nb! 8 elevbok

Nettressurser: www.dammskolen.no

Norskboka Bokmal Materie_CS2.indd 2 11-03-08 13:58:57

NB

!NORSKBOKA 8

FRED ARTHUR ASDALHILDE JUSTDAL

© 2006 N.W. DAMM & SØN ASHjemmeside: www.damm.no

ISBN 978-82-04-11035-0

2. opplag 2008

Materialet i denne publikasjonener omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtalemed N.W. Damm & Søn AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengelig-gjøring bare tillatt i den utstrekningdet er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorganfor rettighetshavere til åndsverk.

Redaktør:Thomas Tønnessen

Design:Rune Mortensen Design Studio

Omslagsfoto:Terje Bendiksby/Scanpix

Konsulenter:Astrid Roe, Egil Børre Johnsen

Trykk og innbinding:Narayana Press, Danmark


Norskboka Bokmal Materie_CS2.in4 4 03-11-05 08:05:00

IKKE LES DETTE!

Jasså, du leser likevel? Det er bra! Det tyder på at du er nysgjerrig.Å være nysgjerrig er en viktig forutsetning for å være kreativ, forå kunne bruke fantasien og for å kunne se ting på en ny måte.

Å ha ordet i sin makt, det å kunne uttrykke tankene sine, erviktig for alle mennesker. Uten språket og ordene kan du ikkesnakke, skrive eller tenke. Derfor er det viktig at du beherskernorsk best mulig.

Vil du kunne uttrykke tankene dine på en best mulig måte?Vil du sette spor etter deg i verden?Vil du bli tatt på alvor?Vil du forstå deg selv, kulturen og menneskene rundt deg?Vil du ha makt?

Kan du svare ja på minst ett av spørsmålene ovenfor?Da er du klar til å kaste deg ut i en verden av ord, bilderog spennende møter. Tør du ta sjansen på å la være?

Hilsen forfatterne


LESE

10 Vikingtiden

12 NORRØN MYTOLOGI I begynnelsen Myter og gudedikt De norrøne gudene Odin ofrer øyet

18 TORS HEVN OG BALDERS DØD Naturen viser gudenes lynne Balder dør Gudene tar hevn Lokes barn Ragnarok – verdens undergang 24 SPRÅKET I VIKINGTIDA Norrønt – språket i nord Bilde blir tekst Futhark – runealfabetet Hva skrev vikingene? Flørtet med pinner 28 VÅGHALSER PÅ PLYNDRINGSTOKT Drap og plyndringer Handelsfolk og bønder Sagalitteraturen Islendingsagaene Bot og blodhevn Reddet livet med dikt 32 FARLIGE FORTELLINGER Uvenn med kongen Snorre – vikingjournalisten! Blodige kongesagaer Drapet på Håkon jarl Action & punchlines

38 Middelalderen 40 SVARTEDAUDEN KOMMER Norge i middelalderen Hva slags litteratur ble skrevet i middelalderen? Blodig nabokrangel Hvorfor ble det skrevet så lite norsk litteratur i middelalderen? Skriftspråket vårt blir borte

48 Folkediktning

50 EVENTYR Eventyr fi nnes i alle land Hva kjennetegner eventyret? Eventyr fra andre land Kunsteventyr

52 FABLER Esops fabler

54 SAGN Gamle gåter Gamle ordtak

56 FOLKEVISER En sjusover forteller sin merkelige historie Hva opplevde Olav? Hvorfor akkurat på julaften?

60 «HAR DU HØRT DET ...?» Ta en historie og la den vandre Hvorfor tror vi på det utrolige? 64 «EN TROLLKVINNE SKAL DU IKKE LA LEVE» «Hun fl øt som en dupp» Trolldom og pakt med djevelen Hekseprosessene

68 Fantastiske fortellinger

Hobbiter Tolkien – forfatteren som skapte et helt univers Ringenes herre

74 FANTASY Magi og mystiske verdener Det gode og det vonde 78 HARRY POTTER Fantasi og fantasy 82 NÅR VIRKELIGHETEN OVERGÅR FANTASIEN En grusom kvinnemorder Uløst mordmysterium Blodtørstig vampyr? Hvordan drepe en vampyr? Fantasi eller virkelighet?


SKRIVE

90 KREATIVITET All makt til fantasien! Øs av brønnen din Idémyldring og tankekart Idéødeleggerne Tre retninger for tanken Det er lov å leke!

96 FAKTATEKSTER Sannhet og synsing Bruk kilder! Skriv om! Sett deg i respekt!

100 FORTELLINGER FFF – fortelling, fi ksjon, fantasi Jakta på den gode idé Inspirasjon og respons Fortellerstemme og dramaturgi En god innledning

106 BRUK ULIKE FORTELLERMÅTER Skildring Replikker Tankereferat Vis, ikke fortell! Helt til slutt

MUNTLIG114 MUNTLIG BRUK AV SPRÅKET Talespråk Stemmen din Dialekter

116 TA ORDET! Referat Foredrag Dramatisering Intervju Diskusjon

118 FOREDRAG Forberedelse Bli «ordets hersker» 120 DRAMATISERING Å spille teater Teatersport Dramaøvelser

MEDIER

128 TEKST, TEGN OG BILDER Tekster uten bokstaver Tegn og symboler Koder og tolking Kroppsspråk og farger Et bilde sier mer enn tusen ord ... 132 AVIS Medier og massekommunikasjon Avisordliste Reportasje Andre sjangrer En god nyhet 144 TEGNESERIER Pedagog Pestus’ serieskaperskole

152 Grammatikk og rettskriving

Skriv for å bli forstått Språket endrer seg Ordklassene Substantiv Verb Adjektiv Pronomen Tegnsetting Dobbel konsonant Lyder som skrives annerledes enn vi uttaler dem Sammensatte ord Og/å Da/når Setninger Setningsanalyse

166 Nynorsk Bruk ordlista! Substantiv Verb Adjektiv Pronomen Spørjeord


LE

SE

HE

LT

ER

OG

SK

UR

KE

RG

JE

NN

OM

10

00

ÅR


12 NORRØN MYTOLOGI

NORRØN MYTOLOGI

VIKINGTID 793 – 1066


NORRØN MYTOLOGI 13

Av kroppen til kjempen Yme skapte

Odin og brødrene hans jorda. Av

blodet skapte de sjøer og hav, og

havet la de rundt jorda som et bånd.

Knokler og tenner ble klipper, fjell

og steiner, og av håret ble gresset og

skogene skapt. Små marker krøp

fram fra Ymes lik. Av dem skapte de

dvergene. Så hvelvet æsene Ymes skalle

over jorda og satte fi re dverger til å

holde den oppe. De het Østre, Vestre,

Nordre og Søndre og stod under

hvert sitt verdenshjørne. Skyene ble

til da Odin og brødrene hans kastet

kjempens hjerne opp på himmelen,

og av gnister fra Muspelheim, havet

av frådende fl ammer, laget de sol,

måne og stjerner, som de festet til

himmelhvelvingen. Det siste gudene

skapte, var menneskene.


I BEGYNNELSEN

Til alle tider har mennesket undret seg over hvordan jorda ble til. Ifølge jødedommen, kristendommen og islam ble jorda skapt på seks dager. Vikingene mente at jorda var skapt av hodeskallen til en kjempejotun. Navnet hans var Yme, og han var den største jotnen som noensinne hadde levd. Odin og brødrene hans drepte Yme, og av liket skapte de verden. Menneskene var drivved som de fant i fjæra, og som skaperguden Odin blåste liv i. Mannen kalte de Ask og kvinnen Embla. Ask og Embla er forfedrene til alle mennesker. Slike historier om hvordan verden er blitt til, kaller vi skapelsesmyter. Ordet myte kommer fra det greske ordet mythos, som betyr «tale» eller «fortelling». Menneskene har alltid lurt på hvor de kommer fra, og har forsøkt å fi nne en forklaring. Mytene prøver å forklare hvordan naturen og menneskene ble til, og hvordan alt henger sammen. I ulike land og kulturer fi nnes det forskjellige myter. De greske mytene

forteller at de første menneskene ble skapt av leiresom ble varmet opp med ild. Egypterne mente at de første menneskene var skapt av tårene til guden Ra. Ofte handler mytene om guder, men ikke alltid. Hva med fortellingene om uhyrene i Seljordsvannet og i Loch Ness? «Æsj, det er bare en myte», sier folk. Ja, kanskje det, eller ...?

MYTER OG GUDEDIKT

I begynnelsen ble mytene og andre fortellinger bare fortalt muntlig. Fortellingene vandret fra munn til munn, og fra generasjon til generasjon. Først mye seinere ble de skrevet ned. De eldste fortellingene våre er mer enn tusen år gamle. Vi kaller dem eddadikt. Edda er norrønt og betyr «oldemor». Det er fra eddadiktene vi kjenner historiene om Balders død, om Tor som blir frastjålet hammeren sin, og om Odin som forfører en kongsdatter, og som bytter øyet mot kunnskap.

Tor i kamp. Fra den amerikanske tegneserien «Thor».


Fortellingene speiler den tiden de ble fortalt i. Vikingene var ikke ukjent med kamper på liv og død. Noen av fortellingene er derfor både brutale og voldsomme. Krigere som falt i kamp, havnet i Valhall. Valhall var vikingenes paradis – en enorm høvdingsal og kongeborg med et tak av gylne skjold, der de kunne slåss og konkurrere fra morgen til kveld. Hvis noen ble drept, våknet de til live igjen til festen om kvelden. Da drakk de mjød fra geita Heidrun og spiste fl esk fra galten Særimne. Juret til geita ble aldri tomt, og selv om grisen ble kokt hver eneste kveld, var den like levende neste dag.

DE NORRØNE GUDENE

De norrøne gudene kalles også æser. Æsene laget et hjem til menneskene. De kalte det Midgard, fordi det lå midt i verden. Midt i Midgard bygde gudene et mektig sted for seg selv: Åsgard – en gedigen gudeborg, beskyttet av tykke murer. For å komme

dit måtte man ri over regnbuen, på ei bru av fl ammende ild. Utenfor Midgard lå Utgard, eller Jotunheimen. Der bodde jotnene og trollene, og der rådde fare og uhygge. Og ytterst ute – rundt kanten av den runde, men fl ate jorda – bølget det store verdenshavet. Æsene lå i strid med en annen gudeslekt – vanene. Striden skyldtes kanskje æsenes behandling av en vane som het Gullveig. Æsene forsøkte å drepe Gullveig tre ganger, ved å stikke og brenne henne, men hun overlevde hver gang. Vanene kom henne til hjelp, og dermed fulgte stadig fl ere kamper. Æsene og vanene ville etter hvert gjøre slutt på striden som hersket mellom dem. Som tegn på fredsavtalen spyttet begge parter i det samme karet og utvekslet gisler.


ODIN OFRER ØYET

Midt i Åsgard stod ei stor ask som het Yggdrasil. Yggdrasil var selve livstreet, som bredte greinene sine ut over hele verden. Toppen strekte seg uendelig langt opp i himmelhvelvingen, mens røttene nådde uendelig langt ned i undergrunnen. I toppen satt det ei ørn, og ved røttene lå det en orm eller drage. Mellom disse to løp ekornet Ratatosk og formidlet ukvemsord og forbannelser. Ved røttene til Yggdrasil lå visdommens brønn, som jotnen Mime drakk av hver dag. I den brønnen lå all visdom skjult. Det fortelles at Odin tørstet slik etter å drikke av denne brønnen. Han hadde vært

med på å skape verden, men han kunne ikke forståden. Så mektig var dette skaperverket. Derfor bønnfalt han Mime om å få drikke av brønnen. Men nei, det gikk ikke – brønnen var ikke for andre enn for ham som voktet den. Det var da Odin rev ut sitt eget øye og gav det til Mime for å få drikke av brønnen. Slik ble Odin ikke bare guden som skapte verden, men også guden som forstod den. Men Odin var ennå ikke mett på kunnskap. Han hengte seg i Yggdrasil og stakk et spyd gjennom hjertet sitt. Her hang han i ni dager, og nå hadde han lært seg seiding (trolldomskraft). Etter dette var han Allfader, den største og mektigste av alle guder.

Odin sendte ut ravnene Hugin og Munin for å få rede på hva som skjedde i verden.

16 NORRØN MYTOLOGI


INNHOLD

1 Hva het de første menneskene på jorda, ifølge vikingene?

2 Hvem var Odin?3 Hvorfor hadde Odin bare ett

øye?4 Hva er Yggdrasil?

MUNTLIG

5 Hva er en myte?6 Hvordan trodde vikingene at

verden var blitt til?7 På hvilke måter minner Ask

og Embla om Adam og Eva i Bibelen?

8 Fantes det aviser i vikingtiden? Hva er forskjellen på teksten som heter «Solgte øyet for kunnskap», og resten av teksten i dette kapitlet?

9 Gå sammen i par. Den ene er Odin, den andre er reporter. Lag et intervju for radio.

SKRIFTLIG

10 Lag en tegning av jorda slik vikingene mente den så ut.

11 Lag ditt eget norrøne leksikon. Skriv forklaringer til disse ordene: eddadikt, Valhall, æser, Yggdrasil, Odin, Midgard, Åsgard, Utgard.

12 Dikt opp en gud som kunne ha levd i vikingtiden. Lag noen stikkord der du beskriver hvordan guden ser ut, og hva slags egenskaper guden har.

FINN UT

13 Hvilke av ukedagene er oppkalt etter norrøne guder?

14 På engelsk heter utenatlæring «learning by heart» (å lære med hjertet), og fortellinger er absolutt best når vi virkelig kan dem. Lær deg en fortelling – for eksempel en gudehistorie eller et eventyr – utenat. Fortell til en medelev.

Solgte øyet for kunnskapDet blodige øyet som i går ble funnet av en turgåer,

skal tilhøre selveste Odin. Ifølge politikilder skal det

være snakk om en makaber byttehandel.

MIDGARD (NB): – Dette er bare spekulativt vås, sier Odin i en kort kommentar. Seint i går kveld ville han ikke utdype politiets teori om at han skal ha byttet bort øyet mot kunn-skap. Etter det NB kjenner til, skal Odin ha kommet i politi-ets søkelys ganske tidlig i går. Bakgrunnen skal være den spesielle måten Odin tidligere lærte seg skaldekunsten på. – Vi kjenner til at Odintidligere har skapt seg om til en orm, ja. Men foreløpig er det for tidlig å si noe mer konkret,av hensyn til den videreetterforskningen, sier etter-forskningsleder Jarle Jarlsberg.

Ryktefl om

I går ettermiddag ble det spekulert i fl ere medier om øyet lå igjen etter en tvekampmellom Tor og Loke. Begge benekter dette. – Nei, jeg kan blunke til hvem det skulle være, fl eiper Tor. Han får støtte av Loke.Ingen av dem kan gi Odin alibii det aktuelle tidsrommet, mende tror ikke særlig mye påpolitiets teori om en bytte-handel av den grunn.

– Ærlig talt, faren min er den mektigste her! Dette er bare rykter. Hva blir det neste? At han skal henge seg iYggdrasil? ler Tor høyt. – Med et spyd gjennom brystet? legger Loke til.

Galskap

Prinsesse Gunnlod, datter av Suttung, er ikke i tvil om hvem som eier det blodige øyet. – Dette er bare så typisk Odin, altså. Han gjør hvasom helst for å få kunnskap, sier Gunnlod. Hun mener å kjenne sjefsguden bedre enn de fl este. – Odin er en sleip orm! Tre netter – og så bare stikker han. Han lovet at det skulle bli oss to til evig tid. Jeg håper han får infeksjon i øyehulen, fnyserhun, og bedyrer at hun merenn gjerne blir aktoratetsøyenvitne hvis det blir aktuelt.

NORRØN MYTOLOGI 17

NB!17 SOLGTE ØYET FOR KUNNSKAP


NORRØN MYTOLOGI 19

TORS HEVN OGBALDERS DØD

NATUREN VISER GUDENES LYNNE

Vikingene var overbevist om at deres skjebne var styrt av gudene. Det gjaldt derfor å holde seg inne med dem gjennom stadige ofringer. Hvis ikke, kunne man bli utsatt for gudenes vrede. Og det var én av gudene som kunne bli mer sint enn alle de andre ... Det var Tor – Odins mest kjente sønn. Tor var beryktet på grunn av sinnet sitt, han symboliserer selve krigerånden. Var han sint,

svingte han med den magiske hammeren sin, Mjolne, som traff alt den ble kastet mot, og som alltid kom tilbake etterpå. Når Tor raste over himmelen i vogna si, trukket av to

gigantiske geitebukker, dundret og braket det så mye at alle jotnene gjemte seg – for da var det Tor-dønn (torden). Lynet var gnistregnet fra hjulene på vogna hans. Og hva hvis det ikke ble regn? Da skyldtes det naturligvis at hammeren var stjålet. Kanskje var det en tørkekatastrofe som gav opphav til fortellingen om da noen stjal Mjolne fra Tor? Tor ble i hvert fall så sint «at skjegget hans ristet», og han svor hevn. Men å få tilbake hammeren viste seg å være vanskeligere enn han først hadde trodd. Tyven, som viste seg å være selveste jotunkongen Trym, krevde nemlig den vakre Frøya i bytte mot hammeren. Frøya nektet å gifte seg med Trym, så det endte med at Tor selv måtte kle seg ut som brud for å narre Trym. Tor likte seg heller dårlig i denne rollen. Hva ville de andre gudene si? Men han hadde ikke noe valg: Mjolne måtte han ha tilbake, for enhver pris. Så da bar det av sted til bryllup i Jotunheimen, med to steiner som bryster og Loke utkledd som brudepike. I tekstsamlingen kan du lese hvordan denne historien ender.

Før du begynner å lese:

Hva tenker du at dette kapitlet handler om når du bare ser på bildene og overskriftene?


20 NORRØN MYTOLOGI

Blodbad i JotunheimenÅstedet skal ha vært nærmest dekket av blod. Trolig er fl ere tusen jotner drept.

Den eldste guden hevder imidlertid at han ikke angrer noe som helst.

ÅSGARD (NB): – Det de gjorde mot meg og

mine, var så ille at det ikke fi nnes ord. Jeg var så

rasende at det bare svartnet for meg. Men om jeg

fi kk sjansen igjen, ville jeg gjort det samme, sier

Tor i en kommentar. Odins sønn er beryktet som

litt av en hissigpropp, og politiet har kjennskap

til ham fra før.

Etter det NB kjenner til, skal han ikke ha vært

alene om ugjerningen. Den andre guden, som

regnes som en av de mest aktive, er fortsatt på

frifot. Trolig jakter politiet også på en kvinne,

som de foreløpig bare kaller «Gudinnen».

Grufullt syn

Det var i forrige uke at jotunkongen Trym ble fun-

net i sitt slott i Jotunheimen, etter at politiet fi kk

en anonym melding. Hvem som varslet politiet, er

ennå ikke avklart.

Synet som møtte etterforskerne, var grufullt.

Overalt lå det jotner. Noen av det mest oppsikts-

vekkende var at politiet fant et brudekostyme,

med slør og kjole, slengt bort i en krok. Men

kvinnen som har båret brudestasen, er ikke funnet.

– På det nåværende tidspunkt i etterforsk-

ningen er det for tidlig å si noe om dette, sier

etterforskningsleder Egil Digre. Han bekrefter

imidlertid at fl ere av jotnene skal ha vært slått i

hjel med et tungt slagvåpen.

– Dette er klart det verste jeg har sett. Kraften

i slagene har vært så voldsom at vi på langt nær

har klart å identifi sere alle, sier Digre.

Det spekuleres i fl ere medier om at det skal

ha vært et par, en mann og en kvinne, som står

bak udåden. Men dette avviser politiet.

– Vi har registrert at denne teorien eksisterer.

Men ut fra de taktiske sporene tyder alt på at det

er snakk om minst to menn, kanskje fl ere, sier

Digre.

BALDER DØR

I Valhall var det slik at de som ble drept i et slag om dagen, våknet til live til festen om kvelden. Valhall var vikingenes paradis. Kanskje var det evig liv vikingene drømte om, at det går an å være udødelig? Også gudene kunne nemlig dø, men en av dem var så god og rettferdig at alle i hele verden lovet at de ikke skulle skade ham – nesten alle ... Balder var en av sønnene til Odin. I skarp kontrast til Tors temperament og sinne var Balder fromhetens og uskyldighetens gud. Lys og fager, og samtidig så vis, mild og rettferdig at hans ord alltid

ble stående. Men Balder ble uroet av vondedrømmer – han drømte at livet hans var i fare. Det var noen som prøvde å ødelegge, noen som i misunnelsens rus hatet den vellykkede og godt likte Balder, og ønsket ham død. Det fi kk Frigg, Balders mor, til å reise rundt for å få alle skapninger på jorda til å love aldri å skade Balder. En stund trodde alle at Balder var udødelig. Uansett hva noen fant på, om de hogg eller stakk, så var det umulig å drepe Balder. Helt til en dag ... Les i tekstsamlingen om hvordan Balder døde.

NB!BLODBAD I JOTUNHEIMEN 20


NORRØN MYTOLOGI 21

nekrolog:

Et vakkertløv har faltBalder har vandret. Han er borte. For oss som er igjen, er det hele ufattelig, ikke til å tro. For alle var Balder selve livet, selve symbolet på gleden. Nå er ingenting tilbake, ingenting annet enn minnene.

Balder var noe for seg selv. Det er bare godt å si om ham, alle roser ham. Han var, i motsetning til oss andre guder i Åsgard, helt uten svake sider. Det gjorde ham unik. Riktignok var han ikke en særlig kjempende eller handlende gud. Men hvem kan vel glemme da jotundatteren Skade ville gifte seg med ham? Ikke for hans mandighets skyld, nei – men for hans skjønnhets skyld. For han var vakker, Balder. Han var så fager og så lys at det skinte av ham. Ja, en blomst er så hvit at den heretter skal minne oss om Balders øyenvipper. Den er den hviteste av alle blomster, og herav kan du forstå Balders skjønnhet. Han var den viseste av æsene og den mest veltalende. Han var også den vennligste. Han bodde på det stedet som heter Breidablikk, det er i himmelen, og på dette stedet kan ikke noe uhellig være. Nå er han hos Hel. I dag går våre tanker til familien, først og fremst til sønnen Forsete, som har mistet både sin far Balder og sin mor Nanna. Men også til Balders foreldre, Odin og Frigg, som står helt knust tilbake.

I dypeste respekt,gudene i Åsgard

GUDENE TAR HEVN

De norrøne gudene var sammensatte. Mest vanskelig å forstå er kanskje Loke. Han var vakker av utseende, men listig, slu og ondskapsfull. Riktignok hjalp han Tor i «Trymskvida», likevel var det Loke som var årsak til at Balder døde. Loke levde i Åsgard, men han var av jotunslekt, og det kan kanskje forklare hvorfor han ikke var til å stole på. Han havnet ofte i klammeri med æsene, og det endte med at Loke ble jaget vilt. Da gudene endelig sirklet ham inn, tok de en fryktelig hevn. Loke ble bundet fast i en hule med et giftbeger over seg, og fra begeret dryppet det gift ned i ansiktet på ham:

gift og jordskjelv

Endelig var Loke fanget. Æsene tok ham med til en hule. Så hentet de sønnene hans, Narve og Våle. Våle skapte de om til en ulv som rev Narve i stykker. Æsene tok Narves tarmer og bandt Loke fast til tre steinheller. Den ene stod under skuldrene hans, den andre under hendene og den tredje under knehasene. Tarmene Loke ble bundet med, ble til jern. Deretter tok Skade en eiterorm og festet den over hodet på Loke, slik at eiteret dryppet ned i ansiktet hans. Men Sigyn, Lokes kone, tok et fat og holdt under eiterdråpene. Da skålen var full, gikk hun og tømte den, og da fi kk Loke giften i ansiktet. Hver gang det skjedde, rykket han til så hardt at jorda skalv. Det er dette som kalles jordskjelv.


22 NORRØN MYTOLOGI

LOKES BARN

Loke var gift med Sigyn og hadde sønnene Narve og Våle med henne. Men med trollkvinnen Angerboda hadde Loke tre barn til: Midgardsormen, Fenresulven og Hel. Disse tre bar bud om ragnarok, selve dommedagen, og de var fryktet av æsene. Det ble spådd at de ville volde æsene stor skade. Derfor kastet Odin Midgardsormen i havet. Der vokste den seg så stor at den til slutt lå som en ring rundt hele jorda og bet seg selv i halen. Hel, søsteren til Midgardsormen og Fenresulven, så forferdelig ut. Hun var halvt blåsvart, halvt hudfarget. Hun ble kastet i den kalde og tåkete Nivlheim. Alle som døde av alderdom eller sykdom, ble sendt til henne. Bare Fenresulven ble værende igjen hos æsene. Ulven var stor og sterk, så derfor fi kk æsene laget en lenke sterkere enn alle andre. Den var laget av fi skens åndedrett, kvinneskjegg, fuglens spytt, fjellets røtter, lyden av kattepoter og bjørnens sener, men den var tynn og myk som et silkesnøre. Æsene måtte bruke opp alle disse ingrediensene for å lage lenken kraftig nok, derfor fi nnes de ikke lenger i dag. Men Fenresulven ville ikke la seg binde, med mindre en av æsene ville stikke hånden sin inn i gapet som pant. Ty var den eneste som torde. Han la den høyre hånden i gapet på ulven. Da lenken var festet, forsøkte ulven å slite seg løs. Den glefset, rev og slet i lenken, uten at det nyttet. Lenken tålte alt. Alle æsene lo, bortsett fra Ty, for han mistet hånden sin. Men Fenresulven var fanget – i hvert fall helt til ragnarok ...

RAGNAROK – VERDENS UNDERGANG

Så kommer Fimbulvinteren – den kaldeste vinteren som noen gang har vært. Sola forsvinner, og snøen blåser fra alle himmelretninger. Verdens undergang nærmer seg. Varslene har vært mange. De døde som er hos Hel, har våknet, ondskapen hersker overalt. Jorda og fjellene skjelver, trær faller, og bror dreper bror. Dette er endetiden. Den kalles ragnarok, som betyr «tiden da alle makter går i oppløsning». I kaoset løses alle bånd og lenker, og Loke og Fenresulven er sluppet fri. Ulven springer omkring med åpent gap, mens ilden står ut av øynene og

snuten. Midgardsormen bukter seg opp på land.Skipet Naglfar, som er laget av neglene til døde mennesker, sliter fortøyningene. Om bord er de døde fra Hel, til rors står Loke. Himmelen revner i sør, og en mektig hær av skinnende ryttere kommer til syne. Sverdene deres står i fl ammer, og de brenner ned alt som kommer i deres vei. De kommer fra Muspelheim – det ukjente fl ammelandet, som fantes lenge før Odin og brødrene hans skapte verden. Da blåser Heimdall i Gjallarhornet og kaller æsene til kamp. Odin er kledd i gullhjelm og brynje.


INNHOLD

1 Hvorfor tror du Tor reagerer som han gjør da hammeren hans ble stjålet?

2 Hva må Tor gjøre for å få hammeren tilbake?

3 Hvem er barna til Loke?4 Hva synes du om Loke?5 Hva er ragnarok?

MUNTLIG

6 Gå i grupper. Les skuespillet «Trymskvida» i tekstsamlingen.

SKRIFTLIG

7 Se på utdraget fra «Trymskvida» på side 19.

Er det noen ord eller uttrykk du forstår? Skriv ordene på norrønt og på moderne norsk.

8 Beskriv Tor, Balder og Loke med tre ord hver.

9 Teksten «Et vakkert løv har falt» kalles en nekrolog.

Hva slags tekst er det?10 Lag en tegneserie, en

avisreportasje eller et dagboknotat med tittelen «Ragnarok».

FINN UT

11 Overgangen fra vår verden til dødsriket har alltid fascinert menneskene. For å komme til det norrøne dødsriket, Hel(vete), trodde vikingene at de måtte passere ei bru og ei grind. Hvordan er denne overgangen framstilt i andre religioner?

12 Ta for deg en av de norrøne gudene. Finn mer informasjon på Internett eller på biblioteket og forbered en

kort muntlig framføring.

I hånden har han spydet Gungne, som treffer alt han sikter på. Odin kaller de andre gudene til kamp, selv går han i kamp mot Fenresulven. Ved hans side kjemper Tor mot den grusomme Midgardsormen. Selv Yggdrasil skjelver. Mange faller i striden. Odin blir slukt av ulven. Tor dreper Midgardsormen, men hangår ikke mer enn ni skritt bort før han selv faller død om. Også Loke dør. Hele verden går til grunne i fl ammene. Sola svartner,de forbrente restene av jorda synker i havet, de klare stjernenefaller fra himmelen ...

NORRØN MYTOLOGI 23


24 NORRØN MYTOLOGI

NORRØNT – SPRÅKET I NORD

Språket til vikingene kaller vi norrønt. Det ble snakket i hele Norden omtrent fra 700-tallet. Vi regner med at de forstod norrønt godt i Tyskland, Frankrike og England også. Vikingene var nemlig ofte på reise, enten på handelsreiser eller «i viking» – som det het når de dro på røvertokt. Vi vet ikke hvordan vikingene snakket, for verken mikrofonen eller mp3-spilleren var oppfunnet på den tiden. Men sannsynligvis snakket vikingene omtrent slik de skrev. Og når vi tarfor oss tekster fra vikingtiden, ser vi at norrønt er veldig likt det somer islandsk og færøysk i dag – og det er slett ikke umulig å forstå!Du kommer i hvert fall langt med en frodig fantasi. Hva tror du dette uttrykket på færøysk betyr: Fólk og dólgar i Kardamummubýnum?Og hvem er Bröðurnir Leyvuhjarta?

SPRÅKET I VIKINGTIDENFør du begynner å lese:

Hva vet du om språket i vikingtiden?Hvordan snakket vikingene,og hvordan skrev de?Skriv noen stikkord. Først i par,så i grupper: Fortell hverandre det dere kan om språket i vikingtiden.


BILDE BLIR TEKST

I Norge fi nner vi mange steder helleristninger. Noen av dem er fl ere tusen år gamle. De eldste av helleristningene innerst i Altafjorden er trolig 6000 år gamle. De viser mennesker på jakt, i båt og i dans. Trolig var det seidmannen (trollmannen) som laget dem. Han manet fram gode ånder og manet bort de onde. Han snakket med gudene, bad og ofret og tegnet og risset i fjellet. Jakthistoriene rundt leirbålet forsvant idet ilden sloknet, men fortellingene på bergveggen er blitt stående. Hensikten med helleristningene var kanskje å fortelle om stammens liv og historie til etterkommerne. Eller kanskje var de et ledd i en rituell seremoni, et offer til gudene med håp om en vellykket jakt? I alle fall: Tegningene på fjellveggen forteller oss noe om hvordan menneskene levde på denne tiden – før de hadde noe skriftspråk.

FUTHARK – RUNEALFABETET

Vikingenes bokstaver kalles runer, som betyr «hemmelig» eller «hemmelige tegn». Runene skiller seg tydelig fra bokstavene vi skriver. Det skyldes ikke minst at vikingene skrev på stein, bein og treverk. Papir fantes ikke. Her er det ingen myke former. Linjene er rette, og vinklene er skarpe. Bokstaven s ser ut som et lyn. Formen på bokstavene skyldes at det var mye enklere å lage rette linjer enn runde former når vikingene skulle risse teksten inn på steiner og pinner. Vi kaller det å «riste runer». Vårt eget alfabet er oppkalt etter de to første bokstavene i bokstavrekka: alfa (A) og beta (B). Vikingenes runealfabet har fått navnet sitt på samme måte. Vi kaller runealfabetet futhark, etter de seks første bokstavene. Runerekka ser slik ut:

VISSTE DU AT?

Mange engelske ord kommer egentlig fra Norge! Ordet knife fi kk engelskmennene fra vikingene. Treslaget bjørk er blitt til birch på engelsk. Ordet bag fi kk vi tilbake fra engelsk i 1950-årene, men opprinnelig er det norrønt. Baggur var nemlig det vikingene kalte oppakningene sine.

Gateskilt fra Island.

NORRØNT SPRÅK 25

16 runers futhark


Side fra Dunnaldur, færøysk Donald.

26 NORRØNT SPRÅK


HVA SKREV VIKINGENE?

En ting er å kunne skrive. En helt annen ting er å ha noe å skrive om. Så derfor: Hva i all verden skrev vikingene? Lenge trodde vi at runene var noe hellig, og at det bare var seidmennene som skrev. Men trolig var det ganske mange som kunne skrive. Å riste runer var i hvert fall ikke bare en religiøs og seremoniell handling. Noen ganger har folk rett og slett bare skrevet navnet sitt og «her var jeg», nesten som når noen rabler ned navnet sitt på doveggen. Runene ble også brukt til gravskrifter og kunne da fortelle om familie og arvinger, som i et testamente. Andre ganger ble runene brukt for å si hvem som hadde laget noe. På det ene av to gullhorn som ble funnet nedgravd i jorda for 300 år siden, stod det: Ek hlewagastir holtijar horna tawido. Det betyr: «Jeg, Legjest fra Holt, laget hornet.» Dette er den eldste nordiske runeinnskriften vi kjenner til. Den er nesten 2000 år gammel. Disse gullhornene var ganske unike, men dessverre ble de stjålet i 1802. Etter ett år ble en lokal kjeltring og gullsmed som het Niels Heidenreich, dømt for tyveriet. Men da var det for seint, for Heidenreich hadde smeltet om hornene og solgt gullet videre.

FLØRTET MED PINNER

Under Bryggen i Bergen er det funnet mange runepinner. De lå godt bevart i mudder og gjørme. Trolig har de falt ned mellom golvplankene fra skjenkestedene som lå der tidligere. Disse pinnene gav oss et nytt og annerledes innblikk i vikingenes tenkemåte. På en runepinne står det: «Kys mik.» Hva det betyr, kan vi lett tenke oss. På en annen pinne står det: «Elsker du meg; jeg elsker deg, Gunnhild!» En annen kar har vært litt mer frampå, han skriver rett og slett: «Ek kann gilja!» (Det vil si: Jeg kan forføre, altså ligge med jenter.) Under golvet i Lom stavkirke er det funnet et frierbrev fra vikingtiden. Der står det:

Håvard sender Gudny Guds hilsen og sitt vennskap. Og nå er det min fullevilje å be om din hånd, dersom du ikke vil være sammen med Kolbein.

Tenk over dine ekteskapsplaner og la meg få vite din vilje.

Håvard og Kolbein var rivaler, men Gudny hadde det avgjørende ordet i dette trekantdramaet. Vikingene brukte altså runepinnene til å fortelle noe de ikke torde å si ansikt til ansikt – de var faktisk sjenerte! Det var rett og slett lettere å fl ørte med pinnene, akkurat som med tekstmeldinger.

INNHOLD

1 Hva ristet vikingene runene sine på?

2 Hvorfor har runene så «skarpe» kanter?

3 Hvilke bokstaver i det latinske alfabetet og den eldste runerekka ligner på hverandre?

4 Hvorfor tror du vikingene stort sett skrev korte meldinger?

MUNTLIG

5 Diskuter i par: Hvorfor er det lettere å si noe skriftlig enn ansikt til ansikt?

6 Beskriv noe du ser i klasserommet, og la en annen

gjette hva du tenker på. Du får ikke bruke mer enn fem ord.7 Se på siden fra «Dunnaldur».

Prøv å oversette teksten i snakkeboblene til norsk.

SKRIFTLIG

8 Skriv navnet og adressen din med runer.9 Skriv en hemmelig beskjed til en venn. Bruk runerekka.10 Å riste runer kan

sammenlignes med å skrive en tekstmelding – begge deler er et Short Message System (SMS). Du skal si mest mulig på minst mulig plass. Fortell hva du gjorde i går. Det er ikke tillatt å skrive mer enn 160 tegn.

11 Vikingene brukte mye bokstavrim. Skriv en så lang fortelling som mulig, der alle ordene begynner med bokstaven F.

12 Du har dratt i viking. Skriv et postkort hjem.

FINN UT

13 Ofte bruker vi fl ere ord enn det som egentlig er nødvendig. Klipp ut en avisreportasje og stryk alle ord som du mener er overfl ødige.

NORRØNT SPRÅK 27


DRAP OG PLYNDRINGER

Vinteren 793 har vært urolig. Ofte er den ravnsvarte nattehimmelen blitt fl erret av uvanlig kraftige lyn, etterfulgt av øredøvende tordendrønn. Munkene i klosteret på Lindisfarne har fått stadig fl ere varsler om at noe er i gjære. En mann kan til og med fortelle at han så en ildsprutende drage som kom farende over himmelen. At den nordøstre delen av England attpåtil herjes av hungersnød, gjør folk fortvilte og redde. Om kvelden 8. juni 793 er det ikke mye igjen av klosteret på Lindisfarne. Munkene er drept, og det som var av gods og gull, er stjålet. En ny historisk periode er innledet. Plyndringen av det engelske klosteret er det første vikingtoktet vi kjenner til. Siden ble det mange fl ere, og over store deler av Europa spredte ryktet seg om de blodtørstige og barbariske vikingene. Deres fremste «våpen» var langskipene. Der var det god plass, til både folk, varer og husdyr. Dessuten stakk de ikke dypt ned i vannet, og de kunne derfor legge til omtrent hvor det skulle være. Når de store seilene fylte horisonten, gjaldt det å komme seg unna. Vikingene var brutale. Landsbyer ble tømt for verdier og satt i brann, kvinner ble voldtatt og mennene drept eller tatt til fange.

HANDELSFOLK OG BØNDER

Vikingene trodde at jorda var fl at, og at skipet kunne vippe over kanten hvis de seilte for langt ut. Derfor var det forbundet med en viss risiko å seile for langt ut fra land. Men noen våghalser gav blanke blaffen – eventyrlysten var større enn redselen. Vikingenes reiser var mange og lange, helt til Vinland (Nord-Amerika) i vest og Jorsalir (Jerusalem) i sørøst. Vikingene var ikke bare ute på røvertokt. De var også handelsfolk, sjøfolk og bønder. Det var i vikingtiden at de første byene oppstod, ikke bare i Norge, men også i Danmark og Sverige. I begynnelsen av vikingtiden kjempet fl ere høvdinger og småkonger om makten, men i 872 vant Harald Hårfagre et stort slag i Hafrsfjord og ble den første kongen som bestemte over hele Norge. De unge måtte tidlig ta sin del av ansvaret, enten i det daglige arbeidet på gården eller på jakt, fi ske eller vikingtokt. Det var vanlig at jentene giftet seg i 13–14-årsalderen, og da måtte de ta ansvar for sitt eget hjem. Det var foreldrene som bestemte hvem barna skulle gifte seg med. Slekten og storfamilien var viktig, derfor prøvde de å gifte bort barna til slekter som var rike og mektige. På bunnen av samfunnet stod trellene (slavene), og eieren kunne gjøre hva han ville med en trell uten å bli straffet. Så lenge trellen var sterk og arbeidet godt, ble han som oftest bra behandlet.

VÅGHALSER PÅ PLYNDRINGSTOKTEn munk står på en klippe og speider utover Nordsjøen. Blått hav så langt øyet kan se, og en pålandsvind som kjærlig rufser i de ytterste buskene på fjellskrenten. Vi befi nner oss på øya Lindisfarne, nordøst i England. Med ett får munken øye på noe i horisonten. Han ser et skip som raskt nærmer seg land – et smalt og langt skip med store seil. Rundt øya er det langgrunt og vanskelig å komme til, derfor er munken overrasket da han ser hvor lett skipet glir innover. Noe lignende har han aldri sett. Forundringen går over til frykt da han ser skipet legge til land i den lille bukta sør for klosteret. Menn bevæpnet med spyd, skjold og økser hopper i land. Munken bråsnur og løper tilbake til klosteret for å advare de andre.

SAGALITTERATUREN 29


Når vikingene møttes til fest, ble det ofte holdt forskjellige konkurranser, for eksempel bryting, bueskyting eller kappridning. En rik høvding hadde gjerne sin egen skald (dikter), som laget dikt om sin herres gjerninger og mot. For å få tiden til å gå fortere gjennom den lange vinteren, likte vikingene å løse gåter og spille brettspill – blant annet et spill som minner om sjakk. Vikingene gikk også på ski og på skøyter. Den mest spennende av vikingsportene var nok likevel å gå utenbords på årene på et skip mens det ble rodd framover i full fart.

SAGALITTERATUREN

Vel tilbake fra tokt kunne vikingene varte opp med mange dramatiske og voldsomme fortellinger. Til å begynne med var fortellingene muntlige. De ble fortalt igjen og igjen og ble overlevert fra generasjon til generasjon – uten at noe særlig ble forandret. Historiene handlet ofte om helter og guder, men aller helst om vikingkongene. Ordet saga betyr opprinnelig «muntlig fortelling». Det fi nnes to hovedtyper av sagaer: islendingsagaer og kongesagaer. Islendingsagaene handler om nybyggerne og de første slektene på Island på 900-tallet. Kongesagaene handler om de norske kongene fra vikingtiden og utover. Begge typene sagaer er tøffe og voldsomme, og de skildrer mye hat, hevn, begjær og maktkamp. Når historiene skulle fortelles, valgte fortellerne alltid ut det som var mest spennende og spesielt. Det gjør vi også. Det er ikke særlig spennende med historier som «Da jeg pusset tennene» eller «Geir spiser en gulrot» – eller hva?

ISLENDINGSAGAENE

Islendingsagaene forteller om de første innbyggerne og grunnleggerne av det islandske riket på 900-tallet. De fl este av innfl ytterne kom fra Norge. Forholdene var tøffe, og fortellingene er proppfulle av action, konfl ikter og drap. Her er det den sterkestes rett som gjelder. Det fantes ikke noe rettsvesen, og det var vanlig at folk ordnet opp selv. Hvis en mann ble drept, var det vanlig at den dreptes bror tok hevn ved å drepe gjerningsmannen – øye for øye, tann for tann. Dette kalles blodhevn, og for det høstet man mye ære. Og hevnen trengte ikke å komme med en gang. I Sagaen om laksdølene venter en mann i 12 år før han omsider får hevnen sin. Aller verst var det nok å bli lyst fredløs. Da kunne hvem som helst drepe vedkommende, uten å bli straffet for det.

VISSTE DU AT?

Mange av vikingkongene var svært unge. Magnus Blinde ble konge da han var 15 år, Sigurd Jorsalfar da han var 13 år, og Magnus Erlingsson var ikke mer enn fem år. Aller yngst var Inge Krokrygg. Han ble født i 1135, og allerede året etter ble han kronet til konge – ett år gammel!

30 SAGALITTERATUREN


BOT OG BLODHEVN

Et alternativ til å hevne seg ved å drepe var å kreve bot av morderen eller slektningene hans. I Njåls saga fortelles det om den blinde mannen Åmunde. Faren hans ble drept av en mann som het Lyting. Åmunde oppsøker ham og krever at Lyting skal betale bot på grunn av drapet. Lyting avviser Åmunde og sier at han bare er en blind tulling, og jager ham ut. Åmunde klager til Gud over uretten. Plutselig kan han se, og han snur seg raskt mot Lyting:

... og hogg ham i hodet med ei øks, så den stod i til opp på hammeren, og rev

øksa til seg siden. Lyting falt framover og var død med det samme.

Etter drapet går Åmunde ut igjen. Han stiller seg på stedet der øynene hans hadde åpnet seg. Da lukket de seg, og så var han blind igjen i all sin tid.

REDDET LIVET MED DIKT

Sagaene tar oss med til en tid da mot, makt og rå kraft var viktig. I Egils saga fortelles det om Egil Skallagrimsson. Han var beryktet som kriger, ikke minst fordi det het seg at han kunne trolldomskunster. Allerede som sjuåring drepte han for første gang. Ifølge sagaen spilte Egil ball med noen eldre gutter. Men så tapte han for en av dem, Grim. Da for Egil løs på Grim med balltreet sitt, men Grim var sterkest, og Egil måtte gi seg. Rasende gikk Egil sin vei, fi kk tak i ei øks, fant Grim igjen, og «hogg øksa i hovudet på han, så ho stod fast i hjernen». Faren til Egil brydde seg lite om dette, men mora var stolt: Egil ville bli en god viking! Og siden Egil var sønn av en høvding, mens Grims far bare var bonde, kunne Egil gjøre det han gjorde, uten å bli straffet for det. Egil var også kjent for å være en god skald. Og det var denne evnen som reddet ham fra å bli halshogd. Livet til Egil hang nemlig i en tynn tråd da han havnet i konfl ikt med Eirik Blodøks. Eirik var ingen hvem som helst. Han var sønn av selveste Harald Hårfagre, og nå var han konge i Norge. Sagaskriverne omtaler både Eirik Blodøks og dronningen hans, Gunnhild, som onde. Eirik var også kjent som en stor kriger og hærmann. Allerede som 12-åring drog han på hærferd, med fem langskip. Da han overtok kongsmakten etter faren, var han rask med å ta livet av fl ere av brødrene sine. Han var nemlig redd for at de skulle komme ham i forkjøpet, og altså drepe ham. Så da Egil Skallagrimsson havnet i unåde hos Eirik, visste han godt at det ikke var tomme trusler det var snakk om. Egil ble tatt til fange og sperret inne og fi kk beskjed om at han skulle halshogges neste dag. Hele natta igjennom diktet han på et hyllingsdikt til Eirik. Neste morgen leste Egil opp diktet «Hovudlausn» (hodeløsning), og Eirik Blodøks ble så imponert at han avlyste halshoggingen og lot Egil beholde hodet.

INNHOLD

1 Når og hvor skjedde det første vikingtoktet vi kjenner til?

2 Hva er en skald?3 Hva betyr ordet saga?4 Hvordan trodde vikingene at

jorda så ut?5 Hva synes du om

«rettsvesenet» i vikingtiden?

MUNTLIG

6 Forklar uttrykket: «Øye for øye, tann for tann».7 Hva er blodhevn?8 Hva vil det si å være fredløs?

SKRIFTLIG

9 Du har fornærmet Eirik Blodøks, du er tatt til fange, og i morgen blir du halshogd. Din eneste sjanse til å overleve, er å skrive et skrytedikt om Eirik. Skriv diktet!

10 Lillebroren din er drept i sverdkamp med Svein Kjempedreper. Det er ditt ansvar som eldste bror å ta hevn. Hva gjør du? Skriv en fortelling med tittelen «Øye for øye, tann for tann».

FINN UT

11 Hvor reiste vikingene? Bruk et atlas og lag et kart som viser hvor de reiste. Stikkord: Lindisfarne, York, Normandie, Jerusalem, Borre, Bjørgvin, Nord-Amerika, Reykjavik, Santiago de Compostela, Roma, Nidaros, Canterbury, Tórshavn, Kiev.

SAGALITTERATUREN 31


UVENN MED KONGEN

Snorre Sturlason (1179–1241) ble drept fordi den norske kongen ikke stolte på ham. Kongen ville legge Island inn under Norge. Det ville Snorre også, men Snorre var venn med kongens uvenner og ble stemplet som forræder. Snorre forlot Norge i 1239, mot kongens forbud. Kongen gav Snorres uvenn og svigersønn, Gissur Torvaldsson, i oppdrag å drepe Snorre, og om kvelden 23. september 1241 ble den tidens mest kjente dikter drept på sin egen gård. Snorre var ikke bare en mektig høvding. Han var også skald og historieforteller. Ei av de mest kjente bøkene hans er Den yngre Edda. Her blir vi kjent med mytene om Odin og Tor og de andre norrøne gudene. Men mest kjent er nok Snorres fortellinger om de norske kongene, i Heimskringla, som også kalles Snorres kongesagaer. Vikingene kalte verden «kringla heimsins» eller «heimskringla». Det betyr noe slikt som «verdens omkrets».

SNORRE – VIKINGJOURNALISTEN!

Vikingdikterne laget hyllingsdikt til kongene og skrev ned sagaene. De aller fl inkeste skaldene fi kk god betaling. Det kunne være et fl ott sverd, en gullring eller et helt skip! I vikingtiden ble alt som de unge kunne trene seg opp til, betegnet som idretter. Det gjaldt også ulike kunstarter, for eksempel diktning. Skaldene sammenlignet seg ofte med den dyktige håndverkeren, og et dikt ble gjerne omtalt som et smedarbeid. Snorre fant ikke selv på historiene han skrev, så vi kan egentlig si at han var mer som en journalist enn en forfatter – selv om Snorres saklige og nøkterne fortellestil ligger langt fra dagens paparazzijournalistikk. De historiene Snorre valgte å skrive ned, er blitt stående – for alltid. Det gjør ham til en av de viktigste personene

VISSTE DU AT?

Den italienske journalisten Paparazzi har gitt navn til paparazzijournalistikken. En paparazzijournalist er en innpåsliten journalist som sniker i buskene med kameraet sitt, på jakt etter kjendiser. Det var paparazzijournalister som fulgte etter den britiske prinsesse Diana i full fart da hun mistet livet i en bilulykke i Paris i 1997.

FARLIGE FORTELLINGEREi mørk høstnatt i 1241 red et følge inn på gården Reykholt på Island. De kom for å drepe. Oppdragsgiveren var den norske kongen, Håkon Håkonsson. Offeret var Snorre Sturlason, en av de mektigste og rikeste høvdingene på Island. Som lovsigemann var Snorre den som leste opp lovene på Alltinget (islendingenes storting), og i denne rollen var han en mektig mann. Nå skulle han dø, det hadde kongens bestemt. Snorre gjemte seg i kjelleren, men mennene fant ham og hogg han ned. I mørket kunne morderne høre den hese dødsrallingen hans. Så ble det omsider stille – for godt.

SAGALITTERATUREN 33


Benekter historieforfalskning– Hvert bidige ord er sant, sier Snorre Sturlason, som nekter

for å ha bedrevet historieforfalskning.

REYKHOLT (NB): Det har skapt

stor oppstandelse at skalden Gisle

Gunnlaugsson i forrige uke åpent

kritiserte Snorre Sturlason på

Þingvellir. Ifølge kritikken er det

meste av det Snorre har skrevet,

bare «dikt og forbannet løgn».

– Jeg er bare så inderlig opprørt.

Hvis dere hadde visst hvor mye dette

går inn på meg, sier Snorre i dette eks-

klusive intervjuet. De siste dagene har

han gått i dekning hjemme på gården

Reykholt. Men overfor NB velger han

å snakke ut.

– At jeg skal ha funnet på alt

sammen? Hvor får han det fra?

Tror han at jeg skriver om de norske

kongene bare for moro skyld, at det

er en slags selskapslek? Da ville jeg

heller ha holdt meg til brettspill!

Kilder

– Men Gunnlaugsson har vel et

poeng i at du vanskelig kan vite hva

en konge sa for 400 år siden?

– Vite og vite. Enhver forsknings-

metode har sine svakheter.

– Mener du at du bare dikter opp

historiene?

– Nei, nei, nei. Ved Tor! Jeg kan

bare ikke si noe mer. Jeg er helt nødt

til å beskytte mine kilder, og det håper

jeg at du respekterer. Hvordan skulle

det tatt seg ut om jeg hadde brettet ut

alt om kildene mine?

– Men forstår du at folk undres?

– Jo da, i og for seg. Men de

kjenner jo til det andre jeg har

skrevet. Ingen har påpekt noen feil

i «Håvamål». Og tenk på «Voluspå».

Den teksten er ikke lett! Det er mye

vanskeligere å si noe om framtiden

enn om fortiden. Men jeg vil aldri

skrive direkte usant. Og det gjelder

også nålevende høvdinger og konger.

Jeg leker ikke historieforteller og lar

meg ikke true. Husk: Å være skald er

et kall!

– Jeg må beskytte kildene mine, sier Snorre.

34 SAGALITTERATUREN

NB!34 BENEKTER HISTORIEFORFALSKNING


i norsk og islandsk historie. Snorre skrev ned historiene om de norrøne gudene og vikingkongene lenge etter at vikingtiden var over. Vi regner 1066 som slutten på vikingtiden. Da forsøkte kong Harald Hardråde å erobre England, men tapte og ble drept i slaget ved Stamford Bridge. På den tiden var den norrøne gudetroen allerede byttet ut med kristendommen.

BLODIGE KONGESAGAER

I dag er det forholdsvis fredfullt å være konge i Norge. Men slik har det ikke alltid vært. Fortellingene om de norske kongene er mange og dramatiske. Ofte var det ikke én, men fl ere

småkonger rundt i landet, og de kjempet mot hverandre for å få mest mulig makt. Den unge kong Magnus Blinde var en av dem som fi kk hard medfart. I 1135 fi kk rivalen, kong Harald Gille, noen av trellene sine til å lemleste Magnus. Først stakk de ut øynene hans, deretter kappet de av ham den ene foten. Til slutt ble han kastrert. Å være konge i vikingtiden var utvilsomt farlig. Derfor ble det regnet som en stor fordel om kongen var sanndrømt. Da kunne han nemlig forutse farene. Drømmer og drømmetyding spiller en viktig rolle i sagaene.


DRAPET PÅ HÅKON JARL

I Olav Tryggvasons saga er kong Olav på jakt etter Håkon jarl, som kongen mener utgjør en trussel mot arbeidet for å holde landet samlet. Sammen med trellen Kark gjemmer Håkon jarl seg i en grisebinge på en gård i Melhus – der vil kongen aldri fi nne på å lete. Kark graver en dyp grav i bingen, og noe tømmer og møkk blir lagt over. Da kongen og mennene hans undersøker gården, blir ikke de to rømlingene oppdaget. Men på tunet lover kong Olav at den mannen som kan bringe fram hodet til Håkon jarl, skal få både penger og ære. Denne talen hører både Håkon jarl og Kark. Håkon mistenker Kark for å la seg friste, og advarer ham mot å røpe dem. Så går de to til ro. Men da jarlen får mareritt og roper i søvne, holder ikke den engstelige Kark ut lenger:

Kark ble redd og fælen, han tok en svær kniv han hadde i beltet og kjørte den gjennom strupen på jarlen og skar den ut igjen. Det ble Håkon jarls død. Etterpå skar Kark hodet av jarlen og løp sin veg; dagen etter kom han inn til Lade og gav jarlens hode til kong Olav. Han fortalte også alt det som hadde hendt mellom ham og Håkon jarl, og som er skrevet her ovenfor. Da lot kong Olav ham føre bort og lot hogge hodet av ham.

Kong Olav tok med seg hodene til Håkon jarl og Kark til Munkholmen. På denne holmen pleide de å drepe tyver og røvere, og her stod det en galge. Hodene ble satt på ei stang. Så gikk hele hæren borttil og ropte og skrek og kastet stein på hodene. Etterpå sendte de folk etter kroppen til jarlen og brente den.

ACTION & PUNCHLINES

Det er ikke bare amerikanske actionhelter som vet å smelle til med tøffe replikker! Også i islendingssagaene fi nner vi uttrykk som slår. Vikingene kunne være slagferdige til og med i dødsøyeblikket. I Sagaen om Gisle Sursson blir Vestein, svogeren til Gisle, drept av en ukjent person. Midt på natta, mens alle sover tungt, sniker morderen seg inn i langhuset og kjører spydet gjennom Vestein, så hardt at det står fast i sengebunnen. Vestein sier: «Det traff godt.» Så prøver han å reise seg opp, men faller død om. Ifølge vikingtradisjonen er det den som trekker våpenet ut av den dreptes kropp, som må hevne drapet. Det er det Gisle som gjør. Men morderen er ukjent. Hvem er det da som må bøte for ugjerningen? Det blir et av mysteriene i denne sagaen. Tormod Kolbrunarskald var skalden som fulgte Olav den hellige og hæren hans. Tormod ble drept sammen med kongen i slaget på Stiklestad i 1030. Sagaen forteller at han fi kk en pil i hjertet. Han oppsøkte ei kone som stelte med de sårede etter slaget. Kona så at pilspissen stod igjen i såret, og Tormod tok ei knipetang og trakk den ut. Da så han at hjerterøttene fulgte med, og sa: «Godt har kongen fødd oss; ennå er jeg feit om hjerterøttene.» Så lente han seg bakover og var død.

Håkon Jarl gjemmer seg i grisebingen.

36 SAGALITTERATUREN


VIKINGTIDENHISTORISK OPPSUMMERING

793De første vikingtoktene. Vikinger plyndrer klosteret påLindisfarne i England.

872Slaget i Hafrsfjord. Harald Hårfagre samler Norge til ett rike.Tidligere regjerte mange høvdinger og småkonger.Harald Hårfagre var Norges første enekonge.

995Olav Tryggvason bygde en kirke på Moster.Han var den første kongen som var kristen.

1030Olav den hellige blir drept i slaget på Stiklestad. Olav innførtekristendommen i Norge og fi kk vedtatt kristne lover.

1066Slaget ved Stamford Bridge. Harald Hardråde har først kjempet seggjennom Jorvik (York) og prøver å nedkjempe den engelske kongen,men Harald blir drept. 1066 regnes som slutten på vikingtiden.

1241Snorre Sturlason blir uvenn med den norske kongen, HåkonHåkonsson, og blir drept. Snorre skrev ned gudehistoriene(Den yngre Edda) og historiene om de norske kongenei vikingtiden (Heimskringla).

INNHOLD

1 Hvordan var det å være konge i vikingtiden?

2 Hvilke to typer av sagaer kjenner vi fra vikingtiden?

3 Hvordan kunne Snorre Sturlason kjenne til hva som skjedde med vikingkonger som hadde levd opptil 400 år før ham?

MUNTLIG

4 Lag tre spørsmål om Snorre Sturlason. Bytt med en

annen og svar på hverandres spørsmål.

5 Et ordtak sier: «Pennen er mektigere enn sverdet.» Diskuter hva det kan bety.

SKRIFTLIG

6 Hvilke norske ord vil du oversette «action» og «punchline» med?

7 Hvordan tror du Magnus Blinde fi kk navnet sitt? Hva med Eirik Blodøks, Inge Krokrygg, Olav den hellige og Harald Hårfagre?

FINN UT

8 Finn ut mer om en av de norske kongene fra vikingtiden. Bruk biblioteket eller Internett. Forbered en kort muntlig presentasjon.

SAGALITTERATUREN 37


40 NORRØN MYTOLOGI

SVARTEDAUDENKOMMEREn seinsommerdag i 1349 legger et engelsk skip til kai

i Bergen. Men alt er ikke som det pleier å være, noe

er alvorlig galt. Sjøfolkene er syke. De har byller

over hele kroppen, høy feber og hoster blod.

Huden deres er blålig, ja nesten svart. Smertene

er store, og ingen doktor greier å hjelpe dem.

I løpet av få dager er alle om bord døde.

Og dette er bare begynnelsen. Pesten skal fare

over landet som en dødelig vind. Gårder skal

ligge øde, folk skal rømme til skogs og til fjells,

og over halvparten av Norges befolkning skal dø ...

MIDDELALDEREN 1066 – 1537


NORGE I MIDDELALDEREN

På begynnelsen av 1300-tallet, før svartedauden, bodde det ca. 450 000 mennesker i Norge, og folketallet økte stadig. Norge var større enn noen gang, både Orknøyene, Shetland, Færøyene, Island og Grønland tilhørte Norge, og dessuten deler av det som nå er Sverige. Hvordan hadde vanlige mennesker det på denne tiden? De levde under tøffe forhold. Livet deres var i stor grad preget av hardt arbeid, vold, sykdom og smerte. De fl este arbeidet som bønder, men mange eide ikke jorda selv. Kongen, kirken og adelen eide mesteparten av jorda, og bøndene fi kk lov til å bo på gården mot å arbeide som leilendinger.

En by ble kalt kaupang. Til byen kom bøndenefor å selge og kjøpe varer. Det kunne lett bli brann i

de små trehusene, som stod tett i tett, derfor gikkdet vektere rundt i gatene og passet på. Barna måtte arbeide fra de var omkring sju år gamle, og hvis de brøt loven, måtte de betale halv bot. Mange barn hadde mistet en eller begge foreldrene og måtte greie seg på egen hånd. Jenter hadde lov til å gifte seg når de var 12 år, og guttene når de var 14. Men det var mest vanlig å vente til man var minst 15 år. Folk trodde på Gud, og det gav trøst å vite at i det neste livet ventet saligheten. Men for å nå dit måtte de gå i kirken, og de måtte kjenne til Guds ord og påbud. De måtte kunne bestemte religiøse tekster utenat, gi tiende, bekjenne syndene sine til presten, og ikke minst: De måtte angre sine synder.

Døden er på besøk. Maleri av William Stang.


HVA SLAGS LITTERATUR BLE SKREVET

I MIDDELALDEREN?

Mot slutten av middelalderen var Norge sterkt påvirket av Europa, og den litteraturen som fantes, var mest oversettelser og bearbeidelser av utenlandske verk. Det meste var skrevet til Guds eller kongens ære.Vi kan ikke snakke om noe litterært miljø her i landet, men detfi nnes noen få tekster fra denne tiden som er skrevet av nordmenn.De tekstene som er bevart i dag, er lovtekster, brev og diplomer. Lovene fra norrøn tid ble brukt også utover i middelalderen,men lovtekstene måtte oversettes, for det var ikke mange som forstod norrønt lenger. De brevene vi kjenner til fra middelalderen,er for det meste skrevet av biskoper, konger og andre mektigemenn. Postvesenet var ikke utbygd på den tiden, så det kunneta sin tid å få vite siste nytt. Et eksempel: Biskop Arne skrev et brevtil biskopen på Grønland i 1309. I brevet forteller han «nyheten»om at kong Eirik Magnusson døde ni år tidligere, og at fem norske biskoper hadde dødd i løpet av de siste fem årene. Offi sielle brev og dokumenter ble kalt diplomer. Her dreidedet seg om juridiske saker: avtaler, privilegier, eiendomspapirerog lignende. De fl este diplomene er skrevet på samme måte oger ganske upersonlige i formen. Det fi nnes noen unntak, foreksempel referater fra vitneutsagn i drapssaker. Et diplomfra Froland i Aust-Agder forteller om drapet på Jon Nikulassoni 1425. Det starter med krangling om en elg, og ender medslåsskamp og drap ...

BLODIG NABOKRANGEL

Hallvard Gunnarsson har vært på jakt og har felt en elg. Naboen, Jon Nikulasson, og faren hans gjør også krav på elgen, siden den ble felt på deres område. Dermed blir det ufred. Gamle Nikulas og sønnen gjør sitt beste for å gjøre livet surt for Hallvard etter krangelen om dyret. En sommerdag Hallvard er ute og ror i prammen sin på Nidelva, kommer han muligens for nær grunnen til naboene. Nikulas og sønnen griper til våpen og legger i vei. Hallvard må rømme til skogs for å redde livet. Drøyt et halvår går. Drapskvelden, 2. februar 1425, snør det tett ute. Inne på kroa er et lystig lag samlet. Ennå vet ingen at Hallvard skal bli drapsmann. Kanskje har Jon Nikulasson tatt godt for seg av de siste restene av juleølet? «Er du like modig nå som du var sist vi møttes?» hoier han. Hallvard snur ryggen til ham, men Jon løper etter. «Nå skal Herren Gud forbanne deg», roper han mens han kaster et spyd etter Hallvard. Jon freser av sinne, men bommer. Hallvard ber de andre om å stagge Jon, men ingen klarer det. Da tar Hallvard opp det samme

VISSTE DU AT?

I middelalderen var det ikke uvanlig at jenter giftet seg i tolvårsalderen. Mange av dem fi kk sitt første barn kort tid etter. Det skjedde dessverre ofte at jentene døde under fødselen, i barselseng. Derfor fi kk mange jenter et likklede i bryllupsgave ...

MIDDELALDEREN 43


Drapsdiplomet fra Froland.

HVORFOR BLE DET SKREVET

SÅ LITE NORSK LITTERATUR I

MIDDELALDEREN?

– Norge hadde ikke egen konge lenger

I 1319 døde kong Håkon 5. Magnusson. Han var den siste mannen i den norske kongeslekten. Etter hans død fi kk Norge felles konge med Sverige. På slutten av 1300-tallet kom Norge i union med Danmark, og kongen var dansk. Grunnlaget for mye litteratur ble borte da vi ikke lenger hadde en konge som bodde i landet.

– Pesten tok livet av folk som kunne skrive

Svartedauden gikk særlig hardt ut over prester og munker. Det var de som tok seg av de syke, og dermed ble de ofte smittet. Det var prestene og munkene som kunne lese og skrive, og siden så mange av disse boklærde døde, ble kulturlivet i Norge satt mange år tilbake i utvikling.

– Økonomien var svekket, og det var kaos i landet

Svartedauden førte også til en økonomisk krise i Norge. Tusenvis av gårder ble liggende øde. Det var ingen som dyrket markene eller skapte verdier. Godseierne mistet inntektene sine fra utleie av jord og eiendommer, og kongen fi kk så store økonomiske problemer at styringen av landet kom ut av kontroll. Folk var mer opptatt av å overleve enn av å skrive og dikte. Samtidig kom vi mer og mer under dansk styre.

I de første to hundre årene etter svartedauden ble det skrevet lite skjønnlitteratur i Norge. Men om vi ikke hadde noen imponerende bokkultur, så hadde vi til gjengjeld en levende muntlig fortellertradisjon i landet vårt, nemlig folkediktningen. Eventyr og sagn, myter og folkeviser, gåter og ordspråk var underholdning for vanlige folk. Men disse tekstene ble ikke skrevet ned før på 1800-tallet.

spydet som Jon hadde kastet, og stikker det mot ham. Jon skriker idet spydspissen treffer. De to slåss for livet. Hallvard griper ei øks og løfter den til hogg. Rop og skrik fl errer nattemørket. Så senker stillheten seg. En mann står oppreist med ei øks i hånden, den andre har falt sammen på golvet. Fortvilet ser gamle Nikulas at sønnen har fått banesår. Handlet Hallvard i selvforsvar? De fi re bøndene som i retten dømmer Hallvard Gunnarsson, ønsker tydeligvis å slå hardt ned på vold og drap. Han blir dømt til å betale store mengder gull både til gamle Nikulas og til kongen. Dermed må han selge gården og mister alt han eier.

44 MIDDELALDEREN


BJØRGVIN (NB): Det rappor-teres om stadig fl ere ofre for den mystiske pesten. Ofte inntreffer døden etter bare noen få timer, men et par dager er vanligst.Byllene, som gjerne opptrer i armhulene og i lysken, inneholder væske, og de etterlater seg dype sår. I går kveld ble det observert at fl ere Rattus norvegicus samler seg i store fl okker. Det meldes atfl okker er på vei ut av byen. – Det er et dårlig tegn atrottene rømmer. Vi må snarest gjøre det samme, sier sannsiger-sken Maria Engelbrektsdotter.

– Syndere

Biskop Gunerius Basileios er bare én av fl ere prester som har gått på hjemmebesøk de siste dagene. På dødsleiet har mange rukket å bekjenne sine synder, og det er

kommet for en dag at fl ere fortsatt holder seg til de norrøne gudene. – Vi ser ikke bort fra at årsa-kene til pesten kan fi nnes i disse avsløringene, sier Basileios, som føler seg overarbeidet av alle be-søkene og nå har fått høy feber og en stygg hoste.

Kritikk mot myndighetene

Kritikken mot de ansvarligemyndighetene øker blant folk. Det hevdes at de kom altfor seint i gang med å isolere de syke og organisere bistandsarbeidet for de trengende. Helseministeren er bortreist på ferie og ser ikke uttil å ha forstått alvoret i saken. – Vi trenger medisiner, men penicillinet er jo ennå ikke opp-funnet, fortviler munken Anton Hilfe. Han oppfordrer folk til å samle blodigler i bøtter og spann.

Dødstallene størreenn først antattPesten griper om seg! Stadig fl ere, også barn, rammes

nå av byllepesten.

FEM I SMUGET1 Hvilke tanker gjør du deg om pesten?

2 Hva gjør du for ikke å bli rammet selv?

3 Hva synes du om myndighetenes

håndtering av epidemien?

Silas Strand, fi sker

1 Den rammer jo heldigvis bare mennesker, ikke fi sk!2 Tar på meg oljehyre.3 De er jo bare mennesker, de også!

Birk Gran-Olsson, snekker

1 Den enes død, den andres brød! For meg er det travle tider!2 Jeg har et katteskinn rundt livet, det slår aldri feil.3 Myndighetene, he, he, hvem er det?

Frida Ulrikken, krovertinne

1 Det ER så trist! Det er liksom så dødt her!2 Reint forkle hver dag! Og ullstrømper!3 De bør personlig sørge for å få stoppet pesten snarest!

Salve Gudmundsson, prest

1 Det er veldig, veldig skuffende at dette skulle skje nå som folk i byen endelig var i ferd med å lære å lese!2 Ora et labora! Jeg ber og arbeider.3 Jeg tilgir dem, for de er uopplyste!

Kvasir Skriket, vekter

1 Klokken er slagen! Pesten skyldes hedenskap!2 Et glass rødvin om dagen er godt for magen.3 De burde dømmes til helvetes pine!

MIDDELALDEREN 45

NB!45 DØDSTALLENE STØRRE ENN FØRST ANTATT


SKRIFTSPRÅKET VÅRT BLIR BORTE

Svartedauden begynte å herje i Europa i 1346. Smitten kom opprinnelig fra Asia, fra mongolene. Trolig mistet nærmere 50 millioner europeere livet under pesten, og selvsagt kom den til å forandre Europa på mange måter. Mange av dem som kunne skrive og lese, døde. Den katolske kirken mistet mye av sin makt, og det samme gjorde jordeierne og aristokratiet. Selv om de latinske bokstavene kom til landet vårt da kristendommen ble innført på 1000-tallet, vet vi at runeskrift fortsatt var i bruk. Det var særlig kjøpmenn i byene som brukte runene til å skrive regninger, handlelister eller merkelapper på varene sine. Ellers brukte folk runene til korte beskjeder, for eksempel til kjærlighetserklæringer. I fl ere hundre

år levde de to skrifttypene side om side her i landet,men etter hvert ble det gamle norrøne skriftspråket borte. Elementer fra svensk, dansk og tysk trengte inn i språket, og det norske preget forsvant merog mer. Perioden da Norge var styrt fra Danmark, varte i ca. 400 år. Derfor kalles perioden fi rehundreårsnatta. Nå ble dansk det offi sielle skriftspråket i Norge. I 1536 innførte danskekongen en ny kirkelære: protestantismen. Den katolske tiden var over, ognå trengtes det nye bibler og religiøse skrifter. Altble trykt på dansk. Skriftspråket var altså dansk,og bokstavene var gotiske. Men folk i Norge kom aldri til å snakke dansk, verken i byene eller på landet. Dialektene levde sitt eget liv rundt omi hele Norge.

Norrøn påvirkning: Navnet på den berømte steinformasjonen Stonehenge i England kommer sannsynligvis fra det norrøne ordet for henge, og betyr «steiner som henger».


INNHOLD

1 Hva skjedde med folketallet i Norge fra ca. 1300 til ca. 1400?2 Hvilken religion var dominerende i middelalderen?3 Når kom de latinske bokstavene til Norge, og hva var det som brakte dem hit?4 Hvorfor var det spesielt prester og munker som ble smittet under svartedauden?5 Gi noen grunner til at det gikk tilbake med litteraturen i Norge på slutten av middelalderen.

MUNTLIG

6 Skriv ned ord fra dette kapitlet som du syntes var vanskelige å forstå. Snakk sammen om hva de kan bety.7 Synes dere overskriften «Skriftspråket vårt blir borte» passer til teksten som følger? Kom med forslag til en annen overskrift til dette avsnittet.8 Hvorfor kalles perioden under Danmark fi rehundreårsnatta?9 Handlet Hallvard i selvforsvar, eller burde han dømmes for drapet på Jon? Diskuter.

SKRIFTLIG

10 Tenk deg at du er en av sjøfolkene som kom med det engelske skipet til Bergen i 1349. Du er syk, har store smerter og vet ikke om du kommer til å overleve. Skriv et brev til familien din.11 Du er reporter for NB! mens svartedauden herjer. Lag tre spørsmål og gjennomfør en liten spørreundersøkelse.

FINN UT

12 Nå skal du lage et «nyhetsbrev» om det som har skjedd de siste fem årene. Lag ei liste med punkter over hendelser du synes har vært viktige, og les opp for en annen i klassen slik de gjør i nyhetene på fjernsyn. Valgte de andre elevene å ta med de samme «nyhetene» som du gjorde?13 Beskriv katolisismen og protestantismen med fem stikkord hver.

MIDDELALDERENHISTORISK OPPSUMMERING

1066Slaget ved Stamford Bridge. Det regner vi som sluttenpå vikingtiden og begynnelsen på middelalderen.

1163–1227Borgerkrig. Flere konger og kongsemner kjemper om makten. Håkon Håkonsson blir konge for hele landet i 1217, men borgerkrigene varer fram til 1227.

1319Håkon 5. Magnusson, den siste norske kongen, dør.Norge får nå felles konge med Sverige.

1349Svartedauden. Pesten kommer med rottene på et engelsk handelsskip som legger til kai i Bergen.

1380Norge får felles konge med Danmark.Unionen med Danmark varer til 1814.

1536/37Reformasjonen. Protestantismen innføres som trosretningi stedet for katolisismen. Dette regnes som slutten påmiddelalderen.

MIDDELALDEREN 47


FOLKEDIKTNING


Det var en gang for lenge siden, en tid da folk verken hadde

fjernsyn, musikkanlegg eller DVD-spillere. Men i likhet med

oss likte nok de også å slappe av om kvelden etter en hard

arbeidsdag. Vi ville vel ha oppfattet dem som overtroiske,

uvitende og ganske lettlurte, men også den gangen gjaldt det å

fi nne på historier som både kunne skremme og more.

Et eventyr er en oppdiktet fortelling. Ja, vi kan kanskje

kalle det reinspikka løgn. Vi skal le og forundres og grøsse av

eventyrene, men det er ikke meningen at vi skal tro på dem.

Likevel kan de lære oss noe om

hva som er lurt, og hva som er

dumt, hva som er godt, og hva

som er ondt. Slik ligner de på

annen skjønnlitteratur. I riktig

gamle dager var eventyrene først

og fremst myntet på de voksne. De ble gjerne fortalt i de seine

kveldstimene i det blafrende lyset fra grua. Og gode fortellere

kunne legge ut om Askeladden, om vakre prinsesser og om fæle

troll på en måte som trollbandt tilhørerne.

Eventyr som er blitt til på denne måten, kalles folkeeventyr.

Vi vet ikke hvem som har funnet på dem, og de har levd på

folkemunne, det vil si i muntlig tradisjon, i hundrevis av år

før de ble skrevet ned fra tidlig på 1800-tallet og utover. De

to mest kjente eventyrsamlerne i Norge er Peter Christen

Asbjørnsen og Jørgen Moe. De gikk fra gård til gård og skrev

ned eventyrene de fi kk høre på sin vei.

Og er de ikke kommet tilbake, så går de vel rundt der ute

ennå ...

FOLKEDIKTNING 49


Lag ei liste over alle eventyrenedu kan navnet på.Gå sammen i par eller grupperog sammenlign titlene.Kjenner dere noen eventyr fraandre land?Hvilke personer og skikkelseropptrer i eventyrene?


EVENTYROpp gjennom tidene er eventyr blitt diktet av mennesker i alle land, både østenfor sol og vestenfor måne. De har spredd seg langt og lenger enn langt over landegrensene, ved at folk på reise har fortalt dem videre der de kom. Derfor ligner innholdet i mange av de norske eventyrene på det som fortelles i andre deler av verden. Men de historiene vi kjenner, er tilpasset norske forhold. En tiger kan spille hovedrollen i et indisk eventyr, mens det kanskje er en bjørn vi møter i den norske utgaven av eventyret. Mens kongene i de utenlandske eventyrene bor i vidunderlige slott, bor den norske kongen på en kongsgård, for her i landet fantes det jo ikke noe slott før på 1800-tallet, må vite. Og mens vi har troll, kan de utenlandske eventyrene ha drager eller onde ånder.

HVA KJENNETEGNER EVENTYRET?Det var en gang en mannsom skulle gå ned til sjøen etter salt.Og det var alt.

Er dette et eventyr? I så fall er det kanskje verdens korteste!Det begynner riktig, men ellers mangler de fl este kjennetegnenepå eventyrsjangeren. Men hva er det som er typisk for eventyrene?Vi deler folkeeventyrene inn i tre hovedgrupper:

Egentlige eventyr: Den største gruppen av egentlige eventyr, er undereventyrene. Her skjer det underlige og mirakuløse ting, somat skip fl yr i lufta og prinsen er blitt omskapt til bjørn.

Dyreeventyrene: Dyreeventyrene handler om dyr, men dyrene oppfører seg som mennesker.

Skjemteeventyrene: Skjemteeventyrene er tøyseeventyr som gjørnarr av noen, for eksempel prester eller rike folk (å skjemte betyrå tulle eller fl eipe).

hver synes best om sine barn

Det var en gang en skytter som var ute i skogen; så møtte han myrsnipa.«Kjære vene, skyt ikke mine barn!» sa myrsnipa.«Hva er det for noen som er dine barn da?» spurte skytteren.«De vakreste barna i skogen er mine!» svarte snipa.«Jeg får vel ikke skyte dem da», sa skytteren.Men da han kom tilbake, hadde han i hånden et helt knippe myrsnipersom han hadde skutt.«Au, au! Hvorfor skjøt du barna mine likevel da!» sa snipa.«Var det dine barn dette?» spurte skytteren – «jeg skjøt de styggeste jeg fant, jeg.»«Å ja!» svarte snipa, «vet du ikke at hver synes best om sine barn?»

50 FOLKEDIKTNING

Gamle tekster som har levd på folkemunne, men som vi ikke vethvem som har funnet på, kaller vi folkediktning. Vi deler folkediktningeninn i to hovedgrupper:

1 Eventyr, fabler, sagn og vandre-historier som er fortellinger.

2 Folkeviser, som er dikt, og somdet kan være satt melodi til.


EVENTYR FRA ANDRE LAND

De arabiske eventyrene fra 1001 natt er kjent over hele verden. Fortellingene gikk på folkemunne i fl ere hundre år, men allerede på 800-tallet ble noen av dem skrevet ned. Ifølge tradisjonen oppstod disse eventyrene fordi tjenestepiken Sjeherasad, for å beholde livet, måtte fortelle et nytt eventyr til kong Sheheriar hver natt i 1001 netter. Fra Tyrkia kommer eventyrene om Nasreddin Hodja. Han er både en vismann og en smarting, men også en klovn og en narr. Av og til framstilles han som fattig bonde, andre ganger er han lærer eller imam (muslimsk prest). En historie handler om at Hodja hjelper en stakkar i betalingsnød i rettssalen. Eieren av en restaurant vil ha penger for at denne personen har stått i døråpningen til restauranten hans og «spist lukten av maten hans».

Da tar Hodja fram en pung med kobbermynter somhan rasler med, og sier: «Min bror har kjent duften av din mat, og du har hørt lyden av hans penger!» Du fi nner fl ere eventyr om Hodja i tekstsamlingen.

KUNSTEVENTYR

Det fi nnes også mange eventyr som er skrevet av folk vi kjenner navnet på. Disse eventyrene, som det står en forfatter bak, kaller vi kunsteventyr, og de regnes ikke som en del av folkediktningen. De mest kjente eventyrdikterne i Europa er dansken H.C. Andersen, franskmannen Charles Perrault og de tyske brødrene Grimm. De diktet eventyr, men de samlet også inn gamle eventyr i sine hjemland, slik som Asbjørnsen og Moe gjorde i Norge.


52 FOLKEDIKTNING


INNHOLD

1 Hva er folkediktning?2 Hvordan oppstod folkediktningen?3 Hvilke typer fortellinger hører til folkediktningen?4 Hva er forskjellen på et folkeeventyr og et kunsteventyr?

MUNTLIG

5 Gå sammen i par. Velg hver deres fabel, les den to–tre ganger og gjenfortell den til hverandre.6 Fortjente muldyret i «Eselet og muldyret» å få hele den tunge børa til slutt? Hva synes dere om det kjøpmannen gjorde?7 Hva er det meningen at vi skal lære av de to fablene?8 Hvilke typiske eventyrtrekk kjenner dere?9 Hvorfor trenger moderne mennesker eventyrene?10 Gå sammen i grupper. Dramatiser et eventyr.

SKRIFTLIG

11 Kan du huske et eventyr som gjorde spesielt inntrykk på deg da du var liten? Hvorfor gjorde det inntrykk?12 Begge de to fablene kunne hatt andre overskrifter, når vi tenker over hva de handler om. Lag nye overskrifter.13 Skriv et moderne eventyr. Velg mellom disse titlene:a) De tre små boksene brusb) Prinsessen som ingen kunne sjekke oppc) Den sjuende mobiltelefonend) Hvert monster synes egne barn er verst

FINN UT

14 Finn mer informasjon om Asbjørnsen og Moe, H.C. Andersen eller Esop. Gi en kort muntlig presentasjon.

FABLERFabler er korte fortellinger som vil lære oss hvordan vi skal oppføre oss. I fablene er det ofte dyr som er hovedpersoner. De fl este fablene er svært gamle, og de mest kjente fablene er knyttet til slaven Aisopos i det gamle Hellas. Han levde for over 2500 år siden. Hos oss går han under navnet Esop.

ESOPS FABLER

Esop var født fattig og ble solgt som slave til en handelsreisende. Slik fi kk han reist mye omkring, og han fi kk se og møte mange nye mennesker og steder. Han likte å snakke med mennesker og gav ofte råd til dem han traff. Mye var dumt og urettferdig i samfunnet den gangen, akkurat som nå. Gjennom fablene sine kunne Esop la dyrene kritisere og gi råd om ting som burde forandres. I byen Delfi ble han sint på tempelprestene fordi de var så griske. Prestene tok hevn ved å beskylde han for tyveri, og Esop ble dømt til døden og dyttet utfor et stup.Her er to av Esops fabler:

eselet og muldyretEn kjøpmann drog en gang ut på en ferd med et esel og et muldyr, og begge hadde ei stor bør på ryggen. Eselet klarte seg bra så lenge veien var fl at; men da det bar oppover bratte fjellet, ble børa for tung. Det tigget og bad muldyret, som var så mye større og sterkere, om å ta litt av børa. Men muldyret svarte ikke, bare gikk på. Om en stund falt eselet dødt om på veien; det hadde slitt seg i hjel. Kjøpmannen visste ikke annen råd enn å lesse hele den børa også opp på muldyret, og han fl ådde eselet og la skinnet av det på toppen. Muldyret stønnet under den svære vekten, men det sa til seg selv: «Dette er lønn som fortjent. Nå fi kk jeg dobbelt bør å bære fordi jeg ikke ville hjelpe eselet da det bad meg om det.»

haren og skilpaddenHaren gjorde ofte narr av skilpadden fordi den hadde så korte bein og var så sein av seg. «Se på meg, sa han. Jeg kravler og kryper ikke av sted slik som du gjør. Med disse beina her er jeg langt av gårde på et blunk.»«Jo da, jeg ser nok det, sa skilpadden. Men jeg skal nå likevel våge å kappspringe med deg. Jeg skal vedde på at jeg kommer i mål før deg, hvis du tør å være med på et kappløp.» Jo, det var haren straks villig til. Så la de i vei med en gang. Men haren sprang så fort at på et øyeblikk var han langt foran skilpadden. Sola skinte, og haren kom til en fi n liten bakke. Der la han seg like godt ned og tok seg en blund. «Jeg har tid nok til det, og skulle skilpadden ta meg igjen, kan jeg bare legge i vei igjen som et lyn», tenkte han. Skilpadden krøp av gårde, rolig og jevnt og trutt hele tiden. På veien kom den forbi det stedet der haren lå og sov. En stund seinere, våknet haren. Langt i det fjerne kunne han skimte skilpadden på vei mot mål. Haren la på sprang alt han klarte, men det var for seint. Skilpadden kom først i mål og vant veddemålet.

FOLKEDIKTNING 53


SAGNEt sagn er en kort fortelling som gir seg ut for å være sann. Det er altså meningen at vi skal tro på sagnet. Vi får vite nøyaktig hvor handlingen foregikk, og noen ganger også når det skjedde. Personene som det fortelles om, kan ha levd i virkeligheten. Svartedauden var en katastrofe for landet vårt. En stor del av befolkningen døde, og alt det grusomme som skjedde, gav grobunn for både sanne og usanne historier. Rundt omkring i Norge fi nnes det fortsatt mange sagn om svartedauden. Her er et fra Kvinnherad:

Sortedauen rasede svært i Kvindherrad, ja i den Grad, at kun en eneste Jente blev tilbage i Omvikdalen, og i Skonevik var det ikke bedre, kun en eneste Gut blev tilbage der. Det fortælles, at han tog Flugten og lagde tilfjelds, hvor han vankede om ene og forladt. Endelig kom han saa langt, at han kunde se ned i Omvikdalen. Her saa han Røg stige op af en skorstenspibe. Han gikk da ned der, og han fandt den gjenlevende Jente i Omvik. De to giftede sig med hinanden og levede baade vel og lenge.

Sagnet fra Kvinnherad ble skrevet ned i 1888.Språket var ganske annerledes enn slik vi skriver i dag. Hvilke forskjeller kan du fi nne?

Det neste sagnet er fra Austevoll:

Da svartedauden hadde rasa frå seg, var det berre eitt menneske att på Huftarøy. Den einaste attlevande var ei jente. Kvar dag gjekk ho omkring og leita etter andre overlevande, men ho fann ingen. I tilfelle nokon var i live på dei andre øyane, tende ho kvar morgon opp eit bål, slik at folk skulle sjå røyken og dermed oppsøkja henne. Inne på fastlandet herja svartedauden så fælt at på Os var det berre ein gut som overlevde. Han gjekk lenge rundt og leita etter folk i nabobygdene, men i alle hus låg det daude folk, og buskapen hadde også stroke med. Ein dag såg han at det steig opp røyk frå ei av dei nærmaste øyane på vestsida av Bjørnefjorden. Han fann seg ein båt og rodde vestover mot staden der han hadde sett røyken. Då han hadde leita ei stund, fann han jenta som hadde laga bålet. Dei slo seg saman og fekk mange barn. Det seiest at frå desse to stammar folket i Austevoll.

Det mest kjente sagnet fra denne tiden er sagnet om Jostedalsrypa. Det fi nner du i tekstsamlingen, og det er også blitt fi lmatisert.


Vi kan dele sagnene inn i tre hovedgrupper:

Overnaturlige sagn

Overnaturlige sagn er sagn om spøkelser og underjordiske, om overnaturlige hendelser eller om religiøse personer.

Historiske sagn

Historiske sagn handler om historiske personer, om pest, ulykker eller spesielle hendelser.

Forklaringssagn

Forklaringssagn forklarer årsaken til at en ting er blitt som den er, for eksempel hvorfor et dyr har fått et spesielt utseende, eller hvordan spesielle stedsnavn eller naturfenomener er blitt til.

GAMLE GÅTER

Å gjette gåter var en del av det folk moret seg med i gamle dager. Gåtene regnes til folkediktningen. Klarer du å gjette disse?

Lite hus fullt av mat, men ingen dør. Hva er det?Hva har tenner, men ingen tunge?Hva går fra hus til hus, men kommer aldri inn?Hvem har kam, men grer seg aldri?Hvilken bue er det ingen pil til?

Svarene fi nner du nederst på siden.

GAMLE ORDTAK

Ordtak er utsagn som inneholder visdomsord eller leveregler. De kalles også ordspråk eller munnhell. Ordtakene har vært i bruk til alle tider og i alle land. Allerede i vikingtiden skjønte de at det ikke var så lurt å drikke for mye alkohol. I «Håvamål» står det: «Di meir du drikk, di mindre vit mun du i hausen hava.» I et kinesisk ordtak heter det: «Slakt ikke eselet før det har gjort ferdig turen til mølla.» Kjenner du et norsk ordtak som ligner på dette? Her er noen eksempler på ordtak fra gamle dager:

Det er håp i hengende snøre.Man må smi mens jernet er varmt.Ingen kan gjøre alle til lags.Det kan gå troll i ord.Den skal tidlig krøkes som god krok skal bli.Den som sår vind, høster storm.Den som vil gripe alt, mister alt.Bedre pengeløs enn æreløs.Bedre å tie enn å tale tull.Bedre føre var enn etter snar.

INNHOLD

1 Hva er et sagn?2 Hva skiller sagnet fra eventyret?3 Hva slags type sagn er sagnene om svartedauden?

MUNTLIG

4 Hva kjennetegner sagnet?5 Sammenlign sagnene om svartedauden. Hva er likt, hva er forskjellig?6 Finnes det sykdommer som kan minne om pest i våre dager?7 Se på «Gamle ordtak». Les hvert ordtak høyt for hverandre. Hva tror dere de forskjellige ordtakene betyr?8 Dikt opp et sagn om hvordan hjemstedet ditt har fått navnet sitt. Øv deg, slik at du etterpå kan fortelle det.

SKRIFTLIG

9 Hvordan vil du skrive disse ordene: tilbage, fortælles, kunde, saa, hinanden, baade?10 Velg en av disse oppgavene:a) Tenk deg at du er den ensomme gutten eller jenta i et av sagnene. Skriv i dagboka di hvordan du har det, eller lag en tegneserie.b) Skriv dialogen mellom gutten og jenta da de møttes, og lag et rollespill.c) Hvilke tanker gjør du deg om begrepet «gode, gamle dager»?d) Velg et av de gamle ordtakene og lag en liten fabel.

FINN UT

11 Bruk et norgesatlas og fi nn de stedene som nevnes i sagnene. Hvordan er stedene plassert i forhold til hverandre?

FOLKEDIKTNING 55


Svar: egget, saga, veien, hanen, regnbuen

FOLKEVISERFolkevisene har røtter tilbake til 1300-tallet. Vi vet ikke hvem som først diktet dem. Folk lærte visene av hverandre, og derfor ble de ikke borte, selv om de ikke var skrevet ned. Men underveis ble innholdet litt forandret. Noe ble glemt og noe ble lagt til, så det fi nnes fl ere nesten like utgaver av de samme visene. Folkevisene hadde enderim og fast rytme. Det gjorde det lettere å huske dem, og man kunne synge og danse til dem. Kan du fi nne rimordene i denne visa?

pål sine høner

Pål sine høner på haugan utsleppte,hønen’ så lett over haugane sprang.Pål kunne vel på hønom fornemma:reven var ute med rompa så lang.:/: Klukk, klukk, klukk, sa høna på haugom. :/:Pål han sprang og rengde med augom:«No tor’ eg ikkje koma heim åt ho mor!»

Pål han gjekk seg litt lenger på haugen,fekk han sjå reven låg på høna og gnog.Pål han tok seg ein stein uti neven,dugleg han då til reven slo.:/: Reven fl aug, så rova hans riste. :/:Pål han gret for høna han miste:«No tor’ eg ikkje koma heim åt ho mor!»

DE EKTE SJUSOVERNE!

En gammel gresk legende forteller om «sju hellige sovere» som måtte gjemme seg i en fjellhule i året 251 fordi de var forfulgt. Inne i hulen sovnet de, og de merket ikke at forfølgerne murte igjen inngangen. Mennene våknet først i året 447, altså etter nesten 200 år! Da kom de ut, med helgenglorier om hodene. De fortalte om det mirakelet som hadde skjedd, og forundringen var stor. Like etter la trøttingene seg til å sove igjen, og denne gangen for godt! 27. juni kalles sjusoverdagen, og det er en merkedag til minne om denne hendelsen.


EN SJUSOVER FORTELLER SIN

MERKELIGE HISTORIE

Er du trøtt om morgenen? Hvor lenge tror du at du kunne klare å sove i ett strekk hvis du fi kk anledning? I «Draumkvedet» fortelles det om Olav Åsteson, som ble en slags kjendis i middelalderen fordi han sov i 13 dager i strekk. Og gjett om han drømte! Da han endelig våknet, kunne han fortelle de underligste ting. Han hadde vært i dødsriket! Han kunne også gi en dramatisk beskrivelse av veien dit og hva som skjedde i dødens «venteværelse», der de døde ble vurdert og fi kk sin dom. Mange av folkevisene kom til oss fra utlandet, men «Draumkvedet» er ekte norsk og har ikke sin make noe sted i verden. Slik begynner Olav fortellingen om den utrolige reisen han var på mens han sov:

Eg la meg ned om joleftan,sterkan svevnen fekk,vakna kje fyrr om trettandagjen,då folkjet åt kjyrkjun gjekk.

Olav Åsteson blir i diktet presentert som litt av en helt. Da han våknet trettende juledag, satte han seg straks på hesteryggen og red til kirken, der hele menigheten var samlet for å markere at jula var slutt. Mens presten stod på prekestolen, var Olav så freidig at han plasserte seg i kirkedøra, og derfra la han ut om opplevelsene sine. Det er ikke vanskelig å tenke seg at tilhørerne satt med øyne og ører vidåpne og gav blaffen i prestens tale!

HVA OPPLEVDE OLAV?

Det er en uhyggelig og farefull ferd Olav har vært ute på: For å komme til den andre verdenen måtte han vasse over tunge hengemyrer, kave seg gjennom tornekratt og slåss med dyrene som voktet brua over dødselva Gjoll. Snart var han høyt oppe i skyene og snart dypt nede i det svarte havet. Han forteller at brua over til dødsriket, Gjallarbrua, er bratt og henger høyt. Den er dekket med gull og sylskarpe pigger og voktes av farlige dyr: en orm som hogger, ei bikkje som biter, og en okse som stanger. Han opplever både skjærsilden, himmelen og helvete.

Under vandringen går det opp for Olav at menneskene kan slippe å gjennomgå så mange lidelser hvis de bare lever sine liv på en bedre måte. De bør være mer hjelpsomme mot de fattige, dele det de har med dem som ikke har noe, og vise mer omtanke og godvilje i hverdagen. Og dette er moralen i diktet: Du skal få lønn i himmelen for de gode gjerningene du gjør her på jorda. Ingen kan si helt sikkert når diktet er blitt til, og hvem som er dikteren, men man antar at det er ca. 500 år gammelt. Diktet er fra Telemark og har levd på folkemunne i lange tider før det ble skrevet ned, derfor fi nnes det i så mange som tjue forskjellige varianter. I noen versjoner heter hovedpersonen Olav Åkneson.

FOLKEDIKTNING 57


KVITESEID (NB): Den kjente tyske

sjusoveren Tornerose var invitert

til Telemark for å kaste glans over

rekordforsøket til Olav Åsteson. Og

for et arrangement det ble! Alle ville

ha en fl ik av sovedronningen.

– Dette er bare morsomt, selv om

jeg blir fort trøtt, sier Tornerose der

hun står som et naturlig midtpunkt i

en fl okk unge, autografhungrige sju-

sovere. Tornerose har i det siste slått

seg stort opp i madrassindustrien.

Ydmyk

At Olav Åsteson i går satte norsk

rekord etter å ha sovet i 13 døgn,

ble naturlig nok behørig markert.

Fylkesordføreren i Telemark holdt

en søvndyssende tale. Pappa Åste

skrøt og sa at sønnen pekte seg ut

da han allerede som baby krabbet i

søvne.

– Nå skal jeg kjøpe meg en fl ott

afrikansk dvergsjusover. Det er den

fl otteste hunden jeg vet, sier Åsteson,

som ble svært ydmyk da han fi kk

overrakt den forgylte ZZZ-medaljen

av Tornerose.

– Mot deg er jeg knapt en liten

lur, smilte Åsteson.

Helt rå

– Tornerose er den beste. Hun er

bare så utrolig kul, sier Ladsa Ruhtra

Derf fra Efesos Sleeping Academy.

15-åringen er et stort sovetalent og

stammer visstnok fra de opprinne-

lige sjusoverne, som la seg til å sove

i år 251.

– Nå skal jeg hjem og sove og

drømme om Tornerose, avslutter en

fornøyd Ladsa.

58 FOLKEDIKTNING

NB!NY NORGESREKORD I SOVING 58

Ny norgesrekordi soving– Jeg er glad på hans vegne, men han har ennå et langt

stykke igjen, sier tyske Tornerose.


INNHOLD

1 Hva handler «Draumkvedet» om?2 Hva heter hovedpersonen i «Draumkvedet»?3 Hva er oskoreia?

MUNTLIG

4 Gå sammen i par. Hva betyr disse ordene: sjusover, overnaturlig, skjærsild?5 Hva er enderim?6 Har du hatt en merkelig drøm noen gang? Fortell!7 Gå i grupper. Les skuespillet «Draumkvedet» i tekstsamlingen.

SKRIFTLIG

8 Hvordan skriver du disse ordene: svevnen, kjyrkjun, so, fyrr, joleftan, åt?9 Velg en av disse oppgavene:a) Hva tror du skjedde med Nilas? Dikt opp en kort fortelling.b) Tenk deg at du er Olav Åsteson i «Draumkvedet» og skal gå over brua til dødsriket. Fortell i jeg-form hva du ser, og hva som skjer.c) Lag en tegneserie om Olav Åsteson som går over Gjallarbrua.

FINN UT

10 Finn et sagn eller ei folkevise som forteller en historie. Øv deg på å fortelle uten manus og framfør sagnet eller visa.

HVORFOR AKKURAT PÅ JULAFTEN?

I gamle dager trodde man at de døde kom tilbake til gårdene sine julaften når mørket falt på. Verst var det å få besøk av oskoreia, eller åsgårdsreia. Det var en fl okk dødninger som red på hester gjennom lufta med skrik og ståk, helst på julaften, men også på andre høytidsdager. Denne nifse fl okken bestod av døde ryttere som ikke fant hvile, verken i himmelen eller i helvete. De var mordere, tyver og kriminelle som brøt seg inn i husene, stjal øl og drakk til de nesten sprakk. Det hendte at de bortførte eller skadet både folk og dyr, og de kunne velte hus. Både voksne og barn ble skremt til å holde seg innendørs av historiene om oskoreia. Men alle måtte delta på julegudstjenesten i kirken, som ble holdt rundt midnatt. Og mange mente at det var akkurat da de døde også feiret sin gudstjeneste. Et samisk sagn forteller om Nilas som sovnet under prekenen i kirken i Kautokeino i 1821:

Han våknet da det var blitt mørkt. To gamle gubber kom da inn og tente lysene, og snart var kirken full av folk, de fl este var enøyde. Så holdt de gudstjeneste. Fordi han fortalte hva han hadde sett, gikk det galt med Nilas seinere i livet.

Trønderbandet Gåte har modernisert folkemusikktradisjonen. Gåte kombinerer hardingfelerog elektriske gitarer i sine versjoner av norske folkeviser.

FOLKEDIKTNING 59


TA EN HISTORIE OG LA DEN VANDRE

«Har du hørt hva som skjedde med vennen til Kim i forrige uke? Det er helt sant, altså. Jo, tenk, han var på vei hjem, og så ...» Du er vel en eller annen gang blitt lokket av en lignende innledning? Så får du servert en historie som er så utrolig at du egentlig ikke kan tro det er sant, men så har det altså skjedd med en som kjenner en som du kjenner, og da må det jo være sant, ikke sant? Men det er ikke sant, noen har diktet det opp. Likevel forteller du historien videre, for det er jo en bra historie! Kanskje glemmer du noe, og kanskje legger du til noe, og det samme gjør den du forteller historien til, og dermed begynner historien å leve sitt eget liv. Det kan minne om hviskeleken, der det ordet man starter med, kan ende opp med å bli noe helt annet. Har du for eksempel hørt historien om jenta som drog på ferie til Afrika? Jo, nå skal du høre ...

«HAR DU HØRT DET ...?»Før du begynner å lese:

Vet du hva en vandrehistorie er?Kan en kvinne føde en frosk?


En mulig forklaring på den uvanlige fødselen er at kvinnen fi kk et froskeegg eller et rumpetroll inn i kroppen mens hun badet. Deretter kan den vesle skapningen ha utviklet seg til en voksen frosk før den igjen så dagens lys, spekulerer avisa Etemaad, som siteres på nettsidene til britiske BBC.

Den nyfødte blir i artikkelen omtalt som en «såkalt frosk», og avisa påpeker at det må gjøres grundigere anatomiske og genetiske undersøkelser av barnet før opphavet kan slås endelig fast. – Likhetene ligger i det ytre, i formen på fi ngrene og tungen, sier en biolog med navnet Aminifard til den iranske avisa.

IKKE MISTENKT: Kjendis-frosken Kermit er foreløpig ikke dratt inn i den noe uvanlige barnesaken i Iran. (Foto: SCANPIX/AP)

- Iransk kvinne fødte froskEn kvinne i Iran hevder hun har født en frosk. Medisinske eksperter sår tvil rundt historien, og forteller til en iransk avis at den nyfødte har fl ere menneskelige trekk.

byllen

Det du nå skal få høre, hendte venninnen til en venn av meg. Han påstår at historien er sann. Denne jenta hadde vært på ferie i et land i Afrika, Gambia var det visst, og da hun kom hjem, oppdaget hun at hun hadde en byll på det ene kinnet, og byllen vokste. Hun oppsøkte lege, men legen sa at det var ikke annet å gjøre enn å vente på at det gikk hull på byllen. Byllen fortsatte å vokse, og jenta gikk til en annen lege. Han sa det samme som den første, at det kom til å gå hull på byllen av seg selv, det var bare å vente. Byllen ble større og større, og en kveld etter at hun hadde lagt seg, kjente hun at byllen begynte å briste. Hun gikk ut på badet for å se seg i speilet. Ut av byllen kravlet det massevis av edderkopper, som spredte seg nedover kinnet hennes. I dag er jenta innlagt på et psykiatrisk sykehus.

Historien om edderkoppene i byllen er en vandrehistorie. Den dukket opp i Skandinavia i 1970-årene og er kjent i mange land. Detaljene kan variere noe, men mønsteret er det samme i alle variantene: Det er nesten alltid en kvinnelig turist som er hovedperson, og det ender med at hun blir gal. Vandrehistoriene er vår tids folkediktning. Akkurat som folkeeventyrene og folkevisene går de fra munn til munn og kan krysse utallige landegrenser. Av og til kommer de til og med i avisa! Og når de står på trykk, da er de i hvert fall sanne, eller ...?

FOLKEDIKTNING 61

MANDAG 28. JUNI 2004


HVORFOR TROR VI PÅ DET UTROLIGE?

Hva er det som skal til for at vi skal tro på en merkelig hendelse? Det viser seg at vi lettere blir lurt til å tro hvis historien inneholder person- og stedsnavn. Hvis historien er ekstra motbydelig eller urealistisk, er det lettere å tro på den hvis den kommer fra et fremmed land. At jenta fi kk byllen da hun var i Afrika, synes vi er mer sannsynlig enn at hun skulle ha fått den i Norge. Vi lar oss skremme av det ukjente, og vi bærer med oss en del fordommer. Derfor handler mange av vandrehistoriene om turister som opplever grusomme ting mens de er på ferie. Vi grøsser ved tanken på at «det kunne ha vært meg». Du har kanskje hørt om turisten som oppdaget at den kyllingen han spiste på en restaurant i Spania, egentlig var ei rotte, og at det hang hundrevis av døde rotter på fryserommet, klare til steking? Denne skrekkhistorien verserte i Norge i slutten av 1960-årene, da nordmenn for alvor begynte å dra på sydenturer. En annen forferdelig historie handler om et ektepar som var på biltur i Frankrike, og som stanset utenfor Strasbourg for å fylle bensin:

Mannen, som er en bekjent av naboen min, forteller at dahan kom tilbake etter å ha vært inne på bensinstasjonen for å betale, var bilen borte, og kona også. Han ventet en stund og håpet at hun bare hadde kjørt en tur, men det varte og det rakk, og hun kom ikke tilbake. Han meldte fra på bensinstasjonen, men der var det ingen hjelp å få, heller ingen forståelse. Etter en stund kontaktet han politiet, som fant bilen noen timer seinere. Inne i bilen lå mannens kone, neddopet. Det viste seg at i løpet av de timene hun var forsvunnet, hadde kidnappere fjernet en av nyrene hennes!

I dag tror vi ikke på nisser og troll, men noen tror på ufoer, og noen tror på overnaturlige hendelser. Mange unge prøver spiritisme, med et glass som beveger seg i mørket, mens de stiller spørsmål til åndeverdenen. Spirit er det engelske ordet for «ånd». Historier om gjenferd og spøkelser skremmer og forvirrer oss, fordi vi ikke vet hva vi skal tro, ettersom ingen kan si noe sikkert om livet etter døden. Vi ønsker å forstå det som foregår i verden, og derfor vil vi gjerne tro på det som fortelles, hvis det virker noenlunde sannsynlig.

Den som hvisker, lyver …


INNHOLD

1 Hva er en vandrehistorie?2 Hvilke fellestrekk kan vi fi nne igjen i de forskjellige vandrehistoriene?

MUNTLIG

3 Gå sammen i par. Øv dere på å fortelle historien om byllen.4 Kan historien om Panter være sann? Finn argumenter for og imot.5 Hvordan kan vi avsløre at en historie ikke er sann?6 Teksten «Iransk kvinne fødte frosk» stod på trykk i Dagbladet. Kan dette være sant? Hvorfor tror dere avisa trykte denne historien?7 Hva menes med uttrykket «Ei fjær kan bli til fem høns»?

SKRIFTLIG

8 Dikt opp en vandrehistorie! Skriv som om det er deg eller noen du kjenner, som har opplevd noe utrolig. Har du din egen e-postadresse, kan du sende historien videre til andre. Kanskje historien havner i avisa en dag?

FINN UT

9 Finn vandrehistorier og/eller spøkelseshistorier i antologien, på biblioteket eller på Internett. Velg en historie og øv på å fortelle innholdet på en levende og engasjert måte, slik at tilhørerne tror på det de hører.

panter

Jeg hadde en gang en hund som het Panter, en liten samojed. Den hadde vært i slåsskamp med en annen hund en gang for lenge siden, og derfor gikk den rundt med bare et halvt øre. Panter var et elskelig lite vesen, som fulgte meg som en skygge. Satte jeg meg i en stol, la Panter seg alltid ved siden av meg. Flyttet jeg meg, reiste Panter seg også og fulgte etter. Ved måltidene fi kk den ikke lov til å være i spisestuen, men jeg lot alltid døren stå åpen, så den fi kk sitte i døråpningen. Om natta hadde den sin faste plass utenfor døren til soverommet mitt, det var dens eneste sovested. Det er nødvendig å kjenne disse detaljene for å forstå det som hendte. I mars 1965 ble Panter drept. Sommeren 1966 kom en av mine venner på besøk. Han hadde ikke vært i Norge på åtte år og aldri sett Panter. En dag etter at vi hadde spist, sa han: – Jeg visste ikke at du hadde en samojed? Jeg svarte at det hadde jeg da heller ikke. Da fortalte han at han hadde sittet og sett på en samojed med bare et halvt øre under hele måltidet. – Den satt i døråpningen, sa han – hvem kan det være som eier den? – Det vet jeg ikke, svarte jeg, sannferdig nok. En annen venn var på besøk et halvt års tid seinere. Vi spiste sammen, og etterpå satt vi i hver vår lenestol foran peisen. Da han skulle gå, sa han: – Jeg skulle ønske jeg hadde hatt en hund som var så glad i meg som Panter er i deg. – Men Panter har jo vært død i over et år, brast det ut av meg. – Ja, nå husker jeg det, svarte han tankefullt. – Jeg kunne sverget på at det var den som lå og så på deg hele tiden. Det var bare dobermannpinsjeren Nancy som hadde adgang til soverommet mitt. Når den kom inn til meg, satte den aldri sine ben på det stedet Panter hadde pleid å ligge. Den gikk alltid utenom, som om det lå noen der. Om og om igjen har jeg kommandert den inn på rommet mitt, også i nærvær av andre, og hver gang har den gjort den omveien. Hvorfor?

FOLKEDIKTNING 63


VISSTE DU AT?

Finnmark var det området i landet som hadde de mest omfattende og brutale hekseprosessene. Fra 1620 til 1665 vet vi om minst 120 personer i Finnmark, de aller fl este kvinner, som ble ført for retten og anklaget for trolldom og heksekraft.

En fortvilet kvinne står bundet fast til en påle. Snart er det påske i det herrens år 1634. Den hvite snøen ligger som et teppe over landskapet i Vardø. Under pålen har folk lagt høy og vedkubber. Kvinnen trygler og ber for sitt liv, men til ingen nytte. Til slutt får fl ammene tak i den fuktige veden.Mot himmelen stiger svart røyk, og stillheten fl erres av et grusomt skrik ...

«HUN FLØT SOM EN DUPP»

Kirsten Sivertsen var en sterk og selvstendig kvinne, som alle talte godt om. Å ha et godt rykte blant folk var viktig for menneskene på 1600-tallet. Hvis man ble tiltalt for å ha gjort noe galt, kunne det naboer og sambygdinger mente om en person, avgjøre hva dommen ble. Men så skjer det: En ukjent kvinne, som er anklaget for trolldom og skademagi, nevner Kirstens navn for selv å unngå bålet. Kirsten beskyldes for å ri på sopelime, ha inngått en pakt med djevelen og forårsaket døden

til noen unge gjetergutter. Ryktene om at Kirsten er en heks, farer over den vesle byen. Folk begynner å spørre seg om det kan være noe i ryktene. En person mener å ha sett at Kirsten er mye ute etter at det er

blitt mørkt, en annen har sett at hun har en sopelime stående på trappa, og en tredje mener bestemt at kua hans var blitt syk en gang Kirsten hadde vært på besøk. Jo, Kirsten måtte da sannelig være en heks! 29. mars, like før påske i 1634, bringes Kirsten for retten. Hun nekter å bekjenne noe som helst. Hun er da ingen heks! Flere mennesker kommer nå med sine historier, og det er bare én måte å fi nne ut hva som er sannheten: vannprøven! Langs elvebredden ligger det isfl ak, og frostrøyken står ut av munnen på de mange frammøtte. Kirsten bindes på hender og føtter og slepes ned til det kalde vannet. Flyter hun, er hun en heks, synker hun, er hun uskyldig. Hun hakker tenner og roper ut sin fortvilelse idet hun blir kastet i elva. Hun vet at nå er det ingen vei tilbake. I rettsreferatet står det om Kirsten at hun «fl øt som en dupp». Kirsten blir dømt til «ild og bål» for å ha inngått forbund med Satan. Folk samler sammen høy og ved og legger det i en haug rundt pålen Kirsten er bundet til. Fortvilt prøver hun å overtale dem til å la henne

HEKSEPROSESSENE 65


Diskuter i par: Hva er en heks?Hvor har dere hørt om hekser?Finnes det mannlige hekser?

«EN TROLLKVINNESKAL DU IKKE LA LEVE»(2. mosebok 22.18)


gå, da skal hun fortelle dem om all den ondskapen Anne, Karen og Ingeborg har utført! De er da mye verre enn henne. Ja, 16 trollkvinner til kan hun navnet på! Kirsten trygler og ber, stemmen veksler mellom det lavmælte og det gråtkvalte. Om de bare lar henne gå, skal hun fortelle alt. Kirstens bønn blir ikke hørt. Nok et heksebål blir tent. Den opphissede folkemassen blir med ett helt stille. Snart stiger svart, tjukk røyk og fortvilte skrik mot himmelen ...

TROLLDOM OG PAKT MED DJEVELEN

Når du hører ordet heks, ser du kanskje for deg ei gammel, skummel og krokete dame i svart kjole og spiss hatt, med lange, skarpe negler, vorte på nesen, bare noen få tenner og magiske evner. Slik er det vanlig at hekser blir framstilt i litteraturen og i fi lmer. Men å bli beskyldt for å være heks var dødsens alvor i gamle dager. Kvinner som på en eller annen måte skilte seg ut fra det vanlige, risikerte å bli beskyldt for å drive med trolldom og stå i ledtog med djevelen. De ble utsatt for strenge avhør og ofte torturert til de tilstod. Folk trodde på djevelen like mye som de trodde på Gud, og overtroen hadde et sterkt grep på menneskene.

Ordet heks kommer av det tyske ordet hexe, som betyr «skog».

daily sun 25.11. 2004 sør-afrika

Mann beskyldt for trolldomskunstNi personer stilles for retten

i dag etter å ha angrepet og

forsøkt å drepe en eldre mann

i Chavani i Limpopo. Mannen

ble beskyldt for å drive med

trolldomskunst og heksekraft.

Han ble steinet, og det ble satt

fyr på huset hans. Politiet sier

at mannen overlevde og har fått

behandling på sykehus.

The Duckingstool, maleri fra rundt 1870.


INNHOLD

1 Lag fem spørsmål fra det du har lest om hekser og hekseprosesser. Bytt med en annen og svar på hverandres spørsmål.

MUNTLIG

2 Paven gav klarsignal til hekseforfølgelsene. Hva tenker dere om det?3 Hva slags overtro fi nnes blant moderne mennesker? Gi eksempler.4 Finnes det kvinner som blir behandlet som hekser i våre dager?5 Hvilke forfølgelser kjenner dere til fra historien? Er det folkeslag eller grupper av mennesker som forfølges i dag?6 Ei eldre, enslig dame på en liten gård blir stemplet som heks. Hva blir hun beskyldt for? Hva skjer? Lag og øv inn et rollespill.

SKRIFTLIG

7 Skriv en liten historie som inneholder disse ordene: heks, gård, nabokone, sladder, svart katt, vannprøve, lensmann, bål.

FINN UT

8 Fantes det mannlige hekser?9 Bruk leksikon og fi nn betydningen av disse ordene: heksagon, heksemelk, hekseskudd.10 Finn informasjon om kvinner som ble brent på bålet. Hva galt hadde de gjort?

HEKSEPROSESSENE 67

HEKSEPROSESSENE

Den første kjente hekseprosessen i Europa foregikk i Frankrike i 1264. Og etter at paven i 1484 gav beskjed om at heksene skulle fi nnes og brennes, økte antallet heksebrenninger drastisk. Hekser var trollkvinner som ikke hadde livets rett! De som ble mistenkt for å være hekser, var først og fremst fattige, utstøtte eller gamle kvinner, men også kvinner som helbredet sykdommer og lidelser ved hjelp av urter. De kunne bli beskyldt for alt mulig, fra tørke og dårlige avlinger til barnedrap og kannibalisme. Folk trodde at heksene møttes på Bloksberg til heksesabbater, fl ygende rundt på sopelimer, og at de hadde inngått pakt med Satan. Vannprøven ble brukt for å avgjøre om en heks var skyldig eller ikke. Kvinnen ble bundet med hendene på ryggen og kastet i vannet. Hvis hun fl øt, var det et tegn på at vannet ikke ville ha henne, altså var hun skyldig. Hvis hun sank til bunns og druknet, var det et tegn på at hun var uskyldig! Hekseprosessene pågikk i Europa i fl ere hundre år, og det var menn som utførte torturen og drapene. I løpet av 1700-tallet sloknet heksebålene for godt, men heksetroen levde videre i lang tid. Vi vet ikke hvor mange som ble brent til døde, men det kan dreie seg om hundretusener av

uskyldige kvinner.

FIRE TESTER AVSLØRTE HEKSEN

Vannprøven

Både hender og føtter ble bundet sammen, deretter ble den mis-tenkte kastet i vannet. Sank hun, var hun uskyldig. Fløt hun, var hun en heks…

Vektprøven

Den mistenkte ble satt på en heksevekt og veid til siste gram. Hvis hun var lettere enn gjennomsnittet, var det et sikkert bevis på at hun kunne fl y – og bare heksene behersket den kunsten.

Tåreprøven

Kvinnen ble utsatt for tortur i form av tvangsfôring og slag. Gråt hun ikke, var hun en heks. Men selv om hun felte tårer, ble hun ikke frifunnet – for det kunne være djevelen som fi kk henne til å felle falske tårer.

Nåleprøven

Først ble offeret barbert over hele kroppen, så ble hun stukket med nåler fra topp til tå. Målet var å avsløre et følelsesløst sted – det var stedet der djevelen hadde rørt ved henne for å inngå en pakt.


FANTASTISKEFORTELLINGERI et hull i bakken bodde det en hobbit. Ikke et ekkelt, skittent,

fuktig hull med gjørmete lukt og hvor det krøp mark i veggene,

heller ikke et tørt, nakent, sandete hull hvor det ikke fantes noe

å sitte på eller å spise; det var et hobbithull, og det betyr hygge.

Det hadde en trillende rund dør som et skipsvindu,

grønnmalt, med et blankt gult messinghåndtak akkurat

midt på. Døren åpnet seg inn mot en rørformet gang, som

en tunnel: en svært hyggelig tunnel uten røyk, med panel på

veggene og fl iser og tepper på gulvene, utstyrt med polerte

stoler og massevis av knagger for hatter og frakker – hobbiten

likte godt å få besøk. (...)

Denne hobbiten var en velstående hobbit, og han het

Lommelun. Lommelunene hadde bodd i nærheten av

Bakken i uminnelige tider, og folk anså dem for å være meget

respektable, ikke bare fordi de fl este av dem var rike, men

også fordi de aldri la ut på eventyr eller gjorde noe uventet:

Du kunne vite hva en Lommelun ville si til et hvilketsomhelst

spørsmål uten å ta deg bryet med å spørre ham. Dette er

en fortelling om hvordan en Lommelun la ut på et eventyr

og oppdaget at han gjorde og sa ting som var fullstendig

uventede. Han mistet kanskje naboenes respekt, men han vant

– nåja, du får se om han vant noe til syvende og sist.

[fra j.r.r. tolkien: hobbiten]

FANTASTISKE FORTELLINGER 69


HOBBITER

Slik begynner Hobbiten, som kom ut første gang i 1937. I denne boka følger vi hobbiten Bilbo Lommelun, som bor i Hobsyssel i Midgard. Trollmannen Gandalf anbefaler Bilbo for tretten dverger som skal på skattejakt, og han blir med som tyv. Målet er Ensomfjellet, der en drage holder til, dypt inne i fjellet i dvergenes saler. På denne farefulle turen fi nner Bilbo den magiske ringen, herskerringen, som gir stoff til handlingen i boka Ringenes herre. Hvem er hobbitene? Forfatteren, J.R.R. Tolkien, beskriver dette merkverdige folket slik:

Hobbiter gjør lite av seg, men de er et eldgammelt folk, og mer tallrike før enn de er i dag, for de elsker fred og stillhet og godt pløyd jord. I velordnede og veldyrkede jordbruksbygder trivdes de best. (...) Selv i gammel tid var de som regel sky for «digerfolket», som de kaller oss, og nå unngår de oss forferdet og er blitt vanskelige å fi nne. De har gode ører og skarpe øyne, og selv om de lett blir tykke og ikke skynder seg unødig, er de likevel smidige og behendige i bevegelsene. (...) Høyden kan variere, fra to til fi re fot, eller fra seksti centimeter til vel meteren med våre mål. (...) Når det gjelder hobbitene i Hobsyssel, som disse beretningene tar for seg, var de i sin freds og velstands tid et muntert folk. De kledde seg i klare farger, særlig var de glad i grønt og gult; men de gikk sjelden i sko, ettersom fotsålene hadde kraftig, læraktig hud og var kledd med tykt, krøllet hår, omtrent som hodehåret, og det var oftest brunt. (...) Det er helt åpenbart at hobbitene er nære slektninger av oss, selv om forholdet siden er blitt kjøligere; de står oss atskillig nærmere enn alvene, ja, dvergene med. I gammel tid snakket de menneskers tungemål etter sin egen skikk, og likte og mislikte stort sett de samme tingene som menneskene.

Hobittene Sam (Sean Austin) og Frodo (Elijah Wood).


TOLKIEN – FORFATTEREN SOM SKAPTE

ET HELT UNIVERS

En dag for over hundre år siden ble det født en blek liten gutt under Sør-Afrikas brennende sol. Han hadde et helt univers innei seg, som snart skulle trollbinde mennesker verden over. Da John Ronald Reuel Tolkien (1892–1973) var bare to år gammel, døde faren hans. Mora tok da med seg barna og drog til England, der Tolkien bodde resten av sitt liv. I tillegg til å være forfatter var han språkforsker og professor i gamle språk. Han var svært glad i den engelske landsbygda, der han vokste opp, og denne kjærligheten kan vi fi nne igjen i bøkene hans. Da mora døde, fl yttet Tolkien og broren til byen, og der møtte han sin store kjærlighet, Edith Bratt, som også var foreldreløs. Men han var bare 17 år, og han ble nektet å se henne i tre år, fram til han ble myndig. Da giftet de seg, og etter hvert fi kk de fi re barn. Under første verdenskrig opplevde Tolkien forferdelige ting på nært hold i skyttergravene. Disse inntrykkene bar han alltid med seg, og krigens grusomheter beskriver han blant annet i Ringenes herre. Tolkien var skolefl ink og fi kk stipend, slik at han kunne studere ved universitetet i Oxford. Han hadde stort talent for språk og lærte seg gresk, latin, walisisk, angelsaksisk, fi nsk og islandsk! Ikke nok med det: Han laget selv to nye språk, som kan minne om fi nsk og walisisk. Disse språkene måtte jo brukes et sted, og dermed begynte han å dikte opp en verden der de hørte hjemme. Om dagen arbeidet han som professor og foreleser, men når solen gikk ned og mørket la seg, satt han bøyd over skrivebordet i timevis. Der fi kk fantastiske skikkelser og ukjente språk sitt eget liv. Vi kan altså si at det var språkinteressen som drev ham til å bli forfatter. Tolkien var en beskjeden mann, katolikk og svært religiøs. Han var opptatt av temaer som død og synd, og de fi nner vi igjen i historiene hans. Han mente at det å lage en fantasiverden var noe av det mest religiøse man kunne gjøre, for det var å føre skaperverket videre. Men det kunne selvsagt ikke måle seg med vår verden, som var skapt av Gud.

VISSTE DU AT?

Visste du at Tolkien hentet inspirasjon i Norge? Han var særlig opptatt av de norrøne gudehistoriene, for han mente at de var eldst og mest ekte. Han kjente godt til Den eldre Edda, og han prøvde til og med å fylle ut noen av «hullene» der ved å skrive sine egne tekster på gammelnorsk! Midgard, der hobbitene bor, kjenner vi også fra norrøn mytologi.

J. R. R. Tolkien 1892-1973



Bokstavene er alviske, skrevet på Mordors språk,og slik er oversettelsen:

En ring skal samle dem, én ring fi nne dem,én ring betvinge dem og i mørket binde dem.


NORRØN MYTOLOGI 73

RINGENES HERRE

Tolkien brukte tolv år på å skrive de tre bindene som utgjør Ringenes herre: Ringens brorskap (1954), To tårn (1954) og Atter en konge (1955). Handlingen foregår i Midgard, der det bor alver, dverger, trollmenn, orker, troll, mennesker og ikke minst hobbiter, i tillegg til en mengde andre mer eller mindre mystiske skapninger. Han må ha hatt det morsomt mens han skapte alle de merkelige skikkelsene. Han gav dem både et eget land (som det fi nnes kart over), et eget språk, en egen tidsregning, en dramatisk fortid og et spennende liv. Hans eventyrverden er så gjennomtenkt i alle detaljer at du nesten kan tro det er sant! Trilogien handler om hvordan den vesle hobbiten Frodo og vennene hans risikerer livet for den magiske ringen, som den onde trollmannen Sauron også er ute etter. Hvis Sauron får tak i ringen, er verden i fare. Enkelt sagt er dette en kamp mellom det onde og det gode, det gjelder å redde verden fra onde makter! Men for Tolkien er ikke livet svart eller hvitt. Gjennom bøkene viser han oss at også de gode skikkelsene kan bli fristet, at et ønske om makt kan fi nnes i oss alle. Og han viser hvor skadelig det er å få for mye makt. Filmatiseringen av Ringenes herre ble en av tidenes største suksesser. Filmene er blitt sett av millioner av mennesker – folk lå faktisk i telt og soveposer i ukevis utenfor kinoene verden over, bare for å sikre seg billetter til premieren! Filmene har også vunnet ei rekke fi lmpriser, spesielt i kategorien spesialeffekter. Tolkien selv døde før fi lmene ble laget, og han syntes nok at mange ble vel mye oppslukt av historiene han hadde skrevet. Mens fl okken av beundrere ble større og større og antallet fanklubber vokste, trakk Tolkien seg mer og mer tilbake fra alt oppstyret. Les mer om dettei tekstsamlingen.

INNHOLD

1 Hva er en hobbit?2 Hva er titlene på de tre bindene som utgjør trilogien Ringenes herre?3 Hvilke andre bøker enn har Tolkien skrevet?

MUNTLIG

4 Sitt i par og fortell hverandre det dere husker om Tolkien.5 Gi eksempler på at Tolkiens eventyrverden er gjennomtenkt til minste detalj.6 Hvorfor tror dere Tolkiens historier er blitt så populære blant dagens ungdom?

SKRIFTLIG

7 Forklar med én setning hva Ringenes herre handler om.8 Forklar disse ordene: velstående, religiøs, beundre, skyttergrav.9 Finn ord som rimer på «ring» og «hobbit». Skriv et lite dikt.

FINN UT

10 Finn informasjon på Internett eller biblioteket. Forbered en kort muntlig presentasjon. Velg mellom:a) J.R.R. Tolkienb) Peter Jackson (regissør)c) Elijah Wood (spiller Frodo)d) Liv Tyler (spiller Arwen)



FANTASYDen fantastiske litteraturen, som vi kaller fantasy, har mye til felles med myter og eventyr. Det handler om fremmede verdener, magi og trolldom, helter og skurker og kampen mellom gode og onde krefter. Vi fi nner også igjen fl ere av skikkelsene fra eventyrene: trollmenn, alver, dverger, monstre, drager, øgler og mange andre merkelige dyr. Men mens eventyrene er diktet for hundrevis av år siden, er fantasy-historiene blitt til i nyere tid. De tar med leserne på vidunderlige og samtidig skremmende reiser til ukjente land, der de mest utrolige ting kan skje. Disse historiene har inspirert mange ungdommer til å drive med rollespill. Da prøver de å leve seg inn i livet til personer som levde i en annen tid og under helt andre forhold. Slike rollespill kan vare i fl ere dager. Det fi nnes også mange tegneserier, fi lmer og fjernsynsserier innenfor fantasy-sjangeren. Noen av fi lmene utspilles på andre planeter eller i framtiden. Mest kjent er nok Star Wars-fi lmene.

MAGI OG MYSTISKE

VERDENER

Magien er viktig i den eventyrlige litteraturen. Men hva er magi? Det er å ta i bruk krefter som vanlige mennesker ikke kjenner til, og så bruke disse kreftene til å få noe til å skje. I bøkene bruker de onde personene svart magi for å skade, mens de gode personene klarer å stå imot ved hjelp av hvit magi.

74 FANTASTISKE FORTELLINGER


Ofte er hovedpersonen en vanlig gutt eller ei jente som får et viktig oppdrag, og som plutselig oppdager at de har magiske krefter de ikke har visst om. De fl este heltene er gutter, men jentene er på vei! En av dem er Lucy, som vi treffer i Løven, heksa og klesskapet – ei av bøkene i Narnia-serien. I fantasylitteraturen er det ofte slik at det fi nnes en overgang fra vår verden til en annen og mer fantastisk verden. Det kan være å krype gjennom et hull, gå gjennom et speil eller dukke ned i en dam. Neste gang du åpner klesskapet ditt, kan du jo undersøke om du opplever det samme som Lucy:... Lucy gikk inn i klesskapet og inn mellom frakkene og gned ansiktet mot dem. Naturligvis lot hun døra stå åpen, for hun visste det var dumt å stenge seg inne i et klesskap. Hun gikk lenger inn i skapet og oppdaget at det hang enda en rekke med frakker bak den første. Det var nesten helt mørkt der inne, og hun strakte armene foran seg så hun ikke skulle slå ansiktet mot bakveggen i skapet. Hun tok et skritt lenger inn – og enda to eller tre skritt – hele tiden ventet hun at fi ngertuppene skulle støte mot veggen. Men hun kunne ikke kjenne den. «Dette må da være et enormt klesskap!» tenkte Lucy og gikk enda lenger inn mens hun skjøv de myke foldene på frakkene til side så hun fi kk plass. Da merket hun at det var noe som knaste under skoene. «Jeg lurer på om det er fl ere møllkuler?» tenkte hun, og hun bøyde seg ned for å kjenne etter. Men i stedet for det harde, glatte tregulvet i klesskapet kjente hun noe mykt

og pulveraktig som var usedvanlig kaldt.

Lucy befi nner seg i en skog, og det myke pulveret er snø. Hun er kommet over i en annen verden ...



DET GODE OG DET ONDE

Mange leser fantasy-bøker for å komme seg bort fra sin egen hverdag, og det er både herlig og sunt å kunne drømme seg langt bort! Men ofte er det slik at forfatterne vil noe mer enn bare å underholde oss med bøkene sine. De vil fortelle oss noe om livet, noe om hva som er viktig for oss mennesker. De vil fortelle oss noe om det gode, og om det onde. Ordet fantasi er opphavelig gresk og betyr «å gjøre noe synlig». Fantasien gjør det usynlige synlig, og derfor kan den hjelpe oss til å se verden med nye øyne.

Gollum er hobbiten som er blitt ond, men som en gang har vært god. I Ringenes herre er han på jakt etter herskerringen som Frodo og vennene hans skal føre til Dommedagskløften i Mordor, der den skal ødelegges. Når vi leser bøker eller ser fi lm, blir vi ofte mer opptatt av de onde skikkelsene enn av de gode. Ingen helt kan måle seg med en riktig ufyselig skurk, og derfor fascineres vi av Gollum, som befi nner seg i en stadig kamp mellom sin gode og sin onde side. Han er avskyelig, men samtidig vekker han vår medfølelse.

Ned selve slette bergveggen – nesten speilglatt så den ut i det bleke måneskinnet – beveget en liten svart skikkelse seg med tynne, skrevende lemmer. Kan hende de bløte, smidige fi ngrene og tærne fant revner og fester ingen hobbit ville sett eller brukt; men det så ut som om den rett og slett kravlet ned på klebrige ben, lik et stort, smygende insektvesen. Og det arbeidet seg nedover med hodet først, som om det snuste seg vei. Innimellom løftet det langsomt hodet og bøyde det helt dobbelt på den lange, magre halsen; hobbitene fi kk et glimt av to små, bleke, glinsende lys, øyne som blunket mot månen et sekund, og så, lynsnart, ble skjult bak øyelokkene igjen. (...) Den mørke, krypende skikkelsen var nå kommet tre fjerdedeler av veien ned, kanskje femten meter eller så over bakken. Hobbitene krøp sammen i skyggen av en klippeblokk og holdt øye med ham; selv var de urørlige som steiner. Det så ut til at han var kommet til en vanskelig overgang, eller at noe bekymret ham. De kunne høre ham snøfte, og nå og da lød en skarp hvislepust som lignet en forbannelse. Han løftet hodet, og de syntes de hørte ham spytte. Så fortsatte han. Nå hørte de stemmen, den knirket og gnisset. «Asch, sss! Forsiktig, min? kosteligste. Jo mer hast, jo mindre fart. Vi må ikke risssikere nakken, må vi vel, kosteligste? Å nei, kossteligste – Gollum!»


INNHOLD

1 Hvilke skikkelser møter vi i fantasy-bøkene?2 Hva skjer når Lucy kryper inn i klesskapet?3 Hvem er Gollum?

MUNTLIG

4 Diskuter i par eller grupper: Hva er en helt? Gi eksempler.5 Hvorfor er Gollum en spesielt interessant skikkelse?6 Hva er fantasi?7 Finn eksempler fra hverdagen på at vi mennesker lar oss fascinere av ondskap.

SKRIFTLIG

8 I det første avsnittet i teksten «De gode og de onde» er noen adjektiv og adverb understreket. Bytt ut disse ordene med nye ord som passer til teksten. Sammenlign med en klassekamerat. Har dere brukt noen av de samme ordene?9 Skriv en liten tekst. Velg mellom disse oppgavene:a) La deg inspirere av Tolkien og beskriv et vesen fra en fremmed verden. Få med mest mulig om egenskapene til dette vesenet og hvordan det lever.b) Hvorfor trenger menneskene fantasi? Kan det være negativt å ha for mye eller for god fantasi?c) Gollum er forsvunnet. Skriv en etterlysning som skal leses opp i radioen.

FINN UT

10 Gå i par eller grupper. Velg mellom disse oppgavene:a) Hvilke trekk fra eventyrene kan du fi nne i Star Wars-fi lmene?b) Velg en tegneserie eller en fi lm med fantastisk innhold. Forbered en muntlig presentasjon. Hvordan presenteres heltene («de gode») og skurkene («de onde»)? Velg gjerne ut en scene eller en side som dere kommenterer spesielt.


I fantasy-fi lmer er det et tydelig skille mellom de onde og de gode. I Star Wars-fi lmene er helten Luke Skywalker som regel kledd i hvitt, mens hele universets superskurk, Darth Vader, er kledd i svart. I tillegg går han med maske, puster tungt og snakker med robotstemme. Og til slutt vinner alltid den gode helten, akkurat som i eventyrene.

Darth Vader fra Star Wars.

Gollum fra Ringenes Herre.


HARRY POTTERSkulle du ønske at du hadde magiske evner? At du kunne fl y, bli usynlig eller reise i tiden? En annen stor suksess innenfor fantasy-sjangeren handler om en tynn liten gutt med briller som har magiske evner. Bøkene om trolldomslærlingen Harry Potter er også blitt fi lmatisert og har fått et stort publikum. Harry Potters verden er full av trollmenn, drager og andre mystiske vesener, for eksempel gompene:

Da herr Dumling gikk fra kontoret klokka fem, var han ennå så bekymret at han trampet rett inn i en fotgjenger utenfor inngangen. «Unnskyld», gryntet han, mens den ørlille mannen sjanglet og nesten falt. Det tok et sekund før det gikk opp for herr Dumling at mannen hadde fi olett kappe. Men det gjorde ham visst ikke stort å bli veltet overende. Tvert imot sprakk hele fjeset i et bredt smil, før han sa, med en stemme så knirkende at det fi kk forbipasserende til å glo: «Å, det gjør ingenting, kjære Dem. I dag er det ingenting som gjør noe! O herlige fryd, Han-De-vet er omsider borte! Selv gomper som Dem må jo feire denne fantastiske lykkedagen!» Hvorpå den gamle mannen omfavnet herr Dumling – rundt livet – og gikk sin vei. Herr Dumling ble stående som om han hadde grodd fast i bakken. Han var blitt omfavnet av en totalt fremmed. Dessuten mente han bestemt at personen hadde kalt ham en gomp, hva nå det måtte være. Fortumlet skyndte han seg til bilen og kjørte hjemover, i håp om at alt sammen var et fantasifoster. Det var første gangen han hadde håpet noe slikt, ettersom fantasi ellers var noe han tok avstand fra.

J.K. Rowling (1964–)

VISSTE DU AT?

J.K. Rowling er sannsynligvis verdens rikeste forfatter. Bøkene om Harry Potter har solgt mange titalls millioner eksemplarer på verdensbasis og er oversatt tilover 200 språk!


I teksten du nettopp leste fra Harry Potter og de vises stein, opplevde herr Dumling å bli kalt gomp. En gomp er et «normalt» menneske i Harry Potter-universet. Det var den norske oversetteren Torstein Bugge Høverstad som fant på ordet gomp. På engelsk brukes betegnelsen muggle. Høverstad har oversatt både Tolkiens Ringenes herre og Rowlings bøker til norsk, og han har sikkert hatt det både morsomt og slitsomt mens han lette etter ord som var passe sprø til å kunne erstatte de engelske originalpåfunnene. I fantasy-litteraturen fi nnes ofte både den virkelige verdenen og fantasiverdenen side om side. Kanskje er det nettopp det som gjør denne litteraturen så tiltrekkende? Hovedpersonene kommer seg over fra virkeligheten og inn i fantasilandet på de utroligste måter. På fi lm ser vi hvordan Harry Potter braser – med kofferter og bagasjetrille – tvers gjennom en murvegg på jernbanestasjonen! På den andre siden står ekspresstoget til Galtvort, som skal gå fra spor ni og tre kvart – et spor som han selvsagt ikke greide å fi nne på den «ordentlige» jernbanestasjonen.

FANTASI OG FANTASY

Det trengs fantasi for å skrive fantasy, men etter at J.K. Rowling oppnådde en ufattelig suksess og tjente seg søkkrik på sine bøker om Harry Potter, har stadig fl ere forfattere kastet seg på bølgen. Vi har også fått norske fantasyforfattere. En av dem, Andreas Bull-Hansen, har solgt over 20 000 fantasy-bøker i Norge, og nå er hans mytiske verk Dragens tårer også utgitt i Tyskland. Ruben Eliassen er en annen fantasy-forfatter med stor suksess blant unge lesere.


INNHOLD

1 Hvorfor tror du bøkene om Harry Potter er blitt så populære?2 Hvem har oversatt Harry Potter-bøkene til norsk?

MUNTLIG

3 Gå i par eller grupper: Hvilke likhetstrekk er det mellom fantasy og eventyr?4 Er fantasi og fantasy det samme? Diskuter.5 Hva synes du om fantasy- bøker? Fortell hvilke bøker du har lest, eller fortell hvorfor du ikke har lest noen.

SKRIFTLIG

6 Bruk fantasien og lyv så det renner når du forklarer disse ordene: Hva er en fus? Hvem er ring-piggene? Hva driver en spjoing med, og hva i all verden er et kravedygg?7 Hva er typiske trekk ved fantasy-bøkene? Lag en punktvis oppstilling.8 Velg en av disse oppgavene:a) Tenk ut hvilke magiske egenskaper hver av disse tingene kan ha: en vott, en blyant, en stein, et par bukser, en hårbørste.b) Hvilken magisk egenskap kunne du ønske at du hadde? Skriv begynnelsen på en fortelling eller lag en tegneserie.c) Har du sett en av fi lmene om Harry Potter eller Ringenes herre? Skriv en fi lmanmeldelse.

FINN UT

9 Hvor mange Harry Potter- bøker er solgt i hele verden?10 Spøreundersøkelse på skolen: Hvor mange har lest en eller fl ere av bøkene fra Ringenes herre eller Harry Potter. Finn også ut hvor mange som har sett fi lmene som er basert på bøkene. Er det forskjell mellom guttene og jentene?



TVEDESTRAND (NB): – Du dør den dagen du ikke har lyst til å lære noe. Er du ikke nysgjerrig i dag, blir du det aldri, sier Ruben Eliassen. Forfatteren av den populære Phen-omena-serien er på skrivekurs for ungdom i Tvedestrand. Han står der som en litterær yppersteprest. Menigheten lytter andektig mens han fekter med armer og bein,peker og gestikulerer. – Har du bare lyst til å sitte pårommet og skrive? Har du ikke lyst

til å bli kjent? Dust! Aldri i verden, sier han og lar ulvegliset bre seg over hele ansiktet. – Alle forfattere i dag har et øn-ske om å bli kjent – og tro meg; det er kult å være kjent! sier Eliassen.

Begynn i dag!

Eliassen uttaler igjen at hele livet handler om å være nysgjerrig. Hva er vel vitsen med å leve, hvis man ikke vil fi nne ut av nye ting?

HYPERAKTIVHISTORIEFORTELLER Ruben Eliassen synes det er vanskelig å fi nne bøker som han liker.

Derfor skriver han dem like godt selv.

Fantasyforfatteren Ruben Eliassen står bak den populære Phenomena-serien. Eliassen reiser mye rundt på forfatterbesøktil skoler og holder også skrivekurs for ungdom.

NB!80 HYPERAKTIV HISTORIEFORTELLER


– Les bøker, se fi lmer, møtmennesker, opplev ting! Det er viktig uansett om man vil bli forfatter eller ikke, sier Eliassen, mens han trekker opp en loslitt bok fra veska. Arnulf Øverland står det med grønn skrift på bokryggen. – Han er en styggammel fyr. Ja, han lever ikke lenger, og sånn sett er han kanskje ikke så interessant, men han skreiv bra, sier Eliassen før han gir seg i kast med tekstene Øverland skreiv da han satt i tysk konsentra-sjonsleir som krigsfange. – Tekstene handler om dere. Forstårdere det? De handler om dere. Har derelyst til å bli noe, må dere begynne i dag.

Hyperaktiv

Man skal ikke ha vært lenge i rom-met med Ruben Eliassen før man er fanget. Det er noe udefi nerbart over ham. Utstråling vil kanskje noen si, andre vil si karisma. Forfatteren selv har en annen forklaring. – Jeg har ADHD, sier han. – Jeg er hyper. Det synes jeg er kult. Klarer ikke å sitte stille, skjønner dere. Sånn har jeg alltid vært, men det var først da jeg passerte 30 at jeg fi kk diagnosen. I ettertid forstår han mer. Ikke minst det at han sluttet på skolen etter8. klasse. Kroppen var ikke skapt for å sitte stille. Da var det bedre medandres kropper.

– Jeg begynte med akttegning da jeg var 14, for å kunne kikke på de nakne damene, ler han. Sant eller ikke sant; han ble i hvert fall illustratør. Eliassen har selvillustrert Phenomena-bøkene, i tillegg til en rekke andre bøker.

Digger leserne

– Jeg begynte å skrive da jeg forstod at mange unge syntes det var så vanskeligå fi nne gode bøker. Og så begynte jeg rett og slett å skrive de bøkene jeg selv hadde lyst til å lese, sier han. I 2002 kom den første boka i Phen-omena-serien. Samme år vant han Ark-prisen for beste ungdomsbok. Juryen bestod av 2500 barn og unge. – Det syntes jeg var så utrolig kult. Jeg bare digger den prisen. Det at deter leserne selv som verdsetter det jeg skriver, er så utrolig bra. At mange unge lesere foretrekker fantasy, kan Eliassen godt forstå. Men selv om fortellingene hans er fylt til randen med magi, spådommer, troll-menn og onde makter, betyr det ikke at det bare er tull og tøys. – Alle tekster handler om liv, død og kjærlighet. Også mine, sier Elias-sen, som ikke alltid er like imponert over de voksnes anbefalinger. – Jeg bare elsket Jonas, av JensBjørneboe, da jeg var 12 år. Men så kom læreren min drassende med Sult avKnut Hamsun. Den var jo dritkjedelig.

Ruben Eliassens skrivetips:

1 Skriv dagbok. Minst én linje hver dag. Det er kult hvis noen skal skrive biografi en din en dag, og så gir det bra skrivetrening.

2 Vær nysgjerrig, utforsk verden og let etter nye ting!

3 Elsk! Vær der! Og skriv om det.

4 Bli kjent med stillheten. Det høres kjedelig ut, og det er det. Men det må til. Slå av TV av og til!

5 Tør å være deg selv, og vær stolt av det! Ikke gjør som alle andre.

6 Let etter stemmen din. Les mange og forskjellige tekster!

7 Husk penn og papir, gå aldri hjemmefra uten. Jeg skriver ned ting hele tiden, jeg.

8 Få inspirasjon! Gjennom bøker, fi lmer og andre mennesker.

9 Finn et kult motto. Mitt er: «Alle dør, men ikke alle lever.»

10 Skriving handler om ti prosent medfødt talent. Resten er disiplin og arbeid.

11 Skriv, ikke tenk. Men tenk før du begynner å skrive.

12 Skriv enkelt, få ut storyen! Drit i komma, det fi kser du i neste omgang.

13 Ha tillit til deg selv. Dårlig, jeg? Pøh, langt ifra!

HYPERAKTIV HISTORIEFORTELLER 81NB!


82 NORRØN MYTOLOGI


EN GRUSOM KVINNEMORDER

Høsten 1888 ble London hjemsøkt av en serie gruoppvekkende drap. I løpet av bare ti uker ble fl ere kvinner, alle prostituerte, tatt av dage på bestialsk vis. Angsten spredte seg som ild i tørt gress i byen ved Themsen. Vel var befolkningen i de fattige bydelene vant med brutalitet og brå død, men dette var noe nytt, skremmende og annerledes. Det nye var at en seriemorders aktiviteter kunne følges fra dag til dag i avisene. Drapsmannen sendte brev til avisredaksjonene og skrøt av det han gjorde. Politiet håpet at ved å trykke brevene i avisene ville noen kjenne igjen håndskriften til morderen.

ULØST MORDMYSTERIUM

Det er usikkert hvor mange kvinner Jack the Ripper drepte. Det var minst fem, muligens seks og kanskje så mange som åtte. Men de ubesvarte spørsmålene er mange. Var det samme mann som stod bak alle drapene? Politiet hadde mange mistenkte. En av teoriene gikk faktisk ut på at morderen befant seg i kongehuset, at det var selveste prins Albert Victor. Og brevene, var det virkelig morderen som sendte dem? Det vet vi heller ikke helt sikkert. Jack the Ripper er en gåte og et mysterium. Drapene ble aldri oppklart.

NÅR VIRKELIGHETENOVERGÅR FANTASIENDet er en kjølig augustkveld i Whitechapel på Londons østkant. Året er 1888. Det er lite folk i gatene. Mary Ann Nichols, en av bydelens mange prostituerte, vurderer å ta kvelden. Ei vogn raser forbi, og et sted langt mot vest slår Big Ben. Mary Ann begynner å telle slagene i det stille, men stopper brått idet hun runder hjørnet. En kunde, tenker hun og smiler til mannen i kappe og fl osshatt. Så går alt veldig fort. I skinnet fra gasslykta glimter det i et knivblad. Svisj! Mary Ann Nichols er blitt det første offeret for drapsmannen som skal bli beryktet som Jack the Ripper.



84 FANTASTISKE FORTELLINGER

BLODTØRSTIG VAMPYR?

Få vampyrer er så kjent som Dracula. Men var han egentlig en vampyr? Blodtørstig var han i hvert fall. Dracula har nemlig levd på ordentlig. På 1400-tallet levde det en fyrste som het Vlad i Transilvania i Romania. Han fi kk kallenavnet Dracula, som er rumensk og betyr «djevelens sønn». Under krigen mot tyrkerne førte fyrst Vlad sitt folk til seier i slag etter slag. For å skremme fi enden bort, kuttet han hodene av alle sine falne motstandere og spiddet dem på staker som han satte rundt hele borgen sin til skrekk og advarsel. Draculas favoritt-torturmetoder inkluderte fl åing, kastrering og koking av ofrene. Så noe blodsuging var det aldri snakk om, og for rumenerne er Dracula ingen skurk, men helten som stoppet de barbariske tyrkerne.

Dette brevet ble mottatt på nyhetsbyrået Central News Agency 1. oktober 1888:

kjære sjef!Jeg hører stadig politiet sier de har tatt meg, men det har de ikke ennå. Jeg må le når jeg hører de sier de er på rett spor. Jeg kommer ikke til å slutte å drepe før jeg henger i galgen. Det var litt av en jobb jeg gjorde sist. Dama rakk ikke å trekke pusten engang. Jeg elsker jobben min, og dere vil snart høre mer om de små lekene mine. Jeg har spart på noe av blodet i en ølfl aske for å skrive med det, men det ble tykt som lim, så jeg kan ikke bruke det. Rødt blekk får holde, he he. Neste gang skal jeg sende damas øre til politiet, bare for moro skyld. Behold dette brevet til dere hører fra meg igjen. Kniven min er så skarp og fi n at jeg ikke kan vente på å gå til verks igjen hvis jeg får sjansen. Lykke til!

Ærbødigst,Jack the Ripper

From hell: Et annet brev signert Jack the Ripper.


INNHOLD

1 Hvordan var det å leve på østkanten i London i 1880-årene?2 Hva var felles for alle ofrene til Jack the Ripper?3 Hva synes du om at avisene trykte brevene fra Jack the Ripper?4 Hvem var fyrst Vlad av Transilvania?5 Hva betyr Dracula?

MUNTLIG

6 En av lærerne på skolen er vampyr! Hvordan skal dere greie å uskadeliggjøre ham eller henne? Lag og øv inn et kort rollespill (2–3 minutter).7 Hvem har vært «helter» og «skurker» i lesedelen av denne boka?

SKRIFTLIG

8 Finn andre ord (synonymer) for drapsmann, bestialsk, krusifi ks, mysterium.9 Du er journalist og har fått en avtale om å intervjue Jack the Ripper i brevform. Lag fem spørsmål som du vil stille den beryktede drapsmannen.10 Bytt spørsmål med en annen. Nå er du Jack the Ripper. Svar på hverandres spørsmål.

FINN UT

11 Bruk bibliotek eller Internett. Lag ei veggavis der dere presenterer en helt eller en skurk fra en bok eller en fi lm. Veggavisa skal inneholde både tekst og bilder eller tegninger.

Dracula (Christopher Lee) forfører en ung pike i fi lmatiseringen av Dracula.

HVORDAN DREPE EN VAMPYR?

Da den irske forfatteren Bram Stoker var på sommerferie i Whitby i Nord-England i 1890, ble han kjent med fortellingene om vampyrgreven fra Romania. Hjulpet av sin gode fantasi startethan arbeidet med romanen Dracula, som kom i 1897. Siden den gang vet «alle» at vampyrer:

• Har skarpe, lange hjørnetenner, blodrøde lepper, likblek hud og klolignende negler.• Kan ikle seg skikkelsen til en ulv eller ei fl aggermus når de måtte ønske, og fordi de styrer vinden og været, kan de skjule seg i tjukk tåke.• Avskyr hvitløk, krusifi kser, hellig vievann og Bibelen, men elsker menneskeblod.• Sover om dagen i ei likkiste med hjemlandets jord. De kan bevege seg i dagslys, men sollys svekker kreftene deres.• Kaster verken speilbilde eller skygge.• Ikke kan krysse dørterskelen til hjemmet ditt uten at noen i huset inviterer dem inn.• Er udødelige, og at verken sykdom, kuler eller alderdom kan

skade dem. Bare en trestake gjennom hjertet kan drepe dem, men da må du samtidig halshogge vampyren og begrave hodet et annet sted enn kroppen. Ellers vil den gjenoppstå. Å brenne vampyren for deretter å spre asken for alle vinder, skal også fungere tilfredsstillende.



86 NORRØN MYTOLOGI

Fantasi eller virkelighet?

Av og til overgår virkeligheten

fantasien, og av og til greier ikke

fantasien å forstå virkeligheten.

Virkeligheten kan være ond og

brutal noen ganger, og det kunne

nok være hardt å leve både i

vikingtiden, under svartedauden

eller på østkanten i London på

1800-tallet. Men fantasien kan

jo også hjelpe folk i harde tider.

Fantasien kan ta oss med til nye

og spennende verdener. Kan du

tenke deg hvordan verden hadde

vært uten fantasi? Lukk øynene,

len deg tilbake og fantaser ...


NORRØN MYTOLOGI 87


SK

RIV

E«

FA

NTA

SI E

R V

IKT

IGE

RE

EN

N K

UN

NS

KA

P»

ALB

ERT EIN

STEIN


Biodiversity of the Natural World, av John Henley.


ALL MAKT TIL FANTASIEN!

Ingen tror at fotballspillerne på Barcelona eller Manchester United blir gode uten trening. Du kommer langt med talent, men det er tusenvis av repetisjoner og timelange treninger som gjør at du blir best i verden. Slik er det med fantasi og kreativitet også. Kreativiteten er som en muskel: Den må trenes opp for å bli større og bedre. Det er gøy å være kreativ, å fi nne opp noe nytt, å tenke annerledes. Men ofte er det en liten bremse i hodet som gjør at vi er redde for å dumme oss ut. I stedet for å ta sjansen på å prøve ut noe nytt, er vi redde for hva andre vil tro om oss.

Den franske forfatteren Jules Verne skrev om kopimaskiner, reiser til månen og fartøyer som kunne seile under vann, allerede på 1800-tallet. Folk var enige om at han hadde god fantasi, men det var jo bare tull og tøys det han skrev. Men ideene hans fi kk også noen til å undre seg: «Hm, kanskje det faktisk kan gå an?» Å ha god fantasi er det samme som å ha evnen til å forestille seg noe som ikke allerede fi nnes. Av og til er det viktigere å stille spørsmål enn å få svar. Det viktigste fantasien kan hjelpe oss med, er å tenke nytt og annerledes.

ØS AV BRØNNEN DIN

Det er blitt fortalt at en mor en gang oppsøkte den store vitenskapsmannen Albert Einstein. Hun ville vite hva slags bøker barna hennes skulle lese for å bli dyktige og framgangsrike. Ingen kunne vel gi et bedre svar på dette spørsmålet enn et geni som Einstein, mente hun. – Eventyr, lød Einsteins kortfattede svar. – Men etter det? fortsatte moren. – Flere eventyr, svarte Einstein. – Jo, men så, da? Nå begynte hun å bli utålmodig. – Enda fl ere eventyr. Da gikk hun. Kanskje trodde hun at vitenskapsmannen fl eipet med henne, men han mente alvor. Einstein visste at eventyr utvikler fantasien. Og uten fantasi kan vi ikke forstå hvordan verden fungerer, og hvordan mennesker tenker.

KREATIVITETFantasi handler i stor grad om å fi nne på, dikte opp oglyve. I fantasiens verden kan alt skje: En reise til Mars er unnagjort på et mikrosekund. På et øyeblikk kan all verdens rikdom bli din. Du kan bli kjæreste med hvem du vil. Eller du kan bli tidenes superhelt. For i fantasien har du all makt!

VISSTE DU AT?

Ordet kreativ kommer fra det latinske ordet creare, som betyr å skape noe eller sette sammen kjente elementer på en ny måte.

Albert Einstein (1879–1955)

KREATIVITET 91


I den norrøne mytologien het det seg at all klokskap lå i Mimes brønn. Fra den kunne gudene øse opp de vakreste ord og de klareste tanker. Vi mennesker er så heldige at vi er utstyrt med ikke mindre enn to brønner. Den ene brønnen heter erfaring, og den inneholder alt det du selv har opplevd, prøvd og funnet ut. Den andre heter kunnskap. Der fi nner du det du har lært av familie, venner, lærere, bøker, fi lmer, aviser osv. Erfaring og kunnskap er viktig, men enda viktigere er det kanskje at du kan bruke fantasien til å snu erfaringen på hodet og skape nye ideer og tanker.

IDÉMYLDRING OG TANKEKART

I startfasen av en skriveprosess er poenget å jobbe fram fl est mulig ideer. Det er det vi kaller idémyldring eller brainstorming. Når du skal skrive en tekst om et emne, begynner du med å skrive opp alle ideene og tankene du kommer på, i stikkordsform. Ikke tenk på om du skal bruke alle ideene, det bestemmer du seinere. Da får du et tankekart – en oversikt over ideene og tankene dine. Alle ideer og innspill skal møtes med en positiv holdning. Motforestillinger og kritikk kan være ødeleggende. Det viktigste er aldri å si «nei, det går ikke» eller «dette har vi prøvd før».

IDÉØDELEGGERNE

Stig Hjerkinn Haug arbeider i et av Norges sprøeste reklamebyråer. Det heter stigogstein. Haug mener at det han kaller «JA, OG-holdningen» er viktig for å få fart på idéprosessen. Ingen er tjent med bare å se begrensningene. Det verste Haug vet, er de såkalte «idéødeleggerne». De klapper aldri noen på skulderen eller skryter av gode ideer. I stedet fi nner de alltid feil og mangler ved ideene dine. Slike mennesker vil aldri klare å skape noe nytt. Haug mener at de bør få gult kort og sendes en tur på gangen. Idéødeleggerne bør lære seg aldri å si nei, men bare «JA, det var en god idé, OG så kan vi gjøre ...» Oppfi nneren Thomas A. Edison fant fram til mer enn tusen måter å ikke lage ei lyspære på. Da han ble spurt om han ikke syntes det var frustrerende å gjøre så mange feil, svarte han nei. For hver gang han mislyktes, kom han nærmere løsningen. Slik kan det være for en tekstforfatter også. Kanskje må du forkaste en haug med ideer. Kanskje må du skrive teksten om igjen fl ere ganger, men hvis du når målet ditt, er det absolutt verdt strevet. Det er ingenting i veien for å sette seg et uoppnåelig mål. «I dag skal jeg skrive verdens beste tekst» kan være et fl ott mål. Uoppnåelige mål tvinger deg bare til å være kreativ. Men hvordan skal du oppnå målet ditt? Det er et godt spørsmål. Det viktigste er kanskje å fi nne ut hva som skal til for at noe skal bli «verdens beste tekst». En ting er i hvert fall sikkert: Ingen tekster blir gode uten at vi arbeider med dem.

Stig Hjerkinn Haug (1966 –) har tidligere utgitt bøkene Kreativ ABD og Lær å fl y. I tillegg er han grunnlegger av Stig og Stein Idélaboratorium og utdanningen Sertifi sert Idéastronaut. Stig er alltid mest fornøyd når han arbeider med ting han overhodet ikke kan noe om, da er han mest kreativ!

92 KREATIVITET

VISSTE DU AT?

Da Apollo 11 landet på månen i 1969, var raketten full av feil – mer enn 20 000 feil, faktisk. Men raketten kom likevel fram. Dermed hadde Neil Armstrong og de andre astronautene skrevet verdenshistorie – ikke dårlig!


TANKENS TRE RETNINGER

Grovt sett kan vi si at tankene våre beveger seg i tre retninger: mot det nære, mot det som ligner, og mot det som er motsatt. Når du idémyldrer, kan du prøve å gruppere ideene og tankene i tre kategorier: nærhet, likhet og kontrast. Hvis du tenker på ord i forbindelse med jul for eksempel, og hele tankekartet består av gjenstander som befi nner seg ved juletreet eller på julebordet – altså nærhet – kan du prøve å styre prosessen mot det som ligner, og det som er kontraster:

NØKKELORD: JUL

Nærhet Likhet Kontrast

juletre ferie/fri sommerjulegaver bursdag sultjulemat snø fattigdom/nødjulesanger påske/religion ikke feire juljulefest familie krangling

DET ER LOV Å LEKE!

Når du skal komme på ideer og boltre deg i fantasiens verden, er det viktig å leke seg. Å leke, det er alvor, det. Det er i leken vi fi nner de beste ideene – om vi er barn, unge eller voksne. Å leke er morsomt, for vi vet ikke helt hvordan det kommer til å ende. Vi må legge bort alle regler, oppskrifter og bruksanvisninger. Likevel kan det være lurt å ha noen gode arbeidsvaner for at du skal få mest mulig ut av fantasien og kreativiteten din.

Thoughts on art, av Robert Semeniuk.


MUNTLIG

1 Beskriv deg selv: hvordan du er som person, og hvordan du ser ut. Du har ikke lov til å bruke bokstavene F, H og T.2 Beskriv noe du ser i klasserommet, så detaljert som du bare kan. Alle ordene du bruker, må inneholde vokalene A, E, I eller O.3 Oversett denne vitsen til engelsk: «Har du hørt om mannen som var så redd for hester, fordi han var høy?» Hvorfor blir den ikke like morsom på engelsk?4 Lag fem spørsmål du aldri har stilt før.5 Lek «Mitt skip er lastet med ...» Velg mellom disse emnene: ting som kan spises, ord som rimer, ord som begynner på B, substantiv på S, navn på sanger, kjente personer.

SKRIFTLIG

6 Skriv ned et ord på en lapp. Bytt lapp med en annen i klassen og skriv minst fem assosiasjoner til ordet. Få lappen din tilbake og skriv begynnelsen på en fortelling der alle ordene på lappen skal være med.7 Skriv navnet ditt baklengs. La en medelev forklare hva dette nye, fantastiske ordet betyr.8 Hvor blir det av det hvite når snøen smelter? Skriv en forklaring som kunne ha stått i et «fantasi-leksikon».9 Alle Blir Canadiere D ... Fortsett på alfabethistorien!10 Du er nettopp blitt valgt til president. Lag et tankekart til den aller første talen din til folket!

KREATIVITET 95


Checking facts online, av Cat Gwenn.

96 FAKTATEKSTER


SANNHET OG SYNSING

Når du skriver om noe fra virkelighetens verden, er det viktig at alle fakta stemmer. Navn og benevnelser på personer, steder, redskaper og utstyr måvære riktige. Alle tall (antall, årstall, lengde, avstand, tyngde osv.) må ogsåvære korrekte. Det du skriver, skal være sant, og du skal verken legge til opplysninger som du har hentet fra din egen fantasi, eller drive med«synsing». Det er nemlig stor forskjell på å synse og å argumentere. Søketter informasjon og bruk kilder, så kan du argumentere ut fra fakta:

Synse: «Det er mye mer drap og kriminalitet nå enn det var for noenår siden.»

Argumentere: «Antall drapssaker steg med 11,8 % fra i fjor til i år,ifølge en artikkel i Aftenposten (14/8).»

At man ikke får lov til å dikte og fantasere, trenger ikke å føre til at tekstenblir kjedelig. Du må gjerne være personlig og bruke egne erfaringer og kunnskaper i en faktatekst. Å kunne noe er kjempefl ott. Det er lett å bliimponert over noen som kan noe som du selv ikke kan. Noen kan en masseom data, andre kan mye om fotballspillere. Noen vet alt om de siste motene,mens andre er eksperter på fjernsynsserier.

BRUK KILDER!

Når du skriver en faktatekst, har du selvsagt lov til å bruke kilder. Du harderimot ikke lov til å «stjele» fra andre – det vil si at du bare kopierer det noenandre har skrevet. Vi har tilgang på en enorm mengde av fagstoff fra bøker, leksikaog Internett. Hvis du siterer fra faglitteratur, må du oppgi tittel på teksten, utgivelsesår og forfatter. Disse opplysningene kan du skrive i parentes i tekstendin, for eksempel slik:

«Jeg synes vi skal ta bedre vare på rovdyrene, før de blir utryddet. Deter for eksempel ikke mer enn rundt 5000 tigere igjen på verdensbasis(Illustrert Vitenskap, 4/2005, Anders Prieme).»

En faktatekst kan være så mangt. De lengste kan være på fl ere hundre sider, de korteste består av noen få setninger. Her er noen av sjangrene (teksttypene) innenfor det vi kaller faktatekster:

AnnonseArgumenterende tekstArtikkelAvisreportasjeBiografi BrevBruksanvisningDagbokDataspillmanualE-postHandlelisteLeksikonLeserbrevLoggLovsamlingLærebokOppskriftPostkortRapportReferatReseptRettsdokumentSøknadTelefonkatalog

FAKTATEKSTERLangt på vei kan vi si at det fi nnes to måter å skrive på: sant eller usant. Skal du skrive en fortelling, kan du bruke fantasien, dikte og lyve så mye du bare vil. Men skal du skrive en faktatekst – eller en sakprosatekst, som det også kalles – må leseren kunne stole på at det du skriver, er sant. Ville du ha stolt på et leksikon der det stod at Oslo er hovedstaden i Sverige? Eller hva ville du ha tenkt hvis læreboka di var full av feil? Hvordan hadde maten smakt hvis alle tallene i oppskriften var feil? Eller hva skjer hvis legen skriver feil dosering på resepten din?

FAKTATEKSTER 97


98 NORRØN MYTOLOGI

Du kan også lage ei kildeliste helt til slutt i teksten din. Det er særlig viktig hvis du bruker fl ere kilder. Hvis du har skrevet om for eksempel andre verdenskrig, kan kildelista se slik ut:

Bøker:

Historie 9 av Sten Hellevig, kapittel 3 og 4.

Angrepet på Pearl Harbour av Paul Dowswell, 2003.

Store Norske Leksikon, bind 5 og 9, Kunnskapsforlaget 2005.

Internett:

http://www.nuav.net/norge.html«Norge under andre verdenskrig»,ansvarlig for sidene: Kurt Monsen.

http://www.wikipedia.org/onlineleksikon, ukjent forfatter, fi len blelastet ned 26/4-2006.

Å vise til kilder på Internett kan være litt vanskelig. Finner du ikke navn på forfatteren, så oppgi hvor du har hentet informasjonen fra, helst hvem som er ansvarlig for internettsidene, og gjerne hvilken dato du besøkte sidene.

SKRIV OM!

Når du har skrevet et førsteutkast, er det tid for å gå igjennom teksten på ny med friske øyne. Kanskje vil du bytte om på rekkefølgen av noen avsnitt, eller det kan være ord og setninger som bare tar opp plass, slik at du like godt kan stryke dem. Det vil også helt sikkert være noe du kan skrive på en annen måte. Det kan gjelde ord, setninger eller hele avsnitt. Eksempel: Du skriver en tekst om haier og er ikke helt fornøyd med denne setningen: «Haiangrep skjer veldig sjelden.» Da har du fl ere muligheter. Du kan:

Legge til ord: «Haiangrep med dødelig utgang skjer svært sjelden.»

Trekke fra ord: «Haiangrep skjer sjelden.»

Bytte ut ord: «Det er bare noen få av haiartene som utgjør en trussel for mennesker.»

Bytte om på rekkefølgen av ordene: «Det skjer veldig sjelden haiangrep.»

Skrivetips

· Skriv om noe du synes er interessant! Leseren merker fort om du kjeder deg. Skriv om noe som opptar deg, enten det er vikinger, fotosyntese eller ufoer.· Gjør deg forstått! Skriv ryddig og pent hvis du skriver for hånd, lag et oversiktlig oppsett hvis du skriver på PC – tenk på leseren din.· Bruk kilder! Finn informasjon i fagbøker, leksikon, aviser og magasiner og på Internett. Oppgi alltid hvilke kilder du har brukt.· Vær konkret – bruk eksempler! Hvis du skriver om andre verdenskrig, blir det veldig vagt å skrive at «mange døde». Da kan du heller skrive: «Mer enn 60 millioner mennesker døde under andre verdenskrig. Bare i den største konsentrasjons- leiren, Auschwitz, døde mer enn en million mennesker.»· Bruk gjerne bilder og illustrasjoner. Oppgi alltid hva de viser, og hvor de er hentet fra.· Få respons! La andre lese teksten din. Er noe uklart? Er det noe du ikke har forklart godt nok?· Bruk ordliste og retteprogram! Luk bort fl est mulig skrivefeil.


MUNTLIG

1 Fleip eller fakta? Bruk ordlista og fi nn et fremmedord. Lag tre forklaringer på dette ordet. To av forklaringene skal være usanne, én skal være sann. La en annen gjette hvilken forklaring som er rett.2 Hva slags kilder ville dere ha brukt hvis dere skulle skrive om den amerikanske presidenten, havørner, andre verdenskrig, stjerner og planeter eller moter gjennom hundre år?3 Hva er et godt bilde eller en god illustrasjon?4 Hva synes dere om de to leserinnleggene? Gi respons!

SKRIFTLIG

5 Velg et emne som du kunne hatt lyst til å skrive om. Lag et tankekart med minst 15 stikkord. Deretter skal du dele stikkordene dine i tre: de som er nødvendige, de som er OK, og de som er unødvendige. Stryk de unødvendige. Så stryker du enda fem ord, og så to til. Til slutt skal du sitte igjen med tre stikkord. Var dette de første ordene du skrev ned?6 Skriv om på setningen «Hun fi kk Oscar for beste kvinnelige skuespiller» ved å legge til ord, trekke fra ord, bytte ut ord og bytte om på rekkefølgen av ord.7 Velg et emne som du er engasjert i. Det kan være dyremishandling, ukelønn, leggetider, husarrest eller noe annet. Skriv et leserinnlegg som argumenterer for det du mener.8 Velg et emne som du er engasjert i. Skriv et leserinnlegg som forsvarer det motsatte av det du mener.9 Skriv en kort faktatekst (maksimalt en halv side) om noe som en annen elev er opptatt av. Bruk minst tre forskjellige kilder. Husk å oppgi kildene på slutten av teksten din. Etterpå får du respons og kommentarer på teksten din.10 Gå sammen to og to. Fortell hverandre om når dere er født, hvor dere bor, hva dere er interessert i, osv. Noter stikkord underveis og skriv en kort presentasjon eller biografi som kunne ha stått i et leksikon.11 Skriv en lengre faktatekst der du presenterer ett av disse emnene:a) en artistb) et dataspillc) en fi lmd) ei boke) en idrett

FAKTATEKSTER 99

SETT DEG I RESPEKT!

Når vi skriver faktatekster, handler det om troverdighet, at man blir tatt på alvor. Å skrive en bra tekst er en måte å sette seg i respekt på. Da signaliserer du til leseren: «Dette kan jeg!» Da er det også viktig at teksten din ikke har en masse skrivefeil og slanguttrykk – for da opplever du det motsatte: at du ikke blir oppfattet som troverdig og seriøs. Det gjelder selv om du skriver om noe som er seriøst og viktig. Se bare på disse to leserinnleggene:

ikke kall jenter horer! Mange av dere gutta burde skjerpe dere!! Dere går rundt og kaller oss jenter «horer» uten at vi har gjort en dritt mot dere. Og dere har heller ingen grunn til å kalle oss det. Tenker dere aldri på at det faktisk sårer oss?!? Seff gjelder ikke dette alle gutter, men maaange ... vi jenter står lizm bare der vi, da ... & hører på all den dritten dere har å si til/om oss. Unnskyldningen deres er lizm: «Det er jo bare kødd, da!» Men Herregud! Hvordan i hel**** skal vi jenter klare å vite om det er kødd eller ikke?! Tenk litt før dere snakker, ah! Dere aner ikke hva dere har gjort galt før de av oss som tør å si i fra, sier ifra. Det å bli kalt «hore» kan være ganske sårende, assah! Oxo spørs det joh veldig åssen person du sier det til, alle oppfatter det forskjellig, lizm. Noen driter i det, mens andre tar seg nær & blir såra og lei seg. Har opplevd at en jente i klassen gråt ... nettopp pga. dette som «bare er kødd»!! Pliiiz tenk litt før dere snakker, ah!! & tenk på at dere faktisk sårer andre mennesker ... uten at dere vet det mange ganger! Til og med når det ikke er meningen.

JeNtE 14

ikke kall jenter horer! Å bli kalt for «hore» er etter hvert blitt et skjellsord mange gutter bruker om oss jenter. Guttene forsvarer seg med at de bare fl eiper, men hvor er egentlig humoren i å bli kalt hore? Er det noen som ler? Hadde dere gutter syntes det var greit å bli kalt for «rasshøl» for eksempel, bare på tull? Det er ikke morsomt, det er tegn på dårlig ordforråd, og dere betegner halve Norges befolkning som uintelligente, billige sexobjekter. Dette er diskriminering! Vi hadde aldri funnet oss i at andre grupper i samfunnet ble beskrevet på denne måten, for eksempel innvandrere, taxisjåfører eller folk i rullestol. I tillegg må vi ikke glemme at det faktisk fi nnes jenter som tvinges til å selge kroppen sin, som lever i en verden bestående av rus, vold og sleipe halliker. Tenk litt på det neste gang dere prøver å være «morsomme».

Jente 14


Infi nite questions, av Mark Tuschm.


FFF – FORTELLING, FIKSJON, FANTASI

Fiksjon er et fi nt ord som du bør kunne. Det betyr at en historie er oppdiktet. For å skrive fi ksjon, trenger du fantasi. Nå sier du kanskje

litt oppgitt at du ikke eier fantasi – men det er feil! Du har et helt lager av fantasi som du forsyner deg av når du for eksempel trenger å servere en liten nødløgn, eller når du dikter opp de mest

fantastiske drømmer – både i sovende og våken tilstand! Når du skriver en fortelling, inviterer du leseren inn i drømmen din, og da må du nettopp gi leseren «bilder» av det som skjer. Du forteller sikkert noe til noen hver eneste dag, om noe du har opplevd, sett eller lest. Det fi ne er at når du skal skrive en fortelling, da kan du bløffe og overdrive, legge til litt her og der eller fjerne noe – alt for å få fram en morsom eller spennende eller rørende eller merkelig fortelling. Du er sjefen over fortellingen din, du bestemmer!

JAKTEN PÅ DEN GODE IDÉ

Det fi nnes dessverre – eller heldigvis! – ingen oppskrift på hva som er en god fortelling. En fortelling er ofte god fordi den overrasker oss. Den greske fi losofen Aristoteles mente at en god fortelling må ha en begynnelse, et midtparti og en slutt. Den amerikanske regissøren Steven Spielberg har sagt at alle gode fortellinger kan sies med én setning. Det som er sikkert, er at en god fortelling nesten alltid inneholder en konfl ikt. Hvis alt er lykke og harmoni, blir det ikke noen spennende fortelling. Mange fortellinger handler om en heltegjerning der hovedpersonen må ordne opp. Det kan være å redde noen fra å drukne, å overmanne en fl ykaprer, å slukke en brann, å redde unna klosterets gullskatter fra et vikingtokt, å få en katt ned fra et tre, å forsvare en klassekamerat, å avsløre en internettkjeltring eller å redde verden fra undergang.

Får betalt for å lyve – Jeg synes synd på dem som ikke får lyve hver dag. Det er nemlig en utrolig deilig følelse å lyve, sier forfatteren Harald Rosenløw Eeg. Han har skrevet en rekke bøker og fi lmmanus og synes han har verdens beste jobb.

FORTELLINGERDet fi nnes mange typer fortellinger. De lengste kan være på fl ere hundre sider, de korteste består av noen få setninger. Noen består bare av tekst, andre består av bilder også. Her er noen av de sjangrene som kommer inn under fellesbetegnelsen fortelling: eventyr, fabel, fi lm, myte, novelle, roman, saga, sagn, tegneserie og vits.

FORTELLINGER 101


Hvorfor kan alle disse sjangrene kalles fortellinger?Hva har de felles?


Tenk alltid over disse momentene:

· Hvem skal være med?· Hva skjer (konfl ikten)?· Når og hvor skjer det?· Hvorfor skjer det?· Hvordan skjer det?· Hvordan løses konfl ikten?

INSPIRASJON OG RESPONS

Det kan være et slit å skrive en god fortelling,og kanskje kommer du til et punkt da du får lysttil å gi opp. Alt står stille oppe i hodet, ingenting skjer. Forfatteren Rune Belsvik vet hvor vanskelig det er å skrive en god fortelling. Han gir degdisse rådene:

1 Skriv ei forteljing.2 Prøv igjen.3 Ver sur.4 Ikkje skriv noko som helst på eit heilt døgn.5 Skriv ei forteljing.6 Gje opp.7 Prøv igjen.8 Gje deg sjølv ein premie.9 Ver lei deg og fortvila.10 Prøv å skriva ei forteljing.

Det er ikke dumt å lese noe som noen forfattere har skrevet, det kan gi deg nye ideer. Det er lov å stjele ideer! Kanskje noen i klassen kan hjelpe deg videre? Det er ikke slik at alle tekstforfattere sitter alene i et skur på toppen av et fjell når de skriver. Når du har en idé, kan det være lurt å høre hva andre synes. Vær ikke redd for at noen skal stjele ideen din. Det er viktigere at du får innspill og kommentarer som kan gjøre teksten din enda bedre. Det kaller vi å få respons. Du kan alltid endre på noe i teksten din – stryke ut, tilføye og «klippe og lime» i teksten. Det er lettest å gjøre dette hvis du har skrevet på PC.

Konfl ikten: Hva har skjedd med hvem, hvordan og hvorfor har det skjedd?


FORTELLINGER 103

Dramaturgimodellen

1 En fengende begynnelse2 Historien fanger leseren3 Et godt sluttpoeng

SP

EN

NIN

G

HANDLING

1

FORTELLERSTEMME OG DRAMATURGI

Alle fortellinger har en fortellerstemme. Det kan være en jeg-forteller, som selv er med i historien, eller en tredjeperson-forteller (som forteller om han eller hun). Da står fortelleren utenfor handlingen og betrakter alt fra avstand:

Jeg-forteller: Det var en mørk og regnfull aften. Med raske skritt gikk jeg langs det forblåste havneområdet. Regnet pisket meg i ansiktet.

Tredjeperson-forteller: Det var en mørk og regnfull aften. Med raske skritt gikk hun langs det forblåste havneområdet. Regnet pisket henne i ansiktet.

Dramaturgien er måten historien blir fortalt på, rekkefølgen tingene skjer i, og hvordan spenningen eller det dramatiske bygges opp. Hvis du skriver en krimhistorie om et mord, blir det ikke særlig spennende hvis du avslører hvem morderen, er helt i begynnelsen. Spør deg selv: Kan teksten min bli bedre dersom jeg bytter om på rekkefølgen av hendelsene? Kan jeg begynne et annet sted enn med begynnelsen? Kan det passe å begynne med slutten? Hvor bør konfl ikten presenteres? Hvor bør avsløringen komme?

Hvordan skrive en god fortelling?

· Skap spenning! Skriv en begynnelse som gir leseren lyst til å fortsette å lese.

• Øk spenningen! Handlingen bør stige mot et høydepunkt eller klimaks.

• Bruk ulike fortellemåter! Varier mellom skildringer, replikker og tankereferat.

• Vær presis! For å gjøre historien mer levende, bør du være så presis som mulig. Skriv heller «gran» eller «furu» i stedet for «tre», eller «slitte jeans» eller «rødstripete dressbukser» i stedet for bare «bukser».

• Skriv riktig! Husk på rettskrivningen og tegnsettingen.

2 3


104 FORTELLINGER

EN GOD INNLEDNING

Det er mange måter å begynne en fortelling på. Du trenger ikke å begynne med begynnelsen! Du kan begynne med slutten, du kan presentere hovedpersonen, eller du kan komme med hint om hva som skal skje seinere. Det viktigste er å pirre interessen hos leseren, slik at han eller hun blir nysgjerrig og får lyst til å vite mer. Her er noen eksempler fra litteraturen:

Hei hei hallo dagbok!Jeg skriver i den nye julegavedagboka mi. Vet du hvem jeg er, dagbok? Du er kanskje ikke vant til meg ennå. Jeg heter 1215-247896 Gunnarsson og kommer fra planeten Exoidis. Jeg er 7000 år og har forstørret hjerne. Nei, jeg spøkte bare. Jeg er huleboeren Milon og ble født for 12 millioner år siden. Nei, nå spøkte jeg igjen. Jeg er nok et morsomt menneske. Kanskje til og med en vordende komiker. Muttern vil at jeg skal bli ingeniør. Men en skikkelig komiker tjener nok mer penger enn en ingeniør.

[fra anders jacobsson og søren olsson: berts første funderinger]

Sofi e Amundsen var på vei hjem fra skolen. Det første stykket hadde hun gått sammen med Jorunn. De hadde snakket om roboter. Jorunn hadde ment at menneskets hjerne var som en komplisert datamaskin. Sofi e var ikke helt sikker på om hun var enig. Et menneske måtte da være noe mer enn en maskin?

[fra jostein gaarder: sofies verden]

Ho som kjem gåande der borte, skal eg slå opp med. Eg skal seia til henne at eg ikkje kan vera saman med henne lenger. Spør ho kvifor, skal eg svare: «Da e ikkje nåken andre, Lise. Da e ikkje da. Alt e så fi nt mellom oss, men eg trenge bare å vera åleine litt.» Og når eg svarer det, lyg eg. For eg er rett og slett ikkje interessert i henne meir. Eg er lei henne. Berre måten ho går på. Dei klumsete stega på dei nålespisse stilettskorne. Eg vert kvalm av det.

[fra rune belsvik: kram snø]

JEG STÅR SLIK JEG PLEIER mellom de svære søppelbøttene og venter på at skolegården skal bli tom for folk. Sola gnistrende øverst på himmelen så skyggen min dirrer som en oljefl ekk på asfalten. Lukta av gamle melkekartonger, sure gymsokker og mugne brødskorper river i nesa, kakerlakkene iler mellom beina mine, og duene står på gjerdet og glaner med stive blikk. Jeg krøker meg sammen og lener meg mot den gule muren som fl asser i svære skorper. Jeg trives best på skolen når den er stengt.

[fra harald rosenløw eeg: alle duene]


MUNTLIG

1 Hva slags fortellinger liker du best? 2 Fortell handlingen i den beste boka du har lest eller fi lmen du har sett, i en setning. 3 Hva fanger interessen din lettest, når du begynner å lese en fortelling? 4 Mange fortellinger handler om jakten på noe, for eksempel en gullskatt eller en person som er forsvunnet. Nevn fl ere eksempler.5 Andre fortellinger handler om å bli kvitt noe, for eksempel en irriterende kjæreste eller en blodtørstig vampyr. Hva mer kan man kvitte seg med?6 Se på de forskjellige innledningene til fortellinger. Hvilke har en jeg-forteller? Hvilken innledning likte dere best? Hvorfor?

SKRIFTLIG

7 Bruk jeg-forteller og skriv begynnelsen til en skummel fortelling. Etterpå bytter du til tredjepersonsforteller. Hva fungerte best og hvorfor?8 Finn mer presise ord. Hva kan du skrive i stedet for: bilen, gutten, Tv-n, boka, genseren, mobilen, programmet, blomsten?9 Lag et tankekart til en av disse overskriftene: det spøker, forelsket, bankranet, dagen da alt gikk galt, stjernene lyser i mørket. 10 Skriv videre på det eksemplet på begynnelse du likte best. Hva tror du skjer videre?

FORTELLINGER 105

– Huff, Nancy, denne veien er nifst ensom, og tenk på alle pengene vi har med oss! Bess Marvin tok et enda fastere grep om veska hun hadde i fanget, og så engstelig på den ensomme skogsveien foran seg. Den vesle sportsbilen kjørte gjennom et mørkt skogholt, mørke skyer begynte å bunke seg opp på den grå kveldshimmelen, og vinden hvisket uhyggelig i løvet på de store, mørke trærne på begge sider av veien.

[fra carolyn keene: frøken detektiv og den kinesiske gåten]

Var det noen av dere som hørte radio den femtende oktober i fjor? Var det noen av dere som hørte at de etterlyste en gutt som var blitt borte? Her er det hallomannen sa: Stockholmspolitiet etterlyser ni år gamle Bo Vilhelm Olsson, som siden i forgårs kveld klokka 18 har vært savnet fra sitt hjem i Upplandsgaten 13. Bo Vilhelm Olsson har lyst hår og blå øyne. Da han forsvant, var han kledd i korte, brune bukser, grå strikkejakke og en liten rød lue. Alle opplysninger om den savnede bes sendt til politiet i Stockholm eller til nærmeste politimyndighet.

[fra astrid lindgren: mio, min mio]

Mamma har noe å fortelle. Det var akkurat sånn hun sa det, med akkurat den stemmen. Voksenstemmen. Jenna sto på terskelen til mammas soverom, hun hadde kosedyret Ragnar klemt fast under armen. På sengen der inne lå mamma, tullet inn i et loddent pledd. Hun så alvorlig ut. Mamma har noe å fortelle. Det var akkurat sånn hun sa det, og det var da Jenna svarte hva da? eller kanskje si det da! eller kanskje noe annet, hun husket ikke ordentlig. Det er jo så lenge siden. (...) – Jeg var hos legen i dag og ... Mamma ventet. Jenna ventet. Ragnar ventet. Og snøfnuggene gikk i stykker utenfor. – Jenna, sa mamma. – Jeg har kreft. Jeg har fått kreft i brystet.

[fra johanna thydell: i taket lyser stjernene]


Hva slags stemning uttrykker bildet?


Hva kan du gjøre for å bevege leserens følelser? Leseren lever seg ikke særlig inn i tristheten hvis du skriver «det var en trist dag». Når du skal fortelle noe trist, kan du heller tenke deg at du ser på verden gjennom et kamera som er stilt inn på ordet «trist» – hva ser du da i kameraet? En trist person vil se verden annerledes enn en glad person. Du må altså dykke ned i noen hendelser, trekke dem fram i lyset og dvele en stund ved dem. Når du puster ekstra liv i enkelte situasjoner på denne måten, gir du temperatur til fortellingen din. Du må også fi nne ut hva slags stemning du vil skape i fortellingen din. Vil du at leseren skal bite negler eller le seg skakk? Det er særlig adjektivene (ord som beskriver) og verbene (handlingsord) som bidrar til å skape den stemningen du er ute etter.

FORTELLINGER 107

BRUK ULIKEFORTELLERMÅTERHvis fortellingen din skal bli levende og interessant, er det ikke nok bareå gi et referat av det som skjer. Her og der må du stanse opp og vise framnoen detaljer: Tenk fi lm! På fi lm sveiper kameraet iblant over helesituasjonen og fanger inn fl ere ting i bildet samtidig, men nærbildeneer mest interessante. En fi lm uten nærbilder er kjedelig!


Trist stemning

Frøken Morsk følte seg så alene i klasserommet. Ingen av elevene hadde hilst på henne i dag heller. Hun skulle kanskje ikke ha tatt på seg den brune kjolen? Hun så seg forsiktig rundt i rommet, men øynene hennes møtte ingen blikk. Hun var usynlig.

Glad stemning

– Hei sann, hopp sann! Her kommer frøken Morsk muntert klatrende inn til norsktimen i 8a. Denne gangen gjennom det midterste vinduet i klasserommet. Elevene gaper dumt, som gullfi sk i en bolle, idet hun jumper ned på golvet med foldeskjørtet i dristig svev rundt seg. Alle blir vitne til hvordan de grønne strømpebuksene hennes stillferdig rakner og etterlater seg en trist rand oppover leggen etter sammenstøtet med vindushaspen. – Pytt, pytt, noe må man ofre, sier frøken Morsk lystig.

Skummel stemning

Frøken Morsk snek seg lydløst inn til norsktimen i 8a. Hun kastet vettskremte blikk over skulderen før hun forsiktig lirket døra igjen og bøyde den magre kroppen sin fram over kateteret. Med oppspilte øyne stirret hun på elevene og hvisket med hes stemme at de ikke måtte fi nne på å ta fram norskbøkene.

Romantisk stemning

Ei mild vårsol sendte en behagelig varme inn i klasserommet. Det eneste som avbrøt frøken Morsks undervisning, var den livlige kvitringen fra småfuglene utenfor. Annes lår streifet så vidt borti hans, han kjente en behagelig varme bre seg i hele kroppen. Han prøvde å skrive videre, men bokstavene danset rundt i en rosa tåkesky på papiret foran ham.

Tøff stemning

– OK, ingen kødder med meg! Frøken Morsk var virkelig en av gutta der hun stod skrevende foran elevene med armene i kors og stirret på oss med brennende laserøyne. Hun hersket over rommet, hun hersket over oss, og vi visste at hun visste. Her slapp ingen unna.

Spennende stemning

– Skynd deg, hun kommer! Vi kunne i høre skrittene hennes nærme seg i gangen! – Bli ferdig, da!! Pusten gikk raskere på oss alle. Svetten rant nedover pannen på Kine, som strevde febrilsk for å få alt på plass i tide før frøken Morsk entret rommet. Men de klamme hendene hennes greide ikke å få ordentlig tak, hun fi klet med ledningene ...

108 FORTELLINGER


SKILDRING

Hvis du bare ramser opp hvem og hva som er med i fortellingen din, uten å skildre personene og tingene, blir historien fl at og kjedelig. Her er en skildring av et gammelt hus:

Det gamle huset stod der og ville leve. Brunsvart og trassig. Urørlig og skjevt stod det og hadde en uoppslitelig livskraft i seg. Det tykke tømmeret gav aldri opp. Stokk lå over stokk, bord støttet bord, i et taust og evig samarbeid og i stadig kamp mot kulde, regn og tørke. Øverst rød takstein over rød takstein i et tidløst mønster, en munter hatt på et gammelt hode. Og midt på veggen et vindu. Et skjevt og smilende øye i en sliten innramming. Et våkent blikk som søkte kontakt. – Se på meg, sa det. – Har ikke jeg livets rett, kanskje?

Å skildre er å beskrive og vise noe fram. Vi kan også si at når vi skildrer, utvider vi øyeblikket, vi stopper opp litt og sier noe mer om en person, om en gjenstand, om hendelser eller om miljøet. Bruk alle sansene, prøv å gjøre situasjonen så levende at leseren kan se, lukte og høre det du skildrer. Når du vil skape gode skildringer, kan det være lurt å sette opp noen stikkord på forhånd og tenke over hva du vil at leseren skal oppleve.

Lag et signalement og en karakteristikk av personen på bildet.

FORTELLINGER 109

Når vi skal skildre et menneske, må vi ta med mer enn bare det ytre. Hvis du skal skildre foreksempel en venn, er det naturlig at du begynner med å beskrive utseendet til vennen din: høyde, hårfarge, øyefarge, klær og lignende. Da har du gittet signalement av vennen din. Det er fi nt å ha hvis vennen din blir borte og må etterlyses i radio. Men skal du si noe om hvordan han eller hun er som menneske, må du også skildre hvordan det ser ut på «innsiden». Du bør si noe om humør, oppførsel, interesser og holdninger. Da gir du en karakteristikk av personen.

Signalement

Hun gikk i altfor store klær. Det gjorde at den lille, vevre skikkelsen så enda mindre ut enn hun var. Alt som stakk opp fra hettegenseren, var et lite, lyst hode og to musefl etter.

Karakteristikk

Hun pleide ikke si stort, men når hun først åpnet munnen, lyttet alle. Det så ut som om hun forsvant inn i sin egen verden, men så fort noen spurte henne om noe, satte hun to ivrige øyne i vedkommende og svarte med den største selvfølge.


REPLIKKER

En replikk er noe som sies høyt. Når to personer snakker sammen, kalles det en dialog. Replikker skaper liv og variasjon i fortellingen din. Men ikke overdriv! Hvis du lar personene prate i vei, blir det mer hørespill enn fortelling, og det kan bli svært ensformig. Å skrive gode replikker er nemlig litt av en kunst. Replikkene skal drive handlingen framover og ikke føre til at den stanser opp. De bør også fortelle noe om personene som snakker. Replikker skal stå i anførselstegn eller starte med en tankestrek. Dette eksemplet er tatt fra en samtale mellom Joakim (25) og en kvinnelig toller på Gardermoen:

«Er dette alt du har med deg? En fotball?» «Jepp», sier jeg. «Det er en gave.» «Og du har vært borte hvor lenge?» «Fem måneder.» «Hvor er resten av sakene dine?» Hun tar ut fotballen og begynner å undersøkeinnsiden av bagen. «Jeg hadde ikke med meg noe», sier jeg. «En sovepose bare, og noen underbukser, men dem har jeg kastet. Soveposen ble stjålet.»

TANKEREFERAT

Noen steder i fortellingen din bør du la hovedpersonen «tenke høyt» eller ha en samtale med seg selv. Dermed får leseren vite hva som rører seg oppe i hodet til personen. Det er en fi n måte å bli kjent med vedkommende på. Dette kalles tankereferat eller indre monolog (monolog betyr enetale). Tankereferatet skal ikke markeres med anførselstegn eller tankestrek. Du trenger heller ikke skrive ... tenkte hun eller han tenkte ... Her er et eksempel på et tankereferat:

Berit gikk og så ned i bakken. Hun hadde ingen hast. Hvordan skulle hun komme seg ut av denne knipa? Læreren ville sikkert skjønne at hun løy. Det virket som om han alltid kunne se tvers igjennom folk. Hun sparket irritert til et iskrempapir som lå på bakken. Miljøsvin! At ikke folk kunne bruke søppelbøttene! Nå så hun skolen mellom trærne. Kunne hun si sannheten? Nei, aldri i livet! Løgn. Jeg er en løgnerske!

Hva tenker hun på?


MUNTLIG

1 Gå sammen to og to. Gi et signalement og en karakteristikk av hverandre. 2 Velg ut tre av tekstene med ulike stemninger. Hvilke ord er med på å «farge» stemningen? Hvilke ord gjør den triste teksten trist og så videre?3 Finn på titler som passer til de tre tekstene dere har valgt. 4 Hvilke av avslutningene nederst på siden er: lykkelig, trist, åpen slutt?

SKRIFTLIG

5 Skriv et avsnitt der du skildrer: en rusten båt, en ny veske, et rødt eple eller tommelen din. 6 Skriv et avsnitt der du bruker tankereferat. Tenk deg en person som: sitter på venteværelset til tannlegen, skal treffe sin biologiske far for første gang, skal ringe å gjøre det slutt med kjæresten eller har vunnet i Lotto. 7 Skriv begynnelsen på en fortelling med trist stemning. 8 Skriv begynnelsen på en fortelling med skummel stemning. Bytt tekst med en annen og lag overskrift til hverandres tekster.9 Velg en av overskriftene og skriv verdens beste fortelling! a) Det spøker b) Forelsket c) Bankranet d) Dagen da alt gikk galt e) Stjernene lyser i mørket

VIS, IKKE FORTELL!

Da den amerikanske forfatteren Ernest Hemingway ble spurt om hvordan han skapte spenning i tekstene sine, svarte han: «Show, don’t tell!» Han mente at en god forfatter skal vise leseren hva som skjer, og ikke fortelle eller forklare alt – da blir det jo ikke noe spennende å lese. Tenk deg at du hele tiden skal vite litt mer enn leseren. Du kjenner til hemmeligheten, og du forteller litt, men ikke alt. Og skal det være en avsløring eller løsning på fortellingen, bør den komme helt mot slutten. Se på forskjellen på disse setningene:

Det var en gammel bil. (fortelle/forklare)Det var problemer med å starte bilen, det var mange år sidenden hadde vært på verksted. (vise)

Han ble sint. (fortelle/forklare)Øynene hans svartnet, hendene var stramt knyttet sammen,han så rett fram og sa ikke ett ord. (vise)

HELT TIL SLUTT

Det er mange måter å avslutte fortellingen på – men avslutningen bør passe til resten av innholdet. Hvis du skriver en lang og spennende fortelling om et bankran og avslutter med at hele historien bare var en drøm, blir nok leseren skuffet. Fortellinger kan enten ha en lykkelig slutt – en happy ending, slik det nesten alltid er i amerikanske fi lmer – eller de kan slutte tragisk, med at hovedpersonen dør eller ikke greier å løse konfl ikten. Men du trenger ikke alltid å komme med en slutt som forklarer alt. Av og til kan det fungere like bra å la leserne undre seg litt og tenke videre selv etter at de har lest teksten din. Det kalles en åpen slutt.

Eksempler på noen avslutninger:

Så levde de lykkelig alle sine dager.

De stod der og holdt rundt hverandre. Lenge. Tårene rant.På bakken lå kroppen til en 14 år gammel gutt.

De stod der og holdt rundt hverandre. Lenge. Aldri mer skullehun rømme hjemmefra.

Og om det virkelig spøkte i det gamle huset, det er en annen historie.

Og helt til slutt lager du tittelen eller overskriften til fortellingen.En god tittel skal være som kakepynt – den skal være fristende og gi leseren lyst til å smake!

FORTELLINGER 111


MU

NT

LIG

«N

AT

UR

EN

HA

R G

ITT

OS

S T

O Ø

RE

R O

G E

N M

UN

N D

ET

FO

RT

EL

LE

R A

T V

I SK

AL

LYT

TE

ME

R O

G T

AL

E M

IND

RE

» SVEN

SK O

RD

TAK


TALESPRÅK

Talespråket er et system av lyder som vi lager ved hjelp av stemmen. Det motsatte av skriftlig er muntlig. Ordet muntlig betyr at noe kommer fra munnen, det er altså alt det som blir sagt. De som er stumme, bruker tegnspråk. De fl este dyr kan lage noen lyder, men bruker for det meste kroppsspråk når de snakker sammen. Alle menneskegrupper har språk. I hele verden fi nnes det i dag rundt 3000 språk, men tallet var mye høyere tidligere. Språket skaper bånd mellom folk som snakker samme språk, og det skaper skiller mellom folk som snakker ulike språk.

STEMMEN DIN

Mange kan bli litt nervøse når de skal snakke i en forsamling, det gjelder også voksne og profesjonelle skuespillere. På teateret snakker man om «sceneskrekk» – og det fi nnes kjente skuespillere som har hatt sceneskrekk og har vært nervøse foran hver forestilling de har holdt, hele livet igjennom. Det fi ne er at alle kan øve seg opp til å bli bedre til å framføre, spille eller lese ulike typer tekster. Stemmen din er som et instrument som du kan spille på. Den er veldig sårbar og påvirkes av stress, irritasjon, glede og sorg. Tenk bare på hvordan det går hvis du prøver å snakke når du er veldig lei deg. Det er lurt å være litt bevisst på hvordan du bruker stemmen når du skal lese eller framføre noe for andre.

VISSTE DU AT?

En av de greske fi losofene øvde seg på å snakke høyt og tydelig ved å putte småstein i munnen og stå og snakke til havet ...


Når begynte du å snakke?Tenker du noen ganger over hvordan du snakker?Bruker du det samme språket hjemme som du bruker når du er sammen med vennene dine?Hvilke språk kan du forstå noe av?Hva er lettest å forstå av dansk og svensk?Hvordan ville du ha kommunisert med andre hvis du hadde mistet stemmen din?

MUNTLIG BRUK AV SPRÅKET


Her er noen tips:

• Snakk tydelig, passe høyt og ikke for fort.• Engasjer deg og lev deg inn i teksten.• Legg inn korte pauser.• Prøv å unngå ord og lyder som ikke betyr noe, for eksempel av denne typen: liksom, på en måte, men atte, øøh, ææh, mmmh ...• Ha øyekontakt med dem du snakker til.• Når du skal lese opp noe for andre, bør du gjøre deg kjent med teksten på forhånd. Få tak i stemningen i teksten. Er den trist? Lystig? Romantisk? Mystisk? Rar? Spør deg selv: Hva handler dette om? Hvilke ord må jeg legge ekstra vekt på?

DIALEKTER

Vi nordmenn forstår hverandre fordi vi har norsk som morsmål, men vi snakker likevel ikke likt. Det kryr av ulike dialekter i Norge. En dialekt er et talespråk som hører hjemme i et bestemt geografi sk område. At vi er vant til å høre ulike dialekter, er en av grunnene til at nordmenn er best i Skandinavia når det gjelder å forstå nabospråkene svensk og dansk. I tillegg har vi to ulike skriftspråk i Norge – så vi er vant til fl ere varianter av skriftspråket også. Ifølge en undersøkelse fra 2005 bruker omtrent 75 prosent av norsk ungdom dialekten sin når de skriver tekstmeldinger. Her er noen eksempler:

MUNTLIG

1 Hva kjennetegner dialekten på hjemstedet ditt?2 I hvilke situasjoner føler du at du bør snakke annerledes enn du gjør til vanlig?3 Hvordan uttaler du disse ordene: initiativ, fengsel, ingeniør, bronse, konkurranse, plutselig, ekspeditrise, meteorolog, bibliotek, intelligent, interessant, konfi rmasjon?4 Les høyt: Kjæresten til Kjell kjøpte tjuesju kilo kyllingkjøtt med skinn hos kjøpmannen.5 Hvordan uttaler du disse opphavlig franske ordene: pommes frites, bagett, restaurant, entrecôte, bearnés?6 Prøv å lese tekstmeldingene på de forskjellige dialektene.7 Framfør setningene nedenfor på ulike måter. Vær for eksempel redd, sint, irritert, ulykkelig, forelsket, glad, smiskende, uinteressert ... Har du fått penger av bestemor? Det er yndlingsmusikken min! Jeg liker å sykle. Nei, jeg har ikke fødselsdag i dag! Jeg er glad i deg. Hvordan trives du på skolen?8 Lek hviskeleken! Hvisk en setning i øret på den som sitter nærmest, som så hvisker videre til nestemann. Sistemann i rekken sier setningen høyt. Skjedde det noen forandring i forhold til setningen som var utgangspunktet?

SKRIFTLIG

9 Skriv ned noen ord og uttrykk som er typiske for hjemstedet ditt.10 Hvordan ville du ha skrevet tekstmeldingen i eksemplene?11 Skriv opp de siste fem tekstmeldingene du har mottatt, og de siste du har sendt. Skriv opp alle ord som er skrevet på dialekt, med forkortelser eller slang.

FINN UT

12 Spør noen hjemme og fi nn ut: Når begynte du å snakke? Hvilke ord var de første du lærte?

Rogalending

Nordlending

Sørlending

Trønder

MUNTLIG 115


TA ORDET!Det fi nnes minst like mange muntlige sjangrer som det fi nnes skriftlige. Noen av dem har toveis kommunikasjon, det vil si at du bruker språket i samspill med andre. Andre sjangrer krever at du står alene og snakker til noen som bare skal lytte til det du presenterer.Innholdet i det du sier kan være:

Fritt (samtale, diskusjonsinnlegg, intervju ...)Delvis fritt (referat, gjenfortelling, foredrag ...)Bundet (opplesning av noe som er skrevet på forhånd)

REFERAT

Et muntlig referat handler om å gjenfortelle noe du har opplevd, sett, hørt eller lest. Du bør bruke dine egne ord, forkorte innholdet og ta med bare det du mener er viktigst.

FOREDRAG

Når du holder foredrag, skal du gjøre greie for et emne eller presentere en sak. Du kan fi nne fram informasjon og bruke hjelpemidler, for eksempel bøker og Internett, på forhånd. Det er viktig at du setter deg så godt inn i temaet at du virkelig kan det du snakker om. Skriv gjerne stikkord på en lapp, men ikke bare stå og les opp – et foredrag er ikke det samme som en opplesning!

VISSTE DU AT?

En del journalister kan være så pågående og freidige i sin jakt på svar at de kalles revolverjournalister. Kan du tenke deg hvorfor?


MUNTLIG

1 Gi et referat fra en rar drøm, en bra konsert, en fi n fi lm, ei interessant bok eller et barndomsminne.2 Finn gode begrunnelser: «Jeg mener at lekser er viktige, fordi ...» «Jeg mener at lekser ikke er viktige, fordi ...»3 Bruk bare adjektiv og beskriv en person. La andre gjette hvem det er.4 Bruk bare adjektiv og beskriv en gjenstand. La andre gjette hva det er.5 Gå sammen to og to, lag spørsmål og intervju hverandre. Presenter hverandre for et annet par. Bytt roller, slik at alle både intervjuer, blir intervjuet og presenterer.6 Gå sammen i grupper. Bytt på å være ordstyrer. Diskuter temaene nedenfor. Husk å begrunne meningene deres!

Bør barn ha egen mobiltelefon?

Bør det være frivillig å gå på skolen?

Bør noen dataspill ha 18-årsgrense?

Bør Norge bruke mer penger på å hjelpe fattige land?

Er det greit med reklame for alkohol og tobakk?

FINN UT

7 Sitt i samtalegrupper og snakk sammen om hva som helst i ett minutt. Spill inn samtalen. Skriv opp ordrett alt som blir sagt, også pauser, kremting, hosting og så videre. Hvilke forskjeller fi nner dere i forhold til vanlig skriftspråk?

DRAMATISERING

Å dramatisere er å gi liv og dramatisk form til en tekst som i utgangspunktet har en annen form – det kan være et dikt,en fortelling, et hørespill eller et skuespill.

INTERVJU

Intervjuet er en samtale der intervjueren stiller spørsmål og intervjuobjektet svarer. Når du skal intervjue noen, må du alltid tenke ut på forhånd hva du ønsker å få fram. Du kan gjerne forberede deg ved å skrive opp noen spørsmål, men vær også klar til å skyte inn andre spørsmål etter hvert som samtalen utvikler seg. Vær ekte nysgjerrig og spør om ting som du selv gjerne vil vite noe om. Og er du ikke fornøyd med svarene, så spør mer!

DISKUSJON

En diskusjon handler om å utveksle meninger. Når du deltar i en diskusjon, kan du altså være enig eller uenig i en påstand eller et forslag som noen kommer med. Hvis mange skal delta i diskusjonen, er det nødvendig med en ordstyrer, som passer på at ikke alle snakker i munnen på hverandre. Da kan de som ønsker å ta ordet, vise det ved å rekke opp hånden, og ordstyreren noterer navnene og holder rede på rekkefølgen. Når du vil overbevise noen om at du har rett, må du argumentere. Å argumentere vil si å legge fram en mening som du begrunner. Eksempel:

Mening: «Jeg mener at alle sportssendinger på fjernsyn burde gåi en egen kanal, …

Begrunnelse: … fordi det er så kjedelig å se på for dem som ikkeliker sport.»

Jo fl ere begrunnelser du kan komme på, jo mer overbevisende blir argumentasjonen din:«... fordi sportssendingene stjeler mye sendetid fra andre programmer»«... fordi vi betaler lisens vi som ikke liker sport, også.»

I diskusjoner kan det ofte gå hett for seg, bare se på politiker-debatter på fjernsynet! Derfor kan det være lurt å bli enige omnoen felles regler for klassediskusjoner, for eksempel disse:

• Vær engasjert, men ha respekt for andres meninger.• Rekk opp hånden for å be om ordet.• Vent til ordstyreren gir deg lov til å snakke.• Unngå å avbryte andre.• La alle som vil si noe, komme til orde.

MUNTLIG 117


FOREDRAGDet er mange måter å holde foredrag på. Uansett om du skal presentere ei bok, en person eller et hvilket som helst tema, må du huske på at tilhørerne ikke skal kjede seg! De som hører på deg, skal få vite noe som de ikke visste fra før, og din oppgave er å servere dem stoffet på en måte som gjør at de følger med og blir interesserte. Spørsmålet er: Hvordan kan vi gjøre en muntlig presentasjon mest mulig interessant?

FORBEREDELSE

Sørg for at du «eier» stoffet. Det vil si at du skal kjenne temaet så godt at du kan snakke om det på en måte som er naturlig for deg. Gjør det enkelt, bruk ikke vanskelige ord som du ikke vet hva betyr. Vær forberedt på å måtte svare på spørsmål, men vær ikke redd for å si at du ikke vet svaret på alle spørsmål. Konsentrer deg om det mest interessante ved temaet. Det har ingen hensikt å servere et lass med opplysninger som ingen husker etterpå. Skriv ikke opp alt du skal si, på forhånd, i hele setninger og som fullstendig tekst. Bruk stikkord eller korte oppsummerende setninger. Du må øve så godt at du kan legge fram innholdet fritt og ledig uten å lese opp fra manus. Opplesing fra manus er til å sovne av – gjesp! Tenk igjennom hvordan du kan gjøre stoffet mer levende, for eksempel ved å bruke tavle, CD-spiller, Video/DVD, overhead eller Powerpoint. Kontroller alltid på forhånd at de hjelpemidlene du vil bruke, er på plass, og at alt virker som det skal. Du kan også vurdere om du skal kopiere opp et notatark med stikkord og dele det ut til publikum.

VISSTE DU AT?

Den indiske politikeren og pasifi sten Mahatma Gandhi åpnet alltid foredragene sine med en vits. Han mente at det var viktig med latter og humor, selv om man hadde et alvorlig budskap.


BLI ORDETS HERSKER

Planlegg ekstra nøye hvordan du vil åpne foredraget, og tenk igjennom hvordan du kan fange tilhørernes oppmerksomhet. Vær ikke redd for å fi nne på noe originalt eller spennende. Det er veldig virkningsfullt hvis du kan vise fram noe som har med temaet å gjøre. Hvis du skal snakke om Ringenes herre, kan du for eksempel ta med en ring eller ta på deg ei kappe mens du spiller fi lmmusikken i bakgrunnen. Skal du presentere ei krimbok, kan du ta med en lekepistol eller arrangere et lite rollespill. Sitater kan bidra til å beskrive for eksempel en person eller et tema. Husk å nevne hvem sitatet stammer fra. Gjentakelse er et virkemiddel som brukes av mange store talere. Velg deg ut noen få ord eller setninger som du mener er ekstra viktige, og gjenta dem fl ere ganger under foredraget, da vil tilhørerne huske dem bedre. Bruk eksempler for å vise hva du mener. Du kan vise fram noe eller lese opp noe. Litt humor skaper god stemning, men ikke overdriv. Det viktigste er at tilhørerne skal lære noe nytt og ikke kjede seg. Bruker du noen av disse virkemidlene, er du på god vei til å bli ordets hersker! Og husk å vise respekt og oppmerksomhet når andre holder foredrag i klassen. Alle liker å få ros, og alle blir litt fl inkere av å bli rost.

Tips!

• Øv deg på framføringen på forhånd. Stå foran speilet og snakk høyt for deg selv. Prøv også å framføre foredraget for venner, søsken eller foreldre. Det er noe helt annet å holde foredraget foran et publikum enn å sitte for seg selv og gjennomgå det i hodet.• Ikke sitt eller stå klint opp mot tavla og se engstelig ut, men gå fram på golvet, senk skuldrene og vær litt verdensmester. Stol på deg selv!• Se på publikum.• Si ikke: «Nå hopper jeg over litt ...» eller «Dette tar jeg seinere, hvis jeg får tid ...» Slike opplysninger er uinteressante for publikum, og du virker dårlig forberedt.• Et kort foredrag, der du konsentrerer deg om det viktigste, er mye bedre enn et langt foredrag med masse uviktig faktainformasjon.

MUNTLIG

1 Hva slags hjelpemidler kunne du tenke deg å bruke hvis du skulle holde foredrag om:

ei bok du har lest en sang du liker en fi lm du har sett et land et politisk parti en avis en tegneserie

2 Når noen andre holder foredrag, hva synes du gjør det interessant og spennende?3 Gå sammen to og to. Forbered et foredrag som varer i to minutter. Velg blant disse temaene:

Rovdyr i Norge Landslaget i fotball Norske fjernsynsserier Mobiltelefonen Norske musikere med suksess i utlandet

4 Framfør foredraget for et annet par i klassen og få respons. Hva lærte tilhørerne? Hva husket de best etterpå? Hva fungerte bra? Hva kunne ha vært gjort annerledes?

MUNTLIG 119


DRAMATISERINGOrdet drama kommer fra gresk og betyr «handling». Et drama er ment å bli framført på en scene for et publikum, derfor kalles det også skuespill. En dramatisering trenger ikke nødvendigvis spilles på en scene, den kan også fi lmes. På fi lm eller i teaterstykker er det alltid skuespillere. De gjør det som står i manus. En skuespiller må stadig spille nye roller – en gang lege eller prest, en annen gang sjalu ektemann eller forbryter. Det å spille en rolle vil si å forestille noe, å leve seg inn i og framstille en annen person på en troverdig måte. Drama handler altså om å bruke fantasien sin og gi liv og form til en rolle.

Å SPILLE TEATER

Sannsynligvis har mennesker «forestilt noe for et publikum» gjennom hele sin historie. Vi kan tenke oss tilbake til steinalderen: Jegerne har vært på jakt og vender hjem til leiren. Om kvelden er familiene samlet foran det store leirbålet, og det er tid for underholdning. Ut av mørket trer jegerne fram. En av dem er kledd i en skinnfell. Han spiller dyret som ble felt. De andre jegerne danser rundt og viser hvor dramatisk jakten var, for plutselig dukket det opp en sabeltanntiger ... Men det var først i Hellas for omtrent 2500 år siden at de begynte å spille teater slik vi kjenner det i dag, med skuespillere, scene og publikum. Noen ganger brukte de masker eller dukker, andre ganger fargerike kostymer og et eget kor som kommenterte handlingen. I dag er det vanlig med kulisser, vindmaskiner, kunstig røyk, lyskastere, lydeffekter og musikk. Mange virkemidler hjelper til med å skape den riktige stemningen. Men det aller viktigste er skuespillerne, og at de har en historie å fortelle.


DRAMATISK ORDLISTE

Dramatisering: gi liv og dramatisk form til en tekstTeater: kommer fra gresk og betyr «skueplass»Manus: tekst skrevet for framføring på en scene,i en fi lm eller i radioenReplikker: det skuespillerne skal siSceneanvisninger: det skuespillerne skal gjøreImprovisere: å fi nne på replikker og handling underveisMime: å etterligne, å vise noe uten å bruke ord

TEATERSPORT

Mest av alt handler drama om å våge å leke. Mange synes det er fl aut å spille en rolle – det kan være vanskelig nok å være seg selv. Andre synes det er deilig å slippe å være seg selv, å kunne leve seg inn i andre personer og roller. Som regel har skuespillerne et manus, men det kan også skje at de går på scenen uten å ha øvd på forhånd. Da må skuespillerne improvisere. Det går ut på å gjøre noe som ikke er planlagt. Mange skuespillere bruker improvisasjonsteater for å varme opp foran forestillingene sine. Andre gjør det som en konkurranse, der for eksempel to lag møtes til «duell». Dette kalles teatersport. I teatersport er det ofte slik at man leker seg uten rekvisitter og kulisser. Men av og til kan det være greit å ha med seg noen gjenstander på scenen. Hvis du for eksempel skal spille en bestefar, blir du raskt litt eldre hvis du blir utstyrt med pipe og stokk.

VISSTE DU AT?

Den amerikanske skuespilleren Al Pacino er kjent for å leve seg sterkt inn i rollene sine. En gang han skulle spille politimann i en fi lm, stoppet han til og med en bil som kjørte for fort for å gi bilisten bot ...

Teatersport med Jan-Paul Brekke.

MUNTLIG 121


122 NORRØN MYTOLOGI

NB!122 SPORTSENTUSIASTEN

Harald Eia og Bård Tufte Johansen er blant Norges beste komikere og improvisatører. Eia er til og med nordisk mester i teatersport. Tufte Johansen mener fotball er langt mer å foretrekke.


NORRØN MYTOLOGI 123

OSLO (NB): Hvis du søker på «Harald Eia» på Google, fi nner du ut han har spilt i fl ere norske spil-lefi lmer, blant annet i «Detektor» og «Secondløitnanten», men vanlig teater har han aldri spilt. – Nei, det har virket litt ... tja, kjedelig, synes jeg. Men komikeren har ingenting imot å stå på scenen. Snarere tvert imot. Faktum er at han digger tea-ter rått. I hvert fall hvis det er snakk om teatersport. – Teatersport betyr at det som foregår på scenen, er improvisert, det vil si funnet på der og da.

Publikum bestemmer

Dermed slipper Eia å lese lange manus og pugge vriene replikker på forhånd. Men hva gjør han da? – Ofte tar vi utgangspunkt i forslag fra publikum. Det kan være at de gir oss tittelen på en historie, eller at vi skal spille med ulike fø-lelser, at vi for eksempel skal være veldig glade, triste eller sinte. Pu-blikum kan også bestemme hva vi skal si. Så kan vi ta utgangspunkt i noen teknikker: at vi ikke skal bruke bokstaven S, at vi skal si bare ett ord om gangen hver, at vi skal snakke baklengs, eller lignende. Hvilke øvelser liker du best eller dårligst?

– Jeg liker ikke en øvelse som heter «Lille Stemmen». Den synes jeg blir helt lik hver gang. «Lille Stemmen» handler om at en som er på sopptur eller noe, plutselig hø-rer en liten stemme, som viser seg å være en snakkende, liten ting: en maur eller stein eller trikkebillett eller noe. Det er mange som liker å gjøre den, men jeg synes den er gørrkjedelig.

Lite forarbeid

Harald Eia kom borti teatersport nærmest ved en tilfeldighet. Han hadde en kjæreste som gikk på tea-tersportkurs. Hun viste ham hva det gikk ut på, og han syntes det virket interessant. – Man kan lage mye komedie og moro uten så mye forarbeid. Det er noe helt annet enn det jeg gjør på fjernsyn, sier Eia. Siden debuten er han blitt tredobbelt nordisk mester i tea-tersport sammen med Thorbjørn Harr, Jan Paul Brekke og Helen Vikstvedt. Kvartetten har også spilt mange teatersportforestillinger i Oslo, som oftest foran fl ere hun-dre publikummere, som mer enn gjerne ser at de dummer seg ut. – Vi er blitt en fi n gjeng som fungerer bra sammen og er enige om hvordan vi skal gjøre det. Det hjelper godt å kjenne hverandre. Da er man litt tryggere på scenen.

Underholde

Teatersport kalles ofte impro-teater, fordi skuespillerne improviserer og fi nner på replikkene underveis. Det er kanskje ikke så rart når det er publikum som skal bestemme mye av det som skjer. Er det ikke skummelt å måtte improvisere, og ikke å kunne plan-legge? – Jo, det er skummelt, men noe av treningen er å konsentrere seg om det som foregår på scenen, og ikke tenke på at det sitter 200 styk-ker og ser på deg. Er det morsomst å se på eller delta i teatersport? – He he. Det bør være mor-somst å se på, hvis ikke er det sann-synligvis en dårlig forestilling. Vi har det mest gøy når publikum har det gøy. Målet er jo å underholde andre.

SPORTSENTUSIASTENHarald Eia synes teater er kjedelig – med mindre det går sport i det, da.

SPORTSENTUSIASTEN 123NB!


Funny walksGå rundt i rommet på ulike måter. Hvordan går du hvis golvet er rødglødende? Eller dekket av is? Eller hvis det er dekket av tegnestifterog glasskår? Hvordan går en gammel, krokbøyd dame? Hvordan gåren mektig konge? Og en konge som nettopp er kjeppjaget fra landet?En stresset forretningsmann? En lærer som har inspeksjon? Finn fl ere måter å gå på.

SpeilbildeGå sammen i par. Den ene skal gjøre noen bevegelser foran et «speil».Det kan være alt fra å pusse tennene til å sminke seg eller barbere seg.Den andre skal være speilbildet. Forsøk å herme så godt det lar seg gjøre.

HilsenGå sammen i par. Du treffer noen på gata som du er forelsket i, sint på,som du skylder penger, som du ikke husker hvem er, som lukter vondt.Hvordan hilser du?

SkulptørGå i grupper på tre eller fi re. En er skulptør, de andre er leire.Lag en statue av «leira».

TalekorGå i grupper på tre eller fi re. En av dere er reporter. De andre skalstå sammen og bli intervjuet. Den første sier det første ordet, denandre det neste ordet, den tredje det tredje ordet osv.

DubbingGå i grupper på fi re. To av dere skal mime to eldre barndomsvenner som ikke har sett hverandre på 50 år. De to andre kommer med replikkene.

FrysGå i grupper på fi re. To av dere begynner å spille en scene fra en hjemme alene-fest. Bruk kroppen, ikke bare snakk! Når en av de to som ser på, roper «Frys!», må de to første stanse. Den som ropte, går inn og kopierer posisjonen. Men når scenen fortsetter, kan handlingen gjerne dreiei en helt ny retning. Husk: Ikke tenk deg om. Stup rett i det!

RimSpill en scene som kan foregå på et hvilket som helst sted: på tivoli,på fjellet, på kinoen, i svømmehallen, på butikken ... Alle replikkeneskal rime.

StafettfortellingEn i gruppa begynner å fortelle en selvopplevd eller oppdiktet historie. Etter 20–30 sekunder tar nestemann over, fantaserer og dikter viderepå historien. Legg inn detaljer og før historien videre. Se hvor lengedere kan holde historien i live.

HøytlesningLes de fi re diktene i høyre spalte høyt for hverandre. Legg inn pauserog varier hvilke ord du legger trykk på. Les dem også veldig fort, veldigseint, med høy stemme og med hviskestemme.

den morgenenDen morgenenmyggen våknetog var gjort til en elefant,ble den meget forbauset.Du store verden!sa den,her må det ha hendt noei nattens løp.

[inger hagerup]

tida gårTida går.År for år.Har inga byrjing.Har ingen ende.Kan ikkje stoppe.Kan ikkje vende.

Tida går som ein røyk og ein foss.Men den er ikkje komen lenger enn oss.

Tida kan ingen menneske sjå.Likevel er den her akkurat nå.

[einar økland]

katten drømmerKatten drømmer kattens drømmer.Katten drømmer kattedrømmer.Det er kattens musedrømmer.

[arild nyquist]

Det er kaldtå være apei desember når månen fryserfast på himmelenog brøytebilengår gjennom gatenemed skjev rygg

For ingenting er så tristsom en apeuten tresier apenHan sitter i skapet

[gro dahle]

DRAMAØVELSER

124 MUNTLIG


LeverposteienRekvisitt: en boks leverposteiRoller: slakter og kunde

Akkurat nå foregår det enombygging av delikatesseavdelingen. Kunden har funnet mursteinsresteri leverposteien og kommer forå klage. Slakteren aner nok hvor mursteinsbitene kommer fra,men prøver å bortforklare saken.

Legen og den

pinlige pinsettenRoller: lege og pasient

Det er blitt oppdaget på et røntgenbilde at legen har glemt igjen en pinsett i pasienten ved en tidligere operasjon. Han skal nå overtale pasienten til å la seg operere, uten å fortelle ham omden pinlige oppdagelsen.

UndulatenRoller: to naboer (en ungdomog en voksen)

Den unge ringer på døra til naboen. Han eller henne gruer seg til å fortelle at katten hans eller hennes nettopp har kommet hjem med naboens undulat i munnen. Naboen tror at undulaten fortsatt er i buret sitt på verandaen.

På kjøpesenteretRekvisitter: bord, stolRoller: kassebetjent, kunder

Kundene stiller seg i kø foran kassen. Den bakerste kunden skal forsøke å komme seg lenger fram i køen ved å overbevise de andre, gjerne en om gangen, om at hans/hennes ærend er veldig viktig og derfor må prioriteres straks. Så snart den bakerste har kommetførst i køen, er det fritt fram forden som nå er bakerst, til åforsøke seg.

Fucking ÅmålGå sammen i par, velg en av scenene nedenfor og øv på å framføre replikkene fra fi lmen Fucking Åmål. Snakk om hvordan dere skal gi liv til rollene. Skal dere sitte, stå eller gå? Glem ikke å bruke kroppsspråket.

Roller: Elin, Jessica

Elin: Da får jeg vel gjøre noe annet. Bli forelska eller noe.Jessica: Det trodde jeg du var allerede.Elin: I hvem da? Italieneren?Jessica: Men han var jo ikke italiener.Elin: Men han sa at han var det. Jeg har alltid hatt lyst å være sammen men en italiener.Jessica: Hvor var det han kom fra? Bosnia?Elin: Ja, noe sånt.Jessica: Han var i alle fall ikke italiener.Elin: Nei, nei.Jessica: Hva? Er du ikke forelska i ham lenger nå liksom?Elin: (på spøk) Nei, det var i går.Jessica: Jeg synes du skal begynne å tenke på ryktet ditt.Elin: Slutt å klage, du er likedan. Du har vært sammen med minst like mange som jeg.Jessica: Det har jeg vel ikke.Elin: Det har du visst det.Jessica: Det har jeg ikke.Elin: Shit the same.

Roller: Johan, Markus

Johan: (sjenert) Men jeg synes bare hun er søt.Markus: Det er klart hun er søt men ... Vet du hvor mange gutter hun har vært sammen med, eller?Johan: Nei.Markus: Hun har vært med alle. Alle har vært sammen med Elin.Johan: Ikke jeg.Markus: Hun er ingenting å ha altså.Johan: Jeg synes det. Jeg synes hun er noe å ha.Markus: Herregud, du er sytten, hun er fjorten. Det er tre år.Johan: Ja, Jessica er jo ...Markus: Jessica er seksten, ja. Det skiller et år mellom oss. Det er tre år mellom dere.Johan: Det gjør vel ikke noe. Bare man liker hverandre.Markus: Skal jeg snakke med henne? Jeg kan ringe og fi kse noe. Sjekke om hun skal på festen.Johan: Nei, jeg vet ikke ...

ROLLESPILL

MUNTLIG 125


ME

DIE

R «

I FR

EM

TID

EN

VIL

AL

LE

BL

I B

ER

ØM

TE

I 15

MIN

UT

TE

R»

AN

DY W

AR

HO

L


TEKSTER UTEN BOKSTAVER

Når vi snakker om en tekst, tenker vi ofte på side opp og side nedmed bokstaver. Men det fi nnes mange ulike typer tekster, og ikkebare skriftlige.

Skriftlige tekster: består bare av bokstaver og skrift, for eksempelen roman eller diktsamling.Muntlige tekster: noe som blir lest opp, fortalt eller framført,for eksempel et foredrag eller et skuespill.Sammensatte tekster: tekster som består av skrift og bilder, tegninger, musikk eller andre medieuttrykk, for eksempel avisreportasjer, internettsider, fi lm, MMS, tegneserier, dataspill og så videre.

De aller fl este tekstene vi omgir oss med til daglig, er sammensatte tekster. Hvor ofte ser du egentlig en tekst som bare består av ord og bokstaver? Og hva med siden øynene dine hviler på akkurat nå? Vi forholder oss til tekster og medieinntrykk hele tiden, kanskje uten at vi alltid tenker over det. Vi leser gateskilt, butikknavn og tekstmeldinger, vi spiller data, hører på musikk og ser på fjernsyn – alt er eksempler på ulike typer tekster.

TEKST, TEGN OG BILDER

VISSTE DU AT?

Verdens første smiley skal visstnok ha dukket opp ved det amerikanske universitetet Carnegie Mellon i USA 19. september 1982, som en beskjed på en elektronisk oppslagstavle. Beskjeden ble avsluttet med tegnene :-)


Finnes det et språk menneskerfra alle land kan forstå?Hva er en tekst?Inneholder en tekst alltid bokstaver?Hva betyr ?

Hva står det her?


Vikingene skrev korte tekster, og det er ikke så rart. Å riste runer i skinn, tre eller stein var en tidkrevende prosess. Før Gutenberg fant opp boktrykkerkunsten i 1444, satt munker i klostre og skrev av bøkene for hånd – med fjærpenn. I dag har vi datamaskiner, mobilkameraer, skannere og kopimaskiner. Den teknologiske utviklingen gjør at det er mye enklere å sette sammen skrift og bilder i dag enn det var i tidligere tider.

TEGN OG SYMBOLER

Det er ikke alltid vi har tid til å bruke hele tekster når vi skal kommunisere effektivt. Derfor bruker vi ofte tegn eller forkortelser for å formidle budskapet vårt så raskt som mulig. Mange bruker ulike smileys (smileansikter) når de chatter eller sender tekstmeldinger. De er lette å forstå, fordi de speiler kjente ansiktsuttrykk. Dermed er de språkuavhengige og internasjonale. Bruksanvisningene til møbelkjeden IKEA er like over hele verden. Hvordan er det mulig å fi nne et språk alle mennesker kan forstå, uansett om de bor i Kina, Russland eller Norge? Jo, bruksanvisningene består bare av tegninger, og ingen ord!

Hva betyr disse tegnene:

KODER OG TOLKING

Vi kan si at et tegn er noe som står for eller viser til noe annet enn seg selv. Når trafi kklyset lyser rødt, betyr det «Stopp!», mens grønt betyr «Klar bane!». Overalt fi nnes det koder som de fl este forstår. Tenk bare på toalettene på restauranter. Hvordan vet vi hvor jentene skal, og hvor guttene skal gå? I Polen er dørene på doene merket slik:

Vet du hvor du skal gå da? (Hvis du skal til Polen: Trekanten står for mann, og rundingen står for kvinne.) Det å forstå tegn og symboler er altså avhengig av hvordan vi tolker dem, og av og til hvilken kultur eller hvilket land vi befi nner oss i. Læren om tegn kalles semiotikk, etter det greske ordet semion (tegn).

MEDIER 129


Skilt fra Japan. Forstår du hva de betyr?

VISSTE DU AT?

Ordet semiotikk kommer fra det greske ordet semion, som betyr «tegn». I det medisinske språket er ordet blitt til «symptom.»For eksempel kan hoste være et symptom (et tegn) på at duer forkjølt.

KROPPSSPRÅK OG FARGER

Har du tenkt over alle de tegnene vi sender ut når vi snakker sammen, som ikke har med ord å gjøre? Hva slags kroppsspråk har en som er sur, glad, forskrekket, rasende eller redd? Munn, øyne, armer og hender sender ut massevis av tegn som sier noe om hvordan vi føler oss. Det er stor forskjell på å strekke ut armene mot noen og det å stå med armene i kryss over brystet. Det første signaliserer «kom til meg», det andre signaliserer «ha deg vekk». Andre ganger bruker vi farger for å si noe. Svart symboliserer sorg, og er en vanlig farge i begravelser. Hvitt står for uskyld, og mange norske jenter drømmer om å stå hvit brud. I noen utenlandske kulturer er det imidlertid omvendt. Der kler man seg i hvitt i begravelser, og kvinnene gifter seg i svart kjole. Rødt er en farge som kan bety kjærlighet og lidenskap, men det kan også symbolisere fare, for eksempel slik det gjør i et lyskryss.

ET BILDE SIER MER ENN TUSEN ORD ...

Felles for dem som lager reklame, veiskilt eller avisforsider, er at de ofte formidler budskapet gjennom symboler og bilder. Når du ser et bilde av en jublende fotballspiller, forstår du at han har scoret mål eller har vunnet en fotballkamp. Hadde laget hans tapt, hadde avisen brukt et annet bilde. Også tegneserietegneren bruker små tegn og symboler for å vise hva fi guren tenker på, eller hvilken stemning fi guren er i. Sammenligner vi en avis fra 1800-tallet med en av dagens aviser, er en av de viktigste forskjellene bruken av bilder. Samtidig må vi huske på at et bilde ikke er den hele og fulle sannheten, det er bare en liten bit av virkeligheten.

130 MEDIER


INNHOLD

1 Hva er semiotikk?2 Hva er smileys?3 Hva er kroppsspråk?4 Hva er en viktig forskjell på avisene i dag og på 1800-tallet?

MUNTLIG

5 Nevn eksempler på skriftlige tekster, muntlige tekster og sammensatte tekster.6 Se på bildet «Kjærtegn» og bildeteksten under. Hva slags historie forteller teksten og bildet?7 «Et bilde sier mer enn tusen ord» heter det i et ordtak. Hva tror du vi mener med det?

SKRIFTLIG

8 Lag forbudsskilt som passer på skolen. Skiltene skal være uten ord.9 Lag ei liste med forkortelser som du bruker når du sender tekstmeldinger. Tror du foreldrene dine vet hva disse forkortelsene betyr?

FINN UT

10 Du trenger en DVD-spiller, et videokamera, et stereoanlegg eller en mp3-spiller. Finn ut hvilke symboler som benyttes for å markere de ulike funksjonene. Tror du at bestemoren din forstår hva disse symbolene står for?

Kjærtegn – fotografi fra amputasjonsleiren i Freetown, Sierra Leone. Vinner av World Press Photo 2000.

MEDIER 131

Se på bildene nedenfor. Hva ser du på det første bildet?Og på det andre? Hva er forskjellen på de disse bildene?


AVISMEDIER OG MASSEKOMMUNIKASJON

Når du forteller «siste nytt» til venninnen din, er det få som får greie på det. Hvis du roper det ut i skolegården, er det fl ere som får vite det. Å bruke massemedier handler om å fortelle noe til mange mennesker på en gang, gjerne fl est mulig. Medium betyr egentlig «kanal». Det fi nnes mange ulike typer kanaler som kan spre informasjon til mange mennesker på en gang. Fjernsyn, radio, fi lm, Internett og aviser er de største massemediene. Felles for alle er også at det trengs noen tekniske hjelpemidler for å spre budskapet. Høytlesing og plakater er også eksempler på massekommunikasjon, men altså uten tekniske hjelpemidler. Massekommunikasjon handler ikke bare om å kunne fortelle noe til mange mennesker. Det handler like mye om å ha noe viktig å fortelle. Men der forfattere kan dikte opp og lyve så mye de vil, er det vanskeligere for journalister ikke å holde seg til virkeligheten. Når de skal formidle et budskap, bør de fortelledet som er sant.

VISSTE DU AT?

Norges første avis, Norske Intelligenz-Seddeler, kom første gang ut i Kristiania i 1763. I dag gis det ut rundt 200 aviser her i landet.

Kommunikasjonsmodellen

SENDER

avis, fjernsyn,fi lm, radio

BUDSKAP/

HENDELSE

MOTTAKER

leser, seer, lytter

MEDIER 133


AVISORDLISTE

AbonnementLokale aviser er det vanlig å abonnere på. Da får du avisen rett hjem i postkassen.

AnnonserBedrifter og fi rmaer kan reklamere i avisen. Annonseinntektene er viktige inntektskilder for avisene.

DeadlineSiste frist for å levere en tekst kalles deadline. Klarer ikke journalisten eller fotografen å levere saken innen fristen, kommer den ikke på trykk.

DeskenDet er desken som bestemmer rekkefølgen på sidene og hvordan sidene skal presenteres for leserne. Hva skal på førstesiden? Hvilket bilde skal brukes? Saken om fembarnsfaren som vant i Lotto, skal den på side 17? Her tas de siste vurderingene før avisen sendes til trykkeriet.

FormatFormatet er størrelsen på avisen.De fl este av de store avisene kommer nå i tabloidformat (litt mindre enn A3-format), mens noen aviser fortsatt kommer i fullformat, som er større.

FotografJournalisten samarbeider ofte med en fotograf. Fotografen tar bilder som skal illustrere eller vise det teksten handler om.

IntervjuobjekterJournalisten intervjuer gjerne interessante mennesker som kan noe om en sak, eller som er interessante i seg selv (portrettintervju). I et intervju får intervjuobjektene slippe til med synspunktene sine.

JournalistDen som drar ut og undersøker en sak og skriver om den i avisen, kalles journalist.

LesereLeserne er de som leser avisen. Det er de vi kan kalle målgruppa til avisen. Hvem er de? Hva er de opptatt av? Hva vil de lese? Uten nok lesere, ingen avis.

LokalavisEn avis som kommer ut i et begrenset område, for eksempel ei bygd eller en bydel, kalles lokalavis.

LøssalgNår aviser selges i kiosker og butikker, kaller vi det løssalg. VGog Dagbladet selges hovedsakeligi løssalg.

NettavisDe fl este aviser kan også leses på Internett. Disse sidene blir oppdatert hele tiden.

RedaksjonsmøteJournalistene i avisen har møter der de diskuterer hvilke saker som kan være aktuelle. Hva skal være med i morgendagens avis? Hvem gjør hva? Hva kommer de konkurrerende avisene til å skrive om?

RedaktørRedaktøren er sjefen i avisen. Han eller hun er ansvarlig for alt som kommer på trykk.

RiksavisAviser som har stoff som dekker hele landet og blir solgt over hele landet, kalles riksaviser.

SakerAlle reportasjer handler om noe, enten det er en katt som sitter fast i toppen av et tre, eller en idrettskjendis som har vunnet i Lotto. (Men ikke alle saker er like viktige.)

TegnerDe fl este større avisene har en egen avistegner.

TipsOfte ringer leserne til avisen, eller sender en e-post, og foreslår saker som bør komme på trykk.

TrykkeriAvisen trykkes i et trykkeri. Det skjer som oftest natta før avisene havner i kiosker og postkasser.

TypografTypografene «setter» stoffet på avissidene og bestemmer hvordan sidene skal se ut. Det gjøres i dag på datamaskin.

134 MEDIER



ANDRE SJANGRER

Nyhetsreportasjen er den mest vanlige sjangeren i en avis.Her er noen andre typiske avissjangrer:

Anmeldelsevurdering av bøker, fi lm eller musikk

Annonserkan være reklame, men også kunngjøringer fra privatpersoner

Enkéttekst som stiller folk på gata et kort spørsmål og krever et kort svar, for eksempel med overskriften «Tre på gata»

Kommentaren journalist eller en ekspert på et fagfelt uttrykker sin mening om en aktuell sak

Ledertekst som redaktøren har skrevet, den uttrykker avisens mening omen aktuell sak

Leserbrevinnlegg fra en leser som uttrykkersin mening om en aktuell sak

Nekrologen siste hilsen til en avdød, ofte skrevet av et familiemedlem, envenn eller en kollega

Notiskort og presis nyhetssak

Programoversikt over innholdet i fjernsyns- eller radiokanaler, men det kan også være hva som skjer i nærområdet ditt

Tabelloversikt over resultater, ofte fra idrettsarrangementer

Tegneseriemorsom bildestripe eller føljetong

VISSTE DU AT?

Brønnøysunds Avis var Norges første nettavis. Den første utgaven ble lagt ut på Internett 6. mars 1995. To dager seinere kom Dagbladet på nettet, og fl esteparten av de store avisene fulgte raskt etter.

MEDIA 135

VISSTE DU AT?

Ordet intervju kommer fra det engelske interview. Inter betyr «mellom», og view betyr «synspunkt». Altså betyr det å intervjue å utveksle synspunkter.



HVORDAN ARBEIDER EN JOURNALIST?

DER DET SKJER,NÅR DET SKJERHun skriver om mord, brann og kjendiser – og har aldri fri.

Juliane Journalist arbeider i den store avisen NB. Det har hun gjort i snart to år. – Den viktigste oppgaven min er å skrive. Som regel får jeg med meg en fotograf. Det er alltid bra, for vi utvikler ofte ideene sammen. Men av og til er fotografen opptatt, og da må jeg ta bildene selv, sier hun. Utstyret hun alltid har med seg på jobb, er skriveblokk, penn, diktafon og mobiltelefon. I bilen har hun alltid kamerautstyr liggende klart, det vil si digitalt kamera, objektiver og blits. Skal hun langt av gårde, må hun også ha en bærbar PC og sendeutstyr med seg.

Oppmerksom– Det viktigste for oss som arbeider i avis, er å følge med i nyhetene. Vi er nødt til å være på stedet så fort som mulig når noe skjer. Det nytter ikke å skrive om fotballkampen som ble spilt i forrige uke, eller snøen som falt i fjor, for å si det sånn, ler hun. Derfor må hun ofte «rykke ut» selv om det er midt på natta. En god journalist har aldri fri. Det høres slitsomt ut å rykke ut midt på natta!

– Det er det også. Samtidig er det veldig spennende. Hjertet pumper litt ekstra av og til. Du vet jo aldri hva som kan skje på sånne oppdrag, sier Juliane. – Jeg sa at min viktigste oppgave er å skrive, men det er ikke helt sant. Det viktigste er egentlig å lytte. Det å være oppmerksom, snakke med folk, ringe rundt, sjekke nyhetene på nettet, på fjernsynet eller i andre aviser, det er også veldig viktig, sier hun. – Det er i det hele tatt viktig å snakke med folk.

MorsomtMord, brann og ulykker er det mye av. Av og til skriver hun intervjuer også. Da hender det at de møtes hjemme hos den som skal intervjues, eller på en restaurant. – Det er alltid morsomt å treffe nye mennesker. Det er kanskje det jeg liker aller best med denne jobben, sier Juliane. Men er det ikke fl aut å måtte snakke med helt ukjente mennesker? – Ikke nå lenger. Jeg syntes det var fl aut i begynnelsen. Og første gangen jeg skulle møte

NB!136 MEDIER



statsministeren, var jeg livredd. Men det gikk greit. Han var veldig hyggelig. Kanskje han skjønte at jeg var veldig nervøs, sier hun.

SkoleavisJuliane Journalist begynte å skrive da hun gikk på barnetrinnet. Hjemme laget hun egne aviser, som hun solgte i nabolaget. På ungdomstrinnet startet hun en skoleavis. Da hun gikk i 10. klasse, fi kk hun arbeide ei hel uke i lokalvisen. Etter det fi kk hun prøve seg på egne saker. – Det var ikke så store ting i begynnelsen. Jeg laget en «Tre på byen»-spalte, og så var jeg på noen fotball- og håndballkamper. Av og til fi kk jeg en liten notis på trykk. Men etter hvert som jeg lærte hvordan det skulle gjøres, følte jeg meg tryggere, og da ble også sakene mine bedre. Du kan tro jeg var stolt første gangen jeg så et bilde jeg hadde tatt, på forsiden av avisen, sier hun.

Vanlige folkI det siste har Juliane arbeidet i NB. Det synes hun er veldig spennende. Her arbeider hun med både skuespillere, idrettsutøvere, politikere, musikere, forretningsfolk, forfattere og andre kjendiser. – Klart det kiler litt i magen hvis jeg skal treffe et menneske som alle drømmer om å få lov til å treffe. Det skulle bare mangle. Ekstra artig er det jo hvis jeg selv liker musikken, boka eller fi lmen til vedkommende. Da hender det at jeg må spørre om en autograf, ja, innrømmer hun. – Men det er like artig å treffe vanlige folk. I det hele tatt synes jeg det er viktig at vi skriver om dem også, og om deres hverdag. Aviser skal ikke bare handle om dem som har mest penger eller har det vakreste ansiktet.

NYTTIGE RÅD TIL EN JOURNALIST

NYTTIGE RÅD TIL EN FOTOGRAF

MEDIER 137NB!


Normalperspektiv

138 MEDIER

Bevegelseperspektiv


MEDIER 139

Froskeperspektiv

Fugleperspektiv


140 MEDIER

Rotte i potteSandnes (Dagbladet): Marit Graeter satte seg godt til rette på

husets avtrede. Plutselig hører hun plaskelyder, skotter nervøst

ned, og ser et par stikkende øyne og noen gule, ekle tenner!

AV ERLING HÆGELAND

Det opplevde Marit Graeter forleden. Hun hadde satt seg godt til rette da plaskinga der nede ble veldig tydelig. Hjertet hoppet, og det gjorde også Graeter. I et voldsomt byks hoppet hun opp fra toalettskåla.Etter å ha fått summet seg, våget hun seg fram og tittet nedi. Der lå det en lys levende kjemperotte og plasket i vannet.

Kokende vann– Et øyeblikk tenkte jeg å hente naboens katt, men katter er jo så redde for vann, sier Marit Graeter. Det ble til at hun heller våget seg fram til doen og skylte ned. Men rotta ble ikke borte. Hun ringte et Sandnes-fi rma, som anbefalte henne å helle fem liter kokende vann i toalett-skålen. Da ble rotta borte. Lars-Ove Hansen i Anticimex sier at det ikke er helt uvanlig at rotter kommer opp i skåla: – De svømmer uten problemer gjennom vannlåsen i toalettet, sier han til Rogalands Avis.

Fikk marerittEpisoden har ført til at Graeter har fått problemer med nattesøvnen:

– I to netter har jeg drømt om rotter. Tenk om rotta hadde tatt seg et jafs? Nå legger jeg alltid på lokket på doen. Jeg har til og med begynt å legge en murstein eller andre tunge ting på lokket. – Heldigvis har jeg en do i andre etasje også. Toalettet i første etasje vil jeg aldri mer bruke, sier Sandnes-kvinnen og grøsser.

Rotter svømmer uten problemer gjennom vannlåsen i toalettet.


REPORTASJE

Overskrift:Overskriften skal vekke nysgjerrighet og få leseren til å lese videre. Det brukes store bokstaver, som krever mye plass, og derfor må overskriften være kort.

Ingress:Ingressen er en kort innledning eller et sammendrag av hva saken handler om. Den bør gi svar på hva som har skjedd, hvor det har skjedd og med hvem det har skjedd. Ingressen skal lokke leseren videre inn i teksten.

Byline:Opplysningen om hvem som har skrevet teksten, kalles byline. Den kan også inneholde journalistens e-postadresse og telefonnummer.

Brødtekst:Selve hovedteksten kalles brødtekst. Her fi nner du mer informasjon, fl ere detaljer om saken og nyanser, enn i ingressen. Gjelder saken en fotballkamp, kan du i brødteksten fi nne spørsmål fra journalisten, svar fra spillerne, kommentarer fra treneren osv.

Mellomtitler:Mellomtitlene deler opp teksten og gjør den lettere å lese. De sier litt om hva det neste avsnittet handler om.

Bilde:Mange avistekster blir illustrert med bilder. Den som er med på bildet, er også omtalt i teksten. Dessuten bør det være samsvar mellom ansiktsuttrykket på bildet og det teksten handler om. Hvis Marius (5) har mistet katten sin, bør han kanskje ikke smile på bildet?

Bildetekst:Denne teksten sier hvem som er med på bildet, og hva som skjer. Den kan også si litt om hvorfor det er denne personen som er avbildet.

MEDIER 141


EN GOD NYHET

Det er fl ere ting som er med på å avgjøre hva som er en god nyhet. At noe nettopp har skjedd, er kanskje det viktigste – det heter tross alt ny-het, ikke gammel-het. Et annet poeng er at nyheten har skjedd i nærheten av leserne, geografi sk sett. En lokalavis i Finnmark skriver ikke om en bilulykke i Brumunddal, og Aftenposten skriver ikke om drap i Johannesburg. Det som har skjedd, bør også være viktig å vite for fl ere mennesker. Som regel er vi mer opptatt av hva som skjer med kjente mennesker, selv om det ikke er så viktig. At Truls Andersen skadet ryggen sin da han var ute og akte på akebrett, er ikke så interessant å lese om, men da programleder Dorthe Skappel i TV2 gjorde det samme, kom det på forsiden av VG! En sak kan også framstilles på mange måter, med ulike innfallsvinkler eller vekt på ulike sider ved saken. Det kalles vinkling. Dersom et fl y har styrtet, kan overskriftene være:

126 døde i fl ystyrt: vekten er lagt på informasjonStyrtet i døden: vekten er lagt på dramatikkFly styrtet – baby overlevde: vekten er lagt på personFly styrtet etter motorsvikt: vekten er lagt på årsak

VISSTE DU AT?

Før i tiden ble lønna til typografene i avisen beregnetut fra antall linjer de hadde satt. Brødteksten gikk fort å sette, og det var i hovedsak dette arbeidet som gav typografene (setterne) penger til det daglige brød.


INNHOLD

1 Forklar hva massemedier er.2 Når ble Norges første avis utgitt, og hva het den? Hvorfor tror du utgiveren valgte dette navnet?3 Hva er en ingress, og hva slags informasjon bør den inneholde?4 Hva er tabloid?

MUNTLIG

5 Gå sammen i grupper. Diskuter hva som skal skje i nærdistriktet deres den neste uka. Er det noe her som en avis kunne lage reportasje om?6 Finn fram reportasjer fra gamle aviser. Klipp bort overskriftene. Bytt med en annen i klassen og lag nye overskrifter til reportasjene.7 Finn fram en gammel avis. Klipp bort hele førstesiden. Gi avisen til en i klassen. La ham eller henne lese igjennom og bestemme hvilke saker som skal få plass på førstesiden.8 Bla igjennom noen gamle aviser. Plukk ut ti bilder som du liker godt. Hvorfor valgte du disse bildene?

SKRIFTLIG

9 Forestill deg at du skal intervjue en kjendis. Du bestemmer selv hvem. Lag de spørsmålene du vil stille. Hvorfor velger du nettopp disse spørsmålene?10 Velg et tema som engasjerer deg. Skriv et kort, men sint leserbrev.11 Skriv et motinnlegg til leserbrevet du skrev, der du argumenterer mot deg selv.

FINN UT

12 Gå igjennom ulike aviser for en enkelt dag den siste uka. Hvilke saker havner på forsidene til de forskjellige avisene?13 Prøv å fi nne en sak som er blitt dekket av to forskjellige aviser. Hva er likt, og hva er ulikt i presentasjonene?14 Hva er «Vær varsom-plakaten»?

AVISPROSJEKT

Gå sammen i grupper og lag en avis. Velg en redaktør og start med et redaksjonsmøte. Hva skal dere skrive om, og hvem skal gjøre hva? Finn også på et fengende navn. Prøv å få avisen til å se mest mulig proff ut. Helst bør dere også ta egne bilder. Bruk datamaskin til å redigere og sette sammen tekst og bilder.

Avisen skal inneholde disse avissjangrene:

• forside med presentasjon av innholdet• leder – redaktøren har ordet• en nyhetsreportasje fra nærmiljøet deres• en notis om skolen• en notis med utenriksstoff• en notis med underholdningsstoff• en sportsnotis• et intervju – med noen i nærmiljøet deres• en anmeldelse av en bok, CD eller fi lm• «Tre på gata»

MEDIER 143


144


145


146


147


148


149


150


SKRIV FOR Å BLI FORSTÅTT

Du har kanskje lurt på hvorfor vi trenger skriveregler og grammatikk? Kunne vi ikke bare ha skrevet slik vi snakker? Mn viz alæh skrvr påh sn egn måtæ kann d vær van skli åh lese får anre. Eller sagt på en annen måte: Vess aill skriv på sin eign måt, kainn de værra vanskli å læssa fer

ainneran. Det er viktig at alle skriver norsk på den samme måten. Det fi nnes mange dialekter og ulike måter å snakke på. Ordet «jeg» er det noen som uttaler som «jæi», andre sier «eg», «æ», «e» eller «i». Derfor har vi bestemt at alle må skrive ordene på samme måte. Rettskrivning handler om å skrive slik at du blir forstått av andre.

Ville du handlet i denne butikken?

GRAMMATIKK 153

GRAMMATIKK OG RETTSKRIVINGIfgøle en udnerøkslese ved Cmarbidge Uinevrisett sipller det

ignen rlloe i hvliken røfgekkele boktsvanee er. Det estnee som

er vktig, er at fstøre og stise boksatv er på rktiig setd, retsen kan

vræe hltuer til bluter, og du kan ftotsart lsee uetn prblomeer.

Dtete er frodi den mnesnekliege hrjene ikke lseer hevr boksatv

for seg slev, men odret i sin hleeht. Mrekleig, ikke snat?


Kan en nordmann være en kvinne?Trenger vi egentlig navn på de tre midterste tærne?Hvordan er det norske språket om hundre år?Er norsk et rikere språk enn engelsk, siden vi har fl erebokstaver i alfabetet?Hva er forskjellen på sykepleiere og syke pleiere?Hva heter egentlig den tingen man setter varme gryter på?


154 GRAMMATIKK

VISSTE DU AT...

I 1951 ble det innført en ny tellemåte i Norge. I debatten før saken kom opp i Stortinget, var det noen som på ramme alvor mente at man i stedet for tjue, tjueen og tjueto burde si toti, totien, totito?

SPRÅKET FORANDRER SEG

Språket er i utvikling hele tiden. Vi låner ord fra andre språk, og hvordan vi uttaler ordene, påvirker også skriftspråket. I dag er det mange som sier «sjærlighet» og «sjino» for det som i skriftspråket heter kjærlighet og kino. Kanskje disse ordene skrives slik om noen år? Her er noen ord som har fått endret skrivemåten:

TIDLIGERE NÅ

qvalm kvalmphilosoph fi losoflax lakssax saksmayonnaise majoneschocolade sjokoladesprog språkchauffeur sjåførchef sjefchance sjanseinterview intervjuparapluie paraplynation nasjondouche dusjall right ålreitcool kulbureau byrå

Det er ingen som reagerer på at vi har fornorsket skrivemåten av disse ordene. Vi kaller det norvagisering. Men hva med tæksi, gaid, pøbb, streit, skvåsj eller skeitbård? Burde vi også ha skrevet disse ordene slik de uttales? Måten vi skriver og snakker på, er avhengig av hvem vi kommuniserer med. Vi snakker ikke på samme måte med bestemor som når vi snakker med lillebror. Sender du en SMS eller chatter med vennene dine, er det kanskje ikke så farlig hvordan du skriver ordene – bare du vet hva som er riktig! Det viktigste er jo at du blir forstått. Men har du lyst på en sommerjobb, bør du skrive en fi n søknad, med ordentlig oppsett og uten skrivefeil.


ORDKLASSENEDet fi nnes fl ere hundre tusen norske ord. Ordene er delt inn i ti ordklasser:

Substantiv (jente, mobil, kjærlighet, Norge ...)Verb (danse, gå, være, leke ...)Adjektiv (stor, liten, gammel, grønn, sjalu, fi n ...)Adverb (ikke, aldri, alltid, ofte ...)Pronomen (jeg, du, dere, seg, hverandre, hva ...)Bestemmerord (en, ei, et, min, ditt, fi re…)Sideordningsord (og, eller, men, for ...)Underordningsord (fordi, at, hvis, som, å…)Preposisjoner (på, over, under, i ...)Interjeksjoner (ja, nei, uff, au, fy ...)

SUBSTANTIVSubstantiv er navn på mennesker, dyr eller ting. Vi har to typer substantiv:

Egennavn

Brukes som navn på en enkelt person, et dyr eller et geografi sk sted. Vi skriver alltid egennavn med stor forbokstav, for eksempel: Thomas, Blakken, Eiffeltårnet, Kirkenes.

Fellesnavn

Gjelder for alle personer, dyr og gjenstander av samme type, for eksempel: gutt, hest, tårn, by.

Vi kan sette en, ei eller et foran substantivene. Disse ordene kaller vi artikler.

Hankjønn Hunkjønn Intetkjønn

en gutten hane

ei jenteei høne

et barnet egg

De fl este substantivene ender på –er og –ene i fl ertall.

ENTALL FLERTALL

Ubestemt form Bestemt form Ubestemt form Bestemt form

en mobilei økset eple

mobilenøksaeplet

fl ere mobilerfl ere økserfl ere epler

alle mobilenealle øksenealle eplene/epla

GRAMMATIKK 155


156 GRAMMATIKK

I ordlista står ikke alle formene av substantivene. Du slår opp ordene i ubestemt form entall.

bil -en viser at substantivet er hankjønnjente -a viser at substantivet er hunkjønnhus -et viser at substantivet er intetkjønn

OPPGAVER:

1 Hva står det i ordlista hvis du slår opp på disse substantivene: mennesker, telefonene, soler, ekornet, dinosaur, jorda.

2 Hva er forskjellen på disse to setningene: Fred hadde bestemt seg for å kjøpe bilen. Fred hadde bestemt seg for å kjøpe bil.

3 Noen substantiv avviker fra den normale bøyningen. Slå opp i ordlista og fi nn fram til ubestemt form fl ertall av disse hankjønnsordene: lærer, russer, mester, sykkel, aften, far, bror, mann, villa, radius.

4 Slå opp i ordlista og fi nn fram til ubestemt form fl ertall av disse hunkjønnsordene: bok, glo, gås, natt, mor, datter.

5 Slå opp i ordlista og fi nn fram til ubestemt form fl ertall av disse intetkjønnsordene: brev, stoff, kontor, teater, leksikon, faktum.

6 Finn substantivene i teksten nedenfor. Noter også kjønn, tall og form. Eksempel: politimenn: hankjønn, fl ertall, ubestemt form

Flere politimenn kom raskt til åstedet. Eieren av butikken var fra seg av fortvilelse. Dette var det tredje ranet på under et halvt år. Avhørene av vitner startet umiddelbart. Ingen fi ngeravtrykk ble funnet, ettersom ranerne hadde brukt hansker. Politiet har få spor å gå etter, men håper likevel på en rask oppklaring av saken.

VERBVerb er ord som forteller hva mennesker, dyr eller ting gjør. Verbene har fi re hovedformer: infi nitiv (å spille), presens (spiller), preteritum (spilte) og partisipp(har/hadde spilt). De forteller oss noe om tid, om når noe skjer.

Nåtid:

Jeg spiller fotball. (presens)

Fortid:

Jeg spilte fotball. (preteritum)Jeg har spilt mye fotball i sommer. (noe som er avsluttet, presens perfektum)Jeg hadde spilt fotball i fl ere timer da det begynte å regne. (noe som skjedde førnoe annet, preterium perfektum)

Framtid:

Jeg spiller ikke i morgen. (presens)Jeg skal spille fotball i morgen. (skal/vil + infi nitiv)


Når vi skal slå opp et verb i ordboka, må vi vite hva verbet heter i infi nitiv. Det lille ordet å foran verbet kaller vi infi nitivsmerket. Å kan bare stå foran verb i infi nitiv: å sitte, å lese, å gå. I ordlista står det:

spise -te Det vil si at verbet spise heter spiste i preteritum.danse -t/-a Det vil si at verbet danse heter danset eller dansa i preteritum. Her kan du altså velge.

Slik bøyer vi verb:

Infi nitiv Presens Preteritum Perfektum

å spiseå danse å gå

spiserdansergår

spistedanset/dansagikk

har spisthar danset/dansahar gått

Vi har to typer verb. De verbene som får endelse i preteritum, kaller vi svake verb.De verbene som ikke får endelse i preteritum, men skifter vokal, kaller vi sterke verb.

Svake verb Sterke verb

å snakke – snakket

å prøve – prøvde

å bo – bodde

å få – fikkå ligge – låå stjele - stjal

OPPGAVER:

1 Hva står det i ordlista når du slår opp på vaske, huske, gjette og betale? Hva heter disse verbene i preteritum?

2 Hvilken form av verbet må du slå opp på i ordlista for å fi nne bøyningsmønsteret til hoppet, pekte, var, slo, ringte og har spist?

3 Skriv dette diktet om fra presens til preteritum: Jeg ser på den hvite himmel, jeg ser på de gråblå skyer, jeg ser på den blodige sol.

Dette er altså verden. Dette er altså klodenes hjem.

(...)

Jeg ser, jeg ser ... Jeg er visst kommet på en feil klode! Her er så underlig ...

Utdrag fra Sigbjørn Obstfelder: «Jeg ser» (1893)

4 Finn verbene i teksten nedenfor. Defi ner også type og form. Eksempel: var: sterkt verb, preteritum

Det var en mørk og stormfull natt. Jeg hadde kjørt i timevis, og de eneste tankene som svirret i hodet mitt, var: Jeg skal treffe henne! Å vite at jeg snart skulle møte mitt livs kjærlighet var det som holdt meg oppe. Jeg lever og ånder for henne, hun gir meg pågangsmot og energi ...

GRAMMATIKK 157


158 GRAMMATIKK

ADJEKTIVAdjektiv er ord som forteller hvordan mennesker, dyr og ting er eller ser ut.Vi bruker adjektivene til å beskrive noe.

En blå bilEi lita jenteAlle de lange norsktimeneJeg føler meg rar.

Adjektiv kan også bøyes, det kaller vi gradbøying.

Positiv Komparativ Superlativ

røddyrstorgodinteressant

røderedyrerestørrebedremer interessant

rødestdyreststørstbestmest interessant

Adjektiv bøyes også etter kjønnet til substantivet det står til.Dette kalles samsvarsbøying.

Hankjønn Hunkjønn Intetkjønn Flertall

En fi n bil Ei fi n veske Et fi nt hus Mange fi ne hus

OPPGAVER:

1 Hvordan gradbøyes disse adjektivene: liten, gammel, ung, underlig, få, vond?

2 Finn adjektivene i disse setningene: De sterkeste jentene la sekkene på plass. De beste bærene er allerede modne. De yngste elevene fi kk lov til å være inne i friminuttet. Disse saftige eplene kommer fra hyggelige Hardanger. Det lille, gamle huset stod mutters alene i den store skogen. Muhammed var den eldste på fotballaget.


PRONOMENOrdet pronomen er satt sammen av pro, som betyr «i stedet for», og nomen, som betyr «navn» eller «substantiv». Ved å bruke et pronomen kan vi altså unngå å gjenta et substantiv. På den måten får vi mer variasjon i språket. I stedet for å skrive Lisa drar til byen, for Lisa liker å handle, kan vi skrive Lisa drar til byen, for hun liker å handle.

Personlige pronomen

Subjektsform Objektsform Eieform

1. person entall2. person entall3. person entall

jegduhanhundendet

megdeghamhennedendet

mindinhanshennesdensdets

1. person fl ertall2. person fl ertall3. person fl ertall

viderede

ossderedem

vårtderesderes

OPPGAVER:

1 Forklar forskjellen på disse to setningene: Henne likte han. Hun likte ham.

2 Bytt ut substantivene i disse setningene med pronomen: Jenta leverte boka tilbake til gutten. Pia pakket klærne for Fatimah, Sara og Inger. Martin, Ivar og Said hjalp barnet med å fi nne ballen til barnet.

GRAMMATIKK 159


160 GRAMMATIKK

TEGNSETTINGEn setning skal alltid avsluttes med et tegn. Vi bruker disse tegnene:

Punktum . når vi tar pause etter en vanlig setning.

Vi begynner alltid med stor bokstav etter et punktum.

Komma , når vi tar en enda kortere pause.

Men når det gjelder komma derimot, skal det ikke være stor bokstav etter.

Spørsmålstegn ? etter spørsmål og spørreord.

Vet du når vi bruker spørsmålstegn?

Utropstegn ! når noen roper noe ut.

Ikke gjør det!

Anførselstegn “ ” eller « » når noen sier noe.

«Jeg er litt usikker på når det skal være anførselstegn», sa Johan.

Kolon : når vi skal ramse opp noe eller forklare noe nærmere.

Pizzaen inneholder disse ingrediensene: ost, biffstrimler, tomatsaus og paprika.

OPPGAVER:

1 Hva er forskjellen på disse to setningene: Heng ham ikke, vent til jeg kommer. Heng ham, ikke vent til jeg kommer.

2 Sett inn stor bokstav og riktige tegn i denne teksten:

nei ikke gjør det ropte sten han var skarp i blikket skarp som en kjøkkenkniv og stirret dem i senk hvorfor ikke stammet vidar han veivet nervøst armene fram og tilbake mens han skrapte med skoen i marka foran seg hør her kommanderte sten du skal ikke gjøre det fordi punkt en jeg sier det punkt to det var ikke dette vi avtalte og punkt tre fordi du ikke er klar ennå


GRAMMATIKK 161

RETTSKRIVINGDOBBEL KONSONANT

Vi bruker dobbel konsonant når vokalen foran er en kort lyd, som i katt, bygge og ball.I bøyningsformer av slike ord skriver vi aldri tre konsonanter etter hverandre.Da forenkler vi, som i rømme – rømte, kjenne – kjente og artikkel – artikler.

OPPGAVER:

1 Skriv alle vokalene i fornavnet og etternavnet ditt. Så skriver du navnet ditt med bare konsonanter. Hvilket av «navnene» er lettest å kjenne igjen?

2 Det er stor forskjell på reke og rekke, tak og takk, man og mann, kloke og klokke, same og samme. Finn fl ere slike ordpar og skriv dem ned.

3 I dette diktet av Inger Hagerup har vi lagt inn ti konsonantfeil. Finn ordene og skriv dem riktig:

Når jordens drøm er over

Når jordens drømm er over, og alt av liv blåst vek, da fl yver gjenom romet for iskald gjenomtrek på milioner lysår et bitert hjertes frø: Det fi nes andre stjerner som visselig skall dø!

LYDER SOM SKRIVES ANNERLEDES ENN DE UTTALES

Mange ord uttales på en annen måte enn de skrives. Det gjør at vi må lære oss skrivemåten av en del ord som det er fort gjort å skrive feil. Her er noen av de vanligste:

Skj-lyden: skj-/sj-/sk- skjelett, sjakk, skiKj-lyden: kj-/k- kjendis, kirkeV-lyden: v-/hv- venn, hvemÅ-lyden: å/o Låven er rødmalt. Vi må følge loven.O-lyden: o/u onkel, tung

OPPGAVER:

1 Bruk ordlista. Skriv opp fem ord som begynner på skj-, fem ord som begynner på sj-, og fem ord som begynner på sk-. Les opp ordene som en diktat og la en annen i klassen skrive dem.

2 Bruk ordlista. Skriv opp fem ord som begynner på kj-, fem ord som begynner på ky-, og fem ord som begynner på ki-. Les opp ordene som en diktat og la en annen i klassen skrive dem.


162 GRAMMATIKK

SAMMENSATTE ORD

Noen ord er satt sammen av to eller fl ere ord. Det kaller vi sammensatte ord. Sammensatte ord som uttales som ett ord, skal også skrives i ett ord. På engelsk er det mer vanlig å dele opp sammensatte ord når man skriver, men det er altså feil på norsk.

Engelsk Norsk

railway stationpop artistfootball fi eld

jernbanestasjonpopartistfotballbane

OPPGAVER:

1 Hva er forskjellen på rød håret jente og rødhåret jente syke pleiere og sykepleiere ananas biter og ananasbiter grillet kylling lever og grillet kyllinglever lamme lår og lammelår Frank furter og Frankfurter (pølse)

2 Alle disse ordene er feil skrevet. Skriv dem riktig: skole sekk fjell ski tomat ketchup panne kaker under holdning radio program bok anmeldelse fotografi apparat verdens mesterskap service innstilt fallskjerm jeger

OG/Å

Å er infi nitivsmerket og kan bare stå sammen med et verb i infi nitiv:Jeg liker å lese.

Og er en konjunksjon og binder sammen to eller fl ere ord eller setninger:Jeg liker å lese og skrive.

Det er ikke alltid lett å avgjøre om det skal være og eller å når vi har to verb i en setning. Hvis du kan sette begge hovedverbene i preteritum, skal det være og. Hvis bare ett av hovedverbene kan settes i preteritum, skal det være å.


GRAMMATIKK 163

Eksempel:

Jens ville danse ... synge for oss. Skriv om til preteritum (fortid):Jens spilte ... sang for oss.

Begge verbene kan settes i preteritum, og da skal vi bruke og:Jens spilte og sang for oss.

OPPGAVE:

I setningene nedenfor er det fem og/å-feil. Finn dem og skriv setningene riktig.

Pia å Marianne ble stående og se på den nye sykkelen til Anna.Hun tenkte og ringe til lillebroren å be ham ta med nøklene på skolen.Jeg orket ikke og synge, å ingen kom for å trøste meg.

DA/NÅR

Vi bruker da om noe som hendte en bestemt gang:

Da Thomas kom hjem, hadde hunden hans spist opp maten hans.

Vi bruker når om noe som hender fl ere ganger eller skal skje i framtiden:

Når Arthur kjører til Oslo, hører han alltid på musikk i bilen.Når Hilde blir voksen, skal hun lære seg å spille på et instrument.

SETNINGERVi skiller mellom to typer setninger: helsetninger og leddsetninger.En helsetning er en setning som gir mening og kan stå alene:

Klokkene ringer. Det snødde voldsomt. Han gjorde alle leksene.

En leddsetning mangler noe for å kunne gi god mening, og den kan ikke stå alene:

... fordi det er søndag. ... da jeg gikk hjemover. ... før mor kom hjem.

Leddsetningene må stå som ledd i en helsetning for å gi mening:

Klokkene ringer fordi det er søndag.Det snødde voldsomt da jeg gikk hjemover.Han gjorde alle leksene før mor kom hjem.


164 GRAMMATIKK

SETNINGSANALYSENår vi fi nner de forskjellige leddene og delene en setning er bygd opp av, sier vi atvi analyserer setningen. En setning må alltid inneholde et subjekt og et verbal.

Verbal:

Forteller hva som skjer (består av ett eller fl ere verb)

Subjekt:

Forteller hvem som utfører handlingen

S V S V S V

Hans slo. Michelle ringer. Kim skater.

Objekt:

Ofte inneholder en setning også et objekt.Objektet er det eller den handlingen dreier seg om eller går ut over.

S V O S V O S V O

Hans slo lillebroren. Jentene gjør lekser. Den blide bakeren baker brød.

Hvordan fi nner vi verbal, subjekt og objekt?

Vi skal analysere denne setningen: Den svarte katten fanger tre små mus.

For å fi nne verbalet spør vi: Hva skjer? Svaret er: fangerFor å fi nne subjektet spør vi: Hvem eller hva fanger? Svaret er: Den svarte kattenFor å fi nne objektet spør vi: Hvem eller hva fanger den svarte katten? Svaret er: tre små mus

S V O

Den svarte katten fanger tre små mus.

OPPGAVE:Analyser disse setningene:Elsa spiser is.Onkel kjører lastebil.Den snille nabokona bakte deilige kaker.Vår supre norsklærer elsket den herlige 8.-klassen.Musikken liker jeg.Liker du pizza?Klarer du disse?


GRAMMATIKK 165

INDIREKTE OBJEKT

Hvis en setning uttrykker at noen får noe, kan den også ha et indirekte objekt.Vi fi nner det indirekte objektet ved å spørre hvem som har fått eller mottatt noe.

Vi analyserer denne setningen: Hun gav meg en klem.

Hvem fi kk en klem? Svaret er: meg.

S V IO O

Hun gav meg en klem.

PREDIKATIV

Predikativ forteller hva subjektet er, blir eller heter. Vi får alltid predikativ når en setning inneholder et uselvstendig verb (være, hete, bli, synes, kalles). Disse verbene gir ingen mening når de står alene, som her:

Jeg heter Hun er Det var De kalles

Det som mangler i eksemplene ovenfor, er predikativet.

S V PIV S V PIV S V PIV S V PIV

Jeg heter Kåre. Hun er fl ink. Det var kaldt. De kalles terrorister.

ADVERBIAL

Et adverbial forteller noe om når, hvor eller på hvilken måte noe skjer i setningen.

A V S

Neste kveld reiste hun. (Når?)

S V A

De gikk på kino. (Hvor?)

S V A

Petter syklet ti kilometer. (Hvor langt?)

S V A A

De drog på ferie med båt. (Hvor? På hvilken måte?)

OPPGAVE:Analyser disse setningene:Ole gav Bjørn juling.Vi har dratt til byen.Pengene er borte.I dag skal jeg til tannlegen.Jeg har gjort lekser i over to timer.Læreren gav dem for mye lekser.


NYNORSK


liten jukselappEg har masse krefter. Eg har godt humør.Eg kan gå ut og inn av ei dør.Eg likar jenter (iallfall før).

Eg kan gå opp og ned ei trapp.Eg kan vere sjuk og føle meg slapp.Eg skriv kva eg meiner på ein lapp:

Eg har sus og fart, eg har fantasi.Eg kan vere bunden, eg kan vere fri.Men kan ikkje du vere jenta mi?

Viss ikkje, gi lappen til ho som sit bak.Ho er like pen, og har like god smak.Så kan ho bestemme seg i ro og mak.

[finn øglænd]

Ein mann blei stoppa i trafi kkontroll:– Det manglar nummerskilt på bilen, sa politiet.– Det gjer ikkje noko, svarte mannen. – Eg kan nummeret utanåt.

På jernbanestasjonen:– Eg skulle gjerne ha ein billett til Svartdal.– Svartdal? Kvar er Svartdal?– Han står der borte, det er bror min.

Far til Lisa stikk hovudet inn på rommet hennar:– Korleis går det med leksene? spør han.– Eg les alt eg kan, svarer Lisa.– Er det ikkje betre om du les alt det du ikkje kan?

BRUK ORDLISTA!

Ordlista er det beste hjelpemidlet du har når du skal skrive nynorsk. Ordlista inneheld ofte ein minigrammatikk, og somme ordlister har med ei tilleggsliste der du kan slå opp på bokmålsord og fi nne ut kva dei heiter på nynorsk. Men skal ordlista vere eit godt verktøy for deg, må du kunne slå opp ganske raskt. Du må også forstå dei ulike «kodane» og teikna du fi nn i ordlista. Dersom du kan dei vanlegaste reglane i grammatikken og kan bruke ordlista, er du på god veg til å skrive god nynorsk!

Før du begynner å lese:Nynorsk + bokmål = norsk.Det er lett å få ein god karakter i nynorsk, med litt innsats!Ein god del stillingar og yrke krev at du kan skrive nynorsk.Å lære nynorsk er å lære meir norsk – du utvidar ordforrådet ditt.Fleire stader bed vi deg om å skrive på nynorsk sjølv om vi veit at det ikkje er så lett for deg enno. Men vi vil at du skal gjere så godt du kan. Det gjer ikkje noko om du skriv feil – det kjem til å gå betre etter kvart!

MUNNLEG

1 Gå saman to og to. Les diktet «Liten jukselapp». Les kvar si linje.2 Dramatiser vitsane. Prøv på å få god nynorsk uttale.

SKRIFTLEG

3 Skriv opp dei orda i diktet som er annleis enn på bokmål.4 Ta for deg ein vits du kan, og skriv han på nynorsk.

FINN UT

5 Bla litt i ei nynorsk ordliste og fi nn grammatikkdelen og tilleggslista.6 Bruk tilleggslista og fi nn ut kva desse orda heiter på nynorsk:

allerede, anelse, bekrefte, beskrive, datter, dyktighet, enighet, følelse, gutt, hode, ikke, jeg, klær, likhet, lørdag, misfornøyd, morsom, navn, rød, sommer, syk, uenighet, vindu, virkelighet, øde, øst, åpen

7 Gå saman to og to og kontroller kor mange av orda de hugsar.8 Slå opp desse orda og skriv ned dei opplysningane ordlista gir for kvart ord (alt som står etter ordet): veg, tid, sinn, arve, leve, skyte.

NYNORSK 167


SUBSTANTIVSubstantiv er namn på menneske, dyr eller ting. Dei fl este substantiva har same kjønnpå bokmål og nynorsk. Artiklane på nynorsk heiter ein, ei og eit.

Bokmål Nynorsk Kjønn

en stolei veskeet hus

ein stolei veskeeit hus

hankjønnhokjønninkjekjønn

HANKJØNN

Hankjønnsorda får endingane -ar og -ane i fl eirtal. Unntak: Ord som endar på -nad.Dei blir bøygde som på bokmål, altså med -er og -ene i fl eirtal. som på bokmål.

EINTALL FLEIRTALL


ein gutein stolein mobilein bunad

gutenstolenmobilenbunaden

fl eire gutar

fl eire stolar

fl eire mobilar

fl eire bunader

alle gutane

alle stolane

alle mobilane

alle bunadene

I ordlista står substantiva oppførte i ubestemt form eintal:

bil -en -en fortel oss at dette er eit hankjønnsord

Merk deg desse hankjønnsorda:

ein farein sonein bror

farensonenbroren

fedrarsønerbrør

fedranesønenebrørne

OPPGÅVESet om til nynorsk:

Sommerjobber er det vanskelig å få tak i. Jeg har sendt mange søknader, men ingen har svart.Jeg trenger pengene. Brødrene mine er heldige, for de har arbeid. En av dem går med aviseneom morgenen, og en steller parkene i byen. Han er ute hele dagen og blir brun og fi n.Jeg vil helst stelle unger.

168 NYNORSK


HOKJØNN

Hokjønnsorda blir bøygde akkurat som på bokmål. Unntak: Ord som endar på -ing.Dei får endingane -ar og -ane i fl eirtal, slik som dei fl este hankjønnsorda.

EINTALL FLEIRTALL


ei veskeei bokei meining

veskabokameininga

fl eire veskerfl eire bøkerfl eire meiningar

alle veskenealle bøkenealle meiningane

I ordlista står det: veske -a -a fortel oss at dette er eit hokjønnsord

Merk deg desse hokjønnsorda:

ei morei dotterei syster

moradotterasystera

mødrerdøtrersystrer

mødrenedøtrenesystrene


I dag gikk timene sakte. Han skrev to tekstmeldinger, gjorde alle leksene og gjorde ferdigde to tegningene han hadde i oppgave, før jentene endelig ringte på døra. Det ble en hyggelig kveld. Moren kom inn og serverte tre fl asker brus og noen brødskiver.


INKJEKJØNN

Alle inkjekjønnsord har same bøying, her er det ingen unntak. Inkjekjønn i fl eirtalfår inga ending i ubestemt form og endinga -a i bestemt form.

EINTALL FLEIRTALL


eit barneit skjørteit eple

barnetskjørteteplet

fl eire barnfl eire skjørtfl eire eple

alle barna

alle skjørtaalle epla

I ordlista står det: barn -et -et fortel oss at dette er eit inkjekjønnsord


Menneskene har bare ett hode, men to ører, to øyne og to knær. Hvorfor har vi ikke to hoder?Hadde vi blitt troll da?

500 jenter

Sei at det stod 500 jenterstilt opp i ei rekke, alle verka sværtinteresserte i deg, og det var klartat du kunne berre velje og vrake.Men akkurat den dagenvar du ikkje heilt i slaget.

OPPGÅVEByt ut jenter med eit anna substantiv, til dømes gutar, fi lmstjerner, skodespelarar, lærarar, kvalrossar, datamaskinar eller bilar og skriv nye dikt!

170 NYNORSK


NYNORSK 171

VERBSVAKE VERB

Vi skal sjå på to typar svake verb: e-verb og a-verb.

Når vi skal slå opp eit verb i ordboka, må vi vite kva verbet heiter i infi nitiv.

I ordlista står det:lyse -te -te viser at dette er eit e-verbdanse -a -a viser at dette er eit a-verb

Slik bøyer vi e-verb:


å lyseå vurdere

lyservurderer

lystevurderte

har lysthar vurdert

A-verb endar på -ar i presens og -a i preteritum.


å danseå kaste

dansar

kastar

dansa

kastahar dansa

har kasta

E-verb eller a-verb?Finn ut kva du sjølv ville ha sagt! Dei verba som endar på -a eller -et i preteritum i bokmål, er alltid a-verb på nynorsk. Kva ville du ha sagt i preteritum ved verba vandreog notere?

Bokmål Verb-type Nynorsk

vandra/vandret

noterte

a-verbe-verb

vandra

noterte

OPPGÅVEBøy desse svake verba på nynorsk: dømme, hoppe, hente, leve, treffe, angre, gjere.


til ei jente som har noko med det

Eg er av den typen som godt kan fi nne påå klippe tåneglene mine på teppeteller kline ein busefant på gensereneller søle peanøtt-skal på duken.Men eg pissar ikkje utanfor doskålaog eg vaskar meg og pussar tennene kvar dag.

OPPGÅVEFinn dei svake verba i diktet ovanfor og bøy dei.

STERKE VERB

Sterke verb har ikkje ending verken i presens eller preteritum. I tillegg skiftar dei vokal i preteritum. I ordlista fi nn du heile bøyinga til alle sterke verb!

Her er nokre sterke verb:


å fi nneå eteå komeå leseå vere

fi nnetkjemleser

fannåtkomlasvar

har funnehar etehar komehar lesehar vore

OPPGÅVESlå opp i ordlista og bøy desse sterke verba:seie, sjå, bere, skyte, springe.

172 NYNORSK


NYNORSK 173

ADJEKTIVAdjektiv er ord som fortel korleis menneske, dyr og ting er eller ser ut. På nynorsk endar dei fl este adjektiva på –are og –ast når dei blir bøygd. Nokre treng hjelp av meir og mest.

Positiv Komparativ Superlativ

kaldraudinteressantspennande

kaldare

raudare

meir interessantmeir spennande

kaldast

raudast

mest interessantmest spennande

OPPGÅVE:Bøy desse adjektiva:varm, grøn, imponerande.

PRONOMENPronomen er ord som kan stå i staden for substantiv. Nokre pronomen er annleis på nynorsk enn på bokmål, derfor må du lære deg desse orda utanåt.

Personleg pronomen

Subjektsform Objektsform

1. person eintal2. person eintal3. person eintal

egduhanhodet

megdeghamhenne/hodet

1. person fl eirtal2. person fl eirtal3. person fl eirtal

videdei

ossdykkdei

Merk deg:På nynorsk bruker vi han og ho også om ting og dyr:

Bilen køyrde fort, han låg over fartsgrensa.Elva fossa kjempestor, ja, ho var litt av eit syn.


EIGEDOMSORDEigedomsord

1. person eintal2. person eintal3. person eintal

min, mi, mitt, minedin, di, ditt, dinehanshennes

1. person fl eirtal2. person fl eirtal3. person fl eirtal

vår, vår, vårt, våredykkardeira

OPPGÅVE1 Set denne teksten om til nynorsk. Pass på at pronomena og eigedomsorda blir rette.

Vi fi nner en plass i kafeen og setter oss uten at de andre legger merke til oss. Der er de begge to, hun og han. Han ser på henne, og hun ser tilbake på ham. Det er redsel i øynene hennes. Bilen deres står utenfor, den er gul og har bulker. Vi er sikre på at det var den som nettopp kjørte på bilen vår. Vi går bort til dem. Kjenner de igjen oss? «Dere har nettopp vært i krysset mellom Storgata og Stasjonsveien», sier jeg. «Vi så dere der, dere satt i den gule bilen deres. Men dere så kanskje ikke vår bil, ettersom den var svart. Nå er den et vrak.» De blir fl aue, og de må gi meg rett.Det var bilen deres som nettopp kjørte inn i vår.

2 Vel ut nokre av eigedomsorda og skriv fem setningar på nynorsk.

ALDRI HV- PÅ NYNORSKBokstavane h og v er fi endar og skal aldri stå saman på nynorsk! Det heiter kvit – kvar gong – å kvile – å kviskre – ein kval – kvardag – etter kvart.

Du kan ikkje bruke ordet «hvis» på nynorsk. Skriv viss, dersom eller om.

SPØRJEORDPå nynorsk heiter spørjeorda:

kva (hva)kva for ein (hvilken)kva for ei (hvilken)kva for eit (hvilket)kvifor (hvorfor)kven (hvem)kvar/kor (hvor)korleis (hvordan)

174 NYNORSK


MUNNLEG

1 Bruk spørjeorda og lag fem spørsmål til nokon i klassen.2 Les dikta på sida for kvarandre.3 Finn hokjønnssubstantiva i «Gåte» og «Sportsnytt».

SKRIFTLEG

4 Svar på spørsmåla i diktet «Gåte». Bruk fantasien og skriv heile setningar. Du kan skrive svara som eit dikt om du vil.5 Kva for idrett trur du kvalrossane og kvitselane dreiv med? Bruk fantasien og skriv eit referat frå kampen mellom dei.

kvifor?

Kvifor kan ikkje eg grine når fuglen på den grøne grein?Kvifor skal ikkje eg når bananskal?Kvifor kan ikkje min katt liggje når telefonkatalog?Kvifor kan ikkje eg gå når lyset gjekk?Kvifor kan ikkje eg leggje når gorilla?Kvifor får ikkje eg kome når avkom?Kvifor lo ikkje du når Geilo?

[hilde justdal]

gåte

Veit du kva det motsette er?

Kva er det motsette av mjølk?Kva er det motsette avfem?Kva er det motsette aveit brøl?Kva er detmotsette av klokka?

Veit du det, så ikkje sei det.Du vil vel ikkje vere det motsetteav meg?

[einar økland]

sportsnytt

– Kven er du, da? kviskra kveitada ho såg den kvite kvalenkome kvimande langs botnenmed eit fjernsynsapparat.– Og kva vil du med den kassa?

– Kvifor spør du? kveste kvalen,kvass i tonen, hadde hastverk.– Korleis fi nn eg stikkontakten?Eg vil sjå på kvartfi nalen.Eg har tru på kvalrosslaget.Dei har kvalifi kasjonarog vil vinne gullpokalen.Men kvitselane, stakkar,dei vil tape,spådde kvalen.

[hilde justdal]

NYNORSK 175



ekspeditrisefobi

Eg har bestemt meg for å stå fram med eit problem eg har. Eg er redd for ekspeditriser.Eg lid av ekspeditrisefobi. Og det er ingenting å le av. Ekspeditrisefobi er heilt vanleg blant oss som ikkje er så kule. Min fobi har mykje til felles med ein meir allment akseptert fobi: frykt for kattar. Med den skilnaden at ekspeditriser har ein endå meir pusete utsjånad, og endå skarpare klør. Ekspeditriser er ein egen rase med sitt eige, kule språk. Og kvart forsøk på å snakketil dei på eit anna språk prellar av allereie på det yttarste sminkelaget. Vi som lid av ekspeditrisefobi, har det vondt i Oslo. Ekspeditrisene i Oslo er deiverste i landet. På klesbutikkar i Oslo blir du fotfølgd og plaga. Eg vil gjerne fortelje korleis eit besøk på ein klesbutikk i Oslo artar seg for ein ekspeditrisefobikar. Sveitten renn som Niagara nedover ryggen min. Eg seier til meg sjølv: Så, så. Du skal berre ha ein genser. Ein genser som passar din kropp, din garderobeog di lommebok. Du skal fi nne han sjølv, prøve han, betale og gå. Det heile er over påti minutt og er heilt ufarleg. Men så. Plutseleg står ei ekspeditrise der, omringar meg med parfymeodøren sin og spør: «Trenger du hjeeeelp?» Og dette seier ho i ein tone som på ein innstudert vondskapsfull måte insinuerer at det verkeleg ser ut som eg treng hjelp. «Eg berre kikar», parerer eg lynkjapt og ser ein annan veg. Men no har ho meg i syne. Og kvar gong eg så mykje som tenker på å ta i eit plagg inne på butikken, så kjem ho


stormande til for å fortelje meg alt om kor populært dette plagget er, eller – oftare i mitt tilfelle – kor populært det var for fi re år sidan. Til slutt berre grip eg ein genser som eg synest ser ok ut, stikk han inn under jakka og spurtar inn på eit prøverom – endeleg litt privatliv. Etter ein liten pustepause høyrer eg stemma frå andre sidaav forhenget. «Hvordan gååååår det der inne?» Igjen har ho denne utspekulert vondskapsfulle tonen som gjer at alle andre i butikken forstår at det ho eigentleg meiner, er: «Du, som har så gjennomført dårleg smak, likar sikkert den jævlig stygge, gamle genseren der.» Når eg går ut frå prøverommet, har eg genseren som ein liten klump i handa og spurtar bort til disken, smuglar genserklumpen opp på disken og lar det sive ut mellom fortennene at «Eg skal ha denne genseren, eg veit han ikkje er spesielt kul, men eg skal ha han likevel.» Og kva gjer ekspeditrisa då? Ho smiler imøtekommande, tar opp genseren, ristar han og held han opp til allmenn skode, før ho brettar han ut og legg han i all sin velde utover heile disken og brukar eit snautt kvarter på å fi nne ein pose. Slik at alle i butikken kan sjå at HA-HA-HA! Han kjøpte den sennepsgule pologenseren. Det var han! Det var han! Eg burde kanskje søke profesjonell hjelp for å bli kurert for denne fobien. Men eg tør ikkje. For korleis kjem eg til å reagere dersom eg legg meg ned på divanen, og dokteren opnar samtalen med å spørje: «Trenger du hjelp?»

[are kalvø]

MUNNLEG

1 Forklar kva fobi er.2 Kva meiner eg-personen er likskapen mellom kattar og ekspeditriser?3 Kor gammal trur du eg-personen er? Er det ei jente eller ein gut?4 Kvifor liker ikkje eg-personen å handle klede?

SKRIFTLEG

5 Kva får de vite om eg-personen? Skriv i heile setningar.6 Kjenner du deg att i det eg-personen skriv? Kva for butikkar trivst du best i – og kvifor? Skriv ein tekst om di eiga erfaring med å handle klede. Korleis meiner du dei som arbeider i butikk, bør oppføre seg? Finn ei god overskrift.

NYNORSK 177


Anmeldelse

vurdering av ei bok, en fi lm, et teaterstykke, et dataspill, en CD osv.

Argumentere si sin mening om noe og begrunne det

Brødtekst hovedteksten i en avisartikkel

Byline informasjon om hvem somhar skrevet en avistekst

Den yngre Edda en samling av tekster skrevet av Snorre Sturlason, inneholder blant annet historier om de norrøne gudene

Dialekt talespråk i et avgrenset geografi sk område

Dialog samtale mellom to personer

Diplom offi sielt brev eller dokument fra middelalderen

Drama skuespill, handling somskal framføres for publikum

Dramatisere å levendegjøre en tekst

Dramaturgi oppbygningen aven historie, måten handlingener presentert på

Enquête (enkét) rundspørring, samme spørsmål stilles til fl ere personer, det forventes korte svar

Fabel fortelling, ofte med dyr i hovedrollene, som skal lære oss hvordan vi bør oppføre oss

Faktatekst sakprosatekst, tekst som er saklig og gir korrekt informasjon

Fantasy litteratur med fantastisk, ikke-realistisk, innhold

Fiksjon noe som er oppdiktet

Folkediktning viser eller fortellinger som er overlevert muntlig, og der forfatteren er ukjent, ble førstskrevet ned på 1800-tallet

Folkeeventyr fantasifull fortelling der forfatteren er ukjent, ofte med overnaturlige innslag

Folkevise vise med fortellende innhold, med enderim og fastrytme, ukjent forfatter

Foredrag presentasjon av en sak eller et emne for et publikum

Forteller den personen eller rollefi guren som forteller historien, kan være en jeg-forteller eller en tredjeperson-forteller

Futhark runealfabetet, bokstavene som vikingene brukte

Gåte en tvetydig beskrivelse avting eller forhold der poenget erå gjøre det vanskelig å gjette hvasom egentlig menes

Helleristninger tegn og symboler risset i stein

Idémyldring opplisting av ideertil en tekst vi skal skrive

Improvisere ta ting på sparket,fi nne på replikker og handlinguten å ha øvd på forhånd

Ingress innledning til en avisreportasje, gir et kort sammendrag av saken

Intervju presentasjon av en person gjennom spørsmål og svar

Karakteristikk beskrivelse av det som er særpreget ved en person

Kilde noe vi henterinformasjon fra

Kontrast motsetning

Kunsteventyr eventyr skrevet aven forfatter som vi vet navnet på

Leder artikkel skrevet av redaktøren, sier hva avisen/bladet mener om en aktuell sak

Mime spille en rolle uten ord,bruke kroppsspråk

Massemedium informasjonskanal som kan nå mange mennesker påen gang

Medium kanal, forbindelsesledd mellom en avsender og en mottaker

Nekrolog minneord over en somer død

Norrønt språket som ble snakket i Norden fra ca. 700, vikingenes språk

Norvagisering fornorsket skrivemåte av utenlandske ord

Notis kort nyhetstekst

Ordtak utsagn som inneholder visdomsord eller leveregler (ordspråk, munnhell)

Paparazzijournalistikk hensynsløs og innpåsliten kjendisjournalistikk

Referat gjenfortelling av noe vihar opplevd, lest eller sett

Replikk direkte tale, noe som sies

Respons tilbakemelding, kommentar

Saga betyr opprinnelig muntlig fortelling, historiene ble seinere skrevet ned – to typer: kongesagaer og islendingsagaer

Sagn oppdiktet fortelling som gir seg ut for å være sann, tilhører folkediktningen

Sammensatt tekst tekst som består av mer enn bare skrift, for eksempel bilder, tegninger eller musikk

Semiotikk læren om tegn

Signalement ytre beskrivelse, beskrivelse av utseendet til en person

Sitat nøyaktig gjengivelse av noesom er sagt eller skrevet

ORDFORKLARINGER


Skald dikter

Skapelsesmyte en fortelling om hvordan verden er blitt til

Skildring beskrivelse av noen eller noe, der vi tar i bruk sansene: se, lukte, høre, føle

Tankekart oversikt over tankerog ideer

Tankereferat gjengivelse av en persons tanker, også kalt indre monolog

Trilogi tre bøker der handlingen henger sammen

Vandrehistorie en historie somgir seg ut for å være sann, mensom er oppdiktet


LITTERATURLISTE

Side 12/19 Norrøne myter, gjenfortalt av Jan - Erik Ebbestad Hansen, Arnkrone 1993.Side 17 «Trymskvida» fra Den eldre edda.Side 24 «Dunnaldur» fra Barneblaðið, 7/1994.Side 34 Olav Tryggvasons saga fra Snorres kongesagaer, Gyldendal, 1981.Side 43 «Forteljingar om drap - kriminalhistorier frå seinmellomalderen» av Olav Solberg, Fagbokforlaget, 2003. Side 48 «Hver synes best om sine barn», fra Samlede eventyr - Norske kunstneres billedutgave av Peter Christen Asbjørnsen og Jørgen Moe, Gyldendal, 1965.Side 51 «Eselet og muldyret», fabel. Side 51 «Haren og skilpadden», fabel. Side 54 «Pål sine høner», folkevise.Side 59 «Byllen», vandrehistorie.Side 61 «Panter» fra Spøkelseshistorier fra hele landet av Leif N. Rosse, Aschehoug, 1980.Side 68 Hobbiten av J.R.R.Tolkien, oversatt av Nils Ivar Agøy, Tiden Norsk Forlag, 1998.Side 73 Løven, heksa og klesskapet - Narniabøkene 2 av C.S.Lewis, oversatt av Tormod Haugen, Gyldendal Tiden, 2002.Side 74 Ringenes herre: To tårn av J.R.R.Tolkien, oversatt av Torstein Bugge Høverstad, Tiden Norsk Forlag, 2003.Side 76 Harry Potter og de vises stein av J.K.Rowling, oversatt av Torstein Bugge Høverstad, Ex Libris, 1999.Side 81 Brev fra Jack the Ripper, oversatt fra www.casebook.orgSide 106 Fantastiske Pepsi Love av Frode Sander Øyen, Cappelen, 2001.Side 124 «Den morgenen» fra Samlede dikt av Inger Hagerup, Aschehoug, 2003.Side 124 «Katten drømmer» fra Krokodillesang av Arild Nyquist, Aschehoug, 2001.Side 124 «Det er kaldt å være ape» fra Apens evangelium av Gro Dahle, Cappelen, 1989.Side 124 «Tida går» fra Svarte norske: vers samla og spreidde av Einar Økland, Samlaget, 1997.Side 125 Fucking Åmål av Lukas Moodysoon, oversatt til norsk av forfatterne, Memfi s fi lm, 1998.Side 167 «Liten jukselapp» fra Dei penaste jentene på tv av Finn Øglænd, Samlaget, 2000.Side 170 «500 jenter» fra Dei penaste jentene på tv av Finn Øglænd, Samlaget, 2000.Side 172 «Til ei jente som har noko med det» fra Dei penaste jentene på tv av Finn Øglænd, Samlaget, 2000.Side 172 Hårek den hardbalne, © Chris Browne og Bullspress.Side 173 «Gåte» fra Svarte norske: vers samla og spreidde av Einar Økland, Samlaget, 1997.Side 176 «Ekspeditrisefobi» av Are Kalvø, her fra Signatur, Samlaget, 2000.

Dersom vi har oppgitt uriktig kilde, tar vi gjerne i mot rettelser fra leserne.


BILDELISTE

Omslag: Terje Bendiksby/ScanpixSide 10 Espen Sjølingstad Hoen/Scanpix Miguel Vidal/Scanpix Rune MortensenSide 12 Rudy Hemmingsen/ScanpixSide 14 Marvel/Corbis/ScanpixSide 15 Rudy Hemmingsen/ScanpixSide 16 Christel Gerstenberg/Corbis/ScanpixSide 18 Ted Spegel/Corbis/ScanpixSide 21 Bettmann/Corbis/ScanpixSide 22 Marvel/Corbis/ScanpixSide 24 Werner Forman/Corbis/ScanpixSide 25 Fred Arthur AsdalSide 26 Dunnaldur/DisneySide 28 Bettmann/Corbis/ScanpixSide 31 Adam Woolfi tt/Corbis/ScanpixSide 35 John Myhre/Corbis/ScanpixSide 39 Chris Rainier/Corbis/ScanpixSide 40 Brett Weston/Corbis/ScanpixSide 42 Corbis/ScanpixSide 44 Fred Arthur AsdalSide 46 Jim Zuckerman/Corbis/ScanpixSide 48 Sanford/Agliolo/Corbis/ScanpixSide 50 Corbis/ScanpixSide 51 R. Holz/Zefa/ScanpixSide 52 Bettmann/Corbis/ScanpixSide 54 Kai Jensen/ScanpixSide 56 Stein J. Bjørge/ScanpixSide 57 George B. Diebold/Corbis/ScanpixSide 59 Heiko Junge/ScanpixSide 60 Lucien Aigner/Corbis/ScanpixSide 62 Sanford/Agliolo/Corbis/ScanpixSide 64 Lars Ternblad/ScanpixSide 66 Bettmann/Corbis/ScanpixSide 68 New Line Cinema/Zuma Press/Corbis/ScanpixSide 70 Fotos International/ScanpixSide 71 Bettmann/Corbis/ScanpixSide 72 Reuters/Scanpix Queen/Scanpix New Line Cinema/Corbis/ScanpixSide 74 Lester Lefkowitz/Corbis/ScanpixSide 76 Jerry Watson/ScanpixSide 77 Zuma Press/Scanpix

Side 78 Mike Finn-Kelcey/Scanpix Zuma press/ScanpixSide 80 Fred Arthur AsdalSide 82 Alen MacWeeney/Corbis/ScanpixSide 84 Alen MacWeeney/Corbis/ScanpixSide 85 Judith Mead/Camera Press Digital/ScanpixSide 86 Buddy Mays/Corbis/ScanpixSide 90 Corbis/ScanpixSide 91 Arthur Sasse/AFP/ScanpixSide 92 Birgitte Aasen/ScanpixSide 93 Robert Semeniuk/Corbis/ScanpixSide 94 Rune MortensenSide 96 Corbis/ScanpixSide 98 Artiga Photo/Masterfi le/ScanpixSide 100 Makr Tuschman/Corbis/ScanpixSide 101 Tone Georgsen/ScanpixSide 102 Masterfi le/ScanpixSide 106 Henrik Sørensen/ScanpixSide 109 Mats Hallgren/ScanpixSide 110 Rene Asmussen/ScanpixSide 114 Emely/Zefa/Corbis/ScanpixSide 116 Randy Faris/Corbis/ScanpixSide 118 Corbis/Scanpix Zuma Press/ScanpixSide 120 Buddy Mays/Corbis/ScanpixSide 121 Signe Dons/Scanpix Corbis Sygma/ScanpixSide 122 Helge Mikalsen/ScanpixSide 128 Corbis/ScanpixSide 130 Fred Arthur AsdalSide 131 Harald Henden/ScanpixSide 132 Artiga Photo/Corbis/ScanpixSide 135 Patrick Giardiono/Corbis/ScanpixSide 136 Torgrim NærlandSide 138 Fred Arthur AsdalSide 139 Fred Arthur AsdalSide 140 Corbis/ScanpixSide 142 BBC/Corbis/ScanpixSide 152 Corbis/ScanpixSide 166 K. Solveig/Zefa/Corbis/ScanpixSide 169 Tom Stewart/Corbis/ScanpixSide 172 Bulls PressSide 176 Torgrim Nærland

Forlaget har forsøkt å komme i kontakt med samtlige rettighetshavere. I de tilfeller vi ikke har klartå oppspore vedkommende, eller vi har oppgitt uriktig kilde, tar vi gjerne i mot rettelser fra leserne.


nb! 8 elevbok

Documents