medlemsblad nr 2/2017 · 2018-12-18 · medlemsblad nr 2/2017 stortingsvalget. hyttetinget 2017 ble...

Hovedtema:

Foto: Colourbox

Medlemsblad nr 2/2017

Stortingsvalget

Hyttetinget 2017 ble avholdt 22. april, i forbindelse med Hytte-messa på Hellerud. Trygve Jar-holt, som har ledet forbundet på en fantastisk måte de siste fire åra, har valgt å gå ut av styret etter 16 års tjeneste for Hytteforbundet. Da heller ikke varamedlem Steinar Schou ble med oss videre, består det nye styret av en passe blanding av erfaring fra forbundets arbeid - og nytt blod.

Det nye styret består av nestleder Mathias B Dannevig, som har vært forbundets talsmann når det gjelder primært eiendomsskatt, men også mange andre ting. Etter at Trond Hagen, ny medlem i styret, har vist stor innsikt i de kommunale krumspring i e-skattespørsmål, tar Mathi-as over mer generelle saker i media og Trond e-skattespørsmål. Mona Flemmen fortsetter å fronte tomtefeste, med det klare mål at hele ord-ningen avvikles. Turid Knudsen er regnskapsansvarlig, og styresekre-tær når sekretariatet har forfall. Ny første varamann Sverre Stockinger har lang erfaring fra næringslivet, og vil arbeide med å få ordninger som kan gjøre kommunikasjonen mellom hytteeiere og vertskommunene bedre enn den mange steder er i dag. Andre varamann, Jens N Engel-stad, arbeider intenst for å få etablert en uhildet klageinstans for kom-munale avgifter og gebyr. Disse skal stort sett beregnes etter selvkost-

prinsippet, men det er ikke enkelt å få innsikt i – enn mindre forstå. Jens er dessuten en lidenskapelig golfhistoriker- og spiller.

Selv skal jeg hoppe etter Trygve ‘Wirkola’ - og grugleder meg til dét. Forsy-ner dessuten de øvrige styremedlemmene med tall og fakta når det fins og trengs, ellers vil jeg i hovedsak ha ansvar for styrets administrative arbeid.

Det nye styret hadde sitt konstituerende møte 14. mai, og det er ingen tvil om at det er en kompetent og engasjert gjeng som tar fatt på en ny periode i Hytteforbundet. Jeg er sikker på vi sammen blir godt team, som vil arbeide til det beste for landets mange eiere av fritidsboliger!

Ellers er det i Trygves siste periode inngått et nytt samarbeid med ad-vokatfirma Nicolaisen, som yter våre medlemmer juridiske tjenes-ter på samme betingelser som vår mangeårige juridiske rådgiver Gun-nar Svendsen har gjort. Gunnar vil fortsatt være forbundets jurist, men medlemshenvendelsene overtas av Nicolaisen. Jeg vet at mange med-lemmer vil savne Gunnar. Men han vil med sin unike innsikt i hytterela-terte spørsmål, naturligvis fortsatt svare på henvendelser for saker som ikke er avsluttet eller for medlemmer som fortsatt ønsker kontakt med ham utenfor forbundets rammer for gratis juss-tjeneste. For Hyttefor-bundet blir dette å få i både pose og sekk: Vi ser fram til et nytt sam-arbeid med Nicolaisen på vegne av våre medlemmer, samtidig som vi fortsetter vårt lange og gode samarbeid med Gunnar Svendsen!

Birgitta Ericsson, nyvalgt styreleder

– 2 –

Trykkdatoer: Utgave 1/17: 15.02 Utgave 2/17: 10..05 Utgave 3/17: 28.09Norges Hytteforbund og redaksjonen frasi-er seg ansvar for innleggene i Hytte&Fritid.

Redaksjonen forholder seg retten til:

STYRET I NORGES HYTTEFORBUND, ETTER VALG PÅ HYTTETINGET 22.4.2017:STYRELEDER: Birgitta Ericsson bor i Lillehammer og har hytte ved Sponvika i Halden.

STYREMEDLEMMER:Mona Flemmen bor i Oslo og har hytte på Spjærøy på Hvaler.

Mathias B. Dannevig bor i Gullaug og har hytte på Marivoll ved Grimstad.

Turid Knudsen bor i Trondheim og hytta ligger på øya Frøya (Sør- Trøndelag) med stedsnavn Tvervåg.

Trond Hagen har hytte på Kvitfjell i Ringebu kommune i Gudbrandsdalen.

VARAMEDLEMMER:Sverre Stockinger har hytte på Vegglifjell.

Jens N. Engelstad bor på Gråkammen i Oslo og har hytte på Skeikampen.

Redaktør: Tove Helen SelbækAnsv.red.: Birgitta EricssonUtgiver: Norges HytteforbundOrg. nr. 975 9968 59Sekretariat: Øvre Slottsgt. 11, OsloKontortid sekretariat: 09-13Tlf: 23 27 37 60Telefax: 23 27 37 61Nettadresse: www.hytteforbund.noE-post redaksjon: [email protected] sekretariat: [email protected] juridiske henvendelser:[email protected] utforming/trykk: 07 Media – 07.no

Hytte & Fritid STOFF TIL NESTE BLAD SENDES DIREKTE TIL REDAKSJONEN✔ Å forkorte innlegg pga. plassmangel.✔ Å fremlegge svarinnlegg for de/den involverte før trykking.Noter om innlegget skal være anonymt. Navn/adresse må gjøres kjent for redaksjonen. Benyttelse av artikler fra Hytte & Fritid skal avtales med redaktør.

MILJØMERKET

241 Trykksak 379

MEDLEMSKONTIGENT 2017Personlig medlem: kr 480,-Velforening:Under 50 medlemmer: kr 2000,-50-200 medlemmer: kr 2500,-over 200 medlemmer: 3000,-Kontigentår: 1/1-31/12Medlemskapet skal sies opp skriftligkontonummer: 7874.05.57342

Juridiske henvendelser rettes til Advokat Nicolaisen & Co, på mail [email protected] eller tel. 64830000

STYRELEDEREN HAR ORDETStyrelederen har ordet

Hytte & FritidRedaktør: Tove Helen Selbæk Utgiver: Norges HytteforbundOrg.nr.: 975 996 859Sekretariat:Kontortid sekretariat: (Besøk må avtales) Mandag–fredag 09–13Kontortid jurist: (Besøk må avtales) Mandag–torsdag 09–13Telefon: 23 27 37 60Telefax: 23 27 37 61Internett: www.hytteforbund.noE-post redaksjon: [email protected] E-post sekretariat: [email protected] jurist: [email protected] utforming/trykk:

stoff til neste blad sendes direkte til redaksjonenNorges Hytteforbund og redaksjonen frasier seg ansvar for innhold i innleggene i Hytte & Fritid. Redaksjonen forholder seg retten til:• å forkorte innlegg pga. plassmangel• å fremlegge svarinnlegg for de/den involverte før trykking. De som ønsker innlegget anonymt, må notere dette. Navn/adresse må gjøres kjent for redaksjonen. Benyttelse av artikler fra Hytte & Fritid skal avtales med redaktør.

STYRELEDER:Trygve Jarholt bor på Rykkinn i Bærum kommune og har hytte i Sigdal.

STYREMEDLEMMER:Mathias B. Dannevig bor i Gullaug og har hytte på Marivoll ved Grimstad.

Birgitta Ericsson bor i Lillehammer og har hytte i Sponvika, i Halden kommu-ne (Østfold).

Turid Knudsen bor i Trondheim. Hytta ligger på øya Frøya (Sør-Trøndelag) med stedsnavn Tvervåg.

Mona Flemmen bor i Oslo og har hytte på Spjærøy på Hvaler.

VARAMEDLEMMER:Steinar Schou bor på Eiksmarka i Bærum og har hytte på Storøya i Tyrifjorden, Hole kommune.


Styret i Norges Hytteforbund (etter valg på Hyttetinget 21.3.2015):

Hytte & FritidHytte & FritidMedlemsblad nr. 1/2016

w w w . h y t t e f o r b u n d . n o

seg mot NOU 2014–13

side 5

MED LEMS KON TIN GENT 2016 Per son lig med lem: 4 0,- Vel for en ing: Un der 50 med lem mer: kr 2000,- 50–200 med lem mer: kr 2200,- Over 200 med lem mer kr 2500,- Kon tin gent år: 1/1–31/12 Med lem ska pet skal sies opp skrift lig Kon to num me ret er: 7874.05.57342

STY RE LE DE REN HAR OR DET

-

Hjal mar Bran tings vei

Styrelederen har ordet











Trykk da to er: Ut ga ve 2/16: 18.5. Ut ga ve 3/16: 3.10.

Eg mont Prin ting Service

Ju ris ten hol der frem de les til i Arbinsgt. 18

Hytte & FritidHytte & Fritid


Stiftet 4.10.1971


side 5

Hytte & FritidHytte & FritidMedlemsblad nr. /2015


Stiftet 4.10.1971


side 5

3

Hytte & FritidRedaktør: Tove Helen Selbæk Utgiver: Norges HytteforbundOrg.nr.: 975 996 859Sekretariat: Arbinsgt. 1, 0253 OsloKontortid sekretariat: (Besøk må avtales) Mandag–fredag 09–13Kontortid jurist: (Besøk må avtales) Mandag–torsdag 09–13Telefon: 23 27 37 60Telefax: 23 27 37 61Internett: www.hytteforbund.noE-post redaksjon: [email protected] E-post sekretariat: [email protected] jurist: [email protected] utforming/trykk:


medlemskontingent 201Personlig medlem: kr. 440,–Velforening: Under 50 medlemmer: kr. 2000,- 50-200 medlemmer: kr. 2200,- Over 200 medlemmer: kr. 2500,-Kontingentår: 1/1–31/12Medlemskapet skal sies opp skriftlig!



Birgitta Ericsson bor i Lillehammer og -


Mona Flemmen bor i Oslo og har hytte

Steinar Schou bor på Eiksmarka i Bærum og har hytte på Storøya i Tyrifjorden, Hole kommune.


Styret i Norges ):

6

Egmont Printing Service



Stiftet 4.10.1971


side 5

3

– 2 –

STYRELEDEREN HAR ORDET











Styret i Norges ):

6




Stiftet 4.10.1971


side 5

3

– 2 –












Hytte & FritidHytte & FritidMedlemsblad nr. 1/2016



side 5

MED LEMS KON TIN GENT 2016 Per son lig med lem: 4 0,- Vel for en ing: Un der 50 med lem mer: kr 2000,- 50–200 med lem mer: kr 2200,- Over 200 med lem mer kr 2500,- Kon tin gent år: 1/1–31/12 Med lem ska pet skal sies opp skrift lig Kon to num me ret er: 7874.05.57342

STY RE LE DE REN HAR OR DET

-

Hjal mar Bran tings vei












Trykk da to er: Ut ga ve 2/16: 18.5. Ut ga ve 3/16: 3.10.

Eg mont Prin ting Service

Ju ris ten hol der frem de les til i Arbinsgt. 18

Hytte & FritidHytte & Fritid


Stiftet 4.10.1971


side 5



Stiftet 4.10.1971


side 5

3











Styret i Norges ):

6




Stiftet 4.10.1971


side 5

3

– 2 –

STYRELEDEREN HAR ORDET











Styret i Norges ):

6




Stiftet 4.10.1971


side 5

3

– 2 –

Nå forbereder styret seg til Hytte-tinget. Årsmøtet holdes hvert år – og det er et naturlig tidspunkt for å reflektere rundt det som er opp-nådd.

Vi har arbeidet med mange saker de siste årene, men jeg har lyst til å leg-ge vekt på det arbeidet vi har gjort mht. eiendomsskatt. Vi har ikke arbeidet for å fjerne eiendomsskatt for hytteeiere, med den begrun-

nelse at hytteeiere også er en del av den kommunen de har hytten sin. Men vi har arbeidet for å fjerne forskjellsbehandlingen mellom hytteeiere og fastboende og NHF mener derfor hytteeiere ikke skal betale mer eiendomsskatt enn de fastboende, men heller mindre.

Så har vi lært at politikk er en langsom kvern, hvor vi bare gradvis kan regne med å bli hørt. For tre–fire år siden jobbet vi mye og iher-dig for å i det hele tatt bli nevnt. Nå er det NHF pressen tar kontakt med vedrørende disse spørsmålene – og vi blir invitert inn i pro-sessene både i kommunene og andre steder. Vi har hatt møter med kommuner som helt åpent sier at NHF kan man ha en god dialog med, ettersom NHF ikke har krav om avvikling av eiendomsskatt. Vi blir invitert inn med bakgrunn i at vi har realistiske krav.

Det andre området som er verdt å nevne, er at NHF var en av de aktørene som ble tatt inn på Stortinget i forbindelse med ny lov for tomtefeste. Vi ble tatt inn på høringen fordi vi hadde kommet med konstruktive forslag for hva løsningen kan være, men dessverre ble

vi ikke hørt denne gangen. Men i ettertid har NHF hatt dialog med enkelte representanter for politiske partier som vurderer å ta dette med inn i sine politiske programmer.

Vi har startet et samarbeid med Egmont. Det Egmont har skjønt, er at vi i NHF er seriøse og langsiktige i vårt arbeid. Det er kun gjen-nom å arbeide seriøst, politisk tydelig, men allikevel balansert, at vi blir tatt inn som en partner av Egmont. Så Hytte & Fritid leses av over 100.000 mennesker, mens det før kun var for våre medlemmer. Egmont mener at Hytte & Fritid er godt supplement.

Siste saken som vi har arbeidet med i det siste, er allianser mot fri kjøring av vannscooter. Vi ble invitert inn av FriFO, deltok på felles opprop og ble invitert inn til lokale radiosendinger.

Og det er her jeg, som styreleder, mener vi har kommet lengst de sis-te årene. NHF er nå tatt med inn i mange miljøer som en seriøs part-ner – og vi blir hørt. Vi har oppnådd konkrete resultater, men vi har ikke minst tatt steget opp til å bli en seriøs aktør i samfunnsdebatten og hyttenes rolle.

Nå skal vi legge grunnlaget for at vi kommer inn en enda sterkere påvirkningsrolle i forhold til videre arbeid. Grunnlaget for de neste to årene legges på Hyttetinget.

Så velkommen til Hyttetinget. Jeg håper mange av dere tar turen dit, både for å bli informert, men også for å påvirke NHF i den videre veien.

– 2 –

Trykkdatoer: Utgave 1/17: 15.02 Utgave 2/17: 10..05 Utgave 3/17: 28.09Norges Hytteforbund og redaksjonen frasi-er seg ansvar for innleggene i Hytte&Fritid.

Redaksjonen forholder seg retten til:

STYRET I NORGES HYTTEFORBUND (ETTER VALG PÅ HYTTETINGET 21.3.2015):STYRELEDER: Trygve Jarholt bor på Rykkinn i Bærum kommune og har hytte i Sigdal.


Birgitta Ericsson bor i Lillehammer og har hytte i Sponvika i Halden Kommune (Østfold).



VARAMEDLEMMER:Steinar Schou bor på Eiksmarka i Bærum og har hytte på Storøya i Tyrifjorden, Hole Kommune.


Redaktør: Tove Helen SelbækUtgiver: Norges HytteforbundOrg. nr. 975 9968 59Sekretariat: Øvre Slottsgt. 11, OsloKontortid sekretariat: 09-13Tlf: 23 27 37 60Telefax: 23 27 37 61Nettadresse: www.hytteforbund.noE-post redaksjon: [email protected] jurist og sekretariat: [email protected] utforming/trykk: Egmont Printing Service

Hytte & Fritid

NORGES� HYTTEFORBUND

STOFF TIL NESTE BLAD SENDES DIREKTE TIL REDAKSJONEN✔ Å forkorte innlegg pga. plassmangel.✔ Å fremlegge svarinnlegg for de/den involverte før trykking.Noter om innlegget skal være anonymt. Navn/adresse må gjøres kjent for redaksjonen. Benyttelse av artikler fra Hytte & Fritid skal avtales med redaktør.

MILJØMERKET

541-004TRYKKSAK

MEDLEMSKONTIGENT 2017Personlig medlem: kr 480,-Velforening:Under 50 medlemmer: kr 2000,-50-200 medlemmer: kr 2500,-over 200 medlemmer: 3000,-Kontigentår: 1/1-31/12Medlemskapet skal sies opp skriftligkontonummer: 7874.05.57342

– 3 –

STORTINGSVALGET 2017

ER DU/DERE OPPTATT AV EIENDOMSSKATT?Mener du at fritidsboliger i din hyttekommune blir forskjellsbehandlet ved beregning av eiendomsskatt? Er skattetakstene i din kommune urimelig høye for fritidsboliger?

Vi erfarer dessverre at mange hyttekommuner belaster fritidsboligene i sin kommune hardere enn helårsboliger i beregning av eiendomsskatt. Dette er i strid med intensjonen i eiendomsskatteloven.

Norges Hytteforbund kan nå hjelpe sameier, lag og foreninger som er medlemmer av Forbundet

med å utarbeide dokumentasjon på om hyttekommunen forskjellsbehandler fritidsboliger i sin skatteberegning.

Lurer du på dette - ta kontakt med oss i Norges Hytteforbund, på mail [email protected].

Denne tjenesten er reservert kun for våre medlemmer.

Er du eller ditt hyttevel ikke medlem?

Meld dere inn NÅ!

Regjeringen forandret i 2016 «Lov om eiendomsskatt» slik at kom-muner kan vedta å UNNTA fri-tidsboliger for kommunal ei-

endomsskatt. Så har det vært et juridisk spørsmål om denne forandringen OGSÅ medfører at kommunene har anledning til å gi en REDUKSJON i skatten i forhold til hva annen eiendomsmasse skal belastes.

Skattebetalerforeningen har utfordret Fi-nansdepartementet på dette, og i april kom svaret som bekrefter at slik reduksjon av fri-tidsboligers skattlegging, må anses innenfor lovens regler. Departementet skriver om sli-ke «delvise» fritak:

«Ordlyden gir imidlertid ingen veiled-ning med hensyn til hvordan delvis fritak skal gis. Departementet kan heller ikke se at forarbeidene til eigedomsskattelova eller for-historien til de ulike bestemmelsene gir klare svar på spørsmålet.

Departementet antar etter dette at delvis fritak bare kan gis i form av en prosentvis re-duksjon av taksten eller ved bruk av en re-dusert eiendomsskattesats. Ved reduksjon av takstene nedenfra, med et fast beløp som ved et bunnfradrag, vil beskatningen bli progres-siv. En slik forskjellsbehandling bør ikke skje uten sikker støtte i loven, og vil også kunne komme i konflikt med reglene om bunnfra-drag i eigedomsskattelova § 11 annet ledd. «

Finansdepartementet bekrefter altså at kommunene heretter kan senke skatteøret for fritidsboliger, eventuelt redusere takste-ne. Men en forskjell i BUNNFRADRAGET finner ikke Departementet at vil være i tråd med det loven åpner for.

-NORGES HYTTEFORBUND har hilst disse lovforandringer velkommen, sier Mat-hias B. Dannevig til Hytte & Fritid. Men vi ser dessverre dette som mer symbolske lov-justeringer, som etter hva vi kjenner til, kun

er tatt i bruk av EN kommune. Og vi tror dette vil skje med kortsiktige vedtak, der hensikten er å sette opp skatten når hyttefel-tene er utbygd. Slik uforutsigbarhet i skatt-leggingen er vi imot, sier Dannevig. Norges Hytteforbund vil derfor fortsatt arbeide for andre, og mer vesentlige, justeringer av Lov om eiendomsskatt, der det er hytteeiernes bruk av kommunale tjenester som mer må stå i fokus som grunnlag for skattleggingen.

Finansdepartementet: – Hytter kan gi

redusert eiendomsskatt

Me ner du lo kal po li ti ker ne mel ker dem som ikke har stem me rett i kom munen? Send oss dine syns punk ter i et inn legg til bla det, vi set ter pris på en god de batt om den ne sa ken!

[email protected]

Red.

– 4 –

Norges Hytteforbunds (NHF1´s) undersøkelse før VALG 2017: Først litt om undersøkelsens grunnlag: Vi har spurt våre par-

tier over sperregrensen på Stortinget om hva de står for i viktige spørsmål - se egen over-sikt om dette. Spørreundersøkelsen ble sendt ut så tidlig som 22. mars, og purring ble sendt til de partier som ikke svarte innen 10. mai. Til tross for dette har Venstre og Senterparti-et IKKE BESVART vårt skjema. Disse partier får derfor IKKE BESTÅTT i karakter fra Nor-ges Hytteforbund når det gjelder hyttespørs-mål. Vi kan bare gå ut fra at det i partikon-torene ikke befinner seg noen hyttepolitikk, eller at den er for dårlig til å bli fremvist. Våre «fjes» i tabellen symboliserer hvordan vi fø-ler for svarene som er gitt. Til tross for ikke avgitt svar kjenner vi godt til Senterpartiets standpunkt i tomtefestesaken, og har forsynt partiet med det symbol som her er fortjent

Vi i NHF er noe oppgitt over den man-glende bakkekontakt våre politiske partier ofte fremviser når vi spør dem om praktiske problemer med offentlig forvaltning, lover og regler som hyttefolket utsettes for. Det sy-nes til dels å være lite kunnskap om dette – for alle partier registrerer vi - med ett over-askende unntak; svar som holder seg til de tradisjonelle ideologiske retningslinjer når det gjelder hovedspørsmål som skatt og tom-tefeste. Men mer detaljerte forhold som hyt-tefolket er opptatt av, og som plager eller gleder oss, har politikerne liten eller ingen kunnskap om.

Svarene vi har fått er også ofte «politi-kersvar», altså «gode hensikter og ønske om godt vær». Det vil være altfor omfattende å sitere alle svarene i denne oversikten, så her må leserne av Hytte & Fritid stole på at vi i

NHF har tolket svarene riktig. Der vi er i tvil kombinerer vi forskjellige symboler.

TRADISJONELLE POLITISKE SKILLERLa oss ta de tradisjonelle skillelinjer, og se hvordan de her slår ut: Høyre, FrP, Senter-partiet og KrF er opphengt i et interessefel-lesskap med Opplysningsfondet (KrF), skog-eiere og landets bondestand, der noen tjener godt på nye festeavgifter som går til himmels. Her er EIENDOMSRETTEN for storeiere (ikke hytteeiernes eiendomsrett) den domi-nerende ideologiske faktor. Er man tomtefes-ter og lider under nye skyhøye festeavgifter, er ikke dette partier som tjener dine inter-esser. Mens FrP («For folk flest») i spørsmål om eiendomsskatt (se nedenfor) er bekymret for at pensjonister blir tvunget til salg av hyt-ten sin, finnes ingen slik bekymring når tom-tefesteavgifter medfører det samme. Høyre viser også liten interesse for reformer, mens KrF signalerer en viss forståelse, men lite mer. Senterpartiet har ikke besvart vår un-dersøkelse, men vi kjenner dem fra før i det-te spørsmålet - og gir karakter deretter. Er tomtefeste din store bekymring, må du der-for orientere deg mot AP og SV i partipoli-tikken. Så enkelt er DET.

Men hva så med det andre tradisjonel-le spørsmål: Skattlegging av fritidseien-dom? Om din eiendomsskatt er et problem, er FrP det parti som klarest sier fra om sine programformuleringer, der alt som smaker av eiendomsskatt skal bort. Det er som med bompengene: At landets kommunale eien-domsskatt under Siv Jensen har steget fra 9 til 12 milliarder per år, slipper partiet unna med når det refereres kun til partiprogram-met. Men rett skal være rett: FrP har GJORT noe med eiendomsskattelovgivningen i siste

periode, og fått vedtatt at all skattlegging skal begynne ikke høyere enn 2 promille, og at fritidsboliger kan unntas fra beskatning, om kommunene bestemmer det. Da må det bli vel fortjente smilefjes i vår undersøkelse om disse spørsmålene.

SV synes å være det primære skatteparti som åpner både for statlig eiendomsskatt (meget følsomt for hytteeiere) og ikke viser særlig forståelse for at vår nåværende lovgivning på feltet sårt trenger reform.

Noe uventet er også at Høyre ikke svarer positivt til den justering av takseringspraksis vi inviterer til for å unngå skattediskrimine-ring. Og om redusert skatteøre for hytter, er svaret følgende: «Høyre mener at eiendoms-skatt skal være en lokal beslutning, og støtter dagens «Lov om eiendomsskatt». Punktum. Svaret korresponderer 100 prosent med hva AP sier her. Ekstra ille er dette for tomtefeste-re, som, med Høyres medvirkning, nå må be-tale eiendomsskatten også for en tomt (mer verdifull med større inntekter) som de ikke eier. Her har Høyre, som ambassadør for nye festeavgifter, et ansvar partiet ikke vil forstå. Vår undersøkelse viser med all tydelighet at Høyre har forlatt sitt standpunkt «mot Hyt-teskatten», som Jan Tore Sanner annonserte ville komme ved første regjeringsskifte, da skatten ble innført av Jens Stoltenberg i 2007. Men i det minste er Høyre veldig klar mot-stander av statlig eiendomsskatt, så ett smile-fjes kan innhentes.

Invitasjon til innskjerping av eiendoms-skattetakster tar imidlertid AP godt imot, og skriver at «Ap vil gjennomgå og forbedre sys-temet for verdivurdering av fritidseiendom». Det høres jo bra ut, men vi er usikker på hva svaret egentlig betyr, for retningen i den jus-

Det ideelle hyttepartiet finnes ikke!

Mathias B. DannevigHyttepolitisk leder/styrets nest leder i Norges [email protected]

Av: MATHIAS B. DANNEVIG


– 5 –

Godt valg!

tering som skal finne sted, blir ikke klart adressert. «Forbedring» kan jo bety så mye, ikke nødvendigvis til hytteeiernes gunst når AP skal tolke begrepet. Men VILJE til reform her må likevel tas med, for her kan jo tomte-festernes situasjon bli fanget opp. Derfor blir det både smil og surt fjes på denne besvarel-sen fra Youngstorget. Og vi noterer med stor tilfredshet at vårt største parti IKKE går inn for statlig eiendomsskatt. Da blir det smi-lefjes her også! KrF har også tidligere tatt til orde for forandringer, sitat: «For noen år si-den var KrF med på å fremme et forslag om en maksimalgrense for verdsettelse av ei-endom ved beregning av eiendomsskatt, og denne grensen skulle være felles for helårs-boliger og fritidsboliger». Vi tolker dette po-sitivt, og gir partiet antydning til smilefjes for dette. Heller ikke KrF går inn for statlig eien-domsskatt, og dette trekker partiet opp på lis-ten i eiendomsskattesammenheng.

FORTSATT BOPLIKT?Ser vi så på et annet tradisjonelt debatt-spørsmål, nemlig boplikten, finner vi også de ideologiske skillelinjer klart markert. SV står fast på en tradisjonell, strengere linje, men åpner for at jevnlig etterprøvning må skje i kommunene - og unngår derfor «surt fjes» her. AP er igjen noe uklar; man sier at bopliktsordningen i prinsippet skal behol-des, men signaliserer at fleksibilitet er bra, og at ordninger vi ber om «skal vurderes». I ut-gangspunktet er dette ikke et svar vi er for-nøyd med, i all sin tvetydighet. Men vi set-ter såpass mye pris på evnen til å se at saken har flere sider, slik at det ikke blir en ensidig «sur» markering her. Smilefjes må derfor re-serveres de partier som gir klarest svar, nem-lig FrP og Høyre. Her er man klar motstan-der av bopliktsordningen. Men kanskje har KrF det BESTE svaret, hvis man også ser bopliktens positive sider for lokalsamfun-net: KrF er for at bopliktordningen i prin-sippet består, men er det eneste partiet som markerer klart at ordningen bør revurderes i den enkelte kommune med jevne mellom-rom. Det bør kvalifisere til smilefjes det også.

FRILUFTSLIVETEt aktuelt kamp-spørsmål illustreres også i vår undersøkelse. Regjeringen har provosert

hytte -og friluftslivs-Norge med å opphe-ve vannskuter-forskriften. Vi finner FrP’s og Høyres innsats for dette tiltaket provoseren-de, og gir en klar markering. Her har AP, KrF og SV standpunkt i tråd med Hytteforbun-det, men AP har ikke skjønt at med vannsku-ter-forskriften borte, vil det på ny bli behov for nytt småbåtregister for identifikasjon av villmannskjøring. Det har man på veiene, og nå trengs det på sjøen også – dessverre. Men dette har SV forstått. KrF også.

KUNNSKAPSLØSHET HOS POLITIKERESå har vi en rekke spørsmål hvor partiene dessverre, alle som en, demonstrerer kunn-skapsløshet om tingenes tilstand, eller like-gyldighet til problemstillingene. Dette gjel-der eksempelvis spørsmålet om mangel på klageorgan for kommunale avgifter etter «selvkostprinsippet». Høyres svar kan stå som eksempel: I Høyre har man ikke regis-trert at Sivilombudsmannen har karakteri-sert tilstandene som «manglende rettsikker-het» for dem som rammes av uriktige avgifter og har null klagemulighet. Høyre tror For-brukerombudet kan hjelpe! Og at kommu-nale klagenemder kan anvendes i avgifts- og skattespørsmål! De andre partiene er ikke noe særlig bedre: AP nøyer seg for eksem-pel med å ha «tillit til kommunene». Eneste parti som av rent instinkt «lukter» at det her kan gjemme seg et problem, er FrP. Det trek-ker karakteren litt opp. Men: Vi konkluderer dessverre med at det nærmest hersker total kunnskapsløshet om dette spørsmålet i vårt politiske miljø.

Tilsvarende likegyldighet finner vi rundt spørsmålene om innføring av konsultasjons-ordninger mot hyttefolk som ikke har stem-merett i kommunene. Og for inkludering av hyttefolket til bemanning av offentlige tje-nester (eksempel; politi). Her er svarene stort sett «vi mener alt vil gå bra som det er». Vi har også en mistanke om at Senterpartiet kunne innhentet noen poeng i denne run-den, men når de ikke svarer for seg blir det ingen score. Senterpartiet kunne også hatt en sjanse til å hevde seg på spørsmålet om kom-

pensasjonsmidler til hyttekommuner, for den ekstra belastning en stor hyttebefolkning i perioder kan føre med seg. Det ville de i så fall nesten vært alene om, for de andre parti-er svarer unnvikende og lite konkret på den-ne invitasjonen. Man er stort sett happy med dagens systemer. Kanskje er SV og KrF litt på gli for å kompensere kommuner og ta hytte-folk med i beregningsgrunnlag, så vi innvil-ger under tvil en oppjustering her.

NHF er etter sine vedtekter en partipoli-tisk NØYTRAL organisasjon. Det skal vi pas-se nøye på å overholde. Derfor vil vi ikke gi noen ensidig anbefaling av hvordan stemme-retten skal benyttes til høsten. Det kommer an på hva man legger vekt på. Det perfek-te hytteparti finnes da heller ikke, dessverre. Og så finnes det jo andre problemområder i politikken som vil spille inn for den enkelte. UANSETT STÅSTED: Vi ønsker alle med-lemmer av NHF et GODT VALG!

HOVEDKONKLUSJONER:Høyre: Undersøkelsens skuffelse? Gir svar vi ikke liker både under skatt. tomtefeste og miljø. Har forlatt sin tidligere posisjon som «hvit ridder» for Hyttefolket.

AP: Undersøkelsens tåkefyrste med mange tvetydige svar. Noen positive tendenser registreres, men forandringsvilje er ikke frem-tredende.

FrP: «Enten/eller-partiet». Ideo-logisk og ikke-praktisk orientert. Har standpunkter i skalaens ytterpunkter

SV: God miljøprofil, men litt for gammeldags og ikke helt i tråd med dagens utfordringer?KrF: Kunne vært «Hyttefolkets par-ti», om ikke partiets tomtefestepo-litikk hadde ødelagt posisjonen

Venstre og Senterpartiet: Har en hyttepolitikk for dårlig til å bli fremvist ?


– 6 –


NHF utfordrer de politiske partier før Stortingsvalget 2017

For å gjøre det lettere for våre medlemmer å foreta riktige hyttepolitiske valg i høst, har Norges Hytteforbund (NHF) utfordret de politiske partier. Vi gir nedenfor en kort innledning for å belyse problemstillingen, samt spørsmålslisten. Vi regner med våre lesere er mer kjent

med hvorfor vi spør om nettopp disse forhold:

KOM MU NAL EI EN DOMS SKATT/KOM MU NA LE GE BY RER Spørs mål: Vil ditt par ti ta ini tia tiv til at dagens re gel verk for tak se ring (av hyt te ei en-dom mer for ei en doms skatt) inn skjer pes, slik at fri tids bo li ger ikke får en høy ere skat tetakst i for hold til sin salgs ver di enn hel årsbo li ger, og at re gel ver ket prak ti se res i tråd med lo vens in ten sjo ner i alle kom mu ner?

NHF me ner prin si pi elt at ei en doms skatt for fri tids bo li ger bør sees i sam men heng med den bruk hyt te ei er ne gjør av kom mu na le tje nes ter, som uten sko le og eld re om sorg er mye mind re enn de fast bo en de. Man kun-ne på leg ge en re duk sjons fak tor, eks em pel vis 0,5-0,7 i for hold til skat te øret, for de fast bo-en de. Spørs mål: Vil ditt par ti støt te ar bei det for en slik re duk sjon av hyt te skatt leg gin gen og til sva ren de for and ring av «Lov om ei endoms skatt»?

Om av gif ter for eks em pel for opp må ling, re-no va sjon, vann og av løp et ter selv kost prin-sip pet: Det fin nes in gen uhil det kla ge in stans som kan vur de re rik tig he ten i be reg nin ger og be reg nings grunn lag. Spørs mål: Vil ditt par ti ta ini tia tiv til at det opp ret tes en uhil det kla ge in stans for vurde ring av fast set tel se av kom mu na le ge byrer?

Om stat lig ei en doms skatt: Spørs mål: Vil ditt par ti støt te for slag om inn fø ring av stat lig ei en doms skatt?

TOM TE FES TE LO VEN Det er i kjøl van net av ny lov giv ning kom met ve sent li ge inn si gel ser mot inn hol det i den nye lo ven. NHF me ner at tom te fes te er en ord ning som må av skaf fes. Spørs mål: Vil ditt par ti gå inn for å av skaffe tom te fes te lo ven?

PRAK TI SE RING AV BO PLIKT Man ge fri tids be bo e re opp hol der seg lan-ge pe ri oder i fri tids bo li gen, og en flek si bel prak ti se ring av bo plik ten kan der for være et godt al ter na tiv til å la bo lig hus stå tom me i på ven te av fast etab le ring. Spørs mål: Vil ditt par ti opp rett hol de hoved prin sip pe ne i lov om bo plikt?

Hvis ja, vil ditt par ti ta ini tia tiv til, el ler støt te, at kom mu ne ne på leg ges jevn lig å vur de re fort satt nød ven dig het av inn ført bo plikt for bo plikt om rå de ne i den en kel te kom mu ne?

SAM AR BEID MEL LOM HYT TE FOLK OG VERTSKOM MU NE NHF me ner det bør etab le res kon sul ta sjons-fo rum mel lom hyt te ei er ne og verts kom mu-nen, for å sik re inn fly tel se og sam ar beid om sa ker som be rø rer beg ges in ter es ser. Det te er gjen nom ført i i Fin land. Spørs mål: Vil ditt par ti i kom men de stortings pe ri ode ta ini tia tiv til, el ler ak tivt støt te, en lov jus te ring for å sik re at kommu ne ne inn fø rer sli ke kon sul ta sjons ordnin ger ret tet mot hyt te for en in ger i de enkel te kom mu ner?

UT GIF TER SOM PÅ FØ RES HYT TE KOM MU NEN FRA FRI TIDS BE BO ER NE Det kun ne med for del vur de res en for de-lings ord ning mel lom bo steds- og verts kom-mu ne ne, for de spe si el le ut gif ter en verts-kom mu ne kan på fø res ved at be bo e re som ikke skat ter til kom mu nen, på fø rer verts-kom mu nen for eks em pel i hel se- og be red-skaps sam men heng. Spørs mål: Vil ditt par ti ta ini tia tiv til, el ler støt te for slag om, at sli ke for de lings ord ninger til for del for verts kom mu ne ne, ut re des i nes te stor tings pe ri ode? Spørs mål: Vil ditt par ti ta ini tia tiv til, el ler støt te for slag om, at der be folk nings grunnlag har be tyd ning for kom mu na le inn tekter el ler be reg ning av be red skaps tje nes ter (eks em pel vis po li ti re for men), skal fri tidsbe bo er ne tel le med i be reg nings grunnlaget?

BRUK AV VANN SKU TER Spørs mål. Vil ditt par ti bi dra til å gjen innfø re re strik sjo ner for vann sku te re hvis Regje rin gen fjer ner dem før val get? Og når vann sku ter-for skrif ten nå er fjer net: Vil ditt par ti støt te gjen inn fø ring av et obli ga to risk små båt re gis ter, med tvun gen regist re ring og mer king av alle mo to ri ser te små bå ter, her un der vann sku te re?

– 7 –

SLIK ER VI (MIS)FORNØYD MED PARTIENE

Mer rettferdig e-skatt-taksering L J/L J Ikke svar K/J ikke svar LE-skatt reduksjon Iht kommunal belastning ? L L J Ikke svar L ikke svar LStatlig eiendomsskatt? J J J Ikke svar J Ikke svar LKlagerett på praksis selvkostprinsipp for avgifter ? L / ? L / ? L/K Ikke svar L/? Ikke svar LTomtefeste, forandring av lov og praksis J Ikke svar L JBoplikt. Oppheving og fleksibilitet J K/L J Ikke svar J Ikke svar K/?Samarbeidsordning Kommuner + hytter K /? K /? K Ikke svar K /? Ikke svar K /?Refusjon til hyttekommuner fra hjem-kommune Inkludering av Hyttefolket ? K/? L Ikke svar K/J Ikke svar K/JFjerning vannscuter-forskrift J Ikke svar J Ikke svar JInnføring av Småbåtregister L L L Ikke svar J Ikke svar J

FJES: J: Hytteforbundet er fornøyd med dette standpunktet

K (likegyldig): Vi er ikke særlig fornøyd. Er spørsmålet forstått? – svaret uttrykker likegyldighet.

L: Hytteforbundet er misfornøyd med standpunktet

: Hytteforbundet er provosert

???? = Partiet har ikke oppgitt noe standpunkt eller holdning.


Merk atAdvokatfirmaet Nicolaisen & Co

er hytteforbundets nye samarbeidspartner for juridisk

hjelp til medlemmer.

Henvendelser sendes per epost til

[email protected]

– 8 –

Advokatfirmaet Nicolaisen & co er fra 1.7. hytteforbundets nye samarbeidspartner for juridisk hjelp til medlemmer. Firmaet tilbyr juridiske tjenester innenfor alle sivil-

rettslige områder, og har bred kompetanse innen alle områder som er knyttet til fast eiendoms rettsforhold.

Advokat Nicolaisen & co:Hytteforbundets nye samarbeidspartner

Hovedformålet med avtalen er at hytteforbundets medlemmer skal få tilgang på god kompe-tanse og hurtig oppfølging til

gunstige medlemsvilkår. –Vi har god erfa-ring fra samarbeid med lignende organisa-sjoner, og tror samarbeidet vil gi gode gjen-sidige ringvirkninger. Målet er å fremme og ivareta hverandres interesser, sier Lars Bak-lund, medeier og advokat i Nicolaisen & co.

Tekst og bilder: TOVE HELEN SELBÆK

ALLE TYPER HENVENDELSERAdvokatfirmaet Nicolaisen & co ble etablert i 1988 og er et firma i sterk vekst. I dag huser de totalt 17 advokater, som er spredt over av-delinger i Oslo, Lillestrøm, Romerike, Asker og Bærum og Råholt. Sistnevnte er siste skudd på stammen, og denne avdelingen er foreløpig kun bemannet ved behov. –Vi tar imot alle ty-per henvendelser, og begrenser oss altså ikke til hytterelaterte spørsmål. Erfaringene våre spen-ner over et svært bredt spekter. Der vi eventuelt kommer til kort, henviser vi selvfølgelig videre til andre advokatfirmaer som vi kjenner til, sier advokat Lasse Groven Egeberg.

FREMDELES TILKNYTTET HYTTEFORBUNDETGunnar Svendsen har siden oktober 1975, det vil si i 42 år, vært tilknyttet Norges Hyttefor-bund som vår juridiske konsulent. Han har på en fremragende måte håndtert alle med-lemshenvendelser, og skal fremdeles være til-knyttet NHF, for egne juridiske forhold Hyt-teforbundet måtte trenge hjelp og støtte til. Medlemmer som har pågående saker de har vært i kontakt med Svendsen om, kan innen-for rammen for vår juss-tjeneste fortsatt kon-takte Gunnar på direktetelefon 23 27 37 62, selv om alle nye henvendelser innenfor vår ju-ridiske medlemstjeneste nå vil håndteres av advokatfirma Nicolaisen. Våre lesere vil dess-uten få glede av Gunnar Svensens kunnskaper i hytterelaterte spørsmål, ettersom han også kan opptre som gjesteskribent i Hytte & Fritid.

I POSE OG SEKKStyreleder i Norges Hytteforbund, Birgitta Ericssson, ser fram til å utvide hytteforbun-

Målet er å fremme og ivareta hverandres

interesser

Gunnar Svendsen har vært hytteforbundets juridiske konsulent i 42 år. Han skal fortsatt håndtere hytteforbundets egne juridiske forhold.

– 9 –

dets nettverk med samarbeidende jurister, samtidig som man beholder Gunnar Svend-sen. -Vi får» i pose og sekk», forteller hun.

NHF-medlemmene vil få juridisk hjelp etter samme praksis som tidligere. Person-lige medlemmer i Norges Hytteforbund vil, som før, få inntil 30 minutter gratis juridisk rådgivning. Velforeninger får tilsvarende 60 minutter gratis rådgivning (her er det viktig å merke seg at saken må være relatert til vel-foreningen, og ikke indirekte medlemmers private forhold). Det gis 20 prosent rabatt på ordinære timepriser for arbeid utover det som dekkes av medlemskapet. Det er verdt å merke seg at vederlagsfri førstekonsultasjon ikke registreres som påbegynt oppdrag.

– Norges Hytteforbund har fått ny juridisk samarbeidspartner fra 1.7.2017.

– Medlemmer med behov for juridisk hjelp, kontakter advokatfirma Nicolaisen direkte, på telefon 64 83 00 00 eller e-mail [email protected].

– Personlige medlemmer av Norges Hytteforbund gis ½ time gratis juridisk rådgivning for individuelle medlemmer. Velforeninger: 1 time gratis.

– Gratis juridisk bistand for velforeninger, gjelder juridiske spørsmål som angår velforeningens juridiske forhold

– Medlemskapet i Norges Hytteforbund må være betalt og registrert før henvendelse til vår juss-tjeneste. Ha medlemsnummeret for hånden

– Advokatfirma Nicolaisen har hovedkontor i Skedsmo, Har også kontor i Oslo, Lillestrøm, Romerike, Asker og Bærum, samt Råholt

Vi begrenser oss ikke til hytterelaterte

spørsmål

Lars Baklund (til venstre) og Lasse Groven Egeberg fra advokatfirmaet Nicolaisen & co, er klar til å ta fatt som juridisk samarbeidspartner for NHF fra 1.7.

– 10 –

Den senere utviklingen i jussen omkring tomtefeste – særlig etter innføringen av «engangsløftet» i tomtefesteloven § 15 - har aktualisert ytterligere at man vurderer under lupen praksis når det gjelder fastsettelse av «råtomtverdi».

Fastsettelse av råtomtverdi – en stor utfordring for takstmannen

Gunnar SvendsenNorges Hytteforbund

I forbindelse med regulering av festeavgif-ten eller beregningen av kjøpesummen ved innløsning av festetomt, vil det i mange tilfeller være nødvendig å fastset-

te en verdi for festetomten som råtomt. Loven (tomtefesteloven § 37) opererer ikke med be-grepet «råtomtverdi», men beskriver dette som «tomteverdet på innløysingstida, med frådrag for verdauke som festaren har tilført tomta med eigne tiltak eller tilskott til tiltak som er gjort av andre». I tillegg til dette setter loven ytterligere en ramme; «Tomteverdet må ikkje setjast hø-gare enn det tomta kan seljast for om det berre er tillate å setje opp det eller dei husa som er på tomta.». Dette siste er det vi gjerne omtaler som utbyggingspotensialet.

Det første vilkåret synes i utgangspunktet, i alle fall i teorien, ganske greit. Når tomten verdivurderes, så må takstmannen undersø-ke hvem som har bekostet infrastruktur som vei, vann og kloakk, strøm, bredbånd, med mer. Så langt festeren (eventuelt festerens forgjengere) selv har bekostet infrastruktu-ren (hvilket svært ofte er tilfellet særlig for el-dre festetomter), så må takstmannen se bort fra den verdiøkning denne infrastrukturen betyr i verdsettelsen. Takstmannen må da i sin takst klart tilkjennegi at han har forstått dette og at loven er fulgt.

Opparbeidelse av selve tomten skal selv-sagt også takstmannen se bort fra, dersom festeren selv har besørget dette. Vi hører ofte om tilfeller der festeren kan fortelle at tom-ten, den gang han (eller forgjengeren) over-tok den, var «ei steinrøys med noen gresstus-ter», og i dag fremstår den som en prydhage med gress ned mot vannet.

I den grad bortfesteren selv har stått for opp-arbeidelse av infrastruktur, og selv har hatt alle kostnadene med dette, skal selvfølgelig verdien av disse tiltakene regnes inn i tomteverdien.

Hva så med den generelle samfunnsut-viklingen og de tiltak som er gjort i tomtens umiddelbare nærhet, og som har ført til det vi kaller «den generelle verdistigning». Her er utgangspunktet at denne type verdistig-ning tilfaller bortester (grunneier).

I mange tilfeller kan det være slik at feste-ren opprinnelig har stått for infrastruktur, men den verdien dette har skapt er senere gått tapt ved at det senere er kommet kommunalt be-talt infrastruktur. Veien, som i sin tid ble betalt av festerne i ei hyttegrend, er blitt overtatt av kommunen som har oppgradert veiens stan-dard og tatt den til utvidet bruk, eller kommu-nen har overtatt et VA- anlegg og inkorporert dette i et større og mer moderne anlegg. I sli-ke tilfeller vil det i de aller fleste tilfeller bli slik at man sier at det er samfunnsutviklingen som har medført eksisterende infrastruktur som festerne nyter godt av, og verdien av slik utvik-ling tilfaller grunneieren. Her kan man imid-lertid tenke seg tvilstilfeller – «gråsoner».

Til slutt litt om det siste vilkåret i loven, det som går på tomtens utnyttelsespotensiale. Her er altså det klare utgangspunkt at tomen skal vur-deres som salgsobjekt under forutsetning av at det bare kan bygges på den slik som tomten fak-

tisk er bebygget på verdsettelsestidspunktet («dei husa som er på tomta»), (se her Falkanger, Tom-tefesteloven/Kommentarutgave, s. 79). Dette betyr blant annet at det faktum at det etter gjel-dende reguleringsplan kan bygges flere hytter på tomten (under forutsetning at festekontrakten selv ikke setter begrensninger mot dette), eller at tomten er regulert til forretningsbygg, vil kom-me festeren til gode. Den verdi, som i samsvar med planen ligger i utnyttelse av tomten, er ir-relevant for fastsettelse av råtomtverdien. Heller ikke det tilfellet der festekontrakten selv bestem-mer at festeren kan oppføre ytterligere bebyggel-se på tomten (utover det som befinner seg der på verdifastsettelsestidspunktet), skal influere på rå-tomtverdien. Dersom hytten på tomten er av det primitive slaget, må imidlertid verdifastsettelsen baseres på en forutsetning av en mer moderne hytte av noenlunde samme størrelse.

Konklusjonen etter denne raske gjennom-gangen av reglene for fastsettelse av råtomtver-di, må selvfølgelig bli at takstmannen her kan komme opp i mange vriene avveininger. Erfarin-ger fra gjennomgang av takster, er nok at takster som avgis er av varierende kvalitet, og at en bed-re oppdatering av fagpersonellets kunnskaper opp mot tomtefestelovens regler og intensjoner, klart er på sin plass. Det tomtefesterne må gjøre, er å engasjere seg direkte ved å delta i befaringen forut for takseringen, og forsikre seg om at takst-mannen får korrekt informasjon om opparbei-delse av infrastruktur og tomt.

Tekst: GUNNAR SVENDSEN

Takstmannen kan komme opp i mange vriene avveininger

Takster som avgis er av varierende kvalitet

– 11 –

Sty ret i Votnedalen og Svart li Hytteeiereforening (VSH) har valgt å for de le ar beids opp ga ver inn ad i sty ret. En av opp ga ve ne var å for sø ke å få en

tet te re dia log med kom mu nen (Rol lag) for å kun ne luf te tan ker og me nin ger og kan skje løse noen ut ford rin ger i fel les skap.

God dialog mellom kommune og hytteeierforening

I ok to ber 2015 gjor de vi en hen ven del se til kommenens råd mann, Hans Hen rik Thu ne, om våre tan ker. Han var ube-tin get po si tiv, og vi av tal te vårt før s-

te møte den i star ten av no vem ber 2015. Til-stede var ord fø rer Dag Lis li en og råd mann Hans Hen rik Thu ne fra kom mu nen, og Es-pen Ud land og Sver re Sto ckin ger fra VSH.

I det før s te mø tet ble føl gen de sa ker dis ku tert;1) Av falls hånd te ring 2) Kom mu nens lang sik ti ge plan (re gu le-

rings plan) for fjel let. Hva er vi sjo nen 3) Ei en doms skatt (for ut sig bar het) 4) Ved en even tu ell kom mu ne sam men slå ing

- hva vil det kun ne bety for hyt te ei er ne5) Orien te re om den på gå en de om stil lings-

pro ses sen i kom mu nen.

Mø tet var po si tivt, og vi opp le vde en åpen og nys gjer rig tone fra beg ge kom mu nens re-pre sen tan ter. De un der stre ket hvil ken be tyd-ning hyt te fol ket har for kom mu nen, sam ti dig som de på pek te de ut ford rin ger kom mu nen har rent øko no misk. Det te ikke minst sett i lys av Kongs berg Automotives be slut ning om ned leg gel se av fa brik ken i Rol lag.

En kon kret sak har vært re no va sjo nen på fjel let, hvor det har blitt en bra løs ning med fle re con tai ne re på År set med del vis kil de-sor te ring.

Et ter det te har dia lo gen bare ut vik let seg til å bli en pro ak tiv for bin del se på en ufor-

mell måte. Ikke minst i for hold til nær po-li ti re for men, hvor ned leg gel sen av lens-manns kon to ret på Vegg li har vært av fel les in ter es se. Her har kom mu nen og VSH job-bet pa ral lelt både un der hø rings pe ri oden og se ne re un der kla ge pro ses sen. I den ne sam-men heng har VSH hatt en tett kom mu ni ka-sjon mot Po li ti ets Fellesforbund, Nor ges Hyt-te for bund og Po li ti di rek to ra tet.

I skri ven de stund sam ar bei der kom mu-nen, VSH og NHF om en kla ge på Di rek to ra-tets be slut ning.

Uan sett ut fall av det te, me ner vi at dia-lo gen med kom mu nen har vært po si tiv sett fra alle par ters stå sted, og at det te har dan net grunn laget for en sam ar beids form som både gag ner kom mu nen, inn byg ger ne og hyt te ei-er ne for frem tiden.

Av: ESPEN UDLAND, STYRELEDER VSH og SVERRE STOCKINGER, SEKRETÆR

Foto: Colourbox

– 12 –

–En ut da tert lov som er urett fer dig,

uso si al og gam mel dags!

Nor ges hyt te for bund ser med gle-de at Ar bei der par ti ets stor-tings re pre sen tant i jus tis-ko mi te en, Lene Vågs lid, i

«Næringspolitikk.no» tar til or det for å end-re på den urett fer dig he ten som føl ger med tom te fes te lo ven.

Nor ges Hyt te for bund opp ford rer også fle-re po li tis ke par ti er til å gjø re noe med sa ken, som be rø rer over 1 mil li on nord menn over hele Nor ge!

Sam ti dig opp ford rer vi alle tom te fes te re til å vur de re hvil ke po li tis ke par ti er som vå-ger å røre den ne lo ven, som bare ska per kon-flik ter, bi drar til urett fer dig het og sto re øko-no mis ke ut legg for den en kel te når vi nå går mot et stor tings valg i sep tem ber 2017.

Fes te el ler leie av tomt for å set te opp hus el ler hyt te, er en gam mel ord ning. Ord nin-gen ble van lig på 1950/60-tal let – alt så for over fem ti år si den! «Van li ge folk» fikk da en mu lig het til å byg ge hus el ler hyt te. I til legg fikk skog- og grunn ei e re va ri ge inn tek ter og hjelp til å byg ge ut in fra struk tur i ut mark.

Tom te fes te er en ord ning som nå har gått ut på dato. Den pas ser ikke inn i da gens sam funns struk tur. Det er i dag cir ka 300.000 fes te kon trak ter i Nor ge. En ve sent lig del av dis se er hyt ter på fes tet tomt. Hyt te ei er ne be-trak tes som ei e re av sine ei en dom mer, uten å ha den re el le rå de rett over hele sin ei en dom.

Fes ter be ta ler blant an net ei en doms skatt for noe de ikke eier. Tom te fes ter må alt så be-ta le ei en doms skat ten for tom te ver di en (som sti ger med økte fes te av gif ter), for di man i skat te lo vens for stand har «va rig rå de rett» over ei en dom men! Skjønn det de som vil – det te går ikke an i 2017!

Det bør være et ak sep tert prin sipp at alle bør ha rett til å eie grun nen de bor på, hvis de øns ker det. Da gens Lov om tom te fes te hind rer det te.

I 1974 kom den lov som i dag er ut gangs-punkt for gjel den de lov, men som har blitt jus tert og flik ket på en rek ke gan ger for di den opp rin ne li ge lo ven ikke i til strek ke lig grad har hen syn tatt par te nes in ter es ser på en rett fer dig måte.

Ei en dom mer, som grunn ei e re ikke fikk brukt til noe, ble nes ten gitt bort. Et are-al som i man ge til fel ler var be ty de lig stør-re enn be ho vet til fes ter, har i dag gjen nom lov ver ket fått en ver di som ikke var for ut-satt. I man ge til fel ler hind rer mang len de re-gu le ring og and re lo ver en re ell ut nyt tel se av tom ten som står i for hold til stør rel sen.

Sto re for skjel ler i fes te av gif te ne vi ser at lov ver ket har be ty de li ge svak he ter. Fle re eld-re hyt te ei e re har nå ikke len ger øko no misk mu lig het til å ha hyt te på fes tet tomt. Lov-end rin ge ne har ført til at det so si a le klas-se skil let har økt. Man ge dob let fes te av gift i kom bi na sjon med ei en doms skatt, har gjort

det van ske lig for per so ner med be gren set øko no mi å be hol de sine hyt ter.

Et an net vik tig mo ment er at det er svært van ske lig å fast set te mar keds ver di på en rå-tomt. Det er in gen fast sat te reg ler for hva som skal leg ges til grunn for tak se rin gen. Alt blir et-ter skjønn, og ut av det te blir det «ad vo kat mat».

Land bruks unn ta ket har satt man ge fes-te re i en tvangs si tua sjon. Bort fes ter nek ter med hen vis ning til unn ta ket å gi fes ter rett til inn løs ning sam ti dig som fes te av gif ten øker kraf tig. Be vis byr den fal ler på fes ter, som må un der sø ke om bort fes ter har an led ning til å nek te inn løs ning. Det te er en van ske lig og kre ven de pro sess. Det har også blitt en be ty-de lig for skjell i om set nings mu lig he te ne for hyt ter på eiet tomt og på fes tet tomt. Hvem vil i dag kjø pe en fes tet tomt!

Det er et øken de kon flikt ni vå, ved at par-te ne ikke kla rer å bli eni ge om rå tomt ver di-en, selv med au to ri ser te takst menn in vol-vert. Tom te fes te re gi met fø rer, slik det i dag prak ti se res, til kon flik ter og uenig het.

Tom te fes te-in sti tut tet, som i ut gangs-punk tet skul le hjel pe van li ge men nes ker til å skaf fe seg en ei en dom og bøn der til til-leggs inn tje ning, er blitt en ord ning som ska-per kon flikt og uenig het og som ska per mye usik ker het for beg ge par ter. En kan fak tisk und re seg over hvil ke mo ti ver som lig ger til grunn for å opp rett hol de en slik lov som er gjen nom gå en de urett fer dig het og som kun ska per kon flik ter og uvenn skap.

Nor ges Hyt te for bund er av den opp fat-ning at lo ven bør av vik les. Nors ke po li ti ke-re må nå stå fram og våge å røre ved den ne lo ven, og ta til or det for å ryd de opp i en lov som ikke len ger har li vets rett!

Av: MONA FLEMMEN, STYREMEDLEM OG FAGANSVARLIG TOMTEFESTE, NORGES HYTTEFORBUND

Tomtefesteregimet fører til konflikter

og uenighet

Tomtefesteloven bør avvikles

– 13 –

Mona Flemmen

Juristen svarer

STI OVER TOMTENVi overtok sist høst en hytte på telemark-kysten, med en kort gren-se mot sjøen (cirka 20 meter). Da vi nå har tatt hytta i bruk for alvor, viser det seg at det går en dårlig opparbeidet sti over tomten, denne ender mot sjøkanten på vår strandlinje, cirka 35 meter fra hytteveg-gen. Vi har vært helt ukjent med at denne stien har vært i bruk frem til nå, da vi har erfart at naboene bak oss (fra to hytter) bruker stien for å komme ned til sjøkanten der de bader fra et lite svaberg like sør for vår tomt. Da vi tok kontakt med dem og gjorde oppmerksom på at slik bruk av stien ikke er tinglyst og helt ukjent for oss, fikk vi til svar at de hadde brukt denne stien i mer enn 30 år og at opprinnelsen var at den forrige eieren av vår eiendom ga dem en slik rett under en «prat over en kaffekopp. Kan dette være riktig? Vi har som sagt ikke fått vite noe om dette i forbindelse med kjøpet.

SvarJeg forstår det slik at naboene bygger sin rett på at de har inngått en avtale med tidligere eier av din eiendom. Når avtale er rettsgrunnla-get for den rett de mener å kunne utøve, ekskluderer dette hevd.

Hevd oppnås ved at man i kvalifisert god tro utøver noe man tror er en rett over en annen manns eiendom, uten at man kan vise til noen avtale om at man har slik rett. En annen ting er at dine naboer kanskje like vel har rett til å bruke denne stien, forankret i allemanns-retten, hjemlet i friluftsloven. Dette må vurderes helt konkret, men Høyesterett har her gått svært langt i å tillate slik ferdsel som du her beskriver.

BRØNNBORINGVi har i mange år slitt med vannforsyningen til hytta vår, som ligger i innlandet på østlandet. Nå har vi fått tips om at muligheten for å fin-ne vann ved boring er meget god. For ordens skyld tok vi dette opp med grunneieren (vi har festetomt), men han er helt avvisende med mindre vi betaler en betydelig høyere festeavgift. Vi har veirett helt inn på tomten.

Svar:Boring etter vann (etablering av brønn) anses i rettspraksis for å være en rettighet som omfattes av festerens råderett over tomten, slik det-te er beskrevet i tomtefesteloven § 16. Du skriver ikke noe om du har en oppmålt tomt eller et punktfeste, men retten har du uansett der-som du borer i rimelig nærhet til hytta (innenfor det området som er naturlig at du bruker eksklusivt). Grunneier kan ikke kreve noen godtgjørelse, hverken i form av en engangskompensasjon eller i form av høyere festeavgift for dette. Du bør imidlertid forvisse deg om at du ved boringen ikke ødelegger vanntilførselen for eventeull nabo som allerede er etablert med brønn. (Be brønnboreren forsikre seg om dette).

SAMEIEJeg eier («dessverre») en hytte sammen med to søsken. Nå har jeg be-stemt meg for at jeg vil ut av dette sameiet og jeg har sagt til mine søs-ken at jeg forlanger høyest mulig pris (1/3-del av markedspris). I for-bindelse med at våre foreldre overlot hytta til oss tre (mens de begge levde, de er nå døde), måtte vi undertegne en sameiekontrakt. Her står det blant annet at dersom en av oss ønsker å gå ut av sameiet, så har de to andre krav på å overta denne delen med ½-part på hver, og til en nærmere angitt sum (opprinnelsessum med justeringsklausul). Jeg mener at denne bestemmelsen i avtalen ikke er bindende, da sam-eieloven sier noe annet, og at vi har krav på tvangsoppløsning dersom vi ikke blir enige. Må jeg gi fra meg min andel til en spottpris?

SvarI sameieloven (lov om sameige av 18. juni 1965 nr. 6) står det i § 1 at «Føresegnene gjeld så langt ikkje anna fylgjer av avtale eller særle-ge rettshøve.». Dette betyr altså at sameieloven er fravikelig; man kan avtale noe annet enn det som følger av loven. En slik avtale som dine foreldre satte som vilkår den gang dere overtok eiendommen, er fullt forenlig med loven.

– 14 –

Tom te fes te for en an nen tid

I 2015 end ra Høg re og FrP-re gje rin ga tom te fes te lo ven. Dei syt te for å auke fes te av gif ta til 2,5 % for om lag 170.000 festarar i lan det. Dei syt te for at tom-

teeigar er sik ra ei trygg og god av kast ning på sine fes te tom ter.

Ar bei der par ti et mei ner at Høg re og FrP sam an med støt te par t ia ved tok ein lov som går for langt i å for for de le bortfestarane. Der som fes te tom te ne er sto re vil den to ta le fes te av gif ta kun ne bli svært høg for man ge famil iar.

Ar bei der par ti et vil le ha eit avtakande be-løp pr mål tomt og ei lågare fes te av gift. Slik tom te fes te lo ven vart ved tatt med stem me ne til Høg re, FrP, KrF, V og Sp vil ein festar med ei en kel lita hyt te på ei stor tomt- kun ne få ei fes te av gift på 50.000 kro ner på eit år. Det te er urimeleg og svært lite bustadsosialt.

For Ar bei der par ti et er det eit po li tisk mål at fleire skal kun ne eiga både sin ei gen bu-stad men også jor da hu set står på. Eg mei ner det var og er feil å syte for rett av kast ning for tomteeigar slik re gje rin ga gjor de i 2015.

Et ter at No reg var dømt i EMD i juni 2012 så var job ben for Stor tin get un der be hand-

ling av saka i 2015 å fin ne ei rett fer dig ba lan-se mel lom grunneigar og festar. Det greidde re gje rin ga med sine støt te par ti ikkje å gjere.

Ar bei der par ti et mei ner at ei rett fer dig ba-lan se had de vore kring 1% fes te av gift, noko som vert un der støtta av Nor ges Mil jø- og biovitenskaeplege uni ver si tet på Ås. I Stor-tingets handsamning av saka i 2015 fore slo vi 1,25 % et ter fag lege innspel frå NMBU, NHH. Ei lov tek nisk vur de ring frå jus tis de-par te men tet vis te at hand lings rom met var stør re enn kva pro po si sjo nen kon klu der te med for å opp fyl le EMD dom men. Høg re og FrP syt te alt så for at tu sen vis av festarar fekk ei kraf tig auke i av gift pr. de kar på si tomt for hyt te el ler bu stad.

Man ge tomtefestarar har fått innløyst si tomt, men man ge har det ikkje. Fleire opp le-ver både å mis te fest av ta le el ler ikkje ha sjans til innløysing på grunn av Land bruks unn ta-ket. Så len ge me har ei tom te fes te lov har det vore vik tig for Ar bei der par ti et å styr ke inn-løysingsretten.

Land bruks unn ta ket og da gens re gje ring står klart i ve gen for det te.

Eg mei ner tom te fes te lo ven høyrer til i ei anna tid og Ar bei der par ti et ynskjer på sikt å av vik le lova. Tom te fes te var kan skje ein mu-ligheit for en kel te i ei tid der man ge had de be-hov for både hus og ar beid. Ein kan også sjå på det som ein «gest» frå fleire jordeigarar at and re fekk byggje hus på tom ta deira. Man-ge var hus menn og job ba for ein stor bon-de. Man ge sto med lua i han da og eigde ikkje jor da dei bud de på. I dag må det fins be tre og meir rett fer di ge måtar å løyse det te på.

Tomtefestelova er utvilsamt utfordrande og krevjande. For beg ge partar. Men mest av alt er den uso si al og urimeleg for dei som bur el-ler har hyt te på fes ta tomt. Me vann ikkje fram med våre syns punkt i den ne Stortingsperioda. Me håpar at ein i nes te Stor tings pe ri ode kan få eit nytt fleirtal i Stor tin get for å ende le ve ti-da for den ne lova. Eigarskap el ler leige bør vere det ein står mel lom, og ikkje ope re re med ein ut da tert hy brid som ber re blir til ad vo kat mat og for å fyl le nors ke rettsalar.

Kil de: Næringspolitikk.no

Av: LENE VÅGSLID, STORTINGSREPRESENTANT, JUSTISKOMITEEN

Lene VågslidStortingsrepresentant, Justiskomiteen

Waterment levererrenseanlegg for gråvann.

Kompakte og effektive renseløsninger for gråvann fra enkelthusholdninger og hytter. Med våreprodukter kan du få innlagt vann på hytta uten kostnadskrevende frakt og anleggsarbeider.Renseanlegget er enkelt å montere og rimelig iinnkjøp.

Pris for komplett anlegg, R2, kr. 42 500,–Ved samlet salg til flere hytter i nabolaget eller hytteforeningen utarbeider vi et eget tilbud.

www.waterment.no

Hvorfor velge oss?

✔ Ingen lukt

✔ Rimelig pris

✔ Enkel montering

✔ Ingen behov for kostnadskrevende anleggsarbeid

✔ Krever ikke kjørevei til hytta

Ring oss på 905 46 133

– 15 –

Nes ten all kom mu ner har ei en doms skatt

– hvor rett fer dig er den?Det te var te ma et for «De bat ten» på NRK tors dag 30.3.2017. Fo kus var på hvor stor

be last ning det te var for van li ge folk. Hvor man ge be fin ner seg al le re de på tå le-gren sen av be ta ling av av gif ter.

Jeg har in gen kla re me nin ger om ei en-doms skatt som mid del for å skaf fe kom mu ne ne inn tek ter. Det jeg imid ler-tid sy nes for tje ner mer opp merk som-

het, er det ufø ret en stor grup pe men nes ker har kom met i som føl ge av po li ti ker nes mer el ler mind re be viss te kom pro mis ser rundt Lov om tom te fes te. Lan dets tom te fes te re vil få en be ty de lig øk ning i fes te av gif te ne ved for ny el se av sine fes te kon trak ter som en føl ge av lov end rin gen som me ren 2015. Og i til legg er svært man ge av dis se også ram met av ei en-doms skat ten. Det er nem lig fes te ren som be-ta ler ei en doms skat ten - selv om han/hun fak-tisk ikke ju ri disk eier tom ta.

Vi mang ler kon kre te tall på hvor man ge fes te av ta ler som fin nes i Nor ge, men lov ut-val get fra 2015 ope re rer med 180.000 av ta-ler. Det te er nok et for sik tig an slag. Tom te-fes ter for bun det har tid li ge re ope rert med tall opp mot 400.000. Uan sett, det er man ge som be rø res av lov end rin gen fra 2015. Og svært man ge av dem er pen sjo nis ter.

Nor ge tap te en sak i den Eu ro pe iske men nes ke ret tig hets dom sto len (EMD) hvor noen grunn ei e re gikk til sak mot Nor ge for-di de men te av tom te fes te re fikk en uri me lig stor an del av ver di øk nin gen på fes te de tom-ter ved at fes te av gif te ne var uri me lig lave. For den kon kre te sa ken tror jeg de fles te kan

enes om at det te var rik tig! Det re gje rin gen imid ler tid gjor de gjen nom lov end rin gen, var å ram me alle tom te fes te re - i ste det for å ret te opp i den skjev he ten som EMD på pek-te! Det te har med ført at så og si alle fes te-re vil få en be ty de lig øk ning av fes te av gif ten, i man ge til fel ler en man ge dob ling. Og det te kom mer alt så på top pen av ei en doms skat-ten! Og fes te tom ter gjel der ikke bare hyt ter, et be ty de lig an tall bo li ger er byg get på fes-te tom ter.

Det er fle re pro blem stil lin ger knyt tet til fast-set tel sen av fes te av gif ten. • Opp re gu lert fes te av gift for sto re tomer

kan bli svært høy. Fes te av gif ten be reg nes som 2 pro sent av tom te ver di en, be gren-set opp ad til vel 12.000 kro ner per mål. Fes te av gif ten for en tomt på 3 mål kan fort bli i stør rel ses or den 36.000 kro ner for tom ter i sen tra le om rå der. Og det er vel dis se som også får mer ke ei en doms skat-ten mest! En ny byr de på top pen av en an nen byr de!

• Tom te fes ter for bun det ser svært ofte at takst på tom ter som av hol des av for skjel-li ge takst menn, spri ker svært mye, det kan fort ut gjø re 100-300 pro sent i for hold til la ves te takst. Si den fes te av gif ten er di-rek te knyt tet til taks ten, er det av gjø ren-de vik tig å få en «rik tig» takst. Spri ken de

taks ter er blant de mest kon flikt ska pen-de sa ke ne vi kom mer over i Tom te fes ter-for bun det.

Kon flik ter rundt tom te fes te lo vens be stem-mel ser ge ne re rer sta dig fle re retts sa ker. Man-ge tom te fes te re er mer el ler mind re tvun get til å søke en av gjø rel se gjen nom ret ten, idet man ikke kom mer til enig het med grunn ei-er. Fes te re ri si ke rer å på dra seg sto re ut gif-ter i for bin del se med sli ke sa ker, og ut fal let er ofte usik kert. Man ge sa ker som bur de vært av gjort i ret ten, kom mer nok hel ler ald ri så langt for di man ge fes te re er red de for å ende i et øko no misk ufø re. Lov om tom te fes te er dess ver re ut vik let seg til å bli en kost bar af fæ-re for lan dets fes te re. Og det te kom mer alt så på top pen av ei en doms skat ten!

Av: ØYVIND BASTIANSEN, LEDER I TOMTEFESTERFORBUNDET

Mange har fått en mange dobling av

festeavgiftenSvært mange av

de berørte er pensjonister

Øyvind Bastiansen mener det er flere problemstil-linger knyttet til fastsettelsen av festeavgiften.

– 16 –

Ved kjøp av hyt te skjer det som ut gangs punkt en ri si ko over fø ring fra sel ger til kjø per ved over ta kel se. Sel ger kan li ke vel være an svar lig for feil el ler mang ler som opp da ges et ter over ta kel se. I det føl gen de vil jeg gjø re rede for en kel te ka te go ri er

ty pis ke feil som kan ut gjø re mang ler ved hyt ta:

Mauritz AarskogAdvokat og partner i ØSTBY AARSKOG Advokatfirma AS.

Feil og mangler ved kjøp av hytte

Vann ska det el ler fukt ska det bad er dess ver re en gjen gan ger ved kjøp av hyt ter. På bad bru kes det mye vann som ofte ren ner rett ned på

gul vet gjen nom uli ke dusj løs nin ger. Der som det ikke er be nyt tet for skrifts mes sig mem-bran, kan det opp står sto re ska der. I en kel-te til fel ler er det ikke be nyt tet mem bran i det hele tatt. I and re til fel ler ser man at det ikke er smurt på til strek ke lig tykt lag med smø-re mem bran, slik at van net tren ger gjen nom. Fuk tig het gir gro bunn for sopp og råte. An-grep fra sli ke mik ro or ga nis mer med fø rer stor hel se ri si ko og po ten si elt sto re kost na der.

Mugg sopp er sann syn lig vis den van lig ste ska den. Hyt ter som er byg get over en fuk tig kjel ler, for eks em pel en kryp kjel ler med jord-gulv, er sær lig ut sat te for sli ke ska der. I nye hyt ter vil iso la sjon og mo der ne mem bran bi-dra til å re du se re den ne ri si ko en. An grep fra mugg sopp kan med fø re sto re ut bed rings-kost na der, for di pro ble me ne kan knyt te seg til sen tra le kon struk sjo ner som må re pa re res el ler byt tes ut.

Are al av vik in ne bæ rer at hyt tas are al ikke stem mer over ens med opp lys nin ger om are-al som er gitt i for bin del se med kjø pet: Ty-

pisk at den over drat te ei en dom men er mind-re enn opp lyst. Det fin nes mye retts prak sis om are al av vik. Ret nings lin je ne som frem går av retts prak sis er til dels kom plek se - og ikke et hvert are al av vik ut gjør en man gel.

Dre ne ring kan være ut ført feil. Ofte er år-sa ken til fuktoppsug at dre ne rings løs nin gen lig ger for høyt. Det te er et gjen nom gå en de pro blem i byg ge bran sjen. Pro ble met er at det ofte blir dre nert ut fra fer dig gulv nivå iste-den for byg gets grunni vå. I man ge til fel ler er den enes te til strek ke li ge løs nin gen på dre ne-rings pro ble met å gra ve opp grun nen rundt kjel ler.

Feil ved elek tris ke an legg opp da ges gjer ne ved kon troll fra det of fent li ge. Et ter til sy net får man som re gel en an merk ning og en frist for ut bed ring. Dess ver re vi ser det seg at det-

te ofte ikke blir kom mu ni sert til po ten si el le kjø pe re av ei en dom men. En an nen gjen gan-ger er at sel ger ikke har opp lyst at ufag lær te har ut ført ar bei der på det elek tris ke an leg get.

Ska de dyr kan være van ske lig å bli kvitt. Ska der fra ska de dyr kan også bli om fat tende og i vers te fall kan hyt ta bli ube boe lig et ter an grep fra f.eks. stokk maur el ler husbokk. Det er ikke all tid en kelt å opp da ge ska de dy-re ne i for bin del se med over ta kel sen. For eks-em pel kan det være vin ter og kaldt på slik måte at man ge av ska de dy re ne ikke er sær lig ak ti ve i for bin del se med kjø pers over ta kel se.

Det bør re kla me res umid del bart der som man som kjø per blir opp merk som på for hold som ty der på at det fore lig ger feil el ler mang-ler ved den hyt ta man har kjøpt. Ho ved re-ge len er at man må re kla me re in nen ri me lig tid et ter at man ge len er opp da get. Prak sis fra Høy es te rett til si er at «ri me lig tid» er 2-3 må-ne der fra man ge len ble opp da get - el ler even-tu elt fra den tid li ge re bur de ha blitt opp da-get. Vi de re bør man som kjø per sør ge for å få sa ken nær me re un der søkt av en kom pe tent ad vo kat og even tu elt av en takst mann. Sli ke kost na der kan man få dek ket gjen nom sine for sik rin ger.

Av: MAURITZ AARSKOG Foto: MAURITZ AARSKOG

Hovedregelen er at man må reklamere

innen rimelig tid etter at mangelen er oppdaget

– 17 –

Stat skog vil le ta be talt for å set te opp det te skil tet

– Pro fitt be gjæ ret lig ger som en klam hånd over all dis po ne ring av Statskogs ei en dom mer, me ner Troms-ord fø rer.

Stor fjord kom mu ne i Troms vil le sør-ge for en sik ker krys ning av E8 og sku ter løy pa på to om rå der. Ord fø-rer Knut Jen toft (LL) for tel ler at de

da fikk seg en over ras kel se fra Stat skog, som er en stor grunn ei er i kom mu nen. – Stat-skog vil le ha mel lom 1200 og 1400 kro ner. Vi snak ker alt så her om at vi skul le få lov til å ha et tra fikk skilt i et vei kryss, for tel ler han.

Kom mu nen pro tes ter te, og kra vet fra falt et ter hvert. – Men det for kla rer li ke vel hvor-dan man bru ker stats ei en dom men for å tje-ne pen ger, me ner Jen toft. Stats skog be kref ter at Stor fjord kom mu ne ble av krevd et saks be-hand lings ge byr på kro ner 1250.

NRK har i en stør re re por ta sje for talt om Statskogs for valt ning i Nord land og Troms. Mens inn tek ter på stats grunn i Sør-Nor ge pløyes rett til ba ke til lo kal sam fun ne ne, går inn tek ter i de to nord nors ke fyl ke ne rett i

stats kas sa. År sa ken er at fjel lo ven, en lov som sik rer lo kal for valt nings rett på stats grunn, ikke gjel der i Nord-Nor ge.

Stat skog har si den 2006 gitt til ba ke én mil li-on kro ner til hvert fyl ke ne Nord land og Troms, hvert år, til lo ka le til tak. Knut Jen toft sier at Stor fjord kom mu ne har li ten rett til å be stem-me over egne stats ei de are a ler, i mot set ning til i Sør-Nor ge. Han sam men lig ner sam ti dig Stat-skog med en kom mer si ell be drift der må let er å tje ne mest mu lig pen ger. – Pro fitt be gjæ ret lig-ger som en klam hånd over all dis po ne ring av Statskogs ei en dom mer, me ner Jen toft.

NRK har for klart den ne kri tik ken til Stat-skog, som ikke har gitt kom men ta rer til det. Pri ser per de kar for ut leie av tom ter er én inn-tekts kil de for Stat skog. Stor fjord kom mu ne har for hand let om ver di takst på mål til tomt, og fått fo re slått 60.000 per de kar fra Stat skog. Av gift per år ut gjør noen tu sen lap per.

På stats all men nin ge ne i Sør-Nor ge er det også av gif ter på for eks em pel hyt te tom ter og næ rings ei en dom mer. Her går 50 pro sent av pen ge ne til et lo kalt opp nevnt fjell sty re, og 50 pro sent til Stat skog. Men Stat skog må bru-ke dis se pen ge ne til ba ke i all men nin ge ne. – Fjel lo ven sør ger for at de inn tek te ne som sta-ten har som grunn ei er ikke tas ut og bru kes til and re for mål, men de må bru kes til ba ke til all men nin ge ne, for kla rer Jan Bor ges, dag lig le der i Nor ges Fjell sty re sam band.

I Finn mark er det finn marks lo ven som gjel der. Knut Jen toft et ter ly ser at Nord land og Troms får den sam me for valt nings prak si sen på sta tens grunn som i Sør-Nor ge. – Vi skul le gjer ne kun ne for val te det te på en bæ re kraf tig måte og pløye de inn tek te ne som ge ne re res til-ba ke til lo kal sam fun net, sier han.

Kil de: www.nrk.no

– 18 –

Hyttetinget 2017Hyttetinget 2017 ble avholdt 22. april på Olavsgaard Hotel. Stedet var ikke helt tilfeldig; Norges

Hytteforbund hadde stand på Hyttemessen som ble avholdt på Hellerudsletta samme helg.

Etter de faste poster var det to foredrag for de fremmøtte: Advokat Lars Baklund fra vår nye samarbeidspartner, Advokatfirma Nicolaisen, viste oss en interessant oversikt over den nye tomtefestelovens viktigste problemfelter og de snubletråder hytteeiere her møter. Vårt

nye styremedlem, Trond Hagen, holdt så et foredrag om vår skatteundersøkelse, vedrørende taksering for eiendomsskatt i Hol. Sigdal, Ringebu og Stranda.

På Hyttetinget ble det vedtatt en oppdatert versjon av Norges Hytteforbunds vedtekter. Hyttetin-get valgte Birgitta Ericsson til ny forbundsleder. Det nye styret har nå konstituert seg og styrets sammensetning er (fra venstre): Styremedlem Turid Knudsen (økonomi og sekretærfunksjon), styremedlem Mona Flemmen (sekretariat og tomtefesteproblematikk), styreleder Birgitta Ericsson (styreledelse, strategi og norsk hyttestatistikk/hyttedata), styrets nestleder Mathias B. Dannevig (hyttepolitisk ledelse og medieansvar), styremedlem Trond Hagen (eiendomsskatt og skattepo-litikk), 2. varamedlem Jens N Engelstad (kommunale avgifter og kontakt til Norsk Friluftsliv) og 1. varamedlem Sverre Stockinger (kommunesamarbeid og forbundets økonomistyring). Foto: Odd G Nordengen, Hyttenyhetene.no.

Da årets Hyttelivsmesse gikk av stabelen på Hellerud sletta fra 20.-23. april, var selvfølge-lig Norges Hytteforbund representert. Denne gang delte vi stand med Gausdal Landhandleri.

Nytt styremedlem Trond Hagen har hytte på Kvitfjell i Ringebu kommune i Gudbrandsdalen. Han er opptatt av kommuners forhold (eller mangel på sådan)til fritidsboliger i sin kommune. Hagen har offisers- og pilotutdanning i forsvaret og har jobbet 27 år i SAS. Pensjonist siden 2013. Foto: Odd G Nordengen, Hyttenyhetene.no.

Hyttetinget valgte Birgitta Ericsson til ny for-bundsleder. Hun har 4 års fartstid i NHF-styret og er opptatt av at hyttefolket gjerne er sterkt knyttet til sin fritidsbolig og glad i stedet, og at det skapes gode ambassadører om de blir hørt og tatt tilbørlig hensyn til. Foto: Odd G Nordengen, Hyttenyhetene.no.

Nyvalgt varamedlem i NHF-styret, Sverre Stockinger, er 64 år og har hatt hytte på Vegglifjell i siden 2002. Han sitter i styret for Votnedalen og Svartli Hytteeierforening, som er medlem av NHF. I tillegg sitter han i styret i Svartlivegen, som er en privat vei inn til cirka 95 hytter. -Hyttelivet har alltid vært en del av hverdagen i vår familie. Tidligere har vi hatt hytte i Kragerø og på Ringkollen utenfor Oslo. Men etter at vi fant vårt sted på Svartli, har dette blitt førstevalget. Inntreden i NHF skjer ut fra ønsket om å kunne tilføre en forening noe i form av et engasjement. Foreningen fremstår som seriøs og har nyttige målsetninger for hytteeiere nasjonalt. Det er mange viktige sa-ker som står på agendaen, og gjennom min erfaring håper jeg å kunne tilføre noe ekstra, ikke minst med arbeidet med å få til en bedre kommunikasjon mellom kommunene og hytteeierne. I Rollag kommune har vi i Votnedalen og Svartli Hytteierforening en unik og god dialog med kommunen, først og fremst med ordfører Dag Lislien. Dette tror vi kan kopieres og få ut til langt flere kommuner hvor dialogen er fraværende, sier Stockinger. Privat er han nå pensjonist, etter en lang og varierende karriere innen privat næringsliv.

– 17–

Alle eiendommer utgjør et av-grenset grunnareal, men ei-endomsgrenser kan fra tid til annen være uklare. Eldre ei-

endomsgrenser følger ofte terrengforma-sjoner eller menneskeskapte skiller, slik som steingjerder, nedsatte grensestei-ner, kors hogd i trær eller hogd i fjell. Man-ge av grensemerkene kan gjenfinnes i dag, mens andre har forsvunnet med tiden.

For de aller fleste eiendommer er det fore-tatt oppmålingsforretning eller skylddelings-forretning som beskriver grensene. Grensene kan også være omtalt i en kjøpekontrakt eller festekontrakt. I førstnevnte tilfeller vil kom-mune eller matrikkelmyndighetene (Statens kartverk) trolig kunne fremskaffe et kart som viser grensene for eiendommen.

Grenser som er vanskelig å gjenfinne kan skape problemer mellom for eksempel nabo-er, kjøpere og selgere eller parter i festeforhold.

Når grensemerker ikke gjenfinnes og det ikke er gitt nøyaktige opplysninger i doku-menter om grenser, kan partene bli enige i minnelighet om hvor grensene skal gå. På bakgrunn av eventuell enighet, kan partene be om oppmåling for å få de omforente gren-sene registrert i matrikkelen.

Kommer ikke partene til enighet, kan de velge å kreve sak ved Jordskifteretten, for å få klarlagt grensene. Kommunene har ikke rettslig kompetanse til å avgjøre slike spørs-mål. Jordskifteretten gransker dokumen-ter som partene fremlegger, herunder gamle kart, avtaler eller skjøter som kan inneholde

aktuelle opplysninger. Det blir også foretatt en befaring for å se an terrenget, og for å se etter eventuelle grensemerker. Dette gir utgangs-punkt for rettens vurdering og avgjørelse.

Hva angår festeforhold hvor tomtens grenser er uklare, og festeavtalen er taus om dette, står man gjerne overfor såkalt punkt-feste. Festeren har da råderett over det are-alet som huset eller hytten legger beslag på, samt areal som ligger i umiddelbar nærhet og som må anses naturlig for en bolig- eller hytteeier å benytte seg av. Festeren har også

rett til å benytte areal som ligger noe fjerne-re, men da vil ikke rådigheten nødvendigvis være eksklusiv.

Ved innløsing av punktfestetomt, er det ingen klare regler om hvilket areal feste-ren kan innløse, og det kan være behov for bruksretter over bortfesters eiendom eller festetomten. Ved uenighet om dette, kan fyl-kesmannen eller tingretten avgjøre hva som skal følge med ved innløsningen.

Ved rettslig behandling, kan det være greit å få juridisk bistand.

Når tomtegrenser blir uklare

Lasse Groven EgebergAdvokatfirmaet Nicolaisen & Co ANS

Av: ADVOKAT LASSE GROVEN EGEBERG – ADVOKATFIRMAET NICOLAISEN & CO ANS

Foto: Colourbox

– 20 –

Pelican lager fine, prisgunstige og miljøvennlige pedalbåter.

Den perfekte hyttebåten for vann og innsjøer Produsert i Canada.

PEDALBÅT! MONACO DLX

ANGLER

Praktisk og stabil båtEgnet for fiske1 - 5 personer

Justerbare seterKatamaranskrog

BærehåndtakSoltak inkludert i pris

FiskestangholdereSkovlehjul

Tilpasset ferskvann Oppbevaring-/kjølerom

FlaskeholdereMateriale: Polyetylen

RAM-X

Spesifikasjoner: L: 229 cm, B:159 cm

Vekt: 50 kg Max. kapasi-tet: 351 kg.

Farger:Limegrønn/hvit

RAINBOW DLX

Praktisk og stabil båtEgnet for rekreasjon

1 - 5 personerJusterbare seter

”Liggeseter”Katamaranskrog

BærehåndtakSoltak inkludert i pris

SkovlehjulTilpasset ferskvann

Oppbevaring-/kjøleromFlaskeholdere

Materiale: PolyetylenRAM-X

Spesifikasjoner: L: 229 cm, B:160 cm

Vekt: 51 kg Max. kapasitet: 363 kg.

Farger:Lyseblå/hvit

kr. 8.900,- kr. 9.900,-

Saltvannsbruk?Veivaksel i rustfritt

stål kr. 1.900,-

Ring oss for en pedalbåtprat på 90.96.75.93eller mail: [email protected]

Pelican Hyttemagasinet.indd 1 11.05.2017 15.10

ØKENDE INTERESSE FOR PEDALBÅTERPedalbåt Norge AS har importert Sun Dolphin fra USA i de tre siste årene og melder om stadig økende interesse. Nå tilbyr de også prisgunstige båter fra den kanadiske produsenten Pelican.

Båtene har en lengde på mellom 229-244 cm og en bredde på cirka 160 cm. Det er plass til 5 personer om bord (3 voksne og 2 barn). Likevel veier båtene kun cirka 50 kg. Dette gjør dem veldig lett håndterbare og ypperlige for korte turer ut på vannet.

Båtene er rektangulære med katamaranskrog, noe som gjør dem veldig stabile i forhold til dimensjonene. Båtene er lette og vedlikeholdsfrie og kan ligge ute på stranden hele sommeren. De mest populære model-lene har justerbare seter, slik at to voksne kan bruke den som flytende solseng. Enkelte modeller har også holdere til fiskestenger. I god nord-amerikansk stil leve-res de fleste båtene med soltak.

Pedalbåter fra Pelican har priser fra 8.900-9.900 kroner.

– 21 –

Man ge nors ke kom mu ner ne ga ti ve til

vann scoot er-for slagEn fersk un der sø kel se ut ført av Norsk Fri lufts liv vi ser at hele

75 pro sent av lan dets kom mu ner ikke øns ker å li ke stil le vann scoot er med båt. Nær me re én av fire øns ker ikke å ha

vann scoot er i sin kom mu ne.

- Det te er et vel dig sterkt sig nal, som jeg hå per re gje rin gen tar på al vor, sier Er ling Lae, sty re le der i Norsk Fri lufts liv.

En ny un der sø kel se gjen nom ført av fel-les or ga ni sa sjo nen for de 16 stør ste fri lufts-or ga ni sa sjo ne ne i Nor ge, vi ser at ma jo ri te-ten av kom mu ne ne som har tatt stil ling til spørs må let ikke øns ker å li ke stil le vann-scoot er med båt. Un der sø kel sen vi ser at 75 pro sent av kom mu ne ne ikke øns ker et nytt vann scoot er-re gel verk vel kom men, et for slag re gje rin gen send te ut på hø ring lil-le juleaften.Høringsfristen for re gje rin gens for slag om å til la te vann scoot er på lik lin-je med bå ter gikk ut 23. mars. - Fri slipp av vann scoot e re er en kort tenkt po li tikk som vil gag ne få, og øde leg ge for vel dig man ge, me ner Er ling Lae.

KYST KOM MU NE NE NE GA TI VE TIL FOR SLAGETI sam me un der sø kel se sva rer nær me re 80 pro sent av kyst kom mu ne ne at det er imot li ke stil ling av vann scoot er og båt, mens 63 pro sent av inn lands kom mu ne ne sva-rer det sam me. 95 pro sent av kom mu-ne ne er ne ga ti ve til å til la te vann scoot er-

kjø ring i na sjo nal par ker. - Nær én av fire kyst kom mu ner opp gir at de al le re de i dag har kon flik ter mel lom vann scoot er fø re re og myke tra fi kan ter. Vi fryk ter at det tal let vil øke dra ma tisk om man til la ter fri slipp av vann scoot e re, sier Lae.

– VIL BETY MER STØY OG HØY FARTMed da gens re gel verk for vann scoot-er, har man et for buds bel te nær me land, mens i det nye for slaget fra re gje rin gen, vil vann scoot e re kun ne kjø re fritt helt inn-til land. I for slaget fra re gje rin gen li ke-stil les båt og vann scoot er, og et ter dia log med Kli ma- og mil jø de par te men tet er det usik kert om det blir mu lig for kom mu ne-ne å ut for me sitt eget re gel verk for vann-scoot er. - Hvis for slaget fra re gje rin gen inn fø res, vil det bety langt mer støy og høy fart nær land, noe som vil være for styr-ren de både for men nes ker og dy re li vet – og det vil for tren ge myke tra fi kan ter, som pad le re, ba den de, dyk ke re og sei le re med fle re. Man vil mis te mye av den opp le vel-sen som man drar til sjø en og fjor de ne for å få i dag, sier Lae.

Foto: Colourbox

– Her har noen plassert en skikkelig «utedo», skrev NRK nylig. Kan hende det er drømmen om frisk luft i håret mens du gjør fra deg, som er årsaken til at noen har plassert denne doen på Tysse i Fjaler.

Vannscooter-for skrif ten ble i mai fjer net, til tross for mot stand fra Nor ges Hyt-te for bund og 18 and re or ga ni sa sjo ner for Norsk Fri lufts liv. Og til tross for at et fler tall av sen tra le kyst kom mu ner var imot for and rin gen. Nå er vann scoot e re si de stilt med and re små bå ter, og kan kjø re lov lig i 100km/t langs kys ten der det ikke er opp mer ket spe si el le farts be-stem mel ser.-Nor ges Hyt te for bund be kla ger den ne av gjø rel sen på det ster kes te, sier vann-scoot er-tals mann Ma thi as B. Dan ne vig til Hyt te & Fri tid. -Hyt te for bun det har ald ri vært imot vann sku te re, men har øns ket at dis se far kos te ne (på grunn av sitt farts po ten si al) skul le være un der lagt spe si el le be stem mel ser, som nå er tatt bort. Vi tror som me ren langs kys ten kan bli pre get av det te, og vi fryk ter om fat-tende ulyk kes tall. Vi må nå ar bei de for at den en kel te kom mu ne så fort som mu lig kan få ved tatt lo ka le farts- og ferd sels be-stem mel ser for å be skyt te myke tra fi kan-ter og dyre- og fug le liv.Det blir også mer og mer ak tu elt å for-ster ke ar bei det for på ny å få inn ført et na sjo nalt re gis ter for små bå ter og sku te re. Ty de lig mer king av dis se må gjø re det mu lig å iden ti fi se re vill manns-kjø re re som ut gjør en sik ker hets ri si ko og sje nan se for and re i vår skjær gård og på inn lands vann, av slut ter Dan ne vig.

VANN SCOOT ERFOR SKRIF TEN ER FJER NET

HER FÅR DU MEDLEMSRABATTER:Hos følgende leverandører får du rabatt som NHF-medlem:

DIVERSE PRODUKTER: BYGGVARER:Ca. 10%PIPEBESLAG:Norasonde AS, SkedsmokorsetTlf: 64 83 66 00www.norasonde.no

PEDALBÅT NORGEPedalbåt Norge AS, OsloTlf: 90 96 75 93www.pedalbaat.no

Ca. 15%HYTTEENERGI:Getek AS, TrondheimTlf: 73 96 43 00www.getek.no

Ca. 20-25%BILUTLEIE:Bislet Bilutleie, OsloTlf: 22 60 00 00www.bisletbilutleie.no

XL Bygg (Ringebu Sag AS)Tlf: 61 28 17 00www.maxbo.no/ringebusag/

Sørbø Trelast AS, StavangerTlf: 51 88 52 00www.byggmakker.no

Maxbo Torstvedt AS, avd HurumTlf: 32 79 27 00www.maxbo.no

Montér GolTlf: 31 40 00 00

Maxbo Torstvedt AS, avd ÅsTlf: 64 97 47 90www.maxbo.no

HC Thauglands Trælastforretning OsloTlf: 23 39 36 00www.thaugland.no

Hasås AS, KodalTlf: 33 43 95 00www.hasas.no

– 22 –

Advokatfirmaet Nicolaisen & Co ANSAdvokatfirmaet Nicolaisen & Co ANS er et mellomstort advokatfirma med 20 engasjerte advokater og medarbeidere. Vi har kontorer på Solli Plass i Oslo, Olavsgaard i Skedsmo, Bekkestua i Bærum, Råholt i Eidsvoll og på Jessheim i Ullensaker.

Vi yter advokattjenester til privatpersoner, bedrifter, banker, organisasjoner, kommuner, samt offentlige instanser.

Noen av våre fagområder er:

Advokatfirmaet Nicolaisen & Co ANS er Hytteforbundets faste samarbeidsadvokat og gir Hytteforbundets medlemmer ½ time gratis advokatbistand, samt 20 % rabatt på videre bistand. Send henvendelser til: [email protected].

www.advonico.no Tlf 64 83 00 00 [email protected]

• Arbeidsrett • Arv og skifte • Bygg, bolig, enterprise

• Familie og barn • Fast eiendom • Forbrukerjus

• Forretningsjus • Omstilling og nedbemanning • Personskade

– 23 –

Besøk www.hytteforbund. no – mye nyttig artikkelstoff for hytteeiere og andre interesserte

– 23 –

– 22 –

Besøk www.hytteforbund.no – mye nyttig artikkelstoff for hytteeiere og andre interesserte

DIVERSE PRODUKTER:Ca. 10%Teleutstyr:Nerdalen Teleutstyr AS, EggedalTlf: 32 71 46 21

Pipebeslag:Norasonde AS, SkedsmokorsetTlf: 64 83 66 00www.norasonde.no

Ca. 15%Varmepumper:Relacom AS, ØkernTlf. 90 65 26 11/90 20 54 04www.relacom.nowww.fjklima.no Hytteenergi:Getek AS, TrondheimTlf: 73 96 43 00www.getek.no

Ca. 20–25%Bilutleie:Bislet Bilutleie, OsloTlf: 22 60 00 00www.bisletbilutleie.no

TREVARER, MED MER:Rabattene hos firmaene nedenfor varierer alt etter hvilke produkter du handler.

Xl Bygg (Ringebu Sag AS)Tlf: 61 28 17 00www.maxbo.no/ringebusag/ Sørbø Trelast AS, StavangerTlf: 51 88 52 00www.byggmakker.no Byggmakker RørosTlf. 72 41 23 80www.byggmakker.no Maxbo Torstvedt AS, avd. HurumTlf: 32 79 27 00www.maxbo.no Maxbo Torstvedt AS, avd. ÅsTlf: 64 97 47 90www.maxbo.no

Byggvarehuset Carlsen Fritzøe Eftevaag, VågsbygdKristiansandTlf: 38 14 41 00www.carlsenfritzoe.no HC Thauglands Trælastforretning,OsloTlf: 23 39 36 00www.thaugland.no

Byggmakker SteinkjerTlf: 74 16 00 50www.byggmakker.no Hasås AS, KodalTlf: 33 43 95 00www.hasas.no Montér GolTlf: 31 40 00 00www.monter.no

Her får du medlemsrabatter:Hos følgende leverandører får du rabatter ved å vise frem ditt NHF-medlemskort, evnt. kvittering for betalt medlemskap for gjeldende år.

NB! Norges Hytteforbund har ikke noe ansvar for kvaliteten på varer og tjenester våre medlemmer mottar via rabattleverandørene i listen.

VE

RV

OG

VIN

N!

VE

RV

OG

VIN

N!

Enke

ltm

edle

msk

apN

avn:

....

....

....

....

....

....

....

....

....

....

....

....

....

..Kj

ønn:

man

n k

vinn

e Fø

dsels

år:

19. .

. . . .

. H

jem

mek

omm

une:

....

....

....

....

....

....

....

....

....

....

..e-

post

adre

sse:

....

....

....

....

....

....

....

....

....

....

....

..M

obil

tlf n

r: ..

....

....

....

....

....

....

....

....

....

....

....

..

1 Fr

itids

eien

dom

: h

ytte

le

iligh

et

anne

tSt

ed:.

....

....

....

....

....

....

....

....

....

....

....

....

....

..Ko

mm

une:

. . . .

. . . .

. . . .

. . . .

. . . .

. . . .

. . . .

. . . .

. . . .

. . . .

. . . .

. . . .

.M

edlem

i lo

kal v

elfor

enin

g:

ja

nei

2 Fr

itids

eien

dom

: h

ytte

le

iligh

et

anne

tSt

ed: .

....

....

....

....

....

....

....

....

....

....

....

....

....

..Ko

mm

une:

. . . .

. . . .

. . . .

. . . .

. . . .

. . . .

. . . .

. . . .

. . . .

. . . .

. . . .

. . . .

.M

edlem

i lo

kal v

elfor

enin

g:

ja

nei

3 Fr

itids

eien

dom

: h

ytte

le

iligh

et

anne

tSt

ed: .

....

....

....

....

....

....

....

....

....

....

....

....

....

..Ko

mm

une:

. . . .

. . . .

. . . .

. . . .

. . . .

. . . .

. . . .

. . . .

. . . .

. . . .

. . . .

. . . .

.M

edlem

i lo

kal v

elfor

enin

g:

ja

nei

Velf

oren

ings

med

lem

skap

Nav

n:..

....

....

....

....

....

....

....

....

....

....

....

....

....

Kom

mun

e: . .

. . . .

. . . .

. . . .

. . . .

. . . .

. . . .

. . . .

. . . .

. . . .

. . . .

. . . .

. . .

Ant

all m

edlem

mer

ved

siste

årss

kifte

: ...

....

....

....

....

....

...

Kont

aktp

erso

n: .

....

....

....

....

....

....

....

....

....

....

....

e-po

st ad

ress

e: ..

....

....

....

....

....

....

....

....

....

....

....

Mob

il tlf

nr:

....

....

....

....

....

....

....

....

....

....

....

....

Verv

ett

med

lem

og

velg

mel

lom

: K

rus m

ed st

rikke

møn

ster

fra

Por

sgru

nds P

orse

læns

fabr

ik

Verv

to m

edle

mm

er o

g m

otta

2 st

k. li

kørb

eger

fra

Har

dang

erBe

stik

k

✁

– 3 –

Din trygghet – vår oppgave!Her følger en oversikt over kontrakter og andre formularer som inngår i NHF´s medlemsfordeler:

Kontraktsmaler:

Leiekontrakt

Skal du leie ut hytta di? Da er det svært viktig at du tegner en detaljert leiekontrakt. Som NHF-medlem har du tilgang til kontraktsforslag m/veileder for åremålsutleie av hytte.

Kjøpekontrakt for kjøp av hyttetomt

Går du med planer om å selge eller kjøpe hyttetomt? Hos NHF får du tilgang til kjøpekontrakt for kjøp av byggeklar tomt.

Kjøpekontrakt for kjøp av hytte

Ved kjøp/salg av hytte vil denne kontrakten være nødvendig når hyttekjøpet går utenom megler.

Festekontrakt

Avtale mellom fester og bortfester, basert fullt ut på tomtefestelovens regler. Tomte-festeloven er ikke enkel for «hvermannsen» å sette seg inn i! Beskriver blant annet festetid, årlig festeavgift, regulering av festeavgiften, med mer.

Annet:

Hvordan starte og drive velforening

En velforening i et hytteområde bygger gjerne på behovet for lokalt fellesskap og på ønsket om å løse felles problemer og oppgaver gjennom felles løft. En god velforening gir den enkelte hytteeier trygghet for vern om egne interesser og verdier.

Vedtektsforslag for vel

Der det dannes en velforening, vil det bli spørsmål om vedtekter for denne. Norges Hytteforbund har satt opp et standardformular som er meget etterspurt, ment som et utgangspunkt for å lage egne vedtekter for velforeningen.

Veilag

Redegjørelse for veilagets plass i veiloven. Spørsmålet om hvordan driften av private veier skal organiseres er et stadig tilbakevendende spørsmål som tas opp av med-lemmene.

Vedtektsforslag til veistyre

Enkelt forslag til vedtekter for veistyre/veilag. Der det dannes et veistyre, vil det bli spørsmål om vedtekter for dette. Norges Hytteforbund har satt opp et standard-formular som kan være meget nyttig i denne fasen.

Gode råd ved kjøp/feste av tomt, eventuelt med hytte

Hvordan går jeg frem for å gjøre et fornuftig og godt kjøp?

Mal for krav om innløsning av festetomt/forlengelse av festekontrakt

Krav om innløsning eller forlengelse av festekontrakt skal fremsettes skriftlig overfor grunneieren. Hytteforbundet har satt opp en mal for bruk ovenfor grunneieren når tomten du har festet, skal innløses eller forlenges.

Veiledning for hytterepresentasjon i kommunen

Formålet med denne veiledningen er å gi medlemmer i NHF råd om hvordan man kan/bør ordne seg for å lage en felles representasjon fra flere hytteforeninger/vel-foreninger/hytteeiere overfor hyttekommunens ulike kommunale organer.

Som NHF-medlem får du selvfølgelig gode råd og tips av vår juridiske konsulent i forbindelse med utfylling av kontraktene.

Fla

skeå

pner

fra

Har

dang

erBe

stik

k

WWW.P

ORSGRUND.C

OM

WWW.P

ORSGRUND.C

OM

WWW.P

ORSGRUND.C

OM

WWW.P

ORSGRUND.C

OM

WWW.P

ORSGRUND.C

OM

WWW.P

ORSGRUND.C

OM

WWW.P

ORSGRUND.C

OM

WWW.P

ORSGRUND.C

OM

WWW.P

ORSGRUND.C

OM

WWW.P

ORSGRUND.C

OM

WWW.P

ORSGRUND.C

OM

WWW.P

ORSGRUND.C

OM

WWW.P

ORSGRUND.C

OM

WWW.P

ORSGRUND.C

OM

WWW.P

ORSGRUND.C

OM

WWW.P

ORSGRUND.C

OM

WWW.P

ORSGRUND.C

OM


Kontraktsmaler:

Leiekontrakt






Annet:





Veilag











WWW.P

ORSGRUND.C

OM

WWW.P

ORSGRUND.C

OM

WWW.P

ORSGRUND.C

OM

WWW.P

ORSGRUND.C

OM

WWW.P

ORSGRUND.C

OM

WWW.P

ORSGRUND.C

OM

WWW.P

ORSGRUND.C

OM

WWW.P

ORSGRUND.C

OM

WWW.P

ORSGRUND.C

OM

WWW.P

ORSGRUND.C

OM

WWW.P

ORSGRUND.C

OM

WWW.P

ORSGRUND.C

OM

WWW.P

ORSGRUND.C

OM

WWW.P

ORSGRUND.C

OM

WWW.P

ORSGRUND.C

OM

WWW.P

ORSGRUND.C

OM

WWW.P

ORSGRUND.C

OM

Besøk www.hytteforbund. no – mye nyttig artikkelstoff for hytteeiere og andre interesserte

DIN TRYGGHET – VÅR OPPGAVE!

– 22 –

Besøk www.hytteforbund.no – mye nyttig artikkelstoff for hytteeiere og andre interesserte

DIVERSE PRODUKTER:Ca. 10%Teleutstyr:Nerdalen Teleutstyr AS, EggedalTlf: 32 71 46 21

Pipebeslag:Norasonde AS, SkedsmokorsetTlf: 64 83 66 00www.norasonde.no

Ca. 15%Varmepumper:Relacom AS, ØkernTlf. 90 65 26 11/90 20 54 04www.relacom.nowww.fjklima.no Hytteenergi:Getek AS, TrondheimTlf: 73 96 43 00www.getek.no

Ca. 20–25%Bilutleie:Bislet Bilutleie, OsloTlf: 22 60 00 00www.bisletbilutleie.no

TREVARER, MED MER:Rabattene hos firmaene nedenfor varierer alt etter hvilke produkter du handler.

Xl Bygg (Ringebu Sag AS)Tlf: 61 28 17 00www.maxbo.no/ringebusag/ Sørbø Trelast AS, StavangerTlf: 51 88 52 00www.byggmakker.no Byggmakker RørosTlf. 72 41 23 80www.byggmakker.no Maxbo Torstvedt AS, avd. HurumTlf: 32 79 27 00www.maxbo.no Maxbo Torstvedt AS, avd. ÅsTlf: 64 97 47 90www.maxbo.no

Byggvarehuset Carlsen Fritzøe Eftevaag, VågsbygdKristiansandTlf: 38 14 41 00www.carlsenfritzoe.no HC Thauglands Trælastforretning,OsloTlf: 23 39 36 00www.thaugland.no

Byggmakker SteinkjerTlf: 74 16 00 50www.byggmakker.no Hasås AS, KodalTlf: 33 43 95 00www.hasas.no Montér GolTlf: 31 40 00 00www.monter.no

Her får du medlemsrabatter:Hos følgende leverandører får du rabatter ved å vise frem ditt NHF-medlemskort, evnt. kvittering for betalt medlemskap for gjeldende år.

NB! Norges Hytteforbund har ikke noe ansvar for kvaliteten på varer og tjenester våre medlemmer mottar via rabattleverandørene i listen.

VE

RV

OG

VIN

N!

VE

RV

OG

VIN

N!

Enke

ltm

edle

msk

apN

avn:

....

....

....

....

....

....

....

....

....

....

....

....

....

..Kj

ønn:

man

n k

vinn

e Fø

dsels

år:

19. .

. . . .

. H

jem

mek

omm

une:

....

....

....

....

....

....

....

....

....

....

..e-

post

adre

sse:

....

....

....

....

....

....

....

....

....

....

....

..M

obil

tlf n

r: ..

....

....

....

....

....

....

....

....

....

....

....

..

1 Fr

itids

eien

dom

: h

ytte

le

iligh

et

anne

tSt

ed:.

....

....

....

....

....

....

....

....

....

....

....

....

....

..Ko

mm

une:

. . . .

. . . .

. . . .

. . . .

. . . .

. . . .

. . . .

. . . .

. . . .

. . . .

. . . .

. . . .

.M

edlem

i lo

kal v

elfor

enin

g:

ja

nei

2 Fr

itids

eien

dom

: h

ytte

le

iligh

et

anne

tSt

ed: .

....

....

....

....

....

....

....

....

....

....

....

....

....

..Ko

mm

une:

. . . .

. . . .

. . . .

. . . .

. . . .

. . . .

. . . .

. . . .

. . . .

. . . .

. . . .

. . . .

.M

edlem

i lo

kal v

elfor

enin

g:

ja

nei

3 Fr

itids

eien

dom

: h

ytte

le

iligh

et

anne

tSt

ed: .

....

....

....

....

....

....

....

....

....

....

....

....

....

..Ko

mm

une:

. . . .

. . . .

. . . .

. . . .

. . . .

. . . .

. . . .

. . . .

. . . .

. . . .

. . . .

. . . .

.M

edlem

i lo

kal v

elfor

enin

g:

ja

nei

Velf

oren

ings

med

lem

skap

Nav

n:..

....

....

....

....

....

....

....

....

....

....

....

....

....

Kom

mun

e: . .

. . . .

. . . .

. . . .

. . . .

. . . .

. . . .

. . . .

. . . .

. . . .

. . . .

. . . .

. . .

Ant

all m

edlem

mer

ved

siste

årss

kifte

: ...

....

....

....

....

....

...

Kont

aktp

erso

n: .

....

....

....

....

....

....

....

....

....

....

....

e-po

st ad

ress

e: ..

....

....

....

....

....

....

....

....

....

....

....

Mob

il tlf

nr:

....

....

....

....

....

....

....

....

....

....

....

....

Verv

ett

med

lem

og

velg

mel

lom

: K

rus m

ed st

rikke

møn

ster

fra

Por

sgru

nds P

orse

læns

fabr

ik

Verv

to m

edle

mm

er o

g m

otta

2 st

k. li

kørb

eger

fra

Har

dang

erBe

stik

k

✁

– 3 –


Kontraktsmaler:

Leiekontrakt






Festekontrakt

Avtale mellom fester og bortfester, basert fullt ut på tomtefestelovens regler. Tomte-festeloven er ikke enkel for «hvermannsen» å sette seg inn i! Beskriver blant annet festetid, årlig festeavgift, regulering av festeavgiften, med mer.

Annet:





Veilag











Fla

skeå

pner

fra

Har

dang

erBe

stik

k

WWW.P

ORSGRUND.C

OM

WWW.P

ORSGRUND.C

OM

WWW.P

ORSGRUND.C

OM

WWW.P

ORSGRUND.C

OM

WWW.P

ORSGRUND.C

OM

WWW.P

ORSGRUND.C

OM

WWW.P

ORSGRUND.C

OM

WWW.P

ORSGRUND.C

OM

WWW.P

ORSGRUND.C

OM

WWW.P

ORSGRUND.C

OM

WWW.P

ORSGRUND.C

OM

WWW.P

ORSGRUND.C

OM

WWW.P

ORSGRUND.C

OM

WWW.P

ORSGRUND.C

OM

WWW.P

ORSGRUND.C

OM

WWW.P

ORSGRUND.C

OM

WWW.P

ORSGRUND.C

OM


Kontraktsmaler:

Leiekontrakt






Annet:





Veilag











WWW.P

ORSGRUND.C

OM

WWW.P

ORSGRUND.C

OM

WWW.P

ORSGRUND.C

OM

WWW.P

ORSGRUND.C

OM

WWW.P

ORSGRUND.C

OM

WWW.P

ORSGRUND.C

OM

WWW.P

ORSGRUND.C

OM

WWW.P

ORSGRUND.C

OM

WWW.P

ORSGRUND.C

OM

WWW.P

ORSGRUND.C

OM

WWW.P

ORSGRUND.C

OM

WWW.P

ORSGRUND.C

OM

WWW.P

ORSGRUND.C

OM

WWW.P

ORSGRUND.C

OM

WWW.P

ORSGRUND.C

OM

WWW.P

ORSGRUND.C

OM

WWW.P

ORSGRUND.C

OM

Norges Hytteforbund Øvre Slottsgate 11 0157 Oslo



Dess flere medlemmer vi er, dess mer kan vi utrette for eiere av fritidsboliger i Norge!

● NHF, Norges eneste landsomfattende interesseorganisasjon for lokale hyttevel

og enkeltmedlemmer.

● Eid og og styrt av hyttefolket og uten bakenforliggende kommersielle interesser.

● Mange medlemsfordeler, medlemsblad og rådgivning med juridisk hjelp for hyttelivets mange utfordringer.

● Er høringsinstans for hyttefolket. Taler hyttefolkets sak i media , og i kontinuerlig dialog med stat og kommune.

Se www.hytteforbund.no Private innmeldinger med navn, adresse, mail og hyt-tekommune sendes til [email protected] , eller via vår nettside www.hytteforbund.no.

Hyttevel som melder seg inn må oppgi kontaktper-son, adresse, hyttekommune og antall fritidseiendom-mer tilknyttet velforeningen.

MELD ET MEDLEM TIL NORGES HYTTEFORBUND – EN PARTNER SOM TALER DIN SAK

VI VERNER OM HYTTELIVET – DET MEST TYPISKE I NORSK LIVSSTIL

VERV ET MEDLEM TIL NORGES HYTTEFORBUND (NHF) PARTNER FOR DET GODE HYTTELIV

medlemsblad nr 2/2017 · 2018-12-18 · medlemsblad nr 2/2017 stortingsvalget. hyttetinget 2017 ble...

Documents