Skolemateriell utarbeidet for MDD og samfunnsfag

Bokmål

1

Pedagogisk opplegg for arbeid med Et dukkehjem av Henrik Ibsen

Disse oppgavene egner seg til forarbeid før klassen ser forestillingen, og er spesielt egnet for programfagene Teaterproduksjon og Teater i perspektiv ved studieretning MDD – Musikk, dans og drama. Oppgave 1: Et dukkehjem på 15 min. Hele klassen leser det vedlagte handlingsreferatet. Klassen deles inn i tre grupper. Gruppene jobber med hver sin akt og leser handlingsreferatet fra akten grundig. Gruppene dramatiserer den akten de jobber med, og lager en 5 minutters versjon. De skal følge handlingsgangen i akten, men improviserer med egne replikker. Gruppene bør få 40 min til øving. Aktene spilles etter hverandre når alle gruppene har øvd inn sin improvisasjon. Personene som er med i alle tre akter: Nora og advokat Helmer, dr. Rank, fru Linde, sakfører Krogstad, en stuepike, barnepiken Anne Marie (Helmers tre barn). Målet med oppgaven er at elevene skal gjøre seg kjent med handlingen i Et dukkehjem. De skal skjønne konflikten og bli kjent med rollefigurene. Oppgaven er også god skuespillertrening gjennom improvisasjon. Kompetansemål fra læreplanen i Teaterproduksjon 1 og 2:

– beherske grunnleggende skuespillerteknikk og skape et selvstendig uttrykk

Det anbefales å sette av en dobbelttime til denne oppgaven.

2

Oppgave 2: Arbeid med sceneanvisning og miljøskildring Ta utgangspunkt i følgende sceneanvisning fra åpningsscenen i 1. akt: En hyggelig og smakfullt, men ikke kostbart innrettet stue. En dør til venstre i bakgrunnen fører inn til Helmers arbeidsværelse. Mellom begge disse dørene et pianoforte (piano). Midt på veggen til venstre en dør og lenger fremme et vindu. Nær ved vinduet et rundt bord med lenestoler og en liten sofa. På sideveggen til høyre, noe tilbake, en dør, og på samme vegg, nærmere mot forgrunnen en steintøysovn med et par lenestoler og en gyngestol foran. Mellom ovnen og sidedøren et lite bord. Kobberstikk på veggene. En etagère (pyntehylle) med porselensgjenstander og andre små kunstsaker; et lite bokskap med bøker i praktbind. Teppe på gulvet; ild i ovnen. Vinterdag.

Klassen leser sceneanvisningen sammen og reflekterer rundt følgende spørsmål:

- Hva er hensikten med sceneanvisninger? - Hvorfor skrev Ibsen så detaljerte sceneanvisninger? - Hva forteller denne sceneanvisningen om miljøet og familien Helmer som

bor i huset? - Er det viktig å følge sceneanvisningene for å få frem det som ligger i

teksten? Elevene går deretter sammen i par (fortrinnsvis en gutt og en jente) og får utdelt tegnepapir. Den ene lager en skisse av dagligstuen til Helmers ut fra Ibsens sceneanvisning, mens den andre lager en skisse av stuen med interiør anno 2009. Sammenlign deretter skissene, og drøft hvordan de ulike interiørene kan påvirke tolkningen og en eventuell iscenesettelse.

Parene iscenesetter følgende dialog fra 1. scene mellom Nora og Helmer: Spill først dialogen slik som dere tror Nora og Helmer ville blitt spilt på Ibsens tid. Deretter spilles dialogen en gang til med modernisert språk og gester slik dere forestiller dere Nora og Helmer i 2009.

NORA. (tar en pose med makroner (småkaker) opp av lommen og spiser et par; derpå går hun forsiktig hen og lytter ved sin manns dør)

Jo, han er hjemme. (nynner idet hun går hen til bordet til høyre)

HELMER. (inne i sitt værelse). Er det lerkefuglen som kvitrer der ute?

NORA. (i ferd med å åpne noen av pakkene). Ja, det er det.

HELMER. Er det ekornet som romsterer der?

NORA. Ja!

HELMER. Når kom ekornet hjem?

3

NORA. Nu nettopp. (putter makronposen i lommen og visker seg om munnen). Kom her ut, Torvald, så skal du få se hva jeg har kjøpt.

HELMER. Ikke forstyrr! (litt efter; åpner døren og ser inn, med pennen i hånden.) Kjøpt, sier du? Alt det der? Har nu lille spillefuglen vært ute og satt penger over styr igjen?

NORA. Ja men, Torvald, i år må vi dog virkelig slå oss litt løs. Det er jo den første jul vi ikke behøver å spare.

HELMER. Å, vet du hva, ødsle kan vi ikke.

NORA. Jo, Torvald, litt kan vi nok ødsle nu. Ikke sant? Bare en liten bitte smule. Nu får du jo en stor gasje og kommer til å tjene mange, mange penger.

HELMER. Ja, fra nyttår av; men så går det et helt fjerdingår før gasjen forfaller.

NORA. Pytt; vi kan jo låne så lenge.

HELMER. Nora! (går hen til henne og tar henne spøkende i øret). Er nu lettsindigheten ute og går igjen? Sett nu jeg lånte tusen kroner i dag, og du satte dem over styr i juleuken, og jeg så nyttårsaften fikk en taksten i hodet og lå der.

NORA. (legger hånden på hans arm). Å, fy; tal ikke så stygt.

HELMER. Jo, sett nu at slikt hendte, - hva så?

NORA. Hvis der hendte noe så fælt, så kunne det være ganske det samme enten jeg hadde gjeld eller ikke.

HELMER. Nå, men de folk jeg hadde lånt av?

NORA. De? Hvem bryr seg om dem! Det er jo fremmede.

HELMER. Nora, Nora, du est en kvinne! Nei, men alvorlig, Nora; du vet hva jeg tenker i det stykke. Ingen gjeld! Aldri låne! Det kommer noe ufritt, og altså også noe uskjønt, over det hjem som grunnes på lån og gjeld. Nu har vi to holdt tappert ut like til i dag; og det vil vi også gjøre den korte tid det ennu behøves. Målet med oppgaven er at elevene skal reflektere over sceneanvisningers og scenografiens betydning i en teaterproduksjon. Oppgaven gir også skuespillertrening i det å tolke væremåter i ulike historiske perioder. Kompetansemål fra læreplanen i Teaterproduksjon og 1 og 2:

- beherske grunnleggende skuespillerteknikk og skape et selvstendig uttrykk - bearbeide monologer og dialoger og presentere dem i eget skuespillerarbeid og samspill - bruke sjangrer og beherske spillestiler fra ulike epoker

Kompetansemål fra læreplan i Teater i perspektiv 1 og 2

- beskrive og drøfte teater som uttrykks- og ytringsform og vurdere sammenhengen mellom teori og praksis - beskrive og drøfte sentrale utviklingstrekk i teateret fra modernismen til egen samtid

Det bør settes av en dobbelttime til arbeid med denne oppgaven.

4

Oppgave 3: Arbeid med rollefigurene

Hvis klassen ikke kjenner Et dukkehjem, bør de lese det vedlagte handlingsreferatet før de går i gang med denne oppgaven. Elevene arbeider i grupper på 6 og fordeler rollene som: Torvald Helmer, Nora, Kristine Linde, sakfører Krogstad, dr. Rank og barnepiken Anne-Marie. Gruppen gjør et dybdeintervju med hver og en av rollefigurene. Intervjuet skal få frem mest mulig informasjon om rollefiguren. Den som blir intervjuet, skal prøve å skape en troverdig person ut fra opplysninger som ligger i teksten, og det de selv dikter til. Intervjuobjektet er hele tiden i rolle og forestiller seg hvem rollefiguren er og hva denne vil svare, ved å bruke sine egne erfaringer og sin fantasi. Eks.: ”Hvis jeg var Torvald, hva ville jeg ha sagt eller gjort?” Stikkord til intervjuet: Alder og sivil status, barndom og oppvekst, familieforhold, kjærlighet, interesser, drømmer og ambisjoner, politikk og livssyn. Hva slags forhold har rollefigurene til hverandre? Eks.: Nora blir intervjuet av gruppen og får spørsmål om hva slags forhold hun har til dr. Rank: Hva liker du ved dr. Rank? Hvorfor er det lett for deg å være fortrolig med dr. Rank? Hva synes du om ham som mann? Etc. Dere bør bruke ca. 5–10 minutter på hvert intervjuobjekt. Elevene beholder de rollene de hadde i intervjuet, og improviserer små dialoger ut fra følgende situasjoner:

5

1. Dr. Rank og fru Linde møtes tilfeldig på en café. Dr. Rank inviterer på en kaffe. Dr. Rank forteller fru Linde om sin ulykkelige kjærlighet til Nora og vil at fru Linde skal fortelle om Nora slik hun var før hun møtte Torvald. 2. Anne Marie og Torvald sitter i dagligstuen. Det har gått to år siden Nora forlot hjemmet. De har fått et brev fra Nora som sier at hun nå er klar til å treffe barna sine. Anne Marie tror det er bra for barna å ha kontakt med moren sin, mens Torvald er bitter og vil ikke la barna treffe Nora. 3. Nora møter sakfører Krogstad på gaten. De stopper opp og begynner å snakke sammen. Nora er nysgjerrig på hva som drev Krogstad til å svindle den gangen han skrev under med falskt navn. Han er nysgjerrig på hva Nora har gjort etter at hun flyttet fra familien. Målet med oppgaven er at elevene skal bli kjent med rollefigurene i stykket og trene på teknikker for å kunne identifisere seg med rollefiguren og skape sitt eget uttrykk. Oppgaven bruker metoder for rolleidentifikasjon utviklet av teaterpedagogene Konstantin Stanislavskij (det magiske hvis) og Dorothy Heathcote (hot seat interview). Kompetansemål fra læreplanen i Teaterproduksjon 1 og 2:

- bruke ulike teaterpedagogers metoder i grunnleggende skuespillerteknikk - vise evne til rolleidentifikasjon og rollekarakterisering

Det bør settes av en dobbelttime til arbeid med denne oppgaven. Oppgave 4: Forestillingsanalyse/teateranmeldelse Arbeid før og etter forestillingen En forestillingsanalyse er en analyse av forestillingen på bakgrunn av teaterteori om tekstanalyse, dramaturgisk oppbygning, bruk av virkemidler, scenografi og regigrep (hvordan kommer regissørens vilje og visjon til uttrykk i forestillingen?). Forestillingsanalysen er mer omfattende og objektiv enn en teateranmeldelse. Teateranmeldelsen handler mer om hva du synes (subjektiv) om forestillingen, men den skal også være faglig begrunnet i dine kunnskaper om teater. Uansett om klassen velger å skrive en analyse eller en anmeldelse, er det lurt å gjøre noe forarbeid før forestillingen. Forarbeid Disse opplysningene skal også være i innledningen til forestillingsanalysen og teateranmeldelsen. Før forestillingen bør elevene ha tilgang til et program og skrive ned:

- Tittelen på forestillingen, forfatter av dramaet, og hvem som eventuelt har bearbeidet teksten (ofte dramaturgen)

6

- Hvem som har regi, og hvem som spiller (rolleliste) - Hvilket teater som setter opp forestillingen, og premieredato

Forestillingsanalyse: Stikkord til hva som bør være med i en forestillingsanalyse: Rolletolkning:

- Hvordan er de viktigste rollene fremstilt: spillestil, karaktertegning og forholdet mellom rollekarakterene, enkeltprestasjoner og samspill?

Scenografi, kostymer, lys og lyd: - Hvilken tid er handlingen lagt til? - Bruk av rekvisitter og kostymer - Er scenografien realistisk, symbolsk eller stilistisk? - Hvordan gir scenografien uttrykk for tolkning av teksten?

Dramaturgi: - Tittelens betydning - Karakteriser dramaturgien (klassisk aristotelisk, modernistisk, absurd, episk, fragmentarisk,

simultan) - Spenningskurve, høydepunkt og vendepunkt i forestillingen - Tempo og rytme (pauser, brudd)

Regigrep: - Hvilket budskap og tema har regissøren vektlagt? - Stemning i forestillingen - Symbolikk - Publikumsrespons

Til slutt gir du din egen kommentar av forestillingen som helhet og hvilket inntrykk du sitter igjen med. Sammenlign eventuelt med andre oppsettinger du har sett av stykket, eller sett forestillingen inn i en historisk sammenheng. Teateranmeldelse: (Maksimum 1 side) - Beskrivelse av oppsetningen både når det gjelder regivalg, bruk av virkemidler,

kostymer og scenografi. Denne skal være objektiv og faktabasert. - Skuespillernes enkeltprestasjoner og samspill - Din egen vurdering av oppsetningen som helhet: - Hva likte du / likte du ikke ved forestillingen.? - Hvilken stemning skapte regissøren? - Holdt forestillingen på oppmerksomheten din? - Din vurdering av valg i forhold til kostyme, lys og lyd - Begrunn synspunktene dine

Målet med oppgavene er at elevene skal bruke teaterteori og teaterbegreper de har lært, og få en dypere forståelse for teater som en kompleks kunstform.

Kompetansemål fra læreplan i Teater i perspektiv 1 og 2

- analysere og tolke forestillinger og skrive teateranmeldelser - gjøre rede for sentrale teaterteorier og modeller fra modernismen til egen samtid - analysere forestillinger i et sosialt og kulturelt perspektiv

7

Oppgave 5: Aktualisering av Et dukkehjem

Disse oppgavene egner seg like godt for samfunnsfag og norsk som for teaterfag. Elevene velger én av oppgavene, enten gruppearbeid i oppgave 1 og 2 eller individuelle oppgaver som oppgave 3 og 4.

1. Noras illusjoner om ekte og uforbeholden kjærlighet i ekteskapet brister, og hun forlater mann og barn for å realisere seg selv. Hvordan mener dere at Et Dukkehjem fra vår tid kunne slutte? Dramatiser en alternativ slutt. Bruk gjerne handlingsreferat eller nettutgaven av teksten som hjelpemiddel: http://runeberg.org/dukkhjem/

2. Penger og sosial status er et sentralt tema i Et dukkehjem. Hvor aktuell er

denne tematikken i dag? Dramatiser følgende synopsis. Organiser arbeidet i grupper i forhold til hvor mange rollefigurer dere vil ha med Et Dukkehjem i 2009.

Torvald og Nora Helmer bor i et fasjonabelt hus i et fint villastrøk sammen med de tre barna sine. Hun arbeider hjemme, gjør litt regnskap for mannen og tar seg av barn og organiserer arbeidet i huset. De har både au pair og vaskehjelp.

8

Torvald jobber med aksjer i en bank som går konkurs på grunn av finanskrisen. Han går inn i en alvorlig depresjon. Nora bestemmer seg for å få mannen på fote igjen og tar opp en kreditt i all hemmelighet. I naiv tro på at det skal ordne seg, betaler hun opphold på spa og dyre behandlinger for Torvald. Han tror at hun bruker av arven etter faren sin mens hun setter familien i enda mer gjeld. Torvald kommer seg på fote igjen og får en ny jobb, men kreditorene banker på døra. Nora prøver først å skjule alle inkassokravene, men må til slutt fortelle alt da banken krever tvangssalg av huset for å få inn pengene Nora skylder. Vil kjærligheten overvinne krisen?

3. Barnas perspektiv. Individuelt arbeid

Tenk deg at det har gått fem år siden Nora forlot hjemmet. Datteren skriver et brev til Nora og forteller hvordan de opplevde at hun gikk fra dem. Skriv brevet.

4. Nora som fri kvinne. Individuelt arbeid

Tenk deg at du er Nora som har flyttet ut. Nora er med i en kvinneforening og sitter hjemme og skriver et innlegg som hun skal holde på kveldens møte. I innlegget forsvarer hun kvinner som velger karriere og selvrealisering fremfor å stifte familie og få barn. Skriv monologen.

Handlingsreferat

1. akt

Juleforberedelser hjemme hos advokat Torvald Helmer og hans hustru Nora. Torvald kommer ut fra arbeidsværelset. Han flørter med Nora, kaller henne ekornet og lerkefuglen, men spøken understreker også at han synes hun er uansvarlig med penger – han kaller henne også spillefugl. Han gir henne likevel flere penger til juleinnkjøp, og blir litt overrasket over at Nora ønsker seg penger – også i julepresang. Torvald Helmer har fått en ny ledende stilling i banken, og de gleder seg til å få bedre råd etter noen trange år.

De får besøk av en felles venn dr. Rank og en gammel venninne av Nora, Kristine Linde. Dr. Rank går inn til Torvald, mens fru Linde setter seg hos Nora. Nora har ikke sett Kristine på ni–ti år, og synes hun har forandret seg mye. Kristine har vært igjennom et ekteskap, mannen døde – og hun sitter igjen uten formue eller barn, men også uten sorg.

Etter mannens død har Kristine forsørget seg selv, og Nora beundrer henne for det. Kristine antyder at Nora har hatt et bekymringsløst liv, og fremdeles er like ansvarsløs og naiv som et barn. Nora blir litt såret over dette og forteller venninnen at også hun har utrettet noe. Da Torvald ble syk, tok hun opp et lån uten at han visste det. Dette gjorde hun for at han skulle kunne dra på rekonvalesens etter legens anbefalinger. Hun løy om at dette var penger etter faren, og finansierte et opphold for hele familien i Italia. Kristine er sjokkert over Noras dristighet, men Nora forsikrer henne om at hun snart har betalt tilbake lånet, og at hun da vil få igjen gjeldsbeviset og være fri. Kristine ber Nora om en tjeneste. Siden Torvald skal bli banksjef, ber hun Nora spørre om han

9

kan skaffe henne en jobb i banken. Nora spør Torvald, som straks lover Kristine en stilling.

Nora er glad, og hun leker med barna da sakfører Krogstad kommer på besøk. Han jobber i den samme aksjebanken hvor Torvald nå er blitt sjef. Det var Krogstad som i sin tid hjalp Nora med å ta opp lån, og han kan bevise at Nora også lurte ham ved å gi falske garantier for lånet. Noras far hadde skrevet under som garantist, men Krogstad forsto senere at Nora hadde forfalsket underskriften til faren – tre dager etter at han døde. Krogstad er nå i ferd med å få sparken i banken, og vil bruke underskriften som pressmiddel hvis ikke Nora bruker sin innflytelse overfor Torvald til å forhindre dette. Nora går med på det.

Torvald Helmer står på sitt. Han liker ikke Krogstad og påstår at han er en løgner som forpester sitt nærmiljø og forderver sine barn. Krogstad har engang underskrevet falskt, slik Nora gjorde. Nora føler seg truffet av karakteristikken og begynner å tenke at hun ikke kan omgås med sine egne barn på grunn av sine egne løgner, og at hun kanskje må forlate hjemmet hvis løgnen avsløres. Scenen slutter med at Nora avslår en forespørsel fra barnepiken om å komme inn til barna sine.

2. akt

Nora venter nervøst på brevet fra Krogstad som vil avsløre henne, men beroliger seg selv med at det ikke kommer post første juledag.

Hun nøler med å se barna og tenker at hun kanskje må klare seg uten dem hvis hun må forlate familien. Hun samtaler med barnepiken Anne-Marie, som nettopp har opplevd å gi fra seg sitt eget barn. I stedet måtte hun av økonomiske grunner ta på seg jobben med å oppdra Noras barn.

Kristine kommer inn og er nysgjerrig på hvordan Nora skal betale tilbake lånet, og lurer på om hun har en rik velgjører i dr. Rank. Nora ser plutselig en mulig løsning og klamrer seg en stund til at det kanskje kan være en redning å spørre dr. Rank om et lån.

Torvald kommer inn, og Nora prøver å overtale ham til å ikke si opp Krogstad, men han holder fast på hva han har bestemt.

Dr. Rank kommer inn og forteller at han lider av en alvorlig sykdom, sannsynligvis en syfilissmitte han har arvet fra farens glade løytnantsdager. Nora vurderer å spørre ham om penger, men avstår fra det og blir i stedet opprørt da dr. Rank kommer med en kjærlighetserklæring til henne og forteller at han er villig til å gjøre alt for henne.

Krogstad kommer, og presser Nora, men hun kan ikke gjøre noe som forandrer Torvalds standpunkt. Krogstad legger igjen et brev i postkassen som avslører bedraget.

Nora er fortvilet og forteller fru Linde alt. Fru Linde tilbyr seg å prøve å få Krogstad til å kreve brevet tilbake uåpnet. Hun forteller Nora at Krogstad en gang var forelsket i henne, og at han nok vil gjøre som hun ber ham om. Hun ber Nora oppholde Helmer slik at han ikke går til brevkassen, mens hun går til Krogstad. Da Helmer og dr. Rank kommer inn i stuen, prøver Nora å kjøpe seg tid ved å be om hjelp til å øve på tarantelladansen som hun lærte i Italia, og som hun skal fremføre på maskeradeball neste kveld. Nora danser vilt og uhemmet mens Helmer instruerer henne.

Fru Linde kommer inn igjen og sier at Krogstad er bortreist til neste dag, men at hun har

10

11

lagt igjen beskjed om at han skal ta kontakt med henne når han er tilbake. Nora innser at det er for sent, godtar sin skjebne og vil nå ha avsløringen. Hun vil se Helmers reaksjon. Hun har håp og tro på at “det vidunderligste” skal skje når Helmer leser brevet fra Krogstad. “Det vidunderligste” er at Helmer i sin kjærlighet til Nora straks skal tilgi henne fordi han skjønner at hun har gjort dette av kjærlighet til ham, og at han vil forsvare henne og ta på seg skylden.

3. akt

Fru Linde og Krogstad møtes hjemme hos Helmers mens ekteparet Helmer er på maskerade. Vi får vite at fru Linde og Krogstad hadde et forhold i ungdomstiden, men at hun ofret kjærligheten og valgte å gifte seg til penger fordi hun måtte forsørge familien sin. Nå tilbyr hun Krogstad en ny sjanse. Han blir lykkelig, og vil fjerne brevet som avslører Noras skandale for Torvald. Fru Linde stopper ham fordi Nora nå ønsker at sannheten skal frem og at hun tror det er best.

Nora og Torvald kommer hjem fra maskerade. Torvald er glad over suksessen Nora gjorde med tarantelladansen, og bekjenner sin store kjærlighet til Nora. Nora er nølende og venter spent på at Torvald skal lese brevet fra Krogstad.

Rank kommer innom. Han er litt beruset og hyller kjærligheten mellom ekteparet før han sier farvel til sine venner. Straks etter åpner Torvald postkassen og finner et visittkort med et sort kors, et tegn som dr. Rank har avtalt med Nora. Det betyr at dr. Rank er syk og vil nå trekke seg tilbake for å dø.

Torvald finner også brevet fra Krogstad, og reagerer stikk motsatt av det Nora har håpet. Han kjefter og truer Nora med at hun som løgnerske ikke lenger skal få oppdra sine egne barn. Stuepiken kommer inn med et nytt brev fra Krogstad, som sender gjeldsbeviset tilbake. Skandalen er avverget. Torvald gjør helomvending og trekker tilbake alt det stygge han har sagt til Nora, og ber henne tilgi ham. Det er for sent. Nora har allerede bestemt seg for å forlate ham. “Det vidunderligste” skjedde ikke, og hun skjønner at hun har levd på en livsløgn. Hun forteller at hun ikke lenger tror på deres ekteskap og kjærlighet, og at alt egentlig bare har vært en lek der hun bare har vært hans lille dukke uten egen vilje og eget liv. Hun kan ikke lenger bli i huset, og forlater mann og barn for å finne seg selv.