På vei mot et

norsk IBD register

Ingrid Prytz Berset, febr 2010

Hvorfor trenger vi et IBD register ?• Sykdoms registre vil i fremtiden sannsynligvis bli

obligatorisk innen alle fagfelt i medisinen

• Utgangspunkt for nasjonale prevalens og insidens studier– Regionale forskjeller? Endringer i insidens over tid?

Og i så fall: Hvorfor ?

• For å kartlegge behandling, komplikasjoner, mortalitet– Regionale forskjeller ? Forskjeller mellom ulike beh-regimer ?

• For å bedre vår forståelse av IBD-sykdommens naturlige forløp, som igjen vil hjelpe oss med å optimalisere beh-regimene våre

• Et register vil stimulere til forskning på IBD regionalt og nasjonalt i Norge, og også åpne for felles skandinaviske og internasjonale forskningsprosjekter.

Bakgrunnsfakta :• Det er store geografiske forskjeller i IBD prevalens

og insidens mellom ulike verdensdeler og land, og også store regionale forskjeller innad i hvert enkelt land.

• Norge er et høyendemisk område for IBD:– Ca. 12 000 pasienter med IBD per i dag

• Norske insidens studier fra 1980-1990 tallet:– Crohns sykdom: 6 : 100.000 pr år

– Ulcerøs kolitt: 13 : 100.000 pr år

– Faktiske tall for de siste tiår er ukjent – fordi vi ikke har noe nasjonalt register…….

• Men – utfra pediatriske studier kan det se ut som om Crohns sykdom øker dramatisk mens ulcerøs kolitt insidensen er stabil

• Vi vet at :

– Det er i dag store regionale forskjeller i både behandling

og oppfølging av IBD-pasienter her i landet

• Vi håper at et felles IBD register vil :

– Bidra til mer standardiserte behandlings- og

oppfølgings- regimer

– Bidra til at vi lærer av hverandre, ved å avdekke

signifikante forskjeller mellom forskjellige sykehus og

regioner

Left sided ulcerative colitis

NGF’s interessegruppe for IBD :• 6 gastroenterologer + 2 gastrokirurger

• Vår agenda :

– Stimulere til IBD forskning

– Bedre behandlingen av IBD pasienter

– Utforme retningslinjer for IBD behandling og oppfølging

– Bidra til bedre opplæring av fagpersonell som tar hånd om IBD pasienter, gjennom konferanser og annen kursvirksomhet, workshops, artikler i fagtidsskrifter, hospiteringsordninger

– Etablere og ha ansvaret for et nasjonalt IBD register

Viktige problemstillinger når man skal opprette

et medisinsk sykdomsregister :

• Taushetsplikt – anonymisering

• Datatilsynet – Etisk komité

• Økonomi

• Helst én/få personer med hovedansvar for registeret

• Et hovedproblem synes å være: Hvordan sikre at alleIBD pasienter registreres ?

» Alternativer :

– Stole på gastroenterologen ??

– Reseptregisteret (søk på kombinasjon av Medik-navn og ICD-10-diagnosekode)

– Gastronet

Gastronet• Et godkjent nasjonalt kvalitetsregister for

koloskopi og ERCP undersøkelser

• Per i dag: Papir-registrering– Skopør ferdigheter, komplikasjoner, endoskopi-diagnose

• I fremtiden: Elektronisk online registrering

– Samme parametre som idag +– Evt utvide Gastronet til å bli et felles nasjonalt

gastroenterologi-register ?

• IBD, CRC, autoimm leversykd, PSC, cøliaki,

GERD/ulcus, pankreas sykd etc

Status - elektronisk registrering :

• Gastronet’s Styringsgruppe er positive til å inkludere et nytt IBD register i Gastronet-registeret

• Gastronet er tilknyttet Kreftregisteret

• Kreftregisteret har utviklet et nytt elektronisk registreringsverktøy: KREMT

• KREMT pilotundersøkelse f.o.m 01.01.10: Elektronisk registrering via elektronisk pasientjournal av alle nye kolorektalcancer (CRC) tilfeller

• Hvis vellykket CRC-registrering: Gastronet er ”neste mann ut” til å registrere ved hjelp av KREMT

Hvem og hva skal registreres i

IBD registeret ?

• ALLE IBD-PASIENTER I NORGE !

– IKKE bare pasienter på TNF-hemmer-

behandling…..

• Hvilke data ?

– Viktige tidspunkt, undersøkelsesfunn,

behandling, komplikasjoner

– Unngå for mange detaljer

– Unngå for tidkrevende registrering

To trinns registrering :

DEL 1: Registrering ved inklusjon. – Hos nydiagnostisterte IBD-pas vil dette oftest

være dato for diagnostisk koloskopi

DEL 2: Årlig oppdatering , – F.eks ila første 2 mndr hvert kalenderår

Norsk IBD-Register

Del 1 - Inklusjon• Koloskopi dato, IBD symptom start dato

• Koloskopi funn: • CD – UC ; mild – moderat - alvorlig

• Proktitt – venstre sidig kolitt – subtotal kolitt

– total kolitt – distal ileitt

• Extraintmanifest: ja / nei• Hvis ja, spesifiser :…………….

• Annen diagnostikk + funn: • CT, MR, gastroskopi, kapselendoskopi, enteroskopi

• Medik beh: 5-ASA, Steroider, AZA/6MP, MTX, Adalimumab / Infliximab ( Start dato ! ), Andre

• Kirurgi• Dato, operasjonsbeskrivelse

Navnelapp

Norsk IBD-Register

Del 2 - årlig oppdatering

• IBD-oppbluss siste12 mndr: ja/nei. Hvis ja, hvor mange : …

Beh ved oppbluss :

Steroider: Ja/nei. Hvis ja, i hvor mange mndr siste året: …..

Antibiotika: Ja/nei. Hvis ja, i hvor mange mndr siste året: ….

Anti-TNFα hemmer, Azatioprin, metotrexat, kirurgi :

• Spesifiser i Del 1

• Komplik pga IBD eller pga IBD-behandling • Infeksjoner: Bakterielle / Virale / Opportunistiske

• Malignitet: Ja/nei – hvis ja, spesifiser : ….

• Osteoporose ved DXA: Ja/nei, hvis ja: VitD-Ca ? Bisfosfonat ?

• Koloskopi siste 12 mndr: ja/nei, hvis ja: spesif i Del 1

• Kirurgi siste 12 mndr: ja/nei, hvis ja: spesif i Del 1

Crohn ulcer i colon

Konklusjoner :• IBD registeret må være et nyttig redskap,

IKKE en ekstra byrde !

• Et register vil bidra til at både leger og sykepleiere er mer bevisst i måten vi følger opp og behandler IBD pasientene

• Fordi vi ”blir sett i kortene” utenfra

• Fordi vi kan ”se og lære” av hvordan det gjøres ved andre IBD sentra

• Et nasjonalt register vil muliggjøre detaljert kartlegging av regionale forskjeller i insidens, prevalens, sykdoms fenotype, behandling og komplikasjoner.

• IBD registeret vil være en viktig plattform for IBD forskning i Norge, og vil også være et utgangspunkt for inklusjon av pasienter til internasjonale studier

• Håpet for fremtiden er at IBD registeret kan hjelpe oss til å :– Forutsi forløp og prognose for den enkelte IBD pasient

– Unngå uønskede komplikasjoner og bivirkninger

– Og som et resultat av dette:

Bidra til bedre helse og livskvalitet for pasienter med IBD

Til slutt:

• Evt litt om

Norske retningslinjer for

TNF-alfa hemmer behandling

Disse retningslinjene

ble oppdatert des 09,

ikke publisert ennå

CMV ulcers

Copyright ©2008 BMJ Publishing Group Ltd.

Viget, N et al. Gut 2008;57:549-558

Figure 2 Thoracic CT. Pneumocystis jiroveci pneumonia following initiation of infliximab and azathioprine therapy in a patient with Crohn's disease. Note the bilateral alveolar opacities in the

two inferior and the middle lobes. (From Seddik et al67 with permission.)

Copyright ©2008 BMJ Publishing Group Ltd.

Viget, N et al. Gut 2008;57:549-558

Figure 4 Varicella in an immune-compromised patient.

Polyoma virus type JCV:

Progressiv multifokal leukoencefalopati