nr. 3 – 2016 – 22. årgang medlemsblad for ryggforeningen i …ibedrift.no/ryggsto.pdf · 2016....

Nr. 3 – 2016 – 22. årgang Medlemsblad for Ryggforeningen i Norge

Ryggstøtten

Bli medlem i Ryggforeningen! – Foreningen for deg med

rygg-, nakke- eller bekkenlidelser.Kontakt oss på e-post:

[email protected] eller gå inn på www.ryggforeningen.no

Av innholdet:

Samarbeidsavtale om rehabiliteringRyggforeningen har inngått avtale om rehabilitering ved UPA rehabiliterings-senter i Litauen. En gruppe fra Oslo og Akershus var de første som benyttet seg av denne avtalen og oppholdt seg der 21. til 26. september. På bildet er gruppen foran senteret.

iBedrift reduserer sykefraværetProsjektet iBedrift som startet ved Kysthospitalet utenfor Stavern og oppfølgingen av det «Trygg i jobb tross plager», har ført til redusert sykefravær flere steder. Erik Lindh og Ida Gottlieb har jobbet med prosjektene og på bildet ses de foran Kysthospitalet.

Statssekretær vil ha pasienten i sentrum Side 12

Reidar Lauritsen ogsentralstyret viløke medlemstallet Side 16

Går mot regjeringensforslag om å fjerne diagnoselistafor fri fysioterapi Side 20 - 21

Side 14

Side 4 - 11 Ta m

eg gj

erne

med hj

em!

2

Ryggstøtten nr. 3 - 2016

Medlemsblad for

Ryggforeningen i Norge

Redaktør: Eirik Moe Tlf: 913 45 155 E-post: [email protected]

Neste nummer: Desember 2016

Layout og trykk:

Hamar Media as, avd Nydal www.hamarmedia.no

Innlegg, leserbrev og artikler i digitalt format sendes til redaktøren. Innlegg i papirformat sendes Ryggforeningen i Norge. Redaksjonen forbeholder seg retten til å forkorte eller avvise innlegg. Bidragsytere gjøres oppmerksom på at hele eller deler av Ryggstøtten kan bli lagt ut på våre nettsider.

Annonser kan bestilles hos Ryggforeningen i Norge. Kontakt Ryggforeningen vedr. pristilbud.

Ryggforeningen i NorgeStiftet i 1994 som en sammenslutning for mennesker med ryggproblemer, samt pårørende, fagfolk og andre interesserte.

Besøksadresse: Astrids gate 34, 1726 Sarpsborg

Postadresse: Postboks 1099, 1705 Sarpsborg

Kontortid: Mandag – fredag 09.00 – 15.00 Besøk etter avtale på tlf. 69 26 87 00 Besvares mellom kl. 09.00 og 15.00

E-post: [email protected]

Telefon: 69 26 87 00

Ryggstøtten

InnholdVerving er største utfordring 3

Kysthospitalet i Stavern startet iBedrift 4

«Trygg i jobb tross plager» 4

- Bra for helsa å gå på jobben! 6

iBedrift har effekt på sykefravær i opptil seks måneder 7

Hovedfunnene i Rees doktoravhandling 9

Kysthospitalet helt siden 1892 9

Avdeling Nedre Romerike i gang 10

Høstaktiviteter i lokalavdelingene 11

Mestringskurs i Hordaland 11

- Den største feilen vi helsepersonell gjør, er å tro at vi vet 12

Gunstig medlemsavtale for rehabiliteringsopphold ved UPA-senteret i Litauen 14

Ryggforeningen bør ha 3.000 medlemmer før landsmøtet i 2018 16

20 fra DrammensRygg på likepersonkurs 17

Medlemsøkning er sentralstyrets fokus 18

Sparte midler skal brukes til opptrappingsplan for rehabilitering 20

Ryggforeningen ønsker å utvide ordningen med gratis fysioterapi 21

Variert kosthold på Sunnmøre 21

På besøk hos NAV i Oslo 21

Ryggforeningen med egen kampanjedag til våren 22

Doktoravhandling og mastergrad på skoliosetreffet 22

Kontaktinformasjon 23

Grasrotandelen 24

Om å melde seg inn i Ryggforeningen i Norge 24

3


Den største utfordringen vi har er å få vervet flere medlemmer inn i organisasjonen vår. I det arbeidet utfordrer vi alle våre medlem-mer til en felles ”dugnad” om ”AT HVIS ALLE VÅRE MED-LEMMER I RYGGFORENINGEN I NORGE KAN VERVE ET MEDLEM HVER SÅ BLIR VI DOBBET SÅ MANGE!!”

Siden sist så har jeg holdt et likepersonkurs i Drammen med 19 deltagere, her har vi allerede godkjent 19 likepersoner som har gjennomført grunnkurs i regi av Ryggforeningen i Norge. De som gjennomfører kurset og har fått kursbevis er godkjente likepersoner i RIN i fremtiden. Alle blir registrert i et system sentralt, vi vil i fremtiden følge opp alle våre likepersoner med dialogmøter. Vi har i dette arbeidet utarbeidet et skjema hvor likepersonen skriver sine notater. Alle våre likepersoner er underlagt taushetsplikt og må skrive under taushetserklæring.

Jeg som leder har vært på besøk i 3 lokal/fylkeslag. Det har vært meget hyggelig å treffe dere og få tilbakemeldinger. Samtidig så må vi utfordre alle våre avdelinger til å jobbe aktivt med aktiviteter som vil være av våre medlemmers interesser. Jeg kommer tilbake med en konklusjon om avdelingers ”ve og vel” når jeg har besøkt alle.

Brukermedvirkning i alle ledd vil også bli et arbeide vi vil jobbe aktivt med fremover, vi vil også her registrere alle vår representan-ter og bygge opp et eget brukermedvirkerkorps i vår fremtid. Her har vi også utarbeidet kurspakker.

Vi jobber med å utvikle noen konsepter om fordeler med å være medlem i RIN. Det første tilbudet vi har utviklet er Rehabilitering i Litauen, se egen artikkel i dette bladet. Vår første gruppe ned-over er Oslo og Akershus og vi er veldig spente på evalueringen av denne gruppens opplevelse og behandlinger på dette senteret. RIN har i disse dager skrevet under en kontrakt med dette rehabi-literingssenteret.

Og i dette arbeidet vil vi også utarbeide en Reiseklubb i vår orga-nisasjon som vil ta seg av turer til Rehabiliteringssenteret og ikke minst temature i fremtiden som vi kan tilby være avdelinger og så vel alle våre medlemmer rundt om i Norge.

Vi vil også jobbe med næringslivet for å finne andre gode fordeler ved å være medlem i RIN.

Stående og sittende MR tilbud hadde vi en presentasjon på lands-møtet i april, dette arbeid viderefører vi nå med at vi er med i en re-feransegruppe i et investeringsfirma som vil investere og etablere dette i Norge, men det er per i dag noen hindringer fra systemet Norge for å få det til så fort denne investeringsgruppen jobber med.

Dette arbeidet kommer vi tilbake med ytterligere informasjon om hvordan prosjektet utvikler seg.

Elles så er det i disse dager vedtatt en Nasjonal helse og sykehus-plan stortingsmelding nr. 11. som vil styrke pasientens helsetje-neste. Jeg var på et kurs i helgen hvor denne planen ble presentert, det gode med planen er at de vil styrke pårørendearbeid i tillegg til mer samarbeide / samvalg. Det er mye spennende lesestoff i denne planen og det er nå en oppgave for bl.a våre brukerrepresentanter å følge denne opp i kommunale råd og helseforetakene. Brukerstem-men skal bli hørt.

Rehabilitering er et viktig område vi ser og jobber mye med. Jeg ble presentert et prosjekt med samhandling innen rehabiliterings-feltet nylig, dette er et prosjekt hvor 7 kommuner er med. Her er det veldig mange anbefalinger som vi vil ta med oss videre i vårt arbeide.

Studiearbeide er viktig for våre avdelinger, vi vil arrangere kurs for studieledere i alle våre avdelinger pluss likepersonarbeide kurs i november .

Brukermedvirkning i forskningsarbeid er også noe som nå har kommet, i dette arbeidet vil vi i RIN få en oversikt over diagnose-gruppene vi har i RIN . Skal vi føre et godt interessepolitisk arbeid på noen områder, så er vi avhengig å ha noen diagnosegrupper som kan uttale seg på vegne av sine felt. Vi er avhengig av å ha gode miljø som kan representere noen diagnosegrupper i fagsamlinger. Skoliosegruppa har kommet med meget gode innspill til Høring v/innføring av automatisk frikort for egenandelstak 2 og avvikling av sykdomslisten i fysioterapiordningen m.m . Blir veldig spennende å se hva myndighetene komme fram til etter hvert. Bra jobbet! Samtidig vil jeg benytte anledningen til å gratulere skoliosegruppa med sitt 10 års jubileum i år!

”Verdens ryggdag” 16. oktober er også et viktig arrangement å gjennomføre med å synliggjøre vår organisasjon med ulike aktivi-teter i alle våre avdelinger. Vi arbeider nå med en ny brosjyre og vil også øke opplaget i Ryggstøtten rundt markering av denne dagen.Når det gjelder interessepolitisk arbeid så vil RIN i samarbeide med våre paraplyorganisasjoner som Råd for skjellet og muskel-sykdommer og Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon på en del områder som gjelder muskel, skjellet og ryggplager generelt.

Reidar LauritsenLederRyggforeningen i Norge

Verving er største utfordringNå har alle våre medlemmer og tillitsvalgte hatt en velfortjent sommerferie! Min sommer ble ikke som for-ventet i år grunnet at jeg fikk noen hjerteutfordringer som medførte at jeg måtte legge en del planer tilside. Sommeren har jeg også brukt mye tid på å kartlegge organisasjonen og få en oversikt over alle ledd.Siden Landsmøtet har sentralstyret holdt 2 styremøter og vi har kommet godt i gang med vårt arbeid.

4


Prosjektet iBedrift er blitt større. Ida Gottlieb har vært leder for prosjektet siden 2010. - Nå kaller vi konseptet «Trygg i jobb tross pla-ger». Målsettingen er å gi innsikt og kunnskap for at folk kan mes-tre sine plager på best mulig måte, slik at de kan leve et fullverdig liv og være i jobb. Målgruppen er per-soner med uspesifikke muskel- og skjelettplager og lettere psykiske plager.

TeksT og foTo: AslAk Andresen

Ida Gottlieb har vært ansatt ved Kysthospi-talet i Stavern siden 1976. Hun er utdannet fysioterapeut og har Master i administrasjon og ledelse samt master i personalutvikling.«Trygg i jobb tross plager» er en samlet tiltakskjede som gjør det mulig å følge per-soner gjennom de ulike fasene av et forløp, med effektive og godt dokumenterte tiltak, på riktig nivå til riktig tid.

Ida forklarer nærmere.

«Kaos i systemet»- Smerter i for eksempel ryggen, betyr ikke nødvendigvis at du har en skade. Ofte er smerter uttrykk for forstyrrelser eller kaos i muskel- og nervesystemet. Derfor er det viktig å få avklart så raskt som mulig at det

ikke handler om noen kronisk sykdom eller varig «feil i systemet».

Sykemelding er ikke alltid løsningen, men at man heller holder seg i gang, står i jobb og mestrer hverdagen. Det er ofte det beste. Kunnskap om egen helse står sentralt i til-takskjeden.

Det er også her iBedrift kommer inn som første ledd i tiltakskjeden.

Kort sagt er iBedrift kunnskapsformidling som et helsefremmende tiltak på arbeids-plassen overfor samtlige ansatte og ledere for økt egenmestring med henblikk på det å være i jobb.

- Vi ville prøve noe nytt. Erik Lindh var med på å utvikle iBedrift ved Kysthospitalet i Stavern i 2007.

- Prosjektet ble startet som en vide-reutvikling av Aktiv Rygg prosjek-tet (2002-2007) ved Kysthospitalet i Stavern av Aage Indahl og kolleger.

Indahl er kanskje legen her i landet som vet mest om rygg og ryggpro-blemer. Man kan godt si at iBedrift er en videreutvikling av dette pro-sjektet og de erfaringer vi der høs-tet. iBedrift var operativt fra 2007 med Kysthospitalet som hovedsete og med fire satelitter, eller polikli-nikker tilknyttet - en i Vestfold og Telemark, samt to i Buskerud.


- Hva iBedrift handler om?

- Ryggen tåler mye - Informasjon er et nøkkelord. Livet er ikke ødelagt, selv om du får vondt i ryg-gen. Saken er at ryggen er et hardført in-strument, som tåler mye mer enn de fleste tror. De aller fleste ryggplager er såkalte uspesifikke plager og går som regel over av seg selv. Derfor er det viktig at de som opplever ryggsmerter får informasjon om sin egen helsesituasjon. Målgruppen for iBedrift er arbeidstakere som står i fare for å bli, eller er sykemeldt på grunn muskel- og skjelettplager og/eller lettere psykiske helseplager. Med bakgrunn i dette bygde vi opp et likeverdig og forpliktende samarbeid mellom helseforetaket, arbeidslivet, den en-kelte arbeidstaker og NAV.

Gjennom informasjon og veiledning som bidrar til mestring, kan mange fortsatt stå i arbeid med forståelse og støtte fra arbeids-giver.

Sykefraværet - Målgruppen for prosjektet er storforbru-kere av helsetjenester, og på den måten også er en samfunnsøkonomisk utfordring. Muskelplager, skjelettplager og lettere psy-

kiske problemer står for ca. 42 prosent av sykemeldingene og er i tillegg største årsak til uførhet. iBedrift er et tilbud fra NAV og helseforetakene til arbeidslivet for å nå målsettingen om å forebygge og redusere sykefraværet. Dette skjer gjennom en syste-matisk oppfølging av arbeidsplasser (NAV) og formidling om muskel- og skjelettsmer-ter og lettere psykiske helseplager.

Erik Lindh.

«Trygg i jobb tross plager»

Kysthospitalet i Stavern startet iBedrift

5


Hun fortsetter:

Poliklinikk- Neste ledd i tiltakskjeden er poliklinikk, som gir en rask avklaring med fokus på mestring av nåværende og fremtidige pla-ger. Det polikliniske tiltaket består av un-dersøkelse, kurs og veiledning. Ofte kan ett eller flere disse tiltakene være nok til mestring av plagene og man kan fortsette i jobb. Men det kan også være nødvendig med mestringskurs, som er et tilbud i til-takskjeden. Målgruppen her er personer som har vært eller er sykemeldt på grunn av sammensatte helseplager og som fortsatt ønsker å jobbe.

«Trygg i jobb tross plager» - konseptet er organisert med hovedsete på Kysthospitalet og med tre poliklinikker i Skien, Tønsberg og Hønefoss, som drifter alle tiltakene i prosjektet.

Poliklinikkene har tverrfaglig bemanning med fysioterapeuter, sykepleiere, pedago-ger og koordinator.

Poliklinikkene har ikke ventetid. Henvis-ning fra fastlege eller andre med henvis-ningsrett.

12 minutter`n Konseptet er et av flere Raskere tilbake-tilbud i Helse Sør-Øst, og består av en helhetlig tiltakskjede bestående av de fire, nevnte elementene: iBedrift, poliklinikk, mestringskurs og 12 minutter`n.

Ida tar for seg det sistnevnte:

- 12 minutter`n er et tilbud rettet mot leger hvor Kysthospitalet tilbyr et opplæringspro-gram for gjennomføring av en enkel, kvali-tetsmessig god undersøkelse i løpet av 12 minutter. En metodisk, pedagogisk under-

søkelse tilpasset personer med uspesifikke muskelskjelettplager.

Eller for å si det på en annen måte: En mu-lighet som gir personer en rask avklaring på sin helsesituasjon. Kanskje er det ikke så farlig? Kanskje er det bare å fortsette i jobb?

Drop-inVed poliklinikken i Tønsberg har vi et så-kalt drop-in system. Pasienter med uspesi-fikke muskeskjelettplager og letter psykiske plager kan komme inn når de vil i tidsrom-met åtte til ti på formiddagen til en samtale med en fysioterapeut. I løpet av en halvtime vil kanskje mye være avklart. Men i noen tilfeller vil det være nødvendig med videre oppfølging.

Ida kommer inn på mestringskursene.

- Ofte er det slik at pasientenes problemer er sammensatte. Du kan vel si at vi ser og behandler hele mennesket.

Det er forståelig at man kan bli både lei og deprimert når smerter i muskel og skjelett blir langvarige og ikke slipper.

Samarbeid med NAV«Trygg i jobb tross plager» er et tilbud som nå finnes både i Vestfold, Telemark, Buske-rud og Akershus.

En viktig samarbeidspartner i hele oppleg-get er NAV. Vi har skriftlige samarbeids-avtaler med Arbeidslivsenteret i de fire fylkene og gjennomfører faste møter.

- På den måten står vi for et tiltak som i høyeste grad innfrir utfordringene og inten-sjonene i samhandlingsreformen.

Pilotprosjekt Hittil er det arbeidsplassene som har vært hovedarenaen for hele «Trygg jobb tross plager»- konseptet. - Nå ser vi også på om metoden kan brukes i forhold til ungdom som dropper ut av jobb og skole. Vi har kjørt et pilotprosjekt, det vil si et mestrings-kurs i Skien for unge fra 18 - til 24 år.

Ida er ikke tvil om at det nytter. At prosjek-tet «Trygg i jobb tross plager» er med på å redusere sykefraværet og får folk raskere tilbake i jobb.

- En evaluering av prosjektet viser at ca. 80 prosent av de som har vært sykemeldt, er tilbake i jobb etter ett år.

Sentralt i prosjektet «Trygg i jobb tross plager» er at ting gjøres enkelt og effektivt; «Hvor lite er best.»

Ida Gottlieb.

Alle medlemmer oppfordres til å maile sin e-postadresse til rygg [email protected] Skriv gjerne ditt navn og medlemsnummer i mailen også.

På denne måten kan vi spare driftskostnader til felles beste.

Medlemmenes innspill er viktige!Har du ideer om hvordan RiN kan bli bedre, hvilke medlems fordeler og medlemsaktiviteter vi bør ha, eller ønsker du å bidra til vårt arbeid lokalt eller sentralt, ber vi om at du kontakter vårt servicekontor:

[email protected] – telefon 69 26 87 00 / 94 80 25 27

6


- Bra for helsa å gå på jobben!Arnfinn Bjørshol og Morten Hanssen i NAV arbeider med sykefraværet

- Arbeidsplassen er i seg selv en kilde til god helse. Samværet med kolleger, de daglige rutinene, det å føle seg til nytte, alt sammen har en positiv effekt både på den mentale og fysiske helsen. De fleste plager går over av seg selv og mange gan-ger kan det å holde tilknytting til arbeidsplassen være en bedre løs-ning en å være 100 prosent syk-meldt. Uspesifikke muskel- og skjelettplager og lettere psykiske plager utgjør majoriteten av alle sykmeldinger. Det vi vet i dag er at det er normalt og at de fleste vil oppleve å ha noen av disse plagene.


Avdelingsleder Arnfinn Bjørshol og IA-rådgiver Morten Hanssen ved NAV Arbeidslivssenter Akershus er blant de mange som jobber med å få ned sykefravæ-ret i arbeidslivet.

iBedrift - ett verktøyDe to NAV-medarbeiderne sitter med god og bred erfaring i arbeidet med å kartlegge hva som påvirker sykefraværet.

- For fire år siden tok vi også i bruk iBedrift som ett av verktøyene i dette arbei-det, forteller de.

- Vi hørte om metoden på Arbeidslivs-senteret i Vestfold og ble nysgjerrige. iBe-drift er som kjent et tiltak som ble utviklet ved Kysthospitalet i Stavern, og som går ut på å gi grundig informasjon til de ansatte om egen helse slik at de kan håndtere og mestre plagene og likevel gå på jobb. Eller for å si det enkelt: Det er ikke farlig å gå på jobben, selv om du har litt vondt i ryggen. Saken er at ryggen er et solid instrument som tåler det meste. Men det kan hende at du i en periode ikke kan gjøre de samme oppgavene som før.

Informasjon, opplæring og mestringBjørshol kommer inn på innholdet iBedrift.

Nærmere bestemt at når en samarbeidsav-tale om iBedrift er underskrevet i en privat bedrift eller offentlig virksomhet, så hand-ler det om å gi alle ansatte informasjon, opplæring om alminnelige helseplager. Første del av konseptet går ut på informa-sjon og opplæring av ledere, verneombud og tillitsvalgte. Deretter får de ansatte 2 moduler med informasjon og opplæring om uspesifikke muskel- og skjelettsmerter og lettere psykiske plager. Til slutt kommer en evalueringsmodul for ledere, verneombud og tillitsvalgte hvor en ser hva denne kunn-skapen betyr for virksomheten og hvordan man kan ta kunnskapen videre. Mestring er et nøkkelord i denne sammenheng. Både Bjørshol og Hanssen understreker viktighe-ten av at ansatte samarbeider med ledelse og sin egen fastlege om et opplegg om hvordan de kan mestre jobben til tross for mindre helseplager. Kanskje kan andre og eller let-tere tilrettelagte arbeidsoppgaver være løs-ningen. Eller mulig en gradert sykemelding. Kan hende holder det med egenmelding.

De kommer inn på myndiggjøring.

Overmedisinering- Målet må være at arbeidstakeren har kon-troll og mestring av og kunnskap om egen helse, slik at hun eller han kan sykemelde seg selv. Da med utgangspunktet at det er best for helsa å være på jobben. En tendens i dagens samfunn er at man sykeliggjør naturlige deler av livet. Vi ser en overme-

disinering av bagatellmessige og normale helseplager. Sykmelding er ikke alltid den beste løsningen. Det kan være med på å isolere mennesker i en vanskelig situasjon, hvor de helsemessig hadde mer godt av å være i et arbeidsmiljø sammen med gode kollegaer og i et fellesskap hvor en har en verdi. Det gjelder ikke minst dem som sliter med lettere psykiske plager. Flokken som begrep på arbeidsplassen betyr mye, sier de og siterer lege og professor i sosialmedisin Per Fugelli.

De legger ikke skjul på at de i denne sam-menheng er bekymret over de nye fraværs-reglene i den videregående skolen, hvor det nå vil bli krevet sykemelding av elevene.

- Det er grunn til å rope varsko når en ser at bruken av antidepressiver er fordoblet blant unge jenter i aldersgruppen 17 år i perioden mellom 2010-2013.

Inkluderende arbeidsliv De to NAV-medarbeiderne forteller at iBe-drift er bare ett av verktøyene i arbeidet med å redusere sykefraværet.

- Vi i NAV har gjennom Arbeidslivssen-trene jobbet med inkluderende arbeidsliv i flere år samt med å få folk til å stå lengre i arbeidslivet. iBedrift er blitt et supplement, og det skjer nå en satsing på dette konseptet fra Kysthospitalet i samarbeid med NAV Arbeidslivssenter i Akershus, Buskerud,

Rådgiver Morten Hanssen og avdelingsleder Arnfinn Bjørshol ved NAVs Arbeidslivssenter i Akershus.

7


Vestfold og Telemark. Kysthospitalet eier den faglige ideen og der foregår også fors-kning på området. NAV bidrar med de er-faringer vi har med prosjektet inkluderende arbeidsliv, som har pågått i flere år.

iBedrift i barnehager Nå er det ikke bare på private arbeidsplas-ser at NAV jobber med å redusere sykefra-været i samarbeid med Kysthosptitalet.

- Vi har hatt samarbeidsavtaler med flere kommunale barnehager i Follo-regionen, nærmere bestemt i Ski kommune og Frogn kommune, samt med hele barnehagesekto-ren i Bærum kommune. Det er også på gang et forskningsprosjekt i ca 100 PBL barneha-ger, hvor en ser på effektene av iBedrift i et RCT studie.

De forteller at det i Kongsberg og Horten er gjennomført en studie av effekten av iBe-drift, som viser nedgang i sykefraværet.

-Vi har også gjennomført et omfattende sy-kefravær-prosjekt blant 2500 ansatte i Post-terminalen for Østlandet. I dette arbeidet har iBedrift vært ett av verktøyene for å få ned fraværet. Resultatet fra Postterminalen viser nedgang. Hvor stort dette er i prosent har vi ikke tall på ennå.

Illustrasjoner og mer informasjon om iBe-drift: http://ibedrift.no/pdf/ibedrift-flyer.pdf / www.ibedrift.no

Tiltak gjennom iBedrift kan bidra til redusert sykefravær. Seks må-neder etter tiltaket ser det imid-lertid ut som effekten av tiltaket avtar. Det bør undersøkes om re-petisjon av tiltaket og tiltak overfor hele arbeidsmiljøet kan gi en mer varig effekt. Det framgår av en doktoravhandling helsepsykolog Eline Ree la fram i sommer.

TeksT: eirik Moe

Noen av funnene i denne avhandlingen er presentert tidligere i Ryggstøtten. Fors-kningsprosjektene som ligger til grunn for avhandlingen har fått støtte fra ExtraStiftel-sen gjennom Ryggforeningen.

Ree er nå ansatt som forsker ved Kysthos-pitalet. Nye forskningsprosjekt er i en plan-leggingsfase, men noe av det som vurderes å se nærmere på, er deltakeres erfaringer med et inkluderende arbeidsmiljø og å få tak i dybdeerfaringene til arbeidstakerne.

Avhandlingen hennes består av tre deler. Den ene var å undersøke om forventnin-gene hjelpeløshet og håpløshet kan forklare effekten av arbeidsbelastning og utdanning på helsen til arbeidstakere. Den andre er gruppeintervju med ryggpasienter som har hatt nytte av informasjon og opplæring om rygg ved poliklinikk, og den tredje er en

undersøkelse av effekten på sykefraværet blant deltakere i iBedrift-tiltaket.

Etter at Eline Ree tok mastergrad i helse-psykologi fattet hun interesse for opplegget som er satt i verk gjennom Kysthospita-lets iBedrift og hvilken betydning folks forventninger har for deres helse. Hun var med som forskningsassistent og samlet inn data om iBedrift. På et av kursene som ble holdt i den forbindelsen, opplevde hun noe som forsterket den interessen. Hun forteller i avhandlingen om den opplevelsen.

- Jeg la merke til en dame som kom inn i rommet før kurset startet. Måten hun beve-get seg på og hvordan hun bøyde knærne

med rett rygg når hun satte seg, indikerte at hun var usikker og engstelig for å bevege seg på en måte som kunne forverre rygg-smertene hennes. Når kurset var slutt, tok hun vesken sin fra gulvet, svingte den over skuldra og gikk lett og fritt ut av rommet uten å ta hensyn til ryggen i det hele tatt.

Jeg ble overbevist om at hvis alle med rygg-smerter kunne få grundig informasjon om ryggplager i tråd med en ikke-skademodell, ville deres positive forventninger øke og sykemeldinger og antallet som trengte be-handling bli redusert.

Til Ryggstøtten sier Ree at hun gjen-nom prosjektene som ligger til grunn for

Helsepsykolog Eline Ree har i doktoravhandlingen sin sett på virkningen av tiltaket iBedrift.

Helsepsykolog Eline Rees doktoravhandling tyder på at

iBedrift har effekt på syke-fravær i opptil seks måneder

8


doktoravhandlingen, har fått mer forståelse og nyansert kunnskap om dette og mener mer forskning og videreutvikling av model-lene fra iBedrift kan gi positive resultater – ikke minst for den enkelte.

Tryggere og mer avslappetSelv om fokusgruppestudiet i avhandlingen hennes ikke gir statistisk grunnlag for å ge-neralisere påstandene, viser uttalelser som kom under dybdeintervjuene noe av det samme. En av deltakerne i gruppene sier blant annet:

- Da jeg fikk muskelspasmer i ryggen, trodde jeg det var hjertet og jeg ble hentet av ambulanse. Jeg visste ikke om jeg hadde pusteproblem fordi jeg hadde smerter i ryggen eller om pusteproblemene førte til smertene. Alt skjedde samtidig. Hvis noe skulle hende med hjertet mitt nå, tror jeg at jeg ville trivialisere det og si «vel, vel, det er nok en muskel i ryggen.

Det er smertefullt og ubehagelig, men i løpet av kurset ble det klart at det ikke var noe farlig som hadde skjedd. Nå når jeg vet hva det er, føler jeg meg tryggere og mer avslappet. Det kan ta tid før smertene for-svinner. Det kan ta en uke, to uker, fire må-neder, men jeg vet nå at det vil gå over. Selv prolapser forsvinner fordi de tørker opp. Jeg tror det er ganske unaturlig for men-nesker i vår alder ikke å ha ryggsmerter. På en måte er det en del av livet. Noen dager er bedre enn andre, og du lever med det.

Og videre: Jeg tror at grunnen til at kurset virket så bra, var at de logiske forklaringene vi fikk,

reduserte den store frykten vi hadde på for-hånd.

Ikke alle ryggproblemerEline Ree understreker at dette ikke vil gjelde for alle med ryggproblemer. Noen trenger ulike former for behandling. Men den aller største andelen av ryggplager er såkalte i uspesifikke plager og er ikke for-årsaket av skader eller sykdom. Det er disse iBedrift og avhandlingen hennes retter seg mot. Blant dem er personer med prolaps. Samtidig reiser det spørsmålet om ikke for mange får behandling eller kirurgiske inn-grep. Det samme gjelder MR. Det brukes trolig også for mye.

Som omtalt i andre artikler i dette bladet er ideen med iBedrift og konseptet «Trygg i jobb tross plager», at den enkeltes forvent-ning og oppfatninger om ryggplager har betydning for deres helse. Helsen påvirkes selvsagt også av andre forhold. Det er på-vist at sosioøkonomiske forhold, inkludert utdanning, har betydning for helsetilstan-den. Resultater fra Ree sin avhandling tyder imidlertid på at mye av sammen-hengen mellom utdanning og helse kunne forklares med at de med lavere utdanning i høyere grad opplevde hjelpeløshet og håp-løshet. Hjelpeløshet og håpløshet forklarte også mye av sammenhengen mellom ar-beidsbelastning og helse.

Formidling er viktigForventningene påvirkes ved at arbeidsta-kere får god og konkret informasjon og blir kurset om ryggplager. Noen har fått denne informasjonen på arbeidsplassen og noen

ved poliklinikk. All informasjon er gitt av helsepersonell.

Ree undersøkte hvordan et poliklinisk tiltak som ga informasjon om vanlige ryggplager, bidro til å øke mestringsforventninger. Del-takere på poliklinikken ble intervjuet om hvorfor og hvordan tiltaket bidro til at de ble værende eller returnerte til jobb. De fremhevet spesielt at tillit til foreleserne og at informasjonen ble formidlet på en forstå-elig måte, var viktig. Ree trekker fram et eksempel på det. Blant annet ble det sagt at ryggraden er verdens beste støtdemper. Det gikk hjem hos en av deltakerne som var spesielt bilinteressert. Økt smerteforståelse og visshet om at plagene ikke var tegn på alvorlig sykdom, økte deltakernes forvent-ninger om å mestre. Det endret også deres oppfatninger av hvordan de kunne leve med ryggplager.

SykefraværI den delen av avhandlingen som gjelder tiltakets effekt på sykefraværet, hadde man en gruppe som fikk informasjon om vanlige ryggplager på sin arbeidsplass. Deres syke-fravær ble sammenliknet med en gruppe som ikke hadde deltatt på dette opplegget. Etter tre måneder så man se god effekt av informasjonstiltaket. Da var sykefraværet blant dem som hadde deltatt, 45,6 prosent lavere enn de som ikke hadde vært med. Etter 6 måneder var forskjellen 41,4 pro-sent. Men deretter forsvant forskjellen nes-ten helt.

For mer informasjon om Norsk Kiropraktorforening, besøk oss på www.kiropraktikk.no

9


I oppsummeringen i avhandlingen trekker Eline Ree fram fire hoved-funn og fire punkter om betydnin-gen av disse funnene. De peker mot mulighetene for videre forskning og tiltak innenfor området.

Avhandlingen viser at:

• Individuelle forventninger påvirker opp-fatningen av egen helse. Forventningene kan delvis forklare sammenhengen mel-lom fysisk arbeidsbelastning, utdanning og helse.

• Flere aspekt ved tiltak som gikk ut på å gi informasjon om- og ufarliggjøre van-lige ryggplager, bidro til økt mestring og endrede oppfatninger om ryggplager blant deltakerne. Det å motta forståelig informasjon av helsepersonell som man oppfattet som eksperter på ryggplager, hjalp deltakerne til å mestre plagene sine både på jobb og i det daglige liv for øvrig.

• Informasjons- og opplæringstiltak gjen-nom iBedrift på arbeidsplassen kan hin-dre sykefravær blant ansatte i opptil seks

måneder. Tiltaket hadde bedre effekt for de som hadde lav grad av frykt for smer-ter eller skade ved aktivitet, enn de med mye frykt.

• Kombinasjonen av såkalte kvantitative og kvalitative metoder ga ulike perspek-tiver og økte forståelsen av betydningen av forventninger og oppfatninger om ryggplagerog tiltak på arbeidsplassen.

Disse hovedfunnene betyr at:

• Det er viktig å øke den vitenskapelige kunnskapen om betydningen av indi-viduelle faktorer som forventninger og oppfatninger for helse og for arbeids-plasstiltak.

• Å rette søkelyset mot forventninger og oppfatninger er trolig en lovende tilnær-ming til å fremme helse og hindre sykefra-vær på arbeidsplassen. For å endre kultur og normer i et lengre perspektiv kan det imidlertid være nødvendig med gjenta-kelse av budskapet i tiltakene over tid. Videre er det viktig å se på arbeidsmiljø, strukturelle og sosiale faktorer for å bedre mulighetene for den enkelte til å mestre plagene sine på jobb og i dagliglivet.

• Ansatte med høy grad av frykt for smer-ter eller skade ved aktivitet kan være tjent med å få informasjonstiltak og opplæring ved poliklinikk i stedet for på arbeids-plassen.

• Videre bør man vurdere å gi allmenn-praktiserende leger opplæring i å for-midle informasjon som i iBedrift, slik at kommunikasjon om informasjonstilta-kene blir en del av den vanlige primær-helsetjenesten.

- Opplæring av leger i informasjonsformid-ling kan bidra til å redusere frykt og usik-kerhet, sier Eline Ree til Ryggstøtten.

Hovedfunnene i Rees doktoravhandling

Eline Ree.

Sykehuset i Vestfold ligger vak-kert til i Skråvika utenfor Stavern. Sykehuset gir i dag et omfattende rehabiliteringstilbud. Nærmere bestemt, en klinikk med følgende tre avdelinger: Rehabiliteringsav-deling fysikalsk medisin, rehabili-teringsavdeling kreft-ortopedi og rehabiliteringsavdeling nevro. I tillegg har sykehuset også en egen forskning- og utviklingsavdeling, samt en egen service- og kontor-avdeling. Sykehuset i Vestfold er

mest kjent som Kysthospitalet eller «Kysta». Et navn med historisk sus. Kysthospitalets historie startet nemlig så tidlig som 1892.


Kysthospitalet er i dag et moderne syke-hus med en spennende historie i veggene. Sykehusklinikken nede ved sjøen kan vise til tverrfaglig samarbeid som viktigste virkemiddel. Klinikkens kjernepersonell består av legespesialister, leger under spe-sialisering, nevropsykolog, syke- og hjel-

pepleiere, ergoterapeuter, fysioterapeuter, aktivitører, idrettspedagoger og sosionom. I tillegg samarbeider hospitalet med logo-ped og ortopediingenør, som har sykehuset som arbeidssted.

Sjef for Kysthospitalet i dag er Elisabeth Dahlin-Ricci.

TuberkulosenDet var en annen lege som tok initiativet til byggingen av et kysthospital i Norge, dr. med. Axel Th Johannessen, født i Kristiania i 1849. Han ble en av dem som for alvor tok opp kampen mot tuberkulosen som herjet landet for over 100 år siden. Han spilte også

Kysthospitalet helt siden 1892

10


en viktig rolle i arbeidet med å få viktige, offentlige personer, i første rekke dronning Sophie, til å gå inn for bygging av Kysthos-pitalet i Skråvika ved Stavern. Protokollen for stiftelsen av Kysthospitalet inneholder også hennes navn. Her heter det: Protokol ført i Hendes Majestet Dronningens Komite for istandbringelse av Tuberkuløse Børn.»Det var ingen tilfeldighet at Skråvika ble valgt som byggested for Kysthospitalet. En rundtur i hospitalets hage og langs klinik-kens egen badestrand gir påfyll både for kropp og sjel. Vakre blomster og trær og ikke minst: Frisk og salt sjøluft. Akkurat det siste var viktig i forbindelse med behandlin-gen av tuberkulose på den tiden.

Byggepris: 73 000 kronerInitiativet til byggingen av et kysthospital ble tatt på privat basis, men det ble snart klart at det offentlige, det vil si Staten, måtte med. Stortinget bevilget 8000 kro-ner. Innsamlinger, basarer, underholdning og konserter innbrakte 107 000 kroner og i august 1892 sto hospitalet ferdig. Selve bygningen kostet 73 000 kroner.

Kysthospitalet i Skråvika ble høytidelig åpnet 1. september 1892. Dessverre kunne ikke dronning Sophie være tilstede. Men det var daværende statsminister, C. Løven-skiold.

Det nye hospitalet hadde plass til 52 barn. Christian Magnus Falsen Sinding-Larsen ble ansatt som hospitalets første lege. Vi-dere ble det ansatt bestyrerinne, tre syke-pleiere, eller søstre til sykepleien, som det het på den tiden, en søster til kjøkkenet, vaskepike, kjøkkenpike, stuepike og tje-nestegutt. Overlege Sinding - Larsen job-bet ved Kysthospitalet helt fram til 1911. Da ble han direktør ved Rikshospitalet i Oslo. Ved Kysthospitalet ble han erstattet av overlege Halfdan Sundt, som nærmest ble en legende både i det medisinske og det lokale miljøet i Stavern. Han var knyttet til Kysthospitalet fra 1911 og helt til 1944. Samtidig var han medlem av kommunesty-ret, skolestyret, helserådet, samt engasjert i det lokale næringslivet.

Hermann WildenveyFor overlege Sundt ble kampen mot tu-berkulosen en livsoppgave. Han utviklet Kysthospitalet til å bli et mønstersykehus i sin tid. Oppskriften var sol, frisk luft og god pleie av pasientene. Seinere kom nye metoder og medisiner i bekjempelsen av tuberkulosen, som setter datidens behand-lingsmetoder i et annet lys.

Kysthospitalet har også en kulturell side. Dikteren Hermann Wildenvey var en god venn av Kysthospitalet og nevner sykehuset i sjøkanten i to dikt.

Sommerdagen er vindstille. Sjøen ligger helt rolig. De enorme rododendroene nede ved badeplassen foran hospitalet blomstrer og dufter. Men Kysthospitalet har ikke bare vært forbundet med idyll. Stormer har her-jet institusjonen. Sykehuset har vært igjen-nom flere tøffe perioder, hvor nedleggelse har spøkt i bakgrunnen.

NedleggelsspøkelsetEtter at tuberkulosen var bekjempet, ble Kysthospitalet, eller «Kysta», et viktig re-kreasjonssted for hofte-og ryggpasienter. I perioden 1955 -1957 var tre fjerdedeler av pasientene rene ortopediske tilfeller. Like-

vel dukket det opp signaler fra Helsede-partementet om nedleggelse av driften ved hospitalet i løpet av en fem års periode. Slik gikk det heldigvis ikke. Tidlig på 1960-tal-let ble det besluttet at Kysthospitalet skulle fortsette som ortopedisk spesialsykehus i statens regi i tillegg til Sophies Minde i Oslo. Etter hvert ble da også Kysthospitalet overtatt av Sophies Minde som spesialavde-ling for pasienter med behov for langvarig pleie og opptrening etter ortopedisk-kirur-gisk behandling. Men usikkerheten om-kring hospitalets framtid var dessverre ikke over. Sykehuset kom gjennom en tøff om-stillingsperiode fra 1965 til 1970. Deretter fulgte en stridsperiode fra 1981 til 1988. En kontinuerlig kamp mot nedleggelse. Kyst-hospitalet feiret 100 år i 1992. De ti siste årene fram mot jubileet var en eneste lang kamp for å overleve. Heldigvis støttet både lokalbefolkning, tidligere pasienter og det medisinske miljøet «Kysta», som gjennom samordningsprosess vedrørende sykehu-sene i Vestfold, ble en selvstendig organi-satorisk enhet med sentralsykehusfunksjon for fysikalsk medisin og rehabilitering. Og i dag er det heldigvis ingen diskusjon eller usikkerhet omkring Kysthospitalets framtid.

Kilde: Einar Nord. «Kysthospitalet i storm og stille»

En egen avdeling i Nedre Romerike er nå i gang. 14. september ble det første med-lemsmøtet holdt. Der ble det valgt et in-terimsstyre. 11 deltakere møtte fram og

initiativtaker til møter Per Martinsen fortel-ler at flere har meldt seg inn i Ryggforenin-gen etter møtet.

Interimsstyret består av leder Per Martin-sen, sekretær Helèn Ihlen og kasserer Liv Asla.

Avdeling Nedre Romerike i gang

Kysthospitalet ligger vakkert til utenfor Stavern.

11


I sommer ble det holdt et mestringskurs for voksne med skoliose ved Haukeland syke-hus i Bergen. Deltakerne fikk en gjennom-gang av hvordan det er å leve med skoliose og hvordan man kan mestre det i hverdagen. Blant foredragsholderne var overlege og or-toped Andreas Seip. Han fortalte om skoliose og behandling og oppfølging. Fysioterapeut Astrid Reinholdsen Innvær redegjorde for opptrening etter operasjon og fysioterapeut Nora Moe Nilsen for prinsipper for individu-elt tilpassede skolioseøvelser. Rettigheter og muligheter ble presentert av sosionom Lene Merethe Hellesen, og psykologspesialist Britt Monica Hesjedal pratet om mestring i hver-dagen. På kurset ble det også orientert om Ryggforeningen.

Overlege og ortoped Andreas Seip foran deltakerne på mestringskurset for skoliose.

Mestringskurs i Hordaland

Fire av Ryggforeningens lokalav-delinger planlegger aktiviteter på Verdens Ryggdag 16. oktober. Det kommer fram av oversiktene vi har mottatt etter en henvendelse til alle avdelingene med spørsmål om hvilke høstaktiviteter de har lagt opp til. De fire er DrammensRygg, Nordmøre og Romsdal, Sunnmøre og Rogaland.

Tanken bak henvendelsen til avdelingene er at Ryggstøtten kan brukes til å informere medlemmene om det som skal skje der i løpet av høsten. Noen har allerede i september hatt møter og annen aktivitet.

Nedenfor gjengis de planene hver av de avde-lingene som har svart, har for resten av høsten.

Øvre Romerike - Hver mandag kl. 18.00 og 18.45 fram til

jul er det varmtvannstrening.- Yoga startet opp 5. september og

gjennomføres ukentlig 10 ganger.- Julebord i desember – endelig dato ikke

bestemt.

Elverum- Trening i basseng på Hernes Institutt hver

mandag kl. 17.30.- Styrketrening på Hernes Institutt hver

torsdag kl. 18.00.

Hordaland- 11. oktober – Temakveld- 19. november – Juleverksted

Kristiansand- Ryggkafé med kiropraktor. Dato ikke fastsatt.

Oslo AkershusDatoer for alle høstaktivitetene er ikke fastlagt. Følgende planlegges imidlertid:- Pizzakveld en gang i måneden- Ryggkafé en gang i måneden på dagtid- Kieltur 27.-29. november- Motivasjonskurs- Stand på Ahus- Likepersontreff andre onsdag i måneden på

Nedre Romerike- Ryggtrening på Strømmen- Varmtvannstrening på LOBOS i Lillestrøm

Rogaland - Verdens Ryggdag 16. oktober – stand på

Amanda kjøpesenter i Haugesund- 24. oktober medlemsmøte. Lokal-

avdelingen vil markere 5-årsjubileet sitt og de får besøk av lederen i Ryggforeningen i Norge Reidar Lauritsen.

Sunnmøre- Verdens Ryggdag markeres litt forsinket

med stand på Ålesund sykehus 21. oktober hvor siktemålet er å gjøre Ryggforeningen bedre kjent både overfor helsepersonell, pasienter og pårørende.

DrammensRygg- Verdens Ryggdag markeres flere steder fra

5. til 16. oktober. Det vil bli arrangementer i Sandefjord, Tønsberg, Svelvik, Drammen, Tofte, Mjøndalen, Kongsberg, Hønefoss, Nesbyen og Gol.

- 20. oktober – medlemsmøte med foredrag om akupunktur ved Jan Christian Snoghøi.

- 25. november – Julebord.

Nordmøre og Romsdal- 5. oktober medlemsmøte på frivillig-

sentralen kl. 18.30. Leder for selvhjelps-gruppen for Møre og Romsdal og Sør- og Nord-Trøndelag Jan Helge Øvrehus kom-mer.

- 16. oktober – markering av Verdens Ryggdag. Aktivitetene ikke fastlagt.

- 17. oktober – medlemsmøte i Molde.- 26. oktober – kafétreff på Nordmørs kafeen

kl. 11.00.- 2. november – medlemsmøte på

Frivilligsentralen kl. 18.30. Representant fra Enklere Liv kommer.

- 14. november – juleverksted på Frivilligsentralen kl. 18.30.

- 21. – 23. november – medlemstur til Trondheim. Påmeldingsfrist 2. november.

- 30. november – kafétreff på Nordmørs kafeen kl. 11.00.

- 7. desember – julebord på Hong Kong Garden kl. 19.00.

Høstaktiviteter i lokalavdelingene

12


- Den største feilen vi som helsepersonell gjør i forhold til pasientene, er at vi tror vi vet. Men det gjør vi ikke, og vi spør ikke engang dem vi egentlig jobber for. Kommunikasjon er tovegs, informasjon envegs. Det er dess-verre ikke mye kommunikas-jon i helsevesenet i Norge, men mye informasjon, som vi ikke en gang er sikre på når fram til pasi-entene. Det sier statssekretær Anne Grethe Erlandsen ivrig til Ryggstøtten når hun skal forklare det hun mener er noe av det vik-tigste ved omleggingen av hel-sevesenet slik den blant annet er skissert i stortingsmeldingen «Helse- og sykehusplan». Der varsles det at det skal vær pasi-entens helsetjeneste.

TeksT: eirik Moe

Hun vil heller gjøre pasienten til partner i helsevesenet.

- Vi må lytte til dem, forstå hva slags ønsker og behov de har i forhold til be-handlingen vi skal gi dem. Da blir de i sentrum. Vi får mulighet til å forstå dem, og vi skaper forutsetning for at de skal forstå den informasjonen vi gir dem og som de trenger. Vi kan planlegge sammen og gi dem riktig behandling. De vil klare bedre å mestre sin situa-sjon. Faktisk tror jeg helsevesenet kan spare penger hvis vi lykkes med dette partnerskapet, mener hun.

Selv om jobben hennes siden 2013 har vært statssekretær i Helse- og om-sorgsdepartementet, kan Anne Grethe Erlandsen godt bruke vi-formen når hun snakker om helsepersonell. Hun ble utdannet sykepleier i 1979 i Østfold og har jobbet innen helsevesenet og sykehusvesenet mer eller mindre sam-menhengende siden da. Dette har vært kombinert med politisk arbeid i perio-der, men da er det ikke overraskende at det er helsepolitikk det har dreid seg mest om. Og hele tida har hun bodd i Østfold. Nå i Sarpsborg.

Hun trekker fram byggingen av nytt sykehus på Kalnes i Sarpsborg som et

eksempel på pasientmedvirkning. Hun var ansatt ved Sykehuset Østfold som kommunikasjonsdirektør da hun ble spurt om å bli statssekretær.

- Pasienter ble der trukket med i plan-leggingen. Kanskje kan det virke som en litt ubetydelig ting, men på rom-mene der er det vinduer helt ned til golvet. På den måten kan pasientene se ut og også se bakken når de ligger i senga. Det fikk man signal om var viktig for dem.

Både helsevesen og politikk har hun hatt med seg fra tidlig i oppveksten, som var på Stange i Hedmark. Hen-nes far Christian Erlandsen var sjef for Sanderud psykiatriske sykehus og satt flere år på stortinget for Høyre. Moren var aktiv i lokalpolitikken og broren var også politisk engasjert.

Tilbake til jordene på Stange, vil hun imidlertid ikke. Nå er hun blitt Østfold-patriot.

Hennes inngang til politisk arbeid ble EU-saken i 1972. Sammen med blant andre medlemmer av Arbeiderpartiet var hun da med og sørget for EU-flertall på Hamar.I Østfold ble det etter hvert politisk job-bing som fylkesleder for Sykepleierfor-bundet. Hun ble valgt som nestleder, men så flyttet lederen og hun ryk-ket opp. Deretter stilte hun til valg og

hadde ledervervet noen år.

- Men slike verv kan ikke bli et livsverk. Man må stille opp for en periode, men så gå over i noe annet.

Undervist har hun også – ved syke-pleierutdanningen i Østfold kort tid etter at hun selv ble uteksaminert.

- Slik har jeg jo nærmest tatt grunn-opplæringen som sykepleier to ganger – først som student og så som lærer. Det har vært nyttig. Men også dette var en jobb jeg ikke kunne bli for lenge i. Jeg fryktet at jeg ville bli en dårlig lærer.

Derfor dro hun til jobb ved sykehuset i Sarpsborg som oversykepleier ved medisinsk avdeling. Der ble hun heller ikke lenge.

- Det var fylkeskommunen som hadde styringa da. Det ble for uproft. Et år fikk jeg avdelingsbudsjettet i november – altså når det var knapt to måneder igjen av året. Da ga jeg opp.

Så bar det til Trøgstad som helsesjef og senere til Sarpsborg blant annet som helse- og sosialsjef der. Før den jobben satt hun i Sarpsborg bystyre for Høyre i en periode. Det var sammen-slåingen av storkommunen i Sarpsborg som virket spennende og som fristet henne til det politiske engasjementet. Etter noe uenighet i ledelsen i Sarps-

Anne Grethe Erlandsen foran en av sine tidligere arbeidsplasser – Sarpsborg sykehus som nå har blitt helsehus.

- Den største feilen vi helsepersonell gjør, er å tro at vi vet

13


borg kommune tok ansettelsesfor-holdet der slutt. Da bar det tilbake til Sykehuset Østfold.

Trolig har det noe med oppveksten på Stange og farens jobb på Sanderud sykehus å gjøre at Anne Grethe Erland-sen støtter fullt opp om den satsingen som nå gjøres innenfor psykisk helse og rusbruk. I «Helse- og sykehuspla-nen» som hun var sentral i arbeidet med, listes det opp flere konkrete til-takspunkter på dette området.

- Jeg vokste nærmest opp i psykia-trien. Fra barnsben av var jeg på San-derud sykehus og hadde i ungdommen jobb med å vaske gulv og vinduer der. Da fikk jeg et naturlig forhold til men-nesker med lidelser som gjorde dem til pasienter der. Det var ikke noe merke-lig med dem og jeg synes det var en stor seier at det nye sykehuset på Kal-nes både er for psykiske og somatiske pasienter. De går inn gjennom samme dør.

Nest etter muskel- og skjelettlidelser og særlig da nakke- og rygg, er psy-kiske lidelser den viktigste årsaken til sykdom i Norge og Europa. På spørs-mål om hvorfor muskel- og skjelett-området da ikke har blitt behandlet likt med psykisk helse og rus i syke-husplanen, svarer hun at det er viktige forskjeller.

- Vi vet at mennesker med rus og psy-kiske helseplager lever kortere enn alle andre, i gjennomsnitt 20 år kortere. De får ikke det tilbudet om sykehus-behandling for somatiske lidelser som andre får. Den sosiale skjevheten er stor. Det krever konkrete tiltak.

For enkeltlidelser kommer det ingen handlingsplaner. Man vet at slike planer ikke virker, mener hun. For disse områ-dene er det viktigste å få systematik-ken til å fungere. Men hun innrømmer at man ikke er gode nok innenfor mus-kel- og skjelettområdet. I Helse-Norge er man flinke når det gjelder hendelser som fører til blålys, mens personer med muskel- eller skjelettlidelser litt for lett blir kasteballer mellom spesialister og mellom ulike nivåer i helsevesenet.

- Vi må rett og slett gi det en annen oppmerksomhet helt fra folkehelse-

perspektivet i primærhelsetjenesten til behandling og rehabilitering. Og i høst kommer det også en opptrappingsplan for rehabilitering.

Nøyaktig når og hvor omfattende pla-nen blir kan hun ikke si. Men den bør bli større enn de midlene man sparer ved å fjerne ordningen med en diagnosliste for særlige lidelser, som gir rett til gratis fysioterapi og som man nå har sendt forslag om til høring.

- Å frigjøre ressurser ved å fjerne di-agnoselista nå er viktig. Lista stjeler kapasitet fra fysioterapibehandlingen og man får ikke riktig bruk av fysiotera-peutene. Dessuten foreslår vi å senke egenandelstak 2 for slik behandling til 2.000 kroner. Det kommer flere til gode.

Sett utenfra ser jobben som statsse-kretær svært tidkrevende ut med lange arbeidsdager og mye reising. Så må man i tillegg stå i en politisk strid som virker tøff.

Erlandsen hevder at hun ikke opple-ver det slik. Arbeidstimer vil hun ikke telle. Det blir bare belastende. Derimot mener hun at hun er privilegert som får være med på å forbedre Helse-Norge.

- Det er ikke en jobb jeg driver med nå, men en tilstand. Tilstanden kan være slutt på dagen allerede i morgen. Det vet man ikke, men det må man tåle å leve med. Men egentlig er jeg heldig. Jeg har vært rundt i hele landet og truffet mange flotte mennesker, og jeg skjønner hvorfor de er stolte av Norge.

Til tross for denne nesten altoppslu-kende tilstanden bedyrer hun at det blir tid til privatliv. Private ting vil hun ikke prate mye om. Da Ryggstøtten spurte om å få intervju med henne, foregikk det på hjemmekontoret hennes. Men hun understreket at det ikke kunne bli noe «hjemme hos-intervju». Selv ikke utenfor huset hennes fikk vi ta bilde. Vi dro til hennes tidligere arbeidsplass ved Sarpsborg sykehus, som nå er hel-sehus. Det private er en viktig grense for henne. Men hun røpet såpass at hun har en mann som har forvist henne fra kjøkkenet. Han er svært opptatt av mat i motsetning til henne.

Hun har leilighet i Oslo og mannen pendler oftere til henne enn motsatt. Da tar han med seg mat.

Både hun og mannen er opptatt av Ita-lia. Der har de en leilighet som de besø-ker flere ganger i året. Ett tidspunkt for besøk der er «hellig». Det finnes knapt en politisk sak brennbar nok til å hindre henne fra å dra dit første helga i no-vember hvert år. Da er det såkalt «Trøf-felfestival». Da er det liv i den lille byen de bor i, med matmarked med trøfler, skinke, ost og vin. En helt fantastisk opplevelse.

- Italia er i det hele tatt et overflødig-hetshorn av et land med natur, kultur og folk.

I Norge er familiens tilfluktssted en hytte i skogen kort veg fra Sarpsborg. Dit drar hun og mannen så ofte de kan. Hun liker det også selv om det er man-nen som i følge henne er «skogskaill».

- Der har vi ingen andre hytter i nær-heten. Det er verken strøm eller innlagt vann der og knapt nok mobildekning. Det er helt stille, og vi roer ned og er prisgitt radioen. Vi har hørt på mye rar opera der.

Anne Grethe Erlandsen på trappa til skogshytta si. Foto: Rolf Aiko.

- Den største feilen vi helsepersonell gjør, er å tro at vi vet

14


Ryggforeningen har nå inngått samarbeid med UPA rehabilite-ringssenter i Druskininkai i nærhe-ten av Litauens hovedstad Vilnius. Administrasjonsleder Stein An-dresen forteller til Ryggstøtten at man har fått til en avtale med spe-sialpriser som gir svært gunstige vilkår for foreningens medlemmer som vil ha et rehabiliterings- og re-kreasjonsopphold ved senteret. De første til å teste ut tilbudet var 31 medlemmer fra Ryggforeningen i Oslo og Akershus, som hadde et opphold der fra 21. til 26. septem-ber.

TeksT og foTo: eirik Moe

Navnet på det private senteret som nylig ble ferdig, er hentet fra baltisk mytologi hvor Upa var vannguden som voktet over elver og innsjøer. Elv på litauisk er upe. Druski-ninkai ligger idyllisk til ved en elv og vann er også stikkord for mye av den behandlin-gen som tilbys ved senteret.

Ryggforeningen ved Stein Andresen har fulgt prosessen fra planleggingen startet og til senteret var ferdig med sikte på å få til en avtale. Han er veldig glad for at man nå har kommet i havn med den.

- Det er et flott senter med tilbud om 90 ulike behandlingsmetoder. Et opphold in-kluderer overnatting, tre måltider og inn-til tre behandlinger daglig. Fire døgn med dette tilbudet vil koste om lag 4.500 kroner. Da inkluderer det også flybilletter til de pri-sene man kan oppnå i dag og kjøring fram og tilbake mellom flyplassen og senteret. Dette er langt gunstigere enn tilsvarende tilbud i Norge, forteller Stein Andresen.

Det vil være mulig å bruke tilbudet både for enkeltpersoner, grupper og familier. Barn under 5 år kan være med gratis.

RekreasjonsstedDruskininkai hvor senteret ligger, har vært et kjent kur- og rekreasjonssted i Litauen i lang tid - først brukt av adelen i landet og så av kommunisttoppene. Det er bygget opp rundt kildevann som inneholder salt og mange mineraler som skal ha helbredende virkning. For mer enn 200 år siden ble det bygd flere sanatorier rundt denne kilden. Noen av dem finnes fortsatt.

I følge sagnet oppsto denne kilden da en av Litauens storhertuger falt i elva som renner gjennom byen og druknet. Da gråt hertu-ginnen store salte tårer i sorgen sin. Disse tårene har blitt til kilden.

I dag er det flere hoteller og spa-tilbud på stedet. I tillegg er det flotte turmuligheter, underholdningstilbud som et stort badeland og til og med en innendørs alpinbakke.

UPAInitiativtaker til UPA var Vytautas Dam-brava. Han er lege, jobber ved senteret og er en av hovedaksjonærene. Tidligere drev han med den alternative behandlingsmeto-den kalt magnetisk terapi og eide en klinikk

hvor man blant annet har utstyr for magne-tisk fotografering av hele kroppen som en del av diagnosearbeidet. Klinikken ligger i en bygning ved siden av UPA, men er kjøpt av selskapet Affidea.

Vytautas Dambrava er ekspert på idrettsme-disin og ultralyd.

Prosjektansvarlig for utbyggingen av sente-ret har vært Rimantas Cernauskas. Han har vært kontaktperson for Ryggforeningen i prosessen fram til en samarbeidsavtale.

Medisinsk personaleRehabiliteringssenteret har en stab på 78 ansatte. Blant dem er det flere sykepleiere, ti fysioterapeuter og seks leger som jobber med områdene kardiologi, muskel- og skje-lett, rehabilitering og gynekologi. I tillegg har man samarbeid med flere spesialister utenfor senteret. Ved siden av senteret lig-ger et statlig sykehus, som man også sam-arbeider med.

De som kommer til UPA får først en sam-tale med lege med diagnosegjennomgang hvor behandlingstilbudet under opphol-

Prosjektansvarlig Rimantas Cernauskas foran UPA-senteret i Druskininkai.

Gunstig medlemsavtale for rehabiliteringsopphold ved UPA-senteret i Litauen

15


det planlegges. Og behandlingstilbudene er mange. En viktig del av det de jobber med er kinesologi – det vil si at man job-ber med bevegelse. Blant tilbudene kan nevnes hydro-massasje, trening i basseng under vegledning, elektrisk stimulering og behandling i saltrom. Alt foregår under me-disinsk vegledning.

Et av de hovedområdene UPA ønsker å satse på er muskel- og skjelett. Derfor har det vært naturlig for dem å søke samarbeid med blant andre Ryggforeningen i Norge.

HotellSenterets «hotelldel» består av 90 rom. Alle rommene har to senger og så finnes det noen familierom. 24 av rommene er til-passet pasienter som har spesielle behov, som elektriske senger og andre hjelpemid-ler.

Det er eget kjøkken og alle måltider serve-res i senterets restaurant.

UPA har eget rom for såkalt saltbehandling.UPA har tilbud om vannmassasje.

Initiativtaker og en av hovedaksjonærene ved UPA Vytautas Dambrava (t.v.) sammen med pros-jektansvarlig Rimantas Cernauskas ved et av bassengområdene.

Leder for fysioterapiavdelingen Valdas Tautkus. Trening under vegledning i basseng.

16


Optimistiske toner fra den nye styrelederen Reidar Lauritsen:

Ryggforeningen bør ha 3.000 medlemmer før landsmøtet i 2018- Når neste landsmøte avholdes i 2018 bør det være minst 3.000 med-lemmer i Ryggforeningen i Norge – altså det dobbelte av i dag. Det mener den nyvalgte styrelederen Reidar Lauritsen etter at det nye sentralstyret har hatt sine to første møter. Medlemstall og organisa-sjon er de to prioriterte oppgavene de i følge Lauritsen skal ta fatt på den nærmeste tida. De oppgavene henger i følge ham tett sammen.

TeksT: eirik Moe

Styrelederen forteller at han har brukt det meste av tida siden landsmøtet i april til å sette seg inn i arbeidet og foreta en kartleg-ging av situasjonen.

- Utfordringene er enormt mange og vi er så nær bunnen som vi kan komme, mener han. Samtidig understreker han at mulighetene for vekst og økt aktivitet bør være gode.

På turné- I dag har Ryggforeningen lokalavdelinger bare i noen få byer. Jeg har kartlagt at det finnes 104 steder med bystatus i landet vårt. Der må vi ha som mål å etablere oss, varsler Lauritsen.

Først skal han på en turné for å besøke og bli kjent med de lokalavdelingene som finnes i dag. Han har vært i Nordmøre og Romsdal og Drammen. De andre står for tur.

- Kanskje kan vi inspirere alle lokalavde-lingene og enkeltmedlemmene til å verve medlemmer. Hvis hvert medlem verver et nytt, da har vi 3.000 medlemmer, påpeker han optimistisk.

MedlemsfordelerPå spørsmål om hvorfor medlemstallet i foreningen er så lavt når omfanget av rygg-problemene i samfunnet er enormt, trekker han særlig fram at Ryggforeningen ikke har gode nok medlemsfordeler. Folk føler ikke at de har nok igjen for å være med i foreningen.

Det må det i følge ham straks tas tak i, og for så vidt har man allerede begynt. Han henvi-ser i den sammenhengen til samarbeidsav-talen Ryggforeningen har fått i stand med rehabiliteringssenteret UPA i Litauen og som er omtalt på annet sted i denne utgaven av Ryggstøtten. De spesialprisene man har fått der er i følge Lauritsen så gunstige at det vil være vesentlig billigere med et reha-biliterings- og rekreasjonsopphold der enn i Norge. Det betyr at flere kan få en mulighet til rehabilitering enn tilfellet er i dag, selv om man må betale for oppholdet selv.

ReiseklubbDenne muligheten og den virksomheten flere av lokallagene har med fellesturer og helseturer, mener Lauritsen dessuten kan være et grunnlag for å etablere en reise-klubb i foreningens regi. Gjennom klub-ben kan det planlegges og innhentes tilbud til gunstige priser på slike turer. Da kan mulighetene bli flere og turene enklere å gjennomføre både for lokallagene og en-keltpersoner. En slik reiseklubb jobbes det nå med å få på plass. Ansvaret for den vil Lauritsen selv ha. Han har drevet med slik virksomhet i mange år. Lykkes man med dette vil det være en avlastning for foreningens admi-nistrasjon også.

Andre fordeler styrelederen varsler man vil jobbe med, er forhandlinger for å få ulike former for kjøpsrabatt for medlemmene.

Det nye sentralstyret samlet til sitt andre møte. Bak fra venstre: Julie Osen, Tore Bjørklund, Thale Skogstad, administrasjonsleder Stein Andresen og Per Martinsen. Foran nestleder Gro Skudal Nakken og leder Reidar Lauritsen.

17


DrammensRygg har arrangert likepersonkurs for 20 av medlemmene sine.

- Etter dette kurset har vi likepersoner i lokal-avdelingen vår fra Sandefjord i sør til Nesbyen i nord, forteller en stolt leder av lokalavdelin-gen, Kjell Jensen.

Lederen i Ryggforeningen i Norge, Reidar Lauritsen, holdt kurset. Han understreket at det stilles stadig strengere krav til frivillige organisasjoner fra BUFDIR når det gjelder likepersoner. I hvert lokallag skal 5-10 % av medlemsmassen være opplært til likepersoner.

I tillegg til forelesninger besto kurset av prak-tiske øvelser gjennom rollespill.

Lokalavdelinger og diagnosegrupperFor å gi medlemmene tilhørighet og dermed sikre et høyt og stabilt medlemstall må an-tallet lokalavdelinger og diagnosegrupper og aktiviteten i disse økes, mener Lauritsen.Når det gjelder diagnosegrupper jobber sen-tralstyret nå konkret med å få på plass en gruppe for dem med spinal stenose. Andre aktuelle grupper vil være modic forandrin-ger, prolaps og skivedegenerasjon, sitte-hemming og nakke- og bekkenlidelser.

Så raskt som mulig vil Lauritsen sette i gang arbeidet med å få på plass flere lokalavde-linger, og han vil begynne i nord. Starten bør i følge ham skje i Trondheim. Deretter vil man konsentrere seg om noen sentrale byer i Nord-Norge som Bodø, Tromsø og Alta. I sør ser han for seg å starte i Kristi-ansand.

- Vi tar sikte på å starte med informasjons-møter disse stedene og annonsere dem. Det blir vår oppgave sentralt å reise rundt og knytte forbindelser som forhåpentligvis bli starten på aktive lokalavdelinger. Vi må ha gjennomført dette opplegget i løpet av våren 2017, sier Lauritsen.

Flere kursSentralt i arbeidet med å skape økt aktivi-tet vil også studiearbeidet stå. Her har også Lauritsen klare prioriteringer. Viktigst er kurs for likepersoner og brukermedvirkere. Betydningen av å ha mange nok likeperso-ner og minst en i hver lokalavdeling under-strekes av sentrale myndigheter. Det vil gi økte muligheter til støtte, og at de er lett til-gjengelig for medlemmene vil oppfattes som

en medlemsfordel. Likepersonen skal helst ikke være med i styrene. Disse personene må imidlertid i følge styrelederen få god opp-læring. Når man har fått på plass flere nye, varsler han også dialogmøte for dem.

- Innen forskning stilles det nå krav om brukermedvirkere. Skal de fungere etter in-tensjonen må de ha opplæring. Hvis Rygg-foreningen vil være med å påvirke både temaer for forskning og gjennomføring av forskningsprosjektene, må vi ha mange og gode nok brukermedvirkere. Det betyr kurs, seier Lauritsen.

Å jobbe som tillitsvalgt betyr også at man må kunne organisasjonsarbeid og studiele-derarbeid. Derfor ønsker styrelederen seg kurstilbud også på disse områdene.

- Men alt er jo avhengig av de økonomiske ressursene våre, og de er dessverre ikke alt-for store. De beste mulighetene for å bedre dem, er å øke medlemstallet. Derfor har det prioritet nå, sier han.

Sentralstyret På de to første møtene i sentralstyret har man diskutert hvordan arbeidet der skal or-ganiseres og oppgavene fordeles. Arbeidet er ikke ferdig, men noe er på plass. På neste møte tar man sikte på å legge de neste brik-kene.

- Vi har prioritert å få i gang et interesse- og helsepolitisk utvalg. Der melder jo jobbene seg fra første stund. Allerede har vi vedtatt en høringsuttalelse til forslaget om å fjerne ordningen med fri fysioterapi, forteller Lau-ritsen.

Han er selv leder av utvalget, som ellers be-står av Jane Thon Kristiansen fra Østfold og tidligere styreleder Thor Einar Holmgard. Sistnevnte er leder av Rådet for Muskel-skjeletthelse, som Lauritsen mener det er viktig at Ryggforeningen har et tett samar-beid med.Andre utvalg som kan være aktuelle er et medlems- og organisasjonsutvalg og et stu-dieutvalg.

For å få så god kontakt med lokalavdelin-gene som mulig er det oppnevnt kontakt-personer for disse i sentralstyret. Hvem det er for den enkelte avdeling er omtalt på et annet sted i denne utgaven av Ryggstøtten.

Styreleder Reidar Lauritsen.

20 fra DrammensRygg på likepersonkurs

Deltakerne på likepersonkurset i Drammen 3. - 4. september.

18


Medlemmene i det nye sentralstyret er knapt blitt varme i trøya, men spørsmål Ryggstøtten har stilt dem tyder på et ganske samstemt styre når det gjelder kursen framover og saker som skal prioriteres. Det vik-tigste stikkordet er medlemsøkning.

TeksT: eirik Moe

Ansvars- og oppgavedeling er ikke helt klarlagt ennå, men noe har avtegnet seg al-lerede. Resten faller på plass før nyttår.

Nedenfor er en presentasjon av det nye sty-ret og deres svar på hvorfor de har sagt ja til vervet i sentralstyret og hva de mener er de viktigste oppgavene framover. Styreleder Reidar Lauritsen er presentert tidligere og Ryggstøtten har et fyldig intervju med ham i dette nummeret også. Derfor er han ikke med i denne oversikten.

Gro Skudal Aase Nakken (nestleder)Bosted: ÅlesundAlder: 46 årSivilstand: GiftYrke: Lærer

Hvorfor har du takket ja til å bli med i sentralstyret?Etter å ha startet opp igjen avdeling Sunn-møre følte jeg at det var mange ting jeg ikke hadde helt kontroll med i organisasjonsli-vet. Dette ønsker jeg å være med på å gjøre noe med. Jeg ønsker å påvirke Ryggfore-ningen til å bli en organisasjon som er let-tere å manøvrere seg i og mer forutsigbar i alle ledd.

Hvilke oppgaver bør Ryggforeningen prioritere denne perioden og hvorfor?Ha fokus på hva som gjør at mennesker øn-sker å bli en del av Ryggforeningen samt finne gode strategier for å hjelpe det enkelte medlemmet. Det innebærer at medlemmene må være bevisste på hva de ønsker av orga-nisasjonen.

Hvilke oppgaver har du mest lyst til å jobbe med?Skape gode rutiner for kontakt med med-lemmene. Lage gode skjema/maler som gjør det lettere for avdelingene våre i arbei-det ut mot medlemmene.

Arbeidsområde i styret: Er med i arbeidsutvalget, stedfortreder for leder ved representasjon i ulike fora, i ulike prosjekter og ved medlemsrelaterte oppga-ver.

Kontaktperson for Hordaland og Nord-møre og Romsdal.

_________________

Jane Elna Thon Kristiansen(styremedlem)Bosted: FredrikstadAlder: 58 årSivilstand: GiftYrke: Ufør, men utdannet hjelpepleier og i markeds føring

Hvorfor har du takket ja til å bli med i sentralstyret?Jeg ønsker å lære mer på dette nivået, bli bedre kjent med Ryggforeningen og yte det jeg kan og være behjelpelig der jeg kan.

Hvilke oppgaver bør Ryggforeningen prioritere denne perioden og hvorfor?Få flere medlemmer, flere lokallag og fyl-keslag, flere goder for medlemmene, ha aktiv nettside, være med på sosiale medier og følge handlingsplanen.

Hvilke oppgaver har du mest lyst til å jobbe med?Følge med på det politiske området og det som skjer der. Være med å utforme hørin-ger og påvirke der vi kan.

Arbeidsområde i styret: Medlem interesse- og helsepolitisk utvalg, bistå administrasjonsleder ved behov.

Kontaktperson for Østfold._________________

Julie Osen (styremedlem)Bosted: KongsbergAlder: 30 årSivilstand: SamboerYrke: Barne-hagelærer

Hvorfor har du takket ja til å bli med i sentralstyret?Jeg takket ja fordi jeg ønsker å bidra med noe for ungdommene i Ryggforeningen.

Hvilke oppgaver bør Ryggforeningen prioritere denne perioden og hvorfor?Jeg føler det vi har på agendaen nå fram-over er viktig. Det å få flere tilbud/avtaler til et medlemskap for Ryggforeningen for å verve medlemmer. Få økonomien oppe og gå. Det å få gitt ut info om ting som skjer i RiN både på nettside, sosiale medier og lignende.

Hvilke oppgaver har du mest lyst til å jobbe med?Jeg er fornøyd med de oppgavene jeg har fått; ungdommene sosiale medier og kon-taktperson til diagnosegruppene.

Arbeidsområde i styret: Ungdommer, sosiale medier og diagnose-grupper.

Kontaktperson for diagnosegrupper._________________

Per Martinsen (styremedlem)Bosted: StrømmenAlder: 69 årSivilstand: Samboer Yrke: Stålarbeider

Hvorfor har du takket ja til å bli med i sentralstyret?Jeg takket ja etter påtrykk fra andre med-lemmer.

Medlemsøkning er sentralstyrets fokus

19


Hvilke oppgaver bør Ryggforeningen prioritere denne perioden og hvorfor?Medlemspleie, verving av nye medlemmer, satse på aktive kurs og styrke organisasjo-nen med dyktige studieledere.

Hvilke oppgaver har du mest lyst til å jobbe med?Medlemspleie og studieopplæring

Arbeidsområde i styret: Studiearbeid

Kontaktperson for DrammensRygg Buskerud og Vestfold.

_________________

Thale Skogstad (styremedlem)Bosted: BergenAlder: 49 årSivilstand: Ugift, voksen datterYrke: Researcher

Hvorfor har du takket ja til å bli med i sentralstyret?Jeg har et ønske om å kunne bidra og er interessert i organisasjonsarbeid.

Hvilke oppgaver bør Ryggforeningen prioritere denne perioden og hvorfor?Flere diagnosegrupper kan gi oss flere med-lemmer og gjøre foreningen sterkere og mer synlig.

Hvilke oppgaver har du mest lyst til å jobbe med?Jeg er i grunnen åpen for det meste.

Arbeidsområde i styret: IKT, hjemmesider og Facebook samt være oppdatert på økonomiske rutiner.

Kontaktperson for Rogaland og Sunnmøre.

_________________

Tore Bjørklund (styremedlem)Bosted: EidsvollAlder: 59 årSivilstand: ForlovetYrke: Ufør

Hvorfor har du takket ja til å bli med i sentralstyret?Etter å ha vært med i to år i styret, synes jeg fortsatt det er interessant og lærerikt.

Hvilke oppgaver bør Ryggforeningen prioritere denne perioden og hvorfor?Vi må jobbe for medlemsvekst og mer aktive avdelinger.

Hvilke oppgaver har du mest lyst til å jobbe med?Min viktigste oppgave nå er å arbeide for mer aktive avdelinger i Oppland og Hed-mark. Helst bør vi få etablert en lokalav-deling i hver av byene Hamar, Gjøvik og Lillehammer samt legge grunnlaget for en avdeling på Eidsvoll.

Arbeidsområde i styret: Behjelpelig med forefallende arbeid

Kontaktperson for MjøsRygg Oppland og Hedmark.

_________________

Ingvar Eikeland (varamedlem)Bosted: BjerkreimAlder: 60 årSivilstand: GiftYrke: Gartner

Hvorfor har du takket ja til å bli med i sentralstyret?Takket ja for det virket interessant da fore-spørselen kom.

Hvilke oppgaver bør Ryggforeningen prioritere denne perioden og hvorfor?Det må være å få opp antallet medlemmer og etablere diagnosegrupper.

Hvilke oppgaver har du mest lyst til å jobbe med?Skal bidra til å etablere diagnosegruppe for spinal stenose.

_________________

Gry Marit Slaaen (varamedlem)Bosted: GjøvikAlder: 56 årSivilstand: SamboerYrke: Bioingeniør/kvalitetsrådgiver i patologi

Hvorfor har du takket ja til å bli med i sentralstyret?Jeg synes Ryggforeningen setter søkelyset på viktige ting for mennesker med mus-kel- og skjelettlidelser. Ryggproblemer og rygglidelser har i mange år blitt stigmati-

sert og mistenkeliggjort. Mange forsøker å skjule sine problemer og bortforklarer den reelle årsaken til sin sykmelding eller ufør-het. Samtidig er det viktig å formidle at ak-tivitet er positivt og nødvendig dersom vi skal få en bedre rygghelse.

Hvilke oppgaver bør Ryggforeningen prioritere denne perioden og hvorfor?Jeg ønsker at Ryggforeningen skal bli en seriøs helsepolitisk aktør og bidra til at Rådet for Muskelskjeletthelse blir ledende når det gjelder informasjon og kompetanse om forebygging, rehabilitering, mestring, forskning og opplysning innen muskel og skjelett. Jeg ønsker også at det skal jobbes for å få andre behandlingsformer inn under Frikort 2-ordningen, f.eks. kiropraktikk og osteopati. I mange tilfeller kan det være en bedre og mer velegnet behandling enn tra-disjonell fysioterapi. Så bør vi få flere diag-nosegrupper.

Hvilke oppgaver har du mest lyst til å jobbe med?Jeg har mest lyst til å jobbe med forebyg-gende tiltak, rehabilitering og diagnose-grupper.

_________________

Evy Anne Mortensen Svanemsli (varamedlem)Bosted: KristiansundAlder: 58 årSivilstand: GiftYrke: Ufør

Hvorfor har du takket ja til å bli med i sentralstyret?Jeg har lyst til å være med for å se hva som skjer sentralt og jobbe for at lokalavdelin-gene skal komme mer fram i lyset.

Hvilke oppgaver bør Ryggforeningen prioritere denne perioden og hvorfor?Det bør verves flere medlemmer og syn-liggjøre Ryggforeningen mer. Mange som ikke vet at vi finnes. Arbeidet med dette kan best skje gjennom lokalavdelingene.

Hvilke oppgaver har du mest lyst til å jobbe med?Det som er nevnt ovenfor.

20


Regjeringens forslag om å fjerne ordningen med fri fysioterapibe-handling for bestemte diagnoser begrunnes med at den ikke treffer godt nok og derfor slår urettferdig ut. Blant annet nevnes i høringsnota-tet at personer med nakke- og kors-ryggplager ikke får slikt fritak til tross for at Folkehelseinstituttet har dokumentert at det er den mest van-lige helseplagen og at mange av disse vil ha nytte av fysioterapi. Egenan-delstak 2 foreslås samtidig senket til 2.000 kroner. Omleggingen vil gi 355 millioner kroner i besparelse i folke-trygden. Disse midlene skal brukes til den varslede opptrappingsplanen for rehabilitering.

TeksT: eirik Moe

Ordningen med det såkalte egenandelstak 2 ble innført i 2010. Dette egenandelstaket er i 2016 på 2.670 kroner. For å få frikort når man har hatt så store utgifter, må krav om det med dokumentasjon sendes inn.

De tjenestene som omfattes av dette egenan-delstaket er utgifter til fysioterapi, opphold ved opptreningsinstitusjoner og andre private rehabiliteringsinstitusjoner som har driftsav-tale med regionalt foretak, refusjonsberettiget tannbehandling med visse unntak og behand-lingsreiser til utlandet (klimareiser).

Egenandelstak 1, som ble innført i 1984 om-fatter egenandeler betalt for legehjelp, psyko-loghjelp, legemidler og sykepleieartikler på blå resept, syketransport, radiologisk under-søkelse og behandling og laboratorieprøver. Fra 2010 ble denne ordningen automatisert, slik at man ikke behøver å sende inn krav om frikort. Den enkeltes utgifter registreres auto-matisk og når taket er nådd, får man frikort.

Stortinget har nå vedtatt at slik automatise-ring også skal skje for egenandelstak 2 fra og med 1. januar 2017. Det er i den forbindelse at helse- og omsorgsdepartementet har sendt ut et høringsforslag om endringer i forskrif-tene til ordningen.

Den delen av endringsforslaget som har fått mest oppmerksomhet, er å ta bort ordningen hvor personer med bestemte diagnoser har fri fysioterapibehandling. Det er utarbeidet en fritaksliste hvor nærmere 100 diagnoser er listet opp.

OverbehandlingI begrunnelsen for forslaget sitt skriver helse- og omsorgsdepartementet:«Det er ikke alltid sammenheng mellom di-agnose og behov for fysioterapi. Personer med diagnoser som ikke står på listen, kan ha mer alvorlige plager og større behov for fysioterapi enn de som har diagnoser som er på listen. Når sykdomslistepasienter kan motta gratis behandling, er det en risiko for overbehandling eller unødvendig fysiotera-pibehandling. Sykdomslisten kan på denne måten bidra til feil prioriteringer og feil bruk av ressurser. Sykdomslisten oppleves også som urettferdig av personer med diagnoser som ikke er omfattet av listen. Videre betaler pasienter med diagnoser på sykdomslisten, som øvrige brukere, egenandeler for lege- og psykologhjelp mv.»

I den forbindelsen vises det konkret til grup-pen med muskel- og skjelettlidelser:«Sykdomslisten har over tid utviklet en skjev-het fordi listen er blitt utvidet med små diag-nosegrupper hvor kostnaden knyttet til fritak er begrenset. Større grupper er ikke innlem-met fordi det krever større bevilgninger. Det er usikkert hvorvidt navnet på diagnosen som er oppført på listen faktisk har effekt av fy-sioterapi, eller hvorvidt det er diagnosen som kan medføre et funksjonsproblem som kan gi helseplager og derfor ha nytte av fysioterapi. Ordningen fremstår urettferdig for diagnose-grupper som ikke er innlemmet i listen. Blant annet er en stor gruppe muskel- skjelettlidel-ser ikke oppført på listen. Dette er en gruppe som kan ha store behandlingsutgifter. Det vil alltid være en viss fare for overforbruk av behandling når behandlingen ikke påfører brukeren noen form for kostnad.»

For å dempe noe av den negative virkningen av å ta bort ordningen med fri fysioterapi-behandling for de 236.000 over 16 år som i dag nyter godt av den, foreslås det å redusere egenandelstak 2 fra 2.670 kroner til 2.000. I dag slipper barn under 12 år å betale for fysioterapibehandlingen. Nå forslår departe-

mentet å øke denne aldersgrensen slik at alle under 16 år får fri behandling.

OpptrappingsplanRegjeringen har tidligere varslet at det skal komme en opptrappingsplan for rehabilite-ringstjenester. Denne opptrappingen er en følge av at man nå har vedtatt en desentra-lisering av rehabiliteringstjenestene. Kom-munene skal få et vesentlig større ansvar for både forebygging og rehabilitering. Tanken er at det skal skje gjennom tverrfaglige team i primærhelsetjenesten.

Vedtaket om desentralisering er blitt møtt med en del skepsis. Blant annet har Ryggfo-reningen vært negativ i uttalelser. Foreningen frykter at dette vil bety reduserte bevilgnin-ger til spesialisthelsetjenesten uten at dette kompenseres i tilstrekkelig grad i bevilgnin-gene til primærhelsetjenesten. Man er også skeptiske til om kommunale team vil ha god nok kompetanse.

Svaret på denne kritikken fra regjeringen har vært at nødvendige bevilgninger skal gis gjennom en opptrappingsplan for rehabili-teringstjenesten. I vår ble det sagt at denne planen skal presenteres i løpet av høsten. Av høringsnotatet om innføring av automatisk frikort for egenandelstak 2, framgår det at folketrygden vil spare om lag 355 millioner kroner på å fjerne ordningen med fri behand-ling for enkelte grupper. I tillegg vil kommu-nene få om lag 175 millioner i økte inntekter ved at flere må betale egenandel. Midlene skal brukes til å finansiere den varslede opp-trappingsplanen for rehabilitering.

Regjeringen vil fjerne den urettferdige ordningen med fri fysioterapi

Sparte midler skal brukes til opp-trappingsplan for rehabilitering

Hvis helsedepartementet og statsråd Bent Høie får det som han vil, vil ordningen med fri fysioterapi forsvinne

21


- Diagnoselista for dem som har rett til gratis fysioterapi bør ikke fjernes, men utvides hvis man opprettholder egenandelstak 2, heter det i hørings-uttalelsen som skoliosegruppa har sendt helsedepartementet angående forslaget om fjerne ordningen med en slik liste. Uttalelsen fra skoliose-gruppa har også tilslutning fra sen-tralstyret i Ryggforeningen i Norge. Rådet for Muskelskjeletthelse mener i sin uttalelse at det er beten-keli hvis ordningen avvikles.

TeksT: eirik Moe

- Primært mener vi at ordningen bør utvides til å omfatte de som har store utgifter på grunn av kronisk sykdom og som har behov for jevnlig, livslang behandling. Det må unngås at grup-per med kroniske sykdommer faller utenfor, påpeker skoliosegruppa.

I uttalelsen sier man seg enige i at dagens ord-ning ikke er rettferdig, i og med at diagnoser med absolutt behov står utenfor. Blant annet påpekes det at et eksempel på denne urettfer-digheten er at skoliose ikke er med på diagno-selista til tross for at det er en kronisk sykdom som også rammer barn i tidlig alder.

I uttalelsen heter det videre: «Vi er også kjent med at mange ikke kjenner til sine rettigheter gjennom frikort 2. Sekun-dært mener vi Egenandelstak 2 skal utgå.

Egenandelstak 1 kan utvides til også å omfatte egenandeler ved fysioterapi. Det store flertall av vår diagnose har også betydelige utgifter til medisiner og er dermed omfattet av Egen-andelstak 1. Dersom egenandeler ved fysio-terapi legges inn under Egenandelstak 1 vil ekstrakostnadene for den enkelte bli betydelig redusert i forhold til departementets forslag.

Vi mener at pasienter som etter behandling i spesialisthelsetjenesten trenger fysioterapi som ledd i et behandlings- eller rehabilite-ringsopplegg, må skjermes.

Yrkesskader må være skjermet. Tidlig inter-vensjon og rask rehabilitering er viktig for å komme hurtigst mulig tilbake til arbeidslivet. Det vil gi reduserte kostnader både for næ-ringslivet og NAV.

At regjeringen ønsker å skjerme barn opp til 16 år er bra, men ikke godt nok. Den må heves til 18 år.

Mange får kroniske diagnoser i ung alder og er særdeles avhengig av fysioterapi mens de går på skole for ikke å miste undervisning. Tidlig behandling og veiledning vil kunne forebygge drop out og belastningsskader senere i livet.

Skoliosegruppa i Ryggforeningen mener for-slaget fra departementet er et sparingsforslag. Eventuelt sparebeløp må brukes til å styrke fysioterapitjenesten i kommunene, det vil si prioritere flere driftsavtaler sammen med hel-sesøstertjeneste.

Vi støtter forslaget om innføring av automa-tisk frikortordning. Det vil medføre at flere blir oppmerksomme på sine rettigheter. For dem som betaler egenandeler, vil det lette den økonomiske byrden.»

Ryggforeningen ønsker å utvide ordningen med gratis fysioterapi

På høstens første medlemsmøte i avdeling Sunnmøre var det variert kosthold som sto på dagsordenen. Medlemmene ble orientert om matens påvirkning på skjelett og muskel-smerter.

Blant temaene var inntak av omega 3 og omega 6, balansering av kroppens ph-verdi

og riktig og variert kosthold med høyt inntak av råkost og moderat inntak av sukker og salt, samt halvfabrikat. Endringer i produksjonen av mat blant annet ved oppdrettsnæringen og måten jordbruket drives på, har ført til endrin-ger av matens innhold.

Deltakere på medlemsmøte på Sunnmøre.

Variert kosthold på Sunnmøre

Ryggforeningen i Oslo og Akershus har hatt møte på NAVs hjelpemiddelsentral i Oslo. Der orienterte NAV-koordinator og fysiotera-peut Berit Gundersen om hvilke hjelpemidler som finnes for personer som har problemer med å bevege seg og sitte og ligge med ut-gangspunkt i ulike fysiske plager med nakke, rygg generelt og skoliose spesielt.

Etter presentasjonen var det omvisning på hjelpemiddelsentralen.

NAVs koordinator Berit Gundersen sammen med representanter for Oslo og Akershus

Ryggforening foran hjelpemiddelsentralen i Oslo.

På besøk hos NAV i Oslo

22


I tråd med at det nye sentralstyret har vedtatt å prioritere medlem-søkning og aktivitet i nåværende og nye lokalavdelinger, planlegges det nå en egen kampanjedag til våren. Det opplyser administrasjonsleder Stein Andresen. Siktemålet er å synliggjøre Ryggforeningen og de tilbudene foreningen har overfor både mediene og folk flest.

TeksT og foTo: eirik Moe

- Vi er bare i begynnelsen av planleggingen av en slik kampanje og har heller ikke fast-satt endelig dato. Trolig blir det i løpet av april, sier Andresen.

Det ambisiøse målet med kampanjen er i følge ham å aktivisere de lokallagene vi har, reaktivere de som er midlertidig inak-tive og forhåpentligvis få i gang virksomhet i noen nye og dermed øke medlemstallet i foreningen.

- Det betyr også at det er lokalavdelingene som skal vise seg fram denne dagen, men vi skal selvsagt bistå dem fra sentralt hold. De sentrale tillitsvalgte vil i den grad det er

ressurser til det, også være med på marke-ringene rundt om i landet.

En av de tingene vi jobber med er å få laget nytt og bedre informasjonsmatriell både på papir og digitalt. Papirbrosjyren vil være til-gjengelig for lokalavdelingene og i tillegg til at den kan deles ut på stands og møter som arrangeres, ønsker vi å distribuere den blant annet til venterom hos fysiote-rapeuter, kiropraktorer, primærleger, hel-seinstitusjoner som sykehus og helsehus. Den digitale informasjonen vil bli til bruk på hjemmesider både lokalt og sentralt, på sosiale medier og som vedlegg til e-post fra alle tillitsvalgte samt at vi vil sende ut lenker til databaser hvor det finnes informa-sjon om oss.

Arbeidet med dette gjøres i samarbeid med firmaet JSNorge som har god erfaring med liknende opplegg for andre foreninger og bedrifter, forteller administrasjonslederen.

Hva som ellers skal skje på selve kampanje-dagen er selvsagt opp til de enkelte lokallag og ideer de har, men mulige arrangement er stands, åpne medlemsmøter med bidrag fra fagfolk og møter hvor politikere utfor-dres om hva de kan gjøre for å styrke hel-setilbudet innenfor det området som i følge Folkehelseinstituttet er det som gir flest

mennesker i landet vårt helseplager. Spesi-elt kan det være interessant å høre hvordan kommunene har forberedt seg på at de skal overta større ansvar for forebygging og re-habilitering gjennom større tverrfaglige team, og hvordan de vil gjennomføre den opptrappingsplanen innenfor dette området som regjeringen har varslet.

- Så håper vi gjennom dette opplegget å få mediene mer interesserte i det som skjer både innenfor foreningen og betydningen av å styrke helsetilbudet for ryggpasien-tene, avslutter Stein Andresen.

Årets skoliosetreff arrangeres på Hell Scan-dic Hotell i Stjørdal 29. til 30. oktober. At det er 10 år siden skoliosegruppa formelt ble en del av Ryggforeningen i Norge, vil sette et visst preg på treffet. I tillegg vil del-takerne bli presentert for både en doktorav-handling og mastergrad.

Doktoravhandlingen er det ortoped dr. med. Raphael Adobor som vil presentere. Blant temaene han vil snakke om fra avhand-

lingen sin, er betydningen av screening, effekten av bruk av korsett og framtidas behandling ved bruk av fysioterapi.Mastergraden er det fysioterapeut Nora Moe-Nilssen som har tatt. Hun har sett på bevegelsesmønsteret for skoliosepasienter som er operert.

Som vanlig blir det tid til likepersonsamta-ler og sosial kontakt. Treffet avsluttes med årsmøte.

Det er plass til 50 deltakere på treffet og leder i skoliosegruppa Lisa Skaret opplyser at det ennå er noen få ledige plasser for et-ternølere som vil melde seg på.

Ryggforeningen med egen kampanjedag til våren

Doktoravhandling og mastergrad på skoliosetreffet

Stein Andresen.

Sentral likepersonstelefonTlf.: 911 74 174

DrammensRygg avd. Buskerud og VestfoldDrammen:Kjell Jensen - Tlf: 91546032E-post: [email protected]

Jorun H. Scherf - Tlf: 95170543E-post: [email protected]

Svein Lidsheim - Tlf: 90924160E-post: [email protected]

Toril Krogsund - Tlf: 90626019E-post: [email protected]

Jonny Krogsund - Tlf: 95730844E-post: [email protected]

Unni Andresen - Tlf: 90131178E-post: [email protected]

Sandefjord/Tønsberg: Åge Johansen - Tlf: 48067340E-post: [email protected]

Sande/ Svelvik : Svein Georg Solheim - Tlf: 91871102E-post: [email protected]

Sætre/Slemmestad: Vigdis Enger Myrvang - Tlf: 99232954E-post: [email protected]

Tranby/Lier: Anne Bente Kristiansen - Tlf: 40467805E-post: [email protected]

Sonja Næss - Tlf: 90162331E-post: [email protected]

Rolf Næss - Tlf: 90187623E-post: [email protected]

Tofte: Margareth Wrålid - Tlf: 91748444E-post: [email protected]

Mjøndalen: Tordis Rustand - Tlf: 47375547E-post: [email protected]

Arve Fjeld - Tlf: 99574374E-post: [email protected]

Olav Teigen - Tlf: 91602715E-post: [email protected]

Kongsberg: Marianne Nygård - Tlf: 95037310E-post: [email protected]

Jan Nygård - Tlf: 40616906E-post: [email protected]

Hønefoss: Olav Langvandsbråten - Tlf: 41251760 E-post: [email protected]

Gol/Nesbyen: Rune Hansen Gunnerød - Tlf: 47294545E-post: [email protected]

Ryggforeningen avd. Harstad Mona B. Markussen - Tlf.: 997 90 732E-post: [email protected]

Ryggforeningen avd. MjøsRygg, Hedmark og OpplandOlaug Jørgensen - Tlf.: 952 41 749E-post: [email protected]

Likeperson skoliose pårørende: Karin Løvsletten - Tlf. 416 07 746E-post: [email protected]

Ryggforeningen avd. HordalandJulie Osen - Tlf.: 97 75 43 55E-post: [email protected]

Ryggforeningen avd. Nordmøre og Romsdal Anne Grethe Møyholm - Tlf.: 71 58 14 69

Evy Svanemsli - Tlf: 996 22 117

Ryggforeningen avd. Oslo og Akershus Hanne Oddstad - Tlf.: 900 69 119E-post: [email protected]

Tore Bjørklund - Tlf.: 47 66 46 93E-post: [email protected]

Ryggforeningen avd. SunnmøreElin Ekroll - Tlf.: 95 16 37 65E-post: [email protected]

Ryggforeningen avd. ØstfoldJane E. Thon Kristiansen - Tlf: 91 78 75 99E-post: [email protected] avd. Romerike Anne Marie Holmsen - Tlf.: 907 48 103

Nakkekontakt Rita Westre, Trondheim E-post: [email protected]

SkoliosegruppaGruppeleder: Lisa Skaret, Fredrikstad - Tlf: 90 76 88 24E-post: [email protected]

Olaug Jørgensen, Jevnaker - Tlf: 95 24 17 49E-post: [email protected]

Gerd Bjørke, OsloE-post: gerd.bjø[email protected]

Astrid Vatten, Hordaland - Tlf: 41 18 84 40E-post: [email protected]

Arild RugsveenE-post: [email protected]

Julie Osen, Ungdomskontakt - Tlf: 97 75 43 55E-post: [email protected]

Likeperson for unge med skolioseJulie Osen - Tlf.: 97 75 43 55E-post: [email protected]

Ryggforeningens likepersoner

Ryggforeningen avd. Aust AgderLeder: Kirsti HoldenTlf.: 900 23 109E-post: [email protected]

DrammensRygg avd. Buskerud og VestfoldLeder: Kjell JensenAmtm. Blomsgate 5, 3015 DrammenTlf: 91 54 60 32 E-post: [email protected]

Ryggforeningen avd. ElverumLeder: Feikje Veltman BjørkholenTlf.: 95 90 81 02E-post: [email protected]

Ryggforeningen avd. Harstad Leder: Mona B. MarkussenTlf: 997 90 732E-post: [email protected]

Ryggforeningen avd. HordalandLeder: Astrid VattenTlf.: 411 88 440E-post: [email protected]

Ryggforeningen avd. MjøsRygg, Hedmark og OpplandKontaktperson: Tore BjørklundTlf.: 47 664 693 E-post: [email protected]

Ryggforeningen avd. Nordmøre og Romsdal Leder: Evy SvanemsliTlf: 99 62 21 17

Ryggforeningen avd. Oslo og Akershus Leder: Karl-Tore HunslundTlf.: 977 76 243E-post: [email protected]

Ryggforeningen avd. Nordland Kontaktperson: Vidar RønningTlf.: 997 64 396E-post: [email protected]

Ryggforeningen avd. RogalandLeder: Åse Mæle JacobsenTlf: 414 53 203E-post: [email protected]

Ryggforeningen avd. SunnmøreLeder: Gro Skudal NakkenTlf. 40 23 16 33E-post: [email protected]

Ryggforeningen avd. TrondheimKontaktperson: Rita WestreE-post: [email protected]

Ryggforeningen avd. ØstfoldKontaktperson: Stein AndresenTlf: 482 00 991E-post: [email protected]

Ryggforeningen avd. Romerike Leder: Berit RistoTlf: 957 31 163 E-post: [email protected]

Ryggforeningens avdelinger

Styreleder: Reidar Lauritsen Tlf.: 95 021 509 E-post: [email protected] [email protected] Nestleder: Gro Skudal Nakken Tlf.: 402 31 633 E-post: [email protected]

Styremedlemmer: Thale Skogstad Tlf.: 92 661 371 E-post: [email protected]

Tore Bjørklund Tlf.: 47 664 693 E-post: [email protected]

Julie Osen Tlf.: 97 754 355 E-post: [email protected]

Per Martinsen Tlf.: 47 262 373 E-post: [email protected]

Jane Elna Thon Kristiansen Tlf.: 91 787 599 E-post: [email protected] Varamedlemmer: 1. vara: Ingvar Eikeland Tlf.: 952 34 271 E-post: [email protected]

2. vara: Gry Marit Slaaen Tlf.: 976 00 701 E-post: [email protected]

3. vara: Vidar Rønning Tlf.: 997 64 396 E-post: [email protected]

4. vara: Evy Anne Mortensen Svanemsli Tlf.: 996 22 117 E-post: [email protected]

Sentralstyret i Ryggforeningen

Returadresse:Ryggforeningen i NorgePostboks 1099, Valaskjold1705 Sarpsborg

Jeg ønsker kontakt med likemann

Jeg ønsker kontakt med skoliosegruppa

Jeg ønsker kontakt med nakkekontakt

Jeg ønsker kontakt med kontaktpersonfor Tarlovs cyster

Ta kontakt med meg, for jeg ønskerå engasjere meg aktivt i foreningen

JA, jeg melder meg inn i Ryggforeningen i Norge!

Navn ....................................................................................................................................

Adresse .................................................................................................................................

Postnr ................................................... Sted ..................................................................

Fylke .....................................................................................................................................

Fødselsdato (dd.mnd.år): .................................... Telefon/mobil: ............................................

Epost: ...................................................................................................................................

Slippen sendes til: Ryggforeningen i Norge, Postboks 1099, 1705 Sarpsborg

Hvis du er registrert spiller og tipper på noen av Norsk Tippings spill, kan du registrere ditt lokal- ellerfylkeslag av Ryggforeningen som

mottaker av Grasrotandelen. Da vil ditt lag bli tilgodesett med

penger hver gang du spiller. Det koster ikke deg noe.

Du må oppgi organisasjons nummeret til det laget du ønsker å støtte til kommisjonæren du tipper hos.

Du kan også gå inn på www.grasrotandelen.no

og søke opp det laget du ønsker å støtte, og så skrive ut en blankett

med strekkode på som du leverer hos kommisjonæren. På spillkvitteringen din vil det fremgå hvem som mottar

Grasrotandelen fra deg.

ORGANISASJONSNUMRE TIL NOEN LAG I RYGGFORENINGEN:

Ryggforeningen avd. Nordmøre og Romsdal: 999 111 947

DrammensRygg avd. Buskerud og Vestfold: 991 97 3346

Ryggforeningen avd. Harstad og omegn: 993 78 7426

Ryggforeningen avd. Hordalandfylkeslag: 998936551

Ryggforeningen avd. Oslo og Akershus: 992 038 233

Ryggforeningen avd. Rogaland fylkeslag: 897 533 162

Ryggforeningen avd. Østfold: 991 00 4750

Ryggforeningen avd. MjøsRygg, Hedmark og Oppland: 912 067 734

Ryggforeningen avd. Sunnmøre: 998 500 575

Grasrotandelen til lokallaget!

Meld deg inn i Ryggforeningen!

Ryggforeningen i Norge (RiN) er Norges største organisasjon for mennesker med nakke-, rygg- eller bekkenplager, deres pårørende, fagfolk og andre interesserte.

Foreningen ble startet 30.04.1994. Ryggforeningen arbeider bl.a. for at mennesker med nakke-, rygg- og bekkenplager skal få bedre helsehjelp og livskvalitet. Vårt arbeid finansieres ved hjelp av medlemskontingent og driftstilskudd fra myndig-

hetene basert på antall medlemmer.

Ved å være medlem i Ryggforeningen hjelper du oss til å stå sterkere i vårt arbeid til fremme av rygghelse.

Du ønskes velkommen som medlem!

Du kan melde deg inn • på vår nettside www.ryggforeningen.no • ved å sende mail til [email protected] • ved å ringe 69 26 87 00 • ved å sende nedenstående kupong per post

Medlemskontingent er kr 300,- pr. årHustandsmedlemmer kr 150,- (i tillegg til medlem fra husstanden)

Ungdomsmedlem kr 100,- (10 – 18 år)Ryggforeningens kontonummer: 1080 26 18978

✂

nr. 3 – 2016 – 22. årgang medlemsblad for ryggforeningen i …ibedrift.no/ryggsto.pdf · 2016....

Documents