møtereferat - innsida.ntnu.no

1 av 3

Rektor

Dato

27.05.2016 Referanse

2015/19968

Postadresse Org.nr. 974 767 880 Besøksadresse Telefon

7491 Trondheim E-post: Hovedbygget + 47 73 59 80 13

[email protected] Høgskoleringen 1 Telefaks

http://www.ntnu.no/administrasjon Gløshaugen + 47 73 59 80 90

All korrespondanse som inngår i saksbehandling skal adresseres til saksbehandlende enhet ved NTNU og ikke direkte til enkeltpersoner. Ved henvendelse vennligst oppgi referanse.

Møtereferat

Til: Dekanmøtets deltagere

Fra: Rektor

Gjelder: DEKANMØTE

Tirsdag 24. mai 2016 kl. 11.00 – 14.30

Møtested: Rådssalen, Hovedbygningen

1 Instituttstruktur, første drøfting etter innsending av utredningsrapportene (HK)

Prorektor for faglig integrasjon Helge Klungland informerte om videre prosess i Instituttstruktursaken, som med behandling over to styremøter: Faglig organisering av Gjøvik og Ålesund – herunder institutt, øvrige faglig aktivitet,

samt stedlig ledelse vedtas av styret i junimøtet. NTNUs samlede instituttstruktur – herunder Vitenskapsmuseets institutter, samt

instituttnavn vedtas av styret i augustmøtet. Rektors to prinsipper for tilrådning ble også presentert. Rektor oppfordrer dekanene til allerede nå å se på hva de framlagte forslagene ang. Gjøvik og Ålesund vil bety for styrebehandlingen i august – gitt at vedtaket blir slik innstillingen nå foreligger. (se vedlagte ppt. presentasjon for detaljert oversikt) Framdrift: 16.06: Faglig organisering av Gjøvik og Ålesund vedtas 25.08: NTNUs samlede instituttstruktur vedtas Trond Singsaas, Arnulf Omdal og Morten Størseth deltok

2 Prinsipper for Campusutvikling (FA) Prosjektsjef for Campusutvikling, Merete Kvidal innledet med status for campusprosjektet og og prosjektleder Fredrik Shetelig orienterte om prinsipper for campusutvikling. Dekanmøtet kom med innspill til forslagene. (se vedlagte ppt presentasjon for detaljert informasjon) Framdrift:

Saken kommer tilbake i et senere dekanmøte, og prinsippene legges også fram for styret i junimøtet.

Merete Kvidal og Fredrik Shetelig deltok

3 Virksomhetsrapport 1. tertial (FA) Hanne Bergfjord presenterte økonomisk status for NTNU pr. 1 Tertial. Dekanene drøftet utfordringer og tiltak rundt mindreforbruk.

2 av 3

Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

Dato


2015/19968

Økonomi- og eiendomsdirektør oppfordret alle dekaner å ta en gjennomgang for å se om tall og prognoser er realistiske, slik at evt. handlingsrom kan benyttes til felles investeringer, samt av vi sikrer et så lite mindreforbruk som mulig. Hanne Bergfjord deltok.

4 Oppfølging - samarbeid med SINTEF om forskningsinfrastruktur, TDI og leiestedsmodell (FA) Lise Sagdahl gjennomgikk status /milpæl pr.15.05. Framdrift Neste milepæl er 15.06. Status skal meldes på e-post til Lise T. Sagdahl innen 15.06 Ta kontakt med Lise ved behov for bistand (juridisk bistand, sameie, leiestedsmodell, regnskapsmessige spørsmål). Lise Sagdahl deltok

Rektor orienterer

UHR-representantskapsmøte 11.-12.06.16 Økonomi – og eiendomsdirektør informerte fra UHRs representantskapsmøte der det bl.annet var stort fokus på KDs stortingsmelding om Utdanningskvalitet. Referat fra møtet blir lagt ut på UHR nettsider Besøk ved Yale University og Boston University Prorektor for nyskaping informerte om besøk og faglig samarbeid med Yale og Boston University. Forkortelser – fakultetsnavn Trond Singsaas presenterte forslag til forkortelser for fakultetsnavn. Forslagene til forkortelser, inkl. engelske benevnelser på fakultetene er vedlagt referatet Oppfølging: Kommentarer/innspill sendes [email protected] innen kl 12.00 tirsdag 31.05, Slik at forslaget fastsettes i dekanmøtet samme dag.

Dekanmøtets faste medlemmer Vara/andre tilstedeværende

Rektor Gunnar Bovim Forlot møtet 13.00

Viserektor Jørn Wroldsen Forfall

Viserektor Marianne Synnes

Prorektor Kari Melby Forfall

Prorektor Berit Kjeldstad Forfall

mailto:[email protected]

3 av 3

Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

Dato


2015/19968

Prorektor Johan E. Hustad

Prorektor Helge Klungland Ledet møtet fra 13.00

Direktør Frank Arntsen

Direktør Ida Munkeby Forlot møtet 1345 (Losam)

Dekan Anne Kristine Børresen, HF

Dekan Marit Reitan, SVT

Fung Dekan Annemie Wykman , AB

Dekan Bjørn Gustafsson, DMF

Dekan Anne Borg, NT Forfall. Prodekan Øyvind Gregersen deltok8

Dekan Geir Øien, IME Forfall. Prodekan Bjarne Helvik deltok

Dekan Ingvald Strømmen, IVT

Dekan Hans Marius Eikseth, HHiT

Dekan Terje Meisler, FT

Dekan Solrun Valen, FHS

Dekan Camilla Nereid, FT

Direktør Reidar Andersen, VM

Leder Jone Valen Trovåg, Studenttinget

Nestleder Marte Øien, Studenttinget

Kommunikasjonssjef Christian Fossen Sak 1 og 2

Seniorrådgiver Anne Katharine Dahl Sak 1 og 2

Morten Thoresen Sak 1 og 2

Kirsti Klokkerhaug, rektors kontor/adm.tjenesten

Gjø

vik

–T

ron

dh

eim

–Å

lesu

nd

Instituttstruktur NTNUDekanmøte 24.05.2016

http://www.google.no/url?sa=i&rct=j&q=&esrc=s&source=images&cd=&cad=rja&uact=8&ved=0ahUKEwim1Ifd9ZLKAhXk63IKHV8lBpcQjRwIBw&url=http://dusken.no/artikkel/20863/kloakklukt-pa-glshaugen/&psig=AFQjCNHv9AoT3ptpYMHBD916-MQpb-Mqug&ust=1452091715358935

http://www.google.no/url?sa=i&rct=j&q=&esrc=s&source=images&cd=&cad=rja&uact=8&ved=0ahUKEwim1Ifd9ZLKAhXk63IKHV8lBpcQjRwIBw&url=http://dusken.no/artikkel/20863/kloakklukt-pa-glshaugen/&psig=AFQjCNHv9AoT3ptpYMHBD916-MQpb-Mqug&ust=1452091715358935

2

Behandling over to styremøterJunimøtet Augustmøtet

Organisering av institutt ved NTNU i

Gjøvik og NTNU i Ålesund

NTNUs samlede instituttstruktur

Organisering av den øvrige faglige

aktiviteten ved NTNU i Gjøvik og

NTNU i Ålesund

Vitenskapsmuseets institutter

Stedlig ledelse ved NTNU i Gjøvik og

NTNU i Ålesund

Instituttnavn, med basis i

delegasjon til rektor

3

Instituttstruktur – styremøtet 16.06.16

Behandling i 2 styremøter

To prinsipp for rektors tilråding

NTNU i Gjøvik: faglig organisering

NTNU i Ålesund: faglig organisering

Stedlig ledelse ved NTNU i Gjøvik og NTNU i Ålesund

4

To prinsipp for rektors tilråding

NTNU på Gjøvik og NTNU i Ålesund bør ha stedlig

beslutningskraft på instituttnivå i et antall som sikrer

hensiktsmessig og målrettet dialog med arbeids- og

samfunnsliv og med fakultetsledelse i Trondheim.

Den faglige organiseringen ved NTNU i Ålesund og

NTNU i Gjøvik skal sikre entydige ansvars- og

myndighetslinjer, blant annet ved at instituttlederne

rapporterer til instituttets overordnede fakultet.

5

NTNU i Gjøvik – faglig organisering (I)

3 institutt med stedlige instituttledere Gjøvik:

• Vareproduksjon og byggteknologi – Instituttet blir del av Fakultet for ingeniørvitenskap

– Instituttet dannes av fagmiljøene ved Avdeling for teknologi økonomi og ledelse med unntak av gruppene matematikk, elektro og økonomi

• Informasjonssikkerhet og kommunikasjonsteknologi– Instituttet blir del av Fakultet for informasjonsteknologi og elektroteknikk

– Instituttet dannes av fagmiljøene ved Norsk informasjonssikkerhetslaboratorium (NISLab) og Institutt for telematikk ved Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektroteknikk

• Helsevitenskap– Instituttet blir del av Fakultet for medisin og helsevitenskap

– Instituttet dannes av fagmiljøene ved Avdeling for helse, omsorg og sykepleie

6

NTNU i Gjøvik – faglig organisering (II)

5 fagseksjoner med stedlige lederfunksjoner:

• Økonomi og ledelse– Fagseksjonen blir del av Fakultet for økonomi og tilknyttes aktuelt institutt

– Fagseksjonen dannes av elementer fra Avdeling for teknologi, økonomi og ledelse

• Design/medieteknikk– Fagseksjonen blir del av Fakultet for arkitektur og design og tilknyttes aktuelt institutt

– Fagseksjonen dannes av elementer fra Avdeling informatikk og medieteknikk

• Datateknologi og informatikk– Fagseksjonen blir del av Fakultet for informasjonsteknologi og elektroteknikk og tilknyttes aktuelt institutt

Fagseksjonen dannes av elementer fra Avdeling informatikk og medieteknikk

• Elektronikk– Fagseksjonen blir del av Fakultet for informasjonsteknologi og elektroteknikk og tilknyttes aktuelt institutt

Fagseksjonen dannes av elementer fra avdelingene TØL og IMT

• Matematikk– Fagseksjonen blir del av Fakultet for informasjonsteknologi og elektroteknikk og tilknyttes aktuelt institutt

– Fagseksjonen dannes av elementer fra Avdeling for teknologi, økonomi og ledelse

7

NTNU i Ålesund – faglig organisering (I)

3 eller 4 institutt med stedlige instituttledere i Ålesund:

• Maritime operasjoner– Instituttet blir del av Fakultet for ingeniørvitenskap

– Instituttet dannes av Avdeling for maritim teknologi og operasjoner og Avdeling for ingeniør og realfag med unntak av gruppene IKT og realfag

• Helsevitenskap– Instituttet blir del av Fakultet for medisin og helsevitenskap

– Instituttet dannes av Avdeling for helsefag

• Internasjonal business– Instituttet blir del av Fakultet for økonomi

– Instituttet dannes av Avdeling for internasjonal business

A: Enten institutt:

• Biologiske fag (eller alternativt Marine og biologiske fag)– Det eventuelle instituttet blir del av Fakultet for naturvitenskap

– Enheten dannes av Avdeling for biologiske fag

8

NTNU i Ålesund – faglig organisering (II)

2 eller 3 fagseksjoner med stedlige lederfunksjoner:

• IKT– Fagseksjonen blir del av Fakultet for informasjonsteknologi og elektroteknikk og tilknyttes

aktuelt institutt

– Fagseksjonen dannes av elementer fra Avdeling for ingeniør- og realfag

• Realfag– Fagseksjonen blir del av Fakultet for informasjonsteknologi og elektroteknikk og tilknyttes

aktuelt institutt

– Fagseksjonen dannes av elementer fra Avdeling for ingeniør - og realfag

B: Eller fagseksjon

• Biologiske fag (eller alternativt Marine og biologiske fag)– Den eventuelle fagseksjonen blir del av Fakultet for naturvitenskap og tilknyttes aktuelt

institutt

– Fagseksjonen dannes av Avdeling for biologiske fag

9

Stedlig ledelseNTNU i Gjøvik og NTNU i Ålesund

Viserektor

Instituttleder

Fagseksjonsleder

Kunnskap for en bedre verden

NTNUs campusutvikling

Kunnskap for en bedre verden 2

HELSE

HUMANIORA, SAMF.VITENSKAP

ØKONOMI, LEDELSE, INNOVASJON

TEKNOLOGI

Samling av campus –

tilgjengelig, attraktivt, effektivt, fleksibelt


08.09.2015


NTNUs samfunnsoppdrag

• Det generelle:Drive forskning; tilby forskningsbasert utdanning; formidle kunnskap; være kulturbærer; bidra til nyskaping.

• Det spesielle:Utvikle det teknologiske grunnlaget for fremtidens samfunn.

• Det demokratiske og solidariske:Delta i offentlig debatt; engasjere oss for å løse globale utfordringer; fremme menneskerettigheter og tverrkulturell dialog.


utvikling


VISJON

Prinsipper for campusutvikling



PROSJEKTSPESIFIKTKVALITETSPROGRAM FOR NTNU CAMPUS

Prinsipper

NTNUs visjon for campus

Scenarier LøsningerMåleparametre


Referat fra prosjektstyrets møte 9. mai 2016


Prinsipper for NTNUs campusutvikling

Bearbeidet etter kommentarer fra Prosjektstyret

Trondheim 19.05.2016


Prinsipper: for å oppnå visjonen skal campus være:



SAMLENDE

CAMPUS BIDRAR TIL FELLESSKAP

• Campus samler relevante fagmiljø• Campus er konsentrert for å oppnå høy intensitet og synergi• Campus har synlige og lett tilgjengelige felles faglige og sosiale arenaer

for å bygge felles kulturer på tvers av fag


URBAN CAMPUS ER ATTRAKTIV, ÅPEN OG BIDRAR TIL SOSIAL BÆREKRAFT

• Campus er åpen, inviterende og henger sammen med byen

• Campus og by deler funksjoner: bo og leve i campus 24/7

• Campus har attraktive kvaliteter med åpne fasader, gode uterom, samt faglige og sosiale møteplasser

• Campus har fellesarenaer for synergi mellom universitet, arbeidsliv og det offentlige


NETTVERK AV KNUTEPUNKTPROFILERTE KNUTEPUNKT ER GODT FORBUNDET INTERNT OG MED BYEN

• Profilerte utadrettede og synlige knutepunkt kombinerer sosiale og faglige funksjoner som: utdanning, forskning, formidling, innovasjon, studentfrivillighet, studentvelferd, bibliotek, service, næring og byfunksjoner

• Nettverket er lett å orientere seg i med gangbare avstander

• Nettverket opplevelsesrikt og har hovedstrøk som dekker behov for daglige gjøremål

• Nettverket er integrert med byens transport- og mobilitetssystem


EFFEKTIVBRUKSKVALITET OG AREALEFFEKTIVITET BIDRAR TIL ØKONOMISK OG ØKOLOGISK BÆREKRAFT

• Campus har arealer med høy kvalitet som legger til rette for gode arbeidsprosesser og trivsel

• Campus har høy utnyttelse av romressurser gjennom døgnet og året• Campus har fleksible areal som kan tilpasses endrede behov over tid • Campus har minst mulig spesialiserte areal og mest mulig generelle areal• Campus har mest mulig kollektivt eierskap og bruk av arealer• Campus har nærhet mellom felles funksjoner for økt bruk av flere parter


BÆREKRAFTIGCAMPUS ER I FRONT MED MILJØVENNLIGE LØSNINGER

• Energieffektivitet og lavt karbonfotavtrykk• Effektiv og grønn transport og mobilitet• Klimavennlige bygninger og infrastruktur• Ressursvennlige livsløp• Holdbare bygninger og infrastruktur • Mulighet for fremtidige utvidelser


LEVENDE LABORATORIUMCAMPUS ER STEDET FOR UTFORSKING

• Campus er en eksperimentell arena, både ute og inne, for nye lærings- og arbeidsformer innen forskning, utdanning, innovasjon og formidling

• Tung laboratorieinfrastruktur for forskning og undervisning er konsentrert og tilgjengelig for tverrfaglige samarbeid og eksterne fagmiljø, spesielt med SINTEF

• Campus legger til rette for innovasjon og skaperglede i formelle og uformelle arenaer

• NTNU flytter kunnskapsfronten ved innovativ campusutvikling


3 Scenarier

1 “Kunnskapsbåndet” 2 “Universitets-bydel” 3 “Tyngdepunkt

Gløshaugen”


Premisser for scenariene

• 330 000 kvm på Gløshaugen skal ikke flyttes

• Nesten 100 000 NTNU-kvm på St.Olavs hospital skal ikke flyttes

• Dragvollmiljøene skal samles ved Gløshaugen

• Ocean Space Centre på Tyholt


1 “Kunnskapsbåndet”

I 2030 er campus konsentrert i tre områder: Gløshaugen, Øya og

Kalvskinnet. Aksen Elgeseter gate og inn til midtbyen binder de ulike delene av campus tydelig sammen.


2 “Universitets-bydel”

I 2030 er campus konsentrert i den fortettede campus-bydelen Elgeseter. Campus og by er tett integrert innenfor dette byområdet.


3 “Tyngdepunkt Gløshaugen”

I 2030 er campus et sammenhengende strøk fra Øya via Gløshaugen til Lerkendal/Sluppen. Hovedtyngden av Campus ligger på Gløshaugen, og campusstrukturen vokser ut derfra.


Prinsipper: for å oppnå visjonen skal campus være:


1

Prinsipp for forkortelser

• Innføre forkortelser med kun to bokstaver for samtlige fakultet.– Vil føre til forenkling, standardisering og tydelighet.

• Fra 2017 er NTNU er ny organisasjon med nye fakultet, nye fakultetsnavn og nye forkortelser. – Unntaksvis kan en beholde tidligere forkortelse der fakultetsnavnet ikke er

vesentlig endret, da dette er praktisk og hensiktsmessig både av teknisk karakter og ift kommunikasjonsøyemed (identitet).

• I utgangspunktet skal ikke F for «Fakultet» være med i forkortelsen– Brukes ofte muntlig sammen med fakultet.

• Vi trenger ikke engelske forkortelser.– bruker de norske forkortelsene (eks: ntnu.no/edu/nt) da dette er mest

hensiktsmessig både praktisk og teknisk.

• Vurdere ikke bruk av Ø/Å i forkortelsen.– må endres til O/A i enkelte system (f.eks på web).

2

Hva skal barnet hete?Fak

A

Fakultet for ingeniørvitenskap IV ny

Fak

B

Fakultet for naturvitenskap NV ny

Fak

C

Fakultet for informasjonsteknologi og

elektroteknikk

IE ny

Fak

D

Det humanistiske fakultet HF beholdes

Fak E Fakultet for medisin og helsevitenskap MH ny

Fak F Fakultet for samfunns- og

utdanningsvitenskap

SU ny

Fak

G

Fakultet for økonomi OK (ØK) ny

Fak

H

Fakultet for arkitektur og design AD ny

3

Engelske fakultetsnavn

• Fakultet for ingeniørvitenskap — Faculty of Engineering

• Fakultet for naturvitenskap — Faculty of Natural Sciences

• Fakultet for informasjonsteknologi og elektroteknikk

• — Faculty of Information Technology and Electrical Engineering

• Det humanistiske fakultet — Faculty of Humanities

• Fakultet for medisin og helsevitenskap

• — Faculty of Medicine and Health Sciences

• Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap

• — Faculty of Social and Educational Sciences

• Fak G: Fakultet for økonomi

• — Faculty of Economics and Management

• Fak H: Fakultet for arkitektur og design

• — Faculty of Architecture and Design

møtereferat - innsida.ntnu.no

Documents