Er du julemesseklar?Vel, det er ikke menigheten!Før det kan bli julemessemå vi skaffe gevinster - oginnsamlingen starter nå.

Side 4

Miljøvalg?Først godt ut i valgkampendukket miljøsakene opp. Men Kirken har lenge søkt å løfte dette viktige emnet i debatten. Side 8-11

Full oversikt overtrosopplæringenTrosopplæringsarbeidethar høy prioritet. På side 14og 15 får du full oversiktover høstens tilbud.

4/13 - et magasin for Skjold menighet med artikler og reportasjer fra hele Fana prosti

Kontaktinformasjon side 13 • Kalender side 16

Bybane-menigheten Skjold

FOTO: PRILLEN/WIKIMEDIA

2 august 2013

Tegn utgis av menighetsrådet i samarbeid med BKF ogde andre menighetene i Fana, og sendes til alle hjem imenigheten. Vi tar med glede i mot artikler av ulike slagog gjerne tips til reportasjer.Levering av stoff: Leveres menighetskontoret eller påe-post: tegnt@broadpark.no.

Digitalfoto: Benytt høy oppløsning.Lokalredaksjon: Øystein Pettersen, 938 04 808,oystein.pettersen@uni.no. Lokal kontakt-informasjon: Se side 13Sentralredaksjon: Kun henvendelser ang. fellesstoff tilbladet (side 5-12). All annen kontakt: Se side 14.Redaktør: Magne Fonn Hafskortlf. 55 39 04 40 - eyecu@online.noProduksjon: Dragefjellet - post@dragefjellet.no Trykk: Bodoni

Annonser, fellessider (side 5-12): Knut Sundt Rosenlund - 906 96 474 - costly@online.no Annonser, lokalsider: Kontakt lokalredaksjonen.Stoffdeadline neste nummer: Kontakt lokalredaksjonen.Utgivelsesdag neste nummer: Tirsdag 1. oktoberMøtekalender/utgivelselplan:Se facebook-gruppen «Informasjonmenighetsblader Fana prosti»

MILJØ

MERKET

241 Trykksak 69

9

«Nærmere deg min Gud»,var det en nabo som sa dahan så presten i stillaset, littover husmønet.

REFLEKSJON AV BJØRN MOE

For i sommer var det godt og tjenlig vær oghuset er blitt malt. Og denne gangen varstigen parkert. Stillas er det nye ordet. Ogpresten montere selv. Arbeidet gikk greitog jeg følte meg raskt arbeidsvant og trygg.Men stillaset fikk meg til å tenke litt da jegskulle sette opp den tredje høyden på sistemønet, og gjorde det alene. Litt tungt vardet og mens jeg slet litt, så slo det meg: Nei,dette gjør jeg ikke uten først å ha satt oppalle gjerdene rundt meg. 5-6 meter overbakken er det lite rom for feil. Så ned bardet, og opp hentet jeg det nødvendige avrekkverk og veggfester.

Etter å ha fått et godt «bur» av rekkverkrundt meg tok jeg igjen fatt på de mest kre-vende og tyngste oppgaver. Og kom trygt imål, både med maling og ned igjen. Ogden viktigste lærdommen; jeg utsatte der-etter de tyngste takene til jeg hadde fåttmeg en medhjelper. Da gikk arbeidet let-tere og tryggheten var nærmest en selvføl-ge.

Kanskje er livet også slik; vi må skaffe ossnoen marginer. Noe eller noen som gjør li-vet tryggere, både til hverdags og i sorg og ifest. Noen av oss gjør den jobben lett. Viordner en del ting selv og vi skaffer oss ven-ner og slekt som stiller opp for oss. Andrestrever nettopp med disse; både med fami-lie og venner. Få kan stille opp når det røy-ner og sjelden er det noen som skapertrygghet rundt dem når det røyner på i li-vet. De må gjøre det mest selv, også i de avlivets faser der en mer enn gjerne skullehatt noen å lene seg mot.

Mitt stilas er pakket bort for sommeren.Men sommeren med stillaset gjorde noemed meg. Det minnet meg om min sår-barhet og at vi har bruk for hverandre.Kanskje var jeg et øyeblikk nærmere VårHerre? ●

Vår Herre og stillaset

Konfirmantleir - også i år:

Flotte ungdomKonfirmantåret har tikketmot slutten og kulminerermed selve konfirmasjons-gudstjenestene i sluttenav august.

AV BJØRN MOE

Leiren er siste store møteplass for 2013-kullet. På leirens første dag, mandag 12.august, ute på Frekhaug i Meland, påNordhordland folkehøyskole, tok vi en li-ten prat både med ett par konfirmanter ogvåre kateketer.

- God morgen, sa vi til to blide konfir-manter som nettopp var ferdig med førstegruppeøkt. Hva skjer?

- Vi har vært på to ulike dramagrupper,var de kjappe svarene, og vi skal beggespille Jesus og Gud i to dramastykker somskal fremføres på kveldssamlingen. Og sålo de litt. Og jeg skjønte raskt hvorfor.Tvillingene Stian Raa og Mia Marie Raahadde begge, uavhengig av hverandre, fåttrollene som Jesus og som Vår Herre selv. Idag er de på dramagruppen og så venterdansegruppe og sjøgruppen de neste da-gene før det hele avsluttes med gudstje-neste på torsdag.

- Og vi har gledet oss til leiren?De trekker litt på svarene. Joda, de har

gledet seg, men kanskje ikke tenkt så myepå den. Den kommer når den kommer.Og de ser frem til konfirmasjonsdagen ogfesten den 25. august.

Og vi har med oss to kateketer på denneleiren. De er omtrent like gamle; MargreteStordal født i 1980 og har vært vikar iSkjold et drøyt ett år nå, og vår nye kate-ketvikar; Olav Johan Holmefjord, født i1981, som starter for fullt i september.

- Margrete, du forlater oss når du harrodd i land årets siste konfirmasjons-gudstjeneste den 1. september?

– Ja, det ble dessverre slik. Jeg har et vi-kariat for den faste vikaren, og når det nådukket opp en fast stilling i Eidsvåg somtrossmedarbeider, så søkte jeg den og fikkden.

- Og hva skal du bidra med der?- Jeg skal jobbe med frilufts-konfirman-

tene, to grupper med litt ulikt opplegg.Det blir litt ledertrening for de som net-topp har avsluttet konfirmasjonsåret og såskal jeg følge opp de som er litt eldre. Al-dergruppen 15 til 18 er nok de jeg kom-mer til å møte mest. Litt blir jeg også med itrosopplæringen der ute. Og det blir nok ågjøre. Annen hver helg frem til jul er aller-ede booket.

- Men Skjold da?- Jeg har trivdes godt i en flott menighet.

Og skal jeg trekke frem noe fra mitt ar-beidsområde så er det alle de flotte ung-dommene som stiller opp når de får utfor-dringen om å være med. Skjoldstock ogleir er helt umulig å gjennomføre uten atde litt elder unge stiller opp for både me-nighet og konfirmanter. Så litt trist er det åforlate Skjold etter bare et år.

3 august 2013

FAGKUNNSKAP OGSTORT UTVALG!

TORGALLMENNING 55 36 40 00 LAGUNEN 55 13 38 60

www.hgh.no

mer og kateketveklsing

- Men heldigvis er det en ny vikar på plasssom er med oss litt her på leiren, følger Mar-grete raskt opp. Og hun introduserer sinetterfølger: Johan Olav Holmefjord.

-Og med det etternavnet kan du barevære fra?

– Holmefjord i Fusa, kommer det raskesvaret fra vår nye kateket, som skal arbeidesom kateket, men som kaller seg menighets-

pedagog etter en bachelor i nettopp det fraNLA.

- Og nå Skjold? – Ja jeg har kjørt taxi de siste tre årene og

hatt noen andre prosjekter på si, blant annetvært litt leirleder. Vudere har jeg vært rundtmed et opplegg mot mobbing og depresjon.

– Jeg er opptatt av dem som sliter, leggerhan til. Noen stor programerklæring vil han

ikke gi, til det er antallet konfirmanter forstort og sammensatt.

-Det vil nok ta litt tid å få oversikt før jegkan prege arbeidet!

Men gode holdninger er den unge vikarenopptatt av, samt fiske, foto, film og bøker. Også har han symaskin! Men han står uten leilig-het fra oktober av. Så er det også viderefor-midlet. ●

Til venstre: Margrete Stordal slutter i Skjold 1. september og begynner som trosmedarbeider i Eidsvåg. Vi sier takk så langt og lykke til: Her avbil-det ned to av de unge lederne i Skjold som hun er takknemlig for å ha hatt med på laget. F.v: Ingvil Sundal Joys, Gina Hestetun og Margrete Stordal.I midten: To blide konfirmantsøsken; Stian og Mia Marie Raa. Til høyre: I en stadig mer kvinnedominert kirke (og stab), så er det faktisk en mannligkateket vi kan ønske velkommen denne gangen: Johan Olav Holmefjord fra Fusa. 2014- kullet av konfirmanter blir hans ansvar. Velkommen.

For å lage julemesse tilinntekt for Skjold menighet iSkjold kirke lørdag 23.november trengs det stordugnadsinnsats.

AV ELLEN FASMER

Alle oppfordres til å bidra! Kanskje du kandelta for første gang i år? (I fjor utfordret vispesielt de under 50 år til å delta, og den ut-fordringen gjentar vi i år!)

De som liker å lage ting oppfordres til åstarte produksjonen nå, for slikt kan jota tid. Alle har ikke kreative evner el-ler tid til å lage noe, men enklere erdet kanskje å kjøpe en gevinst liteneller stor. Delta i rydde-gjengenfør eller etter Julemessen, stånoen timer i kafeen, bake enkake...

Det er viktig at folk somvil bidra melder seg.Ikke vær beskjeden.Julemesse er kjekt!

Det er selvfølge-lig også viktig atfolk selger og

kjøper lodd. Takk til alle som har deltatt imange år, vi håper dere stiller også i år!

Salgsdisk: Utfordringen går til alle «nevenyttige», setti gang og lag ting. Strikk, sy eller produserpå annen måte alt du tror noen kan tenkeseg å kjøpe.

Av ideer kan vi nevne: * Selbuvotter i alle størrelser.

* Fine tøffelsokker for eksempel med selbumønster.

* Alle typer dukketøy i fine farger. * Ting til advent og jul, duker og pynt.

* Ulike typer engler og nisser,til pynt og til å leke med.

* Fine, myke sett med lue og skjerf.

* Julebrød, lefser,havrekjeks og andre

kaker på glass, syltetøy.

For alle typer strikket tøy er det fint omgarn-lappen festes på plagget slik at folk fårriktig vaskeinformasjon.

Gevinster: Ser du noe fint i en butikk, slå til alleredenå!! Så kanskje nettopp det kan bli din/de-res gevinst-gave i år. (Sportsting, leker, rei-seeffekter, bøker, ulike bruksting m.m. tilhus og hjem...)

Hovedlotteriet: Her trengs det (så rasktsom mulig) litt større ting som kanskjenoen kan gå sammen om å kjøpe.

Årelotteriet: Hva som er gode åregevin-ster er det svært delte meninger om. Desom sitter i salen er svært ulike og noe av«sjarmen» er vel at det er mange somvinner. Men et generelt råd er «gi en gevinstsom du selv kan tenke deg å vinne». Gjøralle det, blir det noe for enhver smak.

Gevinster kan godt leveres allerede nå,det er bare fint!

Utfordringen til hver enkelt er altså:

* Slutt opp om Julemessen, sett av datoen 23. november allerede nå

* Bruk fantasien slik at salgsdisk oggevinstbord blir varierte og fine

* Gi beskjed om gevinstertil hovedlotteriet så raskt

som mulig* Meld deg til praktisk

innsats

Ta gjerne kontakt med Julemessekomiteen ved

Ellen E. Fasmer på tlf. 55 13 31 09 etter

kl 17, eller send en mail til:

ellen@fasmer.no Du kan også sende

sms til mobil 481 851 56og fortelle hva du øn-

sker å bidra med!

4 august 2013

Julemessen:

Forberedelsene starter nå!

REFLEKSJON AV PSYKOLOG UNNDIS BERGÅS

Vi får fellesskap med Gud og får syndenetilgitt. Men ikkje berre det. Den greina somer i Kristus, ber god frukt. Det vil seia at denlever til ære for Gud og gjer det som er godtfor sine medmenneske.

Andre stader i Bibelen blir kristne omtaltsom fruktberande tre. Eit viktig spørsmålfor kristne menneske blir då: Korleis kan vibera mykje frukt? Skal det bli mykje frukt,må treet bli stelt med og få sol og næring.Overført på kristenlivet taler ein om å lesaog høyra Guds Ord og be, vera med i detkristne fellesskapet og delta i nattverden.Slik kan ein bera mykje frukt.

Dette er eit vakkert bilete som seier mykjeviktig om det å leva som ein kristen. Mendet manglar noko. Menneske er ikkje tre. Vihar ein vilje; vi kan gjera sjølvstendige val.Det er ikkje slik at dersom eg berre les nok iBibelen, så vil eg aldri såra andre eller unn-lata å visa omsorg mot mine medmenneske.

Også når eg nettopp kjem frå gudstenes-ta, kan det godt henda eg kjenner meg sur

og irritabel overfor mine nærmaste utansærleg grunn. Eg må velja om eg vil tømmadet negative ut over dei eller halda det tilba-ke og i staden snakka vennleg og vera hjelp-sam – trass i det eg føler. Eller det kan gjeldafreistinga til å vera med å baksnakka ein an-nan under kyrkjekaffien. Det kan vera let-tast å delta i den negative ryktespreiinga,endå eg nettopp har tatt imot både forkyn-ning og nattverd. Eg må sjølv velja å la veraog kanskje heller seia noko positivt om ved-komande.

Ved trua får vi ein ny natur som vil Gudsvilje, men vi har framleis også den gamlenaturen, som er prega av det vonde. Brevlit-teraturen i Det nye testamente er full avoppfordringar, eller formaningar som deiofte er kalla, til å leggja av vonde gjerningarog i staden velja ein god og byggjande livs-førsel. Berre det at desse formaningane ermed i Bibelen, viser at dette ikkje går auto-matisk – at vi er meir enn tre.

Men rekkjefølgja er viktig. Bibelen seierikkje: Viss du er god mot dine medmennes-ke, så kan du få vera eit Guds barn. Den sei-

er: Sidan du er eit Guds barn, så likna på Fardin – ver kjærleg (Ef. 5, 1-2). Les gjerne hei-le kapitel 4 og 5 i Efesarbrevet i samanheng.Heilt gratis og ufortent får vi koma inn idenne barnerelasjonen til vår Skapar somVår Far. Vi kan aldri bli meir eller mindrekristne. Anten er vi Guds born ved trua påJesus, eller så er vi det ikkje fordi vi ikkje hartatt imot han. Men det er Guds meining athans born skal veksa – at vi skal bera frukt.

For å utvikla oss sunt og rett, treng vikvarandre. Det er i fellesskap vi menneskeveks. Også kristne. Tenk at vi skal få veramed og byggja sunne, gode fellesskap, dervi tar imot kvarandre, der vi øver oss i åsnakka sant om livet, der vi hjelper kvaran-dre til å veksa og utvikla oss til å bli meir ogmeir prega av kjærleik, slik vår Far i him-melen er.

5 august 2013

Meir enn eit tre

Artikkelforfatter UnndisBergås er psykolog ved Haraldsplass diakonale sykehus. FOTO: PRIVAT

FRUKTTRE: Biletet viser eit sitrontre fotografert på Korsika.

FOTO: JEAN-POL GRANDMONT

Er kristne annleis enn andre? Bibelenpåstår noko så radikalt som at når ein

blir kristen, så får ein eit nytt liv.Mange ulike bilete er brukt for å

skildra dette livet. Eit av dei går på atnår vi tar imot Jesus, så blir vi poda inn

i han, som ei grein på eit tre.

Det skal denne høsten være fire kveldsmesser i Ytrebygda kirke. Kvelds-messene er for alle - ung-dommer, voksne og eldre.

Det blir sang, musikk, fast li-turgi med kort preken og lys-tenning. Kveldsmessene star-ter kl. 19 og varer vel en time. Før kveldsmessene – fra kl.17.30 – inviterer Fana diakoni-

utvalg beboere i bofellesskap,brukere av botjenestene og på-rørende til «KirkeKafè». Derblir det salg av kaffe og kaker,sang og musikk og litt akti-viteter på kirketorget.

Alle ønskes hjertelig vel-kommen til Ytrebygda kirke:• Søndag 8. september • Søndag 6. oktober • Søndag 3. november • Søndag 15. desember

Kveldsmesser og nytt tilbud til utviklingshemmede

august 2013 6

TEKST: MAGNE FONN HAFSKOR

Hammerstad kommer opprinnelig fraNordhordland, men har bodd de siste tiårene i Bergen.

– Jeg er en lykkelig gift tobarnsfar, barne-bokforfatter og journalist i Dagen, sier hannår jeg ber ham fortelle hvem han er.

– Og nå også biograf?– Det blir ikke helt riktig. Jeg har bare

skrevet om én person, og vet ikke om det ernok til å kunne kalle meg for biograf.

– Hvem var John Wesley?– I utgangspunktet var han en anglikansk

prest som hadde større planer enn den an-glikanske kirken. Allerede som femåringble han grepet av Guds plan med livet hansslik han opplevde det.

– Hvordan det?– Han ble reddet fra en brann.

En ildSlik begynner også boken. Alle Wesleyssøsken blir reddet ut av familiens hus da detbegynner å brenne, unntatt John. Han blirlikevel, nærmest på mirakuløst vis, reddetut, noe som får moren hans til å utbryte deordene han aldri skulle glemme: «Du, John,er en ild som er revet ut fra brannen».

– Allerede da fikk han en følelse av at Gudhadde en større mening med livet hans.Han skulle være en ild; sette mennesker ibrann for Jesus og det gode budskapet.

– Er Wesley en inspirasjon også for deg?– Ja, men det er litt vanskelig å bli kjent

med han. Hvis du leser hans egne ord i denloggboken han førte hver dag, så er de nes-ten rensket for følelser.

Gir aldri oppJournalen er full av ren faktainformasjonsom hvor han prekte og hvor han ga mat tilde fattige.

– Så jeg måtte gjøre noen grep for å kom-me tettere på han, nettopp for at han skullebli en inspirasjon. Derfor valgte jeg å skriveboken i jeg-form, slik at den blir mer lik enroman. Det blir litt som om John selv haddeskrevet boken.

Boken følger John Wesley fra brannen ogfrem til han er vel 40 år.

– Jeg er selv 39, så stemmen hans i bokener på samme alder som meg.

– Blir du påvirket av tankene hans?Hammerstad ser opp i luften et øyeblikk,

og tenker seg om før han svarer. – Kanskje mer av hans mot, hans pågåen-

het; det at han aldri gir opp. Det imponerer

meg. For han er virkelig en mann somkjemper mot mye, både rundt seg og inniseg.

Gud elsker JohnJohn Wesley var godt voksen før han blehelt overbevist om at han var et Guds barn.Dette skjer først etter at han kommer tilba-ke fra et mislykket USA-opphold. Han harda brutt med kjæresten Sophia Hopkey, ogbegrunnet dette med at han skal vie seg tilGud og tjenesten.

– Han var ganske streng med seg selv, helttil han fikk en vishet om at han var et Gudsbarn. Så det var nok et tårevått farvel medAmerika.

Hjemme igjen går han på et åpent møte iAldersgate Street, der en mann leser fraMartin Luthers utlegning av romerbrevet.Da går det opp for han at det ikke er hansgaver til de fattige, hans faste, eller hans iveretter å dele budskapet med mennesker somgjør han til et Guds barn. Det er nok baredet at han er John. Og Gud elsker John. «Jegkjente mitt hjerte bli forunderlig varmt»skriver han i loggboken.

Å hvile i nådenFra før finnes det flere biografier om John

GREPETav Guds

plan

BIOGRAF: – Jeg imponeres av hans mot, hans pågåenhet; det at han aldrigir opp. John Wesley er virkelig en mann som kjemper mot mye, både rundt

seg og inni seg, sier Bjørn Olav Hammerstad. FOTO: HANNE KRISTIN PEDERSEN

Bjørn Olav Hammerstad har gjort en viss suksess med barnebokserien om skoleeleven MajaMill. Nå er han ute med en ny bok for barn og unge, men denne gangen i form av en biografi.

7 august 2013

• John Wesley (1703-1791) bleviet som prest i Den anglikanskekirken, men er mest kjent somden som gikk foran i grunnleg-gelsen av Metodistkirken.

• Som misjonær i USA opplevdehan at forkynnelsen var til litennytte. Hjemme igjen opplevdehan det han kalte en personligvekkelse, og begynte som en føl-ge av dette en egen forkynnelse.

• Sammen med broren CharlesWesley og George Whitefield ar-rangerte de friluftsmøter somsamlet store tilhørerskarer ogførte til en stor vekkelse.

• En dogmatisk dissens om denkalvinske læren om predestina-sjon (forutbestemmelse) førte tilbrudd med Whitefield. Wesleyforkynte at Guds nåde gjaldt alle.

• Under Wesleys lederskap blemetodistene normgivende innenflere store samfunnsspørsmål,som fengselsreform og avskaf-felsen av slaveriet.

• I pamfletten «Thoughts aboutslavery» skriver han blant annet:«Friheten er et hvert menneskesrettighet, (…), og ingen mennes-kelig lov kan ta fra et annet men-neske en rettighet det er gitt avnaturens lov».

• John Wesley var opprinneligmotstander av at tilhengerneskulle forlate den anglikanskekirke, men tok selv flere avgjø-rende skritt i 1784 da han gjordeordinasjoner og fikk metodist-samfunnet juridisk anerkjent.Selv ble han værende innenforDen anglikanske kirken.

Dette er nok den letteste og mest spennendeinngangen til å bli kjent med John Wesley.

Wesley, også for barn, men Hammerstadmener likevel at hans bok skiller seg noe frade andre.

– Jeg vil påstå at det ikke er noen bøker omhan som er skrevet like lett og levende somdenne, sier han.

– Dette er nok den letteste og mest spen-nende inngangen til å bli kjent med Wesley.

– Har han noe å si oss i dag?Hammerstad tenker seg om en stund før

han svarer.– Det er umulig å svare nei på det spørsmå-

let. Naturligvis har han det. Wesleys person-lige åndelige erfaring er like verdifull i dag.Kristendommen handler om å hvile i nådenog at troen er nok.

Pioner– Hva med ikketroende? Har han noe å si tilde?

– Ja, det mener jeg. John Wesley var en avpionerene når det gjaldt å opprette rettighe-ter for arbeiderne. Mange mener at oppbyg-gingen av Labour i England var sterkt inspi-rert av Wesley-bevegelsen.

John Wesley skrev også en bok med godemedisinske råd til folk flest, opprettet helse-stasjoner rundt i England og slapp til kvinneri ledende stillinger. Hemmeligheten hans varå opprette mange små klubber der alle spyttetpenger inn i en felles kasse. Dette gjorde detmulig å bygge kirker, samfunnshus og vel-ferdstiltak.

– Det han stod for, var på en måte en tidligform for sosialdemokrati, mener Hammer-stad.

Ingen familiemann– Fikk han familie?

– Dette er en ganske tragisk del av hans his-torie. Han giftet seg etter hvert med MollyVazeille, men hadde aldri tid til henne sidenhan hele tiden var på reise.

Til slutt forlot hun ham, og han levde alenede siste syv årene av sitt liv.

– Mange har nok tenkt at han burde ha gif-tet seg med Sophia Hopkey, men da hadde vinok ikke fått denne bevegelsen. Kanskje hanikke burde ha giftet seg. Han var ingen fami-liemann.

– Man kan vel si at han var gift med beve-gelsen?

– Absolutt. Og dette var en bevegelse somfikk stor betydning for det britiske samfun-net, og senere også for USA.

Wesleybevegelsen spredde seg raskt i USA,og ble grunnlaget for Metodistkirken. Detteskjedde først etter Wesleys død.

Guds barn fra fødselen– Han var hele sitt liv tro mot den anglikan-ske kirken. Det Wesley ville, var å reformereden. Etterfølgeren hans innså at dette ikkevar mulig, og stiftet Metodistkirken etterhans død.

– Er du metodist?– Ja, faktisk. Jeg ble døpt der som barn, men

har stått utenfor i mitt voksne liv. Men for fireår siden vendte jeg tilbake.

Metodistkirken har to menigheter i Ber-gen. Hammerstad er med i Centralkirken,som har tilhold i et hvitt murbygg på hjørnetlike ved Fløybanen.

– Hvordan skiller den seg fra Den norskekirke?

– De to er veldig like, men dåpen er anner-ledes. Metodistkirken døper barna fordi deer Guds barn; den lutheranske fordi de skalbli Guds barn.

Tror på forutbestemmelse– Er det andre ting som er annerledes?– Du kan si at metodistkirken har mange

paralleller til den anglikanske. Troen på nå-den er den samme, mens troen på forutbe-stemmelse nok er sterkere i metodistkirkenenn i den lutherske. De reformerte metodis-tene tror folk er forutbestemt til frelse.

Hammerstads bok om John Wesley er forøvrig valgt ut som månedens bok i TrippTrapp-klubben, som er en barnebokklubbeid av Den norske kirke. I mai kom den ut iDanmark, og den tyske oversettelsen erstraks ferdig. Flere land vil følge, blant annetUSA.

– Jeg har solgt bilen min og kjøpt sviger-mors gamle Toyota for å få råd til en engelskoversettelse, forteller han.

Ny ungdomsbok– Du skriver også barnebokserien om den

geskjeftige Maja Mill. Når kommer del tre?– Jeg har sendt den til forlaget, så den kom-

mer nok til skolestart. Hendelsene i den første Maja Mill-boken

var lagt til et skolemiljø, mens handlingen iden andre boken foregikk i villmarken. I deltre er hun tilbake på skolen. Rektor Grefte-greff har mistet sin verdifulle røde eske, oghar utlovet en dusør på 10.000 kroner til densom finner den. Vennskapet mellom Maja,Edgar og Kim blir satt på prøve. Hvordan detgår? Hammerstad blir kryptisk.

– Du kan skrive at Majas fantasi nok engang skaper problemer for henne.

– Men det går bra til slutt?– Det går alltid bra til slutt.

Fakta: John Wesley

8 august 2013

AV: JON ANDREAS HASLE

Den norske kirke har værtmed på å dra i gang aksjo-nen Klimavalg 2013, menforeløpig har aksjonen hattlite gjennomslag. Både po-litikere og velgere ser ut til

å stikke hodet i sanden og late som om vel-standen vår bare kan vokse og utslippenefortsette, uten at det får konsekvenser forklima og livsvilkår .

Ikke godt nokRiktig nok viser en meningsmåling at sjuprosent av oss synes at Stortingets klima-forlik er for dårlig, og at norske klimamål-settinger fram mot 2020 må skjerpes. Menhvorfor sier vi da ikke dette høyt og tydelig,slik at det blir en hovedsak i valgkampen?

Hovedproblemet med global og norsk kli-mapolitikk er at politikerne sier de vil be-grense den globale oppvarmingen til tograder, men ikke er villige til å gjøre de til-takene som er nødvendig.

Oppnåelig målEn temperaturstigning på to grader er må-let som ble vedtatt på klimatoppmøtet iKøbenhavn i 2009. To grader er valgt fordidet er mulig å oppnå, ikke fordi det eruskadelig eller ufarlig. Det er grunn til åregne med at to grader betyr redusert til-gang på vann og betydelig reduserte av-linger i utsatte regioner. Millioner fleremennesker vil bli utsatt for malaria i Afri-ka. Vi vil oppleve en vesentlig reduksjon avbiomangfoldet og økt smelting av inn-landsisen på Grønland, med tilhørendehavnivåstigning.

Enige om å bli enigeMulighetene til å begrense den globaleoppvarmingen til to grader, forsvinnerraskt. Dette har vi visst lenge. 97 prosent avverdens klimaforskere, FNs klimapanel,Det internasjonale energibyrået og Ver-densbanken har fortalt oss det. Utslippenemå reduseres nå; det holder ikke å bli enigei 2015 om en avtale som skal tre i kraft i2020. De globale utslippene av klimagas-ser har økt med rundt tre prosent hvert årde siste årene. Fortsetter dette, er det mersannsynlig at temperaturen stiger med 5 -6grader.

– Det vil gi en verden som best kan be-skrives gjennom science fiction, sier SveinTveitdal, tidligere FN direktør og nå styre-leder i Klimavalg 2013.

Snart for seintI følge FNs klimapanel og Det internasjo-nale energibyrået vil kommende stortings-periode bli avgjørende for hvordan Norgevil bidra til å nå togradersmålet. I 2017 kandet være for seint. Fortsetter utslippene åøke med 2 3 prosent hvert år fram til 2020,er det bare i teorien mulig å redusere opp-varmingen til to grader. Det er derfor det

er nå, etter stortingsvalget til høsten, vitrenger politikere som tar solidaritet

mellom generasjonene på alvor ogstraks griper tak i vår tids største

kollektive utfordring; å lukke detveldige gapet mellom de klima-tiltakene som er nødvendige,og de som faktisk blir iverksatt.Hva skal vi si til barnebarnahvis vi svikter nå?

Jon Andreas Hasle er redaktør i Talefoten, lokalbladet utgitt av

Grefsen menighet. Han er også engasjert i den kristne

organisasjonen Aeropagos Norge.

VÅR BLÅ JUVEL: Vår tids største kol-lektive utfordring er å lukke det veldige

gapet mellom de klimatiltakene som ernødvendige, og de som faktisk blir iverk-satt. Hva skal vi si til barnebarna hvis visvikter nå? FOTO: NASA/APOLLO 17-MANNSKAPET

Kampen for klodenEr vi velgere slik politikerne tror, at vi gir blaffen i klimaet, bare vi får mer og mer å shoppefor? Hvis vi er slik, vil våre barn og barnebarn i beste fall bli oversvømt av klimaflyktninger.I verste fall blir de klimaflyktninger selv – hvis det da er noe sted å flykte til.

meninger

9 august 2013

Miljøpartiet De Grønne Setter klima foran alle andre samfunnsinteresserog vil kutte utslipp

ved å halvere oljeproduksjoneninnen 2020. Karakter 6

VenstreVil satse på fornybart, verneLofoten og gjøre det lett forfolk å ta klima-

vennlige valg i hverdagen. Karakter: 6÷

Sosialistisk VenstrepartiVil ha klimareform forredusert oljeutvinning,oljefritt Lofoten

og miljøvennlig transport. Karakter: 6÷

Kristelig Folkeparti: Vil ha mer rettferdig for-deling av verdens ressur-ser, og satse på klimatiltak

også i fattige land. Men tar ikketilstrekkelig hensyn til klima i oljepolitikken. Karakter: 5

Rødt: Vil satse på energisparingog arbeidsplasser i grønnindustri. Men sier lite

om hvordan Norge kan bidra tilutslippskutt i fattige land. Karakter: 5

Senterpartiet: Vil styrke samspillet natur-samfunn og skape grønnearbeidsplasser i klimavennlig

industri. Men mangler tiltak for å kutte store utslipp, spesielt innen olje- og transportsektoren. Karakter: 4

Arbeiderpartiet: Vil være pådriver for eninternasjonal klimaavtaleog klimatiltak i fattigeland. Men vil fortsette

med storstilt satsing på olje, ogsåutenfor Lofoten og Vesterålen. Karakter: 3

Høyre: Vil ha en forplik-tende klimapolitikkog investere i tekno-

logi for et lavutslippssamfunn. Men vilforlenge oljealderen og åpner foroljeutvinning i Nord-Norge. Karakter: 3÷

Fremskrittspartiet: Vil investere i fornybar ener-gi og rense kullkraftverket påSvalbard. Men tviler på klimavitenskapen og vil

åpne Lofoten, Vesterålen ogSenja for oljevirksomhet snarest. Karakter: 2

• Kampanjen «Klimavalg 2013» ble satt igang av Besteforeldrenes klimaaksjon,og er i skrivende stund en allianse av 86organisasjoner fra fagbevegelse, ar-beidsgivere, akademikere, miljøbeve-gelse og kristne organisasjoner – blantandre Den norske kirke og Den norskekirkes presteforening, Det norske mi-sjonsselskap, Himalpartner og stiftelsenKorsvei.

• Aksjonen arbeider for at Norge skal tasin del av ansvaret for klimaet ved å kut-te Norges utslipp på hjemmebane, blant

annet ved at utvinningstempoet for oljeog gass reduseres.

• Det internasjonale energibyrået (IEA)meldte nylig at to tredjedeler av verdenskjente ressurser av olje og gass må bliliggende de neste 40 årene, dersom viskal klare å begrense varmeøkningen tilto prosent.

• Det må legges til rette for at folk flest kanleve klimavennlige liv, med bedre kollek-tivtilbud, nye grønne arbeidsplasser ogenergiøkonomiske hus.

• Politikerne må lukke det veldige gapetmellom de klimatiltakene som er nød-vendige, og de som faktisk blir iverksatt.

• Mer informasjon: www.klimavalg2013.no www.besteforeldreaksjonen.no

Partiene under «klimalupen»Organisasjonen Framtiden i våre hender har, på vegne av Klimavalg 2013, vurdert de ulikepartienes klimapolitikk. Her er deres vurderinger og tallkarakterer.

Fakta: kampanjen «Klimavalg 2013»

KLIMAVALG2013

10 august 2013

I Kyrkjemøtets vedtak om skap-arverk og berekraft står detmellom anna at «hele Den norskekirkes engasjement for skaper-verk og bærekraft har sitt ut-spring og henter sin kraft i troenpå den treenige Gud: Gud skapteog opprettholder fortsatt all sinskapning. Gud skapte mennesketav jorden, og vårt liv er vevd sam-men med jordens liv.»

Fleire grøne kyrkjelydarVedtaket seier vidare: «I JesusKristus vil Gud forsone verden oghele skapningen med seg. Åndenkaller og opplyser oss, og hjelpeross å leve i respekt for skaperver-ket. Menneskets avhengighet avjorden må avspeiles i hvordan viivaretar vårt ansvar som forval-tere av skaperverket. Mennesketer skapt i Guds bilde, og er en delav skaperverket. Vi er kalt til et livi nestekjærlighet. Bevaring avskaperverket handler om økt livs-kvalitet for oss alle». Kyrkjemøtetutfordrar her både bispedøm-meråd og kyrkjelydar. Eit mål erå dobla talet på grøne kyrkjely-dar innan utgangen av 2013. Detskal opprettast «grøne» kontakt-personer i alle kyrkjelydar og einblir oppmoda til å ha eigne fag-dagar om miljø og klima.

Kyrkjemøtet oppmodar tilpolitisk handlingKyrkjemøtet utfordrar alle poli-tiske parti til å føra ein klimapo-litikk som gjev raske reduksjo-nar i klimagassutslepp, samtidigsom ein sikrar naudsynt utvik-ling for fattige land. Kyrkjemøtetoppmodar Storting og Regje-ring til å prioritera betydeligekutt i klimagassutslepp i Noregog å ta nye initiativ på den inter-nasjonale arenaen. Klimarett-ferd kan ein berre nå dersom in-dustrialiserte land bidrar til å fi-nansiere fattige lands behov for

klimatilpasning og fattigdoms-bekjemping. Finansiering av kli-matiltak må koma i tillegg til an-nen bistand. Kyrkjemøtet krevvidare ei opprydding i offentlegenorske investeringar. Det måleggjast overordna vekt på etiskeretningsliner basert på omsyn tilmiljø, forbruk og rettferd.

Ein jordvendt kristenpraksisKyrkjemøtet utfordrar også deneinskilde ved å oppmoda til åøva oss på ein jordvendt kristenpraksis, og til å vera bevisste påkva me kan gjera i våre eigne liv,både som samfunnsborgarar,forbrukarar og medmenneske.Oppmodingar med utgangs-punkt i ulike bibelord er nemn-de, som til dømes:

• Kjenn etter om du har gjort degavhengig av materielle godersom skadar deg sjølv eller andre.

• Gje raust i ofringar og lag for-pliktande avtalar om å støttaein eller fleire kyrkjelege ellerhumanitære organisasjonar.

• Lag eit klimarekneskap for degog familien din og finn ut kor-leis du kan kutta energibruk ogklimautslepp.

• Lag ein spareplan for å finansi-era investeringar i reinare ener-gibruk.

• Set deg inn i kva ulike politiskeparti meiner om klimarettferd,miljø og arbeid mot global fat-tigdom og legg vekt på dette nårdu skal røysta ved val.

• Følg med om klimaplanar ikommunen du bur i blirgjennomførte.

Valet 2013 som klimavalKyrkja og mange andre kristneorganisasjonar er med i aksjo-nen «Klimavalg 2013» der over80 ulike organisasjonar samar-beider om å gjera valet i 2013 tileit klimaval. Bakgrunnen fordette er den klåre bodskapen fråFNs klimapanel og andre autori-tative instansar om at klimagas-sutsleppa må reduserast raskt ogomfattande. For å ha ei rimelegvon om å avgrensa den globaleoppvarminga til mindre enn to

grader, kan me berre bruka omlag ein femdel av kjente reserverfor olje, kol og gass. Sjølv einauke på to grader vil gje svært al-vorlege klimaskader.

Ei oppskrift på katastrofeDen kjende klimaforskaren vedNASA, professor James Hansen,kallar to graders stigning ei opp-skrift på katastrofe, og FNs kli-masjef meiner at grensa må set-jast til mindre enn 1,5 grad. Detgjeld å hindra at endringane blirså store at sjølvforsterkande pro-sessar vil gje oss ei anna jord ennden me kjenner i dag. I denne si-tuasjonen skulle ein venta at No-reg ville fylgja FN si oppmodingom at rike land må redusera sineutslepp med mellom 25 og 40prosent innan 2020 i forhold til1990. Klimameldinga og klima-forliket gjev i beste fall ein re-duksjon i Noreg på 10 prosent,truleg mindre. Berre eit tydeleg

Kyrkja kallar til handling for sBerre eit tydeleg og vedvarande folkelegpress kan sørgja for at klima blir eit temasom betyr noko ved stortingsvalet.

AV SIGBJØRN GRØNÅS OG GUNNAR KVÅLE

KLIMAVAL: «Vårt råd ved åretsstortingsval er difor å brukastemmeretten på politikarar ogparti som set miljøpolitikk øvstpå dagsorden», skriv GunnarKvåle (t.v) og Sigbjørn Grønås.Grønås er professor i meterolo-gi, Geofysisk institutt, UiB, Gun-nar Kvåle er professor emeritus,Institutt for global helse ogsamfunnsmedisin, UiB. FOTO: KLIMAVALG 2013

PARADIS PÅ JORD: «Menneskets avhengighet av jorden må avspeiles i det blant anna i Kyrkjemøtets vedtak om skaparverk og berekraft.

meninger

august 2013 11

Jeg har alltid vært gladi romaner som fortellerom steder som ikkefinnes annet enn iforfatterens fantasi.

AV MAGNE FONN HAFSKOR

En egen tradisjon innen dennesjangeren er utopier, fortelling-er om idealsamfunn der men-neskene lever i harmoni medhverandre og omgivelsene.

Platon skrev om en slik ideal-stat i dialogen «Staten», skrevetrundt år 380 f.Kr. Her beskriverhan en samfunnsordning derressursene er rettferdig fordelt,og der menneskene gjennomutdanningssystemet siles ut iklasser tilpasset hver enkeltspotensial. Systemet gjaldt allesamfunnsborgere, uavhengigav kjønn og tidligere klasseinn-deling, og skulle sikre at allefikk sjansen til å realisere segselv - uten at det stod i motset-ning til fellesskapets beste.

Ordet «utopia» er en sammen-setning av de greske ordene for«ingen steder» og «et godtsted»; noe som gir mange mu-ligheter for tankesprang. Ordeter laget av den britiske filoso-fen Thomas More, som skrevromanen «Utopia» (1516).Denne ganske uleselige boken(jeg har prøvd) omhandler øy-staten Utopia, en republikk derall eiendom er felleseie og derinnbyggerne lever et nøye re-gulert liv til fellesskapets beste.

«Stafettpinnen» gikk derettervidere til Thomas Campanella,som i sitt filosofiske verk «So-lens by» (1602) beskriver etidealsamfunn bygget rundt lik-het, brorskap og kunnskap. Detmest kontroversielle i denneboken er måten dette samfun-net skiller mellom kjærlighet

og sex. Reproduksjon er hersamfunnets ansvar, og ikkeoverlatt til tilfeldighetene. SirFrancis Bacon skrev også enbok om et utopisk øysamfunn(øyer går igjen i denne littera-turen). I romanen «Det nye At-lantis» (1627) tar han oss medtil Bensalem, der innbyggernehar bygget et samfunn basertpå «generøsitet, opplysning,verdighet og prakt, fromhet oggod samarbeidsånd».

James Harrington tok opp trå-den med «Det oseanske sam-veldet» (1656), og tradisjonenfortsatte helt inn i vår egen tidgjennom Étienne Cabets «Rei-se til Ikaria» (1842), SamuelButlers «Erewhon» (1872),«Nyheter fra Ingensteder»(1890) av William Morris ogden idylliske «Øyen» - som varden siste romanen AldousHuxley fullførte før han døde i1963.

Min inngangsport til sjangerenvar ingen av de overnevnte.Som ung gymnasiast kom jegderimot over to bøker av Er-nest Callenbach: «Ecotopia»(1975) og «Ecotopia Emer-ging» (1981). Jeg husker ennåhvordan jeg lå våken til langt pånatt, mens jeg slukte denne for-tellingen om et alternativt USA- der California løsrev seg ogetablerte nasjonen Ecotopia.Her levde menneskene i paktmed naturen, omgivelsene oghverandre. Visjonen om frem-tiden hadde fått en farge.

Kulturtipset:

Grønnedrømmer

og vedvarande folkeleg presskan sørgja for at klima blireit tema som betyr noko vedstortingsvalet.

Ulike kristne grupperer samde i klimasakaLeiarane for dei store mi-sjonsorganisasjonane; Detnorske misjonsselskap, Nor-misjon og Norsk Lutherskmisjonssamband; la nylegfram sine syn på klima-utfordringane i eit tanke-vekkjande innlegg i avisaVårt land. Under overskrifta«Samfunnet har gått seg vill»skriv dei mellom anna: «Vimå vende oss bort fra et for-bruk som belaster Guds ska-perverk og gjør oss til avguds-dyrkere». Dei etterlyser einsamfunnsmodell som ikkjebaserer seg på fortsatt vekstog forbruk, men som «girsann mellommenneskelig vel-

stand uten fortsatt økono-misk vekst for oss rike». Deilyfter fram gode kristne ide-al som nøysemd, nestekjær-leik og arbeid.

Bruk stemmeretten!I sum er det godt å sjå at Kyr-kja og kristne menneske tektak i desse dei største utfor-dringane me som menneskei dag står overfor. Me er kallatil personleg å ta ansvar ogarbeida for naudsynte en-dringar som må til, både ieige liv og i samfunnet, slikat fattige som lever i dag oggenerasjonane som kjem et-ter oss skal kunna få eit livmed akseptable levekår, somogså dei har krav på. Vårtråd ved årets stortingsval erdifor å bruka stemmerettenpå politikarar og parti somset miljøpolitikk øvst pådagsorden.

kaparverket

hvordan vi ivaretar vårt ansvar som forvaltere av skaperverket» stårMALERI AV LUCAS CRANACH DE, 1536

12 august 2013

AVD. BERGENTeatergt. 205010 BergenTlf: 55 21 44 50

- vi utfører alt det praktiske eller tilrettelegger for pårørende som ønsker å gjøre noe selv

AVD. BERGEN VEST2.etg på ShellstasjonenSartor, 5353 Straume Tlf: 55 21 44 50

www.bergenogomegn.no

Knut Helge Espen Tom Heine Polden Polden Wilson Polden

nde som ønskereørreårrøpforr ak alt det prraerr tførre- vi u

e noe selv å gjørrenskerr eleggerttteetilrrektiske ellerr

Tlf: 55 21 44 50

genogomegn.nowww.ber

, 53Sartorr,2.etg på ShellstasjonenAVD. BERGEN VEST

Tlf: 55 21 44 50gen5010 Ber

eatergt. 20TAVD. BERGEN

PoldenPoldenEspen HelgeKnut

Tlf: 55 21 44 50

genogomegn.no

, 5353 Straume 2.etg på ShellstasjonenAVD. BERGEN VEST

PoldenilsonWHeineomT

www.mollebakkenskole.no post@mollebakkenskole.no Tlf: 55 20 71 70

Møllebakken Skole er en kristen grunnskole med

visningsgrupperundersmå , og resultatergode faglige

et inkluderende miljø som

net ditt gode Gi barverdier med på veien

en kristen grunnskole med , visningsgrupper

, og

net ditt gode veie

et inkluderende miljø som elevene trives i.

ne Kontakt oss gjer.for å få vite mer

.mollebakkenskole.no post@mollebakkenskole.no Tlf: 55 20 71 www

et inkluderende miljø som

.mollebakkenskole.no post@mollebakkenskole.no Tlf: 55 20 71 70

70

Tlf 55 13 15 00www.dbeg.no

Begravelsesbyråkjeden Jølstad

Begravelsesbyrået for ���� og ��������

������� � �� �� �� ��

Mellom hvertmenighetsblad...følg med i

Tlf.: 55 11 80 10

Fax: 55 11 80 11

Hver fredag:Kunngjøring om gudstjenesteri Fana Prosti.

E-post:sylvi@fanaposten.no

Bok & Media Vestbok

Vil du gi noe av tiden din til mennesker som trenger en å snakke med? Da kan du bli frivillig medarbeider på Kirkens SOS! Vi trenger mennesker som vil prate med medmennesker som har det vanskelig. Oppgaven din er å lytte og tenke høyt sammen med den som tar kontakt. Du skal ikke gi råd eller løse den andre sine problem.

Interessert? Kontakt Kirkens SOS i Bjørgvin Tlf 55 32 58 45 - mob 941 83 654 epost: bjorgvin@kirkens-sos.no Mer info: www.kirkens-sos.no/bjorgvin

13 august 2013

Ansatte og menighetsråd

Skjold menighetskontorSkjoldlia 55, 5236 RådalTelefon: 55 59 71 12 skjold.menighet@bergen.kirken.no

MenighetskonsulentMarita BørveTelefon: 55 59 71 12marita.borve@bergen.kirken.noKontordager: mandag, tirsdag, onsdag og torsdag.

KateketvikarJohan Olav HolmefjordTelefon: 55 59 71 11E-post: johan.olav.holmefjord@bergen.kirken.no

Menighetspedagog /trosopplærerJanne TorvestadTelefon: 55 59 71 17janne.torvestad@bergen.kirken.no

Diakon Kjerstin-Marie VereideTelefon: 55 59 71 15kjerstin-marie.vereide@bergen.kirken.no

Kantor Guro Rotevatn BuderTelefon arb.: 55 59 71 16Telefon prv.: 412 05 127guro.rotevatn.buder@bergen.kirken.no

Kirketjener Silje BrækkenTelefon: 916 92 224 silje.braekken@bergen.kirken.no

Sokneprest Arne BrekkeTelefon arb 55 59 71 14Telefon prv 55 13 76 62arne.brekke@bergen.kirken.no

Kapellan Bjørn MoeTelefon arb 55 59 71 13mobil 92 82 24 13 bjorn.moe@bergen.kirken.no

Menighetsrådsleder Eva TryTelefon 55 13 13 52evatry@gmail.com

Internett/menighetsbladAnsvarlig utgiver: Menighets-rådet. Redaktør, menighetsbladØystein Pettersen, 938 04 808oystein.pettersen@uni.noNettpublisering: Bjørn Selfors,bselfors@broadpark.no

Kirkens kontiSkjold menighet:1644. 21. 60035 (3411. 32. 01101)Givertjenesten diakoni:3418. 18. 00889Konfirmantarbeid:3418. 20. 00436

Aktiviteter

Skjold kirkekorSkjold kirke - tirsdager kl. 12 -13.30. Kontakt: Grete Jacobsen -telefon 55 13 19 78 og IngebjørgHougsnes telefon 55 10 27 47

CantusSkjold kirke - tirsdager 19.45-22.00.Guro Rotevatn Buder, Telefon arb: 55 59 71 16

Søråshøgda barnekorSkjold kirke - torsdager fra kl. 17.30. Leder: Synnøve Flotvetlf. 55 91 21 13 / 41 45 04 85seflotve@online.no Hjemmeside: www.sbkor.no

Extasis (Skjold ten- sing)Skjold kirke - ond kl. 19. - 21.Kontaktperson: Kjerstin-MarieVereide, tlf. 55 59 71 15

FormiddagstreffetAnnenhver torsdag i ulike uker -kl. 12.00-14.00. KontaktpersonKjerstin-Marie Vereidetlf. 55 59 71 15

10-kaffenAnnen hver torsdag i like uker - kl. 10.00-12.00. KontaktpersonArne Brekke tlf. 55 59 71 14

KRIK FanaHenning EidsheimTelefon: 95 43 14 41

Nordås KFUM-speidergruppe:(gutter) Onsdager - Skjold kirke/ Smøråsfjellet.Knut-Erland Brun, tlf.47417708knubrun@online.no

Steinsvik 1 - KFUK-speidere(jenter) Tirsdager - Skjold kirke KontaktpersonerGruppeleder Karen Velure, mobil 943 73 316gruppeleder.steinsvik@hotmail.no

Seniordans Mandager kl. 11.00-12.30Bjørg Høgheim, tlf. 92 40 56 99

TrimOnsdager kl. 11.00-12.30. Astrid Teigen tlf. 45 02 51 03

Skjold kirkelagKontaktpersoner Berit Ådland tlf. 55 13 37 65 og Gerd Dale tlf. 55 13 27 29

Skjold søndagsskoleJanne Torvestad, tlf 55 59 71 17janne.torvestad@bergen.kirken.no

Se prekenliste side 16 for datoer.

HVEM HVA HVOR i Skjold menighet

TEKST OG FOTO: ELLEN FASMER

Norvald Gjelsvik møtte de 35deltakerne ved kloster-ruineneog hadde en inspirerende inn-føring om klostervesenet gene-relt og mange detaljer om klos-terets historie fra starten i 1146og hvordan det var å væremunk der. Alt var fint illustrertog været var flott så det var mu-lig å riktig fordype seg i alt hanfortalte.

Videre gikk turen det lillestykket til Lysekloster kapell

som er fra 1663 og er en del avLysekloster gård. Det er et av defå private kapell i Norge og leieskun ut til kirkelige handlinger.Fredagskafeen hadde en litenmusikkandakt og med TerjeHaugom ved orgelet.

Ved Fana kirke fortalte Nor-vald om kirken før alle i godFredagskafé-ånd fikk god matog tid til prate inne i Fana me-nighetshus. I tillegg til moder-ne mat serverte Norvald«munkegrøt» kokt på en blan-ding grovt mel og vann. ●

Såpedispenser, batteridrevetVannfilterMultivaskBil- og båtvask m/voksSprayflaske m/målestreker og god pumpeHåndrensemiddel løser olje ogmaling uten å bli tørr på hendeneFotkrem

Sæterveien 585236 Rådal

Tlf 907 82 774karl@fotlandimport.no

For mer informasjon sewww.fotlandimport.no

Produktene vi tilbyr er av høy kvalitet.Hudpleieproduktene inneholder ikke parabener eller parfyme.

Tur til Lysekloster-ruinene og Lyse-kloster kapellFredag 31. mai hadde Fredagskafeen i Skjoldmenighet sin årlige tur. I år var måletLysekloster-ruinene og Lysekloster kapell medavslutning i Fana menighetshus.

14 august 2013

Hva skjer i trosopp-læringen framover?Hvem kan

komme? Når?

•1. september: Søndagsskole• 8. september: Skolestartgudstjeneste• 15. september: Søndagsskole• 22. september: Søndagsskole• 29. september: Familiegudstjeneste

Høstferie• 20. oktober: Familiegudstjeneste• 3. november: Søndagsskole• 10. november: Søndagsskole• 17. november: Barnehagegudstjeneste

Skjold søndagsskole: Alle barn er hjertelig velkomne!Oppstart 1. september. Se høs-tens program nederst på nesteside.

Babysang: For deg som har barn fra 0-1 år.Oppstart 27. august, men en kanbegynne når som helst. Tirsdagerkl. 12.30 i kirkekjelleren (ikke ihøstferien). Vi holder på til ogmed 19. november. Ta kontakt forpåmelding, eller bare dukk oppen tirsdag det passer!

Skolestartgudstjeneste: Små og store er hjertelig velkom-ne til denne familiegudstjenestensøndag 8. september kl. 11.00! 6-åringene som skal begynne påskolen er spesielt velkomne, ogfår invitasjon i posten. 6-åringersom ikke har fått invitasjon, mensom ønsker å komme kan bare takontakt. Søråshøgda barnekorblir med, og 6-åringene får utdeltbarnebibel.

4-årsklubb: Alle fireåringer som er født fra julitil og med desember, og som er

døpte eller tilhørende til Skjoldmenighet, får invitasjon i posten.Dersom det er andre fireåringersom enda ikke har vært i klubb ogsom ønsker å komme, er dehjertelig velkomne!Oppstart tirsdag 3. septem-ber kl. 17.30. Ta kontakt forprogram og påmelding.

Familiegudstjeneste med utdeling av 4-årsbok:Små og store er hjertelig vel-komne! 4-åringene er spesieltinviterte. Søndag 29. septemberkl. 11.00.

5-årssamling på søndagsskolen:Alle femåringer som er døpte el-ler tilhørende til Skjold menig-het, får invitasjon i posten. Andrefemåringer som ønsker det kanogså få komme. Søndagsskolener for alle, og denne gangen øn-sker vi femåringene spesielt vel-kommen. Søndag 15. septemberkl. 11.00.

Klubbkveld: Vi er i gang med å planleggenoen klubbkvelder for deg somgår i 3. – 7. klasse. Det vil blimorsomme aktiviteter, bibelfor-tellinger, sang og kanskje noe

godt å spise. Programmet er ennå ikke

helt klart, så følg med påskjoldmenighet.no

for mer informasjon!

For spørsmål og påmeldinger, ta

kontakt med trosopplærer

Janne Torvestad. E-post:

janne.torvestad@bergen.kirken.no

Telefon: 55 59 71 17

EEt litetrosopplæringstips:

Dersom du ikke allerede hargjort det, vil jeg anbefale deg ågå inn på wwww.barnogtro.no

Her kan foreldre, besteforeldre og fad-dere finne ressurser som kan være til

hjelp og inspirasjon til å inkludere kris-ten tro i hverdagen. På nettsiden finnerdu en fin blanding av informasjon om

for eksempel dåp og det å værefadder, samt praktiske tips til

blant annet aktiviteter,bøker, filmer osv. for

barn.

Høstens plan for sønda

15 august 2013

Program høsten 2013:

Første kafékveld blir 27. septembermed tema «De forfulgte kristne i vårtid». Skjold menighet har i sommerfått nytt misjonsprosjekt. Vi vil dennekvelden få mulighet til å bli mer kjentmed de prosjektene vi nå skal støtte.

Alle Fredagskafékveldene er i peise-stuen i Skjold kirke og starter ca kl19:30 med et felles kveldsmåltid.Kveldene er ment for travle voksnesom ønsker et sted hvor det går an åsenke skuldrene og prate sammen,spise og ha det hyggelig samtidig somvi utvider vår horisont litt gjennomkveldens «krydder». Det er oriente-ringer om svært ulike temaer stortsett holdt av folk som brenner for ensak eller vil fortelle om noe fra jobbensin eller noe de synes er artig ellerinteressant.

Alle som kommer tar med én sortpålegg til et felles matbord og kr 30 tilfellesutgiftene, så serveres det godtbrød, varm og kald drikke. Det er ri-kelig tid til prat, god musikk og dethele avsluttes med en samling medOrd før helgen inn i kirkerommet.

Program for resten av høsten• 27. september: «De forfulgte

kristne i vår tid». • 25. oktober : Besøk av Bjørn og

Nina Nygård som forteller fra Botswana

• 29. november: «Hvem tror du at duer? Hvordan finne det ut? « (slekts-granskning).

Nytt fjes i menighetenVår kateketvikar, Margrete Stordalhar fått fast stilling i Eidsvåg, der hunbegynner 1. september. Vi ønskerhenne lykke til i den nye menigheten,og takker for den gode innsatsenhun har gjort her i Skjold.

Johan OlavHolmefjord(bildet) vil gåinn som kate-ketvikar, i før-ste omgangfrem til jul.

Se også side 3.

• 24. november: Søndagsskole• 1. desember: Lysmesse kl. 16.00• 8. desember: Juleavslutning for

Søndagsskolen og forberedelse til juletrefesten i januar.

Kontakt gjerne trosopplærer Janne Torvestad på tlf. 55 59 71 17 eller e-postjanne.torvestad@bergen.kirken.no dersom det er noe du lurer på.

ILLUSTRASJON: ELISABETH MOSENG

agsskolen i Skjold kirke

Menighetskalender18.08. Sina Vaagsbø18.08. Nora Svenson Dal18.08. Kaia Engdal Dahl18.08. Viktor Matteo Berg

Larsen18.08. Storm Gullbrå-Karlsen18.08. Hans Kristian Ullereng

Ulvik-Bjerke18.08. Emma Karoline

Ullereng Ulvik-Bjerke11.08. Adrian Sæterlid

Grimsgaard11.08. Theo Alexander

Bakketeig04.08. Jørgen Remøy Røed04.08. Richard Fjæra

Gerhardsen04.08. Erik August Christensen21.07. Aiden Aleksander

Rabben 21.07. Mira Elise Litleskare21.07. Lin Eirin Litleskare07.07. Mariell Wilhelmsen

Hope07.07. Jacob Øvreseth

Henne07.07. Sigurd Toska Madsen30.06. Emilian Hasselø23.06. Marlen-Marì

Baartvedt

23.06. Vida Helene Gundersen Skjerveggen

16.06. Sverre Hatteberg16.06. Sanna Elise Brattbakk16.06. Cecilia Sævareide09.06. Storm Aadnevik09.06. Karoline Zenisek09.06. Hedda Eide Ylvisaker09.06. Viljar Hersvik Sognæss09.06. Vegard Hersvik

Sognnæs09.06. Niklas Solem-Young02.06. Lydia Mimmi Teigland

03.08. Lisbeth Knudsen og Gunther Echner

03.08. Jannicke Larsen og Asgeir Svardal

20.07. Helene Sæterstøl og Christer Ellenberger

22.06. Marianne Hadler-Skogen og Jan Gunnar Hadler-Skogen

16.08. Flora Hartveit02.08. Kåre Olsvik30.07. Margit Vasenden30.07. Gerd Bøe23.07. Bjarne Sæterdal19.07. Gerd Annborg Bruntveit18.07. Sigurd Guntveit18.07. Jorunn Johnsen11.07. Elsa Jacobine Fosse10.07. Marion Karin Skutle28.06. Brita Kristina Hatlestad27.06. Oddvar Ansgar Roalkvam12.06. Oddvar Henriksen31.05. Oddlaug Petterson

1. september kl. 11.0015. søndag i treenighetstidenRut. 1,7-11/16-19Gudstjeneste. Sokneprest Brekke. Dåp, nattverd, kirkekaf-fe, søndagsskole.

8. september kl. 11.0016. søndag i treenighetstidenMatteus 11, 16-19Familie-/skolestartgudstjenes-te. Kapellan Moe /Trosoppl. Tor-vestad. Dåp, kirkekaffe. Sør-åshg. barnekor.

15. september kl. 11.0017. søndag i treenighetstidenMarkus 5, 35-43Gudstjeneste. Sokneprest Brek-ke. Dåp, nattverd, kirkekaffe.Søndagsskole m 5-årssamling.

22. september kl. 11.0018. søndag i treenighetstiden

Markus 1, 40-45Gudstjeneste. Sokne-

prest Brekke. Dåp,nattverd, kirke-

kaffe, søn-dagsskole.

29. september kl. 11.0019. søndag i treenighetstidenLukas 9, 57- 62Familiegudstjeneste. 4-årsbok. Sokneprest Brekke./Menighetspedagog /trosopplærer Torvestad.Dåp, kirkekaffe.

6. oktober kl. 11.0020. søndag i treenighetstidenEfeserbrevet 6, 1-4Gudstjeneste. Kapellan MoeDåp, nattverd, kirkekaffe.

13. oktober kl. 11.0021.søndag i treenighetstidenLukas 12, 13-21Gudstjeneste. Kapellan MoeDåp, nattverd, kirkekaffe.

20. oktober kl. 11.0022.søndag i treenighetstidenLukas 10, 25-37Familiegudstjeneste. Sokne-prest Brekke. / Trosoppl. Torve-stad. Dåp, kirkekaffe.

27. oktober kl. 11.00 og 13.30Bots- og bededag Lukas 15, 11-32Konfirmantpresentasjon. Kapellan Moe m. fl.Kirkekaffe.

3. november kl. 11.00AllehelgensdagLukas 6, 20-23Gudstjeneste. Sokneprest Brekke. Dåp, nattverd, kirkekaf-fe, søndagsskole. Cantus deltar.

De oppgitte prekentekstene erhentet fra kirkeårets tekstrek-ke. De oppgis for ordens skyld,selv om prekenetester på en-kelte søndager vil være en an-nen.

Gospelnight Lørdag 26.10. kl. 19.00i Skjold kirke.

Returadresse:Skjold menighetSkjoldlia 555236 Rådal B

FULLD

ISTRIBUSJON