pasienttrender for perioden 2009 2016 demografi, rus og ... · 2014 2015 2016 uten beskjeftigelse...

Pasienttrender for perioden

2009 - 2016

Demografi, rus og psykisk helse

av

Arvid Skutle

Pasienttrender 2009 - 2016 1

En økende andel av våre pasienter, spesielt unge, mangler bosted eller har en meget ustabil

bosituasjon. Mange har ikke fullført skolegangen, har lite jobberfaring og lever på offentlige midler.

Alkohol det mest utbredte rusmiddelet, spesielt blant middelaldrende og eldre pasienter. Narkotiske

stoffer er vanligere blant de yngste. Det er færre «rene» heroinavhengige, men andelen med ikke-

foreskrevet bruk av LAR-medisiner er relativt stabil. Vi ser en dobling av andelen amfetaminavhengige

i løpet av de 8 årene. Cannabis- og medikamentavhengige utgjør også en stor andel av pasientene.

Det er dessuten en stor klinisk utfordring at omtrent hver annen eller tredje pasient opplever et eller

flere alvorlige og langvarige psykiske helseproblem.

Innledning

Rapporten viser pasient-trender for 8-årsperioden 2009 - 2016 med fokus på

demografi, psykisk helse og russituasjonen Resultatene kan være nyttig som et

klinisk styringsverktøy og gi svar på mange relevante spørsmål. Nedenfor er noen av

spørsmålene som adresseres i rapporten. Det er viktig at vi gjør en slik gjennomgang

av pasientsituasjonen som ledd i vår kvalitetssikring, og som forhåpentligvis gjør oss i

stand til å si noe pålitelig om trender og endringer i pasientbilder over tid.

Hvem er pasientgruppene våre, hvilke trender ser vi over tid?

Har vi flere yngre pasienter enn tidligere, økende bostedsløshet? Hva med de

eldre?

Er det andre rusmidler som nå dominerer, og hva med psykisk helse: Er de

dårligere nå? Mange av våre pasienter har tilleggsproblemer, i forhold til

psykisk og somatisk helse. Det er snarere hovedregelen enn unntaket at våre

pasienter sliter med alvorlige plager i tillegg. Men i hvilket omfang, og har det

endret seg over tid?

Og ikke minst: Hvordan skal vi best mulig tilpasse våre behandlingstilbud til en

pasientgruppe i stadig endring?


Pasientgruppene som inngår

Rapporten er basert på kliniske data fra Klientkartleggingsskjemaet (KKS), som er en

integrert del av vårt pasientadministrative program kalt Rusdata. Analysene omfatter

perioden 2009 til 2016, for å få frem trender over et visst tidsrom. Fremstillingen er

basert på data hentet fra alle pasienter som hadde behandlingsstart eller påbegynte

ny behandling i hvert av de respektive årene, og som er registrert i KKS. Når ”ny

behandlingstart” er valgt som utvalgskriterium (i stedet for «alle aktive»), er det for å

få frem bilder av nye tilfeller (insidens) og ikke det totale antall pasienter (prevalens).

På den måten kan man lettere få frem nye trender eller endringer i pasientbildet.

Rapporten baserer seg på nesten 10 000 nye behandlingstilfeller som er registrert i

8-årsperioden. Det totale pasientantallet for hvert år i Bergensklinikkene er imidlertid

enda høyere, fordi mange har påbegynt behandlingen før det respektive

registreringsåret. Dessuten har noen pasienter hatt mer enn en behandlingsstart,

enten samme året eller i løpet av 8-årsperioden 2009-2016. De har enten ha vært ute

av vårt system en stund og deretter påbegynt ny behandling, eller det kan dreie seg

om intern overføring mellom våre klinikker og avdelinger som ledd i en

behandlingsplan. Antall pasienter er derfor alltid noe mindre enn antall nye

behandlingsstarter. Siden pasientsituasjonen kan være forskjellig ved hver ny

behandlingsstart, er alle nye behandlingsstarter inkludert. De presenterte dataene er

dermed et uttrykk for et samlet bilde av hvilke rus- og helseproblemer som går mest

igjen og som personalet til enhver tid må forholde seg til.

Presentasjonen er basert på en gruppevis opptelling i Rusdata. Det er en funksjon

som ligger i programmet og er således ikke basert på individuelle pasientdata, som

igjen ikke muliggjør statistiske analyser. Rapporten er derfor en mer deskriptiv

presentasjon av pasientforholdene. Dette er primært en intern rapport, om

situasjonen for våre pasienter. Men sannsynligvis kan våre pasientutvalg være

representative for rusmiddelavhengige i behandling ved andre rusinstitusjoner i

Norge. Resultatene kan således være relevante og interessante for andre

institusjoner enn Stiftelsen Bergensklinikkene.


Innledningsvis gis en oversikt over antallet pasienter basert på kjønn og alder som

inngår i analysene. De fleste av figurene som følger, viser prosentvise fordelinger for

hvert av årene i perioden, gjennom stablete diagrammer. I tillegg til et samlet

pasientbilde for hver av variablene som inngår, er det også noen steder presentert

ytterligere informasjon, eks. sammenlignet mellom avdeling Hjellestad og avdeling

Skuteviken, mellom døgnpasienter og dag-/poliklinikkpasienter, og mellom kvinner og

menn.

Konfidensialitet og formalia

Norges Samfunnsvitenskapelige Datatjeneste (NSD) har godkjent dette som et

kvalitetssikringstiltak ut fra personopplysningsloven, basert på anonyme og

gruppebaserte uttrekk og analyser av KKS-data. Resultater fremstilles kun på

gruppenivå, uten personidentifiserende opplysninger og uten at det er mulig å

gjenkjenne enkeltpersoner i materialet. Søknad ble også framlagt for Regional Etisk

Komité (REK), som definerte dette som kvalitetssikring og ikke forskning.


Demografiske kjennetegn

Kjønn og alder

Figuren under viser antall nye behandlingstilfeller i de respektive årene.

Pasientrekrutteringen var ganske stabil i perioden 2009-2016, og det samme kan

man si om kvinneandelen, med en variasjon fra 23-29 %. I snitt har kvinneandelen

vært på 27 % i løpet av 8-årsperioden.

Antall nye årlige behandlingsstarter 2009 – 2016

I 2016 var kvinneandelen på 24 %, herunder 21 % på avdeling Skuteviken og 30 %

på avdeling Hjellestad.

Aldersfordelingen er med noen unntak nokså stabil fra år til år, se neste figur.

Andelen unge (< 25 år) er klart nedadgående, og i 2016 var det bare 8 % i denne

gruppen.

0

200

400

600

800

1000

1200

1400

2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016

Kvinner

Menn

Totalt


Aldersfordeling for hvert av årene 2009 - 2016

Stablet diagram - prosenter

Neste figur viser kjønns- og aldersfordelingen på hver av de to avdelingene for 2016,

målt i antall pasienter. Det er en relativt sett stor gruppe eldre i behandling på

Skuteviken, og tilsvarende en stor gruppe yngre, både kvinner og menn, på

Hjellestad. Andelen under 25 år var på Skuteviken 4 % og på Hjellestad 15 %.

Andelen over 60 år var 11 % på Skuteviken og 4 % på Hjellestad.

Aldersfordelingen ved de to avdelingene 2016: Antall pasienter

0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 %

2009

2010

2011

2012

2013

2014

2015

2016< 25 år

25 - 29 år

30 - 34 år

35 - 39 år

40 - 44 år

45 - 49 år

50 - 54 år

55 - 59 år

> = 60 år

0

20

40

60

80

100

120

< 25år

25 -29 år

30 -34 år

35 -39 år

40 -44 år

45 -49 år

50 -54 år

55 -59 år

> 60år

Skuteviken Kvinner

Skuteviken Menn

Hjellestad Kvinner

Hjellestad Menn


Oppsummert kan man si at det er relativt mange unge av begge kjønn og få eldre på

Hjellestad, og forholdsvis mange eldre, spesielt menn, på Skuteviken. Men det er i

antall en stor gruppe yngre på Skuteviken, noe som understreker at bildet er

sammensatt.

Sivil status

Det er gjennomgående små endringer over tid av pasientenes sivile status. Neste

figur viser hvordan sivil status er fordelt på de ulike kategoriene for hvert av årene.

Den største gruppen i alle år er ugifte pasienter, i 2016 var andelen 77 %, fulgt av

skilt/separert/enke, 14 %. Det er en større andel kvinner enn menn i parforhold,

samtidig som kvinner oftere er skilt eller separert.

Sivil status 2009 – 2016: Stablet diagram – prosenter

Det var i 2016 8 % av pasientene som hadde levd med barn under 18 år den siste

måneden før behandlingsstart, omtrent likt for kvinner og menn.

0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 %

2009

2010

2011

2012

2013

2014

2015

2016

Ugift

Gift

Registrert partnerskap

Separert

Skilt

Enke/enkemann


Boligsituasjonen

De to neste figurene viser boligsituasjonen, prosentuelt for alle pasienter etterfulgt av

antall pasienter fordelt på de to avdelingene. I perioden frem til 2013 var det en

økende andel pasienter med ustabil bosituasjon eller som var bostedsløse, med en

topp på nesten 40 %. Fra 2013 har det årlig vært en liten årlig nedgang frem til i dag.

I 2016 var det 34 % med en ustabil bosituasjon eller som var bostedsløse.

Boligsituasjonen 2009-2016: Prosentvis fordeling

Den neste figuren viser boligsituasjonen for 2016, fordelt på kjønn og avdeling. I

antall pasienter uten bolig er det mennene på Skuteviken som er den største

undergruppen, etterfulgt av kvinnene på Skuteviken og mennene på Hjellestad.

0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 %

2009

2010

2011

2012

2013

2014

2015

2016

Bostesløs/ustabilbosituasjon

Egen privat bolig (eieteller leiet)


Boligsituasjonen ved de to avdelingene 2016: Antall pasienter

De to neste figurene viser forholdet mellom døgnavdelinger og

dagavdelinger/poliklinikker med hensyn til boligsituasjonen. Som det fremgår, er det

en betydelig større andel av døgnpasientene som har en ustabil bosituasjon (38 %)

sammenlignet med pasienter på dag/poliklinikk (25 %).

0

50

100

150

200

250

300

350

Kvinner Menn Kvinner Menn

Hjellestad Skuteviken

Ingen bolig

Hospits/hybelhus/hotell

Inst. (vernehjem,rehab.senter, inst., fengsel)

Hos foreldre

Hos andre

Egen privat bolig (eiet ellerleiet)


Boligsituasjonen for dag- og døgnpasienter 2016: Fordeling

DØGN

ingen bolig

hospits/hybelhus/hotell

institusjon (ulike "hjem",fengsel)

hos foreldre

hos andre

egen bolig, eiet/leiet

DAG

ingen bolig

hospits/hybelhus/hotell

institusjon (ulike "hjem",fengsel)

hos foreldre

hos andre

egen bolig, eiet/leiet


Utdanning

De neste figurene viser pasientenes høyeste fullførte utdanning. Andelen som har til

og med grunnskole, har vært relativt stabilt over denne tidsperioden, vel 40 %. Det er

en tendens til at flere fullfører videregående skole, mens andelen med faglig

yrkesutdanning går noe ned. Det kan henge sammen med at mange av de

yrkesrettede fagene nå er tatt inn i videregående skoler. Andelen som har høyere

utdanning har i snitt vært 12 %, noe nedadgående de siste par årene. I 2016 var den

på 11 %.

Høyeste fullførte utdanning 2009-2016

Stablet diagram, prosentvis fordeling

Figuren under viser en ulik fordeling av utdanningsnivå mellom pasienter i

døgnavdelingene og pasienter på dag/poliklinikker. Søylene angir høyeste fullførte

nivå. Det er en betydelig større andel pasienter på dag og poliklinikk som har høyere

utdanning (20 %) sammenlignet med døgnpasienter (9 %).


Høyeste fullførte utdanning 2009-2016 - Prosentvis fordeling

Hovedbeskjeftigelse 2009 - 2016

Pasientenes fordeling på type av hovedbeskjeftigelse har vært ganske stabil i

perioden. Andelen uten beskjeftigelse har i snitt vært 78 %, mens den i 2016 var på

81 %.


0 %

10 %

20 %

30 %

40 %

50 %

60 %

70 %

80 %

90 %

100 %

DØGN DAG

Utdanning ukjent

Utdanning høyere utdanning

Utdanning faglig yrkesutd

Utdanning vgs

Utdanning grunnskole

Utdanning ikke avsluttetgrunnskole

0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 %

2009

2010

2011

2012

2013

2014

2015

2016

Uten beskjeftigelse

Heltidsjobb

Deltidsjobb

Under utdanning

Deltidsjobb og underutdanning


Neste figur viser antall pasienter hovedbeskjeftigelse ved de to avdelingene i 2016.

Det generelle bildet er at relativt få av våre pasienter er i en eller annen form for

inntektsbringende hovedbeskjeftigelse, relativt sett flere på Hjellestad enn på

Skuteviken. Denne forskjellen gjenspeiler nok i stor grad at de fleste av våre

polikliniske pasienter er på Skuteviken.

Hovedbeskjeftigelse ved de to avdelingene – 2016

Antall pasienter

0

50

100

150

200

250

300

350

400

450



Uten beskjeftigelse

Heltidsjobb

Deltidsjobb

Under utdanning


Inntektskilde

Ca. 75-80 % er uten arbeid hvert år, og har offentlige midler som viktigste

inntektskilde. Andelen med arbeid eller dagpenger har variert fra 10-14 % i denne

perioden. Det har vært en stor nedgang i sosialhjelpsmottagere, og flere har mottatt

AAP, selv om også den nå er nedadgående. Flere er nå på uførepensjon enn for

noen år siden. Dette gjenspeiler nok den offentlige satsingen bort fra

sosialhjelpsmidler og over på NAV-midler.

Viktigste inntektskilde 2009 - 2016


0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 %

2009

2010

2011

2012

2013

2014

2015

2016

Forsørget av andre

Arbeidsinntekt

Studielån/stipend

Dagpenger (arbeidsledig) / annenstøtte fra etat

Sykepenger

AAP

Uførepensjon

Alderspensjon

Stønad til enslig forsørger

Sosialhjelp

Annet


Neste figur viser pasientfordelingen på avdeling og kjønn i forhold til to

hovedkategorier med hensyn til inntektskilde for 2016: Offentlige midler

(sammenslåing av alle offentlige stønader og pensjoner) versus

arbeidsinntekt/sykepenger/dagpenger. Den store majoriteten av våre pasienter lever

på offentlige midler, ved begge avdelinger. I antall er den største pasientgruppen

uten arbeid på Skuteviken, og en stor del er fra avrusningsenheten. Imidlertid er

mange i den den polikliniske pasientgruppen i arbeid.

Viktigste inntektskilde ved de to avdelingene – 2016

Antall pasienter

Det generelle bildet bekrefter det som ble sagt i avsnittet over om at de aller fleste av

våre pasienter er uten beskjeftigelse og lever på offentlige midler, herunder AAP,

uførepensjon og sosialhjelp. Det gjelder i større grad for døgnpasienter enn for

polikliniske pasienter, se neste figur. 57 % av pasienter på dag/poliklinikk hadde sin

viktigste inntektskilde fra det offentlige sammenlignet med 87 % på døgn.

0

50

100

150

200

250

300

350

400

450



Offentlige midler

Arbeidsinntekt/sykep/dagp


Viktigste inntektskilde for døgn- og dagpasienter – 2016

0 %

10 %

20 %

30 %

40 %

50 %

60 %

70 %

80 %

90 %

100 %

DØGN DAG

arbeidsinntekt/syke- ellerdagpenger

offentlig støtte


Rusmiddelsituasjonen

Hovedrusmiddel og medikamentbruk

De neste figurene viser medikament- og rusmiddelbruken før behandlingsstart for

hvert av årene 2009-2016. LAR-medikamenter og benzodiazepiner foreskrevet av

lege på legalt vis er også tatt med her for å vise den samlede bruken av relevante

medikamenter (knyttet til rusproblemet), selv om det ikke er en del av

rusmiddelbruken.

Medikament- og rusmiddelbruk - Mest brukt 2009 - 2016.



I 8-årsperioden er alkohol det gjennomgående dominante rusmiddelet, se stablet

figur over. Det har holdt seg stabilt høyt, og er det rusmiddelet som den største

gruppen av våre pasienter sliter med. Mellom 40 og 45 % av våre pasienter har hatt

alkoholavhengighet og skadelig alkoholbruk som hoveddiagnose. Heroin og andre

illegalt foreskrevne opioider (primært LAR-medikamenter) var lenge nummer to på

listen. Pasienter med heroin som hovedrusmiddel utgjorde i 2016 4 %. Cannabis og

sentralstimulerende stoffer har økt. Sentralstimulerende har økt fra 8 % i 2009 til 13

% i 2016. Andelen pasienter med cannabis som primærstoff var i 2016 på 11 %. Det

er verdt å merke seg de to pasientgruppene, med henholdsvis cannabis og

sentralstimulerende som hovedrusmiddel, som får relativt lite oppmerksomhet, både i

«fagverden» og i media. Men for all del: alkohol er og har hele tiden vært det mest

dominante rusmiddelet.

En annen utfordring: Bruken av illegalt foreskrevne benzodiazepiner (som

hovedrusmiddel) har også økt betraktelig de senere år. I 2016 utgjorde den 7 %. De

fleste pasienter i denne gruppen anser ikke sitt medikamentbruk som rusmiddelbruk,

men mer som et virkemiddel for å takle angst og uro.

Det kan også legges til at det ikke er registrert noen pasienter med anabole steroider,

og kun et par pasienter med hallusinogener som hovedrusmiddel.


Neste figur viser en forenklet oversikt over mest brukte medikamenter og rusmidler

fordelt på dag vs. døgn i 2016. Som det fremgår, er alkohol dominant som

primærrusmiddel blant pasienter på dag og poliklinikk (60 %), mens alkohol og

narkotiske stoffer mer jevnstilte blant pasienter på døgn (henholdsvis 37 % og 34 %).

Medikament- og rusmiddelbruk – hovedkategorier – døgn vs dag.

Mest brukt 2016 - Stablet diagram, prosentvis fordeling

0 %

10 %

20 %

30 %

40 %

50 %

60 %

70 %

80 %

90 %

100 %

DØGN DAG

medikament

i LAR

stoff

alkohol


Figuren under er et stablet arealdiagram som viser antall pasienter i 2016 ved

henholdsvis Hjellestad og Skuteviken fordelt på de ulike medikamentene og

rusmidlene. Hovedtyngden av pasienter med et primært alkoholproblem er størst på

Skuteviken, mens i forhold til andre rusmidler er det mer jevnstilt, f.eks. amfetamin.

Medikament- og rusmiddelbruk – avdelinger.

Mest brukt 2016 - Stablet arealdiagram – antall pasienter


Samlet rusmiddelbruk

Mange av våre pasienter bruker mer enn ett rusmiddel. Det gjelder spesielt pasienter

som har illegalt rusmiddel som sitt hovedrusmiddel. Neste figur gir et bilde av den

samlede rusmiddelbruken for 2016 for kvinner og menn, der pasientenes fire

vanligste rusmidler er inkludert. De dominante rusmidlene er alkohol, cannabis,

sentralstimulerende og benzodiazepiner, alle høyt oppe på figuren. Det kan gi et mer

representativt bilde av den samlede medikament- og rusmiddelbruken i vår

pasientpopulasjon.

Medikament- og rusmiddelbruk – kjønn.

Samlet bruk 2016 - Stablet arealdiagram – antall pasienter

0

100

200

300

400

500

600

MENN

KVINNER


Avhengighet til flere stoffer har til dels ulik etiologi og forløp, og krever også ulik

behandling. Både benzodiazepiner og cannabis er vanlige som suppleringsstoffer, og

som brukes sammen med andre stoffer, både for å oppnå rus og for å oppnå en

beroligende effekt etter bruk av andre rusmidler.

Psykiske helseplager

Den neste figuren som også er basert på selvrapporterte data i KKS, er ikke

diagnostiske funn. Men tallene kan likevel gi indikasjoner på typen og omfanget av

psykiske helseplager blant våre pasienter. Rusmiddelavhengighet henger ofte

sammen med psykiske vansker, både som årsak til og konsekvens av rusingen. De

aller fleste pasientene angir psykiske tilleggsvansker, for en del opp til flere. Figuren

under viser rapporterte plager for 2009-2016. Fokus er her på opplevelsen av

langvarige og alvorlige problemer, herunder depresjon, angst, spenninger og smerter

i kroppen, vrangforestillinger og suicidtanker. Dessuten er det spørsmål om det er

foreskrevet medisiner for de psykiske plagene. Tallene er basert på opplevde plager

den siste måneden før behandlingsstart, og er ikke et uttrykk for tidligere plager.

Dette er for å gi et mest mulig aktuelt og oppdatert bilde av pasientsituasjonen.


Psykisk helse 2009 – 2016

Opplevd alvorlig problem siste måned - prosentvis fordeling

0

10

20

30

40

50

60

2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016

Hatt alvorlige depresjoner

Hatt alvorlig angst

Hatt alv. spenninger/smerteri kroppen

Hattvrangforest./hallusinasjoner

Blitt foreskrevet medisiner...

Hatt alv. tanker om å ta livetsitt


Psykiske tilleggslidelser er utbredt blant våre pasienter. Ikke overraskende er det

angst, spenninger og depresjon som er de mest vanlige plagene. Forekomsten av

psykiske vansker er relativt stabil over tid, selv om det enkelte år ligger litt under

snittet. Forekomsten av alvorlig depresjon var i 2009 44 % og i 2016 37 %.

Tilsvarende tall for angst var 56 % i 2009 og 54 % i 2016, for alvorlige

spenninger/smerter i kroppen 44 % i 2009 og 35 % i 2016. Andelen med

vrangforestillinger og andelen med suicidtanker har stort sett vært uendret og ligger

på ca. 10-13 % for de respektive årene. I 2016 var det 12 % som hadde hatt

alvorlige tanker om å ta livet sitt måneden før behandlingsstart. Jevnt over har

mellom 40 og 50 % av pasientene vært medisinert for de psykiske plagene.

Disse tallene er altså basert på opplevelser siste måned før behandlingsstart, og er

et uttrykk for plager som oppleves som «alvorlige» for pasienten. Vi har også kartlagt

om de har hatt slike plager noen gang tidligere i livet (livstidsprevalens), og tallene er

vesentlig høyere enn for siste måned.

Den neste figuren viser den prosentvise svarfordelingen for avdelingene i 2016.

Forekomsten av ulike psykiske vansker er omtrent like stor ved våre to avdelinger.

Angst, depresjon, spenninger/smerter går som sagt igjen. En noe større andel har

vært medisinert for psykiske vansker i tiden før behandlingen ved Skuteviken, noe

som kan henge sammen med abstinensproblematikk..


Psykisk helse 2016 fordelt på avdelinger –

prosenter som angir at de har problem

0

10

20

30

40

50

60

HJELLESTAD

SKUTEVIKEN


Oppsummering

Å studere slike utviklingstrender over et langt tidsspenn, her 8 år, kan være nyttig for

å fange opp endringer, som vi i vår kliniske hverdag ikke ser så tydelig. Når man

arbeider med enkeltpasienter eller grupper av pasienter, danner man seg bilder av

den kliniske situasjonen. Men når alle pasientgruppene samles på denne måten, og

man har sammenlignbare data fra tidligere år, gir dette helt andre og bedre

muligheters for å kunne si noe representativt og valid om vår pasientgruppe. På

samme måte som pasientgrupper endres, bør våre behandlingstilbud også være i

utvikling for å være mest mulig tilpasset en endret situasjon. Selv om hovedbildet av

pasientgruppene som er vist her har vært nokså stabilt over tid, er det likevel noen

endringer som er verdt å merke seg.

Pasientbildene på våre to avdelinger er i stor grad overlappende, mens det er også

en del særegne trekk ved avdelingene. Denne rapporten går ikke inngående inn på

hvorfor endringer skjer og hva som kan være de kliniske utfordringene. Men noe

refleksjon rundt funnene vil bli presentert. Funnene kan danne grunnlag for en

avdelingsvis diskusjon om i hvilken grad bildene stemmer med egne inntrykk, og

hvilke behandlingsmessige grep som eventuelt bør tas.

Kan vi stole på tallene?

Selvrapporterte data er alltid beheftet med en viss usikkerhet. KKS er basert på et

strukturert intervju av pasienten utført av avdelingspersonale og/eller behandler.

Over- og underrapportering av ulike vansker er vanskelig å unngå helt. Men siden

data er innhentet i en trygg klinisk setting med kjente intervjuere, er i alle fall

forholdene lagt godt til rette for mest mulige ærlige svar. Det er heller ikke slik at alle

pasienter svarer på alle spørsmål. KKS har i enkelte tilfeller vært påbegynt, og så kan

pasienten ha droppet ut av behandling. Så det kan være noen manglende data for

enkelte av pasientene. Manglende besvarelse på enkelte spørsmål kan også skyldes

at pasienten nylig er tatt inn i behandling, og ikke fullført hele KKS på gjeldende

tidspunkt. Manglende data på enkeltspørsmål er en feilkilde som nok er vanskelig å

unngå.


Dessuten: Siden vi har valgt ut alle nye behandlingstilfeller i de respektive årene som

utvalgskriterium, har vi utelukket en del pasienter som har vært i vårt system over en

viss tid. Det er også slik at noen pasienter overføres mellom våre interne avdelinger

og at det dermed blir noen dobbeltregistreringer. Begrunnelsen for dette valget var at

vi ønsket å få et mest mulig representativt bilde av pasientsituasjonen på de ulike

avdelingene og et totalbilde av pasientsituasjonen. Med disse forbeholdene vil vi

prøve å oppsummere resultatene.

Demografi og omfattende bostedsløshet

Kvinneandelen har vært ganske stabil over 8-årsperioden, og var i 2016 på 24 %,

noe høyere på avdeling Hjellestad enn på avdeling Skuteviken. Andelen unge

pasienter under 25 år har også vært stabil. Avdeling Hjellestad har relativt mange

unge av begge kjønn, mens de fleste eldre pasientene er på Skuteviken. De fleste av

våre pasienter er enslige, mange med brutte parforhold. En relativt større andel av

pasienter på Skuteviken lever et parforhold. Omtrent en av ti har bodd med barn

under 18 år i tiden før innleggelse.

En økende andel av våre pasienter mangler bosted eller har en meget ustabil

bosituasjon. Det gjelder spesielt de unge pasientene. I 2016 hadde hver tredje

pasient hos oss en ustabil bosituasjon eller var bostedsløs. De aller fleste i denne

kategorien var i døgnbehandling. Mange av våre polikliniske pasienter har en mer

stabil bosituasjon.

Når det gjelder utdanning, er det mange som ikke har fullført skolegangen, og har lite

jobberfaring. Den store majoritet, 81 %, var uten en eller annen form for

hovedbeskjeftigelse i 2016. Viktigste inntektskilde er for mange offentlig stønad av

ulikt slag, og i stor grad AAP. Det er en klar trend at færre har sosial mottar

sosialhjelp, og flere er på AAP enn for en del år tilbake. Betydelig flere på

dag/poliklinikk enn på døgn har arbeidsinntekt.

Det er stor grad av overlapping mellom våre to avdelinger med hensyn til demografi.

De største forskjellene er i forhold til alder, utdanning, familiesituasjon og jobb. Disse

forskjellene må sees på bakgrunn av at avdeling Skuteviken har en relativ stor andel


voksne polikliniske pasienter (i tillegg til avrusning og stabilisering), hvorav en del

tilhører «raskere tilbake»-gruppen. Mange av pasientene på Hjellestad er unge,

mange kvinner, mange som har droppet ut av skole, og har liten jobberfaring.

På bakgrunn av disse dataene kan vi si at hverken «eldrebølgen» eller

«ungdomsbølgen» har skyllet over Bergensklinikkene de siste årene. Det er mye

som tyder på det er mer «slitne» og marginaliserte pasienter nå enn tidligere.

Omtrent tre av fire pasienter er uten hovedbeskjeftigelse, definert arbeid og eller

utdanning, og i hovedsak lever på offentlige midler.

Bostedsløsheten er økende, og mange av de unge har ikke rukket å ferdigstille

utdanning eller har jobberfaring. Den sosialfaglige utfordringen for denne gruppen er

åpenbar. Hva som skjuler seg bak tallene er vanskelig å si, det kan være

bostedsløse/uteliggere eller pasienter som er på vandring mellom ulike midlertidige

adresser. En bortimot dobling av denne gruppen på få år, er bekymringsverdig. Å

være bostedsløs under poliklinisk behandling eller å bli utskrevet fra døgninstitusjon

til ”ingen bolig” er ikke bare nedverdigende for pasienten, man kan reise spørsmål

om nytten av behandling i en slik situasjon.

Behandling på høyt nivå med ulike kunnskapsbaserte metoder kan lett falle gjennom

hvis det ikke fra behandlingsstart arbeides parallelt med de sosialfaglige sidene,

herunder utdanning/jobb og bolig. Den sosialfaglige delen bør ikke være en

appendiks i behandlingssystemet, noe som hektes på når det nærmer seg avslutning

og utskrivning. Det bør være et mål i seg selv i behandlingen av denne ynge

pasientgruppen. Selvsagt sammen med det rusfaglige og behandlingen av psykiske

vansker. En rusfri og ”ferdigbehandlet” pasient som utskrives til en ustabil

boligsituasjon og manglende sysselsetting har neppe det beste utgangspunktet.

På den andre siden av aldersspekteret har vi den stabile og «slitne» eldregruppen,

med lang behandlingserfaring og mange reinnleggelser, i behov for kanskje mer

omsorg enn aktiv behandling på spesialistnivå. De ”eldre” rusmiddelavhengige blir

stadig eldre, pga bedre medisinske helsetilbud enn tidligere. Mange lever lengre med


sine kroniske sykdommer og lidelser, noe som stiller oss overfor mer

ressurskrevende utfordringer.

Vi ser pasientene i noen små øyeblikk i deres liv, som representanter for TSB, mens

fastlegen eller NAV-kontakten følger dem over tid og har ansvaret på lengre sikt.

Målet må fremdeles være å bedre samhandlingen rundt denne gruppen. Ikke den

typiske ROP-pasienten, men pasienter med periodevis angst og depresjon, med

kroniske somatiske sykdommer, og med varierende rusmiddelbruk. Selv om de

somatiske helseplagene ikke har vært hovedfokus i denne rapporten, er det

erfaringsvis en stor gruppe av våre eldre pasienter som sliter med alvorlige, kroniske

og behandlingstrengende sykdommer. Hvordan tilrettelegge for en mer differensiert

tilnærming for denne gruppen? Det fins gode modeller på institusjoner der eldre

rusmiddelavhengige er inne i skjermede og langvarige omsorgstiltak med høy

kontinuitet.

Et endret rusmiddelbilde

Hovedrusmiddel. Av ulike undergrupper av rusmidler er det alkohol som er det mest

dominante primære rusmiddel, et nokså stabilt trekk i løpet av 8-årsperioden.

Innslaget av narkotiske stoffer er vesentlig større blant døgnpasienter enn blant dag-

/polikliniske pasienter, og omvendt når det gjelder alkohol.

De alkoholavhengige er ikke alltid den gruppen som får mest oppmerksomhet i

media, der de «narkomane» oftere inngår i overskriftene. Det er til dels snakk om

ulike kulturer, som møtes under behandlingen. Det er annerledes å være en eldre

alkoholavhengig, kanskje med en viss jobberfaring og nettverk, enn å være en ung

narkotikaavhengig i en sosialt marginalisert situasjon. Men «slitasjen» er stor hos

begge grupper. Felles er avhengighet til rusen og en vanskelig psykososial situasjon.

Det er færre «rene» heroinavhengige, kun 4 % i 2016, men det er stabil årlig gruppe

som angir ikke-foreskrevet bruk av LAR-medisiner som sitt primære rusmiddel. Både

på det nasjonale og internasjonale markedet synes det å være en nedgang av

heroin. Politi og tollvesen har gjort færre beslag enn tidligere. Samtidig har det

nasjonalt vært satset på LAR-tiltak for denne gruppen, og mange av dem er i større


grad blitt fanget opp av andre hjelpeinstanser. Helse Bergen har hovedansvaret for

LAR-gruppen i vårt distrikt, men innslaget av LAR-pasienter hos oss er likevel

betydelig, primært i forhold til opptrapping og nedtrapping av medikamenter.

Gruppen med cannabis som primærrusmiddel har vært relativt konstant i 8-

årsperioden. I 2016 utgjorde denne gruppen 11 % av de nye behandlingstilfellene.

Dessuten ser vi en dobling av andelen amfetaminavhengige i løpet av de 8 årene. I

2016 utgjorde denne gruppen 13 %. Begge disse gruppene utgjør en betydelig andel

av våre pasienter. I tiden fremover bør man kanskje ha et større fokus på disse

gruppene, både demografisk, i forhold til rus og helse, og se hvordan vi i størst mulig

grad kan tilpasse vår behandling til deres behov. Vi ser også en relativt stor og

økende gruppe medikamentavhengige, i 2016 utgjorde den 7 %. Dette er en

pasientgruppe som ikke lett identifiserer seg med de andre rusmiddelavhengige, fordi

medikamentbruken ikke handler om å oppnå rus, men symptomlette i forhold til

angst, uro og/eller smerter i kroppen. Dette er også en gruppe vi bør ha økt fokus på

fremover.

Samlet rusmiddelbruk. Bildet endres en del når vi ser på den samlede bruken av

rusmidler. De fire største rusmiddelgruppene i 2016 var, ikke overraskende, alkohol,

cannabis, benzodiazepiner og sentralstimulerende. Mange har bare ett rusmiddel,

spesielt blant alkoholavhengige. Men de fleste som bruker illegale stoffer, bruker som

oftest flere stoffer, enten for å oppnå rus eller en beroligende effekt. Benzodiazepiner

og cannabis brukes ofte som sekundærstoffer. Vi har hatt relativt få rapportering av

bruk av nyere syntetiske stoffer, det gjelder både syntetiske cannabinoider og

hallusinogene fenetylaminer.

Våre to avdelinger, Hjellestad og Skuteviken, har en noe ulik rusprofil. Relativt sett de

kommer de fleste alkoholavhengige til Skuteviken, ofte noe eldre og av begge kjønn,

mens relativt sett flere yngre med stoffproblemer kommer på Hjellestad. Bildet

kompliseres ved at en stor gruppe LAR-pasienter kommer til Skuteviken for opp- eller

nedtrapping. Så bildet er sammensatt, både demografisk og med hensyn til

rusmiddelbruk.


Omfattende psykiske vansker

De aller fleste av våre pasienter angir psykiske tilleggsvansker av en eller annen art i

tiden før de tar i mot hjelpen. Angst er det som rapporteres oftest, men også

depressive plager, smerter og spenninger i kroppen er vanlige. Suicidale tanker er

også utbredte. Dette er alvorlige plager som pasientene opplever i tiden før

behandlingsstart, og som vil være fokus for behandlingen. Erfaringsvis vet vi at en

del av disse plagene avtar under behandlingen, for i en del tilfeller å ta seg opp igjen

etter behandlingsslutt. Det er en stor utfordring at omtrent hver annen eller tredje

pasient har opplever et alvorlig og langvarig psykisk helseproblem. Det er også en

utfordring at nesten en av ti pasienter har hatt tanker om å ta sitt liv forut for

behandlingsstart. En del av dem har tidligere i livet faktisk prøvd å ta sitt liv, enten

ved en planlagt overdose eller på annen måte. Så under våre høye overdosetall kan

det skjule seg mange bevisste forsøk på å ta sitt eget liv. Omfanget av medisinering

er omfattende: Omtrent halvparten av kvinnene og vel en tredjedel av mennene er

medisinert for psykiske plager i tiden før behandlingen.

«So what?»

Økende bostedsløshet og en overgang til andre rusmidler enn heroin er noen av

trendene som rapporten dokumenterer. Behandling og rehabilitering av cannabis- og

amfetaminbrukere representerer en betydelig utfordring. En tydeligere satsing på en

sosial-faglig hjelpemodell med fokus på bolig, utdanning og arbeid, blir viktig.

Overgangen mellom spesialisthjelp, ofte døgninstitusjon, til det «sivile liv» er kritisk,

der sjansen for tilbakefall, overdoser og forsterkning av psykiske vansker er stor.

Derfor er «recovery»-perspektivet på vei tilbake i vårt behandlingssystem, med større

grad av brukermedvirkning, involvering av familie, og økt fokus på bolig og arbeid.

De unge pasientene utgjør en spesiell stor utfordring i forhold til at mange ikke har en

tilfredsstillende bosituasjon, og/eller at de ikke har et arbeids-/skoletilbud å gå til.

Arbeidet med de yngste har for lengst startet, ulike prosjekter har vært igangsatt, i

forhold til mental helse, sysselsetting og skole, bolig og fritid. Samarbeidet med

eksterne partnere har blitt intensivert. Men det er et langt stykke vei igjen, før vi kan

være fornøyde.


Vi bør også ha et fokus på de «eldre» pasientene, som blir stadig eldre, men som

også har omfattende somatiske og psykiske tilleggsvansker og mange

reinnleggelser. Tiden er overmoden for å prøve ut andre hjelpetilbud for denne

gruppen, kanskje mer i retning av skadereduserende tiltak med sosial-faglig profil.

Både Stiftelsen Bergensklinikkene og rusfeltet generelt står overfor høye tall for drop-

out, og omfattende sidebruk av flere stoffer. Det blir viktig å arbeide for bedre

kontinuitet i hjelpen, mer sammensatt hjelp og mer forutsigbare pasientforløp for å

kunne redusere drop-out-tallene. Drop-out problematikken er et tema som nå har fått

mer oppmerksomhet fra vår side, og som det vil bli arbeidet spesielt med i tiden

fremover.

pasienttrender for perioden 2009 2016 demografi, rus og ... · 2014 2015 2016 uten beskjeftigelse...

Documents