammen med vanlige landbruksprodukter. Andre tarearter kan være foretrukket på grunn av mye lavere jodinnhold og bedre smakelighet, for eksempel søl, butare, etc. . Det er store variasjoner mellom arter, både i jod metaller og andre stoffer. Det er viktig å nyansere og se på risk/benefit og anvendelsesområde for de ulike artene.

Kveite (Halibut)Stort marked for stillehavskveite - fersk fisk året rund. Atlantisk kveite er et godt substitutt2Fersk/ frosset til restaurantmarkedet. 2Høykvalitetsprodukt som er best fersk/frossen; vil regne med liten grad av foredling og dermed lite differensiering1Velutviklet nettverk for frosset kveite.3Stillehavskveite.2Veldig begrenset. 3Marked med potensial21.95Til nå har kveite vært en krevende og dyr art i oppdrett. En kan stille spørsmål ved om oppdrett i stor skala vil være vellykket.But this iis still oone of the most successful niche aquaculture species. True, the investors will never get their money back, but the companies are covering their variaible cost and iis in no danger of disappearing

Røye (Arctic Charr)Utfordrende å diversifisere røye fra laks og ørret. Kan vurderes som en nisjeart ved små kvanta. 1Detalj- og restaurantmarkedet. 1Som for laks og ørret1Kan bruke samme markedskanaler som for andre laksefisk. 3Oppdrettet laks og ørret3Laks og ørret. Ikke nære substitutter så lenge produksjonen er begrenset. 3Aktuell som nisjeart; ved stor produksjon vil røye tape i konkurranse med laks og ørret.11.20I do not see any synnergies for salmon farmers here

Sjøtunge (Dover Sole)Markedsarbeid har pågått i Sør-Europa i mange år.2Restaurantmarkedet. 1Vert omsett som filet eller heil fisk. Neppe grunnlag for vidare produktdifferensiering.1Kan bruke samme markedskanaler som for piggvar og andre flatfiskarter. 3Produksjon fremdeles under utvikling; til nå relativt liten fiskestørrelse3Begrenset til små størrelser. Fremdeles under utvikling. 3Potensiale for større marked. 32.25Sjøtunge representerer mindre enn 10 % av flatfiskproduksjonen i Europa. Så langt en rekke tekniske problem i produksjonen.

Piggvar (Turbot)Markedsarbeid har pågått i Sør-Europa i mange år.2Restaurantmarkedet. 1Lavprisprodukt, enfisk. Selges hel eller som filét. Hel fisk har høyest pris. 1Kan bruke samme markedskanaler som for piggvar og andre flatfiskarter. 3Tunge og kveite. 3Betydelig oppdrett av piggvar og tunge i Portugal og Spania. 3Potensiale for større marked. 32.25 Høyprisprodukt primært for restaurantmarkedet.For me this species seem to do a little bit better than halibut, but largely being in the same categoory

Flekksteinbit (Spotted wolffish)Ikke veldig kjent I markedet, men prises høyt I restauranter der den er kjent. 2Restaurant. Gode tilbakemeldinger på kvalitet, men markedsinnsats må påregnes. 2Høykvalitetsprodukt. Best som fersk/frosset med begrenset bearbeiding.1Kan bruke samme markedskanaler som for flatfiskarter. 3Kun villfisk leveres til marked i dag. 1Omtrent ingen oppdrettsproduksjon i dag. 3Potensiale for større marked. 32.30Konkurranse med villfanget.

Havabbor (seabass & bream)Betydelig marked i Sør-Europa.2Ustabilt marked med store periodiske svingninger. 2Porsjonsfisk, lite produktsutviklings muligheter1Middelhavsland. 3Middelhavet1Betydelig produksjon i Hellas og Tyrkia. 1Sterk konkurranse11.40For fragmentert næring. Syklisk etterspørsel og tilførselsproblemer. Høy pris volatilitet.

Lysing (Hake)Veldig lik torsk, men med hovedmarkeder lengre sør. 3Lysing har samme rolle som torsk i Sør-Europa. 2Veldig høy pris. Smalere anvendelse grunnet annen kvalitet enn hos villfisk. Høyprisprodukt som saltet. 2Spania og Portugal3Som for torsk. Betydelig konkurranse fra villfangst. 1Ikke-eksisterende. 1Volumfisk i dag, men har markedspotensiale22.15Lik kveite og torsk, men komplisert å få til i oppdrett.I agree withthis for lysing, but are more optimistic for cood and halibut

St.Petersfisk (John Dory)Restaurant2Detalj- og restaurantmarkedet. 1Lav. Hovedsaklig konsumert hel eller i porsjoner i restaurantmarkedet.1Normalt lokalt marked3Liten produksjon3Truleg flatfisk1Nisjemarked21.75Restaurantfisk, vet ikke om noe oppdrettsiniitiativ.

Gjørs (Pike Perch)Sentral- og Øst-Europa1Sentral- og Øst-Europa.1Konsumeres hel eller som filét. 1Lokalt marked3Lokal fangst. 1Svært begrenset. 1Nisjemarked21.40Fremdeles under utvikling, lite utbud.

Lake (Burbot)111311Ukjent11.00

Sik (European Whitefish)Som for laks og ørret1Verdensomspennende marked1Som for laks og ørret.1Kan bruke samme markedskanaler som for andre laksefisk3Villfanget laks og ørret. 1Oppdrettet laks og ørret. 1Ukjent11.00An additional product line for salmon farmers?Ferskvannsart, ikke sannsynlig at den vil være interessant for lakseoppdrettere

Stør (Sturgeon)Hovedsaklig rogn1Rogn er et høypris produkt. Som kjøtt er stør middels til høyprisprodukt. 1Kaviar, kjøtt og skinn (tekstil).1Ettertraktet som kaviar3Villfanget i Russland og Iran. 1Begrenset oppdrett i Italia, Frankrike, Tyskland, Uruguay, USA og Canada. 1Nisjemarknad som kan utviklast vidare31.80Hovedproduktet er ikke tilgjengelig før etter ti års produksjon. Lang payback tid har drevet mange ut av næringen. Trenger å utvikle alternative produkter, diversifsering (filet, kær, kosmetikk...)

Blåskjell konsum (Blue mussels)Verdensomspennende marked3Detalj- og restaurantmarkedet. 2Prossessert og pakket. Andre markedsintroduksjoner har feilet. 1Enkelte helse og sikkerhetsrestriksjoner. 3Få substitutter. I all hovedsak oppdrettet. 3Stor produksjon i mange land1Trolig potensiale for utvidede marked.22.15Lavprisprodukt med stor konkurranse

Kråkeboller (Sea urchin)Et nisjeprodukt i et nisjemarked (sushi)2Japan, men også internasjonalt (sushi)2Sushimarknad i ulike land1Ingen hindringer innenfor EU. 3En rekke ville arter er substituttr i sushimarkedet2Andre oppdrettsprodukter i sushimarkedet2Nisjemarknad som kan utviklast vidare32.30Ettertrakta av en del konsumenter i sushimarkedet; neppe særleg potensial utenom detxx

Flatøsters (European oyster)I hovedsak Europeisk marked. Synkende marked på grunn av utilstrekkelig produksjon. 2EU2Selges hovedsaklig fersk/levende. Komplisert prosessering. Kan også selges frossen. 1Enkelte helse og sikkerhetsrestriksjoner. 3Lite villfangst. Størstedelen av markedet baserer seg på oppdrett. 1Få1Nisjemarked med potensiale21.80Redusert omfang av parasitter kan stabilisere og utvide markedet.

Kamskjell (Scallop)stort produkt3Restaurant2Rensket produkt, ellers avgrenset potensiale.2Enkelte helse og sikkerhetsrestriksjoner3Vilt produkt fra Nord-Atlanteren godt tilgjengelig2Begrenset. 222.25Uvisshet om avgrensningene i oppdrettsproduksjon. God pris og godt marknadspotensial.

Sjøpølser (Sea cucumber)Marked i Asia som kosttilskudd. 2Asia2Levende, fersk, tørket. Tradisjonelle preserveringsmetoder. 2Ingen kjente hindringer i dag.3Villfanget sjøpølse og oppdrett av andre arter i Asia. 1Eksisterende oppdrett av apostichopus japonicus i Kina. 1Stor konkurranse i Asia. Har uavklart ny mat status og kan være ansett som ny mat i EU/EØS.11.50Tradisjonelt bare asiatiske markeder. Sjøpølse er en art som er diskutert i EU og denne anses av flere land som ny mat og kan derved være godkjenningspliktig før omsetning. Søknader under ny mat regelverket kan kreve mye ressurser og tid

Hummer (Lobster)God marknad i mange land3Restaurant2Tails, fresh & frozen2Ingen problemer. 3USA, Canada stor produksjon2Andre skalldyr2Potensiale for større marked. 32.65 Nok et luksusprodukt, høy verdi stabil etterspørsel.

Gullskjell/teppeskjell (venerupis sp.)Eurpoeisk marked (Vongole (it.))2Ikke utviklet marked2Ukjent1Ukjent1Ukjent1Ukjent1Ukjent11.40

Blåskjell biomasse (Blue mussels)Til biomasse3Stort behov for fôrråstoff3Ukjent1Ingen hindringer i dag.3Få substitutter. I all hovedsak oppdrettet. 3312.00

Sekkedyr (Tunicates)Ukjent markedspotensiale1Ukjent1Ukjent1Ukjent1Ukjent1Kun eksperimentelt for enkelte arter.1Ukjent11.00

Børstemark (Polycheata)Ukjent markedspotensiale1Ukjent1Ukjent1Ukjent1Ukjent1Ukjent1Ukjent11.00

Butare (winged kelp)Minimalt marked for norskprodusert tare til konsum i Europa i dag1På 15-20 års sikt er det små utsikter til et konsummarked for tare i Europa1Få diversifiserings-muligheter1Ingen hindringer i dag.3Andre tarearter1Andre tarearter1Usikkert om man vil lykkes med å utvikle et konsummarked for tare i Europa. Har relativt høyt jod-nivå men betydelig lavere i forhold til sukkertare21.40Matsegmentet behøver ikke nødvendigvis være i sjømatsektoren, men markedsført sammen med vanlige landbruksprodukter. Andre tarearter kan være foretrukket på grunn av andre egenskaper. Det er store variasjoner mellom arter, både i jod og metaller og annet. Det er viktig å nyansere og se på risk/benefit og anvendelsesområde for de ulike artene.

Søl (Dulse, [red algae])Minimalt marked for norskprodusert tare til konsum i Europa i dag1På 15-20 års sikt er det små utsikter til et konsummarked for tare i Europa1Få diversifiserings-muligheter1Ingen hindringer i dag.3Andre tarearter1Andre tarearter1Usikkert om man vil lykkes med å utvikle et konsummarked for tare i Europa. Har relativt høyt jod-nivå men betydelig lavere i forhold til sukkertare21.40 Matsegmentet behøver ikke nødvendigvis være i sjømatsektoren, men markedsført sammen med vanlige landbruksprodukter. Andre tarearter kan være foretrukket på grunn av andre egenskaper. Det er store variasjoner mellom arter, både i jod og metaller og annet. Det er viktig å nyansere og se på risk/benefit og anvendelsesområde for de ulike artene.

Lomre (Lemon sole)Markedsarbeid pågått i sør europa i mange år2Restaurant1Lavprisprodukt, enfisk. Selges hel eller som filét. Hel fisk har høyest pris. 1Tunge, piggvar etc3Sjøtunge og piggvar er foretrukne produkter2Under utvikling1Nisjemarked21.70Se kommentarer på piggvar og sjøtunge.

Smørflyndre (Righteye flounder)Markedsarbeid pågått i sør europa i mange år2Restaurant1Lavprisprodukt, enfisk. Selges hel eller som filét. Hel fisk har høyest pris. 1Tunge, piggvar etc3Sjøtunge og piggvar er foretrukne produkter2Under utvikling1Nisjemarked21.70Se kommentarer på piggvar og sjøtunge.

Rødspette (Plaice)Markedsarbeid pågått i sør europa i mange år2Restaurant1Blir omsatt som hel fisk eller filet; lite grunnlag for differensiering.1Tunge, piggvar etc3Sjøtunge og piggvar er foretrukne produkter2Under utvikling1Nisjemarked21.70Se kommentarer på piggvar og sjøtunge.

Breiflabb (Monkfish)Høyt verdsatt produkt i restaurantmarkedet. 3detalj, restaurant1Lav. Hovedsaklig konsumert hel eller i porsjoner i restaurantmarkedet.1Normalt lokalt marked3Antagelig få substitutter. 3Begrenset2Interessant produkt. 22.05Ingen oppdrett i dag.

Makrellstørje (Blue fin tuna)Stort marked.3Potensial for å utvikle nye markeder2Bred anvendelse. 3Velutviklet nettverk for tunfisk3Tegn på at villfisket tar seg opp. 2En rekke initiativer på gang i Japan og andre land.2Liten markedsrisiko32.75Store tunfiskselskaper har allerede interesser i oppdrett.

Advantages

Fortrinn Norge

KompetanseNaturgitteRisk capitalRisikovurderingTotalscoreKommentarer

Vekt %30%30%0%40%

15%15%15%15%0%40%

Categ.ArterGenereltArealRent vannRisk capitalRisiko

Torsk (Cod)Betydelig kunnskap fra tidligere satsninger. 3Betydelig erfaring fra tidligere satsninger. 3Areal tilgjengelig. 3Størstedelen av livssyklusen i merd. 3Velutprøvd art33.00

Sukkertare (Sugar kelp)Endel FoU gjennomført for sukkertare. Flere miljøer jobber med arten. 2Begrenset kompetanse rundt produksjon av makroalger. 1Arealkrevende produksjon. Det finnes store tilgjengelige arealer som ikke er båndlagt av annen virksomhet. 3Produksjon i åpne marine systemer. 3Krav til stedegne bestander gir en mer usikker utnyttelse av Norges fortrinn.22.15

Kveite (Halibut)Lang erfaring og mye kompetanse. Kommersiell produksjon i Norge. 3Flere kommersielle produsenter i Norge. 3Kan oppdrettes i RAS, som stiller lavere krav til areal. 2Kan oppdrettes i RAS, som stiller mindre krav til vannkilde. 2Velutprøvd art32.70

Røye (Arctic Charr)Lang erfaring og mye kompetanse3Flere kommersielle produsenter i Norge. 3Kan opdrettes i RAS, som stiller lavere krav til areal. 2Utviklingen går mot lukkede anlegg og RAS. 2Velutprøvd art32.70

Tunge (Dover sole)Velutprøvd art i Sør-Europa. Ingen aktivitet i Norge2Betydelig kunnskap om marinfiskproduksjon2Forventes oppdrettet i RAS, som stiller lavere krav til areal. 2Forventes oppdrettet i RAS, som stiller lavt krav til vannkilde. 1Lite utprøvd art i Norge21.85

Piggvar (Turbot)Gjennomarbeidet art i sør-Europa. Ett anlegg i Norge2Betydelig kunnskap om marinfiskproduksjon2Forventes oppdrettet i RAS, som stiller lavere krav til areal. 2Forventes oppdrettet i RAS, som stiller lavt krav til vannkilde. 1Lite utprøvd art i Norge21.85

Flekksteinbit (Spotted wolffish)Mye norsk kompetanse. Har hatt kommersiell produksjon. 3Betydelig kunnskap om marinfiskproduksjon2Kan opdrettes i RAS, som stiller lavere krav til areal. 2Oppdrett i lukkede systemer på land, men sannsynligvis ikke RAS. 3Velutprøvd art32.70

Havabbor (Seabass & bream)Lite kompetanse i Norge. 2Betydelig kunnskap om marinfiskproduksjon2Kan opdrettes i RAS, som stiller lavere krav til areal. 2Kan oppdrettes i RAS, som stiller mindre krav til vannkilde. 2Ikke utprøvd art i Norge11.60

Lysing (Hake)Lite kompetanse på oppdrett av arten globalt. 1Betydelig kunnskap om marinfiskproduksjon2Areal tilgjengelig. 3Størstedelen av livssyklusen forventes i merd. 3Lite utprøvd art i Norge22.15

St.Petersfisk (John Dory)Lite kompetanse på oppdrett av arten globalt. 1Betydelig kunnskap om marinfiskproduksjon2Forventes oppdrettet i RAS, som stiller lavere krav til areal. 2Forventes oppdrettet i RAS, som stiller lavt krav til vannkilde. 1Ikke utprøvd art i Norge11.30

Gjørs (Pike Perch)Produseres i flere land. Liten kompetanse i Norge1Betydelig kunnskap om ferskvannsoppdrett2Forventes oppdrettet i RAS, som stiller lavere krav til areal. 2Forventes oppdrettet i RAS, som stiller lavt krav til vannkilde. 1Lite utprøvd art i Norge21.70

Lake (Burbot)Produseres i pilotskala i enkelte land. Liten kompetanse i Norge1Betydelig kunnskap om ferskvannsoppdrett2Forventes oppdrettet i RAS, som stiller lavere krav til areal. 2Forventes oppdrettet i RAS, som stiller lavt krav til vannkilde. 1Lite utprøvd art i Norge21.70

Sik (European Whitefish)Produseres i pilotskala i enkelte land. Liten kompetanse i Norge1Betydelig kunnskap om ferskvannsoppdrett2Forventes oppdrettet i RAS, som stiller lavere krav til areal. 2Forventes oppdrettet i RAS, som stiller lavt krav til vannkilde. 1Lite utprøvd art i Norge21.70

Stør (Sturgeon)Produseres i kommersielt i enkelte land. Liten kompetanse i Norge1Betydelig kunnskap om ferskvannsoppdrett2Forventes oppdrettet i RAS, som stiller lavere krav til areal. 2Forventes oppdrettet i RAS, som stiller lavt krav til vannkilde. 1Lite utprøvd art i Norge21.70

Blåskjell konsum (Blue mussels)Det eksisterer en del kompetanse hos dagens aktører og internasjonalt om blåskjelldyrking3Ingen planlagt oppskalering av eksisterende produksjon. 2Arealkrevende produksjon. Det finnes store tilgjengelige arealer som ikke er båndlagt av annen virksomhet. 3Krever god tilgang på marine vannressurser. 3Velutprøvd art32.85

Kråkeboller (Sea urchin)Flere miljøer. En rekke utførte og pågående FoU-prosjekter. 2Ingen kommersiell aktivitet med lukket produksjonssyklus. 1Arealkrevende art. Må ha et substrat å leve på. 2Krever god tilgang på marine vannressurser. 3Lite utprøvd art i Norge22.00

Flatøsters (European oyster)Få miljøer og liten produksjon. 1Ingen kommersiell aktivitet med lukket produksjonssyklus. 1Få egnede områder i strandsonen i områder uten forurensingskilder. 1Krever god tilgang på marine vannressurser. 3Krav til stedegne bestander gir en mer usikker utnyttelse av Norges fortrinn.21.70

Kamskjell (Scallop)HI har gjennomført mange arbeider på arten. Scalpro AS som har en kommersiell produksjon. 3Lav kommersiell aktivitet. 2Arealkrevende produksjon. Det finnes store tilgjengelige arealer som ikke er båndlagt av annen virksomhet. 3Krever god tilgang på marine vannressurser. 3Velutprøvd art32.85

Sjøpølser (Sea cucumber)Begrenset kompetanse. Noe nasjonal forskning på villfangete individer. 1Ingen kommersiell aktivitet. 1Areal tilgjengelig. 3Krever god tilgang på marine vannressurser. 3Ikke utprøvd art i Norge. Kun forsøk på villfangede individer. 11.60

Hummer (Lobster)Endel kompetanse i Norge. 2Lite kommersiell erfaring i Norge. 1Kan opdrettes i RAS, som stiller lavere krav til areal. 2Krever god tilgang på marine vannressurser. 3Kun erfaring fra småskala produksjon i Norge. Lite fagmiljø. 22.00

Gullskjell/teppeskjell (venerupis sp.)Begrenset kompetanse. Ingen aktivitet1Ingen kommersiell aktivitet. 1Få egnede områder i strandsonen i områder uten forurensingskilder. 1Krever god tilgang på marine vannressurser. 3Ikke utprøvd art i Norge. 11.30

Blåskjell biomasse (Blue mussels)Det eksisterer en del kompetanse hos dagens aktører og internasjonalt, men denne produksjonslinjen er ny og ikke utprøvd. 2Noe enklere produskjonsmetode2Arealkrevende produksjon. Det finnes store tilgjengelige arealer som ikke er båndlagt av annen virksomhet. 3Krever god tilgang på marine vannressurser. 3Velutprøvd art32.70

Sekkedyr (Tunicates)Begrenset kompetanse. Liten aktivitet. 1Ett pilotanlegg eksisterer. Lite kjent art i norske kompetansemiljøer og forvaltning. 1Arealkrevende produksjon. Det finnes store tilgjengelige arealer som ikke er båndlagt av annen virksomhet. 3Krever god tilgang på marine- og ferskvannsressurser. 3Ikke utprøvd art i Norge11.60

Børstemark (Polycheata)Begrenset kompetanse. Ingen kommersiell aktivitet. FoU igangsatt. 1Ingen kommersiell aktivitet. 1Kan opdrettes i RAS, som stiller lavere krav til areal. 2Rent vann har mindre betydning for RAS-baserte arter. 1Ikke utprøvd art i Norge11.15

Butare (winged kelp)Begrenset kompetanse. Ingen aktivitet1Begrenset kompetanse rundt produksjon av makroalger. 1Arealkrevende produksjon. Det finnes store tilgjengelige arealer som ikke er båndlagt av annen virksomhet. 3Krever god tilgang på marine vannressurser. 3Krav til stedegne bestander gir en mer usikker utnyttelse av norges fortrinn.22.00

Søl (Dulse, [red algae])Begrenset kompetanse. Ingen aktivitet1Begrenset kompetanse rundt produksjon av makroalger. 1Arealkrevende produksjon. Det finnes store tilgjengelige arealer som ikke er båndlagt av annen virksomhet. 3Krever god tilgang på marine vannressurser. 3Krav til stedegne bestander gir en mer usikker utnyttelse av norges fortrinn.22.00

Lomre (Lemon sole)Begrenset kompetanse. Ingen aktivitet1Betydelig kunnskap om marinfiskproduksjon2Kan opdrettes i RAS, som stiller lavere krav til areal. 2Forventes oppdrettet i RAS, som stiller lavt krav til vannkilde. 1Lite utprøvd art i Norge21.70

Smørflyndre (Righteye flounder)Begrenset kompetanse. Ingen aktivitet1Betydelig kunnskap om marinfiskproduksjon2Kan opdrettes i RAS, som stiller lavere krav til areal. 2Forventes oppdrettet i RAS, som stiller lavt krav til vannkilde. 1Lite utprøvd art i Norge21.70

Rødspette (Plaice)Begrenset kompetanse. Ingen aktivitet1Betydelig kunnskap om marinfiskproduksjon2Kan opdrettes i RAS, som stiller lavere krav til areal. 2Forventes oppdrettet i RAS, som stiller lavt krav til vannkilde. 1Lite utprøvd art i Norge21.70

Breiflabb (Monkfish)Begrenset kunnskap om arten i oppdrett. Produksjonsyklus ikke lukket. 1Betydelig kunnskap om marinfiskproduksjon2Kan opdrettes i RAS, som stiller lavere krav til areal. 2Forventes oppdrettet i RAS, som stiller lavt krav til vannkilde. 1Ikke utprøvd art i Norge11.30

Makrellstørje (Blue fin tuna)Begrenset kompetanse. Ingen aktivitet1Betydelig kunnskap om marinfiskproduksjon2Påvekstfasen er volumkrevende, og forventes utført i lukkede anlegg (på land eller i sjøen). 2Krever stabil tilgang på temperert, oksygenrikt vann. 2Ikke utprøvd art i Norge11.45

Dev_status

Score

1. Production cycle not closed1

2. Production closed, no production1.5

3. Production in pilot scale exist2

4. Semi-commercial, not industrialized2.5

5. Predictable industrial production exist3

Utviklingsstatus

UtviklingsstatusRisikovurderingTotalscoreKommentarer

Vekt %60%40%RangertKategori

60%40%

ArterRisiko

Torsk (Cod)Flere mindre bedrifter i dag, har vært oppe i 20 tusen tonn.2.5God erfaring med industriell produksjon3.02.70921MarinfiskIkke flatfisk

Sukkertare (Sugar Kelp)Mange mindre bedrifter i dag, og to større bedrifter.2.5Erfaringer fra storskalaproduksjon3.02.702 bedrifter produserer over 100 tonn per år1111LavtrofiskeMakroalger

Kveite (Halibut)Ingen store hindringer.3.0Forutsigbar produksjon. Produksjon i vekst. 3.03.00422MarinfiskFlatfisker

Røye (Arctic Charr)Ingen store hindringer, det eksisterer flere anlegg både i Norge og på Island.3.0Forutsigbar produksjon. Produksjon i vekst. 3.03.0053Ferskvannsfisk

Tunge (Dover Sole)Eksisterer flere kommersielle anlegg i Spania og Portugal.2.5Forventer å beherske en industriell produksjon på linje med andre flatfiskarter. Ingen synlige store risikofaktorer. 3.02.70Fortsatt litt uforutsigbar yngelproduksjon i tungeoppdrett, men flere driver kommersielt. 1022MarinfiskFlatfisker

Piggvar (Turbot)Eksisterer flere kommersielle anlegg i Spania og Portugal3.0Forventer å beherske en industriell produksjon på linje med andre flatfiskarter. Ingen synlige store risikofaktorer. 3.03.00322MarinfiskFlatfisker

Flekksteinbit (Spotted wolffish)Eksisterer én bedrift som er i ferd med å oppskalere produksjonen.2.5Forventer å beherske industriell produksjon på linje med torsk og kveite, men sårbart med bare ett selskap2.02.301221MarinfiskIkke flatfisk

Havabbor (seabass & bream)Nest største art i Europa.3.0Forventer å beherske industriell produksjon på land3.03.00121MarinfiskIkke flatfisk

Lysing (Hake)Utført noe forskning, men produksjonssyklusen er ikke lukket.1.0Meget vanskelig yngel- og repoduksjon1.01.00Har gjennomført flere gytinger, og i ett tilfelle klarte en å holde yngel i livet i 40 dager. 3121MarinfiskIkke flatfisk

St.Petersfisk (John Dory)Ingen kjent forskning eller oppdrett1.0Stor risiko. Vil måtte starte fra null.1.01.002921MarinfiskIkke flatfisk

Gjørs (Pike Perch)Lukket produksjonssyklus. Kommersiell produksjon i flere land, men ikke store volum.3.0Forventer å beherske industriell produksjon på land3.03.0083Ferskvannsfisk

Lake (Burbot)Små-skala produksjon. Re-stocking er et av målene2.0Forventer å beherske industriell produksjon på land2.02.00Har vi kontroll på stamfisk? Ikke så langt utviklet som gjørs og sik. 183Ferskvannsfisk

Sik (European Whitefish)Lukket produksjonssyklus. Etablert produksjon i blant annet Finland. 3.0Forventer å beherske industriell produksjon på land3.03.0073Ferskvannsfisk

Stør (Sturgeon)Større produksjon internasjonalt3.0Forventer å beherske industriell produksjon på land3.03.0023Ferskvannsfisk

Blåskjell konsum (Blue mussels)Stor europeisk produksjon, og flere etablerte produsenter i Norge3.0Vi behersker godt kultivering og produksjon av blåskjell. Algetoksiner forventes løst gjennom blant annet utvikling av produksjonsstrategier.3.03.00612LavtrofiskeFiltrerere

Kråkeboller (Sea urchin)Alle sykluser i produksjonen beherskes. 1.5Tidlig utviklingsfase, flere elementer gjenstår å løse, systemrisiko.2.01.701913LavtrofiskeBenthosbeitere

Flatøsters (European oyster)Hovedsaklig basert på villfangst av yngel. Produseres 4.000 tonn i Frankrike + Spania. Flatøsters utgjør 0.1% av total østersproduksjon i verden. 2.0Større risiko for ikke å lykkes med en havbeitestrategi, selv om havbeiteforskriften i seg selv er positivt. . Sykdomsrisiko tilknyttet intensiv yngelproduksjon. Kan overføres til ville bestander. Kan som for alle arter av skalldyr ikke settes ut regioner uten stedegen bestand. 2.02.001512LavtrofiskeFiltrerere

Kamskjell (Scallop)Nåværende produksjon i pilotskala.2.0God kunnskap rundt yngelproduskjon, mellomkultur og matskjellproduksjon. Forventer å beherske produksjonen. 3.02.401712LavtrofiskeFiltrerere

Rød sjøpølse (Sea cucumber)Har fått til gyting hos villfangede individer. Ingen produksjon av juveniler. Ingen kunnskap rundt kjønnsmodning, tilvekst eller produksjon. 1.0Lav utviklingsstatus og stor systemrisiko.1.01.002513LavtrofiskeBenthosbeitere

Hummer (Lobster)Har hatt pilotanlegg drift. 1.5Vi behersker en intensiv produksjon og det eksisterer én lønnsom produksjon. 3.02.1018.54Kprepsdyp

Gullskjell/teppeskjell (venerupis sp.)Ingen produksjon i Norge. 1.0Starter fra null. Konkurrerer mot vill høsting i lavkostland1.01.002212LavtrofiskeFiltrerere

Blåskjell biomasse (Blue mussels biomass)Blåskjell til konsum vil sannsynligvis produseres etter en egen produksjonsstrategi for å maksimere biomasse utbytte og holde lave kostnader. 2.0Vi behersker godt kultivering og produksjon av blåskjell. Algetoksiner forventes løst gjennom blant annet utvikling av produksjonsstrategier.3.02.401612LavtrofiskeFiltrerere

Sekkedyr (Tunicates)Basert på naturlig kolonisering. Lovende med hensyn til protein og cellulose. 1.0Eksperimentelt stadium. Høyst usikkert i hvilken grad dette kan utnyttes1.01.00Behersker man monokultur?2812LavtrofiskeFiltrerere

Børstemark (Polycheata)Pågående forsøk rundt utnyttelse av tilført næring. 1.0Eksperimentelt stadium. Høyst usikkert i hvilken grad dette kan utnyttes som fôr til fisk (regulativt). 1.01.002113LavtrofiskeBenthosbeitere

Butare (winged kelp)Produksjonssyklusen er lukket, men ingen kommersiell produksjon1.0Vi behersker kultivering av arten. Produksjonen trenger en teknologiutvikling. 2.01.402011LavtrofiskeMakroalger

Søl (Red dulse)1.0Vi behersker kultivering av arten. Produksjonen trenger en teknologiutvikling. 2.01.402711LavtrofiskeMakroalger

Lomre (Lemon sole)Innledende forsøk utført med suksess. Produksjonssyklus ikke lukket. 1Forventer å beherske en industriell produksjon på linje med andre flatfiskarter. Ingen synlige store risikofaktorer. 31.802422MarinfiskFlatfisker

Smørflyndre (Righteye flounder)Ingen kjente forsøk. Forventes å ha lik biologi med øvrige flyndrearter. 1Forventer å beherske en industriell produksjon på linje med andre flatfiskarter. Lav kunnskapsstatus. 21.402622MarinfiskFlatfisker

Rødspette (Plaice)Innledende forsøk utført med suksess. Produksjonssyklus ikke lukket. 1Forventer å beherske en industriell produksjon på linje med andre flatfiskarter. Ingen synlige store risikofaktorer. 31.802322MarinfiskFlatfisker

Breiflabb (Monkfish)Begrenset kunnskap om arten i oppdrett. Produksjonsyklus ikke lukket. 1Stor risiko. Vil måtte starte fra null.11.003021MarinfiskIkke flatfisk

Makrellstørje (Blue fin tuna)Pilotskalaproduksjon, i all hovedska i lukkede anlegg. Man behersker de tidligste livsstadier med unntak av stadiet rundt weaning, men arten krever høye temperaturer for å vokse samt et godt formulert våtfôr. 2Produksjonssyklusen er stort sett lukket. Fremdeles usikkerhet rundt produksjonskonseptet. 22.001321MarinfiskIkke flatfisk

Profitability

Lønnsomhet

Nåv. lønnsomhetForventet prisutviklingForventet utvikling i prod. kostRisikovurderingTotalscoreKommentarer

Vekt %20%20%20%40%

10%10%20%10%10%40%

Pris

tc={5EFC3117-38FF-4558-B9C2-799B07250338}: [Threaded comment]

Your version of Excel allows you to read this threaded comment; however, any edits to it will get removed if the file is opened in a newer version of Excel. Learn more: https://go.microsoft.com/fwlink/?linkid=870924

Comment: På generell basis bør det nok settes inn flere kommentarer i matrisen. Vi må ha med korte stikkord som underbygger scoringen som utføres.Reply: Gjelder for alle elementer!Prod.kostPrisSkalaeffekterEffektivitetRisiko

Torsk (Cod)Høy pris på tross av stort kvantum3Høy produksjonskostnad.1Stor marked gir begrenset priseffekt av betydelige volum. Villfiske og substitutter gir usikkerhet.3Vil vente skalaeffekter ved oppskalering av produksjonen.3Grunnlag for bedre effektivitet.3Usikkerhet med hensyn til substitutter ved økning i produksjonen. 12.00

Sukkertare (Sugar kelp)Lav pris, kvantumsprodukt1Høy produksjonskostnad.1Forventer økende pris ved diversifisering og tilpasning til konsumentene.2Skala betyr svært mye i taredyrking.3Teknologiutvikling for å spare på dyr norsk arbeidskraft. Norge er god på automatisering.3Spørsmål om pris kan matche produksjonskostnaden. For bioetanol synes det nesten umulig. I matsektoren kan man muligens oppnå bedre pris men da er prisfølsomheten ift. kvantum stor. 11.60

Kveite (Halibut)Høy pris, særlig til restaurantmarkedet. 3Høy produksjonskostnad.1Relativt stort marked per i dag som ville kunne ta unna større kvanta. Uvisshet grunnet villfiske og substitutter. 3Liten erfaring med storskalaproduksjon. 2Grunnlag for bedre effektivitet2Ved økning i produksjonen og mht. substitutter, så er det stor usikkerhet. 22.20

Røye (Arctic Charr)God pris som nisjeprodukt2Avgrenset produksjon per idag.2Kan vente stort prisfall ved stor produksjonsøkning.1Grunnlag for skalafordeler.2Grunnlag for bedre effektivitet.2Risiko ved at en stor produksjon vil møte konkurranse fra laks og ørret.11.40

Tunge (Dover sole)Høyt priset produkt.3Produksjonskostnad er i liten grad redusert i de årene arten har vært jobbet med.1Som nisjeprodukt, hø pris; ved stor kvantumsøkning vil prisen kunne bli raskt redusert grunnet konkurranse.1Usikkert så langt.2Grunnlag for bedre effektivitet.2Usikkert med tanke på kostnadsutvikling21.80

Piggvar (Turbot)Høyt priset nisjeprodukt.3Produksjonskostnad er i liten grad redusert i de årene arten har vært jobbet med.1Prisen forventes å synke raskt hvis kvantumene øker. Dette siden markedet i utgangspunktet ikke er veldig stort.1Usikkert så langt.2Grunnlag for bedre effektivitet.2Usikkert med tanke på kostnadsutvikling21.80

Flekksteinbit (Spotted wolffish)God pris som restaurantprodukt3Liten produksjon per i dag.1Vil kunne holde pris.2Må kunne redusere kostnaden ved produksjonsøkning.2Grunnlag for bedre effektivitet.2Interessant produkt, uvisse om kostnadutvikling22.00

Havabbor (seabass & bream)Stort produkt i middelhavslandene.2Ikke god lønnsomhet i dag.2Prisnedgang ved produksjonsøkning. 2Skaleffekter ikkje demonstrert i særlig stor grad.1Trenger bedre effektivitet.2Ikkje god lønsomhet i dag. Usikkert om en kan oppnå dette i framtiden. 11.50

Lysing (Hake)Bedre pris enn for torsk ved høy kvalitet3Ikke bevist at storskalaproduksjon kan gjennomføres.1Prisnedgang ved stor produksjon. 2Usikker om storskalaproduksjon kan gjennomføres. 1Vil forvente bedre effektivitet.2Usikkert med tanke på storskalaproduksjon.11.50

St.Petersfisk (John Dory)Nisjeprodukt, restaurant2Liten produksjon per idag1Venter fremdeles på nisjeprodukt.2Usikker om storskalaproduksjon kan gjennomføres. 1Vil forvente bedre effektivitet.2Utfordringer på produksjonssiden.11.40

Gjørs (Pike Perch)Nisjeprodukt, restaurant2Liten produksjon per idag1Venter fremdeles på nisjeprodukt.2Usikker om storskalaproduksjon kan gjennomføres. 1Vil forvente bedre effektivitet.2Utfordringer på produksjonssiden.11.40

Lake (Burbot)Nisjeprodukt, restaurant2Liten produksjon per idag1Venter fremdeles på nisjeprodukt.2Usikker om storskalaproduksjon kan gjennomføres. 1Vil forvente bedre effektivitet.2Utfordringer på produksjonssiden.11.40

Sik (European Whitefish)Nisjeprodukt, restaurant2Liten produksjon per idag1Venter fremdeles på nisjeprodukt.2Usikker om storskalaproduksjon kan gjennomføres. 1Vil forvente bedre effektivitet.2Utfordringer på produksjonssiden.11.40

Stør (Sturgeon)Høy pris på kaviar og kjøtt. 3Økende produksjon i flere land. 1Bør holde god pris ved avgrensa produksjonsøkning.3Svært lang produksjonsperiode. 2Vil forvente bedre effektivitet.2Svært interessant produkt.22.20

Blåskjell konsum (Blue mussels)Store kvanta, lav pris.1Ikke gode erfaringer fra tidligere produksjoner. 1Øka produksjon vil kunne gi prispress1Stor prod i andre land3Grunnlag for bedre effektivitet3Lønnsomhet vil være utfordrende.11.40

Kråkeboller (Sea urchin)Interessant høyprisprodukt.3Liten produksjon per idag, høy kostnad.1Ved nisjeproduksjon forventes avgrenset prisreduksjon.2Vil neppe forvente storskalaproduksjon. 2Avhengig av produksjonsmetode.1Utfordringer på produksjonssiden.21.90

Flatøsters (European oyster)Uvisshet om produksjonskostnad grunnet liten produksjon per idag.2Liten produksjon per idag1Ved nisjeproduksjon forventes avgrenset prisreduksjon.2ukjent 1ukjent 1Utfordringer på produksjonssiden.11.30

Kamskjell (Scallop)Godt betalt produkt3Usikker om prod kost1Bør kunne halde god pris3ukjent1ukjent1Godt potensial, usikkert på produksjonssiden. 22.00

Sjøpølser (Sea cucumber)Ikke-eksisterende produkt1Ukjent. Eksperimentelt stadium. 1Ukjent. Eksperimentelt stadium. 1Ukjent. Eksperimentelt stadium. 1Ukjent. Eksperimentelt stadium. 1Ukjent. Eksperimentelt stadium. 11.00

Hummer (Lobster)Godt betalt produkt3Dyr produksjon1Bør kunne holde god pris.3Vil trenge ny produksjonsmetode.1Vil trenge ny produksjonsmetode.1Interessant marked, utfordringer på produksjonssiden. 22.00

Gullskjell/teppeskjell (venerupis sp.)God marknad2Ukjent. Eksperimentelt stadium. 1Ved nisjeproduksjon forventes avgrenset prisreduksjon.2Usikker1Usikker1Utfordringer på produksjonssiden.11.30

Blåskjell biomasse (Blue mussels)Stort kvantum, låg pris1Må ha lav prod kost1Ved nisjeproduksjon forventes avgrenset prisreduksjon.2Berre interessant i storskalaproduksjon.3Trenger stor effektivitet.1Usikkert med hensyn til lønnsomhet. 11.40

Sekkedyr (Tunicates)Ukjent. Eksperimentelt stadium. 1Ukjent. Eksperimentelt stadium. 1Ukjent. Eksperimentelt stadium. 1Ukjent. Eksperimentelt stadium. 1Ukjent. Eksperimentelt stadium. 1Ukjent. Eksperimentelt stadium. 11.00

Børstemark (Polycheata)Ukjent. Eksperimentelt stadium. 1Ukjent. Eksperimentelt stadium. 1Ukjent. Eksperimentelt stadium. 1Ukjent. Eksperimentelt stadium. 1Ukjent. Eksperimentelt stadium. 1Ukjent. Eksperimentelt stadium. 11.00

Butare (winged kelp)Usikkert1Høy produksjonskostnad.1Forventer økende pris ved diversifisering og tilpasning til konsumentene2Skala betyr svært mye i taredyrking3Teknologiutvikling for å spare på dyr norsk arbeidskraft. Norge er god på automatisering3Spørsmål om pris kan matche produksjonskostnad. For bioetanol synes det nesten umulig. I matsektoren kan man muligens oppnå bedre pris men da er prisfølsomheten ift. kvantum stor. 11.60

Søl (Dulse, [red algae])Usikkert1Høy produksjonskostnad.1Forventer økende pris ved diversifisering og tilpasning til konsumentene2Skala betyr svært mye i taredyrking3Teknologiutvikling for å spare på dyr norsk arbeidskraft. Norge er god på automatisering3Spørsmål om pris kan matche produksjonskostnad. For bioetanol synes det nesten umulig. I matsektoren kan man muligens oppnå bedre pris men da er prisfølsomheten ift. kvantum stor. 11.60

Lomre (Lemon sole)Nisjeprodukt, lavere pris enn for sjøtunge.2Produksjonkostnaden er redusert i liten grad i de årene den har vært jobbet med.1Prisen forventes å synke raskt hvis kvantumene øker. Dette siden markedet i utgangspunt er veldig stort.1Avgrenset skalaeffektivitet.2Kan forvente bedre effektivitet.2Dårligere lønnsomhet enn for sjøtunge og piggvar.11.30

Smørflyndre (Righteye flounder)Nisjeprodukt, lavere pris enn for sjøtunge.2Produksjonkostnaden er redusert i liten grad i de årene den har vært jobbet med.1Prisen forventes å synke raskt hvis kvantumene øker. Dette siden markedet i utgangspunt er veldig stort.1Avgrenset skalaeffektivitet.2Kan forvente bedre effektivitet.2Dårligere lønnsomhet enn for sjøtunge og piggvar.11.30

Rødspette (Plaice)Nisjeprodukt, lavere pris enn for sjøtunge.2Produksjonkostnaden er redusert i liten grad i de årene den har vært jobbet med.1Prisen forventes å synke raskt hvis kvantumene øker. Dette siden markedet i utgangspunt er veldig stort.1Avgrenset skalaeffektivitet.2Kan forvente bedre effektivitet.2Dårligere lønnsomhet enn for sjøtunge og piggvar.11.30

Breiflabb (Monkfish)Interessant høyprisprodukt.3Høy produksjonskostnad forventes grunnet lettskadelig slimlag og 2/3 av fisken er avskjær.1Vil kunne ha høy pris ved nisjeproduksjon. 3Bare småskalaproduksjon så langt2Må kunne forvente bedre effektivitet.2Store utfordringar på produksjonssida11.80

Makrellstørje (Blue fin tuna)En av de best betalte fiskeslagene i verden. 3Høy produksjonskostnad grunnet lave tettheter og meget høy fôrfaktor.1Stort marked gir begrenset priseffekt av økt volum. Villfiske og substitutter gir lav usikkerhet3Ikke demonstrert enno i praksis1Stort grunnlag for bedre effektivitet om en mestrer produksjonen.3Store utfordringar på produksjonssiden. 11.80

Criterias detail

Kriterier, oversiktFor hvert kriterium angis kort årsaken grunnlaget for score. Evt. utdypende kommentarer i kommentarfeltet

Oversikt over alle delkriterier. Dette arket er bare illustrativt, det er i påfølgende regneark at evalueringen gjøres. Hver art oppnår en totalscore, vektet gjennomsnitt av alle scorene på hvert underkriterium.

(Dette arket skal låses opp, er passordet for å lås, og man går til Format Cells og velger Unprotect sheet.)Brukes til å rangere artene.

ScoreI ruten ved siden av tekstfeltet, angis scoren.

Sunstainablility1 er dårligst mens 3 er best

(med en fiktiv art som eksempel)Vektingen vil gjelde likt for alle arter. Men denne kan endres underveis i prosjektet.Rutene angis farge etter score. 1 er rød mens 3 er rød.

Økologiske interaksjonerØkologiske interaksjoner, utslippRessursforbrukRisikovurderingTotalscoreKommentarer

Vekt %30%20%10%40%

10%10%10%5%5%10%3%2%2%3%40%

Cate-goryGenetiskSmitteInnsamling larver og yngelOrganiskLegemidlerMiljøgifterEnergiArealFerskvannFôrråstoff

Art XGyter i merd, sårbare kystbestander1Parasitter trussel for villfisk1-3Ja, men mest sanns. landbasert i RAS-anlegg3Ingen3Utslipp fra fôr3RAS-anlegg1På land, men effektiv arealutnyttelse2Ingen3Carnivor, men mindre fettbehov2Det er stor sannsynlighet for gyting og konsekvens for genetisk interaksjon. Hvis ikke dette løses med regeleverk eller teknologi, er dette risiko. 11.69

Art Y

Markets

MarketsMarket potentialSubstitutesLogisticsRisk assessmentTotalscoreKommentarer

Vekt %30%45%30%

30%25%10%10%15%15%5%

ExistingPotential marketsProduct diversificationMarket accessWildFarmedLogistics

Art X0.00

Profitability

Current profitabilityExpected development in priceExpetected development in production costRisk assessmentTotalscoreKommentarer

Vekt %30%35%35%

15%15%35%15%20%

PriceCost of productionPriceScale effectsEfficiency

Art X0.00

Advantages

CompetenceNatural givenRisk capitalRisk assessmentTotalscoreKommentarer

Vekt %20%30%10%40%

10%10%15%15%10%

SpeciesGeneralSpaceClean waterRisk capitalRisk

Art X0.00

Development status

Development statusRisk assessmentTotalscoreKommentarer

Vekt %60%40%

60%

SpeciesRisk

Art XERROR:#VALUE!

Torsk

Torsk (Cod)

Totalscore:2.09

Marked (25%)MarkedMarkedspotensialSubstitutterRisikovurderingKommentarerDel-score

EksisterendePotensielle markederProduktdiversifiseringVilleOppdrettedeRisiko

25%15%10%5%5%40%

Stort marked for torsk3Kontrollert produksjonsprosess gir store muligheter for å viderutvikle markeder samt skape nye3Smalere anvendelse enn vill torsk grunnet kvalitet. 2Betydelig konkurranse fra villfangst. 1En rekke hvitfiskarter kan konkurrere med torsk (pangasius m.fl)1Systemrisiko - flere spørsmål som må avklares2Kan kanskje skape konflikt mellom villfangst og oppdrett, noe en ser for ulike arter i enkelte land.2.3

Lønnsomhet (25%)Nåv. lønnsomhetForventet prisutviklingForventet utvikling i prod. kostRisikovurderingKommentarerDel-score

PrisProd.kostPrisSkalaeffekterEffektivitetRisiko

10%10%20%10%10%40%

Høy pris på tross av stort kvantum3Høy produksjonskostnad.1Stor marked gir begrenset priseffekt av betydelige volum. Villfiske og substitutter gir usikkerhet.3Vil vente skalaeffekter ved oppskalering av produksjonen.3Grunnlag for bedre effektivitet.3Usikkerhet med hensyn til substitutter ved økning i produksjonen. 12

Bærekraft (25%)Økologiske interaksjonerØkologiske interaksjoner, utslippRisikovurderingKommentarerDel-score

Genetisk påvirkningSmittespredningOrganiskLegemidlerMiljøgifterRisiko

10%10%10%5%3%40%

Gyter i merd, sårbare kystbestander og rømming er fortsatt en utfordring.1Muligheter for spredning av flere patogener og parasittære agens til regnbueørret kysttorsk og marine arter generelt1Som annet sjøbasert oppdrett1Forventet bruk av legemidler ved sykdom. 2Bruk av impregnering av nøter. Fiskefôr kan inneholde miljøgifter, blant annet har marine råstoffer høyere innhold av slike enn vegetabilske. 1Det er stor sannsynlighet for gyting og konsekvens for genetisk interaksjon. Hvis ikke dette løses med regeleverk eller teknologi, er dette risiko. 1 1.24

Ressursforbruk

EnergiArealFerskvannFôrråstoff

5%5%2%10%

Yngelfase på land etterfulgt av merdproduksjon2Fisk i merd er effektiv unyttelse av areal3Marin art3Carnivor, trenger høy proteinandel i fôret. Høy fôrfaktor. 1

Fortrinn Norge (10%)KompetanseNaturgitteRisikovurderingKommentarerDel-score

ArterGenereltArealRent vannRisiko

15%15%15%15%40%

Betydelig kunnskap fra tidligere satsninger. 3Betydelig erfaring fra tidligere satsninger. 3Areal tilgjengelig. 3Størstedelen av livssyklusen i merd. 3Velutprøvd art33

Utviklingsstatus (15%)UtviklingsstatusRisikovurderingKommentarerDel-score

ArterRisiko

60%40%

Flere mindre bedrifter i dag, har vært oppe i 20 tusen tonn.2.5God erfaring med industriell produksjon32.7

Total_scores

Total scoresHoved-scenarioBærekraft-scenarioFortrinns-scenarioUtviklings-scenario

Market potential25%25%25%25%

Profitability25%25%25%25%

Environmental sustainability25%50%0%0%

Utilizing Advantages Norway10%0%50%0%

Development status15%0%0%50%

25%25%10%40%20%20%20%40%20%18%22%40%30%30%0%40%60%40%

ArterMarket potentialExisting marketPotential marketsSubstitutesRiskProfitabilityCurrent profitabilityExp. pricedevelopmentExp. price cost developmentRiskEnvironmental sustainabilityEnv. influence, genetical etc.Env. influences dischargesResources neededRiskUtilizing Advantages NorwayCompetenceSpace and clean watersRisk capitalRiskDevelopment statusDevelopment statusRiskTotal scoreTotal scoreTotal scoreTotal score

Torsk (Cod)2.303.002.601.002.002.002.003.003.001.001.241.001.281.861.003.003.003.000.003.002.702.503.002.091.702.582.43Torsk (Cod)3

Sukkertare (Sugar Kelp)1.401.001.001.002.001.601.002.003.001.002.702.003.002.553.002.151.503.000.002.002.702.503.002.052.101.832.10Sukkertare (Sugar Kelp)

Kveite (Halibut)1.952.001.602.502.002.202.003.002.002.001.942.001.831.862.002.703.002.000.003.003.003.003.002.242.012.392.54Kveite (Halibut)

Røye (Arctic Charr)1.201.001.003.001.001.402.001.002.001.002.703.002.562.003.002.703.002.000.003.003.003.003.002.052.002.002.15Røye (Arctic Charr)

Tunge (Dover Sole)2.252.001.003.003.001.802.001.002.002.002.773.002.832.093.001.852.001.500.002.002.702.503.002.302.401.942.36Tunge (Dover Sole)

Piggvar (Turbot)2.252.001.003.003.001.802.001.002.002.002.773.002.832.093.001.852.001.500.002.003.003.003.002.342.401.942.51Piggvar (Turbot)

Flekksteinbit (Spotted wolffish)2.302.001.602.003.002.002.002.002.002.002.672.502.832.093.002.702.502.500.003.002.302.502.002.362.412.432.23Flekksteinbit (Spotted wolffish)

Havabbor (seabass & bream)1.402.001.601.001.001.502.002.001.501.002.723.002.831.863.001.602.002.000.001.003.003.003.002.022.091.532.23Havabbor (seabass & bream)

Lysing (Hake)2.153.002.001.002.001.502.002.001.501.001.672.501.442.321.002.151.503.000.002.001.001.001.001.701.751.991.41Lysing (Hake)

St.Petersfisk (John Dory)1.752.001.002.002.001.401.502.001.501.001.923.002.831.861.001.301.501.500.001.001.001.001.001.551.751.441.29St.Petersfisk (John Dory)2

Gjørs (Pike Perch)1.401.001.001.002.001.401.502.001.501.002.353.002.832.002.001.701.501.500.002.003.003.003.001.911.881.552.20Gjørs (Pike Perch)

Lake (Burbot)1.001.001.001.001.001.401.502.001.501.002.353.002.832.002.001.701.501.500.002.002.002.002.001.661.781.451.60Lake (Burbot)

Sik (European Whitefish)1.001.001.001.001.001.401.502.001.501.002.353.002.832.002.001.701.501.500.002.003.003.003.001.811.781.452.10Sik (European Whitefish)

Stør (Sturgeon)1.801.001.001.003.002.202.003.002.002.002.173.002.671.322.001.701.501.500.002.003.003.003.002.162.091.852.50Stør (Sturgeon)

Blåskjell konsum (Blue mussels)2.153.001.602.002.001.401.001.003.001.002.802.503.002.553.002.852.503.000.003.003.003.003.002.322.292.312.39Blåskjell konsum (Blue mussels)

Kråkeboller (Sea urchin)2.302.001.602.003.001.902.002.001.502.002.752.003.002.773.002.001.502.500.002.001.701.502.002.192.432.051.90Kråkeboller (Sea urchin)

Flatøsters (European oyster)1.802.001.601.002.001.301.502.001.001.002.702.003.002.553.001.701.002.000.002.002.002.002.001.922.131.631.78Flatøsters (European oyster)

Kamskjell (Scallop)2.253.002.002.002.002.002.003.001.002.002.702.003.002.553.002.852.503.000.003.002.402.003.002.382.412.492.26Kamskjell (Scallop)

Rød sjøpølse (Sea cucumber)1.502.002.001.001.001.001.001.001.001.002.352.003.002.772.001.601.003.000.001.001.001.001.001.521.801.431.13Rød sjøpølse (Sea cucumber)1

Hummer (Lobster)2.653.002.002.003.002.002.003.001.002.002.273.002.831.642.002.001.502.500.002.002.101.503.002.252.302.162.21Hummer (Lobster)

Gullskjell/teppeskjell (venerupis sp.)1.402.001.601.001.001.301.502.001.001.002.702.003.002.553.001.301.002.000.001.001.001.001.001.632.031.331.18Gullskjell/teppeskjell (venerupis sp.)

Blåskjell biomasse (Blue mussels biomass)2.003.002.203.001.001.401.002.002.001.002.802.503.002.553.002.702.003.000.003.002.402.003.002.182.252.202.05Blåskjell biomasse (Blue mussels biomass)

Sekkedyr (Tunicates)1.001.001.001.001.001.001.001.001.001.002.852.503.002.773.001.601.003.000.001.001.001.001.001.521.931.301.00Sekkedyr (Tunicates)

Børstemark (Polycheata)1.001.001.001.001.001.001.001.001.001.002.201.503.002.552.001.151.001.500.001.001.001.001.001.321.601.081.00Børstemark (Polycheata)

Butare (winged kelp)1.401.001.001.002.001.601.002.003.001.002.702.003.002.553.002.001.003.000.002.001.401.002.001.842.101.751.45Butare (winged kelp)

Søl (Red dulse)1.401.001.001.002.001.601.002.003.001.002.702.003.002.553.002.001.003.000.002.001.401.002.001.842.101.751.45Søl (Red dulse)

Lomre (Lemon sole)1.702.001.001.502.001.301.501.002.001.002.773.002.832.093.001.701.501.500.002.001.801.003.001.882.141.601.65Lomre (Lemon sole)

Smørflyndre (Righteye flounder)1.702.001.001.502.001.301.501.002.001.002.773.002.832.093.001.701.501.500.002.001.401.002.001.822.141.601.45Smørflyndre (Righteye flounder)

Rødspette (Plaice)1.702.001.001.502.001.301.501.002.001.002.773.002.832.093.001.701.501.500.002.001.801.003.001.882.141.601.65Rødspette (Plaice)

Breiflabb (Monkfish)2.053.001.002.502.001.802.003.002.001.002.673.002.831.643.001.301.501.500.001.001.001.001.001.912.301.611.46Breiflabb (Monkfish)

Makrellstørje (Blue fin tuna)2.753.002.402.003.001.802.003.002.001.001.642.002.671.641.001.451.502.000.001.002.002.002.001.991.961.862.14Makrellstørje (Blue fin tuna)

Weigth

25%25%25%10%15%

Market potentialWgtProfitabilityWgtEnvironmental sustainabilityWgtUtilizing Advantages NorwayWgtDevelopment statusWgt

-Existing market25%- Current profitability20%- Env. Influence, genetical, etc.20%- Competence30%- Development status60%

Existing market25%Price10%Genetisk10%Species15%Development status60%

Cost of production10%Smittespredning10%General15%

- Potential markets25%- Exp. price developm.20%- Env. Influence, discharges18%- Space and clean waters30%

Potensial markets15%Exp. Price development20%Organisk10%Space15%

Product diversification10%Legemidler5%Clean Water15%

Marcet accessMiljøgifter3%

- Substitutes (farmed/wild)10%- Exp p. cost developm.20%- Resources needed22%

Wild5%Scale effects10%Energi5%

Farmed5%Efficiency10%Areal5%

Ferskvann2%

Fôrråstoff10%

- Risk40%-Risk40%- Risk40%- Risk40%- Risk40%

Risk40%Risk40%Risk40%Risk40%Risk40%

100%100%100%100%100%

Sustainability

Bærekraft

Økologiske interaksjonerØkologiske interaksjoner, utslippRessursforbrukRisikovurderingTotalscoreKommentarerReferanserKilder

Vekt %20%18%22%40%

10%10%10%5%3%5%5%2%10%40%100%

Cate-goryGenetisk påvirkning

tc={6B57D504-48B7-441D-BE27-C7B02059E08E}: [Threaded comment]


Comment: Rømming av oppdrettsfisk (inkl utslipp av kjønnsprodukter som rogn, spermie etc.) innebærer genetisk påvirkning fra oppdrettsfisk. Det er relevant å vurdere overlevelsesevnen til eventuelle utslipp.Reply: Artens invasjonspotensial: A: Levedyktighet ved rømning/evnen til å reprodusere seg.B: Sannsynlighet for at overføring av arten til miljøet fører til genetisk forurensing av stedegne arter.Reply: Genetikk: Åpen produksjon I merd. Rømming kan forekomme. Rømt fisk vil kunne oppsøke vill bestand. Genetisk påvirkning vil dermed være mulig. Areal: Knapphet på areal? Eksponering? Kan regelverket oppmykes met tanke på avstand mellom lokaliteter?Smittespredning

tc={81BE91EF-5797-42AC-8FAD-F232A742606E}: [Threaded comment]


Comment: Karin: Kan vi se på listeførte sykdommer hos fisk, og kategorisere artene i tre grupper? Og score artene ut fra dette?Reply: Vi legger som premiss at det dreier seg om smittespredning TIL mottagelige viltlevende arter.Reply: Anslår sannsynligheten for at oppdrettsarten kan overføre parasitter eller sykdomsfremkallende organismer til stedegne arter.Reply: 1_ Arter som produseres i åpne systemer (eks. Merd), 2: Produksjon med utsilpp til miljø som kan ha mottakelige arter, men hvor artene ikke oppholder seg (utbredelse, dyp ol. )3: Produksjon hvor agens slippes ut til andre miljø hvor artene ikke eksisterer (ferskvann til sjø)Reply: I all oppdrett av fisk vil man kunne forvente smitte fra patogene organismer og tilhørende bruk av legemidler I en periode. Kjente sykdommer bekjempes som oftest gjennomvaksinasjonsprogrammer. Parasitter (eks fiskelus) forsøkes håndtert ved hjelp av beskyttende, forebyggende (vaksiner), behandlende (medisiner eller kjemikalier) eller fysiske bariærer.Reply: Kan vi skille mellom åpen produksjon i merd hvor vi ikke har kontroll over smittebaner, og lukket produksjon hvor vi effektivt kan bryte disse. Får i så fall kun to kategorier.Organisk

tc={8CFDD58D-3945-4209-8DE3-EF71AE4C2797}: [Threaded comment]


Comment: Omfatter alt utslipp fra akvakulturproduksjon. Oppdrett som innebærer tilførsel av fôr resulterer i større utslipp av organisk materiale. Marine filterfødere og makroalger ansees å ha lav tilførsel av organisk materiale til det omkringliggende miljø, forutsatt at høsting utføres på en effektiv måte (ref minimere nedfall av tareblader, skjell osv. )Legemidler

tc={09AF7AFB-3842-4342-A176-042F7280352A}: [Threaded comment]


Comment: Vi skiller mellom legemidler for å kurere sykdom og kjemikalier for å fjerne parasitter (lakselus). Forventer noe legemiddelbruk i tidlige utviklingsfaser, men hurtig utvikling av vaksiner mot bakterielle agenser. Marine filterfødere og makroalger innbærer ingen legemiddelbruk. Antibakterielle midler tilføres i fôret og skilles ut i fekalier. Landbaserte anlegg vil dermed kunne ha en bedre kontroll over sine utslipp. Miljøeffekten av medisinering i åpne anlegg er i hovedsak isolert til bunnen under anlegget.Reply: Skottelus har vist seg å være årsak til stadig større andel av lusebehandlinger i Norge. Marin fisk er naturlige verter for slike fiskelus, og oppdrett av i åpne merder vil kunne medføre et økende smitepress.Reply: Vi må ta høyde for tidsaspektet i risikovurderingen. I et tiårsperspektiv vil vaksiner være ferdig utviklet, og innsamling av avlsdyr være avsluttet.Reply: Vi vet lite om tåleevnen til torsk når det gjelder skottelus/torskelus - skottelusa er naturlig forekommende i begrenset omfang hos villtorsk uten at det fremstår som problematisk - høy vertstetthet i merd kan bidra til større påslag med negative konsekvenser. Usikkert om dette vil påvirke ville populasjoner av fisk negativt (smitte til villfisk).

Reply: Dette vet antagelig NOFIMA mer om, etter å ha hatt torsk i merd i årevis på Ringvassøya. Miljøgifter

tc={06E8F044-FD2D-4F91-92E0-BCEB903B0084}: [Threaded comment]


Comment: Miljøfremmede stoffer som tilføres fra oppdrettsvirksomheten. Herunder miljøgifter og tungmetaller fra impregnering.EnergiAreal

tc={A033C410-237C-41CA-9BF9-F49D35096B33}: [Threaded comment]


Comment: ArealutnyttelseFerskvannFôrråstoffRisiko

Torsk (Cod)1Gyter i merd, sårbare kystbestander og rømming er fortsatt en utfordring.1Muligheter for spredning av flere patogener og parasittære agens til regnbueørret kysttorsk og marine arter generelt1Som annet sjøbasert oppdrett1Forventet bruk av legemidler ved sykdom. 2Bruk av impregnering av nøter. Fiskefôr kan inneholde miljøgifter, blant annet har marine råstoffer høyere innhold av slike enn vegetabilske.

tc={1FC5AA13-CBD3-4D9C-B323-ED86A309F19A}: [Threaded comment]


Comment: Ser at det står bruk av impregnering på torsk- men det gjelder vel alle arter i merd i sjø eller ?1Yngelfase på land etterfulgt av merdproduksjon2Fisk i merd er effektiv unyttelse av areal3Marin art3Carnivor, trenger høy proteinandel i fôret. Høy fôrfaktor. 1Det er stor sannsynlighet for gyting og konsekvens for genetisk interaksjon. Hvis ikke dette løses med regeleverk eller teknologi, er dette risiko. 11.24

Sukkertare (Sugar kelp)4Sprer sporer i vannmassene, og derfor brukes i dag lokal tare til reproduksjon. Dette vil ikke være bra nok i forhold til avl. Selv med lokale populasjoner er det risiko for crop-to-wild . 2Stor usikkerhet med hensyn til sykdommer som har stor innvirkning på overlevelse eller kvalitet. Lite generell kunnskap om epidemiologi og patogener hos Europeiske arter med makroalger

tc={3C9F039A-26C4-4D6E-BD4A-3887D677764D}: [Threaded comment]


Comment: Men an vi likevel anta at deet som måtte finnes av sykdommer har spredningspotensieale til ville bestander ? dette vil uansett være en veldig åpen form for oppdrett2Utslipp i form av frafall av tareblader og hele individer. Det tilføres ikke kunstige komponenter/fôr under tareproduskjon.

tc={6AEC3EC2-B4B3-4280-A950-F881EEACA8B6}: [Threaded comment]


Comment: Jeg tenker ja, det er jo organisk materiale som skal brytes ned på bunnen. Den største andelen av det som faller av er små partikler og disse vil kunne spres ganske langt med strømmen3Ingen kjent legemiddelbehandling i påvekstfase3Det tilføres ingen miljøgifter under produksjon av makroalger . 3Ingen tilførsel av fôr eller annen energi i driftsfasen. 3Lav biomassetetthet og produksjon i øverste del av vannsøylen.1Marin art3Fotosyntese. Krever ikke tilført for. 3Ingen stor risikofaktorer. Eneste ulempe kan være genetisk men den kan unngås ved å bruke lokale stammer

tc={F13B9163-5A2B-4FDF-9E9C-CE9EF592DAD2}: [Threaded comment]


Comment: Kan det være en ulempe at vi har lite erfaring med å dyrke planter i havet ? Som en oppdretter sa; er jo ikke lett å gå fra melkekyr til havre. Er en annen kompetanse

Reply: Usikker om vi må ha med noe på dette med "kunstige rev" når det gjelder makroalger. Siden store dyrkningenheter fremheves som nødvendig for øknomien, vil det være store anlegg. disse vil fungere om kunstige rev og tiltrekke seg en masse organismer. Kan være positivt og negativt men ville bare nevne det slik at vi hukser det til en evt utfyllende tekst. 32.70

Kveite (Halibut)1Rømming kan forekomme i fasen i merd. Ukontrollert gyting kan ikke forekomme. Etablering av "all female metodikk". Avl vil innebære en genetisk seleksjon, yngel vil ikke være stedegen.

tc={66C41C25-AC4D-4B92-8A88-767FE8679115}: [Threaded comment]


Comment: Bruke samme ordlyden som for artene under ?2Generelt god kunnskap om sykdom og helse på tidlige livsstadier. Ingen store utbrudd av sykdom på større fisk, men kan forventes å tilta med økt produksjon .

tc={DEAF0D16-D8A6-4B9B-B05F-13651CEAFA94}: [Threaded comment]


Comment: Ulike vibrio og atypsk furunkulose, øyeskader, tenacibaculum, nefrokalsinose, costia, gjellebetennelser, myxosporidier i utførselsgangerr nyre (dette ble svært detaljert /hilsen Birgitta). Generelt etterlyses mer kunnskap og vaksineutvikling.Ikke sannsynlig stort smittepotensiale grunnet avstand til mottakelige arter ?...2Som annet sjøbasert oppdrett- men delt syklus land/sjø2Forventet bruk av legemidler ved sykdom. 2 Bruk av impregnering av nøter. Fiskefôr kan inneholde miljøgifter, blant annet har marine råstoffer høyere innhold av slike enn vegetabilske. Høy fôrfaktor. 1Yngel/småfiskfase på land etterfulgt av merdproduksjon, alternativt landbasert produksjon i RAS eller gjennomstrømmingsanlegg.2Fisk i merd er effektiv arealutnyttelse. Hyller i hele vannsøylen utnytter volum effektivt.

tc={0C2EAFCA-9004-41EB-81AD-A1E75357C948}: [Threaded comment]


Comment: Stor skala RAS vil vel være arealkrevende ? I mange deler av landet er kytnært areal iallefall en knapp faktor.... 3Marin art3Carnivor. Høy fôrfaktor. Lang produksjonstid. 1Ingen åpenbare bærekraftsrelaterte utfordringer, men mange usikkerhetsfaktorer.

tc={0825D322-6590-4C03-B171-8358121A5A78}: [Threaded comment]


Comment: Sliter fortsatt med denne kolonnen- fordi en del risiko knyttet til usikkerhet ligger jo innbakt i de andre punktene- her må det vel være noe som ikke helt tas høyde for ? 21.94

Røye (Arctic Char)2Antar landbasert produksjon. Gir lav risiko for genetisk påvirkning. 3Produksjon av fisk i lukkede systemer gir god kontroll over smittespredning. 3Landbasert produksjon gir lavt utslipp.3Vaksinering vil kunne gi lite sykdomsufordringer, men dersom en må medisinere er det lite kunnskap rundt hvordan disse vil påvirke andre ferskvannsorganismer.2 Fiskefôr kan inneholde miljøgifter. Marine råstoffer kan ha høyere innhold av slike enn vegetabilske. 2Landbasert produksjon i RAS eller gjennomstrømmingsanlegg. Alt vann pumpes inn og ut av anlegget. 1Trives ved høye tettheter.

tc={4BC1AA72-3ECC-4DC6-906E-A4C4AA664462}: [Threaded comment]


Comment: Er det grunn til å tro at ferskvannsressurser skal være mer tilgjenelig- dermed mindre arealpress ?3Intensiv produksjon i ferskvann på land. Mest sannsynlig i RAS-anlegg. For sjørøye kan deler av produksjonen utføres i merd i brakkvann. Det blir da nokså stort ferskvannsbehov. 2Carnivor2Ingen store risikofaktorer. 32.70

Tunge (Dover sole)1Antar landbasert produksjon. Gir lav risiko for genetisk påvirkning. 3Produksjon av fisk i lukkede systemer gir god kontroll over smittespredning. 3Landbasert produksjon av marine arter gir lavt utslipp3Landbasert produksjon gir god kontroll over utslipp av legemidler. 3 Fiskefôr kan inneholde miljøgifter. Marine råstoffer kan ha høyere innhold av slike enn vegetabilske. 2Landbasert produksjon i RAS eller gjennomstrømmingsanlegg. Alt vann pumpes inn og ut av anlegget. 1Opp til 200% dekning i grunne lengdestrømsrenner og kan oppdrettes i etasjer3Marin art3Carnivor2Ingen store risikofaktorer. Suksessansynliget for rømte individer er lav. Norge er i grenseland for nordlig utbredelse. Lav tetthet av ville bestander. 32.77

Piggvar (Turbot)1Antar landbasert produksjon. Gir lav risiko for genetisk påvirkning. 3Produksjon av fisk i lukkede systemer gir god kontroll over smittespredning. 3Landbasert sjøvannsproduksjon gir lavt utslipp3Landbasert produksjon gir god kontroll over utslipp av legemidler. 3 Fiskefôr kan inneholde miljøgifter. Marine råstoffer kan ha høyere innhold av slike enn vegetabilske. 2Landbasert produksjon i RAS eller gjennomstrømningsanlegg. Alt vann pumpes inn og ut av anlegget. 1Tåler høye tettheter og kan oppdrettes i lengdestrømsrenner i etasjer3Marin art3Carnivor2Ingen store risikofaktorer. Suksessansynliget for rømte individer er lav. Norge er i grenseland for nordlig utbredelse. Lav tetthet av ville bestander. 32.77

Flekksteinbit (Spotted wolffish)1Antar landbasert produksjon, men kan bli sjø I nordlige fylker. Gir lav risiko for genetisk påvirkning. 2Produksjon av fisk i lukkede systemer gir god kontroll over smittespredning. 3Landbasert sjøvannsproduksjon gir lavt utslipp3Landbasert produksjon gir god kontroll over utslipp av legemidler. 3 Fiskefôr kan inneholde miljøgifter. Marine råstoffer kan ha høyere innhold av slike enn vegetabilske. 2Landbasert produksjon i RAS eller gjennomstrømmingsanlegg. Alt vann pumpes inn og ut av anlegget. 1Tåler store tettheter og kan oppdrettes i etasjer og/eller hyller i kar3Marin art3Carnivor2Ingen store risikofaktorer. Sjeldent forekommende i kystnære farvann. 32.67

Havabbor (seabass & bream)1Antar landbasert produksjon. Gir lav risiko for genetisk påvirkning. 3Ikke større naturlig forekommende gytebestander i Norge. Risiko for spredning av smitte fra landbasert produksjon ansees som lav. 3Landbasert sjøvannsproduksjon gir lavt utslipp.3Landbasert produksjon gir god kontroll over utslipp av legemidler. 3 Fiskefôr kan inneholde miljøgifter. Marine råstoffer kan ha høyere innhold av slike enn vegetabilske. 2Landbasert produksjon i RAS eller gjennomstrømmingsanlegg. Alt vann pumpes inn og ut av anlegget. 12Marin art3Carnivor2Ingen store risikofaktorer32.72

Lysing (Hake)

tc={9E9A1164-1EF8-4E3F-BF17-A489DC2298D9}: [Threaded comment]


Comment: På land eller i merd? Konsistens mellom ko

kunnskapsgrunnlag for nye arter i oppdrett · vannkvalitet, levendefôr, mikrobiologi, m.m. •...

Documents