NUMMER 4 - 2015 30. ÅRGANG

ORGAN FOR NORSK IDRETTSMEDISINSK FORENING/DNLF OG FAGGRUPPEN FOR IDRETTSFYSIOTERAPI

Cronic Exercise Compartment Syndrom (CECS)Trening ved PCOSFrozen shoulderIntervju med Gunn-Rita Dahle FlesjåHvor henter du kunnskap fra?Nordisk medisinpris 2015Referat fra IMHK 2015Reisebrev fra Bern

2

ISSN 2464 - 1324Organ for Norsk Idrettsmedisinsk Forening/DNLF og Faggruppen for IdrettsfysioterapiNr. 4– 2015 – Årgang 30

AdresseNorsk Idrettsmedisinco. André FagerborgKlinikk 24 AS, Strandgata 5/79008 Tromsø

UtgiverLeder i NIMF: Eva BirkelundLeder i FFI: Trine Moholdt

RedaksjonRedaktør: André FagerborgRedaksjonskomite: Aasne Fenne Hoksrud, Vibeke Koren, ChristineHolm Moseid.

AnnonseAndré Fagerborgidrettsmedisin@gmail.com

FormålNorsk Idrettsmedisin er med-lemsblad for Norsk Forening for Idrettsmedisin og Fysisk Aktivitet og Faggruppen for Idretts-fysioterapi. Tidsskriftet skal belyse tverrfaglige idrettsmedisinske forhold rettet mot toppidrett, mosjonsidrett og fysisk aktivitet. Tidsskriftet skal kunne stimulere til debatt og diskusjon av faglige og organisatoriske forhold. Ut fra dette kan tidsskriftet være med å påvirke utviklingen av idrettsme-disin i Norge.

AbonnementTidsskriftet produseres 4 ganger i året og sendes ut elektronisk til medlemmer av Norsk Forening for Idrettsmedisin og Fysisk Aktivitet og Faggruppen for Idrettsfy-sioterapi, samt andre interesserte abonnenter.

AdresseendringMeldes for FFI til:informasjon@fysio.no Eller gå direkte inn på www.fysio.no for å endre adressen selv.Meldes for NIMF til:register@legeforeningen.no og: sekretariat@nimf.legeforenin-gen.no

LayoutFollotrykk as, 1405 LanghusTlf. 64 91 71 01, kjellove@follotrykk.no

Illustrasjon forside: Lars Kristian Aalgaard

Neste nummer: Mars 2016

Nr. 4 2015 Årgang 30

6-9 18-19

10-11 21

12-13 22-24

14-16 25-27

Cronic Exercise Com-partment Syndrom (CECS)

Nordisk medisinpris2015 til Lars Engebretsenog Roald Bahr

Trening ved PCOS

Intervju med Gunn-Rita Dahle Flesjå

Frozen shoulder Referat fra IMHK 2015

Blikk på forskning:

Hvor henter du kunnskap fra?

Reisebrev fra Bern

3

Kjære NIM-lesere!

Adventstiden er igjen over oss. Her i nord er mørketiden over oss og vi ser ikke sola igjen før i slutten av januar. I skrivende stund står de polare lavtrykkene i kø for å gi oss en hvit jul, så får vi satse på at det blir tilfellet lengre sør i landet også.

Først må jeg få takke arrangementskomiteen, Døvre Event og hotellet for en flott og vellykket høstkongress i Trondheim. Og takk til alle dere som stakk innom standen vår og slo av en prat. Konkluderer i år som i fjor at smågodtbøtta slo an!

I årets siste utgave får vi referat fra høstkongressen, Britt Elin Øiestad har besøkt Return to Play konferansen i Bern. Videre får vi en spennende kasuistikk om smerter ved løping, intervju med Gunn-Rita Dahle Flesjå og oppdatering på behandling av ”Frozen shoulder”. De faste spaltene leverer også som vanlig. Fra Trond-heim får vi oppdatert kunnskap om trening ved PCOS. Anbe-faler spesielt Ingrid Eitzens artikkel i denne utgaven. Antidoping Norge gir oss et lite innblikk i biologiske profiler. Vel verdt å bruke litt tid på den også.

Mange av dere har tatt oppfordringen jeg kom med på slutten av forrige år og begynt følge oss på sosiale medier. Det setter vi stor pris på. Om dere har forslag til hvordan NIM kan bli enda

bedre og mer interessant, send oss en melding på Facebook eller send en mail til idrettsmedisin@gmail.com.

NIM-Prisen gikk i år til Terje Skulstad i hard konkurranse med 5 andre finalister. Vi ønsker enda flere bidrag til neste år, og som jeg nevnte under utdelingen på høstkongressen; nå må dere leger ta rev i seila og komme med bidrag!

Til slutt må jeg også få takke alle bidragsyterne gjennom 2015. En stor takk til alle dere annonsører. Uten dere ingen NIM. Flere av dere har allerede signert for nytt år og jeg håper flere vil gjøre det samme. Deres støtte er uvurderlig for oss. Videre ønsker jeg å takke dere som har bidratt med artikler gjennom året, en spesiell takk går til de faste bidragsyterne.

Jeg må heller ikke glemme å takke redaksjonskomiteen. Aasne, Christine og Vibeke. Tusen takk for en god jobb og et godt samar-beid. Ønsker også å takke Beate og Hilde som har vært med og bidratt deler av året som har gått.

Til slutt vil jeg takke Kjell Ove Erlandsen ved Follotrykk som står for selve produksjonen av utgivelsene.

En fortsatt fin adventstid, ei god jul og et godt nytt år ønskes dere alle!

André Fagerborg

REDAKTØRENS KOMMENTAR

4

Kjære idrettsmedisinvenner,

Takk for sist til dere som var i Trondheim! Jeg sitter igjen med inntrykk av at folk flest var godt fornøyd med årets høstkongress. Vi klarte å holde trykket oppe på de aller fleste sesjoner og ikke minst på de sosiale arrangementene. Væl blåst!

I FFI jobber vi videre med å prøve å få til en ordning med idrettsfysioterapeut på kommunale legevakter. Vi fikk dess-verre ingen støtte fra Fondet for etter- og videreutdanning av fysioterapeuter ved høstens tildeling, men vi gir oss ikke så lett! Vi håper at vi kan komme i gang med et pilotprosjekt i løpet av neste år.

Årsmøtet i 2016 finner sted i Oslo den 10.september. Det blir et todagers seminar i tilknytning til møtet og denne

gang er fokus på fysiologi og treningslære. Vi får en dag med styrketrening og en dag med utholdenhetstrening. Program-met er underveis og vi kan love både teoretisk oppdatering og praktiske workshops under seminaret. Jeg håper du melder deg på, enten du jobber med utøvere eller med Ola og Kari. Husk: fysiologien er stort sett den samme. Og husk også; det er beg-renset antall plasser, så ikke vent for lenge med å melde deg på. Da er det bare å krysse ski og staver og håpe på at snøen daler ned. God jul og godt nyttår! Trine

,

Hei, Årets Høstkongress i Trondheim er overstått, og tilbake-meldingene er jevnt over gode fra både forelesere, deltagere og utstillere. Takk for god jobb til kongresskomiteen og teknisk arrangør Døvre!

Det var rundt 650 deltagere, noe som er ny rekord.Rammene rundt kongressen var gode, og hotellet fungerte bra. Fagprogrammet var variert med gode nasjonale og internas-jonale bidrag. Prisforedragene holdt høyt nivå, og reflekterer gode og aktive forskningsmiljøer innen idrettsmedisin og fysisk aktivitet i Norge.

Veldig gledelig var det også å se at søndagens program falt i smak hos deltagerne. Det er sjelden man ser så mange i forele-sningssalen tidlig på søndag.

Neste års kongress, som også er skandinavisk kongress, av-holdes på Norefjell. Nytt i 2016 er at fagmiljøene er invitert til å sende inn forslag til fagprogrammet med tema og forelesere.

Det har kommet inn mange og gode forslag, og det foreløpige programmet ser veldig spennende ut. Det er bare å sette av helgen 4.-6. november 2016 allerede.

Årsmøtet avholdes 9.mars kl 19.00 på Olympiatoppen. Det blir faglig innslag ved dr. Ola Sand fra 17.30. Han snakker om laglegerollen. Det gleder vi oss til, og håper på godt oppmøte!

Jeg ønsker dere alle en god jul og et strålende 2016.

Eva

Trine Moholdt, leder FFI

Eva Birkelund, leder NIMF

Norsk forening for idrettsmedisinog fysisk aktivitet

5

ONLINE JOURNALSYSTEM

Journalføring gjort enkelt

www.physica.no | 35 05 79 10

6

Av Dorthe Bro Strauss

FysioterapeutNimi, Ullevål

e-post: dorthe.strauss@nimi.no

Introduksjon:Cronic exercise compartment syndrome (CECS) eller kompartment syndrom er et kjent problem blant den idrettsaktive delen av befolkningen. CECS kan reelt forekomme i enhver muskellosje i både armer og ben, men i 95 prosent av rapporterte tilfeller oppstår CESC i leggen (1), og 85-95 prosent av de rapporterer bilaterale symptomer(2). Insidensen for plager fra fremre kompartment syndrom er mellom 14 – 27 prosent (3). Sytti prosent av de med plager fra fremre kompartment er løpere (1,2,4). Det er lik fordeling mellom menn og kvinner, og det samme er fordelingen mellom elite- og mosjonsløpere (5). Median alder for de med CECS er omkring 20 år (1). Fremre kompartment består av følgende muskulatur: tibialis anterior, extensor digitorum longus, extensor hallucis longus, peroneus tertius og av arteria- og vena tibialis anterior samt den dype peronale nerve (6).

Subjektivt kan plagene beskrives som: en stum, mur-rende smerte, følelsen av kramper, spenning, lokalisert til det kompartment som er affisert. Symptomene oppstår oftest innenfor de første 15 min av aktivitetens start og slutter som oftest umiddelbart etter opphør av aktivitet (7).Ved undersøkelse kan affiserte muskel være hypertrofisk (1,5), være hard/fast ved palpasjon(8) og palpasjon av distale puls på leggen er normal (4,5). Passiv tøying kan provosere symptomer når trykket er forhøyet i den affiser-te losje (2,5,7). Nervedysfunksjon kan være tilstede i form av øket sensibilisering og parestesier (4,5).

I de senere år har det kommet flere artikler som omhandler endring av løpestil (fra hel landing til midtfot-forfot) som kan minske symptomer ved CECS og aktivi-teten i m. tibialis anterior (10,11).

Materiale og metode:En kvinnelig løper, 21 år, med symptomer på fremre kompartment syndrom, behandles med et konservativt behandlings program, herunder endring av løpestil.

Pasienten kommer til behandling den 07.07.15. Hun beskriver langvarige plager (flere år) foran på leggene. Hun beskriver plagene som ”spenning i muskelen foran på leggen” ”en følelse av trykk, press, mye blod foran på leggen” og kan av og til få ”lyn-følelse og/eller iling ned i benet”. Hun har ingen følelse av å miste kraften, dropfot eller nummenhet i ben/fot. Plagene oppstår etter ca. 10 minutters løp og stopper så snart hun slutter løpeturen. De kommer også ved rask gange.

I forbindelse med en lengre reise tok hun en pause fra løping. Hun hadde i denne perioden ingen plager, men da hun kom hjem og startet opp med sine løpeturer, var plagerne der med en gang.

Viktigste funn fra undersøkelsen:Symptomer:Visuell analoge skala (VAS) ble benyttet for vurdering av symptomer, en skala fra 0 til 10 der 0 er ingen sympto-mer. På det verste angav hun symptomer til 9, gjen-nomsnittlig angav hun symptomer lik 7,5.

Balanse: Klarer et bens stående med kryssede armer og syns variasjon (ser til høyre, venstre og opp) med småkorrige-rende bevegelser.

Funksjon:Klarer 8 tåhev på høyre og 6 på venstre før hun merker kjente symptomer foran på leggen.Kne-til-vegg test: 8,5 cm på begge. Testen utførtes ved at pasienten stod på et målebånd og så hvor langt hun kun-ne komme bort fra veggen med foten og samtidig berøre veggen med kneet, uten at helen løftes fra underlaget (12). Aktivt bevegelsesutslag (AROM) og Passiv bevegelse-sutslag (PROM): uten anmerkning (UA) både på høyre og venstre side.Muskeltest av m. tibialis anterior viser god kraft, men de

Kasuistikk:

Cronic Exercise Compartment Syndrom (CECS)

7

kjente plager kommer ved gjentatt dorsal fleksjon av ankel mot motstand. Ingen ømhet ved palpasjon av margo medialis på tibia. Ved palpasjon av m. tibialis anterior merkes økt tonus, men ingen smerte.

Vurdering:Sannsynligvis fremre kompartment syndrom, her utelukken-de basert på subjektiv informasjon som understøttes av undersøkelsen.

Tiltak:Idet plagene også er tilstede ved rask gange, starter vi med ganganalyse og etter pasientens sommerferie settes hun opp til løpsanalyse.

Ganganalyse d. 07.07.15: Pasienten ble filmet med et Casio Exelim kamera med 120 bilder i sekundet, mens hun gikk på tredemølle i det tempo hun vanligvis får plagene i. Hun ble filmet fra siden og forfra.

Viktigste funn i forhold til symptomene:Landing ca. en fot-bredde foran tyngdepunktet.Lander med ca. 170 grader knefleksjon.Lander med stor grad av dorsal fleksjon på ca. 87 grader.Lander på hel.Hun merker dessuten at de kjente plagene kommer snikende efter ca. 4 min gange på mølle.

Tiltak: Endre på gangmønsteret: 1. Gå med raskere stegfrekvens. Pasienten får her hjelp av lyden fra en metronom for å holde den nye steg- frekvensen. Metronomen ble satt ca. 5 prosent høyrere enn ved ganganalysen. Målet er at pasienten skal lande nærmere tyngdepunktet og derved få mindre grad av dorsifleksjon i ankel og større knefleksjon.2. Fokus på at sette foten mer under kroppen. Pasienten mottar verbal feedback fra fysioterapeuten om å tenke på at hun går i sterk motvind. Målet er også her å få pasienten til å lande nærmere tyngdepunktet og da oppnå enda mindre grad av dorsifleksjon.

Øvelser:Et bens tåhev for å øke muskelstyrken for soleus og gastrocnemius. Pasienten ble instruert i et bens tåhev med strakt kne og gjennomførte 3 runder med ca. 6-8 repetisjo-ner og/eller inntil hun ikke klarte å komme helt opp på tå med fullt ekstendert kne.

Resultat: Pasienten prøvde tiltakene på mølle samme dag. Hun opplevede at det gikk lengre tid før hun begynte at merke symptomer enn før og hun synes symptomene nå var milde-re enn før.

Bildet viser målinger fra ganganalyse før feedback.

Bildet viser gange på mølle etter feedback. Her ser man at hun lander mindre enn en fots bredde fra tyngdepunktet, har ca. 13 grader mindre kneekstensjon, og ca. 5 grader mindre dorsalfleksjon.

8 Forts. fra foregående side:

Cronic exercise...

Løpsanalyse d. 04.08.15:Pasienten ble filmet med samme kamera som på ganganalysen. Hun ble bedt om å finne det tempo hvor det vanligvis oppstår symptomer og filmet fra siden, bakfra og forfra.

Viktigste funn i forbindelse med symptomene:

Km/t: 9,5Steg/minutt: 176Landing ca. en fots bredde foran tyngdepunktet.Landing med kne ekstensjon på ca. 167 grader, og dorsal fleksjon i ankel på ca. 86 grader.Lander på hel.Løper oppreist.

Tiltak løpsteknikk:1. Øke i stegfrekvens, start med 5 prosent. (Ev. bruke spotifys ”running”, metronome eller www.runningplaylist.net for hjelp til å holde den nye stegfrekvensen)2. Lene seg mer frem fra anklene - som å løpe i motvind.3. Mer aktivt fraspark, må tenke på å sparke fra allerede ved fot-i-sett. Det-te vil foruten å aktiver setemusku-laturen mer også gjøre det lettere å lande nærmere tyngdepunktet.

Øvelser: Fortsette med styrkeøvelser for leggen.

Neste konsultasjon 22.09.15: (ca. 7 uker fra løpsanalysen og 11 uker fra første konsultasjon og gan-ganalysen)

Pasienten forteller at hun synes det går mye bedre. Hennes sympto-mer ligger nå på VAS 2.Ved vanlig gange merker hun det ikke lengre hvilket er en forbedring fra første ganganalyse hvor sympto-mene kom etter ca. 4 min. Løp går også bedre, litt vondt i starten, men hun merker at den nye løpestil hjelper på symptomene hennes. Hun synes det går lengre tid under løp før symptomene kommer og at symptomene da er mindre enn tidligere.

Bildet viser analysefunn etter løpsanalysen uten feedback.

Resultat etter første forsøk på løpestils tiltak/endring samme dag som løpsanalysen: Her lander hun mindre enn en fots bredde fra tyngdepunktet, og med ca. 6 grader mindre dorsal fleksjon i ankel og mindre ekstensjon i kne på ca. 8 grader.

Funksjon:Klarer nå ca. 17 tåhev men merker ikke symptomene foran på leggen mer. Hun blir nå kun sliten bak på leggen.

Tiltak: Skal fortsette å jobbe med løpestilen og styrkeøvelsene. Settes opp til kontroll i desember.

Telefonisk kontakt med pasienten den 20. oktober hvor hun forteller at det fortsatt går fremover, er nå nede på 70 prosents reduksjon. Hun har det så mye bedre at hun glemmer å få gjennomført øvelsene.

9

Kilder:(1) Aroen A, Loken S, Heir S, Alvik E, Ekeland A, Granlund OG, 1. Shah SN, Miller BS, Kuhn JE. Cronic exertional compartment syndrome. Am Jour Ortho 2004;335-341.

2: Brennan FH Jr, Kane SF: Diagnosis, treatment options, and rehabilitationof cronic lower leg exertional compartments syndrome. Curr Sport Med Report. 2003;247-250

3: Bong MR, Polatsch DB, et al.: Chronic exertional compartment syndrome: diagnosis and management. Bulletin of NYU hosp for Jt Diseases. Winter-Spring 2005

4: Styf, J. Definitions nad terminology. Etiology and pathogenesis og chronic compartment syndrome. In: Compartment syndromes: Diagnosis, treatment, and complications. 2004. Boca Raton, FL. CRC Press LLC.

5: Hutchinson MR, Lloyd Ireland M. Common compartment syndromes in athletes: Treatment and rehabilitation. Sports Med. 1994;17:200-208

6: 1: Schubert, Amy G: Exertional compartment syndrome: Review og the literature and propo-sed rehabilitation guidelines following surgical release. MANGLER!!

7: Gill CS, Halstead ME, Matava MJ. Cronic exertional compartment syndrome of the leg in athletes: evaluation and management. Physician and Sportsmed. 2010;38:1-7

8: Oskay D, Meric A, Kirdi N, et al. Neurodynamic mobilization in the conservative treatment of cubital tunnel tunnel syndrome: Long-term follow-up of 7 cases. J Manipulative Physio Ther. 2010;33:156-163

9. Angela R. Diebal, Robert Gregory, Curtis Alitz and J. Parry Gerber. Forefoot Running Improves Pain and Disability Associated With Chronic Exertional Compartment Syndrome. Am J Sports Med. 2012;40:1060-1067

10: Lindsey L. Landreneau, Kayla Watts,Jill E. Heitzman, W. Lee Childers. Lower limb muscle activity during forefoot and rearfooty strike running techniques. Int J Sports Phys Ther. 2014 Dec; 9(7): 888–897

11. Yong JR, Silder A, Delp SL. Differences in muscle activity between natural forefoot and rearfoot strikers during running. J Biomech. 2014 Nov 28;47(15):3593-7.

12. Konor MM, Morton S, Eckerson JM, Grindstaff TL. Reliability of three measures og ankle dorsiflektion range og motion. Int J Sports Phys Ther. 2012 Jun;7(3):279-87.

Diskusjon og konklusjon:Pasienten opplevde positive forandringer på hennes symptomer med relativ rask nedgang (på 11 uker) ved å endre på hennes gangmønster og løpssteg. Hennes styrke i legg økes fra 6 til 17 repetisjoner og fra provo-kasjon av symptomer foran på leggen til vanlig slitenhet i legg muskelen. Dette er en forbedring i styrke på mer enn 100 prosent fra første konsul-tasjon og en endring av den subjektive opplevelse fra kjente symptomer foran på leggen til slitenhet bak på leggen. Symptomene falt fra VAS 7,5 (og enkelte tilfelle VAS 9) til VAS 2. Symptomer i vanlig gange kom ved første konsultasjon etter ca. 4 minutter og var nå symptom fri. Jeg mener at resultatet er kommet av en kombinasjon av øket styrke i leggen og mindre belastning anteriort/fortil på leggen som et resultat av gang- og løpsendringen. Jeg vet ikke om symptomene kommer lengre ned enn VAS 2. Men umiddelbart er pasienten fornøyd og har intet ønske på nåværende tidspunkt om å bli operert.

Alle målinger er ca. målinger og kan kun brukes til illustrering av de endringer der skjer. For fullstendig nøyaktige målinger, må analyse med 3D markører brukes.

Mulige tiltak kan overveies for en ytterligere bedring av symptomene:Vil en endring av hennes fottøy til sko med mindre hældrop, også kunne endre hendes løpestil ytterligere og dermed gi et bedre resultatet? Vi vet at minimalistiske sko og også barfots løp ofte vil gi en landing til mere foran på foten (fra hæl landing til midt-fot/forfots landing) (9) og kanskje vil dette gi ytterligere nedsatt dorsal fleksjon av ankel og derav mindre aktivitet i m. tibilalis anterior.

Bør alle med fremre kompartment syndrom i legg undersøkes på tredemølle i gange og/eller løp og forsøkes konservativ behandling i mi-nimum 12 uker før evt. operasjon overveies? Både for å se om operasjon kan unngås, men også for å forebygge residiv etter en operasjon, ved å minske risikoen for at pasienten faller tilbake i samme mulige uhensikts-messige gang- og/eller løpsmønster.

Casen her er ikke enestående, og vi har på NIMI flere eksempler på pasienter som opplever positiv effekt på endring av gang- og eller løpsmønster. Tiltakene og den feedback som gis for å endre gang- og/eller løpsmønster kan variere fra person til person og må vurderes og utprøves for hver pasient.

10

Av Trine MoholdtPostdoktor, Institutt for

sirkulasjon og bildediagnos-tikk, NTNU og forsker ved Kvinneklinikken, St.Olav’s

Hospitale-post: trine.moholdt@

ntnu.no

Av Ida AlmenningPhD-stipendiat,

Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk, NTNU

e-post: ida.almenning@ntnu.no

Polycystisk ovariesyndrom (PCOS) er den hyppigst forekomne hormonforstyrrelsen hos kvinner i reprodu-serbar alder, og en viktig årsak til nedsatt fertilitet. Vi vet ikke eksakt hva prevalensen er i Norge, men trolig er det opptil 10 % av unge kvinner som har PCOS. De mest brukte kriteriene for sykdommen er de såkalte Rotter-damkriteriene.1 I følge disse kriteriene, må minst to av følgende tre symptomer være til stede:

1: Klinisk og/eller biokjemisk hyperandrogenisme (forhøyet testosteron, SHBG eller fritt testosteron, og/eller hirsutisme definert som Ferriman Gallwey score2 ≥ 8).

2: Manglede/uregelmessig menstruasjon (som færre enn 8 menstruasjonsblødninger siste år).

3: Polycystiske ovarier (12 eller flere follikler på 2-9 med mer eller ovarievolum på minst 10 ml, i minst ett ovarium, påvist med ultralyd).

PCOS er nært forbundet med metabolsk syndrom, og disse kvinnene har økt forekomst av insulinresistens, hyperinsulinemi, dyslipedemi, og lavgradig inflam-masjon.3-5 Det er også økt andel av fedme blant kvinner med PCOS, og da gjerne med en økt mengde bukfett.6,7 Det er også vist at endotelfunksjon er nedsatt ved PCOS.8 Nedsatt endotelfunksjon, målt som flow-mediert dilatasjon av arteria brachialis, er en tidlig indikator på kardiovaskulær sykdom. Førstelinjebehandling ved PCOS er livsstilsendring.9 Men selv om det er indikasjoner på at trening og sunt kosthold kan bedre metabolsk helse og fertilitet hos disse kvinnene10, vet man lite om hvilken type trening som er mest effektiv.11 Blant menn med insulinresistens har man funnet at intervalltrening er mer

effektiv enn trening med moderat intensitet for å bedre insulinfølsomheten.12 Siden skjelettmuskulatur en den største forbrukeren av glukose i kroppen, vil styrketrening også kunne være aktuell trening for denne pasientgrup-pa. På bakgrunn av dette, ønsket vi å sammenligne to treningsopplegg; styrketrening og intervalltrening med høy intensitet. Hypotesen vår var at insulinresistens ville forbedres etter begge typer trening. Vi ønsket også å se om trening ville føre til endringer i kroppssammenset-ning, hormoner, endotelfunksjon, og blodfett.

Vi randomiserte 31 kvinner til en av tre grupper; styrketrening, intervalltrening eller kontrollgruppe. Begge treningsgruppene skulle trene tre ganger i uka i 10 uker. Styrkeprogrammet bestod av åtte styrkeøvelser for store muskelgrupper, med 10 repetisjoner og tre sett. Belastningen var på 75% av 1 repetisjon maksimum, med ett minutts pause mellom settene. Ytre belastning ble økt underveis i treningsperioden hver gang de klarte å gjennomføre mer enn 10 repetisjoner. Intervalltreninga bestod av to ukentlige økter med fire ganger fire minut-ters intervaller på 90-95 % av maksimal hjertefrekvens og en ukentlig økt med kortintervaller (10 x 1 minutt med så høy intensitet som de greide å holde). Intervallgruppa trente på tredemølle, som gange/løp ute eller på sykkel. Intensiteten ble kontrollert med pulsklokker. Kontroll-gruppa ble anbefalt å følge dagens anbefalinger om minst 150 minutter med moderat fysisk aktivitet per uke.

Primært utfallsmål var endring i insulinresistens, målt som ‘homeostatic assessment of insulin resistance’ (HOMA-IR)13, fra baseline til etter treningsperioden. Vi tok også en del andre blodprøver og undersøkte maksi-malt oksygenopptak, endotelfunksjon og kroppssammen-setning før og etter treningsperioden.

Høyintensiv intervalltrening eller styrketrening ved polycystisk ovariesyndromHormonelle, metabolske og kardiovaskulære effekter

Studien er gjennomført i forskningsgruppa Exercise, Cardiometabolic Health and Reproduction (EXCAR) EXCAR har som mål å utvikle treningsmetoder for å forebygge livsstilsrelaterte sykdommer. VI har spesielt fokus på trening som medisin når det gjelder å forbedre fertilitet og svangerskapsutfall. EXCAR ble opprettet i januar 2015 med midler fra Samarbeidsorganet mellom Helse Midt-Norge og NTNU. https://www.ntnu.no/isb/excar

11

Det var 25 kvinner som kom tilbake til testing etter treningsperioden. Styrkegruppa gjen-nomførte 87 % av planlagte treningsøkter og intervallgruppa 90 %. Det var ingen signifikant forskjell mellom gruppene i insulinresistens (HOMA-IR) ved baseline. HOMA-IR ble signifikant forbedret bare etter intervalltrening. Nedgangen var på 17% hos de som trente intervall, og det var signifikant forskjell mellom gruppene. Etter intervalltrening økte også HDL-kolesterol og endotelfunksjon. Ingen av gruppene endret kroppsvekt, men fettprosent gikk signifikant ned i begge treningsgruppene.

Tidligere randomiserte kliniske studier på isolerte effekter (dvs. uten samtidig kostholdsen-dring) av utholdenhetstrening på insulinresi-stens hos kvinner med PCOS har benyttet mo-derat intensitet.14-16. Ingen av disse studiene har funnet reduksjon i insulinresistens etter tre-ning. Vi antar at grunnen til at vi fant redusert insulinresistens etter trening hos intervallgruppa er at de trente med høy intensitet. Det er vist i andre populasjoner med nedsatt insulinfølsomhet at høy intensitet er mer effektivt for å påvirke insulinfølsomhet enn moderat intensitet12,17.

Intervalltrening med høy intensitet i 10 uker førte til bedringer i insulinresistens og kroppssammensetning hos kvinner med PCOS. Også styrketrening førte til en «gunstigere» (sunnere) kroppssammensetning.

Denne pilotstudien indikerer at trening kan bedre kardiometabolsk helse hos kvinner med PCOS selv om de ikke går ned i vekt. Studien er publisert i PLosONE (fritt tilgjengelig) i september 2015: http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/26406234. Vi holder nå på med en større studie som skal undersøke effekter av to ulike typer intervalltrening for menstruasjonsfrekvens, hormonelle og kardiometabolske utfallsmål hos

Referanser1. Revised 2003 consensus on diagnostic criteria and long-term health risks related to polycystic ovary syndrome (PCOS). Hum Reprod 2004; 19(1): 41-7.

2. Ferriman D, Gallwey JD. Clinical assessment of body hair growth in women. J Clin En- docrinol Metab 1961; 21: 1440-7.

3. Dunaif A. Insulin action in the polycystic ovary syndrome. Endocrinol Metab Clin North Am 1999; 28(2): 341-59.

4. Kim JJ, Choi YM. Dyslipidemia in women with polycystic ovary syndrome. Obstet Gynecol Sci 2013; 56(3): 137-42.

5. Repaci A, Gambineri A, Pasquali R. The role of low-grade inflammation in the polycystic ovary syndrome. Mol Cell Endocrinol 2011; 335(1): 30-41.

6. Kirchengast S, Huber J. Body composition characteristics and body fat distribution in lean women with polycystic ovary syndrome. Hum Reprod 2001; 16(6): 1255-60.

7. Alvarez-Blasco F, Botella-Carretero JI, San Millan JL, Escobar-Morreale HF. Prevalence and characteristics of the polycystic ovary syndrome in overweight and obese women. Arch Intern Med 2006; 166(19): 2081-6.

8. Sprung VS, Atkinson G, Cuthbertson DJ, et al. Endothelial function measured using flow- mediated dilation in polycystic ovary syndrome: a meta-analysis of the observational studies. Clin Endocrinol (Oxf) 2013; 78(3): 438-46.

9. Moran LJ, Pasquali R, Teede HJ, Hoeger KM, Norman RJ. Treatment of obesity in polycystic ovary syndrome: a position statement of the Androgen Excess and Polycystic Ovary Syndrome Society. Fertil Steril 2009; 92(6): 1966-82.

10. Moran LJ, Hutchison SK, Norman RJ, Teede HJ. Lifestyle changes in women with polycystic ovary syndrome. Cochrane Database Syst Rev 2011; (7): CD007506.

11. Harrison CL, Lombard CB, Moran LJ, Teede HJ. Exercise therapy in polycystic ovary syndrome: a systematic review. Hum Reprod Update 2011; 17(2): 171-83.

12. Earnest CP, Lupo M, Thibodaux J, et al. Interval training in men at risk for insulin resistance. Int J Sports Med 2013; 34(4): 355-63.

13. Matthews DR, Hosker JP, Rudenski AS, Naylor BA, Treacher DF, Turner RC. Homeostasis model assessment: insulin resistance and beta-cell function from fasting plasma glucose and insulin concentrations in man. Diabetologia 1985; 28(7): 412-9.

14. Brown AJ, Setji TL, Sanders LL, et al. Effects of exercise on lipoprotein particles in women with polycystic ovary syndrome. Med Sci Sports Exerc 2009; 41(3): 497-504.

15. Nybacka A, Carlstrom K, Stahle A, Nyren S, Hellstrom PM, Hirschberg AL. Randomized comparison of the influence of dietary management and/or physical exercise on ovarian function and metabolic parameters in overweight women with polycystic ovary syndrome. Fertil Steril 2011; 96(6): 1508-13.

16. Stener-Victorin E, Jedel E, Janson PO, Sverrisdottir YB. Low-frequency electro- acupuncture and physical exercise decrease high muscle sympathetic nerve activity in polycystic ovary syndrome. Am J Physiol Regul Integr Comp Physiol 2009; 297(2): R387-95.

17. Tjonna AE, Lee SJ, Rognmo O, et al. Aerobic interval training versus continuous moderate exercise as a treatment for the metabolic syndrome: a pilot study. Circulation 2008; 118(4): 346-54.

12 Adhesiv kapsulitt /frozen shoulder er ingen idrettsskade per se, men en ikke uvanlig tilstand etter skulder/overarmsskader eller skulderoperasjoner. For de fleste dreier det seg imidlertid om en idiopatisk tilstand som kommer av seg selv. De aller fleste som får en adhesiv kapsulitt er eldre enn 40 år, men det finnes yngre unntak. Ettersom forløpet er protrahert og smertefullt og kan hin-dre idrettsdeltakelse og annen fysisk aktivitet i lengre tid, der det viktig å gjenkjenne og behandle denne tilstanden på riktig måte.

I NIM-utgave 2/2009 ble det publisert en studie som undertegnede var med på å gjennomføre. Tittelen var ”Ultralydveiledet steroidinjeksjon hos pasienter med adhesiv kapsulitt i skulder. En ny metode”. Kort sammenfattet gikk denne nye metoden ut på å kombinere en ultralydveiledet intraartikulær steroidinjeksjon med en steroidinjeksjon i rotatorintervallet. Resultatene var forbausende gode, med signifikant bedring av bl.a. smerter og bevegelighet. Ja, det var nesten for godt til å være sant. Og kanskje ikke så rart, da dette dreide seg om en ren oppfølgingsstudie, uten randomisering, placebokontroll eller blinding? Vi (leger og andre medarbeidere ved Kysthospitalet ved Sta-vern, tidligere SSR, nå en del av SiV) bestemte oss derfor for å undersøke på nytt hvor god denne metoden egentlig var, ved å gjennomføre RCT. Underveis fikk vi god hjelp av Jens Ivar Brox, OUS.

Bakgrunn for studiene: Ved bl.a. arthroskopi ble man for noen år siden oppmer-ksom på at rotatorintervallet (området mellom subsca-pularis- og supraspinatussenene, der lange bicepssene ligger, samt de coracohumerale og superiore glenohu-merale ligamenter, og fremre kapsel) var sterkt involvert i sykdomsprosessen. De første månedene av tilstanden er bl.a. karakterisert ved en inflammatorisk kapselkon-traksjon og -fortykkelse. I tillegg til å injisere steroider (med antiinflammatorisk effekt) intraartikulært ville det være naturlig å tenke seg at en tilleggsinjeksjon i interval-let ville gi ytterligere bedring. Det er i review-artikler blitt konkludert med at intraartikulære steroidinjeksjoner kan være effektivt sam-

menlignet med placebo og fysioterapi, men ikke utover 6 uker. Som så ofte blir det konkludert med at “There is limited evidence of the effectiveness of intra-articular corticosteroid injections and that high-quality primary research is required”. Et annet tema var om det er en fordel å injisere ul-tralydveiledet. De fleste injeksjonsstudier gjort på adhesiv kapsulitt er gjort uten ultralydveiledning.

Metode: Vi bestemte oss for å gjøre en 3-armet dobbeltblindet, placebo(sham)-kontrollert randomisert studie. Blant in-klusjonskriteriene var smerter og stivhet i én skulder i 1-6 måneder og innskrenket passiv humeroskapulær bevegeli-ghet > 30 grader i minste to plan sammenlignet med frisk side. Pasienter med andre smertefulle tilstander i skulde-ren (for eksempel arthrose og cuffrupturer) ble ekskludert ved hjelp av bl.a. ultralydundersøkelse og rtg. Intervensjo-nen besto av at den ene gruppen fikk en intraartikulær steroidinjeksjon, den andre gruppen fikk en kombinert injeksjon (dvs intraartikulært og i intervallet, slik vi gjorde det i vår første studie), og den tredje en placeboinjeksjon. Alle injeksjonene ble gjort ultralydveiledet. Alle gruppene fikk identiske injeksjoner (intraartikulært og i intervallet), med likt volum i sprøytene. Intraartikulær-gruppen fikk 1 ml (20 mg) triamcinolon hexacetonid (Lederspan) + lidocain (bedøvelse) i gh-leddet og kun lidocain i inter-vallet, kombinasjonsgruppen fikk 0,5 ml triamcinolon + lidocain i leddet og 0,5 ml triamcinolonn + lidocain i intervallet, mens placebogruppen fikk kun lidocain begge steder. Fysioterapeutene som gjorde for- og etterunder-søkelsene var (som pasientene) blindet, og det ble fortatt kontroller etter 3, 6, 12 og 26 uker. Primært endemål (outcome measure) var skulder-smerter ved 6 uker. Sekundære endemål var skulder-smerter ved de andre kontrollene, Shoulder Pain and Disability Index (SPADI), aktiv skulder-ROM, nattlige smerter, helserelatrert livskvalitet (EQ-5D) og bruk av smertestillende medikasjon. Analysene ble gjort etter intention to treat-prinsippene.

Frozen shoulder

Av Tore PrestgaardFysikalsk medisinsk poliklinikk,

Drammen sykehusog

Privat praksis: Vestfold Fysikalsk Medisin, Sandefjord

e-post: tore.prestgaard@gmail.com

13

Resultater: Pasienter med mistanke om kapsulitt ble henvist fra allmennlegene i Vest-fold. I tidsrommet 2009 til desember 2011 ble 246 pasienter screenet for kapsulitt, og av disse ble 122 inkludert i studien. Frafallet var beskjedent, og oppmøtet ved kontrollene var godt. Det var ved inklusjon ingen stati-stisk forskjell mellom de tre gruppene vedrørende alder, kjønn, smerter, SPADI, ROM eller livskvalitet, og verdiene var i samsvar med tidligere utførte studier på kapsulitt. Primary outcome: det var ingen signifikant forskjell mellom de to gruppene som fikk steroidinjeksjoner (intraartikulært og kombinasjon intraartikulær/intervall) ved 6 uker. Mot placebo var det en signifikant bedring for begge steroidgruppene. Secondary outcomes: vi fant heller ingen signifikant forskjell mellom de to steroidgruppene i noen av de sekundære endemålene. Derimot var det en signifikant bedring for begge gruppene mot placebo i så godt som alle parametrene t.o.m. 12-ukerskontrollen. Bruken av smertestillende medi-siner var gjennom observasjonstiden signifikant lavere i steroidgruppene enn i placebogruppen. Ved 26-ukerskontrollen var det ikke lenger signifikant forskjell mellom noen av gruppene (hvilket heller ikke ville være å forvente, ettersom tilstanden jo bedrer seg av selv og til slutt vil ”innhente” be-handlingsgruppene).

Hva kunne vi konkludere med?Vi fant ut at den nye metoden ikke var bedre enn den ”tradisjonelle” med kun intraartikulær injeksjon. Resultatene var heller ikke i så gode i RCT-studien som i vår første studie, hvilket trolig kan forklares ved at bias og placebo ble luket ut. For oss var dette nyttig lærdom på mange måter. Vi erfarte hvor viktig det er å gjøre en RCT ”etter boka”. Vi trodde vi hadde en ny metode som var bedre enn det vi gjorde før, men det var det altså ikke. Så da var det for godt til å være sant. Intervallinjeksjonen er smerte

full. Nå trenger vi ikke plage pasientene unødvendig. Den intraartikulære injeksjonen er rask, sikker og enkel å utføre ultralydveiledet.

Oppløftende var det for oss at resultatene var generelt gode (i ste-roidgruppene), bedre enn i tidligere publiserte studier, særlig med tanke på effektvarighet. Vi dokumenterte god effekt i 3 måneder etter kun én injeksjon, lengre enn det som litteraturen generelt angir. Om dette skyldes den protraherte effekten av triamcinolon hexacetonid (vanligvis brukes triamcinolon acetonid) eller riktig nåleplassering ved hjelp av ultralyd, gir ikke vår studie svar på.

Til ettertanke: Jeg vil tro det er vanskelig å gjennomføre placebokontrollerte studier på (elite)idrettsutøvere. De vil jo alle bli raskt bra, og ikke ta sjansen på havne i en placebogruppe. Jeg synes mange av behandlingene som gjøres i dag innen idrettsmedisinen er basert på enkle studier av kanskje tvilsom kvalitet, og min erfaring etter hvert, og særlig etter å ha vært med det jeg nå har beskrevet, gjør at jeg vurderer alle nye behandlinger med en større klype salt enn tidligere.

For dem som ønsker å lese studien i sin helhet: Den er å finne i septemberutgaven av PAIN (Volume 156, number 9). Ultrasound-guided intra-articular and rotator interval corticosteroid injections in adhesive capsulitis of the shoulder: a double-blind,sham-controlled randomized study.Tore Prestgaard, Marjon Wormgoor, Simen Haugen, Herlof Harstad, Petter Mowinckel, Jens Ivar Brox.

Takk til alle medarbeidere og -forfattere, og til alle pasientene som deltok og holdt ut et halvt år.

14 Gunn-Rita startet med terrengsykling våren 1995, etter hun tilfeldigvis ble med en lokal gjeng med ter-rengsyklister på en treningsøkt i Sørmarka, Stavanger. Første økt noen sinne på en terrengsykkel i skogen og hun ble hektet etter første utforkjøring.” Jeg trente mye friidrett og fotball fra jeg var 8-10 år gammel. Så gikk det mer over til mellom- og langdistanse løping i 14-15 års alderen. Jeg slet med slitasje på knær og hofter da jeg nærmet meg 20 år og hadde egentlig lagt løpeskoa på hyllen da jeg ble med på sykkeltrening som 22 åring.”

Det var starten på en lang og innholdsrik karriere som har vart i 20 år, en imponerende merittliste og en utøver som fortsatt er på topp i sin idrett!

– Hva er typisk for terrengsykling?

”Terrengsykling er en veldig sammensatt og kompleks idrett hvor en skal mestre mye forskjellig og hvor mange ulike fakto-rer spiller inn på det endelige resultatet. Stor motor, en gjen-nomtrent og sterk kropp fra topp til tå, tekniske ferdigheter på høyt nivå må kontinuerlig jobbes med for å kunne hevde seg i toppen og en må være obs på den totale belastningen som kroppen utsettes for i en slik tøff og krevende idrett. Kroppen

må tåle svært mye ”bank” i en konkurranse og da snakker en ikke bare om sprengte lunger og melkesyre i beina. Armer og overkropp får mye slag konstant gjennom en konkurranse på 1,5 timer opp mot 5 timer, alt etter om det er rundbane eller maraton distansen som kjøres.”

– Hva i forhold til trening og livsstil tror du er nøkke-len til din suksess?

”Hardt arbeid hver eneste dag, riktig prioritering fra morgen til kveld og stimulering, samt være obs på hva som virker motiverende i treningsarbeidet i hverdagen. ”Det unike og tette samarbeidet jeg har med min mann, Kenneth, som er både trener, treningspartner og massør. Det er en 24 timers rolle som han har hatt nå siden våren 2001 og det er den aller viktigste faktoren for vår suksess over en lang periode.” Dermed kan hver treningsdag optimaliseres på et svært høyt nivå som gjør at en får opp mot maksimalt ut av hver uke, hver måned og hver periode.”

Gunn-Rita prater sjeldent om ”jeg”. Hun og ektemannen Kenneth Flesjå er et team som konsekvent omtaler hverandre som ”vi”.

Intervju med Gunn-Rita Dahle Flesjå

Av Vibeke KorenFysioterapeut MNFF, FFI.

Osteopat MNOF.Stavanger Idrettsklinikk.

e-post: vibeke@stavangeridrettsklinikk.no

Gunn-Rita Dahle Flesjå 42 år fra Bjørheimsbygd i Rogaland, og bor i Sandnes med trener og ektemann Kenneth Flesjå. De har sønnen Bjørnar på 6 år sammen.

Meritter:• 29 verdenscupseirer i karrieren• OL-gull i 2004 i Athen• Verdensmester rundbane (2002, 2004, 2005 og 2006)• Sølvmedalje VM i rundbane (1998, 2012)• Verdensmester i maraton (2004, 2005, 2006, 2008, 2013 og 2015)• Europamester (2002, 2003, 2004, 2005, 2011, 2012)• Europamester i maraton 2006• Norgesmester rundbane (1999, 2001, 2004, 2005, 2009)• Nordisk mester rundbane (2005, 2004, 2003, 2001)• 4 sammenlagttitler i verdenscupen

Foto: Lars Kristian Aalgaard

15

– Har dere noe skille mellom jobb og privatliv?

”Vi har hvert vårt ansvarsområde og vi har stor respekt for hverandre som utøver og trener, men med en felles målsetning. Vi må skille mellom jobb og det å være kjærester, og vi må bevisst sette av tid hvor vi er sammen som bestevenner og kjærester. Ikke alltid like lett da vi brenner stort for jobben og idretten vår og det er vanskelig å ikke prate trening og sykkel.”

Gunn-Rita og Kenneth ble foreldre til Bjørnar i 2009. Gunn-Rita var gravid under OL i Beijing uten å være klar over det.

–Hvordan har livet som proffsyklist endret seg etter dere fikk barn?

”Før vi ble foreldre så levde vi i en ”boble”. Alt dreide seg om trening, resti-tusjon og hvile. Fokus på detaljer i alt vi gjorde og prioriteringer kun i forhold til målsetning. Et slikt intenst fokus, hvor vi også hadde mange sesonger med utrolig suksess, går for en periode. Men vi trengte etter hvert en endring og barn var det vi ønsket oss mest av alt. Da det ble virkelighet så visste vi ikke om vi kom til å fortsette med idrettskarrieren. Det bestemte vi først etter at Bjørnar var et halvt år gammel. Deretter ble det en ny verden hvor vi måtte venne oss til at hver treningsdag ikke lenger var mulig å få ”perfekt” i den verden vi hadde hatt. Når jeg ble fortrolig med den nye situasjonen så ble alt mye enklere. At ikke alle treningsøkter ble gjennomført som planlagt, ble ikke like viktig lenger. Førsteprioritet ble Bjørnar, deretter kom jobben. Med god hjelp av våre foreldre så har det gått veldig bra å fortsette karrieren som sykli-st. Hardt arbeid hver eneste dag, men da med tilrettelegging av hverdagen i forhold til hans behov. Det blir mindre tid til hvile, færre timer søvn og noe mindre restitusjonstrening ( typisk andre- økt på ettermiddag). Samtidig så

har hverdagen blitt mer innholdsrik på en fantastisk måte. Vi lever mer og sterkere, og har fått mer balanse i hverdagen. Nettopp derfor har vi også klart å komme tilbake i verdenstoppen i en svært tøff og krevende idrett.

– Du hadde også et comeback i 2001? Kan du fortelle litt om veien til et comeback?

”Jeg var gitt opp av hele idretts-Norge etter at jeg ble overtrent i forkant av Sydney-OL i 2000. Kenneth tok over som trener våren 2001 og vi startet helt på scratch. Den lange veien tilbake som idrettsutøver etter å ha blitt kjørt helt i senk i forkant av 2000 sesongen, var en prestasjon ene og alene av Kenneth som da fungerte både som psykolog, treningspartner, trener og massør. Vi startet sammen på nivå null med målsetning om å komme tilbake på sykkelen og ha det gøy igjen. EM gullet i 2002 ble en bekreftelse for oss at kroppen begynte å komme i balanse igjen og jeg synes sykkel var spennende igjen.”Det var svært få som hadde troen på oss etter at vi ble foreldre i mars 2009 og vi måtte prestere helt i verdenseliten før noen så muligheter og potensiale i et comeback igjen. Høsten 2011 ble vi ikke sett på som virkelige OL kandidater til tross for at vi vant EM XCO i august 2011. Vi måtte stå for det aller meste selv i forberedelsene inn mot London OL.”

– Hva vil du si er ditt største bragd innen terrengsykling?

”Vi har vunnet mye helt siden vårt første VM gull september 2002. Det er vanskelig å skille de ulike gullmedaljene fra hverandre da hver bragd har sin historie og mesterverk bak seg. Det var rått å vinne EM gull i 2002 etter to år med en kropp som ikke fungerte”

16 Forts. fra foregående side:

Intervju...

Hvordan setter du og Kenneth deres mål for sesongen?

Vi deler et helt år opp i perioder og hver periode har ulike målsetninger, alt fra ulik type treningsøkter, type fokus som skal gjennomføres, totalen i en treningsdag, mengde og in-tensitet for en periode. Konkurransetilvennings- perioden har helt annen fokus når det gjelder arbeidsoppgaver i konkur-ranse sammenlignet med konkurranser hvor resultat teller. Det er utallige målsetninger og fokusområder som skal inn i en god treningsdag, -uke og -måned, som over tid skal gi topp resultater og suksess når det virkelig gjelder.Gunn-Rita og Kenneth er glad i god mat og deres kosthold består av mest mulig ubehandlet mat, ferske råvarer, enkel og smakfull mat, sammensatte måltider. De er bevisste på hva de spiser til en hver tid, når og i riktig mengde. Gunn-Rita følges opp av Olympiatoppen i forhold til vektregulering. I terrengsykling er det en fordel med lav kroppsvekt, og noen av konkurrentene har farlig lav vekt. Gunn-Rita har et svært bevisst forhold til dette og brenner for å formidle viktigheten av et riktig kosthold og normal vekt til unge idrettsjenter.

Gunn-Rita har en massør, idrettsfysioterapeut og osteopat i det medisinske støtteapparatet sitt. I tillegg har hun tett oppfølging av lege ved behov. ”Jeg lever av kroppen min og jeg vet veldig godt at dersom noe er ute av balanse, utvendig eller innvendig, så begrenser det prestasjonen veldig raskt. Sjansen for over-/ feilbelastning øker raskt som igjen kan føre til treningsavbrekk. Fokus på re-stitusjon, både når det gjelder ulik type behandling, nok hvi-le, godt med søvn, riktig mat og konstruktive restitusjonsøkter er viktige faktorer for å kunne holde en kropp i balanse. Jeg har kun hatt korte justeringsperioder i treningsplanen grunnet noen bristet ribbein innimellom og en gang en overbelastet hofteleddsbøyer, men aldri noe reelt skadeavbrekk gjennom en 20 års lang idrettskarriere. Jeg har lite skavanker og ”vondter” mye takket være dyktige folk rundt meg til en hver tid.”

Hva er ditt ultimate mål for fremtiden?

Vinne et nytt VM gull og ta medalje i OL Rio!

17

AlfaCare AS, Heddalsveien 11, bygg 140, 3674 Notodden Tlf: 35 02 95 95, post@alfacare.no, www.alfacare.no

Kurskalender 2016

For mer informasjon om våre kurs se www.alfacare.no/kurs

Vi har det du trenger til bruk på klinikken og for salg til pasientene.

Se vårt brede produktspekter på www.alfacare.no.

Gode rabatter til terapeuter.

Oslo 15.-16. jan. Kinesiotaping trinn 1Oslo 05.-06. feb. Kinesiotaping trinn 2Oslo 12.-14. feb. Fascia bodyworkOslo 26.-27. feb. Ann Cools skulderrehabiliteringOslo 05.-06. mars Gonstead kursBergen 19.-20. mars Dry needling modul 1Oslo 01.-02. april Kinesiotaping SymposiumOslo 22.-23. april Kinesiotaping trinn 3Oslo 20.-21. mai Kinesiotaping trinn 1Bergen 11.-12. juni Dry needling modul 2

18 Da jeg en gang for lenge siden skrev min bacheloroppgave i fysiote-rapi, måtte fulltekstartikler bestilles på biblioteket. En ukes tid eller så etter at jeg hadde lagt inn min bestil-ling kom artiklene som papirkopier i postkassen. Hele 11 artikler bestilte jeg, det syntes jeg var veldig mange, og jeg fikk også ros for å ha inkludert så mye ny litteratur i oppgaven min. Et kjapt søk i PubMed viser at jeg i dag maks trenger å gå et par dager tilbake i tid for å finne 11 nye artikler om korsbånd, som var mitt tema den gang. I løpet av 2015 har det i skrivende stund blitt publisert 1.431 nye artikler på søkeord ‘ACL’. Totalt finner man 18.566 artikler om temaet. Mer interessert i rygg? Et søk på ‘low back pain’ gir 27.877 treff, hvorav 200 artikler er publisert den siste måneden. Holde seg oppdatert og jobbe kunnskapsbasert, sa du? Det er bare å sette i gang med lesingen!

For hvordan skal vi kunne orientere oss i denne flommen av informasjon? Hvordan skal vi skille ut det som er relevant og basert på evidens, kontra det som er personlige anbefalinger og i en del tilfeller også dårlig skjult markedsføring av egen klinikk og behandlingsfilosofi? Hvem lytter vi til, hvilke saker laster vi ned, og hvem er det dermed som egentlig setter faglig dagsorden?

Rektor ved Høgskolen i Oslo og Akershus, Curt Rice, slo ved en boklansering jeg var tilstede på omhandlende forskningskommuni-kasjon i sosiale medier i slutten av

november fast at «dersom du ikke er med på sosiale medier, så er du rett og slett ikke med». Men hvis du er med, så kan du til gjengjeld bli så til de grader innafor. I januar i år hadde jeg gleden av å møte den britiske fysioterapeuten Adam Meakins på den årlige kongressen for dansk idrettsmedisin. Adam er en artig type med sterke meninger; meninger han formidler gjennom sin egen blogg og en særdeles aktiv Twitter-konto under nicket «The Sports Physio». Her deler han egne meninger, andres meninger, forskningsartikler, erfarin-ger fra praksis, blogger, informasjon om egne seminarer og workshops og presentasjoner fra konferanser i et tempo som de færreste kan holde følge med. En av Adams fanesaker er at han ønsker å bekjempe ‘guruism’ - at enkeltpersoner innen ulike deler av faget fremstår som bedrevitere, uten at de alltid har den nødvendige evidensen i ryggen.

Men er ikke Adam i ferd med å bli en slags guru selv? Med 26.765 følgere på Twitter er han idrettsfysio-terapiens største rockestjerne, og er så definitivt med på å sette dagsorden. Han har en poten-siell påvirkningskraft på kollegers holdninger og kunnskap de færreste kan drømme om (vis meg den artikkelen fra PubMed som har blitt lest av 27.000 fysioterapeuter!).

Dette med guruer – la oss ikke nødvendigvis si at det er negativt ladet, men heller definere det som kjente navn i fagmiljøene som

får stor gjennomslagskraft for sin filosofi, uten å ta stilling til hvorvidt denne er forskningsbasert eller ikke – er imidlertid absolutt ikke noe nytt. Det nye er imidlertid uansett at der de store gutta (eller damene, for all del) tidligere møysommelig bygget opp sin posisjon gjennom mange år, primært med utgangspunkt i vi-tenskapelige publikasjoner og/eller en fremstående posisjon i klinikken, kan det å bli en alle vet hvem er i dag gå lynraskt for den som er kjapp både i hodet og på tastaturet. Og dette gir en potensiell skjevhet i informasjo-nen som strømmer over oss: Sexy sa-ker gir klikk og deling, tyngre tilgjen-gelig stoff er langt hardere å selge. Jeg kjenner forskere som parallelt med å jobbe knallhardt med å skaffe forskningsmidler, bygge miljøer og publisere i høyt rankede tidsskrifter er svært aktive i sosiale medier. De bygger opp sin egen profil gjennom podcaster, videoklipp og kontinuerlig engasjement i diskusjoner, for å få gjennomslagskraft på begge arenaer. Flere av disse har nå en posisjon i fagmiljøene de bare kunne drømt om hvis de hadde operert i et akademia uten sosiale medier. Men jeg kjenner også forskere av den mer introverte sorten, som ikke ønsker å eksponere seg selv på denne måten. Men de blir jo da heller ikke eksponert av andre, via nettverksbygging, deling, retweets og shoutouts. Hvordan skal så deres tanker nå ut til det store publikum? For disse tankene kan jo være vel så viktige, vel så nyskapende, og ikke minst; vel så solid fundert. Men leg-ger du ikke igjen spor etter deg andre

Av Ingrid EitzenFysioterapeut/PhD

e-post: dringrideitzen@gmail.com

Hvor henter du kunnskap fra?

BLIKK PÅ FORSKNING

19

steder enn i PubMed, får langt færre med seg budskapet ditt; i hvert fall blir det ikke forsterket med like mange superlativer og likes, og definitivt ikke spredt like raskt. For det handler om å gjøre seg og sitt synlig.

En av de store utfordringene for tradisjonell forskningsformidling er jo nettopp det at det går så himla tregt. Det tar måneder og år fra en god idé oppstår til artikkelen kommer ut. Og når den først kommer ut, så er den kanskje ikke enkelt tilgjengelig – det er fortsatt en lang vei å gå før alle har fri tilgang til fulltekstartikler fra tidsskriftene, uavhengig av arbeids-sted og tilknytning (som, irriterende nok, eksemplifisert ved artikkelen jeg referer til senere). Dermed blir spredningen mindre og smalere, i verste fall når innholdet kanskje aldri hele sitt relevante publikum – og uansett tar det som nevnt lang tid. Formidling av fag via sosiale medier er den rake motsetningen – den er umiddelbart tilgjengelig, mer personlig, raskere og i mange tilfeller morsommere. Men går den dypt nok? Er du kritisk til det du leser?

Det å vurdere hvorvidt en kilde eller link er troverdig og av høy kva-litet, det er nemlig ikke alltid så enkelt. Publiserte vitenskapelige artikler er kanskje tunge å lese, men de har alltid vært gjennom fagfellevurdering og en redaksjonell kvalitetskontroll. I den øvrige informasjonsstrømmen må du foreta din egen siling. Og selv om det også snakkes om, linkes til og deles fulltekst forskningsartikler og tyngre stoff i sosiale medier, øker

eksponeringen av faglig «infotainment» og kunnskap rangert relativt langt ned på evidenspyramiden – personlige betraktninger, kliniske anekdo-ter og såkalte expert opinions. Og det alene vil du vel ikke basere din fagutøvelse på?

Jeg heier på alle som tør å stikke nesa fram, stille spørsmål ved såkalte etablerte faglige sannheter og kanskje provosere litt. En studie fra 2014 (1) viste at mindre enn 10 % av den eksisterende litteraturen innen idrettsmedisin er basert på studier på høyeste evidensnivå. Det er altså mange tiltak og behandlingsformer innen idrettsmedisinen vi fortsatt ikke har særlig mye vitenskapelig belegg for, som likevel bør diskuteres og omtales. Men vi må samtidig passe oss for å alltid velge den kjappeste veien når vi søker etter kunnskap. Vi trenger diskusjon i sosiale medier, men vi må også utfordre oss selv til å søke opp tyngre kilder innimellom – selv om disse kanskje ikke promoteres som «AWESOME new piece! Way to go, buddy! #mustread» på Twitter.

Referanse: 1) Harris JD, Cyetanovich G, Erickson BJ, Abrams GD, Chahal J, Gupta AK, McCormick FM, Bach BR (2014). Current status of evidence-based sports medicine. Arthroscopy. 2014 Mar;30(3):362-371

Illustrasjon basert på original modell fra Kunnskapssenteret

20

ANTIDOPING NORGE

Av Halvor H. ByfuglienKommunikasjonsleder

Antidoping Norgee-post: halvor.byfuglien@

antidoping.no

Foto: Antidoping Norge

Nesten en tredel av de omtrent 3000 dopingprøvene som Antidoping Norge tar i norsk idrett i løpet av et år, er blodprøver. Av disse tas de aller fleste med tanke på arbeidet med biologiske profiler.

Vi har stilt Jenny Schulze noen spørsmål om profilar-beidet. Hun er leder av Nordic Athlete Passport Mana-gement Unit (NAPMU). Dette er et samarbeid mellom de nasjonale antidopingbyråene i Norden og Norges laboratorium for dopinganalyse. Schulze er stasjonert på Antidoping Norges hovedkontor i Oslo.

- Hva er status i profilarbeidet i Norge?

- Vi har i dag tre profilprogram på norske utøvere; blod-, steroid- og veksthormonavhengige profiler. Blodprofiler har vært et fokus over noen år, mens steroidprofilprogrammet ble utvidet i 2014. Alle meldepliktutøvere i Norge har nå en ste-roidprofil, og de fleste av disse har også en blodprofil. Mange av de omtrent 135 meldepliktutøverne har i tillegg en profil for veksthormonmarkører.

- Hvorfor er profilarbeidet et viktig framskritt i antidopingarbeidet?

- Det tradisjonelle kontrollarbeidet med direkte påvisning av et stoff i en dopingprøve, har sine klare begrensinger. Gjennom å bygge opp f.eks. blodprofiler kan vi se på individuelle blodverdier (hematologiske variabler) over tid. Profilene tolkes så ved hjelp av et dataprogram som tar høyde for faktorer som kan påvirke variablene, og gir en indikasjon på om det foreligger normal variasjon eller om det kan ha blitt brukt bloddoping. Det viktige med profiler er at det kan avsløre bruk av doping, uavhengig av medikament eller metode, i flere uker etter at utøver har sluttet å dope seg. En annen viktig side ved profilarbeidet er at det vil kunne gi indikasjoner som bidrar til mer målrettet testing av enkelte utøvere.

- Kan utøver bli dømt kun på bakgrunn av en unormal profil?

- Ja, det internasjonale antidopingregelverket åpner for at biologiske profiler kan brukes som bevis i en dopingsak. Der-som det oppdages en unormal profil, vil dataene oversendes en uavhengig ekspertgruppe. Denne ekspertgruppen vil ta stilling til om profilen er et resultat av en variasjon som kan

forklares naturlig, eller om det kan være snakk om doping. I Norge vil en ekspertgruppes utta-lelse danne grunnlag for om saken skal oversendes påtalenemnden i Antido-ping Norge.

- Hva er status på profilarbeidet internasjonalt?

- Siden WADAs regelverk åpnet for muligheten til å dømme en utøver

basert på en unormal pofil trådte i kraft i 2009, har til sammen 72 utøvere blitt dømt. Av disse har Det internasjo-nale friidrettsforbundet (IAAF) dømt flest (56), mens Det internasjonale sykkelforbundet har nest flest (13). De øvrige tre tilfellene kommer fra nasjonale antidopingorganisasjoner. Men framfor alt har arbeidet med profiler bidratt til betyde-lig mer målrettet testing. Antallet positive EPO-prøver basert på målrettet testing har økt med flere hundre prosent.- Når det gjelder steroidprofiler, har det så langt ikke ført til saker som kun baserer seg på profilen, men også her har det bidratt til mer målrettet prøvetaking. Det er mer komplisert å tolke steroidprofiler enn blodprofiler, og på dette området pågår det for tiden forskning.

- Hva tror du profilarbeidet har bidratt til i det internasjonale antidopingarbeidet så langt?

- I tillegg til antallet saker på bakgrunn av unormale profiler og EPO-saker grunnet mer målrettet testing, så har arbeidet med biologiske profiler utvilsomt en forebyggende effekt. Det internasjonale sykkelforbundet viste i en studie at siden de startet med sine blodpass, så har antallet unormale profiler minsket fra ca. 10-14% til 2-4%. Det tyder på at de som doper seg ikke lengre våger å anvende de store dosene som gir tydelig effekt på blodverdiene, men at de har gått over til mikrodoser med EPO og steroider som da ikke vil ha like stor effekt på prestasjonen. Om en da veier risikoen for å bli avslørt opp mot den prestasjonsfremmende effekten som mikrodosedoping gir, så har en mer å tape enn å vinne på å dope seg. I alle fall i de land der det finnes et bra og effektivt antidopingarbeid.

Biologiske profiler – et viktig framskritt i antidopingarbeidet

Jenny Schulze, leder NAPMU

21

Professorene Lars Engebretsen og Roald Bahr, som begge er knyttet til Olympiatoppen og Norges idrettshøgskole, er tildelt Den Nordiske Medisinprisen for sin ekstraordinære forskning innen idrettsmedisin og fysisk aktivitet.

Lars Engebretsen og Roald Bahr tildeles prisen, ifølge tildelingskomitéen, for sine grunnleggende studier av idrettsskader, for eksempel fremre korsbånd og idrettsrela-terte hodeskader. Engebretsen og Bahr har identifisert vik-tige biomekaniske skademekanismer, og har gjennom sin forskning også utviklet effektive forebyggende metoder for å redusere risikoen for at idrettsutøvere skal rammes av slike skader (foto: Karen Christensen, NIH).

Engebretsen og Bahr deler prisen med professor Jon Karlsson fra Gøteborg og professor Michael Kjær fra København, som også tildeles prisen for fremragende forskning innen idrettsmedisin. Dette er første gang prisen tildeles innen fagområdet idrettsmedisin.

Roald Bahr er sjefslege og leder for Olympiatoppens helseavdeling. Han er professor i idrettsmedisin og leder for Senter for idrettsskadeforskning ved Norges idrettshøgskole. Bahr er utdannet lege og har doktorgrad i idrettsmedisin fra Universitetet i Oslo i 1991. Sommeren 2008 ble han valgt inn som medlem av IOCs medisins-ke komité – Medical & Science group og han har vært medlem av FIVBs (det internasjonale volleyballforbundet) medisinske komité siden 1998. Han er autorisert som Idrettslege av Norsk Idrettsmedisinsk Forening (NIMF).

Lars Engebretsen er ortopedisk og idrettstrauma-tologisk konsulent ved Olympiatoppens helseavdeling. Engebretsen er også professor ved Universitetet i Oslo, Det medisinske fakultet og overlege ved Ortopedisk avde-ling, Oslo Universitetssykehus Han er co-leder for Senter for idrettsskadeforskning ved Norges idrettshøgskole, hvor han også er professor II. Engebretsen er utdannet lege og har doktorgrad i ortopedisk kirurgi fra NTNU i 1990. Fra 2007 er han ansvarlig for medisinsk forskning i IOC og valgt inn som medlem av IOCs medisinske ko-mité - Medical & Science Group. Han er autorisert som idrettslege av Norsk idrettsmedisinsk forening (NIMF).

Anne-Lise Børresen-Dale (kreftforskning) og Ola Didrik Saugstad (nyfødtmedisin) er de to eneste nordmenn som tidligere er tildelt prisen.

Den Nordiske Medisinprisen deles ut av Ulf Nil-sonnes Stiftelse - i samarbeid med forsikringsselskapet Folksam. Stiftelsen har sitt opphav i Salus fond for medisinsk forskning, som ble etablert i 1979 ved Salus 50-årsjubileum. I forbindelse med børsnoteringen av Salus Holding AB 1996 ble det tatt initiativ til å etablere en stiftelse for medisinsk forskning, og Den Nordiske Me-disinprisen er delt ut siden 1998. Prisen er på én million kroner.

Det er Nordens 16 medisinske fakulteter som har anledning til å nominere kandidater til prisen.

Lars Engebretsen og Roald Bahr tildelt Den Nordiske Medisinprisen 2015

Tekst og bilder:Karen Christensen,

Norges Idrettshøyskole

Roald Bahr - sjefslege, medisinsk ansvarlig

Lars Engebretsen

22

IMHK2015: Brattøra, Trondheim

Årets Idrettmedisinske høstkongress gikk av stabelen sin vante helg i November. Denne gangen i Trønderhovedstaden. Det var, som alltid, hyggelig å besøke Trondheim. Fint vær, gode treningsmuligheter, flott hotell og ikke minst et veldig hyggelig vertskap. Det generelle inntrykket av kongressen var veldig bra, og det var tydelig at kongresskomite, hotell og ikke minst Døvre Event var godt forberedt. 650 deltakere møtte opp, ny rekord!

Åpningsseremonien tok plass blant utstillerne i hotel-lets enorme foaje. Åpningstalen ble holdt av kongressko-miteens leder, Trine Moholdt, som forøvrig ankom lokalet i reneste ”double 0-stil”; Rappellerende ned fra

taket til tonene av kjenningsmelodien til James Bond filmene. Vi ble også servert mannskoret ”Svartlamon Hardkor”,samt triksebrødrene Brynjar og Erlend Fagerli som kunne skilte med en imponerende ballkontroll.

Åpningsforedraget ”Athletes heart- an update”, ble holdt av André La Gerche. Her ga han oss som navnet på foredraget tilsier, en oppdatering på ”utøverhjertet”. Spesielt interessant å merke seg er at det er veldig god tilgang til å forske på feltet, men dessverre er det vanskelig å få midler til dette.

Høstkongressen bar forøvrig preg av et stort og bredt faglig program, samt et rekordstort antall workshops. I tillegg til nevnte La Gerche hadde de hentet inn Richard Willy, Jens Bojsen-Møller, Christian Couppé, John Hawley og Niek van Dijk for å nevne noen. I tillegg holdt mange av ”våre egne” kapasiteter forelesninger innen blant annet screening, skulder, testing, og smertepasienter for å nevne noe. Som dere skjønner var det forelesninger med ulike temaer og for de med ulik bakgrunn og inte-ressefelt. Frie foredrag og presentasjon av ny forskning hadde som vanlig en stor del av helgen. Workshopene la opp til klinisk resonnering og ga deltakerne mye inputs som man kunne ta i bruk i sin kliniske hverdag. Vi må heller ikke glemme å nevne den høyst interessante panel-debatten om tidlig spesialisering innen idrett med blant andre Stig Inge Bjørnebye og Frode Moen.

Om du ønsker å få med deg litt mer av gode faglige poenger og oppsummeringer anbefaler jeg twitter. Bruk #imhk2015 og @imhk2015 så får du med deg det meste.

Roald Bahr får fortjent heder som vinner av nordisk medisinpris 2015 sammen med Lars Engebretsen.

Tekst og bilder:André Fagerborg

23

Det ble i tradisjon tro utdelt en del priser i løpet av helgen. Vår egen NIM-pris for beste kasuistikk ble tildelt Manuellterapeut Terje Skulstad for kasuistikken ” Differensiering av ankelskader og skille mellom patolo-gi og årsaksdiagnose”. Terje vant prisen etter en jevn avstemning der flere kasuistikker utmerket seg positivt.

Vinner av AlfaCare prisen 2015 ble Stig Haugsbø Andersson for sin studie om forebygging av skulderproblemer i norsk elitehåndball. Hege Grindem ble en god nummer 2 med sin studie om nye kneskader etter korsbåndsrekonstruksjon. Det var mange gode kandidater til årets pris, men disse to stakk av med de to øverste plassene.

NIMI-prisen ble delt ut for 12. gang. Vinnere av årets pris ble Phd Ida Svege fra NAR og OUS, og Ulf Ekelund, professor ved NIH. Sveges ar-tikkel var en del av hennes doktorgradsarbeid og er en seksårig oppfølging av en randomisert studie som evaluerte effekten av pasientinformasjon og trening. Konklusjonen var at informasjon kombinert med trening reduserer antall pasienter som blir satt opp til proteseoperasjon med 44% sammenlignet med gruppen som kun fikk informasjon. Ekelunds artikkel kartlegger sammenhengen mellom fysisk aktivitet, overvekt og dødsrate over en 12 års periode. Studien konkluderer med at man oppnår dobbelt så stor reduksjon i dødelighet om man klarer unngå inaktivitet blant folk, enn ved å unngå høy BMI eller livviddeomkrets.

Pris for beste vitenskapelige arbeid presentert som poster gikk til Nina Skjeseth.

Roald Bahr og Lars Engebretsen ble hedret for tildelingen av Den Nordiske Medisinprisen for sin ekstraordinære forskning innen idretts-medisin og fysisk aktivitet. Se forøvrig mer om dette i en annen artikkel i utgaven.

Arrangementskomiteen hadde allerede på fjorårets kongress lovet ekte trønderstemning, bart skinnvest og mokkasina. Fredagen var i tradisjon tro satt av til mingling og god stemning. Lørdagens bankett stod ikke tilbake for noe. God stemning, passelig med taler og priser, og ikke minst god mat og drikke. Takk til kjøkkenet. Etterhvert var det bare å rydde bort bordene og gjøre klart for musikk. Kathrine Rømmen og band, samt DJ Martin K stod for den og vi fikk servert musikk som mange så ut til å like om jeg skal bedømme deltakelsen på dansegulvet. Og som lovet un-der banketten i Tromsø, så varte banketten langt ut i de sene nattetimer. De vi har pratet med var i alle fall var fornøyde med kvelden.

I år som i fjor hadde NIM egen stand under kongressen der vi bydde på både smågodt og prat. I tillegg fikk vi stiftet bekjentskap med flere av utstillerne som selvsagt var veldig hyggelig.

Neste år vil høstkongressen foregå på Norefjell, da som ”The 13th Scan-dinavian Congress of Medicine and Science in Sports 2016 – SCMSS Norway 2016”. Kongresskomiteen hadde laget en utrolig fengende video og lovet oss god stemning og mye god fagkunnskap. Se forøvrig http://www.sportmedicine2016.com for oppdatert info, samt følg kongressen på Facebook.

Rekordstort antall nye spesialister for sitt synlige bevis tildelt under banketten.

24

Utdeling av midler fra forskningsfondet:

Det var ni søkere i år (fem søkere fra NIMF og fire fra FFI), og to prosjekter ble tildelt midler, de to som fikk var som følger:

Prosjekt 1: Jostein Grimsmo, LHL-klinikkene Feiring og Erik Ekker Solberg, Diakonhjemmet sykehusProsjekt: ”Hjertescreening av middelaldrende og eldre kvinner og menn som deltar i kondisjonskrevende trening og konkurranser”.

Prosjekt 2: Truls Martin Straume-Næsheim, AHUS.Prosjekt: ”Konservativ versus kirurgisk behandling av kronisk instabilitet av patella. En randomisert kontrollert studie”.

Vi gratulerer!

Nye Idrettsleger NIMF

Peter Schiellerup Siri Bjorland Anine Nordstrøm Lars Kvist Bjune

Autorisert Idrettsfysio-terapeut FFI

Andre Fagerborg Frank Kjeldsberg Jarle Spurkeland Vibeke Koren Vanja Paulsen

Nye spesialister i idretts-fysioterapi MNFF

Ane Sigrid Henriksen Even Eide Eriksen Kurt Thomas Nyheim Yngve Myhre Siri Sjetne Lund Gunvor Halmøy Joar Harøy Linn Rosenlund Reidun Lauglo Marianne Lislevad Marte Lund Ingvild Nyland Myhre

Vibeke Dehli Thorkildsen Lars Rønningen Laila Beate Steigen Carina Wold Terje Skulstad Line Schau Andersen Marte Fagerheim

Forts. fra foregående side:

IMHK2015...

Viktig å få tid til litt fysisk fostring innimellom alle foredrag og sosiale arrangementer.

25

Reisebrev fra Return to Play kongressen i Bern 20.-21. november

Vel hjemme fra Idrettsmedisinsk Høstkongress i Trondheim deltok jeg og flere andre nordmenn på Return To Play (RTP) kongressen i Bern. Kongressen ble arrangert av SPORTFISIO (Swiss Sports Physiothe-rapy Association (SSPA), the International Federation of Sports Physical Therapy (IFSPT) og British Journal of Sports Medicine. Programmet var fullpakket med inter-nasjonale fysioterapeuter, leger og forskere og ikke minst 800 kongressdeltakere! Flere norske foredragsholderne, blant andre Håvard Moksnes og Benjamin Clarsen, holdt glimrende innlegg om henholdsvis korsbåndsskader og belastningsskader og RTP. Og i tillegg vant Arnlaug Wan-gensteen, stipendiat ved Senter for Idrettsskadeforskning på Norges Idrettshøgskole og Aspetar, prisen for beste innsendte sammendrag. Wangensteen holdt prisforedrag etterfulgt av prisoverrekkelse for sin studie der hun viser at MRI ikke gir tilleggsinformasjon utover anamnese og klinisk undersøkelse for å predikere tid til RTP etter hamstringsskader.

Første dag startet med Nichola Phillips og resultater fra IFSPT sin spørreundersøkelse om vanlig praksis for å

få pasienter og spillere tilbake til idrett. Pilotstudien ble distribuert internasjonalt og 30 land, deriblant Norge, med 302 fysioterapeuter svarte på undersøkelsen. Målet på sikt er å lage en ”Best Practice for RTP” manual for fysioterapeuter. 50% av amerikanske fysioterapeuter svar-te at de tar direkte bestemmelser om spillere skal tilbake på banen, mens 95% av fysioterapeutene fra Storbritan-nia svarte at de var direkte involvert. Undersøkelsen var frivillig med fare for at de mest interesserte fysioterapeu-tene svarte på undersøkelsen. Smerte og idrettsspesifikk funksjon ble rangert som viktigst for RTP. Men hele 27% rangerte idrettsspesifikk funksjon på 6. plass! Lover og ulik praksis gjør beslutningstaking innen idrettsskader ulik fra land til land. Dermed konkluderte Phillips med at det var stor variasjon på tvers av land.

Claire Ardern fulgte opp med en oppsummering av siste nytt innen forskning på RTP etter fremre korsbån-dsskade: en meta-analyse viser at rundt 65% returnerte til samme nivå som før skaden etter kirurgi og 55% returnerte til konkurranseidrett. Etter revisjonskirurgi gikk 53% tilbake til samme nivå. Etter ett år gikk 1 av

Av Britt-Elin ØiestadFaggruppen for idretts-

fysioterapi (FFI)e-post: britt-elin.oiestad@

hioa.no

Bilder hentet fra twitter: #RTP2015

26

3 tilbake til samme nivå som før skaden. De fleste som returnerte til idrett hadde gjort det innen 2 år etter skade. Lite kunnskap forelig-ger på hvorfor folk slutter og hva som skjer på sikt. Mange slutter for eksempel selv om de har gjenvunnet god knefunksjon. Ardern viste også til at det ikke er forskjell i RTP etter 5 år etter korsbåndsskade for kirurgisk eller ikke-kirurgisk behandling, og at 1/5 fortsatt spiller etter 5 år uavhengig av behandling. Det er 1,5 ganger høyere sannsynlighet at personer under 25 år returnerer til idrett enn de over 25 år, og menn går tilbake i større grad enn kvinner. I tillegg spiller prestasjonsnivået inn: de som er på høyere nivå har høyere sannsynlighet for å gå tilbake enn lavere nivå. Det kan tyde på at mentale aspekter som frykt for re-skade er den viktigste faktoren for hvorfor folk ikke ønsker å gå tilbake til idrett. I tillegg viser det seg at å være klar for RTP er viktig – funksjonelle tester som for eksempel single leg hop for distanse viser liten effekt sammenlignet med psykologiske faktorer. De som er mentalt klare går oftere og raskere tilbake og presterer bedre. Ardern anbefalte et spørre-skjema, ACL-RSI, for å vurdere om spillerne var klare til RTP (finnes også i app-versjon): skjemaet inneholder 12 spørsmål om selvfølelse, følelser, og risikovurdering for å vurdere om spillerne var klare til RTP.

Viktige faktorer ved RTP som ble vektlagt under kongressen var viktigheten av å forberede spillere og helseteamet i laget på en skadesituasjon. Dette gjelder både den mentale forberedelsen på alt som møter en spiller når man blir skadet, den lange opptreningsfasen og RTP fasen. Profesjonelle helseteam som for eksempel i Manchester City jobber mye i kulissene med nettopp dis-se tingene i følge deres fysioterapeut Robin Sadler. Dette ble understøttet av Moksnes som forteller sine pasienter at de må gå fra pasientrollen til utøverrollen før de er klare for å gå tilbake - en god huskeregel til både helseteam og spillere i RTP fasen. Vektlegging av ikke bare gjenvunnet

muskelstyrke, men særlig kvaliteten på idrettsspesifikke øvelser og bevegelser må heller ikke undervurderes i RTP fasen. En ny studie av Grindem og kollegaer ved Norsk forskningssenter for Aktiv Rehabilitering viser at re-skaderaten er høy ved manglende quadricepsstyrke etter ACL-skade, og ved RTP før 6 måneder etter skaden øker risikoen for re-skade betydelig. Det ble også minnet om viktigheten av å se på kapasiteten til den skadde utøveren i forhold til resten av laget – er fysikken på høyde med de andre spillerne? Sadler viste til at de i Manchester City

forbereder spillerne like mye på forebygging og skadeforberedelse, som på prestasjon og på RTP. I Manchester jobber helseteamet mye med å få de skadde til å gjennomføre et fullverdig skaderehabiliteringsprogram ved å sette mål, de inkluderer momenter fra selvbestemmelsesteo-rier og vektlegger spillernes autonomi. I tillegg jobber laget mye med ”baselineverdier” - det vil si at fysisk og psykisk kapasitet skal være så god som mulig til enhver tid – for å unngå skader.

Kevin Wilk pratet om skulderskader (overhead thrower injuries) og RTP kriterier. Skulderska-der i idretten oppstår ofte på grunn av høye belastninger i ekstreme bevegelsesutslag – med for eksempel mye kraft i ytterstillingene og rotasjonsbevegelsene. Yngre utøvere får ofte andre skader enn etablerte spillere på høyt nivå som følge av annen teknikk og at de ikke bruker

hele kroppen i kast slik som etablerte utøvere. RTP objektive kriterier bør inkludere fullt bevegelsesutslag uten smerter; fullgode styrkeverdier; stabilitet og ingen smertefulle tester; og adekvat kastmekanisme vurdert ofte med filming. I tillegg bør rehabiliteringsprogrammet være gjennomført etter planen. Wilk har nylig en artikkel i AJSM (http://ajs.sagepub.com/content/39/2/329.full.pdf+html?sid=25b06b03-ca0e-4818-9da1-5346ddb63f36) som omhandler skulderskader hos kastere i baseball som det kan være verdt å lese. Han understreket for øvrig at det finnes mange RTP kriterier for skulderpasienter – men lite evidensbasert!

Forts. fra foregående side:

Reisebrev fra Bern...

27

DJO Nordic AB | Murmansgatan 126 | SE-212 25 Malmö | Tel. 23 96 09 27info.nordic@DJOglobal.com | www.DJOglobal.no

NEUROLOGI • ORTOPEDI • REHABILITERING TRENING • RESTITUSJON

by

MUSKELSTIMULERING Chattanoga Wireless Professional

Muskelstimulering brukes innen mange ulike indikasjonsområder og ytterligere forskning pågår kontinuerlig. Metodens effekt er evidensbasert.

Chattanooga følger nå opp suksessen i Norge med vår innovative trykkbølge apparat med neste revolusjonerende produkt, Wireless Professional – en trådløs muskelstimulator, spesielt tilpasset for våre nordiske terapeuter og klinisk arbeid i det daglige liv.

Med ubegrenset mobilitet uten ledninger, kan pasientene gjøre funksjonelle øvelser og samtidig forbedre ytelsen gjennom elektroterapi. Med moderne design, brukervennlig grensesnitt (selvfølgelig på Norsk), tilpasser patenterte ”Muscle Intelligence” ™-teknologi Trådløs Professional til hver pasients unike muskel fysiologi. Stimulatoren er programmert med de mest populære programmene som er enkle å finne. Du er i gang med behandlingen etter bare tre klikk!

For oss handler det om evolusjon gjennom revolu-sjonerende produkter – for å gi enkle og pålitelige produkter, for å hjelpe deg til og hjelpe andre.

KONTAKT DIN PRODUKT-SPESIALIST:

Mathilde Myklebustmobil 45670298 mathilde.myklebust@djoglobal.comwww.fysioett.no

Mari Lundberg snakket deretter om mentale aspekter i RTP hvor hun vektla viktigheten av å tenke helhetlig – gjerne med den biopsykososiale modellen i bakhodet. Mestringsfølelse og tiltro til seg selv er viktig for suksessfull RTP – derfor må helseteamet undersøke slike faktorer vel så mye som muskelstyrke for skadde utøvere hvis målet er RTP. Identi-tetskrise og katastrofetanker er faktorer som må tas inn i forebygging og rehabilitering. Lundberg nevnte også at fysioterapeutens tanker, tro og egen mestringsfølelse kan stå i veien for en suksessfull behandling. Dette førte Ian Schrier litt videre med å snakke om hvem bestemmer RTP? Hvem tar avgjørelsen? Shared decision making og lik makt bør etterstrebes for pasienten, helseteamet, spillere og trenere, og av og til pårørende. Ofte kan det oppstå konflikter på grunn av økonomiske dilemma – noe man må jobbe for å unngå. Det ble vist til en artikkel fra 2015 som omhandler strategisk tenkning i RTP decision making (http://bjsm.bmj.com/con-tent/49/20/1311.full).

Boris Gojanovic snakket videre om viktigheten av å lage en kontrakt med pasientene før de starter med rehabilitering – særlig for røde flagg pasien-ter, og han bruker eksempel med jenter med spiseforstyrrelser.

RTP 2015 ble en veldig vellykket kongress som jeg anbefaler til nor-dmenn, både klinikere og forskere. Neste RTP kongress er i London i april 2016 – følg med på FFI sin Facebook-side for oppdateringer!

28

Nextgen for leger og fysioterapeuter på Olympiatoppen

Helseavdelingen på Olympiatoppen har de siste tre årene hatt er seminaropplegg for leger og fysioterapeuter med spesiell interesser for klinisk idrettsmedisin. Opplegget bygger på å høste kunnskap direkte fra møter med erfarne idrettsmedisinere, idrettsledere og topp-idrettsutøvere. Det er til lagt opp til tre møter på Olympiatoppen årlig, i tillegg til et Next-genseminar kvelden før Idrettsmedisinsk Høstkongress. Dette vurderes som viktig både for kunnskap og nettverksbygging.

Deltagelse i Nextgen gruppen gir ingen formell kompetanse, men det kan for noen bli en anledning til å følge lag/grupper til nasjonale og internasjonale treningsleirer og konkur-ranser.

Det er nå bestemt at neste Nextgengruppe skal ha tilbud om å følge dette opplegget i to år (2016 og 2017).

Interesserte må ha:

• Fullført turnus• Bestått Idrettsmedisinsk Universitetskurs Trinn I og minimum ha en plan for trinn II • Gjennomført Anti-Doping Norges kurs for helsepersonell i idretten • Ha mulighet til å følge tre seminardager årlig fra kl. 14.00 > ca 20.00 på Olympiatoppen, pluss minst en av Høstkongressene 2016 og 2017.• Erfaring fra idrettsmedisinsk arbeid, klubb/lag/poliklinikk

Interesserte kan skrive til:Fysioterapeuter: vibeke.rostad@olympiatoppen.noLeger: lars.kolsrud@olympiatoppen.no

Frist: 10.januar 2016

Send med en søknad med:• En kort CV• Beskriv erfaring fra idrettsmedisinsk arbeid og/eller egen idrettserfaring

29

3

1

8

T

Vi holder et skarpt øye påkvalitet og leveringstider

Follotrykk AS, Håndverksveien 2, 1405 LanghusTlf. 64 91 71 01 - e-post: post@follotrykk.now w w . f o l l o t r y k k . n o

Ledige lokaler - Langhus Langhus - Oppgradert 100m2 næringslokale leies ut snarest.Kontor/næring på bakkeplan med 4 parkeringsplasser.Ligger i rundkjøringen til Berghagan industriområde med letttilgang til E6. Ta kontakt for mer info. og visning. Øivind Nørholmen, mob. 92 06 88 60, norholm1@online.no

Finn kode: 56251396

Vår maskinpark består av en 8-fargers offsetmaskin, to storedigitalmaskiner og plotter. Viproduserer små og store opplag, plakater og roll up`s til konkurransedyktige priser, raskt og av høy kvalitet.

30

KONGRESSKALENDER

2016FEBRUAR4.2-6.2: sportsmedicinsk årskongres i Kolding www.sportskongres.dk

MARS9.3-13.3: SPORTS MEDICINE WINTER SUMMIT 2016, Park City, USA

APRIL9.4-11.4: RETURN TO PLAY – Football Medicine Strategies Conference, LONDON http://www.footballmedicinestrategies.com/en/

MAI-JUNI31.5-4.6: American College of Sports Medicine´s 63 Annual Meeting 2016, Boston, USA http://acsmannualmeeting.org

201716.3-18.3: 3 IOC World Conference on Injury & Illness in Sport, www.ioc-preventionconference.org

Interessert i flere utenlandske kongresser? Sjekk denne siden: http://www.medical.theconferencewebsite.com/conferences/sports-medicine

Tips oss gjerne om spennende kongresser!