opplæringsloven

Egenvurdering og

kameratvurdering

Videreutdanning 18.okt. 2010

Grete [email protected]

Opplæringsloven

§ 3-12. Eigenvurdering Eigenvurderinga til eleven er ein del av undervegsvurderinga. Eleven skal delta aktivt i vurderinga av eige arbeid, eigen kompetanse og eiga fagleg utvikling, jf. opplæringslova § 2-3 og § 3-4.

Hva gjør du i dag?

Er det noe av det du gjør i dag som du tenker at kan videreutvikles?

Vurdering og læring

Hva som bidrar mest til elevenes læringsutbytte• Læreren involverer elevene i vurdering av sitt eget

arbeid• Elevene får formativ vurdering i direkte kommunikasjon

med læreren• Fremovermeldingen tydelig viser veien fremover (Hattie 2007)


Læreren som involverer elevene i å lage kjennetegn og som inviterer dem til å vurdere sitt eget og medelevers arbeid, er med på å utvikle en dyp forståelse for læringsmålene hos elevene

(Hattie 2007)


Jo tydeligere målet er, jo bedre vil elevene gjøre det

(Clarke m.fl 2006)

Vurdering og motivasjon• Hvis avstanden mellom nåværende ståsted og ønsket

ståsted er for stor har det negativ virkning på motivasjon

• Nåværende ståsted og ønsket ståsted (jfr nærmeste utviklingssone)

• ”Dette er noe jeg kan klare” skaper motivasjon

Vurdering og motivasjon

Å sette seg realistiske mål er en viktig drivkraft og motivasjon i læringsarbeidet

• Hva skal vi lære i dag? (stor bokstav etter punktum)

• Hvordan vet vi at vi har lært?

• Dette må vi huske på

• Dette øver vi på

• I hvilke situasjoner kan vi få bruk for det vi lærer nå?

Vurdering og motivasjon

Elevene gir uttrykk for at de liker vurdering når:• De vet hva målet er • De vet hva de skal gjøre for å nå målet• De diskuterer med læreren hva vurderingen skal være• De får individuell forovermelding• De får positiv tilbakemelding før kritikk• De får medelev fremovermelding(Leich 2007)

Eks kompetansemål norsk

2. trinnMålet for opplæringen er at eleven skal kunne • trekke bokstavlyder sammen til ord • lese store og små trykte bokstaver

4. trinnMålet for opplæringen er at eleven skal kunne• skrive med sammenhengende og funksjonell håndskrift • skrive fortellinger, dikt, brev og sakpreget tekst • ordne tekster med overskrift, innledning og avslutning

7. trinnMålet for opplæringen er at eleven skal kunne• skrive sammenhengende med personlig og funksjonell håndskrift • strukturere tekst etter tidsrekkefølge og tema og skape sammenheng mellom

setninger og avsnitt • mestre ortografi, tegnsetting, variert ordforråd og bruk av ulike setningskonstruksjoner

Mål - Elevmedvirkning

Lærerens arbeid• Analyse av målet/målene og hva elevene skal gjøre for å nå målet/målene

Sammen med elevene• Snakke om delmålet/målene med elevene.

Hva skal de lære og hva skal de gjøre

Lærerens arbeid• Lag oppgaver som vil gjøre elevene i stand til å nå målene

Sammen med elevene• Synliggjør læringsmålene for elevene – på tavla, på veggen, på arbeidsplan

Hvordan kan dette gjøres i din klasse?


VISK = Vi skal kunne

Felles delmål for hele elevgruppen

Hvordan forklare disse målene for din

elevgruppe?

Slik kan dere arbeide

.

.

.


• Plakat på veggen• Lese høyt sammen med elevene• Snakke om hvordan målene kan nås

Fokus både på endelig delmål og på

prosessen

Gir elevene mulighet til å vurdere hensikten med

egen læring og kvaliteten på det de har gjort

Mål - egenvurdering

MEMÅ = Mine egne mål

Nivå og arbeidsmåter elevene velger for

best mulig å nå målene

Hvordan hjelpe elevene å velge nivå som gir

dem passende utfordringer?

Synliggjøre fagmål

Dette lærer vi nå:

Matte Norsk Engelsk

7

8

9

10

L / l

HAR / har

SOL / sol

ELV /elv

GREEN

RED

BLUE

BLACK

Synliggjøre sosiale mål

Bevare Forbedre

Komme presis

Holde arbeidsro

Alle får lov å bli med på leken

Dele med hverandre

Rekke opp hånda

Alle må være stille når andre snakker

Egenvurdering

Læreren kan hjelpe elevene til å ha kompetanse og lyst til å ta ansvar for egen læring ved hjelp av å utvikle egne ferdigheter i egenvurdering

I egen klasse:

1 stopp og reflekter - ”hvor er vi nå”

2 se etter egne fremskritt - ”hva har vi lært”

3 vurder arbeidet opp mot kjennetegn - ”hvordan vet vi dette”

Læringsmål:

Jeg kan si noe hyggelig til en annen elev

Jeg kan kjenne igjen lyden H

Jeg kan forklare hva tiervenner er

Egenvurdering

Utgangspunkt sjekklister

Egenvurdering

To stjerner og et ønske

Fin kjirke

Fint tre

Kanse lit høyere himel

Egenvurdering

Trafikklys

Jeg kan fortelle om noe jeg har lest

Egenvurdering

Trafikklys Egenvurdering

lett

– passe

vanskelig

Egenvurdering

Refleksjonskort

Dette lærte jeg forrige time/i går/i perioden:

Å skrive

Å regne oppgaver med

Dette hjelper meg å lære

Egenvurdering

3, 2, 1 regelen

• 3 ting jeg har lært

• 2 ting som var vanskelig å forstå

• 1 ting jeg vil lære mer om

Egenvurdering

Blinken

Vi må øve mer

Bra, men kan bli bedre

Hurra!!!

Henge tøyet pent på plassKomme rolig inn i timenSette seg raskt ved pulten

Egenvurdering

Sjekkliste for en god presentasjon Det vurderes om du

Lav grad Middels grad Høy grad

tar hensyn til hvem mottakeren er, barn, jevnaldrende, voksen

snakker slik at den som lytter forstår det du sier

har god stemmebruk

har god kontakt med tilhørerne

Egenvurdering

Sjekkliste for en god lytterDet vurderes om du

viser interesse for den som snakker

viser interesse for det han/hun sier

Kameratvurdering

• Elever får større forståelse for målene ved å gi hverandre tilbakemelding

• Elever liker å få tilbakemelding fra medelever

Kameratvurdering kan være:• Fortell om noe du likte• Still et spørsmål• Gi et råd eller forslag knyttet til kjennetegnene

Kameratvurdering

Elever bør trenes i kameratvurdering både fordi det har en indre verdi for eleven selv og fordi kameratvurdering kan hjelpe elevene til å trene sine ferdigheter i egenvurdering

(Black and William 2002)

Når elevene har vært med på å lage kjennetegn, er det enklere for elevene å gi hverandre konstruktive tilbakemeldinger

(Shona Muller, lærer Edmonton)

Kameratvurdering

Vi forteller historier. En snakker og en lytter. Den som lytter bruker ”tommelen opp-metoden” når noe er bra

Kameratvurdering

” Det er bedre å si: Du kan godt skrive litt større bokstaver på forsiden enn å si: Du skriver alltid så små bokstaver på forsidene dine”

Egenvurdering /kameratvurdering

• Hvilke forutsetninger må være til stede for at elevene skal kunne praktisere egenvurdering og kameratvurdering?

Positive / neg. sider?

• Hvordan kan elevene trene på i å gi hverandre gode fremmovermeldinger?

Tenk – drøft 15 min.

Læringsvenn

• En som hjelper å lære• En samtalepartner• En å diskutere med• En å samarbeide med• En å få tilbakemelding av

• Tilfeldige partnere som byttes ut jevnlig

Modeller for egenvurdering

Modellen over egenvurdering (basert på Black & Wiliam, 1998) består av følgende delprosesser:

• tidligere kunnskap og ny målsetting• tro på egen evne og motivasjon• valg av strategier • overvåking og refleksjon som et bindeledd mellom og i

alle delprosessene

Modeller for egenvurdering

Stiggings et al. (2007) beskriver egenvurdering som bestående av:

• identifisering av egne styrker og områder for forbedring• behovet for oversikt over nøkkelbegreper og spørsmål

om disse områdene• bruk av etablerte målkriterier • velge ut gode arbeider og forklare hvorfor de er gode• gi beskrivende ‘feedback’ til medelever og bruke egen og

andres ‘feedback’ for å gjenkjenne hva de har behov for å jobbe videre med og sette egne mål (Stiggins et al., 2007 s.44).

Mappe / portfolio

Arbeidsmappe/arbeidsbok

Presentasjonsmappe/presentasjonsbok (boka mi)– Tegninger– Tekster– Bilder– ”Produkter”– Prøver– Oppgaver– Egenvurderinger/refleksjoner

”Læringsboka mi” - innhold

Noe valgfritt + noe som bestemmes av lærer

Første halvår:

Til sommeren:

Lærer og elev

Det du tror om meg

Slik du er mot meg

Hvordan du ser på meg

Hva du gjør mot meg

Hvordan du lytter til meg

Slik blir jeg

opplæringsloven

Documents