NMSU DELE TRO, TID, TING OG TALENT

2

Innhold i denne samlingen• Bli kjent med NMSU og NMS• Den første NMS-misjonæren• Lokallag • Årsmøte • Dele tro, tid, ting og talent• Ukid, Ucamp og Uteam menighet• Globalt glimt: Dele talenter på tvers av

kulturer• Utdypende foredrag: Trosforsvar

3

Hvordan gjennomføre samlingene?Her finner du tips, forslag og forklaringer på hvordan samlingene er bygd opp og hvordan de kan gjennomføres.

Før samlingen Send en påminnelse om tidspunkt for samlingen til deltakerne. Du lager rammen for kurset slik du ønsker det. Planlegg samlingen og velg ut hvilke øvelser som skal gjennomføres.

Når deltakerne ankommerØyekontakt, et hei og et smil fra deg som kursleder forteller dem at du har sett dem og ønsker dem velkommen når de ankommer kurslokalet. For ungdommene har det mye å si for resten av samlingen hvordan de blir møtt. Bruk gjerne tiden frem til samlingen starter på å snakke litt med dem, lytte til hva de har å si og bare være tilgjengelig for å bygge gode re­lasjoner med dem. Snacks, frukt og drikke kan være til stor glede for ung­dommene når de ankommer, og skaper ofte god stemning dem imellom.

Start med en rundeEn fin måte å starte hver samling på, er at alle setter seg ned og forteller litt om hva de tenker på/holder på med for tiden. Det trenger ikke være mer enn et par minutter per person. La alle ungdommene oppleve at de blir sett, anerkjent og lyttet til uavhengig av hva de ønsker å dele eller hvor personlige de velger å være. Ved å lytte til ungdommene lærer vi mer om hvem de er og hva som engasjerer dem. For mange ungdommer blir det også lettere å «logge seg på» samlingen, når de først får lufte det som har engasjert dem tidligere på dagen. En slik delerunde gir også ungdomme­ne erfaring med å snakke til andre, de får erfaringer med å lytte og med å følge med på det en person velger å dele.

Intro til dagenFortell ungdommene hva som er dagens tema. Si også noe om hoved­trekkene i resten av samlingen. Slik vet de hva som skal skje og når det blir pause osv. Du kan også bruke en av de kortere øvelsene/oppgavene knyttet til dagens tema, for å bygge opp forventninger og engasjement for dagens tema.

Hvordan organisere Lederkurset?Kurset er fleksibelt og kan arrangeres som månedlige samlinger, lederdøgn, lederhelg eller samlinger i kombinasjon med deltakelse på ungdomsleirer hos NMSU. Velg ut de temaene du ønsker å undervise for kursdeltakeren. Det er elleve temasamlinger å velge mellom. Kurset er svært praktisk rettet og du finner egne mål for hvert tema.

Det er lurt å sette av to timer til hver samling, men du vil finne kursmateriell til mye mer. Kursmateriellet er selvforklarende og krever ikke mer enn en leder for å gjennomføre det. Likevel kan det være lurt med flere ledere for å gi gruppen best mulig oppfølging. Selv om noen oppgaver krever PC eller nett, kan kurset gjennomføres uten dette. La deltakerne få teste ut det de lærer i praksis på leir, arrangement eller trosopplæringstiltak i NMSU eller lokal­menigheten sin.

En god tilnærming til ungdommer som skal utvikle seg som ledere er «død mus pedagogik­ken». Den skaper rom for å snakke om det som oppstår underveis. Barn som ser en død mus på skogsstien vil stoppe opp og være nysgjerrig på hva dette er og hva som kan ha skjedd. På samme måte bør vi ta oss tid til å stoppe opp, og møte de spørsmål, undringer og refleksjoner som ungdommene gjør seg underveis i samlin­gene.

Forslag til kursplan, kopimaler, invitasjon og kursbevis etter fullført kurs ligger på nmsu.no

INTRO

4

Kort: Opptil 5–15 min.

Middels: 10–25 min.

Lang: 25–60 min.

Passer best for VGS-alder

Ressurser hentet fra 2:2 eller Lifeskills

OPPDAG JESUS: Her legges det til rette for at ungdommene kan opp­dage mer av Jesus og bli bedre kjent med ham. Opplegget tilpasses etter ungdommenes ønsker og modenhet. Bruk forslagene til å gi ungdommene en relevant tilnærming til en levende tro. Del tro med hverandre.

GLOBALT GLIMT: Hva kan vi lære av andre land og kulturer? Hvilke tilnærminger finner vi i andre land til temaene på «Lederkurset»? Unge voksne i 20­årene med tilknytning til NMS eller Hald Internasjonale Sen­ter deler glimt av sine erfaringer og opplevelser fra ulike land og kulturer. Det er inspirerende historier om både tro og ledelse i praksis.

ØVELSER OG AKTIVITETER: På en involverende måte møter kurs­deltakerne temaet i praktiske øvelser og oppgaver. Disse skaper rammer for refleksjon, samtaler og erfaringsdeling med og mellom ungdommene. Øvelsene dekker hovedinnholdet i hver samling. Plukk og velg mellom de du ønsker.

Klokkesymbolene viser hvor lang tid en oppgave vanligvis tar. Noen ut­fordringer passer best for ungdom i videregående alder. De er merket med et eget symbol.

Vi har hentet frem noen av det beste fra ressurser som tidligere har vært utarbeidet av NMSU m.fl. til «Lederkurset». Noe er fra heftet «Lifeskills» som ønsket å styrke ungdoms livsmestring og religiøse identitet, og noe er hentet fra lederkurset «2:2» som var et år med lederutvikling og mentor­ing utviklet av NMSU, FriBu, Misjonsforbundet UNG og Acta ­ Barn og Unge i Normisjon. Øvelsene har fått noen justeringer og oppdateringer og er merket med et symbol.

UTDYPENDE FOREDRAG: Disse foredragene er laget for at ungdom­mer i vgs. alder skal få dybdeundervisning innenfor dagens tema. Her har dyktige mennesker delt sin kompetanse, for at kursdeltakerne skal være best mulig forberedt på utfordringer de kan møte som ledere for barn og unge.

Foredragene tar ca. 20 minutter å presentere. Det kan leses av ungdomme­ne i plenum eller hver for seg, det kan fremføres ved hjelp av PowerPoint (som du finner på nmsu.no), holdes som foredrag av kursholder eller gi kursdeltakerne et foredrag hver som de skal forberede seg på hjemme i forkant av samlingene.

AvrundingEn tydelig avslutning hjelper ungdommene til å være tilstede i det som skjer frem til samlingen er over. Gi gjerne en oppsummering av de vik­tigste momentene i samlingen. Det kan gjøres på ulike måter, f.eks. ved å stille spørsmål knyttet til målene for samlingene, la ungdommene få noen minutter til å notere ned hva de har lært i en notatbok, to og to snakker sammen om hva de har lært eller det kan være en Kahoot om temaet. Involver ungdommene i opprydningen etter samlingene, slik at det blir en selvfølge for dem å bidra med dette som en del av det å være leder. Husk å gi ungdommene viktige beskjeder om leirer, ungdomssamlinger og påmin­nelse om dato for neste lederkurssamling. Avslutt på en hyggelig måte.

5

Denne delen av kurssamlingen utformer du som kursleder. Legg den opp slik at ungdommene dine, med det utgangspunkt og troserfaringer de har, får et best mulig utgangspunkt for å oppdage mer av Jesus. Sett av god tid til «Oppdag Jesus», slik at ungdommene får god nok tid til å utforske, erfare og oppdage mer av ham.

Deltakerne på lederkurset har ulike tros­erfaringer; noen er vant til å snakke om tro og be sammen med andre, mens for andre kan dette være nytt, uvant og kanskje også litt skummelt.

Noen av ungdommene har vokst opp i kristne hjem, mens andre har ikke. Noen er trygge i troen sin og andre klarer ikke å tro. De fles­te ungdommene beveger seg et sted mellom disse ytterpunktene og har også gjort seg noen erfaringer med det å tvile. Som kursledere må vi være bevisste på det spennet som fins hos ungdommene vi møter, og hjelpe dem til å oppdage mer av Jesus ut i fra de erfaringene de selv besitter.Vår utfordring som kursleder blir å lage et trygt «rom» der alle føler seg komfortable og som en del av fellesskapet, samtidig som de også blir utfordret til åpne seg opp og aktivt ta del i sam­taler, bønn og aktiviteter. Vi ønsker at dette skal bli en tid på hver samling som gir ungdommene mulighet til å bli kjent/bedre kjent med Jesus og få erfare mer av ham i sine liv. Gjennom å ut­vikle og vokse i egen tro vil ungdommene også ha bedre forutsetning for å dele videre en sunn tro med barn og unge de er ledere for.

OPPDAG JESUS

Eksempler på innhold

BØNNVi tror på en Gud som er tilstede i, lytter til og responderer på våre bønner. Vi

ønsker at ungdommene selv skal bli kjent med og fortrolige med bønn. En måte

å bruke tid sammen med Gud på, er bønn. Det finnes mange måter å be på. La

ungdommene oppleve ulike måter dette året, så de selv finner det de trives best

med. Hjelp ungdommene til å dele trosglede og bønn med dem de er ledere for.

• Noen måter å be på: Høyt, inni seg, rope, kaste en ball til hverandre mens en sier høyt noe en vil takke Gud for, dele noe i små grupper og så takke og be for det som ble sagt, knelende, med løftede hender, med foldede hender, skriv et brev til Gud, skriv bønnen på et papirfly og send det ut til Gud, herme/gjenta setninger, «Popcornbønn» alle sier høyt et ord (ting de vil takke for eller be for), lese en salme fra Salmenes bok i Bibelen, be for hverandre, takk Gud for en egenskap hos personen til høyre for deg i ringen. Alle står i ring, en etter en ber høyt eller inni seg og sender det videre ved å klemme hånden til sidemannen, skrive ned på en lapp det du vil at sidemannen skal be for den neste uka.

• Flere måter å oppdage Jesus på gjennom bønn og tilstedeværelse: «Vår Far» (Matt 6, 9­13), lystenning, bønnevandring, bønnelabyrint, lyse velsignelsen, korse seg, dans, lytte til musikk, tegn eller mal det du vil uttrykke til Gud, gå en tur for å se Gud i naturen, bare være stille og lytte til Gud og lese i Bibelen.

ANDAKT Andakter, bibeltimer, ord for dagen/å dele et bibelvers med en kort refleksjon

rundt det og vitnesbyrd kan være trosbyggende for ungdommene. La ungdomme-

ne selv få teste ut det å sette ord på troen sin.

• Andakt holdt av kursholder som inspirasjon til deltakernes trosliv, og som eksempler på andakter så de får kjennskap til sjangeren

• Kursdeltakerne fordeler kurssamlingene mellom seg og holder en an­dakt på en samling. Slik får de erfaring med selv å planlegge og holde andakt, samt unges andakter kan være trosstyrkende for de andre ungdommene på kurset

6

• Dele vitnesbyrd med hverandre• Bruk en andaktsbok for ungdom

BIBEL• Bli kjent med bibelen, dens historier, unge mennesker som har hatt

sterke møter med Gud, den store fortel lingen som vi er en del av m.m. • Lese fra boka «Utvalgt» av Helga Samset og Ellen Lande Gossner, en

inspirerende bok med enkeltstående fortellinger om unge mennesker vi finner i bibelen.

• Bli kjent med et bibelvers. Hva med å ut fordre ung dommene til å lære seg et bibelvers til hver samling?

• Kursdeltakere kan dele et bibelvers og for telle hvorfor de valgte akku­rat det verset

SAMTALE OM DAGSAKTUELLE TEMAER• Gi rom for å undre, tenke, utforske og snakke sammen om dagsaktuelle

temaer som kan være nyttige eller utfordrende i møte med troslivet til ungdommene. Hvilke temaer preger kirka for tiden? Hva opptar ten­åringene for tiden?

LOVSANG• Syng sammen. Bruk lovsanger som ungdommene kjenner til eller

vakre salmer som de også møter i kirken. Involver gjerne ungdommer som er gode på sang og musikk til å lede dette.

TIDEBØNN• For noen er det godt å kunne bruke ferdigskrevne formuleringer. Da

kan tidebønn være fint. Bruk gjerne forslaget til tidebønn, her kalt kveldsliturgi. Den kan være en fin ramme på en samling som inne­holder både bønn, sang, lystenning og andakt

7

Forslag til bønnevandringsposter

• Holde et lite kors i hånden/klemme hardt på det og for telle Gud hva du er sinna for/på

• Bla i et atlas, velg et sted i verden som du vil be for

• Lytt til musikk

• Les et avsnitt i en bønnebok eller andaktsbok

• Skriv en bønn til Gud

• Tegn Gud/Jesus/DHÅ slik du opplever han

• Knytt en tråd rundt håndleddet ditt, som en på-minnelse om hvor uendelig glad Gud er i deg

• Lag din egen rytme/sang til Gud ved hjelp av instrumenter og ting som lager lyd

• Takkevegg: hva er du takknemlig for? Skriv det på en stor plakat/Post-it-lapper på veggen/heng det på et tre

• Ta med deg en Post-it-lapp fra veggen. Der henger det lapper med navn på land NMS jobber i. Be for landet

• Forbønn

• Smak/lukt på noe av det Gud har skapt (frukt/blomster)

• Skriv det du er frustrert over og kast det i peisen/bålgryta

• På veggen henger et kart. Sett en knappenål på et sted, og be for de som bor der

• Skriv hva du er takknemlig for med hjelp av Banagrams/Scrabble-bokstaver

• Lystenning

• Nattverd

• Velsignelse med håndspåleggelse

• Ta med deg en lapp med et bibelvers på

• Salvelse

• En leder sier velsignelsen til deg

• Blomster m/bibelvers som åpner seg opp i vann

• Gå en liten tur sammen med Gud

• Legg en stein ved et kors, som symbol på at du kan gi det som tynger over til Gud

• Sett deg ned i et hjørne med puter/tepper/ sofaer/rolig musikk der du kan slappe av sammen med Gud

• Legg en perle (ulike farger symboliserer for-skjellige ting som f.eks. jeg har det vondt, jeg vil takke, jeg er sint, osv.) i en glasskrukke, når bønne vandringen er over løftes de opp og bes for

• Les misjonsbefalingen (Matt 11,28) i en oppslått Bibel. Hvordan preger den deg i din hverdag?

• En leder dypper fingeren i vannet i døpe fonten og tegner et kors i pannen din som en på-minnelse om dåpens løfter

Bønnevandringstips

1. Involver gjerne flere i planlegging, gjennom-føring og opprydning

2. Velg bønnevandringsposter på forhånd3. Lag plakater som beskriver postene4. Finn det utstyret som postene trenger5. Gjør alt klart før deltakerne kommer6. Pass på brannsikkerheten om dere bruker

levende lys7. Dempet belysning og rolig bakgrunns-

musikk skaper stemning8. Gi alle en tydelig forklaring på postene før

vandringen starter 9. Oppfordre alle til å være stille under

vandringen

8

Kveldsliturgi

INNLEDNING Kristuslyset tennes

L I Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn.Alle AmenL Bli hos oss, Herre.Alle Det går mot kveld, og dagen heller.

SALME/MUSIKK/ANDAKT

LYSTENNING OG BØNNL Gud er lys, det finnes ikke mørke i Gud. Gud ser våre lys og hører våre bønner. La oss tenne våre lys i tillit til Gud.

Hvis du vil kan du tenne et lys og be en bønn, høyt eller stille.

Tenn et lys for noe du tenker på, eller for et menneske du er glad i.

Liturgen avslutter med å tenne lys for alle ungdommene.

FADER VÅRL La oss sammen be den bønnen som Jesus har lært oss.Alle Vår Far i himmelen! La navnet ditt helliges. La riket ditt komme. La viljen din skje på jorden slik som i himmelen. Gi oss i dag vårt daglige brød, og tilgi oss vår skyld, slik også vi tilgir våre skyldnere. Og la oss ikke komme i fristelse, men frels oss fra det onde. For riket er ditt og makten og æren i evighet. Amen

SALME/MUSIKK

VELSIGNELSENL La oss si velsignelsen sammenAlle Velsign oss, Gud Fader! Velsign oss, Guds Sønn! Velsign oss, Gud du Hellige Ånd! Amen.

Den som vil kan tegne seg med korsets tegn over brystet.

Kveldsliturgien er

utarbeidet av Lyder

Sagens felleskapet og

Fagerborg menighet.

9

I løpet av mine seks måneder i Kina gjennom Hald Internasjonale Senter og NMS, ble jeg kjent med utrolig mange flotte folk fra hele verden. Under besøk av for­skjellige prosjekter måtte vi ofte jobbe med mennesker som ikke bare har en helt annerledes kultur enn vår norske, men også med en helt annen tankegang og ulike talenter. Da min team mate og jeg reiste for å se på prosekter i januar med vår ki­nesiske organisasjon, fikk vi plutselig beskjed om at vi skulle til en liten, gammel og tradisjonell landsby for både å lære om gamle kinesiske tradisjoner og å ha ”English club” for en gjeng barneskolebarn.

Min teammate og jeg ble satt i gruppe sammen med fire tyskere på vår egen alder og en amerikansk dame som vi skulle ha ”English club” sammen med. Vi fikk beskjed om at det maks kom 15 barn rundt 10 år som ikke kunne så mye engelsk, men litt. Ingen av oss i ledergruppa var flinke i mandarin, men tenkte at så lenge barna kunne noen få ord engelsk skulle dette gå helt fint. Vi lagde derfor et lite program på ca. én time med ulike leker som skulle gjøre det lettere for barna å lære tall, frukt og grønnsaker, og å si hva de heter på engelsk.

Når kvelden kom og rundt 60 barn stod på trappa klare til å lære engelsk uten å kunne noe som helst fra før, ble vi veldig stressa hele gjengen. Opplegget vi hadde laget var jo for 15 barn på ca. 10 år som kunne litt, men nå stod det 60 barn her fra 4 til 12 år som ikke kunne noen ting, og vi kunne heller ikke deres språk! Etter en kort men effektiv brainstorming innad i ledergruppa, fant vi fort ut at vi bare måtte droppe det planlagte opplegget og heller lage alt nytt. Amerikaneren kom fort med to enkle sanger med bevegelser som vi kunne lære barna. Teksten på den første sangen var ganske enkelt ”1­2­3­4­1­2­3­4”, men dette tok allikevel 10 minutter selv om vi delte opp grupper etter alder. Den ene tyske ungdommen kom med ”grønnsaksleken” som begge vi nordmennene også kjente godt til, bare at vi tok leken med tall. De aller fleste barna forstod hverken leken eller språket vårt, men etter 15 min med leken begynte de å se sammenhengen med tallene vi sa og viste med fingrene. Til slutt hadde vi en slags stein, saks og papir­lek som vi norske jentene kom med. Her måtte barna telle til 5 eller 10 når de vant, og fikk en liten godteribit som premie.

På vei ut av ”English club”, hørte vi barna synge på tallsangene og telle til 10 helt perfekt. At vi var så mange ledere fra ulike deler av verden med våre ulike tanker og talenter om hva som kunne fungere, gjorde at barna lærte noe så enkelt som engelske tall. Det var ikke på grunn av at vi ledere var så ekstremt flinke i det vi gjorde. Det at vi satte hodene sammen og hørte på alle sine ideer, gjorde at både vi og barna gikk fornøyde hjem den kvelden.

Skrevet av Sigrid Elise Dybdahl, tidligere student ved Hald Internasjonale Senter.

GLOBALT GLIMTKINA

Dele talenter på tvers av kulturer

10

ØVELSER OGAKTIVITETER

Talkshow om NMSU

MÅL MED AKTIVITETEN • Bli kjent med organisasjonen

NMSU• Kreativ formidling av NMSU

TID

FORBEREDELSER/UTSTYR • Tilgang til nettsider

Del deltakerne i to grupper. Hver gruppe skal forberede et talkshow, med rollefordeling og spørsmål som skal stilles. Gruppene må gjøre en god sjekk av organisasjonens hjemmesider og hverandres erfaringer med den, for å kunne svare på spørsmålene dere stiller i talkshowet. Utfordre gjerne gruppene til å lage innslag med humor, sang og musikk inspirert av NMSU. Den ene gruppa gjennomfører så showet med den andre gruppa som tilskuere. Andre gruppa gjør det samme.

Roller som kan dramatiseres i showet: • En talkshowvert som intervjuer de andre• Intervjuobjekter som f.eks. barn som har vært deltaker på leir, ungdom

som er leirleder, ungdom som sitter i Regionrådet eller Landsstyret, ansatt i NMSU osv.

FORSLAG TIL TEMAER OG SPØRSMÅL SOM KAN BRUKES• Spørsmål til de med ulike roller

ԗ Hva gjorde at du ble kjent med NMSU?

ԗ Hvilke erfaringer har du med organisasjonen?

ԗ Hvordan har NMSU preget deg?

ԗ Har du en historie eller et godt minne fra leir/lokallag/kurs eller annet

arrangement som du ønsker å dele med oss?

• Hva er NMSU? Sjekk ut: nmsu.no/hvem­er­vi/• I NMSU kan vi være enkeltmedlemmer, delta på leirer, kurs og konferan­

ser, være med som leder eller delta i et lokallag. ԗ Du har vært med på leir/lederkurs/barneforening, kan ikke du fortelle litt

om hvordan det var?

ԗ Hvordan kan vi få enda flere til å bli med på leir?

• NMSU oppfordrer barn og ungdommer til å dele. ԗ Hvilke fire ting er det vi kan dele?

ԗ Hva skjer når vi deler dette med andre?

ԗ Hva skjer med oss når vi deler?

ԗ Hvordan kan vi oppmuntre hverandre til å dele tro, tid, ting og talenter med

hverandre i hverdagen?

• Visjonen til NMSU er «Unge disipler i hele verden» ԗ Hva var en disippel på Jesus tid?

ԗ Hva er en disippel i dag?

ԗ Hvordan kan vi være med og bidra til at visjonen oppfylles?

• NMSU har en strategiplan som ble vedtatt på landsmøtet. Denne planen sier noe om hva vi som organisasjon ønsker å satse på de neste årene. Den ligger her: nmsu.no/hvem­er­vi/nmsu­dokumenter/ ԗ Hva er satsningsområdene vi jobber med nå?

ԗ Hvordan kan vi bli enda mer viktige for barn og ungdommer gjennom disse

aktivitetene?

ԗ Hvordan kan vi legge til rette for at enda flere skal bli kjent med Jesus i disse

satsningsområdene?

11

Historie fra ulike misjonslandmed piperensere

MÅL MED AKTIVITETEN • Bli kjent med noe av NMS sitt arbeid ute i

verden• Øve på å fortelle/gjenfortelle en misjonshis-

torie

TID

FORBEREDELSER/UTSTYR • Kjøpe piperensere• Tilgang til PC/mobiler med nett/printe noen

historier på forhånd

OPPGAVEJobb sammen to og to. Gå inn på nms.no og trykk på knappen «Les flere historier». Velg deg ut en historie som fasinerer, utfordrer eller inspirerer deg.

Historier er ofte bygd opp av innledning, hoveddel og avslutning. Hvis du klarer å gjenkjenne disse delene i historien du velger deg ut, kan du lage et «bilde» av piperensere til hver av delene. Du kan også velge å lage et «bilde» til hver av de momentene du synes gjør størst inntrykk på deg i historien. Eller du kan lage figurer og rekvisitter som du setter stemmer til, slik at det blir en «dramatisering» av historien.

Vis «piperenserbildene» og gjenfortell historien med dine egne ord i plenum.

SAMTALE• Hvorfor deler vi disse historiene med hverandre (både her og på leir)?• Hvordan kan slike historier inspirere oss?• Hvordan kan slike historier motivere oss til å dele tro, tid, ting og

talenter?

Lokallag i NMSU

MÅL MED AKTIVITETEN • Lære hva lokallag er• Kjennskap til oppstart av lokallag• Gode ambassadører for lokallag

TID

FORBEREDELSER/UTSTYR• Inviter og avtal besøk av en leder eller med-

lem i et lokallag i NMSU

BESØK AV LOKALLAGSLEDERFå besøk av en lokallagsleder (eventuelt et medlem) i et lokallag tilknyttet NMSU. La lederen fortelle hva lokallaget gjør, hva de gjør for å få økono­misk støtte som lokallag i NMSU og hvilke ressurser de benytter seg av. La også lederen fortelle hva som motiverer til å være frivillig i dette lokall­laget og hvordan Jesus er en del av samlingene. Gi rom for spørsmål fra kursdeltakerne.

Et besøk kan ha en dobbel effekt: ungdommene kan bli motiverte til å bli med som ledere enten på fast basis eller som en praksisdag i lokallaget sam­tidig som de lærer mer om lokallaget og blir gode ambassadører for det. NMSU ønsker å starte enda flere lokallag. Er det noen av kursdeltakerne som kan utfordres til å starte et lokallag, f.eks. med venner eller for barn i menigheten?

START ET LOKALLAGDel deltakerne inn i mindre grupper. De skal sammen finne ut hva som trengs for å opprette et lokallag. Hvilke muligheter og ressurser utløser det (bl.a. økonomisk støtte og tilgang til ressurser fra NMSU)? Hvilke krav stilles det til lokallagene (styre, årsmøte, årsrapport o.l.)? Hva ville de gjort i sitt lokallag (filmklubb, reiseklubb, kor, familiemiddag osv.)? Les mer om lokallag i NMSU på nmsu.no/bli­med/lokallag/

12

NMS

MÅL MED AKTIVITETEN • Lære hva NMS er• Innblikk i NMS sitt varierte arbeid• Bli engasjert for NMS sitt globale

arbeid•

TID

FORBEREDELSER/UTSTYR • Finne videoer som er relevante å

vise for kursdeltakerne• Eventuelt inviter en frivillig, ansatt

eller tidligere misjonær fra NMS på besøk

HVA ER EGENTLIG NMS?NMS (Det Norske Misjonsselskap) er en frivillig organisasjon, forankret i Den norske kirke. Organisasjonen består i stor grad av frivillig engasje­ment fra mennesker og menigheter som ber, gir og samler inn penger til arbeidet. I tillegg er det ansatte i Norge og andre land som jobber for å gi medmennesker verdig liv og varig håp. NMS deler troen på Jesus, utrydder fattigdom og bekjemper urettferdighet.Visste du at NMS er Norges første og eldste misjonsorganisasjon? Den ble startet av unge mennesker i 1842. De hadde et ønske om å dele troen på Jesus med enda flere.

NMS er opptatt av at lokale prosjekter som støttes og misjonærer som rei­ser ut skal være tilknyttet lokale kirker i landet. Slik vil prosjektene ikke bli personavhengig, men kan fortsette uavhengig av om NMS er tilstede eller ikke. Tidligere drev NMS også barne– og ungdomsarbeid i Norge, men det er nå skilt ut i en egen organisasjon, som vi kjenner under navnet NMSU. NMSU får noe økonomisk støtte fra NMS og de to organisasjonene sam­arbeider tett. Alle leirstedene ligger under et aksjeselskap som tar vare på dem. NMS har også rundt 50 gjenbruksbutikker med mange frivillige over hele Norge. De får inn mange millioner kroner hvert år til misjonsarbeidet til NMS. Deler av teksten er hentet fra nms.no/om­oss

LANDBLOGGER FRA NMS.NO På hjemmesidene til NMS kan dere også lese blogginnlegg og spennende historier fra de ulike landene NMS støtter prosjekter i eller har ansatte/misjonærer i. Da skriver du nms.no/ i nettleseren og legger til det landet du vil lese om. Eks. nms.no/etiopia

FILMER FRA NMSNMS legger ved ujevne mellomrom ut små filmsnutter i sosiale medier fra arbeidet sitt. Sjekk ut NMS på Facebook, YouTube og hjemmesidene for spennende filmer.

FILMER FRA SAT7Et av de prosjektene som NMS er med og støtter i Midtøsten er Sat7. Gjennom Sat7 sine fem satellittkanaler når de ut til 21 millioner TV­seere i Midtøsten og Nord­Afrika. Gjennom ulike TV­program får kristne støtte og oppmuntring i sin tro i områder der de ofte møter mye motgang for troen sin. I 25 land vises programmer for voksne, og barn. En av kanalene gir skoleundervisning for barn som bor i flyktningleirer og ikke kan gå på vanlig skole. Visjonen til Sat7 er «WE MAKE GOD’S LOVE VISABLE». På facebooksidene www.facebook.com/SAT7Network/ legges det ofte ut spennende videosnutter, og på hjemmesidene kan dere se på kanalene live sat7.org.

BESØK Inviter en tidligere utenlandsmisjonær, frivillig eller ansatt i NMS til å for­telle om hvordan NMS er med på å dele troen på Jesus, utrydde fattigdom og bekjempe urettferdighet.

13

Årsmøte med roller

MÅL MED AKTIVITETEN • Kunnskap om formaliteter ved

gjennomføring av årsmøte• Lære nyttige ord og uttrykk • Kjennskap til ulike roller på et

formelt møte

TID

FORBEREDELSER/UTSTYR • Finn saksliste og sakspapirer

fra forrige årsmøte/landsmøte i NMSU/regionråd, menighetsråd eller lokallag/klubber i menigheten

Del ut karikerte roller til alle kursdeltakerne. Gi dem mulighet til å kle seg ut og leve seg inn i rollene. På den måten får deltakerne lære seg mye om ord, uttrykk og gjennomføring av formelle møter på en uformell og morsom måte. Hvor detaljert og seriøst dere ønsker å gjennomføre års­møtet, avhenger av gruppens modenhet og tidligere erfaringer. La uansett lek, latter og kreativitet få blomstre under denne gjennomgangen. Ikke la aktiviteten drøye ut i tid, men ta snarveier og kort inn på tiden der du ser behov for det.

Er lederkurset deres meldt inn som lokallag i NMSU, så må dere gjen­nomføre et årsmøte i løpet av året. Hold gjerne møtet som en del av en lederkurssamling eller i forlengelse av denne samlingen.

FORSLAG TIL ROLLER• Kristin – har alltid mange nye ideer og løsninger, svært kreativ• Kåre – saklig og formell, minner alle på at det er viktige saker som

diskuteres• Linda – er diplomatisk og ønsker å komme frem til løsninger som

fungerer• Siri ­ er opptatt av å inkludere alle og oppmuntrer alle til å bidra med

sine talenter • Fredrik – liker å lede, opptatt av å komme fremover og bli ferdig med

sakene• Petter – analyserer, finner svakheter og får frem valgmuligheter• Anette – god til å lytte, støtter og oppmuntrer andre• Mette – ubesluttsom, vingler mellom hva hun mener• Frode – svært kritisk til det meste, synes nesten ingenting fungerer bra

nok• Beate – kverulerer på alt og med alle• Kjell – opptatt av detaljer, finner feil og mangler i årsmøtet og skrive­

feil i sakspapirer • Trine – ønsker å revolusjonere hele organisasjonen og gjøre den om til

noe nytt• Lars – er opptatt av at ungdommer skal føle seg hjemme og være den

de er• Guri – ønsker en høyere standard på alt som gjøres• Anders – synes alt var bedre før, er skeptisk til endringer

OBS! Lag nok roller til alle kursdeltakerne. Er det noen på kurset eller i miljøet deres som har navnene som er nevnt i eksemplene, er det viktig å bytte dem ut med andre navn.

MULIGHET FOR VARIASJON• Det kan være en morsom variasjon i «årsmøtet» at rollene tilhører en

sitteplass. Skriv de ulike rollene på hvert sitt ark, som legges på bordet foran hver enkelt stol. Alle spiller ut rollen som hører til stolen de sit­ter på. Når kursleder eller en deltaker sier «bytt», så flytter alle en plass med klokken. På den måten får alle byttet litt på rollene de er tildelt.

• Ved få kursdeltakere går det an å ha flere roller enn deltakere. Da står noen plasser tomme. Når noen da snakker til en «person» på en tom stolplass, må deltakeren hoppe nok plasser til at noen da sitter på stolen og kan svare på spørsmål/være møteleder eller den rollen som stolen

14

har fått. • For å forenkle årsmøtet kan du bruke en helt generell saksliste og be

ungdommene lage enkle, fiktive årsmeldinger, årsplaner/strategipla­ner, regnskap og budsjett til bruk i årsmøtet. Eksempel på generell saksliste:

• Sak 1: Åpning - i menigheter og kristne organisasjoner kan det være fint å starte møtet med et ord for dagen og en bønn

• Sak 2: Konstituering • valg av ordstyrer• godkjenning av forretningsorden

(regler for gjennomføring av møtet)• valg av referent, tellekorps, protokollunderskrivere og redaksjons-

komité• Sak 3: Godkjenning av innkalling og saksliste• Sak 4: Godkjenning av årsmelding for forrige år• Sak 5: Godkjenning av regnskap for forrige år (eventuelt orientering

om det, der årsmøtet ikke har myndighet til å vedta)• Sak 6: Godkjenning av budsjett for neste år (eventuelt orientering om

det, der årsmøtet ikke har myndighet til å vedta)• Sak 7: Innkomne saker • Sak 8: Valg• Sak 9: Eventuelt

Når roller er fordelt og forberedelser er gjort, tar dere en gjennomgang av formaliteter ved årsmøter. Spør deltakerne om de har vært på årsmøter tidligere, (kanskje i idrettsklubben, koret, politisk parti eller en forening) og om de husker noen viktige ting derfra.

Ta en felles gjennomgang av viktige ord og uttrykk. Deretter setter dere i gang årsmøtet ved å følge sakslisten fra et årsmøte/landsmøte i NMSU el­ler menigheten. På den måten får ungdommene kjennskap til møteformen og relevante saker i organisasjonen/menigheten.

Hva er årsmøte og hvordan gjør vi det?

ÅRSMØTEÅrsmøte, landsmøte og generalforsamling er ulike ord på det som er det øverste nivået i en organisasjon. På årsmøtet bestemmes det hva organi­sasjonen skal være, hva den skal gjøre og hvem som har ansvar for å gjøre dette. Her tas det mange viktige avgjørelser. For å arrangere årsmøte må styret skrive og sende ut innkalling og saksliste til alle medlemmene.

GRUNNREGLER OG VEDTEKTERDette er «grunnloven» for organisasjonen. Den sier ofte noe om orga­nisasjonens formål og struktur og hvem som har myndighet til hva. De beskriver hvem som kan delta på årsmøtet og hvem som har roller som stemmeberettigede og observatører. De sier og noe om hvilke saker som skal behandles på et årsmøte. Det kan være valg av leder og styre, forrige års regnskap, neste års budsjett, årsmelding og planer for perioden frem til neste årsmøte. Finn gjerne NMSU sine grunnregler og vedtekter på nmsu.no for å se et eksempel.

15

DELTAKEREDet er vanlig at alle medlemmer kan delta på årsmøtet. Er organisasjonen veldig stor, med mange lokallag og medlemmer (slik som NMS og NMSU), er det vanlig å velge noen delegater som drar på årsmøtet.

STEMMERETTDet vanligste er at medlemmer som har betalt medlemskontingent har møte­, tale­, forslags­ og stemmerett på møtet.

PROTOKOLLProtokollen er navnet på referatet som skrives under årsmøtet. Den skal underskrives av to personer som ofte velges i årsmøtet. Det kan være lurt at det er to stykker som skriver referat underveis og at de er nøye med å få med seg det som skjer på møtet.

HEMMELIG VALGDe fleste avstemninger skjer ved åpent valg og alle kan se hva alle stem­mer. Ved personvalg, der det er flere enn to kandidater til vervet, er det vanlig med hemmelig valg som foregår skriftlig eller elektronisk.

TILRETTELEGGINGOgså på et årsmøte er det viktig å tilrettelegge for alle deltakerne. Er det personer som er blinde, går det an å rope opp navnene på dem som har stemmerett, så svarer de ja, nei eller blankt når det skal stemmes.

Viktige ord og tegn under møtet

INNLEGGVil du si noe til en sak som diskuteres, tegner du deg til et «innlegg». Det gjør du ved å rekke opp hånden eller heve stemmeskilt hvis det har blitt delt ut. Det er et ark med et personlig nummer på.

REPLIKKVil du gi en kommentar, svare på eller argumentere mot et innlegg som ble holdt, kan du tegne deg for en «replikk». Da viser du to fingre (som et peace tegn) i lufta sammen med stemmeskiltet.

TIL DAGSORDENViser du en T med hendene dine (som timeout tegnet), betyr det at du har en faktaopplysning som oppklarer en uklarhet eller tilbakeviser en faktafeil.

AKKLAMASJONDer det bare er en kandidat til et verv under valget, velges personen med akklamasjon. Saker som godkjennes uten behov for avstemning, gjøres også ved akklamasjon. Det betyr i praksis at man klapper for å vise at man er enig.

Lær enda mer om metoder og regler for gjennomføring av årsmøter i denne

praktiske boken: «Årsmøtehåndboka: Møteledelse, møtekultur, valg og voteringer»

av Ragnhild Lunner og Gro Grytli Mostuen. Noen av forklaringene over er hentet

fra den boken.

16

Hans Schreuder sloss mot leoparden!

MÅL MED AKTIVITETEN • Kjennskap til den første misjonæren NMS

sendte ut• Kjennskap til at ting kan ta lang tid, men

Gud er trofast!

TID

FORBEREDELSER/UTSTYR • Øve på fremføring av historien• Gjøre bildene til historien tilgjengelig for del-

takerne, enten printet eller på skjerm

Nå har jeg lyst til å fortelle dere om den aller første misjonæren som reiste ut for Det Norske Misjonsselskap. Han het Hans Schreuder (se bilde av Schreuder). Han ble født i 1817 og døde i 1882. Han var 26 år da han reiste ut. Den gangen fantes det ingen fly å reise med, så han reiste med båt (se bilde av båt og eventuelt reiserute på et kart). Fra Stavanger reiste han en sommerdag i 1843 og seilte helt ned til Sør Afrika. Er det noen som vil tippe hvor lang tid reisen tok? Et halvt år. 1. nyttårsdag steg han i land i Afrika.

Schreuder var ikke helt ferdig med reisen sin, for han skulle til Zululand. Han dro for å spørre kongen i Zululand om han fikk lov til å bo i landet hans. Kongen var ikke noe begeistret for misjonæren. Det hadde nem­lig vært noen amerikanske misjonærer der tidligere som hadde prøvd å ta makten fra ham. Han var derfor redd for at Schreuder ville prøve det samme. Han var redd for at det Schreuder ville dele med folket hans ville få folket til å vende han ryggen. Derfor fikk ikke Schreuder lov til å bo i landet hans. Schreuder måtte da dra vekk derfra. Han bosatte seg utenfor landet. Han bestemte seg for å bruke tiden til å lære Zuluspråket, for han ville ikke gi opp Zululand (Se bilde av zulufolk og hytter). Han var veldig tålmodig. Flere ganger dro han av sted og spurte kongen om han fikk lov til å bosette seg i landet hans, men kongen stod på sitt.

Schreuder var en klok mann, og mens han var i Norge hadde han lært litt om medisin. En dag fikk han et uventet besøk. Kongen i Zululand hadde sendt av gårde noen menn for å hente Schreuder. Kongen hadde nemlig blitt syk og medisinmannen i Zululand klarte ikke å hjelpe han (se bilde av medisinmannen). Men kongen hadde hørt at Schreuder kanskje kunne hjelpe. Schreuder ble kjempeglad og tenkte at dette var kanskje sjansen han hadde ventet så lenge på. For å gjøre en lang historie kort, så klarer Schreuder å lege giktsmertene til kongen. Det førte til at kongen ville ha Schreuder i nærheten i tilfelle han ble syk igjen. Schreuder fikk endelig lov til å flytte inn i Zululand og undervise folket hans.

Da Schreuder hadde vært i Zululand i mange år, skjedde det noe veldig alvorlig med han. En dag gikk han forbi et skogholt. Plutselig hørte han noe bak seg. Han snudde seg og fikk til sin store skrekk se en svær leopard komme løpende rett mot han (se bilde av leopard). Han tenkt fort over hva han kunne gjøre. Men hva kunne han gjøre? Han var helt alene, uten våpen. Snudde han seg for å løpe, ville leoparden være over han i løpet av sekunder. Nei, det eneste han kunne gjøre var å be og sloss. Sloss med det han hadde. Han begynte å veive med armene og skrike alt det han kunne. Kanskje ville det skremme vekk leoparden, men nei. Leoparden kastet seg

1

Bilde av husbygging VID-MDA-20180912-2-003. Foto: Ukjent. Kilde: Misjons- og diakoniarkivet, VID.

2

Bilde av «Krigere» VID-MDA-20180912-2-002. Foto: Ukjent. Kilde: Misjons- og diakoniarkivet, VID

17

over ham og bet seg fast i den ene armen til Schreuder. Schreuder fortsatte å rope, skrike og vifte med armen. Folk hadde nå blitt oppmerksomme på hva som skjedde med Schreuder. Han og leoparden rullet rundt på bakken. Etter hvert rullet de ned i en grop. Øyeblikket etter var kampen slutt. De innfødte skyndte seg bort slik at de skulle få drept leoparden. De var helt sikre på at Schreuder allerede var død. Men da de kom fram til gropen var det bare Schreuder som lå der. Sannsynligvis hadde leoparden landet nederst og 90 kilo misjonær ble sannsynligvis for mye selv for leoparden. Schreuder var bare såret i armen og han håpet at såret ville gro fint. Han takket Gud for at Han hadde vært med han og reddet han fra døden. For Schreuder var helt overbevist om at det var Gud som hadde hjulpet han i kampen med leoparden.

Men såret grodde ikke så fint som Schreuder hadde håpet på. Schreuder ble faktisk veldig syk. Han fikk store smerter i armen og han fikk høy feber. Det så ut til at han kanskje ville være nødt til å amputere armen. Det hadde han selvfølgelig ikke lyst til. Det er vel ingen mennesker som vil miste den ene armen! Da gjorde han noe som var veldig modig. Det gjorde han fordi det ikke var noen lege der og han kunne heller ikke reise til noen lege. Han ba en av medhjelperne sine om å komme med en kniv til ham. Helt uten bedøvelse begynner han da å skjære opp sårene som så vidt har begynt å gro. Sårene må renses ordentlig og verken må ut. Etterpå syr han sammen sårene igjen og håper at det skal gå bra. Heldigvis så blir Schreu­der bra igjen, verken forsvinner og han får beholde armen.

Zulufolket var veldig skeptiske til de hvites religion. Leopardkampen ble sett på som en modig handling, ja nesten et under. En mann som sloss mot en leopard har ikke gode odds. Schreuder ble høyt respektert etter dette. Faktisk så gav kongen han et eget navn. MANAKANKANANADet betyr: mannen med den myndige røst og det store, brede bryst!

Men ikke bare det. Etterhvert ble den første personen fra Zululand døpt. Da hadde det gått 14 år siden Schreuder kom til Sør Afrika. Hun het Ma­tenjwaze og var en ung kvinne. Schreuder takket Gud for det som hadde skjedd, for han trodde at det viste folket i zulu at Gud er en levende og handlende Gud som er tilstede.

SAMTALE• Hva gjorde inntrykk i denne fortellingen?• Hva kan vi lære om Gud i denne fortellingen?

3

Illustrasjon fra forsiden av «Arvesølv», NMS forlag. Kunstner: Sverre Madsen. Kilde: Misjons- og diakoniarkivet, VID.

4

Postkort: «Native Life. Doctoring a Patient» VID-MDA-20180912-2-001. Foto: S.A.R. Publicity Department. Kilde: Misjons- og diakoniarkivet, VID.

5

Bilde av Elieser: Kunstner: Ukjent. Foto: Gustav Steensland. Kilde: Misjons- og diakoniarkivet, VID.

18

FORSLAG TIL FORTSETTELSE:• Les misjonsbefalingen i Matt. 28, 18­20

Jesus bad disiplene sine om å gå ut og gjøre alle folkeslag til disipler. Han ville at de skulle fortelle om han til andre mennesker slik at alle kunne bli kjent med Jesus. Det oppdraget er ennå ikke fullført. Det er mange som ikke har hørt om Jesus ennå. Derfor gjelder misjonsbefalingen oss også. Noen reiser langt av gårde, sånn som Schreuder gjorde, til andre land. Kanskje er det noen av dere som er her som har gjort det, eller som kom­mer til å gjøre det en dag, og det er kjempeflott.

Det kan være lett å tenke at «jeg passer sikkert ikke til å gjøre det. Jeg må sikkert være like modig som Schreuder for å kunne reise ut som misjo­nær». Men det er ikke sant. Alle mennesker kan gjøre det som Jesus ber oss om å gjøre. Vi er heller ikke nødt til å reise til et annet land. Det er mange her i Norge som ikke kjenner Jesus, så kanskje vi kan begynne med de som er rundt oss. På skolen, på jobb eller i nabolaget. Jesus brukte helt vanlige mennesker da han var her på jorda. Disiplene var ikke en gjeng med elitefolk. Det var en god blanding av alle slags folk. Jesus ønsker å bruke alle mennesker.

Det er ikke så viktig hva vi kan og hvor modige vi er. Det viktige er at vi vil gjøre det Jesus ber oss om å gjøre. Er vi villige til det, har Jesus lovet at han skal være sammen med oss og gi oss den hjelpen vi trenger. Tenk bare på hvordan han hjalp Schreuder da han sloss mot leoparden. La dere merke til det, helt til slutt i misjonsbefalingen står det noe kjempeflott. Et løfte til oss. Det står: «Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende». Gud er med oss, det har han lovet.

NMS-puslespillet

MÅL MED AKTIVITETEN • Få oversikt over strukturen i NMS• Kjennskap til NMS

TID

FORBEREDELSER/UTSTYR• Kopier opp pussespillet x antall grupper• Klipp ut alle brikkene

Del kursdeltakerne inn i noen få grupper. Pusle sammen pusslespillet om NMS. Det gir en oversikt over hvordan NMS er bygd opp, og fokusområ­dene.

Still spørsmål til gruppene i plenum, når de er ferdige med å pussle. Gi poeng til gruppen som svarer først riktig på hvert spørsmål.

Fortelling og tekst er skrevet av Kristin Aker og tidligere publisert i boka «Misjon», som er utgitt av NMSU.

6

Bilde av Hans Palludan Smith Schreuder: Kunstner: Ukjent. Foto: Nils Kristian Høimyr. Kilde: Misjons- og diakoniarkivet, VID.

7

Tegning av den første dåp i Zululand i 1858. Kunstner: O. S. Kilde: Misjons- og diakoniarkivet, VID

19

• Hva er visjonen til NMS? (En levende kirke over hele jorden!)• Hvilke tre områder fokuserer NMS sitt arbeid mot? (Utrydde fattig­

dom, dele troen på Jesus og bekjempe urettferdighet) • Hvilke tre avdelinger er NMS delt inn i? (Administrasjon, fundraising

og global)• Hva heter aksjeselskapet som er et datterselskap til NMS? (NMS Eien­

dommer AS)• Hva jobber de som er ansatt i Administrasjonsavdelingen med? (perso­

nal og økonomi)• Under hvilken avdeling finner vi gjenbruksbutikkene? (Foundraising)• Hvorfor er ikke NMSU en del av dette kartet? (NMSU er en selvsten­

dig organisasjon)• Gi tre eksempler på hvordan frivillige er engasjert i NMS. • Bonusspørsmål: Hvem er valgt som leder i Landsstyret til NMS? (søk

på nms.no)

Unge disipler i hele verden – dele tro

MÅL MED AKTIVITETEN • Kjennskap til misjonsbefalingen• Kjennskap til utfordringer ved å fortelle

andre om Jesus• Bli kjent med visjonen til NMSU

TID

FORBEREDELSER/UTSTYR• Ta med bibel

«Unge disipler i hele verden» er visjonen til NMSU.

«DISIPPELSTAFETT»

Du trenger fire frivillige. Førstemann får en stafettpinne (en Bibel), som raskest mulig skal fraktes og leveres til person nummer to osv. Hver per­son får noen hindringer:

• Person 1 – hinke• Person 2 – løpe uten å se

20

• Person 3 – holde høyre hånd på venstre kne og venstre hånd på høyre kne.

• Person 4 – løpe baklengs

Hvor raskt klarer laget å frakte stafettpinnen fra start til mål?

La oss se på bibelen (stafettpinnen) som et bilde på troen som deles fra person til person, land til land. Da ser vi også noen hindringer vi møter på. Deltakerne i stafetten fikk hver sin hindring, på samme måte som vi møter hindringer når troen på Jesus deles. Det kan være ulike språk, kulturfor­skjeller, geografiske avstander osv.

DISIPLER I HELE VERDENJesus gav disiplene sine et oppdrag før han forlot dem på Kristi Himmel­fartsdag:

«Jeg har fått all makt i himmelen og på jorden. Gå derfor og gjør alle fol­keslag til disipler! Døp dem til Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn og lær dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende.» (Matt 28,18­20)

På Kristi Himmelfartsdag overlot Jesus stafettpinnen til disiplene sine. De skulle fortsette å spre budskapet om Guds kjærlighet og forsoning til alle folkeslag. De skulle spre nyhetene om Guds rike ved å fortelle om Jesus og alt de hadde sett og hørt. Oppdraget var – og er fortsatt i dag – å gjøre alle til disipler, døpe dem og lære dem å holde alt det Jesus har befalt.

Dette er ikke et lite oppdrag. Jesus visste alt om sine disiplers styrker og svakheter. Han kalte dem likevel til å være med på Guds misjon ved å gi dem oppdraget. Som døpte er vi en del av fellesskapet av kristne – disipler i hele verden. Dette globale fellesskapet har fått det store oppdraget som ble gitt av Jesus. Jesus gav løftet om å være med helt til oppdraget er full­ført. Han er forbildet vårt når vi går ut for å gjøre mennesker til disipler i hele verden. Den Hellige Ånd er drivkraften og hjelper oss med oppdraget:”dere skal få kraft når Den hellige ånd kommer over dere, og dere skal være mine vitner i Jerusalem og hele Judea, i Samaria og helt til jordens ender.” (Apg. 1,8)

Teksten «Disipler i hele verden» er, med små justeringer, hentet fra:

nmsu.no/nyhet/misjon-hva-er-det

SAMTALE• Hvilke utfordringer tror dere de første disiplene møtte?• Hva kan ha motivert dem til å fortsette å fortelle om Jesus, til tross for

motstanden?• Møter dere utfordringer i deres hverdag når dere ønsker å snakke om

eller dele troen med andre? Hvis ja, hva kan motivere oss til å fortsette?• Hva kan motivere oss til å dele troen gjennom ord og handlinger med

de menneskene vi møter i hverdagen vår?

21

Ukid, Ucamp og Uteam menighet

MÅL MED AKTIVITETEN • Kjennskap til NMSU sine konsepter• Øve på å formidle hva NMSU kan tilby barn,

ungdommer og menigheter

TID

FORBEREDELSER/UTSTYR • Utstyr til fremføring av presentasjon

I 2017 valgte NMSU å spisse sitt arbeid inn mot tre konsepter: Ukid, Ucamp og Uteam menighet. Bli kjent med konseptene til NMSU.

Del deltakerne inn i tre grupper. En gruppe får ansvar for Ukid, den andre for Ucamp og den tredje for Uteam menighet. Gruppene skal ved hjelp av informasjon de finner på nmsu.no, finne ut hva disse konseptene inne­bærer.

Hver gruppe gir en muntlig presentasjon av konseptet de fikk utdelt, for de to andre gruppene. Her er det muligheter for å lage presentasjon i Power­Point/andre presentasjonsprogrammer eller som en plakat der de limer på bilder, tekst, forklaringer, sitater osv.

Å dele tro, tid, ting og talent

MÅL MED AKTIVITETEN • Integrere delekonseptene i lederrollen og

hverdagslivet• Reflektere rundt hva det vil si å dele

TID

Del deltakerne inn i fire grupper. • Gruppe 1: finner ut hvordan de kan dele tro, slik at andre blir kjent

med Jesus.• Gruppe 2: finner ut hvordan vi kan dele tid for å bygge fellesskap• Gruppe 3: finner ut hvordan vi kan dele ting for å skape en mer rettfer­

dig verden• Gruppe 4: finner ut hvordan vi kan dele talenter så vi utgjør en for­

skjell for andre

Hver gruppe finner ut hvordan de kan dele dette på leir/trosopplæringstil­tak og hvordan de kan dele dette med jevnaldrende i sin hverdag Presenter det gruppen har kommet frem til i plenum. Presentasjonen kan også gjøres mer kreativ ved at hver gruppe får utdelt noen A4ark som de skal rive ut figurer av, som illustrerer de punktene de har kommet frem til i samtalen rundt det å dele.

Når vi deler tro blir andre kjent med Jesus. Når vi deler tid bygger vi fellesskap. Når vi deler ting skaper vi en mer rettferdig verden. Når vi deler talent utgjør vi en forskjell for andre.

22

Her er noen forslag til hvordan dere kan bli kjent med temaene dele tro, tid, ting og talent:

DELE TRO: Se «Unge disipler i hele verden – dele tro» stafetten.

DELE TID: Lek en lek for å bygge fellesskap, snakk sammen om hvordan dere kan bygge fellesskap sammen i NMSU/menigheten når lederkurset er ferdig. Hvilke arenaer har dere for å dele tid sammen?

DELE TING: Har NMS eller menigheten en innsamlingsaksjon som dere kan være med på? Kanskje kan dere bruke noe av deres tid og talenter på å hjelpe til på et loppemarked, julemesse, kakesalg osv. Hvilke muligheter finnes det for å dele penger til misjonsprosjekter?

DELE TALENT: Bruk gjerne teksten under som et utgangspunkt for en samtale om hva talenter kan være. Snakk sammen tre og tre om hvilke talenter dere har. Hvordan kan dere bruke dem til å gjøre en forskjell for andre?

HVA ER ET TALENT?Talent kan være mye forskjellig. Det kan være en egenskap eller et område du er interessert i eller har lært noe spesielt innenfor, det kan være noe du liker godt å holde på med eller er spesielt flink i.

Det kan også være noe litt ekstraordinært, som ikke så mange kan, og som det er stas å vise fram, slik at alle kan si wow. Det kan være noe helt vanlig som det er viktig at akkurat du gjør, for eksempel å se andre mennesker. Slik som å gi high five til alle barna som er på en barneleir.

Talentene dine er en gave fra Gud, et lite fingeravtrykk fra Gud som er unikt, som vi skal forvalte på best mulig måte, ikke holde for oss selv, men bruke i fellesskap med andre. Verden, eller menneskene i den, går glipp av noe viktig hvis ikke du er med og deler ditt talent. Verden blir litt fattigere og kjedeligere hvis ikke alle som bor her deler sine ulike talenter.

Du trenger ikke nødvendigvis å være så flink til ting selv om det er et talent, for det er mer hva vi er interessert i eller som trigger litt, og som du kan prøve deg litt i. Av og til kan det faktisk være det vi ikke helt får til, eller dummer oss litt ut av, som er det som Gud bruker til å hjelpe eller trøste andre.

Det er lov å prøve litt forskjellige ting og starte litt forsiktig. Tabbekvoten er stor! Det handler som regel ikke om å være verdensmester i noe, men å være med og gjøre noe som brenner litt i hjertet, og som vi kjenner gir glede eller utfordringer til å vokse på. Prøv! De som startet NMS for eksempel, de var en gjeng med unge mennesker som hadde så lyst til å få fortalt om Jesus i andre verdensdeler. Derfor startet de en organisasjon som ble starten på hele NMS i 1842. Tenk om de hadde vært så opptatt av å ikke gjøre noe feil at de ikke hadde turt å prøve! Da hadde mye av Guds drøm for misjon ikke skjedd akkurat der og da.

Dele tro, tid, ting og talent

MÅL MED AKTIVITETEN • Kjennskap til «dele tro, tid, ting og talent»• Refleksjon om hvordan vi kan integrere det

å dele integrere tro, tid, ting og talent

TID

Teksten «Hva er et talent?» er, med små endringer,

skrevet av Bjørg Myhre.

23

Det er fristende å si at tro og fornuft er to forskjellige ting, slik at man står fritt til å tro hva som helst uten å trenge å forsvare det med fornuften.

Problemet er at påstanden «tro og fornuft er to forskjellige ting» er både sann og usann, alt etter hva du mener med ordet «tro». For tro handler både om et personlig forhold til Gud, og «tro» i den forstand er jo noe annet enn fornuft.

Men tro handler også om hva man tror er sant om Gud og verden og frelse osv, og når det gjelder denne siden av troen, så må den forsvares med argumenter om den skal være velbe­grunnet.

Trosforsvar

Dagens foredrag er skrevet av ATLE OTTESEN SØVIK

Atle er professor i systematisk teologi og jobber på Det teologiske

menighetsfakultetet (MF) i Oslo. Vi har spurt han om han kan lære oss mer om hvilke gode grunner

og argumenter vi har for å tro på at Gud finnes.

Enhver kan selvsagt få tro hva de vil uten å begrunne det, og det finnes folk som tror nesten hva som helst. Men et syn som ikke kan begrunnes, har vi heller ingen grunn til å tro at er sant. Så dersom du ønsker å tro på noe som også kan sannsynliggjøres som sant, så må det begrunnes med allmenne argumenter. I dette foredraget skal jeg argumentere for intet mindre enn at kristendommen er en forståelse av verden som er bedre begrunnet enn alle andre forståelser.

Leseren forstår sannsynligvis at dette er et gigantisk tema, så hvis man virkelig skulle kunne vise at kristendommen er den mest fornuftige opp­fatning av verden, så måtte man diskutert veldig mange ulike argumenter for og mot ulike oppfatninger av verden – og det er det ikke plass til på noen få sider. Det jeg derimot skal gjøre, er å beskrive hovedtrekkene i hvordan slik type argumentasjon kan se ut. Og så finnes det mange andre bøker og nettsider hvor man kan finne detaljer for å fylle ut, hvis du skulle bli interessert.

Noen tenker at man ikke kan diskutere Gud og religion fordi det handler om ting vi ikke kan se. Men vitenskapen diskuterer hele tiden mange ting som ikke kan sees, for eksempel naturlover, tid, big bang, universer uten­for vårt, den frie vilje, hendelser som har skjedd i historien og så videre. Det de da gjør er å fremsette en hypotese om hvordan de tror noe er, og så sjekker de hvor godt det passer sammen med andre ting vi tror er sant.

Slik diskuterer også teologer og filosofer Gud og religiøse påstander. Det kan man gjøre så lenge man gjør det presist og detaljert. Hvis man beskriver i detalj hvordan Gud er, hvorfor Gud skapte og hvordan, om liv etter døden, bønnesvar osv, så må dette passe sammen med masse annen kunnskap vi har om verden, hjernen, fysikken, osv. Dette diskuteres i seriøse bøker og tidsskrifter som utgis på de mest kjente universitetsforlag, også av filosofer som ikke er troende.

Men hvordan er det i praksis mulig å argumentere for at kristendommen er mer fornuftig enn andre alternativer, når det jo finnes så mange religi­oner og livssyn? En lur strategi når man skal argumentere for et syn, er å diskutere det opp mot det beste alternativet man kjenner. Mange personer med ulike livssyn er enige om at det beste alternativet å bryne sitt eget livs­syn på, er en naturvitenskapelig orientert naturalisme. Det vil si et livssyn som sier at verden består av de tingene som naturvitenskapen regner med finnes, og ikke ånder, demoner, engler, spøkelser, sjeler, guder eller Gud.

Skal du forsvare kristendommen kommer du altså veldig langt ved å formulere en versjon av kristendommen og forsvare den opp mot en slik

UTDYPENDE FOREDRAG

24

naturvitenskapelig basert naturalisme. Her har du som kristen en stor fordel om du har en kristendomsforståelse som godtar de grunnleggende faktaene i naturvitenskapen, mens du har et større problem hvis du ikke gjør det. For hvis du har en kristendom som kan godta standard naturvitenskap, så kan kristendommen i tillegg forklare en del ting som naturviten­skapen ikke kan. For eksempel hvorfor verden er ordnet, har naturlover, er fininnstilt for liv, inneholder bevissthet osv. Alle argumenter for naturvitenskapelige fakta kan man da nikke ja til siden de også er en del av den kristne oppfatnin­gen, men i tillegg kan du forklare mye som ikke naturviten­skapen kan forklare. Du får en utfordring med å svare på det ondes problem, som naturalismen slipper, men naturalismen har det godes problem – og dette skal jeg si mer om nedenfor.

Hvis du ikke godtar standard naturvitenskap som for ek­sempel at dyr og mennesker har blitt til gjennom en gradvis evolusjon, så vil du ha mye større problemer med å kunne argumentere for at kristendommen er mest fornuftig, fordi det da finnes et lass av motargumenter. Jeg har dessverre ikke plass til å diskutere ulike former for kristendom opp mot hverandre her. For planen min er i resten av foredraget at jeg skal presentere noen argumenter for Guds eksistens, og så et svar på det ondes problem. Men jeg har skrevet en annen bok som handler om hvorfor kristendommen og evolusjonslæren passer godt sammen, så jeg må henvise til den her. Den heter Kristen tro eller evolusjon – ja takk, begge deler.

Nå går jeg videre til å kikke på ett argument for Guds ek­sistens og ett argument mot. Det finnes mange flere gode argumenter for Guds eksistens, men her er det ikke plass til flere. Argumentet for kalles for fininnstillingsargumentet, mens argumentet mot er det ondes problem. Igjen er det slik at det finnes mange motargumenter og støtteargumenter som jeg ikke har plass til å ta opp her, men som jeg har diskutert i andre bøker om Guds eksistens.

Fininnstillingsargumentet for Guds eksistens tar utgangs­punkt i noe som fysikere har oppdaget de siste tiårene, og som de har kalt fininnstilling. Det handler om at det finnes naturlover, fysiske konstanter, betingelser ved universets begynnelse osv. som er slik at om de bare hadde vært ørlite grann annerledes, så hadde det ikke vært mulig for liv å eksis­tere i universet. Fysikerne kjenner fysikkens lover så godt at de kan si hva som hadde skjedd om for eksempel tyngdekraften var litt sterkere

eller svakere, og så ser de at i tilfelle etter tilfelle, ville det ikke vært mulig med liv om det hadde vært litt annerledes. For ek­sempel sier Stephen Hawking i boka A Brief History of Time at det er slik at hvis utvidelseshastigheten til universet ett se­kund etter big bang hadde vært ett hundretusen milliontedels saktere eller raskere, så hadde det ikke eksistert liv.

Andre eksempler er enda mer fantastiske. Det er enorm forskjell på hvor sterke de ulike kreftene i universet er, og ingen kjent grunn til at de er som de er. Kreftene som holder sammen atomene er 1040 (et ett­tall med 40 nuller bak) ganger sterkere enn tyngdekraften. For alt vi vet, kunne disse kreftene altså vært veldig mye sterkere eller svakere. Tyng­dekraften er fininnstilt til 1:1060, og noe som kalles den kos­mologiske konstanten (noe som får universets utvidelse til å akselerere) er fininnstilt til 1:10120. Det betyr at du kan tenke deg et lotteri med 1060 eller 10120 lodd, og så er det akkurat ett vinnerlodd som må trekkes for at det skulle kunne bli liv. Til sammenligning er det 1080 antall atomer i universet, så det er som om hvert atom i universet var et lodd, og ett atom er vinnerloddet, og så har vi hatt enda mer flaks enn det som må til for å trekke det vinnerloddet.

Grunnen til at eksemplene over er nødvendige for liv, er at universet må utvide seg med riktig hastighet for at liv skal bli til. Går det for fort, så klarer ikke tyngdekraften å samle ma­teriale til stjerner og planeter, mens hvis det går for sakte, så trekker universet seg sammen til en klump før det kan dannes stjerner og planeter.

Et helt utrolig eksempel på fininnstilling er at det også må være veldig lav grad av entropi i starten av universet. Entropi kan vi grovt sett kalle en måleenhet for kaos. Mengden kaos stiger over tid, så hvis det er høy mengde i starten, blir det fullt kaos med en gang og ikke noe liv. Det må være ekstremt lav grad av entropi fra universets begynnelse av, og fysiker Roger Penrose har regnet ut at mengden entropi er fininnstilt til 1:10 opphøyd i 10123. Det er et tall som er så stort at om du skrev en null på hvert atom i universet ville du ikke være i nærheten av å ha skrevet tallet ut.

Det fine med disse tallene på fininnstilling, er at de gir oss et tall på hvor sannsynlig det er at livet oppstod ved tilfeldighet. At livet oppstod ved tilfeldighet er like sannsynlig som at du for å vinne måtte trekke vinnerloddet både i et lotteri med 1060 lodd og et med 10120 lodd osv. Fysikere innser at det er

25

for usannsynlig forklaring å bare si at livet bare skyldes flaks, og samtidig er det ikke lov i fysikken å si at det skyldes Gud. Det vanligste svaret i fysikken er derfor enten å si «vet ikke» eller å foreslå at det kanskje finnes uendelig mange univers.

Logikken i å foreslå mange univers, er at hvis man trekker et nærmest umulig vinnerlodd på første forsøk (eller kaster en milliard terninger og så blir alle 6 på første kast), så virker det som at det må være en forklaring, men hvis man gjør uende­lig mange forsøk, så skjønner vi at du ved tilfeldighet til slutt treffer. Vi har ingen observasjoner av andre univers, men det er en seriøs teori at det finnes mange univers. Er dette da en bedre forklaring på fininnstilling enn Gud?

De teoriene som finnes om mange universer i dag, krever selv fininnstilling for å fungere, så også om det finnes mange universer må de ha blitt fininnstilt for liv. Dette har fått noen til å lure på om Gud har skapt flere universer, men det er altså ikke slik at noen av de aktuelle forslagene løser problemet, siden de selv er fininnstilt. Det er en del andre problemer også med teorier om mange universer, men dette får holde her.

Grunnen til at fininnstilling fungerer som argument for Gud, er at Gud har både evne og motiv for å skape et livsvennlig univers. Gitt en teori om Gud, forventer vi et univers med liv, men gitt tilfeldighet, har vi altså ingen grunn til å forvente liv. Det er da et vanlig prinsipp at en teori som får oss til å forvente de funn som foreligger, er bedre enn en teori som ikke får oss til å forvente det. For eksempel er det slik at en teori om at Harald er morderen får oss til å forvente Haralds fingeravtrykk på mordvåpenet, mens en teori om at Kari er morderen ikke får oss til å forvente Haralds fingeravtrykk på mordvåpenet. Så hvis Haralds fingeravtrykk er på mordvåpe­net, så støtter det teorien om at Harald er morderen, og ikke Kari. På samme måte støtter fininnstilling at Gud står bak, og ikke tilfeldighet.

«Det ondes problem» er et uttrykk som kan brukes om mange forskjellige problemer, men her skal vi snakke om følgende problem: Er det en motsetning mellom å tro at det finnes en god og allmektig Gud, og at det finnes lidelse i verden? Det kan virke slik, for hvis Gud er god vil vel ikke Gud at det skal være noe vondt, og hvis Gud er allmektig, så kan vel Gud sørge for at det ikke er noe vondt. Så da skulle vi forvente at det ikke er noe vondt, men det er det.

Nå er det slik at alle store teorier har noen uløste problemer, så det er ikke irrasjonelt å tro på Gud selv om man ikke kan løse det ondes problem – siden man har andre gode grunner til å tro på Gud. På samme måte tror fysikere på både relativi­tetsteorien til Einstein og kvantefysikken, selv om de motsier hverandre. Mange filosofer tror på fri vilje, selv om fri vilje virker uforenlig med både at verden skulle være determinert eller indeterminert. At verden er determinert, betyr at frem­tiden er bestemt, mens at verden er indeterminert, betyr at fremtiden ikke er bestemt fordi det finnes rene tilfeldigheter.

Men man bør jo prøve å finne en løsning på problemet, slik også fysikerne og filosofene gjør i eksemplene ovenfor. Her skal jeg presentere én løsning på det ondes problem. Hvis Gud er god, så ønsker Gud at det skal finnes mye godt i verden ­ både noe som er godt og noen som synes at det er godt. Gud kunne skapt bare engler som elsket harpemusikk, og så skapt uendelig mange engler som hørte på uendelig mye harpemu­sikk i uendelig tid. Det hadde vært godt, men det er også godt med variasjon av goder – at ulike vesener kan verdsette ulike gode ting.

Vårt univers er et selvstendig og indeterministisk univers, som betyr et lovstyrt univers med tilfeldigheter i seg. Et slikt univers kan virkeliggjøre en lang rekke unike typer gode ting, som selvstendighet, selvskapelse, kreativitet og overraskel­se – i tillegg til de helt konkrete tilfellene av gode ting, som galakser og elefanter, og du og jeg. At universet er indeter­minert, slik at ikke fremtiden er forutbestemt, er nødvendig for at vi skal ha fri vilje. Men prisen er at indeterminismen/ tilfeldighetene gjør at det kan oppstå naturkatastrofer og sykdommer, og den frie viljen kan misbrukes til vonde ting, og selvstendigheten gjør at Gud bare veldig sjelden kan gripe inn og overstyre det som skjer.

Det kan høres ut som for høy pris, og vi tenker gjerne at Gud godt kunne skapt oss i en annen verden, men det er faktisk umulig. Grunnen er at det som gjør deg til deg er at du ble født akkurat der og da du ble av akkurat de foreldrene og med den livshistorien som er deg. Du kan godt si at du skulle ønske du hadde andre foreldre, men faktisk er det umulig, for hvis to andre hadde fått barn, så hadde de ikke fått deg, men en annen. Gud kunne heller ikke skapt deg i en annen verden, for da hadde Gud skapt en annen (som ellers kunne lignet helt på det).

Det er litt avanserte filosofiske grunner til at det er slik, knyt­tet til diskusjonen om hva det er som gjør deg til den du er, så det blir for mye å gå i detalj på det her. Den som vil sette seg mer inn i diskusjonen kan se på diskusjonen mellom substan­stontologi (de som mener at du kunne blitt skapt i en annen verden) og kritikerne (for eksempel strukturalister, relasjons­ontologer, og andre).

Her får du bare ta mitt ord for at det er slik, og da følger dette: Gud kunne skapt et annet univers enn vårt, og jeg tror Gud har skapt ulike verdener, blant annet en himmelverden vi kan komme til etter døden. Men Gud kunne bare skape ak­kurat oss i akkurat dette universet. Det er godt for Gud at vi finnes, slik at Gud kan ha en unik type fellesskap med oss, og det er godt for oss at Gud skapte oss i dette universet, siden det er vår eneste mulighet til å bli til i et slikt type univers, som altså er et selvstendig univers hvor ikke Gud styrer og bestemmer hva som skjer.

Dette er altså vår eneste mulighet for å leve et evig godt liv med Gud – å bli til her først, for så å kunne leve videre med Gud i evig godhet etter døden. Det gode vi da får oppleve, vil oppveie alle lidelser i dette livet. Gud kunne ikke spørre oss før vi ble født om vi ville bli til på slike betingelser, men måtte ta valget for oss. Det er samme som vi gjør når vi får barn: vi tror at vi kan gi barna et godt liv, men kanskje vil de oppleve mye lidelse. Men Gud vet at vi kan få uendelig mye godt i vente, selv om vi da må bli til på disse betingelsene.

Spørsmål til refleksjon og samtale

• Hva synes du er de beste grunner til å tro at Gud finnes?

• Hva synes du er de beste argumenter mot at Gud finnes?

• Har du hørt noen dårlige argumenter for eller mot Guds eksistens?

• Hva synes du om argumentene i den-ne teksten?

• Hvor viktig er det for deg å kunne argumentere for at Gud finnes?

Utgitt av: NMSU nmsu.no • Redaktør: Silje Merete Ljosland • Design og Layout: Strøk design AS • 1. utgave 2018Bibeltekster er hentet fra Bibel 2011 © Bibelselskapet. Gjengitt med tillatelseVed å melde inn kursgruppen som lokallag i NMSU får dere økonomisk støtte. Det er også mulig å søke K-stud om kursstøtte.