mbok90 17 03 2010 - plantesortsnemnda.no møtebok nr. 90.pdf · siri k. steudel tor lunnan sidsel...

PLANTESORTSNEMNDA 1 Møtebok nr. 90

PLANTESORTSNEMNDA

Møtebok nr. 90

Møtetid/sted: 17. mars, kl 09.00 – 15.30 hos Norsk Gartnerforbund, Schweigaardsgt 34 F, Oslo. Til stede: Medlemmer: Arne O. Skjelvåg (leder), Siri K. Steudel, Tor Lunnan, Unni

Abrahamsen, Silja Valand, Sidsel Bøckman, Ellen Mosleth Færgestad. Inviterte: Bjørn Molteberg, Bioforsk Øst Apelsvoll, og Lars Nesheim fra Bioforsk Midt-Norge Kvithamar. Petter Marum fra Graminor AS.

Sekretariat: Anne G. Kraggerud og Merete Dæhli. Ås, 18. mars 2010 Arne O. Skjelvåg Siri K. Steudel Tor Lunnan Sidsel Bøckman Silja Valand Ellen M. Færgestad Unni Abrahamsen


SAKLISTE Sted/tid: Norsk Gartnerforbund, Schweigaardsgt 34 F, Oslo, 17.03.2010, kl. 09.00-15.30. Sak 26/10 Møtebok nr. 89 Sak 27/10 Referatsaker.

a. Sertifisert produksjon av såvare i 2009. b. VCU planlegging 2010. c. Offisiell informasjon om planterettsbeskyttelse og nasjonal sortsliste.

Sak 28/10 Retningslinje for praktisering av kravene i § 4 i forskrift om planteforedlerrett. Sak 29/10 Godkjenning av timotei, Lorang (LØTI0037), for opptak på norsk offisiell

sortsliste – søknad fra Landbruks- og matdepartementet, representert ved Graminor AS, Ridabu. Søknad nr. 621.

Sak 30/10 Godkjenning av raisvingel, Fox (FuRs9806), for opptak på norsk offisiell


Sak 31/10 Godkjenning av timotei, Leda (LøTi9825), for opptak på norsk offisiell sortsliste

– søknad fra Graminor AS, Ridabu. Søknad nr. 718. Sak 32/10 Godkjenning av timotei, Liv Astri (LøTi0485), for opptak på norsk offisiell

sortsliste – søknad fra Graminor AS, Ridabu. Søknad nr. 717. Sak 33/10 Godkjenning av engelsk raigras, Faun (FuRa9810), for opptak på norsk offisiell

sortsliste – søknad fra Graminor AS, Ridabu. Søknad nr. 715. Sak 34/10 Godkjenning av strandrør, Fabel (FuSr9501), for opptak på norsk offisiell


Sak 35/10 Godkjenning av strandrør, Fam (FuSr9502), for opptak på norsk offisiell


Sak 36/10 Godkjenning av strandrør, Flint (FuSr9503), for opptak på norsk offisiell


Sak 37/10 Godkjenning av strandrør, Varde (VåSr9501), for opptak på norsk offisiell


Sak 38/10 Godkjenning av timotei, Laura (LøTi0140), for opptak på norsk offisiell

sortsliste – søknad fra Graminor AS, Ridabu. Søknad nr. 778. Sak 39/10 Godkjenning av timotei, Liljeros (LøTi9818), for opptak på norsk offisiell

sortsliste – søknad fra Graminor AS, Ridabu. Søknad nr. 780.


Sak 40/10 Godkjenning av engsvingel, Vidar (VåES9701), for opptak på norsk offisiell


Sak 41/10 Godkjenning av engsvingel, Vestar (VåES9702), for opptak på norsk offisiell


Sak 42/10 Godkjenning av engsvingel, Veid (VåES9703), for opptak på norsk offisiell


Sak 43/10 Godkjenning av strandsvingel, Retu (Bor 2170), for opptak på norsk offisiell

sortsliste – søknad fra Boreal Plant Breeding Ltd., Finland. Søknad nr. 1125. Sak 44/10 Godkjenning av rødkløver, Libretto (LøRk0498), for opptak på norsk offisiell

sortsliste – søknad fra Graminor AS, Ridabu. Søknad nr. 724. Sak 45/10 Godkjenning av rødkløver, Legende (LøRk0499), for opptak på norsk offisiell

sortsliste – søknad fra Graminor AS, Ridabu. Søknad nr. 725. Sak 46/10 Godkjenning av rødkløver, Lars (LøRk9735), for opptak på norsk offisiell

sortsliste – søknad fra Graminor AS, Ridabu. Søknad nr. 726. Sak 47/10 Godkjenning av rødkløver, Amos (HZ 6), for opptak på norsk offisiell sortsliste

– søknad fra DLF-Trifolium AS, Danmark. Søknad nr. 785. Sak 48/10 Godkjenning av westerwoldsk raigras, Uranus (6LWT2167), for opptak på

norsk offisiell sortsliste – søknad fra Barenbrug Holland BV., Nederland. Søknad nr. 831.

Sak 49/10 Godkjenning av hundegras, Laban (LøHu9605), for opptak på norsk offisiell


Sak 50/10 Godkjenning av havre, Vinger (GN04070) for opptak på norsk offisiell sortsliste – søknad fra Graminor AS, Ridabu. Søknad nr. 922. Sak 51/10 Søknad fra Graminor AS, Ridabu, om rettsbeskyttelse av pære, Celina.

Søknad nr. 1098. Sak 52/10 Søknad fra Graminor AS, Ridabu, om rettsbeskyttelse av pære, Kristina.

Søknad nr. 1099. Sak 53/10 Sluttbehandling av søknad fra Nils Klemm, Tyskland, representert ved G3 Ungplanter, Oslo, om rettsbeskyttelse av KLECA07160. Søknad nr. 1017. Sak 54/10 Sluttbehandling av søknad fra Nils Klemm, Tyskland, representert ved G3 Ungplanter, Oslo, om rettsbeskyttelse av osteospermum KLEOE 08148.

Søknad nr. 1077.


Sak 55/10 Sluttbehandling av søknad fra Nils Klemm, Tyskland, representert ved G3 Ungplanter, Oslo, om rettsbeskyttelse av pelargonium KLEPZ07201.

Søknad nr. 1079. Sak 56/10 Sluttbehandling av søknad fra Nils Klemm, Tyskland, representert ved G3 Ungplanter, Oslo, om rettsbeskyttelse av pelargonium KLEPZ07197.

Søknad nr. 1081. Sak 57/10 Sluttbehandling av søknad fra Nils Klemm, Tyskland, representert ved G3 Ungplanter, Oslo, om rettsbeskyttelse av pelargonium KLEPZ07198.

Søknad nr. 1082. Sak 58/10 Verdiprøving av engvekster Sak 59/10 Eventuelt.


Bjørn Molteberg, tidligere Bioforsk Øst Apelsvoll, Lars Nesheim (fra kl. 10.00) fra Bioforsk Midt-Norge Kvithamar og Petter Marum fra Graminor AS var til stede på den åpne delen av møtet, sak 29/10 – 49/10 samt sak 58/10. Bjørn Molteberg presenterte resultatene fra verdiprøvingen. Sak 26/10 Møtebok nr. 89 Møteboken fra 24. februar 2010 ble godkjent uten merknader. Sak 27/10 Referatsaker.

Referatsakene på saklista ble utsatt til neste møte.

Skjelvåg hadde oversendt et notat datert 15.3.2010 om ”Rolla til Plantesortsnemnda i saker om oppføring på den norske offisielle sortslista” til Landbruks- og matdepartementet. Notatet ble utdelt på møtet.

Sak 28/10 Retningslinje for praktisering av kravene i § 4 i forskrift om planteforedlerrett.

Oppfølging av sak 54/09: På grunn av ny praksis mht mottak av søknader om planteforedlerrett ble det i møte 25. november 2009 vedtatt å utarbeide retningslinje på hvordan kravene i § 4 i forskrift om planteforedlerrett skal praktiseres og legges til grunn. Saken ble utsatt i forrige møte, og behandlingen ville kreve noe lengre tid enn det som var disponibelt. Vedtak

Saken utsettes til neste møte.

Sak 29/10 Godkjenning av timotei, Lorang (LØTI0037), for opptak på norsk offisiell


Resultatene fra de offisielle forsøkene er sammenstilt av Bioforsk Øst Apelsvoll

v/Bjørn Molteberg. Oppsummeringen fra 2007 og anbefaling fra Bioforsk:

Søknadsnr.: 621

LøTi 0037: Norsk sort, representert ved Graminor AS.

Overvintring og varighet:

Meget god i hele Sør-Norge inkludert fjellbygdene. Middels god i Nord-Norge, tendens til dårligere enn målesortene.

Tidlighet: Tidlig, som Grindstad.

Sjukdom: Sterk, som målesortene.

Avling: Høyt nivå, men klart under Grindstad i Sør-Norge, tendens til bedre enn Noreng og Vega i Nord-Norge og fjellbygdene i Sør-Norge. Klart bedre gjenvekstevne enn Noreng og Vega.

Kvalitet: Middels god. Mellom Engmo og Noreng, men dårligere fordøyelighet, protein-innhold, NDF- og fôrenhetsverdier i 2. slått, noe som skyldes større avlinger og høyere andel strå. Høyere innhold av karbohydrater og fôrenhetsverdier enn Vega og Noreng i 1. slått.


Anbefaling: En sort mye lik Vega og Noreng, men med tendens til bedre overvintring og varighet, avling og bedre gjenvekstevne, delvis også bedre kvalitet. Anbefales godkjent med fjellbygdene i Sør-Norge som dyrkingsområde.

Sortsnavn Sortsnavnet har vært publisert på vanlig måte. Innsigelser er ikke mottatt. DUS-test DUS-test kan bestilles fra Finland. Vedtak Det anbefales at timoteisorten Lorang godkjennes for opptak på norsk offisiell

sortsliste så snart Plantesortsnemnda har vurdert DUS-testen som tilfredsstillende.

Sak 30/10 Godkjenning av raisvingel, Fox (FuRs9806), for opptak på norsk offisiell




Søknadsnr.: 639

FuRs 9806: Norsk raisvingelsort (engelsk raigras x engsvingel), representert ved Graminor AS.


Varierer fra dårlig til meget god i Sør-Norge. Klart best tilpasset Vestlandet (kysten) og sørlige strøk. Svært dårlig i Nord-Norge og fjellbygdene i Sør-Norge.

Tidlighet: Middels tidlig til sen, senere enn Paulita og målesortene av engsvingel.

Sjukdom: Sterk, som Paulita og målesortene i engsvingel.

Avling: Høyt nivå. Under Paulita, men over målesortene i engsvingel i Sør-Norge. I Nord-Norge og fjellbygdene i Sør-Norge tendens til over Paulita, men under målesortene i engsvingel.

Kvalitet: Meget god, bedre enn Paulita og målesortene i engsvingel, noe som skyldes opphav i flerårig raigras. Høy fordøyelighet, karbohydratinnhold og fôrenhets-konsentrasjon. Det lavere proteininnholdet har årsak i større avling enn målesortene i engsvingel, men samme N-gjødsling.

Anbefaling: Første raisvingel som er krysset med engelsk raigras i offisiell prøving. Sorten har bedre fôrkvalitet enn målesorten Paulita. I tillegg har sorten forholdsvis god overvintring og avling. Anbefales godkjent, med spesielt Vestlandet og kystnære områder i Sør-Norge som dyrkingsområde.


Sortsnavn Sortsnavnet har vært publisert på vanlig måte. Innsigelser er ikke mottatt. DUS-test DUS-test er bestilt fra Danmark og forventes ferdig januar 2011. Vedtak Det anbefales at raisvingelsorten Fox godkjennes for opptak på norsk offisiell


Sak 31/10 Godkjenning av timotei, Leda (LøTi9825), for opptak på norsk offisiell sortsliste

– søknad fra Graminor AS, Ridabu. Søknad nr. 718. Resultatene fra de offisielle forsøkene er sammenstilt av Bioforsk Øst Apelsvoll


Søknadsnr.: 718



Meget god i hele landet, på nivå med målesortene.

Tidlighet: Tidlig, mye lik Grindstad.


Avling: Høyt nivå, men klart under Grindstad i Sør-Norge, tendens til over Noreng og Vega i Nord-Norge og fjellbygdene i Sør-Norge. Klart bedre gjenvekstevne enn Noreng og Vega.

Kvalitet: Middels god. Som Vega og Noreng, men dårligere fordøyelighet, proteininnhold, NDF- og fôrenhetsverdier i 2. slått, noe som skyldes større avlinger og høyere andel strå. Likevel bedre fordøyelighet og fôrenhetsverdier enn Grindstad i 2. slått. Relativt høyt karbohydratinnhold.

Anbefaling: En sort mellom Vega/Noreng og Grindstad i ulike egenskaper, men med tendens til bedre avling enn Noreng og Vega i Nord-Norge og fjellbygdene i Sør-Norge. Anbefales godkjent.

Sortsnavn Sortsnavnet har vært publisert på vanlig måte. Innsigelser er ikke mottatt. DUS-test DUS-test kan bestilles fra Finland. Vedtak Det anbefales at timoteisorten Leda godkjennes for opptak på norsk offisiell



Sak 32/10 Godkjenning av timotei, Liv Astri (LøTi0485), for opptak på norsk offisiell

sortsliste – søknad fra Graminor AS, Ridabu. Søknad nr. 717. Resultatene fra de offisielle forsøkene er sammenstilt av Bioforsk Øst Apelsvoll


Søknadsnr.: 717



Meget god i Sør-Norge. Middels god i fjellbygdene i Sør-Norge og dårlig i Nord-Norge. Klart dårligere enn målesortene. Best tilpasset Sør-Norge.

Tidlighet: Middels tidlig, lik Noreng og Vega.


Avling: Høyt nivå, men klart under Grindstad i Sør-Norge og Noreng og Vega i Nord-Norge, men tendens til over Noreng og Vega fjellbygdene i Sør-Norge. Klart bedre gjenvekstevne enn Noreng og Vega.

Kvalitet: Middels god, mellom Vega/Noreng og Grindstad.

Anbefaling: Ingen klare framskritt i forhold til målesortene. Anbefales ikke godkjent.

Sortsnavn Sortsnavnet har vært publisert på vanlig måte. Innsigelser er ikke mottatt. DUS-test DUS-test kan bestilles fra Finland. Innspill fra Graminor AS Sortseier fremhevet sortens verdi som beiteplante. De har data på dette, men

resultatene er ikke klare. Vedtak Saken utsettes. Graminor AS bes om å framskaffe dokumentasjon av sortens

verdi som beiteplante. Sak 33/10 Godkjenning av hybrid raigras, Faun (FuRa9810), for opptak på norsk offisiell


v/Bjørn Molteberg.


Oppsummeringen fra 2008 og anbefaling fra Bioforsk: Søknadsnr.: 715

FuRa 9810 (4n): Tetraploid, norsk hybrid raigras (italiensk x flerårig), representert ved Graminor AS.


Dårlig til meget god, tendens til dårligere enn Fenre i Sør-Norge. Svært dårlig og klart dårligere enn Fenre i Nord-Norge. Klart best tilpasset Vestlandet og kystnære områder i Sør-Norge.

Tidlighet: Middels tidlig, som Fenre.

Sjukdom: Sterk, som Fenre.

Avling: Høyt nivå, lik Fenre.

Kvalitet: Meget god, lik Fenre.

Anbefaling: Ingen klare framskritt i forhold til målesorten Fenre hybrid raigras. Anbefales ikke godkjent.

Sortsnavn Sortsnavnet har vært publisert på vanlig måte. Innsigelser er ikke mottatt. DUS-test DUS-test kan bestilles fra Danmark. Drøfting Nemnda finner sorten Faun av hybridraigras å være like god som målesorten i

aktuelle dyrkingsområder i Sør-Norge. Vedtak Det anbefales at sorten godkjennes for opptak på norsk offisiell sortsliste så

snart Plantesortsnemnda har vurdert DUS-testen som tilfredsstillende. Sak 34/10 Godkjenning av strandrør, Fabel (FuSr9501), for opptak på norsk offisiell




Søknadsnr.: 486

FuSr 9501: Norsk sort, representert ved Graminor AS.


Middels god til meget god i hele landet, dårligst på Vestlandet. Tendens til bedre enn Lara i Sør-Norge, lik Lara i Nord-Norge med fjellbygdene.

Tidlighet: Tidlig til middels tidlig, litt tidligere enn Lara.

Sjukdom: Sterk i Sør-Norge, noe utsatt i Nord-Norge som Lara.

Avling: Høyt nivå i både Sør- og Nord-Norge med fjellbygdene og tendens


til over Lara.

Kvalitet: Dårlig til middels god, lik Lara.

Anbefaling: Mye lik Lara, men tendens til bedre overvintring, varighet og høyere avling. Anbefales godkjent.

Sortsnavn Sortsnavnet har vært publisert på vanlig måte. Innsigelser er ikke mottatt. DUS-test DUS-test kan bestilles fra Finland. Drøfting Nemnda savner dokumentasjon av alkaloidinnhold i plantetørrstoffet. Vedtak Saken utsettes i påvente av dokumentasjon av sortens innhold av alkaloider. Sak 35/10 Godkjenning av strandrør, Fam (FuSr9502), for opptak på norsk offisiell




Søknadsnr.: 487



Middels god til meget god i hele landet, dårligst på Vestlandet, men likevel klart bedre enn Lara her. Tendens til bedre enn Lara i Sør-Norge, lik Lara i Nord-Norge med fjellbygdene.



Avling: Høyt nivå i både Sør- og Nord-Norge med fjellbygdene og tendens til over Lara.


Anbefaling: Mye lik Lara, men tendens til bedre overvintring, varighet og høyere avling. Anbefales godkjent.

Sortsnavn Sortsnavnet har vært publisert på vanlig måte. Innsigelser er ikke mottatt. DUS-test DUS-test kan bestilles fra Finland.


Drøfting Nemnda savner dokumentasjon av alkaloidinnhold i plantetørrstoffet Vedtak Saken utsettes i påvente av dokumentasjon av sortens innhold av alkaloider. Sak 36/10 Godkjenning av strandrør, Flint (FuSr9503), for opptak på norsk offisiell




Søknadsnr.: 488



Middels god til meget god i hele landet, dårligst på Vestlandet. Tendens til bedre enn Lara i Sør-Norge, men bedre enn Lara i Nord-Norge med fjellbygdene.



Avling: Høyt nivå, klart over Lara i Sør-Norge og tendens til over Lara Nord-Norge med fjellbygdene.


Anbefaling: Bedre overvintring, varighet og høyere avling. Anbefales godkjent.

Sortsnavn Sortsnavnet har vært publisert på vanlig måte. Innsigelser er ikke mottatt. DUS-test DUS-test er bestilt fra Finland og forventes ferdig høsten 2012. Drøfting Nemnda savner dokumentasjon av alkaloidinnhold i plantetørrstoffet Vedtak Saken utsettes i påvente av dokumentasjon av sortens innhold av alkaloider. Sak 37/10 Godkjenning av strandrør, Varde (VåSr9501), for opptak på norsk offisiell



v/Bjørn Molteberg.



VåSr 9501: Norsk sort, representert ved Graminor AS.


Meget god i hele landet, men dårlig på Vestlandet. Dårligere enn Lara i Sør-Norge, men bedre enn Lara i Nord-Norge med fjellbygdene.

Tidlighet: Middels tidlig til sen, senere enn Lara.


Avling: Høyt nivå, tendens til over Lara i Nord-Norge med fjellbygdene, men under Lara i Sør-Norge. Lav 2. slått.

Kvalitet: Dårlig til middels god, mye lik Lara, men bedre 2. slått.

Anbefaling: Mye lik Lara, men bedre overvintring i Nord-Norge med fjellbygdene. Anbefales godkjent med Nord-Norge og fjellbygdene som dyrkingsområde.

Sortsnavn Sortsnavnet har vært publisert på vanlig måte. Innsigelser er ikke mottatt. DUS-test DUS-test er bestilt fra Finland og forventes ferdig høsten 2012. Drøfting Nemnda savner dokumentasjon av alkaloidinnhold i plantetørrstoffet Vedtak Saken utsettes i påvente av dokumentasjon av sortens innhold av alkaloider. Sak 38/10 Godkjenning av timotei, Laura (LøTi0140), for opptak på norsk offisiell



Søknadsnr.: 778

LøTi0140 (Laura): Norsk sort, representert ved Graminor AS.


Meget god og på nivå med målesortene i Sør Norge, men tendens til under målesortene i Nord-Norge og fjellbygdene i Sør-Norge.


Sjukdom: Sterk, omtrent som målesortene, men tendens til bedre i Nord-Norge og fjellbygdene i Sør-Norge.

Avling: Høyt nivå, klart over Noreng og Vega i Sør-Norge pluss


fjellbygdene og kun tendens til under Grindstad. I Nord-Norge tendens til under Noreng. Klart bedre gjenvekstevne enn Noreng og Vega.

Kvalitet: Middels god. Mye lik Grindstad og klart lavere NDF-verdier og høyere karbohydratinnhold i 1. slått enn Vega og Noreng. I 2. slått derimot dårligere fordøyelighet, proteininnhold, NDF- og fôrenhetsverdier enn Vega og Noreng, noe som skyldes større avlinger og høyere andel strå. Likevel tendens til bedre fordøyelighet og fôrenhetsverdier enn Grindstad i 2. slått.

Anbefaling: En sort på høyde med Grindstad i flere egenskaper og klart bedre enn Noreng og Vega i Sør-Norge pluss fjellbygdene. I Nord-Norge tendens til dårligere avling og overvintringsevne enn målesortene. Anbefales godkjent med Sør-Norge og spesielt dal og fjellbygdene som dyrkingsområde.

Sortsnavn Sortsnavnet har vært publisert på vanlig måte. Innsigelser er ikke mottatt. DUS-test DUS-test er bestilt fra Finland og forventes ferdig mars 2010. Vedtak Det anbefales at timoteisorten Laura godkjennes for opptak på norsk offisiell


Sak 39/10 Godkjenning av timotei, Liljeros (LøTi9818), for opptak på norsk offisiell



Søknadsnr.: 780

LøTi9818 (Liljeros)

Norsk sort, representert ved Graminor AS.


Meget god og på nivå med målesortene i Sør Norge, men tendens til under målesortene i Nord-Norge og fjellbygdene i Sør-Norge.


Sjukdom: Sterk, omtrent som målesortene, men tendens til bedre i Nord-Norge og fjellbygdene i Sør-Norge.

Avling: Høyt nivå, klart over Noreng og Vega i Sør-Norge pluss fjellbygdene, men tendens til under Grindstad. I Nord-Norge som Noreng. Klart bedre gjenvekstevne enn Noreng og Vega.

Kvalitet: Middels god. Mye lik Grindstad og tendens til lavere NDF-verdier


og høyere karbohydratinnhold i 1. slått enn Vega og Noreng. I 2. slått derimot dårligere fordøyelighet, proteininnhold, NDF- og fôrenhetsverdier enn Vega og Noreng, noe som skyldes større avlinger og høyere andel strå. Likevel tendens til bedre fordøyelighet og fôrenhetsverdier enn Grindstad i 2. slått.

Anbefaling: En sort som ligner Grindstad i ulike egenskaper, men med tendens til dårligere avling i Sør-Norge pluss fjellbygdene (likevel klart bedre enn Noreng og Vega). Ikke noe fremskritt i Nord-Norge i forhold til Noreng. Anbefales ikke godkjent

Sortsnavn Sortsnavnet har vært publisert på vanlig måte. Innsigelser er ikke mottatt. DUS-test DUS-test er bestilt fra Finland og forventes ferdig mars 2010. Drøfting Graminor opplyste at de har tro på sorten, og at det er tilleggsopplysninger,

men de ønsker å vente på DUS-testen. Graminor kan søke på nytt om de ønsker det.

Vedtak Det anbefales at timoteisorten Liljeros ikke godkjennes for opptak på norsk

offisiell sortsliste. Sak 40/10 Godkjenning av engsvingel, Vidar (VåEs9701), for opptak på norsk offisiell




Søknadsnr.: 711

VåEs9701 (Vidar): Norsk engsvingelsort, representert ved Graminor AS.


Middels god i Sør-Norge. Middels til meget god i Nord-Norge og fjellbygdene i Sør-Norge, omtrent som Norild.

Tidlighet: Middels tidlig, omtrent som målesortene i engsvingel.

Sjukdom: Sterk, som målesortene i engsvingel, noe utsatt i fjellbygdene.

Avling: Middels til høyt nivå. Som Norild i Sør-Norge, men hevder seg godt i Nord-Norge og fjellbygdene i Sør-Norge. Tendens til over Norild i dette området.

Kvalitet: Middels god, mye lik Norild, men tendens til bedre fôrenhetskonsentrasjon i 1. slått.

Anbefaling: Ikke noe fremskritt i Sør-Norge, men tendens til bedre avling enn Norild i Nord-Norge og fjellbygdene i Sør-Norge. Anbefales godkjent med Nord-Norge og fjellbygdene i Sør-


Norge som dyrkingsområde.

Sortsnavn Sortsnavnet har vært publisert på vanlig måte. Innsigelser er ikke mottatt. DUS-test DUS-test er bestilt fra Finland og forventes ferdig høsten 2010. Vedtak Det anbefales at engsvingelsorten Vidar godkjennes for opptak på norsk

offisiell sortsliste så snart Plantesortsnemnda har vurdert DUS-testen som tilfredsstillende.

Sak 41/10 Godkjenning av engsvingel, Vestar (VåEs9702), for opptak på norsk offisiell




Søknadsnr.: 712

VåEs9702 (Vestar): Norsk engsvingelsort, representert ved Graminor AS.


Middels god i Sør-Norge. Middels til meget god i Nord-Norge og fjellbygdene i Sør-Norge, omtrent som Norild.



Avling: Middels til høyt nivå. Tendens til over Norild og under Stella og Fure i Sør-Norge, men hevder seg best i Nord-Norge. Tendens til over Norild i dette området.

Kvalitet: Middels god, mye lik Norild.

Anbefaling: Ikke noe fremskritt i Sør-Norge med fjellbygdene, men tendens til bedre avling enn Norild i Nord-Norge. Anbefales godkjent med Nord-Norge som dyrkingsområde.

Sortsnavn Sortsnavnet har vært publisert på vanlig måte. Innsigelser er ikke mottatt. DUS-test DUS-test er bestilt fra Finland og forventes ferdig høsten 2010. Vedtak Det anbefales at engsvingelsorten Vestar godkjennes for opptak på norsk



Sak 42/10 Godkjenning av engsvingel, Veid (VåEs9703), for opptak på norsk offisiell sortsliste – søknad fra Landbruks- og matdepartementet, representert ved Graminor AS, Ridabu. Søknad nr. 713.



Søknadsnr.: 713

VåEs9703 (Veid): Norsk engsvingelsort, representert ved Graminor AS.


Middels god i Sør-Norge, spesielt i Midt-Norge. Middels til meget god i Nord-Norge og fjellbygdene i Sør-Norge, omtrent som Norild.



Avling: Middels til høyt nivå. Tendens til over Norild og under Stella og Fure i Sør-Norge, men hevder seg best i Nord-Norge. Tendens til over Norild i dette området.

Kvalitet: Middels god, mye lik Norild, men tendens til dårligere fôrenhetskonsentrasjon

Anbefaling: Ikke stort nok fremskritt verken i Sør- eller Nord-Norge. Anbefales ikke godkjent.

Sortsnavn Sortsnavnet har vært publisert på vanlig måte. Innsigelser er ikke mottatt. DUS-test DUS-test er bestilt fra Finland og forventes ferdig høsten 2010. Drøfting Nemnda finner sorten Veid av engsvingel å hevde seg i Nord-Norge. Molteberg

finner å kunne diskutere konklusjonen for Nord-Norges vedkommende. Vedtak Det anbefales at engsvingelsorten Veid godkjennes for opptak på norsk offisiell

sortsliste å snart Plantesortsnemnda har vurdert DUS-testen som tilfredsstillende.

Sak 43/10 Godkjenning av strandsvingel, Retu (Bor 2170), for opptak på norsk offisiell

sortsliste – søknad fra Boreal Plant Breeding Ltd., Finland. Søknad nr. 1125. Resultatene fra de offisielle forsøkene er sammenstilt av Bioforsk Øst Apelsvoll

v/Bjørn Molteberg.



Bor 2170 (Retu): Strandsvingelsort, representert ved Boreal Plant Breeding Ltd.


Meget god i Sør-Norge inkludert fjellbygdene, men tendens til noe dårligere enn Hykor. Middels god i Nord-Norge, men bedre enn Hykor.

Tidlighet: Middels tidlig, omtrent som Hykor og målesortene av engsvingel.

Sjukdom: Sterk, som Hykor og målesortene i engsvingel, noe utsatt i fjellbygdene.

Avling: Meget høyt nivå, men under Hykor i Sør-Norge. I Nord-Norge tendens til under* Hykor, mens omtrent lik Hykor i fjellbygdene.

Kvalitet: Dårlig til middels god, tendens til dårligere enn Hykor. Sorten har imidlertid høyere karbohydratinnhold enn engsvingelsortene.

Anbefaling: Godkjent (1995) sort i Finland. Første rene strandsvingelsort i norsk offisiell prøving. Sorten gir stor avling, overvintrer bra, men kunne hatt bedre fôrkvalitet. Anbefales godkjent.

* Retting i møtet: -avlingsmessig har Retu en tendens til å ligge over Hykor i Nord-Norge

Sortsnavn Sortsnavnet har vært publisert på vanlig måte. Innsigelser er ikke mottatt. DUS-test Kopi av DUS-test er bestilt fra Finland. Vedtak Det anbefales at strandsvingelsorten Retu godkjennes for opptak på norsk


Sak 44/10 Godkjenning av rødkløver, Libretto (LøRk0498), for opptak på norsk offisiell



Søknadsnr.: 724

LøRk 0498 (2x): Diploid, norsk sort, representert ved Graminor AS.


Dårlig til middels god i Sør-Norge, tendens til dårligere enn Lea, mye lik Bjursele. Dårlig i Nord-Norge og fjellbygdene i Sør-Norge, som Lea og Bjursele.

Tidlighet: Middels tidlig, som Lea.


Sjukdom: Middels sterk til sterk, som Bjursele, men svakere enn Lea.

Avling: Middels høyt nivå, mye lik Lea og tendens til over Bjursele i både Sør- og Nord-Norge.

Kvalitet: Middels god, som Lea, men har høyere NDF-verdier.

Anbefaling: En diploid sort med flere likheter til Lea, men tendens til dårligere overvintring og varighet. Lite fremskritt i andre egenskaper. Anbefales ikke godkjent.

Sortsnavn Sortsnavnet har vært publisert på vanlig måte. Innsigelser er ikke mottatt. DUS-test DUS-test kan bestilles fra Finland. Vedtak Det anbefales at rødkløversorten Libretto ikke godkjennes for opptak på norsk

offisiell sortsliste. Sak 45/10 Godkjenning av rødkløver, Legende (LøRk0499), for opptak på norsk offisiell



Søknadsnr.: 725

LøRk 0499 (2x): Diploid, norsk sort, representert ved Graminor AS.


Dårlig til middels god i Sør-Norge, tendens til dårligere enn Lea, mye lik Bjursele. Dårlig i Nord-Norge og fjellbygdene i Sør-Norge, også her tendens til dårligere enn Lea og Bjursele.

Tidlighet: Middels tidlig, som Lea.

Sjukdom: Middels sterk til sterk, men svakere enn både Lea og Bjursele.

Avling: Middels høyt nivå, mye lik Lea og over Bjursele i Sør-Norge, tendens til over i Nord-Norge og fjellbygdene.

Kvalitet: Middels god, men er dårligere enn Lea i flere kvalitetsparametere. Sorten har derimot relativt høye NDF-verdier.

Anbefaling: En diploid sort med flere likheter til Lea, men tendens til dårligere overvintring og varighet. Lite fremskritt i andre egenskaper. Anbefales ikke godkjent.

Sortsnavn Sortsnavnet har vært publisert på vanlig måte. Innsigelser er ikke mottatt.


DUS-test DUS-test kan bestilles fra Finland. Innspill fra Graminor AS Sorten er avlingssterk i Sør-Norge, spesielt på Vestlandet. Drøfting Marum opplyste at sorten har noe sørlig opphav, og hevdet at det vil være

vanskelig å skaffe noe bedre for Sør-Norge. Nemnda finner godkjenning å være aktuell for Vestlandet, og Molteberg kan være med på å revidere tilrådingen.

Vedtak Det anbefales at rødkløversorten Legende godkjennes for opptak på norsk

offisiell sortsliste å snart Plantesortsnemnda har vurdert DUS-testen som tilfredsstillende.

Sak 46/10 Godkjenning av rødkløver, Lars (LøRk9735), for opptak på norsk offisiell



Søknadsnr.: 726

LøRk 9735 (4x): Tetraploid, norsk sort, representert ved Graminor AS.


Dårlig til middels god i Sør-Norge, på nivå med Reipo og Betty. På høyde eller tendens til bedre enn både Reipo og Betty i Nord-Norge og fjellbygdene i Sør-Norge.

Tidlighet: Middels tidlig, som Reipo, litt senere enn Betty.

Sjukdom: Sterk, som Reipo og klart bedre enn Betty.

Avling: Høyt nivå i hele landet og tendens til over både Reipo og Betty. Hevder seg spesielt godt i Nord-Norge og fjellbygdene i Sør-Norge.

Kvalitet: Middels god, mellom Reipo og Betty i flere kvalitetsparametere.

Anbefaling: En tetraploid sort med flere likheter til både Reipo og Betty, men med tendens til bedre både overvintring, varighet og avling i både sør, nord og fjellbygder. Anbefales godkjent.

Sortsnavn Sortsnavnet har vært publisert på vanlig måte. Innsigelser er ikke mottatt. DUS-test DUS-test kan bestilles fra Finland.


Vedtak Det anbefales at rødkløversorten Lars godkjennes for opptak på norsk offisiell


Sak 47/10 Godkjenning av rødkløver, Amos (HZ 6), for opptak på norsk offisiell sortsliste

– søknad fra DLF-Trifolium AS, Danmark. Søknad nr. 785. Resultatene fra de offisielle forsøkene er sammenstilt av Bioforsk Øst Apelsvoll


Søknadsnr.: 785

Amos (HZ 6) (4x): Tetraploid, tsjekkisk sort, representert ved DLF-Trifolium AS.


Svært dårlig til dårlig på Østlandet, fjellbygdene, Trøndelag og i Nord-Norge, men middels god på Vestlandet.

Tidlighet: Tidlig, klart tidligere enn Betty og Reipo, samt de andre målesortene.

Sjukdom: Sterk, som Reipo.

Avling: Høyt nivå i Sør-Norge, men lavt i Nord-Norge og fjellbygdene i Sør-Norge, noe som skyldes stor utvintring. Generelt lavere avling enn Reipo og Betty. Gjør det best på Vestlandet og spesielt godt 1. engår.

Kvalitet: Middels god, mellom Reipo og Betty i flere kvalitetsparametere, har høyere karbohydratinnhold enn målesortene.

Anbefaling: En tetraploid sort som kun er god på Vestlandet og 1. engår, men faller gjennom 2. og 3. engår i resten av landet. Anbefales ikke godkjent.

Sortsnavn Sortsnavnet har vært publisert på vanlig måte. Innsigelser er ikke mottatt. DUS-test Kopi av DUS-test kan bestilles fra Tyskland. Vedtak Det anbefales at rødkløversorten Amos ikke godkjennes for opptak på norsk

offisiell sortsliste. Sak 48/10 Godkjenning av westerwoldsk raigras, Uranus (6LWT2167), for opptak på

norsk offisiell sortsliste – søknad fra Barenbrug Holland BV., Nederland. Søknad nr. 831.


v/Bjørn Molteberg.



6 LWT 2167 (Uranus – 4n):

Tetraploid, nederlandsk sort representert ved Barenbrug.

Tidlighet: Middels tidlig, som Caremo, Barspectra og Bartigra, litt senere enn Labelle.

Etablering: Middels rask, som Caremo, Barspectra og Bartigra i Sør-Norge, men litt senere og som Labelle i Nord-Norge og fjellbygdene.

Stråandel: Middels, 50-60 % i 1. slått.

Avling: Høyt nivå, omtrent som Caremo og Barspectra, tendens til lavere enn Bartigra, men høyere enn Labelle i både Sør- og Nord-Norge.

Kvalitet: Meget god, omtrent Caremo.

Anbefaling: En sort som gjør det like bra eller bedre enn enkelte målesorter i både Sør- og Nord-Norge. Anbefales godkjent.

Sortsnavn Sortsnavnet har vært publisert på vanlig måte. Innsigelser er ikke mottatt. DUS-test Kopi av DUS-test vil bli bestilt fra Tyskland. Vedtak Det anbefales at westerwoldsk raigras, Uranus, godkjennes for opptak på

norsk offisiell sortsliste så snart Plantesortsnemnda har vurdert DUS-testen som tilfredsstillende.

Sak 49/10 Godkjenning av hundegras, Laban (LøHu9605), for opptak på norsk offisiell




Søknadsnr.: 470 LøHu 9605: Norsk sort fra Graminor AS. Overvintring og varighet:

Meget god i hele landet, spesielt god i fjellbygdene i Sør-Norge og Nord-Norge. Bedre enn målesortene.

Tidlighet: Tidlig til middels tidlig, som Frisk. Avling: Høyt nivå, som Apelsvoll i Sør-Norge. Klart over Hattfjelldal og

tendens til over Apelsvoll og Frisk i fjellbygdene i Sør-Norge og Nord-Norge.

Kvalitet: God, som Frisk og Apelsvoll. Anbefaling: Ingen klare framskritt i forhold til Frisk og Apelsvoll i Sør-Norge,

men en forbedring i overvintring, avling og gjenvekstevne i forhold til målesortene i fjellbygdene i Sør-Norge og Nord-


Norge. Anbefales godkjent. Sortsnavn Sortsnavnet har vært publisert på vanlig måte. Innsigelser er ikke mottatt. DUS-test Fra Frankrike er det etter anmodning mottatt DUS-test av sorten.

I sluttrapporten fremgår det at sorten har bestått testen. Vedtak Det anbefales at hundegrassorten, Laban, godkjennes for opptak på norsk

offisiell sortsliste. Sak 50/10 Godkjenning av havre, Vinger (GN04070) for opptak på norsk offisiell sortsliste – søknad fra Graminor AS, Ridabu. Søknad nr. 922. Offisiell verdiprøving: Østlandet, 2007-2009 (23 felt)

Midt-Norge, 2007-2009 (3 felt) Andre undersøkelser: Gulmodning Apelsvoll, 2009 (1 felt)

Økologiske sortsforsøk, 2009 (10 felt)

Sorten har vært prøvd under foredlingsnummer GN04070. Resultatene fra de offisielle forsøkene er sammenstilt av Bioforsk Øst Apelsvoll v/Mauritz Åssveen. Vinger sammenlignes mot sorten Odal.

Tabell 1. Sammendrag for Østlandet, 2007-2009. Egenskap Vinger Odal Signifikans Fordel/ulempe Vannprosent, høsting 21,0 21,2 ns Kornavling, kg/daa 575 558 * + Kjerneavling, kg/daa 453 436 * + Strålengde, cm 88 86 * +/- Legde tidlig, % 2 7 ns Legde sein, % 9 16 ns Stråknekk, % 15 25 ns Hl-vekt, kg 56,0 56,7 * - 1000-kornvekt, g 37,4 38,2 ns Proteininnhold, % 11,5 12,1 * - Skall, % 21,2 21,7 ns Fett, % 5,00 6,16 * - Havrebrunflekk, % 6 6 ns Mjøldogg, % 2 8 ns Dager til aksskyting 61 60 * +/- Dager til gulmodning 97 97 ns Dager til gulmodning på Apelsvoll (2009)

109 109 ns

SPI 10 9 ns * = signifikant på 5% nivå


Tabell 2. Sammendrag for Midt-Norge, 2007-2009 Egenskap Vinger Odal Signifikans Fordel/ulempe Vannprosent, høsting 19,0 18,1 ns Kornavling, kg/daa 712 690 ns Strålengde, cm 87 88 ns Legde sein, % 0 0 ns Stråknekk, % 1 1 ns Hl-vekt, kg 55,7 56,5 ns 1000-kornvekt, g 39,9 40,7 ns Proteininnhold, % 10,7 11,3 * - Fett, % 5,07 6,41 * - Havrebrunflekk, % 4 2 * - Dager til aksskyting 65 63 * +/- Dager til gulmodning 111 111 ns * = signifikant på 5% nivå

Bioforsk sin tilråding Som ansvarlig for verdiprøvingen i Bioforsk har Mauritz Åssveen konkludert med at sorten Vinger ut fra en totalvurdering bør godkjennes. Han har lagt vekt på følgende: Vinger er en svært yterik sort i forhold til veksttiden. Den har relativt langt strå, men har likevel svært god stråstyrke, og god stråkvalitet. Vinger har gode verdier for kvalitetsegenskapene skallprosent, proteininnhold og hektolitervekt. Fettinnholdet er lavt. Resistensen mot mjøldogg og havrebrunflekk er fullt på høyde med andre sorter. Vinger har gjort det klart best av samtlige havresorter i økologiske sortsforsøk, og ser ut til å være svært godt tilpasset et slikt dyrkingsopplegg. Vinger kan ut fra det bli en viktig sort også i økologisk dyrking, både på Østlandet og i Midt-Norge.

Sortsnavn Graminor AS underrettet Mattilsynet om at navnet på sorten ønskes endret fra Munin til Robust i januar 2010. Mattilsynet gjorde Graminor AS oppmerksom på at navnet Robust ikke kunne benyttes da det allerede var brukt på en annen havresort. Graminor AS har kommet med nytt forslag til navn, Vinger. Det nye sortsnavnet ble publisert i kunngjøringen, 15. mars 2010.

DUS-test Bestått DUS-test foreligger fra Mattilsynet, Ås. Sortsbeskrivelsen har vært

sendt sortseier for kommentarer. Det er ikke mottatt noen merknader. Vedtak Det anbefales at Vinger havre godkjennes for opptak på norsk offisiell sortsliste, forutsatt at det ikke kommer innsigelser på sortsnavnet. Sak 51/10 Søknad fra Graminor AS, Ridabu, om rettsbeskyttelse av pære, Celina.

Søknad nr. 1098. Graminor AS, Ridabu, har søkt om rettsbeskyttelse av pære Celina. Søknad nr.

1098.


Søknadsavgift er innbetalt 29.1.2010 og søknaden er registrert 2.3.2010. Vedtak Søknaden aksepteres. DUS-test kjøpes fra Tyskland. Sak 52/10 Søknad fra Graminor AS, Ridabu, om rettsbeskyttelse av pære, Kristina.

Søknad nr. 1099. Graminor AS, Ridabu, har søkt om rettsbeskyttelse av pære Kristina. Søknad

nr. 1099. Søknadsavgift er innbetalt 29.1.2010 og søknaden er registrert 2.3.2010. Vedtak Søknaden aksepteres. DUS-test kjøpes fra Tyskland. Sak 53/10 Sluttbehandling av søknad fra Nils Klemm, Tyskland, representert ved G3 Ungplanter, Oslo, om rettsbeskyttelse av calibrachoa KLECA07160.

Søknad nr. 1017. Søknaden og navneforslaget har vært på høring, og det har ikke kommet noen

innsigelser innen fristens utløp. Fra CPVO er det etter anmodning mottatt DUS-test av sorten. I sluttrapporten

fremgår det at sorten har bestått testen.

Beskrivingen av sorten kan en gå ut fra er akseptert av sortseier. Vedtak Sorten gis rettsbeskyttelse. Sak 54/10 Sluttbehandling av søknad fra Nils Klemm, Tyskland, representert ved G3 Ungplanter, Oslo, om rettsbeskyttelse av osteospermum KLEOE08148.


innsigelser innen fristens utløp. Fra Tyskland er det etter anmodning mottatt DUS-test av sorten. I

sluttrapporten fremgår det at sorten har bestått testen.

Beskrivingen av sorten kan en gå ut fra er akseptert av sortseier. Vedtak Sorten gis rettsbeskyttelse.


Sak 55/10 Sluttbehandling av søknad fra Nils Klemm, Tyskland, representert ved G3 Ungplanter, Oslo, om rettsbeskyttelse av pelargonium KLEPZ07201.




Beskrivingen av sorten kan en gå ut fra er akseptert av sortseier. Vedtak Sorten gis rettsbeskyttelse. Sak 56/10 Sluttbehandling av søknad fra Nils Klemm, Tyskland, representert ved G3 Ungplanter, Oslo, om rettsbeskyttelse av pelargonium KLEPZ07197.




Beskrivingen av sorten kan en gå ut fra er akseptert av sortseier. Vedtak Sorten gis rettsbeskyttelse. Sak 57/10 Sluttbehandling av søknad fra Nils Klemm, Tyskland, representert ved G3 Ungplanter, Oslo, om rettsbeskyttelse av pelargonium KLEPZ07198.




Beskrivingen av sorten kan en gå ut fra er akseptert av sortseier. Vedtak Sorten gis rettsbeskyttelse.


Sak 58/10 Verdiprøving av engvekster

Oppfølging fra sak 24/10. Det henvises til notat fra Arne O. Skjelvåg oversendt på e-post 12. mars 2010. Mattilsynet ved regiondirektør Karina Kaupang og seksjonssjef Tor Erik Jørgensen hadde i møte med LMD 16. mars påpekt dagens rollefordeling mellom Mattilsynet og Plantesortsnemnda i sortsgodkjenningssaker. I tillegg hadde de informert LMD om Mattilsynets områdeanalyse på planteområdet, og at den kan føre til endringer i dagens forvaltning. Etter møtet orienterte avdelingsdirektør Geir Dalholt på telefon lederen av Nemnda om at videre forberedelse til arbeidsgruppe for gjennomgang av verdiprøvingen i engvekster må vente inntil Mattilsynets gjennomgang på planteområdet er ferdigstilt. E-posten fra Karina Kaupang til Nemndas leder 16. mars ble referert i møtet. Den lyder: ”Mattilsynet har i dag hatt et møte med LMD. Jeg har forstått det slik at du har fått en tilbakemelding fra departementet v/ Geir Dalholt om at det foreslåtte arbeidet med nedsetting av en arbeidsgruppe vedr. verdiprøving avventes i påvente av Mattilsynets områdegjennomgang på planteområdet”.

Vedtak Saken utsettes. Sak 59/10 Eventuelt

Faglig utferd i 2010 Tildelt budsjett for 2010 gir ikke mulighet for den tradisjonelle utferden. For å få noe faglig utvikling foreslo lederen at Nemnda i forbindelse med et møte på Ås, ber Mattilsynet om å få en full gjennomgang av DUS-testingen som drives der i korn. Nemnda sluttet seg til dette.

Neste møte 21. april kan eventuelt tas som telefonmøte, men vil være

avhengig av hvilke saker som skal opp.

mbok90 17 03 2010 - plantesortsnemnda.no møtebok nr. 90.pdf · siri k. steudel tor lunnan sidsel...

Documents