MULIGHETER

Offentlig virksOmhet

8 9

VIDEREGÅENDE OPPLÆRINGVest-Agder fylkeskommune har ansvaret for cirka 6.500 elever fordelt på ti videregående skoler i 4 regioner; Vennesla, Kristiansand, Lindesnes og Lister. Det er 6 pri-vate videregående skoler i fylket.

Nesten 2000 lærlinger og lærekandidater får opplæring i bedrifter via fagopplæringen i fylkeskommunen. Lærling er den som har tegnet lærekontrakt med en lærebedrift med sikte på fag eller svennebrev i faget. Lærekandidat er den som har tegnet opplæringskontrakt i en bedrift, med sikte på opplæring i deler av læreplanen for faget.

Videre har fylkeskommunen fagskole ved Kvadraturen skolesenter i Kristiansand. Fagskole er en yrkesrettet videreutdanning for de som har fagbrev / svennebrev

eller minst 5 år relevant praksis (realkompetanse) innen aktuelt fagområde.

VOKSENOPPLÆRINGVest-Agder fylkeskommune har også ansvaret for den videregående voksenopplæringen. Tre regionale karriere-sentre tilbyr veiledning og utdanning spesielt tilpasset voksne uten videregående opplæring. Karrieresentrene samarbeider med NAV og de videregående skolene om veiledning og utdanningstilbudene, og kan tilpasse dette til søkernes tidligere erfaring, utdanning og kompetanse. Karrieresentrene er lokalisert ved Kristiansand katedral-skole Gimle, Mandal videregående skole og Eilert Sundt videregående skole.

Vest-Agder ligger helt sør I Norge og utgjør sammen med Aust-Agder fylke, landsdelen Sørlandet. I tillegg til den kjente Sørlandsskjærgården er regionen også preget av jord-bruks- skogs og fjellområder. Kris-tiansand er regionens største by med sine mer enn 80 000 innbyggere.

Vest-Agder er Norges eksport om-rådet nr. 1 når det gjelder bearbeid-ede varer, altså ikke olje og gass. Det er særlig den offshore-relaterte indu-strien og prosessindustrien som sørger for dette. Med bakgrunn i dette og utstrakt handelsvirksomhet i merenn 1000 år er det ikke overrask-ende at vi er en internasjonal region med innbyggere fra over 150 for-skjellige land.

På grunn av tunge næringsinteresser innen offshore, prosessindustri og energi, har vi også et forsknings og utdannings/universitetsmiljø som satser tungt innen disse områdene. Kulturbasert næring er også et raskt voksende felt i vår region. Ikke rart når vi i tillegg til fl otte rekreasjons-muligheter hele året, har et sterkt kulturliv i regionen. Det fins over 100 ulike festivaler innen kunst, kultur og alle musikalske retninger. I 2012 åpner Norges nest største kulturbygg (etter Operaen i Oslo), konsert og teaterhuset Kilden, dørene for et spent publikum.

Mer info om regionen fi nner du på:

HØYERE UTDANNINGUniversitetet i Agder (UiA) er et moderne universitet med mer enn 9000 studenter og 1000 ansatte fordelt på cam-puser i Kristiansand og Grimstad. UiA har et variert studie-tilbud på bachelor- og masternivå.

Studieprogrammene og læringsmiljøene ved UiA er knyt-tet opp mot forskning. Flere av masterprogrammene leder videre til en doktorgradsutdanning. Nyskaping og innova-sjon er i fokus, og UiA har ledende forskningsmiljøer og leg-ger vekt på å utvikle toppforskningsmiljøer innen utvalgte felt. UiA er en aktiv medspiller i egen region både innenfor offentlig- og privat virksomhet. UiA har også et utstrakt samarbeid med andre utdannings- og forskningsinstitu-sjoner internasjonalt.

Vest-AgderFylkes-

kommune

Agder

Leve, boog jobbe

VEST-AGDER FYLKESKOMMUNE

VEST-AGDER FYLKESKOMMUNE

EIN GRUNN TIL Å SMILE

www.sørlandsliv.nowww.vaf.no

9

8 9

VIDEREGÅENDE OPPLÆRINGVest-Agder fylkeskommune har ansvaret for cirka 6.500 elever fordelt på ti videregående skoler i 4 regioner; Vennesla, Kristiansand, Lindesnes og Lister. Det er 6 pri-vate videregående skoler i fylket.

Nesten 2000 lærlinger og lærekandidater får opplæring i bedrifter via fagopplæringen i fylkeskommunen. Lærling er den som har tegnet lærekontrakt med en lærebedrift med sikte på fag eller svennebrev i faget. Lærekandidat er den som har tegnet opplæringskontrakt i en bedrift, med sikte på opplæring i deler av læreplanen for faget.

Videre har fylkeskommunen fagskole ved Kvadraturen skolesenter i Kristiansand. Fagskole er en yrkesrettet videreutdanning for de som har fagbrev / svennebrev

eller minst 5 år relevant praksis (realkompetanse) innen aktuelt fagområde.

VOKSENOPPLÆRINGVest-Agder fylkeskommune har også ansvaret for den videregående voksenopplæringen. Tre regionale karriere-sentre tilbyr veiledning og utdanning spesielt tilpasset voksne uten videregående opplæring. Karrieresentrene samarbeider med NAV og de videregående skolene om veiledning og utdanningstilbudene, og kan tilpasse dette til søkernes tidligere erfaring, utdanning og kompetanse. Karrieresentrene er lokalisert ved Kristiansand katedral-skole Gimle, Mandal videregående skole og Eilert Sundt videregående skole.

Vest-Agder ligger helt sør I Norge og utgjør sammen med Aust-Agder fylke, landsdelen Sørlandet. I tillegg til den kjente Sørlandsskjærgården er regionen også preget av jord-bruks- skogs og fjellområder. Kris-tiansand er regionens største by med sine mer enn 80 000 innbyggere.

Vest-Agder er Norges eksport om-rådet nr. 1 når det gjelder bearbeid-ede varer, altså ikke olje og gass. Det er særlig den offshore-relaterte indu-strien og prosessindustrien som sørger for dette. Med bakgrunn i dette og utstrakt handelsvirksomhet i merenn 1000 år er det ikke overrask-ende at vi er en internasjonal region med innbyggere fra over 150 for-skjellige land.

På grunn av tunge næringsinteresser innen offshore, prosessindustri og energi, har vi også et forsknings og utdannings/universitetsmiljø som satser tungt innen disse områdene. Kulturbasert næring er også et raskt voksende felt i vår region. Ikke rart når vi i tillegg til fl otte rekreasjons-muligheter hele året, har et sterkt kulturliv i regionen. Det fins over 100 ulike festivaler innen kunst, kultur og alle musikalske retninger. I 2012 åpner Norges nest største kulturbygg (etter Operaen i Oslo), konsert og teaterhuset Kilden, dørene for et spent publikum.

Mer info om regionen fi nner du på:

HØYERE UTDANNINGUniversitetet i Agder (UiA) er et moderne universitet med mer enn 9000 studenter og 1000 ansatte fordelt på cam-puser i Kristiansand og Grimstad. UiA har et variert studie-tilbud på bachelor- og masternivå.

Studieprogrammene og læringsmiljøene ved UiA er knyt-tet opp mot forskning. Flere av masterprogrammene leder videre til en doktorgradsutdanning. Nyskaping og innova-sjon er i fokus, og UiA har ledende forskningsmiljøer og leg-ger vekt på å utvikle toppforskningsmiljøer innen utvalgte felt. UiA er en aktiv medspiller i egen region både innenfor offentlig- og privat virksomhet. UiA har også et utstrakt samarbeid med andre utdannings- og forskningsinstitu-sjoner internasjonalt.

Vest-AgderFylkes-

kommune

Agder

Leve, boog jobbe

VEST-AGDER FYLKESKOMMUNE

VEST-AGDER FYLKESKOMMUNE

EIN GRUNN TIL Å SMILE

www.sørlandsliv.nowww.vaf.no

9

10 11

Når vanylvingen ser seg rundt, på fjella, havet, fjorden og fridomen som ligg i heimkom-munen, då opnar andletet seg i eit smil. Her er det tid til å gjere som ein sjølv vil. I Vanylven fi nn ein trygge og gode arbeidsplassar og eit miljø som er godt for både liten og stor. Og best av alt, ein har meir enn nok plass å leva liva sine i. Det er ein grunn til å smile.

TO-ROMS PÅ GRÜNERLØKKA,ELLER EINEBUSTAD MED UTSIKT?Når to bur saman klarer ein seg på liten plass. Men kva skjer den dagen då to blir til tre eller fi re?I Vanylven treng ein ikkje velje vekk noko av det ein har lyst på.

Her får du rett og slett meir att for pengane! Det er ein grunn til å smile.

OVERPRISA DAGMAMMA ELLERGARANTERT BARNEHAGEPLASS?Å jage rundt, med poden i baksetet, på jakt etter ei bar-nevakt er ikkje ein god følelse. Avslag på fjerde barne-hagesøknaden er heller ikkje vidare godt. I Vanylven fins det ingen grunn til å ligge vaken og bekymre seg for barnepass. Vi har barnehageplass til alle. Det er ein grunn til å smile.

NYE FORSEINKINGAR MED NSB,ELLER KØFRI VEG TIL JOBBEN?Det går i grunnen greitt å sitte i ei overfylt t-banevogn, ein tog-kupé, eller i ein bil midt i morgonrushet, når ein

Vanylven kommune ligg lengst sør-vest på Sunnmøre. Vanylven har ca.3.500 innbyggarar, areal 366 kvadrat-kilometer. Kommunen har godt utbygd offentlege tenester og gode tilhøve for friluftsliv. Vi har eit aktivt kulturliv og gode tilbod for varierte idrettsaktivitetar, m.a. ein ny fl eir-brukshall. I kommunen er det vidare-gåande skule. Kommunen består av fl eire bygder. Dei større bygdene erRovde, Syvde, Eidså, Åram, Fiskå, Sylte og Åheim. Administrasjons-stad er Fiskå.

Vanylven kommune trenger moti-verte mennesker som vil jobbe og bo i landets beste kommune og har du (eller vil du ta) en utdanning innen følgende fagområder ligger du godt an:

• Lærarar med kompetanse til å undervise på barnesteget.

• Lærarar med kompetanse til å undervise på ungdomssteget.

• Barne- og ungdomsarbeidarar

• Sosionomar

• Barnevernspedagogar

• Økonomar

• Ikt

• Sjukepleiarar

• Vernepleiarar

• Hjelpepleiarar

• Omsorgsarbeidarar

• Fysioterapeuarar

• Ergoterapeutar

• Merkantil utdanning

• Legar

For meir informasjon – sjekk utfølgende linker:

www.vanylven.kommune.nowww.eingrunntilåsmile.no

berre har seg sjølv å tenkje på. Men kva skjer den dagen ein blirforeldre og junior skal i barnehagen? Vi har morgon-rushfri arbeidsveg. Det er ein grunn til å smile.

Mange mogleigheter i Vanylven!

Vanylvenkommune

Møre ogRomsdal

Leve, boog jobbe

I Vanylven fins det ingen grunn til å ligge vaken og bekymre seg for barnepass. Vi har barnehageplass til alle.”

VANYLVEN

EIN GRUNN TIL Å SMILE

10 11

Når vanylvingen ser seg rundt, på fjella, havet, fjorden og fridomen som ligg i heimkom-munen, då opnar andletet seg i eit smil. Her er det tid til å gjere som ein sjølv vil. I Vanylven fi nn ein trygge og gode arbeidsplassar og eit miljø som er godt for både liten og stor. Og best av alt, ein har meir enn nok plass å leva liva sine i. Det er ein grunn til å smile.

TO-ROMS PÅ GRÜNERLØKKA,ELLER EINEBUSTAD MED UTSIKT?Når to bur saman klarer ein seg på liten plass. Men kva skjer den dagen då to blir til tre eller fi re?I Vanylven treng ein ikkje velje vekk noko av det ein har lyst på.

Her får du rett og slett meir att for pengane! Det er ein grunn til å smile.

OVERPRISA DAGMAMMA ELLERGARANTERT BARNEHAGEPLASS?Å jage rundt, med poden i baksetet, på jakt etter ei bar-nevakt er ikkje ein god følelse. Avslag på fjerde barne-hagesøknaden er heller ikkje vidare godt. I Vanylven fins det ingen grunn til å ligge vaken og bekymre seg for barnepass. Vi har barnehageplass til alle. Det er ein grunn til å smile.

NYE FORSEINKINGAR MED NSB,ELLER KØFRI VEG TIL JOBBEN?Det går i grunnen greitt å sitte i ei overfylt t-banevogn, ein tog-kupé, eller i ein bil midt i morgonrushet, når ein

Vanylven kommune ligg lengst sør-vest på Sunnmøre. Vanylven har ca.3.500 innbyggarar, areal 366 kvadrat-kilometer. Kommunen har godt utbygd offentlege tenester og gode tilhøve for friluftsliv. Vi har eit aktivt kulturliv og gode tilbod for varierte idrettsaktivitetar, m.a. ein ny fl eir-brukshall. I kommunen er det vidare-gåande skule. Kommunen består av fl eire bygder. Dei større bygdene erRovde, Syvde, Eidså, Åram, Fiskå, Sylte og Åheim. Administrasjons-stad er Fiskå.

Vanylven kommune trenger moti-verte mennesker som vil jobbe og bo i landets beste kommune og har du (eller vil du ta) en utdanning innen følgende fagområder ligger du godt an:

• Lærarar med kompetanse til å undervise på barnesteget.

• Lærarar med kompetanse til å undervise på ungdomssteget.

• Barne- og ungdomsarbeidarar

• Sosionomar

• Barnevernspedagogar

• Økonomar

• Ikt

• Sjukepleiarar

• Vernepleiarar

• Hjelpepleiarar

• Omsorgsarbeidarar

• Fysioterapeuarar

• Ergoterapeutar

• Merkantil utdanning

• Legar

For meir informasjon – sjekk utfølgende linker:

www.vanylven.kommune.nowww.eingrunntilåsmile.no

berre har seg sjølv å tenkje på. Men kva skjer den dagen ein blirforeldre og junior skal i barnehagen? Vi har morgon-rushfri arbeidsveg. Det er ein grunn til å smile.

Mange mogleigheter i Vanylven!

Vanylvenkommune

Møre ogRomsdal

Leve, boog jobbe

I Vanylven fins det ingen grunn til å ligge vaken og bekymre seg for barnepass. Vi har barnehageplass til alle.”

VANYLVEN

EIN GRUNN TIL Å SMILE

Stavanger kommune har rundt 170 lærlinger i mange forskjellige fag. Mange arbeider på helse- og sosialfeltet, men kommunen har også behov for fagarbeidere innenfor service, IKT, gartnere og mye mer.

Wenche Sunde Gilje er leder for opplæringskontoret i Stavanger kommune. Hun kan fortelle om et stort behov for fagarbeidere.– Vi har vært vedlig heldige og har gode og motiverte lær-linger, men vi skulle gjerne hatt fl ere, sier hun. Stavanger kommune er blant annet godkjent for inntak av lærlinger innenfor fagene aktivitør, IKT- service, institusjonskokk, kontor, anleggsgartner, idrettsanlegg, barne- og ungdoms-arbeider og helsearbeider.

JOBB MED BARN OG UNGESom barne- og ungdomsarbeider kan du få jobb i barne-hager, barneparker, skoler, skolefritidsordningen, ungdoms-klubber eller kommunale etater. Barne- og ungdoms-arbeideren tilrettelegger og velger pedagogiske metoder i arbeid med barn og unge i alderen 0 til 18 år.

Fredrik Fredriksen (21) er barne- og ungdomsarbeider-lærling (BUA) i Stavanger kommune. Han jobber som

støttelærer i 2. klasse ved Tasta Skole. I tillegg er han miljø-arbeider ved de unges kulturhus Metropolis på Nytorget i Stavanger sentrum.

Metropolis inneholder danse- og musikkstudio, storsal som tar 300 publikummere, møterom, organisasjonskon-torer og egen kafé for unge mellom 16 og 23 år.

– På Metropolis er jeg til stede for de unge, som en person de kan prate med. Det er kanskje lettere å prate med en som er litt mer på deres egen alder enn en eldre dame bak en pult på et kontor, sier Fredrik.

GIR MYE TILBAKEFredrik har tatt helse- og sosialfag på Våland videre-gående skole, før han fortsatte på barne- og ungsdoms-arbeid samme sted. Etterpå var han et år i Forsvaret, en arbeidsgiver han ønsker å komme tilbake til på et senere tidspunkt.

– Jeg vil være med å bidra i utenrikstjenesten, kanskje dra til Afghanistan et år før jeg kommer tilbake og jobber videre som barne- og ungdsomsarbeider, sier Fredrik. Han legger til at det krever mye å arbeide med barn og unge, men man får veldig mye tilbake.

STAVANGER KOMMUNE

SKAPER FAGARBEIDEREAV LÆRLINGENE

Stavanger Kommune trenger mange fagarbeidere og har rundt 170 lær-linger i følgende fag:

• Aktivitørfag

• Barne- og ungdomsarbeiderfag

• IKT-servicefag

• Institusjonskokkfag

• Kontorfag

• Helsearbeiderfaget

• Anleggsgartner

• Idrettsanleggsfag

• Salg- og service

• Tømrer

• Maler

• Vei- og anleggsarbeiderfag

Kontakt:Stavanger kommune,opplæringskontoretWenche Sunde Gilje, leder(+47) 51 50 86 25wsgilje@stavanger-kommune.no

www.minorg.no/stvgoppl

BIDRAR TIL LIVSKVALITETLene Harbo (19) er lærling i helsearbeiderfag i Stavanger kommune. Hun ønsker å arbeide med de som har levd litt lengre, og hun ser for seg en framtid i hjemmesykepleien. Men først vil hun ha mer utdanning.

Lene har tatt helse- og sosialfag og helsearbeiderfag ved Tryggheim vidaregåande skule. Etter påbygg neste år ønsker hun å ta treårig høyskoleutdanning til sykepleier. Lene trives godt på Stokka sykehjem, hvor hun er lærling på andre året.

– Å bidra til at mennesker får høyere livskvalitet er veldig givende arbeid for meg, sier Lene.

Hun ser gjerne på seg selv som en servicetilbyder som jakter på fornøyde brukere. I tillegg skryter Lene av veldig hygge-lige kolleger, et godt arbeidsmiljø og svært varierte dager.

StavangerKommune

Rogaland

Leve, boog jobbe

Artikkelen fortsetter på neste side.

T.v: Lene Harbo trives godt som helsefagarbeiderlærling i Stavangerkommune, hvor hun jobber på Stokka Sykehjem. Her sammen medpasienten Eli på spasertur i hagen.

Over: Fredrik Fredriksen (21) og Lene Harbo (19) fra Stavanger er enige omat Stavanger kommune er en god arbeidsgiver, og begge ønsker å fortsetteå arbeide der når utdanningen er ferdig.

144 145

Stavanger kommune har rundt 170 lærlinger i mange forskjellige fag. Mange arbeider på helse- og sosialfeltet, men kommunen har også behov for fagarbeidere innenfor service, IKT, gartnere og mye mer.

Wenche Sunde Gilje er leder for opplæringskontoret i Stavanger kommune. Hun kan fortelle om et stort behov for fagarbeidere.– Vi har vært vedlig heldige og har gode og motiverte lær-linger, men vi skulle gjerne hatt fl ere, sier hun. Stavanger kommune er blant annet godkjent for inntak av lærlinger innenfor fagene aktivitør, IKT- service, institusjonskokk, kontor, anleggsgartner, idrettsanlegg, barne- og ungdoms-arbeider og helsearbeider.

JOBB MED BARN OG UNGESom barne- og ungdomsarbeider kan du få jobb i barne-hager, barneparker, skoler, skolefritidsordningen, ungdoms-klubber eller kommunale etater. Barne- og ungdoms-arbeideren tilrettelegger og velger pedagogiske metoder i arbeid med barn og unge i alderen 0 til 18 år.

Fredrik Fredriksen (21) er barne- og ungdomsarbeider-lærling (BUA) i Stavanger kommune. Han jobber som

støttelærer i 2. klasse ved Tasta Skole. I tillegg er han miljø-arbeider ved de unges kulturhus Metropolis på Nytorget i Stavanger sentrum.

Metropolis inneholder danse- og musikkstudio, storsal som tar 300 publikummere, møterom, organisasjonskon-torer og egen kafé for unge mellom 16 og 23 år.

– På Metropolis er jeg til stede for de unge, som en person de kan prate med. Det er kanskje lettere å prate med en som er litt mer på deres egen alder enn en eldre dame bak en pult på et kontor, sier Fredrik.

GIR MYE TILBAKEFredrik har tatt helse- og sosialfag på Våland videre-gående skole, før han fortsatte på barne- og ungsdoms-arbeid samme sted. Etterpå var han et år i Forsvaret, en arbeidsgiver han ønsker å komme tilbake til på et senere tidspunkt.

– Jeg vil være med å bidra i utenrikstjenesten, kanskje dra til Afghanistan et år før jeg kommer tilbake og jobber videre som barne- og ungdsomsarbeider, sier Fredrik. Han legger til at det krever mye å arbeide med barn og unge, men man får veldig mye tilbake.

STAVANGER KOMMUNE

SKAPER FAGARBEIDEREAV LÆRLINGENE

Stavanger Kommune trenger mange fagarbeidere og har rundt 170 lær-linger i følgende fag:

• Aktivitørfag

• Barne- og ungdomsarbeiderfag

• IKT-servicefag

• Institusjonskokkfag

• Kontorfag

• Helsearbeiderfaget

• Anleggsgartner

• Idrettsanleggsfag

• Salg- og service

• Tømrer

• Maler

• Vei- og anleggsarbeiderfag

Kontakt:Stavanger kommune,opplæringskontoretWenche Sunde Gilje, leder(+47) 51 50 86 25wsgilje@stavanger-kommune.no

www.minorg.no/stvgoppl

BIDRAR TIL LIVSKVALITETLene Harbo (19) er lærling i helsearbeiderfag i Stavanger kommune. Hun ønsker å arbeide med de som har levd litt lengre, og hun ser for seg en framtid i hjemmesykepleien. Men først vil hun ha mer utdanning.

Lene har tatt helse- og sosialfag og helsearbeiderfag ved Tryggheim vidaregåande skule. Etter påbygg neste år ønsker hun å ta treårig høyskoleutdanning til sykepleier. Lene trives godt på Stokka sykehjem, hvor hun er lærling på andre året.

– Å bidra til at mennesker får høyere livskvalitet er veldig givende arbeid for meg, sier Lene.

Hun ser gjerne på seg selv som en servicetilbyder som jakter på fornøyde brukere. I tillegg skryter Lene av veldig hygge-lige kolleger, et godt arbeidsmiljø og svært varierte dager.

StavangerKommune

Rogaland

Leve, boog jobbe

Artikkelen fortsetter på neste side.

T.v: Lene Harbo trives godt som helsefagarbeiderlærling i Stavangerkommune, hvor hun jobber på Stokka Sykehjem. Her sammen medpasienten Eli på spasertur i hagen.

Over: Fredrik Fredriksen (21) og Lene Harbo (19) fra Stavanger er enige omat Stavanger kommune er en god arbeidsgiver, og begge ønsker å fortsetteå arbeide der når utdanningen er ferdig.

144 145

I lang tid har Sirdal kommune for mange vært kjent som det naturlige valget for frilufts-interesserte og som alpin- og hytteparadiset. Turister og hytteeiere fra store deler av Rogaland reiser hele året til denne idylliske kommunen i hjertet av Vest-Agder. Det mange derimot ikke vet er at kommunen tilbyr svært gunstige forhold og betingelser - kanskje de beste i landet - til alle som ønsker å være fastboende i kommunen.

VANVITTIG FLOTT STED Å BOSirdal kommune blir ofte omtalt som kraftkommunen i Agder, og det med god grunn. Mye av inntektene fra kraftproduksjonen kommer innbyggerne til gode, og det skjer mange spennende ting i tiden fremover. Det er blant annet foretatt modernisering i hele kommunen, og den ”nye” skolen på Tonstad ligger an til å bli Norges fi neste og mest moderne skole. Legger en til god økonomi, god tilstrømning av turisme og over gjennomsnittet fornøyde innbyggere, er det umulig å ikke bli imponert.

Sara Mandel Birkeland er en av disse fornøyde innbyg-gerne. Hun fl yttet med samboeren til bygda etter fullført sykepleierutdanning i Flekkefjord, og trives utrolig godt.

– Dette er et vanvittig fl ott sted å bo. Kommunen har fullt fokus på kulturtilbudet, barna får en god oppvekst uten det hektiske storbylivet og vi voksne har trygge arbeids-plasser, skryter Sara.

ØNSKER FLERE TIL SIRDALHun legger til at det viktigste for henne er å vite at hun har en arbeidsplass å gå til i lang tid fremover. Hun jobber til daglig innen helse- og omsorgssektoren på sykehjemmet i Tonstad, og legger ikke skjul på at hun ønsker flere kollegaer som vil være med og bety noe for andre.

– Vi vil også i fremtiden trenge fl ere som kan være med på laget og jobbe innenfor helse og omsorg. Det er et ekstremt givende yrke, og man er garantert arbeidsplass i lang tid. Man blir kjent med utrolig mange fl otte men-nesker, og jeg vil anbefale alle om å gjøre en karriere her.

Ordfører Thor Jørgen Tjørhom (Sp) bekrefter at kommunen ønsker fl ere som vil jobbe innenfor helse-/ og omsorgsyrker, men har også behov for ansatte i skole- og barnehage-sektoren. Derfor hilser han nye innfl yttere hjertelig velkom-men til Sirdal.

– Vi møter utfordringer i noen sektorer grunnet mangel på arbeidskraft. Derfor ønsker vi fl ere som vil bosette seg i kommunen og tilbyr gunstige betingelser til innfl yttere.

SIRDAL KOMMUNE

VAKKERT, SPENNENDEOG FREMTIDSRETTET

Sirdal er en innlandskommune sen-tralt i Norge. På 2 timer eller mindre kan du være i Kristiansand, Stavanger, Flekkefjord, Egersund, Sandnes, Bryne og en rekke andre steder!

Sirdal er liten i folketall: 1757 inn-byggere, men stor i areal: 1547 km2, og vi har god plass til fl ere innbyggere!

Kommunesenteret er i Tonstad, og her fi nner du kommuneadministra-sjonen, helsesenter, statlige kontorer og servicebedrifter. Turistsenteret er Sinnes, her fi nner du ulike typer servicebedrifter.

Kontakt:Rådhuset,Tonstadveien 28,4440 TONSTAD38 37 90 00post@sirdal.kommune.no

www.sirdal.kommune.no

Vi har blant annet en boligstøtteordning på 400 000 kroner som tilegnes nye boligbyggere gjennom ”gratis” lån, i tillegg til et rikt kulturtilbud som vi moderniserer fortløpende.

LEGGER TIL RETTE FOR GRÜNDERESelv om kommunen møter noen utfordringer i visse sektorer, ser det mye lysere ut andre steder. Sira-Kvina Kraftselskap representerer sammen med turismen mange arbeidsplasser i kommunen, og det kommer til å bli gjort store investeringer for å fortsette denne utviklingen.

Kommunen har også helt spesielle tiltak for gründere med gode ideer. Jan Magne Josdal, næringssjef i Sirdal kom-mune, forteller at gründere ønskes hjertelig velkommen til kommunen.

– Vi tilbyr økonomisk støtte til etablerere med brennende engasjement og gode ideer. Kommunen er på topp i landet innen gründervirksomhet, og i Sirdal kommune sier vi at vi ikke bare vil ha arbeidstakere, men også arbeidsskapere. Dermed kan vi bidra til enda fl ere arbeidsplasser i fremtiden, understreker Josdal.

Det er ikke til å stikke under en stol at det er en lys fremtid som venter innbyggerne i Sirdal. Norges kanskje mest moderne skole, ny barnehage, splitter nytt idrettsanlegg som landslags-løpere mener er Europas kanskje fi neste, vakker natur og kort avstand til Egersund, Sandnes, Stavanger og Kristiansand er bare noen av argumentene for å bosette seg i Sirdal.

Kan det bli bedre?

Sirdalkommune

Rogaland

Leve, boog jobbe

Legg til god økonomi, sterk strøm av turismeog over gjennomsnittet fornøyde innbyggere, og det er umulig å ikke bli imponert.”

140 141

I lang tid har Sirdal kommune for mange vært kjent som det naturlige valget for frilufts-interesserte og som alpin- og hytteparadiset. Turister og hytteeiere fra store deler av Rogaland reiser hele året til denne idylliske kommunen i hjertet av Vest-Agder. Det mange derimot ikke vet er at kommunen tilbyr svært gunstige forhold og betingelser - kanskje de beste i landet - til alle som ønsker å være fastboende i kommunen.

VANVITTIG FLOTT STED Å BOSirdal kommune blir ofte omtalt som kraftkommunen i Agder, og det med god grunn. Mye av inntektene fra kraftproduksjonen kommer innbyggerne til gode, og det skjer mange spennende ting i tiden fremover. Det er blant annet foretatt modernisering i hele kommunen, og den ”nye” skolen på Tonstad ligger an til å bli Norges fi neste og mest moderne skole. Legger en til god økonomi, god tilstrømning av turisme og over gjennomsnittet fornøyde innbyggere, er det umulig å ikke bli imponert.

Sara Mandel Birkeland er en av disse fornøyde innbyg-gerne. Hun fl yttet med samboeren til bygda etter fullført sykepleierutdanning i Flekkefjord, og trives utrolig godt.

– Dette er et vanvittig fl ott sted å bo. Kommunen har fullt fokus på kulturtilbudet, barna får en god oppvekst uten det hektiske storbylivet og vi voksne har trygge arbeids-plasser, skryter Sara.

ØNSKER FLERE TIL SIRDALHun legger til at det viktigste for henne er å vite at hun har en arbeidsplass å gå til i lang tid fremover. Hun jobber til daglig innen helse- og omsorgssektoren på sykehjemmet i Tonstad, og legger ikke skjul på at hun ønsker flere kollegaer som vil være med og bety noe for andre.

– Vi vil også i fremtiden trenge fl ere som kan være med på laget og jobbe innenfor helse og omsorg. Det er et ekstremt givende yrke, og man er garantert arbeidsplass i lang tid. Man blir kjent med utrolig mange fl otte men-nesker, og jeg vil anbefale alle om å gjøre en karriere her.

Ordfører Thor Jørgen Tjørhom (Sp) bekrefter at kommunen ønsker fl ere som vil jobbe innenfor helse-/ og omsorgsyrker, men har også behov for ansatte i skole- og barnehage-sektoren. Derfor hilser han nye innfl yttere hjertelig velkom-men til Sirdal.

– Vi møter utfordringer i noen sektorer grunnet mangel på arbeidskraft. Derfor ønsker vi fl ere som vil bosette seg i kommunen og tilbyr gunstige betingelser til innfl yttere.

SIRDAL KOMMUNE

VAKKERT, SPENNENDEOG FREMTIDSRETTET

Sirdal er en innlandskommune sen-tralt i Norge. På 2 timer eller mindre kan du være i Kristiansand, Stavanger, Flekkefjord, Egersund, Sandnes, Bryne og en rekke andre steder!

Sirdal er liten i folketall: 1757 inn-byggere, men stor i areal: 1547 km2, og vi har god plass til fl ere innbyggere!

Kommunesenteret er i Tonstad, og her fi nner du kommuneadministra-sjonen, helsesenter, statlige kontorer og servicebedrifter. Turistsenteret er Sinnes, her fi nner du ulike typer servicebedrifter.

Kontakt:Rådhuset,Tonstadveien 28,4440 TONSTAD38 37 90 00post@sirdal.kommune.no

www.sirdal.kommune.no

Vi har blant annet en boligstøtteordning på 400 000 kroner som tilegnes nye boligbyggere gjennom ”gratis” lån, i tillegg til et rikt kulturtilbud som vi moderniserer fortløpende.

LEGGER TIL RETTE FOR GRÜNDERESelv om kommunen møter noen utfordringer i visse sektorer, ser det mye lysere ut andre steder. Sira-Kvina Kraftselskap representerer sammen med turismen mange arbeidsplasser i kommunen, og det kommer til å bli gjort store investeringer for å fortsette denne utviklingen.

Kommunen har også helt spesielle tiltak for gründere med gode ideer. Jan Magne Josdal, næringssjef i Sirdal kom-mune, forteller at gründere ønskes hjertelig velkommen til kommunen.

– Vi tilbyr økonomisk støtte til etablerere med brennende engasjement og gode ideer. Kommunen er på topp i landet innen gründervirksomhet, og i Sirdal kommune sier vi at vi ikke bare vil ha arbeidstakere, men også arbeidsskapere. Dermed kan vi bidra til enda fl ere arbeidsplasser i fremtiden, understreker Josdal.

Det er ikke til å stikke under en stol at det er en lys fremtid som venter innbyggerne i Sirdal. Norges kanskje mest moderne skole, ny barnehage, splitter nytt idrettsanlegg som landslags-løpere mener er Europas kanskje fi neste, vakker natur og kort avstand til Egersund, Sandnes, Stavanger og Kristiansand er bare noen av argumentene for å bosette seg i Sirdal.

Kan det bli bedre?

Sirdalkommune

Rogaland

Leve, boog jobbe

Legg til god økonomi, sterk strøm av turismeog over gjennomsnittet fornøyde innbyggere, og det er umulig å ikke bli imponert.”

140 141

I Troms fylkeskommune bor det nesten 155 000 mennesker. Ca. 100 000 av disse er i yrkesaktiv alder. Fylkets største by er Tromsø med ca. 67 000 innbyggere. By nummer to er Harstad, og num-mer tre er Finnsnes

Troms grenser i sør til Nordland fylke og i nord mot Finnmark, og fylket danner den midtre delen av Nord-Norge.

Troms er det eneste fylket i Norgesom både grenser mot Sverige og Finland og har en lang kyst, med mange tusen øyer langs kysten.

• Utdanningssektoren i Troms bestod i skoleåret 2010/2011 av 19 videregående skoler (hvorav 2 private), fordelt på 21 skolest- eder.

• Har omlag 7300 elever og lær- linger.

• Utdanningsetaten har ansvar for ordinær videregående opplæring fagopplæring, opplæring av vok- sne, opplæring av barn og ung- dom som er til behandling på so- siale og medisinske institusjoner, opplæring av innsatte i fengsel, pedagogisk psykolgisk tjeneste og oppfølgingstjenesten som har ansvar for å gi tilbud til ungdom som ikke bruker sin rett til videre- gående opplæring.

Kontakt:Postboks 6600,9296 Tromsø(+47) 777 88000postmottak@tromsfylke.no

www.tromsfylke.no

Troms fylkes-kommune

Nord-Norge

Leve, boog jobbe

Hele verden fokuserer på mulighetene og verdiene i nord. Fylkesråd Kent Gudmundsen i Troms fylkeskommune er sikker på hva det betyr for ungdommen; spennende jobber!

Hadde ikke Kent Gudmundsen blitt politiker, ville han satset mot å bli sivilingeniør rettet mot energisektoren. Nå derimot, har han ansvaret for hele det videregående opplæringstilbudet i Troms fylke, og ser på jobben som kjempespennende. Noe av grunnen til dét er at alle øyne er rettet mot nord. Det gir både opplæringssektoren, og ikke minst alle unge som skal utdanne seg i nord, en kjempefordel.

Nordområdene er nemlig i vinden som aldri før, og ingen-ting peker på at vinden snur.

– Det vil gi seg utslag i spennende jobbmuligheter i mulighetens landsdel. Fremover vil olje og gass skape både mange høyteknologiske og spennende industriar-beidsplasser, hvor det er interessante karrieremuligheter og gode lønnsbetingelser. I tillegg ser vi en spennende utvikling innen mineralutvinning, som kan skape nye og tilsvarende ringvirkninger for oss her i Troms. Summen av dette er at det er i nord det skjer fremover, og da er det viktig å gripe disse mulighetene for å skape det gode liv, forteller fylkesråd Kent Gudmundsen.

Hvilken kompetanse er det et skrikende behov for i nord-områdene nå? Og om ti år?

– Bedrifter leverer allerede til offshore og petroleumsnæ-ringen i dag. Her vil alt fra skipselektriker til matros eller geolog for mineralsatsingen være yrkesmulighetene. Fremover vil industriarbeidsplassene øke og undersko-gen av ulike yrkesutøvere øke. Det vil også bli mer fokus på fornybar energi og teknologi rundt slike installasjoner. Han er med andre ord svært optimistisk på vegne av de som i dag holder på med sin utdanning.

Men hva har Troms fylkeskommune gjort med sitt utdanningstilbud for bedre å ruste dagens unge mot forventningene som stilles i fremtida?

– Fylkeskommunen jobber med å gi fl ere valgmuligheterfor elever på videregående og for få høyere kvalitet i undervisningen, slik at fl ere vil gjennomføre opplærin-gen. Blant annet har vi satt inn tiltak innen leksehjelp, det har vært satset på sommerskole og vi jobber for å måle og følge opp resultatene i skolesektoren. Vi jobber også med å tilrettelegge spesielt enkelte utdanninger mot energisektoren. Mange ungdommer ivrer etter å reise vekk. Utforske verden og ta utdannelsen på et langt mer eksotisk (og

kanskje varmere) sted enn Troms. Fylkesråd Gudmundsen forstår godt ungdommers trang til å oppleve verden. Samtidig minner han om viktigheten av å tenke langsiktig når viktige valg som utdanning tas.

– Utdannelse er viktig for å få jobb og et godt liv, så det å jobbe hardt for en utdanning er viktig uansett. I tillegg er det mye spennende som skjer i nord, så en utdanning i landsdelen er fordelaktig når man senere skal gripe mulig-hetene som kommer.

Helt til sist, hva ville du valgt som karriereveg om du var ung i dag og hadde de samme mulighetene som dagens unge har?

– Da ville jeg satset på sivilingeniørstudier og rettet meg inn mot energisektoren. Der ligger det svært mange spen-nende muligheter og de gir i tillegg gode lønnsvilkår.

TROMS FYLKESKOMMUNE

ALLE PILER PEKERNORDOVER

Fylkesråd Kent Gudmundsen i Troms fylkeskommunesier alle piler peker oppover for Nord-Norge, og menerdagens ungdom må gripe muligheten det gir å værepå topp. Her nyter han utsikten over Tromsø fra takettil Tromsø maritime skole.

Foto: Stian Saur, Troms fylkeskommune

Fylkeskommunen jobber med å gi fl erevalgmuligheter for elever på videregåendeog for få høyere kvalitet i undervisningenslik at fl ere vil gjennomføre opplæringen.

”120 121

I Troms fylkeskommune bor det nesten 155 000 mennesker. Ca. 100 000 av disse er i yrkesaktiv alder. Fylkets største by er Tromsø med ca. 67 000 innbyggere. By nummer to er Harstad, og num-mer tre er Finnsnes

Troms grenser i sør til Nordland fylke og i nord mot Finnmark, og fylket danner den midtre delen av Nord-Norge.

Troms er det eneste fylket i Norgesom både grenser mot Sverige og Finland og har en lang kyst, med mange tusen øyer langs kysten.

• Utdanningssektoren i Troms bestod i skoleåret 2010/2011 av 19 videregående skoler (hvorav 2 private), fordelt på 21 skolest- eder.

• Har omlag 7300 elever og lær- linger.

• Utdanningsetaten har ansvar for ordinær videregående opplæring fagopplæring, opplæring av vok- sne, opplæring av barn og ung- dom som er til behandling på so- siale og medisinske institusjoner, opplæring av innsatte i fengsel, pedagogisk psykolgisk tjeneste og oppfølgingstjenesten som har ansvar for å gi tilbud til ungdom som ikke bruker sin rett til videre- gående opplæring.

Kontakt:Postboks 6600,9296 Tromsø(+47) 777 88000postmottak@tromsfylke.no

www.tromsfylke.no

Troms fylkes-kommune

Nord-Norge

Leve, boog jobbe

Hele verden fokuserer på mulighetene og verdiene i nord. Fylkesråd Kent Gudmundsen i Troms fylkeskommune er sikker på hva det betyr for ungdommen; spennende jobber!

Hadde ikke Kent Gudmundsen blitt politiker, ville han satset mot å bli sivilingeniør rettet mot energisektoren. Nå derimot, har han ansvaret for hele det videregående opplæringstilbudet i Troms fylke, og ser på jobben som kjempespennende. Noe av grunnen til dét er at alle øyne er rettet mot nord. Det gir både opplæringssektoren, og ikke minst alle unge som skal utdanne seg i nord, en kjempefordel.

Nordområdene er nemlig i vinden som aldri før, og ingen-ting peker på at vinden snur.

– Det vil gi seg utslag i spennende jobbmuligheter i mulighetens landsdel. Fremover vil olje og gass skape både mange høyteknologiske og spennende industriar-beidsplasser, hvor det er interessante karrieremuligheter og gode lønnsbetingelser. I tillegg ser vi en spennende utvikling innen mineralutvinning, som kan skape nye og tilsvarende ringvirkninger for oss her i Troms. Summen av dette er at det er i nord det skjer fremover, og da er det viktig å gripe disse mulighetene for å skape det gode liv, forteller fylkesråd Kent Gudmundsen.

Hvilken kompetanse er det et skrikende behov for i nord-områdene nå? Og om ti år?

– Bedrifter leverer allerede til offshore og petroleumsnæ-ringen i dag. Her vil alt fra skipselektriker til matros eller geolog for mineralsatsingen være yrkesmulighetene. Fremover vil industriarbeidsplassene øke og undersko-gen av ulike yrkesutøvere øke. Det vil også bli mer fokus på fornybar energi og teknologi rundt slike installasjoner. Han er med andre ord svært optimistisk på vegne av de som i dag holder på med sin utdanning.

Men hva har Troms fylkeskommune gjort med sitt utdanningstilbud for bedre å ruste dagens unge mot forventningene som stilles i fremtida?

– Fylkeskommunen jobber med å gi fl ere valgmuligheterfor elever på videregående og for få høyere kvalitet i undervisningen, slik at fl ere vil gjennomføre opplærin-gen. Blant annet har vi satt inn tiltak innen leksehjelp, det har vært satset på sommerskole og vi jobber for å måle og følge opp resultatene i skolesektoren. Vi jobber også med å tilrettelegge spesielt enkelte utdanninger mot energisektoren. Mange ungdommer ivrer etter å reise vekk. Utforske verden og ta utdannelsen på et langt mer eksotisk (og

kanskje varmere) sted enn Troms. Fylkesråd Gudmundsen forstår godt ungdommers trang til å oppleve verden. Samtidig minner han om viktigheten av å tenke langsiktig når viktige valg som utdanning tas.

– Utdannelse er viktig for å få jobb og et godt liv, så det å jobbe hardt for en utdanning er viktig uansett. I tillegg er det mye spennende som skjer i nord, så en utdanning i landsdelen er fordelaktig når man senere skal gripe mulig-hetene som kommer.

Helt til sist, hva ville du valgt som karriereveg om du var ung i dag og hadde de samme mulighetene som dagens unge har?

– Da ville jeg satset på sivilingeniørstudier og rettet meg inn mot energisektoren. Der ligger det svært mange spen-nende muligheter og de gir i tillegg gode lønnsvilkår.

TROMS FYLKESKOMMUNE

ALLE PILER PEKERNORDOVER

Fylkesråd Kent Gudmundsen i Troms fylkeskommunesier alle piler peker oppover for Nord-Norge, og menerdagens ungdom må gripe muligheten det gir å værepå topp. Her nyter han utsikten over Tromsø fra takettil Tromsø maritime skole.

Foto: Stian Saur, Troms fylkeskommune

Fylkeskommunen jobber med å gi fl erevalgmuligheter for elever på videregåendeog for få høyere kvalitet i undervisningenslik at fl ere vil gjennomføre opplæringen.

”120 121

HJELP I VANSKELIGE TIDERInnovasjon Norge var den første økonomiske støttespille-ren i oppstarten av Bipper.

– Jeg fi kk uvurderlig hjelp til utvikling av selskapet, både økonomisk og med nettverk. Etter første runde med Inno- vasjon Norge var det lite å hente, men da jeg hadde kom-met i gang og vist at jeg mente alvor, sto dørene åpne,. Men de stiller strenge krav til forretningen og du må vise fremdrift hele veien, forteller hun.

– Finanskrisen rammet oss hardt, og uten hjelpen fra Innovasjon Norge hadde vi nok ikke klart oss gjennom krisen, sier Silje.

Silje Vallestad (31) er trebarnsmor og har fått støtte fra Innovasjon Norge til å starte Bipper. Hun vil motivere fl ere unge mennesker til å starte eget selskap. – Starter du ditt eget kan du selv skape din karrierevei, og samtidig gi arbeid til andre.

– Bare de som våger, vinner, sier Bippergründer og tre-barnsmor Silje Vallestad.

Etter den første støtten fra Innovasjon Norge fi kk hun nettverk og investorer som ville satse på trygg teknologi for barns bruk av mobiltelefon.

I kafeen i Rekstenbygget på Fjøsanger i Bergen treffer vi en glødende engasjert gründer og trebarnsmor som startet fra bunnen og har lyktes med sin forretningsidé.

– Jeg opplevde at det var et produkt i mobilmarkedet som manglet, og manglende teknisk kompetanse skulle ikke hindremeg i å realisere en god idé, sier Silje Vallestad. Flybilletten til Spania var allerede kjøpt da hun ringte for å be om et møte med Chess-gründer Svein Johnsen på Costa del Sol.

– Han ville ta en kaffe med meg, men etter presentasjonen av Bipper-ideen ble Svein min første private investor, sier Silje.

GI ALDRI OPP!Oppstarten av Bipper var tøff for Silje. Hun var nyutdan-net, i morspermisjon med sitt tredje barn og hadde akku-rat kjøpt sin første bolig. En trygg jobb med høy inntekt stod ventende, men hun satset alt:

– Jeg gav meg selv sju måneder til å skaffe investorer på, og det gikk akkurat, smiler hun.

Silje mener det viktigste er å aldri gi opp når man møter motgang. Hun har også et konkret råd til andre unge gründere:

– Engasjer deg 100 prosent i arbeidet og vis investorer og alle rundt deg at du er villig til å ofre alt for ideen din, sier Silje.

Hun mener det ikke er noen grunn til å kvie seg for å kon-takte næringslivet.

– Selv folk helt i toppen setter av tid til å møte en 18-åringmed en visjon, hvis du bare våger å ringe, sier Silje.

Jeg oppfordrer fl ere unge i dag til å utvikle eget selskap. Ikke minst drivkraften i det å få selskapet til å vokse er ekstremt utfordrende og motiverende. Jeg håper fl ere unge tør å ta sjansen, sier hun

Innovasjon Norge – vi gir lokale ideer globale muligheter Er du i gang med å utvikle egen bedrift, og drømmer du om å skape noe virkelig stort? Har du samtidig utviklet en radikal ny forretningsidé, og ser du for deg et marked også utenfor Norge?

Da kan du søke Innovasjon Norge om stipend for utvikling av bedrif-ten. Vi kan også bistå bedriften med vekst gjennom nettverk, ulike kurs og rådgivertjenester.

Hvis du fortsatt går og drømmer, og kanskje har en idé, bør du kontakte din kommune. Mange har egne vei-ledere som kan gi deg tips og råd påveien mot ditt mål.

Innovasjon Norge ønsker deg lykke til videre! Vi gleder oss til å treffe deg – den dagen du er klar for å gjøredrømmen til virkelighet!

Bipper er en programvarebasert løsning for å gjøre mobiltelefo-ner tryggere og bedre tilpasset de yngste mobilbrukerne (5-14 år).

Bipper Communication AS holder til utenfor Bergen og ledes av Silje Vallestad. Bedriften har 10 ansatte og 15 konsulenter.

Se www.bipper.no

Kontakt Innovasjon NorgePb. 448 SentrumAkersgata 140104 Oslo(+47) 22 00 25 00

www.innovasjonnorge.no

InnovasjonNorge

Nord-Norge

Leve, boog jobbe

INNOVASJON NORGE

START EGEN BEDRIFT!Foto: C Foto.

Jeg oppfordrer fl ere unge i dag til å utvikleeget selskap. Ikke minst drivkraften i det å fåselskapet til å vokse er ekstremt utfordrendeog motiverende. Jeg håper flere unge tørå ta sjansen...

”

128 129

HJELP I VANSKELIGE TIDERInnovasjon Norge var den første økonomiske støttespille-ren i oppstarten av Bipper.

– Jeg fi kk uvurderlig hjelp til utvikling av selskapet, både økonomisk og med nettverk. Etter første runde med Inno- vasjon Norge var det lite å hente, men da jeg hadde kom-met i gang og vist at jeg mente alvor, sto dørene åpne,. Men de stiller strenge krav til forretningen og du må vise fremdrift hele veien, forteller hun.

– Finanskrisen rammet oss hardt, og uten hjelpen fra Innovasjon Norge hadde vi nok ikke klart oss gjennom krisen, sier Silje.

Silje Vallestad (31) er trebarnsmor og har fått støtte fra Innovasjon Norge til å starte Bipper. Hun vil motivere fl ere unge mennesker til å starte eget selskap. – Starter du ditt eget kan du selv skape din karrierevei, og samtidig gi arbeid til andre.

– Bare de som våger, vinner, sier Bippergründer og tre-barnsmor Silje Vallestad.

Etter den første støtten fra Innovasjon Norge fi kk hun nettverk og investorer som ville satse på trygg teknologi for barns bruk av mobiltelefon.

I kafeen i Rekstenbygget på Fjøsanger i Bergen treffer vi en glødende engasjert gründer og trebarnsmor som startet fra bunnen og har lyktes med sin forretningsidé.

– Jeg opplevde at det var et produkt i mobilmarkedet som manglet, og manglende teknisk kompetanse skulle ikke hindremeg i å realisere en god idé, sier Silje Vallestad. Flybilletten til Spania var allerede kjøpt da hun ringte for å be om et møte med Chess-gründer Svein Johnsen på Costa del Sol.

– Han ville ta en kaffe med meg, men etter presentasjonen av Bipper-ideen ble Svein min første private investor, sier Silje.

GI ALDRI OPP!Oppstarten av Bipper var tøff for Silje. Hun var nyutdan-net, i morspermisjon med sitt tredje barn og hadde akku-rat kjøpt sin første bolig. En trygg jobb med høy inntekt stod ventende, men hun satset alt:

– Jeg gav meg selv sju måneder til å skaffe investorer på, og det gikk akkurat, smiler hun.

Silje mener det viktigste er å aldri gi opp når man møter motgang. Hun har også et konkret råd til andre unge gründere:

– Engasjer deg 100 prosent i arbeidet og vis investorer og alle rundt deg at du er villig til å ofre alt for ideen din, sier Silje.

Hun mener det ikke er noen grunn til å kvie seg for å kon-takte næringslivet.

– Selv folk helt i toppen setter av tid til å møte en 18-åringmed en visjon, hvis du bare våger å ringe, sier Silje.

Jeg oppfordrer fl ere unge i dag til å utvikle eget selskap. Ikke minst drivkraften i det å få selskapet til å vokse er ekstremt utfordrende og motiverende. Jeg håper fl ere unge tør å ta sjansen, sier hun

Innovasjon Norge – vi gir lokale ideer globale muligheter Er du i gang med å utvikle egen bedrift, og drømmer du om å skape noe virkelig stort? Har du samtidig utviklet en radikal ny forretningsidé, og ser du for deg et marked også utenfor Norge?

Da kan du søke Innovasjon Norge om stipend for utvikling av bedrif-ten. Vi kan også bistå bedriften med vekst gjennom nettverk, ulike kurs og rådgivertjenester.

Hvis du fortsatt går og drømmer, og kanskje har en idé, bør du kontakte din kommune. Mange har egne vei-ledere som kan gi deg tips og råd påveien mot ditt mål.

Innovasjon Norge ønsker deg lykke til videre! Vi gleder oss til å treffe deg – den dagen du er klar for å gjøredrømmen til virkelighet!

Bipper er en programvarebasert løsning for å gjøre mobiltelefo-ner tryggere og bedre tilpasset de yngste mobilbrukerne (5-14 år).

Bipper Communication AS holder til utenfor Bergen og ledes av Silje Vallestad. Bedriften har 10 ansatte og 15 konsulenter.

Se www.bipper.no

Kontakt Innovasjon NorgePb. 448 SentrumAkersgata 140104 Oslo(+47) 22 00 25 00

www.innovasjonnorge.no

InnovasjonNorge

Nord-Norge

Leve, boog jobbe

INNOVASJON NORGE

START EGEN BEDRIFT!Foto: C Foto.

Jeg oppfordrer fl ere unge i dag til å utvikleeget selskap. Ikke minst drivkraften i det å fåselskapet til å vokse er ekstremt utfordrendeog motiverende. Jeg håper flere unge tørå ta sjansen...

”

128 129

18 19

– Det sa egentlig bare «pang» da jeg begynte å jobbe med barn. Du gir mye selv, men de gir det dobbelte tilbake, smiler Kim Hansen. 19-åringen er lærling innenfor barne- og ung-domsarbeiderfaget og har vært på Levre skole i Bærum i ett av de to årene læretiden varer.

– Hei Kim! roper en liten lyslugg som kommer syklende mot oss utenfor Levre skole.

– Kim, Kim! hviner to jenter i 7-årsalderen. Det er ingen tvil om at Kim Hansen (19) er populær.

Daglig leder ved Levre SFO, Inger Helene Harsem, er vei-leder for Kim. Hun synes lærlingene er en berikelse, og jobbmulighetene de har bør selges inn bedre.

– De er med på å holde oss oppdatert, og er en ekstra res-surs i et trangt budsjett. På Levre skole har fl ere lærlinger blitt «headhuntet» rett over i skoleassistent-stillinger, sier Harsem.

GOD SKOLE Å GÅOgså avdelingsleder Merete Rønning ved Eikstunet bo- og behandlingssenter mener lærlinger bidrar med både nye impulser og ungdommelig friskhet. Eikstunet har tatt inn lærlinger i fl ere år.

– Vi har et sterkt faglig miljø. Det er fi nt å kunne dele den kompetansen med andre, samtidig som vi får gode inn-spill fra lærlingene, sier hjelpepleier Anne-Mette Holm.

Sammen med Edel Eek Hauge er hun veileder for den fer-ske lærlingen Lene Hansen (17). Lene har gått to år på det nye helsearbeiderfaget på Rud videregående skole og skal være seks måneder på Eikstunet. Hun er veldig fornøyd med veilederne. Og ikke minst synes hun kontakten med beboerne er givende.

– Det er gøy å se hvor stor pris de setter på den hjelpen de får.

Anne-Mette Holm og Edel Eek Hauge har nylig gått vei-lederkurs i kommunal regi. Det gjør at de føler seg bedre rustet. Veilederne får dessuten tett oppfølging av de fag-opplæringsansvarlige i kommunen.

JOBBER OGSÅ I BARNEVERNETEn av dem er Rolf Richardsen, som er ansvarlig for barne- og ungdomsarbeiderfaget. Han ønsker seg fl ere lærlin-ger. Ikke minst gutter, som i dag er i fåtall. Guttene er ofte vel så motiverte som jentene, mener Richardsen. Noen av lærlingene, deriblant Kim Hansen, har Richardsen pluk-ket ut til også å være med på aktiviteter i barnevernet.

BÆRUM KOMMUNE

LÆRLINGPLASS -SPRINGBRETT TIL JOBB

Bærum kommune vil trenger nye ansatte i årene fremover. Og vi ønsker engasjerte og kreative medarbeidere. Kommunen satser på læring og for-nyelse på alle plan, fra ledelsen og til grasrota.

Videre er kommunen opptatt av at organisasjonen skal ha vilje og kraft til å gjennomføre endringer, og til å prøve ut nye og fremtidsrettede løsninger. Bærum kommune vil øde-legge myten om kommunen som et traust arbeidssted. Trygt er det fortsatt, men en yrkeskarriere her skal kunne gi gode muligheter for faglig og personlig utvikling.

Kommunen har fleksible arbeids-ordninger, noe som gjør den til en fl ott arbeidsplass for familiemennesker:

• Kompetanse og kompetanse- utvikling settes høyt.

• Alle tjenestestedene skal ha en kompetanseplan.

• Det satses på å utvikle gode, kreative ledere.

• Det satses på gode lærlinge- ordninger, og kommunen vil ta inn fl ere læringer.

• Kommunen tenker mangfold og inkludering i rekrutteringen.

Mer informasjon om ledige still-inger fi nner du på våre hjemme-sider under Jobb i Bærum.

Kontakt:Sentralbord:+47 67 50 40 50Veiledningstorget:+47 67 50 40 69 post@baerum.kommune.no

www.baerum.kommune.no

Det har blitt en suksess. Han tror at det delvis skyldes at de er yngre enn de andre ansatte. De er dessuten utrolig pålitelige, synes han.

– En som brakk beinet på en lørdag møtte likevel opp man-dagen etter, sier Richardsen, og forteller at Bærum kom-mune for tiden har 35 lærlinger utplassert. Målet er 50.

Lene ønsker etter hvert å bli aktivitør. Kim har lyst til å jobbe med barn i alderen 6-12 år. I likhet med Lene synes han at han er blitt godt mottatt og opplever at han gjør en jobb på lik linje med de andre ansatte. Ifølge Kim er lønnen også helt OK.på lik linje med de andre ansatte. Ifølge Kim er løn-nen også helt OK.

– Når jeg kommer hjem så tenker jeg, «denne dagen gikk bra!

Bærumkommune

Oslo ogAkershus

Leve, boog jobbe

Vi har et sterkt faglig miljø. Det er fi nt å kunne dele den kompetansen med andre, samtidig som vi får gode innspill fra lærlingene”

Muligheter for jobb, Lærlinger: Både lærling Kim Hansen og veileder Inger Helene Harsem på Levre skole er glade for lærlingeordningen. Foto: mona vaagan

Artikkelen fortsetter på neste side.

19

18 19

– Det sa egentlig bare «pang» da jeg begynte å jobbe med barn. Du gir mye selv, men de gir det dobbelte tilbake, smiler Kim Hansen. 19-åringen er lærling innenfor barne- og ung-domsarbeiderfaget og har vært på Levre skole i Bærum i ett av de to årene læretiden varer.

– Hei Kim! roper en liten lyslugg som kommer syklende mot oss utenfor Levre skole.

– Kim, Kim! hviner to jenter i 7-årsalderen. Det er ingen tvil om at Kim Hansen (19) er populær.

Daglig leder ved Levre SFO, Inger Helene Harsem, er vei-leder for Kim. Hun synes lærlingene er en berikelse, og jobbmulighetene de har bør selges inn bedre.

– De er med på å holde oss oppdatert, og er en ekstra res-surs i et trangt budsjett. På Levre skole har fl ere lærlinger blitt «headhuntet» rett over i skoleassistent-stillinger, sier Harsem.

GOD SKOLE Å GÅOgså avdelingsleder Merete Rønning ved Eikstunet bo- og behandlingssenter mener lærlinger bidrar med både nye impulser og ungdommelig friskhet. Eikstunet har tatt inn lærlinger i fl ere år.

– Vi har et sterkt faglig miljø. Det er fi nt å kunne dele den kompetansen med andre, samtidig som vi får gode inn-spill fra lærlingene, sier hjelpepleier Anne-Mette Holm.

Sammen med Edel Eek Hauge er hun veileder for den fer-ske lærlingen Lene Hansen (17). Lene har gått to år på det nye helsearbeiderfaget på Rud videregående skole og skal være seks måneder på Eikstunet. Hun er veldig fornøyd med veilederne. Og ikke minst synes hun kontakten med beboerne er givende.

– Det er gøy å se hvor stor pris de setter på den hjelpen de får.

Anne-Mette Holm og Edel Eek Hauge har nylig gått vei-lederkurs i kommunal regi. Det gjør at de føler seg bedre rustet. Veilederne får dessuten tett oppfølging av de fag-opplæringsansvarlige i kommunen.

JOBBER OGSÅ I BARNEVERNETEn av dem er Rolf Richardsen, som er ansvarlig for barne- og ungdomsarbeiderfaget. Han ønsker seg fl ere lærlin-ger. Ikke minst gutter, som i dag er i fåtall. Guttene er ofte vel så motiverte som jentene, mener Richardsen. Noen av lærlingene, deriblant Kim Hansen, har Richardsen pluk-ket ut til også å være med på aktiviteter i barnevernet.

BÆRUM KOMMUNE

LÆRLINGPLASS -SPRINGBRETT TIL JOBB

Bærum kommune vil trenger nye ansatte i årene fremover. Og vi ønsker engasjerte og kreative medarbeidere. Kommunen satser på læring og for-nyelse på alle plan, fra ledelsen og til grasrota.

Videre er kommunen opptatt av at organisasjonen skal ha vilje og kraft til å gjennomføre endringer, og til å prøve ut nye og fremtidsrettede løsninger. Bærum kommune vil øde-legge myten om kommunen som et traust arbeidssted. Trygt er det fortsatt, men en yrkeskarriere her skal kunne gi gode muligheter for faglig og personlig utvikling.

Kommunen har fleksible arbeids-ordninger, noe som gjør den til en fl ott arbeidsplass for familiemennesker:

• Kompetanse og kompetanse- utvikling settes høyt.

• Alle tjenestestedene skal ha en kompetanseplan.

• Det satses på å utvikle gode, kreative ledere.

• Det satses på gode lærlinge- ordninger, og kommunen vil ta inn fl ere læringer.

• Kommunen tenker mangfold og inkludering i rekrutteringen.

Mer informasjon om ledige still-inger fi nner du på våre hjemme-sider under Jobb i Bærum.

Kontakt:Sentralbord:+47 67 50 40 50Veiledningstorget:+47 67 50 40 69 post@baerum.kommune.no

www.baerum.kommune.no

Det har blitt en suksess. Han tror at det delvis skyldes at de er yngre enn de andre ansatte. De er dessuten utrolig pålitelige, synes han.

– En som brakk beinet på en lørdag møtte likevel opp man-dagen etter, sier Richardsen, og forteller at Bærum kom-mune for tiden har 35 lærlinger utplassert. Målet er 50.

Lene ønsker etter hvert å bli aktivitør. Kim har lyst til å jobbe med barn i alderen 6-12 år. I likhet med Lene synes han at han er blitt godt mottatt og opplever at han gjør en jobb på lik linje med de andre ansatte. Ifølge Kim er lønnen også helt OK.på lik linje med de andre ansatte. Ifølge Kim er løn-nen også helt OK.

– Når jeg kommer hjem så tenker jeg, «denne dagen gikk bra!

Bærumkommune

Oslo ogAkershus

Leve, boog jobbe

Vi har et sterkt faglig miljø. Det er fi nt å kunne dele den kompetansen med andre, samtidig som vi får gode innspill fra lærlingene”

Muligheter for jobb, Lærlinger: Både lærling Kim Hansen og veileder Inger Helene Harsem på Levre skole er glade for lærlingeordningen. Foto: mona vaagan

Artikkelen fortsetter på neste side.

19

20 21

– Hjemmesykepleien er en utmerket arbeids-plass! Helene Teien og Solveig Fosdal er skjønt enige om at en bedre tjeneste kunne de ikke fått. – Vi får være mye ute, føler vær, vind og årstidene på kroppen, og treffer mange fl otte brukere. Variasjonen gjør dagene spennende og givende.

Helene har lang fartstid som reisende i sykepleie. Solveig kommer fra sykehus-jobb på Ullevål, og byttet beite gan-ske nylig. Hun var skeptisk da hun ble anbefalt den opp-søkende tjenesten.

– Det var helt uten grunn. Jeg trodde det ville bli ensomt å være på farten alene, men sannheten er at dette er langt mer sosialt enn sykehus-tjeneste på en liten avdeling.

– Det hender vi er to på jobb hos enkelte brukere, hvis det er tunge saker som krever fl ere. Ellers treffes vi inne på kontoret og i pausene, og fordelen er at vi ikke går lei av hverandre, smiler hun.

Begge pleierne jobber ved Berger Arbeidslag på Rykkinn. De fremhever det gode miljøet på tjenestestedet, noe som underbygges ved at arbeidslaget er en ettertraktet arbeidsplass. Mange søker seg tilbake etter vikariat, og

fl ere studenter som har hatt praksis ytrer også ønske om å få komme tilbake etter fullførte studier.

VARIERT OG FAGLIG KREVENDE – Oppfatningen blant folk fl est, er at hjemmesykepleie i hovedsak dreier seg om stell. Men vi har masse sårskift, medisinering, tar prøver og stilles også overfor akutt-medisin, sier Helene, og forteller at hun aldri vet hva som møter henne bak døren – særlig når hun blir tilkalt til en akutt situasjon.

– Det kan være alt fra et lite skrubbsår til slagtilfeller. Vi utfordres i det hele tatt på alle sykepleiefaglige prose-dyrer, smiler hun.

– Og så hender det at vi svinger støvsugeren eller lang-kosten, og lager mat til brukerne, sier Solveig. Hun er ikke så opptatt av titler og hvem som gjør hva.

Det viktigste er at brukerne får den tjenesten de har krav på, og at vi utfører jobben vår på en god måte. Brukerundersøkelsene viser at vi lykkes. Vi må kunne litt av alt, har brukere i alderen 0 til over 100 år, og følger også opp det tverrfaglige samarbeidet med lege, fysiote-rapeut og ergoterapeut.

Vi tilkaller ambulanse ved behov, sørger for transport til legevakt og følger pasienten dersom det er nødvendig.

BÆRUM KOMMUNE

LÆRLINGPLASS -SPRINGBRETT TIL JOBB

Også de pårørende har vi ofte nær kontakt med. Med en meget dyktig tjenesteleder som legger til rette for oss i forhold til familiesituasjon og gir oss frihet under ansvar, har vi en fl ott jobb med mye selvstendighet. Det stilles krav til oss og vi må ta beslutninger basert på egne vurderinger.

NÆRKONTAKT MED BRUKERNEHelene mener at Bærum er en god kommune for hjemmesykepleierne. Tidsrammene er ikke så stramme som i en del andre kommuner, selv om jobben kan være hektisk til tider.

– Vi bruker tiden vår ulikt og prioriterer litt forskjellig. Hos brukerne vi er primærkontakt for, bruker vi ofte noe mer tid på oppfølging og observasjon. Vi kom-mer nært innpå brukerne og må også lære oss å sette grenser for både oss selv og brukerne.

Mange forventer langt mer enn det vi skal utføre, men vi følger jo vedtakene som er gjort. Det positive er at vi blir godt kjent med brukerne, særlig de vi har over lang tid. Men vi må også hele tiden ha på minnet at vi er gjester i private hjem og ta hensyn til person-vernet og den private sfæren.

– Det er viktig at vår tilstedeværelse ikke gjør bruke-

rens tilværelse pasientlignende. Dette er hjemme-boende som trenger litt ekstra pleie og tilsyn.

VÆR PÅ GODT OG VONDTAv utfordringer nevner Solveig og Helene sykdom blant personalet som setter de andre under press. Men arbeidslaget er ikke spesielt belastet med fra-vær, og som regel løser det meste seg.

– Vær og føreforhold kan også sette en spiss på til-værelsen. På denne tiden av året er det bare deilig vi kan spasere eller sykle fra bruker til bruker, men om vinteren med store snøfall har det hendt at det blir noe mer kaotisk. Det er jo ikke så lett å komme i tide når man sitter fast med bil i en snøfonn, sier Solveig og ler.

– Det er slike ting som bare gjør hverdagen litt mer spennende og variert.

– Vi får i hvert fall føling med hvilken årstid det er og hva slags vær vi har. Det får man ikke i like stor grad med stasjonær arbeidsplass, ler Helene.

Bærumkommune

Oslo ogAkershus

Leve, boog jobbe

21

20 21

– Hjemmesykepleien er en utmerket arbeids-plass! Helene Teien og Solveig Fosdal er skjønt enige om at en bedre tjeneste kunne de ikke fått. – Vi får være mye ute, føler vær, vind og årstidene på kroppen, og treffer mange fl otte brukere. Variasjonen gjør dagene spennende og givende.

Helene har lang fartstid som reisende i sykepleie. Solveig kommer fra sykehus-jobb på Ullevål, og byttet beite gan-ske nylig. Hun var skeptisk da hun ble anbefalt den opp-søkende tjenesten.

– Det var helt uten grunn. Jeg trodde det ville bli ensomt å være på farten alene, men sannheten er at dette er langt mer sosialt enn sykehus-tjeneste på en liten avdeling.

– Det hender vi er to på jobb hos enkelte brukere, hvis det er tunge saker som krever fl ere. Ellers treffes vi inne på kontoret og i pausene, og fordelen er at vi ikke går lei av hverandre, smiler hun.

Begge pleierne jobber ved Berger Arbeidslag på Rykkinn. De fremhever det gode miljøet på tjenestestedet, noe som underbygges ved at arbeidslaget er en ettertraktet arbeidsplass. Mange søker seg tilbake etter vikariat, og

fl ere studenter som har hatt praksis ytrer også ønske om å få komme tilbake etter fullførte studier.

VARIERT OG FAGLIG KREVENDE – Oppfatningen blant folk fl est, er at hjemmesykepleie i hovedsak dreier seg om stell. Men vi har masse sårskift, medisinering, tar prøver og stilles også overfor akutt-medisin, sier Helene, og forteller at hun aldri vet hva som møter henne bak døren – særlig når hun blir tilkalt til en akutt situasjon.

– Det kan være alt fra et lite skrubbsår til slagtilfeller. Vi utfordres i det hele tatt på alle sykepleiefaglige prose-dyrer, smiler hun.

– Og så hender det at vi svinger støvsugeren eller lang-kosten, og lager mat til brukerne, sier Solveig. Hun er ikke så opptatt av titler og hvem som gjør hva.

Det viktigste er at brukerne får den tjenesten de har krav på, og at vi utfører jobben vår på en god måte. Brukerundersøkelsene viser at vi lykkes. Vi må kunne litt av alt, har brukere i alderen 0 til over 100 år, og følger også opp det tverrfaglige samarbeidet med lege, fysiote-rapeut og ergoterapeut.

Vi tilkaller ambulanse ved behov, sørger for transport til legevakt og følger pasienten dersom det er nødvendig.

BÆRUM KOMMUNE

LÆRLINGPLASS -SPRINGBRETT TIL JOBB

Også de pårørende har vi ofte nær kontakt med. Med en meget dyktig tjenesteleder som legger til rette for oss i forhold til familiesituasjon og gir oss frihet under ansvar, har vi en fl ott jobb med mye selvstendighet. Det stilles krav til oss og vi må ta beslutninger basert på egne vurderinger.

NÆRKONTAKT MED BRUKERNEHelene mener at Bærum er en god kommune for hjemmesykepleierne. Tidsrammene er ikke så stramme som i en del andre kommuner, selv om jobben kan være hektisk til tider.

– Vi bruker tiden vår ulikt og prioriterer litt forskjellig. Hos brukerne vi er primærkontakt for, bruker vi ofte noe mer tid på oppfølging og observasjon. Vi kom-mer nært innpå brukerne og må også lære oss å sette grenser for både oss selv og brukerne.

Mange forventer langt mer enn det vi skal utføre, men vi følger jo vedtakene som er gjort. Det positive er at vi blir godt kjent med brukerne, særlig de vi har over lang tid. Men vi må også hele tiden ha på minnet at vi er gjester i private hjem og ta hensyn til person-vernet og den private sfæren.

– Det er viktig at vår tilstedeværelse ikke gjør bruke-

rens tilværelse pasientlignende. Dette er hjemme-boende som trenger litt ekstra pleie og tilsyn.

VÆR PÅ GODT OG VONDTAv utfordringer nevner Solveig og Helene sykdom blant personalet som setter de andre under press. Men arbeidslaget er ikke spesielt belastet med fra-vær, og som regel løser det meste seg.

– Vær og føreforhold kan også sette en spiss på til-værelsen. På denne tiden av året er det bare deilig vi kan spasere eller sykle fra bruker til bruker, men om vinteren med store snøfall har det hendt at det blir noe mer kaotisk. Det er jo ikke så lett å komme i tide når man sitter fast med bil i en snøfonn, sier Solveig og ler.

– Det er slike ting som bare gjør hverdagen litt mer spennende og variert.

– Vi får i hvert fall føling med hvilken årstid det er og hva slags vær vi har. Det får man ikke i like stor grad med stasjonær arbeidsplass, ler Helene.

Bærumkommune

Oslo ogAkershus

Leve, boog jobbe

21

I Nordland fylkeskommune arbeidervi for å utvikle gode og spennende jobber for innbyggerne i Nordland,og samarbeider nært med nærings-liv, kommuner og organisasjoner om dette.

Veien til å fi nne et yrke du trives med starter på en av våre videregående skoler. Vi trenger din kompetanse! Nordland har 16 videregående skoler, et universitet og to høg-skoler.

Søknadsfrister videregående opp-læring:

1. februar: Søknadsfrist for elever med behov for spesialundervisning. Søknadsfrist for lærekandidater med behov for spesialundervisning

1. mars: Søknadsfrist for ordinære søkere. Søknadsfrist for formidling til læreplass

15. september: Frist for privatister for oppmelding til høsteksamen

1. februar: Frist for privatister for oppmelding til våreksamen

Mer info fi nner du på: www.vilbli.nowww.nfk.no/utdanningwww.karrierenordland.no

Kontaktinfo: Nordland FylkeskommuneFylkeshuset, 8048 BODØPrinsens gate 100(+47) 75 65 00 00E-post: post@nfk.no

www.nfk.no

Nordlandfylkes-

kommune

Nord-Norge

Leve, boog jobbe

Kunnskap er grunnlaget for økonomisk og sosial velferd i framtidens Nordland. Vi er alle tjent med at folk arbeider med det de er gode på. Bak de fl este yrker ligger det mye lærdom, og vi vil aldri bli utlært på noe fagfelt.

Nordland er et fylke og en del av en landsdel som er rik på ressurser av alle slag. Fabelaktig natur og natur-rikdommer som fisk, mineraler og vannkraft har gitt grunnlag for livskraftige lokalsamfunn rundt om i hele det langstrakte fylket. Private bedrifter og offentlig virksomhet er avhengig av framtidig rekruttering av arbeidskraft, og ved universitet og høgskoler i fylket er de fleste studiene åpne for ungdom med de riktige kvalifi kasjonene.

Du som er elev i ungdomsskolen står foran viktige valg av utdanningsprogram i videregående skole. Det er viktig at du bruker tida godt til å orientere deg om hva du skal søke. Gjør du et riktig valg, vil du ha gode muligheter for å lykkes i skole, videre opplæring og utdanning. Det er viktig at du gjør et yrkesvalg som du vil trives med. Faget ”utdanningsvalg” i ungdomsskolen er derfor et meget viktig fag.

Nordland har 16 videregående skoler, 5 fagskoler og tre spesialinstitusjoner. I videregående skole vil du også stå overfor viktige valg. Hvis du har søkt og kommet inn på utdanningsprogram for studiespesialisering, må du bestemme deg for hvilke programfag du skal velge: real-fag, språk, samfunnsfag og økonomi eller formgivings-fag. Hvis du for eksempel tenker på å utdanne deg til ingeniør, må du velge realfag.

Innenfor de yrkesfaglige utdanningsprogrammene er mulighetene svært mange. Ditt valg er naturligvis avhen-gig av dine egne interesser. Faget ”prosjekt til fordypning” vil hjelpe deg til å velge din yrkesfaglige spesialisering, og vil også være til god hjelp når du etter skolen skal skaffe deg læreplass.

Det er viktig å se på alle de fremtidige arbeidsmulighetene vi har i Nordland når du gjør ditt valg. Men viktigst av alt, gjør et valg ut fra dine interesser og framtidsønsker.

Det er du som skal skape din framtid!Vi trenger deg i Nordland!

Fylkesråd for utdanning

NORDLAND FYLKESKOMMUNE

VI TRENGER DEGI NORDLAND!

Lærlinger. Foto: Berit Stensland

T.v: Foto: Thor Wiggo SKilleT.h: Foto: Rami Abood

(Ap)

114 115

I Nordland fylkeskommune arbeidervi for å utvikle gode og spennende jobber for innbyggerne i Nordland,og samarbeider nært med nærings-liv, kommuner og organisasjoner om dette.

Veien til å fi nne et yrke du trives med starter på en av våre videregående skoler. Vi trenger din kompetanse! Nordland har 16 videregående skoler, et universitet og to høg-skoler.

Søknadsfrister videregående opp-læring:

1. februar: Søknadsfrist for elever med behov for spesialundervisning. Søknadsfrist for lærekandidater med behov for spesialundervisning

1. mars: Søknadsfrist for ordinære søkere. Søknadsfrist for formidling til læreplass

15. september: Frist for privatister for oppmelding til høsteksamen

1. februar: Frist for privatister for oppmelding til våreksamen

Mer info fi nner du på: www.vilbli.nowww.nfk.no/utdanningwww.karrierenordland.no

Kontaktinfo: Nordland FylkeskommuneFylkeshuset, 8048 BODØPrinsens gate 100(+47) 75 65 00 00E-post: post@nfk.no

www.nfk.no

Nordlandfylkes-

kommune

Nord-Norge

Leve, boog jobbe

Kunnskap er grunnlaget for økonomisk og sosial velferd i framtidens Nordland. Vi er alle tjent med at folk arbeider med det de er gode på. Bak de fl este yrker ligger det mye lærdom, og vi vil aldri bli utlært på noe fagfelt.

Nordland er et fylke og en del av en landsdel som er rik på ressurser av alle slag. Fabelaktig natur og natur-rikdommer som fisk, mineraler og vannkraft har gitt grunnlag for livskraftige lokalsamfunn rundt om i hele det langstrakte fylket. Private bedrifter og offentlig virksomhet er avhengig av framtidig rekruttering av arbeidskraft, og ved universitet og høgskoler i fylket er de fleste studiene åpne for ungdom med de riktige kvalifi kasjonene.

Du som er elev i ungdomsskolen står foran viktige valg av utdanningsprogram i videregående skole. Det er viktig at du bruker tida godt til å orientere deg om hva du skal søke. Gjør du et riktig valg, vil du ha gode muligheter for å lykkes i skole, videre opplæring og utdanning. Det er viktig at du gjør et yrkesvalg som du vil trives med. Faget ”utdanningsvalg” i ungdomsskolen er derfor et meget viktig fag.

Nordland har 16 videregående skoler, 5 fagskoler og tre spesialinstitusjoner. I videregående skole vil du også stå overfor viktige valg. Hvis du har søkt og kommet inn på utdanningsprogram for studiespesialisering, må du bestemme deg for hvilke programfag du skal velge: real-fag, språk, samfunnsfag og økonomi eller formgivings-fag. Hvis du for eksempel tenker på å utdanne deg til ingeniør, må du velge realfag.

Innenfor de yrkesfaglige utdanningsprogrammene er mulighetene svært mange. Ditt valg er naturligvis avhen-gig av dine egne interesser. Faget ”prosjekt til fordypning” vil hjelpe deg til å velge din yrkesfaglige spesialisering, og vil også være til god hjelp når du etter skolen skal skaffe deg læreplass.

Det er viktig å se på alle de fremtidige arbeidsmulighetene vi har i Nordland når du gjør ditt valg. Men viktigst av alt, gjør et valg ut fra dine interesser og framtidsønsker.

Det er du som skal skape din framtid!Vi trenger deg i Nordland!

Fylkesråd for utdanning

NORDLAND FYLKESKOMMUNE

VI TRENGER DEGI NORDLAND!

Lærlinger. Foto: Berit Stensland

T.v: Foto: Thor Wiggo SKilleT.h: Foto: Rami Abood

(Ap)

114 115

Velkomne til Gloppen kommune.Den største landbrukskommunen i Sogn og Fjordane, sentralt plassert i fylket på sørsida av Nordfjord, midt i Fjordane. Kommunen er vel 1000 km2 og har ca 5.700 innbyggjarar. Sandane Lufthamn, Anda, fl yplassen i Nordfjord med fl eire daglege avganger til Oslo og Bergen, ligg 15 minutt frå kommunesenteret. E39 går gjen-nom kommunen.

Kontakt:Gloppen kommuneRagnhild S. Eimhjellen,helse- og omsorgssjefGrandavegen 96823 Sandane(+47) 57 88 38 56post@gloppen.kommune.no

www.gloppen.kommune.no

Gloppenkommune

Sogn ogFjordane

Leve, boog jobbe

Er du en omsorgsperson som ønsker et spen-nende og utfordrende yrke? Ønsker du en aktiv fritid med spektakulære naturopplevelser? I så fall bør du bli helsearbeider i Gloppen kommune.

Gloppen har ei unik plassering mellom Ålfotbreen og Jostedalsbreen i Sogn og Fjordane, noe som gjør at detregner mindre her enn ellers på Vestlandet. I kommune-senteret Sandane regner det ikke mer enn på Sørlands-kysten, og det gode klimaet gjør Gloppen til fylkets største landbrukskommune.

Laila Kandal er instruktør for lærlingene på korttids- og rehabiliteringsavdelingen ved Gloppen Omsorgssenter.

– Å være helsearbeider krever en del av deg som person, forklarer Laila. Jobben er både utfordrende og hektisk, spesielt fordi pasientene bare er innom i kortere perioder.

– Dette er virkelig et godt sted å arbeide. Vi får hyppig nye diagnoser å forholde oss til og nye pårørende å samarbeide med. De som jobber her, har humor, de er omsorgsfulle og spiller på lag med resten av teamet, forteller Laila.

STADIG FLERE MENNDet gode og tette arbeidsmiljøet ved Gloppen Omsorgs-senter står sammen om å løse de tverrfaglige utfordring-ene. Den hektiske hverdagen blir morsom på grunn av

lagspillet mellom kollegaene. Tendensen er at fl ere og fl ere menn søker seg inn i omsorgsyrkene, og jentene på avdelingen ser fram til å ta imot nye mannlige medarbeidere – unge som voksne.

– Vi skulle gjerne hatt fl ere menn hos oss, understreker Laila med et smil.

Som helsefaglærling i Gloppen kommune tilbringer du først åtte måneder hos Laila på Gloppen Omsorgs-senter, hvor lærlingene får grunnleggende erfaring å ta med seg videre i læreprossessen. Etter åtte månedergår lærlingene videre til andre avdelinger, som for eksempel psykisk utviklingshemma, skjerma avdeling eller hjemmesykepleien.

BAKKER, BLUES OG BASEJUMPGloppen er en aktiv kommune med et mangfoldig fritids-tilbud. Glopperock er den eldste rockefestivalen i landet,som hvert år trekker hete navn til Sandane. Festival-sesongen varer helt til november, da det er blueshelg og Fjæra Bluesklubb arrangerer Fjordblues.

Eggenipa Opp er et av Norges mest spektakulære mot-bakkeløp, som går opp til toppen av Eggenipa i Breim, 1338 meter over havet. De som liker golf, kan delta i turnering på golfbanen på Eide.

For deg som jakter på litt mer ekstreme opplevelser, er området rundt Gloppen kjent for ekstremsport. Hvis ikke arbeidshverdagen på Gloppen Omsorgssenter gir nok adrenalin, kan du prøve deg på storfjellskjøring, basejump og ski, gjerne kombinert med paragliding.

VELG HELSE- OG SOSIALFAG!Å jobbe med barn, unge, eldre, funksjonshemmede, psykisk syke og andre som trenger hjelp, er i høyeste grad menings-fylt. Som helsefagarbeider får du i tilllegg en trygg og variert jobb. Fagbrev som helsefagarbeider får du etter to år på helse- og sosialfag i videregående skole og to år som lær-ling på arbeidsplass. Det fi nnes også andre alternativer etter Vg1 helse- og sosialfag, som leder fram til en rekke forskjellige yrker.

Som helsefagarbeider i Gloppen kommune får du lønn mens du er lærling, fl eksibel arbeidstid og en jobb der din viktigste oppgave er å gi andre en god dag.

– Det å ha godt humør er en viktig egenskap for å bli en god omsorgsperson, avslutter Laila, som oppfordrer deg til å søke på lærlingplass i helse- og omsorgssektoren.

GLOPPEN KOMMUNE

AKTIV FRITID OG EN JOBB MED MENING

Hvis du har humor, omsorg og lagånd, kan Laila Kandalby på en meningsfylt lærlingeplass i Gloppen kommune.

98 99

Velkomne til Gloppen kommune.Den største landbrukskommunen i Sogn og Fjordane, sentralt plassert i fylket på sørsida av Nordfjord, midt i Fjordane. Kommunen er vel 1000 km2 og har ca 5.700 innbyggjarar. Sandane Lufthamn, Anda, fl yplassen i Nordfjord med fl eire daglege avganger til Oslo og Bergen, ligg 15 minutt frå kommunesenteret. E39 går gjen-nom kommunen.

Kontakt:Gloppen kommuneRagnhild S. Eimhjellen,helse- og omsorgssjefGrandavegen 96823 Sandane(+47) 57 88 38 56post@gloppen.kommune.no

www.gloppen.kommune.no

Gloppenkommune

Sogn ogFjordane

Leve, boog jobbe

Er du en omsorgsperson som ønsker et spen-nende og utfordrende yrke? Ønsker du en aktiv fritid med spektakulære naturopplevelser? I så fall bør du bli helsearbeider i Gloppen kommune.

Gloppen har ei unik plassering mellom Ålfotbreen og Jostedalsbreen i Sogn og Fjordane, noe som gjør at detregner mindre her enn ellers på Vestlandet. I kommune-senteret Sandane regner det ikke mer enn på Sørlands-kysten, og det gode klimaet gjør Gloppen til fylkets største landbrukskommune.

Laila Kandal er instruktør for lærlingene på korttids- og rehabiliteringsavdelingen ved Gloppen Omsorgssenter.

– Å være helsearbeider krever en del av deg som person, forklarer Laila. Jobben er både utfordrende og hektisk, spesielt fordi pasientene bare er innom i kortere perioder.

– Dette er virkelig et godt sted å arbeide. Vi får hyppig nye diagnoser å forholde oss til og nye pårørende å samarbeide med. De som jobber her, har humor, de er omsorgsfulle og spiller på lag med resten av teamet, forteller Laila.

STADIG FLERE MENNDet gode og tette arbeidsmiljøet ved Gloppen Omsorgs-senter står sammen om å løse de tverrfaglige utfordring-ene. Den hektiske hverdagen blir morsom på grunn av

lagspillet mellom kollegaene. Tendensen er at fl ere og fl ere menn søker seg inn i omsorgsyrkene, og jentene på avdelingen ser fram til å ta imot nye mannlige medarbeidere – unge som voksne.

– Vi skulle gjerne hatt fl ere menn hos oss, understreker Laila med et smil.

Som helsefaglærling i Gloppen kommune tilbringer du først åtte måneder hos Laila på Gloppen Omsorgs-senter, hvor lærlingene får grunnleggende erfaring å ta med seg videre i læreprossessen. Etter åtte månedergår lærlingene videre til andre avdelinger, som for eksempel psykisk utviklingshemma, skjerma avdeling eller hjemmesykepleien.

BAKKER, BLUES OG BASEJUMPGloppen er en aktiv kommune med et mangfoldig fritids-tilbud. Glopperock er den eldste rockefestivalen i landet,som hvert år trekker hete navn til Sandane. Festival-sesongen varer helt til november, da det er blueshelg og Fjæra Bluesklubb arrangerer Fjordblues.

Eggenipa Opp er et av Norges mest spektakulære mot-bakkeløp, som går opp til toppen av Eggenipa i Breim, 1338 meter over havet. De som liker golf, kan delta i turnering på golfbanen på Eide.

For deg som jakter på litt mer ekstreme opplevelser, er området rundt Gloppen kjent for ekstremsport. Hvis ikke arbeidshverdagen på Gloppen Omsorgssenter gir nok adrenalin, kan du prøve deg på storfjellskjøring, basejump og ski, gjerne kombinert med paragliding.

VELG HELSE- OG SOSIALFAG!Å jobbe med barn, unge, eldre, funksjonshemmede, psykisk syke og andre som trenger hjelp, er i høyeste grad menings-fylt. Som helsefagarbeider får du i tilllegg en trygg og variert jobb. Fagbrev som helsefagarbeider får du etter to år på helse- og sosialfag i videregående skole og to år som lær-ling på arbeidsplass. Det fi nnes også andre alternativer etter Vg1 helse- og sosialfag, som leder fram til en rekke forskjellige yrker.

Som helsefagarbeider i Gloppen kommune får du lønn mens du er lærling, fl eksibel arbeidstid og en jobb der din viktigste oppgave er å gi andre en god dag.

– Det å ha godt humør er en viktig egenskap for å bli en god omsorgsperson, avslutter Laila, som oppfordrer deg til å søke på lærlingplass i helse- og omsorgssektoren.

GLOPPEN KOMMUNE

AKTIV FRITID OG EN JOBB MED MENING

Hvis du har humor, omsorg og lagånd, kan Laila Kandalby på en meningsfylt lærlingeplass i Gloppen kommune.

98 99

Viktige næringer i Finnmark:

Energi På Snøhvitfeltet venter gass for 200 milliarder kroner på å bli pumpet opp fra havet. Statoils nye gassanlegg på Melkøya har skapt mange nye arbeidsplasser og stor vekst i Hammerfest.

ReiselivFinnmark er et stort turistfylke, med 250 000 besøkende på Nord-kapp hvert år. Tradisjonelt har sommeren vært høysesong, men også vinteren er i ferd med å bli en populær årstid for turistene.

Fiskeri- og oppdrettsnæring Barentshavet er Europas spiskam-mer når det gjelder sjømat.

MineralutvinningFlere viktige forekomster av jern, kobber, gull og platina er kartlagt i Finnmark. Økende priser på mineraler skaper økt interesse for å drive gruveindustri i her.

Kultur som næring Finnmark går foran som et godt eksempel på hvordan man kan leve av kultur. Gjennom en stor satsing på kulturnæringsprosjek-ter har fl ere små kulturbedrifter fått etablert seg som levedyktige forretningsideer.

Vil du vite meir om Finnmark fylkeskommune?

Sjekk:• ffk.no• facebook.com fi nnmarkfylkes- kommune• twitter.com/fi nnmarkfylkes- kommune• fl ickr.com/fi nnmarkfylkes- kommune

www. ffk.no

Finnmark fylkes-

kommune

Nord-Norge

Leve, boog jobbe

Finnmark regnes som et av Norges viktigste vekstområder de kommende tiårene. Dette henger sammen med nærheten til rike natur-ressurser som fi sk, mineraler og ikke minst olje og energi. Flere ser derfor til Finnmark for satsing på nye næringer, og naboskapet til Russland og EU-landet Finland gjør at fylket har en viktig posisjon i Norge og Europa.

– Det er på tide å avlive den gamle klisjeen om at fi ske og reindrift er hovednæringene i Finnmark. I dag syssel-setter reiselivsbransjen fl ere mennesker enn reindrifta. Vekst i spennende bransjer som vinterturisme, industri, gruvedrift og energi sørger for en ny og spennende epoke for fylket. Bransjer som forventer en kraftig vekst i fremti-den, og som for lengst har overtatt som hovednæringene i fylket. Offentlig sektor har også spennende muligheter å tilby og et kontinuerlig behov for alt fra fl yktningmed-arbeidere til tannleger, forteller kommunikasjonsrådgiver Kari Bjørkli Thomassen. I Finnmark venter over 200 ledige stillinger på deg som er sulten på en spennende karriere.

TRENGER FOLK I ALLE BRANSJER– De siste årene har det skjedd en dreiing i næringslivet. Arbeidsledigheten er svært lav, og det er derfor ikke bare innenfor de åpenbare pressnæringene man trenger folk.

Noen sa engang til meg at ”Folk må fortsatt ha både mat og pleie selv om vi har olje og gass rett utenfor kysten vår”. Det ligger mye sannhet i disse ordene, og mange spennende jobber i alle næringer, sier Thomassen.

EN GOD START PÅ YRKESLIVETSvært mange har hatt sine første yrkesaktive år etter endt utdanning i Finnmark. Dette gir spennende muligheter for deg som er nyutdannet – her kan du nemlig få arbeid som er både mer krevende og mer utviklende i startfasen enn andre steder i landet. Forklaringen er egentlig enkel – det er få mennesker her, så du må betjene et bredere spekter innen ditt fag enn det som er vanlig i mer folke-rike regioner. Arbeidserfaring fra Finnmark er også svært ettertraktet hvis du noen gang skulle ønske å forlate fyl-ket igjen - gode arbeidsgivere vet nemlig nettopp det at folk har bredere fagbakgrunn etter noen år her enn det som er vanlig andre steder. I Finnmark betaler dessuten staten deler av studielånet ditt. Fra og med ditt andre år i nord, godskrives 25 000 kroner per år. Ekstra barne-trygd utgjør 3792 kroner mer pr. barn pr. år. I tillegg gis skattefradrag på 15.000 kroner i skatteklasse 1 og 30.000 kroner i skatteklasse 2.

VERDIFULL ERFARINGI tillegg er det lave barrierer mellom fagområder, yrkes-grupper og samfunnslag. Det gjør det lettere å få en

helhetlig oversikt over hvordan et samfunn fungerer. Ting er oversiktelige. Med utgangspunkt i Finnmark er det også gode muligheter til å jobbe internasjonalt. Både privat- og offentlig sektor har mye internasjonalt samarbeid, særlig med Nordvest-Russland.

Kort sagt - du jobber tettere på beslutningstakerne og du jobber internasjonalt. Det gir et bra perspektiv. Og skulle du trenge et avbrekk fra en travel arbeidshverdag, er det jo kort vei til fl ott natur og fantastiske rekreasjonsmuligheter...

GODE FREMTIDSUTSIKTERFramtidig satsing på nordområdene setter Finnmark i en særstilling når det gjelder næringsutvikling. Store, tunge industriaktører satser tungt i fylket, noe som igjen gir gro-bunn for lokalt næringsliv og nye virksomheter. For deg som lurer på hvilken utdanning du bør velge for å sette deg i posisjon på morgendagens arbeidsmarked, har plansjefen et godt råd.

– Det aller viktigste er at du fullfører den utdanningen du bestemmer deg for. Det har vist seg at vi har bruk for all den arbeidskraften som er tilgjengelig, uansett hvilken bransje du sikter deg inn på. Selvfølgelig er det slik at jo høyere kompetanse du har, jo lettere er det å få en spen-nende jobb. Likevel vil jeg si at bare du fullfører og har papi-rer og bevis på hva du kan, så er du gull verdt, råder hun.

FINNMARK FYLKESKOMMUNE

MULIGHETENES FYLKE

Kenneth Rønbeck, Statoil - Foto: Mongstad

Yrende kulturliv i Finnmark

122 123

Viktige næringer i Finnmark:

Energi På Snøhvitfeltet venter gass for 200 milliarder kroner på å bli pumpet opp fra havet. Statoils nye gassanlegg på Melkøya har skapt mange nye arbeidsplasser og stor vekst i Hammerfest.

ReiselivFinnmark er et stort turistfylke, med 250 000 besøkende på Nord-kapp hvert år. Tradisjonelt har sommeren vært høysesong, men også vinteren er i ferd med å bli en populær årstid for turistene.

Fiskeri- og oppdrettsnæring Barentshavet er Europas spiskam-mer når det gjelder sjømat.

MineralutvinningFlere viktige forekomster av jern, kobber, gull og platina er kartlagt i Finnmark. Økende priser på mineraler skaper økt interesse for å drive gruveindustri i her.

Kultur som næring Finnmark går foran som et godt eksempel på hvordan man kan leve av kultur. Gjennom en stor satsing på kulturnæringsprosjek-ter har fl ere små kulturbedrifter fått etablert seg som levedyktige forretningsideer.

Vil du vite meir om Finnmark fylkeskommune?

Sjekk:• ffk.no• facebook.com fi nnmarkfylkes- kommune• twitter.com/fi nnmarkfylkes- kommune• fl ickr.com/fi nnmarkfylkes- kommune

www. ffk.no

Finnmark fylkes-

kommune

Nord-Norge

Leve, boog jobbe

Finnmark regnes som et av Norges viktigste vekstområder de kommende tiårene. Dette henger sammen med nærheten til rike natur-ressurser som fi sk, mineraler og ikke minst olje og energi. Flere ser derfor til Finnmark for satsing på nye næringer, og naboskapet til Russland og EU-landet Finland gjør at fylket har en viktig posisjon i Norge og Europa.

– Det er på tide å avlive den gamle klisjeen om at fi ske og reindrift er hovednæringene i Finnmark. I dag syssel-setter reiselivsbransjen fl ere mennesker enn reindrifta. Vekst i spennende bransjer som vinterturisme, industri, gruvedrift og energi sørger for en ny og spennende epoke for fylket. Bransjer som forventer en kraftig vekst i fremti-den, og som for lengst har overtatt som hovednæringene i fylket. Offentlig sektor har også spennende muligheter å tilby og et kontinuerlig behov for alt fra fl yktningmed-arbeidere til tannleger, forteller kommunikasjonsrådgiver Kari Bjørkli Thomassen. I Finnmark venter over 200 ledige stillinger på deg som er sulten på en spennende karriere.

TRENGER FOLK I ALLE BRANSJER– De siste årene har det skjedd en dreiing i næringslivet. Arbeidsledigheten er svært lav, og det er derfor ikke bare innenfor de åpenbare pressnæringene man trenger folk.

Noen sa engang til meg at ”Folk må fortsatt ha både mat og pleie selv om vi har olje og gass rett utenfor kysten vår”. Det ligger mye sannhet i disse ordene, og mange spennende jobber i alle næringer, sier Thomassen.

EN GOD START PÅ YRKESLIVETSvært mange har hatt sine første yrkesaktive år etter endt utdanning i Finnmark. Dette gir spennende muligheter for deg som er nyutdannet – her kan du nemlig få arbeid som er både mer krevende og mer utviklende i startfasen enn andre steder i landet. Forklaringen er egentlig enkel – det er få mennesker her, så du må betjene et bredere spekter innen ditt fag enn det som er vanlig i mer folke-rike regioner. Arbeidserfaring fra Finnmark er også svært ettertraktet hvis du noen gang skulle ønske å forlate fyl-ket igjen - gode arbeidsgivere vet nemlig nettopp det at folk har bredere fagbakgrunn etter noen år her enn det som er vanlig andre steder. I Finnmark betaler dessuten staten deler av studielånet ditt. Fra og med ditt andre år i nord, godskrives 25 000 kroner per år. Ekstra barne-trygd utgjør 3792 kroner mer pr. barn pr. år. I tillegg gis skattefradrag på 15.000 kroner i skatteklasse 1 og 30.000 kroner i skatteklasse 2.

VERDIFULL ERFARINGI tillegg er det lave barrierer mellom fagområder, yrkes-grupper og samfunnslag. Det gjør det lettere å få en

helhetlig oversikt over hvordan et samfunn fungerer. Ting er oversiktelige. Med utgangspunkt i Finnmark er det også gode muligheter til å jobbe internasjonalt. Både privat- og offentlig sektor har mye internasjonalt samarbeid, særlig med Nordvest-Russland.

Kort sagt - du jobber tettere på beslutningstakerne og du jobber internasjonalt. Det gir et bra perspektiv. Og skulle du trenge et avbrekk fra en travel arbeidshverdag, er det jo kort vei til fl ott natur og fantastiske rekreasjonsmuligheter...

GODE FREMTIDSUTSIKTERFramtidig satsing på nordområdene setter Finnmark i en særstilling når det gjelder næringsutvikling. Store, tunge industriaktører satser tungt i fylket, noe som igjen gir gro-bunn for lokalt næringsliv og nye virksomheter. For deg som lurer på hvilken utdanning du bør velge for å sette deg i posisjon på morgendagens arbeidsmarked, har plansjefen et godt råd.

– Det aller viktigste er at du fullfører den utdanningen du bestemmer deg for. Det har vist seg at vi har bruk for all den arbeidskraften som er tilgjengelig, uansett hvilken bransje du sikter deg inn på. Selvfølgelig er det slik at jo høyere kompetanse du har, jo lettere er det å få en spen-nende jobb. Likevel vil jeg si at bare du fullfører og har papi-rer og bevis på hva du kan, så er du gull verdt, råder hun.

FINNMARK FYLKESKOMMUNE

MULIGHETENES FYLKE

Kenneth Rønbeck, Statoil - Foto: Mongstad

Yrende kulturliv i Finnmark

122 123

Roar Reiten er personalsjef i Ålesund kommune og arbeider med menneskene som utgjør bærebjelken i landets vakreste by. Han er på jakt etter flere kolleger innenfor de fleste enhetene i kommunen, som er blant de største arbeidsgiverne mellom Bergen og Trondheim.

Med 3100 fast ansatte tilbyr Ålesund kommune et vell av karrieremuligheter, enten du vil bli lærer, førskolelærer, sykepleier, ingeniør, arkitekt eller noe helt annet...

– Å jobbe i vår kommune betyr at du ikke bare jobber med hender eller hjerne – du jobber også med hjertet, forteller personalsjef Roar Reiten i Ålesund.

Hvert år ansetter kommunen 3-400 nye medarbeidere, men behovet stiger stadig, og det er ikke lett å fi nne nok mennesker til å utføre alle oppgavene. Derfor er de ansatte høyt verdsatte – både av arbeidsgiveren og av brukerne – som det blir stadig fl ere av i vekstkommunen Ålesund.

– I likhet med andre kommuner trenger vi kompentanse på de store områdene innenfor omsorg og opplæring. Samtidig har kommunen karrieremuligheter på en rekke andre yrkesområder, sier Reiten.

VILLE JOBBE MED BARNLene Slyngstadli er en av ressurspersonene som er med på å gjøre Ålesund til en god kommune å bo i. Lene er 30 år gammel og har jobbet som kokk i fl ere år. Deretter bestemte hun seg for å følge sine ambisjoner videre innenfor et nytt yrke.

– Jeg begynte på utdanningen som førskolelærer fordi jeg ville arbeide med barn, forteller Lene. Utdanningen krevde mye av henne, samtidig som hun fi kk mye tilbake. Spesielt viktig var det å få mye praksis underveis.

– Det er ikke slik at matematikk eller naturfag er rene lesefag i førskolelærerutdanningen. Tvert i mot er dette praktiske fag hvor vi lærer å lære barna noe på deres nivå, forteller Lene.

GOD OG TRYGG ARBEIDSGIVERMed hele ti uker praksis hvert år under utdanningen fi kk Lene det rette utgangspunktet for å kaste seg ut i jobb og ta ansvar etter eksamen. Dermed søkte hun på jobb som pedagogisk leder for en kommunal barnehage i Ålesund. Det har hun ikke angret på.

– Dette er en veldig viktig jobb hos en god og trygg arbeidsgiver. Det var en viktig grunn til å søke jobb i Ålesund kommune, forteller Lene.

UTVIKLER SINE ANSATTERoar Reiten er tydelig på at Ålesund er en arbeidsgiver som prioriterer sine ansatte. Når du får en jobb i kommunen, kan du være sikker på å utvikle deg videre som fagperson og medarbeider. Kommunen arbeider kontinuerlig med kom-petanseplaner, kursing og mulighet for videre skolegang for ansatte som ønsker det.

– Vi er veldig opptatt av at hver enkelt skal få de utfordrin-gene som er viktige for han eller henne, sier Reiten.

At kommunen byr på utfordring og utvikling, har Lene erfart.

– Å jobbe med barn i en barnehagehverdag er krevende, men samtidig gir det utrolig mye tilbake, sier hun.

ÅLESUND KOMMUNE

VIL DU JOBBE I NORGESVAKRESTE BY?

Ålesund er regionsenteret for hele Sunnmøre. Byen er et handelssen-trum innen den maritime næringen og er internasjonalt kjent for sin særpregede arkitektur i jugendstil med tårn, spir og fantasifulle orna-menter på husfasadene.

Ålesund kommune er, med sine 3.100 fast ansatte, den største arbeidsgiveren i kommunen og leverandør av et bredt spekter av tjenester til innbyggerne.

Tjenestetilbudet i Ålesund er stadigi utvikling, og derfor trenger kom-munen fl ere sivilingeniører, lærere,sykepleiere, førskolelærere, maskin-kjørere, helsefagarbeidere, teknikere, sosialkuratorer, rørleggere, barne- ogungdomsarbeidere, økonomer, miljø-terapeuter, ITkonsulenter, sivilarki-tekter og mange fl ere.

Er du opptatt av å ha en meningsfylt jobb med varierte og utfordrende oppgaver? Da er Ålesund kommune et spennende alternativ.

Besøk våre nettsider og les mer om dine jobbmulighetene i kommunen.

Ålesundkommune

Møre ogRomsdal

Leve, boog jobbe

www.alesund.kommune.no

– Vi er veldig opptatt av at hver enkelt skal få deutfordringene som er viktige for han eller henne.Roar Reiten, personalsjef i Ålesund kommune

Lene Slyngstadli skiftet karriere fra kokktil pedagogisk leder i barnehage – et valghun stortrives med i Ålesund kommune.

Å jobbe i vår kommune betyr at du ikke bare jobber med hender eller hjerne – du jobberogså med hjertet”

78 79

Roar Reiten er personalsjef i Ålesund kommune og arbeider med menneskene som utgjør bærebjelken i landets vakreste by. Han er på jakt etter flere kolleger innenfor de fleste enhetene i kommunen, som er blant de største arbeidsgiverne mellom Bergen og Trondheim.

Med 3100 fast ansatte tilbyr Ålesund kommune et vell av karrieremuligheter, enten du vil bli lærer, førskolelærer, sykepleier, ingeniør, arkitekt eller noe helt annet...

– Å jobbe i vår kommune betyr at du ikke bare jobber med hender eller hjerne – du jobber også med hjertet, forteller personalsjef Roar Reiten i Ålesund.

Hvert år ansetter kommunen 3-400 nye medarbeidere, men behovet stiger stadig, og det er ikke lett å fi nne nok mennesker til å utføre alle oppgavene. Derfor er de ansatte høyt verdsatte – både av arbeidsgiveren og av brukerne – som det blir stadig fl ere av i vekstkommunen Ålesund.

– I likhet med andre kommuner trenger vi kompentanse på de store områdene innenfor omsorg og opplæring. Samtidig har kommunen karrieremuligheter på en rekke andre yrkesområder, sier Reiten.

VILLE JOBBE MED BARNLene Slyngstadli er en av ressurspersonene som er med på å gjøre Ålesund til en god kommune å bo i. Lene er 30 år gammel og har jobbet som kokk i fl ere år. Deretter bestemte hun seg for å følge sine ambisjoner videre innenfor et nytt yrke.

– Jeg begynte på utdanningen som førskolelærer fordi jeg ville arbeide med barn, forteller Lene. Utdanningen krevde mye av henne, samtidig som hun fi kk mye tilbake. Spesielt viktig var det å få mye praksis underveis.

– Det er ikke slik at matematikk eller naturfag er rene lesefag i førskolelærerutdanningen. Tvert i mot er dette praktiske fag hvor vi lærer å lære barna noe på deres nivå, forteller Lene.

GOD OG TRYGG ARBEIDSGIVERMed hele ti uker praksis hvert år under utdanningen fi kk Lene det rette utgangspunktet for å kaste seg ut i jobb og ta ansvar etter eksamen. Dermed søkte hun på jobb som pedagogisk leder for en kommunal barnehage i Ålesund. Det har hun ikke angret på.

– Dette er en veldig viktig jobb hos en god og trygg arbeidsgiver. Det var en viktig grunn til å søke jobb i Ålesund kommune, forteller Lene.

UTVIKLER SINE ANSATTERoar Reiten er tydelig på at Ålesund er en arbeidsgiver som prioriterer sine ansatte. Når du får en jobb i kommunen, kan du være sikker på å utvikle deg videre som fagperson og medarbeider. Kommunen arbeider kontinuerlig med kom-petanseplaner, kursing og mulighet for videre skolegang for ansatte som ønsker det.

– Vi er veldig opptatt av at hver enkelt skal få de utfordrin-gene som er viktige for han eller henne, sier Reiten.

At kommunen byr på utfordring og utvikling, har Lene erfart.

– Å jobbe med barn i en barnehagehverdag er krevende, men samtidig gir det utrolig mye tilbake, sier hun.

ÅLESUND KOMMUNE

VIL DU JOBBE I NORGESVAKRESTE BY?

Ålesund er regionsenteret for hele Sunnmøre. Byen er et handelssen-trum innen den maritime næringen og er internasjonalt kjent for sin særpregede arkitektur i jugendstil med tårn, spir og fantasifulle orna-menter på husfasadene.

Ålesund kommune er, med sine 3.100 fast ansatte, den største arbeidsgiveren i kommunen og leverandør av et bredt spekter av tjenester til innbyggerne.

Tjenestetilbudet i Ålesund er stadigi utvikling, og derfor trenger kom-munen fl ere sivilingeniører, lærere,sykepleiere, førskolelærere, maskin-kjørere, helsefagarbeidere, teknikere, sosialkuratorer, rørleggere, barne- ogungdomsarbeidere, økonomer, miljø-terapeuter, ITkonsulenter, sivilarki-tekter og mange fl ere.

Er du opptatt av å ha en meningsfylt jobb med varierte og utfordrende oppgaver? Da er Ålesund kommune et spennende alternativ.

Besøk våre nettsider og les mer om dine jobbmulighetene i kommunen.

Ålesundkommune

Møre ogRomsdal

Leve, boog jobbe

www.alesund.kommune.no

– Vi er veldig opptatt av at hver enkelt skal få deutfordringene som er viktige for han eller henne.Roar Reiten, personalsjef i Ålesund kommune

Lene Slyngstadli skiftet karriere fra kokktil pedagogisk leder i barnehage – et valghun stortrives med i Ålesund kommune.

Å jobbe i vår kommune betyr at du ikke bare jobber med hender eller hjerne – du jobberogså med hjertet”

78 79

16 17

Har du tenkt igjennom hvorfor skolen din ligger der den ligger? Eller hvorfor riksveien går i en sving der den gjerne kunne gått rett frem? Eller hvorfor noen boligområder bare har rekkehus der andre har blokker?

Antakelig ikke. Da er det godt å vite at det fi nnes noen som bruker store deler av sin karriere til å planlegge hvordan steder, byer og regioner skal formes. De har som motto at de ikke planlegger noe de ikke kan stå for – for hvem som helst – uansett!

Egil Andre Mortensen(26) er en slik type. Han jobber som arealplanlegger i Grimstad kommune.

– Nå arbeider jeg blant annet med en områderegulerings-plan for Campus Grimstad. – Og når jeg tenker på det, så slår det meg at det i grunnen er litt stort å være med på å utvikle Grimstad som universitetsby, smiler Egil-André.

TETT PÅ FAG – OG BESLUTNINGERDen tradisjonelle veien inn i planbransjen er gjerne via en ingeniørutdanning, men faget har plass til mange ulike bakgrunner. Selv har Egil-André tatt en samfunnsgeogra-fi sk utdanning på masternivå ved Samfunnsvitenskaplig Fakultet ved Universitetet i Bergen, og følte at dette var en riktig vei å gå allerede fra første studiedag.

– Det var vel ikke så mye planlegging fra min side i starten av studiet, det at interessen for faget var tilstede tidlig baserer seg nok mer på tilfeldigheter. Jeg startet studiene allerede som 19-åring og da etterspørselen etter våre fag er størst innen statlig og kommunal sektor, så jeg tidlig for meg at jeg ville havne innen offentlig sektor.

– Jeg er glad for at valget falt på Grimstad kommune ettersom de prosjekter og de arbeidsoppgavene jeg får lov til å jobbe med her gir meg stor nærhet til viktige beslutningstakere lokalt og regionalt.

– Vi er i kontakt med svært mange og tunge fagmiljøer, samt sentrale eiendomsutviklere og andre faginstanser som fylkeskommune, Statens Vegvesen. Vi på planavde-lingen blir på mange måter en ”nøkkelspiller” i den videre utviklingen av byen.

”DEN GYLNE MIDDELVEI”Egil-André forteller om en spennende og krevende balan-segang mellom mange interessefelt når man står over-for prosjekter av denne størrelsen. Grunneiere, regionale myndigheter, arkitekter og andre fagmiljø har alle sine interesser de ønsker ivaretatt, men en av de viktigste for Egil-André og hans kolleger er likevel brukerne. Eller deg og meg om du vil.

– Vi forsøker å være så nærme befolkning og samfunnet generelt som vi kan i våre planprosesser. Det er jo viktigst,

GRIMSTAD KOMMUNE

GOD PLANLEGGINGER HALVE JOBBEN!

Grimstad kommuneVekstkommunen Grimstad tilbyr spennende framtidsutsikter, ut-fordrende jobber og solide tjen-ester. Næringslivet er mangfoldig og Universitetet i Agder satser stort med ny campus her. Ny E18 gjør sørlandsbyene til ett felles bo- og arbeidsmarked med mange valgmuligheter. 20.000 innbyg-gere i Grimstad kan i tillegg nyte godt av landets mest tilgjengelige skjærgård og et skapende kulturliv i det som også er Ibsens og Ham-suns by.

www.grimstad.kommune.no

i dette tilfellet, at universitetet skal gis rammer for å fun-gere som det skal. Det gjør at ikke alle aktører i denne pro-sessen blir 100% fornøyd, men sånn er livet. Alle må bli hørt og de beste løsninger er som regel preget av kompromisser.

– Et av de viktigste verktøyene for å få til gode planproses-ser og gode planer er at man har en evne til å bruke dialog og kommunisere med folk for å komme frem til løsninger. Man må med andre ord være glad i å prate med folk både på uformelle og formelle areanaer.

MAN SATSER PÅ VIDEREUTVIKLINGGrimstad kommune har tatt godt i mot Egil-André, og han er spesielt imponert over hvor godt gehør han har fått for sine forespørsler omkring videre utdanning- og kurs rela-tert til jobben.

– Jeg har fått anledning til å delta på en rekke viktige kurs, deriblant innen prosessledelse, og det er mitt inntrykk at kommunen har en god og gjennomtenkt plan(ja, ikke sant) for videreutvikling av sine ansatte. Grimstad kommune har bl.a nylig iverksatt arbeidet med kartlegging av ansattkom-petanse som visstnok skal munne ut i konkrete karrierepla-ner for hver enkelt ansatt, forteller han videre.

TRYGGHET OG FORUTSIGBARHETGrimstad kommune er en trygg og god arbeidsplass – og er en kommune i en rivende utvikling. Selv om man er nyut-dannet og ung av alder blir man hørt, og nettopp det å bli oppmuntret til å tørre å si hva man mener er noe av det som Egil-André trekker frem som særdeles positivt.

– I starten så må man jo gjerne bevise at man har noe å fare med, men etter hvert så føler jeg at man får lov til å prøve og feile. I tillegg blir man jo inspirert av all den faglig kompetanse som er samlet her, markedsfører han videre.

– Og vi får virkelig ansvar så det monner i vårt arbeid. Nå er jeg med i arbeidsgruppen for kommuneplanrulleringen – et arbeid som skal resultere i kommunens viktigste over-ordnede strategiske dokument, nemlig en en ny kommune-plan for Grimstad.

Egil-André arbeider i en kommune som vil opp og frem – som han selv. Og Grimstad kommune trenger fl ere som Egil-André for å lykkes i tiden som kommer. Kunne du tenke deg en karriere der du virkelig kan sette sport etter deg for generasjonene fremover?

Trives du med mye ansvar og tett kontakt med sentrale beslutningstakere og tunge fagmiljøer? Vil du planlegge din karriere – sammen med oss?

For mer informasjon gå inn på våre nettsider!

Grimstadkommune

Agder

Leve, boog jobbe

Egil André Mortensen (26) stortrivessom arealplanlegger i Grimstad kommune.

17

16 17

Har du tenkt igjennom hvorfor skolen din ligger der den ligger? Eller hvorfor riksveien går i en sving der den gjerne kunne gått rett frem? Eller hvorfor noen boligområder bare har rekkehus der andre har blokker?

Antakelig ikke. Da er det godt å vite at det fi nnes noen som bruker store deler av sin karriere til å planlegge hvordan steder, byer og regioner skal formes. De har som motto at de ikke planlegger noe de ikke kan stå for – for hvem som helst – uansett!

Egil Andre Mortensen(26) er en slik type. Han jobber som arealplanlegger i Grimstad kommune.

– Nå arbeider jeg blant annet med en områderegulerings-plan for Campus Grimstad. – Og når jeg tenker på det, så slår det meg at det i grunnen er litt stort å være med på å utvikle Grimstad som universitetsby, smiler Egil-André.

TETT PÅ FAG – OG BESLUTNINGERDen tradisjonelle veien inn i planbransjen er gjerne via en ingeniørutdanning, men faget har plass til mange ulike bakgrunner. Selv har Egil-André tatt en samfunnsgeogra-fi sk utdanning på masternivå ved Samfunnsvitenskaplig Fakultet ved Universitetet i Bergen, og følte at dette var en riktig vei å gå allerede fra første studiedag.

– Det var vel ikke så mye planlegging fra min side i starten av studiet, det at interessen for faget var tilstede tidlig baserer seg nok mer på tilfeldigheter. Jeg startet studiene allerede som 19-åring og da etterspørselen etter våre fag er størst innen statlig og kommunal sektor, så jeg tidlig for meg at jeg ville havne innen offentlig sektor.

– Jeg er glad for at valget falt på Grimstad kommune ettersom de prosjekter og de arbeidsoppgavene jeg får lov til å jobbe med her gir meg stor nærhet til viktige beslutningstakere lokalt og regionalt.

– Vi er i kontakt med svært mange og tunge fagmiljøer, samt sentrale eiendomsutviklere og andre faginstanser som fylkeskommune, Statens Vegvesen. Vi på planavde-lingen blir på mange måter en ”nøkkelspiller” i den videre utviklingen av byen.

”DEN GYLNE MIDDELVEI”Egil-André forteller om en spennende og krevende balan-segang mellom mange interessefelt når man står over-for prosjekter av denne størrelsen. Grunneiere, regionale myndigheter, arkitekter og andre fagmiljø har alle sine interesser de ønsker ivaretatt, men en av de viktigste for Egil-André og hans kolleger er likevel brukerne. Eller deg og meg om du vil.

– Vi forsøker å være så nærme befolkning og samfunnet generelt som vi kan i våre planprosesser. Det er jo viktigst,

GRIMSTAD KOMMUNE

GOD PLANLEGGINGER HALVE JOBBEN!

Grimstad kommuneVekstkommunen Grimstad tilbyr spennende framtidsutsikter, ut-fordrende jobber og solide tjen-ester. Næringslivet er mangfoldig og Universitetet i Agder satser stort med ny campus her. Ny E18 gjør sørlandsbyene til ett felles bo- og arbeidsmarked med mange valgmuligheter. 20.000 innbyg-gere i Grimstad kan i tillegg nyte godt av landets mest tilgjengelige skjærgård og et skapende kulturliv i det som også er Ibsens og Ham-suns by.

www.grimstad.kommune.no

i dette tilfellet, at universitetet skal gis rammer for å fun-gere som det skal. Det gjør at ikke alle aktører i denne pro-sessen blir 100% fornøyd, men sånn er livet. Alle må bli hørt og de beste løsninger er som regel preget av kompromisser.

– Et av de viktigste verktøyene for å få til gode planproses-ser og gode planer er at man har en evne til å bruke dialog og kommunisere med folk for å komme frem til løsninger. Man må med andre ord være glad i å prate med folk både på uformelle og formelle areanaer.

MAN SATSER PÅ VIDEREUTVIKLINGGrimstad kommune har tatt godt i mot Egil-André, og han er spesielt imponert over hvor godt gehør han har fått for sine forespørsler omkring videre utdanning- og kurs rela-tert til jobben.

– Jeg har fått anledning til å delta på en rekke viktige kurs, deriblant innen prosessledelse, og det er mitt inntrykk at kommunen har en god og gjennomtenkt plan(ja, ikke sant) for videreutvikling av sine ansatte. Grimstad kommune har bl.a nylig iverksatt arbeidet med kartlegging av ansattkom-petanse som visstnok skal munne ut i konkrete karrierepla-ner for hver enkelt ansatt, forteller han videre.

TRYGGHET OG FORUTSIGBARHETGrimstad kommune er en trygg og god arbeidsplass – og er en kommune i en rivende utvikling. Selv om man er nyut-dannet og ung av alder blir man hørt, og nettopp det å bli oppmuntret til å tørre å si hva man mener er noe av det som Egil-André trekker frem som særdeles positivt.

– I starten så må man jo gjerne bevise at man har noe å fare med, men etter hvert så føler jeg at man får lov til å prøve og feile. I tillegg blir man jo inspirert av all den faglig kompetanse som er samlet her, markedsfører han videre.

– Og vi får virkelig ansvar så det monner i vårt arbeid. Nå er jeg med i arbeidsgruppen for kommuneplanrulleringen – et arbeid som skal resultere i kommunens viktigste over-ordnede strategiske dokument, nemlig en en ny kommune-plan for Grimstad.

Egil-André arbeider i en kommune som vil opp og frem – som han selv. Og Grimstad kommune trenger fl ere som Egil-André for å lykkes i tiden som kommer. Kunne du tenke deg en karriere der du virkelig kan sette sport etter deg for generasjonene fremover?

Trives du med mye ansvar og tett kontakt med sentrale beslutningstakere og tunge fagmiljøer? Vil du planlegge din karriere – sammen med oss?

For mer informasjon gå inn på våre nettsider!

Grimstadkommune

Agder

Leve, boog jobbe

Egil André Mortensen (26) stortrivessom arealplanlegger i Grimstad kommune.

17

1312

Per Olav Jore er enhetsleder for kommunal teknisk enhet i Sortland kommune. Han (og hans kolleger) drifter og vedlikeholder, bygger ut og forvalter kommunalteknisk infrastruktur (puh…) eller sagt på en annen måte: Sørger for vei, vann og kloakk!

– Sortland kommune spesielt(og kommuner) generelt er kanskje det beste stedet å starte sin karriere for unge og nyutdannede, starter Per Olav friskt.

– I offentlig sektor får man et helhetlig blikk for omgivel-sene rundt seg og skjønner viktige sammenhenger kanskje fortere enn i det private. Arbeidsoppgavene er varierte og spennende og grovt sagt så får man være med på sam-funnsutvikling i praksis og sette preg på omgivelsene rundt seg. Og mer spennende enn det blir det vel ikke?, undrer han.

Per Olav har alltid vært nysgjerrig på hvordan ting er skrudd sammen og fungerer. Og med forsvaret og fl ysertifi kat(ja, faktisk) unnagjort, tok nysgjerrigPer 3 år på Høyskolen i Agder innen bygg og anlegg, i tillegg til 1 år ved universi-tetet med en cand.mag som resultat. En reiselysten nyut-dannet ingeniør trengte litt mer erfaring før han ville jobbe i FN og søkte seg til Sortland som han hadde opplevd fra

sin tid i forsvaret. En kone, tre barn og 12 år senere er han fremdeles i kommunen. Og stortrives!

SORTLAND KOMMUNE UTVIKLER LEDERE– Sortland kommune legger opp til at man skal kunne utvikle seg i jobben og jeg har vært heldig (og fl ink..?) som har fått anledning til å utvikle meg som leder i tillegg til fagansvar.

– Jeg startet som driftsingeniør og tok min del av arbeidet ute på anleggene, ble seksjonsleder og nå sitter jeg altså som enhetsleder i kommunen. Nå er jeg mer ”skrivebords-general” enn ”lagleder i felt”, men er glad for den praktisk erfaringen som jeg skaffet meg i starten som driftsinge-niør. Jeg har vært i grøftene og skjønner de praktiske utfor-dringene som våre vedtak av og til innebærer.

FLAT STRUKTUR OG KORT VEI TIL DE RETTE PERSONERSortland kommune er en spennende arbeidsplass og med kort vei til beslutningstakerne – både for kommu-nens innbyggere og for dem som arbeider i kommunen, og man opparbeider seg etter hvert mye god kunnskap fra fl ere fagområder enn sitt eget.

– Vi sitter jo samlet i et kommunebygg og det utveksles mye erfaring mellom andre faggrupper i tillegg til vårt eget, fortsetter Per Olav. Man får tett og nær kontakt også med ansatte innen de andre sektorer og det er til hverdags

SORTLAND KOMMUNE

BLI MED PÅ Å UTVIKLESORTLAND VIDERE!

Sortland er by- og regionsenter i Vesterålen, en region som også består av kommunene Andøy, Bø, Hadsel, Lødingen og Øksnes. Vesterålen er et barskt men variert og vakkert kystlandskap med store muligheter for friluftsliv og rekreasjon. Det bor 9.800 mennesker i Sortland, og ca. 40.000 i det omlandet som benytter Sortland som handels- og service-senter. Kommunen har en ung og velutdannet befolkning, et variert og aktivt kulturliv, samt mange til-bud du ellers fi nner i større byer.

ingen forskjell på ”høyeste” og ”laveste” nivå i kommunen. Gjennom min fartstid opplever jeg at det å jobbe i en litt mindre kommune gir store rom for utfordringer og mange muligheter og man får ofte store ansvarsområder.

– Sortland har utviklet seg mye de senere årene og vi arbeider i en kommune i vekst. Befolkningsvekst og nye bedrifter gjøre at vi får et positiv press på oss til å utvikle og drifte en region og infrastruktur som tilfredsstiller nye krav. Regionen er i utvikling – og menneskene med den. Det er en positiv spiral som det er en glede for meg å være en del av.

CAPPUCHINO OG KONSERTER, FISKE OG JAKTSortland tilbyr fl otte muligheter for friluftsliv i tillegg til et aktivt kulturliv – og selv er Per Olav m/frue ivrige fi skere med deltakelse i fl ere VM i skreifi ske bak seg.

– Vi forsøker å benytte oss så ofte små barn og tiden til-later det de tilbud som fi nnes, og toppen av lykke kan jo godt beskrives som en fi sketur sammen med gode venner i midnattssol og havblikk, avslutter den blide sørlending som trenger fl ere motiverte kolleger på laget - til å utvikle Sortland videre!

Kan du tenke deg en fremtid i den blå byen? Er du nysjerrig på hva Sortland har å by på av karriere- og fremtidsmuligheter? Sjekk ut vår nettside – og lær mer!

Sortlandkommune

Nord-Norge

Leve, boog jobbe

13

1312

Per Olav Jore er enhetsleder for kommunal teknisk enhet i Sortland kommune. Han (og hans kolleger) drifter og vedlikeholder, bygger ut og forvalter kommunalteknisk infrastruktur (puh…) eller sagt på en annen måte: Sørger for vei, vann og kloakk!

– Sortland kommune spesielt(og kommuner) generelt er kanskje det beste stedet å starte sin karriere for unge og nyutdannede, starter Per Olav friskt.

– I offentlig sektor får man et helhetlig blikk for omgivel-sene rundt seg og skjønner viktige sammenhenger kanskje fortere enn i det private. Arbeidsoppgavene er varierte og spennende og grovt sagt så får man være med på sam-funnsutvikling i praksis og sette preg på omgivelsene rundt seg. Og mer spennende enn det blir det vel ikke?, undrer han.

Per Olav har alltid vært nysgjerrig på hvordan ting er skrudd sammen og fungerer. Og med forsvaret og fl ysertifi kat(ja, faktisk) unnagjort, tok nysgjerrigPer 3 år på Høyskolen i Agder innen bygg og anlegg, i tillegg til 1 år ved universi-tetet med en cand.mag som resultat. En reiselysten nyut-dannet ingeniør trengte litt mer erfaring før han ville jobbe i FN og søkte seg til Sortland som han hadde opplevd fra

sin tid i forsvaret. En kone, tre barn og 12 år senere er han fremdeles i kommunen. Og stortrives!

SORTLAND KOMMUNE UTVIKLER LEDERE– Sortland kommune legger opp til at man skal kunne utvikle seg i jobben og jeg har vært heldig (og fl ink..?) som har fått anledning til å utvikle meg som leder i tillegg til fagansvar.

– Jeg startet som driftsingeniør og tok min del av arbeidet ute på anleggene, ble seksjonsleder og nå sitter jeg altså som enhetsleder i kommunen. Nå er jeg mer ”skrivebords-general” enn ”lagleder i felt”, men er glad for den praktisk erfaringen som jeg skaffet meg i starten som driftsinge-niør. Jeg har vært i grøftene og skjønner de praktiske utfor-dringene som våre vedtak av og til innebærer.

FLAT STRUKTUR OG KORT VEI TIL DE RETTE PERSONERSortland kommune er en spennende arbeidsplass og med kort vei til beslutningstakerne – både for kommu-nens innbyggere og for dem som arbeider i kommunen, og man opparbeider seg etter hvert mye god kunnskap fra fl ere fagområder enn sitt eget.

– Vi sitter jo samlet i et kommunebygg og det utveksles mye erfaring mellom andre faggrupper i tillegg til vårt eget, fortsetter Per Olav. Man får tett og nær kontakt også med ansatte innen de andre sektorer og det er til hverdags

SORTLAND KOMMUNE

BLI MED PÅ Å UTVIKLESORTLAND VIDERE!

Sortland er by- og regionsenter i Vesterålen, en region som også består av kommunene Andøy, Bø, Hadsel, Lødingen og Øksnes. Vesterålen er et barskt men variert og vakkert kystlandskap med store muligheter for friluftsliv og rekreasjon. Det bor 9.800 mennesker i Sortland, og ca. 40.000 i det omlandet som benytter Sortland som handels- og service-senter. Kommunen har en ung og velutdannet befolkning, et variert og aktivt kulturliv, samt mange til-bud du ellers fi nner i større byer.

ingen forskjell på ”høyeste” og ”laveste” nivå i kommunen. Gjennom min fartstid opplever jeg at det å jobbe i en litt mindre kommune gir store rom for utfordringer og mange muligheter og man får ofte store ansvarsområder.

– Sortland har utviklet seg mye de senere årene og vi arbeider i en kommune i vekst. Befolkningsvekst og nye bedrifter gjøre at vi får et positiv press på oss til å utvikle og drifte en region og infrastruktur som tilfredsstiller nye krav. Regionen er i utvikling – og menneskene med den. Det er en positiv spiral som det er en glede for meg å være en del av.

CAPPUCHINO OG KONSERTER, FISKE OG JAKTSortland tilbyr fl otte muligheter for friluftsliv i tillegg til et aktivt kulturliv – og selv er Per Olav m/frue ivrige fi skere med deltakelse i fl ere VM i skreifi ske bak seg.

– Vi forsøker å benytte oss så ofte små barn og tiden til-later det de tilbud som fi nnes, og toppen av lykke kan jo godt beskrives som en fi sketur sammen med gode venner i midnattssol og havblikk, avslutter den blide sørlending som trenger fl ere motiverte kolleger på laget - til å utvikle Sortland videre!

Kan du tenke deg en fremtid i den blå byen? Er du nysjerrig på hva Sortland har å by på av karriere- og fremtidsmuligheter? Sjekk ut vår nettside – og lær mer!

Sortlandkommune

Nord-Norge

Leve, boog jobbe

13

Med rike kystområder og et fruktbart innlandhar Sør-Trøndelag lange tradisjoner innen fi ske og landbruk. Det skjer mye innen oppdretts-næringa i fylket, men den største veksten fi nner man i IT og olje- og gass-sektoren. Dette er næringer som trenger realfagkompetanse. Men vi har også store utfordringer i å skaffe nok fagarbeidere innen helse- og transport-sektorene.

HVA SKAL DU BLI?Dette er noe mange tenker på, både de som skal velge utdanning for første gang, og de som vil videreutdanne seg eller skifte yrke. Skal du velge utdanningsprogram på videregående? Kanskje trenger du noen å snakke med? Da kan Sør-Trøndelag fylkeskommune være en medspiller.

FYLKESKOMMUNEN? HVEM ER DET DA?Fylkeskommunen har ansvaret for 22 videregående skoler spredt rundt i hele fylket. Totalt går det over 10800 elever i videregående skole til enhver tid, og hvert år tar i overkant av 1600 lærlinger og praksiskandidater fag- eller svennebrev.

Her kan du velge mellom tolv ulike utdanningsprogram; ni yrkesfaglige og tre studieforberedende. Vi samarbeider

tett med ungdomsskolene, og alle ungdommer på tiende trinn får tilbud om et hospiteringsopphold på en videre-gående skole. Her kan du få prøve deg før du skal søke videregående skole.

FAGOPPLÆRINGVideregående opplæring har 12 ulike utdanningsprogram. Innenfor 9 av disse tilbys yrkesfaglig opplæring og i de fl este av disse foregår de to første årene av opplæringen på skolen, vg1 og vg2. Deretter følger to års læretid som lærling i bedrift. Ved å velge blant de 3 andre utdannings-programmene får du studiekompetanse og kan søke deg inn på universitet eller høgskoler.

LÆRLINGERDe som gjennomfører sin avsluttende opplæring i bedrift i fag med læretid, kalles lærlinger eller lærekandidater. For lærlingene fører opplæringen normalt fram til fag- eller svenneprøve, for lærekandidatene kompetanseprøve.

LÆRELØPHovedmodellen for denne opplæringen er 2 år i videre-gående skole og deretter 2 års opplæring i bedrift. Opp-læringen i bedrift er en kombinasjon av opplæring og verdiskaping. Verdiskapingen innebærer at lærlingen eller lærekandidaten deltar i bedriftens produksjon og mottar lønn etter gjeldende tariffavtaler i bedriften.

NAV

SATSINGSOMRÅDEROG UTDANNING

NAV betyr noe for de fl este innbyg-gerne i Norge. Hele 2,8 millioner mennesker mottar tjenester fra NAV, som forvalter en tredjedel av stats-budsjettet på fellesskapet sine vegne. NAV utfører en av de viktigste job-bene i det norske samfunnet.

Mange mennesker i yrkesaktiv alder står utenfor arbeidslivet på grunn av sykdom, uføre eller fordi de trengerekstra hjelp for å fungere i arbeids-livet. Gjennom vår innsats skal fl ere få mulighet til å være i arbeid, delta i samfunnet og være sikret inntekt. Vi ser etter deg med pågangsmot, engasjement, og som ønsker å gjøre en forskjell.

Andre tilbud til deg som er ungi Sør-Trøndelag:

• Ungdomsfondet i Sør-Trøndelag, www.ungdomsfondet.no

• Elev- og lærlingeombudet i Sør-Trøndelag www.elevombudet.no

• Ungdommens fylkesutvalg (UFU) og Ungdommens fylkesting www.ufu.no

• Trygt hjem for en femtilapp www.femtilapp.no

• Ungdommens kulturmønstring www.ukm.no Ungt entreprenørskap www.ue.no

Kontakt:Sør-TrøndelagfylkeskommunePostboks 2350, Sluppen7004 TRONDHEIM(+47) 73 86 60 00postmottak@stfk.no

www.nav.nowww.stfk.no

SÆRLØPSFAGFor disse fagene er det normalt med ett års opplæring i skole (vg1) og deretter tre års opplæring i bedrift. Av disse tre årene er 2 år opplæringsår og ett år verdiskapningsår.

AVVIKSFAGI enkelte lærefag kan opplærings- og verdiskapingsdelen til sammen være fi re og et halvt eller fem år, og noen har vg3 i skole. Disse lærefagene fi nnes innenfor utdannings-programmene for elektrofag eller teknikk og industriell produksjon.

ALTERNATIV ORGANISERING AV YRKESFAGLIG OPPLÆRINGDet er mulig å tegne lærekontrakt eller opplæringskontrakt som inneholder unntak fra den vanlige opplæringsordningen for det enkelte faget. Det kan være at en større del av opp-læringen foregår i bedrift, for eksempel at lære-/opplærings-kontrakt tegnes etter 10. klasse eller vg1. Det understrekes at det er samme kravet til teori som for lærlinger som føl-ger det normale løpet og gjør ferdig skole-gangen først. Hvordan teoriopplæringen skal legges opp må planlegges sammen med fylkeskommunen, og dette skal være klart før lærekontrakten kan godkjennes. SÆRORDNING UTEN LÆREPLASSVg3 i skole blir bare opprettet i de tilfellene der det ikke er mulig å skaffe nok læreplasser i bedrifter. Tilbudet kan også gis utenfor elevens eget fylke. Søkerne kan ikke velge mel-lom læreplass etter hovedmodellen og vg3 i skole, men må ta imot læreplass i bedrift så fremt dette kan fremskaffes i hjemfylket eller annet fylke.

GENERELL STUDIEKOMPETANSEFagopplæring i arbeidslivet kan også være en vei for dem som tar sikte på studiekompetanse. Generell studiekompe-tanse kan oppnås ved å ta et allmennfaglig påbyggingsår etter at fag- eller svennebrevet er tatt. Det er en fordel både for den enkelte yrkesutøveren og for bedriftene at høyere utdanning kan bygge på fagutdanning. Personer med høyere utdanning bygget på grunnleggende fagutdan-ning representerer en høy faglig kompetanse og innebæ-rer et stort utviklingspotensiale for bedriften.

Mer informasjon om fagopplæring og skoletilbudet: www.stfk.no (- tjenester – opplæring)www.velgetyrke.nowww.vilbli.no

Har du spørsmål om inntak til skole og søkning til bedrift, kan du kontakte Fagenhet for videregående opplæring: (+47) 73 86 63 40 eller sende e-post til inntak@stfk.no

Frister for søknader:For mer informasjon gå inn på: www.stfk.noAll søkning skal skje elektronisk på www.vigo.no(Kun eventuelle vedleggsskjemaer skal sendesi posten som tidligere.)

8

NAVTrøndelag

Trøndelag

Redaksjonelt

98 9

Med rike kystområder og et fruktbart innlandhar Sør-Trøndelag lange tradisjoner innen fi ske og landbruk. Det skjer mye innen oppdretts-næringa i fylket, men den største veksten fi nner man i IT og olje- og gass-sektoren. Dette er næringer som trenger realfagkompetanse. Men vi har også store utfordringer i å skaffe nok fagarbeidere innen helse- og transport-sektorene.

HVA SKAL DU BLI?Dette er noe mange tenker på, både de som skal velge utdanning for første gang, og de som vil videreutdanne seg eller skifte yrke. Skal du velge utdanningsprogram på videregående? Kanskje trenger du noen å snakke med? Da kan Sør-Trøndelag fylkeskommune være en medspiller.

FYLKESKOMMUNEN? HVEM ER DET DA?Fylkeskommunen har ansvaret for 22 videregående skoler spredt rundt i hele fylket. Totalt går det over 10800 elever i videregående skole til enhver tid, og hvert år tar i overkant av 1600 lærlinger og praksiskandidater fag- eller svennebrev.

Her kan du velge mellom tolv ulike utdanningsprogram; ni yrkesfaglige og tre studieforberedende. Vi samarbeider

tett med ungdomsskolene, og alle ungdommer på tiende trinn får tilbud om et hospiteringsopphold på en videre-gående skole. Her kan du få prøve deg før du skal søke videregående skole.

FAGOPPLÆRINGVideregående opplæring har 12 ulike utdanningsprogram. Innenfor 9 av disse tilbys yrkesfaglig opplæring og i de fl este av disse foregår de to første årene av opplæringen på skolen, vg1 og vg2. Deretter følger to års læretid som lærling i bedrift. Ved å velge blant de 3 andre utdannings-programmene får du studiekompetanse og kan søke deg inn på universitet eller høgskoler.

LÆRLINGERDe som gjennomfører sin avsluttende opplæring i bedrift i fag med læretid, kalles lærlinger eller lærekandidater. For lærlingene fører opplæringen normalt fram til fag- eller svenneprøve, for lærekandidatene kompetanseprøve.

LÆRELØPHovedmodellen for denne opplæringen er 2 år i videre-gående skole og deretter 2 års opplæring i bedrift. Opp-læringen i bedrift er en kombinasjon av opplæring og verdiskaping. Verdiskapingen innebærer at lærlingen eller lærekandidaten deltar i bedriftens produksjon og mottar lønn etter gjeldende tariffavtaler i bedriften.

NAV

SATSINGSOMRÅDEROG UTDANNING

NAV betyr noe for de fl este innbyg-gerne i Norge. Hele 2,8 millioner mennesker mottar tjenester fra NAV, som forvalter en tredjedel av stats-budsjettet på fellesskapet sine vegne. NAV utfører en av de viktigste job-bene i det norske samfunnet.

Mange mennesker i yrkesaktiv alder står utenfor arbeidslivet på grunn av sykdom, uføre eller fordi de trengerekstra hjelp for å fungere i arbeids-livet. Gjennom vår innsats skal fl ere få mulighet til å være i arbeid, delta i samfunnet og være sikret inntekt. Vi ser etter deg med pågangsmot, engasjement, og som ønsker å gjøre en forskjell.

Andre tilbud til deg som er ungi Sør-Trøndelag:

• Ungdomsfondet i Sør-Trøndelag, www.ungdomsfondet.no

• Elev- og lærlingeombudet i Sør-Trøndelag www.elevombudet.no

• Ungdommens fylkesutvalg (UFU) og Ungdommens fylkesting www.ufu.no

• Trygt hjem for en femtilapp www.femtilapp.no

• Ungdommens kulturmønstring www.ukm.no Ungt entreprenørskap www.ue.no

Kontakt:Sør-TrøndelagfylkeskommunePostboks 2350, Sluppen7004 TRONDHEIM(+47) 73 86 60 00postmottak@stfk.no

www.nav.nowww.stfk.no

SÆRLØPSFAGFor disse fagene er det normalt med ett års opplæring i skole (vg1) og deretter tre års opplæring i bedrift. Av disse tre årene er 2 år opplæringsår og ett år verdiskapningsår.

AVVIKSFAGI enkelte lærefag kan opplærings- og verdiskapingsdelen til sammen være fi re og et halvt eller fem år, og noen har vg3 i skole. Disse lærefagene fi nnes innenfor utdannings-programmene for elektrofag eller teknikk og industriell produksjon.

ALTERNATIV ORGANISERING AV YRKESFAGLIG OPPLÆRINGDet er mulig å tegne lærekontrakt eller opplæringskontrakt som inneholder unntak fra den vanlige opplæringsordningen for det enkelte faget. Det kan være at en større del av opp-læringen foregår i bedrift, for eksempel at lære-/opplærings-kontrakt tegnes etter 10. klasse eller vg1. Det understrekes at det er samme kravet til teori som for lærlinger som føl-ger det normale løpet og gjør ferdig skole-gangen først. Hvordan teoriopplæringen skal legges opp må planlegges sammen med fylkeskommunen, og dette skal være klart før lærekontrakten kan godkjennes. SÆRORDNING UTEN LÆREPLASSVg3 i skole blir bare opprettet i de tilfellene der det ikke er mulig å skaffe nok læreplasser i bedrifter. Tilbudet kan også gis utenfor elevens eget fylke. Søkerne kan ikke velge mel-lom læreplass etter hovedmodellen og vg3 i skole, men må ta imot læreplass i bedrift så fremt dette kan fremskaffes i hjemfylket eller annet fylke.

GENERELL STUDIEKOMPETANSEFagopplæring i arbeidslivet kan også være en vei for dem som tar sikte på studiekompetanse. Generell studiekompe-tanse kan oppnås ved å ta et allmennfaglig påbyggingsår etter at fag- eller svennebrevet er tatt. Det er en fordel både for den enkelte yrkesutøveren og for bedriftene at høyere utdanning kan bygge på fagutdanning. Personer med høyere utdanning bygget på grunnleggende fagutdan-ning representerer en høy faglig kompetanse og innebæ-rer et stort utviklingspotensiale for bedriften.

Mer informasjon om fagopplæring og skoletilbudet: www.stfk.no (- tjenester – opplæring)www.velgetyrke.nowww.vilbli.no

Har du spørsmål om inntak til skole og søkning til bedrift, kan du kontakte Fagenhet for videregående opplæring: (+47) 73 86 63 40 eller sende e-post til inntak@stfk.no

Frister for søknader:For mer informasjon gå inn på: www.stfk.noAll søkning skal skje elektronisk på www.vigo.no(Kun eventuelle vedleggsskjemaer skal sendesi posten som tidligere.)

8

NAVTrøndelag

Trøndelag

Redaksjonelt

98 9

www.nav.no

NAVTelemark

Telemark

Redaksjonelt

Hva er et godt liv for deg? Du står overfor et av de viktigste valgene i livet ditt – hva slags jobb og utdanning skal du satse på?

Når du skal ta dette valget er det viktig at du har tenkt gjennom hva som er viktig for deg og at du gjør deg kjent med mulighetene som fi nnes. Det beste er å satse på et yrke du kan trives i og som passer til dine ferdigheter, dine interesser og dine verdier.

Vil du jobbe praktisk eller er du mer teoretisk anlagt? Vil du ta en kort eller lang utdanning? Verdsetter du høy lønn, eller ønsker du trygghet? Dette er momenter som har betydning for det valget du skal ta.

SOMMERJOBB KAN VÆRE EN GOD STARTÅ skaffe seg en sommerjobb eller bijobb er ofte den beste måten å komme inn i arbeidslivet på. Man får skaffet seg en fot innenfor, prøvd ut hvordan det er å jobbe innenfor en bestemt bransje og tilegnet seg erfaringer som er gode å ta med seg videre. Men det viktigste av alt er betydningen av å ha arbeidserfaring med seg videre i neste søkeprosess.

UT I VERDEN? Å jobbe i utlandet gir en unik sjanse til læring og utvik-ling i et internasjonalt miljø. NAV EURES hjelper arbeids-

søkere med jobbsøk og informasjon om det europeiske arbeidsmarkedet. EURES-rådgivere fi nnes i alle fylker og kan gi deg informasjon om arbeids- og levekår i de land som er interessante for deg.

I Telemark regner vi med at det vil være stor etterspørsel etter disse yrkene i årene som kommer:

• Alle utdanninger innen helsesektoren, men spesielt helsefagarbeidere, leger og sykepleiere.

• Tannleger

• Faglært arbeidskraft til industrien og bygg og anlegg

• Ingeniører/sivilingeniører

• Personer med kunnskaper innen datateknologi

• Lærere, spesielt allmennlærere og realfagslærere.

Det er viktig å være klar over at arbeidsmarkedet svinger, og det vil alltid være behov for kompetente og dyktige folk i de fl este yrker. Med utdanning får du lettere jobb og større muligheter til å fi nne en jobb du vil trives i.

UTDANNING GJØR DET LETTEREUansett hva du ønsker, er vårt råd at du satser på en utdanning, kort eller lang. De som har utdanning kommer lettere i jobb, og har fl ere valgmuligheter enn de som ikke

tar utdanning. Det blir lettere å fi nne spennende og inter-essante jobber som du kan trives i. Utdanning gir en kompe-tanse som alltid vil være verdifull og som du kan bygge videre på hvis du vil.

Lykke til!

BRUK VÅRE NETTSIDERNav.no har mye å tilby deg som er i jobbsøkerfasen eller lurer på hva du skal bli. Du kan få mange gode tips og råd om jobbsøking, cv-utforming, forberedelser til jobbintervju og om å starte egen bedrift. Du kan søke etter ledige stillinger, legge inn cv-en din og abonnere på ledige stillinger som passer for deg. På nav.no fi nner du tre yrkesvalgprogrammer som kan hjelpe deg å ta valgene:

• Interessetesten – egnet for deg som har behov for å refl ektere og få systematisert dine interesser

• Veivalg – egnet for deg som skal velge videregående og/eller høyere utdanning. Består av ferdighetsdelen, interessedelen og verdidelen.

• Akademia – egnet for deg som avslutter høyere utdanning og som skal orientere deg i arbeidsmarkedet og søke på jobber, og for deg som skal bytte jobb.

Du fi nner dem på nav.no// Arbeid // Yrker og utdanning // Veiledning på internett

NAV TELEMARK

UTDANNING GIRDEG MULIGHETER

– Sats på utdanning! Det gir deg valgmuligheter og et godtutgangspunkt for å få en jobb du kan trives med, sier Hilde Røneid, markedskoordinator ved NAV Telemark.

RedaksjoneltNAV betyr noe for de fl este innbyg-gerne i Norge. Hele 2,8 millioner mennesker mottar tjenester fra NAV, som forvalter en tredjedel av stats-budsjettet på fellesskapet sine vegne.NAV utfører en av de viktigste jobbene i det norske samfunnet. Mange men-nesker i yrkesaktiv alder står utenfor arbeidslivet på grunn av sykdom, fordi de er uføre eller trenger ekstra hjelp for å fungere i arbeidslivet. Gjennom vår innsats skal flere få mulighet til å være i arbeid, delta i samfunnet og være sikret inntekt.

Å jobbe i NAVVi i NAV trenger medarbeidere med mange ulike utdanninger. I tillegg ser vi etter deg med med pågangs-mot, engasjement, og som ønsker å gjøre en forskjell.

NAV TelemarkPostboks 2860 Kjørbekk,3702 Skien(+47) 35 11 37 50nav.telemark@nav.no

8 9

www.nav.no

NAVTelemark

Telemark

Redaksjonelt

Hva er et godt liv for deg? Du står overfor et av de viktigste valgene i livet ditt – hva slags jobb og utdanning skal du satse på?

Når du skal ta dette valget er det viktig at du har tenkt gjennom hva som er viktig for deg og at du gjør deg kjent med mulighetene som fi nnes. Det beste er å satse på et yrke du kan trives i og som passer til dine ferdigheter, dine interesser og dine verdier.

Vil du jobbe praktisk eller er du mer teoretisk anlagt? Vil du ta en kort eller lang utdanning? Verdsetter du høy lønn, eller ønsker du trygghet? Dette er momenter som har betydning for det valget du skal ta.

SOMMERJOBB KAN VÆRE EN GOD STARTÅ skaffe seg en sommerjobb eller bijobb er ofte den beste måten å komme inn i arbeidslivet på. Man får skaffet seg en fot innenfor, prøvd ut hvordan det er å jobbe innenfor en bestemt bransje og tilegnet seg erfaringer som er gode å ta med seg videre. Men det viktigste av alt er betydningen av å ha arbeidserfaring med seg videre i neste søkeprosess.

UT I VERDEN? Å jobbe i utlandet gir en unik sjanse til læring og utvik-ling i et internasjonalt miljø. NAV EURES hjelper arbeids-

søkere med jobbsøk og informasjon om det europeiske arbeidsmarkedet. EURES-rådgivere fi nnes i alle fylker og kan gi deg informasjon om arbeids- og levekår i de land som er interessante for deg.

I Telemark regner vi med at det vil være stor etterspørsel etter disse yrkene i årene som kommer:

• Alle utdanninger innen helsesektoren, men spesielt helsefagarbeidere, leger og sykepleiere.

• Tannleger

• Faglært arbeidskraft til industrien og bygg og anlegg

• Ingeniører/sivilingeniører

• Personer med kunnskaper innen datateknologi

• Lærere, spesielt allmennlærere og realfagslærere.

Det er viktig å være klar over at arbeidsmarkedet svinger, og det vil alltid være behov for kompetente og dyktige folk i de fl este yrker. Med utdanning får du lettere jobb og større muligheter til å fi nne en jobb du vil trives i.

UTDANNING GJØR DET LETTEREUansett hva du ønsker, er vårt råd at du satser på en utdanning, kort eller lang. De som har utdanning kommer lettere i jobb, og har fl ere valgmuligheter enn de som ikke

tar utdanning. Det blir lettere å fi nne spennende og inter-essante jobber som du kan trives i. Utdanning gir en kompe-tanse som alltid vil være verdifull og som du kan bygge videre på hvis du vil.

Lykke til!

BRUK VÅRE NETTSIDERNav.no har mye å tilby deg som er i jobbsøkerfasen eller lurer på hva du skal bli. Du kan få mange gode tips og råd om jobbsøking, cv-utforming, forberedelser til jobbintervju og om å starte egen bedrift. Du kan søke etter ledige stillinger, legge inn cv-en din og abonnere på ledige stillinger som passer for deg. På nav.no fi nner du tre yrkesvalgprogrammer som kan hjelpe deg å ta valgene:

• Interessetesten – egnet for deg som har behov for å refl ektere og få systematisert dine interesser

• Veivalg – egnet for deg som skal velge videregående og/eller høyere utdanning. Består av ferdighetsdelen, interessedelen og verdidelen.

• Akademia – egnet for deg som avslutter høyere utdanning og som skal orientere deg i arbeidsmarkedet og søke på jobber, og for deg som skal bytte jobb.

Du fi nner dem på nav.no// Arbeid // Yrker og utdanning // Veiledning på internett

NAV TELEMARK

UTDANNING GIRDEG MULIGHETER

– Sats på utdanning! Det gir deg valgmuligheter og et godtutgangspunkt for å få en jobb du kan trives med, sier Hilde Røneid, markedskoordinator ved NAV Telemark.

RedaksjoneltNAV betyr noe for de fl este innbyg-gerne i Norge. Hele 2,8 millioner mennesker mottar tjenester fra NAV, som forvalter en tredjedel av stats-budsjettet på fellesskapet sine vegne.NAV utfører en av de viktigste jobbene i det norske samfunnet. Mange men-nesker i yrkesaktiv alder står utenfor arbeidslivet på grunn av sykdom, fordi de er uføre eller trenger ekstra hjelp for å fungere i arbeidslivet. Gjennom vår innsats skal flere få mulighet til å være i arbeid, delta i samfunnet og være sikret inntekt.

Å jobbe i NAVVi i NAV trenger medarbeidere med mange ulike utdanninger. I tillegg ser vi etter deg med med pågangs-mot, engasjement, og som ønsker å gjøre en forskjell.

NAV TelemarkPostboks 2860 Kjørbekk,3702 Skien(+47) 35 11 37 50nav.telemark@nav.no

8 9

Vidaregåande opplæring for ungdom og vaksneer det største tenesteområdet i Sogn og Fjordanefylkeskommune. Fylket har 14 vidaregåande skular med plass til vel 4500 elevar. Dei fl esteskulane gir tilbod innanfor både studieføre-buande og yrkesfaglege utdanningsprogram.

Fylkeskommunen har også ansvaret for at over 800 lær-lingar og lærekandidatar får vidaregåande opplæring i bedrift. I tillegg gir Fagskulen i Sogn og Fjordane under-visningstilbod til over 150 studentar innan tekniske og maritime fag.

Opplæringsavdelinga med sine 36 tilsette har det admin-istrative ansvaret for at ungdom og vaksne får ei

Sogn og Fjordane fylkeskommune er ein samarbeidsorganisasjon forløysing av offentlege saker. Hovud-ansvarsområda er opplæring, tann-helse, samferdsle, kultur, nærings-utvikling, fylkesvegar, energipolitikk og planlegging.

Mange av oppgåvene blir gjennom-førte gjennom lover og reguleringer, som staten har pålagd fylkeskom-munen. I tillegg tek fylkeskommunen på seg andre viktige oppgåver, som ikkje er pålagde ved lov eller regu-lerte av andre offentlege etatar.

Fylkeskommunen er òg med som ein regional utviklar. Dette er ein funk-sjon der oppgåva framleis er under utvikling. I tillegg er fylkeskommunen ein viktig tilbydar av tenester som alle, på ein dagleg basis, har behov for. Som tenesteytar, er fylkeskom-munen ei stor verksemd som årleg forvaltar 1,2 milliardar kroner og har meir enn 1300 tilsette. Det tilsvarer 1100 årsverk.

Fylkeskommunen er det øvste poli-tiske nivået i Sogn og Fjordane, styrt av folk i fylket gjennom dei politiske organa. Fylkeskommunen er såleis eit verkty både for folket i Sogn og Fjordane og for Stortinget og regjeringa.

Kontakt:Fylkeshuset,Askedalen 2,6863 Leikanger(+47) 57 65 61 00 postmottak.sentraladm@sfj.no

www.sfj.no

Sogn ogFjordanefylkes-

kommune

Sogn ogFjordane

Redaksjonelt

SOGN OG FJORDANE FYLKESKOMMUNE

UTDANNINGSTILBUDI FYLKET

kvalitativt god vidaregåande opplæring som fører fram til studiekompetanse, fag-/sveinebrev eller annan kompe-tanse. Avdelinga er organisert med ein administrativ stab i tillegg til fi re fagteam; Inntak og formidling, Fag- og vaksenopplæring, Kvalitet og utvikling og Eksamen og dokumentasjon.

Vil du vite meir om oss og opplæringskontora?Gå inn på våre nettsider eller www.vilbli.no

6 7

Vidaregåande opplæring for ungdom og vaksneer det største tenesteområdet i Sogn og Fjordanefylkeskommune. Fylket har 14 vidaregåande skular med plass til vel 4500 elevar. Dei fl esteskulane gir tilbod innanfor både studieføre-buande og yrkesfaglege utdanningsprogram.

Fylkeskommunen har også ansvaret for at over 800 lær-lingar og lærekandidatar får vidaregåande opplæring i bedrift. I tillegg gir Fagskulen i Sogn og Fjordane under-visningstilbod til over 150 studentar innan tekniske og maritime fag.

Opplæringsavdelinga med sine 36 tilsette har det admin-istrative ansvaret for at ungdom og vaksne får ei

Sogn og Fjordane fylkeskommune er ein samarbeidsorganisasjon forløysing av offentlege saker. Hovud-ansvarsområda er opplæring, tann-helse, samferdsle, kultur, nærings-utvikling, fylkesvegar, energipolitikk og planlegging.

Mange av oppgåvene blir gjennom-førte gjennom lover og reguleringer, som staten har pålagd fylkeskom-munen. I tillegg tek fylkeskommunen på seg andre viktige oppgåver, som ikkje er pålagde ved lov eller regu-lerte av andre offentlege etatar.

Fylkeskommunen er òg med som ein regional utviklar. Dette er ein funk-sjon der oppgåva framleis er under utvikling. I tillegg er fylkeskommunen ein viktig tilbydar av tenester som alle, på ein dagleg basis, har behov for. Som tenesteytar, er fylkeskom-munen ei stor verksemd som årleg forvaltar 1,2 milliardar kroner og har meir enn 1300 tilsette. Det tilsvarer 1100 årsverk.

Fylkeskommunen er det øvste poli-tiske nivået i Sogn og Fjordane, styrt av folk i fylket gjennom dei politiske organa. Fylkeskommunen er såleis eit verkty både for folket i Sogn og Fjordane og for Stortinget og regjeringa.

Kontakt:Fylkeshuset,Askedalen 2,6863 Leikanger(+47) 57 65 61 00 postmottak.sentraladm@sfj.no

www.sfj.no

Sogn ogFjordanefylkes-

kommune

Sogn ogFjordane

Redaksjonelt

SOGN OG FJORDANE FYLKESKOMMUNE

UTDANNINGSTILBUDI FYLKET

kvalitativt god vidaregåande opplæring som fører fram til studiekompetanse, fag-/sveinebrev eller annan kompe-tanse. Avdelinga er organisert med ein administrativ stab i tillegg til fi re fagteam; Inntak og formidling, Fag- og vaksenopplæring, Kvalitet og utvikling og Eksamen og dokumentasjon.

Vil du vite meir om oss og opplæringskontora?Gå inn på våre nettsider eller www.vilbli.no

6 7

Sør-Trøndelag fylke ligger i Midt-Norge. I vest grenser fylket til Norske-havet, i nord til Nord-Trøndelag, i øst til Jämtlands len i Sverige, og i sør til Hedmark, Oppland og Møre og Romsdal.

Den sørlige delen av fylket omfatter dalførene mot Dovrefjell og Røros-vidda (Oppdal, Orkdal og Gauldal). Den vestlige delen består av områ-dene omkring utløpet av Trondheims-fjorden, og av et stort antall øyer, med Hitra og Frøya som de største. Den nordlige delen omfatter kyst-stripen Fosna.

Sør-Trøndelag fylkeskommunePostboks 2350 Sluppen7004 TRONDHEIM(+47) 73 86 60 00postmottak@stfk.no

www.stfk.no

Sør-Trøndelag

fylkes-kommune

Trøndelag

Redaksjonelt

Med rike kystområder og et fruktbart innland har Sør-Trøndelag lange tradisjoner innen fi ske og landbruk. Det skjer mye innen oppdretts-næringa i fylket, men den største veksten fi nner man i IT og olje- og gassektoren. Dette er næringer som trenger realfagkompetanse. Men vi har også store utfordringer i å skaffenok fagarbeidere innen helse- og transport-sektorene.

HVA SKAL DU BLI?Dette er noe mange tenker på, både de som skal velge utdanning for første gang, og de som vil videreutdanne seg eller skifte yrke. Skal du velge utdanningsprogram på videregående? Kanskje trenger du noen å snakke med? Da kan Sør-Trøndelag fylkeskommune være en medspiller.

FYLKESKOMMUNEN? HVEM ER DET DA?Fylkeskommunen har ansvaret for 22 videregående skoler spredt rundt i hele fylket. Totalt går det over 10800 elever i videregående skole til enhver tid, og hvert år tar i overkant av 1600 lærlinger og praksiskandidater fag- eller svennebrev.

Her kan du velge mellom tolv ulike utdanningsprogram: ni yrkesfaglige og tre studieforberedende.

Vi samarbeider tett med ungdomsskolene, og alle ung-dommer på tiende trinn får tilbud om et hospiterings-opphold på en videregående skole. Her kan du få prøve deg før du skal søke videregående skole. Elevene på vide-regående har på sin side mulighet til å prøve ut ulike yrker gjennom faget prosjekt til fordypning.

VIDEREGÅENDEVideregående opplæring har 12 ulike utdanningspro-gram. Innenfor 9 av disse tilbys yrkesfaglig opplæring og i de fl este av disse foregår de to første årene av opplærin-gen på skolen, vg1 og vg2. Deretter følger to års læretid som lærling i bedrift. Ved å velge blant de 3 andre utdan-ningsprogrammene får du studiekompetanse og kan søke deg inn på universitet eller høgskoler.

LÆRLINGERDe som gjennomfører sin avsluttende opplæring i bedrift i fag med læretid, kalles lærlinger eller lærekandidater. For lærlingene fører opplæringen normalt fram til fag- eller svenneprøve, for lærekandidatene kompetanseprøve.

LÆRELØPHovedmodellen for denne opplæringen er 2 år i vide-regående skole og deretter 2 års opplæring i bedrift. Opplæringen i bedrift er en kombinasjon av opplæring og verdiskaping. Verdiskapingen innebærer at lærlingen

eller lærekandidaten deltar i bedriftens produksjon og mot-tar lønn etter gjeldende tariffavtaler i bedriften.

SÆRLØPSFAGFor disse fagene er det normalt med ett års opplæring i skole (vg1) og deretter tre års opplæring i bedrift. Av disse tre årene er 2 år opplæringsår og ett år verdiskapningsår.

AVVIKSFAGI enkelte lærefag kan opplærings- og verdiskapingsdelen til sammen være fi re og et halvt eller fem år, og noen har vg3 i skole. Disse lærefagene fi nnes innenfor utdannings-programmene for elektrofag eller teknikk og industriell produksjon.

ALTERNATIV ORGANISERING AV YRKESFAGLIG OPPLÆRINGDet er mulig å tegne lærekontrakt eller opplæringskontrakt som inneholder unntak fra den vanlige opplæringsordnin-gen for det enkelte faget. Det kan være at en større del av opplæringen foregår i bedrift, for eksempel at lære-/opplæ-ringskontrakt tegnes etter 10. klasse eller vg1. Det under-strekes at det er samme kravet til teori som for lærlinger som følger det normale løpet og gjør ferdig skolegangen først. Hvordan teoriopplæringen skal legges opp må plan-legges sammen med fylkeskommunen, og dette skal være klart før lærekontrakten kan godkjennes. SÆRORDNING UTEN LÆREPLASSVg3 i skole blir bare opprettet i de tilfellene der det ikke er mulig å skaffe nok læreplasser i bedrifter. Tilbudet kan også gis utenfor elevens eget fylke. Søkerne kan ikke velge mel-lom læreplass etter hovedmodellen og vg3 i skole, men må ta imot læreplass i bedrift så fremt dette kan fremskaffes i hjemfylket eller annet fylke.

GENERELL STUDIEKOMPETANSEFagopplæring i arbeidslivet kan også være en vei for dem som tar sikte på studiekompetanse. Generell studiekompe-tanse kan oppnås ved å ta et allmennfaglig påbyggingsår etter at fag- eller svennebrevet er tatt. Det er en fordel både for den enkelte yrkesutøveren og for bedriftene at høyere utdanning kan bygge på fagutdanning. Personer med høyere utdanning bygget på grunnleggende fagutdanning repre-senterer en høy faglig kompetanse og innebærer et stort utviklingspotensiale for bedriften.

Mer informasjon om fagopplæring fi nner du på: www.stfk.no (- tjenester – utdanning)www.velgetyrke.no

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE

UTDANNING OGFAGOPPLÆRING

54

Sør-Trøndelag fylke ligger i Midt-Norge. I vest grenser fylket til Norske-havet, i nord til Nord-Trøndelag, i øst til Jämtlands len i Sverige, og i sør til Hedmark, Oppland og Møre og Romsdal.

Den sørlige delen av fylket omfatter dalførene mot Dovrefjell og Røros-vidda (Oppdal, Orkdal og Gauldal). Den vestlige delen består av områ-dene omkring utløpet av Trondheims-fjorden, og av et stort antall øyer, med Hitra og Frøya som de største. Den nordlige delen omfatter kyst-stripen Fosna.

Sør-Trøndelag fylkeskommunePostboks 2350 Sluppen7004 TRONDHEIM(+47) 73 86 60 00postmottak@stfk.no

www.stfk.no

Sør-Trøndelag

fylkes-kommune

Trøndelag

Redaksjonelt

Med rike kystområder og et fruktbart innland har Sør-Trøndelag lange tradisjoner innen fi ske og landbruk. Det skjer mye innen oppdretts-næringa i fylket, men den største veksten fi nner man i IT og olje- og gassektoren. Dette er næringer som trenger realfagkompetanse. Men vi har også store utfordringer i å skaffenok fagarbeidere innen helse- og transport-sektorene.

HVA SKAL DU BLI?Dette er noe mange tenker på, både de som skal velge utdanning for første gang, og de som vil videreutdanne seg eller skifte yrke. Skal du velge utdanningsprogram på videregående? Kanskje trenger du noen å snakke med? Da kan Sør-Trøndelag fylkeskommune være en medspiller.

FYLKESKOMMUNEN? HVEM ER DET DA?Fylkeskommunen har ansvaret for 22 videregående skoler spredt rundt i hele fylket. Totalt går det over 10800 elever i videregående skole til enhver tid, og hvert år tar i overkant av 1600 lærlinger og praksiskandidater fag- eller svennebrev.

Her kan du velge mellom tolv ulike utdanningsprogram: ni yrkesfaglige og tre studieforberedende.

Vi samarbeider tett med ungdomsskolene, og alle ung-dommer på tiende trinn får tilbud om et hospiterings-opphold på en videregående skole. Her kan du få prøve deg før du skal søke videregående skole. Elevene på vide-regående har på sin side mulighet til å prøve ut ulike yrker gjennom faget prosjekt til fordypning.

VIDEREGÅENDEVideregående opplæring har 12 ulike utdanningspro-gram. Innenfor 9 av disse tilbys yrkesfaglig opplæring og i de fl este av disse foregår de to første årene av opplærin-gen på skolen, vg1 og vg2. Deretter følger to års læretid som lærling i bedrift. Ved å velge blant de 3 andre utdan-ningsprogrammene får du studiekompetanse og kan søke deg inn på universitet eller høgskoler.

LÆRLINGERDe som gjennomfører sin avsluttende opplæring i bedrift i fag med læretid, kalles lærlinger eller lærekandidater. For lærlingene fører opplæringen normalt fram til fag- eller svenneprøve, for lærekandidatene kompetanseprøve.

LÆRELØPHovedmodellen for denne opplæringen er 2 år i vide-regående skole og deretter 2 års opplæring i bedrift. Opplæringen i bedrift er en kombinasjon av opplæring og verdiskaping. Verdiskapingen innebærer at lærlingen

eller lærekandidaten deltar i bedriftens produksjon og mot-tar lønn etter gjeldende tariffavtaler i bedriften.

SÆRLØPSFAGFor disse fagene er det normalt med ett års opplæring i skole (vg1) og deretter tre års opplæring i bedrift. Av disse tre årene er 2 år opplæringsår og ett år verdiskapningsår.

AVVIKSFAGI enkelte lærefag kan opplærings- og verdiskapingsdelen til sammen være fi re og et halvt eller fem år, og noen har vg3 i skole. Disse lærefagene fi nnes innenfor utdannings-programmene for elektrofag eller teknikk og industriell produksjon.

ALTERNATIV ORGANISERING AV YRKESFAGLIG OPPLÆRINGDet er mulig å tegne lærekontrakt eller opplæringskontrakt som inneholder unntak fra den vanlige opplæringsordnin-gen for det enkelte faget. Det kan være at en større del av opplæringen foregår i bedrift, for eksempel at lære-/opplæ-ringskontrakt tegnes etter 10. klasse eller vg1. Det under-strekes at det er samme kravet til teori som for lærlinger som følger det normale løpet og gjør ferdig skolegangen først. Hvordan teoriopplæringen skal legges opp må plan-legges sammen med fylkeskommunen, og dette skal være klart før lærekontrakten kan godkjennes. SÆRORDNING UTEN LÆREPLASSVg3 i skole blir bare opprettet i de tilfellene der det ikke er mulig å skaffe nok læreplasser i bedrifter. Tilbudet kan også gis utenfor elevens eget fylke. Søkerne kan ikke velge mel-lom læreplass etter hovedmodellen og vg3 i skole, men må ta imot læreplass i bedrift så fremt dette kan fremskaffes i hjemfylket eller annet fylke.

GENERELL STUDIEKOMPETANSEFagopplæring i arbeidslivet kan også være en vei for dem som tar sikte på studiekompetanse. Generell studiekompe-tanse kan oppnås ved å ta et allmennfaglig påbyggingsår etter at fag- eller svennebrevet er tatt. Det er en fordel både for den enkelte yrkesutøveren og for bedriftene at høyere utdanning kan bygge på fagutdanning. Personer med høyere utdanning bygget på grunnleggende fagutdanning repre-senterer en høy faglig kompetanse og innebærer et stort utviklingspotensiale for bedriften.

Mer informasjon om fagopplæring fi nner du på: www.stfk.no (- tjenester – utdanning)www.velgetyrke.no

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE

UTDANNING OGFAGOPPLÆRING

54

Hordaland fylke ligg i sørvest Noreg, sentralt på Vestlandet mellom Sogn og Fjordane i nord og Rogaland i sør. I aust grensar fylket til Buskerud og Telemark og i vest til Nordsjøen, med Skottland på hi sida av havet. Landskapet er variert og storslått med høge fjell, fjellplatå – Hardanger-vidda, fjordar, imponerande fosse-fall, isbrear – Folgefonni i sør og Hardangerjøkulen i aust, øyer, skjer og lune vikar.

Hordaland har 484 240 innbyg-gjarar (01.01.2011), om lag 10 % av det totale folketalet i landet, og er det tredje største fylket i landet rekna etter folketal. Hordaland er eit tverrkulturelt fylke med kring 33 000 utanlandske statsborgarar fordelt på vel 150 ulike nasjonalitetar.

Fylket er delt inn i 33 kommunar av svært ulik storleik frå Modalen med 370 innbyggjarar til Bergen med over 260 392 (01.01.2011)

www.hordaland.nowww.mittyrke.nowww.vilbli.no

HordalandFylkes-

kommune

Hordaland

Redaksjonelt

OPPLÆRING OG UTDANNING I HORDALANDVIDAREGÅANDE OPPLÆRINGHordaland fylkeskommune har ansvaret for 46 vidare-gåande skular og ein folkehøgskule fi nansiert av fylkes-kommunen med ca. 17 000 elevar. 4 500 lærlingar får fagopplæring i bedrift. Fylkeskommunen har også teknisk fagskuleutdanning ved fem skular og helsefagskule-utdanning ved to skular. Det er 14 private vidaregåande skular i Hordaland, med 2 286 elevar.

ANNAN VIDAREGÅANDE UTDANNING, FOLKEHØGSKULAR8 folkehøgskular (av desse ein fylkeskommunal) – 77 på landsplan, 30 kristne og 47 frilynte.

Folkehøgskulane er eitt-årige internatskular der under-visning, sosiale aktivitetar og internatmiljø utgjer ein heilskap. Folkehøgskulane er pensum- og eksamensfrie skular som skal fremje allmenndanning og folkeopplys-ning. Eit år på folkehøgskule gir tre tilleggspoeng ved opptak til offentleg høgre utdanning.

VAKSENOPPLÆRING Kommunar, fylkeskommunen, studieforbund, fjernunder-visningsinstitusjonar og andre tilbyr vaksenopplæring og kompetanseutvikling. Kommunane har ansvar for norsk-opplæringa for minoritetsspråklege vaksne.

UNIVERSITET OG HØGSKULARHordaland og Bergen har nokre av dei fremste utdannings- og forskingsmiljøa i landet. Dei viktigaste institusjonane i denne samanheng er Universitetet i Bergen (UiB), Norges Handelshøyskole (NHH), Samfunns- og nærings-livsforskning (SNF), Chr. Michelsens institutt (CMI) og Chr. Michelsens Research AS, Havforskningsinstituttet, NUTEC AS (Norsk undervassteknologisk senter) og Høg-teknologisenteret i Bergen (HIB).

ANDRE UTDANNINGSINSTITUSJONAR I HORDALANDHøgskolen i Bergen, Høgskolen Stord/Haugesund, Kunst-høgskolen i Bergen, Bergen arkitektskole, Norsk lærer-akademi (NLA), Sjøkrigsskolen og Haraldsplass diakonale høgskole. Det var kring 30 000 studentar ved universitet og høgskular i Hordaland i 2008, om lag 15 prosent av studentane i Noreg.

INTERNASJONALISERINGOver 1 200 studentar studerer i Bergen, og mange norske studentar reiser ut. Det går også føre seg elevutvekslingpå vidaregåande nivå. Hordaland fylkeskommune har slike opplegg på Orknøyane, Skottland, i Thuringen, Tyskland, Cardiff i Wales og i Ungarn.

TIPS PÅ VEIEN TIL ET GODT VALG AV YRKE OG UTDANNING

TENK GJENNOM: • Hva interesserer du deg for og hva er meningsfyllt arbeid for deg?

• Hva er dine sterke sider og fremste egenskaper?

• Hvilke fag eller type aktivitet presterer du best i?

BRUK NETTET: • Finn informasjon om skoler og utdanninger

• Finn informasjon om yrker, bedrifter og bransjer

• Ta tester og fi nn verktøy som kan skissere dine interesser og din kompetanse

EKSPERIMENTOm du har noen utdanninger eller yrker som du tenker kan være aktuelle for deg, kan det være greit å gjøre følgende eksperiment:

1) sett deg litt inn i et fag som ligger litt ved siden av/som ligner litt på ditt opprinnelige ønske.

2) sett deg litt inn i et fag som ligner,

men som du ikke vet noe om fra før.

TENK STEDFør du bestemmer deg for en utdanning eller yrke, fi nn også ut om det er mulig å ta den utdanningen eller å få den type arbeid du ønsker der du bor, eller om du må fl ytte til et annet sted.

LYTT TIL ANDRE, MEN TENK SELVOgså dine foreldre, slektninger eller kjente kan ha kunnskap om ulike yrker og utdanniger. Det vil være fornuftig å høre på den infor-masjonen de kan gi deg. Men du kan godt stille spørsmål ved om dette er noe de vet eller om det er noe de tror.

DITT VALGLytt til de du har rundt deg, men ta avgjørelsen selv!

HORDALAND FYLKESKOMMUNE

MANGE MULEGHEITERI HORDALAND

5

Bilder er hentet fra Regional Utviklingsplan Hordaland 2010

Hordaland fylke ligg i sørvest Noreg, sentralt på Vestlandet mellom Sogn og Fjordane i nord og Rogaland i sør. I aust grensar fylket til Buskerud og Telemark og i vest til Nordsjøen, med Skottland på hi sida av havet. Landskapet er variert og storslått med høge fjell, fjellplatå – Hardanger-vidda, fjordar, imponerande fosse-fall, isbrear – Folgefonni i sør og Hardangerjøkulen i aust, øyer, skjer og lune vikar.

Hordaland har 484 240 innbyg-gjarar (01.01.2011), om lag 10 % av det totale folketalet i landet, og er det tredje største fylket i landet rekna etter folketal. Hordaland er eit tverrkulturelt fylke med kring 33 000 utanlandske statsborgarar fordelt på vel 150 ulike nasjonalitetar.

Fylket er delt inn i 33 kommunar av svært ulik storleik frå Modalen med 370 innbyggjarar til Bergen med over 260 392 (01.01.2011)

www.hordaland.nowww.mittyrke.nowww.vilbli.no

HordalandFylkes-

kommune

Hordaland

Redaksjonelt

OPPLÆRING OG UTDANNING I HORDALANDVIDAREGÅANDE OPPLÆRINGHordaland fylkeskommune har ansvaret for 46 vidare-gåande skular og ein folkehøgskule fi nansiert av fylkes-kommunen med ca. 17 000 elevar. 4 500 lærlingar får fagopplæring i bedrift. Fylkeskommunen har også teknisk fagskuleutdanning ved fem skular og helsefagskule-utdanning ved to skular. Det er 14 private vidaregåande skular i Hordaland, med 2 286 elevar.

ANNAN VIDAREGÅANDE UTDANNING, FOLKEHØGSKULAR8 folkehøgskular (av desse ein fylkeskommunal) – 77 på landsplan, 30 kristne og 47 frilynte.

Folkehøgskulane er eitt-årige internatskular der under-visning, sosiale aktivitetar og internatmiljø utgjer ein heilskap. Folkehøgskulane er pensum- og eksamensfrie skular som skal fremje allmenndanning og folkeopplys-ning. Eit år på folkehøgskule gir tre tilleggspoeng ved opptak til offentleg høgre utdanning.

VAKSENOPPLÆRING Kommunar, fylkeskommunen, studieforbund, fjernunder-visningsinstitusjonar og andre tilbyr vaksenopplæring og kompetanseutvikling. Kommunane har ansvar for norsk-opplæringa for minoritetsspråklege vaksne.

UNIVERSITET OG HØGSKULARHordaland og Bergen har nokre av dei fremste utdannings- og forskingsmiljøa i landet. Dei viktigaste institusjonane i denne samanheng er Universitetet i Bergen (UiB), Norges Handelshøyskole (NHH), Samfunns- og nærings-livsforskning (SNF), Chr. Michelsens institutt (CMI) og Chr. Michelsens Research AS, Havforskningsinstituttet, NUTEC AS (Norsk undervassteknologisk senter) og Høg-teknologisenteret i Bergen (HIB).

ANDRE UTDANNINGSINSTITUSJONAR I HORDALANDHøgskolen i Bergen, Høgskolen Stord/Haugesund, Kunst-høgskolen i Bergen, Bergen arkitektskole, Norsk lærer-akademi (NLA), Sjøkrigsskolen og Haraldsplass diakonale høgskole. Det var kring 30 000 studentar ved universitet og høgskular i Hordaland i 2008, om lag 15 prosent av studentane i Noreg.

INTERNASJONALISERINGOver 1 200 studentar studerer i Bergen, og mange norske studentar reiser ut. Det går også føre seg elevutvekslingpå vidaregåande nivå. Hordaland fylkeskommune har slike opplegg på Orknøyane, Skottland, i Thuringen, Tyskland, Cardiff i Wales og i Ungarn.

TIPS PÅ VEIEN TIL ET GODT VALG AV YRKE OG UTDANNING

TENK GJENNOM: • Hva interesserer du deg for og hva er meningsfyllt arbeid for deg?

• Hva er dine sterke sider og fremste egenskaper?

• Hvilke fag eller type aktivitet presterer du best i?

BRUK NETTET: • Finn informasjon om skoler og utdanninger

• Finn informasjon om yrker, bedrifter og bransjer

• Ta tester og fi nn verktøy som kan skissere dine interesser og din kompetanse

EKSPERIMENTOm du har noen utdanninger eller yrker som du tenker kan være aktuelle for deg, kan det være greit å gjøre følgende eksperiment:

1) sett deg litt inn i et fag som ligger litt ved siden av/som ligner litt på ditt opprinnelige ønske.

2) sett deg litt inn i et fag som ligner,

men som du ikke vet noe om fra før.

TENK STEDFør du bestemmer deg for en utdanning eller yrke, fi nn også ut om det er mulig å ta den utdanningen eller å få den type arbeid du ønsker der du bor, eller om du må fl ytte til et annet sted.

LYTT TIL ANDRE, MEN TENK SELVOgså dine foreldre, slektninger eller kjente kan ha kunnskap om ulike yrker og utdanniger. Det vil være fornuftig å høre på den infor-masjonen de kan gi deg. Men du kan godt stille spørsmål ved om dette er noe de vet eller om det er noe de tror.

DITT VALGLytt til de du har rundt deg, men ta avgjørelsen selv!

HORDALAND FYLKESKOMMUNE

MANGE MULEGHEITERI HORDALAND

5

Bilder er hentet fra Regional Utviklingsplan Hordaland 2010

Telemark fylkeskommune har 1.537ansatte (pr.31.12.10). Vi har flest ansatte i de videregående skolene, som er fylkeskommunens største tjenesteområde i dag. I fylkeskom-munen vår er det 57% kvinner og 43% menn. Vi har en gjennomsnitt-salder på 49 år, og en turnover på 9%.

Navnet Telemark svarer til det tidligereBratsberg amt som endret navn 1919.Navnet kommer av norrønt Þilamork, av folkenavnet Þilir og mork, ‘mark, skog’.

Antall innbyggere i Telemark 1. oktober2010 er beregnet til 169 094, som utgjør 3,45% av landets totale befolk-ning. Fylket består av 18 kommuner; Porsgrunn, Skien, Notodden, Siljan, Bamble, Kragerø, Drangedal, Nome, Bø, Sauherad, Tinn, Hjartdal, Seljord, Kviteseid, Nissedal, Fyresdal, Tokke og Vinje. I Telemark er det 8 byer; Brevik, Kragerø, Langesund, Notod-den, Porsgrunn, Rjukan, Skien og Stathelle. Den største byen i Tele-mark er Skien , det er også der fylkes-administrasjonen holder til.

Telemark grenser mot fylkene Vest-fold, Buskerud, Hordaland, Rogaland og Aust-Agder.

www.telemark-fk.no

Telemarkfylkes-

kommune

Telemark

Redaksjonelt

For rundt 100 år siden klekket industrigründeren Sam Eyde og ingeniøren Kristian Birkeland ut den geniale ideen å produsere kunstgjødsel avluft, med elektrisitet som kraftkilde. På få år gikkproduktene fra Notodden og Rjukan sin seiers-gang i inn- og utland, skapte tusenvis av arbeids-plasser, og satte Telemark på verdenskartet.

I dag gir kunstgjødselproduksjonen fortsatt verdifulle eksportinntekter og er en viktig del av fylkets næringsliv.Men nye virksomheter på ulike områder har gitt mer variasjon og større bredde i arbeidslivet: Plastprodukter, solceller, metaller, offshore- og skipsutstyr, IT-teknologi og bio-teknologi. Samtidig jobber fl ere hundre forskere for å skape nye produkter, nye og mer lønnsomme pro-duksjonsmetoder, nye løsninger på miljøutfordringene. Næringslivet i Telemark har jobber både til ingeniører og fagarbeidere, IT-spesialister og salgsmedarbeidere, tekni-kere og kontorpersonale. I tillegg kommer behov for lærere, helsepersonell og andre offentlige ansatte som er viktige i samfunnet.

I morgen skal dere som er unge skape et nytt Telemark. Et fylke som er enda bedre å bo og arbeide i. Dere er alle-rede i gang. Gjennom Ungt entreprenørskap blomstrer kreativiteten i elevbedrifter i grunnskolen, ungdomsbe-

drifter i videregående og studentbedrifter på Høgskolen i Telemark. Nye og spennende produkter ser dagens lys, unge mennesker opplever å få til noe, og noen bruker erfaringene til å starte egen bedrift. Ikke minst er jentene både kreative og aktive.

Du som leser dette kan være med å utvikle det nye Telemark. Samtidig skal du skape en framtid for deg selv og dine nærmeste. Du skal velge utdannings- og yrkes-vei. Du skal skaffe deg kunnskap og kompetanse. Du skal prøve og feile og gjøre erfaringer. Det kan bli noen vanskelige valg, og du kan oppleve motgang. Bruk de mulighetene som fi nnes for å søke råd. Det gjelder å ikke gi opp. Stol på dine evner, tro at du kan noe, vis at du vil noe!

HELSE OG OMSORG STØRST I TELEMARK Helse- og omsorgssektoren er den største bransjen i Tele-mark. I 2009 var det vel 14.000 personer som jobbet i denne sektoren. På de neste plassene kom industri og handel side om side med nær 11.000 arbeidsplas-ser hver. Deretter fulgte bygg og anlegg, forretnings-messig tjenesteyting og undervisning med mellom 5000 og 6000 arbeidsplasser hver, viser en rapport fra Telemarksforsking.

Det har skjedd store endringer de siste ti årene. Det mest dramatiske er at antall industriarbeidsplasser er kraftig

redusert. I 2000 jobbet 15.000 personer her, mens det i 2009 var vel 4.000 eller 28 prosent færre. Samtidig er det andre bransjer som har gått kraftig fram. Størst økning har forretningsmessig tjenesteyting med 42 prosent og privattjenesteyting med 37 prosent. Finans/eiendom og IT/telekom er små bransjer, men har også hatt kraftig vekst. Offentlig virksomhet utenom helse og sosial har derimot hatt en nedgang på 16 prosent i antall arbeidsplasser.

UTVIKLER KREATIVITET, SKAPERGLEDE OG SELVTILLITDe videregående skolene i Telemark gir elevene mulighet til å utvikle sin kreativitet, skaperglede og selvtillit gjennom å delta i en ungdomsbedrift. Ungdomsbedriftene får hjelp av organisasjonen Ungt Entreprenørskap (UE), motiverte lærere og lokalt næringsliv til å starte egen bedrift, drive den og avvikle den i løpet av et skoleår. For de fl este er dette en opplevelse og erfaring som stimulerer trivsel og lærelyst.

Telemark var et av de første fylkene i landet som introdu-serte denne typen læring om arbeidslivet. Siste skoleår (2010/2011) var det 34 ungdomsbedrifter i fylket fordelt på 7 skoler. Hvert år i mars arrangerer Telemark, Buskerud og Vestfold en felles utstillingsmesse for ungdomsbedrif-ter, hvor deles ut fylkesvise premier i ulike klasser. De beste får delta i nasjonale og internasjonale konkurranser

TELEMARK FYLKESKOMMUNE

BLI MED – SKAP DET NYE TELEMARK!

Kreativiteten blomstrer i Telemarks elevbedrifter, ungdomsbedrifter og studentbedrifter. Her er Legcare UB fra Kragerø, som ble kåret til beste ungdomsbedrift i 2010, med produktet leggbeskytter for fotballspillere. (Foto: Jan Fredrik Vinje)

Gode muligheter for ungdomi helse- og sosialsektoren i Telemark

(Foto: Eva Susanne Drugg)

I morgen skal dere som er unge skape et nytt Telemark. Et fylke som er enda bedre å bo og arbeide i. Dere er allerede i gang.”

4 5

Telemark fylkeskommune har 1.537ansatte (pr.31.12.10). Vi har flest ansatte i de videregående skolene, som er fylkeskommunens største tjenesteområde i dag. I fylkeskom-munen vår er det 57% kvinner og 43% menn. Vi har en gjennomsnitt-salder på 49 år, og en turnover på 9%.

Navnet Telemark svarer til det tidligereBratsberg amt som endret navn 1919.Navnet kommer av norrønt Þilamork, av folkenavnet Þilir og mork, ‘mark, skog’.

Antall innbyggere i Telemark 1. oktober2010 er beregnet til 169 094, som utgjør 3,45% av landets totale befolk-ning. Fylket består av 18 kommuner; Porsgrunn, Skien, Notodden, Siljan, Bamble, Kragerø, Drangedal, Nome, Bø, Sauherad, Tinn, Hjartdal, Seljord, Kviteseid, Nissedal, Fyresdal, Tokke og Vinje. I Telemark er det 8 byer; Brevik, Kragerø, Langesund, Notod-den, Porsgrunn, Rjukan, Skien og Stathelle. Den største byen i Tele-mark er Skien , det er også der fylkes-administrasjonen holder til.

Telemark grenser mot fylkene Vest-fold, Buskerud, Hordaland, Rogaland og Aust-Agder.

www.telemark-fk.no

Telemarkfylkes-

kommune

Telemark

Redaksjonelt

For rundt 100 år siden klekket industrigründeren Sam Eyde og ingeniøren Kristian Birkeland ut den geniale ideen å produsere kunstgjødsel avluft, med elektrisitet som kraftkilde. På få år gikkproduktene fra Notodden og Rjukan sin seiers-gang i inn- og utland, skapte tusenvis av arbeids-plasser, og satte Telemark på verdenskartet.

I dag gir kunstgjødselproduksjonen fortsatt verdifulle eksportinntekter og er en viktig del av fylkets næringsliv.Men nye virksomheter på ulike områder har gitt mer variasjon og større bredde i arbeidslivet: Plastprodukter, solceller, metaller, offshore- og skipsutstyr, IT-teknologi og bio-teknologi. Samtidig jobber fl ere hundre forskere for å skape nye produkter, nye og mer lønnsomme pro-duksjonsmetoder, nye løsninger på miljøutfordringene. Næringslivet i Telemark har jobber både til ingeniører og fagarbeidere, IT-spesialister og salgsmedarbeidere, tekni-kere og kontorpersonale. I tillegg kommer behov for lærere, helsepersonell og andre offentlige ansatte som er viktige i samfunnet.

I morgen skal dere som er unge skape et nytt Telemark. Et fylke som er enda bedre å bo og arbeide i. Dere er alle-rede i gang. Gjennom Ungt entreprenørskap blomstrer kreativiteten i elevbedrifter i grunnskolen, ungdomsbe-

drifter i videregående og studentbedrifter på Høgskolen i Telemark. Nye og spennende produkter ser dagens lys, unge mennesker opplever å få til noe, og noen bruker erfaringene til å starte egen bedrift. Ikke minst er jentene både kreative og aktive.

Du som leser dette kan være med å utvikle det nye Telemark. Samtidig skal du skape en framtid for deg selv og dine nærmeste. Du skal velge utdannings- og yrkes-vei. Du skal skaffe deg kunnskap og kompetanse. Du skal prøve og feile og gjøre erfaringer. Det kan bli noen vanskelige valg, og du kan oppleve motgang. Bruk de mulighetene som fi nnes for å søke råd. Det gjelder å ikke gi opp. Stol på dine evner, tro at du kan noe, vis at du vil noe!

HELSE OG OMSORG STØRST I TELEMARK Helse- og omsorgssektoren er den største bransjen i Tele-mark. I 2009 var det vel 14.000 personer som jobbet i denne sektoren. På de neste plassene kom industri og handel side om side med nær 11.000 arbeidsplas-ser hver. Deretter fulgte bygg og anlegg, forretnings-messig tjenesteyting og undervisning med mellom 5000 og 6000 arbeidsplasser hver, viser en rapport fra Telemarksforsking.

Det har skjedd store endringer de siste ti årene. Det mest dramatiske er at antall industriarbeidsplasser er kraftig

redusert. I 2000 jobbet 15.000 personer her, mens det i 2009 var vel 4.000 eller 28 prosent færre. Samtidig er det andre bransjer som har gått kraftig fram. Størst økning har forretningsmessig tjenesteyting med 42 prosent og privattjenesteyting med 37 prosent. Finans/eiendom og IT/telekom er små bransjer, men har også hatt kraftig vekst. Offentlig virksomhet utenom helse og sosial har derimot hatt en nedgang på 16 prosent i antall arbeidsplasser.

UTVIKLER KREATIVITET, SKAPERGLEDE OG SELVTILLITDe videregående skolene i Telemark gir elevene mulighet til å utvikle sin kreativitet, skaperglede og selvtillit gjennom å delta i en ungdomsbedrift. Ungdomsbedriftene får hjelp av organisasjonen Ungt Entreprenørskap (UE), motiverte lærere og lokalt næringsliv til å starte egen bedrift, drive den og avvikle den i løpet av et skoleår. For de fl este er dette en opplevelse og erfaring som stimulerer trivsel og lærelyst.

Telemark var et av de første fylkene i landet som introdu-serte denne typen læring om arbeidslivet. Siste skoleår (2010/2011) var det 34 ungdomsbedrifter i fylket fordelt på 7 skoler. Hvert år i mars arrangerer Telemark, Buskerud og Vestfold en felles utstillingsmesse for ungdomsbedrif-ter, hvor deles ut fylkesvise premier i ulike klasser. De beste får delta i nasjonale og internasjonale konkurranser

TELEMARK FYLKESKOMMUNE

BLI MED – SKAP DET NYE TELEMARK!

Kreativiteten blomstrer i Telemarks elevbedrifter, ungdomsbedrifter og studentbedrifter. Her er Legcare UB fra Kragerø, som ble kåret til beste ungdomsbedrift i 2010, med produktet leggbeskytter for fotballspillere. (Foto: Jan Fredrik Vinje)

Gode muligheter for ungdomi helse- og sosialsektoren i Telemark

(Foto: Eva Susanne Drugg)

I morgen skal dere som er unge skape et nytt Telemark. Et fylke som er enda bedre å bo og arbeide i. Dere er allerede i gang.”

4 5

4 5

Der det fi nnes vilje, fi nnes en vei. I Rogaland har vi viljen til å se mulighetene og bruke dem for å vår felles framgang.

I Rogaland fi nner du en rekke muligheter innenfor fl ere bransjer og yrker. Petroleumsnæringen er viktig for Rogaland, men også for hele landet. Her fi nnes jobber innen olje og gass, fornybar energi, og ulik industri knyt-tet til petroleumsnæringen. Rogaland er også et matfylke, og matproduksjon, jordbruk, fi sk og oppdrett er viktige næringer. Du vil også fi nne spennende og givende yrker innen helse, skole, utdanning og forskning, samferdsel, reiseliv og kultur.

Uansett - kunnskap er viktig, og uten kloke hoder greier vi ikke utvikle fylket vårt videre. Derfor er ditt kloke hode viktig når Rogalands framtid skal skapes.

Det er du som må gå på skolen. Det er du som må bruke dine evner og følge dine drømmer. Det er du som må skape din fremtid, men vi i Rogaland fylkeskommune hjelper deg et stykke på veien. Vi har ansvar for 16 000 elevplasser i den videregående skolen fordelt på 27 sko-ler. Årlig får 5 000 også læreplasser i ulike bedrifter. Målet vårt er å gi et opplæringstilbud av høy kvalitet tilpasset alle mellom 16 og 21 år.

Dine evner, din dyktighet og kreativitet. Ditt mot og engasjement. Din vilje skaper vår felles framtid. Lytt gjerne til andre rundt deg, spør, vær aktiv og engasjert i avgjørelsene du tar i forhold til utdanning. Da kommer også mulighetene. Uansett hva du måtte velge – det vil være brukt for de som viser vilje til å gjøre noe. Sammen gjør vi det mulig.

ROGALAND FYLKESKOMMUNE

SATSINGSOMRÅDEROG UTDANNING

I Rogaland har vi vokst med viljen. Vi utforsker og lærer. Holder beina på jorda, men løfter også blikket og prøver å forme en bedre fremtid for oss alle sammen. Transport, kul-tur, næring, folkehelse, tannhelse, planarbeid, samarbeid nasjonalt og internasjonalt, miljø, og videregå-ende opplæring.

Daglig ser du spor av arbeidet vårt, og målet er å skape et fylke det er godt å bo, leve og arbeide i. Med andre ord et tilbud for kropp og sjel, for kunnskap og fritid. Både for det enkelte menneske og for bedrifter. Vi er også opptatt av at alle skal ha et likeverdig tilbud og muligheter for utdanning, arbeid, og offentlige tjenester.

Mer informasjon?

• www.31skoler.no (Oversikt over tilbud i de offentlige videregåend skolene, snittkalkulator)

• www.vilbli.no

• www.karrieresenter.rogfk.no

• www.vogo.no (Videregående skole i opplæring og bedrift, fagskoleutdanning og voksenopplæring/ realkompetanse.

• www.rogfk.no

Rogaland fylkeskommune Opplæringsavdelingen Seksjon inntak og yrkesveiledning Arkitekt Eckhoffs gate 14010 Stavanger+47 51 51 69 00Faks: 51 51 67 53inntak@rogfk.no

www.rogfk.no

sØknADsfrister viDeregÅenDe OPPlÆring

• 1. februar - særskilt inntak (inntak etter sakkyndig vurdering) i de

fl este fylker. nettstedet stenger for slikt inntak 1. februar kl. 23.59.

• 1. mars - Ordinært inntak til videregående skole og læreplass. søk

gjennom vigo.no. nettstedet er åpent hele døgnet fra begynnelsen

av januar til 1. mars kl. 23.59. søker du etter fristen, må du søke

skriftlig. i konkurransen om plass stiller du da bak de som har over-

holdt fristen.

PrivAtisteksAmen:

• 1. februar - Oppmelding til privatisteksamen vårsemester.

Bruk privatistweb.no

• 15. september - Oppmelding til privatisteksamen

høstsemester. Bruk privatistweb.no

hØYere utDAnning

15. april - Ordinær søknadsfrist til høyere utdanning. enkelte grup-

per har søknadsfrist 1. mars. les mer på samordnaopptak.no

kilde: www.rogfk.no

4

RogalandFylkes-

kommune

Rogaland

Redaksjonelt

5

ROGALANDFYLKESKOMMUNE

4 5

Der det fi nnes vilje, fi nnes en vei. I Rogaland har vi viljen til å se mulighetene og bruke dem for å vår felles framgang.

I Rogaland fi nner du en rekke muligheter innenfor fl ere bransjer og yrker. Petroleumsnæringen er viktig for Rogaland, men også for hele landet. Her fi nnes jobber innen olje og gass, fornybar energi, og ulik industri knyt-tet til petroleumsnæringen. Rogaland er også et matfylke, og matproduksjon, jordbruk, fi sk og oppdrett er viktige næringer. Du vil også fi nne spennende og givende yrker innen helse, skole, utdanning og forskning, samferdsel, reiseliv og kultur.

Uansett - kunnskap er viktig, og uten kloke hoder greier vi ikke utvikle fylket vårt videre. Derfor er ditt kloke hode viktig når Rogalands framtid skal skapes.

Det er du som må gå på skolen. Det er du som må bruke dine evner og følge dine drømmer. Det er du som må skape din fremtid, men vi i Rogaland fylkeskommune hjelper deg et stykke på veien. Vi har ansvar for 16 000 elevplasser i den videregående skolen fordelt på 27 sko-ler. Årlig får 5 000 også læreplasser i ulike bedrifter. Målet vårt er å gi et opplæringstilbud av høy kvalitet tilpasset alle mellom 16 og 21 år.

Dine evner, din dyktighet og kreativitet. Ditt mot og engasjement. Din vilje skaper vår felles framtid. Lytt gjerne til andre rundt deg, spør, vær aktiv og engasjert i avgjørelsene du tar i forhold til utdanning. Da kommer også mulighetene. Uansett hva du måtte velge – det vil være brukt for de som viser vilje til å gjøre noe. Sammen gjør vi det mulig.

ROGALAND FYLKESKOMMUNE

SATSINGSOMRÅDEROG UTDANNING

I Rogaland har vi vokst med viljen. Vi utforsker og lærer. Holder beina på jorda, men løfter også blikket og prøver å forme en bedre fremtid for oss alle sammen. Transport, kul-tur, næring, folkehelse, tannhelse, planarbeid, samarbeid nasjonalt og internasjonalt, miljø, og videregå-ende opplæring.

Daglig ser du spor av arbeidet vårt, og målet er å skape et fylke det er godt å bo, leve og arbeide i. Med andre ord et tilbud for kropp og sjel, for kunnskap og fritid. Både for det enkelte menneske og for bedrifter. Vi er også opptatt av at alle skal ha et likeverdig tilbud og muligheter for utdanning, arbeid, og offentlige tjenester.

Mer informasjon?

• www.31skoler.no (Oversikt over tilbud i de offentlige videregåend skolene, snittkalkulator)

• www.vilbli.no

• www.karrieresenter.rogfk.no

• www.vogo.no (Videregående skole i opplæring og bedrift, fagskoleutdanning og voksenopplæring/ realkompetanse.

• www.rogfk.no

Rogaland fylkeskommune Opplæringsavdelingen Seksjon inntak og yrkesveiledning Arkitekt Eckhoffs gate 14010 Stavanger+47 51 51 69 00Faks: 51 51 67 53inntak@rogfk.no

www.rogfk.no

sØknADsfrister viDeregÅenDe OPPlÆring

• 1. februar - særskilt inntak (inntak etter sakkyndig vurdering) i de

fl este fylker. nettstedet stenger for slikt inntak 1. februar kl. 23.59.

• 1. mars - Ordinært inntak til videregående skole og læreplass. søk

gjennom vigo.no. nettstedet er åpent hele døgnet fra begynnelsen

av januar til 1. mars kl. 23.59. søker du etter fristen, må du søke

skriftlig. i konkurransen om plass stiller du da bak de som har over-

holdt fristen.

PrivAtisteksAmen:

• 1. februar - Oppmelding til privatisteksamen vårsemester.

Bruk privatistweb.no

• 15. september - Oppmelding til privatisteksamen

høstsemester. Bruk privatistweb.no

hØYere utDAnning

15. april - Ordinær søknadsfrist til høyere utdanning. enkelte grup-

per har søknadsfrist 1. mars. les mer på samordnaopptak.no

kilde: www.rogfk.no

4

RogalandFylkes-

kommune

Rogaland

Redaksjonelt

5

ROGALANDFYLKESKOMMUNE

I Plan- og bygningsetaten er du med på å bygge Norges hovedstad. Du jobber med spennende byutviklingsprosjekter og får store muligheter for personlig utvikling.

Det siste året jobbet etaten blant annet med Holmen-kollen arena og Tryvann vinterpark, Munchmuseet og Deichman. Etaten utarbeidet også bygg for fremtiden gjennom FutureBuilt-programmet og fokuserte på videre etablering av byens blågrønne struktur – elveleier mel-lom Marka og fjorden åpnes og grønne lunger bevares.

INNFLYTELSE OG KOMPETANSEEtatens medarbeidere har høy grad av innfl ytelse på noen av de viktigste beslutningene som tas om utvik-lingen i landets største by. Det er store og varierte opp-gaver, som gir mulighet for å møte nye utfordringer og sette seg inn i nye problemstillinger hver dag. I tillegg leg-ges det vekt på å utvikle medarbeidernes nåværende og fremtidige kompetanse.

– Jeg var opptatt av hvordan jeg skulle bli ivaretatt i kom-munen da jeg startet. Det er mye kontakt med ledelsen, og ofte medarbeidersamtaler, der vi setter opp kortsik-tige og langsiktige mål, både i forhold til hvordan vi løserproblemstillinger på jobben og hvordan vi best mulig skal

få personlig utvikling, sier ingeniør Marit Henriksdatter, som har vært i etaten i tre år.

Plan- og bygningsetaten er kommunens faginstans for plansaker, byggesaker og karttjenester. Etaten tar ansvar for byens arealmessige og arkitektoniske utvikling og bidrar til å sette dagsorden for byutvikling i hovedstaden. Etaten gir råd til, samhandler med og er løsningsorien-tert overfor politikere, byens borgere og utviklere. I tillegg forvalter etaten plan- og bygningsloven på vegne av Oslo kommune.

UTVIKLING OG VEKSTSiden 2005 har etaten utviklet en egen kompetanseplan som inkluderer klare og entydige programmer, interne opplæringsprogrammer og mye kursing.

– Helt siden starten har vi hatt en plan for hvordan jeg skulle bli nok stimulert. Hvis jeg for eksempel ønsker å tautdanning som etaten har bruk for, kan vi få dekket det gjennom kompetanseplanen, sier Henriksdatter, som tar 20 studiepoeng i matrikkellære ved siden av jobben.

Framover skal etaten tilrettelegge for en befolknings-vekst i hovedstaden på 10.000 mennesker i året. Den sterke veksten medfører behov for boliger, næring, løsninger for trafi kk og kollektivtransport, barnehager,

skoler, idrettsanlegg og friområder. Plan- og bygnings-etaten tilrettelegger for etablering av dette gjennom overordnet planlegging.

Etaten har ofte behov for nye medarbeidere, som arkitek-ter og rådgivere, arealplanleggere, eiendomsutformere, geomatikere og eiendomsmålere, til å gjøre denne viktige jobben. Innen fl ere fagområder har etaten solide miljøer. Blant annet fi nnes et av Norges største og mest oppda-terte miljøer innen eiendomsmåling.

TOPP UTSTYR OG GPSEiendomsmålerne er de som ivaretar kartgrunnlaget i hovedstaden. Målerne har det siste av utstyr. Mye av arbeidsdagen foregår utendørs med GPS. De måler også opp eiendomsgrenser og virker gjerne som objektive kon-fl iktløsere blant byens befolkning. Og det møter de mye takknemlighet for.

– Tenk så mye krangling vi kunne unngått om vi hadde målt opp for ti år siden, er blant de kommentarene eien-domsmålerne får.

I Plan- og bygningsetaten arbeider ingeniører, arkitekter, økonomer og jurister. Etaten har i dag i overkant av 450 medarbeidere.

Plan- og bygningsetaten har som mål å gi byen verdi. Det betyr at etaten skal være verdiskapende, endringsvillig, ryddig, drivende og inkluderende. Fra høsten 2012 deltaretaten i Kommunesektorens Trainee-program, som første arbeidsgiver i Oslo.

For mer informasjon se:ks.no/rekruttering

Etaten byr på kantine, sommerfester og treningstilbud. Det er fl eksitids-ordning og ryddige arbeidsforhold.

pbe.oslo.kommune.no facebook.com/planogbygningsetatentwitter.com/planogbygning

For spørsmål om ledige stillinger:Brit HøglienTlf 23 491268brit.hoglien@pbe.oslo.kommune.no

Berit AadneTlf 23 491444berit.aadne@pbe.oslo.kommune.no

Kontakt:Plan- og bygningsetatenTlf 02180Vahls gate 1 Oslo

pbe.oslo.kommune.no

Plan- ogbygnings-

etaten

Oslo ogAkershus

Høyereutdanning

PLAN- OG BYGNINGSETATEN

JOBB MEDBYUTVIKLING I OSLO

T.v: Byutvikling i fjor. Nordmenn jubler på nyeHolmenkollen arena under ski- VM. Den nyearenaen var et av de store utviklingsprosjektenePlan- og bygningsetaten jobbet med i fjor.

Kikkert og GPS: Ingeniør Marit Henriksdatterog landmåler Tom Le har tipp topp utstyr.

16 17

I Plan- og bygningsetaten er du med på å bygge Norges hovedstad. Du jobber med spennende byutviklingsprosjekter og får store muligheter for personlig utvikling.

Det siste året jobbet etaten blant annet med Holmen-kollen arena og Tryvann vinterpark, Munchmuseet og Deichman. Etaten utarbeidet også bygg for fremtiden gjennom FutureBuilt-programmet og fokuserte på videre etablering av byens blågrønne struktur – elveleier mel-lom Marka og fjorden åpnes og grønne lunger bevares.

INNFLYTELSE OG KOMPETANSEEtatens medarbeidere har høy grad av innfl ytelse på noen av de viktigste beslutningene som tas om utvik-lingen i landets største by. Det er store og varierte opp-gaver, som gir mulighet for å møte nye utfordringer og sette seg inn i nye problemstillinger hver dag. I tillegg leg-ges det vekt på å utvikle medarbeidernes nåværende og fremtidige kompetanse.

– Jeg var opptatt av hvordan jeg skulle bli ivaretatt i kom-munen da jeg startet. Det er mye kontakt med ledelsen, og ofte medarbeidersamtaler, der vi setter opp kortsik-tige og langsiktige mål, både i forhold til hvordan vi løserproblemstillinger på jobben og hvordan vi best mulig skal

få personlig utvikling, sier ingeniør Marit Henriksdatter, som har vært i etaten i tre år.

Plan- og bygningsetaten er kommunens faginstans for plansaker, byggesaker og karttjenester. Etaten tar ansvar for byens arealmessige og arkitektoniske utvikling og bidrar til å sette dagsorden for byutvikling i hovedstaden. Etaten gir råd til, samhandler med og er løsningsorien-tert overfor politikere, byens borgere og utviklere. I tillegg forvalter etaten plan- og bygningsloven på vegne av Oslo kommune.

UTVIKLING OG VEKSTSiden 2005 har etaten utviklet en egen kompetanseplan som inkluderer klare og entydige programmer, interne opplæringsprogrammer og mye kursing.

– Helt siden starten har vi hatt en plan for hvordan jeg skulle bli nok stimulert. Hvis jeg for eksempel ønsker å tautdanning som etaten har bruk for, kan vi få dekket det gjennom kompetanseplanen, sier Henriksdatter, som tar 20 studiepoeng i matrikkellære ved siden av jobben.

Framover skal etaten tilrettelegge for en befolknings-vekst i hovedstaden på 10.000 mennesker i året. Den sterke veksten medfører behov for boliger, næring, løsninger for trafi kk og kollektivtransport, barnehager,

skoler, idrettsanlegg og friområder. Plan- og bygnings-etaten tilrettelegger for etablering av dette gjennom overordnet planlegging.

Etaten har ofte behov for nye medarbeidere, som arkitek-ter og rådgivere, arealplanleggere, eiendomsutformere, geomatikere og eiendomsmålere, til å gjøre denne viktige jobben. Innen fl ere fagområder har etaten solide miljøer. Blant annet fi nnes et av Norges største og mest oppda-terte miljøer innen eiendomsmåling.

TOPP UTSTYR OG GPSEiendomsmålerne er de som ivaretar kartgrunnlaget i hovedstaden. Målerne har det siste av utstyr. Mye av arbeidsdagen foregår utendørs med GPS. De måler også opp eiendomsgrenser og virker gjerne som objektive kon-fl iktløsere blant byens befolkning. Og det møter de mye takknemlighet for.

– Tenk så mye krangling vi kunne unngått om vi hadde målt opp for ti år siden, er blant de kommentarene eien-domsmålerne får.

I Plan- og bygningsetaten arbeider ingeniører, arkitekter, økonomer og jurister. Etaten har i dag i overkant av 450 medarbeidere.

Plan- og bygningsetaten har som mål å gi byen verdi. Det betyr at etaten skal være verdiskapende, endringsvillig, ryddig, drivende og inkluderende. Fra høsten 2012 deltaretaten i Kommunesektorens Trainee-program, som første arbeidsgiver i Oslo.

For mer informasjon se:ks.no/rekruttering

Etaten byr på kantine, sommerfester og treningstilbud. Det er fl eksitids-ordning og ryddige arbeidsforhold.

pbe.oslo.kommune.no facebook.com/planogbygningsetatentwitter.com/planogbygning

For spørsmål om ledige stillinger:Brit HøglienTlf 23 491268brit.hoglien@pbe.oslo.kommune.no

Berit AadneTlf 23 491444berit.aadne@pbe.oslo.kommune.no

Kontakt:Plan- og bygningsetatenTlf 02180Vahls gate 1 Oslo

pbe.oslo.kommune.no

Plan- ogbygnings-

etaten

Oslo ogAkershus

Høyereutdanning

PLAN- OG BYGNINGSETATEN

JOBB MEDBYUTVIKLING I OSLO

T.v: Byutvikling i fjor. Nordmenn jubler på nyeHolmenkollen arena under ski- VM. Den nyearenaen var et av de store utviklingsprosjektenePlan- og bygningsetaten jobbet med i fjor.

Kikkert og GPS: Ingeniør Marit Henriksdatterog landmåler Tom Le har tipp topp utstyr.

16 17

6 7

Visste du at ordet ”dugnad” er helt spesielt for Norge og at ordet ikke fi nnes på andre språk?

Hele det norske samfunnet er bygget opp som ett eneste stort spleiselag der alle bidrar litt for at alle skal få skoler å gå på, veier å kjøre på, sykehus, ungdomsklubber og alt annet som liksom bare er der – og som ”noen” har betalt for. Denne ”noen” er deg og meg og gjennom å betale skatt bidrar vi alle litt til den store dugnaden som kalles Norge. Det er ikke alle som er like klar over hvordan denne dugnaden fungerer, og da sender Skatt Vest ut Stanley Benitez Jensen(29) for å forklare oss hvorfor og hvordan.

– ”Skattemisjonær” var ett nytt uttrykk for meg, men på mange måter beskriver det den delen av arbeidet mitt som går på informasjon ut mot ungdom, bedrifter og eventuelt nye landsmenn som ikke er like bevisste på hvordan det norske skattesystemet fungerer, smiler Stanley.

SKATTEETATEN: – MER ENN INNKREVINGStanley er som rådgiver i avdelingen for veiledning og forebygging, utstyrt med studiespesialiserende innen all-mennfag og en bachelorgrad innen markedskommunika-sjon fra BI i Bergen og Stavanger. Han startet sin karriere i Skatteetaten i 2006 i avdelingen for utenlandssaker, men som levende engasjert i informasjons-, og kommunika-

sjonsfaget var beslutningen enkel da han fi kk mulighe-ten i ny avdeling i 2009.

– Vi skal være i forkant av eventuelle problemer, slår Stanley fast.

– Jobben består i å utarbeide ulike typer av informasjons-materiell, jeg er mye ute og holder foredrag for skoler og bedrifter, og nå i den senere tid er det også mange arbeidsinnvandrere fra EØS-land som trenger informa-sjon om det norske skattesystemet. Avdelinger er relativt ny, og det viktigste for oss er ikke å være ”vaktbikkjer”, men heller hjelpe folk til å handle riktig. Skattesystemet inneholder mange plikter, men det er like viktig at man gjør folk oppmerksomme på sine rettigheter.

– Vi viser dem den ”rette vei” og motiverer til at man skal betale sin skatt med glede. Det er vel her ”misjonæren” kommer inn, ler han.

ALT MÅ VÆRE I ORDENStanley og hans kolleger samarbeider tett med andre avdelinger i etaten og eksterne aktører som NAV og Arbeidstilsynet og han er opptatt av å se det norske skatte-systemet som en kake som alle forsyner seg fra.

–Da er det jo nødvendig at vi alle bidrar til å bake denne kaken, fortsetter han.– Og dessverre er det slik at alle ikke er like ivrige (eller fl inke) ”kakebakere”. For å sikre at alle følger med i timen

SKATTEETATEN VEST

SKATTEMISJONÆREN

så er vi også mye ute på kontroller og sjekker at arbeids-givere betaler sin arbeidsgiveravgift, moms, at ansatte har skikkelige arbeidskontrakter etc. Det er mye å holde i orden når man driver virksomhet i Norge – og vi hjelper til så godt vi kan.

INFORMASJON, IT, ØKONOMI,JUSS, LEDELSE – OG FLINKE FOLKArbeidet i Skatteetaten er innholdsrikt og spennende og Stanley trekker frem kompetanseutvikling som nøkkelord på spørsmål om hva som motiverer han mest i sitt arbeid.

– Jeg føler jeg lærer noe nytt hver eneste dag, og det er utrolig mye fl inke folk her på huset innen ”tunge” fagområ-der som juss, økonomi, IT og ledelse, skryter han.

– Det er tette bånd og god samhandling mellom de ulike avdelinger og slik jeg har skjønt det er det et ønske fra eta-ten at folk ”beveger” seg mellom avdelinger. Slik sikrer man en bred kompetanse og økt forståelse for andre problem-stillinger enn bare sine egne, forklarer han.

Skatteetaten er med på å bygge landet gjennom sitt arbeid, men de bygger også folk – og Stanley er ikke i tvil om at det å arbeide i Skatteetaten gir de fl este ett solid grunnlag for faglig kompetanse.

– Her får man arbeide med sentrale økonomiske og juri-diske problemstillinger som, når vedtak settes ut i livet, får konsekvenser for alle i det norske samfunnet. Vi jobber tett mot lovgiverne og jeg er stolt og glad for at jeg har fått denne muligheten. Miljøet her på jobben er utrolig bra, og det er mange og gode ordninger som gjør at vi har stor fl ek-sibilitet i vårt arbeid.

– Systemet er bygget slik at man skal kunne utvikle seg selv videre – både karrieremessig, men også personlig. For min egen del betyr det blant annet at jeg etter hvert også skal ut å jobbe internasjonalt gjennom å reise ut for å informere om det norske skattesystemet til bedrifter som ønsker å etablere seg i Norge.

– Jeg lurer på hvordan jeg skal oversette ”dugnad” til neder-landsk?, avslutter skattemisjonæren i Skatt Vest.

Karriere? Vi gir deg muligheter. Det er gjennom det daglige arbeidet at den aller viktigste kompetanseutviklingen foregår. Konkrete og utfordrende arbeidsoppgaver kombinert med dyktige kolleger, gjør Skatteetaten til en attraktiv arbeidsplass.

Vi ønsker å ta vare på den kunnskapen og de erfaringene som våre medarbeidere opparbeider seg. Dette gjør vi blant annet ved å til-rettelegge for samarbeid også på tvers i organisasjonen gjennom ulike prosjekter og arbeidsoppgaver. I Skatteetaten har du gode muligheter for å delta på kurs, seminarer og større videreutdanningsprogrammer - både internt og gjennom vårt samarbeid med høyskoleinstitusjoner. Vi tilbyr masterprogram i skatte- og avgiftsrett.

Skatteetaten har et stort internt stillingsmarked. Du har også mulighet til å hospitere i andre avdelinger eller ved andre kontorer i etaten. Vi tilbyr gode lønnsbetingelser

Skatteetaten er en stor organisasjon med spennende utfordringer og mange muligheter. Vi er en moderne statlig etat, blant annet blir mange av de største IT-prosjektene i Norge gjennomført i Skatteetaten. Våre medarbeidere skaper et unikt nett-verk, og er et profesjonelt og spen-nende arbeidsmiljø sammensatt av blant annet økonomer, jurister, etatsutdannede, sivilingeniører, infor-matikere og statsvitere.

Skatteetaten er underlagt Finans-departementet og omfatter Skatte-direktoratet inklusiv Skatteetatens IT-og servicepartner, fem skatte-regioner og 3 sentralskattekontorer. I alt er vi ca. 6000 ansatte over hele landet. Våre kunder er alle landets innbyggere, bedrifter og foretak.

Region Skatt vest har ca 1100 ansatte fordelt i fylkene Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland, med regionledelse i Bergen. Vi er delt inn i avdelingene Innkreving, Veiledning, Fastsetting, Kontroll- ogrettsanvendelse, Skattekrim og Sen-tralskattekontoret for utenlandssaker.

Visjon: Et samfunn der alle vil gjøre opp for seg

Våre verdier: profesjonell, imøte-kommende og nytenkende.

Høres dette spennende og interes-sant ut? For informasjon om oss, se våre nettsider, eller ta kontakt!

Kontakt:Arne Mellemstrand +47 51 82 58 19arne.mellemstrand@skatteetaten.no

www.skatteetaten.no

Skatte-etaten

Hordaland

Høyereutdanning

7

6 7

Visste du at ordet ”dugnad” er helt spesielt for Norge og at ordet ikke fi nnes på andre språk?

Hele det norske samfunnet er bygget opp som ett eneste stort spleiselag der alle bidrar litt for at alle skal få skoler å gå på, veier å kjøre på, sykehus, ungdomsklubber og alt annet som liksom bare er der – og som ”noen” har betalt for. Denne ”noen” er deg og meg og gjennom å betale skatt bidrar vi alle litt til den store dugnaden som kalles Norge. Det er ikke alle som er like klar over hvordan denne dugnaden fungerer, og da sender Skatt Vest ut Stanley Benitez Jensen(29) for å forklare oss hvorfor og hvordan.

– ”Skattemisjonær” var ett nytt uttrykk for meg, men på mange måter beskriver det den delen av arbeidet mitt som går på informasjon ut mot ungdom, bedrifter og eventuelt nye landsmenn som ikke er like bevisste på hvordan det norske skattesystemet fungerer, smiler Stanley.

SKATTEETATEN: – MER ENN INNKREVINGStanley er som rådgiver i avdelingen for veiledning og forebygging, utstyrt med studiespesialiserende innen all-mennfag og en bachelorgrad innen markedskommunika-sjon fra BI i Bergen og Stavanger. Han startet sin karriere i Skatteetaten i 2006 i avdelingen for utenlandssaker, men som levende engasjert i informasjons-, og kommunika-

sjonsfaget var beslutningen enkel da han fi kk mulighe-ten i ny avdeling i 2009.

– Vi skal være i forkant av eventuelle problemer, slår Stanley fast.

– Jobben består i å utarbeide ulike typer av informasjons-materiell, jeg er mye ute og holder foredrag for skoler og bedrifter, og nå i den senere tid er det også mange arbeidsinnvandrere fra EØS-land som trenger informa-sjon om det norske skattesystemet. Avdelinger er relativt ny, og det viktigste for oss er ikke å være ”vaktbikkjer”, men heller hjelpe folk til å handle riktig. Skattesystemet inneholder mange plikter, men det er like viktig at man gjør folk oppmerksomme på sine rettigheter.

– Vi viser dem den ”rette vei” og motiverer til at man skal betale sin skatt med glede. Det er vel her ”misjonæren” kommer inn, ler han.

ALT MÅ VÆRE I ORDENStanley og hans kolleger samarbeider tett med andre avdelinger i etaten og eksterne aktører som NAV og Arbeidstilsynet og han er opptatt av å se det norske skatte-systemet som en kake som alle forsyner seg fra.

–Da er det jo nødvendig at vi alle bidrar til å bake denne kaken, fortsetter han.– Og dessverre er det slik at alle ikke er like ivrige (eller fl inke) ”kakebakere”. For å sikre at alle følger med i timen

SKATTEETATEN VEST

SKATTEMISJONÆREN

så er vi også mye ute på kontroller og sjekker at arbeids-givere betaler sin arbeidsgiveravgift, moms, at ansatte har skikkelige arbeidskontrakter etc. Det er mye å holde i orden når man driver virksomhet i Norge – og vi hjelper til så godt vi kan.

INFORMASJON, IT, ØKONOMI,JUSS, LEDELSE – OG FLINKE FOLKArbeidet i Skatteetaten er innholdsrikt og spennende og Stanley trekker frem kompetanseutvikling som nøkkelord på spørsmål om hva som motiverer han mest i sitt arbeid.

– Jeg føler jeg lærer noe nytt hver eneste dag, og det er utrolig mye fl inke folk her på huset innen ”tunge” fagområ-der som juss, økonomi, IT og ledelse, skryter han.

– Det er tette bånd og god samhandling mellom de ulike avdelinger og slik jeg har skjønt det er det et ønske fra eta-ten at folk ”beveger” seg mellom avdelinger. Slik sikrer man en bred kompetanse og økt forståelse for andre problem-stillinger enn bare sine egne, forklarer han.

Skatteetaten er med på å bygge landet gjennom sitt arbeid, men de bygger også folk – og Stanley er ikke i tvil om at det å arbeide i Skatteetaten gir de fl este ett solid grunnlag for faglig kompetanse.

– Her får man arbeide med sentrale økonomiske og juri-diske problemstillinger som, når vedtak settes ut i livet, får konsekvenser for alle i det norske samfunnet. Vi jobber tett mot lovgiverne og jeg er stolt og glad for at jeg har fått denne muligheten. Miljøet her på jobben er utrolig bra, og det er mange og gode ordninger som gjør at vi har stor fl ek-sibilitet i vårt arbeid.

– Systemet er bygget slik at man skal kunne utvikle seg selv videre – både karrieremessig, men også personlig. For min egen del betyr det blant annet at jeg etter hvert også skal ut å jobbe internasjonalt gjennom å reise ut for å informere om det norske skattesystemet til bedrifter som ønsker å etablere seg i Norge.

– Jeg lurer på hvordan jeg skal oversette ”dugnad” til neder-landsk?, avslutter skattemisjonæren i Skatt Vest.

Karriere? Vi gir deg muligheter. Det er gjennom det daglige arbeidet at den aller viktigste kompetanseutviklingen foregår. Konkrete og utfordrende arbeidsoppgaver kombinert med dyktige kolleger, gjør Skatteetaten til en attraktiv arbeidsplass.

Vi ønsker å ta vare på den kunnskapen og de erfaringene som våre medarbeidere opparbeider seg. Dette gjør vi blant annet ved å til-rettelegge for samarbeid også på tvers i organisasjonen gjennom ulike prosjekter og arbeidsoppgaver. I Skatteetaten har du gode muligheter for å delta på kurs, seminarer og større videreutdanningsprogrammer - både internt og gjennom vårt samarbeid med høyskoleinstitusjoner. Vi tilbyr masterprogram i skatte- og avgiftsrett.

Skatteetaten har et stort internt stillingsmarked. Du har også mulighet til å hospitere i andre avdelinger eller ved andre kontorer i etaten. Vi tilbyr gode lønnsbetingelser

Skatteetaten er en stor organisasjon med spennende utfordringer og mange muligheter. Vi er en moderne statlig etat, blant annet blir mange av de største IT-prosjektene i Norge gjennomført i Skatteetaten. Våre medarbeidere skaper et unikt nett-verk, og er et profesjonelt og spen-nende arbeidsmiljø sammensatt av blant annet økonomer, jurister, etatsutdannede, sivilingeniører, infor-matikere og statsvitere.

Skatteetaten er underlagt Finans-departementet og omfatter Skatte-direktoratet inklusiv Skatteetatens IT-og servicepartner, fem skatte-regioner og 3 sentralskattekontorer. I alt er vi ca. 6000 ansatte over hele landet. Våre kunder er alle landets innbyggere, bedrifter og foretak.

Region Skatt vest har ca 1100 ansatte fordelt i fylkene Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland, med regionledelse i Bergen. Vi er delt inn i avdelingene Innkreving, Veiledning, Fastsetting, Kontroll- ogrettsanvendelse, Skattekrim og Sen-tralskattekontoret for utenlandssaker.

Visjon: Et samfunn der alle vil gjøre opp for seg

Våre verdier: profesjonell, imøte-kommende og nytenkende.

Høres dette spennende og interes-sant ut? For informasjon om oss, se våre nettsider, eller ta kontakt!

Kontakt:Arne Mellemstrand +47 51 82 58 19arne.mellemstrand@skatteetaten.no

www.skatteetaten.no

Skatte-etaten

Hordaland

Høyereutdanning

7

Statens Innkrevingssentral (SI) ble etablert i 1990 og er en virksomhet under Finansdepartementet.

Kjerneoppgaven er innkreving ved hjelp av moderne IT-verktøy. SI er også driftssentral for politi- og lens-mannsetatens økonomisystem og har tilrettelagt deler av innkrev-ningsløsningen til bruk for nams-mannsapparatet i Norge. Vi ca 350 fornøyde SI-ansatte - holder til i nye lokaler i Mo i Rana. SI er en IA-bedrift.

SI krever inn penger på vegne av en rekke statlige oppdragsgivere. Politiet og domsstolene er våre største oppdragsgivere, men NRK lisens-avdelingen, Vegdirektoratet, Toll- og avgiftsdirektoratet og Statens lånekasse for utdanning er også store oppdragsgivere.

www.sismo.no

Statensinnkrevings-sentral (SI)

Nord-Norge

Trainees

I Norge er vi avhengige av at alle bidrar for at vi skal kunne opprettholde det velferds-samfunnet som vi er så stolte av. De som arbeider hos SI er satt til å sørge for at vi gjør nettopp det. For å gjøre jobben best mulig skal avanserte IT-løsninger driftes og vedlikeholdes og norsk lov skal følges. Synne L.H. Ose og Fredrik Rødvand Thomassen er en del av det gode miljøet på SI.

MED LOVEN SOM VERKTØYSynne er juridisk 1.konsulent på SI og arbeider med små og store saker innen klagebehandling. Med bakgrunn fra videregående skole i Porsgrunn, folkehøyskole på Jæren og språkstudier i Frankrike, var hun ferdig med jusstudiet i Bergen høsten 2009. Mot slutten av studietiden kom hun litt tilfeldig over en jobbannonse fra SI og hadde jobben klar allerede før siste eksamen.

– Når man er ung ligger på mange måter hele verden foran deg. At valget av Mo i Rana som arbeidssted var riktig, følte jeg i det jeg landet på fl yplassen. Jobben hos SI er meget relevant i forhold til studiet, og da jeg var opptatt av nettopp å få brukt utdanningen i jobben, var valget enkelt da tilbu-det fra SI lå på bordet.

Synne er en av atten jurister på SI og arbeidsområdene er omfattende. Selv jobber hun i en enhet som ble oppret-tet da hun begynte i jobben, og hun skryter av den faglige kompetansen hun opplever fra gode kolleger.

– Jeg får meget god hjelp fra mine kolleger, og den vennlig-heten og takhøyden som fi nnes her er kanskje litt typisk den nord-norske væremåten, slår hun fast.

– Jeg har jo bare vært her i ett og et halvt år og har jo ikke noe å sammenlikne med, men tror likevel at miljøet i gangene og i arbeidssituasjonen må være unik. Her hilser alle på alle, og man er opptatt av å dra i samme retning. Nettopp dette er noe av det jeg gleder meg mest til når jeg skal på jobb.

NÅR NETTVERK SKAL BYGGESFor å sikre at Synne og hennes kolleger har de beste verktøy i sitt arbeid, har SI en egen teknisk avdeling hvor Fredrik Rødvand Thomassen (21) jobber. Fredrik var lærling i halvannet år, og har sin bakgrunn fra grunnkurs elektro, data og elektronikk VG2 og 3 fra Kongsvegen videregående skole i Mo i Rana.

– Vi kobler datamaskiner, installerer programvare, setter opp nettverk og skrivere, skifter tonere og så videre, ramser han opp.

– Det er travle og spennende dager der nesten ingen arbeidsdager er like. Jeg er på en måte en slags ”vandrende helpdesk” der en del av jobben også består i å lære opp brukere av maskiner og utstyr. Sånn sett er vi også litt pedagogisk anlagt i vårt arbeid, forklarer 21-åringen.

Fredrik fi kk en tett oppfølging og gikk gjennom åtte mappe-oppgaver i løpet av sin læretid. Før selve fagprøven valgte sensor en av disse som han skulle avlegge, og Fredrik kunne dermed kalle seg faglært dataelektroniker i mars 2011.

– Jeg var yngstemann i min avdeling, men opplevde ikke at dette var noen hindring. Lærlingene blir tatt godt vare på, det er mye humør og latter i gangene og det er bare hyggelige folk her på SI, avslutter Fredrik smilende.

HVILKE ARBEIDSOMRÅDER KAN DU ARBEIDE MED PÅ SI?

JURISTHer kan du forvente å jobbe med rådgivning, utarbeide rutiner for saksbehandlingen, utredning og kvalitetssikring, opplæring og veiledning, klagebehandling og rettslig behandling.

IT KONSULENTSom IT konsulent på SI kan arbeidsoppgavene variere i alt fra installasjon, konfigurering, drift og vedlikehold av nettverks-, kommunikasjons- og sikkerhetsløsninger og til utvikling og administrasjon av overvåkingsløsninger og etablering av nettverks- og sikkerhetsløsninger.

SAKSBEHANDLERDu kan forvente å få arbeide med både frivillig og tvangs-innkreving. I tillegg til produksjonskontroll herunder konti-nuerlig oppbygging og forbedring av kvalitetssikrings-rutiner rundt innfordring av pengekrav.

ADMINISTRASJONENI administrasjonsavdelingen ligger støttefunksjonen for kjernevirksomheten. Herunder ligger arbeid med økonomi/ regnskap, personal, post/arkiv og den oppgaveløsing som ligger under de respektive områdene.

LEDELSESom leder på SI vil det stilles krav til både erfaring, faglig dyktighet og personlig egenhet som til sammen i kombi-nasjon dekker behovet i den respektive ledergruppa i seksjonen/avdelingen du er satt til å lede. For å være en utviklings- og serviceorientert organisasjon vil det forven-tes at lederen er i stand til å tenke strategisk og løsning, samtidig som en evne til å motivere og lede seksjonen/avdelingen på en formålstjenlig måte.

STATENS INNKREVINGSSENTRAL (SI)

STERKE FAGMILJØER OGGODT ARBEIDSMILJØ

Synne L.H. Ose ogFredrik Rødvand Thomassen

110 111

Statens Innkrevingssentral (SI) ble etablert i 1990 og er en virksomhet under Finansdepartementet.

Kjerneoppgaven er innkreving ved hjelp av moderne IT-verktøy. SI er også driftssentral for politi- og lens-mannsetatens økonomisystem og har tilrettelagt deler av innkrev-ningsløsningen til bruk for nams-mannsapparatet i Norge. Vi ca 350 fornøyde SI-ansatte - holder til i nye lokaler i Mo i Rana. SI er en IA-bedrift.

SI krever inn penger på vegne av en rekke statlige oppdragsgivere. Politiet og domsstolene er våre største oppdragsgivere, men NRK lisens-avdelingen, Vegdirektoratet, Toll- og avgiftsdirektoratet og Statens lånekasse for utdanning er også store oppdragsgivere.

www.sismo.no

Statensinnkrevings-sentral (SI)

Nord-Norge

Trainees

I Norge er vi avhengige av at alle bidrar for at vi skal kunne opprettholde det velferds-samfunnet som vi er så stolte av. De som arbeider hos SI er satt til å sørge for at vi gjør nettopp det. For å gjøre jobben best mulig skal avanserte IT-løsninger driftes og vedlikeholdes og norsk lov skal følges. Synne L.H. Ose og Fredrik Rødvand Thomassen er en del av det gode miljøet på SI.

MED LOVEN SOM VERKTØYSynne er juridisk 1.konsulent på SI og arbeider med små og store saker innen klagebehandling. Med bakgrunn fra videregående skole i Porsgrunn, folkehøyskole på Jæren og språkstudier i Frankrike, var hun ferdig med jusstudiet i Bergen høsten 2009. Mot slutten av studietiden kom hun litt tilfeldig over en jobbannonse fra SI og hadde jobben klar allerede før siste eksamen.

– Når man er ung ligger på mange måter hele verden foran deg. At valget av Mo i Rana som arbeidssted var riktig, følte jeg i det jeg landet på fl yplassen. Jobben hos SI er meget relevant i forhold til studiet, og da jeg var opptatt av nettopp å få brukt utdanningen i jobben, var valget enkelt da tilbu-det fra SI lå på bordet.

Synne er en av atten jurister på SI og arbeidsområdene er omfattende. Selv jobber hun i en enhet som ble oppret-tet da hun begynte i jobben, og hun skryter av den faglige kompetansen hun opplever fra gode kolleger.

– Jeg får meget god hjelp fra mine kolleger, og den vennlig-heten og takhøyden som fi nnes her er kanskje litt typisk den nord-norske væremåten, slår hun fast.

– Jeg har jo bare vært her i ett og et halvt år og har jo ikke noe å sammenlikne med, men tror likevel at miljøet i gangene og i arbeidssituasjonen må være unik. Her hilser alle på alle, og man er opptatt av å dra i samme retning. Nettopp dette er noe av det jeg gleder meg mest til når jeg skal på jobb.

NÅR NETTVERK SKAL BYGGESFor å sikre at Synne og hennes kolleger har de beste verktøy i sitt arbeid, har SI en egen teknisk avdeling hvor Fredrik Rødvand Thomassen (21) jobber. Fredrik var lærling i halvannet år, og har sin bakgrunn fra grunnkurs elektro, data og elektronikk VG2 og 3 fra Kongsvegen videregående skole i Mo i Rana.

– Vi kobler datamaskiner, installerer programvare, setter opp nettverk og skrivere, skifter tonere og så videre, ramser han opp.

– Det er travle og spennende dager der nesten ingen arbeidsdager er like. Jeg er på en måte en slags ”vandrende helpdesk” der en del av jobben også består i å lære opp brukere av maskiner og utstyr. Sånn sett er vi også litt pedagogisk anlagt i vårt arbeid, forklarer 21-åringen.

Fredrik fi kk en tett oppfølging og gikk gjennom åtte mappe-oppgaver i løpet av sin læretid. Før selve fagprøven valgte sensor en av disse som han skulle avlegge, og Fredrik kunne dermed kalle seg faglært dataelektroniker i mars 2011.

– Jeg var yngstemann i min avdeling, men opplevde ikke at dette var noen hindring. Lærlingene blir tatt godt vare på, det er mye humør og latter i gangene og det er bare hyggelige folk her på SI, avslutter Fredrik smilende.

HVILKE ARBEIDSOMRÅDER KAN DU ARBEIDE MED PÅ SI?

JURISTHer kan du forvente å jobbe med rådgivning, utarbeide rutiner for saksbehandlingen, utredning og kvalitetssikring, opplæring og veiledning, klagebehandling og rettslig behandling.

IT KONSULENTSom IT konsulent på SI kan arbeidsoppgavene variere i alt fra installasjon, konfigurering, drift og vedlikehold av nettverks-, kommunikasjons- og sikkerhetsløsninger og til utvikling og administrasjon av overvåkingsløsninger og etablering av nettverks- og sikkerhetsløsninger.

SAKSBEHANDLERDu kan forvente å få arbeide med både frivillig og tvangs-innkreving. I tillegg til produksjonskontroll herunder konti-nuerlig oppbygging og forbedring av kvalitetssikrings-rutiner rundt innfordring av pengekrav.

ADMINISTRASJONENI administrasjonsavdelingen ligger støttefunksjonen for kjernevirksomheten. Herunder ligger arbeid med økonomi/ regnskap, personal, post/arkiv og den oppgaveløsing som ligger under de respektive områdene.

LEDELSESom leder på SI vil det stilles krav til både erfaring, faglig dyktighet og personlig egenhet som til sammen i kombi-nasjon dekker behovet i den respektive ledergruppa i seksjonen/avdelingen du er satt til å lede. For å være en utviklings- og serviceorientert organisasjon vil det forven-tes at lederen er i stand til å tenke strategisk og løsning, samtidig som en evne til å motivere og lede seksjonen/avdelingen på en formålstjenlig måte.

STATENS INNKREVINGSSENTRAL (SI)

STERKE FAGMILJØER OGGODT ARBEIDSMILJØ

Synne L.H. Ose ogFredrik Rødvand Thomassen

110 111

Er du klar for å gjøre en forskjell? Ønsker du å la ditt arbeid påvirke hvordan andre mennesker ser på livet? Vil du at andre skal få et bedre liv på grunn av ditt og dine kollegaers arbeid? Da er dette absolutt noe for deg.

– Helsefagarbeider er absolutt noe man bør tenke på å bli hvis man ønsker å hjelpe andre, forteller Pia Oftedal Loennechen (19) fra Asker.

Pia besto nettopp fagprøven som helsefagarbeider og jobber til daglig i Asker kommune, nærmere bestemt på Asker bo- og omsorgssenter. Der hjelper hun beboerne med daglige gjøremål og sørger for at de får en så problem-fri hverdag som overhodet mulig. Det kan være å gå turer, hjelpe til med stell, føre noen varmende samtaler eller rett og slett å arrangere en god gammeldags quiz. Ingen dager er like, og det er noe av det som er morsomt med jobben, mener Pia.

– Hverdagen her er svært variert og vi har muligheten til å selv legge opp deler av arbeidsdagen til aktiviteter med beboerne. Derfor føler man ikke alltid at man er på jobb, men heller at man er en del av en gruppe og innehar det største ansvaret i gruppa. Det liker jeg.

KJEMPESPENNENDE!Pia forteller videre at hun alltid har ønsket å bli helse-fagarbeider. Etter totalt to år med helse- og sosialfag og helsefagarbeiderlinja på Rud videregående skole i Bærum, fi kk hun endelig gå ut i lære og føle hvordan yrket hun lenge hadde drømt om virkelig var.

– Jeg synes dette er kjempespennende. I læretiden har jeg jobbet på både sykehjem, spesialskole og her på Asker bo- og omsorgssenter, og felles for dem alle er at nesten alle vi omgås er så takknemlige for arbeidet vi helsefag-arbeidere gjør. Det hadde jeg ikke forventet meg, smiler Pia fornøyd.

VIL UTDANNE SEG TIL VERNEPLEIERHelsefagarbeiderlinja gir også gode muligheter for videre-utdanning etter fagbrevet er i lomma. Fagskoler tilbyr fl ere retninger, blant annet sykepleie, barsel og barne-pleie, eldreomsorg og psykisk helse. Pia på sin side ser for seg en fremtid som vernepleier.

– Jeg vil nok jobbe som helsefagarbeider i en stund fremover, men vil gjerne begynne på en treårig bachelor-grad i vernepleie etter hvert. Da får jeg jobbet mer opp mot psykisk utviklingshemmede og psykiatri, som jeg engasjerer meg mye i.

JOBBE HELGER? INGEN PROBLEMSelv om planene er store for fremtiden, vil Pia gjerne foku-sere på nåtiden som helsefagarbeider. Hun trives godt på arbeidsplassen, har en sikker jobb og kjekke kollegaer. Da gjør det ikke så mye om hun må jobbe hver fjerde helg.

– Å jobbe turnus var bedre enn forventet. Jeg starter dagen som oftest tidlig på morgenen, men har også kveldsvakter i løpet av en uke. Det går helt fi nt og jeg har muligheten til å sove litt lenger når jeg har kveldsvakt. Det er deilig, ler Pia før hun blir alvorlig igjen.

– I bunn og grunn er dette et kjempespennende yrke. Man lærer mye om andre mennesker, hvordan man skal kommunisere med dem og hvordan man skal håndtere ulike situasjoner. Alle er jo forskjellige, så man lærer stadig noe nytt hver eneste dag, avslutter Pia.

Les mer om sykepleierne i Asker kommune på neste side. www.asker.kommune.no

Askerkommune

Oslo ogAkershus

Helse- ogsosialfag

ASKER KOMMUNE

GODE MULIGHETERINNEN HELSEFAG

F.v: Anne Marie Skattebo, Pia Oftedal Loennechenog Anne Ellen Staib

Asker kommune er Askers største arbeidsgiver med 3400 ansatte. I kom-munen er det et utall av spennende jobber innenfor helse, omsorg, barnehage, undervisning, kultur ogtekniske yrker, og du finner hele spekteret av administrative stillinger. Gjennom visjonen «Mulighetenes kommune» har Asker satset over mange år på et mangfoldig tilbud til innbyggerne.

Asker kommune gir sine ansatte gode muligheter for kompetanse-utvikling og tverrfaglig samarbeid. Målet er å gi innbyggerne gode tjen-ester. Karrieremulighetene er mangeinnen ledelse, fag og tjenesteom-råder. Kompetente medarbeidere er det viktigste redskapet for å oppnå engasjement og vilje til utvikling. Derfor satser Asker kommune på å beholde og rekruttere dyktige med-arbeidere.

Vil du vite mer?Gå inn på våre nettsider:

Hverdagen her er svært variert og vi harmuligheten til å selv legge opp deler avarbeidsdagen til aktiviteter med beboerne.”

40 41

Er du klar for å gjøre en forskjell? Ønsker du å la ditt arbeid påvirke hvordan andre mennesker ser på livet? Vil du at andre skal få et bedre liv på grunn av ditt og dine kollegaers arbeid? Da er dette absolutt noe for deg.

– Helsefagarbeider er absolutt noe man bør tenke på å bli hvis man ønsker å hjelpe andre, forteller Pia Oftedal Loennechen (19) fra Asker.

Pia besto nettopp fagprøven som helsefagarbeider og jobber til daglig i Asker kommune, nærmere bestemt på Asker bo- og omsorgssenter. Der hjelper hun beboerne med daglige gjøremål og sørger for at de får en så problem-fri hverdag som overhodet mulig. Det kan være å gå turer, hjelpe til med stell, føre noen varmende samtaler eller rett og slett å arrangere en god gammeldags quiz. Ingen dager er like, og det er noe av det som er morsomt med jobben, mener Pia.

– Hverdagen her er svært variert og vi har muligheten til å selv legge opp deler av arbeidsdagen til aktiviteter med beboerne. Derfor føler man ikke alltid at man er på jobb, men heller at man er en del av en gruppe og innehar det største ansvaret i gruppa. Det liker jeg.

KJEMPESPENNENDE!Pia forteller videre at hun alltid har ønsket å bli helse-fagarbeider. Etter totalt to år med helse- og sosialfag og helsefagarbeiderlinja på Rud videregående skole i Bærum, fi kk hun endelig gå ut i lære og føle hvordan yrket hun lenge hadde drømt om virkelig var.

– Jeg synes dette er kjempespennende. I læretiden har jeg jobbet på både sykehjem, spesialskole og her på Asker bo- og omsorgssenter, og felles for dem alle er at nesten alle vi omgås er så takknemlige for arbeidet vi helsefag-arbeidere gjør. Det hadde jeg ikke forventet meg, smiler Pia fornøyd.

VIL UTDANNE SEG TIL VERNEPLEIERHelsefagarbeiderlinja gir også gode muligheter for videre-utdanning etter fagbrevet er i lomma. Fagskoler tilbyr fl ere retninger, blant annet sykepleie, barsel og barne-pleie, eldreomsorg og psykisk helse. Pia på sin side ser for seg en fremtid som vernepleier.

– Jeg vil nok jobbe som helsefagarbeider i en stund fremover, men vil gjerne begynne på en treårig bachelor-grad i vernepleie etter hvert. Da får jeg jobbet mer opp mot psykisk utviklingshemmede og psykiatri, som jeg engasjerer meg mye i.

JOBBE HELGER? INGEN PROBLEMSelv om planene er store for fremtiden, vil Pia gjerne foku-sere på nåtiden som helsefagarbeider. Hun trives godt på arbeidsplassen, har en sikker jobb og kjekke kollegaer. Da gjør det ikke så mye om hun må jobbe hver fjerde helg.

– Å jobbe turnus var bedre enn forventet. Jeg starter dagen som oftest tidlig på morgenen, men har også kveldsvakter i løpet av en uke. Det går helt fi nt og jeg har muligheten til å sove litt lenger når jeg har kveldsvakt. Det er deilig, ler Pia før hun blir alvorlig igjen.

– I bunn og grunn er dette et kjempespennende yrke. Man lærer mye om andre mennesker, hvordan man skal kommunisere med dem og hvordan man skal håndtere ulike situasjoner. Alle er jo forskjellige, så man lærer stadig noe nytt hver eneste dag, avslutter Pia.

Les mer om sykepleierne i Asker kommune på neste side. www.asker.kommune.no

Askerkommune

Oslo ogAkershus

Helse- ogsosialfag

ASKER KOMMUNE

GODE MULIGHETERINNEN HELSEFAG

F.v: Anne Marie Skattebo, Pia Oftedal Loennechenog Anne Ellen Staib

Asker kommune er Askers største arbeidsgiver med 3400 ansatte. I kom-munen er det et utall av spennende jobber innenfor helse, omsorg, barnehage, undervisning, kultur ogtekniske yrker, og du finner hele spekteret av administrative stillinger. Gjennom visjonen «Mulighetenes kommune» har Asker satset over mange år på et mangfoldig tilbud til innbyggerne.

Asker kommune gir sine ansatte gode muligheter for kompetanse-utvikling og tverrfaglig samarbeid. Målet er å gi innbyggerne gode tjen-ester. Karrieremulighetene er mangeinnen ledelse, fag og tjenesteom-råder. Kompetente medarbeidere er det viktigste redskapet for å oppnå engasjement og vilje til utvikling. Derfor satser Asker kommune på å beholde og rekruttere dyktige med-arbeidere.

Vil du vite mer?Gå inn på våre nettsider:

Hverdagen her er svært variert og vi harmuligheten til å selv legge opp deler avarbeidsdagen til aktiviteter med beboerne.”

40 41

Anne Ellen Staib og Anne Marie Skattebo har tatt stegene Pia er i ferd med å gjøre innen helsesektoren. Da er det godt for Pia å vite at de fortsatt er like glad i arbeidet sitt.

– SETTER UTROLIG STOR PRIS PÅ ARBEIDET VÅRTAnne Ellen Staib og Anne Marie Skattebo har begge årevis med erfaring innen helsesektoren. De har jobbet med dette lengre enn de kan huske, men sier de aldri går lei. Årsaken? Variasjonen, utfordringene og følelsen av at man hele tiden gjør en forskjell for andre.

Anne Marie Skattebo mener at sykepleieryrket må være et av de yrkene hvor ”kundene” er mest takknemlige. Titt og ofte får sykepleierne ved Asker bo- og omsorgssenter ros fra fornøyde brukere, rett og slett kommentarer som kan redde en hel arbeidsuke.

– Slike ting varmer innvendig, sier Anne Marie.

– Det går nesten ikke en eneste dag uten at vi får en haug med positive tilbakemeldinger fra mennesker vi jobber tett med. De fleste setter utrolig stor pris på arbeidet vi gjør, og det gjør jo selvsagt noe med deg innvendig. Selv om jeg føler at hver ting jeg gjør er ren rutine for meg, betyr det mye mer for de jeg jobber med. De blir veldig glade for selv den minste jobb.

Med bred erfaring fra forskjellige sykehus i Oslo-regionen, søkte Anne Marie nye utfordringer og landet i februar hos Hjemmesykepleien i Asker kommune. Det har ifølge den sjarmerende sykepleieren vært et smart valg.

– Hvis jeg skal beskrive jobben min i Hjemmesykepleien, vil jeg bruke setningen ”frihet under ansvar”. Vi har større frihet og mer variert arbeidsdag enn for eksempel på et sykehus, i og med at vi ofte er ute og ivaretar brukere som trenger vår hjelp. Det synes jeg er ålreit, smiler hun.

IKKE VANSKELIG Å MOTIVERE SEGAnne Ellen Staib har vanskeligheter med å være uenig med Anne Marie. Hun har jobbet i Hjemmesykepleien i 13 år og er fremdeles like glad i jobben, noe som virker symptomatisk for alle som jobber på senteret. Anne Ellen trekker spesielt frem følelsen av å gjøre en forskjell som en god grunn til at de fl este ansatte jobber her i mange år.

– Dette er en utrolig fi n jobb. Vi er mye ute og får jobbet med mange forskjellige mennesker, noen jobber vi kanskje tett med over fl ere år. Når vi da ser at disse menneskene ofte forbedrer livene sine på grunn av vårt arbeid, er det ikke vanskelig å motivere seg til hver eneste arbeidsdag, forteller Anne Ellen entusiastisk.

STORT ANTALL VIDEREUTDANNINGERNoe som gjorde at både Anne Ellen og Anne Marie valgte å ta sykepleierutdanning, var de uendelige mulighetene som åpner seg med en gang den tre-årige utdanningen er fullført. Man har muligheten til å velge mellom et hav av videreutdanninger, og her fi nnes det absolutt noe for enhver smak. Man kan blant annet velge mellom operasjonssyke-pleier, intensivsykepleier, aldring og eldreomsorg, jordmor, helsesøster, kreftsykepleie og psykiatri.

– Videreutdanningene er noe som gjør sykepleier-yrket så variert og attraktivt. Du har utallige muligheter til å gjøre det som passer deg, og jeg valgte å ta videreutdanning i behandling av sår, sier Anne Ellen.

– Jeg er fortsatt i tenkeboksen, men lander nok på enten kreftsykepleie eller aldring og eldre-omsorg. Det er meget relevant til jobben min, og absolutt noe jeg kunne tenke meg å lære mer om, forteller Anne Marie.

GARANTERT JOBBTil slutt vil de gjerne fortelle hvorfor fl ere unge bør jobbe som sykepleier i Asker kommune. Kommunen satser på kvalitetsarbeid og kompetanseheving av

de ansatte. Nylig er det opprettet en egen enhet som fokuserer på forskning, opplæring og utvikling.

– Å være sykepleier er et utfordrende og trivelig yrke.Ønsker du å gjøre en forskjell samtidig som du blir satt umåtelig pris på, er dette yrket for deg, skryter Anne Ellen.

Anne Marie er helt enig, men vil gjerne legge til at det alltid er behov for sykepleiere. Derfor kan du regne med å ha en sikker inntekt i mange år fremover.

– Som sykepleier er du så unik at du får jobb uansett. Du har mange muligheter, trygg inntekt og sikker jobb. Du blir også en del av et kjempe-godt arbeidsmiljø med dyktige kollegaer som utfyller hverandre på en god måte, avslutter Anne Marie.

www.nav.no

ASKER KOMMUNE

ALLTID BEHOVFOR FLERE

De tre fornøyde damene ved Asker bo- og omsorgssenter.

Askerkommune

Oslo ogAkershus

Helse- ogsosialfag

Dette er en utrolig fin jobb. Vi er myeute og får jobbet med mange forskjelligemennesker, noen jobber vi kanskje tettmed over fl ere år.

”42 43

Anne Ellen Staib og Anne Marie Skattebo har tatt stegene Pia er i ferd med å gjøre innen helsesektoren. Da er det godt for Pia å vite at de fortsatt er like glad i arbeidet sitt.

– SETTER UTROLIG STOR PRIS PÅ ARBEIDET VÅRTAnne Ellen Staib og Anne Marie Skattebo har begge årevis med erfaring innen helsesektoren. De har jobbet med dette lengre enn de kan huske, men sier de aldri går lei. Årsaken? Variasjonen, utfordringene og følelsen av at man hele tiden gjør en forskjell for andre.

Anne Marie Skattebo mener at sykepleieryrket må være et av de yrkene hvor ”kundene” er mest takknemlige. Titt og ofte får sykepleierne ved Asker bo- og omsorgssenter ros fra fornøyde brukere, rett og slett kommentarer som kan redde en hel arbeidsuke.

– Slike ting varmer innvendig, sier Anne Marie.

– Det går nesten ikke en eneste dag uten at vi får en haug med positive tilbakemeldinger fra mennesker vi jobber tett med. De fleste setter utrolig stor pris på arbeidet vi gjør, og det gjør jo selvsagt noe med deg innvendig. Selv om jeg føler at hver ting jeg gjør er ren rutine for meg, betyr det mye mer for de jeg jobber med. De blir veldig glade for selv den minste jobb.

Med bred erfaring fra forskjellige sykehus i Oslo-regionen, søkte Anne Marie nye utfordringer og landet i februar hos Hjemmesykepleien i Asker kommune. Det har ifølge den sjarmerende sykepleieren vært et smart valg.

– Hvis jeg skal beskrive jobben min i Hjemmesykepleien, vil jeg bruke setningen ”frihet under ansvar”. Vi har større frihet og mer variert arbeidsdag enn for eksempel på et sykehus, i og med at vi ofte er ute og ivaretar brukere som trenger vår hjelp. Det synes jeg er ålreit, smiler hun.

IKKE VANSKELIG Å MOTIVERE SEGAnne Ellen Staib har vanskeligheter med å være uenig med Anne Marie. Hun har jobbet i Hjemmesykepleien i 13 år og er fremdeles like glad i jobben, noe som virker symptomatisk for alle som jobber på senteret. Anne Ellen trekker spesielt frem følelsen av å gjøre en forskjell som en god grunn til at de fl este ansatte jobber her i mange år.

– Dette er en utrolig fi n jobb. Vi er mye ute og får jobbet med mange forskjellige mennesker, noen jobber vi kanskje tett med over fl ere år. Når vi da ser at disse menneskene ofte forbedrer livene sine på grunn av vårt arbeid, er det ikke vanskelig å motivere seg til hver eneste arbeidsdag, forteller Anne Ellen entusiastisk.

STORT ANTALL VIDEREUTDANNINGERNoe som gjorde at både Anne Ellen og Anne Marie valgte å ta sykepleierutdanning, var de uendelige mulighetene som åpner seg med en gang den tre-årige utdanningen er fullført. Man har muligheten til å velge mellom et hav av videreutdanninger, og her fi nnes det absolutt noe for enhver smak. Man kan blant annet velge mellom operasjonssyke-pleier, intensivsykepleier, aldring og eldreomsorg, jordmor, helsesøster, kreftsykepleie og psykiatri.

– Videreutdanningene er noe som gjør sykepleier-yrket så variert og attraktivt. Du har utallige muligheter til å gjøre det som passer deg, og jeg valgte å ta videreutdanning i behandling av sår, sier Anne Ellen.

– Jeg er fortsatt i tenkeboksen, men lander nok på enten kreftsykepleie eller aldring og eldre-omsorg. Det er meget relevant til jobben min, og absolutt noe jeg kunne tenke meg å lære mer om, forteller Anne Marie.

GARANTERT JOBBTil slutt vil de gjerne fortelle hvorfor fl ere unge bør jobbe som sykepleier i Asker kommune. Kommunen satser på kvalitetsarbeid og kompetanseheving av

de ansatte. Nylig er det opprettet en egen enhet som fokuserer på forskning, opplæring og utvikling.

– Å være sykepleier er et utfordrende og trivelig yrke.Ønsker du å gjøre en forskjell samtidig som du blir satt umåtelig pris på, er dette yrket for deg, skryter Anne Ellen.

Anne Marie er helt enig, men vil gjerne legge til at det alltid er behov for sykepleiere. Derfor kan du regne med å ha en sikker inntekt i mange år fremover.

– Som sykepleier er du så unik at du får jobb uansett. Du har mange muligheter, trygg inntekt og sikker jobb. Du blir også en del av et kjempe-godt arbeidsmiljø med dyktige kollegaer som utfyller hverandre på en god måte, avslutter Anne Marie.

www.nav.no

ASKER KOMMUNE

ALLTID BEHOVFOR FLERE

De tre fornøyde damene ved Asker bo- og omsorgssenter.

Askerkommune

Oslo ogAkershus

Helse- ogsosialfag

Dette er en utrolig fin jobb. Vi er myeute og får jobbet med mange forskjelligemennesker, noen jobber vi kanskje tettmed over fl ere år.

”42 43

www.trondheim.kommune.nowww.mennihelse.no

Trondheimkommune

Trøndelag

Leve, boog jobbe

www.mennihelse.no

Trondheim kommune tar inn lærlinger i følgende fag:

• Helsearbeider• Barne- og ungdomsarbeider• Aktivitør• Institusjonskokk• Anleggsgartner• Idrettsanlegg• Kjemiprosess• Vei - og anlegg• Feier• Kontor- og administrasjon• IKT - service• Skomaker• Mediegrafi ker• Renholdsoperatør

For mer informasjon:www.trondheim.kommune.no/fagopplaring/

Eller send mail til:fagopplaring.postmottak@trond-heim.kommune.no

Trondheim kommune sitt prosjekt «Mangfold og kvalitet – fl ere menn i omsorgstjenesten» skal rekruttere menn til pleie- og omsorgssektoren. Menn tilbys åtte uker praksis for å få en smakebit på helsevesenet. Prosjektet startet i 2010, og tilbake-meldingene så langt er meget gode.

Følg oss på facebook:www.facebook.com/mennihelse

Kontakt:Frode Rønsberg,prosjektleder Menn i Helse(+47) 916 72 677frode.ronsberg@trondheim.kommune.no

Tøffe menn står øverst på ønskelista når Trond-heim kommune skal utvide med 1300 stillinger for helsepersonell de neste årene.

– Jeg har tatt mitt tøffeste og viktigste valg. Ta helsefaglig utdanning, du også! sier Richard Skog.

29-åringen er er kåret til Norges sterkeste mann og har deltatt i konkurransen World`s Strongest Man. Richard forteller at det å sette seg på skolebenken for å bli hjelpe-pleier er noe av det lureste han har gjort.

– Å få være med å bidra til at andre mennesker skal få et bedre liv, gir meg motivasjon og mening, forteller Richard.

Som mann i helsevesenet er det stor «fare» for å bli attrak-tiv både hos pasienter og kolleger. Blant helsepersonell i Trondheim kommune er bare én av ti ansatte menn. Selv om disse mennene stortrives blant alle damene, ønsker kommunen nå å øke andelen menn kraftig. Trondheim kommune skisserer et bemanningsbehov på om lag 1300 nye stillinger innenfor helse og velferd de neste 25 årene.

– Målet er å øke andelen menn innenfor utdanningene sykepleier, vernepleier og helsefagarbeider, forteller Frode Rønsberg. Han jobber i rådmannens fagstab og leder prosjektet «Mangfold og kvalitet – flere menn i omsorgstjenesten».

HELSEFAGARBEIDERHelsearbeiderfaget er et ypperlig utgangspunkt for å få en spennende og variert stilling innenfor arbeid med både yngre og eldre mennesker. I løpet av den toårige læretida får du opplæring i kommunens helse- og velferds-senter, hjemmetjenester og botiltak. Kommunen har også et tilbud om seks måneders opplæring ved St. Olavs hospital.

Lærling Daniel Juvik har valgt helsearbeiderfaget og mener det er et godt grunnlag å ha i arbeidslivet.

– Først tenkte jeg å ta allmennfaglig påbygning etter VG2 Helsefag, men jeg ombestemte meg og gikk ut i læra i stedet, forteller Daniel. I læretida fi kk han ansvar og tillit.

– Jeg er en sosial person og liker å ha folk rundt meg. I kommunen hadde jeg både folk rundt meg som jeg kunne spørre, og jeg ble kjent med pasientene og fi kk et godt forhold til dem, forteller Daniel, som tenker på å utdanne seg til å bli sykepleier en gang i framtida.

HEFFITrondheim kommune og Sør- Trøndelag fylkeskommune tilbyr et fi reårig utdanningsløp for å rekruttere fremmed-språklige til et mangfoldig arbeidsliv i kommunen. Programmet kalles HEFFI, Helsefagarbeiderutdanning for innvandrere.

Sluttkompetansen er fagbrev, men under utdanningen går praksis og teori parallelt. Kandidater med ulik skolebak-grunn, arbeidserfaring og norskkunnskaper kan få tilbud om tilpasset opplæring.

– Tilbudet gjennom HEFFI er enestående, sier Cheick Traore fra Elfenbenskysten.

Han tok fagbrev høsten 2010 som deltaker i det tredje kullet. Han legger ikke skjul på at han tidligere har ulik erfaring med å komme ut i arbeid som innvandrer.

– Gjennom læretida kommer vi i kontakt med arbeids-markedet, og dette er et godt tilbud med tanke på inte-grasjon, sier Cheick.

TRONDHEIM KOMMUNE

TØFFE TRONDHEIM!

Som mann i helsevesenet er det stor «fare» forå bli attraktiv både hos pasienter og kolleger.”

Nede: Norges sterkeste mann 2010, Richard Skog har tatt sitttøffeste og viktigste valg – ta helsefaglig utdanning, du også!(Foto: Carl-Erik Eriksson)

Sjekk vår tøffe hjemmeside: www.mennihelse.no

28 29

www.trondheim.kommune.nowww.mennihelse.no

Trondheimkommune

Trøndelag

Leve, boog jobbe

www.mennihelse.no

Trondheim kommune tar inn lærlinger i følgende fag:

• Helsearbeider• Barne- og ungdomsarbeider• Aktivitør• Institusjonskokk• Anleggsgartner• Idrettsanlegg• Kjemiprosess• Vei - og anlegg• Feier• Kontor- og administrasjon• IKT - service• Skomaker• Mediegrafi ker• Renholdsoperatør

For mer informasjon:www.trondheim.kommune.no/fagopplaring/

Eller send mail til:fagopplaring.postmottak@trond-heim.kommune.no

Trondheim kommune sitt prosjekt «Mangfold og kvalitet – fl ere menn i omsorgstjenesten» skal rekruttere menn til pleie- og omsorgssektoren. Menn tilbys åtte uker praksis for å få en smakebit på helsevesenet. Prosjektet startet i 2010, og tilbake-meldingene så langt er meget gode.

Følg oss på facebook:www.facebook.com/mennihelse

Kontakt:Frode Rønsberg,prosjektleder Menn i Helse(+47) 916 72 677frode.ronsberg@trondheim.kommune.no

Tøffe menn står øverst på ønskelista når Trond-heim kommune skal utvide med 1300 stillinger for helsepersonell de neste årene.

– Jeg har tatt mitt tøffeste og viktigste valg. Ta helsefaglig utdanning, du også! sier Richard Skog.

29-åringen er er kåret til Norges sterkeste mann og har deltatt i konkurransen World`s Strongest Man. Richard forteller at det å sette seg på skolebenken for å bli hjelpe-pleier er noe av det lureste han har gjort.

– Å få være med å bidra til at andre mennesker skal få et bedre liv, gir meg motivasjon og mening, forteller Richard.

Som mann i helsevesenet er det stor «fare» for å bli attrak-tiv både hos pasienter og kolleger. Blant helsepersonell i Trondheim kommune er bare én av ti ansatte menn. Selv om disse mennene stortrives blant alle damene, ønsker kommunen nå å øke andelen menn kraftig. Trondheim kommune skisserer et bemanningsbehov på om lag 1300 nye stillinger innenfor helse og velferd de neste 25 årene.

– Målet er å øke andelen menn innenfor utdanningene sykepleier, vernepleier og helsefagarbeider, forteller Frode Rønsberg. Han jobber i rådmannens fagstab og leder prosjektet «Mangfold og kvalitet – flere menn i omsorgstjenesten».

HELSEFAGARBEIDERHelsearbeiderfaget er et ypperlig utgangspunkt for å få en spennende og variert stilling innenfor arbeid med både yngre og eldre mennesker. I løpet av den toårige læretida får du opplæring i kommunens helse- og velferds-senter, hjemmetjenester og botiltak. Kommunen har også et tilbud om seks måneders opplæring ved St. Olavs hospital.

Lærling Daniel Juvik har valgt helsearbeiderfaget og mener det er et godt grunnlag å ha i arbeidslivet.

– Først tenkte jeg å ta allmennfaglig påbygning etter VG2 Helsefag, men jeg ombestemte meg og gikk ut i læra i stedet, forteller Daniel. I læretida fi kk han ansvar og tillit.

– Jeg er en sosial person og liker å ha folk rundt meg. I kommunen hadde jeg både folk rundt meg som jeg kunne spørre, og jeg ble kjent med pasientene og fi kk et godt forhold til dem, forteller Daniel, som tenker på å utdanne seg til å bli sykepleier en gang i framtida.

HEFFITrondheim kommune og Sør- Trøndelag fylkeskommune tilbyr et fi reårig utdanningsløp for å rekruttere fremmed-språklige til et mangfoldig arbeidsliv i kommunen. Programmet kalles HEFFI, Helsefagarbeiderutdanning for innvandrere.

Sluttkompetansen er fagbrev, men under utdanningen går praksis og teori parallelt. Kandidater med ulik skolebak-grunn, arbeidserfaring og norskkunnskaper kan få tilbud om tilpasset opplæring.

– Tilbudet gjennom HEFFI er enestående, sier Cheick Traore fra Elfenbenskysten.

Han tok fagbrev høsten 2010 som deltaker i det tredje kullet. Han legger ikke skjul på at han tidligere har ulik erfaring med å komme ut i arbeid som innvandrer.

– Gjennom læretida kommer vi i kontakt med arbeids-markedet, og dette er et godt tilbud med tanke på inte-grasjon, sier Cheick.

TRONDHEIM KOMMUNE

TØFFE TRONDHEIM!

Som mann i helsevesenet er det stor «fare» forå bli attraktiv både hos pasienter og kolleger.”

Nede: Norges sterkeste mann 2010, Richard Skog har tatt sitttøffeste og viktigste valg – ta helsefaglig utdanning, du også!(Foto: Carl-Erik Eriksson)

Sjekk vår tøffe hjemmeside: www.mennihelse.no

28 29

Tevje Revheim har ingen problemer med å anbefale unge med interesse for mennesker og menneskesinnet, den seks år lange psykolog-utdannelsen. Han vet at det er stor etterspørsel etter psykologer - særlig innenfor det offentlige behandlingssystemet i Norge.

Det er stadig fl ere private bedrifter som ser at de kan dra nytte av en psykolog eller organisasjonspsykolog for å utvikle bedriften og menneskene som jobber der. Revheim var ferdig psykolog i 2002, og har allerede rukket å skaffe seg fl ere års praksis med både direkte pasient-behandling på en rusbehandlingsinstitusjon i Oslo. Siden 2008 har han ledet rusprosjektet for Psykiatrisk klinikk ved Sykehuset Telemark i Skien.

– De fl este psykologer jobber direkte med pasienter, men det er også andre muligheter og roller for psykologer både privat og i det offentlige. Akkurat nå jobber jeg med syste-mene på ST. Det handler om å jobbe med holdninger, lage systemer, og å innføre metoder som sikrer høyere kvalitet i behandlingen av paseinter, sier Tevje.

Hvilke egenskaper må du ha som psykolog?– Du er nødt til å ville folk vel og ha empati og evnen til å lytte. Du må også ha en grad av egenkontroll og selvkontroll.

I tillegg er det en del ferdigheter som du tar til deg gjennom psykologstudiet og ute i praksis.

Hva med jobbutsiktene?– Det er lett å få jobb som psykolog f. eks på et distrikts-psykiatrisk senter på et sykehus, og nå er det er satt i gang tiltak for å rekruttere fl ere psykologer til kommunene. Bedrifter ansetter i dag stadig fl ere organisasjonspsyko-loger, i tillegg til at mye av testingen som skjer f. eks i for-bindelse med rekruttering, gjøres av psykologer.

Er det tøft å jobbe med mennesker som sliter psykisk?– Mange tenker nok at det må være tungt å høre på men-nesker som har det trist og trasig hver eneste dag, men det jeg opplever er at jobben min er å følge med på en ferd der folk som har det vanskelig, blir mer kjent med seg selv, tar tak i sine problemer, endrer seg og etter hvert får det bedre. Noe av det positive i psykologjobben er å oppdage de ress-ursene folk har når de først begynner å ta tak i problemene sine. Jeg blir glad, rørt og stolt på pasientens vegne når de har gjort endringer som har ført til at de har fått det bedre.

Hvordan fant du ut at du ville bli psykolog?– Det var litt tilfeldig. Først ville jeg bli arkeolog, men slo det fra meg. Jeg var mer interessert i psykologiske prosesser enn i å bli psykolog, men jeg har ikke angret på at jeg ble det, forsikrer Revheim.

Christina Dahl Solberg vet godt at liv avhenger av at hun gjør de riktige tingene når det gjelder.

Hun stortrives som lege med blant annet ansvar for intensiv-enheten og operasjonsstuene ved Sykehuset Telemark i Skien. 29-åringen hadde bestemt seg for å bli doktor allerede på ungdomsskolen hjemme i Vadsø i Finnmark. Etter fl ere års medisinstudium og to års erfaring som lege, kan hun frem-deles av hele sitt hjerte anbefale andre unge å søke seg inn på medisinstudiet.

Hva er det mest utfordrende ved å være lege?– Som lege har du ansvar for andre menneskers liv og helse. Gjør du feil, så går det utover pasienten, svarer Christina Dahl Solberg alvorlig.

Hva slags egenskaper er viktige i yrket?– Du trenger en viss faglig dyktighet og du må være inter-essert i å tilegne deg kunnskap, lese og lære. Selv om du kommer deg gjennom medisinstudiet, så må du være for-beredt på å oppdatere deg hele tida. Du må også ha evne til å sette deg inn i andres situasjon og skape trygghet for pasientene via god kommunikasjon.

Etter seks års medisinstudier er de unge legespirene pålagt å ta halvannet års turnus-tjeneste. Her får de prøve seg både som lege i en kommune og på sykehus. Christina Dahl Solberg havnet på Sykehuset Telemark i Skien som turnus-kandidat. Nå er hun i gang med fem års opplæring for å bli spesialist i anestesi.

– Anestesileger må være gode på akuttmedisin. Vi jobber ofte med de dårligste pasientene, vi tilkalles ved haste-keisersnitt og vi kan bli utkalt ved katastrofer. Det er også anestesileger som bemanner ambulansehelikoptrene.

Dette er et actionyrke, fastslår Christina og anbefaler gjerne legeyrket til ungdommen.

– Legeyrket er krevende, men også morsomt og givende. Å yte en viktig service til andre mennesker er en meningsfylt og ofte takknemlig jobb. Leger jobber ikke kun for å heve lønn, men fordi de elsker jobben sin, avslutter Christina.

www.sthf.no

SykehusetTelemark

Telemark

Helse- ogsosialfag

SYKEHUSET TELEMARK

MED FOKUS PÅFAGLIG DYKTIGHET

Sykehuset Telemark HF, med sine 4000 ansatte, har behandlingstilbud i sykehuslokaler i Skien, Porsgrunn, Kragerø, Notodden, Rjukan, Seljord, Nome, Bamble og Sauherad. Hoved-administrasjonen ligger i Skien.

Vi yter spesialiserte helsetjenester og har allsidige akuttfunksjoner inn-enfor somatikk og psykiatri. Hvert år behandler sykehuset omkring 290.000 pasienter.

Vi har ca. 50 yrkesgrupper representerthos oss. Sykehuset trenger mange flere yrkesretninger enn helsefag, f.eks. bygningsingeniører, gartnere, elektrikere, pedagoger, konsulenter/rådgivere, sjåfører osv. Utdanning av helsepersonell er blant hovedfunksjonene som sykehuset har. Vi tilbyr hvert år praksisplasser og klinisk undervisning til mange studenter fra høgskoler og universi-teter. De som skal spesialisere seg etter fullført universitetsutdanning,for eksempel innenfor medisinske fagområder eller psykologi, kan gjøredette gjennom praksis i jobben ved sykehuset sammen med veiledningog teori. Sykehuset Telemark er lære-bedrift innen bl.a. ambulansefag, institusjonskokk og helsefagarbeider. Vi samarbeider med høgskoler, uni-versiteter og videregående skoler både for å organisere praksis som del av utdanningen og for videreutdan-ning/spesialisering av egne ansatte.

Les mer om oss på våre nettsider.

Kontakt:Sykehuset Telemark HFUlefossveien3710 Skien(+47) 35 00 35 00postmottak@sthf.no

Over: Tevje RevheimT.v: Christina Dahl Solberg og kollegaene på traumekurs

40 41

Tevje Revheim har ingen problemer med å anbefale unge med interesse for mennesker og menneskesinnet, den seks år lange psykolog-utdannelsen. Han vet at det er stor etterspørsel etter psykologer - særlig innenfor det offentlige behandlingssystemet i Norge.

Det er stadig fl ere private bedrifter som ser at de kan dra nytte av en psykolog eller organisasjonspsykolog for å utvikle bedriften og menneskene som jobber der. Revheim var ferdig psykolog i 2002, og har allerede rukket å skaffe seg fl ere års praksis med både direkte pasient-behandling på en rusbehandlingsinstitusjon i Oslo. Siden 2008 har han ledet rusprosjektet for Psykiatrisk klinikk ved Sykehuset Telemark i Skien.

– De fl este psykologer jobber direkte med pasienter, men det er også andre muligheter og roller for psykologer både privat og i det offentlige. Akkurat nå jobber jeg med syste-mene på ST. Det handler om å jobbe med holdninger, lage systemer, og å innføre metoder som sikrer høyere kvalitet i behandlingen av paseinter, sier Tevje.

Hvilke egenskaper må du ha som psykolog?– Du er nødt til å ville folk vel og ha empati og evnen til å lytte. Du må også ha en grad av egenkontroll og selvkontroll.

I tillegg er det en del ferdigheter som du tar til deg gjennom psykologstudiet og ute i praksis.

Hva med jobbutsiktene?– Det er lett å få jobb som psykolog f. eks på et distrikts-psykiatrisk senter på et sykehus, og nå er det er satt i gang tiltak for å rekruttere fl ere psykologer til kommunene. Bedrifter ansetter i dag stadig fl ere organisasjonspsyko-loger, i tillegg til at mye av testingen som skjer f. eks i for-bindelse med rekruttering, gjøres av psykologer.

Er det tøft å jobbe med mennesker som sliter psykisk?– Mange tenker nok at det må være tungt å høre på men-nesker som har det trist og trasig hver eneste dag, men det jeg opplever er at jobben min er å følge med på en ferd der folk som har det vanskelig, blir mer kjent med seg selv, tar tak i sine problemer, endrer seg og etter hvert får det bedre. Noe av det positive i psykologjobben er å oppdage de ress-ursene folk har når de først begynner å ta tak i problemene sine. Jeg blir glad, rørt og stolt på pasientens vegne når de har gjort endringer som har ført til at de har fått det bedre.

Hvordan fant du ut at du ville bli psykolog?– Det var litt tilfeldig. Først ville jeg bli arkeolog, men slo det fra meg. Jeg var mer interessert i psykologiske prosesser enn i å bli psykolog, men jeg har ikke angret på at jeg ble det, forsikrer Revheim.

Christina Dahl Solberg vet godt at liv avhenger av at hun gjør de riktige tingene når det gjelder.

Hun stortrives som lege med blant annet ansvar for intensiv-enheten og operasjonsstuene ved Sykehuset Telemark i Skien. 29-åringen hadde bestemt seg for å bli doktor allerede på ungdomsskolen hjemme i Vadsø i Finnmark. Etter fl ere års medisinstudium og to års erfaring som lege, kan hun frem-deles av hele sitt hjerte anbefale andre unge å søke seg inn på medisinstudiet.

Hva er det mest utfordrende ved å være lege?– Som lege har du ansvar for andre menneskers liv og helse. Gjør du feil, så går det utover pasienten, svarer Christina Dahl Solberg alvorlig.

Hva slags egenskaper er viktige i yrket?– Du trenger en viss faglig dyktighet og du må være inter-essert i å tilegne deg kunnskap, lese og lære. Selv om du kommer deg gjennom medisinstudiet, så må du være for-beredt på å oppdatere deg hele tida. Du må også ha evne til å sette deg inn i andres situasjon og skape trygghet for pasientene via god kommunikasjon.

Etter seks års medisinstudier er de unge legespirene pålagt å ta halvannet års turnus-tjeneste. Her får de prøve seg både som lege i en kommune og på sykehus. Christina Dahl Solberg havnet på Sykehuset Telemark i Skien som turnus-kandidat. Nå er hun i gang med fem års opplæring for å bli spesialist i anestesi.

– Anestesileger må være gode på akuttmedisin. Vi jobber ofte med de dårligste pasientene, vi tilkalles ved haste-keisersnitt og vi kan bli utkalt ved katastrofer. Det er også anestesileger som bemanner ambulansehelikoptrene.

Dette er et actionyrke, fastslår Christina og anbefaler gjerne legeyrket til ungdommen.

– Legeyrket er krevende, men også morsomt og givende. Å yte en viktig service til andre mennesker er en meningsfylt og ofte takknemlig jobb. Leger jobber ikke kun for å heve lønn, men fordi de elsker jobben sin, avslutter Christina.

www.sthf.no

SykehusetTelemark

Telemark

Helse- ogsosialfag

SYKEHUSET TELEMARK

MED FOKUS PÅFAGLIG DYKTIGHET

Sykehuset Telemark HF, med sine 4000 ansatte, har behandlingstilbud i sykehuslokaler i Skien, Porsgrunn, Kragerø, Notodden, Rjukan, Seljord, Nome, Bamble og Sauherad. Hoved-administrasjonen ligger i Skien.

Vi yter spesialiserte helsetjenester og har allsidige akuttfunksjoner inn-enfor somatikk og psykiatri. Hvert år behandler sykehuset omkring 290.000 pasienter.

Vi har ca. 50 yrkesgrupper representerthos oss. Sykehuset trenger mange flere yrkesretninger enn helsefag, f.eks. bygningsingeniører, gartnere, elektrikere, pedagoger, konsulenter/rådgivere, sjåfører osv. Utdanning av helsepersonell er blant hovedfunksjonene som sykehuset har. Vi tilbyr hvert år praksisplasser og klinisk undervisning til mange studenter fra høgskoler og universi-teter. De som skal spesialisere seg etter fullført universitetsutdanning,for eksempel innenfor medisinske fagområder eller psykologi, kan gjøredette gjennom praksis i jobben ved sykehuset sammen med veiledningog teori. Sykehuset Telemark er lære-bedrift innen bl.a. ambulansefag, institusjonskokk og helsefagarbeider. Vi samarbeider med høgskoler, uni-versiteter og videregående skoler både for å organisere praksis som del av utdanningen og for videreutdan-ning/spesialisering av egne ansatte.

Les mer om oss på våre nettsider.

Kontakt:Sykehuset Telemark HFUlefossveien3710 Skien(+47) 35 00 35 00postmottak@sthf.no

Over: Tevje RevheimT.v: Christina Dahl Solberg og kollegaene på traumekurs

40 41

Tannhelsetjenesten skal sørge for at alle som bor eller midlertidig oppholder seg i fylket har rimelig tilgang til nødvendige tannhelse-tjenester. Vi skal også spre opplysning om og øke interessen for hva den enkelte og samfunnet kan gjøre for å fremme tannhelsen, samt organ-isere forebyggende tiltak.

Hvem får behandling?Bestemte grupper i befolkningen har rett til gratis tannbehandling på offentlige tannklinikker:

• Barn og ungdom t.o.m. det året de fyller 18

• Psykisk utviklingshemmede i og utenfor institusjon

• Grupper av eldre, langtidssyke i institusjon og hjemmesykepleie

I tillegg tar vi imot voksne pasienter mot betaling etter fastsatte takster.

Hvor fi nner jeg tannklinikkene?Den offentlige tannhelsetjenesten i Telemark består av 22 tannklinikker, og er delt inn i fi re distrikter.

Kontakt:FylkestannlegenFylkeshuset, 3706 Skien(+47) 35 91 73 07tfk-fylkestannlegen@vfk.no

www.telemark-fk.no

Tannhelse-tjenesta

i Telemark

Telemark

Helse- ogsosialfag

Litt kjapp der kanskje, men sannheten er at man som tannhelsesekretær har orden og reda på det meste på et tannlegekontor, i tillegg til også å delta i behandlingen av pasientene. Stine-Jeanette Hermansen(25) er tannhelsesekretær i Tannhelsetjenesten i Telemark med travle dager på Tannklinikken i Skien.

– Det stemmer at jeg har varierte og kjekke arbeidsopp-gaver, men om jeg styrer hele butikken er vel å ta hardt i, smiler Stine-Jeanette.

– Typiske arbeidsoppgaver for oss tannhelsesekretærer er rydding, assistere tannlegen, føre timebøker og gjøre avtaler, betjene sentralbordet, gjerne også føre regn-skap, ta røngten, ha kontakt med pasienter og da slik blir vi involvert i det meste som skjer her. Så du kan trygt si at vi vet hva som foregår, spøker hun.

SPENNENDE UTDANNINGStine-Jeanette har ikke alltid visst at det var tannhelse-sekretær som var det riktige for henne. Hun startet på almennfaglig på videregående, men skiftet etter hvert over til Helse og Sosialfag. Med VG1 – helse og sosial ved Skogmo VGS og VG2 – helseservice tok hun det tredje

året på tannhelsesekretær og opplevde et kjempegodt miljø på skolen.

– Fagene var interessante og vi hadde blant annet sykdoms-lære, medisinlære, etikk og service og litt psykologi. Det tredje året er det mye utplassering på offentlige og private tannklinikker, gjerne 2-3 dager i uken. Så var det tilbake på skolen for å diskutere hva vi hadde lært. Det første man gjerne lærer er noe så enkelt som å rydde. Renslighet og god hygiene betinger at man har det ryddig rundt seg, og kontroll på alt utstyr, så det er litt av grunn-fjellet for oss som jobber med tannhelse.

DEN GODE KONTAKTEN MED MENNESKERStine-Jeanette jobber som nevnt på landets største tannklinikk og har mellom 40-45 gode kolleger i nye og flotte lokale i Skien. Nye lokaler betyr også mye nytt utstyr, og hun er synlig stolt over arbeidsplassen og det gode miljøet.

– Jeg gleder meg hver dag til å treffe de jeg jobber sammen med, og ikke minst ser jeg også frem til kontakten med pasientene, fortsetter hun.

– Vi jobber med alle pasientgrupper her på kontoret, noe som man ikke alltid opplever i privat virksomhet. Vi må kunne takle alle aldersgrupper, fra tre-åringen

til han på hundre, så en viss grad av psykologi er det godt å ha med seg i hverdagen.

– Noe av det mest spennende vi er med på er kirurgiske inngrep, og da kommer man veldig tett på pasienten. For de minste hender det også at vi må spille dukketeater for å få dem til å forstå hva som skjer, så her kreves det mange talenter, smiler hun.

MULIGHETER FOR VIDERE UTDANNINGStine-Jeanette kan hvis hun vil, gå videre i sin utdanning og søke høyskolen uten formell studiekompetanse etter fem år i jobb, og kan således ta bachelorgraden som tann-pleier. En tannpleier behandler egne pasienter og hun er ikke helt fremmed for å gå videre.

– Jeg trives bra akkurat nå, og vi har muligheten til å ta mange ulike kurs og opplæringsprogram for å videreut-vikle oss. – Men hvem vet hva fremtiden bringer, kontoret er i stadig utvikling og mangel på personell gjør at vi er nødt til å ta på oss enda fl ere oppgaver i tiden som kommer, avslutter hun.

Kan en fremtid innen tannpleie være noe for deg?Les mer om oss på våre nettsider!

TANNHELSETJENESTA I TELEMARK

HUN STYRER LANDETS STØRSTE TANNKLINIKK!

38 39

Tannhelsetjenesten skal sørge for at alle som bor eller midlertidig oppholder seg i fylket har rimelig tilgang til nødvendige tannhelse-tjenester. Vi skal også spre opplysning om og øke interessen for hva den enkelte og samfunnet kan gjøre for å fremme tannhelsen, samt organ-isere forebyggende tiltak.

Hvem får behandling?Bestemte grupper i befolkningen har rett til gratis tannbehandling på offentlige tannklinikker:

• Barn og ungdom t.o.m. det året de fyller 18

• Psykisk utviklingshemmede i og utenfor institusjon

• Grupper av eldre, langtidssyke i institusjon og hjemmesykepleie

I tillegg tar vi imot voksne pasienter mot betaling etter fastsatte takster.

Hvor fi nner jeg tannklinikkene?Den offentlige tannhelsetjenesten i Telemark består av 22 tannklinikker, og er delt inn i fi re distrikter.

Kontakt:FylkestannlegenFylkeshuset, 3706 Skien(+47) 35 91 73 07tfk-fylkestannlegen@vfk.no

www.telemark-fk.no

Tannhelse-tjenesta

i Telemark

Telemark

Helse- ogsosialfag

Litt kjapp der kanskje, men sannheten er at man som tannhelsesekretær har orden og reda på det meste på et tannlegekontor, i tillegg til også å delta i behandlingen av pasientene. Stine-Jeanette Hermansen(25) er tannhelsesekretær i Tannhelsetjenesten i Telemark med travle dager på Tannklinikken i Skien.

– Det stemmer at jeg har varierte og kjekke arbeidsopp-gaver, men om jeg styrer hele butikken er vel å ta hardt i, smiler Stine-Jeanette.

– Typiske arbeidsoppgaver for oss tannhelsesekretærer er rydding, assistere tannlegen, føre timebøker og gjøre avtaler, betjene sentralbordet, gjerne også føre regn-skap, ta røngten, ha kontakt med pasienter og da slik blir vi involvert i det meste som skjer her. Så du kan trygt si at vi vet hva som foregår, spøker hun.

SPENNENDE UTDANNINGStine-Jeanette har ikke alltid visst at det var tannhelse-sekretær som var det riktige for henne. Hun startet på almennfaglig på videregående, men skiftet etter hvert over til Helse og Sosialfag. Med VG1 – helse og sosial ved Skogmo VGS og VG2 – helseservice tok hun det tredje

året på tannhelsesekretær og opplevde et kjempegodt miljø på skolen.

– Fagene var interessante og vi hadde blant annet sykdoms-lære, medisinlære, etikk og service og litt psykologi. Det tredje året er det mye utplassering på offentlige og private tannklinikker, gjerne 2-3 dager i uken. Så var det tilbake på skolen for å diskutere hva vi hadde lært. Det første man gjerne lærer er noe så enkelt som å rydde. Renslighet og god hygiene betinger at man har det ryddig rundt seg, og kontroll på alt utstyr, så det er litt av grunn-fjellet for oss som jobber med tannhelse.

DEN GODE KONTAKTEN MED MENNESKERStine-Jeanette jobber som nevnt på landets største tannklinikk og har mellom 40-45 gode kolleger i nye og flotte lokale i Skien. Nye lokaler betyr også mye nytt utstyr, og hun er synlig stolt over arbeidsplassen og det gode miljøet.

– Jeg gleder meg hver dag til å treffe de jeg jobber sammen med, og ikke minst ser jeg også frem til kontakten med pasientene, fortsetter hun.

– Vi jobber med alle pasientgrupper her på kontoret, noe som man ikke alltid opplever i privat virksomhet. Vi må kunne takle alle aldersgrupper, fra tre-åringen

til han på hundre, så en viss grad av psykologi er det godt å ha med seg i hverdagen.

– Noe av det mest spennende vi er med på er kirurgiske inngrep, og da kommer man veldig tett på pasienten. For de minste hender det også at vi må spille dukketeater for å få dem til å forstå hva som skjer, så her kreves det mange talenter, smiler hun.

MULIGHETER FOR VIDERE UTDANNINGStine-Jeanette kan hvis hun vil, gå videre i sin utdanning og søke høyskolen uten formell studiekompetanse etter fem år i jobb, og kan således ta bachelorgraden som tann-pleier. En tannpleier behandler egne pasienter og hun er ikke helt fremmed for å gå videre.

– Jeg trives bra akkurat nå, og vi har muligheten til å ta mange ulike kurs og opplæringsprogram for å videreut-vikle oss. – Men hvem vet hva fremtiden bringer, kontoret er i stadig utvikling og mangel på personell gjør at vi er nødt til å ta på oss enda fl ere oppgaver i tiden som kommer, avslutter hun.

Kan en fremtid innen tannpleie være noe for deg?Les mer om oss på våre nettsider!

TANNHELSETJENESTA I TELEMARK

HUN STYRER LANDETS STØRSTE TANNKLINIKK!

38 39

Bergen kommune er den største arbeidsplassen i regionen med over 16.300 ansatte. Våre ansatte job-ber over et vidt spekter. Vi har fl est ansatte innenfor barnehage, skole, helse og omsorg. Kommunen tilbyr også tjenester på en lang rekke an-dre områder. Kommunen er viktig for lokalsamfunnet. Som tjenest-eyter, politisk system, samfunnsut-vikler og forvaltningsorgan har vi stor innvirkning på innbyggernes levekår gjennom hele livet. Bergen kommune har i 2011 et budsjett på 14.2 milliarder kroner.

Bergen kommune styres etter en parlamentarisk modell med et byråd som regjering og bysty-ret som det øverste folkevalgte organ. Bystyret har vedtatt at verdiene åpen, pålitelig, kompe-tent og samfunnsengasjert skal være rettesnoren for alle som er ansatt i kommunen. Kommunen skal ha medarbeidere som utvikler kompetansen sin, er ansvarlige og tydelige, bidrar til et inklu-derende arbeidsmiljø og som blir motivert av kommunens sam-funnsoppdrag.

Bergen kommune er stor lære-bedrift med 230 lærlinger. Er du interessert i informasjon om lære-plass? Kontakt Yrkesopplæring-savdelingen på: (+47) 55 56 69 41

For generell informasjon om jobbmuligheter i Bergen kom-mune, kontakt HR-seksjonen.

Kontakt:(+47) 55 56 65 56(+47) 05556 (sentralbord)e-post hr@bergen.kommune

www.bergen.kommune.no

Bergenkommune

Hordaland

Helse og sosialfag

Wiggo Harry Svanø bor hjemme hos seg selv. Men han trenger hele tiden noen til å være dersammen med ham. Derfor henger Wiggo og vernepleier Erlend Skavland alltid sammen enten det er snakk om familiebesøk, dans ellerssydentur.

Wiggo har autisme og har bodd på institusjon store deler av livet. For 15 år siden fi kk han egen leilighet i Hatleveien bofellesskap. Politikerne ville at utviklingshemmede men- nesker skulle bo i vanlige hjem og ikke på store institu-sjoner. I bofellesskap «deler» han på Erlend og de andre ansatte som er på plass hele døgnet for de fem som bor her.

GJØRE VANLIGE TING VANLIGDet er en helt vanlig morgen. Wiggo spiser frokost og rydder av bordet. Erlend er den som tar seg av pratingen, siden Wiggo ikke snakker. På en måte forstår de hveran-dre likevel. Etter frokost er det tid for morgenkaffe. Wiggo ordner kaffen og får hjelp til å gjøre den passe sterk. Erlend setter kopper og fat på bordet. Etter kaffe er det tid for tannpuss og avreise til dagsenteret.

– En arbeidsdag for meg består egentlig av dagliglivets rutiner for Wiggo og de andre som bor i bofellesskapet. Jobben min går ut på å hjelpe dem som bor her med å få

hverdagen til å gå så smurt som mulig. Jeg hjelper bebo-erne med å gjøre ting som kanskje kan virke små for de fl este av oss som, men som kan være vanskelig å mestre for beboerene, sier vernepleier Erlend Skavland i Bergen kommune.

TRE ÅR PÅ HØYSKOLEFor å bli vernepleier må du ta treårig utdanning på høy-skole. Vernepleiere kan jobbe mange steder. Noen job-ber i boligene til personer med utviklingshemming. Andre jobber med eldre og personer med demens eller i rusomsorgen.

– Jeg ble vernepleier ved en tilfeldighet. Lenge drev jeg butikk. Så stod jeg uten jobb og fi kk en mulighet til å arbeide litt på et bofellesskap. Det gikk ikke lang tid før jeg fant ut at dette ville jeg gjøre resten av yrkeslivet, sier Erlend.

Erlend forteller at yrket hans er en slags blanding av å være sykepleier og lærer.

UTJEVNER FUNKSJONSGAPET– Jobben går ut på å jevne ut gapet som er mellom hvor-dan de som bor her fungerer og det som vi kaller for nor-malt. Vi må også sørge for at alt det vi gjør er forsvarlig, både faglige og etisk, forteller han.

Wiggo og Erlend og noen av de andre som bor eller arbeider i bofellesskapet har nettopp kommet hjem fra sommerfe-rie i Spania.

– Jobben er veldig allsidig. Jeg er med på alt som mennene som bor her er med på, enten det er trim, dansegalla eller familiebesøk. Noen av oss må være med dem hele tiden. De som bor her trenger kontinuerlig omsorg, sier Erlend.

Han synes det kjekkeste med jobben er når han ser at til-tak som er satt i verk gir resultat ved at beboerne viser en utvikling.

– I denne jobben må du like å omgås mennesker. Du får også anledning til å hjelpe dem som er aller svakest i sam-funnet, sier vernepleier Erlend Skavland.

GODE JOBBMULIGHETERI fremtiden blir det behov for flere faglærte unge som vil jobbe innen helse og omsorg. Du får en meningsfull jobb med mennesker som setter pris på jobben du gjør. Bergen kommune trenger særlig sykepleiere og helsefagarbeidere til å jobbe med eldre og vernepleiere og helsefagarbeidere til å jobbe med utviklingshemmede. I dag jobber 4000 ansatte i eldreomsorgen i Bergen og 2000 ansatte med utviklingshemmede i Bergen.

Les mer om Bergen kommune på side 90

BERGEN KOMMUNE

SAMMEN HELE DAGENBilde: Wiggo Harry Svanø bor (t.v.)

og vernepleier Erlend Skavland jobber

på et bofellesskap i Bergen kommune.

34 35

Bergen kommune er den største arbeidsplassen i regionen med over 16.300 ansatte. Våre ansatte job-ber over et vidt spekter. Vi har fl est ansatte innenfor barnehage, skole, helse og omsorg. Kommunen tilbyr også tjenester på en lang rekke an-dre områder. Kommunen er viktig for lokalsamfunnet. Som tjenest-eyter, politisk system, samfunnsut-vikler og forvaltningsorgan har vi stor innvirkning på innbyggernes levekår gjennom hele livet. Bergen kommune har i 2011 et budsjett på 14.2 milliarder kroner.

Bergen kommune styres etter en parlamentarisk modell med et byråd som regjering og bysty-ret som det øverste folkevalgte organ. Bystyret har vedtatt at verdiene åpen, pålitelig, kompe-tent og samfunnsengasjert skal være rettesnoren for alle som er ansatt i kommunen. Kommunen skal ha medarbeidere som utvikler kompetansen sin, er ansvarlige og tydelige, bidrar til et inklu-derende arbeidsmiljø og som blir motivert av kommunens sam-funnsoppdrag.

Bergen kommune er stor lære-bedrift med 230 lærlinger. Er du interessert i informasjon om lære-plass? Kontakt Yrkesopplæring-savdelingen på: (+47) 55 56 69 41

For generell informasjon om jobbmuligheter i Bergen kom-mune, kontakt HR-seksjonen.

Kontakt:(+47) 55 56 65 56(+47) 05556 (sentralbord)e-post hr@bergen.kommune

www.bergen.kommune.no

Bergenkommune

Hordaland

Helse og sosialfag

Wiggo Harry Svanø bor hjemme hos seg selv. Men han trenger hele tiden noen til å være dersammen med ham. Derfor henger Wiggo og vernepleier Erlend Skavland alltid sammen enten det er snakk om familiebesøk, dans ellerssydentur.

Wiggo har autisme og har bodd på institusjon store deler av livet. For 15 år siden fi kk han egen leilighet i Hatleveien bofellesskap. Politikerne ville at utviklingshemmede men- nesker skulle bo i vanlige hjem og ikke på store institu-sjoner. I bofellesskap «deler» han på Erlend og de andre ansatte som er på plass hele døgnet for de fem som bor her.

GJØRE VANLIGE TING VANLIGDet er en helt vanlig morgen. Wiggo spiser frokost og rydder av bordet. Erlend er den som tar seg av pratingen, siden Wiggo ikke snakker. På en måte forstår de hveran-dre likevel. Etter frokost er det tid for morgenkaffe. Wiggo ordner kaffen og får hjelp til å gjøre den passe sterk. Erlend setter kopper og fat på bordet. Etter kaffe er det tid for tannpuss og avreise til dagsenteret.

– En arbeidsdag for meg består egentlig av dagliglivets rutiner for Wiggo og de andre som bor i bofellesskapet. Jobben min går ut på å hjelpe dem som bor her med å få

hverdagen til å gå så smurt som mulig. Jeg hjelper bebo-erne med å gjøre ting som kanskje kan virke små for de fl este av oss som, men som kan være vanskelig å mestre for beboerene, sier vernepleier Erlend Skavland i Bergen kommune.

TRE ÅR PÅ HØYSKOLEFor å bli vernepleier må du ta treårig utdanning på høy-skole. Vernepleiere kan jobbe mange steder. Noen job-ber i boligene til personer med utviklingshemming. Andre jobber med eldre og personer med demens eller i rusomsorgen.

– Jeg ble vernepleier ved en tilfeldighet. Lenge drev jeg butikk. Så stod jeg uten jobb og fi kk en mulighet til å arbeide litt på et bofellesskap. Det gikk ikke lang tid før jeg fant ut at dette ville jeg gjøre resten av yrkeslivet, sier Erlend.

Erlend forteller at yrket hans er en slags blanding av å være sykepleier og lærer.

UTJEVNER FUNKSJONSGAPET– Jobben går ut på å jevne ut gapet som er mellom hvor-dan de som bor her fungerer og det som vi kaller for nor-malt. Vi må også sørge for at alt det vi gjør er forsvarlig, både faglige og etisk, forteller han.

Wiggo og Erlend og noen av de andre som bor eller arbeider i bofellesskapet har nettopp kommet hjem fra sommerfe-rie i Spania.

– Jobben er veldig allsidig. Jeg er med på alt som mennene som bor her er med på, enten det er trim, dansegalla eller familiebesøk. Noen av oss må være med dem hele tiden. De som bor her trenger kontinuerlig omsorg, sier Erlend.

Han synes det kjekkeste med jobben er når han ser at til-tak som er satt i verk gir resultat ved at beboerne viser en utvikling.

– I denne jobben må du like å omgås mennesker. Du får også anledning til å hjelpe dem som er aller svakest i sam-funnet, sier vernepleier Erlend Skavland.

GODE JOBBMULIGHETERI fremtiden blir det behov for flere faglærte unge som vil jobbe innen helse og omsorg. Du får en meningsfull jobb med mennesker som setter pris på jobben du gjør. Bergen kommune trenger særlig sykepleiere og helsefagarbeidere til å jobbe med eldre og vernepleiere og helsefagarbeidere til å jobbe med utviklingshemmede. I dag jobber 4000 ansatte i eldreomsorgen i Bergen og 2000 ansatte med utviklingshemmede i Bergen.

Les mer om Bergen kommune på side 90

BERGEN KOMMUNE

SAMMEN HELE DAGENBilde: Wiggo Harry Svanø bor (t.v.)

og vernepleier Erlend Skavland jobber

på et bofellesskap i Bergen kommune.

34 35

I Bergen kommune fi nner du over50 forskjellige yrker:

• Aktivitør• Arkitekt• Arkivar• Assistent• Barnevernspedagog• Barne- og ungdomsarbeider• Bibliotekar• Brannkonstabel• Driftsleder• Ergoterapeut• Fagarbeider• Feier• Feltarbeider• Fysioterapeut• Førskolelærer• Helsefagarbeider• Helsesøster• Hjemmehjelp• Informasjonsrådgiver• IKT-rådgiver• Ingeniør• Jurist• Jordmor• Klubbarbeider• Konsulent• Kulturkonsulent• Leder• Lege• Lærer• Lønnsmedarbeider• Miljøterapeut• Personalkonsulent• Prosjektleder• Planlegger• Psykolog• Regnskapsmedarbeider• Rektor• Renholder• Rådgiver• Saksbehandler• Sekretær• Sosialkurator• Spesialpedagog• Sykepleier• Styrer• Tekniker• Tolk• Vernepleier• Vaktmester• Økonom• ... og mye, mye mer!

www.bergen.kommune.no

Bergenkommune

Hordaland

Helse og sosialfag

Et kjapt søk på oversikten over lover i Norge gir over 600 treff på lover som styrer hverdagen i en kommune. Karl Morten Bårdsen (39) er derfor en av 130 jurister som jobber i Bergen kommune.

Juridisk rådgiver Karl Morten Bårdsen har jobbet som jurist i kommunal sektor siden han ble ferdig på Universitetet i Bergen i 2000.

DRO PÅ SKATTEJAKT– Jeg har jobbet hos Kemneren som blant annet krever inn skatter. Da møtte jeg også av og til i skifteretten i forbindelse med konkursbegjæringer. Jobben gikk kort og greit ut på å få inn skattepenger som bedrifter og pri-vatpersoner skyldte skattemyndighetene, forteller Karl Morten Bårdsen.

Den gangen var det sidene med skattebetalingsloven og tvangsfullbyrdelsesloven som fi kk fl est eselører i lovsam-lingen til juristen. De største sakene kunne dreie seg om fl ere titalls millioner i utestående krav.

BEHANDLER KLAGERSiden har 39-åringen jobbet blant annet med arbeids-rett på avdelingen som har med personalsaker å gjøre.

Nå er det dem som mener de har blitt utsatt for urett av kommunen som opptar arbeidstiden til Karl Morten. Bergen kommune har en egen klagenemnd. Den er valgt av bystyret og behandler klager på enkeltvedtak. Bårdsenutreder klagesakene og kommer med forslag til vedtak i sakene som politikerne skal avgjøre.

– Jeg behandler klager på gebyrer som er ilagt. Dersom noen mener de har krav på parkeringstillatelse for forfl yt-ningshemmede og ikke har fått det, kommer klagene til meg. Ansatte som har fått advarsel kommer også med klager. En annen stor gruppe saker går på rett til nødven-dig helsehjelp etter lov om helsetjenesten i kommunene, forteller Karl Morten Bårdsen.

FORBEREDTE 124 SAKER I FJORI hverdagen bryner han seg på mange lover. Klagerne kanvære alt fra en innbygger som er blitt ilagt et gebyr av «bosspolitiet» eller en pleietrengende som ønsker mer bistand fra kommunen.

– Jeg går inn i sakene for å se om det er gjort noen feil i saksbehandlingen og prøver også vedtakene som er gjort i forhold til regelverket. Rett og slett for å se om det er gjort et riktig vedtak, sier Karl Morten.

Han synes han får brukt juristutdanningen fra universi-tetet. Og han gleder seg til å gå på jobb hver eneste dag.

– Jeg har hyggelige kolleger. Og for dem som klager, betyr utfallet av sakene mye for hver enkelt. I mange tilfeller er klagenemnden siste instans med mindre noen velger å gå til søksmål. Det er en reell klagebehandling som skjer, fo teller Karl Morten Bårdsen.

Over 130 jurister jobber i Bergen kommune. De jobber på alle avdelingene. Et stort saksfelt som krever juridisk kompetanse er plan- og byggesaker. Lov om offentlige anskaffelser er i vinden. Hos oss jobber mange jurister på innkjøpsseksjonen. Innenfor helse og sosiale tjenester er det også mange med juridisk utdanning som har sin arbeidsplass.

(Les mer om Bergen kommune på side 34

BERGEN KOMMUNE

KOMMER TIL SIN RETT

Jeg går inn i sakene for å se om det er gjortnoen feil i saksbehandlingen og prøverogså vedtakene som er gjort i forhold tilregelverket. Rett og slett for å se om deter gjort et riktig vedtak...

”

Bilde: Karl Morten Bårdsen bryner seg på mangelover og saker i løpet av arbeidsdagen.

90 91

I Bergen kommune fi nner du over50 forskjellige yrker:

• Aktivitør• Arkitekt• Arkivar• Assistent• Barnevernspedagog• Barne- og ungdomsarbeider• Bibliotekar• Brannkonstabel• Driftsleder• Ergoterapeut• Fagarbeider• Feier• Feltarbeider• Fysioterapeut• Førskolelærer• Helsefagarbeider• Helsesøster• Hjemmehjelp• Informasjonsrådgiver• IKT-rådgiver• Ingeniør• Jurist• Jordmor• Klubbarbeider• Konsulent• Kulturkonsulent• Leder• Lege• Lærer• Lønnsmedarbeider• Miljøterapeut• Personalkonsulent• Prosjektleder• Planlegger• Psykolog• Regnskapsmedarbeider• Rektor• Renholder• Rådgiver• Saksbehandler• Sekretær• Sosialkurator• Spesialpedagog• Sykepleier• Styrer• Tekniker• Tolk• Vernepleier• Vaktmester• Økonom• ... og mye, mye mer!

www.bergen.kommune.no

Bergenkommune

Hordaland

Helse og sosialfag

Et kjapt søk på oversikten over lover i Norge gir over 600 treff på lover som styrer hverdagen i en kommune. Karl Morten Bårdsen (39) er derfor en av 130 jurister som jobber i Bergen kommune.

Juridisk rådgiver Karl Morten Bårdsen har jobbet som jurist i kommunal sektor siden han ble ferdig på Universitetet i Bergen i 2000.

DRO PÅ SKATTEJAKT– Jeg har jobbet hos Kemneren som blant annet krever inn skatter. Da møtte jeg også av og til i skifteretten i forbindelse med konkursbegjæringer. Jobben gikk kort og greit ut på å få inn skattepenger som bedrifter og pri-vatpersoner skyldte skattemyndighetene, forteller Karl Morten Bårdsen.

Den gangen var det sidene med skattebetalingsloven og tvangsfullbyrdelsesloven som fi kk fl est eselører i lovsam-lingen til juristen. De største sakene kunne dreie seg om fl ere titalls millioner i utestående krav.

BEHANDLER KLAGERSiden har 39-åringen jobbet blant annet med arbeids-rett på avdelingen som har med personalsaker å gjøre.

Nå er det dem som mener de har blitt utsatt for urett av kommunen som opptar arbeidstiden til Karl Morten. Bergen kommune har en egen klagenemnd. Den er valgt av bystyret og behandler klager på enkeltvedtak. Bårdsenutreder klagesakene og kommer med forslag til vedtak i sakene som politikerne skal avgjøre.

– Jeg behandler klager på gebyrer som er ilagt. Dersom noen mener de har krav på parkeringstillatelse for forfl yt-ningshemmede og ikke har fått det, kommer klagene til meg. Ansatte som har fått advarsel kommer også med klager. En annen stor gruppe saker går på rett til nødven-dig helsehjelp etter lov om helsetjenesten i kommunene, forteller Karl Morten Bårdsen.

FORBEREDTE 124 SAKER I FJORI hverdagen bryner han seg på mange lover. Klagerne kanvære alt fra en innbygger som er blitt ilagt et gebyr av «bosspolitiet» eller en pleietrengende som ønsker mer bistand fra kommunen.

– Jeg går inn i sakene for å se om det er gjort noen feil i saksbehandlingen og prøver også vedtakene som er gjort i forhold til regelverket. Rett og slett for å se om det er gjort et riktig vedtak, sier Karl Morten.

Han synes han får brukt juristutdanningen fra universi-tetet. Og han gleder seg til å gå på jobb hver eneste dag.

– Jeg har hyggelige kolleger. Og for dem som klager, betyr utfallet av sakene mye for hver enkelt. I mange tilfeller er klagenemnden siste instans med mindre noen velger å gå til søksmål. Det er en reell klagebehandling som skjer, fo teller Karl Morten Bårdsen.

Over 130 jurister jobber i Bergen kommune. De jobber på alle avdelingene. Et stort saksfelt som krever juridisk kompetanse er plan- og byggesaker. Lov om offentlige anskaffelser er i vinden. Hos oss jobber mange jurister på innkjøpsseksjonen. Innenfor helse og sosiale tjenester er det også mange med juridisk utdanning som har sin arbeidsplass.

(Les mer om Bergen kommune på side 34

BERGEN KOMMUNE

KOMMER TIL SIN RETT

Jeg går inn i sakene for å se om det er gjortnoen feil i saksbehandlingen og prøverogså vedtakene som er gjort i forhold tilregelverket. Rett og slett for å se om deter gjort et riktig vedtak...

”

Bilde: Karl Morten Bårdsen bryner seg på mangelover og saker i løpet av arbeidsdagen.

90 91

22 23

Wenche (27) mønstret av linebåten for å få mer tid til familien og to små barn. Samtidig trengte Fiskeridirektoratet en dyktig inspektør med praktisk erfaring.

Wenche Johannessen (27) jobber som inspektør i Fiskeri-direktoratet etter noen år på sjøen som linefi sker. Hun bor i Kalvåg i Bremanger kommune, en bygd med mange sjøfolk og fi skere.

– Jeg var med far min ut på båt som lita jente, og det var vel der jeg fi kk smaken på sjølivet, sier Wenche.

Hun har jobbet med havfi ske og på fi skemottak, men hun har for det meste hovedsakelig vært på linefi ske de siste årene – før hun begynte som inspektør.

– Da jeg fi kk barn, kunne jeg ikke jobbe fl ere uker på sjøen i strekk. For to år siden grep jeg sjansen og søkte på en ledig stilling som inspektør hos Fiskeridirektoratet i Måløy, sier Wenche.

KONTROLLERER LIVET I SJØENWenche stortrives med å ha tett kontakt med fi skere og båter, og hun får holde seg faglig oppdatert på det som skjer i bransjen. Samtidig har hun god tid sammen med de to små barna sine.

– Stillingen som inspektør innenfor ressurskontroll inne-bærer at vi kontrollerer så å si alt som har med livet i sjøen å gjøre. Fiskerinæringen forvalter viktige naturres-surser og må derfor følge en del regler, forklarer hun.

ROLLEN TIL FISKERIDIREKTORATETHans Cato Haddal er regiondirektør for region Vest i Fiskeri-direktoratet. Han kan forklare Fiskeridirektoratets rolle:

– Gjennom kontroll, tilsyn og samarbeid ønsker vi å bidra aktivt til å utvikle verdens beste og mest lønn-somme fiskeri og akvakulturnæring, sier han.

Norge er verdens nest største eksportnasjon av sjømat. Bare Kina eksporterer mer enn oss. Fiskeridirektoratet sin oppgave er å legge til rette for at Norge også framtiden kan skape verdier og lønnsomme arbeidsplasser i sjømat-næringen, iføgle Haddal.

KJENNER KULTUREN – SNAKKER SPRÅKETFiskeridirektoratets sine oppgaver er på mange måter et speilbilde av viktige utfordringer i næringen. Wenche sin bakgrunn som linefi sker er derfor en stor fordel i jobben som inspektør. Hun kjenner kulturen, snakker språket og vet at linebåter har andre utfordringer enn trålere.

– Utfordringene endrer seg over tid, og det er noe av det som gjør jobben i Fiskeridirektoratet særlig krevende og interessant, sier Hans Haddal.

FÅR FRI TIL Å STUDEREWenche har tatt grunnkurs i naturbruk ved Måløy videre-gående skole, før hun gikk videre med fagbrev i fi ske og fangst. Planen er å ta allmenn påbygging for å få generell studiekompetanse.

– Arbeidsgiveren min legger til rette for videreutdanning. Jeg kan be om fri til å studere, og jeg blir oppmuntret til å utvide kompetansen min, forteller Wenche.

Hun vil gjerne stå sterkere faglig, men trives veldig godt som inspektør.

– Akkurat nå kan jeg ikke tenke meg noen annen jobb, sier hun.

Regiondirektør Haddal har en klart råd til ungdom:– Dersom du ønsker å arbeide for en mer miljøvennlig fi skeri-næring, er Fiskeridirektoratet rette stedet å jobbe. Få steder får du bedre innsikt i viktige utfordringer for fi skeri- og hav-bruksnæringen, sier han.

FISKEDIREKTORATET

FRA LINEFISKERTIL INSPEKTØR

Fiskeridirektoratet arbeider for at fi skerinæringen ikke skal ta mer fi sk enn det havforskerne mener er for-svarlig.

For oppdrettsnæringen er målet å redusere utslipp og rømming. Den tredje området er marin arealforvalt-ning, som handler om bruk og vern av kystsonen og de marine ressursene.

Vil du vite mer om dine muligheter i Fiskeridirektoratet?

Kontakt:Hans Haddal,regiondirektør Vestlandet+47 41 44 64 52hans.haddal@fiskeridir.no

www.fi skeridir.no

Fiskeri-direkto-

ratet

Hordaland

Naturbruk

T.h: Fiskeridirektoratets oppgave er å sikreet lønnsomt fi skeri også i framtida. (Foto: Leni Lisæter)

T.v: Wenche Johannessen har lang erfaring fra jobbombord på linebåt. Nå jobber hun for å forvalte fi skeriet til beste for framtida. (Foto: Leni Lisæter)

23

22 23

Wenche (27) mønstret av linebåten for å få mer tid til familien og to små barn. Samtidig trengte Fiskeridirektoratet en dyktig inspektør med praktisk erfaring.

Wenche Johannessen (27) jobber som inspektør i Fiskeri-direktoratet etter noen år på sjøen som linefi sker. Hun bor i Kalvåg i Bremanger kommune, en bygd med mange sjøfolk og fi skere.

– Jeg var med far min ut på båt som lita jente, og det var vel der jeg fi kk smaken på sjølivet, sier Wenche.

Hun har jobbet med havfi ske og på fi skemottak, men hun har for det meste hovedsakelig vært på linefi ske de siste årene – før hun begynte som inspektør.

– Da jeg fi kk barn, kunne jeg ikke jobbe fl ere uker på sjøen i strekk. For to år siden grep jeg sjansen og søkte på en ledig stilling som inspektør hos Fiskeridirektoratet i Måløy, sier Wenche.

KONTROLLERER LIVET I SJØENWenche stortrives med å ha tett kontakt med fi skere og båter, og hun får holde seg faglig oppdatert på det som skjer i bransjen. Samtidig har hun god tid sammen med de to små barna sine.

– Stillingen som inspektør innenfor ressurskontroll inne-bærer at vi kontrollerer så å si alt som har med livet i sjøen å gjøre. Fiskerinæringen forvalter viktige naturres-surser og må derfor følge en del regler, forklarer hun.

ROLLEN TIL FISKERIDIREKTORATETHans Cato Haddal er regiondirektør for region Vest i Fiskeri-direktoratet. Han kan forklare Fiskeridirektoratets rolle:

– Gjennom kontroll, tilsyn og samarbeid ønsker vi å bidra aktivt til å utvikle verdens beste og mest lønn-somme fiskeri og akvakulturnæring, sier han.

Norge er verdens nest største eksportnasjon av sjømat. Bare Kina eksporterer mer enn oss. Fiskeridirektoratet sin oppgave er å legge til rette for at Norge også framtiden kan skape verdier og lønnsomme arbeidsplasser i sjømat-næringen, iføgle Haddal.

KJENNER KULTUREN – SNAKKER SPRÅKETFiskeridirektoratets sine oppgaver er på mange måter et speilbilde av viktige utfordringer i næringen. Wenche sin bakgrunn som linefi sker er derfor en stor fordel i jobben som inspektør. Hun kjenner kulturen, snakker språket og vet at linebåter har andre utfordringer enn trålere.

– Utfordringene endrer seg over tid, og det er noe av det som gjør jobben i Fiskeridirektoratet særlig krevende og interessant, sier Hans Haddal.

FÅR FRI TIL Å STUDEREWenche har tatt grunnkurs i naturbruk ved Måløy videre-gående skole, før hun gikk videre med fagbrev i fi ske og fangst. Planen er å ta allmenn påbygging for å få generell studiekompetanse.

– Arbeidsgiveren min legger til rette for videreutdanning. Jeg kan be om fri til å studere, og jeg blir oppmuntret til å utvide kompetansen min, forteller Wenche.

Hun vil gjerne stå sterkere faglig, men trives veldig godt som inspektør.

– Akkurat nå kan jeg ikke tenke meg noen annen jobb, sier hun.

Regiondirektør Haddal har en klart råd til ungdom:– Dersom du ønsker å arbeide for en mer miljøvennlig fi skeri-næring, er Fiskeridirektoratet rette stedet å jobbe. Få steder får du bedre innsikt i viktige utfordringer for fi skeri- og hav-bruksnæringen, sier han.

FISKEDIREKTORATET

FRA LINEFISKERTIL INSPEKTØR

Fiskeridirektoratet arbeider for at fi skerinæringen ikke skal ta mer fi sk enn det havforskerne mener er for-svarlig.

For oppdrettsnæringen er målet å redusere utslipp og rømming. Den tredje området er marin arealforvalt-ning, som handler om bruk og vern av kystsonen og de marine ressursene.

Vil du vite mer om dine muligheter i Fiskeridirektoratet?

Kontakt:Hans Haddal,regiondirektør Vestlandet+47 41 44 64 52hans.haddal@fiskeridir.no

www.fi skeridir.no

Fiskeri-direkto-

ratet

Hordaland

Naturbruk

T.h: Fiskeridirektoratets oppgave er å sikreet lønnsomt fi skeri også i framtida. (Foto: Leni Lisæter)

T.v: Wenche Johannessen har lang erfaring fra jobbombord på linebåt. Nå jobber hun for å forvalte fi skeriet til beste for framtida. (Foto: Leni Lisæter)

23

Et av de viktigste tiltakene for å sikre 50 % materialgjen-vinning er prosjektet ”Utvidet kildesortering i Oslo”. Målet for prosjektet er å tilby henteordning for kildesortering av matavfall og plast-emballasje fra alle husstander i Oslo Mat- avfallet skal legges i grønn pose, plastemballasjen i blå pose og restavfallet skal leveres i en brukt handlepose. Alle tre posene skal legges i restavfallsbeholderen. Dette blir igjen sortert ved Energigjenvinningsetatens (EGE) optiske sorteringsanlegg der matavfallet blir til biogass og biogjødsel. Plasten går til gjenvinning til utlandet og rest-avfallet går til energigjenvinning.

Glass- og metallemballasje samles inn via utplasserte returpunkt og vi har dermed ansvar for drift og vedlike-hold av disse. Alt øvrig kildesortert avfall blir viderelevert til gjenvinning i markedet.

Renovasjonsetaten (REN), Oslo kommune blei 2010 godkjent lærlingbedrift i Gjenvinning-faget. Fagområdene vil være gjenvinning av avfall, logistikk og kundebehandling, Kvalitet og rammebetingelser samt Miljø og økonomi.Læretiden er 3 år, og det er maksimum fire lærlingplasser.

KARRIEREMULIGHETERI REN er det mange yrkesmuligheter og arbeidsområder,og du kan begynne allerede fra 10. klasse. Det er gode muligheter for å ta ulike fagbrev. Vi har også eget opp-legg for sjåfører som kan ta ulike sertifi kater. Det er gode utviklingsmuligheter gjennom kurs og opplæring, og der-for mange forskjellige karrieremuligheter innad i etaten.

Kundeavdelingen har saksbehandlere, innkjøpere, juris-ter, logistikk og kontrollører som er ute og følger opp prosjekter fysisk. Samt et eget kundetorg hvor det jobber kundebehandlere og konsulenter. I utviklings-avdelingen jobber hovedsakelig ingeniører. De utvikler helhetlige og kundetilpassede avfallsløsninger og følger opp politiske bestillinger.

I driftsavdelingen jobber det spesialarbeidere, fagarbei-dere, maskinførere, sjåfører, ingeniører, konsulenter, sek-sjonsledere og baser. I kommunikasjonsenheten jobber det kommunikasjons-rådgivere, web-redaktør og konsu-lenter. I tillegg stab og økonomiavdeling.

OM RENOVASJONSETATENRenovasjonsetaten jobber for et bedre miljø med fokus på økt kildesortering av avfall og avfallsreduksjon. Den tradisjonelle avfallsinnhentingen er satt ut på anbud, men REN inngår kontrakter, kontrollerer og følger opp leverandører. Etaten har hovedkontor i Nydalen og driver to gjenbruksstasjoner, fi re minigjenbruksstasjoner og tre hageavfallsmottak.

REN er i ferd med å utarbeide en ny Avfallsplan gjeldende fra 2011 til 2014 hvor det blant annet legges opp til 50 %materialgjenvinning innen 2014, og at alt farlig avfall skaltas forsvarlig hånd om.

Innsamling av farlig avfall gjøres til vår gjenbruksstasjon,utplasserte miljøstasjoner på bensinstasjoner, via bydelsvise innsamlinger som gjøres en gang per år, innsamling av farlig avfall i borettslag eller via våre minigjenbruks-stasjoner.

RENOVASJONSETATEN

KARRIEREMULIGHETERI AVFALL

REN kan tilby en trygg arbeidsplass med livslang læring i et aktivt og meget engasjerende miljø. Bedriften er opptatt av etikk og sunne verdier og et sterkt miljøengasjement!

Lærlingbedrift:• 4 lærlingplasser• Læretid 3 år• Fra 10. klasse• Fagbrev• Sertifi kater• Kurs og opplæring

Kontakt: Tormod Kisen,Seksjonsleder for deponi og kompost(+47) 23483676(+47) 91394308tormod.kisen@ren.oslo.kommune.no

Karin Lien,Seksjonsleder for personal og lønn (+47) 23 48 37 56karin.lien@ren.oslo.kommune.no

www.renovasjonsetaten.no

Oslo kommuneRenovasjonsetaten

Reno-vasjons-etaten

Oslo ogAkershus

Service ogsamferdsel

REN er i ferd med å utarbeide en ny Avfallsplan gjeldende fra 2011 til 2014 hvor det blantannet legges opp til 50 % materialgjenvinning innen 2014

”62 63

Et av de viktigste tiltakene for å sikre 50 % materialgjen-vinning er prosjektet ”Utvidet kildesortering i Oslo”. Målet for prosjektet er å tilby henteordning for kildesortering av matavfall og plast-emballasje fra alle husstander i Oslo Mat- avfallet skal legges i grønn pose, plastemballasjen i blå pose og restavfallet skal leveres i en brukt handlepose. Alle tre posene skal legges i restavfallsbeholderen. Dette blir igjen sortert ved Energigjenvinningsetatens (EGE) optiske sorteringsanlegg der matavfallet blir til biogass og biogjødsel. Plasten går til gjenvinning til utlandet og rest-avfallet går til energigjenvinning.

Glass- og metallemballasje samles inn via utplasserte returpunkt og vi har dermed ansvar for drift og vedlike-hold av disse. Alt øvrig kildesortert avfall blir viderelevert til gjenvinning i markedet.

Renovasjonsetaten (REN), Oslo kommune blei 2010 godkjent lærlingbedrift i Gjenvinning-faget. Fagområdene vil være gjenvinning av avfall, logistikk og kundebehandling, Kvalitet og rammebetingelser samt Miljø og økonomi.Læretiden er 3 år, og det er maksimum fire lærlingplasser.

KARRIEREMULIGHETERI REN er det mange yrkesmuligheter og arbeidsområder,og du kan begynne allerede fra 10. klasse. Det er gode muligheter for å ta ulike fagbrev. Vi har også eget opp-legg for sjåfører som kan ta ulike sertifi kater. Det er gode utviklingsmuligheter gjennom kurs og opplæring, og der-for mange forskjellige karrieremuligheter innad i etaten.

Kundeavdelingen har saksbehandlere, innkjøpere, juris-ter, logistikk og kontrollører som er ute og følger opp prosjekter fysisk. Samt et eget kundetorg hvor det jobber kundebehandlere og konsulenter. I utviklings-avdelingen jobber hovedsakelig ingeniører. De utvikler helhetlige og kundetilpassede avfallsløsninger og følger opp politiske bestillinger.

I driftsavdelingen jobber det spesialarbeidere, fagarbei-dere, maskinførere, sjåfører, ingeniører, konsulenter, sek-sjonsledere og baser. I kommunikasjonsenheten jobber det kommunikasjons-rådgivere, web-redaktør og konsu-lenter. I tillegg stab og økonomiavdeling.

OM RENOVASJONSETATENRenovasjonsetaten jobber for et bedre miljø med fokus på økt kildesortering av avfall og avfallsreduksjon. Den tradisjonelle avfallsinnhentingen er satt ut på anbud, men REN inngår kontrakter, kontrollerer og følger opp leverandører. Etaten har hovedkontor i Nydalen og driver to gjenbruksstasjoner, fi re minigjenbruksstasjoner og tre hageavfallsmottak.

REN er i ferd med å utarbeide en ny Avfallsplan gjeldende fra 2011 til 2014 hvor det blant annet legges opp til 50 %materialgjenvinning innen 2014, og at alt farlig avfall skaltas forsvarlig hånd om.

Innsamling av farlig avfall gjøres til vår gjenbruksstasjon,utplasserte miljøstasjoner på bensinstasjoner, via bydelsvise innsamlinger som gjøres en gang per år, innsamling av farlig avfall i borettslag eller via våre minigjenbruks-stasjoner.

RENOVASJONSETATEN

KARRIEREMULIGHETERI AVFALL

REN kan tilby en trygg arbeidsplass med livslang læring i et aktivt og meget engasjerende miljø. Bedriften er opptatt av etikk og sunne verdier og et sterkt miljøengasjement!

Lærlingbedrift:• 4 lærlingplasser• Læretid 3 år• Fra 10. klasse• Fagbrev• Sertifi kater• Kurs og opplæring

Kontakt: Tormod Kisen,Seksjonsleder for deponi og kompost(+47) 23483676(+47) 91394308tormod.kisen@ren.oslo.kommune.no

Karin Lien,Seksjonsleder for personal og lønn (+47) 23 48 37 56karin.lien@ren.oslo.kommune.no

www.renovasjonsetaten.no

Oslo kommuneRenovasjonsetaten

Reno-vasjons-etaten

Oslo ogAkershus

Service ogsamferdsel

REN er i ferd med å utarbeide en ny Avfallsplan gjeldende fra 2011 til 2014 hvor det blantannet legges opp til 50 % materialgjenvinning innen 2014

”62 63

De fl este tenker ikke på at vannet går gjennom en avansert prosess før det blir til drikkevannet vårt. Lærlingen Cindy Nicole Eliassen (18) fra Sandnes er en av dem som er med på denne spennende prosessen.

Cindys plan var egentlig å gå idrettsfag på videregående for å drive med noe relatert til sin store interesse for dans. De fl este kan skrive under på at planer ender ikke alltid som man har tenkt, og Cindy er intet unntak.

– Jeg er veldig glad i dans og målet var alltid å velge idretts-fag for å bruke skolegangen til å komme nærmere det jeg liker best. ”Problemet” var bare at jeg hadde to foreldre som var veldig gode å snakke for seg og overtalte meg til å heller gå for en karriere innen kjemiprosessfag, smiler Cindy.

Etter ett år med Teknikk og industriell produksjon på Stavanger Offshore Tekniske Skole, gikk veien videre til VG2 Kjemiprosessfag og utplassering ved IVARs renseanlegg på Langevatn i Gjesdal kommune. Det ga mersmak, ifølge den 19-årige jenta.

– Jeg angrer ikke i det hele tatt at jeg til slutt valgte Kjemiprosessfaget. Under utplasseringen hos IVAR fi kk jeg et innblikk i arbeidet man gjør og hvilken effekt det har på blant annet drikkevannet vårt. I tillegg fi kk jeg veldig god

kontakt med de ansatte og derfor ble jeg kjempeglad da jeg fi kk tilbud om læreplass her, sier hun fornøyd.

SATSER PÅ DE YNGREAvdelingsleder ved renseanlegget, Jone Bakke, forklarer at IVAR satser hardt på unge mennesker med kompetanse og trenger fl ere som Cindy.

– Vi trenger yngre arbeidstakere i næringen vår og det er ikke fordi vi ansatte drar på åra, smiler han. – Vi trenger rett og slett fl ere med god kompetanse innen blant annet kjemiprosessfag, og da er det naturlig å se etter arbeids-lystne lærlinger som er villig til å lære.

Cindy forteller om morsomme og varierte arbeidsdager i sitt første år som lærling. Noen dager kontrollerer hun via datamaskiner om alt går greit i renseprosessen, andre dager brukes til å sjekke UV-aggregatene, og hver fjor-tende dag må fi ltrene spyles. Det er mye å henge fi ngrene i, og alt gjøres for at vi skal få best mulig drikkevann.

Jone bekrefter at det første året går mye av tiden til å gi lærlingene opplæring i de forskjellige aspektene ved job-ben, mens de får jobbe mye mer selvstendig det andre året. Han understreker likevel at noen lærer svært hurtig og derfor er man svært fl eksible i forhold til hvilke arbeids-oppgaver lærlingene er klar for.

IVAR

GJØR REGIONEN RENERE

IVAR (Interkommmunalt Vann, Avløp og Renovasjon) har som formål å anlegge og drive kommunaltekniskefellesanlegg for vann, avløp og reno-vasjon. Selskapets visjon er å sikre regionen markedets mest konkur-ransedyktige vann-, avløps-, og reno-vasjonstjenester. Selskapet eies avkommunene Finnøy, Gjesdal, Hå, Klepp, Kvitsøy, Randaberg, Rennesøy, Sandnes, Sola, Stavanger og Time, med et samlet innbyggertall på ca. 260.000.

Det beste drikkevannet kommer rett fra springen. IVAR leverer drikke-vann til alle eierkommunene. Vårtdrikkevann er underlagt de streng-este kvalitetskrav for hygienisk vann-kvalitet

Vi renser avløpsvannet for et bedreliv i sjøen. IVAR tar i mot og beha-ndler avløpsvannet fra eierkommu-nene. Vårt mål er at utslipp av av-løpsvann ikke skal skade vassdrag og sjøområder, samt å resirkulere mest mulig tørt slam som tas ut ved rense-anleggene.

Vi skaper verdier av det du kaster IVAR tar imot og sørger for videre-håndtering av avfall via eierkom-munenes innsamlingsordninger.

Kontakt:Postboks 8134, 4069 Stavanger (+47) 51 90 85 00ivar@ivar.no

www.ivar.no

SER ALLTID PÅ MULIGHETEN TIL Å TILBY FAST ANSETTELSECindy og Jone er begge enige i at de ikke bare er arbeidsopp-gavene som gjør arbeidsdagen morsom. Det kollegiale på anlegget og de daglige utfordringene betyr svært mye for trivselen.

– For oss er det viktig å ikke skille mellom lærlinger og fast ansatte. Lærlingene skal ha de samme forutsetningene som alle oss andre. Vi hadde nettopp en studietur til utlandet og da var selvfølgelig lærlingene med, legger Jone til.

Han sier også at IVAR alltid ser på muligheten til å tilby lær-lingene fast ansettelse etter avsluttet læretid.

– Vi legger til rette for at lærlingene skal fortsette hos oss etter læretiden. Vi hadde nettopp en lærling som besto fag-prøven etter to år i lære hos oss, og som ville ta et steg videre for å bli ingeniør. Derfor tilbød vi henne et stipend for at hun skulle kunne ingeniørutdanning, for deretter å bruke denne kompetansen hos oss, avslutter Jone.

IVAR

Rogaland

Teknikk ogindustriellproduksjon

IVARs renseanlegg på Langevatn i Gjesdal kommune

92 93

De fl este tenker ikke på at vannet går gjennom en avansert prosess før det blir til drikkevannet vårt. Lærlingen Cindy Nicole Eliassen (18) fra Sandnes er en av dem som er med på denne spennende prosessen.

Cindys plan var egentlig å gå idrettsfag på videregående for å drive med noe relatert til sin store interesse for dans. De fl este kan skrive under på at planer ender ikke alltid som man har tenkt, og Cindy er intet unntak.

– Jeg er veldig glad i dans og målet var alltid å velge idretts-fag for å bruke skolegangen til å komme nærmere det jeg liker best. ”Problemet” var bare at jeg hadde to foreldre som var veldig gode å snakke for seg og overtalte meg til å heller gå for en karriere innen kjemiprosessfag, smiler Cindy.

Etter ett år med Teknikk og industriell produksjon på Stavanger Offshore Tekniske Skole, gikk veien videre til VG2 Kjemiprosessfag og utplassering ved IVARs renseanlegg på Langevatn i Gjesdal kommune. Det ga mersmak, ifølge den 19-årige jenta.

– Jeg angrer ikke i det hele tatt at jeg til slutt valgte Kjemiprosessfaget. Under utplasseringen hos IVAR fi kk jeg et innblikk i arbeidet man gjør og hvilken effekt det har på blant annet drikkevannet vårt. I tillegg fi kk jeg veldig god

kontakt med de ansatte og derfor ble jeg kjempeglad da jeg fi kk tilbud om læreplass her, sier hun fornøyd.

SATSER PÅ DE YNGREAvdelingsleder ved renseanlegget, Jone Bakke, forklarer at IVAR satser hardt på unge mennesker med kompetanse og trenger fl ere som Cindy.

– Vi trenger yngre arbeidstakere i næringen vår og det er ikke fordi vi ansatte drar på åra, smiler han. – Vi trenger rett og slett fl ere med god kompetanse innen blant annet kjemiprosessfag, og da er det naturlig å se etter arbeids-lystne lærlinger som er villig til å lære.

Cindy forteller om morsomme og varierte arbeidsdager i sitt første år som lærling. Noen dager kontrollerer hun via datamaskiner om alt går greit i renseprosessen, andre dager brukes til å sjekke UV-aggregatene, og hver fjor-tende dag må fi ltrene spyles. Det er mye å henge fi ngrene i, og alt gjøres for at vi skal få best mulig drikkevann.

Jone bekrefter at det første året går mye av tiden til å gi lærlingene opplæring i de forskjellige aspektene ved job-ben, mens de får jobbe mye mer selvstendig det andre året. Han understreker likevel at noen lærer svært hurtig og derfor er man svært fl eksible i forhold til hvilke arbeids-oppgaver lærlingene er klar for.

IVAR

GJØR REGIONEN RENERE

IVAR (Interkommmunalt Vann, Avløp og Renovasjon) har som formål å anlegge og drive kommunaltekniskefellesanlegg for vann, avløp og reno-vasjon. Selskapets visjon er å sikre regionen markedets mest konkur-ransedyktige vann-, avløps-, og reno-vasjonstjenester. Selskapet eies avkommunene Finnøy, Gjesdal, Hå, Klepp, Kvitsøy, Randaberg, Rennesøy, Sandnes, Sola, Stavanger og Time, med et samlet innbyggertall på ca. 260.000.

Det beste drikkevannet kommer rett fra springen. IVAR leverer drikke-vann til alle eierkommunene. Vårtdrikkevann er underlagt de streng-este kvalitetskrav for hygienisk vann-kvalitet

Vi renser avløpsvannet for et bedreliv i sjøen. IVAR tar i mot og beha-ndler avløpsvannet fra eierkommu-nene. Vårt mål er at utslipp av av-løpsvann ikke skal skade vassdrag og sjøområder, samt å resirkulere mest mulig tørt slam som tas ut ved rense-anleggene.

Vi skaper verdier av det du kaster IVAR tar imot og sørger for videre-håndtering av avfall via eierkom-munenes innsamlingsordninger.

Kontakt:Postboks 8134, 4069 Stavanger (+47) 51 90 85 00ivar@ivar.no

www.ivar.no

SER ALLTID PÅ MULIGHETEN TIL Å TILBY FAST ANSETTELSECindy og Jone er begge enige i at de ikke bare er arbeidsopp-gavene som gjør arbeidsdagen morsom. Det kollegiale på anlegget og de daglige utfordringene betyr svært mye for trivselen.

– For oss er det viktig å ikke skille mellom lærlinger og fast ansatte. Lærlingene skal ha de samme forutsetningene som alle oss andre. Vi hadde nettopp en studietur til utlandet og da var selvfølgelig lærlingene med, legger Jone til.

Han sier også at IVAR alltid ser på muligheten til å tilby lær-lingene fast ansettelse etter avsluttet læretid.

– Vi legger til rette for at lærlingene skal fortsette hos oss etter læretiden. Vi hadde nettopp en lærling som besto fag-prøven etter to år i lære hos oss, og som ville ta et steg videre for å bli ingeniør. Derfor tilbød vi henne et stipend for at hun skulle kunne ingeniørutdanning, for deretter å bruke denne kompetansen hos oss, avslutter Jone.

IVAR

Rogaland

Teknikk ogindustriellproduksjon

IVARs renseanlegg på Langevatn i Gjesdal kommune

92 93

www.muligheter.nO