trondelag i tall kapitel 2 skole og utdanning

Kapitel 2: Skole og utdanning Utdanningsnivået i befolkningen måles i andel med høyere utdanning, dvs. høyskole og universitet. Dette er en vanlig brukt indikator på samfunnets utviklingskapasitet og omstillingsdyktighet. Sør-‐Trøndelag skårer godt på denne indikatoren, men dette er et område hvor Trondheims relative størrelse i fylket gir kraftige utslag. Fordi Trondheim ligger spesielt høyt med hensyn til utdanningsnivå, og samtidig utgjør så stor andel av befolkningen, kommer hele fylket ut med et godt resultat. Uten Trondheim ligger fylket langt under landsgjennomsnittet, og lavere enn Nord-‐Trøndelag. De svakeste nivåene finnes i hovedsak på kysten, en viktig forklaringsfaktor finnes i næringslivet, som i større grad kan tilby arbeidsplasser hvor det ikke stilles høye utdanningskrav. I tillegg til det generelle utdanningsnivået har kapitlet tall på Videregående opplæring. For en del kommuner vil årskullene av elever være så små at det her ikke er mulig å presentere tall på grunn av personvernhensyn.

Foto: Therese Lee Jansen

1

Utdanningsnivå i befolkningen

Trondheim, Malvik og Levanger har høyest andel høyt utdannede i Trøndelag

Kartet viser den geografiske spredningen av høyere utdanning i Trøndelag.

I Sør-‐Trøndelag ser man at Oppdal og Røros også har en relativ stor andel med høyere utdanning. For Røros kan dette forklares med sykehuset som har mange ansatte med høy utdanning. Effekten av å ha sykehus ser man også i Namsos og Levanger i Nord-‐Trøndelag.

Utdanningsnivået måles etter høyeste oppnådde utdanningsnivå. Prosentandel beregnes av befolkningen i alderen 16 år og over. Høyere utdanning er summen av «universitet og høyskole kort» og «universitet og høyskole lang»

2

Kilde: SSB Tabell 09429

Grunnskole Videregående

Universitet og høyskole (Kort)

Universitet og høyskole (Lang)

Høyere utdanning (Lang + Kort)

Trondheim 22,3 37,6 26,4 13,7 40,1Hemne 32,8 51,2 13,7 2,2 15,9Snillfjord 35 51,4 12,3 1,2 13,5Hitra 35,1 47,2 14,4 3,3 17,7Frøya 41,6 41,5 14,3 2,6 16,9Ørland 32 48,7 16,2 3 19,2Agdenes 36,4 48 13,6 2 15,6Rissa 30,9 50,6 15,5 3 18,5Bjugn 36 45,9 15,6 2,6 18,2Åfjord 34,6 48,9 14,2 2,4 16,6Roan 41,4 46,3 10,6 1,7 12,3Osen 40,2 45,2 13,2 1,3 14,5Oppdal 30,9 47,4 18 3,7 21,7Rennebu 31,9 51,7 13,9 2,6 16,5Meldal 31,9 52 14 2,1 16,1Orkdal 29,5 48,5 18,1 3,8 21,9Røros 25,5 49,7 20 4,9 24,9Holtålen 28,5 53,7 15,8 2 17,8Midtre Gauldal 30,2 53,2 14,4 2,2 16,6Melhus 28,8 49,1 18 4,2 22,2Skaun 26,5 48 20,8 4,7 25,5Klæbu 28,6 47,6 18,8 5 23,8Malvik 24,3 43,6 23,4 8,7 32,1Selbu 29,1 50,9 16,9 3 19,9Tydal 32,2 49,2 16,2 2,5 18,7Sør-‐Trøndelag 25,5 41,9 22,8 9,8 32,6

Personer 16 år og over (prosent) etter høyeste oppnåde utdaningsnivå 2013

Tre kommuner i Sør-‐Trøndelag har større vekst i andel med høyere utdanning enn snittet for landet

Når det gjelder utdanningsnivået i befolkningen er det Trondheims spesielt høye nivå som trekker opp snittet for Sør-‐Trøndelag.

I Trondheim har over 40% av innbyggerne over 16 år høyere utdanning. Sør-‐Trøndelag uten Trondheim har 21,8 % i snitt. For landet er nivået 30,4 %. Utenom Trondheim er det bare Malvik som ligger over landsnittet.

For endring over tid i utdanningsnivå ser man en lignende trend. I Sør-‐Trøndelag har 22 av 25 kommuner hatt en svakere utvikling enn landet, selv om fylkesresultatet ligger over.

3

Kilde: SSB Tabell 09429

Flere med høyere utdanning i begge fylkene Av figuren ser man at det er en større andel som har universitetsutdannelse i 2013 enn i 1980. I Sør-‐Trøndelag har andelen med lang universitetsutdanning blitt tredoblet. I Nord-‐Trøndelag er andelen med universitetsutdannelse lavere, men det har også her vært en substansiell økning i andelen med utdanning utover videregående og grunnskolenivå (Høyere utdanning Kort er definert som 1-‐4 års universitets eller høyskoleutdanning, lang er definert som 5 år og oppover).

Grunnskole Videregående

Universitet og høyskole (Kort)

Universitet og høyskole (Lang)

Høyere utdanning (Lang+ Kort)

Steinkjer 27,8 47,1 20,2 4,9 25,1Namsos 29,4 43,7 22,3 4,6 26,9Meråker 33,6 48,6 15,7 2 17,7Stjørdal 27,4 47,2 20,3 5,1 25,4Frosta 32,2 50 14,9 2,9 17,8Leksvik 33,9 46,5 16,6 3 19,6Levanger 23,9 44,1 25,7 6,4 32,1Verdal 30,9 48,5 17,7 2,9 20,6Verran 37,5 48,4 12,7 1,4 14,1Namdalseid 32,3 50,2 15,4 2,1 17,5Snåsa 27,9 48 19,6 4,5 24,1Lierne 27,6 53,3 17,2 2 19,2Røyrvik 36 43,8 17,5 2,7 20,2Namsskogan 40,6 45,2 13,1 1,1 14,2Grong 29,9 48,6 18,4 3 21,4Høylandet 26 49 21,4 3,6 25Overhalla 27,7 48,7 20,5 3,1 23,6Fosnes 30,4 51,8 16,1 1,7 17,8Flatanger 33,2 46,2 17,2 3,4 20,6Vikna 38,8 44,1 15 2,1 17,1Nærøy 37,3 46,5 13,8 2,4 16,2Leka 36,8 48,6 12,4 2,1 14,5Inderøy 24,8 48,5 22,3 4,4 26,7Nord-‐Trøndelag 29,1 46,8 19,9 4,2 24,1Norge 27,9 41,7 22,4 8 30,4

Personer 16 år og over (prosent) etter høyeste oppnåde utdaningsnivå 2013Høylandet og Snåsa har hatt høyest økning i andel med høyere utdanning i Nord-‐Trøndelag

24,1 % av befolkningen i Nord-‐Trøndelag i 2013 har høyskole eller universitets-‐utdanning. Dette er en økning på 7 prosentpoeng fra år 2000. I samme periode har andelen med høyere utdanning i landet økt med 8,4 prosentpoeng til 30,4 %.

Levanger er den kommunen i Nord-‐Trøndelag med størst andel med høyere utdanning, 32,1 %. Utdanningsnivået er jevnere fordelt i Nord-‐Trøndelag enn i Sør-‐Trøndelag. I 12 av kommunene har over 20 % av befolkingen høyere utdanning, men dette bare gjelder 8 kommuner i Sør-‐Trøndelag.

5

Kilde. SSB Tabell 9378

2010 2011 2012 2013Endring 2010-‐2012

Endring 2010-‐2012 (prosent)

Sør-‐TrøndelagElever på Allmennfaglige studieretninger/ studieforberedende 6717 6477 6600 6690 -‐27 -‐0,40 %Elever på Yrkesfaglig studieretning/utdanningsprogram 5023 4967 4982 4985 -‐38 -‐0,76 %Lærlinger og lærekandidater 2341 2495 2668 2738 397 16,96 %

Nord-‐TrøndelagElever på Allmennfaglige studieretninger/ studieforberedende 3024 3003 3096 3090 66 2,18 %Elever på Yrkesfaglig studieretning/utdanningsprogram 2901 2813 3083 2943 42 1,45 %Lærlinger og lærekandidater 1284 1393 1467 1458 174 13,55 %

Elever i videregående opplæring i Trøndelag fordelt på studieretning

Videregående:

Stabile elevtall i videregående opplæring de siste fire årene

Siden 2007 har det vært stabile elevtall i videregående opplæring. Den største endringen er at det er for 2013 er flere lærlinger og lærekandidater enn tidligere for begge fylkene. I Sør-‐Trøndelag har antall lærlinger økt med nesten 17 %, mens økningen er 13,5 % i Nord-‐Trøndelag.

Det er en litt høyere andel som velger allmennfag i Sør-‐Trøndelag enn i Nord-‐Trøndelag, henholdsvis 46% og 41 % i 2013.

6

Kilde: SSB/KOSTRA Tabell 06428

2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013

Andel lærlinger som har læreplass utenfor bostedfylke 10,7 11,3 12 11,9 12,7 12,5 12,4 10,3 10,8 11,3 9,6 9,2 9,3 9Andel av søkere til lærlingeplass som har blitt lærlinger per 1.10 : : : : 56,2 46,1 50,4 81,2 70,3 64,7 68,7 74,9 73,5 72,2Andel beståtte fag-‐ og svenneprøver : 94,6 93,2 94,2 94,7 94,3 95,1 94,9 92,7 92,8 91,7 90,6 90,2 90,7

Andel lærlinger som har læreplass utenfor bostedfylke : 18,1 22 19,7 18,2 17,2 17,4 16,6 16,1 17,8 17,9 17,1 17,7 16,3Andel av søkere til lærlingeplass som har blitt lærlinger per 1.10 : : : : 67,1 53,5 58,6 74,6 71,6 65,9 68,4 67,4 62,7 62,7Andel beståtte fag-‐ og svenneprøver : 95,5 93,2 92,9 93,6 92,8 93,2 94,6 95,7 91,5 93,7 92,4 93 91,6

Nord-‐Trøndelag fylkeskommune

Sør-‐Trøndelag fylkeskommune

Lærlinger og larlingeplasser

Over 90 % av de som gikk opp til fag-‐ eller svenneprøve i Trøndelag i 2013 fikk bestått.

Det har vært en nedgang i andelen som besto fag-‐ og svenneprøve fra 94,6 % og 95,5 % for henholdsvis Sør-‐ og Nord-‐Trøndelag i 2001 til 90,7 % og 91,6 % i 2013.

I 2013 hadde 9 % av lærlingene fra videregående skoler i Sør-‐Trøndelag lærlingeplass utenfor bostedsfylket, mens 16,3 % av lærlingene fra videregående skoler i Nord-‐Trøndelag hadde lærlingeplass utenfor bostedsfylket.

I Sør-‐Trøndelag hadde 72,2 % av søkerne til lærlingeplass i 2013 blitt lærlinger innen 1.10. Dette er en økning fra 56,2 % i 2004. I Nord-‐Trøndelag hadde 62,7 prosent av søkerne til lærlingeplass 2013 blitt lærlinger innen 1.10. Dette er en nedgang fra 67,1 % i 2004.

7

Kilde: FHI

2005-2007

2006-2008

2007-2009

2008-2010

2009-2011

2010-2012

2005-2007

2006-2008

2007-2009

2008-2010

2009-2011

2010-2012

Trondheim 20,3 21,2 21,3 21,8 22,2 22,8 Steinkjer 21,6 21,7 23 23,9 27,3 24,9Hemne 23,8 22 23,2 22,6 25,6 27,1 Namsos 26 29 29,5 28,3 25,5 24,6Snillfjord : : : : : : Meråker 27,9 30,6 30,3 29,9 27,3 32,3Hitra 30,8 36,9 33,9 31,4 26,1 26,9 Stjørdal 19,8 20,8 23,8 25,5 25,2 22,7Frøya 27,8 26,7 22,9 22,9 24,6 28,9 Frosta 20,1 20,8 22,7 25,5 27 32,2Ørland 29,6 29,2 28,9 27,4 28,5 28,1 Leksvik 12,9 21,2 22,7 30,6 27,4 28,5Agdenes 18,1 12,5 16,6 14,1 23,2 16,5 Levanger 18,9 19,9 20,6 21,4 22 21,3Rissa 18,4 19 22,4 21,1 23,3 17,9 Verdal 21,3 22 27,5 27,7 29,1 26,3Bjugn 28,1 33,2 30,5 28,7 21,7 24,3 Verran 6,4 7,7 13,7 18,4 26,2 22,1Åfjord 22 24,4 20,1 18,5 16,1 17,4 Namdalseid 17,8 21,4 23,9 28,1 28,6 30,7Roan 27,3 19,9 24,3 19,3 22,2 : Snåsa 10,4 12,6 17,3 18,6 18 15,1Osen : : : : : : Lierne 14,5 14,7 19,3 19,6 21,5 14,1Oppdal 25,3 20,7 18,9 19,3 20,5 20,3 Røyrvik 23,7 22,4 29,4 28,6 40,5 38,1Rennebu 7,7 12 16 21 22,2 20,1 Namsskogan : : : : : :Meldal 25 23,1 18,9 18,2 20,7 28,2 Grong 22,4 19,4 25,6 21,3 27,8 30,8Orkdal 16 19,5 22,1 24,7 24,3 24,9 Høylandet 22 17,9 17,4 17,6 17,3 22,5Røros 20,9 20,1 17,2 14,6 13,6 15,1 Overhalla 23,5 23,9 30,2 28,5 23,9 18,9Holtålen : : : : : : Fosnes 30 17,8 19,6 : 26,6 21,4Midtre Gauldal 17,1 15,6 15,7 18,4 17,8 19,2 Flatanger 21,6 26,9 33,9 25,3 19,1 15,2Melhus 20,8 21,3 20,5 21,1 21,2 20,5 Vikna 33,3 33,2 32,9 34,7 34,9 33,7Skaun 17,9 20,9 23,9 23,2 24,4 22 Nærøy 23,7 23,8 24,9 27,6 30,9 33,3Klæbu 26,1 26,6 27,2 24,3 24,7 27,6 Leka : : : : : :Malvik 18 16,3 18,6 21,2 24,5 23,7 Inderøy 18,6 17,3 16,3 17,6 19 19,3Selbu 11,3 11,4 15,1 14,3 14,4 18,8 Nord-Trøndelag 21,3 22 24 25 25,9 24,8Tydal : : : : : : Hele landet 25 25,4 25,8 25,8 25,4 25Sør-Trøndelag 20,7 21,4 21,5 21,8 22,1 22,6

Frafall i videregående skole andel (prosent) etter elevens bostedskommune. Avgangskull 2007 til 2012

Lavere frafall fra videregående i Trøndelag enn snittet for landet.

Begge Trøndelagsfylkene har hatt en lavere frafallsgrad enn landet for de seks siste kullene som har gått ut av videregående. Mens frafallsgraden for landet har holdt seg stabilt på rundt 25 % har den imidlertid økt fra 20,7 % for 2005/07-‐kullet til 22,6 % for 2010/12-‐kullet i Sør-‐Trøndelag. For Nord-‐Trøndelag har økningen i samme periode vært fra 21,3 % til 24,8 %.

Det er store variasjoner mellom kommunene med hensyn til andel ungdommer som faller ut av videregående opplæring. Høyest ligger Røyrvik med over 38 % frafall for 2010/12 kullet, og lavest ligger Lierne og Røros, som har frafall på hhv. 14,1 % og 15,1 % for det samme kullet.

Det er mange mulige grunner til frafall. I kommuner som Hitra og Frøya kan en del av frafallet forklares med at det er tilgang på arbeidsplasser også for ufaglærte.

For flere småkommuner kan ikke tall på frafall fra videregående rapporteres grunnet personvernhensyn. Tall for små kommuner vil være mer volatile fra kull til kull enn for større kommuner

9


94-‐99 97-‐02 98-‐03 99-‐04 00-‐05 01-‐06 02-‐07 03-‐08 04-‐09 05-‐10 06-‐11 07-‐12 08-‐13

Fullført videregående 1509 1304 1362 1327 1328 1098 1244 1279 1454 1515 1551 1617 1519Ikke fullført eller fortsatt i videregående opplæring etter 5 år 139 207 201 179 201 167 199 223 247 293 289 308 280




Yrkesfaglig studieretning/utdanningsprogram

Fordeling av elever som har eller ikke har fullført videregående etter fem år

Sør-‐Trøndelag

Nord-‐Trøndelag

Yrkesfaglig studieretning/utdanningsprogram

Allmennfaglige studieretninger/ studieforberedende

Allmennfaglige studieretninger/ studieforberedende

Høyere frafall på yrkesfaglig studieretning Som i resten av landet er det også i Trøndelag høyest frafall på yrkesfaglige studieretninger. Mens det gjennomsnittlige frafallet for allmennfag er på litt over ti prosent, så er frafallet for yrkesfag på rundt 40 prosent.

De som ikke har gjennomført utdannings-‐løpet etter fem år, kan fortsatt fullføre det senere. Dette må ses i sammenheng med at mange som ikke fullfører videregående vil finne det vanskelig å etablere seg på arbeidsmarkedet og dermed har et insentiv til å forbedre sine kvalifikasjoner. Undersøkelser av statistikk om graden av gjennomføring etter 10 år viser at denne historisk har gått opp med cirka ti prosentpoeng.(http://www.svt.ntnu.no/iso/lars.borge/frafall.pdf).

11


Sysselsatte Arbeidsledige Pensjonister I utdanning Andre

Grunnskole 26507 929 20254 8412 5509Videregående skole 66933 981 22291 4004 4828Universitets-‐ og høgskoleutdanning, 1-‐4 år 40223 388 5694 2542 2117Universitets-‐ og høgskoleutdanning, over 4 år 18398 175 1648 251 784Uoppgitt eller ingen fullført utdanning 3567 161 657 3865 2090

Grunnskole 13197 454 11162 3847 2371Videregående skole 33324 412 11917 1379 2137Universitets-‐ og høgskoleutdanning, 1-‐4 år 15838 141 2554 694 844Universitets-‐ og høgskoleutdanning, over 4 år 3446 23 452 28 156Uoppgitt eller ingen fullført utdanning 925 59 223 1744 669

Personer 15 år og over etter utdanningsnivå og sysselsettingsstatus i 2013

Sør-‐Trøndelag

Nord-‐Trøndelag

Utdanningsnivå og sysselsetting

Lavere arbeidsledighet blant de med universitets-‐ og høyskoleutdanning

Utdanning-‐ og sysselsettingstallene viser blant annet hvordan sysselsetting og arbeidsledighet er fordelt på utdanningsnivå. Man ser at det er en sammenheng mellom utdanning og minsket sjanse for arbeidsledighet. Selv om gruppen med kun grunnskole i antall er en tredjedel av antallet med videregående opplæring, så har den omtrent like mange arbeidsledige i absolutte tall. Det er også en klar sammenheng mellom utdanningsnivå og antall personer som er uføretrygdede.

Diagrammet viser fordelingen på sysselsatte og arbeidsledige i de forskjellige utdanningsgruppene. Gruppen Andre omfatter i all hovedsak uføretrygdede.

trondelag i tall kapitel 2 skole og utdanning

Government & Nonprofit