malingens egenskaper - unit

RIKSANTIKVARENS INFORMASJON OM KULTURMINNER

Riksantikvaren. Dronningens gt. 13. Postboks 8196 Dep., 0034 OsloTlf. 22 94 04 00. Telefax 22 94 04 04. e-post: [email protected]

Malingens egenskaperMed maling setter vi farge på husetog beskytter samtidig treverket.Malingen danner en barriere sombåde reduserer inntrenging av regn-vann og skjermer treverket mot ult-rafiolette stråler. Kombinert medfuktighet, gir ultrafiolett bestrålingen rask nedbrytning av lignin, stof-fet som holder cellene i treet sam-men. Når ligninet blir vasket ut,løsner de ytterste trefibrene. Der-med blir treoverflaten grålig, flossetog porøs. En slik overflate holderlettere på fukt og gir gode vekst-forhold for sopp.

Også malingen brytes ned. Menslik skal det være. Det er malingensom skal belastes av vær og vind,ikke det underliggende treverket.Maling er lettere og rimeligere åfornye som ledd i vanlig vedlike-hold. Derfor kan vi betrakte mal-ingen som et «offersjikt».

Krav til utvendig malingEn vanlig maling har to hoved-bestanddeler; pigment og et fly-tende bindemiddel. Dersom maling-en skal kunne virke tilstrekkelig

skjermende mot ultrafiolette stråler,må den inneholde så mye pigmentat den er heldekkende. En typiskbeis som er halvt gjennomskinneligpå grunn av lavt pigmentinnhold,gir ingen fullgod beskyttelse.

Malingen må ha en god vedhefttil underlaget. En vanlig eksteriør-maling på oljebasis kan trenge inn iog fylle porer i treverk og eldre ma-ling, og får dermed en svært godforankring. Denne porefyllingen girsamtidig en impregnerende effekt,slik at treoverflaten blir avvisendeoverfor regnvann. Mange modernemalingtyper som tynnes med vann,har liten inntrengningsevne. De leg-ger seg bare på overflaten, og fårikke feste i fast treverk. Derfor kre-ver de vanntynnbare malingene enegen oljegrunning.

Selv en maling som avviserregnvann, kan ikke alene hindre atdet underliggende treverket opptarfuktighet. Dette skjer fordi et ma-linglag er mer eller mindre porøst.Dermed kan vanndamp i gassformslippe inn og ut (diffundere) gjen-nom malinglaget. De mest porøsemalingene omtales gjerne som dif-

3.9.4

3.9.4. Utvendig maling: Linoljemaling – egenskaper og bruk

I flere hundre år var linoljema-ling nærmest enerådende til be-handling av trehus utvendig. Isiste halvdel av 1900-tallet komnye produkter på markedet ogfortrengte den tradisjonsrike ma-lingen. Det er imidlertid fortsattmange gode grunner for å brukelinoljemaling også i dag, ikkeminst på eldre hus.Dette bladet omhandler linolje-malingens sammensetning ogegenskaper. Forarbeid, påføringav maling, valg og behandling avpensler blir også gjort rede for.

Utgitt: Oktober 2002Erstatter blad med samme num-mer og tittel, datert august 1994.

Mer om informasjonsbladene påriksantikvarens hjemmeside:www.ra.no

Egelands Verk i Søndeled har sin histo-rie tilbake til 1706, da jernverket blegrunnlagt. Den staselige hovedbyg-ningen fra 1835 har sin opprinneligefargeholdning. Bygningen er fredet, ogeieren kan ikke endre på fargevalget.Foto: Jon Brænne, NIKU.

3. Bygninger og anlegg

fusjonsåpne, eller bare «åpne». Enåpen maling foretrekkes i et klimamed lange opptørkingsperioder,mens en tettere maling passer bedrei strøk der de fuktige periodene erdominerende.

I et typisk kystklima, der det fo-rekommer mye slagregn, vil en for-holdsvis tett maling på en godt ut-lektet og ventilert ytterkledning gidet beste resultatet på lengre sikt.Målet vil alltid være å hindre at såmye fuktighet lagres i treverket atråte kan oppstå.

Malingens aldring kan endreegenskapene. Oljebaserte malingty-per, som fortrinnsvis brytes ned vederosjon av overflaten, vil gradvis bliåpnere. Erosjonen reduserer mu-ligheten for at det på lengre siktbygges opp for tykke og tette ma-linglag. Dessuten bidrar den til atdet blir lettere å observere trever-kets forfatning. Moderne malinger(akrylat-typene) beholder sin styrkeog elastisitet over lengre tid, og kani ugunstige tilfeller skjule underla-gets tilstand.

Når treverket avgir og tar oppfuktighet, vil det henholdsvis trekkeseg sammen og svelle. Dette skjerførst og fremst på tvers av fiberret-ningen. Malingen må være så elas-tisk at den langt på vei følger un-derlagets bevegelser. Jo mer diffu-sjonsåpen malingen er, desto størreblir fuktvariasjonene i treverket.Dermed må det stilles krav til ma-lingens elastisitet. En oljebasert ma-ling er forholdsvis elastisk, men et-ter 10–15 år vil denne egenskapenbli gradvis redusert. Dette er årsa-ken til at gammel oljemaling overtid utvikler riss eller krakelerer.

Vi bør stille følgende krav til en ut-vendig maling til trehus:

• den skal fylle porer i underlagetfor å sikre god vedheft og vann-avvisende virkning.

• den skal ha god dekkevne.• den skal ha en diffusjonsåpenhet

som i rimelig grad passer ulikeklimaforhold.

• den skal være så elastisk at denkan følge underlagets bevegelser.

• den skal ha en rimelig glans- ogfargestabilitet.

• den skal først og fremst brytesned ved erosjon av overflaten.

• den skal bidra minst mulig til åskjule svakheter i underlaget.

• den skal være relativt lett å ved-likeholde.

Ingen malingtype har en optimalkombinasjon av disse egenskapene,men erfaringen viser at linoljema-ling ligger svært godt an til å opp-fylle kravene.

Linoljemalingens fortrinnLinoljemaling kan anvendes påbåde nye og gamle hus med like braresultat. Vi vet at linoljemalingen –teknisk sett – fungerer svært godtnår den er riktig sammensatt ogbrukes på en korrekt måte. Den haren levende karakter, og aldres på engod og fordelaktig måte ved gradviserosjon av overflaten. Aldringsfor-

Linoljemaling – egenskaper og bruk 2

RIKSANTIKVARENS INFORMASJON OM KULTURMINNER3.9.4

To hus fra de første årene av 1900-tallet, begge med opprinnelige farger. Det øversteer fra Innvik i Sogn, et typisk vestnorsk sveitsertstilshus. Det røde huset på bildet und-er er fra Balestrand i Sogn, et sjeldent fint eksempel på en bygning i dragestil.Fotos: Jon Brænne, NIKU.

løpet bidrar til at husets tilstand erlett å «lese». Når den strykes tynt,gir den færre problemer med avfla-king enn andre vanlige malingtyper.

Det anbefales spesielt å anvendelinoljemaling til trehus som bleoppført før 1940. I de aller flestetilfellene har disse husene (fremforalt våningshus) vært behandlet mednettopp denne malingen – kanskjemange ganger. Dette ble gjort i entid da håndverkerne visste hvordanlinoljemaling skulle brukes. Derforbidro den til å gi en fullgod beskyt-telse og et oversiktlig vedlikehold.

Når vi bruker linoljemaling til etgammelt hus, medvirker dette til åbevare huset på dets egne premisser.Dessuten følger vi opp en lang oggod tradisjon.

Hva er linolje?Linolje, bindemidlet i linoljema-ling, utvinnes av linfrø på ulike må-ter. Kaldpressing gir den reneste ol-jen, men også det minste utbyttet.Den rå oljen er lys og ganske lett-flytende, og trenger godt inn i tre-verkets porer (cellehulrom). Menden tørker sakte og er ikke særligslitesterk. Derfor brukes rå linoljesjelden alene som bindemiddel.

Kokt linolje er mest brukt. «Ko-kingen» går ut på å løse små meng-der tørkefremmende metallsalter –sikkativer – i linoljen mens den ervarmet opp til 130–1500C. Oppvar-ming skjer under rikelig tilgang påoksygen. Før midten av 1920-åreneble oljen varmet opp til ca. 2500Cog tilsatt sikkativet blyoksyd. Den-ne linoljen ble noe mer tyktflytendeenn den som «kokes» ved laveretemperatur, og ble gjerne tynnetmed terpentin for å gjøre den lettereå stryke. Den «gammeldagse» linol-jen var mer motstandsdyktig enndagens produkter, blant annet fordiblyinnholdet var sopphemmende. Idag forbyr miljøforskriftene bly ogandre tungmetaller i maling.

Linoljen inneholder umettedefettsyrer. Disse har evnen til å for-

binde seg med oksygen. Dette gjørlinoljen til en tørkende olje. Undertørkeprosessen bygger oksygenet«broer» mellom kjedene av mole-kyler. Dermed skjer det en polyme-risering. Kokt linolje tørker myeraskere enn den rå fordi polymeri-seringen innledes allerede under«kokingen».

Linoljens tørkeprosess påskyn-des av lys, varme og rikelig oksy-gentilførsel, mens mørke, kulde ogfuktighet forsinker den. Tørkingen,som foregår fra utsiden og innover,gjør at linoljen blir til et nytt, faststoff som kalles linoksyn. Dettegjennomgår med tiden to faser:Først skjer det en herding idet mo-lekylkjedene bindes sammen i etfast nettverk. I neste fase fører ytrepåvirkning – især ultrafiolett bestrå-ling – til at dette nettverket brytesopp. Dermed taper linoksynet sinsmidighet og motstandskraft, slik atmalingen brytes lettere ned.

Malingens sammensetningPigmentene i malingen bidrar til ågi den kulør, mens oljen påvirkeregenskaper som vedheft, vannavvi-sende evne og værbestandighet.Mengden av pigment i forhold tilbindemidlet kalles malingens PVK(pigment-volum-konsentrasjon).

PVK er avgjørende for malingenstotale egenskaper, og påvirker blantannet flyt, diffusjonsåpenhet, glansog motstandskraft. PVK kan varie-res, slik at vi får en «skreddersydd»maling.

Malingens pigmenter omfatterogså ekstendere, ofte kalt «fyllstof-fer»; pulveriserte mineraler som erfargeløse i olje, men hvite når deomgis av luft. Kritt ble mye bruktsom fyllstoff tidligere. Felles forfyllstoffene er at de bidrar til å gimalingen riktig konsistens og øktstyrke, samtidig som de påvirkerglansen.

Pigmentandelen i malingen måikke forveksles med tørrstoffinn-holdet, som henviser til hvor myefast stoff som er dannet etter tør-kingen i forhold til mengden flyten-de maling som ble brukt. Forholdetangis i prosent. Tørrstoffinnholdeter en viktig opplysning, fordi denviser hvor mye som fordamper un-der tørkeprosessen. 100% tørrstoff-innhold betyr med andre ord at ma-lingen ikke inneholder løsemiddel(white spirit). En linoljemaling medgodt balanserte egenskaper bør haet tørrstoffinnhold på 95–100%.Den må vanligvis tynnes med whitespirit når den brukes til grunning.Dette kommer vi tilbake til.

3 Linoljemaling – egenskaper og bruk

RIKSANTIKVARENS INFORMASJON OM KULTURMINNER 3.9.4

Sagatun i Hamar ble oppført ca. 1865. Også her ser vi den opprinnelige fargesetting-en. Foto: Jon Brænne, NIKU.

Viktige egenskaperDen tradisjonelle linoljemalingenvar «ren»; den bestod bare av linol-je og pigment. Det er ikke helt pro-blemfritt å gjenskape denne maling-en. Hovedårsaken er visse begrens-ninger i råmaterialene. Det at vi foreksempel ikke kan bruke blyforbin-delser, svekker holdbarheten. I ste-det inkluderes en liten mengdesinkhvitt, uansett kulør. Dette bed-rer værbestandigheten, og avgrensermuligheten for soppvekst og blær-ing.

En ren linoljemaling utmerker segmed disse egenskapene:• Den kan ha et høyt tørrstoffinn-

hold og lite eller intet innhold avløsemiddel (0–10%), men kan li-kevel påføres i forholdsvis tynnestrøk.

• På grunn av at linoljen har rela-tivt små molekyler, vil den vedgrunningen trenge ekstra godtinn i underlagets porer. Dette girsvært god vedheft og vannavvi-sende evne.

• Sistestrøket får en levende, halv-blank overflate, og aldres gradvispå en tiltalende måte.

• Malingen brytes fortrinnsvis nedved erosjon fra overflaten. Dettebetyr at den generelt gir relativtfå problemer med avflaking.Dessuten vil den forholdsvisraskt avsløre svakheter i underla-get. Erosjonen bidrar til at detikke bygges opp tykke og tettemalinglag over tid.

• Malingen holder seg lenge fleksi-bel i forhold til bevegelser i un-derlaget. Når fleksibiliteten be-gynner å svikte, reagerer denførst og fremst ved å krakelere.

• Malingen er forholdsvis lett åvedlikeholde/fornye på grunn avmåten den brytes ned på.

Andre egenskaper kan oppfattessom negative:• Malingen tørker relativt sent,

dvs. 2–3 ganger senere enn enalkydmaling under identiske om-stendigheter. Dette gjør den merutsatt for støvansamling og sol-blæring (forklares senere).

• Den slites raskere ned enn «kon-kurrenten» alkydoljemaling. Vederosjonen brytes linoljen ned slikat pigmentet blottlegges. Dermedblir malingen mattere på utsatte

overflater. Hvis den inneholdertitanhvitt (lyse farger) og fyll-stoff (vanlig i alle kulører), får vimed tiden en blakking av fargensom kalles «kritting». Alle fargerkan kritte, men krittingen er vi-suelt særlig sjenerende når far-gen er mørk.

• Linoljen i grunningen kan hydro-lysere/spaltes ved varme og in-nestengt fuktighet, slik at ma-lingen mykner. Samtidig kangasser innenfra presse opp blæ-rer («linoljeblærer»). Dette skjernår grunningen er «fet» og nårmalinglagene oppå utgjør et tettsjikt. Hvis maling med sinkhvittbrukes til grunning, og dennemalingen tynnes, oppstår ikkelinoljeblærer.

• Linoljemalingen brytes raskerened av ozon og visse kjemikalierenn alkydmaling.

Tørketiden bidrar til at linoljema-lingen kan virke mindre egnet på enmoderne, rasjonell byggeplass, derflere virksomheter ofte skal foregåsamtidig. Arbeidsprosessene målegges opp med hensyn til maling-ens egenart.

Det finnes også alkydforsterketlinoljemaling på det norske marke-det. I en slik maling vil alkydande-len gjerne utgjøre rundt 20%.Alkydforsterket linoljemaling min-ner svært mye om den rene, og deter ikke lett å se forskjell for en van-lig forbruker. Den får like god ved-heft, og vil – med samme PVK –være omtrent like diffusjonsåpen.

Fordelene med den alkydforsterke-de, i forhold til den rene, er:• Den tørker raskere, spesielt ved

lave temperaturer.• Den er mer værbestandig, slik at

den mattes og kritter saktere.• Den er mer kjemikaliebestandig.

Ulempen er:• Alkydandelen gjør at den i ut-

gangspunktet må inneholde løse-middel (rundt 10% white spirit).



Fargebruken fremhever bygningens detaljer. Hver stilepoke har hatt sitt eget farge-skjema, i pakt med tidens smak. Til venstre ser vi inngangsdøren til Alstahaug gamleprestegård i Nordland. Fargene er trolig de samme som da huset var nymalt i 1720-årene. Fargeholdningen på inngangspartiet til høyre er typisk for nyklassisismen, ca.1920–30. Fotos: Jon Brænne, NIKU.

Litt historieVi regner ikke med at linoljemalingble brukt utvendig på norske trehusfør på 1600-tallet. Dette kan hengesammen med innføringen av pane-let, som først fant sted langs kysten.Tran- og komposisjonsmaling harogså vært anvendt i enkelte deler avlandet, henholdsvis langs kysten ogi innlandet, men var stort sett be-grenset til uhøvlet panel på uthus.Bruken av linoljemaling på høvletpanel samt vinduer, dører og list-verk, har vært fast tradisjon overhele Norge. Før industrialiseringenble malingen tilberedt av håndver-keren, som hadde et nært forhold tilmaterialene og bruken gjennom sinlæretid og generasjoners erfaring.

Selv etter at den industriellefremstillingen ble vanlig, var kunn-skap om hvordan linoljemalingskulle brukes alminnelig blanthåndverkerne. Dette varte til 1940.Under krigen og inntil ca. 1950 varlinoljen mangelvare, slik at den helteller delvis ble erstattet av «kriseol-jer» av dårlig kvalitet. Da så linolje-malingen kom på markedet igjen,var en stor del av kunnskapene ombruken gått tapt. I løpet av 1960-år-ene ble den nærmest fortrengt avalkyd- og akrylmalingen, som visteseg å ha lengre glansog fargestabi-litet.

I overgangsperioden ble detgjort visse dårlige erfaringer somlinoljemalingen fikk skylden for.Årsaken var dels uriktig bruk avdenne malingen (feil grunning), ogdels uheldige kombinasjoner medde nye malingtypene. Ikke destomindre har alkydforsterket linolje-maling vært på markedet nestenuavbrutt siden 1960-årene. I tillegger interessen for den rene linoljema-lingen økende, spesielt i forbindelsemed vern av eldre bebyggelse.

Før vi malerUnderlagets tilstand og forarbeidetspiller en like viktig rolle som ma-lingens sammensetning og påfø-ring. Med forarbeid menes alt vi fo-retar oss med underlaget for å gjøredet best mulig egnet som bunn formaling.

Vi må starte med å kontrollerebygningens tilstand. Hvis denneikke er tilfredsstillende, vil ethvertmalerarbeid bare være en kortvarigkosmetisk behandling. Eldre treverkkan testes med en vanlig syl.Dersom den ikke trenger lenger innenn 3 mm, er treverket friskt nok tilå bli malt.

Hvis vi skal male på bart tre el-ler tidligere beisede flater, skal ov-erflaten være ren og uten løse fibrefor å sikre god vedheft, og treverketskal ikke inneholde for mye fuktig-het. Fuktinnholdet bør ikke væremer enn 18% av tørrvekten (dette ersærlig viktig for vinduer), men inedbørrike strøk settes grensen ved20%. Verdien kan bestemmes medet spesialinstrument. Dersom viikke har et slikt instrument forhånden, kan vi sjekke at treet virkertørt og lunt ved berøring, og at detgir fra seg en skarp, lys lyd når vibanker på det. Tre som føles kjølig imer enn fem sekunder, er gjerne alt-for fuktig, og vedheften blir dårlig.

Undersøkelsen må også omfattetreoverflaten under eldre maling.Alle vegger undersøkes, og spesieltde nedre delene og utsatte detaljer.

Dersom huset har vært malt før,må vi kontrollere den eldre maling-ens tilstand. Er den bare markert avtegn på naturlig nedbrytning, for-trinnsvis nedmatting og krakele-ring? Eller er tilstanden mer drama-tisk og preget av mye løs maling,avflaking og blæring? I så fall kanproblemer ha oppstått på grunn avbyggtekniske svakheter. Men årsa-ken kan også være utilstrekkeligforarbeid, uriktig grunning, samtvalg av malingtyper som går dårligsammen.

Et utbredt problem er overgang-

en til nye malingtyper. Eldre hushar gjerne mange lag bestående avlinoljemaling i bunnen, og deretterflere strøk med alkyd- og akrylma-ling på toppen. Dette er ingen godkombinasjon. Svakheter viser segofte i form av oppsprekking, avfla-king og blæring. Dette kan skyldesdårlig vedheft på grunn av spen-ninger som har utviklet seg mellomlagene. Men skader kan også skyl-des innestengt fukt på grunn av enaltfor diffusjonstett oppbygging.Ofte er flere årsaker til stede og giren synergieffekt. Tilstanden har entendens til å forverre seg hvis nyestrøk blir tilføyd. Er utgangspunktetsvært ille, kan det overveies om alleldre maling må fjernes. Dettekommer vi nærmere inn på senere.

Når vi skal undersøke tilstandog årsaker, er det nyttig å vite hvor-dan malingtypene kan identifiseresmed enkle midler. Vi kan for ek-sempel brekke løs et stykke av ma-



På mange hus er det brukt forskjelligetyper maling opp gjennom årene. Ek-sempelvis kan et hus som opprinneligble malt med ren linoljemaling, ha blittovermalt flere ganger med alkyd- ellerakrylmaling. Det kan føre til skadersom skyldes at det oppstår spenningermellom de ulike malingtypene, slik viser eksempel på her. Er tilstanden rik-tig ille, må alle malinglagene fjernes.Foto: Jon Brænne, NIKU.

lingen og brenner det med en fyr-stikk. Er det akrylatholdig, vil detsmelte og lukte plast. Hvis det luk-ter linolje, dreier det seg om en lin-olje- eller alkydmaling (som ogsåinneholder linolje). Vi ser forskjel-len mellom dem fordi eldre alkyd-malingen får sprekker med oppbøy-de kanter (oppskallinger) som for-trinnsvis går i treets fiberretning.Linoljemalingen, derimot, vil medtiden utvikler et karakteristisk, kro-kodilleskinnaktig nettverk av krake-lyrer. Hvis den har oppskallinger(sjeldnere), er disse mindre drama-tiske og har en tendens til å følgekrakeleringsmønsteret.

Siden oppbyggingen av tykkemalinglag er en vanlig årsak til pro-blemer, bør vi – hvis vi fortsettermed samme farge – vurdere om deter nok med oppmaling av bare demest værslitte delene av huset. Kan-skje det er tilstrekkelig med «inn-flekking» («retusjering») i skaddepartier? Den nye malingen vil rikt-ignok skille seg litt ut fra dengamle, men forskjellen jevner seg

ut etter noen måneder.

Fjerning av all eldre malingEldre maling skal aldri fjernes påbygninger som er eldre enn 1650.Disse er automatisk fredet. Hellerikke på fredete bygninger som eryngre enn 1650, uten at det forelig-ger tillatelse og godkjenning av me-toden fra fylkeskommunen/byanti-kvaren. Når det gjelder hus som lig-ger i et spesialområde for bevaring,må tillatelsen gis av kommunen/by-antikvaren. Fjerning av maling påfredete, vernede og listeførte kirkermå godkjennes av Riksantikvaren.Årsaken til disse bestemmelsene erat eldre maling dokumenterer hånd-verk og fargebruk. Malingen er medandre ord en verdifull, historiefor-tellende del av bygningen.

Dersom det er alvorlige proble-mer som forårsakes av uheldigespenningsforhold mellom lagene,og malingen samtidig danner så tettsjikt at det bidrar til å holde på alt-for høy fuktighet i treverket, kanfjerning av eldre maling overveies.

Dette er i alle tilfeller bedre enn å lautviklingen gå så langt at paneletmå skiftes ut. Men hver vegg måvurderes særskilt. Den eldre ma-lingen er sjelden i så dårlig forfat-ning at den bør fjernes på hele hu-set. Hvis dette virkelig er tilfellet,bør ett eller flere felt på de ulike de-lene av den nordvendte fasadenspares. Disse velges høyt oppe ogunder fremspring, der malingenvanligvis er best bevart. Feltene vilbli et viktig kildemateriale vedfremtidig undersøkelse av husetshistorie.

Ved malingfjerning er det viktigat treoverflaten blir ren og uten løsefibre. Den skal i størst mulig gradbeholde sin gamle tekstur. Dette be-grenser metodene som kan brukes.

Full avluting kan ikke anbefales.Rester av lutsalter kan ofte bli vær-ende igjen, selv etter god skylling.Dessuten vil luten bryte ned fibrenei treflaten, slik at denne blir trevletog uegnet for maling. Sandblåsingog bruk av slipeskive gir en unatur-lig tekstur, som trer enda sterkerefram når overflaten blir malt. Brukav varmepistol kan forkulle fibreneog er svært brannfarlig. Dessutenkan varmepistolen utløse blyhold-ige damper som er giftige. All ut-endørs hvit og lys maling fra før ca.1860 inneholder blyhvitt, og dettepigmentet inngår ofte i eksteriørm-aling med lyse kulører fra nyere tid.

I dag finnes det bare én aksepta-bel metode: Bruk av «Speedheater»,et apparat som sender ut langbølget,infrarød bestråling. Apparatet var-mer opp overflaten i felt, og myk-ner opptil 20 lag maling. Disse kanfjernes med stålsparkel (som børvære avrundet i hjørnene for ikke åsette merker) og andre redskapersom kan brukes i profiler. Det kanvære et problem at akrylatbasertmaling reagerer på varmen ved å bligrøtaktig. Hvis den ligger oppåmange lag med oljemaling, kan detofte være mulig å fjerne den sam-men med disse lagene, men akrylat-maling fjernes i alminnelighet let-



Til venstre: Når linoljemalingen eldes, mister den etter hvert elastisiteten og reagerermed å krakelere, slik dette bildet er et karakteristisk eksempel på.

Til høyre: Forarbeidet er minst like viktig som selve påføringen av maling. Det kanvære tidkrevende, alt etter som tilstanden er når du setter i gang. Men det lønner seg ågjøre en grundig jobb. Bildet viser oppskalling som skyldes manglende rengjøring avunderlaget. Fotos: Jon Brænne, NIKU.

test ved hjelp av egnede kjemikalier(som ikke påvirker oljemaling isamme grad) og skylling med vann(høytrykkspyling med varmt vannmå unngås!). Når dette er gjort, kanSpeedheater brukes til å fjerne rest-en.

Det er alltid viktig å gjøre prø-ver før vi tar det store skrittet å fjer-ne alt. Hvis vi er nødt til å anvendekjemikalier, skal vi bruke firmaermed spesialkompetanse på maling-fjerning.

Forarbeidet på bart treverkNytt treverk skal grunnes så rasktsom mulig. Om sommeren vil fibre-ne i overflaten bli merkbart påvirketav ultrafiolette stråler etter bare etpar uker. Dersom denne nedbryt-ningen ikke hindres, vil malingensvedheft bli redusert.

En treoverflate som er blitt gråog flosset etter å ha stått for lengeutsatt for regn og ultrafiolett bestrå-ling, må stålbørstes omhyggelig førgrunning, slik at løse fibre fjernesog friskt treverk blir blottlagt. Detteer særlig viktig på partier der eldremaling har flaknet av. Stålbørstenskal brukes med kraft og føres i fi-

berretningen. Hurtiggående drillmed stålbørste er beregnet til metal-ler, og bør ikke brukes på treflater.Siden en grå og flosset overflate all-tid vil være angrepet av sopp, måden i tillegg behandles med et ef-fektivt soppdrepende middel førden males. Samme metode brukespå gammelt tre der maling er fjer-net. Den benyttes også på eldre beissom har stått uten vedlikehold sålenge at treoverflaten viser tegn pånedbrytning.

Fjerning av løs malingLøs maling må fjernes ned til ren,fast bunn. Skraping med stålskrapeog etterfølgende stålbørsting er denbeste metoden, selv om det ofte ervanskelig å fjerne absolutt alt somhar dårlig vedheft. Det er viktig åbruke krefter. Jo mer løs malingsom fjernes, desto lenger står dennye malingen uten å flakne. Det eren fordel å slipe kanter av gjenvæ-rende, eldre maling med grovt sand-papir. Dette gir en jevnere overflate.

Til skrapingen er det best å an-vende en skrape med skråstilte, ut-skiftbare blader i herdet stål. Meddenne kommer vi til overalt, også

inne i hjørner. Her er det ofte løsmaling fordi det lett bygges opptykke lag. En skrape med avrundetblad og spiss er velegnet til profiler.Størrelsen på skrapen tilpasses egnekrefter og det som skal skrapes.Bladene kan slipes med en fil. Joskarpere de er, desto mer krefterkan vi spare.

Rengjøring og nedmattingSmussbelegg på overflaten reduse-rer vedheften mellom gammel ogny maling. Derfor må huset rengjø-res før det males på ny. Vaskingenkan utføres med et spesialvaske-middel («husvask») eller 5–10%salmiakkløsning. Malerarbeidet børbegynne innen én uke etter rengjø-ring. For øvrig anbefales det å vas-ke huset regelmessig. Hvor oftedette bør skje, er avhengig av be-lastningen fra miljøet.

En overflate som skal males, måvære matt for å gi god vedheft. Oftevil vasking med sterkt salmiakk-vann matte ned blanke flater i til-strekkelig grad. Skjer ikke dette,



Bruk av kjemikalier til å fjerne maling anbefales ikke. Heller ikke høytrykkspyling.Her er begge metodene anvendt, med det resultat at treverket ikke lenger egner segsom underlag for maling. Overflaten er flosset og grå, med løse fibre. Her ville«Speedheater» ha gjort en bedre jobb, ved å bearbeide malingen med infrarød be-stråling. Foto: Terje Norsted, NIKU.

Sandblåsing er ikke en metode vi vilanbefale når alle malinglag skal fjer-nes. Behandlingen går hardt ut overtreverket ved at de bløtere deler av ve-den forsvinner, mens de hårde delenestår igjen.Foto: Jon Brænne, NIKU.

bør blanke partier slipes med sand-papir. Dette er den beste metodenfor matting av akrylatmaling. Slipteflater må skylles for å fjerne støv-partikler.

SoppvaskOljemaling blir ofte angrepet på ov-erflaten av svertesopp og grønn-alger, især på skyggefulle steder ognår det er vegetasjon i nærheten.Denne begroingen er skjemmende,men lite skadelig for treverket. Nymaling med soppdreper gir bare enrelativt kortvarig virkning. Det erbest å vaske angrepne partier medet spesialmiddel mot sopp («sopp-vask»). Dette foretas etter skrapingog stålbørsting, og kort tid før vimaler. Spesialmidlet mot sopp skalikke skylles av.

Krittende malingNår den eldre malingen er så ned-slitt at den er matt og muligens krit-ter, bør den undersøkes før vi malerpå ny. Eventuell kritting avsløresnår vi gnir overflaten med finger-tuppene eller et svart tøystykke.Avsmitting av hvite partikler tyderpå at malingen kritter. Det anbefales

ikke å male direkte på en slik over-flate uten videre. Vi bør gå lett overden med stålbørste og fjerne løstpigment/fyllstoff. Etter børstingenmå vi vaske flatene for å få vekkskitt og rester av pigmentstøv.

Når er det best å male?Tørkeprosessen foregår tregere nårdet er kjølig. Hvis vi maler vedtemperaturer under 60C, blir ogsåherdingen langsom. Kuldegraderom natten nedsetter holdbarheten.Men allerede ved temperaturer un-der 120C blir malingen tyngre å ar-beide med, slik at det kan være van-skeligere å stryke tynt.

Vi skal ikke male mens veggeneer fuktige etter regn og dogg. Viskal heller ikke male når det er høyluftfuktighet. I slike perioder kandet være altfor høyt fuktinnhold itreverket. Dette gir dårligere vann-avvisende evne og økt fare for av-flaking. Gråværsdager i periodermed tørr luft og temperaturer over120C gir ideelle forhold. Vinduerbør males mens temperaturforskjel-len ute og inne er liten.

Varmen fra direkte sommersolfører til reaksjoner i malingen. Hvis

vi maler en solbelyst vegg eller envegg som senere på dagen blir ut-satt for sol, vil malingen komme tilå tørke for raskt i overflaten. Dettegir dårlig gjennomherding av ma-lingfilmen. Vi bør også huske at enmørk maling kan bli dobbelt såvarm som en hvit maling, som re-flekterer mye av varmestrålene.Derfor kan mørke farger få solblæ-rer, selv dagen etter påføringen.Slike blærer kan opptre når maling-en «skinntørker» før innholdet avløsemidler er helt fordampet. Vedsoloppvarming vil innestengte løse-midler presse opp blærer. Ved sol-blæring er det bare det siste strøketsom blærer – i motsetning til linol-jeblærer, som inkluderer alle lagover grunningen.

For å begrense problemer medsolblæring, må vi følge etter solarundt huset når vi maler: Nord-vendte vegger males om morgenen,østvendte om formiddagen, sør-vendte om ettermiddagen, og vest-vendte om kvelden. Men det er bestå skjerme veggen som males, ogbeholde avskjermingen inntil ma-lingen er skikkelig tørr. Det anbefa-les å bruke stillas med tildekning.

Utbedring avskader i underlagetStore sprekker i panelet bør utbe-dres med trefliser. Mindre sprekkerog sjenerende sår i overflaten fyllesmed linoljekitt. Dette gjøres ettergrunning, slik at oljen ikke trekkesut av kittet og inn i underlaget.Kittet danner en hinne etter noendager, men herder fullstendig førstetter 1–2 år. Det bør males innendet er gått to uker.

Det anbefales ikke å bruke spar-kel eller kitt på akrylatbasis. Dettekan gi problemer med avflaking.

Gammelt vinduskitt utbedresmed linoljekitt etter grunning avtrefalsen der det gamle kittet mang-ler. Ved oppmaling skal det i tilleggmales 1–2 mm inn på glasset for åbegrense inntrenging av vann mel-lom glass og kitt.



Til skraping bruker vi en stålskrape med skråstilte, utskiftbare blad. Til profiler børbladet ha avrundete hjørner. Etter sliping bruker vi stålbørsten. Her gjelder det om åha sterke armer, for jo større kraft vi bruker, dessto bedre resultat. Skarpe kanter tar vimed sandpapir. Ta tiden til hjelp og husk at et grundig forarbeid gir best resultat.Foto: Jon Brænne, NIKU.

Tilberedning av malingenMalingen må omrøres grundig førbruk. Elektrisk drill med rører gjørarbeidet lett og gir det beste resulta-tet. Drillen er et særlig godt hjelpe-middel når to eller flere farger skalblandes. Hvis vi ikke har drill, kanvi bruke en bred, flat rørepinne medrett avkappet ende. Det er viktig åberøre bunnen av spannet for å fåmed eventuelt bunnfall.

Hvis en farge skal endres(«brekkes») ved å tilsette brekkfar-ge, bør litt av malingen og brekk-fargen blandes separat. Blandingentilsettes hovedfargen litt etter littunder kraftig omrøring. Brekkfar-gen må være lysekte.

Før bruk lønner det seg å hellenoe av malingen opp i mindre spannsom benyttes under arbeidet, slik atlokket på det store spannet kan be-holdes på mest mulig for å hindrebegynnende skinndannelse. Hvis vihar maling igjen i bruksspannet vedavslutningen, bør den siles når denhelles tilbake i det store spannet.

Blir malingen stående i mer enn1-2 døgn før den brukes på ny, børspannet fylles opp med vann for å

redusere lufttilførselen. Malingenmå lagres i en temperatur på over50C. Etter omkring ett års lagringkan pigmentet ha kornet seg. Dettekan vi rette på ved å varme opp ma-lingen forsiktig i vannbad underkraftig omrøring.

Behandling av penslerStandardverktøyet til eksteriørma-ling er runde hårpensler («anstryke-re»). De minste har en diameter påopptil 30 mm, og brukes til vindus-sprosser og finere listverk. Bustenskal være av naturhår. Disse er huleog kan holde på mer maling ennkunstige hår.

Nye pensler har en del løse hår.Disse kan fjernes ved å presse bus-ten mot håndflaten og dreie pense-len rundt. Deretter bør den henge etdøgn med hårene nedsenket i rå el-ler kokt linolje. Dette impregnererhårene, og gjør dem spenstigere oglettere å rengjøre. Før bruk rensespenselen med white spirit og deret-ter med lunkent såpevann. Hårenemå tørkes godt av før de dyppes imalingen.

Ved pauser i arbeidet kan pense-len settes i vann, slik at hårene erdekket. Hvis penselen skal settesbort ved lengre tids opphold (en ukeeller mer), må den rengjøres medwhite spirit og deretter med lunkentsåpevann. Når den tas fram igjen,bør den impregneres på ny med lin-olje.

PåføringenMalingen strykes godt ut i treets fi-berretning. På større flater er detbest å legge på malingen med etpar-tre strøk i fiberretningen, deret-ter stryke den kraftig på tvers til fla-ten er dekket, og til slutt stryke noelettere i fiberretningen. Det er viktigat malingen blir jevnet godt ut og atstrøket blir tynt. Hvis malingen på-føres for tykt, er det fare for rynke-dannelse. Dessuten er tynne strøkgunstig for både tørking og herding.To tynne strøk gir et mye mer hold-bart resultat enn ett tykt. Dette er

viktigere for linoljemaling enn forandre typer eksteriørmaling, somtåler en mer slurvet påføring.

Grunning, mellomstrøk,toppstrøkFor linoljemaling gjelder en viktigregel for oppbyggingen: Vi skal all-tid male «fett på magert». Dettegjelder egentlig alt malerarbeid,men regelen er viktigere for linolje-maling enn for de fleste andre typermaling.

Uttrykkene «mager» og «fet»henviser til malingen i tørr tilstand.En mager maling inneholder relativtlite olje i forhold til pigment. Dener forholdsvis porøs og har en mattoverflate. En fet maling, derimot,inneholder relativt mye olje. Dendanner et tettere sjikt, og overflatenhar glans. Når en mager malingdekkes med et nytt, fetere strøk, viloljen i det nye trenge inn i det und-erliggende og skape en god vedheftmellom sjiktene. Dette skjer i litengrad når det siste strøket er magrereenn det første.

Når vi skal bygge opp strøkenefra begynnelsen av, må vi startemed å justere malingen slik at denkan brukes som grunning. Dennejusteringen er svært viktig, fordigrunningen er det mest kritiske led-det i oppbyggingen av malinglage-ne. Den har to funksjoner:

• impregnere den ytre delen av un-derlaget, og dermed gjøre detvannavstøtende.

• sørge for god vedheft og dannebindeleddet mellom underlagetog etterfølgende strøk.

Som vi forstår av fett-på-magert-re-gelen, må grunningen være magernår den har tørket. For å oppnå det-te, kan vi tynne malingen med whi-te spirit. Tynningen bidrar til å for-dele malingen bedre utover, slik atstrøket i seg selv blir tynnere. Denegentlige «magringen» av malingenskjer først når en del av oljen trek-kes ut av malingen og inn i underla-get. Det er i første rekke underlagets



Hvis det males på fuktig treverk, kanresultatet bli som her. Mal ikke på veg-ger som er fuktige etter regn og dogg.Foto: Jon Brænne, NIKU.

porøsitet som bestemmer hvor myeolje som vil suges ut av malingen oginn i underlaget. Linoljemalingensforholdsvis lange tørketid spillerogså en viss rolle, fordi den gir oljenbedre tid til å trekke inn.

Er underlaget lite porøst og su-gende, må malingen tynnes medforholdsvis mye white spirit (opptil30%). Hvis vi ikke gjør dette, kangrunningen danne et tydelig sjiktmed en viss glans. En slik grunninger altfor fet. Det har vist seg at alt-for fet grunning ble mye brukt i1950-årene. Dette har skapt storeproblemer senere i form av flakingog blæring, og viser hvor viktig deter å sørge for en korrekt begynnelse.

Er underlaget sterkt sugende,kan svært mye av bindemidlet su-

ges inn ved grunning. I dette tilfel-let vil det være riktig å tynne medmindre mengde white spirit. I eks-treme tilfeller, slik som ved behand-ling av endeved, er det unødvendigå tynne i det hele tatt.

Det kan ofte være vanskelig åavgjøre på forhånd hvor sugendeunderlaget er uten å gjøre prøver.Vanligvis vil en tynning med15–30% white spirit være best. Forå være sikker på at grunningen ikkeblir for fet, kan tynning med 30%brukes som en tommelfingerregel.En riktig grunning skal være mattuten å smitte av, og skal mette treettilstrekkelig. Tørketiden er avheng-ig av underlagets sugeevne og kli-maet. Det kan vanligvis overmalesetter 4–5 døgn.

Hvis vi må påføre tre strøk for åfå en god dekk og jevn glans, skalstrøkene bygges opp slik: magert –halvfett – fett. Dette betyr i praksisat mellomstrøket skal tynnes medhalvparten så mye white spirit somvi brukte til grunningen. Topp-strøket skal derimot aldri tilsetteswhite spirit. Dersom vi skal maleoppå eldre maling som ikke er likesugende som treverk, brukes bare tostrøk. Disse bygges opp slik: halv-fett (tynnes med 10–15% white spi-rit) – fett (ingen tynning). Hvis vibruker samme farge som den forri-ge, kan det ofte være nok med ettfett strøk (ingen tynning).

Når linoljemalingen påføres istrøk med stigende fethet, gir detteen best mulig vedheft og minimalspenning mellom lagene. Vedheftenbetinges ikke bare av at oljen i sistpåførte strøk kan trenge litt inn i detunderliggende strøket, men også avat oljen i siste strøk har en mildt lø-sende og sammenbindende effektpå oljen i det underliggende. Dennevirkningen avtar hvis det går sålang tid mellom strøkene at det før-ste får begynt å herde. Derfor er detviktig å følge opp med neste strøkstraks det underliggende er helt tørt.Tørketiden mellom strøkene kanvære fra 3 til 6 døgn, avhengig av

sjiktets tykkelse og klimaet i tørke-perioden. Mørke farger trenger oftelengst tørketid.

Vi må alltid huske at:• malingen må være skikkelig tørr

før neste strøk påføres.• malingen må alltid strykes tynt.

Følger vi ikke disse reglene, får vien maling med nedsatt holdbarhet.

Når arbeidet er ferdig, skal ma-lingen ha en jevn glans. En passen-de glansgrad for en ny og riktigoppbygd linoljemaling er halvblank(30–35).

VedlikeholdLinoljemalingen aldres oversiktligved gradvis matting. Men den kre-ver ettersyn og vedlikehold. Denbør vaskes, eventuelt også behand-les med sopphemmende middel, nårog hvor dette er nødvendig. Nårkrittingen er blitt så tydelig at denvirker sjenerende, bør det overveieså foreta nymaling.

Hva kan gå galt – og hvorfor?Malingen i spannet er ikke det en-delige produktet – dette foreliggerførst når malingen er brukt og hartørket. Noe kan gå galt underveis.Erfaring har vist at de klassiske fei-lene ved bruk av linoljemaling er:

• det tas ikke nok hensyn til vær-forholdene og treverkets fuktinn-hold.

• underlaget er ikke fast og rent.• det blir sviktende vedheft fordi

fett-på-magert-regelen ikke erfulgt.

• det påføres for tykke strøk.• malingen tørker ufullstendig før

neste strøk.• det går for lang tid mellom strø-

kene når det males.

Linoljemalingen krever at vi holdeross til de håndverksmessige regler.



Linoljemalingen har den egenskap atgasser innenfra kan presse opp blærer.Det kan skyldes at grunningen er for«fet», slik tilfellet er her. Det er viktigå påføre malingen etter oppskriftenmagert – halvfett – fett. Det vil si atbåde grunningstrøket og et eventueltmellomstrøk skal tynnes med white spi-rit, mens toppstrøket påføres ufortynnet.Maling i sol og sterkt varme kan føre tilat det hurtig dannes en sterk hinne påmalingens overflate, noe som også kanføre til blæring. Unngå derfor å malemens veggen er solbelyst.Foto: Jon Brænne, NIKU.

malingens egenskaper - unit

Documents