oktober 2014

OKTOBER 2014

1

EIKESTOKKEN

REVOLUSJONÆRE REDAKTØRER

VOLDA STREET STYLE FLAT BROKE TRAVELLING FIFA-KONGEN

STUDENTAVISA I VOLDAOKTOBER 2014

Peikestokken_OKTOBER.indd 1 01/10/14 14:37

2

OKTOBER 2014

| NYHEITER | KULTUR | INTERNATIONAL | SPORT | LEDER

REDAKSJON

Ansvarleg redaktørPetter Winther

[email protected]

NettredaktørCharlotte Oliversen, Sigrid Skjerdal

NyhetsredaksjonenNyhetsredaktør: Randi Elise Midtskog

Charlotte Oliversen, Sigrid Skjerdal, Siril Marie Borgersen, Natalie Kristiansen, Kasper Frøjd,

Oda Aasberg Hellumbråten, Johanne Kristian Sandviken, Benedikte Flataker, Gunhild

Kjeilen Kallevig, Victoria Røren, Line Lindheim Tøresby, Birgitte Flote, Marte Pettersen, Martine

Furulund, Tonette Haaland, Pål Solheimsnes, Kristine Brandsdal Barane

KulturredaksjonenKulturredaktør: Gina Elisabeth Rudsrud

Gerd Johanne Braadland, Maria Henriksen, Markus Odland, Gina Elisabeth Rudsrud, Anna Kvarberg, Charlotte Oliversen, Heather Ørbeck Eliassen, Sigrid Skjerdal, Siril Marie Borgersen,

Charlotte Øverli, Marianne Åsheim Friess, Natalie Kristiansen, Thorvald Skaare Aschim,

Caroline Tolfsen, Johanne Kristian Sandviken, Benedikte Flataker, Ingvild Fjellestad, Gunhild Kjeilen Kallevig, Victoria Røren, Nina Cathrine

Lunde, Line Lindheim Tøresby, Liv Tone Otter-holt, Tonette Haaland, Pål Solheimsnes, Kristine Brandsdal Barane, Sebastian Langvik-Hansen, Helene Solheim, Karoline Ravndal Lorentzen

SportsredaksjonenSportsredaktør: Simon Nessler

Ingvild Fjellestad, Martine Furulund, Gunhild Kjeilen Kallevig, Viljam Brodahl, Yngve Olaus-

sen, Pål Strande Gamlemoen, Sebastian Langvik-Hansen

InternationalAnsvarleg: Tomas Hajek

Christin Frohne, Lidia Jimeno, Martin Nabelek, Miriam NeŠt’astná, Kristina Kalinina, Marlène

Tencha

FotoFotoredaktør: Halvor Solheim Njerve

Charlotte Oliversen, Simen Øwre Krubbfelt, Gina Næss Korslund, Eivind Øverås, Ole

Andreas Vekve, Ingvild Fjellestad, Siril Marie Borgersen, Victoria Røren, Marte Sandbakk,

Karoline Ravndal Lorentzen, Simen Gald, Helene Solheim, Maria Henriksen, Jørgen Fallet

Mosand, Liv Tone Otterholt, Valentin Gatlan, Marlène Tencha

IllustratørarSilje Ekevall Sandbrekkene

Anette Uglum NesetEmilie Joten

Markus OdlandRobi Wan

Elin ÅmodtJohanne AmtedalMarte PettersenHelene Solheim

Anna SæbjørnsenBirgitte Havnsund

LayoutLayoutansvarlege: Emilie Joten, Shervin Danai

KorrekturKorrekturansvarlege: Sunniva Agnete Trøen

WebansvarlegCharlotte Oliversen, Sigrid Skjerdal

Dagleg leiarAnna Kvarberg

MarkedsjefBenedikte Flataker

ForsidefotoHalvor Solhjem Njerve

BaksideillustrasjonElin Åmodt

BAK GENERALENE

Endelig er vi her. I hånden din holder du det som er skoleårets første utgave av Peikestokken. Vi er veldig stolte over denne uvanlig fyldige utgaven hvor vi skiver om både lokale moteløver og svette FIFA-spillere. Vi har også sett til-bake på vår egen historie, noe som ga oss mulighet til å putte en kjendis på forsiden.

Den muligheten grep vi, selvfølgelig.

Samtidig har vi prøvd å se litt utenfor Volda, slik vi har gjort det siste halvåret. Denne gangen vier vi hele fire sider til kon-flikten i Midtøsten. Bomberegnet over Gaza kan virke ufat-telig langt unna den fredelige studiebygda vår, men én ting er sikkert: Hver gang konflikten blusser opp blir den etter-fulgt av hete debatter her hjemme i Norge. Hvem har skylda? Hvem er verst? Palestinerne eller Israelerne?

Peikestokken forsøker ikke å tilføre noe nytt i dette skyld-spørsmålet. Vi prøver derimot å skape litt forståelse. Det finnes bare tapere i krig, og disse taperne befinner seg stort sett bak generalene. Det er her vi finner alle enkeltskjeb-nene, historiene om de som har mistet livet sitt i en krig som later til å være uten mening.

Midtøsten-konflikten handler ikke om good vs. evil. Så enkelt er det ikke. «Selvfølgelig», tenker du forhåpentligvis. Ja, men husk på det neste gang du med sterke følelser går inn i en debatt om hvem som fortjener det lovede land.

God lesning!

NYHEIT

KULTUR

INTERNATIONAL

SPORT

Israel fra innsidenJohanna gir oss et innblikk i en hverdag med bomberom og gassmasker, kaféer og strender.

Studentenes matbutikkerEi studiebygd, syv matbutikker. Hvordan kan så mange matbutikker overleve på så få kunder?

Soul-kongenVi har snakket med Jarle Berhoft, mannen som ble kåret til Årets Spellemann i 2011.

InteriørskatterMarte Pettersen viser deg hvordan du får en studenthybel til å bli både hjemmekoselig og stilig.

– Don’t be afraidNatalia has been in Norway for two years now and has some advice for new international students.

The drummer from SkiWe have talked to Magnus Solheim about life as a music student in Volda.

IndividualisteneDet finnes individualister som innsisterer på å holde seg utenfor lagridrettens trygge rammer.

Molladalen med NaturaVi ble med Natura i et forsøk på å bestige Bladet - Sunnmørsalpenes svar på Trolltunga.


OKTOBER 2014

3

| NYHEITER |

Hvorfor valgte du å studere animasjon i Volda? Volda har den eneste offentlige animasjons-linjen i landet, og det var liksom der man skulle gå om man ville lære seg animasjon. I tillegg er jeg glad i både snowboard, klatring og friluftsliv, noe som gjorde at Voldas be-liggenhet var ideell. Dette til tross for at jeg var skeptisk til å bo på en så latterlig liten plass.

Hvordan skal man få mest mulig ut av sin utdanning i Volda? Vær tålmodig, men ha det gøy i prosessen! Det merkes på det ferdige resultatet. Det er

viktig å ikke miste motet av alt presset man finner i bransjen, forteller Vargas og legger til at en klatretur i ny og ne kan være lurt. En kl-atretur i blant gjør at man ikke får senebeten-nelse. Det vil man jo gjerne unngå, men 75% av alle animatører der ute ender opp med en slik betennelse i løpet av karrieren.

Hva er det største du har opplevd hittil i din karriere? Oppmerksomheten rundt ”The Fox” har jo vært ganske bra, men det er liksom så absurd at det er vanskelig å ta seriøst. Men jeg vant en pris for beste animasjonsfilm på en filmfestival i Abu Dhabi, hvor penge-premien var på 150.000 kroner. Det klarer jeg fint å forholde meg til. Spesielt når man får en to meter lang sjekk.

Hvor ser du deg selv om ti år? Jeg håper hverdagen er ganske lik som i dag. Nå er jeg blant annet i gang med å lage en fullanimert video for Ylvis-brødrene som skal vises i november. Samarbeidet med

Julian Nazario Vargas studerte animasjon på Høgskulen i Volda fra 2004 til 2007. I dag driver han et eget animasjonsselskap i hovedstaden og har et nært samarbeid med selveste Ylvis. Mer enn 600 mil-lioner mennesker verden over har sett reven han animerte i ”The Fox”. Hvordan har han blitt så suksess-rik? Selv sier han at alt handler om å være tålmodig samtidig som man har det gøy.

dem er noe jeg er takknemlig for ettersom de alltid vil ha fingrene med i spennende prosjekter. Ellers håper jeg at jeg fremdeles driver selskapet mitt Animaskin, og at jeg pent kan takke nei til kjedelige jobber og gjennomføre de morsomme med glede. Vargas forteller at utviklingen i bransjen går raskt, og at det gjelder å henge med. – Det er mulig at jeg blir erstattet med en robot som har Siri sin stemme, og at all arbeidskraft utføres av en app som koster 4 kroner på Itunes. Håper bare jeg har penger til en Pina Colada på Cook Islands når den dag kommer.

Hva er ditt beste minne fra Volda?Det innebærer mest sannsynlig noen søte Volda-jenter. Jeg sovnet av i buskene uten-for Rokken og ble vekket og fulgt hjem av en jente som senere ble kjæresten min. Dette er forresten et sjekketriks jeg anbefaler alle!

VOLDA ALUMNI

Navn: Julian Nazario VargasAlder: 31Studerte: Animasjon Nå: Driver selskapet Animaskin og samarbeider med Ylvis-brødrene.

FIKK DRØMMEN OPPFYLT Tekst: Marte Pettersen & Benedikte Flataker Foto: Privat


4

OKTOBER 2014

| NYHEITER |

I ET AVSTANDSFORHOLDMED ISRAEL

ISRAEL OG PALESTINA:

Staten Israel vart til tre år etter andre verdskrig og nazistanes folkemord mot dei europeiske jødane. I etterkrigstida var det stor medkjensle for jødane og deira ynskje om sikkerheit. I dag blir Israel ofte sett på som ein aggressiv og kynisk part i den pågåande konflikten i Midt-Austen. Korleis gjekk Israel frå å ha medkjensle til å bli hata?

2. November 1917Balfour-deklarasjonen erklærer at den britiske regjeringa støtta opprettinga av «ein nasjonal heim for jødane» i Palestina, som på den tida var eit mandat underlagt Storbritania

29. November 1947FN legger fram sin delingsplan for Palestina. Nesten alle arabiske leirarar og regjeringar nektar å godta planen.

14. Mai 1948Staten Israel erklærer seg uavhengige. Dagen etter går Libanon, Syria, Irak, Egypt og Transjordan til angrep.

5. Juni 1967Krig bryt ut igjen mellom Israel og sine 5 naboar. Dei arabiske nasjonane blir ydmyka og Egypt mister kontrollen over Sinai-halvøya og Gaza-stripa, Jordan mister kontroll over Vestbredden og Syria mistar kontrollen over Golanhøgdene.

5. September 1972Under Sommar-OL i Munchen tar Black September, ei palestinsk gruppe, 11 israel-ske idrettsutøvarar gissel som alle døyr i eit mislykka redningsforsøk av tysk politi.

6. juni 1982Israel invaderer Libanon for å jage Palestinas frigjeringsorganisasjon (PLO) ut av landet. Israel får skylda for at tusenvis av palestinske flyktningar blir masakrerte i flyktningeleirane Sabra og Shatila.

13. september 1993Oslo-avtalen blir undertegna av den israelske presidenten Yitzhak Rabin og leiaren av PLO, Yasir Arafat. Avtalen gir håp om fred i regionen og Rabin, Arafat og den israelske utenriks-ministeren Shimon Peres får fredsprisen i 1994. I 1995 blir Yitzhaj Rabin drept i eit at-tentat og fredsprosessen stagnerar.

15. juni 2007Hamas tek kontroll over Gaza-stripa

8. juli 2014Israel går inn på Gaza-stripa i eit forsøk på å svekke Hamas sin millitære kapasitet.

BusettingKonflikten har frå første stund i stor grad handla om land og kven som har retten på landet. Før den massive innvandringa av jødar til Palestina på slutten av 1800-talet og tidlig på 1900-talet, på grunn av antisemittisme i Europa, var landet stort sett befolka av bønder som hadde levd der i hundrevis av år.

Då FN la fram delingsplanen for Palestina i 1947 nekta palestinarane å godta linjene, som gav jødane ein majoritet av landet, sjølv om dei var ein minoritet. Mange palestinarar hadde eit problem med at det skulle dannast ein stat for jødane i det heile tatt, for å ikkje snakke om at den skulle vere på land dei regna som sitt.

Situasjonen har forverra seg samtidig som Israel har halde fram ei ulovleg busetting på Vestbreidda, til stor misnøye frå FN og resten av verda. Vestbreidda er ein av dei få plassane palestinarane kan kalle sitt eige og når israelarar busett seg i stadig høgare grad på dette landet, sjølv i midten av ein fredsprosess, viser dette ei uvilje til å jobbe for fred. Israel si overtaking av Jerusalem er kanskje det største tapet for palestinarane, og blir sett på som nok eit overtramp og tjuveri av landet deira.

Israelsk tryggleikI dag verkar det kanskje rart å snakke om israelsk tryggleik, då dei for det meste blir sett på som den aggressive parten i konflikten, men dette var ikkje alltid tilfelle. Israel har alltid vore under sterkt press frå naboane sine, som dagen etter at Israel hadde erklært seg uavhengige i 1948 gjekk til an-grep for å fjerne den nye staten, med fleire påfølgande krigar utover 60- og 70-talet.

Denne aggresjonen frå naboane har leia til noko mange vil kalle paranoia frå Israel si side, pressa inn i eit hjørne med fiendar på alle kantar. Innbyggarane i Israel har blitt gjeve lovnader om tryggleik og aukande livskvalitet, og regjeringa kan ikkje tillate stor terror-verksemd like ved grensene sine, noko som forklarar inntoget deira i til dømes Gaza dei

siste ti åra. Fleire ekspertar har påpeikt at om ikkje staten Israel slår ned på eksterne truslar, om det så er i Gaza eller Libanon, kjem dei til å oppleve intern uro, noko dei fryktar meir enn internasjonal misnøye.

Aukande skilnadarDet meste kjem ned til skilnadar mellom dei to partane. Ulik religion, ideologi, tradisjonar og historie. Frå israelarane sitt synspunkt har dei alltid kjempa for sin eigen eksistens som stat og folk, då fiendane deira gong på gong trugar med å «hive dei på havet». Sett frå palestinaranes ståsted har jødane stole landet deira som dei hadde levd på og dyrka i hundrevis av år. Fleire lever i dag som flyktningar med eit konstant ynskje om å komme tilbake til heimane som dei måtte forlate i 1948 då Israel erklærte seg uavhengig og krig braut ut. I 1962, på høgda av den kalde krigen sa leiaren av Sovjetunionen, Krutsjtsjov, til President Kennedy: «Vi to bør ikkje dra i kvar vår ende av eit tau der du har knytt krigsknuten, for jo meir kvar av oss dreg, jo strammare blir knuten». I Israel og Palestina har knuten blitt dratt hardare og hardare til i nesten hundre år. Av og til er det arabarane som dreg hardast og i det siste er det stort sett Israel som trekker til. Status i dag er den same som den har vore lenge: Inga løysing i sikte.

Tekst: Pål Solheimsnes

EIN EVIG DRAKAMP


OKTOBER 2014

5

| NYHEITER |

I ET AVSTANDSFORHOLDMED ISRAEL

Fra journaliststudenten Johanna Magdalena Husebye var åtte år har hun pendlet frem og tilbake til landet som står i sentrum av medias søkelys. I løpet av elleve turer til Israel har hun

fått et innblikk i en hverdag med bomberom og gassmasker, kaféer og strender.


6

OKTOBER 2014

| NYHEITER |

Brannalarmen ringer. Johanna Magdalena er åtte år og i et fremmed land. Hun går på en skole hvor alle snakker hebraisk. De stiller seg to og to i rekker, slik hun har lært hjemme i Norge. Så går de ned i kjelleren til et rom uten vindu. Noen av barna leker en klappelek, mens andre er helt stille. Hun skjønner ikke hvorfor brannalarmen tar så lang tid. Det gjorde den aldri i Norge.

Da jeg kom hjem fortalte jeg mamma at brann-alarmen hadde ringt. Hun poengterte aldri at det var noe annet, men jeg vet jo nå at det var en bombealarm.

Bakvendte bøkerDet første oppholdet varte i ett år. Farensforskningsjobb gav familien på åtte (senere ni) muligheten til å oppleve et nytt land. Slik gikk det til at hele familien flyttet til Rehovot, en by to mil sør for Tel Aviv. Men i en alder av åtte er det mye man ikke skjønner. Johanna Magdalena ble fortalt at det var konflikt i Israel. Hun forteller at for henne innebar dette ikke stort mer enn to parter som var uenige og som

sloss. I starten var alt bare gøy og spennende, men med årene kom redselen og den økende forståelsen. Noen ting var det likevel viktig at hun forstod fra starten av. Så hun en soldat, skulle hun ikke være redd. Journaliststudenten smiler når hun forteller om denne første tiden. − Som barn var jeg alltid rampete. Nå var det viktig at jeg forstod alvoret, slik at jeg adlød voksne i situasjoner hvor det ikke var rom for ulydighet. For eksempel når jeg kunne ta av meg gassmasken eller ikke, i situasjoner hvor det kunne gjelde liv og død. I begynnelsen var Johanna Magdalena veldig ensom. Ingen av barna ville leke med henne, alt foregikk på hebraisk og bøkene var bakvendt. Hun brukte mesteparten av timene på å tegne, og i friminuttene lagde hun paradis for seg selv av kritt hun hadde stjålet fra tavlen. Etter hvert som hun lærte språket, kom også vennene.

I dag er mange av Johanna Magdalenas nærm-este venner fra Israel. Da blir det viktig å holde kontakten. Når konflikten er på sitt verste er det vanskelig for henne å være i Norge. Mange ganger ønsker hun at hun kunne være der sammen med vennene. I Israel må alle un-gdommer over 18 år i militæret. Jenter må tjenestegjøre i to år, mens guttene må gjøre det i tre. Alle vennene hennes er derfor soldater nå. − Jeg blir redd for vennene mine når jeg hører at konflikten er intens. Da skulle jeg ønske jeg

kunne være der med dem, jeg føler meg så hjelpeløs når jeg sitter her hjemme i Norge.

Fra strand til bomberomKonfliktnivået har vært varierende på de mange turene. Når Johanna Magdalena snakker om Israel, hopper hun fra strender til bombe-rom på få sekunder. Innimellom snakker hun som om hun har vært på en sydentur, like et-ter dukker ord som «maskingevær» opp. Hun forteller at hun og vennene måler sikkerheten ut ifra om det er metalldetektorer utenfor matbutikkene eller ikke. Når det er utrygt, holder de seg unna kjøpesentre, konserter og andre steder hvor det er mange mennesker. Familien hennes er dessuten ekstra påpas-selige og tar for eksempel aldri buss, i tilfelle selvmordsbombere eller opptøyer. Likevel understreker hun at de vanligvis ikke merker

Jeg blir redd for vennene mine når jeg hører at konflikten er intens. Jeg skulle ønske jeg kunne være der med dem.

“

Tekst:Birgitte Flote

Tekst:Gunhild Kjeilen Kallevig

Foto:Gina Næss Korslund


OKTOBER 2014

7

| NYHEITER |

så mye til konflikten. − Jeg går ofte på kafé med vennegjengen min. Vi drar også på kjøpesentre, kino og bowl-ing. Det er veldig populært å dra på stranden. Mange familier samles der for å spise sammen, ungdommen møtes for å feste og overnatte i telt.

I Israel har man et annerledes forhold til sik-kerhet enn i Norge. Skolen Johanna Magdalena gikk på da hun var åtte, var omringet av høye gjerder, og i et høyt tårn oppholdt vaktene seg. Skulle man til tannlegen måtte man avtale med vaktene om å åpne porten, forteller hun. Og på skoleturer hadde de alltid med seg to soldater med maskingevær.

I dag har venninnene hennes kurs i bruk av maskingevær. Hun sier at folk flest har våpen, og at det er vanlig å gå med kniv eller pistol i lommen. − Jeg blir av og til redd av å tenke på at folk bærer våpen. Samtidig vet jeg at det er for beskyttelse, ikke til angrep. På mange måter er det betryggende i tilfelle noe skulle skje. Hadde jeg møtt noen med pistol på gaten i Norge, hadde jeg derimot blitt redd. Etter hvert lærte Johanna Magdalena at bomberommene er en del av den israelske hverdagen. Hun forteller at de fleste fami-lier har sitt eget bomberom. Noen innreder

dem med gardiner og tepper, og oppbevarer leker og kjeks til ungene. Man tilbringer mye tid der, og da blir det viktig å ha det koselig. I perioder hvor konflikten er intens, er det vanlig å la ungene sove der. Da slipper foreldrene å bryte ungenes nattesøvn for å bære dem til bomberommet.

Tanker om fremtidenMange år inn og ut av Israel har unektelig gitt Johanna Magdalena noen tanker om konflikten. Slik hun ser det er den eldre generasjonen mer positive til at det vil bli en løsning i fremtiden. De unge er derimot mer negative. Mange av vennene hennes synes det er vanskelig å tenke på fremtiden, og tanken på å få barn er for mange problematisk. Mange har mistet venner i militær tjeneste, og ønsker ikke å oppleve det samme med sine egne barn.

Johanna Magdalena håper på en løsning hvor både israelere og palestinere kan leve side om side i fred. Hun understreker at begge parter har like stor rett til landet. Samtidig er det viktig for henne at Israel får fortsette å være en jødisk stat siden dette ikke eksisterer noe annet sted i verden. Hun mener media sin vinkling av konflikten er lite objektiv, og at informasjonen ofte er mangelfull.

Ofte står det bare at «nå bomber de», uten

at man får vite noe mer om bakgrunnen for angrepet. Jeg føler jeg må dobbeltsjekke mye, og lete etter mer informasjon på egen hånd. Dessuten skulle jeg ønske at man av og til fikk se de gode tingene som skjer, at det faktisk finnes palestinere og israelere som gifter seg.

Drømmen hennes er å bli utenrikskorrespond-ent i Israel. Hun har allerede begynt å samle kilder med tanke på dette. Dessuten har hun planer om å lære seg hebraisk og å skaffe seg israelsk statsborgerskap i tillegg til det norske. Nå gleder hun seg veldig til sitt neste opphold i Israel. − Jeg gleder meg til å gå inn i den lille Israel-boblen igjen. Jeg savner å høre hebraisk rundt meg, og jeg savner varmen. I år får vi med oss løvhyttefesten, Sukkót (jødisk høytid til minne om israelittenes opphold i ørkenen etter flukten fra Egypt, journ.anm.). Mest av alt gleder jeg meg til å møte vennene mine igjen, og få oppdateringer om hva som har hendt. Jeg vil gjerne vise at jeg støtter dem. De fleste reagerer på at jeg ikke er redd for å reise ned-over, men jeg klarer ikke å være redd på forhånd. Hvis bombealarmene går der nede derimot, da blir jeg redd.

Når denne artikkelen kommer på trykk er Johanna Magdalena tilbake i Israel. Der skal hun være i to uker.


8

OKTOBER 2014

| NYHEITER |


OKTOBER 2014

9

| ANNONSE |

TRE GENERASJONERMED PEIKESTOKKENSiden oppstarten i 1956 har Peikestokken gått igjennom en enorm forandring. Vi har snakket med tre av redaktørene som har vært med på å sette preg på studentavisen vår.


10

OKTOBER 2014

| NYHEITER |

Peikestokken har møtt tre av sine tidligere redaktører, som alle har vært med på prege den avisa vi kjenner i dag. Alle tre har unike minner og opplevelser ifra deres tid i redaksjonen. Én av redaktørene engasjerte seg på begyn-nelsen av 60-tallet da bilder var i svart/hvitt, og artiklene ble trykket på skrøpelig avispapir.

Større enn VG og DagbladetArne Ola Grimstad engasjerte seg som fotograf og redaktør i Peikestokken de to årene han var elev ved lærerskolen i Volda på begynnelsen av 60-tallet. I dag, over femti år senere, er det få av sakene de skrev på den tiden som har satt

seg på minnet til den gamle redaktøren. Men han husker godt at nærmiljøet og bygda var viktigste kilde. Portretter av bygdeoriginaler er noe av det Grimstad husker gikk igjen. – Det er ikke alltid de klareste hodene som har det klokeste å si, smiler han. Det er tydelig at det er samholdet mellom mennesker som har skapt de beste minnene. – Vi var en gjeng med idealister som elsket å skrive, så da gjorde vi det. Gjennom Grimstads fortellinger fra denne tiden danner han bilder som vitner om både varme og humor. Skildringene gir et innblikk i en tid hvor mørkerom og blystøping blandes med innestengt svettelukt og hete diskusjoner. Mel-lom fantestrekene og skolen ble det tilbragt lange netter med hard jobbing på diverse trange hybler rundt om i bygda. – Mye arbeid. Artig arbeid, mimrer han. Peikestokken skulle gjenspeile det folk var opptatt av; nemlig det nære og kjente. – Det å bli omtalt eller avbildet i avisa var stor stas. Et nytt nummer av Peikestokken var mer populært enn VG og Dagbladet her i Volda, hevder Grimstad. Siden den gang har nye generasjoner engasjert

seg og drevet Peikestokken fremover. Redaks-jonen har hatt godt av ferske studenter med nye ideer og fremtidsvisjoner. Skoleåret 2004/05 forekom en noe mer utradisjonell overtakelse av redaksjonsledelsen; da Erik Solbakken og en kompisgjeng bestemte seg for å revolusjonere Peikestokken.

Erik Solbakken skaper tabloidoverskrifterRedaksjonen bestod dette året av en sliten gjeng, og avisa var trolig ikke langt fra nedleggelse som følge av manglende engasjement. Det er i hvert fall dette Erik Solbakken, kjent fra blant annet NRKs «Karl Johan», forteller. Etter å ha tatt over redaksjonen i Peikestokken i sin tid, førte de studentavisa i nye retnin-ger. Fra det han omtaler som en blek utgave av Dagbladets kulturdel, til å bli en skikkelig tabloidavis. – Man kan nesten si av vi kuppet avisa, forteller han muntert. Også på Solbakkens tid lå hovedfokuset for avisa på lokalsamfunnet. Det gjaldt å komme tett på studentenes hverdag, og dramatisere det man fant.

Tekst:Oda Aasberg Hellum-bråten

Tekst:Tonette Haaland

Tekst:Line Lindheim Tøresby

Foto:Halvor Njerve

Foto:Liv Tone Otterholt

Foto:Mads Oftedal Schwencke


OKTOBER 2014

11

| NYHEITER |

klarte ikke å se på alle disse mulighetene som ikke ble utnyttet. Potensialet stod ikke i stil med sluttproduktet, og det hadde jeg lyst til å gjøre noe med, sier hun. Det var denne tankegangen og beslutt-somheten som skapte den Peikestokken vi kjenner i dag. Bedre struktur i redaksjonen, moderniseringer og høyere krav til kvalitet blåste nytt liv i studentavisa. Flere ble nå involvert og engasjert, samtidig som den inter-nasjonale avdelingen ble inkludert. Avisa, som i papirutgaven fikk seg en oppgradering med ny logo, bedre papirkvalitet, endret format og ny layout, kom nå også på nett. Peikestokken kan om knappe to år feire sektiårsjubileum takket være en lang rekke ildsjeler som har ført den gjennom tidene frem til i dag. I løpet av denne tiden har den gjennomgått flere endringer; både i drift og layout. På tross av endringene springer engasjementet og samholdet som en rød tråd gjennom avisas historie, og det er også dette som vil føre den videre til fremtidige generasjoner.

– Det skjer ikke så mye i Volda, så det gjelder å blåse opp mindre saker slik at de appellerer til leserne. Solbakken tror at det som skal til for å holde liv i avisa videre er at nye studenter våger å ta den med inn i nye faser og retninger. Han tror også at en bredere involvering av de ulike linjene på skolen hadde vært sunt. – En studentavis drevet utelukkende av medielinjene setter begrensninger. Alle kan skrive, konkluderer han. Noen år etter Solbakkens tabloid-periode, stod en ny og mer omfattende stilendring i vente for Peikestokken. Studentmagasinet slik det fremstår i dag, har tidligere redaktør Helene Melseth Flaaen mye av æren for.

Moderne tider i møteHelene Melseth Flaaen så mulighetene i de ulike studiene på skolen, og ønsket en studentavis som gjenspeilet den høye statusen medielinjene på Høgskulen i Volda har fått i bransjen. – Forutsetningene for å ha kvalitet i absolutt alle ledd ligger så enormt godt til rette. Jeg

Les hele utgaven fra 1966 på peikestokken.no


12

OKTOBER 2014

| KULTUR |

Daglig leder i Spar Volda, Sigbjørn Sæterås, er overbevist om at studentene er essensielle for at så mange butikker skal klare seg. – Studentene har definitivt mye å si for mat-butikkene. På grunn av beliggenheten vår merker vi studentmiljøet veldig godt, og om-setningen vår omtrent dobles når studentene returnerer fra ferie, forteller Sæterås.

Billigst i VoldaI Peikestokkens pristest er Rema 1000 en av de som kommer best ut, kun slått av Rimi. Student-en Annette Tangnes (20) handler nesten alltid på Rema 1000, og mener i likhet med mange av sine medstudenter at lave priser er viktig. – Jeg kjøper som regel de billigste alter-nativene. I tillegg er Rema 1000 den butik-ken som er nærmest meg, så det er også en av grunnene til at jeg handler der. Beliggenhet betyr mye for både butikkene og

merkbar økning i snus- og ølsalget. Gusdal opplyser også om at studentene kjøper mye frukt og grønt. – Det er ikke så mange studenter som handler hos oss, men blant de som gjør det merker vi at vi selger mer økologiske matvarer. Mange av studentene handler nok på Rema 1000 og Kiwi på grunn av nærhet til høyskolen, innrømmer Gusdal. Både Coop Mega, Spar og Rema 1000 har sine måter å lokke kundene til butikken. Coop Mega har en kundeavis som kommer ut hver uke hvor de annonserer tilbudene sine og en egen ordning for de som er medlem av Coop Megas kundeklubb. Spar forsøker å lage tilbud spesielt rettet mot studenter, fordi de er såpass nær høg-skolen. Rema 1000 har sitt eget billigemerke, som mange studenter velger å benytte seg av. Selv om Annette Tangnes handler mest på Rema 1000, synes hun det det er bra at det er så mange butikker. – Når det er så stor konkurranse om kundene, lager butikkene mange gode tilbud for å trekke kundene til seg. Og det er jo bra for studenter med lite penger, avslutter Tangnes.

studentene; Tangnes forklarer at det lett kan bli spontane innkjøp når butikken ligger såpass nære hjemmet. – Jeg burde ha planlagt handleuken, men jeg gjør dessverre ikke det. Jeg merker derfor at jeg handler mye unødvendig, men det er så lett å bare stikke innom butikken på vei hjem fra skolen, sier studenten. Rema 1000s daglige leder, Bjørn Kristian Risøy, merker konkurransen fra de andre butikkene, men mener markedet er stort nok for de syv butikkene i Volda. Risøy mener imidlertid at enkelte av butikkene ville slitt med omsetnin-gen uten studentene. – Studentene er viktige, men jeg tror ikke vi er den butikken som er mest avhengige av dem. På grunn av avstanden til Høgskulen i Volda har vi uansett flest kunder fra lokalbefolkningen, forklarer han.

Snus og ølButikksjefen i Coop Mega, Morten Gusdal, forteller at de selger mer av andre varer når studentene kommer tilbake. I tillegg til nudler, grandiosa og generelle tilbudsvarer, er det en

HADDE IKKE KLART SEG UTEN STUDENTENE

De syv matbutikkene i Volda konkurrerer om en liten kundemasse. Uten bygdas studenter hadde ikke alle overlevd.

Tekst:Martine FurulundTekst:Kasper FrøjdFoto:Maria Henriksen


OKTOBER 2014

13

| KULTUR |

HADDE IKKE KLART SEG UTEN STUDENTENE

Varer/Butikk Bunnpris Spar Coop Mega Rema 1000 Kiwi ved rokken Kiwi ved høgskolen RimiMelk Tine lett 15,90 16,00 16,70 14,90 14,90 14,90 15,30Synnøve gulost 1kg 69,90 69,90 79,50 59,70 69,90 59,90 57,50Tomat løsvekt pr kg 39,90 39,90 39,90 29,90 39,90 39,90 26,90

Agurk 12,90 17,90 19,90 16,90 16,90 16,90 16,60Kjøttdeig kvernet storfekjøtt 400g 43,90 42,90 48,80 51,40 41,90 51,90 41,90Billigste brød 9,90 9,90 8,80 6,00 7,74 7,74 6,90Druer 1 pakke 14,90 14,94 24,90 29,90 12,90 19,90 32,90Eple pr kg 29,90 24,90 29,90 24,90 29,90 24,90 24,90Banan pr kg 19,90 21,90 22,90 19,90 19,91 20,87 21,90Lambi toalettpapir 33,80 35,90 37,20 29,70 29,80 29,80 29,90Colgate tannkrem 16,90 15,90 19,20 14,70 14,90 14,90 14,70Lano håndsåpe 24,90 22,90 24,90 21,90 21,90 21,90 23,40Sum 332,70 332,94 372,60 319,80 320,55 323,51 312,80

PRISTEST


14

OKTOBER 2014

| KULTUR |

Hva er ditt beste MIDDAGSTIPS?

Thomas Larsen– Potetball.

Anna Kveom– Kjøttkaker. Fiskeboller. Og pitapizza.

Sjur Evensen– Ovnsbak alt du har i kjøleskapet med krydret ostesaus. Den lages av hvit saus med haugevis av ost, chili, oregano, hvitløk, paprika, pepper, alt mulig. Bland med makaroni.

Chris Humberset– Kveite med frityrstekt torske-tunge og soppsaus.

Daisey Wangyiou– Pancakes/svele. I tasted it at Norwegian night at Rokken.

Anita Gaarder– Pasta, det kan brukes til alt.

Victoria Komasko– I like torsk with potatoes.

Marte Vesterås – Beste middagstips? Hva betyr det? Åja. Da sier jeg hjemmelaget guacamole med hvitløk og chilli, det er digg.

Christine Aga– Ovnsbakt laks med olje, salt og pepper og alle grønnsakene du liker. Server med rømme og pesto, veldig enkelt.

Przemek Gieroń– Kylling de Volaille. Jeg vet ikke hvordan det smaker eller skrives, men jeg har lyst til å smake det. Tilbehør: stekt sopp med løk, yoghurt blandet med krydder og potetbåter. Drikke: én, to eller fem pils. Gjerne i godt selskap.

Vegard Iversen– Taco.

Gunhild Kallevig– Jeg anbefaler å søke på rask og enkel mat på matprat.no. Det er både kreativt og enkelt!

Bendik Barstad– Køfte. Putt raspa potet med løk, kjøttdeig og persille i en foodprosessor. Så steker du det med olivenolje og serverer med grønnsaker og ris.

Håkon Thorvaldsen– Spagetti og kjøttdeig. Med saus, gjerne Dolmio, da blir retten komplett.

Victor Kilindo– Rice with beef and ugali. It’s Tanzanian food.

Amanda Orellana Larsen– Biff med spicy krydder og brok-koli stekt i salt og smør. Server med stekte poteter med oregano og en deilig tomatsalat.

Thorvald Skaare Aschim– Stek kyllinglår og rotgrønnsaker i separate former med salt og pep-per. Legg deretter smør mellom skinnet og kyllingkjøttet. Stek på 225° i 25 minutter.

Raul Grau– Whatever you mix with rice is good. I like Norwegian salmon with carrots baked in the oven and served with potatoes. And you can even go fishing in Volda, that’s the best.

Silje Marina Skogstad Jenack– Taco. Det er enkelt, og du har mat i en uke etterpå. Jeg er klas-sens tacodronning. Jeg har spist taco de fire siste dagene, og det er fortsatt mer igjen.

Frida Bordevik– Nå har jeg hatt kjæresten på besøk, så da har jeg vært veldig flink til å lage mat. Couscous med squash, hvitløk og kyllingklubber er veldig godt.


OKTOBER 2014

15

| KULTUR |

FRA ROCKEARTIST TIL SOUL-KONGE

Yndlingslåten hans er «Black man» av Stevie Wonder, og den siste boken han leste var “Beatles” av Lars Saabye Christensen. Vi har snakket med Jarle Bernhoft,

mannen som ble kåret til Årets Spellemann i 2011.


16

OKTOBER 2014

| KULTUR |

Det er en tidlig morgen for Jarle Bernhoft idet han forteller om gårsdagens sene nattetimer. Over røret hilser han høflig og ler av sin døgn-ville tilværelse etter å nesten ikke ha sovet på 38 timer. Mangelen på søvn har i hvert fall ikke noe å si på humøret.

GjennombruddetMannen fra Nittedal vokste opp med store am-bisjoner om å bli pilot, og så ikke noen fremtid innen musikk. Som fireåring fikk han en fiolin i gave av foreldrene sine, men det var ikke før i tenårene at Jarle fant ut at det var musikk han ville drive med. – Jeg fikk et “kall”, slik prestene sier det. Det hele skjedde under en spasertur på

Fra rock til soulBernhofts særegne stil er inspirert fra flere steder, og det er nok flere som har undret seg over overgangen fra rock til soul etter han begynte sin solokarrière. – I tiden like før Span ble oppløst, ble jeg så opptatt av alt som skjedde i USA på 50-60-tallet med borgerrettsbevegelsen. Dette var med å påvirke sjangerbyttet. Bernhofts interesse for den vestafrikanske musikken med rytmer og lyder var også med på å endre musikkstilen. – Det musikalske Afrika eksploderte i meg. I tillegg har Stevie Wonder også hatt en finger med i spillet. – Han er en fantastisk artist med et bunnsolid håndverk, og musikken hans har alltid betydd mye for meg, forteller Bernhoft.

Samfunnsengasjert artist – Norge er et veldig «snålt» land. Vi tar for

hjemstedet mitt, vinteren 1993. Ute i vinter-mørket gikk jeg og hørte på noe jævla fin musikk, og «bang» tenkte jeg! Det er musikk jeg har lyst til å holde på med. Med rockebandet Span gjorde han stor suksess både i Norge og Europa. Den senere overgangen til solokarriere skapte gjennombrudd i USA. I dag er Nittedølingen bosatt i Oslo, hvor han kombinerer familieliv og musikk.

Høye forventningerJarle Bernhoft har spilt mye rundt om i verden, og vært gjest på talkshow som Ellen DeGeneres Show. Han synes det er stas å få spille på store scener, men det er ingen tvil om at han også ser frem til å opptre i Volda. – Det er en skandale at jeg ikke har opptrådt på Rokken enda! Ryktet sier at Volda er et veldig bra konsertsted med masse energi.Bernhoft har troen på at Rokken er et sted der det er lett å få kontakt med publikum.

Tekst:Ingvild Fjellestad

Tekst:Heather Ørbeck Eliassen

Foto:Ole Andreas Vekve


OKTOBER 2014

17

gitt at vi har det så suverent bra.Han forklarer hvordan resten av verden sliter med økonomiske kriser, fattigdom og sult. Som artist har Bernhoft reist mye og sett hvordan mennesker verden over påvirkes av samfunn-sforholdene de lever under. Det har gitt sterke inntrykk. Bernhoft ville derfor lage et album basert på dette. – Våre hverdagslige bekymringer blir små i den store sammenhengen. Dette var drivkraften til å skrive om hvordan Jarle følte på det å være norsk. Det siste albumet beskriver følelsen av å leve på en øy som flyter vekk fra fastlandet. Budskapet handler om hvordan vi skal klare å bygge broer og skape sterkere bånd.

Bernhoft på trikkenResultatet ble soloalbumet «Islander». Albumet ble lansert på en trikk i samarbeid med Oslo Sporveier. Låtene ble spilt over høyttalerne,

mat og drikke ble servert, og var man heldig kunne man møte på selveste Bernhoft under reisen. – Det var veldig gøy. Et vellykket arrangement med masse godt humør og mye glede. Hitlåten «Come Around» fra dette albumet ble spilt inn som en original musikkvideo. – Da idéen kom opp, tenkte jeg at det ville bli en artig greie. Sittende på en stol, mimer han til låten to meter under vannoverflaten.Bernhoft innrømmer at det var en krevende prosess. – Jeg måtte holde pusten flere minutter i strekk, og måtte mime for å unngå å lage bobler, ler han.

Et privilegiumBernhoft er glad for at han har fått muligheten til å gjøre musikken til en livsstil, men synes det er viktig å tenke over hva man faktisk driver

med, og hvorfor man gjør det man gjør. – Det er lett å miste perspektiv. Han tenker på alle de der ute som lever på gaten og jobber døgnet rundt for å kunne brødfø seg selv. – Det er fantastisk dersom musikken min kan gi folk sjansen til å sette seg ned og puste litt. Selv mener han at dette er en unik mulighet man har som artist. Det er ikke mange andre som kan påvirke folk på denne måten. – Jeg føler meg privilegert.


18

OKTOBER 2014

| KULTUR |

Susann Sivertsen, 21 år. Tredje året PR, kommunikasjon og media

Hvilken stil mener du dominerer i Volda? – Det er mye alminnelig og hva jeg vil kalle litt kjedelig stil, en slags «voldauniform».

Tror du personligheten vises gjennom klær? – Det gir deg i hvert fall et førsteinntrykk av personen. Allikevel er det mange kreative og sprudlende mennesker med kjedelig klesstil her i Volda.

Kan man se på folks klesstil hva de studerer? – Jeg kan gjette om folk går musikk eller MID siden de ofte har en veldig alternativ stil, PR kan man også gjette seg litt frem til da de ofte ser veldig ordentlige ut. Journalistikk er er verre, for der har man alt mulig av stiler.

Beskriv din personlig stil: – Det varierer fra dag til dag, men jeg bruker mest svart. Jeg liker å ha en liten «sjokk-faktor» i stilen min. Folk kan ofte synes at stilen min er litt skremmende, men det er bare gøy.

Er klesstilen din inspirert av noen eller noe? – Jeg ble mye inspirert av ulike profiler på Nettby da jeg var yngre. Da satt jeg og studerte ulike mennesker med alternativ stil og tenkte «sånn vil jeg også se ut». Det var vel der det hele startet.

Har du noen gang opplevd å bli dømt på grunn av klesstilen din? – Ja, selvfølgelig. Det er sjeldent folk kritiserer den slik at jeg hører det, men de døm-mende blikkene er som oftest ikke til å unngå. Folk er vanligvis ikke ufine, heldigvis, med mindre jeg legger ut bilder på større sosiale medier. Et spørsmål som ofte går igjen der er «hva har du gjort med øyebrynene dine?!» Jeg har også opplevd å ikke få en jobb på grunn av hvordan jeg velger å kle meg, dette gjelder spesielt jobber innenfor salg.

VOLDASTREETSTYLETekst:Live Tone Otterholdt

Tekst:Charlotte Øverli

Foto:Victoria Røren

Martin Rosten, 23 år. Andre året på sosionom

Hvilken stil mener du dominerer i Volda? – Det er veldig forskjellig. Folk kler seg slik de vil her. Det er kanskje enklere å se at noen går idrett, for de kler seg litt mer sporty.

Tror du personligheten vises gjennom klær? – Kanskje litt. Som sagt, de som er sporty kler seg mer i treningsklær, og de som er opptatt av miljøet bruker ofte gjenbruk.

Kan man se på folks klesstil hva de studerer? – Nei, det er så mange forskjellige folk, og de kler seg slik de vil. Noen kler seg kanskje litt penere enn andre.

Beskriv din personlig stil: – Tar på meg det jeg har, og det jeg syns er fint.

Er klesstilen din inspirert av noen eller noe? – Jeg vet ikke helt, jeg tenker egentlig ikke så mye på sånt.

Har du noen gang opplevd å bli dømt på grunn av klesstilen din? – Nei, ikke som jeg kan huske, men jeg har blitt dømt fordi jeg skater. Her om dagen kom en fyr bort til oss og sa at vi ikke fikk skate der fordi noen hadde vært der og knust flasker. Han trodde det var oss.

Bergans-jakke, dress eller voldauniform – hvilke stiler finnes egentlig på Høgskulen i Volda?


OKTOBER 2014

19

| KULTUR |

Marte Vesterås, 19 år. Første året på sosionom

Hvilken stil mener du dominerer i Volda? – Ikke noen spesielle stiler, jeg syns det er veldig mye forskjellig. Jeg ser mange Bergans-jakker, Fjällräven-sekker og joggesko. Men det er ingen spesiell stil sånn egentlig, jeg syns generelt det er mye forskjellig.

Tror du personligheten vises gjennom klær? – Ja, absolutt! Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal forklare det, men hvis man går mye i sort er man kanskje litt sinna?

Kan man se på folks klesstil hva de studerer? – Det kan være litt vanskelig, så både ja og nei. På journalistikk er det for eksempel mange forskjellige med ulike stiler. Man kan se at noen av de bryr seg om klær, mens andre er veldig avslappet.

Beskriv din personlig stil: – Ensfarget, enten veldig lyst eller veldig mørkt. Jeg har en ganske bestemt stil. Jeg bruker jakker, sko, vesker og smykker for å gjøre antrek-ket mer interessant. «It´s all in the details».

Er klesstilen din inspirert av noen eller noe? – Jeg har faktisk ingen inspirasjonskilder, jeg er veldig dårlig på kjendiser og sånt, men jeg hører mye på musikk.

Har du noen gang opplevd å bli dømt på grunn av klesstilen din? – Ikke som jeg kan huske, men jeg har helt sikkert blitt det.

Karl August Swanstrøm, 24 år. Andre året Media, IKT og Design

Hvilken stil mener du dominerer i Volda? – Ikke noen spesiell stil, men det er en overvekt av avslappende klær.

Tror du personligheten vises gjennom klær? – Absolutt, jeg ser jo dette fra mitt eget miljø. Man kan si utrolig mye om et menneske ut i fra hvilke klær de går i.

Kan man se på folks klesstil hva de studerer? – Til en viss grad, ja. Jeg synes spesielt at journalistikkstudentene skiller seg ut ved at de ofte går i mer formelle antrekk.

Beskriv din personlig stil: – Jeg er veldig allsidig, men trives best i formelle klær. Dress er et av de plaggene jeg trives best i, men jeg kan likevel gå i mer avslappende klær som for eksempel joggebukser. Det kommer an på humøret.

Er klesstilen din inspirert av noen eller noe? – Jeg har ikke noen spesielle inspirasjonskilder, men jeg følger mye med på hva som er nytt i butikkene, magasiner og lignende.

Har du noen gang opplevd å bli dømt på grunn av klesstilen din? – Jeg har opplevd å få et par blikk i Ørsta blant annet, men utenom det har ikke jeg følt meg dømt ut i fra hvilke klær jeg velger å gå med. Jeg har fått inntrykk av at folk her i Volda ikke bryr seg så mye om hva slags klær andre går med i motsetning til mange folk i Oslo gjør.


20

OKTOBER 2014

| KULTUR |

– Hei og velkommen, roper en sprudlende Eirik Sognnes idet vi går inn døra til et av husene på Myrane Studentheim. Musiker og PPU-studenten fra Lærdal har i dag invitert på noe så enkelt, men så godt som: hjemmelaget tomatsuppe med makaroni. Hvitløk, tomat, pepper. Det tar ikke lang tid før Eirik er i full sving på kjøkkenet. Han kutter, hakker og koker mens han nynner fornøyd på noe han ikke helt vet hva er. Han er glad i spicy mat, men tar det litt rolig i dag med hensyn til besøket. 25-åringen røper underveis at han gikk restaurant og matfag på videregående, så det er altså ikke første gang han står over grytene. – Videregående. Det begynner vel snart å bli en 10 år siden det, ler Eirik, med en litt forskrekket mine. Vi snakker ikke mer om det.

Mat og minnerVi diskuterer hva som er godt å ha oppi den snart ferdige suppa og kommer frem til at vi ihvertfall må ha egg og masse makaroni. Man kan sikkert være mer kreativ enn som så. Det finnes mange rare matkombinasjoner. Rart kan være digg, men Eirik slår fast at noe sånt som pølsebiter i tomatsuppa kanskje er noe av det verste han kan huske å ha blitt servert. En dårlig kombinasjon. Favoritten er hjemme-

han kunne velge hvem han ville. Og Springs-teen er tydeligvis ikke den eneste heldige som får ta del i Eiriks celebre tomatsuppelag. Her nevnes både Egil Hegerberg, Bjørn Eidsvåg, Linn Skåber, Jan Teigen og Thomas Seltzer. Dette blir nesten litt for mye av det gode. – «Bare Egil» skal bråke og ta seg av den pin-lige stillheten når den kommer. Kassegitaren til Bruce vil jeg etter hvert gjerne se gå på rundgang rundt bordet. Eidsvåg? Han sørger for vinen. Eirik ler.

Cognac og politikk Dette ble fort en veldig useriøs gjeng, så for å jevne det litt ut vil han også gjerne invitere Jens Stoltenberg, bare for å få dytta gjennom litt politikk innimellom slaga. – Dessert? Nei, vi hadde nok gått rett på kaffe og Cognac etter suppa. Når spørsmålet om beste middagsopplev-else kommer, skryter Eirik veldig av den årlige 17.mai-brunsjen på Rokken. – Jeg er stor fan av 17.mai. Det er noe helt spesielt med denne dagen, der alle har tatt på seg det fineste de har, er i godt humør og samles til fest og masse god mat, smiler Eirik.

laget pizza. – Mat og minner hører jo sammen. Helt siden barndommen husker jeg at hjemmelaget pizza har vært et samlingspunkt både med venner og familie, så det står høyt på lista, forteller han.

Springsteen til middag Tomatsuppa er rykende klar. Lune rundstykker og et par kokte egg blir slengt litt rundt om på bordet, mens noe som heter fruktfestsaft fylles opp i glassene våre. De noe 70-tallsinspir-erte, men sjarmerende suppeskålene fylles til randen med makaroni, egg og noe som ligner mer på en tomatpuré. Det er ikke så nøye her i huset så eggeskallet får vi beskjed om å bare legge fra oss et sted det er plass. Alt det gode blandes sammen til en litt grisete smørje, en del faller på utsiden og det blir søl, men smørja er god. Fyldig og smakfull, enkelt og koselig. Musikk blir fort et tema rundt bordet. – Her gjør vi da ikke forskjell på folk, ler Eirik etter å ha fortalt at tomatsuppe også helt klart hadde stått på menyen om han så hadde fått rockeidolet Bruce Springsteen på middags-besøk. En liten stillhet senker seg rundt bordet, alle var visst sultne. Men det tar ikke langt tid før Eirik fortsetter praten. Han funderer over hvem andre han ville ha invitert til middag dersom

MIDDAG HOS

TOMATSUPPE OG ROCK ‘N ROLLRock’n Roll, tomatsuppe og fruktfestsaft stod på menyen da Peikestokken var på middagsvisitt hos musiker og student, Eirik Sognnes.

Tekst: Siril Marie Borgersen Foto: Jørgen Fallet Mosand

OKTOBER 2014

21

HYBELHYGGE PÅ BUDSJETT

peikestokken_mal_oktober14.indd 21 29.09.14 02:05Peikestokken_OKTOBER.indd 20 01/10/14 14:39

OKTOBER 2014

21

OKTOBER 2014

21

HYBELHYGGE PÅ BUDSJETT


22

OKTOBER 2014

| ANNONSE |

22

OKTOBER 2014

Som student bor man gjerne på mikroskopiske hybler og knøttsmå kollektivrom. Sjarmen er langt unna og stor plass er et ukjent fenomen. Voldastudent Marte Pettersen er en av de få som har fått sin studenthybel til å bli både hjemmekoselig og stilig.

Flere blir mer og mer opptatt av å ha det fint på hybelen, men ike alle har sparegrisen full. Dermed blir det viktig å oppsøke alterna-tive løsninger for å få det koselig uten at det koster skjorta, mener Marte Pettersen. Fremst i køen på «høstloppis» – Du kan gi hybelen en kjapp og billig

renovering ved et par nkle grep. Et godt tips er å droppe fredagspilsen en gang i blant, for heller å spare til noe du faktisk kan ha nytte av og virkelig har lyst på. Ellers kan det være lurt å være tidlig ute for å finne de beste skattene på «høstloppis».

Marte forteller at hun kjøper mye brukt og synes det er utrolig gøy å pusse opp gamle objekter og gi de nytt liv. Hun legger også til at mange av møblene er fra IKEA, siden prisene er overkommelige for studenter på studentbudsjett. Illusjon av å ha det størrePå små hybler er det ofte lett å henge seg opp i hvor knøttlite det faktisk er, men ved enkle teknikker kan man få inntrykk av at hybelen ikke er så liten. – Jeg er veldig glad i lyse farger, siden det skaper et inntrykk av at studentboligen er

større. Jeg bruker alltid å tenke at de store møblene som kommoder, skap og nattbord skal være hvite slik at de ikke suger ut all plassen i rommet. Det er bedre å ha fargede detaljer, og personlige småting. Da får jeg følelsen av at det blir større, mer strigla, men likevel hjemmekoselig, legger Marte til. Personlig pregLeiligheten til Marte er preget av små og uni-ke detaljer, i tillegg til gjenstander som hun selv har pusset opp. Hun er opptatt av gjen-bruk og «gjør det selv»-prosjekter, noe som gjenspeiles i alle rom. – Jeg kjøper veldig mye brukt, og synes det er givende å pusse opp gamle gjenstander slik at de får nytt liv og passer til min stil. Blant tingene jeg har kjøpt brukt er nok kom-moden jeg kjøpte på Gjenbruk i Volda den beste hittil. Marte viser oss kommoden som har fått

Tekst: Victoria Røren og Caroline Tolfsen Foto: Siril Marie Borgersen

peikestokken_mal_oktober14.indd 22 29.09.14 02:05

OKTOBER 2014

23

plass på soverommet. – Den var opprinnelig grønn, men med litt maling er den nå hvit. Jeg må ta et strøk til på denne for at grønnfargen skal forsvinne helt. Etter hvert som den blir ferdig skal jeg bruke den som sminkebord og henge lys rundt, smiler Marte.

Gjør det selvStudenten har også andre kreative og enkle tips for å gjøre hybelen mer personlig. – Jeg bruker mye tid på å kikke rundt etter nye prosjekter, og det siste «gjør det selv» prosjektet var brusflaske-blomsterholderne som jeg har på kjøkkenet, påpeker Marte. Disse har hun laget veldig enkelt. – Alt du trenger er to tomme brusflasker, en saks og eventuelt spray om du ønsker å ha farge på dem. Man klipper av bunnen på flaskene, snur de og setter blomstene i. Det

kan være lurt å fylle bunnen med en del jord, forklarer Marte.

For å huske viktige datoer i forbindelse med studiene, har den kreative studinen en løsn-ing som er både dekorativ og sjarmerende. – Jeg har hengt opp korkplater som er be-regnet for varme panner på kjøleskapet, og bruker det som korktavle for huskelapper. Et annet billig prosjekt har Marte på den ene veggen på soverommet. Der har hun hengt en klessnor fra Europris, og trukket den fra spiker til spiker. På snoren har hun hengt bilder, tegninger, klær og smykker, som gjør rommet mer personlig og stilfullt. Interiørskattene – De beste interiørskattene finner jeg på «loppis» og på gjenbrukbutikken i Volda sen-trum. Ellers finner jeg mye snadder på «kjøp

og salg» sider på Facebook, og småting på Nille og Europris. Mitt beste tips er å være flink til å følge med på salg, og alltid se poten-sialet i gamle gjenstander, smiler hun. Marte finner inspirasjon til stilen sin flere steder. I dagens digitale samfunn finnes det tonnevis av blogger og nettsteder med tips, i tillegg til magasiner og bildedelingsverktøy. Marte bruker disse flittig når hun innreder. – Inspirasjon henter jeg mye fra interiør-blogger og interiørblader. Jeg surfer mye rundt på nettet og finner tips og triks der, noe som er veldig smart for å skape en spen-nende stil, avslutter Marte.

DIY PLANTEHOLDER:

Dette trenger du: En tom brusflaske

En saks En bolle med jord

En plante: For eksempel basilikum

1. Ta én tom brusflaske, vask den godt og ta av papiret rundt den. 2. Bruk en stor saks til å klippe av bun-nen på flasken. Hold hånden stødig for å få en jevn og fin kant. 3. Hell jorden i flasken, og sett plant-en du ønsker oppi. 4. Bruk flasken som blomsterpotte på et bord eller lignende, eller fest dob-beltsidig teip på baksiden for å henge flasken på veggen.


OKTOBER 2014

23

| NYHETER | KULTUR | INTERNATIONAL | SPORT |

22

OKTOBER 2014

Som student bor man gjerne på mikroskopiske hybler og knøttsmå kollektivrom. Sjarmen er langt unna og stor plass er et ukjent fenomen. Voldastudent Marte Pettersen er en av de få som har fått sin studenthybel til å bli både hjemmekoselig og stilig.

Flere blir mer og mer opptatt av å ha det fint på hybelen, men ike alle har sparegrisen full. Dermed blir det viktig å oppsøke alterna-tive løsninger for å få det koselig uten at det koster skjorta, mener Marte Pettersen. Fremst i køen på «høstloppis» – Du kan gi hybelen en kjapp og billig

renovering ved et par nkle grep. Et godt tips er å droppe fredagspilsen en gang i blant, for heller å spare til noe du faktisk kan ha nytte av og virkelig har lyst på. Ellers kan det være lurt å være tidlig ute for å finne de beste skattene på «høstloppis».

Marte forteller at hun kjøper mye brukt og synes det er utrolig gøy å pusse opp gamle objekter og gi de nytt liv. Hun legger også til at mange av møblene er fra IKEA, siden prisene er overkommelige for studenter på studentbudsjett. Illusjon av å ha det størrePå små hybler er det ofte lett å henge seg opp i hvor knøttlite det faktisk er, men ved enkle teknikker kan man få inntrykk av at hybelen ikke er så liten. – Jeg er veldig glad i lyse farger, siden det skaper et inntrykk av at studentboligen er

større. Jeg bruker alltid å tenke at de store møblene som kommoder, skap og nattbord skal være hvite slik at de ikke suger ut all plassen i rommet. Det er bedre å ha fargede detaljer, og personlige småting. Da får jeg følelsen av at det blir større, mer strigla, men likevel hjemmekoselig, legger Marte til. Personlig pregLeiligheten til Marte er preget av små og uni-ke detaljer, i tillegg til gjenstander som hun selv har pusset opp. Hun er opptatt av gjen-bruk og «gjør det selv»-prosjekter, noe som gjenspeiles i alle rom. – Jeg kjøper veldig mye brukt, og synes det er givende å pusse opp gamle gjenstander slik at de får nytt liv og passer til min stil. Blant tingene jeg har kjøpt brukt er nok kom-moden jeg kjøpte på Gjenbruk i Volda den beste hittil. Marte viser oss kommoden som har fått

Tekst: Victoria Røren og Caroline Tolfsen Foto: Siril Marie Borgersen


OKTOBER 2014

23

plass på soverommet. – Den var opprinnelig grønn, men med litt maling er den nå hvit. Jeg må ta et strøk til på denne for at grønnfargen skal forsvinne helt. Etter hvert som den blir ferdig skal jeg bruke den som sminkebord og henge lys rundt, smiler Marte.

Gjør det selvStudenten har også andre kreative og enkle tips for å gjøre hybelen mer personlig. – Jeg bruker mye tid på å kikke rundt etter nye prosjekter, og det siste «gjør det selv» prosjektet var brusflaske-blomsterholderne som jeg har på kjøkkenet, påpeker Marte. Disse har hun laget veldig enkelt. – Alt du trenger er to tomme brusflasker, en saks og eventuelt spray om du ønsker å ha farge på dem. Man klipper av bunnen på flaskene, snur de og setter blomstene i. Det

kan være lurt å fylle bunnen med en del jord, forklarer Marte.

For å huske viktige datoer i forbindelse med studiene, har den kreative studinen en løsn-ing som er både dekorativ og sjarmerende. – Jeg har hengt opp korkplater som er be-regnet for varme panner på kjøleskapet, og bruker det som korktavle for huskelapper. Et annet billig prosjekt har Marte på den ene veggen på soverommet. Der har hun hengt en klessnor fra Europris, og trukket den fra spiker til spiker. På snoren har hun hengt bilder, tegninger, klær og smykker, som gjør rommet mer personlig og stilfullt. Interiørskattene – De beste interiørskattene finner jeg på «loppis» og på gjenbrukbutikken i Volda sen-trum. Ellers finner jeg mye snadder på «kjøp

og salg» sider på Facebook, og småting på Nille og Europris. Mitt beste tips er å være flink til å følge med på salg, og alltid se poten-sialet i gamle gjenstander, smiler hun. Marte finner inspirasjon til stilen sin flere steder. I dagens digitale samfunn finnes det tonnevis av blogger og nettsteder med tips, i tillegg til magasiner og bildedelingsverktøy. Marte bruker disse flittig når hun innreder. – Inspirasjon henter jeg mye fra interiør-blogger og interiørblader. Jeg surfer mye rundt på nettet og finner tips og triks der, noe som er veldig smart for å skape en spen-nende stil, avslutter Marte.

DIY PLANTEHOLDER:

Dette trenger du: En tom brusflaske

En saks En bolle med jord

En plante: For eksempel basilikum

1. Ta én tom brusflaske, vask den godt og ta av papiret rundt den. 2. Bruk en stor saks til å klippe av bun-nen på flasken. Hold hånden stødig for å få en jevn og fin kant. 3. Hell jorden i flasken, og sett plant-en du ønsker oppi. 4. Bruk flasken som blomsterpotte på et bord eller lignende, eller fest dob-beltsidig teip på baksiden for å henge flasken på veggen.


24

OKTOBER 2014

| ANNONSE |

24

OKTOBER 2014

| KULTUR |

Sigbjørn Melvær er sikker i sin sak. Han skal feste to «tusenmeterslykter» og tak-grind på bilen sin, en Toyota Tercel 4WD fra 1987.

Den tidligere friluftslivstudenten smiler fornøyd med tanke på sitt siste bilkjøp. Den røde bilen med plastdetaljer kom-mer seg frem der den skal og setene kan legges helt ned. Perfekt for den som skal ut på tur og ikke gidder å betale for hotell. – Jeg tror den går fra 0-100 på 14 sekunder. Han stopper bilen og tar klampen i bånd. Etter ni sekunder er vi oppe i 50 kilometer i timen.

Hvorfor ble det deg og Toyota Tercel? – Fordi jeg må ha bil og den forrige døde. Denne var billig. Den har kun hatt én tidligere eier, og han kjøpte den fra forhandleren i 1987. Den hadde kjørt mindre enn 100.000

kilometer da jeg kjøpte den for litt over en måned siden.

Hva er det beste med bilen din? – Den er «styggkul». Han ene i «Breaking Bad» kjører den jo. Det var noe sønnen til han jeg kjøpte den av var veldig opptatt av. I tillegg er den så «basic», og det er noe jeg liker godt. Den har alt jeg trenger og ingent-ing jeg ikke trenger. Jeg står en del på snow-board, og da er det selvfølgelig bra med fire-hjulstrekk.

Hva irriterer du deg mest over med bilen? – At panseret ikke står oppe av seg selv, og jeg må derfor bruke denne dumme pinnen.

Er den enkel å sladde med? – Jeg tror ikke det, det er nok for få hester. Spinne derimot, det kan jeg få til.

Toppfarten? – Jeg har hatt den i 110 kilometer i timen, men det er ikke det som er poenget med den. Det er ikke så mange motorveier her heller akkurat.

Hvilket dyr er bilen din? – Den kommer seg frem der den skal, er liten og robust. Jeg ville sagt en liten geit.

Utenom Toyota Tercel, hva er din drøm-mebil? – Volvo 245. Det var den første bilen jeg hadde. Den har utrolig bra motor og er veldig solid.

BILSPALTE

JAPANSK FUNKSJONALITET

Tekst: Thorvald Skaare Aschim


OKTOBER 2014

25

| KULTUR |

Kjære Volda

Endelig har studietiden kommet i gang. Som fersk førsteklassing vil jeg dele noen av mine forventinger til

å være student her i Norges navle.

Førsteinntrykket jeg har fått, er at jeg kommer til å bli kjent med mange nye fjes. Ikke bare de som går i klassen min, men også de med lik cardigan som meg på Rokken. Det skal liksom ikke mer til for å slå av en prat her i lille Volda - derfor tenker jeg å være flink til å investere i klær på Cubus slik at jeg alltid har noen å prate med. Rokken kommer til å bli mitt andre hjem, siden det bare er to uteplasser her. Det har heller ikke gått lang nok tid siden mamma og pappa unnfanget meg til at jeg kan få være like kul som de på Det Grøne Treet.

Jeg elsker at man kan gå over alt i Volda, og jeg kommer ikke til å savne bilen hjemme, og alle drittutgiftene som fulgte. Dessuten kommer jeg til å bli utrolig sprek av å gå hjem fra butikken (og Rok-ken) i bakken som sannsynligvis er søskenbarnet til Rotsethornet eller noe.

Det jeg gleder meg mest til, er å lære. Etter å ha svidd av én million på et titalls pensumbøker, er jeg ivrig etter å komme i gang. Spesielt med de bøkene jeg nylig oppdaga var på nynorsk, som jeg har hatt et turbulent forhold til siden den første sidemåls-karakteren min. Likevel er det er viktig å like nynorsk og Ivar Aasen her i Volda, så det kan jeg bare få inn i blodet med en gang. Egentlig synes jeg vi skal skåle for lokalhelten vår, omtrent hver fredag klokken 04:17, på nachspiel.

Forresten, må jeg være frivillig?

xoxo førsteklassingen

Hei kjære førsteklassing. Velkommen til Norges armhule. Du begynner bra. Mange nye fjes har du rett i, men klesstilen fra

byen kan du bare legge igjen i skapet. Her er det ingen som bryr

seg. Bruk singlet som kjole og bleie på byen. Reaksjonen vil forbli

den samme. Engasjer deg i frivillig arbeid. Du kommer til å ende

opp med det, enten det er planen eller ikke. Svett gjerne i kø et par timer på Treet. Du kan ha godt av litt lokal

sjargong.Du kommer til å lære mye. Mest at forelesninger og bibliotek er

noe man benytter seg av når det ikke er noe annet å drive med. Når

du våkner klokka ett og forelesningen begynte kvart over ni, så var

plutselig ikke den siste episoden av Grey’s Anatomy klokka halv fem

verdt det. Nynorsken her er så utvannet at den like gjerne kunne vært svensk.

Lær deg EJ MEJ DEJ SEJ, så er du på god vei. Bland det med litt

sognedialekt, så har du en fin suppe med lokalspråk.

Ivar Aasen er han karen du ser foran deg klokka halv åtte om mårran

når nervene er like frynsete som krepp-papir og du har vondt i alle

ledd som du ikke visste eksisterte. Omtrent seks timer etter at du

skålte for han... på nachspiel...Når alt dette er brutt ned, få deg noen verv. Legg bort gamle vaner,

bli glad i alt som er gratis og møt flere nye mennesker. Du kommer

til elske Volda etterhvert. Du vil vokse som person og til en viss grad

bestemme hva du skal gjøre resten av livet ditt. Vi sees!

Hilsen tredjeklassingen.


OKTOBER 2014

25

| INTERNATIONAL |

24

OKTOBER 2014

| KULTUR |

Sigbjørn Melvær er sikker i sin sak. Han skal feste to «tusenmeterslykter» og tak-grind på bilen sin, en Toyota Tercel 4WD fra 1987.

Den tidligere friluftslivstudenten smiler fornøyd med tanke på sitt siste bilkjøp. Den røde bilen med plastdetaljer kom-mer seg frem der den skal og setene kan legges helt ned. Perfekt for den som skal ut på tur og ikke gidder å betale for hotell. – Jeg tror den går fra 0-100 på 14 sekunder. Han stopper bilen og tar klampen i bånd. Etter ni sekunder er vi oppe i 50 kilometer i timen.

Hvorfor ble det deg og Toyota Tercel? – Fordi jeg må ha bil og den forrige døde. Denne var billig. Den har kun hatt én tidligere eier, og han kjøpte den fra forhandleren i 1987. Den hadde kjørt mindre enn 100.000

kilometer da jeg kjøpte den for litt over en måned siden.

Hva er det beste med bilen din? – Den er «styggkul». Han ene i «Breaking Bad» kjører den jo. Det var noe sønnen til han jeg kjøpte den av var veldig opptatt av. I tillegg er den så «basic», og det er noe jeg liker godt. Den har alt jeg trenger og ingent-ing jeg ikke trenger. Jeg står en del på snow-board, og da er det selvfølgelig bra med fire-hjulstrekk.

Hva irriterer du deg mest over med bilen? – At panseret ikke står oppe av seg selv, og jeg må derfor bruke denne dumme pinnen.

Er den enkel å sladde med? – Jeg tror ikke det, det er nok for få hester. Spinne derimot, det kan jeg få til.

Toppfarten? – Jeg har hatt den i 110 kilometer i timen, men det er ikke det som er poenget med den. Det er ikke så mange motorveier her heller akkurat.

Hvilket dyr er bilen din? – Den kommer seg frem der den skal, er liten og robust. Jeg ville sagt en liten geit.

Utenom Toyota Tercel, hva er din drøm-mebil? – Volvo 245. Det var den første bilen jeg hadde. Den har utrolig bra motor og er veldig solid.

BILSPALTE

JAPANSK FUNKSJONALITET

Tekst: Thorvald Skaare Aschim


OKTOBER 2014

25

| KULTUR |

Kjære Volda

Endelig har studietiden kommet i gang. Som fersk førsteklassing vil jeg dele noen av mine forventinger til

å være student her i Norges navle.

Førsteinntrykket jeg har fått, er at jeg kommer til å bli kjent med mange nye fjes. Ikke bare de som går i klassen min, men også de med lik cardigan som meg på Rokken. Det skal liksom ikke mer til for å slå av en prat her i lille Volda - derfor tenker jeg å være flink til å investere i klær på Cubus slik at jeg alltid har noen å prate med. Rokken kommer til å bli mitt andre hjem, siden det bare er to uteplasser her. Det har heller ikke gått lang nok tid siden mamma og pappa unnfanget meg til at jeg kan få være like kul som de på Det Grøne Treet.

Jeg elsker at man kan gå over alt i Volda, og jeg kommer ikke til å savne bilen hjemme, og alle drittutgiftene som fulgte. Dessuten kommer jeg til å bli utrolig sprek av å gå hjem fra butikken (og Rok-ken) i bakken som sannsynligvis er søskenbarnet til Rotsethornet eller noe.

Det jeg gleder meg mest til, er å lære. Etter å ha svidd av én million på et titalls pensumbøker, er jeg ivrig etter å komme i gang. Spesielt med de bøkene jeg nylig oppdaga var på nynorsk, som jeg har hatt et turbulent forhold til siden den første sidemåls-karakteren min. Likevel er det er viktig å like nynorsk og Ivar Aasen her i Volda, så det kan jeg bare få inn i blodet med en gang. Egentlig synes jeg vi skal skåle for lokalhelten vår, omtrent hver fredag klokken 04:17, på nachspiel.

Forresten, må jeg være frivillig?

xoxo førsteklassingen

Hei kjære førsteklassing. Velkommen til Norges armhule. Du begynner bra. Mange nye fjes har du rett i, men klesstilen fra

byen kan du bare legge igjen i skapet. Her er det ingen som bryr

seg. Bruk singlet som kjole og bleie på byen. Reaksjonen vil forbli

den samme. Engasjer deg i frivillig arbeid. Du kommer til å ende

opp med det, enten det er planen eller ikke. Svett gjerne i kø et par timer på Treet. Du kan ha godt av litt lokal

sjargong.Du kommer til å lære mye. Mest at forelesninger og bibliotek er

noe man benytter seg av når det ikke er noe annet å drive med. Når

du våkner klokka ett og forelesningen begynte kvart over ni, så var

plutselig ikke den siste episoden av Grey’s Anatomy klokka halv fem

verdt det. Nynorsken her er så utvannet at den like gjerne kunne vært svensk.

Lær deg EJ MEJ DEJ SEJ, så er du på god vei. Bland det med litt

sognedialekt, så har du en fin suppe med lokalspråk.

Ivar Aasen er han karen du ser foran deg klokka halv åtte om mårran

når nervene er like frynsete som krepp-papir og du har vondt i alle

ledd som du ikke visste eksisterte. Omtrent seks timer etter at du

skålte for han... på nachspiel...Når alt dette er brutt ned, få deg noen verv. Legg bort gamle vaner,

bli glad i alt som er gratis og møt flere nye mennesker. Du kommer

til elske Volda etterhvert. Du vil vokse som person og til en viss grad

bestemme hva du skal gjøre resten av livet ditt. Vi sees!

Hilsen tredjeklassingen.


26

OKTOBER 2014 OKTOBER 2014

27

| KULTUR |

Natalia (21) is one of those international students that almost everyone knows (at least the other foreign students). Natalia, how long has it been since you came to the Norway for the first time? – I came to Norway the 14th of August 2012, very scared as everyone else I guess, but really looking forward to get the best out of my Erasmus. After a couple of months in Volda, I found myself sitting at the in-ternational office, talking to Iulia Beleuta about which possibilities I had so I could stay until June, not until December, as stated in my contract. After having a posi-tive answer from Iulia and talking to my home University, I sold my car and tried my best to find a way through so I wouldn´t have to say goodbye to Norway that soon.

And then you started NUS, right? – Right! This is not my first experience liv-ing in a foreign country, and I think that even though you are allowed to keep your roots, you have to adapt to the new country at the same time, and be an active part of the soci-ety. So when I decided that I wanted to stay in Norway I knew that NUS was my passport to integrate into this society, and nevertheless I

needed to be able to keep studying here under the same conditions as a Norwegian student.

You are being really involved in the organ-izations around school, such as Rokken and STiV. Did you try some other organi-zations as well, or were those two your only choices that you’ve been satisfied with, so that you´ve just kept on working for them? – Yes! In my Erasmus period, apart from my volunteer work at Rokken, I was vice- president in the International Students Union (ISU Volda), and then President of the same organization. I learnt a lot regarding politics and the ways Norwegians deal with it. Even though I really liked my work in ISU, I decid-ed to take a step forward and show up for the elections of International Responsible in STiV and I was extremely happy when I got elected!

Talking about those, what are your jobs in Rokken and STiV, for example, what kind of stuff do you do? – Well, in Rokken as Main Responsible, you are in charge of the economics of the night, and for taking every decision that has to be taken, among other things. You collabo-rate directly with the technical responsible and the security responsible of the night, in order to make it a functional and safe night. I think this is a very funny volunteer activity. It is like a shot of adrenaline and when the night starts it helps you to keep on

going until the end with barely notice of the time moving. You get to know a lot of people, and to help them at the same time. In STiV it is a lot of fun to work with politics, especially when you can actually see that our opinion matters. I collaborate with both Pangaia and ISU, and I am a member of the International Committee of the school, which allows me to be heard and to hear about the decisions that are going to affect the school in a long-term spectrum, among other projects. All of the international students are welcome to come to my office and have a cup of coffee, talk about their interests and tell me their inputs.

Could you give some advice to the new in-ternational students who came to Norway just a month ago? – My advice is clear: Don ́t be afraid. Go out and meet people. Sometimes it’s too comfortable to stay with other international people that are experiencing the same things as you, and I am sure that by this time they’ve already become your family. En-joy that, and don’t loose it. But at the same time, go out and meet Norwegians, participate in activities or volunteer work that allows you to get to know them better. Invite them to your parties and take advantage of their kind-ness and curiosity for your country to make friends that will last forever, even though your experience in Volda might end.

Text: Tomas Hajek Foto: Valentin M. Gatlan

Conscious DreamingVOICE OF INTERNATIONALS


| KULTUR | ANMELDELSER

OWA for Iphone og Android Av: Siril Marie Borgersen

Endelig er den her. Appen alle har ventet på gir deg muligheten til å mot-ta viktig mail fra lærere og medelever direkte på din mobil. Ta tiden du bruker på å finne fram pcen, logge deg inn på Fronter for så å åpne mailen din. Sam-menlign så dette med tiden du bruker på å plukke opp telefonen, som du for så vidt har med deg overalt, og trykke på app-ikonet til OWA. Sekunder kan bli spart av din dyrebare tid.

Appen er oversiktlig og enkel å bruke. Den inneholder de samme funks-jonene som den vanlige mailen din, blant annet muligheten til å synkronise-re kontakter, organisere både mail og kontakter i kategorier og grupper, samt plotte inn viktige avtaler og gjøremål i timeplanen din. Hele fem stjerner gis til denne, noe kjedelige, men vanvittig nyttige appen!

Og ja, den er gratis.

Bojack HorsemanAv: Thorvald Skaare Aschim

Tegneserien ”Bojack Horseman” han-dler om livet til den alkoholiserte og avdankede hesten Bojack Horseman, som skal skrive en selvbiografi. Han var stjernen i 90-tallets største TV-serie «Horsin’ Around». Bojack kan beskrives som en blanding av Peter Griffin og Hank Moody. Stemmen til Bojack er det Will Arnett som har. Aron Paul fra «Breaking Bad» står bak stemmen til Bojacks bestevenn og sofagjest Todd. I ”Bojack Horseman” oppfører dyr seg som mennesker og skaperen Raphael Bob-Waksberg har spekket serien med hysteriske små detaljer som står for mye av underholdningsverdien.

Satire om Hollywood kommer på løpende bånd og enkelte poenger er rett og slett geniale. Det som trek-ker serien noe ned er den manglende framdriften halvveis inn i sesongen. Her begynner serien å gjenta seg selv noe og man blir heller sittende for å se på de morsomme detaljene. Serien er verdt en titt, og noe av det beste er at Netflix slapp hele sesongen på en gang. Digg!

The Big LebowskiAv: Line Lindheim Tøresby

The Big Lebowski er en kultklassiker fra 1998 av Coen-brødrene. Jeffrey «The Dude» Lebowski (Jeff Bridges) er en ar-beidsløs hippie som tar livet med stor ro, bowler, røyker weed og har stadig en White Russian for hånden. En for-veksling av navnet Lebowski fører til at «The Dude» får uventet besøk av to typer som tisser på stueteppet hans. Da han senere forteller sine to bowling-kamerater om hendelsen, konkluderes det med at han burde få erstatning et-tersom «that rug really tied the room together». Han oppsøker dermed The Big Lebowski og blir revet med i et ab-surd virvar av utpressing, bowling, por-no, hallusinasjoner og tyske nihilister.

Denne komedien er like fengende i dag som da den kom ut for 16 år siden. Flere kjente ansikter pryder rollene, deriblant John Goodman, Steve Buscemi og Pe-ter Stormare. En morsom blanding av hendelser og karakterer gjør at denne filmen kan anbefales på det sterkeste.

APP SERIE FILM


OKTOBER 2014

27

| SPORT |

OKTOBER 2014

27

| KULTUR |

Natalia (21) is one of those international students that almost everyone knows (at least the other foreign students). Natalia, how long has it been since you came to the Norway for the first time? – I came to Norway the 14th of August 2012, very scared as everyone else I guess, but really looking forward to get the best out of my Erasmus. After a couple of months in Volda, I found myself sitting at the in-ternational office, talking to Iulia Beleuta about which possibilities I had so I could stay until June, not until December, as stated in my contract. After having a posi-tive answer from Iulia and talking to my home University, I sold my car and tried my best to find a way through so I wouldn´t have to say goodbye to Norway that soon.

And then you started NUS, right? – Right! This is not my first experience liv-ing in a foreign country, and I think that even though you are allowed to keep your roots, you have to adapt to the new country at the same time, and be an active part of the soci-ety. So when I decided that I wanted to stay in Norway I knew that NUS was my passport to integrate into this society, and nevertheless I

needed to be able to keep studying here under the same conditions as a Norwegian student.

You are being really involved in the organ-izations around school, such as Rokken and STiV. Did you try some other organi-zations as well, or were those two your only choices that you’ve been satisfied with, so that you´ve just kept on working for them? – Yes! In my Erasmus period, apart from my volunteer work at Rokken, I was vice- president in the International Students Union (ISU Volda), and then President of the same organization. I learnt a lot regarding politics and the ways Norwegians deal with it. Even though I really liked my work in ISU, I decid-ed to take a step forward and show up for the elections of International Responsible in STiV and I was extremely happy when I got elected!

Talking about those, what are your jobs in Rokken and STiV, for example, what kind of stuff do you do? – Well, in Rokken as Main Responsible, you are in charge of the economics of the night, and for taking every decision that has to be taken, among other things. You collabo-rate directly with the technical responsible and the security responsible of the night, in order to make it a functional and safe night. I think this is a very funny volunteer activity. It is like a shot of adrenaline and when the night starts it helps you to keep on

going until the end with barely notice of the time moving. You get to know a lot of people, and to help them at the same time. In STiV it is a lot of fun to work with politics, especially when you can actually see that our opinion matters. I collaborate with both Pangaia and ISU, and I am a member of the International Committee of the school, which allows me to be heard and to hear about the decisions that are going to affect the school in a long-term spectrum, among other projects. All of the international students are welcome to come to my office and have a cup of coffee, talk about their interests and tell me their inputs.

Could you give some advice to the new in-ternational students who came to Norway just a month ago? – My advice is clear: Don ́t be afraid. Go out and meet people. Sometimes it’s too comfortable to stay with other international people that are experiencing the same things as you, and I am sure that by this time they’ve already become your family. En-joy that, and don’t loose it. But at the same time, go out and meet Norwegians, participate in activities or volunteer work that allows you to get to know them better. Invite them to your parties and take advantage of their kind-ness and curiosity for your country to make friends that will last forever, even though your experience in Volda might end.

Text: Tomas Hajek Foto: Valentin M. Gatlan

Conscious DreamingVOICE OF INTERNATIONALS


28

OKTOBER 2014

| SPORT |

28

OKTOBER 2014

| INTERNATIONAL |

Four international students were ready for an adventure, ready for unforgettable memories. So we went to the roundabout in front of Kiwi, near the university, and started our offhanded journey to Bergen.

As travelling in Norway is quite expensive and we still wanted to see more than little Volda, we decided to try our luck by hitchhik-ing to Bergen. Because we also didn’t want to spend our money on a boring hostel, we made some plans to stay at a Couchsurfers

place (www. couchsurfing.org) for four days. Getting this address was the only prepara-tion we had made in advance.

The journey startsSo we started as complete newbies, split into two teams and help up our lovely painted Bergen signs. And then, after less than five minutes a car actually stopped. We got a ride to Lavik, which is more than half the way to Bergen. We had some nice chats, stopped at a few viewpoints and then got on the ferry towards Bergen. On the ferry we immedi-ately found a new driver and after overall six hours we finally arrived. And the luck stayed with us. Our Norwegian couchsurfer, Roger,

picked us up, squeezed all four of us with our backpacks into the nicest but smallest car ever. Then he welcomed us cordial to his cozy apartment. There, two of us had the pleasure to sleep in a comfortable bed while the other two slept in their sleeping bags on the floor, which was still fine.

Being at a couchsurfers placeAs Roger didn’t have much to do that week-end, he spend most of his time showing us around and doing his best to make our trip memorable. So we got to see the tourist at-tractions such Bryggen, where the wooden houses are, had a pre-party with Norwegians at his place and hiked on the mountain Ul-

Text & Foto: Christin Frohne

FLAT BROKE TRAVELLING


OKTOBER 2014

29

| INTERNATIONAL |

riken. One evening we met another local guy, Ben, through the platform Couchsurfing and got to see the cutest and most unique café ever.

The returnAfter four amazing days in Bergen it was time to leave again. Although all of us would (have) loved to stay a little bit longer. So we went by bus to an outlying district and the same procedure started again: splitting into two groups holding up our Volda sign and try-ing not to look not too tired and exhausted. This sounds so surreal but after less than two minutes we were sitting next to our driver Klaus, on our way straight to Volda. We even

had the luxury of being dropped off right in front of our student dorm. The other group unfortunately didn’t have the same luck as we did, because they had to switch car on a side road and got stuck there. But after two hours, the luck returned and an enormously nice bus driver stopped in the middle of no-where and took them with him on his way to Volda. Overall impressionIn summary, it is absolutely possible to travel with almost no money through Norway, but you should just keep some things in mind. Drivers who pick up hitchhikers are mostly totally bored of driving alone, so they want

to talk the whole time, even though you are driving for six hours. They don’t mind if you talk completely nonsense as long as you keep them from falling asleep. Another thing is that you should always have a rough map in your mind, so that you know where you are if you have to switch cars.

My suggestion for you: Be daring and take a risk with this adventure. You will meet many nice people, have interesting conversations and get to know the Norwegian culture. For us it was definitely not our last trip! There is only one thing to say, thank you very much for your openness and hospitality, Norwegians!


OKTOBER 2014

2928

OKTOBER 2014

| INTERNATIONAL |

Four international students were ready for an adventure, ready for unforgettable memories. So we went to the roundabout in front of Kiwi, near the university, and started our offhanded journey to Bergen.

As travelling in Norway is quite expensive and we still wanted to see more than little Volda, we decided to try our luck by hitchhik-ing to Bergen. Because we also didn’t want to spend our money on a boring hostel, we made some plans to stay at a Couchsurfers

place (www. couchsurfing.org) for four days. Getting this address was the only prepara-tion we had made in advance.

The journey startsSo we started as complete newbies, split into two teams and help up our lovely painted Bergen signs. And then, after less than five minutes a car actually stopped. We got a ride to Lavik, which is more than half the way to Bergen. We had some nice chats, stopped at a few viewpoints and then got on the ferry towards Bergen. On the ferry we immedi-ately found a new driver and after overall six hours we finally arrived. And the luck stayed with us. Our Norwegian couchsurfer, Roger,

picked us up, squeezed all four of us with our backpacks into the nicest but smallest car ever. Then he welcomed us cordial to his cozy apartment. There, two of us had the pleasure to sleep in a comfortable bed while the other two slept in their sleeping bags on the floor, which was still fine.

Being at a couchsurfers placeAs Roger didn’t have much to do that week-end, he spend most of his time showing us around and doing his best to make our trip memorable. So we got to see the tourist at-tractions such Bryggen, where the wooden houses are, had a pre-party with Norwegians at his place and hiked on the mountain Ul-

Text & Foto: Christin Frohne

FLAT BROKE TRAVELLING


OKTOBER 2014

29

| INTERNATIONAL |

riken. One evening we met another local guy, Ben, through the platform Couchsurfing and got to see the cutest and most unique café ever.

The returnAfter four amazing days in Bergen it was time to leave again. Although all of us would (have) loved to stay a little bit longer. So we went by bus to an outlying district and the same procedure started again: splitting into two groups holding up our Volda sign and try-ing not to look not too tired and exhausted. This sounds so surreal but after less than two minutes we were sitting next to our driver Klaus, on our way straight to Volda. We even

had the luxury of being dropped off right in front of our student dorm. The other group unfortunately didn’t have the same luck as we did, because they had to switch car on a side road and got stuck there. But after two hours, the luck returned and an enormously nice bus driver stopped in the middle of no-where and took them with him on his way to Volda. Overall impressionIn summary, it is absolutely possible to travel with almost no money through Norway, but you should just keep some things in mind. Drivers who pick up hitchhikers are mostly totally bored of driving alone, so they want

to talk the whole time, even though you are driving for six hours. They don’t mind if you talk completely nonsense as long as you keep them from falling asleep. Another thing is that you should always have a rough map in your mind, so that you know where you are if you have to switch cars.

My suggestion for you: Be daring and take a risk with this adventure. You will meet many nice people, have interesting conversations and get to know the Norwegian culture. For us it was definitely not our last trip! There is only one thing to say, thank you very much for your openness and hospitality, Norwegians!


30

OKTOBER 2014


OKTOBER 2014

31

| INTERNATIONAL |

Text & photo: Marlène Tencha

As a new student at the Høgskulen i Volda I am very curious about the different ca-reers which are offered at this University. Every month I will explore one different degree course and therefore interview students. Enjoy!

Magnus Solheim, 26.

Where are you from?- I‘m from a small place called Ski, which is three miles south of Oslo.Why do you study music?- The simple answer would be “WHY NOT?“ Well I actually have a diploma as a carpenter but I was in different school bands for about five years. I always got headaches because I needed to decide between being a carpenter or a musician and well here is my choice.Why did you decide to study music in Volda?- It’s one of those places in Norway where you actually can study music without hav-ing any knowledge of music before you come here. Which also means they start with the really basics of music.How is the music career in Volda structured?

- The first year is pretty basic. We have two courses each semester and one of those two courses is “General music knowledge”. They call it “Into the music”. We learn music the-ory, how to use our ears and how to play the piano. We actually have to learn how to play the piano within a year. We don ́t have a lot of time at school to get tutored but we have a lot of time to sit down and practice on our own.Actually I only get 22 minutes a week to play the drums with my tutor, but since I’m a drummer and drummers are really needed here in Volda I play in a lot of bands. But why are there so few drummers here in Volda?- I don’t know. I think the really good ones are at bigger universities where they may have more chances. But I like it a lot here. From my point of view I can say that I just love play-ing the drums and here I learn a lot about music theory as well. You get to know music from the inside. What is the key? Where are you in the song? Basically how to think as a musician. What are the other music students like? - We have everything. The age range of the music student is very wide. I guess some of them are eighteen and some are thirty-four. Some are really good at music theory and have knowledge from before and some have

been playing in school bands almost their en-tire lives. You can meet absolutely all kind of people.What do you like most about studying music?- Studying music gives me a lot of joy. It‘s fun to understand what has triggered me my whole life. I´ve only listened to music or I´ve just played music and now I can really get into the music and understand it on a much deeper level. I create and I can finally under-stand why it makes me feel this way.Are there any difficulties about studying music or being a music student?- I think it is not a thing you should go for if you are not sincerely interested in it, because it takes a lot of effort and passion. I just love music and for me it is a way of communica-tion. It is a way of life.What hopes do you have for your future concerning your music studies?- Of course I ́m enjoying the moment now be-cause it is always nice to live in the present but when I look at it realistically some of the courses that I ́m taking are giving me the pos-sibility to maybe become a music teacher or a teacher of my instrument.

STUDYING MUSIC AT HVO


OKTOBER 2014

31


OKTOBER 2014

31

| INTERNATIONAL |

Text & photo: Marlène Tencha

As a new student at the Høgskulen i Volda I am very curious about the different ca-reers which are offered at this University. Every month I will explore one different degree course and therefore interview students. Enjoy!

Magnus Solheim, 26.

Where are you from?- I‘m from a small place called Ski, which is three miles south of Oslo.Why do you study music?- The simple answer would be “WHY NOT?“ Well I actually have a diploma as a carpenter but I was in different school bands for about five years. I always got headaches because I needed to decide between being a carpenter or a musician and well here is my choice.Why did you decide to study music in Volda?- It’s one of those places in Norway where you actually can study music without hav-ing any knowledge of music before you come here. Which also means they start with the really basics of music.How is the music career in Volda structured?

- The first year is pretty basic. We have two courses each semester and one of those two courses is “General music knowledge”. They call it “Into the music”. We learn music the-ory, how to use our ears and how to play the piano. We actually have to learn how to play the piano within a year. We don ́t have a lot of time at school to get tutored but we have a lot of time to sit down and practice on our own.Actually I only get 22 minutes a week to play the drums with my tutor, but since I’m a drummer and drummers are really needed here in Volda I play in a lot of bands. But why are there so few drummers here in Volda?- I don’t know. I think the really good ones are at bigger universities where they may have more chances. But I like it a lot here. From my point of view I can say that I just love play-ing the drums and here I learn a lot about music theory as well. You get to know music from the inside. What is the key? Where are you in the song? Basically how to think as a musician. What are the other music students like? - We have everything. The age range of the music student is very wide. I guess some of them are eighteen and some are thirty-four. Some are really good at music theory and have knowledge from before and some have

been playing in school bands almost their en-tire lives. You can meet absolutely all kind of people.What do you like most about studying music?- Studying music gives me a lot of joy. It‘s fun to understand what has triggered me my whole life. I´ve only listened to music or I´ve just played music and now I can really get into the music and understand it on a much deeper level. I create and I can finally under-stand why it makes me feel this way.Are there any difficulties about studying music or being a music student?- I think it is not a thing you should go for if you are not sincerely interested in it, because it takes a lot of effort and passion. I just love music and for me it is a way of communica-tion. It is a way of life.What hopes do you have for your future concerning your music studies?- Of course I ́m enjoying the moment now be-cause it is always nice to live in the present but when I look at it realistically some of the courses that I ́m taking are giving me the pos-sibility to maybe become a music teacher or a teacher of my instrument.

STUDYING MUSIC AT HVO


32

OKTOBER 2014

| SPORT |

Tekst: Viljam Brodahl Yngve Olaussen Pål Strande Gamlemoen Sebastian Landvik-Hansen

Det finnes individualister som velger å gå utenfor allerede opptråkkede stier. I Volda finnes et idrettstilbud som er mye større enn bare håndball og fotball. Navn: Charles Andrianjafintrimo og Bjørn Christoffer SkorpenAktivitet: JudoVolda Judoklubb har en aktiv base på rundt 30 medlemmer, flere av dem studenter.

Hvilket nivå ligger dere på her?– Her går vi gjennom alle gradene, fra hvitt til svart belte. I judo behøver man heller ikke stor styrke, alt går på teknikk og balanse, for-teller han. Andrianjafintrimo har vært trener i hele 30 år, og viser til at judo trener hele krop-pen, både fysisk og mentalt. På veggen i judo-klubben henger det et ark med dojo-regler. De maner utøverne til å vise respekt

for hverandre, slik at det skapes et godt læringsmiljø. Bjørn Christoffer Skorpen fra Volda går til daglig på videregående skole, og er en aktiv figur i Volda Judoklubb.Hva er det som gjør judo så gøy?– Judo er en kjempefin treningsform som bruker mange forskjellige kroppsdeler. Vi har også et veldig godt miljø her, og man opp-når kjapt en følelse av mestring!

Navn: Oddbjørn NesAktivitet: TennisVolda tennislag ble stiftet i 1936, som også var det samme året som den første tennis-banen kom til Volda.

Hva skiller denne idretten fra andre?Det er en idrett som passer for alle. Hvis du spiller med partner så får du litt sosialt ut av det også. Har dere studenter som er medlemmer?Ikke så vidt jeg vet nei. Vi er dessverre blitt

utkonkurrert av lagidrettene som fotball, håndball og volleyball. Tennis er jo en indivi-duell sport, så man mister noe av det sosiale i forhold til de nevnte idrettene. Hva slags aldersgruppe er mest represen-tert?Det er for det meste aldersgruppen 50-70 som spiller tennis med Volda tennislag. Vi har jo både hall og utebane, så vi har ganske god kapasitet. Vi ønsker selvfølgelig at flere unge skal bli med også.Hvor mye vil det koste for en student å spille tennis?Det er en medlemskontingent på 200 kr i året. Ellers koster det 500kr å leie hallen før kl. 17.00 og 800 kr etter det. Dersom du betaler dette beløpet kan du spille i hallen i et halvt år. Jeg kan også nevne at det kommer en åpen dag i oktober, så følg med.

Navn: Odd Kåre FløtreAktivitet: SyklingVolda Cycleklubb ble etablert i 1976 av Knut, en tidligere aktiv syklist. Grunnet

UTENFOR LAGIDRETTENS TRYGGE HENDER


nedadgående interesse siden slutten av 1980-tallet har han de siste årene prøvd å få opp interessen igjen for sykling i Volda. Øn-sket er å kunne stille med så mange at man kan dele opp i to grupper – én for erfarne og én for mindre erfarne/uerfarne.

Hva skiller sykling fra andre idretter man kan drive med i Volda?– De fleste idretter i Volda er lagsporter i organisert form. I sykkelklubben er vi de-rimot en gjeng som samles på eget initiativ kun for å ha det moro på sykkelen. Vi styrer eget tempo der både erfarne og uerfarne er velkommen, sier Odd Kåre Fløtre.Hva er det med sykling som gjør at det er så gøy?– Når du sykler får du et helt annet inntrykk av naturen og omgivelsene rundt deg. Du op-plever naturen på en helt ny måte enn om du skulle sittet i bilen din. I tillegg er det både psykisk og fysisk veldig bra for deg, sier Flø-tre. Hvorfor bør studenter begynne med

sykling?– For studenter kan sykling være en morsom og billig måte å få mosjon på. Her handler om å ha det moro, mens man trener. De fleste har en sykkel og da er du allerede klar til å starte, sier Fløtre.

Navn: Thomas RiisAktivitet: KlatringKlatresiloen i Volda åpnet i 1995, og ligger plassert rett ved siden av Berte Kanutte-huset. Populariteten er stadig økende, og i løpet av fjorårssesongen var det 2000 per-soner innom!

Hvordan skiller klatring seg ut fra andre idretter? ‒ Sammenlignet med andre idretter er det er mye mer spenning og risiko knyttet til klatring, særlig når du klatrer høyt. Det er i stor grad en tomannssport, i og med at man må være en som sikrer og en som klatrer. Det er også en veldig sosial sport med tanke på at man ofte er mange personer på et lite om-

råde.Hvilken gruppe er det som holder på med klatring? ‒ Det er veldig mye friluftsfolk. De som er mye på fjelltur tar det ofte et skritt videre til klatring. Når det gjelder aldersgrupper så er det alt fra små barn til eldre som klatrer. Du finner mange studenter som driver med det også, Hvorfor burde studenter starte med kla-tring? ‒ Først og fremst så er det veldig god tren-ing. Det er en ny måte å trene på kontra tren-ingsstudioet, når du klatrer får du trent hele kroppen. Det er også veldig sosialt, og du kan bli kjent med både lokale og andre studenter her.Hvilke egenskaper kreves for å være en god klatrer? ‒ Man må ha god konsentrasjon for å klatre. Teknikk og styrke er også viktig, men man utvikler seg fort når man kommer i gang. Alle starter jo på bunn.


OKTOBER 2014

33

| SPORT |

Tekst: Viljam Brodahl Yngve Olaussen Pål Strande Gamlemoen Sebastian Landvik-Hansen

Det finnes individualister som velger å gå utenfor allerede opptråkkede stier. I Volda finnes et idrettstilbud som er mye større enn bare håndball og fotball. Navn: Charles Andrianjafintrimo og Bjørn Christoffer SkorpenAktivitet: JudoVolda Judoklubb har en aktiv base på rundt 30 medlemmer, flere av dem studenter.

Hvilket nivå ligger dere på her?– Her går vi gjennom alle gradene, fra hvitt til svart belte. I judo behøver man heller ikke stor styrke, alt går på teknikk og balanse, for-teller han. Andrianjafintrimo har vært trener i hele 30 år, og viser til at judo trener hele krop-pen, både fysisk og mentalt. På veggen i judo-klubben henger det et ark med dojo-regler. De maner utøverne til å vise respekt

for hverandre, slik at det skapes et godt læringsmiljø. Bjørn Christoffer Skorpen fra Volda går til daglig på videregående skole, og er en aktiv figur i Volda Judoklubb.Hva er det som gjør judo så gøy?– Judo er en kjempefin treningsform som bruker mange forskjellige kroppsdeler. Vi har også et veldig godt miljø her, og man opp-når kjapt en følelse av mestring!

Navn: Oddbjørn NesAktivitet: TennisVolda tennislag ble stiftet i 1936, som også var det samme året som den første tennis-banen kom til Volda.

Hva skiller denne idretten fra andre?Det er en idrett som passer for alle. Hvis du spiller med partner så får du litt sosialt ut av det også. Har dere studenter som er medlemmer?Ikke så vidt jeg vet nei. Vi er dessverre blitt

utkonkurrert av lagidrettene som fotball, håndball og volleyball. Tennis er jo en indivi-duell sport, så man mister noe av det sosiale i forhold til de nevnte idrettene. Hva slags aldersgruppe er mest represen-tert?Det er for det meste aldersgruppen 50-70 som spiller tennis med Volda tennislag. Vi har jo både hall og utebane, så vi har ganske god kapasitet. Vi ønsker selvfølgelig at flere unge skal bli med også.Hvor mye vil det koste for en student å spille tennis?Det er en medlemskontingent på 200 kr i året. Ellers koster det 500kr å leie hallen før kl. 17.00 og 800 kr etter det. Dersom du betaler dette beløpet kan du spille i hallen i et halvt år. Jeg kan også nevne at det kommer en åpen dag i oktober, så følg med.

Navn: Odd Kåre FløtreAktivitet: SyklingVolda Cycleklubb ble etablert i 1976 av Knut, en tidligere aktiv syklist. Grunnet

UTENFOR LAGIDRETTENS TRYGGE HENDER


nedadgående interesse siden slutten av 1980-tallet har han de siste årene prøvd å få opp interessen igjen for sykling i Volda. Øn-sket er å kunne stille med så mange at man kan dele opp i to grupper – én for erfarne og én for mindre erfarne/uerfarne.

Hva skiller sykling fra andre idretter man kan drive med i Volda?– De fleste idretter i Volda er lagsporter i organisert form. I sykkelklubben er vi de-rimot en gjeng som samles på eget initiativ kun for å ha det moro på sykkelen. Vi styrer eget tempo der både erfarne og uerfarne er velkommen, sier Odd Kåre Fløtre.Hva er det med sykling som gjør at det er så gøy?– Når du sykler får du et helt annet inntrykk av naturen og omgivelsene rundt deg. Du op-plever naturen på en helt ny måte enn om du skulle sittet i bilen din. I tillegg er det både psykisk og fysisk veldig bra for deg, sier Flø-tre. Hvorfor bør studenter begynne med

sykling?– For studenter kan sykling være en morsom og billig måte å få mosjon på. Her handler om å ha det moro, mens man trener. De fleste har en sykkel og da er du allerede klar til å starte, sier Fløtre.

Navn: Thomas RiisAktivitet: KlatringKlatresiloen i Volda åpnet i 1995, og ligger plassert rett ved siden av Berte Kanutte-huset. Populariteten er stadig økende, og i løpet av fjorårssesongen var det 2000 per-soner innom!

Hvordan skiller klatring seg ut fra andre idretter? ‒ Sammenlignet med andre idretter er det er mye mer spenning og risiko knyttet til klatring, særlig når du klatrer høyt. Det er i stor grad en tomannssport, i og med at man må være en som sikrer og en som klatrer. Det er også en veldig sosial sport med tanke på at man ofte er mange personer på et lite om-

råde.Hvilken gruppe er det som holder på med klatring? ‒ Det er veldig mye friluftsfolk. De som er mye på fjelltur tar det ofte et skritt videre til klatring. Når det gjelder aldersgrupper så er det alt fra små barn til eldre som klatrer. Du finner mange studenter som driver med det også, Hvorfor burde studenter starte med kla-tring? ‒ Først og fremst så er det veldig god tren-ing. Det er en ny måte å trene på kontra tren-ingsstudioet, når du klatrer får du trent hele kroppen. Det er også veldig sosialt, og du kan bli kjent med både lokale og andre studenter her.Hvilke egenskaper kreves for å være en god klatrer? ‒ Man må ha god konsentrasjon for å klatre. Teknikk og styrke er også viktig, men man utvikler seg fort når man kommer i gang. Alle starter jo på bunn.


Illustrasjon: Emilie Joten


34

OKTOBER 2014

| SPORT |

34

OKTOBER 2014

| ANNONSE |

Priseksempel: Eff.rente 3,35 %, 2 mill., o/25 år, totalt: 2.938.897 kr

Lei av burkollektiv?Bustadlån for unge på 1-2-3-4. Lær om bustadkjøp på ungbolig.no

VOLDAAUGENBLINK

KONGEN AV FIFApeikestokken_mal_oktober14.indd 34 29.09.14 02:06

OKTOBER 2014

35

| SPORT |



KONGEN AV FIFApeikestokken_mal_oktober14.indd 35 29.09.14 02:07Peikestokken_OKTOBER.indd 34 01/10/14 14:39

36

OKTOBER 2014

| SPORT |

36

OKTOBER 2014

| SPORT |

Tekst: Gunnhild Kjeilen Kallevig & Martine Furulund Foto: Halvor Solhjem Njerve

Endelig sparkes FIFA-turneringen i Volda i gang. 24 håpefulle fotballentusiaster har samme mål; å bli kåret til kongen av FIFA.

24 lag varmer opp til kamp på Rokken Fot-ballpub. Popcornduften luktes i hele lokalet og guttene inntar sofaen med en iskald øl i høyrehånda. Fire storskjermer og fire Play-station skal brukes når det hele skal avgjøres. Hvem tar pokalen hjem?

Femten kamper spilles totalt i hvert grup-pespill, før de to beste fra hver gruppe går videre til kvartfinaler. I kvartfinalene er det vinn eller forsvinn før semifinalene sparkes i gang. Det er to jevne semifinaler. Begge

ender 2-1, men til slutt er det Karl August Swanstrøm (24) og Kasper Frøjd (18) som tar seg til den gjeve finalen.

Klokken har passert midnatt og dommeren blåser i fløyta, tilskuerne flokker seg rundt storskjermen, finalen er i gang! Barcelona møter PSG på hjemmebane. Etter tjuefem tamme minutter begynner skuddene på mål å komme. Etter 40 minutter scorer Cavani for PSG, og stillingen er 0-1 til bortelaget. Det blir lagt til tre minutter tilleggstid før pause. En heading fra Messi kommer borti Digne som scorer selvmål og stillingen til pause er 1-1. Det er nå duket for en høydramatisk 2. omgang på Camp Nou.

I 72. minutt tar PSG igjen over ledelsen, Ma-tuidi scorer, stillingen er nå 1-2. Etter 90 minutter må Barcelona innse at slaget er tapt, da Van der Wiel øker ledelsen til 1-3.

Kasper Frøjd styrer PSG til overlegen seier.

– Det har vært mange tøffe kamper og mot-standen har vært veldig hard. Det er mange gode spillere her, men jeg følte at kampene bikket min vei, forteller den nykårede FIFA-kongen.

Tapte på målstrekenKarl August Swanstrøm (24) fra Oslo måtte bite i det sure eplet da han kom på an-dreplass etter en tøff finale. Det var mange intense kamper og mange gode motstandere. Swanstrøm som spiller FIFA to timer hver dag i kollektivet, møtte sterk motstand i fina-len, og all øvingen holdt ikke til seier. – Jeg hadde mye flaks og alle var veldig gode. Jeg vant mot Kasper i gruppespillet, men tapte når det gjaldt som mest så det var veldig bittert. Det var veldig kjipt å tape mot Kasper, men seieren var fortjent, sier Swan-


OKTOBER 2014

37

| SPORT |

strøm.

En guttunges drømFrøjds første møte med FIFA var i 2005. Bestefaren hadde gjort innkjøp av Xbox og FIFA 04. Etter et halvt år fikk 9-åringen Xbox-en med seg hjem da bestefaren selv aldri spilte. Frøjd spiller FIFA omtrent to ganger i uken, maks seks til syv kamper om gangen før han selv går lei. – Jeg ble veldig overrasket over at jeg vant FIFA-turneringen siden jeg ikke har øvd noe særlig før turneringen. Jeg har kun spilt FIFA tre til fire ganger her i Volda, men det blir nok mer når FIFA 15 kommer ut i september. Tror vi skal ha en liten internturnering blant gutta i klassen, smiler FIFA-kongen. Frøjd har selv vært aktiv med fotball fra 1. klasse på barneskolen til 3. klasse på vide-regående. Innimellom disse årene har han hatt to års pause, før han sluttet helt da han

flyttet til Volda for å studere journalistikk. Etter mange år med fotball og FIFA er det ikke første gangen 18-åringen har deltatt i en FIFA-turnering.

– Jeg spilte en internturnering sammen med seks til syv andre venner fra Drammen som jeg også vant. Da spilte jeg med Real Madrid som jeg synes er et av de beste lagene i FIFA, sier FIFA-kongen. Gjennom hele FIFA-turneringen spilte 18-åringen med Paris Saint-Germain(PSG). Med raske midtstoppere og vinger var det umulig å knuse Frøjd med PSG. – Jeg spilte med PSG fordi jeg har brukt dem mye før mot venner og det har fungert bra. I tillegg merket jeg tidlig i turneringen at folk slet med å stoppe dem, så jeg valgte å bare fortsette å bruke dem. PSG har raske midtstoppere som er veldig viktig for meg i FIFA, slik at jeg klarer å stoppe kontringer.

Samtidig har de raske vinger som gjør at det er mulig for meg å kontre selv. Også er det selvfølgelig Zlatan Ibrahimovic, som scorte omtrent halvparten av målene i turneringen, forteller 18-åringen.

Over all forventning I en og en halv uke har Rokken sammen med Rokken Fotballpub planlagt FIFA-turn-eringen. Leder av Fotballpuben på Rokken, Victor Kjeldstad(23), er veldig fornøyd med hvordan turneringen gikk. – Turneringen gikk over all forventning. Jeg er veldig stolt over alle som var med å arran-gere den. Det var ekstra stas å stå bak når det ble så vellykket og man kunne se så mange fornøyde mennesker som deltok, avslutter Kjeldstad.


OKTOBER 2014

37

| SPORT |

36

OKTOBER 2014

| SPORT |

Tekst: Gunnhild Kjeilen Kallevig & Martine Furulund Foto: Halvor Solhjem Njerve

Endelig sparkes FIFA-turneringen i Volda i gang. 24 håpefulle fotballentusiaster har samme mål; å bli kåret til kongen av FIFA.

24 lag varmer opp til kamp på Rokken Fot-ballpub. Popcornduften luktes i hele lokalet og guttene inntar sofaen med en iskald øl i høyrehånda. Fire storskjermer og fire Play-station skal brukes når det hele skal avgjøres. Hvem tar pokalen hjem?

Femten kamper spilles totalt i hvert grup-pespill, før de to beste fra hver gruppe går videre til kvartfinaler. I kvartfinalene er det vinn eller forsvinn før semifinalene sparkes i gang. Det er to jevne semifinaler. Begge

ender 2-1, men til slutt er det Karl August Swanstrøm (24) og Kasper Frøjd (18) som tar seg til den gjeve finalen.

Klokken har passert midnatt og dommeren blåser i fløyta, tilskuerne flokker seg rundt storskjermen, finalen er i gang! Barcelona møter PSG på hjemmebane. Etter tjuefem tamme minutter begynner skuddene på mål å komme. Etter 40 minutter scorer Cavani for PSG, og stillingen er 0-1 til bortelaget. Det blir lagt til tre minutter tilleggstid før pause. En heading fra Messi kommer borti Digne som scorer selvmål og stillingen til pause er 1-1. Det er nå duket for en høydramatisk 2. omgang på Camp Nou.

I 72. minutt tar PSG igjen over ledelsen, Ma-tuidi scorer, stillingen er nå 1-2. Etter 90 minutter må Barcelona innse at slaget er tapt, da Van der Wiel øker ledelsen til 1-3.

Kasper Frøjd styrer PSG til overlegen seier.

– Det har vært mange tøffe kamper og mot-standen har vært veldig hard. Det er mange gode spillere her, men jeg følte at kampene bikket min vei, forteller den nykårede FIFA-kongen.

Tapte på målstrekenKarl August Swanstrøm (24) fra Oslo måtte bite i det sure eplet da han kom på an-dreplass etter en tøff finale. Det var mange intense kamper og mange gode motstandere. Swanstrøm som spiller FIFA to timer hver dag i kollektivet, møtte sterk motstand i fina-len, og all øvingen holdt ikke til seier. – Jeg hadde mye flaks og alle var veldig gode. Jeg vant mot Kasper i gruppespillet, men tapte når det gjaldt som mest så det var veldig bittert. Det var veldig kjipt å tape mot Kasper, men seieren var fortjent, sier Swan-


OKTOBER 2014

37

| SPORT |

strøm.

En guttunges drømFrøjds første møte med FIFA var i 2005. Bestefaren hadde gjort innkjøp av Xbox og FIFA 04. Etter et halvt år fikk 9-åringen Xbox-en med seg hjem da bestefaren selv aldri spilte. Frøjd spiller FIFA omtrent to ganger i uken, maks seks til syv kamper om gangen før han selv går lei. – Jeg ble veldig overrasket over at jeg vant FIFA-turneringen siden jeg ikke har øvd noe særlig før turneringen. Jeg har kun spilt FIFA tre til fire ganger her i Volda, men det blir nok mer når FIFA 15 kommer ut i september. Tror vi skal ha en liten internturnering blant gutta i klassen, smiler FIFA-kongen. Frøjd har selv vært aktiv med fotball fra 1. klasse på barneskolen til 3. klasse på vide-regående. Innimellom disse årene har han hatt to års pause, før han sluttet helt da han

flyttet til Volda for å studere journalistikk. Etter mange år med fotball og FIFA er det ikke første gangen 18-åringen har deltatt i en FIFA-turnering.

– Jeg spilte en internturnering sammen med seks til syv andre venner fra Drammen som jeg også vant. Da spilte jeg med Real Madrid som jeg synes er et av de beste lagene i FIFA, sier FIFA-kongen. Gjennom hele FIFA-turneringen spilte 18-åringen med Paris Saint-Germain(PSG). Med raske midtstoppere og vinger var det umulig å knuse Frøjd med PSG. – Jeg spilte med PSG fordi jeg har brukt dem mye før mot venner og det har fungert bra. I tillegg merket jeg tidlig i turneringen at folk slet med å stoppe dem, så jeg valgte å bare fortsette å bruke dem. PSG har raske midtstoppere som er veldig viktig for meg i FIFA, slik at jeg klarer å stoppe kontringer.

Samtidig har de raske vinger som gjør at det er mulig for meg å kontre selv. Også er det selvfølgelig Zlatan Ibrahimovic, som scorte omtrent halvparten av målene i turneringen, forteller 18-åringen.

Over all forventning I en og en halv uke har Rokken sammen med Rokken Fotballpub planlagt FIFA-turn-eringen. Leder av Fotballpuben på Rokken, Victor Kjeldstad(23), er veldig fornøyd med hvordan turneringen gikk. – Turneringen gikk over all forventning. Jeg er veldig stolt over alle som var med å arran-gere den. Det var ekstra stas å stå bak når det ble så vellykket og man kunne se så mange fornøyde mennesker som deltok, avslutter Kjeldstad.


38

OKTOBER 2014

| SPORT |

38

OKTOBER 2014

| SPORT |

Tekst & Foto: Ingvild Fjellestad

Fjellvandring, klatring og fiske – i Mol-ladalen er mulighetene mange. Vi ble med friluftslivsstudenten Sigrid Jaktevig Erik-sen på helgetur med Natura. Tradisjonen tro arrangerte studentorgan-isasjonen Natura nok en gang sin årlige fjell-tur til Molladalen den første helgen i sep-tember. Blant høye fjellformasjoner og frodig lyng ligger det populære reisemålet blant studenter i Volda.

– Bratte fjellsider og spisse tinder. Det er helt fantastisk å se på! Sigrid er i sitt rette element der hun peser seg opp første del av ruten inn til Molladalen. Nok en hektisk skoleuke er over, men det betyr ikke nødvendigvis at helgen skal til-bringes på hybelen av den grunn. I sekken har Sigrid med seg telt, sovepose og liggeun-derlag. Hun og et dusin andre studenter fra høgskolen gleder seg til en helg ute i naturen.

Motbakken som møter oss fra grusveien

gir en hard start på den tre kilometer lange stien. Så snart vi er over kneika er det kun strake vegen inn til den dype dalen hvor vi slår leir for natten. Teltlagene samarbeider om middagslagingen og teltoppsett. Etter å ha fått i oss litt god mat kan vi bare lene oss tilbake og nyte tilværelsen ute i det fri.

Det ville landskapet byr på mange forskjel-lige utfordringer og gjør dette til mer enn bare en vanlig fjelltur. Ulendt terreng og stigende høydekurver karakteriserer turen som noe krevende, og er derfor fin for folk som har gått litt i fjellet.

Tindenåla Bladet er turens høydepunkt for mange. Sigrid er en av de som gleder seg til å klatre. Andre er mer skeptiske på grunn av høyden, men vil gjerne prøve seg på ut-fordringen. Skulende opp mot de majest-etiske fjellene setter vi i marsj neste morgen. Sikkerheten er viktig. Alle har fått streng beskjed om å bruke hjelm, ettersom det er fort gjort å løse ut stein når man går oppover.

Høydemetrene svelges på halvannen time, og en fantastisk utsikt over Hjørundfjorden brer seg utover. Sunnmørsalpene slår oss i ansik-tet som lyn fra klar himmel. Som en pidestall

reiser Bladet seg fra fjellformasjonene over fjorden. Sigrid smiler fra øre til øre mens hun spiser matpakka og gjør seg klar til kla-tringen. Turlederne fra Natura setter opp sikringstau, og legger til rette for at alle skal være i trygge hender.

Én etter en klatrer vi opp Bladet, strekker armene i været og rappellerer ned igjen. Si-grid er blant de tøffeste som balanserer med ett ben på toppen. Mestringsfølelsen synger i gledeshyl utover tindene.

Med føttene godt plantet på bakken er Sigrid strålende fornøyd. – Dette var virkelig gøy, roper hun og gjør en high five med nærmeste turkamerat. Hun synes studentene i Volda er heldige som har muligheten til å benytte seg av slike tilbud. På tvers av ulike studieretninger møter vi folk med felles interesser, hvor vi får være med på fantastiske opplevelser som dette.

Gleden skinner i Sigrids øyne idet hun ser triumferende utover landskapet. Solen glimter gjennom det lette skylaget og vi ser Hjørundfjorden 1300 meter under oss.

SUNNMØRSALPENE SERVERT PÅ SØLVFAT


OKTOBER 2014

39

| SMÅGODT |

For en stund tilbake fant jeg meg selv i en snarere uheldig situasjon som ga meg inspirasjon til høstens første spalte. Bare for å oppklare én ting: Jeg er i aller høyeste grad forkjemper av likestilling og liberale holdninger innenfor soverom-mets fire vegger. Men i den ennå uskrevne sexbibelen, under kapittelet ”Forbudt hvis du ønsker verdigheten i behold”, står én paragraf uthevet med røde bokstaver. Gutter skal ikke stønne.

Det er greit at dere jubler når Manches-ter United setter inn 3-1 mot Barcelona. Vi tolererer at dere skriker i frustrasjon

over å ha dødd på 24 killstreak i Call of Duty. Det som derimot ikke er greit, er at dere stønner som skuddsårede soldater mens dere iherdig setter opp tempoet for å nå klimaks. Først og fremst er det distraherende og gjør det umulig å fokusere på det man holder på med. For det andre er det en utrolig stor turn off. Det er omtrent like maskulint som om Northug skulle satt seg ned etter målstreken og begynt å gråte. Det er heller ikke spesielt nødvendig, vi forstår nemlig at du nyter det når vi sitter med pikken din halvveis ned i spiserøret. Stønning er dessuten et utrolig uheldig fenomen om man bor i kollektiv

og ikke ønsker å underrette samboerne om sine nattlige aktiviteter. Selv om du er begeistret for kinofilmen, betyr ikke det at det er nødvendig å klappe før den er ferdig. Og fortvil ikke. Hvis du først kjenner et behov for å bruke stemmebåndet mens du tar i mot en god gammeldags runde med ”ride ride ranke”, sørg heller for å bruke det på noe fornuftig. Som for eksempel dirty talk, det kan jeg garantere at hun setter mer pris på. Så hvis budskapet fortsatt er uklart: Om du er gutt i 2014, dropp høylytt stønning på soverommet. Den kvoten klarer hun fint å fylle på egenhånd.

INSTAVOLDA TAGG BILDET DITT MED #PEIKESTOKKEN OG FÅ DET I AVISA

SEXSPALTE

TID FOR Å TIE

Foto: Charlotte Oliversen Tekst: Oda Ording


OKTOBER 2014

39

| SPORT |

38

OKTOBER 2014

| SPORT |

Tekst & Foto: Ingvild Fjellestad

Fjellvandring, klatring og fiske – i Mol-ladalen er mulighetene mange. Vi ble med friluftslivsstudenten Sigrid Jaktevig Erik-sen på helgetur med Natura. Tradisjonen tro arrangerte studentorgan-isasjonen Natura nok en gang sin årlige fjell-tur til Molladalen den første helgen i sep-tember. Blant høye fjellformasjoner og frodig lyng ligger det populære reisemålet blant studenter i Volda.

– Bratte fjellsider og spisse tinder. Det er helt fantastisk å se på! Sigrid er i sitt rette element der hun peser seg opp første del av ruten inn til Molladalen. Nok en hektisk skoleuke er over, men det betyr ikke nødvendigvis at helgen skal til-bringes på hybelen av den grunn. I sekken har Sigrid med seg telt, sovepose og liggeun-derlag. Hun og et dusin andre studenter fra høgskolen gleder seg til en helg ute i naturen.

Motbakken som møter oss fra grusveien

gir en hard start på den tre kilometer lange stien. Så snart vi er over kneika er det kun strake vegen inn til den dype dalen hvor vi slår leir for natten. Teltlagene samarbeider om middagslagingen og teltoppsett. Etter å ha fått i oss litt god mat kan vi bare lene oss tilbake og nyte tilværelsen ute i det fri.

Det ville landskapet byr på mange forskjel-lige utfordringer og gjør dette til mer enn bare en vanlig fjelltur. Ulendt terreng og stigende høydekurver karakteriserer turen som noe krevende, og er derfor fin for folk som har gått litt i fjellet.

Tindenåla Bladet er turens høydepunkt for mange. Sigrid er en av de som gleder seg til å klatre. Andre er mer skeptiske på grunn av høyden, men vil gjerne prøve seg på ut-fordringen. Skulende opp mot de majest-etiske fjellene setter vi i marsj neste morgen. Sikkerheten er viktig. Alle har fått streng beskjed om å bruke hjelm, ettersom det er fort gjort å løse ut stein når man går oppover.

Høydemetrene svelges på halvannen time, og en fantastisk utsikt over Hjørundfjorden brer seg utover. Sunnmørsalpene slår oss i ansik-tet som lyn fra klar himmel. Som en pidestall

reiser Bladet seg fra fjellformasjonene over fjorden. Sigrid smiler fra øre til øre mens hun spiser matpakka og gjør seg klar til kla-tringen. Turlederne fra Natura setter opp sikringstau, og legger til rette for at alle skal være i trygge hender.

Én etter en klatrer vi opp Bladet, strekker armene i været og rappellerer ned igjen. Si-grid er blant de tøffeste som balanserer med ett ben på toppen. Mestringsfølelsen synger i gledeshyl utover tindene.

Med føttene godt plantet på bakken er Sigrid strålende fornøyd. – Dette var virkelig gøy, roper hun og gjør en high five med nærmeste turkamerat. Hun synes studentene i Volda er heldige som har muligheten til å benytte seg av slike tilbud. På tvers av ulike studieretninger møter vi folk med felles interesser, hvor vi får være med på fantastiske opplevelser som dette.

Gleden skinner i Sigrids øyne idet hun ser triumferende utover landskapet. Solen glimter gjennom det lette skylaget og vi ser Hjørundfjorden 1300 meter under oss.

SUNNMØRSALPENE SERVERT PÅ SØLVFAT


OKTOBER 2014

39

| SMÅGODT |

For en stund tilbake fant jeg meg selv i en snarere uheldig situasjon som ga meg inspirasjon til høstens første spalte. Bare for å oppklare én ting: Jeg er i aller høyeste grad forkjemper av likestilling og liberale holdninger innenfor soverom-mets fire vegger. Men i den ennå uskrevne sexbibelen, under kapittelet ”Forbudt hvis du ønsker verdigheten i behold”, står én paragraf uthevet med røde bokstaver. Gutter skal ikke stønne.

Det er greit at dere jubler når Manches-ter United setter inn 3-1 mot Barcelona. Vi tolererer at dere skriker i frustrasjon

over å ha dødd på 24 killstreak i Call of Duty. Det som derimot ikke er greit, er at dere stønner som skuddsårede soldater mens dere iherdig setter opp tempoet for å nå klimaks. Først og fremst er det distraherende og gjør det umulig å fokusere på det man holder på med. For det andre er det en utrolig stor turn off. Det er omtrent like maskulint som om Northug skulle satt seg ned etter målstreken og begynt å gråte. Det er heller ikke spesielt nødvendig, vi forstår nemlig at du nyter det når vi sitter med pikken din halvveis ned i spiserøret. Stønning er dessuten et utrolig uheldig fenomen om man bor i kollektiv

og ikke ønsker å underrette samboerne om sine nattlige aktiviteter. Selv om du er begeistret for kinofilmen, betyr ikke det at det er nødvendig å klappe før den er ferdig. Og fortvil ikke. Hvis du først kjenner et behov for å bruke stemmebåndet mens du tar i mot en god gammeldags runde med ”ride ride ranke”, sørg heller for å bruke det på noe fornuftig. Som for eksempel dirty talk, det kan jeg garantere at hun setter mer pris på. Så hvis budskapet fortsatt er uklart: Om du er gutt i 2014, dropp høylytt stønning på soverommet. Den kvoten klarer hun fint å fylle på egenhånd.

INSTAVOLDA TAGG BILDET DITT MED #PEIKESTOKKEN OG FÅ DET I AVISA

SEXSPALTE

TID FOR Å TIE

Foto: Charlotte Oliversen Tekst: Oda Ording


40

OKTOBER 2014

| SPORT |

40

OKTOBER 2014

HVA SKJER I VOLDA?OKTOBER

KVISS + DW: The Lionheads

Rokken

Casa Murilo Rokken

Bård-Vegard Solhjell

Aasen-tunet

KONSERT

KONSERT

KONSERTKONSERT

KONSERTROKKTOBER

KONSERT OKTOBERFEST

Klubb Mittwoch

Det Grøne Treet

Klubb Mittwoch

Det Grøne Treet

Skambankt Rust Club & Scene, Ørsta

Klubb Mittwoch

Det Grøne Treet

Klubb Mittwoch

Det Grøne Treet

Lurivar presenter: Grunnlova

Aasen-tunet

Fri Flyt Filmtour Rokken

Emilie Nicholas Rokken

Halloween Gi godteri til

kidsa som banker på døra di!

Morten Søberg: Om penger Aasen-tunet

Stig Ulv Det Grøne Treet

Kaveh Rokken

Open MicRokken

Polkabjørn & Kleine Heine

Rokken

Violet Road Rokken

Kim fairchild: All Of Me

Ørsta Kulturhus

Rammsund Rokken

3 10

11

17

24

12

9

22

31

8

17

30

4

11

23

1515

24

16

25


oktober 2014

Documents