lektorbladet - norsk lektorlag...forsker thomas nordahl den internasjo-nale metastudien til john...

1Lektorbladet 06/2011

TEMA: LANDSMØTET

w w w. n o r s k l e k t o r l a g. n o Nr 6/2011 • 10. årgang

LEKTORBLADETTidssk ri f t for fag, kultur og utdanning

2 Lektorbladet 06/2011

LEDER

SpråkaltruismeI et historieverk står det under overskriften Norden på 1300-tallet: ”Sønnene til Magnus, Håkon og Erik fikk hvert sitt land å styre.” Da må det være naturlig å spørre: Hvor mange sønner hadde Magnus, Håkon og Erik? Hvis de hadde to hver, blir det seks land, dvs. de fleste her i Norden, hvis de hadde tre (og det hadde de jo gjerne, og flere til)...

Eller kan forfatteren ha ment at ”sønnene til Magnus, Håkon og Erik, fikk hvert sitt land å styre”? Da blir det straks mindre politiske dimensjoner av det, bare to land.

Oppramsing, som i det første tilfellet, og forklarende innskudd, som i det andre, har jo helt forskjellig funksjon i språket. Men et forklarende tillegg vil også ofte endre betydning dersom det settes komma både før og etter istedenfor bare etter: ”Studentene som skulle til sentrum, gikk av bussen” betyr at (bare)de studentene som skulle til sentrum, gikk av bussen. Hvis derimot alle studentene i bussen skulle til sentrum, skriver vi: ”Studen-tene, som skulle til sentrum, gikk av bussen.”

Å sette komma korrekt betyr å hjelpe leseren til å forstå teksten riktig. Et språkaltruistisk virkemiddel, med andre ord.

Solaf

Språkrøre

”SKAL DU PÅ ET møte for hele landet? Da kommer vel kongen også, da?” spurte vår yngste sønn da jeg skulle reise på Landsmøte i Norsk Lektorlag.

Nei, det ble ikke noe kongelig innslag, men det ble da både en statsråd, en sentral utdanningspolitiker, en sam-funnsøkonom, en trøndersk arbeids-giver og en dansk psykolog og cirka

Marit Kleppe Egge, redaktør

140 lektorlagsmedlemmer. Landsmøtet er en selvsagt autoritet som det over-ordnede besluttende organ som skal bestemme retningen for Norsk Lektor-lags politikk og utvikling som organisa- sjon – og velge dem som skal styre denne utviklingen. Men Landsmøtet er også de uoffisielle møtene – diskusjonene i pausen og samtalene under festmidda-gen – der det verken stemmes eller be-stemmes, men der en villig utveksler både inspirasjoner og frustrasjoner. Dessuten er Landsmøtet et treffpunkt for det gamle og det nye. Her møter nestorene, ildsjelene og grunnleggerne den nye generasjonen av medlemmer og deres forventninger til sin fagforen-ingstilhørighet.

Landsmøtet ble et naturlig tema for Lektorbladet denne gangen. Alle med-

lemmer bør være kjent med Norsk Lektorlags idégrunnlag, hva utdan-ningspolitikerne våre hilste Landsmøtet med, og noe av innholdet i seminarene. Landsmøtet 2011 var historisk, som det siste med direkte representasjon. I Lek-torbladet kan en lese hvordan den nye delegatordingen vil fungerer fra og med Landsmøtet 2013.

Og som en distraksjon til slutt – helt uten naturlig og logisk sammenheng (slik jo distraksjoner gjerne opptrer) – vil jeg oppfordre til å lese Bjørnar Olsens fag-essay om vår digitale hverdag. Dette er et tema vi vil følge opp i senere nummer av Lektorbladet.

GOD LESNING OG GOD JUL!

FOTO

: TO

M E

GIL

JEN

SEN


INNHOLD

4

8

20

AKTUELT:

FASTE SPALTER:

TEMA:

Språkrøre ................................................................................................... 2Politisk leder har ordet....................................................................... 4Boksidene ............................................................................................... 28Debatt! .......................................................................................................32Fra generalsekretæren .....................................................................34Organisasjonsnytt ...............................................................................36Juridisk talt ...............................................................................................38

Statsråd i storform .................................................................................8Norsk Lektorlags idégrunnlag .....................................................10Dansk blikk på skole ..........................................................................12Lærernes lønnsutvikling .................................................................14Landsmøtet i bilder.............................................................................16– Vi er på rett veg..................................................................................18Valet i Norsk Lektorlag.......................................................................19

Personen du søker, kan ikke nås................................................ 20Digital distraksjon............................................................................... 23Turné med ny dirigent......................................................................24Ny organisering av skuleåret for elevar på Vg3.................26Universitetet i Oslo 200 år...............................................................30

Magasin for fag, kultur og utdanningNr. 6/2011 • 10 årgangISSN: 1503 – 027X

Akersgata 410158 OsloTlf.: 24 15 50 00Faks: 24 15 50 01E-post: [email protected]

Lektorbladet

Ansvarlig utgiver:Norsk Lektorlag ved generalsekretær Otto Kristiansen

Redaksjonsråd:Otto KristiansenGro Elisabeth PaulsenWenche Bakkebråten Rasen

Redaktør:Marit Kleppe [email protected]

Årsabonnement: kr 350,-

Annonser:[email protected]

Design/Layout:qb design (qbdesign.no)

Trykk:Flisa Trykkeri (flisatrykkeri.no)

Utgivelsesplan:Materiellfrist for LB1/12 er 17. januar

Redaksjonen avsluttet arbeidet med dette nummeret 28. november

Gro Elisabeth PaulsensLandsmøtetale

Statsråd istorform

Personen du søker forbindelse med, kan ikke nås

Forsidefoto: Tom Egil Jensen


POLITISK LEDER HAR ORDET

I disse dager fyller Norsk Lektorlag fjorten år. Vi har hatt en nøysom

barndom, med sju magre og sju litt mindre magre år, og det har vært en oppbyggelig erfaring. Som barn av vår tid tilhører vi for-handlingsgenerasjonen. Allerede fra føds-elen av påtok Norsk Lektorlag seg rollen som barnet i eventyret om keiserens nye klær. Vi har pekt på keiserens nakenhet og manglende bluferdighet, og vi har foreslått praktiske arbeidsklær. Som fjortis – vel å merke som seriøs fjortis, vil vi søke å gjøre oss enda mer gjeldende. Vi vil tale om saker som ytringsfrihet for offentlig an-satte, om byråkratisk overlessing av skolen, om konstruktivistiske læringsluftslott.

Det har vært – og er – en stor personlig glede å få bidra til å bygge denne organisasjonen. Norsk Lektorlag har mange gode tillitsvalgte og dyktige medlemmer. Med-lemmenes bidrag – deres erfaringer, tanker, reaksjoner, formuleringer, refleksjoner – risler inn i Lektorlagets høringssvar, i innspill til departement, til direktorat, til politikere, til journalister – og de tas stadig oftere vel imot. Vi definerte oss tidlig som en frittalende opp-rørerorganisasjon som ikke vil rive ned, men bygge opp. Skolen er en viktig samfunnsinsti-tusjon, og vi må advare når skolens grunnmur er vaklevoren. Perspektivet er imidlertid

mye videre enn skolen. I siste instans blir det et spørsmål om det norske samfunnets ut-vikling innenfor den globale kunnskapsøko-nomien der både økonomiske, kulturelle og menneskelige aspekter skal ivaretas. Alle vil at Norge skal hevde seg i framtidas kunnskaps-økonomi. Det blir vanskelig uten kunnskaps-arbeiderne, som derfor må verdsettes høyt. Verdsettingen må vises i form av lønn, i form

av arbeidsforhold og ikke minst i form av profesjonell myndiggjøring. Norsk Lektorlag er ofte eneste talerør for de universitets-utdannede lærerne i denne saken. Det vok-sende medlemstallet – som i dag er på nesten 3300 – viser at Norsk Lektorlag er et nød- vendig alternativ og har en naturlig plass innenfor hovedorganisasjonen Akademi-kerne.

Vår historiske bakgrunn preges av en profesjonskamp mellom allmennlærer- ne, med to- til treårig utdannelse, og de universitetsutdannede adjunktene og lek-torene, der lektorene ble – nesten – helt usynlige. I dag er det tverrpolitisk enighet om at allmennlærerprinsippet må forlates. Norsk skolepolitikk har lenge vært ideolo-gibasert. Først det siste tiårets forskning på elevers læringsresultater gjør det mulig å utvikle en mer kunnskapsbasert utdan-ningspolitikk: Vi opplever at undervis-ning og fagformidling vektlegges mer, og sosialpedagogisk veiledning mindre, i den ny-tradisjonelle lærerrollen som nå får en renessanse. Nå er “alle” enige om at kvali-teten i skolen avhenger av faglig kvalitet i lærerkorpset. 21. januar i år klasket skole-forsker Thomas Nordahl den internasjo-nale metastudien til John Hattie i kateteret – midt i Lørdagsrevyen. Så listet Nordahl opp de mest utbredte moderniseringsfor-søkene i norsk skole. “Internasjonal skole-forskning rangerer disse lavest – og som lite effektive for elevenes læring. Vi har satset på det som ikke virker”, sa Nordahl.

Gamle mester Henrik Ibsen har refset oss nordmenn for hangen til dagdrøm-meri og selvskryt. Peer lyver. Han vil være både konge og keiser. Som full-

Det har vært – og er – en stor personlig glede å få bidra til å bygge denne organisasjonen. Tekst | Gro Elisabeth Paulsen

Landsmøtetalen

I siste instans blir det et spørsmål om det norske

samfunnets utvikling innenfor den globale

kunnskapsøkonomien der både økonomiske,

kulturelle og menneskelige aspekter skal ivaretas.

FOTO

: TO

M E

GIL

JEN

SEN



voksen krones han til fortolk-ernes keiser. Ibsens refs synes uhyg- gelig visjonær når vi ser på debatten om skolens oppgave, om det utvidede kunnskapsbegrepet, og sågar det utvi-dede lesebegrepet. Også Alfred Oftedahl Telhaug, en mentor og kunnskapsbærer i skoledebatten, har kommentert den på-fallende og seiglivede politiske overbe-visning om at Norge skulle ha verdens beste skole. Telhaug skriver om tidligere undervisningsminister Bjartmar Gjerde, som i 1975 uttalte til Aftenposten at “Norsk skole er verdens beste, på tross av lærerne”. Telhaug følger den historiske linjen til 1995, til tidligere ekspedi- sjonssjef Kjell Eide “vår mann i OECD”, som da uttalte at når det gjaldt utdan-ningspolitikk, oppfattet Norge seg som et pionerland som hadde mer å gi enn å lære innen OECD. Denne selvtilliten vir-ket nok immuniserende også mot OECDs første PISA- rapporter som kom i 2001, for ennå i november 2005 uttalte daværende kunnskapsminister Øystein Djupedal at “i skolepolitikken har vi lite å lære av andre: Vi har mest å lære av oss selv”. Kanskje hadde Djupedal lyttet til et hoff av keiser-lige utdanningsskreddere?

Våren 2006 deltok Djupedal ved åpningen av Norsk Lektorlags Lands-møte i Trondheim. På mitt spørsmål om han ikke mente at skolen trengte nett-opp lektorene og deres kompetanse, reagerte Djupedal både hyggelig og høf-lig, men tydelig forbløffet over et så mer-kelig spørsmål. Lektorenes tenkning om skole og lærerrolle var jo så gammeldags og hørte ikke hjemme i vår tid. Noe må likevel ha skjedd i departementet, for alle-rede tre år senere kom stortingsmeldingen om læreren, rollen og utdanningen som faktisk fører fram til den nye og spesiali-serte grunnskolelærerutdanningen. Fag- lærersystemet er nå på vei inn i grunnsko-len. Men den identitetsbærende beteg-

nelsen lektorutdanningen er nok ennå ikke stueren i departemental språkbruk. Man skriver “lærerutdanningene 8–13”, som om det var snakk om et formiddagskurs. Betyr dette at noen ønsker å viske ut lektorenes identitet ved å endre både navn og innhold i den fremtidige utdannin-gen? Da er det fare for at selve kjernen i universitetenes lektor- og adjunktutdan-ning – den forskningsbaserte utdanningen i skolefagene – kan bli sterkt uttynnet. Lektorutdanning kan forvandles til en for-sterket grunnskolelærerutdanning innen-for tradisjonen til de pedagogiske høysko-lene. If you cant’t beat it, eat it.

De nye grunnskolelærerutdanningene omtales nå som GLU 1 og GLU 2. Personlig synes jeg ikke det er noen genistrek. Her er man bekymret for status og rekrut-tering, og så bruker man i utstrakt grad

benevnelser som gir assosiasjoner til å gå i klisteret. Vi frykter at departementet vil finne på å kalle lektorstudiet for GLU 3 – som om det skulle være å gå på limpin-nen av en høyere orden. Norsk Lektorlags medlemmer lar seg ikke så lett besnære av fikse ord. Vi gjenkjenner både den peda-gogiske nytalen, de språklige kolbøttene og det verbale tåkedekke som varsler at her skal vi være obs på tilslørte agendaer: Vil man fjerne eksamen, og det ikke finnes politisk støtte for det, utvid eksamen til hele skoleåret og kall det gjerne mappe-vurderingseksamen. Vil man fjerne karak- terer i fag, og Stortinget ikke går med på det, så utvid vurderingsgrunnlaget så både holdinger og godt sinnelag kommer med, og gjør de faglige mål så visjonære at ingen tar dem alvorlig. Vil man slippe å

betale for faglig kompetente lærere, utvid undervisningsbegrepet til å bety opphold i skolebygg. Vil man slippe krav om faglig kvalitet, snakk det bort i ambisjoner om tverrfaglighet. Og: mener man det beste ville være om skolen ikke fantes, dis-kreditér undervisningsbegrepet og snakk ustoppelig om læring. Kampen om skolen er en kamp om ordenes innhold.

Egil Børre Johnsen har i høst bidratt med en tekstanalyse av årets stortingsmel-ding om ungdomstrinnet, som han kaller Nr. 22. Johnsen karakteriserer meldingen som prateri, språket som ingenspråk og forfatteren identifiseres som Ingen. En sammenfatning av det departementet sier at det vil gjøre, blir at departementet vil alt. Slik sviende tekstanalyse er sterk kost. Ikke minst må det være ubehagelig for de plikt-oppfyllende og dyktige enkeltpersonene

som produserer alle tekstene, og som dermed gjør det som systemet og job-ben forventer av dem. Men skal vi få mer åpenhet og mer demokrati i dette landet, må språk-Bøygen røykes ut. Det er et møy-sommelig arbeid, og utallige tekster å ta av.

Erlend Vinje har levert en diskursanalyse av Utdanningsdirektoratets tilrådinger om utforming av moderne skolebygg. Den teksten finnes ikke lenger på direktoratets nettside, og siden også denne teksten nok var forfattet av Ingen, må det være Ingen som har fjernet den. Premissene som mer eller mindre implisitt kunne leses i veiled-ningen, ledet fram mot én konklusjon: baseskoler. Skoleeier får alene ansvaret for denne konklusjonen, for Ingen blander seg ikke inn i skoleeiers konklusjoner.

4

Vi har advart mot å lage en kampanje som kan gi inntrykk av at lærernes status skal kunne snakkes opp. Bare

håndfaste forbedringer skaper troverdighet.



Vinje foretok også en spørreundersøkelse som viste at over 80 prosent av lærerne i Oslo mener at tradisjonelle skolebygg gjør det enklere å drive god klasseledelse – altså innta den lærerrollen som både skole-forskere og politikere nå framhever. Men Ingen har ikke spurt lærerne. Elleve år seinere har vi fått mange vakre, nye skole-bygg, men også flere kritiske avisoppslag. I et ferskt eksempel sier den ansvarlige kommunale skolesjefen til lokalavisen at lærerne har for store forventninger og må tenke annerledes. I et annet eksem-pel sier den ansvarlige fylkeskommunale opplæringsdirektøren til avisen at elever og lærere ikke klarer å bruke skolebyggene

riktig. De må lære seg å tenke annerledes. Her har vi altså verdens beste skolebygg på tross av lærere og elever, som ikke forstår seg på å bruke dem.

Løsningen på denne typen problemer ble i sin tid skissert av den tyske forfatteren Bertold Brecht: Da den politiske ledelsen i det gamle Øst-Tyskland uttalte at de var skuffet over folket, så foreslo Brecht at regjeringen skulle velge seg et nytt folk. Men tidene skifter – og politikeren med dem. 36 år etter Bjartmar Gjerdes famøse utsagn sier tidligere kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell til Klassekampen: “Vi har laget en skole for utdanningsminis-

trene og ikke alltid for elevene og lærerne”. Slike innrømmelser skaper et annet og bedre klima for skoledebatt. Mer forsk-ning, ikke minst på hva og hvordan elev-ene lærer, vil gjøre det stadig vanskeligere å avfeie kritikk. Norsk Lektorlag vil fort-satt argumentere for at verken utdannelse eller dannelse er en vare som kan kjøpes, eller et velstandsgode som vedtas og utde-les. Med denne kritikken rammer vi poli-tisk både til høyre og til venstre.

Den nasjonale oppvåkning i skole-politikken gjør at alle politikere uttaler bekymring for rekruttering til lærer- yrkene. Regjeringen startet i 2009 en

FOTO

: TO

M E

GIL

JEN

SEN



Vi forarges ikke så mye over at keiseren av og til

opptrer naken, for slik er jo livet. Men vi forarges når

vi må bruke uendelig med tid på å debattere om det

egentlig finnes klær, og hvis det finnes klær, så er

de vel blitt umoderne.

femårig kampanje kalt GNIST, som skal heve læreryrkets status. Norsk Lektorlag deltar gjerne i dette arbeidet. Vi min-ner stadig om at status handler om lønn, og om at regelverk og arbeidsforhold må signalisere respekt for profesjonen. Vi har advart mot å lage en kampanje som kan gi inntrykk av at lærernes status skal kunne snakkes opp. Bare håndfaste forbedringer skaper troverdighet. Oral omdømmebyg-ging har gått som en farsott over norske kommuner det siste tiåret. Det blir komisk når ordet problem alltid skal byttes ut med ordet utfordring. Enkelte arbeidsgivere nøyer seg ikke med solid arbeidsinnsats fra sine ansatte – det kreves også udelt begei-

string. Et slikt krav kan være en subtil ordre om selvsensur, om at ansatte skal legge sine kritiske og analytiske evner til side. Kravet harmonerer dårlig med at Norge heretter skal ha en forsknings – og kunnskapsbasert utdanningspolitikk. Norsk Lektor-lag er derfor ganske reservert overfor fram- snakking som politisk arbeidsmetode. Så får vi heller tåle at Darwin P har rett: “Den som ikke er i stand til å bevare et stivnet smil i daglig samvær, er humørsyk.”

Norsk Lektorlag fortsetter altså humør-sykt å minne om at arbeidstidsavtalen i skolen ikke fungerer godt, og vi maser om at OECD har tall som viser at nor-ske lærerlønninger er lave, særlig for dem med høyest utdanning og lengst erfaring. Verken statlig eller kommunal forvaltning kan omdømmebygge seg vekk fra tall fra SSB og OECD.

Skolen kan heller ikke snakkes opp til et Kunnskapsløft. Det må “tas grep”, som det heter, men det er forskjell på grep og kvelertak. Noe av det mest skuffende ved Kunnskapsløftet er den administrative tilnærmingen til det viktige pedagogiske arbeidet som elevvurdering er. Man lovte at Kunnskapsløftet skulle gi større metodefrihet i skolen. Med nye vurderingsfor-skrifter fikk vi en enda sterkere statlig styring. De mange elevsamtalene, formali- serte og dokumenterbare som de skal være, legger beslag på svært mye tid. Ofte må kvalitet og innhold vike for hva som er administrativt mulig. Logikken i denne vurderingsformalismen kan sammelignes med å kjøre rundt og rundt i en rund-skjøring, for så å bruke kilometertelleren som bevis for at man har reist så langt at det kan kalles en dannelsesreise. På top-pen av statlig styringspress kommer ulike fylkeskommunale vedtak som legger ster-ke pedagogiske føringer. Påbudt bruk av pc – alltid og i alle fag – er ett eksempel, påbudt bruk av visse læremidler et annet.

Det blir flere debatter ved neste korsvei.

Norsk Lektorlag vil hevde at ytringsfrihet gir rett til både å rise og rose, til både å kommentere og til å tie stille. En arbeids-giver som krever begeistring, bør minnes på at det er et autoritært krav. Vi vil gjerne begeistres – men det bør være frivillig. Og ekte begeistring forutsetter retten til å forarges. Vi forarges ikke så mye over at keiseren av og til opptrer naken, for slik er

jo livet. Men vi forarges når vi må bruke uendelig med tid på å debattere om det egentlig finnes klær, og hvis det finnes klær, så er de vel blitt umoderne. Fortolkernes keiser og alle lakeiene sliter oss ut. En av de store skolereformatorene på 1800-tall-et, Hartvig Nissen sa at “Tiden krever med nødvendighet at der vites meget”. Dette sitatet fikk en renessanse i forbindelse med Kunnskapsløftet. Men det er jo alltid noen som ikke hører etter – så noen har trodd at tiden med nødvendighet krever at det SIES meget. Da må vi trå til og repe-tere igjen: Det er å VITE MEGET som er målet.

Jeg kan vel love – på vegne av oss alle – at siste ord er ikke sagt.

Teksten er en redigert utgave av Gro Elisabeth Paulsens tale på Landsmøtet 11. november


TEMA: LANDSMØTET

Tekst | Marit Kleppe Egge

Statsråd i storformEn opplagt og slagferdig kunnskapsminister var klar for å diskutere både eksamensordninger, vurderingskrav og skolebyråkrati da hun besøkte Landsmøtet i Norsk Lektorlag.

Kristin Halvorsen var på Lands-møtet som innleder i det utdan-

ningspolitiske seminaret. Seminaret han-dlet om hvorvidt den norske modellen har forutsetning for å bøte på kunnskapskrisen i skolen. Selv om kunnskapsministeren ikke brukte mye tid på selve problemstillingen, rakk hun innom en rekke andre temaer som er sentrale for medlemmer i Norsk Lektorlag. Det trengtes et PISA-sjokkKristin Halvorsen hadde Kunnskap for

livet som tittel på innlegget sitt, og hun startet med å minne om skolens dannelses- mandat. Elever skal beherske faglige krav, men de skal også få kunnskap som for-bereder dem for selve livet, ikke bare for arbeidslivet. På dette området mener Halvorsen at Norge fortsatt skal ha store ambisjoner. Likevel har det vært nød-vendig med en kursendring. – Hvis vi ser en kunnskapskrise i Norge i dag, så har vi i det minste tatt noen grep for å bøte på krisen. Vi gikk jo rundt som et lykkelig land før 2000. Plutselig oppdaget vi

at selvbildet vårt ikke passet helt med virke-ligheten. Debattene som kom i kjølvannet av PISA, har vært helt nødvendig for norsk skolepolitikk. Vi har hatt for mange aktivi-teter, men for lite mål og retning. Nå ser vi en framgang. Den er ikke enorm, men den er så tydelig at vi kan snakke om en trend, understreket Halvorsen. Statsråden synes imidlertid at ord som kunnskapskrise blir for ensidig knyttet til akademisk kompetanse. Hun minnet om at vi har – og vil ha – et stort behov for flere fagarbeidere.

– Jeg er fornøyd med at vi har fått en stortingsmelding om ungdomstrinnet. Nå er det videregående skole sin tur til å få mer oppmerksomhet, lovet Kristin Halvorsen.

FOTO

: TO

M E

GIL

JEN

SEN


TEMA: LANDSMØTET

– Når vi snakker om kunnskapssam-funnet, snakker vi som om alle må ha en akademisk utdannelse. Halvparten av ung- domsskoleelevene velger yrkesfag på videregående, og Norge vil mangle vesent-lig kunnskap og fagkompetanse hvis ikke disse fullfører, sa Halvorsen.

Helsetrøyer av kunnskapshullFrafall i videregående skole er en sen-tral sak for dagens regjering, og Kristin Halvorsen informerte om arbeidet som er satt i gang for å få en høyere gjennom-føringsprosent. – Elevene som begynner i videre-gående skole, må ha med seg bedre kunnskap inn. Mange starter med ei helse-trøye av kunnskapshull. Derfor har vi satt i gang prosjektet Ny giv, for å ta tak i tiende- klassingene med store kunnskapshull og kurse dem. Disse elevene skal følges inn i videregående skole, og vi skal ikke slippe dem før vi ser at de er trygt plassert i et løp der de kan fullføre, sa Halvorsen. Hun er også fornøyd med at søkningen til lærerutdanningene er blitt større, og at respekten for læreryrket har økt. Blant an-net viser undersøkelser at menns interesse for yrket er oppadgående. – Det gjelder jo ikke menn i salen her. De fleste av dere har jo valgt læreryrket, og har dermed vært kloke hele tiden, sa kunnskaps-ministeren til landsmøtedeltakerne.

Nå er det videregående skole sin turKristin Halvorsen har ofte uttalt at hun har hatt ungdomsskolen som hjertebarn. Blant annet vil hun gi ungdomsskolene mer lokal fleksibilitet når det gjelder fag og timetall, og hun vil at valgfagene skal være motivasjonspåfyll for alle elever. – Motivasjon handler ikke bare om dem som har praktiske evner de ikke får brukt. Mange trenger noe mer å bryne seg på også, og derfor skal valgfagene kunne brukes til å sette i gang forskningspro-

sjekter eller følge undervisning på videre-gående skoles nivå. Vi vet at elever som presterer godt i utgangspunktet, ikke alltid får den dytten de trenger for å gjøre noe ekstra. Elever blir litt ”olje-dopa” de også – de lener seg tilbake og tenker at det ord-ner seg nok uansett. En forskningsrapport viser at elevenes motivasjon aldri er lavere enn på 10. trinn. Men det er ikke akkurat full jubel i videregående skole heller, sa kunnskapsministeren, som mener det er på tide å gi videregående skole større opp-merksomhet. – Nå skal vi ha en skikkelig gjennom-gang av Kunnskapsløftet, og jeg lover at det vil handle mer om videregående skole framover, for, som dere skjønner, har jeg tenkt å være kunnskapsminister i veldig mange år, sa statsråden muntert.

Skal ikke løpe etterKristin Halvorsen er godt kjent med Norsk Lektorlags syn på blant annet vur-dering og vurderingskrav. I innlegget sitt redegjorde hun for de endringene som nå er gjennomført. – Vi har strammet inn på fraværs- reglene. Det er Elevorganisasjonen sure på meg for, men det er helt i orden. Fra lærer-hold har vi hørt om elever som spekulerer i være borte fra prøver, og som tolker for-skriftene dit hen at lærerne skal springe et-ter dem for å få grunnlag til å sette stand-punktkarakter. Det blir jo helt feil. Derfor har vi dette skoleåret gjort endringer i vur-deringsforskriftene. Jeg vet at noen av dere mener at endringene ikke har noen verdi. Men jeg ber dere være med på laget og bruke innstrammingen for det den er verdt!

– Noe må pugges!Etter innledningen sin satte Kristin Halvorsen av god tid til spørsmål og synspunkt fra salen. Flere av dem handlet om dagens eksamensordning med bruk av hjelpemidler.

– Vi ser at vi må ta denne diskusjonen. Jeg tror det er noe kunnskap som burde vært automatisert, men som ikke blir det på grunn av tilgangen til hjelpemidler. Jeg vet om lærlinger i arbeid som blir bedt om å legge sammen 20 og 30 – og så drar de fram en kalkulator. Internasjonalt er det større variasjon i undervisningen enn det vi ser her i Norge – elevene automati- serer mer, men de reflekterer også mer. Jeg håper vi kan komme dit at vi har et bredt kunnskapssyn, men at vi samtidig er enige om at en ikke kan lære språk uten å pugge gloser og grammatikk, og at en ikke kan lære matte uten å ha pugget gangetabellen. Det er jo når dette blir automatisert, at fagene blir morsomme også, sa Halvorsen, som lovet å ta med seg Norsk Lektorlags syn på bruk av hjelpemidler til eksamen.

Lokale tidstyverStatsråden fikk også høre hva medlemmer i Norsk Lektorlag mener om ufordringer innenfor matematikk og kunstfagene, om digital kunnskapsinnhenting, om lærerut-danningene, om motivasjonsfaktorer som lønn og om det å ha tilstrekkelig tid til kjerneoppgaver. Når det gjelder byråkrati-sering og opplevelsen av tidstyver i skolen, utfordret Halvorsen til å stille større krav til lokale skoleledere og skoleeiere. – Byråkratiseringen i skolehverdagen kommer i betydelig grad fra kommune- og fylkesnivå. I Tidsbrukrapporten kom det blant annet fram at lærere opplever at altfor mange møter ikke har mål og men-ing. Her tror jeg det er mye å hente, men dette må tas opp lokalt. Still spørsmålene: Hvem er det som har bestemt at vi skal ha dette møtet, og hvem er denne rapporter-ingen for? Jeg kan si det, men jeg kan ikke styre det. Det er det dere som må gjøre, både som enkeltpersoner og som fagforen-ing. Dere er jo organisert – det bør dere kunne få til. Gro kan jo være hard nok i klypa!


TEMA: LANDSMØTET

NORSK LEKTORLAGS grunnsyn er at høy akademisk utdannelse er svært viktig – både for den enkelte og for samfunnet. Å tilegne seg kunnskap og kompetanse krever stor innsats og mye utholdenhet, og dette bør synliggjøres og anerkjennes av samfunnet. Det må være et nasjonalt mål å legge forholdene til rette for at flere unge finner det verdt innsatsen å kvalifisere seg best mulig.

SKAL NORGE LYKKES som kunnskapsnasjon, må akademisk arbeidskraft tilbys gode lønns- og arbeidsvilkår. Solid kompetanse må prioriteres i alle deler av sam-funnet. Høyt utdannet og spesialisert arbeidskraft er bærebjelken i utdannings-, forsknings- og kulturinstitusjonene, og disse må tilby lønnsnivåer som sikrer rekruttering av de best kvalifiserte.

SKOLEN ER EN AV samfunnets viktigste institusjoner, og skolen må tilby både interessante fagmiljøer og konkurransedyktige lønns- og arbeidsforhold. Den faglige kvaliteten i norsk skole må bli bedre, og det betyr at skolens kunnskaps-arbeid må verdsettes tydeligere enn i dag. Norsk Lektorlag vil særlig arbeide for å heve kvaliteten på undervisningstilbudet.

SKOLEN SKAL VEKTLEGGE målbare læringsresultater i alle fag og samtidig bidra til elevenes dannelsesprosess. Dette krever undervisningspersonale med god allmenndannelse, faglig fordypning og spesialisering og pedagogisk kompe-tanse. Norsk Lektorlag vil derfor arbeide for at det rekrutteres flere lektorer både til grunnskolen og til videregående skole og arbeide for å sikre god kvalitet på lektor- og masterutdanningene.

NORSK LEKTORLAG skal føre en politikk som bidrar til at medlemmenes kunnskap og kompetanse verdsettes både økonomisk og profesjonelt.

Idégrunnlaget ble vedtatt på Landsmøtet 2011.

FOTO

: TO

M E

GIL

JEN

SEN


TEMA: LANDSMØTET

Norsk Lektorlags idégrunnlag


TEMA: LANDSMØTET

– Det er menneskelig å feile, men å holde fram med å feile er dårskap, mener psykolog, forsker og konsulent Sten Clod Poulsen, som har gjort seg bemerket i Danmark for sitt høylydte oppgjør med reformpedagogikken. På landsmøteseminaret tok han blant annet for seg sammenblanding av peda-gogikk og politikk og hva som egentlig må til for å lære noe.

Dansk blikk på skoleTekst | Marit Kleppe Egge

Undskyld, vi tog fejl! ble tittelen på Clod Poulsens kronikk i Politiken,

en kronikk som skapte sterke reaksjoner i Danmark, og som ganske snart ble kjent også i Norge, blant annet gjen-nom Lektorbladet. Mange har satt pris på Poulsens evne til selvkritikk og hans skarpe analyse av reformpedagogikken, mens andre har oppfattet det som en ukri-tisk tilbakevending til det danskene kaller “Den sorte skolen” – en autoritær pugge-skole med sterke negative assosiasjoner. – Jeg har aldri skamrost “Den sorte skole”. Vi skal huske på at det var mange lærere som var direkte elevfiendtlige den gangen – lærere som var mest opptatt av seg selv og sin egen fortreffelighet. “Vil du tilbake til Den sorte skole?” blir gjerne brukt som et argument mot dem som mener det trengs endringer i skolen. For meg er det avgjørende at vi finner intelli-gente kombinasjoner av gammelt og nytt. Vi skal ikke tro at det som hører fortiden til, er ubrukelig. Vi skal heller ikke ta av-stand fra utvikling hvis det finnes forsk-ning som viser at utviklingen er bra. Det er imidlertid ikke alltid tilfelle, poengterte Sten Clod Poulsen. Han synes det har vært en uheldig sammenblanding av pedagogikk og poli-tikk i Danmark. – Pedagogikken har i stor grad blitt på-virket at forskjellige forbipasserende poli-tisk-ideologiske anskuelser som human-isme, marxisme og liberalisme. Jeg var med og sto på barrikadene gjennom flere av disse pedagogiske bølgene. Mye var bra, men jeg har også innsett at vi mistet noe

vesentlig underveis. Dessverre er det fort-satt slik at ideologiseringen av pedagogisk tenkning og bindingen mellom politikk og pedagogikk påvirker skoleforskningen, forklarte pedagogikkforskeren.

Reproduksjon før refleksjonPoulsen har de siste årene primært arbei-det med å utvikle ulike modeller som kan være bindeledd mellom praksis i skolen og forskning. Han har blant annet studert hva som skal til for å lære: – Vi mennesker har en fantastisk læringskapasitet. På kort tid har vi beveget oss fra steinalder til dagens informasjons- og teknologisamfunn. Vi er i stand til å lære av hverandre og av erfaring. Det er et dogme at læring er en prosess der elevene konstruerer sin egen kunnskap, og ofte blir dette dessverre forstått helt konkret. Elever blir kastet ut i situasjoner de ikke kan noe om, og som det forventes at de vil finne ut av selv. Det elevene bør gjøre, er å gjenskape og reprodusere helt til de kommer så langt at de kan reflektere og utvikle kunnskapen selv. Elevene må ha et bunnsolid grunnlag av kunnskap for å kunne bevege seg videre og bli selvsten-dige i læringsprosessene.

”Intet er lært, hvis det ikke kan huskes”Etter en vellykket læreprosess skal elev-ene kunne noe nytt. Hvis ikke har det ikke foregått noe læring. At elevene er aktive, og at de gjør mange aktiviteter, hjelper lite hvis de faktisk ikke lærer noe. – Det er mye som påstås å være læring. I beste fall er det i mange tilfeller snakk om

spennende prosesser, men altså ikke nød-vendigvis læring, sa Poulsen, som mener at å kunne fordype seg i fagkunnskap fra bøker er helt essensielt for læring. – Boklige læreprosesser krever opp-merksomhet og konsentrasjon. Dette er det ofte for lite av klassrommene i dag, sier Poulsen og forteller en historie fra Kina: En kinesisk elev satt helt stille på en benk midt på en støyende jernbanestasjon. På spørsmål om hvorfor hun satt der og ikke på et roligere sted, svarte jenta: Jeg øver meg i konsenstrasjon. – Kina vil ha alt det vi i Europa har utviklet av pedagogiske reformer og ar-

Foto: Tom Egil Jensen


TEMA: LANDSMØTET

beidsmetoder, men de ønsker å kombi-nere de avanserte arbeidsformene med de grunnleggende innlærings- og arbeidsme-toder som alltid har eksistert. Jeg synes det er en klok kombinasjon av nytt og gam-melt, mener Poulsen.

Hukommelse og konsentrasjonI forskningen sin har Poulsen også sett på den indre vekselvirkningen mellom for-ståelse, hukommelse og læring. Han synes det er katastrofalt at en ikke jobber mer med hukommelse i skolen. – At vi ikke skal bruke hukommelsen i større grad, er en fullstendig forvrengning av pedagogikken, fastslår Poulsen. Hukommelse regnes som særlig viktig for læring i allmennfag som historie, sam-funnsfag, språk og naturvitenskapelige fag, men også for læring i alle andre fag og alle former for kompetanse. – Det er forsket mye på menneskets hukommelse, og en viktig oppdagelse er at vi besitter sju til åtte ulike hukommel-sessystemer. For å sikre læring skal særlig den semantiske hukommelse brukes, og den deles i flere faser der øyeblikkshukom-melse, arbeidshukommelse og langtids- hukommelse må spille sammen. Det avgjørende stadiet er overgangen fra ar-beidshukommelse til langtidshukommel-se. “Den sorte skole” forsøkte å føre elev-ene fra øyeblikkshukommelsen og direkte til langtidshukommelsen uten selvstendig tenkning. I dag gjelder det å sikre over-føringen fra tankeinnholdet i arbeidshu-kommelsen til langtidshukommelsen, for-klarer Poulsen. For å kunne bruke hukommelsen kreves det direkte og nåtidig konsentra-sjon. Poulsen tror mange elever i dag har store problemer med å kunne konsentrere seg, eller vite hva konsentrasjon faktisk innebærer. – Konsentrasjonssvikt hos ungdom har

nok alltid eksistert, men i dag er det flere dis-traksjoner enn noen gang. Når vi skal memo-rere noe er samtaler fra andre mennesker det som virker mest forstyrrende. I Kina får

elevene lov til å sitte tause og konsentrere seg over lengre tid. Dette kan vi med fordel gjeninnføre i større grad i danske og norske klasserom, oppfordrer Clod Poulsen


TEMA: LANDSMØTET

Lærernes lønnsnivå blir ofte diskutert og debattert både på lærerværelser og i media. Samfunnsøkonom Thomas Aanensen har dukket ned i tallene og vurdert lønnsutviklingen de siste 50 årene.

Lærernes lønnsutvikling

I studien sin har Aanensen undersøkt lærergruppenes lønnsutvikling fra

1959 og fram til i dag, med spesielt fokus på årene fra 1973 til 2010. Undersøkelsen og tallmaterialet ble pre-sentert for medlemmene i Norsk Lek-torlag på et av landsmøteseminarene. De tre lærergruppene som er med i studien er: lærere i grunnskolen, adjunkter i grunnsko-len og lektorer i videregående skole. Lærere, adjunkter og lektorer med tilleggsutdannelse og lærere uten godkjent utdannelse er utelatt. Det samme er lærere ved private skoler. Hovedfunnene viser en kraftig real-lønnsøkning for alle lærergruppene fram til slutten av 1970-tallet. Så kom det totiår som var preget av svak lønnsutvikling både i absolutt forstand og relativt til referanse- grupper med sammenlignbar utdannings-lengde. Verst gikk det utover lektorene, som i perioden fra 1976 til 1996 opplevde en reduksjon i reallønnen på 19 prosent.

– Aksjoner fra lærerforbundene fikk lærernes lønnssituasjon på den politiske dagsorden på 1980- og 1990-tallet. Mange så den svake rekrutteringen til læreryrket i sammenheng med lønnsutviklingen. Der-med kom det et lønnsløft for lærergrup-pene rundt årtusenskiftet. Det er viktig å merke seg at dette lønnsløftet ble forhand-let fram mot at lærergruppene sa seg vil-lig til økt arbeidstid med en større andel timer knyttet til skolen, sa Aanensen. – Det var et lønnsløft lærerne selv betalte, ble det kommentert fra salen se-nere i debatten.

Høyt utdannede – lite prioritert”Lønnsløftet” rundt årtusenskiftet skulle vise seg å ha en midlertidig effekt på lærer-gruppenes lønnsutvikling. Aanensens tall viser at lønnsveksten har avtatt etter 2003. – Løftet om økt satsing på lærer-gruppene har dermed ikke blitt fulgt opp

i årene etter at intensjonsavtalen mellom partene utløp i 2003. Dette skjedde samti-dig som forhandlingsansvaret ble overført fra staten til KS. I denne perioden har det vært en reduksjon i lærergruppenes lønn relativt til alle referansegruppene, kom-menterte Aanensen. Som referansegruppe, for å kunne sammenligne lærernes lønnsutvikling med relevante yrker, har Aanensen brukt blant annet ingeniører og sivilingeniører i kom-munal sektor og i NHO-området (se figur 3 og figur 6). – Lærergruppenes lønnsutvikling har fulgt det samme mønsteret som andre grupper med høyere utdannelse i sektoren. Lektorene og sivilingeniørene har hatt en forholdsvis lik utvikling, men gruppene har tapt relativ til adjunkter og ingeniører, som har lavere utdannelse. Dette tyder på at det har vært en generell sammenpres-sing av lønnsnivået i offentlig sektor, og



TEMA: LANDSMØTET

at de høyt utdannede gruppene har blitt lite prioritert i forhandlingene, forklarte Aanensen. Skoleløfter og lønnI den teoretiske delen av studien sin har Aanensen sett på modeller for kollektive forhandlinger, monopsoni og effektivitets- løsninger. – Lærergruppene skiller seg fra mange andre yrkesgrupper ved at det offentlige er tilnærmet enekjøper av arbeidskraften. Relativt til for eksempel ingeniører har lærergruppene forholdsvis få jobbmulig-heter i privat sektor, og lærergruppenes kompetanse er i stor grad spesifikk for undervisningssektoren. Arbeidsgiver kan, i hvert fall på kort sikt, redusere lærer- lønnen uten å miste en stor andel lærere. Men vi vet også at lav lønn er med på å redusere undervisningskvalitet, gi lavere innsats og skremme vekk flinke og moti-verte studenter fra lærerutdanningen på sikt. Lønnsutviklingen etter 2003 tyder på at KS og politikerne ikke har hatt lønns-politikk i tankene når det ble lovet økt satsing på skole og undervisning, mener Aanensen. Han viser til at flere forskere har kriti-sert enkelte lærerorganisasjoners motstand mot differensierte lønninger og lokale tillegg, fordi de mener det ville ha åpnet for høyere lønnsutvikling i perioder med mod-erasjon i sentrale lønnsforhandlinger. – Det er vanskelig å finne hvordan ef-fekten av en større lokal pott ville ha slått ut i lønnsforhandlingene i kommunene. Men vi ser at i privat sektor har de hatt stort hell med lokale lønnsforhandlinger, forteller samfunnsøkonomen.

Figur 3: Lærergruppenes lønn relativt til kommunale sivilingeniører

Figur 6: Lærergruppenes lønn relativt til sivilingeniører i NHO-område


TEMA: LANDSMØTET

Landsmøtet i bilderGeneralsekretær Otto Kristiansen ønsker velkommen til Landsmøtet.

To nestorer i Norsk Lektorlag: Else Alvik (en av grunnleggerne av Norsk Lektorlag) og Henning Wold (politisk leder i perioden 2001 - 2003).

Lunsjsamtale mellom Nina Sandborg, leder av juridisk kontor i Norsk Lektorlag, og Snorre Ursin Persen, studentmedlem fra NTNU i Trondheim.

Diskusjonene fortsetter i pausen.

Det stemmes! Her er det Einar Steffenak fra Hedmark Lektorlag som hever stemmeseddelen.

Alle foto | Tom Egil Jensen


TEMA: LANDSMØTET

Blomsteroverrekkelse til leder av Kultur-, utdanning- og forskningskomiteen på Stortinget, Marianne Aasen, fra leder i Norsk Lektorlag, Gro Elisabeth Paulsen.

1. nestleder Morten Trudeng var ordstyrer på det utdanningspolitiske seminaret. Her er han i munter samtale med statsråd Kristin Halvorsen.

Erling Sunnarvik, kontrabassist i Oslo-Filharmonien og tillitsvalgt i Norsk Lektorlag, sørget for en vakker åpning av festmiddagen. Han ble akkompagnert av Torhild Fimreite.


TEMA: LANDSMØTET

– Vi er på rett veg

Stortingspolitikaren frå Arbeider-partiet nytta høvet til ønskje del-

takarane velkomne til Asker, som er Aasen sin heimkommune. – Asker er ei bygd – ja, vi er opptekne av at det er ei bygd – som mellom anna har særleg høge resultat på dei nasjonale prøvene. Eg såg nyleg tal som viser at Asker har eit snitt på 3,6, medan snittet for heile landet er på 3,1. Vi veit at den faktoren som har mest å seie for læring, er utdanningsnivået til foreldra, og i kom-munen vår har heile 44 prosent av foreldra høgare utdanning, fortalde Aasen.

Stolt, men ikkje nøgdAasen synest at norsk skule generelt er på rett veg, og at vi skal vere stolte over det som er bra – men ikkje nøgde. – Skulen skal ha som mål å gjere alle til ein betre utgåve av seg sjølve. Kunnskapsløftet har hatt mykje bra i seg, men Kunnskapsløftet har òg fleire manglar. Eg meiner det beste vi kan gjere er å ut-vikle skulepolitikken ved å justere Kunn- skapsløftet. Stortingsmeldinga om ung-domstrinnet er eit døme på slike juste-ringar, og det vil komme fleire, sa Aasen.

Trur på betre PISA-resultatSkulepolitikaren gruar seg ikkje til neste PISA-undersøking. Ho meiner resultata frå PISA 2009 var oppmuntrande, og ho trur dei vil bli enda betre neste gong. – Eg legg merke til at andre land er in-teressert i kva vi har gjort dei siste åra – at vi har fått betre resultat til dømes i natur-fag. No skal vi justere og utvikle skulen vi-

dare. Eit sentralt punkt her er autoriteten hos lærarane. Aasen meiner skulen har vore bra til å skape kreative elever som tør å stille viktige spørsmål, og at dette er noko ein skal vere stolt av. Ho er ikkje einig med dei som hevdar at Noreg har ei djup sam-funnskrise med for lite kunnskap, men ser at skulen må ta stadig meir ansvar for å lære elevar til å argumentere for meinin-gane sine med fakta og kunnskap.

Utfordrar universitet og høgskulerStortingspolitikaren er uroleg for at elevar ikkje er tilstrekkelig kritiske til all infor-masjon dei finn på Internett, og at dei er for lite flinke til å tenke breitt og vere kri-tiske når dei går vidare til høgare utdan-ning. – Er universitet og høgskular gode nok til å utvikle evna til refleksjon og kritisk tenking. Eg utfordrar dei til å ta denne de-batten, sa Marianne Aasen.

– Vi kan ikkje drive skulepolitikk utan å ha med oss dei viktigaste aktørane. Norsk Lektorlag og dei andre fagforeiningane er sentrale for å utvikle den norske skulen, sa leiar for Kyrkje,- utdannings- og forskingskomiteen på Stortinget, Marianne Aasen, da ho vitja Landsmøtet.

– Eg meiner det beste vi kan gjere no er å utvikle skulepolitikken ved å justere Kunnskapsløftet, sa Marianne Aasen, leiar av Kyrkje,- undervisnings- og forskingskomiteen på Stortinget, til Landsmøtet. Foto: Tom Egil Jensen


TEMA: LANDSMØTET

Valet i Norsk Lektorlag

HER ER STYRET I NORSK LEKTORLAG FOR PERIODEN 2011-2013:Gro Elisabeth Paulsen, Oppland (leiar)Morten Trudeng, Akershus (1. nestleiar)Geir-Åge Svenning, Troms (2. nestleiar)Rita Helgesen, ØstfoldAnbjørg Igland, HordalandElisabeth Lea, BuskerudLinda Methi, OsloLive Landfald Nielsen, TelemarkVemund Venn, Sør-Trøndelag

VARAMEDLEMMER:1. vara: Jonas Øksnes, Nord-Trøndelag/Oslo2. vara: Silje Moen, Oppland3. vara: Sølvi Johnsrud, Rogaland

VALKOMITEEN FOR 2011-2013:Helge Bugge, Telemark (leiar)Siv Paus Brovold, AkershusBrit Paulsen, HedmarkTorill Aursland, RogalandRoar Johnsen, Nord-Trøndelag

1. varamedlem: Svein Einar Bolstad, Hordaland2. varamedlem: Bøye Mikal Bøyesen, Vestfold

GRO ELISABETH PAULSEN, som har vore leiar i Norsk Lektorlag sidan 2003, ble vald med akklamasjon frå dei om lag 140 landsmøte-deltakarane. Landsmøtet slutta òg fullt og heilt opp om framlegget frå valkomiteen om nestleiarar og dei andre medlemmene i Sentralstyret og vararepresentantar til Sentralstyret.

Alle landsmøtesakene, med vedtak, ligg ute på www.norsklektorlag.no


Hjernens samferdselsministerVi mennesker virker evolusjonært

skapt til å distraheres. Og i dagens sam-funn er mulighetene til å distraheres legio. Selvsagt er det bare å legge igjen mobilen, legge opp rutiner for når man skal sjekke mail, sette opp tid for når PC-er, PS-er og DS-er skal brukes, la være å ta fram iPaden og i det hele tatt. Men tilgjengeligheten til, nytten av og gleden over våre digitale verk-tøy vever våre livstråder tett inn i verdens-

vevens digitale distraksjon. For distrahert blir vi. Som når undersøkelser viser at kon-torarbeidere sjekker innboksen sin eller skifter skjermbilde 30–40 ganger i timen. Ikke akkurat det beste utgangspunktet for konsentrasjon, ettertanke, refleksjon, de lange tankers modus. Og knappest noe godt utgangspunkt for å være til stede i nået, enten dette nået er alene eller sam-men med andre. Så får vi heller satse på kvalitetstid,

hvor vi har noen timer med surfing og dis-traksjon, før vi igjen fordyper oss i teksten eller den andre. Dessverre fungerer vi ikke slik. Det er nemlig ikke bare mens du er på nettet, du distraheres; distraksjonen ser nemlig ut til å vedvare, forandre, forbli. Hjernens plastisitet innebærer evig end-ring i møtet med omgivelser og erfaringer, den bygger nye forbindelser der bruken gir behov for dette, men legger ned dem som knapt anvendes – ikke ulikt en handle-

AKTUELT

En digital samtid gir digitale samliv. Berøringsskjermene redefinerer “let’s stay in touch”, familie- samvær er like mye et mobilsamvær, og lenker erstatter relasjoner. Men også vår hjerne og vår psykologi endres. I verste fall gjør nettet oss mindre konsentrerte, mindre til stede, mindre empatiske.

Personen du søker forbindelse med, kan ikke nås

Tekst | Bjørnar Olsen, Norsk Psykologforening


kraftig samferdselsminister som bygger broer og legger ned jernbanelinjer, og slik endrer landets infrastruktur og samspills-mønster. På samme vis, når vi sitter der og klikker på lenke etter lenke, chatter, ser på TV og surfer videre, vil noen av hjern-ens ferjeleier legges ned, mens andre for-bindelser opprettes. Slik bygger vi hjerner rustet for nettet, for årvåken innhenting av ny informasjon, for nysgjerrig søken. Mens vi bygger ned evnen til fordypet lesning, evnen til å la seg oppsluke, til fullt og helt være fortapt i en ting. Følgefeilen er ikke bare tapt konsentrasjon, men at vi ruster ned evnen til å være fullt ut til stede her og nå, og at vår manglende evne til innlevelse i verste fall forringer evnen til empati. Jo da, jeg hører deg sukke: Nok en dommedagsprofeti over teknologi- og me-dieutviklingen. Sokrates var bekymret for at bøker og bibliotek ville gi blind tiltro til skriftens minner fremfor egen hukom-melse, og det var ikke akkurat vill jubel i maktens rekker da Gutenbergs trykkeri satte i gang, mens luddittene knuste de dampdrevne vevstolene og fargefjernsynet møtte sin motstand. Jevnt over ser det ut til at ens historiske renommé bedre ivaretas av å kjempe for den teknologiske utviklingen enn å være kritisk til den. Likevel, la oss en stakket stund være neo-ludditter og la skeptikerens briller syn-liggjøre våre valgmuligheter. For mens utsagnet “utviklingen skjer enten man vil det eller ikke” gir lite annet enn en passiv laissez-faire holdning til det hele, tilfører dommedagsprofetens angst nødvendig energi til å stå for noe, mene noe, velge.

Distrahert nærværReisen fra Internett via myspace til face-book gir oss en kondensert idehistorisk fremstilling av de siste års utvikling: Fra forbindelse via avsondrete selv til overflate og selvrepresentasjon. Entusiasmen rundt web 2.0 og de sosiale mediene formidler rett nok at det ikke bare er distraksjoner og avbrytelser i vårt digitale liv, men også

AKTUELT

forbindelser og utvekslinger. For all del, vi deler mer på nettet, og mange har flere hundre, ja tusenvis av venner her. Men de løse nettverkene er en annen type forbin-delse enn de tette nettverkene som ikke minst familien representerer. Tradisjonen tro har mediekritikken stort sett basert seg på voksne som bekymret studerer og ut-taler seg om de unges bruk av nye medier. I sin bok Alone together forteller Sherry Turkle derimot om sinte og sjalu barn som er utkonkurrert av mor og fars duppeding-ser. Hennes forskning forteller at barna er både såret og lei seg, men at de på barns vis holder dette skjult for sine foreldre. I stedet for å bekymres over de unges bruk av teknologi, burde vi være minst like bekymret over de voksnes bruk av den.

August 2007, og Kim Larsen forteller i Tidsskrift for Norsk Psykologforening om en frustrende konsertopplevelse. Her møter vi et publikum mer opptatt av å dokumentere konserten med sin mobil og sende dokumentasjonen til sine ven-ner utenfor lokalet, enn å være til stede i opplevelsen her og nå. Live er musikk i sanntid, øyeblikk som skapes og forsvin-ner i en og samme stund, som aldri vender tilbake. Men når teknologien legger seg mellom oss og fremførelsen, forsvinner vår deltagelse i nået. På samme vis som familiemedlemmenes laptopper, padder og smartphones trekker tråder, forbindel-ser og nærvær vekk fra det fysiske rommet, flytter mobilskjermen konsertopplevelsen ut av konsertlokalet. Larsens beskrivelse er et bilde på vår tids distraherte nærvær. Vi lever i en tid hvor vi hele tiden kan flytte oppmerksomheten ut av øyeblikket, hvor vi bare er et klikk unna ny informasjon. Flere forskere mener at dette informa-

sjonsmettede nettsamværet skaper en dis-trahert væren, og at den evige interaktivi-teten er et av de viktigste skiftene i det menneskelige miljø noensinne. Konstant skifter vi oppmerksomhet, enten det er for å ta bilder av bandet og sende det til ven-ner, sjekke facebook og e-post eller bytte PC-vindu førti ganger i timen. Ikke rart at folk som avbrytes av e-post, rapporterer mer stress enn de som får lov til å fokusere. Paradokset er at vår tid og våre ting tilsynelatende muliggjør et allesteds og all-tids nærværende samspill med andre, der vi aldri er uten forbindelse med de andre, der vi alltid kan nås, der vi alltid har fellesskap. Mens sannheten snarere er at vi aldri er til stede i andres liv. Tilgjengeligheten gir inntrykk av at alt er viktig her og nå, at alt

skjer i realtime. Men snarere skjer ingen-ting her og nå, alt fordi vi hele tiden kan søke vekk fra dette øyeblikket. Det min-ner om et av de gratis postkortene som ble delt ut på utesteder på 90-tallet, hvor det sto “Skriv her, lat som du har venner”. I stedet for å sitte alene på kafe – kanskje ventende på noen, kanskje bare med håp-et om å vente på noen, kanskje bare for å være i seg selv, kontemplerende – ga kortet en mulighet til å bryte ut av pauserommet, flykte vekk fra seg selv. Når dette blir vårt eneste modus, da forsvinner helt nød-vendig nedetid, helt nødvendige pauser for å befeste minner, erfaringer, læringer, vår historie. Livet er kanskje en reise, men rasteplass og holdeplasser er en nødvendig del av turen – eller måpetid, som Anne Cath. Vestly kalte det. Hun trodde ikke det var bra at barn effektivt ble fraktet til skole og aktiviteter, mens ventingens – og tomrommets – måpende uttrykk forsvant. Hun kan ha hatt mer rett enn hun fryktet.

4

Jevnt over ser det ut til at ens historiske renommé bedre ivaretas av å kjempe for den teknologiske utviklingen

enn å være kritisk til den.


AKTUELT

En hjerne på nettNicholas Carr omtaler Internettet som et avbrytelsessystem i sin bok The Shallows, et avbrytelsessystem som forandrer vår hjerne og våre psykologiske evner. Hastighetens tidsalder påvirker vår evne til å være oppmerksomme, der enhver ny informasjon, samme hvor triviell den enn måtte være, oppleves stimulerende. Mens avbrytelsens fravær slår over i kjedsomhet. Flere mener at dette omformer hjernen, og at denne nye, omformede hjernen ikke lenger er i stand til dyp lesning, til konsen-trasjon. Det betyr ikke at den nye hjernen tilpasset nettets avbrytelser er noe unaturlig. Snarere tvert om; det er nok dette som er vår naturlige årvåkne modus, mens evnen til fordypet innlevelse i tekst og lange reson-nementer er et oppøvd psykologisk fakultet. Men ikke bare entrer vi en tid med evig distraksjon. Med ny teknologi er selv den minste tidsluke potensielt produktiv eller fylt med underholdning. Angry birds fyller tiden i en kø, mens man tar unna mail på vei til og fra jobb. Slik sørger vi for at hjernen ikke har noen nedetid; slik fjerner vi våre kontemplative rom; og slik fjernes en viktig modus for kunnskapsbygging.

Pauseknappens nødvendighetGleden over nye opplevelser gjør at vi neglisjerer vårt samtidige behov for still-stand. Vi må nemlig logge av fra livet, fra impulsene, fra det nye, for å lære av våre erfaringer. Rottestudier har for lengst vist at nye opplevelser, som å utforske nytt landskap, skaper nye aktivitetsmønstre i rottehjernen. Men bare de rottene som tar en pause fra utforskningen, ser ut til å konsolidere opplevelsen til et vedvarende minne. Gitt at dyremodellen lar seg over-føre til mennesker, forteller den oss om viktigheten av nedetid for at vi skal kunne dra nytte av våre erfaringer. Uten at vi trykker på pauseknappen, vil den konstante inputen stå i veien for å befeste våre minner. Som en cyber-Nøtteliten hopper da-gens unge mellom SMS-er, chatting og musikk på Spotify og You Tube, samtidig

som de gjør lekser. Men denne mulitask-ingen påvirker hvor dypt barna koder inn den nye informasjonen, og dermed hvor mye og hvor lenge de klarer å huske det de leser, sier psykolog Annika Melinder ved Universitetet i Oslo til VG. Kanskje er dette bare en forbigående fase, slik at vi utvikler nye mentale ferdigheter i møtet med de digitale mulighetene. Men det virker langt fra sikkert. Vi opplever ikke bare mer stress når vi multitasker enn når vi lar være, vi får også mer trøbbel med å fokusere og stenge ute irrelevant informa-sjon hvis vi multitasker mye. For multitaskere ser ut til å ha større problemer med å filtrere ut irrelevant in-formasjon enn andre. Det er som om de er mer rettet inn mot ny informasjon per se, selv når de heller burde bruke den

eldre, mer nyttige informasjonen de alt har tilgjengelig. I det hele tatt virker de mer sensitive overfor innkommende informa-sjon enn ikke-multitaskere, som om deres mentale kontrolltårn har blitt kapret av lavere hjernefunksjoners sensitivitet over-for nye stimuli. Slik vinner distraksjonen over planleggingen, og tilgjengelighetens plinging overstyrer våre langsiktige mål. Og dette distraherte sinnet skrus ikke av når vi er ferdig med multitaskingen. I ste-det blir den fragmenterte tenkemåten med oss også etter at teknologien er lagt vekk. – Jeg tror at barn som ikke fokuserer på oppgaver, etter hvert vil få problemer med å fokusere på andre ting og relasjoner, også relasjonen til seg selv. Multitasking kan rett og slett påvirke barnas tilstedeværelse i eget liv, det kan gå utover fokusering og våkenhet for hva som skjer rundt dem,

fortsetter Melinder. Og tilstedeværelse i eget og andres liv er en nødvendighet for utvikling av empati. I så fall kan den allestedsnærværende teknologiflakkingen stenge for vår empatiske evne.

EmpatitrusselenNår amerikanske collegestudenter skår-er 40 prosent lavere på empati i dag enn for 30 år siden, med det største fallet de siste 10 årene, har flere pekt til nettet som for-klaring. Men en faktor alene kan ikke forklare nedgangen. Likevel, nettets tilfel-dige, ofte overfladiske og gjerne anonyme relasjoner er annerledes enn menneskets relasjoner, ansikt-til-ansikt- samvær, hvor vi får konstant multimodal feedback fra dem vi omgås. Og mens vedvarende tilst-edeværelse i våre tette nettverk legger til rette for den langsomheten våre mer subtile og komplekse emosjonlle reak-sjoner krever, er det tvilsomt om nettets rastløshet gjør det. Det er atskillige hvis, usikkerhet og kontroverser knyttet til den kunnskapen resonnementene foran bygger på. Men på-standene har resonans i egne liv, det er som om jeg – og flere med meg – kan kjenne igjen forskningens påstander i hverdagen, i måten vi er på, i hvordan vi har det. Jeg flakker mer enn før, lar meg langt sjeld-nere oppsluke av en oppgave, fordype meg i lesning, være til stede i øyeblikket. Og det er denne gjenkjennelsen som gjør at psykologisk forskning får en nerveforbin-delse rett inn i samtidsånden. Likvel, tross dommedagsbildet virker det like riktig som fåfengt å logge av. Og

Uten at vi trykker på pauseknappen, vil den konstante inputen stå i veien for å befeste våre

minner.

Vi opplever ikke bare mer stress når vi multitasker enn når vi lar være, vi får også mer trøbbel med å fokusere og stenge ute

irrelevant informasjon hvis vi multitasker mye.


AKTUELT

Hvorfor er digitale medier så fristende, og hva skjer med oss når vi blir ”borte i nettet”? Da Norsk Psykologforening inviterte til temamøte, stilte leder i Norsk Lektorlag som paneldeltaker for å svare på spørsmål om digital distraksjon i skolen.

Digital distraksjon

– Vi har gått fra steinalder med kampen om tilværelsen til infor-

masjonssamfunnet, der vi har kampen om oppmerksomheten. Våkentiden vår som menneske er omtrent uforan-dret, og dermed ser løsningen ut til å være at vi gjør mange ting samtidig for å rekke mer på samme tid. Vi multi-tasker. Foreløpig vet vi lite om hva slags langtidsvirkning bruken av digitale me-dier har på hjernen. Vi lever i et eksperi- ment her og nå. Men vi kan si noe om menneskers evne til konsentrasjon og oppmerksomhet, fortalte redaktør for Tidsskrift for Norsk Psykologforening, Pål Johan Karlsen. I innledningen til tema-møtet redegjorde han for aktuell psykolo-gisk forskning knyttet til temaet digital distraksjon.

Den dyrebare oppmerksomhetenForskning viser blant annet at vi generelt overvurderer hvor mye vi får med oss av verden rundt oss. Oppmerksomheten er en selektiv og dyrebare ressurs. Ved mul-titasking flyttes oppmerksomheten hurtig fra det ene til det andre, og mange forskere mener dette har en mental kostnad. – Når oppmerksomheten brukes mye, risikerer en også å miste den. Dessuten viser prestasjonstester at når en for-

søker å gjøre to ting samtidig, gjør en begge deler dårligere enn om en utfører oppgavene etter tur. Vi blir bedre til å navigere, men det setter seg altså færre spor. Dessuten utfordres konsentrasjon-sevnen vår. Forskning viser at det kan ta inntil 25 minutter få komme tilbake til en tankeprosess etter en distraksjon, for-talte Karlsen.

Unngå skyttergraveneHvorfor blir vi så fascinert av digitale medier? Jo, fordi de dekker viktige behov som blant annet kontakt, informasjon og autonomi. Internett og sosiale medier oppleves også for mange som et sted der en lettere kan snakke om ting som ellers er vanskelig å sette ord på. De blandede følelsene for digitale medier ble godt be-lyst i paneldebatten. – Det er lett å gå ned i skyttergravene og bli oppfattet som enten datavegrere eller teknologi-idioter, sa leder i Norsk Lektorlag, Gro Elisabeth Paulsen, som satt i panelet sammen med Pål Johan Karlsen, sjefredaktør Bjørnar Olsen og nettjour-nalist Kristine Løwe – og med journalist Kathrine Aspaas som debattleder.På spørsmålet om digital distraksjon i klasserommet, bekreftet Paulsen at det er problematisk når ungdom er ute i den

virituelle skolegården samtidig som de er i klasserommet. – Det er fånyttes å bruke teknikk for å stenge elevene ute fra sosiale medier. De vil alltid finne en løsning som tar dem forbi sperrene. Vi kan heller ikke slutte med PC-er i skolen, men vi kan slutte å pushe bruken av dem. Vi må ikke ha undervisningsopplegg som er avhengig av digitale hjelpemidler til enhver tid, presi-serte Paulsen.

Nøl litt!Hun informerte om PISA-undersøkelsen som ble offentliggjort i vår, og som viser at norsk ungdom skårer svakt i digitale leseferdigheter – til tross for den store en-tusiasmen for PC-bruk i skolen. – Jeg har inntrykk av at å være gammel-dags ofte er det verste en kan være. Likevel mener jeg at skolen på mange områder skal representere en motvekt til trender. Dessuten skal skolen ha et spesielt ansvar for å skjerme barn og ungdom fra dårlige vaner, enten det gjelder kosthold, rusmid-ler – eller bruk av tid, sa Paulsen, som slut-tet seg til flertallsoppfatningen i panelet om at: Foreløpig er det ingen grunn til digital panikk – men vi kan gjerne nøle litt mer enn vi gjør i dag.

de evinnelige rådene om at TV-en har avknapp, og at alt dreier seg om å finne en balanse, virker like gammelmodig som déjà vu-opplevelsen som ligger i advar-slene: Vi har vært her før, og verken bøker, radio eller TV innebar verdens undergang. Teknologien er dessuten en naturlig del av vårt hverdagsliv. Like lite som det er men-

ingsfullt å studere beveren uten å ta hen-syn til dens evne til å bygge dammer, gir det mening å studere mennesket uten dets bruk og utvikling av kulturelle forlengere – inkludert vår teknologi. Men hver gang vi tar et nytt verktøy i bruk, endres også vårt forhold til omverdenen. Dette var Marshall McLuhans budskap: Det er ikke

innholdet i teknologien, men hvordan tek-nologien strukturerer oss som menneske, våre samliv, vårt samfunn, vi må diskutere.

Teksten er en redigert utgave av et fag- essay som sto på trykk i Tidskrift for Norsk Psykologforening i mai 2011.



Det er generalprøve foran den norske konsertpremieren på Euro-

paturne-repertoaret. Vasily Petrenko, foreløpig gjestedirigent, men orkesterets nye sjefdirigent fra våren 2013, har brukt uken i Konserthuset i Oslo for å øve inn Wallin, Tsjaikovskij og Sibelius. Etter kon-serten skriver Aftenpostens anmelder føl-gende: “Torsdagens konsert var kanskje Filharmoniens beste, noen gang”. I pausen på generalprøven har musikerne foreløpig et ganske avslappet for-hold til både norske anmeldelser og et kre-sent europeisk kritikerkorps.

– Det er alltid moro å være ute på de store konsertscenene, mener Kari Ravnan (cellist), Erling Sunnarvik (kontrabass-ist), Vegard Johnsen (fiolonist) og Hans Josef Groh (cellist).

Fantastiske konsertsalerOslo-Filharmoniens turné er nemlig innom flere hovedsteder med svært pre- stisjefylte konserthus Hør bare: Fil-harmonien i Berlin, Konzerthaus i Wien, Nasjonalteateret i Bratislava og Salle Pleye i Paris. Musikerne i Oslo-Filharmonien har besøkt flere av stedene tidligere.

– Det er flotte saler å spille i, og det er byer som selv har fantastiske orkestre. Vi skal regne med høye forventninger fra publikum – og svært kresne kritikere, mener Vegard Johnsen. – Bratislava blir et interessant besøk. Der har vi aldri spilt før. Jeg tror heller ikke vi har spilt i Konzerthaus i Wien, selv om vi har gjort konserter i byen flere gang-er tidligere, forteller Hans Josef Groh.

Valgte seg TsjaikovskijDa Vasily Petrenko i februar i år ble lan-sert som orkesterets nye sjefdirigent, ut-

Oslo-Filharmonien har nylig besøkt Europas store konsertscener med sin påtroppende sjefdirigent, Vasily Petrenko. – Han pirker på små ting som gir store ringvirkninger. Det er et kvalitetstegn, mener cellist Kari Ravnan.

Turné med ny dirigent

AKTUELT

Oslo-Filharmonien har vært på Europa-turné og spilt norsk, finsk og russisk musikk under ledelse av sin påtroppende sjefsdirigent, Vasily Petrenko. (Foto: Bo Mathisen)



Turné med ny dirigent

talte han i intervjuer at han var svært glad i skandinavisk musikk, og gjerne vil utfor-ske den sammen med Oslo-Filharmonien. Det løftet har han tenkt å holde. I reper-toaret for Europa-konsertene står det både en nyere norsk komposisjon, Rolf Wallins Act, og en klassisk finsk: Sibelius´ fiolinkonsert med Joshua Bell som solist. At Tsjaikovskijs fjerdesymfoni også er på repertoaret, kan vitne om at orkesterets kommende sjefdirigent ikke er særlig skvetten av seg. Det var med en innspill-ing av nettopp denne symfonien Oslo-Filharmonien, under ledelse av Mariss Jansons, slo gjennom på det internasjo-nale platemarkedet midt på 1980-tallet. – Det er sikkert litt ekstra spenning for dirigenten å gjøre et verk som en annen dirigent har gjort oss kjente med. Samtidig er det jo naturlig å spille Tsjaikovskij med en russisk dirigent, kommenterer Groh.

Trives på turnéLangt på vei har disse novemberdagene vært en vanlig uke på jobben for musikerne i Oslo-Filharmonien. Forventningene til Petrenko er imidlertid store, både hos musikere og musikkverdenen for øvrig.

AKTUELT

DET STORE FLERTALLET av musikerne i Oslo-Filharmonien er medlem-mer i Norsk Lektorlag. Orkesterkomiteen (det lokale tillitsvalgtstyret) består av Jørn Halbakken, Kari Ravnan, Vegard Johnsen, Hans Josef Groh, Arild Solum og Erling Sunnarvik (hovedtillitsvalgt).

Fra Erlend Hovlands anmeldelse i Aftenposten etter konserten i Oslo 24. november:

”I et halvt år er den nye sjefdirigenten Vasily Petrenko blitt hausset opp. Forventningene er mange. Fra å være en av mange gjestende dirigenter, skal han fylle norsk musikklivs viktigste kunstneriske stilling. Fallhøyden er stor og mannen ung. Men Petrenko trengte kun et par takter i Sibelius fiolinkonsert for å feie all frykt av gårde. (...)”

”Hva er det Petrenko gjør så bra? Spørsmålet er feil stilt. La oss heller prøve: hva er det Petrenko ikke gjør? Svaret er da en-kelt: Han slår ikke i stykker musikken. Filharmonien kan Tsjajkovskijs fjerde symfoni, inn og ut. Fra første frase settes, holder strykerne intensitet; former det hele og leder frasen helt til slutt. Petrenko går ikke i veien. Han viser orkesteret tillit. Ikke misforstå. Petrenko vet akkurat når han trenges, og da kommer innsatsen mer presist enn sexskandalene i Frp. (...)”

”Klang er alt! Nei, slett ikke, men allikevel viktig. Og Filharmonien har aldri hatt bedre klang. Dirigenter klinger også forskjel-lig – Petrenko veldig bra. Han får god klang ved å gi orkesteret rom. Strykerne spiller ubesværet, kontrollert og naturlig. Messingen får en åpen stor tone og treblåserne spiller friere og mer nyansert enn på lenge. Men det er mer. Petrenko får frem dynamiske kontraster. Når var sist vi hørte et virkelig pianissimo i Konserthuset? (...)”

”Og konklusjonen? Torsdagens konsert var kanskje Filharmoniens beste, noen gang. Det skyldes ikke bare Petrenko og Joshua Bell, men ikke minst orkesteret. (...)”

OSLO-FILHARMONIENS turné var så vidt i gang da dette nummeret av Lektorbladet gikk i trykken. I perioden 27. til 30. november holdt orkesteret konserter i hen-holdsvis Berlin, Wien, Bratislava og Paris. Konsertprogram:

Rolf Wallin: ActJean Sibelius: Fiolinkonsert, med Joshua Bell som solistPeter Tsjaikovskij: Symfoni nr. 4

Samme konsertprogram ble fram-ført i Oslo 24. og 25 november.

14. og 15. desember avslutter Oslo-Filharmonien sesongen med tre julekonsert i Oslo Konserthus.

Konsertfakta

35-åringen regnes som usedvanlig talent-full og med særlig godt utviklede kommu-nikasjonsevner, både internt i orkesteret og ut mot omverdenen. – Han tar styringen med en gang,

og jobber mer detaljert enn de fleste. Dessuten er han veldig bevisst formi-dlingsdelen av det å stå på et dirigent-podium, mener de fire musikerne i Oslo-Filharmonien, som gleder seg til turné – både musikalsk og sosialt. – Det blir mye jobbing og lite tull. Men vi rekker vel så vidt en kaffe innimellom, fleiper Erling Sunnarvik. – Og så er det julekonserter? – Så skal vi tilbake til Norge og spille litt Strauss og Beethoven før lutefisken og julekonsertene setter inn!


AKTUELT

Ny organisering av skuleåret for elevar på Vg3Kunnskapsdepartementet har laga eit framlegg om ny organisering av skuleåret for elevar på Vg3 studieførebuande program. Ein av modellane legg opp til skriftleg eksamen før 17. mai.

Kunnskapsdepartmentet meiner at skuleåret for desse elevane kan

vere på 36 veker, med ein periode vanleg opplæring og ein eksamensperiode. Den ordinære opplæringa skal vere ferdig før eksamensperioden tek til. I si vurdering skriv Kunnskapsdeparte-mentet mellom anna at ei slik deling vil “gi flere timer opplæring i fag før de skal opp til eksamen, og dermed en mer effektiv ut-nyttelse av årstimetallet (...). Problemet med å få oppfylt minstetimetallet er i dag størst på Vg3 studieforberedende utdan-ningsprogram. Denne gruppen har derfor et særlig behov for oppdeling av skoleåret”. – Vi er glade for at departementet øn-skjer ei ny organisering. Det er naudsynt. Eg vil oppmode til å vere aktivt med i de-battar på eigen skule når skulane no skal kome med høyringssvar. Vi har allereie sendt ut informasjon til tillitsvalde og bedt om at dei kjem med framlegg og kommen-tarar til høyringssvaret Norsk Lektorlag skal sende ut, seier leiar i Norsk Lektorlag, Gro Elisabeth Paulsen. Framlegget er ute på høyring med frist 3. januar. Om endringane i Opplæringslova blir vedtekne, vil dei tre i kraft frå hausten 2012.

Komprimert arbeidsårKunnskapsdepartementets framlegg inne-

ber at skuleåret blir meir komprimert (frå 38 til 36 veker) for elevar i Vg3 studie-førebuande program. Dei undervisnings-timane som tidlegare blei gjennomførte etter skriftleg eksamen, må no gjennom-førast i løpet av dei 34 vekene før eksamen tek til. Skulane må difor organisere undervisninga annleis, men departementet mei-ner at endringane ikkje skal ha noko å seie for arbeidstidsavtalene i skulen. Norsk Lektorlag har tidlegare kom-mentert at slik det er i dag, er arbeidet for lærarane i praksis pressa saman til tida før 1. mai. Mange lærarar meiner det ville vere betre å ha litt fleire timar undervis-ning fram til mai, framfor “lissom-under-visning” før og under russefeiringa. Norsk Lektorlag har fleire gonger argumentert for ei ny organisering av skuleåret, men med ei flytting av skriftleg eksamen til tida før 17. mai.

Legg fram to modellarI framlegget sitt kjem departementet med to alternative modellar, ein modell for skriftleg eksamen etter 23. mai og ein for skriftleg eksamen før 17. mai. I modell 1 skal elevane ha eit timetal i faga sine som svarar til 36 veker ordinær opplæring, komprimert på 34 veker, fordi to veker opplæring blir omdisponert til eksamen. Den siste modellen ligg tett opp til tid-

legare framlegg frå Norsk Lektorlag om å runde av ordinær undervisning til 1. mai. – Vi meiner det er betre å leggje under-visningstimane noko tidlegare i skuleåret. Dette kan oppfattast slik at ein gjev etter for russen, men det òg oppfattast som handlekraft og vilje til å ta tak i eit prob-lem som diverre har kome ut av kontroll. I ei undersøking som NIFU gjorde i 2005 seier 11 prosent av russekullet at “Jeg skulle helst sluppet å være russ, men det sosiale presset gjør det umulig”. Å flytte eksamen kan gjere det lettare for dette mindretalet å sleppe unna presset. Eit slikt val vil vere ein trussel mot dei kom-mersielle interessene bak russefeiringa. Dersom skulen ikkje lenger stiller opp som ei obligatorisk russescene, medverkar skulen heller ikkje til konformitetspresset, har leiar i Norsk Lektorlag, Gro Elisabeth Paulsen, uttalt.

Eit reknestykke som går oppLektorlaget har lagt fram reknestykke som viser at ei slik organisering av skuleåret er mogeleg. Elevar på studieførebuande pro-gram er til vanleg på skulen i sju klokketimar kvar dag, til saman 1330 klokketimar i året. Sjølv etter at ein reknar inn pauser, er det enno eit godt slingringsmonn opp til minstetimetalet for undervisning som er 841 timar.


AKTUELT

I hvilken grad klarer du å motivere og engasjere elevgruppen du har foran deg? Når og hvordan vet du at læring fi nner sted? Hva skal til for at elevene leser fagtekster for å lære?

Les mindre – forstå mer tar utgangspunkt i observasjoner fra lese- og læringsprosesser på 1. til 7. trinn. Boken er bygget opp med bilder og tips som veileder deg til en variert og spennende læringspraksis i skolen. Ved bruk av strategier som dybdelesing, skumming

og skanning vil du bli inspirert til å dra nytte av din pedagogiske intuisjon knyttet opp mot metodiske verktøy som virker! I boka fi nner du forslag til undervisningsopplegg for enkeltstående leseøkter og lengre læringsperioder.

Les mindre – forstå mer vil oppleves som nyttig for deg som ønsker å gi dine elever gode lesestrategier for lesing av fagtekster i alle fag. ISBN: 978-82-05-41536-2

Pris: 378,– www.gyldendal.no/gyldendal-akademisk

Les mindre – forstå mer!

Aktuelt fra Gyldendal Akademisk

Strategier for lesing av fagtekster 1.–7. trinn

101873 GRMAR Annonse Pedagogikk Les Mindre - forså mer.indd 1 23.11.11 15.23

– Mange elever har mykje tid på sku-len der dei ikkje får undervisning – og mange har heller ikkje arbeidsplassar på skulen til å kunne studere på eigahand. Det kan heilt klart vere eit gode både for elevar og lærarar om vi kunne konsen-trere undervisninga betre. Eg er klar over at reknemodellen vår er blitt misoppfatta

av andre organisasjonar, og eg ber difor medlemmene våre setje seg godt inn i saka, mellom anna gjennom informasjon på nettstaden til Norsk Lektorlag. Norsk Lektorlag ville sjølvsagt ikkje ha kome med eit slikt framlegg om vi hadde sett at det gjekk utover årstimetalet til elevane, seier Gro Elisabeth Paulsen.

Paulsen er dessutan uroleg for at ein modell med skriftleg eksamen etter 23. mai vil forsterke dei problema som mange vil ha med å rekruttere sensorar til skriftleg eksamen. Sensorane vil få kort tid på seg, samstundes som mange av dei har mykje å gjere med å fastsette stand-punktkaraktar for elevar på Vg2 og Vg1.

Framlegg om ny tekst i Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova) § 3-2 og i forskrift til opplæringslova § 1-4 (ny tekst i kursiv):

Departementet gir forskrifter om samla tid til opplæring i den vidaregåande opplæringa, også om samla læretid for lærlingar og lærekandidatar.

For Vg3, studieførebuande utdanningsprogram, skal talet på skoleveker minst vere 36. Opplæringa skal her delast i ei periode med ordinær opplæring og ei eksamensperiode. All ordinær opplæring skal være gjennomført før eksamensperioden byrjar.

Fylkeskommunen gir forskrifter om skole- og feriedagar i skoleåret for elevane. Forskrifta skal vere tilpassa avviklinga av nasjonale prøver. Kravet i § 38 første leddet bokstav c i forvaltningslova om kunngjering i Norsk Lovtidend gjeld ikkje. Departementet kan gi forskrifter om rammer for dagleg skoletid og for pausar for elevane, og nærmare forskrifter om delinga av opplæringa i skoleåret.

Forskrifta § 1-4:

”I Læreplanverket for Kunnskapsløftet er fag- og timefordelinga fastsett. Tida som går med til eksamen, medrekna even-tuell førebuingstid som blir teken frå undervisninga, skal reknast som opplæringstid. Elevar som ikkje blir trekte ut til eksa-men, skal ha ordinær opplæring. På Vg3, studieførebuande utdanningsprogram, skal all ordinær opplæring vere gjennomført før eksamen. Dette gjeld ikkje for Vg3-elevar som følgjer opplæringa i enkeltfag på Vg2 studieførebuande utdanningsprogram.


BOKSIDENE

SPRÅKPROFESSOR SYLFEST LOMHEIM hevdar i boka Tale er gull at talen er vår avgjerande reiskap og det mest verdfulle vi har – i privatlivet, i samfunnslivet og i yrkeslivet. Lomheim meiner no at talen er trua av teknologien. Han peiker på at mennesket har plassert seg i eit triangel som består av tale, tekst og teknologi. Teknologibasert kommunikasjon er på frammarsj med stormsteg.

”Talen – den fysiske, ansikt til ansikt – blir gradvis meir marginalisert. Er vi laga for ei slik utvikling? Toler vi konsekvensane av det som skjer med oss og rundt oss? Aldri før har mennesket stått i ein slik situasjon – mellom langsam biologi og eksplosiv teknologi”, skriv Lomheim i boka, som blei utgjeven no i haust.

“Menneske står i fare for å miste seg sjølv som art om vi ikkje kjem oss vekk frå PC-skjermen”, har språkforskaren sagt i eit intervju med Aftenposten.

Å snakke saman har vore det primære i mange hundre tusen år. Teknologien vi nyttar til å kommunisere med i dag, kom for berre nokre få år sidan. Likevel er det mange som brukar det meste av tida si framfor ein eller annan skjerm.

“Det er mellom anna eit biologisk problem. Vi er ikkje lagde for det. Vi er dyr med grunnleggjande artstrekk, og det mest grunnleggjande er språket. Vi byggjer oss som menneske gjennom samtale med kvarandre”, seier Lomheim i Aftenposten-intervjuet.

Boka omtalar òg terroren i Oslo og på Utøya 22. juli. Lomheim ser at samhaldet etter terroren ikkje hadde vore mogeleg om vi ikkje hadde hatt Internett og dei sosiale media. Samstundes peiker han på at terroren nok ikkje hadde skjedd utan Internett.

Sylfest Lomheim er professor i norsk og omsetjing ved Universitetet i Agder. Han har skrive fleire bøker om omsetjing, om-setjingsteori, fagspråk og språknormering. Lomheim har arbeidd i NRK i mange år, mellom anna som språkkonsulent og medarbeidar i NRKs faste språkprogram. Han var direktør for Språkrådet frå 2004 til 2010.

Tale er gull

SYLFEST LOMHEIM: TALE ER GULLASCHEHOUG (2011)

STEN CLOD POULSENS bok om hvordan man tilegner seg boklige fagkunnskaper, er inndelt i tre hovedtemaer: boklige fagkunnskaper, hukommelse og boklig læring, samt en fasemodell over tilegnelse av fagkunnskap fra bøker.

Poulsen deler selve læreprosessen i fem faser: læringsforberedelsen, forståelses- og metodefasen, hukommelsesfasen, test- og framleggingsfasen og konsolideringsfasen – og han understreker at ingen av fasene kan unnværes. Forfatteren mener at det i skolene i Danmark blir brukt en rekke forskjellige læringsformer uten at lærere er tilstrekkelige bevisste hvordan tilegnelse av faglige basiskunnskaper faktisk foregår. Blant annet peker han på at hukommelsen har en avgjørende be-tydning, og han viser til en rekke forskningsresultater for å underbygge påstandene sine.

I boken tar Sten Clod Poulsen et oppgjør med den pedagogiske tenkningen som har dominert i den danske skolen de siste tiårene. Her begrunner han blant annet hvorfor han mener det trengs terping for å kunne sikre at det vi lærer, havner i langtidshukommelsen.

Poulsen er cand.psychol og har markert seg som en sterk og kontroversiell stemme i dansk skole-debatt. Han besøkte Norsk Lektorlags Landsmøte i november (se temasidene i denne utgaven av Lektorbladet).

Hvordan lære å lære

STEN CLOD POULSEN: TILEGNELSE AV BOGLIGE FAGKUNDSKAPERMETACONSULT


BOKSIDENE

Agnes Ravatn (nynorsk) og Morten A. Strøksnes (bokmål) har fått Språkrådets språkprisar for 2011. Språkprisen er prisar for norsk språk i sakprosa. Vinnarane får 50.000 kroner, eit trykk av Kjell Nupen og eit diplom.

Juryen skriv følgjande om prisvinnarane:

“Språkprisen 2011 går til to journalistar som maktar å kombinere vari-erte og sterke språklege verkemiddel med refleksjon og analyse. Tek-stane deira er festa i den flyktige avisverda, men det begge skriv, står seg også godt i bokform. Begge oppsøkjer samtida gjennom tekstane sine; den eine med kvast blikk for det nære og alminnelege, den andre med større rom i dei sakene han tek opp. Felles for dei to er også krea-tiv språkbruk og overraskande språklege vendingar som skaper etter-tanke hos lesaren. Begge vinnarane har vore tydelege stemmer i norsk sakprosa på 2000-talet.

Vinnaren av nynorskprisen las så mange jenteblad då ho var mellom 10 og 14 år, at ho heldt på å bli blind. Men tekstane hennar viser at ho har behalde synet: med eit skarpt blikk for samtidsfenomen og tids-ånd kastar ho lys over kvardagsliv og folkelesnad og set det nære inn i større samanhengar. Ho kler seg ofte med ei naiv maske, men tekstane hennar er langt frå enkle. Ho er subjektiv og analytisk, humoristisk og overraskande, nyskapande og språkleg utagerande.

Språkprisen 2011 for framifrå bruk av ny-norsk i sakprosa går til Agnes Ravatn for

bøkene Stillstand (2009) og Folkelesnad (2010) og for virket hennar som spaltist og kommentator i Dag og Tid.

Vinneren av bokmålsprisen gjør det ikke alltid lett for seg. Dette gjelder både når han skriver seg inn i sporene etter en av klassikerne i norsk sosiologi, og når han leter etter sammenhenger og konfliktlinjer i en av de største norske mediesakene det siste tiåret. Han kombinerer store kunnskaper med ypperlig evne til å observere, skape oversikt og forme fortellinger i et variert og kreativt språk. I sine større arbeider viser han stor evne til å formidle et omfattende stoff. Vinneren av sakprosaprisen på bokmål har et stort forfatterskap bak seg med tekster og bøker også på nynorsk.

Språkprisen 2011 for fremragende bruk av bokmål i sakprosa går til Morten A. Strøksnes for bøkene Hva skjer i Nord-Norge? (2006) og Et mord i Kongo (2010) og for hans virke som spaltist og kommentator i dags-pressen.”

Språkprisar til Ravatn og Strøknes


Universitetet i Oslo 200 årI år har Universitetet i Oslos 200-årsjubileum blitt behørig feiret og markert. Norsk Lektorlag gratu-lerer med jubileet. Tekst | Wenche Bakkebråten Rasen

AKTUELT

2. september 2011 var det 200 år siden Universitetet i Oslo (UiO)

ble opprettet av Kong Fredrik VI. Det Kongelige Fredriks Universitet var det eneste universitetet i Norge fram til 1946, og det satte preg på nasjonalbyggingen etter 1814. I 1939 ble navnet endret til Universitetet i Oslo. I 2011 består UiO av åtte fakulteter med 7 000 ansatte og 28 000 studenter. Norsk Lektorlag var representert ved leder Gro Elisabeth Paulsen under univer-sitetets festmøte i Universitets aula 2. sep-tember. – Universitetene er våre største og viktigste lærerutdanningsinstitusjoner. Den forskningsbaserte utdannelsen de tilbyr i skolefagene er svært viktig, både for skolen og for Norge, sier leder i Norsk Lektorlag, Gro Elisabeth Paulsen.

Lærerutdanning fra 1811Da UiO ble grunnlagt i Christiania i 1811, ble lærerutdanningen innført som et eget filologisk embetsstudium på linje med utdanningen av prester, leger og jurister. Amanuensis Geir Knudsen ved ILS ut-taler til uio.no at gymnaslærerne hadde en avgjørende betydning for utviklingen av norsk samfunnsliv, selv om de ikke ut-gjorde noen stor gruppe til å begynne med. Gymnaslærerne sørget for en ny faglig bredde og kvalitet i undervisningen og bidro til å møte samfunnets krav om kunnskap innen språk, historie, matema-tikk, fysikk og kjemi. Norsk Lektorlag ønsker å løfte fram den betydningen UiO, og de andre univer-sitetene, har som lærerutdanningsinstitu-sjoner, og advarer sterkt mot tendenser til å svekke denne rollen. UiO har bidratt sterkt til demokratibyggingen i Norge

ved å gi stadig større del av befolkningen innsikt i og utdanning i akademiske tradi-sjoner.

Godt fornøyde arbeidsgivereUiO og Akademikerne gjennomfører år-lig en spørreundersøkelse blant arbeids-givere på tvers av bransjer og fakulteter. Arbeidsgiverne er godt fornøyd med lærerkandidatene fra universitetet, og 9 av 10 kan tenke seg å ansette kandidater med samme bakgrunn igjen. Kvalifikasjonen som arbeidsgiverne gir høyest skåre, er fagkompetanse. Av arbeidsgivere med god kjennskap til universitetsutdanningene er det hele 93,3 prosent som vurderer utdan-ning på mastergradsnivå som relevant eller svært relevant. Norsk Lektorlags leder, Gro Elisabeth

Paulsen, mener at universitetsutdannede lærere er et kvalitetsbidrag i skolen. – Flere forskningsrapporter har vist til lektoreffekten når det gjelder elevenes læringsutbytte, og denne undersøkelsen er en gledelig bekreftelse på at også arbeids-giverne har erfart dette. Undersøkelsen viser dessuten at universitetet har et godt renommé i skolen, sier Paulsen. Under et frokostseminar tidligere i år fikk universitetene også ros fra statsråd Tora Aasland, som også utfordret UiO på om institusjonen, som landets største læreutdanningsinstitusjon, faktisk ser seg selv som dette. – Jeg er ikke overrasket over at skolelederne ser lektorene som særdeles gode til å formidle kunnskap. Norsk skole trenger kandidatene fra universitetet, de er


AKTUELT

kunnskapsrike, engasjerte og glade i faget sitt. Jeg håper UiO fortsatt vil satse sterkt på sine lærerutdanninger, sa Aasland.

Hovedfunn fra arbeidsgiverundersøkelsen i undervisningssektoren:• UiO har en sterk posisjon når det gjelder utdanning av lærere på landsbasis. Av re-spondentene som har ansatt lærere med uni-versitetsutdanning, var det 60,5 prosent av lærerne som hadde utdanning fra UiO • Av totalt 588 ledere som har ansatt lærere fra UiO, har 473 oppgitt at de jobber som ut-danningsledere. 20 prosent av lederne som har ansatt universitetsutdannede lærere fra UiO, jobber ikke i skoleverket. Dette viser at ledere er bevisste på å ansette kandidater med lærerbakgrunn også utenfor skoleverket. • Utdanningsledere vektlegger kvalifi-kasjoner som kan karakteriseres som en typisk ”lærerprofil” høyt. Evnen til å formi-dle kunnskap vektlegges høyere enn andre kvalifikasjoner. Deretter følger evne til å ti-legne seg kunnskap, beherskelse av muntlig kommunikasjon, evne til å arbeide produk-tivt i team og evne til å arbeide selvstendig. • Det er flest ledere som har ansatt lærere med HF-bakgrunn (73,6 prosent), deretter følger lærere med SV-bakgrunn (64,1 pros-ent) og MN-bakgrunn (55,6 prosent). • 83,9 prosent av lederne i videregående skole regner utdanning på masternivå som svært relevant, 69, 4 prosent regner bache-lornivå som svært relevant. I videregående skole regnes PhD som relevant eller svært relevant av 41,2 prosent

Ferskt historieverkUniversitetet i Oslo 1811 – 2011I OKTOBER KOM et ni-binds historieverk: Universitetet i Oslo 1811–2011. John Peter Collett har vært hovedredaktør for verket. Han uttalte i et intervju med Uniforum i oktober at hovedformålet med universitetet har forandret seg lite over 200 år:

“Det har heile tida vore å løysa oppgåver for samfunnet og utdanna og danna nye ungdommar til å bli nyttige og gode samfunnsborgarar. Oppgåvene har mange gonger vore dei same, men løysingane har skifta. Det ligg eit klart samfunnsengasjement og samfunnsansvar som ein raud tråd gjennom uni-versitetshistoria. Universitetet har aldri vore eit elfenbeinstårn, og det har aldri vore yngleplass for ein udemokratisk elite.”

Universitetet i Oslo 1811–2011 består av ni bøker: seks kronologiske og tre utfyllende bøker

1811: Universitetet blir grunnlagt av Kong Fredrik VI. Det er det første univer-sitetet i Norge, og det får navnet Det Kongelige Frederiks Universitet, på latin Universitas Regia Fredericiana.

1813: Undervisingen tar til i leide lokaler. Det er til sammen fire fakulteter, sju professorer og atten studenter ved universitetet.

1852: Universitetet flytter inn i nye bygg ved Karl Johans gate.

1882: Norges første kvinnelige student, Ida Cecilie Thoresen, blir immatrikulert.

1906: W.C. Brøgger blir valgt til den første rektoren ved universitetet.

1912: Kristine Bonnevie blir utnevnt til Norges første kvinnelige professor.

1936: De nye universitetsbyggene for realfag på Blindern blir offisielt åpnet.

1939: Studentsamskipnaden (SiO) blir stiftet.

1943: Okkupasjonsmakten aksjonerer mot universitetet, og 650 mannlige studenter blir deportert.

1947: Statens Lånekasse blir opprettet.

1969: Ragnar Frisch får Nobelprisen i økonomi, og Odd Hassel får Nobelprisen i kjemi.

1970: Universitetet har nå 16 800 studenter, tre ganger så mange som i 1960.

1973: Ivar Giæver får Nobelprisen i fysikk.

1989: Trygve Haavelmo får Nobelprisen i økonomi.

1999: Det nye Universitetsbiblioteket, Georg Sverdrups hus, åpner dørene på Blindern.

2003: Kvalitetsreformen blir innført, og universitetet endrer gradsstrukturen, undervisningsopplegget og eksamensformene.

kilde: www.uio.no

Observatoriet åpnes for klasser i 2012

En himmelløype med aktiviteter om tid og rom og solsystemet og en jordløype om magnetisme og nordlys, kart og oppmåling. Dette tilbyr UiO Oslos 7. klassinger når de fra høsten 2012 kan tilbringe en hel skoledag på Observatoriet.Les mer på www.uio.no

Universitetsfakta


DEBATT!

Ingen reduksjon av mobbing i skolen

Av | Paul Viktor Wiker, godskole.no (Lektor, veileder, kursholder og konsulent).

Artikler til Debatt-sidene sendes til [email protected] Lange tekster vil kunne bli redigert i samråd med artikkelforfatteren.

Over mange år er det lagt ned stor innsats i arbeid mot krenkende atferd

og mobbing i skolen, men resultatene ute- blir. Regjeringens engasjement mot mob-bing er viktig og nødvendig, men paradok-salt nok kan det synes som om de dårlige resultatene er en følge av en villet politikk.

Mobbeproblemets paradoksDet går en linje fra Kjell Magne Bondevik sin null-visjon til Kristin Halvorsen og regjeringens årlige nasjonale kampanje Manifest mot mobbing. Satsingen er tuftet på samarbeid med et knippe store organi-sasjoner, mens innholdet skal utvikles og arbeidet drives lokalt. Myndighetene opp-fordrer til lokal kreativitet og engasjement. Mobbeproblemets første paradoks er at innsatsen, oppmerksomheten, bevisst- heten, og samarbeidet rundt mobbing som problem i skolen aldri har vært større. Likevel går ikke omfanget av krenkende atferd og mobbing ned. Et gyllent prinsipp i alt man driver med, bør være å gjøre mer av det som virker, og mindre av det som ikke virker. Elevunder-søkelsen synliggjør for alle at siste tiårs tilnærming ikke virker, og at det er noe galt med medisinen som skolemyndighetene til nå har foreskrevet. Mobbeproblemets andre paradoks er at på tross av politiske myndigheters opp- riktige ønske om endring så synes mang-lende resultater i skolens arbeid mot mobbing å være resultat av en villet poli-

tikk. Verktøyene, tilnærmingen, prioriter-ingene og lovverket som ligger til grunn for arbeidet, har store mangler, og legger til og med begrensninger på mobbearbei-det, slik at det ikke kan bli gjort godt nok.

Et mangelfullt lovverkDen mest alvorlige mangelen i arbeidet med mobbing i skolen, er fravær av aktiv og hyppig kartlegging. Det meste av krenk-ende atferd og mobbing som skjer i skolen, får aldri voksne vite om, og dagens lovverk er en garantist for at det kan forbli slik. Lovverket sier at dersom ansatte i skol-en ”får kunnskap eller mistanke” om at en elev er utsatt for krenkende atferd eller mobbing, så skal man undersøke saken, varsle skoleleder, og ”dersom det er nød-vendig og mogleg, sjølv gripe direkte inn.” Det stilles altså verken krav til at voksne skal kartlegge aktivt og forebyggende, eller til at voksne må gripe inn ved krenkende atferd og mobbing. Mobbing handler om makt og avmakt. Lovverket burde gjøre det klart at voksne i skolen har et juridisk ansvar for både å drive planlagt, hyppig og vedvarende graving i elevgruppa for å sikre god nok innsikt, og for at all krenkende atferd og mobbing som skolen får kunnskap eller mistanke om, alltid må bli grepet fatt i. I dag kan skolen med loven i hånd enten si at ”vi visste ikke”, eller ”vi vurderte at det ikke var nødvendig å gripe inn”. Aktiv og hyppig kartlegging er forebygging i prak-

sis, og trenger ikke kreve mye av skolen og lærere, dersom forholdene blir lagt til rette, og lærerne vet hvordan det kan skje.

Målstyring og metodefrihetEt hovedhinder i kampen mot mobbing er myndighetenes tilnærming basert på mål-styring og metodefrihet. Det innebærer at målene for hva som skal oppnås i skolen, blir satt sentralt, mens innholdet i arbeidet, og svaret på ”hvordan vi skal få til”, må ut-vikles lokalt. Myndighetenes vegring mot å legge føringer som skal gjelde alle, over-fører alt ansvar for å finne tilfredsstillende løsninger til lokale krefter. Dermed blir det opp til den enkelte skole, og ofte den en-kelte lærer, å velge både hva slags innsats og hvor stor innsats man vil legge inn. Når målet er en markant nedgang i mobbetal-lene, skal det ikke stor fantasi til for å se det håpløse i en slik tilnærming. Alt arbeid mot krenkende atferd og mobbing i skolen bør dreie rundt tre spørsmål. Hvordan avdekke, hvordan forebygge og hvordan stoppe krenkende atferd og mobbing. På alle tre spørs-målene finnes det gode svar, med til-nærminger og metode som virker. Det synes imidlertid som en under- liggende antakelse hos skolemyndighetene at ”hvordan” best blir fylt ut der-som mangfoldet får råde, og 450 skole-eiere og mer enn 3400 skoler må finne sin egen vei. Det er mildest talt naivt å tro at så mange aktører skal finne sine egne


DEBATT!

gode løsninger. Det kan synes som om målstyring og metodefrihet er viktigere for regjeringen enn å avdekke og stoppe mobbing. Målstyring kan kanskje fungere i ar-beid med skolefagene, der læreren er fagarbeider, men er uegnet i arbeid med krenkende atferd og mobbing. Ikke på noe annet område i skolen er behovet for føringer sterkere. Det bør være føringer mht prioriteringer, bruk av konkrete verk-tøy som virker, systembygging, organiser-ing og skoleledelse, fulgt av nødvendig tilrettelegging for at skolen skal få til det som er ønsket.

Hva er viktigst i skolen?Det ligger ingen motsetning i hvor-vidt skolen enten skal legge inn innsats mot mobbing eller for elevers læring. Arbeid med fag, kunnskap og læringspro- sesser er kjernen i det man skal drive med i skolen. Det ligger imidlertid en klar mot-setning i hva skolen bør vektlegge sterkest og jobbe med først, og hva som kommer

deretter. Trygghet for den enkelte elev bør være en rammefaktor, på linje med at skolen skal ha tak, vinduer og varme om vinteren. Ingen ville ha sendt poden til skolen dersom den hadde reklamert med at ”vi har vinduer i halvparten av klasse-rommene, varmen virker av og til, og det regner og snør inn gjennom bare deler av taket.” Elevenes psykososiale miljø burde være en vel så viktig rammefaktor som vin-duer, tak som er hele, og varme i klasserom. Både lovgivende og utøvende myn-digheter burde, uavhengig av partifarge, være de første til å hevde i alle kanaler at arbeid mot mobbing har første prior-itet, over alt annet. Lærere opplever et press fra alle kanter, men har bare et be-grenset antall arbeidstimer til rådighet. Arbeid for et godt elevmiljø krever systemarbeid, tid og handlingsrom, som mange ikke opplever å ha tilstrekkelig av i dag.

SkoleledelseArbeid med krenkende atferd og mobbing

på en skole må ikke legges på skuldrene til den enkelte voksne, men være et felles-arbeid ledet av skoleleder. Skoleleders hovedansvar for et godt psykososialt miljø, med en god hverdag for alle elever, er nedfelt i lovverket. Aktiv ledelse, med skoleleder som navet i mobbear-beidet, er avgjørende for at skolen skal lykkes. Likevel blir verken ansvaret eller arbeidsområdet nevnt med et ord i sty-ringsdokumentet for skolelederutdannin-gen ”Kompetanse for en rektor – forvent-ninger og krav”. Det er en stygg utelatelse, som langt på vei opphever alle gode in-tensjoner skolemyndighetene måtte ha i arbeidet mot mobbing. Utelatelsen er et markant uttrykk for hva myndighetene mener er viktig og ikke viktig. Mindre mobbing krever nye grep. Enten mangler kunnskapsministeren grunnleggende forståelse for hvordan mobbing skal nedkjempes, eller så er det vi ser en villet utvikling som synliggjør at regjeringens ønsker om en god skole for alle, ikke er sterkt nok.

Fra venstre: Aud Sissel Hestenes (Sogn og Fjordane), Svein Einar Bolstad (Hordaland), Sigrid Skogan (Fagutvalg for matematikk), Olav Sandanger Myklebust (Møre og Romsdal), Morten Trudeng (Akershus), Olav Eivindson (Vest-Agder), Torill Aursland (Rogaland), Henning Wold (Vestfold), Rita Helgesen (Østfold), Elisabeth Lea (Buskerud), Silje Moen (Oppland), Vemund Venn (Sør-Trøndelag), Inger-Kristin Larsen Vie (Hedmark), Astrid Weel Sannrud (Fagutvalget for norsk), Roar Johnsen (Nord-Trøndelag), Linda Methi (Oslo), Bjørn Jon Fjeld (Telemark), Åse Jektvik (Nordland) og Kristin Enger (Fagutvalg for kunst, arkitektur og design).

I STEDET FOR DEN vanlige spalten med presentasjon av en fylkesleder her i Lektorbladet, tar vi denne gangen med en hel flokk. De aller fleste av Norsk Lektorlags fylkesledere, og dessuten flere ledere for fagutvalgene, var til stede på Landsmøtet i november.

Fylkesledere og fagutvalgsledere


FRA GENERALSEKRETÆREN

Norsk Lektorlags 12. Landsmøte ble avviklet på Holmen fjordhotell

i Asker utenfor Oslo 11. og 12. november. Det var rekordstor oppslutning med 140 deltagere, og disse bidro aktivt til å gjøre dette til et vellykket arrangement både faglig, organisasjonsmessig og sosialt. Engasjementet under de to landsmøte-seminarene var stort, og dyktige foredrags- holdere bidro til en interessant debatt (sem-inarene er omtalt på temasidene). Blant landsmøtesakene var forslag om inn-føring av delegatordning og forslag til nytt idegrunnlag de viktigste. Resultat av en grundig prosessDen positive utviklingen av Norsk Lek-torlag med stor medlemsvekst år etter år gjorde at behovet for en delegatordning ble tydelig for sentralstyret i perioden 2007 – 2009. Landsmøtet 2009 ble derfor forelagt et forslag som gikk ut på å utrede ulike modeller for en delegatordning med tanke på å vedta innføring av en delegat-ordning på landsmøtet 2011. Som en følge av et enstemmig vedtak på Landsmøtet i

2009 la Sentralstyret i år frem forslag til to modeller for delegatordning. Sentralstyret hadde gjennomført en grundig utred-

nings- og høringsprosess, som startet med oppnevning av en delegatkomite og en referansegruppe. Sentralstyret unnlot be-visst å være representert i delegatkomiteen, først og fremst for å sikre best mulig inn-flytelse fra lokale nivåer i organisasjonen, men også for å sikre en mest mulig reell debatt i Sentralstyret. Blant de ulike delegatmodellene som ble drøftet, var det de som forankret val-gene i fylkeslagene, som vant mest ge-hør. Derfor ble to modeller sendt ut på første høringsrunde hos fylkeslederne: Fylkesmodellen, der alle delegatene velges av fylkeslaget og Fylke+land-modellen, der man i tillegg til delegatvalg i fylkesla-

gene avvikler suppleringsvalg på landsba-sis. Fylkesmodellen fikk størst tilslutning i høringsrunden hos fylkes-lederne. Da

Sentralstyret skulle ta stilling til hvilke modeller som skulle sendes på høring til alle lokale tillitsvalgte, valgte det foruten Fylkesmodellen å sende ut den modell sty-ret mente var et kompromiss; Fylkesmodell med suppleringsdelegater. I debatten om Fylke+land modellen ble opp til ni ulike medlemsgrupper som skulle ivaretas spesielt, nevnt. Sentralstyret ble bekymret for at modellen dermed lett kunne bidra til å forsterke fokus på enkeltgrupper i Norsk Lektorlag mer enn å ivareta den faktiske homogeniteten i organisasjonen. Sentralstyret mente den justerte modellen ville bli lettere å administrere, samtidig som den på en pragmatisk måte imøte-

Med stort flertall vedtok Landsmøtet 2011 å innføre en dele-gatordning. Den vil gjelde fra og med Landsmøtet 2013. De to modellene som hadde fått størst tilslutning i høringsrundene, ble lagt frem for Landsmøtet, med tilhørende vedtektsendrings- forslag. Landsmøtet ga sin klare støtte til Fylkesmodell med suppleringsdelegater.

Historisk landsmøte – delegatordning innført

Tekst | Otto Kristiansen

Spesielt gledelig er det at veksten har vært ekstra stor blant studentene. Verving er et prioritert område i den nye landsmøteperioden, og her er studentene viktige.

FOTO

: TO

M E

GIL

JEN

SEN


FRA GENERALSEKRETÆREN

kom tilhengerne av Fylke+land-modellen ved å ivareta medlemsgrupper utenfor kjernegruppen. Høringsrunden som involverte alle lokale tillitsvalgte, ga en klar støtte til Fylkesmodell med suppleringsdelegater, og derfor besluttet Sentralstyret å anbefale denne modellen for landsmøtet. Men fordi Fylkesmodellen også hadde stor tilslutning, og fordi modellene var nokså like, valgte Sentralstyret å legge begge frem for landsmøtet uten å legge pres-tisje i en av dem. Da Landsmøtet skulle behandle saken, ble det først gjennomført en avstemming for eller i mot innføring av delegatordning. Dette ble vedtatt med 148 mot 11 stemmer. Etter en debattrunde valgte Landsmøtet med stort flertall og gå inn for modellen med suppleringsdelegater. Deretter ble de nødvendige vedtekstendringene vedtatt.

Fylkesmodell med suppleringsdelegaterDetaljene i den nye delegatordningen, Fyl-kesmodell med suppleringsdelegater, frem-går av de nye vedtektene, som er sendt ut til alle medlemmer. I korte trekk ser den slik ut: På fylkeslagenes årsmøter, eller på

egne valgmøter, velger man det antall dele-gater som reviderte medlemstall per 1. jan-uar det angjeldende år tilsier (delingstal-lene fremgå av vedtektene). Fylkesleder er automatisk delegat. Valgene skal være gjennomført i god tid før landsmøtet. Når resultatet av alle fylkeslagenes valg foreligger, vurderer Sentralstyret hvilke medlemsgrupper som samlet sett ikke er godt nok representert blant fylkesdele-

gatene. Disse medlemsgruppene invol-veres i utvelgelsen av inntil syv suppler-ingsdelegater. Det kan synes spesielt at Sentralstyret skal ha innflytelse på oppnevning av suppleringsdelegater, men det er viktig å understreke at dette er ment som en sikringsbestemmelse som Sentralstyret har fått landsmøtets tillit til å forvalte. I utgangspunktet forutsetter modellen at fylkeslagene ivaretar alle sine medlem-mers/medlemsgruppers interesser og sikrer best mulig representativitet. Det er først når sentralstyret vurderer det sam-lede resultatet av delegatvalgene og eventuelt ser at noen medlemsgrupper er underrepresentert, at sentralstyret vil bidra til oppnevning av suppleringsdele-gater. Elektronisk kommunikasjon gjør dette relativt enkelt å involvere berørte medlemsgrupper. For sentralstyret var det ikke ønskelig at vedtektene navngir bestemte grupper med eksakt antall delegater, dels fordi resultatet av fylkes- lagens valg vil kunne variere fra landsmøte til landsmøte, dels fordi utviklingen i medlemsmassen kan føre til endrede be-hov når det gjelder hvilke grupper som bør representeres ved suppleringsdelegater. Økt lokal aktivitetInnføringen av en delegatordning er et re-sultat av de siste års store medlemsvekst. Sentralstyret mener ordningen vil styrke organisasjonen og gjøre den mer robust med tanke på fortsatt vekst. Et viktig punkt i den handlingsplanen som ble vedtatt på Landsmøtet, er å styrke fylkeslagene. Valg av delegater i regi av fylkeslagene vil nett-opp kunne bidra til økt aktivitet, demo-kratisk medvirkning og større ansvarlig-gjøring. Det faktum at delingstallene for tildeling av delegater (se vedtektene) ikke er lineær, er ment å oppmuntre spesielt de mindre fylkeslagene til å bli større,

samtidig som det skal bidra til at det ikke blir stor ulikhet mellom de største fylkeslagene og minste fylkeslagene. MedlemsvekstMedlemsveksten i år ligger an til å bli på cirka 10 prosent, med andre ord nok et år med solid vekst. Med en tilsvarende vekst neste år og en jevn fordeling i fylkeslagene vil det på landsmøtet i 2013 være drøyt 80 delegater. Spesielt gledelig er det at veksten har vært ekstra stor blant student-ene. Verving er et prioritert område i den nye landsmøteperioden, og her er studen-tene viktige. Men vi skal selvsagt også øke antallet yrkesaktive medlemmer. Selv om Norsk Lektorlag får stadig større innflyt-else på grunn av god politikk og et tydelig budskap, betyr også “kjøttvekten” en del, og her er antall yrkesaktive medlemmer vesentlig. Budsjettet for 2012–2013 legger opp til økt kursvirksomhet for våre tillits-valgte, og dyktige tillitsvalgte er en forut-setning for videre vekst. Men vi skal ikke glemme pensjonist-medlemmene. De har gjennom flere år bidratt til Norsk Lektorlags positive ut-vikling. I den nye landsmøteperioden ønsker Sentralstyret å styrke tilbudet til pensjonistene i form av ulike lokale arrangementer. Vellykkede seminarerVi vet at de seminarene som har vært arrangert i tilknytning til landsmøtet, har blitt satt stor pris på av deltagerne. Sentralstyret er meget tydelig på det vil ta vare på de åpne seminardelene i en eller annen form også ved neste Landsmøte. Etter Landsmøtet 2011 er del all grunn til å se optimistisk på neste landsmøteperi-ode. Medlemmer og tillitsvalgte fortjener stor takk for solid innsats i forrige periode, og vi på sentralt hold skal gjøre vårt for å bidra til at forventingene til neste periode blir innfridd.

Innføringen av en delegatordning er et

resultat av de siste års store medlemsvekst.


ORGANISASJONSNYTT

KORREKT INFORMASJON gir god service. For at vi skal nå fram til deg, er det svært viktig at NLL har registrert korrekt informasjon om deg i medlems-registeret. Spesielt gjelder det korrekt adresse, telefonnum-mer (helst privat mobil) og privat e-postadresse. Det er også viktig at du gir oss beskjed når du flytter eller bytter arbeidsplass. Det er hvert enkelt medlem som er ansvarlig for at NLL har oppdatert kontaktin-formasjon.

Du kan endre kontaktinformasjon om deg selv ved å logge deg inn på Medlemsnett.

BRUKERNAVN: Medlemsnummer (seks siffer)PASSORD: Hvis du bruker funksjonen Glemt passord, må du skrive inn den e-postadressen du har registrert hos oss. Kontakt sekretariatet hvis du har spørsmål om innlogging.

Ny jobb i 2012?

Akademikerpris til Kalle Moene Professor i samfunnsøkonomi, Kalle Moene, fra Økonomisk institutt ved Universitetet i Oslo ble tildelt Akademikerprisen på Akademikerkon- feransen 25. oktober.

Akademikerprisen er en årlig pris som skal gis til norske eller utenlandske enkeltpersoner for deres bidrag til akademisk frihet og for å støtte deres arbeid i kunnskapsformidling. Juryens formann, Åsmund Knutsen begrunnet tildelin-gen ved blant annet å vise til at ”Kalle Moene har i sin forskning vært nyskap-ende, grensesprengende og radikal. Han har utfordret fagmiljøet på sentrale faktorer for vekst og velferd. Faglig kvalitet og metodiske krav har alltid vært fundamentet i hans store faglige produksjon. Kalle Moene har en aktiv rolle i den offentlige debatt gjennom dagspresse, ulike medier og foredrag, hvor akademiske verdier synliggjøres på en god måte. Hans bidrag er interessante, velformulerte og relevante. De kan være provoserende, men alltid saklige og faglig godt underbygget. Kalle Moene nyter derfor stor respekt i alle leire.”Akademikerprisen, som består av et pengebeløp og en skulptur av Nico Widerberg, ble i år delt ut for fjerde gang. Tidligere prisvinnere er Dag Hessen, professor i biologi ved Universitetet i Oslo; Jørgen Randers, professor i klimastrategi ved BI og Reidun Førde, professor i medisinsk etikk ved Universitetet i Oslo.

Akadmikerkonferansen hadde Den norske modellen – bærekraftig i går, i dag og i morgen? som overordnet tema. Innledere og debattanter pekte både på grunnleggende fordeler og sentrale utfordringer ved den norske velferdsstaten. Prisvinner Kalle Moene var en av innlederne, sammen med sentralbanksjef Øystein Olsen og professor Karen Ulltveit-Moe. Innimel-lom de faglige innleggene ble det politisk duell mellom stortingsrepresentantene Martin Kolberg og Torbjørn Røe Isaksen.

Akademikernes leder Knut Aarbakke åpnet konferansen, og nyvalgt leder i Legeforeningen Hege Gjessing, sto for opp-summeringen. Leder i Norsk Lektorlag, Gro Elisabeth Paulsen, var møteleder.

PRISVINNER:Samfunnsøkonom Kalle Moene fikk årets Akademikerpris – en pris som gis til personer som står for viktige bidrag innenfor akademisk kunnskapsfor-midling


ORGANISASJONSNYTT

Forhandlinger om arbeidstid DAGENS ARBEIDSTIDSAVTALE for undervisningspersonalet i skolen løper ut 31. desember 2011. Avtalen gjelder for undervisningsstillingene i grunn-skolen, videregående opplæring og voksenopplæringen. 8. november startet forhandlingene mellom arbeidstakerorganisasjonene og KS. Norsk Lektorlag forhandler på vegne av cirka 2000 egne medlemmer i KS-området, og leder forhandlingene forandre Akademiker-foreninger som har medlemmer i un-dervisningssektoren. Det er lagt opp til flere forhandlingsmøter i desember. Informasjon om kravene er lagt ut på www.norsklektorlag.no. Der vil også resultatet av forhandlingen bli offentliggjort.

Annonsering i LektorbladetLektorbladet er Norsk Lektorlags medlemsmagasin. Her finner du artikler om arbeidsliv, fag, forsk-ning, kultur og aktuell informa-sjon fra foreningen. Lektorbladet har 6 utgivelser i året og kommer ut i opplag på cirka 3600.

Frister for neste utgave av Lektorbladet:Nr 1/2012:Bestillingsfrist: 10. januarMateriellfrist: 17. januarNeste nummer kommer ut i begynnelsen av februar.


TEMA: FREMMEDSPRÅK

w w w. n o r s k l e k t o r l a g. n o Nr 3 /2011 • 10. årgang



TEMA: YTRINGSFRIHET



Lektorbladet0411.indd 1 24.08.11 10.46

Det vil bli arrangert grunnkurs for Norsk Lektorlags tillitsvalgte i KS-området 15. og 16. mars. Informasjon om påmeldingsfrister og kursinnhold vil komme i Lektorbladet nr1/2012.

Nytt grunnkurs 2012


TEMA: LEKTOREN



Lektorbladet0511.indd 1 13.10.11 11.55


Hvorvidt et kontrolltiltak kan iverksettes, reguleres av arbeids- miljøloven (se kapittel 9).

Personopplysningsloven regulerer om og hvordan personopplysningene kan brukes.

En kjennelse fra Høyesteretts anke-utvalg i mai 2011 gjelder arbeidsgivers bruk av opplysninger fra GPS som bevis for å si opp en sjåfør i et avfalls-selskap. Arbeidsgiver sa opp sjåføren på grunn av krav om for mye overtidsbeta-ling. Arbeidsgiver påstod blant annet at arbeidstaker hadde hatt for lange pau-ser, men samme dag skrevet overtid og krevet overtidsbetaling for dette.

Formålet med etablering av GPS-systemet var å få på plass en effektiv administrasjon og drift, samt å utar-beide arbeidsplaner og normere tids-forbruket på de enkelte kjørerutene. Systemet registrerer hvilken rute som kjøres av hvilken bil, og tidspunkt for tømming av den enkelte søppeldunk. Arbeidsgiver brukte altså opplysnin-gene fra GPS-systemet til et annet formål enn det opprinnelige. Dette

var ikke drøftet med de tillitsvalgte, og det forelå heller ikke samtykke fra arbeidstakeren.

Utskrift av GPS-loggen ble sammen-stilt med timelister og satt frem som bevis for at arbeidstakeren hadde krevd for mye overtidsbetalt. Arbeidstaker krevde beviset nektet ført, fordi det var ulovlig fremskaffet. Hovedregelen for domstolene er fri bevisførsel. Retten kan likevel nekte føring av be-vis som er skaffet til veie på utilbørlig måte, hvis bevisføringen vil krenke tungtveiende personvern – eller av rettssikkerhetshensyn. Retten kom til at beviset var fremskaffet på utilbørlig måte, hvilket betyr at arbeidsgiver har gått ut over grensene for sin styrings-rett. Retten tillot likevel fremleggelse av beviset av hensyn til sakens opp-lysning fordi beviset var viktig for å få en riktig dom. I sin drøfting mente retten at den aktuelle bruken av GPS-data ikke var krenkende. GPS-data karakteriseres av Den europeiske men-neskerettighetsdomstol som mindre inngripende i sentrale rettsgoder enn overvåkning ved bruk av lyd og bilde.

Etter mitt syn gir denne dommen oss en pekepinn om hvordan retten vil kunne bedømme arbeidsgivers bruk av opplysninger fra lærerevaluering i en personalsak. For å være realis-tisk: Det er en risiko for at alle opp-lysninger arbeidsgiver innhenter om arbeidstaker, kan brukes til alt, selv om arbeidsmiljølovens og personopp-lysningslovens regler om personvern er brutt. Det er ikke dermed sagt at Norsk Lektorlag ikke vil forfølge en integritetskrenkelse. Jeg vil dessuten hevde at det er et tillitsbrudd at opp-lysningene fra lærerevalueringene bru-kes til noe annet enn sitt opprinnelige formål.

I norsk arbeidsliv ser vi at arbeidsgi-vers fokus har beveget seg fra hvordan man kan motivere arbeidstaker til å ut-nytte arbeidstiden best mulig (beløn-ning), til hvordan man kan kontrollere at arbeidstaker benytter arbeidstiden fornuftig (kontroll). Trist, men sant.

Kilde: Mette Borchgrevinks Complex 5/11. Senter for rettsinformatikk.

JURIDISK TALT

Kan opplysninger fra et kontrolltiltak brukes som bevis i en opp-sigelsessak? Grensene for arbeidsgivers styringsrett er av de mest sentrale problemstillinger i arbeidslivets rettsforhold. Et sentralt spørsmål er i hvilken grad arbeidsgivers styringsrett begrenses eller reguleres av arbeidstakers rett til personvern. Her møtes ar-beidsretten og personvernretten. Et særlig aktuelt tema er kravet om at de ansatte skal være informert om kontrolltiltak.Tekst | Nina Sandborg, leder av juridisk kontor i Norsk Lektorlag

Styringsrett og personvern

FOTO

: TO

M E

GIL

JEN

SEN


NORSK LEKTORLAG

Akershus Lektorlag Morten Trudeng 93 45 02 05 [email protected] Aust-Agder Lektorlag Inga-Lill Undem 37 27 17 46 [email protected] Buskerud Lektorlag Elisabeth Lea 90 55 33 75 [email protected] Finnmark Lektorlag Rønnaug Evjen Solsvik (fung.) 95 84 78 31 [email protected] Lektorlag Inger-Kristin Larsen Vie 62 57 99 11 [email protected] Lektorlag Svein Einar Bolstad 55 26 64 39 [email protected]øre og Romsdal Lektorlag Olav Sandanger Myklebust 70 06 00 68 [email protected]øndelag Lektorlag Roar Johnsen 97 08 14 93 [email protected] Lektorlag Åse Jektvik 97 71 28 03 [email protected] Lektorlag Silje Moen 61 13 76 33 [email protected] Lektorlag Linda Methi 97 68 59 29 [email protected] Lektorlag Torill Aursland 52 81 41 00 [email protected] og Fjordane Lektorlag Aud Sissel Hestenes 57 72 13 00 [email protected]ør-Trøndelag Lektorlag Vemund Venn 73 94 14 53 [email protected] Lektorlag Bjørn Jon Fjeld 35 59 02 05 [email protected] Lektorlag Kåre Magne Hegstad 91 80 14 64 [email protected] Lektorlag Olav Eivindson 47 66 33 56 [email protected] Lektorlag Henning Wold 97 18 33 31 [email protected]Østfold Lektorlag Rita Helgesen 48 06 90 89 [email protected]

Fylkeslag Leder Telefon E-post

SEKRETÆRMarit HansenTlf.: 24 15 50 [email protected]

LEDER AVJURIDISK KONTORNina SandborgTlf.: 24 15 50 03 (a)408 53 800 (m)[email protected]

GENERALSEKRETÆROtto KristiansenTlf.: 24 15 50 02 (a)481 71 611 (m)[email protected]

JURIDISK RÅDGIVERMarianne L. PedersenTlf.: 24 15 50 09 (a)918 34 335 (m)[email protected]

RÅDGIVERJon SandTlf.: 24 15 50 06 (a)454 28 594 (m)[email protected]

KOMMUNIKASJONS-RÅDGIVERWenche BakkebråtenRasenTlf.: 24 15 50 05 (a)980 03 535 (m)[email protected]

LEDERTRIOEN I NORSK LEKTORLAG (2011 – 2013): Fra venstre: Geir-Åge Svenning (2. nestleder), Gro Elisabeth Paulsen (leder) og Morten Trudeng (1. nestleder). Øvrige medlemmer i Sentralstyret i samme periode er: Rita Helgesen, Anbjørg Igland, Elisabeth Lea, Linda Methi, Live Landfald Nielsen og Vemund Venn. Det vil komme foto av det nye styret i neste nummer av Lektorbladet.

Fylkeslagene

ORGANISASJONS-KONSULENTMerethe SigurdsenTlf.: 24 15 50 [email protected]

Styringsrett og personvern

REDAKTØRLEKTORBLADETMarit Kleppe EggeTlf.: 24 15 50 04 (a)941 67 047 (m)[email protected]


B-BLADReturadresse:

LEKTORBLADETAkersgt. 41, 0158 OsloVennligst meld fra ved adresseendring

Vi ønsker Lektorbladets lesere en riktig

Norsk LektorlagAkersgt. 41, 0158 OsloTelefon: 24 15 50 00Telefaks: 24 15 50 [email protected]

God Julog alt godt for 2012

lektorbladet - norsk lektorlag...forsker thomas nordahl den internasjo-nale metastudien til john...

Documents