08.06.2016

1

Bente Brokstad Herlofson* Hanne Kleven Ingstad Avdeling for oral kirurgi og oral medisin, Det odontologiske fakultet

Universitetet i Oslo

*Radiumhospitalet, Tann-og kjeve, ØNH-avd., Rikshospitalet, OUS

ORAL MEDISIN

ORAL DIAGNOSTIKK

Årsmøte Tannpleierforeningen 26.05.16

Oral medisin/oral diagnostikk Tannpleierens rolle?

• Hvordan gjøre en oralmedisinsk

undersøkelse?

– Hva skal du se etter?

– Normalanatomi/patologi?

– Suspekte funn?

• Vanlige oralmedisinske tilstander

• Medisinske risikopasienter

Befolkningsvekst – sykdomspanorama?

67-74 år

60-66 år

55-59 år

15-54 år

Populasjonsforandring, 2005-2050

Kreftregisteret 2010

STATUS - 2016

• Redusert kariesforekomst

• Økt tilvekst av eldre

• Nye medikamenter/beh.regimer

• Polyfarmasi

– Interaksjoner

– Bivirkninger

08.06.2016

2

DIAGNOSTIKK?

GOD ANAMNESE!

• Generell sykehistorie

• Oral sykehistorie

• Medikamenter

• Allergier

HELSESKJEMA

• Hvordan brukes det?

• Hvordan behandler vi

det?

• Hvor ofte bør det

oppdateres?

Det aktuelle?

• Tidligere sykdommer og familiehistorie

• Når begynte symptomene?

• Hvordan begynte de?

• Hva skjedde forut for symptomene?

• Hvordan har det videre forløp vært?

Klinisk undersøkelse

• Almentilstand

• Ekstraoral undersøkelse

– hode/hals/hud

• Intraoral undersøkelse

– alle fysiske funn i munnhulen

Diagnose (”gjennom kunnskap”, kunsten å skille en

sykdom fra en annen)

• Klinisk/tentativ/foreløpig

diagnose

• Histopatologisk diagnose

• Differensial diagnose

• Diagnose ved eksklusjon

Diagnose - behandling - prognose

Diagnostiske verktøy

• Mikrobiologisk diagnostikk

– bakterie/sopp/virus

• Hematologisk undersøkelse

– klinisk kjemisk laboratorium

• Radiologisk undersøkelse

• Histologisk prøvetaking (biopsi)

• Salivatest

08.06.2016

3

Tannpleierens rolle er viktig!

Hvordan undersøke

pasienten?

• Munnhulen

• Normalanatomi

• Hva skal dere se etter?

• Hvordan håndtere funn?

Tenner

Tyggemuskler

Slimhinner

Saliva

Bihuler

Bakterier

Munnhulen og tilgrensende vev

Oralmedisinsk undersøkelse

Masterstudentprosjekt (mai 2013). Stud. Odont. Elise Sand, Marit Solhus, Liselotte Heivand. Veiledere: Tine M. Søland, Bente Brokstad Herlofson

08.06.2016

4

Hva skal dere se etter?

• Hvite- og røde forandringer

• Ulcerasjoner

• Vesikler og bullae

• Vevsnydannelser og

utvekster

• Fissurer/sprekker

• Pigmenteringer

• Hevelse, kuler og

oppdrivning

Hva kan det være tegn på?

• Svulster (benigne/maligne)

• Potensielt maligne forandringer

• Infeksjoner (virus, bakterier, sopp)

• Slimhinnelidelser

• Medikament-/material-/ behandlingsrelaterte

– Lichenoide reaksjoner

– GVHD (graft versus host disease)

– Kjevebensnekrose

• Orale funn ved systemiske sykdommer

Tannpleierens rolle?

• Skille farlig fra ufarlig

– Alarmsymptomer på kreft

Økning i forekomst av kreft?

Forekomst av kreft i

munnhulen i 2005

67-74 år

60-66 år

55-59 år

15-54 år

Populasjonsutvikling, 2005-2050

Kilde: Kreftregisteret

67-74 yrs

60-66 yrs

15-54 yrs

55-59 yrs

Global burden of oral diseases (Tall fra Murray et al. Lancet 2012)

24 Jin LJ et al. Global burden of oral diseases: emerging concepts, management and interplay with systemic health. Oral diseases. Accepted Date : 16-Dec-2015doi:10.1111/odi.12428

Trender (1981-2010)

aldersjusterte incidensrater

Kreft:oropharynx, munnhule

25 Auluck et al. BMC Cancer 2014

Men

Women

munnhule

oropharynx

munnhule

oropharynx

08.06.2016

5

1–5

yrs relative

survival for

cancer in oris

and pharynx in

the

period 1996 –

2000

Kilde: Kreftregisteret

2010

ORAL CANCER

Tidlig diagnostikk – bedre overlevelse!

• >90% av munnhulekrefttilfeller er

platepitelkarsinom

• Behandling ikke kommet særlig mye lenger

på siste 30år

• Tidlig diagnostikk er viktigst

• Vårt ansvar – BRUK 60 sekunder på ”oral

cancer undersøkelse”

• Viktigste risikofaktorer – røyk og alkohol

Hvorfor sen diagnostikk?

• ”Patients and doctors delay”

• Kunnskap

• Praksis relatert til oral cancer

– Mangelfull oralmedisinsk

undersøkelse

Alarmsymptomer på kreft

• Generelle

–Legen

• Lokale, munnhule

–Tannlegen, legen?

”Oral cancer undersøkelse”

Masterstudentprosjekt (mai 2013). Stud. Odont. Elise Sand, Marit Solhus, Liselotte Heivand. Veiledere: Tine M. Søland, Bente Brokstad Herlofson

Alarmsymptomer – orale

• Vevsnydannelser/utvekster som ikke blir borte innen 2-3uker – Knudrete overflate

• Sår som ikke blir borte innen 2-3 uker – Indurasjon

• Rød og hvit, ikke-homogen forandring

• Parestesier, endret følelse, enkeltsidig

• Kuler, spesielt i overleppe

• Hevelser

• Forstørrede, lymfeknuter

• Blødning/petekkier

• Mobile tenner

• Smerter (ofte sent i forløpet)

08.06.2016

6

Vevsnydannelser

som ikke forsvinner på 2-3 uker

• Utrede videre – malignt inntil det motsatte

er vist

Første tegn:

ofte ikke et sår, men

en vevsnydannelse

/utvekst

Ofte knudrete

overflate

Sår som ikke blir borte

innen 2-3 uker

Røde og hvite forandringer

Fotodokumentasjon viktig ved oppfølging av forandring!

Leukoplaki – erytroleukoplaki – erytroplaki

Hva gjør jeg ved mistenkelig funn?

• Henvise?

–Hvor?

• Stor mistanke

– Direkte til behandlende instans

• ØNH-avd sykehus

• Ev ring

• Følg opp henvisningen!!

• Usikker – Oral-/kjevekirurg,

tannlege

KONKLUSJON

• Oppdater kunnskap og fokuser på

alarmsymptomer

• Ta pasientens symptomer på alvor

• Tren på ”oral medisinsk undersøkelsesteknikk”

• Husk tannlegen som samarbeidspartner!

• Ikke glem pasienten, følg opp!

08.06.2016

7

Bente Brokstad Herlofson, Hanne Kleven Ingstad Avdeling for oral kirurgi og oral medisin, Det odontologiske fakultet

Universitetet i Oslo

*Radiumhospitalet, Tann-og kjeve, ØNH-avd., Rikshospitalet, OUS

2. Vanlige oralmedisinske

tilstander

Årsmøte Tannpleierforeningen 26.05.16

Hva kan det være? Årsak?

VIRUS

BAKTERIER

AUTOIMMUNITET

HYPERSENSITIVITETSREAKSJON

SOPP

Aftøs stomatitt

• Forekomst

– Menn / kvinne i forholdet 3 / 2

• 2% av alle svenske personer lider av dette

• Ca. 60 % av befolkningen i Skandinavia har

en eller annen gang hatt et aftøst sår

(Porter, Scully, Pedersen, 1998)

Klassifisering

– Minor afte utgjør 80-90 % av total

forekomst

– Major afte utgjør 7% -22 % av total

forekomst

– Herpetiforme after utgjør 1-5 % av total

forekomst

Minor afte Major afte

08.06.2016

8

Herpetiform afte Årsak?

• «Aftøs stomatitt er å regne som

et reaksjonsmønster hvor en del

etiologiske faktorer gir opphav til

samme kliniske bildet, nemlig

sårdannelse» Mats Jontell 2016

Predisponerende faktorer

• Bakterier

• Virus

• Arv

• Hormoner

• Stress

• Matvarer

• Medikamenter

• Traume

Finne nålen i høystakken!

Systemiske tilstander forbundet med

orale ulcerasjoner

– Bechet`s syndrom

– Cøliaki

– Matintolleranse

– Mb Crohn

– Ulcerøs kolitt

– Vitaminmangel

Behandling

Systemiske

steroider

Tetracyklin-skylling

Lokale steroider

Tannkrem/Skyllemiddel/B12/Folsyre

Bla.

Thalidomid

Mats Jontell

Orale herpesinfeksjoner

• Herpes simplex type I

• Herpes simplex type II

• Varicella Zoster virus

• Epstein – Barr virus

• Cytomegalovirus

08.06.2016

9

Herpes simplex type 1

• Nevrotropt virus

– Slår seg ned i nervebanene

• Bifasisk

– Primærinfeksjon og så

reaktivering

– Latensfasen

• Viruset ligger i dvale i ganglier

Herpes simplex type 1

• Primær infeksjon

• Herpetisk gingivostomatitt

Herpes simplex type 1

• Reaktivering

• Herpes labialis

• Reaktivering

• Herpetisk stomatitt

Foto: Mats Jontell

Varicella zoster

• Primæærinfeksjon

• Vannkopper

• Sekundær infeksjon

• Herpes zoster

– Intensiv

smerte/brenning

– Ipsilateralt/ensidig

Prevalens

• HSV 1

• 80% er eksponert og har antistoff

– Reaktivering hos ca 20% av disse

• VZV

• 80% er eksponert og har antistoff

– Reaktivering < 10 %

08.06.2016

10

Humant Papilloma Virus (HPV)

• Filiforme papillomer

– HPV type?

• Verruca vulgaris

– (HPV 2, 4)

– Yngre pas

– Vorter på fingre

– Fingersuging

Differentsialdiagnose

• Epitelial polypp/ irritasjonshyperplasi

Kondylomer (HPV 6, 11, 16)

• Årsak

– Oro-genital seksuell kontakt (kjønnssykdom)

– Grovt knudrede og blomkålsaktig overflate

– Kan være spissere i sitt utseende enn et papillom

• Behandling

– Excisjon

Fokal epitelial hyperplasi

• Heck`s disease

– Tungeranden

– Tungespissen

– Kinn

– Lepper

• HPV 13 og 32

• Behandling

• Observasjon

• Kirurgisk excisjon

• Laserterapi

Coxackievirus

• Hand - foot –mouth

disease

• Herpangina

Potensielt maligne (precancerøse) tilstander

• Leukoplaki

«En ikke-avskrapbar hvit flekk/forandring

som ikke kan diagnostisers som noe annet»

• Homogene

• Non-homogen

08.06.2016

11

Non-homogen Verrukøs

Proliferativ? 30-60 års alder

Sjelden barn

Prevalens: ca 1% av en populasjon

Kjønn: Kvinner : menn 3:2

10 % av dem som har oral lichen planus har også hudforandringer!

Differensialdiagnoser

• Lichenoide reaksjoner

– Kontaktallergisk

– Medikamentindusert

• Graft versus host disease (GvHD)

• Karsinom

• Leukoplaki/erytroplaki

• Leukødem

• Håret tunge

• Geografisk tunge

• Morsicatio buccarum

• Fordyce flekker

• Candidiasis

• Lupus erythematosus

• Slimhinnepemfigoid

• Pemfigus

• Oral granulomatose

Behandling - symptomatisk

• Optimal oral hygiene • Bytte av dentale materialer

– Bytte ut fyllinger

– Steroider i skinne ved gingivale forandringer

• Immunosuppresive medikamenter

– Gel

– Krem

• Kontrollintervall

– 0.5% av alle lichen planus kan bli maligne

08.06.2016

12

Orofacial granulomatose (OFG)

• OFG – samlebetegnelse – en granulomatøs tilstand begrenset til ansikt og munnhule (”oral Crohn”)

• Økende forekomst, underdiagnostisert?

– kan utvikle Crohns sykdom (ca 30%)

– orale symptomer kan debutere flere år før intestinal Crohn

• Biopsi for å stille diagnosen

– subepiteliale granulomer

Etiologi - OFG

• Ukjent, men immunreaksjon med kronisk betennelse

• Mulig hypersensitivitetsreaksjon/allergi

– atopi (50%)

– vanlige allergener

• sjokolade, melkeprodukter, egg, peanøtter, stenfrukter

– tilsetningsstoffer

• kanel, peppermynte, mentol (f.eks. i slikkerier, tyggegummi,

tannkrem)

– konserveringsmidler

• benzoater (E 210-219) (obs aftepasienter)

– de viktigste kilder til inntak for unge er saft og brus

• Mulig infeksiøse agens

Behandling

• Redusere dårlig ånde og smerter

• Dempe inflammasjonsprosessen

• Tiltak

– Skylle med fysiologisk saltvann i kryptene

– Benzoatfri tannkrem/-kost

– Andolex

– Kortikosteroider

– Systemiske immunsuppresiva

Bente Brokstad Herlofson Hanne Kleven Ingstad Avdeling for oral kirurgi og oral medisin, Det odontologiske fakultet

Universitetet i Oslo

*Radiumhospitalet, Tann-og kjeve, ØNH-avd., Rikshospitalet, OUS

MEDISINSKE

RISIKOPASIENTER

Årsmøte Tannpleierforeningen 26.05.16

3

Medisinske risikopasienter i

odontologisk praksis

• Hvem er risikopasienten

• Hvordan håndterer vi disse

pasientene

• Kardiovaskulære

• Hematologiske

• Immunologiske

• Endokrine/Hormonelle

• Kreftpasienter

• Antiresorptive medikamenter

08.06.2016

13

Kardiovaskulære sykdommer

• Hypertensjon?

• Angina pectoris

• Hjerteinfarkt

• Hjertearytmier

• Kunstige hjerteklaffer

• Medfødt hjertefeil

• Karproteser

Angina pectoris

• Myocard ischemi

– Aterosclerose eller stenose

i kransearteriene

• Nitroglycerin - spray eller

sublingualtabl.

• Perorale sedativa preoperativt ?

Hjerteinfarkt

Trombe eller stenose i kransearterier

•ABC - Airway -Breath- Circulation

•Ro

•RING 113

Hjerteinfarkt

• 6 mnd regelen

• Avhenger av

– ASA gruppe

– Medikamenter

– Type operasjon

NB! Kontakt pasientens kardiolog

Hjerterytmeforstyrrelser

• Takycardi, bradycardi

• Atrieflimmer/-flutter

• Behandling – Ro

– Evt sedativa

(Vival/Rohypnol)

Minst mulig adrenalin / ingen adrenalin i LA

Hjertesykdom med endokardittrisiko

•Kunstige klaffer

•Tidligere endocarditt

•Medfødte hjertefeil som ikke er kirurgisk korrigert

•Ervervet klaffesvikt

•Hjertetransplantasjon

08.06.2016

14

AMOXICILLIN - 2 gram 1 time

preoperativt

Barn: 50 mg/kg

CLINDAMYCIN 600 mg 30-45

min preoperativt

Barn: 20 mg/kg

Hematologiske sykdommer

• Anemier

• Leukemier

• Koagulasjonsforstyrrelser

Hematologisk

• Anemier

• Milde anemier – Subgingival scaling

ikke kontraindisert

• Moderat og arvelige anemier – Subgingival scaling kontraindisert

Anemi forts.

• Langsom sårtilheling

• Blødningfare

• Ved uttalt anemi også redusert

infeksjonsresistens

Utsette subgingival scaling til

hemoglobinverdiene >10 g/dl

Leukemi

• Akutt form • Subgingival scaling kontraindisert

• Blødning, stor infeksjonsfare

• Hvis behandling er

nødvendig - på sykehus – Transfusjon av blod

Leukemi forts.

• Kronisk form

• Gingival blødning

• Petekkier

• Gingival hyperplasi

• Slimhinneulcerasjon

• AB kur

08.06.2016

15

Koagulasjonsforstyrrelser

• Hemofili A • Mangel på faktor VIII

• Hemofili B • Mangel på faktor IX

• Hemofili C • Mangel på faktor VI

• Von Willebrandt • Mangel på et protein

(vWF)

• Leversykdom

• Vit K mangel

• Antikoagulantia

Blødningskontroll

• Utstyr

– Kompress

– Sutur

– Kauter/strøm

• Medikamenter

– Cyklokapron (Traneksamsyre)

• Væske

• Tabletter ( 3 tabl x 3 x 3)

• Munnskyll

– Surgicel

Antikoagulantia

• MAREVAN (warfarin) – Vit K antagonist ( 2, 7, 9,

10)

– Økt blødningseffekt ved • ASA, NSAID

• Bredspektrede antibiotika – Trimetoprim

– Bactrim

– Metronidazol

– Erytromycin

• HEPARIN – Binder seg til antitrombin

som hemmer flere antikoagulasjonsfaktorer

– IV

• ALBYL- E (ASA) – Gir irreversibel hemming

av blodplatene

• PLAVIX (klopidogrel) – Hemmer blodplater

irreversibelt

– Forsiktig med ASA, NSAID

• TICLID (ticlopidin)

• PERSANTIN (dipyridamol) – Hemmer plateadhesjon og

øker levetid

Nye antikoagulantia

• DABIGATRAN (Pradaxa) - faktor IIa-hemmer

• RIVAROKSABAN (Xarelto) - faktor Xa-

hemmer

• APIKSABAN (Eliquis) - faktor Xa- hemmer

– De nye antikoagulasjonsmidlene representerer et

nytt behandlingsprinsipp og KAN VÆRE alternativ

for 50-åringen warfarin

Retningslinjer for seponering

• Albyl E

– Seponeres IKKE

ved

tannbehandling

• WARFARIN (Marevan)

– Kirurgi utføres ved dagsfersk INR verdi < 3.0

– Seponering er vanligvis ikke nødvendig ved INR i

målområdet

– Seponer i 1-2 dager eller i samråd med pasientens

lege og oppstart igjen dagen etter

Warfarinbehandling i praksis - Tryggere antikoagulasjon

Den norske legeforening

Retningslinjer for seponering

08.06.2016

16

• DABIGATRAN (Pradaxa),

RIVAROKSABAN (Xarelto),

APIKSABAN (Eliquis)

–Ved elektive småkirurgiske inngrep

bør de seponeres 24 timer før

inngrepet

– Oppstart igjen dagen etter Helsedirektoratet/Statens legemiddelverks publikasjon IS-2050 (2013)

Retningslinjer for seponering

Endokrine sykdommer

Diabetes type 1

• Ca 300 nye tilfeller

hvert år i Norge

• Økende incidens i

skandinavia

Diabetes type 2

• Sterk økning i hele

verden 200 000 i

Norge

Diabetes mellitus

• AB kur ?

• Sedativa ?

Økt fare for infeksjoner

Økt tendens til nekrose

Forsinket sårtilheling

Hormonelt betingede tilstander

• Hyperthyreose

– For høy sekresjon av thyreoideahormon

– Symptomer: bl.a hjertebank

• Hypothyreose

– For lav sekresjon av thyreoideahormon

– Symptomer: bl.a urytmisk hjerteaksjon

– Dårligere bentilheling

Minst mulig adrenalin i LA

Immunologiske sykdommer

• Organtransplanterte – Immunsuppressive medisiner hele livet

• Medisinsk og odontologisk

risikopasient for alltid !!!!!

Kreftpasienter

• Komplisert behandling

• Jungel av behandlingsregimer, type kreft?

• Ved kjemoterapi MÅ blodprøver foreligge

som er normaliserte • Leukocytter (økt infeksjonsrisiko)

• Trombocytter (økt blødningsrisiko)

• Epikrise fra sykehuset

• Status ved sluttkontroll Kontakt pas lege

08.06.2016

17

Strålebehandlede kjever

• Medisinsk og odontologisk

risikopasient for alltid !!!!!

• Ta kontakt med behandlende

sykehus

– Be om oversikt over strålefelt

– Stråledose

– Kirurgi er kontraindisert i strålefeltet

February 2012

Pasienter på antiresorptiv

behandling

Bente Brokstad Herlofson

Assoc. professor, Dept of Oral Surgery and Oral Medicine, UiO

Dept of ENT, Cancer Clinic,

Radiumhospitalet, Oslo University Hospital, Norway

Årsmøte Tannpleierforeningen 2016

Antiresorptiv behandling?

• øker medullær bentetthet

• reduserer risiko for patologiske

frakturer/hendelser

• reduserer bensmerter

Hjelp, hvor er helseskjemaet!!!

103

08.06.2016

18

104 105

Medication-related osteonecrosis of the jaw (MRONJ)

1. Pågående eller avsluttet behandling

med antiresorptive eller

antiangiogene medikamenter

2. Eksponert ben eller ben som kan

sonderes gjennom en intraoral-eller

ekstraoral fistel, i mer enn 8 uker

uten tilheling

3. Ingen historie om strålebehandling

mot kjevene

AAOMS Position Paper 2014 Update (www.aaoms.org)

Medikamenter assosiert med ONJ

• Antiresorptiva

Bisfosfonater

Denosumab

• Antiangiogene

Sunitinib

Bevacizumab

2002 2011 2009 1995 2007 1991 2005

• Andre

? Akkumulerer i ben

Frigis ved infeksjon og

traume

Osteoklastdød

Toksisk mot keratinocytter

Forblir i benvev > 10 år

Akkumulerer ikke i ben

Tilgjengelig

ekstracellulært

Reduserer antall og

funksjon av osteoklaster

> 6mnd ute av kroppen

DENOSUMAB BISFOSFONATER

BEHANDLINGS-INDIKASJONER

• Skjelettmetastaser

– bryst, prostata, lunge, nyre

• Myelomatose • Hyperkalsemi v/kreft

• Osteoporose • Osteogenesis imperfekta, fibrøs dysplasi,

kjempecelle tumor/ granulom,

aneurysmal bencyste +?

• Brystkreftpasienter >55år, postmenopausale,

redusere risiko for tilbakefall av sykdommen.

Zometa hver 6mnd i 5 år

• Ingen HELFO-refusjon

Adjuvant behandling

Coleman R et al. Metaanalyse 2013

Osteoporosis 0.01 – 0.4% (Mavrokokki 2007, Salomon 2013, Gammelager 2013,

Yamashita 2012

Kreftpasienter 0.2 - 20% (Bamias 2005, Stumpe 2009, Yamashita 2012, Van den

Wyngaert 2013, Brufsky 2013, Otto 2012)

?

INCIDENS ONJ?

08.06.2016

19

Risiko for utvikling av ONJ

• Kreft («høy dose») > osteoporose («lav dose»)

• Bisfosfonater(nitrogenholdige) ≤ denosumab?

• I.v./s.c. > perorale (obs doser/intervall/varighet)

• Obs komorbiditet/komedikasjon/infeksjon

• Dentoalvolær kirurgi (tannex), traume,

manipulering av bein og bløtvev

• Implantatbehandling, oppfølging nødvendig

Ruggiero et al 2009, Walter et al 2010, Iglesias et al 2013, Schiødt et al 2015

Kreftpasienter: før oppstart i.v.bisfosfonat/s.c.denosumab

• Sanere infeksjonsfoci

• Fjerne dårlige tenner, ev primær lukning

• Etter ex, kontroll til fullstendig epitelialisering

• Behandle karies/periodontitt

• Profylakse

• I samråd med behandlende lege/onkolog

Basert på AAOMS Position Papers 2007,2009,2014

Kreftpasienter:under behandling

• Unngå invasive prosedyrer (ex, periokir,

apikalkirurgi, implantater, obs tidl.innsatt fixturer)

• Kariesterapi/endo/dekapitering/fix mobile tenner

• Supragingival scaling

• Hvis ex nødvendig, informasjon/ pausering?/

antibiotika, primær lukning

• Jevnlig kontroll hos tannlege

• Ved smerter/ubehag kontakt

tannlege

Marx 2007

Pasient med ONJ eller mistanke om ONJ

• Tannhelseteamet henvise til oral-/kjevekirurg

• RELIS og www.onj.no

• Følg opp pasient, plakk-og infeksjonskontroll,

kontinuerlig hygieneinstruksjon

HELFO

Trygderefusjon ved tannbehandling

§ 5-6 pkt 4

4 Infeksjonsforebyggende behandling ved særlig

medisinske tilstander

h) Kreftpasienter med skjelettmetastaser i forbindelse med

behandling benmodulerende medikamenter

Utgiftene dekkes etter honorartakstene

i) Ved etablert medikamentassosiert kjeveosteonekrose

Scandinavian ONJ Database

Cohort study

08.06.2016

20

117

KONKLUSJONER

118

1) Husk å oppdatere helseskjemaet

2) Unngå å bekymre pasientene – husk at den

medisinske behandlingen er viktig for

grunnsykdommen

3) Liten risiko for ONJ ved osteoporosebehandling

4) Ved ONJ-mistanke henvis til oral-/kjevekirurg

5) ONJ-tilfeller skal rapporteres til RELIS og ONJ-

database via – www.onj.no