nb! norskboka 8

x x

x x

x x

x x

x x

x x

x x

x x

x x

x x

x x

x x

x x

x x

x x

x x

x x

x x

x NB!

NORSKBOKA 8

FRED ARTHUR ASDALHILDE JUSTDAL

BOKMÅL

NB

!NORSKBOKA 8

FRED ARTHUR ASDALHILDE JUSTDAL

© 2006 N.W. DAMM & SØN ASHjemmeside: www.damm.no

ISBN 978-82-04-11035-0

2. opplag 2008

Materialet i denne publikasjonen

er omfattet av åndsverklovens

bestemmelser. Uten særskilt avtale

med N.W. Damm & Søn AS er enhver

eksemplarfremstilling og tilgjengelig-

gjøring bare tillatt i den utstrekning

det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom

avtale med Kopinor, interesseorgan

for rettighetshavere til åndsverk.

Redaktør:

Thomas Tønnessen

Design:

Rune Mortensen Design Studio

Omslagsfoto:

Terje Bendiksby/Scanpix

Konsulenter:

Astrid Roe, Egil Børre Johnsen

Trykk og innbinding:

Narayana Press, Danmark

Norskboka Bokma l Materie_CS2.indd 3 11-03-08 13:58:57

Norskboka Bokma l Materie_CS2.in4 4 03-11-05 08:05:00

IKKE LES DETTE!Jasså, du leser likevel? Det er bra! Det tyder på at du er nysgjerrig.Å være nysgjerrig er en viktig forutsetning for å være kreativ, forå kunne bruke fantasien og for å kunne se ting på en ny måte.

Å ha ordet i sin makt, det å kunne uttrykke tankene sine, erviktig for alle mennesker. Uten språket og ordene kan du ikkesnakke, skrive eller tenke. Derfor er det viktig at du beherskernorsk best mulig.

Vil du kunne uttrykke tankene dine på en best mulig måte?Vil du sette spor etter deg i verden?Vil du bli tatt på alvor?Vil du forstå deg selv, kulturen og menneskene rundt deg?Vil du ha makt?

Kan du svare ja på minst ett av spørsmålene ovenfor?Da er du klar til å kaste deg ut i en verden av ord, bilderog spennende møter. Tør du ta sjansen på å la være?

Hilsen forfatterne


LESE10 Vikingtiden

12 NORRØN MYTOLOGI I begynnelsen

Myter og gudedikt

De norrøne gudene

Odin ofrer øyet

18 TORS HEVN OG BALDERS DØD Naturen viser gudenes lynne

Balder dør

Gudene tar hevn

Lokes barn

Ragnarok – verdens undergang

24 SPRÅKET I VIKINGTIDA Norrønt – språket i nord

Bilde blir tekst

Futhark – runealfabetet

Hva skrev vikingene?

Flørtet med pinner

28 VÅGHALSER PÅ PLYNDRINGSTOKT Drap og plyndringer

Handelsfolk og bønder

Sagalitteraturen

Islendingsagaene

Bot og blodhevn

Reddet livet med dikt

32 FARLIGE FORTELLINGER Uvenn med kongen

Snorre – vikingjournalisten!

Blodige kongesagaer

Drapet på Håkon jarl

Action & punchlines

38 Middelalderen 40 SVARTEDAUDEN KOMMER Norge i middelalderen

Hva slags litteratur ble skrevet

i middelalderen?

Blodig nabokrangel

Hvorfor ble det skrevet så lite norsk

litteratur i middelalderen?

Skriftspråket vårt blir borte

48 Folkediktning

50 EVENTYR Eventyr fi nnes i alle land

Hva kjennetegner eventyret?

Eventyr fra andre land

Kunsteventyr

52 FABLER Esops fabler

54 SAGN Gamle gåter

Gamle ordtak

56 FOLKEVISER En sjusover forteller sin merkelige historie

Hva opplevde Olav?

Hvorfor akkurat på julaften?

60 «HAR DU HØRT DET ...?» Ta en historie og la den vandre

Hvorfor tror vi på det utrolige?

64 «EN TROLLKVINNE SKAL DU IKKE LA LEVE» «Hun fl øt som en dupp»

Trolldom og pakt med djevelen

Hekseprosessene

68 Fantastiske fortellinger

Hobbiter

Tolkien – forfatteren som skapte et helt univers

Ringenes herre

74 FANTASY Magi og mystiske verdener

Det gode og det vonde

78 HARRY POTTER Fantasi og fantasy

82 NÅR VIRKELIGHETEN OVERGÅR FANTASIEN En grusom kvinnemorder

Uløst mordmysterium

Blodtørstig vampyr?

Hvordan drepe en vampyr?

Fantasi eller virkelighet?


SKRIVE90 KREATIVITET All makt til fantasien!

Øs av brønnen din

Idémyldring og tankekart

Idéødeleggerne

Tre retninger for tanken

Det er lov å leke!

96 FAKTATEKSTER Sannhet og synsing

Bruk kilder!

Skriv om!

Sett deg i respekt!

100 FORTELLINGER FFF – fortelling, fi ksjon, fantasi

Jakta på den gode idé

Inspirasjon og respons

Fortellerstemme og dramaturgi

En god innledning

106 BRUK ULIKE FORTELLERMÅTER Skildring

Replikker

Tankereferat

Vis, ikke fortell!

Helt til slutt

MUNTLIG114 MUNTLIG BRUK AV SPRÅKET Talespråk

Stemmen din

Dialekter

116 TA ORDET! Referat

Foredrag

Dramatisering

Intervju

Diskusjon

118 FOREDRAG Forberedelse

Bli «ordets hersker»

120 DRAMATISERING Å spille teater

Teatersport

Dramaøvelser

MEDIER128 TEKST, TEGN OG BILDER Tekster uten bokstaver

Tegn og symboler

Koder og tolking

Kroppsspråk og farger

Et bilde sier mer enn tusen ord ...

132 AVIS Medier og massekommunikasjon

Avisordliste

Reportasje

Andre sjangrer

En god nyhet

144 TEGNESERIER Pedagog Pestus’ serieskaperskole

152 Grammatikk og rettskriving

Skriv for å bli forstått

Språket endrer seg

Ordklassene

Substantiv

Verb

Adjektiv

Pronomen

Tegnsetting

Dobbel konsonant

Lyder som skrives annerledes enn vi uttaler dem

Sammensatte ord

Og/å

Da/når

Setninger

Setningsanalyse

166 Nynorsk Bruk ordlista!

Substantiv

Verb

Adjektiv

Pronomen

Spørjeord

Norskboka Bokma l Materie_CS2.indd 7 11-03-08 13:58:57

FOLKEDIKTNING


Det var en gang for lenge siden, en tid da folk verken hadde

fjernsyn, musikkanlegg eller DVD-spillere. Men i likhet med

oss likte nok de også å slappe av om kvelden etter en hard

arbeidsdag. Vi ville vel ha oppfattet dem som overtroiske,

uvitende og ganske lettlurte, men også den gangen gjaldt det å

fi nne på historier som både kunne skremme og more.

Et eventyr er en oppdiktet fortelling. Ja, vi kan kanskje

kalle det reinspikka løgn. Vi skal le og forundres og grøsse av

eventyrene, men det er ikke meningen at vi skal tro på dem.

Likevel kan de lære oss noe om

hva som er lurt, og hva som er

dumt, hva som er godt, og hva

som er ondt. Slik ligner de på

annen skjønnlitteratur. I riktig

gamle dager var eventyrene først

og fremst myntet på de voksne. De ble gjerne fortalt i de seine

kveldstimene i det blafrende lyset fra grua. Og gode fortellere

kunne legge ut om Askeladden, om vakre prinsesser og om fæle

troll på en måte som trollbandt tilhørerne.

Eventyr som er blitt til på denne måten, kalles folkeeventyr.

Vi vet ikke hvem som har funnet på dem, og de har levd på

folkemunne, det vil si i muntlig tradisjon, i hundrevis av år

før de ble skrevet ned fra tidlig på 1800-tallet og utover. De

to mest kjente eventyrsamlerne i Norge er Peter Christen

Asbjørnsen og Jørgen Moe. De gikk fra gård til gård og skrev

ned eventyrene de fi kk høre på sin vei.

Og er de ikke kommet tilbake, så går de vel rundt der ute

ennå ...

FOLKEDIKTNING 49

Før du begynner å lese:Lag ei liste over alle eventyrenedu kan navnet på.Gå sammen i par eller grupperog sammenlign titlene.Kjenner dere noen eventyr fraandre land?Hvilke personer og skikkelseropptrer i eventyrene?


EVENTYROpp gjennom tidene er eventyr blitt diktet av mennesker i alle land, både østenfor sol og vestenfor måne. De har spredd seg langt og lenger enn langt over landegrensene, ved at folk på reise har fortalt dem videre der de kom. Derfor ligner innholdet i mange av de norske eventyrene på det som fortelles i andre deler av verden. Men de historiene vi kjenner, er tilpasset norske forhold. En tiger kan spille hovedrollen i et indisk eventyr, mens det kanskje er en bjørn vi møter i den norske utgaven av eventyret. Mens kongene i de utenlandske eventyrene bor i vidunderlige slott, bor den norske kongen på en kongsgård, for her i landet fantes det jo ikke noe slott før på 1800-tallet, må vite. Og mens vi har troll, kan de utenlandske eventyrene ha drager eller onde ånder.

HVA KJENNETEGNER EVENTYRET?Det var en gang en mannsom skulle gå ned til sjøen etter salt.Og det var alt.

Er dette et eventyr? I så fall er det kanskje verdens korteste!Det begynner riktig, men ellers mangler de fl este kjennetegnenepå eventyrsjangeren. Men hva er det som er typisk for eventyrene?Vi deler folkeeventyrene inn i tre hovedgrupper:

Egentlige eventyr: Den største gruppen av egentlige eventyr, er undereventyrene. Her skjer det underlige og mirakuløse ting, somat skip fl yr i lufta og prinsen er blitt omskapt til bjørn.

Dyreeventyrene: Dyreeventyrene handler om dyr, men dyrene oppfører seg som mennesker.

Skjemteeventyrene: Skjemteeventyrene er tøyseeventyr som gjørnarr av noen, for eksempel prester eller rike folk (å skjemte betyrå tulle eller fl eipe).

hver synes best om sine barn

Det var en gang en skytter som var ute i skogen; så møtte han myrsnipa.«Kjære vene, skyt ikke mine barn!» sa myrsnipa.«Hva er det for noen som er dine barn da?» spurte skytteren.«De vakreste barna i skogen er mine!» svarte snipa.«Jeg får vel ikke skyte dem da», sa skytteren.Men da han kom tilbake, hadde han i hånden et helt knippe myrsnipersom han hadde skutt.«Au, au! Hvorfor skjøt du barna mine likevel da!» sa snipa.«Var det dine barn dette?» spurte skytteren – «jeg skjøt de styggeste jeg fant, jeg.»«Å ja!» svarte snipa, «vet du ikke at hver synes best om sine barn?»

50 FOLKEDIKTNING

Gamle tekster som har levd på

folkemunne, men som vi ikke vet

hvem som har funnet på, kaller vi

folkediktning. Vi deler folkediktningen

inn i to hovedgrupper:

1 Eventyr, fabler, sagn og vandre-

historier som er fortellinger.

2 Folkeviser, som er dikt, og som

det kan være satt melodi til.


EVENTYR FRA ANDRE LANDDe arabiske eventyrene fra 1001 natt er kjent over hele verden. Fortellingene gikk på folkemunne i fl ere hundre år, men allerede på 800-tallet ble noen av dem skrevet ned. Ifølge tradisjonen oppstod disse eventyrene fordi tjenestepiken Sjeherasad, for å beholde livet, måtte fortelle et nytt eventyr til kong Sheheriar hver natt i 1001 netter. Fra Tyrkia kommer eventyrene om Nasreddin Hodja. Han er både en vismann og en smarting, men også en klovn og en narr. Av og til framstilles han som fattig bonde, andre ganger er han lærer eller imam (muslimsk prest). En historie handler om at Hodja hjelper en stakkar i betalingsnød i rettssalen. Eieren av en restaurant vil ha penger for at denne personen har stått i døråpningen til restauranten hans og «spist lukten av maten hans».

Da tar Hodja fram en pung med kobbermynter somhan rasler med, og sier: «Min bror har kjent duften av din mat, og du har hørt lyden av hans penger!» Du fi nner fl ere eventyr om Hodja i tekstsamlingen.

KUNSTEVENTYRDet fi nnes også mange eventyr som er skrevet av folk vi kjenner navnet på. Disse eventyrene, som det står en forfatter bak, kaller vi kunsteventyr, og de regnes ikke som en del av folkediktningen. De mest kjente eventyrdikterne i Europa er dansken H.C. Andersen, franskmannen Charles Perrault og de tyske brødrene Grimm. De diktet eventyr, men de samlet også inn gamle eventyr i sine hjemland, slik som Asbjørnsen og Moe gjorde i Norge.


52 FOLKEDIKTNING


INNHOLD

1 Hva er folkediktning?

2 Hvordan oppstod

folkediktningen?

3 Hvilke typer fortellinger hører

til folkediktningen?

4 Hva er forskjellen på et

folkeeventyr og et kunsteventyr?

MUNTLIG

5 Gå sammen i par. Velg hver

deres fabel, les den to–tre

ganger og gjenfortell den til

hverandre.

6 Fortjente muldyret i «Eselet og

muldyret» å få hele den tunge

børa til slutt? Hva synes dere

om det kjøpmannen gjorde?

7 Hva er det meningen at vi skal

lære av de to fablene?

8 Hvilke typiske eventyrtrekk

kjenner dere?

9 Hvorfor trenger moderne

mennesker eventyrene?

10 Gå sammen i grupper.

Dramatiser et eventyr.

SKRIFTLIG

11 Kan du huske et eventyr som

gjorde spesielt inntrykk på deg

da du var liten? Hvorfor gjorde

det inntrykk?

12 Begge de to fablene kunne

hatt andre overskrifter,

når vi tenker over hva de

handler om.

Lag nye overskrifter.

13 Skriv et moderne eventyr.

Velg mellom disse titlene:

a) De tre små boksene brus

b) Prinsessen som ingen kunne

sjekke opp

c) Den sjuende mobiltelefonen

d) Hvert monster synes egne

barn er verst

FINN UT

14 Finn mer informasjon om

Asbjørnsen og Moe, H.C.

Andersen eller Esop. Gi en

kort muntlig presentasjon.

FABLERFabler er korte fortellinger som vil lære oss hvordan vi skal oppføre oss. I fablene er det ofte dyr som er hovedpersoner. De fl este fablene er svært gamle, og de mest kjente fablene er knyttet til slaven Aisopos i det gamle Hellas. Han levde for over 2500 år siden. Hos oss går han under navnet Esop.

ESOPS FABLEREsop var født fattig og ble solgt som slave til en handelsreisende. Slik fi kk han reist mye omkring, og han fi kk se og møte mange nye mennesker og steder. Han likte å snakke med mennesker og gav ofte råd til dem han traff. Mye var dumt og urettferdig i samfunnet den gangen, akkurat som nå. Gjennom fablene sine kunne Esop la dyrene kritisere og gi råd om ting som burde forandres. I byen Delfi ble han sint på tempelprestene fordi de var så griske. Prestene tok hevn ved å beskylde han for tyveri, og Esop ble dømt til døden og dyttet utfor et stup.Her er to av Esops fabler:

eselet og muldyretEn kjøpmann drog en gang ut på en ferd med et esel og et muldyr, og begge hadde ei stor bør på ryggen. Eselet klarte seg bra så lenge veien var fl at; men da det bar oppover bratte fjellet, ble børa for tung. Det tigget og bad muldyret, som var så mye større og sterkere, om å ta litt av børa. Men muldyret svarte ikke, bare gikk på. Om en stund falt eselet dødt om på veien; det hadde slitt seg i hjel. Kjøpmannen visste ikke annen råd enn å lesse hele den børa også opp på muldyret, og han fl ådde eselet og la skinnet av det på toppen. Muldyret stønnet under den svære vekten, men det sa til seg selv: «Dette er lønn som fortjent. Nå fi kk jeg dobbelt bør å bære fordi jeg ikke ville hjelpe eselet da det bad meg om det.»

haren og skilpaddenHaren gjorde ofte narr av skilpadden fordi den hadde så korte bein og var så sein av seg. «Se på meg, sa han. Jeg kravler og kryper ikke av sted slik som du gjør. Med disse beina her er jeg langt av gårde på et blunk.»«Jo da, jeg ser nok det, sa skilpadden. Men jeg skal nå likevel våge å kappspringe med deg. Jeg skal vedde på at jeg kommer i mål før deg, hvis du tør å være med på et kappløp.» Jo, det var haren straks villig til. Så la de i vei med en gang. Men haren sprang så fort at på et øyeblikk var han langt foran skilpadden. Sola skinte, og haren kom til en fi n liten bakke. Der la han seg like godt ned og tok seg en blund. «Jeg har tid nok til det, og skulle skilpadden ta meg igjen, kan jeg bare legge i vei igjen som et lyn», tenkte han. Skilpadden krøp av gårde, rolig og jevnt og trutt hele tiden. På veien kom den forbi det stedet der haren lå og sov. En stund seinere, våknet haren. Langt i det fjerne kunne han skimte skilpadden på vei mot mål. Haren la på sprang alt han klarte, men det var for seint. Skilpadden kom først i mål og vant veddemålet.

FOLKEDIKTNING 53


SAGNEt sagn er en kort fortelling som gir seg ut for å være sann. Det er altså meningen at vi skal tro på sagnet. Vi får vite nøyaktig hvor handlingen foregikk, og noen ganger også når det skjedde. Personene som det fortelles om, kan ha levd i virkeligheten. Svartedauden var en katastrofe for landet vårt. En stor del av befolkningen døde, og alt det grusomme som skjedde, gav grobunn for både sanne og usanne historier. Rundt omkring i Norge fi nnes det fortsatt mange sagn om svartedauden. Her er et fra Kvinnherad:

Sortedauen rasede svært i Kvindherrad, ja i den Grad, at kun en eneste Jente blev tilbage i Omvikdalen, og i Skonevik var det ikke bedre, kun en eneste Gut blev tilbage der. Det fortælles, at han tog Flugten og lagde tilfjelds, hvor han vankede om ene og forladt. Endelig kom han saa langt, at han kunde se ned i Omvikdalen. Her saa han Røg stige op af en skorstenspibe. Han gikk da ned der, og han fandt den gjenlevende Jente i Omvik. De to giftede sig med hinanden og levede baade vel og lenge.

Sagnet fra Kvinnherad ble skrevet ned i 1888.Språket var ganske annerledes enn slik vi skriver i dag. Hvilke forskjeller kan du fi nne?

Det neste sagnet er fra Austevoll:

Da svartedauden hadde rasa frå seg, var det berre eitt menneske att på Huftarøy. Den einaste attlevande var ei jente. Kvar dag gjekk ho omkring og leita etter andre overlevande, men ho fann ingen. I tilfelle nokon var i live på dei andre øyane, tende ho kvar morgon opp eit bål, slik at folk skulle sjå røyken og dermed oppsøkja henne. Inne på fastlandet herja svartedauden så fælt at på Os var det berre ein gut som overlevde. Han gjekk lenge rundt og leita etter folk i nabobygdene, men i alle hus låg det daude folk, og buskapen hadde også stroke med. Ein dag såg han at det steig opp røyk frå ei av dei nærmaste øyane på vestsida av Bjørnefjorden. Han fann seg ein båt og rodde vestover mot staden der han hadde sett røyken. Då han hadde leita ei stund, fann han jenta som hadde laga bålet. Dei slo seg saman og fekk mange barn. Det seiest at frå desse to stammar folket i Austevoll.

Det mest kjente sagnet fra denne tiden er sagnet om Jostedalsrypa. Det fi nner du i tekstsamlingen, og det er også blitt fi lmatisert.


Vi kan dele sagnene inn i tre hovedgrupper:

Overnaturlige sagn

Overnaturlige sagn er sagn om spøkelser og underjordiske, om overnaturlige hendelser eller om religiøse personer.

Historiske sagn

Historiske sagn handler om historiske personer, om pest, ulykker eller spesielle hendelser.

Forklaringssagn

Forklaringssagn forklarer årsaken til at en ting er blitt som den er, for eksempel hvorfor et dyr har fått et spesielt utseende, eller hvordan spesielle stedsnavn eller naturfenomener er blitt til.

GAMLE GÅTERÅ gjette gåter var en del av det folk moret seg med i gamle dager. Gåtene regnes til folkediktningen. Klarer du å gjette disse?

Lite hus fullt av mat, men ingen dør. Hva er det?Hva har tenner, men ingen tunge?Hva går fra hus til hus, men kommer aldri inn?Hvem har kam, men grer seg aldri?Hvilken bue er det ingen pil til?

Svarene fi nner du nederst på siden.

GAMLE ORDTAKOrdtak er utsagn som inneholder visdomsord eller leveregler. De kalles også ordspråk eller munnhell. Ordtakene har vært i bruk til alle tider og i alle land. Allerede i vikingtiden skjønte de at det ikke var så lurt å drikke for mye alkohol. I «Håvamål» står det: «Di meir du drikk, di mindre vit mun du i hausen hava.» I et kinesisk ordtak heter det: «Slakt ikke eselet før det har gjort ferdig turen til mølla.» Kjenner du et norsk ordtak som ligner på dette? Her er noen eksempler på ordtak fra gamle dager:

Det er håp i hengende snøre.Man må smi mens jernet er varmt.Ingen kan gjøre alle til lags.Det kan gå troll i ord.Den skal tidlig krøkes som god krok skal bli.Den som sår vind, høster storm.Den som vil gripe alt, mister alt.Bedre pengeløs enn æreløs.Bedre å tie enn å tale tull.Bedre føre var enn etter snar.

INNHOLD

1 Hva er et sagn?

2 Hva skiller sagnet fra

eventyret?

3 Hva slags type sagn er

sagnene om svartedauden?

MUNTLIG

4 Hva kjennetegner sagnet?

5 Sammenlign sagnene om

svartedauden. Hva er likt,

hva er forskjellig?

6 Finnes det sykdommer som

kan minne om pest i våre

dager?

7 Se på «Gamle ordtak».

Les hvert ordtak høyt for

hverandre. Hva tror dere de

forskjellige ordtakene betyr?

8 Dikt opp et sagn om hvordan

hjemstedet ditt har fått navnet

sitt. Øv deg, slik at du etterpå

kan fortelle det.

SKRIFTLIG

9 Hvordan vil du skrive disse

ordene: tilbage, fortælles,

kunde, saa, hinanden, baade?

10 Velg en av disse oppgavene:

a) Tenk deg at du er den

ensomme gutten eller jenta i

et av sagnene. Skriv i dagboka

di hvordan du har det, eller lag

en tegneserie.

b) Skriv dialogen mellom gutten

og jenta da de møttes, og lag

et rollespill.

c) Hvilke tanker gjør du deg om

begrepet «gode, gamle

dager»?

d) Velg et av de gamle ordtakene

og lag en liten fabel.

FINN UT

11 Bruk et norgesatlas og fi nn

de stedene som nevnes

i sagnene. Hvordan er stedene

plassert i forhold til

hverandre?

FOLKEDIKTNING 55


Svar: egget, saga, veien, hanen, regnbuen

FOLKEVISERFolkevisene har røtter tilbake til 1300-tallet. Vi vet ikke hvem som først diktet dem. Folk lærte visene av hverandre, og derfor ble de ikke borte, selv om de ikke var skrevet ned. Men underveis ble innholdet litt forandret. Noe ble glemt og noe ble lagt til, så det fi nnes fl ere nesten like utgaver av de samme visene. Folkevisene hadde enderim og fast rytme. Det gjorde det lettere å huske dem, og man kunne synge og danse til dem. Kan du fi nne rimordene i denne visa?

pål sine høner

Pål sine høner på haugan utsleppte,hønen’ så lett over haugane sprang.Pål kunne vel på hønom fornemma:reven var ute med rompa så lang.:/: Klukk, klukk, klukk, sa høna på haugom. :/:Pål han sprang og rengde med augom:«No tor’ eg ikkje koma heim åt ho mor!»

Pål han gjekk seg litt lenger på haugen,fekk han sjå reven låg på høna og gnog.Pål han tok seg ein stein uti neven,dugleg han då til reven slo.:/: Reven fl aug, så rova hans riste. :/:Pål han gret for høna han miste:«No tor’ eg ikkje koma heim åt ho mor!»

DE EKTE SJUSOVERNE!

En gammel gresk legende forteller

om «sju hellige sovere» som måtte

gjemme seg i en fjellhule i året 251

fordi de var forfulgt. Inne i hulen

sovnet de, og de merket ikke at

forfølgerne murte igjen inngangen.

Mennene våknet først i året 447,

altså etter nesten 200 år! Da kom de

ut, med helgenglorier om hodene.

De fortalte om det mirakelet som

hadde skjedd, og forundringen var

stor. Like etter la trøttingene seg til å

sove igjen, og denne gangen for godt!

27. juni kalles sjusoverdagen, og det

er en merkedag til minne om denne

hendelsen.


EN SJUSOVER FORTELLER SIN

MERKELIGE HISTORIEEr du trøtt om morgenen? Hvor lenge tror du at du kunne klare å sove i ett strekk hvis du fi kk anledning? I «Draumkvedet» fortelles det om Olav Åsteson, som ble en slags kjendis i middelalderen fordi han sov i 13 dager i strekk. Og gjett om han drømte! Da han endelig våknet, kunne han fortelle de underligste ting. Han hadde vært i dødsriket! Han kunne også gi en dramatisk beskrivelse av veien dit og hva som skjedde i dødens «venteværelse», der de døde ble vurdert og fi kk sin dom. Mange av folkevisene kom til oss fra utlandet, men «Draumkvedet» er ekte norsk og har ikke sin make noe sted i verden. Slik begynner Olav fortellingen om den utrolige reisen han var på mens han sov:

Eg la meg ned om joleftan,sterkan svevnen fekk,vakna kje fyrr om trettandagjen,då folkjet åt kjyrkjun gjekk.

Olav Åsteson blir i diktet presentert som litt av en helt. Da han våknet trettende juledag, satte han seg straks på hesteryggen og red til kirken, der hele menigheten var samlet for å markere at jula var slutt. Mens presten stod på prekestolen, var Olav så freidig at han plasserte seg i kirkedøra, og derfra la han ut om opplevelsene sine. Det er ikke vanskelig å tenke seg at tilhørerne satt med øyne og ører vidåpne og gav blaffen i prestens tale!

HVA OPPLEVDE OLAV?Det er en uhyggelig og farefull ferd Olav har vært ute på: For å komme til den andre verdenen måtte han vasse over tunge hengemyrer, kave seg gjennom tornekratt og slåss med dyrene som voktet brua over dødselva Gjoll. Snart var han høyt oppe i skyene og snart dypt nede i det svarte havet. Han forteller at brua over til dødsriket, Gjallarbrua, er bratt og henger høyt. Den er dekket med gull og sylskarpe pigger og voktes av farlige dyr: en orm som hogger, ei bikkje som biter, og en okse som stanger. Han opplever både skjærsilden, himmelen og helvete.

Under vandringen går det opp for Olav at menneskene kan slippe å gjennomgå så mange lidelser hvis de bare lever sine liv på en bedre måte. De bør være mer hjelpsomme mot de fattige, dele det de har med dem som ikke har noe, og vise mer omtanke og godvilje i hverdagen. Og dette er moralen i diktet: Du skal få lønn i himmelen for de gode gjerningene du gjør her på jorda. Ingen kan si helt sikkert når diktet er blitt til, og hvem som er dikteren, men man antar at det er ca. 500 år gammelt. Diktet er fra Telemark og har levd på folkemunne i lange tider før det ble skrevet ned, derfor fi nnes det i så mange som tjue forskjellige varianter. I noen versjoner heter hovedpersonen Olav Åkneson.

FOLKEDIKTNING 57


KVITESEID (NB): Den kjente tyske

sjusoveren Tornerose var invitert

til Telemark for å kaste glans over

rekordforsøket til Olav Åsteson. Og

for et arrangement det ble! Alle ville

ha en fl ik av sovedronningen.

– Dette er bare morsomt, selv om

jeg blir fort trøtt, sier Tornerose der

hun står som et naturlig midtpunkt i

en fl okk unge, autografhungrige sju-

sovere. Tornerose har i det siste slått

seg stort opp i madrassindustrien.

Ydmyk

At Olav Åsteson i går satte norsk

rekord etter å ha sovet i 13 døgn,

ble naturlig nok behørig markert.

Fylkesordføreren i Telemark holdt

en søvndyssende tale. Pappa Åste

skrøt og sa at sønnen pekte seg ut

da han allerede som baby krabbet i

søvne.

– Nå skal jeg kjøpe meg en fl ott

afrikansk dvergsjusover. Det er den

fl otteste hunden jeg vet, sier Åsteson,

som ble svært ydmyk da han fi kk

overrakt den forgylte ZZZ-medaljen

av Tornerose.

– Mot deg er jeg knapt en liten

lur, smilte Åsteson.

Helt rå

– Tornerose er den beste. Hun er

bare så utrolig kul, sier Ladsa Ruhtra

Derf fra Efesos Sleeping Academy.

15-åringen er et stort sovetalent og

stammer visstnok fra de opprinne-

lige sjusoverne, som la seg til å sove

i år 251.

– Nå skal jeg hjem og sove og

drømme om Tornerose, avslutter en

fornøyd Ladsa.

58 FOLKEDIKTNING

NB!NY NORGESREKORD I SOVING 58

Ny norgesrekordi soving– Jeg er glad på hans vegne, men han har ennå et langt

stykke igjen, sier tyske Tornerose.


INNHOLD

1 Hva handler «Draumkvedet»

om?

2 Hva heter hovedpersonen

i «Draumkvedet»?

3 Hva er oskoreia?

MUNTLIG

4 Gå sammen i par. Hva betyr

disse ordene: sjusover,

overnaturlig, skjærsild?

5 Hva er enderim?

6 Har du hatt en merkelig drøm

noen gang? Fortell!

7 Gå i grupper. Les skuespillet

«Draumkvedet»

i tekstsamlingen.

SKRIFTLIG

8 Hvordan skriver du disse

ordene: svevnen, kjyrkjun, so,

fyrr, joleftan, åt?


a) Hva tror du skjedde med

Nilas? Dikt opp en kort

fortelling.

b) Tenk deg at du er Olav

Åsteson i «Draumkvedet»

og skal gå over brua til

dødsriket. Fortell i jeg-form

hva du ser, og hva som skjer.

c) Lag en tegneserie om

Olav Åsteson som går over

Gjallarbrua.

FINN UT

10 Finn et sagn eller ei folkevise

som forteller en historie.

Øv deg på å fortelle uten

manus og framfør sagnet

eller visa.

HVORFOR AKKURAT PÅ JULAFTEN?I gamle dager trodde man at de døde kom tilbake til gårdene sine julaften når mørket falt på. Verst var det å få besøk av oskoreia, eller åsgårdsreia. Det var en fl okk dødninger som red på hester gjennom lufta med skrik og ståk, helst på julaften, men også på andre høytidsdager. Denne nifse fl okken bestod av døde ryttere som ikke fant hvile, verken i himmelen eller i helvete. De var mordere, tyver og kriminelle som brøt seg inn i husene, stjal øl og drakk til de nesten sprakk. Det hendte at de bortførte eller skadet både folk og dyr, og de kunne velte hus. Både voksne og barn ble skremt til å holde seg innendørs av historiene om oskoreia. Men alle måtte delta på julegudstjenesten i kirken, som ble holdt rundt midnatt. Og mange mente at det var akkurat da de døde også feiret sin gudstjeneste. Et samisk sagn forteller om Nilas som sovnet under prekenen i kirken i Kautokeino i 1821:

Han våknet da det var blitt mørkt. To gamle gubber kom da inn og tente lysene, og snart var kirken full av folk, de fl este var enøyde. Så holdt de gudstjeneste. Fordi han fortalte hva han hadde sett, gikk det galt med Nilas seinere i livet.

Trønderbandet Gåte har modernisert folkemusikktradisjonen. Gåte kombinerer hardingfeler

og elektriske gitarer i sine versjoner av norske folkeviser.

FOLKEDIKTNING 59


TA EN HISTORIE OG LA DEN VANDRE«Har du hørt hva som skjedde med vennen til Kim i forrige uke? Det er helt sant, altså. Jo, tenk, han var på vei hjem, og så ...» Du er vel en eller annen gang blitt lokket av en lignende innledning? Så får du servert en historie som er så utrolig at du egentlig ikke kan tro det er sant, men så har det altså skjedd med en som kjenner en som du kjenner, og da må det jo være sant, ikke sant? Men det er ikke sant, noen har diktet det opp. Likevel forteller du historien videre, for det er jo en bra historie! Kanskje glemmer du noe, og kanskje legger du til noe, og det samme gjør den du forteller historien til, og dermed begynner historien å leve sitt eget liv. Det kan minne om hviskeleken, der det ordet man starter med, kan ende opp med å bli noe helt annet. Har du for eksempel hørt historien om jenta som drog på ferie til Afrika? Jo, nå skal du høre ...

«HAR DU HØRT DET ...?»Før du begynner å lese:Vet du hva en vandrehistorie er?Kan en kvinne føde en frosk?


En mulig forklaring på den uvanlige fødselen er at kvinnen fi kk et froskeegg eller et rumpetroll inn i kroppen mens hun badet. Deretter kan den vesle skapningen ha utviklet seg til en voksen frosk før den igjen så dagens lys, spekulerer avisa Etemaad, som siteres på nettsidene til britiske BBC.

Den nyfødte blir i artikkelen omtalt som en «såkalt frosk», og avisa påpeker at det må gjøres grundigere anatomiske og genetiske undersøkelser av barnet før opphavet kan slås endelig fast. – Likhetene ligger i det ytre, i formen på fi ngrene og tungen, sier en biolog med navnet Aminifard til den iranske avisa.

IKKE MISTENKT: Kjendis-frosken Kermit er foreløpig ikke dratt inn i den noe uvanlige barnesaken i Iran. (Foto: SCANPIX/AP)

- Iransk kvinne fødte froskEn kvinne i Iran hevder hun har født en frosk. Medisinske eksperter sår tvil rundt historien, og forteller til en iransk avis at den nyfødte har fl ere menneskelige trekk.

byllen

Det du nå skal få høre, hendte venninnen til en venn av meg. Han påstår at historien er sann. Denne jenta hadde vært på ferie i et land i Afrika, Gambia var det visst, og da hun kom hjem, oppdaget hun at hun hadde en byll på det ene kinnet, og byllen vokste. Hun oppsøkte lege, men legen sa at det var ikke annet å gjøre enn å vente på at det gikk hull på byllen. Byllen fortsatte å vokse, og jenta gikk til en annen lege. Han sa det samme som den første, at det kom til å gå hull på byllen av seg selv, det var bare å vente. Byllen ble større og større, og en kveld etter at hun hadde lagt seg, kjente hun at byllen begynte å briste. Hun gikk ut på badet for å se seg i speilet. Ut av byllen kravlet det massevis av edderkopper, som spredte seg nedover kinnet hennes. I dag er jenta innlagt på et psykiatrisk sykehus.

Historien om edderkoppene i byllen er en vandrehistorie. Den dukket opp i Skandinavia i 1970-årene og er kjent i mange land. Detaljene kan variere noe, men mønsteret er det samme i alle variantene: Det er nesten alltid en kvinnelig turist som er hovedperson, og det ender med at hun blir gal. Vandrehistoriene er vår tids folkediktning. Akkurat som folkeeventyrene og folkevisene går de fra munn til munn og kan krysse utallige landegrenser. Av og til kommer de til og med i avisa! Og når de står på trykk, da er de i hvert fall sanne, eller ...?

FOLKEDIKTNING 61

MANDAG 28. JUNI 2004


HVORFOR TROR VI PÅ DET UTROLIGE?Hva er det som skal til for at vi skal tro på en merkelig hendelse? Det viser seg at vi lettere blir lurt til å tro hvis historien inneholder person- og stedsnavn. Hvis historien er ekstra motbydelig eller urealistisk, er det lettere å tro på den hvis den kommer fra et fremmed land. At jenta fi kk byllen da hun var i Afrika, synes vi er mer sannsynlig enn at hun skulle ha fått den i Norge. Vi lar oss skremme av det ukjente, og vi bærer med oss en del fordommer. Derfor handler mange av vandrehistoriene om turister som opplever grusomme ting mens de er på ferie. Vi grøsser ved tanken på at «det kunne ha vært meg». Du har kanskje hørt om turisten som oppdaget at den kyllingen han spiste på en restaurant i Spania, egentlig var ei rotte, og at det hang hundrevis av døde rotter på fryserommet, klare til steking? Denne skrekkhistorien verserte i Norge i slutten av 1960-årene, da nordmenn for alvor begynte å dra på sydenturer. En annen forferdelig historie handler om et ektepar som var på biltur i Frankrike, og som stanset utenfor Strasbourg for å fylle bensin:

Mannen, som er en bekjent av naboen min, forteller at dahan kom tilbake etter å ha vært inne på bensinstasjonen for å betale, var bilen borte, og kona også. Han ventet en stund og håpet at hun bare hadde kjørt en tur, men det varte og det rakk, og hun kom ikke tilbake. Han meldte fra på bensinstasjonen, men der var det ingen hjelp å få, heller ingen forståelse. Etter en stund kontaktet han politiet, som fant bilen noen timer seinere. Inne i bilen lå mannens kone, neddopet. Det viste seg at i løpet av de timene hun var forsvunnet, hadde kidnappere fjernet en av nyrene hennes!

I dag tror vi ikke på nisser og troll, men noen tror på ufoer, og noen tror på overnaturlige hendelser. Mange unge prøver spiritisme, med et glass som beveger seg i mørket, mens de stiller spørsmål til åndeverdenen. Spirit er det engelske ordet for «ånd». Historier om gjenferd og spøkelser skremmer og forvirrer oss, fordi vi ikke vet hva vi skal tro, ettersom ingen kan si noe sikkert om livet etter døden. Vi ønsker å forstå det som foregår i verden, og derfor vil vi gjerne tro på det som fortelles, hvis det virker noenlunde sannsynlig.

Den som hvisker, lyver …


INNHOLD

1 Hva er en vandrehistorie?

2 Hvilke fellestrekk kan vi

fi nne igjen i de forskjellige

vandrehistoriene?

MUNTLIG

3 Gå sammen i par. Øv dere på å

fortelle historien om byllen.

4 Kan historien om Panter være

sann? Finn argumenter for

og imot.

5 Hvordan kan vi avsløre at en

historie ikke er sann?

6 Teksten «Iransk kvinne

fødte frosk» stod på trykk i

Dagbladet. Kan dette være

sant? Hvorfor tror dere avisa

trykte denne historien?

7 Hva menes med uttrykket

«Ei fjær kan bli til fem høns»?

SKRIFTLIG

8 Dikt opp en vandrehistorie!

Skriv som om det er deg

eller noen du kjenner, som

har opplevd noe utrolig. Har

du din egen e-postadresse,

kan du sende historien videre

til andre. Kanskje historien

havner i avisa en dag?

FINN UT

9 Finn vandrehistorier og/eller

spøkelseshistorier i

antologien, på biblioteket eller

på Internett. Velg en historie

og øv på å fortelle innholdet

på en levende og engasjert

måte, slik at tilhørerne tror

på det de hører.

panter

Jeg hadde en gang en hund som het Panter, en liten samojed. Den hadde vært i slåsskamp med en annen hund en gang for lenge siden, og derfor gikk den rundt med bare et halvt øre. Panter var et elskelig lite vesen, som fulgte meg som en skygge. Satte jeg meg i en stol, la Panter seg alltid ved siden av meg. Flyttet jeg meg, reiste Panter seg også og fulgte etter. Ved måltidene fi kk den ikke lov til å være i spisestuen, men jeg lot alltid døren stå åpen, så den fi kk sitte i døråpningen. Om natta hadde den sin faste plass utenfor døren til soverommet mitt, det var dens eneste sovested. Det er nødvendig å kjenne disse detaljene for å forstå det som hendte. I mars 1965 ble Panter drept. Sommeren 1966 kom en av mine venner på besøk. Han hadde ikke vært i Norge på åtte år og aldri sett Panter. En dag etter at vi hadde spist, sa han: – Jeg visste ikke at du hadde en samojed? Jeg svarte at det hadde jeg da heller ikke. Da fortalte han at han hadde sittet og sett på en samojed med bare et halvt øre under hele måltidet. – Den satt i døråpningen, sa han – hvem kan det være som eier den? – Det vet jeg ikke, svarte jeg, sannferdig nok. En annen venn var på besøk et halvt års tid seinere. Vi spiste sammen, og etterpå satt vi i hver vår lenestol foran peisen. Da han skulle gå, sa han: – Jeg skulle ønske jeg hadde hatt en hund som var så glad i meg som Panter er i deg. – Men Panter har jo vært død i over et år, brast det ut av meg. – Ja, nå husker jeg det, svarte han tankefullt. – Jeg kunne sverget på at det var den som lå og så på deg hele tiden. Det var bare dobermannpinsjeren Nancy som hadde adgang til soverommet mitt. Når den kom inn til meg, satte den aldri sine ben på det stedet Panter hadde pleid å ligge. Den gikk alltid utenom, som om det lå noen der. Om og om igjen har jeg kommandert den inn på rommet mitt, også i nærvær av andre, og hver gang har den gjort den omveien. Hvorfor?

FOLKEDIKTNING 63


VISSTE DU AT?

Finnmark var det området i

landet som hadde de mest

omfattende og brutale

hekseprosessene. Fra 1620

til 1665 vet vi om minst 120

personer i Finnmark, de aller

fl este kvinner, som ble ført for

retten og anklaget for trolldom

og heksekraft.

En fortvilet kvinne står bundet fast til en påle. Snart er det påske i det herrens år 1634. Den hvite snøen ligger som et teppe over landskapet i Vardø. Under pålen har folk lagt høy og vedkubber. Kvinnen trygler og ber for sitt liv, men til ingen nytte. Til slutt får fl ammene tak i den fuktige veden.Mot himmelen stiger svart røyk, og stillheten fl erres av et grusomt skrik ...

«HUN FLØT SOM EN DUPP»Kirsten Sivertsen var en sterk og selvstendig kvinne, som alle talte godt om. Å ha et godt rykte blant folk var viktig for menneskene på 1600-tallet. Hvis man ble tiltalt for å ha gjort noe galt, kunne det naboer og sambygdinger mente om en person, avgjøre hva dommen ble. Men så skjer det: En ukjent kvinne, som er anklaget for trolldom og skademagi, nevner Kirstens navn for selv å unngå bålet. Kirsten beskyldes for å ri på sopelime, ha inngått en pakt med djevelen og forårsaket døden

til noen unge gjetergutter. Ryktene om at Kirsten er en heks, farer over den vesle byen. Folk begynner å spørre seg om det kan være noe i ryktene. En person mener å ha sett at Kirsten er mye ute etter at det er

blitt mørkt, en annen har sett at hun har en sopelime stående på trappa, og en tredje mener bestemt at kua hans var blitt syk en gang Kirsten hadde vært på besøk. Jo, Kirsten måtte da sannelig være en heks! 29. mars, like før påske i 1634, bringes Kirsten for retten. Hun nekter å bekjenne noe som helst. Hun er da ingen heks! Flere mennesker kommer nå med sine historier, og det er bare én måte å fi nne ut hva som er sannheten: vannprøven! Langs elvebredden ligger det isfl ak, og frostrøyken står ut av munnen på de mange frammøtte. Kirsten bindes på hender og føtter og slepes ned til det kalde vannet. Flyter hun, er hun en heks, synker hun, er hun uskyldig. Hun hakker tenner og roper ut sin fortvilelse idet hun blir kastet i elva. Hun vet at nå er det ingen vei tilbake. I rettsreferatet står det om Kirsten at hun «fl øt som en dupp». Kirsten blir dømt til «ild og bål» for å ha inngått forbund med Satan. Folk samler sammen høy og ved og legger det i en haug rundt pålen Kirsten er bundet til. Fortvilt prøver hun å overtale dem til å la henne

HEKSEPROSESSENE 65

Før du begynner å lese:Diskuter i par: Hva er en heks?Hvor har dere hørt om hekser?Finnes det mannlige hekser?

«EN TROLLKVINNESKAL DU IKKE LA LEVE»(2. mosebok 22.18)


gå, da skal hun fortelle dem om all den ondskapen Anne, Karen og Ingeborg har utført! De er da mye verre enn henne. Ja, 16 trollkvinner til kan hun navnet på! Kirsten trygler og ber, stemmen veksler mellom det lavmælte og det gråtkvalte. Om de bare lar henne gå, skal hun fortelle alt. Kirstens bønn blir ikke hørt. Nok et heksebål blir tent. Den opphissede folkemassen blir med ett helt stille. Snart stiger svart, tjukk røyk og fortvilte skrik mot himmelen ...

TROLLDOM OG PAKT MED DJEVELENNår du hører ordet heks, ser du kanskje for deg ei gammel, skummel og krokete dame i svart kjole og spiss hatt, med lange, skarpe negler, vorte på nesen, bare noen få tenner og magiske evner. Slik er det vanlig at hekser blir framstilt i litteraturen og i fi lmer. Men å bli beskyldt for å være heks var dødsens alvor i gamle dager. Kvinner som på en eller annen måte skilte seg ut fra det vanlige, risikerte å bli beskyldt for å drive med trolldom og stå i ledtog med djevelen. De ble utsatt for strenge avhør og ofte torturert til de tilstod. Folk trodde på djevelen like mye som de trodde på Gud, og overtroen hadde et sterkt grep på menneskene.

Ordet heks kommer av det tyske ordet hexe, som betyr «skog».

daily sun 25.11. 2004 sør-afrika

Mann beskyldt for trolldomskunstNi personer stilles for retten

i dag etter å ha angrepet og

forsøkt å drepe en eldre mann

i Chavani i Limpopo. Mannen

ble beskyldt for å drive med

trolldomskunst og heksekraft.

Han ble steinet, og det ble satt

fyr på huset hans. Politiet sier

at mannen overlevde og har fått

behandling på sykehus.

The Duckingstool, maleri fra rundt 1870.


INNHOLD

1 Lag fem spørsmål fra det du

har lest om hekser og

hekseprosesser. Bytt med en

annen og svar på

hverandres spørsmål.

MUNTLIG

2 Paven gav klarsignal til

hekseforfølgelsene.

Hva tenker dere om det?

3 Hva slags overtro fi nnes blant

moderne mennesker?

Gi eksempler.

4 Finnes det kvinner som blir

behandlet som hekser i våre

dager?

5 Hvilke forfølgelser kjenner

dere til fra historien?

Er det folkeslag eller grupper

av mennesker som forfølges

i dag?

6 Ei eldre, enslig dame på en

liten gård blir stemplet som

heks. Hva blir hun beskyldt

for? Hva skjer? Lag og øv inn

et rollespill.

SKRIFTLIG

7 Skriv en liten historie som

inneholder disse ordene:

heks, gård, nabokone,

sladder, svart katt, vannprøve,

lensmann, bål.

FINN UT

8 Fantes det mannlige hekser?

9 Bruk leksikon og fi nn

betydningen av disse ordene:

heksagon, heksemelk,

hekseskudd.

10 Finn informasjon om kvinner

som ble brent på bålet.

Hva galt hadde de gjort?

HEKSEPROSESSENE 67

HEKSEPROSESSENEDen første kjente hekseprosessen i Europa foregikk i Frankrike i 1264. Og etter at paven i 1484 gav beskjed om at heksene skulle fi nnes og brennes, økte antallet heksebrenninger drastisk. Hekser var trollkvinner som ikke hadde livets rett! De som ble mistenkt for å være hekser, var først og fremst fattige, utstøtte eller gamle kvinner, men også kvinner som helbredet sykdommer og lidelser ved hjelp av urter. De kunne bli beskyldt for alt mulig, fra tørke og dårlige avlinger til barnedrap og kannibalisme. Folk trodde at heksene møttes på Bloksberg til heksesabbater, fl ygende rundt på sopelimer, og at de hadde inngått pakt med Satan. Vannprøven ble brukt for å avgjøre om en heks var skyldig eller ikke. Kvinnen ble bundet med hendene på ryggen og kastet i vannet. Hvis hun fl øt, var det et tegn på at vannet ikke ville ha henne, altså var hun skyldig. Hvis hun sank til bunns og druknet, var det et tegn på at hun var uskyldig! Hekseprosessene pågikk i Europa i fl ere hundre år, og det var menn som utførte torturen og drapene. I løpet av 1700-tallet sloknet heksebålene for godt, men heksetroen levde videre i lang tid. Vi vet ikke hvor mange som ble brent til døde, men det kan dreie seg om hundretusener av

uskyldige kvinner.

FIRE TESTER AVSLØRTE HEKSEN

Vannprøven

Både hender og føtter ble bundet sammen, deretter ble den mis-tenkte kastet i vannet. Sank hun, var hun uskyldig. Fløt hun, var hun en heks…

Vektprøven

Den mistenkte ble satt på en heksevekt og veid til siste gram. Hvis hun var lettere enn gjennomsnittet, var det et sikkert bevis på at hun kunne fl y – og bare heksene behersket den kunsten.

Tåreprøven

Kvinnen ble utsatt for tortur i form av tvangsfôring og slag. Gråt hun ikke, var hun en heks. Men selv om hun felte tårer, ble hun ikke frifunnet – for det kunne være djevelen som fi kk henne til å felle falske tårer.

Nåleprøven

Først ble offeret barbert over hele kroppen, så ble hun stukket med nåler fra topp til tå. Målet var å avsløre et følelsesløst sted – det var stedet der djevelen hadde rørt ved henne for å inngå en pakt.


FANTASTISKEFORTELLINGERI et hull i bakken bodde det en hobbit. Ikke et ekkelt, skittent,

fuktig hull med gjørmete lukt og hvor det krøp mark i veggene,

heller ikke et tørt, nakent, sandete hull hvor det ikke fantes noe

å sitte på eller å spise; det var et hobbithull, og det betyr hygge.

Det hadde en trillende rund dør som et skipsvindu,

grønnmalt, med et blankt gult messinghåndtak akkurat

midt på. Døren åpnet seg inn mot en rørformet gang, som

en tunnel: en svært hyggelig tunnel uten røyk, med panel på

veggene og fl iser og tepper på gulvene, utstyrt med polerte

stoler og massevis av knagger for hatter og frakker – hobbiten

likte godt å få besøk. (...)

Denne hobbiten var en velstående hobbit, og han het

Lommelun. Lommelunene hadde bodd i nærheten av

Bakken i uminnelige tider, og folk anså dem for å være meget

respektable, ikke bare fordi de fl este av dem var rike, men

også fordi de aldri la ut på eventyr eller gjorde noe uventet:

Du kunne vite hva en Lommelun ville si til et hvilketsomhelst

spørsmål uten å ta deg bryet med å spørre ham. Dette er

en fortelling om hvordan en Lommelun la ut på et eventyr

og oppdaget at han gjorde og sa ting som var fullstendig

uventede. Han mistet kanskje naboenes respekt, men han vant

– nåja, du får se om han vant noe til syvende og sist.

[fra j.r.r. tolkien: hobbiten]

FANTASTISKE FORTELLINGER 69


HOBBITERSlik begynner Hobbiten, som kom ut første gang i 1937. I denne boka følger vi hobbiten Bilbo Lommelun, som bor i Hobsyssel i Midgard. Trollmannen Gandalf anbefaler Bilbo for tretten dverger som skal på skattejakt, og han blir med som tyv. Målet er Ensomfjellet, der en drage holder til, dypt inne i fjellet i dvergenes saler. På denne farefulle turen fi nner Bilbo den magiske ringen, herskerringen, som gir stoff til handlingen i boka Ringenes herre. Hvem er hobbitene? Forfatteren, J.R.R. Tolkien, beskriver dette merkverdige folket slik:

Hobbiter gjør lite av seg, men de er et eldgammelt folk, og mer tallrike før enn de er i dag, for de elsker fred og stillhet og godt pløyd jord. I velordnede og veldyrkede jordbruksbygder trivdes de best. (...) Selv i gammel tid var de som regel sky for «digerfolket», som de kaller oss, og nå unngår de oss forferdet og er blitt vanskelige å fi nne. De har gode ører og skarpe øyne, og selv om de lett blir tykke og ikke skynder seg unødig, er de likevel smidige og behendige i bevegelsene. (...) Høyden kan variere, fra to til fi re fot, eller fra seksti centimeter til vel meteren med våre mål. (...) Når det gjelder hobbitene i Hobsyssel, som disse beretningene tar for seg, var de i sin freds og velstands tid et muntert folk. De kledde seg i klare farger, særlig var de glad i grønt og gult; men de gikk sjelden i sko, ettersom fotsålene hadde kraftig, læraktig hud og var kledd med tykt, krøllet hår, omtrent som hodehåret, og det var oftest brunt. (...) Det er helt åpenbart at hobbitene er nære slektninger av oss, selv om forholdet siden er blitt kjøligere; de står oss atskillig nærmere enn alvene, ja, dvergene med. I gammel tid snakket de menneskers tungemål etter sin egen skikk, og likte og mislikte stort sett de samme tingene som menneskene.

Hobittene Sam (Sean Austin) og Frodo (Elijah Wood).


TOLKIEN – FORFATTEREN SOM SKAPTE

ET HELT UNIVERSEn dag for over hundre år siden ble det født en blek liten gutt under Sør-Afrikas brennende sol. Han hadde et helt univers innei seg, som snart skulle trollbinde mennesker verden over. Da John Ronald Reuel Tolkien (1892–1973) var bare to år gammel, døde faren hans. Mora tok da med seg barna og drog til England, der Tolkien bodde resten av sitt liv. I tillegg til å være forfatter var han språkforsker og professor i gamle språk. Han var svært glad i den engelske landsbygda, der han vokste opp, og denne kjærligheten kan vi fi nne igjen i bøkene hans. Da mora døde, fl yttet Tolkien og broren til byen, og der møtte han sin store kjærlighet, Edith Bratt, som også var foreldreløs. Men han var bare 17 år, og han ble nektet å se henne i tre år, fram til han ble myndig. Da giftet de seg, og etter hvert fi kk de fi re barn. Under første verdenskrig opplevde Tolkien forferdelige ting på nært hold i skyttergravene. Disse inntrykkene bar han alltid med seg, og krigens grusomheter beskriver han blant annet i Ringenes herre. Tolkien var skolefl ink og fi kk stipend, slik at han kunne studere ved universitetet i Oxford. Han hadde stort talent for språk og lærte seg gresk, latin, walisisk, angelsaksisk, fi nsk og islandsk! Ikke nok med det: Han laget selv to nye språk, som kan minne om fi nsk og walisisk. Disse språkene måtte jo brukes et sted, og dermed begynte han å dikte opp en verden der de hørte hjemme. Om dagen arbeidet han som professor og foreleser, men når solen gikk ned og mørket la seg, satt han bøyd over skrivebordet i timevis. Der fi kk fantastiske skikkelser og ukjente språk sitt eget liv. Vi kan altså si at det var språkinteressen som drev ham til å bli forfatter. Tolkien var en beskjeden mann, katolikk og svært religiøs. Han var opptatt av temaer som død og synd, og de fi nner vi igjen i historiene hans. Han mente at det å lage en fantasiverden var noe av det mest religiøse man kunne gjøre, for det var å føre skaperverket videre. Men det kunne selvsagt ikke måle seg med vår verden, som var skapt av Gud.

VISSTE DU AT?

Visste du at Tolkien hentet

inspirasjon i Norge? Han var

særlig opptatt av de norrøne

gudehistoriene, for han mente

at de var eldst og mest ekte.

Han kjente godt til Den eldre

Edda, og han prøvde til og med

å fylle ut noen av «hullene» der

ved å skrive sine egne tekster

på gammelnorsk! Midgard, der

hobbitene bor, kjenner vi også fra

norrøn mytologi.

J. R. R. Tolkien 1892-1973



Bokstavene er alviske, skrevet på Mordors språk,

og slik er oversettelsen:

En ring skal samle dem, én ring fi nne dem,

én ring betvinge dem og i mørket binde dem.


NORRØN MYTOLOGI 73

RINGENES HERRETolkien brukte tolv år på å skrive de tre bindene som utgjør Ringenes herre: Ringens brorskap (1954), To tårn (1954) og Atter en konge (1955). Handlingen foregår i Midgard, der det bor alver, dverger, trollmenn, orker, troll, mennesker og ikke minst hobbiter, i tillegg til en mengde andre mer eller mindre mystiske skapninger. Han må ha hatt det morsomt mens han skapte alle de merkelige skikkelsene. Han gav dem både et eget land (som det fi nnes kart over), et eget språk, en egen tidsregning, en dramatisk fortid og et spennende liv. Hans eventyrverden er så gjennomtenkt i alle detaljer at du nesten kan tro det er sant! Trilogien handler om hvordan den vesle hobbiten Frodo og vennene hans risikerer livet for den magiske ringen, som den onde trollmannen Sauron også er ute etter. Hvis Sauron får tak i ringen, er verden i fare. Enkelt sagt er dette en kamp mellom det onde og det gode, det gjelder å redde verden fra onde makter! Men for Tolkien er ikke livet svart eller hvitt. Gjennom bøkene viser han oss at også de gode skikkelsene kan bli fristet, at et ønske om makt kan fi nnes i oss alle. Og han viser hvor skadelig det er å få for mye makt. Filmatiseringen av Ringenes herre ble en av tidenes største suksesser. Filmene er blitt sett av millioner av mennesker – folk lå faktisk i telt og soveposer i ukevis utenfor kinoene verden over, bare for å sikre seg billetter til premieren! Filmene har også vunnet ei rekke fi lmpriser, spesielt i kategorien spesialeffekter. Tolkien selv døde før fi lmene ble laget, og han syntes nok at mange ble vel mye oppslukt av historiene han hadde skrevet. Mens fl okken av beundrere ble større og større og antallet fanklubber vokste, trakk Tolkien seg mer og mer tilbake fra alt oppstyret. Les mer om dettei tekstsamlingen.

INNHOLD

1 Hva er en hobbit?

2 Hva er titlene på de tre

bindene som utgjør trilogien

Ringenes herre?

3 Hvilke andre bøker enn

har Tolkien skrevet?

MUNTLIG

4 Sitt i par og fortell hverandre

det dere husker om Tolkien.

5 Gi eksempler på at Tolkiens

eventyrverden er gjennomtenkt

til minste detalj.

6 Hvorfor tror dere Tolkiens

historier er blitt så populære

blant dagens ungdom?

SKRIFTLIG

7 Forklar med én setning hva

Ringenes herre handler om.

8 Forklar disse ordene:

velstående, religiøs, beundre,

skyttergrav.

9 Finn ord som rimer på «ring»

og «hobbit». Skriv et lite dikt.

FINN UT

10 Finn informasjon på Internett

eller biblioteket. Forbered en

kort muntlig presentasjon.

Velg mellom:

a) J.R.R. Tolkien

b) Peter Jackson (regissør)

c) Elijah Wood (spiller Frodo)

d) Liv Tyler (spiller Arwen)



FANTASYDen fantastiske litteraturen, som vi kaller fantasy, har mye til felles med myter og eventyr. Det handler om fremmede verdener, magi og trolldom, helter og skurker og kampen mellom gode og onde krefter. Vi fi nner også igjen fl ere av skikkelsene fra eventyrene: trollmenn, alver, dverger, monstre, drager, øgler og mange andre merkelige dyr. Men mens eventyrene er diktet for hundrevis av år siden, er fantasy-historiene blitt til i nyere tid. De tar med leserne på vidunderlige og samtidig skremmende reiser til ukjente land, der de mest utrolige ting kan skje. Disse historiene har inspirert mange ungdommer til å drive med rollespill. Da prøver de å leve seg inn i livet til personer som levde i en annen tid og under helt andre forhold. Slike rollespill kan vare i fl ere dager. Det fi nnes også mange tegneserier, fi lmer og fjernsynsserier innenfor fantasy-sjangeren. Noen av fi lmene utspilles på andre planeter eller i framtiden. Mest kjent er nok Star Wars-fi lmene.

MAGI OG MYSTISKE

VERDENERMagien er viktig i den eventyrlige litteraturen. Men hva er magi? Det er å ta i bruk krefter som vanlige mennesker ikke kjenner til, og så bruke disse kreftene til å få noe til å skje. I bøkene bruker de onde personene svart magi for å skade, mens de gode personene klarer å stå imot ved hjelp av hvit magi.

74 FANTASTISKE FORTELLINGER


Ofte er hovedpersonen en vanlig gutt eller ei jente som får et viktig oppdrag, og som plutselig oppdager at de har magiske krefter de ikke har visst om. De fl este heltene er gutter, men jentene er på vei! En av dem er Lucy, som vi treffer i Løven, heksa og klesskapet – ei av bøkene i Narnia-serien. I fantasylitteraturen er det ofte slik at det fi nnes en overgang fra vår verden til en annen og mer fantastisk verden. Det kan være å krype gjennom et hull, gå gjennom et speil eller dukke ned i en dam. Neste gang du åpner klesskapet ditt, kan du jo undersøke om du opplever det samme som Lucy:... Lucy gikk inn i klesskapet og inn mellom frakkene og gned ansiktet mot dem. Naturligvis lot hun døra stå åpen, for hun visste det var dumt å stenge seg inne i et klesskap. Hun gikk lenger inn i skapet og oppdaget at det hang enda en rekke med frakker bak den første. Det var nesten helt mørkt der inne, og hun strakte armene foran seg så hun ikke skulle slå ansiktet mot bakveggen i skapet. Hun tok et skritt lenger inn – og enda to eller tre skritt – hele tiden ventet hun at fi ngertuppene skulle støte mot veggen. Men hun kunne ikke kjenne den. «Dette må da være et enormt klesskap!» tenkte Lucy og gikk enda lenger inn mens hun skjøv de myke foldene på frakkene til side så hun fi kk plass. Da merket hun at det var noe som knaste under skoene. «Jeg lurer på om det er fl ere møllkuler?» tenkte hun, og hun bøyde seg ned for å kjenne etter. Men i stedet for det harde, glatte tregulvet i klesskapet kjente hun noe mykt

og pulveraktig som var usedvanlig kaldt.

Lucy befi nner seg i en skog, og det myke pulveret er snø. Hun er kommet over i en annen verden ...



DET GODE OG DET ONDEMange leser fantasy-bøker for å komme seg bort fra sin egen hverdag, og det er både herlig og sunt å kunne drømme seg langt bort! Men ofte er det slik at forfatterne vil noe mer enn bare å underholde oss med bøkene sine. De vil fortelle oss noe om livet, noe om hva som er viktig for oss mennesker. De vil fortelle oss noe om det gode, og om det onde. Ordet fantasi er opphavelig gresk og betyr «å gjøre noe synlig». Fantasien gjør det usynlige synlig, og derfor kan den hjelpe oss til å se verden med nye øyne.

Gollum er hobbiten som er blitt ond, men som en gang har vært god. I Ringenes herre er han på jakt etter herskerringen som Frodo og vennene hans skal føre til Dommedagskløften i Mordor, der den skal ødelegges. Når vi leser bøker eller ser fi lm, blir vi ofte mer opptatt av de onde skikkelsene enn av de gode. Ingen helt kan måle seg med en riktig ufyselig skurk, og derfor fascineres vi av Gollum, som befi nner seg i en stadig kamp mellom sin gode og sin onde side. Han er avskyelig, men samtidig vekker han vår medfølelse.

Ned selve slette bergveggen – nesten speilglatt så den ut i det bleke måneskinnet – beveget en liten svart skikkelse seg med tynne, skrevende lemmer. Kan hende de bløte, smidige fi ngrene og tærne fant revner og fester ingen hobbit ville sett eller brukt; men det så ut som om den rett og slett kravlet ned på klebrige ben, lik et stort, smygende insektvesen. Og det arbeidet seg nedover med hodet først, som om det snuste seg vei. Innimellom løftet det langsomt hodet og bøyde det helt dobbelt på den lange, magre halsen; hobbitene fi kk et glimt av to små, bleke, glinsende lys, øyne som blunket mot månen et sekund, og så, lynsnart, ble skjult bak øyelokkene igjen. (...) Den mørke, krypende skikkelsen var nå kommet tre fjerdedeler av veien ned, kanskje femten meter eller så over bakken. Hobbitene krøp sammen i skyggen av en klippeblokk og holdt øye med ham; selv var de urørlige som steiner. Det så ut til at han var kommet til en vanskelig overgang, eller at noe bekymret ham. De kunne høre ham snøfte, og nå og da lød en skarp hvislepust som lignet en forbannelse. Han løftet hodet, og de syntes de hørte ham spytte. Så fortsatte han. Nå hørte de stemmen, den knirket og gnisset. «Asch, sss! Forsiktig, min? kosteligste. Jo mer hast, jo mindre fart. Vi må ikke risssikere nakken, må vi vel, kosteligste? Å nei, kossteligste – Gollum!»


INNHOLD

1 Hvilke skikkelser møter vi i fantasy-bøkene?

2 Hva skjer når Lucy kryper inn i klesskapet?

3 Hvem er Gollum?

MUNTLIG

4 Diskuter i par eller grupper:

Hva er en helt? Gi eksempler.

5 Hvorfor er Gollum en spesielt interessant

skikkelse?

6 Hva er fantasi?

7 Finn eksempler fra hverdagen på at vi

mennesker lar oss fascinere av ondskap.

SKRIFTLIG

8 I det første avsnittet i teksten «De gode og

de onde» er noen adjektiv og adverb

understreket. Bytt ut disse ordene med

nye ord som passer til teksten. Sammenlign

med en klassekamerat. Har dere brukt noen

av de samme ordene?

9 Skriv en liten tekst. Velg mellom disse

oppgavene:

a) La deg inspirere av Tolkien og beskriv et

vesen fra en fremmed verden. Få med mest

mulig om egenskapene til dette vesenet

og hvordan det lever.

b) Hvorfor trenger menneskene fantasi?

Kan det være negativt å ha for mye eller

for god fantasi?

c) Gollum er forsvunnet. Skriv en etterlysning

som skal leses opp i radioen.

FINN UT

10 Gå i par eller grupper.

Velg mellom disse oppgavene:

a) Hvilke trekk fra eventyrene kan du fi nne

i Star Wars-fi lmene?

b) Velg en tegneserie eller en fi lm med

fantastisk innhold. Forbered en muntlig

presentasjon. Hvordan presenteres

heltene («de gode») og skurkene («de onde»)?

Velg gjerne ut en scene eller en side som dere

kommenterer spesielt.


I fantasy-fi lmer er det et tydelig skille mellom de onde og de gode. I Star Wars-fi lmene er helten Luke Skywalker som regel kledd i hvitt, mens hele universets superskurk, Darth Vader, er kledd i svart. I tillegg går han med maske, puster tungt og snakker med robotstemme. Og til slutt vinner alltid den gode helten, akkurat som i eventyrene.

Darth Vader fra Star Wars.

Gollum fra Ringenes Herre.


HARRY POTTERSkulle du ønske at du hadde magiske evner? At du kunne fl y, bli usynlig eller reise i tiden? En annen stor suksess innenfor fantasy-sjangeren handler om en tynn liten gutt med briller som har magiske evner. Bøkene om trolldomslærlingen Harry Potter er også blitt fi lmatisert og har fått et stort publikum. Harry Potters verden er full av trollmenn, drager og andre mystiske vesener, for eksempel gompene:

Da herr Dumling gikk fra kontoret klokka fem, var han ennå så bekymret at han trampet rett inn i en fotgjenger utenfor inngangen. «Unnskyld», gryntet han, mens den ørlille mannen sjanglet og nesten falt. Det tok et sekund før det gikk opp for herr Dumling at mannen hadde fi olett kappe. Men det gjorde ham visst ikke stort å bli veltet overende. Tvert imot sprakk hele fjeset i et bredt smil, før han sa, med en stemme så knirkende at det fi kk forbipasserende til å glo: «Å, det gjør ingenting, kjære Dem. I dag er det ingenting som gjør noe! O herlige fryd, Han-De-vet er omsider borte! Selv gomper som Dem må jo feire denne fantastiske lykkedagen!» Hvorpå den gamle mannen omfavnet herr Dumling – rundt livet – og gikk sin vei. Herr Dumling ble stående som om han hadde grodd fast i bakken. Han var blitt omfavnet av en totalt fremmed. Dessuten mente han bestemt at personen hadde kalt ham en gomp, hva nå det måtte være. Fortumlet skyndte han seg til bilen og kjørte hjemover, i håp om at alt sammen var et fantasifoster. Det var første gangen han hadde håpet noe slikt, ettersom fantasi ellers var noe han tok avstand fra.

J.K. Rowling (1964–)

VISSTE DU AT?

J.K. Rowling er sannsynligvis

verdens rikeste forfatter. Bøkene

om Harry Potter har solgt mange

titalls millioner eksemplarer på

verdensbasis og er oversatt til

over 200 språk!


I teksten du nettopp leste fra Harry Potter og de vises stein, opplevde herr Dumling å bli kalt gomp. En gomp er et «normalt» menneske i Harry Potter-universet. Det var den norske oversetteren Torstein Bugge Høverstad som fant på ordet gomp. På engelsk brukes betegnelsen muggle. Høverstad har oversatt både Tolkiens Ringenes herre og Rowlings bøker til norsk, og han har sikkert hatt det både morsomt og slitsomt mens han lette etter ord som var passe sprø til å kunne erstatte de engelske originalpåfunnene. I fantasy-litteraturen fi nnes ofte både den virkelige verdenen og fantasiverdenen side om side. Kanskje er det nettopp det som gjør denne litteraturen så tiltrekkende? Hovedpersonene kommer seg over fra virkeligheten og inn i fantasilandet på de utroligste måter. På fi lm ser vi hvordan Harry Potter braser – med kofferter og bagasjetrille – tvers gjennom en murvegg på jernbanestasjonen! På den andre siden står ekspresstoget til Galtvort, som skal gå fra spor ni og tre kvart – et spor som han selvsagt ikke greide å fi nne på den «ordentlige» jernbanestasjonen.

FANTASI OG FANTASYDet trengs fantasi for å skrive fantasy, men etter at J.K. Rowling oppnådde en ufattelig suksess og tjente seg søkkrik på sine bøker om Harry Potter, har stadig fl ere forfattere kastet seg på bølgen. Vi har også fått norske fantasyforfattere. En av dem, Andreas Bull-Hansen, har solgt over 20 000 fantasy-bøker i Norge, og nå er hans mytiske verk Dragens tårer også utgitt i Tyskland. Ruben Eliassen er en annen fantasy-forfatter med stor suksess blant unge lesere.


INNHOLD

1 Hvorfor tror du bøkene om

Harry Potter er blitt så

populære?

2 Hvem har oversatt Harry

Potter-bøkene til norsk?

MUNTLIG

3 Gå i par eller grupper: Hvilke

likhetstrekk er det mellom

fantasy og eventyr?

4 Er fantasi og fantasy det

samme? Diskuter.

5 Hva synes du om fantasy-

bøker? Fortell hvilke bøker du

har lest, eller fortell hvorfor

du ikke har lest noen.

SKRIFTLIG

6 Bruk fantasien og lyv så det

renner når du forklarer disse

ordene: Hva er en fus? Hvem

er ring-piggene? Hva driver en

spjoing med, og hva i all

verden er et kravedygg?

7 Hva er typiske trekk ved

fantasy-bøkene? Lag en

punktvis oppstilling.


a) Tenk ut hvilke magiske

egenskaper hver av disse

tingene kan ha: en vott, en

blyant, en stein, et par bukser,

en hårbørste.

b) Hvilken magisk egenskap

kunne du ønske at du hadde?

Skriv begynnelsen på en

fortelling eller lag en

tegneserie.

c) Har du sett en av fi lmene

om Harry Potter eller

Ringenes herre?

Skriv en fi lmanmeldelse.

FINN UT

9 Hvor mange Harry Potter-

bøker er solgt i hele verden?

10 Spøreundersøkelse på skolen:

Hvor mange har lest en eller

fl ere av bøkene fra Ringenes

herre eller Harry Potter. Finn

også ut hvor mange som har

sett fi lmene som er basert på

bøkene. Er det forskjell

mellom guttene og jentene?



nb! norskboka 8

Documents