masterplan produktutvikling reiseliv i raumafile...planen er utviklet med innspill fra to workshoper...

Januar 2015 BBR AS

Masterplan produktutvikling reiseliv i Rauma

Rapport, BBR AS

Masterplan produktutvikling Rauma 2 Rapport, BBR AS

Forord ”Masterplan produktutvikling reiseliv i Rauma” er utviklet i regi av Nordveggen og i en felles prosess med reiselivsaktører i Rauma. Planen tar for seg produktutviklingstiltak som på kort og lang sikt skal gi økt verdiskaping for aktører i reiselivsnæringen og i tilgrensede næringer i Rauma kommune. Tiltakene som foreslås er først og fremst tiltak som reiselivsnæringen bør utvikle i fellesskap, men også tiltak som den enkelte aktør skal utvikle på egenhånd. Den siste typen produkter har attraksjonskraft som gjør at de vil trekke kunder ut over den enkelte bedriften og til Rauma eller forlenge oppholdstiden for disse. Med begrepet produktutvikling forstår vi utvikling av nye produkter, videreutvikling av eksisterende produkter og etablering av produktpakker og helhetlige produktkonsepter. Planen er ment som en prioritering av produktutviklingstiltakene. Det er imidlertid viktig at større og mer omfattende tiltak også følges av enklere produktutviklingstiltak som kan gi raske effekter – med målsetting salg allerede sommeren 2015. Det bør lages en kommunikasjonsplan rundt tiltakene som blir gitt endelig prioritert. Dette for å sikre involvering og samhandling mellom aktører, samt mellom aktører og det offentlige virkemiddelapparatet og fellesselskaper i reiselivet. Mange reiselivsaktører og privatpersoner har bidratt med verdifulle innspill i prosessen. Planen er forsøkt koordinert med andre pågående prosjekter som omfatter produktutvikling. Her nevnes både ”Verdiskaping langs Nasjonale Turistveger (NCE Fjord Tourism) og ”Verdiskaping i naturvernområder” (Nordveggen). Spesiell takk til Jan-Sverre Sivertsen, Nordveggen for gode bidrag gjennom prosessen. Son 19.1.2015 Børre Berglund BBR AS


Forord .............................................................................................................................. 2

1. Bakgrunn og prosess ..................................................................................................... 5

2. Status, mål og strategi for produktutvikling ................................................................... 5

3. Eksisterende produkter ................................................................................................. 7 3.1. Innledende kommentarer ........................................................................................................................................ 7 3.2. Oversikt eksisterende produkter ........................................................................................................................... 7

4. Marked og posisjon ....................................................................................................... 9 4.1. Markedsgrunnlag ........................................................................................................................................................ 9

4.1.2. Sommer ........................................................................................................................................................................... 9 4.1.3. Vinter ..............................................................................................................................................................................11 4.1.4. Gjestedøgns statistikk .............................................................................................................................................12

4.2. Markedsprioriteringer............................................................................................................................................. 13 4.3. Posisjon ........................................................................................................................................................................ 14

4.3.1. Identitet.........................................................................................................................................................................14 4.3.2. Bærende produktkonsepter .................................................................................................................................15 4.3.3. Sekundærprodukter ................................................................................................................................................15

4.4. Markedsføring, distribusjon og salg ................................................................................................................... 16

5. Forslag til nye produkter ............................................................................................. 17 5.1. Aktive naturbaserte turister.................................................................................................................................. 17 5.2. Cruise- og rundreiseturister .................................................................................................................................. 18 5.3. Festivalgjester ............................................................................................................................................................ 18 5.4. Møter og opplevelser .............................................................................................................................................. 19 5.5. Andre forslag og prosjekter ................................................................................................................................... 19

6. Prioriteringer .............................................................................................................. 20 6.1. Prioriteringer, behov for analyser og ansvarlig............................................................................................... 20 6.2. Nærmere beskrivelse av forslagene ................................................................................................................... 23

6.2.1. Gondolbane ..................................................................................................................................................................23 6.2.2. Romsdalseggen-Pakker .........................................................................................................................................23 6.2.3. Sykkeltrase Åndalsnes - Bjorli ............................................................................................................................23 6.2.4. Trollstigen og Isterdalen .......................................................................................................................................23 6.2.5. Togstopp Trollveggen Stasjon ............................................................................................................................24 6.2.6. Via Ferrata ..................................................................................................................................................................24 6.2.7. Klatrepark ....................................................................................................................................................................24 6.2.8. Flere tilrettelagte vandreopplevelser..............................................................................................................24 6.2.9. Gårdsturisme ..............................................................................................................................................................25 6.2.10. Sykkeltur ned Trollstigen med transport ...................................................................................................25 6.2.11. Zip-line fra Nebba til Tindesenteret ..............................................................................................................25 6.2.12. Kurs- og konferansepakker ...............................................................................................................................26 6.2.13. Fjordfiske ...................................................................................................................................................................26 6.2.14. Laksefiske, elv ..........................................................................................................................................................26 6.2.15. Fjellfiske og jakt ......................................................................................................................................................26 6.2.16. Car-Walks ..................................................................................................................................................................26 6.2.17. Sti-Sykling .................................................................................................................................................................26 6.2.18. Haute Route sykkel ................................................................................................................................................26 6.2.19. Toppturer Romsdal ...............................................................................................................................................27 6.2.20. Trollveggen Aktivitetspark................................................................................................................................27


6.2.21. Norsk Tindesenter .................................................................................................................................................27 7. Fra ord til handling ...................................................................................................... 27 7.1. Forutsetninger ......................................................................................................................................................... 27

7.1.1. Ett felles nettsted ......................................................................................................................................................27 7.1.2. Online booking – også av pakker ......................................................................................................................28 7.1.3. Felles booking av guider........................................................................................................................................28 7.1.4. Segmentering .............................................................................................................................................................28 7.1.5. Vandre generator .....................................................................................................................................................29

7.2. Tiltaksplan ................................................................................................................................................................. 29


1. Bakgrunn og prosess Rauma kommune har i løpet av 2013 sammen med næringsaktører utviklet ”Strategi for utvikling av handel og reiseliv i Rauma kommune” (Menon juni 2013). Planen konkluderer med at til tross for stort volum av besøkende er verdiskapingen i reiselivet relativ lav. Hovedstrategien for å møte denne utfordringen er todelt: (1) Etablere Rauma som reisemål for de som søker utfordrende aktiviteter i naturen og (2) Utvikle ”stopp produkter” for volumet av reisende som i dag ikke har argumenter nok for å stoppe og forbruke penger i kommunen. Nordveggen har fått en bestilling fra Rauma kommune om å igangsatte produktutviklingsarbeidet. Dette skal blant annet gjøres ved å lage en omforent plan med næringen om hvilke produkter som skal utvikles, når, til hvilke målgrupper, av hvem og med et investeringsgrunnlag. Planene skal utvikles i en prosess der medvirkning og motivasjon hos næringsaktørene er et vesentlig element. Foreliggende plan for produktutvikling innen reiseliv og handel i Rauma er laget med bakgrunn i strategiarbeid våren 2013 og vedtatte mål og strategier formulert i rapporten ”Strategi for utvikling av handel og reiseliv i Rauma kommune”. Planen er utviklet med innspill fra to workshoper (12. Juni og 20. Oktober 2014) med deltakelse fra næringsaktører og andre. I tillegg er det avholdt møter med aktører og mottatt innspill på telefon og mail. Andre selvstendige prosjekter er koordinert med planarbeidet, dette gjelder for eksempel ”Bedriftsnettverk Nasjonale Turistveger” og ”Verdiskaping i verneområder”. Innleid prosesskonsulent er Børre Berglund, BBR AS . Det er gjort avstemminger med oppdragsgiver underveis.

2. Status, mål og strategi for produktutvikling Planen er utviklet med forankring i følgende formuleringer i ”Strategi for utvikling av handel og reiseliv i Rauma kommune”. Mål- og strategiformuleringene for arbeidet med produktutvikling finner vi i samme rapport. Disse er som følger. Hovedmål I 2025 er reiselivsomsetningen i Rauma 200 mnok og effekter for andre næringer 20 mnok. Reiseliv genererer 200 årsverk i kommunen. Åndalsnes har tatt posisjonen som Norges levende Tindehovedstad og reisemålet er godt kjent for utfordrende og ekte naturopplevelser hos målgrupper som søker aktive naturopplevelser. Rauma blir av kundene oppfattet som verdens beste reisemål for naturglade reisende og reiselivsnæringen preges av lønnsomme bedrifter som tiltrekker seg kompetente medarbeidere innen naturbasert reiseliv. Dette gjør reiselivet attraktivt i regionen.


Kvalitetene reiseliv og handel i Rauma bygger på er nærheten til unike fjell, elver og fjorden, tradisjon og kompetanse på fjellsport, dugnadsånd og kreativitet. I tillegg representerer store trafikkstrømmer til og gjennom reisemålet muligheter som er videreutviklet. Hovedstrategi Hovedstrategien for utvikling av reiseliv og handel i Rauma fram mot 2025 er de første 4 årene å satse betydelig på markedsorientert produktutvikling for økt omsetning i reiseliv og handel i kommunen. Eksisterende og nye produkter/produktpakker skal utvikles for å skape stoppeffekt og meromsetning fra volumtrafikken til Rauma og for å utvikle Rauma til å bli reisemålet for en voksende gruppe av aktive naturinteresserte.

Delstrategier 1. Segmentert markedsføring. Denne erstatter generell profilering og bygging av kjennskap og

kunnskap om reiselivsproduktene i Rauma. Med segmentert markedsføring forstår vi kommunikasjon med kirurgisk presisjon, relevant aktivitet, tilpasset kodeks kommunisert gjennom aktuelle kanaler til definerte og avgrensa målgrupper

2. Utvikling av sentrum. Skape et fortettet sentrum, tilgjengelige butikker med tilpasset åpningstider, infrastrukturtiltak som parkeringsplasser, offentlige toaletter, renhold, forskjønning og skilting, som i sum i større grad inviterer til handel og kjøp av kommersielle tjenester

3. Samarbeid og samhandling. Stimulere til samarbeid mellom næringene, mellom aktører i

kommunen og med reisemål/aktører i regionen og landsdelen. Samarbeidet skal kun motiveres gjennom kommersielle hensikter der samhandlingen er utløsende for økt omsetning på kort og lang sikt.

Delstrategiene er delvis ivaretatt i andre innsatser. I denne planen vil vi ved siden av produktutvikling som hovedstrategi også fokusere på delstrategier 1 og 3 da disse hører med i arbeidet med å videreutvikle og skape nye produkter i Rauma. Når det gjelder status og beskrivelse av reiseliv og handel i Rauma kommune henvises det til rapporten ”Strategi for utvikling av handel og reiseliv i Rauma kommune”, Menon juni 2014. Som grunnleggende føring for produktutvikling i Rauma er følgende formulert:

Vi skal utvikle et helårstilbud i Rauma med markedsorienterte, tilrettelagte produkter og pakker

som er enkel for kunden å kjøpe.


3. Eksisterende produkter

3.1. Innledende kommentarer Romsdal Reiseliv og Handel har gjennomført en kartlegging av eksisterende produkter. Denne er en oversikt over enkeltbedrifter med produkter som allerede i produksjon og salg. Vi har delt produktene inn i kategorier som følger;

x Aktiviteter / attraksjoner x Overnatting x Bespisning x Transport x Kunst og håndverk x Handel

Oversikten er ikke utfyllende, men er tatt med for å vise hvilke hovedprodukter som finnes i Rauma i dag. Generelt vil vi kommentere at det er mange ulike overnattingstilbud i Rauma, de fleste tilgjengelig i sommer-sesongen og tilgjengelig både for individuelle og grupper. Når det gjelder aktivitetsprodukter er de aller fleste tilgjengelig for grupper, en god del også for individuelle. Det er noen færre serveringsbedrifter i kommunen og over en tredjedel av disse er kun tilgjengelig i sommersesongen.

3.2. Oversikt eksisterende produkter I oversikten på følgende side betyr H-Hele året, S-Sommer, V-Vinter, VB-Ved bestilling, G-Grupper og I-individuelle.


Figur 1, Eksisterende produkter reiseliv og handel i Rauma (RRH)

Navn

Over

natti

ng

Tran

spor

t

Serv

erin

g

Aktiv

itet

Hand

el

Kuns

t og

Hånd

verk

Andr

e

Navn

Over

natti

ng

Tran

spor

t

Serv

erin

g

Aktiv

itet

Hand

el

Kuns

t og

Hånd

verk

Andr

e

Alleen 28 HI Trollstigen Suvenir, Gjestegård SIG

Villa Åndalsnes HI Trollstigen Suveinr SIG

Bakken Camping SIG Trollveggen BS Suvenir SIG

Bob`s Bunkhouse SI Unitech HIG

Bårdsgården HIG Vitus Apotek HIG

Grand Hotel Bellevue HIG Zavanna HIG

Hans Haukeberg SI Heidi Beate Sødahl BIG

Hotel Aak HIG Gjerde Transport HIG

Isfjorden Feriesenter HIG NSB HIG

Isfjorden Frilynte Ungdomslag HIG Veøy Buss HIG

Korsbakken Camping SIG China House HIG

Lensmannsgården HIG Gågata Rauma HIG

Mittet Camping SIG Grand Hotel Bellevue Restaurant HIG

Mjelva Camping og Hytter SIG Lillehjørnet HIG

Monsås Gård SI Piccola Mama Rosa HIG

Måna Camping SIG Rosvang Gaard HG

Nora Gård SI Sødahlhuset HIG

Nordre Flatmark Gård SIG Trollstigen Gjestegård SIG

Oppegarden SI Trollstigen kafe SIG

Odin`s House SI Trollveggen Besøkssenter & Restaurant SIG

Remmem Gard SIG Ulli`s Iskrem SIG

Remmem Gård SIG Woldstad Gard HG

Romsdal Lodge HIG Hau`n Håndlaga Ans HIG

Rosvang Gaard HIG Konfeksjonsmuseet SG

Saltkjelsnes Camping SIG Rauma Ullvarefabrikk HIG

Skolestua 1872 SI Slettafossen Kiosk SIG

Tømmerhuset i Brevika SI Troll-Tinn AS HIG

Trollstigen Drift, Camping og Gjestegård SIG Devold Gard HG

Trollstigen Resort SIG Fiva House stengt G

Trollveggen Camping SIG Friluftslek HG

Villa Romsdal HI HS Turbil HIG

Villa Romsdalseggen HI KickRauma HIG

Villa Vengetind HIG Norsk Fjellfestival HIG

Villa Verma HIG Norsk Tindesenter HIG

Åndalsnes Camping & Motell SIG Rauma Golfklubb SIG

Åndalsnes Vandrerhjem SIG Rauma Rock HIG

Auds Blomster og Gaver HIG Rauma Sykkelklubb HIG

Bunnpris Øran HIG Romsdal Adventure HG

Classic HIG Romsdal Aktiv HIG

E.Remmem AS HIG Romsdal Event HG

Eurosko HIG Sagelva Vasskraftsenter SVB

Friluftslek HIG SkiRomsdal HIG

Fru Holm HIG Ski & mountainguiding HIG

Intersport Åndalsnes as HIG Skiri Elvevandring SG

IKT Support HIG Solli Adventure HIG

G-Sport Åndalsnes Øran HIG Sy Swansea SIG

Hilmas Hus HIG Tinder og Banditter HIG

Istad Ur & optik HIG Trollveggen Besøkssenter SIG

Mix Torvet Åndalsnes HIG Trollbinding HG

Moustache HIG Trollveggen Triathlon HG

Outdoor Outlet HIG Vingården Tuen HG

Parfymelle ( Pernille as ) HIG Bøstølveien HIG

Rauma Regnskapsservice HIG Kroken Gruppen AS HIG

Romsdal Libris HIG Månvassveien HIG

Sigv. Kavli Dame, HIG Vengedalsveien HIG

Sigv Kavli Sentrum HIG Rauma Skisenter VIG

Skorgedalsveien HIG


4. Marked og posisjon

4.1. Markedsgrunnlag For å beskrive markedsgrunnlaget for Reiselivet i Rauma har vi hentet og sortert data fra ”Turistundersøkelsen”, Innovasjon Norge (2013 og 2014). Innovasjon Norge har for tredje år på rad gjennomført en landsdekkende turistundersøkelse. Datagrunnlaget er omfattende og undersøkelsen dekker alle former for reiser og omfatter både nordmenns- og utledingers reiser i Norge.

4.1.2. Sommer I 2013 brukte norske og utenlandske turister omtrent 42 milliarder kroner i forbindelse med sin reise til og i Norge. Ferieturistene er total sett veldig tilfredse med feriereisen i Norge. Her er det kun små nasjonale forskjeller. De utenlandske gjestene er mest fornøyd med attraksjoner og severdigheter, aktivitetsmuligheter og servicenivået. Mens de norske ferieturistene generelt sett er litt mindre fornøyde enn de utenlandske. Undersøkelsen viser at gjester som har deltatt i aktiviteter er mer tilfredse med ferien enn dem som ikke har gjort det. Deltakelse i aktiviteter har også en markant effekt på turistenes forbruk, viser undersøkelsen. Turister i det autentiske segmentet og i kultursegmentet (se Figur 2), har et høyere forbruk enn turister som deltar i andre aktiviteter. Det var en nedgang i antall gjestedøgn på rundt 600 000 i 2013, sammenlignet med 2012. Markedene som har opplevd en nedgang er norske, tyske og nederlandske overnattinger, som hver for seg står for et fall på hhv. 350 000, 200 000 og 150 000 overnattinger. Enkelte markeder øker, som blant annet Kina med hele 73 prosent flere overnattinger. De utenlandske feriegjestene overnatter først og fremst på hotell, mens de innenlandske ferieturistene i høyere grad overnatter på camping. Gjennomsnittsalderen for turistene er relativt høy. Kineserne er de yngste ferieturistene med en gjennomsnittsalder på 44 år. Blant tyskere og skandinaver er gjennomsnittsalderen over 50 år. Aktivitetene kan grupperes i seks overordnede grupper. Boksene til under viser de seks grupperingene samt aktivitetene som inngår i de forskjellige grupperingene.

Figur 2, Turister inndelt i segmenter basert på aktivitet (Innovasjon Norge)


Oppsummert om aktiviteter: 1. Over halvparten av de utenlandske turistene og nesten 3 av 4 norske ferieturister forventer å

slappe av på ferie i Norge. Generelt planlegger utenlandske turister flere aktiviteter mens nordmenn i større grad ønsker å slappe av. Blant de utenlandske turistene skal 3 av 4 oppleve naturen, dette er den aktiviteten flest planlegger. 2 av 3 skal også på sightseeing og oppleve fjordene

2. Turistene er på bakgrunn av sine aktiviteter i ferien oppdelt i seks segmenter

a. Natursegmentet består av dem som ønsker å oppleve naturen, som for eksempel fjordene og fjellene, som er de største attraksjonene

b. Kultursegmentet er også et fremtredende segment som spesielt mange av de utenlandske gjestene faller i. Det omfatter bl.a. sightseeing og besøk på museer eller historiske bygninger

c. Det aktive segment, som bl.a. innebærer fiske, gå lange turer eller sykle er det største segmentet blant nordmenn

d. Det autentiske segment, hvor turistene ønsker å oppleve tradisjoner og lokal kultur, samt å besøke restauranter og shoppe er særlig fremtredene blant turister som ikke kommer fra nærmarkedene

3. Deltakelsen i forskjellige aktiviteter har en markant effekt på turistenes forbruk. Spesielt turister i

det autentiske segmentet, men også i kultursegmentet, har typisk et høyere forbruk enn turister som ikke foretar disse aktivitetene. Deltakelsen har også en effekt på gjestenes overordnede tilfredshet. Generelt er gjester som deltar i aktiviteter mer tilfredse enn dem som ikke gjør det.

Som Figur 3 viser er det stor forskjell i etterspørsel i de ulike markedene innenfor de ulike segmentene.

Figur 3, Andel turister fordelt på segmenter og marked


4.1.3. Vinter Det totale forbruket for de reisende i perioden januar-april 2014 estimeres til omtrent 16,4 milliarder kroner. Dette inkluderer både ferie- og forretningsreisende sitt forbruk. Forretningsreisende har, med et forbruk på̊ omtrent 11,3 milliarder, et høyere samlet forbruk enn de feriereisende. Et interessant funn er at det er den innenlandske turismen som er mest betydningsfull for vinterturistbransjen i Norge. Ser man på ferie- og forretningsreisende internt i Norge står disse for omtrent 78 % av det totale forbruket. De danske og svenske ferieturistene er de viktigste utenlandske enkeltmarkeder målt i antall kroner. Disse bidrar med tilsammen tett opp mot 700 millioner kr. Målt i gjennomsnittlig døgnforbruk forbruker forretningsreisende klart mest, selv om de kun står for 33 % av alle kommersielle overnattinger. De feriereisende uten pakkereise har det laveste gjennomsnittlige døgnforbruket, men utgjør 60 % av alle kommersielle overnattinger. Det er også̊ verdt å notere seg at det er en generell tendens til at de turistene som reiser lengst også̊ forbruker mest. Det gelder både feriereisende som forretningsreisende. Ser vi på̊ forbrukets geografiske spredning mellom regionene i Norge fremgår det at det er et betydelig forbruk i alle regionene. Ferie turismen målt i kroner er klart størst på̊ Østlandet etterfulgt av Nord-Norge. I Østlandet forbrukes nesten 7 milliarder kroner, mens det på vintersportssteder er forbruk på samlet sett over 1.4 milliarder kroner. De norske skituristene har gjennomsnittlig hatt 3,4 overnattinger på̊ feriereisen. De overnatter primært i en region på̊ feriereisen og over 9 av 10 har overnattet i Østlandet. Størstedelen overnatter dessuten på̊ hotell. De norske skituristene har med seg et gjennomsnittlig reisefølge på 4,4 personer, noe som i gjennomsnitt er et litt større reisefølge sammenlignet med alle ferieturistene i vintersesongen. Nesten 3 av 10 norske skiturister har barn i reisefølget sitt. Bil er de norske skituristenes foretrukne transportmiddel på̊ deres reise i Norge. Over 9 av 10 norske skiturister anvender bil som det primære transportmiddelet på̊ reisen i Norge. Kun 5 % bruker tog. De norske skituristene som har kjøpt pakkereise har i gjennomsnitt et større forbruk enn de øvrige norske skiturister. De har et gjennomsnittlig døgnforbruk på̊ omtrent 1.350 norske kroner, mens de øvrige har et forbruk på̊ omtrent 1.270 norske kroner. For de som ikke er pakkereisende er det øvrige forbruket og forbruk på̊ overnatting de største utgiftspostene. De norske turistene er overordnet sett veldig tilfredse med feriereisen i Norge. De angir i gjennomsnitt et score på̊ 8,7 på̊ en skala fra 1 til 10. De er spesielt tilfredse med overnattingsstedet, aktivitetsmuligheter og alpinbakkene. Til gjengjeld er ikke de norske skituristene så tilfredse med pris i forhold til kvalitet, noe som også̊ har relativt stor betydning for den samlede tilfredsheten. Den burde overvåkes og prioriteres blant de innenlandske skituristene. De tre mest populære aktivitetene blant de norske skituristene er henholdsvis å oppleve naturen, gå på langrenn og å slappe av. For hver av disse aktivitetene har omtrent 7 av 10 av disse turistene angitt det som en forventet aktivitet på feriereisen i Norge. Det er likevel de turistene som planlegger å shoppe eller å oppleve nattelivet som gjennomsnittlig forbruker mest. Totalt har antallet overnattinger vært på ca. 7,2 mill. fra januar 2014 til og med april 2014. I vintersesongen 2013 var det i alt 7,5 mill. overnattinger. Antall overnattinger av nordmenn har vært på 5,5 mill. i 2014, noe som tilsvarer ca. 77 % av alle overnattinger i vintersesongen. I 2013 har antall overnattinger av Nordmenn vært 5,7 mill., noe som også tilsvarer ca. 77 %. Det kommer frem at danskene og svenskene er de viktigste markedene i Norge i vintersesongen med over 300.000 overnattinger hver.


4.1.4. Gjestedøgns statistikk For å danne oss et bilde over hvor gjestene i Rauma kommer fra, benytter vi SSB’s Gjestedøgns statistikk. Det er mange feilkilder forbundet med å bruke denne, blant annet regioninndeling og mulige unøyaktigheter i innrapportering i selve rapporteringsgrunnlaget. Ser vi nærmere på alle registrerte kommersielle overnattinger i Molderegionen (Molde, Averøy, Eide, Gjemnes, Nesset, Midsund, Aukra, Sandøy, Vestnes, Rauma, Fræna) utgjør nordmenn 68 % av alle overnattinger. Av utenlandske overnattinger er det flest tyske gjestedøgn, fulgt av polske, svenske og nederlandske. Den sterkeste veksten er i norske gjestedøgn. Av de utenlandske er det sterk vekst i polske gjestedøgn som sannsynligvis er arbeidskraft, men også i tyske, britiske og ikke minst en formidabel økning fra USA.

Alle overnattinger 2014 2013 Endring % I alt 345 139 324 896 20 243 6,2 Nordmenn 233 107 217 647 15 460 7,1 Utlendinger 112 032 107 249 4 783 4,5 Tyskland 32 811 32 100 711 2,2 Polen 16 668 14 568 2 100 14,4 Sverige 12 456 12 780 -324 -2,5 Nederland 10 685 10 603 82 0,8 Danmark 4 447 4 485 -38 -0,8 Litauen 3 746 4 852 -1 106 -22,8 USA 3 321 1 132 2 189 193,4 Frankrike 3 179 2 531 648 25,6 Storbritannia 2 936 2 444 492 20,1 Finland 2 391 2 361 30 1,3 Sveits 2 046 1 748 298 17 Tsjekkia 1 923 2 165 -242 -11,2 Kina 1 593 489 1 104 225,8 Asia ellers 1 490 882 608 68,9 Italia 1 400 1 146 254 22,2 Europa ellers 1 386 1 706 -320 -18,8 Russland 1 318 1 796 -478 -26,6 Spania 1 203 1 129 74 6,6 Estland 1 159 2 452 -1 293 -52,7

Figur 4, Kommersielle gjestedøgn Molde-regionen, jan-okt 2014 sml 2013 (SSB)

Overnattingstall fordelt på markeder fra Grand Hotell på Åndalsnes viser at majoriteten av gjester er norske. Deretter følger Tyskland og Sverige. Som det fremgår av Figur 5 er det en stor kategori gjester som ikke er fordelt på nasjonalitet. Dette gjør fordelingen noe usikker.

Figur 5, Overnattinger fordelt på markeder (Grand Hotell)

Romsdal Reiseliv og Handel registrerer overnattinger i Rauma. Dette er overnattinger på hotell,

�-�� 500�� 1�000�� 1�500�� 2�000�� 2�500�� 3�000��

Korea�

Sveits�

Spania�

Danmark�

Italia�

Taiwan�

Israel�

Kina�

Russland�

Storbritannia�

Nederland�

Frankrike�

Polen�

USA�

Sverige�

Tyskland�

Ukjent�

Norge�

Gjestedøgn,�Grand�juni�-aug�2013�


vandrerhjem, camping, hytter, feriehus, leiligheter og rom + bobil, caravan og telt hos medlemmer i Romsdal Reiseliv og Handel. Som det fremgår av Figur 6, viser disse tallene en eksplosiv utvikling av antall overnattinger i kommunen. I løpet av en ti-års periode viser tallene fra Romsdal Reiseliv og Handel en økning på 127 % - fra 69 270 overnattinger i 2004 til 142 870 overnattinger i 2014.

Figur 6, Overnattinger i Rauma (RRH)

4.2. Markedsprioriteringer Reiselivet i Rauma vil prioritere følgende segmenter i sin markedsbearbeiding:

x Rundreisende (bil, buss, motorsykler) og cruiseturister o Ovenfor disse skal vi forsøke å øke oppholdstiden og derigjennom kjøp av

kommersielle produkter o Både par og familier er prioriterte segmenter

x De som søker naturbaserte aktiviteter

o Ovenfor disse vil vi bygge Rauma som reisemål hvor de skal bo over lengre tid og gjøre ulike naturbaserte aktiviteter

o Først og fremst de som vil vandre, sykle, drive fjellsport/gå toppturer på ski og sportsfiskere – men også festivaldeltakere til frilufts festivaler

o Par, mindre grupper/vennegjenger og familier er prioriterte segmenter

x Kurs og konferansegjester o Bedrifter, organisasjoner og arrangører som har deltakere på kurs/arrangementer

fra 10 – 60 deltakere og som ønsker aktiviteter/opplevelser som en del av programmet


Segmenter som ikke prioriteres i markedsbearbeidingen er for eksempel de spesielt kulturinteresserte, ”Special Interest Tourism” (eks Fugletitting), SILO (skoler, idrettslag og frivillige organisasjoner) m fl. De segmentene vi prioriterer vil vi bearbeide på tvers av geografiske markeder etter følgende inndeling:

x Hovedmarkeder (markedene som vi anser modne og hvor vi bidrar i forbrukerkampanjer): o Norge

x Sekundærmarkeder (markeder hvor vi kun bearbeider bransje og presse):

o Tyskland og Nederland

x Vekstmarkeder (markeder hvor vi ser et potensial, starter forsiktig bearbeiding): o Sverige og Danmark

4.3. Posisjon Som grunnlag for all produktutvikling, markedsføring og leveranser ligger vår identitet og de natur- og kulturbaserte ressursene vi finner i Rauma. Vi har videre formulert bærende produktkonsepter som er førende for all produktutvikling som skal skje i Rauma. En oversikt over disse med formuleringer rundt identitet og støtteprodukter finnes i Figur 7 sammen med forklaringer til de ulike begrepene.

4.3.1. Identitet � Hva er det unike ved Rauma? Hva bygger Rauma som reisemål sin identitet? Hva er fellestrekk

i historien og fram til nå. Og hva er grunnlaget for videre utvikling av Rauma som reisemål?

� Vi foreslår ”Romsdal med Tindehovedstaden ved fjorden”

� Begrunnelsen for dette valget er å få fram Tindehistorie og Tindekultur sammen med Fjorden som sentrale begreper. Ved å bruke ”Hovedstad-begrepet” signaliserer vi at det viktigste og det meste som Tindebegrepet kan romme – finner en i Romsdal som er et forholdsvis kjent begrep.


Figur 7, Posisjon for reiselivet i Rauma

4.3.2. Bærende produktkonsepter � Valget av de bærende produktkonseptene skal bidra til å tydeliggjøre hva Rauma er best på.

De representerer satsingsområder for utvikling av flere attraksjoner og produkter, og er viktige bærebjelker for Rauma som attraktivt reisemål også i framtiden

� Vi foreslår (1) Vandring, (2) Fjellsport/Toppturer, (3) Sykkel og (4) Fiske med Raumabanen som

et gjennomgående felles produktkonsept. Raumabanen er i seg selv ikke et bærende produktkonsept, men er et viktig differensierende produkt som kan benyttes i forbindelse med alle de bærende produktkonseptene.

� Begrunnelsen for de valgte produktkonseptene er at det er på disse områdene Rauma har

blant de beste produktene i landet/kan utvikle de beste produktene, og konseptene understøtter identiteten og kan bygge den som en troverdig posisjon for Romsdalen og Rauma i markedene

4.3.3. Sekundærprodukter � Sekundærproduktet er aktiviteter og opplevelser som representerer viktige tilleggsverdier ved

Rauma. Dette er aktiviteter og opplevelser som sammen skal bidra til at Rauma framstår som særegen og autentisk, og som bygger opp under Rauma sin identitet

VANDRING�-Romsdalseggen�-200�sommer�ruter�-Romsdalstrappa�-Nesaksla��-5�på�topp,�Topptur�-5�på�topp,�Fjelltur�-5�på�topp,�Familietur�

FJELLSPORT/�TOPPTURER�-Klatring�-Toppturer�Ski�-Basehopping�-Norsk�Tindesenter�-Skredkurs�-Fes valer�-Trollveggen�og�Trolls gen�

SYKKEL�-Trase,�Bjorli-��Åndalsnes�-S sykling�-Landevei�-BMC�

FISKE�-Fjordfisk e�-Elvefisk e�-Fiske�i� ellvann��

Ro m sd al m ed

t i n d eho ved st ad en ved f j o r d en

Overna ng�-Logde�-Hotell�-Campingplasser�-Hy er,�feriehus�-Leiligheter��

Bespisning�-Kafeer�-Restauranter�-Gårder�

Transport�-Buss�-Leiebil�-Bil�-Fly�-Tog�

Andre�opplevelser�-Vingård�-Handel�-Stavkirke�-Vasskra senter�-Fjord�-Båt�-Kajakk�

VILL � � ��TILGJENGELIG � ��VAKKER��

Sekundærprodukter�-�Som�bygger�under�produkt-

konseptene�

Iden tet�-�Vår�kjerne,�slik�vi�oppfa er�oss�og�slik�andre�oppfa er�oss�

Bærende�produktkonsept�-�Våre�satsingsområder�

Raumabanen�som�felles�produktkonsept�


� Sekundærproduktene vi har foreslått er foreløpig støtteprodukter. Disse må utvikles videre til

å understøtte identiteten (Tind & Hovedstad & Fjord)

� Felles verdier for alle som skal produktutvikle og selge opplevelsesprodukter i Rauma foreslår vi å være Vill (Naturen), Tilgjengelig (Kommunikasjon til/fra og tilgjengelig natur) og Vakker (Naturen, fjellene, fjorden og elvene)

4.4. Markedsføring, distribusjon og salg Vi jobber med markedsføring, distribusjon og salg etter følgende oppstilling av hovedprodukter fordelt på sesonger i en helårs-strategi:

Figur 8, Prioriterte produkter per sesong

Vår Sommer Høst Vinter Nasjonalt

Toppturer Ski Møter-opplevelser Selskaper-arr

Vandring Fjellsport Sykkel Fiske Selskaper-Arr Festivaler

Vandring Fjellsport Sykkel Fiske Møter-opplevelser Selskaper-Arr Festivaler

Toppturer Ski Skredkurs Møter-opplevelser Selskaper-arr Fiske

Internasjonalt

Toppturer Ski Fjordfiske

Vandring Fjellsport Sykkel Fiske Festivaler

Vandring Fjellsport Sykkel Fiske Festivaler

Toppturer Ski Skredkurs


5. Forslag til nye produkter Gjennom dialog og workshop med næringsaktører og andre med interesse for utvikling av reiseliv og handel i Rauma, er det registrert mange forslag til nye produkter i Rauma. Forslagene som her refereres er basert på innspill på workshop 12.6.14 og mail/telefonsamtaler i ettertid. Alle forslag som er kommet inn gjengis her. Forslagene er delt i markedssegmenter som (1) Aktive naturbaserte turister, (2) Cruise og rundreiseturister, (3) Festival og kulturinteresserte turister og (4) Kurs og konferansegjester. Rauma er en nasjonalpark-kommune med store områder underlagt Nasjonalparkstatus. Dette gir slik vi ser det mange fordeler i arbeidet med å utvikle nye produkter og setter fokus på sammenhengen mellom bruk og vern.

5.1. Aktive naturbaserte turister Vandring

1. Guiding over Romsdalseggen. Bestilling sammen med bussbillett og matpakke. Tematiserte guidinger som foto, geologi/biologi, strikking

2. Booking av guider (alle typer) et sted for bedre tilgjengeliggjøring av guide tjenesten 3. Kiosk på Nesaksla 4. Betalt parkering 5. Klatrepark som venteprodukter for de som venter på andre som går Romsdalseggen 6. Gondol som helårsprodukt – gjør vandring mer tilgjengelig som aktivitet for et større volum 7. Sauesanking som produkt (høst) 8. Guidetilbudet må bli mer synlig. Stor skjerm som presenterer ulike guideprodukter med en

guidestall – tidspunkter og pris 9. Hytte til hytte tur med rutebeskrivelse og transport 10. Utvikle og synliggjøre andre vandreruter enn de mest kjente 11. Cafe og servering på Nebba 12. Overnatting i små hytter på Nebba 13. Sykkel, guide, vandre og andre aktivitetstilbud spesielt tilrettelagt for vennegjenger/studenter 14. Tilgjengelige guider for Romsdalseggen og andre enklere vandreturer. Egen ”Guideskole” som

utdanner ungdom til å ta guideoppdrag. Modell etter Ski Romsdal som sørger for forsikringer etc, guidene driver som enkeltpersonforetak

15. Videreutvikling av Romsdalseggen Extreme 16. Flere tilrettelagte og godt merkede fjellturer for eksempel inn Alnesdalen til Mannen, over

Bretind til Stabbeskaret og ned til Trollstigen 17. Via Ferrata fra Nesaksla (Bjørnmosen) eller Litlefjellet-Blånebba, begge steder kan

eksisterende infrastruktur benyttes 18. Faste daglige vandreturer til utvalgte turmål, selges som pakke med transport og guide

inkludert 19. Flere DNT-hytter og 3 dg tur Romsdalen som avsluttes med Romsdalseggen 20. Isfjorden Ski – planlagt skisenter på nordsiden av Isfjorden, med sommeraktiviteter


21. Tindesenteret Sykkel

1. Bjorli – Åndalsnes som kombinasjon av togtur og sykkeltur med kultur- og naturopplevelser som Brøstsaga, Jettegrytene ved fylkesgrensa, Døntefossen, Gravdehaugsfossen, Brudesløret, Slettafossen, Kyllingbua, Vemafossen, Gamle Kors kirkegård, Gamle Kongevei på Skiri, Buldreområdet på Skiri, Gravhaugene på Horgeheim og Trollveggen. Turen legges mest mulig i terrenget med tilgang til attraksjonene

2. Sykkeltur ned Trollstigen, henger på buss som tar med sykler. Både langs vei og terrengstier 3. Sykkel Oppdal – Åndalsnes

Fiske

1. Fjordfiske 2. Laksefiske i Rauma elv

5.2. Cruise- og rundreiseturister Cruise

1. Guiding opp Trollstigen, Kløvstien, Mannen og Bispevannet, 4 t 2. Fisketur på fjorden, 4 t 3. Kanoutleie, 3 t 4. Lokalmat – en liten smak av ureist mat, 3 t 5. Gondol opp til Nesaksla, 3 t 6. Golf 4 t 7. Togstopp Horgheimseidet

Bil- og bussrundreiser

1. Utvikle en park og et stopp-punkt ved Trollstigen. Eiendom på 300 mål er regulert til reiselivsformål. Utvikle opplevelsespark med tilbud fra 30 min til flere dager. Ulike aktiviteter – Troll som gjennomgangstema. Overnatting. Trollstigen Drift AS.

2. Gondol. Åpner for sykkelsti fra Nesaksla og nye toppskimuligheter. Gondolen vil tilgjengelig gjøre disse aktivitetene for nye og større volum markeder

3. Guide – lokalhistorie 4. Kanopadling 5. Flere aktiviteter på fjorden

5.3. Festivalgjester 1. Gjøre lokstallen til museum med damplokomotiv. Formidle historien om bygging av

Raumabanen, krigshistorie med mer 2. Fortelle tindehistorien i Rauma på Tindesenteret 3. Produktutvikling/knoppskyting rundt etablerte festivaler 4. Sagelva – vann brukt i over 300 år 5. Utvikle besøkssenter Trollveggen 6. Trolltur – som starter på Tindesenteret


7. Pilgrimsleden

5.4. Møter og opplevelser 1. To timers aktivitetspakker for grupper fra 15 pers til 50 personer 2. Bespisning og guiding i spesielle omgivelser 3. Kulturtilbud

5.5. Andre forslag og prosjekter 1. Blåse liv i Skysslaget for å bedre transport-tilbud i ”peaks” 2. El-bil/buss/sykkel festival 3. Etablere et møtested for fjellfolk. Sosial møteplass for å hente / dele informasjon 4. Zip-line i sentrum, fra Nebba til Tindesenteret – driftes av Tindesentere 5. Tindesenteret 6. Samfunnshotell 7. NCE Toursim – Verdiskaping langs nasjonale turistveger 8. Verdiskaping Naturarv 9. Jernbaneverket 10. Ta opp igjen rundreisekonseptet ”The Golden Route”

Disse forslagene sammen med andre innspill danner idégrunnlaget for de prioriteringer av nye produkter som følger i neste kapittel.


6. Prioriteringer I vårt forslag til prioriterte produktutviklingstiltak har vi tatt utgangspunkt i de bærende produktkonseptene og identiteten til Rauma. Forslaget bygger på hva Rauma besitter av natur- og kulturbaserte ressurser. Videre de menneskelige ressursene basert på kompetanse og kapasitet i næringen og virkemiddelapparatet. Noen produktutviklingstiltak er viktigere enn andre. Noen er enkle å gjennomføre, mens andre krever avklaringer og forarbeid. Vi vektlegger en balanse mellom langsiktige tiltak og kortsiktige effekter. Med det forstår vi at det må iverksettes produktutviklingstiltak i Rauma nå som kan gi effekter i salg allerede i sommersesongen 2015.

6.1. Prioriteringer, behov for analyser og ansvarlig I oppsettet som følger presenteres vårt forslag til prioriteringer for produktutvikling i Rauma kommende år som grunnlag for å nå verdiskapingsmålene formulert i ”Strategi for utvikling av handel og reiseliv i Rauma kommune”. Vi har sortert forslagene inn under bærende produktkonsepter (se Figur 7) og kommentert om det er behov for markeds- eller potensial analyse for det enkelte forslaget eller om det holder med en enklere mulighetsanalyse. Det er videre kommentert om tiltaket krever utredninger eller reguleringsprosesser, om det er nødvendig å utvikle en komplett forretningsplan eller en enklere forretningsmodell. Sist men ikke minst er det foreslått en ansvarlig for å iverksette arbeidsprosesser for det enkelte tiltak. Det er naturlig at Nordveggen blir nevnt i flere sammenhenger, da flere av forslagene er felles produktutviklingstiltak eller tiltak som krever nærmere utredninger. Det er viktig at Nordveggen oppretter prosjektorganisasjoner med deltakelse fra næringsaktører og andre for gjennomføring av de ulike tiltakene. Mat blir en stadig viktigere del av opplevelsestilbudet for reisende. På tvers av alle produktutviklingstiltak bør det mobiliseres og etableres en satsning på bruk av lokale råstoffer, matoppskrifter og mattradisjoner innen reiselivstilbudet i Rauma.

Prio

riter

ing

Prod

uktk

onse

pt

Forslag til nytt produkt

Mar

keds

anal

yse

(MA)

–M

ulig

hets

anal

yse

(M)

Regulering, utredning - kommentar

Forr

etni

ngsp

lan

(FP)

el

ler

Forr

etni

ngsm

odel

l (F

M)

Ansv

arlig

1

Alle Gondolbane fra

sentrum til Nesaksla med servicepunkt

MA Behov for utredning og

regulering FP

Nordveggen

AS


2

V

Romsdalseggen-Pakker,

tog, guide, overnatting

M Ikke nødvendig – rett på pakketering og testsalg

FM

Nordveggen

AS

3

SY Sykkelstrasè,

Åndalsnes – Bjorli MA

Behov for regulering Behov for godkjenning fra

miljødirektoratet FM

Nordveggen

AS

4

Alle Trollstigen og

Isterdalen Park

M Området i Isterdalen er

regulert FP

Trollstigen Drift AS /

Nordveggen AS

5 Alle

Togstopp

Trollveggen Stasjon

MA Utredning nødvendig FM Nordveggen

AS

6

F Via Ferrata

M

To ruter, plassering må utredes nærmere

FP

Nordveggen

AS

7 Alle Klatrepark –

”Høyt og Lavt” konsept

MA Plassering må defineres FP

Nordveggen

AS

8 V Flere tilrettelagte

vandreopplevelser M Ikke behov for utredning FM

Nordveggen

AS

9 Alle Utvikle gårdsturisme MA Mobilisering FP

Nordveggen

AS

10

S

Sykkeltur ned Trollstigen m/

transport M Ikke behov for utredning FM

Nordveggen AS

11 Alle Zip-Line fra Nebba til

Tindesenteret M

Behov for utredning og valg av plassering

FP

Andreas

Landmarks eft /

Nordveggen AS


12

Alle

Kurs og konferanse-pakker

M Aktiviteter for grupper <50

pers FM

Nordveggen

AS

13 Alle Fjordfiske M Ikke behov for utredning,

videreutvikling av eksisterende produkter

FM

Nordveggen

AS

14 Alle Laksefiske, elv M Kartlegge interessen for

kommersiell utvikling

Nordveggen

AS

15 Alle Fjellfiske og jakt MA Må utredes

Nordveggen

AS

16 V Car-Walks M

Korte, merkede vandreturer. Parkering må tilrettelegges på enkelte

av stedene.

FM

Nordveggen

AS

17 S Sti-sykling M Opparbeidelse av flere sykkelstier, avtaler med

grunneiere FM

Nordveggen AS

18 S Haute Route,

sykkel M

Utvikling av 5 dg tur med overnatting i leir

FM

Romsdal Adventure / Nordveggen

AS

19 F Toppturer Ski,

ski M

Utvikling av 5-6 dg tur med overnatting i hytter

FM

Guide Romsdal /

Nordveggen AS

20 Alle Trollveggen

Aktivitetspark MA

Synergier ift tiltak 5 togstopp

FM Trollveggen

Besøkssenter

21 Alle Norsk Tindesenter - Bygging påbegynt, behov

for ressurser ift klargjøring av innhold

- Norsk

Tindesenter


6.2. Nærmere beskrivelse av forslagene

6.2.1. Gondolbane Vi anser dette som det viktigste produktet å utvikle for Rauma. Drift av gondolbanen vil i seg selv være lønnsomt og ved siden av dette har den to hovedfunksjoner:

1. Den vil bli et synlig profilprodukt eller stopp-produkt for gjennomreisende som vil øke muligheten for meromsetning

2. Den vil gjøre fjellene tilgjengelig for et mye større volum av gjester og derav øke muligheten

for betydelig økt omsetning og verdiskaping knyttet til naturopplevelser. Vi forutsetter at gondolbanen kan gå fra sentrum (Tindesenteret?) til Nesaksla og at det etableres et service-punkt på Nesaksla som kan være en kafe eller restaurant. Krav til areal for stasjonen i sentrum er minimum 20 x 40 m. Investeringsrammen for en gondolbane på 1200 m er kr 40-50 mnok for det elektromekaniske. I tillegg kommer grunnarbeider og bygninger. Driften vil kunne gi en omsetning på mellom 10-15 mnok og sysselsette om lag 10 årsverk. Med en billettpris på 200 kr per pers vil 55 000 solgte billetter gi en omsetning på 11 mnok.

6.2.2. Romsdalseggen-Pakker Romsdalseggen har etablert seg som et nasjonalt vandremål. Det ligger et omsetningspotensiale i å utvikle pakker med vandring over Romsdalseggen som hovedprodukt. Dette er pakker som:

1. Romsdalseggen med tog fra Oslo og to overnattinger på Åndalsnes, inklusive transfer, kart (og guide)

2. Romsdalseggen med egen guide basert på små grupper (4 til 8 pers)

3. Romsdalseggen med to overnattinger (og guide).

Det bør bygges et eget sub-brand rundt Romsdalseggen, produktpresentasjonen skal være i eget design og online bookbare. Produktene krever sterk og samlet distribusjon.

6.2.3. Sykkeltrase Åndalsnes - Bjorli Det ligger til rette for å utvikle en sykkel trasé for kombinasjon av Raumabanen og sykkel. Dette vil, dersom realisert, kunne bli et reiselivsprodukt i internasjonal klasse og som i høyeste grad kan konkurrere med Rallarvegen. Det er allerede igangsatt arbeid i form av et mulighetsstudie.. Tiltaket er en del av prosjektet ”Verdiskaping i naturvernområder”.

6.2.4. Trollstigen og Isterdalen For økt stopp-effekt fra rundreisende anbefaler vi at det utvikles et Aktivitetssenter ved Trollstigen Camping og Gjestegård. Senteret vil bygge på konseptet ”Troll” og inneholde foruten aktiviteter et amfi for konserter og fremvisninger. Padling, vandring og naturguiding er aktuelle aktiviteter som bør utvikles og tilbys.


Utvikling av høyere standard overnatting i form av rom/leiligheter med 2-4 senger som helårstilbud og med velvære, spa, kurs-konferanser samt aktiviteter inngår i utviklingskonseptet.

6.2.5. Togstopp Trollveggen Stasjon Raumabanen er en av verdens vakreste togturer. Det foreslås å legge til rette for togstopp ved Trollveggen stasjon – Trollveggen er en av de absolutt ”highlights” når det gjelder stoppesteder for bil og bussturister. Fra Trollveggen Stasjon vil man kunne iaktta Trollveggen i all sin voldsomhet samtidig som man fra stasjonen vil se inn i Reinheimen nasjonalpark. Det skal utvikles salgspunkt ved Trollveggen stasjon. Det er naturlig at anlegget utgjør Informasjonssenter for Reinheimen Nasjonalpark.

6.2.6. Via Ferrata Via Ferrata vil tilgjengelig gjøre fjellene i Rauma for langt flere og vil være et viktig signalprodukt og vesentlig i byggingen av Rauma sin identitet som reisemål. Det installeres faste sikringsmidler som stålwire, bøyler, stiger og broer for at flere skal kunne klatre fjellet på en mest mulig sikker og forutsigbar måte, uten at gjestene behøver å besitte betydelige klatreferdigheter eller klatrekunnskap. Aktiviteten innebærer at vanlige turgåere og klatrere kan følge en fast klatresti, uten å gjøre bruk av egne tau, kiler og andre sikringsmidler, og uten å utsette seg for den samme risiko som er forbundet med vanlig fjellklatring og rappellering. De to Via Ferrata rutene som her planlegges, vil i første omgang kun selges med guide slik at en sikrer meromsetning på aktiviteten, men det vil også legges til rette for at de mer erfarne kan leie utstyr for å klatre i anlegget. Tiltaket er en del av prosjektet ”Verdiskaping i naturvernområder”. Endelig plassering må utredes.

6.2.7. Klatrepark Vi foreslår å utvikle en klatrepark som i hovedsak består av ulike typer løyper i trærne, med varierende lengde og vanskelighetsgrad og der zip-line ruter vil være en hovedingrediens. Det anses som en fordel om anlegget kan legges i nærheten av Rauma elv som med fosser og stryk kan gi en flott tilleggs dimensjon til luftige opplevelser. Som tilleggsprodukter for Romsdalseggen og andre vandreprodukter og som hoved aktivitetsprodukter for kurs-konferanse grupper og selskaper kan en klatrepark i Rauma bidra til økt verdiskaping. Klatreparken er et tilbud både for familier, bedrifter og andre grupper. Sentral lokalisering og enkel tilgjengelighet er viktig. Det er utviklet flere klatreparker i Norge og bl.a Høyt og Lavt har utviklet et klatrepark konsept en bør se nærmere på.

6.2.8. Flere tilrettelagte vandreopplevelser Det foreslå tre uke produktutviklingstiltak på dette området:

1. I samarbeid med DNT bør det utvikles for eksempel en 3-dagers tur ”Romsdalen rundt” som avsluttes med Romsdalseggen. Slike turer generere i seg selv ikke stor omsetning, men tiltrekker store kundegrupper der salg av tilleggsprodukter som annen overnatting og aktiviteter. Turbeskrivelser bør utvikles over samme lest som DNT gjør i dag og prosjektet bør i sin helhet gjennomføres sammen med DNT. I denne sammenheng bør det også henstilles til


DNT om bygging av flere hytter slik at sentrale deler av Romsdalsfjellene blir mer tilgjengelig. Tiltaket er en del av prosjektet ”Verdiskaping i naturvernområder”.

2. I sesong foreslår vi at det tilbys noen guidede vandreturer med faste avganger hver uke. Første

sesong bør det tilbys tre turer til faste klokkeslett/dager per uke. Turene kan bookes inntil avgang og turen gjennomføres med fra en deltaker og oppover. Produksjonskostnader for gjennomføring av turer som ikke gir fortjeneste for guiden dekkes av fellesskapet. Vår erfaring er at produktet må være etablert i markedet i markedet før det oppnår tilstrekkelig volum. Kostnadene for denne produktutviklingen er det naturlig at fellesskapet tar sammen med guidene. Tiltaket er en del av prosjektet ”Verdiskaping i naturvernområder”.

3. Etablering av Hub for vandreruter på Trollstigplatået. Oppe på selve Trollstigplatået er det i

dag et Nasjonalt Turistveg-anlegg med kafé, restaurant og butikk. Anlegget er arkitektonisk i verdensklasse og Trollstigen ett av de områdene med mest trafikk på Vestlandet – anslagsvis 830 000 passerende i 2014. Det foreslås å gjøre Trollstigen-platået til et hoved utgangspunkt for vandreturer. Dette vil være dagsturer til kjente turmål som Mannen og Stabbeskardet (kanten av Trollveggen), samt andre flerdagsturer. Det er naturlig at anlegget utgjør Informasjonssenter for Reinheimen Nasjonalpark og Trollstigen Landskapsvern område. Tiltaket er en del av prosjektet ”Verdiskaping i naturvernområder”.

6.2.9. Gårdsturisme Det er et potensial for å utvikle gårdsturisme i Rauma. Dette både for å gi gjester unike gårdsopplevelser innen mat, overnatting, kulturformidling og som utgangspunkt for aktiviteter i nature og på gården. En satsing på gårdsturisme vil gi nye arbeidsplasser og ikke minst bidra til å pleie kulturlandskapet. I første omgang vil prosjektet være et mobiliseringsprosjekt der målsettingen er å samle 30 gårdsbruk i Rauma i et reiselivsutviklingsprosjekt.

6.2.10. Sykkeltur ned Trollstigen med transport Med inspirasjon fra sykling på Rallarvegen bør det utvikles en attraktiv sykkeltur ned Trollstigen. Syklingen foregår delvis på vei og delvis på terrengstier. Frakt av sykler kan gjøres på buss som allerede går på strekningen. Det legges inn stopp med servering på turen som beskrives med høydemeter og vanskegrad. Tiltaket er en del av prosjektet ”Verdiskaping i naturvernområder”.

6.2.11. Zip-line fra Nebba til Tindesenteret Vi foreslår etablering av en Zip-Line fra Nebba til Tindesenteret. Aktiviteten vil kunne ha en varighet på ca 1 t og er en opplevelsesaktivitet mer enn den er fysisk krevende. Tilbudet er både for enkelte cruisegjester og individuelle, og blir andre steder også mye brukt av alle grupper og er ypperlig til kurs og konferansegrupper som gjerne legger inn en kort aktivitet i et tettpakket program. Forventet investering er 5-7 mnok. Zip-Line kan driftes av Tindesenteret.


6.2.12. Kurs- og konferansepakker Kurs og konferansearrangører må gis argumenter for å legge arrangementer til Rauma. Argumentene hentes fra de bærende produktkonseptene og det utvikles aktivitetstilbud, opplevelses pakker eller team-building tilbud med utgangspunkt i vandring, sykkel, ski eller sykkelprodukter. Pakkene selges av overnattingsstedene.

6.2.13. Fjordfiske Innen fjordfiske foreslår vi at det videreutvikles sportsfiskeprodukter som består av egnet overnatting (6 netter), sløyeanlegg sertifisert og godkjent båter samt fiskeguider for salg i det internasjonale sportsfiske segmentet. Her finnes det aktører i dag som kan videreutvikle produktpakker rundt dette. Internasjonale sportsfiskere er en voksende kundegruppe og en bør utnytte tilgjengeligheten til fjorden og gode fiskeplasser for kommersiell turismeutvikling. En forutsetning her er at det etableres små og egnede anlegg etter spesifikasjonene ovenfor.

6.2.14. Laksefiske, elv Når det gjelder laksefiske og elvefiske er potensialet i Rauma stort. Et felles utviklingsprosjekt starter med å kartlegge interesse for kommersiell utvikling med hver enkelt elveeier. En må bruke nødvendig tid i oppbyggingsfasen, både for tilretteleggere og brukere. Kompetanseheving hos grunneierne og pakking av produkter følger så i de neste fasene.

6.2.15. Fjellfiske og jakt Rauma har hundrevis av små og store fjellvatn – i og utenfor nasjonalpark og verneområder. Disse vannene er pr i dag en lite utnyttet kommersiell ressurs. Det foreslås å utvikle guidede overnattingsturer fra vatn til vatn, med familievennlige ruter og overnatting i telt. Dette tiltaket er en del av prosjektet ”Verdiskaping i naturvernområder” og omhandler også jakt.

6.2.16. Car-Walks Det foreslås å utvikle kortere vandreturer med start/stopp punkter langs hovedveiene for bruk av rundreisende. Det er utfordrende å legge inn kommersielle tjenester i disse produktene foruten salg av kart, men det anses som et viktig tilbud til de mange gjennomreisende rundreisegjestene som besøker Rauma. Rutene bør derfor i størst mulig grad legges til ”hub-er” der servering, salg av suvenirer og utstyre er mulige kommersielle enheter. Tiltaket er en del av prosjektet ”Verdiskaping i naturvernområder”.

6.2.17. Sti-Sykling Vi foreslår å tilrettelegge flere stier for sykling. Det må inngås avtaler med grunneiere og stiene må merkes og tilpasses for sykling. Klopping av stier bør gjøres sammen med Turmålskomiteen slik at vandrestier også kan benyttes til sykling. I denne sammenheng er det også viktig å produsere informasjons-materiell med kart som viser alle sykkelstimulighetene i Rauma. Utvidelse gjennom investering og bruk av stolheis i Skorgedalen bør utredes.

6.2.18. Haute Route sykkel Det bør utvikles ”Haute Route” i Rauma for syklister. 5-dagers tur med overnatting i camper/leier. Dette er krevende sykkelturer som vil være med på å sette Rauma på kartet som sykkeldestinasjon.


6.2.19. Toppturer Romsdal Etter mal fra klassikerne i Alpene foreslås det å utvikle ”Haute Route” og andre Toppturer i Rauma for erfarne skikjørere. Overnatting i hytter, 5-6 dager tur med krav til erfaring fra Topp-turer og med anbefaling om 1 til 2 dagers innkjøring innen turen starter. Toppturer Romsdal vil bidra til å sette Rauma enda sterkere på kartet som skidestinasjon der også kompetanseutvikling og kursing inngår sammen med tilrettelegging av ”heisløse” skitraseer.

6.2.20. Trollveggen Aktivitetspark Trollveggen Aktivitetspark er planlagt å bestå av ny klatrepark med bruadkomst fra området rett ved besøkssenteret over til tiltenkt klatreparkområdet i ned kant av fjellområdet Trollveggen og ned mot elv. I aktivitetsparken planlegges det også Barnas Bondegård ved besøkssenteret med god profilering mot E 136. Prosjekt del 1 av Barnas Bondegård planlegges med åpning sommeren 2015 og del 2 (utvidelse) planlegges åpnet 2016.

6.2.21. Norsk Tindesenter Byggingen av Norsk Tindesenter på Åndalsnes er i gang. Senteret har to forretningsområder – (1) Opplevelsesproduktet og (2) Kompetanseproduktet. Senteret tar mål av seg å bli den ledende formidler av kunnskap og holdninger om bratt friluftsliv. Norsk Tindesenter vil være fungere som et nav for utvikling av bratt friluftsliv i Romsdal. I denne planen allokeres ressurser for å definere et godt fundament for innholdet i senteret og de tilleggsprodukter senteret kan produsere eller eventuelt være formidler av.

7. Fra ord til handling For å sikre en effektiv gjennomføring av planen må tiltakene organiseres med deltakelse fra næring og virkemiddelapparat. Vi foreslår bruk av en enkel innovasjonsmetodikk i arbeidet som sikrer markedsorientering og testing av produktene innen de settes i produksjon. (eks BLT-Innovasjonsmetode). Utvikling og salg av produktene som skal fylle de bærende produktkonseptene og bidra til økt verdiskaping i Rauma, krever effektivisering av markedsføring, distribusjon og salg.

7.1. Forutsetninger Vi observerer at det må gjøres endringer og forbedringer om en skal får fulle effekt av produktutviklingen. De viktigste forutsetningene som må være på plass er slik vi ser det som følger.

7.1.1. Ett felles nettsted Det er i dag to nettsteder som har overlappende innhold om reiseliv- og opplevelsesaktiviteter i Rauma. Det er ekstra kostander forbundet med å drifte og videreutvikle begge nettstedene som har samme hovedtema. Det er ikke minst dobbelt så dyrt å gjøre to nettsteder kjent – for eksempel gjennom søkemotoroptimalisering (SEO), enn ett. Slik vi ser det er det ingen rasjonell argumenter for ikke å samkjøre romsdal.com med nettstedet til Romsdal Reiseliv og Handel og drifte disse under ett.


7.1.2. Online booking – også av pakker Reiselivsproduktene i Rauma må bli online bookbare. Både enkeltproduktene og pakkene. Det er viktig at hver enkelt produsent har online tilgjengeliggjorte produkter, enkelte av produktene bør også finnes på felles plattformer. Fellesapparatet på Vestlandet i regi av Fjord Norge AS har tatt beslutninger for nytt publiserings- og bookingsystem. Rauma bør sammen med destinasjonsselskapet følge disse beslutningene.

7.1.3. Felles booking av guider I flere av de nye produktene som foreslås er guidene mer sentrale enn nå. Disse må gjøres tilgjengelig for de besøkende ved at det opprettes en pool av guider som er tilgjengelig for booking på ulike tidspunkter / turer på nett. Her er det erfaringer bl.a i Ski Romsdal som en kan bygge videre på. Guidene må være online tilgjengelige, ikke bare lagt ut på nett men også på elektroniske tavler på for eksempel Turistinformasjon og Tindesenteret. Et eget selskap – Fjellkompetanse AS er under etablering og vil kunne ivareta denne funksjonen.

7.1.4. Segmentering Generell markedsføring bør avløses av presis og tydelig kommunikasjon rettet mot ulike segmenter for Rauma. Dette er segmenter som vandrer, skikjørere, cruiseturister, bilrundreisende og aktive naturinteresserte. En riktig segmentering vil også gi tydeligere informasjon om hvilke kanaler som effektive og hvilke budskap som fungerer og utløser salg. En god segmenteringsmodell vil dessuten også gjøre det lettere for aktørene å spisse produktene mot de ulike målgruppene/segmentene. Flere leverandører på dette området har bred erfaring med bruk av geodemografiske segmenteringsmodeller, og de fleste har et bra nettverk i Europa for å fremskaffe nødvendig data og informasjon med tanke på et segmenteringsprosjekt. Vi foreslår her at det benyttes etablerte modeller for segmentering, for eksempel Mosaic metodikken. Mosaic metodikken er en sosioøkonomisk klassifisering av hele befolkningen i et land. Vi anbefaler at dette arbeidet gjøres i destinasjonsselskapet med Rauma som pilotprosjekt.

Figur 9, Søkefunksjon på romsdal.com


7.1.5. Vandre generator På romsdal.com er det i dag en velutviklet søkefunksjon for ulike aktiviteter. Vi foreslår at deler av denne videreutvikles til en mer rendyrket vandregenerator. Vandringer er det mest sentrale av de bærende produktkonsept for Rauma. Som en av de fremtidige fremste vandredestinasjonene i Norge bør Rauma tilby kundene en enkel veiviser for alle vandretilbudene ved å utvikle en spesialisert online basert vandregenerator med ulike funksjoner knyttet til valg av differensierte vandreprodukter. Et eksempel på god utnyttelse av ny teknologi som legger til rette for gode vandreopplevelser finner vi bl.a. i Sveits, der det er utviklet en vandregenerator som turistene kan bruke for å finne vandreruter som passer for dem i forhold til lengde, høyde, varighet, region, servering, tilrettelagt for barn med mer.

7.1.6. Effektiv gjennomføring av fellesoppgaver Gjennomføring av fellesoppgaver innen reiseliv og handel i Rauma kan slik vi ser det organiseres mest effektivt ved at fellesmarkedsføring skjer gjennom Visit Nordmøre og Romsdal og at produktutviklingstiltak skjer lokalt/regionalt i et selskap. På det lokale nivået må innsatser fra næringa og det offentlige koordineres og samles slik at effekten av produktutviklingstiltak, testmarkedsføring og ordinært markedsarbeid og salg, gir mest mulig igjen for investerte midler. 7.1.7. Produktkonsepter på tvers av kommune og fylkesgrenser Etter hvert som flere produkter blir utviklet i Rauma er det nødvendig å se på mulighetene av å lage kombinasjonsprodukter med produkter utenfor Rauma. Dette kan være produktpakker eller samarbeid rundt rundreisekonsepter eller utflukter for cruisepassasjerer

7.2. Tiltaksplan I tiltaksplanen for produktutvikling reiseliv i Rauma (se neste side) er de 21 produktutviklingstiltakene satt opp med en ansvarlig for iverksetting og drift av utviklingstiltaket sammen med tidspunkt/periode for gjennomføring av første leveranse og budsjett for dette. Det er også indikert muligheter for offentlig finansiering uten at dette er omsøkt. Sist men ikke minst er første aktivitet per tiltak også identifisert. Vi legger til grunn at tiltaksplanene må evalueres og eventuelt revideres i løpet av 2015. Det er slik vi ser det viktig å komme i gang med produktutviklingstiltak som kan gi salg i 2015 samtidig som de litt lengre og mer kompliserte tiltakene settes i gang.


NrTiltak

Ansv

Tid

Budsjett

Mulig�offentlig�finansierin

gLeveranse

Første�ak

tivitet

1Go

ndolb

ane

Nord

vegg

en A

S1Q

/1520

0 000

Inno

vasjo

n Nor

ge / M

R fyl

ke

Forre

tning

splan

Anbu

d lev

eran

dører

2Ro

msda

lsegg

en-P

akke

rNo

rdve

ggen

AS

1Q/15

50 00

0

Teste

de pa

kker

Pakk

eterin

gswo

rksh

op

3Sy

kkels

trasè,

Ånd

alsne

s-Bjor

liNo

rdve

ggen

AS

4Q/15

300 0

00

M

iljød

ir Pr

osjek

tplan

Trasèb

eskriv

else o

g kos

tnad

sove

rslag

4Tr

ollsti

gen o

g Iste

rdale

n Par

kNo

rdve

ggen

AS/E

dmun

d Mey

er4Q

/1550

0 000

Miljød

ir / I

nnov

asjon

Nor

ge

Tilre

tteleg

ging T

rolls

tigen

, Fo

rretn

ingsp

lan Is

terda

lenOp

pstar

t tilr

ettele

gging

/ forr

etning

splan

smøte

Edm

und M

eyer

5To

gstop

p Tro

llveg

gen S

tasjon

Nord

vegg

en A

S1Q

/1510

0 000

Miljød

ir / J

ernb

anev

erke

t / M

R fyl

ke

Muli

ghets

studie

Wor

ksho

p NSB

, Jer

nban

ever

ket, N

ordv

egge

n, M

R fyl

ke, R

RH

6Vi

a Fer

rata

Nord

vegg

en A

S1Q

/1510

0 000

Inno

vasjo

n Nor

ge

Forre

tning

splan

Opps

tart f

orret

nings

plans

arbe

id

7Kl

atrep

ark

Nord

vegg

en A

S3Q

/1515

0 000

Inno

vasjo

n Nor

ge

Forre

tning

splan

Opps

tart f

orret

nings

plans

arbe

id

8Ti

lrette

lagte

vand

reopp

levels

erNo

rdve

ggen

AS

1Q/15

75 00

0

Miljød

ir / I

nnov

asjon

Nor

ge

Konk

retise

ring o

g be

skriv

elser

Sette

pros

jektgr

uppe

r

Hytte

til hy

ttetur

er m/

ruter

Nordv

egge

n AS

25 00

0

Konk

retise

ring o

g besk

rivels

erSe

tte pr

osjek

tgrup

per

Guide

de va

ndret

urer

Nordv

egge

n AS

25 00

0

Konk

retise

ring o

g besk

rivels

erSe

tte pr

osjek

tgrup

per

Trolls

tigen

som

HUB f

or va

ndrin

gNo

rdveg

gen A

S25

000

Ko

nkret

iserin

g og b

eskriv

elser

Sette

pros

jektgr

uppe

r

9Gå

rdstu

risme

Nord

vegg

en A

S2Q

/1510

0 000

Inno

vasjo

n Nor

ge

Forp

rosje

kt B

edrif

tsnett

verk

Nettv

erks

work

shop

10Sy

kkelt

ur ne

d Tro

llstig

enHo

tel A

ak1Q

/1550 00

0

Prod

uktb

eskriv

elser

Prod

uktm

øte

11Zi

p-Li

ne, N

ebba

- Tind

esent

eret

Andr

eas L

andm

arks

Eftf

AS

3Q/15

100 0

00

Fo

rretn

ingsp

lanAn

bud l

ever

andø

rer

12Ku

rs og

konf

eran

se pa

kker

Nord

vegg

en A

S1Q

/1550 00

0

Teste

de pa

kker

Pakk

eterin

gswo

rksh

op

13Fj

ordf

iske

Nord

vegg

en A

S4Q

/1510

0 000

Miljød

ir / I

nnov

asjon

Nor

ge

Prod

uktb

eskriv

elser

Sette

pros

jektgr

uppe

14La

ksefi

ske

Nord

vegg

en A

S4Q

/125 00

0

Prod

uktb

eskriv

elser

Sette

pros

jektgr

uppe

15Fj

ellfis

ke / j

aktop

pleve

lser

Nord

vegg

en A

S4Q

/1525 00

0

Forp

rosje

kt be

drift

snett

verk

Sette

pros

jektgr

uppe

16Ca

r-Walk

sNo

rdve

ggen

AS

1Q/15

100 0

00

M

iljød

ir Ka

rtlag

t og b

eskrev

et 15

CW

Defin

ere 15

CW

17St

i-syk

ling

Roms

dal A

dven

ture

1Q/15

50 00

0

Inno

vasjo

n Nor

ge

Prod

uktu

tform

ingPr

oduk

tmøte

18Ha

ute R

oute

sykk

elRo

msda

l Adv

entu

re1Q

/1550 00

0

Inno

vasjo

n Nor

ge

Prod

uktu

tform

ingPr

oduk

tmøte

19To

pptu

r Rom

sdal

Guide

Roms

dal

3Q/15

50 00

0

Inno

vasjo

n Nor

ge

Prod

uktu

tform

ingPr

oduk

tmøte

20Tr

ollve

ggen

Akt

ivitet

spar

kTr

ollve

ggen

Besø

kssen

ter

1Q/15

50 00

0

Forre

tning

splan

Anbu

d lev

eran

dører

21No

rsk T

indese

nter

Norsk

Tind

esent

er3Q

/1510

0 000

Kons

ept o

g inn

hold

Anbu

d lev

eran

dører

masterplan produktutvikling reiseliv i raumafile...planen er utviklet med innspill fra to workshoper...

Documents