luftegårder til okser i økologisk kjøttproduksjon

17
Luftegårder til okser i økologisk kjøttproduksjon Lise Aanensen¹, Berit Hansen¹, Kari Skagen Aas², Lene Hegseth² og Vibeke Lind¹ ¹Bioforsk Nord Tjøtta ²Høgskolen i Nord-Trøndelag (HiNT) Husdyrforsøksmøtet 2011 Lillestrøm 14-15 februar

Upload: sonya-welch

Post on 02-Jan-2016

25 views

Category:

Documents


4 download

DESCRIPTION

Luftegårder til okser i økologisk kjøttproduksjon Lise Aanensen¹, Berit Hansen¹, Kari Skagen Aas², Lene Hegseth² og Vibeke Lind¹ ¹Bioforsk Nord Tjøtta ²Høgskolen i Nord-Trøndelag ( HiNT ). Husdyrforsøksmøtet 2011 Lillestrøm 14-15 februar. Bakgrunn. - PowerPoint PPT Presentation

TRANSCRIPT

Luftegårder til okser i økologisk kjøttproduksjon

Lise Aanensen¹, Berit Hansen¹, Kari Skagen Aas², Lene Hegseth² og Vibeke Lind¹

¹Bioforsk Nord Tjøtta²Høgskolen i Nord-Trøndelag (HiNT)

Husdyrforsøksmøtet 2011

Lillestrøm 14-15 februar

Bakgrunn

• God dyrevelferd er viktig i økologisk landbruk.• Krav i det økologiske regelverket at alt storfe

skal ha tilgang til beite evt. luftegård.• Naturlig atferd.• Luftegård tilfredsstiller behov som fjøset ikke

oppfyller.• Økologiske storfeprodusenter oppfatter

luftekravet som en flaskehals.• Økologiske oksekalver blir solgt for fremfôring

hos andre, ofte konvensjonelle bruk.

Mål

Utarbeide en praktisk veileder for utforming av luftegårder/uteareal til okser i økologisk produksjon, som tilgodeser dyrenes kroppslige og atferdsmessige behov, samt tar hensyn til miljøet og gårdbrukerens sikkerhet.

Material og metode

Besetning AØkologisk melk – og kjøttproduksjon på NRF.

To oksegrupper; – Gruppe 1, (8 stk.), fri tilgang på luftegård på dagtid,

innendørs spaltebinge med liggeplatt.– Gruppe 2, (3 stk.), bare innendørs på spaltebinge med

liggeplatt.

Besetning A

Luftegårdgruppa Innegruppa

Material og metode forts.

Besetning BØkologisk ammekuproduksjon. To oksegrupper, en gruppe med åtte NRF-okser og en gruppe med tre Simmental-okser.

To oppstallinger.• Innendørs- halmtalle og eteplass med spaltegulv.• Luftegård – fri tilgang til luftegård hele døgnet, halmtalle og

eteplass med betonggulv innendørs i gammel plansilo.

Begge grupper ble observert i begge oppstallingene flere ganger.

Besetning B

InnegruppaLuftegårdgruppa

Materiale og metode forts.

• Registrering av atferd og arealbruk på individbasis.

• Registrering av renhet, helse og skader på individbasis.

• Registrering av aktivitet vha. aktivitetslogger.

• Registrering av lufttemp., vind, nedbør og sollys vha. av klimastasjon.

Korrekt påsatt aktivitetslogger, Ice Tag 3D™

Klimastasjon

Resultater

Arealbruk i begge besetninger.

Ikke tilgang til luftegård

Tilgang til luftegård

Ikke tilgang til luftegård

Tilgang til luftegård

Besetning A Besetning B

0

20

40

60

80

100

120

UteEtearealLiggeareal

%

Aktivitet

Oksene med god plass hadde en gjennomsnittlig liggetid per døgn på opp mot 60 % (> 14 t.) og de ble ofte observert i utstrakt liggeposisjon.

Det ble observert svært lav gjennomsnittlig liggetid og høyt antall steg hos enkeltindivider i innegruppa med minst plass.

Inne Luftegård0

10

20

30

40

50

60

70

80

90

100

57.365.7

42.734.3

Ståtid

Liggetid

% a

v to

t obs

.

Gjennomsnittlig stå – liggetid i besetning B.

Høyest frekvens av «løping» og ingen observasjoner av «jage opp» i luftegård- oppstallingen i besetning B.

Inne Luftegård0

0.5

1

1.5

2

2.5

3

3.5

LøpeJage opp

% a

v to

t obs

Atferd

Lek Jage opp Skli0

0.5

1

1.5

2

2.5

3

3.5

4

4.5

Liten gruppe (3 dyr)Stor gruppe (8 dyr)

% a

v to

t obs

.

Effekt av gruppestørrelse i besetning B:• Det var høyere

frekvens av lek i den største gruppa og dermed også høyere frekvens av skli.

• Det var høyere frekvens av atferden «jage opp» i den minste gruppa.

Effekt av vær på antall steg per døgn i luftegårdsoppstalling.

Mildt Mildt, vind Mildt, regn Mildt, vind og regn

Frost Frost, vind Frost, snø Frost, vind og snø

0

500

1000

1500

2000

2500

3000

Værkategorier

Generelt

• Underlaget i begge luftegårdene holdt seg stort sett tørt og rent gjennom hele perioden.

• Det ble ikke registrert sykdom eller skader på oksene.

• Oksene var stort sett rene gjennom hele perioden.

• Gårdbrukerne var i hovedsak godt fornøyd med sine luftegårdsløsninger.

• Gårdbrukerne understreket sikkerhetsaspektet ved håndtering/driving av oksene.

Konklusjon • Luftegård er et positivt velferdstiltak for okser

ved at den øker det totale tilgjengelige arealet for oksene.

• Luftegård er en billig metode for å øke oksenes tilgjengelige areal.

• Oksene ville gjerne ut. Vær og klimaforhold påvirket kun hvor lenge oksene oppholdt seg utendørs, ikke om de gikk ut eller ikke.

• Av sikkerhetsmessige årsaker bør det være direkte utgang til luftegården fra innendørsarealet.

Takk for oppmerksomheten