Kontoradresse: Postadresse: Telefon: 69 81 05 00 Bankgiro: 1050.07.20382 , Postboks 114, 1871 Ørje Dir. tlf: Org.nr: 00964944334 E-post: post@marker.kommune.no Telefaks: 69 81 06 66

MARKER KOMMUNE Stab/støttefunksjon

Vår ref.: 21/588 - 4 / KJEFOS Arkiv: FA-V00 Deres ref.:

Dato: 27.10.2021

Melding om vedtak Karl Martin Møgedal Melding om vedtak - Høringssvar - Regionale miljøkrav i jordbruket - Oslo og Viken Miljø, natur og utvikling- 21/065, har i møte 26.10.2021 fattet følgende vedtak: Miljø, natur og utviklingsutvalget slutter seg til rådmannens høringssvar som fremkommer i

saksfremlegget.

Punkt 1: Kummer og grøfteutløp. Koblings- og vedlikeholdskummer med tett lokk unntas kravet.

Punkt 4: 4b er et inngripende tiltak. Konsekvensene av at tiltaket og ikke minst de økonomiske, må

utredes grundig for å sikre at man oppnår ønsket effekt.

Vedtaket kan påklages til kommunen. Klagefristen er 3 uker regnet fra den dagen da brevet kom frem til påført adressat. Det er tilstrekkelig at klagen er postlagt innen fristens utløp. Klagen skal sende skriftlig til den som har truffet vedtaket, angi vedtaket det klages over, den eller de endringer som ønskes, og de grunner du vil anføre for klagen. Dersom du klager så sent at det kan være uklart for oss om du har klaget i rett tid, bes du også oppgi når denne meldingen kom frem.

Med hilsen Kjersti Fosser utvalgssekretær

Side 2 av 8

MARKER KOMMUNE

Arkiv: FA-V00 Saksbehandler: Karl Martin Møgedal Dato: 14.10.2021

Saksmappe: 21/588

SAKSFRAMLEGG

Saksnr. Utvalg Møtedato

21/065 Miljø, natur og utvikling 26.10.2021

Høringssvar - Regionale miljøkrav i jordbruket - Oslo og Viken

Miljø, natur og utvikling 26.10.2021: MNU- 21/065 Vedtak: Miljø, natur og utviklingsutvalget slutter seg til rådmannens høringssvar som fremkommer i saksfremlegget. Punkt 1: Kummer og grøfteutløp. Koblings- og vedlikeholdskummer med tett lokk unntas kravet. Punkt 4: 4b er et inngripende tiltak. Konsekvensene av at tiltaket og ikke minst de økonomiske, må utredes grundig for å sikre at man oppnår ønsket effekt. Behandling: Senterpartiet fremmet følgende tilleggsforslag: Punkt 1: Kummer og grøfteutløp. Koblings- og vedlikeholdskummer med tett lokk unntas kravet. Enstemmig vedtatt. Punkt 4: 4b er et inngripende tiltak. Konsekvensene av tiltaket og ikke minst de økonomiske, må utredes grundig for å sikre at man oppnår ønsket effekt. Enstemmig vedtatt. Andre innspill: At kravene som gjelder vassdrag også gjelder vannforekomster uten årssikker vannføring er svært problematisk. Forslaget falt med 4 mot 3 stemmer. Rådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt med Senterpartiet sine tilleggsforslag. Rådmannens forslag til vedtak: Miljø, natur og utviklingsutvalget slutter seg til rådmannens høringssvar som fremkommer i saksfremlegget. Saken gjelder: Denne saken skal sluttbehandles av: Utvalg for Miljø, natur og utvikling. Bakgrunn og saksopplysninger: Forskrift om regionale miljøkrav i jordbruket i Oslo og Viken er ute på høring. Nye krav vil gjelde fra 2023. Marker har i møte med vannområde Haldenvassdraget, faggruppe landbruk, vurdert de nye miljøkravene. Høringen har også vært tema på møte med landbruksavdelingene i nabokommunene

Side 3 av 8

Indre Østfold, Rakkestad, Skiptvet og Aremark. Høringssvaret bygger på høringsdokumentet utarbeidet av Lars Selbekk, leder i vannområde Haldenvassdraget. Haldenvassdraget vannområde og kommunene Aurskog-Høland, Marker, Aremark og Halden har gjennom flere år jobbet aktivt med forbedring av vannkvalitet i Haldenvassdraget. Dette har man gjort gjennom promotering av miljøtiltak i landbruket, opprydning i spredt avløp og forbedring av kommunalt nett og kommunale renseanlegg. Tross denne innsatsen, ser vi allikevel at vi ikke har oppnådd den bedringen i miljøtilstanden som har vært ønsket. Svært mange vannforekomster har ikke oppfylt kravet om god økologisk tilstand, og noen steder ser vi også en forverring i tilstanden. Våren 2021 la regjeringen frem «Helhetlig tiltaksplan for Oslofjorden». Oslofjorden er resipient for store deler av det sentrale Østlandet, og miljøtilstanden i fjorden har forverret seg kraftig de siste årene. Dersom man skal få bedret livet i fjorden, er det nødvendig med et krafttak i alle vassdrag som drenerer til Oslofjorden. Planen foreslår konkrete tiltak innenfor flere sektorer som må til for å snu trenden. Begrensing av avrenning av næringsstoffer og partikler fra landbruket er et viktig tiltaksområde. I forbindelse med rullering av de regionale vannforvaltningsplanene, har KLD sammen med andre berørte departement utarbeidet nasjonale føringer for vannforvaltningsarbeidet. Det pekes i denne sammenheng på innføring av mer forpliktende krav i landbruket hvor det ikke er nok med frivillige tiltak alene. Statsforvalterne og kommunene har derfor fått beskjed om å innføre mer forpliktende krav der det er nødvendig. I januar 2021 har LMD revidert sin delegering til Statsforvalteren slik at hjemmelsgrunnlaget for å innføre miljøkrav er utvidet. Tidligere omfattet delegeringen kun områder med stor erosjonsrisiko. Nå er den utvidet til også å omfatte sårbare områder etter nitratdirektivet eller der vannforekomstene ikke oppfyller målene i vannforskriften. Dette bereder dermed grunnen for innføring av mer forpliktende krav i landbruket. Statsforvalteren ønsker nå å revidere gjeldende regionale miljøkrav og innføre én forskrift som skal gjelde for deler av Oslo og Akershus og Østfold. Virkeområdet for forskriften utvides, og det foreslås to nye krav. Haldenvassdraget vannområde I Haldenvassdraget er 48,9% av alle vannforekomsten i enten svært god (2,8%) eller god (46,1%) økologisk tilstand. Det betyr at litt over halvparten av alle elver, innsjøer, kyst og grunnvann ikke har tilstrekkelig god kvalitet, og skal opp en eller flere tilstandsklasser innen 2030. Haldenvassdraget har i likhet med Morsa hatt de strengeste gjeldende miljøkravene. Ved modellering av vannkvalitetsdata og avrenning har man kommet frem til at for å nå miljømålene i vannforskriften innen 2030, så må det for Haldenvassdraget gjennomføres maksimalt med miljøtiltak i landbruket gjennom blant annet buffersoner, redusert jordarbeiding og gras i dråg. Dette må skje i kombinasjon av det videre arbeidet med reduksjon av tilførsler fra avløp. Det betyr at hverken de gjeldende kravene eller de foreslåtte nye kravene vil møte behovet som er forespeilet i Rapport: Tiltaksanalyse for vannregion Glomma. Avrenning, tiltak og kostnader i landbruksområdene. For å nå målene, så er det vist at miljøkrav i seg selv ikke er nok. Det er stort behov for frivillighet for å oppnå den ønskede avlastningen av belastning på vannressursene. I vannområdet har man varierende grad for gjennomføring av de ulike tiltakene. Med miljøkravene har man forsikret seg om en minimumsgjennomføring, hvor det i tillegg må formidles godt om tilskuddsordningene, behovene og effektene av å gjennomføre flere tiltak og over større områder. Gjennom en spørreundersøkelse gjennomført av NIBIO, Rapport: Kornprodusenters motivasjon for vannmiljøtiltak, kunne man se at kornprodusenter i områdene Haldenvassdraget og Morsa var de

Side 4 av 8

som stilte seg mest positive til vannmiljøtiltak i landbruket. Slik kan miljøkravene og de innarbeidede rutinene for mer miljøvennlig drift ha bidratt til en mer positiv generell holdning til tiltakene. En stor utfordring for vannkvalitetsarbeidet og landbrukets innsats i vannmiljøtiltak, er klima. Økt nedbør, som i tillegg kommer over kortere perioder, øker sjansen for avrenning fra landbruket. Økt temperatur og tørre somre kommer i tillegg øker faren for større oppblomstringer av giftige cyanobakterer. I en artikkel fra Morsa vannområde, som følge av vurderinger gjort av vannovervåkningsresultatene, Vannområde Morsa: På bedringens vei, så vises det til at fosfortilførselen går nedover ved normal vannføring. Det viser til at unormalt mye vann er en viktig årsak til økt fosfortilførsel. Hvordan ville situasjonen vært uten den tiltaksgjennomføringen vi har i dag? I Haldenvassdraget har det vært følgende regionale miljøkrav:

1. Dråg skal ikke jordarbeides om høsten. På areal med erosjonsrisiko 3 eller 4 som har mer omfattende jordarbeiding enn lett høstharving gjennom vinteren, skal drågene ha flerårig grasdekke.

2. Flomutsatte arealer skal ikke jordarbeides om høsten. 3. Det skal være buffersone mot alle vassdrag som mottar avrenning fra jordbruksarealer. 4. Arealer med stor eller svært stor erosjonsrisiko (erosjonsrisikoklasse 3 og 4) skal ikke

jordarbeides om høsten. Lett høstharving tillates likevel til høstkorn på arealer som ikke er omtalt i miljøkrav punkt 1, 2 og 3.

Nytt forslag til regionale miljøkrav fra Statsforvalteren i Oslo og Viken

Side 5 av 8

Kart over virkeområde og fordeling mellom sone 1 og sone 2 Vurdering av alternativer og konsekvenser: Kommentarer til punktene i høringen § 2 Definisjoner: Det er positivt at man ikke har gjort større endringer på definisjonene som ligger til grunn for kravene, da dette kunne ført til større forvirring. Det er også positivt at definisjonen av vassdrag i større grad nå samsvarer med andre lovverk, slik som Vannressursloven.

Side 6 av 8

§ 3 Miljøkrav: 2. Erosjonsutsatte dråg

· De tidligere kravene åpnet ikke for stubb med godt etablerte fangvekster, kun permanent grasdekke. Det kan sees på som en lemping av tiltaket ved at dråg med stubb med fangvekster vil pløyes opp om våren sammen med resterende del av jordet, noe permanent grasdekke ikke vil. Drågene vil dermed være utsatte i perioder med mye nedbør på våren.

· Tiltaket med gress i erosjonsutsatte dråg er det tiltaket som har holdt en stabil oppadgående trend i Haldenvassdraget vannområde sine kommuner. Det vil være positivt å kunne fortsette denne utviklingen.

· Det er behov for veiledning til forskriften om hvor bredt dråget skal dekkes av stubb/ permanent grasdekke. Det kan vurderes om det også skal veiledes på hvilken frøblanding for fangvekster som egner seg til dråg, hvis det er stor forskjell i effekt. Det er også behov for veiledning på hva som defineres som godt etablert fangvekst for at kommunen skal kunne føre tilsyn med at kravet er oppfylt.

3. Flomutsatte areal

· Det kan med fordel spesifiseres at man mener «permanent grasdekke» eller «stubb med godt etablert fangvekster gjennom vinteren» i kravteksten.

· Det er behov for mer forklaring rundt hva flom som medfører erosjon er. Veiledningen bør spesifisere at det gjelder områder hvor vannet graver og hvordan det skiller seg fra erosjon rundt grøftekummer i krav 1, dråg i krav 2, ved grøfteutløp i krav 4.

4. Buffersoner og redusert jordarbeiding

· Med fordelingen mellom a. og b. kan det tolkes som et valg mellom to løsninger. Kan vurdere annen type oppsett av kravet for å tydeliggjøre. For eksempel kan det spesifiseres at i sone 2 skal buffersone kombineres med/inngå i en 50-meter sone med ingen jordarbeiding på høsten, hvis det er hensikten.

· Det må ses på definisjonen av vassdrag. I § 2b omfatter definisjonen av vassdrag også kunstig åpent vannløp i form av kanaler og åpne grøfter. Dette blir da motstridende ordlyden, og må spesifiseres at det er tenkt unntatt.

· Lett høstharving er pr. nå ikke tilskuddsberettiget og det er dermed behov for å harmonisere krav med RMP- tilskudd.

· Det er unntatt for avskjæringsgrøfter mot skog. Det blir stilt spørsmål ved om det vil være unntak for grøfter langs veibane i tillegg, spesielt veigrøfter uten direkte tilknytning med utløp til et vassdrag.

· Anbefaler å bytte ut ‘og’ med ‘eller’ i «høstharving til høstkorn og fangvekster» for å presisere at dette ikke skal skje i kombinasjon.

5. Erosjonsklasse 3 og 4

· Anbefaler å bytte ut ‘og’ med ‘eller’ i «høstharving til høstkorn og fangvekster» for å presisere at dette ikke skal skje i kombinasjon.

Andre innspill:

· Det benyttes mye «erosjonsutsatt» i dokumentet. NIBIO opererer heller med «fulldyrka mark med stor eller svært stor erosjonsrisiko».

· Det er positivt at kravene også gjelder vannforekomster uten årsikker vannføring. · Det vil være behov for definisjoner på lett høstharving, dyp harving og etablert fangvekst. · Det vil være viktig at alle kartbaser som benyttes i håndhevelse fungerer godt og er

samstemte, for eksempel samsvar mellom nye erosjonsrisiko-kart og gårdskart.

Side 7 av 8

Virkeområde Det er i høringsdokumentene presentert et kart med forslag til virkeområder for de ulike kravene, presentert med fargekoder. Områder i grått er ikke foreslått med krav, disse ligger over marin grense. Mørk lilla områder er i sone 2 og har de strengeste kravene, lys lilla områder er i sone 1 med noe mildere krav. Inndelingen er nedbørfeltbasert, og inndelingen mellom de to sonene er gjort med tanke på grad av landbrukspåvirkning og økologisk tilstand. Der det er dårlig tilstand og middels eller stor landbrukspåvirkning, er området definert som sone 2. Det er positivt at Haldenvassdraget vannområde har fått største delene av sitt område i sone 2, da det er stort behov for dette for å kunne nå målene om god vannkvalitet. Det er også positivt at områdene som drenerer mot Iddefjorden har fått tildelt sone 2, og innføring av krav i Enningdalsvassdraget i Halden og i nedbørsfeltet til Stora Le i Marker og Aremark. I Aurskog-Høland var man opprinnelig bekymret for at det ville være vanskelig å forklare at området som drenerer til Setten og Mjermen ikke lenger var omhandlet av krav, mens resten av Haldenvassdraget fikk strengere krav. Med sammenslåingen av Rømskog, så vil det være lettere å kunne sammenligne disse områdene innad i kommunen, på grunn av lav landbruksbelastning, mye beitedrift og mye skog. Det bemerkes likevel at Setten og Mjermen-området er et av de minst overvåkede områdene når det kommer til vannkvalitet i Haldenvassdraget. Det vil derfor være større behov enn før for å følge nærmere med om endring av miljøkravene vil ha negativ effekt på vannkvaliteten eller ikke. Selv om det er gjort individuelle vurderinger av nedbørsfelt, kan det bli vanskelig å kommunisere hvorfor det er ulike krav for områdene på hver sin side av Asperen i Aremark. Store Erte i Halden drenerer også til Femsjøen, men på grunn av at områdene rundt får like krav er det lettere å argumentere for, enn i tilfellet for Asperen. Landbruksbelastningen er ikke like stor i områdene sør for Asperen, som havner i sone 1, men bør vurderes til å settes som sone 2 på grunn av samme resipient som nordre del. Bunessjøen, sone 1 mellom Halden og Rakkestad bør også vurderes til sone 2. Området har en historikk med høy belastning og området er lite overvåket. Mulige konsekvenser for landbruksforvaltningen Flere områder vil etter forslaget få krav enn tidligere, og kravene er mer omfattende. Det er dermed viktig at kravene er lett å forstå hvordan de er tenkt utført i praksis, og lett å formidle videre til næringa. Dette for å lette landbrukskontorene sin veiledning og tilsynsvirksomhet. Som nevnt i forrige avsnitt, så er det utfordrende der en kommune har både sone 1 og sone 2 i samme områder lokalt. Mulige konsekvenser for næringen Med de nye erosjonsrisikokartene vil langt færre arealer være klassifisert som 3 og 4 enn tidligere, og dette er bl.a. årsaken til at det nå foreslås en 50 meter sone langs alle vassdrag som ikke skal jordarbeides om høsten. Som det står i høringsbrevet fra Statsforvalteren, er det vanskelig å anslå eksakt hvilke økonomiske og praktiske konsekvenser dette får for næringen. Det vil også ha stor betydning hvordan forholdene er på det enkelte foretak, både mtp. driftstyper, arrondering og nærhet til vassdrag. Det er svært viktig at nye regionale miljøkrav følges opp med kompenserende tiltak gjennom RMP- ordningen. Ny forskrift vil tre i kraft fra 1.1.2023, og RMP skal også rulleres i 2023. Perioden fra vedtak om ny forskrift (1.1.2022) bør da brukes godt til både å gjøre de nye kravene kjent og forankret, samt harmoniseres med nytt RMP.

Side 8 av 8

Avsluttende kommentar For Haldenvassdraget vannområde er det positivt at miljøkravene videreføres, forsterkes og målrettes, for å kunne oppnå bedre vannkvalitet. De nye miljøkravene er målrettet i form av nærhet til vann og vassdrag, og virker fornuftig. Det er vanskelig å vurdere konkret effekt av tiltakene og om det er tilstrekkelig til å oppnå ønsket effekt. Det vil være en fordel å legge frem vurderinger av tiltakseffekt (f.eks. på 50- metersonen i krav 4b) opp mot andre tiltak for å vise hvordan man har vurdert at dette er det mest optimale tiltaket. Det vil også kunne øke forankring i forvaltning og næring, om man har godt underlag for hvordan noe er vurdert opp mot noe annet. Det vil trolig være innspill på at enkelte av kravene er for inngripende, men fra et vannmiljøperspektiv kan det stilles spørsmål ved om kravene likevel er tilstrekkelige. Det er vist til et beregnet avlastningsbehov med en langt større tiltaksgjennomføring enn det de nye foreslåtte kravene legger til grunn. Vannressursene våre vil derfor ha fortsatt stort behov for frivillig gjennomførte tiltak. Beste mulighet for å øke de frivillige gjennomførte tiltakene er gode og enkle tilskuddsordninger. I tillegg er informasjon og god veiledning viktig. Kommunens landbruksforvaltning er essensiell i dette arbeidet, og faggruppe landbruk for Haldenvassdraget vannområde er det viktigste virkemiddelet for god tiltaksgjennomføring for vannforvaltningen. Det er viktig at kommunene støtter opp om sin egen landbruksforvaltning og legger til rette for gode og robuste fagmiljøer i sine områder. Haldenvassdraget vannområde skal gjøre sitt beste for å bidra til dette arbeidet med ny kunnskap, formidling og utvikling. Det er likeså et stort behov for godt veiledningsmateriell og gode praktiske eksempler ut til lokal landbruksforvaltning for hvordan de nye kravene skal følges opp. Videre må det jobbes godt lokalt ut til næringen for å formidle de nye kravene. Vannområdene i gamle Østfold og Akershus fikk gjennomført en spørreundersøkelse i 2020 blant bønder om motivasjon til å gjennomføre miljøtiltak i jordbruket. Hovedkonklusjonene var at tiltak må oppleves som minst mulig «plunder og heft», og det må bære seg økonomisk. For en vellykket implementering av nye miljøkrav, er det derfor behov for klar forskriftstekst og god og praktisk veiledning til tiltakene, samt oppfølging og harmonisering med ny rullering av RMP fra 2023. Vedlegg: 20.10.2021 Høringsbrev - Forskrift om regionale miljøkrav i jordbruket i

Oslo og Viken fylker 1386614

20.10.2021 Forskrift om regionale miljøkrav for Oslo og Viken 1386615 20.10.2021 Virkeområder - kart 1386616 Kjell Reidar Jogerud

Rådmann

Fra: Karl Martin Møgedal[karl.martin.mogedal@marker.kommune.no]Sendt: 28. okt 2021 13:23:54Til: Postmottak SFOVKopi: Engelhardt-Bergsjø, HeidiTittel: Høringsuttalelse sak 2021/24848

Med vennlig hilsenKarl Martin MøgedalJordbrukssjef i Marker og AremarkTlf: 69 81 05 00Mobil: 92 48 69 58E‐post: karl.martin.mogedal@marker.kommune.no

Følg oss på:marker.kommune.notwitter.com/marker‐kommunefacebook.com/markerkommune