Nasjonale villreinområder og europeiske villreinregioner

Betydning for villreinens framtid

Vemund Jaren

Drammen 22.10.12

Det norske landskapet er i endring

• Avstander til tekniske inngrep kan

illustrere disse endringene

• I SR; ca 75% av arealet < 1 km fra større

tekniske inngrep, og ca 5% > 5 km

• På HV og i SN ca 25% > 5 km fra tyngre

tekniske inngrep

• Hva er konsekvensene av dette for

villrein?

HV

< 1 km

> 5 km

3- 5 km

1- 3km

< 1 km

1-3 km

3-5 km

> 5 km

SR

Dagens største utfordringer

Villreinen i Norge og effekter av klimaendringer

• Effektene er trolig avhengig av naturforholda i det enkelte område

• Eks

• Setesdal Ryfylke

• Rondane Nord

• Klimaendringene kan komme til å forsterke allerede begrensende faktorer i disse områdene – f.eks vintersituasjon i SR, sommersituasjonen i RN

• Alt trenger ikke nødvendigvis å være negativt, tidligere vår kan for eksempel til en viss grad tenkes å kompensere for en tøffere vinter

• Men; de fleste faktorer peker i retning av at levekåra bli mer marginale for reinen

Kilde: NINA, Olav Strand

Effekter av snømengde

Kilde: NINA, Olav Strand

Villrein og Samfunn

Prosjekt gjennomført av

NINA på oppdrag fra DN i

2004 – 2005

Samspill mellom forskerne

og en bredt sammensatt

rådgivningsgruppe med alle

relevante aktører

Tilrådninger fra

rådgivningsgruppa

i NINA temahefte 27

Villrein og Samfunn

5 pilarer som forvaltningen av norske villreinfjell

bør stå på i fremtiden:

• Løfte villreinen fra ”menighet” til samfunn

• Sterkere fokus på arealforvaltningen

• Slutt på ”bit for bit” – forvaltningen

• Større sammenhengende leveområder for villrein

• Tilrettelegge for bærekraftig verdiskapning

Hovedutfordringen er at vi lykkes med å forankre

samtlige pilarer slik at byggverket står støtt

Villrein og Samfunn

Arealplanlegging eller områdevern? • Vern etter naturvernloven forutsetter en stor grad av

urørthet – for små områder for villreinen

• Økt utbyggingspress – særlig i form av hytter, veger og annen infrastruktur/tilrettelegging for reiseliv

• ”Fjellteksten” signaliserer økt bruk av verneområdene og særlig randområdene omkring disse med tanke på næringsutvikling og verdiskaping

• Behov for å gjøre spesielle grep gjennom arealplanlegging etter plan- og bygningsloven dersom en skal kunne oppnå målsettingen om å bevare funksjonelle områder med livskraftige villreinstammer i framtida

St.meld.nr.26 (2006 – 2007) Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand

5.3.4 Sikring av

villreinens leveområder

Regjeringen vil:

• Sikre villreinens sentrale

plass i norsk fjellfauna,

gjennom regionale planer og

etablering av europeiske og

nasjonale villreinområder.

Forvaltningsmål for arter

Artene ivaretas og skal forekomme i levedyktige bestander i sine naturlige utbredelsesområder

Foto: Kin Abel

Foto: Jon Bekken Foto: Marianne Gjørv

Foto: Marianne Gjørv

Dette målet gjelder også for villrein. Er det satt regionale bestandsmål gjelder

disse, dog slik at målet må være i samsvar med naturmangfoldloven § 5

Bestandsplan Hardangervidda

2004 -2009

Generelle overordnede mål

• Sikre en livskraftig villreinstamme som produserer et

vedvarende høstbart overskudd.

• Bevare de unike egenskaper

villreinområdet/bestanden har som følge av dens

størrelse.

• Bevare og utvikle villreinen som ressurs for

rettighetshaverne og bygdene rundt vidda.

Bestandsplan Hardangervidda

2004 -2009

Langsiktige kvalitetsmål

• Bestanden skal ha en jevn og høy kalveproduksjon – uttrykt ved ant. kalv pr. 100 simler/ungdyr i juni/juli. Ant. kalv pr. 100 SU bør ligge på mellom 50 og 60 stk. i år med normale værforhold.

• Simlenes kondisjon skal ikke bli dårligere, helst bedres, iht. parametere undersøkt ved vinterfellinger og høstslaktevekter.

Konkrete tallfestede mål

• Vinterbestanden skal være opp mot 11.000 dyr, med et delmål på 10.000 dyr etter jakt i 2008. Dette for å oppnå en årlig tilvekst på 2.200 – 3.300 kalver.

• Andel simler i bestanden skal etter jakt være ca.40%

Bestandsforvaltningen; kulturtradisjon med ambisjoner

• Hensyn til dyr og beiter før økonomi, dvs at en stort sett har satt beskjedne bestandsmål

• Presis måldefinisjon mht antall dyr, kjønns og alderssammensetning

• Øke beitekapasitet og kondisjon er et mål i mange (alle?) områder

• Dette er ”avanserte” forvaltningsmål- innebærer f. eks stabilisering av bestandene

År

1950 1960 1970 1980 1990 2000 2010

An

tall

felte d

yr

0

10000

20000

30000

40000

50000

Bærekraftig bestandsforvaltning

• Tilpasning av bestandsstørrelse til tilgjengelig areal og beitekvalitet på lang sikt

• Bruk av beste tilgjengelige kunnskap - overvåking, tellinger, statistikk, FoU-resultater, erfaringsbasert kunnskap - godt nok – prinsippet

• Forvaltning under usikkerhet - ligge på den sikre siden uten å tøye systemets grenser

Kartlegging av villreinens leveområder

• Gjennomføres av Norsk Villreinsenter på oppdrag fra DN

• Oppnevnes prosjektgruppe for hvert planområde

• Bruk av erfaringsbasert lokalkunnskap og eksisterende stedfesta registreringer

• Fastlegging av biologisk yttergrense og viktige funksjonsområder for villrein, som faglig grunnlag for planarbeidet

• Fastsetting av grense for det nasjonale villreinområdet og andre soneringer med retningslinjer er en del av den politiske planprosessen

Regional plan Hardangervidda

• Innenfor ytre plangrense: 9.600 km2

• Verneområder (A) 45 %

• Nasjonalt villreinområde (A og B) 87 % (8.500 km2)

• Randområde (C) 8,7 %

• Hensynssoner utvikling (D – G) 3,8 %

• Soneringen tar hensyn til trekkmuligheter til/fra andre

villreinområder i regionen (Setesdal – Ryfylke, Nordfjella)

• Utfordringer: Eksisterende barrierer

(RV7, E134, FV124/eldre hytter, Bergensbanen,

løypenett)

• Mulig å skape vinn-vinn-situasjoner?

www.dirnat.no

Vinn – vinn: Finsetunnelen

www.dirnat.no

Data fra dyreposisjoner 15.10.11 – 15.10.12

Modell for kalibrering av ulike tiltak

www.dirnat.no

NINA Rapport 551 - Råd til forvaltningen

• Prioritere mellom viktig og mindre viktig påvirkning av

villreinens leveområder, identifisere fokusområder og

sette mål for utviklingen av fokusområdene

• Etablere rutiner som gjør det mulig å etterprøve

måloppnåelsen, og dokumentere i hvilken grad

utviklingen i villreinens leveområder er i samsvar med

miljømålene som er satt for et gitt område

• Videreutvikle strategier og arenaer for brukermedvirkning

www.dirnat.no

Kriterier for en god plan

• Villreinen som ”paraplyart”

• Viktig med et helhetlig regionalt perspektiv, og at dette også følges opp i kommuneplanene

• God planbeskrivelse med klare retningslinjer og samlede vurderinger av konsekvenser

• God oppfølging av planene – handlingsprogram, økonomi og arealforvaltningen i kommunene

• Fokus på samordning av forvaltningen innenfor og utenfor verneområdene

www.dirnat.no

Foto: Olav Strand

Etablering av europeiske villreinregioner

• Opprettholde og helst

gjenskape større

sammenhengende

leveområder ved

reduksjon av barrierer

www.dirnat.no

Jernbanen som barriere

www.dirnat.no

Foto: Raymond Sørensen, NVS Nord 27.05.10

Fragmenteringen på Dovrefjell

www.dirnat.no

Kilde: NINA Rapport 800

Etablering av europeiske villreinregioner

• Synliggjøring av Norges

ansvar internasjonalt

www.dirnat.no

Grunnlag for europeisk sivilisasjon…..

www.dirnat.no

Artssammensetning av beinrester

www.dirnat.no

Villreinens innvandring og utvikling

Etablering av europeiske villreinregioner

• ”Branding” –

styrke verdiskaping og

næringsutvikling i

fjellbygdene

www.dirnat.no

Villreinen som del av vår kulturarv

www.dirnat.no

Enig og tro til Dovre faller ?

www.dirnat.no