KAPTEIN BRATSETHLederskap ligger naturlig

for Rune Bratseths. 10–13

Nr. 01 | 2010 | årgang 08 | www.lederskap.no

denORGANISKEkirkens. 18–21

tjenendeLEDERSKAPs. 31–35

lederskap overKAFFEKOPPENs. 16–17

2 |

LED

ERSK

AP

INNHOLD

LEDERSKAP er et ressursmagasin for ledere til hver-dagsbruk og henvender seg til ledere på alle nivåer i organisasjoner, menigheter, kirker, hjem og sam-funnsliv. Med fokus på verdibasert lederutvikling, organisasjons- og kompetanseutvikling, ivaretar bladet behovet for god undervisning, ny kunnskap og praktiske ledelsesverktøy. Vi bygger på kristne verdier og fokuserer på hele mennesker og hele or-ganisasjoner. Lederskap skal gjøre det lettere for le-dere å lede bedre!

– Lederskap er fritt og uavhengig magasin og ikke et talerør for bestemte organisasjoner.

ANSVARLIG REDAKTØR | Anne Gustavsenanne@lederskap.no | +47 924 21 670REDAKTØR | David André Østbydavid@lederskap.no | +47 990 08 943BILAGSREDAKTØR | Aril Svartdahlaril@lederskap.no | +47 901 55 434REDAKSJONSSJEF | Andreas Hasseløyandreas@lederskap.no | +47 982 98 079REDAKSJONSTEAM | David André Østby, Aril Svart-

dahl, Andreas Hasseløy, Lotta Svartdahl, Leif Ingvald Skaug og Anne Gustavsen.

DESIGN | Lillian Nordby Øktner | grafiker@k-s.noFOTO | Elisabeth Storset ANNONSER | Håkon Skaugannonse@lederskap.no | +47 948 23 042

ABONNEMENT | abonnement@lederskap.no+47 22 31 03 60 PRISER | 1 år = 198 NOK og 2 år = 325 NOK.

Lederskap tar ikke ansvar for stoff som ikke er bes-tillt og våre samarbeidspartnere og våre bidragsytere har kun ansvar for det stoffet de selv skriver.

KS Publikasjoner ASPostboks 1180, Sentrum, 0107 Oslo+47 22 75 75 75

LederskolenPB 6854 St Olavsplass, 0130 Oslo+47 40 00 57 67

LEDERSKAP | Våren 2010 | Nummer 01 | Årgang 08

UTGIVELSE | 4 ganger årligOPPLAG | 10.000

TRYKK | 07 Gruppen ASFORSIDEFOTO | Elisabeth Storset

post@lederskap.no www.lederskap.no

UTGIVER | Korsets Seier Publikasjoner ASI SAMARBEID MED | Lederskolen, Filadelfia Oslo

03 LEDER

04 SMÅNYTT 07 AKTUELT: LED MED GODHET 08 LIVET: FREMFOR ALT Om viktigheten av å bevare hjertet. 10 PORTRETT: RUNE BRATSETH Rune Bratseth rakk aldri opp hånda og meldte seg som leder. Han bare ble det.

15 VERKTØYKASSA: VISJON Visjonen er lederens viktigste verktøy.16 PRAKSIS: LEDERSKAP OVER KAFFEKOPPEN Coaching er språket for reflektert relasjonelt lederskap.

18 TEMA: DEN ORGANISKE KIRKEN Skal kun Ånden lede, eller trenger vi strukturer også?

23 LITTERATUR: EN «SELFMADE» LEDER Hva finner vi i Egil Svartdahls bokhylle?25 INNOVASJON: KJÆRLIGHET PÅ BARNAS PREMISSER Jarle Waldemar om barns kjærlighetsspråk.28 GRÜNDER: INGAR JENSEN Grunnlegger og pastor i Livets Senter. 31 DYPDYKK: UNDERVISNING Hva er tjenende lederskap?

19 TEMA: DEN ORGANISKE KIRKEN

08 LIVET: FREMFOR ALT

10 PORTRETT: RUNE BRATSETH

3 |

LED

ERSK

AP

LEDER

Leaders are readers

PÅ KORNET

Lederskap er et ressursmagasin for ledere

på alle nivåer i alle typer kirker og me-

nigheter, organisasjoner, hjem og sam-

funnsliv. Vi lever i en tid med stort behov

for verdibasert ledelse, og Lederskap bidrar

med god undervisning, ny kunnskap og

praktiske ledelsesverktøy.

Lederskap er et ressursmagasin som

bygger på kristne verdier og fokuserer på

hele mennesker og hele organisasjoner

– på tvers av norsk organisasjons- og me-

nighetsliv.

Som en del av vår fornyelse og kvalitet-

sheving på innhold, har vi nå valgt å dele

stoffet inn i fire hovedkategorier: Livet,

Praksis, Innovasjon og Dypdykk. Innenfor

disse kategoriene har vi gjort avtaler med

forskjellige spaltister for å skape kvalitet og

mest mulig bredde. I dette nummeret har

vi artikler skrevet av bl.a.: Marit Landrø,

Liv Kaland Fjellstad, Øyvind Haugland,

Thomas Hoholm og Jarle Waldemar. Her

er det mye inspirasjon og nyttig læring

gjort tilgjengelig på en praktisk måte til

hverdagsbruk.

Vi har gjort avtale med Høyskolen for

Ledelse og Teologi (HLT) om å skrive de

faglige artiklene til kategorien Dypdykk.

I dette nummeret er artikkelen skrevet av

Dr. Scott Wilson, som også denne gangen

provoserer og utfordrer på en konstruktiv

måte. Det er absolutt leseverdig.

Siste gratisutgave. Lederskap har helt

fra begynnelsen i 2003 blitt sendt gratis til

alle abonnenter. I de siste tre årene har det

blitt sendt ut til ca 11.000 abonnenter som

innstikk i ukeavisen Korsets Seier.

Fra og med neste utgave som kommer i

slutten av mai måned, blir Lederskap kun

sendt til dem som har registrert seg som

betalende abonnent. Dersom du fortsatt

ønsker å motta Lederskap direkte hjem i

posten, bør du nyregistrere deg så fort som

mulig! Mer informasjon om dette finner

du på baksidenn av magasinet. Det er

også fullt mulig å gi Lederskap som gavea-

bonnement til en person eller hele teamet!

Dersom vi i løpet av året får 2000 betal-

ende abonnenter, vil vi ha den nødvendige

økonomien til å kunne fornye, forbedre og

forstørre magasinet Lederskap i årene som

kommer!

Fornye – forbedre – forstørre. Som

leder motiveres og utfordres jeg av disse tre

ordene. Til å leve i konstant fornyelse, både

i eget liv og for den organisasjonen jeg led-

er. Å innse at det finnes et forbedringspo-

tensial er en forutsetning for forbedring og

utvikling – å ha noe å strekke seg etter. Alt

normalt liv vokser seg større, enten i kvan-

titet eller kvalitet. Aller helst begge deler.

Du holder nå et rykende ferskt Lederskap

i hånden, og forhåpentligvis setter du pris

på grepene vi har gjort for å gjøre magasi-

net enda mer attraktivt og relevant. Som

leder gjelder det å være overgitt til kontinu-

erlig læring, og en av de viktigste faktorene

for å til enhver tid leve i utvikling, er å sørge

for betydelig inntak av godt lesestoff.

Når man leser økes kapasiteten, nye

perspektiver kommer til syne, kreativiteten

stimuleres og inspirasjonen når nye høy-

der. Derfor bør din konto på Amazon være

flittig i bruk, slik at du sørger for nok «in-

put» til at det du gir ut kommer fra et over-

skuddslager av inspirasjon, kunnskap og

åpenbaring.

Nå finnes det i dagens samfunn enorme

muligheter for tilgang til informasjon, og

foruten bøkene du holder i hånden, kan du

lese deg betraktelig opp på internett. I til-

legg gir web-tv, podcasts, dvd-er og utallige

andre kommunikasjonsmedier oss enda

færre unnskyldninger for ikke å øke vår

kapasitet.

I Lederskap er vi ikke snauere enn at vi

mener vårt magasin hører hjemme i ditt

inntak av oppbyggelig lesestoff. Som en-

este skandinaviske magasin tar vi for oss

temaet lederskap i både menighets-, or-

ganisasjons- og arbeidsliv med utgangs-

punkt i et kristent verdigrunnlag, og vi

gleder oss over å produsere fire utgaver i

året spekket med relevant lesestoff. God

fornøyelse!

Nytt – bedre – større

ARIL SVARTDAHLBILAGSREDAKTØR

aril@lederskap.no

ANDREAS HASSELØYREDAKSJONSSJEF

andreas@lederskap.no

Lederskap er et ressurs- magasin for ledere til hverdags-

bruk, og kommer nå i fornyet, forbedret og forstørret utgave.

Som du ser har vi fornyet design, forbedret kvalitet på innhold og gjort Lederskap

større med flere sider.

4 |

LED

ERSK

AP

SMÅNYTT

Vi føler ofte at fokus er det vi trenger,

men studier viser det er mer sannsynlig

at vi får nye ideer når hjernen ikke er i ar-

beid, minner Gina Trapani om i bloggen

sin hos Harvard Business Review.

Forsøk å ta en mental pause fra e-post

og tidsfrister. La tankene vandre. Denne

typer pauser kan være kritiske for å op-

prettholde kreativitet og åpne opp for

nye ideer.

Du kan ta en kort pause i løpet av en

hektisk dag eller ta et lengre kreativt

avbrekk på en uke, en måned eller et

år. Uavhengig av hvor lang den kreative

pausen er; sørg for at du gir hodet ditt

det rommet det trenger til å tenke store

bilder og langsiktighet, råder Harvard

Business Publishing i ett av sine daglige

ledertips.

Kilde: Ukeavisen Ledelse

KREATIVPAUSE?

Vi tiltrekkes av harmoni, fred og for-

dragelighet. Skal du skape store foran-

dringer eller innovasjon, er imidlertid

en sunn dose uenighet minst like viktig

som enighet, forteller konsulentene Saj-

nicole A. Joni og Damon Beyer, forfattere

av artikkelen «How to pick a good fight»

i Harvard Business Review.

Alle konflikter er imidlertid ikke

sunne og konstruktive. Konsulentenes

budskap er at ledere må plukke de rette

kampene. For så å gjennomføre dem på

en god måte. Skal kampen være verd å

kjempe, må den være viktig nok, den må

være fremtidsrettet nok og den må ha en

hensikt utover pur egeninteresse.

Å velge de riktige kampene i en or-

ganisasjon er imidlertid bare halve job-

ben. Like viktig er det at du sørger for

at kampen foregår på riktig måte. Saj-

nicole A. Joni og Damon Beyer gir føl-

gende råd:

Gjør kampen til en sport, ikke til en krig. Kamper kan være tøffe, men

gode ledere sørger for at kampen ikke

kommer ut av kontroll. Det må finnes

noen spilleregler, og reglene må ikke

endres underveis. Motpartene må få

like muligheter, og det må kjempes etter

parametre som er utformet slik at de in-

volverte vet hva som skal til for å vinne.

Et eksempel på en slik kamp var da GE-

sjef Jack Welch skulle finne sin etterkom-

mer. Welch lot tre finalister konkurrere

om jobben ved å utføre gitte lederopp-

gaver over et halvt år.

Sett opp en formell struktur, men jobb også uformelt. Gode ledere

strukturerer kamper gjennom formell

organisering, men lar også folk få bruke

sine personlige og profesjonelle kontak-

ter.

Snu tap til muligheter. Gode ledere

gir taperne muligheter. Det kan handle

om å gi folk utfordringer som bidrar til

personlig utvikling eller om å åpne opp

for fremtidige muligheter. Eksempelvis

var det i kampen om toppjobben i GE

fra dag én klart at Welch ville hjelpe de

to som ikke fikk toppjobben med å finne

topplederstillinger i andre selskaper.

Skal du få folk til å ta den risikoen det er

å stå i en kamp, bør du ikke bare belønne

vinneren. Du bør også belønne de andre

som tok risiko.

Kilde: Ukeavisen Ledelse

Velg de riktige kampene!

Ledere lærerÅ gå foran krever både mot og mening. Ved Høyskolen for Ledelse og Teologi ønsker vi å gi deg begge deler ved å være akademia preget

av åndskraft, å tenke teologi i sammenheng med ledelse og å skape kunnskap som fungerer i praksis.

Hos oss kan du studere:• Verdibasert endringsledelse• Menighetsledelse• Ungdomsarbeid• Kristendom, religion og livssyn Kontakt oss på 67 10 35 40 eller www.hoyskolen.org

5 |

LED

ERSK

AP

SMÅNYTT

John Reh har lang erfaring som leder, og driver nettstedet:www.management.about.com

På nettsiden gir han en lang rekke prak-tiske råd til ledere. Her er tre av dem:

• Sett S.M.A.R.T.E. mål. Målene du setter for deg selv, og andre bør være: Spesifikke, Målbare, Ambisiøse, Realis-tiske, Tidsbaserte og Enkle.

• Kom deg ut av kontoret. Ledelse ved å gå rundt – virker. Du gjør deg selv mer tilgjengelig. Du får førstehånds informas-jon. Du finner ut hva som egentlig skjer.

• Løs problemet istedenfor å bruke tid på å finne syndebukker. Det er langt mer produktivt, og billigere, å finne ut hvordan du skal løse et problem enn å kaste bort tid på å forsøke finne ut hvem sin feil det var.

Kilde: Ukeavisen Ledelse

Praktiskeledertips

Kilde: Ukeavisen Ledelse

Er du som leder flaskehals? Lurer du på hvorfor organisasjonen

ikke klarer å vokse? Det kan være at

du som leder selv er flaskehalsen,

konstaterer Brett Martin og

Thanos Papadimitriou i et

blogginnlegg hos Harvard

Business Review. De to

lanserer tre vanlige for-

klaringer, eller unns-

kyldninger om du vil:

Beslutnings- unnskyldningen.«Som den ulitmate

beslutningstaker jeg

er, må jeg gjøre alt,

slik at jeg vet om alt

som skjer.» Husk

imidlertid at ved

å delegere beslut-

ninger nedover i or-

ganisasjonen, får du

som leder mer tid

til å gjøre ting andre

ikke kan gjøre, som å

se det store bildet.

Kvalitetsunnskyldningen. «Å delegere oppgaver til mennesker som

er mindre kompetente enn meg gir dårlige

resultater.» Ingen liker å se at det skjer feil

som kunne vært unngått, men husk at det

perfekte kan være det godes fiende – og

i mange tilfeller årsaken til at vekst ikke

skjer. Gode ledere vet at det er god tidsbruk

å forberede arbeidstagerne på potensielle

vanskeligheter. De bør også hjelpe medar-

beidere slik at de kan lære av sine feil. Bare

slik kan fremtidige feil unngås.

Inntektsunnskyldningen. «Å lære

opp medarbeidere er bortkastet tid; eller

lite lønnsomt om du vil.» Gi en mann en

fisk, og han har mat for en dag. Lærer du

ham imidlertid å fiske…. Å skulle la enh-

ver beslutning gå gjennom deg selv er ikke

bærekraftig.

Brett og Papadimitrious konklusjon er at

ledere, og da kanskje spesielt entreprenør-

er, som ikke klarer å endre lederstilen sin

fra gjennomføring til veiledning aldri vil få

ressurser nok til å søke nye muligheter.

kristiansandferiesenter.no

DVERGSNESTANGEN

6 |

LED

ERSK

AP

AKTUELT

Idylliske Robben Island?FotografiavfengseletderMandelasattinne.Illustrasjon: Shutterstock.

«Til tross for nesten tre tiår i fangenskap på grunn av sin kamp for de svartes

rettigheter, går han ut av fengselsdørene som en oppreist mann.»

7 |

LED

ERSK

AP

AKTUELT

Anne Gustavsen eransvarligredaktøriKorsetsSeier,LivsGledeogLederskap.Itilleggerhun

nestformanniKristeligPressekontor.

Led med godhetBaretryggeogsterkelederetørå

brukegodhetimøtemedde

vanskeligstemotstanderneog

demestproblematiske

medarbeiderne.

Filmen Invictus, som nylig har gått på nor-

ske kinoer, er en sterk opplevelse om til-

givelse, forsoning og godhet som våpen

i en vanskelig politisk situasjon. Filmen

handler om den nyvalgte presidenten

i Sør-Afrika, Nelson Mandela, og hans

uvante virkemidler for å lege sårene i et

dypt splittet land.

Nelson Mandela, mannen som har

gått fra en lang fengselsdom under apart-

heidregimet til det høyeste embetet i et

forent Sør-Afrika. Men landet er forent

bare på papiret når Mandela tar over sty-

ringen i 1994. Motsetningene er mange

mellom folkeslagene som utgjør landet, og

klasseforskjellene er enorme.

Filmen er et eget studie verdt i faget led-

erskap. Til tross for nesten tre tiår i fangen-

skap på grunn av sin kamp for de svartes

rettigheter, går han ut av fengselsdørene

som en oppreist mann, full av visjoner

for et nytt Sør-Afrika. I stedet for å la seg

knekke av hat, bitterhet og hevnlyst, valgte

han midt i sitt fengselshelvete å omfavne

godhet, tilgivelse og forsoning. Det ble

også varemerket hans når han overtok som

landets president.

I stedet for i kraft av sin nye posisjon å

gå løs på den hvite befolkningen med de

samme våpen som har forårsaket hans

eget folk smerte, tap, urettferdighet og un-

dertrykkelse i en årrekke, velger den store

mannen å utfordre sitt eget folk til å legge

hat og hevn tilside og begynne å samar-

beide med fienden. Hadde ikke den svarte,

undertrykte befolkningen all rett til å svare

sine tidligere hvite bødler med samme

mynt? Nå kunne deres time komme for

hevn og oppreisning.

Men Mandela valgte en annen vei. Ved

å la sine svarte medarbeidere jobbe side

om side med sine tidligere bødler, forent

mot et større mål, utfordrer han både sin

egen stab og et helt folk til å la forsoning,

tilgivelse og godhet overta. Resultatene er

overveldende.

Godhet er sterkt undervurdert som led-

erskapsverktøy. Som oftest er ledere for

opptatt av å markere sitt revir og skape

autoritet og respekt rundt sin person, til å

tillate godhet og sjenerøsitet å råde i sitt

lederskap. Et for autoritært og nådeløst

lederskap taler egentlig tydelig om en

utrygg leder bak en tøff fasade.

Bare trygge og sterke ledere tør å bruke

godhet i møte med de vanskeligste mot-

standerne og de mest problematiske

med-arbeiderne. Ledere som vet hvor de

vil og som er sikre på sine virkemidler, tør

å slippe til følelser, appellere til de gode

sidene ved sine medarbeidere, og motivere

til å la motsetninger ligge, for sammen å

bygge noe som er større enn seg selv.

I møte med uventet godhet og sjen-

erøsitet, smuldrer motstand og motset-

ninger bort og det skapes en atmosfære

av samarbeidsvilje, enhet og fellesskap.

Hemmeligheten er å se bort fra sine egne

egoistiske motiver og ambisjoner, og bygge

et miljø av felles innsats mot et felles mål.

Hvem vil ikke følge en leder som stråler

godhet, varme, trygghet og klokskap?

Hvem vil ikke følge en leder som setter seg

ned ved bordet i en travel hverdag, skjen-

ker en kopp te til sin medarbeider og spør

hvilke løsningen han ser i møte med utfor-

dringene.

Godhet er smittsomt. Også i lederskap.

Gode ledere får gode medarbeidere.

LIVET KOMMENTAR

8 |

LED

ERSK

AP

LIVET

8 |

LED

ERSK

AP

Ulikekirkesamfunnsliteridagmedlederkrise.Presterogforstandere

velgeråslutteogsøkersegoveriannetarbeid.Hvorfor?

Mange arbeidsoppgaver. Det er mye

som skal gjøres. Ikke minst for en leder.

Lederens dilemma er ofte at han/hun

dras mellom så mange ulike krav og for-

ventinger og sjelden føler at alle oppgavene

er gjort og forventningene innfridd, verken

andres eller egne forventninger. Dermed

blir den gode følelsen av å ha fullført, en

sjelden opplevelse. Det er alltid noe mer

som burde vært gjort, noen flere som ven-

ter på at deres røst skal bli hørt, og behov

møtt. Samtidig er det gjerne sånn at det er

lederen sjøl som stiller de strengeste krav

og forventninger til seg sjøl. Ikke bare op-

pgaver som burde vært gjort, men også

det stadige behovet for å dyktiggjøre seg til

å kunne gjøre en enda bedre innsats som

leder.

Midt i alt dette kommer Bibelen med

sine ulike prioriteringslister omkring både

«viktig» og «viktigst». Det går på både hva vi

skal «gjøre» og hva vi skal «være». Faktisk er

det da slik at det er noe som også kommer

foran tjenesten, enda så viktig den er.

Vismannen Salomo sier det slik i Ord-

spr, 4,23: «Bevar ditt hjerte, fremfor alt du

bevarer, for livet går ut fra det».

Hjerte. Metaforen «hjerte» brukes både

i bibelen og i litteraturen forøvrig for å si

noe om det mest sentrale i hele vårt liv og

hele vår personlighet. Rent fysiologisk vet

vi at hvis hjertet slutter å slå, slutter alt an-

net også. Og tenker vi på hjertet som det

mest sentrale i vår personlighet, der alle

følelser og opplevelser sitter, vet vi også

at når vi kjenner på hjertesår, kan det fort

kjennes som om livet går i stå. Derfor blir

hjertepleie en forutsetning for alt det andre

som skal flyte ut fra våre liv, både i liv og

tjeneste.

Eget liv. Lederen vet mye om å ta vare på

andres hjerter og liv, og er opptatt av at

alle skal ha det godt. Men jeg vil i denne

artikkelen at du skal vektlegge det som

Salomo faktisk sier i denne oppfordringen:

«Ta vare på ditt hjerte», – ditt eget hjerte,

ditt eget liv.

Ulike roller. Vi snakker om lederrollen

som én av mange roller vi går inn og ut av.

De fleste har i tillegg til lederrollen, mange

andre roller, du er far, sønn, ektefelle, ka-

kebaker, nabo, ferierende badegjest, tilkalt

foredragsholder, førstehjelpsinstruktør og

i neste omgang er du kanskje i pasientrol-

len. Alle disse ulike rollene vil nok føre

med seg at du fremstår ulikt. Og slik må det

være. Samtidig er det du som skal fylle alle

disse rollene, som hver for seg krever at du

har noe å fylle dem med.

Og for at du skal ha noe å gi, er det viktig

at du sjøl har tatt imot, sier vi ofte, og det

er sant. Men hvis hensikten med å ta imot,

alltid skal være dette at vi må ha noe å gi,

Fremfor alt

TEKST MARIT LANDRØ(post@lederskap.no)

XXX

9 |

LED

ERSK

AP9

| L

EDER

SKAP

KOMMENTAR LIVETLIVET

blir vi fort tappet. Gud ønsker at du skal ta

imot av hans raushet fordi han unner deg

alt godt. Så kan det, i neste omgang flyte

over til andre.

Vennskap. Som kristne ledere, blir vi

lett kanalorienterte: Velsignelsene skal gå

gjennom oss, til andre. Men Jesus sjøl var

tydelig på dette at av og til inviterte han

disiplene med seg, rett og slett for å hvile,

slappe av, gjøre noe annet enn å helbrede

sjuke og forkynne evangeliet. Det ble nok

både fjellturer og fisketurer, noen gode

måltider i hyggelig lag og sikkert også noen

gode historier som de kunne le av og kjen-

ne at vennskapet ble enda sterkere.

Ja, for det var venner han først og fremst

ville kalle dem, enda de kanskje var mest

kjent for å være disiplene/tjenerne til Je-

sus. Dette vennskapet rommet hele spe-

kteret av gleder og sorger, det mest person-

lige som ikke egnet seg for offentligheten

og iblant også det mest skambelagte som

satt langt inne. Da handlet det om egne

liv og egne behov. Det er dette Jesus først

og fremst kaller oss til. Ikke for at vi skal

reindyrke egoismen eller forsømme kalls-

oppdraget vårt. Nei, aldeles ikke. Men det

første må komme først.

Når Jesus sa «Jeg kaller dere ikke lenger

tjenere, men venner», så mente han ikke å

si at nå var det slutt på å være tjenere. Nei,

tvert imot, det var nå han for alvor sendte

dem ut for at de skulle tjene ham. Men

fordi grunntonen i livet og i tjenesten var

et personlig og nært vennskap, hvor de

tok vare på hverandre som venner, hadde

de den kapitalen som trengtes også for å

kunne tjene Gud.

Det fins ulike «påfyll-stasjoner». Ei stille

sund over en åpen Bibel, gjerne med bi-

belkommentarer som hjelper meg til å

skjønne teksten enda bedre. Noen dager

avsides, gjerne på ett av våre mange gode

retreatsentre. Gode naturopplevelser eller

ei god bok, kan berike. Noen mener be-

stemt at en real fotballkamp kan være en

sånn «påfyll-stasjon». Det har jeg aldri

skjønt. Men at en konsert i operaen en

kveld kommer til å bety skikkelig påfyll for

meg, det vet jeg. Gud ser på oss som hele

mennesker – ånd, sjel og kropp – og at det

er hele mennesket som skal ivaretas.

Hjertet må verken sultefores eller ut-

settes for ensidig kost. For at hjertet skal

ivaretas, må vi legge oss på minne det Pau-

lus sier til sine venner i Filippi: «Alt som er

sant, alt som er edelt, rett og rent, alt som

er verd å elske og akte, all god gjerning og

alt som fortjener ros, legg vinn på det»

Og jeg vil legge til: Unn deg det, som en

del av din egen sjelepleie, fordi du ønsker å

ta vare på hjertet ditt.

«Hjertepleie er en forutsetning for alt det andre som skal flyte

ut fra våre liv.»

Marit Landrø ersjelesørgerogveilederiSynzygus.Hunharbakgrunnsommisjonær,pastor,forkynner,

sjelesørgeroglærer.MaritharpastoralkliniskutdannelseogerfaringfraInstituttforSjelesorg(IFS)vedModumBad.

10 |

LED

ERSK

AP10

| L

EDER

SKAP

PORTRETTLIVET

XXX

11 |

LED

ERSK

AP11

| L

EDER

SKAP

PORTRETT

Steget er ikke til å ta feil av. Gjennom vin-

duet iakttar jeg en av Norges desidert beste

fotballspillere gjennom tidene nærme seg

Krem Kaffebar i Trondheim sentrum. De

samme beina var det som langet over hele

Bislett i 1989, og scoret et av Norges fot-

ballhistories mest imponerende mål. Og

den samme høyreiste skikkelsen var det

som, ikledd Werder Bremnes grønne og

hvite drakt, i 1992 hevet Cupvinnercup-

trofeet over hodet. Tidlig på 90-tallet var

han kaptein for landslaget, som under

Egil «Drillo» Olsen tok skalpen på fotball-

stormakter som England og Nederland og

kvalifiserte seg til VM i USA i 1994.

Og nettopp ordet «kaptein» beskriver

Rune Bratseth bra. For leder har han vært

siden han var liten, enten det var i gata, i

klassen eller på idrettslaget. Som fotball-

spiller var han det naturlige valget når lag-

ets kaptein skulle finnes. De senere årene

har han bekledd titler som sportssjef i

Rosenborg og nå prosjektleder i Olavsfest-

dagene, landets største kirke- og kulturfes-

tival.

God oppvekst. – Jeg har aldri søkt noen

lederposisjoner, men fra jeg var liten har

jeg blitt leder naturlig. Det var kanskje

ikke definert når man var mindre, men

man fylte en slags lederfunksjon. Jeg har

jo vært kaptein på de fleste fotballagene

jeg har spilt på, og da karrieren som spiller

var over, fylte jeg lederroller utenfor banen,

forteller Bratseth.

– Hva og hvem vil du si har formet deg

som leder?

– Du blir jo veldig preget og formet av

den oppveksten du har, og mitt kristne

ståsted betyr at jeg har gode verdier som et

fundament og utgangspunkt for liv og led-

erskap. Foreldrene mine har betydd mye,

og det miljøet jeg har blitt oppdratt i. Hvis

jeg skal trekke fram enkeltpersoner utover

det, blir det naturlig å nevne Nils Arne Eg-

gen spesielt. Hans ledelsesfilosofi står fast

i Rosenborg. Det er konkret og definert

hvordan vi ønsker at ledelse skal utføres.

Det blir jo selvfølgelig et idealbilde. Siden

finner man jo ut at verden er annerledes

enn det som regel, men den kulturen man

har definert blir likevel noe man etter-

streber og tror på, uttrykker trønderen.

Media. Nils Arne Eggens filosofi påvirker

blant annet hvordan man løser konflikter.

Bratseth kjenner behov for å komme med

en digresjon: – Jeg leser jo ofte eksperter

på kommunikasjon og ledelse som uttaler

seg om Rosenborg og de konfliktene vi har

vært i. Da mister jeg litt respekten for dem.

Når man uttaler seg om saker man ikke har

innsyn i, er man på tynn is allerede. Der-

LIVET

Naturlig lederRuneBratsethrakkaldriopphåndaogmeldtesegsomleder.

Hanbarebledet.

TEKST ANDREAS HASSELØYFOTO ELISABETH STORSET | ANDREAS HASSELØY

(andreas@lederskap.no)

LIVET PORTRETT

12 |

LED

ERSK

AP

LIVET

12 |

LED

ERSK

AP

for har jeg problemer med å bruke sånne

folk. Å uttale seg på generelt grunnlag om

hvordan ting bør være er en ting, men å

kritisere uten å kjenne alle sider av en sak

synes jeg er amatørmessig. Det skjer ofte,

spesielt når det gjelder Rosenborg, fordi vi

er utsatt for mye oppmerksomhet i media.

Derfor er det en egen øvelse å vite hvordan

kommunikasjon og ledelse skal utføres

i en slik fotballklubb, der du har medier

sittende omtrent på fanget døgnet rundt,

resonnerer Bratseth, som ikke er ferdig

med digresjonen enda.

– Det lett for andre å si at man trenger

mediestrategier og den slags, men i Rosen-

borg vil vi ikke at ting skal bli for profes-

jonelt og sterilt. Vi driver med fotball, som i

utgangspunktet er moro og ufarlig. Da må

det ikke bli for strengt og rigid i forhold til

hvordan man skal kommunisere og infor-

mere.

Takle suksess. Vi lar media være media

for en stund, og snakker videre om forming.

– Det jeg tar med meg fra perioden i Tysk-

land, er struktur og orden. For meg er det

slik at om noe begynner klokka ti så begyn-

ner det klokka ti. Jeg er der på slaget og blir

irritert når folk ikke holder tida. Etterrette-

lighet er viktig for meg, og punktligheten

har jeg nok med meg hjemmefra. Det å

være til å stole på har blitt innprentet i meg

fra livets begynnelse.

Og ballasten Bratseth tar med seg net-

topp hjemmefra, har vært god å ha gjen-

nom livets ulike sesonger og perioder. For

en mann som har lykkes på mange om-

råder, har det vært viktig med et trygghets-

punkt uavhengig av sportslig eller yrkes-

messig suksess.

– Det skal sterk rygg til for å takle suk-

sess, så man ikke tar av og tror man er Guds

gave til menneskeheten. Jeg har hele tiden

passet på at fotballen ikke er det viktigste

i livet, og det tror jeg har hjulpet meg til å

prestere bra. Jeg er flink til å koble av, og

var sjeldent god på trening for da var det

ikke viktig nok. Det å ha en ballast og noe

annet som er viktigere – troen og familien i

hovedsak – det skaper et solid fundament.

Om det så skulle skjære seg på idrettsare-

naen, så faller ikke livet i grus av den grunn.

Disse verdiene har vært bærende for

Bratseth også når det har stormet. Som

sportssjef i Rosenborg har han måttet gå

gjennom tøffe perioder, men på grunn

av det solide fundamentet har han blitt

stående med rak rygg.

– At jobben er livet og livet er jobben,

det er ikke sunt, konkluderer han.

Godfoten. – Hvor mye fotball tar du med

deg inn i ditt lederskap i dag?

– Filosofien i Rosenborg om å sette

søkelys på det folk kan framfor det de ikke

kan, tar jeg definitivt med meg. Som leder

er det uinteressant for meg hva du ikke kan,

jeg ville heller spørre deg hva du er god til,

for så å finne ut hva vi kan utrette sammen.

En leders største utfordring er å skape et

godt lag der folk fungerer sammen. Gleden

over å oppnå noe sammen med andre er

enorm, og evner man som leder å skape

lagånd har man kommet langt.

Gode sammen:–Gledenoveråoppnånoesammenmedandreerenorm,ogevnermansomlederåskapelagåndharman

kommetlangt,sierRuneBratsethsomtarmedsegmyeledererfaringfralivetsomfotballspiller.

«Vi blir så snille med hveran-dre at vi ikke er snille med

hverandre.»

PORTRETT XXX

13 |

LED

ERSK

AP13

| L

EDER

SKAP

LIVET

Når så det gjelder konflikthåndtering

mener han kristne ledere har mye å lære av

for eksempel praksisen i Rosenborg.

– Vi tør å ta konflikter. Og det tror jeg

er en svakhet i kristne sammenhenger, at

vi blir så «snille med hverandre» at vi ikke

er snille med hverandre. Det er viktig å få

luftet ut en uoverensstemmelse hvis det

kan føre til noe konstruktivt.

Bratseth er på gli nå, og de gode tipsene

innenfor lederskap kommer som perler på

en snor.

– Du må omgi deg med «energifyllere».

Vi har alle en energitank og det gjelder å

slippe løs for eksempel humoristen som

sprer latter, framfor den negative som bare

ser problemer. Har du en utfordring du

ikke ser løsningen på, er det best å la den

ligge. Du får ikke gjort noe med at det er

15 minusgrader ute, så da blir det dumt å

bruke energi på det.

Troen fyller tomrommet. – Hva vil du

dine ansatte skal si om ditt lederskap?

– At det har vært trivsel rundt meg, og

at de har opplevd at jeg er glad i dem. Hvis

de vet at jeg ønsker dem vel, er det lettere

å ta konflikter også. Nils Arne Eggen har

kommet med noen meldinger til meg, men

jeg vet at han ville meg det beste, uttrykker

Bratseth, før han legger til: – Og så må vi

ha det artig!

Den arbeidsplassen han har det gøy på

nå, heter Olavsfestdagene. Sammen med

resten av medarbeiderne ønsker han å

skape en kirke- og kulturfestival som byr

på store musikalske opplevelser, samtidig

som mennesker kan få noe med seg av ån-

delig betydning.

– I et land som Norge, der vi tilsynela-

tende har alt, merker folk at det å eie mye

materielt sett ikke nødvendigvis er svaret

på livets store spørsmål. Til og med hos

de som kan kjøpe hva de vil, finnes det et

tomrom på innsiden. Jeg tror den åndelige

lengselen er der i folket og at den bare vil

øke. Troen har vært et viktig fundament i

mitt liv. Den blir en del av din personlighet,

og påvirker de avgjørelsene du tar i livet,

avslutter Rune Bratseth i samtale med Led-

erskap.

«Det skal sterk rygg til for å takle suksess, så man ikke tar av og tror man er Guds gave til menneskeheten.»

RUNE BRASETH

Alder: 49

Familie: Har vært gift med Marit Husby Bratseth i 25 år. Sammen har de sønnene Eivind (22) og Fredrik (19), samt datteren Kristine på (16).

Nåværende jobb: Prosjektleder og spesialrådgiver i Olavsfestdagene. Tidligere sportssjef i Rosenborg og profesjonell fotballspiller gjennom mange år.

Han har spilt for både Rosenborg og den tyske klubben Werder Bre-men, og har i tillegg væry landslag-skaptein i en årrekke. Bratseth la fotballstøvlene på hylla i 1994.

Norsk Studiebibel er et bokverk som har vært under bearbeidelse i en mannsalder. Hovedredaktøren, � oralf Gilbrant, har nedlagt kjernen av internasjonal bibelkunnskap i denne Bibelen på en måte som gjør teksten mer interessant og lettforståelig for oss «vanlige» bibellesere. Bibelteksten i Norsk Studiebibel er hentet fra 1988-oversettelsen av Bibelen (Norsk Bibel).

Denne studiebibelen inneholder mer enn faktakunnskap, og er spesielt utformet for å hjelpe leseren til å leve det kristne livet i hverdagen.Hele veien gis forklarende kommen-tarer og undervisning omkring vers og avsnitt, som ikke bare gir større forståelse av Skri� en og Guds rike, men også viser hvordan Bibelens Ord er relevant for deg i ditt liv.

DU SPARER KR. 249,-

Bibelen Guds Ord Studieutgaveinnbundet i ekte skinn

NÅ KUN KR. 749,-*(Ord. 998,-)

DU SPARERKR. 249,-

Norsk Studiebibelinnbundet i ekte skinn

NÅ KUN KR. 749,-*(Ord. 998,-)

KJEMPETILBUD PÅ STUDIEBIBLER

HERMON FORLAGTilbudet finner du på www.hermon.no, tlf 63 80 30 99og hos din kristne bokhandler

*Tilbudet gjelder fra 1. mars - 15. mai 2010

VERKTØYKASSA PRAKSIS

15 |

LED

ERSK

AP

Øyvind Haugland harbakgrunnfraungdomsarbeidogmenighets-plantingiPinsebevegelseniNorge.Hanjobbernåmedprosjektstyring,kursingogorganisasjonsutviklingiNOV

ASogerdelaktigiLederskolensomundervisningsleder.

Visjonen – lederens viktigste verktøy

Dagenssnekkerehartilgangtilutroligmyeflottverktøy.Menhaddedu

spurtdemomhvadeabsoluttikkekunneunnværeerjegtemmeligsik-

kerpåatdeflestehaddesvarthammeren.

Ifølge Bill Hybels vil en leders viktigste

verktøy være hans/hennes visjon (Hybels,

Modig Lederskap). Han vil videre defi-

nere visjon som «et lidenskapelig bilde

av fremtiden som fremskaffer lidenskap».

Altså ikke et budsjett, ikke en handling-

splan, ikke en demografisk undersøkelse,

men et attraktivt fremtidsbilde av det vi

drømmer om å bygge i vår sammenheng.

Hvordan ser en god visjon ut? Win-

ston Churchill, engelsk statsminister un-

der den 2. Verdenskrig, uttalte følgende

når han skulle få med sitt land i en tilsyne-

latende umulig krig mot det tyske krigs-

maskineriet: «Make no little plans. They

have no magic to stir the blood of men and

probably themselves will not be realized».

Med inspirasjon fra dette sitat kan vi si at

en god visjon har følgende seks W-er:

1) Wide – Dette betyr ikke at visjonen

skal peke i alle retninger, men at drømmen

må være så stor at det i utgangspunktet

vil være umulig å realisere visjonen uten

Guds og mange menneskers hjelp. Noen

visjoner er så små og enkle at vi på ingen

måter behøver Gud og andres hjelp til re-

aliseringen. En slik visjon vil ikke «stir the

blood of men». Visjonen skal heller ikke

være spesifikk i sitt målbare resultat, men

først og fremst sette retning for fremtiden.

Dvs. at en «Wide» visjon i utgangspunk-

tet aldri kan realiseres fullt ut. På denne

måten vil det alltid være noe å strekke seg

etter selv om vi kan leve midt i den drøm-

men vi har definert som vår visjon.

2) Worthy – Visjonen skal ikke bygge

lederens rike, men Guds rike til hjelp for

mange mennesker. Skal vi be andre om å

gi av sin tid og sine ressurser inn i visjonen

må det være hevet over enhver tvil at vis-

jonen er en god sak som ikke bygger noen

enkeltmenneskers personlige «riker».

3) Wild – Altfor mange visjoner defi-

nerer kjedelige selvfølgeligheter, noe som

fullstendig mangler evnen til å motivere

oss til ekstraordinær innsats for «den gode

sak». Visjonen bør derfor være formulert

slik at den fremprovoserer en avgjørelse

hos den enkelte om vi virkelig ønsker å

gi oss selv til visjonen eller om vi vil være

passive tilskuere til det andre lever for.

4) Warm – Dette henger sammen med

forrige punkt og presiserer behovet for

å koble visjonen til menneskers imag-

inære og emosjonelle side – ikke bare vår

kalkulerte og rasjonelle side. Alle vet om

de enorme behovene mennesker i verden

har uten at vi nødvendigvis gjør noe med

dette likevel. Skal vi gi oss til visjonen må

den kobles til vårt indre ønske og tro på

at vi kan utgjøre en forskjell. Visjonen må

derfor utstråle varme og lidenskap slik at

den kan kommunisere med vårt dype be-

hov for å bidra til noe større enn oss selv.

5) Wealthy – En god visjon er kostbar å

realisere. Vi snakker ikke her nødvendig-

vis bare om penger, men om vår tid, våre

ressurser, kanskje også vårt rykte og an-

seelse. Hvorfor? Jo, små, enkle og «billige»

visjoner vil rett og slett ikke inneha evnen

til å fremkalle menneskers udelte og ved-

varende engasjement. En visjon må derfor

være så krevende at vi må «gi oss helt» om

den skal være mulig og realisere.

6) Written – Visjoner som ikke blir

skrevet ned blir ytterst sjeldent realisert.

Hvorfor? Det vi sier forplikter i mye min-

dre grad enn det som blir skrevet ned og

kommunisert ut i det offentlige rom. Har

vi visjonen kun i muntlig form er det utro-

lig lett «å tilpasse» innholdet til det som

til enhver tid passer situasjonen. Ledelse

kan i et slikt tilfelle havne i ren manipu-

lajson. Tenk om Gud ikke hadde skrevet

ned sine visjoner (Bibelen)? Hva hadde vi

da sittet igjen med etter 3000 år med Guds

visjonsformidling?

Skriv synet ned. La meg derfor avs-

lutte dette innlegget med ordene fra Ha-

bakkuks bok kapittel 2,1-3: «Nå vil jeg stå

på vakt, stille meg på min post og speide

for å se hva han vil tale til meg, hva han

vil svare på min klage. Da gav Herren meg

dette svar: Skriv synet opp, riss det inn på

tavler, så folk kan lese det lett! For synet

venter på sin tid, det jager mot enden og

slår ikke feil. Om det dryger, så bare vent!

Det kommer sikkert og uteblir ikke».

Lykke til med ditt visjonsarbeid!

TEKST ØYVIND HAUGLAND (post@lederskap.no)

KOMMENTARPRAKSIS

16 |

LED

ERSK

AP

kaffekoppenLederskap

over

Coachingerspråketforreflektertrelasjoneltlederskap.

Hva er det med coaching som får kremen

av dansk næringsliv til å lytte til ledende

kommunikasjons- og ledelsesprofessorer

ved Københavns Universitet? Hva er det

med coaching som får svenske lærere til å

gjennomføre kurs i coach-pedagogikk?

Hva er det med coaching som får le-

dende fergeselskaper, kraftselskaper, kom-

muner, skatteetater, og tillitsvalgte i Tine

Meierier i Norge til å ta høyskoleutdan-

ning i coaching? Hva er det som får menig-

hetsledere, prester i Den Norske Kirke, le-

dere på ulike nivå i samfunnet til å velge

Lederskolens coachingprogram og bli serti-

fiserte coacher?

Coaching er kommunikasjon for «den

nye tid», som samtidig henter vesentlige ele-

menter av sin filosofi fra «den gamle tid». I

dag blomstrer begrepet opp som aldri før,

og det tør være kjent for de fleste. Hvorfor

er coaching så interessant og spennende

nå i dag?

Relasjoner skaper verdier. Arbeidsliv-

et vårt er definitivt på vei vekk fra en tradis-

jonell kommunikasjons- og ledelsesform

utviklet av og for de store linjeorganisa-

sjoner i et tradisjonelt industrisamfunn. Vi

er på vei til intelligente fagmiljøer, preget

av kunnskapsdeling, selvstyrte team, nett-

verk og distribuert intelligens.

Et dynamisk og organisk arbeidsliv

krever en annen form for kommunikasjon.

Organisasjoner i dag og i morgen må

beherske ulike kommunikative ferdighet-

er. Så vel ledere som medarbeidere må be-

herske kommunikasjon i relasjoner.

Det er av og i relasjoner verdier skapes.

Verdier skapt i det enkelte menneske og i

organisasjonen. Her kommer coaching inn

– en kommunikasjonsform som handler

om å trene tanken og viljen hos individ og

gruppe.

Coaching dreier seg om å utvikle res-

surser, forbedre resultater og skape økt

kvalitet, gjennom et systematisk verdifor-

ankret kommunikasjonsdesign. Coaching

er et samtaledesign for resultatorientert

tenkning og handling.

Fra idrett til management – coaching er

et språk for den som ønsker å forbedre sine

resultater. Coaching er en måte å tenke på,

en måte å være på og en måte å handle på.

Coaching er en filosofi, og som sådan

har den en verdiforankring som utleder

både tanke og handling.

En coach bygger sin kommunikasjon

på den grunnleggende antakelsen at det er

du som vet, kan og vil. Svaret på den prob-

lemstillingen du står overfor finnes i deg,

evnen finnes i deg og viljen finnes i deg.

En coachende leder vil tenke «Gi ansvar

og du får ansvarlighet».

Bibelske paralleller. Refleksjon står

sentralt i coaching. Refleksjon over egne

erfaringer med sikte på forming av nye

TEKST LIV KALAND FJELLSTAD (post@lederskap.no)

KOMMENTAR PRAKSIS

17 |

LED

ERSK

AP

Liv Kaland Fjellstad erkommunikasjon-/coachutdannet,ogharMasterofInnovationManagementfraKarlstadsUniversitet.Hun

underviserpåLederskoleniFiladelfia,Oslo,OaseTreningsskoleoghøyskolerogtarpåsegoppdragiprivatogoffentligvirksomhet.

tanke- og handlemønstre. Deretter utprøv-

ing og ny refleksjon.

Du kan godt si at coaching er en form

for erfaringslæring. En coach praktiserer

sin grunnleggende antakelse om mennes-

ket, i et spesielt kommunikasjonsdesign

som ikke atskiller seg så mye fra et hvilket

som helst annet språk, men det er noen

forskjeller: En coach er en «trener» med

den oppgaven å få deg til å tenke målrettet

og bli handlingsorientert.

Her ser vi de store paralleller til Jesu

lære om å ta valg. Jesus snakket stadig om å

være tydelig og målrettet.

Du må som en coachende leder sær-

lig være trent i å benytte lytteteknikker,

praktisere en forskende holdning og stille

effekt-fulle spørsmål.

Vi ser igjen paralleller til Bibelen, hvor

Jesus 12 år gammel i tempelet lyttet til

folket, stilte spørsmål og de undret seg. De

tre søylene i coaching er lytting, undring og

spørsmål. Vi er altså på trygg grunn i denne

praksisen. Det handler om oss mennesker

imellom, og som kristne ledere er vårt ut-

gangspunkt for denne tanken, vårt forhold

til Gud.

Relasjonelt lederskap. Coaching har i

dag etablert seg som et språk for relasjonell

ledelse – den ledelsesform som i dag er

ledelse. Et reflektert, relasjonelt lederskap

med coaching som språk.

Ledere av morgendagens organisas-

joner må anlegge et relasjonelt perspektiv

for sitt lederskap. Moderne ledere vil stadig

øke sin formelle og reelle kompetanse i et

coachende relasjonelt lederskap.

En av grunnelementene i coaching er

positiv intensjon. Tanken er at medar-

beiderne er ressurssterke og kreative indi-

vider som ønsker å gjøre en god jobb. Hver

og en er ekspert på seg selv, og eier sin egen

situasjon. Som leder kan du hjelpe andre

til å finne sin egen stil og utvikle nye sider

ved seg selv. Hvordan du som leder ser på

andre påvirker hvordan de ser på seg selv.

Bevisstgjør medarbeiderne dine med

åpne spørsmål. Vær lyttende, og ta alltid

utgangspunkt i den andre.

Det er viktigere å finne ut hva som

egentlig sies, enn å finne ut hva du mener

om det som blir sagt.

Kommunikasjon. Forestill deg at du

sammen med dine medarbeidere, velger

å etablere en felles kommunikasjonsplatt-

form som handler om å forstå hverandres

«forståelse», hvor hver enkelt er seg bevisst

og ansvarlig for egne holdninger og han-

dlinger. Tenk videre at «det som er godt

for den enkelte er godt for fellesskapet, det

som er godt for fellesskapet er godt for den

enkelte». Disse prinsippene bygger på den

gylne regel: «Det du vil andre skal gjøre mot

deg, skal du gjøre mot dem.»

Coaching er effektiv kommunikasjon.

Kommunikasjon skaper resultater. Effektiv

kommunikasjon skaper bedre resultater.

Effektiv kommunikasjon er ansvarlig-

gjørende kommunikasjon. Effektiv kom-

munikasjon kan læres.

Etabler en felles kommunikasjonsplatt-

form i din organisasjon – med coaching

som språk.

«Coaching dreier seg om å utvikle ressurser, forbedre re-sultater og skape økt kvalitet»

TEMA: DEN ORGANISKE KIRKENPRAKSIS

18 |

LED

ERSK

AP

PRAKSIS

19 |

LED

ERSK

AP

TEMA: DEN ORGANISKE KIRKEN

Hvordan vokser en kirke naturlig? Er det

slik at kirken og menighetene bør styres

etter bedriftsprinsipper eller er det Ånden

som skal få flyte fritt og bestemme? Truer

strukturene «vekkelsen» i menighetene

våre eller skaper de gode rammer for vekst-

vilkår? Disse spørsmålene har pentakos-

tale og karismatiske kirker i lang tid jobbet

med over hele verden.

– Vi på Lederskolen tror på det spiri-

tualistiske behovet, men vi tror også at vi

trenger systemer, strukturer, planlegging.

Dette er vårt fokus. Men det finnes de

miljøene som aldri vil søke på lederskolen.

De som setter tjeneste opp imot ledelse,

sier daglig leder for Lederskolen Norge, Aril

Svartdahl.

Grønn filosofi. Forfatter av den populære

boken «Naturlig menighetsutvikling»,

Christian Schwartz, har i mange år jobbet

med menigheter i møte med spørsmålene

angående teknokratiske og spiritualis-

tiske prinsipper. Ommund Rolfsen, som

er kontakt i Norge for Naturlig Menighet-

sutvikling (NaMu), sammenligner menig-

hetslivet med naturen. – Det handler om

å utvikle en menighet naturlig, slik som

livet utvikler seg naturlig. På mange måter

som en bonde arbeider med naturen. Det

er et samspill mellom gartneren, altså me-

nigheten, og Gud, sier Rolfsen.

Rolfsen mener at det finnes to «grøfter».

På den ene siden kan man rendyrke tek-

nokratiske prinsipper, men dette vil ende

i en overdreven tro på organisasjonen. På

den andre siden dersom den spiritualis-

tiske tanken får all hovedvekt da blir kun

«organismen» det eneste nødvendige. I en

slik modell handler det bare om Ånden og

«vekkelsen».

– Naturlig Menighetsutvikling tar ut-

gangspunkt i «organismen». Den lager en

organisasjon som på den måten stimul-

erer «organismen» tilbake. Det «gartneren»

gjør er veldig viktig, men han kan ikke

produsere liv. Det kan bare Gud, forklarer

Rolfsen.

Rotstruktur. Pastor Øystein Gjerme i

den relativt unge pinsemenigheten, Ber-

genskirken, mener at det allerede i Pinse-

bevegelsens spede begynnelse fantes gode

strukturerer. Gjerme tror allikevel at det

ikke finnes noe enten eller, og at den en-

kelte menighet må ha friheten til å velge

hvordan den ønsker å ordne seg. – Slik som

jeg leser pinsevekkelsen tradisjonelt ut ifra

Barratts punktliste over menighetsord-

ninger så er den ganske strukturert. Men

målet var jo hele tiden å skape orden som

gav rom for åndelig frihet, sier Gjerme.

I Bergenskirken strukturerer de sitt

miljø ved at de i hovedsak fokuserer på to

møteplasser: gudstjenesten og lifegrupper.

– Dette er jo også de to hovedpilarene

som går igjen i Apostlenes gjerninger,

nemlig templet og hjemmet. I den of-

fentlige gudstjenesten har vi «strammet»

grepet litt. Dette er for å ha en åpenhet mot

de som ikke tror slik at de blir bevart. Det

må være en vennlig setting, sier Gjerme.

Husgruppene er menighetens pinse-

karismatiske arena. – Der skaper vi et rom

hvor det er plass for nådegavebruk, for-

bønn og så videre, forklarer Gjerme.

Når det gjelder hvem som skal ha

NoenmenerensunnkirkemåværestyrtavÅnden,mensandrehar

klokketropåstrukturer,strategierogsystemer.INorgevokserdetfrem

en«ny»kirkesomvilhaiposeogsekk.

organiskekirken

den

TEKST STIG-ØYVIND O. BLYSTAD (post@lederskap.no)

PRAKSIS

20 |

LED

ERSK

AP

TEMA: DEN ORGANISKE KIRKEN

avgjørende myndighet i menigheten er

det ikke slik i Bergenskirken at hvem som

helst kan ta ordet og bestemme. Allikevel

utøver menigheten demokrati. – Vi er ikke

åpne for at hvem som helst kan komme

og si «nå kjenner jeg at Gud sier vi skal vi

gå i en retning». Men vi har en lederkul-

tur i menigheten vår. Bergenskirken er en

lederstyrt menighet. Den er ikke styrt av

«lederen», men styrt av lederne våre. Vi

merker at folk har veldig tillitt og tro på det.

Ledergruppen består av 35 personer.

Der snakker de om alt. Dette er de men-

neskene som har mest ansvar i menighet-

en.

– Vi har vært nøye med ansvarsbeskriv-

else for disse menneskene, slik at det skal

være ryddig, presiserer Gjerme.

Tro mot røttene. – Schwartz sitt argu-

ment er at både fokus på organisering og

fokus på det åndelige er likestilt. Man kan

ikke lene seg kun mot den ene kanten, sier

Scott Wilson.

Wilson er leder for Institute for Creativ-

ity, Leadership and Management og un-

derviser ved Lederskolen. Han har besøkt

menigheter over hele verden og har sett det

meste. De siste årene har han også jobbet

med flere menigheter i Norge

– Når jeg først kom til Norge var de

kirkene jeg begynte å jobbe med veldig

spiritualistiske. Det var kun fokus på bønn

og vekkelse og veldig lite på strukturer. Nå

for tiden jobber jeg ikke så mye med kirker

som har veldig ensidig fokus på den spiri-

tualistiske delen. Mest jobber jeg med kirk-

er som ønsker å dyrke begge sider.

Dette er Wilsons hovedpoeng: At den

spiritualistiske siden og den teknokratiske

siden ikke lukker hverandre ute, men at

man kan sette fokus på begge deler. Han

tror at det underbevisste fokuset på stil er

en felle mange går i.

– Det som er det tragiske er at mange

kirker har en viss «stil» de gjør ting på. Når

stilen endres da tror de også at det er slutt

på de spiritualistiske tingene, sier Wilson.

I møte med kirker sjekker alltid Wilson

begge sider, både strukturene og det ån-

delige livet. – Dersom jeg skal gi råd til en

kirke sjekker jeg alltid den teknokratiske

siden, ettersom det er hovedsakelig mitt

felt. Jeg sjekker hvordan kirkens prosesser

fungerer. Så spør jeg hva som har skjedd

i den spiritualistiske delen. Dersom det

er en pinsekirke ville jeg spurt om de var

tro mot sine røtter, og hvordan de klarer å

være kulturelt oppdaterte. Man kan aldri

bygge en kirke uten en vekt på den spiritu-

alistiske siden.

Evangeliet i sentrum. Rolfsen mener

det er viktig at den enkelte menighet analy-

serer sitt eget arbeid og finner ut av hva den

er i behov av. Å kopiere en virksomhets-

plan kan være dødsens.

– Det er nødvendig med strukturer, men

ikke tilstrekkelig. Du kan i beste fall stimu-

lere organismen og livet, men ikke skape

det. I det norske samfunn er det en veldig

stor tro på virksomhetsplaner, det kan vi

ikke ukritisk ta med oss over i en menighet.

Grunnen til det er at i en menighet arbeides

det med liv og overnaturlig liv. En god virk-

somhetsplan kan stimulere livet, men aldri

skape det. I verste fall kan den forsøke å ta

knekken på livet. Den enkelte menighet får

se om behovet er å slippe livet litt mer løs

eller organisere skarpere, sier Rolfsen.

I sitt utstrakte arbeid har Wilson opp-

levd at det er mye enklere å jobbe med en

person som har en spiritualistisk tanke-

gang enn en person med en teknokratisk

«Vi vet hvor vi skal, men opplever vi at Ånden kommer så er vi åpen for å gå i den retningen.»

Øystein Gjerme

«Det er nødvendig med strukturer, men ikke tilstrekkelig. Du kan i beste fall stimulere organ-ismen og livet, men ikke skape det.» Ommund Rolfsen.

PRAKSIS

21 |

LED

ERSK

AP

TEMA: DEN ORGANISKE KIRKEN

tankegang.

– Stort sett jobber jeg med mennesker og

kirker som har pentakostale røtter. Det er

mye lettere å ta en spiritualistisk tenkende

person inn i en teknokratisk tankegang enn

omvendt. Dersom man jobber med noen

som har en stor vekt på teknokratiske prin-

sipper er det veldig vanskelig å tillegge dem

spiritualistiske prinsipper, sier Wilson.

I Bergenskirken leder Gjerme etter en

modell som både er stram og samtidig

fleksibel. Det opplever de har frigjort de

som det samtidig har skapt trygghet.

– Vi har et slagord som lyder: vi er 100

prosent strukturert samtidig som vi er vi

100 prosent åpne. Det er veldig viktig for

oss og dette gjelder hele tiden. Vi vet hvor

vi skal, men opplever vi at Ånden kommer

så er vi åpen for å gå i den retningen, sier

Gjerme og legger til: – Så lenge du er tett på

FAKTABOKS

Teknokratisk. Menigheter styrt etter en slik modell vil ha stor vekt på strukturer, systemer og skjemaer. Her oppfattes menigheten som en organisasjon.

Spiritualistisk. En kirke som har vekt på slike prinsipper er opptatt av Den Hellige Ånds nådegaver i fri flyt. Strukturer blir sett på som en hindring for «vekkelsen». Menigheten ses på som en organisme.

Christian Schwarz, mannen bak Naturlig Menighetsutvikling, har jobbet mye med disse begrepene.

evangeliet så merker du det i menighets-

livet. I det øyeblikket folk ikke er tett på

evangeliet så begynner man å lene seg på

strukturene, formene og liturgien. Da blir

det dødt.

LITTERATURPRAKSIS

22 |

LED

ERSK

AP

Tom Holladay er undervisningspastor ved Sa-

delback Church i Lake

Forrest i Califonia.

Kay Warren er også

bibellærer og gift

med Rick Warren.

Sammen startet de

Sadelback Church

i sitt hjem 1980.

Tom og Kay utviklet

dette undervisning-

sopplegget for å gi

solid undervisning om den kristne troen til en

forsamling som hovedsakligen består av kirke-

fremmede. Boken er en arbeidsbok og gjen-

nom 22 samlinger behandles flere temaer.

Vurdering: Fundamenter er et nyskap-

ende undervisningsopplegg som tar for seg

grunnsannhetene i den kristne troen og hvor-

dan disse bør praktiseres i hverdagen – i vårt

forhold til andre mennesker, i vår karakter og

i vårt arbeide. Boken er utformet for å hjelpe

troende til modenhet og for å gi styrke til å leve

et målrettet liv. Det er ideelt for undervisnings-

serier og studiegrupper i alle størrelser. Studiet

vil styrke troen og endre handlingsmønster –

redusere hverdagens stressnivå – øke trygghet-

en i en utrygg verden – hjelpe oss å oppdra

barna med riktig perspektiv på livet – øke vår

kjærlighet og tillit til Gud. En som fulgte stud-

iet sa: «Jeg trodde jeg kunne mye om Bibelen

og Gud. Nå vet jeg hvorfor jeg ikke følte meg

nær Gud – jeg kjente Ham ikke særlig godt.»

Lotta Svartdahl

Bernt André Torgussen er pastor i Filadelfia

Drammen, og har

utdannelse i teologi

og coaching. Han job-

ber også som coach

og foredragsholder

for organisasjons og

nær-ingsliv. Gjennom

flere år har han holdt

sine foredrag under

tittelen Hjemmeseier.

Dette budskapet har

nå kommet i bokform. Budskapet i boken tar

opp sannheter om personlig vekst i eget liv og

utvikling av gode relasjoner.

Vurdering: Hvert kapittel i boken tar for

seg temaer som skal kunne bidra til «Hjem-

meseier» for oss som leser den. Boken tar

opp temaer som handler om hvordan jeg kan

finne ut hva jeg virkelig ønsker i livet. Hvor-

dan jeg kan få en indre ro, mot og styrke til

å mestre en hektisk hverdag. Hva vi gjør som

foreldre når vi ikke er enige om grenseset-

tingen, og metodene for barnas oppdragelse.

Hvordan vi bevarer kjærligheten og gløden i

forholdet, år etter år. Hvordan jeg kommer vi-

dere etter motgang og nederlag. Alle temaene

og kapitlene blir fulgt opp med spørsmål og

modeller for refleksjon og samtale. Bernt

André Torgussen sier: «Hver og en har en in-

dre kreativ ressurs som gjør oss i stand til å

overvinne ethvert problem, om vi våger å ta

den i bruk» Han ønsker at denne boken skal

bli en håndbok til vekst og utvikling, og en bok

man kan ha glede av i mange år fremover.

Lotta Svartdahl

LEVETSMITTSOMTKRISTENLIVForfatter: Bill Hybels (Mark Mittelberg) | Forlag: Hermon Forlag 2007 | Anmeldelse skrevet av: Lotta SvartdahlBill Hybel er hovedpastor i Willow Creek Community Church i South Barrington, Illinois og har skrevet over 40 bøker, bl.a. Le-vende Kirke, Modig Lederskap. Mark underviser også i denne menigheten om evangelisering. Hvordan er det mulig å utvikle en sann og ekte tro som smitter over på andre? Hvordan bli en smittsom kristen? Denne boken er spesiell fordi den handler om relasjonsbasert evangelisering. Den som gir de gode nyhetene skal kunne være seg selv ut fra sin egen personlige stil, slik at den som får gode nyheter opplever dette tiltrekkende. Forfatterne arbeider med en formel: SK+UM+TK=MI som betyr: Sterk Kraft + Umiddelbar Nærhet + Tydelig Kommunikasjon = Maksimal Innflytelse. De viser i boken hvordan den enkelte kan finne sin egen naturlige evangeliseringsstil og forteller om hvordan man kan utvikle en smittende kristen karakter, hvordan bygge åndelig strategiske relasjoner, hvordan dreie samtalen inn på åndelige spørsmål og hvordan dele bibeliske sannheter på et språk folk forstår. Denne boken vil tenne og inspirere oss til å starte en åndelig epidemi for å spre evangeliet – de gode

nyhetene om Jesus Kristus.

Grethe Nordhelle er både psykolog og

advokat. Hun er

også faglig ansvarlig

for den tverrfaglige

utdanningen både i

konflikthåndtering og

mekling ved Diakon-

hjemmets Høgskole.

Hun har lang erfaring

som mekler, terapeut,

rådgiver og fore-

dragsholder, og ikke

minst forfatter. Hun analyserer manipulasjon

i denne boken – hvordan man kan avsløre den

og hvilke mottiltak man kan sette inn.

Vurdering:Grethe Nordhelle mener at manip-

ula-sjon kan ha en bedøvende effekt på den

som blir utsatt for det. Hun mener at å studere

manipulasjon er som å studere effekten av et

rusmiddel. Hvis man blir utsatt for manipuler-

ende adferd, svekkes dømmekraften. Skal man

avsløre fenomenet, kreves derfor en skjerpet

bevissthet og kjennskap til manipulasjonens

mekanismer. Hun tar også opp temaer som ån-

delig manipulasjon i nære relasjoner. Slik ma-

nipulasjon opptrer i dobbel dose mener hun.

En dose er de generelle manipulasjonsstrat-

egiene (beskrevet i boken) og den andre dosen

er den spesielle åndelige manipulasjonen der

offeret blir mottakelig for åndelige temaer

som manipulatoren er et talerør for. Boken

henvender seg til dem som arbeider med men-

nesker i krevende situasjoner. Alle som ønsker

å forstå manipulasjon som fenomen vil ha

nytte av denne boken.

Lotta Svartdahl

FUNDAMENTER–FORETMÅLRETTETLIV

Forfatter: Tom Holladay & Kay Warren Forlag: Hermon forlag

HJEMMESEIER

Forfattere: Bernt André TorgussenForlag: Hermon Forlag

MANIPULASJON–FORSTÅELSEOGHÅNDTERING

Forfatter: Grethe NordhelleForlag: Gyldendal Akademisk Forlag

KLASSIKEREN

BOKHYLLA PRAKSIS

23 |

LED

ERSK

AP

TEKST OG FOTO DAVID ANDRÉ ØSTBY (david@lederskap.no)

En «selfmade» leder

Tv-pastorEgilSvartdahl(55)fikk

enaha-opplevelsedahanforstoat

ledelsekunnelæres.

1.Målrettetmenighet,RickWarren

(Hermonforlag)

Denne boken ga meg god hjelp til å forså hva

en menighet er, både dens hensikt og formål.

Boken forenkler uten å gjøre det flatt og na-

ivt. For meg var dette en viktig bok i en fase

da jeg skulle inn i et nytt lederansvar i Filadel-

fia, Oslo.

2.Modiglederskap,BillHybels

(Lutherforlag)

Denne boken var skjellsettende for meg.

Hybels er selv pastor og menighetsleder og

har ledelse som sin fremste nådegave. Erfar-

ingene, kunn-skapen og hans faglige og ån-

delig innsikt er veldig god.

3.De21uunnværligeegenskaperhosen

leder,JohnMaxwell(Hermonforlag)

Maxwells bøker formidler viktige prinsipper

på en god og forståelig måte. Bøkene byr på

knagger for tankene, og prinsippene er lett

anvendelige i liv og tjeneste. Man kan jo lure

på hvorfor han lander på akkurat 25 prinsip-

per, 21 egenskaper eller 17 lover, men Max-

well er et fyrtårn i lederskapslitteratur.

– Er du storforbruker av ledelseslitteratur?

– For meg går det i faser. Det er situasjons-

bestemt og behovsbegrunnet. Ofte han-

dler det om et behov i meg og rundt meg,

som da jeg var pastor. Som en ufaglært

predikant som plutselig fikk lederansvar,

ble selvstudium veien å gå. Jeg har forsøkt

å lete opp bøker som kan gi meg gode

verktøy, og sette ord på de behovene jeg

opplever rundt meg.

– Søker du aktivt etter ny litteratur om

lederskap?

– For meg handler det om å plukke opp litt

underveis. Jeg er ikke bare opptatt av ytre

verktøy, men også av lederens indre ut-

vikling. Per Arne Dahl og Karsten Isachsen

har skrevet mange gode bøker som har gitt

meg input av en mer terapeutisk karakter.

– Hvilke andre kanaler bruker du

for å få input?

– Jeg leser lederartikler, som for eksempel

i Lederskap. Dessuten har jeg blitt hjul-

pet av Lederskolen. Her har jeg opplevd

å komme i et miljø som har bydd på gode

samtaler. Dessuten har jeg selv undervist

på Lederskolen, noe som har hjulpet meg

til å sette ord på det jeg har tenkt og trodd,

og ført til en større grad av bevissthet

rundt mine egne lederegenskaper.

– Hvor viktig tenker du det er at

ledere leser lederlitteratur?

– Jeg mener det er avgjørende. En leder

som ikke tilegner seg kunnskap kan sam-

menlignes med en forkynner som ikke

leser Bibelen. At vi tror vi har forstått og

skjønt alt er bare dårskap. Jeg er en forkyn-

ner som på et tidspunkt fikk lederansvar,

og har heldigvis de senere årene forstått

at ledelse er et fag som kan læres. Uansett

hvilken jobb man begynner i, trenger man

opplæring og utrustning. Lederlitteratur

hjelper meg til å ikke bare lære av mine

egne feil, men også lære av andres suksess.

Det er mye mer motiverende!

– Hvordan er din erfaring med å omsette

lederlitteratur i praksis?

– Det må du nesten spørre omgivelsene

mine om. Jeg tror det handler om sum-

men av alt. Hvor mange timer husker jeg

fra skolen? Det eneste jeg vet er at jeg kan

snakke norsk og jeg kan stave ord. Jeg husk-

er kanskje ikke mattelæreren engang, men

jeg vet at jeg kan regne. Kunnskap og litter-

atur gir oss en input som resulterer i real-

kompetanse som former meg til den jeg

er og preger hvordan jeg tenker. Summen

fører til handlinger og holdninger.

– Om du skulle skrevet en bok om ledelse,

hvilken tittel skulle den hatt?

– «Hjelp, jeg leder!» Den tittelen får folk opp-

fatte som de vil.

EGILS TOPP 3:

24 |

LED

ERSK

AP

VERKTØYKASSA

Jarle Waldemar erbarneevangelistogreiserrundtilandetogforkynnerevangelietgjennomsang,musikk,kreativpreken,dramaogtrylling.HanerredaktørforBarneledermagasinet

ogBarnasKlubb.www.jarlewaldemar.no

Kjærlighet på barnas premisser

TEKST JARLE WALDEMAR(post@lederskap.no)

«Mamma,mamma!»Theasmellerigjenytterdøraogstormerinntil

foreldrenesomsitteristua;«Sehvajegharfåttpåklubben!».

Pappakikkeroveravisenogmammaskruravtv-en.Theaviserstolt

frametliterødtpapphjertehvordetstår«LedernepåKidzlikerdeg!»

Mammasmilerogstudererdetlillepapphjertetmens

pappadykkertilbaketilavisa.

VERKTØYKASSA

25 |

LED

ERSK

AP

INNOVASJON

Hvorfor blir enkelte barn overlykkelige for

å få et lite papphjerte, mens andre bare

ville ha slengt det fra seg som om det skulle

være verdiløst? Alle mennesker har for-

skjellige måter å uttrykke og oppleve kjær-

lighet på. Gary Chapman peker nettopp på

dette i sin bestselger «Kjærlighetens fem

språk» og «Glade og trygge barn».

I bøkene skisserer han fem ulike måter

vi viser hverandre kjærlighet på: anerkjen-

nende ord, kvalitetstid, gaver, tjenester og

berøring. Chapman sier at alle har disse

fem kjærlighetsspråkene, men vi har ett

eller to språk som er sterke enn de an-

dre. Han kaller det for vårt primære kjær-

lighetsspråk. Videre skriver han at barn

under 12 år varierer fra tid til annen i sine

primære språk. Man gir naturligvis av det

språket som er mest viktig for en selv, men

ved å finne den andres primære språk kan

kjærligheten nå lengre inn.

Jeg tror at vi kan bruke disse tankene inn

i vårt barnearbeid. Du som leder kan be-

visst benytte deg av alle de fem ulike kjær-

lighetsspråkene i samvær med barna. Vi

som ledere ønsker å la barna komme nær-

mere Jesus. Dersom barna får tilfredsstilt

sitt grunnleggende behov for kjærlighet vil

de ønske å komme på barnesamlingene

våre for å få fylt opp tanken.

Jeg hørte om en gutt som ikke tilhørte

menigheten, men som stadig kom på

barnesamlingene. Som voksen ble han en

kristen og noen spurte han hva som var

grunnen. Da fortalte han at lederen for

barnearbeidet la hånden på hodet til alle

barna når de skulle forlate samlingen og sa:

«Må Gud velsigne deg!» Denne berøringen

betydde noe helt spesielt for gutten.

Vi ønsker at barna skal blitt tatt på al-

vor og at de skal føle at de er elsket. Derfor

vil jeg oppfordre deg som barneleder til å

snakke med dine medledere om viktighet-

en av å gi kjærlighet.

For noen, slik som Thea, betyr det mye å

få noe, mens for andre er det gode ord eller

en enkel berøring som når inn til hjertet.

Bli derfor mer bevisst på hva du som leder

sender ut av kjærlighet til barna. Viser du

kun kjærlighet slik du ville ha følt deg els-

ket, eller klarer du å nå inn til de barna som

har et annet kjælighetsspråk enn ditt eget?

Ord. Når du gir anerkjennende ord til

mennesker rundt deg, vil det skape tro på

dem selv, glede, åpenhet og frimodighet.

Vær sjenerøs med gode ord. Du kan for

eksempel si: «Jeg blir veldig glad når du

kommer!», «Du smiler bestandig!», «Så vak-

ker kjole du har på deg!», «Jeg blir glad når

du trøster vennene dine!», «Så flink du er

til å tegne!» Vær konkret med hvert enkelt

barn og la barna merke at du virkelig men-

er det du sier. For noen barn betyr dette

mer enn du aner.

Tid. Det er viktig å kunne sette seg ned på

huk, komme på samme «nivå» og snakke

med barna. Vær tilgjengelig for barna både

rett før og rett etter samling. Ikke bruk

denne tiden til rydding og organisering.

Snakk med barna, spør dem hvordan de

har det. La dem fortelle noe av det de har

opp-levd siden sist. Bli kjent med hva de

liker, hva som rører seg, hvordan hverda-

gen er, hvordan skole og fritid er. Hva hører

de på? Hva ser de på? Lytt med både ørene,

øynene og hjertet.

Gaver. Det viktigste er ikke alltid hvor stor

eller flott gaven er. Du kan gi et fint klis-

tremerke eller dele ut en lapp der det står

noe koselig. Hva med å gi barna en liten

godteting når samlingen er over? Du kan gi

barna en premie de gangene de er ekstra

flinke til å følge med på bibelhistorien. Her

er det bare fantasien som setter grenser.

Men det å kunne gi barna noe konkret, noe

de kan ta og holde på eller vise frem til an-

dre, skaper vennskap og relasjon.

Tjenester. Hva med å bruk litt ekstra tid

på å hjelpe barna med å finne frem eller

ta på jakken? De fleste klarer det utmerket

selv, men det å være til hjelp og glede for

andre er viktig. Du kan åpne døra, hente

noe de trenger eller hjelpe til med å knyte

skoene. Vi skal ikke bli slaver som hindrer

dem i å lære selvstendighet. Men å gjøre

en tjeneste for andre som kanskje ikke er

forventet, skaper relasjoner. Du viser at du

bryr deg og ønsker å hjelpe.

Berøring. Berøring er viktig og nødven-

dig. Gi barna et klapp på skulderen, hånd-

hils, «give me five», en velsignelse på ho-

det eller en klem i det offentlige rom. Det

skaper tillit og relasjon. I en overseksu-

alisert verden er det allikevel viktig å være

bevisst og nøye, spesielt for oss menn. Ha

alltid andre mennesker rundt deg når du er

sammen med barna, slik at du ikke havner

i en situasjon der du blir stilt til rette for

noe du ikke har gjort.

Min drøm. Min drøm er at barna møter

ledere som øser godhet og kjærlighet til

alle mennesker. Paulus sier i Filipperbre-

vet 4: «La alle mennesker merke at dere er

vennlige!»

«Vi ønsker at barna skal blitt tatt på alvor og at de skal føle

at de er elsket. »

KOMMENTAR

26 |

LED

ERSK

AP

INNOVASJON

TEKST THOMAS HOHOLM (post@lederskap.no)

Thomas Hoholm erforskervedHandelshøyskolenBIogHøyskoleforLedelseogTeologi.Haneropptattavnyskaping

bådeimenigheterogibedrifter.

I nye spor

Stabilitet som hindring

eller mulighet

KOMMENTAR

27 |

LED

ERSK

AP

INNOVASJON

Hva om du startet hver morgen når du

våknet med følgende spørsmål: Hva i alle

dager skal jeg gjøre i dag? Gå på jobb igjen?

Og dersom du faktisk gikk på jobben, hva

om du spurte deg selv hver dag: Hva skal

jeg gjøre i dag? Surfe på nettet? Fortsette

opp-gavene fra i går? Starte noe nytt? Om

du slutter å forholde deg til alle forvent-

ningene fra andre mennesker, enten det

er kolleger, venner, banken, naboen, myn-

digheter eller familien, hva ville skjedd da?

Eller om du sluttet å forholde deg til alle

maskinene du har satt i gang?

Da ville du snart funnet ut hvor avhen-

gig du er av din historie, hvordan tidligere

hendelser både begrenser deg og gjør nye

handlinger mulig. Du kan rett og slett ikke

kutte alle bånd, for da ville du blitt han-

dlingslammet. Forventninger, begrens-

ninger og muligheter er laget av tidligere

hendelser hvor du, sammen med andre,

har investert din tid og dine ressurser. I fag-

litteraturen kalles dette «stiavhengighet»

(path dependence), og begrepet brukes

ofte for å forklare hvorfor organisasjoner

ikke alltid er frie til å gjøre hva de vil.

Stitråkking. Men hvordan skapes slike

stier? Kan vi påvirke vår egen framtid?

Stiavhengighetsteorien sier ikke noe om

dette, det er mest snakk om tilfeldigheter.

Men Peter Karnøe og Raghu Garud har ut-

fordret teorien med et nytt begrep: Stitråk-

king (path creation). De sier at tråkking av

nye stier skjer ved at mennesker retter sin

oppmerksomhet mot muligheter for avvik

(mindful deviation) fra den gamle stien.

Ved slike oppmerksomme avvik kan man

oppdage nye muligheter, som kan føre

til at nye ting kan oppstå. Dette nye kan

vokse fram og bli levedyktig gjennom ut-

forskning, argumentasjon, demonstrasjon

og allianser.

Jeg liker dette konseptet. Oppmerksomt

avvik. At vi ikke glemmer hvordan vi er

formet av vår historie og våre relasjoner,

men at vi likevel kan påvirke og endre vår

framtid. Kreativitet, engasjement, kanskje

til og med opprør blir sterke drivkrefter for

endring og nyskaping.

«What goes up... must come down.

Spinning wheel got to go 'round...» Den

tøffe låta av bandet Blood, Sweat & Tears

minner meg om hvordan vi ser på verden.

Kristne verdensbilder, økonomiske

verdensbilder og kreative verdensbilder.

Rasjonelle verdensbilder og fantasi. Min

enkle observasjon er følgende: Noen men-

nesker ser verden som ganske stabil og

fast. Det er som det er. Verden er et forut-

sigbart hjul som spinner rundt sin egen

akse. De bruker sine liv på å oppnå posis-

joner og goder i konkurranse med andre

likesinnede. Når en kollega på jobben har

fått interessante oppgaver eller anerkjen-

nelse for sine prestasjoner, så utløser dette

lyst til å oppnå det samme, kanskje til og

med misunnelse. Problemet deres er et

konkurranseorientert verdensbilde hvor

alt egentlig er en kamp om begrensede

ressurser. I samme kategori finner vi også

mennesker som frykter konkurranse, som

har funnet sin trygge plass og som helst ser

at verden ser likedan ut i morgen som den

gjorde i dag. Men for all del, vi trenger sta-

bilitet, også for å finne fotfeste for endring.

Ulike syn. Andre mennesker ser verden

annerledes. De ser mennesket som

kreative skapninger, som alltid kan finne

nye muligheter for å skape. I så fall vil det

være mye mer interessant å unngå konkur-

ranse, og heller gå dit ingen andre har gått

før dem. Dersom noen gjør noe bra betyr

det bare at de kan ta tak i andre ting. Være

åpen for nye utfordringer, være den første

til å utforske nye muligheter. Da blir fantasi

og oppmerksomme avvik startpunktet for

å skape noe nytt. Utnytte ledig kapasitet og

evner til å skape nye stier, og dermed skape

verden litt annerledes. Det finnes alltid vik-

tige og morsomme ting som bør gjøres for

den som er villig til å se etter mulighetene

(i stedet for å overvåke naboen).

«Om du slutter å forholde deg til alle forventningene fra andre mennesker, enten det er kolleger, venner, banken, naboen, myndigheter eller familien, hva ville skjedd da?»

28 |

LED

ERSK

AP

INNOVASJON GRÜNDER

TEKST ANDREAS HASSELØY (andreas@lederskap.no)

StayerenHvaharLillehammer,Hamar,GjøvikogValdrestilfelles?

Svar:DeharalleenLivetsSenter-menighet,gründetavIngarJensen.

– Har det blitt som du har tenkt? – Både ja

og nei, sier menighetsgründer og pastor

Ingar Jensen. – Til og begynne med så jeg bare for meg

menigheten her på Lillehammer. Vi startet i

utgangspunktet bare en husgruppe, hvor me-

nighetsløse kristne trivdes. Og nå er vi blitt til

fire menigheter, forteller han.

– Hvilke egenskaper er viktige å ha for å

ta noe fra drøm til virkelighet? – Som me-

nighetsplanter må man vite at Gud står

bak. Dessuten må man ha gode folk med

seg. Forberedelser er viktig, men man skal

heller ikke vente i all evighet. Noen ber i

tyve år og kommer aldri i gang. Man må

ta initiativ selv – våge å stikke hodet fram i

det offentlige rom, og si: «Her er vi.» Har du

gjort et forberedende grunnarbeid, tåler du

en støyt, sier Ingar.

Viktige kombinasjoner. Gründer er

ikke det ordet han bruker mest om seg selv,

men han skal være enig i at det minner

mistenkelig mye om hva han gjør.

– Jeg er menighetsplanter, eller gründer

om du vil, men jeg er også pastor. Jeg er en

som bryter vei, men også en som tar seg av

flokken, forklarer han.

Han ser mange paralleller mellom de

som gründer kirker og de som gründer fir-

maer. – Gründere er ofte ikke de med mest

utdannelse. Flertallet av vellykkede grün-

dere har ikke gymnaset engang, men de

må ha teft til å starte ting til rett tid. Man

må også ha teft til å plukke med seg me-

darbeidere med de rette gavene, trene dem

opp og sette dem i sving. Kombinasjonen å

lede og etablere er viktig. Noen tar vågale

skritt, men klarer ikke å etablere seg, sier

Ingar.

Når det stormer. Ingar mener likevel

det er en vesentlig forskjell mellom grün-

dere i kristen og verdslig sammenheng.

– En pastor må være kalt av Gud. Me-

nigheter møter åndelig motstand, i mot-

setning til en fotballklubb eller firma.

Djevelen tar enhver menighetsplanting på

alvor og reiser seg mot den, enten pasto-

ren er kalt eller ikke. Når det stormer litt,

trenger man å kunne falle tilbake på hva

Gud en gang sa, sier han.

For det er klart det har blåst litt. Første

året med Livets Senter på Lillehammer var

Ingar veldig frustrert fordi menigheten ikke

vokste. Da lærte han en lekse.

– En dag jeg var i bønn, ble jeg min-

net på at Bibelen sier at det er Gud som

står for veksten. Siden har jeg vært bevisst

på at hvis jeg gjør min jobb, gjør Gud sin.

Hvis jeg fokuserer på å utvikle tjenesten og

hjelpe andre til å trives og vokse, uten å ha

fokus på veksten, så vil veksten bli en frukt.

Den er det nemlig Gud som står for.

Visjonen vokser. Visjonen har vokst

med mannen. Nå drømmer Ingar om 15

menigheter i Hedmark og Oppland.

– Dette kommer til å koste tid og hardt

29 |

LED

ERSK

AP

INNOVASJONGRÜNDER

GRÜNDERENskalfremmenyskapning,kreativitetogdjervhet.Ihver

utgaveløfterviframengründerellergründervirksomhet–tilinspirasjonogmotivasjon.

Visjonær: IngarJensendrømmerom15menigheter

iHedmarkogOppland.

arbeid. Jeg har sett andre forsvinne like fort

som de kom. Det som bygges med Guds

kvalitet tåler en støyt. Jeg fortsetter å gjøre

det jeg vet er rett, selv om det skulle blåse

litt rundt oss til tider.

– Hva har vært mest utfordrende?

– Det vanskeligste er å bygge et miljø

preget av Kristi sinnelag. Vi lever i en

stresset tidsepoke, der folk har lite tid til

hverandre. Samtidig er menigheten ment å

være et hjem for alle, uten klikker og par-

tier. Mitt ønske er først og fremst at folk

skal trives og føle seg elsket slik de er. Og

når folk er klare for det, kan de komme i rett

funksjon. Menighetsvekst går så mye let-

tere når folk gjør det de trives med og har

gaver til, sier han.

«Som menighetsplanter må man vite at Gud står bak. Dessuten må man ha gode folk med seg.»

Når ting stagnerer, prøver han å finne

proppen i systemet. Han har også blitt flin-

kere til å lytte til medarbeiderne.

– I såkalte trosmenigheter svingte pen-

delen fra demokrati til altfor sterke ledere.

Jeg tror på å lytte til kritikk og ikke være

truet av andres styrker. På den måten blir

menigheten mer allsidig og sunn. Vi bør ta

folk på alvor, og det skal være lov til å gi ut-

trykk for sine synspunkter. Samtidig har vi

en klar visjon og retningslinjer. Når medar-

beidere kjenner til hviken ramme vi jobber

innenfor, ønsker vi å gi dem frihet innenfor

rammen, sier Ingar Jensen.

KS

A-POSTABONNEMENT

Hadde den lidende kirke fått like mye oppmerksomhetsom minaretforbudet, hadde vi vært langt på vei. Side 6

ElisabethWidmergjør plate-comeback

etter 18 år.Samtalen side 4 og 5

«Dumå startemedå blande bønnenemed tillit.»

Colin Dye side 14 og 15

Korsets Seier

«Engler erabsolutt til stedei vår hverdag.»

Innsikt side 8 og 9

UKE 49 2009 ÅRGANG 106

Norges dyreste spillefilmkanbli en filmom Jesus.

Side 12 og 13

Jesus i storformat

”

to sider av samme sak!ks på nett og papir

ks på papir er en ukentlig vitamininnsprøytning for troen, tanken og livet, gjennom dybdeintervjuer, kommen-tarer, reportasjer og temasaker.

ks på nett er en daglig oppdatert nyhetsside med det meste og det beste fra norsk og utenlandsk kristenliv. Ønsker du det fulle bildet av hva KS formidler, bør du følge med både på papir og nett. To sider av samme sak!

Nyhetsbildet skifter fort. Minuttene og sekundene teller i kappløpet om de ferskeste nyhetene. Som ukesmagasin kan ikke KS være først og størst på nyheter. Derfor tilbyr vi deg KS i to formater – på papir og nett.

www.k-s.no

UNDERVISNING

31 |

LED

ERSK

AP

DYPDYKK

– Led heller riktig!

Gjøre strukturen flat?

Begrepet«tjenendelederskap»ermisforståttavmange…

Enkelte mennesker mener at alt snakk

om lederskap er frastøtende, ja nærmest

skremmende. De vil ha alt flatt. Når vi dis-

kuterer lederstiler, spesielt i Skandinavia,

er hierarki ut og flat struktur inn.

Det finnes en bred overbevisning om

at jo flatere desto bedre. Bøker, artikler

og seminarer snakker stadig om dette, og

historie etter historie fortelles om hvordan

produktiviteten, kvaliteten, moralen, kom-

munikasjonen og menneskene ble bedre

ved at organisasjonen fikk en flatere struk-

tur. Guds menighet har på samme måte

vært opptatt av å «jevne ting ut» eller «gjøre

strukturen flat».

Temaet reflekteres gjennom mange

ulike konsepter inkludert «de-layering»,

«downsizing» and «rightsizing». Ideen

støttes av en kultur av like rettigheter og

like stemmer, noe som definitivt ikke er et

Guds rike-kultur. Det finnes en rekke bibel-

ske grunner til hvorfor flate strukturer ikke

fungerer.

Et kongerike. For det første erklærer

Skriften at Guds menighet er en kropp,

og ingen kropp er flat. Den har hierarki,

design, orden og struktur. En kropp uten

dette har ingen form. Å gjøre kroppen flat

er ikke en bibelsk idé.

For det andre konstaterer Skriften sta-

dig at menigheten er en del av Guds rike.

Den er faktisk et uttrykk av Guds rike. Legg

merke til at ideen om et kongerike ikke er

bygget på en flat idé, men det har en konge,

tjenere og arbeidere.

For det tredje kalles menigheten en byg-

ning. «Dere er bygd opp på apostlenes og

profetenes grunnvoll, med Kristus Jesus

selv som hjørnesteinen. Han holder hele

bygningen sammen, så den i Herren vok-

ser til et hellig tempel, og gjennom ham

blir også dere bygd opp til en bolig for Gud

i Ånden.» (Efeserbrevet 2,20-22) Dette viser

tydelig design, struktur og substans. Ingen

«flathet» her!

Ledermodeller. «Flatere er bedre»-

skolen følger et morsomt men feil spor.

Hvis det følges vil det undergrave kon-

teksten og livet i en voksende menighet.

Ut ifra mine erfaringer og reiser, viser det

seg at «den flate modellen» promoteres av

kulturer som kommer fra utsiden av me-

nigheten, slike som demokrati, lik stemme

og menneskerettigheter. Alle disse er vik-

tige og del av en fungerende forsamling,

men hvis målet er at informasjon og kom-

munikasjon skal spres, da finnes det en

bedre vei.

Å kaste hierarki og struktur ut av vin-

duet er uviselig, spesielt når alternative

metoder for å gi retning og koordinasjon

TEKST SCOTT WILSON(post@lederskap.no)

UNDERVISNING

32 |

LED

ERSK

AP

DYPDYKK

DYPDYKK

«Det finnes ingenting som er verre enn å gå rundt sammen med en pastor som har nøkler til hver dør i menighetslokalet, er siste-

mann som forlater bygget fordi han må skru av lyset, tømmer søpla, for så å forsøke og overbevise meg

om at han er en tjenende leder.»

ikke enda er ordentlig utviklet. Hierarki og

struktur kan hjelpe ledere til å oppnå mer,

og fortere.

Men det finnes en lederskapsmodell

som tillater en menighet å bevare hierarki,

samtidig som det ledes på en måte som

tjener mennesker på en god måte – «tjen-

ende lederskap»-modellen.

Mye er sagt om denne ledermodellen,

spesielt i menigheten. Og etter min me-

ning, trenger det meste av dette evaluer-

ing. Menigheten trenger virkelig å under-

søke sin forståelse av hvordan mennesker

vokser som tjenende ledere og den model-

len som blir tilbudt dem.

Definisjon. Northouse sier: «Tjenende

ledere motiveres ikke av hva de kan få ut

av sine posisjoner, men av hva deres roller

som ledere tillater dem å gi til andre (in-

nenfor organisasjonen eller i samfunnet

som helhet)».

Det var i 1970 at Robert K. Greenleaf

inn-førte begrepet «Tjenende Leder». I

beskrivelsen av hvordan en slik person

gjenkjennes, sa han: «Den beste testen er:

Vokser de som tjenes som mennesker? Blir

de, mens de tjenes, sunnere, visere, friere,

mer autonome og blir det mer sannsynlig

at de selv vil bli tjenere?» Dette er mesteren

og grunnleggeren av denne ideen som

snakker, og hans definisjon er ganske en-

kelt vidunderlig.

Mange kristne tar feil av tjenende led-

erskap og selvutslettelse. Hvis du også

legger til den skandinaviske janteloven,

treffer denne typen lederskap en vegg av

falsk ydmykhet, inkompetanse og endeløs

rettferdiggjøring. Og enda verre, det skapes

ledere (og etterfølgere) som feilaktig tror at

tjenende lederskap betyr at man gjør alt for

alle, som fører til at man brenner seg ut ved

å gjøre trivielle oppgaver som andre kunne

utført bedre.

Vaske føtter. Noen blander begrepet

«tjener» med det å gjøre trivielle oppgaver.

Vanligvis har dette sitt utgangspunkt i dår-

lige instruksjoner eller læring, eller mangel

på identitet. Ford forteller dette på en god

måte: «Kanskje jeg skulle peke på hva tjen-

ende lederskap ikke er. Det er ikke å gi opp

vår egen person. I historien om fotvaskin-

gen, visste Jesus «han var utgått fra Gud og

gikk til Gud.» (Joh 13,3) Han opererte ut

ifra en følelse av å være dypt trygg på sin

identitet. Det var ikke svakhet som pres-

set ham til å være en tjener. Snarere kom

hans ofring av seg selv ut ifra dette sterke

selvbildet.»

Ydmykhet er essensielt i alle lederstiler,

men svakt, identitetsløst og mykt leder-

skap er ikke ydmykhet eller tjenende led-

erskap. Det krever stor styrke for å være en

ekte tjenende leder.

Ford belyser også poenget med fotvask-

ing på en god måte. Det hadde sitt utgangs-

punkt i at Jesus visste hvor han kom fra og

hvor han var på vei hen. Min erfaring av

tjenende lederskap i menigheten har vel-

dig lite å gjøre med disse ideene. Fotvask-

ing snakkes ofte om som en klassisk rolle

for en tjenende leder, og enkelte praktiser-

er det faktisk som en ydmykende prosess.

Disse menneskene er sprø.

Kulturelt sett, har det å bokstavelig talt

vaske føtter ingen relevans i dag. På Jesu tid

gikk folk på støvete veier. Når de ankom et

hus ville tjeneren vaske støvet av gjestenes

føtter. Det var en obligatorisk praksis og på

ingen måte uvanlig – sett bort ifra at det i

dette tilfellet var Jesus som gjorde det. Det

tilsvarende i dag ville være å vaske noens

bil.

UNDERVISNING

33 |

LED

ERSK

AP

DYPDYKKDYPDYKK

«Når en tjenende leder gjør jobben sin bra er etterfølgerne glade og sunne, de lærer langs reisen og vil yte mer.»

Misforstått. Det finnes ingenting som

er verre enn å gå rundt sammen med en

pastor som har nøkler til hver dør i me-

nighetslokalet, er sistemann som forlater

bygget fordi han må skru av lyset, tømmer

søpla, for så å forsøke og overbevise meg

om at han er en tjenende leder. Sånne folk

har misforstått poenget, og i de fleste til-

feller har de mye stolthet tilknyttet denne

måten å lede på. De ligner slaver, og har

misforstått hjertet i hva sant tjenende led-

erskap er. Det er en form for ekstremisme

som ikke holder vann, og de hindrer andre

fra å lære og vokse.

Tjenende lederskap er basert på en

dedikert forståelse av hvem du er, hva du

har, og enda mer viktig, hvor du er på vei.

– Heter ikke det visjon? Visjon er essensielt

i tjenende lederskap. Folk må oppleve at

lederskapet setter tydelig retning, slik at

de i sin tur kan tjene og hjelpe lederne å nå

målet. Greenleaf (husk, han innførte be-

grepet), gir fem klare retningslinjer for sant

tjenende lederskap. Testen på om man er

en tjenende leder er enkel, sier han.

Sjekkliste. For det første: Vokser men-

nesker? Folk må vokse, og tjenende ledere

UNDERVISNING

34 |

LED

ERSK

AP

DYPDYKK

DYPDYKK

Dr. Scott Wilson erpresidentiEurloead.net,direktøriICLM,samtforfatterogcoach.Artikkelenerhentetfrabokenhans:

«TheGFactor–Buildingthechurchthroughvision,values,goalsandstrategy»,somkommerpåmarkedetiapril2010.

gjør dette til en prioritering i alt de gjør.

Noen ganger gjør en tjenende leder ingen-

ting, og overlater ting til andre slik at de kan

vokse. Barn lærer og utvikler seg på denne

måten, og det samme gjelder frivillige med-

arbeidere og stab.

Noen ledere trenger å bli borte en stund

slik at de man tjener kan vokse. Målet til

en tjenende leder er å ikke gjøre noen ting,

bortsett fra de prioriteringer som er blitt

dem gitt gjennom visjonen. Dette er hvor-

dan Jesus fikk sine disipler til å vokse. Til

syvende og sist, overlot han det som skulle

gjøres til dem. Han gav dem nøklene og ba

dem åpne dørene, slik at de som ville følge

etter kunne lære å gjøre det samme.

For det andre: Blir folk sunnere? Dette

dekker alle områder av etterfølgerens liv

og er ikke begrenset til en skjult åndelig

dimensjon. Når en tjenende leder gjør job-

ben sin bra er etterfølgerne glade og sunne,

de lærer langs reisen og vil yte mer. Ledere

som ikke får dette til har syke etterfølgere.

De lederne jeg ser som forsøker å mod-

ellere tjenende lederskap på en feil måte

ved å gjøre alt selv, er vanligvis de med de

mest usunne etterfølgerne. Det fungerer

bare ikke.

For det tredje: Blir folk visere? Visdom er

nøkkelen til å bygge et solid hus (les: kirke).

Visdom kommer fra anvendt kunnskap og

erfaring, men også fra å se på andre ledere

og gode rollemodeller. Dette er ofte så un-

dervurdert at ledere svikter sine etterføl-

gere kraftig. Tjenende ledere hjelper sine

etterfølgere inn i sann visdom, og hjelper

dem til å bli smartere og bedre utrustet.

For det fjerde: Blir folk mer autonome?

Autonomi er egenskapen til å kunne styre

på egenhånd. Tjenende ledere vil faktisk

at deres etterfølgere skal utvikle seg og ta

egne beslutninger. Autonomi betyr at de

KILDELISTE

Northhouse,P. G Leadership, Theory and Practice.SagePublications,Lon-don.1997.Side241

Greenleaf,R.K(editedbySpears,L.C)The Power of Servant Leadership.Berrett-KoehlerPublishers,SanFran-cisco,USA.1998.

Ford,L.Transforming Leadership: Jesus Way of Creating Vision, Shaping Values & Empowering Change.InterVarsityPress,USA.1993.

«Det krever stor styrke for å være en ekte tjenende leder.»

ikke er avhengig av lederen for å dekke alle

sine behov.

For det femte: Blir etterfølgerne selv

tjenende ledere? Hvis de blir det, er sirkel-

en sluttet, slik det skal være.

En god måte å finne ut av om du er en

tjenende ledere, er ved å se på dine etter-

følgere. Har de vokst, blitt sunnere, visere

og mer selvstendige på noen områder?

35 |

LED

ERSK

AP

Pene og oppdaterte nettsider for din menighet

løsninger som er sa tungvinte at andre ma oppdatere nettstedet for deg?

Spar 1.000,-www.churchwall.com/lederskap/

Alltid oppdatert

Alltid enkelt

For menigheter

w w w . c h u r c h w a l l . c o m

MenighetsnettstedMenighetsnettsted

Er du leiav at kalenderen aldri stemmer?

av at nettskjemaet aldri fungerer?

Ga til www.churchwall.com/lederskap innen 15. april og registrer din interesse helt uforplik-tende. Da sparer du 1.000,- + mva for din menighet, bedrift, organisasjon ved oppsett av nye nettsider. Denne rabatten kan ikke brukes sammen med evt andre rabatter eller kampanjer.

"Systemet er enkelt å bruke og anbefales på det varmeste"

Håkon Skaug Leder i menigheten Mosaic i Oslo

"Veldig bra kundestøtte, enkelt i bruk og med stor �eksibilitet"

Morten Hansen HunstadSokneprest i Den norske kirke i Hole

www.hole.kirken.nowww.mosaic.no

Churchwall er i bruk på alle kontinenter og �nnes på mange språk. Her hjemme brukes systemet allerede av mange titalls menigheter fra Den norske kirke, Normisjon, Pinsebevegelsen, Misjonsforbundet, DFEF m.m.

NYTT, STØRRE OG BEDRE!

Likte du det du leste?Hvis du fortsatt vil ha magasinet i postkassen,

bestill på lederskap.no, send inn denne slippen eller ring oss på +47 22 31 03 60.

TilKS Publikasjoner ASSvarsending 30310092 Oslo

NAVN:

TLF / MOB:

E-POST:

POSTNR / -STED:

ADR:

Ja, jeg ønsker å tegne abonnement (sett kryss):

2 år: 325 NOK 1 år: 198 NOK

e: post@lederskolen.no t: +47 90155434– gjør det lettere å lede bedrewww.lederskolen.no

Mer info finner du på

INVESTER I DIN EGEN OGANDRESUTVIKLING!

• OSLO • ÅLESUND • SARPSBORG • HAUGESUND • LILLEHAMMER

Fra høsten 2010:

PLANLEGGHØSTENNÅ!

Lederskolen i Haugesund