3. AVD. MASTERSTUDIET I

RETTSVITENSKAP ______________________

OBLIGASJONSRETT –

SAMLET DISPOSISJON VÅREN 2010

1 av 31

Januar 2010

Innleiing til obligasjonsretten 1 Føremålet med innleiinga

1.1 Plassering og avgrensing av faget 1.2 Oversyn over spørsmål som blir dekt i førelesingane

2 Privatautonomi og avtalefridom 2.1 Som hovudregel kan private ved avtale ta på seg ei rettsleg plikt til å yte noko

2.1.1 Samfunnet stiller seg bak rettslege plikter, om nødvendig med bruk av tvang

2.1.2 Yteplikt for ein part er krav for ein annan 2.1.3 Krav som rettar seg mot bestemte formuesgode. Personleg hefte for

krav (dekningslova § 2-2) 2.2 Utgangspunktet er avtalefridom, men det er mange avgrensingar av den

fridommen 2.3 Yteplikter kan vera gjensidige

2.3.1 Den eine yteplikta er betinga av oppfylling av ei anna plikt (eller i det minste av medverknad til oppfyllinga)

2.3.2 Avtalar (kontraktar) er det viktigaste dømet på gjensidige yteplikter 3 Andre grunnlag for yteplikt enn privatautonomien

3.1 Skadebotansvar 3.2 Negotiorum gestio (ubedd ærendsførsel). Tilbakeføring av verdiar. Avlegging

av urettkomen vinst 3.3 Lov 3.4 Offentleg vedtak 3.5 (m.m.)

4 Avgrensinga av emnet 4.1 Hovudsakleg om gjensidige yteplikter bygde på avtale (kontraktsrett)

4.1.1 Avgrensing mot avtaleinngåinga 4.1.2 Ordbruken: ’forpliktelse’ (nynorsk ofte ’skyldnad’) gjerne brukt om ei

plikt ein har teke på seg (’forplikta seg til’), medan ’plikt’ (eller ’yteplikt’) har ei vidare tyding; jf. ’obligasjon’

4.2 Særleg om plikt til å betale pengar 4.2.1 Nokre reglar som er spesielle for slike krav 4.2.2 Uavhengig av grunnlaget for kravet

5 Oversyn over reglane om gjensidige yteplikter bygde på avtale (kontraktsretten) 5.1 Hovudinndeling

5.1.1 Innhaldet av yteplikta 5.1.2 Mishald av yteplikta 5.1.3 Verknader av mishald

5.2 Innhaldet av yteplikta 5.2.1 Når skal det ytast?

a tid b stad

5.2.2 Kva skal ytast? a kvantitet b kvalitet

5.3 Mishald (avtalebrot) 5.3.1 Forseinking 5.3.2 Mangel 5.3.3 (Anna)

2 av 31

Januar 2010

5.4 Verknader av mishald 5.4.1 For mishaldarens yting

a fasthalding (naturaloppfylling) b avhjelp (retting, omlevering)

5.4.2 For den andre partens yting (gjensidigverknader) a prisavslag b heving c tilbakehalding av vederlag

5.4.3 Skadebot a modell 1: fritaksmodell b modell 2: ansvarsgrunnlagsmodell

5.5 Fasthalding (naturaloppfylling) 5.5.1 Materielt krav på at ein skyldnad skal gjennomførast 5.5.2 I siste instans eit spørsmål om tvangsfullføring 5.5.3 Indirekte følgjer for andre mishaldsverknader også utan

tvangsfullføring 5.5.4 Særleg om ”avbestilling”: Kan ein part halde fast på vederlagskravet

mot å tilby oppfylling som den andre parten ikkje lenger ønskjer, eller må han nøye seg med å få dekt oppfyllingsinteressa?

5.6 Avhjelp 5.6.1 Retting 5.6.2 Omlevering

5.7 Prisavslag 5.7.1 Reduksjon av vederlag pga. mishald, sml. opptening av vederlag

5.8 Heving 5.8.1 Innleiing: bortfall av yteplikt

a mishaldsverknad (den eine parten kjem fri si yteplikt pga. den andre partens mishald)

b bortfall av yteplikt pga. uventa hindring c bortfall av yteplikt fordi avtalen ikkje er bindande

5.8.2 Heving pga. mishald a oftast vilkår om vesentleg mishald b oppgjeret

5.9 Rett til å halde tilbake vederlag 5.9.1 Spørsmål om forfall (yting mot yting) 5.9.2 Spørsmål om å sikre krav pga. mishald

5.10 Skadebot 5.10.1 To innfallsvinklar

a mishaldaren skal dekkje den andre partens tap på grunn av mishaldet dersom det ligg føre eit ansvarsgrunnlag

b mishaldaren skal dekkje den andre partens tap på grunn av mishaldet dersom det ikkje ligg føre ei orsaking

5.10.2 Krav om økonomisk tap og årsakssamanheng 5.11 Direktekrav (krav mot bakre ledd)

5.11.1 I nokre situasjonar kan ein part gjera gjeldande krav frå andre rettsforhold, til dømes når kjøparen rettar krav mot den personen seljaren kjøpte den mangelfulle tingen av

5.12 Yteplikt og endra tilhøve 5.12.1 To variantar av uventa tilhøve

3 av 31

Januar 2010

a oppfyllinga av yteplikta blir uventa meir tyngjande b motytinga blir uventa lite verdt

5.12.2 Innfallsvinklar a fastlegging av yteplikta (tolking, utfylling) b endring av yteplikta ut frå synspunktet brestande føresetnader

e.l. c revisjon på anna grunnlag (urimelege avtalevilkår, avtalelova §

36); tilleggsvederlag og tilleggstid d fritak for mishaldsverknader

5.12.3 Fritak for mishaldsverknader a bortfall av plikt til naturaloppfylling? b bortfall av skadebotansvar?

6 Oversyn over førelesingane 6.1 Mangelsvurderinga

6.1.1 Avvik frå rett oppfylling med omsyn til kvalitet eller kvantitet kan føre til mangel

6.1.2 Hovudsaka blir oftast å fastlegge kva som er rett oppfylling (kva har den andre parten grunn til å vente?)

6.2 Oppfyllingsvanskar og risikofordeling 6.2.1 Kor langt går yteplikta? 6.2.2 Forhold på kreditors side 6.2.3 Modifikasjonar av yteplikta pga. oppfyllingsvanskar

6.3 Reklamasjon som vilkår for mishaldsverknader 6.3.1 Mishaldsverknader kan falle bort på grunn av manglande reklamasjon

(melding til mishaldaren om mishaldet og i tilfelle kravet) 6.3.2 Tilhøvet til foreldingsreglane

6.4 Forseinking 6.4.1 Avvik mellom yting til rett tid og faktisk yting

a fastlegging av rett tid og stad b særleg om forhold på kreditors side

6.4.2 Verknader av forseinking a fasthalding (naturaloppfylling) b heving c tilbakehalding av vederlag d skadebot

6.5 Heving 6.5.1 Heving som verknad av mangel eller forseinking 6.5.2 Heving og andre bortfallsgrunnar 6.5.3 Vilkår for heving 6.5.4 Hevingsoppgjeret

6.6 Avbestilling og oppseiing 6.6.1 Dei to formene for avbestilling

a Avbestilling mot å halde den andre parten skadeslaus b Avbestilling mot bortfall eller reduksjon av eiga yteplikt

6.6.2 Retten til å avbestille 6.6.3 Oppgjeret etter avbestilling

6.7 Retting 6.7.1 Grunnlag for krav om retting 6.7.2 Innhaldet av retteplikta 6.7.3 Verknader av brot på retteplikta

4 av 31

Januar 2010

6.7.4 Reklamasjonsfristar for rettingsarbeid 6.8 Prisavslag

6.8.1 Vilkår for prisavslag 6.8.2 Proporsjonal vederlagsreduksjon eller dekning av rettekostnader

6.9 Skadebotansvar i kontraktsforhold 6.9.1 Ansvarsgrunnlag 6.9.2 Årsakssamanheng 6.9.3 Utmåling

6.10 Direktekrav 6.10.1 Lovreglar om direktekrav 6.10.2 Avtalebaserte direktekrav 6.10.3 Direktekrav på ulovfesta grunnlag 6.10.4 Tilhøvet til skadebotansvar utafor kontrakt

6.11 Forbrukarspørsmål i obligasjonsretten 6.11.1 Oversyn over forbrukarlovgjevinga 6.11.2 Marknadsføring og informasjonsplikt 6.11.3 Urimelege avtalevilkår 6.11.4 Lovgjeving om forbrukarkontraktar

6.12 Europeisk kontraktsrett 6.12.1 Forbrukarvern i fellesskapsretten 6.12.2 Arbeidet med revisjon av forbrukarretten 6.12.3 Diskusjonen om ei sams referanseramme for europeisk kontraktsrett

6.13 Pengekravsrettslege emne 6.13.1 Særlege reglar om pengekrav som er knytte til gjeldsbrev 6.13.2 Overdraging av pengekrav

a verknader mellom cedent og cesjonar b verknader for debitor cessus

6.13.3 Betalingstid 6.13.4 Oppgjer 6.13.5 Renter

a Renter som vederlag for kreditt b Renter som kompensasjon for tap c Forseinkingsrenter

6.13.6 Motrekning 6.13.7 Oppgjerskorreksjon

a tilbakebetaling (condictio indebiti) b tilleggsbetaling

6.13.8 Forelding

5 av 31

Januar 2010

MANGELBEGREPET 1 Innledning 2 Mangelbedømmelsen som tolkningsprosess 2.1 Tolkingstemaet – «grunn til å forvente» 2.2 Tolkingsdata (hvor kunnskapen om temaet hentes fra) 2.3 Lovgivingens regler for tolkingsprosessen

3 Konkrete forventninger skapt av debitor eller noen han svarer for (uriktige

opplysninger) 3.1 Tolkingslæren 3.2 Opplysninger om ytelsen 3.3 Innvirkningskriteriet – betydningen av dette vilkåret 3.3.1 Når kommer kriteriet til anvendelse 3.3.2 Hva er innholdet av kriteriet

4 Betydningen av debitors kunnskap 4.1 Innledning 4.2 Kunnskap om svakheter ved ytelsen (opplysningsplikten) 4.3 Kunnskap om kreditors formål med ytelsen

5 Betydningen av kreditors egen kunnskap eller mulighet for kunnskap om

mangelen («undersøkelsesplikten») 5.1 Virkeområdet 5.2 Når foreligger en undersøkelsesplikt 5.3 Innholdet av undersøkelsesplikten 5.4 Unntakene fra undersøkelsesplikten

6 Identifika sjonsspørsmålet 6.1 Problemstillingen 6.2 Uriktige opplysninger 6.2.1 Problemstillingen 6.2.2 Personkretsen 6.2.3 Hva slags informasjonsgiving 6.3 Manglende opplysninger 6.3.1 Problemstillingen 6.3.2 Personkretsen 6.3.3 Tap av kunnskap 6.4 Undersøkelsesplikten

7 Ansvarsfraskrivelser mv. 7.1 Utgangspunktet 7.2 Spesifiserte forbehold 7.3 Generelle forbehold – «as is»-klausuler 7.3.1 Hva er en «as is»-klausul 7.3.2 Den generelle holdningen til slike klausuler 7.3.3 Lovgivingens sensur av «as is»- klausulene

6 av 31

Januar 2010

OPPFYLLELSESVANSKELIGHETER – RISIKOFORDELINGEN I KONTRAKTFORHOLD 1 Risikospørsmålet – hva menes med risiko 1.1 Problemstillingen 1.2 Den faktiske risiko – innvirkninger på debitors oppfyllelse 1.3 Den kontraktuelle risikoen – følgene av risikoplasseringen 1.3.1 De to gruppene av kontraktuelle følger 1.3.2 Debitors risiko 1.3.3 Kreditors risiko

2 Grovsortering av risikoen – forpliktelsens art 2.1 Problemstillingen 2.2 Tvedelingen av kontraktforpliktelsene 2.2.1 Innledning 2.2.2 Innsatsforpliktelsene 2.2.3 Resultatforpliktelsene 2.3 Hvorledes fastlegge forpliktelsestypen 2.3.1 Tolking av avtalen 2.3.2 Lovgiving 2.3.3 Sedvane 2.4 Risikoanalysen ved resultatforpliktelsene – disposisjonen videre

3 Forhold forårsaket av kreditor eller hans medhjelpere 3.1 Innledning – begrepsbruken 3.2 Kreditors informasjonssvikt ved inngåelsen av avtalen 3.2.1 Innledning 3.2.2 Uriktige opplysninger 3.2.3 Tilbakeholdte opplysninger 3.3 Debitors undersøkelsesplikt 3.4 Kreditors medvirkningssvikt under oppfyllelsen av avtalen (funksjonsfordelingen)

4 Skaderisikoen – faseinndeling av risikoplasseringen 4.1 Hovedregelen – overgang av risikoen 4.2 Enkelte unntak ved force majeure

5 De øvrige årsakene 5.1 Hovedregelen – debitors risiko å nå målet 5.2 Modifikasjoner av resultatforpliktelsene 5.2.1 Innledning 5.2.2 Avtaleregulerte modifikasjoner 5.2.3 Bakgrunnsretten – de ulike hjemmelsgrunnlagene 5.3 Vurderingsmomenter – hvem er nærmest til å bære risikoen 5.3.1 Utgangspunktet 5.3.2 Partskonstellasjon og avtaletype – terskelspørsmålet 5.3.3 Synbar årsak/risiko – utviklingsrisikoen 5.3.4 Nærheten til partenes innflytelsessfære 5.3.5 Konsekvensene for debitor – urimelig belastning

7 av 31

Januar 2010

REKLAMASJONSPLIKT VED KONTRAKTSBRUDD 1 Innledning

1.1 Hva er reklamasjonsregler 1.2

Hjemmelsgrunnlag

2 Komponentene i en reklamasjonsregel 2.1 Reklamasjonen (meldingen)

2.1.1 Form 2.1.2 Innhold

2.2 Reklamasjonsfristen 2.2.1 Fristens utgangspunkt 2.2.2 Fristens lengde

2.3 Tidspunktet for reklamasjonens virkning 2.3.1 Adressat 2.3.2 Forsendelsesrisikoen

2.4 Reklamasjonspliktens virkning

3 Nøytral reklamasjon 3.1 Hvilke typer kontraktsbrudd

3.1.1 Innledning 3.1.2 Realdebitors kontraktsbrudd 3.1.3 Realkreditors kontraktsbrudd

3.2 Reklamasjonen – innholdet av varslet 3.3 Fristen — den absolutte reklamasjonsfrist

3.3.1 Fristens begrunnelse og forholdet til foreldelsesreglene 3.3.2 Fristutgangspunktet 3.3.3 Fristens lengde

3.4 Fristen — den relative reklamasjonsfristen 3.4.1 Fristenes begrunnelse 3.4.2 Fristutgangspunktet 3.4.3 Fristens lengde

4 Spesifisert reklamasjon

4.1 Bakgrunnen 4.2 Realdebitors forhold

4.2.1 Heving 4.2.2 Retting og omlevering 4.2.3 Krav på oppfyllelse 4.2.4 Erstatning/prisavslag

4.3 Realkreditors kontraktsbrudd 4.3.1 Heving 4.3.2 Oppfyllelse 4.3.3 Erstatning/renter

8 av 31

Januar 2010

5 Unntak fra reklamasjonsreglene 5.1 Innledning 5.2 Grov skyld 5.3 Læren om realitetsdrøftelser

6 De alminnelige passivitetsreglene

9 av 31

Januar 2010

HEVING 1 Innledning – forutsetning for å heve

1.1 Kontraktsbrudd 1.2 Subsidiær sanksjon ved mangler

1.3 Ikke frafalt ved konkludent atferd

2 Hevingsvilkåret – hovedkriteriet 2.1 Total heving ved aktuelt mislighold av

hovedforpliktelsen 2.1.1 «Vesentlig kontraktsbrudd» 2.1.2 Rettsteknisk forenkling av hovedvilkåret 2.1.3 Skjerpet hevingsvilkår 2.1.4 Lempet hevingsvilkår 2.1.5 Begrensninger i hevingsadgangen

2.2 Partiell heving 2.2.1 For det som står igjen 2.2.2 For øvrig

2.3 Antesipert mislighold 2.3.1 Problemstillingen 2.3.2 Alminnelig lære 2.3.3 Lovregulering

2.4 Heving ved mislighold av sideplikter 2.4.1 Selvstendige sideplikter

2.4.2 Medvirkningsplikten til realkreditor

3 Tilleggsvilkår 3.1 Reklamasjonsfrister

3.1.1 Spesifisert reklamasjon 3.1.2 «Forespørsler»

3.2 Restitusjon (heving ex tunc) 3.2.1 Hovedregel 3.2.2 Unntak

3.2.3 Erstatning

4 Hevingsoppgjøret 4.1 Innledning

4.1.1 Heving ex tunc 4.1.2 Heving ex nunc

4.2 Heving ved kjøp (hvor restitusjon er mulig) 4.2.1 Pliktbortfall 4.2.2 Restitusjonsoppgjøret 4.2.3 Berikelse

4.3 Heving ved entreprise (hvor restitusjon ikke er mulig) 4.3.1 Innledning 4.3.2 Pliktbortfall for den resterende ytelse 4.3.3 Betaling for erlagt ytelse 4.3.4 Erstatning 4.3.5 Rett til bruk av debitors eiendeler 4.3.6 Omsorgsforpliktelser

10 av 31

Januar 2010

AVBESTILLING OG OPPSIGELSE 1 Avbestilling og oppsigelse – sondring og rettslig plassering 2 Avbestilling – utgangspunkter 2.1 Avbestilling: Unntak fra realdebitors rett til å oppfylle 2.2 Eksempler på avbestilling 2.3 Hensyn pro ctra avbestillingsrett 2.4 Skillet avbestilling ex nunc / avbestilling ex tunc (omgjøringsrett) 2.5 Mulige rettsgrunnlag for avbestilling 2.5.1 Avbestillingsrett nedfelt i avtale 2.5.2 Sedvane/kutyme; 2.5.3 Lovbestemmelser 2.5.4 Alminnelig obligasjonsrettslige prinsipper 2.6 To hovedformer avbestillingsrett: Avbestilling med og uten erstatningsplikt 3 Avbestilling mot erstatning 3.1 Regulert avbestillingsrett 3.1.1 Tilvirkningskjøp 3.1.2 Entreprise i kommersielle forhold 3.1.3 Forbrukerentreprise 3.1.4 Forbrukerkjøp 3.1.5 Annet 3.1.6 Oppsummering 3.2 Ulovfestet prinsipp om avbestillingsrett mot erstatning? 3.2.1 Fremtidige prestasjoner (ex nunc) 3.2.2 Utførte arbeider (ex nunc; omgjøringsrett) 3.3 Erstatningsoppgjøret 3.3.1 Utgangspunkt: Erstatning for positiv kontraktsinteresse 3.3.2 Nettoprinsippet (compensatioprinsippet) 3.3.3 Normert erstatning 3.3.4 Betaling for utført arbeid 3.3.5 To tapstyper: Vederlagssurrogat og konsekvenstap 3.3.6 To beregningsmetoder (for surrogaterstatning): Addisjons- eller subtraksjonmetoden? 3.3.7 Besparelser og tapsbegrensningsplikt 3.3.8 Særlig om tapsbegrensningsplikt og nye inntekter 4 Avbestilling uten erstatning (bortfall av ytelsesplikt) 4.1 Rettsgrunnlag 4.2 ”Dagliglivets små kontraktsforhold” 4.3 Særtilfelle: Vilkårsbestemt avbestilling uten erstatning 4.3.1 Kontrollansvars-unntaket i forbrukerforhold 4.3.2 Fare knyttet til å utnyttelsen av ytelsen (force majeure) 4.4 Særlig om avbestilling ex tunc (etter oppfyllelse) uten erstatning 5 Oppsigelse 5.1 Oppsigelse: Partenes adgang til å komme ut av varige/langsiktige (løpende)

kontraktsforhold 5.2 Eksempler på oppsigelse 5.3 Tidsubestemte avtaler

11 av 31

Januar 2010

5.3.1 Hovedregel: Oppsigelse innenfor en rimelig frist 5.3.2 Avvikende avtale/avtalesituasjon 5.3.3 Unntak: Ingen oppsigelsesfrist 5.4 Tidsavgrensede avtaler 5.4.1 Hovedregelen: Ingen oppsigelsesadgang 5.4.2 Unntak: Vilkårsbestemt oppsigelsesrett – 5.4.3 Særlig om oppsigelse for å avverge forlengelse av kontraktsperiode

12 av 31

Januar 2010

RETTING 1 Innledning 1.1 Problemstillingen 1.2 Omlevering og retting

2 Hjemmelsgrunnlaget

3 Grunnvilkår ene 3.1 Mangelkravet 3.2 Misforholdsbegrensningen 3.3 Spesifisert reklamasjon?

4 Rettingspliktens innhold 4.1 Rettingspliktens faktiske innhold 4.2 Rettingspliktens økonomiske innhold 4.2.1 Utgangspunktet 4.2.2 Tilkomstutgifter mv. 4.2.3 Nødvendige berikelser som følge av rettingen 4.2.4 Kreditors medvirkningsplikt

5 Rettingsfris ten

6 Konsekvensene av brudd på rettingsplikten 6.1 Fastholdelse av rettingskravet 6.1.1 Krav på naturaloppfyllelse 6.1.2 Erstatning av rettingskostnadene (subsidiært erstatningskrav) 6.2 Iverksettelse av andre beføyelser

7 Reklamasjonsreglene for rettingsarbeidene 7.1 Innledning 7.2 Den relative reklamasjonsfrist 7.3 Den absolutte reklamasjonsfrist

13 av 31

Januar 2010

PRISAVSLAG (ØKONOMISK KOMPENSASJON AV MANGEL) 1 Innledning

2 Årsaksprinsippet – erstatning av verdiminuset 2.1 Innledning 2.2 Vilkår – ansvarsgrunnlag 2.3 De ulike erstatningspostene 2.3.1 Innledning 2.3.2 Erstatning av verdiminuset 2.3.3 Erstatning av bruksverdien 2.3.4 Erstatning av rettingskostnadene

3 Forholdsmessighetsprinsippet – prisavslag 3.1 Innledning 3.1.1 Formålet med det forholdsmessige prisavslag 3.1.2 Hjemmel og vilkår 3.2 Direkte metode – tolking 3.3 Omsettelige ytelser 3.3.1 Hovedregelen – forholdsmessig fall i omsetningsverdien 3.3.2 Alternativ beregningsmåte – mangelens betydning for kreditor 3.4 Uomsettelige ytelser 3.4.1 Hvilke ytelser 3.4.2 Hovedregel – det sannsynlige fall i anskaffelsesverdien 3.4.3 Alternativ beregningsmåte – mangelens betydning for kreditor 3.5 Begrensninger i utmålingen av prisavslaget 3.5.1 Bagatellgrense? 3.5.2 Mangellærens innvirkningskriterium mv

4 Reparasjonsprinsippet – dekning av rettingskostnadene 4.1 Innledning 4.2 Rettingskostnadene som hjelperegel 4.2.1 Veiledning ved skjønnsbasert utmåling generelt 4.2.2 Legalpresumsjonen i avhl § 4-12 (2) 4.3 Rettingskostnadene som selvstendig krav 4.3.1 Det subsidiære erstatningskrav (misligholdt utbedringsplikt) 4.3.2 Det prinsipale erstatningskrav 4.3.3 Erstatning etter hvtjl § 25 (2) og bustadl § 33 (2) 4.4 Utmålingsprinsippene

14 av 31

Januar 2010

ERSTATNINGSANSVAR I KONTRAKTSFORHOLD 1 Generelt om kontraktserstatningsansvaret 1.1 Grunnvilkårene for erstatning 1.2 Oversikt over ansvarsgrunnlagene 1.3 Forholdet til risikoplasseringen 1.4 Forholdet til andre misligholdsbeføyelser

2 Ansvar i og utenfor kontraktsforhold ANSVARSGRUNNLAG 1 Skyldansvaret 1.1 Hovedregelen 1.2 Skyldansvarets praktiske betydning 1.3 Vurderingstemaet 1.4 Skyldvurderingen – handlenormen 1.4.1 Utgangspunktet: kontrakten 1.4.2 Betydningen av bransjenormer 1.4.3 Krav om lojalitet og god skikk 1.5 Skyldvurderingen – den skjønnsmessige avveining 1.5.1 Skaderisikoen 1.5.2 Handlingsalternativene 1.5.3 Debitors subjektive forhold 1.5.4 Kreditors forhold 1.6 Kvalifiserte skyldformer 1.6.1 Forsett 1.6.2 Grov uaktsomhet

2 Kontraktshjelperansvaret 2.1 Arbeidsgiveransvar og kontraktshjelperansvar 2.2 Hovedregelen: identifikasjon 2.3 Kontraktsbruddet må gjelde en plikt som påhvilte saksøkte 2.4 Personkretsen 2.4.1 Utgangspunktet: alle hjelpere 2.4.2 Unntak for hjelpere som har oppfylt før kontraktsinngåelsen 2.4.3 Unntak basert på en skjønnsmessig vurdering 2.5 Kravet om tilknytning til oppdraget 2.6 Ansvarsvurderingen

3 Objektivt ansvar for genusytelser

4 Kontrollansvaret 4.1 Oversikt

15 av 31

Januar 2010

4.2 Hovedregelen: Objektivt ansvar 4.3 Vilkårene for ansvarsfritak 4.3.1 Hindring som ikke kunne unngås eller overvinnes 4.3.2 Hindringen må ha vært upåregnelig 4.3.3 Hindringen må ligge utenfor debitors kontrollsfære 4.4 Kontrollansvar for mangler 4.5 Hindringer som rammer hjelpere og leverandører 4.6 Kan kontrollansvarsregelen anvendes utenfor de lovregulerte områdene?

5 Objektivt ansvar på ulovfestet grunnlag 5.1 Ansvar for pengemangel 5.2 Ansvar for rettsvillfarelse 5.3 Ansvar for vanhjemmel 5.4 Garantiansvar og tilsikringsansvar ÅRSAKSSAMMENHENG 1 Oversikt 1.1 Kravet om faktisk årsakssammenheng 1.2 Begrepene positiv og negativ kontraktsinteresse 1.3 Adekvans 1.4 Fradrag for fordeler 1.5 Kreditors medvirkning 1.6 Lemping

2. Faktisk årsakssammenheng 2.1 Differanselæren 2.2 Tapet må stå i sammenheng med rettsbruddet 2.2.1 Kontraktsbrudd 2.2.2 Ugyldighet 2.2.3 Rettsbrudd i prekontraktuell fase 2.3 Valget mellom positiv og negativ kontraktsinteresse 2.4 Samvirkende skadeårsaker 2.5 Hypotetiske skadeårsaker

3. Adekvanskravet 3.1 Kravet om adekvans – forholdet til lempning 3.2 Presisering av vurderingstemaet 3.2.1 Påregneligheten for skade 3.2.2 Fjern og avledet skade 3.2.3 Helhetsvurderingen 3.3 Retningslinjer for vurderingen 3.3.1 Utgangspunktet: kontraktsbruddet 3.3.2 Tapets art 3.3.3 Objektivisering 3.3.4 Særlig sårbarhet 3.3.5 Tidspunktet for vurderingen

16 av 31

Januar 2010

ERSTATNINGSUTMÅLINGEN 1 Utgangspunkter 1.1 Skadeserstatningslovens anvendelse 1.2 Prinsippet om full erstatning 1.3 Kravet om økonomisk tap 1.4 Bevisbyrden 1.5 Skjønnsmessig erstatningsfastsettelse

2 Generelle utmålingsregler 2.1 Engangserstatning 2.2 Utmåling til nåverdi 2.3 Betydningen av dekningstransaksjoner 2.4 Fastsettelse til markedsverdi

3. Direkte og indirekte tap 3.1 Oversikt over regelen i kjl. § 67(2) 3.2 Driftsavbrudd 3.3 Avsavn 3.4 Tapt fortjeneste 3.5 Misligholdskrav fra tredjepart 3.6 Produktskader

4. Fradrag for fordeler 4.1 Nettotapsprinsippet 4.2 Vilkår for fradrag 4.2.1 Årsakssammenheng 4.2.2 Adekvans/nærhet 4.3 Vurderingen av om fradrag skal skje 4.4 Beregningen av fradraget

5. Kreditors medvirkning 5.1 Regelen i skl. § 5-1 5.2 Fordeling av ansvaret mellom årsaksfaktorene 5.3 Passiv identifikasjon 5.4 Nærmere om tapsbegrensningsplikten 5.4.1 Plikten til å begrense tapet 5.4.2 Pliktens karakter 5.4.3 Fastsettelsen av fradraget 5.5 Betydningen av kreditors rett til å fastholde kontrakten / kreve utbedring

6. Lempning 6.1 Grunnlaget for lempning i kontraktsforhold 6.2 Regelens karakter: skjønnsmessig nedsettelse av utmålt erstatning 6.3 Vurderingstemaet 6.4 Forholdet til adekvanskravet 6.5 Lempningsvurderingen – momenter: 6.5.1 Kontraktsbruddets karakter

17 av 31

Januar 2010

6.5.2 Kontraktsforholdets karakter 6.5.3 Ansvarets omfang 6.5.4 Påregneligheten for skade 6.5.5 Andre forhold

18 av 31

Januar 2010

DIREKTEKRAV 1 Pr oblemet: Krav mot andre enn kontraktspart (”bakre ledd”)

2 Inter esseforhold 2.1 Kreditors interesser/behov: 2.2 Motforestillinger

3 Oversikt over hjemmelsgrunnlag: Avledet kontraktsansvar, deliktsansvar,

ugrunnet berikelse

4 A vtalebaserte direktekrav

5 Lovr egulerte direktekrav 5.1 Oversikt over lovregler 5.2 Reguleringsmodeller 5.2.1 Subrogasjon (cessio legis) 5.2.2 Springende regress (dobbelbegrensning) 5.2.3 Forskjeller mellom modellene 5.3 Oppsummering: Lovbestemte direktekravsregler

6 Grunnlag for ulovfestede direktekravsregler i norsk rett? 6.1 Rettspraksis (Høyesterett) 6.1.1 Rt. 1976 s. 1117 (Siesta) 6.1.2 Rt. 1981 s. 445 (Davanger) 6.1.3 Rt. 1995 s. 486 (Nordland) 6.1.4 Rt. 1998 s. 656 (Veidekke) 6.2 Hva kan utledes av dommene? 6.3 Systematisering av vurderingen (Tørums modell) 6.3.1 Grunnvilkår 6.3.2 Sentrale retningslinjer 6.3.3 Andre argumenter: 6.3.4 Eksemplifisering av retningslinjene: Forsinkelseskrav

7 Utslag av direktekrav basert på avledet kontraktsansvar 7.1 Erstatning/prisavslag 7.2 Fastholdelseskrav: Utbedring/omlevering 7.3 Heving

8 Deliktskravene 8.1 Situasjonen 8.2 Forskjell fra avledet kontraktsansvar 8.3 Skille integritetskrenkelser / formuetap. ”flodbølgeargumentet” 8.4 Formuetap 8.4.1 Utgangspunkt: Tilbakeholdenhet 8.4.2 Profesjonsansvar 8.4.3 Informasjonsansvar 8.5 Forholdet deliktsansvar/avledet kontraktsansvar. Konsumpsjon eller valgfrihet? 9 Ugrunnet berikelse

10 Kombinasjonsgrunnlag

19 av 31

Januar 2010

Forbrukarspørsmål i obligasjonsretten 1 Forbrukarvern i og utafor obligasjonsretten

1.1 Særleg om forbrukarreglar kring marknadsføring, avtaleinngåing og avtalevilkår

1.2 Reglar om produktkontroll, produktansvar, mattilsyn m.m. 1.3 Forbrukarorgan (forbrukarråd, forbrukarombod, forbrukartvistutval, nemnder)

2 Føremålet med særlege forbrukarreglar i obligasjonsretten 2.1 Vern av forbrukaren som part med ufullstendig informasjon

2.1.1 Marknadsføring (offentlegrettsleg kontroll) 2.1.2 Informasjonsplikt 2.1.3 Angrerett

2.2 Vern av forbrukaren som svakare part (forhandlingsstyrke og innsikt) 2.2.1 I første rekkje ufråvikelege reglar om spesifikke avtalevilkår 2.2.2 Generelle reglar om urimelege avtalevilkår

2.3 Tillitsskapande effekt 2.3.1 Samordning av forbrukarreglane kan gje meir handel over

landegrensene 3 Framveksten av forbrukarlovgjevinga

3.1 Frå sosiale vernelover til moderne forbrukarvern 3.2 Påverknaden frå fellesskapsretten

4 Kort om regulering av marknadsføring av omsyn til forbrukarar 4.1 Marknadsføringslova

4.1.1 Urimeleg handelspraksis overfor forbrukarar 4.1.2 Reservering mot uønskt reklame; ikkje-bestilte varer 4.1.3 Kontroll med avtalevilkår; krav til ”garantiar”

4.2 Ehandelslova 5 Informasjonsplikt ved avtaleinngåing

5.1 Angrerettlova; ehandelslova; tidspartlova 5.2 Forsikringsavtalelova 5.3 Finansavtalelova; kredittkjøpslova (under revisjon, jf. NOU 2009: 11); særleg

om frårådingsplikt 5.4 Eigedomsmeklingslova; arbeid med reglar om tilstandsrapportar (NOU 2009:

6) 6 Standardvilkår

6.1 Forbod etter marknadsføringslova 6.2 Avtalelova §§ 36 og 37; bakgrunnen i dir. 93/13, sjå art. 3

7 Lovgjevinga om forbrukarkontraktar 7.1 Oversyn over dei viktigaste lovene

7.1.1 Tradisjonelle vernelover (arbeidsmiljølova, husleigelova, kredittkjøpslova, delvis forsikringsavtalelova)

7.1.2 Nyare forbrukarkontraktslover (forbrukarkjøpslova, handverkartenestelova, bustadoppføringslova, pakkereiselova, delar av finansavtalelova, avhendingslova og tomtefestelova)

7.2 Verkeområdet for forbrukarreglane; ’forbrukar’ og ’næringsverksemd’ 7.3 Nokre gjennomgåande drag

7.3.1 Reglar som ikkje kan fråvikast til skade for forbrukaren, men ofte også fråvikelege reglar

7.3.2 Oftast avtalefridom med omsyn til kva som skal ytast 7.3.3 Oftast ufråvikelege reglar om mishaldsverknader

20 av 31

Januar 2010

Europeisk kontraktsrett 1 Oversyn

1.1 Fellesskapsreglane om forbrukarvern i formueretten 1.2 Arbeidet med revisjon av forbrukarreglane i fellesskapsretten; utkast 2008 til

nytt direktiv om forbrukarrettar 1.3 Diskusjonen om ei sams referanseramme for europeisk privatrett

2 Fellesskapsreglar om forbrukarvern i formueretten 2.1 Viktige direktiv

2.1.1 Dørsal (85/577) 2.1.2 Pakkereiser (90/314) 2.1.3 Urimelege avtalevilkår (93/13) 2.1.4 Fjernsal (97/7) 2.1.5 Forbrukarkjøp (99/44) 2.1.6 Urimeleg handelspraksis (2005/29) 2.1.7 Forbrukarkreditt (2008/48) 2.1.8 Tidspartar (2008/122)

3 Utkastet til nytt direktiv om forbrukarrettar 3.1 Utkast (COM(2008) 614 final) til eit direktiv som skal erstatte direktiva om

dørsal, urimelege avtalevilkår, fjernsal og forbrukarkjøp 3.2 Direktivet skal innebera fullharmonisering 3.3 Fullharmonisering vil medføre ein reduksjon av nivået for forbrukarvern i dei

fleste land; på nokre punkt er vernet til og med redusert i høve til minimumsvernet i gjeldande direktiv 3.3.1 Val av mishaldsverknader; reklamasjonsfristar; direktekrav 3.3.2 Urimelege avtalevilkår; framlegg til svarteliste og gråliste; kva inneber

totalharmonisering for dei nordiske landa 3.4 Terminologien er lite påverka av arbeidet med ei sams referanseramme 3.5 Litt om verknader for norsk forbrukarrett

4 Diskusjonen om harmonisering av europeisk privatrett 4.1 Litt historikk: Principles of European Contract Law (Lando-kommisjonen) 4.2 Kommisjonen opna diskusjon om harmonisering av kontraktsretten i 2001;

aksjonsplanen i 2003 opna arbeidet med ei sams referanseramme (Common Frame of Reference) for europeisk kontraktsrett

4.3 Arbeidet i Joint Network on European Private Law (CoPECL) 4.3.1 Study Group on a European Civil Code 4.3.2 The Research Group on the Existing EC Private Law (Acquis Group) 4.3.3 Andre grupper

4.4 Utkastet til sams referanseramme 4.4.1 Principles, Definitions and Model Rules of European Private Law.

Draft Common Frame of Reference (DCFR). Full Edition, München 2009

4.4.2 Contract II. General Provisions, Delivery of Goods, Package Trave and Payment Services, München 2009 (Acquis Group, omfattar også Contract I)

4.4.3 Alternativt utkast: Fauvarque Cosson, Bénédicte og Denis Mazeaud, eds. European Contract Law. Materials for a Common Frame of Reference. Terminology, Guiding Principles, Model Rules. München, 2008

21 av 31

Januar 2010

4.4.4 Oversyn over innhaldet i Draft Common Frame of Reference a Vidareføring og utviding av PECL b Generelle reglar om avtaleinngåing c Generelle reglar om ”obligations”, innhald, oppfylling og

mishald; fleire kreditorar eller debitorar; personskifte; motrekning; forelding

d Reglar for spesielle kontraktstypar e Negotiorum gestio f Skadebot utanfor kontrakt g Urettkommen vinst

4.5 Kva skal den sams referanseramma vera? 4.5.1 Ei europeisk sivillovbok (kommisjonen: nei) 4.5.2 Modellreglar (CoPecl: ja); ”verktykasse” for fellesskapslovgjevaren og

nasjonale lovgjevarar 4.5.3 Reglar som partane kan velje. Som avtalevilkår. Som bakgrunnsrett? 4.5.4 Kritikken mot arbeidet med harmonisering

a Forretningslivet treng ikkje slike reglar; nok med avtalar og lovvalsreglar; manglande legitimitet

b For teknisk og for lite vekt på sosial rettferd c Harmonisering er ikkje mogleg eller ønskjeleg fordi ulike

privatrettsreglar er ein del av det kulturelle mangfaldet i Europa

22 av 31

Januar 2010

PENGEKRAVSRETTSLIGE EMNER OVERSIKT OVER TEMAER OG RETTSSTOFF GJELDSBREV OG GJELDSBREVLOVEN 1 Gjeldsbrev er ikke definert i gjeldsbrevloven

2 Gjeldsbr evlovens forarbeider 2.1 Skriftlig 2.2 Ubetinget 2.3 Penger 3 Den rettslige betydning av at det utstedes gjeldsbrev 3.1 Forholdet mellom definisjonen og gbl. § 1 3.2 Analogisk anvendelse av gbl. kap 1 og 3 (Rt. 1957 s. 778 Sirkustelt og Rt. 1992 s. 504

Factoring Finans) 4 Omsetningsgjeldsbrev (gbl. § 11) og enkle gjeldsbrev (gbl. § 24) 4.1 Identifikasjon av de to typer gjeldsbrev 4.2 Omsetningsgjeldsbrevenes reduserte betydning pga. 4.2.1 verdipapirregisterloven av 2002 4.2.2 regler om forbrukervern (kredittkjøpsl. § 9, finansavtalel. § 55 annet ledd) OVERDRAGELSE AV PENGEKRAV 1 Pengefordringer som formuesgode. Hovedregelen om fri overdragelsesrett. Debitors samtykke er ikke nødvendig 2 Begrensninger i overdragelsesretten. Finansavtalel. § 45 første ledd 3 Terminologi: Cesjon, cedent, cesjonar, debitor cessus 4 Forholdet mellom cedent og cesjonar 4.1 Veritasansvar og vanhjemmelsansvar: Følger av loven (gbl. § 9, kjøpsl. § 41) 4.2 Bonitasansvar: Følger ikke av loven, men cedenten kan påta seg dette (gbl. § 10).

Forholdet til vanlig kausjon 5 Forholdet mellom cesjonar og cedentens hjemmelsmann (gbl. § 25) 6 Dobbeltsuksesjon (gbl. § 29 annet ledd) 7 Forholdet mellom cesjonar og debitor cessus: gbl. § 25 (+ § 26). Kredittkjøpsl. §§

8 og 8a (§ 8 gjelder ikke cesjon). Finansavtalel. § 55

23 av 31

Januar 2010

BETALINGSTID 1 Reglene om betalingstid er viktige i seg selv, og har dessuten betydning for andre

emner (f. eks. forsinkelsesrenter, motregning, foreldelse) 2 Forfall : Debitors plikt til å betale 3 Frigjør ingstid: Debitors rett til å betale 4 Alminnelige regler om forfalls- og frigjøringstid i gbl. § 5. Analogisk anvendelse

på fordringer som ikke er knyttet til gjeldsbrev 4.1 Fastsatt forfalls- og/eller frigjøringstid 4.2 Forfall ved påkrav 4.3 Frigjøringstid straks fordringen er stiftet 4.4 Utskutt forfall etter § 5 annet ledd 5 Førtidig (ekstraordinært) forfall: Fordringen forfaller før den ellers bestemt tid

på grunn av 5.1 Vesentlig mislighold (heving av kredittavtalen) 5.2 Antesipert vesentlig mislighold (heving av kredittavtalen) 5.3 Andre grunner (som kan være avtalt, fastsatt i gjeldsbrev m. v.) 5.4 Lovbestemmelser om førtidig forfall: Kredittkjøpsl. § 12, finansavltalel. § 52 6 Førtidig betaling: Frigjøringstid (før forfall) 6.1 Kredittkjøpsl. § 11 6.2 Finansavtalel. §§ 53 og 54 OPPGJØR 1 Betalingssted. Hos kreditor, jfr. gbl. § 3. Analogisk anvendelse 2 Betalingsmidler og oppgjørsmåte. Sentralbankl. § 14, finansavtalel. § 38 3 Sammenkoblingen av betalingstid, betalingssted og oppgjørsmåte. Finansavtalel.

§ 39 4 Fordringer i fremmed valuta, jfr. gbl. § 7. Analogisk anvendelse

5 Delvis oppgjør 5.1 Debitors rett til å foreta deloppgjør 5.2 På hvilken gjeldspost skal en delbetaling avskrives?

24 av 31

Januar 2010

RENTER 1 Kr edittrenter, avsavnsrenter, forsinkelsesrenter 2 Rettsgrunnlag for renter 2.1 Tradisjonell lære: Renter krever hjemmel i avtale, lov eller fast sedvane 2.2 Rt. 2002 s. 71: Renter kan tilkjennes uten hjemmel i avtale, lov eller sedvane 3 Særlig om forsinkelsesrenter, jfr. forsinkelsesrenteloven 3.1 Løper fra forfallsdag når denne er bestemt i forveien (”forfallsrente”), jfr. § 2 første

ledd 3.2 Løper ellers fra 30 dager etter avsendelse av skriftlig påkrav (”påkravsrente”), jfr. § 2

første ledd 3.3 Renter løper ikke når betalingsforsinkelsen er fremkalt ved forhold på kreditors side,

jfr. § 2 annet ledd 3.4 Rentefoten fastsettes av Kongen hvert halvår, jfr. § 3 første ledd 3.5 Særregler for forbrukerforhold, jfr. § 4 samt § 3 første ledd annet punktum 4 Rentesr enter MOTREGNING 1 Hva er motregning? 2 Terminologi: Hovedkrav og motkrav 3 Alminnelige vilkår for tvungen motregning 3.1 Motkravet må være forfalt 3.2 Frigjøringstiden for hovedkravet må være kommet 3.3 Gjensidighet (samme parter) 3.4 Komputabilitet (samme innhold) 4 Unntak fra de alminnelige vilkår i to retninger 4.1 Utvidet motregningsrett. Særlig om motregningsretten etter cesjon av hovedfordringen

(unntak fra gjensidighetsvilkåret). Rt. 1993 s. 504 Factoring Finans 4.2 Innskrenket motregningsrett. Særlig om fordringer som er beskyttet mot tvungen

motregning (f. eks. arbeidsmiljøl. § 14-15 annet ledd, finansavtalel. § 29)

5 Betydningen av konneksitet i motregningslæren

25 av 31

Januar 2010

OPPGJØRSKORREKSJON 1 Korreksjon til fordel for betaler (tilbakebetaling, læren om condictio indebiti)

eller betalingsmottaker (tilleggsbetaling). 2 Likheter og ulikheter i problemstilling og vurdering 2.1 Tilbakebetaling: Ingen hovedregel. Rt. 1985 s. 290 2.2 Tilleggsbetaling: Hovedregel 3 De grunnleggende reelle hensyn: Korreksjonshensynet og

oppgjørshensynet 4 De viktigste momenter i vurderingen 4.1 Partenes subjektive forhold 4.2 Objektive feil 4.3 Partenes profesjonalitet 4.4 Fordringens art 4.5 Forbehold 4.5.1 Er forbehold tatt? 4.5.2 Burde forbehold ha vært tatt? 4.6 Tidsmomentet 4.6.1 Fra betalingen 4.6.2 Fra feilen ble eller burde ha blitt oppdaget 4.6.3 Forholdet til foreldelse FORELDELSE 1 Hva er foreldelse? Reelle hensyn 2 T re spørsmål 2.1 Fristens lengde. Hovedregel: 3 år (foreldelsesl. § 2) 2.2 Fristens utgangspunkt 2.3 Avbrytelse av foreldelse, erkjennelse (§ 14) eller rettslig skritt (§§ 15 flg.) 2.4 Dessuten kan det være spørsmål om tilleggsfrist etter § 10 3 Nærmere om fristens utgangspunkt 3.1 Hovedregelen i § 3 nr 1: Når kreditor tidligst har rett til å kreve å få oppfyllelse 3.1.1 Fastsatt forfall 3.1.2 Fordringen forfaller ved påkrav 3.1.3 Førtidig forfall (§ 3 nr 3) 3.2 Særregelen i § 3 nr 2 om krav som oppstår ved mislighold. Når inntrer misligholdet?

Særlig om rådgivningsplikter 3.3 Særregelen i § 3 nr 4 om krav som bygger på garanti 4 Nærmere om avbrytelse 4.1 Erkjennelse (§ 14) 4.2 Rettslig skritt m. v. (§§ 15 flg)

26 av 31

Januar 2010