masteroppgave ved handelshøyskolen bi forutsetning om ... · masteroppgave i gra 19204 01.09.2015...

Jan Thore GurenAndré Moe Bakke

Masteroppgave ved Handelshøyskolen BI

- Avdekker revisor risiko som gjør at aksjeselskap ikke kan

avlegge årsregnskap i samsvar med

forutsetning om fortsatt drift? -

GRA 19204 – Masteroppgave i regnskap og revisjon

Veileder:

Jeff Downing

Innleveringsdato:

01.09.2015

Studieprogram:

Master i regnskap og revisjon

"Denne oppgaven er gjennomført som en del av Master i regnskap og revisjon ved

Handelshøyskolen BI. Dette innebærer ikke at Handelshøyskolen BI går god for de metoder som er

anvendt, de resultater som er fremkommet, eller de konklusjoner som er trukket."

Masteroppgave i GRA 19204 01.09.2015

Side i

FORORD

Denne undersøkelsen er resultatet av vår masteroppgave i regnskap og revisjon

ved Handelshøyskolen BI Oslo. Vi ønsket å finne et tema som er relevant og som

kan ha betydning for andre. Vi vil med denne undersøkelsen bringe forutsetning

om fortsatt drift på dagsorden til revisor, noe som vi mener det til enhver tid skal

være.

Vi startet på undersøkelsen høsten 2014, men hoveddelen av arbeidet er utført

våren 2015. Arbeidet med undersøkelsen har vært spennende, interessant og

lærerikt. Bruken av dataprogrammet Stata medførte at vi kunne håndtere et større

datautvalg, i forhold til tidligere studier på området.

Våre erfaringer i forbindelse med undersøkelsen kan vi ta med oss videre inn i

jobb hos EY og KPMG.

Vi vil rette en stor takk til vår veileder Jeff Downing, som har bistått oss og gitt

oss tilbakemeldinger gjennom hele prosessen.

Oslo, 01.09.2015

___________________ __________________

Jan Thore Guren André Moe Bakke


Side ii

SAMMENDRAG

Formålet med denne oppgaven er å se på om revisor avdekker risiko som gjør at

aksjeselskap ikke kan avlegge årsregnskap i samsvar med forutsetning om fortsatt

drift.

Forutsetningen om fortsatt drift har en vesentlig betydning for selskap, revisorer

og regnskapsbrukere. Dette er ett av de grunnleggende regnskapsprinsippene som

er omtalt i regnskapsloven.

Undersøkelsen tar utgangspunkt i norske aksjeselskaps regnskapstall og

revisjonsberetning i perioden 2005 til 2012. Vi har sett på selskap som har gått

konkurs og aksjeselskap som ikke har gått konkurs. Vi har også valgt å se på om

det er forskjeller i rapporteringen til Big 4 selskap og øvrige revisjonsselskap.

Resultatene til undersøkelsen viser at revisor ikke avdekker all risiko, som gjør at

aksjeselskap kan avlegge årsregnskap i samsvar med forutsetningen om fortsatt

drift. Undersøkelsen viser at revisor har gitt anmerkning knyttet til forutsetning

om fortsatt drift i 42,8 % av konkursselskapene. Gjennom undersøkelsesperioden

ser vi at rapporteringen til revisor har hatt en uheldig utvikling fra 2005 til 2012.

Revisor ga kun anmerkning knyttet til forutsetning om fortsatt drift til 25,9 %

selskap som leverte sitt siste årsregnskap i 2012 og som senere gikk konkurs.

Revisor ga videre anmerkning knyttet til forutsetning om fortsatt drift til 7,95 %

av selskapene som senere viste seg å ikke gå konkurs. Totalt har

revisjonsselskapene en samlet nøyaktighet på 91,57 % i sin rapportering. Vår

undersøkelse gir indikasjoner på at Big 4 revisorer er mer nøyaktige i sin

rapportering knyttet til forutsetning om fortsatt drift, enn øvrige revisorer.


Side iii

FORKORTELSER

AS Aksjeselskap

Asl. Aksjeloven

CCGR Center for Corporate Governance Research

Dl. Dekningsloven

ISA International Standard on Auditing

Jf. Jamfør

Kkl. Konkursloven

NRS Norsk Regnskapsstiftelse

Pkt. Punkt

Revl. Revisorloven

Rskl. Regnskapsloven


Side iv

INNHOLDSFORTEGNELSE

FORORD ............................................................................................................................................. I

SAMMENDRAG .............................................................................................................................. II

FORKORTELSER .......................................................................................................................... III

INNHOLDSFORTEGNELSE ........................................................................................................ IV

FIGUROVERSIKT ...................................................................................................................... VIII

TABELLOVERSIKT ...................................................................................................................... IX

1. INNLEDNING ............................................................................................................................... 1

1.1 BAKGRUNN FOR VALG AV TEMA ................................................................................................ 1

1.2 PRESENTASJON AV PROBLEMSTILLING ...................................................................................... 3

1.3 AVGRENSING OG PRESISERING AV PROBLEMSTILLING .............................................................. 4

2. METODE ........................................................................................................................................ 5

2.1 FORSKNINGSPROSESSEN OG FORSKNINGSFELT .......................................................................... 5

2.2 PROBLEMSTILLING OG PRESENTASJON ...................................................................................... 5

2.3 FORSKNINGSDESIGN .................................................................................................................. 6

2.4 MÅLING ..................................................................................................................................... 6

2.4.1 Statistisk- og økonomisk signifikans ................................................................................. 7

2.5 DATA ......................................................................................................................................... 8

2.6 UTVALG ..................................................................................................................................... 8

2.7 FEILKILDER SOM KAN PÅVIRKE RESULTATET ............................................................................ 9

2.7.1 Tidshorisont og lovverk .................................................................................................... 9

2.7.2 Regnskapet kan inneholde feil ........................................................................................ 10

2.7.3 Koble sammen data og "missing values" ....................................................................... 10

2.7.4 Variabler og indikatorer ................................................................................................. 10

2.7.5 Analysemodeller .............................................................................................................. 10

2.7.6 Menneskelig bearbeiding ................................................................................................ 11

2.7.7 Sammenligninger med andre studier .............................................................................. 11

2.8 ANALYSE OG RAPPORTSKRIVING ............................................................................................. 11

3. LITTERATURGJENNOMGANG/TEORI .............................................................................. 13

3.1 SELSKAPETS ANSVAR KNYTTET TIL FORUTSETNING OM FORTSATT DRIFT .............................. 13

3.1.1 Forutsetning om fortsatt drift er tvilsom ........................................................................ 13

3.2 REVISORS ANSVAR KNYTTET TIL FORUTSETNING OM FORTSATT DRIFT .................................. 14

3.2.1 Revisjonsrisiko ................................................................................................................ 15

3.2.2 Risikovurdering av klienten ............................................................................................ 17


Side v

3.2.3 Revisjonshandlinger som bidrar til å avdekke fortsatt drift problematikk .................... 18

3.2.4 Risikovurderingshandlinger og tilhørende aktiviteter ................................................... 19

3.2.5 Særlige forhold knyttet til mindre selskap: .................................................................... 21

3.3 OPPDRAGSVURDERING I REVISJONSSELSKAP .......................................................................... 22

3.3.1 Kontinuerlig oppdragsvurdering .................................................................................... 22

3.3.2 Trekke seg fra oppdraget ................................................................................................ 22

3.4 REVISORS PROFESJONELLE SKJØNN ......................................................................................... 23

3.5 REVISJONSBERETNINGEN ......................................................................................................... 24

3.5.1 Umodifisert konklusjon/ren beretning ............................................................................ 24

3.5.2 Presisering og andre forhold .......................................................................................... 24

3.5.3 Modifiserte konklusjoner ................................................................................................ 25

3.5.3.1 Konklusjon med forbehold ........................................................................................... 25

3.5.3.2 Negativ konklusjon ....................................................................................................... 25

3.5.3.3 Konklusjon om at revisor ikke kan uttale seg om regnskapet ..................................... 25

3.6 REVISOR KONKLUDERER FEIL I REVISJONSBERETNINGEN ....................................................... 26

3.6.1 Type I og Type II feil ....................................................................................................... 26

3.6.2 Studier av selskapets forutsetning om fortsatt drift ....................................................... 27

3.7 KONKURSPREDIKSJONSANALYSE ............................................................................................ 30

3.7.1 Altman Z-score ................................................................................................................ 30

3.7.2 Ohlson O-score ............................................................................................................... 31

3.8 INDIKATORANALYSE ................................................................................................................ 33

3.8.1 Egenkapitalprosenten ..................................................................................................... 33

3.8.2 Gjeldsgrad ....................................................................................................................... 34

3.8.3 Likviditetsanalyse ............................................................................................................ 34

3.8.4 Arbeidskapital ................................................................................................................. 34

3.8.5 Totalkapitalrentabiliteten ............................................................................................... 35

3.8.6 Egenkapitalrentabiliteten ............................................................................................... 35

3.9 KONKURS ................................................................................................................................. 35

4. DISKUSJON AV RISIKOER SOM KAN PÅVIRKE FORUTSETNINGEN OM

FORTSATT DRIFT ........................................................................................................................ 37

4.1. FORSVARLIG EGENKAPITAL OG STYRETS HANDLEPLIKT FOR Å SIKRE FORTSATT DRIFT ........ 37

4.2 OBJEKTIVITET, INTEGRITET OG UAVHENGIGHET ..................................................................... 38

4.3 REVISJONSHANDLINGER SOM AVDEKKER RISIKOER ................................................................ 39

4.3.1 Revisors klientvurdering og oppdragets revisjonsrisiko ................................................ 39

4.3.2 Revisors risikovurderingshandlinger ............................................................................. 40

4.4 REVISORS KONKLUSJON I REVISJONSBERETNINGEN ................................................................ 41

5. ANALYSE .................................................................................................................................... 43

5.1 REVISJONSBERETNINGEN ......................................................................................................... 43

5.1.1 Ren revisjonsberetning ................................................................................................... 43

5.1.2 Revisjonsberetninger med fortsatt drift anmerkning ..................................................... 44

5.1.3 Nøyaktighet knyttet til revisors rapportering ................................................................. 45


Side vi

5.1.4 Statistisk signifikans ........................................................................................................ 46

5.1.5 Sammenligning av resultater fra revisjonsberetningen ................................................. 47

5.2 KONKURSPREDIKSJONSMODELLER .......................................................................................... 48

5.2.1 Altman Z-score ................................................................................................................ 49

5.2.2 Ohlson O-score ............................................................................................................... 49

5.2.3 Revisors nøyaktighet i selskap med høy risiko ............................................................... 51


5.2.5 Sammenligning av resultater fra konkursprediksjonsmodeller ..................................... 52

5.3 INDIKATORANALYSER ............................................................................................................. 54

5.3.1 Egenkapitalprosent ......................................................................................................... 54

5.3.2 Gjeldsgrad ....................................................................................................................... 55

5.3.3 Likviditetsgrad ................................................................................................................ 56

5.3.4 Arbeidskapital ................................................................................................................. 57

5.3.5 Totalkapitalrentabilitet ................................................................................................... 58

5.3.6 Egenkapitalrentabilitet ................................................................................................... 59

5.3.7 Revisors nøyaktighet i selskap med høy risiko ............................................................... 60


5.3.9 Sammenligning av resultater fra indikatoranalyser ...................................................... 62

5.4 ANALYSE AV UNDERSØKELSEN MOT ANDRE STUDIER ............................................................. 63

5.5 REVISJONSSELSKAPENES RAPPORTERING SAMMENLIGNET MED TREFFPROSENTEN TIL

KONKURSPREDIKSJONS- OG INDIKATORMODELLENE .................................................................... 66

6. KONKLUSJON ........................................................................................................................... 68

7. VIDERE UNDERSØKELSER ................................................................................................... 71

8. REFERANSELITTERATUR .................................................................................................... 72

9. VEDLEGG ................................................................................................................................... 76

VEDLEGG 1: ISA 570 PKT. A2. HENDELSER ELLER FORHOLD SOM KAN SKAPE TVIL OM

SELSKAPETS EVNE TIL FORTSATT DRIFT ........................................................................................ 76

VEDLEGG 2: VARIABEL LISTE FRA STATA ..................................................................................... 78

VEDLEGG 3: STATA FRAMGANG OG NØDVENDIG INFORMASJON FRA DO FIL ................................ 83

Steg 1: Alle selskap som ikke har gått konkurs ....................................................................... 83

Steg 2: Siste årsregnskap for konkurser .................................................................................. 93

Steg 3: Beregning av nøyaktighet, Type I- og Type II feil ...................................................... 93

VEDLEGG 4: FRAMGANGSMÅTE VEDRØRENDE UNDERSØKELSEN AV REVISJONSBERETNINGENE 96

VEDLEGG 5: TILBAKEHOLDT OVERSKUDD TIL ALTMAN FORMEL ................................................. 96

VEDLEGG 6: RESULTATER ............................................................................................................. 97

6.1 Revisjonsberetningen ......................................................................................................... 97

6.1.1 Urene revisjonsberetninger ............................................................................................ 97

6.1.2 Konkursselskaps revisjonsberetninger med presisering ................................................ 98

6.1.3 Konkursselskaps revisjonsberetninger med forbehold .................................................. 98

6.1.4 Konkursselskaps revisjonsberetninger med negativ konklusjon .................................... 98


Side vii

6.1.5 Konkursselskaps revisjonsberetninger med at revisor ikke kan uttale seg om

årsregnskapet ........................................................................................................................... 99

6.2 Konkursprediksjonsmodeller ............................................................................................. 99

6.2.1 Altman Z-score .............................................................................................................. 100

6.2.2 Ohlson O-score ............................................................................................................. 101

6.3 Indikatoranalyser ............................................................................................................. 104

6.3.1 Egenkapitalprosent ....................................................................................................... 104

6.3.2 Gjeldsgrad ..................................................................................................................... 105

6.3.3 Likviditetsgrad 1 ........................................................................................................... 106

6.3.4 Arbeidskapital ............................................................................................................... 107

6.3.5 Totalkapitalrentabilitet ................................................................................................. 107

6.3.6 Egenkapitalrentabilitet ................................................................................................. 108

VEDLEGG 7: TYPE I FEIL OG TYPE II FEIL .................................................................................... 109

VEDLEGG 8: NØYAKTIGHET, TYPE I FEIL OG TYPE II FEIL KNYTTET TIL REVISORS

RAPPORTERING ............................................................................................................................ 109

8.1 Treffprosenten til revisjonsselskapene, konkursprediksjonsmodellene og

indikatoranalysene ................................................................................................................. 110


Side viii

FIGUROVERSIKT

Figur nr. 1: Oversikt over antall konkurser i perioden 2005-2012 (SSB) ……. 1

Figur nr. 2: Forskningsprosessen (Ghauri and Grønhaug 2010, 30) …………. 5

Figur nr. 3: Altman (2002) Z-modell (selvkonstruert) ……………………… 31

Figur nr. 4: Type I feil og Type II feil på Altman og Ohlson modell 1 …….. 53

Figur nr. 5: Forskjell mellom Type I feil og Type II feil på indikatoranalyser 62

Figur nr. 6: Oversikt over Type I feil, Type II feil og nøyaktighet ……...….. 68

Figur nr. 7: Oversikt Type I feil, Type II feil og nøyaktighet basert på Big 4 og

No Big 4 ……………………………………………………....... 69


Side ix

TABELLOVERSIKT

Tabell nr. 1: Operasjonalisering av begreper i problemstillingen……………... 3

Tabell nr. 2: Sammenhengen mellom risikoelementene (Gulden 2012b, 115). 17

Tabell nr. 3: Forhold for modifikasjonen (ISA 705 pkt. A1)………………… 25

Tabell nr. 4: Altman (1968) Z-modell………………………………………... 30

Tabell nr. 5: Altman (2002) Z-modell………………………………………... 31

Tabell nr. 6: Ohlsons (1980) O-modell 1: (96,12 % korrekt predikert)………. 32



Tabell nr. 9: Risikoklasse indikator på O-score (Ohlson 1980)……………… 33

Tabell nr. 10: Risikoklasse indikator på egenkapitalprosent…………………... 33

Tabell nr. 11: Risikoklasse indikator på gjeldsgrad……………………………. 34

Tabell nr. 12: Risikoklasse indikator på likviditetsgrad……………………….. 34

Tabell nr. 13: Risikoklasse indikator på arbeidskapital………………………... 35

Tabell nr. 14: Risikoklasse indikator på totalkapitalrentabilitet……………….. 35

Tabell nr. 15: Risikoklasse indikator på egenkapitalrentabilitet……………….. 35

Tabell nr. 16: Ren revisjonsberetning i selskap som ikke har gått konkurs….... 43

Tabell nr. 17: Ren revisjonsberetning på selskap som har gått konkurs……….. 44

Tabell nr. 18: Revisjonsberetning med fortsatt drift anmerkning på selskap som

ikke har gått konkurs……………………………………………. 44


har gått konkurs…………………………………………………. 45

Tabell nr. 20: Nøyaktighet knyttet til revisors rapportering…………………… 45

Tabell nr. 21: Statistisk signifikans. …………………………………………… 46

Tabell nr. 22: Altman predikerer konkurs i selskap som ikke har gått

konkurs………………………………………………………….. 49

Tabell nr. 23: Altman predikerer konkurs i selskap som har gått konkurs…...... 49

Tabell nr. 24: Ohlson predikerer konkurs i selskap som ikke har gått

konkurs………………………………………………………….. 50

Tabell nr. 25: Ohlson predikerer konkurs i selskap som har gått konkurs…...... 50

Tabell nr. 26: Konkursprediksjonsmodeller: revisors nøyaktighet…………….. 51

Tabell nr. 27: Statistisk signifikans…………………………………………….. 51


Side x

Tabell nr. 28: Oppsummeringstabell over konkursprediksjonsmodellene som

indikerer konkursrisiko…………………………………………. 52

Tabell nr. 29: Egenkapitalprosent indikerer konkursrisiko i selskap som ikke har

gått konkurs……………………………………………………... 54

Tabell nr. 30: Egenkapitalprosent indikerer konkursrisiko i konkursselskap...... 55

Tabell nr. 31: Gjeldsgrad som indikerer konkursrisiko i selskap som ikke har gått

konkurs………………………………………………………….. 55

Tabell nr. 32: Gjeldsgrad som indikerer konkursrisiko i konkursselskap...…… 56

Tabell nr. 33: Likviditetsgrad som indikerer konkursrisiko i selskap som ikke har

gått konkurs……………………………………………..………. 56

Tabell nr. 34: Likviditetsgrad som indikerer konkursrisiko i konkursselskap… 57

Tabell nr. 35: Arbeidskapital som indikerer konkursrisiko i selskap som ikke har

gått konkurs……………………………………………..………. 57

Tabell nr. 36: Arbeidskapital som indikerer konkursrisiko i konkursselskap..... 58

Tabell nr. 37: Totalkapitalrentabilitet som indikerer konkursrisiko i selskap som


Tabell nr. 38: Totalkapitalrentabilitet som indikerer konkursrisiko i

konkursselskap...………………………………………………... 59

Tabell nr. 39: Egenkapitalrentabilitet som indikerer konkursrisiko i selskap som


Tabell nr. 40: Egenkapitalrentabilitet som indikerer konkursrisiko i

konkursselskap...………………………………………………... 60

Tabell nr. 41: Indikatoranalyser: revisors nøyaktighet………………………… 60

Tabell nr. 42: Statistisk signifikans…………………………………………….. 61

Tabell nr. 43: Oppsummeringstabell over indikatoranalysene som indikerer høy

risiko for konkurs……………………………………………….. 62

Tabell nr. 44: Oppsummeringstabell over indikatoranalysene som har fått andel

fortsatt drift anmerkning………………………………………... 63

Tabell nr. 45: Revisjonsselskapenes rapportering sammenlignet med

treffprosenten til konkursprediksjonsmodellene og

indikatoranalysene………………………………………………. 66


Side 1

1. Innledning

1.1 Bakgrunn for valg av tema

Hvert år går i gjennomsnitt 2 305 norske aksjeselskap konkurs og driften

opphører. Fra 2005 til 2012 var det som figuren nedenfor viser, en generell økning

av konkurser i aksjeselskap. Det forekommer flest konkurser i 2009, som skyldes

virkningene av finanskrisen.

Konkurser for aksjeselskap perioden 2005-2012:

Figur nr. 1: Oversikt over antall konkurser i perioden 2005-2012 (SSB).

Undersøkelsen tar for seg om revisor har gitt anmerkning knyttet til forutsetning

om fortsatt drift i revisjonsberetningen til aksjeselskap som har gått konkurs i

perioden 2005 til 2012. Vi ville finne ut om forutsetning om fortsatt drift har vært

på dagsorden til revisor. Har revisor avdekket risikoene hos selskapet som har gått

konkurs, ved å gi anmerkning knyttet til forutsetning om fortsatt drift i

revisjonsberetningen?

Forutsetning om fortsatt drift er et spennende tema som har ankerpunkt i

regnskapslovens grunnleggende prinsipper. Dette temaet er av stor betydning for

2 039

1 777 1 581

2 242

3 221

2 653 2 644

2 282

‐

500

1 000

1 500

2 000

2 500

3 000

3 500

2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012

Konkurser

Ant. konkurser


Side 2

selskap, revisor og ikke minst regnskapsbrukerne. Brukerne av regnskapet ønsker

å få pålitelig og sikker informasjon. Ledelsen er pålagt å gi informasjon i

årsberetningen om fortsatt drift forutsetning til selskapet. Dersom forutsetning om

fortsatt drift er tvilsom, skal ledelsen redegjøre for usikkerheten.

Revisor er regnskapsbrukernes tillitsperson som skal kvalitetssikre ledelsens

regnskapsinformasjon. Revisor skal til enhver tid være oppmerksom på hendelser

eller forhold, som kan skape tvil om foretakets evne til fortsatt drift. Hvis det

foreligger en vesentlig usikkerhet, skal revisor utføre ytterligere

revisjonshandlinger for å redusere risikoen. Revisors konklusjon om

årsregnskapet kommer fram i revisjonsberetningen. Her bekrefter revisor at

regnskapet ikke inneholder vesentlig feilinformasjon og samsvarer med gjeldende

rammeverk for finansiell rapportering.

Revisor står ovenfor en vanskelig oppgave knyttet til vurderingen av forutsetning

om fortsatt drift. Dersom revisor tviler på selskapets forutsetning om fortsatt drift

og ledelsen har gitt tilstrekkelige med opplysninger i regnskapet, skal revisor avgi

en beretning uten forbehold, men tilføye et presiseringsavsnitt. Revisor vil

informere om at det foreligger vesentlige hendelser eller forhold, som kan skape

tvil om selskapets evne til fortsatt drift.

Dersom foretakets ledelse ikke har gitt tilstrekkelig med opplysninger i

regnskapet, skal revisor avgi beretning med forbehold eller beretning med negativ

konklusjon. Beretningen skal angi at det foreligger vesentlig usikkerhet, som kan

skape tvil om foretakets evne til fortsatt drift.

Innledningsvis har vi belyst den metodiske tilnærmingen i kapittel 2, som bidrar

til å besvare vår problemstilling. Etter valg av metode har vi i kapittel 3 sett

nærmere på eksisterende litteratur og teori på området. I kapittel 4 har vi en

diskusjon av risikoer som kan påvirke forutsetningen om fortsatt drift.

Avslutningsvis i analyse- og resultatdelen i kapittel 5 har vi gjennomgått

datamaterialet med det formål å kunne besvare problemstillingen, som ender med

undersøkelsens konklusjon i kapittel 6. Vi har presentert forslag til videre studier i

kapittel 7.


Side 3

1.2 Presentasjon av problemstilling

Vi har tatt for oss alle norske aksjeselskap i perioden 2005 til 2012, og sett

spesielt på konkursselskaps siste avlagte årsregnskap. Vi ville finne ut om revisor

har avdekket risiko som gjør at aksjeselskap ikke kan avlegge årsregnskapet i

samsvar med forutsetning om fortsatt drift.

Vi har tatt for oss revisjonsberetningene til alle selskapene, der vi har skilt mellom

selskap som ikke har gått konkurs og konkursselskap. Vi har sett på om

selskapene har fått ren beretning eller anmerkning knyttet til forutsetning om

fortsatt drift.

Videre har vi tatt for oss konkursprediksjonsmodeller og indikatoranalyser, for å

skille mellom de ulike risikoprofilene i klientene til revisjonsselskapene. Vi har

valgt å gjøre dette fordi øvrige revisjonsselskap oftere har klienter med høyere

risiko. Dette vil bidra til å bedre sammenligningsgrunnlaget når vi sammenligner

Big 4 og øvrige revisjonsselskap.

Undersøkelsens problemstillingen er:

- Avdekker revisor risiko som gjør at aksjeselskap ikke kan avlegge årsregnskap i

samsvar med forutsetning om fortsatt drift?-

Problemstillingen inneholder begreper som kan tolkes ulikt og vi anser behovet

for å forklare dem. Vi har definert følgende begreper fra problemstillingen:

Begreper Operasjonalisering av begreper

Revisor Foretakets valgte revisor registrert i revisorregisteret.

Risiko Forhold som kan medføre at feil oppstår.

Aksjeselskap Selskap som benytter selskapsformen AS

Årsregnskap Finansiell rapportering til offentligheten.

Forutsetning

om fortsatt

drift

Et selskap som har evnen til å fortsette driften uten å likvidere

sine eiendeler i overskuelig framtid, i hovedsak en tidshorisont

på 12 måneder fra slutten av rapporteringsperioden (NRS 16

pkt. 2.8).

Tabell nr. 1: Operasjonalisering av begreper i problemstillingen.


Side 4

1.3 Avgrensing og presisering av problemstilling

Undersøkelsen tar utgangspunktet i norske aksjeselskaps regnskapstall fra 2005 til

2012. Det vil si at undersøkelsen ikke inneholder selskap som er

allmennaksjeselskap (ASA), ansvarlig selskap med udelt deltakeransvar (ANS),

ansvarlig selskap med delt deltakeransvar (DA), kommandittselskap (KS) og

enkeltpersonforetak (ENK).

Vi har i den ene delen av undersøkelsen sett spesielt på de selskapene som har gått

konkurs. Konkursåpning trenger ikke skje samtidig som avleggelsen av

årsregnskapet, derfor har vi valgt å benytte deres siste avlagte årsregnskap.

Det er flere konserner i datamaterialet vårt, og vi har håndtert det slik at vi har tatt

med morselskapets og datterselskapenes årsregnskap. Vi har valgt å utelukke det

konsoliderte årsregnskapet, slik at vi ikke skulle få en dobling av

regnskapstallene.

I analysen benytter vi de fire store revisjonsfirmaene (Big 4) og øvrige

revisjonsselskap (No Big 4). Vi har klassifisert EY, PwC, Deloitte og KPMG som

Big 4, slik at vi kan sammenligne tallene våre mot internasjonale studier.

Internasjonale studier har referert til Big 8, Big 6 og Big 4, men dette varierer ut

fra hvilket år studiene er gjennomført. Vi har valgt å konsekvent benytte Big 4 i

undersøkelsen. Vi har valgt å klassifisere BDO under øvrige revisjonsselskap,

siden de kun kan anses som store fra og med 2011.

I undersøkelsen har vi konsekvent benyttet anmerkning knyttet til forutsetning om

fortsatt drift, for revisjonsberetninger som har presisering om usikkerhet

vedrørende fortsatt drift, presisering om tapt aksjekapital og forbehold om

usikkerhet vedrørende fortsatt drift.

Undersøkelsen har ikke tatt noen vurdering om revisor heller burde gitt selskap en

revisjonsberetning med negativ konklusjon, i stedet for en revisjonsberetning med

anmerkning knyttet til forutsetning om fortsatt drift.


Side 5

2. Metode

2.1 Forskningsprosessen og forskningsfelt

Ghauri og Grønhaug (2010) har illustrert forskningsprosessen på en oversiktlig

måte som får fram de grunnleggende momentene i en forskningsprosess.

Forskningsfeltet vårt tar for seg regnskaps- og revisjonspraksis, med fokus på

forutsetning om fortsatt drift. Vi anser denne metoden som mest egnet for å belyse

vår undersøkelse og besvare undersøkelsens problemstilling.

Figur nr. 2: Forskningsprosessen (Ghauri and Grønhaug 2010, 30).

2.2 Problemstilling og presentasjon

Problemstillingen er formulert som et presist spørsmål med et bestemt formål, slik

at det lar seg belyse gjennom bruk av metode (Dalland 2012, 128). Undersøkelsen

ser på alle norske aksjeselskap i perioden 2005 til 2012, der vi har sett spesielt på

konkursselskap. Perioden har vært preget av finanskrise og store svingninger.


Side 6

Formålet med undersøkelsen er å finne ut om revisor avdekker risiko som gjør at

aksjeselskap ikke kan avlegge årsregnskapet i samsvar med forutsetning om

fortsatt drift.

2.3 Forskningsdesign

Forskningsdesign er en overordnet og praktiserbar gjennomføringsplan for å

besvare forskningsspørsmålet. Det er avgjørende å tilpasse designet etter hvilke

ressurser man har til rådighet. Vi har tre hovedtyper forskningsdesign;

eksplorerende, deskriptiv og kausal. Eksplorerende design brukes ofte ved

ustrukturerte problemstillinger, der koblingen til teori er uklar. Deskriptiv design

brukes for strukturerte deskriptive problemstillinger. Det tar for seg virkeligheten

og sorterer empiri på en systematisk måte. Kausal forskning har som mål å

avdekke årsakssammenhenger. Årsakssammenheng forutsetter et kronologisk

forløp der årsaken må opptre senest samtidig som virkningen (Ghauri and

Grønhaug 2010, 90-102).

Undersøkelsen vår baserer seg i hovedsak på deskriptiv design, men har også

innslag av kausal forskning. Undersøkelsen er gjennomført som en kvantitativ

analyse ved bruk av Stata og Excel. I kapittel 5 blir analysen av undersøkelsen

presentert. Analysen tar for seg om revisor avdekker risiko som gjør at

aksjeselskap ikke kan avlegge årsregnskapet i samsvar med forutsetning om

fortsatt drift. Vi har valgt å skille mellom selskap som ikke har gått konkurs og

konkursselskap. I kapittel 5 sitt første delkapittel fokuserer vi på

revisjonsberetningen, mens i andre delkapittel og tredje delkapittel har vi rettet

fokus mot konkursprediksjonsmodeller og indikatoranalyser. Analysen er videre

delt på selskap som har Big 4 revisor og øvrige revisjonsselskap (No Big 4), for å

se om det er forskjell mellom dem. Resultatene av analysen blir diskutert opp mot

Type I feil, Type II feil og nøyaktigheten til de ulike revisorene.

2.4 Måling

For å være sikker på at det vi har funnet av resultater faktisk gir svar på

problemstillingen, er det viktig at undersøkelsen har en høy validitet. Validitet


Side 7

handler om hvor godt man måler det man skal måle (Ghauri and Grønhaug 2010,

78).

Innenfor validitet skiller man mellom intern og ekstern validitet. Intern validitet

går ut på om en sammenheng er gyldig internt i utvalget, som vil si at den

benyttede uavhengige variabelen forklarer den avhengige variabelen. Ekstern

validitet går ut på at sammenhengen i utvalget gjelder også generelt i hele

populasjonen (Ghauri and Grønhaug 2010, 83-84). I vår undersøkelse er ikke

ekstern validitet relevant, siden vi har benyttet hele populasjonen.

Innen forskning er det viktig at undersøkelsens data er pålitelig. Når man snakker

om dataens pålitelighet betegnes dette i forskningen som reliabilitet. Reliabilitet

handler om nøyaktigheten til undersøkelsens data. Det går ut på hvilke data som

brukes, måten den blir samlet inn på og hvordan den bearbeides (Johannessen,

Christoffersen og Tufte 2011, 44).

2.4.1 Statistisk- og økonomisk signifikans

Når vi skal gjennomføre en kvantitativ undersøkelse er det to typer signifikans vi

må ta hensyn til: statistisk- og økonomisk signifikans.

Statistisk signifikans består i å undersøke om en eventuell forskjell i et utvalg kan

generaliseres til hele populasjonen. Statistisk signifikans forteller ingenting om

størrelsen av den eventuelle forskjellen. Ved presentasjon av signifikanstester

vises det til p-verdier. Dersom det ikke finnes noen forskjell mellom utvalgene vil

p-verdien være 1,0 (Johannessen, Christoffersen og Tufte 2011, 397).

Dersom et resultat viser seg å være statistisk signifikant viser ikke dette hvor stor

forskjellen er. En undersøkelse kan bestå av et så stort utvalg at selv små

forskjeller kan bli statistisk signifikante. Slike forskjeller er ikke nødvendigvis

forskningsmessig interessante, men det avhenger av hva som undersøkes. Det er

ikke noen fasit på hva som er en stor eller liten forskjell og hvordan dette skal

vektlegges. Hvis man forventer at resultatene ikke skal vise noen forskjell, kan

selv små forskjeller være betydelige. Vi henviser til økonomisk signifikans når vi

senere kommenterer dette. Vår undersøkelse har et stort utvalg slik at det vil være


Side 8

den økonomiske signifikansen som vil være den mest interessante å undersøke

(Johannessen, Christoffersen og Tufte 2011, 410-411).

2.5 Data

Ghauri og Grønnhaug (2010) presenterer to typer datakilder; primærdatakilder og

sekundærdatakilder. Primærdatakilder er opplysninger som er egenproduserte

gjennom for eksempel intervju, spørreundersøkelse eller observasjon.

Sekundærdatakilder er informasjon innhentet av andre for et formål, for eksempler

forskningsartikler, fagbøker og statistikk fra offentlige kanaler. Ved bruk av

sekunddatakilder må vi vurdere validiteten og reliabiliteten av dataen, som er

vurdert i kapittel 2.7.

Vi har basert undersøkelsen på sekundærdatakilder. Datainformasjonen har vi fått

tilgjengelig fra Center of Corporate Governance Research (CCGR) ved

Handelshøyskolen BI, jf. vedlegg 2: variabel liste fra Stata. Datamaterialet

inneholder finansiell informasjon om norske selskap, som er offentlig tilgjengelig

gjennom Brønnøysundregistrene, Proff Forvalt og Experian. Informasjon om at

selskap har blitt slått konkurs blir offentlig tilgjengelig ved kunngjøringer i

Brønnøysundregisteret. BI har gitt oss tilgang til sin database, der de har tatt vare

på dokumentasjon knyttet til alle konkurser. Vi var videre avhengig av å få

informasjon om hvilke konklusjoner revisor hadde gjort i revisjonsberetningen til

de selskapene vi så på. Dette var også tilgjengelig for oss via BI sin database.

2.6 Utvalg

Utvalget i undersøkelsen er basert på norske aksjeselskap i perioden 2005 til 2012.

Vi har importert revisjonsberetnings- og konkursinformasjon inn i datasettet,

basert på aksjeselskapenes organisasjonsnummer.

Vi har laget en variabel på fortsatt drift anmerkning som er vesentlig for

undersøkelsen. Denne er basert på om selskap har fått en anmerkning på følgende:

‐ Presisering om usikkerhet vedrørende fortsatt drift.

‐ Presisering om tapt aksjekapital.

‐ Forbehold om usikkerhet vedrørende fortsatt drift.


Side 9

I konkursprediksjonsmodellene og indikatoranalysene i analysedelen har vi

benyttet risikoklassene, lav risiko, faresone og høy risiko. Vi har kun valgt å

presentere tall fra selskap som går under høyrisikogruppen, resterende

risikoklasser blir presentert i vedlegg 6. Høyrisikogruppen ga de mest interessante

funnene og åpnet muligheten for å sammenligne klientene til Big 4 og øvrige

revisjonsselskap. Normalt har Big 4 har strengere krav til oppdragsvurdering enn

øvrige revisjonsselskap, sammenligningsgrunnlaget ville blitt svakt dersom vi

sammenlignet klientene til Big 4 og No Big 4 uten å ta hensyn til risiko.

Vi har valgt å splitte utvalget i to, der vi har selskap som ikke har gått konkurs og

konkursselskap. Vi mener det å skille utvalget på denne måten, bidrar til at vi

lettere kan svare på problemsstillingen ut fra resultatene i analysen.

2.7 Feilkilder som kan påvirke resultatet

Datamaterialet er hentet fra Brønnøysundregistrene, som vi har fått tilgjengelig fra

CCGR. Vi har også fått data fra Experian som har blitt behandlet og

videreformidlet. Det kan være risiko for at materialet ikke er fullstendig komplett.

Vår vurdering av datamaterialet er at det er fra en sikker kilde og at det har en god

reliabilitet. Vi har håndtert datamaterialet i Stata, siden dette programmet er godt

egnet til å kunne håndtere store mengder data. Vi har filtrert ut vesentlig

informasjon, som vi har presentert i Excel. Videre vil vi redegjøre for noen

momenter som kan ha påvirket resultatene i undersøkelsen og kan være en form

for feilkilde.

2.7.1 Tidshorisont og lovverk

Undersøkelsen vår har tidshorisont fra 2005 til 2012. Det er forholdsvis lang

tidshorisont innenfor undersøkelser knyttet til forutsetning om fortsatt drift. Det

har vært endringer i standarder og regulatoriske krav som kan påvirke resultatene i

analysen vår.


Side 10

2.7.2 Regnskapet kan inneholde feil

Regnskapstallene i datamateriale er fra norske aksjeselskap som følger norsk

regnskapslov, men regnskapstallene kan inneholde feil. Dette kan være feil som

revisor ikke har avdekket. Slike feil kan påvirke innsatsfaktoren i modellene som

igjen påvirker resultatene i undersøkelsen vår.

2.7.3 Koble sammen data og "missing values"

Ved sammenkobling av ulike datasett kan det forekomme feil. Vi har koblet

datamaterialet fra CCGR og Experian sammen i Stata ved bruk av: "merge m:m

orgnr using…", jf. vedlegg 3. Det utføres slik at vi "matcher" datamaterialet fra

CCGR og Experian på organisasjonsnummer. Vi har valgt å forholde oss til de

som har "matchende" organisasjonsnummer. Selskap som har manglende tall i

datamaterialet har fått tallene klassifisert som "missing values". Gripsrud

beskriver flere måter å håndtere "missing values", man kan unnlate observasjoner

som har hull, sette inn en nøytral verdi, tilføye en erstatningsverdi eller sette

verdien som ukjent (Gripsrud, Olsson og Silkoset 2004, s 186). Vi har valgt å

behandle verdiene som ukjent i analysen og gi dem verdien null.

2.7.4 Variabler og indikatorer

Ved oppsett av indikatoranalysene kan enkelte selskap mangle en vesentlig

variabel, som får innvirkning på indikatoren. Et godt eksempel er annen

rentekostnad. Vi har benyttet annen rentekostnad ved utregningen av

totalkapitalrentabiliteten. Det er ikke alle selskap som har rapportert

rentekostnader, men de kan ha blitt bokført under andre finanskostnader i stedet.

Vi har valgt å være konsekvent å kun bruke annen rentekostnader.

2.7.5 Analysemodeller

Analysemodellene som er benyttet i undersøkelsen er pålitelige og anerkjente i

andre studier. Utenlandsk lovgivning og regelverk er lagt til grunn ved utviklingen

av konkursprediksjonsmodellene, som kan utgjøre en feilkilde når man analyserer

norske forhold.


Side 11

2.7.6 Menneskelig bearbeiding

Det er alltid risiko for feil ved menneskelig bearbeiding av alle typer informasjon.

Datamaterialet har blitt bearbeidet slik at det kan bli analysert. Resultatene av

analysen har blitt overført til Excel. Her kan det forekomme punchefeil og

formelfeil, som ikke har blitt oppdaget av våre kontroller.

2.7.7 Sammenligninger med andre studier

I undersøkelsen har vi sammenlignet utenlandske studier mot undersøkelsens

resultater. Studiene som vi har sammenlignet undersøkelsen med, gjelder

hovedsakelige børsselskap. Dette kan medføre at det er feil i

sammenligningsgrunnlaget.

2.8 Analyse og rapportskriving

Analysen av undersøkelsen er behandlet under kapittel 5. Analysen vil vise

resultatene om revisor har avdekket risiko, som gjør at aksjeselskap ikke kan

avlegge årsregnskapet i samsvar med forutsetning om fortsatt drift. Vi vil se på

forskjeller mellom Big 4 og øvrige revisjonsselskap.

Analysen starter med resultatene av revisjonsberetningen, der ren

revisjonsberetning blir analysert opp mot om selskapet går konkurs eller ikke.

Andelen av beretninger er analysert opp mot det totale antall beretninger, jf.

vedlegg 6.1.1.

Fortsatt drift anmerkninger fra revisor er den mest vesentlige variabelen i

undersøkelsen, derfor har vi analysert beretninger med anmerkninger på selskap

som ikke har gått konkurs og konkursselskap.

Vi har analysert regnskapstallene til alle selskapene, ved hjelp av

konkursprediksjonsmodeller og indikatoranalyser. Modellene klassifiserer

selskapene inn i tre risikoklassene, lav risiko, faresone og høy risiko. Vi benytter

hovedsakelig høyrisikoselskap i undersøkelsen, der vi skal se om det er

sammenheng mellom høyrisikoselskap og revisors anmerkning knyttet til fortsatt

drift i revisjonsberetningen.


Side 12

Konklusjonen av vår analyse vil gi svar på om revisor avdekker risiko som gjør at

aksjeselskap ikke kan avlegge årsregnskap i samsvar med forutsetning om fortsatt

drift. Vår undersøkelse drøftes i diskusjonsdelen kapittel 4. I kapittel 5 analyserer

vi resultatene fra vårt utvalg med vekt på Type I feil, Type II feil og nøyaktighet.

Resultatene gir en konklusjon om hvilke revisorer som er mest nøyaktige i sin

rapportering. Dette vil påvirke vår konklusjon på problemstillingen som blir

presentert i kapittel 6. Vi ønsker å sammenligne våre resultater opp mot andre

studier, for å se om andre undersøkelser har funnet tilsvarende resultater.


Side 13

3. Litteraturgjennomgang/teori

3.1 Selskapets ansvar knyttet til forutsetning om fortsatt drift

Forutsetning om fortsatt drift er ett av de grunnleggende regnskapsprinsipper som

er omtalt i regnskapsloven. Regnskapsloven § 4-5 sier: "Årsregnskapet skal

utarbeides under forutsetning om fortsatt drift så lenge det ikke er sannsynlig at

virksomheten vil bli avviklet. Dersom det er sannsynlig at virksomheten vil bli

avviklet, skal eiendeler og gjeld vurderes til virkelig verdi ved avvikling."

Forutsetningen er at selskapet skal fortsette virksomheten. Ledelsen er pålagt å gi

informasjon i årsberetningen om selskapets ansvar knyttet til forutsetning om

fortsatt drift. Det er tre ulike situasjoner ledelsen står ovenfor; utvilsom fortsatt

drift, usikker fortsatt drift og avvikling. Dette er omtalt i NRS 16 pkt. 2.8, rskl. §§

3-3 tredje ledd og 3-3a syvende ledd.

Forutsetning om fortsatt drift må sees i sammenheng med aksjelovgivningens krav

til forsvarlig egenkapital. Aksjeselskap skal ha en forsvarlig egenkapital ut fra

virksomhetens risiko og omfang. Styret er pålagt en handleplikt, dersom

egenkapitalen antas å være uforsvarlig lav. Styret skal redegjøre for selskapets

økonomiske stilling og foreslå tiltak. Det gjelder også dersom selskapets reelle

egenkapital er blitt mindre enn halvparten av aksjekapitalen (asl. § 3-5). Styret

skal opplyse i årsberetningen om det er vurdert å treffe tiltak for å sikre fortsatt

drift, eventuelt å oppløse selskapet.

3.1.1 Forutsetning om fortsatt drift er tvilsom

Dersom forutsetning om fortsatt drift er tvilsom, skal det redegjøres for

usikkerheten. Det skal tas en konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle. Ledelsens

vurderingshorisont vil normalt være 12 måneder frem til neste balansedag og må

bygge på den faktiske informasjonen som foreligger. NRS 8 (God regnskapsskikk

for små foretak) oppgir en liste med eksempler på forhold som kan indikere at

forutsetning om fortsatt drift er tvilsom:


Side 14

– Negativ egenkapital eller negativ arbeidskapital

– Negativ utvikling i økonomiske nøkkeltall

– Betydelige driftsunderskudd

– Manglende evne til å betale kreditorer ved forfall

– Problemer med å oppfylle lånevilkår

– Problemer med å finansiere nødvendig produktutvikling eller andre påkrevde

investeringer

– Tap av vesentlig marked, franchise, lisens eller hovedleverandør

– Problemer med arbeidskraft eller mangel på viktige leveranser

Størrelsen på foretaket kan påvirke dets evne til å tåle uforutsette forhold som

virker negativt på foretaket. Små selskap kan ofte reagere raskere enn større

foretak. De kan utnytte denne muligheten til å endre driften. Det har på den andre

siden vist seg at mange av de mindre foretakene ikke har nok reserver til å

fortsette driften. En av årsakene til dette kan være at små selskap ofte er avhengig

av finansiering fra banker og andre långivere. Andre relevante forhold kan være

tap av hovedleverandør, stor kunde, nøkkelmedarbeider eller tap av vesentlige

avtaler for videre drift (ISA 570 pkt. A4-A5).

Generell forretningsmessig usikkerhet omhandles av ledelsen i årsberetningens

avsnitt om foretakets framtidsutsikter. Rødssæteren og Gøbel (2009) har sett at

trenden er økning i antall konkurser, og de forventer større økonomisk usikkerhet

framover. Dette tilsier at styrets handle- og informasjonsplikt vil inntreffe oftere.

Vedlegg 1 inneholder ISA 570 pkt. A2 som gir eksempler på forhold som kan

skape tvil rundt forutsetning om fortsatt drift. Selv om foretak har ett eller flere av

disse forholdene, betyr det nødvendigvis ikke at det eksisterer vesentlig usikkerhet

for fortsatt drift. Erfaringsmessig er det likviditet som skaper problemer for videre

finansiering og videre drift av foretaket. Kapitalbehov og evnen til å refinansiere

eller skaffe finansiering gir sentrale indikatorer for revisor, i tillegg til

resultatutvikling og inntjeningsevne (Rødssæteren og Gøbel 2009, 17).

3.2 Revisors ansvar knyttet til forutsetning om fortsatt drift

I henhold til revl. § 1-2 skal revisor ivareta brukernes interesser og behov for

informasjon. Det stilles krav til at revisor er uavhengig og objektiv ovenfor sine


Side 15

klienter (revl. § 4-1). Revisor er interessentenes tillitsperson som skal

kvalitetssikre ledelsens og styrets regnskapsinformasjon. Revisor skal innhente

tilstrekkelig og hensiktsmessig revisjonsbevis for at ledelsens bruk av forutsetning

om fortsatt drift er riktig. Dersom det er knyttet vesentlig usikkerhet rundt

selskapets evne til fortsatt drift skal revisor gi uttrykk for dette (Rødssæteren og

Gøbel 2009, 16). Etter revl. § 5-1 første ledd skal revisor vurdere om

årsregnskapet og årsberetningen er utarbeidet og fastsatt i samsvar med lov og

forskrifter. Revisor skal blant annet påse at ledelsens opplysninger i

årsberetningen er konsistent med årsregnskapet og om forutsetning om fortsatt

drift er tilstede. Revisor må opprettholde en høy grad av profesjonell skepsis og

vurdere gjennom revisjonsprosessen hvorvidt det er forsvarlig av ledelsen og

styret å legge forutsetning om fortsatt drift til grunn. Dersom det er vesentlig

usikkerhet i selskapet bør det opplyses i regnskap, noter, årsberetning samt

revisjonsberetningen, jf. revl. § 5-6 fjerde ledd (Rødssæteren og Gøbel 2009, 14).

3.2.1 Revisjonsrisiko

Revisjonsrisiko er risikoen for at revisor gir uttrykk for en uriktig mening i

revisjonsberetningen når regnskapet inneholder vesentlig feilinformasjon. Selv om

revisor har revidert årsregnskapet i henhold til god revisjonsskikk, foreligger det

alltid en risiko for at revisors konklusjon er feil. Revisor skal ha innhentet

tilstrekkelig og hensiktsmessig revisjonsbevis for å redusere revisjonsrisikoen til

et akseptabelt lavt nivå (ISA 200 pkt. 5).

Risiko for vesentlig feilinformasjon kan forekomme på regnskapsnivå og

påstandsnivå for transaksjonsklasser, kontosaldoer og tilleggsopplysninger.

Risikoene for vesentlig feilinformasjon på påstandsnivå består av iboende risiko

og kontrollrisiko. Iboende risiko og kontrollrisiko er selskapets risikoer, som

eksisterer uavhengig av revisjonen av regnskapet (ISA 200 pkt. A37).

(i) Iboende risiko – Muligheten for at en påstand om en transaksjonsklasse,

kontosaldo eller tilleggsopplysning kan inneholde feilinformasjon som kan være

vesentlig, enten enkeltvis eller sammen med annen feilinformasjon, for eventuelle

tilhørende kontroller tas i betraktning.


Side 16

(ii) Kontrollrisiko – Risikoen for at feilinformasjon som kan forekomme i en

påstand om en transaksjonsklasse, kontosaldo eller tilleggsopplysning og som kan

være vesentlig, enten enkeltvis eller sammen med annen feilinformasjon, ikke

forhindres eller avdekkes og korrigeres i rett tid av selskapenes interne kontroll

(ISA 200 pkt. 13n).

Iboende risiko kan også bli påvirket av eksterne omstendigheter og uforutsette

forhold som medfører forretningsrisikoer. For eksempel kan teknologisk utvikling

gjøre et bestemt produkt ukurant, som fører til at varebeholdningen blir mer utsatt

for overvurdering. Iboende risiko kan påvirke en spesifikk påstand i selskapets

transaksjonsklasse, kontosaldo eller tilleggsopplysning. Slike faktorer kan for

eksempel omfatte utilstrekkelig arbeidskapital til å fortsette driften eller en næring

i tilbakegang som utgjør en stor del av konkursene (ISA 200 pkt. A38).

Kontrollrisiko er en funksjon av effektiviteten av ledelsens utforming,

implementering og løpende gjennomføring av intern kontroll. Kontrollrisikoen

skal håndtere og identifisere risikoer som truer et selskap. Selskapets

internkontroll kan ikke eliminere risikoer for vesentlig feilinformasjon i

regnskapet på grunn av de iboende begrensningene, men de kan reduseres. Den

interne kontrollen kan fange opp muligheten for menneskelig svikt eller feil.

Internkontrollen bidrar til at kontroller ikke kan omgås, som følge samarbeid eller

at ledelsen prøver å overstyrer kontrollene. Det vil alltid være en viss grad av

kontrollrisiko (ISA 200 pkt. A32-A39).

Revisjonsrisiko avhenger også av revisors oppdagelsesrisiko, som skal oppdage

risikoene for vesentlig feilinformasjon. Revisors profesjonelle skjønn benyttes i

vurdering av risikoer og er et forhold som ikke kan måles nøyaktig. Dersom

revisor tror det foreligger stor risiko for vesentlig feilinformasjon, desto mindre

oppdagelsesrisiko kan revisor akseptere. I slike tilfeller skal revisor innhente

overbevisende revisjonsbevis, men revisor kan ikke eliminere

oppdagelsesrisikoen. Den kan imidlertid kun reduseres, på grunn av revisjonens

iboende begrensninger. Det vil alltid foreligge en grad av oppdagelsesrisiko (ISA

200 pkt. A42-A44).


Side 17

RR = IR x KR x OR

RR = Revisjonsrisiko

IR = Iboende risiko

KR = Kontrollrisiko

OR = Oppdagelsesrisiko

Tabell nr. 2: Sammenhengen mellom risikoelementene (Gulden 2012b, 115).

Revisor aksepterer at det foreligger risikoer ved informasjonen. Ved

planleggingen av revisjonen gjør revisor seg opp en mening om hvor stor

revisjonsrisiko som kan aksepteres. Videre må revisor finne ut hvor stor

oppdagelsesrisikoen kan være for at revisjonsrisikoen kan bli akseptabel. Revisor

må tilpasse sin gransking/substanskontroller av informasjon for å redusere

oppdagelsesrisikoen, slik at revisjonsrisikoen blir akseptabel (Gulden 2012b,

116).

3.2.2 Risikovurdering av klienten

Revisor skal kontrollere at klientene etterfølger de lover og forskrifter som er satt

for dem. ISA 315 tar for seg identifisering og vurdering av risikoene for vesentlig

feilinformasjon gjennom forståelse av selskapet og dets omgivelser. Etter ISA 315

må revisor utføre risikovurderingshandlinger av klienten. Dette kan gjennomføres

ved forespørsel til ledelsen eller andre personer i selskapet om informasjon som er

relevant. Basert på revisors skjønn kan informasjonen være til hjelp i arbeidet med

å identifisere risikoer for vesentlig feilinformasjon som skyldes misligheter eller

feil (ISA 315 pkt. 6).

Det er beskrevet i ISA 200 at det foreligger iboende begrensninger av revisors

mulighet til å oppdage vesentlig feilinformasjon. Det kan oppstå uforutsette

fremtidige hendelser eller forhold som kan medføre at selskapet avvikler driften.

Revisor har ikke mulighet til å forutse slike utfall av fremtidige hendelser eller

forhold. Selv om revisor avgir en ren beretning som ikke henviser til noen

usikkerhet vedrørende fortsatt drift, kan den ikke oppfattes som en garanti for

selskapets evne til fortsatt drift (ISA 570 pkt. 7).


Side 18

3.2.3 Revisjonshandlinger som bidrar til å avdekke fortsatt drift problematikk

Revisor skal utføre innledende handlinger som bidrar til å identifisere og vurdere

hendelser eller omstendigheter, som kan ha en negativ innvirkning på revisors

evne til å planlegge og gjennomføre revisjonen (ISA 300 pkt. A5). Revisor skal

utføre innledende analytiske risikovurderingshandlinger (planleggingsanalyse)

(ISA 300 pkt. A2). Analytiske risikovurderingshandlinger kan avdekke sider ved

selskapet som revisor ikke var klar over. Handlingen og vurderingen kan bidra til

å gi revisor et grunnlag for å håndtere anslåtte risikoer for vesentlig

feilinformasjon (ISA 315 pkt. A14). ISA 520 beskriver at analytiske handlinger er

evalueringer av finansiell informasjon gjennom en analyse av plausible

sammenhenger mellom både finansielle og ikke-finansielle data. Analysene kan

inneholde sammenligninger av informasjon fra tidligere år, selskapets forventede

resultater, for eksempel budsjetter, prognoser, eller revisors forventninger.

Resultatene av analysene gir kun generell indikasjon om det foreligger vesentlig

feilinformasjon eller ikke.

Revisor skal også utforme og utføre analytiske handlinger mot slutten av

revisjonen (avslutningsanalyse), som hjelper revisor med å utarbeide en

overordnet konklusjon om hvorvidt regnskapet er konsistent med revisors

forståelse av selskapet (ISA 520 pkt. 6).

Regnskapet kan påvirkes av enkelthendelser som finner sted etter balansedagen.

ISA 700 forklarer at datoen for revisjonsberetningen informerer leseren om at

revisor har vurdert virkningen av hendelser og transaksjoner som revisor blir

oppmerksom på, og som har funnet sted, frem til denne datoen (ISA 700 pkt.

A38). Revisor skal derfor gjennomføre revisjonshandlinger som er utformet for å

innhente tilstrekkelig og hensiktsmessig revisjonsbevis for at alle hendelser som

finner sted mellom balansedagen og datoen for revisjonsberetningen (ISA 560 pkt.

4).

Revisor må ha en forståelse av eventuelle rutiner som ledelsen har etablert for å

sikre at hendelser etter balansedagen blir identifisert. Ledelsen eller dem som har

overordnet ansvar for styring og kontroll må bli forespurt om det har inntruffet

hendelser etter balansedagen som kan påvirke regnskapet. Revisor skal ha

gjennomlesning av referater, protokoller og siste tilgjengelige perioderegnskaper


Side 19

som er blitt avholdt og avlagt etter balansedagen. Til slutt skal revisor innhente en

skriftlige uttalelse (fullstendighetserklæring) (jf. ISA 580) fra dem som har

overordnet ansvar for styring og kontroll, om at alle hendelser som har funnet sted

etter balansedagen og som ifølge gjeldende rammeverk for finansiell rapportering

krever korrigering eller omtale, er blitt korrigert eller omtalt (ISA 560 pkt. 9).

3.2.4 Risikovurderingshandlinger og tilhørende aktiviteter

Revisor skal som tidligere nevnt gjennomføre risikovurderingshandlinger etter

ISA 315. Revisor skal vurdere om det foreligger hendelser eller forhold som kan

skape tvil av betydning om selskapets evne til fortsatt drift. Revisor skal forsikre

seg om at ledelsen har vurdert foretakets evne til fortsatt drift.

1) Hvis ledelsen har tatt en vurdering om fortsatt drift, skal revisor diskutere

vurderingen med dem. Revisor skal etterspørre om de har identifisert

hendelser eller forhold som, enkeltvis eller samlet, kan skape tvil om

foretakets evne til fortsatt drift. Videre må revisor forsikre seg om at

ledelsen har planer eller tiltak for å håndtere risikoen knyttet til fortsatt

drift.

2) Hvis ledelsen ennå ikke har tatt en vurdering knyttet til forutsetning om

fortsatt drift, skal revisor diskutere grunnlaget for hensikten om å bruke

forutsetning om fortsatt drift med ledelsen. I dette tilfelle skal også revisor

forespørre ledelsen om det foreligger hendelser eller forhold som,

enkeltvis eller samlet, kan skape tvil om foretakets evne til fortsatt drift.

Ledelsens vurdering av foretakets evne til fortsatt drift skal i utgangspunktet

dekke regnskapsåret, men kan også være mindre enn tolv måneder fra datoen for

regnskapet. Revisor skal dekke den samme perioden som ledelsen har lagt til

grunn i sin vurdering i henhold til lover og forskrifter. Ved mindre enn tolv

måneder skal revisor be ledelsen om å utvide vurderingsperioden til minst tolv

måneder fra denne datoen (ISA 570 Jf. pkt. A10–A12).

Revisor skal til enhver tid være oppmerksom på hendelser eller forhold som kan

skape tvil om foretakets evne til fortsatt drift. Hvis det foreligger en vesentlig


Side 20

usikkerhet skal revisor utføre ytterligere revisjonshandlinger for å redusere

risikoen.

Dersom selskapet har utarbeidet prognoser for fremtidige kontantstrømmer, bør

revisor evaluere prognosens pålitelighet og vurdere om selskapet har forutsetning

for fortsatt drift. Videre vil revisor vurdere om ytterligere informasjon er blitt

tilgjengelig etter datoen for ledelsens vurdering. Revisor vil be om skriftlige

uttalelser fra ledelsen eller dem som har overordnet ansvar for styring og kontroll,

for å se hvilke planer for fremtidige tiltak de ønsker å gjennomføre. Revisor skal

ta en vurdering om planene og tiltakene er gjennomførbare.

Gjennom revisjon av selskapet skal revisor kunne avdekke forhold som

inneholder vesentlig usikkerhet eller kan skape tvil om foretakets evne til fortsatt

drift. Det kan etter revisors oppfatning være behov for utfyllende opplysninger om

usikkerhetens type og mulige konsekvens for regnskapet. Selskapet skal avlegge

et regnskap som ikke er villedende, og som gir et rettvisende bilde av foretaket.

Hvis revisor konkluderer med at forutsetning om fortsatt drift er riktig etter

forholdene, men at det foreligger vesentlig usikkerhet, skal revisor fastslå om

regnskapet:

(a) På en tilfredsstillende måte beskriver viktige hendelser eller forhold som

kan skape tvil av betydning om selskapets evne til fortsatt drift, og

ledelsens planer for å håndtere disse hendelsene eller forholdene.

(b) Gir klart uttrykk for at det foreligger vesentlig usikkerhet om hendelser

eller forhold som kan skape tvil av betydning om selskapets evne til

fortsatt drift, og at selskapet derfor muligens ikke kan realisere sine

eiendeler og møte sine forpliktelser gjennom den ordinære virksomheten

(ISA 570 pkt. 18).

Hvis foretakets ledelse har gitt tilstrekkelige med opplysninger i regnskapet, skal

revisor avgi en beretning uten forbehold, men tilføye et presiseringsavsnitt.

Revisor vil påpeke i et presiseringsavsnitt at det foreligger vesentlig usikkerhet

knyttet til hendelser eller forhold, som kan skape tvil av betydning om foretakets

evne til fortsatt drift. Revisor vil henvise til notene i regnskapet som gir mer

opplysninger om omstendighetene (ISA 570 pkt. 19).


Side 21

Dersom foretakets ledelse ikke har gitt tilstrekkelig med opplysninger i

regnskapet, skal revisor avgi en beretning med forbehold eller en beretning med

negativ konklusjon. Beretningen skal angi at det foreligger vesentlig usikkerhet

som kan skape tvil av betydning om foretakets evne til fortsatt drift (ISA 570 pkt.

20).

Hvis foretakets ledelse har utarbeidet regnskapet på grunnlag av forutsetning om

fortsatt drift, men revisor mener at oppfatningen om fortsatt drift ikke er riktig,

skal revisor avgi en beretning med negativ konklusjon. Det finnes tilfeller hvor

ledelsen ikke er villig til å gjennomføre eller utvide sin vurdering av fortsatt drift

når revisor har anmodet det. I slike tilfeller vil revisor avgi en revisjonsberetning

med forbehold eller med konklusjon om at revisor ikke kan uttale seg om

regnskapet drift (ISA 570 pkt. 21 og 22).

3.2.5 Særlige forhold knyttet til mindre selskap:

Mindre selskap har mindre nytte av å bruke analyser til å vurdere dens evne til

fortsatt drift, fordi forholdene er små og oversiktlige. Ledelsen sitter på god

kjennskap til forretningsvirksomheten og dens forventede framtidsutsikter.

Revisor skal også i disse tilfellene evaluere ledelsens vurdering av selskapets evne

til fortsatt drift, i henhold til kravene i ISA 570. Det kan være hensiktsmessig at

revisor diskuterer hvordan den langsiktige finansieringen ser ut. Ledelsens

påstander skal baseres på dokumentasjon og skal ikke være i strid med revisors

forståelse av selskapet (ISA 570 pkt. A11).

Løsningen for mange mindre selskap er finansiell støtte fra eier for å sikre fortsatt

drift. Eier kan gi selskapet et lån, men det er viktig at disse midlene ikke blir

trukket tilbake. Hvis eier krever midlene tilbakebetalt på et ugunstig tidspunkt for

selskapet, kan dette forårsake fortsatt drift problemer. Det er flere mindre selskap

som er avhengig av at eiere subordinerer et lån til selskapet til fordel for banker

eller andre kreditorer, eller at eiere sikrer et lån til selskapet ved å stille garanti

eller sine personlige eiendeler som sikkerhet. Revisor kan ved slike

omstendigheter innhente bevis i form av dokumenter fra eier for subordineringen

eller ved garanti og sikkerhetsstillelsen (ISA 570 pkt. A12).


Side 22

3.3 Oppdragsvurdering i revisjonsselskap

Oppdragsvurdering hos EY, PwC, Deloitte og KPMG er strengere enn i øvrige

revisjonsselskap (No Big 4). Big 4 selskapenes klienter har hovedsakelig en

risikoklasse som er lav eller middels. Dersom oppdragsvurderingen tilsier at

klienten har risikoklasse høy, ønsker ikke revisjonsselskapene å påta seg

oppdraget. I kapittel 5 under analysedelen sammenligner vi Big 4 mot øvrige

revisjonsselskap. Der ser vi at øvrige revisjonsselskapene har klienter med høyere

risiko enn Big 4. Klienter som revisor har klassifisert som lav eller middels

risikoklasse kan være utsatt for forhold, som øker risikoen i selskapet, slik at

risikoklassen blir endret til høy. Derfor skal revisjonsselskapene kontinuerlig ta en

vurdering av sine oppdrag.

3.3.1 Kontinuerlig oppdragsvurdering

Revisjonsselskapets retningslinjer og rutiner skal sikre at de ikke påtar seg

oppdrag der det er problemer med klientens integritet. Revisjonsselskapets

retningslinjer og rutiner bidrar til å oppfylle revisjonsselskapets etiske

kvalitetskrav og kompetanse til å utføre oppdraget. Retningslinjene og rutinene

skal sikre at problemer på disse områdene på eksisterende oppdrag blir håndtert

riktig, hvis ikke kan revisjonsselskapet benytte muligheten til å tre tilbake fra

oppdraget og/eller fra klientforholdet. Revisor har også ansvar for å forestå

løpende oppdragsvurdering for "sine" oppdrag, og ledelsen i revisjonsselskapet

må varsles hvis det oppstår en situasjon der det kan bli aktuelt å trekke seg fra

oppdraget (Gulden 2012a, 393).

3.3.2 Trekke seg fra oppdraget

Revisor har etter revl. § 7-1 plikt til uten ugrunnet opphold å si fra seg oppdraget

som revisor for en revisjonspliktig når revisoren under sitt arbeid har avdekket og

påpekt vesentlige brudd på lov og forskrifter som den revisjonspliktige er

underlagt, og den revisjonspliktige ikke har iverksatt nødvendige tiltak for å rette

på forholdene.

Hvis man knytter revisors fratreden opp mot forutsetning om fortsatt drift, er det


Side 23

krav om at selskapet har en forsvarlig egenkapital (asl. § 3-4). Dersom selskapet

ikke iverksetter tiltak etter asl. § 3-5, vil det medføre et vesentlig lovbrudd og

revisor har dermed en plikt til å trekke seg fra oppdraget (revl. § 7-1). Revisor må

utøve profesjonelt skjønn for å avgjøre om ledelsens lovovertredelse i en gitt

situasjon er av så vesentlig karakter at plikten til å fratre inntreffer (Gulden 2012a,

217). Revisor bør i perioden før dette ha tatt opp forholdet med selskapet i form

av samtale og nummerert brev. Revisor skal også opplyse om at det etter

aksjeloven og straffelovens bestemmelser ikke er lov å drive for kreditors regning

(Rødssæteren og Gøbel 2009, 24).

3.4 Revisors profesjonelle skjønn

Profesjonelt skjønn er avgjørende for at en revisjon skal kunne gjennomføres på

en tilfredsstillende måte. Revl. § 5-2 første og fjerde ledd gir bestemmelsene om

revisors plikter. Revisor skal utføre revisjonen etter beste skjønn og herunder

vurdere risikoen for at det kan foreligge feilinformasjon i årsregnskapet som følge

av misligheter og feil. Revisor skal vurdere om klienten har begått brudd på lover

og forskrifter av vesentlig betydning for årsregnskapet, og revisor skal påpeke

visse forhold skriftlig overfor den revisjonspliktiges ledelse. Hovedkravet

uttrykkes som at revisjonen skal utføres etter revisors beste skjønn og i samsvar

med god revisjonsskikk (Gulden 2012a, 116).

ISA 200 beskriver at profesjonelt skjønn er særlig nødvendig når det fattes

beslutninger i forbindelse med setting av vesentlighetsgrense og revisjonsrisiko.

Revisors skjønn går på valget av type, tidspunkt og omfang av

revisjonshandlinger som skal brukes for å etterleve kravene i ISA-ene og innhente

revisjonsbevis. Revisor skal evaluere om det er innhentet tilstrekkelig og

hensiktsmessig revisjonsbevis, og hvorvidt det er nødvendig å gjøre mer for å nå

målene i ISA-ene. Profesjonelt skjønn er avgjørende ved evalueringen av

ledelsens skjønnsmessige vurderinger ved anvendelse av selskapets gjeldende

rammeverk for finansiell rapportering. Profesjonelt skjønn kan evalueres basert på

hvorvidt avgjørelsen som fattes, gjenspeiler en kvalifisert anvendelse av revisjons-

og regnskapsprinsipper, og er relevant sett i lyset av, og skal samsvare med, de

faktiske forholdene og omstendighetene som revisor var kjent med fram til datoen

for revisjonsberetningen (ISA 200, pkt. A23 – A27). Revisor må bygge skjønnet


Side 24

på sin kunnskap om kunden, og "kjenn din kunde" prinsippet står sentralt (Gulden

2012a, 242).

3.5 Revisjonsberetningen

Revisjonsberetning er et bevis på at revisor har innhentet tilstrekkelig med

revisjonsbevis for å avgi en mening om at regnskapet er utarbeidet i samsvar med

lover og forskrifter. Konklusjonen i revisjonsberetningen baserer seg på hvorvidt

revisor har oppnådd betryggende sikkerhet for at regnskapet totalt sett ikke

inneholder vesentlig feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller feil

(ISA 700 pkt. 11). Denne konklusjonen skal revisor uttrykke skriftlig til

regnskapsbrukerne i revisjonsberetningen.

3.5.1 Umodifisert konklusjon/ren beretning

I en normalberetning avgir revisor en umodifisert konklusjon/ren beretning når

regnskapet er utarbeidet i samsvar med gjeldende rammeverk for finansiell

rapportering. Det betyr at revisor ikke har noen vesentlige merknader til

regnskapet.

3.5.2 Presisering og andre forhold

Dersom revisor anser det nødvendig å gjøre regnskapsbrukeren ekstra

oppmerksom på et forhold, skal revisor avgi en umodifisert konklusjon/ren

beretning, med et presiseringsavsnitt. Presiseringsavsnitt henviser til et forhold

som er riktig presentert eller beskrevet i regnskapet. Utfra revisors skjønn er dette

forholdet vesentlig og grunnleggende for regnskapsbrukernes forståelse av

regnskapet (ISA 706 pkt. 5). Revisor skal angi at forholdet som presiseres ikke

har medført en modifisering av konklusjonen.

Dersom revisor anser det som nødvendig å kommunisere et annet forhold enn det

som er presentert eller opplyst i regnskapet, skal revisor ha et avsnitt i

revisjonsberetningen med tittelen "Andre forhold", eller en annen egnet tittel.

Avsnittet blir presentert rett etter konklusjonsavsnittet og eventuelle

presiseringsavsnitt (ISA 706 pkt. 8).


Side 25

3.5.3 Modifiserte konklusjoner

Revisor skal avgi en modifisert konklusjon (ikke ren revisjonsberetning) når

innhentet revisjonsbevis påpeker at regnskapet totalt sett inneholder vesentlig

feilinformasjon, eller at revisor ikke har vært i stand til å innhente tilstrekkelig og

hensiktsmessig revisjonsbevis (ISA 700 pkt. 17). ISA 705 definerer tre typer

modifiserte konklusjoner: konklusjon med forbehold, negativ konklusjon og

konklusjon om at revisor ikke kan uttale seg om regnskapet.

Typen forhold som ligger til grunn for modifikasjonen

Revisors skjønnsmessige vurdering av om virkningen eller den mulige virkningen på regnskapet er gjennomgripende

Vesentlig, men ikke gjennomgripende

Vesentlig og gjennomgripende

Regnskapet inneholder vesentlig feilinformasjon

Konklusjon med forbehold

Negativ konklusjon

Manglende mulighet til å innhente tilstrekkelig og hensiktsmessig revisjonsbevis

Konklusjon med forbehold

Konklusjon om at revisor ikke kan uttale seg om regnskapet

Tabell nr. 3: Forhold for modifikasjonen (ISA 705 pkt. A1).

3.5.3.1 Konklusjon med forbehold

Revisor skal avgi en konklusjon med forbehold hvis innhentet revisjonsbevis

inneholder vesentlig feilinformasjon, men som ikke er gjennomgripende for

regnskapet. Revisor kan konkludere med forbehold, hvis revisor ikke har vært i

stand til å innhente tilstrekkelig og hensiktsmessig revisjonsbevis. Slik at revisor

konkluderer med at den mulige virkningen på regnskapet av eventuell uavdekket

feilinformasjon kan være vesentlig, men ikke gjennomgripende (ISA 705 pkt. 7).

3.5.3.2 Negativ konklusjon

Revisor skal avgi en negativ konklusjon hvis innhentet revisjonsbevis inneholder

vesentlig feilinformasjon, som er gjennomgripende for regnskapet (ISA 705 pkt.

8).

3.5.3.3 Konklusjon om at revisor ikke kan uttale seg om regnskapet

Revisor skal avgi konklusjon om at revisor ikke kan uttale seg om regnskapet når

revisor ikke er i stand til å innhente tilstrekkelig og hensiktsmessig revisjonsbevis

for å underbygge konklusjonen. Virkningen på regnskapet av eventuell mulig


Side 26

uavdekket feilinformasjon kan være både vesentlig og gjennomgripende etter

revisors konklusjoner (ISA 705 pkt. 9).

3.6 Revisor konkluderer feil i revisjonsberetningen

Statistisk sett forekommer det at revisor konkluderer feil i revisjonsberetningen,

basert på forutsetning om fortsatt drift.

3.6.1 Type I og Type II feil

Når revisor skal vurdere om det skal gis ren eller uren beretning knyttet til

forutsetning om fortsatt drift er det to typer feil som kan oppstå. Type I feil vil si

at revisor ikke gir anmerkning knyttet til fortsatt drift når selskapet senere går

konkurs. Type II feil vil derimot si at revisor gir anmerkning knyttet til

forutsetning om fortsatt drift når selskapet senere viser seg å ikke gå konkurs.

For revisor er det knyttet mulige kostnader opp mot begge feiltypene. Ved Type I

feil er det viktig å trekke frem at søksmål kan føre til store kostnader for revisor.

Det finnes derimot få offentlige saker der revisor har blitt saksøkt av klienter for

mangelfull rapportering. Konflikter rundt dette blir som oftest løst på andre måter,

vanligvis gjennom forlik (Gulden 2012a, 374). Revisor har gode grunner for at

allmenheten ikke skal få innsikt i feil som er gjort. Et offentlig søksmål vil mest

sannsynlig føre til et omdømmetap for revisjonsselskapet og revisjonsbransjen

generelt. For revisjonsselskapet kan negativ medieomtale få klienter til å bytte

revisjonsselskap, fordi klienten ikke vil forbinde seg med en revisor som ikke gjør

jobben sin. For revisjonsbransjen generelt kan omdømmetap få folk til å stille

spørsmål rundt kompetansen til revisor, og man kan få en diskusjon om man kan

klare seg uten revisor. Ved Type II feil finnes det en risiko for at klienten blir

misfornøyd med revisors konklusjon og på dette grunnlaget velger ny revisor. For

selskap som får anmerkning knyttet til fortsatt drift kan det bety at de får høyere

kapitalkostnader, samt dårligere tilgang på kapital som igjen kan lede dem ut i

konkurs. Dette kan i verste fall bety at selskapet går konkurs grunnet revisors

konklusjon om fortsatt drift. Dersom revisor tror at långivere og andre ikke vil gi

selskapet kapital grunnet en uren beretning, kan dette føre til at revisor er forsiktig

med å gi et selskap anmerkning knyttet til fortsatt drift (Nogler 2006).


Side 27

Når vi skal svare på problemstillingen må vi ta hensyn til både Type I feil og Type

II feil. Dersom vi hadde ignorert Type II feil og bare målt nøyaktigheten knyttet til

Type I feil, kunne man opplevd at revisor i ekstreme tilfeller alltid hadde gitt

anmerkning knyttet til forutsetning om fortsatt drift. Vi kunne dermed fått

uheldige resultater der en slik rapportering hadde ført til maksimal nøyaktighet.

Ved å se på både Type I og Type II feil sørger vi for at vi ikke får denne

svakheten (Lennox 1999).

3.6.2 Studier av selskapets forutsetning om fortsatt drift

Studier fra utlandet, og spesielt USA, peker på at det historisk gis ren beretning til

50 % av selskapene som har gått konkurs. De fleste studier som ser på fortsatt

drift problematikk, velger kun å se på selskap som har gått konkurs. Nogler

(1995) fant ut at av selskap som fikk anmerkning knyttet til forutsetning om

fortsatt drift, gikk en tredjedel konkurs, en tredjedel ble kjøpt opp eller fusjonerte

med et annet selskap, mens den siste tredjedelen fikk senere en ren beretning

(Nogler og Jang 2012).

Få rapporteringsfeil vedrørende forutsetning om fortsatt drift tilsier at revisor har

høy kvalitet på sin rapportering. Det finnes få studier som ser direkte på om det er

forskjell på kvaliteten i rapporteringen mellom Big 4 og øvrige revisjonsselskap.

Weber og Willenborg (2003) så blant annet på forskjeller mellom Big 4 og øvrige

revisjonsselskaps vurdering av forutsetning om fortsatt drift. De benyttet selskap i

datautvalget som gikk på børs og senere ble slått konkurs eller tatt av børs.

Datautvalget inneholdt 233 selskap fra perioden 1993-1994. De fant at det er mer

sannsynlig at Big 4 vil gi anmerkning knyttet til forutsetning om fortsatt drift, til

selskap med økonomiske vanskeligheter.

DeFond, Raghunandan og Subramanyam (2002) så på revisjonshonorar og

rådgivning i selskap med dårlig økonomi. Datamaterialet inneholdt 1 158 selskap

som slet økonomisk i år 2000. Resultatene fra undersøkelsen viste ingen

sammenheng mellom revisors tilbøyelighet til å gi anmerkning knyttet til

forutsetning om fortsatt drift. De fant ut at Big 4 oftere ga anmerkning knyttet til

forutsetning om fortsatt drift enn øvrige revisjonsselskapene.


Side 28

Geiger og Rama (2003) undersøkte det samme som DeFond, Raghunandan og

Subramanyam (2002). De fant derimot ingen sammenheng mellom

rapporteringskvaliteten mellom Big 4 og de øvrige revisjonsselskapene.

Geiger, Raghunandan og Riccardi (2014) undersøkte et utvalg på 414

konkursselskap. De fant at 33 % (137 av 414) av selskapene ikke hadde fått

anmerkning knyttet til forutsetning om fortsatt drift. Undersøkelsen så kun på

konkursselskap (Type I feil). Undersøkelsen viser at Big 4 selskapene gir færre

anmerkninger knyttet til forutsetning om fortsatt drift sammenlignet med øvrige

revisjonsselskapene.

Geiger og Rama (2006) så på 1 042 selskap som hadde fått anmerkninger knyttet

til forutsetning om fortsatt drift i revisjonsberetningen i perioden 1990 til 2000.

Av dem hadde 710 selskap gått konkurs. Deres resultat var at Big 4 har lavere

andel av Type I og Type II feil, enn øvrige revisjonsselskapene. Geiger og Rama

mener grunnen til at Big 4 har mindre Type I og Type II feil er at de investerer

mer ressurser i revisjonstrening og teknologi, som gjør dem i bedre stand til å

identifisere selskap som vil gå konkurs.

Lennox (1999) så på selskap som ikke gikk konkurs og konkursselskap, og om de

hadde fått fortsatt drift bemerkning i perioden 1987 til 1994. Totalt hadde 17,78 %

av selskapene som gikk konkurs fått anmerkning knyttet til forutsetning om

fortsatt drift. Av selskapene som hadde Big 4 revisor fikk 23,64 % anmerkning

knyttet til forutsetning om fortsatt drift, mot 8,57 % hos de som hadde øvrige

revisjonsselskap. Hos selskapene som ikke gikk konkurs fikk totalt 2,57 %

anmerkning knyttet til forutsetning om fortsatt drift. Av disse ga Big 4 selskapene

anmerkning knyttet til forutsetning om fortsatt drift til 2,22 % av selskapene, mot

3,41 % hos de som hadde øvrige revisjonsselskap. Når det gjelder nøyaktighet

kommer det fram at Big 4 hadde 97,78 %, mens øvrige revisjonsselskap hadde

96,59 %. Det viste seg å være en signifikant forskjell. Resultatet til Lennox (1999)

viste at det var mer sannsynlig at Big 4 selskapene ga anmerkning knyttet til

forutsetning om fortsatt drift til konkursselskap, og rene revisjonsberetninger til

selskap som ikke gikk konkurs. Lennox valgte å bruke en

konkursprediksjonsmodell for å ta hensyn til at Big 4 selskapene generelt har


Side 29

klienter med mindre risiko. Resultatene ovenfor ble gjeldende også etter å ha tatt

hensyn til risikoforskjellen mellom klientene til Big 4 og øvrige revisjonsselskap

gjennom bruk av konkursprediksjonsmodellene.

Carcello og Palmrose (1994) undersøkte om urene revisjonsrapporteringer utstedt

før konkurs beskytter revisor fra sitt juridiske ansvar. Dette ble sett opp mot

søksmål basert på mangelfull revisjon og betalinger gjort for å løse slike søksmål.

Undersøkelsen baserte seg på 655 børsnoterte selskap i perioden 1972-1992 som

hadde Big 4 revisor. Resultatene deres var at hele 70 % av selskapene som gikk

konkurs hadde rene revisjonsberetninger.

Wertheim og Fowler (2005) gjorde en deskriptiv analyse av forskjellene mellom

Big 4 og øvrige revisjonsselskap. De så på revisors tilbøyelighet til å gi

anmerkning knyttet til forutsetning om fortsatt drift i selskap som gikk konkurs i

perioden 1997-2001. Datautvalget bestod av 696 selskap, av disse hadde 44,25 %

fått anmerkning knyttet til forutsetning om fortsatt drift. Big 4 ga anmerkninger i

41,19 % av tilfellene, mens de øvrige revisjonsselskapene ga anmerkning i 56,43

% av tilfellene.

Wertheim og Fowler (2005) undersøkte videre om revisor ga anmerkninger

knyttet til forutsetning om fortsatt drift til selskap som hadde en Z-score, som tilsa

at selskapet hadde høy risiko for å gå konkurs. Totalt 63,65 % av selskapene i

utvalget kom innenfor høyrisikosonen til Z-scoremodellen, av disse fikk 51,92 %

anmerkning knyttet til forutsetning om fortsatt drift. Big 4 ga anmerkning til 48,33

% av selskapene som hadde høy risiko for å gå konkurs, mens øvrige

revisjonsselskap ga anmerkning til 67,47 %.

Gjesdal (1995) undersøkte om det finnes enkle, lett tilgjengelige ikke-finansielle

indikatorer for å se om et selskap har finansielle problemer. Han undersøkte 301

selskap som hadde gått konkurs. Han fant blant annet at revisor hadde gitt

anmerkning knyttet til forutsetning om fortsatt drift i 40,86 % av selskapene.

Simunic (1980), Menon og Williams (1994), og Basu, Hwang og Jan (2001) viser

til at revisors risiko for å bli saksøkt spiller en stor rolle i revisjonsfirmaenes

konklusjon vedrørende fortsatt drift. Det fremkommer at Big 4 risikerer en større


Side 30

kostnad knyttet til Type II feil enn mindre revisjonsfirmaer. Raghunandan og

Rama (1999) har gjort empiriske funn som indikerer at Big 4 i større grad velger å

ikke påta seg eller beholde klienter med stor risiko. Raghunandan og Rama

argumenter for at revisjonsselskap med økonomisk styrke er et større mål for

saksøkere, enn øvrige selskap.

3.7 Konkursprediksjonsanalyse

Vi vil gå inn på konkursprediksjonsanalyser som kan avdekke symptomer på at

noe er galt. Konkursprediksjonsmodeller kan ikke gi oss sikre svar på om et

selskap vil gå konkurs, men de kan være med på å gi indikasjoner på at konkurs

kan inntreffe. Vi har tatt for oss de to av de mest kjente

konkursprediksjonsmodellene: Altman Z-score og Ohlsons O-score.

3.7.1 Altman Z-score

Edward Altmans Z-modell revolusjonerte forskningen innen konkursprediksjon

med sin artikkel fra 1968 der han undersøkte 22 nøkkeltall. Det var 5 nøkkeltall

som samlet utpekte seg som de beste variablene. Nøkkeltallene er uttrykt i en

likning som blir brukt til å indikere om et selskap vil gå konkurs.

Z = 1.2 X1 + 1.4 X2 + 3.3 X3 + 0.6 X4 + 1.0 X5

X1 = Arbeidskapital/Totale eiendeler,

X2 = Tilbakeholdt overskudd/Totale eiendeler,

X3 = Resultat før renter og skatt/Totale eiendeler,

X4 = Markedsverdi av egenkapitalen/Bokført verdi av total gjeld,

X5 = Salgsinntekter/Totalkapital,

Tabell nr. 4: Altman (1968) Z-modell.

Den opprinnelige modellen er kun anvendelig på børsnoterte selskap fordi X4

leddet ser på markedsverdien av egenkapitalen. Altman kom derfor i 2002 ut med

en ny modell som ble laget for unoterte selskap. Her ble X4 leddet endret til å se

på bokført verdi av egenkapitalen fremfor markedsverdi av egenkapitalen.

Endringen førte til at koeffisientene i modellen også måtte endres. Modellen for

unoterte selskap ble derfor seende slik ut:


Side 31

Z = 0,717 X1 + 0,847 X2 + 3,107 X3 + 0,420 X4 + 0,998 X5

X1 = Arbeidskapital/Totale eiendeler,

X2 = Tilbakeholdt overskudd/Totale eiendeler,

X3 = Resultat før renter og skatt/Totale eiendeler,

X4 = Bokført av egenkapitalen/Bokført verdi av total gjeld,

X5 = Salgsinntekter/Totalkapital,

Tabell nr. 5: Altman (2002) Z-modell.

Dersom selskapet får en Z-score på 2,90 eller mer har de lav risiko for å gå

konkurs. Får selskapet en Z-score på mellom 1,23 og 2,90 er selskapet i faresonen

for å gå konkurs, mens en Z-score lavere enn 1,23 vil ha høy sannsynlighet for å

gå konkurs (Masoom 2014). Undersøkelsen vår skal kun basere seg på

aksjeselskap, derfor vil det være denne modellen vi vil bruke.

Figur nr. 3: Altman (2002) Z-modell (selvkonstruert).

3.7.2 Ohlson O-score

Sammen med Altmans Z-score modell er Ohlsons O-score modell en av de mest

brukte og anerkjente konkursprediksjonsmodellene. Ohlson utførte en studie på

105 selskap som gikk konkurs samt 2 058 selskap som ikke gikk konkurs, i

perioden 1970 til 1976. Ohlson brukte en logistisk modell, og kritiserte MDA

modellen som blant annet Altman bruker.


Side 32

Modellen til Ohlson består av totalt ni uavhengige variabler (Ohlson 1980, 119).

1. SIZE = Log (Eiendeler/GNP price level index)

2. TLTA = Gjeld/eiendeler

3. WCTA = Arbeidskapital/eiendeler

4. CLCA = Kortsiktig gjeld/omløpsmidler

5. OENEG = 1 hvis gjeld overstiger eiendeler, 0 hvis ikke.

6. NITA = Årsresultat/eiendeler

7. FUTL = Driftsresultat/gjeld

8. INTWO = 1 hvis årsresultatet er negativt de to siste årene, 0 hvis ikke.

9. CHIN = (NIt – NIt-1)/(NIt + NIt-1)

Ohlson laget tre ulike konkursprediksjonsmodeller. Modell 1 skal forutse konkurs

innen et år, modell 2 skal forutse konkurs innen 2 år, forutsatt at selskapet ikke

gikk konkurs forrige år. Modell 3 forutser konkurs innen ett eller to år. Modellene

er som følger:

Modell 1: (96,12 % korrekt predikert)

-1,32 - 0,407SIZE + 6,03TLTA - 1,43WCTA + 0,757CLCA - 2,37NITA -

1,83FUTL + 0,285INTWO - 1,72OENEG - 0,521CHIN

Tabell nr. 6: Ohlsons (1980) O-modell 1: (96,12 % korrekt predikert).


1,84 - 0,519SIZE + 4,76TLTA - 1,71WCTA - 0,297CLCA - 2,74NITA -

2,18FUTL - 0,780INTWO - 1,98OENEG - 0,4218CHIN



1,13 - 0,478SIZE + 5,29TLTA - 0,990WCTA + 0,062CLCA - 4,62NITA -

2,25FUTL - 0,521INTWO - 1,91OENEG + 0,212CHIN


Resultatet fra modellene settes inn i følgende formel:

O-score modell = (exp(O-score))/(1+exp(O-score))


Side 33

Resultatet man får ut fra formelen brukes til å klassifisere om et selskap vil gå

konkurs. Får man score på under 0,5 predikerer Ohlson modellen at et selskap vil

gå konkurs. Vi har i vår undersøkelse klassifisert de ulike gruppene i en

høyrisikogruppe og en lavrisikogruppe, jf. nedenfor.

Risikoklasse indikator

Høy risiko = O-score modell > 0.5

Lav risiko = O-score modell < 0.5

Tabell nr. 9: Risikoklasse indikator på O-score (Ohlson 1980).

3.8 Indikatoranalyse

Indikatoranalyse kan bidra til å fremheve kausale virkninger fra regnskapet.

Indikatorene kan gi regnskapsbrukerne økt innsikt i selskapets økonomiske

forhold. Vi har valgt å dele indikatoranalysen inn i seks små deler. Ved bruk av

indikatorene har vi valgt å dele hver indikator inn i ulike risikoklasser, lav risiko

faresone og høy risiko. Risikoklassifiseringen er inspirert av Proff Forvalt sin

risikoklassifisering og den danner et godt grunnlag for å finne høyrisikoselskap,

som passer godt inn i vår undersøkelse. Risikoklasse indikatorene vil bli

presentert under teorien om hver enkelt indikator.

3.8.1 Egenkapitalprosenten

Egenkapitalprosenten viser hvor stor del av eiendelene som er finansiert med

egenkapital, samt hvor stor andel av kapitalen selskapet kan tape før de får negativ

egenkapital (Banken og Busch 1999). Egenkapitalprosenten gir god informasjon

om selskapets soliditet.


Høy risiko = Egenkapitalprosent < 3

Faresone = Egenkapitalprosent [3,01 til 8,99]

Lav risiko = Egenkapitalprosent > 9

Tabell nr. 10: Risikoklasse indikator på egenkapitalprosent.


Side 34

3.8.2 Gjeldsgrad

Gjeldsgraden viser forholdet mellom kapital som er finansiert av utenforstående

og eierne (Eklund og Knutsen 2011, 168). Gjeldsgraden er et uttrykk for

selskapets evne til å tåle tap, før det går utover forpliktelsene til långivere. Kravet

til nivået på gjeldsgraden er forskjellig fra bransje til bransje, men en negativ

gjeldsgrad tyder på at selskapet har en negativ egenkapital. Hvis selskapet har lav

gjeldsgrad er risikoen for å gå konkurs mindre.


Høy risiko = Gjeldsgrad < 20

Faresone = Gjeldsgrad [19,99 til 8]

Lav risiko = Gjeldsgrad > 7,99

Tabell nr. 11: Risikoklasse indikator på gjeldsgrad.

3.8.3 Likviditetsanalyse

En likviditetsanalyse er en analyse av bedriftens evne til å dekke sine forpliktelser

etter hvert som de forfaller (Banken og Busch 1999). Likviditetsgrad 1 gir oss

forholdet mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld. God likviditet indikerer at

omløpsmidlene er minst dobbelt så stor som kortsiktig gjeld.


Høy risiko = Likviditetsgrad < 0,5

Faresone = Likviditetsgrad [0,51 til 0,99]

Lav risiko = Likviditetsgrad > 1

Tabell nr. 12: Risikoklasse indikator på likviditetsgrad.

3.8.4 Arbeidskapital

Arbeidskapitalen er en viktig faktor for likviditeten. Den viser hvor mye av den

kortsiktige likviditeten som blir brukt til å betale den kortsiktige gjelden.

Det er umulig å fastslå hvor stor arbeidskapitalen bør være, fordi ulikhetene

mellom ulike bransjer og selskap er for store (Langli 2010).


Side 35


Høy risiko = Arbeidskapital < 0

Lav risiko = Arbeidskapital > 0

Tabell nr. 13: Risikoklasse indikator på arbeidskapital.

3.8.5 Totalkapitalrentabiliteten

Totalkapitalrentabiliteten viser hvor stor avkastning eierne har hatt på den

samlede kapitalen i selskapet, uavhengig av hvordan denne kapitalen er finansiert.

Denne indikatoren gir god informasjon som lønnsomheten til selskapet.


Høy risiko = Totalkapitalrentabilitet < 1

Faresone = Totalkapitalrentabilitet [1,01 til 5,99]

Lav risiko = Totalkapitalrentabilitet > 6

Tabell nr. 14: Risikoklasse indikator på totalkapitalrentabilitet.

3.8.6 Egenkapitalrentabiliteten

Egenkapitalrentabiliteten viser hvor stor avkastning eierne får på egenkapital.

Denne beregnes ved å ta utgangspunkt i selskapets ordinære resultat og

gjennomsnittlig egenkapital gjennom året (Langli 2010).


Høy risiko = Egenkapitalrentabilitet < 0

Lav risiko = Egenkapitalrentabilitet > 0

Tabell nr. 15: Risikoklasse indikator på egenkapitalrentabilitet.

3.9 Konkurs

Konkurser er regulert av lov om gjeldsforhandling og konkurs (konkursloven). Et

selskap skal tas under konkursbehandling, dersom selskapet er insolvent og

skyldneren eller fordringshaver har begjært konkurs (kkl. § 60). Insolvens oppstår

når selskapet er illikvid og insuffisient. Illikviditet vil si at selskapet har

manglende evne til å dekke sine betalingsforpliktelser etter hvert som de forfaller,

mens insuffiens vil si at gjeld overstiger eiendelene.


Side 36

Etter kkl. § 61 kreves det at gjelden i selskapet overstiger summen av inntekter og

eiendeler i tillegg til at det er insolvent. Insolvens er i de fleste tilfeller vanskelig å

vurdere og bevise. Kkl. §§ 62 og 63 tar for seg ulike situasjoner der bevisbyrde

foreligger.

Konkursbehandlingen starter stort sett ved at kreditor eller selskapet selv begjærer

konkurs. Begjæringen må fremsettes skriftlig for tingretten og det er opp til

tingretten om det skal åpnes konkurs i selskapet. Dersom det åpnes konkurs vil

konkursåpningstidspunktet være når tingretten avsier sin kjennelse om åpning av

konkurs (dl. § 1-4).

Tingretten skal opprette en bobestyrer (kkl. § 77), som har som oppgave å

kartlegge hva selskapet har av eiendeler og gjeld (kkl. § 85), og deretter sørge for

realisering av eiendelene (kkl. § 117).


Side 37

4. Diskusjon av risikoer som kan påvirke forutsetningen om

fortsatt drift

Vi vil ha en diskusjon rundt risikoer knyttet til fortsatt drift. Først tar vi for oss

forsvarlig egenkapital og styrets handleplikt, som har en vesentlig rolle å

minimere risikoen for regnskapsbrukerne. For at regnskapsbrukerne kan ha tillitt

til informasjonen fra selskapet, stilles det krav til at revisor er objektiv, integritet

og uavhengig. Revisor skal utføre handlinger som minimerer risikoen for

vesentlige feil i regnskapet. Til slutt skal revisor avgi en revisjonsberetningen, der

skal han eventuelt gi selskapet en anmerkning dersom det er usikkerhet

vedrørende fortsatt drift.

4.1. Forsvarlig egenkapital og styrets handleplikt for å sikre fortsatt drift

Det foreligger mange latente risikoer i et aksjeselskap og det er mange elementer

som påvirker selskapets egenkapital. Selskapet skal til enhver tid opprettholde en

tilstrekkelig og forsvarlig egenkapital. Selskap med negativ egenkapital eller

negativ arbeidskapital gir indikasjoner på at selskapet går i feil retning og

forutsetning om fortsatt drift trues. Dersom det har vært negativ utvikling i

økonomiske nøkkeltall og har vært betydelige driftsunderskudd, forsterker dette

indikasjonen på at selskapet kan nærme seg konkurs. Momenter som manglende

evne til å betale kreditorer ved forfall, oppfylle lånevilkår og problemer med å

finansiere nødvendig produktutvikling eller andre påkrevde investeringer kan

gjøre at selskapet blir slått konkurs. Denne negative livssyklusen til selskapet kan

videre fører til vesentlig tap av marked, franchise, lisens eller hovedleverandør og

kan føre videre til problemer med arbeidskraft eller mangel på viktige leveranser.

I slike tilfeller er det avgjørende at styret griper inn og kommer med tiltak for

bedre situasjonen i selskapet, for å sikre at forutsetning om fortsatt drift blir

opprettholdt.

Revisor skal opprettholde en høy grad av profesjonell skepsis og vurdere gjennom

hele revisjonsprosessen hvorvidt det er forsvarlig av ledelsen og styret å legge

forutsetning om fortsatt drift til grunn. Dersom det er vesentlig usikkerhet i

selskapet, bør det opplyses i årsberetning, noter og revisjonsberetningen.


Side 38

Selskapet skal avlegge et regnskap som ikke er villedende, og som gir et

rettvisende bilde av foretaket. Revisor skal til enhver tid være oppmerksom på

hendelser eller forhold som kan skape tvil om foretakets evne til fortsatt drift.

Dersom det foreligger en vesentlig usikkerhet, skal revisor utføre ytterligere

revisjonshandlinger for å redusere risikoen.

4.2 Objektivitet, integritet og uavhengighet

Revisor skal etter revl. § 4-1 være uavhengig og objektiv ovenfor sine klienter.

Flere undersøkelsen snakker om at Big 4 kan være en "snillere/passiv" revisor

som ikke tørr å gi anmerkning knyttet til forutsetning om fortsatt drift. På den

andre siden ser vi øvrige revisorer som er mer aggressive og gir flere

anmerkninger. I kapittel 3.2 ble revisor presentert som interessentenes

tillitsperson. Vi kan stille spørsmål om revisor har framstått som uavhengig og

objektiv i alle tilfellene.

Revisor og regnskapsbrukerne kan ha ulike interesser. For at regnskapsbrukerne

skal ha tillit til revisjonsberetningen, må de føle seg sikre på at revisor har

tilfredsstillende integritet og objektivitet. Uavhengighet er en forutsetning for

objektivitet, der vi skiller mellom tilsynelatende og virkelig uavhengighet.

Tilsynelatende uavhengighet går ut på hvordan andre oppfatter revisors

uavhengighet, mens virkelig uavhengighet går ut på hvordan revisor selv oppfatter

sin egen uavhengighet. Virkelig uavhengighet er viktig fordi en avhengig revisor i

større grad kan gi en revisjonsberetning som ikke stemmer med virkelighetsbildet,

og brukerne kan gjøre disposisjoner de ellers ikke ville gjort på grunn av feilaktig

informasjon fra revisor. Tilsynelatende uavhengighet er viktig for revisjonens

verdi. Dersom regnskapsbrukerne føler at revisor mangler integritet og

uavhengighet, vil revisjonsberetningen som er med på å danne grunnlaget for

deres disposisjoner miste sin verdi (Gulden 2012b, 42).

For at revisor skal ha en tilfredsstillende integritet og uavhengighet, er det viktig

at han opprettholder en profesjonell skepsis gjennom hele revisjonen. En

profesjonelt skeptisk holdning innebærer at revisor skal foreta en kritisk vurdering

og stille spørsmål vedrørende gyldigheten av revisjonsbevis (ISA 200 pkt. 13 (l)).

Revisor skal være oppmerksom på revisjonsbevis som motsier eller gir grunn til å


Side 39

stille spørsmål vedrørende påliteligheten av dokumenter eller uttalelser fra

ledelsen.

Revisor må også utøve profesjonelt skjønn gjennom hele revisjonen. Profesjonelt

skjønn er viktig fordi tolkningen av de relevante etiske kravene, ISA-ene og de

informerte beslutningene som kreves gjennom revisjonen, ikke kan gjennomføres

uten relevant kunnskap og erfaring (ISA 200 pkt. 13 (k)).

Innen profesjonell skepsis og profesjonelt skjønn står ”kjenn din kunde”

prinsippet sentralt. En revisor som har revidert et selskap gjennom mange år, og

som har opparbeidet seg en god kunnskap om kunden og dens risikoer, vil i stor

grad ha mer tiltro til ledelsens vurderinger. Dette kan bidra til at revisor i større

grad vil kunne godta forhold, som en ny revisor ikke ville godtatt. I de fleste

tilfeller vil det være en riktig avgjørelse av revisor, men det kan også slå tilbake

mot revisor. Revisor kan blir for lojal mot klienten og det kan oppstå forhold, der

den profesjonelle skepsisen og det profesjonelle skjønnet blir svekket. Det kan

igjen svekke revisors uavhengighet fordi man får for stor tiltro til selskapet. I en

slik situasjon kan man oppleve at revisor godtar forhold i regnskapet som er feil.

4.3 Revisjonshandlinger som avdekker risikoer

I vår undersøkelse vurderte vi om revisor avdekker risiko som gjør at aksjeselskap

ikke kan avlegge årsregnskap i samsvar med forutsetning om fortsatt drift. Feil i

regnskapsinformasjon kan villede brukerne som har tiltro til den, som medfører at

de pådrar seg tap. Ved slike tap kan brukerne kreve at revisor blir

erstatningspliktig, forutsatt at betingelser for erstatningsansvar er til stede. For

revisor kan det medføre administrative forføyninger, foreningsinterne sanksjoner

og straff. I slike hendelser har revisor vist uaktsomhet eller uforsiktighet. Dersom

revisor er for forsiktig og tar forbehold der det ikke skulle vært gjort, kan det

tenkes å bli betraktet med mildere øyne enn det motsatte (Gulden 2012b, 112).

4.3.1 Revisors klientvurdering og oppdragets revisjonsrisiko

Revisjonsselskapet skal ta en vurdering om de ønsker å påta seg et oppdrag eller

fortsette klientforholdet. Det er flere forhold som spiller inn på denne vurderingen,


Side 40

slik som kompetanse, kapasitet og risiko. På den ene siden bør ikke revisor

revidere i et slikt omfang at revisjonsrisikoen blir lavere enn grensen for hva som

er akseptabelt. På den andre siden vil andre revisorer som reviderer med høyere

revisjonsrisiko, men fortsatt er innenfor god revisjonsskikk, kunne påta seg

oppdraget for en lavere pris. I dagens revisjonsmarked er selskapene blitt mer

oppmerksomme på kostnadene og nytten av revisjon. Det har blitt mer vanlig med

innhenting av anbud på revisjon. Dette er forhold revisor må være oppmerksom

på, slik at de kan levere revisjon til konkurransedyktig pris. Det gjelder derfor å

treffe riktig beslutning rundt selskapets revisjonsrisiko, slik at revisor kan revidere

med den maksimale revisjonsrisikoen som er akseptabel i forhold til god

revisjonsskikk (Gulden 2012b, 116).

Vår erfaring er at Big 4 har en strengere revisjonsrisiko vurdering av sine kunder,

for å redusere risikoen ved å påta seg oppdraget. Revisjonsselskapet skal

kontinuerlig ta en vurdering av sine oppdrag. I analysen til undersøkelsen har vi

fokusert på selskap med høy risiko knyttet til konkursprediksjonsmodellene og

indikatormodellene. Dersom vi ikke hadde hensyntatt revisjonsrisikoen i

sammenligninger av Big 4 og øvrige revisjonsselskap, ville ikke disse analysene

gitt noen gode sammenligninger. Siden utgangspunktet er at de øvrige

revisjonsselskapene har klienter med høyere risiko enn Big 4.

4.3.2 Revisors risikovurderingshandlinger

Revisor er pålagt etter ISA 520 å utføre avsluttende analytiske handlinger

(avslutningsanalyse) i revisjonen. Vi anser denne handlingen som revisors

sterkeste verktøy for å redusere risikoen for at regnskapet inneholder vesentlig

feilinformasjon. Analytiske handlinger er en kostnadseffektiv revisjonshandling

som gir god indikasjon på om selskapet kan avlegge årsregnskapet under

forutsetning om fortsatt drift. Dersom indikasjonene er svake må revisor utføre

ytterligere handlinger. Revisors rimelighetsvurdering av regnskapet er basert på

revisors profesjonelle skjønn og gir indikasjoner på om regnskapet kan avlegges

etter god revisjonsskikk. På den andre siden er revisjonen som nevnt ovenfor blitt

mer kostnadsorientert. Det finnes derfor en risiko for at revisor legger for mye

vekt på analytiske substanshandlinger. Revisor kan dermed stå i fare for å være i

brudd med god revisjonsskikk, fordi han ikke har innhentet nok revisjonsbevis for


Side 41

å redusere revisjonsrisikoen til et tilfredsstillende nivå. Som tidligere nevnt

foreligger det iboende begrensninger som reduserer revisors mulighet til å

oppdage vesentlig feilinformasjon. Dersom revisor ikke greier å innhente

hensiktsmessige revisjonsbevis for sin konklusjon, øker sannsynligheten for Type

I eller Type II feil. Det kan også oppstå uforutsette fremtidige hendelser eller

forhold som kan medføre at selskapet må avvikle driften. Revisor har ikke

mulighet til å forutse slike utfall av fremtidige hendelser eller forhold. Dersom

revisor avgir en ren beretning som ikke viser til noe usikkerhet med hensyn til

evnen til fortsatt drift, kan den ikke oppfattes som en garanti for selskapets evne

til fortsatt drift.

Revisor skal også gjøre handlinger som sikrer for hendelser etter balansedagen,

som bidrar til å redusere risikoen for at regnskapet inneholder vesentlig feil.

Denne handlingen bidrar til å minimere revisors iboende begrensinger og den

reduserer risikoer om at selskapet ikke kan avlegge årsregnskapet i samsvar med

forutsetning om fortsatt drift. Ved slutten av revisjonen skal revisor innhente en

skriftlig uttalelse fra ledelsen på at de har gitt fra seg all informasjon som er

vesentlig for regnskapet, som er en fullstendighetserklæring på revisjonen.

4.4 Revisors konklusjon i revisjonsberetningen

Konklusjonen i revisjonsberetningen baserer seg på hvorvidt revisor har oppnådd

betryggende sikkerhet for at regnskapet totalt sett ikke inneholder vesentlig

feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller feil. Revisors profesjonelle

skjønn er den avgjørende faktoren som spiller inn, når revisor skal avgi en

revisjonsberetning med anmerkning knyttet til forutsetning om fortsatt drift.

Revisor skal gjør ledelsen oppmerksom på at det vil bli avgitt en

revisjonsberetning med avvik fra normalberetningen. I slike tilfeller vil ledelsen

gjøre alt for å overbevise revisor om at årsregnskapet er korrekt. Det vil si at selv

om det i utgangspunktet foreligger en relativt høy risiko for Type II feil, kan det

forventes at den i sluttfasen av revisjonen vil bli sterkt redusert på grunn av nye

bevis som frembringes av klienten selv. Tilsvarende forhold foreligger ikke ved

Type I feil risiko. Selskapet vil helst ha en ren revisjonsberetning. Dersom det

foreligger vesentlige og uoppdagede feil i informasjonen, skyldes det som oftest at


Side 42

ledelsen ikke var klar over feilene selv. Hvis ledelsen har kunnskap om vesentlige

feil som revisor ikke har avdekket, vil selskapet korrigere feilene før de oppdages

av revisor. Det er også tilfeller der ledelsen ønsker å avgi villedende informasjon

og lar være å informere revisor om forholdet (Gulden 2012b, 112).


Side 43

5. Analyse

Vi vil i dette kapittelet presentere analysen av vår undersøkelse, som ser på om

revisor avdekker risiko som gjør at aksjeselskap ikke kan avlegge årsregnskap i

samsvar med forutsetning om fortsatt drift. Vi har valgt å presentere tallmateriale

til selskap som ikke har gått konkurs og konkursselskap. Første delkapittel

fokuserer vi på revisjonsberetningen, mens i andre og tredje delkapittel vil vi rette

fokus mot konkursprediksjonsmodeller og indikatoranalyser. Tallmaterialet er delt

på selskap som har Big 4 revisor og øvrige revisjonsselskap (No Big 4), for å se

om det er forskjell mellom Big 4 og øvrige revisjonsselskap.


Konklusjonen i revisjonsberetningen baserer seg på hvorvidt revisor har oppnådd

betryggende sikkerhet for regnskapet totalt sett ikke inneholder vesentlige feil. Vi

vil nedenfor presentere andelen av rene revisjonsberetninger og

revisjonsberetninger med anmerkning knyttet til fortsatt drift.

5.1.1 Ren revisjonsberetning

Tabell nr. 16: Ren revisjonsberetning i selskap som ikke har gått konkurs.

I perioden 2005 til 2012 har 73,1 % av revisjonsberetningene i selskap som ikke

har gått konkurs vært rene. Vi vil understreke at ingen av de rene

revisjonsberetningene inneholder presiseringer, disse er klassifisert som urene

beretninger i datamaterialet. Før finanskrisen hadde andel rene beretningen en

oppadgående trend, men etter dette har andelen rene beretninger falt. Big 4

Årstall Antall Big4 No Big4 Antall Big4 No Big4 Sum Big4 No Big42005 148 724 45 083 103 641 109 137 36 545 72 592 73,4 % 81,1 % 70,0 %2006 171 985 51 158 120 827 127 919 41 745 86 174 74,4 % 81,6 % 71,3 %2007 183 330 53 409 129 921 135 783 43 495 92 288 74,1 % 81,4 % 71,0 %2008 191 095 56 401 134 694 147 167 45 802 101 365 77,0 % 81,2 % 75,3 %2009 194 767 58 104 136 663 143 550 46 842 96 708 73,7 % 80,6 % 70,8 %2010 199 598 58 628 140 970 145 977 47 021 98 956 73,1 % 80,2 % 70,2 %2011 206 084 58 638 147 446 148 720 47 442 101 278 72,2 % 80,9 % 68,7 %2012 221 319 56 065 165 254 150 668 48 293 102 375 68,1 % 86,1 % 62,0 %

Sum 1 516 902 437 486 1 079 416 1 108 921 357 185 751 736 73,1 % 81,6 % 69,6 %

Ren revisjonsberetninger Selskaper som ikke har gått

konkurs Ren beretning Andel av ren beretning i

selskaper som ikke har gått konkurs


Side 44

selskapene har i denne perioden hatt en større andel rene beretninger. Tabellen

viser at antall selskap revidert av Big 4 ble redusert i 2012, men de har gitt en

større andel rene beretninger i forhold til tidligere år. Den motsatte trenden ser vi

hos de øvrige revisjonsselskapene.

Tabell nr. 17: Ren revisjonsberetning på selskap som har gått konkurs.

I perioden 2005 til 2012 har andelen rene revisjonsberetninger i konkursselskap

vært 33 %. Tabellen viser at det i 2005 var en andel på 17 % rene beretninger,

mens det i 2011 var på hele 41,7 %. Det viser at det er stor variasjon fra år til år

om revisor har gitt ren beretning på selskapenes siste avlagte regnskap. Vi ser

også at det blant konkursselskapene er en stor variasjon mellom rapporteringen til

Big 4 og de øvrige revisjonsselskapene.

5.1.2 Revisjonsberetninger med fortsatt drift anmerkning


ikke har gått konkurs.

Årstall Antall Big4 No Big4 Antall Big4 No Big4 Sum Big4 No Big42005 1 573 284 1 289 268 56 212 17,0 % 19,7 % 16,4 %2006 1 667 328 1 339 421 96 325 25,3 % 29,3 % 24,3 %2007 2 834 545 2 289 911 219 692 32,1 % 40,2 % 30,2 %2008 2 318 460 1 858 794 159 635 34,3 % 34,6 % 34,2 %2009 2 214 450 1 764 809 188 621 36,5 % 41,8 % 35,2 %2010 2 039 412 1 627 793 189 604 38,9 % 45,9 % 37,1 %2011 1 819 362 1 457 758 185 573 41,7 % 51,1 % 39,3 %2012 661 124 537 239 64 175 36,2 % 51,6 % 32,6 %

Sum 15 125 2 965 12 160 4 993 1 156 3 837 33,0 % 39,0 % 31,6 %

Ren revisjonsberetninger Konkurser Ren beretning Andel av ren beretning i

selskaper som har gått konkurs


Sum 1 516 902 437 486 1 079 416 120 555 26 965 93 590 7,9 % 6,2 % 8,7 %

Selskaper som ikke har gått konkurs

Fortsatt drift (FD) Andel av FD i selskaper som ikke har gått konkurs

Revisjonsberetninger med fortsatt drift anmerkning


Side 45

I perioden 2005 til 2012 har andelen av fortsatt drift anmerkninger i

revisjonsberetningene til selskap som har gått konkurs vært på 7,9 %. Vi ser at det

i perioden har vært en nedgang i fortsatt drift anmerkninger, der andelen

anmerkninger har gått fra 9,8 % i 2005 til 6,1 % i 2012. Tabellen viser at Big 4

selskap har fått 2,5 % mindre fortsatt drift anmerkninger, enn de øvrige

selskapene.


har gått konkurs.

Vi ser at det blant konkursselskap har vært en stor nedgang i anmerkning knyttet

til forutsetning om fortsatt drift i deres siste avlagte årsregnskap. Året 2005 viste

en andel av anmerkninger knyttet til fortsatt drift på 58,6 %, mens i 2012 var

denne andelen nede på 25,9 %. Det er generelt liten forskjell mellom Big 4 og

øvrige revisjonsselskap, men det er noe variasjoner fra år til år.

5.1.3 Nøyaktighet knyttet til revisors rapportering

Revisors nøyaktighet er avhengig av om revisor har tatt en "riktig" konklusjon i

revisjonsberetningen til selskapet. Type I- og Type II feil påvirker nøyaktigheten

til revisor i sin rapportering.

Tabell nr. 20: Nøyaktighet knyttet til revisors rapportering.

Årstall Antall Big4 No Big4 Antall Big4 No Big4 Sum Big4 No Big42005 1 573 284 1 289 922 169 753 58,6 % 59,5 % 58,4 %2006 1 667 328 1 339 834 173 661 50,0 % 52,7 % 49,4 %2007 2 834 545 2 289 1 274 231 1 043 45,0 % 42,4 % 45,6 %2008 2 318 460 1 858 1 002 203 799 43,2 % 44,1 % 43,0 %2009 2 214 450 1 764 910 189 721 41,1 % 42,0 % 40,9 %2010 2 039 412 1 627 770 152 618 37,8 % 36,9 % 38,0 %2011 1 819 362 1 457 596 127 469 32,8 % 35,1 % 32,2 %2012 661 124 537 171 40 131 25,9 % 32,3 % 24,4 %

Sum 15 125 2 965 12 160 6 479 1 284 5 195 42,8 % 43,3 % 42,7 %

Konkurser Fortsatt drift (FD) Andel av FD i selskaper som har gått konkurs

Revisjonsberetninger med fortsatt drift anmerkning

Sum Big 4 No Big 4 Sum Big 4 No Big 4 Sum Big 4 No Big 4Revisors rapportering 91,57 % 93,50 % 90,79 % 57,16 % 56,69 % 57,28 % 7,95 % 6,16 % 8,67 %

Nøyaktighet Type I feil Type II feil


Side 46

Nøyaktigheten til revisor ligger på 91,6 %. Ved å sammenligne Big 4 og øvrige

revisjonsselskap, ser vi at Big 4 har 2,7 % høyere nøyaktighet enn øvrige

revisjonsselskap. I kapittel 5.1.5 presenteres Type feilene og det vises at

nøyaktigheten er sterkt påvirket av Type II feil. Hovedgrunnen til dette er at Type

II feil har en større populasjon enn Type I feil.

5.1.4 Statistisk signifikans

Vi har til nå kun sett på om forskjellen i rapporteringen mellom Big 4 og øvrige

revisjonsselskap er økonomisk signifikant. I en kvantitativ undersøkelse må vi

også se om forskjellene er statistisk signifikante.

Tabell nr. 21: Statistisk signifikans.

Resultatene viser at det er en statistisk signifikant forskjell i rapporteringen

mellom Big 4 og øvrige revisjonsselskap på nøyaktighet og Type II feil. Ved å se

på den økonomiske signifikansen finner vi også der forskjeller i rapporteringen

mellom Big 4 og øvrige revisjonsselskap. Forskjellen er derimot ikke like sterk

som det resultatene av den statistiske signifikansen viser. Hovedgrunnen til at vi

får en høy Z-score på nøyaktighet og Type II feil er at vi har et stort datasett som

gjør at testene har så mye kraft at selv små forskjeller viser statistisk signifikante

forskjeller.

Når det gjelder Type I feil, finner vi ingen statistisk signifikant forskjell.

Populasjonen i signifikanstesten på Type I feil er også betydelig mindre enn på

nøyaktighet og Type II feil, som gjør at det skal mer til for å finne signifikante

forskjeller. Vi mener derimot at populasjonen er stor nok til at testene har en god

forklaringskraft. Vurderingen av den økonomiske signifikansen på Type I feil

viser heller ingen forskjell i rapporteringen til Big 4 og øvrige revisjonsselskap.

Z-verdi P-verdi Nøyaktighet 56,64 0,000Type I feil 0,44 0,661Type II feil 51,78 0,000


Side 47

5.1.5 Sammenligning av resultater fra revisjonsberetningen

I undersøkelsesperioden har det vært gitt 73,1 % rene revisjonsberetninger til

selskap som ikke har gått konkurs. Hvis vi ser på andelen rene

revisjonsberetninger som er gitt til konkursselskap, er den på 33 %.

Revisjonsberetninger med anmerkning knyttet til selskapets forutsetning om

fortsatt drift er avgjørende for vår analyse. På denne måten kunne vi se om revisor

ikke ga anmerkning knyttet til fortsatt drift da selskapet senere gikk konkurs

(Type I), samt om revisor ga anmerkning knyttet til fortsatt drift da selskapet

senere viste seg å ikke ha gått konkurs (Type II). Tabellen i kapittel 5.1.2 viser at

det er 7,9 % Type II feil. Tabellen viser at det er 42,8 % av konkursselskapene

som har fått anmerkning, som vil si at det er 57,2 % Type I feil.

Som tidligere nevnt har studier fra utlandet funnet at rundt 50 % av selskap som

har gått konkurs, har fått anmerkning knyttet til fortsatt drift. Årene 2005 til 2007

viser at revisorer i Norge ligger rundt dette, men det er hele veien en nedadgående

trend i hvor mange tilfeller revisor gir anmerkninger knyttet til forutsetning om

fortsatt drift. Revisor har derimot en mindre andel Type II feil i sin konklusjon. I

2005 hadde 9,8 % av selskapene som ikke gikk konkurs anmerkning knyttet til

forutsetning om fortsatt drift, mens i 2012 er dette tallet nede i 6,1 %. Hvis vi

sammenligner tallene knyttet til anmerkninger rundt forutsetning om fortsatt drift i

selskap som ikke har gått konkurs og konkursselskap, ser vi at revisor i perioden

2005 til 2012 har gitt færre anmerkninger knyttet fortsatt drift.

Vi ser at det blant konkursselskapene har vært en stor nedgang i antall

anmerkninger knyttet til forutsetning om fortsatt drift. Det viser at det har

forekommet en større andel Type I feil. Nedgangen fra 2005 til 2012 har vært

meget drastisk. Av selskapene som leverte sitt siste årsregnskap i 2012 og senere

gikk konkurs fikk kun 25,9 % av selskapene anmerkning vedrørende fortsatt drift,

mot 58,6 % i 2005. Denne trenden er urovekkende og setter revisor i en dårlig

posisjon.

Hvis vi sammenligner Big 4 opp mot de øvrige revisjonsselskapene, ser vi at når

det gjelder anmerkning knyttet til forutsetning om fortsatt drift i konkursselskap

ligger rapporteringen veldig likt. Hvis man derimot sammenligner de samme


Side 48

tallene i selskap som ikke har gått konkurs, viser dette at de øvrige

revisjonsselskapene er mer aggressive i sin rapportering knyttet til forutsetning

om fortsatt drift. Disse resultatene samsvarer med flertallet av utenlandske studier.

Vi kunne ut i fra dette trukket konklusjonen om at Big 4 er mer nøyaktige i sin

rapportering knyttet til fortsatt drift enn de øvrige revisjonsselskapene, men vi må

også ta hensyn til at de øvrige revisjonsselskapene generelt har klienter med en

større risiko enn det Big 4 klienter har jf. pkt. 3.4. For å redusere svakheten i

sammenligningen mellom Big 4 og øvrige selskap, har vi derfor sett på ulike

konkursprediksjonsmodeller og indikatoranalyser. Vi har valgt å bruke disse for å

kunne se på selskap med høy risiko, slik at forskjellen mellom risikoen til

klientene ikke svekker sammenligningen. Det medfører at det er lettere å gi en

mer riktig konklusjon rundt sammenligningen av nøyaktigheten til Big 4 og

øvrige revisjonsselskap.

5.2 Konkursprediksjonsmodeller

Vi har tatt for oss to av de mest anerkjente konkursprediksjonsmodellene, Altman

Z-score og Ohlson O-score. Resultatene under viser selskapene som etter

modellene er predikert til å gå konkurs. Vi anser det som spennende å se dette opp

mot revisors anmerkning rundt forutsetning om fortsatt drift. Vi har valgt å ikke

presentere selskapene som etter modellen ligger i faresone og lav risiko. Grunnen

til det er at når vi skal sammenligne Big 4 mot øvrige revisjonsselskap, må vi ta

hensyn til at de har forskjellige klienter. Øvrige revisjonsselskap har generelt

klienter med høyere risiko. Vi mener at man ved å kun se på selskap med høy

risiko minsker noe av svakheten i sammenligningsgrunnlaget. Tallmaterialet til

faresone og lav risiko ligger vedlagt i vedlegg 6. Vi har valgt å dele tallmaterialet

til selskap som har Big 4 revisor og øvrige revisjonsselskap, for å se om det er

forskjell mellom Big 4 og ikke Big 4 selskap.


Side 49


Tabell nr. 22: Altman predikerer konkurs i selskap som ikke har gått konkurs.

Altman Z-score predikerer at 38,1 % av selskapene som ikke har gått konkurs, vil

gå konkurs. Dette tallet er meget stabilt gjennom perioden 2005 til 2012. Revisors

anmerkninger knyttet til forutsetning om fortsatt drift har hatt en nedadgående

trend. Resultatene viser at Big 4 har lavere andel anmerkninger enn øvrige

revisjonsselskap.

Tabell nr. 23: Altman predikerer konkurs i selskap som har gått konkurs.

Altman Z-score predikerer at 46,6 % av selskapene som har gått konkurs, vil gå

konkurs. Tabellen viser at det var høyest treffprosent i 2010 med 47,9 % og det

laveste i 2011 med 42,8 %. Revisors anmerkninger knyttet til forutsetning om

fortsatt drift har hatt en nedgang fra 69 % til 28,9 %. Resultatene viser at Big 4 har

gitt færre anmerkninger frem til 2011, men i 2012 ga Big 4 4,9 % mer

anmerkninger enn de øvrige revisjonsselskapene.


Vi har beregnet tre av konkursprediksjonsmodellene til Ohlson. Vi har kun valgt å

presentere modell 1, fordi vi anser den som den mest relevante modellen. Den

Årstall Antall Big4 No Big4 Andel av

totalen i % Antall FD Big4 No Big4 Sum Big4 No Big4

2005 55 322 17 423 37 899 37,2 % 7 874 1 902 5 972 14,2 % 10,9 % 15,8 %2006 62 694 19 287 43 407 36,5 % 8 367 1 882 6 485 13,3 % 9,8 % 14,9 %2007 67 938 20 715 47 223 37,0 % 9 107 2 075 7 032 13,4 % 10,0 % 14,9 %2008 74 337 23 099 51 238 38,9 % 9 508 2 199 7 309 12,8 % 9,5 % 14,3 %2009 76 322 24 038 52 284 39,2 % 9 214 2 163 7 051 12,1 % 9,0 % 13,5 %2010 77 715 24 259 53 456 38,9 % 8 636 1 976 6 660 11,1 % 8,1 % 12,5 %2011 79 744 24 431 55 313 38,7 % 8 021 1 863 6 158 10,1 % 7,6 % 11,1 %2012 84 379 23 271 61 108 38,1 % 7 477 1 750 5 727 8,9 % 7,5 % 9,4 %

Sum 578 451 176 523 401 928 38,1 % 68 204 15 810 52 394 11,8 % 9,0 % 13,0 %

Altman - Høy risikoSelskaper som ikke har gått konkurs Fortsatt drift (FD) Andel av FD i selskaper med høy risiko

Årstall Antall Big4 No Big4 Treff i % Antall FD Big4 No Big4 Sum Big4 No Big4

2005 707 139 568 44,9 % 488 90 398 69,0 % 64,7 % 70,1 %2006 782 164 618 46,9 % 444 94 350 56,8 % 57,3 % 56,6 %2007 1 353 276 1 077 47,7 % 735 144 591 54,3 % 52,2 % 54,9 %2008 1 097 227 870 47,3 % 570 111 459 52,0 % 48,9 % 52,8 %2009 1 055 218 837 47,7 % 513 105 408 48,6 % 48,2 % 48,7 %2010 976 204 772 47,9 % 431 84 347 44,2 % 41,2 % 44,9 %2011 778 174 604 42,8 % 292 68 224 37,5 % 39,1 % 37,1 %2012 304 64 240 46,1 % 88 21 67 28,9 % 32,8 % 27,9 %

Sum 7 052 1 466 5 586 46,6 % 3 561 717 2 844 50,5 % 48,9 % 50,9 %

Altman - Høy risikoKonkurser Fortsatt drift (FD) Andel av FD i selskaper med høy risiko


Side 50

forutsier konkurs ett år fram i tid, noe som stemmer godt overens med revisors

tolv måneders perspektiv i sin konklusjon. Vi har presentert modell 2 og 3 i

vedlegg 6. Vi ser at modell 2 og 3 gir omtrent samme resultater som modell 1.

Tabell nr. 24: Ohlson predikerer konkurs i selskap som ikke har gått konkurs.

Ohlson O-score predikerer at 62,7 % av selskapene som ikke har gått konkurs, vil

gå konkurs. Tallene i perioden viser en generell nedgang, men har vært stabilt de

siste årene. Revisors anmerkninger knyttet til forutsetning om fortsatt drift har

variert fra 4,7 % til 7,5 %. Resultatene viser at øvrige revisjonsselskap har en

høyere andel av anmerkninger enn Big 4.

Tabell nr. 25: Ohlson predikerer konkurs i selskap som har gått konkurs.

Ohlson O-score predikerer at 46,5 % av selskapene som har gått konkurs, vil gå

konkurs. Resultatene presenterer det høyeste treffet i prosent i år 2007 med 49,5

% og det laveste i 2005 med 42,1 %. Revisors anmerkninger knyttet til

forutsetning om fortsatt drift har hatt en nedgang fra 34,1 % til 19,4 %. Tabellen

viser at Big 4 har gitt flere anmerkninger i starten av perioden, enn de øvrige

revisjonsselskapene. I slutten av perioden har de øvrige revisjonsselskapene gitt

flere anmerkninger enn Big 4.



2005 102 303 31 164 71 139 68,8 % 7 695 1 869 5 826 7,5 % 6,0 % 8,2 %2006 114 100 34 101 79 999 66,3 % 7 780 1 784 5 996 6,8 % 5,2 % 7,5 %2007 117 426 34 479 82 947 64,0 % 8 310 1 896 6 414 7,1 % 5,5 % 7,7 %2008 118 204 35 383 82 821 61,9 % 7 735 1 758 5 977 6,5 % 5,0 % 7,2 %2009 119 101 36 149 82 952 61,1 % 7 434 1 719 5 715 6,2 % 4,8 % 6,9 %2010 120 870 36 357 84 513 60,6 % 7 181 1 591 5 590 5,9 % 4,4 % 6,6 %2011 125 047 36 327 88 720 60,7 % 6 839 1 611 5 228 5,5 % 4,4 % 5,9 %2012 133 489 34 545 98 944 60,3 % 6 335 1 460 4 875 4,7 % 4,2 % 4,9 %

Sum 950 540 278 505 672 035 62,7 % 59 309 13 688 45 621 6,2 % 4,9 % 6,8 %

Ohlson modell 1 - Høy risikoSelskaper som ikke har gått konkurs Fortsatt drift (FD) Andel av FD i selskaper med høy risiko


2005 662 123 539 42,1 % 226 47 179 34,1 % 38,2 % 33,2 %2006 764 165 599 45,8 % 193 52 141 25,3 % 31,5 % 23,5 %2007 1 402 288 1 114 49,5 % 368 70 298 26,2 % 24,3 % 26,8 %2008 1 085 227 858 46,8 % 300 65 235 27,6 % 28,6 % 27,4 %2009 1 041 219 822 47,0 % 272 66 206 26,1 % 30,1 % 25,1 %2010 955 188 767 46,8 % 216 41 175 22,6 % 21,8 % 22,8 %2011 842 166 676 46,3 % 152 28 124 18,1 % 16,9 % 18,3 %2012 288 65 223 43,7 % 56 10 46 19,4 % 15,4 % 20,6 %

Sum 7 039 1 441 5 598 46,5 % 1 783 379 1 404 25,3 % 26,3 % 25,1 %

Ohlson modell 1 - Høy risikoKonkurser Fortsatt drift (FD) Andel av FD i selskaper med høy risiko


Side 51

5.2.3 Revisors nøyaktighet i selskap med høy risiko



til revisor i sin rapportering. Vi har fått følgende resultater:

Tabell nr. 26: Konkursprediksjonsmodeller: revisors nøyaktighet.

Nøyaktigheten til selskap som går under høy risiko i Altman modellen ligger på

87,75 %, mens de i Ohlson modellen ligger på 92,45 %. Dersom vi

sammenligninger modellene, ser vi at Big 4 har 4,23 % mer nøyaktighet i Altman

modellen og 2,33 % i Ohlson modellen enn øvrige revisjonsselskap. Vi ser at det

er en økonomisk signifikant forskjell mellom Big 4 og øvrige revisjonsselskap. I

kapittel 5.2.5 vises det til at nøyaktigheten til revisor er sterkt preget av Type II

feil, fordi at Type II feil har en betydelig større populasjon enn Type I feil.







mellom Big 4 og øvrige revisjonsselskap på nøyaktighet og Type II feil, selv når

vi tar hensyn til klientenes risiko ved bruk av konkursprediksjonsmodellene til

Altman og Ohlson. Ved å se på den økonomiske signifikansen finner vi også der

forskjeller i rapporteringen mellom Big 4 og øvrige revisjonsselskap. Forskjellen

er derimot ikke like sterk som resultatene av den statistiske signifikansen viste. En

Sum Big 4 No Big 4 Sum Big 4 No Big 4 Sum Big 4 No Big 4

Altman 87,75 % 90,70 % 86,47 % 49,50 % 51,09 % 49,09 % 11,79 % 8,96 % 13,04 %Ohlson 1 92,45 % 94,09 % 91,76 % 74,67 % 73,70 % 74,92 % 7,06 % 5,56 % 7,68 %

Type II feilType I feilNøyaktighet

Z-verdi P-verdi Z-verdi P-verdi Z-verdi P-verdi

Altman 45,42 0,000 0,96 0,332 44,3 0,000Ohlson 1 39,23 0,000 0,82 0,414 36,73 0,000



Side 52

hovedgrunn til at vi får en høy Z-score på nøyaktighet og Type II feil er at vi har

et stort datasett som gjør at testene har så mye kraft at selv små forskjeller viser

statistisk signifikante forskjeller.







5.2.5 Sammenligning av resultater fra konkursprediksjonsmodeller

Når vi sammenligner modellene til Altman og Ohlson på andelen av totalt antall

selskap, ser vi store forskjeller mellom modellene.

Tabell nr. 28: Oppsummeringstabell over konkursprediksjonsmodellene som

indikerer konkursrisiko.

Modellene predikere ulikt for selskap som ikke har gått konkurs, der har Altman

38,1 % og Ohlson 62,7 %. Dette viser at Ohlson modellen har en høyere feil

prosent enn Altman modellen. Dersom vi ser kun på konkursselskapene med

anmerkning så kommer modellene likt ut på andelen av totalt antall selskap.

Dersom vi sammenligner modellene til Altman og Ohlson på revisors

anmerkninger knyttet til forutsetning om fortsatt drift, ser vi større forskjeller

mellom modellene. Av selskapene Altman predikerte skulle gå konkurs, men som

ikke gikk konkurs fikk 11,8 % (ref. tabell nr. 22) anmerkning knyttet til fortsatt

drift. Tilsvarende tall for Ohlson var 6,2 % (ref. tabell nr. 24).

Dersom vi ser på konkurselskapene etter Altmans Z-score modell har 50,5 % (ref.

tabell nr. 23) av selskapene anmerkning, etter Ohlson O-score er det kun 25,3 %

Altman Z-score Ohlson O-score Selskapene som ikke har gått konkurs, men som er predikert til å gå konkurs 38,1 % 62,7 %Konkursselskaper med anmerkning 46,6 % 46,5 %


Side 53

(ref. tabell nr. 25). Det er færre anmerkninger knyttet til forutsetning om fortsatt

drift på Ohlson modellen. Resultatene fra Z-score og O-score modellene viser at

Big 4 har lavere andel anmerkninger enn øvrige revisjonsselskap, som indikerer at

det har forekommet en større andel Type II feil hos de øvrige revisjonsselskapene.

Resultatene viser at Big 4 har en lavere andel anmerkninger enn øvrige

revisjonsselskap i Altman modellen og motsatt i Ohlson modellen. Det vil si at

Altman modellen indikerer mindre andel Type I feil hos Big 4 selskap og Ohlson

modellen indikerer det motsatte.

Figur nr. 4: Type I feil og Type II feil på Altman og Ohlson modell 1.

Nøyaktigheten til Altman modellen ligger på 87,75 % og Ohlson modellen 1 på

92,45 % jf. tabell nr. 26. Dersom revisorer skulle ha brukt

konkursprediksjonsmodellene som et verktøy viser resultatene våre at Ohlson

modellen har en høyere nøyaktighet enn Altman modellen. Ut fra modellene ser vi

at Big 4 har 4,23 % mer nøyaktighet i Altman modellen og 2,33 % i Ohlson

modellen enn øvrige revisjonsselskap. Vi mener at dette er en økonomisk

signifikant forskjell. Resultatene viste også at det er en statistisk signifikant

forskjell. Vi kan dermed konkludere med at Big 4 er mer nøyaktig i sin

rapportering enn øvrige revisjonsselskap.

0,0 %

10,0 %

20,0 %

30,0 %

40,0 %

50,0 %

60,0 %

70,0 %

80,0 %

Altman Ohlson modell 1

Type I feil

Big4 No Big4

0,0 %

2,0 %

4,0 %

6,0 %

8,0 %

10,0 %

12,0 %

14,0 %

Altman Ohlson modell 1

Type II feil

Big4 No Big4


Side 54

5.3 Indikatoranalyser

Vi har tatt for oss de mest relevante nøkkeltallene knyttet til vurderingen av

konkursrisiko. Resultatene under viser selskapene som etter modellene er

predikert til å gå konkurs. Vi anser det som spennende å se dette opp mot revisors

anmerkning rundt forutsetning om fortsatt drift. Vi har kun valgt å presentere

selskapene som etter modeller har høy risiko for konkurs. Grunnen til det er at når

vi skal sammenligne Big 4 mot øvrige revisjonsselskap, må vi ta hensyn til at de

har forskjellige klienter. Øvrige revisjonsselskap har generelt klienter med høyere

risiko. Vi mener at man ved å kun se på selskap med høy risiko minsker noe av

svakheten i sammenligningsgrunnlaget. Tallmaterialet til faresone og lav risiko

ligger vedlagt i vedlegg 6. Vi velger å dele tallmaterialet i selskap som har Big 4

revisor og de som ikke har Big 4 revisor, for å se om det er forskjell mellom Big 4

og øvrige revisjonsselskap (No Big 4).

5.3.1 Egenkapitalprosent

Tabell nr. 29: Egenkapitalprosent indikerer konkursrisiko i selskap som ikke har

gått konkurs.

Egenkapitalprosenten indikerer konkursrisiko i 16,3 % av selskapene som ikke har

gått konkurs. Av disse selskapene er det i gjennomsnitt 30,1 % som har fått

anmerkning knyttet til forutsetning om fortsatt drift. Det har vært en stor nedgang

i perioden, fra 33,7 % til 23,6 %. Resultatene viser at Big 4 har gitt færre

anmerkninger enn øvrige revisjonsselskap.



2005 24 393 6 621 17 772 16,4 % 8 094 1 817 6 277 33,2 % 27,4 % 35,3 %2006 25 319 6 690 18 629 14,7 % 8 538 1 838 6 700 33,7 % 27,5 % 36,0 %2007 26 996 7 052 19 944 14,7 % 9 195 1 928 7 267 34,1 % 27,3 % 36,4 %2008 32 233 8 665 23 568 16,9 % 10 248 2 231 8 017 31,8 % 25,7 % 34,0 %2009 32 074 8 691 23 383 16,5 % 10 107 2 284 7 823 31,5 % 26,3 % 33,5 %2010 33 385 8 835 24 550 16,7 % 9 821 2 074 7 747 29,4 % 23,5 % 31,6 %2011 34 618 8 969 25 649 16,8 % 9 252 1 999 7 253 26,7 % 22,3 % 28,3 %2012 37 701 8 388 29 313 17,0 % 8 891 1 949 6 942 23,6 % 23,2 % 23,7 %

Sum 246 719 63 911 182 808 16,3 % 74 146 16 120 58 026 30,1 % 25,2 % 31,7 %

Egenkapitalprosent - Høy risikoSelskaper som ikke har gått konkurs Fortsatt drift (FD) Andel av FD i selskaper med høy risiko


Side 55

Tabell nr. 30: Egenkapitalprosent indikerer konkursrisiko i konkursselskap.

Egenkapitalprosenten indikerer konkursrisiko i 61,2 % av selskapene som har gått

konkurs. Tallene er stabile i løpet av perioden, med unntak av 2012 som utpeker

seg. Resultatene viser at anmerkning knyttet til forutsetning om fortsatt drift er på

hele 79,3 % i 2005, men har falt til 35,9 % i 2012. Tabellen tilsier at det er

minimale forskjeller i rapporteringen til Big 4 og øvrige revisjonsselskap.

5.3.2 Gjeldsgrad

Tabell nr. 31: Gjeldsgrad som indikerer konkursrisiko i selskap som ikke har gått

konkurs.

Gjeldsgraden indikerer konkursrisiko i 5,6 % av selskapene som ikke har gått

konkurs. Starten av perioden var anmerkning knyttet til forutsetning om fortsatt

drift generelt stabil på 13 %. Fra 2008 har det vært en nedgang til og med 2012.

Tabellen viser at Big 4 har gitt 3,2 % færre anmerkninger enn øvrige

revisjonsselskap.


2005 990 177 813 62,9 % 785 138 647 79,3 % 78,0 % 79,6 %2006 1 007 187 820 60,4 % 706 132 574 70,1 % 70,6 % 70,0 %2007 1 652 290 1 362 58,3 % 1 119 195 924 67,7 % 67,2 % 67,8 %2008 1 406 273 1 133 60,7 % 856 162 694 60,9 % 59,3 % 61,3 %2009 1 357 259 1 098 61,3 % 793 158 635 58,4 % 61,0 % 57,8 %2010 1 273 248 1 025 62,4 % 690 123 567 54,2 % 49,6 % 55,3 %2011 1 113 233 880 61,3 % 518 112 406 46,5 % 48,1 % 46,1 %2012 448 87 361 68,0 % 161 46 115 35,9 % 52,9 % 31,9 %

Sum 9 246 1 754 7 492 61,2 % 5 628 1 066 4 562 60,9 % 60,8 % 60,9 %

Egenkapitalprosent - Høy risikoKonkurser Fortsatt drift (FD) Andel av FD i selskaper med høy risiko



2005 9 325 2 919 6 406 6,3 % 1 227 322 905 13,2 % 11,0 % 14,1 %2006 9 958 3 040 6 918 5,8 % 1 294 315 979 13,0 % 10,4 % 14,2 %2007 10 577 3 257 7 320 5,8 % 1 462 340 1 122 13,8 % 10,4 % 15,3 %2008 11 001 3 479 7 522 5,8 % 1 298 338 960 11,8 % 9,7 % 12,8 %2009 10 424 3 345 7 079 5,4 % 1 184 286 898 11,4 % 8,6 % 12,7 %2010 10 591 3 441 7 150 5,3 % 1 111 259 852 10,5 % 7,5 % 11,9 %2011 10 832 3 356 7 476 5,3 % 1 050 263 787 9,7 % 7,8 % 10,5 %2012 11 805 3 232 8 573 5,3 % 879 227 652 7,4 % 7,0 % 7,6 %

Sum 84 513 26 069 58 444 5,6 % 9 505 2 350 7 155 11,2 % 9,0 % 12,2 %

Gjeldsgrad - Høy risikoSelskaper som ikke har gått konkurs Fortsatt drift (FD) Andel av FD i selskaper med høy risiko


Side 56

Tabell nr. 32: Gjeldsgrad som indikerer konkursrisiko i konkursselskap.

Gjeldsgraden indikerer konkursrisiko i 7,4 % av konkursselskapene. Tabellens

treff andel i prosent var høyest i 2007, med 8,5 %. Den var lavest i 2005, med 5,7

%. Resultatene viser at anmerkning knyttet til forutsetning om fortsatt drift er på

hele 45,6 % i 2005, men har falt til 20,2 % i 2011. Tabellen viser at Big 4 har gitt

nesten likt antall anmerkninger sammenlignet med øvrige revisjonsselskap.

5.3.3 Likviditetsgrad

Tabell nr. 33: Likviditetsgrad som indikerer konkursrisiko i selskap som ikke har

gått konkurs.

Likviditetsgraden indikerer konkursrisiko i 11,7 % av selskapene som ikke har

gått konkurs. Periodens høyeste andel prosent var i 2005 med 15,4 %. Periodens

laveste andel var i 2008 med 10,4 %. Revisors anmerkninger knyttet til

forutsetning om fortsatt drift har hatt en nedadgående trend, utenom året 2006.

Resultatene viser at Big 4 har lavere andel anmerkninger enn øvrige

revisjonsselskap.


2005 90 16 74 5,7 % 41 4 37 45,6 % 25,0 % 50,0 %2006 124 29 95 7,4 % 43 12 31 34,7 % 41,4 % 32,6 %2007 242 55 187 8,5 % 95 18 77 39,3 % 32,7 % 41,2 %2008 182 45 137 7,9 % 76 15 61 41,8 % 33,3 % 44,5 %2009 166 22 144 7,5 % 52 10 42 31,3 % 45,5 % 29,2 %2010 142 30 112 7,0 % 41 11 30 28,9 % 36,7 % 26,8 %2011 124 26 98 6,8 % 25 6 19 20,2 % 23,1 % 19,4 %2012 42 8 34 6,4 % 13 3 10 31,0 % 37,5 % 29,4 %

Sum 1 112 231 881 7,4 % 386 79 307 34,7 % 34,2 % 34,8 %

Gjeldsgrad - Høy risikoKonkurser Fortsatt drift (FD) Andel av FD i selskaper med høy risiko



2005 22 594 6 611 15 983 15,4 % 4 414 966 3 448 19,5 % 14,6 % 21,6 %2006 25 793 7 610 18 183 15,2 % 4 605 967 3 638 17,9 % 12,7 % 20,0 %2007 26 986 7 666 19 320 14,8 % 5 035 1 067 3 968 18,7 % 13,9 % 20,5 %2008 28 547 8 350 20 197 10,4 % 5 349 1 134 4 215 18,7 % 13,6 % 20,9 %2009 28 941 8 670 20 271 10,4 % 5 425 1 203 4 222 18,7 % 13,9 % 20,8 %2010 29 917 8 784 21 133 10,6 % 5 382 1 130 4 252 18,0 % 12,9 % 20,1 %2011 30 872 8 875 21 997 10,6 % 5 072 1 120 3 952 16,4 % 12,6 % 18,0 %2012 33 710 8 523 25 187 10,8 % 4 937 1 029 3 908 14,6 % 12,1 % 15,5 %

Sum 227 360 65 089 162 271 11,7 % 40 219 8 616 31 603 17,7 % 13,2 % 19,5 %

Likviditetsgrad 1 - Høy risikoSelskaper som ikke har gått konkurs Fortsatt drift (FD) Andel av FD i selskaper med høy risiko


Side 57

Tabell nr. 34: Likviditetsgrad som indikerer konkursrisiko i konkursselskap.

Likviditetsgraden indikerer konkursrisiko i 25,1 % av konkursselskapene.

Resultatene viser at andel treff i prosent var høyest i 2012 med 31,5 %. Den var

lavest i 2008 med 21,8 %. Tabellen viser at anmerkning knyttet til forutsetning

om fortsatt drift er på hele 74,4 % i 2005, men har falt til 38,4 % i 2012. Tabellen

viser at Big 4 har gitt nesten likt antall anmerkninger sammenlignet med øvrige

revisjonsselskap.


Tabell nr. 35: Arbeidskapital som indikerer konkursrisiko i selskap som ikke har

gått konkurs.

Arbeidskapitalen indikerer konkursrisiko i 28,1 % av selskapene som ikke har gått

konkurs. Tallet er stabilt gjennom perioden. Revisors anmerkninger knyttet til

forutsetning om fortsatt drift har i perioden vært på 16,0 %. Andelen

anmerkninger har blitt redusert gjennom perioden. Resultatene viser at Big 4 har

lavere andel anmerkninger enn øvrige revisjonsselskap.


2005 418 77 341 27,1 % 311 60 251 74,4 % 77,9 % 73,6 %2006 421 75 346 25,7 % 305 54 251 72,4 % 72,0 % 72,5 %2007 660 111 549 23,7 % 440 74 366 66,7 % 66,7 % 66,7 %2008 605 114 491 21,8 % 364 62 302 60,2 % 54,4 % 61,5 %2009 635 121 514 24,6 % 365 68 297 57,5 % 56,2 % 57,8 %2010 679 124 555 28,7 % 353 64 289 52,0 % 51,6 % 52,1 %2011 500 119 381 23,9 % 241 54 187 48,2 % 45,4 % 49,1 %2012 229 42 187 31,5 % 88 24 64 38,4 % 57,1 % 34,2 %

Sum 4 147 783 3 364 25,1 % 2 467 460 2 007 59,5 % 58,7 % 59,7 %

Likviditetsgrad 1 - Høy risikoKonkurser Fortsatt drift (FD) Andel av FD i selskaper med høy risiko



2005 44 616 13 047 31 569 30,4 % 7 902 1 762 6 140 17,7 % 13,5 % 19,4 %2006 48 983 14 253 34 730 28,7 % 8 035 1 726 6 309 16,4 % 12,1 % 18,2 %2007 49 553 14 323 35 230 27,2 % 8 525 1 828 6 697 17,2 % 12,8 % 19,0 %2008 53 164 15 478 37 686 28,0 % 9 018 1 941 7 077 17,0 % 12,5 % 18,8 %2009 53 157 15 708 37 449 27,5 % 8 916 2 010 6 906 16,8 % 12,8 % 18,4 %2010 54 955 15 974 38 981 27,7 % 8 834 1 881 6 953 16,1 % 11,8 % 17,8 %2011 56 647 16 088 40 559 27,7 % 8 286 1 785 6 501 14,6 % 11,1 % 16,0 %2012 61 712 15 649 46 063 28,1 % 7 994 1 724 6 270 13,0 % 11,0 % 13,6 %

Sum 422 787 120 520 302 267 28,1 % 67 510 14 657 52 853 16,0 % 12,2 % 17,5 %

Arbeidskapital - Høy risikoSelskaper som ikke har gått konkurs Fortsatt drift (FD) Andel av FD i selskaper med høy risiko


Side 58

Tabell nr. 36: Arbeidskapital som indikerer konkursrisiko i konkursselskap.

Arbeidskapitalen indikerer konkursrisiko i 61,4 % av konkursselskapene.

Resultatene i tabellen viser at anmerkning knyttet til forutsetning om fortsatt drift

er på 54,5 %. Gjennom perioden har det vært en stor nedgang i andel

anmerkninger, fra 72,0 % i 2005 til 32,3 % i 2012. Tabellen viser at det kun

skiller 0,4 % mellom Big 4 og øvrige revisjonsselskap.

5.3.5 Totalkapitalrentabilitet

Tabell nr. 37: Totalkapitalrentabilitet som indikerer konkursrisiko i selskap som


Totalkapitalrentabiliteten indikerer konkursrisiko i 48,9 % av selskapene som ikke

har gått konkurs. Fra 2007 til 2008 ser man en økning på 8,2 %. Revisors

anmerkninger knyttet til forutsetning om fortsatt drift har i perioden vært på 11,4

%. Andelen anmerkninger har blitt redusert gjennom perioden. Resultatene viser

at Big 4 har lavere andel anmerkninger enn øvrige revisjonsselskap.


2005 994 178 816 63,4 % 716 128 588 72,0 % 71,9 % 72,1 %2006 1 013 186 827 61,0 % 633 118 515 62,5 % 63,4 % 62,3 %2007 1 632 300 1 332 57,7 % 988 179 809 60,5 % 59,7 % 60,7 %2008 1 385 261 1 124 59,9 % 762 140 622 55,0 % 53,6 % 55,3 %2009 1 386 275 1 111 62,8 % 720 145 575 51,9 % 52,7 % 51,8 %2010 1 289 259 1 030 63,4 % 618 115 503 47,9 % 44,4 % 48,8 %2011 1 118 229 889 61,7 % 464 97 367 41,5 % 42,4 % 41,3 %2012 439 88 351 66,8 % 142 40 102 32,3 % 45,5 % 29,1 %

Sum 9 256 1 776 7 480 61,4 % 5 043 962 4 081 54,5 % 54,2 % 54,6 %

Arbeidskapital - Høy risikoKonkurser Fortsatt drift (FD) Andel av FD i selskaper med høy risiko



2005 69 492 21 323 48 169 46,8 % 10 827 2 578 8 249 15,6 % 12,1 % 17,1 %2006 76 213 23 104 53 109 44,3 % 10 985 2 491 8 494 14,4 % 10,8 % 16,0 %2007 81 606 23 159 58 447 44,5 % 11 579 2 635 8 944 14,2 % 11,4 % 15,3 %2008 100 640 30 373 70 267 52,7 % 12 419 2 868 9 551 12,3 % 9,4 % 13,6 %2009 97 727 29 352 68 375 50,2 % 11 461 2 718 8 743 11,7 % 9,3 % 12,8 %2010 101 225 29 919 71 306 50,8 % 11 031 2 461 8 570 10,9 % 8,2 % 12,0 %2011 106 513 30 794 75 719 51,7 % 10 172 2 352 7 820 9,6 % 7,6 % 10,3 %2012 108 026 27 457 80 569 48,8 % 9 206 2 158 7 048 8,5 % 7,9 % 8,7 %

Sum 741 442 215 481 525 961 48,9 % 87 680 20 261 67 419 11,8 % 9,4 % 12,8 %

Totalkapitalrentabilitet - Høy risikoSelskaper som ikke har gått konkurs Fortsatt drift (FD) Andel av FD i selskaper med høy risiko


Side 59

Tabell nr. 38: Totalkapitalrentabilitet som indikerer konkursrisiko i

konkursselskap.

Totalkapitalrentabiliteten indikerer konkursrisiko i 81,4 % av konkursselskapene.

Tallene ligger på et stabilt høyt nivå og gir en god treffprosent. Resultatene i

tabellen viser at anmerkning knyttet til forutsetning om fortsatt drift er på 47,1 %.

Gjennom perioden har det vært en stor nedgang i andel anmerkninger, fra 64,6 % i

2005 til 27,3 % i 2012. Vi ser at det er liten forskjell i andel anmerkninger mellom

Big 4 og øvrige revisjonsselskap.

5.3.6 Egenkapitalrentabilitet

Tabell nr. 39: Egenkapitalrentabilitet som indikerer konkursrisiko i selskap som


Egenkapitalrentabiliteten indikerer konkursrisiko i 29,1 % av selskapene som ikke

har gått konkurs. Tallene er relativt stabile, men fra 2007 til 2008 ser man en

økning på 5,8 %. Revisors anmerkninger knyttet til forutsetning om fortsatt drift

har i perioden vært på 8,3 %. Andelen anmerkninger hadde en kraftig økning fra

2005 til 2006 og siden har den falt gradvis. Resultatene viser at Big 4 har lavere

andel anmerkninger enn øvrige revisjonsselskap.


2005 1 273 238 1 035 80,9 % 822 151 671 64,6 % 63,4 % 64,8 %2006 1 312 255 1 057 78,8 % 721 148 573 55,0 % 58,0 % 54,2 %2007 2 289 461 1 828 80,8 % 1 156 219 937 50,5 % 47,5 % 51,3 %2008 1 934 384 1 550 83,4 % 915 177 738 47,3 % 46,1 % 47,6 %2009 1 824 372 1 452 82,4 % 836 173 663 45,8 % 46,5 % 45,7 %2010 1 677 345 1 332 82,3 % 682 130 552 40,7 % 37,7 % 41,4 %2011 1 460 311 1 149 80,4 % 516 116 400 35,3 % 37,3 % 34,8 %2012 538 112 426 81,6 % 147 39 108 27,3 % 34,8 % 25,4 %

Sum 12 307 2 478 9 829 81,4 % 5 795 1 153 4 642 47,1 % 46,5 % 47,2 %

Totalkapitalrentabilitet - Høy risikoKonkurser Fortsatt drift (FD) Andel av FD i selskaper med høy risiko



2005 36 944 11 384 25 560 25,7 % 1 577 1 191 386 4,3 % 10,5 % 1,5 %2006 43 937 13 173 30 764 26,1 % 5 260 1 177 4 083 12,0 % 8,9 % 13,3 %2007 47 108 13 838 33 270 26,2 % 5 539 1 224 4 315 11,8 % 8,8 % 13,0 %2008 60 239 18 327 41 912 32,0 % 5 042 1 169 3 873 8,4 % 6,4 % 9,2 %2009 58 734 17 742 40 992 30,6 % 5 191 1 218 3 973 8,8 % 6,9 % 9,7 %2010 59 962 17 894 42 068 30,5 % 4 684 1 024 3 660 7,8 % 5,7 % 8,7 %2011 64 360 18 769 45 591 31,7 % 4 401 1 038 3 363 6,8 % 5,5 % 7,4 %2012 62 225 16 027 46 198 28,7 % 4 174 985 3 189 6,7 % 6,1 % 6,9 %

Sum 433 509 127 154 306 355 29,1 % 35 868 9 026 26 842 8,3 % 7,1 % 8,8 %

Egenkapitalrentabilitet - Høy risikoSelskaper som ikke har gått konkurs Fortsatt drift (FD) Andel av FD i selskaper med høy risiko


Side 60

Tabell nr. 40: Egenkapitalrentabilitet som indikerer konkursrisiko i

konkursselskap.

Egenkapitalrentabiliteten indikerer konkursrisiko i 31,1 % av konkursselskapene.

Fra år til år har det vært små variasjoner. Resultatene i tabellen viser at

anmerkning knyttet til forutsetning om fortsatt drift er på 30,1 %. Gjennom

perioden har det vært en nedgang i andel anmerkninger, fra 38,7 % i 2005 til 20,3

% i 2012. Tabellen viser at det kun skiller 0,2 % mellom Big 4 og øvrige

revisjonsselskap.

5.3.7 Revisors nøyaktighet i selskap med høy risiko



til revisor i sin rapportering. Vi har fått følgende resultater:

Tabell nr. 41: Indikatoranalyser: revisors nøyaktighet.

Nøyaktigheten til selskap som går under høy risiko i de ulike indikatoranalysene

ligger mellom 69,62 % (Egenkapitalprosent) til 91,07 % (Egenkapitalrentabilitet).

Dersom vi sammenligninger analysene, ser vi at Big 4 har mer nøyaktighet i alle

modellene enn øvrige revisjonsselskap. Vi ser at det er en økonomisk signifikant

forskjell mellom Big 4 og øvrige revisjonsselskap. I kapittel 5.3.9 vises det til at

Årstall Antall Big4 No Big4 Treff i % Antall FD Big4 No Big4 Sum Big4 No Big42005 514 77 437 31,5 % 199 35 164 38,7 % 45,5 % 37,5 %2006 475 98 377 28,7 % 162 39 123 34,1 % 39,8 % 32,6 %2007 875 192 683 31,1 % 290 55 235 33,1 % 28,6 % 34,4 %2008 738 152 586 32,0 % 233 49 184 31,6 % 32,2 % 31,4 %2009 712 163 549 32,3 % 209 51 158 29,4 % 31,3 % 28,8 %2010 623 126 497 30,8 % 143 25 118 23,0 % 19,8 % 23,7 %2011 579 115 464 32,0 % 142 29 113 24,5 % 25,2 % 24,4 %2012 172 48 124 26,3 % 35 11 24 20,3 % 22,9 % 19,4 %

Sum 4 688 971 3 717 31,1 % 1 413 294 1 119 30,1 % 30,3 % 30,1 %

Konkurser Fortsatt drift (FD)Egenkapitalrentabilitet - Høy risiko

Andel av FD i selskaper med høy risiko

Sum Big 4 No Big 4 Sum Big 4 No Big 4 Sum Big 4 No Big 4

Totalkapitalrentabilitet 87,50 % 90,10 % 86,45 % 52,91 % 53,47 % 52,77 % 11,83 % 9,40 % 12,82 %Egenkapitalprosent 69,62 % 74,40 % 67,97 % 39,13 % 39,22 % 39,11 % 30,05 % 25,22 % 31,74 %Gjeldsgrad 88,05 % 90,49 % 86,97 % 65,29 % 65,80 % 65,15 % 11,25 % 9,01 % 12,24 %Likviditetsgrad 81,90 % 86,43 % 80,10 % 40,51 % 41,25 % 40,34 % 17,69 % 13,24 % 19,48 %Arbeidskapital 83,40 % 87,35 % 81,84 % 45,52 % 45,83 % 45,44 % 15,97 % 12,16 % 17,49 %Egenkapitalrentabilitet 91,07 % 92,43 % 90,51 % 69,86 % 69,72 % 69,90 % 8,27 % 7,10 % 8,76 %



Side 61

nøyaktigheten til revisor er sterkt preget av Type II feil, fordi at Type II feil har en

betydelig større populasjon enn Type I feil.







mellom Big 4 og øvrige revisjonsselskap på nøyaktighet og Type II feil selv når vi

tar hensyn til klientenes risiko ved bruk av indikatoranalyser. Ved å se på den

økonomiske signifikansen finner vi også der forskjeller i rapporteringen mellom

Big 4 og øvrige revisjonsselskap. Forskjellen er derimot ikke like sterk som det

resultatene av den statistiske signifikansen viser. Hovedgrunnen til at vi får en høy

Z-score på nøyaktighet og Type II feil er at vi har et stort datasett som gjør at

testene har så mye kraft at selv små forskjeller viser statistisk signifikante

forskjeller.







Z-verdi P-verdi Z-verdi P-verdi Z-verdi P-verdi

Totalkapitalrentabilitet 43,45 0,000 0,46 0,649 41,41 0,000

Egenkapitalprosent 30,89 0,000 0,05 0,958 30,95 0,000

Gjeldsgrad 14,65 0,000 0,15 0,881 13,73 0,000

Likviditetsgrad 35,69 0,000 0,3 0,765 35,24 0,000

Arbeidskapital 43,85 0,000 0,2 0,841 42,71 0,000

Egenkapitalrentabilitet 14,83 0,000 0,09 0,928 18,06 0,000



Side 62

5.3.9 Sammenligning av resultater fra indikatoranalyser

Når vi sammenligner indikatoranalyser ser vi store forskjeller mellom

nøkkeltallene.

Figur nr. 5: Forskjell mellom Type I feil og Type II feil på indikatoranalyser.

Indikatoranalysene som indikerer høy risiko skal være et verktøy for oss slik at

sammenligningen mellom Big 4 og øvrige revisjonsselskap skal bli mer

sammenlignbart. Vi ser at Indikatoranalysene predikerer ulike utfall av

datamaterialet vårt.

Tabell nr. 43: Oppsummeringstabell over indikatoranalysene som indikerer høy

risiko for konkurs.

Tabellen ovenfor viser at det forekommer mindre Type II feil på indikatorene til

gjeldsgrad, likviditetsgrad, og egenkapitalprosent. Hvis vi ser på indikatorene til

arbeidskapital, egenkapitalrentabilitet og totalkapitalrentabilitet forekommer det

mer Type II feil, siden selskapet senere viser seg å ikke ha gått konkurs.

Indikatoranalysene predikerer et motsatt utfall basert på konkursselskapene med

anmerkning. Det er færre anmerkninger på gjeldsgrad, likviditetsgrad, og

egenkapitalprosent knyttet til forutsetning om fortsatt drift, som indikerer at det

0,0 %10,0 %20,0 %30,0 %40,0 %50,0 %60,0 %70,0 %80,0 %

Type I feil

Big4 No Big4

0,0 %

5,0 %

10,0 %

15,0 %

20,0 %

25,0 %

30,0 %

35,0 %

Type II feil

Big4 No Big4

Gjeldsgrad Likviditetsgrad Egenkapital-

prosent Arbeids- kapital

Egenkapital- rentabilitet

Totalkapital-rentabilitet

Selskapene som ikke har gått konkurs, men som er predikert til å gå konkurs 5,6 % 11,7 % 16,3 % 28,1 % 29,1 % 48,9 %Konkursselskaper med anmerkning 7,4 % 25,1 % 31,1 % 61,4 % 61,2 % 81,4 %


Side 63

har forekommet en mye større andel Type I feil på disse selskapene. Indikatorene

til arbeidskapital, egenkapitalrentabilitet og totalkapitalrentabilitet forekommer

det mindre Type I feil, siden selskapene har gått konkurs. Resultatene fra figur nr.

5 viser at Big 4 har lavere andel anmerkninger enn øvrige revisjonsselskap i alle

indikatormodellene. Resultatene viser at det er små økonomiske signifikante

forskjeller mellom Big 4 og øvrige revisjonsselskap sett opp mot Type I feil. Vi

finner heller ingen statistisk signifikant forskjell.

Tabell nr. 44: Oppsummeringstabell over indikatoranalysene som har fått andel

fortsatt drift anmerkning.

Hvis vi sammenligner de ulike indikatoranalysene på revisors anmerkninger

knyttet til forutsetning om fortsatt drift, ser vi også store forskjeller. Vi ser at

indikatoranalysene predikerer ulike utfall av datamaterialet vårt, men resultatene

viser at det forekommer mindre Type II feil på indikatorene. Indikatoranalysene

predikerer andre utfall basert på konkursselskapene. Det er færre anmerkninger på

egenkapitalprosent, egenkapitalrentabilitet, og gjeldsgrad knyttet til forutsetning

om fortsatt drift, som indikerer at det har forekommet en mye større andel Type I

feil på disse selskapene. Resultatene viser fra figur nr. 5 at Big 4 har lavere andel

anmerkninger enn øvrige revisjonsselskap i alle indikatormodellene, utenom

egenkapitalrentabilitet. Dette indikerer at det har forekommet en mindre andel

Type II feil hos Big 4 selskap. Dette resultatet er også statistisk signifikant.

5.4 Analyse av undersøkelsen mot andre studier

De fleste studier som vi har gjennomgått i kapittel 3.6.2 kommer frem til at Big 4

er mer nøyaktige i sin rapportering enn de øvrige selskapene. Geiger og Rama

(2003) kommer derimot frem til at det ikke er noen forskjell mellom kvaliteten til

Big 4 og øvrige revisjonsselskap knyttet til rapporteringen rundt forutsetning om

fortsatt drift. Studien til Geiger og Rama er derimot ikke rettet spesifikt mot dette

forskningsspørsmålet, og har også en svakhet ved at den ikke ser på både Type I

og Type II feil. De fleste studiene ser kun på Type I feil, som vi mener gir en

Gjeldsgrad Likviditetsgrad Egenkapital-

prosent Arbeids- kapital

Egenkapital- rentabilitet

Totalkapital-rentabilitet

Selskapene som ikke har gått konkurs, men som er predikert til å gå konkurs 11,2 % 17,7 % 8,3 % 16,0 % 16,3 % 11,8 %Konkursselskaper med anmerkning 34,7 % 59,5 % 30,1 % 54,5 % 31,1 % 47,1 %


Side 64

svakhet. Lennox (1999) og Geiger og Rama (2006) utpeker seg positivt ved at de

ser på både Type I og Type II feil. Vi vil derfor benytte disse i sammenligningen,

spesielt Lennox som i stor grad benytter samme metode som vår undersøkelse

(deskriptiv statistikk og konkursprediksjonsmodeller). Wertheim og Fowler

(2005) er også spennende å se på i og med at de de bruker Altman Z-score modell

i sin undersøkelse, svakheten er derimot at de kun ser på Type I feil. I vår

undersøkelse har vi som de fleste studier på området funnet at Big 4 revisorer er

mer nøyaktige i sin rapportering knyttet til forutsetning om fortsatt drift.

Lennox (1999) fant at 17,78 % av selskapene som gikk konkurs fikk anmerkning

knyttet til forutsetning om fortsatt drift. I vår undersøkelse er dette tallet på 42,8

% noe som er en vesentlig bedre treffprosent. For Big 4 var tallene henholdsvis

23,64 % hos Lennox og 43,3 % i vår undersøkelse. For øvrige revisjonsselskap

var tallene 8,57 % og 42,7 %. Vi ser at tallene mellom Big 4 og øvrige

revisjonsselskap spriker mer i undersøkelsen til Lennox og at forskjellen mellom

Big 4 og øvrige også er større hos Lennox. Vi mener at en av grunnene til at

Lennox tall spriker mer enn våre tall, er fordi han bruker et mye mindre antall

konkursselskap enn vår undersøkelse. Lennox har et utvalg på 90 konkursselskap,

mens vi har 15 125. Ved et så lite antall selskap er det større fare for svak

validitet.

Når det gjelder rapporteringen til revisor i selskap som ikke gikk konkurs, fant

Lennox at totalt 2,57 % av selskapene fikk anmerkning knyttet til forutsetning om

fortsatt drift. Vår undersøkelse viser at dette tallet er på 7,9 %, det er en

betraktelig høyere andel anmerkninger. Vi ser i vår undersøkelse at revisor er mer

aggressiv i sin rapportering enn han er i Lennox sin undersøkelse. Når det gjelder

forskjellen mellom Big 4 og øvrige revisjonsselskap viser Lennox sin

undersøkelse at Big 4 hadde 2,22 % anmerkninger og øvrige hadde 3,41 %. I vår

undersøkelse var tallene henholdsvis 6,2 % og 8,7 %. Vi ser at i vår undersøkelse

har revisor høyere Type II feil, mens i Lennox (1999) er det høyere antall Type I

feil. Lennox (1999) kom fram til Big 4 hadde en nøyaktighet på 97,78 %, mens

øvrige revisjonsselskap hadde 96,59 %. Vår undersøkelse viste at Big 4 hadde en

nøyaktighet på 93,5 %, mens øvrige revisjonsselskap hadde 90,8 %. Begge

undersøkelsene viste at forskjellen var statistisk signifikant. Dette kan gi


Side 65

indikasjoner på at revisorer i Norge er mer aggressive i sin rapportering rundt

forutsetning om fortsatt drift.

Undersøkelsene har et stort aldersspenn, og er utført i forskjellig land (USA og

Norge). Vi mener det finnes svakheter ved sammenligningsgrunnlaget med tanke

på ovennevnte, men vi mener likevel de er verdt å sammenligne. Fordi vi mener

Lennox 1999 er den undersøkelsen som er nærmest knyttet opp mot vår

undersøkelse, både i metode og forskningsspørsmål.

Geiger og Rama (2006) fant at Big 4 revisorer har mindre Type I og Type II feil

enn øvrige revisjonsselskap. Vi har kommet frem til at Big 4 og øvrige

revisjonsselskap ikke skiller seg fra hverandre når det gjelder Type I feil, men når

det gjelder Type II feil har Big 4 revisorer en lavere feilandel. Våre resultater

stemmer dermed ikke helt overens med Geiger og Rama (2006), men når det

gjelder konklusjonen om at Big 4 revisorer er mer nøyaktige, stemmer våre

resultater overens. Undersøkelsen til Geiger og Rama (2006) bruker ikke

deskriptiv statistikk og sammenligningsgrunnlaget knyttet til å gå spesifikt inn på

tall og prosenter blir vanskelig.

Werhteim og Fowler (2005) fant at 44,25 % av konkursselskapene i deres utvalg

hadde fått anmerkning knyttet til forutsetning om fortsatt drift. I vår undersøkelse

er dette tallet 42,8 %, noe som er veldig likt. For Big 4 var tallene henholdsvis

41,19 % hos Wertheim og Fowler (2005) og 43,3 % i vår undersøkelse. For øvrige

revisjonsselskap var tallene henholdsvis 56,43 % og 42,7 %.

Resultatene til Wertheim og Fowler (2005) stemmer meget godt overens med våre

funn, vi ser derimot at øvrige revisorer er mer nøyaktige med tanke på Type I feil i

Wertheim og Fowler sin undersøkelse. Vi vet derimot ikke noe om Type II feil i

deres undersøkelse.

Resultatene de fikk av Altmans Z-score modell var at 63,65 % av selskapene som

hadde gått konkurs fikk en Z-score som gikk under kategorien høy risiko. I vår

undersøkelse fant vi at 46,6 % av konkursselskapene falt innenfor denne

kategorien. Når det gjelder antall anmerkninger til selskap som falt innenfor høy

risiko for konkurs i Z-modellen fant Wertheim og Fowler at 51,92 % fikk dette,


Side 66

mens vi fant at dette gjaldt for 50,5 % av selskapene. Tallene var 48,33 % og

67,47 % for henholdsvis Big 4 og øvrige revisjonsselskap i Wertheim og Fowler

sin undersøkelse, mens de i vår undersøkelse var 48,9 % og 50,9 %. I resultatene

til Wertheim og Fowler spriker andelen anmerkninger mellom Big 4 og øvrige

revisjonsselskap mye. Resultatene deres tyder på at øvrige revisjonsselskap er mer

nøyaktige i sin rapportering knyttet til fortsatt drift i selskap med høy risiko for

konkurs. På grunn av at de ikke ser på selskap som ikke har gått konkurs, er det

derimot vanskelig å konkludere på om øvrige revisorer er mer nøyaktig i sin

rapportering. Resultatene fra vår undersøkelse viser at rapporteringen for

konkursselskap med høy risiko for konkurs etter Altmans Z-score modell er

relativt lik. Derimot når man sammenligner resultatene opp mot selskap som ikke

gikk konkurs, men som hadde høy risiko for konkurs viser resultatene våre at Big

4 revisorer generelt er mer nøyaktige i sin rapportering rundt fortsatt drift.

5.5 Revisjonsselskapenes rapportering sammenlignet med treffprosenten til

konkursprediksjons- og indikatormodellene

Vi vil i dette kapittelet se på revisjonsselskapenes rapportering sammenlignet med

treffprosenten til konkursprediksjonsmodellene og indikator analysene. Vi har

valgt å presentere en oversikt av nøyaktighet, Type I og Type II feil til de ulike

modellene.

Tabell nr. 45: Revisjonsselskapenes rapportering sammenlignet med

treffprosenten til konkursprediksjonsmodellene og indikatoranalysene.

Vi ser at revisor har en bedre treffprosent enn konkursmodellene og

indikatoranalysene, men vi ser at blant annet at gjeldsgrad har en høyere


Revisors rapportering 91,6 % 57,2 % 7,9 %Altman 61,7 % 53,4 % 38,1 %Ohlson 1 37,4 % 53,5 % 62,7 %Totalkapitalrentabilitet 51,4 % 18,6 % 48,9 %Egenkapitalprosent 83,5 % 38,8 % 16,3 %Gjeldsgrad 93,6 % 92,6 % 5,6 %Likviditetsgrad 87,7 % 74,9 % 11,7 %Arbeidskapital 71,8 % 38,6 % 28,1 %Egenkapitalrentabilitet 70,5 % 68,9 % 29,1 %


Side 67

nøyaktighet. Dette er fordi gjeldsgrad har en lav Type II feil, men en betydelig

andel Type I feil. Type I feil påvirker nøyaktigheten i liten grad, fordi den utgjør

så liten del av populasjonen. Det er lett å bli lurt av resultatene på nøyaktighet. Vi

kan derfor ikke bare se på nøyaktighet for å vurdere hvem som er mest treffsikker.

Revisor burde ha en høy nøyaktighetsprosent, men det er ikke alltid slik at

nøyaktighetsprosenten til revisor er høy. En av grunnene til dette kan være at

revisjonsbransjen er preget av kostnadseffektivitet. Det vil si at revisor ikke kan

over-revidere selskapet, fordi det ikke er nok honorar på oppdraget.

For at revisor skal kunne avdekke risiko som gjør at aksjeselskap ikke kan avlegge

årsregnskap i samsvar med forutsetning om fortsatt drift, må vi forutsette at

revisor vil benytte de verktøyene som kan bidra til å avdekke risiko. Revisors

handlinger bidrar til å avdekke risiko og revisor kan benytte seg av

konkursprediksjonsmodeller og indikatoranalyser for å underbygge sin vurdering.

Konkursprediksjonsmodeller og indikatoranalyser kan ikke ta hensyn til slik

tilleggsinformasjon. Vi ser fra tabell nr. 45 er revisor mer treffsikker enn

konkursprediksjonsmodeller og indikatoranalyser. Videre ser vi også at det er en

større andel Type I feil enn Type II feil. Dette begrenser seg ikke bare til

revisorer, men også ved indikatoranalyser og konkursprediksjonsmodeller.

Resultatet viser at revisorene har avgitt en ren beretning som ikke henviser til

noen usikkerhet vedrørende fortsatt drift. Det innebærer nødvendigvis ikke at

revisorene har gjort noe galt i sin rapportering. Revisor skal ikke gi

regnskapsbrukerne noen garanti for at selskapet ikke går konkurs og kan derfor ha

konkludert riktig i henhold til god revisjonsskikk, selv om dette er en Type I feil i

vår undersøkelse.


Side 68

6. Konklusjon

Vi vil i dette kapittelet presentere funnene vi har gjort i vår undersøkelse.

- Avdekker revisor risiko som gjør at aksjeselskap ikke kan avlegge årsregnskap i

samsvar med forutsetning om fortsatt drift? -

Undersøkelsens problemstilling fokuserer på noen av revisors viktigste oppgaver,

som er avgjørende for alle regnskapsbrukerne. Undersøkelsen viser at revisor har

gitt anmerkning knyttet til forutsetning om fortsatt drift i 42,8 % av

konkursselskapene. Dersom vi sammenligner vårt resultat opp mot andre studier

på området, så ligger de i underkant av 50 %. Det gir gode indikasjoner på at

norske forhold ikke skiller seg ut fra utenlandske forhold, men vi ser en uheldig

utvikling i revisors konklusjon knyttet til forutsetning om fortsatt drift i perioden.

Revisor ga kun anmerkning til 25,9 % selskap som leverte sitt siste årsregnskap i

2012 og som senere gikk konkurs. Dette anser vi som svært lavt og det bør få

varsellampene til å lyse.

Figur nr. 6: Oversikt over Type I feil, Type II feil og nøyaktighet.

For å svare på problemstillingen må vi ta hensyn til både Type I feil og Type II

feil. Resultatet av undersøkelsen vår er at Type I feil forekommer 57,16 %. Vi ser

en utvikling i at revisor generelt har gitt færre anmerkninger knyttet til

0,00%

10,00%

20,00%

30,00%

40,00%

50,00%

60,00%

70,00%

80,00%

90,00%

100,00%

Type I feil Type II feil Nøyaktighet


Side 69

forutsetning om fortsatt drift. Resultatene våre viser at revisor har en andel av

Type II feil på 7,95 %. Det er få studier å sammenligne denne feiltypen mot, men

vi mener dette er en akseptabel feilandel. Totalt sett har revisorene en nøyaktighet

på 91,57 % i sin rapportering.

Figur nr. 7: Oversikt Type I feil, Type II feil og nøyaktighet basert på Big 4 og

No Big 4.

Resultatet av vår undersøkelse viser at Big 4 selskap har en nøyaktighetsprosent

på 93,5 i sin konklusjon knyttet til forutsetning om fortsatt drift og øvrige

revisjonsselskap har 90,8 jf. figur 7. Vi mener bruk av

konkursprediksjonsmodeller og indikatoranalyser har gitt oss et mer nøyaktig

sammenligningsgrunnlag.

For å gi et direkte svar på problemstillingen, mener vi at revisor ikke avdekker all

risiko som gjør at aksjeselskap kan avlegge årsregnskap i samsvar med

forutsetning om fortsatt drift. Vi ser at revisors anmerkninger knyttet til

forutsetning om fortsatt drift har hatt en uheldig utvikling fra 2005 til 2012. I

diskusjonen trakk vi fram revisors profesjonelle skepsis og revisors profesjonelle

skjønn, der vi diskuterte om disse var med på å avdekke risikoer. Basert på vår

undersøkelse, mener vi at andelen Type I feil er for høy. Vi vet for lite rundt

revisors vurdering av foretakets evne til fortsatt drift og om revisor har konkludert

riktig. Det at revisor har fått Type I feil er ikke ensbetydende med at han har gjort

en feil vurdering, men undersøkelsen vår har ikke hatt nok informasjon til å

0,00%

10,00%

20,00%

30,00%

40,00%

50,00%

60,00%

70,00%

80,00%

90,00%

100,00%

Type I feil Type II feil Nøyaktighet

Big 4 mot No Big 4

Big 4 No Big 4


Side 70

vurdere dette. Revisor skal ikke gi regnskapsbrukerne noen garanti for at selskapet

ikke går konkurs og kan derfor ha konkludert riktig i henhold til god

revisjonsskikk.

Vi kan ikke direkte stille spørsmålstegn vedrørende revisors profesjonelle skepsis

og revisors profesjonelle skjønn, men vi mener likevel at andelen av Type I feil

burde vært lavere. Vi ønsker med dette at forutsetning om fortsatt drift skal være

på dagsorden til revisor, noe som vi mener det til enhver tid skal være.


Side 71

7. Videre undersøkelser

Revisors vurderinger av selskapets evne om forutsetning om fortsatt drift har vært

omtalt i mange studier. Våre resultater fra datamaterialet som er basert på en

åtteårs periode, kan gi mange indikasjoner på hvordan forholdene er i Norge. Vi

skulle ønske at det var flere internasjonale studier som hadde gjort tilsvarende

undersøkelser på selskap som ikke er på børs. Vi synes det er spennende å se om

revisor avdekker risiko som gjør at aksjeselskap ikke kan avlegge årsregnskapet i

samsvar med forutsetning om fortsatt drift.

I undersøkelsen ser vi en utvikling der revisor generelt har gitt færre

anmerkninger knyttet til forutsetning om fortsatt drift. Det kunne vært spennende

for videre undersøkelser å se hvordan revisor har konkludert i arbeidspapirene til

selskapene som har gått konkurs. Arbeidet til revisor er ikke offentlig tilgjengelig,

men dersom taushetsplikten til disse revisorene kunne ha blitt opphevet, ville det

vært med på å gi ny forskning på området om forutsetning om fortsatt drift.


Side 72

8. Referanselitteratur

Altman, Edward I. 1968. Financial ratios, discriminant analysis and the

prediction of corporate bankruptcy. Journal of Finance, 23: 589–609.

Altman, Edward I. 2002. Revisiting credit scoring models in a basel 2

environment. Credit Ratings, Methodologies, Rationale and Default Risk (vår).

Banken, Kjell og Tor Busch. 1999. Analyse av finansregnskapet, 704. Utgave 1.

Oslo: Tano Aschehoug.

Basu, Sudipta, Lee-Seok Hwang og Ching-Lih Jan. 2001. Differences in

conservatism between Big Eight and non-Big Eight auditors. Working paper,

Emory University (mai).

Carcello, Joseph V. og Zoe-Vonna Palmrose. 1994. Auditor litigation and

modified reporting on bankrupt clients. Journal of accounting research

(desember).

Carson, Elizabeth, Neil L. Fargher, Marshall A. Geiger, Clive S. Lennox, K.

Raghunandan og Marleen Willekens. 2013. Audit reporting for going-concern

uncertainty: A research synthesis. Auditing: A journal of practice & theory (mai):

353–384.

Dalland, Olav. 2012. Metode og oppgaveskriving for studenter, 128–129. Utgave

5. Oslo: Gyldendal.

DeFond, Mark L. Kannan Raghunandan og K. R. Subramanyam 2002. Do non-

audit service fees impair auditor independence? Evidence from going concern

opinion decisions. Journal of Accounting Research (juni): 1247–1274.

Eklund, Trond og Knut Knutsen. 2011. Regnskapsanalyse. Aktiv bruk av

regnskapet. 168. Utgave 8. Oslo: Gyldendal.


Side 73

Geiger, Marshall A. og Dasaratha V. Rama. 2003. Audit fees, non-audit fees, and

auditor reporting on stressed companies. Auditing: A Journal of Practice &

Theory (sptember): 53–69.

Geiger, Marshall A. og Dasaratha V. Rama. 2006. Audit Firm Size and Going-

Concern Reporting Accuracy. Accounting Horizons, 20 (1): 1–17.

Ghauri, Pervez N. og Kjell Grønhaug. 2010. Research methods in business

studies. Harlow: Financial Times Prentice Hall.

Gjesdal, Frøystein. 1995. Short-term prediction of bankruptcy based on non-

financial indicators. SNF-rapport 48/95. Oslo: Norsk forskningsråd

Gripsrud, Geir, Ulf Henning Olsson og Ragnhild Silkoset. 2004. Metode og

dataanalyse: med fokus på beslutninger i bedrifter. 186. Utgave 2. Kristiansand:

Høyskoleforlaget

Gulden, Bror Petter. 2012a. Den eksterne revisor. Utgave 8. Oslo: Gyldendal.

Gulden, Bror Petter. 2012b. Revisjon teori og metode. Utgave 6. Oslo: Cappelen

Akademiske Forlag.

Johannessen, Asbjørn, Line Christoffersen og Per Arne Tufte. 2011.

Forskningsmetode for økonomisk-administrative fag. Utgave 3. Oslo: Abstrakt

forlag.

Langli, John Christian. 2010. Årsregnskapet, 686–706. Utgave 9. Oslo:

Gyldendal.

Lennox, Clive. 1999. Are large auditors more accurate than small auditors?

Accounting and business research: 217-227.

Masoon, Khwaja. 2014. The Entrepreneur's Dictionary of business and financial

terms. Partridgepublishing: 27.


Side 74

Menon, Krishnagopal og David D. Williams. 1994. The insurance hypothesis and

market prices. The Accounting Review (april): 327–342.

Nogler, George E. 1995. The resolution of auditor going concern

opinions. Auditing: A journal of practice & theory (vår): 54–73.

Nogler, George E. 2006. The changing information content of auditor going

concern opinions. Commercial lending review. (januar–februar): 43–47.

Nogler, George E. og Inwon Jang. 2012. Auditor’s going-concern modification

decision in the post-Enron era. Journal of Corporate Accounting and Finance,

23(5): 53–60.

Ohlson, James A. 1980. “Financial Ratios and the Probabilistic Prediction of

Bankruptcy.” Journal of Accounting Research, 18: 109–131.

Proff Forvalt. "Ordliste."

https://www.forvalt.no/public/ordliste/OrdListe.aspx?show_page=a1.html%25E2

%2580%258F Hentet 04. februar 2015.

Raghunandan, Kannan og Dasaratha V. Rama. 1995. Audit reports for companies

in financial distress: Before and after SAS No. 59. Auditing: A Journal of Practice

& Theory (vår): 50–63.

Raghunandan, Kannan og Dasaratha V. Rama. 1999. Auditor resignations and the

market for auditor services. Auditing: A Journal of Practice & Theory (vår): 124–

134.

Simunic, Dan A. 1980. The pricing of audit services: Theory and evidence.

Journal of Accounting Research (vår): 161–190.

Statistisk sentralbyrå. Statistikkbanken. Tabell: 03611: Åpnede konkurser, etter

næring (SN94), organisasjonsform, omsetning, sysselsetting og etableringsår (F)

(avslutta serie). Hentet 20. februar 2015.


Side 75

Statistisk sentralbyrå. Statistikkbanken. Tabell: 08563: Åpnede konkurser av AS

og ASA etter aksjekapitalen (kroner) (F). Hentet 20. februar 2015.

Statistisk sentralbyrå. Statistikkbanken. Tabell: 09189: Makroøkonomiske

hovedstørrelser. Hentet 20. februar 2015

Weber, Joseph og Michael Willenborg. 2003. Do expert informational

intermediaries add value? Evidence from auditors in microcap IPOs. Journal of

Accounting Research (september): 681–720.


Side 76

9. Vedlegg

Vedlegg 1: ISA 570 pkt. A2. Hendelser eller forhold som kan skape tvil om

selskapets evne til fortsatt drift

Nedenfor følger noen eksempler på hendelser eller forhold som, enkeltvis eller

samlet, kan skape tvil av betydning om selskapets evne til fortsatt drift. Denne

listen er ikke uttømmende, og at ett eller flere av de gitte eksemplene forekommer,

betyr ikke alltid at det foreligger vesentlig usikkerhet.

Finansielle forhold

‐ Nettogjeld eller netto kortsiktig gjeld

‐ Lån på faste vilkår som nærmer seg oppgjørstidspunktet uten at det

foreligger realistisk utsikt til fornyelse eller tilbakebetaling, eller

overdreven bruk av kortsiktige lån for å finansiere langsiktige eiendeler

‐ Indikasjoner på at finansiering vil bli trukket tilbake

‐ Negativ kontantstrøm fra driften indikert i historisk finansiell informasjon

eller i finansiell fremtidsinformasjon

‐ Negative finansielle nøkkeltall

‐ Betydelige tap på driften eller betydelige verdifall på eiendeler som

genererer kontantstrømmer

‐ Forsinket utbetaling av utbytte eller brudd på etablert utbyttepraksis

‐ Manglende evne til å betale kreditorer ved forfall

‐ Manglende evne til å oppfylle betingelsene i låneavtaler

‐ Leverandører endrer betingelser fra kredittsalg til kontant ved levering

‐ Manglende evne til finansiering av nødvendig utvikling av nye produkter

eller andre nødvendige investeringer

Driftsrelaterte forhold

‐ Ledelsen har til hensikt å avvikle selskapet eller la virksomheten opphøre

‐ Tap av nøkkelpersonell uten at de blir erstattet

‐ Tap av vesentlig marked, nøkkelkunde(r), franchise, lisens eller

hovedleverandør(er)

‐ Problemer med arbeidskraft

‐ Problemer med tilgang på viktige innsatsfaktorer

‐ Inntreden av en svart fremgangsrik konkurrent i markedet


Side 77

Andre forhold

‐ Manglende overholdelse av egenkapitalkrav eller andre lovkrav

‐ Pågående rettssaker mot selskapet eller reguleringsprosess fra

myndighetene som, hvis de vinner fram, kan medføre krav mot selskapet

som det er usannsynlig at selskapet kan oppfylle

‐ Endringer i lovgivning eller politiske vedtak som forventes å få negativ

virkning for selskapet

‐ Manglende forsikring eller underforsikring for katastrofer som inntreffer

Betydningen av disse hendelsene eller forholdene kan ofte kompenseres av andre

faktorer. For eksempel kan virkningen av at en selskap ikke er i stand til å

gjennomføre normal tilbakebetaling av gjeld, oppveies av ledelsens planer om a

opprettholde tilstrekkelige kontantstrømmer på andre måter, for eksempel

gjennom avhendelse av eiendeler, endring av tilbakebetalingsplaner for lån eller

ved å innhente mer kapital. Tilsvarende kan tap av en hovedleverandør oppveies

av at en alternativ leverandør er tilgjengelig.


Side 78

Vedlegg 2: Variabel liste fra Stata

Item nr. Variabel i Stata Forklaringstekst

cid orgnr Organisasjonsnummer

yr aar Årstall

item_6 Foretaksform Foretaks form

item_7 Startdato Startdato

item_8 Avslutningsdato Avslutningsdato

item_9 Salgsinntekt Salgsinntekt

item_10 Annen driftsinntekt Annen driftsinntekt

item_11 Sum Driftsinntekter Sum driftsinntekter

item_17 Tap på fordringer Tap på fordringer

item_19 Driftsresultat Driftsresultat

item_30 Annen rentekostnad Annen rentekostnad

item_33 res_for_skatt Ordinært resultat før skattekostnad

item_34 Skattekostnad Skattekostnad på ordinært resultat

item_35 res Ordinært resultat

item_39 aarsres Årsresultat

item_40 konsernbidrag Konsernbidrag

item_41 utbytte Utbytte

item_63 Sum_AM Sum Anleggsmidler

item_64 Varer Varer

item_65 Kundefordringer Kundefordringer

item_69 fordringer Fordringer

item_76 Bankinnskudd Bankinnskudd, kontanter o.l.

item_78 Sum_OM Sum omløpsmidler

item_79 selskapskapital Selskapskapital

item_80 egne_aksjer Egne aksjer

item_81 overkursfond Overkursfond

item_82 innskutt_EK Sum innskutt egenkapital

item_83 fond_for_vurderingsforskjeller Fond for vurderingsforskjeller

item_84 reservefond Reservefond

item_85 annen_EK Annen egenkapital

item_86 opptjent_EK Opptjent egenkapital

item_87 Sum_EK Sum egenkapital

item_94 Gjeld til kredittinstitusjoner Gjeld til kredittinstitusjoner

item_98 Sum annen langsiktig gjeld Sum annen langsiktig gjeld

item_105 utbytte2 Utbytte

item_109 Sum Kortsiktig gjeld Sum kortsiktig gjeld

item_113 Antall ansatte Antall ansatte

item_115 Revisors honorar Revisors honorar

item_117 Lite/stort firma Lite/stort firma

item_118 Resultatgrad Resultatgrad

item_119 Likviditetsgrad 1 Likviditetsgrad 1

item_120 Likviditetsgrad 2 Likviditetsgrad 2


Side 79


item_121 Soliditet Soliditet

item_122 Gjeldsgrad Gjeldsgrad

item_123 Rentedektningsgrad Rente dekningsgrad

item_126 Egenkapitalrentabilitet Egenkapitalrentabilitet

item_127 Totalkapitalrentabilitet Totalkapitalrentabilitet

item_502 Selskapsnavn Selskapsnavn

item_11102 K_Bransjekoder Bransjekoder

item_11103 K_Bransjekoder_niva_2 Bransjekoder nivå 2

item_13405 K_Ant_ansatte Antall ansatte

item_13410 Revisors_organisasjonsnummer Revisors organisasjonsnummer

item_13411 Revisors_navn Revisors navn

item_13420 Selskapsalder Selskapsalder

item_13421 Etableringsaar Etableringsår

item_14502 Konsern_ID Konsern ID

item_14503 er_morselskap er morselskap

item_14504 er_datterselskap er datterselskap

item_14505 er_felleskontrolert er felleskontrollert

item_14506 er_tilknyttet_selskap er tilknyttet selskap

item_14507 er_uavhengig er uavhengig

item_15401 OBI_org OBI CID

item_15402 K_Selskapsnavn Selskapsnavn

item_15404 Siste_observasjons_maaned Siste observasjons måned

item_17001 Oslo_Bors_noteringsstatus Oslo Børs noteringsstatus

item_17002 noteringsstatus Oslo Børs and Oslo Axess

_merge Matche fil fra CCGR på orgnr.

revid revid Revidert med 1-6 for big

rev_orgnr rev_orgnr Organisasjonsnummer revisor

revid_str revid_str Revisor

regdato regdato Dato registrert i BRREG

foform foform Organisasjonsform (eniro, så exp)

rev_navn_en rev_navn_en Revisor navn

rev_ber_ok_en rev_ber_ok_en Revisjonsberetning. OK

rev_ber_ikke_levert rev_ber_ikke levert Revisjonsberetning ikke levert

rev_af rev_af Revisjonshonorar (kr 1000)

rev_naf rev_naf Honorar tilleggstjenester (kr 1000)

big big De seks største

big4 big4 Big4

big5 big5 Big5

big6 big6 Big6

rev_enk rev_enk Revisjonsselskap er ENK

ind_b2 ind_b2 Bransje 2, 2 siffer

ind_b3 ind_b3 Bransje 2, 3 siffer

ind_h2 ind_h2 Bransje 1, 2 siffer


Side 80


ind_h3 ind_h3 Bransje 1, 3 siffer

ind_hng ind_hng Næringshovedgruppe

dato_stift dato_stift Dato stift

dato_fravalg dato_fravalg Dato fravalgt

treff_type treff_type Treff type

fravalg_aar fravalg_aar Fravalgts år

etab_uten_rev etab_uten_rev Etablert uten revisor

unik_revid unik_revid Teller 1-n per revisjonsfirma per år

ba00 ba00 Normal beretning

ba20 ba20 Fravalgt revisor

bc00 bc00 Revisorberetning ikke levert

f10 f10 Svakheter/manglende dokumentasjon og internkontroll

f20 f20 Forbehold om usikkerhet vedr fortsatt drift

f30 f30 Forbehold om tapt aksjekapital

f40 f40 Årsregnskapet, slik det foreligger bør ikke fastsettes som selskapets årsregnskap

f50 f50 Usikkerhet ved verdisetting av eiendeler

f60 f60 Revisor kan ikke uttale seg om årsregnskapet og årsberetningen

f70 f70 Fjorårets årsregnskap er ikke revidert av nåværende revisor, IB kan ikke verifiseres

f80 f80 Uenighet med ledelse, regnskapsprinsipp/estimat

f90 f90 Regnskapsfører har ikke tilfredsstilt kravene, og gir et misvisende bilde av årsregnskapet

f100 f100 Andre forbehold ikke nevnt annet sted

p10 p10 Ulovlig lån/provisjoner til aksjonær, ledende personer eller ansatte

p20 p20 Årsregnskapet er ikke avgitt innen lovens frist

p30 p30 Presisering om usikkerhet vedrørende fortsatt drift

p40 p40 Skattetrekk ikke behandlet i samsvar med bestemmelser

p50 p50 Selskapet har tvistesak gående

p60 p60 Selskapet har ervervet egne aksjer i strid med aksjeloven

p70 p70 Selskapets eiendeler er ikke overført til selskapet

p80 p80 Andre presiseringer ikke nevnt annet sted

p90 p90 Presisering om tapt aksjekapital

p100 p100 Ny beretning etter at tidligere beretning er tilbakekalt

match_rev_ber Matche rev.beretninger og orgnr.

REDAT REDAT Selskapet har gått konkurs


Side 81


match_konkurs Matche konkurser og orgnr.

rentabilitet Rentabilitet

likviditetsgrad1 Likviditetsgrad1

EKrentabilitet Egenkapitalrentabilitet

gjeld Gjeld

TLTA TLTA

eiendeler Eiendeler

NITA NITA

FUTL FUTL

OENEG OENEG

arbeidskapital Arbeidskapital

WCTA WCTA

GNP_price_level_index GNP price level index

SIZE SIZE

CHIN CHIN

CLCA CLCA

INTWO INTWO

ohlson_m1 Ohlson m1

ohlson_m2 Ohlson m2

ohlson_m3 Ohlson m3

konsernbidrag_altman Konsernbidrag Altman

totalkapital Totalkapital

tilbakeholdt_overskudd Tilbakeholdt overskudd

pos_tilbakeholdt_overskudd Pos tilbakeholdt overskudd

X1 X1

X2 X2

X3 X3

X4 X4

X5 X5

Z_score Z score

Altman_boer_gaa_konkurs Altman bør gå konkurs

Altman_fare_for_konkurs Altman fare for konkurs

Altman_lav_risiko_for_konkurs Altman lavrisiko for konkurs

Going_concern Going concern (anmerkning)

test Test

antall_selskap_peraar Siste regnskapsår

org1 Org1

tap Tap

res_et_arr_for Resultat et år tidligere

no_big4 No big4

O_score1 O score1

O_score2 O score2

O_score3 O score3


Side 82


P_m1_over P m1 over

P_m1_under P m1 under

P_m2_over P m2 over


P_m3_over P m3 over


totalkapitalrent Totalkapitalrent

EK_rent Egnekapitalrentabilitet

Gjeldsgrad_riktig Gjeldsgrad riktig

EK_prosent Egenkapitalprosent

totkaprent_hoy Totalkapitalrentabilitet høy

totkaprent_fare Totalkapitalrentabilitet fare

totkaprent_lav Totalkapitalrentabilitet lav

EK_prosent_hoy EK prosent høy

EK_prosent_fare EK prosent fare

EK_prosent_lav EK prosent lav

Gjeldsgrad_hoy Gjeldsgrad høy

Gjeldsgrad_fare Gjeldsgrad fare

Gjeldsgrad_lav Gjeldsgrad lav

likv1_hoy Likviditetsgrad1 høy

likv1_fare Likviditetsgrad1 fare

likv1_lav Likviditetsgrad1 lav

arbkap_hoy Arbeidskapital høy

arbkap_fare Arbeidskapital fare

ekrent_hoy1 Egenkapitalrentabilitet høy1

ekrent_fare1 Egenkapitalrentabilitet fare1


Side 83

Vedlegg 3: Stata framgang og nødvendig informasjon fra do fil

Steg 1: Alle selskap som ikke har gått konkurs

use "C:\Users\jguren\Desktop\STATA filer\Datautrekk_CCGR.DTA"

*Vi endrer navn på variabler

rename cid orgnr

label variable org organisasjonsnummer

rename yr aar

label variable aar aarstall

rename item_6 Foretaksform

label variable Foretaksform Foretaksform

rename item_7 Startdato

label variable Startdato Startdato

rename item_8 Avslutningsdato

label variable Avslutningsdato Avslutningsdato

rename item_9 Salgsinntekt

label variable Salgsinntekt Salgsinntekt

rename item_10 Annen_driftsinntekt

label variable Annen_driftsinntekt Annen_driftsinntekt

rename item_11 Sum_Driftsinntekter

label variable Sum_Driftsinntekter Sum_Driftsinntekter

rename item_17 Tap_på_fordringer

label variable Tap_på_fordringer Tap_på_fordringer

rename item_19 Driftsresultat

label variable Driftsresultat Driftsresultat

rename item_30 Annen_rentekostnad

label variable Annen_rentekostnad Annen_rentekostnad

rename item_33 res_for_skatt

label variable res_for_skatt resultat_for_skatt

rename item_34 Skattekostnad

label variable Skattekostnad Skattekostnad

rename item_35 res

label variable res resultat

rename item_39 aarsres

label variable aarsres aarsresultat

rename item_63 Sum_AM

label variable Sum_AM Sum_Anleggsmidler


Side 84

rename item_64 Varer

label variable Varer Varer

rename item_65 Kundefordringer

label variable Kundefordringer Kundefordringer

rename item_69 fordringer

label variable fordringer fordringer

rename item_78 Sum_OM

label variable Sum_OM Sum_omlopsmidler

rename item_87 Sum_EK

label variable Sum_EK Sum_egenkapital

rename item_94 Gjeld_til_kredittinstitusjoner

label variable Gjeld_til_kredittinstitusjoner Gjeld_til_kredittinstitusjoner

rename item_98 Sum_annen_langsiktig_gjeld

label variable Sum_annen_langsiktig_gjel Sum_annen_langsiktig_gjel

rename item_109 Sum_Kortsiktig_gjeld

label variable Sum_Kortsiktig_gjeld Sum_Kortsiktig_gjeld

rename item_113 Antall_ansatte

label variable Antall_ansatte Antall_ansatte

rename item_115 Revisors_honorar

label variable Revisors_honorar Revisors_honorar

rename item_117 Litestort_firma

label variable Litestort_firma Litestort_firma

rename item_118 Resultatgrad

label variable Resultatgrad Resultatgrad

rename item_119 Likviditetsgrad_1

label variable Likviditetsgrad_1 Likviditetsgrad_1

rename item_120 Likviditetsgrad_2

label variable Likviditetsgrad_2 Likviditetsgrad_2

rename item_121 Soliditet

label variable Soliditet Soliditet

rename item_122 Gjeldsgrad

label variable Gjeldsgrad Gjeldsgrad

rename item_123 Rentedektningsgrad

label variable Rentedektningsgrad Rentedektningsgrad

rename item_126 Egenkapitalrentabilitet

label variable Egenkapitalrentabilitet Egenkapitalrentabilitet

rename item_127 Totalkapitalrentabilitet

label variable Totalkapitalrentabilitet Totalkapitalrentabilitet


Side 85

rename item_502 Selskapsnavn

label variable Selskapsnavn Selskapsnavn

rename item_11102 K_Bransjekoder

rename item_11103 K_Bransjekoder_niva_2

rename item_13405 K_Ant_ansatte

label variable K_Ant_ansatte K_Ant_ansatte

rename item_13410 Revisors_organisasjonsnummer

label variable Revisors_organisasjonsnummer Revisors_organisasjonsnummer

rename item_13411 Revisors_navn

label variable Revisors_navn Revisors_navn

rename item_13420 Selskapsalder

label variable Selskapsalder Selskapsalder

rename item_13421 Etableringsaar

label variable Etableringsaar Etableringsaar

rename item_15401 OBI_org

label variable OBI_org OBI_org

rename item_15402 K_Selskapsnavn

label variable K_Selskapsnavn K_Selskapsnavn

rename item_15404 Siste_observasjons_maaned

label variable Siste_observasjons_maaned Siste_observasjons_maaned

rename item_14502 Konsern_ID

label variable Konsern_ID Konsern_ID

rename item_14503 er_morselskap

label variable er_morselskap er_morselskap

rename item_14504 er_datterselskap

label variable er_datterselskap er_datterselskap

rename item_14505 er_felleskontrolert

label variable er_felleskontrolert er_felleskontrolert

rename item_14506 er_tilknyttet_selskap

label variable er_tilknyttet_selskap er_tilknyttet_selskap

rename item_14507 er_uavhengig

label variable er_uavhengig er_uavhengig

rename item_17001 Oslo_Bors_noteringsstatus

label variable Oslo_Bors_noteringsstatus Oslo_Bors_noteringsstatus

rename item_17002 noteringsstatus

label variable noteringsstatus noteringsstatus


Side 86

*Vi importerer fil fra CCGR inn i datamaterialet

merge m:m orgnr using "C:\Users\jguren\Desktop\STATA filer\Klargjort

fil\Utbytt_fra_ccgr.DTA"

*Vi endrer navn på variabler fra CCGR

rename item_40 konsernbidrag

rename item_41 utbytte

rename item_76 Bankinnskudd

rename item_79 selskapskapital

rename item_80 egne_aksjer

rename item_81 overkursfond

rename item_82 innskutt_EK

rename item_83 fond_for_vurderingsforskjeller

rename item_84 reservefond

rename item_85 annen_EK

rename item_86 opptjent_EK

rename item_87 sum_EK

rename item_105 utbytte2

*Vi sletter år fra 1994 til 2002

drop if aar == 1994

drop if aar == 1995

drop if aar == 1996

drop if aar == 1997

drop if aar == 1998

drop if aar == 1999

drop if aar == 2000

drop if aar == 2001

drop if aar == 2002

*Vi importerer fil fra Experian med revisjonsberetningsdata inn i datamaterialet

merge m:m orgnr using "C:\Users\jguren\Desktop\STATA

filer\Revisjonsberetninger_Experian.dta", generate(match_rev_ber) force

*Vi importerer fil fra Experian med konkursdata inn i datamaterialet

merge m:m orgnr using "C:\Users\jguren\Desktop\STATA

filer\Konkursdata_Experian_ryddet.dta", generate(match_konkurs) force


Side 87

*Vi velger kun aksjeselskap

keep if Foretaksform == "'AS'"

*Vi velger alle selskap som ikke har gått konkurs

drop if match_konkurs == 3

*Vi gjennomgår Big4 sine organisasjonsnummer

replace big4 = 1 if Revisors_organisasjonsnummer == 873219122
































Side 88

































*Vi lager no_big4 variable

gen no_big4 = 0

replace no_big4 = 1 if big4 <=0

replace no_big4 = 1 if big4 ==.


Side 89

*Vi lager variabler

gen gjeld

=Sum_Kortsiktig_gjeld+Sum_annen_langsiktig_gjeld+Gjeld_til_kredittinstitusjoner

gen totalkapital =Sum_EK+gjeld

gen arbeidskapital =Sum_OM-Sum_Kortsiktig_gjeld

gen eiendeler =Sum_OM+Sum_AM

*Vi lager indikatorer

gen rentabilitet=aarsres/(Sum_AM+Sum_OM)

gen likviditetsgrad1=Sum_OM/Sum_Kortsiktig_gjeld

gen EKrentabilitet=aarsres/(Sum_EK)

gen totalkapitalrent = ((aarsres+ Annen_rentekostnad)/ totalkapital)*100

gen EK_rent = (aarsres/ Sum_EK)*100

gen Gjeldsgrad_riktig = (gjeld/Sum_EK)

gen EK_prosent = (Sum_EK/ totalkapital)*100

*Vi lager Altman indikatoren

gen konsernbidrag_altman = konsernbidrag

replace konsernbidrag_altman = 0 if konsernbidrag_altman

gen tilbakeholdt_overskudd =res+konsernbidrag_altman+utbytte

gen pos_tilbakeholdt_overskudd =tilbakeholdt_overskudd >0

replace tilbakeholdt_overskudd = 0 if pos_tilbakeholdt_overskudd <1

gen X1 =arbeidskapital/eiendeler

gen X2 =tilbakeholdt_overskudd/eiendeler

gen X3 =Driftsresultat/eiendeler

gen X4 =Sum_EK/gjeld

gen X5 =Salgsinntekt/totalkapital

gen Z_score = 0.717*X1 + 0.847*X2 + 3.107*X3 + 0.420*X4 + 0.998*X5

*Risikoklasse indikator Altman, ref. kapittel 4.2.1

gen Altman_boer_gaa_konkurs = 0

replace Altman_boer_gaa_konkurs = 1 if Z_score <1.23

gen Altman_fare_for_konkurs = 0

replace Altman_fare_for_konkurs = 1 if (Z_score>1.23) & (Z_score<2.9)

gen Altman_lav_risiko_for_konkurs = 0

replace Altman_lav_risiko_for_konkurs = 1 if Z_score >2.9


Side 90

*Vi lager Ohlson indikatoren

gen GNP_price_level_index = 0

sort orgnr aar

by orgnr: replace GNP_price_level_index = 100.00 if aar == 2005








sort orgnr aar

gen org1 = 0

replace org1 = aar if orgnr[_n] != orgnr[_n+2]

gen tap = 1 if aarsres<=0

replace tap = 0 if aarsres>=0

by orgnr: gen res_et_arr_for = res[_n-1]

sort orgnr aar

gen SIZE = log(eiendeler/GNP_price_level_index)

gen TLTA =gjeld/Sum_EK

gen WCTA = arbeidskapital/eiendeler

gen CLCA = Sum_Kortsiktig_gjeld/Sum_OM

gen OENEG =0

replace OENEG =1 if gjeld>eiendeler

gen NITA =aarsres/eiendeler

gen FUTL =Driftsresultat/gjeld

gen INTWO = 0

replace INTWO = 1 if orgnr[_n] == orgnr[_n-1] & orgnr[_n] == orgnr[_n-2] & res[_n-1]

< 0 & res[_n-2] < 0

gen CHIN = 0

replace CHIN = (res-res[_n-1])/(res+res[_n-1])

*Ohlson utforming modell 1

gen ohlson_m1 = -1.32 - (0.407*SIZE) + (6.03*TLTA) - (1.43*WCTA) +( 0.757*CLCA)

- (2.37*NITA) - (1.83*FUTL) + (0.285*INTWO) - (1.72*OENEG) - (0.521*CHIN)


Side 91


gen ohlson_m2 = 1.84 - (0.519*SIZE) + (4.76*TLTA) - (1.71*WCTA) - (0.297*CLCA) -

(2.74*NITA) - (2.18*FUTL) - (0.780*INTWO) - (1.98*OENEG) - (0.4218*CHIN)


gen ohlson_m3 = 1.13 - (0.478*SIZE) + (5.29*TLTA) - (0.990*WCTA) +

(0.062*CLCA) - (4.62*NITA) - (2.25*FUTL) - (0.521*INTWO) - (1.91*OENEG) +

(0.212*CHIN)

*Ohlson oppsett

gen O_score1 = (exp(ohlson_m1))/(1+exp(ohlson_m1))



*Risikoklasse indikator Ohlson, ref. kapittel 4.2.2

gen P_m1_over = 1 if O_score1 > 0.5

gen P_m1_under = 1 if O_score1 < 0.5





*Vi lager variabel på anmerkning knyttet til fortsatt drift

sort orgnr

by orgnr: gen Going_concern = p30 + p90 + f20 + f30

sort Going_concern

sum Going_concern, detail

sort orgnr aar

gen test = 0

replace test = Going_concern if orgnr[_n] != orgnr[_n+1]

sort test

sort orgnr aar

*Vi lager revisjonsberetnings tabell, ref. kapittel 4.1

sort orgnr aar

gen antall_selskap_peraar = 0


Side 92

replace antall_selskap_peraar = aar if orgnr[_n] != orgnr[_n+1]

sort aar antall_selskap_peraar ba00 big4

sort aar antall_selskap_peraar p30 big4



sort aar antall_selskap_peraar f40 big4



sort aar antall_selskap_peraar Going_concern big4

sort aar antall_selskap_peraar big4

*Sletter år som vi ikke skal se på

drop if aar == 2003

drop if aar == 2004

drop if aar == 2013

**Vi lager indikatoranalyser ref. kapitel 4.3

* Egenkapitalprosent ref. kapitel 4.3.1

gen EK_prosent_hoy = 1 if EK_prosent <3

gen EK_prosent_fare = 1 if EK_prosent >3.01 & EK_prosent <8.99

gen EK_prosent_lav = 1 if EK_prosent >9

*Gjeldsgrad ref. kapitel 4.3.2

gen Gjeldsgrad_hoy = 1 if Gjeldsgrad_riktig >20

gen Gjeldsgrad_fare = 1 if Gjeldsgrad_riktig <19.99 & Gjeldsgrad_riktig >8

gen Gjeldsgrad_lav = 1 if Gjeldsgrad_riktig <7.99

*Likviditetsgrad1 ref. kapitel 4.3.3

gen likv1_hoy = 1 if likviditetsgrad1 <0.5

gen likv1_fare = 1 if likviditetsgrad1 >0.51 & Likviditetsgrad_1 <0.99

gen likv1_lav = 1 if likviditetsgrad1 >1

*Arbeidskapital ref. kapitel 4.3.4

gen arbkap_hoy = 1 if arbeidskapital <0

gen arbkap_fare = 1 if arbeidskapital >0


Side 93

*Totalkapitalrentabilitet ref. kapitel 4.3.5

gen totkaprent_hoy = 1 if totalkapitalrent <1

gen totkaprent_fare = 1 if totalkapitalrent >1.01 & totalkapitalrent <5.99

gen totkaprent_lav = 1 if totalkapitalrent >6

*Egenkapitalrentabilitet ref. kapitel 4.3.6

gen ekrent_hoy1 = 1 if EK_rent <0

gen ekrent_fare1 = 1 if EK_rent >0

Steg 2: Siste årsregnskap for konkurser

Vi benyttet samme fil som i steg 1, men vi gjør en vesentlig endring. Vi velger å bruke

kommandoen keep if match_konkurs == 3, fremfor å bruke drop if match_konkurs == 3

Steg 3: Beregning av nøyaktighet, Type I- og Type II feil

**Nøyaktighet

prtesti 440451 0.9350 1091576 0.9079

*Altman

prtesti 177989 0.9070 407514 0.8647

*Ohlson 1

prtesti 279946 0.9409 677633 0.9176

*Ohlson 2

prtesti 269874 0.9478 662944 0.9282

*Ohlson 3

prtesti 283413 0.9482 690620 0.9284

*Totalkapitalrentabilitet

prtesti 217959 0.9010 535790 0.8645

*Egenkapitalprosent

prtesti 65665 0.7440 190300 0.6797

*Gjeldsgrad

prtesti 26300 0.9049 59325 0.8697

*Likviditetsgrad

prtesti 65872 0.8643 165635 0.8010

*Arbeidskapital

prtesti 122296 0.8735 309747 0.8184


Side 94

*Egenkapitalrentabilitet

prtesti 65665 0.9243 190300 0.9051

**Type I feil

prtesti 1681 0.5669 6965 0.5728

*Altman

prtesti 749 0.5109 2742 0.4909

*Ohlson 1

prtesti 1062 0.7370 4194 0.7492

*Ohlson 2

prtesti 1044 0.7436 4156 0.7595

*Ohlson 3

prtesti 1078 0.7384 4250 0.7469


prtesti 1325 0.5347 5187 0.5277

*Egenkapitalprosent

prtesti 688 0.3922 2930 0.3911

*Gjeldsgrad

prtesti 152 0.6580 574 0.6515

*Likviditetsgrad

prtesti 323 0.4125 1357 0.4034

*Arbeidskapital

prtesti 814 0.4583 3399 0.4544


prtesti 677 0.6972 2598 0.6990

**Type II feil

prtesti 437486 0.0616 1079416 0.0867

*Altman

prtesti 176523 0.0896 401928 0.1304

*Ohlson 1

prtesti 278505 0.0556 672035 0.0768

*Ohlson 2

prtest i268470 0.0485 657472 0.0661

*Ohlson 3

prtesti 281953 0.0482 684930 0.0660


prtesti 215481 0.0940 525961 0.1282


Side 95

*Egenkapitalprosent

prtesti 63911 0.2522 182808 0.3174

*Gjeldsgrad

prtesti 26069 0.0901 58444 0.1224

*Likviditetsgrad

prtesti 65089 0.1324 162271 0.1948

*Arbeidskapital

prtesti 120520 0.1216 302267 0.1749


prtesti 127154 0.0710 306355 0.0876


Side 96

Vedlegg 4: Framgangsmåte vedrørende undersøkelsen av revisjonsberetningene

Vi har valgt å kopiere de aktuelle variablene over i Excel, slik at det var lettere å

håndtere. Ved hjelp av filter funksjonen i Excel fikk vi god oversikt. Vi hadde

filteret på variabelen "antall_selskap_peraar", slik at vi fikk kun siste regnskapsår

for selskapet før det gikk konkurs. Hvis vi ikke hadde tatt på dette filteret, ville vi

fått med samme selskap flere ganger. Vi ville altså fått alle beretningene fram til

konkurs som skjedde i perioden 2005 til 2012.

Sorteringen ble deretter utført på anmerkningstype fra revisor.

Vedlegg 5: Tilbakeholdt overskudd til Altman formel

Forklaring til Altmans formel X2:

X2 = Tilbakeholdt overskudd/Totale eiendeler

Selskapets resultat presenteres i resultatregnskapet. Resultatet gir

regnskapsbrukerne informasjon om inntektene er større enn kostnadene, i løpet av

året. Disponering av resultatet kommer i bunnen av resultatregnskapet og blir

påvirket av utbytte og konsernbidrag.

Utbytte er en utdeling av kapital til selskapets eiere. Dette kan kun gjennomføres

hvis selskapet har en forsvarlig egenkapital, slik at det ikke skaper risiko for

forutsetning om fortsatt drift.

Selskapet kan motta eller avgi konsernbidrag fra/til et annet selskap i konsernet.

Konsernet fungerer som en økonomisk enhet. Det vil si at kapitalen kan flyttes

internt i konsernet for å dekke opp eventuelt underskudd eller for å tilføre et annet

selskap kapital. Dette kan kun gjennomføres hvis selskapet har en forsvarlig

egenkapital, slik at det ikke skaper risiko for forutsetning om fortsatt drift.

Vi har tolket tilbakeholdt overskudd slik:

Resultat – konsernbidrag – utbytte = tilbakeholdt overskudd > 0

For selskap som har negativt tilbakeholdt overskudd får 0 som verdi.


Side 97

Vedlegg 6: Resultater


6.1.1 Urene revisjonsberetninger

0,0 %

10,0 %

20,0 %

30,0 %

40,0 %

50,0 %

60,0 %

70,0 %

80,0 %

Ren Uren Andel av FD

Revisjonsberetninger

Selskaper som ikke har gått konkurs Konkursselskaper


Sum 1 516 902 437 486 1 079 416 407 981 80 301 327 680 26,9 % 18,4 % 30,4 %

Urene revisjonsberetninger Selskaper som ikke har gått

konkurs Uren beretning Andel av uren beretning i

selskaper som ikke har gått konkurs

Årstall Antall Big4 No Big4 Antall Big4 No Big4 Sum Big4 No Big42005 1 573 284 1 289 1 303 228 1 075 82,8 % 80,3 % 83,4 %2006 1 667 328 1 339 1 245 232 1 013 74,7 % 70,7 % 75,7 %2007 2 834 545 2 289 1 923 326 1 597 67,9 % 59,8 % 69,8 %2008 2 318 460 1 858 1 524 301 1 223 65,7 % 65,4 % 65,8 %2009 2 214 450 1 764 1 405 262 1 143 63,5 % 58,2 % 64,8 %2010 2 039 412 1 627 1 244 223 1 021 61,0 % 54,1 % 62,8 %2011 1 819 362 1 457 932 177 755 51,2 % 48,9 % 51,8 %2012 661 124 537 245 60 185 37,1 % 48,4 % 34,5 %

Sum 15 125 2 965 12 160 9 821 1 809 8 012 64,9 % 61,0 % 65,9 %

Urene revisjonsberetninger Konkurser Uren beretning Andel av uren beretning i



Side 98

6.1.2 Konkursselskaps revisjonsberetninger med presisering

6.1.3 Konkursselskaps revisjonsberetninger med forbehold

6.1.4 Konkursselskaps revisjonsberetninger med negativ konklusjon

Årstall Antall Big4 No Big4 Antall Big4 No Big4 Sum Big4 No Big42005 1 573 284 1 289 951 179 772 60,5 % 63,0 % 59,9 %2006 1 667 328 1 339 921 191 730 55,2 % 58,2 % 54,5 %2007 2 834 545 2 289 1 415 256 1 159 49,9 % 47,0 % 50,6 %2008 2 318 460 1 858 1 075 216 859 46,4 % 47,0 % 46,2 %2009 2 214 450 1 764 1 036 202 834 46,8 % 44,9 % 47,3 %2010 2 039 412 1 627 910 178 732 44,6 % 43,2 % 45,0 %2011 1 819 362 1 457 681 142 539 37,4 % 39,2 % 37,0 %2012 661 124 537 206 47 159 31,2 % 37,9 % 29,6 %

Sum 15 125 2 965 12 160 7 195 1 411 5 784 47,6 % 47,6 % 47,6 %

Revisjonsberetninger med presiseringer Konkurser Uren beretning Andel av presiseringer i


Årstall Antall Big4 No Big4 Antall Big4 No Big4 Sum Big4 No Big42005 1 573 284 1 289 256 36 220 16,3 % 12,7 % 17,1 %2006 1 667 328 1 339 273 37 236 16,4 % 11,3 % 17,6 %2007 2 834 545 2 289 456 66 390 16,1 % 12,1 % 17,0 %2008 2 318 460 1 858 411 77 334 17,7 % 16,7 % 18,0 %2009 2 214 450 1 764 334 58 276 15,1 % 12,9 % 15,6 %2010 2 039 412 1 627 307 40 267 15,1 % 9,7 % 16,4 %2011 1 819 362 1 457 218 29 189 12,0 % 8,0 % 13,0 %2012 661 124 537 36 13 23 5,4 % 10,5 % 4,3 %

Sum 15 125 2 965 12 160 2 291 356 1 935 15,1 % 12,0 % 15,9 %

Revisjonsberetninger med forbehold Konkurser Uren beretning Andel av konklusjon med

forbehold i selskaper som har gått konkurs

Årstall Antall Big4 No Big4 Antall Big4 No Big4 Sum Big4 No Big42005 1 573 284 1 289 27 6 21 1,7 % 2,1 % 1,6 %2006 1 667 328 1 339 9 - 9 0,5 % 0,0 % 0,7 %2007 2 834 545 2 289 11 - 11 0,4 % 0,0 % 0,5 %2008 2 318 460 1 858 5 1 4 0,2 % 0,2 % 0,2 %2009 2 214 450 1 764 7 - 7 0,3 % 0,0 % 0,4 %2010 2 039 412 1 627 7 - 7 0,3 % 0,0 % 0,4 %2011 1 819 362 1 457 11 4 7 0,6 % 1,1 % 0,5 %2012 661 124 537 - - - 0,0 % 0,0 % 0,0 %

Sum 15 125 2 965 12 160 77 11 66 0,5 % 0,4 % 0,5 %

Revisjonsberetninger med negativ konklusjon Konkurser Uren beretning Andel av negativ konklusjon

i selskaper som har gått konkurs


Side 99

6.1.5 Konkursselskaps revisjonsberetninger med at revisor ikke kan uttale seg om

årsregnskapet

6.2 Konkursprediksjonsmodeller

I kapittel 5.2.3 sammenlignet vi resultatene fra konkursprediksjonsmodellene.

Ohlson O-score er fordelt på to risikosoner, som er høy risiko og lav risiko.

Altman Z-score er fordelt på de samme risikosonene og inneholder i tillegg en

faresone. Dersom vil hadde tatt med faresonen til Altman Z-score inn i

vurderingen, ville vi ha fått et annet sammenligningsgrunnlag. I vedlegg 6.2.1

presenteres selskapene som etter Altman Z-score modell ligger i faresonen for å

gå konkurs. Av selskapene som ikke har gått konkurs ligger 20,8 % innenfor

faresonen. Av konkursselskapene var det 25,6 % som lå i faresonen for å gå

konkurs. Dersom vi slår sammen Altmans høy risiko (jf. kapittel 5.2.1) og

faresone får vi at 58,9 % av selskapene som ikke har gått konkurs, som lå i

faresonen for å gå konkurs. Av konkursselskapene var det 72,2 % som lå i

faresonen for å gå konkurs. Dette er et høyere tall enn hva Ohlson modellen viste i

kapittel 5.2.2.

Årstall Antall Big4 No Big4 Antall Big4 No Big4 Sum Big4 No Big42005 1 573 284 1 289 69 7 62 4,4 % 2,5 % 4,8 %2006 1 667 328 1 339 42 4 38 2,5 % 1,2 % 2,8 %2007 2 834 545 2 289 41 4 37 1,4 % 0,7 % 1,6 %2008 2 318 460 1 858 33 7 26 1,4 % 1,5 % 1,4 %2009 2 214 450 1 764 28 2 26 1,3 % 0,4 % 1,5 %2010 2 039 412 1 627 20 5 15 1,0 % 1,2 % 0,9 %2011 1 819 362 1 457 22 2 20 1,2 % 0,6 % 1,4 %2012 661 124 537 3 - 3 0,5 % 0,0 % 0,6 %

Sum 15 125 2 965 12 160 258 31 227 1,7 % 1,0 % 1,9 %

Revisjonsberetninger med at revisor ikke kan uttale seg om årsregnskapet Konkurser Uren beretning Andel av kan ikke uttale seg

om årsregnskapet i selskaper som har gått

konkurs


Side 100




2005 33 037 9 707 23 330 22,2 % 2 598 569 2 029 7,9 % 5,9 % 8,7 %2006 37 102 10 702 26 400 21,6 % 2 554 568 1 986 6,9 % 5,3 % 7,5 %2007 37 957 10 614 27 343 20,7 % 2 463 533 1 930 6,5 % 5,0 % 7,1 %2008 38 294 10 968 27 326 20,0 % 2 475 534 1 941 6,5 % 4,9 % 7,1 %2009 40 441 11 612 28 829 20,8 % 2 344 583 1 761 5,8 % 5,0 % 6,1 %2010 41 768 11 879 29 889 20,9 % 2 393 502 1 891 5,7 % 4,2 % 6,3 %2011 42 303 11 659 30 644 20,5 % 2 249 509 1 740 5,3 % 4,4 % 5,7 %2012 44 426 10 980 33 446 20,1 % 2 093 460 1 633 4,7 % 4,2 % 4,9 %

Sum 315 328 88 121 227 207 20,8 % 19 169 4 258 14 911 6,1 % 4,8 % 6,6 %

Altman - FaresoneSelskaper som ikke har gått konkurs Fortsatt drift (FD) Andel av FD i selskaper i faresone


2005 389 66 323 24,7 % 204 39 165 52,4 % 59,1 % 51,1 %2006 424 81 343 25,4 % 173 35 138 40,8 % 43,2 % 40,2 %2007 734 134 600 25,9 % 293 50 243 39,9 % 37,3 % 40,5 %2008 584 117 467 25,2 % 232 53 179 39,7 % 45,3 % 38,3 %2009 561 105 456 25,3 % 202 38 164 36,0 % 36,2 % 36,0 %2010 521 99 422 25,6 % 168 30 138 32,2 % 30,3 % 32,7 %2011 495 98 397 27,2 % 129 31 98 26,1 % 31,6 % 24,7 %2012 162 32 130 24,6 % 40 10 30 24,7 % 31,3 % 23,1 %

Sum 3 870 732 3 138 25,6 % 1 441 286 1 155 37,2 % 39,1 % 36,8 %

Altman - FaresoneKonkurser Fortsatt drift (FD) Andel av FD i selskaper i faresone



2005 60 365 17 953 42 412 40,6 % 4 062 920 3 142 6,7 % 5,1 % 7,4 %2006 72 189 21 169 51 020 42,0 % 4 066 881 3 185 5,6 % 4,2 % 6,2 %2007 77 482 21 993 55 489 42,3 % 4 366 916 3 450 5,6 % 4,2 % 6,2 %2008 78 421 22 297 56 124 41,0 % 4 126 859 3 267 5,3 % 3,9 % 5,8 %2009 78 080 22 433 55 647 40,1 % 4 116 894 3 222 5,3 % 4,0 % 5,8 %2010 80 099 22 545 57 554 40,1 % 4 253 846 3 407 5,3 % 3,8 % 5,9 %2011 84 004 22 529 61 475 40,8 % 4 131 876 3 255 4,9 % 3,9 % 5,3 %2012 92 514 21 842 70 672 41,8 % 4 281 924 3 357 4,6 % 4,2 % 4,8 %

Sum 623 154 172 761 450 393 41,1 % 33 401 7 116 26 285 5,4 % 4,1 % 5,8 %

Altman - Lav risikoSelskaper som ikke har gått konkurs Fortsatt drift (FD) Andel av FD i selskaper med lav risiko


2005 477 79 398 30,3 % 224 41 183 47,0 % 51,9 % 46,0 %2006 461 85 376 27,7 % 201 37 164 43,6 % 43,5 % 43,6 %2007 747 139 608 26,4 % 281 49 232 37,6 % 35,3 % 38,2 %2008 637 111 526 27,5 % 231 38 193 36,3 % 34,2 % 36,7 %2009 598 126 472 27,0 % 230 56 174 38,5 % 44,4 % 36,9 %2010 542 101 441 26,6 % 188 32 156 34,7 % 31,7 % 35,4 %2011 545 92 453 30,0 % 176 27 149 32,3 % 29,3 % 32,9 %2012 193 38 155 29,3 % 52 17 35 26,9 % 44,7 % 22,6 %

Sum 4 200 771 3 429 27,8 % 1 583 297 1 286 37,7 % 38,5 % 37,5 %

Altman - Lav risikoKonkurser Fortsatt drift (FD) Andel av FD i selskaper med lav risiko


Side 101




2005 46 421 13 919 32 502 31,2 % 6 838 1 521 5 317 14,7 % 10,9 % 16,4 %2006 57 885 17 057 40 828 33,7 % 7 207 1 547 5 660 12,5 % 9,1 % 13,9 %2007 65 951 18 843 47 108 36,0 % 7 626 1 628 5 998 11,6 % 8,6 % 12,7 %2008 72 847 20 981 51 866 38,1 % 8 374 1 834 6 540 11,5 % 8,7 % 12,6 %2009 75 742 21 934 53 808 38,9 % 7 626 1 628 5 998 10,1 % 7,4 % 11,1 %2010 78 712 22 326 56 386 39,4 % 8 101 1 733 6 368 10,3 % 7,8 % 11,3 %2011 81 004 22 292 58 712 39,3 % 7 562 1 637 5 925 9,3 % 7,3 % 10,1 %2012 87 830 21 548 66 282 39,7 % 7 516 1 674 5 842 8,6 % 7,8 % 8,8 %

Sum 566 392 158 900 407 492 37,3 % 60 850 13 202 47 648 10,7 % 8,3 % 11,7 %

Ohlson modell 1 - Lav risikoSelskaper som ikke har gått konkurs Fortsatt drift (FD) Andel av FD i selskaper med lav risiko


2005 911 161 750 57,9 % 690 123 567 75,7 % 76,4 % 75,6 %2006 903 165 738 54,2 % 625 114 511 69,2 % 69,1 % 69,2 %2007 1 432 261 1 171 50,5 % 941 173 768 65,7 % 66,3 % 65,6 %2008 1 233 228 1 005 53,2 % 733 137 596 59,4 % 60,1 % 59,3 %2009 1 173 230 943 53,0 % 673 133 540 57,4 % 57,8 % 57,3 %2010 1 084 216 868 53,2 % 571 105 466 52,7 % 48,6 % 53,7 %2011 976 198 778 53,7 % 445 98 347 45,6 % 49,5 % 44,6 %2012 371 69 302 56,3 % 124 38 86 33,4 % 55,1 % 28,5 %

Sum 8 083 1 528 6 555 53,5 % 4 802 921 3 881 59,4 % 60,3 % 59,2 %

Ohlson modell 1 - Lav risikoKonkurser Fortsatt drift (FD) Andel av FD i selskaper med lav risiko



2005 99 841 30 217 69 624 67,1 % 7 463 1 813 5 650 7,5 % 6,0 % 8,1 %2006 111 415 32 998 78 417 64,8 % 7 536 1 732 5 804 6,8 % 5,2 % 7,4 %2007 114 606 33 319 81 287 62,5 % 8 022 1 847 6 175 7,0 % 5,5 % 7,6 %2008 115 496 34 256 81 240 60,5 % 7 441 1 691 5 750 6,4 % 4,9 % 7,1 %2009 116 029 34 897 81 132 59,5 % 6 996 1 626 5 370 6,0 % 4,7 % 6,6 %2010 117 500 34 965 82 535 58,9 % 6 770 1 484 5 286 5,8 % 4,2 % 6,4 %2011 121 414 34 842 86 572 58,9 % 6 379 1 500 4 879 5,3 % 4,3 % 5,6 %2012 129 641 32 976 96 665 58,6 % 5 871 1 337 4 534 4,5 % 4,1 % 4,7 %

Sum 925 942 268 470 657 472 61,0 % 56 478 13 030 43 448 6,1 % 4,9 % 6,6 %



2005 656 120 536 41,7 % 223 45 178 34,0 % 37,5 % 33,2 %2006 751 160 591 45,1 % 186 51 135 24,8 % 31,9 % 22,8 %2007 1 375 286 1 089 48,5 % 342 69 273 24,9 % 24,1 % 25,1 %2008 1 060 221 839 45,7 % 283 61 222 26,7 % 27,6 % 26,5 %2009 1 020 216 804 46,1 % 261 66 195 25,6 % 30,6 % 24,3 %2010 915 181 734 44,9 % 192 35 157 21,0 % 19,3 % 21,4 %2011 819 159 660 45,0 % 140 26 114 17,1 % 16,4 % 17,3 %2012 280 61 219 42,5 % 49 7 42 17,5 % 11,5 % 19,2 %

Sum 6 876 1 404 5 472 45,5 % 1 676 360 1 316 24,4 % 25,6 % 24,0 %



Side 102



2005 48 883 14 855 34 028 32,9 % 7 071 1 578 5 493 14,5 % 10,6 % 16,1 %2006 60 570 18 160 42 410 35,2 % 7 451 1 599 5 852 12,3 % 8,8 % 13,8 %2007 68 771 20 003 48 768 37,5 % 7 914 1 677 6 237 11,5 % 8,4 % 12,8 %2008 75 555 22 108 53 447 39,5 % 8 668 1 901 6 767 11,5 % 8,6 % 12,7 %2009 78 814 23 186 55 628 40,5 % 8 680 2 000 6 680 11,0 % 8,6 % 12,0 %2010 82 082 23 718 58 364 41,1 % 8 512 1 840 6 672 10,4 % 7,8 % 11,4 %2011 84 637 23 777 60 860 41,1 % 8 022 1 748 6 274 9,5 % 7,4 % 10,3 %2012 91 678 23 117 68 561 41,4 % 7 980 1 797 6 183 8,7 % 7,8 % 9,0 %

Sum 590 990 168 924 422 066 39,0 % 64 298 14 140 50 158 10,9 % 8,4 % 11,9 %



2005 917 164 753 58,3 % 693 125 568 75,6 % 76,2 % 75,4 %2006 916 170 746 54,9 % 632 115 517 69,0 % 67,6 % 69,3 %2007 1 459 263 1 196 51,5 % 967 174 793 66,3 % 66,2 % 66,3 %2008 1 258 234 1 024 54,3 % 750 141 609 59,6 % 60,3 % 59,5 %2009 1 194 233 961 53,9 % 684 133 551 57,3 % 57,1 % 57,3 %2010 1 124 223 901 55,1 % 595 111 484 52,9 % 49,8 % 53,7 %2011 999 205 794 55,0 % 457 100 357 45,7 % 48,8 % 45,0 %2012 379 73 306 57,5 % 131 41 90 34,6 % 56,2 % 29,4 %

Sum 8 246 1 565 6 681 54,5 % 4 909 940 3 969 59,5 % 60,1 % 59,4 %




2005 103 168 31 381 71 787 69,4 % 7 710 1 869 5 841 7,5 % 6,0 % 8,1 %2006 115 368 34 347 81 021 67,1 % 7 795 1 800 5 995 6,8 % 5,2 % 7,4 %2007 119 269 34 789 84 480 65,0 % 8 364 1 917 6 447 7,0 % 5,5 % 7,6 %2008 120 856 36 016 84 840 63,3 % 7 772 1 753 6 019 6,4 % 4,9 % 7,1 %2009 121 370 36 736 84 634 62,3 % 7 296 1 699 5 597 6,0 % 4,6 % 6,6 %2010 123 393 36 905 86 488 61,8 % 7 087 1 576 5 511 5,7 % 4,3 % 6,4 %2011 127 699 36 861 90 838 62,0 % 6 670 1 577 5 093 5,2 % 4,3 % 5,6 %2012 135 760 34 918 100 842 61,3 % 6 126 1 412 4 714 4,5 % 4,0 % 4,7 %

Sum 966 883 281 953 684 930 63,7 % 58 820 13 603 45 217 6,1 % 4,8 % 6,6 %



2005 680 126 554 43,2 % 239 48 191 35,1 % 38,1 % 34,5 %2006 790 166 624 47,4 % 212 55 157 26,8 % 33,1 % 25,2 %2007 1 417 294 1 123 50,0 % 374 71 303 26,4 % 24,1 % 27,0 %2008 1 103 234 869 47,6 % 293 65 228 26,6 % 27,8 % 26,2 %2009 1 070 226 844 48,3 % 280 68 212 26,2 % 30,1 % 25,1 %2010 961 188 773 47,1 % 218 38 180 22,7 % 20,2 % 23,3 %2011 836 163 673 46,0 % 152 28 124 18,2 % 17,2 % 18,4 %2012 293 63 230 44,5 % 54 9 45 18,4 % 14,3 % 19,6 %

Sum 7 150 1 460 5 690 47,3 % 1 822 382 1 440 25,5 % 26,2 % 25,3 %



Side 103



2005 45 556 13 702 31 854 30,6 % 6 824 1 522 5 302 15,0 % 11,1 % 16,6 %2006 56 617 16 811 39 806 32,9 % 7 192 1 531 5 661 12,7 % 9,1 % 14,2 %2007 64 108 18 533 45 575 35,0 % 7 571 1 607 5 964 11,8 % 8,7 % 13,1 %2008 70 195 20 348 49 847 36,7 % 8 335 1 839 6 496 11,9 % 9,0 % 13,0 %2009 73 473 21 347 52 126 37,7 % 8 379 1 927 6 452 11,4 % 9,0 % 12,4 %2010 76 189 21 778 54 411 38,2 % 8 195 1 748 6 447 10,8 % 8,0 % 11,8 %2011 78 352 21 758 56 594 38,0 % 7 731 1 671 6 060 9,9 % 7,7 % 10,7 %2012 85 559 21 175 64 384 38,7 % 7 725 1 722 6 003 9,0 % 8,1 % 9,3 %

Sum 550 049 155 452 394 597 36,3 % 61 952 13 567 48 385 11,3 % 8,7 % 12,3 %



2005 893 158 735 56,8 % 677 122 555 75,8 % 77,2 % 75,5 %2006 877 164 713 52,6 % 606 111 495 69,1 % 67,7 % 69,4 %2007 1 417 255 1 162 50,0 % 935 172 763 66,0 % 67,5 % 65,7 %2008 1 215 221 994 52,4 % 740 137 603 60,9 % 62,0 % 60,7 %2009 1 144 223 921 51,7 % 665 131 534 58,1 % 58,7 % 58,0 %2010 1 078 216 862 52,9 % 569 108 461 52,8 % 50,0 % 53,5 %2011 982 201 781 54,0 % 445 98 347 45,3 % 48,8 % 44,4 %2012 366 71 295 55,5 % 126 39 87 34,4 % 54,9 % 29,5 %

Sum 7 972 1 509 6 463 52,7 % 4 763 918 3 845 59,7 % 60,8 % 59,5 %



Side 104

6.3 Indikatoranalyser

6.3.1 Egenkapitalprosent



2005 13 121 4 002 9 119 8,8 % 1 194 324 870 9,1 % 8,1 % 9,5 %2006 13 512 4 078 9 434 7,9 % 1 209 314 895 8,9 % 7,7 % 9,5 %2007 13 418 3 960 9 458 7,3 % 1 217 283 934 9,1 % 7,1 % 9,9 %2008 13 252 4 162 9 090 6,9 % 1 040 274 766 7,8 % 6,6 % 8,4 %2009 13 017 4 053 8 964 6,7 % 995 250 745 7,6 % 6,2 % 8,3 %2010 13 266 4 155 9 111 6,6 % 962 257 705 7,3 % 6,2 % 7,7 %2011 13 683 4 137 9 546 6,6 % 942 229 713 6,9 % 5,5 % 7,5 %2012 14 632 3 889 10 743 6,6 % 785 205 580 5,4 % 5,3 % 5,4 %

Sum 107 901 32 436 75 465 7,1 % 8 344 2 136 6 208 7,7 % 6,6 % 8,2 %

Egenkapitalprosent - FaresoneSelskaper som ikke har gått konkurs Fortsatt drift (FD) Andel av FD i selskaper i faresone


2005 133 23 110 8,5 % 42 7 35 31,6 % 30,4 % 31,8 %2006 144 30 114 8,6 % 35 10 25 24,3 % 33,3 % 21,9 %2007 282 77 205 10,0 % 66 19 47 23,4 % 24,7 % 22,9 %2008 209 44 165 9,0 % 60 11 49 28,7 % 25,0 % 29,7 %2009 177 41 136 8,0 % 51 14 37 28,8 % 34,1 % 27,2 %2010 173 37 136 8,5 % 31 11 20 17,9 % 29,7 % 14,7 %2011 153 25 128 8,4 % 24 3 21 15,7 % 12,0 % 16,4 %2012 51 12 39 7,7 % 6 1 5 11,8 % 8,3 % 12,8 %

Sum 1 322 289 1 033 8,7 % 315 76 239 23,8 % 26,3 % 23,1 %

Egenkapitalprosent - FaresoneKonkurser Fortsatt drift (FD) Andel av FD i selskaper i faresone



2005 111 158 34 451 76 707 74,8 % 5 241 1 249 3 992 4,7 % 3,6 % 5,2 %2006 133 110 40 378 92 732 77,4 % 5 234 1 177 4 057 3,9 % 2,9 % 4,4 %2007 142 815 42 298 100 517 77,9 % 5 519 1 313 4 206 3,9 % 3,1 % 4,2 %2008 145 528 43 523 102 005 76,2 % 4 815 1 085 3 730 3,3 % 2,5 % 3,7 %2009 149 702 45 318 104 384 76,9 % 4 572 1 090 3 482 3,1 % 2,4 % 3,3 %2010 152 889 45 680 107 209 76,6 % 4 494 993 3 501 2,9 % 2,2 % 3,3 %2011 157 701 45 498 112 203 76,6 % 4 200 1 018 3 182 2,7 % 2,2 % 2,8 %2012 168 933 43 800 125 133 76,3 % 4 167 976 3 191 2,5 % 2,2 % 2,6 %

Sum 1 161 836 340 946 820 890 76,6 % 38 242 8 901 29 341 3,3 % 2,6 % 3,6 %

Egenkapitalprosent - Lav risikoSelskaper som ikke har gått konkurs Fortsatt drift (FD) Andel av FD i selskaper med lav risiko


2005 450 84 366 28,6 % 89 25 64 19,8 % 29,8 % 17,5 %2006 516 113 403 31,0 % 77 24 53 14,9 % 21,2 % 13,2 %2007 900 182 718 31,8 % 124 29 95 13,8 % 15,9 % 13,2 %2008 703 138 565 30,3 % 117 29 88 16,6 % 21,0 % 15,6 %2009 679 149 530 30,7 % 101 27 74 14,9 % 18,1 % 14,0 %2010 593 119 474 29,1 % 66 12 54 11,1 % 10,1 % 11,4 %2011 551 106 445 30,3 % 55 11 44 10,0 % 10,4 % 9,9 %2012 160 35 125 24,3 % 13 1 12 8,1 % 2,9 % 9,6 %

Sum 4 552 926 3 626 30,1 % 642 158 484 14,1 % 17,1 % 13,3 %

Egenkapitalprosent - Lav risikoKonkurser Fortsatt drift (FD) Andel av FD i selskaper med lav risiko


Side 105

6.3.2 Gjeldsgrad



2005 17 237 5 356 11 881 11,6 % 1 194 315 879 6,9 % 5,9 % 7,4 %2006 18 890 5 843 13 047 11,0 % 1 272 327 945 6,7 % 5,6 % 7,2 %2007 18 780 5 625 13 155 10,2 % 1 235 298 937 6,6 % 5,3 % 7,1 %2008 17 230 5 466 11 764 9,0 % 988 257 731 5,7 % 4,7 % 6,2 %2009 16 678 5 334 11 344 8,6 % 984 271 713 5,9 % 5,1 % 6,3 %2010 16 974 5 272 11 702 8,5 % 949 242 707 5,6 % 4,6 % 6,0 %2011 18 024 5 484 12 540 8,7 % 953 241 712 5,3 % 4,4 % 5,7 %2012 19 288 5 287 14 001 8,7 % 733 185 548 3,8 % 3,5 % 3,9 %

Sum 143 101 43 667 99 434 10,4 % 8 308 2 136 6 172 5,8 % 4,9 % 6,2 %

Gjeldsgrad - FaresoneSelskaper som ikke har gått konkurs Fortsatt drift (FD) Andel av FD i selskaper i faresone


2005 136 28 108 9,5 % 44 11 33 32,4 % 39,3 % 30,6 %2006 157 34 123 10,4 % 27 6 21 17,2 % 17,6 % 17,1 %2007 312 76 236 12,4 % 48 12 36 15,4 % 15,8 % 15,3 %2008 220 47 173 10,5 % 48 10 38 21,8 % 21,3 % 22,0 %2009 180 41 139 8,9 % 50 13 37 27,8 % 31,7 % 26,6 %2010 176 39 137 9,4 % 20 5 15 11,4 % 12,8 % 10,9 %2011 171 24 147 10,4 % 22 3 19 12,9 % 12,5 % 12,9 %2012 50 16 34 8,2 % 5 - 5 10,0 % 0,0 % 14,7 %

Sum 1 402 305 1 097 10,2 % 264 60 204 18,8 % 19,7 % 18,6 %

Gjeldsgrad - FaresoneKonkurser Fortsatt drift (FD) Andel av FD i selskaper i faresone



2005 122 099 36 794 85 305 82,1 % 12 105 2 753 9 352 9,9 % 7,5 % 11,0 %2006 143 077 42 253 100 824 83,2 % 12 411 2 686 9 725 8,7 % 6,4 % 9,6 %2007 153 965 44 428 109 537 84,0 % 13 225 2 884 10 341 8,6 % 6,5 % 9,4 %2008 162 760 47 403 115 357 85,2 % 13 817 2 996 10 821 8,5 % 6,3 % 9,4 %2009 167 682 49 384 118 298 86,1 % 13 504 3 068 10 436 8,1 % 6,2 % 8,8 %2010 171 953 49 950 122 003 86,2 % 13 215 2 821 10 394 7,7 % 5,6 % 8,5 %2011 177 150 49 763 127 387 86,0 % 12 395 2 744 9 651 7,0 % 5,5 % 7,6 %2012 190 171 47 559 142 612 85,9 % 12 235 2 721 9 514 6,4 % 5,7 % 6,7 %

Sum 1 288 857 367 534 921 323 85,0 % 102 907 22 673 80 234 8,0 % 6,2 % 8,7 %

Gjeldsgrad - Lav risikoSelskaper som ikke har gått konkurs Fortsatt drift (FD) Andel av FD i selskaper med lav risiko


2005 1 346 240 1 106 85,6 % 831 155 676 61,7 % 64,6 % 61,1 %2006 1 386 267 1 119 83,1 % 748 148 600 54,0 % 55,4 % 53,6 %2007 2 279 418 1 861 80,4 % 1 165 213 952 51,1 % 51,0 % 51,2 %2008 1 915 363 1 552 82,6 % 909 177 732 47,5 % 48,8 % 47,2 %2009 1 867 386 1 481 84,4 % 842 176 666 45,1 % 45,6 % 45,0 %2010 1 721 335 1 386 84,4 % 726 130 596 42,2 % 38,8 % 43,0 %2011 1 522 313 1 209 83,8 % 550 117 433 36,1 % 37,4 % 35,8 %2012 567 110 457 86,0 % 162 45 117 28,6 % 40,9 % 25,6 %

Sum 12 603 2 432 10 171 83,4 % 5 933 1 161 4 772 47,1 % 47,7 % 46,9 %

Gjeldsgrad - Lav risikoKonkurser Fortsatt drift (FD) Andel av FD i selskaper med lav risiko


Side 106

6.3.3 Likviditetsgrad 1



2005 20 769 6 016 14 753 14,2 % 3 329 755 2 574 16,0 % 12,5 % 17,4 %2006 21 871 6 236 15 635 12,9 % 3 281 727 2 554 15,0 % 11,7 % 16,3 %2007 22 101 6 232 15 869 12,1 % 3 334 726 2 608 15,1 % 11,6 % 16,4 %2008 107 961 28 700 79 261 39,4 % 8 202 1 777 6 425 7,6 % 6,2 % 8,1 %2009 108 811 28 947 79 864 39,0 % 7 692 1 674 6 018 7,1 % 5,8 % 7,5 %2010 109 503 28 491 81 012 38,6 % 7 286 1 486 5 800 6,7 % 5,2 % 7,2 %2011 111 949 27 967 83 982 38,4 % 6 769 1 419 5 350 6,0 % 5,1 % 6,4 %2012 118 735 26 228 92 507 38,2 % 6 462 1 401 5 061 5,4 % 5,3 % 5,5 %

Sum 621 700 158 817 462 883 32,1 % 46 355 9 965 36 390 7,5 % 6,3 % 7,9 %

Likviditetsgrad 1 - FaresoneSelskaper som ikke har gått konkurs Fortsatt drift (FD) Andel av FD i selskaper i faresone


2005 550 96 454 35,7 % 388 65 323 70,5 % 67,7 % 71,1 %2006 564 105 459 34,5 % 313 62 251 55,5 % 59,0 % 54,7 %2007 926 179 747 33,3 % 528 103 425 57,0 % 57,5 % 56,9 %2008 1 246 238 1 008 44,9 % 492 99 393 39,5 % 41,6 % 39,0 %2009 1 126 213 913 43,6 % 427 87 340 37,9 % 40,8 % 37,2 %2010 940 175 765 39,8 % 321 57 264 34,1 % 32,6 % 34,5 %2011 903 151 752 43,1 % 252 48 204 27,9 % 31,8 % 27,1 %2012 281 52 229 38,7 % 65 16 49 23,1 % 30,8 % 21,4 %

Sum 6 536 1 209 5 327 39,6 % 2 786 537 2 249 42,6 % 44,4 % 42,2 %

Likviditetsgrad 1 - FaresoneKonkurser Fortsatt drift (FD) Andel av FD i selskaper i faresone



2005 103 290 31 875 71 415 70,4 % 6 554 1 617 4 937 6,3 % 5,1 % 6,9 %2006 122 305 36 726 85 579 72,0 % 6 878 1 593 5 285 5,6 % 4,3 % 6,2 %2007 133 177 38 841 94 336 73,1 % 7 321 1 678 5 643 5,5 % 4,3 % 6,0 %2008 137 272 40 710 96 562 50,1 % 7 005 1 634 5 371 5,1 % 4,0 % 5,6 %2009 141 037 42 203 98 834 50,6 % 6 694 1 603 5 091 4,7 % 3,8 % 5,2 %2010 143 984 42 564 101 420 50,8 % 6 380 1 432 4 948 4,4 % 3,4 % 4,9 %2011 148 657 42 359 106 298 51,0 % 6 064 1 454 4 610 4,1 % 3,4 % 4,3 %2012 158 665 40 300 118 365 51,0 % 5 787 1 398 4 389 3,6 % 3,5 % 3,7 %

Sum 1 088 387 315 578 772 809 56,2 % 52 683 12 409 40 274 4,8 % 3,9 % 5,2 %

Likviditetsgrad 1 - Lav risikoSelskaper som ikke har gått konkurs Fortsatt drift (FD) Andel av FD i selskaper med lav risiko


2005 574 106 468 37,2 % 197 42 155 34,3 % 39,6 % 33,1 %2006 651 144 507 39,8 % 185 48 137 28,4 % 33,3 % 27,0 %2007 1 194 249 945 42,9 % 318 64 254 26,6 % 25,7 % 26,9 %2008 926 193 733 33,3 % 267 62 205 28,8 % 32,1 % 28,0 %2009 821 172 649 31,8 % 225 54 171 27,4 % 31,4 % 26,3 %2010 744 143 601 31,5 % 167 30 137 22,4 % 21,0 % 22,8 %2011 692 134 558 33,0 % 130 28 102 18,8 % 20,9 % 18,3 %2012 217 46 171 29,8 % 38 8 30 17,5 % 17,4 % 17,5 %

Sum 5 819 1 187 4 632 35,3 % 1 527 336 1 191 26,2 % 28,3 % 25,7 %

Likviditetsgrad 1 - Lav risikoKonkurser Fortsatt drift (FD) Andel av FD i selskaper med lav risiko


Side 107


6.3.5 Totalkapitalrentabilitet



2005 102 305 31 569 70 736 69,6 % 6 774 1 598 5 176 6,6 % 5,1 % 7,3 %2006 121 448 36 452 84 996 71,3 % 6 812 1 573 5 239 5,6 % 4,3 % 6,2 %2007 132 527 38 606 93 921 72,8 % 7 258 1 661 5 597 5,5 % 4,3 % 6,0 %2008 136 603 40 470 96 133 72,0 % 6 920 1 616 5 304 5,1 % 4,0 % 5,5 %2009 140 362 41 934 98 428 72,5 % 6 583 1 573 5 010 4,7 % 3,8 % 5,1 %2010 143 300 42 314 100 986 72,3 % 6 277 1 414 4 863 4,4 % 3,3 % 4,8 %2011 148 050 42 111 105 939 72,3 % 5 976 1 434 4 542 4,0 % 3,4 % 4,3 %2012 158 206 40 129 118 077 71,9 % 5 701 1 377 4 324 3,6 % 3,4 % 3,7 %

Sum 1 082 801 313 585 769 216 71,9 % 52 301 12 246 40 055 4,8 % 3,9 % 5,2 %

Arbeidskapital - Lav risikoSelskaper som ikke har gått konkurs Fortsatt drift (FD) Andel av FD i selskaper med lav risiko


2005 573 105 468 36,6 % 196 41 155 34,2 % 39,0 % 33,1 %2006 649 144 505 39,0 % 185 48 137 28,5 % 33,3 % 27,1 %2007 1 195 249 946 42,3 % 319 64 255 26,7 % 25,7 % 27,0 %2008 929 194 735 40,1 % 269 62 207 29,0 % 32,0 % 28,2 %2009 820 172 648 37,2 % 225 54 171 27,4 % 31,4 % 26,4 %2010 745 143 602 36,6 % 168 31 137 22,6 % 21,7 % 22,8 %2011 693 135 558 38,3 % 132 29 103 19,0 % 21,5 % 18,5 %2012 218 46 172 33,2 % 38 8 30 17,4 % 17,4 % 17,4 %

Sum 5 822 1 188 4 634 38,6 % 1 532 337 1 195 26,3 % 28,4 % 25,8 %

Arbeidskapital - Lav risikoKonkurser Fortsatt drift (FD) Andel av FD i selskaper med lav risiko



2005 22 783 7 668 15 115 15,3 % 1 027 220 807 4,5 % 2,9 % 5,3 %2006 25 973 8 420 17 553 15,1 % 1 042 244 798 4,0 % 2,9 % 4,5 %2007 26 518 8 498 18 020 14,5 % 1 104 279 825 4,2 % 3,3 % 4,6 %2008 24 935 8 143 16 792 13,1 % 863 202 661 3,5 % 2,5 % 3,9 %2009 28 794 9 550 19 244 14,8 % 945 227 718 3,3 % 2,4 % 3,7 %2010 30 738 10 218 20 520 15,4 % 990 249 741 3,2 % 2,4 % 3,6 %2011 30 811 9 953 20 858 15,0 % 979 230 749 3,2 % 2,3 % 3,6 %2012 34 664 10 443 24 221 15,7 % 1 096 278 818 3,2 % 2,7 % 3,4 %

Sum 225 216 72 893 152 323 14,9 % 8 046 1 929 6 117 3,6 % 2,6 % 4,0 %

Totalkapitalrentabilitet - FaresoneSelskaper som ikke har gått konkurs Fortsatt drift (FD) Andel av FD i selskaper i faresone


2005 86 15 71 5,5 % 25 3 22 29,1 % 20,0 % 31,0 %2006 106 17 89 6,4 % 28 7 21 26,4 % 41,2 % 23,6 %2007 189 36 153 6,7 % 37 7 30 19,6 % 19,4 % 19,6 %2008 104 23 81 4,5 % 25 7 18 24,0 % 30,4 % 22,2 %2009 104 22 82 4,7 % 25 6 19 24,0 % 27,3 % 23,2 %2010 115 19 96 5,6 % 26 5 21 22,6 % 26,3 % 21,9 %2011 115 21 94 6,3 % 17 2 15 14,8 % 9,5 % 16,0 %2012 32 8 24 4,9 % 7 2 5 21,9 % 25,0 % 20,8 %

Sum 851 161 690 5,6 % 190 39 151 22,3 % 24,2 % 21,9 %

Totalkapitalrentabilitet - FaresoneKonkurser Fortsatt drift (FD) Andel av FD i selskaper i faresone


Side 108

6.3.6 Egenkapitalrentabilitet



2005 56 347 16 062 40 285 37,9 % 2 675 592 2 083 4,7 % 3,7 % 5,2 %2006 69 693 19 596 50 097 40,5 % 2 955 595 2 360 4,2 % 3,0 % 4,7 %2007 75 138 20 624 54 514 41,0 % 3 249 617 2 632 4,3 % 3,0 % 4,8 %2008 65 355 17 811 47 544 34,2 % 2 822 521 2 301 4,3 % 2,9 % 4,8 %2009 68 186 19 137 49 049 35,0 % 3 262 679 2 583 4,8 % 3,5 % 5,3 %2010 67 477 18 492 48 985 33,8 % 3 254 612 2 642 4,8 % 3,3 % 5,4 %2011 68 588 17 838 50 750 33,3 % 3 249 666 2 583 4,7 % 3,7 % 5,1 %2012 78 484 18 150 60 334 35,5 % 3 546 698 2 848 4,5 % 3,8 % 4,7 %

Sum 549 268 147 710 401 558 36,2 % 25 012 4 980 20 032 4,6 % 3,4 % 5,0 %

Totalkapitalrentabilitet - Lav risikoSelskaper som ikke har gått konkurs Fortsatt drift (FD) Andel av FD i selskaper med lav risiko


2005 214 31 183 13,6 % 69 16 53 32,2 % 51,6 % 29,0 %2006 248 58 190 14,9 % 69 11 58 27,8 % 19,0 % 30,5 %2007 356 52 304 12,6 % 116 17 99 32,6 % 32,7 % 32,6 %2008 280 48 232 12,1 % 93 18 75 33,2 % 37,5 % 32,3 %2009 286 55 231 12,9 % 84 20 64 29,4 % 36,4 % 27,7 %2010 246 40 206 12,1 % 79 11 68 32,1 % 27,5 % 33,0 %2011 242 32 210 13,3 % 64 8 56 26,4 % 25,0 % 26,7 %2012 89 14 75 13,5 % 26 7 19 29,2 % 50,0 % 25,3 %

Sum 1 961 330 1 631 13,0 % 600 108 492 30,6 % 32,7 % 30,2 %

Totalkapitalrentabilitet - Lav risikoKonkurser Fortsatt drift (FD) Andel av FD i selskaper med lav risiko



2005 106 720 32 049 74 671 74,3 % 9 055 2 117 6 938 8,5 % 6,6 % 9,3 %2006 124 196 36 655 87 541 73,9 % 9 466 2 091 7 375 7,6 % 5,7 % 8,4 %2007 132 806 38 303 94 503 73,8 % 10 162 2 242 7 920 7,7 % 5,9 % 8,4 %2008 127 971 37 049 90 922 68,0 % 10 879 2 375 8 504 8,5 % 6,4 % 9,4 %2009 133 207 39 325 93 882 69,4 % 10 311 2 376 7 935 7,7 % 6,0 % 8,5 %2010 136 722 39 868 96 854 69,5 % 10 433 2 276 8 157 7,6 % 5,7 % 8,4 %2011 138 552 38 952 99 600 68,3 % 9 846 2 178 7 668 7,1 % 5,6 % 7,7 %2012 154 462 39 158 115 304 71,3 % 9 474 2 115 7 359 6,1 % 5,4 % 6,4 %

Sum 1 054 636 301 359 753 277 70,9 % 79 626 17 770 61 856 7,6 % 5,9 % 8,2 %

Egenkapitalrentabilitet - Lav risikoSelskaper som ikke har gått konkurs Fortsatt drift (FD) Andel av FD i selskaper med lav risiko


2005 1 117 204 913 68,5 % 713 135 578 63,8 % 66,2 % 63,3 %2006 1 180 230 950 71,3 % 654 127 527 55,4 % 55,2 % 55,5 %2007 1 934 353 1 581 68,9 % 1 013 186 827 52,4 % 52,7 % 52,3 %2008 1 567 301 1 266 68,0 % 800 153 647 51,1 % 50,8 % 51,1 %2009 1 491 286 1 205 67,7 % 734 148 586 49,2 % 51,7 % 48,6 %2010 1 402 276 1 126 69,2 % 640 120 520 45,6 % 43,5 % 46,2 %2011 1 229 249 980 68,0 % 453 97 356 36,9 % 39,0 % 36,3 %2012 482 85 397 73,7 % 145 37 108 30,1 % 43,5 % 27,2 %

Sum 10 402 1 984 8 418 68,9 % 5 152 1 003 4 149 49,5 % 50,6 % 49,3 %

Egenkapitalrentabilitet - Lav risikoKonkurser Fortsatt drift (FD) Andel av FD i selskaper med lav risiko


Side 109

Vedlegg 7: Type I feil og Type II feil

Vedlegg 8: Nøyaktighet, Type I feil og Type II feil knyttet til revisors

rapportering

Type I feil Altman Ohlson modell 1

Big4 51,1 % 73,7 %

No Big4 49,1 % 74,9 %

Type II feil Altman Ohlson modell 1

Big4 9,0 % 4,9 %

No Big4 13,0 % 6,8 %

Type I feil Egenkapitalprosent Gjeldsgrad Likviditetsgrad Arbeidskapital Totalkapitalrentabilitet Egenkapitalrentabilitet

Big4 39,2 % 65,8 % 41,3 % 45,8 % 53,5 % 69,7 %

No Big4 39,1 % 65,2 % 40,3 % 45,4 % 52,8 % 69,9 %

Type II feil Egenkapitalprosent Gjeldsgrad Likviditetsgrad Arbeidskapital Totalkapitalrentabilitet Egenkapitalrentabilitet

Big4 25,2 % 9,0 % 13,2 % 12,2 % 9,4 % 7,1 %

No Big4 31,7 % 12,2 % 19,5 % 17,5 % 12,8 % 8,8 %

Sum Big 4 No Big 4 Z-verdi P-verdi

Revisors rapportering 91,6 % 93,5 % 90,8 % 56,64 0,000Altman 87,8 % 90,7 % 86,5 % 45,42 0,000Ohlson 1 92,4 % 94,1 % 91,8 % 39,23 0,000Ohlson 2 93,4 % 94,8 % 92,8 % 35,54 0,000Ohlson 3 93,4 % 94,8 % 92,8 % 35,79 0,000Totalkapitalrentabilitet 87,5 % 90,1 % 86,4 % 43,45 0,000Egenkapitalprosent 69,6 % 74,4 % 68,0 % 30,89 0,000Gjeldsgrad 88,1 % 90,5 % 87,0 % 14,65 0,000Likviditetsgrad 81,9 % 86,4 % 80,1 % 35,69 0,000Arbeidskapital 83,4 % 87,3 % 81,8 % 43,85 0,000Egenkapitalrentabilitet 91,1 % 92,4 % 90,5 % 14,83 0,000

Nøyaktighet knyttet til revisors rapportering


Side 110

8.1 Treffprosenten til revisjonsselskapene, konkursprediksjonsmodellene og

indikatoranalysene



Type I feil knyttet til revisors rapportering



Type II feil knyttet til revisors rapportering


Revisors rapportering 91,6 % 57,2 % 7,9 %Altman 61,7 % 53,4 % 38,1 %Ohlson 1 37,4 % 53,5 % 62,7 %Ohlson 2 39,0 % 54,5 % 61,0 %Ohlson 3 36,4 % 52,7 % 63,7 %Totalkapitalrentabilitet 51,4 % 18,6 % 48,9 %Egenkapitalprosent 83,5 % 38,8 % 16,3 %Gjeldsgrad 93,6 % 92,6 % 5,6 %Likviditetsgrad 87,7 % 74,9 % 11,7 %Arbeidskapital 71,8 % 38,6 % 28,1 %Egenkapitalrentabilitet 70,5 % 68,9 % 29,1 %

masteroppgave ved handelshøyskolen bi forutsetning om ... · masteroppgave i gra 19204 01.09.2015...

Documents