næring – i nord • 2010 nr. 1

Nord-Norges største NæringsmagasinTotaldistribueres til 19.000 firma i Nordland, Troms og Finnmark.

Nr. 1 - 2010 – av og for Nord-Norge –

Næring – i nord

North Energy vil være med på å legge premissene for den fremtidige

olje- og gassindustrien i Nord-Norge. Lokal medvirkning og gjensidig

respekt er bærende for vår virksomhet.

Nord-Norge er rik påressurser og tradisjoner

Om vi ser bort fra de store perspekti-vene knyttet til bergverksnæringen og utnytting av nordnorske mineralressur-ser, er det selvsagt ressursene i havet og langs kysten som gir størst grunn til å se lyst på Nord-Norges framtid. Der-for er det bra at ”På sjøsiden i nord” er satt som tema i denne utgaven av Næring – i nord. Verden er full av eksempler på at store naturressurser ikke er noen garanti for næringsutvikling, ofte er det tvert imot. Det er menneskenes evne til å ta dem i bruk til gagn for eget land og egen region som avgjør. For Nord-Norges del handler det om næringsvett, kreativitet og visjoner hos lokale aktører, kombinert med politisk kløkt og alliansebygging. Det politisk betente spørsmålet om olje- og gassvirksomhet utenfor Lofoten og Vesterålen er enklere enn mange vil ha det til. Skulle slik virksomhet føre til en varig svekkelse av fiskerinæringen, må vi si nei. Fisken er en evigva-rende ressurs som verden alltid, og i økende grad, vil etterspørre. Det er ikke minst derfor kampen mot tjuvfiske og overfiske er så viktig, og jeg er glad for de betydelige resultatene vi har oppnådd på det området de siste årene. Skulle olje- og gassvirksomhet derimot være forenelig med bærekraftig fis-keri og andre miljøhensyn, bør det gis klarsignal for slik aktivitet. Men det må skje på klare vilkår. Jeg gikk nylig ut i Stavanger Aftenblad og advarte oljeindustrien mot å ta lett på kravene til lokale ringvirkninger i nord. Nord-Norge skal ikke under noen omstendighet akseptere å bli en viktoriansk koloni som bare sender ressurser fra seg. Man skal være tøff nok til å si at alternativene er olje- og gassvirksomhet med betydelige lokale ring-virkninger, eller ingen slik aktivitet. Jeg er også blant dem som mener at det er en styrke for landsdelen at vi har en drivende fiskeriminister med stor erfaring og kompetanse på næringsut-vikling generelt og oppdrett spesielt. I sin tale under Sjømatdagene i Stjørdal i januar, rettet hun flere utfordringer til deltakerne under overskriften ”Hvor-dan Norge kan bli verdens fremste sjømatnasjon?” Hun spurte laksenærin-gen om hvorfor vi ikke har verdens fremste industri innen bearbeiding. Hun spurte om hvorfor vi ikke er bedre på teknologiutvikling som kan kompen-sere for høye lønnskostnader. Hun spurte fiskerne om de gjør alt som står i deres makt for at fisken som bringes på land er det beste utgangspunktet for verdens fremste sjømatnæring. Hun utfordret fiskeindustrien til å tenke gjennom om de i tilstrekkelig grad har forbrukernes ønsker og behov i tan-kene, eller om de foretrekker å gjøre det de har gjort i alle år. Og hun ba om innspill til hva som kunne gjøres av myndighetene når det gjelder forenkling av regelverk og rapportering. Det er mitt håp at landsdelens næringsaktører både spør seg hva de selv kan gjøre bedre, og at de ser at de har venner å spille på lag med hos sentrale myndigheter. I skrivende stund kommer jeg rett fra budsjettforhandlingene på Thorbjørn-rud. Mediebildet rundt møtet har vært preget av en ny debatt om bruken av

oljepengene, og påstander om at man må investere i framtidig verdiskaping istedenfor å ”spare seg til fant”. Jeg håper NHO og næringslivet i Nord-Norge kan bidra til at dette ikke blir en fordummende debatt. For hva vil det si å investere i framtidig verdiskaping? Det er riktig at mye av det vi bruker på veier, jernbane, havner og farleder vil styrke den framtidige verdiskapingen. Samtidig vil de fleste være enig i at penger brukt på barnehager, barnevern, styrking av skolen og kamp mot frafall i videregående - det siste er en særlig stor utfordring i Nord-Norge – i høyeste grad er en investering. Det som færre tenker over er at en disiplinert oljepengebruk også handler om investering i framtidig verdiskaping. Svært mye av innovasjonen og nyskapingen i Norge skjer jo innenfor industrimil-jøene og de konkurranseutsatte næringene vi har i dag. Bruker vi så mye oljepenger at vi får et særnorsk høyt rentenivå og et hopp i kronekursen, svekker vi disse næringene og dermed nyskapingen som gir framtidas ar-beidsplasser. Næringslivet i nord vet bedre enn noen at dette er mer en skrivebordsteorier. I årene 2002-2003 slet Norge med høye renter og en sterk kronekurs som gjorde at en rekke bedrifter langs kysten ble slått ut. Vardø er et eksempel på et samfunn som ennå ikke har kommet seg på beina etter nedleggelsene i fiskeindustrien fra denne perioden. Som fylkesordfører i Finnmark opplevde jeg dette på nært hold, og det er en situasjon ingen med kjærlighet til lands-delen bør ønske seg tilbake til. Klarer vi derimot å sikre en balansert oljepengebruk som gir næringslivet forutsigbare rammebetingelser, mener jeg utsiktene er lyse for næringsutvik-ling i nord. Med ressursene som base, og med mennesker som vet å utnytte dem til beste for landsdelen, kan vi gå noen nordnorske tiår i møte.

Ressurser, folk og fornuftAv Helga Pedersen, Arbeiderpartiets Parlamentariske leder

Helga Pedersen

Bare helt snadder!

Nordnorsk snaddermat i butikker over hele landetGjennom å ha vunnet nasjonale priser vet vi at våre kjøttprodukter er av meget høy kvalitet. Eller

“Bare helt snadder” som vi sier i vårt nye slagord. Med ny og tidsriktig identitet og mange spennende

produktnyheter i nytt design ønsker vi nå å erobre hele landet. Vi er allerede godt i gang med vår Aramso

Kebab serie. Og mer er på tur. Besøk oss på kuraas.no

vizuelli.no Foto: Scanpix

Næring – i nord - nr. 1-2010 5

Det året det skulle bli bratt Da har vi lagt bak oss et år det var knyttet mye usikkerhet til lenge før det kom. Sjelden har et år blitt så omtalt før man gikk inn i det. 2009 skulle bli året da den globale finanskrisa skulle innhente oss alle, å gjøre seg sterkt gjeldende også her hjemme på berget.

På vår ferd rundt omkring i Nord-Norge, møtte vi i fjor mange nordnorske ledere og markedssjefer. Uten å prate for alle, fikk vi inntrykk av at de store krisescenarioene var mer en forventning enn en realitet.

Likevel tok mange de dystre spådommene til etterretning, og ras-jonaliserte og sparte der det var mulig. Selv om finanskrisa aldri nådde frem til mange av lederne og markedssjefene, ble konsekvensene av nye tiltak og innsparinger, en sunnere og mer solid drift.

Som et ledd i vår strategi om å bygge en sterk merkevare i nord, har vi nå utvidet vår distribusjon til også å gjelde de største utdan-ningsinstitusjonene i våre tre nordligste fylker. Det vil si at Næring – i nord fra med denne første utgaven i 2010 vil være å finne i noen hundre eksemplarer rundt om på de største høgskolene og universitet i landsdelen.

Vi ser helt klart viktigheten av å være synlig også for morgenda-gens næringslivsaktører.

Vi har valgt å kalle temaet i dette nummeret ”På sjøsiden i nord”. Ser man på mye av fokuset og mange av de forventningene som er knyttet til nordområdene i årene som kommer, handler det i stor grad om næringer og industrier som har tilknytning til det åpne hav.

I portrettet møter vi alltid like sprudlende Per Sundnes, som på særdeles kort tid har snudd Melodi Grand Prix sitt blasse rykte, til en knallsuksess og gigantisk folkefest. Vi tar dere med på uvanlige seilturer rundt Lyngsalpene, og gir dere nordnorsk lokalstoff i vår nye serie ”Kommunenytt”.

God lesning

Redaktør

Michael Ulriksen

Leder Innhold19

Unikt Energiprosjekt

22-23Nato-anlegg ble treningshall

40-43Grand Prix Generalen

46-47Utvikler fremtidens solceller

56-61Med ski ombord i seilbåten

67-77Nytt fra kommunene

80-81Satser tungtpå miljø

27Satser millioner på renseprosjekt

• Næring -i nord nr. 1-2010 • Opplag: 20.200 • Trykkeri: Nr-1Trykk Lillestrøm AS • Distribusjon: Posten Norge AS • Layout: www.tghansen.com •• Distribueres til alle registrerte foretak i Nordland, Troms og Finnmark •

• Bilagsansvarlig: Michael Ulriksen og Tor Erling Njålla • 977 89 477 • 911 18 493 • www.naeringinord.no

Overvåking av nordområdene 29-33

Bergen Group is a maritime industrial group with main focus on the offshore industry and specialized vessels. The Group has specialized competence within Shipbuilding, Maritime Service, Offshore and Technology.

Visit www.bergengroup.no for more information about us.

SHIP BUILDING / MARITIME SERVICE / OFFSHORE / TECHNOLOGY

BERGEN GROUPThormøhlensgate �� c�� Bergen, NorwayTel: +�� Fax: +�� [email protected]

QUALITY THROUGH SERVICE AND INNOVATION

design by www.maritimecolours.no


På sjøsiden i nordVi lever og bor i en region det er knyttet store forventninger til i årene som kommer. Mye av fokuset er rettet mot de maritime næringer.Olje- og gassindustrien har for alvor meldt sin ankomst, fiskeri og oppdrett er livsviktige næ-ringer for oss nordboere, og de store kraftsel-skapene har startet arbeidet mot fremtidige vindmølleparker til havs. Felles for dem alle, er at de opererer på sjøsiden i nord.

8 Næring – i nord - nr. 1-2010

I flere stortingsmeldinger har myndighete-ne i den senere tid påpekt viktigheten av at sjøsikkerheten i norske farvann bedres.

Store deler av Arktis mangler i dag bered-skapsressurser til å berge liv og redusere effekt av forurensning. Det er i tillegg vesentlige be-grensninger for radio- og satellittkommunik-sajon. Dette, sammen med store avstander og et krevende fysisk miljø, gjør at nødoperasjo-ner i arktiske farvann blir utfordrende.

Økt skipstrafikkUnder et fordrag i Maritimt Forum Midt-Norge i fjor høst, påpekte Kystdirektøren at det forkommer mer enn 100 grunnstøtinger langs vår langstrakte kyst hvert år. Med øken-de olje og gassaktivitet i nord vil også skipstra-fikken øke i årene som kommer.

- Sammen med en økt interesse for å opp-

rette kommersiell skipstransport gjennom Pol-havet, er det derfor behov for å se nærmere på mulige tiltak for å bedre sjøsikkerhet og evne til å gi assistanse til fartøy som kommer i en nødsituasjon i de nordlige havområdene, sier leder i Maritimt Forum nord, Tor Husjord.

Tatt initiativMaritimt Forum har på bakgrunn av dette tatt initiativet til et forprosjekt som har som for-mål å utvikle plandokumenter for norsk arbeid med sjøsikkerhet i nordområdene. Gjennom dette arbeidet skal man også få fram planer til større forsknings- innovasjonsprosjekt som bidrar til økt sjøsikkerhet i norske territorial-farvann.

- I tillegg skal det bygges en plattform for å koordinere norske ressurser som arbeider med sjøsikkerhetsspørsmål, avslutter Husjord.

Med mer enn 100 grunnstøtinger årlig langs Norskekysten, og mangel på beredskapsressurser i store deler av arktiske farvann, har Maritimt Forum nå tatt initiativet til å få et helhetlig system for økt sjøsikkerhet i nordområ-dene.

Bedre sjøsikkerhet

Med økende olje og gassaktivitet i nord vil også skipstrafik-ken øke i årene som kommer.


Skaper arbeidsplasser og utvikler næringslivet i Nord

Aibel har over 100 års historie å se tilbake på, og har vært en viktig medspiller i utviklingen av olje-og gassindustrien helt siden den første oljen ble utvunnet i Nordsjøen.

Vi er et av de største norske serviceselskap som prosjekterer, bygger, vedlikeholder og oppgraderer produksjonsanlegg for olje og gass, på både nye og eksisterende anlegg, onshore og offshore.

Vår lange erfaring og kompetanse er med på å hjelpe våre kunder til å oppnå effektiv energiproduksjon.

Ved lokasjon Hammerfest jobber vi for tiden med Snøhvit-anlegget på Melkøya hvor vi har en vedlikeholds- og modifikasjonskontrakt med Statoil. Vi nærmer oss 60 lokalt ansatte ved Hammerfest-kontoret og er med det en av de største arbeidsgiverene i Hammerfest.

- Vi har mål om å både øke den lokale syssel-settingen og å få flere oppdrag i denne regionen, forteller lokasjonsleder Marit Hansen. Vi mener lokal tilstedeværelse er viktig for å oppnå et konkurransedyktig og bærekraftig næringsliv og for å skape lokale arbeidsplasser og lokalt engasjement.

På Aibels kontor i Hammerfest er det både admninistrativt personell og ingeniører, og ute på anlegget, Melkøya, har vi blant annet elektrikere, mekanikere, sveisere og automatikere som jobber.

Aibel er kjent for sitt gode og engasjerende arbeidsmiljø, utfordrende arbeidsoppgaver, gode velferdsordninger og utviklingsmuligheter innen selskapet.

Aibel er en av de største aktørene i det norske markedet for nybygg, vedlikehold og oppgraderinger av installasjoner og anlegg for olje og gass, både onshore og offshore, og er totalleverandør av- og konseptutvikler for fremtidens olje- og gassinstallasjoner. Vi har eget ingeniørkontor i Hammerfest, og er pådriver for å etablere sterke lokale leverandører og samarbeidspartnere som sammen med oss kan være med på å utvikle regionen videre.

Energy to perform

www.aibel.com

Hamco Bygg AS 9302 Rossfjordstraumen Telefon: 77 87 01 23

• Høy kvalitet• Lang erfaring

• Fleksible løsninger• Gunstige priser

SOLHYTTEN - over 50 modeller

Hamco Bygg ASRossfjordstraumenTlf. 77 87 01 23www.hamcobygg.no

HamcoGarasjen- et riktig valg!

Hamco Garasjen• leveres i pre-cut eller element • i alle størrelser • tilpasses ditt behov• vindu ferdig montert i element • leveres med kranbil • gunstige priser

Ta kontakt for tilbud!

Se flere garasjer på www.hamcobygg.no

Str. 4,4 x 6,0, 22° W-takstoler, leddport og dør i gran heltre. 2 stk vinduer. Liggende dobbelfalset kledning 19x148. Profilerte ståltakplater TP20.

Str. 6,2 x 6,0, 22° W-takstoler, isolerte stålporter. 2 stk vinduer. Liggende dobbelfalset kledning 19x148. Profilerte ståltakplater TP20.

Kampanje-garasjen kan ikke endres i utførelse. Frakt kommer i tillegg.

Kampanjetilbud på Nord-NorgeGarasjen

Enkel garasje m/dør i element

Kr 46.500,- inkl.mva

Dobbelgarasje i element

Kr 57.900,-inkl.mva

t

HamcoGarasjen• Leveres i pre-cut eller element • Fleksible løsninger • Gunstige priser• Vindu ferdig montert i element • Leveres med kranbil • Høy kvalitet

Se flere garasjer påwww.hamcobygg.no

Isolert stålport som standardNå med portåpner inkludert













Solhytten- over 50 modeller

The frame agreement that covers the Norwegian Continental Shelf

With 10 strategically located supply and support bases, NorSeaGroup and its associated companies offers a unique flexibility of operating within

a network covering all offshore areas of Norway.

Polarbase - Hammerfest

Kirkenesbase - KirkenesNorbase - Harstad

Helgelandsbase - Sandnessjøen

Dusavikbase - StavangerTanangerbase - Stavanger

Stordbase - Stord

Coast Center Base - Bergen

Vestbase - Kristiansund

LTU - Farsund

The leading provider of supply bases, logistic- and support services to the offshore- and onshore industry

www.norseagroup.com


Selskapet disponerer moderne fasiliteter og anlegg i Harstad, og har tidsmessig hånd-teringsutstyr tilpasset den type gods som

føres over anlegget. I tillegg har de et sterkt team av samarbeidspartnere i ryggen, forteller daglig leder Tore Bjørnå.

- Mange års erfaring med sjøtransport, flyfrakt og biltransport betyr at vi har inngående kunn-skap om håndtering av gods. Som nordnorsk sel-skap ser vi med regionale øyne på hvordan vi kan imøtekomme kundenes behov her oppe i størst mulig grad, legger Bjørnå til.

Firmaet NorSea Group AS forsterket i fjor satsingen i nordområdene, og økte eierandelen i Norbase. Norsea Group AS hadde lenge hatt eierinteresser i Norbase AS, før de i fjor kom til enighet med de andre eierne, Nordic Gruppen og Harstad Skipsindustri AS, om at de kunne øke sine eierandeler i Harstadfirmaet.

Norsea Group AS er i dag en ledende leveran-dør av basetjenester, logistikk og støttefunksjoner til onshire- og offshoreindustrien i hele landet. Med 10 strategisk lokaliserte forsyningsbaser langs norskekysten kan NorSea Group AS tilby en unik fleksibilitet som dekker hele kontinental-sokkelen.

– Det at den suverent mest sentrale baseaktø-ren i landet velger å satse så sterkt her i Harstad

bidrar til ytterligere å forsterke vår posisjon som framtidig forsyningsbase for oljeaktivitet i nord, fastslår daglig leder for Norbase AS, Tore Bjørnå.

- Vi tar mål av oss å bli den viktigste basen for lete- og oljeboring i feltene Nordland 6 og 7 og Troms 2. Når dette toget kommer, vil både om-setning og antall ansatte økes betraktelig, legger Bjørnå til.

Norbase har de siste årene hatt en positiv vekst til tross for lite jobb for olje- og gassindustrien. Likevel er det Harstad-firmaets gode posisjon i forhold til fremtidig åpning av nye deler av sok-kelen utenfor Nord-Norge som har fått Norsea Group til å kjøpe seg opp.

- Troen på at Norge på et tidspunkt vil ha be-hov for å utnytte ressursene utenfor Nordland og Troms er hoveddrivkraften. Og da vil Norbase ligge meget sentralt, og bli en naturlig forsynings-base, forklarer administrerende direktør i Norsea, John Olaf Næsheim,

- Norbases sentrale plassering på Stangnes-basen gjør at man, sammen med Harstads øvrige næringsliv, har et meget godt utgangspunkt for å kunne tilby et komplett servicetilbud til petrole-umsindustrien, legger Næsheim til.

Norbase ble etablert som forsyningsbase for oljeindustrien i nordområdene i 1980, og feirer i mars 2010 sitt 30-årsjubileum.

I 2005 kunne selskapet ta i bruk det nye termi-nalbygget på 1000 kvadratmeter. Harstad-firmaet har i dag 16 ansatte, og tilbudet av tjenester er va-riert. De kan tilby alt fra eiendomsutleie, lagerlo-kaler og kontorer til håndtering av gods fra både bil, båt og fly.

Norbase har utviklet sitt tjenestespekter for å kunne tilby drift og utleie av eiendom, bygg og anlegg. Ved siden av lager tilbyr de også utearealer og kontorfasiliteter.

- På denne måten kan vi ivareta kundenes målsetninger om effektiv drift, samtidig som krav til fleksibilitet og service opprettsholdes innenfor organisasjonens ramme, forklarer Bjørnå.

-Som en del av NorSea Group AS, og vel eta-blert i den nordnorske oljehovedstaden, er Nor-base klar for levering av basetjenester til støtte for aktiviteten knyttet til Nordland VI og VII samt Troms II.

I 1980 ble Norbase etablert som forsyningsbase for oljeindustrien i nordområdene. I år feirer de 30-årsjubileum og kan fortsatt tilby nyutviklede logistikk-løsninger, ser-vice- og eiendomstjenester både til offshoreindustrien og næringslivet for øvrig.

Logistikk og basetjenester gjennom 30 år

www.norbase.no

I Harstad er vi klare til å ta i et tak.


Av Per Jarl Elle

Høgskolen i Bodø starter i høst et nytt Masterprogram i marinøkologi. Sentralt står bruk av de mest moderne teknologiplatt-formene, fra oseanografi til genetikk. – Programmet skal gi studentene innsikt og kunnskap om våre natursystemer både i de frie vannmassene og på havbunnen. Studiet vil ha flere fordypningsmuligheter. Studen-tene vil komme seg ut på tokt, delta i inter-nasjonale faglig nettverk og på konferanser. Programmet legger også opp til kortere utenlandsopphold som en del av det faglige tilbudet, sier Tande.

– Helt avhengig av ny kunnskapProgrammet utdanner kompetent ungdom til både dagens og morgendagens næringsliv, som etterspør høyt utdannet arbeidskraft. – Nordland er en region med noen av verdens rikeste fiskerier utafor stuedøra, en kraftig oppdrettsnæring, og en betydelig petrole-umsaktivitet på sokkelen. Nordland har en betydelig økonomisk aktivitet og kan vise til solide eksporttall sammenlignet med andre tilstøtende regioner, uten at en har klart å bygge ut en tilsvarende aktivitet innenfor forskning og utdanning. Etter min mening

er det innlysende at fremtidens næringsliv i Nordland er helt avhengig av ny kompetanse og kunnskap. Derfor er hovedkonklusjonene fra Nordlandsutvalget om organiseringen av høyre utdanning i fylket riktig og fremtidsret-tet, understreker Kurt Tande.

Fra Vesterålen til Helgeland

Professor Kurt Tande sier at Høgskolen i Bodø ser den marine satsingen som et bidrag til å bygge et internasjonalt konkurransedyktig næringsliv i Nordland.– Vi møter en stadig tøffere konkurranse om de mest talentfulle ungdommene, sier Tande. Nylig avslutter Høgskolen en investering i

Høgskolen i Bodø satser sterkt på marin forskning og utdanning i årene som kommer.– Fremtidens næringsliv i Nordland og landet forøvrig er helt avhengig av ny kompetanseog kunnskap, sier professor i marinøkologi, Kurt Tande ved Høgskolen i Bodø.

Topp laboratorier for forskere. Høgskolen i Bodø er snart ferdig med utbyggingen av de nye forskningslaborato-riene i Mørkvedbukta til 20 millioner kroner. Driftsleder Marianne Martinsen Fossum, Mørkvedbukta forsknings-stasjon og professor Kurt Tande, Høgskolen i Bodø.

STERK MARIN SATSING


forskningslaboratorier i Mørkvedbukta, som har vart over flere år. Det siste bygget som tas i bruk i disse dager har kostet omlag 20 millioner kroner. – Høgskolen planlegger også bygging av et nytt hurtiggående forskningsfartøy, som raskt kan forflytte forskere og studenter fra Vesterålen i nord til Helgeland i sør. Dette er et nødvendig bidrag til å konsolidere forsk-ningen som skal ligge til grunn for utdannin-gen, og vil også være med på å tiltrekke gode forskere og prosjekter.

– Grunnforskning på sitt besteProfessor Kurt Tande sier at konkurransen om forskningsmidlene og de gode ideene er hard. – Det tar vanligvis flere år å bygge opp et forskernettverk, noe som er en nødvendig investering før en kan høste. For forskere

som har vært i gang en stund, fungerer det slik at en tar med seg sitt nettverk, noe som representerer store verdier og som har stor betydning for den faglige aktiviteten ved institusjonen.

Professor Tande sier at det fremtidige univer-sitetsmiljøet i Nordland har store muligheter til å kunne konkurrere helt i den internasjonale marine forskningsfronten. – Vi skrur sammen nye kombinasjoner av forskningstema, som bygger på akvakultur, molekylærbiologi og marinøkologi. Dette kan bli grunnforskning på sitt beste. Høgskolen i Bodø har bygget opp en dyktig fagstab. Med en heldig hånd kan vi legge nye spenstige føringer med betydning for den internasjonale forskn-ingsfronten i den marine delen av naturviten-skapen, sier professor Kurt Tande.

Livet i havet. – Vi skrur sammen nye kombinasjonerav forskningstema. Dette kan bli grunnforskning på sitt beste, sier Kurt Tande, professor i marinøkologi ved Høgskolen i Bodø.

STERK MARIN SATSINGI NORDLAND

shut

ters

tock

.com


StålkontrollRuukki leverer metallbaserte komponenter og integrerte systemer til konstruksjons- og maskinteknisk industri. Selskapet har en egen offshore-avdeling som leverer produkter av høyere kvaliteter til diverse offshoreinstallasjoner.

I Norge har Ruukki avdelinger fra Kristiansand i sør til Tromsø i nord. Virksomheten er delt inn i tre hovedområder. Bygg, fundamentering og infrastruktur. Offshore,skip og mekaniske kontruksjoner, og et bredt sortiment av stål og aluminium som standard og spe-sialprodukter.

I Nord-Norge er Ruukki lokalisert i med distriktslager på Fauske og terminalfunksjon i Tromsø.

Egne stålverk gjør at selskapet kan levere raskt til kunde.Ruukki har et bredt utvalg av metallprodukter og tjenester, og er etablert i 26 land. Kon-

sernets totale arbeidstokk teller 13 300 ansatte, og netto salg i 2008 var totalt på rundt 35 milliarder kroner. Selskapets aksjer er dessuten notert på den finske børsen i Helsinki.

”Vi leverer handelsstål, rustfritt, aluminium og byggtekniske produkter fra lager og verk”

Tromsø Fauske

Tlf: 776.47910 Tlf: 756.00950

E-post: [email protected] E-post: [email protected]


Unifab ble dannet i 1980 som en sammen-slutning mellom nordnorske selskaper for å utnytte offshoremarkedet. Elektro

AS eier i dag 95% av selskapet. Bedriften er et ansikt mot offshoremarkedet fra Gyda-feltet i sør til Norne i nord. Vedlikehold av instrumentering og telekommunikasjon på produksjonsplattformer er blant selskapets nisjer. Statoil er største kunde, med 20 millioner i omsetning. Unifab har også en god posisjon hos andre oljeselskaper. Dette har bi-dratt til at Elektro har fått faglig innsikt i forskjel-lige prosesser og kvalitetsrutiner, noe som også har kommet til nytte under prosjekter på land.

-Vi leverer tjenester innen driftsstøtte, enginee-ring, planlegging, prosjektledelse, modifikasjons- og installasjonsoppdrag, forebyggende vedlikehold og komplett LCI-dokumentasjon, sier Jørgensen.

I tillegg bygger og designer vi spesial-løsninger som bl.a drillerbu-radio, mari-tim VHF og UHF i samme kabinett til liv-båter og linksystemer, forklarer Jørgensen. Elektro Bodø AS gikk inn i NAVY kjeden i 2003, og har i dag etablert en dyktig stab innenfor mari-tim elektronikk.

Elektro har dessuten hatt betydelige leveranser til Melkøya.

KonsernetElektro ble etablert i 1946, og har i dag hovedkon-tor i Bodø. Sammen med sine 10 datterbedrifter omsatte konsernet for 473 millioner i 2008.

Sammen tilbyr selskapene tjenester innen elek-troinstallasjon, telekommunikasjon, automasjon og VVS-installasjoner. Gjennom ulike butikker driver de i tillegg omfattende handelsvirksomhet. - Våre referanser spenner fra privat næringsvirk-somhet til større industrikunder, sier Jørgensen Vokst i takt med regionenElektro har vært med på de fleste større byggepro-sjekter i Bodøområdet, som nordlandshallen, Bodø lufthavn, Flymuseet, sykehus- og høgskoleutbyg-gingen, militærinstallasjoner, Oslo Lufthavn og de siste to årene den store utbyggingen for REC- konsernet i Glomfjord.

Den familieeide bedriften har vokst fra en håndfull medarbeidere i 1946 til rundt 360 ansatte i 2010, og er i dag en av landets største privateide instal-lasjonsbedrifter.

Byen har i samme periode vokst fra en liten havneby med drøye 5000 innbyggere til en stor-kommune med 45000. Bedriften og byen er et eksempel på god forvaltning av kunnskap og res-surser i symbiose med nasjonale og internasjonale prosjekter. Samtidig er Elektro godt forankret i byen gjennom flere butikker som preger bybildet, og bedriften deltar også aktivt i sentral eiendoms-utvikling.

Elektro Bodø AS driver sin offshore telecom- og elektro-virksomhet gjennom sitt datterselskap Unifab AS. Elektro Bodø AS er kvalifisert i Achilles som leverandør til oljeindustrien i Norge og Danmark, forteller administrerende direktør Einar Jør-gensen.

Vokser i takt med regionen

Historien om Elektro viser at byens næringsliv er en viktig pådriver til samfunnsøkonomisk utvikling. Gjennom 60 år har byen og bedriften ekspandert sammen mot en horisont av muligheter på en felles kurs mot fremtiden.

God kommunikasjon til havs

Oljeutvinning skal foregå på en forsvarlig måte. Forsvar-lig aktivitet vil gi viktige kompetansearbeidsplasser, et bredere næringsgrunnlag og �ere bein å stå på for kommende generasjoner og for enda �ere lokalsamfunn langs kysten vår.

Det handler om arbeidBeregninger* viser at petroleumsvirksomheten vil legge grunn–lag for en varig økning av sysselsatte på mellom 200 og 450 i Vesterålen. Tilsvarende sysselsettingseffekt i Lofoten anslås til mellom 150 og 900 nye arbeidsplasser. For Helgeland og Salten vil petroleumsvirksomheten kunne bidra i størrelsesorden 150 til 600 nye arbeidsplasser. For Senja-regionen vil sysselsettingseffekt kunne bli på mellom 150 og 200.

Og det handler om miljø

Industri Energi vil presse på for for verdens strengeste krav til oljeutvinningen. Uansett hvor. Det handler om sikkerhet for de ansatte og trygghet for miljø, �skeri og livet i havet.

Industri Energi vil arbeide for at ringvirkningene for befolkningen i nærområdene blir størst mulig og med be-tydelige lokale gevinster i form av varierte arbeidsplasser, skatteinntekter, utdanningsmuligheter og lokal velferd.

Norsk olje- og gassvirksomhet har i 40 år handlet om kompetanse, arbeidsplasser, verdiskaping, ringvirkninger og velferd. Ikke minst handler det om milliarder i inntekter til fellesskapet og pensjonsfondet. Og det handler om �skeri, turisme og miljø.

PETROLEUM handler om arbeid, velferd og miljø

Postboks 174, 8455 Stokmarknes Telf.: 47 67 80 00 • Fax: 76 12 44 46 Epost: [email protected]

• Moderne anlegg for produksjon i stål eller aluminium. Stort spesialkabinett for overflatebehandling - sandblåsing, metallisering og maling. Stor CNC-styrt skjæremaskin for konturskjæring i sort stål, rustfritt stål og aluminium. Stort bore-/freseverk under installasjon for enkel maskinering og boring av komponenter , fundament og stålkonstruk-sjoner. Egner seg godt for renovering av for eksempel kranarmer og andre stålkonstruksjoner. • Vår bedrift har 80 års erfaring i utvikling og produksjon av utstyr for bruk i tøft maritimt miljø langs hele kysten, bl.a. hydrauliske vinsjer til fiskeri og oljevern.

• Godkjent serviceverksted for Caterpillar Marinemotorer. Egne ingeniører for utvikling og prosjektering av både egne produkter og kundedefinerte produkter/prosjekt. Prosjekterer og leverer komplette hydrauliske anlegg.

• Lang erfaring i bl.a. reprosjektering og opptegning av eksisterende hydrauliske anlegg.Mobil servicestab for rask utrykking innenfor diesel og hydraulikk.Service - feilsøking og reparasjon.

Hydraulisk produksjon – service

FRA IDÈ TIL FERDIG PRODUKT


Det nyeste selskapet i No-weco gruppen, har som følge av faglig tyngde og

godt fundamenterte strategiske valg, fått en pangstart med større ombyg-ginger innenfor sektoren landbasert industri, samt prototyper innenfor sektoren kraft og energi. Noweco gruppen består i dag av Norwegian Welding Control AS (eid av Force Technology Norway AS), Advantex AS og Noweco Eiendom AS.

Vi har kunden i fokus. Vi er den nære og langsiktige samarbeidspart-neren som våre kunder og leveran-dører legger vekt på. Gjennom å være løsningsorientert, kompetente, ha gode prosedyrer og rutiner samt at vi kjenner kundens utfordringer, skaper vi fordeler, forklarer daglig leder Trygve Olsen.

Advantex AS har blant annet le-vert stålstruktur, utrustningsarbeider samt mekaniske tjenester til Hydra Tidals prosjekt ”Morild 2”. Gjen-nom deltakelse i prosjektet har sel-skapet opparbeidet seg kompetanse

og erfaring med fremtidens tekno-logi og vil i fortsettelsen kunne le-vere konkurranse-dyktige tjenester innenfor kraft og energisektoren.

Det Harstad baserte selskapet har en strategisk lokalisering for å delta i den videre utviklingen i nordom-rådene. Innenfor olje og gass er den første milepelen vedlikeholdskon-trakten på Norne skipet. Markeds-utviklingen innenfor olje og gass samt potensialet innenfor kraft og energi anses svært spennende i tiden som kommer.

Gjennom den samlede kompe-tansen i Noweco gruppen kan Ad-vantex påta seg et bredt spekter av oppdrag. Fra enkeltoppdrag innen-for sveising, mekaniske tjenester, industrirørlegging og forskjellige servicetjenester til å utvikle fullsten-dige løsninger for kunden på tegne-brettet, gjennomføre prefabrikasjon og stå for installasjon/montasje av ferdige produkter.

Selskapet satser på høyt kvalifi-sert arbeidskraft og er en fleksibel

og markedsorientert organisasjon. Vi tar mål av oss til å være en attrak-tiv arbeidsplass og med et utviklende og trygt arbeidsmiljø, avslutter dag-lig leder Trygve Olsen.

ADVANTEX AS - en attraktiv leverandør innenfor reparasjon, service og vedlikehold innen landbasert industri, kraft og energi og olje og gass.

Med mål om å skape nye fordeler

ADvANTEx

www.advantex.no

Advantex AS har blant annet le-vert stålstruktur, utrustningsarbei-der samt mekaniske tjenester til Hydra Tidals prosjekt ”Morild 2”.

Hydra Tidal har hele tiden vært bevisst på å velge nordnorske leverandører der det har vært mulig. For mange av leverandørene er leveransene til dette prosjektet plassert høyt oppe på referanse-lista.

Skulle prosjektet vise seg å inneha det potensialet mange har forventet og forespeilet, kan havkraft bli industri i regionen, og leverandørene få betydelige leveranser. Ideene, patentene og ingeniør-kunnskapen er i stor grad plassert i Harstad. Klarer selskapet, sammen med andre å gjøre havkraft til et stort industriprosjekt, blir næringen plutselig viktig også for lokalsamfunnene i Hålogaland.

Prestisjeoppdrag

Øvrige leverandørerHarstad Skipsindustri Harstad

GMV (Gjesdal) Rogaland

Noweco Harstad

Scan Protect Svolvær

Miras Hydraulikk Mo

Akselsen Engineering Sortland

HMB Norge Oslo

Bosch Rexroth Ski

Heggelunds Drives Tønsberg

Moelven Limtre Moelven

Miras Multimaskin Mo

Harstad Trading Harstad

Polarkonsult Harstad

Momek Engineering Harstad

Miras Techteam MO

Hinnstein Harstad

Nordmegling (forsikring) Harstad

NTNU Trondheim

Marintek/ Sintef Trondheim

CFD-norway Trondheim

Aquastructures Trondheim/ Oslo

Treteknisk Oslo

DNV Oslo

Meteorologisk Institutt Oslo

Kunnskapsparken Harstad

Høyskolen i Harstad Harstad

Innovasjon Norge Tromsø

Enova Oslo

Norges Forskningsråd Oslo

Harstad Elektro AS deltar i prosjektering av elektroinstallasjoner i prototypen. HE er også engasjert som utførende elektro-installatør i prosjektet som omhandler sterk-strømsinstallasjon, svakstrømsinstallasjon samt kommunikasjonsanlegg i prototypen.

Rørleggerfirmaet vann & varme as i Harstad har levert montering av ballast og lense systemet i tillegg til pumpe- og ventilsystemene. Venti-lasjonssystemet leverer vi via unde-rentreprenør Harstad Luftteknikk AS i Harstad. www.vann-varme.no

Dykkerkompaniet Har så langt stått for kartlegging av sjøbunnen der «Morild2» skal fortøyes, vi er også sterkt inne ang. utlegging av fortøynininger og kabelforbindel-sen til land.

«Demas AS leverer forde-lingstavler, automasjons-løsninger og driftskon-trollanlegg til MORILD 2.»


Hy

DR

A T

IDA

L A

S

Fornybar energi har lenge vært et vik-tig energipolitisk tema. Det har i flere tiår vært en økende erkjennelse av

at jordens ressurser er begrenset og at ver-dens avhengighet av fossile energikilder må reduseres. Utvikling av ny teknologi er helt nødvendig for å møte fremtidens energiut-fordringer.

Harstadselskapet Hydra Tidal Energy Technology AS har utviklet prototypen på et tidevannskraftverk som kan vise seg å bli fremtidens tidevannsteknologi på steder med stor flo-/fjæreforskjell og havstrømmer.

- Høydeforskjellene mellom flo og fjære skaper tidevannsstrømmer i kys-tområder. Disse strømmene kan være sterke nok til å drive turbiner, forteller Svein Dag Henriksen, gründer av Hy-dra Tidal Energy Technology AS. Vannets store tetthet (1000 ganger mer enn luft) gjør at det er mye energi å hente ut av tidevannsstrømmer, faktisk ned til hastigheter på 0,5 m/s. Henriksen fikk sin idé til å utnytte energien i tidevannet etter å ha studert vindmølleindustrien gjennom flere år. - Tidevannskraftverket fungerer faktisk som en vindmølle under vann, beskriver Henrik-sen.

Kraftverket Morild er en forankret fly-tende konstruksjon som er basert på samme prinsipp som horisontalakslede vindturbiner. Kraftverket har fire toblads turbiner som er nedsenket i vannet og utnytter energien i tidevannsstrømmer og havstrømmer. For vedlikehold pumpes vannballast ut og kraft-verket heves til overflaten.

Teknologien er fleksibel med hensyn på lokalisering, da anlegget er enkelt å flytte. Teknologien er dessuten patentert gjennom flere internasjonale patenter.

Langt nord i Norge kan man måle en forskjell i tidevannet på hele 4 meter. Dette er likevel lite i forhold til andre steder. Vi skal for eksempel ikke lenger enn til den engelske kanal for å finne forskjeller på opp til 8-9 meter. Den største forskjell på høy- og lavvann har de i Kanada, i Bay of Fundy innenfor Nova Scotia. Der er tidevannsfor-skjellen ca. 14 meter.

Når disse enorme endringene skjer med kun få times mellomrom, dannes det sterke strømmer til og fra land.

Men det er ikke bare i tidevannet det finnes kraftpotensial. I havstrømmer er det et mye større kraftpotensial. Eksempelvis inneholder Golfstrømmen og Den norske

kyststrøm store nok vannhastigheter til at Morild kan produsere elektrisitet fra disse i større skala.

Det finnes betydelige forekomster av kraftpotensial i tidevann og havstrøm både i Norge og i utlandet. Foreløpige målinger viser et utnyttbart potensial fra tidevann på 1-2 TWh. Forsiktige anslag viser et utnytt-bart potensial på minst 10 TWh i havstrøm i Norge.

– Vi er helt alene om denne spesielle løs-ningen, der vi henter energien fra overflaten eller dybden. Det betyr at både tidevann, havstrøm og kyststrøm kan utnyttes. Jeg påstår at slik teknikk kan dekke halvparten av Norges strømbehov, sier Henriksen i Hy-dra Tidal til NRK Nordland

Den 9. februar 2010 var Olje og En-ergiminister Terje-Riis Johansen med følge på besøk i Harstad og tok turen innom hal-len der tidevannskraftanlegget Morild nå bygges som en fullskala prototype.

- Dette har potensial til å bli veldig stort, og prosjektet er 5 ganger større enn jeg hadde trodd, sa en tydelig imponert minister.

Tidevannskraft - fremtidsrettet energiproduksjon

Med ca seks timers mellom-rom veksler vannmålet mel-lom flo og fjære. Dette dan-ner tidevannsstrømmer som kommer og går hver dag, hver uke, hele året igjennom. Hydra Tidal i Harstad har for-sket frem en teknologi som utnytter disse endringene til å produsere miljøvennlig og fornybar energi.

Svein Dag HenriksenGründer av Hydra Tidal Energy Technology AS.


Hva har entreprenørselskapet og kjøttprodusenten til felles utenom å ha vist at

det er mulig å skape vinnere i nord?

Jo, nå står begge sterkere frem i lyset med ny visuell identitet utviklet av oss i Vizuelli.Vi har stor tro på den enorme kraften som ligger i gode nordnorske ideer og kreativt mot. For vårt ufravikelige mål er å skape visuell begeistring gjennom reklame og design som styrker salg, sympati og lojalitet. Vi kaller det visuell kraft.

Ønsker du å bli en nordnorsk vinner? Ikke nøl med å ringe oss på tlf. 77 00 11 00.

www.vizuelli.no


MIN

OL

I 1989 etablerte Helgelandske avdelingen Minol, som skulle være regionsenter for utsalg, lagring og distribusjon av olje-

produkter for oljeselskapet Esso Norge AS. Minol var for øvrig det første regionsenteret Esso hadde i Norge.

Etter hvert ble det etablert ni slike re-gionsenter fordelt rundt i Norge, med hensikten å skape bedre tilgjengelig-het og økt servicegrad overfor kunden. Av strategiske årsaker ble det senere bestemt at Esso selv skulle drive disse utsalgene fra sentralt hold, og effektuerte dette etter hvert som forhandlerkontraktene gikk ut. Med hovedkontor i Sannesjøen har Esso kun ett regionsenter igjen: Minol som i dag eies av Veolia Transport Nord AS, betjener området fra Rørvik i sør til Kirkenes i nord! Ett område som forøvrig strekker seg over 1950 km. Området omfatter over 100 an-legg, forhandlere, automater og 12 tankbiler.

Kundelista er stor, og produktene er mange.

- Av oljeproduktene som formidles kan nevnes gassolje, autodiesel, fyringsolje, para-fin, bensin, smøremidler og TBA-rekvisita. Målgruppene er industri og landbruk, trans-

port, kystfart og fiskeflåte og boligmarkedet, forteller Torstein Grønbech hos Minol.

Minol har også kontrakter med større prosjekt.

- Vi leverer blant annet alt av drivstoff til Norne gjennom vårt anlegg i Sandnessjøen, legger Grønbech til.

Minol har dieselautomater plassert i hele landsdelen, som betjener transportbransjen. Disse er operative 24 timer i døgnet.

- Også flere av våre kyststasjoner betjenes av automater og bankterminaler, noe som gir døgnkontinuerlig drift, forklarer Grønbech.

- Gjennom salgsapparatet og våre trans-portører er vi beredt til å yte service hele døgnet. Vi skal sørge for at biler, båter og godstransport kommer seg frem også i frem-tiden, avslutter Grønbech.

Esso Regionsenter Minol håndterer og distribu-erer alt av oljeprodukter for Esso Norge i nord. Aksen strekker seg fra Rørvik i sør til Kirkenes i nord.

Forsyner Nord-Norge fra Sandnessjøen

Minol ønsker å være der folk bor og arbeider. Minol er Essos represen-tant i Nordland, Troms og Finnmark.


Med å gjøre satelittstasjonen om til et tipp topp moderne kursanlegg, har Betongrenovering Drift og sam-

arbeidspartneren AAK Safety opprettet et helt nytt og sårt tiltrengt tilbud i Nord-Norge.

Sammen vil de tilby bedrifter i nord nød-vendige og pålagte sikkerkurs knyttet til arbeid i høyden. Dette skjer i et nytt nord-norsk kom-petansesenter for tilkomstteknikk, fallsikring og redning i Betongrenoverings lokaler i Bjerkvik. Før lokalene i Bjerkvik ble tatt i bruk, måtte alle bedrifter i nord til Åndalsnes eller Bergen for å ta disse kursene. Dette førte til at bedriftene ofte sendte færre på kurs enn det som var ønskelig, da kostnadene ble store.

- Vi håper at vår tilstedeværelse i nord vil føre til at flere bedrifter her oppe vil sende sine ansatte på sikkerhetskurs, sier kunderådgiver og kursleder hos AAK AS, Leif Magne Bolme. Ifølge kursleder Bolme, som lenge har vært på utkikk etter lokaler i Nord-Norge, finnes det

ikke maken til anlegg fra før. Betongrenove-ring har bygd om og pusset opp lokalene slik at kurssenteret er utstyrt med eget kjøkken, bad, garderobe og egen inngang. I tillegg har Bjerk-vik-bedriften ordnet med gode avtaler knyttet til overnatting og bespisning. Vegg i vegg med selve kurslokalet ligger satelitt-kula, hvor det er montert stolper, leidere og master til å klatre i. - Vi opplever at flere og flere bedrifter ser nød-vendigheten i å kurse de av sine ansatte som job-ber i høyden. Dette gjelder maskinførere som

opererer med lifter, byggentreprenører, taktek-kere, feiere m.fl. Markedet er stort og målgrup-pene mange. Spesielt spennende er den økende offshoreaktiviteten i nord, forklarer Bolme.

Patrik Bones Olsen hos Betongrenovering Drift forteller om mye tankevirksomhet og flere runder med brainstorming før de kom frem til at den tidligere satelittstasjonen kunne brukes på denne måten.

- Hvor mye aktivitet det kommer til å bli her, vet vi foreløpig ikke. Men vi vet av egen erfaring at kursene er helt nødvendige for en rekke ulike yrkesgrupper som mange i tillegg er pålagt et år-lig sikkerhetskurs av den typen som nå kjøres her i Bjerkvik, forteller Bones Olsen

Allerede i 1989 startet AAK, som det første selskapet i Norge, utvikling av metoder og utstyr for industriell utnyttelse av klatreteknikker, i dag kjent som tilkomstteknikk (TT).

- Gjennom møtet mellom AAKs sikkerhets-filosofi og oljeindustriens strenge krav til syste-mer, sikkerhet og rutiner, har vår sikkerhetskul-tur vokst frem. I samarbeid med våre kunder og ledende produsenter av personlig verneutstyr, har vi i AAK videreutviklet denne kompetansen til nye og effektive teknikker og hjelpemidler for arbeidsoppgaver i industrien. AAK har i dag det største fagmiljøet i Skandinavia på dette områ-det. Vi samarbeider nært med krevende brukere, produsenter og myndigheter - nasjonalt og in-ternasjonalt, forklarer Bolme.

Betongrenovering Drift er et spesialfirma innenfjellsikring og betongrehabilitering av bru, kai og bygg.

- Vi utfører fjellrensk, spylerensk, rassikring, snøsikring, montering av fanggjerder, nett og snøskjermer, forteller Patrik Bones Olsen

- Vi arbeider i hele vårt langstrakte land og har investert i en maskin- og utstyrspark, som er skreddersydd for vårt arbeidsområde, legger han til Fagfolkene hos Betongrenovering Drift er spesialtrent til å arbeide under svært vanskelige forhold, og er trent til å takle høyder.

- Som entreprenør med emange spesialoppdrag i høyden, prioriterer vi sikkerhet og kvalitet i alle ledd, avslutter Bones Olsen.

Det er på ny full aktivitet i NATO’s tidligere satelittsta-sjon i Bjerkvik nord for Narvik. Denne gangen hand-ler det ikke om kryptiske signaler og hemmelige rom, men om klatreseler og sikkerhetskurs.

NATO-anlegg ble klatrehall

- Vi opplever at flere og flere bedrifter ser nødvendigheten i å kurse sine ansatte som jobber i høyden.

AAK Safetys kompetansesenter representerer Skandinavias fremste kompetansemiljø for arbeid i høyden. Vi er markedets ledende leverandør av kurs og rådgiving innen fallsikring, redning og tilkomstteknikk. Våre instruktører har bred erfaring fra arbeid både i industrien og off-shore.

TE

KS

TL

INjE

BE

TO

NG

RE

NO

vE

RIN

G



KREATIVITET ER EN VIKTIG ENERGIKILDE

TOTAL E&P NORGE AS har i mer enn 40 år vært en av de aller største aktørene på norsk sokkel. Vi står for 14 prosent av TOTAL-gruppens

samlede olje- og gassproduksjon. TOTAL-gruppen er verdens femte største olje- og gasselskap, med virksomhet i 130 land.

OUR CREATIVE ENERGY: Som energiselskap står vi foran mange utfordringer. Men løsningene finner vi ofte i vår egen kreativitet. I TOTAL vet vi at morgendagens løsninger vil være et resultat av vår evne til å tenke annerledes – i dag. Derfor er vår kreativitet en viktig ressurs.

Vi har stor tro på vår framtidige rolle som en viktig energiaktør i Norge. TOTAL er kontinuerlig på jakt etter nye krefter. Les mer på www.total.no

Melvæ

r&Lien Idé-entreprenør Foto: A

nne Lise Norheim

TOTAL_næringinord_243x333_utf_tm.indd 1 02.03.10 13.44


TRO

MS M

AR

ITIME SK

OLE

Strategisk plassert i fjæra på skattøra, ligger Tromsø Maritime skole/Ha-varivernseteret.

Skolen er i dag en av Norges største utdanner til maritim næring. Tilbudene spenner fra videregående skole til fagskole.

Skolen har som mål å være en fremtid-srettet nordområdeskole. Det innebærer at de som går ut av Tromsø maritime skole skal ha tilegnet seg en spesiell kompetanse på nordområdene med de utfordringer og mu-ligheter dette gir for den enkeltes yrkesvalg, og som innbygger i nord.

Havarivernsenteret drives som en selvs-tendig underavdeling av skolen. Her tilbys sikkerhetsopplæring til personell innen skips- og offshorenæringen. MS Kongsnes, avdelingen for sikkerhetsopplæring for fiskere sitt eget skip, seiler langs hele nor-skekysten, fra svenskegrensa i sør til russeg-rensa i nord, og gir sikkerhetsopplæring til alle fiskere i Norge.

Ved siden av grunnleggende og vi-deregående sikkerhetskurs, kjøres det også kurs knyttet til passasjerhåndtering, krise-håndtering og brann.

Havarivernsenteret har i dag ni ansatte og har mellom 1500 og 200 kurselever årlig.

- Dette gjør oss til den desidert største in-nen sikkerhetskurs i nord, forklarer Hanssen.

Gjennom Hurtigruten, som har vært en trofast kunde i mange år, fikk senteret nylig en forespørsel fra en av Hurtigrutens samar-beidspartnere i Australia.

- De ønsket oss nedover for å kjøre våre passasjerhåndteringskurs for sine ansatte, forklarer Hanssen.

Senteret har også bygget en skipsbru, eller kommandoenhet, for øvelser.

– Denne gjør at vi kan øve komman-dopersonell i riktig prioritering i kaotiske situasjo ner. Vi har blant annet hatt 120 ansatte fra Snøhvit her for å øve på ulike scenarier. Nylig mottok vi en ny hendelse fra samme gjengen om at de også i år ville kjøre de pålagte sikkerhetskursene i denne enheten, informerer Hanssen.

Viktig brikke manglerTil tross for at Havarivernsenteret i Tromsø har gode fasiliteter og er desidert størst i sitt slag i Nord-Norge, er det en vesentlig brikke som mangler. Foreløpig kan de ikke levere komplette tjenester til offshoreindustrien, da kurs knyttet til helikopterevakuering ikke kan tilbys. En investering på rundt 13 millioner for helikopterevakuering vil gjøre senteret i Tromsø landsledende også tilbuds-messig.

Dette tilbudet er ekstremt viktig på mer

enn en måte.- Vi ser en økende tendens til at bedrifter

sender sine ansatte for å få tatt flere kurs i slengen. Det vil si at de sendes til steder som kan tilby dem flere ulike kurs i løpet av noen dager. For den økende offshorenæringen er kurs knyttet til helikopterevakuering svært viktig og ikke minst pålagt. Det gjør at Ha-varivernsenteret i sin nåværende form ikke kan tilby kursene som alle som jobber off-shore og mannskap på enkelte offshorefar-tøy må gjennomføre, sier daglig leder Terje Hanssen.

Helt siden i 2004 har senteret jobbet ak-tivt med å få på plass dette, og de har til og med satt av den påkrevde egenkapitalen på en million kroner for oppgrade ringen.

Hanssen forteller at de gjerne skulle spart mer, men at det gjennom eier, Troms Fyl-keskommune, ikke er mulig og sette av større beløp til fremtidige innvesteringer. Organi-sering er derfor et sentralt tema som har vært diskutert av fylket i noen år.

- Havarivernsenteret må skilles ut som eget AS for at disse investeringene kan gjøres, og vi er lovet at dette skal behandles i Fylkeskommunen i løpet av forsommeren. Vi må ha en ambisjon som er fremtidsretta og har tro på at det kan løse seg, avslutter Hanssen.

Tromsø Maritime Skole sitt havarivernsenter er størst på sikkerhetsopplæring i Nord-Norge, men mangler en viktig brikke for å kunne tilby den økende offshorenæringen en fullverdig sikkerhetspakke. En investering på rundt 13 millioner for helikopterevakuering vil gjøre senteret i Tromsø landsledende.

Sikrer offshorenæringen

Kunsten å bruke sunn fornuft

Fiskere trækker vod på Skagen Nordstrand. Sildig eftermiddag. 1883. Utsnitt.Av P. S. Krøyer, en av Skagenmalerne.Bildet tilhører Skagens Museum.

Melvæ

r&Lien Idé-entreprenør

SKAGEN Fondene har en aktiv verdibasert investeringsfi losofi - en fi losofi som har vist seg å fungere både i oppgangs- ognedgangstider. Våre forvaltere tar egne beslutninger når en investering i et selskap gjøres, og våre aksjefond har alle brede mandater. Det innebærer at forvalterne ikke er låst til å investere i spesifi kke land eller bransjer. Det grunnleggende, for vår aksjeanalyse er sunn fornuft og evnen til å fi nne *Undervurderte, Underanalyserte og Upopulære selskaper. Det er disse selskapene som har størst mulighet for å stige i verdi og gi best avkastning for kundene våre.

SKAGEN Fondenes aksjefond har alle slått sine referanseindekser siden start*, med god margin!

SKAGEN Fondene tilbyr også rentefond. Pengemarkedsfondene SKAGEN Høyrente og SKAGEN Høyrente Institusjon har som målsetting å oppnå bedre avkastning enn de beste høyrentetilbudene i bankmarkedet. Begge disse fondene er derfor gode alternativer for dem som heller ville plassert pengene på en høyrentekonto i bank. SKAGEN Fondenes kontor i Trondheim har ansvaret for markedsområdet i Nord.Ta kontakt med våre formuesforvaltere på telefon 04001eller les mer om SKAGEN på www.skagenfondene.no.

Ikke undervurder* verdienav å være aktiv

God historisk avkastning

*Siden oppstart og frem til 31.01.2010 har våre aksjefond og deres referanseindekser hatt følgende avkastning pr. år i snitt:

MSCI ACVerdensindeks 0,2 %

SKAGEN GlobalOppstart 7.8.1997

SKAGEN VekstOppstart 1.12.1993

OSEBX/MSCI AC Verdensindeks(50/50)

9,3 %

17,2 % 16,7 %20,7 %

SKAGEN Kon-TikiOppstart 5.4.2002

MSCI Vekstmarkeds-indeks9,3 %

*2

*1

SKAGEN Fondene bruker aktiv forvaltning – fordi det gir best avkastning

*1 Referanseindeks før 1.1.2010 var OSEBX.*2 Referanseindeks før 1.1.2010 var MSCI Verdensindeks. Historisk avkastning er ingen garanti for fremtidigavkastning. Fremtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutviklingen, forvalters dyktighet, fondets risiko, samt kostnader ved forvaltning. Avkastningenkan bli negativ, som følge av kurstap.


OPS UK er et velrenommert firma med kontorer i åtte ulike land. Gjennom en unik teknologi, og

mange egne patenter, tilbyr de en av verdens mest effektive mekaniske rensningsteknolo-gier, forteller daglig leder i ASCAS, Tor Ivar Solberg.

- Denne skal sammen med vår biologiske teknologi gi grunnlaget for en unik og bred massehåndtering, legger han til.

Egen kaiDrøye 100 mål tomt ved havet, og egen kai, var hovedårsakene til at OPS Norway kjøpte konkursboet i Ballangen. Med på kjøpet fulgte over 650 mål fjelltomt inkludert et stort steinbrudd med førsteklasses stein og administrasjonsbygg.

Plantegninger av området ved havet har lenge vært klart, og byggene som skal danne selve renseanlegget er under konstruksjon.

Kaien skal sørge for at større lastebåter skal kunne levere forurensede masser til an-legget på land. Her renses det, mellomlagres, og skipes ut igjen.

- Kort fortalt dreier dette seg om mot-tak for muddermasser i store volum. Vi vet at mange havner i Norge står ovenfor en nødvendig ”rengjøring”. Forurensede bunn-masser tas opp, og kan skipes til vårt anlegg, forklarer Solberg.

I forhold til mange konkurrerende tek-nologier står OPS Norway for 0 co2 utslipp.

Planen er at båter skal miljøsaneres før

hugging og maritimt utstyr gjenvinnes, nede på Fornesset i Ballangen.

Marpolsertifisering OPS Norway er også i gang med sin Mar-pol-sertifisering.

Marpol er en av de viktigste internas-jonale konvensjonene om marint miljø. Den er til for å minske forurensning til havs, fra dumping av miljøavfall til utslipp fra skip. - Når en båt på over 400 bruttotonn kommer inn til Narvik, er den tvunget til å kvitte seg med avfall og forurenset vann. Dette er noe vi skal kunne håndtere etter sertifiseringen.

Egen oljevernsbåtASCAS er dessuten i ferd med å produsere prototypen på sin egen oljevernsbåt.

- Oljevern og oljeberedskap har fra begy-nnelsen av vært et hovedsatsingsområde for ASCAS, forteller Solberg.

Den nye båten har mange spesielle fi-nesser. Blant annet fremstår den som en sammenleggbar konstruksjon, som ved enkle grep kan slås sammen og rommes i en liten container.

- Når uhellet er skjedd kan disse ved hjelp av effektive motorer, kjapt nå frem til det aktuelle området. Ved å legge lange lenser i vid vinkel fra båten mot strandsonen, kan de ”kapsle inn” inn forholdsvis store områder i slengen. Deretter bruker de trykkanoner på dekk til å sprute kjemikalier mot forurenset strandsone, slik at oljen lettere løses opp.

Deretter spruter de vann mot det samme området for å få oljen skyldt på havet. Når det er gjort kan de samme kanonene sprute

ut absorberende mose som tar opp oljen og holder på den til mosen suges opp i båten og pakkes i vantnette og flytende big bags. Disse kan i neste rekke plukkes opp av andre fartøy. Når arbeidet er gjennomført, trykker man på en knapp som gjør at båten” pakkes sammen” og enkelt kan legges tilbake i den samme containeren, avslutter Solberg.

Vi vet at mange havner i Norge

står ovenfor en nødvendig ”rengjøring”

AS

cA

S

Satser millionerNarvik-firmaet Arctic Spill Control (ASCAS) har sammen med Oil Polu-tion Service UK (OPS), kjøpt opp konkursboet etter Ballangen Agregates, tidligere Nikkel og Olivin. Sammen har de dannet OPS Norway, og satser nå et stort antall millioner på rensing av forurensede masser og gjenvin-ning av maritimt utstyr.


YIT er landets ledende leverandør av byggtekniske installasjoner. Det skyldes at 3300 dedikerte

til fordel for sine kunder, sine ansatte og samfunnet som helhet.

VI FÅR BYGG TIL Å FUNGERE.

Hele landsdelenMed 9 kontorer fra Brønnøysund i sør til Hammerfest i nord, er YIT en av Nord-Norges ledende leverandører av byggtekniske installasjoner. Det skyldes at dedikerte medarbeidere jobber med ett mål for øye: At ethvert bygg skal virke til brukerens beste – på mest mulig miljøvennlig måte, og uten at det går på akkord med sikkerheten.

Flerfaglig YIT er en ledende leverandør av tekniske bygginstallasjoner. Vi tilbyr totalløsninger, enkeltleveranser og service innenfor alle de tekniske instal-lasjonsfagene. Som totalleverandør legger YIT vekt på å kunne håndtere hele installa-sjonsprosessen i de forskjellige fagene, fra planlegging og prosjektering til

etterkontroll og dokumentasjon. Kunden trenger bare å forholde seg til ett kontaktpunkt i YIT, og dette vil dekke arbeidene i alle aktuelle fag.

Servicekonsept Systematisk service og vedlikehold er nødvendig for å kunne opprettholde bygningsverdiene og et trygt bygningsmiljø – enten vi snakker om mindre firmalokaler, store kontorkomplekser, offentlige bygg eller industrianlegg. YIT har markedets mest omfattende tilbud på service av tekniske bygg-installasjoner. Våre servicetjenester dekker alle aktuelle fagområder. Vi har også omfattende ekspertise på forvalting, drift og vedlikehold av nærings-eiendommer.

Bli en del av oss?Ønsker du å jobbe for et installasjonsfirma i sterk utvikling, og har de kvali-fikasjonene vi etterspør, er du velkommen til å ta kontakt med oss.

Får bygg til å Fungere

Brønnøysund, Mosjøen, Sandnessjøen, Mo i RanaBodø, Harstad, Finnsnes, Tromsø, Hammerfest

www.yit.no


Inntil en beslutning om valg av sted for etablering av BarentsWatch er endelig, arbeider flere destinasjoner i nord med

å få prosjektet. Man ser på en slik etablering som en mulighet for mange nye arbeidsplas-ser, og overvåkningssystemet vil i tillegg gi et sterkt internasjonalt fokus på stedet som blir valgt.

Fiskeri- og kystdepartementet og Uten-riksdepartmentet ga Sintef i oppdrag å ut-arbeide et forprosjekt for et slikt system. Rapporten om forprosjektet ble overlevert i februar 2009.

I tilknytning til forprosjektet ble det blant annet laget en video for BarentsWatch med utgangspunkt i håndtering av skipskatastro-fer langs Norskekysten.

Forprosjektet (I Nord) ble underkastet en faglig vurdering før det ble tatt stilling til om hovedprosjektet (BarentsWatch) skulle igangsettes. Det ble derfor nedsatt et styre som fikk i oppdrag å foreta en totalvurdering av forprosjektet til Sintef.

I sin innstilling anbefalte utvalget myn-dighetene å gå videre med et hovedprosjekt, de kom med forslag til organisering og opplegg av det videre arbeidet. I juni 2009 vedtok regjeringen et opplegg for det videre arbeidet.

Som oppfølging ble det etablert et pro-sjektstyre for BarentsWatch.

Prosjektstyret, som skal arbeide fram til sommeren 2010, får ansvaret for å utrede økonomiske og administrative konsekvenser av BarentsWatch, samt å spesifisere ramme-ne for første versjon av systemet. Dette skal inngå i beslutningsgrunnlaget til ny regje-ringsbehandling, slik at BarentsWatch kan innpasses i den regulære budsjettprosessen.

I rapporten foreslås det at Danmark og Island inviteres til å delta i BarentsWatch, at det etableres et motsvarende prosjekt for Østersjøen (BalticWatch), samt at det eta-bleres en nordisk maritim innsatsenhet i til-knytning til disse to systemene.

I år vil det ventelig bli nedsatt en nordisk

arbeidsgruppe som skal ta for seg mulighe-tene for nordisk samarbeid om utvikling av havovervåking av nordiske havområder.

Fra departementshold er det bestemt at den administrative delen av BarentsWatch skal ligge i Nord-Norge. Dette har ført til at ulike byer i nord i lengre tid har jobbet med posisjonering i forhold til å bli foretrukket som destinasjon.

Hovedredningssentralen for Nord-Nor-ge, Kystvakta og Vervarslinga for Nord-Norge skal bidra med data til BarentsWatch. Dersom uhellet først er ute, må man for eksempel vite hvilke redningsfartøy som er nærmest, hvor vindene blåser, hvor strømmene går og om det noen fiskear-ter som kan bli rammet av forurensing. På sikt er det også aktuelt med et eget sa-telittprogram for å overvåke de gigantiske havområdene i nord. Man ser også på Russ-land som en mulig samarbeidspartner.

Som ledd i regjeringens nordområdesatsing jobbes det med etablering av et helhetlig overvåkings- og varslingssystem for de nordlige havområder (BarentsWatch). Systemet skal binde sammen eksisterende norske delsys-temer for overvåking og varsling slik at man får ett integrert system.

OvErvåkiNG av NOrdliGE havOMrådEr

BA

RE

NT

S w

AT

cH

Illustrasjon: Sintef


Tromsø bør i samarbeid med trafik-ksentralen i Vardø, få ledelsen for det nye planlagte overvåkings- og

varslingssystemet for Barentshavet og nor-dområdene. Det mener rektor ved Univer-sitetet i Tromsø, Jarle Aarbakke. Systemet, som kalles Barents Watch, skal koordinere og gjøre tilgjengelig informasjon som ulike etater allerede samler inn fra disse havom-rådene. Denne informasjonen blir viktig for norske myndigheter når det gjelder håndtering av ulike typer katastrofer, og forvaltning og kontroll av områdene i nord.

Til høsten vil regjeringen avgjøre hvilket omfang «Barents Watch» skal få, og hvor le-delsen for denne nye tjenesten skal holde til. Det har lenge pågått en lokaliserings-strid.

En av de viktige pådriverne for å få tjen-esten lagt til Finnmark, er Vardø Promor. Selskapet har som hovedoppgave å profilere

Vardøs fortrinn når det gjelder basevirk-somhet og oljevern. Sammen med en av sine eiere, Norlense på Fiskebøl, jobber Vardø Promor nå for å etablere et senter for arktisk oljevern og beredskap i Vardø.

- Vi ønsker en samling av oljevernsutstyr, samt et deponi for olje som tas opp, her i Vardø.

Med kompetansemiljøet hos Norlense og kontakten mot Russland, ser vi for oss en akse for dette arbeidet fra Fiskebøl, via Vardø til Murmansk.

Med et arktisk oljevernsenter og en allerede etablert trafikksentral på laget, vil vi få en komplett barentshav-overvåkning her i Vardø, om også Barents Watch blir lagt hit, forklarer Remi Strand, styreleder hos Vardø Promor.

Trafikksentralen håndterer i dag en del av de oppgavene som er tiltenkt det nye over-våkingssystemet.

Og Strand mener at dataene fra trafik-ksentralen, og dataene fra BarentsWatch er informasjon som vil forsterke det planlagte beredskapssenteret.

- Parametre som strømforhold og tem-peratur vil være informativ og relevant infor-masjon som det er ønskelig å integrere i et helhetlig konsept for arktisk oljevernbered-skap, forklarer Strand.

Geografisk beliggenhet er et av Vardøs beste argument i kampen om å få Barents-Watch til Vardø. Finnmarksbyen er i dag nærmeste infrastruktursted til det østlige norske Barentshav. Det samme gjelder det vestlige russiske Barentshav, der Shtokman-

feltet ligger. En annen viktig brikke er Vardø Lufthavn.

- Under Kursk-operasjonene samarbeidet norske og russiske helikoptre med base på Vardø lufthavn. Ved boringen på Shtokman-feltet har Vardø lufthavn vært utpekt som sik-kerhetsbase for helikoptre, informerer Strand.

Også ordfører Rolf E. Mortensen er sik-ker på at Vardø har de beste forutsetnin-gene.

- Når det gjelder oppgavene til det nye overvåkingssystemet, er disse forankret i regjeringens utgitte rapport ”Nye Byg-gesteiner i nord”. I den samme rapporten pekes det også på at mange av disse opp-gavene utføres av Trafikksentralen i dag, forklarer Mortensen.

Fra å representere to ulike lokaliser-ings- alternativ har Vardø og Tromsø nå gått sammen i kampen om BarentsWatch.

- Vi har laget en akse for dette arbeidet fra Tromsø til Vardø. Vi kobler opp forskn-ingsmiljøet i Tromsø og ønsker en admin-istrativ del i Vardø, forklarer Mortensen videre.

Saab, med sitt kompetansemiljø på ut-vikling, er også kommet på banen. Det samme gjelder Kongsberg.

Et viktig poeng Mortensen ønsker å trekke frem er samarbeidet mot Russland.

- Vi ser for oss å jobbe tett opp mot russerne, og da er det et viktig poeng at sys-temet har et mest mulig sivilt snitt, og ikke fremstår som noe militær overvåkning, avs-lutter ordføreren.

Strategisk beliggenhet, lave eiendomspriser og en allerede etablert trafikksentral skal sikre at den administrative og den operative delen av BarentsWatch havner i Vardø.

vil styre havovervåkingen fra vardø

Til høsten vil regjeringen

avgjøre hvilket omfang «Barents

Watch» skal få

vA

RD

ø


www.saabgroup.comwww.saabgroup.com

WE HOLD THE FUTURE

No-one can predict the future, but we can prepare for what it might hold. Saab aspires to meet that demand.

We place great value on research and development. However, our customers know us as trusted specialists – we draw on over seventy years of experience to shape tomorrow’s security.

Together, we can secure the future.

CHALLENGE

DOMAIN

SOLUTION

SECURITY

GLOBAL

SAAB

4 5

PARTNERSHIP IN MARITIME OPERATIONS

EYES AT SEA

At sea, nothing is more important than the ability to know what’s going on. In fact, sometimes being aware of existing threats is all the security you need.

With a wide range of sensor systems, such as radars, sonars, transponders and even unmanned aerial vehicles, Saab can help increase your ability to detect and report – bringing a whole new level of perception to your operations.

At the end of the day, whether you are part of the Coastguard, the Police or a naval �eet – our mission is to make your job a little easier – and safer. With our situational awareness concept, that’s exactly what we do.

PARTNERSHIP IN MARITIME OPERATIONS

In the complex maritime environment, enforcing authority involves a number of advanced capabilities. In addition to situ-ational awareness, you must also be able to interact and – if the situation demands it – take action and apply force.

With Saab as your partner, you’ll quickly obtain the capabilities you need whether it’s being able to perform hazardous SAR mis-sions, dealing with various kinds of illegal operations or to detect threats and execute combat missions.

FROM INTERACTION TO ACTION

With a product portfolio including any-thing from state-of-the-art sensors and communication systems to engagement solutions, Saab helps ensure that you are in control, and stay in control, whatever happens.

BarentsWatch skal være et integrert system for overvåkning av miljøet og havområdene i nord. Norske myndigheter ønsker å utvikle dette i nær fremtid.

Saab har kompetanse og teknologi til å bygge opp et integrert system for overvåkning av miljøet og hav-områdene i nord. Saab har gjennom de siste 70 år vært en teknologileverandør til å stole på.

På samme måte som vi har gjort i Østersjøen, vil vi sammen med våre norske partnere hjelpe Norske myndigheter med å bygge fremtidens miljø og havovervåkningssystem for de store havområdene i Nord. Sammen skal vi gjøre Barentshavet og Arktis til en tryggere arbeidsplass og til et fortsatt rikt og sunt spiskammer for verden.

For å sikre nærhet har Saab Technologies Norway AS sitt Security Solutions kontor i Vardø ••••

Bjørn Arne Pedersen er i Saab Technologies Norway AS ansvarlig for forretningsutvikling og det Norske markedet innefor sivil sikkerhet.

For nærmere kontakt :Saab Technologies Norway AS Security Solutions Postboks 44 9850 VARDØ NorwaySentralbord 957 09 000

BARENTSWATCH


UIT

BW er en sentral del av regjeringens nordområdestrategi, og skal bli et om-fattende nasjonalt og internasjonalt

overvåkingssystem for nordområdene. Dette vil være viktig i håndtering av ulike typer ka-tastrofer, men også når det gjelder forvaltning, kontroll og suverenitetshåndhevelse av Norges strategisk viktige områder i nord.- Tromsø er en sterk kandidat til å delta i utvik-lingen og implementeringen av BW. Gjennom Senter for fjernteknologi og senterets partnere bidrar Tromsø-miljøet i dag betydelig med tek-nologi og tjenester for overvåking av havområ-dene ved bruk av satellitter og andre systemer. Viktige forvaltningsinstitusjoner som Norsk Polarinstitutt og Havforskningsinstituttet er lokalisert her. I tillegg leverer Kongsberg Sa-tellite Services, Kongsberg Spactec og Norut viktige tjenester og forskning som allerede i dag inngår i overvåking av nordområdene. Vi har mye kompetanse og kunnskap om plan-legging og gjennomføring av prosjekt i denne størrelsesorden, forklarer daglig leder i Senter for fjernteknologi, Øyvind Hilmarsen.

Lang erfaringTromsø-miljøet har jobbet med helhetlig over-våking og varsling i mange år, og leverer i dag mange av de tjenestene som inngår i helhetlige overvåkings- og varslingssystem til nasjonale institusjoner. Tromsømiljøet kan raskt realisere operasjonelle tjenester sammen med brukerne, noe som igjen kan danne grunnlaget for forbe-dringer og nyutviklinger.

- Konkret ønsker vi å lede prosjektfasen fra Tromsø etter at regjeringen har besluttet igangsettingen av hovedprosjektet Barents-Watch. At selve driftsdelen legges til Vardø synes vi er en god ide, spesielt med tanke på den allerede etablerte Trafikksentralen. Der

har miljøet for maritim overvåking lenge vært en spisset kompetanse gjennom Kystverkets trafikkovervåkingssentral som har ansvaret for trafikkovervåking av hele Norges kyst fra svenskegrensa til russegrensa. For kompetan-semiljøene i landsdelen og spesielt Tromsø er det viktig å få delta i teknologiutviklingen. Det vi gi oss muligheter og kan være et konkret resultat av regjeringens nordområdepolitikk, forklarer Ordfører Arild Hausberg.

Hausberg legger til og trekker frem viktig-heten av at det finnes operative enheter i hele Nord-Norge, som alle vil komme til å ha en viktig plass i det nye systemet.

Hensikten med BarentsWatch-systemet er å samle inn og koordinere all informasjon som ulike etater og institusjoner allerede i dag har fra de store områdene i nord. Meningen er at all tilgjengelig informasjon om området skal gjøres tilgjengelige gjennom ett system, ikke samles inn fra ett sted eller legges ut fra ett sted, poengterer Hausberg. Det betyr for eksempel at dataene fra Havforskningsinsti-tuttet eller data til Hovedredningssentralen i Nord Norge blir viktige å implementere i dette systemet, selv om lokaliseringen ikke skulle bli i Bodø.

Nordområdesatsing med konkret innholdDet har vært arbeidet med å etablere et hel-hetlig overvåkings- og varslingssystem for nor-ske og internasjonale farvann i nordområdene i nærmere ti år. Begrepet ”Barentshavet på Skjerm” (BPS) ble introdusert i rapporten ”Det meste er Nord” i 2001. BPS ble foreslått som et operativt verktøy for miljøforvaltningen i til-knytning til forvaltningen av Nordområdene, og er omtalt i flere offentlige utredninger og stortingsmeldinger. Prosjektet ble senere fulgt

opp av Tromsø-miljøet gjennom et forprosjekt som ble avsluttet i januar 2007. I februar 2009 overleverte leverte SINTEF i samarbeid med Senter for fjernteknologi og Tromsømiljøet et forprosjekt som fikk tittelen ”i-Nord”, og som også inneholdt et forslag til en videreføring i et hovedprosjekt.

- Overvåking og varsling, samt langsiktig industriutvikling og forskning innenfor de relevante områdene, vil gi en allerede eksiste-rende forsknings- og industriklynge en mulig-het som vil bidra til nasjonal industri- og kom-petansebygging som vi alle vil være stolte over i fremtiden, sier Hilmarsen.

I nord besitter vi institusjoner som repre-senterer hele verdikjeden, fra grunnforskning via anvendt forskning og teknologiutvikling, til produkter og brukere av fjernmålingsteknologi og fjernmåling. Alle disse institusjonene er i en ekspansiv fase, legger han til.

- Det vil for eksempel ligge oppgaver i pro-sjektet som å overvåke is-smelting i Arktis. Jo mere isen smelter, desto større trafikk. Dette vil igjen stille krav til monitorering, overvåkning, sikkerhet og beredskap. Sammen med alle de andre institusjonene og kompetansemiljøene vi har i nord, som Høgskolen i Narvik, Akva-plan NIVA, kompetansemiljøene i Bodø og Andøya og landsdelen forøvrig, vil et velfun-gerende samarbeid være med på å bidra til at et nasjonalt prosjekt ledes fra nord, avslutter Hilmarsen.

Tromsøs kompetansemiljø har spilt en viktig rolle for fremdriften av Ba-rentsWatch (BW) helt siden ideen ble født i byen for snart 10 år siden. Nå er Senter for Fjernteknologi ved Universitetet i Tromsø og resten av kom-petansemiljøene klare til å ta prosjektet helt til mål.

Tromsø klar for BarentsWatch

Satelittbilde over Tromsø tatt 4. mai 2009 (©KARI 2009 Data distributed by; Kongsberg Satellite Services, KSAT)


Et skip ute på havet er som et eget lite samfunn å regne. Når kom-pliserte styringer, alarmer, kontrollsystemer og overvåking kommu-niserer feilfritt, har vi et lite, velfungerende samfunn til havs. Data Process Automasjon (DPA) leverer kompetanse og utstyr som får dette lille samfunnet til å fungere.

Skipsautomasjon fra brohendel til propell

Fra venstre. Anne Grethe Dreyer Utheim, Roger Dahl, Torbjørn Nilsen, Robert Dreyer Utheim og Karstein Utheim.


DA

TA p

RO

cES

S A

UTO

MA

SjO

N

Fremdriftssystemene om bord på far-tøy er satt sammen av komponenter som blant annet motorsystemer, gir-

systemer, alarm- og kontrollsystemer, fjern-styringssystemer, elektronisk turtallsregul-ering og generatorkontrollsystemer. Det er normalt flere ulike leverandører på automas-jonskomponentene mellom brohendelen og propellen.

Vår styrke er at vi har mange års erfaring i bransjen, og derfor evner å feilsøke og ve-dlikeholde de ulike systemene. Skal en eller flere av komponentene byttes ut, er det vår jobb å få gammelt og nytt til å kommunisere smertefritt igjen, forklarer Robert Dreyer Utheim hos DPA.

DPA har gjennom 26 år i bransjen op-parbeidet seg et solid nettverk av samarbe-idspartnere og ulike utstyrsleverandører. Der hvor det er hensiktsmessig utvikler DPA egne systemer og programvare for å best mulig tilpasse seg brukerens og situasjonens behov. Dette gjør bedriften fleksibel, og de er i stand til å påta seg leveranser av alt fra mindre alarmsystemer til større integrerte overvåking- og kontrollsystemer

Et nylig avsluttet prosjekt er installasjon av motorstyring – start, stopp og sikkerhets-funksjoner – av fire dieselgeneratorer til et offshore fartøy for GC Rieber Shipping. Prosjektering og softwareutvikling ble gjort internt hos oss, og installasjonen ble utført i Danmark.

Hovedkontor i NarvikData Process Automasjon AS har hovedk-ontor i Narvik og avdelingskontor i Bergen. Bedriften har per i dag 10 ansatte. DPA er en kompetansebedrift som tilbyr tjenester, ut-styr og systemer innen alle typer automasjon. DPA leverer i dag sine tjenester til det mari-time miljøet verden over.

Historien har alltid vært preget av mari-time kunder, så kompetansen og kunnskapen rundt skipsautomasjon har vært en spydspiss.

Sjøforsvaret troner øverst på en imponer-

ende kundeliste som man i fremtiden forven-ter kommer til å inneholde flere sivile bed-rifter, også utenfor den maritime sektoren.

Data Process Automasjon AS er norsk representant for Heinzmann elektroniske turtallsregulatorer.

Nye markeder og nye produkterData Process Automasjon AS har de siste årene gjennomført flere kundetilpassede ut-viklingsprosjekter. Flere av våre kunder be-nytter oss som deres problemløser. Dersom det ikke eksisterer tilgjengelige løsninger i markedet, utvikler vi ofte disse for kundene våre. Det satses nå målrettet i selskapet for å utvikle systemer som vi ser at markedet et-terspør, og der vi ser at vi er konkurranse-dyktige sier Dreyer Utheim

Våre leveranser til Sjøforsvaret, samt andre krevende kunder med avanserte off-shore- fartøyer, gjør at de kvalitetskrav vi til daglig arbeider under er en fordel i vår videre satsing mot offshore og landbasert industri.

Enten det dreier seg om avanserte produksjonslinjer, komplekse alarm- og kon-trollsystemer eller skipsmotorer, så hjelper vi kundene til å finne gode løsinger. Derfor ønsker vi nå å kommunisere vår kompetanse ut til andre markeder utenfor den maritime sektoren, forklarer han videre.

Kompetanse og kvalitetGode ansettelsesprosesser har resultert i en

stab av høyt kvalifiserte ingeniører med lang og varierende erfaring.

Data Process Automasjon AS er vant med strenge krav til kvalitetssikring og do-kumentasjon.

Som internasjonal leverandør har de ansatte hos DPA periodevis mye reisevirk-somhet. Spania, Afrika, USA og Karibien var blant plassene som ble besøkt i fjor. Å få lov til å jobbe med andre kulturer er både lærerikt og spennende. Et annet viktig poeng er også de kontaktene man knytter på slike turer. Vi har flere eksempler på at et oppdrag utenfor landegrensene våre har ført til nye, avslutter Dreyer Utheim.

kort historikk

Med bakgrunn fra Norsk Hydro og Kongsberg Maritime, bestemte Karstein Utheim seg i 1984 for å satse på overvåkings- og styringssystemer til skipsindustrien.

Utheim og hans ansatte klarte i løpet av kort tid å levere en kombinasjon av kunnskap og produkt som gjorde dem unike i markedet.

Sjøforsvaret har helt siden etableringen vært blant våre største og viktigste kunder. Blant sivile kunder kan nevnes Petroluem Geo Services (PGS), GC Rieber Shipping, DOF, Wärtsila, MAN og Pon Power Scandinavia.

kompetansen og kunnskapen rundt skipsautomasjon

har vært en spydspiss.

www.dataprocess.no

www . r e n t e x g r u p p e n . n o

Renhold MatteserviceKantine

Vaktmestersanering

FREMOVER

Harstad Tlf. 77 00 11 70Narvik Tlf. 76 96 73 90Midt Troms Tlf. 77 83 80 20Tromsø Tlf. 99 41 32 77Lofoten Tlf. 97 65 12 31

Rentex ble etablert i 1990 med utleiematter som hovedprodukt. Dette er fortsatt en del av tje-nestetilbudet, men etter hvert er renhold blitt det viktigste.

Bedriften har opplevd en betydelig vekst, og i dag omsetter Rentexgruppen for rundt 50 mil-lioner og har 180 ansatte.

Nye tjenesteområder som kantinedrift og vaktmestertjenester, har oss gitt flere ben å stå på.Det er en frisk og opplagt 20-åring som i år jubilerer.

• Renhold • Vaktmester • Matteservice • Kantine • Skadesanering •

Harstad Tlf. 77 00 11 70Narvik Tlf. 76 96 73 90Midt-Troms Tlf. 77 83 80 20Tromsø Tlf. 99 41 32 77Lofoten Tlf. 97 65 12 31 Kontakt oss for tilbud!

Rentexgruppen feirer 20-års jubileum

TE

KS

TL

INjE


Bodin maritime fagskole kan tilby utdannelse både i Nautiske fag og Skipsteknisk drift, i tillegg til en

rekke sikkerhetskurs og andre maritime kurs, forklarer inspektør Roald Ovid Isaksen.Norsk innenriks- og utenriks skipsfart har fortsatt et stort behov for norske kompeten-te skipsoffiserer til å betjene sine skip, enten det er på dekk som styrmann/kaptein, eller i maskinen som maskinist/maskinsjef.

Maritim fagskoleI det voksende behovet for utdannede sjø-folk i årene fremover, trekkes Bodin videre-gående skole og maritime fagskole fram som en av de ledende utdanningsinstitusjonene innen maritim utdanning. Både med tanke på lærekrefter, hurtigbåtsimulator og den påkommende fergesimulatoren.

Bodin videregående skole og maritime skole har også tidligere fått skryt fra en av veteranene i nordnorsk rederinæring - Leder for Maritimt Forum Nord, Tor Husjord.

Skolen kan i dag tilby utdannelse både i Nautiske og Skipstekniske fag. Utdannel-sene er i henhold til STCW-konvensjonen.

SikkerhetssenterAvdeling for sikkerhetsopplæring ligger ved Nyholmsundet, ca. 3 km nord av Bodø sen-trum. Beliggenheten gir gode muligheter til øvelser på Landegode-fjorden. Beliggenhe-ten er også god rent kommunikasjonsmes-sig.

Avdelingens viktigste satsningsområder er sikkerhets-og beredskapsopplæring. Tre-ningsfasilitetene består av et treningssenter hvor kursdeltakerne får realistisk opplæring og kurs etter behov og ønsker.

Selskapet har som det eneste i Nord-Norge anskaffet en ny huet-installasjon.

- Foruten de fleste kurspakkene kan vi skreddersy egne kurs etter ønsker og behov. I tillegg kan vi, dersom det er ønskelig, gjen-nomføre deler av, eller hele kurs ute hos opp-dragsgiver, informerer Isaksen.

Avdelingens opplæringstilbud utvides stadig og utvikles hele tiden i nært samar-beid med fagmiljøer og brukergrupper. Vårt mål er å gi kurs i henhold til gjeldende regel-verk, tilpasset myndighetenes og kundenes behov og ønsker

- Vi har også tilbud på vidergående nivå. Hvis du vil bli matros eller motormann søker du Maritime fag vg2. Du kan søke hvis du har fullført vg1 TIP eller vg1 elektro, avslut-ter Isaksen.

Norsk skipsfart regnes i dag som den femte største i verden og dekker alt fra store skip som krysser de syv hav, til offshorevirksomhet, kysttransport og lokaltransport av gods og passasjerer.

Maritime utdanninger på flere nivå

BO

DIN

vG

S

Vårt mål er å gi kurs i henhold til gjeldende regelverk, tilpasset myn-dighetenes og kunde-nes behov og ønsker.

Når vi tar regnskapet får du mer tid til å tenke

kreativt for fremtiden- til beste for din bedrift.

Økonor Narvik(ØkoPartner Narvik AS)

Kongensgt. 51, 8501 Narvik · Tlf. 76 96 46 00 E-post: [email protected]

ww

w.o

ko

no

r.n

o tid til den gode idéen

tid

Når vi tar regnskapet får du mer tid til å tenke kreativt for fremtiden- til beste for din bedrift

www.oko

nor.n

o

til den gode idéen

Når vi tar regnskapet får du mer tid til å tenke

kreativt for fremtiden- til beste for din bedrift.

Økonor Narvik(ØkoPartner Narvik AS)

Kongensgt. 51, 8501 Narvik · Tlf. 76 96 46 00 E-post: [email protected]

ww

w.o

ko

no

r.n

o tid til den gode idéen

tid

Når vi tar regnskapet får du mer tid til å tenke kreativt for fremtiden- til beste for din bedrift

www.oko

nor.n

o

til den gode idéen

Økonor Narvik Tlf. 76 96 46 00 • Økonor Ballangen Tlf. 76 92 76 70 Økonor Evenskjer Tlf. 77 08 99 00


HA

RS

TAD

TR

AD

ING

I dag, over 100 år etter, selges fortsatt disse varene fra Harstad Tradings eget butikk-utsalg.

- Det er moro å tenke på at vi dag fører en del av de samme varene som Uhre solgte for hundre år siden. Men tobakken har ikke vi tatt inn i vårt sortiment, humrer daglig leder i Har-stad Trading, Nikolai Nilsen.

Allerede i 2003 kunne Harstad Trading feire sitt 100-årsjubileum. Rett etter århundre-skiftet, i 1903, startet Harald Uhre sitt agen-turfirma. Dette drev han som en privat virk-somhet frem til 1923, da selskapet gikk over til å bli et aksjeselskap.

Firmaet hadde blant annet agenturer for A/S Lilleborg Fabrikker, A/S Norsk Engelsk Tobaksfabrik, A/S Norsk Manillaindustri og Helly J. Hansen for å nevne noen.

I 60 år var firmaet styrt og eid av familien Uhre. Deretter overtok to av arbeiderne eier-skap og drift. 1. juli i 2000 kom dagens eier på banen, og overtok alle aksjene.

VeletablertHarstad Trading AS er i dag en vel etablert industrihandelsbedrift som leverer varer i flere ulike markeder. Et rikholdig varesortiment er lagerført i Harstad, og bedriften har i dag et av landets største lager av festemateriell.

- Nå er det slik at mange av de største gros-sistene har sine lager i utlandet, men det er ingen tvil om at vi har et variert og rikholdig lager, forklarer Nilsen.

Bredt kundespekterSelv om kundene er fordelt i bransjer som fiskeri, industri, offshore og maritim næring, gjenspeiler varelageret og produktbrosjyrene på mange måter Nilsens bakgrunn fra meka-nisk industri.

Med Harstad mekaniske (Hamek) lokali-sert i nærheten, har Harstad Trading blitt som et lager og en innkjøpsavdeling for sin gode nabo.

Selv om Hamek er en stor, viktig kunde, har vi alltid vært konsekvente på å ikke ha en så stor og viktig kunde at det er en fare ved frafall, informerer Nilsen.

Selv om selskapet i dag har et innholdsrikt butikkutsalg, utgjør dette kun 3-5 prosent av omsetningen. Det resterende leveres rett til kunde.

Med fokus på service og leveringsdyktighet til kunder i hele regionen, har selskapet blitt en stor og trofast kunde av landsdelens mange busselskap.

- Det har hendt mer enn en gang at kunder ringer kvart over ni og ønsker å få sendt varer

med bussen som går klokken ti. Vi har nok forvent en del av kundene våre sånn sett, forklarer Nilsen.

Det har også vært viktig for Nilsen og hans ansatte at varelager dekker kundens behov i størst mu-lig grad.

- Jeg pleier å si at kundene må fortelle meg hva de ønsker i hyllene våre, så skal de få det, sier Nilsen.

Til tross for at det snakkes mye om olje- og gassnæringen nå om

dagen, synes Nilsen at virkningene regionalt uteblir.

- Problemet er at det forligger rammeav-taler på det aller meste. Selv dopapiret kjøpes sørfra av enkelte oljeselskap her i byen, sier Nilsen.

Håper på oljeeventyrSelv om ringvirkningene har uteblitt så langt, håper Nilsen fortsatt på et mer lokalt fokusert oljetog i nord.

- Vi håper selvsagt på flere leveranser i den retningen i fremtiden, men vi kan ikke basere vår virksomhet og eksistens på et eventuelt ol-jeeventyr i nord, legger han til.

Et nedbetalt varelager til en verdi av rundt seks millioner vitner om sunn og markedsret-tet drift.

- Vi jobber mye og aktivt i markedet for å sikre oss gode kunder og leveranser. Gjennom dette arbeidet har vi klart å bygge oss opp i gode tider, og er i dag vår egen herre.

Dette gir oss ekstra frihet og større fleksi-bilitet til å snu oss mot nye kundgrupper i takt med konjunkturene, avslutter Nilsen

Da Harald Uhre i 1903 startet sin virksomhet i Harstad, var klær fra Helly Hansen, hampetau og fiskekroker ting som kunne kjøpes over disk.

Over 100 år i samme marked

kundene må fortelle meg hva

de ønsker i hyllene våre, så skal de

få det


Selv om krigen ikke er vunnet riktig ennå, er Melodi Grand Prix i vinden som aldri før. Med norsk seier i fjorårets konkur-

ranse, og arrangement her hjemme på berget i år, har det litt blasse musikkarrangementet på man-ge måter gjenoppstått fra de døde. Stadig flere anerkjente musikere deltar, og det hele minner mer og mer om et showrom for de store.

I spissen for endringene står en liten, men markant person med navn Sundnes. Per Sund-nes.

Selv hevder han at han kun er en god lagspil-ler på et meget kompetent lag. For oss andre er han selve generalen.

- Det er ikke vanskelig å være en god general med så mange dyktige offiserer bak seg, parerer bodøværingen da jeg forsøker å gi han en porsjon heder og ære.

Etter omfattende mailkorrespondanse og mange telefonsamtaler med presseansvarlige i NRK, ringte telefonen en fredag etter lunsj.

På skarp bodødialekt presenterer personen seg.

- Hei det e han Per.I følge Per har han aldri hatt det bedre enn nå.- Alt er på stell. Faglig, privat, familiært. Alle

er friske og raske. Livet smiler. Som alltid sprud-ler det når Per skal beskrive noe.

For mange av oss som kun kjenner Per fra skjermen og avisene, er det lett å se for seg at den energiske Bodø-gutten har en hektisk hverdag, fylt opp av jobbing og møter. Slik er det ikke.

- Jeg er veldig flink til å gå hjem, og jeg er veldig flink til å dra på hytta.

- Hvor har dere hytte?- Ved Øyerfjellet. Selve livets plass. Svaret kommer kontant.Selv kunne Per aldri gjette at han skulle jobbe

med Grand Prix.- Jeg har aldri vært blodfan av konseptet, men

det skjedde noe med meg den dagen jeg fikk føl-gende spørsmål;

- Du kunne vel aldri tenke deg å jobbe med Grand Prix?

Du spør aldri en nordlending slik, med min-dre du bedriver omvendt psykologi.

- Det første jeg gjorde var å forhøre meg med Grand Prix klubben. Den er som en menighet. En forsamling folk som er svært opptatt av Me-lodi Grand Prix. De kan alt – virkelig alt – om sangkonkurransen. For meg var det helt utenke-lig å ikke rådføre meg med dem først. Å høre om de trodde jeg ville fikse oppgaven. De sa hel-digvis ja.

- Har din rolle og dine kjendiskontakter vært viktig i arbeide med å forbedre konkurransens

noe kjedelige rennomè? - Det nytter ikke med kjendiser om du ikke

har de gode låtene. Jeg er mye mer opptatt av kvalitet og bredde på musikken enn jeg er av navnene på deltakerlista.

Etter forrige landsfinale var seks av de ti øver-ste låtene på VG-lista MGP-melodier. Det be-krefter at vi har lyktes i vårt arbeid med å hente inn flotte låter og med å ufarliggjøre dette flotte musikkarrangementet.

- Hva er ditt største MGP-øyeblikk?- Uten tvil seieren til Rybak i Moskva. Da

Spania, som ikke har for vane å dele ut så mange poeng til Norge, ga oss 12 som første land, skjøn-te jeg at det gikk veien?

- Men var ikke denne seieren ganske klar på forhånd?

- Det er noe med teori og praksis. Når du opplever at det man har jobbet målrettet mot i ett år, går hele veien slik man ønsker, får man en forløsende og tilfredsstillende opplevelse.

For å begynne med begynnelsen, så vokste Per opp i Bodø. Sundnes tilbrakte barndom og ungdom i Nordlands hovedstad. «Lykkelig» er merkelappen han uten forbehold setter på den tida.

I enhver krig er det flere generaler. I Grand Prix er det bare en.

Generalen

Illustrasjon: Jørgen Ulriksen • Alle foto: Fredrik Arff/NRK


- Hvordan var Per som liten?- Stor i kjeften, og snar å spreng. De lærde

kan nok strides om de måtte gi meg ett bestemt varemerke som unge. Men en ting er sikkert, jeg var veldig glad i sosiale sammenkomster og tok alltid tak når det skulle arrangeres klassefest. Ak-kurat det gjør jeg vel ennå, sier Sundnes.

Barne- og ungdomsårene minnes han som spennende. Selv ikke bekjennelsen som homofil var vanskelig eller vond.

- Men har ikke alle homofile en tøff historie om en kamp som har laget arr og uhelbredelige sår i sjelen?

– For meg var det faktisk aldri et stort pro-blem. Jeg har ingen sterk ut-av-skapet- his-torie. Mamma og pappa har alltid vært mine beste venner, og støttet meg også i slike ting og situasjoner. Men det er ikke bare enkelt å ha en sønn som figurerer i media, både som tren-dekspert og homofil. Spesielt var det vanske-lig for min far, som er gammel forsvarsmann. – Hvor gammel var du da du skjønte at du var homofil?

– Jeg vet ikke. Jeg merket vel noe veldig vel-dig tidlig, men det var liksom en modnings-prosess man måtte gjennom for å skjønne hva det virkelig var snakk om. Jeg har også hatt jen-tekjærester. Jeg vokste opp i en liberal gjeng og hadde tidlig veldig mange åpne homsevenner. – I metropolen Bodø?

– Bodø er et rart samfunn. Folk var litt utprø-vende, dessuten hadde du det rå nordnorske.

Tidlig på barneskolen opplevde Per at faren fikk et kraftig hjerteinfarkt.

- Det var dramatisk. Så dramatisk at jeg al-lerede da begynte å avskrive ham. Siden har han hatt flere infarkt. At vi har fått beholde ham i så mange år, ser jeg på som en ren bonus. - Tror du at du har arvet noe av det?

- Akkurat det er svært sannsynlig. Man trenger ikke være rakettforsker for å vite at slike ting går i arv.

Grunnen til at pappa fikk sitt første infarkt i ung alder var all jobbingen. Jeg har også hatt i over-kant mye å gjøre de siste årene.

Selv om Per i ungdommen var innom de vanlige tingene som fotball, ski og svømming, var det alltid en interesse som overskygget alt annet. Musikken.

- Interessen for musikk har alltid hengt ved meg. Det var alltid jeg som var DJ, og alltid jeg som valgte låter til ulike arrangement.

Hvorfor har du da aldri selv plukket opp en gi-tar eller en mikrofon?

- Det finnes vel ikke noe fullgodt svar på det. Jeg kommer ikke fra noen musikalsk familie. Dessuten er jeg alt for utålmodig som person. Jeg har også for mye respekt for utøvende mu-sikere til at jeg tror jeg kan bli like god. For gjør jeg noe skal jeg gjøre det hundre prosent. Det holder ikke med noen midt på treet-tankegang. Det er liksom meg i et nøtteskall, forklarer bo-døværingen.

Tett på verdensstjernerSundnes kom inn i den norske offentligheten som medprogramleder i Anne Lindmos «Store

studio» i perioden 2002-2007. Her utmerket Per seg som moteekspert og intervjuer av store mu-sikkjendiser. Praten med Madonna henger høyt, og den var noe han høstet en god porsjon aner-kjennelse for. Selv er forklaringen hans på dette scoopet ganske enkel.

- Jeg vet like godt som alle andre journalis-ter at slike avtaler nesten utelukkende avhen-ger av størrelse. Hvor mange seere, lyttere el-ler lesere en kan skilte med, er helt avgjørende. Et annet stort øyeblikk i denne sammenheng var å få snakke med det femte medlemmet i U2, ma-nager Paul McGuiness. Likeledes var det stort å få møte Bill Aucoin, som hadde kontroll over Kiss da de var på topp.

Men selv om det er fenomenalt morsomt å møte verdensstjerner, blir det en jobb. Og de er jo bare folk, de også. Alle har de samme tjuefire timene i døgnet, alle går på do, kommenterer Sundnes, som har en bachelor-grad i film og TV fra the London Institute.

Tok over som generalEtter Store Studio, ble det Melodi Grand Prix. Selv om han gjennom dette for alvor ble alle-mannseie, har det vært enkelte som ikke har hatt helt sansen for nordlendingen som prater på inn- og utpust.Tidligere i år gikk nemmelig tidligere MGP-kommentator Jostein Pedersen hardt ut mot Sundnes i VG.

- Jeg skjønner ikke hva NRK har tenkt på når de har ansatt programleder. Han er nødt til å være Norges dårligste programleder. Språket er ikke bra, og det er flere grove faktafeil om Grand Prix som ikke burde kommet gjennom her, sa Pedersen til avisen.

Provoserte dette deg?- Først vil jeg bare si at jeg i det daglige ikke

har noe forhold til Jostein Pedersen. Vi har møtt hverandre noen få ganger i jobbsammenheng. Dette munnhuggeriet fra Pedersen, og denne saken hvor han kom med anklager mot meg, tok jeg med knusende ro. Hele greia ble til gjennom VGs fremstilling av saken. Jeg opplevde den ikke slik den ble publisert. Dessuten var mange av be-

skyldingene om faktafeil og uriktige sitater, aldri sagt av meg, innformerer Sundnes.

Hvis ikke dette gjorde deg fyrig, hva skal da til for få Per skikkelig sint?

- Livet er for kort til å gå rundt å være sint. Det var noe foreldregenerasjonen vår drev med. Jeg kan selvfølgelig fyre meg, men det går veldig fort over, forklarer han.

I år er det 50 år siden Nora Brockstedt voi voi-et oss inn i Melodi Grand Prix-historien. 1960 var året da NRK for første gang valgte å arrangere musikkonkurransen.

Etter 14 magre år ble det i fjor skrevet et norsk-russisk eventyr. Ikke bare utklasset gutten med fela sine norske konkurrenter, han tok også rotta på hele Europa.

Alexander Rybak og Frikar slo alle rekor-der og fikk MGP-historiens høyeste poengsum (387), største antall tolvpoengere (16), og største seiersmargin (169).

Under årets 50-års jubileum som går av sta-belen her hjemme i Norge, er fjorårets up-tempo låt fra Norge byttet ut med en sukkersøt ballade.

- Hva tror du om arrangementet i Norge i mai?

- Vi skal lage storstilt show, også har jeg klok-ketro på at Didrik vinner.

- Du tror Norge vinner igjen?- Ja hvis ikke æ har tro på det, hvem har da

tro på det? Har ikke generalen tro på seier, så tapes krigen.

Programledere under årets MGP-finale, Per Sundnes og Marte Stokstad.

AR

cT

Ic p

UL

K

Scooterpulk-konseptet er utviklet for, og i samarbeid med, Forsvaret, som påheng til bandvogner og Snøscoote-

re. Pulkene brukes i dag blant annet av Nato, Forsvaret og en rekke kraftselskap, forteller daglig leder Remy Jørgensen.

Den 25. februar hadde selskapet fabrikk-besøk i Nordreisa der 23 militærattacheer fra 21 ulike land deltok.

- Dette er mennesker som jobber på am-bassadene i Oslo, og som vil komme til å være en link mot både industri og forsvar i sine respektive land, informerer Remy.

- Disse er også viktige ledd i forhold til gjenkjøpsarbeidet, legger han til.

Under arrangementet fikk den spen-nende nordnorske leverandøren virkelig vist seg frem. Snaue åtte timer med produktpre-sentasjoner, omvisninger i fabrikk, testing av pulkene og sosialt samvær har gjort nettver-ket til Arctic pulk enda sterkere.

Allerede uken etter var det duket for nok en viktig presentasjon.

Den fant sted på Thon Skjeikampen, der 70 personer fra Nato/Namsa var samlet til brukergruppekonferanse.

- Dette var innkjøpere fra ulike avdelin-

ger i Nato-land. Mennesker som ofte kom-mer med ønsker om hva som skal kjøpes og brukes, og som i så måte har stor innflytelse og påvirkningskraft, informerer Remy vi-dere.

Kun et par-tre bedrifter inviteres årlig til å delta på denne konferansen, og i år var Arctic Pulk med i dette celebre selskap.

Også her fikk de over flere timer presen-tert produktene sine både «teoretisk» og i praksis.

- Akkurat nå jobber vi med å betjene spørsmål fra mange allierte land, og interes-sen er veldig stor.

Når utstyr skal brukes i ekstrem kulde er materialvalget ekstremt viktig.

- Polyethylene er, sammen med godt design, nøkkelen for vårt konsept, da dette materialet er så solid og slagsterkt at det selv ved ekstremt lave temperaturer tåler den belastning som det kan og vil bli utsatt for under kjøring med Snøscooter. Ved -20oC tåler polyethylene 20-25 ganger mere enn ordinær glassfiber i samme tykkelse, legger han til.

I den senere tid har selskapet også utvi-klet en modell for privatmarkedet, Tourin-

gen. Denne har de samme gode egenska-pene som de andre modellene.

Men på grunn av stort trykk fra større aktører, må de for tiden nedprioritere privat-markedet.

- Kapasiteten i er sprengt med arbeidet rundt Forsvaret, og da spesielt internasjonalt, forteller Jørgensen.

Til tross for at konseptet så langt viser seg å være en meget etterspurt vare som interes-ser mange, viderefører likevel Remy Jørgen-sen og Arctic Pulk konseptet når de nå tilbyr hjul på en del av modellene.

- Nå som vi lanserer hjul på de store mo-dellene kommer markedet til å være mange ganger større. Interessen for samme pakke-enhet sommer og vinter, gir alle land store fordeler på mange områder, også de som i utgangspunktet ikke trenger vinterutstyr. De får jo på en måte dette med på kjøpet og om-vendt, forklarer Remi.

- Som Forsvaret selv sier «Anvendelig-heten gjør den til et klart førstevalg uansett utgangspunkt.» Det er ingen tilsvarende løsninger på verdensmarkedet i dag. Et greit skussmål å ta med seg videre, avslutter Jør-gensen.

God gliRemy Jørgensen og Arctic Pulk opplever stor interesse for sine scooter-pulker om dagen. Mange viktige presentasjoner er gjennomført den siste tiden, og med Forsvaret og Nato som gode referansekunder, håper pulk-produsenten på fortsatt god gli.

Fot

o: G

etty

imag

es

FLYGELEDERE HOLDER STYR PÅ FLYENE I NORSK LUFTROM OG GIR INSTRUKSJONER OM BLANT ANNET

HØYDER, RETNINGER OG HASTIGHETER. DERFOR ER DET VIKTIG Å KUNNE HÅNDTERE FLERE TING PÅ EN GANG, HA GOD

KONSENTRASJONSEVNE OG TAKLE STRESS. I OPPTAKSPRØVENE SER VI BLANT ANNET ETTER DISSE EGENSKAPENE.

SØKNADSFRISTEN ER 15. APRIL. UTDANNINGEN DEKKES AV AVINOR, OG DU FÅR LØNN UNDER SISTE HALVDEL.

LES MER PÅ WWW.AVINOR.NO/FLYGELEDERUTDANNING

LIKEROLIG?BLI FLYGELEDER

SØKNADSPERIODE

1. mars - 15. april

Visste du at:

• AviNoR hAR cA. 500 flygeleDeRe, meN TReNgeR fleRe • cA. 16% eR kviNNeR• AviNoR - eNesTe i NoRge som uTDANNeR flygeleDeRe • uTDANNiNgeN TAR cA. 2,5 åR• uTDANNiNgeN BesTåR Av eN iNsTiTusjoNell Del (veD flygeleDeRskoleN),

cA. 14 mND, og eN pRAkTisk Del veD eT koNTRollTåRN elleR koNTRollseNTRAl i NoRge

• Du fåR løNN uNDeR DeN pRAkTiske DeleN Av uTDANNiNgeN• Du må hA geNeRell sTuDiekompeTANse meD 4,0 elleR høyeRe i sNiTT fRA

viDeRegåeNDe skole foR å komme iNN på oppTAkspRøveNe• Du må hA fylT 19 åR, meN ikke 30 åR pR. 1. jANuAR oppTAksåReT• Du kAN seNDe søkNAD på www.aVinor.no fRA 1. mARs - 15. ApRil

AR

cT

Ic p

UL

K

Scooterpulk-konseptet er utviklet for, og i samarbeid med, Forsvaret, som påheng til bandvogner og Snøscoote-

re. Pulkene brukes i dag blant annet av Nato, Forsvaret og en rekke kraftselskap, forteller daglig leder Remy Jørgensen.

Den 25. februar hadde selskapet fabrikk-besøk i Nordreisa der 23 militærattacheer fra 21 ulike land deltok.

- Dette er mennesker som jobber på am-bassadene i Oslo, og som vil komme til å være en link mot både industri og forsvar i sine respektive land, informerer Remy.

- Disse er også viktige ledd i forhold til gjenkjøpsarbeidet, legger han til.

Under arrangementet fikk den spen-nende nordnorske leverandøren virkelig vist seg frem. Snaue åtte timer med produktpre-sentasjoner, omvisninger i fabrikk, testing av pulkene og sosialt samvær har gjort nettver-ket til Arctic pulk enda sterkere.

Allerede uken etter var det duket for nok en viktig presentasjon.

Den fant sted på Thon Skjeikampen, der 70 personer fra Nato/Namsa var samlet til brukergruppekonferanse.

- Dette var innkjøpere fra ulike avdelin-

ger i Nato-land. Mennesker som ofte kom-mer med ønsker om hva som skal kjøpes og brukes, og som i så måte har stor innflytelse og påvirkningskraft, informerer Remy vi-dere.

Kun et par-tre bedrifter inviteres årlig til å delta på denne konferansen, og i år var Arctic Pulk med i dette celebre selskap.

Også her fikk de over flere timer presen-tert produktene sine både «teoretisk» og i praksis.

- Akkurat nå jobber vi med å betjene spørsmål fra mange allierte land, og interes-sen er veldig stor.

Når utstyr skal brukes i ekstrem kulde er materialvalget ekstremt viktig.

- Polyethylene er, sammen med godt design, nøkkelen for vårt konsept, da dette materialet er så solid og slagsterkt at det selv ved ekstremt lave temperaturer tåler den belastning som det kan og vil bli utsatt for under kjøring med Snøscooter. Ved -20oC tåler polyethylene 20-25 ganger mere enn ordinær glassfiber i samme tykkelse, legger han til.

I den senere tid har selskapet også utvi-klet en modell for privatmarkedet, Tourin-

gen. Denne har de samme gode egenska-pene som de andre modellene.

Men på grunn av stort trykk fra større aktører, må de for tiden nedprioritere privat-markedet.

- Kapasiteten i er sprengt med arbeidet rundt Forsvaret, og da spesielt internasjonalt, forteller Jørgensen.

Til tross for at konseptet så langt viser seg å være en meget etterspurt vare som interes-ser mange, viderefører likevel Remy Jørgen-sen og Arctic Pulk konseptet når de nå tilbyr hjul på en del av modellene.

- Nå som vi lanserer hjul på de store mo-dellene kommer markedet til å være mange ganger større. Interessen for samme pakke-enhet sommer og vinter, gir alle land store fordeler på mange områder, også de som i utgangspunktet ikke trenger vinterutstyr. De får jo på en måte dette med på kjøpet og om-vendt, forklarer Remi.

- Som Forsvaret selv sier «Anvendelig-heten gjør den til et klart førstevalg uansett utgangspunkt.» Det er ingen tilsvarende løsninger på verdensmarkedet i dag. Et greit skussmål å ta med seg videre, avslutter Jør-gensen.

God gliRemy Jørgensen og Arctic Pulk opplever stor interesse for sine scooter-pulker om dagen. Mange viktige presentasjoner er gjennomført den siste tiden, og med Forsvaret og Nato som gode referansekunder, håper pulk-produsenten på fortsatt god gli.


Instituttet dekker fagområdene konstruksjonsteknikk, materialteknologi, miljøteknologi, fornybar energi og kaldt klima-teknologi.

Nord-Norges største teknisk-industrielle forskningsinstitutt har de seinere årene vokst betraktelig, og har i dag et spennende internasjonalt forskningsmiljø bestående av 35 ansatte.

I overkant av ti personer er knyttet til forskningsgruppen for fornybar energi, der Tobias Boström er forskningsleder. Nå skal de ansette flere som kommer til å jobbe i de spesialtilpassede laboratoriene knyttet til forsking på solcelleteknologi.

- Til sammen ønsker vi at rundt 20 personer skal arbeide i tilknytning til la-boratoriene, forteller Terje Nordvåg.

Størst på teknikk og industriNorut Narvik er et forskningsinstitutt som utfører teknologisk forsknings- og utvi-klingsarbeid for et konkurransekraftig næringsliv og en effektiv forvaltning.

Fabrikkdirektør hos Innotech, Rune Nystad og forskningssjef innen fornybar energi på Norut, Tobias Boström.

www.norut.no

TE

KS

TL

INjE


Styrker teknologimiljøet i Narvik

Norut Narvik og Innotech So-lar (ITS) har samarbeidet om å bygge et forskingssenter med fire

laboratorier. Laboratoriene er lokaliserte i etasjen over solcellefabrikken til ITS.

Tett på produksjonForskning og produksjon vil dermed skje under samme tak.

- Med denne modellen blir avstanden mellom produksjon, forskning, teknologi-utvikling og utdanning ekstremt effektiv, sier administrerende direktør ved Norut Narvik, Terje Nordvåg.

- Det høyteknologiske miljøet i Narvik blir ytterligere styrket. Vi ser for oss framti-dige mastergradsoppgaver og doktorgrads-prosjekt, sier Nordvåg. God infrastruktur og et fagmiljø hvor utdanning, forskning og produksjon er tett knyttet sammen,

øker attraktiviteten for kompetente søkere. Norut Narvik har allerede et forskermiljø med mange ansatte med internasjonal bak-grunn.

Selv om ITS har egen teknologi- og ut-viklingsavdeling har de valgt å samarbeide med Norut Narvik.

- For ITS som produksjonsbedrift er det essensielt at man har forskning med seg allerede fra etableringen. På den måten vil vi ligge i forkant av morgendagens produk-sjon.

Da vi valgte Norut som samarbeidspart-ner var det på bakgrunn av deres kompe-tanse i vårt fag, noe som vil gi oss fortrinn i teknologiutviklingen, forklarer fabrikkdi-rektør hos ITS, Rune Nystad.

- Norut vil disponere egne kontorer i etasjen hvor de fire laboratoriene er, legger han til.

Ulike laboratorier De fire laboratoriene er designet med tanke på ulike funksjoner. Ett vil omhandle tes-ting av pilotprosjekt, et annet vil ta for seg våtkjemi og elektrokjemisk prosessering, mens det i de to siste vil bli forsket på hen-holdsvis PV/modul og karakterisering av materialer og celler.

Norut og ITS ser for seg at også andre aktører i Narvik kan benytte laboratoriene, for eksempel Høgskolen i Narvik og REC Scancell.

I Narvik er det nå bygd fire nye laboratorier på til-sammen 200 m2. Her skal framtidens solceller utvikles.

En del solceller som produseres har ikke nok effekt til å settes inn i solcellepaneler. Vi kjøper fra mange ulike produsenter, noe som gjør at vi får stort nok volum, og bruker vår oppgraderingsteknologi slik at solcellene kan brukes i sertifiserte solcelle-paneler, forklarer fabrikkdirektør i Narvik, Rune Nystad.

ITS har den siste tiden jobbet tett opp mot de største solcelleprodusentene i ver-den, og har inngått avtaler som sikrer dem nok tilgang på råstoff i årene fremover.

- Vi har en jevn og stabil tilgang på rå-varer, og opplever i tillegg et godt salg. Som en konklusjon på dette føler vi at vi er godt mottatt i markedet, og vi ønsker å satse vi-dere med to nye produksjonslinjer, sier Ny-stad videre.

Som en naturlig konsekvens av oppgra-deringen i produksjonen, må selskapet an-sette flere ingeniører og doktoringeniører.

- Vi ser for oss en plass mellom 15 og 20 nyansettelser i løpet av neste halvår. De

fleste av disse kommer til å jobbe på de nye produksjonslinjene, men vi ønsker også folk til utviklingsavdelingen, forklarer Nystad.

Med de nye laboratoriene på plass vil vi få et mangfold og en bredde som gjør sel-skapet godt forankret i Narvik.

I tillegg til at gründer Håvard Lillebo og medeier Bård Andreassen er knyttet til Narvik, har også de fleste ansatte eierande-ler i selskapet. Dette er også med på å knytte ITS som selskap opp mot Narvik som loka-litet, også i fremtiden, avslutter Nystad.

I midten av mars inviterte Innotech kunder, samarbeidspartnere og leverandører til en storstilt åpning av fabrikken i Narvik.

Tredobler volumet i 2010Når de to neste produksjonslinjene er på plass hos Innotech Solar i Narvik (ITS), vil det ferske solcelleselskapet omsette for flere hundre millioner i året.

www.innotechsolar.com

Fabrikkdirektør Rune Nystad

HRS-konsernet har fått ny logo og ny grafisk pro-fil. Det nye grafiske uttrykket underbygger vår klare miljøprofil. Resultatet av endringene er at vi nå fremstår med en tydelig og ensartet profil utad og således styrker konsernets identitet.

I tillegg til profilendringen skifter tre av våre datterselskap navn. Elektrogjenvinning Nord Norge (EGNN) skifter navn til HRS Elektroretur. Metallco Nord skifter navn til HRS Metallco og Retura HRS skifter navn til HRS Miljø. HRS Produksjon beholder sitt navn.

Årsaken til navnebyttene er at vi ønsker å styrke og tydeliggjøre tilhørigheten til Hålogaland Ressursselskap IKS (HRS). Det skjer ingen endringer i forhold til kontaktinformasjon, adresser etc.

Med fokus på muligheter og løsninger til nytte for medarbeidere og kunder, er vårt motto å utføre alle oppdrag ”som avtalt”.

Haneseth er en av Nord-Norges største elek-troentreprenører. Med vår nyetablering i mai 2009 på Stokmarknes og Melbu er vi totalt over 138 medarbeidere.

Gruppen er i dag lokalisert i Mo i Rana, Bodø, Tysfjord, Steigen, Narvik, Harstad, Stokmark-nes, Melbu og Tromsø. Siden oppstarten i 1959 har vi hatt jevn vekst, og videre ekspansjon er under planlegging.

Haneseth har sentral godkjenning med an-svarsrett innenfor prosjektering, utførelse og kontroll i høyeste tiltaksklasser innenfor sikkerhetsanlegg.

Vår faglige bredde gjør oss til en attraktiv ar-beidsgiver og leverandør. Fagfeltet spenner fra automatisering og driftskontroll, elektro- og telekommunikasjon og sikkerhetstjenester.

www.haneseth.noBes t i l l d in fagarbeider på vår net ts ide.Fel les sentralbord: 75 53 50 50

I Haneseth har v i vår egen v is jon – en drøm om å jobbe for a l le med s t røm

Mo I Rana • Bodø • Tysf jord • Ste igen • Nar vik • Hars tad • Stokmarknes • Melbu • Tromsø

Mo I Rana • Bodø • Tysf jord • Ste igen • Nar vik • Hars tad • Stokmarknes • Melbu • Tromsø


Myre Liftutleie AS startet sin virksom-het i 2001. Sentralt plassert nede ved Myre Havn har de tilbudt proffmar-

kedet så vel som privatpersoner et variert utvalg av lifter, stillaser, maskiner og utstyr.

- Når UCO nå kommer inn, vil utstyrspar-ken bli ytterligere oppdatert, og selskapet vil ta sikte på å kjapt kunne tilby en fullverdig utstyrs- og maskinpark innenfor hele utleiesortimentet til UCO, forklarer leder i region nord, Jostein Stormo.

Årsakene til samarbeidet er flere.- For oss er området meget spennende. Gjen-

nom samarbeidet kommer vi tettere inn på et område med høy byggeaktivitet og flere store byggeprosjekter på tegnebrettet. Blant annet er det vedtatt at det nye regionssykehuset skal byg-ges på Stokmarknes, forklarer Stormo, som nå har sikret UCO tilstedeværelse i en spennende og aktiv region.

Tidligere eier av Myre Liftutleie, Stig John-sen, vil ha det daglige ansvaret for virksomheten i Vesterålen. Avdelingen vil bli underlagt UCO’s avdeling Narvik, hvor alt av administrative opp-gaver vil bli ivaretatt.

1. mars overtok UCO alt av utleiemaskiner i Myre Liftutleie AS (ML AS). Etter å ha vært i dialog med utleieren siden i fjor sommer, har UCO nå inngått et samarbeid med ML AS rundt utleie av maskiner og utstyr i Vesterålen og Lofoten.

Utvider i nord

Maskinutleie i Vesterålen UCO, et av Norges største utleiesel-skap, har åpnet ny filial i Vesterålen. UCO leverer utstyr og tjenester til alle prosjektfaser, fra grunnarbeid til fer-digstillelse.Med vår mangeårige erfaring og kom-petanse hjelper vi gjerne til med opti-male utstyrsløsningerspesialtilpasset ditt prosjekt. Ta kontakt eller kom innom. Du finner oss i Industriveien 1, 8430 Myre www.uco.noTlf.:47 83 40 80


UcO

- Vi håper og tror at dette samarbeidet mellom oss og ML AS vil føre til en styr-ket løsning for UCO som en landsdek-kende utleie- og serviceleverandør spesiali-sert på å betjene kunder i det profesjonelle markedet. I Nord-Norge er UCO etablert med avdelinger i Tromsø, Bodø og Narvik.

Fokus på sikkerhetSom utleier av stillaser, lifter og annet av-ansert utstyr har sikkerheten alltid vært en førsteprioritet.

- Før utstyr sendes ut til ny kunde, testes det av fagkyndig personell hos oss. På mas-kiner og utstyr som blir godkjent blir det festet en signert kontrollapp som gir grønt lys og sier ”Klar for utleie”, forklarer Stormo. Som leietager av maskiner og utstyr vil du også finne UCO-veiledningen på det meste

vi leverer. Den inneholder nødvendige opp-lysninger for å sikre korrekt og sikker betje-ning, drift og vedlikehold av utstyret, legger han til.

UCO-skolenSom totalleverandør kan UCO gi veiledning i bruk av utstyret i sortimentet - fra enkelt håndverktøy til komplette riggleveranser. UCO tilbyr opplæring som tilfredsstiller krav fra Direktoratet for Arbeidstilsynet om doku-mentert sikkerhetsopplæring. Gjennomført kurs registreres i Norsk Kompetanseregister.

Miløjøfokusert- I UCO ser vi på vår evne til å håndtere miljøspørsmål som et konkurransefortrinn. Gjennom regelmessige kontroller av våre maskiner og aktiviteter, identifiserer og redu-

serer vi miljømessig risiko, forklarer Stormo. - Vi unngår bruk av materialer som innebæ-rer en uakseptabel miljørisiko, og deltar hel-ler ikke i aktiviteter som anses som uaksep-table for miljøet. UCO etterstreber å hjelpe våre kunder til å finne de beste miljømessige løsningene, avslutter han.

Daglig leder Stig Johnsen og Regionsleder Jostein Stormo.


Vi tror ikke på tilfeldigheter. Det er en grunn til at kundene våre velger oss. Der mange av våre konkurrenter har valgt å knytte seg til internasjonale kjeder, har vi i Inter Revisjon i Nord-Norge valgt å være der kundene våre er. Vi er en del av en landsdekkende kjede med lokale, selvstendige kontor. Med riktig kompetanse. Nært kunden. Forankret i næringslivet vi selv er en del av. Det er derfor vi blir valgt. Les mer på www.interrevisjon.no

INTER REVISJON I NORD-NORGE Narvik, Tromsø, Bodø, Honningsvåg og Kirkenes

VI VIL VÆRE ET BEVISST VALG

Foto

: Lar

s B

otte

n / P

aloo

kavi

lle


I 1951 kjøpte Harald Markussen sin før-ste Scania fra Håkon Hansen i Narvik. Siden den gang har rundt 100 biler fra

den velrenommerte lastebilprodusenten vært i tjeneste for Markussen Transport.

Steinar Markussen er andre generasjons eier og driver av transportfirmaet, og har i sin tid som leder kjøpt hele 67 Scania-biler. Alle er kjøpt lokalt i Harstad.

- Far min hadde vel en plass mellom 25 og 30, så jeg er ganske sikker på at vi har rundet 100 Scania-biler i Markussen Transport, for-teller han.

For hver nye bil selskapet kjøper, får de en ny plate for å henge på veggen. Det har med-ført at hele langveggen på kontoret er dekket av skinnende tallerkener som glinser og vitner og et langt og trofast kundeforhold.

40 år med V8I 1969 kom Scania med sin første V8’er. Bilen ble levert med hele 350 hester - revolusjone-rende i forhold til andre merker på samme tid. 14-literen’s gode rykte ble videreført av 16-litersversjonen som ble lansert i år 2000. 250.000 Scania-lastebiler med V8-motor er levert siden 1969. I år fyller legenden 40 år.

I forbindelse med dette jubileet har et journalistteam fra Scania nettopp vært og besøkt Markussen i Harstad. Sammen med Harstad-transportøren har de laget en film-reportasje som skal vises for hele Scaniasys-temet i Europa.

- Vi er en av de største kundene til Scania i Nord-Norge, og har hatt disse V8-bilene sine

de kom på markedet for 40 år siden. På den måten har vi selv et lite jubileum i år, forteller Steinar Markussen.

I tillegg til at V8-motoren er 40 år, vil det også til høsten lanseres en ny utgave av den

trofaste sliteren. Det var også en av årsakene til at Scanias filmteam besøkte Markussen Transport.

- Disse opptakene skal være med å pro-motere den nye motoren, forteller Steinar.

De nye modellene er ventet å være på mar-kedet i løpet av høsten.

- Vanligvis bytter jeg inn bilene når de har passert 600.000 kilometer. Men den siste ti-den har vi ligget på vent, og vi kommer ikke til å bytte noe før disse nye motorene er til-gjengelig, legger Markussen til.

Velger stadig ScaniaSelv om Markussen i løpet av sin tid som le-der har testet andre leverandører og merker, har han alltid falt tilbake på Scania.

- For det første har de en organisasjon som ivaretar kundens interesse 100 prosent. Det er fabrikken selv som eier alle de ulike verkste-dene, noe som gir oss kunder færre å forholde oss til hvis uforutsette ting skulle oppstå. De har i tillegg hatt et førsteklasses servicesystem så lenge vi har hatt med dem å gjøre, roser Markussen.

kvalitet i førersetet

Vi er en av de største kundene

til Scania i Nord-Norge

Med en bilpark bestående av 34 solide V8-maskiner fra Scania, sikrer Mar-kussen Transport god regularitet for kundene sine, og førsteklasses sikker-het for egne sjåfører. Nå lages det film om bilparken.

MA

RK

USSEN

TRA

NSpO

RT

I garasjen til Markussen Transport, står det en strøken Scania 111, 1978-modell.Steinar Markussen sørger for at denne perlen blir ivaretatt på ypperste måte av bedriftens ansatte.

Steinar Markussen foran veggen med sølvplatter som indikerer hver nye Scania bedriften har kjøpt.


Året er 1959. Alta har allerede avsluttet det første tiåret med gjenoppbygging etter tyskernes herjinger. Man er i gang med å

komme seg ut av provisoriene og brakkene, men det er likevel mye gjenreisningsarbeid som gjenstår.

Et stort anbud på videreføring av Bossekop skole –andre byggetrinn, er nettopp lagt ut, og byg-das egne innen bransjen – Entreprenør Karl Kivi-jervi og Byggmester Rudolf Vonheim – er klare til å kjempe om oppdraget. Det er nærmest opplest og vedtatt at det skal gå til en av dem.

Ingen regner med Harald Nilsen, østkantar-beideren som har sikret seg papirer som fagmann i mur og puss, og som i løpet av sommeren har tatt steget fra ansatt til å bli arbeidsgiver for åtte solide arbeidere. Harald har jobbet både for Karl Kivijervi og hos Rudolf Vonheim.

Da formannskapet blir innkalt for å avgjøre anbudet, får de et aldri så lite sjokk. Den nystar-tede entreprenøren fra Elvebakken har det laveste anbudet. De har ikke noe valg. Murermester Ha-rald Nilsens entreprenørforretning får sitt første oppdrag.

Slik starter historien om Finnmarks eldste en-treprenørfirma, som gjennom 50 år har vært med å reise landsdelen øverst på kartet.

Jevn vekstEtter at Harald Nilsen hadde avsluttet sitt første oppdrag, utbyggingen av 2. byggetrinn på Bos-sekop skole, synes bedriften å ha en jevn tilgang på oppdrag. Det første oppdraget skiller seg ut i startfasen som det eneste med Alta kommune som byggeherre. Det neste oppdraget for kommunen kommer ikke før bedriften i 1963 får tilslaget på oppføringen av tre firemannsboliger i Ekornsvin-gen. Dette oppdraget avsluttes i 1965. Den nystar-tede entreprenørbedriften synes å ha et godt grep om det private markedet. Flere bedrifter går i gang med byggeprosjekt, men Harald blir foretrukket. I

tillegg er det mange statlige byggeoppdrag på pro-sjektlista på 1960-tallet.

Den 50-årige historien til bedriften Harald Nil-sen kan deles inn i tre epoker: Den første perioden fra 1959 til 1986, der Harald i kraft av sin person-lighet, arbeidskapasitet og dyktighet både som fag-mann og leder, var bedriften. Det ble en periode hvor det var store svingninger i oppdragsmengde, inntjening og aktivitet. På denne tiden var bedrif-ten totalt avhengig av at elvebakkingen tok de rette avgjørelsene og gjennom sin kapasitet kunne drive bedriften fram. I enden av denne perioden, i 1986, kom Suhr inn og tok over som daglig leder.

I mellomperioden fra 1986 til 2000/2003, kommer det gradvis nye impulser inn i bedrif-ten, gjennom et nytt lederteam med høy formell kompetanse. I 1992 dør Harald Nilsen, 75 år gammel.

Perioden fra 2003 og fram til i dag kan best beskrives som utvikingsperioden. Noe av endrin-gene skriver seg tilbake fra mellomperioden, men objektive data, og ikke minst bedriftens økono-miske vekst, peker ut en nærmest epokegjørende utvikling fra det tidspunktet et nytt eierregime endelig stadfestes av tingrettens dom i 2003.

Det er svært sjelden at en bedrift i byggebran-sjen klarer seg gjennom 50 år.

Ferden mot 50 år har ikke bare vært sol-skinnsdager. Naturlige svingninger i bransjen har gitt utfordringer i flere perioder med laber aktivitet. Tidlig på 1980-tallet fikk bedriften det spesielt vanskelig på grunn liten tilgang på byg-geoppdrag, samtidig som bygging av kraftverket i Sautso startet opp. De fleste ansatte tok seg be-dre betalte jobber i Sautso, slik at arbeidsstokken ble redusert til en håndfull ansatte.

En gjennomgang av lønnskortene som er ar-kivert hos bedriften viser at om lag 250 personer har vært ansatt kortere eller lengre tid fram mot 1990, da bedriften gikk over til å bli aksjeselskap. I perioden fra da og fram til i dag har ytterligere ca. 120 hatt Harald Nilsen AS som arbeidsgiver i ulike perioder. Det er ingen tvil om at arbeids-stokken på flere hundre ansatte i løpet av 50 år har hatt svært stor betydning for bedriftens eksistens og omdømme. Og motsatt har bedriften sørget for månedlig inntekt til svært mange familier i den samme perioden.

Lyse fremtidsutsikterI dag teller arbeidstokken hos HN rundt 50 menn og kvinner, og selskapet har hatt en årlig omsetning på i overkant av 100 millioner de siste tre årene.

Dette gjør HN til Finnmarks største byggen-treprenør i dag.

- Oppdragsmengden har vært jevn de siste årene, og vi har i dag en ordrereserve på ca. 165 millioner, noe som alene sikrer alle våre ansatte nærmest fulle dager to år frem i tid, avslutter Rolf Erik Suhr.

En overraskende anbudseier i etterkrigstiden skulle få stor betydning for entre-prenørhistorien i Finnmark. Som en outsider kom arbeideren Harald Nilsen inn fra sidelinjen og vant oppdraget foran nesen på Altas to veletablerte bygg-firma, hans to tidligere arbeidsgivere.

Det er svært sjelden at en bedrift i byg-gebransjen klarer seg gjennom 50 år.

Arbeideren som ble størst

Prestisjeoppdrag: Samisk vitenskapsbygg er det største oppdraget for

HN noensinne, med en hovedentreprise på 163 millioner. Statsbygg var byggherre og senteret sto

ferdig i Kautokeino, høsten 2009.

HA

RA

LD

NIL

SE

N A

S


Seilere vil også på landDet er en stor og økende internasjonal interesse for å seile i arktiske farvann. Men mange av de som kommer nøyer seg ikke bare med det våte element. De vil også på land.

NIN

Op

pL

Ev

ES

ER

Seilere vil også på land


Ivar M. Bertelsen er daglig leder i Boreal Yachting. Med base i Tromsø livnærer han seg ved å leie ut seilbåter med og uten mann-

skap. Siden oppstarten i 2003 har Bertelsen hatt en jevn og god vekst. Selskapet tilbyr i dag tre egne seilbåter på mellom 37-47 fot, og adminis-trerer i tillegg utleie av andre private seilbåter. - Utlendingene vi møter sier at den arktiske

skjærgården er ”et hemmelig og godt skjult pa-radis for seilere ”. De er overrasket over de is-frie havnene, fascinert over naturen og begeis-tret over mulighetene til å kunne seile rundt og legge til ved nye spektakulære fjellsider der de kan klatre og kjøre på ski, forteller Ivar. Selv om Lyngsalpene er fantastiske, er det likevel Lofoten og Nordkapp som henger høyest. Noen setter

også kursen til Svalbard, for å oppleve øyrikets fantastiske skjærgård og interessante historie. - Det er eksotisk og unikt å seile nord for Po-larsirkelen, men det er ikke nytt. Vi har seilt i uminnelige tider. Golfstrømmen holder våre havner isfrie gjennom hele året. Seiling i det ark-tiske Norge blir mer og mer populært. Her unn-går du trengsel, overfylte havner og stress. Finn ditt «paradis» eller din «perle» i vår fantastiske skjærgård - din egen stille og lune havn. Nyt en skitur i vårsol, opplev midnattsola, se nordlyset på sene høstkvelder, reklamerer Ivar.

En brennende interesse for seiling i ark-tiske farvann gjorde at Bertelsen sa opp sin faste jobb som daglig leder i Tromsø ASVO AS for å drive med Boreal Yachting på heltid. - I dag lever jeg av det kjekkeste jeg vet, å seile. I tillegg får jeg anledning til å vise frem Nord-Norge for mennesker fra hele verden. Jeg har kunder året rundt. De som øn-sker å leie båter er i stor grad utenland-ske seilere/gjester. Det er ofte små grup-per, fra et par eller to til 8 – 10 personer. - Vårgjestene er ofte grupper av skientusi-aster. De ønsker som regel å leie både båt og skipper. Hovedtyngden av disse kun-dene kommer fra alpelandene i Sentral-Eu-ropa. En del kommer også fra USA, Eng-land, Nederland og Sverige, forteller Ivar.

Ivar M. Bertelsen


Det store trekkplasteret på denne årstiden er Lyngsalpene i Nord-Troms, med skiturer, topp-turer, is-klatring og nordlys. Ofoten og Lofoten er også etterspurte områder for de samme akti-vitetene.

- Sommerstid er det hovedsakelig utleie av ”bareboat”. Det vil si at kunden leier båt og har selv skipper. Dette markedet er også dominert av europeere. Det russiske markedet og markedet fra andre land i Øst-Europa er oppadgående. Ame-rikanerne utgjør også en liten gruppe. Vi ser også en liten tendens til at det asiatiske markedet kan få øynene opp for seiling nord for Polarsirkelen. I forbindelse med at det gjøres forsøk på å opp-rette direkteruter mellom Nord-Norge og Østen, prøver også vi i Boreal Yachting å sjekke ut om det er et seilemarked i Asia, forklarer Bertelsen. Høsten er den roligste sesongen. Da er det tid for seilkurs/-skole, nordlysturer og mer generelle naturopplevelser.

- En del utenlandske kunder er i tillegg spesi-elt opptatt av vinteren i nord. Årlig kommer det forespørsler om utleie og seiling på den mørkeste tiden av året.

Men Bertelsen skulle gjerne vist frem enda flere sider av livet i landsdelen.

- Jeg ønsker meg flere aktiviteter på land. Tu-ristene er interessert i hvordan mennesker lever nordpå og er villig til å bruke penger på det. Men tilbudene er for få. Vi trenger initiativ både fra kommune, næringsliv og enkeltpersoner. Rekefest på bryggen, omvisning i fjøs, guidede turer med folk med lokalkunnskap – mulighetene er mange. Det er bare fantasien som setter grenser.

Å utpeke en typisk seilkunde er ikke mulig. Riktignok er kjærligheten til havet en fellesnev-ner, men utover det er det vanskelig å finne mange likhetstrekk mellom kundene som besøker Ivar. - Det er ”gutta på tur”, ”jenteturer”, familier, ven-negrupper, lag, organisasjoner, foreninger, arbeids-kollegaer og bedrifter (seilbåten er en fantastisk arena for teambygging). Det er unge og gamle,

den vanlige mann i gata, folk med god økonomi og mange som seiler på sparebluss, forteller Ber-telsen.

Boreal Yatching tilbyr mange ulike konsept. Ski & Sail har slått godt an hos Ivars kunder og den ek-sotiske kombinasjonen har gjort at mange har fått opp øynene for disse mulighetene i våre områder. - I mars, april og mai kan man nyte både en uke i fantastisk natur og flere spektakulære eventyr med nettopp kombinasjonen ski og seiling. Seiling på fjorden avløses av klatring med eller uten ski på sekken. Turen opp starter i fjæra, og man skal ikke langt opp i fjellsiden før utsikten bokstavelig talt tar pusten fra deg. Når du etter endt topptur kan spenne på deg skiene og suse ned mot fjorden i jomfruelig puddersnø, når skiopplevelsen nye di-mensjoner. Å kjøre ski i et slikt terreng som det vi har i Lyngsalpene, vekker til liv alle sommerfu-glene i magen og skaper ny forståelse av utrykket ”meter over havet”, forklarer Bertelsen entusiastisk. Det fine er at det finnes skiterreng for alle grup-per og nivåer, så alpene våre har noe å tilby alle, avslutter han.

lyngsalpene

Lyngsalpene finner du på lyngen-halvøya mellom Ullsfjorden og Lyngenfjorden. Det er fire kommu-ner som danner Lyngenhalvøya: Lyngen, Storfjord, Balsfjord og Tromsø. Størsteparten av halvøya ligger i Lyngen kommune.

Med fjorden og de spredte øyene som kulisser, er det duket for fantas-tiske opplevelser i Lyngsalpene. Området består av et fantastisk vakkert landskap, stupbratte fjell omkranset av havet på begge sider av Lyngsalpene. Her finnes også nydelige lange og dype fjor-der som bare må oppleves.

Naturen på Lyngenhalvøya kan være både mild og skremmende på samme tid. Til alle tider har fjel-lene og naturen fascinert besø-kende.

Der finnes også lange sletter og trange daler med høye fjell og åpne eid. Alt hva man kan ønske seg. I Nord-Lenangen er det mulighet for å oppleve nesten alt samtidig, det er vill og vakker natur med Lyngsalpene på nært hold, det er flotte forhold for å bestige den kjente Storgalten eller en spasertur til opprevne klipper ved havkan-ten på Lenangsnesset eller på Lyngstuva.

Fjellvannene, fjordene og elvene er ideelle for fiske. Når du i tillegg kan oppleve midnattssol eller nordlys, burde den nordnorske stemningen være satt.

Kilde: www.lenangen.com


Å utpeke en typisk seilkunde er ikke mulig


8 Vi skreddersyr innglassing til de fleste balkonger.

8 Enkel å vaske også på utsiden, enkel å betjene og med støydempende effekt på inntil 25 desibel.

8 Markedets mest fleksible system der glassene er skyve- og svingbare.

8 Systemet åpner for god- vær og stenger uværet ute.

8 Et kvalitetsprodukt med 5 års garanti.

H ø y h u s

Pingvin balkonginnglassing gir

stor gevinst i høyhus, der det

ofte er stor vindbelastning

oppe i etasjene . Glassfeltene

kan lukkes helt el ler delvis -

alt etter hvor lunt du ønsker

det.

www.narvikglass.noTlf. 76 96 56 60 - 47 87 56 60 www.sagstuen.no

GLASSMESTER FASADEENTREPRENØR BALKONGINNGLASSING

B A L K O N G I N N G L A S S I N G

GLASSMESTER FASADEENTREPRENØR BALKONGINNGLASSING

B A L K O N G I N N G L A S S I N G

ekstra uterom med mindre støy og støvBALKONG-INNGLASSING


Sjenert av sollys?

lærling glassfag søkes!

Vi leverer og monterer – persienner, markiser og interiør,for privat- og proffmarkedet.

Postboks 510, 8507 Narvikwww.narvikglass.noTlf. 76 96 56 60 - 47 87 56 60

Sliten fasade?Vi produserer og monterer komplette fasadeløsninger, automatikk-dører, aluminiumsdører og aluminiumsvinduer til nybygg. Vi rehabiliterer eksisterende fasader i aluminium og glass.

Vi kan tilby deg et spennende yrke med varierte arbeidsoppgaver. Du vil få jobbmuligheter innenfor en rekke fagområder.

T E C H N O L O G Y F O R I D E A S


Jaro har levert bæresystem i prefabrikerte betongelementer og stål.

frisk luft øker evnen….Vi har prosjektert og levert

luftbehandlingsanleggene, som alle leverer frisk sjøluft til både gjester og

ansatte….

Vi har prosjektert og montert El-arbeidene til Thon Hotell Kirkenes

Thermoglass AS har hatt gleden av å levere og montere et flott Trioving

låsesystem.

Thon Hotels åpner i mai dørene til sitt nye kurs- og konferansehotell ved kaia i sentrum i

Kirkenes. Hotellet får 144 dobbeltrom, egen restaurant, bar og uteservering ved brygga.

Hotellet har et bruttoareal på 7.700 kvm med en tomt som delvis ligger på land og delvis ute

i sjøen. Bærekonstruksjonen av betong og stål og fundamenteres på friksjonspeler av stålrør.

Fasadene får hovedsakelig fibersementplater og keboney-kledning. Thon Hotel Kirkenes

sammen med det nye hotellet i Alta, gjør at Thon Hotels blir en viktig hotellaktør i Finnmark

med totalt fem hoteller i Norges nordligste fylke.

Thon Hotel Kirkenes


BC Arkitektur har stått for arkitekturprosjekteringen. Senja Elementer har levert alt av

ytterveggfasader i tre.Vi har levert isolasjon og taktekking.

www.parkettgruppen.no

A L T I P A R K E T T , L E V E R T O G M O N T E R T

Vi har levert og montert all parkett på hotellet. Vi er den desidert største leverandøren og

montøren av parkett i Nord-Norge. Vi har utført Brannsikringsarbeider


VIC HARSTAD AMFI Kanebogen, Tlf. 77 07 37 22 – VIC NARVIK Narvik Storsenter, Tlf. 76 94 72 60

VIC PYRAMIDEN TROMSØ Tromsdalen, Tlf. 77 68 80 00 – VIC SVOLVÆR Torget, Tlf. 76 07 13 34

GJØR ET SERIØST INNTRYKK Et antrekk som sier kvalitet er viktig for budskapet ditt! Det vet enhver selger, enten det er varer som skal selges eller foredrag som skal holdes. VIC har det som skal til - pluss nødvendig råd og veiledning. Du f nner oss i 4 byer i Nord: Narvik, Harstad, Tromsø og Svolvær. iVelkommen til en hyggelig handel!

ALVO

BJØRN BORG

FRISLID

JEAN PAUL

MARIO CONTI

RICCOVERO

SADDLER

HENRY CHOICE

– VIC TEMPO TROMSØ Tlf. 77 63 99 00


Kommunenytt

I vår langstrakte landsdel finner vi over 100 kommuner. Mange er riktignok veldig små, men alle har de en kommu-neadministrasjon som jobber for kommunens ve og vel.

For mange er fraflytting, eller rettere sagt hindring av fra-flytting, et høyt prioritert tema.

For andre handler det om å trekke til seg nye og spen-nende næringsaktører innenfor gitte kompetanseområder. For noen handler det om hindre at små skoler blir nedlagt, mens andre sliter med mangel på barnehageplasser.

Felles for dem alle er iveren etter å fremstå som trygg, velorganisert og attraktiv, først og fremst for de som alle-rede bor der, men også for nye potensielle tilflyttere.

Noen har store tilgjengelige næringsarealer å lokke med, noen har spesielle kompetansemiljø, mens andre igjen spil-ler på flott natur og et rikt kulturliv.

I Næring - i nord vil vi i hver utgave la nordnorske kom-muner få fortelle litt om seg selv, og vise hva de har å tilby både næringsliv, nye innbyggere og turister.

Styringssystemer for lys, ventilasjon, oppvarming og kjøling gir både økt komfort og mer effektiv energibruk. Og ved utskifting av gamle lyskilder med moderne belysning er det virkelig store penger å ente.

Kontakt oss for en gjennomgang av ditt bygg.

Vi hjelper din bedrift å spare penger ved å installere energieffektiveprodukter, samt styringssystemer som holder forbruket på et minimum.

Når du trenger elektriker

Vi kan vise deg hvordan du kan spare penger ved drift av egne bygg, samt oppnå et konkurransefortrinn ved utleie.

Er du klar over hvor mye penger du kan spare?

La ELFAG ta ansvaret fordet elektriske anlegget ditt!

J.M Hansen AS, Tromsø Tlf 77 66 55 00J.M Hansen AS, Storsteinnes Tlf 77 72 26 66Elektro A/S, Alta Tlf 78 44 44 44Gabriel Elektro AS, Lakselv Tlf 78 46 09 99Petter Gagama A/S, Hammerfest Tlf 78 42 75 20 Arne H Johansen AS, Harstad Tlf 77 07 99 70Elektro-Sport A/S, Lyngseidet Tlf 77 71 16 00Kolbjørn Olsen A/S, Bardufoss Tlf 77 83 03 00Elektro Bodø AS, Bodø Tlf 75 50 37 00Elektro Bodø AS, avd Inndyr Tlf 75 75 72 10Elektro Bodø AS, avd Sleneset Tlf 75 09 43 20Inst. Fr. Wangsvik A/S Tlf 76 06 61 50 Ramberg Elektro AS Tlf 76 09 32 06

www.elfag.no

Steigen er blant Nordlands største landbrukskommuner. Tradisjonelt også en stor fiskerikommune, ikke

minst på grunn av nærheten til rike fis-kefelter i Vestfjorden og Lofoten.

OppdrettOppdrett har vært den store vekstnærin-gen de senere år, og et av Nord-Norges største oppdrettsselskap, Mainstream Norway AS, har sitt hovedkontor her. Dette gir ringvirkninger til kommunens øvrige og varierte næringsliv, og bidrar godt til kommunekassen.

TurismeTuristnæringen har fått ett oppsving de

siste årene. Flere fisketuristanlegg er eta-blert, og det er planer om en stor skjær-gårdspark i Helnessund.

KulturKommunen har et rikt kulturliv, og arrangerer sagaspillet Hagbard og Signe annet hvert år, med 150 frivillige del-takere.

EtableringHar du tanker om egen etablering, stiller vi opp. Da kan det rike kulturlivet og vår spektakulære natur gi deg det gode liv – i Steigen.

En time med hurtigbåt nordover fra Bodø, med Lofotveggen som kulisse bak Vestfjor-den, ligger Steigen. Kommunen har solide røtter tilbake til vikingtiden, og var sete for lagmannstida i over 400 år.

Steigen

Steigen kommune2619 innbyggere per 1.1.2010

ServicetorgetTlf. 75 77 88 00Faks. 75 77 88 10

E-post: [email protected]

Hjemmeside:www.steigen.kommune.no

OrdførerAsle Schrøder [email protected]

rådmannRoy Hanssen [email protected]

NæringssjefPer Løken per.loken@ steigen.kommune.no


Vi er ikke i tvil om at fremtidens sentrum på Setermoen vil være av de peneste i fylket, sier Bjørnsen. Han håper også at gårdeiere

i sentrum vil ta sin del av ansvaret, slik at ikke bare infrastruktur, men også bebyggelse får en forskjøn-ning.

-Er sentrum mer attraktivt og pent, vil også næ-ringslivet blomstre, sier en entusiastisk Bjørnsen. - Sammen skal vi ha gode planer som skal utvikle sentrum til en bygdeby vi kan være stolte av.

Forsvaret styrkes i Indre Troms, og med dette

stiger folketallet. Det er viktig at det legges til rette slik at innflyttere får mulighet til videre utdanning, både på høyskole- og universitetsnivå. Det må til-rettelegges for ny næringsutvikling slik at det blir attraktivt å flytte med til Bardu, sier Bjørnsen. Et konkret tiltak i denne forbindelsen er kommunens mål om å tilby subsidierte tomter til nye innbyg-gere, med tilrettelagt infrastruktur som vann, avløp og strøm.

Som følge av forsvarets vekst må hotellkapasi-teten økes, slik at kurs og konferansetilbudet blir

større. Overnattingskapasiteten må også økes. - Etablering av reiselivet i kommunen er også helt av-hengig av å ha god standard på overnatting for å kunne utvikle sine reiselivskonsepter, legger ordføreren til. Viktigst av alt er at Bardu fortsatt skal frem-stå som en trygg og god oppvekstkommu-ne, med høy trivselsfaktor og lav kriminali-tet. Det er viktig å bygge framfor å forebygge. - Er det noe som er viktig for oss i Bardu, så er det et høyt servicenivå for alle, avslutter ordfører Odd-var Bjørnsen.

I 3. etasje på kommunehuset sitter ordfører Oddvar Bjørnsen og titter ut av de store vinduene og bort på den nye rundkjøringa på Setermoen – bygdebyen i Troms. Han liker tanken på at bygdebyen vil fremstå som både penere og mer effektiv.

Ei bygd i utvikling

Velkommen til oss!

Viken senter for psykiatri og sjelesorg - [email protected] - www.vikensenter.no - 77 18 99 00

Viken senter er en behandlings-institusjon for hele landet. Foruten behandling av enkeltpersoner og grupper, tilbyr vi også opplegg for bedrifter: Kurs, seminar, foredrag og undervisning, samtaler og vei-ledning. Vi leier ut lokaler til møter, kurs og konferanser. Ta kontakt med oss for en uformell samtale om ønsker for et opphold i rolige og naturskjønne omgivelser!

EN

Y10

Veksthuset

veksthuset Trenger du et lite kontor, eller kanskje bare en kontorplass ? Da kan Veksthuset Bardu være stedet for deg. Vi kan tilby leie av kon-torplass helt ned til 1 måned eller mer, alt etter behov. Og det til gunstige leiepriser. Du flytter bare rett inn. Alt er klart. Tren-ger du mer, har vi også større lokaler til leie. Fra 30 til 250 m2. Vi har også en super kantine og et fint arbeidsmiljø. I tillegg et flott møterom også utstyrt som videokon-feranserom. Er du interessert, ta kontakt med daglig leder Morten Kjeldberg på tlf 902 12 902. Mer informasjon om Veksthu-set finner du på nettsidene til Bardu kom-mune.


Også dyrking av jorda har vært med på å gi et utkomme til de som bor og lever her, og bonde-

kulturen står fortsatt sterkt i kommunen. Leveregelen om at ”slik man sår, høster man” har vært med på å skape identiteten til den trauste døl.

I de senere år er det også dukket opp bedrifter som bruker naturen på andre måter i verdiskapingen. Ved Altevann har flere bedrifter etablert seg med tilbud om transport og naturopplevelser i villmarks-områdene innover mot svenskegrensen.

Altevannområdet er et av fylkets største utfartsområder med flere hundre hytter og rike muligheter for friluftsliv til alle årsti-der. Mange er de som har hatt sitt livs fis-keopplevelse i dette området, og det finnes videoer av sindige mannfolk som verken snakker reint eller tenker klart før ved bålet utpå kveldingen.

Bedriftene Villmarkstur AS (www.vill-markstur.net),

Fjellguiden AS (www.fjellguiden.net ) og Troms Skog og Utmarkservice ( www.tsu.no ) tilbyr bl.a. transport, overnatting og guiding i et av landets flotteste områder, der naturopplevelsene står i kø.

Huskyfarm Innset ( www.huskyfarm.de) er en restaurert fjellgård, der inneha-veren Bjørn Klauer har funnet sin nisje i å tilby sledeturer med hunder inn i villmar-

ka. Her tilbys turer som går over alt fra 1 til 11 dager. Om sommeren tilbys tilrettelagte sykkelturer, fotturer og kanoturer. Gården har også overnatting.

Bardu Kommune jobber for tiden med planer om bygging av en fjellstue ved Alte-vann. En realisering av denne vil bli et flott tilbud til fjellvandrere og folk som ønsker en fast base for sine utflukter.

Søkningen til området er allerede stor. I tillegg forventes det at etableringen av Ro-hkunborri Nasjonalpark vil gi enda større trafikk til området. Stortingsvedtak om etablering av nasjonalparken er forventet å komme i løpet av dette året. I innstillinga til nasjonalpark er det også tatt med en ordlyd om støtte til etablering av ”Barnas Nasjonalpark”, et anlegg som skal ha som formål å formidle kunnskap om naturfage-ne til alle aldersgrupper. Anlegget er tenkt etablert i tilknytning til Polar Zoo.

Polar Zoo AS (www.polarzoo.no ) opplevde i 2009 en stor oppsving i be-søkstallet. Et sosialiseringsprosjekt på ulv ga bedriften et unikt produkt, der parken som den eneste i landet kunne tilby gjes-ter å være med inn til dyrene. Det ble også igangsatt sosialisering av bjørnunger, noe som heller aldri hadde vært gjort i Norge tidligere.

”Salt” og ”Pepper”, som de ble døpt fordi en var hvit og den andre brun, ble na-

sjonale kjendiser. De ble publikums ynd-linger og bidro sterkt til bedriftens økning i besøkstall.

Fire damer i Nedre Bardu, alle med utspring fra et høgskolestudium i natur og kulturguiding, har etablert seg i samar-beidsforetaket Istindguidan (www.istind-guidan.no ).

I tillegg til å tilby guidede turer der de presenterer natur- og kulturhistorie i om-rådet, er også mat en viktig del av deres produkt.

I innlandskommunen Bardu har i alle tider naturen vært en viktig faktor i verdiskapingen. Høsting av naturens goder gjennom, jakt, fiske, sanking av bær, sopp og andre vekster var en naturlig del av folks liv i tidligere tider.

Bardu

Bardu Kommune Altevannsveien 169365 BARDU

Telefon: 77 18 52 00Telefaks: 77 18 52 01

E-post: postmottak@ bardu.kommune.no

Kontrolltjenester Securitas kan tilby en rekke forskjellige kontrolltiltak for å forhindre svinn av varer og derigjennom økonomisk tap. Svinnet kan oppstå som følge av en rekke faktorer som eksempelvis tyveri, manglende kunnskap, rutinesvikt eller men-neskelig svikt. Securitas’ rolle er å samle inn og dokumentere fakta, slik at korrigerende tiltak kan iverksettes. Vi kan også opptre som rådgivere ved planlegging av tiltak og gi bistand ved uregelmessigheter.

Vi tilbyr blant annet: • Kassakontroll • Distribusjonskontroll • Personalkontroll • Sivil og uniformert kontroll • Kurs i svinnreduserende tiltak.

Finnsnes, Harstad, Sortland, Leknes, Svolvær, Narvik

Kontakt: Telefon: 76 94 76 90 Frydenlundgata 9 8516 NARVIK

Bodø, Mo i Rana, Alta

KontaktTelefon: 75 51 19 90 Stormyrveien 21 8008 BODØ

Mobilt vakthold Mobilt vakthold er en meget preventiv tjeneste. På uregelmessige tidspunkt i døgnet er vekterens hovedoppgave å forebygge uønskede hendelser. Vekterne foretar inspeksjoner av bygget og legger dette til ro. En del av arbeidsoppga-vene er å foreta kontroll av personer som er tilstedeværende, sjekke at vannet er stengt og lys avslått, sette på/slå av alarmer, samt sjekke at maskiner og apparater er tilkoblet i henhold til gjeldende rutiner.

En mobilvekter fra Securitas har spesialopplæring fra vår egen kursavdeling, og er forberedt på alle de situasjoner som kan oppstå. Vekteren kan observere langt mer nyansert enn et instrument, og kan vurdere på stedet hvilke umid-delbare tiltak som er mest hensiktsmessig for å bevare eller gjenopprette sikkerheten.


Vi hjelper deg til å etablere egen arbeidsplass. Har du en god ide og ser muligheten til å kombi-

nere det gode liv i Lofoten med en spen-nende yrkeskarriere? Flakstad kommune kan tilby tilrettelagte, sentralt beliggende næringsarealer, en egen nærings- og utvi-klingssjef som følger deg og ditt prosjekt frem mot realisering, muligheter for del-finansiering i form av lån og tilskudd fra kommunale næringsfond, og hjelp til å etablere nettverk gjennom næringsfo-rum, næringshage m.v.

Kommunen bistår deg også i kon-takten med sentrale instanser som kan bidra med finansiering og kompetanse for at akkurat DU skal lykkes med ditt prosjekt.

DU er den viktigste ressurspersonen i ditt eget liv. Bruk evnene dine, realiser drømmen og skap din egen fremtid. Ta utgangspunkt i egen kompetanse, utnytt mulighetene som finnes i lokalsamfunnet rundt deg, og bli din egen arbeidsgiver. Livet er for kort til å ha det kjedelig. Eta-bler din egen arbeidsplass og ta styringen over egen fremtid og eget yrkesliv.

Vi hjelper deg å nå DINE mål!

Du finner også mer informasjonom Flakstad kommune påwww.flakstad.kommune.no

Flakstad

Med naturen som del av hverdagen

GlemÊrushtraÞkk,Êforurensning,Êk¿ÊogÊst¿y.ÊIÊFlakstadÊerÊnaturopplevelsene en del av hverdagen og naturkreftenes mektige spill en naturlig ramme rundt hverdagslivet. Det gjelder enten du aktivt velger å utfordre dem – eller

foretrekker å nyte opplevelsene fra godstolen gjennom ditt eget stuevindu… Naturen og livet smelter sammen. I arbeid og fritid, glede og sorg. Få steder er avstanden mellom fjære og fjell så kort.

Og midt i mellom er selve livet….

Midnattsol og havutsikt uten tillegg i prisen!

Gunstige tomte- og boligpriser gjør det enkelt å realisere husdrømmen i Flakstad.ÊFlakstadÊkommuneÊtilbyrÊgratis ferdigregulerte boligtomter i naturskjønne omgivelser på Napp og i kommunesenteret Ramberg, samt gratisÊboligtomterÊp�ÊFredvangÊogÊiÊSund.ÊUngdom opp til 35 år gis etablerings-tilskuddÊp�ÊkronerÊ25.000ÊvedÊkj¿pÊavÊÊbrukteÊboligerÊeldreÊennÊ25Ê�r.ÊPendleravstand til Lofotens nærmeste by Leknes gjør det attraktivt å bo landlig og rimelig i Flakstad, og samtidig utnytte de mulighetene som nærhet til et større sentrum inneb¾rer.Ê

La drømmen bli virkelighet – bygg fremtiden i Flakstad!

EnÊtryggÊoppvekst

B�deÊvoksneÊogÊbarnÊtrivesÊiÊFlakstad.Flakstad har full barnehagedekning med kommunal barnehage på Fredvang, og oppvekstsenter med barnehage ogÊ1.-7.ÊklassetrinnÊp�ÊNapp.ÊGrunnskoleÊfraÊ1.-10.ÊklasseÊiÊkommunesenteretÊRamberg.ÊHerÊliggerÊogs�ÊprivateideÊNubbenÊbarnehage.ÊIÊtilleggÊÞnnesÊenÊprivatskoleÊiÊregiÊavÊGudsÊMenighetÊp�ÊViktenÊmedÊ1.-10.Êklassetrinn.ÊEtÊbredt utvalg innen videregående utdanning er tilgjengelig i nabokommunenÊVestv�g¿y.ÊUngdomsklubbÊogÊkommunalÊkulturskole sørger for et variert tilbud av aktiviteter for de yngste.

Isbl�ttÊhavÊogÊsn¿d

ekteÊfjell.

Nordlyset som dan

ser lekent over vint

erhimmelen…

Midnattsolens gyldn

e skjær

langs en kritthvit s

trand

Små fo

tspor i en fuktig sa

nd…

Barnelatter og løve

tann

Sol og salt, vind

og vann

årets internasjonale kommune 2008

Vil du vite mer om mulighetene for å etablere deg i Flakstad med bolig eller nærings-virksomhetkontakt:

Flakstad kommuneServicetorgetTlf. 76 05 22 01Fax. 76 05 22 [email protected]

Nærings- og utviklingssjefRandi [email protected]ådmann Egil [email protected]ører Stein [email protected]

F l a k s t a d d r ø mm e r e r b e s t n å r d e L E V E S . . .

. . .fra fjære til fjell


Ballangen er den største land-brukskommunen i regionen, og i tillegg har kommunen et rikt og

variert næringsliv.

SnuoperasjonenI 2004 førte negativ økonomisk utvik-ling og merforbruk til at kommunen ble satt under administrasjon.

I årene som fulgte og helt frem til i dag har Ballangen vært gjennom en om-fattende og krevende omstillingsprosess for å komme fri fra Robeklista. Arbeidet har gitt gode resultater, og kommunen kan i dag skilte med en økonomi i balanse og fornyet handlefrihet.

- Det råder optimisme og vekst i hele lokalsamfunnet, forteller ordfører Anne Rita Nicklasson.

NæringsarealerBallangen Kommune har store og sen-trale områder som er ferdigregulert for næringsvirksomhet. For å tiltrekke seg nyetablerere tilbyr de en del av disse arealene gratis til de som ønsker å starte opp ny virksomhet i den gamle berg-verkskommunen.

- I tillegg har kommunen mulighet til

bidra med lån og tilskudd fra kommu-nens eget næringsfond.

Via et samarbeid med Futurum i Narvik, tilbyr Ballangen Kommune også bistand og kompetanseheving til bedrif-ter og enkeltpersoner.

Spennende nyetableringDet er stadig vekk bedrifter som ønsker å etablere seg i Ballangen.

Narvik-firmaet Arctic Spill Controll har, sammen med Oil Polution Service UK, kjøpt opp konkursboet etter Ballan-gen Agregates, tidligere Nikkel og Olivin. Sammen har de dannet OPS Norway, og de satser nå et tresifret antall millioner på rensing av forurensede masser og gjenvin-ning av maritimt utstyr på Fornes i Bal-langen.

Det gode livMed fokus på økt bosettning og utvikling av nye arbeidsplasser, jobber kommunen hver dag for å skape trivsel for sine inn-byggere.

- Geografisk befinner vi oss en liten time både fra Narvik kommune og Evenes flyplass. Dette gir oss alle muligheter og et mangfold bare fantasien setter grenser for.

Vår natur gir deg rike muligheter, som kajakkpadling, fjellklatring og ulike turalternativer. Vel verdt å nevne er at nordens råeste alpinbakke befinner seg i Narvik, 45 min. med bil fra Ballangen sentrum.

Vår nye og flotte flerbrukshall skjuler også en rekke muligheter for ulike innen-dørs aktiviteter, forklarer Nicklasson.

På sørsiden av Ofotfjorden – 40 km sør for Narvik ligger Ballangen. Kommunen betegnes som bergverkskommunen i regionen, og i området rundt Ballangen finner vi de første forsøkene på gruvedrift i Nord-Norge.

Ballangen

anne rita NicklassonOrdfører, Ballangen Kommune

Ballangen kommuneRådhusveien 18540 Ballangen

Sentralbord 76 92 90 00

Faks 76 92 90 01

Ordfører 76 92 91 00

Rådmann 76 92 91 01


Nå er tiden virkelig inne for de som ønsker å starte sitt eget firma i et av Nord-Norges største knutepunkt, sier

prosjektleder for omstillingsarbeidet i Bjerkvik, Kirstin Mobakken i Futurum.

Narvik kommune er en av flere kommuner som har blitt samfunnsmessig hardt rammet på grunn av Forsvarets mange omlegginger. Kom-munen har gjennom de siste årene mistet 300 forsvarsarbeidsplasser, hvorav 200 av dem var lo-kalisert i Bjerkvik. Endring i sysselsetting, tap av skatteinntekter og befolkningsendring er natur-lige negative følger av denne omleggingen.

På bakgrunn av dette fikk Narvik i 2006 og 2007 innvilget søknaden om omstillingsmidler fra fylke. Konkrete tiltak ble iverksatt, og omstil-lingsarbeidet i Bjerkvik bidro til å skape en viss optimisme.

- Det er dette arbeidet vi nå bygger videre på, forklarer Mobakken.

Ved siden av å stille seg selv og omstillings-midler til disposisjon, gjennomfører Futurum også en rekke konkrete tiltak i arbeidet.

- Vi har blant annet kjørt etablererkurs, vært

med på å videreutvikle eksisterende bedrifter, i tillegg til at vi har bidratt til oppstart av nye, for-klarer hun videre.

Et godt eksempel på å bidra til spinn off, er det nye tilbudet i den nedlagte radarstasjonen til Betongrenovering.

- Her har vi vært inne og bistått for å få til de sikkerhets- og redningskursene som i dag kjøres.

Mer generelt jobber vi med å gjøre hovedgata i bygda bedre, vi jobber med å forskjønne strand-sonen og vi har også bidratt i arbeidet som skal få det gamle junker-flyet plassert på toppen av byg-das hotell, forklarer Mobakken.

Under hele denne prosessen har Narvik kom-mune og Futurum hatt et nært samarbeid med næringslivet og befolkningen i Bjerkvik.

- Det ble blant annet foretatt en mulighets-analyse i bygda, der alle var velkommen til å delta med ideer og innspill, forklarer Mobakken videre.

Til tross for flere etablererkurs og tilbud om tilskudd, savner Mobakken og Futurum flere ini-tiativ fra bygdas folk.

- Går man med en ide i magen er det virkelig tid for å sjekke mulighetene nå. Vi har tilgang på omstillingsmidler i ett år til, og ønsker oss kon-takt med alle som ønsker å etablere egen virk-somhet eller videreutvikle eksisterende næring i Bjerkvik, avslutter Mobakken.

Som en konsekvens av forsvarets nedbemanning i Bjerkvik, har bydelen nord for Narvik de siste årene hatt omstillingstatus. Økonomisk støtte, rådgivning i etableringsfasen og nyttige kurs er bare noe av det som tilbys de som nå ønsker å etablere ny virksomhet i Bjerkvik.

Etterlyser gründere

Prosjektleder, Kirstin Mobakken.

fU

TU

RU

M

www.futurum.no

Fordelene ved å bygge ut kapasiteten på Ofotbanen kontra bygging av nye enkeltspor til Nord-Norge er enorme

kapasitetsmessig. På Ofotbanen kan kapasitet-sutvidelser med tilhørende investeringer tas fortløpende og i forkant av trafikkutviklingen. Ofotbanen vil i overskuelig fremtid kunne ta all trafikk med jernbane til/ fra Nord-Norge via Sverige. I tillegg kommer Nordlandsbanen til Fauske og Bodø.

Krogstad underbygger sitt syn med å vise til uttalelser fra Kjell Frøyslid, pensjonert adm. direktør i CargoNet

- De fleste aner ikke hvor uhyre kompli-sert det er å kjøre mange tog på enkeltsporet jernbane. Det innebærer mange kompliserte sammenhenger som den menige nordmann ikke har mulighet til å få noe innblikk i, sier Kjell Frøyslid, i en artikkel i Jernbanemagasi-net tidligere i år.

Mens et dobbeltspor på jernbanen er like effektivt som to firefelts motorveier, er en-keltsporet lite effektivt og dessuten veldig sår-bart. Når det skjer noe på det ene sporet, er det

umulig å komme forbi med tog. Det er derfor ingen vei utenom å investere betydelig i en dobbeltsporet jernbane, kommenterer Frøyslid i den samme artikkelen.

En enkeltsporet jernbane klarer maksimalt 50 – 60 tog hver vei per døgn. Da skal banen ha både høy hastighet og mange møteplasser. Til sammenligning har en dobbeltsporet bane en kapasitet på opp til 200 tog hver vei per døgn. Bildet av firefeltsmotorveier kontra en smal bygdevei forteller det meste om det sam-funnsøkonomiske aspektet ved å bygge ut og oppgradere Ofotbanen i stedet for å bygge en ny jernbane mellom Sverige eventuelt Finland og Nord-Norge, kommenterer Krogstad.

Ofotbanen har i dag ledig kapasitet og en kapasitetsgrense på 24 tog hver vei per dag. Denne kapasiteten vil øke etter hvert som dagens møteplasser forlenges. Ved å satse på en gradvis utvikling av Ofotbanen i forkant av trafikkøkningen, vil kapasiteten være tilstrek-kelig i uoverskuelig fremtid. Det forutsettes at Jernbaneverket får bevilgninger til å gjen-nomføre de planene som vedrører Ofotbanen

i Nasjonal Transportplan. Om nødvendig kan Ofotbanen/ Malmbanen bygges med dob-beltspor på visse strekninger.

Like viktig for godstransportene med tog til/ fra Nord-Norge er kapasiteten inn og ut av Alnabru og Oslo.

Trafikken på Ofotbanen har vært jevnt øk-ende siden 1993. I tillegg til malmtrafikken til LKAB, trafikkeres Ofotbanen eksempelvis av CargoNet (ARE-togene), Green Cargo, Au-tolink, Ofotbanen Drift, Statens Järnvegar og Veolia. I Narvik starter for eksempel ca 50 % av all fisk som fraktes med tog i Norge.

Vi registrerer økende interesse for å legge ny trafikk til Ofotbanen, sier Krogstad.

ByGG UT OFOTBANENBeskjeden fra Futurums leder Ragnar Krogstad er klar.

Futurumleder Ragnar Krogstad.



Trym Ivar Bergsmo, som har base i Harstad, jobber med Arktis som sitt definerte geografiske hovedområde. Bergsmo har 20 års erfaring som kommersiell fotograf, en del av arbeidet har vært av redaksjo-

nell art. Oppdragene har variert i størrelse, og referanselista er lang. Hurtig-ruten, WIDERØE, Spitsbergen Travel, StatoilHydro og fiskerinæringa er bare noen av de som har benyttet Bergsmo som fotograf.

Parallelt har han brukt fotografiet som kunstnerisk uttrykksform, han har blant annet holdt en rekke utstillinger i inn- og utland, og produsert flere bøker.

Noen av disse er Den andre siden av blått m/tekster av Lars S. Chris-tensen, Boazojahki, et år med reindriftssamene, Lofoten, Kirkemellom m/tekster av Ola Bremnes og DEN ARKTISKE DRØMMEN m/ Lars Saa-bye Christensen.

Bildene som presenteres her er fra prosjektet «TILBAKEKOMSTEN». Her konsentrerer fotografen seg om tre hovedelementer; natur, mennesker og kultur.

Bergsmo er opptatt av disse elementene både i et historisk og fremtids-rettet perspektiv.

Se mer på www.bergsmo.no


GallEri NOrd-NOrGEPRESENTERER TryM IvAr BErGSMO


GA

LL

ER

I NO

RD

-NO

RG

E


Riktignok har vi hatt miljøingeniører på Narvik-kontoret i flere år, men vi ser nå at tiden er moden for å fronte denne kom-

petansen i større grad enn tidligere.Monika Andersson og Trude Johnsen har begge

utdannelse og erfaring som miljørådgivere, i tillegg har vi også knyttet til oss Elisabeth Roman fra Høg-skolen i Narvik som seniorrådgiver. Hun har flere sterke kompetanseområder og betydelig erfaring på blant annet karakterisering av sigevann, avfalls-deponier, og generell avfallshandtering, informerer avdelingsleder hos Rambøll Narvik, Vidar Bolle.

Sammen vil de nå, med base fra Narvik, tilby sine miljøtjenester til Rambølls kunder i hele Nord-Norge.

Samarbeider i konsernetI en sektor som i høy grad påvirker den verden vi lever i, arbeider Rambøll aktivt for å forbedre natur og miljø. Ved å trekke inn ekspertise fra hele Rambøll Gruppen tilbyr konsernet analyser, kartlegging og prosjektering som tilsammen gir bærekraftige løsninger.

I fjor høst gjennomførte den norske delen av konsernet en omfattende miljø-sertifisering.

ISO 14001-sertifiseringen pålegger konsu-lentene hos Rambøll strenge krav også til egen drift og virksomhet.

- Dette pålegger oss å tenke nøye gjennom hvordan vår virksomhet påvirker miljøet rundt

oss. I tillegg til å fokusere på daglige ting som avfallssortering og CO2-utslipp, må vi sjekke ut våre samarbeidspartnere og leverandører, forkla-rer daglig leder for Narvik-kontoret.

- Med denne sertifiseringen har vi nådd en ny milepæl i Rambøll. At vi kan bruke dette i markedsføringssammenheng gir oss enda et be-tydningsfullt konkurransefortrinn som skiller oss fra våre konkurrenter, legger han til.

Rambøll satser nå betydelig på å gjøre miljøkompetansen i selskapet mer synlig og tilgjengelig for kunder i Nord-Norge når de nå stiller hele Rambølls interna-sjonale miljøkompetanse til rådighet gjennom to miljøingeniører og en senior-konsulent i Narvik.

Satser på miljø i Narvik

Fra venstre: Monica Andersson, Trude Johnsen, Elisabeth Roman og Vidar Bolle.


Miljøingeniørene og arkitekten hos Rambøll Narvik er satt på opp-draget.

Harstad havn er en viktig havn som be-tjener industri og næringsliv, fiskerisektoren, basefunksjoner, passasjerer og turisme i tillegg til fritidsbåteiere. Ved siden av omfattende havnetrafikk har havneområdet vært dominert av flere mekaniske verksteder, slipper og annen småindustri. Det har også tidligere foregått utstrakt import og omlastning av kull og olje i Harstad Havn. Flere fyllinger med forurenset grunn drenerer mot havna.

Tidligere miljøundersøkelser har vist at se-dimentet i havna er til dels sterkt forurenset.

I gang med kartleggingRambøll Narvik er nå i gang med å utarbeide en bruksplan som skal danne grunnlaget for tiltaksplanen.

Bruksplanen skal beskrive dagens aktivitet i havnebassenget og i tilliggende områder på land, samt illustrere fremtidig bruk av området.

I tillegg til bruksplanen skal en rekke del-rapporter utarbeides; tiltak for reduksjon av landbaserte forurensningskilder, opprydding i forurensede sedimenter, vurdering av etable-

ring av deponier, detaljprosjektering mm. Til sammen utgjør alle disse delrapportene en hel-hetlig tiltaksplan som skal stake ut kursen for Harstad kommune slik at de kan nå sine mil-jømål for havna og oppheve kostholdsrådet, forklarer prosjektmedarbeider Trude Johnsen.

- I slike prosjekt tilbyr vi spesifikke spiss-kompetanser fra Rambøll, og leier inn tjenes-ter hos samarbeidspartnere for utføre det vi ikke kan tilby.

I dette prosjektet samarbeider vi for eksem-pel med Akvaplan-Niva. , legger Johnsen til.

Kompetanse på forurensende sedimenterForurensning fra tidligere tiders utslipp ligger avleiret i sjøbunnen i mange havner og fjor-der langs kysten. Det har blant annet ført til at Mattilsynet har etablert kostholdsråd for mer enn 30 fjordområder. Forurensningsmyndig-hetene har følgelig satt som mål å ta miljøgif-tene i sedimentene ut av sirkulasjon. Rambøll kan vise til utstrakt erfaring med opprydding, overvåking og håndtering av slike forurensede sedimenter. .

Forurenset jord, sedimenter og vann utgjør alvorlige miljøproblemer. Økt bevissthet og tyde-

lige krav fra samfunn og myndigheter legger pre-misser for eiendomsbesittere, eiendomsforvaltere, industri og andre om miljøvennlig adferd.

Før du kan starte med opprydding i foru-renset grunn eller forurensete sedimenter kre-ver forurensningsmyndighetene en tiltaksplan. Rambøll bruker sin brede kompetanse og erfaring med å gjennomføre forurensningsre-duserende tiltak til å utarbeide planen. Vi er stolte av å kunne tilby Rambølls totale fag-kompetanse fra Narvik, både med egne mil-jøkonsulenter på plass og med kompetanse fra andre Rambøll kontorer. I dette prosjektet har vi blant annet med oss en doktoringeniør på marin geologi fra vårt Oslo-kontor, sier Vidar Bolle. I denne type oppdrag legger vi stor vekt på å benytte den beste teknologi og vår brede kunnskap. Sammen med våre kolleger nasjo-nalt og internasjonalt innehar vi den fremste kompetansen på området, avslutter Bolle, og legger til at de ønsker flere miljøprosjekter i landsdelen velkommen.

Bidrar til renere havn - i HarstadHarstad kommune ønsker å utarbeide en helhetlig tiltaksplan for hav-neområdet. Planen skal vise hvilke tiltak som bør iverksettes for å stanse nåværende utslipp ved havna, og hva som må gjøres for å rydde opp i de forurensende sedimenter som er registrert i havnebassenget.

RA

MB

øL

L

www.ramboll.no


TRANSPORTUTVIKLING

tjenesterr r

r r

rr

r

Tr r

r r

rr

rr

Tr r 5 0

r r na

rv

ik i

da

g

Gjennom Nordnorsk Havkraft satser de fire nordnorske energiselskapene Salten Kraftsamband, Troms Kraft, Nordkraft og Lofotkraft på utvikling av prosjekter innen offshore fornybar energi.

BaksnakkHve

m?

Kirsti

Hienn

,

daglig

leder

i

Nordno

rsk Ha

vkraft

Hva leser du helst på senga? Jeg har TV på soverommet og sovner vanlig-vis til Nyhetskanalen… Hva får deg engasjert? Mange ulike saker, men nå er jeg spesielt opptatt av at vi gjennom samarbeid i lands-delen kan skape arbeidsplasser, trivsel og vekst i nordområdene. Vi må bli flinkere til å skryte av hverandre og ”spille hverandre god”, enten det gjelder kolleger, nabokommuner eller nabobyer. Jeg har stor tro på verdiskap-ning gjennom samarbeid, men det forutset-ter også at vi opparbeider tillitt og ønsker hverandre vel. Hvem fortjener en kaktus? Jeg liker ikke å dele ut kaktuser, men fore-trekker roser til dem som bidrar positivt Hvem ville du spandert en gratis lunsj på? Det må bli Jens Stoltenberg, har mye jeg har lyst til å diskutere med han. Hvilken arbeidsgruppe i Norge fortjener en ekstra klapp på skulderen? Det må bli Frelsesarmeen for deres utrette-lige arbeid for vanskeligstilte.

Hvilken ministerpost kunne du tenke deg å bekle for en dag, og hva ville stått på agendaen? Det måtte bli olje- og energiminister. Da ville jeg satset enda mer på fornybar energi som en fremtidig næring for Norge og satt fart på utbyggingen av overføringsnettet i hele landet. Hvordan ser en vanlig arbeidsdag ut for deg? Den er svært variert, med ulike typer arbeidsoppgaver knyttet til spennende pro-sjekter, møter og reiser. Hvordan er det å jobbe for fire ulike kraftselskap samtidig? Meget inspirerende og spennende. Det er utrolig givende å få arbeide for fire så viktige og fremtidsrettede aktører i nordnorsk næ-ringsliv som samtidig har bestemt seg for å satse sammen. Det gir betydelige muligheter. Hva betyr utviklingen av offshore vind-kraft for fremtidens energiproduksjon? Ressursene innefor vind-, tidevann- og bølgekraft i vår landsdel er de beste i landet. En kombinasjon av vannkraft og vindkraft gir Norge unike muligheter for leveranse av store mengder fornybar og ren energi. Norge har potensial til å bli Europas ”batteri” innen fornybar energi hvis vi vil satse! Her har vi muligheter til ikke bare å produsere energi,

men også til å skape tilknyttede kompetanseog industriarbeidsplasser i stort antall. Hvor stort er potensialet? Spesielt vindkraft til havs har et enormt po-tensial på over 12 000 TWh. Store flytende havvindmølleparker er litt frem i tid, men ser vi på vindkraftpotensialet i kystnære strøk antas dette å være over 100 TWh, tidevann og havstrømmer er på 10 TWh og bølgekraft på 12 - 30 TWh. Når vi vet at kraftpro-duksjonen i et normalår i Norge er på ca 120 TWh, ser vi at ressursene er enorme og potensialet betydelig. Hvordan skal Nordnorsk Havkraft bli en ledende aktør i bransjen? Gjennom å satse på utbygging av havener-giprosjekter, primært i landsdelen. Vi skal samarbeide tett med FoU-miljøene og oljeindustrien, de store olje- og gassfore-komstene ligger jo nå i nordområdene. For å redusere CO2-utslippene trenger oljeselska-pene å samarbeide med energibransjen om leveranse av ren, fornybar havenergi til de nye installasjonene. Hvis du kunne ønske deg en annen jobb, hva ville det vært? Det måtte være en lederjobb i en nordnorsk industribedrift.

Et nordnorsk krafthandelsalternativSKS Kraftsalg selger og leverer tjenester innenfor følgende områder;Kraftsalg, Krafthandel, Kraftforvaltning og Kraftavregning.

Ta kontakt med oss – det kan lønne seg!fi [email protected] eller 75 40 22 00.

www.sks.no

Nordnorske handelsmenn hartil alle tider reist ut og handletmed de ressurser naturen har gitt oss – vi i SKS holder fortsatt tradisjonen i hevd.

du glemmer

det aldri!

SNØSCOOTERUTLEIE - OVERNATTING - SNØSCOOTERSAFARI - ATV-SAFARI

vizu

elli.

no

BOOKING: TEL (+47) 79 02 46 60

[email protected]

næring – i nord • 2010 nr. 1

Documents