omsorgsplan 2015 publikasjonen finnes på internett: … · 2014. 12. 1. · særtrykk av...

Særtrykk av St.prp. nr. 1 (2007–2008) Programkategori 10.60

Omsorgsplan 2015 Publisert av:Helse- og omsorgsdepartementet

Publikasjonen finnes på internett:www.regjeringen.no


Omsorgsplan 2015

2 Særtrykk av St.prp.nr. 1 (2007–2008) Programkategori 10.60Helse- og omsorgsdepartementet

Innhold

1 Innledning ...................................... 51.2 Stortingets behandling av

Omsorgsmeldingen ........................ 51.3 Resultatoppfølging for

Omsorgsplan i 2015 ........................ 6

2 Nytt investeringstilskudd ........... 62.1 Resultat av tidligere

investeringsprogram ....................... 62.2 Behov for fortsatt investering ........ 72.3 Utforming av nytt tilskudd ............ 82.4 Heis ................................................... 9

3 Demensplan 2015 – Den gode dagen ......................... 10

3.1 Tre hovedsaker .............................. 103.2 Virkemidler og tiltak i 2008 ............ 11

4 Andre saker ................................... 124.1 Styrket omsorgsforskning .............. 124.2 Den kulturelle spaserstokken ........ 124.3 Ny strategi for spesialisthelse-

tjenester til eldre ............................. 124.4 Tiltak overfor familier som har

barn med funksjonsnedsettelse ..... 124.5 Tverrfaglig kompetanse .................. 134.6 Gjennomgang av

autorisasjonsordningen .................. 134.7 Bedre vilkår for pårørende

som yter langvarig og krevende omsorg ............................................ 13

4.8 Gjennomgang av finansieringsordningen for fysioterapi ................................... 13

4.9 Harmonisering av den kommunale sosial- og helselovgivningen (Bernt-utvalget) .............................. 13

5 Omsorgsplan 2015 – aktivitet i 2007 ......................... 14

5.1 Kvalitetsutvikling, forskning og planlegging ...................................... 14

5.1.1 Avtale om kvalitetsutvikling i de kommunale helse- og omsorgstjenestene .......................... 14

5.1.2 Kvalitetskommuneprogrammet ..... 145.1.3 Kommunal planlegging .................. 145.1.4 Omsorgsforskning .......................... 145.1.5 Nettbasert erfaringsbank –

Omsorgsportalen ............................ 155.1.6 Utvidet pasientombudsordning ..... 155.2 Kapasitet og kompetanseheving .... 155.2.1 10 000 nye årsverk .......................... 155.2.2 Kompetanseløftet 2015 ................... 155.3 Samhandling og medisinsk

oppfølging ........................................ 175.3.1 Ny avtale for samhandling ............. 175.3.2 Status demensplan .......................... 175.3.3 Nasjonal standard for legetjeneste

i sykehjem ....................................... 185.4 Aktiv omsorg ................................... 185.4.1 Den kulturelle spaserstokken ........ 185.4.2 Mat og måltider ............................... 185.4.4 Fritid for alle .................................... 195.4.5 Støttekontakt, avlaster og frivillige

– mv. ................................................. 195.5 Partnerskap med familie og

lokalsamfunn ................................... 195.5.1 Frivillighet ........................................ 195.5.1 Ny kontakttelefon for eldre utsatt

for vold ............................................. 195.5.2 Håndbok til pårørende .................... 195.6 Andre saker ..................................... 195.6.1 Egenandeler – brukerbetaling ....... 19

Særtrykk av St.prp.nr. 1 (2007–2008) Programkategori 10.60 5Helse- og omsorgsdepartementet

Omsorgsplan 2015

1 Innledning

Regjeringen presenterte i St.meld. nr. 25 (2005-2006), Mestring, muligheter og mening en egenkompetanse- og rekrutteringsplan, mål om 10 000nye årsverk, avtale med KS om kvalitetsutvikling ikommunene og satsing på omsorgsforskning.Regjeringen varslet samtidig en helhetlig demens-plan og et nytt investeringstilskudd til bygging avsykehjem og omsorgsboliger.

Med bakgrunn i Stortingets behandling avOmsorgsmeldingen i Innst. S. nr. 150 (2006-2007)legges det her fram en egen sak som konkretisererinnholdet i Omsorgsplan 2015 og rapporterer påaktivitet i 2007. Omsorgsplan 2015 løfter fram trehovedprosjekter:

– Nye omsorgsplasserEn langsiktig investeringsordning i Husbankenmed målsetting om at det skal gis investeringstil-skudd til 12 000 sykehjemsplasser og omsorgsboli-ger i perioden 2008–2015.

– Flere årsverk med økt kompetanseRegjeringen anslår på usikkert grunnlag at det iperioden 2008-2015 er behov for ytterligere 12 000årsverk i omsorgstjenesten, med større fagligbredde og stor grad av fagutdanning. Regjeringenvil utrede dimensjoneringen av ulike utdanningersom det er behov for innen kommunal sektor, for åsikre tilstrekkelig antall kvalifisert personell forhelse- og omsorgssektoren, barnehagesektoren oggrunnskolen. For 2008 legger de frie inntektene tilrette for 2000 nye årsverk i omsorgstjenesten.

– Demensplan 2015En egen plan som setter fokus på situasjonen forpersoner med demens og deres pårørende, medutbygging av tilpassede botilbud, dagaktivitetstil-bud og økt kunnskap som hovedsaker.

I tillegg foreslås det en videre opptrapping avmidler til omsorgsforskning i tråd med Stortingetsvedtak.

Samlet foreslås det en styrking av Omsorgs-plan 2015 på 136 mill. kroner fordelt på følgendeformål– nytt investeringstilskudd til sykehjem og

omsorgsboliger, 100 mill. kroner, se Kommu-

nal- og regionaldepartementets budsjett kap.586, post 64

– Demensplan 2015, 12 mill. kroner, se kap. 761,post 21, og kap. 761, post 60

– opptrapping av midler til forskning, 15 mill. kro-ner, herunder 5 mill. kroner til styrket fors-kningsinnsats på demens, se kap. 701, post 50

– styrket opplæring og veiledning knyttet til hel-sehjelp til personer uten samtykkekompetanse,9 mill. kroner, se kap. 761, post 21

1.2 Stortingets behandling av Omsorgsmeldingen

Samfunnet står overfor krevende omsorgsutfor-dringer de neste tiårene. De kan ikke overlates tilhelse- og sosialtjenesten alene, men må løses medgrunnlag i et offentlig ansvar som involverer defleste samfunnssektorer, og ved å støtte og utvikledet frivillige engasjement fra familie, organisasjo-ner og lokalsamfunn. Omsorgsplan 2015 oppsum-merer de fem viktigste framtidsutfordringene påomsorgsfeltet:– nye brukergrupper– en aldrende befolkning– knapphet på fagpersonell og frivillige omsorgs-

ytere– medisinsk og tverrfaglig oppfølging– aktiv omsorg

Regjeringens hovedstrategi for å møte morgenda-gens omsorgsutfordringer er å utnytte den demo-grafisk sett relativt stabile perioden vi har foran osstil å planlegge og forberede den raske veksten iomsorgsbehov som forventes om 15 år og til engradvis utbygging av tjenestetilbudet, særlig medsikte på utdanning og rekruttering av helse- ogsosialpersonell og langsiktige investeringer i tek-nologi, lokaler og botilbud. Omsorgplan 2015 opp-summerer regjeringens strategier og tiltak de nær-meste årene for å møte både dagens og framtidasomsorgsutfordringer.

Stortingets behandling av Omsorgsmeldingenviste at det er enighet om hovedutfordringene oget bredt flertall bak hovedlinjene og de langsiktigestrategiene i planen. Når det gjelder de konkretetiltak, vedtok Stortinget å be Regjeringen kommetilbake med en nærmere vurdering av enkeltespørsmål i tilknytning til statsbudsjettet for 2008 og


en styrking av forskning. Stortingsvedtakene ergjengitt under:

Anmodningsvedtak nr. 383, 26. mars 2007:

«Stortinget ber Regjeringen komme tilbake tilStortinget med en egen sak i tilknytning til St.prp.nr. 1 (2007- 2008). Denne må bygge på omsorgs-meldingens fem hovedstrategier:– Kvalitetsutvikling, forskning og planlegging– Kapasitet og kompetanseheving– Bedre samhandling og medisinsk oppfølging– Aktiv omsorg– Partnerskap med familie og frivillige

Det vises særskilt til forslagene i omsorgsmeldin-gen når det gjelder satsingen på forskning,demensutfordringen, palliativ behandling, forebyg-ging av ensomhet gjennom dagaktiviteter mv. ogbedre vilkår for dem som har langvarige og kre-vende omsorgsoppgaver for pårørende. Stortingetber i tillegg Regjeringen blant annet om å vurderefølgende tiltak: – Gjennomgang av autorisasjonsordningene i

sosial- og helsetjenestene– Styrking av det nasjonale forskningsprogram-

met på eldreomsorg tilknyttet Norges fors-kningsråd

– Retningslinjer for å sikre tverrfaglig kompe-tanse fra ulike typer fagpersonell i kommune-helsetjenesten

– Kartlegging av dagens fysioterapitjeneste oggjennomgang av finansieringsordningene forfysioterapeuter

– Tiltak for å sikre kompetanse ved sykehuseneog i kommunene overfor familier som ventereller har fått et funksjonshemmet barn»

Anmodningsvedtak nr. 381, 26. mars 2007:

«Stortinget ber Regjeringen styrke det nasjonaleforskningsprogrammet for forskning på eldreom-sorg tilknyttet Norges forskningsråd.»

1.3 Resultatoppfølging for Omsorgsplan i 2015

Omsorgsplan 2015 er konkretisert gjennom enrekke målformuleringer og måltall knyttet til bådeinvesteringer, personellvekst og fagutdanning.Resultatet av planen vil imidlertid først og fremstbli målt i forhold til ambisjonen om nye årsverk ognye sykehjemsplasser og omsorgsboliger frammot 2015.

En viktig indikator på om målene i Kompetan-seløftet nås, er knyttet til økningen i andelenansatte med fagutdanning. I tillegg vil veksten i

dagaktivitetstilbud være et sentralt mål på omomsorgsplanen når sine mål, spesielt i forhold tilDemensplanen.

For å følge gjennomføringen av Omsorgsplan2015, benyttes følgende hovedindikatorer:– Tallet på nye sykehjemsplasser og omsorgsboli-

ger med samlet dekningsgrad for heldøgnsomsorgsplasser

– Tallet på nye årsverk– Andelen utførte årsverk med fagutdanning– Veksten i dagaktivitetstilbudet

Utover dette har Omsorgsplan 2015 en rekke del-mål knyttet til blant annet kvalitetsutvikling, fors-kningsinnsats, kompetanseheving, faglig bredde,legedekning og ledelse som er nærmere omtalt iomsorgsmeldingen, og som det vil bli mulig å følgegjennom statistikk og forskning.

2 Nytt investeringstilskudd

Regjeringen foreslår et nytt investeringstilskuddfor sykehjem og omsorgsboliger til heldøgnsomsorgstjeneste. Det legges til grunn en målset-ting om at det skal gis investeringstilskudd til12 000 sykehjemsplasser og omsorgsboliger i peri-oden 2008–2015, med en samlet kostnad over stats-budsjettet på 6 mrd. kroner fram til 2015. Budsjett-forslaget for 2008 innebærer at det vil bli gitt til-sagn til om lag 1000 sykehjemsplasser ogomsorgsboliger. Det gis maksimalt 600 000 kronerper sykehjemsplass og 400 000 kroner peromsorgsbolig. Til sammen foreslås en tilsagns-ramme på 500 mill. kroner i 2008.

Tilskuddet skal finansiere både økt kapasitetog utskifting og renovering av gamle og uegnedebygninger. Målgruppen for ordningen er personermed behov for heldøgnstjenester uavhengig avalder og diagnose. I tillegg til eldre inngår bl.a per-soner med langvarige somatiske sykdommer, utvi-klingshemming, psykiske og sosiale problemer.Det er spesielt behov for å tilpasse bygningsmas-sen til personer med demens og skille tydligeremellom kortidsopphold og langvarige botilbud isykehjem og omsorgsboliger.

Det nye investeringstilskuddet avløser de sær-skilte tilskuddene knyttet til Handlingsplanen foreldreomsorgen og opptrappingsplan for psykiskhelse, og er i tråd med de signaler som ble gitt fraRegjeringen Stoltenberg I allerede i 2001.

2.1 Resultat av tidligere investeringsprogram

Handlingsplan for eldreomsorgen og Opptrap-pingsplan for psykisk helse har de siste 10 årenebidratt til en betydelig utbygging og opprustning


av sykehjem og boliger til omsorgsformål. Det nyetilskuddet til investeringer bygger videre på deresultater som allerede er oppnådd.

Handlingsplan for eldreomsorgen og Opptrap-pingsplan for psykisk helse har i perioden 1998-2006 bidratt til bygging og utbedring av over40 000 sykehjemsplasser og omsorgsboliger. Tilsammen dekkes investeringskostnader for om lag32 mrd. kroner over statsbudsjettet, fordelt over enperiode på 30 år. Så langt er det bevilget om lag 17mrd. kroner og den årlige bevilgningen til Husban-ken utgjør nå 1,5 mrd. kroner. Det ble godkjentbyggeprosjekter i perioden 1998-2003, mens desiste prosjektene ferdigstilles så sent som førstehalvdel 2008.

Handlingsplan for eldreomsorgen har bidratt tilat eneromsdekningen i sykehjem er økt fra 83 pst. i1997 til over 95 pst. i 2006 og at halvparten av allesykehjemsplasser i landet nå enten er nybygd ellerfullrenovert. Dette har bidratt til å heve kvalitetenog bostandarden ved norske sykehjem.

Videre har Handlingsplan for eldreomsorgenog Opptrappingsplan for psykisk helse bidratt tilen nasjonal dekning av sykehjem og omsorgsboli-ger som har passert 30 pst. i forhold til befolknin-gen over 80 år. Registreres bare tilbud der det erbemanning til stede hele døgnet, er dekningen omlag 27 pst. i forhold til befolkningen over 80 år.Tabellen under viser at det er betydelig variasjon idekningen av sykehjem og omsorgsbolig mellomkommune. I underkant av 100 kommuner har endekningsgrad over 40 pst., mens de fleste kommu-nene har en dekningsgrad rundt 30 pst.

Kilde: SSB, KOSTRA foreløpige tall juli 2007

2.2 Behov for fortsatt investering

I Omsorgsmeldingen antydes det behov for om lag60 000 nye sykehjemsplasser og omsorgsboliger

fram til 2030. Et jevnt utbyggingsnivå de nærmeste20 årene innebærer 3000 plasser og boenheter perår. Behovsanslaget omfatter både eldre og yngrepersoner med behov for heldøgns omsorgstjenes-ter.

Siden midten av nittitallet har det vært en bety-delig vekst i yngre tjenestemottakere under 67 år,og gruppen utgjør nå 1/3 av de som mottar hjem-metjenester. Undersøkelser tyder på at denne tred-jedelen bruker 2/3 av ressursene i hjemmetjenes-ten og utgjør en betydelig andel av de som bor iomsorgsbolig med heldøgns bistand.

Som en illustrasjon økte antall hjemmetjeneste-mottakere i 2006 med 7000 personer og 4500 avdisse var under 67 år. Etter Opptrappingsplanen forpsykisk helse har Sosial- og helsedirektoratetdokumentert et udekket behov for om lag 2700omsorgsboliger. NIBR har i en ny rapport bereg-net behovet for omsorgsboliger til utviklingshem-mede til om lag 5000, og om lag 3500 antas å habehov for heldøgns tjenestetilbud.

Ifølge SSBs nasjonale framskrivninger vil antalleldre mellom 67 og 79 år og gruppen over 90 årøke med om lag 30 pst. i perioden 2006 til 2015,samtidig som gruppen mellom 80 og 89 år reduse-res med om lag 10 pst. Beregningene er basert påSSB`s framskrivninger av middelalternativet(2005). Nasjonalt er det 2 pst. av de eldre mellom67-79 år som benytter en sykehjemsplass, mensdet samme gjelder om lag 11 pst. av de eldre mel-lom 80-89 år. Av de eldre over 90 år er det 34 pst.som har tilbud om en sykehjemsplass.

Sosial- og helsedirektoratet har i grunnlagsma-terialet til Demensplan 2015 vurdert at det erbehov for 4000 nye tilrettelagte omsorgsplasser iperioden 2007-2020 og ytterligere 13 -14 000 plas-ser for personer med demens fram mot 2030. Nes-ten 80 pst. av de som i dag bor på sykehjem har endemenslidelse. Dagens sykehjem er imidlertidikke godt nok tilrettelagt for denne gruppen. IfølgeSosial- og helsedirektoratet er det allerede i dagbehov for å øke antallet plasser tilrettelagt for per-soner med demens med hele 20 000, eventueltgjennom omgjøring av eksisterende institusjons-plasser.

For perioden fram til 2015 har fylkesmennenepå oppdrag fra departementet utarbeidet en førstevurdering av behovet for nye sykehjem ogomsorgsboliger til heldøgnstjeneste og behovet forutskifting og modernisering. Kartleggingen viserbehov for om lag 12 000 sykehjemsplasser og 8000omsorgsboliger med heldøgnstjeneste:

Tabell 5.13 Samlet dekningsgrad institusjon og omsorgsbolig 2006 – Kommunevis variasjon i ant. institusjonsplasser og omsorgsboliger pr 100 innb 80 år

Kommuner med: Ant kommuner

Lav dekning (under 25%) 48

Middels dekning (25-30%) 93

Høy dekning (30-40%) 193

Svært høy dekning (over 40%) 98

I alt 432


Fylkesmennene oppgir at om lag 14 000 enhe-ter er begrunnet i behovet til befolkningen over 67år, mens de resterende 6000 enhetene knyttes tilpersoner under 67 år. Om lag 3000 av de 6000enhetene er knyttet til personer med psykiskelidelser.

Husbankens regionkontorer registrerer nå for-håndsvarslede søknader om tilskudd til sykehjemog omsorgsboliger. Før ordningen formelt er eta-blert registreres ikke ordinære søknader. Vedutgangen av august er om lag 400 sykehjemsplas-ser og 650 omsorgsboliger registrert.

Selv om det største utbyggingsbehovet førstkommer om 10-15 år, er det behov for utbygging avflere sykehjem og omsorgsboliger til heldøgnstje-neste fram mot 2015. Det nye investeringstilskud-det er et langsiktig tiltak. Det er derfor grunn til åtro at omfanget av søknader de nærmeste årene vilvære begrenset. Langsiktigheten i ordningen vil gikommunene tid til planlegging og anledning til åiverksette bygging når behovet tilsier det. Tilsva-rende vurderes det at et tilskudd på i gjennomsnitt25 pst. av investeringskostnaden innebærer en for-siktig stimulering. Ut fra en samlet vurdering leg-ger regjeringen til grunn en ramme på 12 000 syke-hjemsplasser og omsorgsboliger. Regjeringen vilfølge søknadsinngangen nøye og vurdere behovetetter hvert som Husbanken mottar dokumentertesøknader som er politisk behandlet i kommunene.

2.3 Utforming av nytt tilskudd

Tilskuddet skal stimulere kommunene til å inves-tere i sykehjem og omsorgsboliger med heldøgnsomsorgstjeneste. Målgruppen er personer medbehov for heldøgns tjenester, uavhengig av alder,diagnose og funksjonshemming. Kommunene skalkunne bygge, kjøpe eller utbedre sykehjem ogomsorgsboliger. Tilskudd forutsetter universeltutformede botilbud. Modernisering og utbyggingskal være utformet slik at det også er tilrettelagt ogtilpasset beboere med demens og kognitiv svikt, itråd med det som er lagt til grunn i Demensplan2015. Eksisterende boliger som er bygd uten til-fredsstillende fellesarealer, kan ytes tilskudd tilf.eks personalrom og areal for dagaktivitetstilbud,

dersom de oppfyller hovedformålet om heldøgns-tjeneste.

Tilskuddet skal styrke kommunenes tilbud omblant annet korttidsplasser i sykehjem og botilbudfor eldre og personer med nedsatt funksjonsevnemed behov for heldøgns omsorgstjenester, her-under også personer med utviklingshemming,nedsatt funksjonsevne eller psykiske og sosialeproblemer.

Kommuner som bygger ved hjelp av tilskuddetskal disponere omsorgsboligen og sykehjemsplas-sen for en periode på minst 20 år. Både omsorgsbo-liger og sykehjem skal oppfylle branntekniske kravi risikoklasse 6.

Ordningen skal forvaltes av Husbanken. Det erkommunen som skal søke Husbanken om til-skudd, men tilskuddene skal også kunne viderefor-midles til frivillige organisasjoner og andre som til-byr egne boligløsninger med omsorgstjenester pånon-profit-basis. Ved lokalisering av omsorgsboli-ger og sykehjem er det viktig å ta hensyn til deulike brukergruppenes ønsker og behov.

Tilskuddet skal som hovedregel beregnes somen fast prosentvis tilskuddsandel begrenset oppo-ver av et tak for samlet kostnad. Taket justeres itakt med utviklingen i anleggskostnadene for god-kjente byggeprosjekter. Taket vil bidra til å holdekostnadene nede.

Investeringstilskuddet utformes som etengangstilskudd som i gjennomsnitt dekker 25 pst.av anleggskostnadene. Med dagens kostnadsnivåtilsvarer dette om lag 500 000 kroner per boenhet.På samme måte som under Handlingsplan foreldreomsorgen foreslås det at tilskuddet til syke-hjem settes høyere enn tilskudd til omsorgsboli-ger.

For 2008 foreslås: – Sykehjemsplass gis tilskudd på 30 pst. av

anleggskostnad, maksimalt 600 000 kroner perboenhet. For renovering settes taket noe lavere.

– Omsorgsbolig med fellesareal ytes tilskudd på20 pst. av anleggskostnad, maksimalt 400 000kroner per boenhet. For renovering settes taketnoe lavere.

– Fellesareal nødvendig for å yte heldøgnstje-neste i eksisterende boliger kan finansieressom utbedringsprosjekter med inntil 30 pst. avanleggskostnad.

Husbanken skal forvalte det nye tilskuddet påsamme måte som under Handlingsplan for eldre-omsorgen og Opptrappingsplan for psykisk helse.Husbanken skal innhente uttalelse fra fylkesman-nen om prosjektet er i samsvar med kommunensbehov, og om investeringer og drift knyttet til pro-sjektet er tatt inn i kommunens årsbudsjett og øko-

Tabell 5.14 Oppsummering fylkesmannens behovsvurdering 2007

Kapasitet Utskifting I alt

Sykehjemsplasser 5 000 7 000 12 000

Omsorgsbolig 7 000 1 000 8 000

I alt 12 000 8 000 20 000


nomiplan. I tillegg skal fylkesmannen utarbeide eninnstilling til Husbanken om hvilke søknader somskal gis tilskudd innenfor det enkelte års tilsagns-ramme, vurderes på nytt ved neste års tildelingeller avslås.

Det er summen av innbyggernes behov foromsorgstjenester som bør begrunne omfanget avkommunens tjenestetilbud. Store forskjeller i leve-alder, sosiale forhold, geografiske forhold, avstan-der, vertskommuneansvar og kommunestrukturillustrerer at dette er hensiktsmessig. Både fylkes-mann og Husbanken må derfor utøve et skjønn nårde vurderer behov for tilskudd til den enkelte kom-mune. Det skal legges vekt på den enkelte kommu-nes behov og likebehandling mellom kommunene,slik at fordelingen av tilskuddene får en utjevnendeeffekt i forhold til kommunale variasjoner.

Investeringstilskuddet skal ikke bidra til å for-sterke ulikhetene i norsk omsorgstjeneste. Kom-muner som har en høy samlet heldøgnsdekning isykehjem og omsorgsboliger bør, om det ikke fore-ligger særskilte årsaker, i hovedsak bare få til-skudd til nødvendig standardheving innenfor ram-men av en heldøgns dekningsgrad av institusjons-plasser og omsorgsboliger på landsgjennomsnitt,som i dag er på 27 pst. (tallet på omsorgsplassersett i forhold til antall eldre 80 år og over).

Fylkesmennenes vurdering skal bygge på envurdering av søknadene innenfor det enkelte fylke.Nasjonale myndigheter må gjøre en samlet vurde-ring av situasjonen for hele landet og ivareta hen-synet til lik fordeling. Dette vil skje gjennom at denårlige rammen for tilsagn fordeles mellom Husban-kens fem regioner, og at Husbanken og de respek-tive fylkesmannsembeter deretter fordeler mellomkommunene. Erfaringen fra Handlingsplan foreldreomsorgen viser at prioritering og styring medfordeling av tilskudd til sykehjem og omsorgsboli-ger mellom kommuner krever et flerårig tidsper-spektiv. Med forbehold om Stortingets vedtak i detenkelte års statsbudsjett, vil Husbanken som fore-løpig ramme for lokal planlegging og søknadsbe-handling fordele totalrammen for perioden på Hus-bankregionene.

Det er viktig å sikre en helhetlig prioritering avprosjekter der kommunene med det største beho-vet innvilges tilskudd først. Basert på erfaringenmed Handlingsplan for eldreomsorgen bør detunngås at den som kommer «først til mølla» får til-skudd først. Kommuner som igangsetter byggingfør søknaden er behandlet kan undergis sammeprioritering og behandling som andre, men fåringen forhåndsgaranti.

Investering i nybygging og utbedring av syke-hjem og omsorgsboliger har økonomiske konse-

kvenser både for kommunene og staten. I tillegg tildet statlige tilskuddet vil kostnadene dekkes gjen-nom husleie og vederlagsbetaling, samt kommu-nens frie inntekter. Den statlige bostøtten til perso-ner med lav inntekt sikrer i tillegg at kommunenkan ta vanlig husleie i omsorgsboligene.

Tilskuddet plasseres på Kommunal- og regio-naldepartementets budsjett. Det vises til nærmereomtale under kap. 586, post 64 Investeringstil-skudd. Ordningens utforming skal evalueresunderveis, herunder om satsene til omsorgsboli-ger og sykehjem virker prioriteringsvridende.

Forvaltningen av den nye tilskuddsordningenvil innebære nye oppgaver for Husbanken, mensoppgavene for fylkesmennene inngår som del avoppfølgingen av Omsorgsplan 2015 og ses som envidereføring av arbeidet med Handlingsplan foreldreomsorgen og Opptrappingsplanen for psykiskhelse.

2.4 Heis

I Omsorgsmeldingen er det varslet at det nyeinvesteringstilskuddet til sykehjem og omsorgsbo-liger også kan gis til tilgjengelighetstiltak i egenbolig og atkomst, f.eks. installering av heis i eksis-terende boligbygg. For regjeringen er det viktig åkunne bidra til at den eksisterende boligbebyggel-sen blir mer tilgjengelig, og universell utforming eret prinsipp som regjeringen støtter.

Etterinstallering av heis i eksisterende bolig-bygg reiser imidlertid problemstillinger av bådebygningsmessig, økonomisk og beslutningsmes-sig karakter. Det er derfor behov for å utrede dettespørsmålet nærmere. Ikke minst gjelder detteinstallering av heis i boligbygg hvor det bor men-nesker med tyngre omsorgsbehov.

Husbanken er i ferd med å sette i gang flereforsknings- og utredningsprosjekter som fokuse-rer på installering av heis i eksisterende boligbygg.Dette gjelder bl.a. samfunnsøkonomiske effekter,kostnytteanalyser, erfaringer med etterinstalleringav heis, ulike modeller for etterinstallering, m.m.Husbanken har for øvrig inngått en intensjonsav-tale med NBBL om samarbeid rundt problemstil-linger bl.a. knyttet til tilgjengelighet og universellutforming.

Kommunal- og regionaldepartementet har utepå høring forslag til endring i Teknisk forskrift tilplan- og bygningsloven som skjerper kravet til heisi nye boligbygg. Forslaget innebærer at det måinstalleres heis i boligbygg med tre eller flere eta-sjer. I dag er det krav om heis fra fjerde etasje. Dettas sikte på at det nye regelverket trer i kraft fra 1.januar 2008.


3 Demensplan 2015 – Den gode dagen

En av de største omsorgsutfordringene samfunnetstår overfor som følge av økt levealder og endretalderssammensetning i befolkningen, er at tallet påmennesker med ulike demenslidelser sannsynlig-vis vil bli fordoblet i løpet av de nærmeste 35 år.Den sterkeste veksten vil imidlertid først skje om10 – 15 år. Dette gir tid til å forberede og planlegge,samtidig som det allerede nå er nødvendig å inves-tere langsiktig i kompetanse, teknologi og byg-ningsmasse. Det tar mange år å rekruttere ogutdanne tilstrekkelig helse- og sosialpersonell, ogdet tar ofte lang tid å planlegge og gjennomføreutbyggingen av sykehjem og botilbud.

Til grunn for demensplanen ligger en erkjen-nelse av at dagens omsorgstjeneste ikke i tilstrek-kelig grad er bygd og tilrettelagt for menneskermed demens. De nærmeste årene er det nødven-dig å foreta omlegging og endringer både i forholdtil omsorgstjenestens kompetanse, organiseringog arkitektur:

Omsorgstjenesten må kunne spille på et størrefagrepertoar og rekruttere inn flere faggruppermed større vekt på aktivisering og sosiale forholdog tiltak. Den medisinske kompetanse må styrkes,med oppfølging fra spesialisthelsetjenesten spesi-elt i forhold til diagnostisering. Utbygging av hjem-metjenester og dagaktivitetstilbud vil bli helt avgjø-rende for samspillet med familie og lokalsamfunn,og vil i mange tilfeller kunne utsette institusjons-innleggelse. Videre er ombygging og tilpasning avdagens sykehjem og omsorgsboliger nødvendigslik at de i større grad kan fungere som botilbudfor mennesker med demens.

3.1 Tre hovedsaker

På denne bakgrunn løfter Demensplan 2015 framtre hovedsaker:

Dagaktivitetstilbud

Dagtilbudet er av mange omtalt som det man-glende mellomledd i omsorgskjeden. Bare 4 pst. avde som bor hjemme med en demenslidelse har etslikt dagtilbud. Det skal først og fremst gi denenkelte et tilbud å gå til på dagtid, som kan fungereaktiviserende og stimulerende, gi gode opplevelserog meningsfulle hverdager. Det kan samtidigavlaste de nærmeste for omsorgsoppgaver på dag-tid, og på den måten bidra til at familie og ektefellekan klare å stå i en krevende omsorgssituasjon.

Regjeringen har i et eget rundskriv om «Aktivomsorg» presisert det kommunale ansvaret for

slike tilbud i tråd med sosialtjenestelovens formålom å «bidra til at den enkelte får mulighet til å leveog bo selvstendig og til å ha en aktiv og meningsfylttilværelse i fellesskap med andre.» Godt utbygdedagaktivitetstilbud kan sammen med hjemmetje-nester i mange tilfeller bidra til å forhindre ellerutsette institusjonsinnleggelse. Det blir spesieltpekt på den betydningen dagaktiviteter har formennesker med ulike demenslidelser og andremed langvarige og sammensatte sykdomsforløpeller nedsatt funksjonsevne.

Demensplanen har som mål at dagaktivitetstil-bud skal bli et sentralt ledd i omsorgskjeden forpersoner med demens. Regjeringen vil utredespørsmålet om lovfesting av dagtilbud, i sammen-heng med arbeidet med ny felles kommunal helse-og sosiallovgivning.

Bedre tilpassede botilbud

Til tross for at nesten 80 pst. av de som bor i syke-hjem har en demenslidelse, er mange sykehjemfortsatt ikke bygd og tilrettelagt for menneskermed demens og kognitiv svikt. Om de skal fungeresom botilbud for denne gruppen i framtida, kreverdet ombygging og tilpasning av en betydelig andelav dagens sykehjem og omsorgsboliger. Samtidigbør alt nytt som bygges og moderniseres medfinansiering gjennom Husbankens nye tilskudds-ordning til sykehjem og omsorgsboliger, byggesslik at det er tilpasset mennesker med demens. Daer små bokollektiv og avdelinger med aktivitetsmu-ligheter og direkte tilgang til tilrettelagte utearealbedre enn gammeldagse institusjoner i mange eta-sjer med store avdelinger og lange korridorer.

Økt kunnskap og kompetanse

– InformasjonDemenslidelsene berører hele samfunnet, og erfortsatt forbundet med uvitenhet og lite rasjonelleforestillinger og holdninger. Det trengs derfor opp-lysning og informasjon både til pasienten selv,deres nærmeste og til allmennheten, og det plan-legges en egen informasjonskampanje som skal nåalle målgruppene.

– OpplæringDe nærmeste skal også nås gjennom egne samtale-grupper og pårørendeskoler i samarbeid med fri-villige organisasjoner. Samtidig satses det på å gialle ansatte i den kommunale helse- og sosialtje-nesten nødvendig kunnskap gjennom ulike opplæ-ringstiltak.


– Ny kompetanseDen medisinske kompetansen skal styrkes bådelokalt og ved tettere oppfølging fra spesialisthelse-tjenesten både i forhold til diagnostisering ogbehandling. Regjeringen legger gjennom sinutdanningspolitikk til rette for en omsorgstjenestemed større faglig bredde, der kulturell, fysisk ogsosial aktivitet er sentrale elementer.

– ForskningManglende kunnskap om årsaker, sykdomsutvik-ling og behandlingsformer skyldes også atdemenslidelser ikke har hatt høy status innenformedisinsk forskning. Medisinsk forskning ogomsorgsforskning er derfor et svært sentralt sat-singsområde.

3.2 Virkemidler og tiltak i 2008

Demensplanen er en av delplanene underOmsorgsplan 2015, og skal bidra til å målretteomsorgsplanens mer generelle virkemidler.

De 10 000 nye årsverkene i pleie- og omsorgs-sektoren, samt regjeringens styrking av kommune-økonomien, gir kommunene rom til å kunne priori-tere utbygging av dagtilbud og drift av kommunaletjenestetilbud til personer med demens. Videre vilutbygging av tilpassede bo- og institusjonstilbud ogfellesareal med rom for dagaktiviteter bli finansiertsom en del av den nye tilskuddsordningen til syke-hjem og omsorgsboliger, dersom de oppfyllerhovedformålet om heldøgnstjeneste.

Demensplanen vil ta i bruk og målrette virke-midlene i Kompetanseløftet 2015 mot demensom-sorgen. I tillegg foreslår regjeringen å benytteytterligere 17 mill. kroner utover tidligere bevilg-ninger til demensplanens særskilte forsknings-,utviklings- og kompetansetiltak i 2008. Av dette er5 mill. kroner en del av regjeringens forslag til opp-trapping av midlene til omsorgsforskning.

Demensplan 2015 er utarbeidet på bakgrunn avRapport IS-1486 «Glemsk, men ikke glemt» fraSosial- og helsedirektoratet, med utredning avutfordringer, behov og anbefalte satsingsområder.Demensplanen inneholder strategier i et langsiktigtidsperspektiv, resultatmål for perioden fram til2015 og et fireårig handlingsprogram som oppdate-res årlig og som sees i sammenheng med de årligestatsbudsjetter. Planen vil bli revidert i 2011 etterfire år.

Flere av demensplanens tiltak er alleredeigangsatt i 2007, og av disse blir følgende videre-ført i 2008:– Styrking av Demensforbundet i Nasjonalfore-

ningen for Folkehelsen sitt lokale arbeid og vei-ledning til pårørende

– Spredning av tilbudet om pårørendeskoler ogsamtalegrupper til alle landets kommuner

– Utvikling av gode modeller for dagtilbud til per-soner med demens

– Utvikling av gode samhandlingsmodeller forutredning og diagnostikk av demens

– Utvikling av opplæringspakke om demens forpersonell uten fagutdanning

– Etablering av en nettbasert erfaringsbank ogemnebibliotek om demens

Utover dette settes følgende nye tiltak i gang i2008:

Miljøbehandling og miljøterapi

Det skal i 2008 iverksettes et treårig utviklingspro-gram vedrørende miljøbehandling og miljøterapi.Utviklingsprogrammet skal sette søkelys påfysiske og psykososiale rammebetingelser, rela-sjon og samspill, kommunikasjon og miljøterapeu-tiske metoder.

Yngre personer med demens

Det skal i 2008 iverksettes et treårig nordisk utvi-klingsprogram for yngre personer med demens.Målet med programmet er å få økt kunnskap ombelastning hos barn og ektefeller til yngre perso-ner som utvikler demens, kartlegge og iverksettetiltak som gir ektefeller og barn bedre informasjonom demenssykdommen og utvikle gode modellerfor utredning og oppfølging av yngre personermed demens.

Minoritetsspråklige med demens

Kunnskapsgrunnlaget om minoritetsspråklige per-soner som utvikler demens er svært mangelfulltbåde nasjonalt og internasjonalt. Det skal i 2008iverksettes et treårig nordisk utviklingsprogramfor personer med minoritetsetnisk bakgrunn somutvikler demens. Programmet skal bidra til øktkunnskap om bistandsbehov, diagnostisering ogbehandling av denne brukergruppen.

Informasjon til brukere og pårørende

Det skal i 2008 iverksettes en flerårig informasjons-og opplysningskampanje. Målsettingen er å skapestørre åpenhet, og gi både befolkningen og de somer spesielt berørt, økt kunnskap om demenssyk-dommene. Dette kan bidra til at personer som fårdenne lidelsen kommer tidligere til behandling ogat belastningene for pårørende og omgivelserreduseres. Informasjonstiltakene skal rettes mot


befolkningen generelt og pårørende spesielt. Denkommunale omsorgstjenesten vil både bli omfattetav og ta del i informasjonsarbeidet.

Opplæringspakke for frivillige og pårørende.

Som en del av informasjons- og opplysningsarbei-det, skal det utarbeides en egen opplæringspakkefor frivillige og pårørende. Formålet er å tilby opp-læring og grunnleggende kunnskap om demensog demenssykdommer.

Videreutdanning

Gjennom Kompetanseløftet 2015 økes videreut-danningstilbudet innen geriatri og demens for fag-personell som arbeider i omsorgstjenesten.

Forskning

Forskningsinnsatsen på demens styrkes med 5mill. kroner i 2008, som i hovedsak vil bli kanali-sert gjennom Forskningsrådets program for helse-og omsorgstjenester. Beløpet er en del av regjerin-gens samlede opptrapping av midler til omsorgs-forskning på til sammen 15 mill. kroner.

4 Andre saker

4.1 Styrket omsorgsforskning

Regjeringen foreslår å styrke forsknings- og utvi-klingsarbeidet med 15 mill. kroner. Styrkingen erknyttet til omsorgstjenestene, og eldres levekår oghelse, med spesielt vekt på demens. Bevilgningsni-vået til omsorgsforskningen er med dette økt med20 mill. kroner i løpet av to år. Av dette er 5 mill.kroner knyttet til Demensplan 2015. Midlene tilProgram for helse- og omsorgsforskning, underNorges Forskningsråd økes. For å styrke praksis-nær forskning og utvikling skal det i 2008 etableresinntil tre nye regionale FOU-sentra knyttet til høg-skoler som utdanner helse- og sosialpersonell.Forskningsrådet vil høsten 2007 invitere høgsko-lene til konkurranse om funksjonen som regionalesentre for omsorgsforskning. I samsvar med måleti omsorgsmeldingen skal det innen utgangen av2010 være etablert til sammen fem sentre. Satsnin-gen på forskning skjer i samarbeid med NorskPensjonistforbund. Det vises til omtale av Programfor helse- og omsorgstjenesteforskning i kap. 701,post 50.

4.2 Den kulturelle spaserstokken

Den kulturelle spaserstokken skal gi brukerne avomsorgstjenesten et bredt og profesjonelt kulturtil-bud. Gjennom økt samarbeid mellom kultursekto-ren og omsorgssektoren skal det utvikles godekunst- og kulturprosjekter lokalt som skal være til-gjengelig for alle eldre. Kommuner og et bredtspekter av organisasjoner har i 2007 tatt utfordrin-gen fra regjeringens omsorgsmelding om å giomsorgstjenestene en mer aktiv profil. Tiltaket blirderfor utvidet fra 10 til 15 mill. kroner i 2008, for-delt med 5 mill. kroner over Helse- og omsorgsde-partementets budsjett og 10 mill. kroner over Kul-tur- og kirkedepartementets budsjett. Det vises tilomtale i Kultur- og kirkedepartementets budsjettkap. 320, post 78 og kap. 760, post 21.

4.3 Ny strategi for spesialisthelsetjenester til eldre

Helse- og omsorgsdepartementet vil i løpet av høs-ten 2007 utarbeide en egen Strategi for styrking avspesialisthelsetjenesten for eldre 2008-2010, somgir rammene for det kommende utviklingsarbeidetfor spesialisthelsetjenesten. Berørte departemen-ter vil bli trukket inn i arbeidet med planen. Hoved-formålet er å møte utfordringene knyttet til eldresbehov for spesialisthelsetjenester på en helhetligmåte. Samspillet mellom spesialisthelsetjenestenog primærhelsetjenesten vil bli særlig vurdert.Strategien vil ha en tidsramme tilsvarende Nasjo-nal helseplan (2008-2010). Samtidig må deler avstrategien ses i et lengre tidsperspektiv. Dette gjel-der særlig personell, forskning og kompetanseut-vikling. Det legges opp til at det skal utarbeidesregionale handlingsplaner for å styrke spesialist-helsetjenester for eldre. Noen regionale helsefore-tak har allerede utarbeidet slike planer.

4.4 Tiltak overfor familier som har barn med funksjonsnedsettelse

Sosial- og helsedirektoratet gjennomførte i perio-den 2005-2006 et program kalt TaKT; tilretteleg-ging av det kommunale tjenestetilbudet til barnmed nedsatt funksjonsevne og deres familier.Målet med opplæringsprogrammet er å gi ny kom-petanse og innsikt i familienes situasjon, samt å haen helhetlig og tverrfaglig tilnæring med vekt påbrukermedvirkning. Videre skal den enkelte settesi stand til å gi god informasjon og veiledning omtjenester og rettigheter, og å ha god kvalitet påsaksbehandlingen. Det er stor pågang fra kommu-nene om deltakelse i opplæringsprogrammet, ogstort behov for mer helhetlig tilrettelegging av tje-nester til barn og unge med nedsatt funksjonsevne


og deres familier. Opplæringen foreslås derforvidereført i 2008. I tillegg vil satsingen omfatte etpilotprosjekt kalt «Familieveiviser». Prosjektet skalutvikle modeller som kan bedre tjenestetilbudet tilbarn med nedsatt funksjonsevne og deres familier.Det skal ledes av Sosial- og helsedirektoratet ogbestå av delprosjekter forankret i kommuner/bydeler og helseforetak. Modellene skal sikre reellbrukermedvirkning, individuell plan og hovedan-svarlig tjenesteyter til familier som ønsker det.

Som en oppfølging av strategiplanen «Habilite-ring av barn. Helsetjenestetilbudet til barn mednedsatt funksjonsevne og kronisk syke barn, ogderes foreldre – organisering og utvikling», somble lagt fram i 2004, har Sosial- og helsedirektora-tet gitt støtte til om lag 30 ulike prosjekter som harsom mål å bedre tilbudet til barn med funksjons-nedsettelser og deres familier. Prosjektene forut-settes å gi ny kunnskap som kan bidra til å bedreinnholdet i norske habiliteringstilbud. For ytterli-gere omtale av barnehabilitering og tiltak for brukav individuell plan vises det til omtale av Nasjonalstrategi for habilitering og rehabilitering kap. 8 idel III.

4.5 Tverrfaglig kompetanse

Regjeringens satsing på 10 000 nye årsverk innenutgangen av 2009 gir kommunene mulighet for åøke antallet helse- og sosialpersonell med fagut-danning, å rekruttere flere faggrupper og sørge forat omsorgstjenesten får større faglig bredde. Tallfra SSB viser at de 5900 nye årsverkene som kom i2006, dekkes av utdannet fagpersonell, og at ande-len årsverk uten helse- og sosialutdanning reduse-res.

Individuell plan er et verktøy som skal sikre atbrukere som har behov for det, får tjenester somer bredt og tverrfaglig sammensatt. Utarbeiding avindividuell plan skal bidra til at brukeren får et hel-hetlig, koordinert og individuelt tilpasset tjeneste-behov. Det vises til ytterligere omtale av tiltak knyt-tet til bruk av individuell plan i Nasjonal strategi forhabilitering og rehabilitering kap. 9 i del III.

Det er også satt i gang forsøk med Høgskole-og universitetssosialkontor (HUSK). Formåletmed forsøket er å styrke samarbeidet mellom prak-sis, utdanning, forskning og brukere og å styrkepraksisbasert forskning og kunnskapsbasert prak-sis. Forsøket omfatter oppgaver etter sosialtjenes-teloven, med vekt på forvaltning av økonomisksosialhjelp og arbeidsrettede tiltak, rehabiliterings-oppgaver og råd og veiledning overfor personermed helsemessige og sosiale problemer. Det visestil ytterligere omtale i kap. 761, post 77.

4.6 Gjennomgang av autorisasjonsordningen

Under behandlingen av omsorgsmeldingen vedtokStortinget å be regjeringen vurdere en gjennom-gang av autorisasjonsordningene i sosial- og helse-tjenesten (vedtak 383).

Departementet har gitt Sosial- og helsedirekto-ratet i oppdrag å foreta en generell og prinsipiellgjennomgang av helsepersonellovens autorisa-sjonsordning.

Departementet tar sikte på å følge opp spørs-målet om autorisasjonsordning for sosialpersonellsom en egen sak.

4.7 Bedre vilkår for pårørende som yter langvarig og krevende omsorg

I Innst. S. nr. 150 (2005-2006) blir regjeringen bedtom å utrede muligheten for å etablere en over-gangsordning med inntektssikring og tilknyttetkvalifiseringstiltak til dem som mangler inntekt ogkvalifikasjoner for å komme i arbeid etter langvarigomsorgsinnsats overfor pårørende.

Arbeids- og inkluderingsdepartementet er igang med å utrede strategier og tiltak som kangjøre det lettere for yrkesaktive å kombinereyrkesaktivitet med omsorg for nære pårørende.Departementet tar sikte på å legge fram et hørings-notat med vurdering av mulige tiltak.

4.8 Gjennomgang av finansieringsordningen for fysioterapi

Regjeringen har startet et arbeid med gjennom-gang av finansieringen av fysioterapitjenesten ikommunene med sikte på økt kommunalt finan-sieringsansvar. I tillegg er det foretatt en gjennom-gang av dagens betalings- og skjermingsordningerpå fysioterapiområdet. Det vises til omtale på kap.2755, post 71 under programområde 30.

4.9 Harmonisering av den kommunale sosial- og helselovgivningen (Bernt-utvalget)

Det offentlige utvalget som skulle utrede og foreslåharmonisering av den kommunale helse- og sosial-lovgivningen (Bernt-utvalget), avga innstilling ioktober 2004, jf. NOU 2004: 18, Helhet og plan isosial- og helsetjenesten -Samordning og samhand-ling i kommunale sosial- og helsetjenester.

Utvalget har foreslått å erstatte dagens sosial-tjenestelov og kommunehelsetjenestelov med enfelles lov om sosial- og helsetjenester i kommu-nene, som regulerer kommunenes ansvar, krav tiltjenestene, tjenestemottakernes rettigheter, beslut-ningsprosess og klageadgang.


Innstillingen fra utvalget har vært på høring, ogdepartementet har mottatt om lag 180 høringsutta-lelser. Høringsinstansenes syn på utvalgets forslagvarierer både når det gjelder valg av modell forframtidig lovstruktur, forslag om endring i reglerom saksbehandling, regulering av kommunenesoppgaver, tilsyn og klagebehandling m.m.

Departementet er i gang med oppfølgingen avutvalgets forslag. Arbeidet har vist at flere pro-blemstillinger må utredes nærmere, særlig forhol-det til annen helselovgivning og utviklingen av nyarbeids- og velferdsforvaltning (NAV). I tillegg vilspørsmålet om lovfesting av dagstilbud vurderes,se omtale under pkt. 3.1. Det vil bli sendt ut ethøringsnotat fra departementet før det kan utarbei-des en odelstingsproposisjon. Planen er å sende uthøringsnotatet våren 2008.

5 Omsorgsplan 2015 – aktivitet i 2007

Etter Stortingets behandling av St.prp. nr. 1 (2006-2007) og St.meld. nr. 25 (2005-2006) har Helse- ogomsorgsdepartementet iverksatt flere tiltak og pla-ner som følger opp de fem hovedstrategiene forframtidas omsorgstjeneste:

5.1 Kvalitetsutvikling, forskning og planlegging

5.1.1 Avtale om kvalitetsutvikling i de kommunale helse- og omsorgstjenestene

Regjeringen inngikk i september 2006 en ny avtalemed KS om kvalitetsutvikling i den kommunalehelse- og omsorgstjenesten. Siktemålet med avta-len er at staten og KS i fellesskap skal bidra til åforbedre kvaliteten og etablere ordninger i denkommunale helse- og omsorgstjenesten. Parteneer enige om at utfordringene må møtes ut fralokale variasjoner og behov, og legger til grunn defem hovedstrategiene for framtidas omsorgstje-neste.

Målsettingene i avtalen er i 2007 blant annetblitt fulgt opp gjennom den nye ledelsessatsingenFlink med folk i første rekke, rekrutteringssatsin-gen Aksjon helsefagarbeider, en satsing på etiskkompetanseheving i samarbeid med yrkesorgani-sasjonene og satsingen på legetjenester i syke-hjem. Nye tiltak som skal bidra til måloppnåelsenav avtalen, er under vurdering.

5.1.2 Kvalitetskommuneprogrammet

Kvalitetskommuneprogrammet er et samarbeidmellom Kommunal- og regionaldepartementet,Helse- og omsorgsdepartementet og Kunnskaps-departementet, KS, og Akademikerne, LO-Kom-

mune, YS-Kommune og Unio. Målet med samar-beidet er å øke kvaliteten i pleie- og omsorgstjenes-tene og oppveksttjenestene slik at innbyggernemerker en forbedring. Arbeidet lokalt skal særligrette seg mot medarbeiderne som møter innbyg-gerne, og skje i et samarbeid mellom lokalpoliti-kerne, den administrative ledelsen og de tilsatte/tillitsvalgte. Kvalitetskommunesamarbeidet byg-ger videre på de initiativ som allerede er tatt for åutvikle tjenestekvaliteten i kommunesektoren,blant annet avtalen om kvalitetsutvikling i de kom-munale helse- og omsorgstjenestene. Det er et målat halvparten av kommunene skal delta i kvalitets-kommunearbeidet. Deltakerkommunene skalarbeide sammen i nettverk og få faglig bistand fraprogrammet.

5.1.3 Kommunal planlegging

Omsorgsmeldingen har bidratt til å sette framtidasomsorgsutfordringer på dagsorden i kommune-planarbeidet i en rekke av landets kommuner. Stor-tingsmeldingen er trykt i stort opplag og meldin-gens analyse av framtidas behov og utfordringer pådette området blir brukt som grunnlag for lokaleframskrivninger og behovsvurderinger. Fylkes-mannsembetene og KS har også bidratt aktivt tildette gjennom å arrangere kommunekonferanserog lage debattmateriell med framtidas omsorgsut-fordringer som hovedtema.

Omsorgsutfordringene berører mange sam-funnssektorer og hele den offentlige helse- og sosi-altjenestens samspill med familie og lokalsamfunn.Det er derfor av stor betydning at planleggingen pådette området ikke begrenses til sektorplaner foromsorgstjenestene, men blir en del av kommune-plan- og økonomiplanarbeidet i den enkelte kom-mune.

5.1.4 Omsorgsforskning

Programmet for Helse- og omsorgsforskning blestyrket med 5 mill. kroner til omsorgsforskning i2007. Ved utlysning av midler i 2007 mottok pro-grammet 36 søknader med et samlet søknadsbeløppå om lag 60 mill. kroner for 2008. Programmet hartil fordeling om lag 8,5 mill. kroner per år i en tre-årsperiode. I tillegg er det allerede fire forsknings-prosjekter om omsorgstjenester som mottar tilsammen om lag 4,5 mill. kroner i 2007. Høgskoleni Gjøvik er etablert som landets første regionaleFOU-senter for omsorgsforskning, og Norges fors-kningsråd har vedtatt at Gjøvik skal ha en nasjonalkoordineringsrolle ved etablering av ytterligerefire regionale sentre for omsorgsforskning.


5.1.5 Nettbasert erfaringsbank – Omsorgsportalen

Det er i gang et arbeid med å etablere en interaktiv,nettbasert erfaringsbank for den lokale helse- ogsosialforvaltningen som også vil komme personell,brukere og pårørende til nytte. Erfaringsbankenskal formidle forskning og utviklingstiltak, synlig-gjøre gode eksempler og gi bedre muligheter for åutveksle kommunale erfaringer og styrke forvalt-ningskompetansen i omsorgstjenesten. Erfarings-banken skal støtte kommunenes arbeid med å eta-blere gode systemer for forvaltning og drift avomsorgstjenestene. Økt forvaltningskompetansevil bidra til å øke standarden på tjenestene og sikrebrukernes rettigheter gjennom økt kvalitet i ved-taks- og tildelingsprosessen Erfaringsbanken skal itillegg styrke demensomsorgen ved å ha et spesielttilbud til pårørende og personell som jobber meddemens. Det tas sikte på en gjennomgang og sam-ordning av flere nettportaler som er etablert pådette feltet. En nettbasert utgave av den nye hånd-boken om omsorgstjenester for tjenestemottakereog familie/pårørende, vil bli sett i sammenhengmed omsorgsportalen.

5.1.6 Utvidet pasientombudsordning

Forslaget om å utvide pasientombudenes ansvars-område til kommunale helse- og omsorgstjenesterhar vært på høring. Departementet tar sikte på ålegge fram et lovforslag for Stortinget i løpet avhøsten 2007.

5.2 Kapasitet og kompetanseheving

Regjeringen har gjennom styrking av kommuneø-konomien lagt til rette for en utvidelse av personell-kapasiteten med 10 000 nye årsverk i den kommu-nale omsorgstjenesten innen utgangen av 2009.For å sikre tilstrekkelig rekruttering av faglig kva-lifisert personell gjennomføres samtidig Kompe-tanseløftet 2015.

5.2.1 10 000 nye årsverk

Tall fra Statistisk Sentralbyrå viser at kommunene i2006 økte innsatsen i omsorgstjenesten med hele5900 årsverk eller 5,4 pst. I 2005-2006 er det tilsammen etablert 7800 nye årsverk. SSB viser imid-lertid til at noe av den rapporterte veksten kanskyldes endrede rapporteringsrutiner. Et stort inn-slag av små stillinger, mange vikarer og timearbei-dere gjør det krevende å benytte registertall. Der-som man holder kommuner utenfor som avvikermed mer enn 10 prosentpoeng fra den gjennom-snittlige veksten i 2006 ville veksten blitt 3200 års-

verk. Departementet legger i utgangspunktet tilgrunn 5900 flere årsverk i 2006 slik SSB har rap-portert, men erkjenner samtidig at det er usikker-het om tallene, og at den reelle veksten kan liggenoe lavere.

Basert på SSB sin rapportering for 2005 og2006 gjenstår 2200 årsverk for å nå målsettingenom 10 000 årsverk. Rapportering fra landets fylkes-menn til Sosial- og helsedirektoratet viser at kom-munene planlegger med en vekst på om lag 2500nye årsverk for 2007. Samlet viser dette at målset-tingen om 10 000 årsverk kan nås før 2009. Realise-ring av målsetting om 10 000 årsverk innen 2009følges gjennom konsultasjonsordningen mellomKS og regjeringen.

SSB sine tall for 2005 og 2006 viser videre at denye årsverkene i omsorgstjenesten dekkes avutdannet fagpersonell, og at andelen årsverk utenhelse- og sosialutdanning reduseres. Tallene viserogså at antall ansatte som jobber tilnærmet heltid iomsorgstjenesten har økt med 10 000 personer,eller om lag 20 pst. fra 2004 til 2006. Denne endrin-gen anslås isolert sett å gi en økning på om lag2500 nye årsverk.

5.2.2 Kompetanseløftet 2015

Kompetanseløftet 2015 er regjeringens kompe-tanse- og rekrutteringsplan for de kommunaleomsorgstjenestene og inngår i Omsorgsplan 2015.Planen omfatter tiltak for å sikre god rekruttering,høy kompetanse og stabil bemanning i pleie- ogomsorgssektoren, og den inneholder strategier ogtiltak som skal møte både kortsiktige og langsik-tige utfordringer: Endrede rekrutteringsforhold,høy avgang fra sektoren, behov for styrking avledelses- og veiledningskompetansen, behov forstørre faglig bredde, stort omfang av deltidsstillin-ger og at det er få menn i omsorgssektoren. Kom-petanseløftet er også ett av regjeringens virkemid-ler for å realisere regjeringens målsetting om 10000 nye årsverk. I rulleringen av handlingspro-grammet foreslås det å videreføre tiltakene fra2007, slik at tiltakene i handlingsprogrammet for2008-2011 blir følgende:

Aksjon helsefagarbeider

Aksjon helsefagarbeider er et samarbeidsprosjektmellom Sosial- og helsedirektoratet, Utdanningsdi-rektoratet og arbeidsgiverorganisasjonene KS,HSH og NAVO, som skal sikre den nye helsefagar-beiderutdanningen god rekruttering og nye lære-plasser. Søkertall til VG1 Helse og sosialfag visteen nedgang på om lag 7 pst. fra 2006 til 2007, ogsøkertall til VG2 Helsearbeiderfag i 2007 viste en


nedgang på om lag 3 pst. sammenlignet med tilsva-rende nivå innen hjelpepleie og omsorgsfag i 2006.Arbeidet vil i 2008 bestå av å etablere flere rekrut-teringspatruljer og å fortsette arbeidet med å sikreet tilstrekkelig antall læreplasser høsten 2008 og2009. Også i 2008 vil det bli arrangert NM i helse-fag, et tiltak som bidrar til rekruttering og kompe-tanseheving.

Kvalifisering av personell

Det er et mål å kvalifisere voksne uten helse- ogsosialutdanning til helsefagarbeidernivå gjennomtilpassede praksis- og opplæringsløp. Målgruppener både personer som allerede er ansatt i pleie- ogomsorgstjenesten og personer som ønsker å jobbeinnenfor sektoren. Plantall som fylkesmennene harinnhentet antyder en planlagt aktivitet i kommu-nene på om lag 1800 plasser i 2007.

Rekrutteringskampanje

Arbeidet har i 2007 blant annet bestått av prosjek-tet «Menn i omsorgsyrker» og informasjonsporta-len helseogsosialfag.no. Det vil i 2008 bli prioritertå utvikle materiale for audiovisuell kommunika-sjon.

Øke andelen med høyere utdanning

Regjeringen og KS har gjennom avtalen om kvali-tetsutvikling i den kommunale helse- og omsorgs-tjenesten forpliktet seg til å utvikle strategier og til-tak for å sikre tilstrekkelig kompetent arbeidskrafti sektoren gjennom blant annet å øke andelen medhøyskoleutdanning. Tall fra SSB viser en økning iandelen årsverk med høyere utdanning fra 24 pst. i2005 til 25½ pst. i 2006.

Desentraliserte høgskolestudier

Det gis tilskudd til desentraliserte høgskolestudieri fag der kommuner har problemer med stabil dek-ning, som for eksempel innenfor sykepleie ogergoterapi. Plantall som fylkesmennene har inn-hentet antyder en planlagt aktivitet i kommunenepå om lag 330 plasser i 2007.

Videreutdanning

Plantall som fylkesmennene har innhentet antyderen planlagt aktivitet i kommunene på om lag 1100plasser i fagskole og 1300 plasser i høgskole i 2007.Fagskoletilbudet vil gi personell med videregåendeutdanning bedre muligheter til å ta videreutdan-ning, og bidra til å heve kompetansen og redusere

avgangen fra sektoren. Fagskoleutdanningeninnenfor helse- og omsorgsfag er fortsatt i enutbyggingsfase. I tråd med prioriteringene i Kom-petanseløftet 2015 er det flest tilbud innenfor eldre-omsorg og psykisk helsearbeid.

Øke andelen som arbeider heltid

I avtalen om kvalitetsutvikling i helse- og omsorgs-tjenesten har regjeringen og KS forpliktet seg til ålegge til rette for å redusere bruken av deltidsstil-linger i helse- og omsorgssektoren for å sikre kon-tinuitet og stabilitet både for brukere og ansatte.Tall fra Statistisk Sentralbyrå viser at antall ansattesom jobber tilnærmet heltid i omsorgstjenestenhar økt med 10 000 personer, eller om lag 20 pst.fra 2004 til 2006. I samarbeid med KS er det igang-satt et arbeid med å kartlegge og vurdere ytterli-gere tiltak som skal bidra til måloppnåelsen.

Flink med folk i første rekke

Lederkompetansen i kommunene og dialogen ogsamarbeidet mellom leder og medarbeider erbedret gjennom satsingen Flink med folk. I løpetav fire år har om lag 270 kommuner og nær 40 000medarbeidere i pleie- og omsorgstjenestene deltatti lokale utviklingsprosjekter. Evalueringen av Flinkmed folk konkluderer med at den fireårige satsin-gen har vært svært vellykket. Den lokale forank-ringen fremstår som en av de viktigste suksessfak-torene.

Regjeringen og KS er enige om å videreføre degode erfaringene fra Flink med Folk. Den nye sat-singen heter Flink med folk i første rekke. Førstedel av den nye satsingen har fokus på tverrfagligledelse knyttet til psykisk helse og rus. Andre delav Flink med folk i første rekke skal styrke kom-munenes arbeid med kompetanseplanlegging oglokale utviklingsprosjekter. Dette arbeidet starteropp med lokal aktivitet høsten 2007.

Forbedring av arbeidsmiljø

Regjeringen og KS har i avtalen om kvalitetsutvik-ling i helse- og omsorgstjenesten forpliktet seg til ålegge til rette for godt arbeidsmiljø. Arbeidet med åimplementere veiledningsmateriellet «Arbeids-miljø i hjemmetjenesten» er videreført i 2007. Deter utviklet verktøy for mestring av emosjoneltarbeid i hjemmetjeneste og institusjon, og Univer-sitetet i Oslo har ferdigstilt en studie om sykefra-vær blant norske hjelpepleiere. I samarbeid medKS er det igangsatt et arbeid med å kartlegge ogvurdere ytterligere tiltak som skal bidra til målopp-nåelsen.


Undervisningssykehjem

Undervisningssykehjemmene bidrar til økt kvaliteti omsorgstjenestene ved å drive forskning, fagut-vikling og kompetanseheving gjennom prosjekter ieget sykehjem eller i samarbeid med sykehjem iandre kommuner. Erfaringene fra det enkelteundervisningssykehjem skal spres og prosjekteneskal ha nasjonal overføringsverdi. Det er i 2007seks hovedundervisningssykehjem og 11 satellit-ter som mottar statlig tilskudd. Det finnes under-visningssykehjem i alle fylker unntatt tre. For 2008er det et mål å ha minst ett satelittsykehjem i hvertfylke og minst etablere satellitter i de tre gjenvæ-rende fylkene.

Kompetansehevende tiltak for lindrende behandling og omsorg ved livets slutt

Tiltaket styrker tilbudet og bidrar til kompetanse-oppbygging i landets kommuner. Prosjekter somsikrer kvalitetsutvikling gjennom fagutvikling ogkompetanseheving med nasjonal overføringsverdiprioriteres. Tiltakene ses i sammenheng mednasjonal kreftstrategi og aktiviteten i undervis-ningssykehjemmene.

Etisk kompetanseheving

Regjeringen har i samarbeid med KS, og yrkesor-ganisasjonene etablert prosjektet «Samarbeid ometisk kompetanseheving.» Prosjektets hovedmål erå styrke den etiske kompetansen i den kommunalehelse- og sosialtjenesten. Gjennom prosjektet skaldet utvikles opplæringsprogram som sikrer at alleansatte får tilbud om grunnleggende opplæring iyrkesetikk og stimulere kommunene til å etablerearenaer for systematisk refleksjon i det dagligearbeidet. Prosjektet har et hovedfokus på opplæ-ring av førstelinjeledere og nøkkelpersoner i helse-og omsorgstjenesten, og det forutsettes at delta-kere bidrar med kunnskapsoverføring og veiled-ning av medarbeidere i tjenestene. I løpet av pro-sjektperioden skal 100 kommuner ha etablert are-naer for etisk refleksjon og deltatt i program foretisk kompetanseheving.

5.3 Samhandling og medisinsk oppfølging

5.3.1 Ny avtale for samhandling

I 2007 har regjeringen og KS undertegnet en nasjo-nal rammeavtale om samhandling på helse- ogomsorgsområdet. Avtalen er treårig og legger vektpå å etablere likverdige rammer for samhandling.Samhandlingsutfordringene skal løses ut fra lokalevariasjoner og behov. Det vises til ytterligere

omtale i del III Oppfølging av nasjonal helseplan(2007-2010).

5.3.2 Status demensplan

For å bedre kvaliteten og styrke kompetansen ogkapasiteten i tiltakskjeden for mennesker meddemens, har regjeringen utarbeidet Demensplan2015 «Den gode dagen». Allerede i 2007 ble detiverksatt en rekke tiltak for en styrking avdemensomsorgen:

Dagtilbud til personer med demens

Det er i 2007 iverksatt et treårig utviklingsprogramfor dagtilbud til personer med demens. Utviklings-programmet skal samle erfaringer om dagsenter-drift, dagtilbud/avlastning i eget hjem og i institu-sjon. Programmet skal utvikle gode modeller fordagtilbud og implementere modellene i kommu-nene.

Utredning og diagnostisering av demens

Det er fra 2007 iverksatt et treårig utredningspro-gram som har som mål å finne fram til gode model-ler for utredning og diagnostisering av personermed demens. I løpet av programperioden skal detutarbeides en veileder som beskriver gode model-ler og rutiner for å bedre kvaliteten og øke kapasi-teten i demensutredningen. 25 kommuner deltar iprogrammet. Arbeidet med opplæring og imple-mentering av diagnoseverktøy blant landets fastle-ger og kommuner er videreført i 2007.

Pårørendeskoler og samtalegrupper

Det er i 2007 startet et treårig utviklingsprogramfor spredning av pårørendeskoler og samtalegrup-per. Programmet består i å utarbeide opplærings-materiell, opplæring av kursledere og implemente-ring av tiltak. Det er innledet et samarbeid med defrivillige organisasjonene for å nyttiggjøre segderes erfaringer og kompetanse.

Informasjon til brukere og pårørende

Demensforbundet i Nasjonalforeningen for folke-helse har på bakgrunn av tildelte midler i 2007 utvi-det tilbudet av veiledningsmateriell og økt aktivite-tene i de lokale foreningene. Støtten foreslås vide-reført i 2008. Sosial- og helsedirektoratet har i 2007forberedt en informasjons- og opplysningskam-panje rettet mot pårørende, ansatte og allmennhe-ten.


Opplæring og erfaringsutveksling

En opplæringspakke i demens for ufaglærte erunder utarbeiding, og det skal etableres et samar-beid med fylkesmannen for gjennomføringen avundervisning og opplæring på området. Sosial- oghelsedirektoratet arbeider med å etablere en erfa-ringsbank og et emnebibliotek om demens. Tilta-kene skal formidle forskning og utviklingstiltak ogoppdatert fagkunnskap, samt synliggjøre godeeksempler og erfaringer fra fagfeltet. Arbeidetvidereføres i 2008.

5.3.3 Nasjonal standard for legetjeneste i sykehjem

Det er bred enighet om at innsatsen i legeårsverk isykehjem er for lav. For å legge til rette for ennasjonal standard for legetjenesten i sykehjem, ogsom et foreløpig mål har regjeringen i St.meld. nr.25 (2005-2006) varslet at det er behov for å øke inn-satsen av legeårsverk med minst 50 pst. i periodenfra 2005 til 2010.

Helse og omsorgsdepartementet har i rund-skriv til kommunene gitt kriterier for fastsettelseav lokal norm for legetjeneste i sykehjem, med pre-sisering av de krav som følger av kvalitetsforskrif-ten og internkontrollforskriften. Målsettingen omøkt innsats av legeårsverk vil bli drøftet med KSetter at kommunene har fastlagt sin norm og fyl-kesmennene har oppsummert kommunenes sam-lede behov. Sosial- og helsedirektoratet har i 2007ferdigstilt en veileder for å bistå kommunene iarbeidet med å fastsette et lokalt nivå for legetje-neste i kommunene. Det forventes at økningen iantall legeårsverk finansieres innenfor veksten ikommunale inntekter og som en del av regjerin-gens målsetting om 10 000 nye årsverk i omsorgs-tjenesten.

I 2007 ble det bevilget et øremerket tilskudd tilspredning av NOKLUS (Norsk kvalitetsforbedringav laboratorievirksomhet utenfor sykehus) til lan-dets kommuner. Deltakelse i NOKLUS gir sikrerediagnostisering og prøvetaking, reduserer antallunødvendige henvisninger og konsultasjoner tilspesialisthelsetjenesten og minsker risikoen forfeilbehandling. For 2007 og 2008 er det 335 syke-hjem som får tilbud om gratis deltakelse.

Som ledd i styrkingen av legers kompetanse ifagområdet aldersmedisin gjennomgås hele detmedisinske utdanningsløpet. Sosial- og helsedirek-toratet har på oppdrag fra departementet kommetmed forslag til slik styrking innenfor turnustjenes-ten og i spesialistutdanningen av leger. Forslageneer til vurdering i departementet.

Sosial- og helsedirektoratet gjennomførte i2006 en kartleggingsundersøkelse og utarbeidet

rapporten «Legetjenester til personer med kom-munale omsorgstjenester utenfor institusjon».Sosial- og helsedirektoratet vil i 2008 utarbeide for-slag til videre tiltak for å styrke legetjenestene tilgrupper med store behov.

5.4 Aktiv omsorg

Regjeringen legger vekt på kultur, aktivitet og triv-sel som helt sentrale og grunnleggende elementeri et helhetlig omsorgstilbud. Omsorgsmeldingenpeker på dette som en viktig utfordringene ogbeskriver «Aktiv omsorg» som en hovedstrategifor framtidas omsorgstjenester.

En rekke undersøkelser tyder på at det er pådet sosiale og kulturelle området dagens omsorgs-tjenester kommer til kort. Tilbud om dagaktiviteterframstår mange steder som det manglende leddet iomsorgskjeden. Departementet har i rundskriv tilkommunene om «Aktiv Omsorg» understreket attilbud om dagaktiviteter er en del av det kommu-nale omsorgstjenestetilbudet, enten brukeren borpå sykehjem eller mottar omsorgstjenestetilbudethjemme eller i omsorgsbolig.

Regjeringen vil utrede spørsmålet om lovfest-ning av dagtilbud i sammenheng med arbeidetmed ny felles kommunal helse- og sosiallovgiv-ning.

5.4.1 Den kulturelle spaserstokken

I statsbudsjettet for 2007 ble det bevilget 10 mill.kroner til Den kulturelle spaserstokken. Kommu-ner og et bredt spekter av organisasjoner har tattutfordringen fra regjeringens omsorgsmelding omå gjøre kunst- og kultur mer tilgjengelig for eldreog bidra til å gi omsorgstjenesten en mer aktiv pro-fil. I 2007 er det gitt tilskudd til 67 kommuner i allelandets fylker til ulike typer arrangementer og til-tak innen ulike kulturområder. Departementetmottok i alt 239 søknader fra kommuner over helelandet med en samlet søknadssum på om lag 43,6mill. kroner. Søknadene viser et omfattende enga-sjement og stor bredde i kulturtiltak for eldre. Ord-ningen blir derfor utvidet i 2008.

5.4.2 Mat og måltider

Arbeidet med faglige retningslinjer for forebyg-ging og behandling av underernærte pasienter ogpasienter i ernæringsmessig risiko ferdigstilles i2007. Disse skal implementeres i 2008 gjennomkurs og kompetansetilbud. Om lag 10 pst. av nor-ske eldre har risiko for underernæring. Kartleg-ging av mat og måltidssituasjonen i sykehjem gjen-nomføres i 2007 og følges opp i 2008 med relevante


tiltak og eventuell kartlegging av kosthold ogernæringsstatus hos enkelte brukergrupper. Tilta-ket sees i sammenheng med oppfølging avSt.meld. nr. 25 (2005–2006) og Handlingsplan forbedre kosthold i befolkningen (2007-2011).

5.4.4 Fritid for alle

Som et ledd i arbeidet med å utvikle kommunal til-rettelegging av støttekontakt og kultur- og fritids-deltakelse med bistand, har Sosial- og helsedirek-toratet i 2007 etablert et treårig prosjekt. Kristian-sand kommune skal veilede andre kommuner ogdrifter nettstedet Fritid for alle.

5.4.5 Støttekontakt, avlaster og frivillige – mv.

Videreutdanningstilbud for personell som organi-serer og gir opplæring/veiledning av støttekontak-ter, avlastere og frivillige, tilbys ved Høgskolen iBergen. I tillegg er det et desentralisert undervis-ningstilbud i Arendal og Troms. Videreutdannin-gen ble evaluert i 2006/2007 og foreslås videreførtmed støtte fra Sosial- og helsedirektoratet i 2008.

5.5 Partnerskap med familie og lokalsamfunn

5.5.1 Frivillighet

Regjeringen la høsten 2007 fram St.meld. nr. 39(2006-2007), frivillighet for alle. I meldingen pre-senteres fire hovedstrategier for å støtte opp om ogbidra til økt deltakelse i frivillig sektor: bedre ram-mebetingelser, mer lokal aktivitet og lavterskelaktivitet, styrke inkludering og integrering ogstyrke kunnskap og forskning. For å styrke delta-kelse og tilhørighet i nærmiljøet, ble det opprettet26 nye frivillighetssentraler i 2007, og det tas siktepå å opprette 13 nye i 2008.

5.5.1 Ny kontakttelefon for eldre utsatt for vold

Regjeringen vil i samarbeid med kommuner ogaktuelle frivillige/ humanitære organisasjoner eta-blere en ny kontakttelefon for eldre utsatt for vold.Sosial- og helsedirektoratet har fått i oppdrag å eta-blere kontakttelefonen. Målet er at telefonen skalvære operativ i løpet av 2008.

5.5.2 Håndbok til pårørende

Det er under utarbeidelse en håndbok (veileder)rettet mot tjenestemottakere og familie/pårø-rende. Håndboken skal beskrive rettigheter ogplikter etter helse- og sosiallovgivningen og gipraktiske anvisninger på hvordan en kan forholdeseg til helse- og sosialtjenestens forvaltning, foreksempel ved søknader, vedtak og klagebehand-ling. Den skal gi en orientering om de viktigste tje-nestetilbud den kommunale helse- og sosialtjenes-ten kan gi. Håndboken vil bli utgitt i 2008. Den vilogså bli tilgjengelig og oppdatert i en nettbasertversjon.

5.6 Andre saker

5.6.1 Egenandeler – brukerbetaling

Regjeringen varslet i St.meld. nr. 25 (2005-2006),Mestring, muligheter og mening, om behovet forpresiseringer av reglene for beregning av egenan-deler for trygghetsalarm og matombringing. Bak-grunnen er at slike tjenester i stadig større gradytes for å oppfylle et hjelpebehov som gir brukerenet krav på tjenester etter sosialtjenesteloven, jf. § 4-3. Regjeringen har fulgt opp dette ved å presiserelovforståelsen gjennom et eget rundskriv.


Omsorgsplan 2015 Publisert av:Helse- og omsorgsdepartementet

Publikasjonen finnes på internett:www.regjeringen.no

omsorgsplan 2015 publikasjonen finnes på internett: … · 2014. 12. 1. · særtrykk av...

Documents