ord for alt ny utgave 7 språkbok a

ISBN 978-82-02-25142-0

www.cappelendamm.no

Språkbok ATorill Wiiger TørjesenTorunn Eide

BOKMÅL

Ord for alt 7Språkbok A

Torunn EideTorill Wiiger Tørjesen

Hvert årstrinn har følgende komponenter:

Ord for alt 5 – 7

Ord for alt 5–7 er Cappelens norskverk for 5. til 7. årstrinn. Verket har morsomme og utfordrende oppgaver og tekster som inviterer elevene til å arbeide aktivt med faget. Hvert kapittel innledes med læringsmål og avsluttes med egenvurdering. Det gjør det enkelt å følge med på elevenes faglige utvikling. Verket tilrettelegger for en variert undervisning. Tilleggsstoff i Lærerens bok og på verkets eget nettsted bidrar også til dette.

• Språkbok A og B• Tekstbok • Cd• Lærerens bok • Nettsted: http://ordforalt.cappelen.no

Bokmål

Ord for alt 7

7Ord for altTorunn Eide • Torill Wiiger Tørjesen

Språkbok ABokmål

Ny utgave

OrdForAlt7A-kap1.indd 1 11.01.2008 10:54:14

© Cappelen Damm AS, 2008

Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser.

Uten særskilt avtale med J.W. Cappelens Forlag AS er enhver eksemplarframstilling

og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt

gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk.

Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og

inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.

Ord for alt 7 følger læreplanene for Kunnskapsløftet i faget norsk og er lagd til bruk

på grunnskolens barnetrinn.

Hovedillustratører: Linda Holmer og Øyvind Sang-Hansen

Omslagsdesign: Tank Design

Omslagsfoto: Tank Design

Grafisk formgiving: Capella Media AS, Øyvind Grøtting

Bilderedaktør: Una Thoresen Dimola

Redaktører: Lene E. Kongsvik Hernæs / Tone Planting Fløisand / Unni Wiel

Trykk/innbinding: 07 Gruppen a.s, 2008

Utgave 1

Opplag 1

ISBN 978-82-02-25142-0

www.cappelen.no

http://ordforalt.cappelen.no


Velkommen til Ord for alt 7Ord er så mektige

Ord er fantastiskehar du tenkt på det –man kan kjærtegne med ordmykere enn med håndenman kan slå med ordhardere enn med hånden

ord er så fantastiskede kan lindre sorgenog forsterke gledenord kan være så flyktigemen likevel varige– i et hjerte

ord er så mektigede kan starte krigog slutte fredord kan tilgimen også så hatog bitterhet –

derfor ber jeg degbruk ordene godtbruk ordene rettmen framfor alt– bruk ordeneden som eier ordenekan aldri bli fattig

Birger Franzén


Ord for alt består av tre bøker og en cd til hvert trinn: Språkbok A, Språkbok B og Tekstbok. I tillegg er det en øvingsbok i rettskriving og grammatikk til hvert trinn, Prøv om du kan! A, B, C.

SpråkbøkeneI Språkbok A og Språkbok B finner du lærestoffet. Foran hvert kapittel står målene for hva du skal lære. Etter hvert kapittel skal du vurdere deg selv og finne ut om du har lært det som står i målene for kapitlet.

Bakerst i språkbøkene finner du Gule sider som inneholder regler og oppgaver i rettskriving og grammatikk. Det er viktig at du arbeider med disse sidene jevnlig i løpet av skoleåret.

TekstbokI Tekstbok finner du både skjønnlitterære og faglitterære tekster med oppgaver til. Tekstboka er delt inn i de samme kapitlene som du finner i språkbøkene.

Prøv om du kan! Ny utgavePrøv om du kan! Ny utgave er tre hefter der du kan få mer øving i rettskriving og grammatikk.

ISBN 978-82-02-25142-0

www.cappelendamm.no

Språkbok ATorill Wiiger Tørjesen

Torunn Eide

BOKMÅL

Ord for alt 7Språkbok A



Ord for alt 5 – 7

Ord for alt 5–7 er Cappelens norskverk for 5. til 7. årstrinn. Verket har

morsomme og utfordrende oppgaver og tekster som inviterer elevene til å

arbeide aktivt med faget. Hvert kapittel innledes med læringsmål og

avsluttes med egenvurdering. Det gjør det enkelt å følge med på elevenes

faglige utvikling. Verket tilrettelegger for en variert undervisning. Tilleggsstoff

i Lærerens bok og på verkets eget nettsted bidrar også til dette.

Bokmål

Ord for alt 7

ISBN 978-82-02-25144-4

www.cappelendamm.no

Språkbok B

Torill Wiiger Tørjesen

Torunn Eide

BOKMÅLOrd for alt 7

Språkbok B



Ord for alt 5 – 7Ord for alt 5–7 er Cappelens norskverk for 5. til 7. årstrinn. Verket har

morsomme og utfordrende oppgaver og tekster som inviterer elevene til å

arbeide aktivt med faget. Hvert kapittel innledes med læringsmål og

avsluttes med egenvurdering. Det gjør det enkelt å følge med på elevenes

faglige utvikling. Verket tilrettelegger for en variert undervisning. Tilleggsstoff

i Lærerens bok og på verkets eget nettsted bidrar også til dette.

Bokmål

Ord for alt 7

TekstbokTorill Wiiger Tørjesen

Torunn Eide

BOKMÅL

Hvert årstrinn består av følgende komponenter:

Ord for alt 5 – 7Ord for alt 5–7 er Cappelens norskverk for 5. til 7. årstrinn. I verket møter

elevene lærestoffet på forskjellige måter for å vekke nysgjerrighet rundt språk,

lesing og skaping av tekst. Tekstboka har samme inndeling som språk-

bøkene. Gjennom arbeid med tekstboka utvikler elevene gode lesestrategier

og tekstskapende ferdigheter.

ISBN-10: 82-02-25145-1

Ord for alt 7Tekstbok


Bokmål

Ord for alt 7

ISBN 978-82-02-25145-1

www.cappelendamm.no


Prøv om du kan!

Prøv om du kan!Ny utgave

Norsk rettskriving og grammatikkI Prøv om du kan! får elevene, gjennom varierteog morsomme oppgaver, formaltrening innenforviktige områder i norskfaget. Oppgavene harøkende vanskelighetsgrad. Heftene erselvinstruerende, og de egner seg godt tilhjemmelekser, ekstraoppgaver og repetisjon.De kan brukes uavhengig av det norskverketklassen bruker til daglig.I Orientering til lærer. Fasit får læreren noenråd om hvordan elevene kan arbeide medheftene. Fasiten gjør at elevene kan arbeide ieget tempo og rette sine egne oppgaver etterhvert som de er ferdige.

Prøv om du kan Ny utgave følger tilrådingen fraSpråkrådet og Utdanningsdirektoratet av 2005om bruk av grammatiske termer i nye læreverkfor skolen.

Læreverket består av:Hefte aHefte bHefte c

Orientering til lærer. Fasit

ccNy utgaveNorsk rettskriving og grammatikk

ISBN 978-82-02-28101-4

www.cappelendamm.no

17506 ProvOmDuKan C OMS 08-01-08 13:09 Side 1


Loggbok Her skal du skrive refleksjonstekster og egen vurdering.

SkrivemappeI skrivemappa samler du tekster.

FaktaHer finner du faktastoff.

Cd-symbolDette symbolet viser at det fins lydstoff på egen cd.

Filosofisk hjørneHer skal dere ha filosofiske samtaler.

OrdsmieDette er en større oppgave der dere skal bruke det dere har lært i kapitlet.

Test deg selv-oppgaveI disse oppgavene skal du finne ut hva du har lært.

Lœr ordeneDette er ord du bør lære deg etter hvert under kapittel i Gule sider.

Hei! Jeg heter Pegasus, og det er jeg som skal hjelpe deg med å finne Ord for alt.


InnholdLes og lær! ....................................................................... 7Ulike måter å lese på ...................................................................... 8Å lære ved hjelp av nøkkelord ..................................................... 19Å lære ved hjelp av tankekart ...................................................... 23Å lære ved hjelp av tidslinje ......................................................... 25Å lære ved hjelp av å tegne bilder .............................................. 28

Reklame ............................................................................37Hvem henvender reklamen seg til? ............................................. 38Språk som virkemiddel ................................................................. 51Humor som virkemiddel i reklame .............................................. 53Kjendiser som virkemiddel i reklame .......................................... 56

Lyrikk ................................................................................ 61Rim og rytme ................................................................................. 69Gjentaking ...................................................................................... 75Språklige bilder .............................................................................. 78Fortellende dikt ............................................................................. 84

Kunsten å fortelle ............................................................. 91Gi liv til bildene du har inni deg! .................................................. 92Kunsten å lytte ............................................................................ 101Du forteller! ................................................................................. 104

Si hva du mener ................................................................ 117Fakta eller påstand? .................................................................... 118Gode begrunnelser påvirker! ...................................................... 125

Filosofisk samtale ........................................................... 133

Gule sider ................................................................................ 151

Tekstkilder .................................................................................... 234

Velkommen til Ord for alt 7

Les og lær!


Les og lær!Hva kan du bruke kunnskap til?


Les og lær!

8

MålI kapitlet «Les og lær!» skal du lære:• åskumleseentekst• åpunktleseentekst• ånærleseentekst• ålæreinnholdetientekstvedhjelpavnøkkel

ord, tankekart, tidslinje og tegninger• åblikritisktilkilder

Ulike måter å lese på


Les og lær!

9

Muntlig1 a Hvorfor er det viktig å kunne lese?

b Er det forskjell på hvordan du leser en fagtekst, en roman, en sms og underteksten på en film? Forklar.

c Hva slags tekster leser du på skjerm?

Skriftlig2 a Lag en liste over alt du har lest i dag.

Begynn fra du sto opp.

b Hvor mange av disse tekstene var på skjerm, hvor mange av dem var på papir, og hvor mange fant du skrevet andre steder?

c Plukk ut de tekstene på lista di som du mener er sammensatte tekster, det vil si tekster der tekst, bilde og/eller lyd er satt sammen.


10

Les og lær!

Muntlig3 a Når du leser raskt gjennom en tekst for å finne ut

hva den handler om, kaller vi det å skumlese. Når skumleser du tekster? Gi eksempler.

b Hvorfor er det viktig å kunne skumlese tekster?

Skriftlig 4 a Skumles avisartikkelen på side 11 «I skyggen av

Knut».

b Skriv en setning om hva artikkelen handler om.

c Hva kan du bruke informasjonen til?


Les og lær!

I skyggen av Knut

Men mens Knut hopper, spretter og smiler, og har en hel skare av begeistrede fans stående utenfor innhegningen, titter Ernst humørløst ut i luften i dyrehagen i Berlin. Kanskje ikke så rart at han er blitt kalt nettopp Ernst, som betyr alvorlig på tysk. Den vesle tassen må pent finne seg i å leve i skyggen av superstjernen i buret like ved. For mens køene hoper seg opp utenfor Knut, rusler de aller fleste rett forbi Ernst. De er født omtrent samtidig, men mens

Knut spretter lystig rundt omkring og stjeler alles oppmerksomhet, sitter Ernst som regel stille for seg selv og grubler. At han egentlig er en liten solbjørn, skulle man ikke tro så tungsindig som han sitter i sitt eget hjørne. I bakgrunnen hører vi Reimon Opitz snakke høyt i mikrofonen om

hva Knut har fått til middag i dag, og hvor mange gram han har lagt på seg siden i går. Ernst trenger imidlertid ingen dyrepasser sammen med seg i buret. For mens Knut ble avvist av mamma og måtte flaskes opp av Thomas Dörflein, blir den fjerne slektningen i naboinnhegningen

fortsatt tatt vare på av sin omsorgsfulle mor. Den vesle solbjørnen kommer aldri til å bli så stor som Knut. Malaybjørner, som rasen også kalles, blir maksimalt 140 cm lange og 65 kilo tunge. Opprinnelig hører de hjemme i asiatiske skoger, der de klynger seg til trærne og knasker insekter og frukt.

Solbjørnbarnet Ernst blir helt oversett, mens alle vil se isbjørngutten Knut.

Hans Chr. Hansson i Tyskland

BERLIN (VG) Møt den triste bjørnen Ernst. Han er fire måneder gammel – akkurat som isbjørnungen Knut – og bor bare få meter unna hele Europas nye kjæledegge.

11


12

Les og lær!

Muntlig5 Når du leter etter spesiell informasjon i en tekst,

behøver du ikke lese hele teksten. Denne måten å lese på kaller vi punktlesing. Studer tabellen over, og snakk sammen om hva slags informasjon den gir.


Les og lær!

13

Skriftlig 6 Punktles oversikten over skisteder i nærheten

av Bergen og Stavanger, og finn ut:

– Kan du overnatte i Eikedalen?

– Hvor mange heiser fins det i Røldal?

– Hvor mange meter over havet ligger Sirdal?

– På hvilke skisentre utenfor Bergen kan du leie hytter?

– På hvilke skisentre utenfor Bergen er det varmestuer i bakken?

– På hvilket skisenter fins det en gondol?

Skriftlig 7 Punktles kinoannonsen og finn ut:

– Hvilke kinotilbud fins det for barn?

– På hvilket tidspunkt vises Svein og rotta?

– Hva koster billettene i Luksussalen?

– Hvilken film vises i Luksussalen?


14

Les og lær!

SjokolademousseTil 4 personer:200 gram kokesjokolade1 spiseskje sukker2–3 eggehviter4 desiliter kremfløte1 spiseskje revet appelsinskall

Riv omtrent halvparten av skallet på en appelsin. Visp eggehvitene i en bolle til de er helt stive og luftige. Del sjokoladen i små biter, og smelt den i en gryte på kokeplatas aller svakeste innstilling (er sjokoladen treg med å smelte, kan du ha i en spiseskje melk eller vann). Rør den smeltede sjokoladen inn i eggehviten sammen med sukkeret og appelsinskallet. Visp kremfløte til den er så stiv som den bare kan, uten å bli gul eller smøraktig. Vend kremen forsiktig inn i sjokoladerøren med en slikkepott. Rører du for mye, faller den lett sammen. Dessuten er det bare fint hvis moussen ikke har en helt jevn farge. Fordel moussen i porsjonsglass, ett ekstra til den mest dessertglade. Avkjøl i kjøleskapet et par timer før du spiser.

Tid: 30 minutter + 2 timer til kjøling

Skriftlig 8 a Punktles oppskriften på sjokolademousse, og finn

ut hvilke ingredienser du må kjøpe for å lage denne desserten. Lag en handleliste.

b Hva skal du gjøre med sjokoladen?

c Hvor mange personer er retten beregnet til?

d Hvor lang tid tar det å lage retten?

Skriftlig 9 Punktles siden fra ordboka på side 15.

– Hva betyr ordet «magma»?

– Hvilket kjønn har ordet «mafia»?

– Hvilken ordklasse tilhører ordet «magisk»?

– Hva er en «machete»?


Les og lær!

15


16

Les og lær!

Muntlig 10 Når du skal lære om et emne, leser du teksten grundig.

Det kaller vi å nærlese. Gi eksempler på når du nærleser tekster.

Oppfinnelser i SumerSumererne var flinke oppfinnere. En viktig oppfinnelse var hjulet. Sumeriske pottemakere brukte hjul når de lagde krukker og fat. En dag fant noen på å sette hjulet på høykant og bruke det på vogner. De rikeste bøndene lagde ploger. Det vanlige var at bondefamiliene gravde opp jorda med gravestokker av tre før de sådde korn. Det var hardt arbeid. Derfor var plogen en stor forbedring. Okser kunne trekke den etter seg, og den skar dypere ned i jorda enn det gravestokkene greide. Derfor fikk bøndene større avlinger når de brukte plog. Noen bønder hadde råd til å forsterke plogen med bronse. Da pløyde den enda bedre. Sumererne satte seil og kjøl på båtene. Seilet gjorde at de slapp å ro hele tiden, og kjølen gjorde at båtene ikke veltet så lett.

Mellom Eufrat og Tigris ligger Mesopotamia, som betyr «landet mel-

lom elvene». Der lå landet Sumer (fra ca. 3000 f.Kr. til 2000 f.Kr.)

med mange byer, og rundt byene bodde bondefamiliene.

hjul

plog

båter

”


Les og lær!

17

Det var sumererne som fant opp skriften. Først ristet de inn tegninger på leirtavler. Disse tegningene ble etter hvert til skrift som ble kalt kileskrift. Matematikken og geometrien var også sumerernes oppfinnelse. De lagde et tallsystem med 60 som grunntall, og vi har rester av det systemet i dag. For eksempel er en time delt inn i 60 minutter og ett minutt i 60 sekunder. En sirkel deler vi inn i 360 grader.

Skriftlig 11 a Skumles teksten «Oppfinnelser i Sumer» og studer

illustrasjonene og bildetekstene. Skriv en setning om hva teksten handler om.

b Nærles teksten, og studer nøkkelordene.

c Bruk nøkkelordene og gjenfortell innholdet for deg selv eller en annen.

d Les teksten en gang til, og sjekk om du har lært innholdet.

e Skriv et sammendrag av teksten.

Sumererne fant opp skriften og matematikken.

skrift

matematikk

”


18

Les og lær!

Skriftlig 12 Når du leser for å kose deg og oppleve noe, kaller vi det

opplevelseslesing.

– Lag en liste over minst fem skjønnlitterære bøker du har lest for opplevelsens skyld.

– Lag en liste over minst fem faglitterære bøker som du syns er interessante.

– Lag en liste over noen tegneserier du liker å lese.

Fakta• Det fins ulike måter å lese på: – Skumlesing bruker du når du raskt skal få med deg hoved-

innholdet i en tekst. – Punktlesing bruker du når du skal søke etter en bestemt opp-

lysning. – Nærlesing bruker du når du skal lære, forstå og huske en tekst. – Opplevelseslesing bruker du når du leser for å oppleve.• Når du skal lese en tekst, er det viktig å tenke over hva du skal

bruke teksten til.


Les og lær!

19

Å lære ved hjelp av nøkkelord

Skriftlig 13 a Hvordan lærer du deg

nytt fagstoff best? Hvilke arbeidsmåter passer best for deg?

b Hva er et godt læringsmiljø for deg?

c Hva betyr det å konsentrere seg?

Muntlig 14 a Hvorfor tror du det er vik

tig å finne ut hva du kan om et emne, før du skal lære mer om det?

b Hvorfor er det viktig å tenke over hva du har lyst til å lære mer om når du skal sette deg inn i et nytt emne?

c Hvorfor er det viktig å tenke over hva du kan bruke ny kunnskap til?

d På hvilke måter kan du presentere det du har lært?


20

Les og lær!

Skriftlig 15 Du skal lære innholdet i teksten «Språkfamilier».

– Skriv noen faktasetninger om hva du vet om språkfamilier fra før.

– Skriv hva mer du ønsker å vite om språk familier.

– Skumles teksten og studer illustrasjonen slik at du får vite hva den handler om.

– Nærles teksten, skriv nøkkelord eller nøkkelsetninger underveis.

– Gjenfortell innholdet ved hjelp av nøkkelordene. Fikk du med det viktigste av innholdet? Hvis ikke, leser du teksten på nytt og studerer illustrasjonen til du kan innholdet.

SpråkfamilierDet at forskjellige språk tilhører samme språkfamilie, betyr at de har et felles opphav. Vi kan sammenlikne det å høre til en språkfamilie med det å høre til en familie med mor, far og barn. De fleste språkene i Europa stammer fra et urspråk som vi kaller indoeuropeisk. Mange mener dette språket stammer fra områder ved Svartehavet.

Mennesker som brukte indoeuropeisk språk, flyttet til nye områder i Europa og Asia. På den måten utviklet språket seg forskjellig i de ulike områdene. Likevel sier vi at disse språkene er i familie med hverandre. I Europa er det tre store språkfamilier som stammer fra indoeuropeisk:1 germansk språkfamilie2 romansk språkfamilie3 slavisk språkfamilie

Til den germanske språkfamilien hører blant annet disse språkene: nordiske språk, engelsk og tysk.Til den romanske språkfamilien hører blant annet disse språkene: fransk, spansk og italiensk.

”


Les og lær!

21

Til den slaviske språkfamilien hører blant annet disse språkene: russisk og polsk.Det fins mange språk som har utviklet seg fra andre grunnspråk enn indoeuropeisk, som for eksempel samisk, finsk, ungarsk og de afrikanske språkene.

”


22

Les og lær!

Skriftlig 16 a Lag minst sju spørsmål til teksten «Språkfamilier».

b Still spørsmålene i gruppa di.

Muntlig 17 Lag en kort presentasjon av hva du har lært i teksten

«Språkfamilier»:

– Bruk nøkkelordene du skrev i oppgave 15.

– Presenter emnet på en interessant og spennende måte.

– Hvilke hjelpemidler vil du bruke for å få fram budskapet ditt?

Fakta• Når du skal lære nytt fagstoff, begynn med å tenke over hva du

kan om emnet fra før.• Tenk deretter over hva mer du ønsker å lære om emnet.• Skumles teksten for å finne ut hva den handler om.• Nærles teksten og noter nøkkelord.• Gjenfortell innholdet ved hjelp av nøkkelordene.• Les teksten på nytt slik at du er sikker på at du har lært deg

innholdet.


Les og lær!

23

Å lære ved hjelp av tankekart

Muntlig 18 a Hva er et tankekart?

b Hvilken hjelp kan du ha av å bruke tankekart når du skal lære noe nytt?

c Når bruker du tankekart?

Skriftlig 19 Du skal lære innholdet i teksten «Språket før viking

tiden».

– Skumles teksten «Språket før vikingtiden» slik at du vet hva teksten handler om.

– Nærles teksten, og skriv nøkkelord inn i et tankekart slik du ser under her.

– Gjenfortell innholdet ved hjelp av tankekartet. Fikk du med det viktigste av innholdet? Hvis ikke, leser du teksten til du kan innholdet.

runerurnordisk

Språket før vikingtiden


24

Les og lær!

Språket før vikingtidenFør vikingtiden hadde menneskene i Norden samme språk. Dette språket kaller vi urnordisk. Skrifttegnene som ble brukt på denne tiden, kalles runer. Runer ble skåret eller ristet inn på steiner eller trestykker. Runealfabetet blir kalt futhark etter navnene på de seks første runene. Runene ble sett på som magiske trolldomstegn. Han som kunne riste runer, ble kalt eliar, og folk mente at en runemester, eller en eliar, hadde magiske krefter fordi han kunne kunsten å riste runer. På denne tiden skjedde det store forandringer i språket. Ordene i det urnordiske språket var lange og hadde mange vokaler. Én av de viktigste forandringene var at mange vokaler ble borte. På den måten ble ordene kortere.

Skriftlig 20 a Lag minst sju spørsmål til teksten «Språket før

vikingtiden».

b Still spørsmålene i gruppa di.

Fakta• Når du skal lære noe nytt ved hjelp av tankekart, er det lurt å

begynne med å tenke over hva du kan om emnet fra før.• Deretter tenker du over hva du ønsker å lære mer om emnet.• Så skumleser du teksten for å finne ut hva den handler om.• Deretter nærleser du teksten og noterer nøkkelord i et tankekart.• Så gjenforteller du innholdet ved hjelp av tankekartet.• Til slutt leser du teksten på nytt slik at du er sikker på at du har

lært deg innholdet.

år 750 år 1200år 1000Vikingtidenbegynner

”

”


Les og lær!

25

Å lære ved hjelp av tidslinje

Muntlig21 a Hva er en tidslinje?

b Hvordan kan en tidslinje hjelpe deg til å huske nytt fagstoff?

c Når kan du bruke en tidslinje?

Skriftlig 22 a Hva vet du om språket i vikingtiden?

b Hva ønsker du å vite om språket i vikingtiden?

c Skumles teksten «Språket i vikingtiden» på side 27 slik at du vet hva den handler om.

d Lag en tidslinje i skriveboka di. La tidslinja begynne med år 750 da vikingtiden begynte.

e Les teksten på nytt, og sett inn viktige fakta på riktig plass på tidslinja. Marker årstall på tidslinja.

f Les årstallene og faktaene på tidslinja di, og gjenfortell utviklingen av språket i vikingtiden.

år 750 år 1200år 1000Vikingtidenbegynner


26

Les og lær!

Språket i vikingtidenVi regner med at vikingtiden varte fra cirka år 750 til 1200. Før vikingtiden hadde vi et felles språk i Norden. Dette språket kaller vi urnordisk språk. Dette felles språket gjennomgikk store forandringer, og resultatet av disse forandringene ble at Norge, Sverige og Danmark fikk hvert sitt språk. Språket vi fikk i Norge, spredte seg til Island, Færøyene og andre øyer i vest. Det var fordi norske vikinger reiste vestover. Språket som ble brukt i disse områdene, kaller vi norrønt språk. Fram til 1000-tallet brukte nordmenn runer som skrifttegn. På 1000-tallet kom det latinske alfabetet til Norge. Dette alfabetet hadde vikingene lært i Sør-Europa og tatt med seg tilbake. Det latinske alfabetet er det samme alfabetet som vi bruker i dag. På Island ble det i denne tiden lagd dikt og spennende fortellinger om guder, helter og norske konger. Denne diktningen var muntlig og ble gjenfortalt gjennom generasjoner. Først på 1200-tallet ble denne diktningen skrevet ned på det norrøne språket. Alt som ble skrevet ned på denne tiden, ble skrevet på pergament. Pergament er dyreskinn som er strukket og tørket. Det kunne gå med opptil 100 kalver for å skrive en bok.

”

Kopi av vikingskip som ble lagd i 1992.


Les og lær!

27

Det er ikke lett for oss nordmenn å forstå det norrøne språket i dag selv om mange av ordene likner. Det norske språket har utviklet seg på grunn av påvirkning fra dansk, svensk og tysk, mens det islandske språket til dels har unngått denne påvirkningen. Reiser vi til Island i dag, vil vi oppdage at det språket de bruker der, er veldig likt det norrøne språket vi en gang hadde felles med dem.

Skriftlig 23 Lag en prøve til gruppa di om «Språket i vikingtiden».

Prøven skal bestå av en tidslinje der du setter inn noen viktige årstall. La de andre elevene fylle inn faktastoff under hvert årstall.

Muntlig 24 Lag en muntlig presentasjon av «Språket i vikingtiden».

– Gjør presentasjonen så enkel og tydelig som mulig. Bruk tidslinje og snakk ut fra den.

Fakta• Når du skal lære noe nytt ved hjelp av tidslinje, er det lurt å be-

gynne med å tenke over hva du kan om emnet fra før.• Deretter tenker du over hva du ønsker å lære mer om emnet.• Så skumleser du teksten for å finne ut hva den handler om.• Deretter nærleser du teksten og setter viktige opplysninger inn

på en tidslinje.• Så gjenforteller du innholdet ved hjelp av tidslinja.• Til slutt leser du teksten på nytt slik at du er sikker på at du har

lært deg innholdet.

”


28

Les og lær!

Å lære ved hjelp av å tegne bilder

Skriftlig 25 a Skumles tekstutdraget under fra boka Sigurd

Drakedreperen av Torill Thorstad Hauger.

b Nærles teksten, og lag dine egne tegninger til de viktigste scenene i tekstutdraget. Begynn med å tegne hva som skjer når båtene er kommet inn og trukket på land. Les videre og tegn neste scene. Slik fortsetter du til du har fått med de viktigste scenene eller hendelsene i teksten.

c Bruk tegningene som utgangspunkt, og gjenfortell innholdet i teksten.

Sigurd DrakedreperenNede i vika lå skipene. Seks store langskip var det. De var trukket opp på stranda og liknet en flokk svarte sjøfugler der de lå med halen duppende i vannkanten. Det yrte av folk der nede. Gamle folk og mange kvinner, og barn som virret mellom beina på de voksne! Høye rop blandet seg med lyden av måkeskrik og hester som vrinsket. På skipene var travle hender i arbeid. Masta skulle låres, årene trekkes inn og årehullene dekkes. Skipstau og reip skulle kveiles opp og ordnes før mennene forlot skipene. I utkanten av folkemengden sto en mørkkledd skikkelse. Alle visste hvorfor hun var der. Hun ventet på de sårede hærfolkene. Ingen kunne som Ravnejenta lege sår og sykdom med urter og sterkt trollkok. Det største skipet var en mektig drake med gyllen fløy i mastetoppen. Ned landgangen på dette skipet kom en høyreist og bredrygget kar. Han var svart i hår og skjegg, og fra tinningen ned mot venstre kinn lyste et hissig rødt merke etter sverdhogg. Under ene armen holdt han en blinkende hjelm av stål.

”


Les og lær!

29

Etter vikingen fulgte to halvvoksne gutter. Høyreiste og kraftige de også, med vide kapper og gylne sverd i beltet. Skjegget hadde ikke helt vokst ut på dem ennå, men ansiktene var barske og brunbarket etter mange dagers seilas i sterk sjø og sol. Jarlen og de eldste sønnene hans! Det gikk som en mumling gjennom folkene på stranda, og de vek til side da det mektige følget nærmet seg. En småbonde hvisket: – Bedre hadde det vært om jarlen holdt seg der ute med ravnungene sine. Ufredstider og kamp blir det alltid når vikingflokkene vender hjem. De er ikke vant til å la våpnene ligge. Men de fleste lyttet ikke til slikt snakk en dag som denne. De kikket etter kjente på skipet og var nysgjerrige på hva som kunne finnes i de gilde kistene som ble båret ned landgangen etter at jarlen var gått i land. Ikke så rart at mange unggutter lot seg lokke med på slike ferder når de kunne hente seg gull og rike skatter istedenfor å grave i søle og møkk på garden heime. Så var det en som ropte: – Se der kommer trellene! Ned landgangsplanken toget en flokk mennesker med samme reip rundt håndleddene. Mange av dem gikk barbeint og i fillete klær. Men det var flere sterke og kraftige blant dem denne


30

Les og lær!

gangen, og bøndene nikket anerkjennende. Her ville jarlen få mye god arbeidskraft til de mange gardene sine. Alt godset ble lesset på hestene, og så kunne hele følget sette seg i bevegelse. Jarlen steg opp på den svarte hesten sin, Ravnsote, og like etter red de to sønnene på hver sin hvite hest. Deretter kom hele rekken av hærkledde krigere på gilde hester med bissel og ringlende seletøy, og helt til slutt arbeidshestene og trellene, tungt lastet med sekker og kister. Oppover de steile bakkene gikk det. Opp til jarlesetet med sine mange hus og uthus, som lå der som et ørnerede helt øverst i bygda. Og sola steg på himmelen. En gyllen kule over svarte fjell.

Det støkk litt i Sigurd med det samme han fikk se faren. Han husket ikke at han så så skremmende ut. Bred og veldig i den svarte kappen, og med et gapende rødt sår i ansiktet. Omtrent slik måtte krigerguden selv se ut, tenkte han. Jarlefrua hadde møtt fram på tunet for å hilse det staselige følget velkommen hjem fra tokt. Hun sto der rank og stolt, og vinden lekte i det snøhvite hodelinet hennes. – Vær hilset, sa hun, og ga fra seg et blekt smil. – Velkommen tilbake, kjære sønner! Men hånden skalv da hun rakte fram hornet med velkomstdrikken: – Du er såret, husbond … Jarlen lo og hoppet av hesten. – Skulle det ikke synes på en mann at han har vært ute i kamp! Han tømte hornet i et eneste drag. – Den som er tilbake fra tokt, kjære husfrue, får være glad at han får hodet med seg hjem, og ikke i et knytte under armen! Krigerne rundt dem lo barskt, og det ble mye ståk og styr av våpen og seletøy da alle skulle sele av hestene og føre dem bort til stallen. Der borte sto jarlens fremste trell, den svære kjempen Digralde. Det var han som tok seg av jarlens hester. – Som dere har vokst, sønner, sa jarlefrua og så på ungguttene med øyne som lyste av stolthet. – Ja, sveklinger kan vi neppe kalle dem, smilte jarlen. Gode høvdingemner er de begge. Sigurd hadde stått halvt gjemt bak farens hest. Nå kom han fram og stilte seg foran jarlen. Skyggen fra den høye mannen falt over ansiktet hans. – Her er jeg, far! Ropet ble høyere enn han hadde regnet med. Det var brødrene som fikk øye på ham først. De kom bort og ga han et slag på skulderen. – Nå, bror, har du vært hjemme og holdt garnnøstene for mor


Les og lær!

31

i sommer, lo den ene og vrengte ansiktet i et geip. Og den andre hermet med pipende jentestemme: – Og hjulpet Edda med å holde kurumpa kanskje, mens hun melket? – La nå Sigurd være, sa jarlefrua. Men hun lo av påfunnene deres. Nå så også jarlen ned på den yngste sønnen sin: – Vær hilset, Sigurd! Sola har gitt deg farge over neserota, ser jeg. Men det står visst heller dårlig til med veksten. – Gutten liker ikke flesk, sa jarlefrua og ristet oppgitt på hodet. – Og ikke blodmat heller. – Snart må jeg la Edda straffes om hun ikke får i ham noe mat. – Jeg spiser mye brød og honning, sa Sigurd. – Og så drikker jeg geitemelk. Han ble så ivrig at han stotret i ordene. – Dessuten vet jeg at jeg har vokst, far. Jeg kan kjenne det på meg. Det kiler så rart i beina hver kveld jeg legger meg. Nå lo brødrene igjen, og jarlefrua trakk også på smilebåndet. Trellen Digralde kom bort til jarlen. Han tok Ravnsote i bisselet og ville leie hesten bort til stallen. Sigurd løp ved siden av faren. – Jeg har trent på å skyte med pil og bue hele tiden mens du var borte. Slik du bad meg om, far. Sigurd peste og snakket. – Jeg svømmer godt, far. Nesten som en fisk. Og mor sier jeg løper nesten like fort som en hjort. Bare vent skal du få se! Jarlen klappet sønnen på hodet. – Løp bort og finn noen å leke med, du, Sigurd. Jeg har andre ting å tenke på akkurat nå.

Torill Thorstad Hauger” Fakta

• Når du skal lære noe nytt ved hjelp av å tegne bilder, er det lurt å begynne med å tenke over hva du kan om emnet fra før.

• Deretter tenker du over hva du ønsker å lære mer om emnet.• Så skumleser du teksten for å finne ut hva den handler om.• Deretter nærleser du teksten og tegner viktige scener.• Til slutt gjenforteller du innholdet ved hjelp av tegningene.


32

Les og lær!

Kritisk til kildeneInternett er fullt av bløff, oppspinn, reinspikka ljug, misforståelser og unøyaktigheter. Det er også fullt av verdifull informasjon, interessante synspunkter, viktige opplysninger og god argumentasjon. Hvordan kan vi vite hva som er hva?

Det å vurdere troverdigheten til informasjonen du får, kalles kildekritikk. En kilde er et sted du kan hente noe, som vannkilder, pengekilder eller, i dette tilfellet, informasjonskilder. De fleste av oss får ny informasjon hele tiden, og derfor er det viktig å kunne noe om kildekritikk – for eksempel når du gjør skoleoppgaver.

Trygt og utrygtUndersøkelser viser at det er vanlig å stole mer på informasjon som står på trykk, særlig i bøker, enn på informasjon en kan finne på internett. Når folk blir spurt om hva de liker best ved internett, svarer mange at internett er praktisk fordi så mye informasjon er samlet på ett sted. Men internett er ikke ett sted, det er et nettverk som knytter sammen maskiner og frakter informasjon fra og til mennesker verden over. Informasjonen du finner på

nettet, er lagret på forskjellige steder og lagt ut av forskjellige mennesker. Når du skal være kildekritisk, er det viktig å få fram hvem som står bak informasjonen, og om det er grunn til å stole på dem. Det gjelder ikke bare for informasjon på internett, men på nettet kan det ofte være vanskeligere å finne ut hvem som er ansvarlig for informasjonen. Bøker har fått en spesiell stilling og tillit. Det er ikke så rart, siden de vanligvis går gjennom en lang og grundig kontrollprosess der feil blir luket ut og unøyaktigheter ryddet opp i. Likevel hender det at bøker må trekkes tilbake fordi det blir funnet faktafeil i dem. Også i avisene har du sikkert sett overskrifter som «Dagbladet beklager» eller «Aftenposten korrigerer» dagen etter

”


Les og lær!

33

at de har satt noe galt på trykk. En skikkelig sleip måte å rette opp en feil på er å si at man «presiserer», for da høres det ut som det du sa, bare var litt unøyaktig – og i hvert fall ikke helt feil.

Hvem stoler du på?Kort sagt forekommer det gal og unøyaktig informasjon i alle slags medier, både i trykt, muntlig og elektronisk form, selv om noen medier har strengere kontroll enn andre. Radio er i seg selv verken mer eller mindre pålitelig enn aviser, tv eller bøker. Men kanskje stoler du mer på noen radiokanaler enn andre, eller fester mer tillit til ett bestemt ukeblad enn et annet? Når du skal vurdere om informasjonen du har funnet, er riktig eller pålitelig, er det også verdt å huske på at veldig få spørsmål har bare ett helt riktig svar. Hvor mye to og to er, og hvilket år Knut Hamsun ble født, er eksempler på greie spørsmål med enkle svar. Hva det vil si for et land å ha fire offisielle språk i stedet for to, eller hvor viktig det er å vite når Hamsun var født for å forstå litteraturen hans, er eksempler på den typen spørsmål som det fins flest av – de som ikke har helt klare fasitsvar. Jo mindre sikker du er på at det fins ett klart svar på spørsmålet ditt, desto vanskeligere er det å vurdere kildene som gir svar på spørsmålet.

Fem råd om kildekritikk1. Vær skeptisk! Sjekk alltid med mer enn én kilde. Selv kilder

som ellers er seriøse og troverdige, kan gjøre feil i detalj opplysninger. Ikke bruk bare én nettside eller ett oppslagsverk hvis du kan bruke to. Hvis de to ikke sier det samme, sjekk med flere kilder.

2. Hvis du ikke kjenner til den som står bak informasjonen, og du er usikker på om det er en seriøs kilde, bør du søke på navnet på den som har skrevet det, og/eller navnet på nettstedet. Lær deg å bruke søkemotorer ordentlig – de fleste søke motorer har en egen side med informasjon om hvordan du søker mer presist. For eksempel er det lurt å bruke anførselstegn rundt navn du søker på, slik: «Anja Andersen» – ellers får du treff på alle sider som handler om en Anja eller en Andersen.


34

Les og lær!

3. Bruk nettverket ditt! Tenk etter om du vet om noen som kan kjenne til

nettstedet eller personen som står bak informasjonen, eller som kan hjelpe deg med å vurdere om det som står der, ser riktig ut.

4. Sjekk at kilden er det som det gir seg ut for å være! Les det som står med liten skrift i kilden, og prøv

å finne kontaktinformasjonen til dem som har lagd nettstedet. Lite eller uklar informasjon om hvem som står bak, kan gi god grunn til å være skeptisk til et nettsted.

5. Finn ut hvor ny informasjonen er, eller når kilden sist ble oppdatert!

Det er ikke alltid dette er avgjørende for hvor riktig eller god informasjonen er, men mye kan endre seg på kort tid, både faktaopplysninger og hva som regnes for å være kvalifiserte synspunkter. Er kilden gammel, prøv å finne en nyere kilde som du kan sammenlikne med.

Jorunn Danielsen Newth

Skriftlig 26 Les teksten «Kritisk til kildene» av Jorunn Danielsen

Newth:

– Hva menes med informasjonskilder?

– Hva er kildekritikk?

– Hvilke fordeler har internett som informasjonskilde?

– Hva kan være grunnen til at bøker kan bli trukket tilbake?

Muntlig 27 a Les de fem rådene om kildekritikk.

b Snakk sammen om hva hvert av rådene betyr.

”


Les og lær!

35

Skriftlig 28 Studer to ulike nettsider om Astrid Lindgren, og

sammenlikn dem. Svar på spørsmålene under:

– Hvem har laget nettsiden?

– Hvem tror du er mottakere av nettsidene?

– Er informasjonen du får saklig?

– Gir nettsiden deg nyttig informasjon om emnet?

– Kan du stole på at senderen har nok kunnskap om emnet?

Fakta• Det er viktig å være kritisk til alle kilder fordi nettsider, aviser,

blader og bøker kan gi deg feil informasjon.• Når du skal finne informasjon på nettet, er det særlig viktig å

finne ut hvem som står bak informasjonen, og om man kan stole på det som står der.

EgenvurderingNå skal du vurdere deg selv. Finn ut om du har nådd målene som står først i dette kapitlet, side 8. Ta for deg ett mål om gangen og tenk over om du har lært det som står i målet.Skriv en kort refleksjonstekst i loggen din og fortell om du har nådd målene for kapitlet, eller om det er noe du må arbeide mer med.

Filosofisk hjørne Er det viktig for mennesker å lære nye ting?


36

Les og lær!

OrdsmieHva leser folk?

Lag en undersøkelse om hva barn, ungdom og voksne leser.Del dere i seks grupper:

1 En gruppe undersøker hva jenter mellom 15 og 20 år leser.

2 En gruppe undersøker hva gutter mellom 15 og 20 år leser.

3 En gruppe undersøker hva voksne kvinner mellom 30 og 60 år leser.

4 En gruppe undersøker hva voksne menn mellom 30 og 60 år leser.

5 En gruppe undersøker hva jenter på din alder leser.

6 En gruppe undersøker hva gutter på din alder leser.

• Hvergruppeintervjuer20personer.

• Lagetskjemasomvistunder,ogbeintervjuobjektenesvare på hva slags tekster de har lest den siste uka.

• Settetkryssforhvertsvardufår,slikeksempletunderviser.

• Hvergruppelagerenstatistikksomviserresultatetavundersøkelsen. Gruppene må bli enige om å ha den samme utformingen på statistikken.

• Sammenliknresultatene.

Bildebøker Romaner Diktbøker Faktabøker Tegneserier Aviser Ukeblader Fagblader Nettsider Kokebøker

1 X X X X X X

2

3

4

5

6


ReklameHvorfor har vi reklame?


38

Reklame

Hvem henvender reklamen seg til?

Muntlig 29 a Hva er reklame?

b Hvor fi nner du reklame?

c I hvilke medier tror du reklamen har størst på virkningskraft?

d Hva mener vi med at reklamen

– ønsker å fange oppmerksomheten vår

– gir infor masjon

– ønsker å påvirke oss

– ønsker å overtale oss

e Har reklame fått deg til å kjøpe en bestemt vare noen gang? Fortell!

– I hvilket medium var denne reklamen?

– Hva var det ved den reklamen som gjorde at du kjøpte varen?

MålI kapitlet «Reklame» skal du lære:• hva som kjennetegner reklame• om virkemidler som blir brukt i reklame• å analysere bilder• å lage reklame• kommunikasjonsmodellen

Ordet «reklame» betyr å rope noe ut

eller rope noe om igjen.


Reklame

39

f Hva mener vi med at reklame er en sammensatt tekst? Hva kan reklame bestå av, foruten ord?

g Hvilket budskap har all reklame?

h Hva slags produkter er det ikke lov å reklamere for i Norge? Hva tror du er årsaken til det?

Skriftlig 30 a Gi et eksempel på en reklame du syns er god, og en

reklame du syns er dårlig. Begrunn meningene dine.

b Les opp valgene dine med begrunnelse.

c Skriv ned hva du mener kjennetegner god reklame, og hva som kjennetegner dårlig reklame.


Reklame

40

Muntlig 31 Studer reklameannonsen over og forklar:

– Hva er budskapet?

– Hvem sender budskapet?

– Hvem er mottakere av et budskapet?

Muntlig 32 Studer reklameannonsene på side 41 og snakk sammen

om:

– Hvem er sendere i hver av reklameannonsene?

– Hvilket budskap fi nner du i hver av reklamene?

– Hvem er mottakerne?

Skriftlig 33 a Velg én av reklameannonsene på side 41.

– Beskriv r eklamen.

– Hvilket produkt blir det reklamert for?

– Hvem er sender?

– Hvem er mottakere?


Reklame

41


42

Reklame

– Beskriv layouten, og fortell hvordan tekst og bilde er plassert i den sammensatte teksten.

– Hva er det første du legger merke til i reklamen? Hva er blikkfanget?

– Hva sier reklamen om produktet?

– Forklar hva du syns om denne reklameannonsen og gi en begrunnelse.

Ein dag i ein reklameslaves livHo vakna etter ei god natts søvn, forårsaka av at ho hadde kjøpt ein Svane-madrass kvelden før. Ho tok på seg buksa til berre 298 kroner og den utruleg tøffe bomullsgenseren til same pris. Ho laga ein herleg frukost med solmodne maiskorn, betre kjent som Corn Flakes, medan ho høyrde på den nye cd-en sin, Lovesongs. Etterpå funderte ho på om ho skulle ta Kilimanjaro-sykkelen, eller om ho berre skulle ta Opel Corsaen. Det blei bilen. Ho kunne jo berre kjøpe den nye trimvideoen til Kari Jaquesson etterpå. Den passa jo for folk i alle aldrar og vektklasser. Dessutan var han så billeg.

”


Reklame

43

Ho stakk innom Statoil-stasjonen for å kjøpe Møllers tran, Ricola halspastillar og spylarvæske med sitronlukt. Endeleg var ho framme på jobben sin i Telenor. Arbeidsdagen var ikkje særleg spennande, berre redda av VG. Dagen er jo trass alt ikkje den same utan. Så sette ho seg i bilen, slo på Nokiaen og sette nøkkelen i. Men så oppdaga ho at ein fuglefl okk hadde gjort sitt fornødne på bilen. Men pytt, kva gjorde vel det? Ho gjekk berre til Shell-stasjonen og sende bilen til bilvask. Ho brukte berre Trumf-kortet sitt. Etterpå gjekk ho lykkeleg til sengs. God natt! Signe

Skriftlig 34 a Hvilke varemerker er nevnt i teksten «Ein dag i ein

reklameslaves liv»?

b Skriv en liknende tekst om en vanlig dag i livet ditt. Få med så mange varemerker som mulig. Begynn gjerne slik: Jeg ble vekket av en behagelig lyd fra den elektroniske Philips-klokka på Ikea-nattbordet …

Skriftlig 35 a Kom med forslag til hvem som kan være motta-

kere av reklamen for hvert av disse produktene:

b Hvem kan være sender av reklamen for produktene over?

Eksempel: Melk – Tine

”

– melk

– rynkekrem

– mobiltelefon

– is

– saft

– bil

– hårsjampo

– snøbrett

– vaskepulver

– dataspill

– feriereiser

– joggesko


44

Reklame

Skriftlig 36 a Klipp ut mange reklameannonser fra blader, aviser

og brosjyrer.

Lim reklameannonsene på seks ark etter hvem som er mottakere:

– ungdom

– kvinner

– menn

Skriftlig 37 a Lag en reklameannonse for en ny sjokolade.

Annonsen skal vekke interesse og påvirke mot-takeren slik at hun eller han får lyst til å kjøpe sjoko laden. Bestem deg for én av mottakergruppene under:

– ungdom på din egen alder

– foreldre

– idrettsutøvere

b Presenter reklameannonsen din for gruppa. Fortell hva du måtte ta hensyn til for å påvirke mottaker-gruppa du hadde valgt.

– sportsinteresserte

– småbarnsforeldre

– matinteresserte

Fakta• Når vi lager reklame, må vi bestemme oss for hvem mottakerne

skal være. Vi må tilpasse språk, bilde og lyd etter mottaker-gruppa.

• Reklamens mål er å få oss til å kjøpe en bestemt vare. Reklamen ønsker å:

– fange oppmerksomheten vår – gi informasjon om varen – påvirke oss – skape behov for varen – overtale oss til å kjøpe produktet


Reklame

45

Bilde og lyd som virkemidler i reklame

Muntlig 38 a Hvordan kan reklamebilder være med på å selge en

vare?

b Hva mener vi med at reklamen prøver å fange blikket vårt?

c Studer reklamebildet over, og beskriv det. Hvorfor tror du dette bildet er valgt i reklame for klær?


46

Reklame

Skriftlig 39 a Beskriv bildene på side 47. Følg punktene fra

plakaten på denne siden.

b Kom med forslag til hva slags produkt hvert bilde kan være reklame for. Begrunn valgene dine.

Hva forteller bildet?

• Hva er motivet?• Hva er blikkfanget?• Beskriv alt du ser på bildet. Tøm bildet!• Hvilket budskap formidler bildet?• Hvilke virkemidler er brukt for å få fram

budskapet? Ta for deg: – farger – lys og skygge – følelser – stemning – dramatikk• Hvem er mottakere av reklamen?• Kommer budskapet godt nok fram?

Begrunn svaret.


Reklame

47


48

Reklame

Muntlig 40 a Studer en tv-reklame, og svar på spørsmålene under:

– Hvilket produkt blir det reklamert for?

– Hvem tror du er mottakere av reklamen?

– Hvem er senderen?

– Fortell hva som skjer.

– Legg merke til hvilke lydkulisser som er brukt, som for eksempel musikk. Hvilken betydning har lydkulissene for budskapet i reklamen?

– Hva blir sagt i reklamen? Er det ord og fraser som blir gjentatt, som for eksempel navnet på produktet?

b Hvordan syns du bilde, tale og lyd passer sammen i reklamen? Begrunn svaret.

c Hvilke virkemidler kan tv-reklame ta i bruk? Sammenlikn med reklame i aviser og blader.


Reklame

49

Muntlig 41 Når vi lager reklame, må vi følge de fi re punktene

på side 48 som blir AIDA etter forbokstaven i hvert av de engelske ordene. Snakk sammen om hva hvert av disse punktene betyr i praksis for en som skal lage reklame.

Muntlig 42 a Snakk sammen om spørsmålene under:

– Er jenters og gutters drømmeverden forskjellig?

– Hvilke dagdrømmer gir reklamen til jenter og gutter?

– Hva mener vi med at reklamen ofte spiller på drømmene og lengslene våre?

b Hva mener vi med at reklame kan være kjønns-diskriminerende?

Skriftlig 43 a Lag en kollasj av gutters og jenters drømmeverden.

Gruppa deler seg i jentegrupper og gutte grupper. Hver gruppe lager en fl ott og fargerik kollasj av reklamebilder som gir uttrykk for sitt kjønns drømmeverden.

b Gruppene presenterer kollasjene sine og forteller hvordan en drømmeverden kan bli framstilt i reklamen.


50

Reklame

Muntlig 44 a Ta opp musikkinnslag fra fi re ulike reklamefi lmer, og

spill dem for gruppa.

– La de andre lytte til musikken uten å se reklame-fi lmene.

– La de andre gjette hvilken reklamefi lm som er knyttet til hvert av musikkinnslagene.

b Vis reklamefi lmene, og snakk sammen om hva musikk og andre lydkulisser har å si for budskapet i hver reklamefi lm.

Fakta• Reklamen skal få oss til å kjøpe en vare. Husk AIDA.• I all reklame er bildet det sterkeste virkemidlet. Reklamen

bruker uttrykksfulle bilder for å fange oppmerksomheten vår.• Det du først legger merke til ved en reklameannonse, kaller vi

blikkfang.• I reklamefi lm er lydkulisser med på å understreke budskapet.• Menneskene i reklamene er ofte vakre, unge, tøffe, aktive og

vellykkede. De er plassert i miljøer som er preget av lykke, sunnhet eller suksess – altså i en drømmeverden.


Reklame

51

Språk som virkemiddel

Muntlig 45 a Studer tekstene over, som er hentet fra forskjellige

reklamer. Let etter fl ere reklamer i blader og aviser.

Finn språklige virkemidler som:

– enderim

– bokstavrim

– gjentaking

– bruk av engelsk språk

b Hvorfor tror du at disse språklige virkemidlene ofte blir brukt i reklame?

Jordan vet hvordan Best i test

– språklige bilder

– slagord

– bruk av dialekt

– kontrast

You only live once


52

Reklame

Skriftlig 46 a Lag slagord til reklame for sju ulike produkter. Bruk

de virkemidlene som er nevnt i oppgave 45 a.

b Velg ett av slagordene som du skrev i oppgave a, og lag en spennende reklame for produktet. Bruk pc og sett inn bilder. Bruk ulike skrifttyper.

– Bestem deg for hvem som skal være mottakere av produktet.

– Gi informasjon om produktet.

– Skap oppmerksomhet og interesse for produktet slik at mottakeren blir interessert og får lyst til å «løpe og kjøpe». Se AIDA side 48.

c Gi hverandre respons på reklamene. Responsen skal gå ut på om dere tror reklamen vil greie å få mot-takeren til å kjøpe.

Skriftlig 47 a Let i blader og aviser, og klipp ut fl ere eksempler på

reklame der det er brukt engelske ord og fraser. Pre-senter utklippene dine i gruppa.

b Lag en reklame for en oppfi nnelse. Det kan for ek-sempel være en robot eller en elektrisk hund. Bruk engelsk språk som ett av virkemidlene i reklamen.

Fakta

• Reklame bruker ofte språklige virkemidler for å få fram budska-pet. Det kan for eksempel være rim, gjentaking, språklige bilder, engelske ord og fraser, slagord og sitater.

• Varenavnet og varesymbolet blir ofte gjentatt fl ere ganger i reklamen fordi vi skal bli kjent med varen, huske den og kjøpe den.


Reklame

53

Sunne oppskrifter merket med

Nøkkelhullet finner du på

www.ICA.no

Oppskrift 4: Let’s catch some soup (Sydfransk fiskegryte med fisk og skalldyr, 4 pors)

Humor som virkemiddel i reklame


54

Reklame

Muntlig 48 Gi eksempler på reklamefi lmer som har vært

morsomme.

– Hva er det ved disse reklamene som gjør at du ler av dem? Forklar.

– Hvorfor tror du humor brukes som virkemiddel i mange reklamer?

Skriftlig 49 Studer en humoristisk reklameannonse, og fi nn ut hva

det er som gjør den morsom.

Skriftlig 50 a Studer reklamen på side 53, og svar på spørsmålene:

– Hvem er sender av reklameneannonsen?

– Hvem tror du er mottakere av hver reklamen?

– Hvilke produkter blir det reklamert for?

– Hva er budskapet?

b Studer reklamebildet. Hva er det som gjør bildet humoristisk?

Skriftlig 51 Studer reklamen for «Rug Fras» på side 55, og fi nn så

mange eksempler som mulig på at humor er brukt som virkemiddel. Ta for deg både bilde og tekst.


Reklame

55

Fakta

• Vi møter ofte humor i reklame, særlig i reklamefi lmer.• Det kan være humor både i bilde og tekst.• Reklame som bruker humor, husker vi gjerne bedre enn annen

reklame, og vi blir da også lettere oppmerksomme på produktet.


56

Reklame

Kjendiser som virkemiddel i reklame

Muntlig 52 a Hvilke kjente personer

husker du fra reklame-annonser eller reklame-fi lmer?

b Hva slags produkter har disse personene reklamert for?

c Hvorfor tror du kjente personer blir brukt i reklame?

d Hva syns du om bruk av kjendiser i reklame? Begrunn meningen din.

Skriftlig 53 a Gå på jakt etter reklame i aviser, brosjyrer, blader og

på tv der kjendiser reklamerer for et produkt. Noter navnet på kjendisen og produktet han eller hun reklamerer for.

b Hvilken reklame likte du best? Hvorfor?

c Presenter reklamen i gruppa di.


Reklame

57

Skriftlig 54 Lag en reklame der du bruker en kjendis som ett av

virkemidlene:

– Klipp ut et bilde av en kjent person fra en avis eller et blad, og lim bildet på et ark.

– Velg et produkt som kjendisen skal reklamere for.

– Bruk de virkemidlene du har lært om, og lag en fengende reklame som virkelig skaper kjøpelyst hos mottakerne. Bruk AIDA på side 48.

Fakta

• Kjente personer blir ofte brukt i reklame. Hvis en kjent fotball-spiller reklamerer for en spesiell brus, er budskapet i reklamen at du skal velge samme produktet. Reklamen spiller på at mange vil etterlikne forbildene sine.

Filosofi sk hjørne Trenger vi reklame?

Jeg er kjendis,gjør som meg!


58

Reklame

Ordsmie

Hvem blir vinner av Gullpennen?

• Del dere i grupper, og lag en reklamefi lm. Bestem dere for et produkt som dere vil reklamere for. Her er noen forslag: – idrettsklubben – skolen – is – bok – brus – klesplagg – sminke – sportsutstyr – cd

• Begynn med et tankekart, og skriv alle ideene som kommer fram.

• Før dere begynner å skrive manus, snakk sammen om punktene under:

– Hvem skal være mottakere? – Hva skal budskapet være? Ønsker dere å selge noe,

informere om noe, eller ønsker dere å få mottakerne til å mene noe spesielt?

– Hvem skal være med på opptaket? – Hva slags miljø ønsker dere å skape rundt

produktet? – Hvilke lydkulisser vil dere bruke?

• Snakk sammen om hvilke virkemidler dere vil ta i bruk.

• Skriv førsteutkast til et manus sammen. Tegn enkle skisser som viser hvordan scenene skal være.


Reklame

59

• Fordel ansvarsområder: – Hvem skal stå foran kamera, og hvem skal stå bak

kameraet? – Hvem skal videreutvikle førsteutkastet til manus? – Hvem skal fi nne musikk eller andre lydkulisser? – Hvem skal skaffe rekvisitter? – Hvem skal gjøre avtaler med andre personer?

• Kjør kamera! – Gjør fl ere opptak hvis dere ikke er fornøyde med det

første. – Ta opp musikk og lydkulisser på en egen lydfi l, og

spill det av samtidig som dere viser videoen.


Reklame

60

• Vurdering Vis reklamefi lmene, og gi hverandre respons: – Kom budskapet godt nok fram? – Var tekst, bilde og lyd tilpasset mottakerne? – Hvordan fungerte virkemidlene? – Hva var bra, og hva kunne dere ha gjort bedre?

• Hvilken reklamefi lm fortjener Gullpennen?


Lyrikk

Hva kjennetegner

et dikt?

«Le Blanc-Seing» av René Magritte


Lyrikk

62

MålI kapitlet «Lyrikk» skal du lære:• hva som kjennetegner et dikt• å lese dikt på forskjellige måter• å tolke dikt• å bruke virkemidler som: – rim og rytme – gjentaking – språklige bilderÅ skrive dikt

Nei da – det er ikke vanskelig å skrive dikt,det er umulig.Tror du ellers jeg hadde holdt på med deti over 40 år?

Prøv bare, prøvå sette vinger på en stein, prøvå følge sporet etter en fugli lufta. Hans Børli

MånenMånen ber megskrive eit dikt om han,men eg seier at detgidd eg verkeleg ikkje,og han kan først ta og lesealle dei andre diktasom er skrivne om månenså tenkjer eghan skal få nok å gjeredenne natta iallfall. Ragnar Hovland

HundenJeg aldri hunden mer vil slå,men klappe vennlig den,dens hale til å logre få;den bliver da min venn.

Det vennskap ei foraktes bør;ti han så trofast er.Han glemmer ei hva godt jeg gjør,hans blikk mitt hjerte ser.

Kom da, min kjære kamerat!Jeg dele vil mitt brød.Min hånd skal tjene deg til fat,min venn i liv og død. Henrik Wergeland


Lyrikk

Kjær’sten minKjær’sten miner blank og fi nHun er ganske rundog har lilla munnOg har fi sketennerog froskehenderOg griseføtterog smil i bøtterOg grønt hårhver vår

Men jammen er hun søt! Halvor Roll

HyllediktetDet er hyller foralt hyller for bøker oghyller for krimskramshyller for fotos iramme eller uten hyllerfor vaser med blomstereller uten hyller forsukker og sagomel og grynmindre hyller foringefær karrykardemomme kanel hyllerfor kjærlighet ensomhethåpløshet hat hyllerfor deg og for meg Jan Erik Vold

OstehøveldiktDet fi nst dikt om kua

dikt om revendikt om marihønadikt om snigelendikt om blomane

dikt om soladikt om grasetdikt om deg

Men ingen skriv dikt omostehøvelen

Han ligg der nedi skuffaog suttar på drøvelen

Har du aldri prøvdå snakke med ostehøvelen?

Han ligg der og ventarmed den breie kjeften

ogden

tynnekroppenhan et

men blirikkje

feitarehan

Hans Sande

Mors gode rådOg ikkje putterter i nasenmens eg er borte!sa mor vår og gjekk.Det hadde vi aldritenkt på før,så det gjorde vi. Marit Tusvik

63


64

Lyrikk

Muntlig 55 a Les diktene på side 62 og 63.

b Hva handler hvert av diktene om?

c Velg ett av diktene, og øv deg på å lese det høyt.

d Framfør diktene dere valgte, i en lesestafett.

Muntlig 56 a Studer diktet «Hunden» av Henrik Wergeland.

– Hvor mange strofer består diktet av?

– Hvor mange verselinjer er det i hver strofe?

– Finn enderimene i diktet.

– Les diktet i talekor, og klapp rytmen mens dere leser.

b Studer formen på de andre diktene på side 62 og 63, og fi nn ut:

– Hvor mange strofer består hvert dikt av?

– Hvor mange verselinjer har hver strofe?

– Hvilke dikt har enderim?

– Hvilket dikt er et fi gurdikt? Hva likner formen på?

Skriftlig 57 a Velg det diktet som du likte best, og skriv det pent

for hånd.

b Skriv en tekst og fortell hvorfor du valgte akkurat det diktet? Hva fi kk diktet deg til å tenke på?


Lyrikk

65

Jeg serJeg ser på den hvite himmel,jeg ser på de gråblå skyer,jeg ser på den blodige sol.

Dette er altså verden.Dette er altså klodenes hjem.

En regndråpe!

Jeg ser på de høye huse,jeg ser på de tusener vinduer,jeg ser på det fjerne kirketårn.

Dette er altså jorden.Dette er altså menneskenes hjem.

De gråblå skyer samler seg. Solen blir borte.

Jeg ser på de velkledde herrer,jeg ser på de smilende damer,jeg ser på de lutende heste.

Hvor de gråblå skyer blir tunge.

Jeg ser, jeg ser …Jeg er visst kommet på en feil klode!Her er så underlig …Sigbjørn Obstfelder

1. strofe7. strofe

9. strofe4. strofe

3. strofe6. strofe

8. strofe2. strofe

5. strofe


66

Lyrikk

Skriftlig 58 a Les diktet «Jeg ser» av Sigbjørn Obstfelder på side

65, og skriv kort hva diktet handler om.

b Hvorfor tror du forfatteren har valgt tittelen «Jeg ser»?

c Finn de tre strofene som forteller hva jeg-personen ser. Hva ser jeg-personen?

d Hvilke tre strofer handler om været? Hvordan er været?

e Finn de tre strofene som forteller hva jeg-personen føler og tenker om kloden vår. Hvilke følelser ut-trykker personen?

f Hva tror du forfatteren har ment med den siste strofen:

Jeg ser, jeg ser …

Jeg er visst kommet på en feil klode!

Her er så underlig …

g Hva tror du forfatteren vil si oss med dette diktet? Kom med forslag til hva budskapet kan være.

«Natt på Karl Johan» av Edvard Munch


Lyrikk

67

Skriftlig 59 a Studer formen på diktet «Jeg ser», og fi nn ut hvor-

dan diktet er bygd opp:

– Hvor mange strofer består diktet av?

– Hvor mange verselinjer er det i hver strofe? Finner du et mønster her?

– Hvor mange verselinjer består første, andre og tredje strofe av?

– Gjentar dette mønsteret seg gjennom hele diktet?

– Hvorfor tror du den siste strofen er bygd opp annerledes?

Muntlig 60 a Øv deg på å framføre diktet «Jeg ser». Måten du

velger å framføre diktet på, må passe til innholdet:

– Varier tempoet

– Varier stemmen

– Legg inn pauser

– Få fram rytmen i diktet

b Les diktet som talekor eller lesestafett i gruppa. Legg gjerne inn solostemmer der dere syns det passer.

Skriftlig 61 Lag en kollasj av bilder og diktet «Jeg ser»:

– Skriv av diktet «Jeg ser» på et eget ark for hånd eller på pc.

– Klipp eller riv ut bilder fra aviser eller blader som illustrerer himmel, sol, skyer, regndråper, hus, kirke-tårn, mennesker og hester.

– Sett bildene sammen til en fi n kollasj på et stort ark.

– Plasser diktet du skrev, i kollasjen.

– Lag en utstilling av kollasjene deres.


Lyrikk

68

Fakta• Et dikt er en kort tekst som sier mye med få ord.• Et dikt kan handle om hva som helst.• Et dikt er bygd opp av én eller fl ere strofer. En strofe er det

samme som et vers i en sang.• Hver strofe består av verselinjer. Verselinjene er som oftest

korte.• Det er ikke noe fast mønster for hvordan vi skriver dikt. Vi kan

fabulere med form og innhold.• Når du arbeider med dikt, må du først fi nne ut hva diktet handler

om. Deretter fi nner du ut hvordan diktet er bygd opp og hvilke virkemidler som er brukt for å få fram innholdet i diktet.

• Når du tolker et dikt, betyr det at du forteller med egne ord hva diktet handler om, og hva du tror forfatteren ønsker å si med diktet sitt.

• Rytmen i dikt og klangen i ordene får fram stemninger og følelser.

Lyrikk blir også kalt

poesi eller dikt. Ordet

lyrikk kommer av det

greske ordet lyre, som

er et strengeinstrument.

En forfatter som skriver

dikt, kaller vi en lyriker.


Lyrikk

69

Rim og rytme

RimesangenRimesangen rimer apå blanke fi skestimer a Parrim– men rimesangen rimer mer bpå alle onklene til Per. b

Rimesangen rimer apå klokkene som kimer aog hundre medisiner b Parrimog tusen blå gardiner b– men rimesangen rimer mer cpå alle tantene til Per. c

[…]

Rimesangen rimerpå alle ord som rimer– nå rimer ikke sangen meradjø, adjø, du lille Per. Arild Nyquist


Lyrikk

70

Eg lagar meg eit nytt språk og skriv eit diktMarama higo famas aSepungo dilma fei, b KryssrimLakama resolamas aE girgo savakei. b

Le pumo idan soviGerigo savaldom?Ritale sibur doviKapunga dilma gom. Ragnar Hovland

Tre rare katterTre rare katter har vi fått. aDen ene heter Knoll. bSå må den andre hete Tott. aDen tredje har vi ganske fl ott agitt navnet Tordenskiold. b

Men disse tre er noen troll,for når vi roper: «Tott!»så kommer ikke Tott, men Knoll,og når vi syns vi like godtkan rope både «Knoll!» og «Tott!»da kommer Tordenskiold.

Så du forstår at vi er gåtthelt surr i det med Tott og Knollog Tordenskiold. For hvem er Tott?Og hvem av dem er Tordenskiold?Og hvem er Skjott? Og hvem er Toll?Og hvem er Tordenknott? André Bjerke

Jetfl yetStørre enn ein bil, anett som ei pil amil etter mil, alandar med stil alett som eit smil a Per Olav Kaldestad


Lyrikk

KjærastsongEg møter henne på vegen. 0Då brenn det i begge kinn, aog alle tankane ropar: 0Sjå, der er kjærasten min! a

Ho smiler med solskin i augo,i håret ruskar ein vind,eg lurer på om ho tenkjer:Sjå, der er kjærasten min!

Eg tar henne mjukt i neven,ho svarar med neven sin.Då syng det imellom trea:Kjærasten, kjærasten min! Per Olav Kaldestad 71

Så rart!Så rart å være fl aggermusog fl akse rundt fra hus til husog gå til sengs i trærne.Men er det noen som forstårhvordan den kan få sove nården henger etter tærne?

Så rart å være edderkoppmed nøste i sin egen kroppog spinne alle dage.Men hvordan kan den gjemme påså mange kilometer trådi slik en liten mage? Inger Hagerup

Midt i blinkenMed pil og bue er eg rå, aDet har eg vist for alle nå. aJeg treffer bare blink på blink, bMen du kan lett bli like fl ink b ParrimDu skyter pilen først, og så… cKan blinken tegnes etterpå. c


72

Lyrikk

Muntlig 62 a Diktene på side 69, 70 og 71 har enderim og fast

rytme. Les diktene høyt i talekor og klapp rytmen.

b Snakk sammen om hva hvert dikt handler om.

c Finn rimordene i hvert dikt.

d Hva betyr det at et dikt har parrim, og hvordan kan vi markere det?

e Hva betyr det at et dikt har kryssrim, og hvordan kan vi markere det?

f Hvilket tegn skriver vi utenfor en verselinje som ikke rimer med noen av de andre?

Muntlig 63 a Studer diktet «Rimesangen» av Arild Nyquist

på side 69:

– Finn rimordene i diktet.

– Hvilke verselinjer rimer?

– Har alle strofene parrim? Begrunn svaret ditt.

b Hva er det som skaper fast rytme i diktet?

Muntlig 64 a Studer rimmønsteret i den første strofen i diktet «Eg

lagar meg eit nytt språk og skriv eit dikt» av Ragnar Hovland, og fi nn ut om den andre strofen har det samme rimmønsteret som den første.

b Studer rimmønstrene i de to første strofene i dik-tet «Tre rare katter» av André Bjerke. Finn rim-mønsteret i den andre og tredje strofen.

c Studer rimmønsteret i den første strofen i diktet «Kjærastsong» av Per Olav Kaldestad, og fi nn rim-mønsteret i den andre og tredje strofen.


Lyrikk

73

Skriftlig 65 a La deg inspirere av diktet «Tre rare katter», og skriv

et dikt om tre rare hunder. Bruk enten parrim eller kryssrim.

b Bytt dikt med hverandre, og fi nn rimmønsteret.

Skriftlig 66 Skriv en ekstra strofe til diktet «Eg lagar meg eit nytt

språk og skriv eit dikt» av Ragnar Hovland. Lag tøyse-ord, og bruk samme rimmønster som forfatteren.

Skriftlig 67 a Finn så mange rimord som mulig til ordet «bille».

b Skriv et dikt med samme rimmønster som i diktet «Jetfl y» av Per Olav Kaldestad. Bruk noen av rim-ordene som du skrev.

Skriftlig 68 Skriv diktet «Så rart» av Inger Hagerup.

– Finn rimordene i diktet.

– Hvilke verselinjer rimer? Sett samme bokstav utenfor de verselinjene som rimer på hverandre.

Når du skriver dikt, så er det lurt å dikte til en

melodi.

– for Ba

msen fylle

r 50 år

omtrent på de

nne tida

....


74

Lyrikk

Skriftlig 69 a Skriv ett eller fl ere korte dikt der du bruker enderim.

Bestem deg for hvilket rimmønster du vil bruke. Velg én av titlene under:

– Skoleklokka

– Pc-en m in

– Speilet

– Du og jeg

b Be om respons på:

– rimord og rimmønster

– rytmen i diktet

Fakta• Når du skriver dikt, kan du bruke virkemidlet enderim. Enderim

gir ofte diktet fast rytme. Rytmiske dikt er gjerne lettere å lære, og det er ofte skrevet melodi til dem.

• Når det siste ordet i fl ere verselinjer rimer, sier vi at diktet har enderim. Noen ganger er rimmønsteret slik at første og andre verselinje rimer. Andre ganger kan første og tredje linje ha enderim, men rimmønsteret kan også være bygd opp på andre måter.

• I vår tid har mange lyrikere gått bort fra enderim og fast rytme.


Lyrikk

75

Det er skuledagDet er skuledag i dag.Klokka ringjer.

Kven ringjer ho for?Ringjer ho for deg?Ringjer ho for meg?

Det er skuledag i dag.Klokka ringjer.Ringjer ho for deg?Ringjer ho for meg? Oskar Stein Bjørlykke

Jeg elsker bøkerJeg elsker bøkerde tar meg med på reiserde gir meg nye venner.Jeg elsker bøker.

Jeg elsker bøkerde får meg til å grøssede får meg til å gråte.Jeg elsker bøker.

Jeg elsker bøkerde får meg til å glemmede hjelper meg til å forstå.Jeg elsker bøker. Tove, 13

MonsterDet fi nst ingen monster. Men kom det eit hit,så måtte ein beinfl y rundt svingen.Det fi nst ingen monster nei, ta no til vit.Og under mi seng fi nst det ingen.

Det fi nst ingen monster. Ligg ingen på lur.Slik er det, det seier dei fl este.Det fi nst ingen monster. Men fi nst dei, så burdei under mi seng for det meste. Lotta Olsson Andersberg

Gjentaking


76

Lyrikk

Muntlig 70 a Les diktene på side 75, og snakk sammen om hva

hvert dikt handler om.

b Hvilket ord blir gjentatt i diktet «Det er skuledag»?

– Hvor mange ganger blir dette ordet gjentatt i diktet?

– Hvorfor tror du akkurat dette ordet blir gjentatt? Hva har det å si for innholdet i diktet?

c Les diktet til Tove.

– Hvilken setning blir gjentatt i diktet?

– Hva har gjentakingen å si for innholdet i diktet?

d Hvilken setning blir gjentatt i diktet «Monster»?

– Hvorfor tror du denne setningen blir gjentatt?

e Forklar hvorfor virkemidlet gjentaking skaper rytme i dikt.

Skriftlig 71 Skriv diktet «Monster» pent for hånd eller på pc-en.

Illustrer diktet. Tegn gjerne et monster slik du ser det for deg.

Skriftlig 72 a Skriv ett eller fl ere dikt der du bruker virkemidlet

gjentaking. Du kan for eksempel gjenta enkelte ord eller setninger. Velg én av titlene under:

– Ferie

– Søppelhaugen

– Fotball

– Hester


Lyrikk

77

b Les diktet ditt for noen, og be om respons på dette:

– Skapte gjentakingen rytme i diktet ditt?

– Gjentok du ord eller setninger som var viktige for å få fram meningen i diktet?

c Legg gjerne diktene deres på skolens nettside slik at andre kan lese dem. Kanskje kan dere utveksle dikt med andre klasser via internett?

Fakta

• Vi bruker virkemidlet gjentaking for å understreke viktige ord og setninger i et dikt.

• Gjentaking skaper rytme i diktet.


Lyrikk

78

Språklige bilder

Vers på frifotVers – ville som sardiner i tomatsausVers – mjuke som joggeskoVers – lange som siste timeVers – lette som unnabakkarVers – snille som elefantarVers – korte som karamellarVers – rolege som brunostVers – rampete som hakkespettarVers – tolmodige som kompassVers – raske som dørlåsarVers – frekke som tankarVers – gode som nys Einar Økland

KjærleikKjærleik er ei kjenslesom kan prikke som brus …eller fl agresom sommarfuglar …eller vere som bomull i heile magen.Kjærleik kan også veresom ei bøtte raudmaling over hovudet.Det er ikkje så moro alltid. Pernilla Stalfelt

Nesten altEg vil vereregnog trille over panna di

vil vere vindog blåse over kinnet ditt

vil vere vottog varme handa di

men ikkjesokkmed den tåfi sen din Marit Tusvik


Lyrikk

79

Vårt livVårt liver som et skisporover den hvite viddaVinden visker det utfør det gryr av dag Paulus Utsi

De små ordeneDe store ordene, svære somboreplattformerog måneraketter,vil jeg ikke ha.

Men de små ordene,som grankonglerog frøene i dem –og som blåveisknoppenunder snøen. Jacob Lishaugen

Muntlig 73 a Les diktene, og snakk sammen om hva hvert dikt

handler om.

b I diktet «Vers på frifot» har forfatteren, Einar Økland, brukt virkemidlet sammenlikning. Hva blir ordet «vers» sammenliknet med i hver verselinje?

c Hva blir livet vårt sammenliknet med i diktet til Paulus Utsi?

d I diktet «De små ordene» fi nner du fl ere sammen-likninger. Hvilke?

e Hvilket ord bruker vi når vi sammenlikner noe med noe annet?

f Virkemidlet sammenlikning er et språklig bilde. Hva mener vi med det?

g Hvordan kan vi si at språklige bilder kan fortelle mer enn mange ord?


80

Lyrikk

Skriftlig 74 a Skriv et liknende dikt som «Vers på frifot» der du

bytter ut ordet «vers» med et annet substantiv. Det kan for eksempel være jenter, gutter, læreren, forel-dre, dyr…

b Bruk de samme adjektivene som Einar Økland har brukt i diktet sitt, men sammenlikn med noe som passer til det substantivet du har valgt.

Eksempel:

Jenter – ville som …

Jenter – myke som …

c Les diktet ditt for noen.

Skriftlig 75 Skriv fi re dikt der du kan bruke virkemidlet sammen-

likning; ett dikt om boka, ett om matpakka, ett om senga og ett om joggesko.

– Hvert dikt skal bestå av en strofe som inneholder fi re verselinjer.

– I den første verselinjen skal du sammenlikne gjen-standen med noe i naturen, i den andre verselinjen skal du sammenlikne gjenstanden med en teknisk ting, og i den tredje verselinjen skal du sammenlikne gjenstanden med et dyr.

– I den siste verselinjen skal du fortelle hva du syns om gjenstanden.

Boka er som … (noe i naturen)

Boka er som … (en teknisk ting)

Boka er som … (et dyr)

Jeg syns boka er …

Sterk som en bjørn

Lur som en rev

Snill som et lam

Klok som en ugleFlittig som en maur

Sleip som en ål Stolt som en hane


Lyrikk

81

BussjåførenBussjåføren er en rev.Han lurer passasjereneog kjører altfor fort.

Bussjåføren er en ål.Han sniker i trafi kkenog parkerer der han vil.

Bussjåføren er en hane.Han er stolt når han kjører forbide store trailerne. Mathias, 12

Skriftlig 76 a Lag en setning med hver frase nederst på side 80.

Eksempel: Bussjåføren er lur som en rev. Mia er snill som et lam.

b Skriv de samme setningene en gang til, men denne ganger fjerner du sammenlikningsordet «som».

Eksempel: Bussjåføren er en rev. Mia er et lam.

c Velg en av setningene du skrev i oppgave b, og skriv et dikt slik som Mathias har gjort. Bruk så mange språklige bilder som mulig.

Sång til frihetenDu är det fi naste jag vet.Du är det dyraste i världen.Du är som stjärnorna,som vindarna,som vågorna,som fåglarna,som blommorna på marken. Björn Afzelius (utdrag)


82

Lyrikk

Skriftlig 77 a Les utdraget fra «Sång til friheten», og fi nn ut hva

«du» blir sammenliknet med.

b Skriv et liknende dikt til en venn, og bruk mange sammenlikninger slik som i diktet av Bjørn Afzelius.

Skriftlig 78 a Skriv et dikt og bruk virkemidlet

sammenlikning. Du kan velge om du vil bruke sammenlikningsordet som eller lik eller liksom.

Her får du noen titler du kan velge mellom:

– Såpeboblen

– Tannbørsten

– Mobilen

– Pc-en m in

– Joik

b Skriv diktet ditt på nytt, men denne gangen fjerner du sammenlikningsordet «som», «lik» eller «liksom».

c Hvilket av de to diktene dine likte du best? Begrunn svaret ditt.


83

Lyrikk

Hundre røde eplebarnMin tante er et epletre,og onkel skjønte sikkert det,for snart var han en sønnavindsom sto mot hennes blomsterkinn.

Nå strikker hun av sine bladers grønne garnsmå busker til ett hundre røde eplebarn. Harald Sverdrup

Skriftlig 79 a Les diktet «Hundre røde eplebarn» av Harald

Sverdrup, og fi nn eksempler på språklige bilder i diktet.

b Hvilke andre virkemidler har lyrikeren brukt i dette diktet?

c Skriv et dikt om årstidene, og bruk språklige bilder. La hver årstid få sin egen strofe. Velg om du vil bruke sammenlikningsord eller ikke.

d Mal de fi re årstidene. Skriv diktet ditt pent for hånd, og monter hver strofe i det tilhørende bildet. Heng diktet på et synlig sted der andre kan ha glede av å lese det.

Fakta

• Når vi skriver dikt, kan vi bruke virkemidlet språklige bilder.• Vi kan skape språklige bilder ved sammenlikning. Da bruker vi

sammenlikningsordene som, lik eller lik som. Vi kan også fjerne sammenlikningsordet.

• Et språklig bilde kan ofte si mer enn mange ord.


Lyrikk

84

Råd for urådGudmund Thorsen Storebingenhan var gjæv i ett og alt,smal om livet, bred om bringen,fast på tå, hvor andre falt,glad og lett, men arm på gods,derfor var han fl ink til fots,fl ink, med skreppen på sin nakkebåde opp og ned ad bakke.

Knut Labeit i Viumåsenvar en tverr og uglad mann;men han hadde fe i båsen,sølv i skap og fulle spann.Knut var både grim og gram,skakk i vekst og hoftelam:derfor drog den rike styggenhelst i vei på hesteryggen.

Ingeborg i Fagerlien,bedre terne så du ei.Gikk hun først på seterstien,ble den snart en allfarvei.Bygdens unge karlefl okkdrog til seters fl ittig nok:men hun så, hun enset ingenuten Gudmund Storebingen.

Det gikk hen til ut på høsten,seterhytten stod forlatt;da ble Gudmund reiselysten,og så tog han skreppen fatt.Mens han drog på salg og kjøp,Gudmund fra sin lykke løp.Knut Labeit, hvis fart var liten,passet desto bedre tiden.

Så kom Gudmund hjem for silde;ti hans hjertenskjær var brud,tvungen, skjønt hun bar sig ille,solgt for sølv til rike Knut.Gudmund sa’e: «Stans din gråt!Vent, der fi nnes vel en råd,råd for uråd, om ei førenndu skal inn av kirkedøren.»

Det blev vår i alle dale:elven steg, og løvet sprang.Da begynte Knut å pralemed den fest han fi kk i gang.Der ble brygget, der blev bakt,der var nok av stas og prakt,vidt omkring drog etter gjesterspillemann og kjøkemester.

Fortellende dikt


Lyrikk

Mellom Fagerliens birkeog det stride elvedragred i brudeferd til kirkeKnut Labeit på pinsedag.Foran spillemannen drog,så kom bruden med sitt tog;først bag den som slo på trommeså man Knut med følge komme.

Men i skjul av grønne grene,ved den samme kirkesti,Gudmund Thorsen gikk alenejust da ferden kom forbi.Snilt han passet sine skritt,så han fulgte brudens ritt,og da var der intet utenkrattet mellom ham og bruden.

Sådan gikk det frem til nesset,der, hvor elven bøyde av;her sto fl ommen over gressetop til sti og gjerdestav.Kirken lå så nær dervedover på den anden bredd;men av bro der var ei annetenn en stump som drev i vannet.

«Tør der noen vade over?»ropte i sin vånde Knut.«Den som prøver det, jeg loverViumåsens beste stut!»Men de svarte ham med spot:«Rike Knut, du lover godt –vade over, det kan ingen!»«Jo, jeg kan,» sa Storebingen.

Og i tummelen og larmenfrem til bruden trengte han,løftet henne høyt på armen,sprang så i det stride vand.Elven om hans hofte stod,men han stemte seg imot,og man så ham opprett skrideover til den annen side.

Da han stod på kirkevollen,jublet store der og små.I hans arm satt hel og holdenbruden med sin krone på.Knut Labeit forsøkte eiGudmunds nye kirkevei.Ingen av hans bryllupsfellerbar ham over elven heller.

Folk på dette kirkestevnelovet, og besvoret det,at hver mann med all sin evneskulle stå på Gudmunds rett.Prest og klokker likedanlovet ham å holde stand;Knut ble snart så spak til mote,at han ga seg med det gode.

Og man har i disse egnefra den tid et munnhell hatt,som i korthet kan betegneGudmund Storebingens kraft.Er et arbeid tung og slemt,har man straks den faste skjemt,når man just får bukt med tingen:«Jo, jeg kan,» sa Storebingen. Johan Sebastian Welhaven

85


86

Lyrikk

Muntlig 80 a Les diktet «Råd for uråd» av Johan Sebastian

Welhaven. Ta for dere én strofe om gangen, og snakk sammen om innholdet.

b Hvordan kan vi si at dette er et fortellende dikt?

c Hvor mange strofer består diktet av?

d Hvor mange verselinjer er det i hver strofe?

e Finn eksempler på enderim i diktet. Skriv rim-mønsteret.

Muntlig 81 Dramatiser diktet «Råd for uråd».

Skriftlig 82 Velg én av oppgavene:

a Skriv diktet «Råd for uråd» om til en fortelling.

b Tenk deg at du er journalist. Skriv en nyhetsartik-kel om hendelsen i diktet «Råd for uråd». Bruk pc og sett inn bilder som passer til artikkelen. Skriv en bildetekst og lag en spennende overskrift.

c Tenk deg at du kjenner Ingeborg godt. Du ringer henne og får høre om hva som har skjedd. Skriv dialogen mellom dere.

d Lag en tegneserie av diktet «Råd for uråd».


Lyrikk

87

Frøken FranzenFrøken Franzen, frøken Franzen, eg er ikkje den du trur,eg vil gjerne vera brudgom dersom du vil vera brur.Frøken Franzen, eg er heime om du bankar på mi dørkjem eg gjerne med min limousin, er gjerne din sjåfør.

Frøken Franzen, denne songen syng eg aller mest for deg.Eg har sett deg mange gonger, men du kjenner ikkje meg.Frøken Franzen, du er med i tusen TV-programder dei talar kjapt og trygt og lett og stikk seg fram.

Gjev meg sjansen Snille Frøken Franzen

Frøken Franzen, d’er `kje alltid like lett å vera her.Når eg drøymer om eit anna land, sit du som dronning der.Eg har blitt fortruleg ven med ein einsam bandittsom seier han skal ta meg dit om eg betalar litt.

Gjev meg sjansen Snille Frøken Franzen

Frøken Franzen, frøken Franzen, her har du mitt liv.Når du ikkje er på TV, treng du vel litt tidsfordriv.Eg spør deg no høgtideleg om du vil bli min viv.Når du ikkje er på TV, treng du vel litt tidsfordriv

Gjev meg sjansen Snille Frøken Franzen Stein Versto


88

Lyrikk

Skriftlig 83 a Les og lytt til sangen «Frøken Franzen».

b Hvor mange strofer består diktet av?

c Finn enderimene i hver av strofene.

d Sammenlikn innholdet i teksten med «Råd for uråd». Hva er likt, og hva er forskjellig?

Fakta

• Dikt som forteller en historie, kaller vi fortellende dikt.• I dag blir mye av den populære lyrikken framført til musikk som

viser og poplåter.

Filosofi sk hjørne Kan vi lære noe av dikt?

EgenvurderingNå skal du vurdere deg selv. Finn ut om du har nådd målene som står først i dette kapitlet, side 62. Ta for deg ett mål om gangen og tenk over om du har lært det som står i målet. Skriv en kort refl eksjonstekst i loggen din og fortell om du har nådd alle målene for kapitlet, eller om det er noe du må arbeide mer med.


Lyrikk

89

Ordsmie

Framføring av dikt

• Les diktet «Vårherres klinke-kule» av Erik Bye på side 90, og snakk sammen om hva hver strofe handler om.

– Hva handler diktet egentlig om? Finn temaet.

– Hva tror dere for fatteren ønsker å fortelle med denne visa?

• Gå sammen i grupper, og fi nn en spennende måte å fram-føre diktet på:

– korlesing – stafettlesing av strofene – solostemmer – dramatisering – dans – lydkulisser – musikk – lysbilder• Gruppene framfører diktet

for hverandre.

Fikk dere lyst til å invitere andre? Gjør det.


90

Lyrikk

Vårherres klinkekuleJeg drømte at Vårherre var en podemed reven brok og skrubbsår på hver legg.Jeg så ham klinke kule med vår klodei muntre sprett mot universets vegg.

Han klinket, han var glad, og det var sommerog solen tente lyn i farget glass.Og tusen kloder rislet fra hans lommerfor i Vårherres lommer er det plass.

Og klodene fi kk danse, sveve, trilletil glede for hans hjerte og hans syn.Så ble han distrahert, og glemte spillet.En sommerfugl strøk vingen mot hans bryn!

Å, for en dag å fange sommerfugler!Det vakreste av alt han hadde skapt.På marken lå Vårherres klinkekulerog følte seg alene og fortapt.

Omsider kom han, trett som alle podernår det er kveld og leken har vært sen.Han lå på kne og samlet sine kloder.Da så han at han hadde mistet én.

«Den lille blå! Den minste av dem alle!»Han lette under gress og sten og hekk.«Og den som var så blank i solefallet!»Men mørket kom, og kulen – den var vekk.

Det var vår egen Jord som var blitt borte,og marken lå der nattekald og våt.Og Gud gikk hjem og hutret i sin skjorte.Men jeg kan ikke minnes om han gråt.

Og vi som av den lille jord er bårenog tror at intet teller, uten den,får drømme at Han leter mer i morgenog håpe at han fi nner oss igjen. Erik Bye


Kunsten å fortelle

Hva er en god

fortelling?


92

Kunsten å fortelle

Gi liv til bildene du har inni deg!

Tusen og en nattTusen og en natt er en gammel arabisk eventyrsamling. Den første historien forteller hvordan boka ble til. For lenge, lenge siden levde en sultan som var så klok og rettferdig at han var elsket av alle mennesker. Hans navn var Shahryar, og han hadde en kone som han var svært glad i. En gang ble sultanen sviktet av sin hustru, og det gjorde ham svært bitter og ond. Han befalte storvesiren å slå hustruen i hjel. Sultanen bestemte seg for å hevne seg på hele verden ved å gifte seg med en ny, ung kvinne hver dag, for så å la henne drepe. Storvesiren hadde selv to døtre som han var redd for at kongen skulle drepe. Den eldste het Sheherazade, og hun var både klok og vakker. Hun giftet seg med den onde sultanen for å prøve å få han frisk på sinnet og på den måten befri de unge kvinnene fra en grusom død. Hver natt fortalte hun en del av et eventyr eller en historie, og sultanen lot henne få leve til neste natt fordi han gjerne ville høre fortsettelsen. På den måten berget Sheherazade livet med sin fortellerkunst. Siden fi kk sultanen skrevet ned alle historiene.

MålI kapitlet «Kunsten å fortelle» skal du lære:• å fortelle en historie med innlevelse• å skille muntlig fortelling fra andre muntlige

sjangrer• å fi nne handlingsskjelettet i en historie• å bygge ut et handlingsskjelett• å bli en god lytter

”

”OrdForAlt7A-kap4.indd 92 11.01.2008 10:28:38

Kunsten å fortelle

93

Muntlig 84 a Husker du noen fortellinger som ble fortalt for deg

da du var liten? b Hvem fortalte for deg?

c Prøv om du kan beskrive stemningen du opplevde i fortellingsstunden.

d Hvorfor forteller vi hverandre historier?

e Hva er forskjellen på å bli fortalt for og bli lest for?

f Hva kjennetegner en god forteller?

g Tror du bøker og fi lmer har tatt over rollen som en muntlig forteller?


94

Kunsten å fortelle

Muntlig 85 a Hva mener vi med å skape indre

bilder? b Hvilke indre bilder dukker opp

i deg når du hører ordene:

– høst

– veps

– pepperkaker

– påske

– vann

Fortell om de indre bildene dine på en levende og engasjerende måte!

Muntlig 86 Du har mange indre bilder av

personer, steder og opplevelser. Gå sammen to og to, og fortell hver-andre om en person, et sted og en spesiell opplevelse. Få fram de indre bildene dine.

Muntlig 87 Gruppa setter seg sammen i en ring. Fortell om en

opplevelse du har hatt.

– Den gangen var jeg redd

– Min største tabbe

– Den beste presangen jeg har fått

Få de andre til å se for seg dine indre bilder. Du husker kanskje lyder, lukter, farger og følelser.


Kunsten å fortelle

95

Muntlig 88 a Da du gikk i første klasse, hadde du kanskje med deg

ting hjemmefra som du fortalte om på skolen. Nå skal du også ta med deg en gjenstand hjemmefra som du skal dikte en historie om. Det kan for eksempel være en gammel ting, et skrin, et kosedyr, en dåpslue eller noe annet.

b Gå sammen i små grupper, vis fram gjenstanden din og fortell den oppdiktede historien på en levende og spennende måte.

Ha øyekontakt med tilhørerne, og vær en god forteller!


96

Kunsten å fortelle

Muntlig89 Gå sammen i små grupper, og lag en fortelling sammen.

Dere får bare lov til å si en setning hver. Hver setning skal begynne med det siste ordet i setningen som ble sagt før det ble din tur.

Eksempel:

Første elev: «Da jeg gikk forbi huset til fru Olsen, hørte jeg et skrik.»

Neste elev: «Skriket kom fra det halvåpne vinduet i kjelleren.»

Neste elev: «Kjelleren til fru Olsen …»


Kunsten å fortelle

97

Muntlig90 Lag en fortellingsstafett.

Bruk stikkord som utgangspunkt for å lage en fortel-ling. Del dere i grupper, og sett dere så i ring. En i gruppa begynner med å gi et stikkord. Personen som sitter ved siden av, griper fatt i stikkordet og begyn-ner fortellingen. Neste person gir et nytt stikkord som han sender videre. Den som mottar det nye stikkordet, fortsetter fortellingen.

Eksempel:

– Første elev: Såpeboble

Neste elev: Det var en gang en liten gutt som satt på en stein og blåste såpebobler.

– Neste elev: Båt

– Neste elev: I det fjerne kunne gutten se en stor lastebåt som kom nærmere og nærmere. Han glemte helt å blåse såpebobler og sprang inn til faren sin og ba ham komme ut og se på den store båten som kom inn fjorden.

– Neste elev: Hoggorm

– Neste elev: Bak steinen som gutten hadde sittet på, lå en stor, feit hoggorm og solte seg …


98

Kunsten å fortelle

Muntlig91 a I tekstene her får dere presentert tre miljøer. Velg

ett av stedene. Bruk noen minutter hver og skap indre bilder av miljøet. Del de indre bildene med hverandre.

b Hva kan skje på dette stedet? Gå sammen i grupper, og lag en spennende historie sammen. En av dere begynner å fortelle, nestemann fortsetter og så videre.

– Det er mørkt og kaldt ute. Vinden uler, og snøen samler seg i høye fonner foran inngangen til snø-hulen. Det er trangt og kaldt der inne...


Kunsten å fortelle

99

– Palmene svaier i vinden. Hundrevis av palmer omkranser den lille sydhavsøya. Det turkise havet lokker mange til å bade...

– Kjelleren er mørk og fuktig. Lukten av gamle poteter og epler stikker i nesen. En svak lysstripe fra et lite kjellervindu gjør det mulig å se trappen. De grå, ruglete murveggene er kalde...


100

Kunsten å fortelle

Muntlig 92 a Du skal lage en fortelling med utgangspunkt i tre

lapper.

På lapp nummer én skriver du forslag til en hoved-person i en fortelling.

På lapp nummer to skriver du hvor handlingen i for-tellingen skal foregå.

På lapp nummer tre skriver du forslag til en konfl ikt som skal være med i fortellingen.

Alle legger lappene i tre esker. I den ene esken legger dere forslagene til hovedperson, i den andre forsla-gene til miljø og i den tredje forslagene til konfl ikt.

b Hver og en trekker en lapp fra hver eske. Nå har du fått en hovedperson, et miljø og en konfl ikt som skal være med i en fortelling. Bruk noen minutter på å se for deg hovedpersonen og stedet der handlingen skal foregå. Skap en spennende, morsom eller trist historie.

Fortell historien din.

Fakta• Muntlig fortelling er den eldste sjangeren vi har.• Når vi hører en fortelling, skaper vi indre bilder av personer

og miljø. Disse bildene kan være forskjellige fra menneske til menneske.

• For å bli en god forteller, må du fortelle om de indre bildene dine så levende som mulig.

• En god forteller må være engasjert og kunne skape spenning og stemning.

1 2 3


101

Kunsten å fortelle

Kunsten å lytte

Si meg – hvabruker han det døve øret til? Det døve øret? Ja, det døve øret.Nåh – DET DØVE ØRET, det bruker han til å høre med.Jan Erik Vold

MomoDet lille Momo kunne bedre enn noen annen, det var å lytte. Men hva er det som er spesielt med det, vil kanskje mange lesere si, lytte – det kan alle! Men det er feil: Bare få mennesker kan virkelig kunsten å lytte. Og når det gjaldt Momo, var evnen til å lytte noe helt utenom det vanlige. Hun kunne lytte slik at dumme mennesker plutselig utviklet de skarpsindigste tanker. Ikke fordi hun så eller spurte

om noe spesielt som kunne pense andre inn i bestemte tankebaner. Nei, hun bare satt der og lyttet, oppmerksomt og med all sin evne til å leve seg inn i det som ble sagt. Samtidig så hun på den andre med de store, mørke øynene sine, og den som snakket, merket med ett hvordan det dukket frem

tanker i han eller henne som en aldri ville ha trodd seg i stand til å tenke. Hun kunne lytte slik at mennesker som var usikre eller ikke særlig rådsnare, plutselig visste på en prikk hva de ville. Eller slik at de forknytte med ett

følte seg frie og modige. Eller slik at ulykkelige og nedtrykte ble glade

og fulle av håp. Og dersom

”


102

Kunsten å fortelle

en eller annen mente at livet hans var bortkastet og nytteløst, at han bare var en blant millioner, en som ikke spilte noen rolle i den store sammenhengen og som kunne erstattes like lett og smertefritt som en rusten skrue i en maskin – og han gikk og fortalte lille Momo alt dette – da ble det på en forunderlig måte klart for han allerede mens han snakket, at han tok grundig feil, og at han med alle sine feil og lyter likevel var et enestående individ, og derfor også var viktig her i verden på sin egen spesielle måte. Slik kunne Momo lytte! Michael Ende

Skriftlig 93 a Les tekstutdraget fra Momo av Michael Ende.

b På hvilken måte er Momo en god lytter?

c Hva kjennetegner en god lytter? Skriv minst tre forslag.

Muntlig 94 a Gå sammen to og to.

En av dere forteller om en fi lm, en bok eller en spesiell opplevelse.

Den andre skal lytte til fortellingen på forskjellige måter:

Du skal først vise at du er uinteres-sert i det som blir fortalt ved å:

– skrive eller tegne

– se et annet sted

– avbryte og spørre om andre ting

”


Kunsten å fortelle

103

Så skal du vise at du er interessert ved å:

– ha øye kontakt

– nikke og smile

– kommentere og stille spørsmål til det som blir fortalt

b Bytt roller.

c Snakk sammen om hvordan dere opplevde de to for-skjellige situasjonene.

Skriftlig 95 Skriv minst to begrunnelser som støtter påstanden: «En

god lytter er med på å skape fortellingen.»

Fakta

• Når du lytter til hva andre forteller, må du konsentrere deg og ikke tenke på andre ting.

• Å være en god lytter kan du vise ved å gi positiv respons på det som blir fortalt gjennom:

– øyekontakt – kroppsspråk – kommentarer og spørsmål


Kunsten å fortelle

104

Du forteller!

Fortellingen om Urashima Taro

For lenge, lenge siden, i en liten landsby ved havet, bodde det en ung fi sker som het Urashima Taro. Hver dag dro han ut på fi ske, om det var godt eller dårlig vær, for han holdt liv i sine gamle foreldre ved å selge fi sken han fi kk. En dag satte Taro til havs i den lille båten sin som vanlig. Det var en stormfull dag. Den sterke nordavinden blåste, og sjøen gikk høyt. Selv om han arbeidet hardt, fi kk han nesten ingenting. Likevel ble Taro ute i båten sin til kvelden. Men alt han hadde i kurven sin da dagen var over, var tre små fi sk. Mismodig trakk Taro båten opp på stranden og begynte å gå hjemover. På veien så han mange landsbybarn som hadde samlet seg rundt noe på stranden. De ropte og støyet og pirket borti noe med pinner. Taro lurte på hva de lekte med, og gikk bort for å se. Det var en nydelig liten skilpadde med et skall som skinte i fem forskjellige farger. Barna plaget den. Noen dunket på skallet, og andre prøvde å velte den. «Ikke gjør det,» sa Taro. «La den være.» Men barna brydde seg ikke om hva han sa. De begynte å slå det stakkars dyret enda hardere. Men da Taro ville gi dem de tre fi skene i bytte for skilpadden, gikk barna med på å la den være.


Kunsten å fortelle

105

Taro satte skilpadden forsiktig ned ved vannkanten. «Gå nå pent hjem. Ikke kom tilbake hit, for de slemme barna kan få tak i deg igjen,» sa Taro. Skilpadden svømte ut i vannet og kikket tilbake på Taro igjen og igjen, som om den ville takke ham. Til slutt forsvant den under bølgene. Taro dro hjem med tom kurv. Neste dag var det storm på havet igjen. Men Taro dro ut for å fi ske, fast bestemt på å fylle kurven sin. Ved middagstid var kurven tom. Og om kvelden var den fremdeles tom. Han hadde ikke klart å ta en eneste fi sk hele dagen. Før han endelig ga opp, kastet han ut lina enda en gang, mens han tenkte at dette var siste forsøk for i dag. Plutselig rykket det hardt i lina hans, og stangen bøyde seg nesten dobbelt. Taro dro i lina av all sin kraft. Mens han dro, så han noe som skinte for enden av lina. Det ble mer og mer strålende, og til slutt dukket det opp en nydelig ung jente fra bølgene, fulgt av en kjempestor skilpadde. Den unge jenta snakket vennlig til Taro, som var målløs av overraskelse. «Jeg er den lille skilpadden som du reddet i går. I virkeligheten er jeg datter av Havets konge. I dag er jeg kommet for å takke


106

Kunsten å fortelle

for din godhet og invitere deg til min fars slott under havet. Min far, kongen, ønsker å hilse på deg. Vær så snill å bli med meg.» […] «Lukk øynene og hold deg fast,» sa prinsessen til Taro. Taro tok et fast grep på ryggen til skilpadden og lukket øynene sånn som prinsessen hadde sagt. Det virket som om de reiste gjennom en jungel av tang og tare. Taro kjente den vaiende tangen rundt seg. Endelig sa prinsessen: «Nå kan du åpne øynene.» Da Taro åpnet øynene, var det ikke lenger mørkt, og der, foran ham, sto et staselig slott og strålte med et merkelig lys. Da prinsessen og Taro kom opp til porten, åpnet dørene seg, og en mengde fi sk i forskjellige former og farger kom svømmende ut. Prinsessen førte Taro gjennom porten. Havets konge tok varmt imot Taro og takket ham for at han hadde reddet datteren hans. Snart dekket de på til en herlig fest for å ønske Taro velkommen. Havets konge sa til Taro: «Nå som du har kommet til verden under havet, tilhører du ikke lenger

106


Kunsten å fortelle

107

menneskenes verden. Du tilhører vår verden. Gift deg med min datter og bli her, og du skal leve lykkelig alle dine dager.» Taro var fjetret av den vidunderlige verden under havet. Han glemte alt om foreldrene sine, fi sket og livet over havet, og gikk med på å bli. Nå ble banketten til en bryllupsfest. Flere retter ble brakt inn. Musikken og dansen ble lystigere, og festen fortsatte lenge. Slik gikk det tre lykkelige år for Taro i kongeriket under havet. Alt var som en skjønn drøm. Men en dag tok prinsessen Taro med inn i et rom som han aldri hadde sett før. Rommet hadde fi re vinduer, ett på hver side. Da Taro åpnet vinduet på østsiden, var det vår ute. Kirsebærtrærne var i full blomst, og fuglene sang muntert. Da han åpnet vinduet mot sør, var det sommer. Alle slags blomster hadde sprunget ut, og sikadene sang. Utenfor vestvinduet var det høst. Bladene skiftet farge, og de hørte hjortenes stemmer. Nordvinduet viste Taro fødelandsbyen hans om vinteren. Der var det gamle huset hans og havet hvor han pleide å fi ske.

107


108

Kunsten å fortelle

Det snødde kraftig, og nordavinden blåste. Plutselig husket Taro sine gamle foreldre og livet over havet. Han ble grepet av hjemlengsel. Taro ville tilbake. «Jeg har vært meget lykkelig her,» sa han til prinsessen, «men jeg vil gjerne hjem nå.» Først prøvde prinsessen å få ham fra det. Men da hun så at Taro hadde bestemt seg, ga hun ham et nydelig skrin og sa: «Ta dette skrinet med deg. Dette er et magisk skrin. Så lenge du beholder det, får vi kanskje se hverandre igjen. Men husk at du aldri, aldri må åpne skrinet.» Taro tok imot skrinet. Den kjempestore skilpadden som hadde brakt ham til slottet, sto ved porten, klar til å bringe ham tilbake til den gamle landsbyen hans. Stranden var den samme som alltid. Men husene virket annerledes. Det gjorde menneskene også. Taro følte seg ille til mote. Han skyndte seg til det stedet hvor huset hans hadde stått. Til sin store forskrekkelse oppdaget han at huset ikke var der lenger. Han gikk bortover til han traff en gammel mann som han ikke kjente igjen. «Vet du hva som skjedde med huset til Urashima Taro som sto der borte før?» spurte han. «Urashima Taro?» gjentok den gamle mannen. «Å ja,» sa han etter en lang stund, «ja, jeg har hørt om ham. For tre hundre år siden var det en ung mann med det navnet som bodde her i landsbyen. Men en dag dro han ut på havet og kom aldri tilbake. Folk sier at han må ha dratt til kongeriket under havet.» For tre hundre år siden! Taro ble rystet over å høre dette. Forvirret begynte han å gå nedover mot stranden. Der satte han seg ned i sanden helt alene og

108


Kunsten å fortelle

109

falt i dype tanker. Hvordan kunne han ha vært så lenge borte? Han hadde vært i kongeriket under havet bare tre år. Han kunne ikke forstå det. Ikke visste han hva han skulle gjøre heller. Øynene hans falt på skrinet som prinsessen hadde gitt ham. Taro glemte hva hun hadde sagt og åpnet skrinet. Tre tynne røyksøyler kom fl ytende opp fra skrinet. Og i neste øyeblikk var ikke Taro lenger en ung fi sker. Han var blitt til en gammel, gammel mann med rynket hud og langt, hvitt skjegg. Shiro Tokita

109


110

Kunsten å fortelle

Muntlig 96 a Gå sammen to og to, og les det japanske eventyret

«Fortellingen om Urashima Taro».

b På tidslinjen over har vi satt opp noen stikkord fra eventyret. Disse stikkordene utgjør handlings-skjelettet i historien. Nå skal hver av dere bruke ett minutt på å gjenfortelle historien med egne ord. Ta utgangspunkt i handlingsskjelettet.

c Snakk sammen om hva dere måtte utelate i historien.

d En av dere skal stille spørsmål for å få mest mulig informasjon om Taro, prinsessen og Havets konge. Den av dere som svarer, må beskrive personen slik du tror han eller hun ser ut.

Bytt på å være intervjuer og intervjuobjekt.

Her er forslag til spørsmål:

– Hvordan ser personen ut?

– Hvor gammel er personen?

– Hva slags klær har personen på seg?

– Har personen familie?

e Lag et intervju og spør hvorfor personene handlet som de gjorde.

Her er forslag til spørsmål:

– Hvorfor lokket prinsessen Taro?

– Hvorfor ble Taro med prinsessen til havets slott?

– Hvorfor ønsket Havets konge at Taro skulle gifte seg med datteren hans?

fi sker skilpadde bryllup fi re rom skrin gammel mann


Kunsten å fortelle

111

Skriftlig 97 Tegn en enkel skisse eller et kart som illustrerer de for-

skjellige miljøene i eventyret:

– landsbyen

– stranden

– havets bunn

Skriftlig 98 Velg én av oppgavene under:

– Tenk deg at du er Taro. Skriv historien slik du opplever den, og bruk jeg-form.

– Tenk deg at du er journalist. Skriv en nyhets-reportasje om hendelsen i det japanske eventyret.

– Skriv eventyret om til et skuespill. Lag replikker og sceneanvisninger.

Muntlig 99 Dramatiser eventyret om Taro.

HavfruenFor veldig lenge siden bodde det en gang to samer på Sjalimeøya (i munningen av Pazretskij/Pasvikelva). Begge samene var dyktige jegere og erfarne fi skere. En dag de skulle dra ut for å jakte, gikk de langs stranda og småpratet. Plutselig fi kk de øye på en kvinne som satt på en stein ute i vannet og gredde det lange håret sitt. Den ene samen ble så forskrekket at han ville skyte henne. Den andre stoppet han og utbrøt: «Ikke skyt! Det er en havfrue.» Den første samen brydde seg ikke om hva kameraten sa og ville absolutt skyte havfruen. Da ropte den andre: «Kvinne, pass deg, ellers blir du skutt!» Havfruen hørte advarselen og hoppet fra

”


112

Kunsten å fortelle

steinen og ned i vannet. Før hun forsvant ned i dypet, ropte hun tilbake: «Du, snille mann som advarte meg, kom hit i morgen til samme tid. Du, slemme mann som ville drepe meg, skal komme til å drukne på stedet der du drikker vann!» Samen som ville skyte henne, hørte hva hun sa og tenkte for seg selv: «Å nei, du havfrue, så dum skal jeg ikke være at jeg vil drikke vann fra noen elv eller innsjø.» De to samene snakket litt sammen før de ble enige om å skille lag for å jakte hver for seg. Etter en tid ble samen som ville skyte, tørst og bøyde seg for å drikke vann fra en liten bekk. Ett eller annet skjedde, og han ramlet ned i bekken med ansiktet under vann, og der druknet han. Da han neste dag ikke var kommet til avtalt sted hvor de skulle møtes, begynte kameraten å bli redd at noe var hendt og begynte å lete etter ham. Om litt fant han samen druknet i bekken. Han gikk for å samle never som han pakket rundt den døde kameraten og begravde han i myra. Plutselig kom han til å tenke på hva havfruen hadde sagt. Han gikk mot stranda, men på stien møtte han en svart rev som han drepte, fl ådde, og så tok han skinnet med seg. Snart kom han til stranda, speidet ut over vannet, men så ingen ting. Han ventet


113

Kunsten å fortelle

både lenge og vel før han hørte en stemme som ropte fra et sted ute på vannet: «Er du kommet, du som jeg venter på?» Samen skjønte det var ham hun mente og svarte:« Ja, jeg er kommet!» Det var havfruen som ropte, og så ba hun ham å komme helt ned til vannkanten. Samen gjorde som hun sa, og nå fi kk han så mye sølv og gull at han kunne leve herrens glade dager resten av livet. Kanskje startet han med egen kjøpmannsvirksomhet på Sjalimeøya også. Samisk sagn

Dronning Mayas drømEn gang for lenge siden var det en konge og en dronning som ikke hadde noen barn. Kong Shuddhodana regjerte over shakya-folket i et lite land i India, og de hadde alt de bare kunne ønske seg ellers – men barn hadde de ikke. «Hadde jeg bare hatt en sønn som kunne overta riket etter meg når jeg blir gammel,» tenkte kongen. Så var det ei natt at dronning Maya hadde en underlig drøm. Hun syntes at fi re engler kom og løftet henne opp og fl øy bort med henne. De satte henne varsomt ned oppe på et fjell, der alt var så vidunderlig vakkert. Hun sto ute på ei eng fylt av de skjønneste blomster. Lufta var søt som honning av all blomsterduften, og enga var omgitt av trær der fuglene kvitret og sang. Plutselig knaket det i buskene, og der kom en kjempestor hvit elefant ut på enga. Maya ble forskrekket, men elefanten var så rolig og hadde så snille øyne at hun skjønte at den ikke ville gjøre henne noe vondt. Langsomt kom den praktfulle elefanten bort mot henne, bøyde seg for henne og hilste så vakkert at hun ikke var det minste redd lenger. Så ble den med ett mindre og mindre, og som ved et trylleslag forsvant den – rett inn i magen til Maya! Da Maya våknet, fortalte hun drømmen sin til kongen. «Det var en rar drøm,» sa han. «Kanskje vi skulle spørre vismennene hva de mener om den?» Og så ble alle vismennene i riket bedt om å komme til slottet, og dronningen fortalte dem hva hun hadde drømt. Vismennene stakk hodene sammen og mumlet. Så gikk den eldste av dem fram for kongen og dronningen, bøyde seg og sa:

”

”


114

Kunsten å fortelle

«Denne drømmen er et godt varsel. Den varsler at dronningen kommer til å få en sønn!» Kongen og dronningen så på hverandre og smilte. Skulle de endelig få et barn, det som de ønsket seg mest av alt her i verden? «Men det følger en spådom med denne drømmen,» fortsatte vismannen. «Hvis prinsen blir boende på slottet, kommer han til å bli en mektig konge som skal herske over et veldig rike. Men hvis han drar ut i verden og får se at mennesker blir syke, at de blir gamle og dør, kommer han til å bli en stor vismann, en våken mester, som skal hjelpe alle mennesker!» Kåre A. Lie

Muntlig 100 a Les de to fortellingene

på side 111 og 114.

b Finn handlings-skjelettet i hver av fortellingene, og skriv hendelsene inn på en tidslinje.

c Skap indre bilder av personer, dyr, steder og hendelser. Bruk handlingsskjelettet og fortell historiene på din egen måte. Del de indre bildene dine med tilhørerne når du forteller.

”


Kunsten å fortelle

115

Filosofi sk hjørne Hvorfor forteller vi hverandre historier?


Fakta

• Muntlige fortellinger har gjerne et poeng. Poenget kan være noe uvanlig, overraskende, merkelig, skremmende eller morsomt.

• Muntlige fortellinger er som oftest bygd opp kronologisk. Det betyr at handlingen blir fortalt i den rekkefølgen den har skjedd.

• Når du skal gjenfortelle en historie, er det viktig at du først fi nner handlingsskjelettet. Deretter må du skape dine egne indre bilder av personene og miljøet og bygge ut fortellingen.

d Les inn fortellingen din på en lydfi l, og vurder deg selv:

– Fortalte du historien på en levende og spennende måte?

– Varierte du stemmen din?

– Hadde du lagt inn pauser?

– Greide du å leve deg inn i handlingen?

– Fikk du med poenget?


116

Kunsten å fortelle

OrdsmieFortellingsstund for de yngste elevene på skolen• Velg et eventyr, en myte, en fabel eller et sagn som du har

lyst til å fortelle for de små.• Bruk det du har lært om fortellerkunst, og øv deg på å

fortelle historien på en engasjerende og spennende måte.• Skap stemning i fortellerrommet. Her får dere noen for-

slag: – Fortelleren sitter i en «fortellerstol». – Tilhørerne sitter i ring på gulvet. – Begynn og avslutt fortellerstunden med musikkinnslag.• Lag en fi n invitasjon.


Si hva du mener!Hvordan kan vi påvirke andre?


118

Si hva du mener!

MålI kapitlet «Si hva du mener!» skal du lære:• å forstå forskjellen mellom fakta og påstand• å begrunne påstandene eller meningene dine

Fakta eller påstand?

Muntlig 101 a Hva mener vi med en påstand?

b Hva er forskjellen mellom fakta og påstand?

c Lag fem faktasetninger om hjemstedet deres.

d Lag fem påstander om hjemstedet deres.


Si hva du mener!

119

Muntlig 102 Gå sammen to og to, og snakk sammen om hvilke av

setningene under som er påstander, og hvilke som er faktasetninger:

– Lottomillionærer er ikke som andre millionærer.

– Det er viktig å sortere spesialavfall.

– Jostein Gaarder har skrevet Sofi es verden.

– Hunder er snille.

– Det er ikke bra å se for mye på tv.

– Tv gir oss nyttig informasjon.

– Glomma er Norges lengste elv.

– Reykjavik er hovedstaden på Island.

– Det er ikke sunt å spise godteri hver dag.

Skriftlig 103 Skriv tre faktaopplysninger og

tre påstander om hvert emne under:

– familien din

– landet ditt

– skolen

– deg selv

– statsministeren

Jeg påstår at Hellas er det beste landet å

bo i. Det er et faktum at Aten er hovedstaden i Hellas.


120

Si hva du mener!

Skriftlig104 a Skriv de replikkene over som du mener er påstander.

b Skriv de replikkene over som du mener er fakta.

Skriftlig 105 a Skriv fem faktasetninger

om frosker. Tenk deg at teksten din skal stå i et leksikon. Eksempel: Rompetroll ut vikles i befruktede froskeegg.

b Skriv fem setninger om samme emnet, men denne gangen kommer du med påstander om frosker. Eksempel: Frosker er ekle.

Tokyo er hovedstaden i Japan.

Pizza er godt. Barn vet selv best når de

skal legge seg.

Vi får melk fra kuer.

Barn chatter på nettet for å bli populære.

Biler forurenser miljøet.

ninger deg atå i et

troll de

er

n


Si hva du mener!

121

Europas mest populære

Dette er en spesiell melon som er søt, aromatisk og veldig saftig – alene,

til spekeskinke og i fruktsalat. Oppbevares i romtemperatur. Vi henter Piel de Sapo

fra Spania på sommeren og Brasil når det er vinter her. Inneholder veldig lite kalorier

selvom den er kjempesøt!

Piel de Sapo

Foto: Scanpix

Endelig en ost som både du og

hjertet ditt elsker!

Rolex Yacht-Master er utstyrt med en urskive som kan dreies i begge retninger.

Med Samsungs dvd-kamera kan du spille inn, redigere og brenne fi lmen direkte i kameraet.

Vi henter Piel de Sapo fra Spania på sommeren og fra Brasil når det er vinter her.

Ekte, frisk og naturlig!

Sykkelsko og SPD-pedaler gir deg

optimal kraft i hvert tråkk.


Si hva du mener!

122

Skriftlig 106 a Les utdragene på side 121 som er hentet fra ulike

reklameannonser.

Lag to kolonner i skriveboka di. I den ene kolonnen skriver du faktaopplysningene. I den andre kolon-nen skriver du påstandene.

b Lag fl ere påstander til hvert av produktene.

Min beste ferieFør denne påsken begynte, var jeg kjempeskuffet fordi familien min ikke skulle på en «fancy» utenlandsreise eller på en koselig hytte på fjellet. Men påsken ble minnerik og annerledes.

Det viste seg å bli den aller beste påsken jeg noen gang har opplevd, enda jeg bare har vært hjemme. Den beste fordi jeg har lært noe om andre mennesker og fordi jeg har brydd meg. I løpet av påskeuken har jeg fått gode venner i Zambia. Organisasjonen jeg er med i, Edusport, inviterte nemlig et zambisk guttelag fra Lusaka i ti dager for å spille fotballturnering. Vi samlet inn penger på forhånd ved å selge lodd, så disse fattige guttene kunne få komme og oppleve noe annet. I løpet av uken var jeg og venninnen min med dem hele tiden. Det var utrolig gøy. Zambia er et fattig afrikansk land. Gjennomsnittlig levealder er 42 år, og de aller fl este av ungdommene under 18 år har mistet en eller begge foreldrene av aids. Da mine nye venner først ankom Norge, ble de nok veldig sjokkert over hvordan vi har det her. Vi får alt vi vil ha av foreldrene våre, og de aller fl este av oss har mer enn nok av alt. Vi får gratis utdannelse, mat hver dag, strøm, klær og selvfølgelig kjærlighet fra mennesker som bryr seg om oss. Tenk deg at du ikke har særlig mye av dette. Du har kjærlighet og håp, men ikke stort mer. Du er kanskje så heldig at du får gå litt på skole, men sjansen for dette er ikke særlig stor. For rundt 900 norske kroner hvert år får en zambisk gutt eller jente et helt års skolegang, dvs. 75 kroner i måneden, 2,50 kroner dagen. Men skolegang er en «luksus» mange i Zambia rett og slett ikke har råd til! Da jeg fortalte dem at mange ungdommer i Norge skulker skolen, sjelden gjør lekser og kommer uforberedt til timene,

”


Si hva du mener!

123

trodde de nesten ikke på meg. For disse er nemlig skolen det viktigste i livet og en sjanse til å unnslippe et liv i ekstrem fattigdom. De studerer hardt og fl ittig. Ofte har de yngre søsken å passe på etter skolen og lang skolevei, men de gir ikke opp. Alle har nemlig håp. De har håp om en bedre framtid. Håp om at livet skal bli bedre. Mens ungdommene i Zambia håper å få gå på skolen og håper at de kanskje skal klare å få en utdannelse, håper vi i Norge på at vi får tilbringe tre uker i Spania i sommerferien, eller at vi får en bil til 18-årsdagen. Hvis vi alle bare kunne bry oss litt mer, ville verden blitt så mye bedre. Vi må våkne opp og hjelpe andre på vår egen alder. Først da kan verden bli et bedre sted å leve. Det har jeg lært i ferien … Kamilla A. Willix (15)”


124

Si hva du mener!

Skriftlig 107 a Les leserbrevet «Min beste ferie».

b Skriv faktaopplysningene du fi nner i teksten.

c Skriv påstandene du fi nner i teksten.

d Hva kjennetegner en påstand?

e Hva kjennetegner fakta?

Skriftlig 108 a Skriv et svar på leserbrevet til Kamilla.

b Sett en rød strek under faktaopplysningene i leser-brevet ditt og en blå strek under påstandene dine.

Fakta

• Fakta er korrekte opplysninger som vi kan kontrollere.• Påstander er meninger om en sak og behøver ikke være

korrekte eller sanne.


Si hva du mener!

125

Gode begrunnelser påvirker!

Å seie det ein vilEin skulle truat ein kan seiedet ein vil.Men stundomer tunga lamenog rarog orda vil ikkjesleppe tungamen tar med segtunga og gårog så sit ein derog er så sårder tunga var. Erling Indreeide

Muntlig109 a Les diktet «Å seie det ein vil» av Erling Indreeide,

og snakk sammen om hva diktet handler om.

b Hvorfor kan det av og til være vanskelig å ta ordet i en gruppe?

c Hvorfor lar vi oss ofte imponere av dem som alltid tar ordet? Har ikke alle like mye fornuftig å si i en diskusjon?

d Hvorfor er det viktig å skaffe seg kunnskap om et emne før vi går inn i en diskusjon?

e Hvordan skaffer vi oss kunnskap?


126

Si hva du mener!

Skriftlig 110 a Les begrunnelsene over. Hvilket nøkkelord går igjen

i hver begrunnelse?

b Lag fl ere begrunnelser som støtter påstanden om at Ahmed er en god venn.

c Les begrunnelsene for hverandre, og snakk sammen om hvilke begrunnelser dere mener er best. Begrunn meningene deres.

Skriftlig 111 a Skriv fl ere begrunnelser du kommer på som støtter

påstanden: «Elever bør gjøre lekser på skolen».

Eksempel: Elevene bør gjøre lekser på skolen fordi da får de god hjelp.

b Skriv tre begrunnelser som viser at du uenig i påstanden over.

c Hvilken av begrunnelsene dine i oppgave a og b syns du er den beste? Begrunn svaret ditt.

Påstand: «Ahmed er en god venn»Begrunnelser som støtter påstanden over:– Ahmed er en god venn fordi han er

ærlig.– Ahmed er en god venn fordi han

forsvarer meg når noen erter meg.– Ahmed er en god venn fordi han

hjelper meg med lekser.


Si hva du mener!

127

Skriftlig 112 a Skriv minst tre begrunnelser der du prøver å over-

bevise mottakeren om påstanden: «Lærere må bli strengere».

b Skriv tre begrunnelser som viser at du er uenig i påstanden.

Skriftlig 113 a Skriv en tekst som begynner med påstanden: «Det er

bortkastede penger å kjøpe merkeklær!»

– Begynn med tre begrunnelser som støtter på-standen over.

– Ta for deg hver begrunnelse og utdyp nærmere. Kom gjerne med eksempler fra egne opplevelser.

La barn være barnEnkelte fotballtrenere og foreldre burde fått rødt kort for tvilsomme holdninger, sier førsteamanuensis Olav Garsjø ved Barnevernspedagogstudiet i Oslo.

Kjersti T. Morstøl

Ved starten på Norway Cup vil Garsjø ha en debatt om barnefotballen og holdningene til det å vinne. Han tenker ikke på barnas holdninger, men på lagledernes, trenernes og foreldrenes holdninger. – Dessverre har vi enkelte overambisiøse trenere i 40-årsalderen som går rundt med en Drillo i magen. De gjør barnefotballen til voksenfotball, sier Garsjø. Han er opptatt av at hans kritikk ikke skal ramme Norway Cup-arrangørene eller Fotballforbundet, men han mener det er nødvendig å følge med de voksne også under et så stort arrangement.

”


128

Si hva du mener!

– Mange unger opplever å få knust selvbildet og lagt fotballdrømmene i grus fordi trenerne tar spillet for alvorlig i de yngste aldersgruppene, sier Garsjø. – Men unger har vel godt av å oppleve motgang, å lære å tape? – Det er jeg enig i. Det er greit at barna lærer at verden er brutal gjennom fotballen. Men ambisiøse trenere trenger ikke å framskynde dette. La barna få være barn så lenge som mulig, sier Garsjø. Han mener at trenerne må være ærlige overfor ungene. De kan ikke si at det er viktigere å delta enn å vinne, dersom de samtidig bare bruker de beste spillerne på laget. – Intensjonen om spilleglede må tas på alvor. Topping av lag, det vil si å alltid bruke de beste, er en uting på de yngste lagene. Fokus må ligge på aktivitet og ikke på resultatet, sier Garsjø. – Men når det står uavgjort i en kamp, er det jo naturlig å satse på de beste? – Rettferdighetssansen hos barn er stor. De vil godta at alle skal spille like mye, selv om de risikerer å tape. Det er dette som er skillet mellom barneidretten og toppidretten. All ære til de trenerne som lar «tjukken» få spille like mye som den beste spilleren, uten at det her er snakk om millimeterrettferdighet, sier Garsjø. Han mener de største heltene i Norway Cup er de som står på sidelinjen. Guttene og jentene som ikke får spille kamper, men som fortsetter å spille fotball. – Mange av disse oppdager i 14–15-årsalderen at de ikke er gode nok. Men da oppdager de det selv. Dette skal ikke trenerne, laglederne og foreldrene fortelle dem på et arrangement som Norway Cup, sier Garsjø.

Skriftlig 114 a Les artikkelen «La barn være barn» og fi nn på-

standene i teksten.

b Hvilke argumenter eller begrunnelser bruker artikkelforfatteren?

”


Si hva du mener!

129

Skriftlig 115 a Er du enig med påstandene til forfatteren av artikke-

len «La barn være barn»? Skriv en tekst der du gir uttrykk for din mening. Bruk gjerne eksempler som du har opplevd eller hørt om. Som avslutning på teksten din kan du komme med forslag til hvordan du syns barneidrett skal drives.

b Lag en fengende tittel. Les teksten din for noen, eller send den til det lokale idrettslagets klubbavis!

Muntlig 116 Diskuter en eller fl ere av påstandene under:

– «Mange overambisiøse trenere gjør barnefotball til voksenfotball.»

– «Mange unger opplever å få knust selvbildet og lagt fotballdrømmene i grus fordi trenerne tar spillet for alvorlig i de yngste aldersgruppene.»

– «Topping av lag, det vil si å bruke de beste, er en uting på de yngste lagene.»

Muntlig 117 Gå sammen i grupper og diskuter påstanden:

Elever fra og med 5. trinn bør få karakterer.


130

Si hva du mener!

Skriftlig118 Skriv en sakprosatekst om påstanden «Elever fra og

med 5. trinn bør få karakterer».

– La påstanden være tittelen på oppgaven din.

– Begynn teksten med en innledning der du forteller hva du skal skrive om.

– I hoveddelen tar du for deg begrunnelsene som kom fram under diskusjonen, både de som var for, og de som var mot påstanden. Din mening skal ikke komme fram i hoveddelen.

– I avslutningen oppsummerer du diskusjonen og kommer med dine egne meninger.


Si hva du mener!

131

Skriftlig 119 Skriv en artikkel om hvordan det er å vokse opp for

barn på hjemstedet ditt. Tenk deg at artikkelen skal stå i lokalavisen.

Få med både positive og negative sider ved oppvekst-miljøet. Bruk eksempler som viser det du mener. Kom gjerne med forslag til tiltak eller forandringer i avslut-ningen din.

Skriv en innledning der du enten kommer med en på-stand, et sitat eller et eksempel fra hverdagslivet som passer til innholdet i artikkelen.

Lag en fengende tittel på artikkelen din.


132

Si hva du mener!

Fakta

• Når vi diskuterer en sak, må vi først fi nne ut hva vi mener om saken.

Deretter må vi si hvorfor vi mener som vi gjør. Da begrunner vi meningene våre.

• Slike begrunnelser kaller vi også argumenter. Når vi kommer med gode begrunnelser som støtter påstanden vår, kan vi over-bevise andre om at vi har rett.



Filosofi sk samtale

Hvorfor kan det være morsomt å fi losofere?

«Erindringens bestandighet» av Salvador Dali


134

Filosofisk samtale

MålI kapitlet «Filosofi sk samtale» skal du lære:– å ta ordet– å lytte til andre– å begrunne meningene dine– å bruke fi losofi ske verktøy– å være kritisk til egne og andres meninger

Muntlig 120 a Hva er et fi losofi sk spørsmål?

b Hvilke av spørsmålene og påstandene over er fi losofi ske?

c Hva mener vi med et standpunkt?

d Hva er en begrunnelse?

e Kan en begrunnelse være god eller dårlig? Begrunn svaret.

f Hva kan du lære av en fi losofi sk samtale?

Hvem er jeg?

Det er lov å slå.

Hva er godt?

Gir penger lykke?

Hva skjer etter døden?

Pakistan er et land i Asia.

Alle mennesker er snille.

Er alt jeg ser virkelighet?

Hovedstaden i Irak heter Bagdad.

Vet en mygg at den er en mygg?


Filosofisk samtale

135

Tussi, det gamle, grå eselet stod helt alene i et tistlete hjørne av Hundremeterskogen – med forbena langt fra hverandre, og hodet på skakke. Han stod og tenkte over tingene. Av og til tenkte han trist for seg selv: Hvorfor? – og noen ganger tenkte han: Hvorledes? – og andre ganger tenkte han: Hvordan? – og noen ganger visste han ikke riktig hva det var han tenkte på. Ole Brumm sitatbok

Skriftlig 121 a Les sitatet fra Ole Brumms sitatbok over. Skriv tre

forslag til fi losofi ske spørsmål som du tror Tussi tenkte på.

b Vet Tussi at det er et esel? Skriv meningen din og begrunn svaret ditt.

c Er Ole Brumm lykkelig når han får honning? Skriv meningen din og begrunn svaret ditt.

d Les meningene og begrunnelsene dine i oppgave b og c for andre. Bli enige om den beste begrunnelsen.

Jeg vet at ordet fi losofi kommer av to

greske ord, fi los som betyr venn og sofi a som betyr visdom.

Da må jo fi losofi bety venn til visdom eller kjærlighet

til visdom

””


136

Filosofisk samtale

Muntlig 122 Gå sammen i små grupper og øv dere på å bruke de

fi losofi ske verktøyene spørsmål, begrunnelse, valg, sammenlikning og kopling.

SpørsmålSkriv et fi losofi sk spørsmål som du gjerne vil ha svar på.– Les opp spørsmålene for hverandre.– Hvilket fi losofi sk spørsmål var mest interessant? Skriv

spørsmålet.– Svar på spørsmålet og begrunn svaret ditt.– Les opp svarene og begrunnelsene.– Hvilke svar og begrunnelser syns du var best? Begrunn svaret

ditt.

BegrunnelseStandpunkt: Håkon er en god venn.Under ser du sju ulike begrunnelser for standpunktet over.– Hvilken begrunnelse syns du er best?

Hvilken syns du er dårligst? Begrunn svaret ditt.

– Snakk sammen i gruppa om valgene dere har tatt. Husk å begrunne standpunktene dine.

Håkon er en god venn fordi …1 …han sladrer aldri.2 …jeg syns det.3 …han er ærlig.4 …han deler med andre.5 …han er en god fotballspiller.6 …han er pen.7 …han tenker godt om andre.

Verktøy 2

Verktøy 1


Filosofisk samtale

137

ValgÅ ta valg gjør deg klar over hva du mener – hva som er det beste svaret.

Ta stilling til påstandene under.– Lag to kolonner i loggboka di. I den ene kolonnen noterer du de

påstandene som du er enig i, og i den andre kolonnen noterer du de påstandene som du er uenig i.

1 Hunder er snille. 6 Alle mennesker er like mye verdt.2 Det er lov å lyve. 7 Busser er blå.3 Kuer er pattedyr. 8 Slanger er farlige.4 Det er galt å slå. 9 Det er lov å stjele noen ganger.5 Livet er godt. 10 Drømmer er virkelige.

– Hvilke påstander var lett å velge? Begrunn svaret ditt.– Hvilke påstander var vanskelige å velge? Begrunn svaret ditt.

SammenlikningNår vi sammenlikner, sorterer vi ting rundt oss i grupper. Det som er likt, er i samme gruppe. Dette gir oss oversikt og hjelper oss med å rydde tankene våre.

En skal bort!Studer bildene over. Et av dem passer ikke sammen med de andre og skal derfor ut.– Hvilke mener du skal bort? Begrunn svaret

ditt.

– Snakk sammen i gruppa om dere tok samme valg.

– Hvilket valg syns du var best? Begrunn svaret ditt.

Legg tre ting på bordet. Det kan være noe du har i sekken, i lomma eller fi nner ute i naturen.– Gå sammen i par og velg bort en ting som ikke

passer sammen med de andre.– Fins det andre muligheter? Kan en av de andre

tingene velges bort? Tenk over hva som kan være likt: farge, utseende, form, størrelse, funksjon, laget av mennesker, kommer fra naturen m.m.

– Hvert par begrunner valget sitt.– Hvilket kriterium brukte dere når dere valgte

bort en av tingene?– Hvilket kriterium syns du var best? Begrunn

svaret.

Verktøy 3

Verktøy 4


138

Filosofisk samtale

Meningen med livet«Det har kommet noe nytt og bedre. Det må vi ha!»Slike følelser kjenner vi igjen. Suget etter å kjøpe noe nytt. En liten ting, en raskere bil, et plagg, noe som lukter godt eller noe annet vi håper skal gjøre livet bedre og tilværelsen meningsfylt.«Lommerusknivået» kaller jeg dette. For man kan ikke kjøpe seg en lykkeligere tilværelse. Det beste i livet er gratis. Og lykken må søkes i det det er nok av.Arne Næss

Muntlig 123 a Les tekstutdraget fra «Meningen med livet» av Arne

Næss og fi nn ut hva han ønsker å fortelle oss med teksten. Hva er budskapet?

b Hvordan beskriver Arne Næss livene våre? Hva er altfor mange mennesker opptatt av?

c Hva tror du menes med «Det beste i livet er gratis»?

Å kople betyr å knytte en ting til en annen ting for å forstå noe på en ny måte. Slike koplinger åpner for fl ere muligheter og nye måter å tenke på.

– Gå sammen i grupper og fi nn minst fem forskjellig ting hver. Legg alle tingene i en haug.

– Sorter tingene i tre hauger.– Hvordan koplet dere tingene sammen? Hvilket kriterium eller kriterier

brukte hver gruppe?– Fins det andre muligheter å kople på? Kom med fl ere forslag.– Hvilket eller hvilke kriterier brukte dere?– Hvilket kriterium syns du var best? Begrunn svaret ditt.

”

”

Verktøy 5

Kopling


Filosofisk samtale

139

Muntlig 124 a Velg ett av de fi losofi ske spørsmålene under som

dere ønsker å samtale om.

– Hva er et godt liv?

– Hva er et meningsfylt liv?

– Kan vi kjøpe lykke?

Skriv meningen din i loggboka og begrunn den.

Sett dere i ring og begynn med å lese opp stand-punktene og begrunnelsene deres.

Start den fi losofi ske samtalen. Be om ordet når du vil si noe!

b Bruk de siste fem minuttene til å vurdere den fi losofi ske samtalen. Bruk loggboka di.

– Hva lærte du i den fi losofi ske samtalen?

– På hvilken måte var du en god lytter?

– Fikk du sagt meningene dine?

– Hvilke gode begrunnelser husker du?

– Skiftet du mening underveis? Begrunn svaret ditt.

– Hva syns du var bra ved samtalen?

– Hva syns du ikke var bra?

c Les vurderingene høyt i gruppa.

Her er tre gode råd når dere skal gjennomføre

en fi losofi sk samtale:– Vær en god lytter under samtalen.

– Respekter andres meninger.– Vær åpen og kritisk til

andres meninger.


140

Filosofisk samtale

Muntlig 125 a Tell alt du ser på bildet over som er blått.

b Så dere like mange blå ting? Hvorfor ikke?

c Snakk sammen om hva som er blått. Er det nok at ikke hele gjenstanden er blå, men kanskje bare har blå prikker? Eller må alt være blått?

d Snakk sammen og kom fram til kriterier for en «blå ting».

e Hva lærte du av denne øvelsen? Hvilket fi losofi sk verktøy brukte du? Se side 136–138.


Filosofisk samtale

141

Muntlig126 a Les bildeteksten over som forteller hva Sokrates har

sagt om rett og galt. Skriv påstanden hans.

b Er du enig eller uenig i påstanden til Sokrates? Skriv minst tre begrunnelser som støtter påstanden din.

c Les opp begrunnelsene deres. Hvilken begrunnelse syns du var best? Skriv hvorfor den var god.

d Gjennomfør en fi losofi sk samtale: Hva er rett? Hva er galt?

Filosofen Sokrates har sagt at det er bedre å lide urett enn å gjøre

urett. Det vil si at det er bedre at noen gjør noe galt mot deg enn at du

gjør noe galt mot andre.


142

Filosofisk samtale

Muntlig127 a Studer bildet over.

Lag et fi losofi sk spørsmål til bildet.

Les opp spørsmålene i gruppa di, og velg det spørs-målet som dere syns er mest interessant å samtale om.

Skriv meningen din og begrunnelsen din i loggboka.

Gjennomfør en fi losofi sk samtale.

b Bruk noen minutter til slutt og snakk sammen om hvordan den fi losofi ske samtalen gikk.

– Hva lærte du?

– Fikk du sagt meningen din?

– Forandret du standpunkt underveis? Begrunn svaret ditt.

– Hva gjorde du for å være en god lytter?

– Hva gikk bra og hva gikk dårlig under den fi losofi ske samtalen?


Filosofisk samtale

143

Muntlig 128 a Sitt gjerne i ring og gjennomfør øvelsen som er

beskrevet under:

Alle som har langt hår, reiser seg.

Hvor mange reiste seg? Hadde alle langt hår?

b Snakk sammen og prøv å bli enige om hva som er kriteriene for langt hår.

c Fortsett øvelsen og bruk andre ytre kjennetegn eller egenskaper – som for eksempel:

– Alle som har lange fi ngrer, reiser seg.

– Alle som har pene tenner, reiser seg.

– Alle som har hvite joggesko, reiser seg.

– Alle som er snille, reiser seg.

– Alle som er arbeidsomme, reiser seg.

– Alle som ikke baksnakker andre, reiser seg.

d Snakk sammen og prøv å bli enige om kriterier etter hver øvelse.

e Hva lærte dere av samtalen?

Viktige fi losofi ske temaer

SannhetHva er sant?Hvordan vet jeg hva som er sant?

GodhetHvordan kan jeg leve et godt liv?Hvordan skal jeg behandle andre?

SkjønnhetHva er vakkert?Hvordan vet vi hva som er vakkert?


144

Filosofisk samtale

Muntlig 129 a Velg ett av de fi losofi ske spørsmålene nederst på side

143 og gjennomfør en fi losofi sk samtale.

– Begynn med å ta standpunkt og skriv i loggboka di hva du mener. Deretter begrunner du meningen din.

– Les opp standpunktene og begrunnelsene for hverandre.

– Gjennomfør en fi losofi sk samtale.

– Lytt til hva de andre mener og deres begrunnelser.

– Si om du er enig eller uenig. Begrunn alltid meningene dine!

b Bruk fem minutter til slutt og snakk sammen om dere lærte noe nytt og hvordan dere syns samtalen gikk. Hva var bra? Hva kunne ha vært annerledes?

Skriftlig 130 a Les diktet over og skriv med egne ord hva diktet

handler om.

b Lag så mange fi losofi ske spørsmål som mulig til innholdet i diktet.

c Les opp de fi losofi ske spørsmålene dere lagde. Bestem dere for ett av dem og gjennomfør en fi losofi sk samtale.

Det de kallerdet de kaller sannhetkaller vi løgndet de kaller frihetkaller vi fengseldet de kaller kjærlighetkaller vi hatdet er derfor vi slåssStig Holmås


Filosofisk samtale

145

Muntlig 131 a Les spørsmålene under og skriv meningene dine.

Begrunn standpunktene dine.

– Fins det noe som er sant?

– Er det som er sant for deg, nødvendigvis sant for andre?

– Hvem bestemmer hva som er sant?

b Les meningene og standpunktene dine for andre.

c Gjennomfør en fi losofi sk samtale.

d Prøv om dere kan bli enige om hvilke meninger og begrunnelser som var best. Begrunn valget dere tok.

”

”

Kassandra og sjøslaget Kassandra kunne se inn i framtiden. Det var en gave hun hadde fått av guden Apollon. Men fordi hun ikke gjorde som Apollon ville, hadde han forbannet henne og sagt at ingen ville tro på henne. Det var krig. Grekerne forberedte seg på et stort sjøslag. Kassandra kunne se at grekerne kom til å lide et stort tap. Hun gikk til admiralen og advarte ham, men admiralen blåste av henne. Han seilte av sted med hele fl åten. Neste dag tapte de slaget. Mange døde, og mange båter sank. Alle var enige. Kassandra hadde sagt det som var sant.


146

Filosofisk samtale

Muntlig132 Ett av temaene i teksten «Kassandra og sjøslaget» er

sannhet.

Lag minst to fi losofi ske spørsmål til teksten.

Les opp spørsmålene deres og velg det spørsmålet som dere syns er mest interessant å samtale om.

Gjennomfør en fi losofi sk samtale.

Etter samtalen skriver du i loggboka:

– Hva lærte du i den fi losofi ske samtalen?

– Skriv minst ett godt standpunkt og en god begrunnelse fra samtalen.

– Hva er bra og hva var ikke bra i den fi losofi ske samtalen?

Skriftlig 133 Hva syns du om fi losofi sk samtale?

– Hva er lett?

– Hva er vanskelig?

– Hva får du til?

– Hva trenger du mer øving i?

– Kan du bruke fi losofi sk samtale i alle skolefag? Begrunn svaret ditt.

Vi blir bedre kjent med hverandre.

Vi blir fl inke til å begrunne

meningene våre.

Vi blir fl inke til å si hva vi mener.

Vi lærer å konsentrere oss.

Vi blir gode til å lytte.

Vi lærer å respektere andres

meninger.


Filosofisk samtale

147

Fakta

• Å arbeide med fi losofi handler om å tenke. Vi prøver å fi nne ut noe som kan være sant, gjennom å tenke.

• Filosofi sk samtale gir oss trening i å undersøke et spørsmål eller et problem på en fi losofi sk måte.

• Viktige fi losofi ske temaer er: sannhet, godhet og skjønnhet.• Vi bruker ulike fi losofi ske verktøy når vi arbeider med å fi nne

svar på viktige og vanskelige spørsmål. Disse verktøyene hjelper oss til å konsentrere oss bedre.


Filosofi sk hjørne Blir vi bedre kjent med hverandre gjennom fi losofi sk samtale?


148

Filosofisk samtale

OrdsmieKams speilEn gang for lenge siden levde det i Korea en hardtarbeidende bonde som het Kam. Hele livet hadde han bodd i en avsidesliggende landsby, og han ønsket svært gjerne å se hovedstaden Seoul. En dag bestemte han seg for å reise til Seoul og se den kongelige byen. Han tok farvel med familien; sin gamle far, sin kone og sin datter, og dro av sted. Etter en lang reise kom Kam fram til den store byen og beundret de travle gatene, de fl otte husene og alle butikkene. På markedet kjøpte han gaver som han skulle ta med tilbake − en kam til kona, en pipe til faren og et silkeskjerf til datteren. I en butikk så han det merkeligste han noen gang hadde sett. Det var et rundt, blankt metallstykke, og i det så han en manns ansikt som stirret i forundring tilbake på ham. Og ikke bare det, ansiktet kopierte alt Kam gjorde. Hvem var denne personen? Kam hadde aldri sett et speil før. Han gikk straks inn i butikken og kjøpte dette magiske metallstykket. Han pakket det forsiktig inn, la det nederst i sekken sin og la av gårde på hjemveien. Det var mange spørsmål han ville stille den mannen som hadde sett så kjent men likevel så fremmed ut. Da han kom hjem, var familien til Kam svært glade for å se ham igjen, særlig etter at de hadde pakket ut gavene sine. En stor fest ble avholdt til ære for ham. Etter måltidet gikk Kam ut for å fôre grisene. Mens han var ute, oppdaget datteren til Kam at det fremdeles lå en pakke i farens sekk. Hun tok den fram, åpnet den og stirret i forundring. «Kom og se,» sa hun. «Far har tatt med seg en vakker ung jente inn i huset og gjemt henne i dette metallstykket med magi.» Kams kone kom inn for å se, og da hun fi kk se et kvinneansikt, ble hun rasende av sjalusi. «Den slemme mannen! Han har tatt med seg en kvinne tilbake fra byen for å erstatte meg. Og hun ser ut som en sinna kvinne også!» Da Kams far hørte alt oppstyret, skyndte han seg inn. Han kikket i speilet. «Hvorfor har Kam tatt med seg denne fæle gamle mannen tilbake? Han vil sikkert spise opp risen min og sove i sengen min!» Ropene og skrikene fi kk Kam til å skynde seg tilbake. Med en gang han kom inn, begynte kona å lugge ham og slå ham med knyttnevene. «Du er en slem mann som har tatt med deg det fæle kvinnfolket for å ta plassen min!» «Og fordi du

”


Filosofisk samtale

149

har tatt med den stygge gamle mannen!» ropte faren. «Og for å ha tatt med den dumme jenta,» sa datteren. «Kom, vi får se hva presten har å si til dette,» sa Kam. Så dro de av sted til landsbypresten, og hver og en fortalte hva de hadde sett i speilet. «La meg få se dette magiske metallstykket,» sa presten. Han hadde vært i den store byen og kjente til alt det fantastiske der. «Dere tar alle som en feil,» sa han. «Alt jeg kan se er ansiktet til en klok gammel prest.» Så forklarte han dem hva et speil var og hvor dumme de hadde vært. «I framtiden,» sa han, «hver gang dere er sinte, skal dere sakte drikke en skål med risvann før dere sier et ord.» De lovet alle sammen å følge prestens råd og dro hjem mens de lo av hvor feil de hadde tatt. Snart var det speil i alle husene i landsbyen, men i Kams hus hadde de i tillegg til speilet også stående en skål med risvann, i tilfelle de fi kk bruk for det. Og de husket at et speil ikke alltid forteller hele sannheten.

Koreansk folkeeventyr”OrdForAlt7A-kap6.indd 149 11.01.2008 10:36:32

150

Filosofisk samtale

Ordsmie

Gå inn i teksten!

a Snakk sammen om spørsmålene under. – Hvem er Kam? – Hvor lever han? – Hva gjør han? – Hvem lever han sammen med?b Hva oppdager Kam i Seoul som han aldri har sett før?c Hvorfor drar han til markedet? Hva kjøper han der?d Hvordan reagerte datteren da hun åpnet den siste

pakken?e Hva tenkte kona til Kam da hun så speilet?f Hva fryktet faren til Kam da han så speilet?g Hvorfor oppsøkte de presten?h Hva gikk prestens råd ut på? Syns du det var et godt

råd? Begrunn svaret ditt.i Hva betyr det at et speil ikke forteller hele sannheten?

Tenk fi losofi sk: Hvem er jeg?

Svar på spørsmålene under i loggboka di. Husk at du begrunner meningene dine.

a Er du en person? Hva er en person?b Når du bruker ordet «person», mener du kroppen din,

tankene dine, sjelen din – eller hva mener du?c Har alle mennesker forskjellig personlighet?d På hvilke måter er du forskjellig fra andre mennesker? e På hvilke måter er du lik andre mennesker?f Tror du et menneske alltid forblir den samme gjennom

hele livet?g Hvis du forandrer deg, betyr det at du blir en annen

person?h Er du den personen som andre mennesker mener at du

er? Tror du venner, familie og lærere virkelig kjenner deg?

i Vet du virkelig hvem du er? Prøv å beskriv deg selv?


151

Gule sider

Gule siderInnhold

Rettskriving ...........................................................................152

Dobbel konsonant ..........................................................................152 Å-lyd ................................................................................................158 Æ-lyd ...............................................................................................162 Samskriving og særskriving ...........................................................165

Ordklasser ........................................................................... 170

Substantiv .......................................................................................170 Verb .................................................................................................179 Adjektiv ...........................................................................................197 Konjunksjoner .................................................................................210 Subjunksjoner .................................................................................213

Helsetninger og leddsetninger ............................................ 218

Komma ................................................................................223

OrdForAlt7A-kap7_GuleSider.indd 151 11.01.2008 10:38:48

152

Gule sider

Fakta

Vi skriver ikke dobbel konsonant foran en tredje konsonant. Da forenkler vi den doble konsonanten.Eksempel: svømme – svømte

MålI kapitlet «Dobbel konsonant» skal du lære:• å forenkle dobbel konsonant• noen ord som skrives med enkel konsonant selv om

vokalen er kort

RettskrivingDobbel konsonant

tøffel, -en, fl tøfl er, bf tøfl enenøkkel, -en, fl nøkler, bf nøklenedatter, -a/-en, fl døtre(r), bf døtrene

kapittel vaffel sykkel fakkel puddel kuppel artikkel

1 a Studer hvordan substantivene tøffel, nøkkel og datter bøyes slik de står oppført i en ordbok. Hva betyr forkortelsene fl og bf?

Hva skjer med den doble konsonanten når substanti-vet står i fl ertall?

b Bøy substantivet datter på fl ere måter slik det står i ordboka.

2 Lag et bøyningsskjema, og bøy substantivene under.


153

Gule sider

presens preteritum perfektum presens perfektum

3 a Lag et verbskjema som vist over, og bøy verbene under.

b Lag en spørresetning med hvert av verbene som står over. Bruk preteritum.

4 Sett adjektivene som står under, foran et substantiv i intetkjønn:

skjønn Eksempel: et skjønt bilde

snill

vill

skjønn

grønn

trygg

tynn

stygg

tjukk

kjekk

frekk

å begynne

å glemme

å hogge

å tenne

å bestemme

å vinne

å kjenne

å stelle

å stemme

å fi nne

å fylle

å bygge

å skjønne

å tømme

å spille

å falle


154

Gule sider

5 a Lag verb av substantivene:

en kommentar Eksempel: å kommentere

en interesse

en plass

en kontroll

en konkurranse

b Lag en setning med hvert av verbene i preteritum.

6 a Lag tre setninger der du bruker ordet spist.

b Lag tre setninger der du bruker ordet spisst.

7 a Lag tre setninger der du bruker verbet å vise i preteritum.

b Lag tre setninger der du bruker verbet å vite i preteritum.

Fakta

Noen ord beholder dobbel konsonant foran en tredje konsonant. Dette er fordi ordene kan forveksles.viste – visstespist – spisstfult - fullt


155

Gule sider

8 a Lag tre setninger der du bruker adjektivet full foran et substantiv i intetkjønn.

Eksempel: Jeg fi kk et fullt glass med saft.

b Lag tre setninger der du bruker adjektivet ful (som betyr lur) foran et substantiv i intetkjønn.

c Lag en spørresetning med

hvert av ordene over.

d Lær deg stavemåten til ordene over, og få gjerne en til å diktere dem for deg.

alltid aldri aldeles annerledes allsidig allmenn allikevel likevel allergisk alminnelig altfor

ning med over.

åten tilfå gjerne em for deg.

Aldri har aldri to l-erAlltid har alltid to l-er.Nok har nok med én k.


156

Gule sider

9 a Del alle ordene over som begynner med inn-, i to meningsfylte ord.

Eksempel: inngang – gå inn

b Lag en setning med hvert av ordene over som begynner med in-.

Lær ordene

aldri, alltid, nok, bestemme, bestemte, begynne, begynte, fylle, fylt, full, fullt, trygg, trygt, insekt, inngang, interesse, innbydelse, instrument, innføring, inntrykk

Fakta

Ord som begynner med inn-, kan vi alltid dele opp i to meningsfylte ord. Eksempel: innføring – føre inn.Fremmedord som begynner med in-, kan vi ikke dele i to ord som gir mening hver for seg.

inn-

inngang innledeinnføringinnkjøpinnkastinnbydelseinnspurtinnvandreinnseinnsiktinntrykk

in-

invitereinstrumentinkludereintervjuinteresseintetkjønnintensinternettinsektinfl uensainspeksjon


157

Gule sider

Ordsmie

Lag en morsom tekst der du skal bruke minst ti ord som begynner med in eller inn.Her får du noen forslag til titler:«Invitasjon til valg av instrumenter i korpset»«Innbydelse til insektenes årsmøte»«Intervju med en intens internettbruker»

Test deg selv!– Lag et verbskjema, og bøy verbene under i presens, preteritum

og presens perfektum. å begynne å bestemme å svømme å bygge å fylle– Lag tre setninger der du bruker verbet å vite i preteritum.– Lag tre setninger der du bruker verbet å vise i preteritum.– Skriv setningene under, og sett inn in eller inn. Min store ___teresse er å spille ishockey. Myggen er et ___sekt. ___gangen til idrettshallen er stengt. ___føringsleksa skal være ferdig på fredag. Mia har ___tervjuet kongen. Pål fi kk ___bydelse til Unnis selskap.

Egenvurdering

Nå skal du vurdere deg selv. Finn ut om du har nådd målene som står på side 152, eller om du trenger å trene mer på dobbel konsonant.


158

Gule sider

Å-lyd

MålI kapitlet «å-lyd» skal du lære:• når du skriver å-lyd med å• når du skriver å-lyd med o

Fakta

Lang å-lyd skriver vi oftest med å.Eksempel: tå, stå, blå, håpeKort å-lyd skriver vi oftest med o.Eksempel: stokk, kopp, hoppe, stoppe

10 a Finn fl est mulig rimord til stå, håpe, kopp og hoppe.

b Skriv en regle eller en rapp med enderim, og bruk noen av rimordene du skrev.

11 a Se på ordene øverst på side 159. Lag to kolonner i skriveboka di. I den ene kolonnen skriver du alle ordene som har lang å-lyd, og i den andre kolonnen skriver du alle ordene som har kort å-lyd.

b Lag ti setninger der du bruker noen av ordene du skrev som har å-lyd. Sett en rød strek under ordene som har lang å-lyd, og en blå strek under ordene som har kort å-lyd.


159

Gule sider

12 Finn synonymer til ordene under. Synonymene skal ha å-lyd.

13 a Skriv så mange egennavn du kan som har å-lyd. Eksempel: Glomma, Håkon …

b Finn så mange matretter du kan som har å-lyd.

Eksempel: fårikål, boller…

kongebolig, stanse, ønske, skip, rekke, støy, hulke, dyrekropp, vaskemiddel, frakk, drikkebeger, fi nt

blå – blått grå – grått våt – vått skrå – skråttstå – stått små – smått få – fått rå – råtten

Ingen regeluten unntak.

Er det ikke råttent?

måne

målmåke

båt

kåpe

ål

bløtkake med tolv år

sopp

såle

kokk

sokk

hopper (trampoline)

bål

klokke troll

hår påskekylling

kopp

rotte

lokk

konge

foss

tåre

båre

potte

vott

topp


160

Gule sider

c Studer ordene i rammen under. Hvilke ord fi nner du med kort å-lyd? Hvorfor tror du vi skriver disse ordene med å, selv om regelen sier at kort å-lyd skrives med o?

d Skriv setninger med hvert av ordene i rammen på side 159.

14 a Skriv en setning med hvert av ordene i rammen over.

b Skriv regelen for lang å-lyd foran -g og -v. Lær deg regelen utenat.

Fakta

Lang å-lyd skrives oftest med o foran g og v, som i ordene og, sove, tog

og

sove

tog

hoven doven

love

Tovealkove

svoger

rovdyr rognover

å love – en låve

godt – har gått

har slått – et slott

hoven – en håv – håven

en vott – vått rotte – råtten


161

Gule sider

Synonymer er ord som betyr

omtrent det samme

15 Noen ord med å-lyd høres like ut, men skrives forskjel-lig. Lag en tegning til hvert av ordene nederst på side 160, og skriv en setning til hver tegning.

Test deg selv!– Skriv fem ord som har kort å-lyd der å-lyden skrives med o.– Skriv fem ord som har lang å-lyd der å-lyden skrives med å.– Skriv fem ord som har kort å-lyd der å-lyden skrives med å.– Skriv fem ord som har å-lyd foran -g og -v.– Finn synonymer med å-lyd til ordene under: tillatelse dyrekropp ur på skjeve skip

Lær ordene

råtten, ei rotte, doven, tog, godt, har gått, å sove, slott, har slått, å slåss, stokk, stoppe, hoven, en hov, en låve, å love, en vått, vått, en sopp, en kropp, et troll

OrdsmieSkriv et dikt med enderim der rimordene har å-lyd. Velg en av titlene:– Rottas slott– Det dovne trollet – Toget er gått

hulke sprette lat bedervet støy

Egenvurdering

Nå skal du vurdere deg selv. Finn ut om du har nådd målene som står på side 158, eller om du trenger å trene mer på å-lyden.


162

Gule sider

Æ-lyd

MålI kapitlet «Æ-lyd» skal du lære:• når du skriver æ-lyd med æ• når du skriver æ-lyd med e• å skille skrivemåten i ordene å være, har vært,

vær, hver, hvert

Fakta

Lang æ-lyd skriver vi oftest med æ.Eksempel: være, pæreKort æ-lyd foran r skriver vi oftest med e.Eksempel: kjerre, hjerte


163

Gule sider

16 a Studer illustrasjonene nederst på side 162. Lag to kolonner i skriveboka di. I den ene kolonnen skriver du alle ordene du fi nner på bildet som har lang æ-lyd, og i den andre kolonnen skriver du alle ordene som har kort æ-lyd.

b Lag ti setninger der du bruker noen av ordene du skrev som har æ-lyd. Sett en rød strek under ordene som har lang æ-lyd, og en blå strek under ordene som har kort æ-lyd.

c Skriv en kort fortelling der du får med alle ordene over. Velg én av titlene under:

«Den fæle kjerringa som gjorde hærverk»

«Ærlighet varer lengst»

17 Ordene over har lang æ-lyd, men skrives likevel med e.

Lag en setning med hvert av ordene.

hærverk, verre, lære, dessverre, særlig, ærlig, gjerne, erte, herlig, fæl, fjern, kjerring

Ingen regel uten unntak:

tjern, hjerne, gjerne, gjerde, stjerne, dessert, terning


164

Gule sider

18 Lag minst tre sammensatte ord av hvert av ordene under:

stjerne Eksempel: stjernehimmel, aftenstjerne …

perle

hjerte

bær

pære

lærer

kjerre

Test deg selv!Skriv fem ord med lang æ-lyd som skrives med æ. Skriv fem ord med kort æ-lyd som skrives med e.Skriv fem ord med lang æ-lyd som skrives med e.

Lær ordene

stjerne, skjære, hjerte, erter, hærverk, dessverre, gjerne, gevær, dessert, terning

Egenvurdering

Nå skal du vurdere deg selv. Finn ut om du har nådd målene som står på side 162, eller om du trenger å trene mer på æ-lyden.


165

Gule sider

Samskriving og særskriving

MålI kapitlet «Samskriving og særskriving» skal du lære:• når ord som er satt sammen av fl ere ord,

blir skrevet i ett ord• når to ord som hører sammen, skrives i to ord

Fakta

• Vi kaller det samskriving når to ord slås sammen til ett ord. Eksempel: lastebil, dataspill• Vi kaller det særskriving når to ord som hører sammen, skrives i

to ord. Eksempel: i går, til sjøs• For å fi nne ut om et substantiv skal skrives i ett eller to ord, kan

du prøve å sette artikkelen eller mengdeordet en, ei eller et foran og høre om ordet gir god mening.

Eksempel: en gyngestol, og ikke en gynge stol.

Lei av feileneNå er jeg lei av alle ord-delingsfeilene. «Spise bord» (nei takk, ikke sulten), «Lamme lår» (stakkars, kan du ikke gå?») «ananas ringer» (hallo?). Det betyr jo noe helt annet enn det som det er meningen å si. Vi som skriver norsk noenlunde feil-fritt, får oss i hvert fall en god latter …»

Ordnissen (17)


166

Gule sider

19 Ordene under blir morsomme når de blir delt, fordi de får en helt annen betydning. Lag setninger der du bruker alle substantivene riktig.Eksempel: Ananasringer smaker godt.

– ananas ringer

– kylling lever

– koke bøker

– røyk fritt

– til bud

– fri syre

– tegne serie

– fotball spiller

– blinde hunder

– leie biler

– gammal ost

– tunfi sk biter

– fi ske boller

– kjøpe press

20 a Lag sammensatte ord av substantivene over. Skriv ordene sammen, og sett artikkel eller mengdeord foran hvert substantiv.

Eksempel: en sykkelpumpe

b Velg sju av ordene og bruk dem i setninger. Pass på at du samskriver substantivene.

nger smaker godt.

sykkel skoleheste beinfi ske nissesol kostjule hovgummi forestillingmale oppgangreklame skinne

ungdoms pumpeteater støvellande markedblind grensekule veiloppe penntog skilttv spill


167

Gule sider

21 a Skriv minst ti sammensatte substantiv, og sett riktig artikkel eller mengdeord foran. Pass på at du samskriver substantivene.

b Lag setninger med minst fem av de sammensatte substantivene.

22 Let i en avis eller et blad, og fi nn minst sju sammensatte substantiv. Sett riktig artikkel eller mengdeord foran hvert substantiv.

23 a Bruk ett ord fra hver kolonne og lag sammensatte ord. Sett riktig artikkel eller mengdeord foran hvert substantiv.

b Lag setninger der du bruker minst fem av de sam-mensatte substantivene.

24 Lag sammensatte substantiv av verbene under. Sett riktig artikkel eller mengdeord foran hvert substantiv.

bygge Eksempel: en byggekloss, …

male

sove

skrive

lese

drikke

bade

tegne

jogge sko

hus nøkler

melke kartong

sove sofa

vann kjele


168

Gule sider

25 a Skriv frasene over i skriveboka di.

b Lag en setning med hver frase. Husk særskriving!

OrdsmieBok bussen kommer til skolen to ganger i uka.Jeg liker å lese spennings bøker og fakta bøker om dyr.Mor hoppet i fall skjerm i sommer ferien.Politi bilen jaktet på innbrudds tyvene.Lille bror kom seg ikke av gårde til barne hagen i går.Hvor mange soft is har du spist til sammen i dag?Bil mekanikeren kunne ikke fi nne skru trekkeren, pipe nøkkelen og olje kannen.

Bruk reglene for samskriving og særskriving, og rett opp feilene i setningene over.

i morgen, i fjor, i vinter, til sammen, av gårde, til salgs, så å si, av og til, om bord, til slutt, i går

Lær ordenei dag, til sammen, til salgs, i fjor, en ungdomsskole, en bussjåfør, en ananasring, et sykkelhjul, en avisartikkel, et lammelår, en togbillett, et hotellrom


169

Gule sider

Test deg selv!Skal det være samskriving eller særskriving?Sett riktig artikkel eller mengdeord foran hvert substantiv der du har brukt samskriving.

vakt – mesteri – morgenfl agg – stangsykkel – løplamme – lårhuske – lappav – gårderegn – værbrød – biter

ferie – reisertil – juli – forgårsjule – tre – festfotball – spillerså – å – sitil – sammenlag – kaptein

Egenvurdering

Nå skal du vurdere deg selv. Finn ut om du har nådd målene som står på side 165, eller om du trenger å trene mer samskriving og særskriving.


170

Gule sider

26 Skriv egennavnene under i alfabetisk rekkefølge slik du vil fi nne dem i telefonkatalogen:

MålI kapitlet «Substantiv» skal du lære:• forskjellen på fellesnavn og egennavn• å bøye fellesnavn i entall og fl ertall i bestemt og

ubestemt form• å skille mellom abstrakte og konkrete substantiv• eieformen av substantiv

OrdklasserSubstantiv

Fakta• Ord som er navn på noe eller noen, kaller vi substantiv. Vi deler

substantivene i to grupper: fellesnavn og egennavn• Egennavn skriver vi med stor forbokstav. Eksempel: Tromsø,

Grieg, Marte• Kjennetegn for fellesnavn er at vi kan sette mengdeordet eller

artikkelen en, ei og et foran. Eksempel: en hest, ei/en jente, et hus

• Vi bøyer fellesnavn i entall og fl ertall ubestemt og bestemt form.

Tore Berger, Anna Bergmann, Frida Berner, Jørgen Bøe, Amalie Belseth, Arne Bendiksen, Rudolf Bendiksby, Celine Bråten, Torunn Bang, Lena Bjørk, Mari Brink


171

Gule sider

Oslo

Foto: Sebastian Ludvigsen

Entall Flertall

ubestemt form bestemt form ubestemt form bestemt form

et bilde bildet bilder bildene

27 a Studer bildet under, og skriv minst 20 substantiv fra bildet i ubestemt form entall. Eksempel: et bilde

b Sett streker under substantivene, en farge for han-kjønnsord, en annen farge for hunkjønnsord og en tredje farge for intetkjønnsord.

c Lag et substantivskjema i skriveboka di, og bøy minst ti av fellesnavnene du skrev i et substantiv-skjema som under.


172

Gule sider

En sang om meg selv til min søsterHan var en røvergutt,en røvergutt – å ja!Han ville skrive diktog rømte hjemmefra.

Han lai sin ranselen bokfull av ord.En skjorte,et håndkle,en luemed fôr.En kamog en børste.To strømperrene.De gamlevar hulletog slett ikkepene. Else Breen

28 Les diktet over, og skriv alle fellesnavnene du fi nner. Bøy dem i et substantivskjema.

29 a Les setningene under, og skap indre bilder. Skriv minst fem fellesnavn fra hvert bilde.

– Du er på padletur en vårdag. Hva ser du? Eksempel: et tre, en/ei elv

– Du er i byen. Hva ser du?

– Du er på fi sketur. Hva ser du?

– Du går i 17. mai-tog på hjemstedet ditt. Hva ser du?

– Du er på dykkerferie på Bali. Hva ser du?

min søster


173

Gule sider

b Bøy sju av substantivene du skrev, i entall og fl ertall ubestemt og bestemt form.

30 a Hvilket kjønn har hvert av de sammensatte substan-tivene over i entall? Skriv dem og sett riktig mengde-ord eller artikkel foran.

Eksempel: en/ei fl yvertinne

b Hvordan vil du dele disse ordene dersom de sto på slutten av en linje?

Skriv ordene og bruk bindestrek der du vil dele ordet.

fl yvertinne – blåbær – fi skestang – togskinne – dataspill –bilhjul – hårbørste – gulvteppe – bokbuss – vaskemaskin –bokbind – trestamme – ullsokker – lærebok – nesebor – hjertebank – hodepute – bilbelte


174

Gule sider

31 Skriv et sammensatt substantiv.

Finn et nytt substantiv som begynner med det siste leddet, og fortsett så langt du kan.

Eksempel: bokbuss – bussjåfør – sjåførlærer – lærerskole – skole …

a Bøy substantivene under i et substantivskjema.

– gaffe l

– s eddel

– kar affel

– ham mer

– titte l

– s ommer

b Hva skjer med skrivemåten til disse substantivene når du bøyer dem i fl ertall?

c Lag setninger der du bruker substantivene i bestemt form fl ertall.

32 Noen substantiv har bare entallsformer, og noen har bare fl ertallsformer. Lag setninger med hvert av disse substantivene:

søvn, penger, meslinger, mat

33 a Noen fremmedord har en annen bøyning enn den som er vanlig i norsk. Bruk ordboka og fi nn ut hva substantivene under heter i ubestemt form fl ertall:

– et museum

– et jubileum

– et medium

– et stadium

b Lag setninger der du bruker substantivene over i fl ertall.


175

Gule sider

34 Gjør oppgavene under og bruk ordbok.

– Hva he ter interesser i ubestemt form fl ertall?

– Hva he ter sykkel i bestemt form fl ertall?

– Bøy s ubstantivet mann.

– Hva he ter sko i bestemt form fl ertall?

– Hva he ter våpen i bestemt form entall?

– Bøy s ubstantivet nøkkel.

– Hva he ter tittel i bestemt form fl ertall?

– Hva heter sommer i ubestemt form fl ertall?

– Bøy s ubstantivet datter.

– Hva he ter kjøkken i ubestemt form fl ertall?

– Bøy s ubstantivet massemedium.

– Hva he ter søster i bestemt form entall?

Genitiv

35 Lag uttrykk med genitiv av ordparene under.

Eksempel: (skipet / kaptein) Skipets kaptein

far / tøfl er

elevene / bøker

treet / blader

Rex / hundehus

skogen / konge

Fakta

Eieformen av substantiv kaller vi genitiv. Vi lager genitiv ved å legge en -s til substantivet. Eksempel: Bilens hjulHvis substantivet slutter på -s,-z eller -x, bruker vi apostrof.Eksempel: Jens’ jakke, Max’ halsbånd


176

Gule sider

Nils / mobiltelefon

elevene / oppførsel

Norge / nasjonaldag

elefant / snabel

bilen / hjul

farfar / kano

landet / hovedstad

gutten / foreldre

vaktmester / skolen

36 a Bruk preposisjoner i stedet for genitiv.

Eksempel: Norges prinsesse. Prinsessen i Norge.

naboens katt

bokas for fatter

mormors c d-spiller

Norges s tatsminister

ballets dr onning

bussens s jåfør

Sveriges hove dstad

farfars tøfl er

fuglenes r ede

Max’ hunde halsbånd

b Hvilke preposisjoner brukte du i omskrivingen?


177

Gule sider

Konkrete og abstrakte substantiv

37 a Hvilke av substantivene over er konkrete, og hvilke er abstrakte? Lag to lister.

Hvordan fant du ut det?

b Lag setninger der du bruker de abstrakte substantivene.

c Bøy de abstrakte substantivene i et bøyningsskjema.

Ordsmie

• Les og studer den sammensatte teksten om tigeren på side 178.

• Skriv substantivene som er uthevet i teksten.• Bøy substantivene

Fakta

• Konkrete substantiv kan vi se og ta på. Eksempel: en/ei bok, et eple, en kirke

• Abstrakte substantiv kan vi ikke se eller ta på. Slike substantiv er navn på noe usynlig. Eksempel: en tanke, et ønske, en time

drøm – dag – pille – rettferdighet – bilde – våren – speil – påstand – tomat – lykke – snø – budskap – kveld – termos – ferie – julaften – stjerne – krone – argument – klokke – sekund


178

Gule sider

Test deg selv!– Skriv fem egennavn som begynner med bokstaven s.– Skriv tre hankjønnsord, tre hunkjønnsord og tre intetkjønnsord.– Lag et bøyningsskjema og bøy hankjønnsordene,

hunkjønnsordene og intetkjønnsordene du skrev.– Bøy substantivene i et bøyningsskjema: en mann, en datter, en

fot, en strand, ei tå, en sommer, en gaffel– Skriv fem abstrakte substantiv.– Skriv om til genitiv: – dataspillet til Tuva – scoringen til Solskjær – mobilen til læreren – joggeskoene til Lars

Egenvurdering

Nå skal du vurdere deg selv. Finn ut om du har nådd målene som står på side 170, eller om du trenger å trene mer på substantiv.

Drept for helbredelseWWF Verdens Naturfond har laget verdens første globale tigerrapport: «Drept for helbredelse». WWF-rapporten viser at nær sagt alle deler av tigeren blir solgt til skyhøye priser. Her kan du selv se hva de enkelte delene av tigeren brukes til, på bakgrunn av gammel overtro om hva den orientalske medisinen skal kunne helbrede:

Kilde: WWF Verdens Naturfond

SkinnMot mentale lidelser

HårInsektmiddel når det brennes

HjerneMot dovenhet og kviser

ØyneMot epilepsi, malaria, grå stær, krampe, nervøsitet og feber hos barnFett

Mot brekninger, hundebitt, hemoroider og hodebunnplager

FølehårMot tannpine

TennerMot rabies, astma og sår på penis

HaleMot hud-sykdommer

MaveMot løs mave

NeseMot epilepsi og kramper hos barn

TestiklerMot lymfeknuter

GallesteinMot svake og væskende øyne og byller på barnehender

KjøttMot kvalme og malaria. Skal øke vitaliteten. Gunstig mot mave og milt

GalleKramper hos barn

BlodStyrker fysikk og viljestyrke


179

Gule sider

38 Studer bildet Vår i Central Park:

– Finn verb som forteller hva som skjer på bildet:

Eksempel: å løpe, å spille

– Finn verb som beskriver lyder du kan «høre» i bildet:

Eksempel: å rope, å synge

Ta for deg noen personer på bildet og skriv hva de gjør. Sett en strek under verbene du brukte.

Verb

MålI kapitlet «Verb» skal du lære:– å bøye verb i ulike tider– forskjellen på sterke og svake verb– imperativ av verbet

Fakta

• Ord som forteller hva noen gjør, eller hva som skjer, kaller vi verb.

• Vi kan sette infi nitivsmerket å foran et verb. Da sier vi at verbet står i infi nitiv. Det er denne formen av verbet du bruker når du skal slå opp et verb i ordboka. Vi kal-ler denne formen av verbet for grunnformen.


180

Gule sider

b Velg én av personene på bildet, og fortell hva du tror denne personen vil gjøre senere på dagen. Strek under verbene du brukte.

c Skriv og fortell hva du pleier å gjøre søndag formid-dag. Sett en strek under alle verbene du brukte i teksten din.

39 a Skriv grunnformen av verbene under slik du fi nner dem i en ordbok.

fi kk – har begynt – fl yr – har sunget – gikk – har skåret – lå – fant – spaserte – hadde båret – sov – har skrevet – gråt – bestemte – har svømt

Eksempel: få, begynne

UlvehietDet var en dag utpå vinteren at en tiårs guttunge satt og klemte nesen mot et av Ulvehiets hundre vinduer. Rett imot lå bakgårdens skitne fasade og stengte for alt utsyn. Men under ham lå gårdsrommet og yrte av liv. Det hadde snødd i natt, ja snøen falt ennå tett og tung. Og i all denne hvite snøen krydde det. Små kropper veltet seg, bykste mot hverandre, fl øy etter hverandre, stupte, hoppet, grov seg ned under det hvite teppet, hylte, lo, hostet, gråt, sutret. Gutten i vinduet knyttet nevene av iver, hans øyne fulgte en barhodet guttunge som sprang etter en jente og spente bein under henne og dynket henne i snø og dro i de tykke fl ettene hennes […] Oskar Braaten

”

”


181

Gule sider

b Les tekstutdraget på side 180 som er hentet fra romanen Ulvehiet av Oskar Braaten.

c Skriv verbene i teksten, og sett dem i infi nitiv.

d Sett en strek under de verbene du skrev som skaper fart og spenning i teksten.

e Finn synonymer til verbene å hyle, å springe, å le.

40 Velg én eller fl ere av ordgruppene under, og skriv en kort tekst der du bruker verbene.


182

Gule sider

41 a Kom med forslag til hvilke verb du vil bruke når du skal fortelle om:

– En stormfull natt på havet

– En sommerdag i hengekøya

b Se for deg en scene fra begge fortellingene. Skriv og fortell hva som skjer.

c Strek under verbene du brukte i begge tekstene, og sammenlikn dem.

– I hvilken tekst brukte du verb som uttrykker spenning og dramatikk?

– I hvilken tekst brukte du verb som skaper ro og fred?

Presens

Fakta

• Presens bruker vi om noe som skjer nå. Eksempel: Jeg leser nå.• Vi bruker også presens når en handling gjentar seg. Eksempel: Jeg leser hver dag.• Vi bruker presens om framtid. Eksempel: Jeg kommer i

morgen.


183

Gule sider

42 a Fortell hva barna på bildet gjør. Skriv minst fem setninger. Bruk presens.

b Hva pleier du å gjøre på kjøkkenet? Skriv minst fem setninger. Bruk presens.

FrøkenNår frøken blir sint, blir hun rød i fjesetfår røde fl ekker og ildrød nese.Hun får ikke puste og begynner å hikkeog snakke klarer hun slettes ikke.Mens vi bare prater og gnåler og har ossog fniser og skråler til krampa tar oss.Men da blir hun lei seg og sitter helt stille,men da er det at vi blir skikkelig ville! Halvor Roll

43 Les diktet «Frøken», og skriv alle verbene som står i presens.

set

kkek

osss.stille,

e!


184

Gule sider

Pannekaker3 dl hvetemel6 dl melk3 egg3 ss smeltet smør

44 Les oppskriften på pannekaker. Skriv framgangsmåten for hvordan du lager pannekaker. Bruk presens.

Begynn gjerne slik: Først smelter jeg smøret …

45 a Studer bildet over, og skriv minst sju setninger som forteller hva jentene gjør i skolegården. Strek under verbene du brukte.

b Skriv fem setninger og fortell hva du pleier å gjøre i friminuttene. Strek under verbene.

c Hvilken tid står verbene i?

d Skriv fem setninger og fortell hva du tror du gjør i friminuttet i morgen. Bruk presens.

«Legende børn på Enghaves plads» av Peter Hansen


185

Gule sider

Preteritum

46 a Skriv fem svar til hvert av spørsmålene under. Bruk preteritum.

Strek under verbene du brukte.

– Hva gjorde du i dag tidlig?

– Hva gjorde du i går?

– Hva gjorde du i forrige gymtime?

– Hva gjorde du i helgen?

– Hva gjorde du 17. mai i fjor?

b Bøy minst fem av verbene du skrev.

Den store kjærlighetenHun satt på rekken til høyre for ham, to pulter lenger opp i klassen. Kunne det tenkes at han fi kk henne til å snu seg hvis han bare stirret lenge nok inn i det lyse håret og tenkte ekstra hardt på henne? Der snudde hun seg! Hun smilte lurt … men nå visste ikke Håkon hvor han skulle gjøre av blikket. Han kikket opp på læreren som snakket om rettsoppgjøret etter andre verdenskrig. Da øynene falt ned på henne igjen, var det for sent. Hun hadde bøyd seg over pulten. Jostein Gaarder

Infi nitiv Presens Preteritum

å lese leser leste

FaktaPreteritum forteller om fortid.Eksempel: Jeg leste avisen i går.

”

”OrdForAlt7A-kap7_GuleSider.indd 185 11.01.2008 10:39:23

186

Gule sider

47 a Les tekstutdraget fra novellen «Den store kjærlig-heten» av Jostein Gaarder, og fi nn ut hvilken tid verbene står i.

b Skriv tekstutdraget, men sett verbene i presens.

c Skriv de sju første verbene i teksten i infi nitiv, og bøy dem i presens og preteritum.

48 a Tenk deg at du var i en opplevelsespark i fjor sommer. Skriv og fortell hva du gjorde. Bruk verbene i preteritum.

b Strek under verbene du brukte.

Nils Holgerssons forunderlige reiseAkkurat i det samme hadde gassen oppdaget hvordan den skulle gjøre det for å få løftet seg fra bakken. Den kunne ikke gi seg tid til å ryste gutten av, han fi kk bli med opp i luften. […] Gutten ble så svimmel at han ikke visste noen ting på en lang stund. Luften hvinte og suste imot ham, vingene slo, og det bruste i fjærene som en storm. Tretten gjess fl øy omkring ham. Alle fl akset og kaklet. Det danset for øynene på ham, og det bruste for ørene. Han visste ikke enten de fl øy høyt eller lavt, eller hvor det bar hen med dem. Selma Lagerlöf

49 a Les tekstutdraget fra boka Nils Holgerssons for-underlige reise, og skriv alle verbene som står i preteritum.

b Bøy minst sju av verbene i presens og preteritum.

”

”


187

Gule sider

MiklagardKeiseren i Konstantinopel hersket over Balkan og Lilleasia. Han omga seg med en prakt og luksus som vikingene fra Norden aldri hadde sett maken til. Slike rikdommer var akkurat hva de var ute etter, og i år 860 plyndret de Konstantinopel for første gang. Da hogget de ned alle som kom i veien for dem, satte fyr på hus og kirker, plyndret og ranet. På den måten tvang de keiseren til å gi dem gull, slik at borgerne i byen skulle få fred. Senere måtte keiseren i mange år betale vikingene store summer for å unngå ny plyndring. Ole Røsholdt

50 Les teksten «Miklagard», og skriv alle verbene som står i preteritum.

Bøy minst sju av verbene i presens og preteritum.

Presens perfektum

Balkan ktdri

Fakta

• Presens perfektum forteller at noe har hendt. Eksempel: Jeg har lest mange bøker.• Presens perfektum lager vi ved hjelp av hjelpeverbet har.

Infi nitiv Presens PreteritumPresens

perfektum

å lese leser leste har lest

”

”


188

Gule sider

51 a Lag ti setninger og fortell hva du har gjort i dag. Bruk presens perfektum.

b Bøy sju av verbene du skrev i presens, preteritum og presens perfektum.

52 Skriv tittelen på en bok du har lest, en fi lm du har sett, et spill du har spilt og et tv-program du har sett. Bruk presens perfektum.

Eksempel: Jeg har lest boka …

53 a Lag setninger der du bruker verbene under i presens perfektum:

å le, å fi nne, å drømme, å se, å bære, å skjære, å synge, å begynne, å svømme

b Bøy verbene over i presens, preteritum og presens perfektum.

Preteritum perfektum


perfektumPreteritum perfektum

å lese leser leste har lest hadde lest

Fakta

• Presens perfektum forteller at noe hadde hendt. Eksempel: Jeg hadde lest boka før jeg så fi lmen.• Presens perfektum lager vi ved hjelp av hjelpeverbet

hadde.


189

Gule sider

54 a Skriv verbene under i preteritum perfektum:

å lukke, å vinke, å sykle, å bake, å plukke, å fi nne, å starte, å begynne, å skjære

b Lag setninger med de fem første verbene i preteritum perfektum.

Elsker … elsker ikkeLæreren hadde skrevet at hun hadde vært i slåsskamp, sendt lapper i timene og svart ham frekt. Han hadde videre skrevet at hun ofte var urolig i timene. Han ba foreldrene om å snakke med henne, og hvis hun ikke forbedret seg, fi kk de vurdere om samtaler med en sosiallærer kunne være en løsning. Hun slengte meldingsboka i sekken, egentlig burde hun ha brent den, for det meste av det som sto der var bare juks likevel. Hun kunne si at hun hadde mistet boka, ja, hele ranselen. Hun orket ikke å vise moren meldingsboka. Anne Grete Hollup

55 a Les tekstutdraget fra boka Elsker … elsker ikke, og fi nn eksempler på verb som står i preteritum perfektum. Hva heter disse verbene i infi nitiv?

b Bøy verbene i presens, preteritum, presens preteritum og preteritum perfektum.

56 Les tegneseriestripen Knøttene, og fi nn ut hvilken tid verbene i hver rute står i.

”

”


190

Gule sider

Presens futurum og presens futurum perfektum

57 Skriv setningene under i boka di, og strek under verbene som står i presens futurum:

– Lillesøster skal reise til Narvik.

– Mormor vil kjøre motorsykkel.

– Hunden vil ikke komme tilbake.

– Vi skal feire jul hos tante Lise og onkel Jakob.

58 Lag setninger der du bruker verbene under i presens futurum:

– hvile, trene, synge, lære, rydde, banke, reparere

Fakta

• Presens futurum forteller at noe skal eller vil skje. Eksempel: Jeg skal/vil lese en roman.• Vi lager presens futurum ved hjelp av hjelpeverbet

skal eller vil.

• Presens futurum perfektum forteller om noe som skal eller vil ha skjedd.

Eksempel: Jeg skal ha lest ti sider til i morgen.• Vi lager presens futurum perfektum ved hjelp av hjelpe-

verbet skal eller vil + ha.


perfektumPreteritum perfektum

Presens futurum

Presens futurum

perfektum

å lese leser leste har lest hadde lest skal/vil lese skal/vil ha lest


191

Gule sider

59 Lag sju setninger der du forteller hva du skal gjøre i morgen. Bruk presens futurum av verbet.

Eksempel: Jeg skal være hjemme. Jeg skal/vil …

ForelsketJeg ser på henne i friminuttet.Jeg vil snakke med henne,jeg vil invitere henne,jeg vil imponere henne,jeg vil kysse henne– men jeg tør ikke Thomas 13 år

60 a Les diktet til Thomas, og fi nn ut hvilken tid verbene står i.

b Skriv verbene som står i presens futurum.

c Hvilke hjelpeverb bruker vi for å lage presens futurum?

d Skriv et liknende dikt der du forteller hva du vil eller skal gjøre. Bruk presens futurum av verbet.

61 a Skriv setningene under, og sett en rød strek under verbene som står i presens futurum. Sett en blå strek under verbene som står i presens futurum perfektum.

– Jeg vil bytte boka jeg fi kk.

– Hege skal ha gått hjem før de andre.

– Til sommeren skal jeg reise til Finnmark.

– Skal vi gå på kino?

– Vi skal ha lest ferdig boka til mandag.

– Vaktmesteren vil ha klippet plenen før 17. mai.

b Hvilke hjelpeverb har presens futurum?

c Hvilke hjelpeverb har presens futurum perfektum?


192

Gule sider

Jeg vil verge mitt landJeg vil verge mitt land,jeg vil bygge mitt land,jeg vil elske det frem i min bønn, i mitt barn,jeg vil øke dets gavn,jeg vil søke dets savnifra grensen og ut i de drivende garn. […] Bjørnstjerne Bjørnson

62 a I første strofen av diktet «Jeg vil verge mitt land» fi nner du mange eksempler på verb som står i presens futurum. Skriv dem.

b Hva heter disse verbene i presens futurum perfektum? Skriv dem.

c Studer bildet fra Geirangerfjorden. Tenk deg at du er om bord på cruiseskipet. Hva vil du ha gjort på land før du skal reise videre med båten? Skriv fem setninger og bruk presens futurum perfektum.

Eksempel: Jeg vil ha gått på ski før jeg reiser tilbake.


193

Gule sider

Svake og sterke verb

63 a Studer verbene som står på ballongen. Alle verbene står i preteritum. Er verbene sterke eller svake? Begrunn svaret ditt.

b Skriv verbene og strek under endingen hvert verb har i preteritum. Eksempel. Sendte

64 a Studer verbene i denne ballongen. Alle verbene står i preteritum. Er verbene sterke eller svake? Begrunn svaret ditt.

b Bøy verbene i presens og preteritum.

Eksempel: fi nner – fant

65 a Lag to kolonner i skriveboka di, en for svake verb og en for sterke verb. Plasser verbene som står over, i riktig kolonne.

b Bøy fem av de svake verbene og fem av de sterke verbene i presens og preteritum.

Fakta

• Svake verb får alltid ending i preteritum. Endingene i preteritum kan være: -a, -et, -te, -de, -dde Eksempel: hoppa/hoppet, spurte, bygde, sydde• Sterke verb får ikke ending i preteritum. Eksempel: vant, gikk, så

gråte, skjelve, bo, ta, bøye, skje, skrike, brekke, fl y, øve, kjenne, begynne, snu, være, laste, advare, gynge, brekke, måle, drikke, synke, svømme, repetere, skyte


194

Gule sider

c Sett en ring rundt endingene som de svake verbene får i preteritum.

d Hvordan vet du at et verb er svakt eller sterkt? Skriv regelen.

e Skriv de fem endingene som svake verb får i preteritum.

66 a Skriv de engelske verbene under i preteritum på engelsk:

to live, to cook, to drive, to jump, to dance, to paint, to hope, to walk

b Hvilken ending får svake verb på engelsk?

Imperativ

67 a Skriv verbene over i imperativ. Eksempel: Fortell!

b Hva skjer med verbene når vi lager imperativ?

c Velg fem av verbene og bruk dem i replikker. Husk utropstegn.

Eksempel: Fortell meg alt!

Fakta

• Imperativ av verbet bruker vi i befalende setninger. Eksempel: Tråkk ikke på gresset!

å fortelle, å stoppe, å sparke, å høre, å rydde, å lese, å komme, å fi nne, å lage, å smøre, å undersøke


195

Gule sider

PopkornSmelt 1 spiseskje smør i en kjele. Hell popkorn i kjelen og sett den over svak varme. Ha lokk over kjelen. Når maiskornene slutter å smelle, er de ferdige. Dryss på salt. Ha i litt smør og rør om. Spis popkornene varme.

68 a Les teksten over om hvordan du lager popkorn. Finn verbene som står i imperativ.

b Har du en god oppskrift? Skriv den og bruk så mange imperativ som mulig.

69 a Les «Badevettreglene», og skriv alle verbene du fi nner som står i imperativ. Hvor mange fant du?

b Husker du noen av «Fjellvettreglene»? Skriv dem og strek under verbene i imperativ.

c Lag en fi n plakat med «Sykkelvettregler». Illustrer plakaten din.

1 Lær å svømme. 2 Bad aldri alene. 3 Bad aldri når du er sulten, eller like etter et

måltid. 4 Stup ikke uten at du vet hvor grunt der er. 5 Svøm langs land, men ikke under brygge eller

foran stupebrett. 6 Skyv aldri noen ut i vannet. 7 Dukk aldri noen under vannet. 8 Gå opp hvis du føler deg kald. 9 Rop om hjelp bare hvis du er i fare.10 Bruk redningsvest med Varefakta.

Badevettreglene


196

Gule sider

OrdsmieSkriv videre på tekstutdraget under og lag en spennende historie. Skap spenning ved å bruke verbene i presens.

Det er nattstille, og bare lyden av jevn pust siver ut fra teltene. 24 jenter og gutter og tre voksne sover tungt. De har gått hele dagen, og de fl este sluknet raskt. Slitne kropper ligger i varme soveposer. Teltene står i en sirkel, og det er dugg på duken. Skritt knitrer mot det tørre underlaget. Noen snakker alvorlig i et lavt toneleie. Arne Svingen

Test deg selv!– Lag et bøyningskjema med alle tidene av verbet som du har

lært og bøy verbene under i verbskjemaet ditt: å komme, å gå, å drible, å synge, å jobbe, å løpe, å si, å være– Lag to kolonner og skriv de sterke og de svake verbene under i

hver sin kolonne: å rope, å kaste, å snakke, å se, å bli, å pakke, å lage, å snu, å

gå, å hjelpe, å dra, å peke, å sage, å kaste, å sitte, å gjøre, å kysse

– Hva kjennetegner svake verb?– Hva kjennetegner sterke verb?– Hvilke endinger kan svake verb få i preteritum?– Skriv verbene under i imperativ: å skrive, å lese, å regne, å lytte, å pynte, å vaske, å tørke– Lag en setning med hvert av verbene i imperativ.

”

”

Egenvurdering

Nå skal du vurdere deg selv. Finn ut om du har nådd målene som står på side 179, eller om du trenger å trene mer på verb.


197

Gule sider

Positiv Komparativ Superlativ

fi nung

interessant

fi nereyngre

mer interessant

fi nestyngst

mest interessant

Alle elsker Mary er en ukonvensjonell, herlig, befriende, klarsynt, smakløs, frekk, frodig, sjelden, uventet, oppfi nnsom, morsom, smittende, deilig, gal, jubelgal, svingende, underholdende, forferdelig morsom, uforutsigbar, latterlig, helmaks, genial, perfekt, sjarmerende, varm, skrekkelig morsom, elskelig, intelligent, hysterisk, fresende, vanvittig, absurd, hemningsløs, meningsløs, saftig og vittig komedie med hjerte.

Fakta

• Adjektiv er ord som forteller hvordan noe eller noen ser ut.

• Adjektiv kan gradbøyes i tre former: positiv, komparativ og superlativ

”

MålI kapitlet «Adjektiv» skal du lære:– å gradbøye adjektiv– samsvarsbøying

Adjektiv

”


198

Gule sider

70 Les hva kritikerne mener om fi lmen Alle elsker Mary.

– Plukk ut ti adjektiv og gradbøy dem. Hvilke adjektiv måtte du gradbøye med mer og mest?

71 a Beskriv bildet og bruk så mange adjektiv som mulig:

– Hva ser du på bildet?

– Hvilke farger er brukt?

– Hvilke lyder tror du fi ns der?

– Hva tror du personene tenker og føler?

– Hva tror du det lukter?


199

Gule sider

b Sett strek under alle adjektivene du brukte i beskrivelsen din. Hvor mange adjektiv brukte du?

c Gradbøy fem av adjektivene du skrev.

d Skriv en skildring fra en gang du var på sirkus. Bruk så mange adjektiv som mulig.

Oliver TwistTidlig om morgenen den sjuende dagen etter at Oliver hadde fl yktet fra fødebyen sin, kom han til en liten landsby som heter Barnet. Han var sulten og frøs. Klærne hans var fi llete og føttene hans blodige. Trist og motløs satte han seg på et trappetrinn. Han orket ikke engang å tigge mer. Han bare satt der. – Hei sann, kompis. Hva er i veien? spurte en fyr som kom forbi. Han var på Olivers alder og ikke stort mer enn en meter og trettifem høy. Han var hjulbeint og hadde små, stikkende øyne, diger nese og fl at panne. Han var svært møkkete, og på kroppen hadde han en frakk som rakk ham helt til hælene. – Jeg er så trøtt og sulten, sa Oliver. – Jeg har ikke gjort annet enn å gå den siste uka. – Så, så. Du kommer kanskje fra anstalten? Ja, ja, så lenge jeg har et par mynter, kan det vel bli litt på deg også. Den unge mannen trakk Oliver inn i en butikk, der han kjøpte et stykke skinke og et halvt brød. Charles Dickens

”

”


200

Gule sider

72 a Les tekstutdraget på side 199 fra romanen Oliver Twist av Charles Dickens.

b Finn adjektivene som beskriver fyren som Oliver treffer.

c Hvordan tror du det ser ut der Oliver sitter? Prøv om du kan skape et indre bilde av stedet. Bruk bildene du lagde inni deg og skriv en kort skildring av stedet. Bruk så mange adjektiv som mulig og beskriv været, lyset, farger, lukter, lyder …

d Strek under adjektivene du brukte.


201

Gule sider

73 Bygg ut setningene under med adjektiv slik at innholdet blir mer levende og spennende.

Eksempel: Damen gikk i gresset. Den gamle, krokete damen gikk i det høye, fuktige gresset.

– En hund løp i skisporet.

– En sirkusartist balanserte på line.

– Toget kjørte gjennom tunnelen.

– Edderkoppen pilte over ryggen til jenta.

– Fjellet var dekket av snø.

– Spillerne ruslet ut på banen.

– Fluen spaserte i vinduskarmen.

– Bussen var full av barn.

74 a Gradbøy adjektivene over.

b Lag setninger der du bruker adjektivene i positiv, komparativ og superlativ.

Eksempel: Sekken min er tung. Lises sekk er tyngre. Lærerens sekk er tyngst.

75 a Klipp ut et fargebilde av en person, og lim bildet inn i skriveboka di.

Bruk så mange adjektiv som mulig og beskriv personen.

La en annen tegne personen etter beskrivelsen din uten at han eller hun ser bildet. Ble det likt?

b Finn et naturbilde i farger, og gjør som i oppgave a.

c Finn en gjenstand og gjør som i oppgave a.

jenta.

7474 a

b

tung, gammel, mange, god, lang, tung, ung, stor, liten, mye


202

Gule sider

Hvorfor det?Alle mennesker på jorden er forskjellige.Noen er høye og tynne.Noen er små, og andre er tykke.Noen har lyst hår og andre mørkt – noen er gule i huden og andre lyse og svarte (men alle er mennesker inni seg for det) – noen mener sånn, og andre mener noe annet – og egentlig er det ingenting som er helt riktig, og ingenting som er helt galt når det for eksempel gjelder klesdrakter og vaner og for eksempel mat – alt forandrer seg nemlig fra land til land, over hele jorden.I Norge spiser vi middag med gaffel og kniv.I Kina spiser de med pinner.Andre steder igjen bruker de bare fi ngrene.Så kan jeg spørre: – Syns du det er riktigere å spise med gaffel og kniv enn med pinner?Og: Er det riktigere å spise med pinner framfor å bruke bare fi ngrene, for eksempel?Hvorfor det? Arild Nyquist

76 a Les tekstutdraget fra «Hvorfor det?» av Arild Nyquist.

b Skriv alle adjektivene du fi nner i teksten.

c Gradbøy minst sju av adjektivene.

d Studer bildet over, og beskriv personene så detaljert som mulig. Strek under adjektivene du brukte.

”

”


203

Gule sider

Gamla LusekjørerGAMLA LUSEKJØRER var sikkert over hundre år gammel. Han hadde langt hvitt hår som tøyt ut av skyggelua og nedover nakken, så ut som en gammel kjerring. Kjørte en eldgammel Opel, en kremgul kasse med halefi nner og gammeldagse blinklys. Sånne oransje plastikksaker som spretter ut som små vinger mellom dørene og peker i den retningen sjåføren tenker å svinge. Gamla Lusekjører hadde tenkt å svinge til venstre inn i Bestumveien. Det var fl ere hundre meter til krysset, men Gamla Lusekjører tenkte nok at bedre føre var enn etter snar eller noe sånt, for blinklyset hadde pekt mot venstre siden han kjørte ut av porten for mange minutter siden. Han var sikkert over hundre år gammel, brukte solbriller hele året og levde livet sitt som i sakte fi lm. Omtrent som repetisjonsbildene av scoringene på Sportsrevyen søndag kveld. Bevegelsene var de samme. Liknet på en astronaut på månen, eller menn i gammeldagse dykkerdrakter på havbunnen, som leter etter forsvunne skatter fra sunkne skip. Arne Berggren

77 a Les tekstutdraget fra Gamla Lusekjører av Arne Berggren.

b Finn adjektivene i teksten, og gradbøy dem.

c Les teksten, men hopp over adjektivene. Hvordan ble teksten nå?

78 a Finn synonymer til adjektivene:

riktig, sliten, fæl, sint, dårlig, fi n, grei

b Finn antonymer til adjektivene:

feig, snill, ung, mager, blid, stygg

Antonymer er ord som betyr det motsatte.

”

”


204

Gule sider

Samsvarsbøyning

79 Finn et adjektiv som du kan sette foran hvert substantiv under:

Eksempel: hus – et pent hus

– menneske

– dikt

– slott

– skuespill

– eple

– frimerke

80 Sett hvert adjektiv under sammen med et intetkjønns-ord i entall:

Eksempel: rund – et rundt fat og fatet er rundt

– mørk

– sann

– rød

Fakta

• Samsvarsbøyning betyr at adjektivet forandrer seg etter det substantivet det står sammen med.

Eksempel: en stor pyramide, ei stor fl aske, et stort fjell, store lastebiler

Hankjønn Hunkjønn Intetkjønn Flertallen snill gutt en/ei snill jente et snilt barn snille eleveren lang mann en/ei lang seng et langt tog lange øyevipperen liten dam en/ei liten jente et lite bord små hus


205

Gule sider

– ny

– trang

– populær

81 Finn passende adjektiv som du kan sette foran substantivene i fl ertall:

Eksempel: gutter – snille gutter og guttene er snille

– nøkler

– drømmer

– fugler

– poteter

82 Bruk adjektivene under og sett dem foran et substantiv i hankjønn, hunkjønn, intetkjønn og fl ertall:

Eksempel: gammel – en gammel båt, ei gammel hytte, et gammelt skip, mange gamle bøker

– hvit

– trang

– fremmed

– sur

– merkelig

– tynn

– frossen

– spennende

83 a Skriv setningene under og bruk riktig form av adjektivene.

(gretten) Ingen vil passe de … ungene.

(vissen) De … plantene har ikke fått vann på lenge.

(skitten) Hun må vaske de … hendene sine før hun spiser.

(gammel) De … bilene er trafi kkfarlige.


206

Gule sider

(skummel) De … lydene skremte oss.

(vakker) De nyfødte kattungene var så …

(lekker) Smykkene var …, men kostbare.

b Hva legger du merke til ved skrivemåten til disse adjektivene når de står sammen med substantiv i fl ertall?

84 Lag setninger der du bruker adjektivene under sammen med substantiv i intetkjønn.

Eksempel: vennlig – Han hadde et vennlig smil.

– modig

– svensk

– dansk

– fi nsk

– herlig

– praktisk

– problematisk

– økonomisk

– hyggelig

– vanskelig

– arabisk

Fakta

Adjektiv som ender på -ig og -sk, får ikke endingen -t i intetkjønn.Eksempel:et dårlig været norsk skip


207

Gule sider

Ordenstall

85 Studer bildet over, og skriv setninger der du bruker ordenstall med bokstaver.

Eksempel: Norge kom på første plass.

Fakta

• Ordenstall tilhører ordklassen adjektiv. Ordenstall forteller hvilken plass noe har i en rekke: første, andre, tredje …

Eksempel: Jeg kom på fjerde plass i skirennet.• Ordenstallene kan også skrives med siffer. Da setter vi

punktum etter tallet. Eksempel: Norges nasjonaldag er 17. mai


208

Gule sider

86 a Søk på internett og fi nn ut når disse landene har sin nasjonaldag:

b Skriv når hvert land har sin nasjonaldag. Bruk ordenstall.

87 Skriv en kort tekst og fortell når minst fem personer du kjenner, har fødselsdag. Bruk siffer.

Eksempel: Læreren har fødselsdag 1. mai.

Vietnam

Sverige Danmark Island

Frankrike USA Pakistan

Marokko


209

Gule sider

Ordsmie

– Beskriv Onkel Skrue, Hårek og Fantomet.– Klipp ut en eller flere tegneseriefigurer, og lim dem inn i

skriveboka di. Beskriv figurene så nøyaktig som mulig. Bruk mange adjektiv.

– Velg én av beskrivelsene dine, og plasser tegnefiguren i et miljø. Beskriv hvordan det ser ut der.

– La person- og miljøbeskrivelsen din være innledningen til en kort fortelling om tegneseriefiguren.

Test deg selv!– Lag et gradbøyningsskjema og bøy adjektivene under: hvit, våt, høy, pen, slem, dum, tom, vakker– Gradbøy adjektivene under: interessant, spennende, prikkete, slimete, forvirret, frustrert– Gradbøy adjektivene under: god, ung, mange, liten, gammel, lang, stor, få– Sett hvert adjektiv under foran et substantiv i intetkjønn entall: stygg, norsk, god, pen, stor, kjedelig, trygg, hvit, ny, tjukk,

samisk– På hvilke to måter kan du skrive ordenstall? Skriv to setninger

som viser dette.

EgenvurderingNå skal du vurdere deg selv. Finn ut om du har nådd målene som står på side 197, eller om du trenger å trene mer på adjektiv.


210

Gule sider

88 a Lær deg de fi re konjunksjonene i faktaruten utenat.

b Skriv setningene under og sett strek under konjunksjonene:

– Vi besøkte bestemor og bestefar.

– Ungene hylte og skrek.

– Hatten var gul og rød.

– Mor inviterte både ham og henne i selskapet.

– Katten var verken ute eller inne.

– Erik er fra Norge, men Shoaib er fra India.

– Emma fl yttet til Tromsø, for der hadde moren fått seg ny jobb.

c Hvilke ordklasser binder og sammen i de fi re første setningene?

Fakta

• Konjunksjoner er bindeord. Konjunksjonene binder sammen setninger, ord og fraser.

• Konjunksjonene er: og, eller, men, for

Konjunksjoner

MålI kapitlet «Konjunksjoner» skal du lære:– å binde sammen ordklasser og setninger med

konjunksjoner– hvilke ord som tilhører ordklassen konjunksjoner


211

Gule sider

89 Lag setninger der du bruker konjunksjonen og for å binde sammen:

– to s ubstantiv

– to ve rb

– to adje ktiv

– to pr onomen

90 På hver linje under står det to helsetninger. Skriv setnin-gene og bind dem sammen med og, for, eller, men. Sett komma mellom de to sideordnende setningene.

– Rudolf liker å tegne. Morten liker å male.

– Nora skyndte seg hjem fra skolen. Hun skulle lage middag.

– Blir du med på kino? Har du noe annet du skal gjøre?

– Far løp så fort han kunne. Han nådde ikke bussen.

91 a Skriv e-posten til Renate på nytt, men bruk punktum i stedet for å bruke konjunksjoner mellom setningene.

Eksempel:

I dag har jeg kranglet med søsteren min igjen. Jeg fi kk selvfølgelig kjeft av mamma …

b Hvordan ble teksten nå?

Kjære Lise!I dag har jeg kranglet med søsteren min igjen, og jeg fi kk selvfølgelig kjeft av mamma. Hun og jeg kommer dårlig overens. Kanskje er det min skyld, for jeg blir så fort sint. Jeg har prøvd å ta meg sammen, men jeg greier det ikke. Jeg blir jo bare så irritert på henne når hun spør og graver om alt mulig. Jeg gruer meg til påskeferien, for da skal søsteren min og jeg reise til tante Turid i Fredrikstad. Tror du vi greier å være venner, eller kommer vi til å krangle der også?

Klem fra Renate


212

Gule sider

Hallo!Telefonen ringte. Sofi e tok av røret. Hun sa hallo. Det var ingen som svarte. Skulle hun legge på røret? Skulle hun vente litt? Far ropte at hun måtte komme. Han skulle på jobben. Sofi e la på røret. Hun gikk inn i stuen. Far sa at hun måtte gå tur med hunden. Sofi e svarte ja. Hun hadde egentlig ikke tid.

92 Skriv teksten « Hallo!» på nytt slik at det blir bedre fl yt i språket. Bind noen av setningene sammen med konjunksjoner.

Ordsmie

Skriv et eventyr om de fi re konjunksjonene som skulle fri til hver sin ordklasse.

Test deg selv!– Hva heter de fi re konjunksjonene?– Lag en setning der du binder to substantiv sammen med en

konjunksjon.– Lag en setning der du binder sammen to adjektiv med en

konjunksjon.– Lag en spørresetning der du binder sammen to verb med en

konjunksjon.– Bind sammen to setninger med en konjunksjon.

”

”

Egenvurdering

Nå skal du vurdere deg selv. Finn ut om du har nådd målene som står på side 210, eller om du trenger å trene mer på konjunksjoner.


213

Gule sider

93 a Skriv alle subjunksjonene du fi nner i illustrasjonen over.

b Lag en setning med hver av subjunksjonene du fant. Sett komma etter leddsetningen. Begynn setningen med en subjunksjon.

Eksempel: Da jeg hadde spist, ble jeg mett.

Fakta

• Subjunksjoner er ord som innleder leddsetninger.• Subjunksjoner er ord som da, når, hvis, mens, dersom,

fordi, før, etter at, enda, som, selv om Eksempel: Da vi kom hjem, lagde vi pizza.

MålI kapitlet «Subjunksjoner» skal du lære:– hvilke ord som innleder leddsetninger– når vi bruker da og når vi bruker når

Subjunksjoner


214

Gule sider

94 Skriv setningene under, og sett en strek under subjunk-sjonene.

– Da vi var i Bergen, kjørte vi Fløibanen.

– Hva skal vi gjøre når vi kommer til Ålesund, spurte Petter.

– Far fortalte at når de kom fram, skulle de på kunst-utstilling.

– Hvorfor må vi alltid gå på utstillinger når vi har ferie, fortsatte Petter.

– Det er fordi jeg ønsker at du også skal få oppleve kunst, sa far.

– Petter pleide alltid å sitte utenfor mens faren hans var inne i galleriene.


215

Gule sider

– Mor pleier å bli med far på utstillinger selv om hun ikke er så interessert.

– Far så et maleri som han likte godt.

– At de var trøtte, var lett å se.

– Vi spurte om de var slitne da de kom hjem.

95 Skriv setningene under og sett inn subjunksjonen da eller når.

… far kom hjem, hadde jeg gjort lekser.

… jeg får en sms-melding, blir jeg nysgjerrig.

… vi kom på stranda, begynte det å blåse.

… jeg klipper håret, blir jeg alltid skuffet.

… vi kom på skolen i går, fi kk vi vikar.

… jeg fyller 18 år, skal jeg ta førerkort.

… når jeg blir voksen, vil jeg bli dataingeniør.

Fakta

• Vi bruker subjunksjonen da hver gang vi forteller om noe som har skjedd.

Eksempel: Da jeg kom hjem, var døra åpen.• Vi bruker subjunksjonen når hver gang vi forteller om

noe som gjentar seg. Eksempel: Når jeg kommer hjem fra skolen, spiser jeg

middag.• Vi bruker også subjunksjoner når hver gang vi forteller

om framtiden. Eksempel: Når jeg er ferdig med sjuende, skal jeg

begynne på ungdomsskolen.


216

Gule sider

96 a Skriv de setningene under som forteller om noe som har skjedd i fortiden. Hvilken subjunksjon er brukt i disse setningene?

b Hvilke av setningene forteller om framtiden? Skriv dem. Hvilken subjunksjon er brukt i disse setnin-gene?

c Finn de setningene som forteller at noe gjentar seg eller er en vane. Hvilken subjunksjon er brukt i disse setningene?

– Hedda ønsker å bli politi når hun blir voksen.

– Da jeg fylte ti år, hadde jeg selskap.

– Jeg står opp når klokka ringer.

– Mia og Tormod skal reise til Svalbard når de blir pensjonister.

– Når jeg er ute i båt, bruker jeg alltid redningsvest.

– Da mormor var liten, bodde hun på en gård med mang e dyr.

– Når skoleklokka ringer, er det friminutt.

– Scoret du mål da dere spilte kamp i helgen?

97 a Lag fem setninger der du bruker subjunksjonen når om noe som skal skje i framtiden.

b Lag fem setninger der du bruker subjunksjonen når om noe som gjentar seg eller er en vane.

c Lag fem setninger der du bruker subjunksjonen da, og fortell om noe som har hendt i fortiden.

Den gang daHver gang når


217

Gule sider

Ordsmie

Skriv en tekst om hvordan du tror skolen var da oldefar var liten.Skriv en tekst om hvordan du tror skolen vil være i framtiden.

Test deg selv!• Skriv minst sju subjunksjoner.• Skriv regelen for når vi bruker subjunksjonen da.• Skriv regelen for når vi bruker subjunksjonen når.

Egenvurdering

Nå skal du vurdere deg selv. Finn ut om du har nådd målene som står på side 213, eller om du trenger å trene mer på subjunksjoner.


218

Gule sider

Helsetninger og leddsetninger

98 Skriv setningene under, og sett H bak de setningene som er fortellende helsetninger, S bak de setningene som er spørresetninger og I bak de setningene som er imperativsetninger.

– Kommer du hjem snart?

– Rydd rommet ditt!

– I dag har jeg hatt en fi n dag.

– Ta ut oppvasken fra maskinen!

– Hva skal vi ha til middag?

– Kameraten min forstuet foten på treninga.

– Vi hadde brannøvelse på skolen i dag?

– Gå på venstre side av veien!

– Bruk bilbe lte!

Fakta

En setning som kan stå alene og gi god mening, kaller vi helsetning.Eksempel: Jeg er på ferie.Vi deler helsetninger i tre grupper:– Fortellende helsetninger Eksempel: Aisha skrev et fi nt dikt.– Spørresetninger Eksempel: Skrev Aisha et fi nt dikt?– Imperativsetninger Eksempel: Skriv et dikt, Aisha!

MålI kapitlet «Helsetninger og leddesetninger» skal du lære:– hva som kjennetegner en helsetning– hva som kjennetegner en leddsetning


219

Gule sider

99 a Lag tre fortellende helsetninger til bildet over.

b Lag tre spørresetninger til bildet over.

c Lag tre imperativsetninger til bildet over.

100 Lag en spørresetning og en imperativsetning til hver fortellende setning under:

– Skolekorpset skal spille i toget 17. mai.

Eksempel: Skal skolekorpset spille i toget 17. mai?

Spill i toget 17. mai!

– Petter står opp klokka sju hver dag.

– Mia liker å blåse såpebobler.

– Jeg leser aviser hver dag.

– Til sommeren skal jeg reise til bestemor på Stord.

– Det er ikke lov å spille fotball på plenen.

«Hunden Pluto» av June Sira


220

Gule sider

Leddsetninger

101 a I eksemplene under ser du både helsetninger og leddsetninger. Skriv leddsetningene:

– Hvis du kommer for sent

– Det regner ute i dag

– Konserten begynner klokka 19

– Det er bilde av meg i avisen i dag

– Selv om det er vinter

– Fordi du ikke kom tidsnok til møteplassen

– Dersom jeg vinner i Lotto

– Bjørnstjerne Bjørnson har skrevet nasjonalsangen vår

– Da jeg hadde lest boka

– I går kjøpte vi nytt halsbånd til Sokrates

– Etter at vi hadde spilt kamp

– Når jeg begynner på ungdomsskolen

b Lag helsetninger av leddsetningene slik at hel-setningen gir mening.

Sett komma etter leddsetningen.

Eksempel: Hvis du kommer for sent, får du ikke være med på kampen.

Fakta

• En leddsetning gir ikke mening når den står alene.• En leddsetning er en del av en helsetning. Eksempel: Da jeg var seks år, lærte jeg å sykle. Jeg var seks år da jeg lærte å sykle.


221

Gule sider

102 Skriv videre på hver setning under og legg til en leddsetning. Vi setter ikke komma når leddsetningen kommer til slutt.

– Hun gikk tidlig hjem fra skolen fordi …

– Prinsessen fortalte at …

– Naboen har en katt som …

– Rektor lurte på hvem …

– Politiet ville høre hvordan …

– Elefanten forsto hva …

– Publikum skjønte ikke hvorfor …

– Jeg ble anbefalt en bok som …

103 Skriv helsetningene under og sett en strek under leddsetningene som begynner med subjunksjonen som.

– Gutten som likner på en klovn, er broren min.

– Boka som jeg nettopp har lest, var veldig spennende.

– Jeg har en sykkel som er fem år gammel.

– Hytta vår, som ligger i Rondane, er til salgs.

– Som du vet, har bestefar vunnet tennisturneringen igjen.

– Blomstene som står på kjøkken bordet, er visne.

– Datamaskinen som jeg arvet av onkelen min, fungerer ikke.

– Høytrykksspyleren som sto utenfor garasjen, er stjålet.

– Som alle vet, gjør øving mester.

– Vi har en skulptur på skolen som er lagd av en kjent kunstner.

– Alle som vil være med på stafettlaget, stiller seg bak målstreken.


222

Gule sider

Ordsmie

Skriv et dikt som passer til tittelen «Hvis».Begynn hver verselinje med subjunksjonen hvis.

Test deg selv!– Hva kjennetegner en helsetning?– Hvilke tre grupper helsetninger har vi? Skriv et eksempel på

hver gruppe.– Hva kjennetegner en leddsetning?– Hvilke ordklasser innleder leddsetninger?– Gi eksempler på minst fem subjunksjoner.– Skriv fem leddsetninger som begynner med fem ulike

subjunksjoner.

Egenvurdering

Nå skal du vurdere deg selv. Finn ut om du har nådd målene som står på side 218, eller om du trenger å trene mer på leddsetninger.


223

Gule sider

MålI kapitlet «Komma» skal du lære:– å sette komma ved oppramsing– å sette komma ved tiltaleord, utropsord og svarord– å sette komme mellom to helsetninger– å sette komma etter en leddsetning

En liten historie om «og»Det var en gang en skoleklasse som skulle skrive denne setningen: «Været var vått og surt.» En av guttene i klassen kom til å skrive «Været var våttogsurt.» Da skrev læreren med rød penn i margen: «Mellomrom mellom vått og og og og og surt!»

Les setningen fl ere ganger, så får du den nok med deg. Hvis ikke, kan vi sette komma: «Mellomrom mellom vått og og, og og og surt!»Hjalp det?Vi gjør den enda tydeligere: «Mellomrom mellom vått og og, og og og surt.»OK?

Komma ved oppramsing

Komma

Fakta

Komma er et pausetegn. Vi bruker komma for å gjøre teksten lettere å lese og for å få innholdet tydelig fram.

Fakta

• Vi bruker komma i stedet for og ved oppramsing. Mellom de to siste ordene i oppramsingen skal det stå og uten at vi bruker komma.

Eksempel: Jorid, Astrid, Benedikte, Hassan og Fredrik er på gruppa mi.

”

”


224

Gule sider

104 Lag en liste der du ramser opp:

– navn på ulike fi skesorter

– navn på dyr som begynner med forbokstaven k

– navn på hunderaser

105 a Lag en setning der du får med navnene på alle ord-klassene du kan.

b Lag en setning der du får med navnene på minst fem forfattere.

c Lag en setning der du får med navnene på fl ere søkemotorer på internett.

106 Skriv setningene under, og sett komma på riktig plass.

– Mormor bor i et stort gammelt og falleferdig hus.

– I hagen er det epletrær plommetrær ripsbusker og solbærbusker.

– På verandaen er det krukker med prestekrager stemorsblomster roser og solsikker.

– I kjelleren har mormor syltetøy poteter epler ski bøker blader og en utstoppet ugle.


225

Gule sider

Komma ved tiltaleord

107 a Skriv setninger der du henvender deg til personene under for å be om noe. Sett tiltaleordet først og komma etter.

tante Eksempel: Tante, kan jeg overnatte hos deg i morgen?

helsesøster

sjåfør

rektor

onkel

mamma

politi

vaktmester

b Skriv de samme setningene på nytt, men denne gan-gen setter du tiltaleordet til slutt. Sett komma foran tiltaleordet.

Eksempel: Kan jeg overnatte hos deg i morgen, tante?

Fakta

• Tiltaleord blir skilt ut ved komma. Eksempel: Lærer, kan du vise meg hvordan vi legger

sammen brøkene? Kan du vise meg hvordan vi legger sammen brøkene,

lærer?


226

Gule sider

Komma ved utropsord og svarord

108 Lag setninger og la utropsordene og svarordene som står over, stå først i setningene dine. Sett komma etter disse ordene.

Eksempel: Hallo, er det noen hjemme?

109 Tenk deg en samtale mellom to hunder. Skriv samtalen. Få med tiltaleord, svarord og utropsord i teksten din. Husk å sette komma på riktig plass.

Fakta

• Vi skriver komma etter utropsord og svarord når disse ordene står først i en setning.

Eksempel: Hei, Hilde! Ja, nå skal du høre …

HalloHei sann Hei

Uff

AuJa Jo

Nei


227

Gule sider

Komma mellom to helsetninger

110 a Setningene under består av to helsetninger. Skriv dem hver for seg og sett punktum.

Eksempel: Ludvig spiller piano, og søsteren hans spiller klarinett.

Ludvig spiller piano. Søsteren hans spiller klarinett.

Mohammed er syk, og han kommer ikke på skolen.

Mamma kom tidlig hjem i dag, for vi skulle handle.

Liker du å svømme, eller liker du å stupe?

Far kjøpte ti lodd, men vi vant ikke.

b Hvilke ord måtte du ta bort? Hvilken ordklasse tilhører disse fi re ordene?

111 Bind to og to helsetninger sammen med konjunk-sjonen og. Sett komma mellom de to helsetningene.

Eksempel: Juan vil bli ingeniør. Siri vil bli veterinær.

Det er vinterferie i neste uke. Didrik skal reise til Bergen.

Lillian fortalte en vits. Johannes måtte le av henne.

Fakta

• Vi setter komma mellom to helsetninger som blir bun-det sammen med konjunksjonene og, eller, men, for.

Eksempel: Vi reiste til Italia, og der møtte vi Giovanni.

tninger. ktum.


228

Gule sider

Korpset hadde jubileumskonsert. Alle foreldrene var invitert.

I dag er det varmt ute. Jeg har lyst til å bade.

112 Bind to og to helsetninger sammen med eller, og sett komma mellom setningene.

Vil du ha kebab? Vil du ha en hamburger?

Skal vi gå på ski? Har du lyst til å være hjemme?

Vil dere spille dødball? Vil dere spille stikkball?

Skal vi kjøpe en blomst til tante Olga? Skal vi kjøpe en bok?

113 Bind to og to helsetninger sammen med men, og sett komma mellom setningene.

Hedda løp etter bussen. Hun rakk den ikke.


229

Gule sider

Venninnene skulle se på tv. De ble ikke enige om hvilken kanal de skulle velge.

Tormod hadde øvd på framføringen. Han husket ikke alt han skulle si.

Bildene på veggen er fi ne. De mangler rammer.

114 Bind to og to helsetninger sammen med for, og sett komma mellom setningene.

Vi har slått av strømmen. Vi vil spare penger.

Jeg kjøpte tre esker is. De var på tilbud.

Gudveig øver på grammatikk. Hun vil bli enda bedre.

Jeg leide en fi lm. Det var ikke noe morsomt på tv.

115 Bind sammen to og to helsetninger over med en konjunksjon. Sett komma mellom helsetningene.

Vi skal ha klassefest på fredag. Festen begynner klokka 19.

Har du lyst til å komme? Har du ikke tid?

Jeg hadde tenkt å sykle. Vi kan godt gå.

Moren min vil hente meg. Hun vil ikke at jeg skal gå alene hjem.


230

Gule sider

116 Bind sammen to og to helsetninger med en konjunksjon. Sett komma mellom helsetningene under:

Jeg har fått nye sko. Søsteren min er misunnelig.

Vi måtte slutte å spille dødball. Det ringte inn.

Skal du være med på korpsturen til sommeren? Har du tenkt å slutte i korpset?

Mor og far skal til Roma en uke. Jeg får ikke være med.

Komma etter leddsetning

117 a Skriv setningene under, og sett komma på riktig plass.

– Når Jørgen har fri leser han bøker.

– Da jeg åpnet pakken ble jeg overrasket.

– Hvis vi vinner håndballkampen går vi videre.

Fakta

• Når leddsetningen står først i en helsetning, setter vi komma etter leddsetningen.

Eksempel: Da læreren vår kom inn, reiste vi oss opp.• Vi setter ikke komma når leddsetningen kommer til slutt. Eksempel: Vi reiste oss opp da læreren kom inn.


231

Gule sider

– Dersom det ikke kommer snø reiser vi ikke på fjellet.

– Selv om vannet var kaldt badet vi.

– Når det blir is på fjorden går vi på skøyter.

– Som du skjønner har du jobbet godt i dag.

b Sett en strek under leddsetningene.

c Skriv subjunksjonene som innleder leddsetningene.

Full kontrollSiden treneren hadde overtatt ansvaret for laget i midten av august hadde spillerne vist stor framgang. Da jeg skulle overvære kampen ble jeg ganske imponert. Da andre omgang begynte var stillingen 18–10. Mens det andre laget forsøkte å presse klarte våre jenter likevel å få full kontroll på ballen. At vi til slutt vant kampen var ingen tilfeldighet. Hvis laget fortsetter på denne måten tror jeg det vil kvalifi sere seg til cupen. Når cupen skal være er jeg ikke helt sikker på.

118 Hver av helsetningene i teksten over begynner med en leddsetning. Skriv teksten og sett komma etter ledd-setningene.

119 Lag helsetninger som du innleder med en ledd setning. Begynn setningene med disse subjunksjonene: da, når, hvis, fordi, siden og mens. Sett komma etter leddsetningene.

Eksempel: Da jeg falt av sykkelen, besvimte jeg.

120 I setningene på neste side står leddsetningene sist i hel-setningene. Skriv om setningene slik at leddsetningene kommer først, og sett komma etter hver leddsetning.

– Fredrik vant sjakkturneringen da de spilte i Tromsø.

– Hilde brakk håndleddet da hun kjørte snowboard på lørdag.

”

”


232

Gule sider

– Vi skal begynne på ungdomsskolen når sommer-ferien er over.

– Vi fi kk være inne i friminuttet fordi det var så kaldt ute.

– Noen i klassen øvde på revyen mens de andre laget kulisser.

121 a Skriv leddsetninger som begynner med hver av subjunksjonene da, når, at, hvis, dersom, selv om, og la hver av leddsetningene komme først i en hel-setning. Pass på å sette komma på riktig plass.

b Skriv helsetningene en gang til, men plasser ledd-setningene til slutt i helsetningene. Bytt om rekke-følgen på ord der det er nødvendig for å få fl yt i setningen. Hvorfor skrev du ikke komma i disse setningene?

Test deg selv!– Skriv kommareglene som du har lært.– Lag et eksempel til hver kommaregel.– Skriv setningene under, og fi nn ut om det skal være komma:

Ja vi kommer snart! Jeg går alltid i kiosken på hjørnet for der har de så gode pølser. Nå må du slå ballen Ali. Til jul fi kk jeg: dataspill genser lommebok gavekort og dagbok Hurra vi vant lærer. Vi har fi re årstider: vår sommer høst og vinter Broren min og jeg løper orientering og forrige lørdag fant vi

ikke siste posten. Da vi var på kjøpesenteret mistet jeg paraplyen min. Selv om jeg er glad i dyr får jeg ikke hund. Skal vi gå til skolen eller skal vi sykle? Vi tok bilder i en fotoboks men de kom aldri ut.


233

Gule sider

Egenvurdering

Nå skal du vurdere deg selv. Finn ut om du har nådd målene som står på side 223, eller om du trenger å trene mer på komma.


Tekstkilder

Afzelius, Bjørn Sång til friheten (utdrag), side 81 Fra Innan tystnaden, Rebelle Records 1982

Andersberg, Lotta Olsson Monster, side 75

Berggren, Arne Gamla Lusekjører, side 202 Fra Frøken brenner og andre historier om kjærlighet, død og

råtne rampestreker, Aschehoug 2001

Bjerke, André Tre rare katter, side 70 Fra Samlede dikt, Aschehoug 1982

Bjørlykke, Oskar Stein Det er skuledag, side 75 fra Ute-inne, ute-inne, Samlaget 1995

Bjørnson, Bjørnstjerne Jeg vil verge mitt land (utdrag), side 192 Fra Dikt i utdrag, Bokklubben 1979

Breen, Else En sang om meg selv til min søster, side 172 Fra I blankenby, Aschehoug 1997

Bye, Erik Vårherres klinkekule, side 90 Fra Fløyterens hjerte, Cappelen 1993

Dickens, Charles Oliver Twist (utdrag), side 199 Fra Oliver Twist, Gyldendal 2003 Oversatt av Torleif Goderstad

Ende, Michael Momo (utdrag), side 101 Fra Momo, eller kampen om tiden, Damm 2002 Oversatt av Erik Krogstad

Gaarder, Jostein Den store kjærligheten, side 185 Fra Den store kjærligheten, noveller for ungdom, Cappelen 1999

234


Hagerup, Inger Så rart!, side 71 Fra Samlede dikt, Bokklubbens lyrikk-venner 1985

Hansson, Hans Christian I skyggen av Knut, side 11 Fra vg.no, desember 2007

Hauger, Torill Thorstad Sigurd Drakedreperen (utdrag) fra Sigurd Drakedreperen, Gyldendal 1996

Hollup, Anne Grete Elsker… elsker ikke (utdrag), side 189 Fra Elsker… elsker ikke, Gyldendal Tiden 1997

Holmås, Stig Det de kaller, side 144 Fra Vi er mange, Gyldendal 1970

Hovland, Ragnar Månen, side 62 Eg lagar meg eit nytt språk …, side 70 Fra Katten til Ivar Aasen møter hunden frå baskerville, Samlaget 2003

Indreeide, Erling Å seie det ein vil, side 125 Fra Eplekosmos, Gyldendal 1990

Kaldestad, Per Olav Jetfl yet, side 70 fra Sola klappar meg, Samlaget 1990 Kjærastsong, side 71 fra Når morgonfrosken syng, Samlaget 2004

Kjærstad, Jan (red.) Tusen og en natt (utdrag), side 92 Fra Tusen og en natt, De norske bokklubbene 2003 Oversatt av Waldemar Brøgger

Lagerlöf, Selma Nils Holgerssons forunderlige reise (utdrag), side 186 Fra Nils Holgerssons forunderlige reise, Gyldendal 1995 Oversatt av Bendix Ebbell

Libæk, Mathiesen, Mikkelsen, Stenersen Oppfi nnelser i Sumer, side 16 fra Globus 5 Samfunnsfag, Cappelen 2006

Lie, Kåre A. Dronning Mayas drøm, side 113

Lishaugen, Jacob De små ordene, side 79 Fra Stubber og skårafl is, Tiden 1978 235


Milne, Alan Alexander Utdrag fra ole Brumm sitatbok, side 135 Fra Ole Brumm sitatbok, Gyldendal 1994 Oversatt av Tor Åge Bringsværd, Marianne Kock Knudsen,

Tor Edvin Dahl

Morstøl, Kjersti T. La barn være barn, side 127

Newth, Jorunn Danielsen Kritisk til kildene, side 32 Fra Internett (Vitenskapsbiblioteket), Gyldendal 2004

Nyquist, Arild Hvorfor det?, side 202 Fra Jeg heter Arild, Aschehoug 1990

Næss, Arne Meningen med livet, side 138 Fra Meningen med livet, Kagge Forlag 2002

Obstfelder, Sigbjørn Jeg ser, side 65 fra Samlede dikt, Gyldendal 1967

Roll, Halvor Kjær’sten min, side 63 Fra Undre meg fordundre, Gyldendal 1995

Røsholdt, Ole Miklagard, side 187 Fra Vikinger, Bokklubbens barn 1993

Stalfalt, Pernilla Kjærleik, side 78

Sverdrup, Harald Hundre røde eplebarn, side 83 Fra Den store diktog regleboka, Aschehoug 2005

Tokita, Shiro Fortellingen om Urashima Taro, side 104

Tusvik, Marit Nesten alt, side 78 Fra Gjennomtrekk, Aschehoug 1997

Utsi, Paulus Vårt liv, side 79 Fra Ildstedene synger, Tiden 1984

236


Versto, Stein Frøken Franzen, side 87 Fra Odd Nordstoga: Heim til mor, Universal plateselskap 2006

Wergeland, Henrik Hunden, side 62 Fra Barnas Wergeland, Gyldendal 1993

Welhaven, Johan Sebastian Råd for uråd, side 84–85 Fra Det nasjonale gjennombrudd, Cappelen 1943

Willix, Kamilla A. Min beste ferie, side 122

Økland, Einar Vers på frifot, side 78 Fra På frifot, Gyldendal 1978

Alle elsker Mary (utdrag filmanmeldelse), side 197 Fra Aftenposten 1998

Havfruen (samisk sagn), side 111

Kams speil (koreansk eventyr), side 148 Fra Stories for thinking, Robert Fisher Nash Pollack Publishing 1996

Kassandra og sjøslaget, side 145

Det er nedlagt stort arbeid i å skaffe til veie opphavsrett til tekstmaterialet. Vi beklager om det likevel skulle forekomme utelatelser, og vil rette den eventuelle feilen i senere utgaver såframt vi blir gjort oppmerksomme på feiltakelsen.

237


Illustrasjonsliste

Aftenposten/Scanpix: s. 29Alamy/1-images.no: s. 141Andersson, Rune Johan: Pegasus-hesteneAreklett, Birger/NN/Samfoto: s. 39Baugh, Else K-H: s. 114© Dali, Salvador/BONO 2008: s. 133Brendekilde, H.A.: s. 82Capital Pictures/Scanpix: s. 197, 200Corbis/Scanpix: s. 93Giradoun © Rene Magritt/BONO 1999: s. 61Gubb, Loise/Scanpix/Corbis: s. 124GVpress: s. 195GVpress/Stocfood: s. 14Hansen, Peter (Faaborg Museum, Danmark): s. 184Hommedal, Marit/Scanpix: s. 176Kvåle Rue, Anders: s. 101nv, 104, 105, 106, 107, 107, 109, 110, 111Løken, Bård/NN/Samfoto: s. 77Melhuish, John (Bridgeman Art Library/Strudwick, (1849-1937)): s. 68Mertens, Kerstin/Samfoto: s. 18v, 19, 22, 81Moodboard/Scanpix/Corbis: s. 50Munch, Edvard: s. 66 ©BONO 2008PIB, ©united feature syndicate inc.: s. 189Reimers, Nana/Samfoto: s. 32Rødahl, Pål/Meieriene Øst/Tine: s. 121Samfoto: s. 24, 37, 45, 47h, 47nv, 47øv, 97, 131, 137h, 137v, 192, 214, Svein Erik Dahl s. 8, 116, 118, 154, 198, Samsung: s. 43Scanpix: s. 11, 18h, Gorm Kallestad s. 56, Jane Wooster Scott s. 179Scanpix/Corbis: s. 7, 117, 137m, 149Scanpix/Masterfile: s. 59Schandy, Tom/NN/Samfoto: s. 65Sira, June/BONO 2007: s. 219Sunde, Helge/Samfoto: s. 26Sølvberg, Jens/Samfoto: s. 142Tveit, Svein/Aftenposten: s. 123Walt Disney Company/AS Hjemmet Serieforlaget: s. 101øhWiel, Kaja: s. 60Works/Corbis/Scanpix: s. 91Wuttudal, Tore/NN/Samfoto: s. 3

Forlaget gjør oppmerksom på at det er nedlagt stort arbeid i å skaffe til veie opp-havsrett til bildematerialet. Vi beklager om det likevel skulle forekomme utelatel-ser, og vil rette den eventuelle feilen i senere utgaver såframt vi blir gjort oppmerk-somme på feiltakelsen.


ord for alt ny utgave 7 språkbok a

Documents