NASJONAL BOLIGPOLITIKK

OG

LOKAL FINANSFORVALTNING

Drammen, 13. april 2011

Bjørn Kittilsen

Rådgiver

Lørenskog kommune

Innhold

1. Hvor farlig er kommunegjelden?

2. Investeringer - veien til fortapelse?

3. Kostnadsriktige husleier = god kommuneøkonomi

4. Bolig og økonomisk bistand

5. Startlån i Lørenskog

6. Finansforvaltning og startlån

1. Kommunens gjeld (Ot.prp.43 1999-2000)

• Det finansielle ansvarsprinsipp: den som har nytte av

en tjeneste bør også ta kostnadene knyttet til tjenesten.

• Dette kan anvendes i en forbruksprofil mellom personer

innenfor en generasjon,

• ..og i forhold til en forbruksprofil mellom generasjoner

• ..betalingen for anskaffelsen fordeler seg over

eiendelens levetid

• (Renter er kostnaden ved ikke å ha tid til å vente)

1.1 Kommunens gjeld

Spesifikasjon Beløp % andel

Formidlingslån 222 747 386 8,4 %

Gjeld dekket av kompensasjonsordningene 154 170 269 5,8 %

Gjeld dekket av selvkost 128 846 977 4,9 %

Gjeld dekket av andre inntekter, ca. 40 000 000 1,5 %

Gjeld dekket av husleie, ca. 500 000 000 18,9 %

Ubrukte lånemidler 270 470 669 10,2 %

Gjeld som må dekkes av "frie inntekter" 1 329 128 981 50,2 %

Samlet gjeld 2 645 364 282 100,0 %

1.2 Kommunens gjeld

Spesifikasjon Beløp

Samlet brutto gjeld 2 645 364 282

I % av driftsbudsjett 2010 141 %

Herav dekkes av "frie inntekter" 1 329 128 981

+ Vedlikeholdsetterslep ca. 300 000 000

Kommunens "egentlige gjeld" 1 629 128 981

I % av driftsbudsjett 2010 87 %

1.3 Kommunens gjeld

Spesifikasjon Beløp % andel Rentesats

Total gjeld 31.12.2010 2 645 364 282 100,0 % 3,7 %

Gjeld med flytende rente 538 462 326 20,4 % 2,6 %

Gjeld med fast rente 2 106 901 956 79,6 % 4,0 %

Plasseringer med flytende rente 652 785 294

2. Investeringer

• Påkostning/reinvestering kan erstatte

vedlikeholdsetterslepet

• Investeringer kan erstatte driftskostnader

• Investeringer er (ofte) utgift til utgifts

ervervelse:

– Er det økonomi til å dekke drift?

– Til å dekke nødvendig vedlikehold?

– Renter og avdrag

– Pass på renteutgiftene!

2.1 Investeringer

Tidl. brukt 2011 2012 Sum

periode

Total-

kostnad

Inv.kostnad 2 000 30 000 10 000 40 000 42 000

Rentekostn 100 600 200 800 900

Total kostn 2 100 30 600 10 200 40 800 42 900

Finansiering

Fra drift 500 1 000 1 000 2 000 2 500

Salgsinnt 500 500

MVA komp 400 6 000 2 000 8 000 8 400

Fond 1 000 - 1 000

Etc - -

Lån 200 23 600 7 200 30 300 30 500

Total fin 2 100 30 600 10 200 40 800 42 900

INVESTERINGSFORSLAG (Beløp i hele 1.000 kroner)

2.2 Investeringer

2012 2013 2014 2015 2016

Driftskostnader 1 000 2 000 2 000 2 500 2 500

FDV kostnader 600 1 200 1 200 1 200 1 200

Renteutgifter 1 525 1 478 1 440 1 402 1 364

Avdrag/avskrivning 762 763 762 763 762

Totale kostnader 5 899 7 454 7 416 7 880 7 842

DEKNING:

Driftsinntekter 200 500 800 1 000 1 000

Leieinntekter 2 000 2 400 2 400 2 400 2 400

Annet 200 300 300 300 300

Totale innt. 2 400 3 200 3 500 3 700 3 700

Netto drift 3 499 4 254 3 916 4 180 4 142

INVESTERINGENS DRIFTSUTGIFTER (Beløp i hele 1.000 kroner)

3. «Kostnadsriktige husleier»

”Kostnadsriktige husleier” gir

• Ingen økonomisk belastning for kommunen

• Færre søknader om kommunale boliger

• Mer effektiv administrasjon

• Mindre behov for kommunale boliger

• Større bruk av bostøtte = avlastning for

kommunen

• Bedret kommuneøkonomi = større muligheter for

å yte tjenester til de som trenger det

3.1 Kostnadsriktige husleier

Kjøpesum:

Kostnadselement I %: I NOK: Per mnd

Slitasje på boligen 1,0 % 12 000 1 000

Renter 5,0 % 60 000 5 000

FDV 2,5 % 30 000 2 500

Fellesutgifter/husl brl 3,0 % 36 000 3 000

Total husleie/inntekt 11,5 % 138 000 11 500

1 200 000

3.2 Kostnadsriktige husleier

Kjøpesum:

Kostnadselement I %: I NOK: Per mnd

Slitasje på boligen 1,0 % 12 000 1 000

Realrente 2,5 % 30 000 2 500

FDV 2,5 % 30 000 2 500

Fellesutgifter/husl brl 3,0 % 36 000 3 000

Total husleie 9,0 % 108 000 9 000

Verdistigning 2,5 % 30 000 2 500

Total inntekt 11,5 % 138 000 11 500

Kostnadsriktig husleie alt 2:

1 200 000

4. Bolig og økonomisk bistand

Lov om sosiale tj i NAV vedr bolig:

• Tak over hodet/midlertidig bolig

• Hjelp til å skaffe seg bolig

Lov om sosiale tj i NAV vedr sosialhjelp:

• Stønad til livsopphold

Kommuneøkonomien:

• Å gjøre noe er ofte billigere for kommunen

enn ikke å gjøre noe

4.1 Boliger vs økonomisk sosialhjelp

• Kommunen skal bistå de som ikke selv klarer det å

skaffe seg bolig – eventuelt skaffe «tak over hodet».

• Å gi økonomisk støtte til de som ikke kan betale

husleien, koster penger.

• Hvis man lar være å skaffe bolig, får bostedsløse heller

ikke husleieutgifter.

• Uten husleieutgifter, har de heller ikke rett til støtte.

• Ved ikke å skaffe boliger sparer man altså penger på

sosialbudsjettet.

• Men kan vi være bekjent av å drive sånn, da?

5. Startlån i Lørenskog kommune

• Nye utlån i 2010: 50 mill.kr.

• Ekstraordinære innfrielser: 13,2 mill.kr.

• Per 31.3.2011: 164,7 mill.kr.

– 82,9 mill. kr. på fastrentelån

– 82,8 mill. kr. på flytende rente

• Tapsfond: vel 4 mill.kr.

• Årlige tap: ca. 30.000 kr.

5.1 Startlån - kriterier

• Betjeningsevne for lån

• Være økonomisk selvhjulpne

• Bruker SIFO – modellen som kan fravikes:

– Dokumentert sparing = lavere forbruk

– Diverse kortgjeld/smågjeld = høyere forbruk

• Møte hver 2nen uke

• Om nødvendig: telefonmøte

• Rådmannen har bevilgningsmyndighet

5.2 Startlån – tilpassede løsninger

• Toppfinansiering ved god økonomi

• Fullfinansiering dersom dette gir vesentlig

bedring av økonomien

• Avdragsfrihet ved behov (også for eldre)

• Avdragsperiode variabel

• Refinansiering, men krav til sikkerhet

• Startlån er lån – ikke sosialhjelp

• Startlån kan flyttes til annen bolig

• Rente kan legges til lån hvis sikkerhet – men

dette er ikke standard tilbud

5.3 Startlån og andre ordninger

• Tilskudd gis, men strengt behovsprøvd

• Tilskudd gis også kommunale boliger; her vil

tilskuddet være til nytte for senere leietakere

• «Frivillig forvaltning» kan tilbys

• Få som er i posisjon til bostøtte, men råd gis

• Bistand til å bytte til annen og rimeligere

bolig vil bli vurdert i problemsaker

6. Finansforvaltning og startlån

• Startlån inngår i kommunens finansforvaltning

• Sikre at innlåns- og utlånsrente er i balanse

• Overvåke økonomien i ordningen

• Mål å bibeholde full, reell kostnadsdekning i

ordningen

• Holdes strengt adskilt fra sosialhjelp

6.1 Løpende avkastning mars 2011

Forv.-kapital Rente p.a. Rente mars

FASTRENTELÅN

Utlån: Inntekt:

Fastrentelån 82 857 049 4,10 % 283 048

Innlån: Utgift:

3års binding 14 721 966 3,00 % 36 805

5års binding 30 000 000 3,50 % 87 500

3års binding 23 118 089 2,70 % 52 016

Flytende rente 15 016 994 2,70 % 33 788

Totalt 82 857 049 3,04 % 210 109

Margin 1,06 % 72 939

herav til kostnadsdekning 82 857 049 0,25 % 17 262

herav fra f inansforvaltningen 0,81 % 55 677

FLYTENDE RENTE LÅN

Utlån: Forv.kapital Margin Resultat

Flytende rente lån 82 807 055

Herav e.lån uten margin 4 646 576 0,00 % -

Herav startlån 78 160 479 0,25 % 16 283

Total avkastning denne måned 89 223

Løpende avkastning for denne måned:

6.2 Refinansiering av lån

REFINANSIERINGSPROGNOSE 2011 - 2015

2011 2012 2013 2014 2015

Publikums rentebindinger 4 009 092 23 275 218 28 117 618 10 918 452 14 307 909

Opphør rte b

3års binding 14 721 966 01.07.2012 378 000 14 343 966

5års binding 30 000 000 01.07.2014 1 200 000 28 800 000

3års binding 23 118 089 01.08.2013 684 902 714 902 21 718 285

Kommunens rentebindinger 1 062 902 15 058 868 22 918 285 28 800 000

Balanse for året 2 946 190 8 216 350 5 199 333 (17 881 548) 14 307 909